Studvest 2001 28

STUDVEST

TIPS STUDVEST 55 54 52 06

VEKE 46

STUDVEST@UIB.NO

ONSDAG 14. NOVEMBER 2001 - NR. 28 - ÅRGANG 56 - WWW.STUDVEST.UIB.NO

Ingen ny leiar

Ingen fleire naturfaglærarar

Kvarteret fekk ikkje valt ny leiar då dei hadde generalforsamling i helga. Dermed vert Kvarteret leiarlause etter 1.desember.

SIDE 4

Ikkje meir stipend

Foto: PETTER FRANER / pettet.franer@student.uib.no

Du får meir pengar å rutta med, men desse vert gitt som lån og ikkje stipend.

Det vart resultatet då utdanningsminister Kristin Clemet (biletet) la fram revidert utdanningsbudsjett på fredag.

SIDE 6

Nytt av gamalt

Trass i at det er desperat mangel på realfaglærarar i grunnskulen vel Høgskolen i Bergen (HiB) no å leggja ned lærarutdanninga med vekt på naturfag.

Norsk Lærarlag i Hordaland reagerer kraftig på avgjerda.

- Det er svært synd å leggja ned denne utdanninga. Ein burde heller

prøva å gjera studiet meir attraktivt, seier fylkesleiar Ingunn Alver.

Ifølgje høgskoledirektør Nils Mæhle er årsaka til nedleggjinga låge søkjartal og eit ekstremt stort fråfall av studentar.

Kristian M. Svanes (biletet) har vore student ved denne naturfagutdanninga. Han meiner at HiB har

gjort altfor lite for å oppretthalda faget.

- Eg kjenner meg som prøvekanin for eit lite gjennomtenkt opplegg, seier han.

2. klasse-studentane ved Kunsthøgskulen har laga nye ting av gamalt skrot.

SIDE 11

SIDE 5

Spelegalskap

Bølgja som skylte over oss På fredag skal MTV sende programmet dei tok opp i Bergen. Blir dette det siste vi ser til bergensbølgja på ei stund? Vi har samla eit knippe frå bergensk musikk- og medialiv for å få eit svar.

Kvar gjer folk av seg når det blir kalt og mørkt ute? Dei går inn for å spela spel.

Iallfall nokre av oss.

SIDE 12 MIDTEN

2

SIDE 2 14. november 2001

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Erling Garatun

FOTOREDAKTØR: Åsta Ytre NYHENDEJOURNALISTAR: Håkon Opsund Halvor Dannevig Elisabeth Hægeland Norhild Joleik Håvar Eidslott Bente Helen Sæthre Hanna Norberg Sigurd Tonning Olsen

Grunde Grimstad Silje Dyregrov Roald Ramsdal Åge Avedal KULTURJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Karoline Huagsvær Rolf Eldevik Magnus Vågen Birkenes Trond Anders Fossum Bjarte Brandal

Beate Magerholm Raymond Tungesvik Audun Hole Egil Skogseth Mia Gill FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Lars M. Holand Hilde Lillejord Petter Franer Ola Kristoffer Øye

Ingrid Samset Silje Risholm Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte

NY FORMGJEVING: Trond Greve Andersen Thord Veseth Foss

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme TEIKNAR: Christian S. Bergheim ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

VEVS-ANSVARLEG: Martin G. Skjæveland FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

POLITIBESKYTTA. Folk kunne være trygge på at ingen skumle nynazister kom for å ødelegge toget. Politiet kjørte både foran og bak.

Ekspresstog mot rasisme Politiet var ivrige med å få folk avgårde i fakkeltoget mot rasisme. Krystallnatta ble nemlig markert i år også.

Tekst: ELISABETH HÆGELAND elihae@hotmail.com Foto: SILJE BÅTSVIK RISHOLM siljebr@hotmail.com

FAKLER FOR NESTEKJÆRLIGHET

Natt til 10. november 1938 gikk de tyske nazistenes terrorapparat amok.

Hundrevis av jødiske helligdommer, boliger og forretninger ble brent,

Fakkeltoget fra den blå steinen på fredag er det raskeste demonstrasjonstoget jeg noen gang har vært med på. Mange hadde verken fått

HURTIGTOG. Det gikk nå litt hastig for seg, dette toget.

2

hundrevis av jøder ble drept og tusenvis ble arrestert. I ettertid har natta blitt oppkalt etter alle glasskårene som lå i gatene, og blitt en merkedag for antirasisme.

fakler eller tent på de da toget suste avgårde. De siste ettersleperne måtte springe for å nå igjen resten, og ble skyndet på av politiet. Men likevel; faklene og toget gav oss en aldri så liten påminnelse om at vi må være bevisste på holdningene våre.

KAMP MOT FORDOMMER

Leder for Norsk Folkehjelp i Bergen, Yngve Træland, var en av de få som

KRYSTALLFAKLER. For håp om at vi skal bli rausere med nesten vår.

holdt appell. Han fremhevet at krystallnatta ikke bare er en markering mot nynazisme, men også en merkedag for kampen mot alle typer rasisme. Kjønnsdiskriminering, fordommer mot folk som tilhører spesielle sosiale grupper og folk med litt uvanlige fakter er også en form for rasisme. S

L LEIAR

14. november2001

KOMMENTAR

SVAKT AV CLEMET ERIK MARTINIUSSEN ANSVARLIG REDAKTØR

MER PENGER, SKATTELETTE OG BILLIG BRENNEVIN.

Det er flertall på Stortinget for å øke stipendandelen fra 30 til 40 prosent. Likevel skjer ingenting.

TEGNING: CHRISTIAN S. BERGHEIM/ cbergheim@hotmail.com

Aldri har det vært så lite lønnsomt å ta høyere utdanning. Ifølge OECD ligger Norge på en klar jumboplass, bak land som Finland, USA, Spania og Portugal. Danske akademikere tjener 17 prosent mer enn sine norske kolleger.

Likevel forverres bare situasjonen. Samtidig som pris- og lønnsutviklingen i resten av landet går rett i været står studiefinansieringen omtrent stille. Det forventes at studenter skal bo og leve billig. Og terskelen for hvor lenge du skal bo i kollektiv utvides fra år til år. Jeg husker jeg pleide å le av en låt som er skrevet av De Lillos. De sang om Johnny Fredrik som var 28 år (eller noe slikt) og fremdeles «bodde rundt i kollektiv». Den sangen ler jeg ikke av lenger.

For det er sannelig forskjell på de løftene som blir gitt fra regjering og Storting, og det som blir bevilget over statsbudsjettet. I vår gikk et samlet Storting inn for en bedre studiefinansiering med høyere stipendandel. Også samarbeidsregjeringen lovet i sin tiltredelseserklæring å heve stipendandelen fra 30 til 40 prosent. Hvis regjeringen i det hele tatt mener alvor med denne erklæringen så burde en ha fått en oppgradering allerede nå. I stedet finansierer samarbeidsregjeringen tidenes skattelete for de rike ved å utsette alle løfter de har gitt til elever og studenter.

Det forventes at studenter skal bo og leve billig. Og terskelen for hvor lenge du skal bo i kollektiv utvides fra år til år.

Den nye undervisningsministeren, Kristin Clemet, har gjort alt hun kan for å tåkelegge situasjonen.

Etter tre uker i regjeringskontorene har den nye utdanningsministeren fremdeles til gode å uttale seg til studentmedia. Ingen studentaviser har fått snakke med ministeren, og beskjeden man får er at ministeren

planlegger et «samlet møte med studentavisene». Det er vel slik hun vil ha det, under ordnede forhold og med alle rådgiverne rundt seg.

Studentorganisasjonene er heller ikke møtt med særlig varme av statsråd Clemet. Da organisasjonene påpeke løftebruddet sendte hun ut en pressmelding der det sto: «Studentorganisasjonene uttaler seg mot bedre vitende». En relativt arrogant språkbruk av en minister som har knapt tre uker i stolen.

Årets løftebrudd viser at Norsk Studentunions mangeårige «lobbykampanjer» på Stortingert ikke har gitt studentene mye tilbake. Det koster for lite for myndighetene å svikte oss. NSU vil nå organisere aksjoner, men vi er redd de er for seint ute.

Det holder ikke å varsle aksjon fire dager før de faktisk skal gjennomføres, og etter at nesten alle budsjettforhandlinger er over. Vi spør oss hvorfor NSU ikke har begynt å mobilisere for lenge siden. Det er jo

snart en måned siden det første budsjettforslaget lå på bordet. Som studentenes egen organisasjon påhviler det NSU-ledelsen et ansvar for å organisere og mobilisere når regjeringen kommer med denne type løftebrudd. Pliktskyldig markeringer etter at alt er avgjort vil ikke kunne endre mye på det som nå ligger i bordet. Vi oppfordrer studentene til å delta på mandag, men av NSU hadde vi ærlig talt ventet mer. S

Hipp hurra– nå får vi studenter 1000 kroner mer i måneden. Slik står det skrevet i det nye statsbudsjettet.

Akkurat det samme som Arbeiderpartiet (Ap) ville gi oss.

Kanskje vi da kan bli litt mer heltidsstudenter, få råd til julepresanger og husleie.

Men vent litt, etter litt finlesing i det nye budsjettforslaget går det plutselig opp for meg.

Stipendandelen skal ikke økes.

Pengene kommer som studielån.

7000 mer årlig - i studielån. Hurra.

Hadde det ikke vært for rentefritak mens vi studerer kunne vi like godt tatt opp forbrukslån i banken.

Ja, ja, det skal ikke betales tilbake enda. Og skulle tanken på at gjelden kommer til å vokse raskere enn noen sinne kan jeg jo trøste meg med en flaske billigere brennevin.

Hver flaske skal visst koste 40 kroner mindre. Og mor og far får mindre skatt. Kanskje kan jeg låne penger av dem?

Er dette budsjettet dårligere enn Aps forslag? Er pest verre enn kolera? Samarbeidsregjeringen gir oss ikke høyere stipendandel, slik Ap ville. Samtidig innfører de ikke den store Giske-pisken. Stipendandelen blir ikke knyttet til vektallsproduksjon, så vi slipper 80.000 i gjeld hvis vi skulle drite oss ut et år. Det er betryggende nyheter for alle som er engasjert i andre ting enn studier.

Likevel: Vi har fått en regjering som følger opp nesten alle Aps kutt i høyere utdanning og som i tilegg vil gi oss lån istedenfor stipend.

Regjeringen sparer 262 millioner på å låne oss mer penger istedenfor å øke stipendandelen.

Forsetter denne trenden kommer Samarbeidsregjeringen til å få et alvorlig troverdighetsproblem ovenfor studentene. Studiefinansiering er ikke rett sted å kutte. Prioriteres skattelette fremfor økt stipendandel i neste års budsjett er den nye regjeringen for alvor på bærtur.

Hvorfor kan vi ikke for en gangs skyld få en regjering som faktisk prioriterer høyere utdanning? Til nå har det vært taust fra den nye regjeringen. Kristin Clemet har i over tre uker ikke hatt tid til å uttale seg til studentmedier. Det eneste hun har gjort er å legge frem et statsbudsjett som for studentene er like elendig som Arbeiderpartiets forslag.

S ROALD RAMSDAL/rramsdal@hotmail.com

Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon.

3

N

NYHENDE

LURER LÅNEKASSEN FOR 30 MILL.

STUDENTER NEKTES INNSYN

I stikkprøvekontroller tatt på studenter og elever som mottar borteboer stipend, kunne 6, 28 prosent av de kontrollerte ikke dokumentere at de bor på hybel, skriver Dagbladet.

Hvis tallet er representativt, taper Lånekassen 30 millioner årlig.

- Det er vanskelig å få til vanntett kontroll av disse utbetalingene, sier informasjonsrådgiver i Lånekassen, Ina Toften.

All informasjon om kantinedrift, husleie, helsetjenesterog andre velferdstilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo er unndratt offentligheten.

Jurist Ina Lindahl i Norsk Presseforbund krever nå at Utdanningsdepartementet skal la Offentlighetsloven gjelde for studentsamskipnader skriver Universitas.

14. november 2001

Lederløse Kvarteret fikk ikke valgt noen ny leder på søndagens generalforsamling. Nå blir de lederløse etter 1. desember.

Tekst: HÅVAR EIDSLOTT eidslott@start.no Foto: OLA KRISTOFFER ØYE oye@fi.uib.no

Interessen for Kvarteres 14. ordninære generalforsamling var laber.

Først to timer på overtid ble samlingen vedtaksdyktig ved at 100 medlemmer stillte opp. Bare Anders S. Gunderesen stilte til valg som leder. Hans krav var at han måtte ha over 50 prosent av stemmene for å godkjenne valget. Det fikk han ikke.

Så nå står Kvarteret uten leder etter 1. desember.

- Jeg er utrolig lettet på egne vegne, men svært skuffet på Kvarterets vegne over at jeg ikke ble valgt, sier Gundersen, som har lang fartstid i styret.

Han har ingen planer om å stille til valg neste gang, men vil heller jobbe for å finne kvalifiserte kandidater.

