Studvest 2001 23 by Studvest

STUDVEST

TIPS STUDVEST VEKE 41

TLF: 55 54 51 48

ONSDAG 10. OKTOBER 2001 - NR. 23 - ÅRGANG 56 – WWW.STUDVEST.UIB.NO

DROPPAR STUDENTRADIOEN Måndag kveld vedtok Velferdstinget at dei ikkje lenger vil eiga Studentradioen. I staden skal den gjerast om til stifting, og ikkje lenger utgjera ein fast post på budsjetta til Velferdstinget. – For å overleva må Studentradioen vere merksame på kva studentpolitikarane trur at studentane vil ha, seier nestleiar i Velferdsstyret, Eivind Kildal. Han meiner studentradioen er for dyr i drift i høve til kva studentane får att for han, samstundes som det ikkje er aktuelt for Velferdstinget å gå inn og detaljstyra Studentradioen. Om Studentradioen ikkje får dei midla dei heretter må søkje om, meiner Kildal dei kan finansiere drifta si med reklame eller radiobingo.

Foto: ÅSTA YTRE

Redaktør i Studentradioen, Kristine Magnesen (biletet), meiner handsaminga av saka har gått for fort, og ho tykkjer ikkje det er morosamt at politikarane tek så lett på Studentradioen sin økonomi.

PÅ GRANDISTOPPEN

NHH-studentane har uoffisiell noregsrekord i å eta grandiosa. Rema 1000-butikken som ligg like ved skulen sel 26.000 pizza i året. SIDE 4

MED PATENT PÅ SANNINGA

Objektivistane meiner at det er dei som har løysinga på det meste. Nokre av desse løysingane har vakt oppsikt i det siste. SIDE 7

TRYGG POET

SIDE 13

SLAKTAR SEG SJØLVE – Studentrådet er heilt utan reell makt, og liknar mest av alt eit supperåd. Det seier Arild Helgøy (biletet), som leiar Bergen Liberale Studentlag og har fleire års fartstid i studentpolitikken. NSU-leiar Brynjar Torgersen er langt på

veg einig i kritikken. Studentrådet skal fungera som studentane sin interesseorganisasjon, og vel mellom anna representantar til Det Akademiske Kollegium (DAK) som er Universitetet sitt høgste organ.

SIDE 5

Lyrikaren Endre ruset vil helst lesa den nye boka si høgt sjølv for kritikarane, slik at dei vil forstå kor bra ho er. SIDE 11

SIDE 2 10. oktober 2000

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Erling Garatun

FOTOREDAKTØR: Åsta Ytre NYHENDEJOURNALISTAR: Håkon Opsund Halvor Dannevig Elisabeth Hægeland Norhild Joleik Håvar Eidslott Bente Helen Sæthre Hanna Norberg Sigurd Tonning Olsen

MATCHENDE. Kirsten Thompsen hadde som få andre i Bergens gater klær som matchet med paraplyen

Arne Lutro Grunde Grimstad Silje Dyregrov Roald Ramsdal Åge Avedal Siri Åbergsjord KULTURJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Karoline Haugsvær Rolf Eldevik Magnus Vågen Birkenes

Trond Anders Fossum Bjarte Brandal Kent Amundsen Beate Magerholm Raymond Tungesvik Audun Hole Egil Skogseth Mia Gill

Hilde Lillejord Petter Franer Ola Kristoffer Øye Ingrid Samset Silje Risholm Christin Hagen Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte

Thord Veseth Foss

FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Lars M. Holand

NY FORMGJEVING: Trond Greve Andersen

ANNONSER: Gaute Tjemsland

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme TEIKNAR: Christian S. Bergheim

Tlf. 55 56 38 30 VEVS-ANSVARLEG: Martin Skjæveland FOTOSATS: Grafisk Forum

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

TRYKK: Mediatrykk

REGNVÆR. Bor man i Bergen så er paraplyen et «must».

PARAPLYFEBER De aller fleste som bor i Bergen eier en paraply. Men hvor bevisst er folk egentlig på form, farge og pris? Tekst: SILJE DYREGROV Silje.Dyregrov@student.uib.no Foto: ANDREAS HELLESØY Andreas.Hellesøy@fi.uib.no

- Jeg har inntrykk av at de fleste ønsker kvalitet, samt at paraplyen skal matche regnværskåpen, sier butikkmedarbeider i «Paraplyreperatøren», Evy Hagen. Hun drar frem noen blomstrete, håndlagede silkeparaplyer fra mylderet av mønster og farger, og 1400 kroners lappen formelig lyser mot oss.

- Her forleden hadde vi en mann som kjøpte med seg to slike paraplyer, og to paraplyer til 450 kroner stykket til konen sin, sier Hagen. Fortumlet over enkelte folks store paraplybudskjett tusler vi ut igjen i regnet. Er det virkelig slik at folk er så bevisst i valget av paraply som vi har fått inntrykk av? På torget yngler det av halvmånefargede vannavstøtere. De fleste er ensfarget svart eller blå, mens den eldre garde synes å konsumere et større fargespekter. Den slående matchen mellom den grønne kåpen og den grønnblomstrede paraplyen til en eldre dame synes litt for treffende til å være tilfeldig.

- Eg kjøpte denne paraplyen på Politikammeret. Der selger de gjenglemte paraplyer for ti kroner stk, men jeg tenkte egentlig ikke så mye på at den skulle passe til kåpen, sier Kirsten Thompsen. Vi har likevel litt vondt for å tro det. Med tanke på hvor vanskelig det er å finne folk som åpenbart ønsket paraply-klesmatch blir vel konklusjonen at folk i Bergen i hvert fall ikke er overdrevet paraplybevisst. S

MANGFOLD. Skal man kjøpe paraply i dag så er det valgfrihetens år mener Evy Hagen i «Paraplyreperatøren» .

L LEIAR

10. oktober 2001

SNUBLER I STARTGROPA Feber er i gang med sine mange arrangementer, og vi kan se frem til en uke spekket med studentkultur.

FLYFRYKT

ERLING GARATUN, KULTURREDAKTØR

foto: Christian S. Bergheim/ cbergheim@hotmail.com

Nå er Feber kun i startfasen, og det er alt for tidlig å spå om dette blir en suksess. Men det må være lov allerede nå å stille et spørsmålstegn ved formen som er valgt. Det er i seg selv prisverdig å gi de enkelte studentorganisasjonene muligheten til å være med og utforme Feber, og bidragene står helt greit på egne bein. Men de fleste arrangementene ville ha gått av stabelen uavhengig av Feber. De store artistene ville vært de samme, «Dramatikk 2001» ville ha gått av stabelen, likeså Korkfestivalen (KorkFeber). Debattene ville ha blitt holdt og det blir ingen ekstravisninger i filmklubben. «Radiokafè» og «Bizarre Coffehouse» er vel gjerne noen av unntakene fra denne regelen. En festival trenger kanskje noe mer? En slags gjennomgående identitet, som etableres litt på forhånd. Noe som

KOMMENTAR

skaper forventninger til begivenheten. For en festival skal være noe ekstra, noe uvanlig. Hverdagen skal settes til siden for en avgrenset periode. Det er beslektet med russefeiring og karneval, begge deler ganske løsrammede begivenheter som har

For en festival skal være noe ekstra, noe uvanlig. Hverdagen skal settes til siden for en avgrenset periode. Det er beslektet med russefeiring og karneval. det til felles at «alt kan skje». Dette preget Feber i 1999 i mye større grad. Mens enkelte av arrangementene ble kanskje noe ambisiøse i forhold til gjennomføringsevnen, hadde festivalen en slags forglød som varslet om den kommende temperaturøkningen. Årsakene til denne forskjellen

kan nok være mange og sammensatte. Til Febers forsvar kan man peke på at årets festivalform er et eksperiment, og at det av økonomiske og andre grunner uansett ikke var aktuelt å legge seg på samme mal som sist. Det blir altså ikke riktig å sammenligne disse to begivenhetene direkte. Men er den nye formen i seg selv til hinder for å skape en festivalstemning? Hvis det var Feber-styrets syn ville de vel neppe ha sett noe poeng i å videreføre Feber, og det er ingenting som tilsier at man ikke kan lage en spennende festival med de kulturelle ressurser som står til rådighet. Men hvor er visjonene, og hvor ble det av blesten? Studvest har siden tidlig i høst ønsket å omtale Feberkonseptet, men kortene ble holdt tett inntil brystet helt til programmet forelå på nettet for er par uker siden. Brosjyren fikk vi i hende fire dager

før avspark, og plakaten forelå like sent. Dette holder ikke mål. Det svikter på informasjonssiden, som så mange andre dugnadspregede tiltak. Et hederlig unntak er KorkFeber, som var svært tidlig ute med program og plakater, samt at de fleste av aktørene hver for seg tidlig hadde fastlagt hva de skulle arrangere. Men da selve Feber-programmet forelå, var det ingen spesielle overraskelser. Hva var da vitsen med å være så sent ute med programmet? I verste fall kan det bli en nesten helt vanlig uke i studentkulturlivet, med unntak av spesialarrangementene til Immaturus, Sirenene og Studentradioen. Men ikke nødvendigvis, for det er fortsatt opp til publikum om de skal velge å fylle opp debatter de ellers ikke ville gått på, gå på Agora til en forandring, se teater. Så lenge tilstrekkelig mange har fått med seg at noe er i gjære. S

Siden 11. september har den internasjonale lufttrafikken opplevd en rekke fryktelige hendelser. Terrorhandlingene i USA rystet verden med fire katastrofale flykapringer, så ble et russisk passasjerfly skutt ned over Russland, og på mandag krasjet et tysk småfly med en SAS maskin på Milano flyplass. Nummeret på døde er svimlende, og forestillingen om at flyet er et sikkert fremkomstmiddelet svinner. I dag lider ca. syv prosent av verdens befolkning av flyfobi, dvs. at de ikke vil reise med fly frivillig. 20 prosent lider av flyskrekk. Etter den siste måneds hendelser ventes det en kraftig økning i disse tallene. Kanskje til og med en fordobling. Flyskrekk vil dermed krype enda høyere opp på listen over folks vanligste angstlidelser. Denne redselen for å bruke et fremkomstmiddel etter en ulykke er en helt vanlig konsekvens. Det så vi skjedde etter Åstaulykken og vi så det etter at Sleipner gikk på grunn. Begge disse hendelsene skapte økt frykt hos mennesker, og større vegring for å ta tog og båt. Etter en tid gikk likevel livet tilbake til det normale for de fleste, og transportmidlene ble igjen tatt i bruk uten redsel. Den situasjonen flytrafikken står overfor i dag tror jeg er av mye mer alvorlig karakter. Verden har nå opplevd så mange ulykker parallelt, samtidig som vi fronter et skremmende og relativt nytt problem; terrorfrykten. Den frykten tror jeg nok vil være langvarig, og jeg tror denne situasjonen har gjort noe varig med folks mentalitet. Når man ikke lenger kan føle seg trygg i det fremkomstmiddelet som anses å være det sikreste av alle, hvor kan man da føle seg trygg? Livet vil nok ikke gå sin vante gang med en gang etter dette. For mange vil det ta lang tid før de igjen tør å ta fly. Andre vil ikke noensinne våge seg opp igjen i et fly. Bare tiden vil vise hvor store konsekvenser de siste ukers katastrofer vil få.

