Studvest 2002 01

STUDVEST

NOREGS MEST SUKSESSFULLE VEKE 4

STUDENTAVIS

ONSDAG 23. JANUAR 2001 – NR. 1 – ÅRGANG 57 – WWW.STUDVEST.NO

Braksuksess

Dyr signatur

Foto: PETTER FRANER

på ex.phil Berre ein av dei 452 studentane som tok examen philosophicum etter den nye seminarmodellen som blei allment innførd i haust, strauk.

Resultata er overtydande, men berre 20 prosent av studentane valde den nye ordninga, som inneber klare arbeidskrav gjennom heile semesteret.

Blant studentane på den gamle ordninga strauk heile 41 prosent av dei som møtte fram til eksamen.

– Ein har innsett at ein må tilpasse seg arbeidsmetodane som studentane har frå vidaregåande. Den

nye ordninga møter studentane på halvvegen, seier Harald Åge Sæthre (biletet) ved det matematisk-naturvitskapelege fakultetet, som har fulgt opp den nye ex.phil.-ordninga.

På dei andre eksamenane skil psykologisk og juridisk fakultet seg ut med høg andel strykkarakterar.

Men førsteamanuensis Wibecke Brun på det psykologiske fakultetet er ikkje uroa over tala frå i haust.

Studentrabatten på toga frå Oslo til Bergen er på det næraste fjerna etter nyttår. No må du betale 564 kroner for å komme deg til hovudstaden med NSB, om du ikkje vil dra tysdag eller onsdag.

SIDE 6

UiB politimeldt

SIDE 5

Studenten Per Kolstad har meldt Universitetet til politiet etter at ei pipe nær traff han i hovudet i byrjinga av januar. No vil Kolstad finne det som er ansvarlege for tilstanden ved UiBs bygg.

SIDE 7

Foto: PETTER FRANER

Kulturforkjemparar

Til mørketid etter ljos

Fotografen Martin Bruvold har drege heim til Nord-Noreg for å finna det ljoset han likar best.

- Bergen er jo fin, men ljoset nordpå er heilt spesielt, meiner EXPO- og Hibiscusfotografen.

SIDE 15

Bar 77 kallar dei seg, gjengen som skal syrgja for at det framleis skal framførast punkrock i rikelege og rimelege dosar på Kvarteret.

- Disko er ikkje kultur, og Kvarteret er eit studentkulturhus, slår Kristian Prestegård fast.

No vil dei fortrengje diskoen til føremon for punk, ska og andre alternativ til popen.

SIDE 14

2

SIDE 2 23. januar 2002

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Ingrid Åbergsjord NYHENDEREDAKTØR: Kristian Aas KULTURREDAKTØR: Erling Garatun

Gry-Irene Skorstad Jørgen Eide Tove I. Huslende

FOTOREDAKTØR: Åsta Ytre NYHENDEJOURNALISTAR: Håvar Eidslott Hanna Norberg Sigurd Tonning Olsen Grunde Grimstad Silje Dyregrov Roald Ramsdal Åge Avedal

Mia Gill Elisabeth Hegeland Bjørn T. Bøe Karl Erik Bernt

KULTURJOURNALISTAR: Rolf Eldevik Trond Anders Fossum Bjarte Brandal Beate Magerholm Raymond Tungesvik Egil Skogseth

FOTOGRAFAR: Lars M. Holand Petter Franer Ingrid Samset Silje Risholm Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte

Magne Sandnes Sissel Myklebust

TEIKNAR: Christian S. Bergheim

NY FORMGJEVING: Trond Greve Andersen Thord Veseth Foss GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000.

Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

VEVS-ANSVARLEG: Martin G. Skjæveland

Sa noen at kunst er kjedelig?

Med litt fantasi vil du oppleve at Nygårdshøyden er full av – for eksempel fallossymboler.

Tekst: GRY IRENE SKORSTAD gry_irene@yahoo.com Foto: ANDREAS HELLESØY andreas.hellesoy@fi.uib.no

EN BØKSTAV TIL BEGJÆR

TANKEFLUKT. Den strekker seg mot himmelen, spiralen som slynger seg ved Fysisk Institutt.

BØKSTAV. D? O? Y? Ø? Eller rett og slett en litterær fallos fra planteriket?

2

En herlig søndagssyssel under januarregnet er en byvandring med boken «Skulpturer i Bergen» av Anne Skoglund i hånden. I kapitlet om Nygårdshøyden presenteres mange spennende skulpturer som sikkert er ment å piffe opp en ellers kulturelt fattigslig studenttilværelse. Ved Fysisk institutt ligger en blå spiral.

«Tankens flukt» av Anny Birgitte Aak symboliserer det alle studenter av og til opplever: Tanken flykter, går opp og ned og i ring helt til alt

er blitt til grøt og så går man og drikker øl isteden for å lese. Er det bare på mat.nat. man opplever dette? Neppe.

POTENT I PARKEN?

«Metropolis» heter pipa på Studentsenteret, og er med litt fantasi ikke lenger bare en lite estetisk pipe, men en storby. Kanskje er den ment som en visjon om at Bergen en gang skal begynne å vokse i høyden og ikke bare i bredden. Uansett er den gan-

ske morsom å se på. Stygg, men litt fin på samme tid.

Eller ta en titt på Jørn Rønnaus «Bøkstav» som står synlig plassert i Nygårdsparken. Den er hugd rett ut av en bøk som var i ferd med å falle ned. Riktig flott og potent er den, og i skulpturguiden står det svart på hvitt: Hvilke assosiasjoner får du?

Vel, jeg tenkte på en fallos. Men, som Ibsen sikkert ville ha sagt: Men, Gud seg forbarme – slikt noe gjør man da ikke. S

L LEIAR

23. januar 2002

KOMMENTAR BEDRØVENDE ENDRINGER Stortinget har vedtatt en ny studiefinansiering som skal gjelde fra kommende høst. Endringen inneholder noen positive punkter.

For eksempel skal studentene få noen ekstra kronestykker per semester. Og det skal bli mulig å tjene 100.000 kroner per år uten at stipendet reduseres. Men dessverre er det andre, mer triste punkter i endringen også. Staten skal fra høsten av gripe inn i voksne studenters håndtering av studielånet. I stedet for å få hele beløpet utbetalt i begynnelsen av semesteret, skal lån og stipend stykkes opp og utbetales i månedlige doser. Kanskje føler staten et behov for å passe på at studentene ikke bruker opp studiefinansieringen på ferieturer eller annet fanteri. Kanskje de tror studentene ikke makter å holde orden på sin egen økonomi. Eller

MER FAG, MINDRE PUGGING INGRID ÅBERGSJORD ANSVARLEG REDAKTØR

Seminarmodellen på ex.phil som ble innført første gang høsten 2000, er også i år en ubetinget suksess for studentene som fulgte den. Samtidig som strykprosenten går kraftig ned i forhold til den tradisjonelle eksamensformen, er gjennomsnittskarakterene betydelig bedre.

Den særegne ordningen med forberedende prøver er snart 200 år gammel, og i en tid da universitetet bygges ned i effektivitetens navn, er det gledelig å se at Universitetet i Bergen i fjor høst satset på å utvidet det ressurskrevende tilbudet, slik at blodferske studenter på alle fakultet

fikk valgmuligheten mellom de to eksamensformene.

I de frie universitetsstudiene legges det altfor stor vekt på eksamen, og for liten vekt på arbeid som gjøres underveis. Målet med seminarmodellen er å gi alle førstesemesterstudenter et studietilbud som gir dem en nødvendig innføring i akademisk arbeid, blant annet gjennom betydelig skrivetrening. Norske universitetsstudenter på lavere gradsstudier har til nå vært sinker når det gjelder å skrive, både sammenlignet med andre land og med høyskolestudenter i Norge.

Gjennom seminarmodellen får motiverte studenter anledning til ikke bare å lære faglig skriving, men også å bruke ulike sjangre.

I en større evaluering av prosjektet høsten 2000 uttrykte studentene en høy grad av tilfredshet med seminarmodellen. På spørsmålet om «hvordan du trives med arbeidsformen på ex.phil?» svarte 91 prosent av studentene «svært godt» eller «godt». Studenter som trives, yter også mer rent faglig.

Den nye studiefinansieringen som trer i kraft til høsten krever mer av studentene. Stryker du på eksamen, får du 15 prosent mindre i stipend. Det må også bety at studentene kan kreve mer tilbake fra Universitetet. Utviding av tilbudet med seminarmodellen er et skritt i riktig retning med å kvalitetssikre Universitetets tilbud til studentene. S

TYVERI AV NSB 564 kroner til Oslo med tog. Dette er den begredelige virkeligheten etter at Stortinget kuttet i bevilgningene til studentrabatten, samtidig som NSB kuttet antall grønne avganger på Bergensbanen. Nå er det langt billigere for en ensom student å kjø-

re bil til Oslo, enn det er å ta toget.

NSB kan gjøre dette fordi de har fulle tog. I høst satte de inn Signaturtog til og fra Bergen, med langt færre sitteplasser enn de gamle togene. Likevel har ikke antall avganger økt. Derfor kan NSB øke pri-

sene for viktige, togavhengige kundegrupper, som studenter, for å hindre overfylte tog. Noen kaller det markedsmekanismer. Vi kaller det simpelt tyveri.

kanskje, og mest sannsynlig, handler det om å tjene penger.

Staten tjener nok en hel masse ved å sitte på pengesekken noen måneder ekstra. Men det går utover studentene. Studenter trenger penger, og hvor mye penger som trengs per måned kan variere voldsomt. Derfor er denne ordningen rett og slett døden i bøtta.

En annen trist, ny ordning, er den delvise utbetalingen av stipend. 25 prosent blir utbetalt ved studiestart, de resterende 15 prosentene hvis du består eksamen.

Det betyr at dersom du roter det til og stryker et år, koster det deg 12000 kroner. Og med dagens rentesats vil 12000 kroner vokse deg over ørene uhyrlig fort. Det er ikke lett å være student, og staten gjør det ikke enklere fra høsten 2002.

S HÅVAR EIDSLOTT / heidslott@start.no

Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

KULTURBLIKK BLIKK

DEBATT ETTERLYSES Studentene bak Bar 77 (s.14) fant det nødvendig med kontakter på Kvarteret som kunne hjelpe dem gjennom «...den byråkratiske hinderløypen».

Om dette er nødvendig eller unødvendig byråkrati vites ikke, og det er kanskje nettopp der skoen trykker. Men så lenge terskelen oppfattes som høy, er det et problem for Kvarteret og studentene.

Vi vet alt for lite om Kvarterets arbeidsvilkår. Når man sammenligner med Samfunnet i Trondheim kan det være lett å bli misunnelig: All studentkulturen samlet under ett tak, med rundt 20 ulike internbarer, der skjenkingen foregår i rimelige former, noe som vil tilsi en praksis som nok er noe mer liberal enn vi er vant til i Bergen. Størrelsen på Kvarteret er et spørsmål for framtiden, men driften av det vi foreløpig har bør kanskje tas opp til konstruktiv debatt.

De lovene og reglene som

regulerer vanlig utesteddrift er til for å sikre at alle skal kunne ha det hyggelig på samme sted, selv om de kommer fra svært ulike kanter av samfunnet. Kanskje burde andre regler kunne gjelde for driften innenfor en såpass homogen masse som studentene relativt sett er. Men prisen for dette ville da muligens bli for høy? En liberalisering av vedtaktene for studentsteder spesielt vil kanskje avtvinge et krav fra myndighetene om at bare studenter skal slippe innenfor dørene. Det kan gå galt hvis man samtidig ikke er i stand til å trekke nok studenter dit.

For en utenforstående kan det virke som om Kvarteret opererer innenfor en tvangstrøye av kommunale og egne vedtekter. En oppmyking av disse ville mange sette pris på.

ERLING GARATUN /

S erling.garatun@student.uib.no

Er Studvest sin kulturredaktør

AAS S KRISTIAN Er Studvest sin nyhenderedaktør

3

N

NYHENDE

DATAINNBRUDD I OSLO

GERD-LIV VALLA TIL NHH

Hackere har brutt seg inn på en datamaskin som håndterer studentenes epost ved Universitetet i Oslo, melder Universitas. 3600 databrukere kan ha fått passordet sitt avlest, og 500 brukere har nå fått kontoen sin sperret.

