VEDLEGG TIL STUDVEST:
STUDVEST ONSDAG 12. FEBRUAR 2003 - NR.4 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO
AKA
NR.
SEKS TEMA: FREMTIDEN VEKE 7
WWW.AKA.NO
Kan ikkje reise heim
Makulerte eit halvt års arbeid For å dra til Bergen på utveksling måtte Ayman Abu Mustafa reise uloveleg frå Vestbreidda til Gaza. No får han ikkje kome inn i heimlandet meir.
SIDE 6
Troll i ord
Foto: EIRIK BREKKE/ Bergens Tidende
Mange studentar slit med lese- og skrivevanskar utan å vere klar over det. Spesialpedagogen Eldbjørg Lyssand er ei av dei som hjelper dyslektikarar med å meistre studiekvardagen. SIDE 8
Mellom to permar
Øydela notater: Over eit halvt års med undersøkingar frå Paraguay gjekk tapt for Ingunn Eidhamar (biletet) då Universitetet i Bergen flytta ein lesesal. No har hovudfagsstudenten inngått forlik med Utdannings- og forskningsdepartementet. – Eg føler meg tom og sliten, men kan leva med forliket seier ho. Hadde det ikkje blitt forlik ville erstatningssaka gått for Oslo tingrett på torsdag.
Skulle ha teke kopiar: – Notatane var ikkje oppbevart godt nok, ho kan ikkje forvente at ein lesesal er heilt trygg, seier Per Gunnar Hillesøy, fyrstekonsulent ved Kollegiesekretariatet. Han meiner hendinga skuldast ein rutinesvikt. I haust blei Eidhamar tilboden eit forlik på over 70.000 kroner totalt, som ho avslo. SIDE 4
Det er ikkje berre innhaldet som tel. Vi har vore med kunsthøgskulestudentane på bokbindarkurs. På biletet: bokbindarlærar Arne Svendsen. SIDE 13, 14 OG 15
2
SIDE 2 12. februar 2003
STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) Fax: 55 32 84 05 PARKVEIEN 1 5007 BERGEN ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad
NYHENDEREDAKTØR: Roald Ramsdal KULTURREDAKTØR: Marte Bjerke FOTOREDAKTØR: Skjalg Ekeland NYHENDEJOURNALISTAR: Silje Dyregrov Stine Helgesen Vidar Gudvangen
Pål Hauff Hvattum Magnus Odéen Sigrid Hagerup Melhuus Eirik Meling Ingrid Sælensminde Frode Martin Nordvik Øyvind Lefdal Eidsvik Iselin Åsedotter Strønen Ingvill Fjell Naterstad KULTURJOURNALISTAR: Raymond Tungesvik
Mia Gill Bjørn T. Bøe Trude Løtvedt Agnes Aaby Hirsch Camilla Krogli Hansen Maria Parr Ewoud van Veen Marie Palm Bente Vatn Ingebjørn Bleie Walter Wehus
FOTOGRAFAR: Lars M. Holand Trine Karin Flåte Anne Brun Mari Sundsbø Erik Reitan Tomas Alf Larsen Kari Dahl Henrik O. Jensen Sveinung Bokn Trond Sørås
GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Øystein Vidnes Åsta Ytre Ragnhild Thomsen TEIKNAR: Christian S. Bergheim ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30
VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden
FOTOSATS: Grafisk Forum
STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.
TRYKK: Mediatrykk
ANGST. – En er alltid litt nervøs før filmen begynner, litt som å gå på polet før du er gammel nok, sier Jan kristian Thommesen.
Villige Viktoria viser alt «Når slemme filmklubbmennesker dør, vil de tilbringe all evighet i en kinosal der de må se en film på serbisk som er tekstet på finsk, etter en timelang intro om Morgan Kane.» Tekst: INGVILL FJELL NATERSTAD ingvill_vill@hotmail.com Foto: ERIK REITAN bilbane@hotmail.com
Trusselen finner vi på Viktoria, fremviseren i maskinrommet til Bergen Filmklubb. Det er mørkt, varmt og trangt. Innmari trangt. Film skal spleises, og «State of the Nation» skal fremvises. Jan Kristian Thommesen er maskinist. Det er rødsprit i vinduet, små lapper der det står «Hold inne» og senere påført «LITT!», mange spoler, tomme brusflasker og nok tape til atten kidnappinger . ABSURDO EXTRAORDINAIRE
Jan Kristian ser seg lykkelig rundt. - Noe av det beste er alt det absurde utstyret, hva faen er det for eksempel? Han viser til noe som minner om et klokkespill på veggen.
2
– Ingen vet hva det er til. Det er gammelt og råttent her inne. Rett og slett litt kult, flirer han. I vår har Filmklubben enda flere Cinema Extraordinaire-filmer enn i fjor, og det er noe de er stolte av. – Vi er idealister, men økonomien stanser oss noe. Hovedpoenget er å vise filmer som ikke er vist før i Norge. Men filmer som ikke er eid av en norsk distributør, er mye dyrere å leie. Sigurd Vik er overmaskinistansvarlig, og kommer for å ta en siste sjekk. – Noen har tukla... senter på høyre? Ingen er helt sikre. Kabler og knotter blir flyttet litt, og så litt tilbake. Utstyret blir betegnet som «old
school» og da er det best å ikke trykke på noe en ikke vet hva utløser. MØRKET SENKER SEG
Lyset slukkes, et par etternølere smyger seg ned i salen. Jan Kristian lener seg fram og myser. – En er alltid litt nervøs før filmen begynner, som å gå på polet før du er gammel nok, forteller han. Da Jan Kristian Thommesen møtte på intervju til styret i Filmklubben, var det viktigste spørsmålet om han hadde god tid. – Ja, svarte han den gang. På sitt åttende semester av hovedfag er han ikke like sikker lenger. S
L LEIAR
12. februar 2003
KOMMENTAR
Bestemann vinner
Kven er eigentleg denne NSU...? GRUNDE GRIMSTAD ANSVARLEG REDAKTØR
I fjor stemte under fem prosent av studentane i Bergen ved studentrådsvalet. Optimistane mellom oss hevdar at det er fordi studentane er så såre fornøgde med sine tillitsvalde og alt dei føretek seg. Ja, enkelte hevdar endå til at det på sett og vis er bra at valdeltakinga er så lav. Det siste er minst like feil som det fyrste. Ta ein penn og teikn ein ring rundt dei organa du veit noko om: SiB, Velferdsstyret, Velferdstinget, Arbeidsutvalet, Kulturstyret, Unionsmøtet, NSU og Studentrådet. Kor mange ringar fekk du? To? Ein? Ingen? Betyr dette at du er ein uengasjert student? Som fersk journalist i Studvest vart eg sett til å skrive om valet til Studentparlamentet. Det skulle vise seg å vere ei treigare materie enn eg nokon sinne hadde forestilt meg. Ikkje berre kryr det av underutval
med meir eller mindre fantasifulle hugse dette? namn. Det vart etter ei stund klart at Ei informasjonsbrosjyre er ikkje, endåtil dei som sat i desse organa og vil aldri kome til å vere, tilstrekknappast visste korleis hierarkiet keleg for å informere studentane om fungerer. Langt mindre visste dei ti sine demokratiske rettar, så lenge studentane vi intervjua på gata i systemet er så innvikla og lite tilsamband med saka. Eit av spørsmåla gjengeleg at få andre enn dei med var: - Kva er Det akademiske kollepolitiske ambisjonar eller spesielle gium(DAK)? Eit av svara vi fekk var interesser, vil gidde å setje seg inn i ganske represendet. Systemet er så tativt for dei over demokratisert Systemet er så overfleste intervjuobog fullt av spesielle demokratisert og fullt råd og utval, at det jekta: av spesielle råd og - Inga konkret er direkte anti-deutval, at det er direkte mokratisk. Det er så oppfatning. Dei anti-demokratisk. jobbar vel for komplisert at ingen studentane, går gidder å holde seg eg ut i frå. oppdatert, og melder seg i staden ut. No har rett nok DAK skifta Demokratiet fungerer i dag så dårleg namn til Universitetsstyret. Men kva at forholdsvis små grupper kan kupgjer til dømes organet med det velpe Studentrådet. Eit klart døme på klingande namnet Arbeidsutvalget? dette fekk vi no like før jul då den Kven kan vite at dette er ein komité, vesle gruppa Boligaksjonen utan nedsett av Unionsmøtet for å tilretstørre problem var i stand til å kuptelegge saker for behandling i pe heile valet i Studentrådet og Velferdstinget. Hallo? Er det meiUnionsmøtet. ninga at studentane skal gå rundt og Eg er forresten svært usikker på om
studentrepresentantane sine meiningar reflekterer studentane sine meiningar, når dei har ei oppslutning på kun fem prosent. Dersom Studentrådet saknar engasjement og vil ha større oppslutning om valet, så må både valordninga og systemet forenklast radikalt. Valordninga vi har no har eksistert i 30 år, og fungerar framleis ikkje. Frank Aarebrot foreslår å gjeninnføre den gamle valordninga: Studentane ved institutta vel representantar til eit fakultetsråd, som igjen vel representantar til Studentrådet. Og det er det beste forslaget så langt. Velgarane må kunne sjå enkle hierarki, vite kven dei har valt inn og kven dei kan forholde seg til. Så kan interne utval og arbeidsfordelingar vere ei sak for spesielt interesserte.
