Studvest 2001 05

Galleri i fiskebutikken Kjersti Solberg Monsen og Johanna Rylander (biletet) har jobba hardt dei siste vekene for å gjere ein gammal fiskebutikk om til galleri.

SIDE 16

Onsdag 14. februar 2001 • Nr. 5 • Veke 7 • Årgang 56 • www.studvest.uib.no Returadresse: Parkvegen 1 • N-5007 BERGEN

UiB vil lokka til seg austlendingane Universitetet har dei siste åra slite med låge søkjartal. No vert det satsa stort på å lokka til seg studentar frå Austlandet. I mars kjem UiB til å ha eit bilag på 12 sider i Aftenposten.

– Avisa har rundt en million lesarar.Vi trur det er mange potensielle søkjarar i denne gruppa, seier informasjonsdirektør ved UiB, Morten Steffensen.

Reklamefolk er likevel skeptiske til Universitetet si satsing.

– Det er bortimot umogeleg å ta opp kampen med Oslo, meiner Pål Spillum i reklamebyrået Take-Off. SIDE 5

Foto: ANDERS VALDE

Små kloke hoder

I Montesorribarnehagen «Knerten» har ungane full oversikt over partal og oddetal.

Dei veit også korleis flagget til Kazakhstan ser ut, og korleis ein målar nonfigurativ samtidskunst.

MIDTEN

– Mannsdominerte debattar

Stoffmisbrukarar i grenseland

Frøydis Olaussen i ROSSO meiner Studentersamfunnet har for få kvinner på programmet.

– Vi driv ikkje kjønnskvotering, svarer leiar Ingrid StrangerThorsen (biletet).

20 prosent av alkohol- og stoffmisbrukarar har ei diagnose som grensepsykotiske.

Anne Helene Skinstad har skrive ei doktoravhandling om diagnostisering av desse.

SIDE 17

SIDE 7

TIPS STUDVEST PÅ TELEFON 55 54 51 48 / 55 54 52 06

2

STUDVEST 14. februar 2001

S I D E TO SJØKLATRING. Forestill deg her eit turkis lys med knottar i alle fargar og stemningsfulle skuggar. Ian Dunn klatrar under sjøen!

Foto: ÅSTA YTRE

MANGE MASKINER. Lite folk.

Andreas Heide var ein av dei få som prøvde dei splitter nye treningsapparata på opningsdagen 12. februar. Foto: ÅSTA YTRE

Sterile maskiner og undersjøisk klatring Det ser hardt ut å trene i dei nye treninglokala på Vektertorget.

Sterilt, kaldt, ope og stort. Men to rom skil seg ut.

Elisabeth Hægeland elihae@hotmail.com

Tidlegare var det berre eksoslukt i lokala på grunn av garasjen som låg her før. No luktar det plastikk på grunn av oppussing og nye treningsapparat. Hovudrommet er malt i kvitt, med nye apparat i grått og svart. Berre disken ved inngangen er raud.

Som å vere under sjøen Etter å ha venda hovudet litt, får ein auge på eit blått rom som ein verkeleg får lyst til å gå inn i. Det er som å gå inn under turkis stillehavssjø, og sjå korallar i alle moglege fargar.

Orange, gule, petrolblå, raude, rosa og grøne knottar er hengt opp. Dei liknar fiskar og plantar. Små lys og formasjonar. Lilla og kvite malingsstrøk på veggane gir spanande skuggar.

Studvest ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Sindre Holme FOTOANSVARLEG: Siv Johanne Seglem NYHENDEJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Elisabeth Risa Rolf Eldevik Ketil Raknes Håkon Opsund Halvor Dannevig Øystein Johannessen

Den engelske klatraren Ian Dunn står bak idèen og arbeidet med klatrerommet. Han fortel at dette er det første klatrerommet i Noreg laga av strukturbetong.

Intim sykling i bakkesving Spinningrommet er nedkjørselen til den gamle garasjen. Det er ein smal bakkesving med trappetrinn der syklane er vend nedover. Dette vil kanskje kunne gi kjensla av å sykle ned ein bakke slik at det blir lettare å trene lenger? Syklane er stilt opp tett i tett, så det ser ut som at treninga kan bli nokså intim og intens dersom det kjem mange nok.

Som i hovudrommet er fargane også her kjølige. Men det sterile og kalde preget vil nok forsvinne etterkvart som det fylles av entustiastiske menneske.

KOM I FORM! Dersom du begynner å trene her, vil du kanskje bli like sprek som denne dukka.

ADRESSE: Parkveien 1, 5007 Bergen, Opp trappa ved Kilroy på Studentsenteret TELEFON: 55 54 51 48, 55 54 52 06 FAX: 55 32 84 05 Yngvil Berg Elisabeth Hægeland Gry-Irene Skorstad Frode Martin Nordvik Kristin Støle Grunde Grimstad Julie Berge Larsen KULTURJOURNALISTAR: Helge Heradstveit Vigleik R. Mathisen Trond Anders Fossum Kjerstin Gjengedal Steinar Øie Camilla Ruhs Bjarte Brandal Kent Amundsen

Sigrid Sandvand Karoline Haugsvær Lene Borgen Bjørhei Torunn Todal Laberg Jon Stefansen Beate Magerholm Raymond Tungesvik Audun Hole FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Annikken C. Mohr Åsta Ytre Anders Valde Lars M. Holand Rikke Firing Christiansen Hilde Lillejord

Foto: ÅSTA YTRE

E-POST: studvest@uib.no PÅ NETT: www.studvest.uib.no

Petter Franer Ola Kristoffer Øye June Skudje Skaar GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Geir Arne Årdal

TEIKNAR: Christian S. Bergheim ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

VEVS-ANSVARLEG: Arne Schjøren Beek FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7 000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST 14. februar 2001

3

MEININGAR

Studentdebatt på skjeve premisser Over 70 prosent av innlederne på Studentersamfunnets program er menn. De skal snakke om Tolstoj, Brüssel og mediekrigen i Midt-Østen. Kvinnene er invitert til å snakke om været, troll, tango eller noe annet gøy.

INNSPEL Erik Martiniussen erik.martiniussen@student.uib.no

Studentersamfunnet har allerede arrangert sine første debatter på Kvarteret. Nesten samtlige innledere og foredragsholdere har så langt vært menn. Vi har sett økonomiprofessor Preben Munthe snakke om sosialøkonomiske tenkere, vi har sett sjefsøkonom Stein Reegård snakke om det økonomiske markedet, og vi har sett professor Birger Angvik ta for seg kunstneren Wilde.

Dobbelt så mange menn som kvinner har dessuten vært til debatt så langt, og dette ser ut til å være trenden for resten av vårens program også.

Mens mennene er invitert til å ta for seg de alvorlige og viktige temaene, er kvinnene invitert til å snakke lett og ledig om temaer som Tango, spøkelser og utenomekteskapelige forhold i på 1500 tallet.

Misforstå oss ikke. Det er ikke slik Sett under ett er det klart at mange av innlederne er valgt ut i fra status og posisjon. at disse temaene ikke er interessante. Veid opp mot sosialøkonomi, atomtrusselen fra nordvest Russland og privatisering av offentlig sektor kan de imidlertid virke lette.

Studentersamfunnet spiller en viktig rolle i studentmiljøet.

Studentersamfunnet er uten tvil en av de fremste kultur- og tematikkformidlerne blant studentene.

Studentersamfunnet skal reise debatter og diskusjoner i studentmiljøet, og arrangeres av og for studenter. Men da er det også viktig at Studentersamfunnet er bevisst sitt ansvar som rolleformidler.

I denne utgaven av Studvest legger leder i Studentersamfunnet, Ingrid Stanger-Thorsen vekt på at

de ikke driver kjønnskvotering når programmet blir fastlagt. Men er det ikke nettopp det Studentersamfunnet gjør? Hver for seg kan det virke som valget av innledere er vel fundert. Men når man ser på programmet under ett er det klart at mange av innlederne er valgt ut i fra status og posisjon. Og det er dessverre slik fremdeles at det er flere menn enn kvinner som innehar en slik form for status og posisjon i dette landet.

Frøydis Olaussen fra Radikal og Sosialistisk Studentorganisasjon påpeker at det ikke bare er Vidar Kleppe og Jon Michelet som kan diskutere innvandringspolitikk. Det er vel neppe bare menn som er kvalifisert til å diskutere privatisering av offentlig sektor heller. For hvem er det som jobber i de skolene, barnehagene og sykehjemmene som eksempelvis Terje Søviknes vil sette ut på anbud. Det store flertallet av dem som jobber innenfor omsorgsyrker er kvinner, og det må da være noen av disse som kan stille til debatt mot Terje Søviknes, Thorstein Dahle og Jan Erik Askildsen.

Studentersamfunnet har også en debatt om Gasskraft og fornybar energi. Landet er fullt av kvinner som er engasjert i disse spørsmålene. Ute i Øygarden kommune sitter talskvinne for Fellesaksjonen mot Gasskraftverk, Aud Karin Oen. Både hun og den nye lederen i Natur og Ungdom, Elin Lerum Boasson, kunne vært glimrende representanter i Studentersamfunnets panel. I stedet velger en å benytte seg av den miljøpolitiske rådgiveren til SV, Kalle Hesstvedt.

Studentersamfunnet drives av frivillige medarbeidere, som gjør en kjempeinnsats for å skape det tilbudet Studentersamfunnets program er. All honnør til dem for det. Når programmet skal lages er det likevel ikke tvil om at man må ta hensyn til en balansert kjønnsrepresentasjon, akkurat som en skal ta hensyn til annen representasjon.

Vil ikke drikke Mjølk!

KO M M E N TA R Grunde Grimstad grunde@grimstad.as

På veggen på hybelen heime har eg eit avisutklipp av ein mann som står og ser trist ut. Han har ein mjølkekartong i kvar hand. Den eine står det «Melk» på, og på den andre står det «Mjølk». Mannen er sint! Og han vil ikkje drikke av den kartongen som det står «Mjølk» på.

Mange vil ikkje at borna skal lære nynorsk. At det er lettare for nynorskelevar å lære bokmål enn omvendt er kanskje sant, men mange ser ikkje ut til å ville at eg skal få skrive nynorsk heller.

Kvar kjem den frå, denne uviljen mot nynorsk? Vel, eit av svara går som dette:

Bergen har av nokre blitt hevda å vere Noreg sin einaste storby, mellom anna fordi Bergen har ein distinkt bykultur og ein sterk identitet knytt til det å vere bergensar. Bergensaren er trygg på sin identitet og sin plass i verda, og slår gjerne av ein prat med villt framande folk når dei ventar på grønt lys, eller i pølsekø. Bergen er ein sterk riksmålsbastion, og den einaste staden i Noreg der fruene framleis blir støtt av å bli tiltala med «Du». Men eg har eg aldri opplevd å bli hengt ut som nynorskbrukar i Bergen. Det har eg derimot opplevd i Oslo.

For 50 år sidan hadde også Oslo ein tilsvarande bykultur som Bergen, men denne har blitt stadig svakare ettersom innflyttinga har auka.

Store delar av innbyggjarane er bønder i første eller andre generasjon, som brått skal vere urbane og oppføre seg som ekte Oslobuarar.

Ein New Yorker er multikulturell, og seier akkurat det han synest.

Parisaren råkøyrer mellom uvurderlige kunstverk og monument, og et tre rettars lunsj på utekafè.

Bergensaren er ein flåkjefta buekorpsgut som ELSKAR Brann.

Men kva gjer dei i Oslo? Det veit vi ikkje. Dei veit det ikkje sjølv heller, men dei vil i alle fall ikkje oppføre seg slik som dei som er frå landsbygda.

Alle mellom Agder, svenskegrensa og langt oppover, byrjar brått å snakke oslomål når dei flyttar ut heimanfrå. Å snakke drammensar er sett på som blodharry ikkje berre av oslobuarar, men også

av den utflytta drammensaren. At eg skulle kome heim til Sunnmøre og snakke bergensar er ein fullstendig absurd tanke. I NRK er det i mange avdelingar sett på som litt stilig hvis du ikkje greie å skrive ei overskrift på Nynorsk. I resten av landet ville du blitt sett på som idiot.

Fordi oslobuaren ikkje har ei klar rolle å forholde seg til gjer han alt han kan for å vere urban. For å ikkje bli avslørt, som den bondetampen han er, må han setje opp ein forsvarsmur. Alt bondsk og landsens vert forkasta, og alt som kan antyde at han ikkje er 100 prosent urban vert lagt for hat.

Pensjonert professor i Norsk litteraturhistorie, Willy Dahl, har sagt noko som går på det same «Det finnes de som ikke liker tanken på

at det er de store nynorsknavnene som er de mest vidsynte europeerne i norsk diktning. Vinje, Garborg, Olav H. Hauge, men sånn er det nå en gang. Det kan ha en sammenheng med at den som er trygg på sitt eget, er den som tryggest kan åpne seg mot omverdnen.»

