Studvest 2002 16

STUDVEST

LYST TIL Å JOBBE I STUDVEST? ÅPENT INFOMØTE MANDAG 26.8 KL.19

VEKE 34

STØY, KVARTERET

ONSDAG 21. AUGUST 2002 – NR. 16 – ÅRGANG 57 – WWW.STUDVEST.NO

Garantert hybel, hamna på madrass Foto: ERIK REITAN

Ein feil ved Kontor for utanlandske studentar ved UiB gjer at nær 70 utanlandske studentar ikkje har fått bustad før studiestart i Bergen i haust.

Bustadsdirektør Ivar Henriksen i Studentsamskipnaden i Bergen er fortvila, men har klart å skaffe 20 ekstra hyblar til studentane dei siste dagane.

– Eg tør ikkje tenke på kva som skjer om det kjem ytterlegare 50 fleire studentar, seier Henriksen.

Studentane, som er garantert hybel gjennom avtalar med utanlandske universitet, blir innkvartert på kantiner på Fantoft. Romma er fulle.

SIDE 5

Vasslekkasje

Dei nye, luksuriøse studentboligane i Sverres gate blei råka av ei oversymjing i forrige veke. Fire leiligheiter blei skada av vasslekkasjen, men brannvesenet hindra den store katastrofen.

SIDE 6

Mogleg kortkaos

Fem dataterminalar skal ta seg av produksjonen av nye studentkort for alle UiB-studentane i løpet av ein månad.

NSU er nøgde med dei nye korta, men trur produksjonen kan ende i kaos.

SIDE 4

Foto: SKJALG EKELAND

Uvanleg byvandring

NATTKLUBB PÅ KVARTERET Byrådet innvilga nattklubbstatus til Kvarteret i juli.

Allereie måndag kunne studentane nyte godt av det nye tilbodet. Skjenkeansvarleg Marthe Lillefjære Andersen og informasjonsansvarleg Guri Idsø Viken ved Kvarteret trur den kulturelle profilen var

avgjerande då dei fikk bevillinga. Dei lovar samtidig at dei utvida opningstidene ikkje inneber meir jobbing for dei frivillige.

SIDE 8

Vil du gå på oppdagingsferd i eigen by?

Her er dei hemmelege turistattraksjonane.

MIDTEN

2

SIDE 2 21. august 2002

KULTURREDAKTØR: Marte Bjerke studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) FOTOREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Skjalg Ekeland 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) NYHENDEJOURNALISTAR: FAX: 55 32 84 05 Silje Dyregrov ANSVARLEG REDAKTØR: Roald Ramsdal Ingrid Åbergsjord Åge Avedal Gard Hopsdal Hansen NYHENDEREDAKTØR: Kristian Aas Stine Helgesen

STUDVEST

Toro-damene lover at maten snart er klar, NSBs utsendte smiler tappert og de kjernesunne representantene fra SATS gir alle forbipasserende dårlig samvittighet. Det er åpningsseremoni i Grieghallen.

Tekst: MARTE BJERKE/mabjerka@online.no Foto: SKJALG EKELAND/ skjalg@ekeland.net

Agnes Aaby Hirsch Cesilie Frøland Vidar Gudvangen KULTURJOURNALISTAR: Trond Anders Fossum Bjarte Brandal Raymond Tungesvik Mia Gill Bjørn T. Bøe Karl Erik Bernt

Anne Klepsland Simonsen Torbjørn Årsland Grunde Grimstad Trude Løtvedt FOTOGRAFAR: Lars M. Holand Petter Franer Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte Ellen Bruzelius Backer Anne Brun

Mari Sundsbø Erik Reitan GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Åsta Ytre TEIKNAR: Christian S. Bergheim

VEILEDNING. På standene til fakultetene får studentene informasjon og hjelp.

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk

KAOTISK. En noe kaotisk atmosfære under åpningsdagene til Universitetet.

KOSELIG KAOTISK

FOLKSOMT. Mange studenter hadde samlet seg i Grieghallen på mandag.

– Vi jobber mye med næringslivet, det er viktig at de forstår hvilken ressurs studentene er, mener Arne Abrahamsen, prosjektleder i Utdanning i Bergen.

Det er næringslivet som møter de nye studentene når de kommer inn i Grieghallen, men følger man den omflakkende folkemengden finner man også studentorganisasjoner og fakultet-stands.

Stemningen bærer preg av lett forvirring 2

og tegn til kaos.

– De fleste lurer på hvor de skal, hvor de ulike stedene er, hvor de finner lånet. Noen er redde for at de ikke er immatrikulert. Andre lurer på om det blir ført fravær under forelesningene. Slike ting, forteller John Myraunet i en blendende gul T-skjorte bak informasjonsskranken.

Ingunn Amblie (20 år) er en av nykomlingene i byen. Hun skal ta Ex.phil.

– Det virker helt greit liksom. Man kan få ganske mye informasjon her, det er bra, for jeg vet ikke helt hva jeg skal studere etter jul. Det er veldig mye folk, litt kaotisk. Man må belage seg på å stå en del i kø.

– At det er litt liv og røre kan bryte ned en del barrierer, tror Arne Abrahamsen, og fortsetter: – Holdningen med at «jeg kjenner ingen» kan kanskje snu når atmosfæren er uformell.

Inntrykket er at folk koser seg.

Maten til Toro-damene er klar for servering. De håper nok at noen av de 2,5 milliarder kroner som studentene legger igjen i Bergen hvert år, skal gå til tomatsuppe og brun saus. Studielånet får ben å gå på, allerede fra åpningsseremonien. S

L LEIAR

21. august 2002

CLEMET PÅ PRIVATEN INGRID ÅBERGSJORD ANSVARLIG REDAKTØR

Høyre sa det rett ut i valgkampen i fjor, og det står i partiprogrammet deres: De ønsker å bygge ned offentlig sektor. Dette er den overordnede ideologien til Norges statsbærende parti, og drivkraften bak forslaget om å privatisere Lånekassen. For de 700.000 av oss som har et kundeforhold til denne banken blir spørsmålet: Hva er det regjeringen tror de kan oppnå med å privatisere Lånekassen? Er det å spare penger, å høyne kvaliteten, eller sier de som Ole Brumm: Ja, takk, begge deler?

Da nyheten om en mulig privatisering av Lånekassen sprakk i Dagsrevyen lørdag 27. juli, var budskapet fra statssekretær Helge Ole Bergesen i Utdannings- og forskningsdepartementet: «Grunnen til at vi har satt i gang denne utredningen er for å undersøke om vi kan gi låntakerne like god service, samtidig som det offentlige sparer penger».

At det offentlige sparer penger, er ikke nødvendigvis positivt for studentene. Da utdanningsministeren få dager senere kom hjem fra ferie, var hun snar med å komme på banen og pakket inn budskapet i pene honnørord. I Aftenposten (30.07.02) understreket hun at

«målet for staten er å høyne kvaliteten på servicen, ikke å spare penger».

Men det som tilsynelatende var et soloutspill fra en statssekretær, var trolig ren strategi fra Høyres side. Statssekretæren slapp ut en prøveballong for å teste hvordan saken slo an i media, slik at den ansvarlige, Kristin Clemet, siden vet hvor langt hun kan gå i forslaget om privatisering, uten å møte kraftig motbør og tape ansikt.

Lånekassens 700.000 kunder er en attraktiv velgergruppe, og er det noe Clemet ikke vil, så er det å legge seg ut med dem, før forslaget kommer opp i Stortinget. Derfor må budskapet selges på penest mulig måte.

Alle servicebedrifter er avhengig av regelmessig evaluering av egen virksomhet, så også den 55 år gamle Lånekassen. Blant annet har den teknologiske utviklingen løpt fra den langsomme Lånekassen.

Det kan vise seg å bli billigere for Lånekassen at private banker overtar den praktiske gjennomføringen av Lånekassens oppgaver, enn å oppgradere teknologien i Lånekassen.

Derfor er det i utgangspunktet positivt at en utredning om Lånekassens fremtid er satt i gang.

Regelverket for tildeling av utdanningsstøtte blir regelmessig endret og justert, men dette skjer – og vil fortsatt skje – i Stortinget, privatisering eller ei. Men er målet for staten å spare penger på privatiseringen, så er den enkleste måten å kvitte seg med høyt utdannede saksbehandlere. Og Clemet har allerede vist at en modernisering av utdanningssektoren betyr høyere krav til effektivitet for hver enkelt institusjon, uten at driftsvilkårene blir økt tilsvarende. I forbindelse med studiereformen som innføres neste år, har høgskolene og universitetene sagt at de trenger over en milliard kroner for å gjennomføre studiereformen. Men det får de ikke, sa utdanningsminister Kristin Clemet i et intervju med Bergens Tidende i helgen.

Arbeidet med utviklingen av Lånekassen må følges opp av studentene. Kan den drives rimeligere og bedre enn i dag er det veldig, veldig bra. Hvem som driver den er underordnet kravet om at saksbehandlingstiden blir kortere, tilgjengeligheten bedre og at service ikke lenger er et fremmedord i Lånekassens vokabular.

S Illustrasjon: CHRISTIAN S. BERGHEIM

KOMMENTAR

OVERDOSE KONGE I den siste tida har ein i media brukt svært mykje plass på å hylle og forfriske minnet av Elvis. Ikkje ein kjeft har gått glipp av at fans verda over, samt ei samla presse, feira 25-års jublieet for «kongen» sin bortgong sist fredag. Det kunne vore interessant å vite kva for stoff som måtte vike for at alle alfabete menneske i den vestlege verda skulle vere klar over dette viktige faktumet. Kvifor denne nærast morbide interessa over noko som vanlegvis burde vere Se & Hør sitt bord?

Brylcreemguten frå Mississippi må vere den mest opphypa og oppskrytte populærkulturelle personlegdomen i historia, ved sidan av «prinsesse» Diana. Dei siste vekene har Elvis-jubileet og «everything Elvis» vore hovudfokus i kulturmedia. Heile Noreg, for ikkje å tale om resten av den vestlege verda, får det same oppgulpet om Elvis opp og i mente. Journalistar i lokalblekker så vel som hovudstatdsaviser står fram og fortel om sitt personlege høve til Kongen. Ikkje sant? Elvis vert skrytt opp i skyene, og det er ganske openbart at Elvis i dag er eit viktigare ikon enn tilmed Jesus i den vestlege verda. Det herskar liten tvil om at Elvis var ein god entertainer og god songar. Tidleg i karriera, vel å merkje. I det han trådde scena i Vegas for fyrste gong for-

svann all integriteten til den unge og smukke landshelten med den rufsete brylcreemsveisen og det skeive gliset. Likevel er det frå denne preioden av livet hans han vert hugsa. Men det er ikkje Elvisfanatismen som er det kritikkverdige, det er korleis media slår opp rundt jubileet for Elvis sin bortgong som ei storhending. Det er Dianakomplekset. Elvis og Diana er begge populærikon, som har vortne martyrar for Se & Hør-folket.

Hovudstadsavisene nektar for det, men dei elskar å skrive Se & Høraktig materiale. Å skrive om Elvis eller Diana er nesten som ein våt draum for dei, virker det som.

Ein skulle tru at enkelte av avisene hadde integritet nok til å snuse opp betre saker som kunne konkurrere med Elvis-overdosen det norske folk har lidd av i det siste.

Eg vel å sitere den amerikanske komikaren Denis Leary som ein avsluttande kommentar, og for å hjelpe alle å hugse Elvis slik han var på dagen som vart feira: «He was found in the toilet, with his pants around his ankles, and his big, fat, hairy, sweaty, king of rock and roll ass exposed to the world, and his final piece of kingly evidence floating in the toilet behind him! Creepy!»

