Studvest 2001 09

Kontroversiell stripping Påstandar om at ASF skal leiga inn stripparar til eit arrangement på Kvarteret skapar sterke reaksjonar.

SIDE 15

Onsdag 14. mars 2001 • Nr. 9 • Veke 11 • Årgang 56 • www.studvest.uib.no Returadresse: Parkvegen 1 • N-5007 BERGEN

Meir pengar til studentane Studentane får 12.000 kroner ekstra i stipend dersom Trond Giske får det som

han vil. Men vilkåra er harde. Dei som ikkje klarar å produsera 20 vekttal i året, får meir lån. Studentane skal og få tettare oppfølgjing med fleire obligatoriske innleveringar. Rektor Kirsti Koch Ckristensen er i utgangspunktet positiv til reformane, som vart lagt fram fredag, men ho er

svært bekymra for finansieringa.

– Det vil kreva store ressursar å halda ein så tett oppfølgjing, og det er påfallande at det ikkje er gjort noko forsøk på å talfesta kostnadene frå departementet sin side, seier ho.

SIDE 5

Foto: ANDERS VALDE

D-dagen Populær filosofi Heideggerseminaret på Sydneshaugen er eit eksempel på at nokre studentar også brukar fritida si på fag . Her sit dei og diskuterar filsofi til langt på kveld. Heilt til dei går på Naboen og fortset diskusjonen.

SIDE 9

Laurdag var dagen då Kvarteret sin vidare skjebne skulle avgjerast.

Eva M. Nordskog (biletet) var nervøs før Generalforsamlinga, som det sitjande styret vann med to røyster. Vi var med på førebuingane til den viktige avgjerda.

SIDE 5 OG MIDTEN

Mista vatnet Universitetet går hardt til verks for å få fjerna okkupantane frå Sydneshaugen 10. I går vart studentane nekta å henta vatn i kjellaren.

MIDTEN

TIPS STUDVEST PÅ TELEFON 55 54 51 48 / 55 54 52 06

2

STUDVEST 14. mars 2001

S I D E TO

«The place to be»

SJØLVPORTRETT.

Når vi kjem er klatreveggen tom, for dei fleste er opptekne med å sjå på videoen «Higher Learning».

– Det er ikkje så ofte vi ser på video altså. Ellers gjer vi alt mogeleg, seier Brynjar, som er leiar på varmestova, og snart ferdig sosiolog.

V13 er eit av Kirkens Bymisjon sine tilbod, og skal drive rus-,

Alle foto: JUNE SKODJE SKAAR

vold- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Dei er strikse på at det skal være helt rusfritt. Folk ser ut til å stortrivast.

– Det kjem mange ungdomar hit, sjølv om vi ikkje driv noko aktiv marknadsføring. Men «Varmestove» er kanskje eit litt belasta navn, gliser Brynjar.

Folka rundt biljardbordet har ein sunn skepsis mot journalistar som er fødde før 1985. Dei er dessutan midt i ein samtale om ein fyr som, etter det vi forstår, er heilt sløkka.

Men snart går praten. Nokre av dei lever her på lånt tid, sidan dei strengt tatt ikkje har passert den magiske aldersgrensa. Dei hadde

ikkje trudd det skulle sjå så bra ut, litt meir slitent liksom.

Nokre av dei litt eldre jentene prøvar med vekslande hell å få i seg altfor varm MrLee ved hjelp av spisepinnar. Det fins visst eit par andre tilbod til ungdom, men dei synest dette er det beste. Alternativet er å sitte heime og sjå på TV, eller å

drikke, men då slepp dei ikkje inn her.

Brynjar skulle gjerne hatt fleire frivillige.

– Helst ein som er litt kokk – til pizzabaking og slikt, seier han før han må vere med nokon som berre MÅ ut.

Alle frikveldar opnar Kirkens Bymisjon varmestova V13 for ungdom mellom 13 og 18 år.

Grunde Grimstad grunde@grimstad.as

TID FOR FRISKLUFT.

Studvest ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Sindre Holme FOTOANSVARLEG: Siv Johanne Seglem NYHENDEJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Rolf Eldevik Ketil Raknes Håkon Opsund Halvor Dannevig Yngvil Berg

EIN GANG NESTE SOMMAR.

ADRESSE: Parkveien 1, 5007 Bergen, Opp trappa ved kontoret for utenlandsstudenter på Studentsenteret TELEFON: 55 54 51 48, 55 54 52 06 FAX: 55 32 84 05

Elisabeth Hægeland Gry-Irene Skorstad Frode Martin Nordvik Kristin Støle Grunde Grimstad Julie Berge Larsen Silje Dyregrov KULTURJOURNALISTAR: Helge Heradstveit Vigleik R. Mathisen Trond Anders Fossum Kjerstin Gjengedal Steinar Øie Camilla Ruhs Bjarte Brandal Kent Amundsen

Sigrid Sandvand Karoline Haugsvær Lene Borgen Bjørhei Torunn Todal Laberg Jon Stefansen Beate Magerholm Raymond Tungesvik Audun Hole FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Annikken C. Mohr Åsta Ytre Anders Valde Lars M. Holand Rikke Firing Christiansen Hilde Lillejord

E-POST: studvest@uib.no PÅ NETT: www.studvest.uib.no

Petter Franer Ola Kristoffer Øye June Skodje Skaar GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Geir Arne Årdal TEIKNAR: Christian S. Bergheim ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

VEVS-ANSVARLEG: Arne Schjøren Beek FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7 000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST 14. mars 2001

3

MEININGAR

Kostbare reaksjoner Universitetet framstår nå uventet som en av syndebukkene i boligpolitikken. Det har de sørget for selv gjennom behandlingen de har gitt studentene som sloss for billigere boliger

INNSPEL Erik Martiniussen erik.martiniussen@student.uib.no

I snart en uke har okkupantene i Sydneshaugen 10 vært innesperret i sin okkuperte bolig.

Siden fredag den 9. mars har Universitetet betalt for vakthold rundt huset 24 timer i døgnet.

Vaktene skal hindre at flere boligløse studenter tar seg inn i huset og at huset forblir tomt. Vaktholdet har ikke løst noen av oppgavene.

Okkupantene har gitt klar beskjed om at de ikke vil komme ut, hvis de ikke har mulighet til å komme seg inn igjen, og antallet okkupanter har økt fra fire til åtte.

Men Universitetsledelsen har også tatt i bruk hardere midler enn vakthold. Fredag ettermiddag kuttet de strømmen til huset, og på tirsdag tok de vannet. På søndag forsøkte Securitas til og med å hindre sympatisører å bringe mat til de som bor i huset. Selv om okkupantene ved å bryte seg inn i Universitetets tomme hus har forbrutt seg mot norsk lov, gir det ikke Universitetet lov til å hindre dem tilgang på mat. Å leie inn en Securitasvakt koster flere hundre kroner i timen. I tillegg kommer helgetillegg og nattetillegg. Securitas vil ikke oppgi hvor mye de tar betalt for oppdraAt Securitas vokter husokkupantene løser ingenting get, men at det har kostet Universitetet mye penger er det ikke tvil om. En kan spørre seg hvor lenge Universitetet kan ta seg råd til å betale Securitas for oppgaven. For at vaktene passer inngangen til huset løser jo ikke noe

problem. Okkupantene kommer jo ikke ut av den grunn. Som studenter tror vi Universitetsledelsen har langt viktigere oppgaver å bruke en slunken kassabeholdning på enn å betale vakter for å passe på et tomt hus. Svært få andre huseiere ville hatt mulighet til å benytte så drastiske tiltak ovenfor husokkupanter som det Universitetet har gjort.

Svært mange støtter BoligAksjonen. Etter at de fire okkupantene tok seg inn i huset forrige uke har det strømmet på med støtte-erklæringer. På søndag stilte 200 mennesker opp på en støttekonsert utenfor den okkuperte boligen. 1000 mennesker har i løpet av uka skrevet under på et opprop til støtte for Bolig Aksjonen. 43 naboer har gitt sin støtte-erklæring.

Universitetsdirektør Sverre Spildo har sagt at han støtter kravet om flere studentboliger på Høyden. Sett i lys av hva slags behandling han har gitt dem som sloss for formålet, virker uttalelsen imidlertid ikke særlig troverdig.

Det er ikke tvil om at Universitetet må anmelde ulovlige inbrudd. Men at Universitetet selv forsøker å presse studentene ut med makt har vi ingen forståelse for. Tvert imot gir det Universitetetsledelsen sin troverdighet i boligpolitikken en alvorlig ripe i lakken.

Ifølge Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har Universitetet i en rekke tilfeller solgt boliger på Høyden til markedspris, og dermed vært med på å presse boligprisene til det nivået vi har i dag.

Det blir en tung oppgave for Universitetsledelsen å gjenoppbygge tillitten i boligpolitikken.

GODT BEVOKTET. I en uke har Anne-Kathrine Vabø og Helene Skoge Johnsen bodd i Sydneshaugen 10. Universitetet betaler for vaktholdet.

Foto LARS M. HOLAND

Hva er rasisme?

KO M M E N TA R R o l f E l d ev i k postrolfen@yahoo.com

Kampen mot rasisme har engasjert mange. Ettervirkningene av Holmliadrapet er bare ett godt eksempel på dette. At over 40.000 mennesker kan engasjere seg ved å gå i tog, er i norsk målestokk enestående og overgås egentlig bare av grunnlovsfeiringen.

Noen ganger kan vi likevel få inntrykk av at Norge er full av rasister, enten det nå er nynazisme, bestemorsrasisme, eller annet som får sitt utløp. Det skal ikke mye til for å bli kalt rasist, men det er likevel få som spør hva rasisme egentlig er.

Rasisme er et begrep som etterhvert er tillagt så mye meningsinnhold at det ikke er rart folk kan bli forvirret. Nettopp derfor er det vel også lettere å påpeke tilfeller av rasisme, men spør fem tilfeldige hva rasisme er, og du vil nok få fem ulike oppfatninger. En fritt valgt ordbok vil gi en til. At begrepet opprinnelig er biologisk forankret, er det få som fokuserer på.

En innvandrer trenger ikke være farget. En innvandrer er forresten ikke innvandrer heller, for både det begrepet og farge er blitt belastende gjennom språklig bruk. Det samme gjelder fremmedkulturell og etnisitet. Det er rasistisk å si slikt, må vite. Det

heter minoritet eller multikulturell nå - inntil videre.

Men hva betyr nå egentlig multikulturell? For de historieløse er det nok nytt at samfunnsstrukturer er formet av folkevandringer og kulturelle vekselvirkninger. Vi er derfor alle multikulturelle, uavhengig av geografi. Hvilken mening har da en slik benevnelse? Og å tilhøre en minoritet kan vi forresten alle gjøre.

Hvor man er fra er historisk betinget, men siden alle har ulik bakgrunn, er vi alle fremmedkulturelle overfor hverandre. Det spiller egentlig liten rolle om en er fra Oslo, Sotra eller Islamabad og bor i Bergen. Det er like mye innvandring som det at en ber-

genser flytter til Os. Det er derfor annerledeshet som er kjernen.

Nettopp denne såkalt anti-rasistiske retorikken faller dermed for nettopp de barrierer den søker å bekjempe; frykt og tabu. At såkalt rasisme skal få medie-monopol på annerledeshet er i beste fall en logisk inkonsekvens, fundert i en språklig misforståelse.

Mobbing og annen diskriminering er hensynsløs med grensesetting, og skiller ikke bare mellom inn- og utland. Det er det få som sier.

At derfor 40.000 mennesker går i tog for å flagge sine anti-rasistiske holdninger kan derfor synes som vulgær sosialpornografi i praksis og en simpel videreføring

av den, ironisk nok, utskjelte norske snillismen. At en slik viktig samfunnsdebatt så til de grader blir sidekjørt er i beste fall en kollektiv glipp.

At SOS Rasisme sitt gamle slagord «Ikke mobb kameraten min» ikke er mer altomfattende i denne samfunnstrenden enn at den fanger opp all form for mobbing og diskriminering, er egentlig for meg helt ubegripelig. På den annen side gir det god mening, sett i lys av den udødelige norske selvgodheten.

• Rolf Eldevik er journalist i Studvest sin nyhenderedaksjon

4

NYHENDE

STUDVEST 14. mars 2001

12.000 kroner ekstra Utdanningsminister Trond Giske vil gi studentene 12.000 kroner ekstra i stipend. Betingelsen er at studentene årlig klarer 20 vekttall, ellers øker studielånet.

– Pisken legges fremdeles på studentene, sier NSUleder Ine Saxvik.

Rolf Eldevik postrolfen@yahoo.com

I forslaget til ny stipendordning vil Giske øke årlig studiestøtte fra 67.000 til 80.000 kroner. I utgangspunktet er hele beløpet lån, men stipendandelen blir ettergitt ved bestått eksamen.

– En student som velger et grunnfag som ikke passer, blir ikke akkurat motivert til å fortsette å studere med et ekstra lån på 80.000 kroner, sier Saxvik.

Lettere å stå Statssekretær i utdanningsdepartementet, Randi Øverland, mener stipendordningen må sees i sammenheng med omlegging av eksamensordningen.

– Den nye ordningen vil fokusere mindre på avsluttende eksamen.

Jevnlige innleveringer og oppfølging vil telle mer, og sannsynligheten for å stryke vil dermed svekkes, sier Øverland.

Kan tjene mer Giske åpner også for at studenter kan tjene opptil 100.000 kr i året uten å få redusert studiestøtte. Øverland sier bakgrunnen for forslaget er å

STOR DAG. Utdanningsminister Trond Giske trivdes i blitzregnet da han la fram Mjøsmeldingen forrige uke.

lette byråkratiet. Hun er uenig i at dette svekker målsettingen om å styrke heltidsstudenten.

NSU-lederen er av en annen oppfatning.

– Å heve grensen for inntjening kan bli en hvilepute for politikere, og kan gjøre det vanskeligere å argumentere for økt studiestøtte i fremtiden. Giske er nok fornøyd med det forslaget. At det kommer i et valgår er ikke tilfeldig, sier Saxvik.

Organisasjonsdød Arbeid i studentorganisasjoner og annet frivillig arbeid går ofte utover studiene, men Giske sier ingenting om hvordan disse gruppene skal skjermes for en økt gjeldsbyrde.

Resultatet kan bli svekket rekruttering.

Statssekretær Øverland er likevel ikke bekymret for rekrutteringen til studentorganisasjonene, selv om det ikke foreligger konkrete forslag.

– En mulighet som er foreslått

Foto: LARS M. HOLAND

er for eksempel at studenter som organiserer seg vil få godskrevet vekttall, sier Øverland til Studvest.

NSU-lederen ønsker imidlertid ikke en utvikling der en kan sette sammen en grad av tillitsverv. Hun synes mangelen på konkrete forslag er alarmerende.

– At retningslinjer kommer i etterkant er ikke bra, sier Saxvik.

Fakta: Dette får du i lån og stipend pr år (20 vekttall):

Lån 48.800

Stipend 31.200

Totalt 80.000

Med halv progresjon (10 vekttall):

Lån 64.400

Stipend 15.600

Totalt 80.000

– Raserer universitetsbegrepet – Giskes reform vil utradere og utvanne universitetsbegrepet slik vi kjenner det, tordner han som var leder i Mjøsutvalget, Ole Danbolt Mjøs.