SILJE DYREGROV /

S silje.dyregrov@student.uib.no Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

NYHENDE

URETTFERDIG STIPENDORDNING

NY REKTOR VED UIO

Reisestipend til studenter ved Gjøvik tekniske fagskole varierer med 7900 kroner, til tross for at studentene har lik reisestrekning. Det skriver Nettavisen. Informasjonsrådgiver ved Lånekassa, Ina Toften, har ingen god forklaring på forskjellsbehandlingen. - Nei, dette forstår jeg ikke. Det kan ha blitt gjort en feil, sier hun.

Professor i statsvitskap, Arild Underdal, vann rektorvalet ved Universitetet i Oslo på mandag med nesten 52 prosent av røystene. Motkandidaten Eivind Osnes fekk vel 48 prosent av røystene. - Eg er glad for dette resultatet, og det faktum at det var så jamnt viser at vi begge har fått ei tillitserklæring frå UiO, sa Underdal til Uniforum i sin første kommetar etter at resultatet var klart.

10. oktober 2001

FÅR NEI FRA LÅNEKASSEN Tidligere UiB-student Alf Gunvald Nilsen fikk tilbud om å hoppe rett på doktorgradsstudiet i England. Men Lånekassen kan ikke støtte han og dermed går drømmestudiet fløyten.

En Ph.D. grad fra utlandet er generelt sett likeverdig en norsk doktorgrad, men det avhenger av hvilket land graden er oppnådd i og universitets anseelse. Dette opplyser prorektor ved UiB, Sigmund Grønmo.

Tekst: ARNE LUTRO arnelutro@hotmail.com

ULIKT ØKONOMISK

I vår ble Nilsen en av de beste undergrad-studentene på School of Development Studies ved University of East Anglia. Han ble også tildelt pris for beste bachelors-avhandling, og fikk tilbud om å begynne rett på Ph.D. (doktorgrad) studiet. Men Lånekassens forskrifter sier at det bare er psykologi-studenter i USA eller Canada som får gebyrstipend på doktorgradsnivå — ingen andre.

Ph.D. studenter i utlandet får tilbud om fullt studielån, stipend og reisestipend på linje med studenter i Norge, noe doktorgradstudenter på norske universiteter ikke får. Men forskriftene ser bort fra at utenlandsstudenter ofte må betale over 90.000 i skolepenger. Tar man doktorgrad i Norge får man studere gratis og mottar i tillegg forskningsmidler.

FEIL STUDIUM

Alf Gunvald Nilsen, som tidligere har tatt sosiologi grunnfag ved UiB, har bachelorsgrad i utviklingsstudiet, populært kalt u-landsstudiet. Han tror at dersom han hadde studert noe annet ville saken vært annerledes. – Hadde jeg tatt en Ph.D. i økonomi eller et teknisk fag hadde jeg nok fått støtte fra stat og næringsliv. Men samfunnsfag og humanistiske fag, som u-landsstudiet, er det vanskelig å se den umiddelbare kroneverdien av. Dermed faller de utenfor politikernes og næringslivs interesseområder. Men hvem er de til å si at noen studier, som for eksempel psykologi, er mer verdt enn andre, spør han. Eli Munch i Lånekassen sier at

det ikke har vært et aktuelt problem at doktorgradsstudenter i utlandet ikke får gebyrstipend. – De fleste som begynner på Ph.D. studier i utlandet får ofte midler fra ulike private stipendordninger. I tillegg er de gode studentene ettertraktet, og ofte er universitetene selv med på å støtte dem, sier Munch.

sjon, er ofre for politisk vedtatte avgjørelser som lider av småligheter og kortsiktig nyttetenkning. Skal Norge være med i et globalt kunnskapssamfunn må vi tørre å satse, mener han. Undervisningsminister Trond Giske vil ikke kommentere saken, opplyser Kirke-, Utdannings- og Forsknings-departementet. S

– FRASKRIVER SEG ANSVAR

GEBYRSTIPEND

Dette mener Alf er å fraskrive seg ansvar fra Lånekassens side. – Lånekassen kan ikke unnskylde seg med at enkelte universiteter tar seg av de flinke studentene, eller satse på at private støtteordninger trer inn der Lånekassen faller bort. Min sak viser jo klart at dette ikke er tilfelle. Jeg, og andre i min situa-

Studerer du utenfor Norden, kan Lånekassen gi gebyrstipend til hel eller delvis dekning av skolepenger til enkelte fagretninger. Maksimalt gebyrstipend er kr 51.340 kroner. Er skolepengene høyere, må du dekke resten selv.

NORGESMESTRE I GRANDIS-SPISING I den lille Rema1000 butikken ved Norges Handels Høyskole (NHH) selges det 1700 tonn grandiosa i året. Det er uoffisiell norgesrekord. Tekst: SIGURD TONNING - OLSEN Sigurd_tonning_olsen@hotmail.com Foto: ANDREAS HELLESØY Andreas_hellsoy@fi.uib.no

– Her selger vi ca. 26.000 pizzaer årlig, forteller daglig leder Terje Sivertsen. Han benekter likevel at det er kaotiske tilstander de dagene de får forsyninger. – Det er en jevn strøm av kunder hele tiden sier Sivertsen. Dersom man tar salgstallene fra denne butikken, og deler dem på antall studenter på NHH viser det seg at studentene der spiser nesten 9,5 grandiosa i året. Det er mer enn det dobbelte av landsgjennomsnittet. TYPISK STUDENTMAT

STORFORBRUKERE. NHH studentene spiser dobbelt så mye grandiosa som nordmenn flest. 4

Butikksjef Sivertsen tror at de selger så mye grandiosaer fordi det er typisk studentmat. Det er raskt, enkelt og dessuten billig. Hans beste kunder er klubben på NHH. De kjøper tre til fire grandiosa kasser om gangen. Helt siden begynnelsen av 80-tallet har det norske folk trykket den «milde runde smaken» til sine ganer». Innerst inne i den sunnmørs bygden Stranda produseres det ca. 20 millioner grandiosa pizzaer årlig.

I STORE MENGDER

Hele tre ganger i uka får den lille Rema1000 butikken grandiosaforsyninger. Og det trengs. Da Studvest var på besøk torsdag i forrige uke, var det nesten utsolgt. En svett medarbeider springer mellom reolene for å fylle opp varer. Hun har ikke hatt tid til å fylle opp grandiosaen enda tydeligvis. En student kommer for å kjøpe seg pizza. Han forsyner seg med tre av de syv resterende, og forteller at han spiser i gjennomsnitt en grandiosa i uka. Den nye grandiosaen med mild taco smak er ikke å se i butikken. Den er så godt mottat av det norske folk at fabrikken er utsolgt. To studenter står og skuler bort på vår fotograf som tar noen bilder av den nokså tomme frysedisken. – Ikke ta noe bilder av meg sier en av dem. Jeg ville bare se om mild taco var her, sier han.

VISSTE DU? At siden 1980 har det norske folk spist 180 millioner grandiosa? At hver nordmann i gjennomsnitt spiser over 4,5 grandiosaer? At i fjor brukte Stabburet 4200 tonn med ost på sine pizzaer, og at det tilsvarer 350 mellomstore lastebiler? At ved max produksjon kan Stabburet lage nesten 3,5 pizzaer per sekund? Det er ca 200.000 grandiosaer hver dag

Ved Stabburet får Studvest opplyst at bare ti prosent av grandiosakundene er studenter. – Det er en myte at det bare er studenter som liker grandiosa. Denne pizzaen er populær i alle samfunnsgrupper, sier produktansvarlig i Stabburet, Nils Goller. Han understreker likevel at studentene er en svært viktig kundegruppe. S

FLERE INNVANDRERE PÅ DANSKE UNIVERSITET

VELUTDANNEDE LEVER LENGER

Det skal bli lettere for personer med innvandrerbakgrunn å få jobb på danske universitet. Det melder Jyllands-Posten. – Universitetene utdanner ledere og politikere til framtidens samfunn. Det er derfor enormt viktig at de ansatte avspeiler samfunnets mangfoldighet, sier Susan Whyte. Hun er formann i en arbeidsgruppe som for tiden undersøker etnisk likestilling på danske universitet.

Rike og velutdannede nordmenn øker sin levealder, mens folk fra lavstatusgrupper står på stedet hvil, viser en fersk undersøkelse. Fra 1980 til 1994 sank dødeligheten hos menn med lav utdannelse med tre prosent, mens den ble redusert med hele 19 prosent for dem med høy utdannelse. Tilsvarende for kvinner var to prosent og tolv prosent. Det skriver Aftenposten.