-Dette er første gangen hackere har brutt seg inn i Universitetets sentrale datamaskiner, og vi ser svært alvorlig på det, sier underdirektør Lars Oftedal i UiOs senter for informasjonsteknologi.

LO-leder Gerd-Liv Valla er en av to eksterne representanter i det nye kollegiet ved Norges Handelshøyskole. Per Ivar Gjærum, som har fungert som rektor siden Victor D. Norman ble headhuntet inn i Kjell Magne Bondeviks regjering som arbeids- og administrasjonsminister, fortsetter med Lars Mathiesen som prorektor. De andre kollegiemedlemmene er Gunnar E. Christensen, Trine Dahl, Thore Johnsen, Aasmund Eilifsen, Jan I. Haaland, Klas Rønning, Tove Skaar, Maria Rosenberg, Joar E. M. Klette og Erik Mamelund.

23. januar 2002

Lunken velkomst for nye studentar Nye studentar ved Universitetet får ein knapp velkomst denne våren. UiB tilbyr dei ferske bergensstudentane berre det mest nødvendige.

Tekst: ÅGE AVEDAL aage_avedal1@hotmail.com Foto: SISSEL MYKLEBUST sisselam@yahoo.no

Rundt desse tider tar nærmare 800 nye studentar til på studier ved Universitetet i Bergen (UiB), fortel Judith Morland ved opptakskontoret.

Medan ferske studentar på haustsemesteret får tilbod om fadderveker, velkomstseremoni og spesialprisar på ei rekkje kulturtilbod, er det meste overlatt til deg sjølv om du er ny student ved UiB denne våren.

- Vi har ikkje fått nokon velkomst frå Universitetet, bortsett frå eit par reint faglege orienteringsmøter, fortel Astrid Arstad, Anniken Skottner og Kristi Rørvik.

LITE SOSIALT

Studvest møter dei tre jentene på veg ut frå den første forelesinga i ex.phil. Alle tre verkar litt småforvirra etter ei knapp veke som ferske bergensstudentar.

- Heile universitetsmylderet er liksom litt uoversiktleg, og det er ikkje så lett å finne fram, seier Anniken Skottner og har mellom anna lesesalar i tankane.

- Det er heller ikkje så lett å finne den informasjonen ein treng. Du må leite ein del rundt, stemmer Kristi Rørvik i.

Dei tre ferske studinene saknar spesielt sosiale tilbod, og moglegheiter til å bli kjent med nye folk.

- Ei faddergruppe hadde vore

GLEDAR SEG, TRASS ALT: Dei tre ferske bergensstudinene Astrid Arstad (f.v.), Kristi Rørvik og Anniken Skottner ser fram til å studere i Bergen, sjølv om mottakinga frå Universitetet har vore laber.

fint, meiner Astrid Skottner. Ho har høyrt at dei første vekene for studentar som tek til på hausten skal vere verdt å få med seg.

- Eg har likevel ei god kjensle, og trur det blir artig å studere i Bergen, smiler Anniken Skottner, og dei to andre jentene nikkar medkjennande.

HAUSTSEMESTERET PRIORITERT

- Det er rett at vi ikkje har noko spesielt velkomstopplegg å tilby dei nye studentane som startar studiane på vårsemesteret, seier Arne Abrahamsen.

Han er prosjektleiar for Utdanning i Bergen, som har som målsetjing å gjere Bergen til Norges klart beste studentby. Ei av oppgå-

vene er å gje studentar ein god velkomst når dei tar til på studiane.

- Vi fokuserar på dei studentane som startar opp på hausten. Så vidt eg veit får ikkje studentane som byrjar dette semesteret noko tilbod bortsett frå det reint faglege. Men dette er jo ei problemstilling vi kanskje bør ta fatt i, seier Abrahamsen, men vil ikkje kome med lovnader.

Han kan heller ikkje love at det kjem nye og oppdaterte sider om det å vere ny student på Utdanning i Bergen sin nettportal. På desse sidene kan du i dag lese om kva ein fekk oppleve dei første vekene som fersk student hausten 2001. S

«Utdannelse» uten eksamen Klarte du ikke examen philosophicum, eller strøk du til eksamen i hovedfaget ditt?

Det er ikke så viktig. Via internett kan du kjøpe deg akkurat det vitnemålet du kunne ønske deg.

Tekst: SIGURD TONNING- OLSEN sigurd_tonning_olsen@hotmail.com

4

Nå trenger du ikke lengre å stresse med studielån, forelesninger og eksamensmas. Nettsteder som Fakedegrees.com gjør det mulig å få for eksempel en «journalist-utdannelse», uten å ha skrevet så mye som en artikkel. Alt du trenger er penger.

Da kan du kjøpe deg hva som helst av vitnemål.

«EKTE VARER»

Nettstedet skryter av ektheten på sine utdanningspapirer. De kan se så ekte ut at arbeidsgivere kan ha problemer med å se at de er falske.

Nettstedet advarer samtidig mot å misbruke papirene til svindel og lurerier. De poengterer også at deres papirer ikke kan brukes til å få seg jobb. På andre nettsteder er det bare

å taste inn navn, hvilken skole du har «gått» på og hvilken utdannelse du vil ha, så får du sendt alt hjem til deg, med ramme, for rundt 75 dollars. Ifølge den amerikanske avisen Seattle Times er salg av falske utdanningspapirer god butikk. Årlig omsettes det for 1,8 milliarder norske kroner.

FÅ FALSKE VED UIB

Judith Morland ved Opptakskontoret for Universitet i Bergen opplyser at de tar ca. en student hvert år med falske papirer.

- Det går mest på studenter som ikke har godkjente stempler eller som har prøvd å forandre på enkelte karakterer, sier hun. S

ØNSKER IKKE FLYTTING

SPRIT I NORD

Kollegiet ved NTNU i Trondheim ønsker at byens nye sykehus skal bygges på Øya, nær universitetets avdeling på Gløshaugen. Studentrepresentantene stemte mot forslaget, og ønsket at NTNUs avdeling på Dragvoll, 5 kilometer unna, skulle flyttes til Øya, mens sykehuset skulle flyttes til Dragvoll. Dette ville ha gitt en samlet campus nær Trondheim sentrum.

-Alle gode argumenter kunne ikke tilfredsstilles på en gang, sier NTNUrektor Eivind Hiis Hauge til Under Dusken.

Studenthuset Driv i Tromsø har fått skjenketillatelse for sprit ved en nybygd bar i huset. Dermed blir studenthuset det første i Norge med servering av slikt sterkt fluidum, ifølge Utropia. Avisen utlyser nå navnekonkurranse på baren.

-Dette er et nytt tilbud til studentene. Det er nok veldig mange som har hatt et ønske om dette, sier Marit Tennes, styreleder på studenthuset, til studentavisen.

Berre ein strauk på ny ex.phil.

Berre ein strauk av dei 452 kandidatane som tok examen philosophicum etter ny ordning i haust. Men enno er det berre 20 prosent av vel 2400 kandidatar som vel den nye ordninga.

Tekst: GRUNDE GRIMSTAD grunde@grimstad.as

Frå hausten 2001 var det lagt til rette for at førstesemesterstudentar kunne ta ex.phil. etter seminarmodellen. Denne modellen legg opp til undervisning i mindre grupper, med obligatorisk frammøte og oppgåve-

løysing. I staden for ein eksamen, får studentane vurdert mappa si.

Men før det må dei ha oppfylt ei rekkje arbeidskrav, som går på oppmøte og aktivitetar i undervisninga.

Studentane som har vore med på opplegget er svært positive.

I haust hadde 497 meldt seg opp etter seminarmodellen. Av desse bestod 452 arbeidskravet og 451 bestod eksamen. Dette gir 90,7 prosent bestått (99,8 prosent av dei som oppfylte arbeidskravet).

Dei tilsvarande tala for gamal ordning er 41,9 prosent bestått (58,5 prosent av dei frammøtte).

EIN MJUKARE START

Den nye ordninga vert omtala som ein hybrid av universitet og klasseromsundervisning.

- Kan ein seie at ordninga berre utsett overgangen frå vidaregåande skule til det sjølvstendige studielivet?

- Ein har innsett at ein må tilpasse seg arbeidsmetodane som studentane har frå vidaregåande. Denne ordninga møter dei på halvvegen, seier Harald Åge Sæthre ved Mat.nat.

Likevel meiner han ordninga gir studentane ei god innføring i ar-

beidsformene ved Universitetet. Dei vert meir eigenaktive og får eit innblikk i kor mykje jobbing som verkeleg ligg bak ein eksamen.

Forelesarane vert også meir motiverte fordi studentane er engasjerte og viser genuin interesse for faget.

Mange fleire forstår stoffet i staden for berre å lese det.

den jamne exphil-student.

Arbeidsmåten er ressurskrevjande for Universitetet, men den er svært sosialt og fagleg inkluderande, og det gjer at færre sluttar. Dette har vore eit stort problem før.

Ordninga er eit ledd i den nye studieordninga for universitet og høgskular, som skal innførast frå hausten 2003. S

DEI MEST MOTIVERTE STUDENTANE.

Dei ansvarlege er einige i at det nok er dei mest motiverte studentane som vel ordninga. Difor er statistikken kanskje ikkje representerbar for

18,2%

16,8%

10,7%

10,4% 8,5% STRYKPROSENT: Strykprosenten varierer sterkt mellom fakultetene ved Universitetet i Bergen.

Medisinsk falkultet kommer best ut, mens hele 18,2 prosent av de avlagte eksamenene ved Psykologisk fakultetet ikke holdt mål, ifølge sensorene. Grafikken viser hvor stor andel av alle avlagte eksamener høsten 2001 som ble vurdert til strykkarakter.

Psykologi

Juss

SV

3,3%

Odontologi

Medisin

Mat. Nat.

HF

6,8%

Mye psykolog- og jusstryk Psykologisk og juridisk fakultet utmerker seg når det gjelder strykprosenter på høstens eksamener.

Engelskstudentene har heller ikke truffet sensors nerve.

flest strykninger og dårligst resultat.

Ser vi på fakultetene, kommer psykologisk fakultet dårligst ut. 18,2 prosent av studentene strøk, og på grunnfagsemnene var det opp til 36 prosent stryk.

Tekst: KRISTIAN AAS kristian.aas@student.uib.no

LITE RESSURSER

De samlede karakterene fra høstens eksamener avdekker at det ikke er store endringer i hvilke fag som har

- Dette er omtrent som det har vært tidligere. Grunnfagsemnene er for mange det første de tar på universi-

tetet, og det er en stor overgang fra videregående skole.Vi har dessverre ikke ressurser som tillater en grundigere oppfølging av studentene.

Antallet studenter er mangedoblet i løpet av de siste ti årene, uten at ressursene vi har til rådighet har økt nevneverdig, sier førsteamanuensis Wibecke Brun ved det psykologiske fakultet.

MEDISINERNE TREFFER ÅREN

Juridisk fakultet har også en høy strykprosent, mens medisinstudentene er mest stødige på sine eksamener. Kun 3,3 prosent av de vordende leger strøk under høstens eksamener.

Historisk-filosofisk og samfunnsvitenskapelig fakultet har strykprosenter rundt 10, men enkelte fag utmerker seg som hyppigstrykende. På grunnfaget i sosialantro-

pologi strøk 31,4 prosent av studentene, mens på administrasjons- og organisasjonsvitenskap fikk 31,7 prosent av kandidatene en kjedelig beskjed rundt jul. Blant språkfagene fikk 35,5 prosent av studentene på engelsk grunnfag stryk. S

5

N

NYHENDE

REKTOR BLIR RÅDSLEDER

MÅ BETALE FOR KLAGE

Rektor Kirsti Koch Christensen ved Universitetet i Bergen er valgt til ny leder i Universitets- og høgskolerådet (UHR). Christensen er valgt for en periode på to år, og overtar vervet etter rektor Tove Bull ved Universitetet i Tromsø. UHR er regnet som det viktigste samarbeidsorganet for norske universiteter og høgskoler, og ønsker å bidra til å gjøre Norge til en kunnskapsnasjon på høyt internasjonalt nivå, ifølge deres egen strategiplan.