Hvis desse nynorskhatarane slappa litt meir av, kunne dei kanskje akseptere at nokon synest det er greiast å skrive på det målføret som ligg tettast opp mot sitt eige talemål.

Oslo er ingen storby.

Bergen er ingen storby, men vi veit det i alle fall sjølv.

•

Grunde Grimstad er journalist i Studvest sin nyhenderedaksjon.

4

NYHENDE

STUDVEST 14. februar 2001

Bedre tilbud til syke studenter Fra neste semester kan studenter som blir syke i studietida få omgjort opptil 4,5 måneder med lån til stipend, mot tidligere tre.

Gry-Irene Skorstad gry-irene.skorstad@student.uib.no

I fjor høst ble det ettergitt lån i 14 saker i Bergen. Dette er et lavt tall tatt i betraktning at det for skoleåret 2000-2001 er gitt 900 millioner i lån. For skoleåret totalt vil tallet imidlertid øke fordi flere søker om omgjøring av lånet i vårsemesteret.

– Jeg vil ikke spekulere i om flere kunne fått ettergitt lån uten å vite om det, sier regionsjef i Lånekassen Jonny Saltnes.

Han innrømmer likevel at tallet er relativt lavt.

– Ingen søker informasjon før de selv har behov for det. Men det finnes gode ordninger som beskytter studenter dersom de blir syke i studietida, sier Saltnes.

Det er bare de studentene som blir alvorlig syke i løpet av semesteret, og kan legge fram en legeerklæring på dette, som

får omgjort lånet til stipend.

Kreftforeningen positiv Bente Kringlebotn er sosionom i Kreftforeningen, og kan fortelle om flere studenter som har havnet i en fortvilt økonomisk situasjon på grunn av sykdom.

– Det er svært positivt at man nå kan få omgjort større deler av lånet til stipend enn før. Men jeg har inntrykk av at mange ikke kjenner rettighetene sine. Når man først er blitt syk, er det tyngre å søke informasjon, sier hun.

Dårlig informasjon Kringlebotn har inntrykk av at man gjerne må være med i en organisasjon for å få den informasjonen man trenger. Kreftforeningens ungdom gir informasjon til sine medlemmer, men er selvsagt også behjelpelige overfor andre.

– Akkurat nå jobber jeg med saken til en student som er blitt forsinket i studiene, men som gjerne vil ta hovedfag. Kreftforeningen kjemper for bedre ordninger for ungdom og studenter, men ting tar tid i Norge.

Og dessverre har ikke alle like god tid, sier Kringlebotn.

– Et fantastisk tilbud Studentene Linda Vøllestad Westbye og Kjersti Grøtting kjenner rettighetene sine, og får betalt utdanningen sin til tross for sykdom.

Gry-Irene Skorstad gry-irene.skorstad@student.uib.no

– Med attføring kan du skaffe deg en utdanning uten å få økonomiske problemer i ettertid. Vi stiller bakerst i køen når vi søker jobb, og kan kanskje jobbe 50 prosent av hva en funksjonsfrisk kan. Dessuten bruker vi lenger tid på utdanningen, sier Kjersti Grøtting som er leder i Funksjons-

hemmedes Fellesorganisasjonsungdom (FFOU).

– Mange kjenner ikke rettighetene sine når de begynner å studere, og tar opp studielån. Det blir fort dyrt, sier Kjersti.

Linda Vøllestad Westbye skal ta Sosialantropologi grunnfag på ett og et halvt år, og trygdekontoret betaler alt.

– Trygdekontorene hadde vel helst sett at alle gikk sosialhøgskolen og ble sosionomer. Universitetet er ikke så populært, fordi vi sjelden vet hvor lang tid det vil ta å fullføre utdanningen. Attføring er et fantastisk tilbud så snart man er kommet inn i systemet. Det er blitt for lett å gi uføretrygd til ungdom når de heller kunne studert og fått seg en jobb, avslutter Linda.

PASS PÅ. Kjersti Grøtting mener få studenter kjenner rettighetene sine.

Foto: OLA ØYE

Nytt professorat i fattigdomsforskning UiB får Norges første fattigdomsprofessor. Dette betyr en styrking av forskningsmiljøet på dette feltet.

Gry-Irene Skorstad gry-irene.skorstad@student.uib.no

I mars blir det utlyst et professorat ved det nyopprettede Senter for Internasjonal fattigdomsforskning

(SIF) ved UiB. Senterets hovedansvar er Comparative Research Programme on Poverty (CROP), et forskningsprogram med mål om å forene akademiske krefter for en dypere forståelse av fenomenet fattigdom i 3. verden. Leder av SIF og scientific director av CROP, professor Else Øyen, sier både norske og internasjonale forskere kan være aktuelle til professorstillingen.

Norsk fattigdom CROPs forskernettverk teller vel 1500 over hele verden. Mange er fra Afrika og Latin-Amerika.

Opprettelsen av SIF betyr en anerkjennelse av det arbeidet som drives. Når fattigdom i Norge nevnes, legger professor Øyen vekt på at vi her har en velfungerende velferdsstat.

– Fattigdomsproblemet i Norge

er skjønnhetsflekker i forhold til det man ser i Afrika i dag. Men økt fokus på fattigdomsproblematikken er selvsagt bra og nødvendig, sier hun.

Sentrene bør få undervise CROP er medarrangør av konferanser og Workshops over hele verden.

I mars arrangerer SIF/CROP, CMI og FNs utviklingsprogram en kon-

feranse i Bergen med gjennomgang av hvor fattigdomsforskningen står i dag.

– Vi er et lite senter med stort arbeidsfelt. Daglig får vi henvendelser fra forskere og studenter som ønsker informasjon om arbeidet vårt. Det hadde vært ønskelig om også sentrene ved UiB kunne undervise. I dag er den formelle utdanning bare tillagt instituttene, sier professor Øyen.

Bussrabatt på e-post

Studerer i brannfelle

Musikkstudentar på skrivekurs

Førstkommande tysdag startar studentrabatten på bussane i Bergen og tilgrensande kommunar. Du får 25 prosent rabatt på periodekorttakst. Av praktiske årsaker må ein bestilla studentkortet skriftleg eller via e-post. Brosjyre med bestillingsskjema finn ein mellom anna ved lærestadene, busstasjonen, i ruteselskapa sine ekspedisjonar og på h t t p : / / w w w. h o r d a l a n d . k o m m u n e . n o / s a m f e r d s e l / Studentrabatt/folder.pfd.

Rullestolbrukar Tormod Omholt Jensen i Trondheim kan ikkje koma seg ut av lesesalen viss det begynner å brenna i realfagsbygget han sit i, skriv Under Dusken. Årsaken er at heisene i bygget automatisk vert låste ved evakuering.

Brannvernleiar Geir Lunde ved NTNU tilbyr dei funksjonshemma studentane eit team av faste hjelparar. Omholt Jensen er likevel ikkje særleg nøgd.

– Ordninga kan nok fungera under øvingar, men eg tviler på at det vil ved ein reell brann, seier han.

For tredje år på rad arrangerer Musikkvitenskapelig insitutt i Trondheim skrivekurs for hovudfagssudentane sine, skriv Under Dusken. I tillegg til å ta føre seg disposisjon til hovudfagsoppgåver, vert studentane no kursa i å skriva god norsk.

– Det er mykje rar norsk på nokre av oppgåvene vi får inn. Både skrivefeil og dårlege norske uttrykk, seier amanuensis Irene Bergheim.

STUDVEST 14. februar 2001

5

NYHENDE

UiB på søkerjakt Med et tolv siders bilag i Aftenposten skal østlendingene lokkes til Universitetet mellom de syv fjell. Den unike beliggenheten og den internasjonale profilen til UiB er agnet.

Ketil Raknes ketil.raknes@student.uib.no

Bilaget er et ledd i strategien som er satt igang for å stoppe søkerflukten fra UiB. I 1996 søkte 20.804 om opptak. For studieåret 2000/2001 hadde tallet sunket til 13.591. Det er en nedgang på 35 prosent, og nå tar UiB affære.

– Det er satt av drøyt en million kroner til ulike tiltak som annonsering, messedeltakelse og besøk på videregående skoler, sier informasjonsdirektør ved UiB, Morten Steffensen.

Bilaget i Aftenposten kommer til å koste rundt 150.000 kroner og skal først og fremst trekke nye

søkere fra det sentrale Østlandsområdet.

– Aftenposten har et nedslagsfelt på rundt en million lesere på Østlandet.Vi tror det er mange potensielle søkere i denne gruppen, sier Steffensen.

til nye studenter.

– For det første har Universitetet en unik beliggenhet og nærhet til byen. UiB er det eneste universitet i Norge med denne bynære relasjonen. Videre er UiB mye mer internasjonalisert enn andre norske universiteter, sier han.

Hva kan selge Bergen?

Da Universitetet i Oslo i fjor bestemte seg for å lage reklamekampanje valgte de «storbyuniversitetet» som sin fremste merkevare.

Steffensen mener det er først og fremst to ting som kan selge Bergen

Forventer effekt Fungerende universitetsdirektør Sverre Spildo er spent på effekten av bilaget.

– Universitetet har ingen erfaringer med denne type annonsering

fra tidligere, og vi håper selvsagt på økte søkertall fra Østlandsområdet.

I ettertid kommer vi til å evaluere effekten nøye, sier han.

UiB har leid inn ekstern hjelp for å få gjennomført offensiven i Aftenposten. Bilaget skal skrives av Otto von Munchov, som jobber i Reportasjeloftet. Han har stor tro på produktet.

– Vi skal klare å lage en tabloidavis som viser frem fordelene med å studere i Bergen, sier han.

Resultatet kan du se i Aftenposten i slutten av mars.

– Umulig å kjempe med Oslo Erfarne reklamefolk er skeptisk til UiBs satsing i Aftenposten.

– Jeg tror det er helt feil å tro at Bergen kan ta opp kampen med Oslo, sier Pål Spillum i reklamebyrået Take-Off.

Ketil Raknes ketil.raknes@uib.no

Spillum har laget en annonsekampanje som skulle få Blindern til å fremstå som et moderne storbyuniversitet. Han tror ikke det er lett å trekke østlendinger til Bergen.

– Undersøkelser vi har gjort viser at, bortsett fra de som skal på NHH, er det svært få som drar fra Oslo-området til Bergen. De som blir i Oslo gjør det nettopp på grunn

av byens metropolliknende karakter, sier Spillum.

Feil målgruppe Han stiller et stort spørsmålstegn om det overhodet er mulig å øke flyttestrømmen vestover.

– Jeg tror dette er den tyngste konkurransen man kan ta opp. Det er nok lettere å ta studenter fra steder som Trondheim, Haugesund

og Kristiansand.

Spillum er derimot enig i at UiB bør markedsføre sine fordeler sterkere.

– Konseptet med beliggenheten og den internasjonale profilen er bra, men jeg ville nok valgt en annen målgruppe, sier han.

Aftenposten for baktungt

sjonsrådgiver i Inferno A/S, og har blant annet skoledirektøren i Oslo, og Sogn videregående skole som kunder. Han synes valget av Aftenposten som kanal virker litt baktungt.

– Det første jeg tenker er at det virker litt tungt og dyrt. Jeg ville nok heller satset på en kombinasjons av Natt og Dag og kino, sier han.

Kjell Terje RIngdal er informa-

Twist og brus til sykepleierne Får undervisning Kristin Støle kristinstole@hotmail.com

Studentene på sosialantropologi mellomfag var misfornøyd fordi de ikke fikk undervisning i vårsemesteret. Nå har de mast så mye at instituttet har gitt etter og tilbyr undervisning begge semestre.

Kontorsjef Steinar Vestad innrømmer at presset fra studentene var det som førte til at undervisningen nå er utvidet.

– Vi var motvillige til forslaget fordi det tar så mye tid, dessuten arbeidet vi med å lage moduler for mellomfaget, sier Vestad.

En medvirkende årsak var også at instituttet har opptak til grunnfag to ganger i året Ragnhild Solvi Berg var en av dem som tok mellomfag våren 2000 uten undervisning, og var en ivrig forkjemper for å utvide tilbudet for dem som skulle komme etter.

– Vi var omtrent ti av 25 studenter som arrangerte kollokvier selv. Heldigvis fikk vi også forelesere til å ta noen oppsummeringer, uten at det kunne veie opp for vanlig undervisning, sier Ranghild Solvi Berg.

Hun forteller om tidligere kull på mellomfag som betalte selv for å få veiledere til å være på litteratur- og oppgaveseminarer.

Berg og hennes medstudenter maste lenge på instituttstyret, og brukte også fagutvalget for å få igjennom ønsket om mer undervisning.

ETTERSPURTE: Sykepleiestudentene i Bergen kan velge og vrake i jobbtilbud.

Hodejegerfirmaer har kastet seg inn i kampen om de beste sykepleier studentene. På arbeidsmessen ved sykepleierhøyskolen haglet det med jobbtilbud og twist til vordende sykepleiere.

