Studvest 2002 17 by Studvest

LYST TIL Å JOBBE I

STUDVEST

STUDVEST? VI TRENG FOTOGRAFAR

VEKE 35

ONSDAG 28. AUGUST 2002 – NR. 17 – ÅRGANG 57 – WWW.STUDVEST.NO

Reform-offer mistar undervisning

55 54 51 48

– Uholdbar kontrakt

– Det er sagt at dei skal ta vare på dei som blir råka i overgangsfasen. Det er dårleg om nokre institutt kuttar førelesingar med grunngjeving i reforma, seier Kjersti Moe, fagpolitisk ansvarleg i NSU-Bergen.

SIDE 5

Foto: SKJALG EKELAND

Studentane ved mellomfaget i samanliknande politikk blir ikkje undervist i haust. Instituttet legg skylda på omleggingane i samband med «kvalitetsreformen», som tek ressursar frå dei vitskapleg tilsette ved instituttet. Reforma, som var meint å gi eit betre tilbod til studentane, forringar dermed undervisinga ved instituttet.

OG JOURNALISTAR

Hatleberg-bebuar Nina Sandbakk (biletet) må betale leige for heile månaden, sjølv om nye bebuarar flyttar inn. Dei nyinnflytta må også betale leige for heile månaden. Samstundes opererer SiB med kontraktar som ikkje er tilpassa den nye husleigelova. Leigebuarforeininga i Bergen meiner SiB bryt lova. SIDE 4

6400 kroner meir til buss

Student Kjersti Roman (biletet) bur med sambuar på Nesttun, og er avhengig av buss. I og med at rabatten er kutta for studentar over 30 år, får familien hennar store ekstrautgifter. No skal Samferdsledepartementet vurdere klagane etter omlegginga av bussrabatten. SIDE 6

Møbelmani

HELT PÅ HØYDEN I 20 ÅR! Studentradioen feirar 20 år i eteren i neste veke. Jubilanten har gått gjennom mykje, frå krangling med departement og samtalar med Det kvite hus, inn i ei ny tid som eiga stifting. Dagleg leiar Kristine Rustøy Magnesen (biletet) ser lyst på framtida.

SIDE 12

Kvar er det best å handle til heimen? Vi har sjekka prisar på koppar, møblar og andre rare ting. SIDE 8

SIDE 2 28. august 2002

KULTURREDAKTØR: Marte Bjerke studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) FOTOREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Skjalg Ekeland 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) NYHENDEJOURNALISTAR: FAX: 55 32 84 05 Silje Dyregrov ANSVARLEG REDAKTØR: Roald Ramsdal Ingrid Åbergsjord Åge Avedal Gard Hopsdal Hansen NYHENDEREDAKTØR: Kristian Aas Stine Helgesen

STUDVEST

Johanne Melkevoll Agnes Aaby Hirsch Cesilie Frøland Vidar Gudvangen

KULTURJOURNALISTAR: Trond Anders Fossum Bjarte Brandal Raymond Tungesvik Mia Gill Bjørn T. Bøe

Karl Erik Bernt Anne Klepsland Simonsen Torbjørn Årsland Grunde Grimstad Trude Løtvedt FOTOGRAFAR: Lars M. Holand Petter Franer Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte Ellen Bruzelius Backer

Anne Brun Mari Sundsbø Erik Reitan GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Åsta Ytre

TEIKNAR: Christian S. Bergheim ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

FOTOSATS: Grafisk Forum

HOOLIGANS. Rektor Kirsti Koch Christensen, viserektor Leiv K. Sydnes og prorektor Rune Nilsen følger engasjert med på kampen, mens de ansattes lagleder Bente Milch leter etter lyspunkter i de ansattes spill. BYTTE. Toppscorer Frode Tveit overlater plassen sin på banen til Deon Lie, som spilte store deler av kampen til tross for ei blodig lårhøne.

SJOKKSEIER TIL KJEMPENDE STUDENTER Brann? Hvem er det? Studentene i Bergen har fått nye yndlinger, og Stadion er flyttet til Møhlenpris. I forrige uke ble de UiBansatte banket 4-0 av hardt kjempende studenter. Tekst: KRISTIAN AAS kristian.aas@student.uib.no Foto: SKJALG EKELAND skjalg@ekeland.net

Til tross for høylydt støtte fra Bergens, og kanskje verdens, best utdannede hooligans (rektor Kirsti Koch Christensen, prorektor Rune Nilsen og viserektor Leiv K. Sydnes) samt den ikke helt upartiske speaker Kåre Rommetveit, til daglig universitetsdirektør, gikk det den veien studentene sparket på Møhlenprisbanen. De ansatte hadde enkelte muligheter til å pynte på resultatet, men klarte aldri å få nettkjenning.

kampen. Her var det friske sjanser, sklitaklinger, kjøttsår, knotter, psykologisk krigføring og fotballstemning på høyt plan. At direktør-speaker Rommetveit stilte i moteriktige Drillo-støvler var liksom bare helt rett, og ga et ekstra kick til stemningen. Nå kan hele Brann selges! S

BESTE UTSAGN - Uffa meg, nå kommer disse studentene fremover på banen igjen!

AVGJORT FØR PAUSE

Den helt upartiske speaker Kåre Rommetveit

Kampen ble i realiteten punktert i første omgang, med tre kjappe mål fra studentene rett før sidebytte. Likevel opprettholdt UiBs svar på Nils Arne Eggen, lagleder Bente Milch, troen på at dette skulle gå bra. De ansatte forsøkte å etablere et høyere press i andre omgang, og lyktes delvis med det, men kom aldri nærmere enn at NSUs internasjonale alibi, Kjersti Moe, kunne avverge på streken. – Dette var deilig. Vi har tapt for de ansatte i tre år på rad, men i år var det ingen tvil, konkluderte studentlagleder Torstein F. Lunde etter kampen.

- Dommeren er ikke inhabil, selv om han er ansatt. Han er jo utdannet dommer! Ansatt lagleder Bente «Nils Arne» Milch om dommeren fra juridisk fakultet

KAMPFAKTA UiB-pokalkamp Studenter-ansatte 4-0 (3-0) Tøff vennskapskamp, Møhlenprisbanen. Cirka 15 tilskuere inkludert presse og speaker. Dommer: Johan Gjertsen, jur.fak. Ingen kort. 1-0: Frode Tveit (ca. 20 min.) 2-0: Torstein F. Lunde (ca. 25 min.)

FULLT FORBEREDT

3-0: Frode Hervik (ca. 28 min.)

Etter kontroverser de senere år, hadde lagene denne gangen kunne enet seg om felles regler før kampen. Reglene ble nedfelt i et eget manifest, som deretter ble undertegnet av fotballpresident Per Ravn Omdal, samt stortingsflertallet, bestående av Høyre, FrP og SV. Ingenting overlates til tilfeldighetene når det skal spilles akademisk fotball! Studenter og øvrige ansatte burde imidlertid ha visst å legge veien om Møhlenpris for å se

4-0: Frode Tveit (ca. 50 min.)

Studenter: Kjersti Moe, Tarjei Ytrehus Bjørkly, Aimar Alkholt, Magnus Jensen, Frode Hervik, Marte Andersen, Petter Østenstad, Torstein F. Lunde, Johnny Deon Lie, Henrik Ciekals, Frode Tveit, Erik Sandquist, Anders Sagevik. Ansatte: Mona Viksøy, Belinda Taranger Ingebrigtsen, Bjørn Erik Andersen, Henry John Mæland, Elisabeth Spildo, Bjarte Askeland, Hugo Matre, Inge Rykkje, Steinar Vestad, Espen Hannisdal, Hege Aarethun, Hans Petter Isaksen, Per Gunnar Hillesøy. Banens beste: Frode Hervik, studentene.

DRILLO FOR EN DAG. Universitetsdirektør og speaker Kåre Rommetveit ga kraftig beskjed om hvem som var hans favorittlandslagstrener. Støvlene levnet ingen tvil.

L LEIAR

28. august 2002

KOLLEKTIV FORBRYTELSE INGRID ÅBERGSJORD

KOMMENTAR

ANSVARLIG REDAKTØR

Studenter over 30 år får ikke rabatt på bussen som andre studenter. Er det rimelig? Studenter over 30 år har ikke bedre råd enn andre studenter. Flere av dem har barn å forsørge i tillegg til seg selv. Derfor virker det som om aldersgrensen på «studentrabatt» er noe tilfeldig satt. Hordaland Fylkeskommune har også innrømt at de ikke har oversikt over hvor mange studenter over 30 år som blir rammet, og hvilke økonomiske konsekvenser dette vil føre med seg. I oktober i fjor ble studentrabatten på månedskort hos busselskapene utvidet fra 25 til 35 prosent. Resultatet var at salget av månedskort for studenter føk i været fra 3200 til 4200 solgte kort per måned. Dette viser at studenter er en brukergruppe som foretrekker bussen, om prisen står i forhold til størrelsen på lommeboka. Et attraktivt kollektivtilbud er også viktig for å minske presset på boliger i sentrum, og for å begrense biltrafikken. Mens tallet på motoriserte reiser er firedoblet siden 1960, har tallet på mennesker som reiser med tog, trikk eller buss, omtrent ikke foran-

dret seg. Er det da god miljøpolitikk å skvise studenter over 30 år ut av bussetene? Ifølge Transportøkonomisk institutt er det enklere å miste trafikanter enn å få nye. Derfor er det viktig å planlegge på lang sikt og bedre kollektivtilbudet for å holde på passasjerene, og for å skaffe nye. Det er Hordaland Fylkeskommune som har bestemt at studenter over 30 år ikke får rabatt på bussen i Bergen. Dette på tross av at staten har begynt å betale for studentrabatten på buss. Det var 1. august staten innførte en statlig ordning for studentrabatt på lokal kollektivtrafikk. Staten dekker utgiftene fylkene har for å innføre en rabatt på 40 prosent for studenter opp til 30 år. Ønsker fylkene bedre rabattordninger, må de betale selv, slik Hordaland faktisk greide før 1. august. For Hordaland Fylkeskommune har kollektivtrafikken blitt en salderingspost. Taperne er studenter over 30, uten at fylkets talsmenn klarer å komme med ett eneste argument for at aldersgrensen er trukket akkurat der. Skal det hete «studentrabatt»,

bør ikke noen studenter ekskluderes fra ordningen. Bussprisene har økt formidabelt de siste årene. I 1998 kostet en bussbillett 15 kroner i sonene nær sentrum. Nå koster den samme reisen 22 kroner. Slike prisstigninger gjør det enda viktigere med velfungerende, gode rabattordninger for alle studenter, ikke bare de som er under en tilfeldig valgt alder. Når utslagene blir så store som det som beskrives på side 6 i dagens Studvest, bør fylkeskommunen si seg villig til å bruke en brøkdel av midlene de brukte før 1. august til å finansiere rabatt for studenter over 30 år. Noe annet vil være et svik mot de som, i god tro, har bosatt seg i bussavstand fra universiteter og høgskoler.

S Illustrasjon: CHRISTIAN S. BERGHEIM

UNDERVISNINGSKUTT? IKKJE TALE OM! Som eit slag i trynet eller ein ekstremt dårleg spøk. Slik må det ha kjentest ut for kunnskapshungrige studentar på samanliknande politikk (Sam.pol) ved Universitetet i Bergen, som får null undervisning fram mot eksamen i mellomfagstillegget. Var det dette politikarane hadde i tankane då dei innførte kvalitetsreforma? Å kutte i undervisningstilbodet, og la enno meir bli opp til studentane sjølv? Sam.pol. instituttet brukar reforma som eit påskott for å kutte undervisninga. Målsetjinga om nærmare oppfylgjing av kvar enkelt student får seg eit kraftig skot i baugen. Reformskuta seglar vidare, men fleire isfjell er i sikte: Også på mellomfagstillegget i sosiologi har det denne hausten blitt kutta i forelesningane. Tjue undervisningstimar er liksom alt som skal til for å kunne ta eksamen. Studentane tar det likevel med ei forbløffande grad av ro og fatning.

