Studvest 2001 14 by Studvest

STUDVEST

VEKE 18

ONSDAG 2. MAI 2001 - NR. 14 - ÅRGANG 56 - WWW.STUDVEST.UIB.NO

SJANGERBLANDING

FLEIRE KANTINER KAN BLI STENGDE

- Eg trur ikkje det å kopla kunstuttrykk med kvarandre er å streba etter originalitet. Den yngre generasjonen i dag har gjennom heile oppveksten blitt bomba med inntrykk frå alle kantar, og på den måten blir det mest unaturleg å ikkje jobbe på tvers, seier John Erik Kaada i støyjazzbandet Cloroform. Saman med ei rekke forfattarar og musikarar har han innleia samarbeid på tvers av kunstartane. SIDE 7

Stengde studentkantiner, oppseiingar og innføring av resultatløn kan bli resultatet dersom SiB ikkje klarer å snu underskotet sitt innan mars neste år. I fjor vart cateringdivisjonen driven med 250.000 kroner i underskot.

FARLEG Å JUKSA Det næramar seg eksamen og nokre let seg kanskje frista til å ta med eit par jukselappar. Men dei som vert tekne må rekna med å bli utestengde, eller i verste fall politimelde.

Det er særleg kantina på Studentsenteret som slit med økonomien. Den hadde åleine eit underskot på nesten ein million kroner i år 2000, og blir såleis subsidiert av dei mindre kantinene som går godt.

SIDE 4

BJØRNEBOEMARKERING

- Det er enno ikkje bestemt kva for kantiner som vil bli nedlagde først, seier Sveinung Fjose, styreleiar i SiB.

– Ein kan jo ikkje akkurat seia at Ari Behn eller Erlend Loe engasjerar seg i dei same emna, og med same intellektuelle tyngde som det Bjørneboe gjorde, seier Fredrik Wandrup. På søndag held han foredrag på Studentersamfunnet. Det er 25 år sidan Jens Bjørneboe tok sitt eige liv. Foto: ANDERS VALDE / anders_valde@hotmail.com

Han meiner at ein av årsakene til underskotet er at SiB har mykje billegare mat enn andre studentsamskipnader.

SIDE 5

Vi har vore med bak kulissane i kantina på Studentsenteret

MIDTEN

BAGUETTEMANNEN. Jan Erik Lohne jobbar i den nedleggingstruga kantina på Studentsenteret.

SIDE 12

NYE STUDENTHYBLAR 19 nye SiB-hyblar står klare i Harald

Hårfagresgate. Men prisen ligg høgt over Fantoftnivå. Heile 3000 kroner må studentane betala. – SiB klarer ikkje å vera prisdempande slik dei skal, seier NSU-leiar i Bergen, Brynjar Torgersen. SIDE 4

SIDE 2 2. mai 2001

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Sindre Holme

FOTOANSVARLEG: Siv Johanne Seglem NYHENDEJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Rolf Eldevik Ketil Raknes Håkon Opsund Halvor Dannevig Yngvil Berg Elisabeth Hægeland Gry-Irene Skorstad

Frode Martin Nordvik Kristin Støle Grunde Grimstad Julie Berge Larsen Silje Dyregrov KULTURJOURNALISTAR: Helge Heradstveit Trond Anders Fossum Kjerstin Gjengedal Steinar Øie Camilla Ruhs

Bjarte Brandal Kent Amundsen Sigrid Sandvand Karoline Haugsvær Lene Borgen Bjørhei Torunn Todal Laberg Jon Stefansen Beate Magerholm Raymond Tungesvik Audun Hole

FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Annikken C. Mohr Åsta Ytre Anders Valde Lars M. Holand Rikke Firing Christiansen Hilde Lillejord Petter Franer Ola Kristoffer Øye June Skodje Skaar

NY FORMGJEVING: Trond Greve Andersen Thord Veseth Foss GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Geir Arne Årdal TEIKNAR: Christian S. Bergheim

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 VEVS-ANSVARLEG: Arne Schjøren Beek

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk

BARNESTREKER April 1986 – Ska du værra me ut å leik? – Ka ska vi leik da? – Æ veit de! Spark på båks’n! Tekst: GRY-IRENE SKORSTAD gry-irene.skorstad@student.uib.no

APRIL 2001:

Du trenger: en tom ølboks og noen lekelystne venner. Og vips, så åpner en gammel, ny verden seg, full av gratis underholdning, fysisk fostring og forhåpentligvis litt krangling om regler man trodde var glemt. Vi skal ut i Nordnesparken og leke «spark på boksen». Det betyr en avveksling fra lesesalens voksne hverdag, ut i det fri, og jeg merker at stemningen er underlig opphisset. Mon tro om det er like gøy som for femten år siden? Tvilen er merkbart til stede. – Jeg håper jeg ikke blir skuffet, sier Gunnhild. BLOD OG SVETTE

Det er ingenting å si på innsatsen. Bjørn sier han har spist for mye is til å kunne løpe. To minutter senere tar han et tigersprang verdig en verdensmester i tresteg for å sparke boksen. Siri forsøker å gjenta bragden, men ender opp med skrubbsår på begge knær. Men hun kom først, og det er viktigst. Spark på boksen er nemlig blodig alvor. BEDRE ENN VÅPENKAPPLØPET

– Fryktmomentet er viktigst, sier Audun, og sammenligner løpet mot boksen med våpenkappløpet. Bortsett fra at løpet mot boksen er mye gøyere, legger han til. De andre er enige i at leken var en real opptur. I to timer er lesesal og eksamen glemt, og alt er som det skal være; vi er litt kalde, veldig glade og alt for sene. Forskjellen er at vi må lage kakaoen selv når vi kommer hjem. – Jeg vil spille slåball neste gang, sier Ingrid. Det krever konsentrasjon, og så er det så skummelt når man må løpe kjempefort for å ikke bli tatt. Så avtales slåball. Vi trenger bare å bli kjent med noen 12-åringer som kan dreie et balltre på sløyden.

begge foto: ANDERS VALDE / anders_valde@hotmail.com

Boksen går! Kappløpet er i gang. 2

1-2-3-4… Greier Bjørn å telle helt til 100?

L LEIAR

2. mai 2001

KOMMENTAR

GLOBALISERING, FLEIP ELLER FAKTA?

PØLSEKOKERKANTINE Hvorfor skal studentene fores med Hamburger og Coca-Cola, når det vi egentlig vil ha bare er en billig og bra middag? ERIK MARTINUSSEN erik.martiniussen@student.uib.no

REDAKTØR

Kantinen på Studentsenteret går med dundrende underskudd. Over 900.000 kroner tapte Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) på å drive denne kantina i året som gikk. Nå har styret grepet til sparekniven. Flere kantiner trues av nedleggelse, og de ansatte skal over på bonuslønn.

«Gjennom markedsføring av en rekke pakketilbud har SiB forsøkt å gjenvinne studentenes tillit.»

At cateringdivisjonen har havnet i en så prekær situasjon er underlig. Med gratis lokaler og ett kundegrunnlag på over 20.000 studenter burde alt ligge til rette for

salgssuksess. Årsaken til nederlaget er at studentene svikter tilbudet. I en brukerundersøkelse gjennomført blant studentene i fjor framkom det at 1/3 av brukerne er direkte misfornøyd med kantinetilbudet. Hver fjerde student er så misfornøyd med kantinene at han/hun har sluttet å handle der, eller handler der mindre enn før. Dette burde være alarmerende tall for SiB-styret. Gjennom markedsføring av en rekke pakketilbud har SiB forsøkt å gjenvinne studentenes tillit. Problemet er etter vårt skjønn at SiB-styret svarer med feil medisin. Pakketilbud av typen typen «Sandwich-meny med Cola» og «Middagskort med Cola», lokker ikke flere studenter til kantinene. Dette er en feilslått strategi, og SiB burde vite det. I samme brukerundersøkelse

framkommer det at det er prisene og kvaliteten på middagene som betyr mest når studentene vurderer kantinetilbudet. «Snackbar/pølsebu» er det serveringstilbudet som skårer lavest blant studentenes matønsker. Likevel igangsatte SiB et samarbeid med pølsemakeren «Chef» om pølseservering på NHH. Ikke overraskende ble pølsetilbudet en fiasko. Det bør ikke være noe mål i seg selv at Cateringdivisjonen skal gå med stort overskudd. Kantinetilbudet skal være et velferdstilbud til studentene, der en kan få næringsrik mat til en rimelig pris. Da er ikke diverse samarbeid med «Chef» og Coca-Cola vegen å gå. Det er heller ikke denne type tilbud studentene vil ha. Sammenliknet med andre «bedriftskantiner» er ikke studentenes kantiner spesielt billige heller.

Den kaffen som selges for seks kroner på studentsenteret kan politikerne i rådhuset nyte for to kroner og femti øre. SiB må bli bedre på det som er kjernevirksomheten deres: Å servere helt grei frokost og middag til en rimelig penge. Hvorfor ikke sette fram brød og ost slik at studentene kan lage seg egne matpakker? Hvis ikke SiB-styret snart tar studentenes egne ønsker på alvor vil kundetallet fortsette å falle. Resultatet er at flere kantiner kan bli nedlagt og at studentene må kjøpe seg dyrer middag andre steder. Det er ikke særlig heldig verken for de ansatte eller for studenter som sliter for å få studielånet til å rekke ut semesteret. S

Trylleordet globalisering er ganske nøyaktig tre år gammelt i Norge. I 1998 kom den tyske boken «Globaliseringsfellen» på norsk, med den dystre undertittelen «trusselen mot demokrati og velferd». Siden har kommentatorer og konjunkturprofeter messet om den globale landsbyens fortreffelighet, eller mangel på sådan. En del politikere forfekter et sterkt pessimistisk syn i globaliseringsdebatten. En uniformering av økonomisk tenkning og organisering er konsekvensen av at verdens børser knyttes tettere sammen. Multinasjonale selskaper vil flytte virksomheten sin der hvor omkostningene er lave og fortjenesten stor, og de samme storkonsernene vil tømme de politiske institusjonene for makt og innflytelse. I framtiden vil altså det meste bli styrt av navnløse kapitalister i nedsotete luksusbiler. Veien mot denne undergangen ser ikke ut til å være brolagt med de beste hensikter. Det skal jeg gå med på. Derimot begynner den stadige terpingen fra politiske aktivister å bli nokså slitsom. I Klassekampens 1. mai-tale advares vi mot «markedsliberalismens herjinger», arbeiderbevegelsen er «satt under angrep», og fienden er globaliseringen. Så enkelt er det altså, og alle må jo fatte og begripe hva vi skal mene om dette. Vi må gå til attac. Det jeg har fått med meg av debatten har vært todelt. Man har hatt faglige kommentarer med vekt på økonomisk eller kulturell analyse, og det har gjort fenomenet lettere å forstå. Så har det vært ideologiske utspill gjennomsyret av et eller annet politisk grunnsyn. Det er dette siste som er verst. Alt forsøkes som alltid plassert langs en gammelmodig politisk høyrevenstreakse, og resultatet er og blir primitivt. Er du for eller mot globaliseringen? Dette blir spørsmålet ved neste folkeavstemning, og kanskje tar vi med EU-spørsmålet i samme slengen. For globalisering for EU, og omvendt. Globalisering er ikke et ideologisk prosjekt pønsket fram av en forent, verdensomspennede Unge høyre-klan. Så smarte kan de ikke være, disse blå. Slike irriterende spissformuleringer oppstår i kjøvannet av mer eller mindre venstreradikale pessimisters forenklinger. Alt som ser ut til å bære i gal retning i samfunnet tilskrives dette ene fenomenet, og all skepsis tas til inntekt for en eller annen politisk agenda. Hvorfor denne overstadige trangen til å forenkle et fenomen som jo egentlig bare er et ord? Noen som vet hva det betyr? Mail meg. Jeg vet det i hvert fall ikke. Jeg tror det er fleip. M. NORDVIK/s001549@stud.nhh.no S FRODE Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

NYHENDE

TRØYTTE STUDENTAR

SOMMARJOBMARKNAD Det blir sommarjobbmarknad på Karrieresenteret 2.-4. mai. Her vil studentane finna fleire hundre jobbtilbud frå både private og offentlege bedriftar. Dei som finn noko interessant kan fylja ut eit enkelt skjema, og blir eventuelt intervjua der og då. Svar kjem innan ei veke. Det er viktig å ta med cv. Marknaden er eit samarbeid med Olsten Norsk Personal og Aetat.