Frode Martin Nordvik S001549@stud.nhh.no

Faste stillinger, sommerjobber og vikariat satt svært løst hos fremtidige arbeidgivere da studentene ved sykepleierhøgskolen arrangerte arbeidsmesse fredag 9.

Februar. Messen er den eneste i sitt slag i Norge, og er et rent studentinitiativ. Private rekrutteringsbyråer og vikarbyråer har nå også fått tillatelse til å gå inn i helsesektoren.

Foto: OLA ØYE

Sjef for arbeidsmessen, Sigve Roppen, er svært fornøyd med messen, som ble arrangert første gang i fjor.

– Det har vært noe kontrovers rundt de private rekrutteringsbyråene og vikarfirmaene, men de tilfører uansett noe nytt og spennende for oss studenter. Det viktigste for er at studentene skal få andre jobbalternativ enn bare Haukelandsykehus, sier Roppen.

Selv om sykepleierne ikke får øl

og pizza kastet etter seg, som ved enkelte andre studiesteder, mener Roppen at muligheten til å knytte kontakter med fremtidige arbeidsgivere er svært verdifull.

– Det er ikke så ofte fremtidige arbeidsgivere gjør kur til oss, men slik situasjonen er i dag, med mangel på kvalifisert arbeidskraft, er det fint å kunne velge blant mange tilbud. Vi får nå i alle fall twist, bedyrer Roppen.

6

STUDVEST 14. februar 2000

Studenter uten lesesalsplass Nær halvparten av hovedfagsstudentene ved Universitetet har ikke lesesalsplass.

– Det er krise. Jeg låner leseplass av en som er på permisjon, sier hovedfagsstudent i informasjonsvitenskap Mona Grasdal.

Rolf Eldevik postrolfen@yahoo.com

Mange institutter tar inn flere hovedfagsstudenter, men tallet på leseplasser øker ikke tilsvarende.

Store forskjeller På informasjonsvitenskap er det 40 lesesalsplasser til 115 hovedfagsstudenter. Kontorsjef Gunnar Soleim mener at ikke alle har like stort behov for leseplass. Han er likevel kritisk til at de til høsten kan bli pålagt å ta inn 40 nye studenter uten å øke tallet på leseplasser.

På Mat-Nat fakultetet derimot, er det god dekning. Mange hovedfagstudenter har egne grupperom på instituttene. Noen har også eget kontor og telefon.

Lavere krav Det er det enkelte fakultet som fordeler antall hovedfagsplasser mellom instituttene. Karakterkravene kan derfor variere. På arkeologi hovedfag ble eksempelvis alle søkere tatt inn dette semesteret.

URETTFERDIG. Hovedfagsstudentene Mona Grasdal, Espen Holum og Stine Birgitte Steine mener det burde vært fast leseplass for de som ønsker det. Foto: OLA K. ØYE

– Tallet på hovedfagsstudenter har aldri vært høyere, kommenterer kontorsjef Arne Mykkeltveit.

Etter det Studvest erfarer ble også en student med snittkarakter rundt 3.0 tatt opp. På arkeologi er det også mangel på leseplasser for hovedfag.

NSU mener leseplassmangelen er et spørsmål om prioriteringer.

Men god plass – Universitetet har mye bygningsmasse. På realfagbygget står 500

kvadratmeter ubrukt, og i Villaveien står et helt hus tomt. Det nyinnkjøpte BT-bygget blir heller ikke for studenter, sier en oppgitt leder for NSU Bergen, Brynjar Thorgersen.

Rektor Kirsti Koch Christensen

på sin side hevder det er flere lesesaler som ikke blir brukt og at det ikke er noen reell mangel på lesesalsplasser.

– Det er et misforhold mellom aktive og registerte studenter, sier hun til Studvest.

Juks gir forseinka studielån Det er så mange som juksar når dei søkjer om studielån, at Lånekassa vurderer å gå over til manuell behandling av søknadene.

Det betyr enda lengre ventetid for fattige studentar som treng pengar.

Kristin Jansen Kristin.jansen@student.uib.no

– Vi tapar nesten 50 millionar på studentar som oppgir feile opplysningar om inntekt og bustad. Dette er svært vanskeleg å kontrollera når vi behandlar søknadene på maskin slik vi gjer i dag, seier informasjonssjef i Lånekassa Wenche Merli.

Alternativet til denne ordninga er at Lånekassa sine saksbehandlarar må gå igjennom kvar enkelt søknad for å ha betre kontroll med opplysningane som blir gitt.

– Dette er svært tidskrevjande, og vil føra til at alle studentar får lånet sitt seinare. Likevel kan vi bli

nøydd til å innføra ordninga dersom misbruket held fram med å vera så stort, seier Merli.

– Vi var klar over at det er mange av kundane våre som svindlar til seg støtte på førehand, seier ho.

Jevnleg kontroll

Strenge straffar

Lånekassa har jevnleg både inntektskontrollar og bustadskontrollar. Undersøkingane viser at 20 prosent av studentane som har lån i Lånekassa seier at dei tener mindre enn dei eigentleg gjer. 6,5 prosent seier at dei har eigen hybel sjølv om dei bur heime hjå foreldra sine.

Wenche Merli er likevel ikkje overraska.

Dei som vert tekne gjennom Lånekassa risikerer strenge straffar viss dei har oppgitt feile opplysningar og svindla til seg pengar. Dei verste tilfella av misbruk vert politianmeldte. Ein del må betala tilbake alt dei har lånt på kort varsel, og mange mistar retten til ny støtte.

– Alle har plikt til å til å fortelja oss om eventuelle endringar i livssi-

tuasjon og studieforløp, understreker informasjonssjefen.

Nestleiar i NSU, Lars Magnus Bergh, vil ikkje akseptera at studielånet skal koma seinare enn det gjer idag.

– Lånet skal liggja klart ved lærestaden når semesteret startar. Det er heilt uaktuelt å godta at det skal koma seinare. I utgangspunktet er det bra at Lånekassa ønskjer å hindra fusk, men dette er ikkje vegen å gå, seier Bergh.

Studenter trenger brannkurs Nesten 98 prosent av alle husstader har godkjent slukkeutstyr, men bare et fåtall av befolkningen bruke det. Nå tilbyr brannvesenet seg å holde brannsikkerhetskurs for nye studenter.

Håkon Opsund s989990@stud.nhh.no

– Det er utrolig hvor lite folk vet om selv de enkleste råd og tips for å hindre brann, sier Jan Ove Brakstad i Bergen Brannvesen.

Brannvesenet er villig til å gi brannsikkerhetskurs i store grupper til de som vil ha det, og oppfordrer SiB og universtitetsledelsen til å ta kontakt.

Leser ikke bruksanvisning – Mange har ikke engang lest bruksanvisningen på brannslukker-

apparatet. Pulverapparat må brukes på rett måte, og mange verdifulle sekunder kan gå tapt hvis ikke kunnskapen er tilstede, sier Brakstad.

For pulverapparat kan man regne med en brukstid på omtrent to sekunder per kilo, altså tolv sekunder for et vanlig seks kilos apparat.

Derfor anbefaler Brannvesenet husbrannslange, som har tilnærmet ubegrenset brukstid og trenger mindre ettersyn.

SiB positive Tor Erik Bjørvik i SiB stiller seg positiv til en ordning med brannsikkerhetskurs for nye beboere ved semesterstart.

– Vi sliter med holdninger til brannsikkerhet. I mange tilfeller kan beboere skru ned eller slå av røykvarslere fordi de er irriterende.

Mange er også tilsynelatende likegyldige til at naboen har plassert søppel som blokkerer nødutganger.

Derfor trenger vi de påminnelsene vi kan få, sier han.

En undersøkelse Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) har foretatt viser at bare en tredel av befolkningen kan bruke slukkeutstyr. Dessuten blir ofte slukkeutstyr og varslingsutstyr for dårlig vedlikeholdt. DBE anbefaler at slukkeutstyr blir sjekket fire ganger i året, men bare 15 prosent av de som deltok i undersøkelsen fulgte dette.

7

STUDVEST 14. februar 2000

Alkoholiker og personlighetsforstyrret Alkohol, narkotika og piller er deres medisin. Menn med personlighetsforstyrrelser medisinerer seg selv. Nær 20 prosent av alkohol og stoffmisbrukere diagnostiseres også som grensepsykotiske.

Julie Berge Larsen julieblarsen78@hotmail.com

Anne Helene Skinstad har forsket på pasienter som har en grensepsykose i tillegg til et alkohol eller stoffmisbruk. Hovedvekt er lagt på hvor viktig det er med riktig diagnostisering av slike pasienter. Dette arbeidet ga henne psykologisk doktorgrad ved UiB forrige onsdag.

Skinstad beskriver en pasient med grensepsykoser som stresset, usikker og med lav selvfølelse.

Humøret skifter mellom glad og trist i berg og dalbanestil, og personen har selvmordstendenser. Mange ulike sykdommer gjemmer seg bak ordet grensepsykoser, eller på engelsk «borderline personality disorders».

Selvmedisinering Skinstad mener det er vanskelig å finne ut hva som følger hva. Altså om det er misbruk som fører til psykose eller omvendt.

– Jeg tror mange har personlighetsforstyrrelser i utgangspunktet, og prøver å døyve smerten med alkohol eller stoff. Slik selvmedisinering er ikke så hyppig blant kvinner, sier hun. Skinstad har bare menn med i sitt undersøkelsesutvalg.

Vi snakker over telefonen.

Skinstad har for en halv time siden ankommet sitt hjem i Iowa, USA, der hun har bodd se siste ti årene. På midten av 80-tallet forsket hun i Norge og på midten av 90-tallet i USA.

Blekk-klatter Anne Helene Skinstad har tidligere arbeidet som klinisk psykolog på Blå Kors og Hjellestad klinikken i Bergen. Det var her hun skjønte at det ikke var ukomplisert å diagnotisere og behandle pasienter med dobbel diagnose.

– En kollega og jeg utarbeidet tidlig en fremgangsmåte for å gjøre dette mest mulig riktig, sier hun.

I sin doktorgradsavhandling bruker Skinstad en rekke ulike metoder for å diagnostisere pasientene. Hun brukte en bearbeidet form av Rorschachmetoden. Denne metoden innebærerer at pasienten får se en rekke bilde av ulike blekkflekker, og forteller hva han føler når han får se bildene. I tillegg ble det brukt noe Skinstad kaller MMPI og MMPI-2 (se faktarute), og personlige intervjuer.

Forskeren tror feildiagnostisering skjer ofte.

– Diagnostisering er ingen enkel oppgave. En pasient kan vise forskjellige symptomer til ulike tidspunkt og personer, forteller hun.

– Men hvordan kan du hjelpe disse pasientene?

– Det viktigste er å begynne tidlig og ha et langsiktig perspektiv. Det er også viktig å få pasienten til å etablere et stabilt levesett, sier Skinstad.

Terapimetoder: Rorschach-metoden: En metode fra 1921 utviklet av Rorschach, går ut på at pasienten sier hva han føler når han blir eksponert for bilder av blekk-klatter.

MMPI-metoden: Minnesota Multiphasic Personality Inventory: mest brukte personlighets under-

søkelse metode både i Norge og USA. 556 spørsmål pasientene svarer på.

også tatt opp noen av disse i sin avhandling, men har lagt vekt på grensepsykoser.

MMPI-2-metoden: Videre uviklet metode som bygger videre på MMPI.

Kontakt Det psykologiske fakultetsbibliotek hvis du vil låne Skinstads «Substance Dependence and Borderline Personality Disorders»(2001).

Merk : Alkoholikere og stoffmisbrukere har også gjerne andre personlighetsforstyrrelser. Skinstad har

news UiB in Search of Students A twelve page supplemental in Aftenposten will be used to attract more students from eastern Norway. UiB’s international profile and location will be the enticement.

This is all part of a strategy to stop the striking decrease in the number of applicants at UiB. In 1996, a total of 20,804 applications were received. Only 13,591 applied in the 2000/2001 school year, or a 35 per cent reduction.

– We’ve budgeted about a NOK 1 million for a recruitment campaign, including ads, job-fairs, and high-school visits, says informa-

tion director at UiB, Morten Steffensen. Those involved are waiting with great anticipation to judge the results.

More Assistance for Laid up Students Staring next semester students who become seriously ill during studies can get 4.5 months worth of student loan converted to a stipend, compared to only three months before.

This was only done in fourteen instances last year in Bergen, which is relatively low compared to the total of NOK 900 million

which was given out in loans.

– It’s difficult to say if more students would have had their loans converted had they known. No one asks for information until it is needed, but there are some fairly good policies for students who become ill during the semester, says regional director of the student loan office Jonny Saltnes. Only those with a note from a doctor are eligible.

Bente Kringlebotn who works as a social worker at the Cancer Association has seen many instances where students land in a dire financial situation because of sickness.

– It’s encouraging that a larger part of a student loan can be converted to a stipend than before. My impression is that many are not aware of their rights. After a person comes down with a disease, trying to get information can be a laborious task, says Kringlebotn.

