STUDVEST
NOREGS MEST FEBERSJUKE VEKE 10
STUDENTAVIS
ONSDAG 6. MARS 2002 - NR. 7 - ÅRGANG 57 - WWW.STUDVEST.NO
Tilsette på studietur, studentar utan lesesal Medan hovudfagsstudentane ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie sto utan lesesalsplassar, prioriterte historisk-filosofisk fakultet å sende dei tilsette på studietur til England. No føler studentane seg
prioritert vekk, etter at det har tatt månadsvis å skaffe nye lesesalsplassar, til erstatning for dei som er sperra grunna soppskandalen på Sydnesplass. - Fakultetssekretariatet har ikkje
gjort ein tilfredsstillande jobb, meiner Lennart Fjell, som er leiar i fagutvalet ved kulturvitskap, eit av dei tre faga som er råka.
SIDE 5
Fekk jobb på karrieredag
Eyvind Berg (biletet) blei tilbudt jobb på Haukeland sjukehus under Karrieredagen. Dagen blei ein suksess for dei som møtte fram, og både bedrifter og studentar var nøgde. SIDE 4
Revyvyer
Så er endå ein klasse uteksaminert frå Revylinja på Noregs Handelshøgskule. Studvest var der og snakka med statsrådar og studentar om kva dei syntes om revyen. SIDE 13
Foto: TRINE FLÅTE
Feberen over?
Dugnadsånd Både artistar, organisatorar og mannskap stilte gratis då det vart tromma saman til musikkfestival på USF i helga. Vi drog ut dit for å finne spor av det så lenge etterlyste engasjementet til studentane. Vi fann ein god del.
MIDTEN
Feber vart vedteke nedlagt då representantskapet hadde møte sist onsdag. Grunnen er manglande rekruttering til styre og drift. Men det må endå eit vedtak til før det heile er over. No håpar ordføraren i representantskapet, Erik Sandquist, på ein oppstand frå sottesenga. SIDE 12
2
SIDE 2 6. mars 2002
STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Ingrid Åbergsjord NYHENDEREDAKTØR: Kristian Aas KULTURREDAKTØR: Erling Garatun
FOTOREDAKTØR: Åsta Ytre NYHENDEJOURNALISTAR: Håvar Eidslott Hanna Norberg Sigurd Tonning Olsen Grunde Grimstad Silje Dyregrov Roald Ramsdal Åge Avedal Jørgen Eide
Tove I. Huslende Gard Hopsdal Hansen Stine Helgesen Linda Nødseth Agnes Aaby Hirsch Hedda Lunder Bredvold KULTURJOURNALISTAR: Rolf Eldevik Trond Anders Fossum Bjarte Brandal
Beate Magerholm Raymond Tungesvik Egil Skogseth Mia Gill Elisabeth Hægeland Bjørn T. Bøe Karl Erik Bent Einar Bjørshol Line Olaisen FOTOGRAFAR: Lars M. Holand
Petter Franer Silje Risholm Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte Magne Sandnes Ellen Bruzelius Backer Anne Brun GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes
Tormod Strømme TEIKNAR: Christian S. Bergheim
FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk
ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden
Noen skilt er brune, som et nystekt brød. Noen skilt er gule, andre skilt er rød. Noen skilt er hvite, noen nesten blå.
EN LITEN SKILTVISE
STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.
Tekst: SIGURD TONNING-OLSEN og KRISTIAN AAS sigurd_tonning_olsen@hotmail.com / kristian.aas@student.uib.no Foto: TRINE FLÅTE trine.flate@student.uib.no
Mange tenker ikke over skiltene som står rundt i byen, men bruker du øynene kan de være kilde til stor humor. Skiltene gjenspeiler butikkens stil og vareutvalg. De er butikkens ansikt utad. Det er noen stygge skilt og noen fine. Noen er dumme, andre er morsomme. Ved en fastfood-sjappe kan vi lese «Åpen Kebab». Da har man fått den informasjonen en stykk sulten mage trenger å vite: her er det åpent og de har kebab. Men hva er egentlig
en «åpen kebab»? På en videobutikk på Minde kunne man inntil nylig lese på skiltet «håndplukk de nyeste filmene». Denne butikken er nå nedlagt. I Nygårdsgaten ligger det en pelsbutikk som ikke bare selger pels, men som reklamerer på et stort skilt for at de også selger ples, hva enn det måtte være. Kanskje er det noe man selger om sommeren når pelssalget er labert? Byens mangslungne skiltjungel mistet en attraksjon da 7-Eleven tok over lokalene rett overfor Cafe Opera. I gamle dager lå det en butikk i hjørnelokalet, som reklamerte med å ramse opp vareutvalget sitt på vinduet, med underteksten «Oi, oi, oi, fantastisk!». Om butikken var fantastisk vites ikke, men skiltet var en klassiker. Nå er det borte.
L LEIAR
6. mars 2002
KOMMENTAR
SERVICE ETTER RANG Som ny student ved Universitetet i Bergen for drøyt et år siden følte jeg meg temmelig «lost» i virvaret av fag, bygninger og mennesker. Jeg hadde mange praktiske spørsmål som svirret rundt fagvalget Metodeprøven, og valgte derfor å søke Universitetets hjelp. Men etter hvert skjønte jeg at termen «hjelp» ikke alltid var den rette betegnelsen på det jeg fikk tilbake. De jeg snakket med, det være seg veiledere over telefon eller kontorpersonell over disk, virket ofte lite interessert i metodeprøvestudentens nybegynnerspørsmål, og jeg følte stadig at jeg stanget hodet mot en lite interessert og imøtekommende vegg av ansatte. Tilslutt var smaken i munnen så besk at jeg valgte å prøve det mer upersonlige, men informasjonsvennlige Internett. I ettertid har jeg erfart at jeg
ikke er den eneste som har følt at universitetsansatte ikke alltid er like imøtekommende som man skulle ønske. Flere andre har opplevd akkurat det samme, og mange har bemerket at servicen bedrer seg proporsjonalt med at man stiger i universitetshierarkiet. Altså, jo lenger man er kommet på den intellektuelle fagstigen, jo bedre behandling får man. Er det riktig at en doktorgradsstudent skal få hyggeligere og bedre service enn en ex.phil- eller metodestudent? Jeg synes definitivt ikke det. Ofte er det jo nettopp de nederste og ferskeste i universitetspyramiden som trenger hjelpen sårest. Derfor oppfordrer jeg herved universitetsansatte til å tenke seg om før de behandler studenter forskjellig i fremtiden! S
SILJE DYREGROV / silje.dyregrov@student.uib.no Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon
KULTURBLIKK BLIKK
HJELPELØS HF-LEDELSE INGRID ÅBERGSJORD ANSVARLEG REDAKTØR
HF-fakultetet fremstår som en versting når det gjelder å ta vare på studentene sine. I fjor høst mistet 54 hovedfagsstudenter på Institutt for kulturstudier og kunsthistorie (IKK) lesesalsplassene sine. Årsaken var at det ble påvist helseskadelig sopp på det nyoppussede instituttet - sopp som hadde gjort flere ansatte syke. Før lesesalene ble stengt, opplevde studentene det som særdeles belastende å jobbe i et miljø hvor de fikk rennende øyne og dundrende hodepine, og hvor de fryktet at de kunne bli syke. Over to måneder etter evakueringen, er det fremdeles hovedfagsstudenter på første, andre og tredje semester som står uten alternativ lesesalsplass. Studentene sier at de føler seg nedprioriterte og at situasjonen er frustrerende. HF-fakultetet har i hele denne perioden lempet ansvaret for å finne
nye lesesalsplasser over på studentene selv. I stedet for å opptre servicevennlig, har fakultetet møtt studentene med rotete og feilaktig informasjon. Studentene har blant annet blitt tildelt lesesalsplasser som har vist seg å være opptatte. Konsekvensen har vært at fagutvalget har følt seg tvunget til å jobbe på heltid for å sikre en snarlig løsning på lesesalskaoset. Alle de berørte hovedfagsstudentene har en kontrakt med HF-fakultetet hvor de forplikter seg til å forsøke å levere hovedfagsoppgaven på fire semester i effektivitetens navn. Studentene opplever det som urimelig at de skal måtte oppfylle sin del av kontrakten når ikke fakultetet oppfyller sine forpliktelser. Derfor krever nå studentene et møte med universitets- og fakultetsledelsen for å diskutere situasjonen. De ønsker blant annet å få utvidet kontraktstiden for de som mistet lesesalsplassene slik at de ikke mister retten til veiledning etter fire semes-
ter. For utenforstående virker ikke dette som et urimelig krav fra dem som har måttet ta på seg mest ansvar for å redde situasjonen. Det er underlig at ikke HFfakultetet innser at denne uholdbare situasjonen vil slå tilbake på dem selv. Misfornøyde og frustrerte studenter jobber langsommere. I tillegg forsures fagmiljøet og instituttet får et dårlig rykte. Dette bidrar til å skremme bort nye studenter som egentlig ønsker å begynne på faget. Representanter i fagutvalget sier de kjenner til studenter som vil la være å begynne på faget på grunn av de elendige arbeidsforholdene. På sikt kan instituttet og fakultetet tape økonomisk i en drakamp om bevilgninger når vekttallsproduksjonen er lav. Det er hyggelig at HF-fakultetet tar seg råd til å sponse ansatte ved det soppskadde instituttet med en tur til England. Klarer de også å gi alle studentene en lesesalsplass, viser de at de prioriterer studentene like høyt som de ansatte. S
VIL «ALLE STUDENTER VED UIB» HA DETTE? I forhold til Hotmail-kontoen jeg hadde før, har UiBs webmail vært imponerende fri for spam (uønsket e-post). Noe har imidlertid sluppet igjennom. I likhet med alle andre studenter som bruker denne e-posttjenesten har jeg i den senere tid mottatt e-poster fra Karrieresenterets Rønnaug Tveit som vil promotere sin Karrieredag. Det er Universitetsdirektøren som vurderer søknader om å få sende ut e-post til alle studenter ved UiB. Så langt har stort sett bare informasjon om at Studentkontoret har flyttet litt fram og tilbake og lignende kommet gjennom nåløyet. Studentorganisasjoner har blitt avvist, mens Karrieresenteret altså har sluppet til tre ganger. Det sier jo en del i seg selv. For å være litt konstruktiv: Her er tre alternative måter Universitetsdirektøren kan administrere dette bedre på.
