Studvest 2001 10 by Studvest

Tips Tips Studvest! Ring

55 54 51 48

Onsdag 21. mars 2001 • Nr. 10 • Veke 11 • Årgang 56 • www.studvest.uib.no Returadresse: Parkvegen 1 • N-5007 BERGEN

Studentkultur?

Dosøl

Viss du er på Studentsentret og må på do, risikerer du å finna sprøytespissar, blodsøl og kikehol i veggen. – Toaletta på Studentsentret er dei verste av alle på Høyden, seier områdeleiar i Securitas, Halvar Henriksen. SIDE 5

Gjerrige SIB Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) tener 150.000 kroner i året på å behalda rentene frå leigetakarane sine depositum. – Det er påfallande og småleg å ta rentene frå ei låginntektsgruppe som studentane, seier Stig Høisæther, som er leiar i Leigebuarforeininga i Bergen. SIDE 4

Foto: HILDE LILLEJORD

Trass i protestar både frå kvinneaktivistar og Kvarterstyret valde Aktive Studenters Forening (ASF) å arrangera stripping på Kvarteret i helga. Omlag 400 studentar fekk sjå ein mannleg og ein kvinneleg strippar kle av seg alt bortsett frå trusa. Pressetalskvinne i «Front mot salg av kjønn og

kropp», Stine Akre, er skuffa over ASF si avgjerd. – Stripping er ikkje studentkultur, seier ho. ASF-leiar Terje Nørving tek ikkje sjølvkritikk, trass i alle protestar. – Heile saka er fullstendig oppblåst, meiner han. SIDE 7

Ny aktivisme Dødsstraffa sine offer

– 90-talet har på mange måtar arta seg som ei samanhengande Seinfeld- episode. Det er klart folk er lei av det. Engasjement blir tatt på alvor igjen, det er lov å meina ting, seier husokkupanten Jo Moen Bredeveien (til høgre). I helga diskuterte han studentengasjement med førsteamanuensis og 70-talsaktivist Thor Øivind Jensen.

Den amerikanske rørsla «Journey of Faith» består av pårørande og advokatar til fangar på Death Row. I helga var dei i Bergen for å fortelja om det amerikanske rettsvesenet.

SIDE 9

SIDE 12 Foto: SIV SEGLEM

TIPS STUDVEST PÅ TELEFON 55 54 51 48 / 55 54 52 06

STUDVEST 21. mars 2001

S I D E TO

John Arne Degnes (19) satser 10.000 kroner på travløp hver dag. Hittil i år har dette gitt 160.000 i overskudd til NHH-studenten.

Student og travekspert Julie Berge Larsen julieblarsen78@hotmail.com

– Jeg lærte å lese ved å kikke i travblad, mimrer John Arne. NHH- studenten er oppvokst med travhester, men begynte likevel ikke å tippe skikkellig før i november i fjor. I Bergen travpark på Breistein gir Stradivarius alt, men må gi tapt mot den overlegne Gunlis Go. John Arne er ikke fornøyd. Det er det andre løpet 19- åringen har tapt i dag. Denne torsdagen er det 10.000 kroner som står på spill. Han satser daglig dette beløpet på trav. Vi er omringet av gråhårede eldre menn med hatt. Det er forbausende mye mer moro å se hestene trave i virkeligheten enn på tvskjermen! John Arne satser ikke pengene sine på Norsk Rikstoto, men på internett. Det er

mer å tjene på spillet til utenlandske bookmakere. – Det er lett å vinne på nettet, du skal tippe hvilken hest som blir best av to, sier traveksperten. Den kommende siviløkonomen er økonomisk; pengene han vinner investerer han på nytt spill. – I gjennomsnitt vinner jeg 15-20 kroner for hver hundrelapp jeg satser, forklarer John Arne. Han vil ikke røpe favorittnettsiden sin. Det blir mindre på han hvis flere folk med peiling blir med. Til sammen har tippinga gitt ett overskudd på 160.000 i år. Det meste han har gått i overskudd er 93.000 på en dag. Da satset han 25.000 kroner. – Jeg kjøpte faktisk en pølse på Statoil den dagen, innrømmer John Arne.

Traveksperten vurderer dagens resultater

Heia Stradivarius!

John Arne støtter Norsk Rikstotto med 100 kroner.

Studvest ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Sindre Holme FOTOANSVARLEG: Siv Johanne Seglem NYHENDEJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Rolf Eldevik Ketil Raknes Håkon Opsund Halvor Dannevig Yngvil Berg

ADRESSE: Parkveien 1, 5007 Bergen, Opp trappa ved Studentkontoret på Studentsenteret TELEFON: 55 54 51 48, 55 54 52 06 FAX: 55 32 84 05

Elisabeth Hægeland Gry-Irene Skorstad Frode Martin Nordvik Kristin Støle Grunde Grimstad Julie Berge Larsen Silje Dyregrov KULTURJOURNALISTAR: Helge Heradstveit Vigleik R. Mathisen Trond Anders Fossum Kjerstin Gjengedal Steinar Øie Camilla Ruhs Bjarte Brandal Kent Amundsen

Alle foto: ANDERS VALDE

Sigrid Sandvand Karoline Haugsvær Lene Borgen Bjørhei Torunn Todal Laberg Jon Stefansen Beate Magerholm Raymond Tungesvik Audun Hole FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Annikken C. Mohr Åsta Ytre Anders Valde Lars M. Holand Rikke Firing Christiansen Hilde Lillejord

E-POST: studvest@uib.no PÅ NETT: www.studvest.uib.no

Petter Franer Ola Kristoffer Øye June Skudje Skaar GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Geir Arne Årdal TEIKNAR: Christian S. Bergheim ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

VEVS-ANSVARLEG: Arne Schjøren Beek FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7 000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST 21. mars 2001

MEININGAR

Vekttalsfabrikken INNSPEL Kristin Jansen kristin.jansen@student.uib.no

Forrige fredag sa utdanningsminister Trond Giske noko dei fleste av oss har høyrt før; vi er for lite på lesesalen. Vekttalsproduksjonen (ja det heiter det; produksjon! velkomen til industrien!) ved norske universitet og høgskular er for låg, og hovudfagsstudentane brukar for lang tid på å bli ferdige. Giske og co. meiner at årsaken er dårlege studieopplegg og for svak oppfølging av den enkelte studenten. I den nye reformen foreslår regjeringa at alle studentar skal inngå ein gjensidig kontrakt med lærestaden. Dei skal forplikta seg til å delta i undervisninga, levera obligatoriske oppgåver og produsering (!) av 20 vekttal i året. Universitet på si side skal garantera at studentane får skikkeleg rettleiing, informasjon og hjelp til studieplanlegging. Då skal resultatet bli Superstudenten og Studentfabrikken. I forslaget frå Giske ligg det ei forståing av at den einaste årsaken til at gjennomsnittstudenten ikkje produserer meir enn tolv vekttal i året er at oppfølginga på lærestaden ikkje er god nok. Til ein viss grad kan han ha rett i dette. Den undervisinga som blir tilbudt studentane på universiteta er på mange måter forelda. Slik det er i dag treng forelesarane ikkje å ha nokon som helst pedagogisk ballast. Samstundes er det mange studentar som ikkje snakkar med dei tilsette på instituttet før munnleg eksamen. Dette held ikkje mål, og såleis er det på tide at at høgare utdanning vert forandra. Fridom til å sjølv bestemma over tida si er ein svært viktig del av det å vera universitetsstudent. Likevel er utdanningsministeren for rask når han trekkjer konklusjonane sine. Det er ikkje sikkert at studentane tek få vekttal utelukkande fordi dei får for dårleg oppfølging på lærestaden. Kanskje gjer

Trond Giske vil pressa fleire gjennom utdanningssystemet på kortare tid. Men kva er eigentleg fordelen med samlebåndsproduksjon av studentar?

Illustrasjon: CHRISTIAN S. BERGHEIM

dei det fordi dei ønskjer å gjera andre ting enn berre å rotna på lesesalen i studietida si. Svært mange studentar vel å bruka delar av studielånet til å reisa utanlands, og får utvida horisonten sin på den måten. Ein del jobbar i frivillige og politiske organisasjonar, og fleire brukar tida på å sikra studentdemokratiet. Kvifor vert ikkje dette verdsett? I Studvest nummer seks fortalde leiaren i studentutvalet på HF, Linn

Jansen, at dei hadde så få folk at dei ikkje greidde å utføra lovpålagde oppgåver. Dette vil neppe verta betre dersom studentane blir nøydd til å produsera 20 vekttal i året Fridom til å sjølv bestemma over tida si er ein svært viktig del av det å vera universitetsstudent. Det er mangfaldet av aktivitetar som gjer studentane rusta til å gjera ein god jobb i samfunnet, og jamvel påverka det. Slik Giske skisserer opp den nye reformen kan ein få inn-

trykk av at studentane skal verta likast mogeleg og med nøyaktig lik kunnskap. Vi skal bruka all tida vår på å lesa og skriva oppgåver, og fortast mogeleg bli ferdige med utdanninga vår. Det blir kjedelege menneske av slikt. Mangfaldet og fridomen har tradisjonelt vore eit av særtrekka ved universitetsutdanninga, og slik bør det vera. Samfunnet vårt vert stadig vanskelegare å forstå. Og vi lærer ikkje

å forstå det berre gjennom fleire oppgåver, betre oppfølgjing og rasjonell studering. Samfunns-forståinga ligg i mange høve utanfor bøkene og oppgåvene. Den ligg i reiser til andre kontinent, i studentpolitikk og debattdeltaking. Det er flott at regjeringa ønskjer å reformera den høgare utdanninga. Men vi meiner at dei i større grad burde prøva å ta vare på, og utvikla det særpreget universiteta representerer.

Spekulanter og okkupanter KO M M E N TA R Ingrid Åbergsjord i_aabergsjord@hotmail.com

«Vi vil sette fokus på den vanskelige boligsituasjonen for studentene», hevdet en gjeng med husokkupanter. Målet om oppmerksomhet nådde de kjapt ved å bruke media som appellkanal. Likevel fortsatte de å trosse norsk lov mens de ventet på å bli arrestert. Da hadde Universitetet tilbudt okkupantene kontorlokaler, i tillegg til å ville støtte deres sak overfor bystyret. Hvorfor grep ikke studentene denne muligheten? Hva betyr det på lang sikt for studentenes boligsituasjon at okkupantene ble båret ut av politiet i stedet for frivillig å

gå ut en dag i forveien? Er de bare en gjeng med bråkmakere uten vilje til å søke konstruktive kompromisser? Over 30 av studentsamskipnadens hybler står tomme. Tirsdag 20. mars var det sogar ledige SiBhybler i sentrum. Men hva som er den prinsipielle forskjellen mellom at flere titalls studenthybler står tomme, og et hus hvor gravearbeidet pågår i hagen står tomt, har jeg ikke registrert at okkupantene har argumentert for. SiBs hybler er forbeholdt studenter. Dersom husokkupantenes egen opplysning om at 600 mennesker var midlertidig boligløse i Bergen i fjor, er det i beste fall betenkelig hvis enda mer

av den ledige boligmassen skal forbeholdes en gitt gruppe på boligmarkedet. Kanskje har gruppen som kaller seg Internasjonale Sosialister, men som i denne sammenhengen opptrer som nasjonale sosialister, et godt svar på hva hyblene på Hatleberg skal brukes til hvis flere studenter flytter inn på Høyden? Flere av okkupantene manglet slett ikke et sted å bo før de inntok Sydnesveien 10. «Husleien ble for høy i lengden», opplyste en av dem. Jeg har enda ikke sett noe sted hva okkupantene konkret mener med en «høy husleie». Uansett, er okkupantenes egen løsning for å få senket leieprisene i sentrum, at

SiB får kjøpe billige hus av Universitetet. I dag koster det mellom 1800 - 2900 kroner å leie en hybel i sentrum av SiB. Er 2900 kroner en pris husokkupantene kunne betalt for å bo i sentrum? At styrelederen i SiB støtter at Universitetet skal selge dem billige hus, som SiB kan leie ut til markedspris, er ingen bombe. Men bør Universitetet selge husene til under markedspris? Universitetet i Bergen er en statlig institusjon som blir pålagt stadig flere oppgaver, uten at de får tilsvarende mer penger til å løse sine lovpålagte plikter. Husene UiB eier er Universitetests kapital. Hvorfor bør de da ikke selge til

høystbydende? Universitetet skal lage hybler for gjesteforelsere i de tomme boligene. Dette er et tiltak som kommer samtlige studenter til gode. Dersom okkupantene sparte noe husleie på å bo i universitets lokaler, har de kanskje ryggrad nok til å gi dette beløpet til småunger i utlandet som ikke har noe sted å bo. Det ville det stått respekt av. Å være solidariske med seg selv er noe alle kan klare. • Ingrid Åbergsjord er journalist i Studvest sin nyhenderedaksjon

NYHENDE

Tap for uken 2000 Da UKEN 2000 nylig la fram regnskapet etter fjorårets arrangement viste bunnlinja et overskudd på 38.000 kroner, skriver BI-avisa Inside. Studenteruka ved Norges Handelshøyskole hadde budsjettert med et overskudd på 652.000 kroner. Markedssjef Kim Hovland innrømmer at flere av prosjektene hadde svært høy risikoprofil. Til tross for tapene vil ikke sjefen for UKEN 2002, Jørgen Festervoll, legge om økonomisystemet.