OPTIMISTISKE

- Det blir selvsagt tyngre uten leder, sier John Myraunet, informasjonsansvarlig ved Kvarteret.

Han ser etter kandidater både til ledervervet og til styret forøvrig. Det vil bli holdt en ekstraordinær generalforsamling i månedsskiftet januar/februar.

Til tross for problemene ser Myraunet postitivt på framtida.

- Vi var i samme situasjon i sommer. Da tok noen andre i styret over stillingen, så vi greier oss nok

FRUSTRASJON. Møtet begynte to timer på overtid, varte i åtte timer og sluttet uten at noen ny leder ble valgt.

nå også, sier han.

Myraunet sier de har problemer med å få folk til å stille til valg fordi de fleste vet at et slikt verv betyr enorme mengder arbeid. Vervene i Kvarterstyret er heller ikke lønnet.

- Vi kikker nå på løsninger som skal kunne avlaste lederen og styremedlemmene. Det ble også lagt inn i handlingsplanen for 2002 at vi skul-

le legge fram forslag til ny organisasjonsstruktur til generalforsamlingen høsten 2002, sier Myraunet.

OPPGRADERING

Selv om valget av leder var mislykket, så fikk generalforsamlingen vedtatt neste års handlingsplan.

Tallet på de som besøker Kvarteret har økt de siste årene. Kvarteret tar

nå konsekvensene av dette, og har satt oppgradering av husets bygningsmasse og teknisk utstyr som hovedmål nummer en.

Dette vil i første rekke bety ombygging av tredje etasje. Styret ønsker å starte med dette, hvis mulig, allerede til neste sommer.

I Tegleverket skal ventilasjonanlegget og rømningsveiene utbedres. I

gangarealene vil Kvarteret fjerne det de kaller institusjonspreg. Generelt skal nivået på møbler og inventar heves. Og ellers vil Kvarteret satse stort på web-siden som de ønsker skal fungere som et nytt vindu, og bruke denne aktivt til å spre informasjon og trekke studenter til Kvarteret. S

SiB vil endre bustadkontraktene Utanlandske studentar på Fantoft kan no byrje å gle seg. Boligdivisjonen i SiB gir sterke signal om å fjerne den særskilde bindingstida i bustadkontraktene deira.

Tekst: GRUNDE GRIMSTAD grunde@grimstad.as

Onsdag 3. oktober skreiv Studvest om dei urettvise bustadkontraktene som SiB gir dei utanlandske studen4

tane på Fantoft Studentby. Før dei flyttar inn må dei skrive under på tilleggskontrakter, der dei seier frå seg retten til å flytte ut av hybelen dei første fem månadane. Samstundes kan dei norske studentane flytte ut på ein månads varsel.

Grunngjevinga SiB har brukt, er at dei må ha ein viss kompensasjon for at Universitetet reserverer så mange hyblar for utanlandske studentar. I tillegg garanterar dei utan-

landske studentar bustad når dei kjem til Noreg.

LOVAR ENDRING

Boligdirektøren i SiB, Ivar Henriksen, gir no sterke signal om at dei vil legge om denne praksisen.

Han vil førebels ikkje uttale seg om kva endringar som vil kome. Men allereie no kan Henriksen seie at det vil bli endringar.

- Vi vil prøve på å fjerne den

fem månadars bindingstida for utanlandsstudentane, og vonar at vi får til dette, seier han.

Men boligdirektøren veit førebels ikkje om utanlandsstudentane vil få dei same vilkåra som norske studentar som leiger hyblar hjå SiB. KRASS KRITIKK

Den noverande praksisen har tidlegare vorte kritisert frå fleire hold.

Advokat Trond Christiansen uttalte

3. oktober, at kontraktene til SiB går svært langt i forhold til det som kan forsvarast innanfor Husleigelova. Og fleire har sett spørsmålsteikn ved SiB si grunngjeving for forskjellsbehandlinga. S

PENE ROM ØKER LÆRELYSTEN

FORELESERPRIS TIL GEIR K. TOTLAND

Trange, mørke rom uten pene ting får oss nedtrykte og demper lærelysten, mens lyse rom med god orden, god plass og innslag av naturelementer øker lærelysten. Dette viser en ny undersøkelse. Psykologiprofesor Arnulf Kolstad ved NTNU sier til Dagsavisen at dårlig inneklima får for mye oppmerksomhet i skoledebatten.

- Positive opplevelser knyttet til skolen er mye viktigere enn fysiske småplager, sier han.

Foreleserprisen ved Mat. Nat fakultetet gikk i år til professor Geir. K Totland ved zoologisk institutt.

- Totland får prisen for sin utmerkede innsats for laveregrads studenter og fordi han er fremragende foreleser, sier Øyvind Jacobsen i realistutvalget til «På Høyden». Prisen på 25.000 kroner ble delt ut mandag 2.november

Ikkje meir naturfag Grunnskulen skrik etter kvalifiserte realfaglærarar.

Likevel ynskjer Høgskolen i Bergen (HiB) no å leggje ned lærarutdanninga med vekt på naturfag.

Tekst: ÅGE AVEDAL aage_avedal1@hotmail.com Foto: PETTER FRANER petter.franer@student.uib.no

- Årsaka til at vi vil leggje ned er at vi har få søkjarar, og fordi rundt halvparten av dei som begynner fell frå undervegs, seier høgskoledirektør Nils Mæhle.

Høgskolestyret vil søkje

Undervisnings - og forskningsdepartementet om å ikkje ta opp studentar allereie frå neste haust.

STOR MANGEL

Fylkesleiar i Norsk Lærarlag i Hordaland, Ingunn Alver, reagerer sterkt på denne avgjerda.

- Det er stor mangel på kvalifiserte lærarar i natur- og realfaga i grunnskulen. Derfor er det svært synd å leggje ned denne utdanninga. Ein bør i staden gå inn for å gjera studiet meir attraktivt, seier ho.

Ei undersøking Statistisk

Sentralbyrå gjennomførte i 2000 syner at 43 prosent av lærarstyrken som underviste i natur- og miljøfaget i grunnskulen ikkje hadde vekttal i naturfag i si grunnutdanning.

ned studiet før ein veit kva ei ny reform inneber, hevdar han.

Høgskuledirektøren er på si side sikker på at den nye reforma vil styrke naturfaga i lærarutdanninga.

- BØR VENTE PÅ REFORMA

FOR KREVJANDE

Også leiaren i studentrådstyret for lærarutdanninga, Trond Lien, er skeptisk til å leggje ned studiet. Han tykkjer ein bør avvente og sjå kva ei ny reform for lærarutdanning vil medføre. Den nye lærarreforma blir truleg framlagt for Stortinget våren 2002.

- Det er eit dårleg signal å leggje

Mæhle meiner det er fleire grunnar til det store fråfallet på naturfaglærarstudiet.

- Utdanninga har vore for fagleg krevjande. Søkjarane har også i snitt relativt låg poengsum ved opptak, seier han.

At det har vore få søkjarar til studiet forklarar Mæhle med at na-

turfaga har fått ei stadig svakare stilling både i grunnskulen og den vidaregåande skulen.

I haust vart det teke opp 30 studentar til Allmennlærarutdanning med vekt på naturfag. Desse får fullføre utdanninga, sjølv om HiB no går inn for å ikkje ta imot fleire søkjarar. Høgskulestyret ynskjer å overføre dei 30 studieplassane til den generelle allmennlærarutdanninga. S

- Dårleg planlagt - Denne utdanninga har vore dårleg planlagt frå byrjinga av, og er ikkje prioritert av Høgskulen, seier Kristian M. Svanes.

Tekst: ÅGE AVEDAL aage_avedal1@hotmail.com

Han er medlem av studentrådstyret for lærarutdanninga.

Svanes høyrer sjølv til det fyrste kullet som vart teke opp ved Allmennlærarutdanning med vekt på naturfag hausten 1999. Han peikar på ei rekkje problem som har ført til det svære fråfall av studentar.

- Då eg søkte på studiet i 1999 vart det presentert som «allmennlæ-

rar med vekt på natur». Mange av dei som tok til på utdanninga hadde førestilt seg eit fag med natur og friluftsliv som ein viktig del. Men så viste det seg å vere eit høgst teoretisk studium, fortel Svanes.

Svanes meinar studiet kan vere svært krevjande fagleg for mange.

Kullet som tok til på utdanninga hausten 2000 har fått ein del lettare pensumbøker enn det første kullet.

Dette syner at utdanninga har vore for vanskeleg meiner han.

- Det kjennest ut som vi har vore prøvekaniner i eit for lite gjennomtenkt opplegg, sukkar Svanes. S

PRØVEKANIN: Kristian M. Svanes meiner at HiB har brukt studentane som prøvekaniner i eit dårleg planlagt studium.

Rekordlåg deltaking Aldri før har så få studentar delteke i studentrådsvalet.

Verst var det på Det psykologiske fakultetet der berre litt over ein prosent nytta røysteretta si.

Tekst: KRISTIN JANSEN Kristin.jansen@student.uib.no

Av 2018 psykologistudentar, var det berre 28 som brydde seg om å velja representantar til Studentrådet.

Listetoppane kunne i teorien bli valt ved å mobilisera veneflokken sin.

NSU-leiar i Bergen, Brynjar Thorgersen, er ikkje mykje glad for det dårlege resultatet. Han meiner fleire av kandidatane har brukt for lite tid på å driva valkamp og informera studentane.

- Vi i valstyret har gong på gong oppfordra til å aktivt gå ut og møta studentane, likevel er det svært få som har drive valkamp før sjølve valdagen, seier han.

VENEVAL

Thorgersen er naturleg nok spesielt misnøgd med listene på Det psyko-

logiske fakultetet.

- Det kan nesten virka som om nokon driv og spekulerer i den låge valdeltakinga. Det er ikkje vanskeleg å bli valt ved hjelp av venene sine når berre 28 studentar deltek, seier han.

NSU-leiaren tek ikkje sjølvkritikk når det gjeld informasjonen i forkant av valet. han meiner det er grenser for kor mykje NSU og valstyret kan gjera.

- På same måte som Stortinget ikkje kan driva valkamp for Høgre, kan ikkje vi gjera det for dei som

stiller til val i Studentrådet, seier han.

INGEN SPEKULERING

Håkon Sønstebø fra De liberale/ Uavhengig kulturfront er ein av to listetoppar som vart valt inn ved hjelp av 28 stemmer. Han er einig i at engasjementet på Det psykologiske fakultetet er svært dårleg, men han avviser at lista hans har spekulert i dei låge stemmetala.

- Det stemmer ikkje for meg i alle fall. Men eg kan innrømma at vi har vore for dårlege til å driva val-

kamp, seier han.

Totalt på Universitetet deltok 4,77 prosent av studentane i valet forrige veke. Sosialdemokratisk liste fekk fire representantar, Uavhengig kulturfront/ De liberale ein, SV-lista to, HF-lista to, De liberale ein, Uavhengig kulturfront ein og Samarbeidslista fekk to representantar. S

5

N

NYHENDE

NEI TIL MARKEDSTYRTE UNIVERSITETER

KURS FOR IT-NERDER

Nær 5000 universiteter og høyskoler verden over krever at verdens handelsorganisasjon (WTO) holder utdanning utenfor når man nå starter forhandlingene om en ny frihandelseavtale.

Leder for Universitet- og høyskolerådet, Tove Bull, sier til Universitas at Norge har mye å tape på frihandelsavtaler som kan komme til å forby å favorisere norsk språk og historie i undervisningen.

IT-studentene i München får nå kurs for å lære seg sosiale ferdigheter. På kurset lærer studentene blant annet å småprate, rett bordskikk og å kle seg riktig. I følge talsmannen for universitetet er kurset helt nødvendig.

Eksamen på kurset er å delta på en treretters frokost hvor studentene må demonstrere sine nye ferdigheter i praksis.

14. november 2001

Mer studielån Dersom det nye statsbudsjettet blir vedtatt får vi årlig 7000 kroner mer i studielån.

Samarbeidsregjeringen sparer 262 millioner på å ikke øke stipendandelen.

Tekst: ROALD RAMSDAL rramsdal@hotmail.com

- Vi skjønner at studentene ønsker seg mer og vi har sagt at studiefinansieringen skal bli bedre, sier Bjørn Haugstad, statssekretær i Kirke, forsknings og undervisningsdepartementet.

Den nye regjeringen går i likhet med Arbeiderpartiet (Ap) inn for at studentene skal få 1000 kroner mer i måneden. Men mens Ap la opp til at denne endringen skulle komme som stipend, vil samarbeidsregjeringen ikke øke stipendandelen. I praksis betyr det at vi får 10.000 kroner mer i året. 7000 kroner av dette kommer i form av lån.

Til tross for dette benekter

Haugstad at dette budsjettet vil øke gjeldsbyrden til studentene LØFTEBRUDD

Karita Bekkemellem Orheim, som sitter i utdanningskomiteen for Ap, karakteriserer det nye statsbudsjettet som et gigantisk løftebrudd.

- Det er utrolig at studentene skal betale for folks skattelette, sier Orheim.

Hun kan ikke forstå at den nye regjeringen ikke gjør mer for å bedre studentenes økonomi.