1. Være enda mer restriktiv. I klartekst, ikke slippe til utenforstående. 2. Slippe til alle studentorganisasjoner og studentrelaterte sentre. 3. Lage en abonnementsordning på UiBs hjemmesider der studenter aktivt kan melde seg på studentorganisasjonenes e-postlister. En kombinasjon av en og tre burde fungere bra. I dag kan man reservere seg mot alle slike e-poster ved å kontakte en postmaster ved UiB. Symptomatisk nok står det ikke noe om dette i e-posten Karrieresenteret fikk sende ut. Noen har nok interesse av informasjon om Karrieredagen, men i dag har Karrieresenteret, med sin invadering av studentenes digitale rom, i praksis en informasjonsfordel i forhold til andre. S EGIL G. SKOGSETH /x@hotmail.com Er tilknytta Studvest sin kulturredaksjon
3
N
NYHENDE
TIDLIGERE NTNU-REKTOR DØD
SEXANKLAGET PROFESSOR I HØYESTERETT
Tidligere rektor ved NTNU i Trondheim, Emil Spjøtvoll, døde natt til mandag, melder Under Dusken. Spjøtvoll ble 61 år gammel. Han var rektor ved NTNU frem til nyttår. Spjøtvoll arbeidet for NTNU fra 1983, og var rektor ved Norges Tekniske Høgskole fra 1993 til 1995, da NTNU ble dannet. Spjøtvoll ble deretter valgt til NTNUs første rektor, og han ledet det nye universitetet i hele oppbyggingsfasen. Han ble i 1999 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sin innsats ved NTNU.
En professor som i 1997 ble avskjediget fra sin stilling ved UiB på grunn av anklager om seksuell trakassering, får saken sin behandlet i Høyesterett i disse dager, melder NRK Hordaland. Flere kvinnelige studenter anklaget mannen for seksuell trakassering i 1997, men avskjedsvedtaket ble kjent ugyldig i lagmannsretten på grunn av saksbehandlingsfeil fra UiBs side. Både professoren og UiB anket saken til Høyesterett, som altså behandler saken nå.
6. mars 2002
Fikk sjokolade og jobb
FORNØYD. Silje Lokøen likte karrieredagen.
Forrige torsdag arrangerte Universitetet karrieredag. Minst en fikk jobb. Tekst: ROALD RAMSDAL rramsdal@hotmail.com Foto: MAGNE SANDNES magne@magnesandnes.com
– Det kom en dame fra Haukeland sykehus og gav meg sjokolade. Så lurte hun på om jeg ville ha jobb. Nå har jeg altså jobb, konstaterer Eyvind Berg fornøyd. Vi treffer jusstudenten under karrieredagen på Dragefjellet. Han skryter av tiltaket. – Det er flinke bedrifter her, de oppsøker deg. Du trenger ikke spørre. – Hvem av disse kunne du aller helst tenke deg å jobbe for? – Norad, men det er sinnsykt
vanskelig å komme inn der, så det kan jeg gi opp. FÅ JOBB SELV OM DU ER SAMFUNNSVITER
Lenger borte treffer vi Kristin Mathisen. Hun går på informasjonsvitenskap delfag. – Jeg snakket med BKK. De var kjempesnille, jeg fikk twist. Også sa de at jeg kunne få jobb selv om jeg er samfunnsviter. Hun har kun snakket med næringslivet denne dagen. Vi peker bort på standen til departementene. – Nei, jeg har ikke pratet med dem, de er så mange og skumle. Dessuten kunne jeg ikke tenke meg en jobb i staten, sier hun. Det kunne tydeligvis mange andre. Henrik Syse fra Utenriks-
UTLENDIGHET. Mange var tydeligvis interessert i en jobb i utlandet. Henrik Syse fra Utenriksdepartementet var en populær mann. departementet fylte et auditorium til randen. På 15 nøye tilmålte minutter fortalte han om en sikker vei til jobb i utlandet. MER ENN TALLKNUSERE
– Det er første gang jeg møter næringslivet på universitetet, sier Silje Lokøen som går på informasjonsvitenskap mellomfag.
Hun har armene fulle av brosjyrer og har nettopp pratet med Odd Ulvatne fra Vital forsikring. – Mange tror at vi bare trenger tallknusere. I virkeligheten er det folk med over 30 forskjellige yrkesbakgrunner hos oss, sier Ulvatne. Han forteller at det har vært mange fra administrasjons- og organisasjonsvitenskap innom standen.
– De blir lykkelige når jeg forteller at vi har plass til dem, sier han. Vi har hørt det før denne dagen. At næringslivet vil ha mer enn økonomer. – En økonom ansetter lettere nye økonomer fremfor andre. Han vet hva han får siden de har samme utdannelse, hevder Ulvatne. S
ØNSKER Å HOLDE ÅPENT TIL NOVEMBER
skolelærer Bjørnar Kristiansen. Ifølge høgskoleavisen HiBiscus skal næringsmiddeltilsynet stenge Landås-bassenget 1.8.2002. Dette stemmer imidlertid ikke, ifølge Arild Jensen ved næringsmiddeltilsynet. – Hva? Det har har jeg aldri hørt noe om. Vi har ikke krevd at bassenget skal stenge. Vi har ikke sjekket bassenget siden 9.desember 1997, sier Jensen. Nå vurderer han å ta en ny tur til Landås. S
Bygger om basseng Studenter ved Lærerhøgskolen på Landås må flytte på seg hvis de ønsker å svømme til høsten. Bassenget ved skolen skal fornyes. Tekst: JØRGEN EIDE vekke@hotmail.com
Eieren av HiB-bygget på Landås, Statsbygg, er i full gang med planleggingen av et helt nytt svømmebasseng.
4
– Mye skal gå galt hvis ikke byggingen kommer i gang til høsten, sier direktøren ved Statsbygg vest, Einar Skarsbø. – Når vil bassenget være klart til bruk igjen? – Arbeidet er ganske omfattende. Vi må rive hele bassenget, pluss pumper og rensesystem. Jeg vil tro at det kan ta cirka ni måneder å få på plass det nye bassenget, sier
Skarsbø. Under byggingen vil Statsbygg åpne et av sine andre bassenger for lærerstudentene. – Slik det ser ut i dag vil vi åpne vårt basseng på Hunstad skole. Skulle ikke det la seg gjøre får vi se etter andre alternativer, sier Statsbygg-direktør Skarsbø. Det nye bassenget vil få en prislapp på 10 millioner.
Mens Statsbygg ønsker å starte byggingen til høsten, håper idrettslinja at bassenget kan holdes åpent frem til november. – Vi ønsker å holde bassenget åpent cirka tre måneder lengre, slik at vi kan gjennomføre undervisningen i en intensiv periode. Da sparer studentene reisetid, sier høg-
KRAFTIG HOPP I FASTRENTEN
URINVEISUNDERSØKELSE PÅ NETT
Lånekassens fastrentetilbud fra 1. april er et halvt prosentpoeng høyere enn tilbudet de ga 1. januar. Hvis du ønsker å inngå en fastrenteavtale med Lånekassen nå, får du 7,2 prosent rente i tre år fremover. Men selv om fastrenta gjør et kraftig byks oppover, er den likevel lavere enn den flytende renta i april, mai og juni, som blir på 7,8 prosent.
Seksjon for allmennmedisin ved UiB går nye veier for å samle inn forskningsdata. «Kvinneundersøkelsen 2002», som skal kartlegge kvinners urinveisplager, gjøres på internett. Forsker Atle Klovning er svært optimistisk med henblikk på å bruke nettet til denne typen undersøkelser. – Datainnsamling på nettet vil kunne innebære en veldig forenkling i forskningssammenheng. Alt er allerede tastet inn i en database, og man kan begynne rett på databehandlingen, sier Klovning til VG Nett.
– Nedprioriterer studentene Mens studentene mistet lesesalsplassene sine på grunn av soppskader, dro de ansatte på tur til England. Studentene ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie (IKK) reagerer på fakultetets prioriteringer.
andresemesterstudentene som har leseplass. Forrige uke sendte de tre fagutvalgene ved IKK et brev til fakultetsdirektøren og universitetsdirektøren der de klager på forholdene. De ønsker blant annet kompensasjon for tapt studieprogresjon.