Hvilket utdanningssamfunn vil vi egentlig ha? Spørsmålet blir nærliggende når stadig flere biter av «verdens beste skole» nå faller på plass og blir realitet i det norske samfunnet. Det er ikke sikkert vi ser systemet i de små endringene som skjer, ikke alt kommer ut i mediene, men et system er det. Lærere helt ned til grunnskolenivå skal nå få lønn basert på prestasjon og rektors vurdering. Høyre vil også at denne lønnen skal baseres på karakterer hos elevene. Deretter blir karakterer lagt ut på nettet, og elevene gis fritt skolevalg, med karakter som det naturlige fordelingskriteriet. På denne måten blir elevene allerede fra ungdomsskolenivå delt inn i vinnere og tapere. Hvem vil vel gå på «Bergens verste ungdomsskole?». Det er ikke akkurat en kjempemotivasjon for lærere og søke jobber på skoler fulle av elever som ikke vil gå der, og som allerede er stemplet som tapere. En lærer skrev det treffende i Dagbladet på lørdag. «Jeg vet ikke om jeg vil jobbe i en skole full av strebere som slåss om å komme inn på den beste videregående skolen, eller undervise elever som allerede har fått taperstempel». Verdens beste skole er en skole for vinnere, som ønsker å karre til seg best mulige karakterer i rotteracet mot universitetene. De er ikke interessert i elever som ikke klarer å være verdens beste. Resultatet blir helt sikkert bedre (men kanskje færre) studenter, løft for næringslivet og flinkere personer på toppen av samfunnet. Men hva taper vi? Det som har slått meg og mange andre når vi sammenligner norske og utenlandske ungdommer, er hvor mye bedre samfunnsmennesker nordmenn blir. Norske soldater i Kosovo får skryt for sin evne til å snakke med folk fra alle lag av samfunnet, forstå deres situasjon og løse konflikter. Vi er et land det er godt å bo i, hvor mennesker tar seg av hverandre. Kanskje er det ikke så dumt at den flinke eleven lærer seg å jobbe sammen med den vanskeligstilte på siste rad, selv om det bremser den faglige utviklingen. Men da må man skynde seg, før solidariteten blir sparket ut av verdens beste skole. S MAGNUS ODEEN
Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon
3
N
NYHENDE 12. februar 2003
VIL LUKKE UNIVERSITETET I OSLO
STUDENTER KAN FÅ ARBEIDSTILSYN
Studentparlamentet i Oslo går inn for at studentinntaket kan begrenses i tilfeller der det ikke er kapasitet til å følge opp studentene. Lukking av Universitetet har alltid vært en kontroversiell sak i hovedstadens studentparlament, men nå har et knapt flertall snudd stemningen. Det er Moderat gruppe som har lansert forslaget. – Vi ønsker at Universitetet skal utnytte ressursene best mulig. Det er ikke et mål i seg selv å stenge studenter ute fra fag, men det kan være et middel for å heve kvaliteten, sier leder i Moderat gruppe, Torgeir Tofte Jørgensen, til Universitas.
Utdannings- og forskningsdepartementet foreslår at Arbeidstilsynet skal verne studentenes arbeidsmiljø. - Vi har lenge kjempet for at studentenes arbeidsmiljø blir tatt på alvor, og dette er et steg i riktig retning, sier leder i Norsk Studentunion Kamil Azar til Universitas. I forslaget får Arbeidstilsynet sanksjonsmuligheter som pålegg, tvangsmulkt og mulighet for å stenge deler av institusjonen for kortere perioder.
Forlik etter notatmakule Notatene til Ingunn Eidhamar ble makulert da EDB-seksjonen skulle flytte lesesalen hennes. Hun gikk til sak og krevde erstatning for halvannet års forsinkelse av hovedfagsstudiene i spansk. Tirsdag aksepterte hun UiBs forlikstilbud. Tekst: EIRIK MELING OG ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN eirik.meling@student.uib.no iselins@hotmail.com Foto: SKJALG EKELAND skjalg@ekeland.net
– Jeg føler meg tom og sliten, men kan leve med forliket, sier Eidhamar. Notatene som Universitetet ødela, var historisk datamateriale om disiplinering og sosial kontroll i Paraguay i 1840-årene. Hun hadde selv brukt et halvt år på å grave frem papirene fra statsarkivene i Paraguay. Eidhamar fikk beskjed om flytting av lesesalen da leiekontrakten ble inngått i mars 2001. Senere ble det gitt muntlige varsler om flyttingen, som ikke kom henne for øret. Fjerde august var hun innom den låste lesesalen i Øisteinsgate, der hun regnet med at notatene var trygge. Sjette august ble lesesalen tømt. – I og med at det var vanskelig å erstatte notatene hadde Eidhamar en skjerpet plikt til å sikre dem. De ble ikke oppbevart godt nok, hun kan ikke forvente at en lesesal er helt trygg. Hun burde ha sikret dem bedre, eller tatt kopier av dem, sier Per Gunnar Hillesøy, førstekonsulent ved Kollegiesekretariatet. FORLIK
Notatene hennes ble trolig makulert da Eiendomsavdelingen ved UiB flyttet lesesalen for EDB-seksjonen.
– Det må skyldes en rutinesvikt, det var ikke meningen at private eiendeler skulle ødelegges ved flyttingen. Det må ha oppstått en misforståelse. Notatene burde ha vært tatt vare på, sier Hillesøy. UiB har vedgått at de gav dårlig informasjon om flyttingen. Etter at Eidhamar gikk til erstatningssak mot Universitetet, tilbød de 50.000 i forlik pluss advokatutgifter, og 20.000 i reisestøtte. Eidhamar avslo og i desember 2001 ble saken videresendt Departementet, som hevdet at UiB var uten ansvar. Rettsaken skulle gå i Oslo tingrett 13. februar, men tirsdag ble det inngått forlik. Beløpet er foreløpig ukjent. – Vi er fornøyd alt i alt, det er godt å få saken ut av verden, sier Hillesøy. IKKE GITT OPP
For Eidhamar er det imidlertid ikke det økonomiske som betyr mest. – Jeg ville bare ha nok til å kunne fullføre hovedfaget. Hadde jeg ikke blitt så provosert så hadde jeg kanskje ikke gått videre med saken. Jeg har blitt møtt med en arrogant holdning fra deler av Universitetets side, det virker som om de tar studentenes tid og arbeid lite seriøst, sier hun. – Jeg synes det er beklagelig at saken oppsto, men vi har prøvd å behandle henne korrekt og saklig
5.000 på Torgallmenningen Tekst: ROALD RAMSDAL roald.ramsdal@student.uib.no
Lars Petter Sveen fra Changemaker satser på stort oppmøte under lørdagens demostrasjon mot krig i Irak. – Det virker som om studentene har fått med seg det som skal skje. På lørdag regner vi med at det kommer mange studenter. Blant annet prøver vi å få med over 1.000 stykker fra Fantoft, sier han. I forrige Studvest kom det frem at rektorene ved de norske universitetene har blitt enige om å ikke ta standpunkt til en krig mot Irak. 4
Sveen er kritisk til denne holdningen. – Universitetet burde ta standpunkt siden det er en viktig holdningsskapende institusjon, mener han. Forrige torsdag ble det klart at heller ikke Norsk Studentunion (NSU) ønsker å mene noe om en eventuell krig mot Irak. På deres ekstraordinære Landsting ble forslaget om en resolusjon mot krig i Irak votert ut av dagsorden uten debatt. Ståle Holgersen som sitter i arbeidsutvalget til NSU i Bergen mener det er helt forferdelig. S
FORNØYD. – Vi har ingen grunn til ikke å være fornøyd med forliket, sier Per Gunnar Hillesøy, førstekonsulent ved Kollegiesekretariatet. hele veien. Er hun kritisk så tar vi det til etterretning, sier Hillesøy. En stund var hun fristet til å avslutte studiet, men etter en tids
5
sykemelding tok hun opp igjen hovedfaget i høst, halvannet år forsinket. – Stahet har fått meg til å ikke
gi opp, selv om det har tatt mye krefter og okkupert store deler av hverdagen, forteller Eidhamar. Hun har ikke hatt problemer
på Høyden
1) Har du hørt hva som skjer på lørdag 15. februar? 2) Skal du på demostrasjonen? 3) Hva synes du om at UiB ikke tar standpunkt til en krig mot Irak?
Saeed Poorali Sosiologi hovedfag
Joachim Hvoslef Krüger Historie hovedfag
1) Nei 2) Nei 3) Det er et ærlig utgangspunkt, jeg synes det er bra. Universitetet har for lite informasjon til å ta stilling.
1) Ja, det er demonstrasjon. 2) Ja 3) De kan ikke ta stilling til enhver krig over den ganske klode, men de burde si nei.
ARBEIDERPARTIET FOR STUDENTSENTER
UTDANNING HJELPER MOT SKILSMISSE
På helgens årsmøte vedtok Arbeiderpartiet i Bergen å kjempe for å få midler til nytt studentsenter. - Det er et viktig vedtakt fordi det signaliserer at et nytt studentsenter er viktig for Bergen som by, sier Gunnveig Grødeland, nestleder i Bergen Sosialdemokratiske studentlag. Hun mener at vedtaket øker sannsynligheten for at det nye studentsenteret kommer kjappere. Hvis det kommer penger på revidert nasjonalbudsjett kan det ta fire år før bygget er klart. - Hvis ikke regjeringen klarer å grave opp ti millioner, så prosjekteringen kan bli ferdig, har de et problem, sier Grødeland.
Man har fen ganger så høy risiko for å bli skilt hvis man kun har grunnskolen, som hvis begge ektefellene har høyere utdanning. Dette viser en ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå. Sosiolog Torkild Hovde Lyngstad har kommet frem til resultatene ved å analysere data fra 54.000 norske ekteskap. Men forskning viser også at faren for skilsmisse øker hvis en av partnerne tar utdannelse i løpet av ekteskapet. - Hvis kvinnen føler at ekteskapet skranter, kan det hende hun tar høyere utdannelse for forberede seg på et liv som enslig, sier Torkild Lyngstad til Bergens Tidende.
ering
FRYKTER FREMTIDEN: Marius Bruun og Erik Bratholm Eidsvik er begge fast bestemte på å bli lærere selv om de er redde for økte kvalitetsforskjeller i norsk skole.