S BJØRN TERJE BØE Er tilknytta Studvest sin kulturredaksjon

3

N

NYHENDE

STUDENTKALKIS PÅ NETT

TJENER GROVT PÅ GEBYRER

Nettstedet DinSide har laget en studentkalkulator, som kan hjelpe deg å beregne hvor mye penger du har igjen til forlystelser etter at de faste utgiftene er betalt. Kalkulatoren, som ligger på http://www.dinside.no/page/artf/31835.shtml?, er basert på Lånekassens beregninger samt standardbudsjettet til Statens institutt for forbruksforskning. Kanskje en god hjelp til å planlegge økonomien for halvåret som kommer?

Statens Lånekasse for utdanning ser ut til å bli et attraktivt objekt hvis tjenestene skal settes ut til private banker. Bare i purregebyrer tjente Lånekassa 125 millioner kroner i fjor. Lånekassas purregebyr er på hele 260 kroner, mens det maksimale en privat bedrift kan ta i gebyr for å sende ut purring, er 52 kroner. Kamil A. Azhar, leder i NSU, synes gebyret er urimelig høyt og mener at purreinntektene burde ha blitt brukt til å senke renta, ikke som ekstrainntekt til statskassa, melder Dagsavisen.

21. august 2002

Kortbytte kan gi køkaos ne produseres. Studentene må deretter tilbake til kortsenteret for å hente sitt nye kort noen dager senere, forteller Thorsen.

Det vil si at alle studenter må innom kortsenteret i Christies gate 20 to ganger i løpet av den første studiemåneden. Kortsenteret må dermed betjene nær 2000 studenter per dag i snitt. Thorsen medgir at dette kan føre til køståing, men tror ikke at overgangen vil føre til kaos.

– Systemet skal ha stor kapasitet, og være nokså effektivt. I tillegg vil vi etablere et tilbud til de som ikke er i byen denne måneden, eller av andre grunner ikke får oppsøkt kortsenteret, sier Thorsen.

BRUKES TIL ALT

FØRST UT. Student Selina Owusu var en av de første som kom innom kortsenteret mandag. Her blir hun betjent av Henry Røtting.

Den nærmeste måneden må alle UiB-studenter bytte studentkort. Bare fem terminaler skal betjene Universitetets nær 18.000 studenter.

Tekst: KRISTIAN AAS kristian.aas@student.uib.no Foto: SKJALG EKELAND skjalg@ekeland.net

Nær 18.000 studenter skal bytte studentkort i løpet av den nærmeste måneden. Nye studenter får informasjon om hvordan de skal skaffe seg studentkort i startpakkene, i Grieghallen og på nettet, mens eksisterende studenter fikk tilsendt en e-post søndag kveld.

– Vi vil i tillegg annonsere i

Studvest, og henge opp noen plakater, sier Gunn E. Thorsen, kontorsjef ved Studentkontoret.

– STOR KAPASITET

– Vi vil opprette et kortsenter, der alle studenter må gå for å bli fotografert og skrive under. Dataene vil deretter bli sendt til Oslo, der korte-

De gamle, store plastlaminerte kortene skal erstattes med studentkort i kredittkortstørrelse, med magnet– stripe og strekkode. Det nye kortet skal fungere både som legitimasjon, nøkkelkort, bibliotekskort og idrettskort. NSU-leder Torstein Fjeldet Lunde er svært fornøyd med selve kortet, men ganske kritisk til gjennomføringen av byttet.

– Det er kritikkverdig at informasjonen er dårlig, og at byttet kan føre til køkaos for studentene.

Samtidig vil dette føre til kortere køer ved Studentkontoret, som da

Klart mest stryk på HF Sensuren i vår viser at HF-fagene har den høyeste strykprosenten ved UiB, mens flere fag innen psykologi, jus og matematikk også har problemer. Nær 42 prosent av ex.phil-.studentene besto ikke eksamen.

Tekst: KRISTIAN AAS kristian.aas@student.uib.no

Delfaget i norgeshistorie hadde størst strykprosent ved vårens eksamener ved Universitetet. Over halvparten av kandidatene strøk på eksamenen, som ble arrangert uten at det ble undervist i faget i vårsemesteret. Det ble imidlertid undervist i verdenshistorie, som også havner høyt på lista med 21,7 prosent stryk.

– Dette er ingen hyggelig statistikk, sier Sverre Bagge, instituttstyrer ved Historisk institutt.

BEKYMRET OVER DÅRLIGE RESULTATER

Historisk-filosofisk fakultet er sterkt 4

representert på toppen av lista. Alle de fem øverste fagene er HF-fag, noe som bekymrer prodekanus for undervisning, Lisbeth Mikaelsson.

– Tallene er helt klart for høye.

Dette er ikke kjekt, sier Mikaelsson.

Hun har ingen gode forklaringer på hvorfor situasjonen er som den er, men peker på at forsøkene som er gjort med nye undervisningsformer har gitt gode resultater.

– Erfaringene på ex.phil med seminarmodell viser at resultatene blir bedre. Vi håper at «kvalitetsreformen» skal gi oss mer ressurser til oppfølging av studentene, og dermed kan gi bedre resultater, sier Mikaelsson.

I dag er ressurssituasjonen ved fakultetet et problem. Få ansatte og dårlige lokaler gjør at mye tid går med til praktiske gjøremål, noe som frigir mindre tid til undervisning.

- Det er viktig at «kvalitetsreformen» ikke blir en sparereform, mener Mikaelsson.

får bedre tid til å ta seg av andre oppgaver, sier Lunde.

TYVSTARTET MANDAG

Selv om e-posten fra Universitetet sa at kortsenteret ikke skulle åpne før onsdag, tyvstartet kortproduksjonen allerede mandag. Pågangen fra studenter var ikke stor, men det var et jevnt sig av folk som kom innom.

Student Selina Owusu var en av de første som ble fotografert til nytt studentkort under oppsyn av Jan Petter Mathisen fra firmaet Norsik Segenmark, som står for produksjonen.

– Folk må bare vise legitimasjon, så tar vi et bilde. Deretter må de skrive underskriften sin.

Prosessen går fort og er effektiv, så jeg frykter ikke kaos. Produksjonen foregår på samme måte som med bankkort og førerkort, sier Mathisen. S

NYTT KORT. Slik blir det nye studentkortet.

FAKTA PENGER VIKTIG

DÅRLIGE I ENGELSK

Men Mikaelssons ønsker blir ikke umiddelbart bønnhørt av utdanningsminister Kristin Clemet. Hun kan ikke love at utdanningsinstitusjonene får de pengene de har bedt om til gjennomføring av reformen.

– Vi skal selvsagt bidra med budsjetter. Men jeg kan si at jeg er nokså sikker på at institusjonene ikke vil synes det er nok. Så bra blir det ikke, sa Clemet til Bergens Tidende søndag.

Torstein F. Lunde, lederen i NSU Bergen, er litt skremt over Clemets signaler om at det ikke vil bli bevilget nok penger til gjennomføringen av reformen.

– Universitetssektoren trenger 200 millioner kroner til gjennomføringen av «kvalitetsreformen», samt 200 millioner til tiltakene i forskningsmeldingen. Mye står og faller på finansieringen, når det gjelder å få til et bedre studietilbud, sier Lunde.

Det dårligste resultatet blant de fagene som det ble gitt undervisning i i vår, fikk språkmodulen i engelsk, ENG101. Hele 48 prosent av kandidatene strøk på eksamen, og visestyrer Zeljka Svrljuga ved Engelsk institutt er ikke fornøyd.

– Vi har fått gode tilbakemeldinger fra studentene på faget, så det er egentlig litt rart at resultatene blir så dårlige. Dette er forferdelige tall, sier Svrljuga.

Hun peker på at vårens studenter har fått undervisning i to moduler, hvorav den ene ble gitt med tradisjonell undervisning, den andre med oppfølging og mappeevaluering.

– Mappeevalueringen og oppgavene tok mye tid, noe som gjorde at mange av studentene nedprioriterte språkmodulen. I tillegg har vi mange førstesemesterstudenter, forklarer Svrljuga. S

HØYEST STRYKPROSENT VÅREN 2002 Norgeshistorie delfag 52,38% (42 kand.)

Engelsk ENG101 48,05% (77 kand.)

Kunsthistorie grunnfag 42,86% (14 kand.)

Ex.phil 41,87% (683 kand.)

Italiensk ITAL103 41,67% (12 kand.)

Samfunnsøkonomi SØK131 41,67% (12 kand.)

Psykologi PS101 41,52% (407 kand.)

Jus 353 35,71% (14 kand.

Filosofi FIL104 34,78% (23 kand.)

Fransk FRAN101 33,33% (24 kand.)

Fysikk FYS011 33,33% (24 kand.)

Jus97-1 29,47% (302 kand.)

Ex.fac språkvitenskap 28,85% (52 kand.)

Kjemi 001 28,57% (14 kand.)

Matematikk M100 27,45% (51 kand.)

Admorg grunnfag 27,42% (62 kand.)

Matematikk M102 26,67% (105 kand.)

Informasjonsvitenskap IV131 26,67% (15 kand.)

Psykologi PS102 25,25% (495 kand.)

Tysk TYSV153 25% (14 kand.)

Matematikk M001 23,81% (42 kand.)

Religionsvitenskap RELV102 23,53% (17 kand.)

Informatikk I114 23,08% (13 kand.)

Informatikk I236 23,08% (13 kand.)

Kystsoneforvaltning IKSF203 23,08% (13 kand.)

Psykologi PS106 23,08% (13 kand.)

Psykologi PS105 22,39% (67 kand.)

Verdenshistorie delfag 21,67% (263 kand.)

Engelsk ENG102 21,43% (70 kand.)

Politirett, JUS311 21,05% (19 kand.)

Matematikk M123 20,83% (24 kand.)

Informatikk I121 20,69% (29 kand.)

MYE FYLL OG BRÅK

STUDENTRABATT OGSÅ I AKERSHUS

Bergens Tidende hører at studentene har kommet tilbake i byen. 29 tilfeller av husbråk ble registrert i helgen, og politiet mener dette har sammenheng med at studentene har returnert. Harald Opsvik, som bor like ved Hulen, har flere ganger klaget til politiet på studentbråk, og har også krevd at Hulen må stenge dørene. Leder Torstein F. Lunde i NSU Bergen oppfordrer alle studentene til å følge ordensreglene, ta hensyn og vise folkeskikk.

Akershus fylkeskommune nektet i utgangspunktet å innføre den statlige, 40 prosents studentrabatten på kollektivtrafikk, men etter heftig møtevirksomhet mellom fylkeskommunen og Samferdselsdepartementet skal mye gå galt om ikke også Akershus tilbyr rabatten fra 1. september, melder Aftenposten.

– Departementet har kommet med et forslag vi kan akseptere. Akershus fylkeskommune har dessverre ikke egen seddelpresse, sier Jan M. Vevatne (V).

Hybelgaranti blei madrass på sovesal Ein feil frå Universitetet har ført til fleire brot på garantien om ledige hyblar til utanlandske studentar, og hybelkapasiteten er sprengt.

Utanlandske studentar fortvilar over å bli tilbydd flatseng på sovesal framfor eigen hybel.