Tekst: AGNES AABY HIRSCH agnes.hirsch@student.uib.no Foto: ELLEN BRUZELIUS BACKER ellen.backer@student.uib.no
BEKLAGER SITUASJONEN
– Det kan virke som om fakultetet nedprioriterer studentene. Dette skaper mye frustrasjon. To måneder uten lesesalsplasser bidrar til at studieprogresjonen stagnerer, sier Lennart Fjell, leder for fagutvalget ved kulturvitenskap. Etter at hele instituttet måtte flytte i fjor på grunn av helsefarlig sopp, mistet hovedfagsstudentene 54 lesesalsplasser. De ble lovet nye plasser i begynnelsen av januar, men de siste plassene ble ikke klare til bruk før i slutten av februar. Likevel er det ingen av første- og
– De siste to månedene har det vært vanskelig å få kontakt med den ansvarlige ved fakultetssekretariatet, Rebekka Nistad. Hun har ikke gjort en tilfredsstillende jobb. Først i forrige uke, etter at vi hadde sendt klagebrevet, har vi fått tak i henne, og muligens fått tretten nye plasser. Men dette er ikke nok til å løse problemet, og det er heller ikke bekreftet at vi får plassene, sier Fjell. Nistad vil ikke kommentere hvorfor det har tatt så lang tid å skaffe nye lesesalsplasser. Fakultetsdirektør Asbjørn Bjørnset beklager at prosessen har blitt forsinket, men hevder at det nå
er like mange lesesalsplasser som det var før IKK måtte flytte. – Det er en uheldig situasjon, men vi har gjort så godt vi kunne. Vi skal ha et møte med fagutvalgene ved IKK for å diskutere situasjonen, sier Bjørnset. Han tror ikke studieprogresjonen blir særlig rammet av mangelen på lesesalsplasser. Han mener det er uproblematisk at de ansatte ved IKK dro på studietur mens studentene satt uten lesesalsplasser. Fakultetet så på turen som et positivt tiltak, og støttet den økonomisk. – FÆRRE ØNSKER HOVEDFAG
Fjell mener det er umulig å gjennomføre et hovedfag over fire semestre slik forholdene er i dag. – Man forventer en fast lesesalsplass når man begynner på hovedfag. Det er ikke tilrettelagt for at studiene kan gjennomføres på normert tid. Færre begynner på hovedfag fordi situasjonen er så dårlig, avslutter Fjell. S
UTEN PLASS. Lennart Fjell, leder for fagutvalget ved IKK, reagerer kraftig på HF-fakultetets prioriteringer. Nye hovedfagsstudenter har vært uten lesesalsplass i to måneder.
NSU holder kvalitetsseminar Det er best å sette seg inn i Kvalitetsreformen nå, før du får skjegget i postkassa til høsten. Nå holder Studentunionen seminar. Tekst: HEDDA LUNDER BREDVOLD heddafoos@hotmail.com
Kvalitetsreformen er mer enn cand.mag-gradens død og bokstavkarakterer. Torsdag holder NSU kurs om hvilke endringer som vil prege
hverdagen din fra høsten av. ET STYKKE IGJEN
Ifølge stortingsmeldingen om reformen skal studieinstitusjonene få større styringsfrihet. – Flere og flere av lovendringsforslagene blir nå vedtatt på nasjonalt plan. Lokalt gjenstår utformingen av fagtilbudet og evalueringsordningene, opplyser
nestleder i NSU, Mats Larssen. Nå arbeides det i grupper på Universitetet med hvordan reformen skal gjennomføres. – Studentene kan og bør være med i den prosessen, sier Larssen. HVEM, HVA, HVOR
Reformen forutsetter at du som student skal bli mer målrettet fra starten av.
– Men det er dumt om du ender med en utdannelse du følte du måtte fullføre, fordi du ikke visste at du kunne ombestemme deg, sier NSUleder i Bergen, Torstein F. Lunde. Andre viktige detaljer kan du få med deg på Kvarteret torsdag 7. mars. – De oppmøtte vil bli informert om hva som faktisk er vedtatt og hvorfor, forteller Lunde.
Det er satt av mye tid til å jobbe med temaet i grupper, og alle vil få utdelt en perm med bakgrunnsmateriale. Lunsj står også på programmet. Dørene er åpne i Storelosjen på Kvarteret fra klokka tolv til fem. Om du ikke har anledning til å komme, minner Lunde om at Unionsmøtet blir avholdt første tirsdag hver måned, og er åpent for alle. S
- Det er alltid ei viss fare, men studentar er stort sett ei roleg kundegruppe, seier han.
leige ut lokalet til næringslivet. Studenthuset Driv i Tromsø trur derimot ikkje at det er store summar å tene på den nye spritserveringa. Skjenkeutvalet i Bergen kommune seier at dei vurderer alle søknadar individuelt. I den siste tida er det stort sett berre nye matserveringsstadar og eit par nattklubbar som har fått løyve for å servere sprit. S
Ynskjer å servere sprit Kvarteret har ynskjer om å selge sprit, men har ikkje søkt om bevilling.
spritbevilling, men har til no ikkje søkt fordi lokala ikkje oppfyller krava.
Tekst: GRUNDE GRIMSTAD grunde@grimstad.as
Like før jul fekk studenthuset Driv i Tromsø innvilga sin søknad om skjenkeløyve for brennevin. I februar fekk Studentersamfundet i Trondheim det same. Det Akademiske Kvarter ynskjer også
KREV EIGE LOKALE
Spritservering må etter lova gå føre seg i eit eige lokale med eige toalett. Kvarteret ville måtte utestenge alle studentar under 20 år om dei skulle servere sprit i dei noverande lokala.
Kvarteret arbeider difor med planar om ombygging, for å tilrettelegge delar av lokala for spritservering. Informasjonsansvarleg John Myraunet ved Kvarteret seier dei trur ei spritbevilling vil gje eit betre tilbod til kundane, og kanskje spesielt dei eldre studentane. – Er de ikkje redde for meir bråk?
INDIVIDUELL VURDERING
Studentersamfundet i Trondheim vonar å trekkje attende mange av dei studentane som dei kan ha mist til andre utestadar i byen. Dessutan trur dei spritbevillinga gjer det lettare å
5
T TEMA
6. mars 2002
Penger og potente poteter «Jaah!» svarer en høy, kåt og glad telefonstemme hos Cupido entusiastisk på spørsmål om de ønsker - og betaler for - skriftlige bidrag fra studenter. Hos dem finner man én mulig kilde til ekstra inntekt i studietida. Tekst: GARD HOPSDAL HANSEN gard_hansen@yahoo.com Illustrasjon: CHRISTIAN S. BERGHEIM
Norsk Institutt for studiet av Forskning og Utdanning (NIFU) er i ferd med å gi ut en rapport om studenters tilfredshet med lærested og tid brukt til studiet. Forsker ved NIFU, Jannecke Wiers-Jenssen, opplyser om at om lag halvparten av studentene har lønnet arbeid ved siden av studiet. Disse bruker i gjennomsnitt 11 timer per uke på jobb. – Det som er litt oppsiktsvekkende i denne undersøkelsen er at deltidsjobbene kun i begrenset grad ser ut til å gå ut over studieinnsatsen. Det er først når man jobber over 20 timer i uka at studieinnsatsen senkes dramatisk, forteller hun. – Det er klart at penger er en viktig faktor, men det er neppe den eneste motivasjonen for å jobbe. Det er nok også et psykologisk element i det å gjøre en jobb, for eksempel i kassa på Rimi, som gir umiddelbare resultater, sier hun.
6
DRY-ROT While several students at the Department of Cultural Studies and Art History (IKK) had no place to study because of dry-rot damage in UoB buildings, faculty members went on a trip to England. Students reacted strongly to the faculty’s choice of priorities. After dry-rot damage and toxic fungus were discovered at IKK facilities last year, advanced degree students (hovedfag) lost space for 54 students to study. Though they have been promised new study areas, these have been late in coming. – It seems like the faculty is putting students’ needs last. This is creating a lot of frustration. Two months without adequate study-hall space has led to delays in academic progression, says Lennart Fjell, director of the Academic Board at IKK. Faculty Director Asbjørn Bjørnset regrets the delays, but claims that there is now as much room to study in as there was before IKK was forced to move.
LIQUOR LICENSE
– DA SKULLE MAN HA KJEDA SEG VELDIG MYE...
Steinar Olsen (21) fra Hammerfest jobber i dag med poteter. Han er omtrent like mye på Rema som han er på Realfagsbygget. Han sier at jobben er grei, men det er pengene som er motivasjonen for arbeidet. At han jobber på Rema er mest tilfeldig. – Man skulle ha kjeda seg veldig mye dersom det var noe annet enn lønna som var hovedmotivasjonen, da ville jeg heller ha jobbet i en studentforening, konkluderer han. Når man ser etter en deltidsjobb vil penger alltid være av betydning, men det er også andre drivkrefter som spiller inn. Noen ønsker en jobb i omtrent samme gate som fagområdet sitt, mens andre ønsker seg lengst mulig vekk fra studiene sine. For noen er et fleksibelt forhold til jobben svært viktig, mens andre vet
NEWS
å utnytte fleksibiliteten som ligger i det å være student, og å gjøre akkurat det man vil. På internettsidene aetat.no og finn.no kan man finne en rekke ledige jobber. Flertallet er innen helsevesenet, en del er i dagligvarehandelen og noen handler om provisjonssalg. Felles for alle jobbene er at de sorterer under kategorien «vanlig arbeid».
stilling, og man må kunne stille opp seks dager i uka på varierende tidspunkter. – Først og fremst er det nok teaterinteresse og ønsket om å gjøre noe annerledes som driver statistene våre. Det er dessuten viktig at man kan danse litt og at man tør å rope ut en og annen replikk om nødvendig. Dette er fin selvutvikling! – UT OG INN OG OPP OG NED...
HOPPE OG DANSE
Inspisient Bjørn Isaksen er for tiden på utkikk etter statister til en oppsetning basert på Gunnar Staalesens triologi om Bergen gjennom 1900tallet på Den Nasjonale Scene. Han forteller at jobben er betalt, men ikke godt betalt. Teateret betaler cirka 275 kroner per prøve eller fore-
Trenger man en inntekt som ikke binder en opp i like stor grad kan Cupido være et freidig alternativ. – Vi vil oppfordre flest mulig til å skrive inn! Jeg vet ikke hvor stor andel av bidragsyterne våre som er studenter, men jeg antar det er en del. Tiden mellom 18 og 30 år er tross alt livets mest seksuelt aktive
periode, forteller redaktør Jan Holm. Bladet betaler omkring 500 kroner for et velskrevet leserbrev, mens en saftig novelle gir opptil 3500 kroner. – Jeg legger vekt på god story og et godt sluttpoeng. Ut og inn og opp og ned er kjedelig. Man må variere bruken av navn på kjønnsorganer; grotte, musling, rose etc., forklarer redaktøren. Han legger til at de trykker mellom 10 og 20 prosent av bidragene som kommer inn. Første april er fristen for Cupidos novellekonkurranse med 15.000 kroner i førstepremie, så ta pennen fatt, plukk fram dine beste aforismer og skriv ned den hemmelige historien du sikkert har lagret et sted i bakhodet. Det er mange måter å tjene penger på... S
Kvarteret, the student-run nightclub, would like to begin serving hard alcohol. The student nightclubs in Tromsø and Trondheim have already started serving spirits. However, Kvarteret has not yet applied for a liquor-license because the premises do not meet the necessary requirements. According to the law, areas in which hard alcohol is served must have separate lavatories. In addition, Kvarteret must be capable of preventing access to all those under the age of 20. Plans for meeting these requirements are now being made.