Frode Martin Nordvik s001549@stud.nhh.no

– Reformforslaget er basert på innstillingen fra Mjøsutvalget, men viker fra innstillingen på sentrale punkter, sier Ole Danbolt Mjøs.

Han er sterkt uenig med Giske når det gjelder bruk av universitetsbenevnelsen.

Overrasket – Giske hevder at høgskolene skal få økt status samtidig som han sier at det ikke er mindreverdig å kalle seg høgskole. Men hva er da poenget med å åpne for universitetsbenevnelse for høgskoler, spør Mjøs oppgitt.

Han påpeker at det var et av de punktene der hele Mjøsutvalget var enig, og er overrasket over at depar-

tementet gikk inn for en annen ordning.

Mjøs foreslo at høyskoler måtte ha fire doktorgradsstudium for å kunne bli universitet, mens Giske går inn for at bare ett doktorgradsstudium er nødvendig. Dette åpner blant annet for at Høgskolen i Agder, og Høgskolen i Bodø kan bli universiteter.

Ikke godkjent organ Mjøsutvalget mente at organet som skal stå for evaluering og godkjenning av studier burde være eksternt

og uavhengig. Dette har departementet gått bort ifra i sitt forslag. Et eksternt godkjenningsorgan av studier vil ifølge Trond Giske skape flere byråkrater i utdanningssystemet – Det er helt feil å si at det vil skape mer byrakratisering. Giske selv burde vite hva byråkrati er.

Han har 350 ansatte i departementet. Vi gikk inn for et uavhengig godkjenningsorgan, mens Trond Giske vil gjøre godkjenningen selv i departementet. Dette vil han sannsynligvis ikke få støtte for i Stortinget heller, sier Mjøs.

Fakta: • Mjøsutvalget ble nedsatt av Bondevikregjeringen for å se på hvordan høyere utdanning i Norge kan forbedres.

• Målet var å effektivisere studietiden og skape samsvar med internasjonale standarder.

• Innstillingen fra utvalget ble ofentliggjort i mai i fjor.

• Forslaget fra regjeringen ble lagt fram på fredag.

• Reformen i høyere utdanning er planlagt innført høsten 2002.

Bryter Universitetslov

Antirasistisk Universitet

Jenter fra øst er NHH trøst

Professor Tore Undeland ved Universitetet i Trondheim blåser i lover og regler. Han lar studentene rette sine egne eksamener, melder Under Dusken.

Undeland, som underviser i «kraftelektronikk og produktutvikling» har sett seg lei på eksamensforkuseringen, og arrangerer derfor totimers prøver der studentene selv setter karakteren på sin egen besvarelse.

Ikke alle er like positive til professorens pedagogiske eksperiment. Tellende egenvurdering er klart i strid med universitetsloven, fastslår studiedirektør Jon Walstad.

Tromsø er det eneste av landets fire universitet som har erklært seg som antirasistisk, melder Under Dusken.

I 1992 erklærte daværende rektor ved Universitetet i Tromsø (Ustø), Ole Mjøs, Ustø som antirasistisk sone.

– Universitetet fungerer som et viktig forum for antirasisme og flerkultur, og kan medvirke til å ta livet av rasistiske holdninger, fastslår Mjøs.

Verken universitetet i Oslo, Trondheim eller Bergen har fulgt Tromsøs eksempel.

Norges Handelshøyskole (NHH) sikter østover for å sjarmere jenter til Bergen, skriver BA. Østlandsjenter er nemlig mangelvare på NHH. Målet er at jenteandelen skal opp i 50 prosent, sier Monica Helland Nordby, som er leder for NHHs jentekampanje.

I fjor lykkes ikke NHH med å øke jenteandelen. Nordby tror likevel jentekampanjene vil ha en langsiktig effekt.

STUDVEST 14. mars 2001

5

NYHENDE

Bekymret for pengene Fra høsten 2002 skal studentene etter planen få flere obligatoriske innleveringer og tettere oppfølging enn tidligere, men rektor ved UIB, Kirsti Koch Christensen, er svært bekymret for finansieringen av omleggingene.

Frode Martin Nordvik s001549@stud.nhh.no

– Det vil kreve store ressurser å holde en så tett oppfølging, og det er påfallende at det ikke er gjort noe forsøk på å tallfeste kostandene fra departementets side, sier Koch Christensen.

Hun vil ikke spekulere i når studentene vil merke endringene.

– Denne reformen vil bli gjennomført gradvis, men jeg tror vi kan få det tøft med å få alt på plass til høsten 2002, slik regjeringen legger opp til, sier Koch Christensen.

Rektoren understreker at hun i hovedsak er positiv til reformen, men altså kritisk til finansieringen av den.

Størst endring på HF og SV Kirsti Koch Christensen mener at mange av fakultetene allerede har en studieordning som kan ligne mye på den som kommer.

– De største endringene vil man nok merke ved HF og SV fakultetene, fakulteter som mat.nat, medisin og odontologi har allerede studieopplegg som kan minne mye om det som kommer, sier hun.

Hvis Giske får det som han vil, blir det fra høsten 2002 lagt mer vekt på innsats gjennom studie-

året, og mindre vekt på slutteksamen. Karakterene vil bli satt ut ifra innleveringsoppgaver og kontinuerlig evaluering. Hyppigere bruk av deleksamener og mindre omfattende slutteksamen skal bidra til å ta presset bort fra den tradisjonelle avsluttende prøven.

Vekttall uten eksamen Statssekretær i KUF, Randi Øverland mener det bør være opp til hvert enkelt universitet hvordan karakterene settes.

– På dette punktet står institusjonene ganske fritt, men det bør selvfølgelig være en viss koordinering om karaktersetting.

Det vil være problematisk hvis grunnlaget for opptak til høyere grads studium er basert på forskjellige vurderinger.

Fremover kan det også bli mulig å få godkjent vekttall uten å ha stått på eksamen, bare basert på innsats gjennom semesteret, sier Øverland.

Studentskepsis Studenter Studvest har snakket med mener det er mye bra i forslaget fra Giske. De er likevel ikke overbevist om at regjeringen skaffer nok penger til å gjennomføre reformen.

Yngvild Berg Yngvild.berg@student.uib.no

På Studentsenteret står fire studenter som skal snakke med Lånekassen om problemer med registeringskortene. Tuva Matheson Hegna, Kristel Knudsen og Hallstein Netland studerer medisin, mens Kristin Norberg går på sykepleiestudiet. De har fått med seg Giskes forslag til reformforslag.

Alle er enige om at det er bra at sti-

pendet økes.

– Men jeg tror ikke ar regjeringen kommer til å bevilge nok penger. Vi tror det ikke før vi får se det, sier Kristel.

Reformen til Giske innebærer også en overgang til internasjonal karakterskala med bokstaver.

Medisinerstudentene tok i bruk denne skalaen i høst, og de er ikke særlig fornøyde.

– Skalaen på sju karakterer er en begrensning. Dessuten skal det mer til for å få toppkarakterer i Norge enn i utlandet, og da blir det litt urettferdig, sier Tuva.

De fire studentene synes at det virker bra å få tettere oppfølging på lærestedet. Men også når det gjelder dette er de redde for at pengemangel kan bli et problem.

– Læreinstitusjonene får aldri ressurser til å gjennomføre planene, sier de.

TVILER. Tuva Matheson Hegna, Kristel Knutsen og Kristin Norberg tviler på om regeringa bevilger nok penger til de nye reformene.

Foto: RUNE TOKLE

Kvarterstyret blir sittende Den ekstraordinære generalforsamlingen vedtok lørdag at Kvarterstyret får fortsette. Bare to stemmer avgjorde den bitre striden mellom driftsorganisasjonene og kvartertyret.

Frode Martin Nordvik og Silje Dyregrov S001549@stud.nhh.no og dyregs@hotmail.com

Driftsorganisasjonene; Realistforeningen (RF), Aktive studenters Forening (ASF) og Studentersamfunnet, maktet ikke å mobilisere flertallet de trengte, og må dermed fortsette samarbeidet med et styre de selv har stilt mistillitsforslag mot.

Skuffet Leder i Aktive studenters forening, Terje Nørving, var en dem som forfattet mistillitsforslaget. Han klarer ikke legge skjul på at han er skuffet.

– Hvis generalforsamlingen synes kvarterledelsen er kurant, må vi

bare respektere det. Samarbeidet kan i allefall ikke bli noe verre enn det har vært til nå, sier han.

Nørve presiserer likevel at det ikke er ondt blod mellom partene på det personlige plan.

– Det går på lederstilen til kvarterstyret, og den jobben de har gjort, ikke personlige feider, understreker han

Av de 209 stemmeberettige på møtet var det 103 som stemte for mistillit, og 98 mot. Men fordi det var åtte som avstod fra å stemme opp-

nådde ikke driftsorganisasjonene det nødvendige flertall. Bakgrunnen for mistillitsforslaget var blant annet uenighet rundt en

avtale om ølprovisjon og tildeling av lokaler på Kvarteret.

Seierspils Leder i kvarterstyret, Hans Martin Aasheim, var naturlig nok lettet etter flere uker i usikkerhet rundt sin egen stilling.

– Nå skal jeg ta med meg styret mitt og få meg i allefall èn pils. Vi må ikke glemme å ha det gøy oppi alt dette, sier Aasheim Han og de andre styremedlemmene lar ikke kritikken gå helt upåaktet hen, selv om han mener grunnlaget for mistillit var altfor tynt.

– Vi tar det selvsagt til ettertanke at så mange mener at vi bør trekke oss. Enkelte ting har ikke fungert godt nok, og vi må nok skjerpe oss på en del områder, konkluderer Aasheim.

KNAPP MARGIN. Bare to stemmer avgjorde striden mellom Kvarterstyret og driftsorganisasjonene.

Foto: OLA ØYE

6

NYHENDE

STUDVEST 14. mars 2001

Utan vatn Universitetsleiinga tek i bruk sterke virkemiddel for å få fjerna husokkupantane på Høyden.

I går vart dei nekta tilgong til vatn. Studentane vil likevel ikkje forlata bygninga.

DYRE VAKTER. I fem døger har Universitetet betalt for vakthaldet av Sydneshaugen 10.

Foto: HILDE LILLEJORD

KOMMUNIKASJON. Anne-Kathrine Vabø informerer om at huset ikkje lenger har straum.

Foto: HILDE LILLEJORD

Kristin Jansen Kristin.jansen@student.uib.no

MISNØGD. Rektor Kirsti Koch Christensen og fungerende universitetsdirektør Sverre Spildo.

Foto: LARS MYHREN HOLAND

– Securitasvaktane har spikra igjen vindauge og dørar slik at vi ikkje kan koma oss ned i kjellaren etter vatn, seier Anne-Katrine Vabø.

Ho har vore husokkupant sidan mandag i forrige veke. Både Vabø og dei åtte andre som for tida held seg inne i huset i Sydneshaugen 10 har fått det merkbart verre sidan forrige veke. Før helga vart dei melde til politiet, samstundes som Universitetet leigde inn Securitasvaktar for å passa på at ikkje fleire tok seg inn i det okkuperte huset. Husokkupantane mista også straumen, og såleis tilgangen på eletrisk varme.

Ikkje sjølvkritikk Universitetsdirektør Sverre Spildo tek ikkje sjølvkritikk på måten husokkupantane har vorte behandla.

– Det hastar å få studentane ut.

Det er eit stort ansvar å ha folk buande i hus som er meint å stå tomme. Dette ansvaret kan Universitet ikkje lenger ha på seg, seier han.

Spildo kan ikkje seia noko om når husokkupantane eventuelt vil bli fjerna med makt.

– Det er politiet som avgjer når det er nødvendig å gå til aksjon.

Vi har meldt saka, men har ikkje kontakt med politiet utover det,

seier han.

– Kor mykje kostar det Universitetet å ha Securitasvaktar på døgnvakt utanfor huset?

– Det ønskjer eg ikkje å svara på.

– Fryktar de ikkje all den negative omtalen Universitetet vil få dersom det vert brukt makt for å få ut okkupantane?

– Nei, det gjer vi ikkje. Vi har gitt dei alle mogelege sjansar til å gå ut friviljug. No er det opp til studentane sjølve å unngå fleire problem.

Massiv støtte I går fekk rektor Kirsti Koch Christensen overrakt underskrifter frå over 1000 personar som sympatiserer med husokkupantane. 43 naboar har skrive støtteerklæringar.

Styreleiar i SiB, Sveinung Fjose, støttar og okkupantane.

– Det er ufatteleg arrogant av Universitetet å la fire store villaer på Nygårdshøyden stå tomme. No må dei sjå til å stilla dei ledige for SiB slik at vi kan leiga dei ut, seier han.

Det var mandag i forrige veke at fire studentar flytta inn i ein av Universitetet sine tomme bygningar. Dei ønskjer å setja fokus på den vanskelege bustadsituasjonen for studentar.

SLEPP IKKJE INN. Husokkupantane sitt støtteapparat gir okkupantene matforsyningar gjennom vinduet.

Foto: HILDE LILLEJORD

STUDVEST 14. mars 2001

7

NYHENDE

Gull til BSI-jentene LØNN FOR STREVET. Jentene fikk godteri av treneren.

Begge foto: RUNE TOKLE

– Utrolig bra, hyler BSI sitt jentelag ekstatisk etter finalen.

I helga ble laget norgesmestere i studentvolleyball på Sjøkrigsskolen i Bergen.

Julie Berge Larsen julieblarsen78@hotmail.com

BSI jentene har mye å takke gutta sine for etter at de sikret seieren med 3 – 2 i finalen mot Tromsøs studentlag. BSI lå under 0 – 2 i sett da BSI guttene slo til med oppmuntrende brusflasketromming i skikkelig supporterstil. Og det gav resultater.

– Humøret har alt å si i volleyball, og det fikk vi opp etter de to første setta. En stor takk til BSI gutta, smiler en av gullvinnerne, Birgit K. Lynge.

Jentene var ekstra spente før kampen fordi de hadde tapt mot Tromsø dagen før finalen.

Trenerens premielokking med godteripose med skumbiler bidro også til innsats.

– De fire siste årene har vi tatt sølv, så nå var det på tide med gull, sier Lynge.

Hele laget tror likevel at banketten lørdag kveld blir helgas høydepunkt.

– Det har vært skuffende lite uniformert publikum i hallen, så vi håper uniformene dukker opp på banketten, sier Elin Brekkevik.

Sølv til guttene Guttene i BSI var ikke i like godt humør etter finaletap mot Ås Landbrukshøyskole.

– Det føles helt jævlig, for dette er den beste kampen vi har spilt i år, depper sølvvinner Roar Gjøsæter.

Kampen var svært jevn. Ås vant første sett i finalen, og BSI svarte med å vinne andre sett. Men det hele endte altså med seier til sivilagronomene.

Fornøyde marinesoldater Sjøkrigsskolen sitt eget volleyballlag, Valkyrien, tapte alle sine kamper, men som arrangør av turneringa har de fått mye skryt.

– Det er veldig populært med besøk av så mange jenter her på Sjøkrigsskolen, men det kunne godt ha vært flere, sier Valkyrienspiller Anders Krovik.

GAV ALT. BSI jentene gav alt i helgas studentmesterskap.

Hybler på Odontologen?

– Vi ønsker at Odontologen gjøres om til studenthybler, sier Universitetsdirektør Sverre Spildo.