Clemet svikter lærerstudentene Uten varsel overførte Kristin Clemet lærernes lønnsforhandlinger fra stat til kommune. - Dette er et slag i trynet, mener Erik Bratholm Eidsvik, leder for Studentrådet ved Lærerhøyskolen på Landås. Tekst: ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN iselins@hotmail.com Foto: TROND SØRÅS
med å være tilknyttet UiB mens saken har pågått, og sier at hun har fått masse støtte fra universitetsansatte. S
– Vi vet ikke hva slags lønn vi kommer til å få. Dette skaper usikkerhet for oss som skal bli lærere, fortsetter studentrådslederen. Han var en av flere tusen som stod og hutret på Torgallmenningen torsdag ettermiddag under den nasjonale lærerstreiken. Lærere
og lærerstudenter beskyldte utdanningsminster Kristin Clemet for tillitsbrudd og rasering av enhetsskolen. «Alle barna går på skole, untatt Rune for han bor i feil kommune», var en av parolene. Bakgrunnen er at Utdannings- og forskningsdepartementet vedtok overføring av lønnsforhandlingene fra stat til kommune uten forutgående kontakt med fagforeningene. Lærerne karakteriserer vedtaket som et grovt tillitsbrudd fra regjeringens side. De mener det kan hindre at alle norske skolebarn uansett bosted og kommuneøkonomi får et likeverdig og godt skoletilbud. – Dette vil svekke enhetssko-
len, sier Bratholm Eidsvik. Han presiserer at han uttaler seg som privatperson. SKARPE ALBUER
Statlige lønnsforhandlinger har vært et viktig virkemiddel for å beholde det likeverdige utdanningstilbudet, noe også den første Bondevik-regjeringen var enig i. Slik ville ikke lærernes lønn være prisgitt varierende kommuneøkonomi. Studentrådslederen mener at den andre Bondevik-regjeringen visste hva de gjorde da de presset gjennom endringsvedtaket så raskt. Organisasjonene fikk ikke mulighet til å reagere før det var for sent, selv om Clemet visste at det ville
komme reaksjoner. Marius Bruun, leder i Pedagogikkstudentenes Utdanningsforbund er sterkt i mot at konkurranseelementet blir sterkere og sterkere i norsk skole. Han hevder det vil skape splid mellom lærerne, svekke fagforeningene og belønne de som har spisse albuer og skarp tunge. Begge studentene presiserer at de er åpne for forandringer i det norske skoleverket, så lenge fagforeninger får være med og diskutere endringene. S
- Flytt snarest Vil du stemme i Bergen ved kommunevalget må du få opp farten. Første april utløper fristen for å melde flytting. Heidi Hegvik Historie grunnfag
Gry Johnsen Idrett, Høgskolen i Bø
Tekst: SIGRID HAGERUP MELHUUS sigrid.melhuus@student.uib.no
1) Ja, det er demonstrasjon på Torgallmenningen. 2) Ja, såfremt jeg ikke skal sitte i studio i Studentradioen. 3) Det synes jeg er et vanskelig spørsmål å ta stilling til. Jeg skjønner at Universitetet synes det er vanskelig, men skulle ønske at de kunne sagt noe om det.
1) Nei 2) Nei 3) Det bør de gjøre, det er sikkert mange studenter som har meninger om det. Jeg tror det hadde vært greit om de mente noe, man kunne arrangere debatter og lignende.
– Jeg oppfordrer alle studentene i Bergen til å melde flytting hit snarest, sier Gunnveig Grødeland, studentrepresentant i Universitetsstyret. De 27.000 studentene i Bergen utgjør i dag over ti prosent av byens befolkning på 250.000 innbyggere.
Studentene kan få stor innflytelse på valgresultatet ved å bruke stemmeretten sin her til høsten. Grødeland mener dette kunne forårsaket omveltninger i Bystyret, og medført betydelige endringer i det politiske bildet i Bergen. – Kommunen har stor innflytelse på studentenes hverdag. Får studentene mer innflytelse i kommunen kan vi kreve bedre resultater i kampen om flere studentboliger, nytt studentsenter, sosiale rettigheter og gunstigere kollektivtrafikk for oss
studenter, poengterer Grødeland. Valgforsker Frank Aarebrot ser mulighetene studentene har ved å melde flytting til Bergen. – Bergen har blant annet svært dårlig dekning av studentboliger. Dette hadde vært høyere prioritert hos kommunepolitikerene hvis studentene hadde brukt stemmeretten sin her, sier Aarebrot. Du mister imidlertid reisestipendet hvis du får folkeregistrert adresse på studiestedet. S
5
N
NYHENDE 12. februar 2000
I Bergen sit Ayman Abu Mustafa fastlåst, og vert ikkje tillate å reise tilbake til Vest-breidda. Tilstanden for studentar i Palestina vert stadig verre. – Gjennom systematisk trakassering vert studentlivet farlegare og dyrare, seier Kamal Abdelfattah ved Birzeit University.
NYTT STYRE I ISU
LÅNEKASSEN GRANSKER DEG
Internasjonal Studentunion (ISU) i Bergen valgte i helgen nytt styre. Hovedmålet til det nye styret er å øke aktiviten. - Fremover skal vi ha fester med internasjonal mat og kulturkvelder som for eksempel arabisk aften, sier informasjonsansvarlig Nadin Hagemus. Førstkommende søndag inviterer organisasjonen til skøyting på Fantoft. - ISU skal fremover jobbe for å bringe sammen folk med forskjellig kulturell bakgrunn, vi vil legge til rette for at utenlandsstudenter med ulik nasjonalitet skal møtes, forteller Nadin Hagemus.
Til høsten skal Lånekassen sjekke likningen din for å se om du har tjent mer enn du har lov til. Tjener du mer enn 100.000 kroner i året fører dette til at deler av stipendet blir lån. I overgangen mellom gammel og ny ordning er reglene spesielle. Tjener du mer enn 66.000 kroner i år er du nødt til å dokumentere at du ikke har tjent mer enn 5.200 kroner i måneden fra januar til og med mai. Du må heller ikke tjene mer enn 40.000 kroner fra august til og med desember, melder Utropia, studentavisen i Tromsø.
UTESTENGT: Ayman Abu Mustafa er ferdig med masteroppgåva, men jobbar endå ved Senter for Midtausten- og islamske studier ved UiB. Tilbake til Vestbredda kan han ikkje reise, og sit regelrett fast i Bergen.
Palestinar fanga i Bergen Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK og MAGNUS ODÉEN oyvind.eidsvik@student.uib.no magnus.odeen@for-president.com Foto: ERIK REITAN bilbane@hotmail.com
– Vi skulle lese til eksamenen dagen etterpå, då styrkar frå militæret kom. Vi skunda oss å sløkkje alle lys, og la oss ned på golvet i håp om å ikkje bli oppdaga. Dei banka på alle dørene, og hadde dei brote seg inn til oss, hadde vi blitt arrestert og sendt tilbake til Gaza, seier Ayman Abu Mustafa. Som student på Vestbreidda levde han alltid under trusselen om å bli arrestert. Då han i 2000 fekk stønad frå Universitetet i Bergen (UiB), hadde han levd i sju år som tilnærma gissel. For å komme seg til Bergen måtte han snike seg ulovleg gjennom Israel til Gaza, og derfrå reise til Bergen. No har Ayman nett avslutta masteroppgåva si i historie, men får
6
ikkje tillatelse til å reise tilbake til Vestbreidda. Dermed sit han meir eller mindre fast i Bergen. HJELPELAUSE I BERGEN
Ni studentar frå Gaza og Vestbreidda held i dag til ved Universitetet. I følgje Abu Mustafa er dei frustrerte over å sitje i Bergen, medan familie og vener lever i frykt. – Når eg snakkar med familien min i Gaza, kan eg høyre skotsalvar gjennom telefonen, fortel han. For ei stund sidan vart 17 menneskje drepne 50 meter unna heimen i Khân Yûnis. Likevel ynskjer Abu Mustafa å reise tilbake til Palestina. – Det er dårlege tilhøve heime, men eg vil tilbake. Dette er mitt land, og eg vil leve. Det er ei håplaus sak, seiar han.
VESTBREDDA I KAOS
RAID OG TRAKASSERING
– Viljen til å få utdanning er høg her, seier Kamal Abdelfattah, koordinator for samarbeidet mellom UiB og Birzeit University på Vestbredda . Det har blitt stadig farlegare å vere student i Palestina dei siste åra, etter kvart som fleire og fleire israelske kontrollpostar har blitt etablert i områda rundt Birzeit. – Småbyane og landet rundt universitetet i Birzeit vert meir og meir lukka. For studentar som bur i Ramallah, berre ti kilometer frå Birzeit, tar det no tre til fire gongar så lang tid å kome seg fram, forteljer Abdelfattah. Fyrst må dei ta ein bil til den fyrste kontrollposten, så gå 800 meter og inn i ein ny bil til den neste kontrollposten. Dette vert dyrt, og mange har ikkje lenger råd til å vere studentar.
Abdelfattah kan fortelje om trakassering frå israelske militære både ved kontrollpostar, studentbustadar og ved Universitetet. – Er du uheldig, kan du bli ståande fast i to timar berre for at vaktene skal sjå på id-kortet ditt. I gjennomsnitt kvar andre veke, raidar styrkar studentbustadar i Birzeit, fortel han. – Å leve under okkupasjon, som vi har gjort sidan 1967, skaper sjølvsagt vanskar. Situasjonen vi har no påverkar heile Universitetet, ikkje minst våre fem tusen studentar, seier Abdelfattah. Men stadig nye studentar kjem til, og gjer til at studentmassen held seg stabil. Til saman er det kring 90.000 studentar på universiteta på Vestbreidda og Gaza-stripa. – DELT ANSVAR
Når Birzeit blei stengd, vedtok NSU
ein resolusjon som gav Israel som den sterkaste part, hovudansvaret i konflikten. – Midtaustenkonflikten må bli sett i større rammer, dei arabiske landa har òg eit ansvar, meiner Ole Johan Settem, leiar i det nystarta studentlaget til Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) i Bergen. Han nemner at Israel har blitt angripe fem gongar sidan opprettinga i 1948, men legg til at han meiner det er bra at resolusjonen seier at begge partar har ansvar i konflikten. KrFU vil skilje politikk frå religion, og ikkje pårope seg ei religiøs grunngjeving for standpunktet sitt. – Jødane har djupe historiske og kulturelle røter i området. Det gjer at staten Israel har rett til å eksistere, seier han til slutt. S
1.500 AKADEMIKERE MOT KRIG
KØLLESVINGENDE STUDENTSAMSKIPNAD
Mer enn 1.500 vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høyskoler er mot en Irak-krig, selv om FN skulle gi grønt lys. Bak underskriftskampanjen står blant annet leder av Holcaust-senteret i Oslo, Odd-Bjørn Fure og andre profilerte navn som Berge Furre og Thomas Mathisen. - Responsen har vært overveldende. Bak protesten står et bredt spekter av vitenskapelig ansatte. Det er langt fra bare gamle raddiser som har skrevet under, sier initiativtaker og professor Brit Mælum ved NTNU til Vårt Land. På fredag blir oppropet overlevert til statsministeren.
Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) har brukt nærmere femti tusen kroner på aksjer i Byneset Golfklubb i fjor. Investeringen ble forklart med at kunder og ansatte skulle få svinge kølla. Eiendomsdirektør og oppmann på golflaget til SiT, Terje Bostad, mener det var en svært god investering. Han hevder at også studentene nyter godt av investeringen. - Min datter er med i NTNUIs golflag og ettersom Samskipnaden har disse aksjene, har NTNUI lettere fått sponsorer, sier Bostad til Under Dusken.
NEWS
Et år i utlendighet Vil du forlate bofellesskapet på Nygårdshøyden til fordel for et semester på campus i Kuala Lumpur? Ikke noen umulighet, Universitetets utvekslingsavtaler er til for å brukes. Tekst: STINE HELGESEN og FRODE MARTIN NORDVIK sstinee@hotmail.com s001549@stud.nhh.no Foto: HENRIK O. JENSSEN henrik.jenssen@student.uib.no
– Jeg har aldri vært i Afrika før, det blir veldig spennende, sier Rune Hjalmar Espeland. Den fjerde mars setter han seg på flyet med kurs for samfunnsfagstudier i Uganda. Gjennom Universitetets bilaterale utvekslingsavtaler får sosialantropologistudenten mulighet til å gjøre seg kjent med en helt fremmed kultur. – Kanskje jeg drar tilbake og gjør feltarbeidet mitt der, forteller Espeland. Tanken på å bo på campus sammen med de andre studentene gir naturlig nok sommerfugler i magen. Også det å skulle ta eksamen i et fremmed land virker litt skremmende. – Men jeg gleder meg mye, smiler Espeland forventningsfullt. – UNIK KOMPETANSE
En som absolutt fikk innfridd forventningene er Tore Vagn Lid. – Utenlandsoppholdet har vært den viktigste delen av studiet mitt, sier han. Som Erasmus-student i Berlin fikk Lid tilgang til et fagmiljø de fleste må nøye seg med å lese om i bøkene. – Jeg forventet at det skulle være mye vanskeligere å komme i kontakt med professorene. Derimot fikk jeg spesialbehandling og mye veiledning. Jeg kunne dra hjem fra Tyskland med en unik kompetanse og et kontaktnettverk jeg har nytt godt av siden, hevder Lid. I tillegg lærte studenten i filosofisk estetikk og dramaturgi seg flytende tysk. – Det er mye opp til en selv hva man gjør ut av et utenlandsstudium, tror Lid. Han råder fremtidige utvekslingsstudenter til å forplikte seg til et studieopplegg med eksamener, samt å komme inn i et sosialt miljø. – Å delta på de offisielle uten-
SETTLEMENT AFTER DOCUMENT SHREDDING
Ingunn Eidhamar’s notes were shredded by UiB. This happened while her study hall was being moved. She sued, demanding compensation for losing eighteen months of work. Eidhamar, whose major is Spanish, accepted an offer from UiB’s and a settlement was agreed upon this Tuesday. – I feel empty and exhausted, but I can live with these terms, she says. Her notes consisted of material she had obtained herself from the national archives of Paraguay. UiB admits routines were poor during the process of moving the study hall concerned. UiB initially offered Eidhamar 50.000 NOK as well as compensating lawyer fees and an additional 20.000 NOK for covering travel expenses. She rejected this, and the case was due in court February 13. There is no comment on the amount awarded by UiB. STUCK IN BERGEN
LØVENES KONGE: Sosialantropologistudent Rune Hjalmar Espeland ser frem til eksotiske opplevelser i Uganda.
SLIK FIKSER DU UTVEKSLING: landsstudent-festene i begynnelsen av semesteret er et viktig skritt på veien, tipser Lid. VIVA ESPAÑA
– Det er rart at ikke flere benytter seg av utvekslingsavtalene, mener Stian Thowsen, som er Erasmus-koordinator ved UiB. Han kan fortelle at HF- og SV-studentene er de mest reiselystne, særlig jentene. – Universitetet har ikke vært flinke nok til å opplyse om tilbudene, men dette er nå satt på dagsorden og vi håper at det fører til at enda flere vil ut i verden og studere, forteller Thowsen, som kan avsløre at de mest ettertraktede Erasmus-reisemålene i 2002/2003 er Spania, Frankrike og Tyskland.
Kilder: - www.lanekassen.no - www.ansa.no - www.exchangestudent.net - www.studentexchange.net - www.siu.no/studrapp - www.siu.no/iris
Tenk på et land som gjør deg glad, og hvilket språk du kunne tenke deg å lære bedre. Å planlegge utenlandsstudiet i god tid er en god idé, men de fleste utvekslingsprogrammene er fleksible i forhold til søknadsfrister. Snakk med kontaktperson for utveksling ved ditt fakultet eller utvekslingskoordinator. For å søke utveksling må du ha et års høyere utdanning, samt være semesterregistrert ved ditt lærested. Fakultetet/lærestedet forhåndsgodkjenner utenlandsstudier som inngår i en grad. Forsøk å få kontakt med utvekslingskontoret ved vertsuniversitetet for informasjon om bolig, lærested, språkkurs, søknadsprosedyre etc. Si opp studentjobben, leiligheten, slå opp med kjæresten og alt du tror binder deg til Bergen. Sjekk at passet ditt er gyldig, bestill billetter og du er klar til å dra.
Finansiering: Som utenlandsstudent har du ofte mer å rutte med enn om du skulle studert i Norge Stipender fra ulike utvekslingsprogrammer kommer i tillegg til støtte fra Lånekassen. Lånekassen gir 15.000 kr i støtte dersom språkkurset ved lærestedet varer minst fire uker før semesterstart. Språkkurs i engelsk blir ikke finansiert, og språkstudenter får ikke støtte til forkurs. Du får støtte til to reiser tur/retur i løpet av ett studieår på lærestedet fra Lånekassen.
– We were to study for our exams when military forces arrived. We hurried to switch off all the lights. They knocked on all the doors, and if they had forced their way in we would have been arrested and sent back to Gaza. These are the words of Ayman Abu Mustafa, who has just completed his master in history. As a student on the Western Bank he has lived virtually as a hostage for seven years. In 2000, he got help from UiB and made his way to Bergen. Today there are nine students from Gaza and the Western Bank at UiB. According to Mustafa, they are frustrated. While they are in Bergen, their friends and relatives live in fear. Being a student in Palestine has become more dangerous the last few years, as the number of Israeli control posts in the area surrounding Birzeit has increased. Still, Mustafa wants to return to Palestine. – I want to survive and to live. This is my country and I want to go back. The situation is hopeless because you don’t know if the ship will sink or arrive, he says. NEW ISU BOARD
Utvekslingsprogrammer: Sokrates/Erasmus (EU-land) Nordplus (Norden) Bilaterale avtaler i alle verdensdeler Nyttige nettsider: www.uib.no/utveksling www.hib.no/internasjonalisering www.nhh.no/adm/int
The International Student Union (ISU) in Bergen elected a new board this weekend. The prime objective of the new board is to increase the level of activity. – We will host parties with international food as well as cultural evenings. We will arrange for foreign students to meet, says spokesperson Nadin Hagemus.
ALEXANDER KEMP
7
T TEMA
UT AV SKAPET
KULTURELT SEMESTER
BOKBINDEKUNST
Ukas ildsjel heter Runar Jordåen, han jobber for lesbiske, homofile og bifile i organisasjonen UgleZ.
Hva skjer i studentbyen Bergen våren 2003? Her er kulturkalenderen.
På Kunsthøgskolen har studentene hatt seminar om bokbinding. Vi fikk være med for å bli kjent med den gamle kunsten.
SIDE 9
MIDTEN
SIDE 13
12. februar 2003
Kampen mot orda
Går det an å vera student om ein har lese- og skrivevanskar?
– Ja visst, seier Eldbjørg Lyssand. Ho er spesialpedagog, og jobbar ved Eikelund Kompetansesenter, eit statleg senter for folk med ulike lærevanskar. – Dysleksi er uavhengig av generelle evner. Det finnes til og med dei med dysleksi som har teke doktorgrad, fortel ho. Eikelund Kompetansesenter har sidan 1978 samarbeida med Universitetet, Høgskulen og Studentsamskipnaden for å hjelpa studentar med lese- og skrivevanskar. Kvart år får rundt 15 studentar hjelp med mellom anna attestar, testing og studieteknikkar. – Dei fleste som kjem her får ei standardutgreiing og generelle råd. Diverre er det lite ressursar tilgjengeleg for studentar med slike problem. Det meste av arbeidet innan dette feltet skjer på grunnskulen. Dei som ikkje vert fanga opp der, har gjerne meir spesifikke, «smale» vanskar som det er begrensa med behandlingstilbod til. Mange veit knapt sjølve at dei har problem, fortel Lyssand. På Universitetet er det kvart år mellom 80 og 90 studentar som får tilrettelegging på eksamen på grunn av lese- og skrivevanskar.
SKAM OG SÆRBEHANDLING Iren Igesund jobbar i Konsulenttenesta ved Universitetet i Bergen. Dei har ansvaret for alle universitetstudentar med funkjsonshemmingar og lærevanskar. – Dei fleste har berre ein vag mistanke, og ynskjer å verta undersøkte. Andre anar ingenting, og vert 8
henviste til oss av sensorar som meiner at resultata på eksamen ikkje står i forhold til dei fagkunnskapane personen har. Folk som ikkje ynskjer å erkjenna problema er noko Lyssand også treff på innimellom: – Ein del av skamma som lenge var knytt til dysleksi heng nok att endå. Dette gjeld kanskje i endå større grad høgre oppe i utdanningssystemet, ettersom det er mindre fokus på slikt der. Nokon ynskjer korkje behandling eller hjelpemiddel, fordi dei er redde for at det vert sett på som positiv særbehandling. Det vert jo heilt feil. Det det handlar om er å få vist kva kunnskapar ein sit inne med.
SKAMFULLT. – Nokon ynskjer korkje behandling eller hjelpemiddel, fordi dei er redde for at det vert sett på som positiv særbehandling. Det vert jo heilt feil. Det det handlar om er å få vist kva kunnskapar ein sit inne med, seier spesialpedagog Eldbjørg Lyssand.