STUDVEST 21. mars 2000

Beholder 150.000 kroner selv Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) tjener 150.000 kroner i året på å beholde rentene fra sine leietakeres boligdepositum. – En smålig praksis, fastslår Stig Høisæther, leder i leieboerforeningen i Bergen. Ingrid Åbergsjord Ingrid.Abergsjord@student.uib.no

Husleieloven sier at leietakere har rett til å beholde rentene fra sitt eget depositum. Studentsamskipnadene i Norge har fritak fra denne loven.

Derfor har SiB bestemt at de skal beholde rentene fra leietakernes depositum. Til sammen har alle SiBs leietakere betalt inn fem millioner kroner som depositum.

– Urimelig og smålig – Det er bemerkelsesverdig og smålig å ta rentene nettopp fra en lavinntekstgruppe som studentene. SiB hyblene er ikke så billige. En lojal leietaker som leier hybel av SiB i fire til fem år ville mottatt en del renter av det opprinnelige deposituminnskuddet. Men som leietaker hos en studnetsamskipnad har man mindre rettigheter, fastslår Høisether. SiB forsvarer praksisen på følgende måte:

– Vi sparer administrasjonskostnader på at alle leietakerne har pengene stående på våre kontoer. Det er leietakerne som må dekke økte administrasjonskostnader uansett, og den ville vært enorm dersom vi skulle betale for opprettelsen av flere tusen konti, sier Ivar Henriksen, boligdirektør i SiB. Tall fra SiB viser at 2500 leietakere i gjennomsnitt betaler 2000 kroner i depositum for å leie en hybel av SiB. Det gir et samlet depositumbeløp på fem millioner kroner.

Kunne tjent det dobbelte

ikke avsperret på egen konto. Dermed kan vi bruke disse pengene fortløpende, sier Henriksen. Ifølge opplysninger Studvest har hentet fra bankene kunne imidlertid SiB fått minimum det dobbelte i rente. – Vi har en bankgaranti for at studentene vil få tilbake depositumet sitt selv om SiB skulle gå konkurs. Derfor er det ikke problematisk at vi kan røre disse pengene. – 150.000 kroner er ikke spesielt mye på vårt budsjett. Beløpet brukes ikke til noe konkret, men går inn i samme pott som inntektene fra husleien, opplyser Henriksen.

– Fordi renta på denne kontoen ikke er mer enn to til tre prosent tjener vi ikke mer enn 150.000 kroner i året på depositumsrentene. Pengene er

Kaos på arkitekt Med overfylte tegnesaler og lite inspirerende arbeidsmiljø mistrives studentene ved Arkitektstudiet på NTNU, skriver Under Dusken. – Den største ulempen er kanskje at studentene er så spredt og ikke oppnår en god sosial og faglig kontakt med sine klassekamerater, sier arkitektstudent Marte Lerkenlund. Arkitektstudentene føler seg som en salderingspost på NTNUs romprogram, og mener at de bruker all for lang tid på å løpe fram og tilbake i korridorer.

Ekstrem situasjon i Noreg – Situasjonen på bustadmarknaden er ekstrem i Noreg i forhold til andre land i Europa. Marknaden styrer prisutviklinga på bustader i svært stor grad, seier professor Arild HoltJensen. Elisabeth Hægeland elihae@homail.com

Stressa studenter Studenter lider mer av stress enn andre arbeidstakere gjør, skriver Dagbladet. Ifølge en ny svensk undersøkelse har mer enn hver andre student stressrelaterte plager og lidelser. Årsaken til problemene er først og fremst manglende skille mellom studier og fritid, økonomiske bekymringer og usikkerhet med tanke på framtida og yrkeslivet.

Mangler viktig undervisning Studentene på Dokumentasjonsvitenskap i Tromsø fortviler. Det skriver Utropia. Dataopplæringen som er en sentral del av studiet blir ikke gitt. – Vi får kun veiledning til egenstudier, og noe praksis er ikke aktuelt før man begynner å jobbe. Det gikk så langt at en av studentene på faget måtte undervise de andre fordi han hadde IT fra før, sukker Tone Solheim. Hun og medstudentene har mest lyst til å droppe hele studiet.

Arild Holt-Jensen er professor ved Institutt for geografi og leiar for eit stort forskningsprosjekt som kartlegger boligsituasjonen i Europa. – I Tyskland er det vanleg at staten set garantiar til det private om å halde leieprisane nede. I Sverige har det offentlege overskot på boligar, og i Danmark er prisane i burettslag fastlagd på førehand, fortel Holt Jensen.

Ressurs for vanskelegstilte Forrige veke okkuperte fire studentar eit av Universitetet sine bygg på Høyden. Sist onsdag vart dei fjerna av politiet. Ifølgje Holt-Jensen set Boligaksjonen ikkje berre fokus på situasjonen for studentar. Også andre svake grupper på bustadmarknaden blir sett; rusmisbrukarar, sosiale klientar og einslege mødre. Slik situasjonen er no må kommunen betale ekstreme summar for å

SINTE. Husokkupantene ville ha billigere boliger.

skaffe bolig til vanskelegstilte. Mekonnen Germiso er ein av studentane til Holt-Jensen. Han trur også at det blir færre, større og dyrare leilegheiter i sentrum dersom utviklinga held fram, slik den har gjort dei fem siste åra. – Det er nesten håplaust å finne bustader for dei utan godt lønna jobb eller solid eigenkapital, meiner Germiso.

Universitetet ikke versting Det er ikkje berre Universitetet som sit på ein haug med potensielle hyblar. – Eigentleg er det ganske tilfeldig at det var Universitetet som fekk svi for å ha tomme boligar ståande. Det er veldig mange private eigarar som sitt på store tomme eigedommar i sentrum, meiner pro-

Arkivfoto: HILDE LILLEJORD

fessor Holt-Jensen. I Noreg har det vore svært lite fokus på bustadpolitikk. I andre land har denne utfordringa også vore eit viktig satsingsområde for universiteta – noko som til no ikkje har vore tilfelle i Noreg. Universitetet i Uppsala og fleire andre univeristet i Europa, spesielt i Storbritania, har eigne institutt for bustadforsking.

Fri frå pensum På norsk historie delfag slepp studentane å lese eit fastlagd pensum. – Forvirrande med så mykje å velja mellom, seier grunnfagsstudent Sigurd Edvartsen. Elisabeth Hægeland

Det var ei lett pensumliste, ei moderat og ei djuptgåande pensumliste. Planen var at studentane sjølve skal velje ut det mest relevante. – Det er ikkje meininga at eitt av alternativa skal vere nok. Ein må sjå på dei tema som er oppgitt og lese ut i frå desse. Det er berre grunnbøkene som er oppført som tre alternativ, opplyser styrar ved Historisk institutt Anne-Hilde Nagel.

elihae@hotmail.com

Studieplanen går ut på at studentane skal setje seg inn i bestemte tyngdepunkt og velje litteratur ut frå tre lister med ulik vanskelegheitsgrad.

Skal inspirere Formålet med den nye ordinga var å gi inspirasjon, fremje interessa for faget og la studentane få meir sjølv-

stende. Astrid Andresen, i komiteen for den nye ordinga, seier at instituttet og studentane ønska mindre fastlåsing til bestemte bøker. – Vi ville heller ta opp historiske problem, fri oss frå konsentrasjonen om pensum til å ta opp ulike emne i staden, seier Andresen. Men fleire av studentane syns at det verka motsatt av intensjonen. – Folk blir sløvare når det ikkje er noko fastlagd pensum. Mange studentar tek historie grunnfag som sitt første semester ved Universitetet, så eg syns det er eit litt merkeleg system, seier grunnfagsstudent Sigurd Edvardsen.

– Kanskje det er mange som har valt enklaste utveg og lest minimalt, meiner Astrid Andresen i komiteen.

Krev flinkare studentar Ifølgje Anne-Hilde Nagel, krev ordninga med sjølvvalt pensum litt meir av studentane. Ho meiner òg at det er lettare å lukkast for dei som har sudert før, og verkeleg er interesserte i faget. Trass i at strykprosenten gjekk opp frå 20 til 31 prosent, vil studieplanen bli den samme neste haust.

STUDVEST 21. mars 2001

NYHENDE

Dogriser

Alle foto: SIV JOHANNE SEGLEM

Sprøytespisser, blodsøl, kikkhull og toaletter uten låser. Barn som besøker Studentsentret får ikke lov til å gå alene på do. Gry-Irene Skorstad Kristin Støle gry-irene.skorstad@student.uib.no og kristinstole@hotmail.com

– Når det kommer skoleklasser hit sier vi at alle må følges på toalettet. Vi vil ikke at barn skal eksponeres

for blodsøl og overdoser. Dessuten er herretoalettet et kjent «treffsted», og små gutter kan bli utsatt for uheldige situasjoner. Det sier Siren Schau, som er ansatt i SiB og jobber i informasjonsskranken på Studentsenteret. Hun kjenner godt til situasjonen på toalettene, og mener forholdene er uholdbare for alle.

Overdoser er vanlig Securitas kontrollerer bygget jevnlig, og det er et velkjent problem at mange narkomane bruker toalettene til å sette sprøyter, noe som fører til

jevnlige overdoser. – Toalettene på Studentsenteret er de verste av alle her på Høyden, sier områdeleder i Securitas Halvar Henriksen.

Do uten doring og ulåst dør Forholdene er absolutt verst på herretoalettet. Flere steder er det laget hull gjennom veggen slik at man kan se inn til naboen. På en del av toalettene er det ikke mulig å låse dørene, og det er heller ikke uvanlig at man finner doringen på gulvet. Konfrontert med forholdene på

Studentsenteret sier driftsleder Jostein Holberg at synlige feil og mangler vil bli forbedret umiddelbart. – Toalettene er i enda dårligere stand enn bygget generelt, men vi har en knapp pott som skal fordeles på vedlikehold. Jeg vil ikke si at Studentsenteret har høyeste prioritet for tiden, vi har tross alt flere bygg som skal vedlikeholdes, sier Holberg.

Ikke nedprioritert Martha Knapskog Skauge i Eiendomsavdelingen vil ikke gå med på

at Studentsenteret nedprioriteres fordi det kanskje skal rives. – På grunn av stor slitasje har vi et vedlikeholdsproblem. Men vi har ingen planer om en stor rehabilitering av bygget. Dersom vi skulle oppgradert bygget tilstrekkelig, ville vi ikke fått penger til å bygge nytt Studentsenter, sier Knapskog Skauge. – Selvsagt er det ubehagelig dersom forholdene er slik du beskriver på herretoalettet, men personlig har jeg ingen problemer med å anvende toalettene. Jeg vet at de blir vasket to ganger for dagen, avslutter Knapskog Skauge.