Sjølv om sinnet boblar hos enkelte, blir det ikkje opprør. At såpass mange finn seg i å bli salderingspostar på Universitetet sine budsjett fortel vel eigentleg litt om kor små vi studentar kjenner oss i kamp mot det store Universitetstrollet. «Det nyttar ikkje likevel», seier mange og med ganske god grunn. Å gje opp er likevel langt frå løysinga. «Gjer di plikt, krev din rett» var eit av slagorda då kvalitetsreforma var vedtatt. Det er viktig at studentane krev rettane sine no. Det er no reforma er fersk. Det er no vi har sjansen til å yte press for å få den kvaliteten vi har blitt lova. Derfor må ingen finne seg i å få kutt i undervisninga. Dei viktigaste slaga står i møtet mellom studentane og dei tilsette på institutta. På forelesningar, på instituttkontora og i seminar- eller kollokviegruppene. Slå tilbake! S ÅGE AVEDAL Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

NYHENDE

TRØNDERSK E-POST-TRAUME

NETTSIDEKRITIKK

Webmail-systemet til NTNU har hatt seriøse sikkerhetsproblemer det siste året. Internmagasinet InnsidaUT melder at professor Arne Valberg ved NTNU ved flere anledninger har fått opp e-posten til forskjellige kolleger, når han har forsøkt å logge seg på sin egen webmail. Selv om UiB benytter samme program på sin webmail-tjeneste, kan Hans Morten Kind ved IT-avdelingen forsikre om at feilen ikke er til stede i UiBs tekniske løsning.

NTNU har fått mye pepper for den nye designen på nettsidene sine. En førsteårsstudent ved universitetet sier til studentavisen Under Dusken at sidene er så godt som umulig å finne fram på. – Trikset mitt er å tippe grovt, og hvis jeg finner det jeg er ute etter er det ren flaks, sier studenten. Avdelingsingeniør Knut Harald Nilsen, som er en av flere ansvarlige for sidene, innrømmer at den nye designen legger mer vekt på at sidene skal se fancy ut enn at de skal være brukervennlige.

28. august 2002

- SiB bryter husleieloven Flytter du ut fra en av hyblene til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) midt i måneden må du likevel betale full leie. Selv om SiB også tar betalt fra en ny leietaker. - Lovstridig, sier leieboerforeningen i Bergen. Samtidig har SiB inntil nylig inngått kontrakter basert på den gamle husleieloven, selv om denne ble erstattet av en ny lov i år 2000.

– Kontrakten er helt uholdbar i forhold til at SiB er en så stor institusjon. Det minste jeg forventer er at kontrakten er i henhold til loven, sier hun. – LOVSTRIDIG

Tekst: ROALD RAMSDAL Roald.Ramsdal@student.uib.no Foto: ERIK REITAN bilbane@hotmail.com

– Det er ganske frekt av SiB å ta dobbel leie for en hybel, sier Nina Sandbakk, student ved Norges Handelshøyskole. Hun leier hybel av SiB på Hatleberg. Den 8. oktober skal hun flytte, likevel må hun betale husleie ut oktober. Samtidig er det kø for å få bolig av SiB. I praksis betyr dette at samme dag som Sandbakk flytter ut, kan en annen overta hybelen. Også den nye leietakeren må betale husleie

har utspilt sin rolle. – SiB gir studentene færre rettigheter enn private utleiere, hevder han. Ikke kan de konkurrere på pris lenger og kontraktene er mer rigide enn på det private markedet.

FREKT BEHANDLET. Student Nina Sandbakk mener det minste man kan kreve av SiB, er at de følger husleieloven. for hele oktober. Slik kan SiB innkassere dobbel husleie. Sandbakk inngikk leiekontrakten med SiB i juli 2001. Da hadde en ny husleielov trådt i kraft første januar 2000. Likevel henviser kontrakten hennes til den gamle husleieloven av 1939.

– Utleier kan for det første ikke leie ut en hybel til to leietakere samtidig, sier Stig Høisæther, leder i Leieboerforeningen i Bergen. I kontrakten til SiB heter det at «flytter leieren ut før oppsigelsestidens utløp får leieren ingen husleiereduksjon fra SiB. SiB har rett til å la en ny leier flytte inn umiddelbart etter utflytting». – I dette tilfellet skulle Sandbakk kun betalt leie for de åtte dagene i oktober hun skal bo i leiligheten. Deretter skulle den nye leietakeren betalt for resten av måneden. Kontrakten til SiB er i strid med tapsbegrensningsplikten i avtaleretten, og denne har ikke SiB dispensasjon fra, mener Høisæther. Høisæther sier dette føyer seg inn i rekken av tilfeller som viser at SiB

HAR LAGET NY KONTRAKT

Studvest konfronterte Ivar Henriksen, boligdirektør i SiB med saken: – Hvis en leietaker flytter ut midt i en måned, skjer det at en annen leietaker overtar hybelen et par dager senere og dere krever leie fra begge to for samme hybel? – Det er for så vidt korrekt, men i den grad vi gjør det er dette kontraktfestet, bekrefter Henriksen. – Leieboerforeningen mener at denne praksisen er lovstridig. – De må gi de uttalelsene de vil. Vår kontrakt er gjennomgått av advokat, så jeg har ikke helt tillit til uttalelsene fra leieboerforeningen. – Kontrakten til Nina Sandberg er inngått i 2001, et år etter at nye husleieloven trådte i kraft. Likevel henviser kontrakten til den gamle oppheve-

de husleieloven av 1939. – Det er litt rart, og ikke greit, svarer Henriksen. – SiB er en stor aktør på boligmarkedet for studenter. Hva synes du om at dere har operert med kontrakter som henviser til opphevede lover? – Det burde forventes at vi har oppdaterte kontrakter, men når en ny lov kommer tar det litt tid før vi får tilpasset oss den. – Har dere gjort noe med dette nå? – I fjor vår ble vår husleiekontrakt gjennomgått av advokat for å tilpasse den til den nye loven. – Men punktet som leieboerforeningen mener er ulovlig i henhold til avtaleretten er ikke fjernet? – Dette er juss og jeg kan ikke vurdere det, men jeg tror at vår kontrakt er god. Vi har tillit til vår advokat og er trygge på at kontrakten er korrekt, sier Henriksen til slutt. S

Truga av nedlegging Dei største kantinene til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) går med dundrande underskot. I verste fall kan det bety kroken på døra for Studentsenterkantina allereie på nyåret.

pakker har vore ein suksess. Særleg har lunchmenyane slått godt an, meiner han. Johnsen tykkjer SiB så langt har gjort ein god jobb i marknadsføring av SiB-kantinene for haustens nye studentar, blant anna med utdeling av lommemenyar.

Tekst: VIDAR GUDVANGEN vidar.gudvangen@stud.hisf.no Foto: SKJALG EKELAND skjalg@ekeland.net

ER OPTIMIST

For knappe to år sidan rusta SiB opp kantina på Studentsenteret for omlag 1,5 millionar kroner. Nytt utstyr og interiør til tross, studentane sviktar SiB. I ei årrekkje har kantina i Parkveien 1 slitt med raude tal. No er smertegrensa nådd. Klarer ikkje stor-kantina å auke omsetnaden fram mot jul, kan det gå mot nedlegging på nyåret. IKKJE BERRE STUDENTSENTERET

Den samla kantinedrifta ved SiB hadde eit overskot i første halvdel av 2002. Dei mindre kantinene, til dømes ved HF- og SV-fakulteta går i pluss, men særleg på Studentsenteret og Merino ved NHH taper SiB pengar. Direktøren for SiB si kantintedrift, Bjørn A. Johnsen, meiner det er fleire årsaker til at SiB ikkje maktar å halde på studentane. Mellom anna ser han ein klar samanheng 4

SERVERER RAUDE TAL: Direktør for SiB-kantinene, Bjørn A. Johnsen, serverer styreleiar i SiB Vibeke Erikstad dystre, men oppadgåande reiknskap. med den generelle nedbygginga av tilbodet ved Studentsenteret. – Fjerninga av postkontor, bank, studentkontor og førelesningar frå Studentsenteret har nok gjort kantina mindre attraktiv, seier Johnsen.

TEK SJØLVKRITIKK

Studentar Studvest snakka med, legg ikkje skjul på at dei tykkje det er ymse med kvaliteten på maten SiB serverer.

– Kvaliteten på produktet vi leverer har nok til tider vore ujamn. Skal vi vere attraktive, må vi betre kvaliteten på maten, seier Johnsen. – Vi søkjer heile tida å forbetre oss, og kampanjen med faste meny-

Det siste året har SiB gjort fleire organisatoriske endringar i kantinedrifta, men Johnsen vedgår at omorganiseringa kom i seinaste laget. Han er likevel optimist når det gjeld kantina på Studentsenteret, og trur ikkje den vil bli nedlagt. I haust startar SiB også opp med kantinedrift på Haukeland Sykehus, noko Johnsen vonar vil bli eit lyspunkt i reiknskapen. Styreleiar i SiB, Vibeke Herikstad, seier det mellom anna vil bli kjøpt inn nye kaffemaskiner på alle utsalsstadene for å gjere desse meir attraktive for publikum. – Eit aktuelt tiltak for å spare pengar kan vere å ha eitt stort felleskjøken som køyrer ut mat til kantinene, seier Herikstad. Jamvel understrekar ho at det ikkje føreligg konkrete planar om ei slik løysing. S

MER FUKT I BT-BYGGET

UNIONSMØTE

Etter to vannlekkasjer i det gamle BT-bygget skulle man tro at vannproblemene skulle begynne å avta. Men onsdag i forrige uke var det den varme, fuktige luften i Bergen som sørget for store kondensproblemer i bygget, ifølge På Høydene. – Enda godt at vi ikke hadde fått flyttet inn nye konferansemøbler. Da hadde de vært helt ødelagt nå, sier førstekonsulent Thelma Kraft ved Senter for miljø- og ressursstudier.

Onsdag 4. september arrangeres det unionsmøte i Lille auditorium på SVbygget. Møtet er åpent for alle studenter, og er Norsk Studentunions «allmøte». Det skal blant annet velges ett nytt medlem i NSUs arbeidsutvalg i Bergen, samtidig som flere viktige prioriteringer om NSUs arbeid fremover skal tas opp. Unionsmøtet er studentenes mulighet til å påvirke NSU-Bergen, og dagens arbeidsutvalg håper på godt oppmøte.

Fjerner undervisning, skylder på kvalitetsreform Institutt for sammenliknende politikk har kuttet all undervisning på høstens mellomfagstillegg. Skylden legges på «kvalitetsreformen», som var ment å gi studentene mer undervisning og oppfølging. Tekst: GARD H. HANSEN gard_hansen@yahoo.com Foto: ERIK REITAN bilbane@hotmail.com

– Her er timeplanen for i høst. Den er ganske enkel, opplyser førsteamanuensis Jan Oskar Engene idet han deler ut et nesten blankt ark til de 12 studentene som har møtt opp på informasjonsmøtet. Studentene på mellomfaget i sammenlikende politikk har akkurat fått beskjed om at det ikke vil bli gitt undervisning i høst. Mandag, tirsdag, onsdag og fredag har studentene fri. Torsdag har de kollokvie med en undervisningsassistent. SKYLDER PÅ REFORM

Engene forklarer det drastiske kuttet med at instituttet må sette av ressurser til å tilpasse seg kvalitetsreformen. På vegne av alle de ansatte beklager han situasjonen overfor studentene. – Hovedstrukturen på mellomfaget har vært den samme siden Adam og Evas tid, forteller Engene. Derfor mener han studentene vil komme langt ved å studere tidligere års forelesningsoversikter og tilhørende lister over anbefalt litteratur. Fra salen spør en student om de kanskje kan vurdere å gi en forelesning til hvert hovedemne. Kanskje, sier representanten for instituttet, men lover ingenting.