2. mai 2001

Sju prosent av norsk ungdom har så alvorlige søvnproblemer at de har problemer med å fullføre en utdannelse fordi de ikke kommer seg opp om morgonen. Det viser tal frå Bergen Søvnklinikk. Årsakene til søvnproblemene skal være at ungdommene har en forsinket søvnfase hvor kroppens indre klokke ikke er synkronisert med døgnets 24 timer. Ifølge søvnforskerne er søvnproblemene medfødt, men slår først ut i ungdomsårene. Problemene varer så noen år før de avtar når en kommer i midten av 20-åra.

NYE OG DYRE STUDENTBOLIGER 19 nye SiB-hybler er klare til innflytning i sentrum, men prisen er høy. Hele 3000 kroner må beboerne ut med. Tekst: YNGVIL BERG yngvil.berg@student.uib.no

Hyblene har ulik størrelse, men alle prisene ligger i underkant av 3000 kroner. – SiBs oppgave er å skaffe billige og gode studentboliger, men

de klarer ikke å være prisdempende, sier Brynjar Torgersen, leder i NSU Bergen. Han mener at kommunen burde gi samskipnadene gratis tomter slik at boligene kunne blitt billigere, og at tilskuddet til boligbygging burde gis forskuddsvis. – På den måten vil kommunen sin forkjøpsrett på vegne av samskipnadene fungere, sier Torgersen.

HEILT NYTT

FOR LITE PENGER

De nyoppussede hyblene ligger i Harald Hårfagresgate. - Disse er «up to date» i byggesikring, sier Ivar Henriksen i SiBs boligdivisjon. Fire av hyblene venter fortsatt på sine første beboere. Hver etasje har nytt kjøkken, nytt bad og nye møbler. – Vi synes det er blitt bra, sier Henriksen.

SiB har søkt om tilskudd til 346 nye hybler, men Henriksen tror ikke de får så mye som de vil ha. – Med dagens politiske system stopper studentvelferden i departementet, sier Henriksen. – Departementet er ikke overbevist om at 300.000 kroner i byggekostnader per hybelenhet ikke er nok, sier han og legger til at for sentrum i Bergen er bygge-

STRENGE STRAFFER FOR JUKSERE De som blir tatt i juks på eksamen risikerer strenge straffer. Utestengelse, annulering av eksamen og i verste fall politianmeldelse kan bli konsekvensene. Tekst: SILJE DYREGROV dyregs@hotmail.com Tegning: CHRISTIAN S. BERGHEIM cbergheim@hotmail.com

Fra 1995 til 2000 er fem studenter blitt tatt i juksing. En hvert år. I et av disse tilfellene ble eleven politianmeldt i tillegg til å bli utestengt i to semester. I de fire andre tilfellene ble studentene utestengt i et semester. Det er Universitetets høyeste organ, Det akademiske kollegium, som avgjør hva som skal skje med dem som jukser. Studiesjef Etelka Dahl går hardt ut mot juksemakerne. – De som finner på å jukse på et universitet har ingenting her å gjøre. Voksne mennesker skal en kunne vente mer av enn som så. Før eller senere vil man dessuten bli tatt, og da er det ikke så gøy å sitte med stempelet «jukser», sier hun. MØRKETALL

– Hvis studenter vil jukse er ikke dette noe problem. Studentene blir jo ikke sjekket for lapper i lommen, eller skrift på lår og armer før de går på do. Bør dere bli strengere? – Jeg tror ikke at studentene er uærlige. De er jo voksne mennesker, så jeg håper at vi ikke trenger å komme til det punktet der vi må kroppsvisitere studentene. Dahl innrømmer likevel at det sikkert finnes noen mørketall.

ERFARNE VAKTER

Kontorsjef i Kollegiesekretariatet Hilde Hvidsten har stor tiltro til eksamsvaktene sine, og advarer derfor studenter sterkt mot å jukse på eksamen. – Eksamensvaktene er erfarne og årvåkne. Dette ser vi også på de sakene som er kommet fram. I to av disse fem tilfellene av fusk, er det vaktene som har oppdaget fuskelapper. Så det er en ganske stor risiko knyttet til å fuske på

eksamen, advarer Hvidsten. Et annet problem for Universitetet er dokumentforfalskning av vitnemål i forbindelse med

immatrikulering. I 1995 ble tre studenter tatt for å ha forfalsket vitnemålet, to av dem politianmeldt. S

kostnadene på 450.000 kroner. Om søknaden mot formodning skulle innvilges, vil de nye hyblene stå klar på Gyldenpris og Damsgård ved årsskiftet eller neste år. – Et studentmiljø på disse stedene vil fungere bra, tror Torgersen i NSU. S

NYE STUDVEST REDAKTØRER

UTNYTTER SYSTEMET

Studvest har tilsett nye redaktører for hausten 2001 og våren 2002. Ny fotoredaktør er Åsta Ytre. Ho har vore knytta til Studvest sin fotoredaksjon sidan hausten 2000, og tek over etter Siv Seglem. Erling Garatun har fått jobben som kulturredaktør, og tek over etter Sindre Holme. Garatun arbeidde i Studvest sin kulturredaksjon hausten 2000, og har tidlegare også vore eit semester i nyhenderedaksjonen. Redaksjonen vil med dette gratulera dei nye redaktørane, og ønskja dei lykke til med arbeidet.

Forelesere ved Universitetet i Oslo får godskrevet opptil tolv timer for forberedelsene til en to timers forelesning. Studentpolitikere mener foreleserne utnytter systemet på bekostning av undervisningen. Det skriver Universitas. – Jeg tror ikke studentene får det undervisningstilbudet de skal ha når forelesere gir seg selv så god uttelling for de timene de foreleser, sier påtroppende leder for Norsk Studentunion, Trond Yngve Larsen.

KRISE FOR KANTINENE Stengte kantiner Oppsigelser Innføring av resultatlønn

Tekst: INGRID ÅBERGSJORD ingrid.abergsjord@student.uib.no Illustrasjonsfoto: ANDERS VALDE anders_valde@hotmail.com

Alt dette blir konsekvenser dersom SiB-regnskapet, som legges fram i mars 2002, viser like røde tall som årets regnskap. Det er Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) som driver kantinene. I fjor ble cateringdivisjonen drevet med 250.000 kroner i underskudd, og styrelederen i SiB varsler raske nedleggelser av de kantinene med dårligst resultat, dersom ikke situasjonen bedrer seg innen ett år. DØDSLISTEN IKKE KLAR

- Det er et vedvarende underskudd på Studentsenteret, Alrek, Marino og Realfagsbygget. Dette gjør at maten blir dyrere i alle kantinene og hindrer SiB i å utvikle driften, men det er ikke bestemt hvilke kantiner som vil bli lagt ned først. Dette er en diskusjon styret kommer tilbake til i mars 2002, sier Sveinung Fjose som er styreleder i SiB. Fjose vil derfor ikke spekulere i hvordan kantinen på Student-

senteret vil bli rammet. Den hadde alene nesten en million i underskudd i fjor, og blir subsidierte av de mindre kantinene som går godt. – Cateringdivisjonen har gratis lokaler og 20.000 studenter som kundegrunnlag. Hvordan er det mulig å gå med underskudd år etter år? - Noe av grunnen er at vi selger meget billig mat sammenliknet med andre samskipnader. For å bli bedre må vi selge mat som studentene har lyst på og samtidig forsøke å effektivisere driften, fremhoder Fjose. RASJONALISERER DRIFTEN

På styremøtet 20. mars i år vedtok SiB-styret følgende: «Som virkemiddel for å hindre nedleggelse, bes administrasjonen stimulere til større fleksibilitet blant de ansatte.» - Hva betyr dette konkret for de ansatte? - Vi vil innføre bonuslønn snarest mulig. Det innebærer at de kantinene som drives best, får beholde noe av overskuddet som en belønning til de ansatte, sier Fjose. Han innrømmer at dette er et kontroversielt vedtak. - Bonuslønn har ikke akkurat vært etterlyst, og vi kommer til å

måtte forhandle fram en avtale med Norsk Tjenestemanns Lag (NTL) som representerer de 38 arbeidstakerne i cateringdivisjonen. Styret har også vedtatt å kutte 2,5 -3 årsverk. Det skjer i forbindelse med at selskapsmatproduksjonen blir skilt fra den vanlige kantinematen og flyttet fra Studentsenteret til Fantoft, opplyser Fjose. GRATIS FOR ANSATTE

Alle ansatte i SiB får både gratis kaffi og 20 prosent avslag på maten i kantina. Dersom hver av SiBs 300 ansatte drikker to kopper kaffe hver eneste dag gjennom et helt arbeidsår, og skulle betalt samme pris som studentene, ville det gitt en inntekt på i overkant av 900.000. I tillegg får SiB-ansatte 20 prosent avslag på all mat de kjøper i kantinene. - Jo, det er nok riktig, men vi må jo vær snille med de ansatte. Dette er en ordning vi kommer til å holde på, sier styrelederen.

SEKS OM KANTINEN: Hva synes du om kantinetilbudet til SiB?

NAVN: CATHRINE SOLHEIM (24), MELLOMFAG I SAMFUNNSØKONOMI

NAVN: SJUR TVEITO (24), DELFAG I ARBEIDS OG ORG. PSYKOLOGI

- Tilbudet er dyrt og dårlig. Betjeningen er hyggelig, men jeg ville ikke anbefalt kantinen til andre.