– Krig om talentene – De beste studentene vil få mer og mer forhandlingsmakt overfor arbeidsgiverne. Globalisering har ført til en krig om talentene, sier redaktør Stratford Sherman i Fortune Magazine. Håkon Opsund s989990@stud.nhh.no

– Talent er det knappeste og dyreste godet vi har. Overgangssummer kommer til å bli vanlig i arbeidsli-

vet akkurat som i sport, sa Sherman. Han snakket om fremtidens arbeidsmarked for studenter i sitt foredrag på Næringslivssymposiet på NHH 14. mars. Sherman la stor vekt på den økte konkurransen som kommer med en internasjonalisering av arbeidsmarkedet.

Individuelle egenskaper viktigst – Konkurransen har aldri vært sterkere enn nå, og i fremtiden vil den bli enda mer markedstyrt, sa han. – Tidligere lagde man systemer for å fjerne individuelle forskjeller

på arbeidsplassen, for eksempel samlebåndet der alle var like for maskinene. Disse systemene er på vei ut, og nå er gode individuelle egenskaper som talent, lederskap, kreativitet og personlighet arbeidsgiverne vil ha, sa Sherman. Han tror også at arbeidstakere vil bytte jobb oftere de neste årene. Mot at det før var vanlig med én til to jobber per karriere, vil det nå være vanlig med fem til sju jobber i en karriere. Likevel forventer han at arbeidsgivere i svar til dette vil bli flinkere til å holde på arbeidstakere, og dermed bidra til at antall jobbskifter per karriere synker igjen.

Må akseptere tapere Sherman hevdet at de fleste er enige i at Norge de neste årene må innstille seg på i større grad å følge det internasjonale markedet de neste årene. – I Europa er det etterhvert blitt stor aksept for markedsøkonomien, men ikke for markedssamfunnet slik det er i USA. Markedssamfunnet fører til både vinnere og tapere, men land som Norge tør ikke å ta sjansen på å få tapere, sa han. Sherman mener at man må akseptere at noen blir tapere for å få en økonomi som er konkurranse-

dyktig internasjonalt. – Kravene fra markedet kommer til å storme de siste bastionene til likhetssamfunnet i Norge. Med internasjonal konkurranse er det ikke lenger mulig å opprettholde de likhetsidealene som har eksistert lenge i Norge, sa Sherman. Han påpekte også at det finnes en alternativ måte å se likhet på. Det er at alle mennesker har samme verdi, men ingen er identiske. – Forskjellige personer passer til forskjellige jobber, avsluttet Sherman.

TEMA-NYHENDE

STUDVEST 21. mars 2001

Schengen – Norges nye grense

Schengenavtalen har vært debattert og kommentert gjennom store deler av 90tallet. 25. mars blir Norge formelt en del av samarbeidet.

Dette er Schengen: • Et politisamarbeid mellom 15 medlemsland. EU-landene Storbritannia og Irland er ikke medlem. Opprinnelig utformet 14. juni 1985, i den lile byen Schengen i Luxembourg. Først i 1997 ble Schengenavtalen en del av EU.

Rolf Eldevik postrolfen@yahoo.com

Den mest synlige konsekvensen av avtalen blir at man slipper å vise pass innenfor de 15 medlemslandene. Avtalen innebærer også et omfattende politisamarbeid for å bekjempe økende organisert internasjonal kriminalitet og illegal innvandring. Det mest synlige beviset for Schengen her i Bergen er de høye gjerdene som er satt opp rundt Skoltegrunnskaien. Det blir nå grensen mot ikke-medlemmet Storbritannia. Den inngjerdete kaistripen er ikke lenger norsk territorium, men et slags ingenmannsland der en må ha passet klart dersom man blir stoppet. Slik har altså bri-

tisk utenrikspolitikk fått direkte følger for Bergen.

ner på innvandringen. Samarbeid om disse restriksjonene resulterte i at Schengenavtalen ble til i 1985.

Veien til Schengen Behovet for Schengenavtalen vokste fram som en følge av Europas gjenoppbygging etter andre verdenskrig. Europas arbeidskraft var ikke nok, og fra de britiske og franske koloniene, samt sør- og øst-europa, strømmet derfor arbeidere til nord-europas ruiner. På 70-tallet var det rundt elleve millioner fremmedarbeidere i Europa, med begrensede rettigheter. Økt arbeidsledighet på 70-tallet, samt lav økonomisk vekst, medførte lavere etterspørsel etter billig arbeidskraft, og mange europeiske land innførte restriksjo-

Mange utfordringer Kritikere av Schengen mener at avtalen bare er et steg på veien mot fullverdig EU-medlemsskap. På samme måte som EØS-avtalen, har også Schengenavtalen vist at Norge har svak innflytelse over beslutningsprosessene i EU, der Norge ikke er medlem. Tilhengere av Schengen framhever betydningen av en felles politiring rundt Europas grenser for å hindre narkotika- og flyktningetrafikk. Nå viser det seg at en stor del av Europas narkotikatrafikk også

består av syntetiske stoffer produsert innenfor Schengens grenser. Dette er vanskelig å fange opp når de indre grensene blir stadig mindre tydelige. Flyktningerådet frykter at Schengenavtalen vil gjøre det vanskeligere for politiske flyktninger å få asyl. Ettersom etterkrigens store fødselskull snart skal pensjoneres, mener både politikere og næringsliv at det vil være stort behov for fremtidig import av arbeidskraft. Dette kan kanskje bli vanskeligere når Norge blir en del av Schengenavtalen.

• Innebærer en gradvis avvikling av de interne grensene mellom landene, samt styrking av de ytre grensene. Formålet er blant annet å bekjempe organisert kriminalitet og ulovlig innvandring. • Reisende utenfra Schengenområdet og ikke-EU land kan trenge oppholdstillatelse. 130 land er underlagt visarestriksjoner. Dette gjelder ikke OECDmedlemsland, NATOs embedsmenn og andre vestlige land. • Schengen Informasjons System (SIS) skal bedre kontrollen ved passering av områdets ytre grenser. Her registreres opplysninger om blant annet kriminelle.

news Strip-show at Kvarteret Active Students’ Union (ASF) claimed that they wanted to create Norway’s best student cultural center, and then arranged a stripshow despite objections from feminist activists and the directors of Kvarteret, where the show took place last Friday. Four hundred guests watched a male and female strip down to nothing but their underpants. – ASF has introduced something that is simply not a part of student culture. Stripping is horrible no matter what, and it helps push the limits for the porno industry, claims activist Stine Akre.

– The board of directors at Kvateret made it clear that we weren’t very happy about this arrangement. We decided not to cancel the program because the stripping was only a small part of the entire show. Besides, were actually not allowed to control the content of cultural arrangements, says spokesperson for Kvarteret, Anders Gundersen. – The entire thing has been blown out of proportion. A similar show was put on in Bø a week ago, and only a brief article appeared in the newspaper, says president of ASF, Terje Nørvig.

Sodom and Gomorra In the lavatories at the Student Center, pools of blood, syringes, peepholes, and stalls without locks are constant problems. – When schoolchildren visit here, we say that they must be accompanied by an adult. Besides the overdoses and blood, the men’s restroom is a well-known “meeting place”. Little boys might find themselves in very unfortunate situations, says SiB spokesperson, Siren Schau. – The restrooms are in worse shape than the rest of the building, but we have a tight budget that must be used to maintain several

buildings, and I have to admit that the Student Center hasn’t been exactly at the top of the list, says Director of Maintenance, Jostein Holberg. He has promised to prioritize repairs in the lavatories at the Student Center.

Keep NOK 150,000 SiB earns NOK 150,000 annually by keeping the interest paid on deposits for student housing, instead of paying tenants this money, which is normal practice. Rental law stipulates that tenants have the right to keep interest on their own deposit. The stu-

dents’ associations in Norway have been exempted from this rule. – It’s odd and petty to take money from exactly this low-income group. SiB’s housing isn’t especially cheap, either, says Stig Høisether, director of the Tenants’ Union in Bergen. – We save on administrative costs by having all our renters’ deposits in one account. It is the renters themselves who have to pay for increased costs, anyway, and that would be a huge sum if we had to open thousands of separate accounts, says Ivar Henriksen from SiB. RUSSELL SHULER

NYHENDE

STUDVEST 21. mars 2001

KULTUR? Strippere på Kvarteret levde opp til mytene.

Alle foto: HILDE LILLEJORD

Kastet klærne på Kvarteret Først sa Aktive Studenters Forening (ASF) at de skulle lage Norges beste studentkulturhus. Så arrangerte de strippeshow på Kvarteret.

Ketil Raknes ketil.raknes@student.uib.no

Det var under konflikten med Kvarterstyret at ASF-leder Terje Nørving uttalte til Studvest han skulle bidra til å skape Norges beste studentkulturhus. Deretter valgte ASF, til tross for protester både fra kvinneaktivister og Kvarterstyret, å arrangere Nygårdshøydens første strippeshow. I forkant av arrangementet ville ASF verken bekrefte eller avkrefte at det ble stripping. Men fredag kl. 23.30 kunne drøyt 400 studenter se en mannlig og en kvinnelig stripper kaste alt bortsett fra trusen i Teglverket. Stine Akre som er pressetalskvinne i «Front mot salg av kjønn og kropp» er skuffet over ASFs beslutning om å tillate stripping. – ASF åpnet Kvarteret for noe som ikke er en del av studentkulturen: Stripping er forferdelig uansett, og er med på å flytte grenser for pornoindustrien, mener Akre. Hun regner med at saken vil få et etterspill. – Jeg regner med at rektor vil reagere på at et slikt arrangement har foregått i Universitets bygninger. ASF har også skadet Kvarterets omdømme som seriøs kulturscene.

KLAR FOR FEST. Men dukken måtte han ta luften ut av.

Kvarterstyret var mot Informasjonsansvarlig i Kvarterstyret, Anders Gundersen, bekrefter at Kvarterstyret heller ikke var spesielt begeistret for arrangementet. – Kvarterstyrets oppfatning er at vi er mot stripping, og dette ga vi beskjed om til arrangøren, sier Gundersen. – Det står i avtalen mellom driftsorganisasjonene og Kvarteret at dere kan stoppe arrangementer som dere mener kan skade Kvarterets omdømme. Hvorfor gjorde dere ikke det? – Vi følte at det ikke var riktig siden strippingen bare var en liten del av hele arrangementet. Dessuten har vi ikke lov til å legge føringer på den kulturelle driften, forteller Gundersen.

ASF står på sitt ASF-leder Terje Nørving tar kritikken med knusende ro. Han mener ikke at stripping er dårlig studentkultur. – Hele saken er fullstendig oppblåst. Da de hadde et lignende arrangement i Bø for en uke siden kom det bare en liten notis i avisen, sier Nørving. – Hvorfor valgte dere ikke å ta

GREIT.Nils Arne Munkholm (t.v.) mener det er større ting å bry seg om enn stripping.

hensyn til signalene fra demonstrantene og Kvarterstyret? – For det første har ikke Kvarterstyret lov til å legge seg opp i vår kulturelle drift. Demonstrantene visste ikke hva de demonstrerte mot. De sto og skrek

at porno er teori, voldtekt er praksis og det har ingenting med saken å gjøre, fortsetter Nørving. – Kilder Studvest har vært i kontakt hevder det bare var 450 betalende på dette arrangementet, mot 700-1000 betalende til vanlig. Gikk

arrangementet med dundrende underskudd? – Det vil jeg ikke kommentere før vi får de endelige tallene til uka, svarer Nørving.

Studvest er ei avis av og for studentane ved Universitetet i Bergen. Velferdstinget er utgjevar, men redaksjonen har det redaksjonelle ansvaret. Studvest er landets eldste universitetsavis og kjem ut kvar veke med eit opplag på 7000.

KULTURREDAKTØR Styret for Studvest lyser for perioden 01.08.01 til 01.06.02 ut stillinga som kulturredaktør Studvest er delt opp i ein nyhende- og ein kulturredaksjon. Kulturredaktøren har ansvaret for kulturstoffet i avisa, og redigerer sjølv kultursidene. Alle redaktørane må rekne med vanleg journalistisk arbeid, men står elles fritt til å organisere arbeidet sitt sjølv. Røynsle frå media og/eller organisasjonsarbeid er ein føresetnad. Søkjaren bør òg kjenne til kva

som hender på kulturområdet både på og utanfor Universitetet. Søkjarane må formulere eit handlingsprogram for tilsetjingsperioden, og bør kunne uttrykkje seg skriftleg på begge målformer. Kulturredaktøren blir tilsett i 100 % stilling og blir kompensert med 110.000 kroner i året. Stillinga er på åremål.