UNG VITSKAP, GAMALT EMNE Problemet dysleksi har vore kjent sidan 1890-åra, då det vart omtala som «ordblindheit», eit uttrykk som fortsatt heng att. Emnet var lenge ein kasteball mellom psykologien og medisinen, og det var ikkje før på 80-talet at forskinga verkeleg skaut fart. Det er no eit tverrfagleg emne, der både lingvistikk, nevrologi og psykologi er viktig. Men Lyssand er ikkje i tvil om kva vitskap som har gjort mest for dyslektikarar dei siste åra: – Bruken av data har revolusjonert mykje for oss. Det at ein no kan få bruka pc på eksamen har hjelpt mange. I tillegg har Hjelpemiddelsentralen bærbare pcar til disposisjon for dei som søkjer om det. Noko så enkelt som stavekontroll kan ha stor effekt: Å vita at det ein skriv faktisk er riktig.
Nye måtar å oppdaga og klassifisera problema på har òg kome til. – Mange lærer seg å skjula eller omgå vanskane. Hjå oss på Eikelund får dei «sære» oppgåver som dei ikkje er vane med, nonsensord og rare lytteøvingar. Men av og til er det enkelt. Noko av det fyrste me spør folk om, er om dei likar å lesa. Noko så grunnleggjande som at folk ikkje likar å lesa, eller brukar uforholdsmessig mykje tid på lydbøker, er ting som kan setja oss på sporet.
UKJENT ÅRSAK Dysleksi er eit mangearta problem. Det er ikkje berre å ha tungt for å lesa eller vanskeleg for å ordleggja seg. Enkelte personar har i tillegg motoriske problem, problem med matematikk, vanskeleg for å hugsa telefonnummer og liknande. Alt et-
ter kva definisjon ein brukar er det mellom ein og 15 prosent av befolkninga som er ramma. Når det er eit så samansett problem er det vanskeleg å vita nøyaktig kva det skuldast. Mange trur løysinga ligg i krysspunktet mellom psykologi og medisin. – Dette er eit område det er spesielt mykje spennande forsking på for tida. Mellom anna har Universitetet i Bergen ein verdskjend professor i psykologi, Kennet Hugdahl, som jobbar innan dette feltet, opplyser Lyssand. – Han jobbar med noko som heiter psykofysiologi; korleis hjernen jobbar i ulike situasjonar. Dersom me forstår korleis hjernen jobbar kan me betre forstå årsakene til dysleksi.
UNIVERSITETET TEK ANSVAR Universitetet starta i 1999 opp TOMAS-prosjektet (Trivsel og meistring av studiene) saman med Høgskulen og Studentsamskipnaden. Målsetjinga er å hjelpa studentar som av ulike grunnar har problem med å gjennomføra studiane. For dyslektikarane sin del er det tilbod om grupper og seminar, i tillegg til hjelpa frå Eikelund. Torsdag 13. februar held Eikelund Kompetansesenter eit seminar for studentar med lese- og skrivevanskar, i regi av TOMAS. Det er fortsatt fem ledige plassar, og påmelding er mogleg fram til kl. 16 i dag, på denne adressa: Iren.Igesund@student.uib.no S
INGEBJØRN BLEIE / bleie@online.no MARI SUNDSBØ / bivnilse@frisurf.no
K
KULTUR 12. februar 2003
BERGENSPRISEN
JOBB I UTLANDET
I forrige uke ble Bergensprisen delt ut for femte år på rad. Natt & Dags priser til foretak og idéer som har forbedret Bergen gjennom det siste året har blitt en ettertraktet påskjønnelse. Prisen for beste utested gikk til Macumba, mens Soho ble kåret til beste spisested. Elektronikabandet Slowpho høstet prisen for beste album, og den gjeve prisen beste liveband gikk til Kniv og Taffel. De øvrige vinnerne var: Cushion (årets klubb), BIFF (årets fritidsforbedrer), Inger Bråtveit (årets bok), «Renset» på DNS (årets forestilling) og Galleri Temp (årets utstilling).
Organisasjonen IAESTE formidler jobb i utlandet til hovedsaklig realfagsstudenter. De fleste jobbene krever to års utdanning, og er fordelt på 80 medlemsland. Søknadsfristen er i morgen, men det finnes som regel et restmarked hvis man er ute i siste liten. Organisasjonen arrangerer også en næringslivsdag 19. februar. Besøk dem i Allégaten 36 eller gå inn på www.iaeste.no/jobb.
UKAS ILDSJEL
Møt ildsjelene bak det brede kulturtilbudet til studentene i Bergen.
Runar Jordåen (25), nestleder i UgleZ, planlegger å levere hovedoppgaven i historie til våren. ■ Meritter som frivillig: – Jeg sørger for at homofile, lesbiske og bifile studenter i Bergen har et sted å ta kontakt, komme ut av skapet, og skaffe seg nye venner i et sosialt miljø.
universitetsstudenter. Jeg tror det er behov for oss på høgskolene også. Vi vil dessuten prøve å få enda mer fokus på homosak i studentmiljøet generelt og spille en aktiv rolle ved å sette saker på dagsorden.
■ Bakgrunn som frivillig: – Kom ut-prosessen min gikk på en måte gjennom UgleZ. Jeg ble kjent med folk der, og ble litt tryggere på identiteten som homo. Høsten 2000 gav styret seg, da gikk vi sammen en gjeng og fikk liv i det igjen. Vi gikk veldig aktivt inn for å verve nye medlemmer. I begynnelsen var jeg sekretær, forrige semester var jeg leder. Nå har jeg trappet ned til nestleder, for å få levert hovedoppgaven til våren.
■ Mengde frivillig arbeid i uka: – Det varierer veldig mye. I begynnelsen og slutten av semesteret er det mest arbeid, det er da vi legger opp løypa og programmet. Rundt arrangementer går det ofte med hele dager.
■ Dette er UgleZ: – UgleZ har to hovedfunksjoner. Den ene er å skape et sosialt miljø for homser, lesber og bifile studenter i Bergen. Den andre er å få oppmerksomhet rundt homorelaterte temaer i studentmiljøet, ved å arrangere sosiale møter, spillkvelder og temakvelder. For både homofile og heterofile.
■ Beste minne fra organisasjonslivet: – Jeg tror ett av dem var da Kim Friele var her i januar i fjor. Hun er homobevegelsens grand old lady. Det var 60 frammøtte og skikkelig stemning. Kjempegøy.
■ Aktuelt akkurat nå: – Lørdag 15. februar skal vi være med å arrangere fest på Verftet for homofile og lesbiske sammen med oslobaserte Geysir.no. Vi skal også være med å arrangere Bergen Homofestival. Ellers er det filmvisning, skeiv bokkveld og flere foredrag på programmet utover i semesteret. ■ Visjoner og ambisjoner: – Vi har en målsetning om å nå ut til flere enn
■ Mengde studier i uka: – Jeg prøver å prioritere studier nå, men ellers har det gjerne vært perioder med lite studering og mye jobbing.
■ Verste minne fra organisasjonslivet: – Hm... Kanskje da vi arrangerte Halloweenparty og det bare dukket opp 15 stykker. Det var litt nedtur. ■ Noen ord til studentene i Bergen: – Alle må bli homo! Neida. Men ta en kikk på programmet vårt, vi tror det vil være interessant for de aller fleste.
S TRUDE LØTVEDT/trude.lotvedt@student.uib.no ERIK REITAN/bilbane@hotmail.com
Uredd og nyansert
ANMELDELSE
Studentersamfunnet har de siste årene klart å legge beslag på store deler av studentenes bevissthet. Gjennom sine tre fora Upop, Kultur og Debatt, tar de uredd opp vidt forskjellige temaer. I løpet av en uke i slutten av denne måneden kan du for eksempel høre et foredrag om filmen Casablancas politiske budskap på tirsdag, tilbringe onsdag kveld med gjennombrudd i kreftforskningen og så runde av med «Krigen om Irak» på torsdag. Og for dem som får nok akademisk hjernefyll i hverdagen, arrangerer også Studentersamfunnet «Helhus» på Kvarteret, hvor en utvalgt gruppe får gå amok og prøve å berike hverdagen til resten av oss. Gothklubben Dominion har allerede snudd stedet på hodet, men 15. mars er det bøndenes dag på Kvarteret. Man oppmuntres til å troppe opp med Felleskjøpet-overaller og slagstøvler.
INGEN RØD TRÅD Men på tross av et klart engasjement er det
galt å ta ildsjelene i Studentersamfunnet for en samling raddiser. I vårprogrammet får de fleste synspunkter boltre seg. Det blir garantert ballade når blant annet multinasjonale selskapers rolle i utviklingsland skal debatteres, og når direktør for Datatilsynet, Georg Apenes møter privatetterforsker Leif A. Lier til debatt om overvåkning. Blant andre interessante mennesker møter vi Anders Heger (forlagsdirektør i Cappelen), forfatter Toril Brekke, Fahrid Bouras fra Ungdom mot Vold og en hel rekke professorer, studenter, ministre og journalister. Det er vanskeligere enn tidligere å finne en rød tråd som går gjennom programmet. I fjor høst bar programmet for eksempel preg av miljøspørsmål. På den annen side vil nok en
STUDENTERSAMFUNNETS PROGRAM
spredning over mange temaer som årets program inneholder, føre til at flere av studentene finner i det minste ett emne de interesserer seg for. Det usedvanlig nyanserte programmet passer godt inn med Studentersamfunnets ønske om å markere seg som forkjempere for et fritt ordskifte. Og vårens foredrag, debatter og helhuskvelder ser ut til å bli vel verdt å få med seg.
VÅREN 2003
byens nye dirigent Andrew Litton. Vårslippet fra Studentersamfunnet vitner som vanlig om engasjerte holdninger og vilje til å provosere. Så gjenstår det bare å se om studentene er like flinke til å følge opp med engasjement på egen hånd.