Tekst: ÅGE AVEDAL aage_avedal1@hotmail.com Foto: ERIK REITAN bilbane@hotmail.com

Madrasser på kantiner og lesesalar har møtt mange utanlandske studentar som har flytta til Bergen denne hausten. Dei nærmaste vekene står nærmare 50 utvekslingsstudentar i

fare for å oppleve det same. Dette til tross for at Universitetet har sendt brev til dei fleste av desse, der dei blir garantert ein stad å bu.

– Universitetet har gitt nesten 330 utvekslingsstudentar tilbod om studieplass, men har berre reservert 260 hyblar hos SiB. Vi har klart å skaffe 20 ekstra hyblar dei siste vekene, men no er alt fullt. Eg tør ikkje tenke på kva som skjer om det kjem ytterlegare 50 fleire studentar, seier ein frustrert Ivar H. Henriksen, direktør for studentbustadane hos SiB. PRØVER SJØLV Å SKAFFE HYBEL

Det er Kontor for utanlandske

studentar ved Universitetet som har ansvaret for å skaffe hyblar til dei utanlandske studentane. Henriksen meiner kontoret har gjort eit dårleg handverk i forhold til garantien om ledige hyblar, og stiller seg uforståande til at ein har reservert så få hyblar hos SiB. Han fortel om fortvila studentar som har blitt nøydd til å sove på dei SiB-tilsette sitt lunsjrom og på ein lesesal på Fantoft studentby.

Brit Kalsnes, leiar for Kontor for utanlandske studentar, har ingen sikre tal på kor mange fleire utvekslingsstudentar som kjem til Bergen dei nærmaste vekene. Ho meiner noko av grunnen til den

uheldige situasjonen skuldast auka pågang frå utanlandske studentar.

Ein er dessutan på førehand ikkje sikre på kor mange studentar som kjem, fordi mange søkjer utan å ta imot studieplassen. Kalsnes fortel at ein jobbar på spreng for å finne alternativ til hyblar hos SiB. – Vi jobbar med å finne hyblar på den private marknaden. Nokre få har og prøvd å skaffe hyblar på eiga hand, fortel Brit Kalsnes.

– AHMED SLIT HOS PRIVATE

Kjersti Moe, internasjonalt ansvarleg hos Norsk Studentunion (NSU) i Bergen, meiner det er uhaldbart at studentar må liggje på sovesal, og at

det er spesielt ille om dette rammar utvekslingsstudentane. Ho er kritisk til at Kontor for utanlandske studentar har bestilt for få hyblar.

– Universitetet veit kor mange som har søkt seg til Bergen, og burde ha reservert hyblar til alle desse. Så fekk heller dei hyblane som eventuelt blei ståande ledig bli leigd ut til norske studentar. No risikerer ein faktisk at utvekslingsstudentane sjølv må skaffe ein stad å bu. Heiter du Ahmed og ikkje snakkar norsk kan det bli eit slit å komme inn på den private marknaden, meiner Kjersti Moe. S

Sjokkert over løftebrot – Vi er sjokkerte.

Universitetet hadde garantert oss hyblar, men no er alt i uvissa. Kor lenge vi må bu slik er det heller ingen som vil fortelje, seier utanlandske studentar Studvest har prata med.

Tekst: ÅGE AVEDAL aage_avedal1@hotmail.com Foto: ERIK REITAN bilbane@hotmail.com

Mykje hjarterom, men skralt om husrom. Slik er stoda for fire utvekslingsstudentar som for tida har heimen sin på eit lunsjrom på Fantoft. Peter Anderssen (USA), Margit Thöne (Italia), Peter Bürmann (Tyskland) og Herry Hervè (Frankrike) kom til Bergen i slutten av forrige veke. Litt for seint. Og då hjalp det ikkje med allverdas garantiar om eit ledig rom.

– Dette var langt frå forventa, men foreløpig ser vi positivt på det, fortel dei fire smånervøse sambuarane.

NULL PRIVATLIV

Kjensla av å vere på leir er slåande.

Det som til vanleg er lunsjrom for dei tilsette i Studentsamskipnaden er innreia med madrassar og tursekkar.

Dei fire rom-kompisane sit rundt eit salongbord midt i rommet. Eit par tomme pilsflasker, eit halvt brød, papptallerkenar, ein illeluktande makrellfilet-boks og eit fillete norsk flagg er med på å skape den nødvendige heimekoselege stemninga.

OPPGITT. – Her er verken kjøleskap eller komfyr, og privatlivet er lik null, sukkar Margit Thöne (f.v.), Peter Bürmann og Herry Hervè.

– Det hadde jo vore ok med eit kjøleskap og ein stad å koke mat.

For å få ta ein dusj må vi i idrettshallen. Å bu slik betyr null privatliv.

Eg har allereie gjort forsøk på å få meg ein hybel i sentrum, fortel Herry Hervè.

– Folka på Universitetet visste kor tid vi kom, og kunne i det min-

ste sendt ein e-post om situasjonen, legg Margit Thöne til.

CAMPINGLIV?

For Peter Anderssen står første natt saman med totalt ukjente folk for døra. Dei tre andre gjekk på norskkurs i lag før dei kom til Bergen.

Latteren sit laust hos alle, men er til

tider ispedd eit snev av hysteri. Dei har høyrt rykter om at opptil 50 utanlandske studentar står i fare for å komme i same situasjon, og ristar oppgitt på hovudet.

– Foreløpig er eg ved godt mot og eg angrar ikkje på at eg søkte meg til Bergen. Men går det lenger enn tre-fire døgn før eg får meg mitt

eige rom vil nok situasjonen endre seg, seier Peter Bürmann.

Peter Anderssen har tatt med seg både telt og sovepose til Norge.

– Kanskje eg blir nøydd til å finne meg ein stad å campe nær Universitetet, ler han. S

5

N

NYHENDE

46 NASJONER PÅ UIB

FLERE NYE STUDENTER

Studenter fra 46 ulike nasjoner skal gå på UiB dette semesteret, melder Universitetets informasjonsmagasin På Høydene. UiB er det universitetet i Norge med høyest andel utenlandske studenter, og i år arrangeres det til og med en egen fadderordning for disse studentene.

- Vi liker gjerne å kalle oss det internasjonale universitetet i Norge, med både flest innreisende og utreisende studenter i forhold til størrelsen, sier Christen Soleim, informasjonskonsulent ved UiB.

3769 studenter har takket ja til plass ved Universitetet i Bergen, ifølge På Høydene. Men rot med utsending av svarbrev gjør at UiB forventer at det totalt sett er enda flere studenter som har begynt sine studier ved institusjonen. En underleverandør av Samordnet Opptak hadde gjort en feil i pakkingen av brev til de nyopptatte studentene, noe som førte til nyutsendelse av brev og forlenget frist for disse studentene.

21. august 2002

Lekkasje i nytt studenthus Den 13. august sprang en rørkobling i de splitter nye studentboligene i Sverres gate lekk, og forårsaket store vannskader. Rørsystemet er helt nytt.

Tekst: KRISTIAN AAS kristian.aas@student.uib.no Foto: ROY HANSEN, Sydvesten

Tirsdag i forrige uke ble de nye leilighetene i Sverres gate, som akkurat var klare til studentinnrykket, rammet av en vannlekkasje. Store mengder vann rant ut fra en rørkobling i 4. etasje på bygget, og skadet alle leilighetene i 3. etasje.

RASKT BRANNVESEN

– Brannvesenet kom heldigvis fort til stedet. Hvis ikke de hadde vært raske, kunne skadene ha blitt enda verre, sier Ivar Henriksen, fortvilet boligdirektør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

Rørsystemet er, som alt annet inventar i huset, totalrenovert for kort tid siden, og har knapt vært i bruk. Henriksen har ingen forklaring på hvordan slike feil kan oppstå i nybygde anlegg.

– Dette har nok vært en glipp fra noens side, uten at jeg skal fordele ansvar og skyld, sier Henriksen.

BEGRENSET SKADE

Leilighetene tørkes nå opp, og boligdirektør Henriksen regner med at alle leieboerne kan flytte inn igjen i løpet av uka.

– En av leieboerne bor nå på Fantoft, mens en annen allerede har flyttet inn i Sverres gate. De to siste tror jeg er hjemme så lenge, sier Henriksen.

PÅ PLASS. Brannvesenet kom fort til åstedet i Sverres gate, og fikk begrenset skadene av vannlekkasjen 13. august.

Han tror skadeomfanget blir begrenset, og at bygget snart blir i fin stand igjen.

FUKTIGE PROBLEMER

Vann og fukt har også ført til store

problemer for Universitetet i Bergen.

Institutt for kulturstudier og kunsthistorie har vært flyttet fra sine ordinære lokaler på Sydnesplass på grunn av sopp, og visestyrer Siri Lexau ved instituttet regner ikke

med at de kan ta i bruk sine gamle lokaler før jul. Disse lokalene var også helt nyoppussede, som studentboligene i Sverres gate.

I tillegg har det vært to oversvømmelser som har hatt sin kilde i

det gamle bygget til Bergens Tidende, som nå bygges om til universitetsformål. Den ene lekkasjen førte til skader på produksjonsutstyret til faget filmproduksjon. S

Reagerer på aldersgrense Fra 1. august ble studentrabatten på bussen for studenter over 30 år fjernet. Politisk rådgiver Alfred Bjørlo skjønner ikke hvorfor tilbudet blir dårligere når staten sponser deler av rabatten.

Tekst: KRISTIAN AAS kristian.aas@student.uib.no Foto: Samferdselsdepartementet

REAGERER. Politisk rådgiver Alfred Bjørlo i Samferdselsdepartementet er tidligere bergensstudent, og reagerer på at studentrabatten på buss er kuttet for eldre studenter.

6

– Jeg skjønner at studentene reagerer når et statlig tilskudd fører til at mange studenter får et dårligere tilbud, sier politisk rådgiver Alfred Bjørlo i Samferdselsdepartementet.

– MERKELIG MED DÅRLIGERE TILBUD

1. august ble det innført en statlig ordning for studentrabatt på lokal kollektivtrafikk. Staten dekker utgiftene fylkene har for å innføre en rabatt på 40 prosent for studenter opp til 30 år, noe som for Hordalands del beløper seg til rundt 4,5 millioner kroner i år. Ønsker fylkene bedre rabattordninger enn dette, må de betale selv.

– Hordaland har betalt den gamle studentrabatten selv, uten å få tilskudd. Da virker det merkelig at tilbudet skal bli dårligere enn det var

før for enkelte studentgrupper, sier Bjørlo.

Bjørlo mener at det statlige bidraget frigir midler som fylkeskommunen bør bruke til å gi rabatt til eldre studenter.

GÅR TIL TOTALPOTTEN

– Omleggingen av studentrabatten har ikke frigjort noen midler hos oss, tvert imot, sier Rolf Rosenlund, som er nestleder i samferdselsseksjonen i Hordaland fylkeskommune.

– Staten dekker ikke hele rabatten på 40 prosent som de har pålagt oss. Bruken av studentkort er høy,

og vi har funnet det naturlig å følge statens aldersgrense, sier Rosenlund.

Han understreker at statens bidrag til å finansiere studentrabatten ikke blir gitt som øremerkede midler til samferdselsseksjonen, men går inn i totalpotten som blir gitt til fylket.

– Disse midlene går inn i potten som skal finansiere barnevern, videregående skoler og mye annet.

Rabatten må ses i sammenheng med den totale fylkesøkonomien, sier Rosenlund. S

T TEMA

ONANERTE FORAN LEIEBOER

BO HJEMME, FÅ MER LÅN

En 52 år gammel mann er dømt til 30 dagers betinget fengsel og 20.000 kroner i bot etter å ha oppsøkt en kvinnelig UiB-student på hennes hybel, som mannen leide ut til henne. Mannen skal ha kommet med seksuelle tilnærmelser mot henne, og onanert til han fikk sædavgang, melder Bergens Tidende.