Few Female Participants Frøydis Olaussen from the student organization ROSSO is critical towards the manner in which Student Society debate programs are run.

– The Student Society flies in powerful men from Oslo who ot-

herwise gain access to everything else anyway. Briefly browsing through the program participant list I see that sixteen of the debate participants are from a college or university, while only one is a student. That they are all men does not improve matters, says Olaussen.

– While we may not be good at getting women to participate, we are not going to implement gender quotas no matter the price, says Student Society Director Ingrid Stranger-Thorsen.

RUSSELL SHULER

Spar penger NÅ!

NÅ kommer gratis kladdebøker til deg.

NSU vil de nærmeste ukene tilby deg gratis kladdebøker.

De vil ligge sentrale plassert på ditt lærested.

Spar tid, spar penger med NSU Se etter disse bøkene

Norsk Studentunion - stiftet 1936 www.nsu.no

■ Fest. Den enorme videreføringsfesten skal sørge for å holde liv i Kulturbyen.

Se side 15

K U LT U R

■Jupiter. Det er temaet astrologen tar opp denne gangen.

Se side 20

«Ser at Bob Hund skal spille i Oslo den åttende og niende mai. Kanskje noen av bokkerne på Hulen kan prøve å ringe til Bob Hund slik at de kan komme til Bergen før eller etter Oslobesøket?»

Utenforbyen dens til å kjøre seg bort på fjellet fra Oslo, sier Mjelde.

– Nå betaler Hulen og Kvarteret gjennomsnittlig mer for band enn for eksempel So What i Oslo, men bandene spiller heller der for mindre honorar enn i Bergen, fordi all den viktigste pressen og plateselskapene er der.

Dette er en av flere meldinger på Hulens gjestebok på nettsiden deres. Studentene vil ha gode og store konserter, men Bergen er ikke verdens navle når det gjelder besøk av de store navnene i musikkverdenen.

De store konsertnavnene som har gjestet studentstedene de siste årene kan knapt nok telles på to hender.

Utenom de større festivalene som Nattjazzen, Festspillene og Ole Blues som alle arrangeres under noen hektiske uker i mai og juni, er det sørgelig glissent av store rockenavn i byen ellers om året. Uken på Handelshøyskolen er et hederlig unntak, men NHH bærer også mest preg av festivalbooking enn regelmessig konsertdrift. Ifølge mangeårig bookingmedarbeider ved Hulen, Sindre Didriksen, er det ikke så mye man kan gjøre med det.

– Problemet er at Bergen ligger utenfor den vanlige reiseruten til de store utenlandske bandene. De gjør som oftest bare en jobb i landet og konsentrerer seg da naturligvis om hovedstaden i et lite land som Norge. Et annet problem er at det ikke finnes nok gode lokaler i denne byen. Det er stort sett kapasitet på rundt 400 publikummere. Det er ingen større lokaler til bruk for konsertavvikling.

blemet. Hvis man får bekreftede konsertdatoer med store artister er det tryggeste å fly dem til Bergen men dette koster mer penger.

Og man kan tenke seg til dette selv: Fra København til Oslo tar det ca. ni timer med turnebuss. Fra Stockholm til Oslo tar det også cirka ni timer. Hvis artistene i tillegg skal ta en tur til Bergen går det raskt ni timer til. Ofte lenger på grunn av mindre heldig kartlesning og føreforhold. Og så er spørsmålet; hvor skal de dra etter Bergen?

Stavanger? Båten til England som har avgang to ganger i uken?

– Utenlandske band har en ten-

Hulen og Kvarteret blir ofte for liten til å kunne avholde konserter med større band. Kulturhuset USF har derimot tilbudt Hulen og Kvarteret å ta i bruk Røkeriet til rockekonserter uten vederlag.

kumskapasitet på 720 mennesker.

Styret i Kulturhuset USF har også nettopp vedtatt en mulig sponsing ved eventuelle konserter som kan dekke deres nettoutgifter til lokalet.

Men tross det lukative tilbudet har hverken Hulen eller Kvarteret konkrete planer om å ta i bruk Røkeriet i vår. Hulen har derimot planer om et større prosjekt til høsten.

«Nå begynner jeg virkelig å bli lei»

Arrangementsansvarlig ved USF, Evy Sørensen, sendte i høst ut et tilbud til de ulike organisasjonene på Kvarteret og Hulen med tanke på et samarbeid. Røkeriet er et av de største konsertlokalene med en publi-

Realistforeningen som arrangerer konserter på torsdager og enkelte lørdager på Kvarteret har gitt oss de største navnene de siste årene med blant andre Supergrass og nå Dandy Warhols. Hvordan ser de på mulig-

Dette synet blir langt på vei støttet av Tor Otto Mjelde, musikkjournalist for NRK Petre i Bergen.

– Geografien er det største pro-

«...av at ingen band reiser lenger enn til Oslo» Ser man en løsning på dette i tiden fremover?

– Jeg tror ikke det er så mye mer en kan gjøre. Konsertstedene gjør

så godt de kan. Det kommer i hvert fall ikke til å bli noe bedre av å starte flere festivaler, for da er det garantert noen som kommer til å gå dunken, sier Mjelde.

Noe som har vært gjort tidligere med utenlandske band er at man starter norgesturneen i Bergen etter England. Dette har vært gjort med hell tidligere, og blir gjenntatt med Dandy Warhols senere i vår. Men det har også blitt hevdet at de store artistbyråene har får få mennesker ansatt i forhold til interessen i resten av landet for de konsertene de formidler.

– De har ikke kapasitet til å ar-

rangere konserter andre steder enn i Oslo. Dermed må vi i Bergen se oss om etter konsertformidlere som har tid og kapasitet til å få store navn til Bergen. Dette gjelder også Trondheim og Stavanger, sier Didriksen og fortsetter: – Dermed må de store byråene ta mer hensyn til konsertstedene utenfor Oslo hvis de ikke vil miste dette markedet for sine mindre artister også.

RAYMOND TUNGESVIK Raymond.Tungesvik@student.uib.no TEGNING: CHRISTIAN C. BERGHEIM

Røkeriet er tilgjengelig

Får ikke lov

hetene for å bruke USF som konsertsted for sine konserter?

- Vi benyttet oss av USF til Supergrasskonserten i fjor vår fordi vi hadde en del midler tilgjengelig fra den gangen vi var tilknyttet Hulen. Vi kan ikke arrangere konserter på USF selv om vi har lyst, fordi vi ikke får lov til å bruke våre penger utenfor Kvarteret, sier bookingansvarlig Gitte Doksrød.

Dette fordi Kvarterets vedtekter ikke gir driftsorganisasjonene mulighet til å bruke pengene de tjener utenfor Kvarterets vegger.

Dette bekrefter også Aktive Studenters Forening som også har konsertdrift på Kvarteret.

Norge utkonkurreres Så er det allikevel ingenting å gjøre.

Den fagre vestlandsnaturen begrenser muligheten for rocken. Men trøsten er, hvis det er noen trøst, at det ikke bare er Bergen som har problemer med dette. I Trondheim er mulighetene enda mindre enn i Bergen til å få band til å spille. Til og med Oslo og Rockefeller har problem med å hevde seg i konkurranse med København og Stockholm. I mellomtiden får vi i Bergen ta til takke med Realistforeningen som gir oss sulteforede konsertgjengere Dandy Warhols på Kvarteret 1. mars.

KUNSTNERISK: Henrik (3) maler litt nonfigurativ kunst, mens Ingeborg (4) og Susanne (5) beundrer verket.

Kloke barn le

SAMLINGSSTUND: Ungene følger spent med når det leses høyt fra Emil i Lønneberget

TAR ANSVAR: Barna må selv ta ansvar for mye av det praktiske arbeidet. her henger Ingeborg og Susanne opp kluter.

FULL GASS: Ungene gir alt når det skal ryddes til s

Ikke alle norske barn vet hvor Kazakhstan egentlig ligger. I Montessoribarnehagen er det noen som gjør.

– HVOR ER EGENTLIG FINLAND? Fem år gamle Klaus Andre står bøyd over et verdenskart med det finske flagget i hånden. Sammen med jevngamle Halvard og Sondre er han fullstendig oppslukt av verdens land og flagg.

Sondre tar opp et nytt flagg som jeg aldri har sett før.

– Hvilket land er dette? spør han høyt.

– Makedonia, sier Halvard litt usikkert.

Ungene ser på meg. Det er tydelig at de forventer et svar. Her hjelper det lite med hovedfag i sammenliknede politikk, ungene vil ha kalde fakta.

– Jeg vet det. Det er Kazakhstan, kommer det plutselig fra Klaus Andre. Og jeg puster lettet ut.

VI ER PÅ BESØK i Montessoribarnehagen på Nesttun utenfor Bergen. Navnet kommer fra Maria Montessori (1870-1952) som var Italias første kvinnelige lege. Ideen til pedagogikken sin fikk hun da hun jobbet med utviklingshemmede barn på universitetsklinikken i Roma. Inspirert av datidens store pedagoger Itards og Seguin utarbeidet hun et spesielt undervisningsopplegg for de utviklingshemmede barna. Etter en stund klarte hun det umulige. Hun fikk de tilbakestående barna til å bli like flinke som de som gikk i vanlig skole. Alle jublet, men Maria Montessori var ikke fornøyd. «Mens alle beundret fremskrittene deres, lette jeg etter årsaken til at de vanlige skolers lykkelige, friske barn kunne bli holdt på et så lavt nivå at de i intelligenstestene kunne sidestilles med tilbakestående elever», skrev

hun i boka «Montessorimetoden» i 1909.

Nøkkelen til suksess fant hun i at barnets behov og interesser måtte settes i sentrum.

Hvis de ble stimulert på riktig måte kunne barnets skjulte muligheter dyrkes frem. «Vi har for vane å kontrollere barn og dette kan være direkte farlig, fordi det kan føre til at deres spontane aktivitet ødelegges. Vår plikt mot barnet er å hjelpe det å klare slike handlinger som naturen har ment det skal klare», fastslo Maria Montessori. Og i år 2001 forsøker man å realisere denne visjonen i Knerten Montessoribarnehage på Nesttun.

– Vi forsøker å hjelpe ungene til å klare seg seg selv. De blir mye roligere når de får gjøre det de selv vil, forklarer Bente Knarvik som er styrer i barnehagen.

OG BARNEHAGEN YRER av pedagogisk oppbyggende aktiviteter. Noen sitter på gulvet og lærer tall, mens andre tegner verdenskart eller pusler med puslespill. Borti hjørnet står jentene Ingeborg og Susanne og vasker kluter. I Montessoribarnehagen tar nemlig ungene selv ansvaret for mye av det praktiske arbeidet.

– Det er gøy at vi også får gjøre de tingene som voksne gjør, forklarer Ingeborg.

Susanne skal begynne på Montessoriskole til høsten, og gleder seg veldig til det.

– Mamma har sagt at ungene der får mate edderkoppene og fiskene, forteller hun engasjert.

Karriereplanene har hun også i orden – Jeg har lyst til å bli frisørdame og kanskje drive litt butikk.

Så forsvinner hun ut i gangen sammen med Ingeborg. Klutene må henges til tørk.

– DÆM E’ JO HELT SINNSYK til å rydde opp etter sæ, hvisker fotografen inn i øret mitt. Og han har rett. Aktiviteter gjennomføres med tysk grundighet. Alt legges pent tilbake på plass der det kom fra før nestemann kan overta. Maria Montessori mente at ungene trengte frihet, men også kontroll.

Tre år gamle Henrik har gått i barnehagen i et halvt år og har skjønt hvordan det skal gjøres. Nå har han bestemt seg for å male. Først tas malerfrakken sirlig på, og et nytt ark henges opp på atelieret. Med bestemte penselstrøk lager han litt nonfigurativ samtidskunst. Deretter tas frakken av og maleriet henges til tørk. Etter en liten stund kommer han tilbake med en liten bøtte og vasker atelieret mens han hele tiden ser svært skeptisk på Studvests utsendte.

Henrik er nemlig litt sjenert.

– Sånn, nå er det klart for nestemann, sier han stille, og tusler innover for å pusle litt.

DET ER IKKE STUDENTER og alenemødre som sender ungene sine til barnhagen hvor de kan få fremelsket sine iboende kvaliteter. Med en pris mellom 3500 og 3800 kroner måneden er Maria Montessoris pedagogikk forebeholdt de øvre samfunnslag.

– Vi merker en voldsom pågang fra ressursterke foreldre, sier styrer Bente Knarvik.

Hun er ikke enig i kritikerne som mener at Montessori-pedagogikken fremelsker

unger som dyrker seg selv og har dårlig evne til å tilpasse seg kollektivet.

– Vi oppfatter at ungene blir tidligere trygge på seg selv, og er flinke til å respektere hverandres grenser, forteller Knarvik.

Derfor får ofte Montessori-barn et intellektuelt forsprang på sine jevnaldrende.