BOND, JAMES BOND Om du ikke var klar over Studentersamfunnet før nå har du allerede gått glipp av et foredrag om James Bond, holdt av Dagbladets Fredrik Wandrup. Men kulturforaen har mer å by på, i form av kvelder viet til forskjeller mellom skandinavere, indisk filosofi og et møte med
S Tekst: WALTER WEHUS/wehus@hotmail.com Foto: Martin Bruvoll
9
Foto: MARI SUNDSBØ
STUDVEST
Kulturkale
Kvarteret
Filmklubben
1302 Furia 1302 Sex og vold 1402 The Sounds 1502 Jimi Tenor 1502 Thomas Dahl 1502 The Low Frequency in Stereo 2002 Elektra: Mad Professor 2102 HGH 2702 Thomas Dybdahl 2802 Woven Hand 0103 Way out North 0603 Mayhem 0703 The Melody Club 2103 Bertine Zetlitz 2203 Unni Willhelmsen 2203 Brutal Satan Quartet 2703 Rock Mot Techno 2803 Rock Mot Techno 2903 Aphex Twin 2903 Rock Mot Techno 0404 Beezwax & Superheroes 1004 Dadafon 2404 Club Elektra 2504 Bjørn Berge
1302 La Cage 1702 Veiviseren 1802 Twin Peaks 1. sesong, episode 2 - 8 2002 Sherlock junior 2402 Guds komedie 2702 Solaris 0303 Overraskelse! 0603 Models 1003 Nosferatu - en skrekkens symfoni 1303 Cyclo 1703 Duften av grønn papaya om morgenen 2003 Querelle 2403 ...and the Moon Dances 2403 A Poet 2703 Ringu 2703 Ringu 2 3103 Smoke 3103 Blue in the Face 0304 White Sound 0704 Eraserhead 1004 Balladen om Narayama 2404 Murder, My Sweet 2804 Peeping Tom
Hulen 1302 Big Bang (akustisk) 1402 Big Bang 1502 Studentkro 2102 Dominion Goth Club med Magenta 2202 The Cumshots 2702 Erlend Øye 2802 Real Ones 0103 Studentkro 0703 Tom Cruise Control + Stereo 21 1203 Det beste fra Zoom 2002 1403 Hellacopters 1503 Studentkro 2103 Dominion Goth Club 2203 Studentkro 0404 Doktor Kosmos 1104 Surferosa 0905 Amulet 2805 Turboneger (Haukelandshallen)
Studenter– samfunnet UPOP 1802 Rentepolitikk 2502 Gjennombrudd i kreftforskningen 0403 Afrika - svake stater, sterke regimer 1103 Russisk rock
1903 Filosofen Skjervheim 2503 Krigen i barna 0104 Sanninga si historie 0804 Ibsens menn - og kvinner 2904 Global energikrise 0605 Homogen homofili Kultur 1202 Fra kjønnsidentitet til nomadiske subjekt 1902 Frihetens århundre 2602 Casablanca – play it again 0503 Dansken, svensken og nordmannen 1203 Et diktet liv 1803 Klassisk aften med Andrew Litton 2603 Indisk filosofi 0204 Bærekraftig byutvikling 0904 4 hus Litterær arkitektur 3004 Og vi som er så rike... 0705 700 sider trolldom
Laurdag 1503 Traktor og bil i samme fil 0504 Lokale helter 1005 Alu! Alu! Laukar! Immaturus 1402 Dramatikk 2003 2802 Åpen Scene 2103 Teatersport 3103 Première: Det gode mennesket fra Sezuan, B. Brecht 2504 Première: Hybelen, H. Pinter 2704 Teateroperatørene 0905 Teatersport 1305 Oscar galla UgleZ 2102 Tur/filmkveld 0703 Ellen Mortensen: Queer i teori og praksis 2103 Homofile i konsentrasjonsleir 0404 Astrid Olsen: Bifile 2504 Spillkveld 0105 Vafler på Torgallmenningen 0905 Debatt i samband med Gay Pride 1705 Piknik i Botanisk Hage 2305 Sumarfest
Debatt 1302 Makta sitt språk 2002 Rehabilitering og straff 2702 Krigen om Irak 0603 Til etterretning 1303 Kvantitetsreformen 2003 Multinasjonalen 2703 Importert kriminalitet 0304 Det tause barnevernet 1004 Svindyrt landbruk 0105 Åpen dato 0805 Anonyme vitner
ender våren 2003
Kjærleik til bøker
- Korleis ser ei god bok ut? Vi har vore med på bokbindarkurs på Kunsthøgskolen i Bergen.
13
GODT UTSTYR. Ein kan lage bøker på kjøkenbenken heime, men det gjeng lettare med litt utstyr til hjelp.
GODE RÅVARER. Papirlim er ein av ingrediensane som ikkje er heilt lett å få tak i.
– Ei god bok? Bokklubben kom med ein heilt ny design på sekstitalet. Det var ei ganske slank bok, god å holde i, behageleg papir og gode typar. Alt dette er element som gjer ei bok tiltalande og lettare å lese. At denne designen har holdt seg heilt fram til i dag er jo eit kvalitetsstempel. Bøkene før dette var mykje tyngre og breiare. Arne Svendsen er ein mann i sin beste alder. Han har ein liten verkstad ute på Søreide der han bor. I den verkstaden lagar han bøker. Kvart år dreg han inn til byen for å lære frå seg litt om bokbinding til førsteårsstudentane ved Kunsthøgskolen i Bergen. – Bygarden her var tidlegare Redernes hus, forklarer Arne, som ofte var innom her då han jobba som løpegutt i sin ungdom. Her er det mørkegrøne fliser på veggane, centimetertjukke fasett-vindauge i dørene og gullkraner på dass.
– Falsebeinet vert brukt til å brette papir og klemme inn permen slik at den vert fin. Det må ein gjere før ein bankar boka i ryggen så vi får ei fin kurve i fronten, forklarer Arne. Vi nikkar taust og latar som vi forstår, det er visst enno mykje vi ikkje har lært.
STORT PRESS Inne på klasseromet vert det jobba med praktiske oppgåver. Det er ikkje mykje her som minner om lesesalar og regresjonsanalyse. Studentane Konrad Kjeldstadli, Torill Henningsen, Trude Tenold og Lina Raknes står over sine uferdige verk, som befinn seg i ulike stadium i prosessen på veg til å bli ferdige bøker. Først skal sidene brettast og pressast. Så skal dei syast og limast og så limast igjen. Deretter skal dei pressast nok ein gong, og slik held du på til du har ei ferdig bok. – Alle må lage ei slik bok, fortel Torill og held fram eit eksamplar med lys skinnperm som til forveksling liknar ei hyttebok som journalisten nyleg betalte 450 flis for på Beyer. Vi stryk over permen og blar litt i dei blanke sidene. Det ser dønn proft ut. – Denne er laga av veldig godt papir og kan brukast til teiknebok eller liknande, forklarer ho. Etter at dei er ferdige med denne kan studentane lage fleire bøker. Det er lov å eksperimentere om ein har lyst. Når ein først kan teknikkane, står det eigentleg berre på fantasien.
INGA ENDRING SIDAN MELLOMALDEREN Teknikkane ein brukar når ein skal lage ei skikkeleg bok, er ikkje endra noko særleg dei
siste århundra. Det er dei same prinsippa som gjeld, det same limet, dei same materiala og det same utstyret. Arne presiserer at dette ikkje er noko utdanning i kunsten å binde bøker. Bokbinding er eit heilt fag for seg sjølv, og dette er berre eit kort kurs i det mest elementære. Men studentane lærer å få ein viss sans for bøker, og gjer seg nokre refleksjonar rundt bokdesign. Sjølv er han eigentleg typograf, og ikkje utdanna bokbindar. Men han har teke fleire kurs i faget, mellom anna i Sveits. Han slutta som typograf for om lag 20 år sidan. Sidan har han arbeidd på biblioteket og undervist på kurs i bokbinding på Friundervisniga. Han forklarer at bakgrunnen for kurset på Kunsthøgskolen er å gi studentane innsikt i kva prinsipp folka på trykkeriet må arbeide etter når dei skal trykke og setje saman bøker. Studentane her skal verte kunstnarar, og det vil ofte vera aktuelt for dei å gi ut arbeidet sitt i bokform. Då kan ein ikkje berre levere ein bunke papir til trykkeriet og kreve å få det ut som ei bok. Ein må kunne snakke same språk. Då vil ein unngå mange problem i prosessen. Alt må skje innan visse format og etter visse prinsipp. Ein må tenke på papirkvaliteten, formatet, lesbarheita og liknande.
PAPIRET SINE MANGE SIDER Arne prøver å vise oss kva han meiner. – Papiret, til dømes, har to sider og to retningar som ein må passe på. Det kjem av måten det vert laga på. Og det har ulike eigenskapar i ulik retning. Dersom ein legg papiret i feil retning i boka, vil ho bli hard og vanskeleg å bla i. Dessutan vil papiret etter kort tid krølle seg og få bølgete kantar. Arne demonstrerer med ein bunke ark som ligg på arbeidsbordet. – Sjå no, seier han og gir seg til å bla i bunken. – Om vi bøyer papiret denne vegen er det hardt og stivt, men om vi bøyer det denne vegen ser du at det er mykje meir... Ahaa..!, utbryter han og held triumferande opp ein kvit, avlang dings som har lege og gøymt seg under virvaret av papir. – Høyr her alle saman; eg har funne falsebeinet! – Kva er falsebeinet, lurer vi.
PROSESSEN Langs veggane står fleire monumentale innretningar for bruk på ulike stadium i prosessen. Fleire presser, skrutvinger og kuttemaskiner for å skjere sidene jamne. I eit monstrum av ei Gutenberg-aktig presse borte i hjørnet, ligg materialet til neste gruppe. Sidene må ligge i press i minst 36 timar for at bretten ikkje skal gå opp. – Treng ein så mykje utstyr for å lage ei bok? – Nei, men det lettar prosessen. I prinsippet kan ein nok lage eller reparere ei bok heime på kjøkenbenken. Dessutan er ein del av materialet ikkje heilt lett å få tak i. Papirlim og bokbindar-gas og slikt, forklarer Arne. Hvis ein er dreven kan ein rekke å lage ei bok på tre dagar. Arne har prøvd å lage ei bok på ein dag, men det var forferdeleg mykje arbeid. Det er ein tidkrevjande prosess, mest fordi mange av operasjonane inneber mykje venting. Etter at ein har sydd boka i ryggen skal ho limast, og så skal limet tørke. Permen skal limast og pressast og tørkast, og så vidare. – Slik sett er det ein ideell hobby, med mykje tid for avslapping og kaffi, seier han, men presiserer at det ikkje er meininga å fornærme nokon bokbindarar. Hjå dei store produsentane er det maskiner som gjer jobben, men også her er det dei same prinsippa som gjeld. Dei har berre litt større kapasitet. Sist han sjekka, hadde trykkeriet til Bokklubben ein kapasitet på 5.000 bind per time, ferdig pakka i kasser. Men det er ei stund sidan. Det gjeng kanskje endå fortare i dag.
