Studvest 2002 18 by Studvest

STUDVEST

STUDVEST FAST FØLGJE

VEKE 36

KVAR ONSDAG

ONSDAG 4. SEPTEMBER 2002 – NR. 18 – ÅRGANG 57 – WWW.STUDVEST.NO

Skal lokkast med spinning og symjing

I kø i ein time

Når 1050 studentar helst vil ha forelesing til same tid i eit auditorium som tek 500 personar, vert det kaos, knuffing og kø. Tone Bubandt (biletet) møtte opp ein time før, og sikra seg plass.

SIDE 5

ILLUSTRASJON: LUSPARKEN ARKITEKTER AS

Holdt seg på jorda

«Hole in the Sky»-festivalen på Garage i helga tok ikkje heilt av, sjølv om fansen stort sett var nøgde.

SIDE 11

Terapi Dei nyaste skissene for det nye studentsenteret ved UiB viser eit bygg prega av idrett, symjehall, psykologar, prestar og ei kraftig reduksjon i auditorieplassar. Danse- og aerobicsal, uteservering og

solarium skal òg lokke studentane tilbake til Studentsenteret etter ombygginga. I dag er senteret nærast ein audemark, og dei fleste tilboda er nedlagt eller flytta.

SIDE 4

NOTEFRÅTSING VED STUDIESTART Dei fleste studentar startar semesteret med å snuse forsiktig i nyinnkjøpte bøker. Men Griegakademiet ligg ikkje på latsida. Her opna året med konsert i Domkirka.

Korverk, kammermusikk og komponiststudentane sine eigne verk stod på programmet. Vi fulgte dei hektiske timane før konserten laurdag kveld.

SIDE 12

– Det er terapi å spele i dette bandet, seier Richard i Stereo21. Bandet meiner dei er den nye stemma for barna av det 21. århundre.

SIDE 10

KULTURREDAKTØR: Marte Bjerke studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) FOTOREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Skjalg Ekeland 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) NYHENDEJOURNALISTAR: FAX: 55 32 84 05 Silje Dyregrov ANSVARLEG REDAKTØR: Roald Ramsdal Ingrid Åbergsjord Åge Avedal Stine Helgesen NYHENDEREDAKTØR: Kristian Aas Johanne Melkevoll

STUDVEST

SIDE 2 4. september 2002

Agnes Aaby Hirsch Vidar Gudvangen Pål Hauff Hvattum Magnus Odéen Sigrid Hagerup Melhuus Jennifer Fossnes Ingrid Sælensminde Ann-Margit Grønstad KULTURJOURNALISTAR: Trond Anders Fossum Bjarte Brandal

Raymond Tungesvik Mia Gill Bjørn T. Bøe Karl Erik Bernt Anne Klepsland Simonsen Torbjørn Årsland Grunde Grimstad Trude Løtvedt Trygve Svensson Espen A. Eik

FOTOGRAFAR: Lars M. Holand Petter Franer Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte Ellen Bruzelius Backer Anne Brun Mari Sundsbø Erik Reitan

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Åsta Ytre TEIKNAR: Christian S. Bergheim ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden FOTOSATS: Grafisk Forum

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

TRYKK: Mediatrykk

FLYTTESJAU. Det er ikke få kasser, tv-er og møbler som er på vei inn i BTs gamle bygg i Nygårdsgaten. Universitetet tar over når media forsvinner.

JAKTEN PÅ STUDENTENE Det gamle Bergens Tidende-bygget er blitt et UiB-bygg. Men det er ikke et bygg for studenter.

Tekst: SILJE DYREGROV silje.dyregrov@student.uib.no Foto: TRINE FLÅTE trine.flate@student.uib.no

Studvest er på jakt for å finne ut hva det nye UiB-bygget i Nygårdsgaten har å tilby studentene. Vi utforsker gangene, men alt vi finner er låste dører, en tom kantine, et heisrom, et vifterom og atter flere lukkede dører. Vi prøver forsiktig ringeklokken der det står «IT-avdelingen». Vi passerer en sekretær og blir stoppet av et fullsatt lunsjrom. – Hvordan kom dere inn her? Øynene spidder oss. Vi forklarer iherdig. – Det skal liksom være vanskelig for studenter å komme inn her, sier en IT-dude. – Vi lurer bare på hvilke tilbud som finnes for studenter her?, prøver vi. – Nei, her kan studentene bare komme hvis de står helt fast på da2

taen, svarer en annen IT-dude. SENTER FOR TV OG VIDEREUTDANNING

Vi lusker videre inn til Senter for etter- og viderutdanning. Er det noe studenttilbud i det hele tatt i dette bygget, lurer vi. – Jeg tror ikke dette i utgangspunktet er et bygg for ordinære studenter, sier kontorsjef Frank Moe. Neivel. Vi gjør et siste forsøk på en dør i andre etasje. En dame åpner og geleider oss inn i et rom fullt av kabler. – Vi strekker opp kablene til tvstudioene, sier Reg Senda. – «Tv-studioene?» Vi øyner en siste sjanse, og rusler langs kablene. – Her skal det bli undervisning for mediestudenter på alle nivå, forklarer overingeniør på Institutt for medievitenskap, Terje Thue og viser oss noen uferdige redigeringsrom og to store TV-studio. Joho. Saken er biff. Om ikke an-

LEGGER KABEL. Tv-studioer trenger kabler. Reg Senda og de andre arbeiderne sørger for at tv-studentene skal få signalene sine.

net, så skal hvertfall mediestudenter få innpass i det nye bygget. JAKTPRAT

For å være sikker på at vi ikke har oversett noen høyteknologiske datasaler, hippe studentkafeer, digre treningsentre, stille lesesaler eller billige studenthybler, kontakter vi Martha Knapskog Skauge i UiBs eiendomsavdeling. Hun bekrefter

våre mistanker. – Det eneste som finnes for studenter i dette bygget er undervisningsrom for mediestudenter og noen undervisningsrom som Samfunnsvitenskapelig fakultet kan disponere. Jaja, det var den jakten. S

L LEIAR

4. september 2002

Psykologisk fakultet har tatt opp hele 1050 nye studenter på innføringsstudiet PS101. I Store auditorium på Studentsenteret er det plass til halvparten av dem. INGRID ÅBERGSJORD ANSVARLIG REDAKTØR

KNUFFING OG KNUGING I STORE AUDITORIUM Tallet på studenter i Norge er femdoblet siden 1960. Særlig på begynnelsen av 1990-tallet økte antallet. Økningen ble bare delvis dekket inn gjennom høyere bevilgninger, og det var en tendens til å fylle en stadig større del av undervisningen med forelesninger etter prinsippet om «stordrifts-fordelen». Det vil si muligheten til å samle store studentkull i store auditorier. På psykologi grunnfag er denne strikken trukket til det ytterste. 500 studenter pakkes inn i Store auditorium. De som ikke er villig til å stå i kø for å få plass, møter stengte dører av hensyn til brannvernforskriftene, og får ingen undervisning. Hva er resultatet av dette? I vår strøk 42 prosent av alle som gikk opp til eksamen i psykologi PS101. Det gav kurset en 7. plass over fag med mest stryk ved Universitetet i Bergen. Også på PS102 strøk mer enn hver fjerde student. Fakultetet sier de bare har satt opp to forelesninger i uka fordi de regner med at ikke alle kommer til å

følge undervisningen. Selvsagt gjør de ikke det. Det er ikke plass til dem. Ingen av dem kan vite hvilken forelesning de 1.000 andre studentene velger. Men hittil har flertallet valgt tirsdag formiddag, og ikke onsdag ettermiddag. Det hadde ikke vært for mye forlangt av studentene om fakultetet kostet på seg minst én tredje forelesning i uka på Universitetets største fag. Siden det bare er 36 av grunnfagsstudentene som får gå videre på profesjonsstudiet, er det kanskje ikke så farlig at mange faller fra underveis? En fersk rapport fra Universitetet i Oslo viser at halvparten av studentene forlater institusjonen innen ett år. Ansvarlig for NIFU-undersøkelsen sier at det er ingen grunn til å tro at Blindernstudentene står i noen særstilling blant universitetene. Det er spesielt på åpne fag som psykologi grunnfag at mange faller fra. I norsk utdanningspolitikk har det hittil vært en tanke om at kvantitet kompenserer for kvalitet på

høyere utdanning. En slags tanke om at «går studenten-der-lengenok-får-de-vel-med-seg-det-deskal». Til neste år kommer «kvalitetsreformen». Det skal gi mer individuell oppfølging til hver enkelt student, mer skrivetrening og mer undervisning i grupper. Det hjelper ikke studentene på høstens psykologi grunnfag. Topp motiverte studenter må kjempe i én time om plassene, for så å få to timers undervisning i monologs form. Ikke en gang min to år gamle nevø heller mer vann i en kopp når den er full. For så å helle på dobbelt så mye.