– Det var mai og jeg var litt yr. Jeg trodde det var klar bane, sa mannen i retten.

Bor du hjemme hos dine foreldre? Da får du ikke «bonusen» som Lånekassen innfører i høst til studenter som består eksamen.

Hjemmeboende studenter får nemlig ikke stipend fra Lånekassen, selv om de får fullt lån. 15 prosent av lånet blir omgjort til stipend ved bestått studium hvis du er borteboende. Det skjer ikke for hjemmeboende, fordi de ikke har rett til stipend. Lånet ditt blir da faktisk høyere enn for en borteboende student i samme situasjon.

21. august 2002

NEWS

Kjenn din bolig, krev din rett Er du usikker på hvilken rettigheter du har som leietaker?

– Ikke skriv under på kontrakten før du har satt deg grundig inn i hva du binder deg til, er rådet fra Stig Høisæther i Leieboerforeningen i Bergen.

Tekst: INGRID ÅBERGSJORD Ingrid.Abergsjord@student.uib.no Foto: SKJALG EKELAND skjalg@ekeland.net

– Noen av de verste sakene Leieboerforeningen har hatt, er der studenter utenfra Bergen har betalt tusenvis av kroner i forskuddsleie for et sted som senere ikke viser seg å eksistere, sier Høisæther som representerer Leieboerforeingen i Bergen.

Leieboerforeningen er en interesseorganisasjon for alle som leier bolig, og arbeider med å belyse hvilke rettigheter du har som leietaker.

Her er noen av tipsene til studenter på boligjakt: Se boligen før du inngår en leieavtale. Betal aldri leie før du har fått nøkkel til boligen og fysisk tilgang til den.

Les kontrakten veldig nøye. Ikke la deg presse eller stresse til å signere en leieavtale før du har satt deg skikkelig inn i hva den innebærer.

Det er viktig å stille krav til boligen overfor utleier før du signerer, og ikke etterpå.

Bruk tid sammen med huseieren til å gå gjennom boligen. Mål opp hybelen. Stemmer størrelsen med leiekontrakt og pris? Påpek mangler, og skader som følge av for eksempel sopp, fukt eller råte, slik at det siden

ikke blir brukt mot deg som leietaker. Vanlig slitasje etter bruk skal ikke utleier belastes for. Det er viktig å få en skriftlig enighet om boligens standard. Det er et tegn på at utleieren er seriøs. Få utleieren til å rette opp manglene, eller du kan kreve avslag i leien for den perioden du må leve med vesentlige mangler.

Utleier har rett til å kreve depositum som tilsvarer seks måneder med husleie. Depositumet skal alltid stå på en sperret konto i leietakerens navn, og det er du som leietaker som skal ha rentene fra kontoen når leieforholdtet opphører. Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har imidlertid fått fritak fra denne regelen. Der er det SiB som beholder rentene fra depositumet. Hvis banken krever gebyrer for å opprette en slik konto, så er det utleier som skal betale dette.

Utleier kan ikke kreve mer enn én måned med forskuddsleie. Dette beløpet kan stå på utleiers konto. For å få tilbake dette beløpet, kan du unnlate å betale husleie den siste måneden du bor der.

I tillegg til fast leie kan huseieren kreve tillegg for strøm og oppvarming. Eieren kan ikke komme med krav om betaling for forskjellige tilleggsytelser som for eksempel trappevask, når kontrakten skal underskrives. Derom du går med på å yte tjenester, skal du ha kompensasjon gjennom billigere leie.

Hvis du midlertidig flytter ut av leiligheten på grunn av jobb eller reiser, har du rett til å leie ut leiligheten. Du står selv ansvarlig for å betale husleie i denne perioden.

HJERTESAK. Stig Høisæther i Leieboerforeningen i Bergen oppfordrer studentene til å ta seg god tid med å se på leiligheten de skal bo i før de undertegner kontrakten.

En huseier kan ikke nekte en leieboer å ha samboer, barn og nær familie boende, selv om vedkommende var enslig da han eller hun flyttet inn.

Som leietaker har du rett til å få en skriftlig kontrakt. Ferdige oppsatte kontrakter og forslag til ordensregler fås kjøpt i store bokhandlere for mellom åtte og 70 kroner.

Kontraktene har blanke felter der en fyller ut det som gjelder for den leiligheten som skal leies ut.

Leierboerforeningen skiller mellom to typer kontrakter; Tidsavgrenset og tidsuavgrenset.

Etter at den nye husleieloven trådte i kraft for to og et halvt år siden, har den som bor i leid leilighet fått rett til å bo der i minimum tre år, hvis det gjelder hybler eller leilighet der ikke huseieren selv bor i huset. Det er også blitt vanskeligere å justere opp leien i løpte av disse tre årene.

Etter et år kan utleieren øke leien,

men ikke mer enn med konsumprisindeks, som tilsvarer omtrent to prosent i året. Først etter tre år kan utleier kreve økt leie, men det skal varsles seks måneder i forveien.

Dersom leietakeren synes husleieøkningene er urimelig høy, så har vedkommende klagerett.

Sjekk at det finnes brannslukningsapparat og rømningsvei. Sett deg inn i brannforskriftene og følg dem! Brannvesenet kan i teorien stenge av en leiegård om den ikke oppfyller kravene til brannsikkerhet.

Står det i kontrakten at det følger hvitevarer med boligen, så er det utleier som skal koste reparasjoner eller kjøpe nye varer om noe går i stykker. Har du egne ting, sett dem gjerne bort til en senere anledning.

Kilde: Leieboerforeningen

Bergen Tromsø

19,54

Trondheim Oslo Trondheim

3500 Bergen

16,73 13,09 10,44 Prosentandel studenter som får tilbud om bolig gjennom studentsamskipnaden.

Kilde: NSU

3000

2500

Exchange students who had imagined residence issues to be their least concern upon arrival in Bergen feel short-changed. Rather than a private room, which was guaranteed by the University of Bergen (UiB), several foreign students have found themselves sleeping on mattresses in study halls and cafeterias. Within a few weeks, as many as 50 students may be without accommodation. There has been an underbooking with the housing department of SiB. Ivar H. Henriksen, its housing manager, is frustrated. He feels the university has done a poor job when booking rooms on behalf of the exchange students.

Brit Kalsnes, who is in charge of the office for foreign students, points to the fact that one is not sure how many of the students who are accepted, actually will show up.

Kjersti Moe of student union NSU is disgusted by the conditions.

She can only imagine the difficulties a foreigner who doesn’t speak Norwegian will have finding a place on his own in Bergen.

SHOCKED BY BROKEN PROMISES

We are living in uncertainty. For how long, we don’t know. Four foreign students who have been installed together in a lunchroom at Fantoft feel they are being sent back to camp.

– We don’t even have basic kitchen facilities, and for showers there is only the sports hall. Our privacy is non-existent, says Frenchman Herry Hervè. German student Peter Bürmann is still at ease with the situation, and doesn’t regret coming to Bergen.

– But three or four more days without my own room and that will change, he says.

FLOODING IN NEW STUDENT APARTMENTS

Oslo Tromsø

FALSE HOUSING PROMISES

2200

Gjennomsnittlige husleiepriser (2000) for studeners boliger, også på det private markedet.

Kilde: Din Side

Last week a broken pipe caused a lot of damage in SiB’s new house in Sverres gate. Just prior to the arrival of the new tenants, all third floor was damaged. As the building and its piping has been renovated recently, there is no good explanation for the leaks. Rescue work is in progress, and the building will be back in its good shape this week.

The university has also experienced moisture and water damages.

The premises of the institute of cultural studies were also renovated, but may not useable until after Christmas.

ALEXANDER KEMP 7

K

KULTUR 21. august 2002

TV-SERIE OM MEDIEFAGET

PORNO PÅ PENSUM

NRK1 skal nå lage en programserie av det nettbaserte undervisningsopplegget til Institutt for medievitenskap og SEVU. Serien, som har fått navnet «Offline», har sendestart 31. august.

Programmet skal gi en innføring i mediefagets kjernespørsmål, men også tilby seerne et innblikk i journalisters hverdag og vise debatter mellom kjente bransjefolk og medievitere fra UiB, melder På Høyden.

Forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) ønsker mer forskning på pornografi. Kjønnsforsker Wencke Mühleisen ved UiO mener at vi trenger mer kunnskap og debatt om emnet, og at det er viktig at de ledende stereotypiene ikke får dominere offentligheten, melder studentavisa Under Dusken i Trondheim.

NATTKLUBB PÅ KVARTERET BYRÅDET BESTEMTE I JULI Å GI NATTKLUBBEVILLING TIL KVARTERET. UTESTEDET STARTET NATTKLUBB ALLEREDE 19. AUGUST. Skjenkeansvarlig for Kvarteret, Marthe Lillefjære Andersen, mener Kvarterets kulturelle profil var avgjørende da de fikk bevillingen: – Utvidede åpningstider vil gjøre det mulig å ivareta det kulturelle tilbudet til studentene med enda flere konserter og arrangementer på huset. Dette var også bakgrunnen for hele søknaden om nattklubbstatus. Kvarteret vil ikke tjene økonomisk på de nye åpningstidene. Puben vil for eksempel fra nå av åpne først kl. 22, mot tidligere kl. 19.

Hun forteller også at to av de andre nattklubbsøkerne har anket Byrådets beslutning.

Men hun vil ikke kommentere ankesaken nærmere.

blir da nattklubb hele åpningsuka, til og med lørdag. Det vil bli skjenket til kl. 2.30 i uka, og til kl. 3 i helga.

Dette er ment som et ekstra tilbud til studentene i semesterstarten. Planen videre er å ha nattklubb torsdag til lørdag, mens søndag til onsdag beholdes de gamle åpningstidene.

– Grunnen til at vi ikke skal ha nattklubb hele uka til vanlig er blant annet av hensyn til de som jobber her, forteller informasjonsansvarlig for Kvarterstyret, Guri Idsø Viken.

– Det ville blitt mye jobbing og sene kvelder i ukedagene. Dessuten er folk stort sett ikke ute så seint søndag til onsdag. Det er mange nattklubber i byen med nokså tomme lokaler i ukene, sier Idsø Viken.

NATTKLUBB HELE ÅPNINGSUKA

NATTKLUBB I 1. ETASJE

– Det vi vet sikkert er at vi har fått nattklubbbevilling fram til mars 2003. Vi starter med nattklubb på Kvarteret mandag 19. august. Det

Nattklubbtilbudet vil kun gjelde i Teglverket og i puben. I kaféen vil de gamle åpningstidene gjelde. Grunnen til dette er at det fore-

ROCK OG SULL På Sommerkvarterets siste torsdag, var Kvarteret en oase av forskjellige kulturer og nasjonaliteter. Fadderuken for utenlandske studenter hadde nemlig booket billetter til konserten. Dermed var det overraskende nok

går en mengde arrangementer og konserter i kaféetasjen i helgene. Innføring av nattklubb i kaféen ville satt en stopper for mange av disse arrangementene. Sjenkeloven sier nemlig at nattklubber skal holdes stengt mellom kl.

19 og kl. 22. Kvarteret har derfor valgt å stenge av 2. og 3. etasje kl. 2 i helgene, mens 1. etasje holder åpne dører til kl. 3.30.