Med kuttene sparer samarbeidsregjeringen 262 millioner i forhold til det opprinnelige budsjettforslaget til Ap. INGEN LØFTER

Samarbeidsregjeringen vil i motsetning til Arbeiderpartiet, ikke knytte stipendandelen opp mot vektallsproduksjon før kvalitetsreformen er gjennomført. I Semerklæringen ble det lagt opp en økning i stipendan-

delen fra 30 til 40 prosent.

Haugstad avviser at regjeringen løper fra disse løftene.

- Vi kan ikke gjennomføre denne økningen i løpet av et år. Men stipendandelen skal øke opp mot 40 prosent i løpet av valgperioden, sier Haugstad.

Han vil imidlertid ikke love at stipendandelen vil øke til neste år.

FOR DÅRLIG

Leder i NSU-Bergen, Brynjar Torgersen er ikke særlig imponert over budsjettforslaget.

- De burde gi litt mer gass når de greier å gi tre milliarder i skattelette, sier Thorgersen.

Han karakteriserer dette budsjettet som like profilløst som forslaget til Ap når det gjelder høyere utdanning.

På mandag arrangerer NSU demonstrasjoner mot budsjettforslaget over hele landet. S

Fra 1996 til 2001 har stortingsrepresentantenes lønn økt med 30 prosent. I samme periode har lån og stipend økt med 14 prosent.

Er ikkje redd «sexforskar» Trass i stort BT oppslag om falsk «sex-forskar» på Fantoft har nesten ingen av dei studinene Studvest snakka med vorte meir redde enn før.

Tekst: KRISTIN JANSEN Kristin.jansen@student.uib.no Foto: ÅSTA YTRE astaloco@yahoo.no

Ein bergensar har i heile haust plaga kvinnelege bebuarar på Fantoft med perverse spørsmål. Det var Bergens Tidende som skreiv om dette i si søndagsutgåve.

Under dekke av å vera «forskar» har mannen ringt og spurt studentane om intime detaljar ved sex-livet deira. Sist fredag melde ei av jentene mannen til politiet.

Den kvinnelege studenten fortel at ho vart oppringt av ein som utgav seg for å vera forskar ved Det psykologiske fakultetet. Han sa at han gjorde ei spørjeundersøking på kvinner sitt syn på eigen seksualitet.

Etter litt nøling gjekk kvinna motviljug med på å delta. Intervjuet varte nesten ein halv time, og vart etterkvar meir og meir intimt.

Kvinna vart beden om å skildra sin eigen kropp i detalj, kor mange sexpartnarar ho hadde hatt og kva for eit namn ho brukte på sitt eige kjønnsorgan.

- Spørsmålene ble verre og verre. Da han ba meg finne frem et målebånd, sa jeg stopp, fortel kvinna til BergensTidende.

Tidlegare har ho hatt besøk av

ein mann på døra som har tilbydd gratis aromaterapi. Den kvinnelege studenten fryktar at det har vore same person. S

1. Har du sett oppslaget i BT? 2. Kva tankar gjer du deg rundt det?

3. Gjer dette deg redd?

GUDRUN HAGEN, 21 ÅR SAM.POL. GRUNNFAG

RAGNHILD L. MURIAAS, 28 ÅR SAM.POL.HOVUDFAG

KJERSTI BERGE, 20 ÅR EX.PHIL OG METODE

MARI HORVLI, 19 ÅR MATEMATIKK

MARTE BAKKE, 20 ÅR KJEMI

1. Nei 2. Eigentleg ler eg berre av slike saker. Det er umogeleg å ta den som gjer det på alvor.

3. Nei, eg er absolutt ikkje redd.

Dessutan bur eg ikkje åleine heller.

1. Ja, det såg eg 2. Eg har faktisk opplevd noko liknande sjølv. Ein mann ringte og begynte å spørja spørsmål om sex. Det var tåpeleg. Likevel syns eg det er trist og ekkelt når slikt skjer.

3. Nei.

1. Ja. 2. Eg tenkte at det måtte vera ein gal mann. Det må vera skremmande og skummelt å oppleva noko slikt.

3. Eg blir litt redd, men heldigvis bur eg i lag med to sterke gutar.

1. Nei. 2. Det høyres heilt utruleg ut. Eg ville heilt sikkert ha anmeldt det dersom eg hadde opplevd det same.

3. Eg blir ikkje akkurat redd, men det er litt ekkelt.

1. Ja. 2. Eg syns det høyres ekkelt ut.

3. Det er ekkelt, men eg er ikkje redd. Dessutan har eg alltid vore forsiktig.

6

T TEMA

14. november 2001

NEWS

DEN BESTE HJELPEN Har du deltidsjobb ved siden av studiene? Er du misfornøyd med lønnen din? Eller bare interessert i en rimelig innboforsikring? Da bør du melde deg inn i en arbeidstakerorganisasjon!

med banken, og dermed er et medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon en grei måte å skaffe seg rimelige forsikringer på. Det er absolutt ingen tvil om at du må ut med atskillig mer penger dersom du ikke har en slik støttespiller i ryggen.

Tekst: HANNA NORBERG/ hannanorberg@yahoo.com Tegning: CHRISTIAN STRAND BERGHEIM/ cbergheim@hotmail.com

VENN I NØDEN

I forbindelse med LOs lansering av sitt nye studentmedlemskap «Better safe than sorry», gir Studvest deg svaret på hvilken organisasjon det er mest fordelaktig å være medlem av.

Vi valgte å se på medlemsfordelene hos tre av landets største arbeidstakerorganisasjoner: Landsorganisasjonen (LO), Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), og Akademikerne. Alle disse har hver sin underavdeling som tar seg av studentmedlemmene, henholdsvis LO Ungdom, YS Ung og AkademikerStudentene.

FORSIKRINGSFORDELER

Hos alle organisasjonene tilbys studentene spesielt tilpassede medlemskap. Det unike med et slikt medlemskap er først og fremst den gunstige prisen på forsikringer. De færreste studenter har egne avtaler

NO LEADER The general assembly for the student cultural and social activities center, Kvarteret, were not able to elect a new president and will therefore be without a leader from December 1.

Interest in attending the meeting was marginal, but finally after two hours, the mimimum100 members necessary to hold a vote were present.

Anders S. Gunderesen, the only candidate, did not manage to capture the minimum 50 votes needed to win the election.

- I’m extremely relieved on my own behalf, but disappointed on Kvarteret’s behalf that I wasn’t elected, Mr. Gunderesen says.

He had extensive experience on the board. He does not think he will run for election again, but will be active in the search for a qualified candidate.

- Of course things will be more difficult without a president, Director of Information for Kvarteret, John Myraunet says.

He adds that it is difficult to find people willing to hold these offices because a great deal of unpaid work is involved.

Even though Kvarteret’s members did not manage to elect a leader, they did approve next year’s agenda, which includes construction work in the Kvarteret building.

Å måtte bruke mindre penger på kjipe utgifter som forsikringer, er ikke den eneste årsaken til at det lønner seg å melde seg inn i en arbeidstakerorganisasjon. Dersom du har en deltidsjobb ved siden av studiene, kan du få uvurderlig hjelp hvis det skulle vise seg at arbeidsgiveren din er en slu løgner. I tillegg kan du dra godt nytte av organisasjonenes forhandlinger om bedre lønns- og arbeidsforhold.

Ungdomskonsulent i YS, Torunn Topphol, har en genuin tro på organisering og trekker spesielt frem fordelen av å kjempe sammen i en gruppe.

- Det er ikke noe problem å ikke være organisert så lenge alt går bra.

Men det er en trygghet i å vite at det er noen som vil stå på min side den dagen alt går dritt.

LO - Landsorganisasjonen Landets største arbeidstakerorganisasjon 800.000 medlemmer totalt LOungdom: Eget medlemskap for studenter Visjon: Sikre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår Medlemspris: 500,- pr år Ingen bindingstid Inkludert i medlemsprisen: Juridisk hjelp dersom det skulle oppstå problemer på arbeidsplassen, og hjelp fra LOs tillitsvalgte når det gjelder lønns- og arbeidsforhold.

Innboforsikring (ubegrenset forsikringssum) Medlemsblad Jobbsøkerkurs og rettighetsseminarer Diverse fordeler med LOfavør-kortet, blant annet rimeligere billetter til konserter og teaterforestillinger, gunstige strømprisavtaler og rabatt på feriereiser.

I tillegg tilbyr LO sine medlemmer å tegne andre typer forsikringer til en gunstig pris.

Konklusjon: Den eneste der man faktisk får konkret hjelp i en eventuell konflikt. Testens dyreste, men også den som tilbyr flest fordeler.

Nettadresse: www.LOungdom.no

YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund 200.000 medlemmer totalt YSUng: Eget medlemskap til de mellom 16 og 35 år Visjon: Bidra til å lette overgangen fra utdanning til arbeidsliv Medlemspris: Gratis Ingen bindingstid Inkludert i medlemskapet: Juridisk veiledning fra advokat dersom det skulle oppstå problemer på arbeidsplassen, men ikke direkte hjelp.

Innboforsikring (forsikringssum: 100 000 kr) Medlemsblad Nyhetsbrev på e-mail Informasjonsbrosjyrer I tillegg tilbyr YS (gjennom samarbeid med Gjensidige Nor) forsikringer og banktjenester til en gunstig pris.

Konklusjon: Gratis medlemskap er et stort pluss, men dette går ut over bistanden i en arbeidskonflikt. Gode bank- og forsikringsordninger.

Nettadresse: www.ys.no

Akademikerne (tidligere AF - Akademikernes Fellesorganisasjon) 35.000 medlemmer totalt AkademikerStudentene: Eget medlemskap til heltidsstudenter Medlemspris: 238,- pr år Ingen bindingstid Inkludert i medlemsprisen: Veiledning til studenter dersom det skulle oppstå konflikter på arbeidsplassen.

Som medlem kan du velge mellom innboforsikring (forsikringssum: 100 000 kr) eller livsforsikring (forsikringssum: 500 000 kr).

Møterett i ulike organisasjonsfora I tillegg tilbyr Akademikerne (gjennom samarbeid med Gjensidige Nor) andre typer forsikringer og ulike banktjenester til en gunstig pris.

Konklusjon: OK medlemspris, men heller ikke Akademikerne gir konkret hjelp i en eventuell konflikt på arbeidsplassen. Tilbyr like gode bank- og forsikringsordninger som YS. Nettadresse: www.akademikerne.no

CHANGE IN LEASING RULES Foreign students living at Fantoft have had to sign a binding five-month lease, while Norwegian students only have to give a one-month notice. Now the Housing Division of SiB may opt to change this practice.

The reason SiB has given for this special rule was that they needed to be compensated for reserving a certain number of rooms for foreign students, and that these students would be guaranteed a place to live upon arriving in Norway.

Ivar Henriksen from the Housing Division at SiB has given clear indications that the five-month rule will be changed, but could not be specific about what exactly those changes would be. It is not yet clear whether foreign students will be offered the same lease as Norwegians.

This practice has been widely criticizes. Lawyer Trond Christiansen questions its legality, and the reasons behind SiB’s differential treatment of foreign students have left many wondering.

S Russell Shuler

7

DE VAR HER FØR FJERNSYNET, RADIOEN OG BOKA. FORTSATT ER DET MANGE AV OSS SOM HELST TILBRINGER HØSTKVELDENE RUNDT ET BORD DEKKET MED BRIKKER, KORT OG REGELHEFTER. MEN HVA SPILLER VI I BERGEN ANNO 2001?

SPILLER PÅ JENTENE Kim Lilienhof har startet jentegruppe i Studentenes Spillforening. Han forklarer at rene guttegrupper ofte har en tendens til å ta av og bli litt aggressive.

- Jenter er flinkere til å se situasjonen og tenke seg til hva som kan ligge bak andres handlinger, hevder han.

Samtidig understreker han at rene jentegrupper heller ikke er ideelt. Kim har derfor puttet John Fredrik Tonnesen inn på jentegruppa. For balansens skyld. Og John Fredrik trives med det.

og da står storytelleren der igjen alene. Da må han tenke kjapt og improvisere dem tilbake.

- Det er forskjellen mellom rollespill og teater, sier Nina Mughal.

Hun sitter i styret i SSF sammen med blant andre Kim. Hun jobber for å rekruttere flere jenter og for å avlive myten om at rollespill bare er for gutter. Samtidig synes hun det er positivt med en jentegruppe fordi hun vet at mange jenter kvier seg for å spille med gutter som har holdt på siden de var tolv år.

- Det føles tryggere å spille med jenter som er på samme nivå som en selv, sier hun.

- Vi har ikke noe manus og vet aldri hva som kommer til å skje.

SKAPER INNLEVELSE Som storyteller synes Kim det er interessant å jobbe med jenter, fordi de bidrar til den virkelighetsfølelsen spillerne trenger for at spillet skal bli spennende.

Mens Kim forklarer Studvest litt om spillets innhold, legger han nesten umerkelig inn informasjon til spillerne.

- Jeg prøver å forvirre dem med vilje, innrømmer han.

- Som storyteller spiller jeg på følelser, prøver å gjøre dem redde, triste, paranoide for at de skal leve seg inn i rollene, forklarer han.