INFORMERT VIA JUNGELTELEGRAFEN

- Dersom forelesningene har vært de samme siden Adam og Evas tid, bør de kunne holdes på ren rutine, mener Kjersti Koffeld som er student på faget, og frustrert over tilbudet. Ryktet om undervisningskuttet har gått via jungeltelegrafen siden mai, men har ikke blitt bekreftet offisielt før nå. Studentene er sinte, og skeptiske til det kommende semesteret. De føler seg lurt og tilsidesatt av instituttet. – Argumentet som skylder på kvalitetsreformen er tynt, mener en av studentene. S

OFRES. Skuffede politikkstudenter fikk beskjed på informasjonsmøtet om at de ikke får undervisning i høst. Instituttet skylder på «kvalitetsreformen».

Informasjonssvikt Vedtaket om å kutte undervisningen på mellomfaget ble gjort på siste insituttstyremøte i slutten av mai. Til tross for dette har instituttets hjemmesider gjennom hele sommeren opplyst at undervisning vil bli gitt. Tekst: GARD H. HANSEN gard_hansen@yahoo.com

- Vi kan bare beklage at det ikke har blitt informert om dette på en bedre måte. Det er rett og slett en feil fra instituttets side, forteller Terje Knutsen, leder i eksamens- og undervisningsutvalget på Institutt for sammenliknende politikk.

OFRE FOR REFORM

– NEPPE NOEN KATASTROFE

NSU KRITISKE

- Årsaken til undervisningskuttet er at belastningen på de vitenskaplige ansatte har blitt for stor som følge av omlegginger til den såkalte kvalitetsreformen, forklarer Knutsen. Han sier at når de vitenskapelige stillingene har blitt færre og færre er det vanskelig å sette av ressurser til å oppgradere tilbudet på sikt, uten at det går ut over enkelte. Han avviser at hensynet til de ansatte har veid tyngre enn hensynet til studentene i denne saken.

Knutsen beklager det spinkle undervisningstilbudet, men mener det neppe blir en katastrofe for de studentene det gjelder. Han viser til sosialantropologi der det ett semester ikke ble gitt undervisning, med det resultat at studentene gjorde det bedre enn normalt. Han forteller at det vil bli gitt én forelesning til hvert av de fire hovedemnene i pensum, i tillegg til kollokvier. – Mitt intrykk er at studentene er skuffet, men også at de viser forståelse for situasjonen vi er i, forteller Knutsen.

Norsk Studentunion (NSU), som i utgangspunktet er positive til kvalitetsreformen, mener det blir helt feil når undervisning ofres på reformens alter. – Det har blitt sagt at man skal ta godt vare på de som rammes av overgangen. Det er dårlig dersom enkelte institutter kutter forelesninger med begrunnelse i kvalitetsreformen. Undervisning er jo kanskje det viktigste universitetet driver med, mener Kjersti Moe, fagpolitisk ansvarlig i NSU. S

Maks tre forsøk på HF-eksamen? 820 oppmeldte studenter møtte ikke til eksamen i kunsthistorie. Nå vil instituttstyrer Tove Fjell innføre tregangersregel på HF-fakultetet. Tekst: KRISTIAN AAS kristian.aas@student.uib.no

Ifølge et brev styrer Tove Fjell ved institutt for kulturstudier og kunsthistorie har sendt til dekanus og direktør ved HF-fakultetet, var det

hele 1080 studenter som meldte seg opp til eksamen i kunsthistorie i vår. Bare 260 av disse møtte opp til eksamen. ENESTE UTEN REGEL

- Ikke alle fakulteter har gjennomført tregangersregelen på alle fag, men såvidt jeg vet er HF-fakultetet det eneste som ikke praktiserer regelen i det hele tatt, sier Bodil Aga ved studentkontoret. Regelen ble innført for å hindre

at studenter melder seg opp til fag de ikke skal ta eksamen i. Dette kan gjøre det enklere for Universitetet å planlegge eksamen, og legger en demper på enkeltes lyst til å registrere seg som studenter for å ta del i rabatter og goder, uten egentlig å være student. – Det hadde vært veldig interessant å få et svar på hva de 820 studentene som ikke møtte til eksamen i kunsthistorie gjør, mener Fjell. – Jeg antar at flere endrer sine

planer, tar andre fag eller blir syke. Men det kan ikke gjelde så mange. Vi vet det finnes studenter som melder seg opp kun for å benytte seg av studenttilbud, sier Fjell. GIR EKSTRAARBEID

Fakultetsdirektør Asbjørn Bjørnset mener tallene Fjell presenterer ikke er helt representative grunnet omlegging av fagstrukturen, men innrømmer at studenter som ikke møter til eksamen gir fakultetet og institut-

tene ekstraarbeid. – Vi vil vurdere henvendelsen, og ta en beslutning mot slutten av semesteret på om vi skal innføre tregangersregel eller ikke. Blant annet vil vi se på erfaringene på samfunnsvitenskapelig fakultet, som har hatt denne regelen en god stund, sier Bjørnset. Han understreker at rundt to tredeler av de oppmeldte studentene normalt møter til eksamen. S

NYHENDE

LÅNEKASSEN ÅPNER SEG

SOPP OG ØL - DÅRLIG BLANDING?

Er Lånekassen på vei til å bedre servicen, for å svekke ropene om privatisering? Nå skal ihvertfall Lånekassens regionkontor i Tromsø holde åpent senere om kvelden, ifølge NRK Troms. Fra og med 5. september vil Lånekassen forlenge sine åpningstider betraktelig, i et prøveprosjekt som skal vare i en og en halv måned. – Behovet er stort, siden mange kunder ikke er ferdig på jobb og skole når kontoret stenger, sier førstekonsulent Thor Willy Bakke.

Funksjonærer fra en soppkongress ved Universitetet i Oslo laget kvalm i ølteltet som er plassert på Blindern i forbindelse med Studentfestivalen i Oslo. Ukvemsord og drapstrusler var noe av det som haglet, ifølge Universitas. – Da den ene av de kvinnelige funksjonærene fra soppkongressen begynte å dra i og klore dj-en vår var det nok, sier pr-sjefen for Studentfestivalen, Kjetil Moløkken, til Universitas.

28. august 2002

Blir blakk av rabattkutt – Eg måtte ringe Gaia for å sjekke om det eg las var sant, seier Kjersti Roman oppgitt. Ho skulle bestille nye busskort til seg og mannen sin, då det viste seg at rabatten var teken vekk for studentar over 30 år. Tekst: JOHANNE MELKEVOLL johmel19@hotmail.com Foto: ANNE BRUN anne@brun.tf

- Det er mange grunnar til at folk fortsatt er studentar etter at ein er fylt 30, seier Roman. Det kan vere sjukdom, fødsler eller andre ting. Sjølv er Kjersti Roman 32 år, utdanna økonom, og har mann og tre barn. Etter ei tid med jobbing og barn studerer ho no administrasjons- og organisasjonsvitenskap for å oppdatere seg i forhold til seinare jobb. – Det er nødvendig for å fylgje med i utviklinga, seier ho. Mannen hennar er og over 30 år og går på tannlegestudiet. 6400 KRONER I EKSTRAUTGIFTER

Paret bur på Nesttun og er difor avhengige av buss. – Det er rart at det offentlege driv aldersdiskriminering når Universitetet ikkje gjer det, sukkar ho. Det er jo fullt lov å studere etter at du er 30. – Kva konsekvensar vil dette få for dykk? – Det veit eg ikkje enno. I verste fall må ein av oss slutte studia. Det føles ikkje rettferdig. Men med familie og studielån har ein ikkje god råd frå før. På ti månader vert det 6400 kroner ekstra utgifter for mannen min og meg. Det merkast i ein elles trang økonomi. Ein har ikkje betre råd om ein er ein 30 år gammal student enn om ein er 28. – DÅRLEG VURDERINGSGRUNNLAG

Kjersti er spesielt overraska over den tvilsame handsaminga som ho meiner har gått føre seg i fylkeskommunen. – Då eg kontakta dei viste det seg at dei ikkje hadde oversikt over kor mange dette ville gjelde, og heller ikkje kva økonomiske konsekvensar det

ville føre med seg. Det verkar rett og slett lite gjennomtenkt. Korleis kan ein ta ei beslutning på eit slikt grunnlag? Dessutan kan fylkeskommunen sjølv bestemme korleis ein forheld seg til mange av statens påleggingar. Dette verkar som eit dårleg stykke arbeid både av stat og fylke, seier Roman. FERDIG NÅR EIN ER 30?

– Men flest studentar er jo under 30, og desse har fått eit betre tilbod. Ein bør kanskje vere ferdig å studere når ein er 30? – Det finst mange lange studier, og det er som sagt ulike grunnar til at ein fortsatt er student då. Eg trur det er få som slentrar planlaust omkring når ein er 30, ein har stort sett ein seriøs plan med det ein gjer då, seier ho. – Dessutan, om det er få studentar over 30, er det vel ikkje noko å bråke med? Alle treng heller ikkje busskort. Det burde vere i staten og fylkeskommunen si interesse at kompetansen i folket aukar, og at ein har dei same rettigheiter som andre studentar og etter fylte 30 år, seier Kjersti Roman. – Regelen burde bli teken opp til ny vurdering, der ein har bakgrunnsinformasjon om det ein skal fatte vedtak om, og det gjeld både på stat og fylkesplan, avslutter ho. S

DISKRIMINERT. - Det er merkeleg at det offentlege tillet seg å drive aldersdiskriminering når Universitetet ikkje gjer det, seier Kjersti Roman.

Har skapt reaksjonar Reaksjonane mot rabattomlegginga gjer at departementet vurderer dei nye reglane. Eit svar er venta denne eller neste veke. Tekst: JOHANNE MELKEVOLL johmel19@hotmail.com

Stat og fylkeskommune har ikkje same oppfatning omkring studentrabatt-saka. – Vi må forhalde oss til dei bestemmelsane som staten har pålagt oss, og dei har vi fulgt lojalt opp, seier Rolf Rosenlund, som er nestleder i samferdselsseksjonen i Bergen fylkeskommune.

Dette har Alfred Bjørlo, politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet, ikkje forståing for. – Dette er deira eiga avgjerdsle, og den er ganske merkeleg, i og med at det burde vere meir midlar til studentrabattar no etter at staten har bevilga 4,5 milllionar kroner til bussrabatt. Desse pengane har dei ikkje fått før, seier han. - FYLKESKOMMUNEN BLØFFAR

- Det er ikkje sant at Hordaland Fylkeskommune er pålagt å kutte rabatten for studentar over 30. Det er deira eiga avgjerdsle, noko anna er

bløff frå deira side, seier Alfred Bjørlo. – Men kvifor gjev de ikkje pålegg om at alle studentar skal ha rabatt? Då seier de indirekte at de synast at studentar over 30 ikkje skal ha rabattar? – Nei, bakgrunnen for at dette vart vedteke i Stortinget var at ein vil skape positive transportvaner for unge menneske, og gjerne utsette kjøpet av den fyrste bilen. Men til sjuande og sist er det fylkeskommunen som bestemmer om dei vil gje rabatt for studentar over 30 år, seier Alfred Bjørlo.