Studentene ved Merkantilt Institutt, som har en avdeling på Nordnes, må betale 500 kroner i gebyr for å få lov til å klage på eksamenskarakteren. Det melder Bergens Tidende, som kan fortelle at MIs studiesjef ikke synes dette er en urimelig ordning.

– Jeg synes dette er helt rettferdig. De studentene som vinner frem med klagen får pengene tilbake, sier studiesjef Tine Widerøe til BT. De som ikke får medhold, ser imidlertid ikke mer til pengene. Studentene ved MI synes gebyret er provoserende.

23. januar 2002

Togpriser gir bakoversveis TOGPRISER Pris studentbillett Oslo-Bergen, én vei: TOG: Hvit avgang (10% rabatt): 534,Grønn avgang (50% rabatt): 297,Obligatorisk plassbillett: 30,FLY: Forhåndsbestilt billett: 644,Sjansebillett: 579,Transport til/fra flyplass: Flybuss Oslo-Gardermoen: 72,Flybuss Flesland-Bergen sentrum: 55,BUSS: Haukeliekspressen: 465,-

Samtidig som staten kuttet heftig i tilskuddene til studentrabatten på toget, kuttet NSB kraftig i antall grønne avganger på Bergensbanen.

Tekst: HANNA NORBERG hannanorberg@yahoo.com Foto: ANDREAS HELLESØY andreas.hellesøy@fi.uib.no

– Det er horribelt!

Student Arne Soland (21) på Norges Informasjonsteknologiske Høyskole (NITH) er ikke fornøyd med NSBs kundeprioritering.

Han har vært på møte med Studentforbundet fra NITH i Oslo, og kom tilbake til Bergen søndag kveld. I likhet med studiekamerat Kjell Skåle Tofte (21) vurderer han å ta fly fremfor tog i fremtiden: – Det er vel billigere det, sier Soland.

PRISDOBLING

Fra nyttår er rabatten for studenter redusert fra seksti til femti prosent

FOR DYRT. Studentene Arne Soland og Kjell Skåle Tofte mener toget begynner å bli for dyrt. Nå vurderer de å ta fly neste gang de skal ut på reise.

på grønne avganger, og fra førti til ti prosent på hvite. I tillegg er det nesten ingen grønne avganger lenger. I praksis vil dette si at prisen på en studentbillett fra Oslo til Bergen er mer enn doblet siden i fjor.

– Jeg har forståelse for at det ikke er fullt så gode kår for studentene lenger, sier kommunikasjonsdi-

rektør Audun Tjomsland i NSB. Han forklarer kuttene i studentrabatten med regjeringens drastiske nedskjæringer i tilskuddene til NSB. Tidligere mottok selskapet 65 millioner i statlig støtte. Fra nyttår måtte NSB trekke 31 millioner fra beløpet, og så seg derfor nødt til å kutte i studentrabatten.

DOBBELTKUTT

I tillegg til at studentrabatten har blitt mye lavere, har NSB også innført svært mange hvite avganger på Bergensbanen. Skal du reise hjem til Østlandet en helg i løpet av semesteret, er du nødt til å betale nesten full pris begge veier. Dersom du absolutt vil reise grønt og billig, må du reise

fra Bergen torsdag morgen, og tilbake fra Oslo allerede lørdag kveld, eller så sent som tirsdag morgen.

– Men kuttene i antall grønne avganger skyldes ikke regjeringens nedskjæringer. På grunn av økende trafikk på fjerntogene har vi måttet justere litt, forklarer Tjomsland. S

Vaklende registreringssystem Et svært ustabilt datasystem skapte problemer for mange tusen studenter når de skulle semesterregistrere seg for to uker siden. Nå vil ITavdelingen sikre at dette ikke skjer igjen til høsten.

Tekst: HÅVAR EIDSLOTT heidslott@start.no

– Systemet var en stund forferdelig ustabilt, men noe sammenbrudd var 6

det ikke, sier Gunn Eknes Thorsen, kontorsjef ved Studentkontoret.

For selv om mange ikke greide å registrere seg, så var det også noen som fikk det til. Og de som ikke kom gjennom systemet kunne få hjelp hos Studentkontoret.

– Vi opprettet en kriseløsning som gjorde det mulig for studentene å hente studielånet selv om de ikke hadde semesterkort, sier Thorsen.

– Vi må bare beklage problemene dette skapte, og vi har gjort alt vi kan for at det skulle gå minst mulig utover studentene.

Tor Bu, IT-direktør ved UiB, bekrefter at systemet var meget ustabilt. Spesielt i uke to var det mye vanskeligheter.

– En kombinasjon av feil og svakheter i dataprogrammene skapte problemene. Systemet hadde ikke

høy nok kapasitet til å takle den tidvis enorme pågangen fra studenter som ville registrere seg. I perioder var det 60 brukere samtidig på serveren, noe som er uvanlig høyt.

– IT-avdelingen er sitt ansvar bevisst, og vi gjorde hva vi kunne for å rette opp i feilene. Men det var vanskelig og kritisk. Dette er jo tross alt en kjernefunksjon ved Universitetet, sier Bu.

IT-direktøren satte stor pris på den konstruktive hjelpen de fikk fra Studentkontoret.

– I en negativ situasjon fikk vi i gang et meget positivt samarbeid som avverget mange problemer, sier Bu, som også forteller at de nå har kjøpt inn en ny kraftig server som skal takle større pågang. Denne skal være ferdig installert til sommeren.

Systemet er nå friskmeldt. S

NEWS

UiB anmeldt etter pipevelt Studenten Per Kolstad har anmeldt Universitetet i Bergen. Kolstad var nær ved å bli truffet av ei pipe som ramlet ned fra Olaf Ryes vei 11c 9. januar.

Tekst: KRISTIAN AAS kristian.aas@student.uib.no Foto: ÅSTA YTRE asta.ytre@student.uib.no

Kolstad var rett ved bygningen, som for tiden huser administrativt ansatte ved Seksjon for Kunsthistorie. De er midlertidig plassert i dette bygget etter å ha måttet flytte fra instituttet på grunn av soppinvasjon.

– IKKE GØY

Kolstad har forsøkt å finne ut hvem som har ansvar for hendelsen, men har møtt veggen. Nå ber han politiet om bistand.

– Bergen kommune sa det var en sak mellom meg og huseieren, og da måtte jeg ha politiets hjelp for å få stilt Universitetet til ansvar. Jeg er lite imponert over Universitetet som eiendomsforvalter. De klarer tydeligvis ikke å vedlikeholde byggene sine godt nok, sier Kolstad opprørt.

Han var mellom fem og ti meter

fra pipa da den smalt i bakken, og beskriver hendelsen som «ikke særlig gøy».

Tekst: TOVE I. HUSLENDE tove_irene_h@hotmail.com

Norsk Studentunion (NSU) har sett på denne saken som viktig og prinsipiell, og de er fornøyde etter at ordningen har trådt i kraft.

– Det er bare synd at det er så få studenter som er klar over denne

At the same time the government has drastically cut back subsidies for student train-ticket discounts, NSB (The Norwegian Rail System) has reduced the number of reduced-fare or «green» departures on the BergenOslo line to practically nothing.

Starting 1 January of this year, the student-discount on reduced -fare days went down from 60 to only 50 percent, and on normal days from 40 to a mere 10 percent. In reality this amounts to a near doubling of ticket prices for students traveling between Oslo and Bergen.

FLUNKED First-year psychology and law students have the dubious honor of having achieved the highest failure rate on their final exams last fall.

Students taking English didn’t fare much better. For example, among first-year psychology students, 36 percent failed.

– This is about what it normally is. Many students start out by taking basic first-year (grunnfag) courses at UiB, only to find out that the university is quite a bit more difficult than high school.

Unfortunately, we don’t have the resources to follow up on these students. The number of students has increased dramatically over the last ten years, while resources have basically gone unchanged, Assistant professor in psychology, Wibecke Brun, says.

VIRKET UINTERESSERT

Kolstad kritiserer UiB for ikke å ha tatt kontakt med ham etter det som kunne ha blitt en alvorlig ulykke.

– Universitetet har virket totalt uinteressert. De har ikke tatt kontakt med meg i det hele tatt. Først da jeg sendte en e-post etter å ha vært på tv med saken, fikk jeg snakke med noen fra UiB-administrasjonen, sier Kolstad.

Han mener at UiB burde ha fulgt med denne bygningen mer nøye.

– Bygningen der skorsteinen falt av, ligger like over utløpet av Nygårdstunnelen. Under byggeperioden var det nesten «jordskjelv» i dette området hver dag, på grunn av sprengingen. Derfor burde UiB, som huseier, ha utvist ekstra varsomhet med dette bygget, sier Kolstad.

Studvest hadde en telefonavtale med universitetsdirektør Kåre Rommetveit tirsdag kveld, men han var ikke tilgjengelig på det avtalte tidspunktet. S

BYGGER OPP: Pipa på toppen av Olaf Ryes vei 11c deiset i bakken.

Denne uken ble det arbeidet med å bygge opp skorsteinen igjen.

Kan velge hvor du vil bo Nå kan studenter velge om de vil registrere seg i folkeregisteret i hjemkommunen eller på studieplassen.

Norsk Studentunion har kjempet for nettopp denne valgmuligheten.

TAKE THE PLANE

valgmuligheten, sier Torstein F. Lunde fra NSU. Det er ingen som har gått aktivt inn for å informere, og saken har vært lite oppe i media. Derfor regner NSU med å komme i gang med en ny kampanje før studiestart til høsten.

VALGFRITT

Alle som oppholder seg i en kommune på grunn av utdannelse, kan nå velge om de skal registrere seg ved studieplassen, eller fortsette å være registrert der de bodde før

utdanningen ble påbegynt. De kan også velge å være registrert i foreldrenes hjem eller sammen med ektefelle eller barn, eller i en annen bolig i samme kommune som de bodde i tidligere.

MANGE FORDELER

At studenter nå kan registrere seg i studiekommunen gjør det mye lettere for studentene å forholde seg til både det ene og det andre. Det blir lettere å få politisk innflytelse i den kommunen man faktisk bor i, og over egen hverdag. Man vil ikke

lenger være nødt til å bruke sin stemmerett på en plass hvor man ikke får nytte av det valget man gjør selv.

Både studentene og kommunene har nytte av denne ordningen. Studenter som er registrert i hjemkommunen skatter også i disse, mens det er vertskommunene som må betale for de kommunale velferdstilbudene studentene benytter seg av gjennom studieåret. Det kommunale inntektsgrunnlaget er dermed basert på en kunstig bostedsregistrering av studentene. S

BARGAIN-BASEMENT EDUCATION Now you needn’t stress about paying back your student loan, attending courses or taking finals. Web sites like Fakedegrees.com make it possible to become, for example, a «trained» journalist, without ever having written a single article. All you need is money. It’s possible to buy practically any degree you want.

This web site boasts of the authentic appearance of the papers, and goes on to mention that employers will find it difficult to spot them as fakes. The site does, however, caution against using their product to commit fraud. It is only a question of typing in your name, which school you attended, and your course of studies, and for just $75, everything, including an attractively framed diploma, will be sent to your home address.

At UiB about one student per year is caught trying to use falsified papers.

RUSSELL SHULER 7

T TEMA

23. januar 2002

FAKTA DETTE SKJER MED STUDIEFINANSIERINGEN: Du får 40.000 kroner i semesteret 16.000 av disse blir utbetalt den første måneden.

Deretter blir de månedlige utbetalingene på kr 6000.

25 prosent blir utbetalt som stipend uansett.

Stipendet øker til 40 prosent ved bestått eksamen.

Er du over 25 får du ikke lenger reisestipend.

Rik – for siste gang Fra høsten blir lån og stipend utbetalt en gang i måneden.

– Barnehagementalitet, ifølge Høyres Ine Marie Eriksen.

– Samme ordning som vanlig lønnstakere har, mener SVs Rolf Reikvam.

Tekst: ROALD RAMSDAL rramsdal@hotmail.com Illustrasjon: CHRISTIAN BERGHEIM cbergheim@hotmail.com

Det blir slutt på tiden der studentene går fra studentkontoret med en «sjekk» på noen og tredve tusen.