- ET SUPPERÅD - Studentrådet er en kaotisk organisasjon uten reell makt, der representantene føler at de ikke blir tatt på alvor. Det sier Arild Helgøy, som leder Bergen Liberale Studentlag. Tekst: HÅVAR EIDSLOTT haavardo@hotmail.com Foto: OLA KRISTOFFER ØYE oye@fi.uib.no

Helgøy, som har lang fartstid i studentpolitikken og er tidligere leder for velferdsstyret, mener at studentrådet mangler profesjonalitet – De har ikke et godt organisert politisk apparat rundt representantene til LibMod. Studentrådet svikter også når det gjelder det å holde og kalle inn til gruppemøte, sier han. LYTTER IKKE

Helgøy mener at rådet er dårlige til å lytte til representantenes meninger og skape debatt og engasjement innad i gruppen. – Sånn situasjonen er nå, er samarbeidet og organisasjonen bare kaos, og våre representanter føler de ikke tas på alvor og har lite igjen for å møte opp i studentrådet, sier han. I studentrådet sitter det studentrepresentanter fra alle fakultetene ved UiB. Rådet skal fungere som studentenes interesseorganisasjon, og ledes av et Arbeidsutvalg på fem personer, som kalles NSUs arbeidsutvalg. Dette utvalget innkaller til møter og bestemmer hvilke saker som skal tas opp. Alle medlemmene av dette arbeidsutvalget er lønnet. Men Helgøy mener altså at utenom

KRASS KRITKK. Arild Helgøy mener noe må gjøres med Studentrådet.

å velge studentrepresentanter til en rekke styrer og utvalg har studentrådet ingen reell innflytelse. VIL BOIKOTTE DAK

Det Akademiske Kollegiet (DAK), er Universitetets høyeste organ. Dette er et av rådene studentrådet velger sine representanter til. DAK består av 13 representanter der bare to er studenter. – Studentenes mening blir hørt i dette organet, men bare tatt hensyn til når det passer seg slik. Derfor oppfordrer vi til boikott av valg av studentrepresentanter til DAK. Når vi er så få er det bedre å ikke være

med, sier Helgøy. – Dette er politikk som er gjennomført på alle ledd i Universitets systemet. Ved Rektor og Pro-rektor valg teller de 17.000 studentenes stemmer 1/3 mens de ca 2000 ansattes stemmer teller 2/3. Dette er for det første ikke demokratisk, og gir ikke studentene reelle muligheter til å legge makt bak det vi måtte kreve. – Når lib.mod. velger å stille med lister til valget i høst er det for å få til en forandring. Vi har flere strategier. For eksempel vil vi jobbe for å få til et direkte valg av ledelsen til NSU Bergen. S

ENIG I KRITIKKEN Brynjar Thorgersen, leder av NSU Bergen, er langt på vei enig i det Arild Helgøy sier, og synes det er alt for lite politisk kamp i studentrådet. Han mener det absolutt er på sin plass å ta opp spørsmål som direktevalg av ledelsen i NSU. Bare når det gjelder å boikotte valg av studentrepresentanter til DAK er Thorgersen uenig med Helgøy. – Her er Helgøy helt på villspor.

Selv om det bare er to repreresentanter i DAK, så er dette to personer som gjøre en kjempejobb. De to kan virkelig sette seg inn i saker og sette alle resurser inn for å fremme studentenes interesser. – Vil det bli forandriger etter valget, nå som det virker som alle stort sett er enige i at Studentrådet ikke fungerer? – Ja, det vil skje noe, men akkurat hva vet jeg ikke ennå, sier Torgersen. S

NYE PERSPEKTIVER PÅ NHH Øystein Dahle har jobbet i oljeindustrien i over tretti år. Tirsdag skal han holde foredrag om bærekraftig utvikling på NHH. Tekst: HANNA NORBERG hannanorberg@yahoo.com

– Utviklingen i dag er som et stort Lotto. Gevinst og tap er helt uforutsigbart, mener Dahle. Han er tidligere administrerende direktør for ESSO Norge, men i dag

miljøverner på heltid. Blant mange andre verv er han styreleder for Den Norske Turistforening og Forum for Systemdebatt. Til tross for hans bakgrunn, er han svært kritisk til den økonomiske globaliseringen. – Vår økonomiske atferd i den vestlige verden er uforenlig med prinsippene for en bærekraftig utvikling. Klodens størrelse er gitt og ressursene er begrenset, derfor må vi være mer effektive i ressursbruken, sier Dahle.

STUDENTENE ER VIKTIGST

Tirsdag 16. oktober arrangerer studentorganisasjonen GEP konferansen «perspectives 2001» på NHH. I år er temaet «Globalisering – Hvem tjener på det?» Øystein Dahle er en av mange som skal belyse problemet med et foredrag. Men hvorfor vil en så aktiv person bruke tid på å holde et foredrag for studenter? – Logisk sett er studenter de beste bærerne av endringsideen. Fremtiden hører ungdommen til, og

studenter er den viktigste gruppen. Jeg er stolt over å bli bedt om dette, sier Dahle. ØKONOMER MED GLOBALT FOKUS

Dette er andre gang GEP arrangerer en konferanse på Norges Handelshøyskole. I forhold til fjorårets tema, fokuserer årets problemstilling i mye mindre grad på økonomisk aktivitet. Informasjonsleder i GEP, Kjersti Wilskow, mener det er to årsaker til den noe uventede problemorien-

teringen. – Vi vil at studentene på NHH skal bry seg mer om noe annet enn økonomisk profitt. Dessuten er globalisering noe som interesserer utrolig mange mennesker, og vi ønsker å skape en debatt rundt dette emnet, sier Wilskow. Hun understreker at det ikke bare er NHH-studenter som er velkommen på konferansen, men at alle Bergensstudentene er invitert. S 5

T TEMA

10. oktober 2001

SPONSET UNIVERSITET

NEWS INEFFECTUAL STUDENT COUNCIL – The Student Council is a chaotic organization without any real power. Our representatives feel that they are not taken seriously, says Arild Helgøy, president of Bergen Liberal Student Club. All the various faculties at the University at Bergen (UiB) have representatives on the Student Council. This council functions as a student-interest group, and is lead by five paid representatives called the NSU Committee. They are responsible for convening meetings as well as determining the agenda. Mr. Helgøy believes that besides appointing student-representatives to various boards, NSU does not have any real authority. – When the university president and vice-president are elected, the 17,000 students’ votes only count for one third, while the 2,000 votes from faculty members counts as the remaining twothirds of the final result , says Arild Helgøy.

I 2000 hentet Universitetet i Bergen inn rundt 589 millioner kroner i finansiering utenom statsbudsjettet. Det tilsvarte omtrent en tredjedel av omsetningen, og pengene gikk i hovedsak til forskning. Tekst: HÅKON OPSUND s989990@stud.nhh.no Illustrasjon: CHRISTIAN BERGHEIM cbergheim@hotmail.com

FAKTA OMSETNING UIB (2000) Omsetning (statsbevilget) 1.173 mkr Eksternt finansiert 389 mkr UNIFOB omsetning 200 mkr Total virksomhet tilknyttet UiB 1.762 mkr, hvorav omtrent 33 prosent kommer utenom ordinære statsbevilgninger. OMSETNING NHH (2000) Omsetning (statsbevilget) 170 mkr Eksternt finansiert 36 mkr AFF omsetning 65 mkr SNF omsetning 64 mkr Total virksomhet tilknyttet NHH 335 mkr, hvorav omtrent 49 prosent kommer utenom ordinære statsbevilgninger. UNIFOB, SNF og AFF er i sin helhet selvfinansiert, og får ingen direkte midler fra statsbudsjettet. Ekstern finansiering kommer fra forskningsfond, privat næringsliv og betalende studenter.

Det meste av den eksterne finansieringen er støtte fra Norsk Forskningsråd (153 mkr), forskjellige forskningsfond, Helseorganisasjoner og EU. Noe kommer fra oppdragsforskning for privat næringsliv (90 mkr). - Vi konkurrerer med andre forskningsinstitusjoner om disse midlene. Det er ikke faste beløp, men et elastisk spørsmål om hvor flinke vi er til å finne frem til markeder og finansiering, sier universitetsdirektør Kåre Rommetveit ved UiB. UAVHENGIGHET SIKRET

Både på UiB og NHH blir en stor del av pengene som kommer inn utenom statsbudsjettet til forskning organisert i stiftelser. Ifølge Rommetveit er en av grunnene til at Universitetet ønsker å organisere dette eksternt, at Universitetet og dets kjerneområder blir beskyttet og uavhengigheten sikret. Dessverre løser ikke dette de finansielle problemer som universitetsforskning har. Rent formelt er det ingen begrensinger på hvordan universiteter og høyskoler kan hente inn ekstern finansiering. Disse pengene, som ikke går gjennom statsbudsjettet, har oftest form som gaver, betaling for forskningsaktiviteter eller inntekter fra etter- og videreutdanning.

Mesteparten går til forskning.

KOMMERSIALISERING AV FORSKNING

VIL EKSPANDERE

Stiftelsen Universitetsforskning i Bergen (UNIFOB) er universitetets primære forskningsstiftelse, og hadde i 2000 en omsetning på 200 millioner kroner. Pengene kommer nesten utelukkende fra oppdragsforskning. Stiftelsen har blant annet som mål å kommersialisere og markedsføre UiBs forskningsvirksomhet samt å utvikle samarbeid med samfunnsog næringsliv. - Norske universiteter er kraftig underfinansiert når det gjelder forskning. I utlandet er det ofte enorme fond og stiftelser som gir penger til forskning. I USA finnes blant annet Rockefeller Foundation , og i Sverige finnes Wallenberg stiftelsen. I Norge har vi ingenting tilsvarende, sier Rommetveit. UiB har som klart mål å øke graden av finansiering utenom statsbudsjettet, med den tanke at dette også vil dra i gang grunnforskningen. Dette igjen skal gi ringvirkninger til undervisning, dessuten skal det gi mer penger til doktoravhandlinger, hovedoppgaver og betaling av studenter. S

Ved Norges Handelshøyskole (NHH) og tilknyttede stiftelser finansieres rundt 40 prosent av driften med midler som kommer utenom de ordinære statsbevilgningene, ifølge administrerende direktør Ragnar Fagereng. Dette gjelder først og fremst forskning, samt 23 millioner kroner som kommer inn fra betalende studenter som tar etter- og videreutdanning. Rundt 130 av de 165 millionene kroner som NHH tar inn utenom statsbudsjettet går gjennom en forskningsstiftelsene Stiftelsen for Næringslivsforskning (SNF) og Administrativt Forskningsfond (AFF). - Vi ønsker å ekspandere den eksternt finansierte virksomheten. Den største begrensingen på dette ligger i tiden til ressurspersonene våre. Vi ønsker å holde en faglig sett høy kvalitet, og siden vi er en forholdsvis liten institusjon er det begrenset hvor hurtig vi kan ekspandere denne virksomheten, sier Fagereng. NHH har blant annet to fulltids forskningsstillinger som er betalt av henholdsvis Telenor og Statoil.