Jørn Ryssdal, som er 1.konsulent og saksbehandlar i samferdselskomiteen, vil ikkje kommentere ytterlegare dei nye reglane og det som eventuelt vil skje med dei. – Eg kan bekrefte at vi har fått henvendelsar frå studentar og studentorganisasjonar som tykkjer dette er urettferdig. Vi arbeider med eit svar til desse som enno ikkje er ferdig. Før det vil eg ikkje seie noko om korleis reaksjonen blir, seier Ryssdal. Svaret vert mest sannsynleg ferdig i løpet av dei nærmaste dagane. S

så ut til i første omgang, det kan riktignok fortsatt komme noen flere, men nå har vi situasjonen under kontroll. For øyeblikket har vi til og med ledige rom på Fantoft, sier Brit Kalsnes, leder for Kontor for utenlandske studenter. Hun forteller at flere utenlandsstudenter har fått rom på et hybelhus på Landås, ikke langt fra Fantoft, der

Universitetet blant annet har garantert for depositum. – Vi har forsøkt å ordne dette på beste måte for studentene. Jeg skjønner at dette ikke er den kjekkeste mottakelsen når man kommer til et nytt land, sier Kalsnes, som likevel er glad for at situasjonen ser ut til å ordne seg. S

Utenlandsstudentene innlosjert Alle utenlandsstudentene som har ankommet Bergen, har nå fått tildelt hybel. Boligdirektør Ivar Henriksen i SiB mener Universitetet har vært kreative og flinke. Tekst: KRISTIAN AAS kristian.aas@student.uib.no

– For øyeblikket har alle tak over hodet, men vi vet ikke om det kommer 6

flere. Universitetet har imidlertid vært flinke, og har tatt skikkelig tak i problemet. Vi har fått innkvartert 20 personer ut over det opprinnelige antallet, mens UiB har tatt hånd om resten, sier boligdirektør Ivar Henriksen i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Totalt sett har UiB tilbudt 330 utenlandsstudenter studieplass dette semesteret.

LEDIGE ROM

I forrige uke meldte Studvest at flere utenlandsstudenter, som er garantert hybel under sitt studieopphold i Bergen, måtte sove på madrasser på kantiner og i oppholdsrom på Fantoft. Grunnen var at Universitetet hadde feilinformert SiB om antall utenlandsstudenter som var ventet til byen. – Det kommer nok færre enn det

PRIS TIL AVIS

NY UTDANNINGSDIREKTØR

Studentavisen HiBiscus ved Høgskolen i Bergen er tildelt Høgskolens pris for godt læringsmiljø. Dette skjedde ved åpningen av det nye studieåret i Grieghallen 21. august. Rektor Karl Olav Nummedal framhevet at HiBiscus formidler aktuelle saker som skjer i høgskolemiljøet på en saklig og humoristisk måte, som gjør avisen leservennlig. Prisen er på 25.000 kroner.

Mette Myrmell Torrissen er ansatt som ny utdanningsdirektør ved UiB, og begynte i sin nye jobb 12. august. Torrissen er siviløkonom, og kommer fra stillingen som prosjektleder i Merkantildata/Ementor. Hun har tidligere arbeidet ved Havforskningsinstituttet, samt i Statens Vegvesen. – Jeg er ingen fagøkonom. Jeg søkte jobben fordi jeg hadde lyst til å finne en mer meningsfull jobb, sier den nye utdanningsdirektøren til På Høydene.

TEMA

28. august 2002

NEWS

Månedslån og prestasjonsstipend

NO LECTURES - QUALITY REFORM IS BLAMED

At the Institute of Comparative Politics the schedule for the third term is rather simple. Only once a week is there any teaching at all. This is apparently because of the new «quality reform» which, ironically, was meant to give students more tutoring and assistance. Lecturer Jan Olav Engene explains how much of the available resources are needed to adapt to the new quality reform. And he only apologises for the poor situation. – The basic structure of this course has been the same since Adam and Eve’s days, he says. Students will do well by using notes from previous years and catching up with assigned literature. Student Kjersti Koffeld feels the ‘antique’ of the course should only make it easier to give lectures; teaching now should be an easy routine. – Placing the blame on the quality reform is a simple excuse, another student says.

Kjøleskapet er tomt, flaskene er pantet og kontoen ser ut som et svart hull. Det er på tide å få en livgivende innsprøytning fra Lånekassen. Men vent litt, noe er forandret...

Tekst: ROALD RAMSDAL Roald.Ramsdal@student.uib.no Illustrasjon: CHRISTIAN S. BERGHEIM

Etter langvarig politisk tautrekking er den nye studiefinansieringen klar og endringene kommer nå. Alle som har gått med lette skritt til banken for å omgjøre Lånekassens gusjegrønne blankett til likvide midler har fått med seg at beløpet er mindre dette semesteret. Rundt 16.000 kroner i lån og stipend står til disposisjon etter at ferden til banken er tilbakelagt. Og hvor ble det av økningen i studiestøtten? Det er slutt på de glade dager da en student kunne føle seg litt rik, i hvert fall for en liten stund. Muligheten for en uke med jetsettforbruk er over. De 16.000 kronene skal gå til depositum, kjøp av bøker og utgifter til å starte studiene, det er slik Lånekassen har tenkt det. Den resterende studiestøtten blir porsjonert ut hver måned. Rundt den 15. i hver måned kommer 6000 kroner fra Lånekassen rett inn på konto. MER PENGER

Potten hver student får i lån og stipend er imidlertid økt. Nå skal hver student årlig få 80.000 kr i studiestøtte. Hvor mye av dette som kommer som stipend er litt avhengig av hvordan det går på eksamen. Uansett får du 25 prosent av støtten som stipend, står du på eksamen øker stipendet med 15 prosentpoeng. På et semester får du dermed ca 10.000 kroner i stipend uansett, 16.000 kroner hvis eksamen går bra.

NO BUS DISCOUNT DRIVES COUPLE BROKE

FAKTA Akkurat i høst kommer det et unntak: Da Stortinget vedtok økt stipendandel i vår, var det klart at dette ikke ville tre i kraft før 1. november 2002. Akkurat dette semesteret ligger derfor maksimal stipendandel på 35 prosent, midt mellom den gamle ordningen på 30 prosent og den nye på 40 prosent. STRAFFER HJEMMEBOERE

Bor du i samme hus som dine foreldre, kommer hele utdanningsstøtten som lån. Dette gjelder selv om boligen er skilt ut som egen boenhet og du betaler leie til dine foreldre. Lån blir heller ikke ettergitt som stipend hvis

du står på eksamen og bor hjemme. Andre nyheter er at studenter over 25 år ikke får reisestipend. Studenter under 25 kan heretter maksimalt få 7000 kroner i støtte til hjemturene. Ordningen for hvor stor inntekt du kan ha er også endret. Heretter kan en maksimalt tjene 100.000 kroner i løpet av et år. Forskjellen fra tidligere er at inntekt i sommerferien er medregnet. Lånekassen kontrollerer likningen for det aktuelle året, og hvis inntekten er høyere enn maksbeløpet, blir hele eller deler av stipendet omgjort til lån. S

Hovedpunktene i ny studiefinansiering: Utbetaling hver måned: Hvert semester et førstegangsbeløp på ca. 16.000. Deretter rundt 6000 hver måned. Mer studiestøtte: 40.000 i studiestøtte per semester. Økt stipendandel, hvis du står på eksamen: 25 prosent av totalbeløpet uansett. Stipendandelen øker til 40 prosent ved bestått eksamen. Forrige semester var andelen 30 prosent uansett. Reisestipend: Studenter over 25 år får ikke reisestipend lenger. Er du under 25 får du heretter maks 7000 kroner. Ny inntektsgrense: Mulighet til å tjene inntil 100.000 i året, sommeren medregnet. Hjemmeboere har ikke rett til stipend. Kilde: Statens Lånekasse

Kjersti Roman has been on the phone with Bergen’s bus company Gaia to confirm her travel discount is missing. She and her husband are students, both over 30. When you reach this age, there are no more reduced bus fares, even for students. – It is completely just to study when you have passed 30, Roman says. She is confused about how the public system discriminates where the university doesn’t. The couple depends on the bus service. – When you have three children it is hard enough to get by on a student’s loan. As most students are under 30, one may ask why those over that age have not completed their courses. – In addition to long-lasting study programs, childbirth or illness may cause further delay, Roman explains. HOUSING SITUATION SORTED OUT

The foreign students who found themselves with nowhere to stay in Bergen have are all been housed. – The university deserves credit for this, as they have done a good job, says Ivar Henriksen, the housing manager of the student’s union. (SiB) Still, one is not certain no more students than the 330 already here will arrive. Last week Studvest told how ‘guaranteed’ rooms meant nothing more than a mattress in a hall. Now, however, the situation seems to be under control. There are even vacant rooms at Fantoft, the student village where most foreign students live. ALEXANDER KEMP 7

DET STORE KUPPET. Gunhild Siljedal (foran) og Harriet Strømmen fant tv-benken de lette etter på loppemarkedet til Bondeungdomslaget Ervingen.

TEMA

28. august 2002

MØBELMANI OG LOPPER I BLODET Det er på tide å fylle opp nye hybler med møbler og andre snurrepiperier. Men hvor er det best og billigst? Studvest har sjekket prisene for deg.

UNIKT OG RART. Loppemarkeder og bruktbutikker er stedene for spesielle innkjøp.

LOPPER DEG IKKE

KULT OG BILLIG

LETTVINT, MEN UORIGINALT

En sivilisert kø har samlet seg foran Gimle. Snart åpner loppemarkedet til Bondeungdomslaget Ervingen. Klarsignal fra dørvakta, og menneskemengden begynner sakte å røre seg. Folk har stått lenge, slikt går på tålmodigheten løs: – Hei du lille jente, den der går ikke! Fotografen smetter inn i lokalet og bryter alle køkulturens regler. Resten av de fremmøtte blir stående igjen, her slippes det inn i små puljer, det minner om en kveld ute på byen. Studentene Harriet Strømmen og Gunhild Siljedal er blant de heldige som har kommet inn først. De har funnet det de var på jakt etter: – Vi trengte en tv-benk. Nå har vi kjøpt en i 60-talls stil til 75 kroner, forteller Harriet. De to venninnene går ofte på loppemarked. – Det er artig å finne ting som ingen andre har, mener Gunhild.

Under Puddefjordsbrua ligger miljøvernaktivisten Kurt Oddekalvs eget bruktbygg. Fire etasjer fylt med gamle ting. – Vi er helt nye i Bergen, men ble tipsa av en kamerat om dette stedet, og vi ble positivt overraska, sier studentene Merete Bådsvik og Helene Klüver. De har funnet en velholdt sofa til 180 kroner. – Det er utrolig mange kule ting her. Vi fant masse stilige lamper i første etasje. Det er dessuten en del av disse gamle tingene som er kommet på mote igjen, opplyser Helene, og Merete tilføyer: – En kan se at det som selges her har lang levetid, det er solide ting.