- Kantinene er bedre enn i Oslo. Jeg kjøper middag i kantinen en gang i uken, og ville absolutt anbefalt kantinene til andre.

(Illustrasjonsfoto)

NAVN: MARIANNE MØRKEDAL (27)

- Jeg er veldig fornøyd med Sydneskantina og bruker den mye. Sørvisen er upåklagelig, men det kunne gjerne vært mer variasjon i menyvalget.

NAVN: MORTEN SVARTTVEIT (22), JUSS 2. AVDELING.

NAVN: TORSTEIN UTNE (23), INFORMASJONSVITENSKAP

Jeg legger igjen 200-300 kroner i jusskantina hver uke. Det er generelt dyrt og åpningstidene burde vært utvidet.

- SV-kantina er elendig og åpningstiden for kort. Kaffen er dyr og dårlig. Kjøper aldri middag på Studentsenteret fordi alt smaker seibiff.

fra Kollegiets medlemmer» holdes for lukkede dører.

vi må holde for lukkede dører. Vi må finne en ordning som legger hovedvekt på åpenheten, men som ikke fungerer for byråkratisk, sier Christensen. Allerede på førstkommende møte vil hun foreslå at Kollegiets representanter melder «eventuelt sakene» før møtet begynner. S

MINDRE HEMMELIGHOLD Siden 1998 har universitetets høyeste organ diskutert en rekke ukjente saker for lukkede dører. Etter klage fra Studvest vurderer universitetsledelsen nå større åpenhet.

– Det er vanskelig å kontrollere det som skjer på Universitetet når enhver orientering fra universitetsledelsen kan holdes hemmelig, sier nyhetsredaktør i Studvest, Kristin Jansen.

Tekst: ERIK MARTINIUSSEN erik.martiniussen@student.uib.no

Saken gjelder møter i Det Akademiske Kollegium (DAK) som

MYE HEMMELIG

er Universitetets høyeste organ. Et generelt rettslig krav dersom en ønsker å lukke møtene er at det må gis en saklig begrunnelse av hvorfor en ønsker å lukke møtet i den enkelte sak. Slik er ikke praksis i dag. Kollegiets reglement åpner for at «orientering fra rektor og universitetsdirektør» samt «spørsmål

VIL ÅPNE OPP

Rektor Kirsti Koch Christensen har forståelse for kritikken. – Mange orienteringssaker er svært uproblemetiske. Disse bør vi kunne åpne for offentligheten. Samtidig kan det være enkelte saker

T TEMA

2. mai 2001

PÅ BOMMEN I BERGEN Det skjer i dei dagar når du innser at her må det seriøs studering til for at det i det heile tatt skal vere nokon vits i å møte opp i eksamenslokalet. Akkurat då skimtar du botnen i pengepungen. Studvest sjekkar alternativa til å samle flasker på lesesalen.

NEWS DEATH RATTLE? If the cafeterias run by SiB show a net loss in a rapport, which is to be delivered in March 2002, the two cafeterias showing the greatest deficit will be closed. Last year SiB cafeterias had a NOK 250,000 deficit. - We’ve lost money at the Student Center, Alrek, Marino, and the Science Building. That means that food will be more expensive in all the cafeterias, and that improvements will be delayed, but it hasn’t been decided which locations will be closed down first, says Sveinung Fjose. - The food catering service has 20,000 students as a clientele base as well as cost-free premises. How is it possible to lose money year after year? Asks Studvest. - This is partly because we sell food more reasonably than other student-run cafeterias. In order to be more appealing, we have to offer food that students want, while at the same time cut costs, says Fjose.

Tekst: GRUNDE GRIMSTAD grunde@grimstad.as Foto: RIKKE F. CHRISTIANSEN rikkefir@hotmail.com

Du er kanskje ein av oss, du og? Du som må veksle inn nøkkelkortet til datasalen fordi du treng depositumet til å kome deg heim att i ferien. Eksamensnervane har alt sett seg i nakkemusklaturen din, og du vurderer nok ein gong på å drite i alt og bli snekkar. Kjenner du deg att? Følg med oss rundt i byen, på vår odyssé for å skaffe litt risikovilleg kapital. Første stopp.. 1. AETAT

Arbeidskontoret har fått seg ny leiar og nytt, fancy namn, og dei har gode dagar for tida. Det er ingen problem å skaffe seg arbeid, får vi vite. Korkje sommarjobb eller anna. Med ei arbeidsløyse på 2,5 prosent er det stor mangel på arbeidskraft. Og no framover fins det flust med sesongbasert arbeid òg. Alt frå barnehagar og helsetenesta, til maling og parkarbeid. Men kven har tid til å jobbe, når eksamen nærmar seg med stormskritt? Vi ruslar vidare til..

NEW AND EXPENSIVE

2. BANKEN

Sidan vi har ein sunn porsjon risikoaversjon, så styrer vi klar alle lausaktige etablissement som vil gi oss store summar utan sikkerheit. Vi freistar i staden lukka hjå vår gamle og trauste venn, banken. Han har forresten òg blitt meir kredittvilleg i det siste. Det er vanleg å få opp til 30.000 i nødkreditt, men det er ikkje akkurat eit billeg lån. Dei fleste bankane vi var innom har opplegg for å gi såkalla forskot på studielån. Enkelte har til og med eigne studentkontakter, som berre driv med slikt. Forskot på studielån er i realiteten eit ordinært lån, vanlegvis på rundt 10.000,- kroner, som skal løysast inn når ein får studielånet. – I byrjinga av semesteret og før juleferien har vi eit renn av studentar, men det er også nokre som kjem no i desse tider, fortel Åse Bakka som er studentkontakt i Kredittkassen. 6

(illustrasjonsfoto) Ho fortel at du må ha med deg stadfesting frå Lånekassa, som viser at du har søkt om lån neste semester, og så må du sjølvsagt vere kunde i banken her. – Så mykje for nettbanken, tenkjer vi og går vidare til... 3. SOSIALKONTORET

– Det er ikkje så mange studentar som kjem til oss lenger, seier Magne Eidevik ved sosialetaten i Bergen kommune. Grunnen trur han er at arbeidsmarknaden for tida er svært gunstig. Av søkarar med studielån og stipend som hovudinntekt, var det i 2000 berre 215, mot 714 i 1996.

– Dei som kjem til oss no for tida er ofte studentar i spesielle situasjonar eller som ikkje kan jobbe. Studentar har i utgangspunktet ikkje rett på ytelsar frå sosialkontoret. Men om du står på heilt bar bakke, så kan ein få begrensa hjelp i ei kortare periode, fortel Eidevik. Ifølge reglane skal studentar i utgangspunktet leve av studielån og stipend, som dei sjølv har ansvaret for å disponere ut over semesteret. Men er det tomt så er det tomt, og då har ein like stor rett på hjelp som alle andre. – Men hvis du for tredje gong kjem, og har brukt opp lånet i feb-

ruar, så treng du åpenbart hjelp ev ein heilt anna karakter, seier Eidevik. Den som kjem til sosialkontoret vert vurdert ut frå inntekt, formue og pengar i banken. På grunnlag av dette, kan dei så åpne for å yte hjelp som lån, eller som sosialstønad. Sosialhjelpsatsen for einslege utan born, er 4039,- kroner i månaden, samt dekning av rimelege boutgifter. Vi takkar, smiler og seier vi skal tenke på det. Så ruslar vi ut i sola att og ser etter nokre gamle damer som vi kanske kan rane... S

SiB has created 19 new studenthousing units in the center of Bergen. However, the average price will be a little less than NOK 3,000 per month. - SiB’s job is to provide cheap and adequate housing for students, but this doesn’t exactly fill the bill, says Brynjar Torgensen from NSU. He thinks that Bergen City Council should provide free property so that housing would be cheaper, and that funds for building should be allocated ahead of time. The newly refurbished apartments are located on Harald Hårfagresgate. - These units are completely up to date, says Ivar Henriksen from SiB. Four of the units are still unoccupied. Every floor has been fitted with a new kitchen, bath and furniture.

CHEAT SHEET? Those who get caught cheating on their exam can face stricter punishment, including expulsion, voidance of the exam itself, and in the worst-case scenario, being reported to the police. Between 1995 and 2000, five students were caught cheating. Another problem at the university is document falsification from applicants. In 1995 three students were caught falsifying documents, two of which were reported to the police. S RUSSELL SHULER

LITTERÆR REMIKSING I DAG VEL MANGE KUNSTNARAR Å ARBEIDE SAMAN PÅ TVERS AV ULIKE FELT. EIT FENOMEN UTANOM DET VANLEGE, MEINER NOKRE, MEN FOR FORFATTAREN STEFFEN SØRUM OG MUSIKAREN JOHN ERIK KAADA ER DET INGENTING SOM KJENNEST MEIR NATURLEG ENN AKKURAT DET.

SAMANSMELTING

Steffen meiner det er vanskeleg å skilje det å skrive og det å lage musikk frå kvarandre som to ulike kunstformer. Han ser på både musikk og litteratur som handtverk der same logikken ligg til grunn. – Difor blir det vanskeleg å snakke om det å blande desse to kunstformene som ein «ting» eller som noko som er «in», seier han. Han fortel at Lydbok fyrst og fremst er eit resultat av at alle dei involverte har hatt mot og vilje til å eksperimentere med tekst og lyd. Eksperimentet går i hovudsak ut på kor langt ein kan gå når ein kombinerer musikk med ulike tekstar og stemmer, og eit par av spora på cd-en vart til mest på slump under innspelinga. – Samstundes er det viktig med balanse. Det skal ikkje mykje til før det eine drep det andre, legg han til. John Erik er einig i dette, men legg til at trass i at det å føre to kunstformer saman er noko ein må gjere bevisst, så er det likevel heilt naturleg. – Det å ikkje la seg inspirere av andre er

Tegning:CHRISTIAN S. BERGHEIM/csbergheim@htomail.com

– Det heile byrja med at eg vart invitert av «Vinduet» til å vere gjesteredaktør, fortel forfattar Steffen Sørum. Han foreslo så å få i gang eit prosjekt der forfattarar og musikarar gjekk saman og laga ein cd på tvers av kunstformene. Dette var ein idé redaksjonen i litteraturtidsskriftet «Vinduet» tente på, og Steffen vart utnemnd som redaktør og koordinator for prosjektet. Og så gjekk invitasjonane ut til fjern og nær. Blant dei som takka ja til å vere med er Jan Erik Vold, John Erik Riley, Tore Renberg, Xploding Plastix, Folk & Røvere og Cloroform. – Me la vekt på å invitere ulike forfattarar og musikarar, basert på ei vurdering av kva dei einskilde kunne tilføre prosjektet. Det var faktisk ingen som takka nei til henvendinga vår, seier Steffen. Og blant dei som takka ja er John Erik Kaada, medlem av støyjazzgruppa Cloroform. På cd-en har Cloroform samarbeida med Tore Renberg, og John Erik seier det hovudsakleg var tanken på dette samarbeidet som gjorde avgjersla enkel. Han har lenge vore ein ivrig lesar av Renberg og meiner det er mykje musikk i form av rytme og flyt i bøkene hans. – Forfattarar som skriv bra tekstar, er i dei fleste tilfelle veldig musikalske. Det fine med eit slikt samarbeid er at musikarane og forfattarane har mykje å lære av kvarandre. Det me driv med er jo ikkje så ulikt, og forfattarane høyrer ofte andre ting i musikken enn musikarane sjølv, forklarar John Erik.