– Barn med Montessoribakgrunn gjør det ofte svært bra på universitetet fordi de er vant til å jobbe selvstendig, sier hun stolt.

UNGENE SELV er ikke så opptatt av den pedagogiske tilnærmingen. De vil mye heller snakke om populærkultur. Glenn Close sin skjebne som den onde Cruella de Ville i filmen «102 dalmatinere» har gjort uutslettelig inntrykk.

– Først så fikk hun kake med krem på seg, så falt hun ned i et rør og så ble hun kokt i en skål. Det var kjempemoro, forteller fire år gamle Ingeborg.

Til tross for den massive pedagogiske stimulansen kommer heller ikke Montessoribarna unna det Freud kalte den anale fasen. Under samlingsstunden er det ingen tvil om hvilken sang som er mest populær.

– Bæ, bæ lille lam, gikk på restaurant.

Kunne ikke spise, bare sitte og fise, synger de og hyler av fryd.

Jeg tenker med meg selv. Uansett pedagogisk tilnærming, unger er og blir unger.

KETIL RAKNES ketil.raknes@student.uib.no FOTO: ANDERS VALDE

ker best?

samlingsstund.

VERDEN ER STOR. Klaus Andre, Halvard og Sondre forsøker å finne ut hvor Kazakhstan egentlig ligger.

VENTURE CUP 2001 Du har idéen, vi gir deg muligheten Venture Cup 2001 er mer enn en konkurranse. Vil du teste din forretningsidé, lære om oppstart og drift av selskaper, er Venture Cup noe for deg. Vi tilbyr gratis forelesninger og veiledning. Alle innleverte bidrag blir bedømt av en kompetent jury, og du får skriftlig tilbakemelding.

Første innlevering 27 Februar: Krav: Kort beskrivelse av forretningsidè, marked, kundenytte, og konkurranse fordeler. Maks 7 sider og 4 sider bilder.

Andre innlevering 30 April: Krav: Fullstendig, profesjonell og gjennomførbar forretningsplan. Ca. 20-30 sider Se internettside for innleveringsadresse og konkurranseblanketter http://www.norge.venturecup.org

Arrangører i Bergen: Forinnova AS Universitetet i Bergen Spørsmål rettes til nina.husbyn@forinnova.no Tlf: 55 54 38 39

STUDVEST 14. februar 2001

15

K U LT U R

Performance med strømper «LYCRA®polyurethan» er et stofflig eksperiment som vever sammen musikk, dans og elektroniske medier i interaksjon med Bergenspublikummet.

Dans: Scene USF:

«LYCRA®polyurethan» Premiere, fredag 16. februar

nen, i en klang, bevegelse eller i et bilde. Det finnes ingen tekstreferanser og vi savner det heller ikke, påpeker John.

Performance-kompaniet Kondens består av firkløveret Gisle Frøysland på video, John Hegre på gitar, Brynjar Bandlien på tåspissene og ikke minst Bjørnar Habbestad på fløyte. Til helgen skal de opptre på Verftet (USF) med prosessforestillingen«LYCRA® polyurethan».

Hopp Brynjar! Hopp!

Elektrisk puls Det er plassert utallige videokameraer på scenen, noen er rettet mot publikum, mens andre filmer en elektrisk gitarist, en danser og en fløytist. Det hele skal samples og vises på tre videoprosjektorer.

– Performancen blir til her og nå, forteller Bjørnar.

– Navnet på forestillingen, «LYCRA®polyurethan», sier noe om hvordan vi har lyst til å arbeide.

Vi fant et tøyelig begrep som beskriver fleksibilitet og elastisitet, og som har et bredt bruksområde.

Vi foretrekker stofflighet fremfor å kalle konseptet papp, som ikke er særlig tøyelig og som brekker lett, sier Gisle.

– Vi er en improvisasjonskvartett. Kjernen i det vi arbeider med er å improvisere frem strukturer. Vi vil finne et felles uttrykk og vi er et skikkelig band med en flat struktur der alle elementene er likeverdige.

Vi prøver å likestille dans, bilde og lyd, forklarer Bjørnar.

ELEKTRISK PERFORMANCE. Kondens skal opptre med et stofflig eksperiment kalt «LYCRA®polyurethan».

Foto: THOR BRØDRESKIFT

Engler og heismusikk En måte å lage materiale til forestillingen har vært å opptre med soloimprovisasjoner på offentlige steder rundt omkring i Bergen sentrum. Brynjar danset på togstasjonen på perrongen da Oslotoget kom. På SATS treningssenter ble det spilt gitar i takt med svette kropper. I heisen på Galleriet ble

det spilt fløyte, mens Gisle filmet reaksjonene til det tilfeldige publikummet. Dette skal også vises i performancen. Så kanskje er du akkurat der - tilfeldigvis.

– Vi møter «hverdagsvirkeligheten». Og vi ser hvordan folk forholder seg til denne virkeligheten til oss, forklarer John.

– Folk reagerer veldig forskjel-

lig. Noen smiler, mens andre ignorerer oss og later som om vi ikke eksisterer. Jeg fikk englefølelser på togstasjonen. Reagerer ingen fordi Kulturbyåret er over? undrer Brynjar.

Det er absolutt ingen tekst i performanceforestillingen. Siden ingen i kompaniet arbeider med ord.

– Uttrykket ligger i abstraksjo-

Kulturen ruller videre minister Ellen Horn invitert, samt styre og frivillige fra Bergen Jazzforum og Nattjazzen.

Enorm videreføring Jazzmiljøet vil vise at de ønsker å videreføre den store satsingen fra i høst, da det ble holdt en mengde arrangement og konserter. Derfor holder man nå Den enorme videreføringsfesten, en markering av at Bergen vil være en kulturby også

CAMILLA RUHS camillaruhs@hotmail.com

Musikk: Grieghallen/ Røkeriet, USF:

Lørdag er det klart for kulturfest i Bergen. Jazzmiljøet vil markere at slutten på kulturbyåret ikke er slutten på kulturen.

Vestnorsk Jazzsenter, Bergen Jazzforum og Nattjazz slår på stortrommen når de inviterer til fest. I Grieghallen er det konsert med Dee Dee Bridgewater, jazzens ubestridte førstedame i dag, før festen blir flyttet til Røkeriet USF. Her holder Griegakademiets storband konsert, og de som blir med vil være i godt lag. Foruten Bystyret og lederne av kulturinstitusjonene er også hele Hordalandsbenken på Tinget og kultur-

– Det er en utfordring å arbeide med andre kunstformer. Det er en annen måte å kommunisere med hverandre på i en ny setting. Det er lærerikt og utfordrende, særlig for meg som har drevet med klassisk ballett.

Jeg begynner på en måte på nytt og har ingen referanser. Det gjør at jeg må forholde meg til det som gis der og da på scenen, og det gir meg mye, mener Brynjar.

– Vi kommer med impulser til hverandre, og vi merker når konseptet fungerer og når det ikke gjør det. Jeg lurte fælt på hvorfor ikke Brynjar hoppet mer i dansen sin. Så jeg spurte han om han ikke kunne gjøre det. Så nå hopper han og det er bra, sier Bjørnar og legger til at forestillingen er basert på fri improvisasjon og lek.

– Ingen av de tre forestillingene vi skal vise, kommer til å bli like. Så kanskje vi skulle innføre 3-dagers festivalpass...

«Den enorme videreføringsfesten» Lørdag 17. februar

etter at kulturbyåret er over. Målet er å gjøre dette til en årlig tradisjon, en helaften i jazzens tegn.

Samtidig er lørdagens arrangement kanskje også et tegn på at det kunstige skillet mellom den klassiske utdanningen på Griegakademiet og byens jazzmiljø er i ferd med å forsvinne. Før konserten på Røkeriet blir det stilt store forventninger til det unge og ambisiøse storbandet fra Griegakademiet.

Prestisje for Griegakademiet Storbandet ble startet i høst og består av klassisk utdannet unge musikere som vil gå nye veier.

Repertoaret spenner fra dansbare standardlåtar og samba til Charles Mingus, Thelonius Monk og annen 60- og 70-talls progressiv jazz.

Opprettelsen av storbandet har ikke gått upåaktet hen i kretser utenfor akademiet, og ifølge presseansvarlig Bergmund Waal Skaslien ved de

tre nevnte jazzorganisasjonene, vil man vise at man verdsetter initiativet fra studentene ved Griegakademiet. De som så storbandets debutkonsert i november ble imponert, og på mange måter er det en prestisjekonsert storbandet nå skal holde. Således blir Den enorme videreføringsfesten også en feiring av nye retninger ved Griegakademiet.

BJARTE BRANDAL bjartebrandal@hotmail.com

16

STUDVEST 14. februar 2001

K U LT U R Gothdronning til Dominion

Dominion Goth Club vil på torsdag arrangere releaseparty for «Nemithe soundtrack». Dette er i følge Dominions eget presseskriv, det første offi-sielle soundtrack som er gitt ut til en norsktegnet serie, og Lise Myhre, Nemis skaper, vil være tilstede på Hulen. På torsdag klokka 22.00.

Bertine til Kvarteret Gjennom den høyt roterte «Adore Me» har Bertine Zetlitz festet seg i øregangene til de aller fleste Petrelytterne i landet. Uten særlig diskusjon må det vel derfor gå an å si at hun er fjorårets mest suksessrike kvinnelige norske artist. Zetlitz, som også ga ut bok i fjor basert på tekstene på plata «Beautiful so far», ankommer Bergen på torsdag og spiller i Teglverket klokka 23.00.

Frisk som en fisk – Det luktet så jævlig fisk her, sier Kjersti Solberg Monsen. I et bittelite rom i Kong Oscarsgaten flyter det av malingspann, sponplater og verktøy. En gammel fiskebutikk er i ferd med å bli galleri.

Sammen med Petter Magnusson, Johanna Rylander og Anne Szefer Karlsen har Kjersti brukt de siste månedene til å få i stand Galleri Fisk, det nye utstillingsvinduet til studentene på Kunsthøgskolen. De fire fotostudentene har jobbet hardt for å få fjernet massiv fiskelukt, men av ulike årsaker har jobben med å få ting ferdig ikke akkurat gått på skinner. Seint i januar brant nemlig Kjerstis leilighet ned og Petter har den siste tiden oppholdt seg på operasjonsbordet på Haukeland etter å ha falt på glattisen. Allikevel er alle fire fast bestemt på at Galleri Fisk skal stå ferdig til vernissage nå på fredag.

Tverrfaglig galleri Galleri Fisk skal være et tilbud for kunststudentene på alle avdelingene, og det er per i dag det eneste tverrfaglige studentprosjektet på Kunsthøgskolen. Noe av motivasjonen bak etableringen har derfor vært å skape et knutepunkt for alle på skolen.

– For det første håper vi å knytte elevene på de ulike linjene tettere sammen, før har det ikke vært vanlig å samarbeide på tvers. Det har også tidligere vært en vanlig holdning at kunststudentene skal holde seg «inne» til de er ferdig utdannet, men denne holdningen er i ferd med å snu. Nå regnes vi som kunstnere mer enn elever, derfor er det også viktig å ta steget ut og få presentert verkene våre. Når vi jobber med et verk på skolen, vet vi egentlig aldri hvordan helheten blir fordi riktig størrelse og innramming mangler. Med Galleri Fisk får vi tillagt arbeidene en ekstra dimensjon, for presentasjonen er en viktig del av selve kunstverket, sier Anne.

Ikke overload Anne ser også at Galleri Fisk kan fungere som et ledd i å gjøre kunststudentene og Kunsthøgskolen mer tilgjengelig for byens kunstkonsumenter.

– Vi håper at dette kan gjøre skolen mer integrert i samfunnet, sier hun.

Johanna håper også at Galleri Fisk kan bli et behagelig kunstgalleri hvor folk slipper å drukne i inntrykk.

– Som kunststudent går man mye på vernissage, og det har en

Galleri: Kunsthøyskolen:

«Galleri Fisk» Åpner fredag 16. februar 20.00

tendens til å bli litt overload, sier hun.

– Mye av det som vises er dessuten laget av en kunstverden for en kunstverden. Derfor er det bra å ha et mindre galleri hvor folk slipper å bli overlesset med kunst. Her skal folk kunne ta seg god tid og ha mindre mengder å forholde seg til, sier Anne, og legger til at galleriet kan gi utstilllerne verdifull trening i å operere som profesjonelle kunstnere.

– De som stiller ut må promotere utstillingen sin selv, informere pressen og opprette viktige kontakter. De får derfor verdifull trening i å jobbe som kunstnere. Galleriet kan også gi oss et spark bak og hjelpe oss til å ta et bevisst valg på hva vi vil gjøre når vi er ferdige, tror Anne.

Men hun holder seg for øra når vi spør om fremtidsutsiktene. De andre aner heller ikke hva som vil skje når de går ut, men Petter prøver å skissere hvilke valgmuligheter de vil komme til å stå overfor.