NSU CONFERENCE This Thursday, the Norwegian Student Union (NSU) is holding a conference concerning the practical implications of the new education reforms due to be initiated this autumn. According to a statement from the Norwegian Parliament, the new reforms will include more autonomy for academic institutions, as well as the wish that students be more goal-oriented from the very start of their academic careers. More information will be provided at the conference which will be held at Kvarteret on Thursday, March 2nd.
RUSSELL SHULER
T TEMA
6. mars 2002
SELVBEVISST SAMISK TRIADE - BERGENSERE VET MER OM INDIANERE ENN DE GJØR OM SAMER, SIER ANN-KRISTINE SARA (25) FRA KAUTOKEINO, OG LER LITT OPPGITT. HUN ER EN AV ET TITALLS SAMISKE STUDENTER SOM FOR TIDEN HOLDER TIL I BERGEN.
De kastet seg ut i det da de flyttet til Bergen. Mest av alt var det på grunn av utdanningsvalget. Ann-Kristine kom inn på odontologi for to år siden, May Britt Nystad (23) fra Karasjok er inne i femte året på medisin, mens May Britt Eira (22) fra Kautokeino tar ex.phil, som den mest nyankomne. Det er ikke mange av deres slag i byen. Hvorfor finner så få samiske studenter veien til Bergen? – Når man først reiser ut er det mange som heller vil til Oslo. Folk vet mer om hovedstaden, og så er det jo så kronglete å komme seg til Bergen, forklarer May Britt Nystad. Tre flybytter og en drabelig høyresving må til for å nå denne særdeles «usamiske» avkroken av landet. Vi møter de tre jentene på kafè for å prate litt om deres tilværelse her.
UVITENHET TIL FRYD OG FORARGELSE - Folk reagerer nysgjerrig og positivt når jeg sier at jeg er same, sier May Britt Nystad. Men medstudenter og bergensere forøvrig trenger å vite mer om urbefokningen innenfor sine egne landegrenser. Ann-Kristine unner seg litt morskap over naiviteten hun innimellom blir møtt med: – Du kan jo fortelle dem hva du vil! En fyr jeg traff ville så gjerne «kjøre med rein». Jeg sa til ham at da måtte han først ha tatt reinlappen. Det var bare å kontakte reinavdelingen hos bilsakkyndige i Karasjokk. Han ble takknemlig for det «innfødte» tipset... Verre syns hun det var å møte uvitenheten på Bergen Lærerhøgskole, hvor hun selv holdt et foredrag om samisk kultur. – Det var skremmende hvor lite avgangsstudentene der visste om samer. De skal jo selv lære fra seg om oss! fortsetter hun. May Britt Nystad skyter inn at det i hvert fall er sympatisk av Bergen Kommune å heise sameflagget på nasjonaldagen 6. februar, til tross for at det bor så få av dem her.
SAMEN PÅ LASSET Å møte et utpreget norsk studentmiljø var ingen stor overgang. Etter
IKKE BARE NORSKE. May Britt (tv.), May Britt (midten) og Ann-Kristine er også samer. Hva er forskjellen? spør vi.
å ha vokst opp med både norsk og samisk kultur føler jentene seg som en del av begge. Likevel har de blitt mer bevisst sin samiske arv etter at de flyttet til Bergen. – Du lærer først å sette pris på de verdiene du har med hjemmefra når du ikke lenger er der, mener May Britt Eira. Når de møtes snakker de alltid samisk. Ann-Kristine er bekymret over at hun for tiden ikke har muligheten til å videreføre sitt eget folks tradisjoner. Hvis de ikke selv lærer å sette opp en lavvo, sy skaller eller det å kunne utnytte alle delene av reinen, vil disse kunnskapene om kort tid gå tapt blant deres egne. – Men vi valgte jo også å reise for å komme litt vekk fra de gjennomsiktige samiske småsamfunnene,
påpeker May Britt Nystad. Selv mener hun at det har gjort henne mer åpen. Og så har hun lært seg å ikke fornærme så mange østlendinger. I Kautokeino er nok tonen mer direkte...
SUPERSAMER INGEN ADGANG May Britt Eira og Ann-Kristine er medstiftere av den nye samiske studentforeningen i Bergen, som foreløpig ser ut til å få navnet Urbanat. Målet er å samle flest mulig samiske studenter til et sosialt forum, hvor de også kan få snakket samisk. AnnKristine er imidlertid redd for å vektlegge det siste for mye. En vanlig konflikt samer imellom, går på om de som ikke snakker språket også har retten til å kalle seg samisk. – Dette skal ikke være en fore-
ning for «supersamer»! Det viktige er at man føler seg samisk, og at man vil dele sin identitet med andre, sier Ann-Kristine. I tillegg er det åpent for ikke-samiske støttemdelemmer. Slik håper hun at foreningen vokser seg så stor at den også kan jobbe for studentsaker. Som å få tilbake den forlengst nedlagte samekvoten på odontologi.
KVOTERING AV ETNISK KOMPETANSE To plasser er reservert for samiske søkere ved medisinstudiet i Bergen. For å bli tatt opp gjennom samekvoten må studenten stå innskrevet i samemanntallet, selv føle tilhørighet til det samiske samfunn og snakke språket. Ellers gjelder de samme poengkravene som for andre søkere.
– Det må eksistere en særordning på slike utdanninger. Fremdeles finnes det mange, spesielt eldre i Finnmark, som ikke snakker norsk. På helsestasjoner må norske leger ofte bruke tolk. Det beste er å utdanne samiske leger som både snakker språket og kjenner kulturen, sier May Britt Nystad som selv kom inn gjennom kvoten. Tendensen er også at mange samer som har studert medisin i Sør-Norge, vender hjem for å jobbe. Det samme vil hun selv gjøre og de to andre følger nok på. Hjertet deres er i Finnmark.
Tekst: MIA GILL / miagillk@online.no
S Foto: LARS MYHREN HOLAND /
headplanet_photos@hotmail.com
7
IKKE PÅ VIDDEN. Dekorasjonene til scenen brukte Asle Brodin nesten tre døgn på. På lørdag spilte han under navnet DJ Asel.
FØRST KOM ET LASS MED PLATER. SÅ KOM ET LASS MED STUDENTER. SLIKT BLIR DET VELLYKKEDE MUSIKKFESTIVALER AV.
DEN ELLEVILLE DU
BÅND I BÅND. Bare man bretter opp ermene og knytter nevene, er det utrolig hva man kan klare. Dugnad ble avviklet på beste vis.
8
SOSIALT. – Man møter mange koselige folk når man jobber frivillig på slike arrangement, sier Anders Kibsgaard.
– Okay, folkens. Det er viktig at dere ikke er stressa og sure. I tillegg til vanlig publikum kommer det mye presse- og bransjefolk, spesielt på lørdag. Dette er vår sjanse til å vise hva vi kan få til her i Bergen. Det er torsdag ettermiddag, og i Sardinen på USF er omkring 100 frivillige, stort sett studenter, samlet for å motta informasjon og instrukser om hva de skal foreta seg de nærmeste par dagene. De skal være med på Dugnad, en todagers allsidig musikkfestival. Ideen ble til en stund før jul. Plateprodusentkomet Mikal Telle og Thomas Paulsen (kjent fra Elektra) begynte å lufte den, og fikk god respons fra artistene. Etter hvert fikk de tak i flere som ville være med, og arbeidet med å planlegge en festival var i gang. For å kunne realisere ideen måtte de få artistene til å stille gratis. – Det var lett å få dem med på dette. Dugnad som dugnad er svært vellykket, sier en fornøyd Mikal Telle om dugnadsånden.
LETTE Å BE Kjersti Vikør er artistansvarlig under dugnaden. I tillegg har hun sammen med Benedikte Svardal vært ansvarlig for å skaffe frivillige til gjennomføringen. Den siste måneden har gått med til planlegging og problemløsing, og de siste par ukene før avviklingen har de ringt rundt til kjente og ukjente for å skaffe frivillig arbeidskraft. – Studenter er heldigvis svært lette å be. De stiller alltid opp, og er glade for å få være med, sier Kjersti. Selv studerer hun historie, men det er ikke studiene som opptar henne mest. – Universitet er så ensidig. Alt er bare kollokvier og pensum. Jeg hadde aldri taklet et rutinemessig studentliv, sier hun. I stedet bruker hun engasjementet sitt på kulturlivet. Hun har vært involvert i Kvarteret, Fløien Festivalen, Quart, Ole Blues og Bergen Rock Aktører (BRAK).
Kjersti synes det er inspirerende å få være med og jobbe frem et kulturtilbud i Bergen: – Dette er moro og lærerikt. Og så får du jobbe med utrolig kreative folk. Anders Kibsgaard skal være billettør på Dugnad. Dette er ikke første gang Anders gjør arbeid av denne typen. Han har blant annet jobbet tre semester i Aktive Studenters Forening (ASF). – Det viktigste for meg er å kunne bidra når det skjer så viktige ting i Bergen. Det her er det største som skjer i Bergen i år, det er jo til og med større enn Ole Blues, svarer Anders på hvorfor han velger å jobbe frivillig under Dugnad. – Men jeg har jo også blitt mast på, da, legger Anders til.