S Illustrasjon: CHRISTIAN S. BERGHEIM

KOMMENTAR

DETALJSTYRING PÅ KVARTERET Det Akademiske Kvarter har nettopp fått nattklubb-bevilling, og gratulerer til dem for det. Men å legge seg opp i hvor mye Aktive Studenters Forening (ASF) skal ta for en halvliter på sine faste fredagskvelder i Teglverket, er kanskje litt i drøyeste laget. Ikke nok med at Kvarteret er ett av de dyreste studentutestedene i landet, Kvarterstyret synes at ASF selger halvliteren for billig til sine medlemmer. Kvarteret tjener ikke noe på at prisen settes opp med fem kroner. De får sine penger for halvliteren uansett. ASF kjøper nemlig halvliteren av Kvarteret for en fast pris. Denne prisen er lavere enn det ASF tar for en medlemsøl. En eventuell prisøkning på drikkevarer til medlemmer vil derfor kun komme ASF til gode. ASF står imidlertid på sitt og mener at foreningen ikke bør, og heller ikke skal, sko seg på medlemmene. Det må også sies at ASF ikke har satt opp prisen på halvliteren til sine medlemmer selv om de har vært tynget av gjeld. Det å arbeide på et studentsted er frivillig, og man burde sette mer pris på de av dagens studenter som er villig til å ofre litt av studiene på å gi den resterende studerende hopen et kulturelt tilbud.

ASF fikk heller ikke være tilstede på Kvarterets orienteringsmøter dette semesteret. Om det er fordi det er stor uenighet mellom ASF og Kvarterstyret skal jeg ikke gå inn på her, men man kan jo begynne å lure. Kvarteret ønsker en helhetlig profil og mer fokus på husets omdømme, men ser vel fremdeles på ASF som en gjeng med suppehoder som ikke kan organisere noen ting. En kjapp oppramsing av de siste måneders mediedekning av konserter ASF har arrangert på Kvarteret, inneholder navn som Röyksopp, liveopptak fra Kvarteret vist på MTV, Kaizers Orchestra, hvis konsert har vært vist flere ganger på NRK, og nå sist, Samantha Fox, som har sørget for oppslag i BT, BA, Dagbladet, og britiske Channel 4. Super reklame for Kvarteret, noe som burde applauderes, og ikke trues med serveringsstans hvis man ikke setter opp ølprisen. Det står veldig klart i paragraf 6.1 i Kvarterets statutter at «Kvarteret kan ikke legge føringer på organisasjonenes kulturelle eller sosiale profil.» Enkelt og greit. Så burde de kanskje slutte med det da. S RAYMOND TUNGESVIK Er tilknytta Studvest sin kulturredaksjon.

NYHENDE

HAMBURGERLÆRING

SVENSKER FLYR BILLIG

Sosiolog Svein Møthe, som er direktør for Avdeling for ingeniørfag ved Høgskolen i Buskerud, mener den nye «kvalitetsreformen» fører til en «McDonaldisering» av høyere utdanning. - Ein møter eit stadig sterkare krav om at alt skal vere effektivt, billig og dokumentert. Og for å nå disse måla, innfører styresmaktene kontroll av tilsette, kundar og produkt. Prinsippane bak hamburgarproduksjon og moderne akademisk verksemd er urovekkjande like, sier Møthe til Klassekampen.

Svenske studenter flyr for en slikk og ingenting. En studentbillett med SAS mellom Stockholm og Umeå koster nå 660 svenske kroner tur-retur for studenter, melder Svenska Dagbladet. Før ble denne rabatten kun gitt til studenter under 25 år, men nå gjelder den alle studenter som har betalt semesteravgift. En flybillett i Norge mellom Oslo og Bergen koster til sammenligning 1026 norske kroner.

4. september 2002

Lys, luft, svømmehall og idrett skal igjen sørge for at Studentsenteret blir et samlingssted på Høyden. Studvest har sett på nylig fremlagte skisser over bygget som skal erstatte dagens betongkoloss.

MER MODERNE. Det nye Studentsenteret får et langt mer moderne uttrykk enn dagens, ifølge arkitektmontasjene. Restaurant og svømmebasseng er to av tingene som skal lokke studenter hit.

Svømming og spinning skal samle studentene Tekst: ROALD RAMSDAL roald.ramsdal@student.uib.no Tegning: Lusparken A/S

I det nye Studentsenteret skal du kunne følge forelesninger i et svevende akryl-egg, stupe fra femmeteren og kanskje nyte en utepils i solen på baksiden. Dette er intensjonene til arkitektene i Lusparken A/S som nylig la frem detaljerte skisser av det planlagte Studentsenteret. Tiden har løpt fra dagens Studentsenter. Da bygget ble oppført for 30 år siden skulle det fungere som et samlingssted og inneholdt reisebyrå, postkontor, studentkontor og Lånekassen. I dag er lite annet enn

kantina, en kaffebar, bokhandelen Studia og studentsamskipnadens idrettstilbud igjen i bygget, i tillegg til to auditorier og kontorer. MER SPORT, MINDRE STUDIER

Et 25 meter langt svømmebasseng, prester og psykologer, samt nytt idrettsanlegg er blant tilbudene som på ny skal samle studentene. Utformingen av idrettsanlegget tar hensyn til at kjønnsfordelingen blant studentene har endret seg. Det er planlagt en stor danse- og aerobicsal. Tilbudet skal og omfatte spinning og solarium. Sentralt i nybygget kommer et

stort eggformet auditorium som skal romme 270 mennesker. Rommet skal ifølge arkitektene nærmest sveve i midten av bygget. Det gir imidlertid plass til langt færre studenter enn i dagens bygg. Store auditorium rommer i dagens bygg 500 studenter, i tillegg til et mindre auditorium. Statsbygg forteller at Universitetet har hatt ønske om flere plasser, men at det ikke har vært mulig innenfor det planlagte bygget. EIKEPARKETT OG UTESERVERING

Kantinen skal erstattes med kafé og restaurant. Uteservering og eikeparkett skal lokke studentene tilbake til

det som i dag er en nedleggingstruet kantine. Dagens kantine vurderes nå nedlagt, etter betydelige underskudd de siste årene.

glassvegg. Takhøyden skal dessuten økes. Rett innenfor dagens inngangsparti blir det en stor hall med takhøyde opptil14 meter.

MÅ RIVE MER

TIDLIGST FERDIG I 2006

Det nye Studentsenteret blir ikke helt nytt. Opprinnelig var det meningen at kun 30 prosent av det eksisterende bygget skulle rives. Nå blir det, ifølge prosjektleder Per Aksel Larsen i Statsbygg, nødvendig å rive mer. Den gamle betongkonstruksjonen kommer ikke til å være gjenkjennelig. Store vinduer skal settes inn der det i dag er massiv betong. Ut mot Parkveien vil det bli satt opp en 30 meter bred

Et nytt Studentsenter vil tidligst stå ferdig i 2006, ifølge planene til Statsbygg. Dette er imidlertid avhengig av statsbudsjettet i årene fremover. I fjorårets budsjett ble det ikke avsatt fem øre til nybygget. I oktober blir neste års statsbudsjett fremlagt, og da er det igjen håp for at det kan komme penger til byggestart. S

fall av studentar som berre er innom ex.phil. som eit tenkje-år. Det er også mange som komplimenterer utdanning frå andre institusjonar med eit fag ved universitetet, seier studiesjefen. Ho understrekar at ho ser positivt på den framtidige rekrutteringa ved UiB. I år har Universitetet i overkant av 18 000 studentar. Berre i toppåret 1996 har det vore fleire studentar ved UiB.

ordninga er døme på gode trivselstiltak, meiner Dahl. Ho meiner også at eit nytt Studentsenter vil være viktig for den totale studiekvaliteten ved UiB, og legg ikkje skjul på at det noverande bygget ikkje er mykje å vere stolt av. Studiesjefen lmeiner at det er rom for betringar ved UiB. – Eg er bombesikker på at det finst studentar som føler seg einsame ved UiB. Difor søkjer vi heile tida å behalde og integrere studentane, seier Dahl. S

Halvparten sluttar etter eitt år 50 prosent av studentane ved Universitetet i Oslo forlet institusjonen etter berre eitt år. Mykje tyder på at situasjonen er den same ved UiB. Tekst: VIDAR GUDVANGEN vidar.gudvangen@stud.hisf.no

Kring femti prosent av alle studentar som byrjar ved Universitetet i Oslo, forlet institusjonen innan eitt år. Dette går fram av ei undersøking omtala i Universitas. Rapporten frå Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) tek utgangspunkt i mobiliteten til årskulla frå 1994 og 1997. 4