– For mange vil valget stå mellom å ha en kjip jobb hvor du kan jobbe med kunst på siden, eller jobbe i et reklamebyrå hvor du får drive med kunst, men på andres premisser. Et tredje alternativ er å bli entrepenør, å starte eget atelier, men det kan bli veldig vanskelig økonomisk, sier Petter.

Nordisk utveksling Galleriet vil, i tillegg til å presentere bergensstudentenes arbeider, også utveksle utstillinger med andre kunsthøyskoler i Norden.

– Egentlig er det helt absurd at vi ikke har hatt et galleri før. Det er helt vanlig at kunstskoler på et så høyt nivå profilerer seg gjennom gallerier. I Stockholm for eksempel, er kunsthøyskolens galleri en viktig del av samtidskunstscenen i Sverige, sier Johanna.

På fredag åpner Galleri Fisk med tekstilarbeider av Else Leirvik.

SINDRE HOLME sindre.holme@student.uib.no FOTO: HILDE LILLEJORD

ÅPNER GALLERI. Kjersti, Johanna og Anne vil tilføre noe til kunstscenen i Bergen.

STUDVEST 14. februar 2001

17

K U LT U R Erotiske filmfantasier

Erotic Tales er et konsept hvor kjente, uavhengige filmskapere fra hele verden har blitt invitert til å lage kortfilm på omlag 30 minutter som skal handle om en erotisk fantasi.Det er det tyske produksjonsselskapet Ziegler Film som står bak, og i år har Bergen Filmklubb fått tilgang til noe av materialet.

Filmklubben skal blant annet vise filmer av Susan Seidelman, Bob Rafelson, Mika Kaurismäki og Detlev Buck. Erotic Tales vises på torsdag klokka 19.30.

Tikkende bombe Kan vi stole på at Russland alene klarer å håndtere sine enorme miljøproblem? I hvilken grad kan vestlige land bidra til å avverge en miljøkatastrofe på Kolahalvøya når Russland selv ikke prioriterer spørsmålet? Dette er utgangspunktet for Studentersamfunnets debatt på tirsdag hvor fagarbeider i Bellona, Thomas Nilsen vil redegjøre for situasjonen på Kola. Møtet starter klokka 19.15

-Få kvinner på programmet Frøydis Olaussen går hardt ut mot Studentersamfunnets debattprogram. Hun mener det støtter opp om patriarkatet, og at det hverken er nytenkende eller særlig alternativt.

KVINNER OM KJØNN: Frøydis Olaussen og Ingrid Stranger-Thorsen diskuterer Studentersamfunnets overvekt av mektige menn i sitt debattprogram. Naturligvis blir de overvåket av to, ja mektige menn.

– Studentersamfunnet flyr inn mektige menn fra Oslo som slipper til overalt ellers. Kjønnsbalansen er verre enn i Norge generelt, sier Frøydis Olaussen, medlem i Radikal og Sosialistisk Studentorganisasjon (ROSSO). Hun etterlyser alternative stemmer i debattene.

Med en kjapp gjennomlesning av programmet har jeg funnet 16 som er ansatte ved universitetet eller høyskolen, og kun én student. At alle i tillegg er menn gjør ikke tallene spesielt bedre, skrev Olaussen i et innlegg i forrige utgave av Studvest.

– De få kvinnene som slipper til som innledere gjør det ved temaer som har et underholdende preg.

Dette speiler den typiske oppfatning om at kvinner sysler med lette og underholdende emner, mens menn diskuterer viktige saker, mener hun.

Tar kritikk Leder i Studentersamfunnet Ingrid Stranger-Thorsen er enig i noe

av kritikken, men presiserer at Olaussens tall utelater Kulturavdelingen, hvor 50 prosent av deltakerne er kvinner.

– Vi er ikke flinke nok til å få kvinnlige innledere til debattene våre, men vi driver heller ikke kjønnskvotering. Vi forkaster ikke kompetente menn fordi det skal inn en kvinne for enhver pris. Den måten jobber ikke vi på, sier hun.

– Et problem er at kvinner veldig ofte sier nei til invitasjonene våre, og når vi spør dem om å tipse oss om andre debattinnledere foreslår de nesten alltid menn, forteller Stranger-Thorsen.

Olaussen mener denne strategien er feil.

– Jeg mener det nettopp er viktig å kvotere. Det må spesifikt spørres etter kvinnelige deltakere. Kanskje temaer bør forkastes, hvis ingen kvinner kan stille. Når Studentersamfunnet ikke tar noen kritiske standpunkt til det patriarkalske samfunn, unngår de samtidig å sette

spørsmålstegn ved maktforholdene, mener Olaussen.

– Vi har mange funksjoner vi må fylle. Vi tilstreber å sette kvinner på pogrammet, men det må ikke stå som det store ankepunktet, kommenterer Strange-Thorsen.

Må trekke publikum Olaussen mener Studentersamfunnet gjør det enkelt ved å invitere kjente og allerede profilerte mennesker, som tar opp plassen til alternative stemmer som for eksempel kvinner, studenter eller organisasjoner.

– Det fins andre enn Vidar Kleppe og Jon Michelet som er kvalifisert til en debatt om innvandring. Og alle vet hva Carl I.Hagen og Trond Giske mener om ulike temaer. Et bra panel kan bestå av mer enn stortingspolitikere eller professorer fra Oslo, som dessuten slipper til i Dagsnytt 18, på P2 eller i redaksjon 21. Det kan være vanskelig å ta ordet eller stille spørsmål i en debatt hvor folk med bare

topptunge navn deltar. Publikum blir tilhørere mer enn deltakere.

Stranger-Thorsen synes det er synd hvis ikke publikum tør å ta ordet .

– Vi prøver å legge til rette for deltakelse ved å følge vanlige debattregler. Vi arrangerer ikke kosedebatter, men vil være et live-forum som er et reelt alternativ til tvdebattene. Det er langt igjen før vi får så mange i salen som vi ønsker til å delta, men vi vil ikke senke standarden med folk uten titler. Vi vil ha profilerte mennesker fordi de er flinke til å skape debatt og sette ting på spissen. Det letteste for oss hadde vært å støvsuge høyden for hovedfagsstudenter. Men synsing fra hovedfagsstudenter er uinterressant og ville svekket Studentersamfunnets anseelse.

Debatt-tekke – Vi har ofte ingen garanti for om de alternative stemmene Olaussen

etterlyser egner seg i en muntlig setting. Debattinnlederne må være gode til å snakke for seg, sier StrangerThorsen.

Olaussen mener professorer ikke nødvendigvis er gode til å snakke for seg, og synes Studentersamfunnet i større grad må tørre å gamble når de inviterer debattinnledere.

– Vi får beskjed hver dag om hva som er de riktige og de gale meningene. Ved å ha et så topptungt program som Studentersamfunnet har, blir den gjengse mening forsterket. Med dette programmet tilfører ikke Studentersamfunnet noe alternativ til det offentlige rom, avslutter Olaussen.

SIGRID SANDVAND sigsand@hotmail.com FOTO: JUNE SKODJE SKAA

18

Y TRINGAR

K U LT U R

STUDVEST 14. februar 2001

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest!

Vi tek i mot diskettar, e-post, brev og faksar. Innleveringsfrist er fredag kl. 16.00.

En annen verden er mulig A n t i ka p i t a l i s m e Artikkelen om AIDS under tittelen «big buisness» i Studvest 3/2001, viser hvordan kapitalismen er villig til å gå over lik i jakten på økonomisk fortjeneste og strukturell kontroll.

Journalisten skriver om hvordan den farmasøytiske storindustrien, gjennom patentlovgivning, hindrer fattige land å produsere kopier av medisiner til en overkommelig pris. For eksempel lager Thailand medisinen Biozole, som utgjør deler av AIDSbehandlingen, til under to kroner per tabelett. For den samme tabeletten må Sør-Afrika ut med 100 kroner (!).

Hvem av vanlige folk har råd til dette!?

5. mars vil verdens største medi-

sinkonsern gå til retten for å stanse den sør-afrikanske regjeringen i å lage sin egen. Disse konsernene er altså fornøyd med at kun èn av 1000 sør for Sahara får en effektiv behandling.

Verdens Handelsorganisasjon (WTO) kontrollerer disse groteske patentreglene gjennom «Rettigheter i handelsrelaterte aspekter ved intellektuell eiendom», det såkalte TRIPS-direktivet.

Det er denne loven de multinasjonale firmaene støtter seg til, når de likegyldige vil fortsette massedrap; hadde produksjon og fordeling foregått etter hva mennesker trenger, hadde situasjonen vært helt annerledes. Men i stedet for en fornuftig planlegging, er det en hånd-

Usunne fordeler Studvest svarer I forrige utgave av Studvest kommenterer cateringdirektøren i Studentsamskipnaden en artikkel som sto på trykk i Studvest nr. 2. Da hans innlegg er egnet til å skade avisens troverdighet vil Studvest gi et svar.

Cateringdirektøren hevder i sitt leserinnlegg at han skriftlig (e-post) hadde informert Studvest sin jour-

nalist om at middagskortet gjaldt alle typer brus, dvs. også mineralvann som Olden samt sukkerfri brus.

Dette er ikke riktig. Det cateringdirektøren skrev i sin e-post til Studvest var «Middagskortet gjelder alle typer brus – ikke bare Cocacola». Brus er per definisjon «søt karbondioksidholdig leskedrikk, framstilt på basis av sukker eller kunstige søtstoffer».

Som Cateringdirektøren sikkert vet inne-

full kapitalisters og makthaveres eiendomsrett som settes i høysete.

Går denne urettferdigheten an å stanse?

Siden WTO-toppmøtet i Seattle november 1999, har den globale kapitalismens forsvarere blitt møtt med massiv motstand. Hver gang rikfolk har samlet seg, har dagsorden vært preget av de antikapitalistiske demonstrasjonene i gatene.

Samtidig har mange for alvor begynt å diskutere alternativer til markedsliberalismen: I den brasilianske byen Port Alegre samlet 10.000 landarbeidere, miljøvernere, antiglobalister og fagforeningsfolk seg i månedskiftet januar/februar på World Social Forum. Her foregikk opp mot 400 seminarer om alt fra

økologisk landbruk til sosialistisk demokrati. Dette er en fantastisk anledning til finne ut av hvordan og hvorfor vi må «rive hodet» av det kapitalistiske systemet, og hva vi kan erstatte det med. Lederen av den franske avdelingen av den tverrpolitiske antikapital-organisasjonen ATTAC, Susan George uttalte til 100.000 aktivister i Nice i desember i fjor at hun mener vi denne gangen kan vinne.

Optimismen som ligger i dette utsagnet er en av grunnene til at ATTAC nå er opprettet i flere land. I Sverige var slagordet fra oppstartsmøtet: «En annen verden er mulig».

1. mars er det et tilsvarende møte i Oslo. Og fredag 16. februar kommer to representanter fra den sven-

ske organisasjonen til Bergen for å innlede om antikapitalistisk kamp.

Vi i Internasjonale Sosialister tror ATTAC kan bli et viktig verksted for folk som er misfornøyd med økende klasseskiller og utplyndring av miljø og folk. ATTAC kan også bli sentral i mobiliseringen mot EUtoppmøtet i Gøteborg 14-16 juni.

Kom 16. februar klokken 17 på Studentsenteret for å høre og debattere hvordan vi kan organisere ATTAC og annen antikapitalistisk virksomhet i Bergen.

holder ikke mineralvann som Olden sukker eller søtstoffer. Studvest hadde derfor ingen grunn til å tro at middagskortet gjaldt annet enn brus, særlig da betegnelsen brus også blir brukt i reklamemateriell for kortet. Studvest sin journalist la igjen to beskjeder på cateringdirektørens telefonsvarer, med oppfordring om å kontakte avisen. Dette for at direktøren skulle ha mulighet til å utdype det han hadde skrevet i e-posten. Cateringdirektøren tok li-

kevel ikke kontakt. Studvest hadde derfor ingen grunn til å tro at opplysningene vi hadde fått tilsendt skriftlig fra cateringdirektøren var gale. Direktøren i SiB ble også intervjuet av Studvest sin journalist.

På direkte spørsmål om ikke SiB var redd for å få en usunn profil, nevnte han ingenting om at tilbudet også gjaldt usøtt mineralvann, men svarte at «Vi vet at studenter liker Cola». Sitatet ble vedkjent under sitatsjekk. SiB-direktøren opplyste

videre at tilbudet omfattet alle typer brus fra Coca-cola, ikke bare Cola.

Vi kan ikke se at Studvest har holdt tilbake opplysninger, da disse til tross for gjentatte forespørsler, ikke ble gitt Studvest. Vi kan heller ikke se at vi trakk ut enkeltheter fra historiens helhet. Tvert imot mener vi artikkelen om middagskortet var et resultat av et grundig og godt journalistisk arbeid.