Gry-Irene Skorstad gry-irene.skorstad@student.uib.no

Universitetsledelsen vil gjerne ha studenthybler på Odontologen på Årstadvollen når tannlegestudentene flytter ut av dagens bygg.

– Tomten ligger veldig sentralt til for alle på helsefag, og det er vanskelig å tenke seg hva den ellers kunne brukes til, sier Universitetsdirektør Sverre Spildo.

Universitetsledelsen legger ikke skjul på at dagens boligsituasjon gjør at de ønsker flere studenthy-

bler, også i Universitetets egne bygg.

– Universitetet har i dag dekket sitt rombehov, og derfor vil dette være fornuftig etterbruk av byggene, sier Spildo.

Langt tidsperspektiv Martha Knapskog Skauge i Eiendomsavdelingen mener Odontologen er i god stand og kan være

godt egnet til studenthybler.

– Men dette er en sak som ligger langt fram i tid. Dagens Prekliniske Institutt (PKI) skal rives etter 2003, og det må bygges nye lokaler til odontologene. Først da blir Odontologen ledig, sier Knapskog Skauge.

Med andre ord kan det ta 5–10 år før de første studentene kan flytte inn.

Statsbygg på saken.

Statsbygg har gjort en vurdering av fremtidig bruk av de andre byggene på Årstadvollen etter utflytting fra PKI. Statsbyggs innstilling er nå oversendt Kirke- Utdannings- og Forskningsdepartementet, men hva Odontologen skal brukes til er ikke avklart.

8

TEMA NYHENDE

STUDVEST 14. mars 2001

Grupperabatt på telefonregningen Skaff 2000 telefonkunder, gå til en teleoperatør og be om grupperabatt. Litt av rabatten tar du selv for bryet. God forretningsidé?

Halvor Dannevig Halvor.Dannevig@student.uib.no

Firmaet som skal tjene penger på at du og jeg får rimeligere telefon, mobiltelefon og internett heter Combitel Networks A/S. Firmaet er selv ingen teleoperatør, men tilbyr kunder til den teleoperatøren som kan tilby abonnentene best pris.

– I Norge ringer vi for 30.000 kroner i minuttet bare med fast telefon, sier gründer og daglig leder Frank Bruland.

Telerevolusjonen er i startfasen.

Over hele verden privatiseres teleselskapene, samtidig som ny teknologi åpner for enorme muligheter.

Internett, kabeltv og telefoni er i ferd med å smelte sammen til en tjeneste. Prisen på tellerskrittene minker, men vi bruker stadig mer tid på telefoni og internett.

Resultatet er at telefonregningene, som etterhvert vil inkludere både TV og internett, bare kommer til å bli høyere og høyere. Dermed øker markedet, og her ser Combitel sin mulighet til å slenge seg med på lasset.

Venneplager – Kan jeg be deg om en tjeneste?

Hvis en venn av deg stiller deg

Nettverkssalg ■ Nettverkssalg bygger på at et nettverk av salgsrepresentanter selger og markedsfører firmaets produkter. Salgsrepresentantene får en liten fortjeneste av det de selger.

■ Primært vil salgsrepresentantenes kunder være å finne i deres bekjentskapskrets. Videre skal salgsrepresentantene også rekruttere nye salgsrepresentanter, som igjen skal rekruttere nye. Slik bygges netterket utover.

■ For hvert «ledd» av salgsrepresentanter en representant har under seg, jo mer tjener vedkommende. Representanten får nemlig prosenter/promiller av omsetningen til de salgsrepresentantene han har under seg.

det spørsmålet tror du kanskje at vedkommende skal be deg om penger. Men hvis personen jobber for Combitel, vil han kanskje be deg om å bytte telefonabonnement.

Slik fungerer nettverkssalg, eller «Network Marketing» (NM) som det heter på «fagspråket». Salgsrepresentanter som bruker sin bekjentskapskrets som potensielle kunder.

Mange synes nettverkssalg er en pest og en plage, og bransjen har slitt med et dårlig rykte.

– NM er fremtidens salgsmetode, hevder Bruland.

Firmaet sparer enorme utgifter til reklame og salgsapparat ved denne type salg og markedsføring.

– Vi ber ikke folk om å kjøpe noe, bare betale mindre for en tjeneste de allerede har, fortsetter Bruland, som tror på at det er mye enklere å selge telefonabonnement enn helsekost.

God idé for studenter?

– Jeg vil selvfølgelig tjene penger, sier Kristoffer Troedsson, som er stipendiat i Marinbiologi ved Universitetet i Bergen og salgsrepresentant for Combitel.

Han fikk vite om opplegget av en kompis, og lot seg lokke til å bli med. Foreløpig har han ikke tjent en eneste krone, men det er fordi han akkurat har begynt.

– Jeg bruker ikke så mye tid på det, men det er jo sosialt sier han.

Bruland tror studenter egner seg godt til nettverksalg.

– Studenter har ofte en veldig stor bekjentskapskrets, sier han.

Combitel Networks A/S ■ Firmaet ble startet opp i Bergen og Stavanger 4. januar i år, med 2000 kunder.

■ Firmaet tilbyr kunder telefoni, mobiltelefoni og internett etter nettverkssalgsprinsippet.

■ Firmaet er selv ingen teleoperatør, men fremforhandler gunstige avtaler med teleoperatører på vegne av sine kunder.

PENGAR. Frank Bruland vil tjene penger på å gi folk billig telefonregning.

Foto: ANDERS VALDE

news 12.000 to the students The Minister of Education, Trond Giske, has proposed that the amount of yearly financial support to students be increased from NOK 67,000 to 80,000. NOK 12,000 of this would be in the form of a supplementary grant.

Though the entire sum would initially be given as a loan, by completing twenty credits per year, students would have a proportion of their loan converted to a grant. Giske is also considering letting students earn up to NOK 100,000 while still being eligible for a full support.

– Raising the limit of how much students are allowed to earn will just make it easier for politicians to argue against increasing student financial support later on. Of course Giske is pleased with the idea. It’s not a coincidence that this is happening in an election year, says NSU President, Ine Saxvik.

She is also concerned with how these proposals would affect those who work as volunteers in student organizations.

Kvarteret Leadership Not Ousted At

a

general

assembly

last

Saturday, it was decided by a twovote margin that the Board of Directors of the student social center, Kvarteret, would be allowed to continue. Several studentrun organizations responsible for the day-to-day operations at Kvarteret did not manage to get enough votes to oust the board, and must therefore continue working together with this leadership.

President of the Active student Union, Terje Nørvig, did little to conceal his disappointment.

– If the General Assembly thinks this board is acceptable, we just have to respect that. Anyway, cooperation can’t get any worse than it has been so far. Our grie-

vances aren’t personal, but have to do with the style of leadership, says Nørvig.

The Chairman of the Board, Hans Martin Aasheim, was relieved by the outcome.

– That so many though we should resign certainly makes us thoughtful. Many things haven’t been functioning well enough, says Asheim.

The profit from beer sales was a central point of disagreement.

Housing at the School of Dentistry UiB leadership would like to see the buildings presently used by

the School of Dentistry converted to student housing when they become available.

– The property is centrally located for those studying health care, and it’s hard to imagine what else these buildings could be used for, says UiB Director Sverre Spildo.

Only when the now existing Pre-clinic Institute (PKI) is demolished, and new premises for dental students are constructed can students move in. This may take from five to ten years.

RUSSELL SHULER

K U LT U R

■ Beograd. En gruppe bergensstudenter drar denne uken til Jugoslavia for å treffe serbiske studenter.

Se side 14

■ Kjønn.Finnes det et tredje kjønn? Ugle-Z viste film om temaet på fredag.

Se side 15

I værens drivhus Synes du begrepet «filosofiseminar» virker urkjedelig? Tørr drøvtygging av tanker som i hvert fall ikke angår livet ditt? Møt en gjeng som fjerner disse fordommene.

Filosofi = Kjærlighet til visdom Nysgjerrighet og entusiasme til temaet er kanskje spesielt viktig når det er filosofi som står på timeplanen. Innenfor dette faget kan det jo som kjent være mer fruktbart å stille de riktige spørsmålene snarere enn å lete etter de riktige svarene.

Denne holdningen kan videreføres på Martin Heidegger, en mann som skapte sitt filosofiske ry gjennom å stille de fundamentale spørsmålene på en helt ny måte.

Heidegger, som døde for 25 år siden, er i dag kanskje mest forbundet med sin tilknytning til nazismen under Hitlers regjeringstid, men blant filosofi- interesserte er han mer kjent for de tankene han presenterte i sitt hovedverk fra 1928, «Sein und Zeit».

– Det Heidegger gjorde, var at han overlot det klassiske spørsmålet «hva er mennesket» til naturvitenskapen, og isteden stilte det filosofiske spørsmålet «hvorledes er mennesket».

På spørsmål om hva han definerer som det allmenne, eviggyldige aspektet ved verket, svarer Roaldseth at Heidegger fortsetter Nietzsches arbeid med å tenke Guds død, og «kritisere de siste mennesker» som forsøker å redde seg selv med erstatninger, uten å ta inn over seg hva det har medført at Gud ikke lenger eksisterer.

– I «Sein und Zeit» lyder formelen for evnen til å føle denne redselen – «motet til angst». Her ligger mye av dette verkets, og Heideggers, appell i dag – han tvinger oss til å ta standpunkt til det faktum at vi er født, og at vi må forholde oss til verden rundt oss.

Seminarene er ikke hva de engang var. Hvor ble det egentlig av de engasjerte studentene som brukte time på time av fritiden sin på tungt tilgjengelig stoff, uten tanke på pensumrelevans og denslags trivialiteter? Forsvant de i dragsuget etter 70- tallets marxist-leninistiske studiesirkler? Hvor ble det av tørsten etter den kunnskapen som ikke bare kan avleses på et vitnemål?

Vel, unntakene finnes ennå – hver mandag ettermiddag samles 14–15 menn og kvinner med vidt sprikende aldersforskjell i et rom på Sydneshaugen for å diskutere den litt vanskelige, men veldig interessante filosofen Martin Heideggers hovedverk «Sein und Zeit» («Væren og Tid») – Noe av grunnen til at flere og flere studenter ikke tar seg tid til å følge seminarer lenger, kan ligge i den norske akademiske tradisjonen som går på å behandle et seminar som en forelesning, sier seminarleder Bjørn Olav Roaldseth.

Teologen og religionsfilosofen er sterkt interessert i å definere et skille mellom de to undervisningsformene.

– Et seminar forutsetter at det er studenten som skal være den aktive, mens seminarleder primært skal være ansvarlig for at de som vil, kommer til orde. Et seminar skal kreve mer av studenten enn en vanlig forelesning, kan Roaldseth videre berette.

Sosial trygghet De fleste studenter har opplevd hvordan det er å skjele litt usikkert på sidemannen under en kollokvie eller et seminar, usikker på om han eller hun føler at kommentaren du nettopp kom med var totalt unødvendig, eller enda verre, totalt idiotisk. Av den grunn er et velfungerende sosialt miljø ganske så essensielt for at folk skal tørre å komme med innspill, hvilket disse seminaristene definitivt har gjort noe med.

Etter at seminaret er over bærer det ned på Naboen for å diskutere videre i mer uformelle rammer over en halvliter eller to, der tre timers intens konsentrasjon blir utladet gjennom mer hverdagslige samtaler. Etterhvert har den sterke sosiale rammen også medført hjemme-hos fester på lørdagskveldene.

– Jeg vil anta at «trygghet» er stikkordet for en velfungerende sosial ramme, sier Roaldseth.

– Det er viktig at ikke folk blir bombardert med spørsmål i kategorien «galt» eller «riktig». Det viktige er at deltagerne er interesserte i og innstilt på å drøfte seminartemaet.

Populære seminarer

JØRGEN OG LIN. Seminardeltakere rister løs med dans.

Roaldseth kan videre berette at Heideggers rykte for å være «tung» primært er på grunn av at han brukte et vanskelig tilgjengelig språk.

– Jeg er forbløffet over hvor populære Heidegger- seminarene vi har arrangert de siste fire årene har vært, sier Roaldseth, som også har arrangert seminar om andre arbeider av den tyske filosofen.

– Denne forelesningsrekken om «Sein und Zeit» ble jeg forespurt av studentene selv om å ta.

Roaldseth tar den jevne økende interessen for Heidegger og andre filosofer som stiller de store spørsmål som en indikator på at folk flest har begynt å stille «de grunnleggende spørsmål» nok en gang.

– Hvis man ser på den voldsomme interessen rundt «Sofies Verden» ser man jo at folk er opptatt av disse problemstillingene.

Lesing av Heidegger kan kanskje få lesere til å se hvordan vi i økende grad lever samfunnets liv, snarere enn våre egne liv - en dag er livet over, og du har ikke fått tid til å reflektere over det.

STEINAR ØIE st00018@student.uib.no

MARTIN (t.v.) KOMMENTERER: ....slik blir språket en mulighet som kan realiseres....

FOTO: LARS MYHREN HOLAND

10

MISTILLIT. Synnøve, Eva, Ingrid og Terje forbereder strategien til Generalforsamlingen.

F

Foto: JUNE SKODJE SKAAR

GENERALPRØVE. - Ærede Generalforsamling, sier Eva.

Foto: ANDERS VALLE

The big happy amily

– DU MÅ VÆRE litt mer sint. Jeg synes det er en veldig fin dramaeffekt å bruke korte, gjentakende setninger til slutt. Vær litt mer bombastisk! sier Ingrid.

– Det er studenten i meg som hele tiden vil si «vi tror» og «på den ene siden kan man si», og sånt, unnskylder Eva seg.

Klokka er to torsdag ettermiddag. På et kontor på Villaen samles fire personer. Kontoret tilhører Studentersamfunnet og har gode fasiliteter for kaffekoking og -konsumering. De fire som sitter kjederøykende og kaffeslurpende rundt bordet, er leder i Studentersamfunnet, Ingrid Stranger-

-PANT. Men flaskene våre får dere aldri. Hans Martin Asheim, leder for Kvarteret.

– Jeg tror vi blir sittende. Det blir jevnt, men jeg tror vi sitter, sier Anders Gundersen i Kvarterstyret.

– Nå gleder jeg meg bare til det er over. Uansett resultat, sier Eva Nordskog i Realistforeningen.

Thorsen, leder i Aktive Studenters Forening (ASF), Terje Nørving, president i Realistforeningen (RF), Eva Nordskog, og styremedlem i RF, Sigmund Nysæter. Sjefene i organisasjonene som driver Kvarteret. Om to dager er det ekstraordinær generalforsamling for Kvarteret, og disse menneskene har

Foto: ÅSTA YTRE

et mistillitsforslag mot Kvarterstyret på samvittigheten. De mener Kvarterstyret er skyld i at kulturtilbudet ved Kvarteret ligger nede.

– Ærede Generalforsamling, begynner Eva. Hun leser opp utkastet til innlegg. På lørdag vil de få femten minutter til å presentere sin sak. Det

må være en klar presentasjon.

– De statuttene, jeg tror ikke du skal lese dem høyt i det hele tatt.

Bare ha dem på transparent, legg dem på, og vær stille i to minutter, foreslår Ingrid.

Det viktigste nå er å få dokumentert svikten i Kvarterdriften. En Rema 1000 oversiktskalender blir

ASF-LEDER. Terje Nørving på talerstolen. Foto: OLA ØYE

11

SANNHETENS ØYEBLIKK, oppgjørets time. Generalforsamlingen.

flittig konsultert. Når ble søknadene sendt? Når behandlet? Når fikk vi svar?