TRENGER NYE ARBEIDERE

Marthe og Guri forteller at det ikke vil bli lengre arbeidstider for de frivillige jobberne når Kvarteret nå blir nattklubb. De vil starte på jobb en time seinere enn de har gjort til nå.

– Vi tror det blir en kjempebra åpningsuke, legger de til.

– Og vi håper selvfølgelig på bra oppmøte og på mange nye jobbere til huset. Vi trenger folk til alle etater, det er bare å melde seg.

S

Tekst: TRUDE LØTVEDT / trude.lotvedt@student.uib.no Foto: SKJALG EKELAND / skjalg@ekeland.net

NATTKLUBBSTATUS. Skjenkeansvarlig ved Kvarteret, Marthe Lillefjære Andersen mener de utvidede åpningstidene kan ivareta det kulturelle tilbudet på Kvarteret.

DET VAR STOR MUSIKALSK SPENNVIDDE UNDER DOBBELTKONSERTEN MED MOLD OG STARLEAF PÅ KVARTERET FORRIGE TORSDAG.

et tettpakket Teglverk som møtte bandene.

Med et støyende bakteppe av all verdens tungemål, snek Mold seg i gang med lavmælt sang – kun akkompagnert av gitar. Det begynte vakkert og vemodig, men druknet dessverre

i det feststemte publikummets prat.

Etterhvert tok det mer av. Etter en litt tam og forsiktig åpning så det ut til at Mold fant roen på scenen. Bandet avsluttet konserten med to av tre gitarister halveis klatrende oppe

på trommesettet. Høy rock n´roll-faktor med andre ord.

AMERIKANSK INDIE-TRADISJON Mold, som ga ut EPen «Tempelhof» i vår, spiller rock med røtter i amerikansk indietradisjon. Ikke noe nytt i så måte, men bandet er samspilt og låter bra. Gode melodier ligger i bånn av gitarøset. Spesielt vellykket var det hele da låtene ble krydret med elektrisk piano og melodica av en av de tre gitaristene. Alt i alt må Mold kunne sies å være et hyggelig nytt bekjentskap.

DYKTIGE FOLKROCKERE At folkrock er i skuddet for tiden er tydelig.

Norske Gåte har fått mye oppmerksomhet for sin «Gåte EP» tidligere i år. På Kvarteret sist torsdag var det Bergensbandet Starleaf sin tur.

De fremførte det de selv kaller «norsk skogsprog».

Starleaf består av dyktige musikere.

Bruken av tverrfløyter bidrar til et lydbilde som gir assosiasjoner til Jethro Tull. Bandet overbeviste med overganger som satt bra og høy musikalsk presisjon. Det ble imidlertid litt vel mye «flinkisfakter» etterhvert og låtmaterialet ble noe monotont. Men for en nylig ankommet student fra fjerne himmelstrøk må konserten med Starleaf ha vært et spennende innblikk i noe som må ha fortonet seg som ganske eksotisk. Det er ikke hver dag det spilles norsk skogsprog på Kvarteret.

SÆRPREG. Fløyte står sentralt i lydbildet til Starleaf fra den bergenske bandjungelen.

8

S

Tekst: KARL ERIK BERNT/ zartf@hotmail.com Foto: ANDREAS HELLESØY / andreas.hellesoy@fi.uib.no

FAKULTETSKAMP

STUDENTPRIS FOR SOSIAL INNSATS

Lørdag 24. august arrangeres en litt uvanlig kamp mellom de ulike fakultetene på UiB. Arrangementet er en del av fadderuka. Det blir plukket ut ett lag fra hvert fakultet. Lagene skal gå igjennom en slags rebusløype og både kunnskap og kreativitetblir honorert. Vinneren får en tur med Englandsbåten i oktober der kampen fortsetter, da med motstandere fra Høgskolen.

Sveinung Jørgensen og Tor Bror Fredrik Kjærnes fikk mandag NHHs studentpris. De har brukt økonomiutdannelsen til å skaffe narkomane et nytt liv. Gjennom prosjektet «Opptur» har de sørget for at Tyrili-stiftelsen kan øke inntjeningen, og dermed lage enda flere rehabiliteringsplasser, heter det i Bergensavisen.

FAGLIGE UTSKEIELSER Tilstelningen er lagt til mandag og tirsdag kveld på Den Nationale Scene (DNS). Her møter vitenskapen teateret. De unge foreleserne, som selv er studenter, har tatt faget ut av auditoriet og inn på scenen. Gjennom utdrag fra teaterstykkene «Antigone», «Renset» og «Et vintereventyr» skal de gi nye studenter en litt annerledes inngang til studieåret.

– Vi prøver med dette tilbudet å nå ut til de nye studentene ved Universitetet i Bergen.

Vi har i samarbeid med DNS forsøkt å utvikle et opplegg som kan virke spennende og interessant for denne målgruppen, en slags myk start på skoleåret, litt utenfor auditoriet, forklarer Frøydis Otre på informasjonssenteret ved UiB.

UNIVERSITETET INVITERER I NESTE UKE TIL KUNNSKAPSFEST, EN AV DE FÅ FESTLIGHETENE VED SEMESTERSTART SOM VERKEN GIR DEG SKALLEBANK ELLER SLITTE NERVER.

MOTIVERER TIL TEATERBESØK Foruten «Renset», vises det som nevnt også utdrag fra «Antigone» og «Et vintereventyr» under kunnskapsfesten. Alle forestillingene kan sees i sin helhet i september. Otre legger ikke skjul på at forelesningene på teateret også kan virke som en slags oppdragelsesleksjon i byens kulturtilbud.

– Kvarteret er vel og bra, men det finnes også andre tilbud i denne byen. Vi håper at utdragene som presenteres i neste uke kan gjøre at noen får lyst til å se hele stykket.

STUDENTER FORELESER To hovedfagsstudenter i samfunnsgeografi og filosofi, og to profesjonsstudenter i psykologi er invitert til å forelese med teaterstykkene som utgangspunkt.

– Dette er en stor utfordring for de viderekomne studentene. De må bruke sin teoretiske bakgrunn til å tolke og forstå et teaterstykke.

Det at foreleseren er student kan dessuten være med på å gjøre stoffet mer tilgjengelig for tilhørerne, mener Otre.

Eline Borger Karlsen er en av studentene som får prøve seg som foreleser til uka. Hun går på profesjonsstudiet i psykologi, og har tatt utgangspunkt i Sarah Kanes «Renset».

– Jeg har brukt tematikken i Kanes stykke og forsøkt å ta dette inn i psykologifaget.

«Renset» er en veldig sterk forestilling som

tive sider i seg selv?»

Ut i fra dette vil jeg snakke litt om menneskets personlighet, er den fri? Et tema som har vært viktig gjennom hele psykologiens historie.

EKSKLUSIV KONSERT

BRUTALT. Utdrag fra forestillingen «Renset» er noe av det som blir vist under forelesningene mandag og tirsdag.

virkelig gjør noe med deg. Settingen er et universitetsmiljø som kontrolleres av en narkodealer. Vi følger hverdagen til mennesker i en verden som er i ferd med å rase sammen.

Dop, sex, vold og tortur preger livene deres.

Jeg har prøvd å ta tak i karakterenes hjelpeløshet, og stilt spørsmål som «Må det gå slik med dem? Er de et offer for miljø eller for destruk-

Universitetet har gode erfaringer med DNS, og Otre håper kunnskapsfesten kan bli en tradisjon. Hvis godordene ovenfor ikke er motivasjon nok til å ta turen innom den faglige festen i neste uke, er kanskje Otres siste innskytelse det som kan omvende tvilere: – Du må få med at vi trekker ut 400 gratisbilletter til konserten med Kings of Convenience på onsdag. Det er utelukkende de som møter opp på forelesningene på teateret mandag og tirsdag kveld som har mulighet til å få tak i billetter til denne konserten!

S Tekst: MARTE BJERKE/ mabjerka@online.no Foto: JOACHIM HAMOE, DNS

SUKSESS FOR SOMMERKVARTERET ARRANGØRENE AV SOMMERKVARTERET KAN FORTELLE OM HØYE BESØKSTALL OG ØKONOMISK OVERSKUDD.

Tidligere somre har Kvarteret holdt kafeen stengt i juli. I år har det vært åpen kafé hele sommeren, noe som også har vært med på å gi rekordstor oppslutning om husets andre arrangementer gjennom hele perioden.

Resultatet er et pent overskudd på rundt 500.000 kroner når alle utgifter er trukket fra.

Dette er en solid oppgang fra fjoråret.

mest folk til Kvarteret. Klubbkonseptet Dj Magnum har gitt fulle hus fredager og lørdager i Teglverket gjennom hele sommeren.

Erik Sandquist mener et helstøpt klubbkonsept har mye av æren for dette: – Planen bak var å lage en helhetlig atmosfære ved å samordne musikk, lyssetting og møblering. Bra utstyr og mye arbeid i forkant gjorde at dette ble spesielt vellykket.

DE UNGE HÅPEFULLE

– Generelt er utelivstilbudet for unge ganske dårlig om sommeren, særlig for 18–19-åringer, forteller informasjonssjef for SommerKvarteret, Erik Sandquist.

– Vi har et yngre publikum om sommeren enn ellers, og i år har vi merket dette spesielt.

Han kan ellers fortelle om en rolig sommer uten bråk og kjipe episoder. Folk har oppført seg bra, og det har vært koselig å jobbe på huset. Jobberne har i sommer vært ansatt på bakgrunn av utlyste, lønnede stillinger.

Ellers i året er jobbing på Kvarteret ulønnet og basert på frivillig innsats.

FORNØYDE. Styret i SommerKvarteret smiler over suksessen. Bak fra venstre:Timo Skar, Tor Erik Solem, Erlend Skjørsæter. Foran fra venstre: Ane F. Storås og Erik Sandquist.

POPULÆRE BERGENSBAND Sandquist framhever likevel torsdagene som det mest overraskende og gledelige i sommer.

Idèen med lokale bergensband har gitt bortimot fulle hus hver torsdag i Teglverket.

– Dette viser at det er unødvendig å hente inn band fra Oslo for å trekke folk, når vi har så mye bra lokale krefter å ta av. Det har vært veldig mange bra konserter med mer eller mindre ukjente band.

Sandquist mener dette er en ressurs man bør benytte seg mer av i framtiden.

DJ MAGNUM

Som ventet er det helgene som har trukket

S

Tekst: TRUDE LØTVEDT / trude.lotvedt@student.uib.no Foto: KVARTERET

9

OPPDAGINGSFERD I KJENDE STROK

SOM EI KULE. I 1665 stod det sjøslag på Vågen. Denne kanonkula i fasaden på Domkyrkja vitnar om alvoret.

PÅ OPPDAGINGSFERD I NÆROMRÅDA. Guide Målfrid Krohn Sletten gjer forvitne turgåarar kjende med interessante småhendingar frå lokalhistoria.

KYRKJEBYEN. Berre eit knippe av dei gamle middelalderkyrkjene i Bergen står fortfarande.

Domkyrkja ragar som ein majestetisk fortidsleivning på det kristne Bergen.

UVANLEG FAUNA. Hollendergata husar mange rare dyr.

KJEND I EIGEN BY? BERGEN GUIDE SERVICE HAR ALTERNATIV TURISTGUIDING I BERGEN. FOR BERGENSARAR. STUDVEST VART MED PÅ TUR. Ikkje alle som vitjar Bergen vonar sjå Bryggen, Haakonshallen og Troldhaugen. Trange smug og bratte gater midt i Bergen by har historier å fortelje som skulle kunne trollbinde dei fleste, spesielt dei med ei smule lokalhistorisk interesse. To separate byvandringar, ei sentret rundt Lille Øvregate og dei omliggjande stroka, og ei på Nordnes, begge på høvesvis to timar, er tilbodet Bergen Guide Service har for dei som har høyrt nok om Bryggen og Rosenkrantztårnet, eller for dei som skulle vona å kjenna byen sin betre.