NO MONEY FOR THE BEST Former UiB student Alf Gunvald Nilsen was given the opportunity to skip directly to doctorate studies in England after completing his undergraduate degree in Developmental Studies at the University of East Anglia, where he was at the top of his class and had won an award for writing the best undergraduate thesis. Unfortunately, the student-loan office refused to finance his studies citing guidelines, which state that only Ph.D. studies in psychology at universities in Canada or the USA will be given money for tuition. – If I’d studied a Ph.D. in economics or some technical a field, I most likely would have gotten funding through the government or private enterprise. But Arts and Social-science subjects, like Developmental Studies, are hard to place a monetary value on, and are therefore of no interest to politicians or industrialists, says Mr. Nilsen. S

RUSSELL SHULER

T TEMA

10. oktober 2001

I OBJEKTIVISMENS VERDEN Realisten Tomm Arntsen har lest mye, liker å provosere og har sterke meninger om det meste. I fjor tok han initiativ til å starte Bergen Objektivistforening, etter å ha blitt fascinert av forfatterskapet til objektivismens grunnlegger, Ayn Rand. Objektivismen er et sekulært livssyn som vektlegger fornuft, individualisme og respekt for produktiv virksomhet. Grunntanken er at mennesket er et rasjonelt vesen som ved hjelp av logikk og sansene kan erfare sikker kunnskap om verden. Det er ti aktive objektivister i Bergen. Totalt i Norge er det rundt to hundre tilhengere av objektivismen.

TOMM ARNTSEN ER OBJEKTIVIST OG LEDER AV BERGEN OBJEKTIVISTFORENING. HAN MENER KAPITALISME ER ET MORALSK IDEAL OG DET ENESTE SAMFUNNSSYSTEM SOM KAN SKAPE EN BEDRE VERDEN.

KAPITALISTISK FUNDAMENTALISME

foto: PETTER FRANER / petter.franer@student.uib.no

Som objektivist mener Arntsen den største dyd er å leve et produktivt liv. Staten skal kun verne om liv, frihet og eiendom. Alt annet skal det kapitalistiske samfunn ta seg av. – Staten bør ikke være en velferdsstat. Kapitalismen skaper større velstand og vil være mer selvregulerende. Jeg kan vanskelig se at noen skulle falle utenfor i et slikt system, men private velferdsordninger vil fange opp disse få, sier Arntsen og legger til at han nok har et optimistisk menneskesyn. Ifølge Arntsen har det ikke vært noen historiske bevis på kapitalismens suksess, men han hevder likevel det er hevet over tvil at den er det beste samfunnssystem. Veien frem er likevel lang. I mellomtiden føler han seg i Norge undertrykket av mangel på frihet og handlekraft. I det minste er det flere enn ham som har funnet sannheten i objektivismen. – Det er bare rundt to hundre sannhetsbærere i Norge. Det er derfor vi har det så jævlig, sier han. SELVFORSKYLDT LIDELSE

Objektivistforeningen har etter terrorangrepet i USA publisert en rekke kommentarer til hendelsene, og flere av disse har vært svært kontroversielle. Noen antyder at terroriststatene i Midtøsten bør bombes tilbake til middelalderen, og at årsaken til angrepet heller ligger i at USA har vært for ettergivende, snarere enn at de har bidratt til skjevheter i verdenssamfunnet. – Jeg er enig i mesteparten av det som er skrevet. De første uttalelsene var likevel emosjonelle, med mye fokus på bombing. Vi stopper ikke terror med bombing. Grunnen til at det ikke er gjort noe tidligere er at USA har vært tilbakeholden, sier Arntsen. Han sikter til at flere terrorgrupper har blitt bygget opp ved hjelp av støtte fra regimer i Midtøsten uten at USA har grepet inn. At regionen preges av fattigdom, mener Arntsen er en situasjon landene er skyld i selv. FORNUFTENS KORSTOG

Objektivistlederen mener vi står overfor en ideologisk begrunnet terror, og at løsningen ligger i kapitalismen. – Islam anser sin religion som overlegen.

DETTE ER TOMM. Han har visjoner om en verden der alle har skjønt det.

Disse gruppene mener Vesten står for ondskap og at vi lokker muslimer vekk fra Islam. Derfor kom terrorangrepet. Løsningen ligger i kapitalismen. De må innse at Vesten er et ideal, og derfor bør vi også avsette regjeringene i Iran og Irak og innføre kapitalismen. Om nødvendig bør Vesten okkupere disse landene, sier Arntsen og legger til: – De trenger en kulturimperialisme. Dette er en opplysning, ikke en undertrykkelse.

Vestlig kultur er riktig, fordi vi respekterer frihet, liv og eiendom. Vestlig tenkning er rett, østlig er feil, sier han. Arntsen er selv ateist, men hevder å ha lest utdrag fra Koranen. Han synes det var forferdelig lesning. – Det var for lite logikk, sier han selv, men legger til at det nok finnes mange som tenker og handler logisk uten å vite det.

OBJEKTIVISMEN Bergen Objektivistforening har markert seg sterkt den siste tiden med kontroversielle meninger rundt terrorangrepet i USA.

KONTROVERSIELT LIVSSYN

S ROLF ELDEVIK / postrolfen@yahoo.com

-AGGRESIVT OG UFILOSOFISK Dette er tydeligvis en sekulær kvasi-religion. Tilhengere av denne retningen virker å være en bestemt type mennesker som får et kick av å være på utsiden av den norske virkelighet, sier filosofiprofessor Erik Brown. Brown begrunner uttalelsen med at Ayn

Rands objektivisme virker svært selvsentrert. Han etterlyser også en større grad av ydmykhet. – Dette er en opphøying av egne oppfatninger. Å oppnå sikker kunnskap om virkelighetens struktur er vanskelig. At vesten er kul-

turelt overlegen er hovmodig. På meg virker dette ufilosofisk og aggresivt, sier Brown og legger til: – For en yrkesfilosof er det lite spennende å slå seg ned med slike dogmer. S ROLF ELDEVIK / postrolfen@yahoo.com

ATOMAVFALL. Hos Wasteland er alt i neon.

BRIEFING. Gardistene får siste instrukser før laserkrigen er i gang.

– Kom igjen, Trond Anders, kom igjen. Du klarer det her, sier jeg til meg selv. Jeg sitter på huk mens jeg sniker meg innpå fienden. Jeg ser to av dem; noen skritt til, og de er innen rekkevidde for lasergeværet mitt. Forsiktig, forsiktig forflytter jeg meg fremover.

og adrenalin i blodet. Det er mørkt rundt oss, det eneste som lyser opp veggene er neonlysene og avfallsdunker med «toxic waste». Til å begynne med føler vi oss malplasserte. Det virker helt absurd å skulle løpe rundt her og leke krig.

– Takk for sist, skriker jeg, og peprer Tore full av laser. Jeg gir ham et par ekstra stråler i pungen, bare for å få ham til å skjønne at han ikke kødder med meg. Ikke under noen omstendigheter. Jeg har skutt min første mann. Nå kan ingen stoppe meg.

SMÅ BARN, STORE GLEDER

En halv time tidligere. Vi er samlet i kjelleren på Wasteland i Gågaten, stedet hvor venner og kjente samles for å leke laserkrig. Vi deler oss inn i to lag; de som har vært i Garden utgjør det oransje laget. Det er Thomas, Magnus, Øyvind, Sigurd og Tore. De grønne vestene bæres av Bjørn Erik, Endre, Robin, Dagfinn og meg. En fjortis forteller oss om reglene før vi får lov til å slippe løs. – Det er ikke lov å løpe her inne. Disse geværene her koster 30.000 spenn, dere vil ikke ødelegge et sånt, breker instruktøren vår mens han holder frem et av disse fantastiske lasergeværene. – Får man poeng for slag og overfall, undrer Endre. – Nei, det får du ikke poeng for, det er selvfølgelig ikke lovlig, svarer Laserworlds mann og rister på hodet. Han forstår ikke at Endre kødder med ham. Store gutter og enda større leketøy er som jenter flest og sko. Håpløst og uatskillelig. Men endelig skal vi få lære hvordan vi behandler geværene våre. Vi smiler som store barn. – Den knappen her er avtrekkeren, sier instruktøren og peker. – Du, vi har vært i militæret, det her trenger du ikke lære oss. Kan vi ikke sette i gang snart, spør Thomas, utålmodig. Men før vi kan begynne, må jeg bare få på meg vesten rett vei. Når du har et stort våpen mellom hendene, bryr du deg ikke om bagateller. Instruktøren blir oppgitt over at jeg ikke klarer å kle ordentlig på meg i en alder av 22 år. – En siste ting før dere setter i gang, den knappen her gir dere muligheten til å velge mellom forskjellige typer funksjoner når dere skyter, forklarer vår mann, men da er vi allerede borte. Vi er på vei inn i det virkelige Wasteland. De to lagene skuler stygt på hverandre, før vi blir sendt til hver vår leir. Med forakt i blikket, laser mellom hendene og snus under leppa. MANGEL PÅ INNLEVELSE

Ved første øyekast virker lokalet temmelig klaustrofobisk, særlig med tanke på at det skal huse ti gutter med feber i beina

OM SNUS – Jeg sliter seriøst med innlevelsen, sier Bjørn Erik mens vi hører de andre skyte som gale mange meter foran oss. Så blir vi truffet, Bjørn Erik og jeg banner mens vestene våre uler «defence, defence, defence». Vi glemmer alle våre problemer med innlevelsen, Bjørn Erik ser to av Gardistene, og han ber meg om å gi ham dekning. Jeg er ikke helt sikker på hva han mener. Bjørn Erik har nemlig vært ett år i Kosovo, noe jeg absolutt ikke har. Bjørn Erik forsvinner nedover gangen, jeg gjør det jeg kan for å skyte ned alle som prøver å stanse ham. Så er det min tur. Jeg bestemmer meg for å komme helt inn til fiendens base. SVARTE BLIKK

Nå er det like før. Basen voktes av to personer, men de ser ikke meg. Jeg løfter våpenet, klar til å skyte. Det er da jeg stirrer inn i en annen manns gevær. Jeg stirrer opp. Der står Tore, han dunster svette og snus. Blikket hans er svart, og han bare gliser. Før han skyter meg. – Defence, defence, defence, uler vesten min igjen, og jeg skynder meg i sikkerhet. Vel i sikkerhet tørker jeg svetten, det er fryktelig varmt her inne. Hittil har jeg vært skyteskive for det andre laget. Dette går ikke. Så ser jeg Tore igjen. Han er på vei mot vår base. Han kryper forbi en avfallsdunk, rett ved meg. Selvsikkert hopper jeg frem, Tore skvetter og mister våpenet.

