4 minute read
GETTY IMAGES
NO RIGHTS RESERVED
Hvordan kan noe som er allemannseie være privateid? Filmskaper Richard Misek mener Getty Images approprierer bilder.
Advertisement
Tekst Thea Mendez Okkelmo
Frem til 2018 var det en knapp for å laste ned bilder direkte fra Google. Plutselig var den borte.
– Dette skjedde fordi Getty Images truet med søksmål. De er så mektige at de kan få selv Google til å endre mening, forklarer professor i lm og mediekunst Richard Misek.
Han er aktuell med kort lmen A History of the World According to Getty Images som problematiserer bildedistributørens maktposisjon. Ironisk nok var det Getty som fotograferte Misek til en lmfestival der han viste kort lmen.
Getty Images har verdens største bildesamling. De er derfor ikke et sjeldent syn på Google og i norsk media, men i Storbritannia har de imidlertid tatt kvelertak på bildemarkedet, skal vi tro briten selv.
Når kvelertaket strekker seg til unike historiske lmklipp kompliseres problemet, ifølge Misek. Med kort lmen ønsker han å belyse temaet og har derfor betalt dyre dommer for retten til å bruke åtte klipp i sin helhet – eller i hans egne ord: «frigjøre dem fra fangenskap».
I Gettys hule hånd
Når opphavsretten til et bilde eller lmklipp (heretter bilder) går ut på dato kan det i prinsippet brukes gratis av alle. Men det betyr ikke nødvendigvis at det er tilgjengelig. Loven hindrer nemlig ikke Getty i å holde sin kopi bak en betalingsmur.
Siden selskapet ble opprettet av den styrtrike Getty-klanen på 90-tallet har det ekspandert kraftig og kjøpt opp andre arkiver. I praksis eier de mange unike historiske bilder som er allemannseie, ettersom de ikke nnes noe annet sted. Ønsker man å bruke bildene må man betale svimlende summer, og prisen stiger i takt med formålet de brukes til.
– Spør man Getty hvordan de har fått tak i bildene eller hvem som har tatt dem vet de ofte ikke svaret. Det som før handlet om distribusjon handler nå mer om å holde tilbake tilgang til bilder, forteller Misek. Nå som klippene i lmen er tilgjengeliggjort i rettmessig lengde, oppløsning og uten vannmerke, kan hvem som helst både se og bruke de til hva de måtte ønske.
Når allemannseie blir privateid
Den angitte skurken i lmen hans er imidlertid bare en dråpe i havet for Misek. I bunn og grunn stiller han et loso sk spørsmål om hvorvidt noe som bør være tilgjengelig for alle skal kunne være privateid.
Richard Misek, Foto UiB
Villagers waving at the 2/47 mechanized infantry of the Ninth Infantry division moving into cambodia.
– Det handler om norsk laks og oppdrett som ødelegger naturen. Det handler om utnytting av felles goder, sier han og fortsetter.
– Getty driver med en type appropriasjon: De tar noe som ikke er deres og tjener på det. Det er noe som alt for ofte gjøres på lovlig vis,
og som den kollektive bevisstheten burde være mer oppmerksom på, mener han. Det handler dermed også om lovverk. Men akkurat hvordan bildene som er allemannseie burde være regulert er en komplisert sak han ikke har en bestemt mening om.
– En løsning er å ha et offentlig arkiv. Eventuelt kunne en rik person tilgjengeliggjøre en kopi av bildene. Hvis noen ga meg en halv million ville jeg kjøpt opp så mye jeg kunne fra Getty, spøker han.
Misek mener det Getty gjør er i mot opphavsrettens ånd. Da loven oppsto for rundt 200 år siden var intensjonen å balansere mellom å gagne skaperen og gjøre et åndsverk tilgjengelig for alle. Den gang gjaldt den for 14 år, og siden
har det økt kraftig til 70 år etter opphavspersonens død. – Banalt sagt er det fordi Disney vil beholde rettighetene til Snøhvit. Det er store selskaper som driver lobbyvirksomhet for å utvide tidsrammen for opphavsretten, mener Misek.
Opphavsretten bør i følge han bare gjelde opphavspersonens levetid, eller i mange tilfeller kortere, fordi åndsverket ofte ikke tjener stort etter de første årene uansett. Han mener det er viktig at bilder kommer i allemannseie fordi vi har et menneskelig behov for kultur.
– Det er en menneskerett å ha tilgang på kulturarven vår. Når opphavsretten til en bok går ut blir det umiddelbart tilgjengelig, og jeg mener bilder er like viktig.
Med makt som regissør Som kjent kan et bilde si mer enn tusen ord, og som lmen poengterer avslører det også noe om maktstrukturene knyttet til hvem som holder kamera og hvorfor. Misek mener derfor tilgangen til historiske bilder også kan være viktig for re eksjonens skyld. – Det meste av lming har historisk sett vært en maktdemonstrasjon, mener han.
Linjene kobles til at maleriene av landskap og landeier er som laget for å si «se på alt jeg eier». Slik mener han også kameraet har blitt brukt i kolonier, og av stater og selskaper for å vise makt. Hvilken retning kamera peker røper også sitt. Timene brukt scrollende i de historiske arkivene til Getty har fortalt han at makten regisserer kameraet, selv om det ofte gjøres ubevisst. Han viser til hvor mange hvite hoder som snakker i arkivene, og hvordan bilder forsøkt vinklet på ett vis, ofte egentlig forteller en annen historie. Det er alltid et spørsmål om et hvorfor, og at svaret mener han som oftest har har handlet om å beholde eller oppnå makt.
– Dette er i endring nå ettersom alle kan lme, og vi har ikke engang begynt å skjønne hvor mye det betyr for endring i maktstrukturer. Men nå handler nok makten mer om hvordan bilder blir brukt enn selve lmingen, avslutter han.