Søknader med dokumentasjon for røynsle/arbeidsprøver skal sendast til: Studvest, Parkveien 1, 5007 Bergen

Søknadsfrist: 17. april

Navn: Erika Søfting Alder: 22 Engasjert i: Bastard, lokallag av Natur og Ungdom og Naturvernforbundet

«Jeg vil at folk skal ha der mobilen ikke er ve – Det er viktig å være politisk engasjert. Flere burde engasjere seg og vise hva de mener. Jeg tror det sitter mange idealister rundt omkring som ikke vet hvordan de skal nå ut med meningene sine. Det er dumt at det ikke er flere organisasjoner som kan fange opp det engasjementet som faktisk finnes, mener Erika. Hun har vært engasjert i mange år, også i Natur og Ungdom (NU), men det var først da hun startet opp Bastard at hun begynte å se resultater. – Hvis man vil, har man påvirkningskraft og det er lettere når man jobber med folk som har samme interesser. Det skal ikke så mye til. Bastard er sju-åtte studenter som møtes på Finnegan’s hver onsdag, tar en pils og snakker om hva som kan gjøres for å bedre miljøpolitikken i Bergen. De jobber med samferdselspolitiske spørsmål og for bedring av kollektivtilbudet. Erika er ikke i tvil om at det hjelper å engasjere seg. – Vi har faktisk noe å si. Det er ikke alltid vi blir hørt, men vi lærer masse og sitter inne med viktig kunnskap om hvordan det politiske systemet fungerer. – Jeg tror ikke engasjementet blant unge mennesker er dødt, men jeg har inntrykk av at det kanskje er litt flere nå enn før som ikke har meninger og overhodet ikke bryr seg om hvordan det går. Problemet er at studenter blir dratt i alle retninger. Det er så mye å gjøre, man skal utvikle seg som menneske og alt som tar tid blir en belastning. Det er ikke vanskelig å skape litt engasjement, for eksempel gjennom en underskriftskampanje. Men folk er redde for å forplikte seg til å gjøre ting som tar tid. Det gjør det litt tungt å være idealist, forklarer Erika. – Også er det en annen ting som er kjipt med å være med i en organisasjon som NU, sier Erika. – Radikale meninger er retro, og det er fryktelig frustrerende. Det er ikke in å ha klare og sterke meninger; å være idealist er liksom en sånn 70-talls-ting som man ikke bør drive med. Det er greit å ha lettvektermeninger, men man skal ikke være konkret. Hun ser egentlig ikke på seg selv som spesielt idealistisk og synes det er like viktig å kildesortere søppel som å være med i en frivillig organisasjon. Men selv ønsker hun å påvirke den verden hun lever i. – Jeg klarer ikke å se på at ting skjer som jeg ikke vil at skal skje. Men mitt engasjement i Bastard er kanskje først og fremst for at folk skal ha et sted å gå der mobilen ikke er verdens navle, og der man kan snakke om noe mer enn mobil-lyder og hårfarger. Foto: SIVJOHANNE SEGLEM

Forpliktende fritidssysler Mange studenter bruker mye av tiden sin i frivillige organisasjoner. Hvorfor gidder de, og hva betyr egentlig engasjement for dem? Vi har snakket med tre ildsjeler.

Navn: Katrine Sund Alder: 20 Engasjert i: Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)

«Det har en egenverdi å føle at du gjør noe for andre» – For meg er det helt naturlig å være engasjert. Jeg synes det er merkelig med folk som ikke engasjerer seg i noe som helst, sier Katrine Sund, lederen i SAIH Bergen. Hun valgte å engasjere seg i SAIH fordi hun synes verden er urettferdig, men også fordi hun ser det som veldig lærerikt å være med i en organisajon. – Jeg ser et stort potensiale i SAIH, særlig fordi det er en organisasjon som legger vekt på solidaritet fremfor bistand. Vi reiser ikke ned til land i sør for å hjelpe, men samarbeider med allerede eksisterende, lokale prosjekter. Og det er alltid utdanning som står i fokus. De fleste studenter forbinder vel SAIH med semesteravgiften, men det de kanskje ikke vet er at for hver student som betaler de 20 kronene, går NORAD inn og femdobler beløpet til hundre kroner. Dette gir SAIH et ganske stort budsjett, og faktisk er den Norges nest største studentorganisasjon, noe heller ikke mange vet. I det hele tatt har kanskje ikke SAIH vært så flinke til å profilere seg, innrømmer Katrine. Men det skal blir bedre, lover hun. – Vi har en nyoppstartet PR-gruppe som skal jobbe for å få organisasjonen fram i lyset. Som et lokallag av SAIH er vår viktigste oppgave å spre informasjon om nord-sør-problematikken. Hun har vært leder i to måneder og forteller at det har vært mye å sette seg inn i. På høstens semesterstartskampanje vil hun jobbe for å rekruttere nye medlemmer, eller aktivister som de velger å kalle seg.

a et sted å gå erdens navle.»

Foto: ANDERS VALDE

Hun opplever at folk bryr seg, men at de har for liten tid. – I SAIH går det an å gjøre veldig mye eller bare litt, sånn sett er det en organisasjon tilpasset studenter. Det kommer alltid mange på infomøtene, spesielt om høsten. Folk er veldig interesserte, men tiden er alltid et problem. Katrine ser på SAIH som en idealistisk organisasjon, men understreker samtidig at den er realistisk i sin målsetning og at aktivistene også får mye igjen for arbeidet de gjør. – Vi vil forandre ting, men forstår at vi ikke kan redde hele verden. Det har uansett en egenverdi å føle at du gjør noe; det er positivt for oss samtidig som vi gjør noe for andre.

«Målet er å gjøre oss selv overflødige»

Foto: JUNE SKODJE SKAAR

Navn: Tore Lirhus Alder: 29 Engasjert i: UgleZ, studentorganisasjonen for lesbiske og homofile i Bergen – Jeg opplever at engasjement alltid har sammenheng med sak. Hvis en engasjerer seg i en sak er det fordi en har noe å bidra med, og fordi man ser et behov for det. Dessuten er det alltid morsomt å jobbe med andre mennesker, treffe nye venner og bekjentskaper. Det blir et fint avbrekk i en kjedelig hverdag, og det har styrket selvtilliten å være med, sier Tore Lirhus. UgleZ har omkring 30 medlemmer hvorav syv-åtte av disse er aktive innen organiseringen av foreningens

aktiviteter. Tore er nyvalgt leder for UgleZ. – Vi har en del ildsjeler i organisasjonen og det er på langt nær jeg som bruker mest tid på arbeidet, selv om jeg også bruker mye tid. Halvparten av styret er i år nytt og består av høyt engasjerte og flinke folk. Vi er veldig bevisst det vi gjør og målet med arbeidet må vel være å gjøre oss selv overflødige. UgleZ jobber vekselsvis med sosiale sammenkomster og med temamøter. – Vi arrangerer temamøter hvor målet også er å engasjere den generelle student. Vi tenker homo, men med tema som treffer andre, kan du si. Han ser ikke på seg selv som en idealist. – Jeg mener det blir litt floskel å bruke slike betegnelser på meg selv. Jeg gjør det jeg gjør både for de andre og for meg selv. Tore inrømmer at det av og til kan være litt vanskelig å engasjere folk. – Det blir litt vanskelig når organisasjonen opplever mye utskiftninger. Men ting glir lettere nå når vi har fått PR-ansvarlig og leder for gruppen. Vi er blitt mer synlig og det er jo fint i og med at synliggjøring av de homofile er et av målene våre. Vi har gjort dette nettopp for å øke engasjementet, og for å få folk litt mer ansvarsbevisste. Og jeg føler at det hjelper. Vi har godt oppmøte på temamøtene også blant heterofile. Folk lurer på ting og tar mer kontakt nå. Han tror at studentmiljøet kan virke ekskluderende på folk og at det derfor er behov for organisasjoner som UgleZ. – Det at det er behov for oss er også en del av hvorfor jeg engasjerer meg. Vi i UgleZ kan for eksempel fungere som «faddere» for folk på vei ut av skapet, og vi stenger ingen ute, sier Tore.

TEKST: KAROLINE HAUGSVÆR karolineh@yahoo.com KENT AMUNDSEN kenta_71@hotmail.com

PostScriptbilde (aximed, 129 x 181 gendaxin 2-farge, studvest.eps)

K U LT U R

■ Feber. I forrige uke var det planleggingsmøte for høstens Feber-festival. Se side 13

■ Strålende. Poor Rich Ones leverte en forrykende konsert på Hulen. Se side 12

AKTIVISTER. Thor Øivind Jensen (til høyre i sofaen), Ståle Holgersen (nærmest kamera) og Jo Moen Bredeveien (stående) diskuterer aktivisme før og nå.

Ville venstre er ikke som før Hvordan er det å være studentaktivist i dag, i forhold til på det politiske 70- tallet? Lørdag var det gatefest utenfor Universitetets hus i Sydneshaugen 10, som fram til onsdag var okkupert av en gruppe studenter. Klokka ett var forberedelsene godt i gang. Studvest dro med seg Thor Øivind Jensen, førsteamanuensis ved Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap ved UiB, opp på Sydneshaugen. Jensen var selv aktiv student, og medlem av AKP(m-l) på 70-tallet. Jensen setter seg i sofaen husokkupantene har etterlatt utenfor huset. De to okkupantene Ståle Holgersen og Jo Moen Bredeveien går til og fra mens de klargjør den forestående gatefesten.

Boligaksjon – ja takk De siste tretti åra har det vært en rekke husokkupasjoner på og omkring Nygårdshøyden. Ungdom har tatt seg inn i tomme hus, og tatt de i bruk som bolighus eller oppholdssted. I de fleste tilfellene har det endt med politiutkastelse. – En militant holdning overfor slike initiativ, synes å gå igjen i Norge og Sverige, sier Jensen. – I Danmark, er holdningen en

mer pragmatisk. Fristaden Christiania i København er stadig formelt okkupert, og det samme gjelder et av de viktigste kulturhusene i byen. I England er det lovlig å ta i bruk hus som står tomme. Her har vi åpenbart noe å lære.

Politisk korrekthet Det bildet vi har av 70-tallet i dag, kan virke som en karrikatur. Det er et bilde av aulaer og studentmøteplasser stappfulle av folk som delte ut løpesedler og siterte om kapp Marx og Mao høylytt. Var det egentlig slik, Jensen? – Ja, faktisk! På Studentsenteret, som på syttitallet var helt nytt, var det heller regelen enn unntaket at 200-300 studenter sto og høylytt diskuterte politiske og filosofiske temaer. Forelesninger ble hyppig avbrutt av politiske flammetaler, og veggaviser var overalt. Samtidig var det viktig å være politisk korrekt. Det var lite rom for slingringsmonn i forhold til de «rette» standpunktene. – Du fikk problemer hvis du ikke var konsekvent, dedikert og korrekt i dine synspunkter. Jeg var nok en del av den mobbende majoritet i studentmassen den gang, sier Jensen.