Du bør ha temperamentet under kontroll hvis du har tenkt deg inn på Ikea med handlevogn en lørdag formiddag. Det store senteret på Åsane er overfylt av mennesker som vil kjøpe nye ting. De ser og vurderer, river grådig til seg skåler og glass, ungene hyler «jeg vil ha, jeg vil ha», ja, kort sagt, Ikea er preget av en slags kjøpspsykose. Studentene Anna Beate Lunde og Tor Larsen har kommet hit på grunn av et bordbein som måtte skiftes. Paret synes det er lettvint å handle på Ikea. – Det er billig og effektivt, en får katalogen i posten, og varene levert på døra. Stort sett alle møblene våre er kjøpt her, vi vet hva vi får. Men vi er også opptatt av at leiligheten vår ikke skal se ut som en Ikeakatalog, det er lite originalt, mener Anna Beate. S Tekst: MARTE BJERKE / mabjerka@online.no Foto: MARI SUNDSBØ / bivnilse@frisurf.no

VURDERINGER MANGE FRISTELSER. – Vi skulle bare ha noen bordbein, men en ender alltid opp med å kjøpe mer, sier Tor Larsen og Anna Beate Lunde på Ikea.

LOPPEMARKED

MILJØMARKED/BRUKTBYGG

+ Billlig, unike og originale ting, serviceinnstilt og hyggelig, hjemkjøring mot betaling, kan prute. - Litt dårlig utvalg, varierende kvalitet. Priser Sovesofa 150,Bord 50,- til 150,Skrivebord 125,- til 180,Små bokhyller (hadde ikke store) 20,- til 75,Kaffeservise (sett med kopper, skåler og tallerkener) 100,Kjeler 5,- til 30,-

+ Godt utvalg, lav pris, mange unike og rare ting. - For nyinnflyttede kan butikken være vanskelig å finne. Priser Sofa 180,Bord 80,Skrivebord 350,Bokhylle 60,- til 140,Seng 300,Servise ca. 5,- pr. del Kjeler 15,- til 30,-

IKEA + Stort utvalg, lav pris, hjemkjøring mot betaling, en del tøff og ungdommelig design. - Mye folk, trengsel, ukoselig, varierende kvalitet. Priser Sofa 995,- (toseter) / 1695,- og oppover Bord 375,- og oppover Skrivebord 249,- (lite) / 595,- og oppover Bokhyller 345,- og oppover Seng 295,- (uten madrass) Servise 249,- (helt sett) Kjeler 49,- til 195,-

KULTUR 28. august 2002

SUKSESS FOR ISME

MUSIKKBIBLIOTEKET I BERGEN

Bergen var fra 11. til 16. august vertskapsby for en verdenskongress for musikkpedagoger. International Society for Music Education (ISME) samlet tilsammen 730 delegater og 1000 musikere fra 52 land, alle kontinenter var representert. Saker som sto på dagsorden var blant annet musikkens rolle i fredsskapende arbeid. I denne delen deltok delegater fra Palestina og Israel. Styret kan fortelle om en vellykket kongress med fornøyde deltakere.

På folkemunne «musikkbiblioteket», det offisielle navnet er Bergen offentlige bibliotek, musikkavdelingen. Hvis studielånet ikke har kommet på konto ennå, er dette et godt alternativ til platesjapper og bokhandlere. Her kan du låne cder, noter og musikkbøker. – Vi har en gedigen cd-samling som omfatter alle sjangre. Omlag 2000 cder er til utlån. Vi har også en stor notesamling, hovedtyngden ligger på klassisk musikk, men det finnes også noter for andre musikkstiler. I tillegg har vi musikklitteratur, biografier og oppslagsverk, melder Kari Rørtveit ved musikkavdelingen.

FILMKLUBB EXTRAORDINAIRE Fransk nybølgje og meir spesialimport hjå Filmklubben.

FILM Bergen filmklubb og Cinemateket har sluppet høstens program.

HØSTEN 2002

har henta frå diverse festivalar verda over. Blant desse kan ein merkja seg Mementoregissør Christopher Nolan sin debutfilm Following fra 1998, som det norske filmpublikumet for fyrste gong får presentert. Nolan er aktuell på norske kinoar akkurat no med storproduksjonen Insomnia, remaken av Erik Skjoldbjærg sitt nordnorske krimdrama frå1997, samstundes som at vi altså får Nolan sin debutfilm på Filmklubben. Denne kafkaeske stalker-historia handlar om ein idétørr forfattar som tek til å forfølgje tilfeldige for å få ny inspirasjon, og sette standarden for wonderboy-regissøren Nolan. Med bakgrunn i suksessen med Memento og hans glimrande tolking av Insomnia er nok Following verdt å få med seg.

FRANSK NYBØLGJE

AVVIKAR. «The Million Dollar Hotel» er ein av dei kommersielle avvikarane i filmklubben sitt program.

Filmklubben i Bergen har for lengst etablert seg som ein institusjon. Saman med Cinemateket i Bergen er Filmklubben det alternative filmtilbodet i Bergen. I denne ein-kinobyen (sidan Forum er ein underavdeling av Bergen Kino) betyr dét ein heil del. Haustprogrammet til Filmklubben og Cinemateket er no lagt ut, og Studvest har teke ein titt på utvalet Filmklubben presenterer for filmglade studentar.

SMAL OG BREID – EIT FETT Som vanleg er det nye programmet samansett av meir enn berre kunstnariske, «smale» filmar, og presenterer både gamle klassikarar og seinare «storfilmar». Sjølv om programmet kan virke framandgjørande for folk utan dei altfor store filmkunnskapane, er ikkje Filmklubben nøydsamt for spesielt interesserte aleine. Kven som helst skal kunne ha glede av filmtilbodet i

haustprogrammet, og det er litt av ideen bak Filmklubben at einkvar skal kunne gå og sjå tilfeldige filmar sjølv om ein ikkje kjenner namnet eller regissøren. Dei beste kinoopplevingane er ofte dei ein ikkje har forhåpningar om.

FLUENES HERRE MØTER ESCAPE FROM NEW YORK Terence Malick sin Den tynne røde linjen og Wim Wenders/U2-filmen The Million Dollar Hotel er kanskje dei største vestleg kommersielle avvikarane i programmet. Av nye, sterke filmar kan Kinji Fukasaku sin harde og samfunnskritiske Battle Royale nemnast. Fukasaku realiserer Takami Koshuns roman fra 1999, og resultatet blir ein slags bisarr hybrid av Escape from New York, Fluenes Herre, Robinsonekspedisjonen og Rutger Hauer-filmen Wedlock.

Fukasaku endra den japanske actionfilmsjangeren med sine Jingi naki tatakai -serie (Battles Without Honour and Humanity, 1973–75), og andre ultravaldelege filmar med bakgrunn i mellom anna Yakuza-miljøet. 72åringen Fukasaku har også ei rekke kalkunar bak seg, som den tåpelege Star Wars-wannabeen Uchu kara no messeji (Message From Space: Galactic Wars, 1978), men Battle Royale står fram som eit ultravaldeleg epos med fantastiske barneskodespelarar. Ikkje for dei med svake hjarte, men eit must for ein kvar med elsk for valdeleg asiatisk, eksperimentell film med samfunnskritisk bunn.

CINEMA EXTRAORDINAIRE I tillegg til Battle Royale og roadmovien Halvveis til Haugesund, set Filmklubben opp ei rekkje spesialimporterte filmar som ikkje vert sett opp på norske kinoar, og som Filmklubben

Jean-Luc Godard og hans À bout de Souffle har for alltid sett sine spor i filmhistoria. Filmen er heilt klart Mesterverket (med stor M) blant «La Nouvelle Vague»-filmane. Til siste åndedrag som filmen heiter på norsk markerte eit definitivt skilje i både fransk film og i Godard sin stil og karriere. Til siste åndedrag er filmen alle bør ha sett ein eller annan gong i livet.

FRANSK OG ASIATISK Kombinert med Cinemateket sitt stødige program med mellom anna Toshiro Mifune / Akira Kurosawa-serie framstår Filmklubbprogrammet som eit spenstig program, med både gode gjengongarar og nye godbitar. Variasjonen og breidda burde glede dei fleste. Eit litt meir husreint dokumentartilbod hadde kanskje vore på sin plass, sjølv om Ulrich Seidl sin dyreelsk-film Animal Love nok vil vise seg å vere interessant... Det er mykje fransk og asiatisk på plakaten i år, men dette er slettes ikkje negativt. Vala av filmar for hausten er gode, programmet er sterkt. T. BØE/bjorn.boe@student.uib.no S Tekst:BJØRN Foto fra filmen «The Million Dollar Hotel».

HØST-YRE JURISTER Juristenes studentfestival Vestivalen 2002 står for døren. Men i noe mindre format enn tidligere år. Da en rundt påsketider ikke hadde noen til å ta på seg ansvaret med å arrangere Vestivalen 2002 steppet juristforeningen inn. – Det var ikke noe problem, sier Juristforeningens leder Per R. Bronken. – Da vi ikke fikk personer eller styre som tok på seg vervet bestemte vi oss for å stå for arrangementet selv. Vi er meget godt fornøyd med programmet, og det er vel første gang vi har så store navn.

KONSERTER OG HUMANITÆRAKSJON

Thomas Gjertsen tjuvstarter i Klubben på Dragefjellet fredag 30. august. Siden blir det konserter med Jan Eggum, Postgirobygget og sommerens petre-kometer Tennis. I tillegg gjennomfører man også for 13. gang humanitæraksjonen HUMAK. Årets innsamling går til menneskerettighetsorganisasjoner i Zimbabwe. Mens Vestivalen tidligere har hatt serveringstelt og arrangementer rundt om i byen, ønsker de nå et mindre format.

– Tidligere har vi også hatt en større faglig del, men vi ville ned i format for å ha bedre kontroll. Vi vil heller bygge opp festivalen fra bunnen av, forklarer Bronken. Og Juristforeningens leder ser positivt på neste Vestival. – Vi har fått en ny generasjon i foreningen med mye initiativ, og det er to år til neste gang.

VESTIVALEN 2002 Juristenes studentfestival. De fleste arrangement på Dragefjellet. Jan Eggum, Thomas Gjertsen, Tennis m.m. 2. TIL 6. SEPTEMBER.

TUNGESVIK S Tekst:RAYMOND /raymond.tungesvik@student.uib.no

BAK KAMERAET

MIN BABY. «Kameraet er min baby», sier fotostudent Kjersti Solberg Monsen, som trives best bak kameraet.

Hun tror det er hennes år i år. Fotostudent KJERSTI SOLBERG MONSEN (27) har vunnet Vestlandsutstillingens pris for 2002. Neste sommer skal hun rocke landeveien og svi av film. – «Gud, så mange som har blå gardiner», ha-ha-ha. Kjersti ler hjertelig mens det glimter til i de blå øynene hennes. Så klasker hun seg på låret, og hoster litt, forkjølet som hun er. Harstad-jenta har nettopp snakket om «lurerom» og hvilke typiske reaksjoner hun har fått på sin avgangsutstilling ved Kunsthøgskolen i Bergen, som denne uken vises på Galleri 3,14. Der presenteres bilder av 72 studenthybler. Alle tatt på det studenthjemmet som Kjersti selv bodde på under utvekslingssemesteret i Göteborg for et år siden. – Det er mange som sier «dette må være et gutterom og dét et jenterom», ut fra en stereotyp oppfatning av hva som er en standard innredning for hvert av kjønnene, men det er mange «lurerom», og jeg sier ikke hva som er riktig, ha-ha-ha.

som ung var drømmen å jobbe på kontor. Jeg elsket å ha binderser og plastlommer rundt meg hele tida. I tillegg ville den jobben gi meg mulighet til å reise mye som pappa, sier Kjersti. Hun er kjent for alltid å sette i gang et nytt prosjekt før de fire forrige er avsluttet. I fjor var hun blant annet med på å starte opp Galleri Fisk i Bergen. Hennes velorganiserte hode kommer også til nytte når hun som kunstner må søke om støtte til finansiering av de mange prosjektene sine. – Fy fan, for et slit. Det var noen som sa til meg at det ikke er tilfeldig at jeg fikk influensa akkurat nå. Som unge var jeg skitredd for å bli syk og gå glipp av noe, sier Kjersti med hes stemme. Hun er også glad for at hun har arvet farens evne til å tørre

Noen tok kontakt med henne. Dermed hadde hun noen rom å begynne med. – Andre ble jævlig redde da jeg kom med notatboka mi, og trodde vel jeg var selger eller predikant, og slengte døra igjen. Rett før Kjersti reiste hjem på juleferie hadde hun rukket å ta bilde av 90 hybler. Alle tatt fra nøyaktig samme vinkel i døråpningen, hvor to av beina på fotostativet sto innenfor døra og to utenfor. – Noen som har sett utstillingen tror det er det samme rommet jeg har ommøblert 72 ganger, og det er litt kult. Forklaringen er at det er begrenset hvor du kan sette senga når du bor på 14 kvadratmeter, konstaterer Kjersti.