THORLEIF BERTHELSEN FOR INTERNASJONALE SOSIALISTER

ERIK MARTINIUSSEN ANSVARLIG REDAKTØR I STUDVEST

Exphil og timelærernes arbeidforhold Ex.phil.

Filosofisk institutt har i en rekke sammenhenger beklaget at timelærerne på det nye forsøksprosjektet til exphil ikke hadde tilfredsstillende kontorplass. De 16 timelærerne delte 3 kontorer, hvor det var PC- og delvis internett-tilknytning.

Dette betyr imdlertid ikke at timelærerne ble utnyttet også lønnsmes-

sig, noe Erik Martiniussen antyder under sitt innspel i Studvest 7. februar («Hvorfor slites de ut?»).

Timelærerne ble lønnet som universitetslektorer. Hver undervisningstime ble honorert med en forberedelsesfaktor på 4, dvs. den samme uttellingen som enhver professor, mosegrodd eller ei, får for sin undervisning ved vårt institutt. På grunn av ulik ansiennitet og utdannelse var det stort sprik i time-

lærernes lønn. Jeg kan opplyse at de av timelærerne som hadde lengst ansiennitet og høyest utdannelse, ble honorert med ca. 700 kroner timen for seminarundervisning.

For ordens skyld vil jeg også gjøre oppmerksom på at det ikke var noe krav at lærerne skulle bruke internett i sin undervisning, slik Martiniussen hevder. Vi forstår imidlertid godt og synes det er positivt at seminarlederne gjorde så ut-

strakt bruk av internett som de faktisk gjorde. Vi har fått ekstra midler av fakultetet til å dekke de ekstrautgiftene lærerne hadde i forbindelse med dette.

Vi forstår også godt at lærerne ble utslitt. Arbeidsinnsatsen var, først og fremst på grunn av mye individuell veiledning til et høyt antall studenter, konsentrert om et kort tidsrom. Dette forsøker vi nå å gjøre noe med, ved å sørge for at

veiledningen kan spres gjennom hele semesteret.

Til slutt vil jeg gi Martiniussen rett i sin skepsis til at 2 millioner kroner er tilstrekkelig til å finansiere semiarmodellen på de fire planlagte fakultetene til høsten (Jus, Mat-nat, HF og SV). For å kunne greie det, trenger vi flere penger.

nevnes at det nettopp er studentene i Bergen som bestemmer hvordan driften skal være på Studentkulturhuset i Bergen.

Kvarterets generalforsamling er høyeste organ for Det Akademiske Kvarter, og enhver student ved høyskole og Universitet i Bergen har møte-, forslags- og stemmerett.

En mer detaljert debatt kan vi godt ta underveis, og da henviser Kvarterstyret først og fremst til diskusjonsforumet Talerøret (arrangeres av Informasjonsgruppen ved Det Akademiske Kvarter), som settes opp ved ønske. For opplysningens skyld: Alle forslag til debatter kan leveres i ekspedisjonen, og informasjon om når Talerøre blir avholdt kommer ut i studentmedia.

der av Studentersamfunnet med denne påstanden er et indirekte mistillitsforslag, uten at StrangerThorsen eller andre har ytret et ønske om dette gjennom de rette kanaler. Kvarterstyret er imøtekommende for alle som ønsker en diskusjon angående driften her på Det Akademiske Kvarter, men ikke på den måten som her har blitt lagt opp til.

VIGDIS SONGE-MØLLER STYRER VED FILOSOFISK INSTITUTT

Det Kulturfiendtlige Kvarter?

Kva r t e r e t I Studvest nr. 03.01 gikk Studentersamfunnets leder, Ingrid StrangerThorsen ut mot Kvarterstyret og dets innstilling til studentkultur.

Hun mente at Kvarterstyret heller ville selge øl enn å tilrettelegge for gode arrangementer.

Studentersamfunnet og andre er velkommen til en debatt om hvordan vi ønsker at Det Akademiske Kvarter skal drives, men det er ønskelig at en slik debatt ikke blir basert på ubegrunnete rykter, men på fakta. Grunnen til at Kvarterstyret føler seg forpliktet til å komme med et «svar» på Ingrid StrangerThorsens mange meninger, er for å oppklare de faktiske feil som hun leverte i sitt leserinnlegg.

Kvarterstyrets økonomiansvarlig: I dag er han i Sør-Afrika på en velfortjent ferie etter å gitt mye av sin fritid for Det Akademiske Kvarter.

Stranger-Thorsen mener dette er uansvarlig, og hevder bestemt at han er bortreist på ubestemt tid. Når han kommer hjem er opplyst om opptil flere ganger, i tillegg til at Kvarterstyret har sørget for at arbeidsoppgavene som normalt ligger på økonomiansvarlig har blitt løst av andre.

Dette har selvfølgelig satt et større arbeidspress på Kvarterstyret,

men har blitt løst på en forsvarlig måte. Det skal også nevnes at det ikke er Kvarterstyrets oppgave å finne kandidater til Kvarterstyret, den oppgaven ligger hos Kvarterets Representantskap. Valgkomiteen ble da også opplyst om at økonomiansvarlig skulle ut å reise, men mente at han likevel var både kompetent og tilgjengelig nok for sitt verv.

Overstyring av Kvarterstyret: I Stranger-Thorsens leserinnlegg blir det hevdet at Kvarterets Representantskap har gått inn og direkte overstyrt Kvarterstyret i en forhandlingsprosess. Dette er ikke tilfelle. Representantskapet har ikke myndighet til å gå inn å ta over forhandlinger, men kan gå inn i en meglerrolle hvis partene ønsker dette.

Dette har blitt informert om til de aktuelle parter, og det er uforståelig at Stranger-Thorsen ikke har fått med seg dette. Kvarterstyret er demokratisk valgt av studentene i Bergen til å stå for den daglige driften av Det Akademiske Kvarter, og uten at Kvarterstyret blir kastet etter at studentene i Bergen har vedtatt et mistillitsforslag, kan ingen andre drive Kvarteret. Råd og vink tas selvfølgelig til etterretning og vurdering. Økonomi og dobbeltbookinger: Det at dobbeltbookinger får økono-

miske konsekvenser for organisasjonene er en påstand uten rot i virkeligheten. Dobbeltbookinger er en sjeldenhet og noe som blir rettet så snart de blir oppdaget. Det Stranger-Thorsen muligens sikter til her, er at noen organisasjoner har opplevd at de må stille i andre rekke ved tildeling av rom. Dette er selvfølgelig ingen ønskesituasjon, men Det Akademiske Kvarter har et begrenset antall rom og kapasitet.

Kultur og studentkultur: Utadrettede arrangementer er alltid velkommen på Kvarteret. Det Det Akademiske Kvarter skal gjøre, er å tilrettelegge for studentkultur.

For husets drift, og ikke minst for studentene, er det viktig at kulturen er av god kvalitet og interessant for publikum. Stranger-Thorsen hevder Kvarterstyret bagatelliserer «problemene» ved Det Akademiske Kvarter og lar det få konsekvenser for den videre driften. Det er klart at enhver endring i Kvarterets drift vil få konsekvenser; både positive og negative. Det gjelder for alle bedrifter og kulturhus.

Hvor går Det Akademiske Kvarter?

Ingrid Stranger-Thorsen etterlyser en debatt om Det Akademiske Kvarter og studentkulturen generelt. Det ønsker selvfølgelig Kvarterstyret også. Da bør det også

Kvarterstyrets autoritetsproblem: Stranger-Thorsen henviser til to grunner for hva som etter hennes mening forklarer Kvarterstyrets «manglende» autoritet. Den første er «rekrutteringsproblemet». Det at Kvarterstyret ikke blir fulltallig er i første rekke studentene i Bergen sitt ansvar. De som sitter i Kvarterstyret kan knapt lastes, ettersom de faktisk sitter der.

Ansvarlig for å finne kandidater er Representantskapet ved Valgkomiteen, som nevnt ovenfor.

Den andre grunnen er «manglende tillit». Det å gå ut i StudVest som le-

Til slutt… Det Akademiske Kvarter er et studentkulturhus. For å kunne tilrettelegge for studentkultur, må visse premisser oppfylles.

Vedlikehold og oppgradering av inventar og teknisk utstyr er meget viktig for at studentene skal trives med det de møter på Kvarteret. Det være seg stoler, bord eller lydkvalitet på en konsert. Det Akademiske Kvarter sin drift er sammensatt av mange behov, og ved å kombinere disse på best mulig måte oppnår vi målet om å fortsette å være det ledende studentkulturhuset i Norge.

Kvarterstyret ønsker en debatt om den videre driften hjertelig velkommen i gjennom de mest konstruktive kanaler!

ANDERS S. GUNDERSEN, INFORMASJONSANSVARLIG V/ DET AKADEMISKE KVARTER

19

STUDVEST 14. februar 2001

KRONIKK

STUDENTRADIOEN

Vil du skrive ein kronikk i Studvest?

Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55 54 51 48. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

107,8

Sorgens ultimatum Sorgens ultimatum krever at vi alle prøver å vise, hver på sin måte, at vi ikke bare har lært teori – men at vi har lært av teori! Hvis dette ikke er tilfelle så er det kanskje like godt å gi seg akkurat nå? skriver Egil H. Olsvik, hovedfagsstudent i filosofi og profesjonsstudent i psykologi.

I løpet av de siste ukene har vi alle vært vitne til alvorlige former for degenerasjon i samfunnet vårt. Jeg tenker spesielt på to alvorlige voldshandlinger; for det første, en partileder som retter høyre langfinger mot publikum – i politikkens sfære, hvor det er ordets sublimitet som skal virke regulerende – er dette å anse som grov vold. Og for det andre, det ufattelig jævlige som skjedde på Holmlia. På et nivå later disse handlingene til å være vidt forskjellige, men i grunnen er de uttrykk for det samme; fascismens onde grin. Kan det tenkes en sammenheng - indirekte, ja, men dog en sammenheng, mellom disse voldshandlingene? Jeg spør: hva har utøverne av disse handlingene til felles?

Det finnes mennesker som prøver å få sprikende og delvis motstridende oppfatninger til å fremstå som èn; de driver synkretisme.

Disse menneskene er gjerne nasjonalister; de mener at sine landsmenn har medfødte rettigheter som andre mangler, de er gjerne rasister og tror dermed at ens eget folkeslag har medfødte kvaliteter som er bedre enn andres. Det minste felles multiplum for disse faktorene er fascisme. I følge en prof. Griffin ved Oxford University, forekommer moderne fascisme i fem varianter eller grader: 1) den nostalgiske – som mener at tiden under Hitler var en gullalder, 2) den revisjonistiske, som benekter Holocaust, 3) den konservative-revolusjonære, som er i mot all form for liberalisme, 4) de valgbare og, 5) unge, voldelige nynazister. Til motsetning fra de siste,

vil den nest siste gruppen på denne listen ikke anse seg selv for å være fascister, de vil i alle fall ikke innrømme det. De snakker om «familie- og kriminalitetspolitikk», og sier at de fører en «soft» innvandrings politikk. Der man tidligere for eksempel snakket om at «jødene skal utryddes», nøyer man seg nå med å snakke om «ulikheter», og at «våre egne verdier må vernes». Den politiske betegnelsen er ikke lenger fascisme, men radikal-konservatisme – som kan ha en mer positiv klang ved seg.

I følge disse partiene, er noe av deres hensikt å skulle ta litt av brodden fra de mer ekstreme grupperingene. Dermed kan de mene å rettferdiggjøre seg ved å kunne fange opp usikre velgere, før de faller ut over grensen til Brun-skjortene og Quislingsymperene. Denne utglidningen er svært bekymringsfull, i og med at den er med på å minske skillet mellom etablerte, politiske partier og høyreekstreme grupper. Selv om det på overflaten kan virke som avstanden er stor fra vannkjemmede hår og manikyrerte hender til barberte hoder og blodige never, er viktig å understreke at det her er snakk om en hårfin gradsforskjell. Fellestrekket er synkretismen. Synkretisme kan innebære et forsøk på å mutere flere dvergaktige (u-)sannheter til en gigantisk.

Da fascismen er helt og holdent tuftet på myter – kan den ikke, og er nok heller ikke ment – å skulle spilles ut på en rasjonell måte. Fra et filosofisk ståsted er den bare et tynt oppkok av konvensjonelle standpunkter som er blåst opp til det

uhyrlige. Teorien er dens svake side. Derfor er så mange av dens standpunkter gjerne selvmotsigende. De som snakker på denne måten ønsker ikke å bevise noe ved appell til fornuft og rimelighet. Nei, en bevisst satsning på følelser og irrasjonelle impulser er tvingende nødvendig. Derfor unngår de for en hver pris en intellektualisering av sine fordommer. Møtt med forsøk på noe slikt, vil de derfor reise sine røster i et påtatt raseri. Disse psykopatiens marionetter kan derfor skifte mening som det passer dem.

Derfor kan fascismen også spilles ut på så mange forskjellige måter uten at den endrer ansikt og innhold. Den er plastisk og slimete.

Men hvilket utslag kan dette tenkes å få mer konkret?