S
Tekst: GRUNDE GRIMSTAD/gazolineboy@yahoo.no Foto: ANNE BRUN/anne@brun.tf
KJENSLE FOR BØKER: Boka skal vere god å bla i og 14
GOD TEKNIKK. Boka må vere fin å sjå på. Handelag kjem godt med når ein skal lage permen.
GODE FØREBUINGAR. Sidene må brettast på førehand og deretter ligge i press i 36 timar før boka kan setjast saman.
ligge godt i handa. 15
STUDVEST Illustratør i Studvest Vi treng ny illustratør. Stillinga inneber illustrasjonar til leiarartikklar, temasaker og andre nyhende- og kultursaker på bestilling. Kvar teikning vert kompensert med kroner 300,-. Søkarane må ha god nyhendeteft og kreative evner. Søknad med arbeidsprøver sendes til: Ansvarleg Redaktør i Studvest Parkveien 1 5007 Bergen, innan 18. februar. Merk konvolutten «illustratør».
Y
YTRINGAR
STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Snus
107,8
104,1
106,1Mhz
TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 18.30 Aggresso! 19.00 Metal Daze
TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 H Dødtid 18.00 Feita FM 19.00 Fri import
12. februar 2003
LESERBREV
H HUMOR
i IMPORT
KULTUR
LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness
MUSIKK
SAMFUNN
SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Elektrolux 14.00 Brunsj 15.00 Tirsdag Tirsdag (R)
Vil du være med å sette dagsorden for studentene? Har du ord for meningene dine? Skriv et leserinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00.
Historisk institutt og arrogansen Jeg strøk på eksamen før jul, jeg og nesten halvparten av grunnfaget. I frustrasjon, og i håp om å nå frem til og få instituttet i tale tok jeg kontakt med Studvest. Artikkelen (nummer 1, uke 3) ble skrevet, og jeg trodde at instituttet skulle komme ut i «åpent lende», det vil si grunngi og forsvare sine handlinger i neste nummer. Så skjedde ikke. Siden jeg fremdeles ikke synes jeg har nådd målet mitt; en forklaring på hvorfor 44 prosent av grunnfaget strøk på eksamen, skriver jeg dette innlegget. Jeg trodde at utgangspunktet for utformingen av eksamensoppgavene var å gi studentene muligheten til å vise mengden av kunnskaper de sit-
ter inne med. Jeg trodde òg at det var et visst samsvar mellom det som ble vektlagt i undervisningen og utformingen av eksamensoppgavene. Nå vet jeg bedre. Det som blir minst vektlagt i undervisningen er det du sannsynligvis får på eksamen, (historisk institutts 1. lov). Nå svarte jo professor Meyer godt for seg, men å bruke udefinerbare begreper som «studentkulturen» som en forklaring på den ekstreme strykprosenten er for meg «obscurium per obscurius», å bekjempe uklarhet med enda større uklarhet (Arne Næss). Han hevder også at enkelte studenter ikke tar studiene alvorlig nok, mulig det, men det virker på meg
som om problemet er omvendt: Instituttet tar ikke studentetene alvorlig nok. Nå er ikke Meyer den eneste som har uttalt seg om studentene på historie grunnfag. Onsdag 15. januar var det orienteringsmøte, der hevdet en ansatt fra historisk institutt at grunnen til den høye strykprosenten var at studentene hadde brukt for mye tid på fordypningsemnet (mappeinnleveringene), og lest for lite til oversiktseksamen. Det ble også hevdet at vi, det vil si studentene, var for dårlige til å disponere tiden. Denne forklaringen synes jeg er for lettvint. Dersom den stemmer, betyr det at nesten halvparten av studen-
tene på grunnfag historie har problemer med grunnleggende studietekniske ting som å stå opp om morgenen, fordele tiden og lese til eksamen. Konsekvensen av denne uttalelsen må jo bli at nærmere halvparten av studentene på historie ikke har noe å gjøre på universitetet, kort sagt de er uegnede som studenter. Instituttet har, slik jeg ser det, inntatt en en «angrep er det beste forsvar»-holdning; dersom vi sier at det var studentenes feil mange nok ganger blir det til slutt sant. Hvorfor de eventuelt gjør dette vet jeg ikke, men jeg antar de har noe å skjule. Jeg har lest om en historisk pa-
rallell til denne ignoransen jeg synes instituttet utviser: Da Marie Antoinette ble møtt av rasende demonstranter som krevde brød, de var nemlig sultne og det fantes ikke brød å få kjøpt, uttalte hun de berømte ordene; «har de ikke brød, men kan de da ikke spise kake?» Mulig er denne parallellen spissformulert og litt i groveste laget, men jeg synes den er en passende beskrivelse av den totalt forskjellige virkelighetsoppfatningen mellom historisk institutt og meg som en av studentene på grunnfaget.
miske og biologiske våpen. Tidligere leder for inspektørene, republikaneren Scott Ritter, bekrefter dette i boken «Krigen mot Irak», der han også forteller om USAs egentlige motiver, som nå flere og flere ser er tilgang på billig olje i et «vennligsinnet» OPEC-utmeldt Irak. USA har tuklet med bevis tidligere. Under forrige Gulfkrig intervjuet de en kuwaitisk helsearbeider. Hun fortalte hjerteskjærende historier om hvordan irakiske soldater myrdet spedbarn i Kuwait ved å hive dem ut av kuvøsene. Dette viste seg å ikke stemme overhodet, og «helse-
arbeideren» var egentlig datteren til Kuwaits ambassadør i USA! En annen løgn var at 100.000 irakiske soldater sto oppmarsjert langs grensen til USA-vennlige Saudi-Arabia. Der var det likevel ingen, selv om USA ville at vi skulle tro at Irak ville invadere; kanskje for å ødelegge oljeinstallasjoner. Og nå; hvorfor tok det så lang tid før vi fikk Powells tale? Måtte USA «lage» bevisene først? Skal vi tro på noen skurrete stemmer fra et lydbånd som kan være hvem som helst? Og hva med bilder av lagerbygninger der det er påtegnet skilt
som lyder: «Her er det kjemiske våpen». Er det med mulig løgn USA skal starte krigen? Påstandene om støtte til al-qaida er og blir også påstander. Hvorfor skulle det sekulære regimet til Saddam Hussein støtte islamske fundamentalister? Og hva med Mulla Krekar som, så sant jeg vet er kurder; ville Saddam like ham?
nale tjenstetilbudet. Vi er alle medeiere i det kommunale forvaltningsnivå, det er derfor viktig at folk flest får mulighet til å påvirke hvordan dette skal utformes. Ingen er 100 prosent enig med noe partiprogram, så det er viktig at flest mulig blir in-
vitert til å delta. Hver og en får finne det partiet de er minst uenig med. Jeg vil hevde at det er av større nytte for et aktivt folkestyre at flest mulig blir invitert til å delta, istedet for å skrive hemmelige avtaler om hvem som skal ha de ulike verv al-
lerede før nominasjonen er foretatt, slik det gjøres i Frp. Venstre arbeider for størst mulig åpenhet i politikken, ikke hemmelige avtaler i låste bankbokser.
WTO svekker nasjonalstatenes evne til å drive fordelingspolitikk er ikke i tråd med virkeligheten. Ser vi på den gjennomsnittlige utviklingen av skattetrykket per BNP innen OECD, kan vi se at skattetrykket er hevet fra 40 prosent til 42 prosent! Stikk i strid med hva som hevdes fra globaliseringskritikerne. Dersom vi for eksempel ønsker å ta penger fra forsvarsbudsjettet (GUD FORBY!) og gi til utdanningsformål så er det et valg som skal tas
av folkevalgte, altså et politisk valg. GATS-avtalen åpner for økt konkurranse. De offentlige lærestedene vil måtte tilby den enkelte student kvalitet dersom de ønsker seg rekruttering. I et slik markedssystem så er du og jeg som student som har makten.
JON SPENCE, HISTORIE GRUNNFAG
Kan vi stole på USA? Onsdag 5/2 la Colin Powell fram såkalte beviser for at Irak har masseødeleggelsesvåpen og samarbeider med al-qaida-terrorister. Men først og fremst var den lange talen i FNs sikkerhetsråd et forsøk på å legitimere krig, uten at det hjalp særlig. Både Kina og Russland, som har vetorett, vil la inspektørene få fortsette arbeidet sitt, noe som irriterer Bushadministrasjonen voldsomt, fordi det utsetter et angrep. Analytikere verden over mener «bevisene» ikke rettferdiggjør masseslakt av irakere, som en krig uansett vil bety. Og selv om diktaturet i Bagdad skulle ha disse
våpnene, har de tross alt ikke benyttet dem på årevis. Nå er det faktisk USA som truer med tyranni og har signalisert bruk av atomvåpen. Verdenspolitiet har da også verdens største plutoniumfabrikk! For de som vil lære mer om amerikansk innenriks-og utenrikspolitikk, anbefaler jeg den glimrende antikrigsfilmen «Bowling for Columbine». Det er sannsynlig at Bush har basert redegjørelsen på onsdag, på hva amerikanske selskaper solgte til Irak på 80-tallet. Men da FNs inspektører opererte i Irak fram til 1998 fikk de ødelagt svært mye kje-
THORLEIF BERTHELSEN, MEDLEM I INTERNASJONALE SOSIALISTER OG STUDENTER MOT KRIG
Fornyelse av demokratiet Det går frem av en reportasje fra fylkesårsmøtet i Hordaland Frp at ørdfører Søviknes i Os er stolt over at hans parti ligger et «hestehode» foran de andre partiene i å forberede valgkampen. Han ironiserer over at Venstre og Sp til og med sender ut
brev, hvor de spør om noen vil stå på deres lister. Dette skal visstnok være et svakhetstegn i Frps øyne. Men er det det? Jeg vil svare: Nei! I et aktivt folkestyre skal folk føle at de er medborgere, og ikke kunder eller klienter i forhold til det kommu-
GRETE KVILVANG, NESTLEDER I BERGEN VENSTRE
GATS gir studenter store muligheter I forrige utgave av Studvest, nr. 3 2003, hevdes det at GATS-avtalen er en trussel mot offentlige universiteter. GATS er en avtale under WTO som åpner for at utenlandske konserner kan tilby utdanning. Det er derimot ikke slik som det hevdes i kronikken at norske politikere har forpliktet seg til å likestille disse med offentlige institusjoner. GATSavtalen åpner for at norske myndigheter kan finansiere statlige universiteter så mye som de selv ønsker. 18
Hva norske myndigheter faktisk har forpliktet seg til, er å likestille norske private aktører med eventuelle utenlandske. Det er fremdeles mulig for «styringskåte» politikere å detaljregulere universitetene og sikre finansieringen. GATS-avtalen medfører at offentlige institusjoner vil få konkurranse. Det vil si at kvaliteten på utdanningen økes. Dette vil igjen føre til at valgmuligheten til den enkelte student heves. Vinnerne i denne
sammenhengen er studentene. Jo mer makt vi legger til markedet, jo mer makt gir vi til studentene. Konkurranse bringer med seg kvalitetsheving. Konkurranse betyr at den enkelte institusjon må tilby en god utdanning for at vi som studenter skal velge den aktuelle institusjonen. GATS-avtalen gir norske og utenlandske studenter store muligheter gjennom valgfrihet og kvalitet. Oppfattelsen om at GATS-avtalen og
EIRIK LØKKE, LANDSSTYREMEDLEM I NSU
UKAS LÅT
UKAS ALBUM (Domino Recording/MNW)
JIM STÄRK FEAT. CLAUDIA SCOTT «You’re The One That I Want»
To av musikkuniversets mest godslige onkler; alt.country-guru Jeff Tweedy og den sjokoladeoppfostrede CV-rytteren Jim O’Rourke, byr på stillferdig tradisjonsrik komfort-pop full av intellektuelle arrangementer og bekvem støy. Resultatet av koalisjonen er trivelig og oppbyggelig som et kaffeslabberas hos bestemor, men likevel aldri søvndyssende og kjedelig. Dessuten er det betryggende med popmusikk som er 100 prosent bygget på gode hensikter og kjærlighet. Fred ut...