MYE KAN GÅ GALT Kjersti sin jobb som artistansvarlig begynner idet bandene ankommer Bergen Lufthavn, og den er ikke over før band og utstyr er trygt ombord i flyene igjen. Fredag ettermiddag. Kjersti har fått et problem: Et av bandene som skal spille i Sardinen er satt opp på lydsjekk før de i det hele tatt har landet. – Nå må jeg stokke om. – Hva vil det si? – Det vil si at noen venter, noen henter og jeg lager en ny lydsjekkliste, summerer Kjersti kjapt, før hun skyfler avgårde for å iverksette tiltakene. Kollega Benedikte sitter klar med rundt 150 t-skjorter og et lass med rabattkuponger. Hun er klar for innrykket av frivillige som skal på vakt eller hente kuponger til frikvelden sin. – Mitt mareritt akkurat nå er at mange ikke dukker opp, at noen drikker på jobb eller ikke gjør jobben sin. Alle er viktige for å få dette til, sier Bendicte.
ILDSJEL OG ALTMULIGMANN Det er fredag kveld. Svenske Kompis spiller på hovedscenen, Røkeriet. Blant publikum står Asle Brodin, også kjent som DJ Asel. Han har
hittil, sier Asle og tørker seg på den grønne genseren sin mens Petre strømmer ut fra en ghettoblaster.
OVERTALT OG BLID I Sardinen er ikke stemningen like avslappet som den var kvelden før. Det er lydsjekk for Datarock, og de har problemer med lyden fra monitoren. Men også det ordner seg. – Nå blir det rock, proklamerer Datarock et par timer senere, og festivalen er i gang. Ved siden av miksebordet under Datarocks konsert står en jente med Clarks-sko, lyse jeans og den røde trøyen som de frivillige bruker. Jenta heter Anna Havnevik Giske og ser ut til å kose seg i rollen som frivillig. – Det var en venninne som overtalte meg. Derfor står jeg her nå. Men det blir også bra å få med seg artister som Kompis, Kings of Convenience og DJ Skatebård, forteller Anna. Anna er vakt under Dugnad. Til vanlig kan hun treffes bak disken i Stjernesalen på Kvarteret. Hun syns det er gøy å lære om skjenking. – Akkurat nå skal jeg bare stå her og passe på at ingen søler øl på miksebordet, sier Anna og viser frem vaktskiltet sitt, samtidig som hun avslører et smil som burde kunne kue de fleste bråkmakere.
KALDT UTE, KALDT INNE – Faen, det er kaldt, klager Anders. Anders står bak billettdisken ved inngangsdøren. Bak ham er det en åpen luke. Det er ikke rart gutten fryser. Penger inn, festivalband på. Folk renner inn; kjendiser, presse og feststemte personer. Alle er de røde i kinnene på grunn av temperaturen ute. Anders er rød i kinnene fordi det er litt stress akkurat nå. – Jeg skal stå her til det stenger, men vi håper på noen pauser etter hvert, forteller Anders. Så kommer Benedikte Svardal bort. En av de som trekker i trådene. Hun vil vite hvor mange som har kommet så langt.
UGNADEN muligens salens største glis. Han har brukt natten til å lage trøyene som de frivillige skal bruke. Det er første gang Asle prøver seg på masseproduksjon, 150 trøyer i alt. Kvelden før. Dekorasjonen til hovedscenen begynner å ta form. Scenene og veggene rundt kles opp som enorme grå fjell med snø på toppen. Himmelen er brun. Dette gir rommet på samme tid både en varm og arktisk stemning. – Det er litt tilfeldig at det ble nettopp sånn. Det var et prosjekt jeg drev med. Hva heter det? Jo, man tar hva man har, forklarer Asle om hvorfor hovedscenen ser ut som den gjør. Asle sikter, limer, snakker i telefonen og tørker svette fra pannen. Han ser helt rolig ut selv om det er bare et døgn til festivalen skal begynne. – Vi ligger bra an. Nå har jeg vært her i to døgn, og jeg kommer til å bli ferdig i god tid. Jeg er veldig fornøyd med det vi har fått gjort
– Da må du gi meg 15 minutter, jeg er nødt til å telle over, sukker Anders, før han legger til med et smil: – Men det skal vi selvfølgelig klare. Tilbake i Sardinen står Anna fremdeles ved sin post. – Vi skulle egentlig ha rullert nå, men det ble en liten forsinkelse. Det har ikke vært så mye stress ennå, sier Anna når Stockhaus, en av artistene på Dugnad, kommer bort. – Jeg gleder meg til å spille her. Man må selvfølgelig stille opp når det er Dugnad, særlig siden det er så mange bra band her, forklarer Kristian Stockhaus på svorsk før han må gjøre seg klar til sin konsert.
GLADE I ØL Søndag kveld snakker vi med en sliten, men tilfreds Kjersti. Hun har holdt på til klokken åtte søndag morgen, fulgt av fire timer søvn, for så å ordne med transport av utstyr og band
IKKE MONSTERCURLING. – Nei, jeg skal bare feie på Røkeriet, bedyrer Andreas Mürer.
hele dagen. Hun er akkurat ferdig. Det eneste som gjenstår er festen for de frivillige. – Det har gått helt strålende fra begynnelse til slutt. Selvfølgelig har det vært noe småplukk, men alt har latt seg løse, og litt skal vi lære av å være med på noe slikt, sier hun. – Utstyr er det vi har slitt mest med. Mange artister liker å drikke gratis øl når de er ferdig med settet sitt. Da lar de helst utstyret ligge til neste dag, og med 25 artister og band fordelt på fire scener over to dager blir det lett uklart hvem som eier hva, sukker Kjersti. Det hun er mest fornøyd med, er innsatsviljen til de frivillige. – Mange av de tilreisende bransjefolkene bemerket at det var en sinnssykt bra stemning gjennom hele helgen. Det kan vi takke de frivillige for. Tekst: TROND ANDERS FOSSUM og ERLING GARATUN /
S tronkis@online.no / erling.garatun@student.uib.no Foto: TRINE FLÅTE / trine.flate@student.uib.no
UTBRUDD. – Kan vi få igang den der helvetes lamineringen, så vi blir ferdig med det? Kjersti har nok å gjøre...
9
K
KULTUR 6. mars 2002
KJØR DEBATT
LA DEG RASKES OVER
Det er igjen tid for åpen dato i Samfunnet, debatten som ikke er fastsatt når programmet trykkes. Dette er dagen Samfunnet har satt av for å kunne ta opp brennaktuelle temaer som kommer på dagsorden i løpet av semesteret. I vår har Samfunnet bestemt seg for å ta opp norsk integrasjonspolitikk, under tittelen «Integrasjonspolitikk på ville veier?». Innlederne for kvelden er Roger Iversen, politisk rådgiver (H), Saera Khan, stortingsrepresentant (AP) og TVkjendisen Frank Aarebrot, som også ryktes å være førsteamanuensis et steds på SV-fakultetet .
Bergen Filmklubb viser mandag Overrakelse!, som ikke er navnet på en film, men på et konsept der Filmklubben en gang hvert semester viser en film som er planlagt å settes opp på norske kinoer i nær fremtid. Hva filmen heter eller hva slags film det er, er en hemmelighet Filmklubben trykker tett inntil brystet. Vanligvis har det ikke vært de aller smaleste filmene som vises her, men forrige semester slo de til med «Pianolærerinnen», så de aller sarteste bør kanskje finne seg en plass nær utgangen.
FEBER LAGT NED – UTEN FOLK TIL ADMINISTRATIVE OPPGAVER BLIR DET UMULIG Å GJENNOMFØRE EN NY FEBER-FESTIVAL. Dette sier Erik Sandquist, fungerende ordfører i Studentfestivalen FeBers representantskap. Det var på møtet forrige onsdag at representantskapet innså at man ikke ville lykkes med å rekruttere nytt styre og arbeidsutvalg, og vedtok enstemmig å legge ned stiftelsen. – Vi skjønte fort hvor det bar, da ingen engang ville stille til valgkommiteen, sier Sandquist, som er Kvarterets medlem i representantskapet. – Alle er interessert i å arrangere festivalen men ingen ønsker å ta ansvar. De som tilsynelatende viste engasjement var Kvarteret, BRAK og NHHS. Realistforeningen ville stille folk til disposisjon hvis andre gjorde det, men
det var ingen andre som ville stille. FeBer ble arrangert første gang i 1999, og ble i fjor avholdt for annen gang. Det var da også vanskelig å finne studenter til styrevervene. – Er løpet kjørt nå? – Ikke helt. For å oppløse stiftelsen må man ha to følgende vedtak, og neste møte er 24. april, så jeg håper vi slipper det. Jeg tror alltid ting vil bli bedre.
– TIDEN IKKE MODEN. Leder for fjorårest FeBer-festival, Marita Monsen, var også deltaker på møtet onsdag: – Jeg synes det er trist at FeBer nå blir lagt
SKAL DET VERE LITT FLESH? Katrin Hauser fristar med begjær på boks.
ned, men det ser ut som tiden ikke er moden for den slags festival som FeBer er. – Er det FeBer det er noe galt med? – Kanskje det. Styret arrangerer ingenting selv, men legger forholdene til rette for at de ulike studentorganisasjonene kommer opp med programm til festivalen. Men det ser ut til at studentorganisasjonene har for mye å holde på med til å ta på seg oppgaver for FeBer også, sier Monsen.
TRENGER STYRELEDER. Festivalens formål er å arrangere en større festival for studenter og borgere i Bergen by, og den skal vise studentenes aktive rolle som skapere og formidlere av kultur og kunnskap. Mye av rammeverket, som statutter og organisering, ligger klart etter arbeidet med fjorårets festival. Men festivalen trenger ildsjeler som
kan dra den i gang. – Får vi tak i en styreleder er mye gjort, sier Erik Sandquist. – En person som er villig til å ta på seg et slikt verv får ofte ting gjort, fortsetter Sandquist, men legger til: – Hvis det ikke skjer noe ganske fort så er løpet kjørt, men det kan virke som det kan skje noe nå. Festivalen har frist til 24. april for å finne folk som er villige til å ta på seg administrative oppgaver. Hvis vedtaket fra møtet onsdag blir opprettholdt er FeBer-festivalen historie, og grunnkapitalen blir stilt til rådighet av SiB som gave til studentene i Bergen.