Slutten på en Seinfeldepisode – Det er liten tvil om at det er en antiglobaliseringsbevegelse på gang, et nytt engasjement i forhold til 90tallet, sier Bredeveien. – 90-tallet har på mange måter arta seg som en sammenhengende Seinfeld-episode. Det er klart folk er lei av det. Engasjement blir tatt på alvor igjen, det er lov å mene ting. Bredeveien er skeptisk til Jensens mimring over sin egen tid. Han mener AKP-generasjonen kan være med på å ufarliggjøre dagens engasjement, ved stadig å understreke dybden i det de selv gjorde. Han utfordrer Jensen: – Føler du ikke et nederlag i at så mange av dere har kommet på defensiven i forhold til hva dere mente og sto for på 70-tallet? Er det ikke synd at så mange av dere er blitt karrierister, og helt forsaka de idealene dere sto for? – Sånn har det vært til alle tider. Se på meg selv; jeg sitter nå godt i min stilling på Universitetet! Jeg skammer meg overhodet ikke over det. Selv om en er aktiv som ung student, skal en ha et liv også etterpå. Det er viktig at folk flest er med, at ikke en fast, engasjert elite tar seg av de viktige spørsmålene, sier Jensen. – Det jeg imidlertid synes er pin-

lig å se tilbake på, er alle de som ofra seg helt for bevegelsen. Alle de som kutta ut alt av studier og eksamener, og sto igjen som 30-åringer uten utdannelse. Heldigvis har mange av disse fått seg en utdannelse seinere. Det pinlige var at det stod folk bak, som oppfordra studenter til å ofre altfor mye. En slik uansvarlighet fortjener annet enn ros.

Jagland – Nei takk Tidlig denne måneden ble grunnlaget lagt for en norsk grein av den franske, og etter hvert verdensomspennende bevegelsen ATTAC. – ATTAC virker som en fornuftig greie, sier Jensen, men innrømmer at han ikke kjenner så godt til organisasjonen: – Hvis de har personlig medlemskap, så melder jeg meg gjerne inn. Det er særlig spennende utfra den tida vi lever i, med nye media som tas i bruk for å samle folk og spre synspunkter. Generelt virker det som vi organiserer oss på andre måter i dag. Dagens studentmasse er alt annet enn ensretta politisk korrekt. Det samme må sies om venstresida generelt, ifølge husokkupant Holgersen. – Det som er viktig i dag, er at ingen lenger har enerett på å definere aktivisme. Pluralismen er mye

større enn den var på 70-tallet. Derfor er det nå bedre grobunn for en folkebevegelse. Jensen sier seg delvis enig. – Samtidig er det vanskelig å gå i takt hvis man ikke har en felles parole. Men også i min tid, særlig på slutten av 60-tallet, var mangfoldet det herskende. Det var først mot midten av 70-tallet at det ble autoritært, fasttømra og byråkratisk. Jeg var nok selv mest med i den sjarmerende rotete begynnelsen, og datt av etter hvert. ATTAC har så langt fått mye støtte i Norge. Også fra medlemmer av den sittende regjeringen – Det er så absolutt ingen fordel for venstresida hvis Thorbjørn Jagland melder seg inn i ATTAC, sier Bredeveien. – Norske ATTAC ble jo faktisk aktualisert av Morgenbladet, noe som neppe styrker troverdigheten. Men den er helt klart et uttrykk for at noe holder på å skje, fortsetter han. Jensen legger vekt på at verden ikke er den samme i dag som den var. – Det er skjedd en generell, betydelig utvikling i verdier og politiske mål. Tema som likestilling, miljøbevissthet, globalt ansvar og så videre. Denne bevisstheten finnes hos mange, uavhengig av de gamle ideologiene. AUDUN HOLE audun@stiler.com

FOTO: SIV J. SEGLEM

STUDVEST 21. mars 2001

K U LT U R Forrykende trompet-tekno

Feilslått narkotikapolitikk?

Trompetisten Nils Petter Molvær er en av landets mest suksessrike jazzartister noensinne. Etter å ha gitt ut teknojazzplatene «Khmer» og «Solid Ether» fremstår han også som en av de mest sjangersprengende og nyskapende musikerne Norge har sett. På scenen viser Molvær, og resten av bandet hans, at de behersker sammensmeltingen av tekno og jazz på en ypperlig måte. Fredag spiller de i Teglverket på Kvarteret klokka 23.00.

Er norsk narkotikapolitikk et mislykket forsøk på å takle dagens problemer med 60-tallets løsninger? spør Studentersamfunnet i forkant av torsdagens debatt i Storelosjen på Kvarteret. Innledere i debatten vil være Frdtjof Frank Gundersen og Jan B. Vindheim, to med høyst ulikt syn. Med i debatten er også Christine Fossen, sjef for narkoitikaseksjonen ved Oslo politikammer. Debatten starter klokka 19.15.

Død, straff, dødsstraff? I forrige uke besøkte Barbara Lewis Bergen. Sønnen hennes får snart vite når han skal dø. USA skiller seg fra verdenssamfunnet generelt, og «Vesten» spesielt, på ett bestemt punkt - dødsstraff. 38 av landets 50 delstater benytter seg av, eller har mulighet til, å fradømme et menneske livet. Praksisen varierer fra stat til stat. Av 710 henrettelser etter 1976 har 450 funnet sted i Texas. Og mange av disse henrettelsene ble gjennomført mens nåværende president George W. Bush var guvernør i staten.

Vekkelseskampanje Men også i USA finnes det mennesker som tar til orde for forsoning snarere enn hevn, og under vignetten «Journey of Faith» avla torsdag fire av disse Bergen et besøk, i regi av Amnesty Bergen. Som tittelen indikerer har denne turneen et religiøst tilsnitt, men alle tilløp til religiøs retorikk var fraværende denne kvelden. Fokuset var isteden lagt på dødsstraffens etiske, politiske og – ikke minst – mellom-menneskelige aspekter. Etter en innledende appell av Amnesty Hordalands distriktskoordinator Tanja Clifford, ble de fremmøtte introdusert for de to advokatene Melodee Smith og Tonya McClary. De to kvinnene har klienter på Deathrow, og har også opplevd å få sine klienter henrettet. Smith vektla i sitt foredrag behovet for tilgivelse framfor gjengjeldelse. Hun kunne fortelle at all tilgjengelig statistikk viser at det å få

gjerningsmannen henrettet ikke gjør tapet av sine kjære noe mindre for de etterlatte. Smith fortalte videre at målet for hennes arbeid var å få fokus på hvilket behov de involverte og etterlatte etter en dødelig forbrytelse har - istedetfor hvilken straff forbryteren skal ha.

Den amerikanske mentalitet Denne holdningen bryter radikalt med den rådende øye for øye, tann for tann-holdningen som det amerikanske rettsvesenet representerer. Spørsmål som sosiale rammer og livsvilkår får mindre betydning under straffeutmålinger. Ifølge McClary er dødsstraffen i USA primært et politisk anliggende. I den forstand at guvernører og statsadvokater må være prodødsstraff for å bli valgt inn i, og beholde embedet sitt. Her kom advokaten inn på det som kanskje er mest opprørende ved amerikansk rettspraksis. Det er ikke bare det at dødstraffen i seg selv er grusom. Den blir også høyst vilkårlig administrert og rammer ekstremt vilkårlig, også overfor folk som skulle hatt behandling snarere enn straff. Eksempler? Et stort antall av de som venter på døden i amerikanske fengsler har ifølge McClary en IQ langt ned på 60tallet. Internasjonale standarder samstemmer i at en IQ under 70 indikerer mental tilbakeståenhet. McClary

berørte også det faktum at USA henretter barneforbrytere (folk som begår forbrytelsen når de er under 18 år). Her er amerikanerne i virkelig godt selskap: De siste ti årene har Pakistan, Irak, Iran og Nigeria henrettet tilsammen ni ungdomsforbrytere. USA har alene henrettet ti. Det har videre blitt hevdet at dødsstraff i USA er rasistisk. McClary introduserte oss for litt statistikk. I over 80 prosent av de 700 gjennomførte henrettelsene var det hvite ofre som ble «hevnet». Fattige sorte forbrytere har størst sjanse for å få dårligst

forsvar og høyest straffeutmåling.

Antikvarisk straff Til stede på møtet var også Barbara Lewis. Hennes tilstedeværelse var den som grep sterkest. En kvinne som snart får vite når barnet hennes skal henrettes av staten. Hun fortalte sin og sønnens historie. Temaet var at dødsstraff er antikvarisk og barbarisk, og uverdig en moderne rettsstat: For at dødsstraffen skal gjenspeile forbrytelsen, må forbryteren fortelle offeret på forhånd nøyaktig når og hvordan det

skal dø, og deretter la offeret leve i angst fram til forbrytelsen. Nå innser flere og flere amerikanere at straffesystemet deres er i utakt med resten av verdenssamfunnet, mente advokat McClary som avsluttet med ordene: – The violence stops with us. www.amnesty.no www.faithworks.org STEINAR ØIE st00018@student.uib.no ILL.: CHRISTIAN BERGHEIM

We are happy now! Poor Rich Ones er i disse dager ute med en ny EP. I den anledning er de ute på norgesturné. Fredag kveld spilte de for en fullsatt Hule. Poor Rich Ones har de siste årene vært en av de mest suksessfulle bandene som er kommet ut fra den bergenske musikkscenen. Spellemannspris fikk de for deres forrige plate «From the Makers of Ozium» og Spellemannsnominasjon for deres siste langspiller «Happy Happy Happy».

Nylig kom «All Those present EP» som har fått plateanmeldere til virkelig å ta fram superlativene.

Bra liveband I livesammenheng har Poor Rich Ones alltid klart å overføre stemningene fra platene over på scenen, mye på grunn av det dynamiske samspillet bandet har opparbeidet seg opp gjennom årene. Hovedvekten av fredagens konsert var naturlig nok fra «Happy Happy Happy», men de nye låtene «Drown» og «Habit» fra siste EP fungerte også glimrende. De fikk også plass til enda noen nye låter, blant annet en noe uferdig sang med

arbeidstittel «Stockholm», hvor trommeslager Bjarte Ludvigsen virkelig fikk vist at han er en av Norges beste trommiser. Den nye gitaristen Eivind Kvamme har etterhvert også funnet sin plass i bandet, og tør nå mer enn før å slippe seg løs på scenen. Med smakfull effektbruk bidrar han sterkt til bandets driv. Vokalist William Marhaug krampespiste halspastiller før lydprøven, men under konserten var det ikke mulig å høre at halsen ikke var helt slik den skulle være. Bandet kom direkte fra Drammen hvor de dagen før spilte for rundt 70 betalende publikummere. Da var det nok noe annet å spille for 350 publikummer på

hjemmebane, noe som gjorde at bandet slapp seg løs. Og når spillegleden hos bandet øker, pleier også publikum å føle seg vel også. Intimiteten og den gode lyden i Hulens konsertlokale gjorde sitt til at de fleste publikumerne nok hadde en fin konsertkveld.

Melankolsk overraskelse Men det var ikke bare Poor Rich Ones som var gode denne fredagen. Med seg på konserten hadde de EMIs nye satsing, bandet Odd. Odd er for tiden spillelistet på NRK Petre med sangen «Heroine», og ble flydd inn spesielt for denne oppvarmingsjobben. Vokalist Odd stilte på

Konsert: Poor Rich Ones Hulen, fredag 16.mars

scenen uten fullt band, men med gitaristene Terje Wegelid og Bjørn Lier. Stemmemessig minner Odd mye om Jeff Buckley, men låtmessig er de mye mer pop. Oppvarmingsjobben lover godt for fremtiden, og de bør stille med fullt band neste gang de gjester byen, noe som ikke bør bli lenge til. RAYMOND TUNGESVIK raymond.tungesvik@student.uib.no

STUDVEST 21. mars 2001

K U LT U R

Zoom i Bergen

Misjon - imperialisme eller nøkkelen til frigjøring?

På tirsdag kan du zoome inn på tre av landets up and coming band på Hulen. Bergen/London- bandet «Libido», jentebandet «Furia» og tenåringene i «Silver» var alle vinnere av Zoom i fjor høst, og har akkurat turnert Storbritannia og store deler av Norge før de nå ankommer Bergen. Konserten starter klokka 22.00.

Det er tittelen på Studentmenigheten i Bergen og Forbundets debatt i dag. Temaet er aktuelt siden bergenseren Trond Berg ble arrestert for misjonering i Nepal tidligere i år. Arrangørene har invitert Tor Halvdan Aase, professor ved Institutt for geografi, og Bjørghild Kjelsvik, som er misjonær og hovedfagsstudent, for å diskutere etiske problemstillinger i forbindelse med misjonering. Debatten starter klokka 19.30 i Speilsalen på Kvarteret.

Trolleyen lenge leve Kva anna kan ein gjere for å setje søkjelyset på seg sjølv og musikken sin, enn å erklære ein brennande kjærleik for ein gamal tsjekkoslovakisk trolleybuss?