Fra høsten blir studiestøtten utporsjonert. Første måneden skal 16.000 kroner dekke utgifter som bøker og depositum. Deretter kommer en månedlig «lønnsslipp» på kroner 6000 ifølge Utdannings- og forskningsdepartementet.

– OVERFORMYNDERI

Ine Marie Eriksen, stortingsrepresentant for Høyre, mener at stortingsflertallet ikke behandler studenter som voksne mennesker.

– Forslaget om månedlige utbetalinger minner om en institusjona8

lisert barnehage, sier Eriksen.

Hun legger vekt på at studentene taper renteinntekter og at 16.000 kroner som startpakke ikke er nok til å dekke depositum og innkjøp av bøker.

– SAMME SOM LØNNSTAKERE

Rolf Reikvam (SV), leder i Kirke-, forsknings- og utdanningskomiteen går ikke med på at månedlig utbetaling av studiestøtten er overformynderi.

– Studenter blir som andre lønnstakere, hevder Reikvam.

være positivt for noen, men jeg liker ikke tanken på at staten skal administrere studentenes økonomi, sier Larsen.

SLUTT PÅ LANGE KØER

Lånekassen legger om systemet for utbetaling til høsten. Det blir slutt på å måtte stå i milelange køer for å

få ut studiestøtten. Istedenfor blir lån og stipend satt rett inn på konto, omtrent som ordningen for dem under 19 år er i dag. S

Mer stipend Til høsten øker stipendandelen hvis du står på eksamen. Det ble klart etter at stortingsflertallet veltet regjeringens budsjettforslag.

sent av studiestøtten bli utbetalt som stipend. Resten kommer som lån.

Først etter at eksamen er bestått, blir de resterende 15 prosent ettergitt som stipend.

LITE FORNØYD

Tekst: ROALD RAMSDAL rramsdal@hotmail.com

– USOSIALT

Trond Larsen, leder i Norsk Studentunion (NSU) karakteriserer endringen som et rent spareforslag.

– Studentene er fullt kapable til å passe sine egne penger. Vi er veldig lite glade for den nye ordningen, der støtten blir utbetalt månedlig, sier Larsen Han mener dette blir gjennomført for å finansiere økningen i studiefinansieringen.

– Det er nok mulig at dette kan

Et flertall i Stortinget bestående av Ap, SV, Sp og Frp overkjørte før jul regjeringens forslag til utdanningsbudsjett. Dermed øker stipendandelen allerede fra neste høst. I stedet for 30 prosent, slik regjeringen gikk inn for, blir stipendandelen på 40 prosent.

Prisen for å kunne finansiere dette innenfor gjeldende budsjettrammer er at stipendet blir gjort konverterbart. I praksis vil 25 pro-

Ine Marie Eriksen, stortingsrepresentant for Høyre, er skuffet over at et parti som SV har vært med på å få gjennom den nye studiefinansieringen.

– Prisen for høyere stipendandel er konvertering. Dette medfører en omfordeling fra de studentene som gjør det dårlig til dem som gjør det bra, hevder Eriksen.

Hun karakteriserer Stortingsflertallets endring som direkte usosialt.

– Vi vil ikke ha konvertering før den nye reformen er gjennomført , sier Eriksen.

STØRSTE LØFTET NOENSINNE

Rolf Reikvam (SV), leder i Stortingets Kirke-, forsknings- og utdanningskomité, er ikke enig.

– Dette er det største løftet i utdanningsfinansieringen noensinne.

Kritikken fra Høyre treffer ikke, og de er tydeligvis uenige i å øke stipendandelen, sier Reikvam.

Han benekter Høyres påstander om at dette er et usosialt forslag.

– De aller fleste gjennomfører på normert tid, vår endring kommer 90 prosent av studentene til gode, hevder Reikvam. S

T TEMA

På 1980- og 1990-tallet fikk 89% av norske kvinner i fertil alder barn (Sundby og Schei 1996).

Norske kvinner ligger på Europatoppen både når det gjelder yrkesaktivitet og barnefødsler (Dagbladet 21.05.2001).

Norske kvinner får i gjennomsnitt 1, 85 barn

Peppersvenn, opprinnelig navn på hanseatiske omreisende kremmere. Da de skulle være ugifte, fikk ordet betydning ungkar over 30 år. Senere også peppermø, ugift kvinne over 30 år.

(Aschehoug og Gyldendals ettbindsleksikon).

23. januar 2002

DISPUTAS Fredag disputerte Tone Hellesund med avhandlingen «Den norske peppermø.

Om kulturell konstituering av kjønn og organisering av enslighet 1870-1940.»

DISPUTAS FREDAG 18.1.2002

KVINNER SOM FØR FØRSTE VERDENSKRIG VALGTE Å LEVE ENSLIG UTEN MANN OG BARN HADDE PÅ EN MÅTE STØRRE ROM ENN KVINNER SOM VELGER DETTE I DAG. DISPUTAS. Fredag disputerte Tone Hellesund (t.h.) med avhandlingen «Den norske peppermø». Førsteopponent var Birgitta Meurling (t.v.).

SAMFUNNSMØDRENE Etnolog Tone Hellesund (34) har skrevet doktoravhandling om den norske peppermø, og er overbevist om at spesielt kravet om å få barn aldri har vært sterkere enn det er nå.

– Ifølge statistikken er det en svært liten andel av den fruktbare kvinnelige befolkningen i Norge som ikke får barn i dag, sier hun.

Og presset ligger ifølge Hellesund på alle kvinner uavhengig av legning og sivil status.

– I dag har man ingen unnskyldning, så da blir det svært vanskelig å velge vekk morskap.

Men også når det gjelder den romantiske kjærligheten, mener Hellesund det er vanskeligere å stille seg utenfor i dag enn tidligere.

– Ally McBeal kan ikke lene seg tilbake på sin advokatkarriere. Hun må få seg mann og barn. Dette er det problematiske med singelkulturen. Enslighet er akseptert som et stoppested, men ikke som noe permanent.

KJEMPET FOR DELTAGELSE I avhandlingen tar Hellesund for seg framstående kvinner fra borgerskapet som valgte å leve i enslighet i tiårene rundt 1900.

– Før dette var kvinner fra middelklassen og overklassen utestengt fra lønnsarbeid og utdanning, og med dét den offentlige sfære.

På slutten av 1800-tallet fikk de jobber på telegrafene, sykehus og skoler. Grunnen til dette var at staten trengte billig arbeidskraft, men også at det var mange ugifte kvinner da. Dette ble brukt som et argument for samfunnsdelta-

gelse både av kvinnene selv, og en del menn på Stortinget, sier hun.

Men i følge Hellesund fikk ikke peppermøene og andre kvinner delta uten kamp.

Motstanderne mente kvinners inntreden i arbeidslivet ville bryte ned familiestrukturene og at kjønnene ville bli likere. Peppermøen ble sett på som en destabiliserende figur i sin samtid.

– Bergens store sønn, legen Armauer Hansen som oppdaget leprabasillen, mente at kvinnelige akademikere etter hvert ble ufruktbare og dermed ikke ekte kvinner, sier hun oppgitt og legger til: – Peppermøene mente derimot at de representerte det mest kvinnelige, siden de var urørte.

Denne tankegangen var ganske lik borgerskapets seksualsyn, og Hellesund mener det dermed var en av grunnene til at peppermøene fikk bo alene eller sammen med andre kvinner.

Siden kvinnelig homoseksualitet på begynnelsen av 1900-tallet kun eksisterte innenfor den medisinske diskursen, er det vanskelig å si om det da var snakk om noe mer enn tette venninneforhold, men Hellesund understreker at kvinnene som bodde sammen anså seg selv som uskyldige i forhold til datidens moral.

– Synnøve Finden, kjent fra osten, delte seng med en annen kvinne i alle år, inntil en predikant påpekte at dette ikke var bra. Da satte de en kommode imellom sengene, og dermed var det greit. Verken kvinner selv eller

samfunnet forøvrig så på dette som lesbiske forhold.

RIK PEPPERMØKULTUR Men også på andre områder enn i utdanning og arbeidsliv gjorde peppermøene seg bemerket.

– I tiårene rundt 1900 vokste det fram et rikt organisasjonsliv. Dette var blant annet innenfor litteratur, misjon og politikk. Peppermøene kunne bygge opp et liv ved å ta del i disse organisasjonene, sier Hellesund.

Innen kvinnesaksforeningene jobbet peppermøene for kvinners deltagelse i samfunnet, men mot fri abort, prevensjon og seksualopplysning. Dette stod i sterk kontrast til synspunktene til den sosialistiske kvinnebevegelsen som vokste fram på 20-tallet. Sammen med den seksualliberale bevegelsen og framtredenen av den lesbiske kvinne som sosialt kjent fenomen på 30-tallet, ble den aseksuelle peppermøkulturen marginalisert som stemme i den offentlige debatt.

– Prosjektet til peppermøene, å flytte menneskenes fokus fra det kjødelige til det åndelige mislyktes, men de satte sine spor.

Selv om de ikke fikk barn selv gikk de inn i omsorg- og læreryrker hvor deres syn på disiplin og oppdragelse ble lagt merke til.

Hellesund mener peppermøene var samfunnsmødre som prøvde å utgjøre en positiv motvekt til det de så på som den rådende maskuline og brutale mentalitet.

PROBLEMATISK BEGREP Tone Hellesund legger ikke skjul på at hun har skrevet en heltehistorie, og at respekten for peppermøer som kunstneren Kitty Kielland og skolebestyrerinnen Ulrikke Phil er stor.

– Blir det ikke da rart å bruke begrepet peppermø med all dets negative valør?

– Det er umulig å snakke om ugifte borgerskapskvinner over tretti uten å trekke inn dette ordet. Samtidig er det problematisk siden de enslige kvinnene ikke brukte dette ordet om seg selv. Men en del av betydningen av ordet, som moral og skikkelighet kjente de seg igjen i.

– Men det har likevel en nedlatende betydning den dag i dag?

– Jo, men akkurat derfor prøver jeg å ta ordet tilbake.

Når det gjelder framstilling av enslige i dag mener Tone Hellesund mye har forandret seg.

– I media blir single kvinner presentert som urbane og hippe, mens single menn er tragiske bønder fra landsbygden. Begge er delvis patetiske, men kvinner er aktivt ute i samfunnet mens mennene bare blir latterliggjort.

Så det er nok ikke så lett å være ungkar i dag, avslutter den nybakte Dr. art Tone Hellesund.

EGIL G. SKOGSETH / egil.skogseth@student.uib.no S Tekst: Foto: TRINE FLÅTE / trine.flate@student.uib.no

9

SURFER. Vokalist og gitarist Andreas Bortne slår fast at Ålesundsrocken surfer på Bergensbølgen.

ÅLESUNDS-BANDET WHOPPER ER NOMINERT TIL SPELLEMANNSPRISEN. HVIS DE VINNER HAR DE SEG SELV Å TAKKE. Det er ingen tvil om at Whopper er i skuddet for tiden. Etter å ha blitt Spellemannominert for fjorårets kritikerroste utgivelse «Takes & Mistakes», går bandet om kort tid i studio for å spille inn et nytt album. Det ventes ferdig på sensommeren. I mellomtiden skal de spille flere konserter rundt om i det ganske land; 1. februar åpner de «Veka» i Volda sammen med svenske The Plan. Whopper spiller på So What i Oslo 14. februar, men først sto Hulen og Bergen for tur.

Det er fredag kveld. Mange har trosset surt vær og tatt veien til Hulen. Deriblant Studvest.

En overveldende andel av de tilstedeværende snakker sunnmørsdialekt, men det er tydelig at også Bergens-publikummet har fått øynene opp for bandet med de gode melodiene og den noe skranglete fremføringen.

Etter at Tennis har varmet opp, entrer kveldens hovedattraksjon scenen. Samtlige medlemmer er iført hviteskjorter. Whopper is in the house. Konserten kan begynne.

Fjorårets radio-hit «Listen Lennon» klinger ut i januar-natten. Den er en av seks whoppersingler som har vært A-listet på P3. At tallet er såpass høyt er ingen tilfeldighet. I løpet av den neste knappe timen øser bandet ut gode melodier det er vanskelig ikke å like. Whopper viser at de er et band med selvtillit og rutine på scenen. Hver for seg er det ingen som utmerker seg musikalsk. Bandets styrke ligger i de fengende melodiene og i dynamiske arrangementer. I front av lydbildet ligger Anders Bortnes slentrende vokal. Han slår mellom to av sangene fast at «Ålesundsrocken surfer på Bergensbølgen». Det virker ikke som om noen av de fremmøtte er uenige i den påstanden.