Han forsikrer imidlertid at han ofte roser spillerne sine og synes det er en flott gruppe.

Dessuten har spillerne mye makt. De kan for eksempel finne ut at de skal reise til Afrika,

Spill le

NESTEN FRIE TØYLER Katrine Rasmussen er ny i SSF, men hun har spilt mye før og mest sammen med andre jenter. Mens «Jakten på Mørket» setter i gang, prøver hun å få oversikt over de andre karakterene for å kunne skape sin egen. Hun får nokså frie tøyler av storyteller Kim, men overnaturlig vesen får hun ikke være. Han smiler lurt. Spenningen til spillerne i jentegruppa er merkbar. Vi skjønner at de er hektet og overlater dem til storyteller Kim og timer i en annen verden - The World of Darkness.

S KAROLINE HAUGSVÆR/karolineh@yahoo.com

NASJONSBYGGING OG MONSTERSLAKT Vi sitter fire personer rundt et bord. For et øyeblikk siden var vi vanlige norske unge menn med akademiske tilbøyeligheter. Det er ikke lenger tilfelle. For idet vi har fått reglene forklart og brikkene utdelt, er vi blitt pionèrbaroner. Spillet heter Settlers, og formålet er å drive økonomisk sivilisasjonsbygging. Åpenheten og fellesskapsfølelsen fra minuttene før er som et vagt minne om en harmonisk fortid. Nå er det kynismen og pragmatikken som står i høysetet.

GAMMELT NAG Det er spill-kveld på Kvarteret. Fordelt rundt på en rekke rom er ulike grupper i gang med ulike spill. Folkene fra SSF (Studentenes SpillForening) har fordelt seg på de ulike rommene. Som grease i en girkasse skal de sørge for at alt går knirkefritt.

Selv har jeg lite spill-erfaring. Hvis du ser bort fra vanlige spillkort, Monopol, Scrabble og ludo og sånn. Mens alle andre freser rundt med Lara Croft kan det hende jeg tar en minesveiper på PC’en. Det er ikke helt fritt for at jeg føler meg som en neandertaler blant muligens høyere utviklede individer.

Alle de andre rundt bordet er nemlig erfarne spillere. Praten går om turneringer og episoder som har oppstått.

- Var det du som var Barcelona i Ancient Rennaissance?, spør Ståle.

- Mmmmm. Håkon nikker.

- Svartedauen din utryddet syv av ni av mine monopoler! Ståle har en høne å plukke med Håkon. Håkon bare flirer.

Men hatet sitter heldigvis ikke dypt. Ståle har nok noen svin på skogen i forhold til andre spillere han også. Jeg får forklart at det finnes to typer brettspillere: de som bærer nag og de som ikke gjør det.

STYRER. Det er game-master som legger premissene for hva deltakerne kan finne på.

LAGER REGLENE I bakgrunnen går en utålmodig SSF-sjel og venter på at vi skal bli ferdig med Settlers.

Det er Sindre, og han er brettspillansvarlig.

Nå har han også lyst å spille. Men i Settlers er det bare rom til fire, så i mellomtiden har han tråkket rundt i håp om å få servere øl. I kveld går det så lite øl at det er fare for å gå i minus, og Sindre er raskt på pletten med en gang noen ymter frempå at de er tørste.

- Vi har øl, sier han.

De som vil ha trenger ikke å reise seg.

Sindre serverer. Innimellom slagene leser han en Fantasy-roman. Han forteller meg at det

er slikt som mange spillere leser, selv om det slett ikke er noe krav. Så snart vi begynner å pakke sammen «Settlers» er han på pletten for å høre hva vi vil spille etterpå.

Vi kan velge mellom «Junta» og «Orcs at the Gates». Det blir det siste, og Sindre gnir seg i hendene. Nå skal han få være GM. Det betyr GameMaster, noe som vil si at det er han som lager reglene. Så snart spillet er i gang er det bare GM som har lov til å konsultere reglene, og han kan i bunn og grunn finne på de han vil. Han later til å stortrives i rollen.

evende

UTÅLMODIG. Sindre (t.h.) håper noen vinner snart. Så han kan få spille.

SPILL FØR OG NÅ OPPSTANDELSE PÅ TO LIKE Vi velger oss hver sin identitet og spillet kan begynne. Formålet er å drepe orcer. En orc er et slags bergtroll introdusert for verdenslitteraturen av J.R.R. Tolkien. Han med Ringenes Herre. Det er GM som styrer orcene, og han pøser på med nye etterhvert som vi kverker dem. Med terningkast. Terningen har 20 sider.

Slår du mer enn 15 dreper du motstanderen.

Slår GM mer enn 15, blir du skadet. Fire skader og du er død. Da må du ha to like for å komme inn igjen. Jeg kommer fort inn i sjargongen. Tar meg selv i å bruke uttrykk som «kritt» om ettallet på terningen, slik de andre

rundt meg gjør.

Plutselig ser jeg at jeg holder på å vinne spillet. Jeg gjør oppmerksom på dette, og GM blir desperat. Han kaster stygge forbannelser på meg, men jeg har motforbannelser. Til slutt er basketaket over, og de andre tar meg i hånden for å gratulere. En varm følelse av vellykkethet brer seg for en kort stund i mitt indre.

Jeg vet det er en illusjon. At det egentlig var litt tilfeldig at jeg vant. Men skitt, la gå. Det er jo bare et spill...

Spillene er minst like gamle som skriftspråkene, om ikke eldre. De eldste brett og brikker vi kjenner til skriver seg fra funn gjort i Ur og Sumer. De gamle egypterne spilte et brettsill kalt senat, en slags forløper for backgammon, og selv i «Voluspå» finner vi beskrivelser av brikker og spill.

Akbar den store (1542 - 1605) lot haremskvinner kledd i ulike farger agere levende spillebrikker i borggården sin. Lignende fenomener finner vi igen i moderne spilleturneringer, der levende brikker har fått en renessanse.

Monopol ble oppfunnet i 1931 av den arbeidsledige Charles B. Darrow i Philadelphia.

Han spilte med familie og venner på et hjemmelaget brett, og etter hvert begynte bestillingene å strømme på fra folk som hadde hørt om dette nye, spennende spillet som tillot den mest nedgangsdeprimerte fattiglus å bli rik for en kveld. Produksjonen steg raskt fra to

sett per dag til seks per dag. Til slutt kjøpte Parker Brothers rettighetene til spillet, og verdenslansering ble et faktum. Spillet var forbudt i østblokklandene under den kalde krigen, og da seks stykker var utstilt på en amerikansk utstilling i Moskva, forsvant alle seks før utstillingen var over.

I Bergen er det i dag et stort og aktivt spillemiljø. Bergen Backgammon Club har turneringer hver uke, på Zupperia mandagskveldene og i baren på Dreggen hotell onsdagskveldene. Aspendos i Neumannsgate er spillernes dagligstue. Her spilles det hver dag, opptil flere typer spill, både kort og brett.

Regncon er den faste årlige spillekonvensjonen i Bergen, og avholdes hver høst på Rothaugen skole. Der spilles både brett-, kortog rollespill. SSF er en underavdeling av Regncon.

S

Tekst: ERLING GARATUN/erling.garatun@student.uib.no Foto: SILJE BÅTSVIK RISHOLM/siljebr@hotmail.com

K

KULTUR 14. november 2001

SYMFONISK I JOHANNESKIRKEN

THE TRUTH IS OUT THERE

Det blir luftige toner i Johanneskirken når Universitetets Symfoniorkester i Bergen arrangerer konsert søndag kveld.

Sammen med solist Grethe Tonheim skal de traktere musikk fra litt ulike steder og perioder. Bach-Reger, Lars Erik Larson og Peter Tschaikowski står på programmet. Dirigent er Michael Antrobus. Anbefales alle som lurer på hvordan analog musikk høres ut.

Har du hørt om UFO-fenomenet i Hessdalen? I snart 30 år har norske medier med jevne mellomrom valfartet til dette avsidesliggende dalstrøket i håp om å få dokumentasjon på de stadige påstandene om utenomjordiske visitter. Torsdag kan du høre Erling P. Strand, lektor ved høyskolen i Østfold og internasjonal UFO-kjendis foredra om UFO-er generelt og Hessdalen spesielt i Speilsalen på Kvarteret. Ellers kan du lese mer på www.hessdalen.org.

VINKULTUR PÅ KVARTERET Å SKAPE VINKULTUR ETTER EUROPEISK STANDARD ER MÅLET FOR VINMISJONÆRENE SOM HAR ÅPNET VINBAR I KVARTERETS ØVRE ETASJE. Vin for smaken og nytelsens skyld er stikkordet for Kvarterets vingruppe, som har tatt på seg ansvaret for å servere husets gjester produkter som kan være vanskelig å få fatt i andre steder.

KVALITET FORAN KVANTITET

Med hjelp fra anerkjente vinkjennere som Geir Gjerdrum, initiativtaker til den største vindatabasen som er å finne på Internett, foregår en nøye utvelgelse av produkter som skal tilbys vinbarens gjester.

- Vi ønsker å tilby kvalitetsprodukter til en rimelig pris, sier initiativtaker Erlend Torsvik.

- Når vi velger ut vinene er fokus rettet mot tradisjonsviner med høy kvalitet og lavt produksjonskvantum. Fordi vinen vi tilbyr ikke er produsert i store partier vil prisklassen naturlig være høyere enn andre steder på huset, men ser man på hva liknende produkter koster andre steder har vi helt klart et godt tilbud, mener Erlend ORGANISK VIN

I vinland som Frankrike har man de siste årene kunnet se at stadig flere vinprodusenter har søkt seg tilbake til den gamle produksjonsmåten. Kvarterets vinbar ønsker å gi studentene muligheten til å stifte bekjentskap med denne typen organisk vin, og er nøye med hensyn til produksjonsmåte når de velger ut produkter.

- Vi er interessert i å tilby vin som er produsert etter gammel europeisk oppskrift.

Vinstokken er eldre og den gror færre druer, til gjengjeld er kvaliteten på disse druene mye bedre enn dem som brukes til vin produsert i store partier. Det er her snakk om vinkultur, og enkelte av produktene vi serverer er produsert med gamle hjelpemidler som hest og kjerre. Det er også rettet fokus mot miljøaspektet ved våre produkter, ved at organisk vinproduksjon ikke benytter seg av noen form for kjemiske sprøytemidler.

ROLIG ALTERNATIV

Ved siden av ønsket om å tilby spesialiserte

ESTETISK. Presentasjon er også viktig når du skal lokke vinkunder. kvalitetsprodukter, er et delmål å holde på de eldre studentene som har benyttet seg av Kvarterets tilbud i mange år, og nå er på vei ut av miljøet.

- Når man blir eldre får man gjerne en annen smak på ting, både når det gjelder valg av vin og med tanke på hvor man ønsker å tilbringe lørdagskvelden.

Tendensen er at eldre studenter velger bort Kvarteret til fordel for roligere steder som for eksempel vinkjellere. Den nye vinbaren på Kvarteret er ment å gjenskape en liknende rolig atmosfære. Slik er Halvtimen den perfekte lokasjon, fordi den befinner seg i tredje etasje og er dermed skjermet fra de mer larmende

delene av huset.

- Når man blir eldre tilbringer man ofte mindre tid sammen med venner enn man gjorde da man var atten år og fersk student.

Samler man gode venner for en kveld på byen ønsker man gjerne å kunne snakke sammen uten å måtte heve stemmen.

Dag Aksnes, medlem i Kvarterets vingruppe, tror at det ikke bare har med alder å gjøre, men med innstilling.

- Kommer du til Halvtimen, kommer du for å nyte et glass god vin og å slappe av.

Noen av gjestene kommer fordi de kan mye om vin, andre kommer fordi de er nysgjerrige og ønsker å utvide sin kunnskap på området.

Responsen har så langt vært god, sier Dag. Han sitter med følelsen av at dette har vært et vellykket forsøk på å utvikle enda et skjenkepunkt som skal være med på å gjøre Kvarterets allsidige tilbud enda litt bredere.

S

Tekst: BEATE MAGERHOLM / melody81@hotmail.com Foto: PETTER FRANER / petter.franer@student.uib.no

VINBAR Vinbaren i «Halvtimen» på Kvarteret 3. etg. er åpen fredag og lørdag kveld.

FEIT FUNK TIL FOLKET - RADIOEN ER ET GLEMT MEDIUM, FAKTISK ENDA MER ENN BØKENE. Det sier Truls Andersen, en av fire ildsjeler bak radoprogrammet Feita FM. De skal lage blest om radioen. Nå flytter guttene radiosendingene sine fra Studentradioen og Studentsenteret ned til Landmark (tidligere Amorini, journ.anm.). Truls forklarer hvorfor: - Vi ønsker å spre god musikk til folket, 10

musikk som vi selv liker. Vi skal skape god stemning. Det blir live radiosendinger, og den vil også være å finne på internett.

I to timer skal Truls, kjent fra Floora, sammen med Øystein, også han fra Floora, lage radio. De to andre guttene er Barabass, involvert i Atakama og Mushroomers, og DJ Jay,

som har sin egen klubbkveld på Miles Ahead.