– Er de ikke registrert på søknader? spør Ingrid. Øynene lyser av vantro.

– Nei, ikke enda, svarer Terje.

Det som forberedes, er jevngodt med en rettssak. Alle anklagepunkter må dokumenteres. Derfor speides det nå etter kopier av de søknadene man har sendt, men ikke fått svar på. Der man burde fått svar hvis Kvarterstyret hadde gjort jobben sin.

Eva lener seg tilbake i sofaen med røyken i hånden.

– Kvarteret! The big happy family. Hvor alt går som smurt, sier hun.

KLOKKA ER TRE på fredag ettermiddag, og snart skal Kvarterstyret har sitt siste strategimøte før den ekstraordinære generalforsamlingen.

– Må vi gå av, skal vi i hvert fall ha med oss panten.

Infoansvarlig, Anders Gundersen i Kvarterstyret, peker bort på en liten vegg av tomme plastflasker.

– Men flaskene våre får dere aldri, sier han teatralsk.

Kvarterstyreleder Hans Martin Asheim rister oppgitt på hodet.

Han snakker i mobiltelefon og med Anders samtidig. I tillegg gjør han et lite forsøk på å finne en gammel e-mail på datamaskinen.

Utover bordet ligger en hel masse papirer. De ser ikke ut til å bry Anders, som for øyeblikket er motpolen til en frenetisk Hans Martin.

I Tårnet på Villaen ligger kontoret som etter de to siste ukene med hektisk aktivitet er blitt ganske rotete. Til tross for det overhengende mistillitsforslaget er stemningen lett, og det virker ikke som Kvarterstyret kanskje må gå av da-

gen etter.

– Det er klart vi skal samarbeide hvis vi må gå av. Bortsett fra at vi kommer til å låse oss inne her oppe som et geriljastyre, sier Anders.

– Jada, vi har 25 kasser med reserveproviant, sier Hans Martin.

Anders smittende latter bringer fram smilene, og Hans Martin gliser mens han nok en gang stresser mellom datamaskinen, telefonen og møtebordet.

DET ER FREDAG formiddag, og Samfunnetleder Ingrid er sengeliggende med influensa. Eva traver nervøst rundt i leiligheten sin mens Sigmund sitter i sofaen og er den personifiserte ro.

– Det er verre enn før eksamen.

For da pleier jeg ikke å ha så høyt kunnskapsnivå om saken som jeg har nå. Nå er det virkelig prestasjonsangst, klager Eva. – I går traff jeg to fra Kvarterstyret og snakket med dem. De er jo gode venner av meg. Det er en merkelig situasjon. Men jeg har forklart dem at jeg taler RFs sak, og det har de forståelse for. Og jeg ville ikke vært med på dette om jeg ikke visste at vi hadde en sak. Jeg har vært gjennom en periode der jeg trodde folk hadde gjort seg opp en mening på forhånd, og at den ikke ville være i vår favør. Men nå er jeg mer og mer sikker på at vi vinner.

På RF-kontoret har det kommet mail fra et par gamle RF-presidenter. De har lest Evas innlegg og synes det er bra. Eva går hardt på en RF-er som kommer inn døren.

– Har du kjøpt transparenter, som jeg ba deg om for flere måneder siden?

– Det tviler jeg på. Er Studia åpen nå?

– Ja. Løp og kjøp!

ETTER NOEN TIMER ved møte-

Foto: OLA ØYE

bordet hos Kvarterstyret har stemningen blitt alvorlig. Hans Martin prøver å drille de andre så de er forberedt på alle eventualiteter.

– Hva hvis de sier dette, hva sier du da? Kommer de til å si det? Hva skjer hvis noen lyver om dette?

Hvilken dag skjedde det? Hva skjedde?

Etter hvert tar strategien form.

Hans Martin vet at han får 15 minutter på talestolen, men spørsmålet er om han skal bruke all tiden eller være kort og konsis, og på den måten spare publikum for et kjedelig innlegg. De blir enige om at kort er godt, og støtter seg heller på forsvarsbilaget de har skrevet.

– Det meste er nok avgjort før møtet. De fleste som kommer på generalforsamlingen har bestemt seg på forhånd, sier Anders.

Jo, ja. De andre nikker.

– Men vi kan jo ikke la være å forsvare oss, sier eksternansvarlig Gro Kamfjord. Vi har ikke brutt noen statutter. Dessuten kan vi ikke være for rolige, da kan vi virke handlingslammede.

Etter møtet er Kvarterstyret mer tynget av situasjonen. Frustrasjonen ligger og ulmer under overflaten.

– Vi er litt frustrert, og ganske slitne. Det har vært mye jobbing de siste ukene. Samtidig er vi klar over at det er et politisk vedtak som blir gjort på lørdag, sier Hans Martin.

Gro er enig.

– Uansett hva som skjer, så må noen rydde opp i det som er feil.

Dette er et langvarig problem som har utviklet seg over flere semester, og som har kommet fram først nå.

Kvarteret er ikke noen stor hyggelig familie lenger, sier hun.

KLOKKA FEM FREDAG ettermiddag samles Eva, Terje og Sigmund i Maos på Kvarteret for å øve seg på talen i morgen. Eva lig-

ger på en divan og har prestasjonsangst på høyt nivå.

– Én røyk til. Tror jeg må ha med en hel kartong i morgen, sier hun.

Hun går igjennom all verdens mulige utfall i hodet. Tenk om hun begynner å le. Tenk om hun presenterer seg som president i Bergen, slik hun gjorde da hun øvde for samboerne sine tidligere i dag. Tenk om hun mister papirene sine.

– Tenk om det går bra, skyter Sigmund inn.

– Ja, men jeg har lyst til at det skal gå veldig bra, sier Eva. Hun stiller seg foran overheaden for å begynne på innlegget. Det seks første gangene begynner hun å le. Så går det bedre. Hun legger på transparenter og gir forsamlingen et øyeblikks stillhet. Alt i alt tar innlegget tretten minutter.

Terje har et rundt bord på ryggen og spør: – Åssen hadde jeg kledd å være skilpadde?

– Det orker jeg ikke å ta stilling til nå, Terje, sukker Eva. VILLAEN, LØRDAG kl 10.30: Hans Martin går alene rundt på kontoret og forbereder permer til styremedlemmene sine. Han virker rolig.

– Det har kommet noen nye rykter siden i går. Vi får se om det ligger noe i dem, sier han.

Studentsenteret kl 11.04: Anders er litt sen, for han skadet foten i trappen på Kvarteret fredag kveld.

– Jeg jobber så hardt at det går på helsa løs. De kan ikke kaste meg nå, sier Anders. kl 11.32: Kvarterstyret har sitt siste taktikkmøte. Hans Martin driller, de andre svarer.

– Ordet for i dag er ydmykhet.

Det skal ikke være noen konkurranse om hvem som er mest arrogant og PR-kåt, sier Gro og ser

strengt på Anders og Hans Martin.

– Jammen det bruker vi å ha, sier Hans Martin. kl 12.17: Generalforsamlingen begynner.

KL 13.45: Generalforsamlingen har pause før avstemningen.

Sigmund er ikke helt sikker på utfallet.

– Jeg aner ikke hva vedtaket blir.

Jeg synes ikke det gikk så jævlig bra. Det kom så mange merkelige vinklinger i debatten. Og alt følelsesdritet... Jeg kan også gå fram og si at jeg har jobbet ræven av meg og at det har vært vanskelig, men... Jeg er glad innlegget til Eva gikk så bra.

Hun var nervøs i går.

Eva er heller ikke så sikker som dagen før, men det er ikke så viktig lenger.

– Nå gleder jeg meg bare til det er over. Uansett resultat. Vi har gjort så godt vi har kunnet. Nå er det opp til generalforsamlingen.

Om den har tillit til Kvarterstyret, har ikke jeg noe problem med å samarbeide med dem videre. Og uansett har vi satt søkelys på problemene, så på en måte har vi oppnådd noe samme hva som skjer.

KL 13.54: Etter voteringen er det pause mens stemmesedlene blir talt.

Kvarterstyret sitter samlet på første benk.

– Jeg tror vi blir sittende. Det blir jevnt, men jeg tror vi sitter, sier Anders.

KJERSTIN GJENGEDAL kjerstin.gjengedal@student.uib.no HÅKON OPSUND s989990@stud.nhh.no

storymaker RRA 131

Størrelsen på opplevelsene øker med

Utvelgelsen til sommerens e-business academy foregår nå!

Vi trenger nyutdannede, kvikke mennesker til å gå i team med våre seniorer.

Sammen med dem vil du jobbe med utviklingsoppgaver innenfor portalbygging, web-prosjekter, CRM og programmering ute hos kunder. Som introduksjon til jobbelivet, tar vi deg først gjennom vårt kjente e-business academy, som er IBM's introduksjonsprogram for nyansatte fra universiteter og høyskoler. Programmet har både et faglig og et sosialt aspekt, og læreprosessen foregår både i forelesningssal og i villmark. Du får fast ansettelse og full lønn fra første dag av studiet. Et minimumskrav for å delta er at du minst har 2/3-årig teknisk/realfaglig utdannelse eller økonomisk utdannelse. e-business academy gir en rakettstart på arbeidsliv og karriere.

Fordelene ved å jobbe i IBM Hvor du begynner å jobbe rett etter utdannelsen, er med på å forme karrieren din.

Har du høye mål, er det viktig å samle mest mulig erfaring. Og det er ikke likegyldig hvor du har erfaringen din fra.

Sterkt karrierebyggende Hos IBM kan du få erfaringen som gir mest troverdighet og tillit. Når du begynner hos oss, lager vi sammen et karriereutviklings-program for deg.

Større arbeidsoppgaver Det er en kjensgjerning at store selskap også får store oppgaver. IBM har det største IT-miljøet i Norge. Av totalt 1.600 medarbeidere, jobber hele 1.200 som konsulenter, rådgivere, utviklere osv. IBM er stort sett brainware.

Internasjonale muligheter Alle er forskjellig. Noen ønsker seg en rakettkarriere som går til himmels i takt med børskursene. Andre velger en sikker karrierestige basert på kunnskap og erfaring. Vinneroddsene er størst i sistnevnte kategori. I IBM kommer du inn i verdens fremste kompetansemiljø, som også byr på internasjonale muligheter.

Global tenkemåte Mange tror de tenker internasjonalt, mens alt de gjør er å tenke norsk i utlandet.

Moderne, unge mennesker er profesjonelle på dette området. De tenker globalt på riktig måte. I IBM bruker vi "Global Thinking", og hos oss blir du etter hvert en del av begrepet.

Det er våre folk som skaper nyhetene IBM er verdens største utvikler og integrator av e-business, og det er våre utviklere som står bak de nye løsningene. Sånn har det alltid vært, og sånn vil det også være i fremtiden. Vi er i et generasjonsskifte. Og nå er det din tur.

Se mer på www.no.ibm.com/stillinger Har du spørsmål: graduate@no.ibm.com Vil du søke: jobb@no.ibm.com

Husk å legge ved CV og karakterutskrifter.

Aller siste søknadsfrist 20. april 2001.

www.no.ibm.com/stillinger

Audhild Vikens Vevstove AS har 5 butikker på Bryggen i Bergen (Audhild Vikens Vevstove, ting, Schjøtt, Bryggen Souvenir og Troll).Vår kundegruppe består i sommerhalvåret hovedsakelig av turister.Vårt vareutvalg er stort og variert, men vi selger først og fremst norske strikkevarer, tinn, troll, åklær, suvenirer, gaveartikler m.m. Sommeren 2001 regner vi med å sysselsette ca. 45 personer i perioden mai - september.

Har du lyst på sommerjobb?

Da kan du bli en av våre nye medarbeidere for sommersesongen 2001.Vi kan tilby varierte arbeidsoppgaver i et hektisk, men trivelig miljø.Vi ser helst at du har salgserfaring, men nødvendig opplæring vil bli gitt.

Vi ønsker at du har meget gode språkkunnskaper (gjerne spansk eller italiensk).

Du har også gode samarbeidsevner, er positiv og utadvendt.

Vi mener at du bør være salgsorientert og serviceinnstilt.

Det er en forutsetning at du behersker norsk.

Personlig oppmøte på Ting (Bryggen 13).Ta med søknad, CV, samt relevante attester. Det er veldig viktig at du oppgir i hvilket tidsrom du kan arbeide.

For nærmere informasjon, ta kontakt med oss på telefon 55 21 54 80 eller e-post post@audhild-viken.no.

Du kan også stikke innom for en uformell prat med Gry Olsen.

Søknadsfrist: 25.mars 2001

14

K U LT U R

STUDVEST 14. mars 2001

Mediekrig i Midtøsten

Platesvangre bergensere på Kvarteret

Det er tittelen på en debatt som vil foregå i Studentersamfunnet på torsdag. I forbindelse med urolighetene i Midtøsten har vestlig presse blitt beskyldt for være politiske aktører og massemediene har hatt enormt å si for hvordan opinionen har stilt seg til konflikten. Debattanter vil være NRK-mannen Jarl Munch, den kristne avisen Dagen sin redaktør Odd Sverre Hove og flere innledere som ennå ikke er annonsert. debatten starter klokka 19.15 i Storelosjen på Kvarteret .

Rockebandet Corvine ga i fjor ut ep’en Nova. Den markerte et foreløpig gjennombrudd for bergenserne. Nå på lørdag skal de melankolske rockerne innta Kvarteret, og dette er den eneste konserten de gjør i byen før bandets første langspiller slippes. Corvine går på scenen i Teglverket på Kvarteret klokka 23.00.

Bergen – Beograd I Beograd har åtte studenter startet ungdomsorganisasjonen Vega Youth Center. 18. mars reiser ti studenter fra Bergen til Jugoslavia for å utveksle ideer og erfaringer med de unge, serbiske initiativtakerne.

På Vegas web-side forklarer de at bakgrunnen for opprettelsen av senteret har vært isolasjonen av Jugoslavia de siste ti årene og de negative virkningene denne har hatt på unge menneskers tro på fremtiden.

De ønsker å knytte kontakter med annen europeisk ungdom som har erfaring fra arbeid i frivillige organisasjoner. På denne måten vil de støtte integreringen av serbisk ungdom i det internasjonale samfunnet.

Ny situasjon – Vi håper å kunne bidra til å bygge opp et nettverk som gjør det enklere å drive organisasjonsarbeid i Jugoslavia, noe som har vært svært vanskelig på 90-tallet, sier Bjørn Sandvik.

Det har blant annet vært umulig for utenlandske organisasjoner å etablere seg i Serbia, og Sandvik forteller at Vega-senteret egentlig var ment å være en del av den verdensomspennende organisasjonen World Voices, men at myndighetene har forbudt denne formen for samarbeid.

Han er en av deltagerne i prosjektet European Youth Exchange, (EYE), et samarbeid mellom Vega Youth Center, PRESS Redd Barna Ungdom og World Voices Norge.

Med midler fra NORAD reiser ti deltagere og tre reiseledere fra Norge til Beograd for å få vite mer om Serbia, og hvordan situasjonen for ungdommer og studenter er i landet. Fra 18. til 27. mars skal de sammen med grunnleggerne av Vega-

REISER TIL BEOGRAD. Deltagerne i prosjektet European Youth Exchange (EYE) reiser til Beograd 18.mars for å møte grunnleggerne av ungdomsorganisasjonen Vega Youth Center.

senteret besøke organisasjoner, skoler, barnehjem og flyktningemottak i Serbia, samt presentere arbeidet sitt for lokale organisasjoner og politikere i Beograd.