– Vi har ikkje eksakte tal for mobiliteten ved UiB, men vi ser ein generell auke i mobiliteten, seier Per O. Aamot. Han er ansvarleg for NIFUundersøkinga, og trur ikkje Blindernstudentane står i noko særstilling blant universiteta. – Strukturen er nok ei vesentleg årsak til gjennomtrekken, seier Aamot, som særleg trekk fram ex.phil. som eit typisk studie der folk berre er innom universiteta for ein kortare periode. Aamot trur derimot at trenden når kvalitetsreforma går seg til vil være at studentane køyrer løpet ut ved same institusjon som dei starta

studia, og at dei vert tidlegare ferdigstuderte. KARTLEGG MOBILITETEN

Studiesjef ved UiB, Etelka Tamminen Dahl, seier UiB ikkje har nyare tal på kor stor den årlege avgangen er. – Vi held på å kartleggje mobiliteten ved UiB. Først må vi få tala på bordet, deretter kan vi eventuelt intervjue studentar for å kartleggje rørslene i studentmassen, seier Dahl. Jamvel trur ikkje ho tala for Bergen vil avvike spesielt mykje frå dei som er samla inn i Oslo. – Vi har nok eit relativt stort frå-

– EINSAME STUDENTAR

– Integreringa av nye studentar har betra seg enormt dei siste åra. Velkomsten i Grieghallen og fadder-

NYHENDE

FREDELIG I NORD

270 MUSIKKMILLIONER ØNSKET

Et av de mer spesielle studiene ved et norsk universitet ble startet ved Universitetet i Tromsø ved semesterstart. Mastergradsstudiet i fred og konfliktløsninger er det første høyere studietilbudet i Norge på dette området, og ble startet etter idé fra en student, melder NRK Troms. 20 studenter fra mange forskjellige nasjoner har fått plass på studiet, der de skal lære å håndtere konflikter. Universitetet har også startet et nytt studium i arktisk naturbruk.

Norges Musikkhøgskole har et nybygg til 270 millioner kroner på toppen av ønskelista si, melder Aftenposten. Nybygget var en forutsetning i Stortingets vedtak om sammenslåing av musikkhøgskolen og Østlandets musikkonservatorium for seks år siden, men har ennå ikke blitt tilgodesett med midler. Den ferske rektoren Harald Jørgensen fremmet nybygg-ønsket på nytt under studiestarten ved høgskolen.

4. september 2002

En time i kø før forelesning Ved psykologi grunnfag er det blitt tatt opp 1050 nye studenter. I auditoriet er det bare plass til halvparten av disse hvis alle møter opp til samme forelesning. Noe som har ført til køer og kaos allerede en time før forelesningene. Tekst: JENNIFER FOSSNES jennifer.fossnes@student.uib.no Foto: SKJALG EKELAND skjalg@ekeland.net

Store auditorium ved Studentsenteret er Universitetets største forelesningssal, og har kapasitet til 500 studenter. Dette er for lite for psykologi grunnfag, og har ført til lange køer og kaotiske tendenser opp til en time før forelesningene starter tirsdager klokken 12.15. Utenfor begge inngangene står studentene som sild i tønne. Ved Studentsenterets hovedingang er dørene helt blokkert, og køen strekker seg nesten ut i veibanen. Inne i salen sitter nærmere 500 ex.phil studenter som skal ut, samtidig som psykologistudentene skal overta. MÅTTE SNU I DØREN

Mange har måttet gå skuffet hjem, etter nærmere en time i kø. To av disse er Silje Johannessen og Charlotte Kolberk. De må møte opp

igjen på ekstraforelesningen onsdag ettermiddag. – Det er litt dumt å være ferdig så sent som klokken 18 i morgen, sier Silje. Men til tross for den dårlige erfaringen i dag, vil hun prøve igjen neste tirsdag. Nærmest døren har Nina Foldnes, Hilde Foldnes, Eva Sanghold og Tone Bubandt tatt plass allerede en time før forelesning. – Vi jobber om ettermiddagene, og er nødt til å få plass idag, sier Bubandt. Hun skal i likhet med mange andre ta eksamen ved UiBs mest populære fag på nytt for å forbedre karakteren. Hvor mange dette gjelder er uvisst. Disse kommer i tillegg til de 1050 nye studentene. Både foreleser Åsa Hammar og studentene regner likevel med at situasjonen vil bedre seg. Erfaringsmessig er det alltid noen som vil falle fra. - MINNER OM ROCKEKONSERT

Marianne Høylund er ny student, og befinner seg ganske langt bak i studentmassen som presser seg mot døren. Hun mener trengselen og førstemann-til-mølla-prinsippet minner mest om en rockekonsert. Foreleser Åsa Hammar opplyser at det er studentenes akademiske fri-

SKUFFET. Silje Johannessen og Charlotte Kolberk fikk ikke plass på forelesningen tirsdag, til tross for å ha ventet lenge i kø. het å kunne velge når de vil ha undervisning. De må være villig til å risikere å ikke få plass når de ikke vil vente til neste dag. Ekstraforelesningen er nøyaktig den samme som den opprinnelige, men studentene foretrekker tydelig-

vis å komme på formiddagen. De kjemper om tirsdagsplassene. TATT INN 250 FOR MANGE

Det akademiske kollegium bestemte i juni at psykologi kunne ta inn 800 nye grunnfagsstudenter i år. Nina

Handing ved fakultetet opplyser at det dette semesteret er 1050 nye studenter på det åpne grunnfaget. I fjor lå rammen på 500, mens det ble tatt opp 773 nye psykologistudenter på lavere grad, ifølge saksfremlegget til Kollegiet. S

Nytt karaktersystem for forelesere Har du lyst til å si hva du virkelig mener om foreleseren? Denne høsten tilbyr Universitetet støtte til institutter som vil prøve nye former for studentevaluering. En av de nye metodene er ganske utradisjonell. Tekst: INGRID SÆLENSMINDE ingrid.salensminde@student.uib.no

Ni institutter skal være med på forsøksprosjektet. En forutsetning for å få støtte er at evalueringsmetodene ikke skal ha vært prøvd ut tidligere

ved UiB. Noen av dem er hentet fra utenlandske universiteter, blant annet i Sverige og England. GRAFISK EVALUERING

En undersøkelse i 2001 viste at mange studenter syntes det var viktig å kunne gi tilbakemelding om undervisningen. Undersøkelsen, som ble gjort i samarbeid med Norsk Gallup, avdekket dessuten en oppfatning av at kritikk ikke ble fulgt godt nok opp. Universitetet innser at evalueringen ikke fungerer bra nok på alle institutter.

Edmund Utne, rådgiver ved Universitets kontor for studiekvalitet, ser at en slik forenklet modell

har begrensninger. Han mener likevel den er verdt å teste ut. – Vi har delt ut mer utfyllende spørreskjemaer tidligere. Ofte går svarene i mange ulike retninger, og dermed blir det vanskelig å gjøre noe konkret for å forbedre undervisningsopplegget. Denne enkle modellen vil vise om studentene er fornøyde med undervisningen, mener Utne. Han understreker at en slik metode alene ikke er god nok, og at det er nødvendig med andre metoder i tillegg.

– Denne modellen gir oss bare et grovt bilde av hva studentene mener om undervisningen. Den fungerer bare dersom oppfølgingen er god i ettertid. Det er opp til instituttene selv å velge hvilke former for evaluering de vil teste ut, og når i semesteret dette skal skje. Mesteparten vil imidlertid bli gjort mot slutten av semesteret, forteller Utne. Det er foreløpig ikke kjent hvilke ni institutt som får delta på forsøksprosjektet. S

sjekt hvor en universitetsoppnevnt prosjektgruppe og Norsk Designråd skal finne noen som skal ta på seg oppgaven med å fornye den grafiske profilen. Forprosjektet har en økonomisk ramme på 100.000 kroner. – Nå er det som å finne opp hjulet hver gang vi skal lage en trykk-

sak. Et nytt system vil gjelde alt fra brevark til web, og vil ikke bare gjøre det enklere, men vil også være økonomibesparende, sier Utne. Forprosjektet skal være ferdig i desember, og hele omleggingen vil koste rundt en million kroner. – Det er et positivt tiltak, men

det gjelder å stille krav til at pengene blir brukt på best mulig måte. Det handler om mer enn å forandre litt på ugla i logoen, sier studentrepresentanten i Kollegiet, Åshild Fløisand. S

Ved den ene nye evalueringsmetoden skal studentene bedømme undervisningen ved hjelp av tallverdier. De skal krysse av på en skala fra en til ti hvor fornøyde de er med innholdet i kurset og måten stoffet blir presentert på. Disse to tallverdiene kan settes opp som en graf, slik at resultatene lett kan sammenlignes. -HAR SINE BEGRENSNINGER

Ny grafisk profil for UiB UiB er igang med et prosjekt for utvikling av en ny helhetlig grafisk profil. Til tross for at universitet har dårlig råd, er det bred enighet i Kollegiet om at dette er noe å bruke penger på. Tekst: PÅL HAUFF HVATTUM paal_hvattum@hotmail.com

–Dette handler om å synliggjøre oss utad. Vi er avhengig av å tiltrekke oss studenter, forskere og økonomiske midler, og da må vi markere oss. Konkurransen blir stadig større, hevder Edvard Utne, rådgiver ved Universitetets kontor for studiekvalitet. Høsten er satt av til et forpro-

T TEMA

4. september 2002

NEWS HOUR-LONG QUEUE FOR LECTURES

Undergraduate psychology students who like to mingle have an advantage these days. There are 1050 students registered, while the university’s largest auditorium only holds 500 people. There is chaos an hour before the lectures start, making a free seat hard to come by. A lot of students have had to return home in disappointment, after having spent an hour waiting to get in. Tone Bubandt says she has to attend Tuesday’s morning lecture rather than the afternoon alternative Wednesdays due to her work schedule. She is once again attending this course, which is the most popular one at the university, to improve her mark. Marianne Høyland is a fresh student this year, and she compares the circumstances to those usually experienced at rock concerts. Of course, one anticipates a lot of students will drop out of the course soon, so that it will not be this bad for long.