– MÅ DRIVE HARDT

å ta kontakt med fremmede mennesker. Den egenskapen fikk hun god bruk for da hun skulle skaffe seg innpass på hyblene til vilt fremmede studenter fra 16 ulike nasjoner på hybelhuset i Göteborg. – Til sist ble jeg kjendis på huset, og da ble det ganske trivelig i puben, ha-ha.

STILLER UT I LITAUEN

Kjersti har alltid elsket å fotografere og røk rett inn på fotolinja ved Kunsthøgskolen da hun først oppdaget at det fantes noe slikt i Bergen. – I begynnelsen syntes jeg det var jævlig frustrerende å gå på Kunsthøgskolen. «Dette er jo helt utrolig sløve greier», tenkte jeg for meg selv. Jeg hadde tatt samfunnsvitenskapelige fag ved Høgskolen i Bodø og på Universitetet i Bergen, og var vant til å få oppgavene lagt i hendene på meg. Men så forsto jeg at å være kunstner innebærer å ta initiativ selv, og at du må drive deg selv jævlig hardt. Det meste av arbeidet foregår uansett i hodet, sier Kjersti, og retter pekefingeren mot tinningen for å understreke poenget. Kjersti banner mye. Omtrent i annenhver setning. Det råe språket slippes også løs når hun snakker om at det skal bli «rock`n roll» å begynne med hovedfagsoppgaven i høst. Da skal hun ut på veien og virkelig svi av film. Planen er å kjøre rundt i Norge neste sommer og ta fargebilder fra ulike fylker. Inspirasjonskilden er de gamle gutta fra New York som dokumenterte Amerika i sort/hvitt. Ønsket er at det skal bli bok. Kjersti gestikulerer mye - og smiler, slik at den skjeve fortanna kommer til syne.

FRØKEN ORGANISATOR – Jeg har alltid vært sinnssykt velorganisert, og jeg tror det var derfor jeg kom inn på Kunsthøgskolen i utgangspunktet. Jeg hadde tatt ni bilder av mennesker med piercing eller tatovering og lagt dem pent i en mappe. Selv om jeg aldri hadde drevet med kunst før, var i alle fall presentasjonen veldig fin, forteller Kjersti. Det er Kjerstis far som lærte henne at hun når lenger om ting blir presentert ryddig. – Jeg elsker å organisere. Pappa var bedriftskonsulent, og

STUDENTHYBLER SETT FRA DØRA Da Kjersti reiste på utveksling til Sverige i fjor, havnet hun på Göteborgs svar på Fantoft; Ostkupan, den beryktede institusjonsblokka fra 1960-tallet. – Jeg var veldig skuffet over at jeg ble plassert der. Da jeg flyttet inn, var det første jeg gjorde å ommøblere det 14 kvadratmeter store rommet. Så satte jeg meg ned og regnet ut at av totalt 332 hybler og 28 leiligheter, så var 280 av hyblene prikk like mitt eget firkantete rom med et firkantet vindu. Derfor bestemte jeg meg for at dette ville jeg dokumentere. Utgangspunktet var at ulike mennesker i en lik situasjon, studietid, med likt utgangspunkt, rommene, velger ulike løsninger, sier Kjersti. Som tittel på verket valgte hun «Et fåtall bruker puben flittig». – Jeg hadde laget et spørreskjema til studentene på hjemmet, og fikk svar fra mellom 110–120. Det viste seg at for eksempel 80 prosent av dem hadde datamaskin, men jeg ville ikke bruke det som tittel. Da ville bare publikum lete etter datamaskinene på bildene. Derfor valgte jeg heller en passe ullen, statistisk påstand om at et fåtall av dem brukte puben på huset flittig. En foreleser sa at jeg med den knuste myten om at studenter går så mye på bar, ha-ha. Kjersti holdt på å fotografere hyblene i halvannen måned i eksamensperioden til studentene før jul i fjor. På forhånd hadde hun hengt opp plakater og presentert hva hun skulle gjøre.

Avgangsutstillingen til fotostudentene i Bergen, som vises på Galleri 3,14 ut denne uken, skal også vises på nasjonalmuseet i Litauen i mars neste år. Tidligere i vinter fikk Kjersti vite at hennes fotoserie, «Norsk, 4. time» var plukket ut til Vestlandsutstillingen. Der vant hun Vestlandsutstillingens pris for 2002. To uker senere fikk hun nok en gratulasjon overbrakt på telefon: Serien «Norsk, 4. time» var kjøpt inn av Norsk Kulturråd. – Jeg var med forfatter Ragnfrid Trohaug på en opplesningsturné i Hedmark. Egentlig for å ta bilder fra turen og av henne, men etter hvert begynte jeg å ta bilder av elevene i stedet, og det resulterte i fotoserien «Norsk, 4. time». Det viser elever i en klasseromssituasjon som alle kan kjenne seg igjen i, mener Kjersti. – Er du ambisiøs? – Jeg prøver å sikte høyt. Jeg har alltid vært slik at jeg vil gjøre det bedre enn det som blir forventet. Hver gang jeg blir presentert for en pensumbok tenker jeg: Jeg skal vel for fan klare å finne ei bok som er bedre, sier Kjersti. – Når skjønte du at du er talentfull? – Det vet jeg ikke om jeg ennå har skjønt, selv om det er kult å være råfornøyd akkurat nå. Det er greit å sveve litt over jorda med den ene foten, så lenge den andre står trygt planta på jorda. Jeg trives bedre bak enn foran kameraet. Men det er først og fremst det jeg driver med som jeg ønsker skal bli husket, og ikke jeg. Skal jeg lykkes må jeg imidlertid fortsette å jobbe knallhardt. Det er så mange om beinet, sier Kjersti hest, putter i seg en halstablett og slår seg på låret.

Tekst: INGRID ÅBERGSJORD/Ingrid.Abergsjord@student.uib.no

S Foto s. 10: SKJALG EKELAND/Skjalg@Ekeland.net

Foto s. 11: KJERSTI SOLBERG MONSEN fra «Et fåtall bruker puben flittig».

KULTUR

SPILLEGALSKAP PÅ KVARTERET

REAL ONES OG JAY SHANKAR

Lider du av spillegalskap? Da er Kvarteret stedet å oppholde seg i morgen kveld. Realistforeningen (RF) frister med yatzy-tevling. Spilleoppsettet blir en cup med innledende runder og påfølgende finaler. RF lover nyttige premier som de spillesugne kan selge til onkel og tante for å bli kvitt gjeld. Hva nå det måtte bety.

Torsdag 29. august har bandet Real Ones konsert på Kvarteret sammen med den norsk/indiske tablamesteren Jay Shankar. Bandet spiller akustisk musikk innenfor folk-pop-rock-tradisjonen. På konserten kan du få en forsmak på det kommende albumet «This is Camping» som slippes i november og EP´n «Bratislava» som kommer ut 9. september.

28. august 2002

De har blitt oppringt av Det hvite hus og terget på seg departementet. Nå fyller Studentradioen 20 år.

ELDRE ENN TV2. Studentradioen feirer i disse dager 20 år. Daglig leder Kristine Rustøy Magnesen gleder seg til å feire.

RADIO HELT PÅ HØYDEN I 20 ÅR – Det var 10–15 stykker som drev på for 20 år siden. I dag er vi 60, så jeg må si at jeg ser optimistisk på fremtida, forteller Kristine Rustøy Magnesen, daglig leder i Studentradioen. Fram til i sommer var Studentradioen en del av SIBs velferdsting. Nå har det blitt bestemt at de skal bli en egen stiftelse. – I begynnelsen ble folk fra velferden valgt til å sitte i radioens redaksjon, uten at de egentlig hadde noen særlig interesse for å jobbe med radio. Etterhvert ble folk fra velferden kun med som «heller passive» styremedlemmer. Nå kan vårt eget styre avgjøre alt, og dermed kan vi velge folk som virkelig brenner for radioproduksjon. Magnesen understreker at avgjørelsen ble vedtatt av studentpolitikere, og ikke av Studentradioen selv. Økonomisk kan det bli tøft å bryte med velferden og dens støtte. – Vi tvinges nok til å foreta endringer nå som vi skal bli en stiftelse. Kommersialisering må til, og vi må hente mer «goodwill» fra andre studentorganisasjoner.

MYE ELDRE ENN TV2 Med 29 timer selvprodusert radio og 2.000 lyttere i uka, er Studentradioen blitt en aldri så liten institusjon. 2. september er dagen de fyller 20 år. Nøyaktig dobbelt så mange år som TV2. Studentradioen har i alle sine 20 år hatt som målsetning «å gi studentene noe annet enn det de får andre steder». Nå for tiden handler det dog aller mest om å være først ute med den nyeste musikken. – Vi har planer om å dekke byens festivaler mye mer grundig, særlig de som arrangeres av og for studenter, forteller daglig leder Magnesen. Studentradioen er en amatørradio som drives av frivillige med glød for å høre sin egen stemme over eteren. Eller de som trives med å skru på knotter og sånn. Felles for alle er at de jobber der fordi de liker å lage radio.

PÅ DET HVITE HUS’ REGNING – Det begynte med at USA gikk inn i Grenada. Vi ringte Det hvite hus for en kommentar, men der fikk vi beskjed om at de måtte ringe oss opp igjen. Og det gjorde de. Vi snakket med

Det hvite hus i tre kvarter om USAs utenrikspolitikk. Og det var på Det hvite hus’ regning. Det syntes vi som studenter var fryktelig morsomt, ler Claus Wiese, best kjent som programleder i NRK. Men viktigst av alt, Claus Wiese var en av de første som var med i Studentradioen. Han kan fortelle om en ganske spesiell lederkultur. – Vi kom etter Bob Dylan, og ville overhodet ikke ha noen sjefredaktører. Her skulle det være flat struktur. Men siden vi fikk støtte fra departementet, var vi nødt til å velge en leder. Vi fortalte departementet at vi trakk et navn opp av en hatt og på denne måten valgte redaktør. Når så denne fikk brev fra departementet, ble han kastet, og vi trakk ny redaktør, ler Claus Wiese.

MUSIKK OG ØL Claus Wiese har klare meninger om hvordan en studentradio bør være: – Det må være en balanse mellom bredt og smalt. Det er viktig å være en allmennkringkaster, ikke bare spille musikk, men også informere studentene. Har du lest Studvest det siste året, vil du

STUDENTRADIOEN Studentradioen fyller 20 år.