– Prosjektet er spennende fordi Serbia befinner seg i en helt ny situasjon, mener Alf Waage, deltager i EYE. – Ja, nå er det såpass mye stabilitet at det faktisk er mulig å reise ned, skyter Rune Espeland inn, også han EYE-deltager.

Utveksling og samarbeid De norske deltagerne ønsker også å

videreføre utvekslingen ved å oppfordre barn og unge i Serbia til å skrive tekster om hvordan de ser på dagens situasjon og hvilke tanker de gjør seg om fremtiden. Disse tekstene vil bli lagt ut på internett med et opplegg for videre kommunikasjon mellom norske og serbiske skoleelever. De ser ikke først og fremst på utvekslingen som et fredsprosjekt, men som et viktig ungdomsarbeid for å skape et internasjonalt nettverk, noe som i sin tur kan virke fredsfremmende.

– Vi reiser for å knytte kontakter og skape et inspirerende samarbeid, sier Dagny Fosen, som skal fungere

som reiseleder.

Hun er leder i World Voices Norge, og var med å lage boken «Har du 2 sekunder?», en tekstsamling av unge bidragsytere fra hele verden, deriblant Maja Milosevic fra Beograd, initiativtakeren til Vega Youth Center.

– Medias ensidige fokusering på serbere som syndebukker, har gitt dem en følelse av å ha verden mot seg, sier Bjørn Sandvik.

Han understreker imidlertid at det ikke er konflikten som skal stå i fokus under besøket, men at dersom serberne ønsker å fortelle, er han interessert i å høre deres synspunkter.

Når de ti deltagerne kommer tilbake, starter planleggingen av et tilsvarende opphold i Norge for studentene fra Beograd våren eller høsten 2001. Hvis EYE-prosjektet blir vellykket, kan det bli aktuelt å gjennomføre flere lignende prosjekter.

mo tar i sin artikkel opp maktforhold på internett. Her argumenteres det for at det strengt hierarkiske forholdet mellom lege og pasient i stor grad er i ferd med å pulveriseres. Dette fordi pasienter i mye større grad nå enn tidligere har tilgang på informasjon om behandling av sykdommer, gjennom internett. Siden legenes tradisjonelle makt- og autoritetsgrunnlag er nært forbundet med kontroll over kunnskap, må de derfor legitimere sine metoder og behandlingsformer i større grad nå enn før.

Replikkredaksjonen har valgt å bruke formen samtale i noen av artiklene. Innvendingen mot denne formen kan være at innholdet kan

bli rotetet og utflytende i forhold til de fastsatte temaene. I dette nummeret er allikevel ikke det noe problem, for samtalene er godt fokuserte. Eneste innvending kan være at de som samtaler er litt for enige. Kanskje kunne det vært mer fruktbart å diskutere Garborg og skriverbegrepet istedenfor å samtalt om det?

Men, alt i alt er Replikk god lesning enten det er Garborg, Molyneux’ problem, historieskriving, Nordens Medusa eller skriverbegrepet som interesserer deg.

For mer informasjon se www.freeserbia.org og www.global.no/2sekunder KAROLINE HAUGSVÆR karolineh@yahoo.com FOTO: RIKKE FIRING CHRISTIANSEN

Litterær Replikk Tidsskrift:

Hovedfagsstudenter på SV og HF

«Replikk» nr. 12

Arne Garborg, Jon Fosse og maktstrukturer på internett. Replikk er ute med vårnummeret sitt.

Replikk er et tidsskrift som gis ut av hovedfagsstudenter på Det samfunnsvitenskapelige og Historiskfilosofiske faktultet. Formålet med Replikk skal være å formidle hovedfagsprosjekter og debatter rundt tidssaktuelle temaer i akademia.

I dette nummeret har redaksjonen valgt å fokusere mye på litteratur. Blant annet i Geir Follevågs artikkel «Livet som litteratur», en

samtale om Arne Garborg mellom Pål Bjørby og Idar Stegane, og en bokanmeldelse.

I Stegane og Bjørbys samtale får vi en grei introduksjon til Arne Garborg, hans forhold til samtiden og de ulike faser Garborg gikk gjennom i sitt forfatterskap.

I artikkelen «Gud skapte lyset, derfor er han i mørkret», samtaler forfatter Jon Fosse og litteraturprofessor Erling Aadland om begrepet «skriver». Dette er interessant og god lesning, men særlig interessant er det når Fosse går litt utover det fastsatte temaet og kommer med små stikk til, og refleksjoner over, akademia.

Medieviteren Monika Sandnes-

SINDRE HOLME sindre.holme@student.uib.no

STUDVEST 14. mars 2001

15

K U LT U R

Deathrowdebatt

Fredsprisvinnere til Raftohuset

Journey of Faith er en amerikansk organisasjon som jobber aktivt mot dødsstraff. Organisasjonen består av kvinner som er pårørende av dødsdømte og henrettede, men også pårørende av drapsofre som vil bekjempe at gjerningsmannen henrettes. På torsdag kommer medlemmer av Journey of Faith til Bergen på et arrangement i regi av Amnesty. Det åpne møtet starter 19.00 på Ricks.

Representanter fra den burmesiske studentorganisasjonen All Burma Federation of Student Union kommer til Bergen på torsdag. Burmeserne vant studentenes fredspris under studentfestivalen i Trondheim tidligere denne måneden, og kommer til Raftohuset for å fortelle om deres erfaringer med burmesisk fengsel og regime. Det blir også servering av burmesisk mat. Arrangementet starter klokka 19.00.

Det tredje kjønn Til mann og kvinne ble mennesket skapt. Men er det så enkelt?

Forestillingen om at menneskeheten er delt opp i to kjønn, henholdsvis mann og kvinne, er en mildt sagt utbredt oppfatning.

Slik er det ikke hos alle dyr.

Hermafroditter, tvekjønna arter er velkjente i dyreriket. Og hos hyenen er hunnens testosteronnivå så høyt at klitoris er svulmet opp til noe som likner en penis, og muskelmassen langt overgår hannens. Har disse forholdene noen paralleller hos mennesket?

UgleZ, Bergens studentgruppe for lesbiske, homofile og bifile, viste sist fredag film på Kvarteret.

Regissør Monika Treut har tidligere lagd flere kontroversielle dokumentarfilmer, alle med tematikk som kretser omkring bisarr seksualitet. I «Gendernauts. A Journey Through Shifting Identities» er det transseksuelle mennesker som skildres.

–Are you a man or a woman? –Yes Transseksualitet beskriver en psykologisk tilstand der ens psykologiske og biologiske kjønn ikke samsvarer. I «Gendernauts» treffer vi et lite miljø av transseksuelle i San Francisco. Byen har, blant de eneste i verden, særlover mot diskriminering av transvestitter og transseksuelle.

Vår guide i filmen er Sandy Stone. Hun er professor og erklært «Goddess of Cyberspace», og er selv kjønnsoperert fra mann til kvinne.

Stone uttaler at om det biologiske kjønnet (sex) i nesten alle tilfeller er entydig, er ens psykologiske kjønn (gender) av en «fullstendig kunstig natur». Mange føler at de er menn fanga i kvinnekropper.

– I cyberspace kan du være over-

alt på en gang, sier hun i innledningen av filmen.

Forskere har anslått at opptil 25 prosent av mennene i prategrupper på nettet, utgir seg for å være kvinner. Vår tid, hevder Stone, legger til rette for at «genderbenders» kan ta steget helt ut, gi avkall på all kjønnsidentitet og skape det tredje kjønn.

Better Living Through Testosterone I «Gendernauts» skildres transseksuelle kvinners bruk av testosteron for å fremme mannlige trekk. De framhever også den energien og økte sexlysten testosteronet gir dem.

Filmen portretterer sine genderbenders, uten å spekulere i deres situasjon. Her skildres vennskap, jobb og uteliv, mens konflikt er ikke tilstedeværende. Livet som transseksuell framstilles som ganske uproblematisk.

Sandy Stone får lov til å stå for alt det filosofiske og dels politiske i filmen, og hun mangler av og til troverdighet. Hennes visjon av framtida som en grensesprengende cyberverden uten kjønnsforskjeller, fortoner seg mest som enda en cyberromantisk utopi av vår tid.

Alt i alt fortoner «Gendernauts» seg som en outrert, litt langdryg TVNorge-dokumentar. Kanskje er filmens største problem at temaet den behandler ikke er så oppsiktsvekkende som det engang var.

Det burde i så fall glede de fleste.

AUDUN HOLE audun@stiler.com

Har skjedd: UgleZ

«Gendernauts. A Journey Through Shifting Identities» Regi: Monika Treut Storelosjen, Kvarteret Tegning: CHRISTIAN S. BERGHEIM

Stripping på Kvarteret ASFs arrangement «Erotisk aften» trues av en omfattende aksjon etter påstander om stripping som en del av programmet.

– Arrangementet går uansett, svarer Terje Nørving, leder i ASF. Flere personer Studvest har snakket med på Kvarteret, bekrefter at innleide strippere er en del av «Erotisk aften», som arrangeres av Aktive Studenters Forening (ASF) på studenthuset fredag. Aksjonsgruppa

«Front mot salg av kjønn og kropp» skal gjøre alt de kan for å stoppe arrangementet.

– Vi skal ta kontakt med ulike instanser, deriblant Universitetsledelsen, og sette i gang underskriftskampanjer på Universitetsområdet. Om vi ikke klarer å stoppe arrangementet før fredag vil vi troppe opp på Kvarteret. Vi kan mobilisere mellom 100 og 200 personer, sier student og aksjonist Marte Mjøs Persen.

Fint eller krenkende?

Leder i ASF, Terje Nørving, vil hver-

ken bekrefte eller avkrefte påstandene om at det skal foregå stripping på Kvarteret på fredag.

– Hvis det kommer strippere, vil det være en overraskelse til publikum. Vi skal ha erotikk over hele huset. Erotikk er en fin ting mellom folk som har det godt sammen.

Hvorfor skal vi ikke feire dette, spør Nørving.

– Jeg forsvarer programmet helt og holdent. Vi tilbyr et bredt spekter av kultur og underholdning, og vil ikke bestemme hva studenter bør se eller ikke, fortsetter han.

Mjøs Persen mener det er uholdbart at studentenes eget kulturhus har

stripping på programmet.

– Det er hårreisende at krenkende aktivitet arrangeres på vårt kulturhus.

Jeg tror ikke studenter flest synes dette er ok. Det er uvanlig at et offentlig bygg brukes til stripping, sier Mjøs Persen, som understreker at Kvarteret er et statlig bygg eid av Universitetet.

Griper ikke inn Universitetsrektor Kirsti Koch Christensen kommenterer saken slik: – Jeg har tillit til at de arrangementer ASF står for holder en nød-

vendig høy kunstnerisk og etisk kvalitet.

– Hva skal til for at universitetsledelsen griper inn i det som arrangeres på Kvarteret?

– Organisasjonene må sørge for å te seg slik at ekstern sensur blir helt uaktuelt, sier Christensen.

Leder på Kvarteret, Hans Martin Asheim, vil ikke kommentere ASF sin kulturelle profil.

– Vi har ingenting med innholdet i ASFs arrangementer å gjøre, sier han.

SIGRID SANDVAND sigsand@hotmail.com

16

K U LT U R

STUDVEST 14. mars 2001

En vegg av industri. Pizza- og kebabsjapper på en snor. Og en fiskehandler på et hjørne. På feil side av brua ligger en liten bydel helt for seg selv.

PUDDEFJORDSBRUA. De færreste kommer Laksevåg nærmere inn på livet enn dette.

Jakten på Laksevågs sjel LAKSEVÅG begynner med Puddefjordsbrua, har jeg latt meg fortelle.

Her går grensa mellom Laksevåg og Bergen, fysisk og mentalt. Jeg går ned en undergang, og snart befinner jeg meg under brua, i Damsgårdsveien. Her blir jeg stående, lenge, og stirre på veien som ligger foran meg. Dette er altså Laksevåg.

Jeg begynner å traske i slapset, i retning det ukjente. Av og til tøffer en bil forbi i bedagelig tempo. Ikke et menneske er å se, så langt. På høyre hånd ligger gammel industri tett i tett. Noen gamle fiskemottak, ombygd til kontorer, kan det se ut som. Og noen helt forlatte.

En enorm silo troner mot himmelen. En lang vindeltrapp snor seg opp til toppen av siloen.

Opp dit vil jeg. Fra toppen av siloen får jeg se hele Laksevåg, i fugleperspektiv. Det må være et godt utgangspunkt.

Jeg blir møtt av et stort skilt.

– Adgang forbudt. Innkjøring og adgang kun ved avtale. Jeg nøler, men tar mot til meg og går ned mot en brakke som ligger for seg selv innenfor portene. Vinduene er tapetsert med metallplater som skal fungere som enveisspeil. Bak en dør med alarmskilt, finner jeg et tomt kontor. Jeg banker på en annen dør, med røyking forbudt-skilt på.

– Kom inn, sier en mannsstemme.

Bak døra sitter en mann foran en datamaskin. Idet jeg kommer inn, synes jeg å se konturene av Minesveiper på skjermen, før det forsvinner med et museklikk.

Jeg forklarer ærendet mitt for mannen.

Han sier det ikke er noen på vakt oppe på siloen nå. Selv er han for opptatt til å bli med. Og han kan ikke risikere at jeg går opp alene og hopper ned, slik mange åpenbart har gjort før meg.

– Huff, sier jeg, med en bekymra mine.

– Nei vel, jeg får vel gå, da.

Jeg kaster et siste lengselsfullt blikk på siloen, før jeg tar Laksevåg fatt. Laksevåg sett fra bakken. Det er vel uansett det mest naturlige.

SETT UTENFRA, er Damsgårdsveien som et lite stykke Groruddal.

Et belte skitten gammel industri som snor seg langs Laksevågs kyststripe.

Nå ser jeg at den skitne industrien bare er en vegg som skjuler den egentlige bebyggelsen. Den består av gamle trehus. Til dels enormt store trehus. Mange lider under mangel på vedlikehold, iallfall utvendig.

Jeg stanser opp foran et av husene. Det er fem etasjer høyt, og har knapt et malingsflak igjen på fasaden. To store verandaer i andre og tredje etasje holdes oppe av plankebiter på kryss og tvers. To parabolantenner sitter på den ene veggen, og det er lys i ett vindu.

Døra har ringeklokke. Jeg prøver den. Venter. Ingenting skjer.

Snart kommer en jente gående fra baksida av huset. Hun er i studentalder, og jeg stanser henne.

– Hei! Bor du her?

– Ja, sier hun etter litt nøling.

– Hva slags folk bor her, egentlig?

– Litt av hvert, sier hun etter mer nøling.

– Som for eksempel?

– Jeg vil ikke svare på noen spørsmål.

– Nei, okei, skynder jeg meg å si.

Hun forsvinner bak huset. Jeg småjogger bortover veien, vekk fra huset. Laksevågs sjel finner jeg vel ikke der inne. Jeg går heller i retning en kirke som jeg skimter framfor meg.

DET ER MYE ROM på Laksevåg.