INN I DET UKJENTE

Det går lekende lett å komme seg frem til fiendens base. Jeg finner en fin stilling, og skyter det jeg kan. Jeg hører det ule i vester foran meg. Bjørn Erik kommer også. Han peker, og jeg skyter. Vi har taket på dem nå. Vi gliser til hverandre. – Good shot, hører jeg geværet mitt si til meg. Det betyr at jeg har skutt fem på rappen uten at noen har truffet meg. For min innsats forvandles våpenet mitt seg til et maskingevær. Jeg holder avtrekkeren inne, hopper over gjerdet og inn i fiendens leir. Jeg meier ned alle motstanderne. I ettertid blir jeg fortalt at jeg så helt sjuk ut da jeg hoppet inn, som om jeg var besatt. En alarm bråker og det hele er over. Vi er alle venner igjen. Vi tusler ut av Wasteland, med svetten dryppende rundt oss. Jeg har en merkelig følelse av at det her har gått ganske bra. Tore er sikker på at han var best. Sigurd smiler bare lurt, som om han veit noe vi ikke veit. – Rett før det var slutt fikk jeg «good shot», skryter Sigurd, tydelig stolt. Vi andre ler. Og forteller Sigurd at han slettes ikke er noen hotshot. Vi andre fikk «good shot» både fem og seks ganger. Men så viser det seg også at jeg har avfyrt mer enn dobbelt så mange skudd som Sigurd. Nå sier det mer om meg enn om Sigurd, siden Sigurd langt fra var den som skjøt minst. Hvem skjøt mest? Jeg, selvfølgelig. Og hvem vant? Laget mitt. Jeg hadde flere poeng alene enn alle Gardistene til sammen. Og de skal beskytte kongefamilien? Betryggende. S TROND ANDERS FOSSUM / tronkis@online.no

VI SKULLE MÅLE KREFTER. Alle foto:ÅSTA YTRE/astaloco@hotmail.com

MED NEONLYSENE PÅ LASERWORLD SOM VÅRT VITNE.

TAPER. Sigurd (i midten) trodde han hadde gjort en bra innsats. Endre hånler av Sigurds begredelige resultat.

VENDETTA. Jeg (t.v.) forteller Tore hvem som er sjefen.

OG MENN

PÅ HUGGET. Kødder du med oss, kødder du med deg selv. (Fra venstre: Meg selv, Bjørn Erik og Robin).

KRIGSVETERAN.Bjørn Erik på vei opp til det kjente.

TA ORDET-KURS

SORGGRUPPE

Mange studenter synes det er vanskelig å ta ordet på kollokvier, seminarer og under forelesninger. Å bli tryggere på å ta ordet i ulike sammenhenger kan bidra til at du får mer ut av studiene og studenttilværelsen. Derfor inviterer vi til

Når noen vi er knyttet til dør, reagerer vi mennesker ulikt. Noen opplever sterke og ukjente følelser, andre kjenner seg helt tomme.Alt dette er normalt. Mange opplever at det ikke er så lett å snakke om sine følelser med andre som ikke har opplevd sorg.

TA ORDET-KURS

Derfor inviterer vi til

Kurset er lagt opp som et treningsverksted der mye tid brukes til øvelser og ulike oppgaver.

SORGGRUPPE

Kurset starter onsdag 17. oktober 2001 kl. 16.30 - kl. 18.30, og går annenhver uke frem til påske.

Formålet med gruppen er å gi deltakerne mulighet til å dele følelser og opplevelser med andre som er i en tilsvarende situasjon. Gruppen starter opp onsdag 24. oktober 2001 og vi møtes annenhver uke frem til påske.

Påmelding til kurslederne: Påmelding til gruppelederne: Studentprest Anne Beate Tjentland E mail: anne.tjentland@persok.uib.no Tlf.: 55 58 94 45 Sosialrådgiver Hege Råkil E mail: hege.rakil@sib.uib.no Tlf.: 55 54 51 42

Studentprest Anne Beate Tjentland E mail: anne.tjentland@persok.uib.no Tlf.: 55 58 94 45 Sosialrådgiver Hege Råkil E mail: hege.rakil@sib.uib.no Tlf.: 55 54 51 42

GRUPPETILBUD FOR HOVEDFAGSSTUDENTER! Står du fast og klarer ikke å bli ferdig med oppgaven? TOMAS-prosjektet (Trivsel og mestring av studiene), for studenter ved UiB og HiB, gir også h.2001/v.2002 et gruppetilbud for hovedfagsstudenter med 8 samlinger, hvor du kan få drahjelp til å komme på offensiven i forhold til studiene. Dette er ikke en faggruppe, men fokus er på studiemestring og læringsstrategier. (Se mer om gruppetilbudet på websiden til TOMAS www.uib.no/tomas/). Oppstart 23. oktober kl 1315-1500. For informasjon og påmelding, kontakt prosjektleder Helge Hauge, Karrieresenteret, tlf. 55545259 Helge.Hauge@psych.uib.no

KULTUR 10. oktober 2000

AVLIDNE KJENDISAR

BLI BØSSEBÆRER

På BIT-Teatergarasjen kan du laurdag og sundag kveld få med deg framsyninga «Dead Diana» av og med performance-artisten Pendry. Kate Pendry figurerar som ulike avlidne kjendisar, deriblant prinsesse Diana, som kjem attende frå dei døde ved å bruka Pendry som medium. «She’s back...and she’s pissed off» lyder undertittelen til stykket. Grunna stor etterspurnad er det sett opp ei ekstra framsyning ved midnatt natt til sundag.

Studenter som ikke har mye penger å avse til gode formål trenger ikke å fortvile foran høstens TV-aksjon, som skal gå til bekjempelse av HIV/Aids i den 3. verden. Har du ikke penger kan du gi et par timer av din egen tid søndag 21. oktober. Ring bøssebærertelefonen på 97 97 87 17 eller send epost til ‹tv-aksjonen@nca.no›.

foto: OLE CHRISTIAN AAMOT / ole.aamot@estudent.uib.no

EN LYRIKERS FØDSEL I BARNEHAGEN SNAKKET ENDRE RUSET UTELUKKENDE PÅ RIM EN HEL UKE. DET BEKYMRET FAREN, SOM SELV ER FORFATTER. I FORRIGE UKE KOM 20-ÅRINGENS DEBUTBOK. – Jeg har nok alltid vært særdeles språkbevisst, sier en trett Endre Ruset. Skrivekunststudenten er tilbake i Bergen etter to uker hjemme i Molde, og har stått tidlig opp. Det er ettermiddag. Vi har svart kaffe og vindusplassen på Vågen Fetevare, og Endre forteller om den gangen han gikk Shakespeare i næringen og skrev om slutten til «Romeo og Julie». – Jeg hadde sett filmen, og skrev et dikt der Romeo og Julie ikke døde, men satt i ei campingvogn i ørkenen utenfor Verona. De spiste kjøttkaker i dårlig brun saus, og kranglet. Jeg tror jeg tidlig oppdaget gleden med å forandre på bilder og situasjoner gjennom diktningen, sier Endre. Siden han var 15 år, har han skrevet dikt regelmessig. Den blodferske forfatteren har fått mye oppmerksomhet fordi han er yngre enn debutanter flest. I Norge er gjennomsnittalderen for mannlige debutanter 33 år. «Ribbeinas Vingespenn» skrev Endre i løpet av det siste året på videregående. Fordi han kjedet seg i timene, så klart.

– OVERBEVISER KRITIKERNE – Det var en fullstendig rå opplevelse å få telefon fra Gyldendal om at jeg var antatt. For meg var det en drøm som gikk i oppfyllelse, sier Endre. 12

Selv om han akkurat er ferdig med å skrive skolestiler, er han overbevist om at han har et solid litterært produkt å slå i bordet med. - Jeg tror jeg overbeviser kritikerene når de leser boka, eller når jeg leser den for dem, sier Endre. Åtte av diktene i debutboka hans er også med i antologien «Signaler», som kom ut på Cappelen i vår, men da i litt andre versjoner. - Diktene i «Ribbeinas Vingespenn» er bedre fordi de har et klarere uttrykk, men det betyr ikke at diktene i «Signaler» er verdiløse. Begge utgavene fungerer på hver sin måte, sier Endre. – Når vet du at diktene dine er ferdige? – Jeg kunne trolig fremdeles ha forandret på diktene i «Ribbeinas Vingespenn», men jeg kom til et punkt hvor jeg syntes det var på tide å gi dem ut. Det syntes forlaget også, og da var det greit, sier Endre, og stryker hånden over de myke permene på boken sin. «Ribbeinas vingespenn» er trykt i 1600 eksemplarer, hvor planen er at 1000 eksemplar skal bli kjøpt inn til landets bibliotek. – Det er bra om du greier å selge 600 eksemplarer av ei diktsamling i Norge. Endre smiler. – Jeg er svært sosial, så hvis alle jeg kjenner kjøper boka går det greit. Men jeg forventer ikke å nå ut til et bredere publikum enn

andre samtidslyrikere. Dikt mangler ofte en rød tråd, i motsetning til romaner. Som leser må du hele tiden være observant og bruke et skarpt blikk, sier Endre. På Skrivekunstakademiet må moldenseren jobbe med alle type sjangere, men han tror nettopp det kan bidra til å styrke ham som lyriker. – Jeg greier sjelden å sitte og skrive mer enn én til to timer om dagen. Det er en av grunnene til at jeg skriver korte tekster som dikt. Men jeg leser desto mer, sier Endre. Blant litterære forbilder trekker han blant annet frem Tor Ulven. – Ulven er et forbilde for mange unge skribenter, og han har fulgt meg siden videregående. Han greide å sette nye ord og bilder på ting du har sett før, sier Endre.

temaer, sier Endre. 20-åringen forteller at boktittelen, «Ribbeinas Vingespenn», spiller på de konstruktive kreftene du har inni deg, og som vil ut. Når vi ber om en smakebit, trekker han frem diktet nedenunder, som han mener har en morsom innfallsvinkel til det å skrive. Tematikken er satt inn i en kroppslig, intim ramme, noe som er typisk for Endres diktning. jeg samler orda og putter dem i munnen for å tygge vekk den voksende kløen putter melketennene i et vannglass plasserer ordene på arket

– GLIMRENDE LINJER

Endres eget originale billedspråk fikk rosende kritikk da Dagbladet skrev en forhåndsomtale om ham i august. «Ruset har et sterkt personlig budskap og et overraskende billedspråk», skrev litteraturanmelder Helge Torvund. Han mente Endre har noen dikt som er veldig bra, og noen linjer som er glimrende. – Jeg ønsker å skape varme og glede i tekstene mine, selv om jeg tar opp mange triste

– Spent på anmeldelsene? – Kjempespent. Men jeg vet at jeg skal bli forfatter, og uansett hva som skjer, vil dette alltid stå fast: Jeg elsker å lese, og jeg elsker å skrive.