PERLE. Warszawa er ikke kjent for sin praktfulle etterkrigsarkitektur, men med Universitetsbiblioteket har byen fått en ny stolthet.

Utbygging eller oppussing? I Bergen pusses eksisterende universitetsbygg opp for å fylle moderne krav. I Warszawa bygde de et skinnende, nytt bibliotek. Hvilken strategi gir best arkitektur for pengene? Tekst og foto: KRISTIAN AAS kristian.aas@student.uib.no

Universitetet i Bergen (UiB) står foran flere større utbygginger. Studentsenteret skal bygges om, og Universitetsbiblioteket skal pusses opp. Studentkontoret har fått et nytt tilbygg, mens det gamle BTbygget har blitt rehabilitert og ombygd til å huse universitetsfunksjoner. Felles for alle disse prosjektene er at de tar utgangspunkt i gamle bygg, og sørger for en etterlengtet oppgradering av disse. Kvaliteten på bygningsmassen blir mer konsistent.

– Universitetet i Warszawa ble sett på som et kraftsenter for den politiske opposisjonen. Det var ikke politisk mulig å få bygd et nytt bibliotek når oppfatningen av Universitetet var slik, sier visedirektør Ewa Kobierska-Maciuszko ved Universitetsbiblioteket i Warszawa. Derfor ble byggingen av et nytt bibliotek forsert når det politiske landskapet i Polen endret seg i 1989. Opprinnelig var planen at biblioteket skulle overta det gamle hovedkvarteret til det polske kommunistpartiet, men bygningen ble funnet umulig å ombygge.

BYGDE NYTT

STUDENTSENTER OG BIBLIOTEK

Men ikke alle universiteter tyr til oppussing av eksisterende bygg når de skal finne rom til nye funksjoner. Der UiB skal desentralisere sitt bibliotek og bygge om dagens Universitetsbibliotek til et rent bibliotek for HF-fakultetet, gikk Universitetet i Warszawa motsatt vei. Kapasiteten på det gamle biblioteket var sprengt allerede på 1930-tallet, men under kommunisttiden ble det ikke foretatt utvidelser.

Bystyret i Warszawa var entusiastiske overfor forslaget om et nytt universitetsbibliotek. En tomt mellom det gamle universitetsbiblioteket og elven Wisla ble gitt til Universitetet, som utlyste en arkitektkonkurranse. Et ambisiøst, moderne byggverk signert de polske arkitektene Marek Budzynski og Zbigniew Badowski vant frem. Biblioteket skulle bli bygget i moderne stil med klassiske dekorasjoner, åpne og romslige lokaler, masse beplantning og en

sentral gate med «studentsenter»funksjoner som bokhandel, kafé, reisebyrå, restaurant og mye mer. – Å rehabilitere vår gamle bygning ble også vurdert, men jeg tror ikke det ville ha blitt billigere i lengden. Vi har fått et monumentalt og flott bygg som også er anvendelig, og som hele befolkningen er stolte av, sier Kobierska-Maciuszko. I en by som ikke akkurat er kjent for sine store, moderne arkitektvidundre, fremstår biblioteket som en oase. Både byen og universitetet har blitt en attraksjon rikere. Likevel er det en kjensgjerning at mange andre universitetsbygg i Warszawa er forfalne, og har et uttrykk som ligger milevis fra den nye juvelen. UiB satser mer på å opprettholde en viss kvalitet i alle bygg, selv om etterslepet når det gjelder vedlikehold er stort enkelte steder. – JUSSBYGGET ER FLOTT

– Rehabiliteringen av Universitetsbiblioteket skal starte rundt årsskiftet, opplyser UiBs eiendomssjef Martha Knapskog Skauge. Men utbyggingen vil ikke gi den

store endringen for studentene. – Det blir ikke store endringer fra utsiden. Vi er stolte av Universitetsbibliotekets arkitektur, og har ikke vurdert å endre bygningskroppen som sådan, sier Skauge. Direktør Peter Butenschøn i Norsk Form fremholder at det har vært investert vanvittige summer i undervisningsanlegg i Norge, og bruker blant annet jussbygget her i Bergen som et eksempel på vellykket, moderne universitetsarkitektur. – Jeg har overhodet ikke sett på de nye utbyggingsplanene ved UiB, men generelt tror jeg at myndighetene i Norge har skjønt sammenhengen mellom pedagogisk ambisjon og arkitektonisk uttrykk, sier Butenschøn.

FAKTA Nysgjerrig på universitetsbiblioteket i Warszawa? Mer informasjon finnes på: http://buwcd.buw.uw.edu.pl/english/index_eng.htm

NEW STUDENT CENTRE

The new, long-awaited student centre will incorporate a swimming hall and aerobics facilities to make it a more popular location. Today’s building is clearly outdated and only holds a canteen, auditoriums, the book shop and exercise facilities apart from offices. In the new plans, students will be offered posh cafes and restaurants with outdoor facilities. The cafeteria today may be shut down due to its poor earnings. Although close to sixty percent of the old structure will remain, the new building will not be easily recognised. Large glass walls and tall ceilings will see to this. The new student centre will be ready in 2006, depending on funding. Next October, there will be a new national budget, and construction work will hopefully start. NEW METHODS FOR GRADING LECTURERS

If you want to show how you really feel about your lecturers, there may soon be a decent chance. This autumn several institutes will give students the opportunity to rate professors on a number scale. The results will be presented graphically, to make it easy to compare the scores of the various departments. It is pointed out that these measures will be valuable only if good follow-up work is done. ALEXANDER KEMP

Scenekunstmeldingen som kom i sommer er blitt møtt med både begeistring og skepsis i teatermiljøene. Nå er forslaget ute til høring, og i høst skal meldingen behandles i Stortinget.

BRØD ELLER DØD? Utvalgets oppgave har vært todelt. Det skulle først gjøre en evaluering av det samlede tilbudet i norsk scenekunst gjennom de siste tyve årene, men også komme med forslag til forandring. Som i skolen og helsevesenet har myndighetenes mantriske krav vært kostnadseffektivitet. Med andre ord, hvordan få mer og bedre kunst for pengene. I dag får norsk scenekunst 770,5 millioner i året. Det utgjør cirka 20 prosent av kulturbudsjettet. Operaen i Oslo er gjenstand for en annen utredning, og er følgelig ikke tatt med, dette gjør at utvalget har sittet igjen med en pott på cirka 575 millioner som dekker hele det øvrige tilbudet i landet. På dette punktet er scenekunstmeldingen klar. Norsk teater er, og vil forsette å være, avhengig av sterk offentlig finansiering for å kunne produsere annet enn rent kommersielt motiverte oppsetninger. For å illustrere: Hvis du i dag kjøper en billett på Den Nationonale Scene´(DNS) eller Bergen Internasjonale Teater (BIT) er den sponset av staten med cirka 550 kroner, med studentrabatt ennå litt mer. Dette er penger utvalget mener burde utnyttes bedre.

NYSKAPING OG SAMARBEID I Bergen har teatermiljøet vært mest opptatt av utvalgets innstilling om å frata DNS nasjonal status, og gjøre huset på Engen om til regionteater. Men meldingen inneholder kanskje forsøk på nytenkning som kan gjøre teatertilbudet, også her i byen, mer interessant? Slik det er nå går 96 prosent av midlene til ramme-

finansiering av institusjonsteatrene. Dette etteralter fire prosent som er forbeholdt de såkalt «frie» grupper og hus, som Jo Strømgren Kompani, Krement X, BIT, Transiteatret og Black Box. Disse søker om støtte på prosjektbasis, og skiller seg dermed fra institusjonene som i stor grad selv bestemmer hvordan de vil arbeide innenfor de rammer de er blitt tildelt. Utvalget har sett at det er innenfor dette marginale området av budsjettet mye av det mest nyskapende og interessante er kommet de siste årene. Dette anses som argument for å frigjøre mer penger til denne typen produksjoner. Et annet viktig poeng i meldingen er samarbeid mellom miljøene. Utvalget mener at det er oppstått et kunstig skille mellom de som er utenfor og innenfor de store institusjonene, og oppfordrer til flere samproduksjoner mellom teaterhusene og selvstendige grupper.