Mer luft mellom husene enn i sentrum. I Karensfryd, en veistump som går opp fra Damsgårdsveien, ligger noen av de fineste gamle trehusene i strøket, omkransa av til dels romslige hager. Og folk har tatt seg bryet med å bevare dem.

Jeg stanser en jente som kommer gående ut fra en gårdsplass. Jenta er student. Hun bor her, i Karensfryd.

På motsatt side av brua enn oss andre.

– Vi er to stykker som bor sammen, på syttifem kvadrat, og vi betaler 2100 hver.

– Jøss.

– Ja visst, og bare et kvarter å gå til universitetet. Eller fem minutter med sykkel. Så det er verdt det.

– Blir ikke til at du tar bussen i stedet?

– Joda, av og til. Men ikke så ofte at det ikke lønner seg. Det er billigere og bedre å bo her, uansett.

Jeg fortsetter. Forsøker å fortrenge vissheten om min egen Nygårdshøye husleie. Tenker at en sykkel hadde vært fin å ha, men lar tankerekka ligge. Ikke faen om denne karen gidder bo i Laksevåg.

Nei, det hadde tatt seg ut.

FRAMME VED KIRKA, begynner noe som ser ut til å være et bysentrum. Laksevåg sentrum, tenker jeg.

I en unnselig bygård ligger posthus, bibliotek og sosialkontor vegg i vegg.

Her er bebyggelse som i en hvilken som helst liten by i Norge. Små tre- og mursteinsgårder på omtrent fire etasjer, med butikklokaler på bakkeplan. Ikke mange av butikklokalene synes å være i bruk.

Et pent kledd par kommer gående opp fra en bakgate. Jeg går for å se hvor bakgata leder.

Jeg ender opp i en fiskebutikk.

– Hei. Jeg skriver en reportasje om Laksevåg.

– Da er du tredve år for seint ute, sier en røslig kar som sitter i en stol foran vinduet.

– Du mener det?

– Å ja. For noen år tilbake var det tretten butikker i denne gata. Nå er det bare denne igjen.

Mannen i vinduet er Dag, husverten. Mandag og onsdag holder fiskebutikken åpent. Da er Dag innom og slår av en prat med fiskehandler Magne. Dag er mange generasjoners laksevåggutt, mens Magne er innflytta potetstril. Men de ser ut til å ha funnet tonen likevel.

– Bestefaren min kjøpte dette huset i 1916. Siden den gang har det vært fiskebutikk her, sier Dag. – Bestefar eide også Laksevågs første Cadillac. Han gravde den ned i hagen her, bak huset.

– Seriøst?

– Ja visst. Men jeg har aldri funnet den. Bare frontruta.

Dag fortsetter å snakke. Han har mye å fortelle. Om det Laksevåg som engang var, og om det som er igjen. Her, hos fiskehandleren på hjørnet av et gammelt trehus, fortelles historien om Laksevåg videre, til nye generasjoner. Og ny historie skrives.

En tanke slår ned i meg: Jeg må ha kommet til essensen av Laksevågs sjel.

Mission accomplished. Jeg går tilbake samme vei som jeg kom, en tanke lykkeligere.

er Damsgårdstuen Café løsningen.

Stedet er mitt siste stoppested, før Puddefjordsbrua uvegerlig kaller.

– For ti år siden var dette en garasje. Vi arva huset, og så satte vi i gang med å bygge om garasjen.

Resultatet ser du her, sier Odny og Tore, stedets innehavere.

Damsgårdstuen ligger i Damsgårdsveien. Fra to vinduer er det utsikt rett mot Puddefjordsbrua.

Ikke hadde jeg forventa meg en liten veikro her, midt i industriødet.

Men Laksevåg er jo ikke et sted som alle andre.

Aller mest minner Damsgårdstuen meg om en kro i Slovakia jeg besøkte for noen somrer siden.

Bardisken er liten og grønn, mannen bak disken er på fornavn med alle kundene, og veggene er tapetserte med ølrekvisitter fra mange land. I taket ved døra henger et reklameskilt for Casablanca, med Humphrey Bogarts ansikt i tre dimensjoner.

Rettene er av den tradisjonelle sorten. Kjøttkaker, fiskegrateng, surkål. Og så jeg som trodde pinnekjøtt var julemat.

– Jeg har hørt at Laksevåg har Bergens beste kebab?

– Ja, det må du ikke spørre meg om, sier Odny.

– Men det høres jo rimelig ut, legger hun til.

HAR DU EN UKE til disposisjon i Brasil, leste jeg i en reiseguide forleden, så bør du konsentrere deg om Rio de Janeiro og området rundt.

Har du en time til disposisjon i Laksevåg, så er det ikke godt å si hva du skal ta deg til. Men kanskje

Studvest beklager

AUDUN HOLE audun@stiler.com FOTO:ÅSTA YTRE

I forrige utgave av Studvest falt en stor del av teksten på midtsidene ut. Vi trykker derfor teksten i sin helhet på nytt.

17

STUDVEST 14. mars 2001

Y TRINGAR

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest!

Vi tek i mot diskettar, e-post, brev og faksar. Innleveringsfrist er fredag kl. 16.00. Mottatte manuskript blir ikke returnert. Innlegg kan bli forkortet.

Fundamentalisten som tok en tur ut i verden.

Misjon 27. februar arrangerte «Ny Generasjon Studenter» et møte mellom den nylig hjemvendte Trond Berg, fra Levende Ord, og 1. amanuensis på Institutt for sammenliknende politikk, Torstein Hjellum, som har skrevet kritiske innlegg mot Bergs virksomhet som misjonær i Nepal.

Temaet var: «Trond Berg – samvittighetsfange eller kulturimperialist?»

For oss representerte dette møtet på Kvarteret med opponent et nytt trekk ved den bevegelse «Ny Generasjon Studenter» står i. Som nykarismatisk, herlighetsteologisk og bokstavtro kristne er tros bevegelsen blitt tildelt merkelappen kristenfundamentalister.

Fundamentalisme er beskrevet som en reaksjon mot den moderne tids forrvirring og normkaos. I en kaotisk virkelighet representerer trosbevegelsen en klar og entydig løsning på denne forvirring; Den bokstavtro forståelse av Bibelen.

Dette har fungert for mange mennesker som søker en mening i en ellers kaotisk verden. Innenfor sine definerte rammer har en i tillegg til

sine forsamlingslokaler etablert et tilbud fra vuggen til graven; Barnehager, skoler, sykehjem, bibelskoler og det skal være planer om eget universitet.

Får du en jobb tilknyttet bevegelsen kan du i stor grad velge å leve et liv innenfor dette nettverket. Og slike tette nettverk er kanskje en forutsetning for Bevegelsens overlevelse skal en dømme utfra møtet med Berg og Hjellum sist tirsdag.

Under forutsetning av at Berg er representativ. Dette møtet var kristenfundamentalisten Bergs møte med den flertydige og forvirrende virkelighet representert ved Hjellum og en stor og kritisk forsamling studenter.

Berg poengterte at han ikke hadde tvunget troen på noen i Nepal og at nepaleserne stod fritt til å velge den kristne tro. Mot dette hevdet Hjellum at graden av fritt valg for nepalesere ikke kunne vurderes uten å ta i betraktning den fattigdom de fleste befinner seg i, og at misjonen betinges av vestlig økonomisk dominans.

Berg hevdet videre at veien ut av mørket, fornedrelsen og fattigdommen var omvendelse til den levende

Jesus Kristus. På spørsmål om løsningen av fattigdomsproblematikken ikke lå på et strukturelt og politisk plan, pekte Berg på den omfattende korrupsjonskultur som preger nepalesiske politikere. Han viste til et eksempel der fremtredende hinduer hadde kjøpt seg politiske posisjoner.

På spørsmål om hans misjon kan løsrives fra vestlig imperialisme og kolonialisering svarte Berg at han ikke tror på en religion, men på den levende Jesus Kristus, og er imot kulturkristendommen fordi Gud er Gud, mens kultur er menneskeskapt. Hans virksomhet rammes altså ikke av en slik kulturkritikk.

Etter dette tok møtet rimelig av.

Og det ble klart at partene ikke snakket det samme språk. Hjellum antydet at Nepal kunne, som andre land med religionskonflikter, bli til en blodig slagmark og at Berg nok handlet velmenende, men at det er farlig at han ikke ser kulturelle problemstillinger ved sin misjon.

Berg viste kanskje en del av denne kulturarrogansen da han ved et tilfelle imiterte et gebrokkent norsk og en annen gang utviste stor lemfeldighet i et anslag over hvor

mange guder det var i lokale religioner. Disse artighetene høstet mer oppgitthet enn den spede latter fra enkelte på første rad.

Bergen Kristelige Studentforbund mener Berg står for en herlighetsteologi som understreker at din fattigdom, ulykke eller sykdom skyldes at du da lever langt fra Gud med livet ditt. Mens de rike, heldige og friske har Guds nåde fordi de er rettroende. Å spre et slikt budskap i et samfunn der forskjellene mellom fattige og rike er ekstremt grelle, blir direkte motbydelig.

Den slags misjonærer ser vi helst holder seg hjemme. Vi vil likevel mene at en generell fordømmelse av misjon er problematisk. Skal ytringsfriheten ikke gjelde misjon?

Og Hjellums påberopelse av universelle menneskerettigheter rammes vel også av den kulturrelativistiske kritikk?

Kulturkritikken rammer ikke bare misjonen; Den tredje verden er allerede dominert av Coca Cola, Microsoft, Levis og amerikanske såpeserier på fjernsyn. Det reiser en evig strøm av kanskje enda mindre kulturreflekterte backpackere med ryggsekkene fulle av materielle

goder. Og sosialantropologer, kulturanalytikere, FN-styrker etc har allerede invadert samfunn som ikke har vært isolerte fra omverdenen siden 50-tallet. Det man imidlertid kan oppmuntre misjonærene til, er at de opparbeider et reflektert forhold til kulturene de trer inn i.

Mange misjonsorganisasjoner har et helt apparat med seg. De opererer ikke på egen hånd, og kan representere en positiv ressurs for fattige samfunn. Det ideelle ville være hvis alle kristne trossamfunn i Norge ble enige om retningslinjer for norsk misjon som alle forpliktet seg til å følge.

Bergen Kristelige Studentforbund ønsker å invitere til en konstruktiv debatt om misjon på Kvarteret, onsdag 21.mars kl 1930: Misjon – Imperialisme eller nøkkelen til frigjøring? Innledere vil være Tor Halvdan Aase og Bjørghild Kjelsvik.

skap, eller hvordan samfunnet skal nyttiggjøre seg den. Vi tar gjerne en saklig debatt på hva en eventuell liknende organisasjon ved andre fakulteter bør innebære, men vil ha oss frabedt fordomsfulle angrep som det Edvardsen representerer.

Herman Frieles tale ved åpningen av Karrieresenteret var ikke retningsgivende for hvordan Karrieresenteret (og LEXwell) skal forholde seg til framtidige arbeidsgivere. Det var nok flere enn meg som smilte skjevt av enkelte av hans poenger. Kaffehuset Friele er kun et eksempel (godt eller dårlig) på forholdet mellom næringslivet og de kunnskapsinstitusjonene byen har. Det er ennå en lang vei å gå, og hverken vi eller Karrieresenteret er naive i forhold til «markedskreftene». Det er heller ikke andre studenter. Vi som anser næringslivet å være en spennende mulighet er ikke

tanketomme karrieredyr. Det merkes på våre presentasjoner at studentene ikke godtar ethvert framstøt fra bedriftene (det være seg høye begynnerlønninger eller gratis pizza), og dette er bedriftene også i større grad klar over. Allikevel vil flere av dem ha oss nettopp fordi vi er kritiske og har analytiske evner.

Vi har dermed muligheten til å tilføre næringslivet andre tanker og verdier. I hvilken grad dette skal skje får være opp til den enkelte bedrift/organisasjon og den enkelte akademiker. Dette kalles spredning av kunnskap, Edvardsen, noe som bør være et av universitetets fremste formål!

tene.

Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2001 en reform av momssystemet. Det er denne reformen som blant annet halverer momsen på mat i butikkene. Samtidig med dette innføres moms på en rekke nye områder. Et av disse områdene er matservering.

Restauranter og kafeer får altså 24 prosent moms fra 1. juli 2001.

Denne endringen omfatter også studentkantinene.

Kristelig Folkeparti (KrF) er sammen med de andre sentrumspartiene og Arbeiderpartiet ansvarlige for momsreformen. KrFU krever derfor at moderpartiet tar et ansvar for å rette opp i det uføre momsreformen vil føre med seg.

STYRET BERGEN KRISTELIGE STUDENTFORBUND

Frielehøyden vs. Leninhøyden LEXwell Espen Edvardsen hadde innlegg i Bergens Tidende (jeg antar anonymiteten her var en glipp) og i Studvest som pent kan karakteriseres som skeptiske til Karrieresenteret og LEXwell. I dette innlegget fikk Universitetets Karrieresenter på pukkelen for å gi hedersplassen på åpningsdagen til Herman Friele, for å være et «propaganda- og hjernevaskingsapparat for høyrekreftene», samt for å våge å arbeide for at studenter ved historisk-filosofisk fakultet skal få innpass i et bredere arbeidsmarked. I tillegg får vi i LEXwell passet vårt påskrevet at vi er høyrevridde. La det være klart med en gang: LEXwell er ikke politisk!

Hele innlegget er preget av udokumenterte argumenter fra en synsvinkel som ynder å framstille ver-

den i svart/hvitt (eller rødt/blått).

Debatten i avisene i det siste har vist at enkelte ved Universitetet (studenter og ansatte) ikke kan høre ordet næringsliv uten å få blod på tann, og dermed vedlikeholde myten om «Lenin-høyden». Det virker som at enkelte mener at kunnskap er en hellig ku som for guds skyld ikke må anvendes utenfor korridorene i vitenskapens høyborger, til nød i forvaltningen og i «idealistisk» (og helst ulønnet) arbeid.

LEXwell ble startet opp i 1997 av hovedfagsstudenter ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet. De så, som så mange andre, at akademikerne ble flere og tradisjonelle arbeidsplasser ble færre. Stat, fylkeskommune og idealistiske organisasjoner er ikke i stand til å absorbere det store antall kandidater som blir uteksaminert fra universitetene.

Samtidig ønsket studentene seg an-

dre utfordringer, og arbeidsmarkedet hadde behov for kunnskapsrik og omstillingsdyktig arbeidskraft.

Slik begynte LEXwell å avholde bedriftspresentasjoner for samfunnsvitere. Ikke fordi vi er høyreorienterte, men fordi næringslivet er en arena som samfunnsvitere tradisjonelt ikke har søkt seg til. Våre politiske standpunkt spenner seg nok fra venstre til høyre som i ethvert annet upolitisk organ. Det at Edvardsen mener at å skaffe folk jobbmuligheter er politisk høyrevridd for så være på hans kappe. Men jeg må si at det er pussig å forvente at andre skal svelge argumenter mot oss og Karrieresenteret, uten engang å begrunne dem annet enn med forslitte slagord. Særlig er det lite morsomt å se at det trykkes påstander som er direkte gale.

Vi har ikke fasitsvaret på hvordan studenter skal bruke sin kunn-

CATO JOHANSEN, FOR LEXWELL (SAMFUNNSVITERNES NÆRINGSLIVSUTVALG)

Redd studentkantinene!