ÅBERGSJORD / S INGRID Ingrid.Abergsjord@student.uib.no

STERKE NAVN TIL HULEN

REGNCON TIL HELGA

Studvest skrev om konserthøsten for et par nummer tilbake. Den gang manglet Hulen det helt store bandet, og ikke alle artistene var på plass. Nå er programmet til Hulen komplett, og Hulen har klart å få et spennende navn, et bra lokalt band, og en stor gruppe til Bergen. Gorky’s Zygotic Mynci spiller 18. oktober, Poor Rich Ones 8. november, og Super Furry Animals 23. november.

12. - 14. oktober kan alle spelegalne studentar gle seg til spelfestivalen RegnCon, som vert halden på Rothaugen skule. Det er niande gongen festivalen vert arrangert, og den har etter kvart vorte litt av ein suksess, både deltakarmessig og økonomisk. Så om du er nyfiken på eller glad i brettspel, rollespel og kortspel skulle du kunne finna noko som fengjer deg blant RegnCon sine mange spelepuljer.

FYRSTE SPIKAR I KISTA? MÅNDAG KVELD VEDTOK VELFERDSTINGET AT STUDENTRADIOEN SKAL SKILJAST UT SOM EIGA STIFTING. – I VERSTE FALL KAN DETTE INNEBERE SLUTTEN PÅ STUDENTRADIOEN I BERGEN, SEIER TORSTEIN BRANDRUD, STYRELEIAR I RADIOEN. Når Studentradioen no vert skilt ut som eiga stifting, inneber det reint konkret at Velferdstinget (VT) ikkje lenger vil stå som formelle eigarar av radioen. I prinsippet inneber vedtaket at Studentradioen kan verte nedlagd utan at VT har høve til eller plikt til å gjere noko med det. Vedtaket inneber at radioen får ein «garantiperiode» på tre semester, der dei årlege overføringane til radioen er om lag som dei er i dag, det vil no seie 850.000 kroner. I denne perioden er radioen altså «freda», men skal i løpet av denne tida ha funne alternative måtar å finansiere drifta på. Dersom radioen ikkje klarer det, vil dei vere nøydde til å gå til VT og be om meir pengar. Alt medan VT har gitt klart uttrykk for at studentmedia i framtida vil verte nedprioritert til fordel for mellom anna psykisk helsevern og idrett, kan vedtaket deira i siste instans føre til at Studentradioen rett og slett ikkje får nok midlar til å kunne drive radioen vidare. Då kan ei nedlegging av Studentradioen i Bergen vere eit faktum.

ein aktiv eigar. Difor ser vi på det som fornuftig at Studentradioen eig seg sjølv. – Har de noka formeining om korleis Studentradioen skal kunne tene pengar? – Det har vi ikkje tatt stilling til, men dersom ein ser på korleis andre radiostasjonar tener pengar, kan til dømes reklame, sponsing, radiobingo, konkurransar og anna vere aktuelle finansieringsmetodar. Dette veit dei sjølv best, og vi vil ikkje legge føringar på drifta deira. Dersom dei vil satse på radiobingo, står dei fritt til å gjere det. Kildal trur ikkje at dette vedtaket vil føre til at Studentradioen vert nedlagd. – Eg trur at Studentradioen etter garantiperioden har moglegheiter for å få ei betydeleg driftsstøtte dersom dei er merksam på kva studentpolitikarane trur at studentane vil ha. Dette vedtaket er ein freistnad på å utøve mediepolitikk, og er eit ledd i ein komplett gjennomgang av organisasjonsstrukturen i Velferdsdivisjonen.

ALDRI REKLAME Velferdstinget er det organet som løyver pengar til det ein kan kalle «studentvelferd». VT bestemmer kor mykje pengar som skal gå til mellom anna helse og omsorg, idrett, studentdemokratiet, studentmedia og studentkultur. VT har utnemnt eit Velferdsstyre (VS) som skal førebu og legge fram sakene til røysting. Det er VS som har teke initiativ til å ta opp saka om utskiljing av Studentradioen no. Eivind Kildal er nestleiar i VS, og trur ikkje at vedtaket om at Studentradioen skal skiljast ut vil å få så fatale konsekvensar som pessimistane vil ha det til. – Forstår du at Studentradioen ser på dette som ei ansvarsfråskriving frå Velferdstinget si side? – Ja, for det er det det er. Men ein må sjå på bakgrunnen for vedtaket. Velferdstinget har ikkje kompetanse til å eige mediebedrifter. Vi meiner at ein eigar av ei mediebedrift må vere

Det er langt frå fyrste gong at Studentradioen har vore i hardt vêr når Velferdstinget skal fordele velferdspengane. Radioen har gjennomgåande vore kritisert for å ta for mykje pengar frå andre og viktigare velferdstilbod. Bakgrunnen for måndagens vedtak er såleis det Velferdtinget ser på som eit misforhold mellom pengane som vert brukte på Studentradioen og det ein får tilbake i form av velferd. Spissformulert kan ein seie at ei krone meir til kultur er ei krone mindre til barnehagar og psykologitimar. Hovudargumentet til Velferdstyret er at Studentradioen, med sine kring 2000 lyttarar i veka, eller sju prosent av studentmassen, ikkje når ut til nok studentar. Både styret og redaksjonen i Studentradioen ynskjer no å gjere det beste ut av situasjonen, og vil ikkje krisemaksimere. Likevel er ein redd for kva framtida vil bringe. Kristine Magnesen er redaktør i Studentradioen, og meiner at framlegget ikkje har vore godt nok utreia. Ho

ÅSTA YTRE / astaloco@yahoo.no

ANSVARSFRÅSKRIVING

OPPFINNSAM. Eivind Kildal meiner Studentradioen kan leve av radiobingo. meiner at ho kan argumentere godt for pengane dei får, og seier at dei i tida framover vil jobbe aktivt i forhold til alternative innteningsmetodar. Samstundes synest ho debatten er useriøs med tanke på kor viktig denne saka er, og reagerer på at VS kan foreslå radiobingo som eit alternativt inntektsgrunnlag. - Det er trist å sjå at VS ikkje held seg for gode til å spøke bort det som no skjer med oss. - Forstår du kritikken av Studentradioen? - Det er ikkje tvil om at vi ikkje har vore flinke nok på PR-biten siste åra, men det er eit

utslag av at vi har konsentrert oss om å lage ein best mogleg radio for studentane. Reklamefinansiering ser Magnesen på som uaktuelt. - Vi vil for ein kvar pris unngå reklame på lufta. Ein studentradio bør ikkje vere ein kommersiell aktør. - Kjem Studentradioen til å eksistere om 20 år? - Ja. Men det er umogleg å seie kva form han vil ha. S BJARTE BRANDAL / bjartebrandal@hotmail.com

AKTUALITETER FRA USA’S KJØKKENHAGE LATIN-AMERIKA - UKEN 2001, GÅR I HOVEDSAK FOR SEG PÅ KVARTERET, FRA 12. TIL 17. OKTOBER. DET BLIR EN UKE MED COLOMBIANSK FORTEGN. Colombia er i disse dager inne i en viktig fredsprosess. I den forbindelse innledes uken

med et fordrag om hvordan landets venstreside nå har samlet seg til en felles demokratisk front. Lørdagens heldagsseminar; Fra Operaciòn Condor til «Plan Colombia», finner sted i Ulrike Phils hus. Her vil man, med utgangspunkt i Colombias situasjon, fokusere på demokratisering og menneskerettigheter i Latin-Amerika. Hvordan kan de tidligere militærregimene ta et oppgjør med fortiden, så lenge eks-diktatorer som Augusto Pinochet

nyter straffefrihet den dag i dag? Et annet tema er USA’s innblanding i militære og politiske anliggender. Samme aften kan man ta turen videre på Fiesta Total på Bergen Internasjonale Kultursenter, og mandag fortsetter uken med en debatt om markedsøkonomiens omstridte mirakler i Latin-Amerika. Tirsdag blir det visning av tre temafilmer, og onsdag gir den nylig hjemkomne Solidaritetsbrigaden en rapport om Chiapas.

- Vi arrangerer Latin-Amerika - uken årlig for å gi folk mer informasjon og kunnskap om dette «glemte» kontinenetet. Norsk presse klarer aldri å fokusere på mer enn én ting om gangen. Viktige begivenheter både i LatinAmerika og Afrika oversees daglig, sier Helge Bjørlo, en av initiativtakerne.