ALLE MOT ALLE? De fleste som er interessert i teater vil finne problematiske deler i den nye scenekunstmeldingen. I den omfordelingen av midlene som blir foreslått, vil cirka 150 millioner være avsatt til prosjektbaserte produksjoner, i motsetning til 30 millioner i dag. Her går utvalget inn for at det skal opprettes et scenekunstråd med sete i Oslo, som vil ha den utakknemlige oppgaven å skille mellom brød og død for de mange som kommer til å kjempe om beinet. At dette skal bestemmes ene og alene i hovedstaden er noe mange stiller seg skeptisk til. Institusjonene som forsatt vil

motta mesteparten av midlene, vil også ha anledning til å søke om støtte fra denne «frie potten». Dette vil kanskje virke mot sin hensikt, og gjøre virkeligheten ennå vanskeligere for grupper uten fast ansatte til administrasjon og søknadsskriving. Det er også lite trolig at Hordalandsbenken på Stortinget vil gå inn for et forslag om å frata bysbarnet DNS den status som nasjonalteater Tom Remlov kjempet igjennom i sin tid som teatersjef. En omlegging til regionteater vil innebære at huset skal finansieres som et spleiselag mellom stat, fylke og kommune. Noe som vil bety kutt i ressursene.

ULIKE REAKSJONER Studvest har snakket med forskjellige markerte aktører i byens scenekunstmiljø for å sondere meningsterrenget. Her følger noen av synspunktene som kom frem: – Teatergarasjen har aldri har hatt noe i mot å prosjektfinansiere, sier Mette Helgesen som er administrativ leder ved BIT. Vi stiller oss positiv til at flere midler frigjøres til dette formålet, og tror tilbudet til publikum vil kunne bli mer interessant. Kanskje henger de nordiske landene etter i sin finansieringsmodell? I land som Nederland og Belgia, der mye av nyskapingen på feltet foregår, jobber de fleste gruppene prosjektbasert. Vera Rostin Wexelsen, sjef på Hordaland Teater, sier: – Som de fleste andre mener vi at utvalget har gjort en god jobb når det gjelder å kartlegge

situasjonen. Det problematiske er at de forsøker å dele en liten matpakke på 2000 istedenfor 500. Innenfor de 150 millionene som skal gå til prosjektbasert teater, skal alt fra døvetolkning av forestillinger, barne- og ungdomsteater, turnévirksomhet, etc. dekkes. Når det gjelder kravet om samarbeid er jo det noe vi allerede driver med. Vi skal for eksempel i høst ha et turnésamarbeid med Transiteatret. Vi ønsker alle at publikum skal ha et best mulig tilbud, men ser at det rett og slett ikke vil finnes penger til det. Det er dessuten umulig for et råd som kun skal sitte i Oslo og vite hva man har behov for av teater i resten av landet.

DISKUSJONEN FORSETTER Når penger skal fordeles er det alltid uenighet. For de som er interessert i å vite mer, eller har en mening om saken, vil det bli holdt et debattmøte på Scene USF torsdag kveld. Her vil det sitte aktører fra både de frie miljøene og institusjonene i panelet.

Tekst: TRYGVE SVENSSON / trygve@innocent.com Illustrasjon: CHRISTIAN S. BERGHEIM / cbergheim@hotmail.com

KULTURKALENDER Teglverket

0409 Samantha Fox 0509 Tre Små Kinesere 0609 Ricochets 1209 Cadillac 1309 Bjørn Berge 1909 Moder Jords Massiva 2009 We 2709 Ralph Myerz & The Jack Herren Band 0410 Athome project 1810 Hedningarna 0111 Vamp

Hulen 0409 Studentradiofestival (Bronco Busters / Tucos Lounge) 0509 Studentradiofestival (Tøyen / Stereo 21 / Salvatore) 0609 Furia 0709 Studentkro 1209 Internfest 1309 Whopper releaseparty 1409 Studentkro 1909 Dominion Goth Club 2009 Popium 2109 Studentkro med Beck sniklytt 2609 Caesar’s Palace

2709 Surferosa 2809 Studentkro 0810 Satyricon 1910 The Soundtrack of Our Lives

Filmklubben 0509 Brother 0909 Animal Love 1209 Til siste åndedrag 1609 Min venn Pierrot 1909 Following 2309 Monday 2609 Heisen til skafottet 3009 The Million Dollar Hotel 0310 Maelström 0710 Bringing Up Baby 1010 Eureka 1410 BIFF-overraskelse 2410 Zelig 2810 Casablanca 3110 Afterlife 0411 Fitzcarraldo 0711 Overraskelse! 1111 Morderengelen 1411 Andy Warhols Dracula 1811 Veien hjem 2111 Det syvende segl 2511 Søstre 2811 Sporveksleren

0212 Distant Voices, Still Lives 0512 Et førjulsmareritt

Studentersamfunnet Upop 1009 Kjønn og vitenskap 1709 Politisk retorikk 2409 Henri Bergson 0110 Media og makt 0810 Gud i norsk politikk 1510 Depresjon 2210 Verdsbilete og sjølvbilete 2910 Globaliseringsetikk 0511 Winnicott 1211 På sporet av Proust Kultur 1209 Umistelige Midtøsten 1809 Hjertet i vår kultur 2509 Mot normalt 0210 Den nye streken 0910 Kasuistikk 1610 Buekorps - en introduksjon 2310 Opera i 400 år 3010 Røynda på film 0711 Gudfaren 1311 Bak linjene

Debatt 1109 11. september 1909 På akkord med rettsstaten 2609 Norge i krig 0310 Drømmen om Kurdistan 1010 EU kverner videre 1710 Narkopolitikk på ville veier 2410 Den store korrupsjonsjakten 3110 Åpen dato 0611 Toppidrettens pris 1411 Debatt om debatt Laurdag 1409 Amnesty og TUR on ToUR 0510 Musikk og lyrikk 2610 Helt konge

UgleZ 0609 Åpningsfest 2009 Homofili og Idrett 0410 Videokveld 1810 Are Kalvø 0111 Halloweenfest 1511 Annerledes 2911 Spillkveld 1312 Julefest

HØSTEN 2002

Foto: LARS M. HOLAND / headplanet_photos@hotmail.com

STUDVEST

KULTUR 4. september 2002

EPHEMERA PÅ SOUNDTRACK

DIPLOMUTSTILLING I ARKITEKTUR

Bergensbandet Ephemera har fått med en låt på soundtracket til filmen «Getting there», med de søte Olsen-twins. På nettsidene til filmen kan du være med å stemme på din favorittsang. - Hva med å hjelpe oss litt oppover, spør jentene i bandet. http://mary-kateandashley.com/getting there/favorite.php

Avgangsstudentene ved Bergen arkitektskole (BAS) viser sin diplomutstilling i disse dager. De seksten studentene som snart er ferdig på sivilarkitekt-utdanningen etter fem år med studier, presenterer sine verker i Sandviksboder 59 - 61a til og med 8. september.

IKKE AKKURAT STEREOTYPE De fnyser av Gluecifer, og vil gi deg en god følelse i både hode og mage. Torsdag spiller Stereo21 på Hulen. – Helt seriøst, hva gir «I’m done with the easy living» deg, spør Andreas Larssen syrlig når han refererer til Gluecifers største hit. Andreas spiller trommer i Stereo21, mens Jørgen Raa trakterer bassen og Richard Myklebust synger og holder gitaren. Samme dag som Gluecifer og Amulet spiller på USF, kan du se Stereo21 på Hulen sammen med Tøyen og Salvatore.

SLITTE JEANS OG HALVLANGT HÅR Jørgen, Richard og Andreas sitter med hver sin halvliter. De har alle halvlangt hår, slitte bukser og jakker med 70-tallssnitt. – Det er terapi for sjelen å spille i dette bandet, det er voldsomt gøy, forteller Richard om Stereo21 med et salig glis på lur. Vi får et enormt kick av å stå på scenen. For meg er scenen det beste stedet i hele verden, skulle gjerne bodd der, hevder Andreas. Stereo21 har en skive ute. Den er lavmælt og rolig, og er veldig preget av Richards særegne vokal. Bandet forsikrer at det ikke skal bli noen kjedelig konsert. – Vi er mye mer rocka live. At plata er så flat, er produsenten sin feil. Det var første gang vi var i studio, vi var nok litt naive, ler Richard. Richard og Andreas er fra Kristiansand, og har spilt sammen i mange år. Stereo21 så dagens lys i februar 2001. Jørgen er egentlig bare vikar, da to av bandmedlemmene er igjen i Kristiansand. De studerer alle tre i Bergen, og trives godt med det. Jørgen er for øvrig kjent som bassist i Cherubs, som blant annet spilte på Hulen i mai.