HISTORIE I EIGNE TUN Vi møter opp ved Holbergsstatuen på Vågsalmenningen laurdag ettermiddag, og finn tak i guiden vår, Målfrid Krohn Sletten, innflyttar og bergenser berre av overtyding.

Resten av gruppa ser ut til å bestå av bergensarar, og eit hollandsk par. Men dei bur utanfor Florø og snakkar norsk, så det er med andre ord ikkje snakk om ein nemneverdig internasjonal tropp som skal utforska dei trange smug.

Charlie Chaplin sitt London.

Først måtte ein finne ut kva som var relevant å ha med i ei slik vandring, og det krevde mykje fotarbeid og forsking på lokalhistorie.

DANTES INFERNO OG LEO BERGENSIS Turen vår startar ved Korskyrkja og ei påminning om det kyrkjelege Bergen. Det er kanskje mange kyrkjer i Bergen i dag, men det er ingenting i høve kva det tidlegare har vore.

Bergen var ein internasjonal by på eit svært tidleg tidspunkt, og det er ikkje berre den kristelege kulturarven som viser dette, men faktisk så banale leivningar som gatenamn. Sjølvsagt.

Hollendergaten, der turen tek vegen, er eit slikt døme. Her får vi mellom anna vite om den tidlegare ølstova «Dantes inferno», som visstnok skal ha vore ein stad der det sikkert var liv laga. Like attmed finn ein nokre merkjelege etterleivningar frå byrestaurasjonar etter dei tallause brannane i byen, som den mystiske løva utanfor Hollendergaten 10, rett over gata frå Dyvekes. Ikkje eit vanleg eksempel i den bergenske faunaen.

VERDSBYEN BERGEN Initiativet til vandringa kom frå Krohn Sletten sjølv og ein kollega hjå Bergen Guide Service, som båe hadde vore på fleire slike lokalvandringar i byar som London og Berlin. I London kan ein mellom anna følgje i spora til Jack the Ripper i Whitechapel-distriktet, eller oppleve

TRAGISKE LAGNADER Ved krysset av Nedre Hamburgersmau og Lille Øvregate ligg ein nøytral liten plass kjent som Cille Gads Plass. Krohn Sletten fortel om korleis dottera etter ein embetsmann på 16– 1700-talet, lærd i både latin, gresk og hebraisk

fell for ein sjømann frå Holland, og vert gravid. Då ungen kjem daudfødd lenge for tidleg anar ein ei udåd, og Cille vert dømd til døden etter heile tre rettssakar, mellom anna framfor Høgsterett. Ein dansk professor, sjokkert over at ein i det heile vurderer å avrette ei lærd kvinne, greier å overtyde kongen om å gje ho nåde. Cille Gad skal ha publisert fleire kjende poesi- og prosaverk, og døydde av pest i København i 1711.

I Lille Øvregate 27 budde bøddelen.

Skarprettar Johannes Mühlhausen, den siste bergensaren tilsett som bøddel her i byen.

Etter han vart skarprettarar leigd inn frå andre stadar. Krohn Sletten fortel om den siste jobben hans i Bergen by i 1825, avrettinga av Jens Fenstad.

– Fenstad var veldig flink til å teikne. Litt for flink, sidan det han teikna var pengesetlar, seier Krohn Sletten. Han vart dømd til døden heile fire gongar for falskmynteri. Til sin ven og cellekamerat Gjest Baardsen skal Fenstad ha sagt om den siste dommen sin at at han aksepterte straffa denne gongen.

– Eg er jo trass alt uboteleg, skal han ha sagt.

Tragiske skjebner leid også dei leprasjuke pasientane ved St. Jørgens hospital i Marken, «dei levande daude» som dei vart kalla. Det velkjende museet der er eit minne over dei sjuke som hadde trygg losji der, og også om Armauer Hansen, mannen som oppdaga lepra-

basillen, og som injiserte basillen inn i friske menneske for å studere effekta av den. Då han erklærte seg ikkje skuldig på grunnlag av at vitskapen var hans gud, vart han raskt frådømt retten til å praktisere medisin.

Vi høyrer mellom anna om slaget på Bergen Våg i 1665 og minnet etter det i fasaden på Domkyrkja, svingbrua ved Lungegaardsvatnet, Edvard Grieg sitt manifest til Tanks Skole, og fleire, meir obskure detaljar frå lokalhistoria. Detaljar som bør opplevast på vandringa, ikkje etterfortalt på trykk. For dei som interesserer seg for det, vel å merkje. Det er lite truleg at den som ikkje interesserer seg for korkje historie eller antropologi, og som ikkje likar å vandre, vil få noko som helst ut av denne turen.

– Det er i det heile trivselsskapande for nye studentar at ein prøver å gjere seg kjent der ein har kome. Me har dessutan mange studentar som guidar hos oss, og det er berre å ta kontakt for dei som er interessert. Me har avslutta vandringane for i år, men me tek dei opp att neste sommar. Den som har lyst kan gå på oppdagingsreise i smitt og smau sjølv! er oppmodinga frå Krohn Sletten.

S

Tekst: BJØRN T. BØE/bjorn.boe@student.uib.no Foto: ERIK REITAN/bilbane@hotmail.com

PsykologPraxis a/s arrangerer følgende kurs til høsten: "Mestring av Presentasjonsangst" PsykologPraxis a/s arrangerer 2 kurs i "mestring av presentasjonsangst i periodene 3. sept.- 22. okt.og 29. sept. - 17. des 2002.

Deltagerne får hjelp til å lære seg å mestre presentasjonsrunder, møter, o.l.

Kursledere: Psykologene Geirmunn Sletten og Lars J. Berglund Påmelding/henvendelser: tlf. 55 23 48 08/925 55 094 (12-13) "UTBRENT?" PsykologPraxis a/s inviterer deg til å være med i en gruppe sammen med andre som føler seg utbrent.

Gruppen vil møtes 8 ganger og vil arbeide med: 1. Forståelse av utbrenthet 2. Forståelse av den enkeltes situasjon 3. Mestring og forebygging Kursstart man. 16. sept.

Kursledere: Psykologene Øyvind Støylen og Lars J. Berglund Internetsider: http://www.psykologpraxis.no

FILM OM LÅNEKASSE-TRAUMER

PRIS FOR STUDENTENGASJEMENT

Bergenseren Geir Henning Hopland har laget kortfilmen «Forfall», ifølge Bergens Tidende en underfundig og sjarmerende historie om Lars Helge Ellingsen som ikke har hatt særlige inntekter siden studietiden, og som nå blir hjemsøkt av hissige kreditorer fra Lånekassen.

Hovedrolleinnehavere er Anderz Eide og Jon Eikemo. Filmen kommer som forfilm til Aki Kaurismäkis «Mann uten minne» 23. august.

Professor emeritus Kjell Raaheim ble under åpningsseremonien i Grieghallen mandag 19. august tildelt Kristian Ottosens pris på 50 000 kroner. Han fikk prisen for innsats og engasjement i studentenes studiesituasjon. Raaheim har blant annet drevet forskning på studenters læring, og jobbet for å bedre studenters arbeidssituasjon.

FOTOSTUDENTER MED FORTELLERTRANG DET ER MANGE HISTORIER SOM SKAL FORTELLES GJENNOM FOTOGRAFIENE TIL AVGANGSSTUDENTENE PÅ FOTOLINJA VED KUNSTHØGSKOLEN. ANETTE NYHAUG VIL FORTELLE HISTORIEN OM SEG SELV. SOM SUPERHELTINNE.

SUPERHELTINNEN. Anette Nyhaug har tatt bilder av seg selv som superheltinne til avgangsutstillingen PhotoEX.

– Jeg er veldig opptatt av science fiction og tegnefilmer. Det å skape verdener der alt er mulig, der jeg kan drømme meg vekk.

Nyhaug har datamanipulert bilder av seg selv inn i typiske superhelt-situasjoner. Hun overvinner farlige monstre i luften, hun hjelper skadede vesener og hun henger fryktløst fra en bro med et dyr under armen. Alle bildene forteller ulike historier.

– Dyrene har jeg lånt fra naturhistorisk museum. Det som er interessant er at disse vesnene som er døde får nytt liv gjennom bildene. Jeg har brukt helt vanlige klær på fotografiene for å forankre dem i virkeligheten.

Det blir en slags virkelighet i en uvanlig verden. Først og fremst vil jeg fortelle noe om min egen fantasi, sier Nyhaug.

NATUR OG TERROR Avgangsutstillingen som har fått navnet PhotoEX henger i disse dager i Galleri 3,14.

Det er i alt ti unge kunstnere som presenterer sine verker her. Blant dem er også svenske Petter Magnusson som har latt seg inspirere av norsk natur og 11. september. Bildet hans viser en imponerende fjellvegg, et lite hus og en kraftig eksplosjon.

– Jeg er veldig fascinert av det norske landskapet, det er både vakkert og skrekkinngytende på samme tid. Eksplosjonen har mange av de samme egenskapene, den er like ukontrollerbar som naturen. Dette bildet viser likevel at naturen vinner, den er sterkest. Jeg tror nok noe av utgangspunktet for fotografiet også ligger i 11. september. Hva skal man bombe i Norge for å gjøre like stor skade som terroraksjonen i USA?

DEBUTANTER PÅ VESTLANDSUTSTILLINGEN Petter Magnusson og medstudenten Kjersti Solberg Monsen er også representert i den prestisjetunge Vestlandsutstillingen i Kunsthallen i Bergen. Her stiller Solberg Monsen ut en serie på ni portretter av fjortiser i skolesituasjonen. Serien har fått navnet «Norsk 4. time».

Magnusson viser videostills der tekst og bilde danner en rekke enkeltsituasjoner. Disse arbeidene har blitt plukket ut blant 203 andre søkere. Bak utvelgelsen står kurator Tone Hansen.

– Grunnen til at jeg tok ut Kjersti er at hun har et veldig godt grep på portrettfotoet, hun fornyer det. Gjennom bildene av ungdommene skildrer hun tilstander som alle kan kjenne seg igjen i. Hun har evnen til å gå inn i situasjoner, og hun har ikke minst evnen til å komme så nært på menneskene hun portrette-

rer at hun får lov til å ta de personlige bildene.

Petter er en av de få kunstnerne som retter kritikk mot fotoet som uttrykk. Han stiller spørsmål rundt hva som skjer med en ting i det den blir fotografert, myter som skapes av fotografiet, sier Hansen.

Det er hele sju debutanter blant tretten utstillere på Vestlandsutstillingen i år. Fire av disse er, eller har vært studenter ved Kunsthøgskolen i Bergen.

– Nivået trekkes opp ved å ha en kunsthøgskole i byen. Det er viktig å ha unge og kreative kunstnere i miljøet, mener Hansen.

Både avgangsutstillingen PhotoEX og Vestlandsutstillingen holder åpent til 1. september.

S

Tekst:MARTE BJERKE, mabjerka@online.no Foto: ANETTE NYHAUG

13

T TEMA

21. august 2002

DU SKAL FÅ DET GODT OM DU BETALER SEMESTERAVGIFTA Uten betalt semesteravgift får vi ikkje meldt oss opp til eksamen, eller henta studielånet.