Etter at de er ferdige med å spille groovy og funky musikk, fortsetter festen på Landmark.

- Vi skal prøve å få interessante folk til å spille, både lokale artister og de som måtte være på besøk i Bergen.

S TROND ANDERS FOSSUM / tronkis@online.no

FEITA FM Klubbkonsept hver fredag på Landmark. Etter radiosendingene blir det DJs. Gratis inngang HVER FREDAG FRA 18.00 TIL 20.00

BOKKLUBBER TIL BESVÆR

NORSK GRØSSER

Er det et problem at så mange av bøkene som selges her til lands går gjennom bokklubbene?

Fører dette til at kvaliteten på det som utgis av litteratur i Norge synker? Blir vi ukritiske som lesere av å la oss rettlede inn i den litterære verden av de månedlige nyhetsblekkene fra bokklubbene?

De som har meninger om dette temaet vil kunne få utløp for disse under Samfunnets debatt i Kvarterets Storelosje på torsdag.

I det siste har det vært påstått at komedien var norsk films fremste uttrykksform på 50 - tallet.

Så kan være, men det hindrer allikevel ikke filmen «De dødes tjern» fra å være en tilfredsstillende opplevelse. Filmen bygger på en roman av Bernhard Borge, bedre kjent som André Bjerke, og forfatteren har en rolle i filmen. Min mor sier hun ble vettskremt da denne gikk på kino, så ta med deg noen du er trygg på i filmklubben mandag.

NY BRUK HOUSE PASE. Stol av hageslange med stålunderstell av Lene Buchacz.

KOKVASK 90.

Stol i stål og vaskemaskinglass av Trygve Trohaug.

GJENBRUK/NY BRUK 2. klasse seksjon for interiørarkitektur og møbeldesign ved Kunsthøyskolen i Bergen stiller ut møbler og viser fram arbeider.

Galleri Fisk Lørdag 17. nov. 12-16, Søndag 18. nov. 14-18.

12 STUDENTER FRA KUNSTHØGSKOLEN I BERGEN (KHIB) FIKK FIRE DAGER PÅ SEG TIL Å SKAPE NYE MØBLER AV GAMMELT SKRAP. RESULTATET KAN DU SE PÅ GALLERI FISK I KONG OSKARSGATE FRAM TIL HELGA.

Oppgaven gikk ut på å skape noe nytt av noe gammelt, eller ta i bruk materialer på en ny måte. De tolv studentene fra seksjon for interiørarkitektur og møbeldesign tok deretter veien til gjenbruksstasjonen på Danmarksplass.

Der fant de mye rart, og etter hvert kom ideene.

UTSTILLING Resultatet er blitt en samling møbler som nå stilles ut i galleri Fisk.

- Hele klasserommet var fullt av søppel, sier Solveig Bjørndal Ødegård. Hun er en av studentene som har vært med på prosjektet.

Selv har hun skapt en stol som hun kaller for «Alv». Den er satt sammen av en gammel utslagsvask og en puff.

- Grunnen til at jeg har kalt den for Alv er fordi du må være ganske smal over baken for å få plass i den, sier hun.

Hun tror ikke denne type konseptdesign er noen tendens. For studentene ved KHiB har prosjektet bare vært en måte å lære å designe på en ny måte.

- Vi har tatt utgangspunkt i noe som egentlig ikke er et møbel, og så forsøkt å skape et møbel av det, forklarer Ødegård.

- En kan tenke at dette har noe med gjenbruk å gjøre, men det er egentlig ikke noe mål i seg selv. Det er nytenkningen som er viktig, sier hun.

VASKEMASKINSTOL

ALV. Solveig Ødegård har laget en liten stol av en gammel utslagsvask.

Hilde Sophie Myrvold er en av de andre studentene som stiller ut i Galleriet. Hun endret en elektrisk ovn til en magasinholder. I tillegg kan en blant annet finne en stol laget av stål og vaskemaskindører, og en stol i stål og isolasjonsrør.

S Tekst: ERIK MARTINIUSSEN/erik.martiniussen@student.uib.no Foto: INGRID SAMSET/ingrid.samset@cmi.no

11

T

KULTUR 14. november 2001

KAN EIN SURFE PÅ EI BERGENSBYLGJE? I LØPET AV FÅ ÅR HAR BERGEN GÅTT FRÅ Å VERE EI BAKEVJE TIL Å VERE SJØLVE SPYDSPISSEN I NORSK POPMUSIKK. HAR VI ENDELEG FÅTT FRAM EIT MILJØ MED POTENSIALE UTANFOR BYGRENSENE?

Du har høyrt namna til det keisame siste tida, men lista er så lang at det er vanskeleg å ignorere ho: Röyksopp, Sondre Lerche, Kings of Convenience, Sister Sonny, Ralph Myerz and the Jack Herren Band, Kaizers Orchestra, Bjørn Torske, Poor Rich Ones, Popium, Tweeterfriendly Music, Corvine– aldri tidlegare har det vore så mange spennande og gode popartistar knytte til musikkmiljøa i Bergen.

Samstundes veit ein at det ikkje er så mange år sidan Bergen musikalsk sett var ein filleby.

Kvifor har vesle Bergen vorte ein av dei mest interessante popbyane i Europa? Vi har spurt Pedro Carmona Alvarez, Mikael Telle, og Erik Fossen. Alvarez er songar i Sister Sonny, Telle er m.a. plateprodusent og Fossen er medarbeider i Tid og Sted.

Telle: - Verda sine augo er jo ikkje retta mot Bergen. Det er relativt få saker som vert laga om Bergen, men det som vert laga blir fort stort her. Kanskje det er på tide å dempa denne myta litt.

Alvarez: - Vi kan jo godt mjølke ho litt først, då.

- Er det hype?

Alvarez: - Ikkje det ein gong. Det er berre Bergensmedia som hypar dette.

Fossen: - Det dreier seg vel mest om at rikspressen har oppdaget et par ting her borte, fått øye på at det er mer som foregår, og valgt å skrive om disse tingene.

DEN NORSKE REVOLUSJONEN Bergensbølga kjem ikkje ut av eit vakum, men heng saman med ei generell norsk bylgje. Er Kings of Convenience, Madrugada, Briskeby og Sondre Lerche heldige fordi dei er norske?

Vi spurte panelet vårt om det er ei føremon å vere norsk nett no, og om det er slik at musikken har vorte betre.

Alvarez: - Dei som lagar han har vorte meir sjølvstendige. Dei gjer mest mogeleg sjølve. Noreg er ein musikalsk ghetto på same måten som Iran. I ghettoar veks det fram nye uttrykk. Berre følg med; det neste vert Teheran-bylgja.

Telle: - Det neste vert nok Estland og Latvia, som har byrja å få litt merksemd.

Bølgja her er vel alt over.

12

VESLE BERGEN Ei mogleg forklaring på den relative suksessen bergenmusikken opplever no er den populære oppfatninga: Det har vakse fram eit lite, men kreativt miljø der «alle kjenner alle», som både MTV og Poor Rich Ones-vokalist Willy Marhaug uttrykker det.

Alvarez: - Vi kjenner til kvarandre, høyrer på kvarandre sine greier.

Telle: - Eg kjenner ikkje Willy. Men, jau då. Det er alltids mogeleg å få låne utstyr og liknande, folk er hjepsame.

Alvarez: - Men dette er jo ikkje noko nytt fenomen! Musikarar har jo alltid snakka saman.

- Men den samme beskrivelsen har jo vorte helde mot bergensmusikarane. For få år sidan vart dei omtalt som klikkete og arrogante?

Telle: - Det vert vi jo kalt no óg. Men kor Bergen-basert miljøet er, kan det spyrjast om.

Vi er jo aktive over heile landet, og det er ik-

kje så viktig kvar folk bur eigentleg.

- Så det finst ingen Bergen-sound?

Telle: - Nokon utanfrå seier at dei kan høyre et norsk sound som vi sjølv ikkje er klar over. Men i så fall er det ubevisst. Det er ikkje slik at eg legg eit mystisk bergensfilter over alt eg gjev ut.

LÅG REKRUTTERING Kva er det som er spesielt med Bergen?

Telle: - Med betre drift av klubbane i byen ville ting ha vore betre. Det vert lagt for mykje vekt på ølprisar og for lite på opplevelsar.

Alvarez: - Men ved å gjere alt sjølv har jo folk utvikla gode og klare haldningar til det dei gjer.

Telle: - Vi unngår ein del kommersialisering når vi lagar plakater og flyers på den måten vi gjer, for alt går gjennom miljøet, og vi slepp støyande sponsor-logoar på alt vi trykkjer.

- Korleis er det med rekruttering til miljøet?

Telle: - Dessverre alt for låg. Hip-hop er på veg opp, men elles skjer det lite. Kings of Convenience er dei som har kome lengst, men vi ser ingen i deira fotspor.

- Kvifor ikkje?

Alvarez: - Ungdommane finst, og talenta har dei, men dei må ha ein stad å henvende seg. Som ung vil du gjerne finna eit fett miljø, men nokon må være der og syne det fram.

Telle: - Difor er det naudsynt med fritidsklubbar i sentrum som kan fange opp sentrumsborn og dei frå forstadane som søkjer inn til sentrum.

Fossen: - Ein må vel vere realistisk i høve til kva ein kan venta av kommunen. Men det er viktig å pressa dei.

Og det kunne alle einast om.

S Tekst: BJARTE BRANDAL/bjartebrandal@hotmail.com

ERLING GARATUN/erling.garatun@student.uib.no Tegning: CHRISTIAN S. BERGHEIM/cbergheim@hotmail.com

Y

YTRINGAR 14. november 2001

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.30 Aggresso!

19.00 Metal Daze

KULTUR

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

I «OBJEKTIVISMENS» VANVITTIGE VERD Det er vanskeleg å ta objektivistane på alvor, når dei legg fram sitt syn på verda. For maken til menneskefientleg syn skal ein leite lenge etter.

Heldigvis er dei så få at det til slutt vert ironisk. Likevel tek eg dei såpass alvorleg, at eg og mange med meg ønskjer av heile vårt hjarta at heile gjengen, inkludert Tomm, skulle ha fenge prøvd å vere funksjonshemma i eit av verdas fattigaste land utan rullestol eller anna hjelpemiddel. Tomm skulle ha krabba rundt på fortauet utan anna tanke i hovudet enn å få inn såpass mykje pengar at han kunne få seg ei dårleg suppe den dagen også. Då tenkjer eg at objektivismen hans hadde fenge ein annan lyd. Om ikkje så hadde hendt, ja då lurer eg verkeleg på kva som rører seg inne i slike hovud.

Tomm seier at han nok har eit optimistisk menneskesyn (Studvest,

10.10.01). Kva i all verda slags optimisme er det å dele verda inn i to, ei riktig og ei ikkje riktig verd? Det er ikkje objektivisme!

Ikkje eigong sjølve namnet deira dekkar det dei står for. Å sjå objektivt på vera er, meinar eg, å sjå verda i ein heilskap, og følgande sjå verda si urettvisa, for til slutt å gjere noko med ho. Eg er difor heilt einig med filosofiprofessor Erik Brown, at dette langt frå er filosofi, men ei gruppe menneske som likar seg på utsida av verda, og lever som tittelen min seier, i «objektivismens» vanvittige verd. Det som derimot er eit problem og som må svarast på, er deira totale mangel på historisk kunnskap. Vesten som kolonimakter har støtta mange antidemokratiske terrorgrupper i kjølevatnet av at dei til slutt måtte gje slepp på sine koloniar. Men sidan de er for imperialis-

me, så er det vel truleg i orden med terror på den «rette» sida, berre det gagnar saka.

Gullungen dykkar, USA, har støtta utalege grupper og diktatorar som seinare har snudd seg mot sin vernar. Frå den massive hjelp til israelske terrorgrupper på 50/60-talet (der m.a. tidlegare statsminister og utruleg nok nobelprisvinnar, Menahem Begin, var ein av leiarane), til Osama bin Laden og al Qua’ida-nettverket, som massivt vart bygd opp av amerikansk etterretning på slutten av 80-talet, i deira fanatiske kamp, som alltid, mot det amerikanarane (sikkert også «objektivistane»), kalla verdstrugsmålet, nemleg kommunismen. Det ironiske er at dei får smake sin eigen medisin, det tragiske er at over 6000 uskuldige amerikanarar må betale med livet, for sine leiarar og haukar

sin «leik» med verda. Ein bedragersk leik som har kosta milionar menneske livet dei siste 50 år. På toppen av det heile presterer Tomm å setje fram påstanden om at fattigdomen i sør er landa skuld i sjølv. Ein slik påstand fell på sin eigen urimlegheit. Om ein har eit minimum av kunnskap om verdas situasjon av idag, og lenge før det, veit ein at det er dei grunnleggande økonomiske og politiske strukturar som er årsak til den enorme skeive fordelinga mellom nord og sør. Tenk etter «objektivistar»!