RAYMOND TUNGESVIK / S Tekst: raymond.tungesvik@student.uib.no
EIN KUNSTNAR KRYSSAR SITT SPOR. Kjersti Solberg Monsen «trer fram» frå silhuettar av ho sjølv.
KJØTFULL FANTASI FOTOSTUDENTAR MED FOTOLAUS UTSTILLING Kva har ein dansk, ein tysk og to norske fotostudentar felles, reint bortsett frå at dei studerer foto ved Högskolan för Fotografi och Film i Göteborg? Studvest vitja utstillinga deira Flesh for Fantasy på Galleri Fisk. – SKAL DET VERE LITT FLESH(TM)?
Karin Hauser frå Tyskland har stilt ut ein serie med mindre plakatar på ein vegg, saman med ein stabel hermetikkboksar med same tema og logo som plakatane: Ein kjend teikneseriefigur med påtrykket Flesh(tm) for Fantasy. – Det er ein reklamekampanje, for Flesh(tm), altså, forklarar ho. Eg vart inspirert til dette frå Naomi Kleins bok No Logo. Det finst ein merkenamnkultur,
12
og eg vil finne ut korleis den fungerer. Men ho legg trykk på at ein allikevel ikkje kan kjøpe Flesh(tm). – Du kan ikkje kjøpe det. Det er objektet for ditt begjær, men du får det ikkje. Ho fortel at ho ynskjer å merke begjæret, og å gjere det til eit merkenamn. Difor kan ein også få merka kleda sine med «Flesh for Fantasy» på utstillinga. Hauser ynskjer å starte ei folkerørsle med det, og vil halde fram i Tyskland og Sverige med det same. UORTODOKSE «SEKRETÆRAR»
Solveig Syversen frå Bergen og Marie Reynolds frå Danmark har stilt ut ein video med tittelen Digging Women. Kanskje ein tittel
med underliggjande meining? Filmen visar to kvinner kledd som forretningsfolk, eller i «sekretærklede», som Syversen og Reynolds seier det. Dei er ein del av eit større prosjekt dei to held på med, omhandlande dei to «sekretærane». – Men dei er ikkje sekretærar, dei er symbol på skapte kvinneroller, seier dei to. Det er tydeleg at dei to «sekretærane» ikkje handlar slik ein ventar. Laurdag kveld tenkte dei to seg ut på Bergensgatene for å lage ein ny film om sekretærane, men kva dei tok føre seg fekk vi ikkje vite.
tre svære sjablongar. Eigentleg skulle ho spraymale veggen gjennom sjablongane, men fann ut kvelden før utstillinga at sjablongane i seg sjølv representerer tydelegare det ho har meint med verket sitt. Sjablongane er laga etter fotografi, som blandar uttrykksformene hennar. – Med silhuetter skaper ein ei rolle der ein fjerner klede og uttrykk, fortel ho. – Likevel held dei fast ved enkelte av mine eigne trekk; kroppshaldninga mi, og så bortetter. Utstillinga kan sjåast førstkomande fredag til søndag frå 12 til 16 på Galleri Fisk.
NO FLESH
Kjersti Solberg Monsen fra Harstad har stilt ut
S
Tekst: BJØRN T. BØE / ragabash@hotmail.com Foto: ÅSTA YTRE / åsta.ytre@student.uib.no
SAMSPILTE SVENSKER
ZOOMS BESTE
Bad Cash Quartet fra Sverige har spilt sammen siden de var 14. Nå har de passert 20, spiller fortsatt sammen, og kan oppleves på Kvarteret torsdag i regi av Realistforeningen. Dagen etter drar de til Kristiansand for å rekke å være siste band på scenen under by:Larm fredag kveld. Det er altså liten grunn til å føle seg satt på sidelinjen fordi by:Larm går av stabelen annetsteds. Ta bare turen innom Kvarteret istedet.
Tirsdag er ikke akkurat den dagen Hulen er mest kjent for å holde åpent. Men i neste uke gjøres et unntak det kan være verdt å få med seg. Da kommer nemlig de tre beste bandene fra fjorårets ZOOM, som nå er ute på turné. The Jessica Fletchers beskrives som noe som kan kalles pop’n’roll der det skulle være mulig å synge med litt innimellom.Surferosa er visstnok energiske, mens Camaros beskrives som en slags hybrid mellom svarte rytmer og hvit hardcore. Variert på Hulen tirsdag, med andre ord.
REISEN GJENNOM
PÅ UKE-REVYENS URPREMIERE ER DET IKKE NOK
EGOLAND
Å STILLE MED HØYE FORVENTNINGER. HER SKAL DET VÆRE KJOLE OG SLIPS. OG MEDALJER.
På veien fra en bitende februardag og inn i varmen på NHH blir publikum møtt av trommehvirvel fra en innleid buekorpsgutt. Tromtrommelom. I foajéen stimler det sammen blanke knapper og side silkekjoler. Det klirrer i champagneglass og det vrimler av hvitjakker med medaljedryss på slep. Snakkingen er høylydt, håndtrykk blander seg og klemmer blir delt ut. Forventningene bygger seg opp. Med ett dukker klokkeren opp. Ding-dang-dong. Dørene åpnes. Ta plass.
EGOTRIP Salen er overfylt av studenter fra de siste førti år, sponsorer, og andre mer eller mindre prominente gjester. De siste tekstmeldingene blir sendt før mobiltelefonene blir slått av. Mer klirring i glass og så er revyen i gang. Gjennom første akt står tiden stille og vi blir tatt med på en reise til egoland, et sted de fleste vil kjenne igjen. Sparkene er høye og de går både til høyre og venstre. Den norske selvopptattheten blir dissekert. Både gamle og unge får sine målrettede spark og bergensere på rad og rekke blir ofret på scenens alter; Brannsupportere, Fanajenter, kaffekongen Friele, og håndballkeeper Leganger. Latteren henger løst og applausen ruver i salen. Vi lar oss rive med. Klapp-klapp.
STORFORNØYD. Tom, Monica, Rune og de andre rundt bordet var storfornøyd med årets UKE-revy.
EGOEXIT I pausen begynner de første komplimentene å hagle i foajéen. Blåsivende røyk favner om klirring, skåling og klapping. Klokkeren kommer igjen. Ding-dang-dong. Andre akt serverer et spark til mossedandyen Behn og kongefamiliens moral. Det nikkes gjenkjennende og salen humrer videre. Dagsrevyen serverer nyheter om krigen mot turisme. Selv media slipper ikke unna i kveld. Egolandet oppløses i et ekstatisk avslutningsnummer der publikum står i ti minutter og kaller aktørene tilbake tre ganger til ekstranummer. «Kjempebra» og «en gang til» ropes det taktfast på rungende østlandsk. Om ikke publikum ga seg, gjorde i hvert fall aktørene det. Klapp-klapp-klapp. Exit egoland.
GJENGANGERE Et fornøyd publikum siver ut av salen. Foajéen blir på nytt kulisse for overstadige komplimenter. – Dette er den beste revyen jeg har sett, både i forhold til kvalitet og innhold, sier en fornøyd statsråd Viktor Norman. Den tidligere
NHH-rektoren legger for ordens skyld til at han bare har gått glipp av én revy siden 1971. Før han trekker sammen med de øvrige prominente gjestene mot kveldens middag. Gull, glitter, oppsatt hår og andre stjerner trekker etter. Klikk-klakk. De som blir igjen trekker hjem -eller ned i kjelleren, på Klubben. Klikkklakk.
TEPPEFALL På Klubben sitter flere fornøyde publikummere i finstasen, vel å merke uten medaljer. NHHstudenten Tom Nerheim er en av dem. – Terningkast seks, er hans klare dom over revyen. Tom Nerheim er ellers fornøyd med å være publikummer. Frivillig UKEN-arbeid frister ikke ham. – Mens de andre spiser oppe koser jeg meg her, sier han og vender blikket mot de andre rundt bordet.
Blant dem er kjemistudenten Monica Jordheim. Hun hadde små forventninger til revyen. – Jeg forventet en russerevy, men dette var langt over. Selv om jeg er kommet til egolandet NHH var jeg likevel imponert over kvaliteten. NHH-studenten Rune Tovsrud nikker bekreftende. Han ble også i sin tid overtalt av Monica til å begynne her. – Noen må jo tjene penger, avslutter hun med et smil. Den glisne Klubben tynnes ut, og til tonene av ABBAs «Take a chance on me» har noen få funnet veien til dansegulvet. Klokken er elleve og middagsselskapet skal begynne på desserten. Ennå er det mange timer igjen av deres fest.
S Tekst: ROLF ELDEVIK / postrolfen@yahoo.com Foto: PETTER FRANER / petter.franer@student.uib.no
KLOVNESTREKER. Bozo, Kjell Magne Bondevik og resten av klovnegjengen refses av sjefen. 13
Y
YTRINGER 6. mars 2002
STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique
LESARBREV
107,8
104,1
106,1Mhz
TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.30 Aggresso! 19.00 Metal Daze
KULTUR
FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus
LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness
MUSIKK
SAMFUNN
SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)
Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.