SALVATORE OG TØYEN – Jeg så Tøyen på tv i dag, det var første gang

UØNSKET I DANMARK. – Bilen vår ble omringet av åtte politimenn, de skulle se alle de papirene vi ikke hadde, forteller (fra venstre) Andreas, Richard og Jørgen om Danmarksturneen som aldri ble noe av. jeg hørte dem, opplyser Richard og tar en god slurk øl. – Salvatore? Hva slags band er det, spør Andreas. Salvatore spiller post rock, mens Tøyen lager indisk-inspirert lo-fi ved hjelp av en Playstation. De er to av de mest spennende norske bandene for tiden. – All norsk musikk er kul for tiden. Vel, nesten all, da. Det er allikevel ingen direkte inspirasjonskilde for oss. Vi lar oss inspirere av ar-

tister som Sebadoh, Guided By Voices, Neil Young og Flaming Lips, forteller Andreas. - Men musikken vår er skrevet med utgangspunkt i saker vi opplever, forklarer Richard, som også er den som lager musikken. - Du må få med en ting til, vi er den nye stemmen for barna av det 21. århundret, avslutter Andreas Larssen, mens han skyver håret vekk fra øynene.

Lillefjære Andersen kan også melde at den utvidede åpningstiden ikke har gjort det vanskeligere å rekruttere frivillige. – Ikke i det hele tatt. Puben er faktisk allerede fullt belagt. På huset for øvrig er det ikke helt fylt opp ennå, men det er vanlig såpass tidlig i semesteret.

TORSDAG 5. SEPTEMBER, HULEN

Tekst: TROND ANDERS FOSSUM/tronkis@online.no

Kvarterets overgang til nattklubb har medført noen uforutsette problemer, men også uforutsette fordeler.

– Herfra ser du hvorfor vi i Teglverket ikke er overbegeistret over at vi nå har blitt nattklubb. Vi vil arrangere konserter, ikke drive diskotek. Slik det er nå, gjør den utvidede åpningstiden det bare vanskeligere for oss å få ryddet opp etter konsertene. Og hvem av gjestene vil vel henge ut her så lenge det ser ut som en slagmark?

SLAGMARK I TEGLVERKET Det er seint fredag kveld. Kaizers Orchestra har nettopp vrælt seg ferdig, og Teglverket går fra å være konsertlokale til nattklubb. To - tre mennesker danser midt på gulvet i det opplyste lokalet. Samtidig springer en rekke frivillige fra Kvarteret frem og tilbake og feier opp tomme glass og sølt øl. En av de frivillige ser litt oppgitt på det hele fra balkongen.

Stereo21 holder konsert sammen med Tøyen og Salvatore.

S Foto:LARS MYHREN HOLAND/headplanet_photos@hotmail.com

POPULÆR NATTKLUBBING Kvarterets nye nattklubbstatus har gitt skjenkeansvarlig Marthe Lillefjære Andersen en del ekstraarbeid. Problemene skyldes at de fikk tildelt status som nattklubb for hele uka, ikke bare torsdag til lørdag, som var det de søkte om. – Fordi vi nå i teorien kan drive nattklubb hele uka må vi holde puben og Teglverket stengt mellom kl. 19 og 22 hver kveld, uansett om vi faktisk arrangerer nattklubb eller ikke, forklarer hun. Regelverket sier nemlig at lokaler som det drives nattklubb i, må holdes stengt mellom kl. 19 og 22. — Vi har heldigvis fått dispensasjon for Studentersamfunnets møter og noen helhusarrangement, i og med at dette faller under kategorien «kulturelle arrangement».

KONSERT

STAPPFULLT I PUBEN Samtidig som man prøver å rydde i Teglverket, er puben helt full av mennesker. Eirik Johannesen synes Kvarteret fungerer bra som nattklubb. – Det er bra at vi nå får et nytt alternativ til de andre nattklubbene. Jeg går vel mest på Kvarteret av gammel vane, men jeg trives jo

godt her, og synes det er fint at vinå kan bli værende litt lenger enn tidligere. Det bør nevnes at også Teglverket ble fylt til randen av nattklubbere etter at opprydningen var ferdig.

FÆRRE ALARMER Dørvaktene synes de nye åpningstidene fungerer utmerket. Det har vært mindre bråk etter at åpningstidene ble utvidet. De problemene som oppsto tidligere skyldtes ofte at det kunne være vanskelig å få folk til å gå hjem ved stengetid. Nå virker det som gjestene er klare for å ta kvelden når dørene skal stenges. For å si det som en av kveldens besøkende: «Nå slipper de vel å sette på alarmen for å få folk ut». S Tekst: ESPEN A. EIK/eaeik@hotmail.com

FORSKJELLEN PÅ HØYRE OG VENSTRE

KJØNN I FOKUS

Cand.psychol. Sonja Helgesen Ofte disputerer for dr. psychol.-graden ved UiB på fredag, med doktoravhandlingen «Høyre og venstre. Vet unge og gamle, menn og kvinner forskjell?». Avhandlingen viser at evnen til å skille forbedrer seg fra barn til voksen alder, men svekkes i eldre voksen alder. Menn er flinkere enn kvinner til å vite forskjell på høyre og venstre. Helgesen Ofte kan også dokumentere at studenter fra ulike fag har ulik evne til å skille mellom høyre og venstre.

Studentersamfunnets første arrangement denne høsten går av stabelen tirsdag kveld i Speilsalen på Kvarteret. «Kjønn og vitenskap» er navnet på foredraget som åpner serien «Upop», et forum for vitenskapsformidling. Vigdis Songe Møller stiller spørsmålet «Kan bare menn være vitenskapsmenn?». Hun vil blant annet se på den historiske bakgrunnen for forestillinger om hva som er «harde», «maskuline» vitenskaper og hva som er «myke», «feminine» vitenskaper, og hvordan slike forestillinger fortsatt gjennomsyrer vår måte å tenke på.

INGEN HULL I HIMMELEN Flere utlendinger hadde funnet veien til Bergen for å få med seg «Hole in the Sky»-festivalen som gikk av stabelen i helgen. Men stemningen nådde verken himmelen eller taket på Garage.

FESTIVAL «Hole in the sky» * Startet i 2000 på Garage * Til minne om Erik «Grim» Brødreskift (d. 1999) * I år deltok 16 band fra inn- og utland

FREDAG 30. AUGUST

ENERGISK. Det mangler ikke på innsatsen når Red Harvest prøver å løfte stemningen under «Hole in the Sky».

Det er fredag kveld, festivalens andre dag. Studvests utsendte finner to hollendere bakerst i det mørke kjellerlokalet. Det er fortsatt tidlig og relativt tynt med folk, men hollenderne er likevel storfornøyd. De har kommet til Bergen i ens ærend, ryktet om heavy-metal festivalen har spredt seg nedover kontinentet, hovedsakelig via jungeltelegrafen. Favorittbandet i kveld kaller seg Hades Almighty og er bergensere.

– MIDDELMÅDIG PROGRAM Kveldens første band, War Pigs, står allerede på scenen og forsøker å løfte stemningen med Black Sabbaths «Hole in the Sky». Publikum er restriktive med responsen og foretrekker samtaler i krokene fremfor å bange foran scenen. Lokalet bærer ikke nevneverdig preg av at kvelden er viet heavy-metal musikken. Det er som ventet mer svart dongeri og flere tatoveringer å se, men stemningen likner til forveksling en hvilken som helst annen kveld på

FULLT TRØKK. Godsize

Garage. De fleste ser ut til å kose seg mer med hverandre enn med banda som står på programmet, skrikingen fra scenen fungerer godt som bakgrunnsmusikk. En langhåret metal-mann henger ved baren og mener stemningen er laber i forhold til tidligere år. Han kan fortelle at lyden er dårlig, og banda på programmet er visst ikke det mest imponerende han har sett. Han er her for å møte kjentfolk, men synes en slik festival uansett er positiv og fører til at miljøet vokser. Til tross for et middelmådig program mener han den største mangelvaren ikveld er frisk luft.

FORNØYDE FANS De mest ihuga fansa holder stand foran scenen. En oppglødd punker er svært begeistret for Godsize, som etter hans vurdering må være det mest harry og tøffeste norske heavy-metal bandet noensinne. - Så lenge band og publikum er i god stemning spiller det ingen rolle hvor mange

BLANDA RESPONS. Noen digga rått, mens andre var mer tilbakeholdne på Garage fredag kveld. folk det er, påpeker punkeren. Han er imponert over alle utlendingene som har kommet på grunn av festivalen, tidligere på kvelden traff han på en skotte. Andre er tydeligvis ikke like imponert over valfartingen fra utlandet.