TROLLEYFORMANN Atle Ingebrigtsen ønskjer å behalda trolleybussdrifta i Bergen.

TROLLOFON NO. 1 Espen Sommer Eide og John Hegre framførte Trollofon no.1

Jo, fyrst allierer ein seg med ein vaskekte trolleyformann, deretter baserer ein eit nytt vevskrift og nettradio for samtidsmusikk og eksperimentell musikk på såkalla trollopediske retningslinjer, og til slutt kallar ein inn til pressekonferanse ombord i trolleybussen, og då akompagnert av straumutlada trolleymusikk (les: elektronisk musikk), for å kunngjere det heile. Torsdag i forrige veke kalla altså ein gjeng samtidsmusikarar og elektronika- og ambiententusiastar inn til pressekonferanse i veterantrolleybussen SKODA 9 TR. Blant dei involverte i redaksjonen sit redaktør Nicholas «Trolloped nr. 1» Møllerhaug, vevsjef og trollofonikar Espen «Trolloped nr. 2» Sommer Eide, og komponist og nestor i norsk samtidsmusikk, Morten «Trolloped nr. 3» Eide Pedersen.

pilota.fm Utgangspunktet er Birkelundstoppen, der journalistar og andre interesserte er lova ein heilt ekstra-

ordinær tur i trolleybussen på linje 2 i Bergen; Birkelundstoppen – Engen. I løpet av turen skal Trollofon no.1 ha verdspremiere, og redaktør Møllerhaug skal framføre ein trolleydiskurs i samarbeid med Eide Pedersen og trolleyformann Atle Ingebrigsten. Møllerhaug tek ordet og forklarar at Trollofonen er meir enn eksperimentell musikk. Det er like mykje eit eksperiment med rørsle. Maskinane og instrumenta til John Hegre (Jazzkammer) og Espen Sommer Eide (Phonophani) er knytt direkte til kontaktstengene på trolleytaket, og for høvet får musikken på denne måten makt over heile linje 2. Jo høgare musikken er, dess saktare går bussen. – I verste fall kortsluttar me heile straumnettet til linje 2, seier Møllerhaug, med dårleg løynd forventning. Bakgrunnen for pressekonferansen er lanseringa av det nye norske vevmagasinet og nettradioen for samtids-og eksperimentell musikk, pilota.fm. Og på Birkelundstoppen

kjem vevskriftsredaktør Møllerhaug dei frammøtte entusiastisk i møte. For høvet skal han fungere som konferansier og ivrig «lat-trolleyen leve»-formidlar på trolleybussturen, og samstundes peiker han på at musikken òg står sentralt. – Det dreier seg i hovudsak om pilota.fm, men opplegget rundt trolleybussen er langt i frå berre ein pressegimmick, forklarer han. Kampen mot nedlegginga av trolleybussdrifta i Bergen er i sanning ei fanesak for desse karane, og vevskriftet er ei indirekte hylling av den siste trolleybussruta i Norden, linje 2 i Bergen. Dei hovudansvarlege for drifta av vevskriftet er Ny Musikk, og med på lasset er både GAIAtrafikk, Studentradioen i Bergen og Norsk Kulturråd.

Konduktørblikk Når det gjeld mottakinga av vevskriftet etter lanseringa, så er karane i redaksjonen til pilota.fm klar over at mange kanskje kjem til å tykkje at vevskriftet har eit noko merkeleg

opphav, med det tette sambandet til trolleybussane. For moderne musikkentusiastar har pilota.fm blant anna same funksjon som konduktørblikket. – Når ein tidlegare var på veg inn i bussen var det eitt blikk som fulgte ein, og det var konduktørblikket. Pilota.fm er eit konduktørblikk for moderne musikkentusiastar, forklarar Møllerhaug. Vidare fortel han at navigasjonen på nettet kan vere frustrerande, og pilota.fm sin funksjon blir å leggje til rette for dette. Ein kan sei at katalogane på pilota.fm innheld tilsvarande mengder straum som det kontaktstengene gjev trolley`en, og på same måte som trolleybussen har to retrievarar, så har pilota.fm to hovud: eitt for elektronika og eitt for ny musikk. – I tillegg til å vere ei bussrute er òg linje 2 i Bergen eit straumnett av leidningar og eit elektrisk nettverk. Slik som pilota.fm, seier han.

Ein dott som vinkar til folket Og som særs vesentleg i dette konseptet dreg Møllerhaug fram logoen til vevskriftet. Dotten mellom namnet pilota og radiodomenet «fm» har samanheng med dei såkalla retrievarane på trolleybussane, det vil seie dei to kapslane ein finn bakpå bussane. Inni desse finst ein slags vaier, som lagt rundt ei fjær bidreg til å halda kontaktstengene på dei rettmessige straumlinjene. Desse vaierane svingar frå høgre til venstre, avhengig av rørslene til bussen, og slik fungerer PILOTAlogoen. Redaktør Møllerhaug kan fortelje at det han likar aller best med logoen, er at dotten på eit vis vinkar publikum velkomen. Så då er det vel berre for alle moderne musikkentusiastar å klikke i det. TORUNN TODAL LABERG torunn_todal_laberg@hotmail.com FOTO: ANDERS VALDE

Ny Feber-festival i anmarsj I 1999 ble det for første gang avholdt en studentfestival for studentene ved Universitetet i Bergen. Navnet var Feber. Til høsten er de i gang igjen. Onsdag 14. mars inviterte styret i Stiftelsen Studentfestival Bergen (FeBer) alle studentorganisasjonene i Bergen til et åpent møte for å dis-

kutere omfanget på årets festival. Verken budsjett eller program er klart på nåværende tidspunkt. I 1999 gikk festivalen over nærmere to uker, men i år har man jenket ambisjonsnivået og avholder festival fra 10. til 13. oktober.

Opprettholde kontinuiteten – Vi er ikke interessert å gjøre det på samme måte som sist ved å selv

stå som arrangør, sier Marita Monsen, leder i styret. – Styret skal skal legge forholdene til rette og koordinere de ulike arrangementene under en felles PR. Hovedmålet med årets festival er å prøve å etablere et navn, og å opprettholde kontinuiteten. Utgangspunktet for årets festival vil naturlig nok være studentstedene Hulen og Kvarteret.

Mangler kontor Men styret har nå ingen sted å gjøre av seg etter at de mistet kontorplassen sin på Kvarteret. – Bergen Rock Aktører (BRAK) har vært snille og lar oss få plassere PC’en vår på deres kontor, og Realistforeningen lar oss bruke telefonen, sier Monsen og håper på en snarlig løsning på kontorspørsmålet. Styret er heller ikke fulltallig,

noe som også gjør at de ikke har kommet skikkelig i gang. Utfordringen framover ligger i å profilere Feber som en helhetlig festival mer enn en samling arrangementer som hadde funnet sted uansett. RAYMOND TUNGESVIK raymond.tungesvik@student.uib.no

YTRINGAR

Y TRINGAR

STUDVEST 21. mars 2001

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest! Vi tek i mot diskettar, e-post, brev og faksar. Innleveringsfrist er fredag kl. 16.00. Mottatte manuskript blir ikke returnert. Innlegg kan bli forkortet.

Studentersamfunnets valg av debattanter Midtøsten Torsdag 15.03 arrangerte Studentersamfunnet debatt om medias rolle i Midtøsten-konflikten (Israel/Palestina). De to inviterte debattanter som stilte til møtet var Jarl Munch, NRK og Odd Sverre Hove, redaktør i Dagen. Studentersamfunnet har i en årrekke fylt en viktig rolle som tilrettelegger for sentrale debatter i samtiden. Ved denne anledning har Studentersamfunnet etter min vurdering utvist sviktende vurde-

Shocking Truth Debatt Jag fick mig tillsänt en intervju ni har gjort med Alexa Wolf i samband med visningen av hennes film «Shocking Truth». I denna intervju fäller hon en del minst sagt bisarra uttalanden om min person och sexuella preferenser. Jag är aningen förvånad över att ni överhuvudtaget publicerar någonting liknande utan att ens kontakta mig för en kommentar.

dette er et uløst problem, men det skal vi la ligge. For Hove representerer NRK intet unntak i så måte, og NRK fremmer dermed i siste instans antisemittisme. Debatter mellom individer som er enige er ikke særlig interessante. Hove er i sin fulle rett til å forfekte sine standpunkt i de fora som er villige til å gi ham adgang til dette. Det de ansvarlige i Studentersamfunnet bør reflektere over etter dette møtet er hvorvidt Studentersamfunnet i ytringsfrihetens navn bør gi en offentlig plattform for ekstremister som Hove.

ringsevne. Hove, som leverte åpningsinnlegget på møtet, tror en god kristens oppgave er å forsvare og å legitimere grove og systematiske krenkelser av menneskerettighetene såvel som krigens folkerett, så lenge overgriperen er staten Israel. For Hove er enhver kritikk av Israel å betrakte som antisemittisme, og dermed per def illegitim. I Hoves ‘analyse’ av konflikten er det Arafat som ‘bestemmer’ på hvilke måter nyheter fra Israel/Palestina skal formidles. Hvordan Arafat rent faktisk makter

Mig veterligen har Alexa Wolf ingen som helst vetskap om min sexuella praktik och ärligt talat så är den irrelevant för min debattförmåga. Men det är möjligt att Wolf faller tillbaka det gamla välprövade tricket att framställa en meningsmotståndare som moraliskt suspekt, vilket faktiskt säger mer om henne än vad det gör om mig. Av någon förunderlig anledning hävdar hon även att hon är trött på att ge mig jobb. Jag har skrivit och debatterat om pornografi långt innan

«Shocking Truth» gjordes och jag kommer förhoppningsvis att fortsätta långt efter det att filmen har förfallit i välförtjänt glömska. Däremot är det alldeles sant att vi har olika åsikter, men jag har svårt att se var problemet med det är. Pornografi har varit en tvistefråga feminister emellan de senaste 30 åren och kommer troligtvis att fortsätta att vara det under en lång period. Det är också ett komplext ämne med många motstridiga kontexter och det är sorgligt att så myc-

Å velge debattanter som Hove forskyver fokuset fra en nødvendig debatt om norske og vestlige mediers manglende fokus på 1990-tallet, på de fundamentale svakheter i Oslo-avtalen. Som blant andre Edward Said utallige ganger har påpekt, var Osloavtalens fundamentale svakheter (‘Vi snakker om det som er vanskelig senere’) et av mange premisser for den nåværende katastrofen. Forøvrig vil jeg oppfordre professor Daniel Heradstveit til å ta avstand fra at Hove tar hans kritikk for NRKs dekning av krigen i Libanon til inntekt

ket av debatten har rört sig på så pass låg nivå. Det är också synd att ni i er artikel fortsätter att sprida myten om att porrscenerna i «Shocking Truth» visar en gängvåldtäkt av en drogad kvinna. Skådespelerskan själv har vid flera tillfällen berättat att det var hon själv som kom på hur scenen skulle spelas in och att hon ingalunda var drogad. Dessutom har Alexa Wolf själv gjort ett flertal klipp i scenen. Uppenbarligen var originalet inte chockerande nog.

for sitt noe spesielle syn. Skulle vi følge Hoves analyse er det bare en vei å gå, og denne veien gir overgriperen rett til å handle som han vil. Dette er vei som bare kan føre til enda mer lidelse for såvel israelere som palestinere. Studentersamfunnet bør ikke bidra til at flere potensielle støttespillere til denne veien rekrutteres ved å gi debattanter som Hove en plattform. SINDRE BANGSTAD

Det är synd att debatten i Bergen aldrig blev av. Men det är ännu mer beklagligt att en manipulativ och rätt usel så kallad dokumentär får representera någon slags sanning om pornografi och att filmens upphovskvinna konsekvent förvägrar människor att uttrycka kritik mot hennes verk och åsikter. MED VÄNLIG HÄLSNING PETRA MEYER

Svar til serios.godLOV@frielehøyden.com Ka r r i e r e s e n t r e t I Studvest forrige uke kritiserer Cato Johansen fra en god og lovende organisasjon Espen Edvardsen for dårlige påstander han etter sigende skal ha fremsatt i avisen om kappkjøringssenteret, godLOV og Herman Kaffeelsker. Undertegnede beklager at han misbrukte e-postadressen til Edvardsen og på denne måten satte han i et dårlig lys. Det er vel neppe andre

enn gærninger fra gata (som kun ser svart og hvitt, eller rødt og blått) som kan hevde at Herman Friele jr. og hans selskap er en del av et nykolonialt system som fører ressurser fra fattige områder i sør til de rike landene i vesten. Og det må vel være den lobotomerende isøksen gærningen har fått i hjernen som gjør at han skiller jobb og karriere fra hverandre, og i sine galmannsfantasier opplever bilder fra www.topjobs.no som et mareritt fylt

av konkurransejag. Skal gærningen komme tilbake til Virkeligheten må han tenke: Jobb = karriere. Karriere = jobb. Det lønner seg nemlig: En student sa til Universitetet at karriere = karriere og fikk en boksjekk i belønning. Men han trengte ikke ordbok, slik Universitetet tydeligvis gjorde. Etter irettesettelsen fra den gode lovs representant har gærningen laget følgende terapiøvelser. De kan eventuelt brukes av andre gær-

ninger som lider forslitte-slagordnevroser. Næringsliv = liv. Liv = næringsliv. Politikk = upolitikk = godelover. Upolitikk = politikk = gode-lover. Venture Cup finnes ikke. Venture Cup? Samarbeidsavtale mellom UiB og Statoil? Samarbeidsavtale mellom Statoil og UiB?? Det sitter IKKE og skal ikke sitte flere næringslivsledere i universitetsstyret. Fagbevegelsen og andre interesseorganisasjoner er svært godt representert i styringen

av UiB. kunnskap = vare = kunnskap = vare = spredning = kunnskap = den-gode-lov.