2. SEPTEMBER

oppdage at dagens studenter er opptatt av nøyaktig det samme som da Claus Wiese var student i Bergen. – Det handlet om hvor mye ølen kostet på Hulen, om at det var for få og for dyre leiligheter og om hvor vanskelig det var å være student, sier Claus Wiese, som holdt til på Høyden på begynnelsen av 80-tallet. – Jeg sitter igjen med et udelt mellomfag i studielån, gliser Claus Wiese, før han blir alvorlig: – Jeg lærte nesten alt jeg kan i Studentradioen. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg ble med, selv om jeg aldri tok noen eksamener. S Tekst: TROND ANDERS FOSSUM/tronkis@online.no Foto: SKJALG EKELAND/skjalg@ekeland.net

NORDENSPREMIERE I BERGEN

SKIKKELIG METALL

På BIT Teatergarasjen kan du lørdag og søndag oppleve det italienske teaterensemblet Motus. Kompaniets forestilling «Orpheus Glance», som har nordisk premiere i Bergen, er en bearbeidelse av historien og mytologien rundt den greske antikkens rockestjerne, Orfeus. Motus’ oppdaterte versjon bærer preg av et teater-noir scenespråk ikledd stilfull italiensk sans for design, og med vår tids Orfeus, en Nick Cave-skikkelse som synger sin melankolske blues. Forestillingen er for øvrig dedikert til nettopp Nick Cave og Jean Coctea.

Årets «Hole in the Sky»-festival går av stabelen på Garage i helga. Et mekka for Hard Rock og Metal-fantaster. Bandene du kan høre er Bourbon Flame, Fuck, Manngard, Susperia, Cadaver Inc, Godsize, Hades Almighty, Red Harvest, War Pigs, Windir, Amok, Forlorn, Impaled Nazarene, Khold, No Return og Octavia.

STUDVEST OM STUDENTRADIOEN Utklipp fra Studentradioens første tid. Studvest 1/2-1982:

har no ei sendetid på 17 timar i veka, og har eit budsjett på 160.000 kroner i år. Redaksjonen har 11 faste medlemmer valgt av Studenttinget, og i tillegg 25-30 faste frilansmedarbeidarar.

STUDENTRADIO TIL NATTJAZZEN? Studenttinget vil 2. februar etter alt å dømme formelt godkjenne at studentene setter igang med radiodrift. (...) Under EF-kampen var det bare Dagbladet blant de store avisene som var mot medlemskap, mens over 50% av befolkningen stemte nei. Kommersiell radio kan gjøre fordelingen mellom media-kapitalens politiske holdning og vanlige folks politiske oppfatninger enda skjevere enn karikaturen vi opplevde i 72.

Studvest 11-1983:

UNIVERSITETET BRØT OFFENTLIGHETSLOVEN Studentradioen har vunnet en prestisjesak mot universitetsledelsen om innsyn i dokumenter. Kultur- og vitenskapsdepartementet «finner ikke at offentlighetsloven gir hjemmel for å unnta fra offentlighet» et brev fra Edvard Østbø som trekker den permitterte universitetsdirektørens habilitet i tvil.

Studvest nr. 16/17 1982:

ALLMØTESTYRT RADIO MED TØFFERE LINJE

Studvest 1-1984:

Med gode værforhold har studentradioen et nedslagsfelt på 3 - 400 000 mennesker i Bergensdistriktet. Ut fra dette perspektivet kan studentradioen med rette kalle seg Studvests storebror. (...) – Studentradioen i Bergen kommer ikke til å bli noe varig fenomen hvis ikke Studenttinget slutter med sin stemoderlige behandling av den. Studenttinget må ta konsekvensen av at de ønsker å drive radio, og skaffe mer penger. De kan ikke bare vedta at de vil ha en profesjonell radio og vente at dette ikke vil koste! sier redaksjonsmedlem Gunnar Grendstad.

På siste studenttingsmøte før jul ble det valgt ny redaksjon til studentradioen. Den består av bare fire personer. En drastisk reduksjon fra forrige. Penger skal det også bli på dem. De får en kompensasjon på kr. 2.500 pr.mnd. hver.

Studvest 8/9-1983:

STUDENTRADIOEN FEIRER NYTT STUDIO Studentradioen er blitt Bergens største radiostasjon, og har i sendetid konkurrert ut NRKHordaland og Bergens Tidende-disiplane som står bak Bergen Nærradio. (...) Studentradioen

STUDENTRADIOEN OMORGANISERER

Studvest 9/10- 1984:

«GULLALDER» FORBI? Midt i mediakaoset som har oppstått i Bergen med 29 nye nærradiokonsesjoner, like mange entusiastiske redaksjoner og hundrevis av radiofanatikere, skjer det som alltid pleier å skje på denne årstid. Uanfektet skifter Studentradioen redaksjon og overlater styringen til en ny gjeng. (...) I en lytterundersøkelse i Bergen og Oslo viste det seg at Studentradioen var den største nærradioen i de to byene. Det gikk fram at det var 10 000 som hadde hørt på morgensendingene. (...) Nå får studentradioen konkurranse på

FAKSIMILE: Studvest nr. 2 1984. akkurat denne tiden av døgnet fra en ny frekvens med nærradioer fra NRK hvor P2 har satt i gang en ny giv om morgenen. Mye kan altså tyde på at Studentradioens gullalder er forbi.

ROCK’N ROLL I GRIEGHALLEN Tidligere har de hatt en motorsykkel kjørende inn på scenen, i år er det Ylvis-brødrene som er Harmoniens studentfrieri. – Det var en kjempesuksess i fjor, og har tatt helt av i år, sier markedssjef Liv Hege Tveit, som for andre året på rad har booket inn Ylvis til å «lure» studenter på konsert med Bergen Filharmoniske Orkester (Harmonien). – De som har flyskrekk kan kan gå på kurs for å bli kvitt angsten. Denne konserten er for folk med skrekk for klassisk musikk, her kan de bli kvitt konsertangsten, mener Tveit. – Det er klart Ylvis kommer til å ta over showet, men det er vi ikke redde for. Vi er opptatt av at flest mulig skal ha det gøy, forteller produksjonssjef Tarjei Flotve, som kan love at det er flere innslag på Harmoniens program som er litt «rock´n roll». Harmonien startet for flere år siden et samarbeid med Utdanning i Bergen om å få studenter til å gå på konserter med orkesteret. I år får

alle nye studenter gratis billetter til studentsatsingen, som har fått navnet «Ylvis goes philharmonic II». Men det er ikke bare her Harmonien spytter penger inn i studentkulturen. – Fra høsten er vi hovedstøttespiller for Studentsamfunnet. Vi hjelper dem økonomisk, samarbeider om en del prosjekter, og vi får også profilert oss gjennom Samfunnet. Vi synes dette er et viktig organ, de holder på med saker som er viktig for bevisste studenter, og dette vil vi gjerne assosiere oss med. Vi er samfunnsengasjerte vi òg, selv om det kommer til uttrykk på litt andre måter, forklarer Tveit.

SØKER DET RØFFE

POPULÆRT BLANT STUDENTER Ifølge markedssjefen er det mange studenter som benytter seg av tilbudene til Harmonien. – Det er selvsagt særlig studenter fra Griegakademiet og fra studieretningen musikk på Lærerhøgskolen som kommer på konsertene, men også mange medisinstudenter er interessert. Utenlandsstudenter er et trofast publikum, det

ØVING. Tirsdag var det intens øving mot Harmoniens studentsatsing sammen med Ylvis-brødrene. Det spilles konserter torsdag og fredag. virker som om de har en annen kultur for å gå på klassiske konserter.

Det er ikke bare Mozart og Beethoven som tiltaler studentene, ofte er det konserter med langt tyngre program som appellerer til denne målgruppen. – Mitt inntrykk er at det er flere som orienterer seg mot den litt mer moderne musikken fra 1900-tallet, slik som Mahler, Sjostakovitsj og også Berlioz. Det virker som studentene søker det røffe, søker det nye, opplyser Tveit. Og for dem med konsertangst, har Tveit et hett tips: – Det er viktig å påpeke at vi ikke er så alvorlige som mange folk tror. Det skal være avslappende å gå på konsert i Grieghallen, kom som du er, sett deg ned og nyt, er oppfordringen fra Tveit.

Tekst: MARTE BJERKE / mabjerka@online.no Foto: ANNE BRUN / anne@brun.tf

Interessert i Menneskerettigheter? Raftostiftelsens studentgruppe har vært aktiv siden 1991. Arbeidet i studentgruppen byr på både praktiske og faglige utfordringer. Du vil være sentral i avviklingen av den årlige Raftoprisen, med menneskerettighetsseminar og utdelingsseremoni på Den Nationale Scene. De faglige utfordringene ligger i oppfølgningsarbeidet i forhold til tidligere prismottakere, samt i research-arbeid i forhold til nye priskandidater. Studentgruppen skal være en stimulerende møteplass for aktive studenter som tør å påta seg utfordrende arbeidsoppgaver. Vi tilbyr et spennende miljø med et godt og bredt kontaktnett til andre menneskerettighetsorganisasjoner. Er du en engasjert student som ønsker å arbeide med konkrete menneskerettighetsprosjekter? I så fall, ta kontakt med Christian Almeland (tlf 93 83 41 40 og mail chrisalm@frisurf.no) eller ta turen innom vårt kontor i Raftohuset ved Menneskerettighetenes plass (tlf 55 21 09 50, mail secretariat@rafto.no).

HOVEDFAGSGRUPPE Sliter du med å bli ferdig med oppgaven? Er du en hovedfagsstudent som har holdt på en stund og som opplever at du står fast og ikke klarer å bli ferdig med oppgaven? Her er et gruppetilbud til deg. Gruppen går over 8 samlinger frem til påske, og er et tilbud om drahjelp til å komme på offensiven i forhold til studiene igjen. Dette er ikke en faggruppe, men fokus er på studiemestring og læringsstrategier. Tidspunkt: 1315 - 1500 Første gang den 9. oktober Hovedfagsgruppen er ved magister i psykologi Helge Hauge,TOMAS (Trivsel og mestring av studiene) og studentprest Morten Lystrup. For informasjon og påmelding, kontakt: Helge Hauge, tlf. 55 54 52 59. mob 48 03 65 62 Helge.hauge@uib.no www.uib.no/tomas/

STUDVEST LEDIG STILLING SOM LAYOUTMEDARBEIDAR Studvest søkjer ein layoutmedarbeidar som kan begynne i september. Studvest er driven av ca. 35 frivillige fotografar og journalistar, og avisa er av og for stuentane i Bergen. Studvest dekkjer Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole og Høgskolen i Bergen. Som brekkar vil du vere med på å forme avisa sin layout. Du vil arbeide saman med tre andre brekkarar, som rullerer på å gjere arbeidet. Avisa har deadline kvar tysdag, og du må vere innstilt på å arbeide omtrent to kveldar i månaden, ofte til svært seint på kveld.

Vi søkjer personar som liker å jobbe i eit ungt og engasjerande miljø. Som brekkar vil du bli kompensert med 1000 kroner for dei kveldane du arbeider. Arbeidsverktøya er QuarkXpress og Photoshop. Relevant erfaring eller utdanning er påkravd. – Opplysninger om arbeidet kan fås av ansvarleg redaktør Ingrid Åbergsjord på 92 65 81 31 – Søknad med CV og referansar kan sendes til Studvest, Parkveien 1, 5007 Bergen.

STUDVEST – Vil du påvirke studenthverdagen gjennom en slagkraftig avis? – Da trenger Studvest deg.

NY SØKNADSFRIST: 30. AUGUST 2002

Studvest søker flere journalister og fotografer som kan begynne i redaksjonen snarest. Det er en fordel om du har journalistisk erfaring, men ingen betingelse.