farleg. Ein kan hente utruleg mykje i kvarandre sine rekker, ikkje minst fordi det er så mykje av kvalitet som rører seg rundt ikring, forklarar han. MULTIMEDIATID

«Lydbok» er omlag den fyrste i sitt slag i Noreg, men verken Steffen eller John Erik meiner linken mellom musikk og litteratur er ny. – Dette er noko som har eksistert heilt sidan antikken. Ordet lyrikk står jo i samband med musikkinstrumentet lyre, medan ordet poesi står i samband med havet, eller takta frå bølgjene som slår mot land, seier Steffen. John Erik er viss på at bakgrunnen for at kunstnarar, forfattarar og musikarar søker saman, er å finne i multimediasamfunnet. Han meiner det er sjeldan ein i dag har opplevingar av reine kunstformer heilt adskilt frå alt som er rundt. Eit eksempel er konsertar, der ein i tillegg til musikken får ei slags visuell pakke i form av til dømes lys og bilete på kjøpet. TV er òg eit eksempel på samansmelting av fleire kunstartar, og då spesielt ein kanal som MTV. – Eg trur ikkje det å kople kunstuttrykk med kvarandre er å strebe etter originalitet. Den yngre generasjonen i dag har gjennom heile oppveksten blitt bomba med inntrykk frå alle kantar, og på den måten blir det mest unaturleg å ikkje jobbe på tvers, seier John Erik. Steffen meiner mange unge forfattarar og musikarar i dag har eit behov for dialog med kvarandre, og det kan ha samanheng med at dei har eit anna sosialt utgangspunkt enn tidlegare. Det litterære miljøet er prega av eit mildare klima i dag, og færre er opptekne av ei klinisk, rein rolle anten som forfattar, eller

som musikar. John Erik legg til at kunstnarar eigentleg alltid har vore modige. Det er ikkje noko som pregar dagens yngre generasjon meir enn tidlegare. – Eg meiner det å gå ut frå at unge kunstnarar er uredde, er ein farleg teori. Før trudde eg mange tidlegare kunstnarar var ein gjeng pyser, men etter at eg sette meg meir inn i kva som eigentleg er blitt gjort, fekk eg ei skikkeleg oppvakning. Kunstnarar har på eit vis alltid levd på kanten og tatt sjansar, kanskje meir tidlegare enn no, seier han. FRIGJERING

Det både Steffen og John Erik likar best med heile prosjektet, er at når ein koplar musikk med litteratur, så gir det rom for å gå mykje lenger innan begge felta enn ein vanlegvis kunne gjort. – Når ein blandar ei kunstform som musikk med litteratur eller tekst, så gjer det i mange tilfelle at teksten blir meir fri. Det er lettare å sleppe teksten fri når ein arbeider slik, enn i ei bok, forklarar Steffen. Han legg til at dette ikkje har noko med om teksten er god eller dårleg å gjere, men at ein tekst i ei bok kan kome ut for ein slags stillstand. – Når ein forfattar skriv, sit han jo i sitt eige rom på eit vis. Når teksten er ferdig blir han gitt ut som bok, og denne blir så lest av einkvan som kanskje uttalar seg eller skriv om ho. Sidan dette ofte ikkje inkluderer andre enn dei som er spesielt interessert, er det mogleg å spørje kor interessant det eigentleg er, seier Steffen. S TORUNN T. LABERG/torunn_todal_laberg@hotmail.com

JOHN ERIK KAADA YRKE: Musikar; medlem av Cloroform CD: Deconstruction (1998), All Scars (1999), Do The Crawl (2000) og Scrawl (2001) FAVORITTBOK: Parfymen av Patrick Süskind

STEFFEN SØRUM YRKE: Student og forfattar BOK: Du elsker meg (roman, 2000) FAVORITTPLATE: Kim Hiorthøy - Hei

TROFAST: Britt kjenner Studentsenteret bedre enn de fleste. Hun har jobbet i kantinen sannsynligvis lenger enn du har levd.

STORE

SANGER FRA DU HAR SIKKERT OPPLEVD Å STÅ MED RUMLENDE MAGE FORAN DISKEN I KANTINA I BYENS GRÅESTE KLOSS, STUDENTSENTERET. MEN INNI KLOSSEN, BAK DISKEN, FINNES BÅDE VARME OG MORSOMME SANGER. STUDVEST HAR TILBRAKT EN DAG SAMMEN MED KANTINEPERSONALET. – POTETER ISTEDET FOR RIS? Dressing? Joda du kan få tacosaus. Vær så god neste! Solveig og Jostein serverer middag i et forrykende tempo. Britt tripper i hvite helsesko på en pall for å rekke opp til kassen. – Femogtredve takk. Middagsrushet har begynt i kantina på Studentsenteret. Men mye har forandret seg siden Britt og de andre serverte opptil 1200 middager per dag gjennom en liten luke med smårutete gardiner en gang på 70-tallet. Bak kulissene hakkes det argurker, stekes kylling og varmes brød. Det er Chicken burger, blackned salmon og kyllingwraps på menyen i dag, - amerikanske dager. Forberedelsene akkompagneres av susing fra kjøl og ovner og klirring i kopper og kar. Med sikre og erfarne matfingre glir jobbingen imponerende lett og

effektivt unna i klam og tung luft. – Vi må bli ferdig til det og det klokkeslettet. Det er egentlig det yrket vårt består i, forteller Mona som jobber i Grillen. Hun har en fast krok av kantinekjøkkenet til rådighet. – I ni-ti tiden, og fra tre til fem er det forferdelig hektisk, forteller Hildegunn, som jobber i varm-matavdelingen. Koldtavdelingen ligger bare fem brødlengders avstand unna, men preges mer av presisjon og nøysomhet enn av tempo. – HAR VI MER GUL SQUASH? lurer Margaret på i det hun tar fram et nytt brett med smørbrød som trenger en siste finish. – Den er dyrere enn den grønne. Vi kjøper den bare av og til, forklarer hun. Her drives omfattende catering til ulike

arrangementer på og utenfor universitetet. – Det beste med jobben? Det må være deg det Birger, ler hun og skuler bort på en av den yngre garde med kokkelue. – Det er veldig mye positivt med jobben, fortsetter hun. – Jeg får utviklet ideer og fargesans når jeg smører og danderer smørbrød. Jeg får brukt kreative sider ved meg selv. Det liker jeg veldig godt. SENTERET ER DØDERE ENN NOEN GANG, men latteren og vitsingen sitter løst på kantinekjøkkenet. Mye er forandret siden Studentsenteret stod på beina i 1971, men det gode arbeidsmiljøet har vært bemerkelsesverdig stabilt ifølge de ansatte. Gamle dager ja. Kantinepersonalet vet alt om gamle dager på Studentsenteret. Når man trives et sted blir man jo gjerne værende. Gjerne i tjue-tretti år. Og det har skjedd mye på tjuetretti år: – Studentsenteret var jo et begrep i byen før, forteller Britt. – Det var folkevandring opp her til Senteret.

Alltid liv og røre. Det var gøy å jobbe her. Banketter, fredagsdans, foreninger og nattjazzen holdt til her. Studentene gikk i sie skjørt og lilla skjerf. Alle skulle være Arafat, alle skulle være fri, ler Britt. På den tiden jobbet Britt og de andre i kantina på dagtid, dro hjem for å få seg en hvil og kom tilbake til Senteret for å tappe øl på kvelden. Davy Wathne snurra plater i Grillen, Jan Eggum skrev tekster over en pils, og Bjarne Berg var vaktsjef på huset. – Husker du køene Wenche?, spør Margaret. Wenche og Margaret har vært arbeidskollegaer i snart 24 år. – Når vi kom på jobben om morningen stod det køer alle veier. De lå i soveposer utenfor for å få billetter til forskjellige arrangementer. – Her var ENORMT mange gode band, skyter Wenche inn og lister villig opp: – Åge Aleksandersen, Inger Lise Rypdal, Dance with a stranger. Det var her de kom. Dette var stedet, forteller hun.

Foto:Anders Valde / anders.valde@hotmail.com

AVSTANDER: Mye trakking på harde steingulv i kantinen på Studentsenteret.

KJØKKENETASJEN MEN DET VAR I GAMLE DAGER. Det er vanskelig å forestille seg at Studentsenteret har vært det hotteste stedet i by´n. I dag minner bygget mer om en dyvåt forfallen kloss, med elendig inneklima og arbeidsforhold. Men det skal mer enn tett luft, lange avstander mellom kjøkkenet og oppvasken, hardt steingulv og tunge løft til for å skremme bort dette personalet. – Vi holder oss i hvert fall slanke her oppe. Det er ingen fare for å at vi får på oss noen ekstra kilo, ler Britt. Hun kommer alltid en halvtime før hun egentlig begynner på jobb. Da rekker hun to kopper kaffi og en røyk. – Det MÅ jeg ha. Og så legger vi slagplan for dagen, sant vi gjør Mona? spør Britt uten å vente på svar og fortsetter – Vi har så godt arbeidsmiljø her. Ingen andre kantiner har det sånn som oss. Her kan vi både le og grine sammen. Jeg har ikke opplevd en eneste seriøs konflikt på alle de årene jeg har vært her. Og Britt har vært her lenge. Hun begynte som ryddehjelp for 28 år siden, og har endt

opp «i front» som hun kaller det selv. – Det er bare jeg og Solveig som kan kassen skikkelig. Men før i tiden, da vi hadde 1200 til middag trengtes det mange ryddehjelper vet du, forklarer Britt og tar et dypt drag av sin gule rullemiks nummer tre.

annerledes med kantinemat. Her lager vi mat til mange på en gang, og jeg har mye å lære, sier Sami. Han er utdannet sykepleier i Irak, men får ikke offentlig godkjenning som sykepleier i Norge, selv om han har fem års erfaring.

TILBAKE TIL ARBEIDET. I oppvasken samler Bjørg kopper og kar fra båndet i et fantastisk tempo uten å la noe gå til spille. – Det går på automatikk her inne hos meg. Jeg har det inni meg, forteller hun. Bjørg synes studentene stort sett er flinke til å rydde, men av og til glemmer de seg. – Det er viktig å sette asjetten og glasset på brettet på samlebåndet. Hvis en ikke bruker brettet kan glasset kile seg mellom båndet eller dette på gulvet, forklarer Bjørg. Ved et lite pausebord i oppvaskrommet sitter Sami og spiser lunsj. For to måneder siden sluttet han i kantinen på sykepleierhøgskolen. Der har de nemlig bare kaldmat. – Jeg hadde lyst til å jobbe med varmmat igjen. Det gjorde jeg før, da jeg jobbet som kokk på en restaurant. Men det er likevel

– HVA SYNES DU OM SJEFEN DA BRITT? Hun tar seg en lynrask røyk innimellom serveringen. – Sjefen? Han er ok han. Arvid begynte karrieren som kokk i Grillen. I dag er han en folkelig kantinesjef med ustrøket brun skjorte og ungdommelig ringelyd på mobilen. – Telefonen styrer dagen min. Jeg vet aldri hva som venter meg på en ny dag, men jeg kvir meg aldri for å gå på jobb, overbeviser han og byr på en amerikansk donut. Han kan alt om studenters middagspreferanser. Meksikansk slår godt an, men ingenting overgår raspeballer og kjøttkaker. – Folk blir helt ville hvis de ikke får kjøttkaker på mandager. Vi har faste kunder som har vært her i tjue år, forteller sjefen. Ideen om baguettebar fikk Arvid etter å ha

vært på bedriftsreise i England. Jan Erik, baguettemannen, kutter grønnsaker og mikser salater fra morgengry til åpning klokka ti. – Det går veldig bra, forteller han. Britt nikker og viser tommer´n opp. – Har dere ikke sett oppslaget i BT da?, spør Britt Studvests utsendte. Hun legger fra seg rullingsen og tripper avgårde for å hente utklippet. – De kom uanmeldt vet du. Vi visste ingenting, men vi fikk god omtale altså. Sant vi gjorde Jan Erik? Jan Erik nikker stolt. S SIGRID SANDVAND / sigsand@hotmail.com

Bryggeriarbeider Johannes J. Gjesdal og hustru Marie Gjesdals, F. Ditmarsen legat Legatet kan bevilge stipendier til norske eller utenlands universitets- eller akademisk høyskoleutdanning av unge menn eller kvinner, hvis fedre er - eller såfremt fedrene er døde - var norske kroppsarbeidere. Stipendiatene må være født i Bergen og stadig ha hatt fast bopel der inntil de blir stipendiater. Under ellers like vilkår skal barn av arbeidere ved A7S Hansa Bryggeri, Bergen har fortrinnsrett. Utdeling skjer 9.1 og 8.8. Legatet skal bevilge stipendier til studier ved følgende institusjoner: Universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. Norges Handelshøyskole, Norges Landbrukshøyskole, Tannlegehøyskolen, Veterinærhøyskolen, Musikkhøyskolen, Idrettshøyskolen og parallelle institusjoner til disse i utlandet. Søknader sendes til legatstyret, adr. Hansa Borg Bryggerier ASA, postboks 24 Kokstad, 5863 Bergen, senest 1. juni 2001, på skjema som er laget til dette formål. Søknadsskjema fås tilsendt ved skriftlig henvendelse til Hansa Borg Bryggerier ASA, postboks 24 Kokstad, 5863 Bergen.

Interessert i Menneskerettigheter? Er du en engasjert student som ønsker å arbeide med konkrete menneskerettighetsprosjekter? I så fall, ta kontakt med Raftostiftelsens studentgruppe.Vi er på utkikk etter studenter som er interessert i menneskerettigheter og som kan tenke seg å arbeide med Raftoprisen. Raftostiftelsen ble opprettet etter professor Thorolf Raftos død i 1986. Gjennom hele sitt liv var professor Rafto engasjert i arbeidet for å realisere menneskets grunnleggende rettigheter. Hvert år deler Raftostiftelsen ut en menneskerettighetspris i Thorolf Raftos minne. Gjennom Raftoprisen ønsker Raftostiftelsen å skape oppmerksomhet rundt, samt å gi anerkjennelse til menneskerettighetsforkjempere og deres sak. Leyla Zana (Kurdistan), Aung San Suu Kyi (Burma), Jiri Hajek (Tsjekoslovakia), Gennadij Grusjevoi (Hviterussland) og Kim Dae-jüng (Sør-Korea) er noen av de som har mottat Raftoprisen. Raftostiftelsens studentgruppe har vært aktiv siden 1991. Arbeidet i studentgruppen byr på både praktiske og faglige utfordringer. Man møter krevende praktiske utfordringer i avviklingen av den årlige pristildelingen, med arrangement av seminar og forestilling på Den Nationale Scene. De faglige utfordringene ligger i oppfølgingsarbeidet i forhold til tidligere prismottakere, samt i reseach-arbeid i forhold til nye priskandidater. Studentgruppen skal være en stimulerende møteplass for aktive studenter som tør å påta seg utfordrende arbeidsoppgaver.Vi tilbyr et spennende miljø med et godt og bredt kontaktnett til andre menneskerettighetsorganisasjoner. Hvis du vil vite mer om Raftostiftelsens studentgruppe, ta kontakt med Kari Anita Syverud (tlf 90 51 22 50 og mail s991642@stud.nhh.no) eller ta turen innom vårt kontor i Raftohuset ved Menneskerettighetenes plass (tlf 55 21 09 50).

KULTUR 2. mai 2001

UAVKLART MANUSKONKURRANSE

MASSE JAZZ

1. april var fristen for innlevering av manus til Bergen Filmklubbs manuskonkurranse i anledning høstens 40- års jubileum. Meningen var at vinneren skulle offentliggjøres 1. mai, men avgjørelsen er utsatt. Filmklubben, som har mottatt over 20 bidrag, vil ta en avgjørelse i begynnelsen av neste uke om hvem som får premien på 20.000 kroner.

Årets Nattjazzprogram er smekkfullt av gode navn, og sjangerspredningen er ganske stor. Alt fra salsa via Morten Abel til elektronika og ny norsk eksperimentell jazz. Noen av bergensbidragene kommer i form av Ralph Myerz & The Jack Herren Band og Kniv og Taffel. Blant de større navnene finner vi Anja Garbarek, St. Germain, Dewey Redman og Cindy Blackman. Nattjazz foregår på Verftet og rundt omkring i byen mellom 23. mai og 2. juni.

MAKTBESETTENDE TEATER UNGE PIKEBARN EKSPONERES SOM KVINNER OG EN PEDOFIL MANN FORGRIPER SEG. ALEXIS KILLENGREEN SETTER OPP TEATERSTYKKE OM ET SYKT SAMFUNN.

andres menneskesinn. Det er den eksistensialismen performancen tar opp, forteller Killengreen.

ABSTRAKT ENERGI

foto: LARS M. HOLAND / headplanet_photos@hotmail.com

Dette er utgangspunktet når teatergruppa Theatral setter opp «De besatte» på Scene USF Verftet på fredag. To mennesker: En med maske og en uten. Han med maske sier ingenting; uttrykker monologen kroppslig. Han er viljen. Bak ham står samvittigheten ladet med ord om skyldfølelse. Det er øvelse for de to skuespillerne på scenen. Stykket handler om pedofile Stavrogin og hans lengsel etter et samfunn uten større trosverdier. Et samfunn der hver og en kan følge sine egne tanker og ikke minst sin egen vilje. Han ønsker all makt. Vilje til makt.

FEIL MORAL

VILJEN TIL MAKT. Pedofile Stavrogin (Tor Bjørge) og samvittigheten hans (Stig Skei) øver på et stykke om det å tråkke over grenser.

Det er det kontrastfylte samfunnet som regissør Alexis Killengreen er opptatt av. Teaterstykket handler om pedofili og unge jenter som blir eksponert som kvinner. For å vise dette skal to unge kvinnelige dansere friste den pedofile på scenen. – I reklamen for de store kleskjedene blir unge jenter vist

fram som om de er eldre, nesten som damer. Samtidig som man sier ja til reklamen, er angsten der for at det finnes pedofile i nærmiljøet. Det er få som protesterer på dobbeltmoralen, og det skaper en mentalitet der det er greit å fremstille jenter slik. Det blir feil moral. Jeg vil at man skal tenke over det, sier Killengreen.

EKSTREME TANKER Teaterstykket «De besatte» bygger på forståelsen av den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskis roman med samme navn. – Jeg bruker forfattere som uttrykker ekstreme tanker og det handler om å gå over grenser i seg selv, og om hvor sterk viljen og samvittigheten er. Hvis man gjør noe ekstremt i livet sitt og tråkker over grenser, nærmer man seg noe man ikke har kontroll over - en slags galskap, mener Killengreen. Han er utslitt. Har akkurat voldtatt og drept et barn. Han prøver å lede tankene over på noe annet. – Menneskesinnet er vanskelig. Pedofile Stavrogin har ingen empati. Han vil fortrenge det hele og samvittigheten truer han med å kvele. Hvis man tenker på Nietzsches tanker om det å leve i tråd med sine egne instinkterat det er en form for makt. Da vil den sterkestes vilje fullstendig ta kontroll over

Teaterformen Theatral bruker er abstrakt og assosiativ. – Teaterstykket er en blanding av teater og dans som skal gå sakte. Vi prøver å vise handlingen abstrakt og skape assosiasjon i forhold til temaet. Det er ikke nødvendig å vise eksplisitte sexscener på scenen. Publikum kan se at det er en energi og en spenning der. Det beste ved teater er å ikke skjønne noe med en gang, men jeg håper publikum bruker tid på å forstå det etterpå, sier Killengreen. De to skuespillerne på scenen fortsetter å øve på teaterstykket. Han med maske står helt stille, sier ingenting og beveger kun sakte på hodet. Samvittigheten hans snakker til ham: – En dag, Stavrogin merker du at lengselen har forlatt deg. Tenk, Stavrogin! Å følge instinktene sine. Eller ikke å følge instinktene. S CAMILLA RUHS / camillaruhs@hotmail.com

«DE BESATTE» Teatergruppen Theatrals tolking av Dostojevskijs roman med samme navn

4.-10. MAI USF VERFTET

25 ÅR UTEN BJØRNEBOE I MAI ER DET 25 ÅR SIDEN JENS BJØRNEBOE TOK SITT EGET LIV. HAN ETTERLOT SEG ET AV TIDENES MEST KONTROVERSIELLE OG KOMMENTERTE NORSKE FORFATTERSKAP, ET LIVSVERK STUDENTERSAMFUNNET HAR SATT AV EN HELAFTEN FOR Å MARKERE. Jens Bjørneboe er mannen som innførte generasjoner av norske gymnasiaster, undertegnede inkludert, i det man kan kalle tilværelsens uutholdelige forjævlighet. For en - fram til da- beskyttet og ureflektert 17- åring er det vanskelig å legge fra seg eksempelvis trilogien om Bestialitetens Historie uberørt, og Bjørneboes rykte som ungdommens forfatter (ikke ungdomsforfatter!) er vel fortjent. Han var likevel så mye mer; anarkist, erotiker, samfunnsrefser, poet, dramatiker, maler, dranker. Mytene om mannen er utallige, og Studentersamfunnet har invitert tre personer til Kvarteret for å gi oss sine versjoner av Jens Bjørneboe. Kvelden er tredelt; Tone Tveteraas Bjørneboe (konen) innleder med diktlesing og utdrag fra Bjørneboes romaner, visesanger Lars 12

Martin Myhre holder konsert med tonesatte Bjørneboe-dikt. I tillegg kommer Bjørneboebiograf og journalist Fredrik Wandrup til å innlede mer generelt om mannens liv og forfatterskap.

EVIGAKTUELL FORFATTER – Bjørneboe er en forfatter som fremdeles blir lest og debattert, sier Dagbladetjournalist Fredrik Wandrup. Han har ikke tro på en «reaktualisering» av forfatterskapet i anledning 25 -årsmarkeringen, fordi han mener at Bjørneboe aldri har sluttet å være aktuell i norsk offentlighet. På spørsmål om han ser noen Bjørneboe i norsk samfunnsdebatt i dag, svarer han kontant nei. Wandrup er ikke i stand til å

nevne en eneste norsk nålevende kunstner eller forfatter som minner ham om Jens Bjørneboe. – Man kan jo ikke akkurat si at Ari Behn eller Erlend Loe engasjerer seg i de samme tema, og med samme intellektuelle tyngde, som det Bjørneboe gjorde, sier han. – Wandrup vil i utgangspunktet ikke spekulere i hvilke saker Bjørneboe hadde engasjert seg i hvis han hadde vært i live i dag, men han regner med at FrPs voldsomme vekst ikke ville gått upåtalt hen. – Jeg vil nok tro at han hadde markert seg der, og i tillegg ser vi jo at Fredrik Fasting Torgersen - saken, som han jo engasjerte seg sterkt i, stadig blir debattert i mediene.

DEN KLASSISKE INTELLEKTUELLE Jean- Paul Sartre definerte i sin tid den intellektuelle som noe sånt som «en person som til stadighet legger seg opp i ting han ikke har noe med», og Wandrup er enig i at Bjørneboe passer godt til denne beskrivelsen. Wandrup fremholder at Bjørneboe hadde sin klassiske europeiske dannelse intakt, han

kjente sin kulturhistorie og brukte den i debattene han engasjerte seg i. – Hans referanser til Nietzsche og de klassiske anarkistene er velkjente, han hadde generelt en veldig intellektuell tyngde når han engasjerte seg i samfunnsdebatten. Det blir jo noe annet nå til dags, når professorene slår på stortromma og skriver om de nasjonale strateger - da fjerner vi oss straks fra den folkelige debatten, og dette ville nok neppe Bjørneboe tillatt, sier Wandrup avslutningsvis. S STEINAR ØIE / st00018@student.uib.no

«BJØRENBOE - 25 ÅR ETTER» Studentersamfunnet har invitert Fredrik Wandrup, Lars Martin Myhre og Tone Tveteraas Bjørneboe til markeringen av Bjørneboes dødsdag.

6. MAI DET AKADEMISKE KVARTER

MELANKOLI PÅ HULEN

...OG PÅ KVARTERET

På fredag spiller bergensbandet Lano Places på Hulen for andre gang denne våren. De har for ikke veldig lenge siden gitt ut en debutplate som har fått mye skryt i riksmediene, og de som vil se enda et band i sjangeren «god bergensk melankolipop» vil nok trives på Hulen på fredag. Lano Places går på scenen klokka 23.00.

Den tidligere God Machine-mannen Robin Proper-Sheppard tar med seg bandet sitt Sophia på Kvarteret torsdag. Det har etter hvert blitt en vane å se Sophia på Kvarteret, og jungeltelgrafen vil ha det til at det også denne gangen vil bli en hyggelig og ikke minst melankolsk opplevelse for de som har nok igjen av studielån og samvittighet til å gå på konsert rett før eksamen. Konserten starter klokka 23.00.

EN GOTH-ROCKER I OSS ALLE

foto: OLE CHRISTIAN AAMOT / ole.aamot@student.uib.no

FOREDRAG. Nicolai Kleppe gikk gjennom goth-historien på Kvarteret sist onsdag.

- DET LIGGER I ETHVERT MENNESKES NATUR EN LENGSEL ETTER DET MELANKOLSKE, ELLER DET DYSTRE. DERSOM DENNE LENGSELEN ER STERK NOK, SØKER MAN TIL GOTH-MILJØET. DETTE HEVDER NICOLAI KLEPPE, EN AV GRUNNLEGGERNE AV GOTHKLUBBEN DOMINION GOTH CLUB. Gothere dyrker det vakre i det groteske, finner det estetiske i det morbide, og finner nytelse i smerte. Dette reflekteres i deres utseende, gjennom dramatisk sminke, og ekstravagant bekledning. De har måttet tåle tilsnakk for å være uniformerte, og har blitt beskyldt for kun å være ute etter å provosere. Linjer kan trekkes tilbake til 1700-tallets skrekklitteratur, og en av de største inspirasjonskildene til goth- imaget finner vi i Bram Stokers Dracula-skikkelse.

MUSIKKEN VIKTIG - Tar vi dramatisk sminke fra den tyske ekspresjonismen, og blander det med pønkens fascinasjon for latex og lær, så er vi på god vei inn i gothens verden, forklarer Nicolai. Gjennom videoklipp og musikkutt guidet Nicolai et henført publikum gjennom gothrockens historie i sitt foredrag på Kvarteret sist onsdag. Band som Joy division, The sisters of mercy, Dead can dance, The cure, Fields of the Nephilim, Cocteau twins og Bauhaus representerer alle den musikk som er en viktig del av goth-miljøet.

kirkebygg, førte til at goth-imaget av allmenheten ble forvekslet med satanisme. Også andre myter rammer dem, blant annet at de er en ekskluderende gruppe. - For oss utenforstående kan dere virke som en tett sosial gruppe som det er vanskelig å bli en del av, kommer det fra salen. - Selv om miljøet kan virke avskrekkende og avvisende på noen, vil de som tar kontakt oppleve at de blir tatt godt imot. Jeg vil heller si at dette er et åpent og inkluderende miljø hvor målet er å se forbi det ytre og nå fram til personen bak. Det at vi har behov for å markere oss som gruppe, kan være en forsvarsmekanisme. Man blir ikke alltid like godt mottatt på andre steder enn Hulen og Kvarteret dersom man har hvitmalt ansikt og tupert hår. Det er kanskje vanskelig å se for utenforstående, men innad i miljøet er vi mange individer med sin unike stil. – Til syvende og sist handler det om å være seg selv. Det er også en stor porsjon selvironi innad i miljøet, og vi er fullstendig klar over hvor latterlige vi kan se ut til tider, sier Nicolai.

ET MYTEBELASTET MILJØ En misforståelse har ført til at gothere har blitt knyttet til dyrkelse av døden. Medias fremstilling av det skremmende ved hvit sminke og sorte klær som man kunne se i kjølvannet av diverse antennelser av

DYRKER FORFENGELIGHETEN Havner man ved siden av en goth-jente på toalettet, kan man lett føle seg litt blasert. I goth-miljøet finner man en estetisk bevissthet få kan måle seg med. Lange, romantiske

kjoler og dramatisk sminke, eller lakk og lær. - Dette er et frigjørende miljø for gutter også, mener Nicolai. – Samfunnet har en tendens til å mene at gutta skal drite i utseendet, har du ikke mage når du er 30 har du et problem. I våre kretser har gutta lov til å dyrke sin forfengelighet på linje med jentene. Androgynitet dyrkes, kvinner og menn forveksles. Hos oss verdsettes man som menneske, uavhengig av kjønn.

– Dere tør ikke innrømme det enda, men bare vent til 2011. Gothen har et så sterkt fundament at han ikke kan forstå hvorfor det ikke skulle bestå 20 år fram i tid. Et visdomsord fra Nick Cave fikk bli siste ord om den saken: De eneste som vil overleve en atomvinter er kakerlakker og gothrockere. - Ja, for da sitter vi inne på Hulen, istemmer en glad og trygg goth-rocker. S BEATE MAGERHOLM / melody81@hotmail.com

NULL PROZAC - Dere har snakket om dysterhet og melankoli i hele kveld, men det er sjelden jeg har sett en så munter gjeng samlet, kommenterer en jente i publikum. - Det er fordi vi har muligheten i vårt miljø å få utløp for de negative følelsene når de kommer, de bygger seg ikke opp innvendig. Det er ikke tabu å snakke om triste ting, og dette gjør at miljøet også er unikt når det gjelder å stille opp for hverandre. Du finner neppe et miljø hvor det er et så lite behov for prozac. Som en slags Nostradamisk avslutning på kvelden, gjøres visse tanker om hvor gothen står om 20 år. – Gammelgotherne har en sterk forkjærlighet for 80-talls pop. Så dere nygothere kommer til å digge 90-tallets popperler, gliser Nicolai.

DOMINION GOTH CLUB Etablert februar 1998 Arrangementer ca en gang per mnd, hovedsakelig på Hulen Neste arr. 18. mai på Hulen Kontakt: 55367451/ 97103423 Mailinglist: dominion-Bergensubscribe@egroups.com

«GOTH NOK» Studentersamfunnets arrangement ble innledet av litteraturviteren Nicolai Kleppe.

25.APRIL STJERNESALEN, KVARTERET 13

YTRINGAR 2. mai 2001

STUDENTRADIOEN

TIRSDAG 17.00 apropoStudent 18.00 Punk Rush 19.00 Metal Daze

MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

LESARBREV

107,8

104,1

106,1Mhz

ONSDAG 17.00 Limbo 18.00 Plutopop 19.30 Bokcaféen

TORSDAG 17.00 Ergo 18.00 Kitch 22 19.00 Kinosyndromet

KULTUR

FREDAG 17.00 Klubb Floora 18.00 Live Radiocafé

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

SVAKT AKADEMISK FORSVAR! I hovedsak har avsnitta i Mjøsutvalget om studiekvalitet blitt sett på som overmodne tiltak for å gi et bedre studietilbud til studenter, særlig på lavere grad. De universitetsansatte som har uttalt seg, har stort sett vært enige i at tiltaka har vært nødvendige og gode, men dyre. Hovedmålet for universitetene har derfor blitt å sikre nok midler til å gjennomføre de velmente planene, sånn at de ikke bare blir luftslott. I studentkretser har det vært annerledes. Debatten om Mjøsutvalget har blitt stående igjen i startblokkene, dominert av «kritiske» utspill som overgår hverandre i å svartmale de foreslåtte endringene og forsvare status quo. Jeg syns

særlig det er synd at Studvest, som skal være en avis for alle studenter i Bergen, har lagt seg på denne enkle linja. På lederplass har avisa beskrevet de foreslåtte endringene som en overgang til «vekttalsfabrikk» og «samlebåndsproduksjon av studenter», og at en endring vil føre til at studenter «råtner på lesesalen». Det tjener ikke avisa å legge så tjukt på. Avisa burde klare å kritisere uten å ty til sånne forenklinger og så brei pensel. For det er ikke så enkelt at valget står mellom et nåværende paradis som realiserer alle akademiske drømmer og en framtidig dystopi der alle akademiske verdier er utrydda. Svakhetene ved dagens

OPE BREV TIL NORSK STUDENTUNION Eg vel å skrive eit ope lesarbrev fordi formalitetar eg ikkje var klar over på førehand hindra meg i å få behandla eit framlegg om ei ny tilleggssetning i Norsk Studentunion (NSU) sitt arbeidsprogram, og også andre foretningsordengreier gjorde sitt til at følgjande ordlyd ikkje vart behandla som protokolltilførsel under NSU sitt nyleg avhaldne 47. landsting i Oslo: I det nye arbeidsprogrammet til NSU stå det no å lese: «Norsk Studentunion/ Arbeidsutvalet i NSU skal, i samarbeid med de fire samarbeidsgruppene og styret i Studentenes landsforbund

legge til rette for at sammenslåingsforhandlingene forankres i hele organisasjonen». For å sikre ein mest mogeleg legitimt forankra samanslåingsprosess, så er det i alle fall heilt nødvendig med meir interesse og entusiasme om denne saka blant studenter flest. Ein namnekonkurranse vil heilt sikkert bidra til å få fart i sakene, og NSU sin semesterstartkampanje i haust kan i så måte få ein flying start.

system bør være klare for alle studenter. Særlig på lavere grad på allmennfakultetene burde en kunne være enig om at endringer er nødvendige, her er standarden fortsatt en fastlagt pensumliste, fellesforelesninger og avsluttende skoleeksamen. Jeg mener dette opplegget i mye større grad enn det Mjøsutvalget foreslår, gir uttrykk for et uheldig syn på læring og hvordan utdanning skal fungere. Mitt inntrykk er at mye av debatten egentlig står om innføring av mer forpliktende undervisningsformer, dvs. at studenter har flere forpliktelser i løpet av semesteret enn å møte opp på eksamen. Etter mitt syn ville det være et stort skritt

framover hvis en kunne være enige om at dagens system representerer et ytterpunkt, der læring og evaluering er helt adskilt, og bare sluttevalueringa får vekt. Det må være mulig å diskutere endringer av dette systemet uten å ty til skrekkbilder som «å lenke studentene til lesesalen» osv. All læringsforskning viser hvor viktig der er å få evaluering til å virke sammen med læring. Meningene om Mjøsutvalget er tydeligvis delte, men jeg syns det er synd hvis debatten i studentkretser skal domineres av svart-hvittframstillinger som entydig forsvarer status quo. Jeg håper studenter heller kan engasjere seg i for-

bedringa av universitetet, støtte kravet om endringer og - det virkelige kjernepunktet i debatten tilstrekkelige midler til å sikre den nødvendige kvalitetshevinga av universitetsutdanning. Dette kravet samler brei støtte i resten av universitetsmiljøet, og jeg syns det er ille hvis studentene skal være den mest konserverende gruppa på universitetet og stille seg selv på sidelinja i debatten. Å være kritisk er ikke det samme som å være reaksjonær.

NIELS PETTER PETTERSEN, FAGLIG STUDENFORUM

GLA`NYHET TIL STUDENTANE Den største gla`nyheta denne våren er heilt klart Senterpartiet sitt vedtak om å gå inn for at studielånet kun skal vere indeksregulert. Dette betyr i praksis rentefritt studielån. Du skal ikkje betale attende til staten meir enn det du lånar. Senterstudentane har lenge arbeidd for å få til dette vedtaket, som representerar ein ny måte å tenkje på i studiefinansieringa. Dersom Sp får gjennomslag for eit slikt forslag i Stortinget, vil dette lette situasjonen for mange som nett er ferdige med utdanninga si, og er i etableringsfasen. Tida etter

studiane er ofte tøff for studentar som har teke lange studier, og som samtidig med å bruke store kostnader på å betale ned studielån, har stifta familie og kjøpt husvære med den tronge økonomiske situasjon dette kan medføre for mange. Det tenar staten at folk tek utdanning, og det er ikkje riktig at staten i tillegg skal sko seg på renteinntekter frå folk som nettopp har gjort noko som kjem staten til gode. Vi høyrer jo stadig frå alle parti at kunnskap er framtida, og at ein ynskjer å satse på utdanning. Rentefritt studielån vil òg dempe

presset på lønningane, og såleis komme staten til gode i neste omgong. Senterpartiet sitt vedtak om rentefritt studielån, saman med lovnader om auka kostnadsnorm, og 40 prosent stipendandel er viktige satsingar for framtida. Skal studentar kunne konsentrere seg om studiane krev dette ein haldbar økonomisk situasjon. La oss håpe at Senterpartiet får gjennomslag for forslaget.

BERGEN SENTERSTUD

HALLGEIR LØLAND TORPE, STUDENT VED UIB

ÅPENT BREV TIL NSU DET E TRIST... Små organisasjonar prøver ofte å synleggjera sine arrangement gjennom plakatopphenging og løpesetelutdeling. Dette er fordi ein ikkje har råd til anna form for reklame. Organisasjonar sine moglegheitar til å hengja opp plakatar å dela ut løpesetlar er såleis viktige demokratiske rettar, dersom ein med demokrati meiner at flest mogleg stemmer skal verta høyrde. I den siste tida har ein diverre fått erfare at ikkje alle tykkjer denne demokratiske retten er like viktig. Då antikapitalistisk veke vart arrangert i byrjinga av april, vart plakatane for arrangementet systematisk rive ned. Sjølv om ein prøvde å hengje plakatane

opp att fleire gonger, fekk ein erfare at dei var vekke att nokre timar seinare. Rosso si informasjonstavle på Studentsenteret, som har hengd der i fleire år, leid også same lagnad. Sjølv om det sjølvsagt er lov å vera ueinige med det bodskapet som vert formidla, så er det trist at nokre menneske tykkjer dei har rett til å nekte andre denne informasjonen. At Bergen kommune og Universitetet i Bergen har vedtatt reglar for plakatklistring som er grunnleggjande udemokratiske er ein ting. At studentar ved UiB medvite saboterer andre studentar sine arrangement er noko heilt anna.

ALLMØTET I ROSSO

NSU tvangsinnmelder og tvangsvidereinnmelder, debatten om kollektivt medlemskap i NSU blomstrer opp fra tid til annen. Når studentene har valgt å opprettholde dette, skyldes det enten at flertallet ser flere fordeler enn ulemper ved en slik organisasjonsform, eller at man ikke bryr seg. Skal derimot denne organisasjonsformen overleve, må NSU være en organisasjon alle studenter kan identifisere seg med. Det betyr f eks at den ikke bør innta politisk kontroversielle standpunkter på vegne av medlemmene. Men nettopp dette har NSU gjort. Og ikke nok med det, den har også meldt oss alle kollektivt inn i (minst) en organisasjon som inntar politiske standpunkter, nemlig Fellesutvalget for Palestina (FuP). FuP kaller seg på engelsk for Nor-

wegian Association for NGOs for Palestine. Nylig viste en meningsmåling at 74 prosent av Norges befolkning støtter utenriksminister Jaglands Midtøstenpolitikk, som går ut på at Norge ikke skal velge klart side i konflikten men prøve å ha en meglerrolle. Det er derfor grunn til å tro at mange studenter oppfatter FuP som en svært ytterliggående organisasjon. FuP støtter som kjent PLO/PAs krav om at 3-4 millioner palestinske flyktninger/ etterkommere av palestinske flyktninger skal få vende tilbake til Israel, noe som vil gi arabisk flertall i Israel. Det er ikke vanskelig å forstå at Israel frykter for sin eksistens om dette ble gjennomført. Det arabiske flertallet i Israel ville kunne slå Israel sammen med en PLO-styrt stat på Vestbredden og i Gaza, slik

at PLO ville nå sitt langsiktige mål om å fjerne Israel fra kartet. Det er tydelig at NSU har meldt norske studenter kollektivt inn i en organisasjon som mange studenter mener er ytterliggående. Hvilken fullmakt har NSU hatt til å gjøre det? I hvilket forum er denne beslutningen tatt? Er studentene blitt tatt med på råd (i så fall har det gått oss hus forbi)? NSU bør snarest meldes ut av FuP og eventuelle andre organisasjoner vi ikke er gjort kjent med at vi er medlemmer av. Hvis ikke må medlemskapet i slike organisasjoner gjøres til en frivillig sak.

MORTEN RASMUSSEN TORSTEIN LJONES JANNE WALDEN

KRONIKK

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55545148. Kronikkar blir honorert med kr. 500

Morten Auklend som skriv om det påstått ubrukelege tekstomgrepet til studentavisene, har sjølv eit snevert og ubrukeleg journalistikkomgrep – der tenkinga kring avisene si samfunnsoppgåve nærmast er totalt fråverande, meiner Svein Olav B. Langåker, tidlegare redaktør i Samviten.

SKRIFTA PÅ VEGGEN Dette er meint å vera ein debattinnlegg, og korkje noko dikt eller noko anna hard core-HF-retorikar Morten Auklend kan kome til å innbille deg. Førre nummeret av Studvest prøvde han formodentleg å gå til frontalangrep mot skrivinga i studentavisene på Høyden. Det verka meir som eit usamanhengjande og ufullstendig geriljaåtak. Til liks med geriljaåtak frå den verkeleg verda fører Propsopopeiaskribenten kampen i sine eigne heimtrakter; det går på tenkinga rundt skrift og tekstbegrep. Hovudanklaga hans er at studentane

siste påstanden først: all skrift er i følgje Auklend performativ. Det er det heller ikkje tvil om, men det kan verka som at Auklend ikkje vil ha den til å vera noko anna. Ein annan stad set han nærmast likskapsteikn mellom kjedeleg og informativ, og meiner ein blir misnøgde og/eller desillusjonerte av slike «skriverier». Auklend meiner tydelegvis også det er mistenkeleg at journalistar er velmeinande og prøver å «formidla» noko (Auklend si anmerkning). Det er her han er heilt på viddene. Nyhendejournalistikk, som både Studvest og Samviten prøver å bedriva, er ikkje meint å vera

Nyhendejournalistikk, som både Studvest og Samviten prøver å bedriva, er ikkje meint å vera tumleplass for egosentrerte skribentar med betraktningshug. som skriv i studentmedia har eit forelda og snevert tekstomgrep. Han meiner vidare at det ikkje finst ein reell skriftkultur mellom studentar på Høyden. To påstandar: Anten veiver Auklend mot vindmøller, eller så er han heilt på viddene. For å ta den

tumleplass for egosentrerte skribentar med betraktningshug. Nyhendejournalistikken som fag er lite anna enn eit simpelt handverk, det performative aspektet ved den er kort og godt å fanga lesaren si interesse – medan hovudformålet nettopp er å formidla noko,

informera, problematisera, setja fokus på noko av reelt innhald. Nyhendejournlistikken har ei samfunnsoppgåve å utføra – då får det heller vera at Auklend finn eit snevert tekstomgrep i avisene. Når eg antar Auklend veiver mot vindmøller, kjem det av ein mistanke eg har om at han er ein postmodernist som har forlest seg på franske post-strukturalistar og post-modernistar. Men eg har berre indisier å visa til fordi Auklend glatt unnlet å definera noko tekstomgrep, og heller ikkje seier noko om kva som kjenneteiknar ein reell skriftkultur, i motsetnad til den ikkje-tilstadeverande skriftkulturen han meiner er rådande innan studentmedia. Mistankane mine blir underbygt av den grunnleggjande skeptiske haldninga Auklend viser om velmeinande journalistar som prøver å formidla noko. Meiner han kanskje at det ikkje er noko som heiter velmeinande – at meiningar i det heile er noko ein må vera skeptiske til? Kan hende vil han latterleggjera avisene for å tru at dei har eit samfunnsoppdrag å utføra. Det er ikkje godt å seia, til det er han for uklar i argumenta-

sjonen. Men sidan eg berre har indisier til at Auklend er postmodernist, skal eg la tvilen vera tiltalte til gode. Auklend er heilt på viddene, det har eg fastslått, men førebels berre mistenkt for å veiva mot vindmøller. Auklend må gjerne kalla seg filosofikonge der han speidar oppe i elfenbeinstårnet sitt, men same kor mykje han speider vil han ikkje sjå anna enn sine eigne idear. Anten han ser ut i den tomme lufta eller han ser ned på oss andre frå fugleperspektiv. I mellomtida kan studentavisene ta opp viktigare problem enn akkurat Auklends betraktningar. Eg skal gje Auklend delvis rett i eitt; studentmedia presenterer til tider tekstar som kan verka kjedelege, lite originale og syna manglande språkleg kreativitet. Poenget mitt er at innan den viktigaste delen av journalistikken, nyhendejournalistikken, er ikkje dette så prekært. Innan kommentar- og kåseri-delen, skal eg tilkjennegi at det ofte er verre. Øystein Vidnes uttala ein gong noko sånt som at dagens forfattarar skriv anten bra om uviktige ting, eller dårleg om viktige

ting – nettopp dette kan til ein viss grad overførast på studentmedia – berre at dei som skriv om uviktige saker også skriv til tider temmeleg uoriginalt. Eg seier til ein viss grad for eg vil ikkje vera like kategoriserande og svartmalande som Auklend. Forøvrig registrerer eg at dei konkrete døma han kjem med berre er dei mest ekstreme (Astrolog-spalta og Doavisa), og ikkje er meir representative. Eit siste spørsmål til Auklend: Kva er meir interessant med kronikken du skreiv i sist Studvest, i forhold til det du kallar sytete artiklar om dårleg luft på lesesalar? Du presterer ikkje anna enn skrift om skrift, same om det medfører interessante tankar eller ikkje. Ein artikkel om dårleg luft på lesesalar tek i det minste opp eit allment problem som påverkar både kropp og tanke. Du skal ha ros for å kunne provosera, men det finst fleire meir spennande tema å ta opp enn akkurat denne debatten. Eigentleg er den temmeleg kjedeleg – i alle fall kjedelegare enn den Bergen eg kjenner. Men så har eg heller ikkje sett skrifta på veggen på Sydneshaugen skule.

LYSTEGNING: UTEN TITTEL Foto: OLE CHRISTIAN AAMOT

KULTURVEKE

APROPOS

GARANOIA Fakta: Bergen er en liten by. Påstand: Det er ikke nødvendigvis alltid like kult. Alle snakker om hvor enkelt det er å bli kjent med folk i en så liten og oversiktlig studentikosekoseby som den vi bor i nå. De folkene som hevder dette har riktignok et poeng, men jeg tror kanskje at de har til gode å opplevde baksiden av denne medaljen. Jeg refererer her til det punktet der alle de kjente fjesene på byen smelter ihop for til sammen å utgjøre tvangsintimitetens klamme prestehånd som ingen, og aller minst undertegnede, slipper unna. Det finnes nemlig noen av oss som har ødelagt såpass mye for oss selv at en tur på byen ikke nødvendigvis blir så jævla gøy som det kunne ha blitt, eller som det var i «gamle dager». Ta for eksempel undertegnede. Jeg liker ganske godt å ta en øl eller tre på byen alternativet er jo å ikke gjøre det - og i tillegg er jeg ganske så konservativ i valg av utested. Aller helst frekventerer jeg et relativt velkjent «rock»- etablissement i Håkonsgaten, subsidiært et minst like kjent bomberom i Olav Ryes veg. Disse stedene har, som alle stamsteder, sine plusser og minuser. Alternativ 1: Pluss: God øl, mye folk. Minus: Dyr øl, for mye folk. Alternativ 2: Pluss: Billig øl, speller indie-pop. Minus: Dårlig øl, speller bare indie-pop. Disse stedene frekventeres av enkeltindivider og gruppekonstellasjoner som, kun ved hjelp av sitt blotte nærvær, og i gitte situasjoner, er i stand til å ødelegge kvelden min ganske så greit. Da har jeg to alternativer; 1: Gå ut andre steder. 2: Flytte til Oslo. Alternativ 1: Pluss: Får sett litt av byen, mulighet for nye venner. Minus: Har sett nok av byen, vil ikke ha nye venner. Alternativ 2: Gidder ikke flytte likavel så bare drit i det. Har ikke råd heller. Heldigvis. Og dessuten; Alternativ 3: Ikke gå ut. Ha.Ha. Vel. Blir man konfrontert med individer og situasjoner man har et - tja - uavklart forhold til ofte nok, oppstår en tilstand som kalles «garanoia». Denne tilstanden kjennetegnes av en følelse av å være innesperret i en trang mørk kjeller sammen med altfor mange skinnjakkebekledde mennesker. Etter hvert forsvinner evnen til å føre en koherent samtale, en evne som erstattes av en ufin trang til å arrangere nachspiel for seg selv. I sjeldne tilfeller kan denne tilstanden også oppstå andre plasser enn stedet som har gitt tilstanden sitt navn. Hm. Hørte de skulle starte opp igjen Amorini. Ikke si det til noen. Kanskje vi ses.

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55545148. Frist: Mandag klokken 12:00.

MØTE BYEN MED DET RARE I ONSDAG 2 Arr:Samfunnet Tid:19.15 Sted:Teglverket, Kvarteret Byvandring med Sissel Lerum, landskapsarkitekt og parksjef i Bergen Kommune

GØTEBORGAKSJONEN MANDAG 7 Tid: 20.00 Sted: Personalkantinen, Studentsenteret

Tid:19.00 Sted:Cinemateket USF Regi:div.

Arr:Samfunnet Tid:19.15 Sted:Speilsalen, Kvarteret

THE BIG SLEEP TORSDAG 3

FILM

Arr:Forbundet og Studentmenigheten Tid:19.30 Sted:Allégaten 40

Arr:Samfunnet Tid:19.00 Sted:Teglverket, Kvarteret Med blant andre Fredrik Wandrup

TOUCH OF EVIL ONSDAG 2, FREDAG 4 Tid:18.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Orson Welles. USA 1958

ZABRISKIE POINT ONSDAG 2, FREDAG 4 Tid:21.00

MUSIKK

FILMSKAPERE PÅ VEI TORSDAG 3

FRA PERSERKRIGENE TIL KYPROS TIRSDAG 8

TAIZÉ GUDSTJENESTE FREDAG 4

JENS BJØRNEBOE - 25 ÅR ETTER SØNDAG 6

Sted:Cinemateket USF Regi:Michelangelo Antonioni, USA/Italia 1970

SOPHIA TORSDAG 3 Arr:RF Tid:23.00 Sted:Teglverket, Kvarteret

Tid:19.30 Sted:Filmklubben, Studentsenteret Regi:Howard Hawks, USA 1946

LIVE RADIOCAFÉ FREDAG 4

CHIMES AT NIGHT SØNDAG 6 OG TIRSDAG 8

Tid:18.00 Sted:Speilsalen, Kvarteret

Tid:19.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Orson Welles, USA Spania/Sveits 1975

LANO PLACES FREDAG 4 Tid:23.00 Sted.Hulen

EVENTYRET SØNDAG 6 OG TIRSDAG 8 Tid:21.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Michelangelo Antonioni, Italia/Frankrike 1960

STUDENTKRO LØRDAG 5 Tid:23.00 Sted:Hulen

ASTROLOGEN FORTELLER Kjære leser, jeg tenkte å slå av en prat om fullmånen i dag. Neste fullmåne inntreffer mandag 7. mai kl.13.54 og gjør noe spesielt med følelsene og tankene hos oss mennesker. Litt ute i denne teksten skal jeg også fortelle litt om hvordan psykiateren Carl Gustav Jung (1875-1961) brukte astrologi i sin forskning. Ved fullmåne får mennesker en spesiell sjanse til å realisere ting i livet, ikke nye påfunn, men slike ting som en lenge har forberedt seg på og følt for å gjøre. Menneskers temperament endrer seg ved fullmåne. Månen går i faser, ved fullmåne kan en for eksempel realisere et vennskap med en person på en omfattende måte. Gjennom ord, og felles aktiviteter eller arbeid. Dette er gjerne vennskapet med den eller de som en første gang fikk kontakt med på en mer forsiktig måte når nymånen stod på himmelen. Fullmånen gir også folk sjansen til å realisere gjøremål på andre områder enn i det sosiale liv. 7.mai vil fullmånen påvirke folk på det psykologiske plan, og i menneskers psyke er

ikke to pluss to alltid fire. Logisk tenkning kan bli noe nedprioritert. Virkningen av fullmånen merkes erfaringsmessig 1-2 dager før og etter det eksakte tidspunktet, i denne tiden skjer det ofte at folk mister konsentrasjonen og litt av selvkontrollen sin og gjør tabber. Fullmånen er denne gangen plassert i skorpionens tegn, og gir dermed muligheter til å arbeide med dype spørsmål. Tidspunktet egner seg godt til hintkommunikasjon mellom mennesker og diskret fokusering på intime temaer. Psykiateren Carl Gustav Jung, som høster stor tillit den dag i dag ved våre norske universiteter, arbeidet med astrologiske kunnskaper og mente at universet påvirket livet på jorden. Han skal ha uttalt at «alt som blir født eller foregår på et bestemt tidspunkt får dette tidspunktets preg.» Kjære leser, takk for meg for denne gang.

Helge Heradstveit arbeider med astrologi i nær relasjon til kunst, psykologi og filosofi. Astrologien har han studert i tre semester ved en privatskole.

FULLMÅNEN

S HELGE HERADSTVEIT / saggitar@hotmail.com

S STEINAR ØIE / st00018@student.uib.no

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206