Likevel sløsar dei med natur-ressursar og kapitalressursar fordi dei meiner det er ein menneskjerett å ha to kyr og ein fjøs i ein dal. Argument som; stogg matvareimporten, utrygg mat frå Afrika og Godt norsk, held vedlike skeivfordelinga i verdssamfunnet. Om ein bonde i Zimbabwe kan produsere ein biff rimelegare enn ein norsk bonde, og nordmenn ikkje bryr seg særleg om oksen sin nasjonalitet, bør vi vel handle der det kostar minst? Og kom ikkje å påstå at bonden i Zimbabwe er ein stakkars slave, utnytta av pengesterke internasjonale konsern. Jordbruket der fungerer

mykje slik det gjer her, men med éin viktig forskjell – Det fungerer! Og prisnivået er lågare der enn her, så difor er det rimelegare. Den afrikanske bonden kan kjøpe like mykje brød for pengane han får for biffen i Afrika, som ein norsk bonde kan for si betaling i Noreg. Det er på høg tid at jordbruket i Noreg moderniserast. Trygg mat styrast ikkje av jordsmonnet, men kravet sluttbrukar set til tryggleiken. Men så langt ser ikkje bøndene, de bøndene.

MED VENNLIG HILSEN FRA EN SOM ER PÅ BEDRINGENS VEI SOME.LUNATIC@STREET.LEVEL.BG

Red. anm: e-postadressen til Espen Edvardsen er også denne gangen benyttet til å sende innlegget.

Stakkars alle saman Jordbruk Det er heile tida ei eller anna gruppering som ikkje er nøgd. Anten er det reiarane som ikkje kan betale skatt som alle andre, bedriftseigarar som sutrar over avgifter og skattar eller studentar som tykkjer det er dyrt å bo i sentrum. Denne gongen er det bøndene. På handelsskulen på byrjinga av 90-talet lærde vi at i tidlegare perioder var bedrifter produksjonsorienterte og byråkratiske. Dette endra seg på 60-70-talet, og det private næringslivet er no marknadsorientert. Da gløymde læraren éi gruppe; bøndene. Matvareprodusentane er sjølvstendig næringsdrivande, men har dei nokon

gong brydd seg om kva folk i Noreg eigentleg vil ha i kjøleskapet? Andre bedrifter må tilpasse seg etterspurnaden, og produsere meir av det som dei sel mykje av, og mindre av det som ikkje vert kjøpt. Slik overlever dei, og sluttbrukar finn dei varene han treng i butikkane. Bøndene derimot gjer det ikkje slik. For dei er det ein menneskjerett å få produsere mat nett på den måten dei sjølv vil. Og får dei ikke seld varene, eller vert det for dyrt å produsere dei, så skal det jammen ikkje gå utover dei! Nei, det er det Staten som må ordne opp i! Vi andre kjøper maten slik etter-

spørjarar bør. På bakgrunn av prisar, kvalitet og andre inntrykk plukkar vi ut dei varene vi trur kan stette behova våre best. Vi bryr oss eigentleg ikkje så mykje om kvar maten kjem frå? Ingen tør vet å selje forderva matvarer? Det trur heller ikkje eg. Men bøndene i Noreg bryr seg eigentleg ikkje om denne delen av marknadskjeda. For dei er det eitt feitt kvar produkthamnar, etter at mjølkebilen er køyrd og eggvogna har henta vekas produksjon. Vi nordmenn subsidierer silk ein gjeng private nærningsdrivande som nektar å drive rasjonelt. Dei påstår at norske varer er dei beste for naturen så vel som for oss.

DANIEL GARDEN. STUDENT VED INSTITUTT FOR ØKONOMI, UNIVERSITETET I BERGEN

Fotointeressert?

Møte med 1.sekretær Sagi Karni v/Israels ambassade:

Photon er en nyoppstartet fotogruppe under studentavisen Atrium. Photon kan tilby mørkerom, kursing og spennende utfordringer.

«Fredsprosessen, hva nå?»

Vi ønsker å knytte til oss engasjerte, kreative og samarbeidsvillige fotografer som kan bidra til å utvikle gruppen.

Tid & sted: Arrangør:

Mandag 26. mars kl. 19.30, i Kantinen Bergen Rådhus Med Israel for fred, avd. Bergen

Besøk våre internettsider: www.israel-miff.no

Fortsatt interessert? Send en kortfattet søknad til Atrium HF-fakultetet Sydnesplass 9 5007 Bergen For ytterligere informasjon: Kristin 98607483 eller Terje 48028755

STUDVEST 21. mars 2001

KRONIKK

ATTAC og den globale motstanden lutaspekulasjonen, som i sin karakter er internasjonal. Det var interessant å lese utdrag fra Stortingets spørretime en onsdag i februar der nestleder i SV, Øystein Djupedal, tar opp Tobin-avgiften og ATTAC. Torbjørn Jagland svarte at han så «etableringen av ATTAC i land etter land som et utrolig positivt tiltak» og på spørsmålet om skatt på valutatransaksjoner at «Arbeiderpartiet har jobbet for dette internasjonalt i mange, mange år.» Høyres Jan Petersen, på sin side, karakteriserte Tobin-avgiften som en «fundamental innvending mot hele vårt økonomiske system.» Jaglands omfavnelse av ATTAC kan nok gjøre noen skeptiske til om ATTACs program virkelig er så radikalt som mange gir uttrykk for. Men her har faktisk Petersen et poeng: Tobin-avgift, nei til skatteparadis, økonomisk utjevning mellom fattige og rike - alle disse elementene - representerer samlet et angrep mot nyliberalismen. Denne ideologien, som har oppstått de siste 20 årene, har fått politisk gjennomslag også i sosialdemokratiske partier i Europa. Mens opportunisten Jagland prøver å fremstille Tobin-avgiften som nyttig både for folk flest og for «ganske mange store kapitalister», så prøver iallfall Unge Høyre og enkelte liberalere å lansere et patetisk «mot-ATTAC» (Det millioner av fattige arbeidere og bønder trenger verden over er ifølge disse menneskene mer makt til markedet, dvs. til multinasjonalene og til de statene med flest økonomiske fortrinn!) ATTAC henter mye av sin styrke ved å utfordre makthavernes retorikk som beskriver den nyliberalistiske utviklingen som skjebnebestemt. Ikke bare har ATTAC tatt opp slagordet om at «En annen verden er mulig!» («Un autre monde est possible!» runget i Nices gater), men de har åpnet opp diskusjoner om alternativet til markedets herjinger. Avisa Le Monde Diplomatique, initiativta-

Liberalisering av boligpolitikken er et lokalt utslag av nyliberalismen, og kan være et mulig fokus for fremtidige ATTAC-aktivister i Bergen, sier Petter Ytterstad, hovedfagsstudent i fransk og medlem av Internasjonale Sosialister. Formøtet om ATTAC i Bergen, som samlet over 80 deltakere, og som ble arrangert av Fremtiden i våre hender (FIVH), ble innledet med et treffende poeng. Innlederen fra FIVH mente at dersom noen for fem år siden hadde hevdet at en slik organisasjon, hvis mål er å hindre valutaspekulasjoner ved skattlegging av finanstransaksjoner, ville vokse seg stor og betydningsfull i løpet av få år, så ville vedkommende enten ha blitt ledd ut eller ansett som gal eller begge deler. I 2001 blir disse ideene møtt med seriøs diskusjon. Dette gjelder ikke minst i Norge og Skandinavia. Foreningen ATTAC (Action pour une taxe Tobin d’aide aux citoyens) eller ’Foreningen for beskatning av valutatransaksjoner til borgernes beste’ (som den heter i Morgenbladets frie, men brukbare oversettelse) vokser nå med hurtigtogsfart. Jeg vil her prøve å forklare den brede oppslutningen til ATTAC, både i form av antall medlemmer/ sympatisører og med tanke på utbredelsen av ATTAC internasjonalt. I tillegg til å følge den teoretiske debatten, har jeg vært så heldig å kunne se ATTAC i aksjon under demonstrasjonene mot EU-toppmøtet i Nice i desember 2000 . Inspirert av de historiske begivenheter som har funnet sted, fra og med Seattle-demonstrasjonene i desember 1999 til og med massemobiliseringen i Nice, vil jeg peke på hva jeg oppfatter som de mest spennende elementene i ATTACs politiske plattform og i den bevegelsen ATTAC har vært med på å skape. Fra Frankrike har ATTAC spredt seg til over 20 land, og betegnes som den raskest voksende politiske bevegelsen på 30 år. Interessen i Norge har også vært enorm: planleggingsmøtet i Oslo 1. mars samlet 110 personer fra over 90 forskjellige organisasjoner, både konservative og

STUDENTRADIOEN

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55 54 51 48. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

radikale aviser har vært fulle av fakta og debatter om ATTAC, og www.attac.no (der en kan melde seg inn i ATTAC Norge) er allerede blitt en av de mest populære hjemmesidene i det politiske Norge. Den enorme oppslutningen til ATTAC kan neppe tilskrives den amerikanske Nobelpris-vinner i økonomi, James Tobin. Så vidt meg bekjent, så har den aldrende økonomen et lunkent forhold til sine egne ideer slik de har blitt vekket til live av ATTACs initiativtakere. Skattlegging av spekulative transaksjoner med noen få promille (for eksempel 0,05 prosent) vil, med dagens nivå på valutatransaksjoner, samle en verdi på over 100 milliarder dollar pr. år. Det radikale med ATTACs krav, foruten intensjonen om å «hive sand i spekulasjonsmaskineriet» er at inntektene fra en slik Tobin-avgift skal styrke «internasjonale organisasjoner […] i kampen mot forskjellene, for bedre utdanning og folkehelse i de fattige landene, for matvaretrygghet og en bærekraftig utdanning.» Denne prosentvis relativt beskjedne beskatningen, som beregnes ut ifra antall transaksjoner, vil for de største spekulantene (de multinasjonale selskapene og de rikeste landene) innebære dramatiske kutt i profitten. Konkurransesituasjonen i kapitalismen er blitt så tilspisset at ethvert land eller selskap som driver utstrakt spekulasjon vil gjøre sitt ytterste for å unngå en slik skattlegging. Parlamentarikere verden over har uttrykt støtte til forslaget om å legge avgifter på spekulative transaksjoner, men det er få eller ingen av disse som foreslår deres eget land først ut. Arkitektene bak ATTACs plattform er ikke ukjent med dette problemet, og peker bl.a. på at sanksjonering av skatteparadiser er et viktig hjelpemiddel for å hindre va-