Etter 50 minutter avslutter whopper med nok en «P3-hit», nemlig «This Is Not a Song».

Riktignok følger to obligatoriske ekstranumre, men etter en knapp time er det hele over og folk rusler ut i regntunge Bergens-gater.

«ÅLESUNDSROCKEN SURFER PÅ BERGENSBØLGEN»

Foruten Anders Bortne består whopper av Anders Hole på bass, Øyvind Michaelsen på gitar og Bernt Thomas Bortne på trommer og kor. De to sistnevnte utgjør den Bergens-ba-

- Her kommer litt nominert rock, erklærer vokalist Anders Bortne allerede etter første låt.

10

«BLIR SINT HVIS IKKE MOTORPSYCHO VINNER»

serte delen av bandet. Studvest skal møte dem søndag formiddag. Selv om enkelte fra tid til annen hevder at rocken er død, holder i hvert fall whopper-medlemmene liv i rock n’ rollmyten: Tre kvarter forsinket og etter telefonisk påminnelse, tropper to litt trøtte og fyllesyke musikere opp på Café Opera.

Studvest vil selvfølgelig vite hvilke tanker sunmøringene gjør seg om Spellemannsnominasjonen.

- Vi ble veldig overrasket, forteller gitarist Øyvind.

- Det er en stor pris. Alle har jo hørt om den.

- Vi ble smigret, føyer Bernt Thomas til.

- Det betyr mye sånn som det er i år med mange nye navn som har gjort det bra. Da er det litt mer «kred» å bli nominert. Dessuten blir det en bra fest.

Begge mener at nominasjonen gjør at whopper tar et steg opp på rangstigen i retning av å bli mer «stuerene», men de tør ikke å håpe på å vinne.

- Synes dere selv dere fortjener å vinne?, vil Studvest vite.

- Vi blir sinte hvis ikke Motorpsycho vinner, repliserer trommis Bernt Thomas.

- De har gjort så mye bra at de fortjener å vinne en pris hvert år.

LABERT PLATESALG whopper har fått profilering og spilletid på P3 som mange kan misunne dem. Øyvind og Bernt Thomas legger ikke skjul på at de er litt stolte over bandets merittliste hos statskanalen.

- Spilletid på P3 er veldig viktig for oss, forklarer Øyvind.

- Det er sånne ting som gjør at vi gidder å holde på. Siden vi er et «hobby-band» har radiospilling alt å si når det gjelder promotion.

Whopper fikk mye gratis PR fra P3 i fjor.

«Takes & Mistakes» ble kåret til ukens album. I tillegg fikk bandet frie tøyler til å lage en serie innslag om hvordan norske band kan selge flere plater. Bernt Thomas beskriver innslagene som «Spinal Tap-aktige». Et av dem gikk for eksempel ut på å ringe «Nattønsket» for å få spilt musikken sin.

- Alt arbeidet rundt promoteringen av platen har vi gjort selv, sier Bernt Thomas.

- Hvis vi vinner Spellemannprisen har vi ingen å takke i takketalen. Vi kan takke oss selv.

NOMINERT ROCK På tross av eksponeringen på radio og jevnt over gode anmeldelser i media, har «Takes & Mistakes» ikke vært noen salgssuksess. Karene har ingen god forklaring på det.

- Målet var å selge nok plater til å ha råd til å spille inn en ny, sier Øyvind.

MER «POPPETE» - Vi får alltid skryt for melodiene. Derfor vil vi fokusere på dem på det neste albumet. Bernt Thomas og resten av bandet går snart i studio for å spille inn ny plate. Det varsles at platen vil bli mer nedstrippet og mer «poppete» enn sine forgjengere. Øyvind avslører at det vil bli mindre gitarvegger, noe som fører til en mer minimalistisk sound.

- Kanskje vi blir nominert til Spellemannsprisen i pop-klassen neste år, spøker Bernt Thomas.

Den kreative prosessen i studio er viktig i og med at låtene blir ferdigutviklet der.

Foreløbig er de på skissestadiet. Bergensprodusent Bjørn Ivar Tysse, som produserte «Takes & Mistakes», skal også ha den rollen på det nye albumet som skal ha tittelen «I Want My NRK».

Før albumet kommer kan imidlertid interesserte følge med på årets Spellemannsshow som går av stabelen 1. mars. whopper er nominert i klassen rock og skal konkurrere med tungvekterne Motorpsycho og Vidar Busk, fjorårets salgskomet Kaizers Orchestra og debutanten Kaada. Det blir spennende å se om whopper har kommet på noen å takke dersom de skulle stikke av med seieren.

S

Tekst:Karl Erik Bernt / zartf@hotmail.com Foto: Trine Flåte /

RUTINERTE. whopper viste selvtillit på Hulen fredag 18-01

SMIGRET. Alle har jo hørt om Spellemannprisen, sier Øyvind og Bernt Thomas i whopper

RENE GUTTER. Med hvite skjorter entret whopper scenen.

11

ROMA - FIRENZE - PARIS Ekskursjoner for kunsthistoriestudenter Norsk kunsthistoriker bosatt i Roma med bred undervisningserfaring fra norsk universitet og lang ekskursjonserfaring tilbyr for vårsemesteret 2002 ekskursjoner til Roma,Firenze og Paris.

Undervisningen er lagt på grunnfag-/mellomfagsnivå, men er også åpen for andre interesserte.

ROMA I. 25. MARS - 2.APRIL.

Kursavgift kr. 2000,- (6 undervisningsdager). Pris fly/hotell kr. 5050,-. Påmelding med depositumbetaling kr. 750,- for fly/hotell innen 1. februar.

ROMA II. 2. APRIL - 8. APRIL.

Kursavgift kr. 1750,- (5 undervisningsdager). Pris fly/hotell kr. 5050,-. Påmelding med depositumbetaling kr. 750,- for fly/hotell innen 1. februar.

FIRENZE. 8. APRIL - 16. APRIL.

Kursavgift kr. 2500,- (7 undervisningsdager). Pris fly/hotell kr. 6300,-. Påmeldingsfrist med depositumbetaling kr. 750,- for fly/hotell innen 11. februar.

PARIS 22. APRIL - 29. APRIL.

Kursavgift kr. 2500,- (6 undervisningsdager). Pris fly/hotell kr. 3900,-. Påmeldingsfrist med depositumbetaling kr. 750,- for fly/hotell innen 11. februar.

Priser fra Oslo. Tilslutningsbilletter fra Bergen. Informasjon, program og påmelding: BRYNJULF STYVE VIA DELLA LIBERTÀ 58, 00058 SANTA MARINELLA (ROMA) TLF. (0039) 0766 537600 E-POST: BRYNJULFSTYVE@TIN.IT

AKTMODELLER Kunstskolen i Bergen (KiB) har periodevis behov for aktmodeller til undervisningen, som er på dagtid fra 9-15.

Du trenger ikke ha erfaring fra området tidligere.Timelønn kr 100.-, som er under justering.

For nærmere informasjon ring skolen på tlf. 55 38 00 50 eller se www.kib.no for generell info.

Send noen ord om deg selv til: Kunstskolen i Bergen, Møllendalsveien 8, 5009 Bergen eller kibkunst@online.no

SUPPLERINGSVALG I KULTURSTYRET Vil du være med å dele ut 1 million til studentene?

KS trenger din kompetanse!

KS søker 5 nye medlemmer.

Krav til søkere: Du må være student ved NHH, HIB eller UIB. I tillegg må du ha tidligere erfaring fra en eller flere studentorganisasjoner.

Søknadsfrist: 25.Januar Skriv litt om deg selv og dine tidligere erfaringer og verv.

UTDANNELSE I PSYKODRAMA Norsk Psykodrama Institutt starter ny 2-årig grunnutdannelse i psykodrama i Bergen, Oslo og Århus, Juli 2002. Studiet er lagt opp som deltids studie fordelt på 11 intensivsamlinger over 2 år.

Psykodrama er en retning innen psykoterapi og brukes i terapi, selvutvikling,veiledning, organisering og ledelse.

Opptakskrav er generell studiekompetanse og erfaring fra psykodramagrupper (tilbys før studiestart). Aldersgrense 23 år.

For søknadspapirer og informasjon, ring 22 44 01 75.

Søknadsfrist: 1. april (Opptak skjer fortløpende)

Send søknaden din til: Kulturstyret Parkveien 1 5007 Bergen Eller på e-post til: kulturstyret@uib.no Spørsmål? Kathrine: 48 03 53 98

K

KULTUR 23. januar 2002

FULLT BÅDE HER OG DER

INNBLANDING ELLER FORSTYRRELSER

For de som har gått og gledet seg til konserter med Hives, Ash og Kaizers er det nå dessverre for sent for de som ikke har fått billetter. At Kaizers er utsolgt tre dager på rad i Teglverket kan kanskje tyde på at det mangler et passende større sceneformat i Bergen sentrum for de helt store konsertene som ikke passer i Grieghallen?

En samutstilling mellom kunstakademiene i Bergen og Trondheim åpner i visningsrommet på USF torsdag. Den heter «Interferens» og består av både video, lyd, foto, malerier og gjenstander, som alle på en eller annen måte kan sies å influere hverandre. Prosjektet forsøker å illustrere dette, også ved hjelp av populærkulturelle og arkitekturmessige virkemidler.

FOR MYE DISCO, FOR LITE ROCK´N ROLL

DETTE ER TANKEN SOM LIGGER TIL GRUNN FOR STUDENTORGANISASJONEN BAR 77.

MED VIRKEMIDLER SOM RIMELIGE KONSERTPRISER OG BILLIG ØL, ØNSKER DE SELVERKLÆRTE MUSIKKMISJONÆRENE Å SPRE GOD MUSIKK TIL FOLKET. MARKEDSFØRING. Kristian Prestegård og Daniel Chapman poserer med første utkast til Bar 77´s logo.

Det ble for lang ventetid mellom hver gang gode konserter i den alternative genren ble arrangert i Bergen, og når det først hendte var prisene skyhøye. En kompisgjeng så seg lei på dette, og tok saken i egne hender. Resultatet ble Bar 77, en studentorganisasjon bygget på antirasistiske vedtekter med mål om å øke kulturtilbudet i Bergen. Daniel Chapman og Kristian Prestegård er to av ildsjelene bak konseptet.

- Som brukerorganisasjon på Kvarteret får vi tilgang til gratis leie av lokaler, og vi kan tilby rimelige konserter og billig øl. Det er ikke riktig at man skal måtte betale en million for å se et band holde en konsert, mener Daniel.

– DISCO ER IKKE KULTUR Bar 77 er en organisasjon på begynnerstadiet, med en særdeles løs organisasjonsstruktur.

Ved spørsmål om organisasjonens logo blir guttene flakkende i blikket, og en intens diskusjon resulterer i et slags førsteutkast.

- Vi er mer eller mindre en kompisgjeng som har gått sammen om å bedre tilbudet innen den type musikk vi liker. Punk, rock`n roll og ska er det vi tar sikte på, men det ikke noe som står i veien for at vi arrangerer andre ting om det skulle falle oss inn, sier Kristian - Som disco eller «Britney Spears-kvelder», nevner Daniel som eksempel.

14

Tillitsvervene i organisasjonen er heller flytende, men en formell fordeling av titler måtte finne sted.

- Jeg tror det er jeg som er leder og Daniel som er nestleder, var det ikke det vi kom frem til Daniel?

- Siden vi er en kompisgjeng blir strukturen flat, og ingen ville stå frem som den formelle lederen, forklarer Daniel.

- Kristian var ikke på det første møtet så han ble valgt til leder når ingen andre ville stille til valg.

Det er ikke noe ønske om å ha en byråkratisk eller autoritær organisasjon, så en flat struktur er det som vil fungere best i Bar 77, tror guttene. Det viktigste er ikke hvem som er hva, men at sluttresultatene er gode, og med to vellykkede arrangementer bak seg, ser den antibyråkratiske linjen ut til å gjøre nytten.

- På siste åpningsdag før jul poget vi julen inn med fem band i Teglverket. Fordi ingen andre gadd å arrangere noe på Kvarteret denne dagen, hadde vi et veldig høyt besøkstall, en slags flying start. Det synes å være ganske typisk for våre arrangementer, at vi får bruke lokalene de dagene ingen andre gidder, sier Kristian.

Daniel og Kristian er klare i sin tale når det kommer til hva Kvarterets lokaler brukes til de mer attraktive dagene.

- Det ryktes at det blir mye disco på lørdagene fremover, og la oss håpe at det ei blir slik. I mine øyne har ikke disco noe med kultur å gjøre, og Kvarteret er tross alt et kulturhus for studenter, sier Kristian.

Gutta bak Bar 77 ser det derfor som sin oppgave å fremme det som i deres øyne representerer ekte kultur. Utover året håper de på å hente flere gode navn til Kvarteret i samarbeid med Basement club som i lengre tid har drevet med booking av band, og derfor har et stort musikalsk nettverk.

- Basement club tar seg av booking-delen, og vi i Bar 77 tilrettelegger arrangementet på Kvarteret. Samarbeidet er svært godt, men målet i fremtiden vil være å kjøre arrangementer også uavhengig av hverandre, forteller Daniel - Når vi har lagt oss opp litt penger, og risikoen for underskudd ikke er så høy håper vi på å kunne gjøre smalere arrangementer i mindre lokaler som Maos, eller satse på enda større band i Teglverket.

STUDENTENE BESTEMMER TILBUDET Kvarteret er et kulturhus hvor studentene selv skal kunne være med å bestemme tilbudet, ikke mange er klar over mulighetene de har til å få innflytelse.

- Kvarteret er ment for å brukes av stu-

denter som ønsker å arrangere konserter eller andre ting, slik kan det kulturelle tilbudet bli bredere. Problemet er at Kvarterets oppbygning er så byråkratisk at det er vanskelig for den vanlige student å nå frem, mener Kristian Daniel sier seg enig og trekker frem at de sto i en særlig heldig situasjon når det kom til å danne sin egen organisasjon.

- Tre av oss jobbet på Kvarteret, og kjente derfor systemet. Vi hadde kontakter som hjalp oss gjennom den byråkratiske hinderløypen.

For å kunne få tilgang til nærmere gratis leie av lokaler må man ha en egen studentorganisasjon godkjent av Studentsamskipnaden.

Dette kan høres omfattende ut, men er ikke noe vanskelig, forklarer Kristian - For å godtas som organisasjon må man ha en medlemsmasse på minst fem, der to tredjedel må være studenter. Dette er ikke vanskelig i det hele tatt, og Kvarteret trenger flere initiativtakere. Kafeen er alltid overfyllt, men det meste av tiden står alle de andre rommene tomme, dette er jo helt sløvt, sier Kristian som lover at Bar 77 i alle fall skal gjøre sitt for å gjøre det kulturelle tilbudet bredere i tiden fremover.

S

Tekst: Beate Magerholm / Foto: Petter Franer / petter .franer@student.uib.no

NATTJAZZENS JUBILEUMSKOMPONIST

ENDA MER ENDRESEN

I samband med 30-års-jubileet for Nattjazz er det Sidsel Endresen som skal stå for bestillingsverket. Med seg i ensemblet har hun foreløpig Christian Wallumrød på tangenter, Solveig Slettahjell på vokal, Jan Bang, sampling, samt Tone Myskja som skal designe og utføre den visuelle delen av forestillingen med sin videokunst. Årets bestillingsverk, som ennå er uten tittel, blir fremført i samband med åpningen av Nattjazz.

Sidsel Endresen kommer til Bergen allerede nå på fredag. I regi av Bergen Jazzforum skal hun og Bugge Wesseltoft ha konsert sammen i Sardinen.Dette samarbeidet har de også dratt inn i platestudio, og CD’en er bebudet å skulle være på plass i mars. På fredagens konsert har de med seg Geir Østensjø som lydansvarlig.

HJEM, HJEM, LANGT MOT NORD NORDLENDINGEN MARTIN BRUVOLD SITT GJENSYN MED NORD-NORSK NATUR ER FOR TIDA PÅ UTSTILLING OVER TO ETASJAR PÅ KVARTERET. Vi møter Martin Bruvold og sit oss i 3. etasje for å studera biletserien som heng der. Bileta er av ljos som rører seg over ein mørk bakgrunn. Bruvold fortel oss at bileta er tekne i Balsfjord, sør om Tromsø.

- Det var kameraten min som sette det i gang, seier han.

- Vi var på køyretur, og av ein eller annan grunn hadde han teke med seg ei stong og to faklar.

Det vi ser på bileta er altså kameraten til Bruvold som svingar stonga rundt med ein tend fakkel i kvar ende. Bruvold har teke bileta med lang lukkartid, så faklane dannar tegningar mot vintermørket i bakgrunnen.

- Ikkje for å seie noko stygt om Bergen, men ljoset i Nord-Noreg er annleis. Romantisk og fint og på ein måte meir ljos, når det fyrst kjem, meiner Bruvold.

FRIDOMEN PÅ LANDET Til dagleg tek Bruvold bilete i Bergen. Men dei er som oftast på oppdrag for Expo (fotogruppa på Kvarteret) eller Hibiscus (høgskuleavisa), der han har vore ein slags fotoansvarleg. Men ute på landevegen i Nord-Noreg tek han berre dei bileta som fell han inn. Biletserien i Stjernesalen illustrerer dette.

- Desse bileta er frå ein lengre køyretur til Sørøya med eit par vener av meg, forklarar Bruvold.

- Vi pakka bilen full av utstyr og drog ut på safari. Vi køyrde rundt på jakt etter godt ljos, og når du har bil er det mogeleg å berekne og nå dei gode solnedgangane. Medan vi køyrde kom vi over ei folketom strand. Der vart vi lenge. Når du kjem til så folketome strøk endrar alt seg på eit vis. Det er som å

GRÅTT OG SMÅTT. Men det er i Bergen. I Nord-Noreg finn Martin Bruvold det gode ljoset. vere på oppdaging, meiner han.

Bruvold peiker og forklarar. Nokre av bileta er av store fjell og åpen himmel, medan andre er av detaljar i omgjevnadane, anten det er morkne båtar eller hunden til kameraten. I heilskap framstår serien som leiken og spon-

tan, men med auge for ljos og detaljar.

GLAD AMATØR Martin Bruvold er glad i bileta sine, og i å fotografere, men det er ikkje det han lever av. Til vanleg tar han ingeniørutdanning i Bergen. At

det er slik kjem óg fram av prisen han forlangar for bileta. Han skal berre ha kostpris for dei.

S

Tekst: Erling Garatun/erling.garatun@student.uib.no Foto:Petter Franer/petter.franer@student.uib.no

HUSEIERE FÅR VERSTINGPRIS SIDEN AUGUST I FJOR HAR BERGEN BOLIGAKSJON GJENNOM PLAKATAKSJONER KÅRET «MÅNEDENS HUSHAI». FØRSTKOMMENDE TORSDAG INVITERER DE TIL AVSTEMMING PÅ FJORÅRETS VERSTING PÅ UTLEIEMARKEDET. - Etter at alle husleiereguleringer ble fjernet i januar 2000 er markedet utelukkende utleiernes. Mange utnytter denne situasjonen grovt, og de fortjener å få navn og bilde på plakater i bybildet, sier Anne-Kathrine Vabø (21) i Bergen Boligaksjon.

Boligaksjonen har invitert de fem som ble kåret til det de karakteriserer som «hushaier» i fjor, til prisutdelingen på Kvarteret, men hun tviler på at noen vil komme.

- Vi legger ikke opp til å få i stand noen dialog med denne kåringen. Hvis noen av dem kommer skal de få lov til å legge fram saken sin, men vi har ikke noen tro på at hushaiene plutselig blir snille bare fordi vi aksjonerer

mot dem. Det viktigste for oss er å bevisstgjøre leietakere, sier Vabø som er innstilt på å forsette med kåringer av hushaier til det blir innført husleieregulering igjen.

- Men er det ikke myndighetene dere burde skyte på hvis dere vil få husleienemndene tilbake?

- Flere av hushaiene bryter lovverket med sin elendige brannsikring, og de som ikke bryter noen juridisk lov bryter en etisk lov ved å utnytte sine leietakere, sier Anne-Kathrine Vabø.

Brannforsikringen i en rekke bygårder i Bergen er så elendig at brannvesenet i Bergen karakteriserte situasjonen som farlig i fjor

høst. De mente noe av grunnen var at griske huseiere fyller gamle bygårder med studenter for å spare penger.

Boligaksjonen har ikke planer om aksjoner mot styresmaktene, men etter at kommunen ble kåret til «Månedens hushai» i oktober har saken vært oppe i bystyret.

- Vi ble ikke kontaktet av boligaksjonen før de kåret oss til hushai i høst. Det er skivebom å plassere oss i samme bås som de som driver ulovlig, sier Leif-Ove Olaisen, eiendoms- og prosjektsjef for Hakon Eiendom A/S, en av de nominerte.

- Useriøst, sier Martin Smith-Sivertsen, en annen av de nominerte, om kåringen.

- Vi var i kontakt med boligaksjonen allerede i høst for å gjøre dem oppmerksomme på faktiske feil og udokumenterte påstander fra deres side, og vi hadde håpet å slippe flere kåringer, sier Smith-Sivertsen.

De andre nominerte er Odd Sverre Liseth, Bergen Kommune og Harald Sperre. Det har ikke lykkes Studvest å få kommentarer fra disse.

Etter at det er klart hvem som skal få trofeet blir det fest med musikalsk innslag fra Bergen Mandolinband og Årabrot.

S

Egil G. Skogseth /Egil.Skogseth@student.uib.no Erling Garatun/erling.garatun@student.uib.no

15

K

KULTUR 23. januar 2002

SVENSKER MED KRUTT KONSERT “THE HIVES”

HULEN FREDAG 25. JANUAR

GRATIS UNDERBUKSER

BESKJEDNE. Men aldri på scenen.

FEM BESKJEDNE SVENSKER MENER DE UTGJØR VERDENS BESTE LIVEBAND. JA, DET ER HELT SANT. PÅ FREDAG SPILLER THE HIVES PÅ HULEN. Det var en usedvanlig regnvåt dag i Oslo. Jeg snakker med en hengslete svenske. Han vrir seg litt, og føler seg tydelig utilpass med den oppmerksomheten han får av meg. En time senere står han på en scene foran flere tusen mennesker. Og nå med verdens største selvtil-

lit. Hvem? Howlin’ Pelle Almqvist, vokalist i the Hives.

BESKJEDNE SVENSKER Nå, et halvt år senere, har jeg gitarist Nicholaus Arson på telefon fra Finland. De er

STUDVEST LEDIG STILLING SOM WEB-ANSVARLEG Studvest er driven av ca. 35 frivillige fotografar og journalistar, og avisa er av og for studentane i Bergen. Studvest dekkjer Universitetet i Bergen, Noregs Handelshøgskole og Høgskolen i Bergen.

Som Web-ansvarleg vil du være den som har ansvar for å ukantleg å leggje avisa ut på nett, og utforme avisa sine web-sider. Avisa har deadline kvar tysdag, og du kan rekne med å måtte arbeide med web-sidene kvar onsdags morgon. Sidene skal være ferdig utforma kvar onsdag kl.

1000. Som web-ansvarleg i Studvest har du moglegheit til å arbeide heimafrå. Tekster og bilete kan hentast ned frå Studvest sin egen server, og du kan dermed arbeide frå dei steda som passer deg best. Vi søkjer personar som liker å arbeide i eit ungt og engasjerande miljø. Som webansvarleg vil du bli kompensert med 500 kroner i uka.

Relevant erfaring eller utdanning er påkravd.

Opplysningar om arbeidet kan fåas av ansvarleg redaktør Ingrid Åbergsjord på 92 65 81 31. Søknad med CV og referansar sendes til Studvest, Parkvegen 1, 5007 Bergen.

Søknadsfrist fredag 1. februar 16

akkurat ferdig med en turné i Finland, men først skal Nicholaus forklare den forvandlingen jeg var vitne til i sommer.

- Alle vi som spiller i bandet er beskjedne gutter. Men du skjønner, vi har verdens beste jobb. Vi leker på scenen. I timene før konserten sitter vi bare og venter og venter. Rett før konserten pisker vi opp stemningen ved å skyggebokse og stirre hverandre inn i øynene.

Det er på scenen vi kan få ut energien vår, forklarer Nicholaus.

The Hives opplever en enorm suksess om dagen. I England har det tatt helt av med utgivelse på smått legendariske Poptunes. Og før jul dukket musikken til the Hives opp i en eksklusiv undertøysreklame hvor Kylie Minogue var modell.

– Vi hadde håpet at vi skulle få gratis kalsonger, men så viste det seg at det kun var dameundertøy, sukker Nicholaus Arson, som videre forteller at det var Poptunes som fikk i stand avtalen med Kylie Minogue.

The Hives er ikke som andre band når de står på scenen. Antrekk, koreografi og sjarm; alt sitter så kruttet bokstavelig talt smeller.

Nicholaus forklarer hvorfor: – Vi ønsker å by opp til show. Man skal ikke bare stå stille på konsert, mener vi, det handler om å høre, se og kjenne. Vi er verdens beste liveband, og folk som har sett oss veit hvorfor, påstår denne ellers så beskjedne svensken.

Etter at the Hives har turnert i England skal de begynne å jobbe med nytt materiale.

Men først spiller de altså på Hulen.

– Du må skrive en ting. Sist gang vi var i Bergen var det noen som stjal en av gitarene våre etter konserten. Den må gjerne leveres tilbake på fredag, avslutter Nicholaus Arson.

S Tekst og foto: TROND ANDERS FOSSUM /tronkis@online.no

BILLIGERE ENN EN GRANDIS ER DU LEI AV GRANDIOSA OG SMAKEN AV FERDIGMAT? MED JEVNE MELLOMROM VIL STUDVEST PRESENTERE NOEN ENKLE OG RIMELIGE MIDDAGSALTERNATIVER. ALLE ER BILLIGERE ENN EN GRANDIS. STUDENTPASTA

KJAPT OG BILLIG

Du trenger: 1 boks tunfisk (vegetarianere kan bruke tofu eller sjampinjong) 100g spaghetti 1 fedd hvitløk, finhakket 2ss persille , finhakket 1ss chili, finhakket 2ss olivenolje (eller annen olje) Litt ost (parmesan hvis du har) Salt og pepper 1.Spaghetti. Følg anvisning på pakken.

2. Varm oljen (ikke steke). Hiv hvitløk, persille og chili oppi. Surr i ca 1min. Ha i tunfisk og krydder. Rør rundt. Varm i noen minutter.

3. Sleng alt på tallerken og riv litt ost på toppen. Ferdig.

Tunfisk får du til 7–8 kr, spaghetti koster det samme. Persille er best når den er fersk, men det går greit med tørrvare. Persille og chili får du billig og i løsvekt i de asiatiske matbutikkene. Her har de også tørkede urter.

Denne retten kan du variere med andre krydder og urter, eller utvide med andre grønnsaker. Bruk fantasien.God middag!

For mattips til spalten: mat@studvest.no S ROLF ELDEVIK / postrolfen@yahoo.com

Y

YTRINGAR 23. januar 2002

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

LESARBREV

107,8

104,1

106,1Mhz

KULTUR

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.30 Aggresso!

19.00 Metal Daze

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

Åpent brev til Sosialistisk Venstrepartis-, Arbeiderpartiets- og Senterpartiets Stortingsgruppe

UTDANNINGSBUDSJETTET – EN VITS Utdanningsbudsjettet ble før jul tiljublet. Nå skulle det endelig bli 40% stipendandel. Riktignok bare for de som står på eksamen, stryker du får du bare 25%. NSU, Studentenes Landsforbund, Studvest og partiene bak kompromisset i utdanningskomiteen (FRP, SV, AP og SP) strålte. Dette var god studentpolitikk. Ved nyttår kom de første tegna på hva utdanningsbudsjettet vil koste oss studenter. 31 millioner kroner mindre i reisestøtte til NSB førte til kun 10% rabatt på hvite av-

ganger og 50% på grønne. I tillegg kom et stort kutt i antall grønne avganger. Mellom Oslo og Bergen er det nå kun 5-8 grønne avganger i uka. Dersom vi skal på et helgebesøk til Oslo, blir vi nødt til å reise ut på torsdag formiddag og tilbake tirsdag formiddag (evt lørdagskveld eller natt). Dermed ryker fire dager med forelesning. De som har penger kan selvfølgelig betale de 564 kronene det koster å ta hvit avgang. At det er miljøvennlig å ta toget har de fleste politikere glemt. Det er en skam at

det å reise miljøvennlig ikke gjenspeiles i prisen. Når flyseteavgiften fjernes, vil det for studenter bli billigere å fly enn å ta tog med hvit avgang.

Men det er ikke bare i reisestøtta det kuttes. For å øke stipendandelen, ble det kutta 26 millioner kroner i støtte til bygging av studentboliger (i forhold til regjeringas opprinnelige budsjettforslag) og 6 millioner i støtte til studentbarnehager. At det også ble kutta i forskning og i morsmåls- og ekstraundervisning i

grunnskolen er vel noe dere ikke kan være særlig stolte av.

ROSSO er selvfølgelig for å øke stipendandelen, ja aller helst til hundre prosent, men det er ikke de fattigste studentene og de studentene som stryker til eksamen som skal betale prisen. Når stipendandelen nå økes til 40% for flertallet, er det på bekostning av dette mindretallet blant studentene. De som stryker får økt sine lån med 5%. For de som ikke har snille, velstående foreldre eller ikke har kapasitet til å jobbe

ved siden av studiene, blir det enda dyrere og vanskeligere å bo og å reise. At det var dere i SV, AP og SP som skulle presse en borgerlig regjering til å gjennomføre en så klassisk høyrepolitikk ved å gå i kompromiss med FRP, var nok fjorårets største vits.

RADIKAL OG SOSIALISTISK STUDENT ORGANISASJON (ROSSO)

INTERNASJONALE OBSERVATØRER I PALESTINA «Den som ikke tror på mirakler er ingen realist», uttalte David BenGurion ved en anledning. De som både har lest innlegget «Internasjonale observatører i Palestina» i BT 20.12 og en rundmail som Fellesutvalget for Palestina har sendt studenter og ansatte ved Universitetet i Bergen, kan vanskelig unngå å tro på mirakler. Innholdet i mail-teksten og i BT-innlegget er identisk, ord for ord. Dette på tross av at mail-teksten er forfattet av Palestinakomitéen, mens BT-artikkelen er forfattet av forskere og forelesere ved Universitetet i Bergen! Til

tross for denne geniale tilblivelsen, der folk i to miljøer uavhengig av hverandre samtidig tenker ut en identisk tekst, inneholder ikke artikkelen noen ny eller original argumentasjon.

Et viktig poeng i artikkelen er at det må legges press på Israel «så lenge det ikke finner sted forhandlinger på reelle vilkår mellom israelske og palestinske myndigheter».

Hva disse reelle vilkårene går ut på, kommer man ikke nærmere inn på.

Kanskje mener man at Israel burde gitt etter for PAs krav under forhandlingene i Camp David og Taba.

HAR DU STÅTT PÅ SCENEN MED HELGE JORDAL? Mens noen studenter sitter i kassa på Rimi, har andre deltidsjobb som bakparten av en hest på Den Nationale Scene. Har du selv en jobb utenom det vanlige, eller kjenner du andre som fyller pungen på en utradisjonell måte?

Ta kontakt med Studvest sjeldenjobb@hotmail.com

STUDVEST 18

I så fall skylder man leserne å informere om hva PA faktisk krevde den gangen; at Israel skulle oppløse seg selv!

Om du finner denne påstanden autrert, vil jeg be deg om å følge tankerekken vår et lite stykke videre: PA krevde nemlig ikke bare å få en palestinsk stat i Gaza og på Vestbredden, og suverenitet over de felles hellige stedene i Jerusalem. De krevde også at 3,7 millioner etterkommere av palestinske flyktninger fra 1948 skulle få vende tilbake til, tro det eller ei, Israel (ikke til den palestinske staten). Hvis Israel hadde

akseptert dette, ville jødene i løpet av kort tid bli gjort til en minoritet i sitt eget land. Israel ville de facto bli en ny palestinsk stat, som ville ligge side ved side med to andre palestinske stater: Arafats palestinske stat i Gaza og på Vestbredden og staten Jordan (hvor over 70% av dagens befolkning er palestinere).

Om artikkelforfatterne mener PAs krav til Israel er rimelige, kan dette skyldes at de ikke har forstått at PAs krav innebærer oppløsning av staten Israel. Men om de forstår det seiler de under falskt flagg. I så fall deler de PAs skjulte agenda om

å vekselvis narre og presse Israel til å handle slik at staten på sikt forsvinner fra kartet. Å tro at dette vil lykkes er naivt. Israel vil aldri akseptere en fredsavtale som innebærer at 3,7 millioner palestinere får immigrere til Israel. Derfor vil vi aldri få noen fredsavtale før PA oppgir dette kravet. Det er her det internasjonale presset bør settes inn.

FRODE JACOBSEN MORTEN RASMUSSEN ANNE-GRETHE GILJE TERJE GILJE INGER MARGRETHE VIGNAL

STUDVEST STUDVEST SØKER JOURNALISTER OG FOTOGRAFER - Er du nysgjerrig?

– Vil du påvirke studenthverdagen gjennom en slagkraftig avis?

– Da trenger Studvest DEG! Interesserte journalister og fotografer inviteres til åpent informasjonsmøte.

– Tid: Mandag 28. januar klokken 19.00 – Sted: Speilsalen på Kvarteret Vel møtt!

UKAS ALBUM

UKAS LÅT

ALEXANDER RISHAUG «Panorama»

BOBBY CONN «Pictures Of Me»

(Smalltown Supersound/VME) Skrap of Klikk minimalisten rishaug har lagt støyskøytene på hylla og skutt havørnen. Et ambient album det runger kvalitet, lekkerhet og atmosfære fra.

Kjøp skiva, tenn en fakkel og gå i ring rundt Deres HiFi til Panoramas noter, det har Rishaug fjortjent.

(Thrill Jockey/MnW) Vi er inne i en tid da lefling med 80talls puddelrockvokal og svart krøllete kroppsshårsrock er sårt etterlengtet. Ta på deg en tanga og syng med på dette grisetøffe riffinfernoet.

Vil du skrive ein kronikk i studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148.

Kronikkar blir honorert med kr. 500.

KRONIKK

Akademikere er spesielt utsatt for utvikling av åndshovmod og derpå følgende mangel på selvstendig kritisk vurdering av det man selv sitter og tenker, mener Egil H. Olsvik, hovedfagsstudent i filosofi og profesjonsstudent i psykologi.

OM BITTERHET FOR KUNNSKAP (BFK) En klok, åpenhjertig og, om jeg tør, svært vakker kvinne, oppfordret meg forleden til å tenke selv. Der og da hindret min stolthet meg fra å innrømme riktigheten i hennes påminnelse, og den retoriske kården ble så trukket. Denne defensiviteten skyldes i hovedsak at jeg i løpet av min studietid nok har fått en begynnende yrkesskade: ufolkelighet med preg av ånds-hovmot.

Dessverre er jeg ikke alene om denne ondartede formen for «ulykkelig bevissthet». I det følgende vil jeg derfor benytte anledningen til å utrykke en generalisert og kanskje noe løs oppfatning av noen trekk ved akademisk u-kultur.

Akademias Forente Fakulteter av har vært mitt hjemland de siste seks årene. En av mine svært takknemlige oppgaver har bestått i å drive opplæring i Akademisk som 2.-språk for våre nyeste landsmenn - og kvinner. Like rørende som deres iver etter å lære, er det så trist at bare noen få vil bevare sin håpefulle drøm om å bli en selfmade scholar.

Det er selvfølgelig forbeholdt de

få, og de mange må tåle å bli satt under åket til den regionalt regjerende åndsfyrsten. Først etter ti år med tungt, tungt gruvearbeid, kan man få komme opp i de høye tårnene. Men i løpet av en gjennomsnittlig uke kan man kanskje forvente en toppen todagers klarvær. På sikt kan kombinasjonen av slik skuffelse og usikkerhet være skadelig.

og en generalisert vilje til å sabotere andres ideer (teoretisk terror). I vår nære region er det kun et kjent tilfelle av sykdommen, men det antas at antallet smittebærere er betydelig.