VIL DU SETTE DAGSORDEN? Kulturinteresserte kvinner og studenter ved HiB, NHH, realfag, odontologi og medisin oppfordres spesielt til å søke. Interesserte bes ta kontakt med: Studvest@uib.no 55 54 52 06 55 54 51 48 55 54 52 21

KRONIKK

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55 54 52 21. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

Nærmere nitti tusen studenter fra landets universiteter og høyskoler betalte SAIH-tierne ved semesterstart, det er flere enn noen gang i SAIHs historie. Men betyr det at norske studenter er mer engasjerte i internasjonal solidaritet enn før, eller betyr det bare at folk betaler summen uten å bry seg? skriver Arne Tynæs, nestleder og Signe Aanby, leder i SAIH.

SAIH-TIERNE OG DEN ENGASJERTE STUDENT Om folk betaler tierne eller ikke, er ikke nødvendigvis den beste indikator. At studentparlamentene på 16 høyskoler og universitet har tatt aktiv stilling til, og i tillegg vedtatt tierordningen i løpet av de siste to årene, kan i hvert fall ses på som et sikkert tegn på at studentpolitikere og tillitsvalgte ønsker å fremstå som engasjerte studenter. Men derimot blir man overbevist når man tar kontakt med studentparlamentene og opplever et sydende engasjement rundt internasjonale spørsmål. Også når man ser flere solidaritetsorganisasjoner som oppstår og blomstrer rundt omkring på lærestedene. Eller når man tar en tur innom SAIHs egne lokallag hvor aktiviteten nå kanskje er større enn noensinne, og hvor aktivistmassen har økt dramatisk de siste årene.

Vår konklusjon ER at studenter bryr seg. Om studenter som gruppe noensinne har vært uengasjerte, er det i hvert fall ikke virkeligheten i 2002.

Den norske studenten blir ikke trakassert eller arrestert. Universitetene blir ikke stengt på grunn av økonomisk krise eller av andre årsaker. De

Studenter over hele verden har til alle tider hatt en progressiv rolle som forkjempere for fred og demokrati, mot diktatur og okkupasjon og for et bedre liv. Studenter har alltid stått på barrikadene for å oppnå et rettferdig utdanningssystem, de har mobilisert masser, de har vært både utålmodige og hodeløse, de har hatt nye ideer om hvordan samfunnet skal se ut og de har påvirket lands utvikling, ofte til det bedre. Og studenter har like ofte blitt straffet hardt for sine utfall og aksjoner. Hver dag blir studenter og akademikere arrestert, trakassert og til og med drept for sin kritikk av regimet og i kamp for rettferdighet.

Frontene i dagens verden går ikke igjennom det norske samfunnet, men splitter derimot oss som lever i Norge fra flertallet i verden. Skillelinjene er både økonomiske, akademiske, kulturelle og sosiale. Med økende forskjeller blir internasjonal solidaritet mer og mer viktig. politiske frontene blir dermed heller ikke så harde. Men det blir urettferdig å trekke likhetstegn mellom dette og det at den norske student er uengasjert! Frontene i dagens verden går ikke igjennom det norske samfunnet, men splitter derimot oss som lever i Norge fra flertallet i verden. Skillelinjene er både økonomiske, akademiske, kulturelle og sosiale. Med økende forskjeller blir internasjonal solidaritet mer og mer viktig. Mekanismene som skiller er kompli-

serte og lar seg ikke fjerne med et par demonstrasjoner eller med en enkelt aksjon. Endringer tar tid.

Likevel har studenter vært svært aktive de siste årene, og norske studenter har krevd endringer på vegne av sine medstudenter i andre land. Vi har protestert mot Mugabe når han har slått ned på studentbevegelsen. Vi har gitt den burmesiske studentlederen Min Ko Naing vår egen fredspris etter at han har sittet over tolv år i fengsel for å ha ledet fredelige protester mot regimet. Og vi har ropt på gjeldslette, rettferdige handelsvilkår og mot økonomisk diktat fra de rikeste i verden overfor fler-

tallet av klodens beboere. Og vi har gitt den nærmest symbolske summen av tyve kroner hver i tillegg til semesteravgiften ved semesterstart..... Så bli med, engasjer deg internasjonalt i høst, vi vet det nytter! ....Og tierne, om du lurer på dem, vi forvalter dem så godt vi kan. De blir mangedoblet av NORAD og fordelt mellom førti utdanningstiltak i Afrika og Latin-Amerika. Der gjør pengene også en jobb. Det er solidaritet. Tenk på det.....

FAKTA 84.500 studenter betalte i 2001 SAIH-tierne.

LYSTEGNING Foto: ANNE BRUN

APROPOS ATTACK OF THE CLONES FROM GENERATION 14 Førre veka var som dei fleste fekk med seg Fadderveka. Alle dei nye studentane i Bergen skulle introduserast til studentlivet. Bli husreine. Fadderveka er ikkje noko nytt fenomen, men ein ting merka eg meg: Fjortisgenerasjonen har nådd steget for høgare utdanning. Eg er sjølvsagt van med ein og annan fjortis på Kvarteret, men dette er annleis. På Kvarteret på opningsmåndagen kunne eg ikkje snu meg ein einaste veg utan å sjå tronge Miss Sixtyjeans som såg ut som om dei har blitt vakuumpakka rundt på sinnsjukt tynne jentekroppar. Gutane ser eigentleg ut som BI-gutar flest (no offense til BI-folk, trur eg), men jentene, dei blonde, vevre, trangt pakka jentene i rosa og plysj virka forstyrrande for meg. No er ikkje dette naudsynt ein kritikk til fjortisgenerasjonen (kven veit, dei likar sikkert ikkje å bli referert til som «fjortisgenerasjonen». Eg trur eg kallar dei Generation 14 i staden), det er meir ein observasjon. Dei ser jo ganske like ut alle saman, så å kritisera dei blir ei generalisering. Enkelte passar nok inn på SVfakultetet eller Psykologi Grunnfag, men resten ser for meg litt malplasserte ut. Eg hugsar i hine hårde (nei. Eg gjer faktisk ikkje det sidan eg berre har studert i tre år, utan å kome nokon veg kan eg leggje til. Men det høyrtes ut som ein fin ting å seie like fullt.) når studentar var ein heilt eigen type. Kva skjedde med det? Er dette kanskje eit teikn på at resten av studentmassen skal identifisere seg med ungdomsskulemote? Blir dette det nye store? Eller blir dei nye studentane integrert i Fretexmota til oss «etablerte» studentar. Kanskje dette er generasjonen med studentar som vil styre flaggskipet til Trond Giske, og gå raskt og effektivt gjennom utdanninga, og ikkje, sitat Lånekassen, «sose rundt» og studere for evig tid. Hm. Eigentleg er vel det eg vil fram til om eg er for gamal for desse jentene, eller om eg skal tilsidesetje alle tidlegare illusjonar om at jenter i slike klede er fjorten år gamle. Gud veit kva dei skikkeleg gamle studentane tykkjer om dette. Eller om sånne som meg. Eg tør ikkje tenkje på det.

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55545221. Frist: Måndag klokka 12.00.

ONSDAG 28. AUGUST

SOME LIKE IT HOT Cinemateket kl. 19.00

«HELSEARBEID UNDER ISRAELSK OKKUPASJON. ORGANISERING AV OVERLEVELSESKJEDER UNDER KRIGS- OG TERRORFORHOLD I GAZA.» Foredrag ved prof. Mads Gilbert UiT. Aud. B-302, 3. etg. i Sentralblokken på Haukeland sykehus kl. 19.00.

SOME LIKE IT HOT Cinemateket kl. 19.00

STRAW DOGS Cinemateket kl. 21.15

ROSSO, ÅPNINGSFEST i Store Logen, Kvarteret, kl. 20.00.

ROSSO, ALTERNATIV SIGHTSEEING, oppmøte store auditorium, Studentsenteret kl. 19.00.

STRAW DOGS Cinemateket kl. 21.15

HALVVEIS TIL HAUGESUND Bergen filmklubb kl. 19.30

BATTLE ROYALE Bergen filmklubb kl. 21.00

BARE EGIL BAND HOLE IN THE SKY

HOLE IN THE SKY

Italiensk teaterkompani på BIT Teatergarasjen kl. 20.00.

SØNDAG 1. SEPTEMBER

Garage, dørene åpner kl. 19.00.

HARMONIENS STUDENTSATSING YLVIS GOES PHILHARMONIC EPISODE II,

LØRDAG 31. AUGUST

Italiensk teaterkompani på BIT Teatergarasjen kl. 20.00.

STUDENTKRO

MANDAG 2. SEPTEMBER

Grieghallen kl. 19.30

TRANSITTEATRET OFFISIELL ÅPNING, «OPUS 1-MAKTENS ANATOMI»,

KAIZERS ORCHESTRA Kvarteret kl. 22.00.

Kvarteret kl. 20.00.

MOTUS

Garage, dørene åpner kl. 19.00.

FREDAG 30. AUGUST

YATZY-TEVLING

TRANSITTEATRET «OPUS 1– MAKTENS ANATOMI», USF kl. 20.00

TORSDAG 29. AUGUST Kvarteret kl. 23.00.

Grieghallen kl. 19.30 + ekstrakonsert kl. 21.30.

Hulen, dørene åpner kl. 22.00.

USF kl. 19.30

REAL ONES

HARMONIENS STUDENTSATSING YLVIS GOES PHILHARMONIC EPISODE II,

THE WANNADIES + SERENE + MOLO Hulen, dørene åpner kl. 22.00.

MOTUS

Hulen, dørene åpner kl. 22.00.

FOREDRAGSSERIE MIDNIGHT CHOIR Kvarteret, kl. 21.00.

TRANSITTEATRET «MINIATYR – OM MUSIKK BRUKT I MAKTENS ANATOMI»,

NORDPAS og Bergensaksjonen inviterer til foredrag om forholdene i Palestina og Midtøsten. Seminarrommet, Raftohuset kl. 19.00.

STUDENTRADIOEN

USF kl. 16.00

Sending fra Torgallmenningen kl. 18.00-20.00.

«OPUS 1-MAKTENS ANATOMI»,

TIRSDAG 3. SEPTEMBER

USF kl. 18.00

STUDENTRADIOEN Åpen dag i studio kl. 12.00–16.00. Klubb Feita, Landmark kl. 20.00.

HOLE IN THE SKY Garage, dørene åpner kl. 19.00.

reikestolen SIGHTSEEING JENTETING OG GUTTETING Så var årets studentpakker delt ut, fulle av tannkrem, vaskeanvisninger og bearnaisesaus. Men kjønnsfascismen har lagt sitt klamme åk rundt årets høydepunkt. Tre artikler ble kun delt ut til studiner: Bind, intimvask og frokostblanding. – De undervurderer meg som mann! Det fins ikke noe bedre enn å spise en sunn frokost, polere snabben og deretter legge seg med et bind med prima sugeevne, kommenterer en anonym guttevalp utenfor Studentsenteret.

I forbindelse med sin åpningsfest arrangerer den blodrøde radikalerorganisasjonen ROSSO alternativ sightseeing, melder den såkalte Doavisa. Preikestolens redaksjon har fra sikre kilder fått opplyst at sightseeingsturen innebærer blant annet tour i ROSSOs lokaler og en ekskursjon til Loddefjord der en har mulighet til å få møte og hilse på en ekte arbeider. Det blir også mulig å stille spørsmål. Man vil få utdelt et eget hefte med bilder og annen informasjon om byens nynazister. Turen starter utenfor Studentsenteret, går via Tinghuset, og slutter i glattcella på Politihuset etter en lang tur i heisen. (Illustrasjon: Fra ROSSOs nettside)

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206