Moms Innføring av moms på serveringen i studentkantinene vil trolig rasere studentkantinene. Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) krever derfor at KrF retter opp en uheldig momsreform og isteden setter momssatsen til null prosent for studentkantinene.

Etter KrFU sin mening bør den såkalte «utgående» momssatsen for studentkantiner settes til null pro-

sent. Dette vil gi mulighet for fradrag for momskostnader på vareinnkjøp for studentkantinene.

Samtidig vil prisene på de varene som selges til studentene ikke få noen moms. En slik løsning vil gi et meget hyggelig håndslag til studentene, uten vanskelige regelendringer og uthuling av momsregelverket.

Dersom denne endringen ikke foretas frykter vi at studentkantinene må øke prisene med mellom ti

Litt om dobbeltmoral Fr p Eg ville så gjerne stille eks-Frp`ar Sigrun S. Natås følgjande spørsmål på Studentersamfunnet sitt debattmøte 8. mars – der talarlista igjen kom til kort:

Har det heretter noko særleg for seg å framstille Frp som partiet for lov- og orden?

HALLGEIR LØLAND TORPE, ROSSO-MEDLEM

til 15 prosent. KrFU synes det er uheldig om det skal ende opp slik at det blir studentene som må betale regningen for at andre skal kunne kjøpe mat billigere i butikken.

Studentkantinene spiller en viktig rolle som miljøskaper og de står for et bredt og sunt serveringstilbud for studentene. Isteden for å få en momsreform som kan bidra til nedleggelse av mange studentkantiner, kan reformen med en null prosentsats bli en håndsrekning til studen-

DAVID HANSEN, LEDER I KRISTELIG FOLKEPARTIS UNGDOM

Ung, utanlandsadoptert på «tillbakereise» I arbeidet med ei hovudfagsoppgåve i kulturvitskap, ynskjer eg å kome i kontakt med unge utanlandsadopterte, som har vore eller som planlegg å dra på såkalla tilbakereise (dvs. reiser til opphavslandet der hovudmotivasjonen for å dra ikkje er oppsporing av biologisk slekt, men snarare ei generell interesse for staden ein kom frå).

INTERESSERTE KAN KONTAKTE KRISTI FOR NÆRARE INFORMASJON på tlf. 55233524, mob. 97143118, eller e-post: kristi_guldberg@hotmail.com

18

Y TRINGAR

K U LT U R

STUDVEST 14. mars 2001

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest!

Vi tek i mot diskettar, e-post, brev og faksar. Innleveringsfrist er fredag kl. 16.00. Mottatte manuskript blir ikke returnert. Innlegg kan bli forkortet.

Politiske val Va l Tida går fort – snart er det valg att og dette kan derfor vera eit høveleg tidspunkt for dette debattinnlegget – der eg vågar den påstanden at der er ein alvorleg mangel ved den politiske valgprosessen.

Bakgrunnen for påstanden er det faktum at det for tida ikkje er ei obligatorisk ordning at dei politiske partia som deltek ved valget, enten

det er stortingsvalg eller kommunevalg, får distribuert sine politiske program i forkorta versjon, der hovedlinjene for politikken på dei viktigaste samfunnsområda er trekte opp, gjennom posten ut til folk.

Kostnaden med å utsenda desse brosjyrene eller hefta bør dekkast av staten.

Fordelen med å innføre ei slik ordning skulle vera nokså innlysande:

1. Her kan veljarane i ro og mak studera dei viktigaste skillelinjene mellom dei politiske partia på viktige samfunnsområde m.o.t framtidige politiske prioritering – og den kan såleis vera til hjelp som eit viktig supplement til valgprogramma i fjernsyn og radio før valgdagen – særlig for tvilarane som ofte har store problem med å ta eit fast standpunkt.

2. Kanskje kan ei slik nyordning

også auka forståelsen hjå politikarane for kor viktig det er at ein har ein allsidig og god vitskapleg kunnskapsproduksjon, som gjer det lettare å setje fram prognoser for alternative framtidige disposisjonar, som sjølvsagt er ein god og nødvendig støtte for politikarane, når dei skal velje mellom ymse alternativ for framtidige handlingsstrategiar innanfor miljøvennlege rammer i utforminga av sine politiske pro-

gram.

3. Eg trur også at dette kan vera ein av forutsetningane for å auke den politiske interessa blant folk, og dessutan kanskje skjerpa sansen for det saklege argument, basert på kunnskap i den politiske debatt, noko som nok er ein av forutsetningane for å heva nivået på den politiske arena i tida framover.

JON HAUGE MILJØSKRIBENT FRÅ VOSS

-Vi er fagfolk, og (fag)ledere!!!!!

Språk Eg stiller gjerne opp for «Studvest», også ein fredag ettermiddag, og då vil eg gjerne komme til og komme fram med mine meiningar i bladet.

Den 7. mars vart en av journalistane i Studvest ikkje presis nok. Han poengterer, i sin versjon av samtalen med meg, og det er sine eigne poeng han dreg fram. Ikkje mine.

Eg vil få peike på noen av mine

poeng: Eg «sit» på Seksjon for spansk språk og latinamerikastudier.

Seksjonen er ein del av Romansk institutt. Eg tala om dette faget, ikkje om instituttet.

Dette faget har no ansvar for 40 hovudfags- og mastergradstudentar.

Dei vitskapleg tilsette ved Seksjonen arbeider her fordi dei er høgt kvalifiserte spesialistar innafor ymse delar av faget: språk, kultur-

kunnskap, litteratur. Me er fagfolk og me er faglege leiarar. Me er leiande fagfolk på lokalt, på nasjonalt, på nordisk, og på internasjonalt nivå. Me kan til ymse tider vere leiarar av store og viktige fagprosjekt på eitt eller fleire av desse nivåa. Slikt leiararbeid synleggjer Seksjonen og Universitetet i Bergen på fagkarta i verda! Dette fagarbeidet er me utdanna til og tilsette for å utvikle og å leie!

Å bruke høgt spesialiserte fagfolk blant dei vitskapleg tilsette til å utføre og ha ansvar for banalt byråkratisk arbeid, slukt er misbruk av ressursar. Seksjonen veit at godt kompetent kontorpersonale kan utføre den delen av verksemda på mykje betre vis. Det heile er ikkje verre enn det. Omfanget på budsjett og på administrativt arbeid ved Seksjonen er heller ikkje av slikt omfang at det er behov for å tilsette

administrativ leiar utafrå.

Seksjonen har ikkje behov for leiar utdanna ved NHH. Slikt ville vere å bomme på volumet, og det ville atter bli sløsing med kompetanse og med ressursar.

No gjeld det å fremme, ikkje å hemme, vitskapleg kreativitet og formidling av forskingsresultat ved Seksjonen!

BIRGER ANGVIK

Studvest og fagkritisk dag Kritikk På initiativ fra NSU hadde fagene ved Universitetet i Bergen i år en felles innfallsvinkel på fagkritisk dag, nemlig kvinne og kjønnsproblematikk. Tilbakemeldinger viser at interessen for arrangementene var stor.

I Studvest 7. mars var ikke fagkritisk dag nevnt med et ord (med unntak av Benedicte Solheims

kronikk). Riktignok hadde avisen en anmeldelse av teaterstykket «Oleanna» og debatten i etterkant av denne, men dette ble ikke knyttet til fagkritisk dag, enda fremvisningen av stykket 1.mars var å betrakte som et fellesarrangement for fagkritisk dag.

Journalisten skriver i denne anmeldelsen at «temaet i høyeste grad er aktuelt …..». Ja, temaet er faktisk så aktuelt at det ble gjort til

tema for fagkritisk dag for hele Universitetet.

Når Studvests egne journalister betegner temaet som aktuelt, hvorfor ikke da dekke de faglige aktivitetene knyttet til dette? Ser ikke Studvest det som sin oppgave å synliggjøre de aktiviteter som studentene tar initiativ til og gjennomfører?

Som hovedfagsstudent ved sammenliknende politikk kjenner jeg

arrangementet ved mitt institutt best, og i panelet deltok blant annet likestillingsombudet, politikere, forskere og studenter. Et så bredt sammensatt panel vekket såpass interesse at denne debatten, samt fagkritisk dag generelt, ble behørig dekket på Forskningsrådets nettsider. Men Studvest, studentenes egen avis, vier ikke så mye som en spaltemillimeter til dette.

Avisen bruker i samme nummer

nesten en helside på å dekke øldrikking og pubquiz, noe som for så vidt er festlige sosiale aktiviteter, men sett i forhold til dette burde fagkritisk dag i det minste kvalifisere til en nyhetsnotis.

men. Dette er bekymringsfult fordi okkupantene gjennom sin aksjon avslører at de fullstendig mangler respekt for andres eiendom såvel som for de demokratisk valgte organer som styrer UiB, og fordi UiB gjennom sin reaksjon på saken stilltiende aksepterer innbrudd på dets eiendom.

Eiendomsretten er en viktig byggestein i samfunnet vårt. Den som på ærlig vis har ervervet seg eiendom kan selv fritt disponere denne.

Dette er en rettferdig samfunnsordning, og hindrer at de mest res-

surssterke kan ta seg til rette slik som det er blitt gjort i denne saken.

For selv om okkupantene ynder å fremstille seg selv som en stakkars gjeng med boligløse, så finnes det definitivt mange som er i en verre situasjon enn dem. De mest ressurssvake kunne aldri ha gjennomført en slik aksjon som denne. Den kunne bare bli gjennomført av en gruppe initiativrike, politisk aktive mennesker som er villige til å ta den risikoen en slik aksjon medfører og som kan argumentere og vinne gehør for sitt syn i opinionen.

Resultatet er at en liten gruppe aktivister får bo gratis på Universitetets eiendom. Derfor er det skremmende at den jevne studentmasse og UiB selv i så stor grad aksepterer situasjonen, i stedet for å stole på at de demokratisk valgte organer, som faktisk gir studenter ganske stor innflytelse på alle nivåer i universitetshierarkiet, vil disponere UiBs ressurser på best mulig måte.

Studentdemokratiet gir oss faktisk muligheter for å påvirke beslutningsprosessen på en rettferdig måte, uten å måtte ty til kriminelle

handlinger. I stedet er vi nå overlatt til en situasjon der de mest initiativrike kan ta seg til rette i Universitetet sine bygg, og gjøre seg til talspersoner for alle andre studenter uten å ha spurt studentene selv.

Oppfordringen går derfor herved til Universitetets ansvarlige organer: Hiv di ud!

KATINKA RIKSFJORD SPORSEM, HOVEDFAGSSTUDENT, SAMMENLIKNENDE POLITIKK

Hiv di ud!

Okkupantene Jeg har de siste dagene med stigende interesse og bekymring fulgt utviklingen i mitt nabohus i Sydneshaugen, der en gruppe studenter som kjent har brutt seg inn i et av Universitetets bygg og nå bor i huset. Med interesse fordi det er en spennende aksjon som har fått stor oppmerksomhet, og med bekymring fordi det er okkupantene som har fått mest sympati i opinionen, faktisk til den grad at Universitetet ikke tør å kaste dem ut av eiendom-

RUNE DAHL FITJAR, FRIDEMOKRATENE I BERGEN

Tv-kommentarenes kjedsomhet Big Brother I Studvest nr. 07. mars har Håkon Opsund en kommentar til leve-eller dø satsingen til TVN, Big Brother.

Denne kommentaren er ikke i seg selv verd et motsvar; den kunne godt stått som en meningsytring blant flere. Når jeg er blitt fristet til å svare skyldes det at kommentaren oppsummerer den generelle mottagelsen programmet har fått så langt.

Først må jeg innrømme at forhåndsreklamen var drøy (Let the Game Begin). Etter alt å dømme må denne likevel ha gjort inntrykk. TVkommentatorer må konstatere at

konseptet ikke svarer til forhåndsomtalen. Ja, at det ikke kunne gjøre det. «Det er rart med det egentlig. Steng tolv mennesker inne i et hus, og film alt de gjør» (Studvest 07. mars). Min påstand er at kommentatorkorpset likevel forventet at forhåndsomtalen skulle innfri. Skal man like Big Brother bør man ikke forvente seg tempoet i en Friendsepisode. Dette er langsom underholdning. Den første uka forveksler du navn og venter mest på neste dusj-scene. Som Opsund skriver: «De sitter og snakker. Noen går ut og tar en røyk. Noen snakker videre». Men etter hvert begynner

ting å skje. Den brautende bergenseren mister masken, han som sang i doskåla første kvelden er egentlig en storsjarmør. En jente forteller tonløst om sin seksuelle debut på barkrakk, og du undrer deg hvorfor.

Hvilken historie kan denne jenta ha? Dette er langsom underholdning. Selvfølgelig motsies dette av egenreklamen og reklamepausene ellers. Men for herdede TV-seere er dette ikke til å holde ut.

Når Opsund mener høydepunktet på Big Brother «kommer når deltakerne må bli enige om handlelappen», så sier dette ikke noe om Big Brother, men avslører noe annet.

Kanskje at han har gått seg fast i den pompøse forhåndsreklamen som i noen uker var over alt. Mer sannsynlig er det at Opsund og andre i anmelderkorpset føler et ubehag over selve konseptet. Ikke alle liker virkelighets-TV, på liknende måte som ikke alle liker Friends.

Eller for den del Pål T. Jørgensens Tabloid. (Opsund går likevel litt lenger. Han skriver at han skammer seg over fortsatt å være seer når han tross alt ikke liker programmet. Så farlig er det vel ikke?).

Det er fult mulig at Big Brother for mange fungerer som stedfortreder for egen mangel på sosial krea-

tivitet. Men vi behøver ikke å skamme oss over det. Hovedrolleinnehaverne er utvalgt blant tusener av søkere, der kriteriet for utvelgelsen er utadvendthet og/eller biografiske blikkfang.

Jeg tror vi har mye å se fram til.

Trenger kjedsomheten seg på så har jeg følgende forslag. Ha Sartres berømte ord i bakhodet: «Helvete er de andre». 100 dager er lang tid.

RAYMOND ANTONSEN

19

STUDVEST 14. mars 2001

KRONIKK

Vil du skrive ein kronikk i Studvest?

Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55 54 51 48. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

Når professoren skal melke sine studiner...

Er veiledning på Baker Brun Universitetsledelsens middel mot sexisme, spør Synnøve S. Lindtner, som er student ved UiB.

På fagkritisk dag rettet UiB og NSU søkelyset mot seksuell trakassering og maktmisbruk mellom veileder og student. Turboteatret spilte stykket Oleanna, som problematiserer et slikt forhold, og det ble arrangert debatt med både ansatte og studenter i panelet. I en undersøkelse gjort blant studentene ved Universitetet i Oslo fra 1996, svarte en av ti at de hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet, og selv om slike undersøkelser ikke er gjort ved UiB, tror ikke likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø at problemet er mindre her (BT 21.02.01). Dessverre tror jeg ikke hun har med seg hele Universitetsledelsen på denne påstanden. Både rektor Koch Christensen og de fleste av de mannlige ansatte som deltok i debatten prøvde å bagatellisere problemet, ved å forklare det som «uheldige enkelthendelser». Koch Christensen nevnte blant annet en aktuell sak mellom UiB og en professor, hvorpå hun tok avstand fra påstander om at dette bare er toppen av et isfjell. Dermed strandet debatten på en øy langt fra sakens kjerne.