De som mener at det finnes en kvalitativ forskjell mellom forskjellige typer etnisitet, og som samtidig hevder at deres «egen» er bedre enn andre, kan kalles rasister. Av denne grunn finnes det visse mennesker han mener å stå over i genetisk rang. Derfor føler de ikke empati for visse samfunnsgrupper. Det disse idiotene glemmer er at innvandreren som kommer til Norge først og fremst ønsker å bli møtt som et menneske blant andre mennesker. Hun eller han ønsker bare anonymitet og frihet. Omtrent som når nordmenn møter hverandre i syden, vil de foretrekke å være sammen med noen som forstår dem, noen de virkelige kan se i øynene og si «vi» sammen med. Det vil si – andre, med den samme erfaringsbakgrunn – noen de slipper å forklare alt for. Men det finnes alltid

104,1

KULTUR

noen som sørger for at de ikke får lov til å glemme, noen som alltid hevder at de ikke er «ekte». Så selv om disse menneskene skulle lykkes i å kravle seg opp i de midlere klasser, eller høyere, vil det nok alltid være noen som passer på at de husker seg selv som et «unntak», «innvandreren som ble lege» etc. Er det rart de er skeptiske, at de er på vakt? Denne frykten kan tvinge et menneske så langt som til å begynne å mislike sin egen væremåte, forlate seg selv på halvveien og fremmedgjøres. Og plutselig skjer det noe; plutselig begynner et menneske å betrakte seg selv og sine venner med fryktsomme øyne.

Plutselig blinker det i kaldt stål.

Med ett velter en navnløs skrekk opp fra dypet av et hjerte.

Drømmen om den delte glede er over. Et liv er slutt.

Ofrenes panisk kvalte skrik er sorgens ultimatum. Det fremtvinger Øverlands imperativ, og tvinger oss alle på tross av vår frykt, til å ta stilling, til å sørge for at minnemarsjene forrige uke ikke forvitrer i hykleriets klamme luft. Sorgens ultimatum kaller oss til å slå tilbake – hardt! – med alle de lovlige midler som måtte la seg tolke til eksistens! Dette er «vår» kamp, og den skal vi faen meg vinne! Sorgens ultimatum krever at vi alle prøver å vise, hver på sin måte, hvordan, og at, vi – som akademikere – viser at vi ikke bare har lært teori – men at vi har lært av teori! Hvis dette ikke er tilfelle, hvis studiene våre bare er en eskapistisk ego-tripp, så er det kanskje like godt å gi seg akkurat nå? Så hvis hovedhensikten din nettopp er at du er på flukt fra realitetene, hvis nettopp du forsøker å skjule deg bak en vegg av bøker, så gjør du kanskje det bedre et annet sted enn på Universitetet! Gjør da noe annet med livet ditt – men glem ikke alt det du kunne gjort – på grunn av alt du kan!

106,1 Mhz

MUSIKK

SAMFUNN

MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique TIRSDAG 17.00 apropoStudent 18.00 Punk Rush 19.00 Metal Daze ONSDAG 17.00 Limbo 18.00 Plutopop 19.30 Bokcaféen TORSDAG 17.00 Ergo 18.00 Kitch 22 19.00 Kinosyndromet FREDAG 17.00 Floora 18.00 Speedway LØRDAG 13.00 14.00 15.00 16.00

Livstidsmagasinet Alternatip!

Goth og sånt…

The Realness

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

UKAS ALBUM

LYSTEGNING Monolog «MUMBLER» (Tender prod./VoW) Dansken Mads Lindgren er monolog, men om uttrykket kan ikke det samme sies. Jazzgitar og kvalitetselektronika (les: kein rip-off feeling) passer som fot i hose, samtidig som variert låtmateriale gjør plata enda mer tiltrekkende. Nu Breed?

UKAS LÅT

Low «LIKE A FOREST» (Tugboat/Tuba)

Foto: PETTER FRANER

Endelig er melankoliens mestere ute med nytt album, og denne låta er av de mest «bråkete». Den perfekte harmonien som råder kvinne- og mannsvokalen i mellom er unik, og kombinert med slakke touch på trommer og gitar, plasserer Low seg i en egen klasse.

studvest@uib.no

KULTUR VEKE ONSDAG 14 LITTLE CAESAR Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Mervyn Le Roy, USA 1931

GASS ELLER VASS? Arr: Samfunnet Tid: 19.15 Sted: Storelosjen, Kvarteret

VRANGFORESTILLING Arr: Immaturus Tid: 20.00 Sted: BT- huset

WHITE HEAT Tid: 21.00 Sted: Cinemateket USF Regi:Raoul Walsh, USA 1949

Tid: 19.30 Sted: Filmklubben, Studentsenteret Regi:Div.

VRANGFORESTILLING Arr: Immaturus Tid: 20.00 Sted: BT- huset

Arr:BergenPraha2000 Tid:17.00 Sted:Personalkantine n på Studentsenteret

LØRDAG 17 STUDENTKRO Tid: 22.00 Sted: Hulen

ALL THAT JAZZ

Arr: Forbundet Tid: 19.30 Sted:Allégaten 40

BERTINE ZETLITZ Arr: RF Tid: 23.00 Sted: Teglverket, Kvarteret

DOMINION: NEMI THE SOUNDTRACK RELEASEPARTY Tid: 22.00 Sted: Hulen

FREDAG 16

TORSDAG 15 EROTIC TALES

MØTE OM EUTOPPMØTET OG ATTAC

MESSE

WALTZING VALENTINE Arr: Samfunnet Tid: 19.15 Sted: Teglverket, Kvarteret

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests Kulturveke?

Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55 54 51 48. Innleveringsfrist er mandag kl. 1200

RED HARVEST + ZYKLON Tid: 22.00 Sted: Hulen

GRIEGAKADEMIET MED DRIKKEVISER OG EROTISKE VERS Arr: Griegakademiet Sted:Griegakademiet s prøvesal.

Verk av Carl Orff og Hindemith

LOKOMOTIV Arr:ASF Tid: 23.00 Sted: Teglverket, Kvarteret

ROY ANDERSSONKORT- OG REKLAMEFILMER Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF Regi:Roy Andersson, Sverige 1967-2000

SINGIN’ IN THE RAIN Tid: 21.00 Sted: Cinemateket USF Regi:Gene Kelly og Stanley Donen, USA 1952

THE KILLING EN KÄRLEKSHISTORIA Tid: 19.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Roy Andersson, Sverige 1970

SINGIN’ IN THE RAIN

GALLERI FISK Tid:20.00 Sted:Kong Oscarsgt.

46 Åpning av Kunsthøgskolens nye kunstgalleri

SØNDAG 18

Arr:Samfunnet Tid:20.00 Sted: Røkeriet, Verftet

DEE DEE BRIDGEWATER Arr:BJF Tid:20.00 Sted:Grieghallen

DEN ENORME VIDEREFØRINGSFESTEN

Tid: 21.00 Sted: Cinemateket USF Regi:Gene Kelly og Stanley Donen, USA 1952

MANDAG 19 THE KILLING

PSYKOLGIARRAN GEMENT Tid:20.00 Sted:Speilsalen, Kvarteret

PRØVEROMMET Tid:20.00 Sted:BIT Teatergarasjen

TIRSDAG 20 ROY ANDERSSONKORT- OG REKLAMEFILMER Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF Regi:Roy Andersson, Sverige 1967-2000

SINGIN’ IN THE RAIN Tid: 21.00 Sted: Cinemateket USF Regi:Gene Kelly og Stanley Donen, USA 1952

NORD-EUROPAS TIKKKENDE BOMBE

Arr:BJF Tid:Etter Dee Dee Bridgewater Sted:Verftet

Tid:19.30 Sted:Filmklubben, Studentsenteret Regi:Stanley Kubrick, USA 1956

Arr: Samfunnet Tid: 19.15 Sted: Speilsalen, Kvarteret Innleder: Thomas Nilsen, Bellona

Astrologen forteller

Helge Heradstveit arbeider med astrologi i nær relasjon til kunst, psykologi og filosofi. Astrologien har han studert i tre semester ved en privatskole.

Vet du at når du får lys på deg, da får du energi på deg. Og den energien virker både på tankene og følelsene dine. Om natten ser lysstrålene ut som om de er mørke, men energien kommer til deg da også.

Litt ute i teksten skal jeg snakke om den franske psykologen og astrologiforskeren Michel Gauquelin, men først noen ord om planeten jupiter. Jupiter gir fra seg en spesiell stemning. En spesiell livsenergi, til oss. Mennesker som er sterk influert av jupiter, og bruker denne kraften riktig, er opptatt av meningen bak ting og søker etter dette i religion og filosofi. Når noe ubehagelig intreffer, finner disse personlighetene tilfredstillelse i å søke etter en dypere mening bak det ubehagelige, selv om de ønsker å unngå det

ubehagelige.Yrkesmessig liker de godt å sette sammen tidsskjemaet for sin egen arbeidsdag mest mulig selv, og ha muligheten til å komme med selvstendige innspill i arbeidet sitt. Personer som besitter denne livsenergien kan også misbruke den, da blir de utpreget påståelige og dytter sine argumenter over på andre. Misbrukt jupiter-energi fører også ofte til kjappe og overfladiske konklusjoner i dype spørsmål. Et gammelt sagn som i eldre tider skulle være beskrivende for jupiter, men som ikke lenger er gyldig i dagens astrologi, er historien om kentauren. Den var en uregjerlig hest med menneskehode som løp rundt i frihet og parret seg. Men, som sagt så står ikke historien om kentauren i de astrologiske lærebøkene

jupiter

lenger.

En av de som har forsket mest omfattende på astrologi er psykologen Michel Gauquelin. Sammen med sin statistikkutdannede kone Francoise fant han ut at av 1553 undersøkte idrettsutøvere, hadde en betydelig overvekt av dem planeten mars plassert i en helt spesiell posisjon i fødselsøyeblikket. Gauquelin foretok også en større og mer generell undersøkelse som inkluderte 37 000 fødselsdata.

Kjære leser, takk for meg for denne gang.

Bossanova Det var sist sommer. Jeg satt i sola på verandaen min og leste i en usedvanlig god bok. I tillegg hørte jeg på en usedvanlig sommerlig bossanovaplate og drakk isteen det hadde tatt meg bortimot en time å lage. Av og til kikka jeg opp på Fløyen; betrakta de tyske og japanske fyrstikkmennene i assorterte farger.

Telefonen ringte. Jeg banna i mitt stille sinn og gikk for å ta den.

Det var en venninne hjemmefra. Jeg hadde snakka med henne uka før også, men hun var åpenbart ikke fornøyd.

Etter innledende frasebytte, var det hun som overtok ordet. Jeg ble sittende å si ja, nettopp og akkurat, og hørte bossanovaen bare svakt der jeg nå satt.

På bordet stod en pappeske.

Jeg reiv av en bit av lokket.

Mens jeg holdt telefonrøret mellom skulder og øre, forma jeg pappskiva. Jeg reiv først den ene siden av, sånn at bølgepappen som er inni, kom til syne. Denne begynte jeg å forme, ved å rive bit etter bit av skiva. Snart framsto den som et slags prærielandskap, og jeg så for meg coyotene, skorpionene og kaktusene som åpenbart måtte finnes her. Mens stemmen til venninna mi surra og gikk i bakgrunnen, ånda jeg inn prærieatmosfæren fra kunstverket mitt.

Snart kom jeg til meg selv.

Jeg tok røret i hånda og sa: – Tror du pappesker er farga?

– Hæ? kom det fra andre enden.

– Tror du pappesker er farga? spurte jeg igjen.

– Nei, har ikke tenkt så mye over det, egentlig. Ingenting, faktisk, svarte hun.

– Men når jeg nå spør deg, da, tror du at pappesker er farga?

– Herregud – vel, nei, jeg tror ikke de er farga. Hva faen tror du, da?

– Nei, jeg tror heller ikke de er farga. For pappesker har jo en ganske usedvanlig stygg farge. En anonym brunfarge, en lite dekorativ sådan. Kanskje er den blitt sånn udekorativ, jeg mener, regna for å være stygg, nettopp fordi bare pappesker har den? Hva vet jeg. Iallfall er den neppe særlig godt likt blant folk. Antakelig er det pappens naturlige farge, sånn den er når den kommer rett opp av vannbadet og bare kjevles til plater i hui og hast. Men hva tror du? avslutta jeg.

Hun hadde lagt på.

Jeg gikk ut i sola igjen, skrudde opp bossanovaen og tok boka mi på fanget. Enda et glass var igjen av isteen.

Når jeg nå står og ser ut av verandadøra og opp på Fløyen, er det bildet av denne dagen som dukker opp. Bildet av fyrstikkmenn i assorterte farger, av prærielandskap i bølga papp og av en sommer som varte og rakk. Det er februar, og vi er halvveis til mars. Da kommer utepilsen.

Og det er faen ikke lenge til sommeren.

AUDUN HOLE