Strengt tatt er denne avgifta noko meir enn berre ein formalitet, og pengane vi betaler inn går, som dei fleste veit, til ein drøss velferdstiltak i regi av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Avgifta har hausten 2002 gått opp frå 335 til 375 kroner. Alle studentar ved Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskole, Bergen Arkitektskole, Kunsthøgskolen i Bergen og Den Polytekniske høgskolen må betale semesteravgift, men «alle de pengene som studentene betaler inn, blir i sin helhet tilbakeført til studentene gjennom velferdstiltak i regi av SiB», heiter det på Studentsamskipnaden i Bergen si heimeside. Det er nemleg SiB som forvaltar desse pengane. Her er det openbart snakk om veldig mykje pengar, og difor kan ein spørje seg sjølv om nøyaktig kor mykje pengar som går til kva. Eller ein kan spørje SiB, slik vi har gjort.

«DU SKAL HA DET GODT» – I all hovudsak går pengane frå semesteravgifta til drift av velferds- og demokratiske organisasjonar, opplysar dei hjå SiB. Mottoet til SiB i år 2001 var «Du skal ha det godt som student i Bergen», noko som òg er tema i årsmeldinga deira. Med tanke på at enkelte universitet i andre land har eit noko dyrare tilbod, ta til dømes Falmouth College of Arts i England, der semesteravgifta ligg på mellom 40 -45000 kroner i året, ein moderat pris samanlikna med andre utanlandske universitet, er kanskje ikkje 375 kroner så mykje å grine over?

Om du likevel synast semesteravgifta har vorten for dyr med auke på 40 kroner sidan vårsemesteret i år, er det kjekt å vite at den ikkje har auka nemneverdig sidan 1994, då den var 305 kroner. Studentane ved UiO betaler til samanlikning 430 kroner i semesteravgift.

GIVE SOME TO GET SOME – Med stadig utvida behov og trong for utvida kapasitet er det naudsynt med ein naturleg auke i avgifta, påpeikar administrerande direktør i SiB, Egil T. Pedersen.

– Vi har etablert nye tiltak, som mellom anna Karrieresenteret og TOMAS-prosjektet (trivsel og mestring av studiene, journ. anm.), samt utvida satsing på idretts- og treningssentra.

– Alle pengane vi får inn skal gå attende

til studentane, og det gjer dei, seier Pedersen.

Tala vi får sjå syner at dei gjer nett dét. Når du betaler semesteravgifta di går til dømes 31 kroner til å finansiere avisa du no les, samt avisene HiBiscus og Bulle. 32 kroner går til løna til dei tilsette ved Velferdssekretariatet, altså administrasjonen i SiB.

SEMESTERAVGIFTA ER NOKO VI ALLE MÅ BETALE. VI HAR TATT EIN TITT PÅ KORLEIS DESSE PENGANE VERT FORVALTA.

PRIORITERING Det er forresten ikkje SiB som har auka semesteravgifta, det er Velferdstinget. Pedersen fortel at Velferdstinget får gjennomsyn i budsjettet før det vert vedteke, og er med på å påvirke det. I år fann dei ut at ved å auke semesteravgifta kunne ein auke enkelte tilbod.

Som idrettstilboda. Elles er brei diskusjon og erfaring dei to viktigaste faktorane i fastsetjinga av budsjettet. I modellen kan ein sjå korleis semesteravgifta vert disponert i år, og samanlikne med tala frå 1994.

S Tekst: BJØRN T. BØE/ bjorn.boe@student.uib.no

DISPONERING AV SEMESTERAVGIFTA TALA ER UTREKNA AV EI SEMESTERAVGIFT PÅ 375 KRONER I 2002 OG 305 KRONER I 1994 Andel i kroner 2002 Barnehagar Studentdemokratiet Studvest/HiBiscus/Bulle Studentradioen Kulturtiltak Idrett SPH Helsefond/refusjonsordn.

Sosialrådgj.

Karrieresenteret Velferdssekreteriatet NSU-avgift

8,9 12.0 31,2 16,9 22,9 55 66,8 48 29,5 14,4 31,6 38

Andel i kroner 1994 Studentdemokratiet Studvest/HiBiscus/Bulle Studentradioen

24 21 12

Idrett SPH Helsefond/refusjonsordn.

Sosialrådgj.

Studenthus Studentenes Kontakttlf.

NSU-avgift

37 50 52 49 20 2 38

Illustrasjon: SVEIN SPJELKAVIK, God Strek

17

Y

YTRINGER 21. august 2002

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

LESARBREV

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.30 Aggresso!

19.00 Metal Daze

KULTUR

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

EN ØRKENVANDRING Da spanjolene trakk seg ut av sin siste koloni – Spansk Sahara i 1975, sto den marokkanske hæren på grensen til det lille ørkenlandet, klare til å videreføre okkupasjonen av Vest-Sahara som landet nå heter.

Saharawiene som bodde der gjorde motstand, men måtte flykte ut i Sahara-ørkenen. 160 000 av dem slo seg ned i fire flyktningleire – der de bor fortsatt.

Hvorfor skal så norske studenter bry seg om hva som skjer med konflikten i Vest-Sahara? Og er dette en sak Studentenes Landsforbund (StL) skal jobbe med? Jeg mener at StL og norske studenter også har et ansvar for å sette fokus på andre saker enn studiefinansiering og kvalitet i utdanningen. Vi bør vise solidaritet

med studenter og unge mennesker som ikke har de samme mulighetene som oss. Dette er en tosidig prosess.

Vi bør støtte saharawiene i deres frigjøringskamp for et fritt VestSahara. Samtidig kan vi også lære mye av dette selv.

Studentenes Landsforbund, Norsk Studentunion og SAIH vil den nærmeste tiden sette fokus på situasjonen i Vest-Sahara og for de saharwiiske flyktningene som bor i den algirske delen av Saharaørkenen. I 1991 inngikk frigjøringsbevegelsen til saharawiene, Polisario, og Marokko en fredsavtale.

Fredsavtalen innebar blant annet at det skulle gjennomføres en folkeavstemning blant saharawiene om landet skulle bli en egen suveren stat

STUDVEST

eller om det skal bli en del av Marokko. Prinsippet i folkeretten om at det er folket selv, og bare de, som har rett til å ta en slik avgjørelse ligger til grunn. Dette prinsippet bryter Marokko hver dag de forlenger okkupasjonen av Vest-Sahara.

Dette kan ikke verdenssamfunnet akseptere. Eller kan de det?

Norge sitter i FNs sikkerhetsråd.

Der ble denne saken behandlet i slutten av juli. USA og Frankrike hadde fremmet et forslag til resolusjon som innebar at Vest-Sahara skulle bli en del av Marokko. Mange land støttet denne. Det norske utenriksdepartementet ville ikke fortelle hva de mente om saken, og svarte unnvikende på alle henvendelser fra StL og SAIH. Heldigvis tok den

norske delegasjonen til orde mot USAs forslag. Resultatet av vedtaket i sikkerhetsrådet innebærer at situasjonen fra 1991 fortsatt er gjeldende.

Hvilket vil si at 160 000 saharawiere blir boende i flyktningleirene i Algerie.

Polisario har siden fredsavtalen i 1991 arbeidet for en fredelig utvikling i Vest-Sahara. I frigjøringskampen har de valgt å ikke bruke våpen, men i stedet jobbe for en fredelig løsning med fokus på helse, utdanning og kultur. Polisario jobber nå ikke bare for å frigjøre landet, men for å frigjøre menneskene. Dersom Marokko får gjennomslag for sine ønsker i FN viser verdenssamfunnet at fredelig motstandskamp ikke fører til resultater. Deres eneste løsning

blir da å ta opp våpnene igjen for å kjempe for et fritt Vest-Sahara.

Det er vår klare oppfatning at Norge har en plikt til å forsvare folkeretten og de prinsipper, normer og regler vår egen nasjon er bygget opp på.

I denne sammenhengen mener StL at norske studenter bør gi både symbolsk og aktiv støtte til et folk som er blitt fratatt sine grunnleggende menneskerettigheter. Saken om Vest-Saharas fremtid er ikke avgjort. Norge har med sin plass i sikkerhetsrådet en mulighet til å fjerne de siste restene av kolonitiden. Vår jobb er å overbevise og påvirke de norske myndighetene til å ta den riktige beslutningen.

JOHANNES FJOSE BERG, LEDER STL

VIL DU SETTE DAGSORDEN? – Vil du påvirke studenthverdagen gjennom en slagkraftig avis?

Interesserte bes ta kontakt med: Studvest@uib.no 55 54 52 06/ 55 54 51 48/ 55 54 52 21

– Da trenger Studvest deg.

Studvest søker flere journalister og fotografer som kan begynne i redaksjonen snarest. Det er en fordel om du har journalistisk erfaring, men ingen betingelse.

Studenter ved HiB, NHH, realfag, odontologi og medisin oppfordres spesielt til å søke.

STUDVEST

Eller kom på det åpne informasjonsmøtet om Studvest førstkommende mandag på Kvarteret.

TID: MANDAG 26. AUGUST, KLOKKEN 19.00 STED:KVARTERET, STØY I 3. ETG Vi ses!

LEDIG STILLING SOM LAYOUTMEDARBEIDAR Studvest søkjer ein layoutmedarbeidar som kan begynne i september.

Studvest er driven av ca. 35 frivillige fotografar og journalistar, og avisa er av og for stuentane i Bergen.

Studvest dekkjer Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole og Høgskolen i Bergen.

Som brekkar vil du vere med på å forme avisa sin layout.

Du vil arbeide saman med tre andre brekkarar, som rullerer på å gjere arbeidet. Avisa har deadline kvar tysdag, og du må vere innstilt på å arbeide omtrent to kveldar i månaden, ofte til svært seint på kveld.

Vi søkjer personar som liker å jobbe i eit ungt og engasjerande miljø. Som brekkar vil du bli kompensert med 1000 kroner for dei kveldane du arbeider.

Arbeidsverktøya er QuarkXpress og Photoshop. Relevant erfaring eller utdanning er påkravd.

– Opplysninger om arbeidet kan fås av ansvarleg redaktør Ingrid Åbergsjord på 92 65 81 31 – Søknad med CV og referansar kan sendes til Studvest, Parkveien 1, 5007 Bergen.

SØKNADSFRIST: 27. AUGUST 2002

18

KRONIKK

BERGENSSTUDENT TOK GULL

NY FADDERORDNING FOR KVOTESTUDENTER

Lengdehopperen Thomas Mellin-Olsen som er student i Bergen, var i helga med på å ta gull i 1000 m. stafett for herrer under NM i Sandnes. Laget han løp for var Gular. Melin-Olsen kom i forrige uke til finalen i lengdehopp under friidretts-EM, hvor han endte på sisteplass med et hopp på 7,57 meter.

Universitetet har i år for første gang laget et eget fadderopplegg for kvote– studenter. Studentene blir tatt imot av egne faddere som er hovedfagsstudenter ved UiB. Fadderne kommer selv fra Latin-Amerika, Asia, Afrika og Øst-Europa.Grunnen til at det i år blir satset ekstra på kvotestudentene, er ifølge faddergeneral Marianne Johansen Huse, at det har vært vanskelig for disse studentene å bli kjent med nordmenn. Dette kom blant annet fram i en reportasje som ble trykket i Studvest tidligere i år.

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55 54 52 21. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

- Lånekassen er mye mer enn en bankkonto, sier Johannes Fjose Berg, leder i Studentenes Landsforbund. Han har rett.