I stedet for å diskutere hvilke mekanismer som fører til seksuell trakassering, eller evt. påstander om slike forhold, og hva som kan gjøres i kampen mot det, ble debatten redusert til «gode råd og tips» om hvordan å unngå relasjoner som kan utvikle seg «uheldig». Koch Christensen kunne for eksempel anbefale veiledning på Baker Brun som et kjempegodt, for ikke å si hyggelig alternativ.

Bør ikke handlinger som ser ut til å være en del av et mønster fortjene en litt mer dyptpløyende analyse? Eller for å si det sånn; når

maktmisbruk til stadighet utøves fra folk i visse posisjoner, bør det ikke da stilles spørsmål ved selve maktforholdet? For det er jo rimelig lett å få øye på det. Maktforholdet.

Studenten vil stå på eksamen, og veilederen kan hjelpe henne. Men da må hun være grei og høre på hans råd og lese det som han godkjenner som pensum. Avhengighetsforholdet er åpenlyst og selv om relasjonen kan utvikle seg til noe som ligner vennskap, forandrer ikke det på det. Hvis ikke han vil være venn er ikke det noe problem, men hva hvis ikke hun vil? Eller for å sitere Studvest sin redaktør 28.02.01: «Det er ikke alltid den joviale omgangsformen føles like behagelig for den som skal undervises». Martiniussen peker på hvem som har makt til å definere situasjonen. Og selv om flere av deltagerne sa seg enig i at dette er noe av essensen i problemet, er jeg ikke helt sikker på at de forstår det likevel.

I Oleanna møter vi en kvinnelig student som anklager sin professor for seksuell trakassering. I debatten mente flere at jenten hadde gått for langt. Professoren hadde jo verken foreslått eller presset henne til sex.

Han hadde nesten ikke vært fysisk borti henne engang! Flere var opptatt av at stykket ikke handlet om noe seksuelt i det hele tatt, og ville ihvertfall ikke relatere dette til noen form for kjønnsproblematikk.

Paneldeltager Odd Havik, ville helst redusere problemet til å være et kommunikasjonsproblem, der to parter ikke leser det samme ut av situasjonen, og at kommunikasjonsvikten like gjerne kan oppleves i relasjoner der partene er av samme kjønn. Flere av de andre mannlige

ansatte mente det samme.

Kjønn er visst en ting, makt noe annet. Her trengs en oppklaring.

Det er nemlig ikke slik at vi jenter er livredd for at grisete gamle professorer skal tafse og klå og tilby oss toppkarakterer for diverse uhumske tjenester.Ytterst få av oss opplever det. Mer vanlig er det kanskje med et klyp i rompen på studieturen eller kommentarer om hvor søte vi er, men heller ikke dette forekommer særlig ofte (Eller for å si det sånn, de som oppfører seg slik gjør det nok ofte, men det er ikke så mange av dem). I det hele tatt er det ikke så veldig mange av oss som blir antastet eller får komplimenter med seksuelle hentydninger av de ansatte. Det er ikke det som er problemet. Når det skjer kan vi jo si ifra. Vi kan klage til ledelsen og få grisen oppsagt. Så når foreleserens blikk tilfeldigvis streifer over brystpartiet mitt er det ikke slik at jeg blir livredd for at han skal kaste seg over meg så snart vi er alene. Det er ikke det jeg blir redd for. Det jeg blir redd for er at han skal se på meg på samme måten som alle jenter lærer å bli sett på fra de er ganske små og opp gjennom hele oppveksten.

Det som repeteres hele tiden, ikke minst gjennom reklame og media; at vi er objekter. Når han ser på meg blir jeg redd for å ikke få respekt.

For å bli umyndiggjort. For å ikke blitt sett på som det jeg helst vil være; nemlig «klok student».

Det er disse, nærmest usynlige mekanismene som er hovedproblemet. Disse innprentete holdninger finnes både hos jenter og gutter, bevisst eller ubevisst. Dette er noe som gjennomsyrer hele samfunnet, og ikke bare hjernene til noen

perverse gamle gubber. Det er bare sånn at det er helt greit å kalle jenter for «vakre kvinner» hvor de nå enn befinner seg, det være seg på bar eller hos veilederen. Reagerer du på det i dag er du en sur feministisk kjerring (t.o.m her poengteres kjønnet).

Det dreier seg altså om professormakt. Og om kjønnsmakt. Derfor var det en skuffelse å høre fra øverste hold at problemet kan løses via åpen kontordør, eller boller hos Brun. Universitetet bør heller vurdere sin hierarkiske struktur og se på hva den gjør med menneskene i den. Veiledningskollokvier kan være et steg på veien mot løsere former. Flere kvinner i toppstillingene et annet. Vi mangler også begreper som studentene kan støtte seg på når de føler seg fanget i situasjoner de ikke liker. De mannlige ansatte burde dessuten, istedet for å fokusere på «angsten» for at ting skal misforstås, heller innse at dette er et problem de selv er en del av.

Derfor, for å bruke et velkjent Stoltenberg-begrep, burde de gå i seg selv og tenke over sine egne holdninger og hvordan de selv ser på studentene sine. Men først og fremst må Universitetsledelsen fremstå som en støtte i ryggen for alle som føler seg krenket. For det andre må den ta til ordet mot enhver form for sexistiske ytringer. Det er bare to uker siden BT trykte at selveste Georg Johannesen, professor i retorikk, har uttalt at han hver morgen når han skal på jobb, føler seg «som en bonde som skal bort i bruksbygningen for å melke hovedfagsstudinene.»

Sånn kan vi ikke ha det.

STUDENTRADIOEN 107,8

104,1

KULTUR

106,1 Mhz

MUSIKK

SAMFUNN

MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique TIRSDAG 17.00 apropoStudent 18.00 Punk Rush 19.00 Metal Daze ONSDAG 17.00 Limbo 18.00 Plutopop 19.30 Bokcaféen TORSDAG 17.00 Ergo 18.00 Kitch 22 19.00 Kinosyndromet FREDAG 17.00 Floora 18.00 Speedway LØRDAG 13.00 14.00 15.00 16.00

Livstidsmagasinet Alternatip!

Goth og sånt…

The Realness

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

UKAS ALBUM

LYSTEGNING (PRIVATE)(PRIVATE) «MICE PARADE- ‰MOKOONDI‰» (Fat Cat/Playground) Mice Parade med sin første utgivelse på Fat Cat- Et melodiøst lite post-mesterverk med en anelse slapp-av- jazz over seg. Orglene sitter som de skal, og med de tighte rytmene blir alt bare bedagelig med Mice Parade i spilleren.

UKAS LÅT

Da Book «A-BOMB FROM A FRIEND» (Exit/Playground)

EGGENDE.

Foto: RIKKE FIRING CHRISTIANSEN

Særdeles dansbare greier med en tekst og vokal man faller pladask for. Da Book leker med tekno, break-beats og lurifaks- samples og leverer en låt som hilser våren velkommen.

Tips Studvest

55 54 51 48 / 55 54 52 06 studvest@uib.no

KULTUR VEKE ONSDAG 14 ONSDAG 14 GENERALFORSAMLING I STUDENTENES LEIEBOERFORENING Tid:17.00 Sted:Storelosjen, Kvarteret Valg av nytt styre og debatt om boligsituasjonen for studenter i Bergen

DAMPVEIVALSEN OG FIOLINEN + IVANS BARNDOM Tid:18.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Andrej Tarkovskij, Sovjetunionen 1960

FORUMKVELD OM ØKUMENIKK Arr:Forbundet Tid:19.30 Sted:Allégaten 40

ANDREJ RUBLJOV Tid:21.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Andrej Tarkovskij, Sovjetunionen 1969

LIVET SOM SÅPEOPERA Arr:Samfunnet Tid:19.15 Sted:Teglverket, Kvarteret Med medieviter Alex Iversen

FRÁMUNALEGT Arr:Immaturus Tid:22.00 Sted:Cafe Opera Dialoger av Harold Pinter, Samuel Beckett og Lars Vik

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests Kulturveke?

Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55 54 51 48. Innleveringsfrist er mandag kl. 1200

BOUND Tid:19.30 Sted:Filmklubben, Studentsenteret Regi:Larry og Andy Wachowski, USA 1996

MEDIEKRIG I MIDT-ØSTEN Arr:Samfunnet Tid:19.15 Sted: Storelosjen, Kvarteret

Arr:Christian Michelsens Institutt Tid:17.00 Sted:Sjøfartsmuseet i Bergen

BESØK AV ALL BURMA FEDERATION OF STUDENT UNION Arr:SAIH Tid:19.00 Sted:Raftohuset Fredsprisvinnere fra studentfestivalen i Trondheim

ANDREJ RUBLJOV Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF Regi:Andrej Tarkovskij, Sovjetunionen 1969

RYPDAL/TEKRØ DAREDEVILS Arr:BJF Tid:22.00 Sted:Sardinen USF

TORSDAG 15 HANDELSBARRIERER OG UTVIKLINGSBARRIERER

FREDAG 16

POOR RICH ONES Tid: 22.00 Sted:Hulen

EROTISK AFTEN FRÁMUNALEGT Arr:Immaturus Tid:22.00 Sted:Cafe Opera Dialoger av Harold Pinter, Samuel Beckett og Lars Vik

DAG INGEBRIGTSEN/ TROND ØIEN Arr:RF Sted:Teglverket, Kvarteret

Sted:Teglverket, Kvarteret

Arr:ASF Sted:Helhus, Kvarteret

LØRDAG 17 STUDENTKRO Tid: 22.00 Sted:Hulen

KIKKER-TV Arr:Samfunnet Sted:Helhus, Kvarteret

CORVINE Arr:ASF Tid:23.00

Tid:19.30 Sted:Filmklubben, Studentsenteret Regi:Benito Zambrano, Spania 1999

TIRSDAG 20 ESPERANTOKURS

SØNDAG 18 SPEIL Tid:19.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Andrej Tarkovskij

SOLARIS Tid:21.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Andrej Tarkovskij, Sovjetunionen 1972

MANDAG 19 MILLIARDER I U-HJELP – MOTIV OG EFFEKT Arr:SAIH Tid:18.00 Sted:Støy, Kvarteret

ENSOMME HJERTER

Tid:18.00 Sted:Personalkantina, Studentsenteret Åpent info-møte

SPEIL Tid:19.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Andrej Tarkovskij

SOLARIS Tid:21.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Andrej Tarkovskij, Sovjetunionen 1972

LITTERATUR OG TEORI Arr:Samfunnet Tid:19.15 Sted:Speilsalen, Kvarteret Innledere: Eirik Vassenden og Tormod Haugland

Astrologen forteller fiskene Helge Heradstveit arbeider med astrologi i nær relasjon til kunst, psykologi og filosofi.

Astrologien har han studert i tre semester ved en privatskole.

Jeg tenkte å se litt på fiskenes tegn i dag. Og jeg skal prøve å gi svar på et astrologisk spørsmål som en rekke realfagstudenter har hendvendt seg til meg om.

En typisk fisk er en som ikke helt kan forklare det han eller hun driver på med i livet sitt på en logisk måte.

Disse personlighetene er mer opptatt av å dele ut kjærlighet til sine medmennesker. Dette skjer i flere former, for eksempel ved å fortelle historier som gir håp og inspirasjon til folk rundt seg. Sosial varme.

Hvis du synest det virker for spesielt å bruke ordet «fiskene», så kan du bruke navnet «energisone 12»,

som innenfor vår vestlige kultur virker mer seriøst.

Personer sterk influert av fiskeenergi går rundt og har ganske store fantasier om det som kanskje er mulig å møte på livets landevei, men disse fantasiene er noe fiskene oftest holder for seg selv. «For å kunne håpe, må en kunne fantasere», er nok en god beskrivelse av det fiskene driver med. Men faren ved dette er at fantasi som livskilde kan virke ganske forvirrende, og dessuten er det en fare for å rømme ut i fantasiene uten få utrettet noe skikkelig livsverk i realiteten. For at personligheter av denne typen

skal få leve ut sin natur må de få leve i en verden der tonefallet i språket er viktig, en må få ordlagt seg med litt vakkerhet, og i tillegg tilby hjelpsomhet.

En god del av de mange som har kontaktet meg angående astrologi har vært realfagstudenter. De har vært opptatt av om det er mulig å forklare på en teknisk måte hvordan astrologi fungerer. Det jeg kan nevne er at astrologi i hovedsak er en erfaringsvitenskap, der en ennå ikke har fått benyttet seg av naturvitenskapelige testmetoder. På grunn av fagets innviklede natur. Det finnes ikke instrumenter i år 2001 som

på en nyansert måte kan måle hvilke energier folk har i seg, og sette karakteristika på hvilke behov ulike mennesker har i livet sitt.

Profesjonell astrologi er i dag likevel troverdig, på grunn av statistiske undersøkelser og menneskelig erfaring. Men, en dag vil nok naturvitenskapen ha utviklet måter å registrere det som kommer fra universet. Dette handler trolig om ting som magnetisme, lysstråler og varmestråler fra andre steder enn jordkloden. Kjære leser, dette var alt for denne gang, takk for meg.

HELGE HERADSTVEIT saggitar@hotmail.com

Deilig vår?

Snø, sørpe og is er forduftet fra gater og fortau, og det var på tide. Vi var like lei av det i år som vi var i fjor. Og så synes alle det er godt å begynne å si slike fraser som at «nå er våren rett rundt hjørnet...» og «det ligger vår i luften...».

Dette sier vi fra nå av og helt til vi får rett. Det vil si frem til rundt påsketider, for det er først da våren faktisk pleier å komme. Så trist synes vi altså vinteren er i dette landet, at vi går og bedrar oss selv i en hel måned. Hvert år.

Som student er det en annen ting som kommer samtidig med våren, gjerne til og med litt før; eksamensnerver. Noen er så «heldige» at de har eksamen flere ganger i løpet av skoleåret. De har da levd litt på tå hev, holdt nervene i gang, og bare fått noen små pusterom innimellom.

Vi andre har hatt et evig langt og deilig pusterom der eksamen er et begrep en hører av og til, men som en ikke knytter til ens egen person.

Det skyves derfor raskt bort av andre og langt mer behageligere tanker.

Det får vi lide for nå, når denne «deilige» våren kommer. Da innser man plutselig at man kanskje ikke skal skyve tanken på eksamen så altfor langt bort lenger. Jeg personlig har begynt å øve meg. Til å begynne med lot jeg ordet og tanken «eksamen» få bli liggende og duve litt i hjernemassen, før jeg gjemte den vekk igjen og fortsatte den mye mer velkomne tanken om kafébesøk med venninner.

Etterhvert har jeg økt lengden og innholdet av tanken på eksamen. Nå er jeg kommet så langt at jeg ser meg selv sitte i en enorm sal med mennesker som harker slik at det gir gjenklang, de rasler med papirer og svetter sannsynligvis litt. Jeg ser også disse menneskene lese oppgavene og begynne å skrive som gale. Jeg ser meg selv lese oppgavene og så... .

Ja, jeg tenker vi stopper der. Det blir omtrent som å drømme at man dør; man dør og så stopper drømmen, for man har ingen anelse om hva som skjer etterpå. Hva som skjer etter eksamen vet man jo litt mer om. Enten så står man eller så stryker man, men så langt strekker jeg ikke treningen min.

Men nå er det i alle fall på tide å gå ut, puste dypt inn og si: «Ja, nå er våren jammen rett rundt hjørnet!».

Jeg har øvd meg på eksamensnerver, lese pensum får jeg gjøre senere...