FAGKRITIKK Nå er det fagkritikk-tid igjen. I den forbindelse vil jeg få presentere noen tanker som gjorde seg gjeldende mens jeg satt og skrev på hovedfaget mitt. Kvinners manglende plass på pensum er en vanlig sak å ta opp etterhvert. Men behandlingen av dette spørsmålet mangler ofte et viktig punkt. Kvinner er nemlig slett ikke fraværende på pensum. De er tilstede i høyeste grad fra ex.phil og oppover. Freud kan ikke få sagt ofte nok hvor umoralsk og underutviklet kvinner er. Rousseau vil helst forberede oss til et liv som horer i hjemmet, og Platon kan aller nådigst la oss være med i idealstaten sin som
«de styrendes kvinner». Det er liten ende på mengden kvinnefiendtlig vrøvl en skal pugge til eksamen. Ofte under unnskyldingen av forfatterens «tid». Men lite gjøres for å nyansere dette bildet. Kvinners tanker om seg selv, f.eks. Woolstonecrafts svar til Rousseau, glimrer med sitt fravær. Forskere, matematikere, kunstnere og politikere som tilfeldigvis var kvinner usynligjøres. Det burde være lett å grave dem opp. Det er tross alt ikke så mange som har klart å karre seg vei gjennom mannsveldet. Det blir på ingen måte bedre på grunn-, mellom- eller hovedfag.
Menns hat mot kvinner og tvilsomme begrunnelser for hvorfor kvinner skal undertrykkes, er godt representert gjennom f.eks. sosio-biologi eller religion. Det er forsåvidt viktig å presentere disse idéene, slik at vi ser hvordan samfunnet har blitt slik det er, men idéene presenteres ikke som forgjengere, eller som grunnlag for samfunnet. Filosofer og forskere presenteres angivelig for sin betydning for, og innvirkning på, senere forskning og kultur. Men disses kvinnesyn brukes i liten grad til å forklare dagens kvinnesyn, og lite gjøres for å rette opp dette. Utsagnene blir stående uimotsagt og udiskutert.
Det er forøvrig faktisk ganske vanskelig å opparbeide seg motivasjon til å lære om hvor undermenneskelig, marginal, umoralsk og mindreverdig du er som kvinne. Det er umulig å late som om det går an å ikke la seg opprøre ved dette med en «vitenskapelig distanse» (det er lite vitenskap i kvinnesynet du møter). Det nytter ikke å le det vekk som «arkaisk, gammeldags tenkning» eller desperat prøve å se det absurde i utsagnene, for det er tross alt anerkjente menn det er snakk om. Menn som får æren for å ha dannet grunnlaget for vår vitenskapelige tradisjon. Det er dette vi lever i, det er
dette vi skal lære, og jeg for min del finner det svært vanskelig å pugge utsagn som gjør meg fysisk kvalm. Det er derfor viktig at kvinner ikke blir presentert, men representert på pensum. At det ikke lates som om kvinnefiendtlige holdninger blant forskere og filosofer ikke har en innvirkning på dagens samfunn, eller at ikke kvinner får enda dårligere selvbilde enn det vi blir gitt av samfunnet forøvrig, av å stadig måtte pådyttes disse holdningene på en ensidig og ureflektert måte.
nesten tro det var dommedag på ferde - men det er vel dette som kalles «gravende journalistikk». For meg er det hele litt pinlig. Vi gir disse SAIH-tierne for at studenter i fattige deler av verden skal få mulighet til å blomstre intellektuelt. Vel og bra, synes jeg. Men samtidig er vi
villige til å kaste bort flere titalls millioner på et nytt bygg for studentene. Solidaritet? Nei, dette er resultatet av at Oljefondet har trukket beksvarte skylapper for øynene våre! Er det en slik klaging som skal bli refrenget, kan jeg like godt slutte meg til det åleglatte konsulentkoret
med adresse Sandvigen. Studentsenteret slik det er i dag duger. Solidaritet, ikke svømmehaller, bør oppta engasjerte studenter. Krever jeg for mye?
TONE WASBAK MELBYE STUDENT
SOLIDARISK DYSLEKSI? Da jeg begynte på Universitetet i høst, ble jeg oppmerksom på en meget interessant debatt i herværende organ: Kravet om et nytt Studentsenter. Etter et par besøk på det mye omtalte bygget, ble jeg egentlig skuffet og frustrert over klagingen.
Var Studentsenteret egentlig så ille? Var det så stygt og gudjammerlig nedslitt som man ville ha det til? Nei. Det var - og er - ikke det! For meg fløt det over etter siste oppslag i Studvest: Råttent grunnlag. Her påstås at bygget er overfylt med sopp, vannskader og mugg. Skulle
Annonser i Studvest! Vi leses av 10 000 studenter hver uke. Studvest er den beste måten å få ditt budskap frem til studenter og ansatte på universitetet. I 2002 har Studvest bestemt at studentorganisasjoner skal få rabatter på annonser i Studvest. Vedtaket er som følger: - Rabatten gis til ikke-kommersielle annonser fra organisasjoner som er støtteberettiget av Kulturstyret - Rabatten er 2/3 av ordinær pris Spørsmål om dette kan rettes til annonseansvarlig på tlf : 55 56 38 30, eller på e-post : annonse@studvest.uib.no
STUDVEST 14
TRUDE ELIN MATHIESEN OPPRØRT
STUDVEST HAR DU SKRIVEKLØE OG SAMFUNNSENGASJEMENT? Studvest søker flere kulturskribenter og fotografer.
Kvinner, studenter ved HiB, NHH, realfag, odontologi og medisin oppfordres spesielt til å søke. Interesserte bes snarest ta kontakt med: studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48
SØKER
UKAS ALBUM
UKAS LÅT
STEPHIN MERRITT - «Eban & Charley»
KÅRE JOÃO - «Frank Furius»
(Sketchbook/Tuba!)
(Jester Records/VME)
Mannen bak The Magnetic Fields lager soundtrack til homofilm, og hvem kunne vel gjort det bedre? Ukulelen og den dype,mørke stemmen tas ned fra hylla og kastes over 16 korte men nyvaskede musikalske øyeblikk. Synes du at et lydspor høres helt johan ut som en oppfølger til 69 perfekte kjærlighets-sanger, er det enedelige beviset på at du tar feil presset ut på CD.
Fy frekke faen som vi gleder oss til plata fra kjære Kåre og gjengen etter å ha hørt denne sprengte blueslaksen av en singel. Fantastisk flink bandbesetning, med fine folk fra Whopper og Gluecifer. Fisefin fabelaktig firfisleblues med islag av uuu og aah. Dette river i foten som en satanistisk spania-hai.
Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55 54 51 48. Kronikkar blir honorert med kr. 500.
KRONIKK
Studvest har pekt på problemet med at mange narkomane bruker toaletter på Studentsenteret til å sette sprøyteinjeksjoner. Bystyret vedtok i januar å si nei til en forsøksordning med sprøyterom, men debatten er fremdeles levende. Mange har også uttrykt ønske om å vise større verdighet og respekt overfor narkomane. De mer problematiske sidene ved saken har i mindre grad vært belyst, ifølge Kjetil Sørbø, politisk nestleder i Hordaland KrFU.
SPRØYTEROM LØSNINGEN FOR DE NARKOMANE? Et ønske om opprettelse av sprøyterom kan begrunnes både ut fra hensynet til narkotikamisbrukere, og ut fra ønsket om å beskytte publikum fra sjenerende atferd, sprøytespisser og lignende. Det siste motivet har vært mest aktuelt i forbindelse med sprøytemisbruket ved Universitetets lokaler. Selvfølgelig kan det være svært ubehagelig å finne en blodig sprøytespiss på et toalett. Allikevel er dette et marginalt problem i forhold til de utfordringene narkomane til daglig sliter med. Hensiktsmessigheten av sprøyterom må derfor hovedsakelig vurderes ut fra hensynet til de sprøytenarkomane og den totale narkotikapolitiske sammenheng et slikt tiltak vil inngå i. Når det gjelder hensynet til de sprøytenarkomane, er det hovedsaklig to motiver som har blitt brukt som begrunnelse. Det er for det første ønsket om å redusere antallet overdosedødsfall, og i tillegg å gi større verdighet og vise respekt for tunge rusmisbrukere. Det er vanskelig å finne evidens for at et sprøyterom vil redusere antallet overdosedødsfall markant.
Sprøyterommene har på andre steder der de har vært etablert, ikke hatt noen dokumentert dødsfallsforebyggende effekt. Dette erkjennes også av høringsdokumentet som ble sendt ut fra Sosialdepartementet i forbindelse med forsøksordningen. Byrådets høringsuttalelse sier likeledes at det «ikke er grunn til å tro at sprøyterom vil ha vesentlig betydning i forhold til overdosedødsfall».