– Folk gjør mye rart, er den nøkterne kommentaren fra en forbipasserende. Tekst: AGNES AABY HIRSCH / agnes.hirsch@student.uib.no

S Foto: ERIK REITAN / bilbane@hotmail.com

KULTUR 4.september 2002

LITTERÆR PORNO

KOMISK DÅRLIG

I morgen arrangerer Norli Galleriet «Litterært drypp». Tema for kvelden er Georges Batailles’ pornografiske roman «Historien om øyet» fra 1928. Boken er nylig oversatt til norsk av Tomas Espedal. Han kommer for å samtale om romanen sammen med professor i allmenn litteraturvitenskap ved UiB, Per Buvik.

Kjærlighetssorg, pengetrøbbel, generell prestasjonsangst. Alt kan kureres med en kjapp tur inn på denne web-adressen: miserablemelodies.com. Her finner du uredigerte opptak av kjente og mindre kjente artister som synger og spiller det de er gode for. Det låter mildt sagt jævlig, men kan kanskje få deg i bedre humør? Det har iallfall Studvest erfart.

HARMONISK PANGSTART Studentene ved Griegakademiet ligger ikke på latsida i starten av studieåret. Lørdag kveld hadde de sin årlige åpningskonsert i Domkirken. Studenter flest bruker gjerne de første ukene av semesteret til å snuse litt på de nye bøkene sine. Det kan ta tid å riste av seg sommerens hvilemodus. Studentene ved Griegakademiet får imidlertid en pangstart på studieåret hver høst. I åpningsuka legges all vanlig undervisning til side. I stedet deltar elevene i diverse musikalske prosjekter som fremføres på åpningskonserten i slutten av uka. – Dette er en veldig fin måte å bringe studentene sammen på, sier undervisningskonsulent ved Griegakademiet, Bjørn Einar Halvorsen. – Meningen er at prosjektuka skal være både sosial og lærerik. Vi har jobbet med flere store verk, både for kor og orkester. Komponiststudentene har også fått muligheten til å bidra med egen musikk, forteller Halvorsen.

SAMSPILL. Studentene ved Griegakademiet lar pensum være pensum, og bruker heller åpningsuka til å øve inn konsertprogram og bli bedre kjent med hverandre. med dempet stemme. Stille før stormen. Koret synger Rachmaninov, stemmene fyller hele kirka.

DEN SISTE PRØVEN Stemningen i Domkirken er dempet og høytidelig. Instrumenter varmes opp i siderommene, det nynnes i krokene. Lørdag ettermiddag, og generalprøven til kveldens konsert skal begynne. Elevene er delt inn i forskjellige prosjekter. Koret er den største gruppa. De har stilt seg opp foran i kirka. – Gjesp så høyt dere kan, får de beskjed om. Hele koret gjesper unisont. Når stemmene skal varmes opp må hele kroppen være i vigør. Bøy og tøy, hender i gulvet, armene så høyt opp i taket man klarer. Aaaaaaa. Mmmmm. Mjaaa. Mjååå. Oppvarmingslydene strømmer ut i kirka i alle skalaens toner. Så kommer dirigent Magnar Mangersnes. Han instruerer en knyst og lydhør forsamling

NY I BYEN Synnøve Volden pakker opp celloen sin. Hun spiller i Griegakademiets Kammerorkester. På programmet står en suite av Telemann. Synnøve har spilt cello siden hun var sju, nå er hun 25. Det blir 18 år med øving. Men hun synes fortsatt det er gøy å spille. Synnøve er helt ny i Bergen, hun startet tredje året på Griegakademiet denne høsten. - Det har vært en bra uke. Man ble delt inn i prosjektgrupper like etter orienteringsmøtet mandag. Vi blir fort kjent på den måten, forteller Synnøve.

EGNE KOMPOSISJONER Komponiststudentene venter på tur. De er ni

stykker. Hver har laget en to til tre minutter lang komposisjon til konserten. Stykkene framføres av medelever, og komponiststudentene har selv instruert musikerne daglig. Én etter én går fram for å øve igjennom stykket en siste gang. Ni vidt forskjellige uttrykk, mange spennende klanger.

Men nå haster det. Konserten begynner snart. Lysene tennes langs veggen, det rasler i notehefter, finskjorta må på i en fart. Etterpå er det fest for alle studentene i skolens lokaler. Da begynner det sosiale samspillet for alvor.

NYTT HOVEDFAG Denne høsten er det for første gang mulig å studere hovedfag i komposisjon ved Griegakademiet. To studenter er tatt opp til studiet. Christian Blom er en av dem. Han har selv vært en aktiv initiativtaker for å få i gang hovedfaget. – Sammen med et par medelever luftet vi ideen for noen år siden. Vi gikk da på grunnutdanningen i komposisjon. Etter hvert kom saken opp på fakultetsnivå, og nå ved nyttår

ble den endelig godkjent, forteller Christian. Han gleder seg til å ta fatt på hovedfaget. Oppgaven består blant annet i å lage et minimum 45 minutter langt musikkstykke. Etterpå skal stykket innstuderes med musikkstudenter. - Det er høyt nivå på musikerne for tiden. De tar ting fort. Det skal bli veldig kjekt å jobbe mer sammen med dem, sier Christian. Tekst: TRUDE LØTVEDT / trude.lotvedt@student.uib.no

S Foto: MARI SUNDSBØ / bivnilse@frisurf.no

UKAS ALBUM

UKAS LÅT

SALVATORE - «Tempo» (Racing Junior)

BRONCO BUSTERS - «Hey Luv!» (Bronco Busters)

Utvilsomt beste plate så langt fra Oslo-gjengen. John McEntire fra Tortoises produsentklo kan høres og resultatet er en stram men lekende jazz-techno-postrock plate som ikke har like her i Norge. Ta på deg lendekledet og gled deg til konserten på Hulen torsdag 5. september.

Jentegruppa som rocker ræva di så hardt at du sporenstreks må besøke proktolog, har gjort det igjen. Man kunne tro forrige plata «Fuzz Parade» ikke kunne overgås når det kommer til rocketeft, men her fyrer de av igjen på sin nye EP. Møt opp med salve til sår rompe på Bronco-konsert på Hulen onsdag 4. september. Hvis du tør.

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55 54 52 21. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

KRONIKK

Det har vært et uvanlig år for kollektivtrafikken i Bergen. For første gang siden nedgangen startet, har vi hatt god grunn til å tro at kollektivtilbudet skal bli bedre. Det har blitt bedre for noen, og enda litt bedre blir det nok. Med tid og stunder, skriver Erik Natvig i Kollektivgruppen i Natur og Ungdom og Naturvernforbundet Hordaland.

ET UVANLIG ÅR Kollektivtransporten i Norge har hatt nedgang over lang tid. Store nedskjæringer i bevilgningene har gitt oss kutt i rutetilbudet og dyrere bussbilletter. De siste ti årene har de årlige tilskuddene til drift av kollektivtrafikk på nasjonalt plan blitt redusert med over én milliard kroner. De viktigste busselskapene i Bergen, som nå utgjør busselskapet Gaia Trafikk, fikk redusert tilskuddene sine fra 70 millioner kroner i 1993 til 10 millioner kroner i 2000. Samtidig har få kollektivfelt og stor vekst i biltrafikken gitt dårligere framkommelighet for bussene, som er tregere og mindre pålitelige enn før. Mange har gitt opp å reise kollektivt, og biltrafikken har dermed økt kraftig. Biltrafikken økte med hele 23 prosent i Bergen fra 1990 til 1997, mens folketallet bare økte med seks prosent. Trafikkveksten har vært større enn i landet for øvrig. Til sammenlikning hadde kollektivtransporten en nedgang på åtte prosent i samme periode. Bergen kommune regner med en vekst i

veitrafikken på 40 prosent frem til 2015. Miljøkonsekvensene av biltrafikken er alvorlige: Luftforurensning og støy plager tusenvis av bergensere, og CO2-utslippene påvirker klimaet på jorden. Det har skjedd to spesielt uvanlige ting med kollektivtransporten i år. Det ene er at i vår hadde Gaia Trafikk en passasjerøkning for første gang på lenge. Det var takket være ruteomleggingen 18. februar, med blant annet faste intervaller på fem minutter på strekningen Handelshøyskolen-Nesttun. Bare én måned etter ruteomleggingen fraktet Gaia 1,9 prosent flere reisende per uke enn før. Ulempen med ruteomleggingen er at tilbudet i distriktene er forverret. De som bor utenfor hovedaksene er mer avhengig av å bytte buss, og rutene korresponderer ikke direkte. Konsekvensen av at det offentlige ikke vil betale for kollektivtrafikken er at busselskapene må fokusere mer på de lønnsomme strekningene. Det andre uvanlige som har

skjedd med kollektivtrafikken er at norgeshistoriens første stortingsmelding om kollektivtransport er lagt fram. Meldingen foreslår en rekke tiltak for bedre kollektivtilbud, blant annet studentrabatt på 40 prosent på månedskort (dessverre bare for