At «objektivistane» framhevar den vestlege kultur som rett og den austlege som feil, er nok eit døme på den arroganse dei står for, og set denne vesle gruppa i eit ironisk, men kynisk ljos. Det vert då ekstra interessant at Th. M. Johanson i sitt innlegg (Studvest, 17.10.), skriv at

journalisten i Studvest 10.10. prøver å latterleggjere «objektivistane». Det som kjem fram i artikkelen er istaden ei avsløring og ein objektiv informasjon til allmugen, om kva denne gruppa står for. I desse tider då deira («objektivistane») likesinna i Washington bombar eit fattigt land, Afganistan, og drep sivile, er det godt å få fram dei ekstreme fanatikarar sitt syn i vårt eige land og ellers i vesten. Ein betre illustrasjon på kva verd mesteparten av jorda sitt folk IKKJE vil ha, finns knappast.

fornøyd med å ha full statlig kontroll over bruken av produksjonsmidlene. Mens man under kommunismen hadde kollektivt eierskap de jure, hadde man under fascismen kollektivt eierskap de facto.

Forskjellen er uten praktisk betydning. I begge tilfeller krenkes individets rett til å disponere sin egen eiendom som det selv vil. Når staten bestemmer hvordan du skal bruke eiendommen din, er eiendomsretten din kun en formalitet - ikke en realitet. Det er fascisme.

Kapitalismen, derimot, er et samfunnssystem med (reelt) privat eierskap av produksjonsmidlene og med fri konkurranse på et fritt marked. Dette er kapitalismens ytre kjennetegn. Det moralfilosofiske prinsipp som ligger til grunn for kapitalismen er individets ukrenkelige rett til å leve sitt eget liv slik det selv vil. Fascistene tok eksplisitt av-

stand fra dette prinsippet.

Kapitalismen er et system hvor staten ikke gjør annet enn å beskytte individers liv, frihet og eiendom mot andre menneskers fysiske overgrep.

Alt annet, inkludert skolevesen og helsevesen, er det opp til individene å skaffe seg selv. Den allmektige og altomfattende stat som fascistene (og kommunistene!) er tilhengere av, ligger langt unna det kapitalistiske idealet som er den sk. nattvekterstaten. De historiske eksempler på land som kom nærme det kapitalistiske idealet, er England i det 18. århundre, USA i det 19. og Hong Kong i det 20.

Forskjellen mellom fascisme og kapitalisme er som forskjellen mellom natt og dag.

IVAR JØRDRE, BERGEN

Med dette avsluttes debatten om objektivismen (red.anm.).

FASCISME OG KAPITALISME I Studvest 31. oktober gjentar Mikke Mus og Objektivist-hateren Daniel sin påstand om at fascisme og kapitalisme hører sammen. Han hevder, uten videre argumentasjon, at denne sammenhengen er et historisk faktum. Jeg finner dette forbløffende.

Fascismen (herunder også nazismen) er en doktrine kjennetegnet

O2@@@@@@@@@@@@@6K? O2@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@6K? O2@@@@@@@@@0M?heI4@@@@@@@@@6K? O2@@@@@@@0M? I4@@@@@@@6K? ?O2@@@@@0Mhf?@6K I4@@@@@6K? ?O2@@@@0M?gO2@?f?@@@@@@@@@6XhfI4@@@@6K ?O2@@@0MgO2@@@@@?g?@@@?I'@@1 ?I4@@@6K ?O2@@@0Mf?@@@@@@0?'@?g?@@@eN@@@ ?I4@@@6K ?O2@@@0Mg?@@@@@f@?g?@@@e?@@@h@@@@@6K?e?I4@@@6K ?W2@@@0MeW2@?f?@@@L??7@?g?@@@e?@@5g?J@@?I'@@@f?I4@@@6X O&@@0Me?W&@@?f?3@@)K?@@?g?@@@@@@@(Yg?7@@L?V'@@g?I4@@)K? W2@@(Mf?&@@@?f?N@@@@@@@?g?@@@@@@@H?g?@@@)X?N@5h?I'@@6X? ?O&@@0Y?g?@@?g@@@@@@@Lg?@@@V'@@L?g?3@@@)X?@Hg)XeV4@@)K ?W2@@(M??O2@f?@@?g@@@??I4@g?@@@?N@@1?g?V'@@@1?@?g@)K?eI'@@6X W&@@0Y?W2@@@L?e?3@?g3@@LfW&fJ@@5e@@@Lf?@@?V'@@@Lh@@@6X??V4@@)X? ?W&@(Me?&@@@@)Xe?N@?gN@@1e?W&@e?W&@@?e3@@)K?e?@@??V'@@1g?J@@@@)?e?I'@)X O&@(Y?fI'@@@)X?e@?g?@@@eO&@5e?7@@@)X?V'@@@@e?@@?eN@@@g?7@@@?gV'@)K? W2@@(Yg?V'@@@)Xe@?g?@@@@@@@(Ye?@@@@@)??V4@@@e?@@Le?@@@gJ@@@5?g?V'@@6X? ?W&@@(Y?hV4@@@)K?@?gJ@@@@@@0Y? ?3@)K??@@5f?W&@@(Y?hV'@@)X W&@@(Y?W&?hI'@@@@@?g@@0M ?V4@@@@@(Yf?7@@@Hhe?V'@@)X? ?W&@@(Y?W&@Lh?V'@@@@L ?I4@@0Y?fJ@@@5?gW2@6X?V'@@)X ?7@@(Y?W&@@)X?hV4@@@1 ?W&@@(Y?g&@@@)X?V'@@1 J@@(Y?W&@@@@1?heI'@@ W&@@@HheI'@)X?V'@@L? ?W&@(Ye&0?'@@@Lhe?V4@ *@@@5?he?N@@)X?V'@)X W&@(Y?f?V'@@)X? V'@@ @@@)X?V'@)X? ?W&@(YhV'@@)X ?@6X ?V4@1?h?W2@@@@@)X?V'@)X ?7@(Y?h?V'@@)X? ?@@)K?fO2@@@@@@@@@6K?gO2@@h?I@?hW&@@@(?'@)X?V'@1 J@@H?W&?hV'@@)KO@ ?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@6K?O2@@@@@ ?W&@@@(Y?N@@1??N@@L? ?W&@5??7@?h?V'@@@@5 ?@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@5 W&@@@(Y?e@@5?e3@)X ?7@(Y?J@@?heN@@@(Y ?@@@@@XI'@@@@@@@@@@@@@@@@@X@@@@@@H ?O&@@@(Yf@0Y?eV'@1 J@@He7@@@6Xh?@@(Y? ?3@@@@)KV@@@@@@?@@@@@@@@@V@@@@@@5? ?'@@@@@(Y?he?N@@L? ?W&@5?e@MI'@)K?g?@0Y ?N@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@H? ?V'@@@(Y 3@)X ?7@(Y?f?V4@@6K? @@(Y@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@V'@@5 V'@@H? V'@1 J@@Hhe@@@6X? @(YJ@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?S@@? ?V'@ ?N@@L?hg 7@5?he@@@@)X ?J@??7@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@Y@1 V' 3@1?hg ?J@@H?fO2@@@@@@@@@, ?7@)X@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@ N@@Lhg ?7@5e@@@@@@@@@@@@@@0Y ?@@>@@@(M?I'@@@@@@@@@(M?W@@@@?@@ ?3@1hg J@@H?J@@@@@@@@@0M? J@V'@@@He?S@@@@@@@@@He7>@@@?3@L? @6K?e?O2@@@@@@??N@@L?hf 7@5??7@@@@@?

7@?N@@@?eW&Y@@@@@@@@?e@@Y@@?N@1?

3@@@@@@@@@@@@@5?e3@1?hf @@H??@?4@@@? @@e3@@??O&@@@@@@@@@@L?J@@@@@??@@?

N@@(M?@@?W@@@(Y?eN@@Lhf ?J@5gI4@@6X @@e?@@@@@@@@@@@@@@@@)?&@@@@@@@@@? ?3@He3@W&@@(Yf?3@1hf ?7@HhI4@)K?O@ @@e7@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@V4@@@L ?V'?eN@@@@@H?f?N@@hf J@@?heI'@@@@ @@L?@?4@@@@@@@@?@@?@@@@@@@@@e?@@1 ?@@@@5h@@L?he 7@5?he?V'@@5 @@)XfW@@@X@@?@@X@@@@?@@fJ@@@ J@@@(Yh3@1?he @@H?hfN@(Y @@@1?W&?@0MB@@@?@V@@@@@@@5?@?W&@@@ @?&@@(Y?hN@@?he ?J@@e@Khe?(Y? @@@@W&5?e?J@@@@@X@@@@?@@HJ@W&@@@@ @@@@(Yhe?@@Lhe ?7@5e@@@6K? @@@@@@Y?eO&@@@@V@@@@@?@@W&@@@@@@@ 3@@@H?he?3@1he ?@@H?J@@@@@@@6K? ?J@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@ V'@5hf?N@@he ?@@??@0MeI4@@@6X? ?7@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@ ?N@H @@he J@@?h?I'@)X ?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@ @?

3@L?h 7@5?heV'@1 ?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@L? N@1?h @@H?he?N@@ J@@?@@@@@@@@@V'@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@1?

O@e@@@@@@e?@@?h @@ @@ 7@@@@@@@@@@@@?V@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@? @@@@?J@@@@@@L??@@?h @@e)Xhe@@ @@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@W@@@@? ?J@@e?7@@(M?@1??@@Lh ?J@5e@)K?g?J@5 @@@@@X@@@@@@@@@@@@@V'@@@@@@@@@@@@Y@@@L ?7@5e?@@@H??@@??3@1h ?7@H?J@@@@@6K?eO&@H @@@@V@@@@@@@@@@@@?@LN@@@@(Y@@@@?@@@@@1 ?@@He?@@@eJ@@??N@@h ?@@??7@@@@@@@@@@@@5? @@@@@@@?@@V'@@@@@W@@?@@@@Y?@@?@@@@@@@@ ?3@LeJ@@@?W&@@?e@@h ?@@??@(?4@@@@@@@@(Y? @@@@@@@@@@e@@@@@@Y??@@@@@@@@W@@@@@@@@ ?N@)KO&@@5?7@@@?e@@h ?@@??(Y?e?I4@@@0Y ?J@@@@@@?@@@W&@@@@@@@@@@@@@@@@@@Y@@@@@@@ 3@@@@@(Y?@0Mf@@h ?@@? ?@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@ V4@@@0Y?h@@h ?@@? ?N@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@Xe@@?@@@@@ @@h ?@@? @@@@@@?@@@@@@V'@@@@@@W(?'@@)K?@@?@@@@5 @@h ?@@? @@@@@@?@@?@@@?V@@@@@@@Y?V@@@@@@@?@@@@H @@h ?@@? @@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@? @@h ?@@?

3@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@?@@@@? @@h ?@@?

N@@@@@@@@@@@@@@@@?@?W@@@@@@?@@@@?@@@5? @@h ?@@? ?@@@@@@@@@@@@@@@@?@?7@@@@@@@@@@@?@@@H? @@h ?@@? ?@@@@@@(?'X@@?@@@L?J@@@@@@@@@?@@@@?@ @@h ?@@? ?@@@?@@??S@@@?@@@)?&@@@@?@@@@@@@@@?@ @@h ?@@? ?@?@?@@)?&@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@ @@h ?@@? ?@?@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@5 @@h ?@@? ?@@@?@@V'@@@@@@??@@@@(Y@@@@@@@@@@@@H @@h ?@@? ?@@@@@@?N@@@@@@??@@@@Y?@@@?@@@@@@@@? @@h ?@@? ?3@@@@@??@e@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@? @@h ?@@L ?N@@@@@L?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@5? @@h ?3@1 @@@@@1?@@@@@@@@@@X@@@@@@@@@?@@@@H? ?J@5h ?N@@ @@@@@@?@@@@@@@@@V@@@@@@@@@@@@?@@ ?7@Hh @@ 3@@@@@?@@@@@@@@@@@@@?@@@@@?@@@@@ ?@@?h @@ N@@@@@?@@@@@@@@@@@@@X@@@@@?@@@@5 ?@@?h @@L? ?@@@@@?@@@@@@W@@@@@V@@@@@@?@@@@H ?@@?h 3@1? ?3@@@@?@@@@W@@Y@@@@@@?@@@@?@@@@?

J@5?h N@@? ?N@@@@?@@@@@Y@@@@@@@@@@@@@@@@@@?

7@H?h ?@@? @@@@?@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@5? @@he ?@@L @@ 3@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@V'@@@@H? ?J@@he ?3@1 @@L? N@@@@@(Y@@V'@@@@@@@@@@?N@@@@ ?@K?hf?7@5he ?N@@ @@1? ?3@@X@HJ@@LV'@@@@@@V'@L?@@@@L? J@@@@?he?@@Hhe @@L?h?W2@@@@L ?N@V@@?@@@@?N@@@@@5?N@@?@@?@)X ?W&@@@@?heJ@@?he 3@1?hO&@@@@@1 ?J@?@@e@@e?@@(Y@Y??@Y?@@?@@)X? ?7(Me?O2@6Kg7@5?he N@@LgO2@@@@0?'@L? O2@@6KO&@@@@W&@@)K?@@H?@@@@@@@@@@@@@1?