Lånekassen er også et ansiktsløst byråkrati med dårlig service som gir mangelfull informasjon. Norske studenter fortjener bedre. Vi fortjener en privatisert lånekasse, mener Torbjørn Røe Isaksen, student og 1. nestleder i Unge Høyre.

STUDENTENE: FRA KLIENTER TIL KUNDER Forslaget om å privatisere Lånekassen kan gjøre studentene til attraktive kunder i stedet for klienter.

Hver enkelt student burde få ta med seg sin statlige garanti til en hvilken som helst bank i hele landet.

Særfordelene for studielån, blant annet rentefritak mens man er under utdanning, må selvfølgelig beholdes.

Det er flere grunner til at private banker sannsynligvis vil gi studentene langt bedre service enn Lånekassen gjør i dag.

De fleste studenter, inkludert meg selv, føler seg som en byrde når vi tropper opp med luen i hånda for å få studielån og stipend. Sannheten er en helt annen. Studentene kan bli en viktig og lukrativ kundegruppe for bankene. Over 700 000 nordmenn har et kundeforhold til Lånekassen. Det er 700 000 potensielle kunder for de private, kommer-

sielle bankene.

Mens private banker må friste kundene med gode kår, er Lånekassen et monopol uten konkurranse, og trenger dermed ikke å gjøre seg lekker for kundene sine.

Studentene taper.

«Det å privatisere, eller sette ut Lånekassen, er helt hårreisende. Det kan ikke norske studenter godta i det hele tatt. Jeg klarer ikke å se de gode argumentene for dette.», sier Berg til NRK. Ville han godtatt at alle boliglån i Norge ble formidlet av en eneste bank? Eller at han ble tvunget til å gå til Statens Kjøkkenbank for å låne noen kroner til å pusse opp kjøkkenet? Det er fullt mulig å sammenligne dette med Lånekassen.

Konkurranse skaper mangfold og kvalitet. Både fordi kundene etterspør forskjellige løsninger, og fordi bankene må gi gode tilbud for å

tiltrekke seg låntakere.

I bunn og grunn baserer argumentet seg på sunn fornuft. I et mo-

rer vi dere», ga Regjeringen klar beskjed om, og ventetiden for telefonapparater stupte nedover.

De fleste studenter, inkludert meg selv, føler seg som en byrde når vi tropper opp med luen i hånda for å få studielån og stipend. Sannheten er en helt annen. Studentene kan bli en viktig og lukrativ kundegruppe for bankene. nopol må kundene bruke samme banken uansett. En kommersiell bank som konkurrerer på markedet mister kundene sine dersom den er for dårlig.

Eksemplene fra tidligere er mange og gode. For 20 år siden kunne det være flere måneders ventetid for å få installert telefon her i landet. Televerket var statlig, og kunne gi blanke i kundenes behov og jobbe i sitt helt eget tempo. Det ble først fart på sakene da Høyre inntok regjeringskontorene i 1981.

«Gi bedre service, eller så privatise-

Konkurransen tjente forbrukerne.

Lånekassen har kontorer i Oslo, Bergen, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Ørsta. Sistnevnte kan jo kalles et dristig forsøk på desentralisering, men faktum er at du må til byen for å treffe Lånekassen. Hvis ikke må du bruke e-post, sende brev eller ringe. Det tar lang tid (av og til kan det virke som posten når raskere frem enn telefonsamtalene), og du er garantert å møte en ny og ukjent kundebehandler hver eneste gang.

Det er litt av en serviceerklæring. I tillegg blir studenter ofte satt videre,

koblet av nettet eller får rett og slett beskjed om at spørsmålet er for vanskelig å svare på.

Nesten enhver bygd eller tettsted som har bensinstasjon har også en bank. Det kan være en filial av en stor nasjonal bank, eller en lokaldrevet sparebank. Kundene kjenner saksbehandleren, og hun kjenner deg.

En privatisert Lånekasse gir deg et valg. Du kan bruke en av de store bankene som har ti ganger så mange filialer som Lånekassen. Du kan også bruke den lokale banken din, både hvis du studerer på hjemstedet eller hvis du er utenbys.

En privatisert Lånekasse er enhver Senterpartists våte drøm.

Kristin Clemet er på sporet av noe godt. Hvis Studentenes Landsforbund har studentenes beste for øye, burde de gi applaus og skryt for forslaget.

LYSTEGNING Foto: ERIK REITAN

19

APROPOS SUPER SEMESTER Det er august. Semesterstart. Køene på Garage og Kvarteret har blitt merkbart lengre enn i sommer. Grunn? Studentene er tilbake. Byen flommer over av studenter som har vært hjemme hos mor. En ferie uten spagetti med ketchup og uten grandiosa. Og kanskje verdens kjedeligste sommerjobb. Flaskestabler på bryggeri er ikke akkurat den mest utfordrende jobben som finnes, men man får betalt. Mer penger i kassen som kan søles bort på øl og moro.

Det er merkbar forskjell på høst og vårsemesteret utenom lengden. Om høsten kommer de nye studentene til byen for å starte sin akademiske karriere. Og jeg kan si det med en gang: Noen av dere kommer ikke til å fullføre. Ikke fordi at det er så enormt vanskelig alltid. De fleste klarer en grunnfagseksamen med to - tre ukers lesing. Ikke at det å anbefale selvfølgelig.

«Les godt og jevnt hele semesteret», sier foreleserne, «slik at når eksamensdagen kommer er du forberedt». Det er i hvertfall det mange prøver på, men faller sakte men sikkert av, en etter en. Igjen, ikke for at det nødvendigvis er så vanskelig alltid.

For noen blir storbyens fristelser for store. «Først kommer de til Bergen fra Florø eller kor det no e hæn. Søte e di med boblejakke og paraply. Så får de seg et par halvlitare og så e det rætt på byen for å kjøpe seg svarte klær og farge håret...

Hærregud» er det flere bergensere som har sagt, bare spør Engelen på Apollon.

Overdrevent alkoholinntak har ødelagt mer enn en akademisk plan. Overdrevent organisajonsarbeid også. Men da har man litt større muligheter på jobb enn hvis man er blitt fyllik. Men selv en karriere i Hulens mørke ganger burde ikke stå i veien for jobb i NASA (helt sant faktisk).

Henting av lån uten å ha registrert seg først, noe som bare kan gjøres tidligst tre virkedager etter at man har betalt semesteravgiften, fra kontoen som sommerjobbpengene ikke er kommet inn på enda. Man kan bli sliten av mindre. Byråkratiet og papirutfyllingen man møter som fersk student kan ta knekken på de fleste. Og så vet man ikke hvor de ulike kontorer ligger.

Som gammel halvstudert røver er det litt gøy å se frustrasjonen lyse i øynene fra ferske forvirrede studenter.

Men de får i hvertfall studielån. Jeg har nettopp fått min første regning fra lånekassen. Og jeg har fremdeles bare ett ferdig kapitell på hovedfagsoppgaven.

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55545221. Frist: Måndag klokka 12.00.

ONSDAG 21. AUGUST

TORSDAG 22. AUGUST

PHOTOEX

EGGSTOCKNACHSPIEL

Galleri 3,14 fram til 1. september

Sardinen

S

TENNIS Hulen

ASKIL HOLM Kvarteret

BERGEN KRISTELIGE STUDENTFORBUND, ÅPNINGSKAFÉ

REALFAGFEST Hulen

LORRAINE & PLUTO BEAT Garage

Allegaten 40

KROPPSMESSE Bergen Kristelege Studentforbund Allegaten 40

FADDERORDNING: HELHUS

DOMINION GOTH CLUB

FADDERORDNING: MUSEUMSOMVISNING Naturhistorisk museum kl. 13.00

FADDERORDNING: FOTBALLKAMP Møhlenprisbanen kl. 14.00

FADDERORDNING: BRETTSPILLKVELD Speilsalen på Kvartret kl. 19.00

TRANSITEATRET, «OPUS 1-MAKTENS ANATOMI» Verftet, USF kl. 20.00

Hulen

MAMBO KURT

FADDERORDNING: FAKULTETSKAMP

Kvarteret

Realfagbygget kl. 15.00

FADDERORDNING: OST OG VIN

FADDERORDNING: KONSERT MED HARMONIEN

Kvarteret kl. 20.00

FADDERORDNING: NATTVANDRING PÅ AKVARIET

Grieghallen kl. 19.00

Nygårdsparken

MANDAG 26. AUGUST INFOMØTE STUDVEST

LØRDAG 24. AUGUST

Kvarteret , 3. etg., kl. 19.00

PORNSHOT

KUNNSKAPSFEST

kl. 21.00

FOLK OG RØVERE I HAAG KAMPEN OM STRAFFEDOMSTOLEN Crh. Michelsens Institutt, Fantoftvegen 38 kl 11.30

STUDENTERSAMFUNNET Teglverket på Kvarteret kl. 20.00

Kvarteret kl. 21.00

FADDERORDNING: BYVANDRING

FREDAG 23. AUGUST LOPPEMARKED, BONDEUNGDOMSLAGET ERVINGEN

Kvarteret

Den Nationale Scene kl. 19.00 – 20.30

STUDENTKRO, SNIKLYTTING PÅ DEN NYE COLDPLAY-PLATA

TIRSDAG 27. AUGUST

Hulen

KUNNSKAPSFEST

LOPPEMARKED, BONDEUNGDOMSLAGET ERVINGEN

Den Nationale Scene kl. 19.00 – 20.30

Gimle, Kong Oskarsgate 18

Gimle, Kong Oskarsgate 18

reikestolen VÅRE ØYNE HAR VÅKNET ETTER SOMMERDVALEN, OG VI HAR FÅTT MED OSS AT: NSU har laget sin egen versjon av Monopol i sin alternative studiehåndbok, der de har plassert seg selv på samme felt som Rådhusplassen, det mest verdifulle feltet.

Er NSU SÅ dyre?

Studentradioen er 20 år og like brå, og feirer seg selv vilt og uhemmet for tiden. Det fortjener de, for det er en rekord som er satt.

Er det mange radiostasjoner som har overlevd 20 år med så få lyttere?

I tillegg inneholder håndboka Hansas eminente reklame for vørterøl. Ta det med ro folkens, vi kjenner dere. Det er ikke vørterøl det går på, nei!

Studentkortene skal snart bli så små at vi ikke finner dem mellom bankkort, treningskort, kaffekort, rabattkort på pølse, bensin og busskort. Så, dere på Bergen Gjestehus: Neste gang jeg viser frem bensinkortet mitt for å få billig øl, er det ikke Statoil sin feil.

Kryssord har de også fått plass til, blant annet med stikkordene «Ost som godteri», «Farger melken brun» og «Spre korn».

Landbruksfundamentalistene har fått gjennomslag igjen, altså.

Det fantastiske studentnettstedet Student.no har blitt 50 prosent bedre i sommer. Før sommeren hadde de to rubrikkannonser for ting som var til salgs i Bergen,

nå har de tre. Hurra for studentenes viktigste markedsplass!

Produsentene av studentpakkene tror vi trenger pulver-iskaffe, halsdrops og vaskeguide, blant annet for «møbler av bøk, ask, eik og kirsebær». Har dere fått med dere hvor stort studielånet egentlig er, eller gjør dere dette for å plage oss og våre spartansk innredde, åtte kvadratmeter store hjem til 4000 kroner i måneden pluss strøm?

At kjedsomheten på Club 4 har tvunget det knivskarpt pirrende bladet Under Dusken til å utvide sin horisont, med sin temaartikkel om scarification og slikt. Vi visste jo at kniv var in på bygda...

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206