11 millioner kroner i 2002, var det ingen som var villig til å ta regningen. Dermed økte bussprisene 1. juli med rundt fem prosent. Heldigvis ble de mest trofaste bussbrukerne med månedskort spart for takstøkning. Men nå truer fylkeskommunen

Bergen kommune regner med en vekst i veitrafikken på 40 prosent frem til 2015. Miljøkonsekvensene av biltrafikken er alvorlige: Luftforurensing og støy plager tusenvis av bergensere, og CO2-utslippene påvirker klimaet på jorden.

studenter under 30 år). Det viktigste tiltaket er at busselskaper som klarer å øke passasjertallet skal få mer penger. Da skulle jo alt ligge til rette for et bedre kollektivtilbud: Gaia har økt passasjertallet og Regjeringen lover penger til busselskaper som klarer nettopp dette. Men hva skjer? Kollektivmeldingen har en hake: Det er bare resultater oppnådd i 2003 og fremover som skal telle med, og pengene skal ikke komme før tidligst 2004. Da busselskapene i Hordaland fikk økte driftsutgifter på

med å kutte i bevilgningene til busselskapene i neste års budsjett, slik at takstene igjen kan stige med fem prosent fra nyttår. Stadige takstøkninger som dette inviterer ikke folk til å bruke bussen. Det er fristende å levere inn busskortet og kjøpe bil, særlig når Bergen kommune vil bygge flere nye motorveier i den kommende tiden. Næringslivet i sentrum, som tror at alle kunder bruker bil, presser fram flere parkeringsplasser i sentrum. Disse gjør det enda mer attraktivt å

bruke bil. Men nettopp nå som kollektivtilbudet har blitt litt bedre, og ventes å bli enda bedre, er det viktig å ikke gi opp bussen. Det er fremdeles billigere å ta bussen enn å eie bil, særlig for studenter under 30 år som nå får rabatt på 40 prosent. Minst like viktig er det at noen jobber for et bedre busstilbud. Regjeringen sier den vil at kollektivtilbudet skal bli bedre. Men det krever penger fra Stortinget NÅ, og det må vi få dem til å forstå. Dessuten må vi legge press på kommunen for at de skal bygge ut kollektivfelt, og på fylkeskommunen for at de ikke skal kutte overføringene til busselskapene.

LYSTEGNING: Costa Brava Foto: LARS M. HOLAND

APROPOS

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55545221. Frist: Måndag klokka 12.00.

ONSDAG 4. SEPTEMBER

ANTI-STUDENTEN

SAMANTHA FOX Kvarteret kl. 22.00.

Jeg blir ikke lykkelig av å studere! Jeg har trodd at en slik varierbar, litt-av-alt-tilværelse ville gjøre mitt liv fullkomment. Sannheten er at det aldri blir nok tid til noe. Aller minst fordypning. For å rekke over det som er viktigst, har jeg i stedet måttet sektorere livet inn i følgende overfladiske arenaer: Den offisielle: «Studier og arbeid», den emosjonelle: «Venner, familie, kjærlighetsliv», den hemmelige: «Tid alene», og gudskjelov, den mest spennede og kombinerbare: «Rølp og fritid». Og mens jeg jager fra arena til arena i mitt selvkonstruerte prioriteringshelvete, hviner eksamensangsten fra sidelinjen: Du gjør ikke nok! Du får aldri gjort nok!!! Matvaner har jeg måttet gi opp. I mine år på Høyden, har jeg lært å elske Grandis med ketchup inntil det punkt, hvor jeg har begynt å ligne en selv. Og hva med min intellektuelle fostring? I det jeg kollapser i sengen om kvelden er pensum irrelevant. Såpe og sosialpornografi konsumeres med bunnløs grådighet, og Donald er det nærmeste jeg kommer utfordrende sengelektyre. Beriket og lykkelig? My ass! Sommeren tilbyr gudskjelov et avbrekk. En hjerneløs jobb hvor ingen pensumliste kan nå meg, er terapi. Samtidig følger måneder med underspilling av min studentstatus, overfor kollegaene på gølvet. Å forklare hva mitt nylig oppnådde grunnfag i Interkulturell forståelse dreier seg om, blir liksom litt klamt og vanskelig. Jeg befinner meg jo tross alt i Frp-land, og bank for åndssnobberi på bakrommet er lønnen ikke verdt. Likevel er det noe som kaller på meg etter et par ukers tanketomhet. Jeg tror det er min identitet, og den lurer visst på hvor jeg har blitt av. Er lønnsarbeid mer selvrealiserende, kanskje? Når jeg i fysisk utmattelse sleper meg hjem, tar jo Donald og tv meg imot som før. Med den forskjell at det som før var et avbrekk fra tilværelsen, nå er det som gir den innhold. Og i det jeg lytter til araberhetsen i kantinen, synes veien tilbake til Sydneshaugen mindre tornefull. Kall meg hoven, men det finnes mer å vite om verden enn dette! Hasta la vista, annleggsarbeidere! Så sitter jeg på lesesalen igjen, og pløyer opp de brakklagte hjernebanene fra mai. Og så er det ikke så verst. Min egen forkasting av studieliv og læring, gav meg et krampeaktig behov for det igjen. Hva så med lykken? Nei, den ser det nok ut til at jeg må diske opp med, utifra egne evner. Og finnes det noen der ute med særegne talenter på området: Meld gjerne fra! I mellomtiden har jeg et fjærkre å plukke ved navn Donald.

STUDENTRADIOFESTIVAL (BRONCO BUSTERS/TUCOS LOUNGE) Hulen kl. 20.00.

«GJØGLEREN» AV DARIO FO Hordaland Teater, Logen Bar kl. 19.00.

OPPSTART BIBELGRUPPER Bergen Kristelige Studentforbund kl. 19.30.

LITTERÆRT DRYPP

FURIA

Norli Galleriet kl. 20.30.

Hulen kl. 23.00.

STUDENTRADIOFESTIVAL (TØYEN/STEREO 21/SALVATORE)

«GJØGLEREN» AV DARIO FO

Hulen kl. 20.00.

RADIOCAFÉ Kvarteret kl. 17.00.

TRE SMÅ KINESERE

SØNDAG 8. SEPTEMBER

Kvarteret kl. 21.00.

KLUBB FEITA RADIOMUSIKKFESTIVAL (GLUCIFER OG AMULET)

PARKDAG Nygårdsparken kl. 11.00.

LØRDAG 7. SEPTEMBER

«GJØGLEREN» AV DARIO FO

STUDENTKRO

MANDAG 9. SEPTEMBER Hulen, dørene åpner kl. 22.00.

Logen Bar kl. 19.00.

STUDENTRADIOEN, JUBILEUMSSENDING

«MILJØBYEN BERGEN. TRIST SOM FAEN» Kvarteret kl. 18.00. Arr.: Nord-sør seminaret.

kl. 13.00. - 16.00.

TORSDAG 5. SEPTEMBER

TIRSDAG 10. SEPTEMBER

ÅPNINGSFEST UGLEZ Scene USF kl. 19.00.

Landmark kl. 20.00.

Røkeriet, USF kl. 20.00.

FREDAG 6. SEPTEMBER DEBATT OM SCENEKUNSTMELDINGEN

Logen Bar kl. 19.00.

Støy, Kvarteret

«GJØGLEREN» AV DARIO FO

RICOCHETS

Logen Bar kl. 19.00.

«KJØNN OG VITENSKAP» Speilsalen, Kvarteret kl. 19.15. Arr.: Studentersamfunnet

Kvarteret kl. 22.00.

SAPPY OG POZE Ungdomshuset 1880 kl. 19.30.

reikestolen STEM PÅ UNIVERSITETETS NYE GRAFISKE PROFIL! Preikestolens hackere har gjort det igjen. Universitetet skal bruke en million kroner på å forandre logoen sin, og vi har, ved hjelp av nitid etterretning, mafiamøter, bestikkelser, pokerspill og computerkunnskap, klart å få tak i de foreløpige utkastene som Logokomiteen (LK) arbeider med. Her presenterer vi de mest aktuelle, from all of us to all of you. Gi din stemme på uiblogo@hotmail.com!

«Taksidermi-verkstedet»

UiB kreativitet mangfold individualitet variasjon

Kvalitets reform

$ $$

«Vannskader»

«Kvalitet»

«Kort danningsroman»

«UiBrillen»

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206