2 minute read

FOTOSTOFF

Next Article
SIDEN SIST

SIDEN SIST

I SITT RETTE ELEMENT

Christine Bouché (27) har gått to år på Oslo fotokunstskole, etterfulgt av tre år på KMD her i byen. Hun står nå for første gang på andre siden av «akademiet», men stresser ikke med prosjekter og karriere. Det er tydelig at prosessen er like viktig for Bouché som resultatet: Å fotografere får henne til å se, gir rom til refleksjon, og muligheten til å bli kjent med seg selv i møte med andre. Og skulle en filmrull bli ødelagt i fremkallingen har hun likevel fått en fin dag ut av det. Det er helt sikkert.

Advertisement

Hvordan jobber du med foto?

Observerende og tenkende. Det ble naturlig å jobbe analogt, for det er et medium jeg kan bruke tid på og bygge tillit til personen jeg fotograferer. Den analoge prosessen gir rom for re eksjon, og etterarbeidet lar meg se det helhetlige. Det er kanskje den største delen av arbeidsprosessen. Redigere, sortere, bestemme. Henge opp. Ta ned.

Hvordan vil du beskrive fotografiene dine?

De lever som regel i sin egen virkelighet, og endres sammen med hva som kommer dem i møte i ettertid. Det er spennende. Jeg kunne sagt at serien er et slags selvportrett, men jeg tror det også har mulighet til å være mye mer. En ikkelineær fortelling, basert på visuell assosiasjon.

Hva gjør du når du ikke fotograferer?

Jeg tror jeg har muligheten til å være interessert i mange ting samtidig. Det kan få meg til å spore av, og det er en god ting. Da vil jeg alltid være tilgjengelig for hva enn som måtte falle meg inn å gjøre. Jeg har nettopp funnet en kjeller rett ved der jeg bor, som skal bli et sted jeg kan bråke litt på søndager, for eksempel. Når impulsen byr seg.

Hva inspirerer deg?

National Geographics-samlingen min. Jeg har vokst opp på en øy, med havet rundt meg, og tilbringer mye av tankene mine der. Jeg har levd både på havet og over tregrensen. Det inspirerer meg. Jeg tar mye bilder av familien min, og ser en del i familiearkivet. Jeg kunne likt å kjøre rundt og sett i andres familiealbum, som et vitne til en tid jeg ikke var en del av – det er så fruktansvärt interessant, som man sier på svensk.

This article is from: