Studvest 2001 16 by Studvest

STUDVEST

JOURNALIST / FOTOGRAF ? Kom på infomøte torsdag 30.8 kl 18. Opp trappa ved studentkontoret på Studentsenteret.

VEKE 34

ONSDAG 22. AUGUST 2001 - NR. 16 - ÅRGANG 56 - WWW.STUDVEST.UIB.NO

BILLIGARE BUSS FOR STUDENTANE I løpet av hausten kan det bli endå billegare for studentane i Bergen å køyra buss. Høyre foreslår å auka rabatten frå 25 til 35 prosent i tillegg til at dei ønskjer å utvida ordninga til å gjelda heile Hordaland. Saka vil i dag bli tatt opp i komiteen for miljø -og samfedsel i fylkeskommunen.

SOMMEL GIR FÆRRE HYBLAR

- Vi har stor tro på at forslaget vårt får fleirtall i komiteen, seier Høgrerepresentantane Roger Isaksen og Erna Solberg (biletet). Alle dei partiene Studvest var i kontakt med i går seier at de i prinsippet støtter ein utviding av studentrabatten.

SIDE 5 SiB står i fare for å mista 70 nye studenthyblar fordi departementet har somla med pengebevilgingane. Då utdanningsminister Trond Giske vitja Bergen på mandag lova han imidlertid å ha dette klart i løpet av ei veke. SIDE 4

ROCKEBRYLLAUPET

EGGSTOCKROCK

Rockatansky var eit av to band som fekk sjansen til å profilera seg vidare i etterkant av Eggstock-festivalen i juni. Saman med Bad Flying Buddhas heldt dei koken på Maxime. SIDE 17

SØPPEL MOT FORSØPLING På Hulen har det for fyrste gong i manns minne vore bryllaupsfest. Til tonar av dansebandakkompagnement og med motorsag som bryllaupspresang vart det ein kontrastfyld kveld.

MIDTEN

Kva kan vi gjera for å få ned forbruket? Lage kunst og andre uttrykk i staden for å shoppa, meiner dei ansvarlege for den utstillinga du akkurat no kan få med deg på Galleri Temp. SIDE 16

STUDVEST

studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen

SIDE 2 22. august 2001

KULTURREDAKTØR: Erling Garatun

FOTOANSVARLEG: Åsta Ytre

Silje Dyregrov Roald Ramsdal

NYHENDEJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Rolf Eldevik Håkon Opsund Elisabeth Hægeland Gry-Irene Skorstad Frode Martin Nordvik Kristin Støle Grunde Grimstad

KULTURJOURNALISTAR: Trond Anders Fossum Steinar Øie Camilla Ruhs Bjarte Brandal Kent Amundsen Karoline Haugsvær Torunn Todal Laberg

Jon Stefansen Beate Magerholm Raymond Tungesvik Audun Hole

Petter Franer Ola Kristoffer Øye June Skodje Skaar Ingrid Samset

FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Annikken C. Mohr Lars M. Holand Rikke Firing Christiansen Hilde Lillejord

NY FORMGJEVING: Trond Greve Andersen Thord Veseth Foss GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer

Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme TEIKNAR: Christian S. Bergheim ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 VEVS-ANSVARLEG: Arne Schjøren Beek

FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

MER ENN BARE DO Neste gang du kjenner behov for å lette på trykket på Kvarteret, vil du sannsynligvis få en opplevelse langt utover det du forventer Tekst: KRISTIN JANSEN Kristin.jansen@student.uib.no Foto: HILDE LILLEJORD hildelillejord@hotmail.com

Damedoen på Kvarteret mandag kveld: Ordfører Ingmar Ljones i blådress stiller seg pent opp langs veggen. Rektor Kirsti Koch Christensen tar smilende plass ved sida hans. Prorektor, universitetsdirektør. Alle skal de på do denne kvelden. Det er offisell åpning av de nye kreative dobåsene. For heretter skal det å utføre nødvendige ærend på Kvarteret bli en kulturell opplevelse. På dametoalettet er båsene malt i purpurrødt, irrgrønt og himmelblått. Lyspærene er prydet med englevinger og som om ikke det var nok: I det du vrir om låsen på døra blir et eget datasystem aktivert, og ut av høtalerne strømmer musikk, dyrelyder eller fuglesang. – Dette er prinsessetoalettet, sier

Tom Tveita, som har tatt initiativet til prosjektet. Han peker inn på den purpurrøde båsen. Den lille trappa som leder opp til selve toalettskåla skal gi den besøkende en følelse av å sette seg på en trone. – Etterhvert skal vi dekorere veggene med prinsessekroner og sette opp et ovalt speil på veggen foran slik at man kan studere seg selv, sier Tom. De dresskledte bøyer seg fram for å ta vidunderet nærmere i øyesyn. Rektor Kirsti Koch Christensen innrømmer at hun gleder seg til å ta de nye toalettene i bruk. – Ja, det hender jo at jeg må bruke toalettet når jeg er på Kvarteret, og neste gang blir jo det en ekstra hyggelig opplevelse, smiler hun. Også ordfører Ingmar Ljones lar seg begeistre, og tror at musikk og dyrelyder på doen langt på vei kan erstatte den gode gamle bladbunken. – I disse travle tider har folk ikke tid til å lese på do, og da er det fint å kunne lytte til musikk i stedenfor, sier han. S

BLID: Initiativtaker Tom Tveit gleder seg til åpninga av de «nye» doene.

TEST: Kunststudent Cecilie T. Baunow prøver den nye «himmeldoen».

FIN PÅ DO: Sjelden har så mange viper vært samlet på Kvarterdoen. Fra venstre ordfører Ingmar Ljones, rektor Kirsti Koch Christensen og initiativtaker Tom Tveit. 2

L LEIAR

22. august 2001

SKAFF DEG JOBB OG FLYTT TIL FYLLINGSDALEN «Tusen» nye studentboliger det kommende året. Det var løftet utdanningsminister Trond Giske ga i fjor høst. Ni måneder seinere har vi enda ikke sett snurten av dem.

ERIK MARTINUSSEN

ANSVARLIG REDAKTØR

Tegning: Chritian Bergheim / cbergheim@hotmail.com

«En uforutsigbar partner». Det er hva boligdirektøren i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Ivar Henriksen, kaller undervisningsdepartementet. År etter år må han og SiB vente utålmodig på om de får de pengene departementet lover dem i forbindelse med budsjettet. I år vet de ikke en gang hvor mye penger de vil få. SiB ønsker nemlig å realisere flere studentboliger. Ett av prosjektene er 70 boenheter i Sverresgate, som SiB vil kjøpe av en lokal entreprenør. Men så lenge regjeringen driver sitt pengespill, vil boligene bare være på SiB sin ønskeliste. Det er det studentene som taper på. For mens Giske teller på knappene, strømmer tusenvis av ferske boligløse studenter til byen. I fjor høst ble de stuet inn på madrasser i Fantofthallen. Hva slags tilstander det vil bli i år er enda uvisst. Samtidig skyter prisene i været. I fjor ble lovreguleringen av leieprisen opphevet og Husleienemnda fjernet. Det går ikke an å organisere et så til de grader markedsregulert boligmarked, uten at det samtidig bevilges penger til en sosial boligbygging. Tusen studentboliger på «landsbasis» er i realitet ikke et spesielt ambisiøst mål. I realiteten

trengs det minst tusen studentboliger i hver studentby. Dagbladet har skrevet at det er studentenes foreldre som presser

« Det kan da umulig ta åtte måneder å finne ut omtrent hvor mye det koster å realisere eksempelvis 200 boenheter i Bergen? » opp boligprisene. Årsaken er at rike foreldre kjøper bolig til sin pode i studietiden. Resultatet er at andre studenter, som ikke har rike foreldre, må flytte ut av sentrum som å finne et levelig prisnivå. Dette øker transportbehovet, for studenter som

må inn til Universitetet som ligger i byen. Til Studvest unnskylte Giske seg med at det hadde vært vanskelig å finne ut hvor mye det ville koste å bygge studentboligene, at de måtte fordele pengene alt etter hvor mye det koster å bygge i Bergen, Oslo etc. Men det kan da umulig ta åtte måneder å finne ut omtrent hvor mye det koster å realisere eksempelvis 200 boenheter i Bergen? De fleste prosjektene er jo klare for kjøp, og SiB sitter allerede på tall om hva det vil koste å realisere dem. Med 7.000 kroner å leve på i måneden er det svært vanskelig å betale så mye mer enn 2.500 kroner

i leieutgifter. Når leieutgiftene begynner å krype over 3000 kroner i måneden, for ett rom i sentrum, har en ikke mange penger igjen å leve for. Og resten skal kanskje dekke faste utgifter til strøm, telefon, mat og klær. Da blir det ikke mye å feste for i helga. Nei, kanskje kan vi like godt slutte å studere alle sammen, og finne oss en bolig utenfor sentrum. Boligmarkedets usynlige hånd vil i hvert fall ha det slik. «Skaff deg bil, jobb, mann (evt. kone), og flytt til Fyllingsdalen så fort du kan». S

MER OM SAKEN PÅ SIDE 4

KOMMENTAR FLESK OG SIRKUS I det gamle Rom visste makthaverne at samfunnets stabilitet ble sikret gjennom å gi folket brød og sirkus. I dagens Norge er ikke brød noen mangelvare, og sirkus tar fjernsynsmedienes masseunderholdning seg av. Ved siden av lørdagens happening i Oslo domkirke kan vel høstens valg slik sett regnes som et avbrekk fra annen flatkulturell adspredelse. Valgdebattene og retorikken sålangt bærer i hvert fall preg av å handle om de nære ting. Faktisk så nært at det til tider grenser til det vulgære og kvalmende egoistiske. For hva annet skal vi si til politikere som mener de viktigste spørsmålene vi står overfor i år 2001 er billigere flesk og bensin, og mer penger til å pusse opp hjemme? Nå skal vi selvsagt ikke glemme at det i vårt langstrakte land er mange mennesker som lever i sosial og helsemessig nød. Men de fleste andre land har det verre. Spørsmålet de fleste derfor kan stille seg er om det faktisk er så ille å bo i Norge at lommeboken skal bestemme den politiske kurs fremover. På den annen side, det er godt sirkus å snakke om penger. Temperaturen går alltid opp og folket mobiliseres av snakk om prisen på kjøtt og bensin. Trist er det derfor å konstatere at fjernsynsmediene NRK og TV2 mer enn påtar seg å være sirkusdirektører for høstens valgdebatter. I tillegg utøver de en aktiv sensur og knebling av partiene som kan få direkte konsekvenser for valget. At hverken Venstre eller RV er invitert til partilederdebatter, valgdueller og folkemøter, er en knebling av valgets og demokratiets selvsagte ytringsfrihet som grenser til det totalitære. Bakgrunnen for utestengelsen er ifølge nevnte medier at de vil korte ned på taletiden, og at det blir for mange deltakere om alle de «store» partiene skal delta. Valgdebattene er politikernes store mulighet til å kapre velgere, men sålangt virker de mer opptatt av å ikke støte bort velgere. Norsk politikk savner de visjonære, de som tenker mer langsiktig. Fire år er for kort tid til å være visjonær, men lang nok tid til å gi folket flesk og sirkus. Pussig hvordan valgoppslutningen synker og stadig færre er medlem av politiske partier. Det demokratiske underskudd er så langt ikke noe tema. Det burde det ha vært. ELDEVIK / postrolfen@yahoo.com S ROLF Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

NYHENDE 22. august 2001

BLAKK PÅ PENSUM?

ANNEN HVER INGENIØRSTUDENT HOPPER AV

Av åtte utvalgte fag ved universitetet i Oslo hadde informatikk de billigste bøkene. 1800 kroner er summen for alle nødevndige bøker på studiet, som riktignok ikke er et helt grunnfag. Mest penger til bøker må studenter ved grunnfag i statsvitenskap og i medievitenskap ut med. Kassasummene ble her på henholdsvis 6476 kroner og 6854 kroner i en undersøkelse utført av DinSide.

Bare en tredjedel av ingeniørstudentene fullfører på normert tid. Etter ytterligere ett år har mer enn halvparten fortsatt ikke fullført. For sykepleiere og førskolelærere er gjennomføringsprosenten over 70, melder Aftenposten.

SOMMEL TRUER NYE STUDENTBOLIGER 70 nye SiB-hybler kan havne på det private boligmarkedet på grunn av sommel. Nå lover utdanningsminister Trond Giske penger allerede til neste uke. Tekst: ROALD RAMSDAL og KRISTIN JANSEN rramsdal@hotmail.com og Kristin.jansen@student.uib.no Foto: ÅSTA YTRE astaloco@yahoo.no

-Jeg er ikke særlig imponert over behandlingen av denne saken, sier Ivar Henriksen, som er boligdirektør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). I januar søkte SiB Kirke, utdannings og forskningsdepartementet (KUF) om midler til tre boligprosjekter. Til sammen vil disse gi 300 nye boenheter. SiB har enda ikke mottatt en eneste krone, til tross for at Stortinget i stats-

budsjettet for 2001 vedtok bygging av 1000 nye studentboliger. KLART OM EN UKE

- Vi skulle gjerne hatt dette klart på et tidligere tidspunkt, sier Trond Giske til Studvest. Han beklager at fordelingen av penger ikke har blitt gjort tidligere og lover at saken vil være klar om en uke. Det kan i så fall hindre at 70 boenheter blir leid ut på det private markedet. - Da vil det være klart hvor mange penger og boenheter den enkelte by vil få, sier Giske. Før det vil han ikke si noe om hvor mange studentboliger det blir i Bergen. - Vi vil nesten nå målet om 1000 nye boliger, uansett vil vi få langt flere enn det er blitt bygget tidligere år, hevder Giske.

FRUSTRERTE PÅ JAKT

PROSJEKT I FARE

Boligdirektøren i SiB karakteriserer KUF som en meget uforutsigbar partner. - Det har vært vanskelig å forholde seg til departementet, vi får ikke vite noe, ingen frister, ingen datoer, sier Henriksen. Den trege saksbehandlingen har lenge truet et av boligprosjektene. SiB planla å kjøpe 70 attraktive boenheter i Sverresgate, like ved kinoen. Entreprenøren som eier bygningen har gitt SiB frist til å ha finansieringen av prosjektet i orden innen 1. september. Blir ikke fristen overholdt, vil firmaet leie ut boligene selv. GJORT NOK?

Henriksen avviser at SiB ikke har gjort nok for å legge press på KUF. - Vår aktivitet har vært i

Det begynner å sjå ganske vonlaust for Håvard W. Breistein å finne seg bustad no, spesielt sidan han og to kameratar vil bu i sentrum. Tekst: ELISABETH HÆGELAND elihae@hotmail.com Foto: PETTER FRANER petter.franer@student.uib.no

STRESS. - Vi begynner å bli temmeleg frustrerte i jakta etter ein passande plass å bu, seier student Håvard Wester Breistein.

Håvard Wester Breistein og dei to kameratane hans har vore på bustadjakt i heile sommar. Dei begynner å bli frustrerte fordi det er vanskeleg å få seg ei god fireroms leilighet som ligg sentralt nok. Håvard og vennane leiter svært aktivt. Dei har sett inn annonser og ser kvar dag gjennom avisene og på internett. - Det vi finn er rekkehus på Fana og bustadhus på Sotra. Elles har vi fått tilbod om altfor store, dyre rom eller bustader med dårleg standard, seier Håvard oppgitt.

LOVER PENGER: Trond Giske, som besøkte Bergen mandag, lover penger til nye SiB-hybler. overkant av det som er normalt. Hvis vi mister byggeprosjektet i Sverresgate er det kun på grunn av sommel i departementet, slår

Henriksen fast. Dersom Giske holder løftene sine vil de første studentboligene stå ferdig rett over nyttår. S

«SIB I SENTRUM – GENIALT»

ikkje det er rart. - At studentane helst vil bu i sentrum er heilt rimeleg. Det er fullt forståeleg at studentane vil bu nærast mogleg der dei skal studere, meiner Lone. Han tenker då på at studentar har mykje anna å bruke tida si på enn transport. - Busstilbodet for studentar er for dårleg. Ein må kunne sykle eller gå, sjølv om det byr på både stress og problem å sykle i byen.

- Vi vil helst ha noko mellom Sandviken og Danmarksplass, med gangavstand til sentrum. Og så lenge huset er tett og varmt, er det bra nok for oss, seier Håvard. Han og kameratane har også heva grensa til kva dei vil betale i månaden; frå 2500,- til 3500,- pr. mnd. Men studentgjengen har enno ikkje vurdert å kontakte boligdivisjonen i SiB. - Fantoft blir altfor langt vekke. Men dersom SiB kan fikse noko rimeleg i sentrum, ville vi absolutt ha nytta oss av dei. Det hadde vore genialt, meiner Håvard. KRESNE OG IMMOBILE STUDENTAR?

Det er ei vanleg oppfatning at studentane i Bergen berre vil bo på Nygårdshøyden og har høge krav til standard. Leiar i Studentenes Leieboerforening, Tor Inge Lone, synest

IKKJE VERRE ENN TIDLEGARE

- Bustadsituasjonen ved semesterstart i år er identisk med tidlegare år, uttaler bustaddirektør i SiB, Ivar Henriksen. - Ingen blir avvist av oss. Dersom ikkje vi har ledige rom, vil studentar få tilbod om å tilbringe eit par dagar på madrass på Fantoft. Deretter blir dei vist til den private marknaden, opplyser Henriksen. S

NYTT STUDENTSENTER UTSATT IGJEN Undervisningsminister Trond Giske ble ifjor pålagt av Stortinget å komme med en prislapp for et nytt studentsenter i løpet av 2001. Denne kommer nå tidligst neste år, og planlagt bygging blir utsatt. Tekst: ROLF ELDEVIK postrolfen@yahoo.com

Siden Studensentret ble oppført i 1971 har det ikke vært utvidet eller 4

foretatt større opprustninger selv om studenttallet er firedoblet. Ved behandling i Stortinget i fjor ble en planlagt bygging satt til 2002. Dette vil nå tidligst skje i 2003.

saken er det arrogant å ikke være klarere. Giske og utdanningskomiteen utviser null troverdighet, sier en frustrert NSU-leder. IKKE UTSATT

ARROGANT

Leder i NSU-Bergen, Brynjar Thorgersen er oppgitt over uthalingen og frykter lengre utsettelse. - Siden så mange mennesker har jobbet i så lang tid med denne

Leder av undervisningskomiteen på Stortinget, Ranveig Frøiland (Ap) tar likevel ikke selvkritikk. - Arbeidet går sin gang og utredning i forhold til kostnadsrammen pågår, sier hun.

Hun kan likevel ikke svare på når denne utredningen kan være klar eller når byggingen kan komme i gang, men understreker at et nytt studentsenter er en viktig prioritering. FREKT

Venstre er et av de partiene som har markert seg sterkest saken og ønsket å bevilge mer penger til utredningen. Et forslag om dette ble ned-

stemt. Frøiland mente forslaget bare var et markeringsbehov for Venstre. Venstres ungdomskandidat i Hordaland, Frode Hervik mener Frøiland unngår å ta ansvar for Bergensstudentene. - Frøiland prøver å ro seg unna ved å snakke tull. Hennes argumentasjon er grenseløst frekk og ikke i tråd med sakens realiteter, uttaler Hervik til Studvest. S

REKORDSTOR BOLIGKØ I OSLO

BER PÅ NTNU

Boligmangelen blant studenter ved Universitetet i Oslo er større enn noensinne. En knapp uke før studiestart stod over 2000 sudenter i boligkø.Dette er mer enn tre til fire hundre flere enn på samme tid i fjor. – Hver dag får vi mellom tjue og tretti nye boligsøkere, sier boligsjef i Studentsamskipnaden til Universitas.

De 45 medlemmene i Muslim studen Association in Trondheim har nå fått tildelt bønnerom . Etter fire år med gjentatt avslag fra NTNU fikk saken til de muslimske studentene fortgang etter at universitetsdirektøren grep inn, melder Under Dusken.

BUSSRABATTEN KAN BLI UTVIDA Studentrabatten blir utvida fra 25 til 35 prosent og skal gjelde i hele Hordaland. Dette kan bli realiteten allerede i løpet av høsten. Tekst: KRISTIN JANSEN Kristin.jansen@student.uib.no Foto: ÅSTA YTRE astaloco@yahoo.no

Det er Høyre som i dag vil fremme forslaget om utviding av studentrabatten i Komiteen for miljø og samferdsel (KMS) i fylket. - Evalueringen av den nåværende studentrabatten viser at den er blitt billigere enn vi hadde trodd. Fylkestinget satte av 5,8 millioner, men bare 3,7 millioner ble brukt. Det vi ønsker er rett og slett å bruke de resterende pengene til å gjøre tilbudet enda bedre, sier Roger Isaksen, som er høyrerepresentant i komiteen. Han får støtte fra partifelle og stortingsrepresentant Erna Solberg. - Det er svært viktig å minske presset på boligene i sentrum. Gjennom en utviding av rabatten vil det bli mer attraktivt for studentene å bosette seg utenfor byen, sier hun. KAN IKKE LA VÆRE

Både Solberg og Isaksen har stor tro på at forslaget deres vil få flertall når den skal diskuteres på dagens møte. - Pengene til utvidelsen ligger jo klare allerede. Dessuten har flere av de andre partiene lovet så mye når det gjelder kollektivtransport at de rett og slett ikke kan la være å støtte forslaget vårt, sier Isaksen. Han legger til at han blir svært skuffet og overrasket dersom utvidelsen av studentrabatten blir

BILLIG BUSS: Erna Solberg og Roger Iversen fra Høyre ønsker å gjøre det billigere for studenter å ta buss. nedstemt. Det var i midten av februar at den nåværende studentrabatten ble innført som en prøveordning. Den innebærer 25 prosent rabatt på bussavganger i nærområdene rundt Bergen. POSITIV INNSTILLING

På samme møte vil RV fremme forslag om å øke studentrabatt til

50 prosent, men vil sekundært støtte Høyre sitt forslag. SV vil også støtte Høyre, mens Senterpartiet, KrF og Ap er avventende. - Dette er et forslag vi ser på med stor interesse. Vi er opptatt av å gi ungdommen gode kollektivvaner, og hvis forslaget er så godt som det høres ut vil vi gå inn for det, sier Arne Jakobsen i Arbeiderpartiet.

Også Magnhild Surdal, som er en av Kristelig Folkeparti sine representanter, synes forslaget høres bra ut. - Dette er positivt, særlig dersom det ikke skal koste noe utover det fastlagte budsjettet, sier hun. Dersom KMS går inn for Høyre sitt forslag, skal rabattutvidinga vurderes i Fylkesutvalget før den

eventuelt blir iverksatt. Fylkesrådmannen er innstilt på at rabatten blir utvidet til å gjelde hele fylket, men at den blir stående på 25 prosent. S

BRUKER STUDIELÅNET PÅ FERIE 23 år gamle Karine gjør som mange andre studenter. Hun kjøper flybilletter for studielånet sitt, selv om hun vet det ikke er lov. Tekst: INGRID ÅBERGSJORD Ingrid.Abergsjord@student.uib.no

– Joda, vi merker stor pågang av studenter som nettopp har fått studielånet sitt, bekrefter Erik Eidsheim som er daglig leder ved

Reisefeber i Bergen. Han forteller at noen studenter bare er hjemom for å ta eksamen, og for å hente studielånet før de setter seg på neste fly. Særlig er det populært å reise til Asia fordi det er så billig der og fordi en blir forstått på engelsk. – Du kommer langt med 30.000 kroner i Asia, og om du reiser i fem måneder slipper du dyr husleie hjemme, sier Eidsheim, og legger til at Thailand er veldig populært og at

Iran begynner å bli svært ettertraktet som reisemål. – Studenter som ville sikre seg de billigste billettene bestilte dem i april, og henter dem nå når de har fått studielånet, sier Eidsheim. Karine kommer tilbake til Bergen i slutten av oktober for å lese til eksamen. Forrige semester meldte hun seg på og av en eksamen i religionsvitenskap som hun egentlig aldri hadde tenkt å ta. – Ta med deg lite klær, helst i

bomull og lin, talkumpulver mot svette og selvfølgelig anti-diare tabeletter. Dessuten lønner det seg faktisk å kjøpe alle flybilletter på forhånd, sier Karine når hun skal gi råd til andre reiselystne studenter. – Jeg måtte punge ut med hele 540 dollar for en «rimelig billett» fra Nairobi til Mauritus, sier Karine. Hun foretrekker å være anonym i redsel for represalier fra Lånekassa. Informasjonssjef Wenche Merli i

Lånekassa bekrefter Karines redsel for å bli tatt. – Studenter på lavere grad som ikke oppholder seg på lærestedet hele semesteret mister retten til videre støtte. Merli har ikke tall på hvor mange studenter som mistet støtten i fjor fordi de reiste på ferie med lånet. S

T TEMA

22. august 2001

- LITT ØL OG LITT PENSUM Som fersk student skal du ha utbytte av tida di på Universitetet både sosialt og faglig, men det gjelder å ikke bli ekstrem i noen av retningene.

NEWS EXPANDED BUS DISCOUNT? The bus discount for students in Bergen may be increased from the current 25 per cent to 35 per cent, and could include all of Hordaland County. - Our latest look at the existing bus discount shows that it was a less expensive than expected. The county sat aside NOK 5.8 million, while only NOK 3.7 million was actually used, says Roger Isaksen, Conservative parliamentary representative. - It’s quite important to try to take the pressure off the housing market in central Bergen. Expanding the bus discount will make living outside the center of town more attractive, says Erna Solberg, also from the Conservative Party.

BOTCHED JOB Seventy new student apartments may be lost because of bureaucratic fumbling. - I wasn’t especially impressed over the way this matter was handled, says Ivar Henriksen, director of housing at the Student Association in Bergen (SiB). Last January SiB applied for funds for 300 new housing units. They have not received any funding at all as yet, even though Parliament agreed in 2001 to build 1,000 new housing units for students. - It’s hard to know what’s happening at the Department of Education, Religion and Research (KUF). We’re not told anything: No dates, no deadlines, says Henriksen.

NEW CENTER DELAYED

Tekst: KRISTIN JANSEN Kristin.jansen@student.uib.no

Det er semesterstart og Universitetet og høyskolene fylles opp med ferske studenter som i løpet av noen korte uker skal orientere seg i mylderet av tilbud og aktiviteter. Men hvordan bør man egentlig legge opp studenttilværelsen for å få det best mulig? VÆR STUDENT

Brynjar Thorgersen er leder for Norsk Student Union (NSU) i Bergen. Han har flere år bak seg som student både i Kristiansand og her i byen. Det viktigste rådet Brynjar har å gi til ferskingene er at de må huske å være student, og ikke bare konsentrere seg om å studere. – Hva mener du egentig med det? – Poenget mitt er at det er viktig å få med

seg mer enn pensumlister og lesesaler når man er student. Jeg vil anbefale alle å engasjere seg i minst en aktivitet som ikke har med selve faget å gjøre. Det kan være student-teater, ølservering på Kvarteret eller politisk arbeid. Det viktigste er at man gjør noe, sier han. – Hvorfor er det så viktig? – For det første er det viktig for å ha det best mulig under studietiden. Det er utrolig kjedelig å tilbringe all tida si på en lesesal. I organisasjonsarbeid og andre aktiviteter er det ofte lett å få nye venner, og det er en hyggelig avveksling fra lesingen. For det andre har det vist seg at engasjement i studenttida teller svært positivt når en etterhvert skal ut i arbeidslivet. De fleste arbeidsgivere verdsetter at man har trening i det å jobbe tett med andre mennesker, mener Brynjar.

VALGTE FEIL

Selv valgte Brynjar å ikke delta i fadderuka da han kom til Kristiansand for å begynne å studere. Det angret han på i ettertid. - Faktisk greide jeg aldri å komme skikkelig inn i studentmiljøet. De fleste nye hadde jo deltatt på fadderuka, og blitt kjent med hverandre da. Han advarer likevel mot å «ta helt av» ved semesterstart. - En del av de ferske studentene fortsetter fadderuka til langt ut i september, og det er ikke så bra. Da er en blakk i oktober, og eksamen kommer som et sjokk, sier Brynjar. Så da blir vel konklusjonen at litt øl og litt pensum er det aller beste. S

Last year Parliament asked the Minister of Education, Trond Giske, to produce a cost estimates during 2001 for building a new student center at UiB. Because this will not be ready until next year, construction will once again be delayed. Since being built in 1971, the center has not had any major improvements or expansions despite the quadrupling in the number of students. The Norwegian Student Union President, Brynjar Thorgesen is exasperated by the run around and is worried about even more delays. S

RUSSELL SHULER

T TEMA

22. august 2001

FLØIENS GRØDE BLI MED OPP PÅ FJELLET OG INN I SKOGEN TIL DET SOM TROLIG ER NORGES STILIGSTE FESTIVALOMRÅDE. - Nå skal vi fram! Kidsa hyler, Darkman Productions står på scenen, og Fløien Festival 2001 er nettopp åpnet. Selv om det ikke virker sånn. De våte få som har trosset høljregnet og tatt turen opp på fjellet tidlig denne fredagskvelden er enten de som jobber der eller presse, samt bestemora til en av gutta bak festivalen. Ironisk nok var hun midtpunktet på festivalens første dag, iallfall fram til midnatt. Hvor ble det av alle menneskene?

TØMMERMENN

SMILEFJES Det er ikke overdrevent mange blide ansikter å skue, men en kar skiller seg ut. Thorleif Bertelsen heter han, og han storkoser seg. - Det her kommer til å bli veldig gøy, du skjønner, folk kommer ikke før mye senere. Sånn var det i fjor også, da kom alle rundt midnatt. Selv ble jeg lokket opp hit for å danse til den gode musikken. Jeg kommer nok til å befinne meg mest inne på club-scenen, forteller Thorleif, våt i hår og blikk, før han setter kursen og føttene mot Fløien Folkerestaurant. En halv time senere. Jeg befinner meg i en stor, flott sal. Den er Dekorert av Elektra-gjengen, og minner ikke mye om Fløien Folkerestaurant slik den ser ut til vanlig. Selv om festivalen ble åpnet for et par timer siden, er jeg sørgelig alene sammen med dj-en og alle lysene, plantene og dekorasjonene. Men her skal det bli frekt og fuktig utover natten, folk må bare komme seg ut og opp fra vorspielene sine først, før

de fyller rommet med dans, smil og svette. KJELL´S ANGELS.

Jeg blir tipset om å gå til Kjell City, stedet for chill out. Der skulle det være kult. Opp en trapp, forbi skjenkeområdet, og over sleipe steiner, slimete sopper og skumle røtter finner jeg Kjell City hvor Kjell´s Angels holder til. Her er det like mye mennesker som på lesesalen en mandag morgen tidlig i semesteret. Med meg er vi tre. Kult? Neppe. I stedet tusler jeg ned igjen til hovedscenen, og utrolig nok, nå som «Busta Ofte» står på scenen er det flere personer enn trær rundt den. Nå begynner det å bli festival her. Noen prøver å danse på det søkkvåte underlaget, men det er som å danse på en tjukkasmadrass. Slitsomt, men resten av kvelden ser ikke like håpløs ut. Regnet har gitt seg, mørket og menneskene strømmer om kapp til Fløien. Og selvfølgelig, siden det er festival møter man gutter og jenter med rikelig med alkohol i hodet, føtter og blod. Noen av dem har fått så mye at de tar Fløibanen ned igjen sammen med meg rett før midnatt. Både oppmøte, vær og stemning var langt bedre på festivalens avsluttende dag, lørdag. Måtte vi få to sånne dager på Fløien Festival til neste år.

S TROND ANDERS FOSSUM / tronkis@online.no

Alle foto: Åsta Ytre / astaloco@yahoo.com

Dagen før, langt inne i skogen, bak regntunge trær, skumle sopper og sleipt underlag møter jeg tømmermennene. De smiler, ler, og viktigst av alt, de hamrer, snekrer og sager. Her skal CircaDub-scenen stå, det skal bygges basketballbane og dansegulv. -Her har vi holdt på i to uker nå, vi og 140 ekorn, ler en av snekkerne som jobber på festivalen før han understreker at de ikke skal sette noen merker etter seg i skogen. Humøret er på topp blant de frivillige, til tross for det kjipe været. Nå er det jo bare en dag til den store dagen. Jeg må innrømme at mitt humør

ikke er like bra der jeg står mens «Floora» snurrer skiver på hovedscenen. Det er vått, kaldt og det skjer ingenting. De største folkemengdene er foran bodene, men heller ikke der er det trangt. De ansvarlige for festivalen stresser rundt; alt er ikke klappet og klart selv om festivalen er åpnet. Jeg føler at dette burde vært dagen før, det er litt trist å se at ikke alt er ferdig i tide, når jeg tenker på potensialet denne festivalen har.

ENGASJEMENT. Busta Ofte viste mye energi på scenen fredag.

FØRSTE RAD. De ivrigste sto ved scenekanten.

FLØIEN FESTIVAL Elektronisk musikkfestival med bredt mangfold og stort potensiale oppe på idylliske Fløien. Ble første gang arrangert i 2000.

TE OG KAKER. I det Marokkanske teteltet var stemningen avslappet. 7

Alle foto: Ole Chritian Aamot / ole.aamot@student.uib.no

SVISKER: Under «Meet me in Stockholm» skal der enten danses eller digges.

ROCK

VS.

Rom

I OVER 30 ÅR HAR DEN STÅTT DER, ROCKEKLUBBEN HULEN. VEGGENE HER HAR SETT DET MESTE, I HVERT FALL ETTER PUNKENS (OG POGOENS) INNTOG SEINT PÅ 70-TALLET. HER HAR HULEPUBLIKUMMET HOPPET, RAVET, SPYDD, URINERT OG HATT SEG. AV SÅ MYE MORO ER DET KANSKJE NATURLIG AT DET OGSÅ BLIR BRYLLUPSFEST. S ERLING GARATUN /erling.garatun@student.uib.no

AVVENTENDE: Ungkarsgjengen ser skeptisk ut. Hvem sin tur er det neste gang?

EN VENN AV MEG ble nektet på livstid etter at han dro til sin barndoms plageånd en torsdag på Hulen. I ettertid lurte han litt på om han burde ha satt fra seg halvliteren før han slo. ‘Det er jo litt kjipt å måtte sy i ansiktet’, mente han. MEN I NYERE TID har det roet seg litt. Pogo er en danseform de færreste dyrker idag, og det er lenge siden Jokke og Valentinerne og Radiofantomene herjet her. Men rocken sitter i veggene, og uansett hva som gjøres for å pusse opp lokalene er resultatet det samme: Hulen. De grovsprengte veggene er ikke akkurat behagelige å lene seg mot. Skulle du bli så full at du glemmer hvem du er, glemmer du uansett ikke hvor du er. Og her ønsket altså Pål Folkedal og Linn Hagesæther å holde bryllupsfest. HULEN OG BRYLLUPSFEST er ikke akkurat begreper som går hånd i hånd, og i de siste årene er det i hvert fall ingen som har forsøkt denne kombinasjonen. Kan romantikken yngle og trives i omgivelser som virker mer egnet for sjampinjondyrking enn kurtisering? Hva slags romantikk er det i så fall som yngler her? Det er med slike spørsmål i hodet vi ankommer festen like etter at dørene åpner. I døren får vi vite at brudgommen er på plass, men foreløpig uten brud. Inne i lokalene får vi følelsen av å være kommet i tidligste laget til en ellers normal kveld på Hulen. Noen få mennesker har samlet seg i baren, og sitter i rolig samtale over halvliterne. Pål går litt rundt omkring og ordner med småting i påvente av bruden. Plutselig blir det liv i høyttalerne ved scenen: «I wanna sink to the bottom with you» begynner å runge ut i lokalet. Hva skal dette bety? Et slags hint om at bruden kanskje ikke kommer? Fotografen begynner å hinte frampå om både branndamer og Mozell. Men det er vel helst bare litt syk humor fra brudgommens kolleger bak lydanlegget? Pål er selv DJ på Hulen til vanlig, men i kveld er det andre som står for musikken. 1 - 0 til Hulen. Men litt senere dukker bruden opp, og hun har med seg et livlig følge. Fotografen begynner nesten å banne da han ser at hun går i svarte festklær. Han hadde håpet på noe hvitt og bryllupsaktig, lyssterke klær som kan stå i kontrast til brudgommens mørke dress. Det er bare det at bryllupet stod for over to måneder siden, og festen måtte utsettes fordi Hulen var under oppussing. Linn har vært på Hulen før, og vet hva slags klær hun helst vil gå med der. 2 – 0 til Hulen. Etter at bruden har tatt en hilserunde får fotografen lokket paret inn i bakrommene for å få tatt noen bilder. Han har forsont seg med brudens bekledning og later til å finne svært så mye romantikk i de sjabby gangene i det aller helligste innenfor baren. MED BRUDENS ANKOMST stiger stemningen flere hakk, og Pål ser faktisk litt roligere ut. Det er som om hele forsamlingen plutselig har kommet på hvorfor de er der, og etter hvert som enda flere kommer til blir feststemningen mer påtagelig. Det er visst ikke en helt vanlig Hulenkveld allikevel, for de fleste gutta går i dress. Kan det virkelig være mulig at anledningen begynner å sette sitt preg på dette grundig innrocka lokalet? Kan romantikken i klassisk forstand eksistere side om side med rockerølp? En prat med det lykkelige paret om hvordan de

traff hverandre begynner å virke mer naturlig. De møttes selvfølgelig på Hulen. Pål spilte med bandet «Tom Cruise Control» den kvelden, og hun syntes at både Pål og kameraten hans var kjekke. Men Pål var kjekkest. Jeg prøver meg med noen spørsmål om Hulens betydning for paret, om hvorvidt det er noe som reflekteres i deres valg av lokale for festen. Men de nekter plent å innrømme Hulen noen romantisk effekt. Linn mener ganske enkelt at Hulen er byens beste utested, men begge bedyrer at de ville jo ha vært like glad i hverandre på et annet sted. Hulen er rett og slett et glimrende sted for en fest med hverandres og felles venner, og selve bryllupet hadde vært forbeholdt nærmeste familie. Paret er tydeligvis mer interessert i festen enn å stå og fortelle om forholdet sitt, så jeg kapitulerer, og trekker meg tilbake for å la festen gå sin gang. MEN ROMANTIKKEN har da noen støttespillere, selv langt inn i de bergenske tilfluktsrom. Noen av Påls Hulen-kolleger spiller nemlig i danseband, og skal stå for kveldens live-innslag. Det skal danses brudevals og spilles svisker, derom skal det ikke tviles. Men først skal det holdes et par korte og konsise taler, og gaver skal overrekkes. Talene lever mer opp til stedet enn til anledningen, og innholdet lar seg neppe gjengi på trykk, men stemningen er topp. Gavene viser seg også å være i Hulens ånd. Paret får to felles gaver, som begge menes å være mest til Pål. Den første er en diger diskokule, under hvilken paret kan (sett inn verb som rimer på kule). Den neste er en elektrisk motorsag, noe som rører brudgommen dypt. Festdeltagerne forlanger en demonstrasjon, og en sagkrakk settes fram. Men sagen må monteres først, noe som viser seg å være en ganske komplisert og for øyeblikket uoppnåelig affære. Pål ser lettet ut over å slippe å vise sine sagferdigheter i findressen og med en god porsjon drikke innabords. Sagen legges bort og bandet entrer scenen. FØRST BRUDEVALSEN, en passende sviske i noe som muligens minner om valsetakt, og brudeparet får svinge seg i ensom majestet. Deretter følger «Meet me in Stockholm» i en versjon som ville ha fått Sir Douglas Quintet til å føle seg som kynikere i forhold til kveldens orkester. Golvet fylles gradvis opp etterhvert som sviskene kommer trillende. Når bandet smeller til med «Mister Postman» er det full fest i lokalet. Enten folk faktisk liker musikken eller bare har et varmt ironisk forhold til den ser det i alle fall ut til at de koser seg. Det samme kan sies om bandet. Bruden og brudgommen er ettertraktede dansepartnere og får svingt seg grundig. Langsomt beveger festen seg i retning klassisk Hulen-stemning, og musikken rockes gradvis opp. Til slutt er det bare den uvanlig høye tilstedeværelsen av dresser som vitner om bakgrunnen for kveldens fest. DET VAR ROMANTIKKEN som måtte gi tapt. Den bukket under for rock og rølp og dansebandets selvironi, men aller mest for Hulens magiske evne til å få folk til å glemme tiden og verden utenfor. Full knockout til rocken. Eller ligger det kanskje en god del romantikk i Hulens anti-romantiske sjarm? Det er mulig det gjør det, i hvert fall for de som elsker Hulen.

mantikk

LETT PÅ FOTEN: Endelig brudevals, to måneder etter bryllupet.

KULTUR

KVINNE OG KJØNNSTEORI Et nytt studium ved Universitetet i Bergen tar sikte på å gi studentene en innføring i nyere kvinne- og kjønnsteori. Tilbudet, som er et samarbeidsprosjekt mellom Filosofi og Allmenn litteraturvitenskap, består av to moduler à 5 vekttall. Den ene modulen gir videre muligheter for fordypning, enten i feministisk filosofi eller i feministisk litteraturteori. Modulene kan, dersom studieplanene på fagene tillater det, inngå som del av lavere grads studium på grunnfags- og mellomfagnivå, eller som en del av et hovedfagsstudium.

22. august 2001

TINGENES TILSTAND PÅ GALLERI TEMP KAN DU FOR TIDEN SE INSTALLASJONEN «TINGENES TILSTAND», SOM SETTER SØKELYSET PÅ OVERFORBRUK. «TINGENES TILSTAND»

Utstilling som setter søkelyset på overforbruk

17.AUGUST - 2. SEPTEMBER SKOTTEGATEN 21A, 5011 BERGEN

Tidspunktet for utstillingen er ikke helt

S ERLING GARATUN / garatun@space.com

Foto:Ingrid Samset/ ingrid.samset@cmi.no

MAGISK FORMULAR

tilfeldig. Nettopp i valgkampen ønsker FIVH å lokke frem refleksjoner rundt hva vi egentlig stemmer på. – Mange følger for lite med, og later til å gå til valgurnene uten å ha forstått forskjellen på alternativene. Vi vil vekke folk til en mer aktiv holdning, sier Anna Milford, som mener det blir feil når valgkampen skal handle om økt forbruk og mer penger mellom hendene. – «Forbruk» er blitt et slags forlokkende magisk formular for mange, mener hun. For å komme dette til livs mener hun det er nødvendig å bruke nye virkemidler, som samarbeid med kunstnere med det samme grunnsynet som FIVH. I denne installasjonen har kunstnerne forsøkt å representere både seg selv og FIVH. Poenget er at budskapet når flest mulig. – Jo flere som påvirkes, jo bedre, er de alle enig om. Virkemidlene som brukes er reklamens egne. Bildene ser til forveksling ut som lysplakatene du finner i klesbutikker, men motivene er søppel og skrot. – Du kan si vi spiller etter samme regler, men med motsatt budskap av reklameindustrien, avrunder Milford. Utstillingen eies av FIVH, som senere skal stille den ut flere steder, bl.a. ved UiB, i forbindelse med etisk forbruksuke i oktober.

NOK SØPPEL: Anna Milford, Monica G. Larsen og Kathrine Lund håper på mindre forbruk Det er kunstnerne Kathrine Lund og Monica Gjesdal Larsen som har laget installasjonen på forespørsel fra Fremtiden i Våre Hender (FIVH). Utstillingen fokuserer på vestlige forbruksvaner og overforbruk, bl.a. ved hjelp av bilder tatt ved en av byens søppelplasser.

FORBRUK SOM TIDSFORDRIV – Søppelet viser oss hvor mye unyttige ting vi kjøper, sier Monica. – Av hensyn til miljøet og ressursfordelingen burde vi få ned

forbruket i vår del av verden, fortsetter hun. Ifølge en undersøkelse gjengitt av FIVH oppgir over 2/3 av norske unge kvinner shopping som sitt viktigste tidsfordriv. Dette er en utvikling som både kunstnerne, FIVH og Galleri Temp vil til livs. – Folk tror gjerne at så lenge de resirkulerer kan de kjøpe hvor mye som helst uten negative følger for miljøet, men dette er ikke tilstrekkelig, sier Anna Milford fra FIVH, som har bidratt med fakta om forbruk til

utstillingen. – I stedet trenger vi grønn vekst, mener hun. Grønn vekst vil si at vi legger mer vekt på de varer og produkter som ikke forbruker ressurser, slik som musikk, litteratur, lyrikk, billedkunst, kort sagt slikt som trekker mer på våre erfaringer og kunnskaper enn på de materielle ressursene.

RELEASEPARTY PÅ HULEN RELEASEPARTY

- HULEN ER DET BESTE STEDET Å SPILLE. Ordene tilhører St. Thomas, aka Thomas Hansen, og forklarer hvorfor han valgte å ha releaseparty i Bergen. På fredag står han på Hulen med nytt, fast band. St. Thomas forteller på telefon: – Før så byttet jeg ut bandet hver gang, men nå har jeg kjørt inn et band som skal være med hele tiden. Vi har blitt samspilte og gode, og vi har fått bra selvtillit etter konserter i Danmark, Norge og Tyskland. Overalt hvor vi spiller får vi positive tilbakemeldinger, og det er utrolig morsomt. Og inspirerende.

FANTASTISK PLATESELSKAP – Hva annet inspirerer deg til å lage musikk? – Oj, det var vanskelig. Mine egne følelser er viktig, dessuten blir jeg jo inspirert av andre artister. Jeg er en singer/songwriter, og det som kjennetegner min musikk er gode melodier og ærlighet. Thomas mener musikken hans er både glad og trist. Kanskje ikke så rart, siden hans egne følelser er noe av det som får ham til å skrive. Norsk musikkbransje er heftig debattert. St. Thomas selv er utelukkende positiv.

- Vi ser hele tiden at artister er ute og klager i mediene, men jeg er utrolig fornøyd. Racing Junior er et fantastisk plateselskap, og tingene der blir bare bedre for hver dag, skryter St. Thomas

Releaseparty for St. Thomas’ album «I’m Coming Home»

FREDAG 24. AUGUST HULEN

NEIL YOUNG OG TRACY CHAPMAN St. Thomas blir betegnet som en Neil Young junior. Han blir både overrasket og imponert da jeg spør om han ikke er enig i at han kan minne om Tracy Chapman på han siste ep, «Cornerman». - Ja, jeg tenkte faktisk på Tracy Chapman da jeg lagde den sangen, sier St. Thomas før

han avslutter med at han håper på god stemning på Hulen. Han skal iallfall gjøre sitt for å lage en fin kveld. S Trond Anders Fossum / tronkis@online.no

SYNG I KOR

NY DAGLIG LEDER VED CINEMATEKET

Griegakademiet tilbyr et 5 vekttallsstudium i korsang dette studieåret. Søkerne må tilfredsstille kravene til opptak ved UiB, og må i tillegg gjennom en opptaksprøve hvor de gjennom prøvesang skal dokumentere ferdigheter i sang/stemmebruk, prima vista-sang og elementære notekunnskaper. Undervisningen organiseres som ukentlige kor/ensembleprøver, i forbindelse med konserter vil det bli satt opp ekstraprøver. Studenter må være til stede ved min. 85 prosent av øvelser, prøver og konserter. Karakter: Bestått / ikke bestått. Frist for påmelding til studiet: 1. september 2001. Henvendelse: Griegakademiet, Institutt for musikk, UiB.

Ole Petter Bakken er ansatt som ny daglig leder i stiftelsen Cinemateket i Bergen etter Oddleiv Vik. Bakken er 29 år, har vært styremedlem i Bergen filmklubb/Cinemateket USF siden 1993 og har lang erfaring fra annet filmklubbarbeid. Stiftelsen Cinemateket i Bergen ble opprettet i 1992 av Bergen filmklubb for å fremme interessen for og kunnskapen om audiovisuelle medier. Hovedaktiviteten er visning av norsk og utenlandsk film fra hele filmhistorien. Visningene skjer i Cinemateket USF i Kulturhuset USF i Bergen.

EGGSTOCK-NACHSPIEL BERGEN HAR VÆRT KRITISERT FOR AT DET SKJER FOR LITE HER OM SOMMEREN, MEN NOE HAR DA HENDT MENS STUDENTENE HAR VÆRT PÅ SOMMERFERIE. EGGSTOCKFESTIVALEN 2001 GIKK AV STABELEN I JUNI, MEN FESTEN VAR IKKE OVER FØR PÅ TORSDAG.

DØRÅPNER Den viktigste målgruppen for Eggstock er musikere og publikum i alderen 17-25 år, men man har ingen absolutt aldersgrense for deltakerne. Hovedpoenget er at bandene skal være ukjente og spille sine egne låter. – Formålet med Eggstockfestivalen er rett og slett at unge, uetablerte band skal få sjansen til å stå på en scene i en profesjonell setting, sier Mona Størseth i AKKS.

Likevel er det ikke tvil om at en god opptreden på Eggstock kan føre til noe mer. Det blir sagt at så å si alle som betyr noe i bergensrocken har vært innom festivalen. Av artistene kan man nevne Baba Nation, Ephemera, Woo og Sondre Lerche, selv om sistnevnte etter sigende «bare» kom på fjerdeplass da han deltok for noen år siden. Woo gikk fra Eggstock i fjor til Norwegian FLYR HØYT: Bad Flying Buddhas tok av på Maxime på torsdag. Wood i år. Med andre ord er Eggstockfestivalen i ferd med å bli en rocken slett ikke er død, men at den kanskje døråpner for unge musikere i bergensområdet, har flyttet til Askøy. Visst var det småskjevt og interessen fra media og musikkindustri er her og der, men energisk og sjarmerende som økende. bare det. Med tanke på bandmedlemmenes – Eggstock kan nok være et springbrett alder er det stilsikker retro- og progrock som for en videre musikkarriere. Dessuten er blir presentert, og de fleste mener også at Eggstock tilrettelagt for ungdom under 18 år, nivået på årets deltakere generelt var meget som ellers ikke har noe tilbud, sier Amundsen. høyt. I tillegg lover AKKS at neste års Eggstockfestival blir enda større og enda NACHSPIEL bedre, noe som lover godt for Forrige torsdag var det Eggstocknachspiel på bergensmusikkens fremtid. Maxime, med opptredener av juryvinner The Bad Flying Buddhas og publikumsfavoritt S BJARTE BRANDAL / bjartebrandal@hotmail.com Rockatansky. Foran et ungt og særdeles vennligsinnet publikum viste de to bandene at

Foto:Ingrid Samset/ ingrid.samset@cmi.no

Eggstockfestivalen har en lang og broket historie, men kan kort beskrives som en festival for håpefulle unge musikere som vil vise seg frem utenfor øvingslokalene. Fra og med i år har Aktive Kvinners Kultursenter (AKKS) tatt over arrangementet, og med god planlegging, hardt arbeid og stor hjelp av frivillige har de aktive kvinnene gjort festivalen til en formidabel suksess. Teglverket ble for lite for alle som ville få med seg de 24 bandene, og AKKS får skryt for et profesjonelt og vellykket arrangement. Eggstock er i ferd med å bli en viktig festival, men det ligger mye hardt arbeid bak suksessen. – Noe av det vanskeligste og viktigste er å finne sponsorer i det private næringsliv. Vi er helt avhengige av denne støtten, i tillegg til det vi får gjennom offentlige kanaler, sier primus motor for årets Eggstock, Monica Amundsen i AKKS.

EGGSTOCKFESTIVALEN Vil du vite mer om Eggstock kan du besøke festivalens hjemmesider på www.eggstock.no

JUNI I BERGEN

STORSLAGEN VELKOMSTSEREMONI MED POMP OG PRAKT VART STUDIEÅRET OPNA OG DEI NYE STUDENTANE YNSKT VELKOMNE I GRIEGHALLEN PÅ MÅNDAG. Med rektor, direktøren, den lokale NSUleiaren og heile kollegiet på plass kunne

Foto: Åsta Ytre / astaloco@yahoo.no

Universitetet ynskja både nye studentar og utdanningsminister Trond Giske velkomne. Dei prominente heldt kvar sin tale med musikalske innslag imellom, og utdanningsministeren hadde fått med seg at det akkurat no er meir populært med visjonar enn med tal i politiske talar. Han tillot seg óg å skryta av dei nye studentbustadane som iallefall har vorte til på papiret.

Fullsett konsertsal i Grieghallen under velkomstseremonien.

FUNKSJONELL INFORMASJONSSPREIING I tillegg til ein fullsett sal var det eitpar hundre ferske studentar som fulgde seremonien frå Grieghallens romslege foajèar. I fyrste etasje var det ein kaotisk canossagang av informasjonsbord frå ulike studentorganisasjonar og næringslivet i Bergen. Tidlegare har dette funne stad over ei veke i Studentsentret, til irritasjon for dei mange som hadde noko anna der å gjere og ikkje lurte på noko som helst.

KRITISKE VETERANAR Dei nye studentane vi snakka med var vél nøgde med både innhald og råme rundt opplegget. – Det ser bra ut. Mykje folk, bra opplegg,

tykte Anders Holmefjord som skal byrje på realfag. Om ikkje musikkvalg og form var etter hans eigen smak, meinte han det likevel passa inn i denne samanhengen. – Det verkar bra, og det er mykje folk her, sa Hanna Emilie Sirnes og Ragnhild Elisabeth Risanger frå Haugesunds-traktene. Men enkelte av dei erfarne studentane som hadde møtt opp for å kike litt var kritiske til at det var vanskeleg å skilje mellom fritidstilbod og kommersielle aktørar. Ansvarleg for gjennomføringa av informasjonskampanjen, Heidi Sund ved Universitetets info-avdeling var stornøygd med avviklinga. - Med 16 - 17 hundre i salen og eit partre hundre utanfor må me kunne kalla dette ein suksess, seier ho. S Erling Garatun / garatun@space.com

YTRINGAR 22. august 2001

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

LESARBREV

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.00 Aggresso 19.30 Metal Daze

KULTUR

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnerte. Innlegga kan bli forkorta.

VENSTRE KREVER ET NASJONALT LØFT FOR FORSKING OG UTDANNING Skole, utdanning og forskning har gjennomgående vært for lavt prioritert i fordelingen av samfunnets ressurser. Både når det gjelder lærerressurser, skolemiljø og materiell er det store udekkede behov mange steder. Venstre vil sette utdanning og forskning fremst i prioriteringen av samfunnets oppgaver, og gjøre utdanningspolitikk til hovedsak både på nasjonalt og lokalt plan i de kommende årene. Venstre lover en forpliktende satsing på utdanning og forskning. Det er nødvendig for å gi alle mulighet til å utnytte sine evner og sin skaperkraft, for framtidig verdiskaping og for å bygge et godt samfunn i fremtiden. Venstre vil spesielt peke på at Norge ligger langt tilbake inter-

nasjonalt i satsingen på forskning. Vi ønsker å stå stå fast ved en opptrappingsplan av norsk forskingsinnsats til minst OECD-landenes gjennomsnittsnivå innen 2005, noe som betyr et samlet løft på minst 5 milliarder kroner. Dette må skje både i form av økte bevilgninger til universiteter og fri grunnforskning, og ved målrettet forskningsopptrapping på områder med stort verdiskapingspotensial, for eksempel marine næringer, petroleums-, miljø- og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Venstre mener den sittende regjering mangler forståelse og respekt for universitetenes unike posisjon i kraft av fri grunnforskning, uavhengig kompetanse og en fri rolle i demokratiet. Situa-

sjonen for bl.a. Universitetet i Bergen kunne ha blitt dramatisk dersom ikke Venstre hadde gått i bresjen for å bevilge 210 millioner kroner ekstra til universitetene i budsjettforliket i fjor høst. Videre er Venstre av den oppfatning at universiteter og høyskoler i oppfølgingen av Mjøs-utvalgets innstilling bør få frihet til å utvikle egenart og kvalitet i forskning og undervisning. Vi vil spesielt peke på at innføring av en eventuell mastergrad ikke må hindre fortsatt mulighet til fordypning på hovedfagsnivå. Det er nødvendig bl.a. for forskerrekruttering, lektorkompetanse og profesjonsutdanning. Venstre ser positivt på at norske studenter gis anledning til å studere i utlandet, og går inn for at norske

studenter i utlandet gis gode økonomiske vilkår, bl.a. gjennom gebyrstipend. Det må lages ordninger slik at studentene ikke taper på valutasvingninger. Tilsvarende må det utvikles raskere og enklere prosesser for godkjenning i Norge av utdanningen til mennesker fra andre land, også utenfor Europa. Avslutningsvis vil vi i Venstre fremheve at en bedre studiehverdag er en viktig del av en nasjonal satsing på høyere utdanning og forsking. Venstre vil arbeide for en rask og betydelig økning i den totale rammen av lån og stipend studentene får fra Lånekassen. Dette beløpet ligger i dag godt under Statistisk Sentralbyrås fattigdomsgrense. Stipendandelen må heves til 50% av den støtten studentene

mottar inntil borgerlønn er innført. Venstre ønsker å gjeninnføre en politisk styrt studielånsrente som ligger klart under markedsrenten. Inntektsbegrensingen i Lånekassens regler bør heves, slik at studenter ikke straffes økonomisk for å høste erfaringer fra arbeidsmarkedet underveis i studietiden. Begrensingen bør videre skje på grunnlag av samlet inntekt i året, ikke inntekt i den enkelte måned som i dag.

HARALD HOVE, STORTINGSKANDIDAT FOR VENSTRE HANS-CARL TVEIT POLITISK NESTLEDER I HORDALAND VENSTRE

STEMMEKJØP OG STUDIEFINANSIERING Rett før sommeren oppfordret AUFleder Eva Kristin Hansen studentene til å selge seg selv i et leserinnlegg i Studvest. «Studenter bør la seg kjøpe», skrev hun om det nye

studiefinansieringsopplegget som Ap gikk til FrP for å få flertall for. For det første er det grunnleggende galt å forsøke å kjøpe seg stemmer i et demokrati. For det andre er

Ap/FrP -alliansen sitt studiefinansieringsopplegg et dårlig salgsobjekt. Ap har i sitt studiefinansieringsopplegg lagt opp til at grunnstipen-

det for studentane vert fjerna og med det tek dei frå studentane ein grunnleggjande økonomisk tryggleik. Ap går inn for at all studiefinansiering skal utbetalast som lån, og fyrst når studenten har klart eksamen vert delar av pengane gjort om til stipend. Ap sitt studieopplegg legg eit hardt psykologisk press på studentane. Nokre få feiltolkningar på eksamen kan med Giske sin modell gjera studentar til gjeldsslavar. Samstundes vert det frivillege organisasjonsmiljøet på studieplassar undergrave. Aktive studentar som legg ned mykje frivillig arbeid vert ofte forsinka i studia. I Giske sin vekttalsfabrikk er det ikkje plass til desse menneskja. Resultatet vert eit fattigare og kaldare studentmiljø. Venstre sine ideal om høgare utdanning ligg langt frå Arbeiderpartiet sitt kalde vekttalssystem. Venstre gjekk i Stortinget inn for at 30 prosent av studiefinansieringa framleis skulle utbetalast som stipend. Samstundes skulle 10 prosent av stønaden omgjerast frå lån til stipend etter gjennomførte eksamenar. Såleis inneheld Venstre sitt opplegg både ein motivasjonsfaktor og ein grunnleggande økonomisk tryggleik. Venstre er imot at studentar må betala staten for å få lov til å studera. Med dagens system betalar

studentar tilbake over dobbelt så mykje som det dei låner for å studera. Venstre vil løysa studiefinansierings-spørsmålet for godt med å gi studentane borgarløn. Borgarløn inneber at alle over 18 år vert sikra ei inntekt på om lag 100.000 kr. i året. Dermed kan ei rekke gamle velferdsordningar som Statens lånekasse for utdanning, sosialstøtte, kontantstøtte og deler av trygdeordninga fjernast. Når desse kompliserte og byråkratiske ordningane vert lagt ned, vert det frigjort enorme summar som kan brukast til å finansiera borgarløna. Borgaløn vil betra situasjonen for dei fattigaste, hindra at menneskje vert kasteballar mellom ulike offentlege etatar og ikkje minst gje studentar større fridom til å bestemma over sine eigne studier. Medan andre parti baserer sin politikk på at det finst gjennomsnittstudentar, setter Venstre den einskilde studenten i sentrum. Venstre vil gi den einskilde studenten reell fridom til å vera sjef over sine eigne studier.

FRODE HERVIK, VENSTRE SIN UNGDOMSKANDIDAT TIL STORTINGSVALET I HORDALAND

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

KRONIKK

I forrige stortingsperiode lovet de fleste partiene at stipendandelen skulle økes til bortimot 50 prosent. Dette har ikke skjedd. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har snarere laget en modell der du faktisk kan miste hele stipendet ditt. Marte Mjøs Persen er 2. kandidat for RV ved stortingsvalget i Hordaland og studerer Litteraturvitenskap.

STORTINGETS SVIK MOT STUDENTENE I første halvdel av 90-årene har Norge opplevd en utdanningseksplosjon. Denne utviklingen har både utdanningspolitiske og strukturelle årsaker. Mange unge velger i dag høyere utdanning fordi det ikke finnes noe annet alternativ. Arbeidsmarkedet er stramt, og det er vanskelig for unge uten arbeidserfaring å skaffe seg arbeid. Teoretisk kunnskap blir inngangsporten til flere og flere yrker, noe som fører til at annen kunnskap og erfaring blir nedvurdert. Dette er for så vidt en utvikling som er negativ fordi det skaper problemer for mange som ikke ønsker en teoretisk utdanning. RV mener allikevel at utdanning har verdi i seg selv. Kunnskap er en kilde til makt, og tilgang til kunnskap og kunnskapsutviklingen er viktig for å kunne utnytte og påvirke det samfunnet vi lever i. Lik rett til utdanning er derfor en av forutsetningene for et demokratisk samfunn. Vi ser i dag en skjev rekruttering til høyere utdanning både når det gjelder kjønn, klasse og geografi. For RV er det ikke et mål i seg selv at alle skal ta høyere utdanning, men retten skal være lik for alle.

LIK RETT TIL UTDANNING, EN ILLUSJON

Med dagens studiefinansieringsordninger er lik rett til utdanning en illusjon. Mange studenter har rett og slett ikke råd til å ta høyere utdanning, eller å fortsette allerede påbegynt utdanning. Studielånet blir for mange en hindring. Når rentene stiger til uante høyder, og en allerede ligger bak et semester, er det mange som gir opp. Det kan være mange grunner til at en ligger etter, det kan være mangel på barnetilsyn, syke barn, at en selv er syk, eller rett og slett at eksamen gikk dårlig.

ligvis rett, og det sosiale aspektet var også en av grunnpilarene for opprettelsen av Statens lånekasse for Utdanning. Så det er heller ikke dette som er det revolusjonerende i forslaget fra regjeringen og i vedtaket fra Stortinget. RISET BAK SPEILET

Den nye studiefinansieringsordningen, som kan tre i kraft allerede fra 2002-03, er ifølge Ranveig Frøiland, Arbeiderpartiets saksordfører i denne saken, tidenes store løft. De lover hver student 1.000 kroner ekstra i måneden. Stipendandelen blir økt til ca.

Bruker du ett år for lenge på utdannelsen din, og altså ikke gjennomfører den på normert tid, kan du sitte igjen etter 6 års utdannelse med 100.000 kroner mer i gjeld enn med dagens ordning. I vår kom regjeringens stortingsinnstilling om høyere utdanning: «Gjør din plikt, krev din rett». I kapittelet om studiefinansiering slår departementet fast at en god studiefinansieringsordning er en forutsetning for å skape lik rett til utdanning, noe også stortingskomiteen er enig i. Dette er natur-

39 prosent. Dette kunne en jo tro var et riktig skritt på veien mot fullstipendiering av studiene, men den gang ei. Får Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet det slik de vil, får studentene kun stipend dersom de følger studieprogresjon. Det vil si at hele beløpet en får utbetalt i utgangs-

punktet blir gitt som lån. Hvor mye stipend, om noe, du får kommer altså an på hvordan du gjør det til eksamen. Hvor mange vekttall du produserer. Kostnadsnormen er økt, noe som er på høy tid. Men det er økningen i kostnadsnormen (altså kjøpekraften) vi får i stipend. Lånebeløpet blir derimot det samme, og samlet sett kan en da selvfølgelig risikere at en kommer ut med høyere gjeld enn med dagens studiefinansiering. Regnestykket er ganske enkelt, og både regjeringen og departementet opererer for så vidt med det samme. Bruker du ett år for lenge på utdannelsen din, og altså ikke gjennomfører den på normert tid, kan du sitte igjen etter 6 års utdannelse med 100.000 kroner mer i gjeld enn med dagens ordning. Når Ranveig Frøiland kaller dette en reform og tidenes største løft i stipendandelen, er det i virkeligheten ikke annet enn at kostnadsnormen har økt, noe som burde skjedd for lenge siden fordi studentene ikke har fått en økning i utbetalt beløp fra Lånekassen på mange år.

STUDIELØNN ER LØSNINGEN

RV arbeider for at studenter skal få borgerlønn/studielønn. Inntil dette målet er nådd, må stipendandelen økes kraftig, og studielånsrenten må være politisk styrt, og på et nivå som ligger langt under markedsrenten. Dette er krav som er omtrent likelydende med hva studentorganisasjonene tradisjonelt har stått på barrikadene for. Det stunder mot valg, og studenter er en viktig maktfaktor i dagens samfunn. I forrige stortingsperiode lovet de fleste partiene at stipendandelen skulle økes til bortimot 50 prosent. Dette har ikke skjedd. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har snarere laget en modell der du faktisk kan miste hele stipendet ditt. Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre gikk alle sammen inn for i Stortinget at deler av stipendandelen skulle gjøres avhengig av vektallsproduksjon og progresjon. Studenter trenger en opprørsk stemme som vil tale disse partiene midt i mot. Studentene trenger RV på Stortinget!

LYSTEGNING: GJENNOMSYN Foto: Are Thune Samsonsen

KULTURVEKE

APROPOS SÅNN ER LIVET MØTER DØDEN Jeg har en sommerjobb. Skal ikke gjøre den mer mystisk enn den er. Jeg klipper gresset på en kirkegård. Nøkkelen er å la tankene fly. Gressklipping krever av deg at du kjører gressklipperen fram og tilbake over plenen, og styrer unna eventuelle hindringer som kommer i veien. I sjutida om morgenen starter jeg, og ganske med en gang begynner tankene å fly. Det siste kan være problematisk. Dersom en tanke blir for omfattende, sluker den all hjernekapasitet. Det resulteret i at du stanser opp. Plutselig tar du deg selv i det. Kaster så hele tankerekka over bord. Går tilbake til din opprinnelige, gode fart. Men snart er du tilbake i tankenes kaos, trillende på gressklipperen som skal du vugge den i søvn. Og så videre. I fem uker gikk jeg slik. Men i forrige uke skjedde dette: Det er fredag. Jeg har holdt et godt tempo den første timen, og ser sjefen min komme mot meg. Så rekker han meg et par radio-øreklokker. Ser man det. Jeg setter øreklokkene på hodet. Finner fram til NRK P2, Kulturkanalen, en klar vinner i denne lytterens ører. Klokka var rundet 10.05, og Sånn er livet er i gang. Dagsaktuelle temaer under debatt, berikelse av min sosiale dannelse, dette venter meg. Det lover bra. Jeg forsvinner inn i Sånn er livets verden. En kort og uvant lyd fra gressklipperen får meg til å skvette. Jeg har sneiet innom et blomsterbed. En porselensengel ligger der med hodet kappet av. Nåja. I kirkegårdens instrukser står det klart og tydelig at gjenstander ikke skal plasseres så de kan være til hindring for den daglige driften. Jeg tar restene av engelen og legger det på baksiden av gravstøtta. Turer så videre. Tilbake i Sånn er livet møtes oslopolitikere til debatt om skolen. Jeg og gressklipperen seiler av sted mellom gravsteiner. Så er det allerede for seint. Gravstøtta er vippet ut av balanse. Jeg kan bare se på at den faller mot bakken. Den treffer gresset med et lavmælt dunk. Og igjen klinger Sånn er livetvignetten i ørene mine. Jeg starter opp klipperen på nytt. Med Kulturkanalen på hodet de siste to ukene av sommerjobben min, skal det hele bli en lek.

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Frist: Mandag klokken 12:00.

MUSIKK

STUDENTKRO LØRDAG 25. AUGUST

KROPPSMESSE FREDAG 24. AUGUST

Tid: 23.00 Sted: Hulen

Tid: kl. 19.30 Sted: Allégaten 40. Messe med fokus på kropp, bevegelse og aktivisering. Arrangør: Bergen Kristelige Studentforbund.

DOMINION GOTH CLUB TORSDAG 23. AUGUST Sted: Hulen

Tid: 19.30 Sted: Johanneskirken

IMMATURUS´ INFORMASJONSFEST ONSDAG 29. AUGUST Tid: 19.00 Sted: Storelosjen, Kvarteret

MØTE

STUDENTER FRA GRIEGAKADEMIET FREDAG 24. AUGUST,

SCENE

LITURGIVERKSTED LØRDAG 25. AUGUST FADDERFEST ONSDAG 22. AUGUST

Tid: kl. 12.00 Sted: Alleégaten 40 Arrangør: Bergen Kristelige Studentforbund.

Sted: Hulen

ST. THOMAS RELEASEPARTY FREDAG 24. AUGUST Tid: 23.00 Sted: Hulen

ÅPNINGSKAFE TORSDAG 23. AUGUST Tid: kl. 17.00 Sted: Allégaten 40 Arrangør: Bergen Kristelige Studentforbund.

ÅPNING AV FLEXIBOX LØRDAG 25. AUGUST Tid: 13.00. Sted: Vågsallmenningen. Mobilt galleri med fast plass kun på www.flexibox.net

Navn: Kristine Rustøy Magnesen Aktuell fordi: Nyvalgt redaktør for Studentradioen

UKAS FJES

Tekst:ERIK MARTINIUSSEN Foto:PETTER FRANER

Hvordan har du det akkurat nå? - Litt sliten, men har det veldig bra. - Hvorfor det? - Hentet plakater på All Kopi kl. 08.00 i dag. Dessuten har vi hatt livesending fra Grieghallen fra kl. 12.00 til 14.00. Der var jeg produsent for sendinga. Det er litt viktig at du får med. - Hva er det som opptar deg for tiden? - Studentradioen opptar meg. At vi skal få mange nye flinke folk, og at vi skal få nok penger til å fortsette. - Mangler dere penger da? - Nei, vi mangler ikke penger, men vi må få like mye penger neste år som vi fikk i fjor. Og så er jeg opptatt av at vi skal ha sending i kveld, og at det skal gå bra. Men det at vi

trenger nye folk er viktigst. - Hva har du på nattbordet? - Bøker. - Hvilke bøker da? - Ha, ha. Dette spørsmålet har jeg drømt om å bli spurt om lenge Jeg har Hosé Saramago, «Reisen til Portugal». Så har jeg Hanne Ørstavik, «Tiden det tar», og en bok av Harry Potter om monstre – En monsterguide. Så har jeg bilde av kjæresten, og en vekkerklokke. - Hvilken bok leser du nå da? - Jeg leser litt på alle samtidig. - Går det bra? - Ja, det går fint det. «Tiden det tar» er litt langdryg, men den vant oktoberprisen i fjor

eller forfjor, så jeg syns det er litt viktig å lese den. - Lenge siden du har hatt ferie? - Hadde ferie i sommer, i Portugal. - Hva syns du om Kaia Huse? Latter - Må jeg syns noe om henne? Jeg syns hun har banale tekster og banal musikk, men egentlig har jeg ikke noe lyst å mene noe om henne. - Hvor var du da Norge slo Brasil i fotball VM i 1998? - Jeg var på grillfest hos mamma og pappa i Bærum. Jeg måtte gjemme meg ute på verandaen fordi det var så spennende. Men brølet fra alle villaene i nærheten fortalte meg at vi hadde vunnet.

S Audun Hole / audun@stiler.com

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206