Ved et fremskredent stadium vil den syke i en tiltagende rate få opplevelsen av det å være misforstått og undervurdert av alle andre autoriteter enn en selv.

Ved et fremskredent stadium vil den syke i en tiltagende rate få opplevelsen av det å være misforstått og undervurdert av alle andre autoriteter enn en selv.

Statistisk sett går det nå 14 år fra en norsk mann først opplever psykiske lidelser, til han får behandling. Problemene vil selvfølgelig bare forsterke seg i denne perioden.

Prognosen for min yrkesskade er altså dårlig.

I et worst-case-scenario vil den tilta i styrke og ende i en tilstand av bitterhet for kunnskap (BFK). Dette er en kontra-filosofisk tilstand som kjennetegnes av rigiditet, sarkasme

Slik vil den rammede sakte men sikkert vikle seg inn i en selvhatende sløyfe. I ekstrem grad minner tilstanden sterkt om den mer velkjente paranoia kverulantis, som blant annet kjennetegnes av en aggressiv selvhevdelse og en sterkt overdreven mistenksomhet.

Sykdommen kan smitte både via forelesninger og veiledning, og tidlige prediktorer er da en opplevelse av vill-ledning, ledsaget av en viss

bibliofobi. Konsulter, i så fall et barn, for så lang tid som nødvendig.

Da BFK antas å ha utviklingsmessige komponenter, antas symptomene å ha en funksjonell verdi for den syke, ved at de virker kompensatoriske. BFK skaper altså forventninger hos pasienten som det er viktig å være klar over.

Som en følge av endringene i de sykes endrede perseptuelle skjema, vil deres personspersepsjoner også endres. Ofte vil de ha en tendens til se i andre det de selv drømte om å være: en akademisk dandy - som er glad som bare faen!

Den karakteristiske destruktiviteten ved BKF skyldes derfor et eksplisitt krav om at andre også skal martyrisere seg på bibliotekets skranke.

Hvis man erfarer seg utsatt for en BFK-smittet, finnes det i hovedsak fire relevante alternativer, i tillegg til det som ble nevnt over: (A) endring av habitat, gjerne kombinert med selvadministreringer av ethylbaserte sedativer i væskeform, (B) iverksettelse av kontra-induserende

prosesser ved å demonstrere genuin («normal») bibliofi på en omsorgsfull måte, i tråd med den smittedes offerstatus, (C) tradisjonell eller mer moderne eksorsisme (psykoterapi), (D) en kombinasjon av de foregående, som vel også er mest utbredt som strategi.

Avslutningsvis bør det igjen understrekes at BFK er en relativt sjeldent forekommende tilstand. Særlig gjelder dette de mer «tunge» tilfellene. Og det er også nå tegn i tiden på en utvikling som kan virke forebyggende. Jeg tenker da på spennende strømninger innen nyere pedagogikk og læringspsykologi som jeg håper kan føre til en styrket demokratisering av utdanningskulturen.

I min stille naivitet drømmer jeg ofte om fremveksten av flere, og mindre læresteder som ville kunne ha karakter av nisseverksteder. Som kjent produserer Julenissen A/S bare produkter som er virkelig behøvde og virkelig ønsket, samt at det jo er bare de snille som får ønsket sitt oppfylt. Det er vel en grei deal? Eller hva?

LYSTEGNING: VEST SAHARA Foto: Ingrid Samset

19

APROPOS EI MØRKEBRUN GLEDE For aller første gong i mitt liv har eg kjøpt og røykt ein sigar heilt aleine. Ein ekte handrulla havanneser, ved namn Punch.

Vanlegvis er dette i min famile berre noko som nytes av pappa, bror min og stefaren min i svært festlege høve. Dette vil eg gjere noko med. Sidan eg veldig snart dreg til sigarane sitt «fødeland» Cuba midt i innhaustingstida, tenkte eg at ein forsmak på kulteren ville vere genialt. Så det gjorde eg i helga, og det var genialt.

Som nesten fersking er det litt skummelt å røyke sigar. Ein veit veldig godt at ein ikkje skal innhalere. Men i eit mindre merksamt augeblikk kan ein kome i skade for å trekke den vidunderlege røykearomaen litt for entusiastisk inn i munn og nase.

Halsen får eit sjokk.

Plutseleg innsåg eg at å røyke sigar faktisk er like sunt og usunt som å røyke vanlege sigarettar og å ete farleg god mat. Sjela mi er kjempeglad for å kunne nyte dei mange smågledene i livet. Det som nytast blir til skjønne, undrande tankar, og tankane vert forvandla til deilige draumar.....

Så tilbake til jorda igjen. Denne helga lærte eg at dersom sigarrøyking skal bli ei sann estetisk, lidskapeleg lukke, krev det mykje tolmodig trening og tilvenning. Etter mi første fullverdig endte sigaroppleving i sosialt samvere, har eg fått nokre fine råd som eg gjerne vil dele med alle andre nysgjerringe skapsigarofile.

Ein set helst av god tid for ein ekte sigar; maks tre drag i minuttet, seier sigarelskarar. Om ein røyker den fort blir den for varm og trekk med seg plantesafta slik at den får ein ekkel, bitter smak. For å få god trekk, kan ein varme opp «munnenden» av sigaren foran flammen, noko som fleire sigarettrøykande føretrekk med røyken sin.

Også når ein tenner sigaren, må ein ta seg god tid. Vanlege fyrstikker er det beste, og flamma skal helst ikkje kome borti. Aller helst skal ein halde den på høgkant når ein tenner den. Nipp først mange små trekk til du får ei jamn og rund glo. Røyk deretter sjeldan og sakte. La den fyldige røyken erte smaksorgana dine nokre sekund, og blås ut medan du held sigaren parallellt med bakken. Noko som er svært viktig, som eg brann meg på er: Stump aldri ein sigar, for då blir den øydelagt. Om ein skal ta ein pause frå den, må ein la den døy ut på eigenhand. Før ein tenner den på nytt, bør ein skrape vekk det brente med enden av ei fyrstikk.

Som ein uforbederleg draumar festar orda til den franske forfattaren Vicor Hugo seg godt hos meg: «Tobacco is the plant that converts thoughts into dreams». Take it away, Fidel!

S ELISABETH HÆGELAND / elihae@hotmail.com

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Frist: Måndag klokka 12.00.

ONSDAG 23.

OPPSTARTMØTE FOR BIBELGRUPPER Tid: 19.30 Sted: Allégaten 40 Arr.: Forbundet

TORSDAG 24. ÅPEN INFOFEST Tid: 19.00 Sted: Storelosjen, Kvarteret Arr.: Immaturus

OLGA RENEGADE, FRA RAMMSTEIN TIL SAMANTHA FOX Tid: 22.00 Sted: Hulen Arr.: Fellesfaglig muntrasjonsråd for Stats- og Litteraturvitere

SEMESTERÅPNING Tid: 20.00 Sted: Frelsesarmeen i Lars Hilles gt.

Arr.: Ny Generasjon Studenter

DØDEN PÅ OSLO S Tid: 19.00 Sted: Stort aud., Studentsenteret Arr.: Filmklubben Regi: Eva Isaksen, Norge 1990

BOOGIE NIGHTS Tid: 21.00 Sted: Stort aud., Studentsenteret Arr.: Filmklubben Regi: P.T. Anderson, USA 1997

FREDAG 25.

THE HIVES Tid: 22.00 Sted: Hulen

KAIZERS ORCHESTRA Tid: 20.00 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr.: ASF Også lørdag og søndag

S MANDAG 28.

SEMESTERÅPNING

LØRDAG 26.

STUDENTKRO

Tid: 20.00 Sted: Frelsesarmeen i Lars Hilles gt.

Arr.: Ny Generasjon Studenter

Tid: 22.00 Sted: Hulen

NAKEN

DRESSY BESSY Tid: 20.00 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr.: RF

GLOBALISERING OG

Tid: 21.00 Sted: Stort.aud., Studentsenteret Arr.: Filmklubben Regi: Mike Leigh, Storbritannia 1999

Tid: 18.00 Sted: NHH Arr.: Global Economic Perspectives 2002

UKAS FJES reikestolen Akk, så er vi tilbake i studentbyen Bergen.

Den største skuffelsen på begynnelsen av det nye året er nok at Studentsenteret heller ikke i år ble totalskadd av nyttårsraketter. Nå bør snart de rakettfyrende horder lære seg å sikte bedre, slik at vi snart kan få et nytt studentsenter på plass.

Mindre penger mellom hendene gir mindre øl i magen. Ukens helsepris går derfor til NSB og Stortinget. Ved å heve togprisene kraftig fra Bergen til Oslo forventer vi at antallet alkoholskader blant studenter vil gå drastisk ned.

Dessuten har vi store forhåpninger til at månedlig utbetaling av studielånet vil føre til at påkjenningene på levra blir jevnere fordelt utover året. Det gjør at dette torturerte organet vil kunne komme seg noe etter hver bløyte.

Studentene på ex.phil gjorde det skarpt i høst, spesielt de som fikk jevnere oppfølging enn vanlig. Men det var nok ikke bare det faglige tilbudet som gjorde dette. All dullingen med de nye studentene på høsten gjør at de oppfatter UiB som en stor, lystig familie som de får lyst til å være en del av. Rabatter, faddere og informasjon blir formelig kastet etter høstdebutantene, mens de som er nye i vår går for

lut og kaldt vann. Det skal bli interessant å se eksamensresultatene disse stakkars vesnene klarer å produsere.

Bergen Boligaksjon er en driftig gruppe, som stimler sammen til årsstevne på torsdag, der «årets hushai» skal kåres. Her skal anstendige mennesker som gir studenter tak over hodet henges ut for sin edle dåd. Mitt tips til en som burde ha vært nominert, er teltprodusentene.

For over tusen kroner får du ikke mer enn en gummiduk og et par stenger, som ikke engang klarer seg gjennom en middels bergensjanuar.

Jommen sa jeg bostandard!

Busskurprodusentene i Bergen kommer på en klar andreplass. Skurene har nesten like tette tak som Parkveien 1.

Navn: Anders Kulseng (25) Aktuell fordi: Har lett høyt og lavt i to måneder for å finne noen som vil ta over etter seg som redaktør i fakultetsavisen på HF, Atrium, uten å lykkes.

Tekst: INGRID ÅBERGSJORD / Foto: SISSEL MYKLEBUST

- Hva skjer med Atrium om dere ikke klarer å finne ny redaktør?

- I verste fall går vi inn, men jeg tror at det skal løse seg til slutt.

- Får du sove om natta?

- Ja, men jeg bekymrer meg mye i våken tilstand. Jeg skal egentlig begynne på mellomfag i media i Århus 1. februar. Det er samme dag som vi har deadline for første nummer, så jeg har litt dårlig samvittighet for å reise. I verste fall må jeg be om å få begynne et par uker senere.

- Blir man rik av å være redaktør i Atrium?

- Jeg har vært redaktør i ett semester og vervet er ulønnet. Jeg regnet ut at om jeg hadde brukt like mye tid på å sitte i kassa på Rema, så hadde jeg tjent mellom 6.000 til 10.000 kroner per måned i høst. Men jobben i Atrium har gitt meg nyttig erfaring, og anledning til å gå på et par teaterforestillinger gratis.

- Er det andre ting som har opptatt deg den siste uka?

- Jeg blir forbannet hver dag når jeg ser på nyhetene. Særlig blir jeg forbannet på Israel, og den norske regjeringen som ikke gjør noen ting for å stoppe dem.

- Hva synes du om «kyllingstuntet» til Bård Tufte Johanssen?

- Veldig tøft og helt på sin plass! Jeg siterer gjerne Håkon Moslet i Dagbladet som sa til Natt & Dag i fjor at «Hvis du tror at Dagbladet er tabloid så ta en titt på TV2». De har hatt håpløst lite selvironi i denne saken.

- Noe musikk du vil anbefale?

- Filmmusikken til «Den fabelaktige Amalie fra Montematre» er nydelig, og et must for alle som likte filmen.

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206