J@H??W2@@@@@@?f@@H?he ?3@1e@6?2@@@@@?eN@1? ?W2@@@@@@@@Y@@@@@@@@@@@@@L?@@@@@@@@@?@@@@T2@@6K? @@eO&@@@@@@@Le?J@5hf ?N@@e3@@@@@@@@LeJ@@?

W&@@@@@@@@@@@@?@@?@@@?@@@)T@@@?@@@@@?@@@V@@@@@@6X? N@@@@@@@(Me@1e?7@Hhf @@L?N@@@@0M?@)KO&@@? ?O&@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@Y@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@)K ?3@@@@@(Y?e@@eJ@@?hf 3@1??3@@f@@@@@@@?hf?W2@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@W@@@@@@@@@X@@@@@@@@@@6X ?V4@@@0Ye?J@5e7@5?hf N@@L?N@@f@@@@@@@?hfW&@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@Y@@@@@@@>@@@@??@@@@@@)X? O&@H?J@@H?hf ?3@1e3@f@@@@0Mhf?O&@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@(M?fI'@@@@@@@(MS@@@@@@@@@@@@@@)XhW&h?@@@@@5??7@5hg ?N@@L?V'@@@@@@(Mf?@6Xf?W2@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@0Yg?S@@@@@?@HW&@@@@@@@@@@@@@@@)X?f?W&@h?@@@@0Y?J@@Hhg 3@)X?V'@@@@(Y?f?3@)X?eW&@@@@@@@@@@@(M?f?W@@@??W2@@@@@@@>@@@@@@W&@@@@Xe@@@@@@@@@@)XfW&@@ 7@5?hg V'@1eV4@@0Yh@@)Xe7@@@@@@@@@@@0Y?O2@@@@@Y@5??7@@@@@@@@@Y@@@@@@>@@XV@@@@@@@@@@@@@@1f7@@@@6X?he?J@@H?hg ?N@@L?hfW&@@@)X?3@@@@@@@@@(M?W2@@@@@@@@@e?@@@@@@@@@@@@@@@@@(MS@@@@@@@@@@@@@@@@5f@@@@@@)XheW&@5 3@)Xhe?W&@@@@@)XV4@@@@@@@@H?W&@@@@@@@@@@)KC@@@@@@@@@@@@@W@@0YW&@@@@@@@@@@@@@@@(YgI'@@@)X?h7@(Y N@@1heW&@@(MI'@)X?I'@@@@@5?W&@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@@@UeW&@@@@@@@@@@@@@@@(Y?g?V'@@@)Xg?J@@H? ?3@@L?g?W&@@@H??V'@1??V'@@@@YO&@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@@)KO&@@@@@@@@@@@@@@@(YheV4@@@)K?O@eW&@5 ?V'@)XgW&@@@@L?e?@5?eV4@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@Y@@@@@@@@@@@@@@Y@@@@@@@@@@@@@@0Y??O26X?gI'@@@@@5?W&@(Y V'@1f?O&@@@@@)?@?@0Y?fI'@@@@@@@@@@@@@X?@@@@@@@@W@@@@@@@@@@@@@@e@@@@@@@@@(M?W2@@@@)Xg?V'@@@(Y?7@@H? ?N@@L??'@@@@(MI'@@5?f?@K??V4@@@@@@@@@@@@)X@@@@@@@@@Y@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@0Ye7@(MI4@)hN@@(Y?J@@5 3@)X?V'@@(Y?e@(Y?f?3@6K??I4@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@e@@@@@@@@@@@@@@@@@@0Mf@@H?hf?@0Y?W&@(Y V'@)X?V'@?e?@0Yh@@@6X??I4@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@0Mg@@e?O2@6KheW&@(Y? ?V'@)X?V')K?he?7@@@@)Ke?I4@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@f@@@@@@0Mh@@@@@@@@@@@?g?W&@(Y V'@)X?V'@6K?hJ@@@e@@@?fI4@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@0M?e?O2@f3@@@@@@@@@@LgW&@(Y? ?V'@)X?V'@@@(?f?W&@@5e@@@?hI4@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@0Mg@@@@fV4@@@@@0?'@1f?W&@(Y V'@)X?V4@0Y?f?7@@@He@@@?hf?I4@@@@@@@@@@@0Mhf@@@@hf?N@@fW&@(Y? ?V'@)XheJ@@@@?e@@@? ?I'@L?he?J@@e?W&@(Y V'@)X?h7@@@@@@@@@5?f?O2@@@6K ?W2@@6K?fN@1?g@6K?O&@5eW&@(Y? ?V'@)Xg?J@@@??@@@@0Y?e?W2@@@@@@@6KhO2@@@@e?&@@@@@6K?e?@@?g3@@@@@0Y?W&@(Y V'@)K?fO&@@5??@@@g?7@@(Mf@@@?e'@@@@@@@@@f?@@@@@@6K??3@LgV4@@0MeO&@(Y? ?V'@@6X??'@@@@H??@@@gJ@@(Y?f3@@?eV'@@@??I'@f?3@@@@@@@6KV@1hfW2@@(Y V4@@)X?V4@@@L??@@@g7@@HgN@@?e?N@@@?eS5f?N@@V4@@@@@@@@he?W&@@0Y? I'@)K??I4@@??@@@g@@@?g?@@?f@@@??W&Hg3@L?I4@@@@@@L?hO&@(M? ?V'@@6K?f?@@@g@@@? @@@?O&@?gN@1?eI4@@@@1?gO2@@(Y V4@@@6X?e?@@@L?f@@@?e?'@6K?g@@@@@@@?g?@@?fI4@@@?fW2@@@0Y? I4@@)Ke?@@@@?f@@@?e?V'@@@@?f@@@?I'@?g?3@LgI4@?e?O&@@0M? I'@@6Khe3@@LfN@@@H?f@@@??V'?g?N@)K?h?O2@@(M? ?V4@@@6KhN@@)X?eJ@@5g@@@?f@?g@@@@(?f?O2@@@0Y ?I4@@@6Kg?@@@)K?O&@@Hg@@@?f@?f?J@@@0Y?e?O2@@@0M ?I4@@@@6K?fI4@@@@@@@?g@@@??O2@@?f?@@0M?eO2@@@@0M ?I4@@@@6K? ?J@@@@@@@@@?h?O2@@@@@0M I4@@@@@6K?hf?@@@@@0MheO2@@@@@0M? ?I4@@@@@@6K? O2@@@@@@0M I4@@@@@@@@@6K?heO2@@@@@@@@@0M? I4@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@0M? ?I4@@@@@@@@@@@0M

ved forrakt for individets suverenitet og rettigheter. Slik lyder et velkjent fascistisk slagord: «Nasjonen er alt, individet er intet». Hitler og Mussolini skapte et kollektivistisk diktatur - akkurat som Lenin og Mao. Man kan jo også merke seg at både Mussolini og Quisling begynte sine politiske karrierer som sosialis-

Universitetet i Bergen Eiendomsavdelingen

ØNSKER DU Å LEIE GARASJEPLASS? Universitetet har parkeringsplasser i garasjeanlegget i Realfagbygget og i parkeringshuset i Dokkeveien som skal leies ut på nytt fra 1. januar 2002.

Som student kan du søke dersom du har medisinsk eller lignende behov er avhengig av å bringe barn i barnehage Leiepris: kr 3 175 pr år.

Søknadsfrist: 16.11.2001.

Søknad sendes til Eiendomsavdelingen på eget søknadsskjema.

Skjemaet skaffes ved henvendelse til instituttene, studentutvalgene, i garderoben i Studentsenteret, eller i Eiendomsavdelingens ekspedisjon i Villaveien 1A. Skjemaet finnes også på Eiendomsavdelingens nettsider: http://www.uib.no/eia/parkering.htm

ter.

Det er sant at enkelte industrifyrster støttet Hitler i den tro at slike politiske bånd skulle gi dem et overtak på sine konkurrenter. Men det gjør ikke Nazi-Tyskland til et kapitalistisk samfunn. Både Italia og Tyskland praktiserte prisregulering og offentlig fastsettelse av lønn, statlig kontroll over alle media og indoktrinering gjennom et offentlig skolevesen. De hadde også skyhøye skatter og avgifter. At ikke noe av dette er god kapitalistisk/liberalistisk politikk, burde være innlysende.

De historiske fakta skriker i Daniels ansikt at han er dum og tar feil.

Det som muligens gjør Daniel forvirret er måten fascistene styrte økonomien på. I motsetning til kommunistene søkte ikke fascistene formelt kollektivt eierskap av produksjonsmidlene. Fascistene var

THOMAS M. JOHANSON FREMDELES HOMOFIL OBJEKTIVIST

HØYDEN - FOR STUDENTAR ELLER SPØKELSER? Nygaardshøyden framstår igrunn som spøkelsesaktig. Heile området er folketomt. Og dette skal liksom vera landets neststørste campus!!?? Men eigentleg så er da vel ikkje så rart studentar og anna godtfolk grimrar med sitt fråvær her - og særleg då på ettermiddagstid. For studentane møter jo uansett stengte dører over alt. At Posten no nettopp stengte sin

filial på Studentsentret er vel heilt symptomatisk. Ikkje akkurat noko brukarvenleg universitet vi har å gjera med, nei. Men heldigvis er det i alle fall bittelitt håp. Under årets urneval gjorde nemleg SV-lista «brakval» ved sitt fakultet, ved nettopp å profilere seg på valflesk med vyer om eit meir brukarvenleg UiB. Så dette bør studentpolitikarane satse

på heretter. I heile tatt både vitenskapleg tilsette, studentar flest - og ikkje minst sentrale myndigheiter, som altså sit på pengesekken burde engasjere meir seg for å få fart i sakene her på Høyden. Ja, og som han sa vår alles kjære Stein Rokkan: Stemman teller, ressursan avgjør!

HALLGEIR LØLAND TORPE

13

Stipendiefondet til norske studenter fra L. Meltzers Høyskolefond Søknadsfrist 1. desember 2001 Det deles ut stipend til særlig evnerike studenter ved Universitetet i Bergen. Stipend kan også deles ut til studenter ved andre norske universiteter og vitenskapelige høyskoler.

Søknadsskjema kan hentes fra: http://meltzerfondet.no Skjema kan også fås ved henv. til Studentkontoret, Universitetet i Bergen, Postboks 7800, 5020 Bergen, på tlf. 55582140, eller epost: studentkontoret@uib.no.

FRØKEN LINA ASBJØRNSENS STIPENDIEFOND MARGRETHE BREDAL OG OLAF LIES LEGAT OVERRETSSAGFØRER N. J. MARTENS OG HUSTRU GUDRUN MARTENS F. KOEFOEDS LEGAT SORENSKRIVER JOACHIM MONSSENS LEGAT FRIDTJOF SUNDTS LEGAT SIGNY OG ELLERT WALLENDAHLS LEGAT CARL JOHAN STORETVEDTS LEGAT

Søknadsfrist: 1.desember 2001.

Søknad til samtlige legater skrives på ett

og samme skjema. Søknadsskjema kan hentes fra www.uib.no/fa/stud/sk/stipend/ eller fås på Studentkontoret, Parkveien 1 eller bestilles via e-post: studentstipend@stud.uib.no

UKAS ALBUM

UKAS LÅT

SCHLAMMPEITZIGER «Spacerockmountainrutschquatier»

STERNKLANG «Liebling»

(Staubgold) Det er når jeg tar meg selv i å uttale artistnavn som Schlammpeitziger jeg innser min nerdhet, men ka farsken. Dette er et knakende godt tysk electronika album.

Finfin krislekrasling som krisler og krasler deg på alle de rette stedene; Hostesaft for ørene; herlig å komme hjem til om du har rullet deg i snøen.

Lyden av Ikearingen, Primi 1000, Narvesen-Eleven, Steen & Strøm. Sternklang er tydeligvis en av de folkene som blir glad av å gå i kjøpesentre, og her er hyllesten. Jeg håper iallefall ikke jeg vil oppleve følelsen av å være proppfull av lykkepiller i en rulletrapp, denne hasardgladekjøp-alt-du-ser-housen er god nok for meg. Og dere.

(dBut/Tuba)

Vil du skrive ein kronikk i studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55545148.

Kronikkar blir honorert med kr. 500.

KRONIKK

Objektivismen kommer til kort både som livssyn og som filosofi, mener Egil H. Olsvik, hovedfagsstudent i filosofi og profesjonsstudent i psykologi.

OBJEKTIVISMEN: OVERFLADISKHET SOM «GRUNN» For fire år siden forlot jeg et møte hos Blindern-objektivistene i vilt sinne! Det ble rett og slett for mye vås - også for meg som erklært liberaler. Det som irriterer meg er ikke bare den totale mangelen på kritisk selvrefleksjon, men også en ekstrem form for selvpålagt naivitet.

Dessuten fører det objektivistiske programmet til et nådeløst og sosialdarwinistisk samfunnssyn.