må sprøyterommet ha god tilgjengelighet, noe som selvfølgelig vil kreve betydelige ressurser til lokale og personale. En kan også stille spørsmål ved hvor stor verdighet og respekt et slikt tiltak egentlig vil innebære. Sprøytesettingen er for mange narkomane en svært privat situasjon. Å sette sprøyter under tilsyn av helsepersonell vil for dem ikke innebære større verdighet. For å
Sprøytesettingen er for mange narkomane en svært privat situasjon. Å sette sprøyter under tilsyn av helsepersonell vil for dem ikke innebære større verdighet. For å hjelpe narkomane ut av elendighet, kreves det også langt mer enn 20-30 minutter i et sprøyterom. En overdose kan ramme opptil 12 timer etter injeksjonen, altså lenge etter den narkomane har forlatt sprøyterommet. Det er også grunn til å tro at flertallet av sprøyteinjeksjonene uansett ville bli satt utenfor sprøyterommene. Innføring av sprøyterom vurderes å gi narkomane større verdighet, ved at de slipper å sette sprøyter i urolige og stressede situasjoner i det offentlige rom. Skal dette ivaretas
hjelpe narkomane ut av elendighet, kreves det også langt mer enn 20-30 minutter i et sprøyterom. Å gi narkomane et verdig liv, handler først og fremst om å gi hjelp til å for rusmisbrukerne, er det viktigste å sikre et grunnleggende lavterskel helsetilbud. I tillegg til at de positive effektene av et sprøyterom er usikre, finnes det også mange problematiske aspekt ved saken. En av årsakene til
det høye tallet på overdosedødsfall i Norge, er at heroinmisbruk nesten utelukkende er knyttet til injeksjoner. I andre land er det vanlig med en stor andel av heroinrøyking, noe som innebærer mindre fare for overdoser. Et sprøyterom vil bygge opp om den uheldige injeksjonskulturen, og således bidra til å opprettholde et høyt antall overdoser. En ordning med sprøyterom innebærer i tillegg en legalisering av bruk og besittelse av illegale rusgifter innenfor bestemte områder. Dette vil trolig gjøre det lettere å omsette narkotika, og uttrykke en signaleffekt til samfunnet generelt om at rusmisbruk har blitt mer akseptabelt. Sprøyterom må også ses i en større narkotikapolitisk sammenheng. Norge har sluttet seg til FNs narkotikaoverenskomster, hvor målet om et samfunn mest mulig fritt for narkotika fortsatt er gjeldende. Sprøyterom er et tiltak innenfor en skadereduksjonsstrategi, hvor hovedvekten ligger på å lindre følgevirkninger av narkotikamisbruk, fremfor å bekjempe selve bruken. Internasjonalt samarbeid er avgjørende i kampen mot narkotika, og
det er således svært uheldig å innføre et tiltak som kan oppfattes i strid med viktige internasjonale konvensjoner. Et relevant spørsmål er også hvordan vi velger å prioritere midlene innen rusomsorgen. Det er anslått at driftskostnaden for et sprøyterom i Bergen vil bli ca. 5,5 mill. kr. årlig. Ønsker vi å prioritere et sprøyterom på bekostning av andre viktige tiltak innen sektoren? Det er fremdeles store udekkede behov innenfor behandling og ettervern. Mange rusmisbrukere, som er motivert for å gjøre noe med sin situasjon, må i dag stå i kø for å få behandlingsplass. Likeledes er det få som får et skikkelig oppfølgingstilbud etter gjennomført avrusing. For å hjelpe narkomane ut av et liv i rusavhengighet, trengs det ressurser i form av hjelp og veiledning over tid. Dette kan vi vanskelig nedprioritere til fordel for et tiltak hvis problematiske aspekt er mange og positive virkninger usikre.
LYSTEGNING: Foto: ELLEN BRUZELINS BACKER
15
APROPOS AFFEKTARTIKKEL «Du tenker for mye!» er en kommentar jeg ofte får slengt etter meg fra folk. Hva i helvete er de de mener? Har du noen gang forsøkt å tenke mindre enn du gjør? Som om tanker kom og gikk helt uten grunn. Er det bekymring de snakker om? Om ikke annet, ville det være noe jeg faktisk kunne gjøre. Altså, bekymre meg mindre. Med andre ord lobotomere vekk absolutte sannheter som plager meg. Flytte på meg, i meg, og finne ro. Inntil da kommer jeg til å ri på en infernalsk strøm av fornemmelser. Og jeg er fastbundet til den om jeg liker det eller ikke. Den fyker avgårde. Hastigheten gjør de fleste følelser og tanker til noe forgjengelig. Uansett hvor kjipe de er. De er sannheter om øyeblikket. Gjenfortalt blir de straks en ufarlig kopi. Like irrelevant som en anekdote. Så hvorfor bekymrer folk seg når de hører om dem? Effekten av denne malstrømmen, er en patologisk sakte-film opplevelse av virkeligheten. Mitt hode. En dings i omløp om seg selv. Med masse tid til å forutsi fenomenenes bevegelser. Verden varsler sin ankomst gjennom repetisjon av velkjente fenomener. Selvfølgeligheter som: politikere, søppelbiler, forelesere, aviser og offentlig liv. De ser alle ut til å leve i en evig slow-motion replay. Akkurat som denne tankerekken er oppgulp. Førsteutgaven bokbundet og utsolgt for lenge siden. Alt fordi de bakenforliggende og egentlige årsaker ligger utenfor min rekkevidde. Tilværelsen er stappfull av symptomer som gir folk muligheten til å skrike over seg i frustrasjon. Og de benytter enhver sjanse. Finn noen mennesker du ikke makter å kommunisere med! Få dine fordommer bekreftet! Junkien i parken er sikkert egentlig et skolelys. Radikale studenter er sikkert også lei av dogmer. Den «sorte mand» sikkert tredje generasjons finnmarking. Og den søte jenta sikkert unnvikende til ethvert forsøk på direkte kontakt med hennes person. Ingenting er som det synes. Alle vet det og alle glemmer det. Jeg er tydeligvis for sliten. I krigstyper ville det stått: «Verden er irrelevant!» Med ingress: «Fenomenene er uten vilje til å forklare seg, og jeg er ute av stand til å sanse at de er virkelige.» Samfunnets virkelighet later til å være det som media gidder å bry seg med. Denne «virkeligheten» lever i en vag og uinteressert illusjon om at jeg deltar. Jeg lever i illusjonen om at jeg kan ekskludere meg selv. Et anarkimanifest er det allikevel ikke. Føler meg bare utilstrekkelig. Anarki er for slitsomt og kaos er for dumt. Jeg takker evolusjonen for underbevisstheten som ikke lar seg avhøre. Tanker oppstår og forgår. Sånn er det bare.
Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Frist: Måndag klokken 12.00.
ONSDAG 6
FREDAG 8
LØRDAG 9
ØSTERBERG OM SARTRE
FILMKVELD
GIRLS ON TOP
Samfunnet, Teglverket, 19.15
UgleZ, Maos, 19.15
Samfunnet, hele Kvarteret, 21.00
TORSDAG 7
KVINNEMESSE Forbundet m/fl, Domkirken, 20.00
S
STUDENTKRO Hulen, 22.00
ÅPEN DATO Samfunnet, Storelosjen, 19.15
MENNESKET Filmklubben, 21.00
FEST/KVINNEDAGSMARKERING SAIH, Speilsalen, 20.00
MANDAG 11
TIRSDAG 12
BJØRN BERGE
GATS OG KVALITETSREFORMEN
VIDUNDERLIGE NYE VERDEN
ASF, Teglverket, 21.00
BAD CASH QUARTET (S) RF, Teglverket, 21.00
Attac høyden, Maos, 17.00
Samfunnet, Speilsalen, 19.15
DEN GLOBALE FATTIGDOM
DE BESTE FRA ZOOM 2001
BACKSTREET GIRLS hulen, 22.00
TORSDAGSROCK
SAIH, Speilsalen, 18.00
Hulen, 22.00
Hulen, 22.00
OVERRASKELSE Filmklubben, 21.00
UKAS FJES reikestolen
HEAL HEAL! Denne mannen healer deg på selveste Kvinnedagen, for kun 250 kroner. Mannen påstår han kan kurere kreft, fjernkontrollere folks hjernebølger og påvirke blodcellenes oppførsel. Under hans healingshow vil det «oppstå en særdeles kraftfull fellesenergi som kan føre til sterke healingopplevelser». For sjela, altså, men sannsynligvis ikke for lommeboka. Preikestolen vil forsøke å snike seg inn bakveien for å få kurert vår vonde peketå.
ELLERS HAR VI LAGT MERKE TIL... at Natt&Dag har temaet «Privat mat: Gjør det selv på kjøkkenet!». Preikestolen takker for en artikkelserie med stor nyhetsverdi. Er det virkelig tilrådelig å lage mat hjemme? at det er lett å få studenter til å jobbe frivillig for festivalen Dugnad. Sikkert fordi Mikal Telle laget Natt&Dag-pizza til de. at våre favoritter i kåringen av Norges beste tabloidoverskrift må være «Bet av penis under pannekake-sex», «Bilfil elgokse antastet gul Ford» og «Ekorntiss truer stavkirke».
at bedrifter tror sjokolade trekker til seg de beste elitestudentene. at lærerstudentene mister svømmebassenget sitt. På Studentsenteret er det imidlertid konstant svømmebasseng, på grunn av lekkasjene i taket. Velkommen! at Mållagets nye bastion, yrkesskoleorganet HiBiscus, presterer overskriften «Jo meira me er saman», og vinner dermed ei nynorskordliste. Gratulerer.
Navn: Ståle Olsen (24) Aktuell fordi: Er en av 700 UKEN-funksjonærer. Ståle jobber med å selge UKENbilletter fra den grønne, 40 år gamle portugisiske bussen på Torgallmenningen. Tekst: INGRID ÅBERGSJORD Foto: ÅSTA YTRE
– Klokken er 11 om formiddagen. Skulle du egentlig ikke vært på skolen nå? – Jo. Det går forhåpentligvis greit å være borte fra skolen. Alle som går på Handelshøyskolen er selvfølgelig noen genier, så det går greit å ta fri i tre uker. – Fri? – Ja, hvis du skal være med å feste må du ta litt fri. – Hva selger du mest av her? – Vi har jo hatt markedsføring på skolen så salget går generelt veldig godt. Sondre Lerche, Björn Rosenström, The White Stripes, Silje Nergaard og The Ark er arrangement som alle tidlig ble utsolgt. – Jan Eggum er ikke utsolgt enda? – Nei, men det er jo lenge til. – Hva sier du til skuffede studenter som gjerne ville gå på arrangement som er utsolgt? – At de får prøve seg igjen i morgen tidlig. Hver dag selger vi billetter som har vært reservert, men som ikke ble hentet innen fristen. – Hva får du igjen for å jobbe her? – Jeg får en attest som kommer godt med. Det er jo veldig profilert at forsvarsminister Devold var med i UKEN på begynnelsen av 80-tallet. I tillegg får jeg gratis inngang på arrangementer som ikke er utsolgt. Jeg regner likevel med at jeg må kjøpe billetter til det jeg vil gå på, siden det meste blir utsolgt, og vi er 700 funksjonærer som deler på resten. Jeg er forresten veldig positivt overrasket over at så mange funksjonærer stiller opp gratis under UKEN. – Har du en bok du vil anbefale? – Kan du ikke spørre om favorittfilm i stedet? – Jo! – James Bond filmene med Roger Moore i hovedrollen.
TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206