S MIA GILL / miagillk@online.no

YTRINGAR 10. oktober 2001

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

LESARBREV

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.30 Aggresso! 19.00 Metal Daze

KULTUR

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

MICKEY MOUSE – FUCK OFF Nå er jeg personlig drittlei alt spetakkelet rundt terroraksjonene i USA. Men når folk uttaler seg i media, som medlemmer av Bergen Objekivist Forening (BOF) gjør, så må noen reagere. Få ganger i år har jeg blitt mer provosert enn da jeg 26ende september leste om BOF og deres holdninger til USA vs. alle-deslemme-muslimene- konflikten i Studvest. På infotavlen til BOF kan man bl.a. finne et skriv der en amerikansk objektivist mener at Iran, Irak, Syria, Sudan, Libya og Aghanistan bør teppebombes tilbake til steinalderen, riktig nok om de ikke etterkommer urimelige krav om at de på en uke legger ned all militær virksomhet, ødelegger alle terrorbaser, og tillater full overvåkning. Med andre ord; om de ikke pent

bøyer seg frem, spriker med rumpeballene og lar Bush kjøre cowboyjernet sitt så langt inn at de kjenner jernsmak i munnen. Tror denne personen virkelig at et land kan godta en slik nasjonal voldtekt? Går det an å være så blasert? Uansett BOF, newsflash. Afghanistan har siden infrastrukturens morgen vært herjet av krig, de lever praktisk talt i steinalderen allerede. Hva vil dere bombe da? Fjell? Ruiner? Eller de millioner av afghanere på flukt fra krig som fortvilt prøver å komme seg ut av landet? Nå skal det sies at BOF ikke står samlet bak denne (kan man skrive) idiotiske (i en avis?) uttalelsen. Tomm Arntsen, som tydeligvis fungerer som et talerør for fascistene i

BOF, mener at dette er en dårlig ide, så han lanserer på sin side et like latterlig alternaltiv. Han mener nemlig at «nå må vi gå inn og kolonisere disse landene og innføre pro- vestlige styrer..» Sieg heil og sur ræv til dere, BOF! Er det rart at de hater USA- og oss? Fy faen. Historiens største terrorister er jo uansett den hvite mann, og i nyere tid særlig USA. Den eneste nasjon som faktisk har brukt atomvåpen i en krig. Arntsen mener videre at USA nå har en moralsk rett til å bombe land som huser terrorister. Vel, da får de vel for faen begynne med å nuke det hvite hus eller Capitol Hill. En må jo først feie for egen dør, spør du meg. Eneste grunnen til at vi godtar USAs

kulturelle og militære imperialisme, og overgrep, er at USA er den største bøllen i klassen. Du husker kanskje han store og dumme som satt bakerst i klasserommet, han som ble godtatt, for ellers vanket det bank. Vel, vi vokste opp, og så han for det han faktisk var. En mindre begavet bølle. Når skal Tomm og resten av verden vokse opp og se USA for hva det er? Hvor lenge skal man la seg terrorisere av «a mindless thug», før man setter foten ned og står opp for seg selv? Det eneste som gjør meg trist vedrørende terroraksjonen, er den høye kostnaden av menneskeliv. De skulle tatt frihetsstatuen og det hvite hus i stedet, symbolikken ville vært den samme. Men det til side; er det bare meg

som blir oppgitt over hykleriet? Hver dag dør tusener av barn og voksne som følge av mangel på medisiner, mat og rent vann, og stort sett som et resultat av USAs fuckede utenrikspolitikk. Gråter du over disse, Tomm? Gråter resten av verden? Eller er det best å snu ryggen til, tryggere å ikke vite noe? I bushen i Kambodsja, et sted med stor sosial nød og triste forhold, kan man faktisk kjøpe en flaske Coca Cola. Når er det nok? E.T. go home.

MICKEY MOUSE – FUCK OFF DANIEL, SINT UNG MANN OG MEDLEM AV FORENINGEN MOT MIKKE MUS, DONALD BURGER & KOLA BRUS (FMMMDB&KB)

DEN VESTLEGE VERDA OG URETTVISA Etter at det uverkelege hende i USA 11. september, må «verda» sjå seg attende og spørje seg: Kvifor kunne ein slik terroraksjon vere mogeleg? Ja, kvifor? Kva var/ er årsaka? Heldigvis har alt fleire spurt seg om det. I USA spør fleire seg: «Kvifor kan nokon hate oss så valdsamt?» Dette spørsmålet fører oss mot kjernen i problematikken (om kvifor?). Det er fattigdom, og at ein liten, men mektig maktelite, styrer verda. Eit heilt hundreår har USA regissert verda (sjølvsagt også med hjelp av andre land, og det er styresmakter, store multinasjonale selskap og etterretning/militære, eg snakkar om ikkje folket). Utallege kupp har USA og CIA støtta i mange land, direkte eller indirekte, t.d. Guatemala, Chile, Kongo, Etiopia og Indonesia. Lista er lang. Melllom ein halv og ein milli-

on kommunistar og andre vart drept i Indonesia i 1965/66, utan rettergang, men slakta ned etter lister etterretningsorganisajonen CIA hadde, utført av diktatoren Suharto og hans militære. Ein ti års økonomisk blokade av Irak, vedteke av sikerheitsrådet i FN, men med vetobruksretten til USA og våpenbroren Storbritannia klar, om nokon andre land vil oppheve den. Har blokaden fenge vippa Saddam Hussein av makta? Nei, men truleg ein halv million sivile har døydd, mest born og gamle, som indirekte årsak av sanksjonane (FN sin barneorganisasjon UNICEF sine tal). Det uløyste problemet i Midt-Austen er stadig «heitt». Om ein aldri så mykje argumenterar for at begge partar må stanse valden, så er realiteten der: Israel okkuperer ein stat verdssamfunnet gjennom FN,

også har annerkjend eksistensen til, nemleg Palestina. Alt dette ovanfor nemde, og mykje meir, må takast med når spørsmålet kvifor skal svarast på. Angrepa 11. september var ifølge president Bush ei krigserklering mot USA og heile den «demokratiske» verda. Åttaket mot World Trade Center er ikkje eit nytt Pearl Harbor, dette er ikkje ein verdskrig. Dette er ein annan krig som har helde på minst sidan 2. verdskrigen. Ein krig som er mot ei supermakt (og Vesten) som har styringa på det meste, og som skapar kjempestor skilnad i verda, mellom fattig og rik, mellom sør og nord. Det er den rå globale markedsliberalisme som meir enn noko held dei fattige landa i sør nede. Fire femdeler av Jorda sin befolkning

disponerar og har makt over Tre fjerdedeler av jorda sine ressursar. I USA åleine eig litt over en prosent av befolkninga meir enn dei 90 prosent lågast løna. Skilnaden mellom dei ein prosent rikaste i verda og dei mange titals prosent fleire fattige i verda, har berre dei siste ti åra auka astronomisk. Ser ikkje verdas maktelite at nettopp av den grunn at så lenge verda er så botnalaus urettferdig, og at nokon få i Vesten med dei multinasjonale selskapa, Verdsbanken og IMF i spissen, har sør i si makt, så vil «bomerangane» før eller seinare råke Vesten. Det gjorde det til gangs denne gongen, der det økonomiske og militære hjarta i USA, for ikkje å seie heile Vesten, vart råka. Dei fleste som miste livet, var no som i mange andre høve, dei sivile. Dei uskuldige vert alltid råka

mest, antan det har vore i Bombekrigen mot Irak, Serbia eller i terroraksjonane mot USA. Den salgs verd Bush, Blair og andre toppar gjev seg til talsmann for er nettopp den verd heldigvis flesteparten av verdas folk IKKJE vil ha: Ei verd med den sterkaste sin rett, og den imperialistiske harde neve som alltid svar. Ein hjelper ikkje urettferda i verda og dei etterlatne etter terroraksjonane i USA, med at nye tusen uskuldige skal bombast til tausheit. Ein hjelper berre terroristane og sitt eige vestlege ego. Still terroristane for det Vesten skryt av, nemleg rettsstaten, og kjemp mot krigslysten. Vakna opp, Vestens folk!

AV IVAR JØRDRE BERGEN

UKAS ALBUM

UKAS LÅT

KAADA: «Thank You For Your Valuable Time» (Emi)

PORTRAIT OF DAVID: «Sweet Thief»

Tusenkunstneren fra Cloroform går solo og gir oss et debutalbum som oser av orginalitet og ideer som bare har ventet på å komme fram i lyset. Forvridd og mørk gammelsoul vokalisert av Harlem Gospel Choir, ødelagt Zombie-BeachBoys surfrock. Hør, og ditt øre vil le godt.

(Racing Junior/Universal) Hei sveis, den rolige uka er offisielt åpnet. Temalåt for hele uka er «Sweet Thief» Portrait’s herlige men allerviktigst sedativ-rolige knalllåt. Rolig nå!

Vil du skrive ein kronikk i studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

KRONIKK

De siste årene har det slått seg fram en ny holdning til hvordan en behandler sex på film. Med utgangspunkt i Filmklubbens oppsetning av den omdiskuterte «Baise-moi» spør Sigurd Wik i Bergen filmklubb hvor langt en kan gå i yttringsfrihetens navn.

HVORFOR DENNE FILMEN? Torsdag 11. oktober viser Bergen filmklubb den høyt profilerte, omdiskuterte og kontroversielle franske filmen «Baise-moi», som direkte oversatt heter «Knull meg». Og når Filmklubben viser kontroversielle filmer, er det så å si ensbetydende med reaksjoner av noe slag. Derfor denne kronikken. Strippet til benet kan man si at «Baise-moi» er fysisk rå og voldelig, sex-scenene er autentiske, språket er stygt, og historien omhandler to kvinner som tråler rundt i forstadene og har sex med og dreper menn. Perfekt materiale for en simpel exploitation-film, kan man si: En film som spiller på publikums nysgjerrighet for det outrerte og det ekstreme. Hadde dette vært filmens eneste verdi, hadde vi hatt store betenkeligheter med å sette den på programmet. Så hvorfor viser vi «Baise-moi»? Slik tilfellet er med alle filmene vi setter opp - de smale, de brede, de dvaske og de sterke - ønsker og prøver vi å gi medlemmene våre en videre forståelse av hvorfor nettopp disse filmene er interessante. «Baisemoi» er interessant av flere grunner. Filmen har blitt tatt inn til kom-

mersiell kinodistribusjon i mange land, blant annet i våre naboland Sverige og Finland, men ikke i Norge. Overalt har den skapt sterke debatter og satt volds- og sexfremstillinger på film på dagsorden i media. Disse debattene har dreid seg mye om hvorvidt filmens estetiske verdier holder mål eller ikke, om den har noe å si. Langt viktigere er imidlertid spørsmålet om hvor langt man bør kunne gå i ytringsfrihetens navn. «Baise-moi» har blitt beskyldt for å være nettopp spekulativ i sitt

manus og regissert filmen. Man mener filmen maler et beksvart, nihilistisk bilde et samfunn der kvinner, undertrykt på forskjellige måter, i lys av en fucked-up fortid går retningsløst til angrep på hva som enn kommer i deres vei. Selv om filmen og opplevelsen den gir er vond og stygg, bør slike uttrykk få komme til orde. «Baise-moi» er også betegnende for hva som har skjedd i den kunstnerisk ambisiøse filmen de siste fem-seks årene. En helt annen hold-