Hvis man vender seg mot historien med et spørsmål om hva som er «virkelig», finner man et utall forslag til svar. I gresk antikk filosofi ble det operert med et skille mellom hhv. hypokeimenon og antikeimenon. En vanlig oversettelse av det første, er den «underliggende bærer av alle egenskaper». Senere ble dette utrykket latinisert til subjectum.

Tilsvarende snakker man innen klassisk logikk om subjektet i en dom, som bærer av predikatene.

I motsetning til dette finnes da antikeimenon. Som prefikset «anti» indikerer, står det i kontrast til noe, altså - i kontrast til et «noe» det selv ikke er. Antikeimenon henviser alltid til noe annet enn seg selv, det er

LYSTEGNING: Foto: Trine Flåte

«det man feller dommer om» - objectum. Det «objektive» er derfor i følge klassisk filosofi et sekundært skikt i tenkningen. Det objektive er derfor ikke det primære, men det er avledet, er et resultat av noe annet; nemlig det subjektive.

For å finne svar på hva det «objektive» egentlig er - hva som er dets vesen - må man derfor søke svar på hva det er avledet fra. Derfor nytter det ikke som Objektivistene gjør, å

Objektivismen kun vil, og kan, forholde seg til fysiske størrelser. Når denne innstillingen sammen-tenkes med det som ble sagt over, fremkommer en vulgær-materialisme.

En videre konsekvens av dette, er jo at alle «subjektive» aspekter må sees som irrelevante. Hvis dette generaliseres til en påstand med kulturelle implikasjoner, må man hevde at ikke-materielle forhold er uten betydning; altså radikalt u-tydelige

Det Objektivistiske synet fører slik sett frem mot en posisjon som kalles monolittisk perspektivisme, konkret innebærer dette at alle andre syn enn ens eget blir irrelevante. bli stående ved avhengige og uselvstendige fenomener. Det er jo nettopp der tenkningen må begynne! Et godt utgangspunkt kan vel være å gjøre personlige forsøk på å gjennom-tenke de klassiske løsningsforslagene - for dermed å kunne felle dommer om deres eventuelle feil og mangler...? Jeg går nå over til en karakteristikk av Objektivismens samfunnssyn.

En ikke urimelig påstand er at

- og dermed ikke «objektiverbare».

Det vi andre kaller kjærlighet, må Objektivisten derfor avstå fra, eller se som et spørsmål om strategisk adferd.

En slik antagelse fører frem mot tanken om en uoverstigelig kløft mellom menneskene. Når menneskene sees som radikalt adskilte enheter, mister også empatien sin betydning, og dette er jo faktisk det som ble den psykologiske dommen over

bl.a. Göbbels etter 2.verdenskrig!

Freud er også av den oppfatning at det er empatien som er samfunnets «lim». Hvis dette er tilfelle, så representerer Objektivismen veien mot de-kulturalisering og barbari. Hvis en slik total egosentrisme får råde, er veien fullstendig åpen for bruk av vold. Lidelse er jo ikke annet enn resultat av svakhet, i følge Hr. Arntsen.

Det Objektivistiske synet fører slik sett frem mot en posisjon som kalles monolittisk perspektivisme, konkret innebærer dette at alle andre syn enn ens eget blir irrelevante.

En slik anti-mentalisme er derfor både avskyelig og farlig, og jeg oppfordrer alle til å ta avstand fra en slik (anti-sosial) måte å tenke på som faktisk er tendensielt psykopatisk!

Den filosofiske konsekvensen av Objektivismen slik den fremstår hos Ayn Rand, innebærer derfor i siste instans at med-menneskelighet synker drastisk i kurs.

Fremfor å forsøke å fremkalle kvalitetsmessige relasjoner til den neste, må den unge Hr. Arntsen og

hans flokk kun vurdere andre i følge deres nytte. Det var jo dette både Nietzsche og Huxley lå våkne for om nettene, og de brukte store deler av sine liv for å finne måter å unngå det sistnevnte så ironisk kalte «den modige nye verden».

Men faren for at det skal gå så langt er vel ikke særlig stor, når den lille gruppen av «Sannhetsbærere» er såpass liten som den er. Dessuten klarer jo ikke engang lederen å stokke sine egne tanker! Hvis intervjuet i Studvest 10.10. er korrekt gjengitt, så sier jo unge Hr. Arntsen både at «kapitalismen er det beste samfunnssyn» - samtidig som han hater Islam fordi den ser seg som «overlegen»! At det går an...

Et lite tips i så måte; en grunnleggende (dvs.sub-jektiv) regel når det gjelder å felle dommer om noe, er at det gjeldende objektet ikke både kan være og ikke være, med hensyn til det samme, på samme tid.

Capice?

KULTURVEKE

S

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Frist: Mandag klokken 12.00.

APROPOS

MUSIKK

FRA EN FRAFALLENS MEMOARER

STOCKHAUS FREDAG 16. NOVEMBER

Jeg må ha vært rundt femten. Det var pussige tider. Jeg begynte å miste min engang så lidenskapelige interesse for fotball.

Samtidig innså jeg at jeg aldri kom til å bli teknisk god på gitar. I det hele tatt begynte gitarbasert musikk å kjede meg. Det var over et år siden jeg hadde konfirmert meg.

Jeg hadde gjort det i kirka, og hadde angra på det hele tida siden den gang. Jeg var ikke kristen for fem flate øre. Men det hendte jeg savna et alternativ.

Hver onsdag gikk Lille lørdag på TV. Først var det ikke spesielt morsomt. Sakte men sikkert forandra dette seg. Snart var det tommeldans i skolegården hver torsdag, snart resten av uka også. Det var påmmfri og rutebilstasjon. Vi slukte det rått.

Det gikk noen år. Jeg leste «Naiv.

Super», og blei for alvor frelst. Lille lørdag blei etter hvert til Åpen post, supplert av stadig større doser Seinfeld. Det var ingen grunn til å ta noe som helst alvorlig, så det ut til. Og ingen var der for å motsi meg.

Ironien blei min religion.

Det er ingen overdrivelse å si det sånn.

Ironien var den ramma jeg trengte rundt mitt skjøre, lille liv. Den var en trygg måte å lese en rotete og skummel verden på. Det sto klart for meg at ironien var det eneste som i sin tid, om en slik tid skulle komme, kunne erstatte Gud. Sånn levde jeg en lang stund. Ironien var min Gud, og uansett hvor ullen denne oppfatninga må synes i ettertankens lys, så var det akkurat sånn det var..

Jeg veit ikke når jeg fant ut at jeg var på gale veier. Da det skjedde, blei jeg vettskremt. Av meg sjæl, og av verden rundt meg. Og jeg var ikke aleine. Nå så jeg hva slags jerngrep ironien hadde på den kollektive tanken. Ironien hadde satt seg sjæl i rasjonalitetens sted, den hadde forvrengt og siden avskaffa det rom der seriøse påstander om verden tidligere hadde vært framsatt.

Verden utafor ironien, var øde og tom.

I dag er jeg ikke lenger personlig ironisk. Jeg bor ikke lenger i det lukka, ironiske rommet. Men jeg er ikke helt kvitt den.

Enhver kan høre hvor jeg kommer fra.

Ironien er den jantemoralske bygda jeg har forsøkt å flykte fra. Den henger igjen, som en dialekt jeg har forsøkt å legge av meg.

Jeg kjenner den på ganga. Jeg lar meg ikke rundpule av den en gang til.

Og vi skriver 11. september 2001, pluss to måneder og tre dager. Jeg har gjort et tappert forsøk på å skrive en Apropos uten snev av ironi. At jeg har lykkes, har jeg ikke den minste forhåpning om.

Tid: 22.00 Sted: Hulen

TEATER TEATERSPORT: IMMATURUS VS. TURBOTEATERET FREDAG 16. NOVEMBER Tid: 22.30 Sted: Storelosjen, Kvarteret Arr.: Immaturus

SONDRE LERCHE FREDAG 16. NOVEMBER

UTSELD OG UTSKJELD TORSDAG 15. NOVEMBER Tid: 19.15 Sted: Storelosjen, Kvarteret Arr.:Samfunnet (debatt)

UFO TORSDAG 15. NOVEMBER Tid: 19.00 Sted: Speilsalen, Kvarteret Arr.:RF

kr 30

Tid: 21.00 Sted: Teglverket, Kvarteret ASF

FILM MØTE

STUDENTKRO LØRDAG 17. NOVEMBER Tid: 22.00 Sted: Hulen

FORBRUKERMESSE FREDAG 16. NOVEMBER

KONSERT SØNDAG 18. NOVEMBER Tid: 19.30 Sted: Johanneskirken Arr.:Universitetets Symfoniorkester

Tid: 19.30 Sted: Allégt. 40 Arr.:Forbundet

PIETISMENS ETIKK OG KUNSTENS ÅND ONSDAG 14. NOVEMBER Tid: 19.15 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr.:Samfunnet (kultur)

GÅTEN KASPAR HAUSER TORSDAG 15. NOVEMBER

Arr.: Filmklubben Regi: Kåre Bergstrøm, Norge 1958

MORDERNE ER BLANT OSS ONSDAG 14. NOVEMBER Tid: 19.00 Sted: Cinemateket, USF Regi: Wolfgang Staudte, Tyskland 1946

CABARET ONSDAG 14. NOVEMBER Tid: 21.00 Sted: Cinemateket, USF Regi: Bob Fosse, USA 1972

MITT 20. ÅRHUNDRE 16. OG 18. NOVEMBER

Tid: 19.30 Sted: Store aud., Studentsenteret Arr.: Filmklubben Regi: Werner Herzog, Vest-Tyskland 1974

Tid: 19.00 Sted: Cinemateket, USF Regi: Ildikó Enyedi, Ungarn, 1988

DE DØDES TJERN MANDAG 19. NOVEMBER

Tid: 21.00 Sted: cinemateket, USF Regi:Béla Tarr, Ungarn 1988

Tid: 19.30 Sted: Store aud., Studentsenteret

DAMNATION 16. OG 18. NOVEMBER

UKAS FJES Navn: Marius Hoem Iversen Aktuell fordi: Musikkansvarlig i Studentradioen Tekst: ERIK MARTINIUSSEN erik.martiniussen@student.uib.no

Hvordan har du det akkurat nå?

- Jeg har det fabelaktig bra faktisk. Jeg nekter meg selv elendighet.

- Hvorfor det?

- Jeg har ingen grunn til å være i dårlig humør. Det går ufyselig bra.

- Noe konkret som har skjedd?

- Neeei. Har det bare bra.

- Hva innebærer det å være musikkansvarlig i Studentradioen?

- Det innebærer å ha en viss kontakt med musikkmiljøet i Bergen og å handle inn musikk. I tillegg må en jo ha en viss interesse for musikk da.

Foto: ÅSTA YTRE astaloco@yahoo.no

Kjøper du mye musikk?

- Ja dessverre, he, he. Noen ganger når jeg er på vei hjem, og har 200 kroner i hånda som jeg skal kjøpe middag og brød for, så har det kanskje kommet en bra plate...Da blir det fort til at jeg må dra hjem og spise stekte poteter.

- Hatt noe ferie i det siste?

- Har vært noen dager hjemme. Det kan du se på som en ganske bra ferie. Jeg er fra en søvnig liten sørlandsby som heter Moi. - Kalte du det en by?

- Vel, he, he. Det var kanskje en forsnakkelse. Det er egentlig en bygd.

- Hva har du på nattbordet nå?

- Det var det spørsmålet ja. Nå har jeg ikke nattbord da, men en nattstol. Den ligger det noen klær på, noen CD´er og tegneserien Watchmen. Det er en grafisk novelle sak av Allen More. Den skal filmatiseres nå, skal bli åtte timer film. Terry Gilliam skal spille den inn.

- Er du glad i tegneserier?

- Tja, jeg vet ikke helt. Men gjennom et veddemål på ferie i Sverige, så vant jeg to års

abonnement på Spindelmannen. Har fått dem tilsendt en gang i måneden gjennom to år nå.

Har ikke fått lest alle, men Spindelmannen er jo et ganske morsomt navn da.

- Er du noe sportsinteressert?

- Ehh. Før var det noe fotball da, men plutselig var jeg ikke så interessert lenger. Jeg og en kamerat har forsøkt å bli sportsinteressert ved å følge seriøst med på trav. Noen kvelder sitter vi også på English Puben og ser på rugby.

Jeg sliter litt med å knekke koden på det spillet, men er godt i gang. Har bare sett to halve rugbykamper da. De kanalene som sender rugby er slike reklamekanaler, så sendingen blir avbrutt hele tiden. Et spørsmål jeg har stilt meg er imidlertid hva dommeren gjør på banen. Selv om han står der i full vigør og med stripete drakt så er det jo ikke mye han har å gjøre.

- Vet du hvor du var da Norge slo Brasil i fotball VM i 1998?

- Ja, faktisk. Da satt jeg hjemme på Moi og så kamp i en rosa sofa. Jeg var egentlig ikke så interessert, og så kampen litt sånn i solidaritet med faren min. Jeg husker at jeg så ut av vinduet og der var det noen som kjørte forbi med et stort norsk flagg ut av vinduet på en Folkevogn.

-

S AUDUN HOLE/ sir_ashley@yahoo.com

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206