107,8

ker til ATTAC i Frankrike, peker åpent og fordomsfritt på mulige alternativer (Susan George og Pierre Bourdieu er noen av de fremste bidragsyterne). Det er nettopp denne unike kombinasjonen av protestaktivitet og diskusjoner om et alternativt samfunn som har gjort ATTAC til hva det er. Timingen for lanseringen av en slik organisasjon kunne ikke ha vært bedre. Frankrikes «hete vinter» i 1995 (streikebølgen som endte med at Juppés høyreregjerning møtte gå), hadde skapt en radikalisering som fikk innflytelse langt utenfor Frankrikes grenser. Og i 1999, ved slutten av århundret, fikk verden sitt «vendepunkt Seattle», som knuste Fukuyamas teori om markedskapitalismens endelige seier, the End of History. Etter det demonstrasjoner i Washington, Millau, Davos, Bankok, Melbourne/Sydney, Praha og Nice (listen er ikke utømmende). Til sommeren går «the anticapitalist tour» videre med demonstrasjoner mot EU-toppmøtet i Gøteborg 14-16. juni. Denne globale protestbevegelsen som i sin sammensetning er bredere enn noen annen protestbevegelse som verden hittil har sett (jeg våger påstanden), har allerede blitt et fokus for millioner av menneskers som setter spørsmålstegn ved systemet. Det som Jagland, og til dels SVs Øystein Djupedal ser ut til å glemme, er at ATTAC er en integrert del av denne internasjonale protestbevegelsen. ATTAC henter næring fra bevegelsen, samtidig som organisasjonen er med på bygge bevegelsen gjennom aktivitetene til titusener av medlemmer og sympatisører. Et ATTAC i Bergen bør gjøre felles sak med aktivistene som mobiliserer til sommerens demonstrasjoner i Gøteborg. Liberalisering av boligpolitikken er et lokalt utslag av nyliberalismen, og kan være et mulig fokus for framtidige ATTAC-aktivister i Bergen. ATTACs viktigste bidrag er nettopp å legge vekt på nødvendigheten av folks egenaktivitet, og da gjerne lokalt, i kampen mot nyliberalisme og for en bedre verden. Oppstartsmøtet for ATTAC i Bergen er på Folkets Hus den 26.mars.

104,1

KULTUR

106,1 Mhz

MUSIKK

SAMFUNN

MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique TIRSDAG 17.00 apropoStudent 18.00 Punk Rush 19.00 Metal Daze ONSDAG 17.00 Limbo 18.00 Plutopop 19.30 Bokcaféen TORSDAG 17.00 Ergo 18.00 Kitch 22 19.00 Kinosyndromet FREDAG 17.00 Floora 18.00 Speedway LØRDAG 13.00 14.00 15.00 16.00

Livstidsmagasinet Alternatip! Goth og sånt… The Realness

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

UKAS ALBUM

LYSTEGNING Pan Sonic «AALTOPIIRI» (Blast First/Playground) Finnene Vainio og Väisänen durer videre i samme minimalistiske spor som tidligere. Altså en lettere kjølig utgivelse fra to skarpe musikkhoder. Hver lyd er programmert ned til minste detalj, slik at skjevheter finnes ikke. Musikk for dine partikler.

UKAS LÅT

Bent «I REMEMBER JOHNNY» (MOS/EMI)

KAOS.

Foto: HILDE LILLEJORD

Skeiv pop med skikkelig livefeeling i produksjonen. Skiller seg ut fra de andre låtene på albumet «Programmed to love», som er mer klubbvennlig. En liten anelse Airfeeling dukker allikevel opp i denne odde lille humørvekkeren av en sang.

Tips Studvest

55 54 51 48 / 55 54 52 06 studvest@uib.no

KULTUR VEKE ONSDAG 21 ONSDAG 21 SPEIL Tid:19.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Andrej Tarkovskij, Sovjetunionen 1974

FRA TEKST TIL TXT Arr:Samfunnet Tid:19.15 Sted:Teglverket, Kvarteret

MISJON - IMPERIALISME ELLER FRIGJØRING? Arr:Forbundet og Studentmenigheten Tid:19.30 Sted:Speilsalen, Kvarteret

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests Kulturveke? Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55 54 51 48. Innleveringsfrist er mandag kl. 1200

Sultne og tørste barn SOLARIS Tid:21.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Andrej Tarkovskij, Sovjetunionen 1972

NILS PETTER MOLVÆR Arr:RF Tid:23.00 Sted:Teglverket, Kvarteret

TORSDAG 22

BERUSELSE OG STRAFF Arr:Samfunnet Tid:19.15 Sted: Storelosjen, Kvarteret

Tid:21.00 Sted:Den Stundesløse Med Mirjam Kristensen, Lars Ramslie, Steffen Sørum og KinkyDonkeyDjTeam

BORKNAGAR

NYTELSENS INDRE SIRKEL Tid:19.30 Sted:Filmklubben, Studentsenteret Regi:Jan Svankmajer, Tsjekkia/Sveits/Storbritannia 1996

BOKETTERSYNET

Tid:23.00 Sted.Hulen

LØRDAG 24 FREDAG 23 (1.2.3.)2 TEKSTIL Tid:16.00 Sted:Galleri Fisk Kunsthøgskolens studentdrevne galleri

HOMOFILE OG BARN Tid:19.00 Sted:Maos lille røde, Kvarteret

ORGELKONSERT Tid:19.30 Sted:Johanneskirken Med Tonje Eriksen, elev ved Griegakademiet

(1.2.3.)2 TEKSTIL Tid:12.00 Sted:Galleri Fisk Kunsthøgskolens studentdrevne galleri

STUDENTKRO Tid: 22.00 Sted:Hulen

(1.2.3.)2 TEKSTIL Tid:12.00 Sted:Galleri Fisk Kunsthøgskolens studentdrevne galleri

NOSTALGHIA

TIRSDAG 27 NOSTALGHIA

Tid:19.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Andrej Tarkovskij, Sovjetunionen/Italia 1983

STALKER

SØR-AFRIKA STILL APART

Tid:21.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Andrej Tarkovskij, Sovjetunionen 1979

Arr:Samfunnet Tid:19.15 Sted:Speilsalen, Kvarteret

STALKER

NOCHE LATINA Arr:Samfunnet Sted:Helhus, Kvarteret

SØNDAG 25

Arr:Gøteborgkomiteen Tid:20.00 Sted:Personalkantinen, Studentsenteret

MANDAG 26 TOLV EDSVORNE MENN Tid:19.30 Sted:Filmklubben, Studentsenteret Regi:Sidney Lumet, USA 1957

ALLMØTE OM EU-TOPPMØTE I JUNI

Tid:21.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Andrej Tarkovskij, Sovjetunionen 1979

ZOOM 2001 Tid:22.00 Sted:Hulen Konserter med Libido, Furia og Silver

Astrologen forteller pluto Helge Heradstveit arbeider med astrologi i nær relasjon til kunst, psykologi og filosofi. Astrologien har han studert i tre semester ved en privatskole.

Døden kommer i dag. Den kommer på besøk til meg og deg, her vi sitter. I mørket, i den gamle robåten. Bølgene blir høyere og høyere og årene er borte, dessuten snør det og blir kaldere. Havet er dypt. Jeg kan se inn til land, der hvor slektningene og vennene våre sitter i de varme husene, de hadde aldri sjansen til å få stor fisk her ute på havet. Men, båten tar inn så mye vann her nå, det blir visst «farvel». Historien ovenfor er så langt fryktelig. Planeten pluto skaper også en slags frykt, men det er en annen type frykt som folk ikke har grunn til å ha. Pluto står for de stør-

ste forandringene i livet til folk. Den renser sjelen både til de som har hatt for store forventninger til livet, og til de som har hatt for små forventninger til livet. Pluto representerer også sex og dybdepsykologi, ikke akkurat enkle ting. I utgangspunktet er det personer født i skorpionens tegn som er nærmest knyttet til pluto, men mange andre personer kjenner også særlig godt til plutos` energier, avhengig av årstallet og klokkeslettet de er født, og det geografiske fødestedet. Du kan altså være en vekt eller en skytte, og likevel være ganske plutoaktig. Personligheter influert av pluto er

ofte stillferdige og sirkler seg rolig inn mot sine interesseområder i samfunnet. De liker sjelden å få oppmerksomhet, siden de er spesialister på de mest intime områder av menneskets natur, diskresjon er best i slike saker. «Å bli sammenlignet med andre mennesker er en fornærmelse i seg selv», er en god beskrivelse på disse personlighetenes sterke individualisme. Ofte behandler de sine nærmeste på helt forskjellige måter, til ære for naturen til den de har kontakt med. Når folk er i livsperioder der de møter mer plutoenergi fra universet

enn ellers, handler livet om å finne sine egentlige psykologiske behov, og la andre behov dø ut. I astrologiske fagmiljøer er temaet døden svært omdiskutert. Pluto har mye med fenomenet døden å gjøre, men i en slags overført betydning. Altså at deler av et menneske kan dø ut, og nye sider vokse frem. Dette var en liten berøring av det store temaet pluto. Til slutt i dag vil jeg si at universet gir oss kjærlighet, siden det gir oss kunnskap. Kjære leser, takk for meg for denne gang. HELGE HERADSTVEIT saggitar@hotmail.com

Kjæresten min og jeg hoppet på en sjansetur til Marokko. Godt å komme vekk fra vinterkalde Norge innenfor studielånets trange budsjettrammer. Marokko har et snev av østen, samtidig som det er Afrika. Her er sol og strandliv. Mellom fete tyskere og late skandinaver går ivrige selgere og tiggere Marokko er kontrastenes land! En kveld forløp denne samtalen ved leggetid: – Jeg får ikke sove. Jeg er så sulten, sier han. – Prøv å sove allikevel. Er du sikker på at det ikke er noe mat her?, spør jeg. – Jeg skal sjekke. Det er ingenting, verken brød eller sjokolade, sier han skuffet og prøver igjen å sove. – Uff! Jeg er så sulten, sier han igjen etter fem minutters tid. – Ja, men prøv å tenke på de sultne barna i Afrika og prøv å sove! foreslår jeg. – Jammen, jeg er jo i Afrika og jeg er sulten, sier han. – Ja, det tenkte jeg ikke på. Det er dumt det ikke er døgnåpne 7-Eleven butikker i Marokko, sier jeg. Den natten i Marokko var det ikke bare kjæresten min som var sulten, og samtalen får meg ofte til å tenke på en opplevelse i Bergen by. Jeg gikk en dag slentrende over Torgallmenningen. En liten dame med skaut på hodet, spurte om jeg ville titte i den blå permen hennes. Hun viste meg bilder av barn i Iran som ikke hadde det så bra, og lurte på om jeg vil gi penger til dem. Jo, jeg kunne jo det. 20 kroner kunne jeg avse, tenkte jeg. Da bladde hun over til neste side og viste meg støttealternativene: 750 kr, 1500 kr, 3000 kr. Det var mye penger! Hun argumenterte med at unge kvinner i Iran hadde det vanskelig, og hadde ikke jeg nettopp fått studielån? Det måtte jeg jo innrømme, og det neste som hendte: 750 kroner ut av minibanken, og en liten hilsen i permen til en ung kvinne som det var bilde av. Jeg skrev: I hope you have it nice. I think of you. Camilla. Det er litt rart det der. Jeg som så og si aldri pleier å gi noe, gav plutselig 750 kroner til en organisasjon som jeg aldri hadde hørt om før. Kommer pengene fram, undret jeg? Jeg vil gi, jeg vil ikke gi. Uansett hjelper det på samvittigheten å gi penger til andre vanskeligstilte. I paradoksets tegn prøver jeg å argumentere at studielånet ligger like over fattigdomsgrensen. Men den summen som ligger over grensen bruker gjennomsnittsstudenten til alkohol. Muslimene sier: No alcohol. En god sosialdemokratisk nordmann trøster seg med at alle avgiftene på alkohol går til de som trenger pengene...