Vil fremtidens skuespillere måtte gi så mye av seg selv at et samleie kommer til å tangere det tradisjonelle filmskyssets ikonografiske verdi?

uttrykk; den tøyer grensene for kombinasjonen sex og vold på film kanskje mer enn noen annen film innen den stuerene delen av filmbransjen. På samme tid har autoritetspersoner innen kunst- og kulturmiljøene forsvart filmen. Her er det lagt vekt på at filmen er basert på en bok av en ung kvinne, som i lag med en annen kvinne har skrevet

ning til hvordan å behandle sex på film har slått seg frem blant filmskapere. Dette har resultert i filmer som Breillats «Romance», Sun-Woo Jangs sørkoreanske «Lies», Hanekes «Pianolærerinnen» og Chéreaus «Intimacy», hvor sex på forskjellig vis tematisk står i sentrum av historiene som fortelles. En interessant problemstilling er skuespillernes rol-

le i disse filmene. Vil fremtidens skuespillere måtte gi så mye av seg selv at et samleie kommer til å tangere det tradisjonelle filmskyssets ikonografiske verdi? Og hva blir så fiksjonens rolle hvis den dokumentariske sex-akten penetrerer fiksjonsfortellinger over en lav sko? Spørsmålene kan virke påtatte nå, men hvem vet hvor langt det er frem til en av filmverdenens store stjerner ikler seg Evas eller Adams drakt og blotter til lyst? Da snakker vi kulturrevolusjon. På 70-tallet så mange med både lyst og ulyst frem til tiden da den sterkt voksende pornoindustrien skulle gjøre sitt inntog i den stuerene delen av filmbransjen. Det skjedde ikke. Nå går kunstfilmen i bresjen for autentisk filmsex, og eksemplene er mange på at kunstfilmer har presset frem forandringer i mainstreamfilmen. «Baise-moi» smyger seg ikke minst inn i den norske sensurdebatten. Ytringsfrihetskommisjonen har blant annet foreslått at Grunnlovens paragraf om ytringsfrihet gjøres medienøytralt. Dermed åpnes det for at levende bilder trekkes beskyttende inn under ytringsfrihetens noble

vinger. Videre foreslår kommisjonen at den såkalte pornoparagrafen i straffeloven bør mykes opp, og i en stortingsproposisjon foreslås et unntak i definisjonen av pornografi, der «kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål bl.a. kunstneriske filmer» ikke kan regnes som pornografi. Min påstand er at «Baise-moi» er forsvarlig å vise på bakgrunn av de overnevnte momentene, selv om den altså ikke har blitt prøvd for Statens filmtilsyn. «Baise-mois» estetiske kvaliteter skal ikke diskuteres her, poenget er at filmen er en del av et kulturfellesskap, en tidsånd og en trend som i stadig større grad gjør seg gjeldende. Bred internasjonal distribusjon i kombinasjon med estetiske og moralske grenseoverskridelser, gjør «Baise-moi» til et fenomen som kanskje sier mer om vår samtid enn vi har lyst til å vite.

LYSTEGNING. Foto: Ole Christian Aamot

KULTURVEKE

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kultveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Frist: Mandag klokka 12:00.

APROPOS

MUSIKK

SISTER SONNY TORSDAG 11. OKT. Tid: 22.00 Sted: Hulen

FAURÉS «REQUIEM» FREDAG 12. OKT.

STASJONERT

RADIOKAFÉ HVER DAG UNDER FEBER

Etter tre dager i sommerjobben, tok sjefen meg med inn på bakrommet, og sa med langsom røst: – Målet for denne sesongen er å få satt opp dette skiltet på plenen utenfor, så - ser turistene at vi driver et lokalhistorisk museum. Det hadde ikke vært en eneste turist innom. Min guidemakker, My, og jeg hadde sittet ved pulten vår og sett ut av vinduet og ned på parkeringsplassen i åtte timer. Utenfor parkerte den ene søreuropeiske turistbussen etter den andre, og ut trillet hoppende glade turister som nærmest løp og sang som små tredukker bort til kvalbuken; Kvalsenteret: Den dynamiske spydspissen i kommunens reiselivsnæring. – Kanskje vi burde hatt guidemateriale på spansk, eller muligens på fransk, ymtet jeg frempå til sjefen vår. – Jeg fikk faktisk den lokale fransklærerinnen til å oversette guiden til fransk for tre år siden,men så har den blitt liggende i skuffen min siden. Jeg fikk dessverre aldri tak i han som fikset lay-outen i Word sist, sa sjefen min, og gikk ut i bilen sin for å kjøre de 150 kilometrene til byen, for å laminere ett A4 ark. Omtrent midt i sesongen kom trumfkortet i vår kommersielle satsing; skiltet, opp med en pil som pekte i feil retning. Men turistene kom ikke. Jeg merket at My ble mer og mer rastløs. En dag utbrøt hun i ren desperasjon: – Vår arbeidsevne er til og med underkjent til fordel for en 14-åring! Sjefen vår hadde gått til innkjøp av malerutstyr. Flaggstengene skulle males. Vi logret og tilbød oss å gjøre det. – Neida, det er ikke nødvendig. Jeg tenkte å spørre sønnen til min overordnede kommuneadministrasjonen om han vil ha jobben, sa sjefen. Denne dagen var gutten kommet for å legge det tredje og siste strøket, betalt med museets billettinntekter for de to siste dagene (to dager til, og kanskje hadde vi fått malt undersiden også). Det var veldig kaldt denne sommeren da jeg ble så god til å spille Trivial Pursuit og nesten leste et helt grunnfagspensum. Da den første høststormen satte inn, ble skiltet sendt rett ut i Nordishavet. Og i løpet av min tid på museet hadde minstepensjonisten rett over gaten hatt flere besøkende enn museet med en egen avdeling for skrot fra fjæra.

Tid: 20.00 Sted: Speilsalen, Kvarteret Arr.: Studentradioen

Tid: 19.00 Sted: Domkirken Arr.: KorkFeber

STUDENTKÖREN PEDAVOCES ONSDAG 10. OKT.

UNNI WILHELMSEN FREDAG 12. OKT.

Tid: 22.00 Sted: Banco Rotto Arr.:KorkFeber

BIG BANG ONSDAG 10. OKT. Tid: 22.00 Sted: Hulen

COLLEGIUM MUSICUMS KAMMERKOR OG SIRENENE TORSDAG 11. OKT. Tid: 20.00 Sted: Håkonshallen Arr.: KorkFeber

FRA OPERASJON «CONDOR» TIL «PLAN COLOMBIA» LØRDAG 13. OKT.

MØTE

ROMANIFOLKET I NOREG ONSDAG 10. OKT.

Tid: 19.00 Sted: U. Phil Arr.: Latin-Amerikagruppen

Tid: 19.15 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr.: Samfunnet

TRO OG ERFARING SOM MANN ONSDAG 10. OKT.

Tid: 20.00 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr.: ASF

FILM

Tid: 20.00 Sted: Kvarteret Arr.: Stud.Menigheten/Forbundet

FILM FRA GØTEBORG-DEMONSTRASJONEN ONSDAG 10. OKT

Tid: 22.00 Arr.: Hulen

NATURENS PRIS TORSDAG 11. OKT.

Tid: 20.00 Maos lille røde, Kvarteret Rosso

MERCURY REV LØRDAG 13. OKT

Tid: 19.15 Sted: Kvarteret Arr.: Samfunnet

FLAMING SIDEBURNS FREDAG 12. OKT.

Tid: 20.00 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr.: ASF/RF

PETER BRØTZMANN LØRDAG 13. OKT. Tid: 21.00 Sted: USF Arr.: Bergen Jazzforum

BAISE MOI TORSDAG 11. OKT

HAR VI EN HOMOPOLITISK VISJON? FREDAG 12. OKT. Tid: 19.00 Sted: Kvarteret Arr.: UgleZ

Regi: Despentes og Thi, Frankrike 2000 Tid: 19.30 Sted: Store Aud., Studentsentret Arr.: Filmklubben

UKAS FJES Navn: Rune Espeland Aktuell fordi: Avtroppende leder i Immaturus Tekst: ERIK MARTINIUSSEN Foto: OLA KRISTOFFER ØYE

– Hvordan har du det akkurat nå? – Jeg har det veldig bra. Jeg har en del aktiviteter, men det er likevel en lite stressende tid. Det har med en del forpliktelser som jeg har hatt, som jeg slipper å ha nå. Vi får en ny påtroppende leder i Immaturus, da slipper jeg det vervet, og så har jeg sagt fra meg et annet verv i styret til World Voices. – Hva er World Voices? – Det er en eh.. dut, dut dut dut du..En organisasjon som formidler ungdomsstemmer i verden i dag.

– Er det internettbasert da? – Ja, det er mye internett også. Har du hørt om boka «Har du to sekunder»? – Ja. – Den var det World Voices som sto bak. – Da skal du vel snart ta på deg noen nye verv? – Vel. Jeg har i hvert fall ansvaret for et prosjekt nå i oktober, i regi av World Voices der vi får besøk av en gruppe serbere. – Hva har du på nattbordet for tiden? – Øhh, hva er det? Jo det er

«Interpretation of Culture». Det er en samlebok med artikler. En samling med Essays. – «Har du to sekunder» er også en samling artikler. Liker du å lese noveller? – Jeg liker å lese korte historier fordi det er det jeg har tid til å lese. Så tar jeg heller igjen skjønnlitteraturen i ferien. Jeg er veldig glad i å lese. – Kan du anbefale en skjønnlitterær bok? – Da må jeg tenke meg om...Det er en bok av «Gabriel Garcia Marques». Tror den heter «Kjærlighet og andre demoner». – Er du noe sportsinteressert da? – Absolutt ikke! – Jeg liker å gå i fjellet, og sykle. Men det er vel det nærmeste jeg kommer sportsinteresse. – Hvis du ble tvunget til å se en fotballkamp, hva ville du valgt å se? – Jeg har aldri sett neon fotballkamp. – Men hvis du ble tvunget til å se en ? – Da ville jeg sett Start mot Brann på fotballpuben - Og vært Start supporter selvfølgelig.

ÅBERGSJORD / S INGRID Ingrid.Abergsjord@student.uib.no

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206