(bp records) De nye yndlingene innenfor klassen «klimprepop fremført med høyhalset genser» har knyttet er tung møllestein rundt halsen og tatt steget ut på kanten av kredibilitets-stupet med denne vågale cover-låta. Jim Stärk har selv erstattet John Travoltas bakkenbarter og hakekløft, mens Olivia Newton og brusende permanent er byttet ut med den noe falmede bergens-cowgirl Claudia Scott. Det hele oser av kitsch og er alldeles uimotståelig.
LOOSE FUR - «Loose Fur»
Vil du skrive en kronikk i studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55545221. Kronikkar blir honorert med kr. 500.
KRONIKK
- Che, Luis, come here! I want to ask you a question. Given the current Argentine situation, for how long do you think you have to wait in order to see a substantial social improvement in this country? The response comes quickly. - I do not think I will see any changes here; neither will my children, nor my grandchildren. Perhaps the children of my grandchildren will experience a more fair and equal Argentina. The year is 1997, writes Henrik Schiander, last year’s student at the Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH).
How many tears do you have left, Argentina? Second to New York, Buenos Aires received the most immigrants from Europe at the turn of the twentieth century. After a soiled past, having slaughtered indigenous people all the way from the River Plate down to the Land of Fire, the new settlers imported technology from Europe’s industrial revolution and Argentina blossomed into a world economic power - being the biggest exporter from all of the Americas in 1929. Ever since, the now 36 million inhabitants’ nation has experienced a development much like a long roller-coaster ride; upturns and depressions, military dictatorship and civil rule, good living standards and scarcity. The driving force has almost always been populist governments aiming for nothing but reelection. The price has been shorter periods of fast growth followed by long and deep recessions. After hyperinflation reached a peak in 1989, Carlos S. Menem was elected president, and two years la-
ter he pegged the Peso at parity to one US dollar. The first half of the decade saw unparalleled macro economic growth and soaring optimism. When the shape of the underlying real economy was acknowledged, International Monetary Fund’s (IMF) former «best pupil in the class», realized that she was facing possibly the worst downturn in her history. Argentina is today a poverty stricken population, where almost 50 percent live for less than 250 US dollars a month and nine percent for less than 100 US dollars a month. 250 US dollars is the minimum amount required to maintain a shelter and buy a basket of essential food. The Argentine National Bureau of Statistics and Census have set these definitions of poverty, and the numbers are the most recently published (February of 2003). More than 30 percent is without an ordinary job. In 2002, Argentina’s GDP decreased with 11
percent, and over 100.000 persons fled the country in despair, in search of a better future. One major problem that must be solved is the lack of export possibilities for Argentina’s principal goods - cereals, dairy products, meat etce-
A positive thing you can read about in today’s newspapers is the new tourist boom. The «playas» of the Atlantic coast are being invaded by Brazilians, Chileans and others seeking to get better value for their money. In 1999 it was Brazil who
«One major problem that must be solved is the lack of export possibilities for Argentina’s principal goods - cereals, dairy products, meat etcetera. Being one amid many emerging economies, Argentina suffers heavily from the protectionist policies advocated by the world’s big trading blocks.» tera. Being one amid many emerging economies, Argentina suffers heavily from the protectionist policies advocated by the world’s big trading blocks. Another vital issue is the complete loss of confidence from the world (capital) markets. Having only lived up to four out of 19 agreements reached with the IMF since 1958, it is unnecessary to say that the world community has its reservations regarding further investments.
enjoyed this positive effect of devaluation. Another encouraging sign is the popular uprising against an institutional system that is closer to hypocrisy than democracy, looking at the ruling forces abuse of an entire nation’s wealth and future prospects. The «Country of Silver» is beleaguered with parasites crawling inside a rotten tree filled with narcissism, corruption and privileges benefiting only the very few. If there is light to be seen at the end of the
tunnel, it must be a revolution-evolution towards a new class of civil servants and politicians that are more preoccupied with the wellbeing of Argentineans rather than going to parties in Punta del Este (Uruguay), South America’s Côte d’Azur, spending money on cheap casinos and showing off at beach fashion shows. Argentina needs not only reforms of the economic system, but a structural change assuring a more independent judiciary, a transparent governing rule and a coordinated federal construction where regional economic duties are better aligned with claims. The good spirit of the people of Argentina, despite weakening every day, will probably lift the country once more, but will it merely be the start of yet another hopeless cycle? The year is now 2003, and returned to Buenos Aires, I was unfortunately not able to ask Luis the same question again. But you can perhaps guess what the answer might be.
LYSTEGNING: TIVOLI PRIPYAT, TSJERNOBYL Foto: Skjalg Ekeland
19
APROPOS
Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55545221. Frist: Måndag klokka 12.00.
S
Sideregn Av og til, ikkje så reint sjeldan faktisk, her i Bergen, regnar det vassrett. Det regnar direkte inn i øyra, utan mellomlanding. Dråpane kjem ikkje lenger frå himmelen, men frå Voss kanskje. Eller Sverige. Under slike absurde tilhøve går det ad undas med alle amatørmessig borne paraplyar. Når det regnar horisontalt er det berre proffane som meistrar denne høgverdige kunsten, så ufråvikeleg fundamentert i reaksjonsevne og koordinasjon. Dersom ein slett ikkje er nokon stor paraplyberar - eg kjenner fleire som ikkje er det - vert innretninga utan unnatak vrengd når det er sideregn, som om reisverket var laga av skjelettet til ein langføtting. Sei at ein av desse litt middelmåtige paraplyberarane er på veg over Puddefjordsbroen til dømes, ein tidleg morgon med vassrett regn. Då skal ein ha takk. Puddefjordsbroen inneber høgareliggande strok, og om ein til alt overmål har berga seg turrskodd dit, så kan ein i alle fall vere sikker på at kastevindane brukar mindre enn tretti sekund på å vrenge det skjøre skjoldet ein ber til sitt spake forsvar. Flopp, seier det, og så står ein der med utinn paraply, medan regnet fyk rett inn i øyra, til stigbøyelen og hammaren og alt det der. Det er lett å miste perspektiva, og synest at det ikkje er så greitt, då, dette livet. Det står ein gjerne der og synest, på toppen av Puddefjordsbroen. Utan jakke. Det verste av alt når ein står slik er likevel ikkje vinden som kjem frå alle kantar, full av regn. Det er syklistane. Dei fyk forbi med morgonfriske roser i kinna, forskriftsmessig kledde i HellyHansen-regnty, opplyste av ukritiske mengder refleks. Vasspruten står i overmodig og usolidarisk fontene frå bakhjula. Desse pompøse bakhjulsfontenene treff ikkje så reint sjeldan den som står utan jakke, med dei blafrande restane av ein vrengd paraply, på toppen av brua. Som om det er råd å verte våtare. Og då tenker den nedvatna personen kanskje, i si totale verjeløyse, at slikt sideregn er livsfarleg. Slikt sideregn er unormalt og livsfarleg; eit varsel om global oppvarming og nærståande kriser. Horisontalt regn er eit dommedagsteikn. Er ikkje det innlysande? Ein dag kjem slikt sideregn indirekte til å forårsake ei ulukke. Kanskje kjem ein til å køyre ein ut-inn paraply opp i nasen på ein syklist. Det er mogleg. Om dei ikkje passar seg. Slik tenker ein av og til på toppen av Puddefjordsbroen når regnet ligg flatt. Til og med snille jenter tenker slik då. For ein er så utoleleg blaut. Naturlovene er oppheva. Regnet kjem frå sida.
KULTURVEKE SPILLKVELD MØTE/DIVERSE FRA KJØNNSIDENTITET TIL NOMADISKE SUBJEKT Teglverket på Kvarteret, onsdag kl. 19.15. Arr.: Studentersamfunnet, kultur
Kvarteret, søndag kl. 16 - 01. Arr.: Studentenes Spillforening
Kantina, SV, onsdag kl. 18. Arr.: Rosso
MAKTA SITT SPRÅK Seminarrom 2, 4. etg. på juridisk fak., torsdag kl. 19.15. Arr.: Studentersamfunnet, debatt
FOLKEKJØKKEN, VEGANSK MAT
FREDSINTIATIVET VED UIB, OPPSTART Aud. R, Sydneshaugen skole, torsdag kl. 15.
Maos lille røde på Kvarteret, fredag kl. 21 Arr.: Internasjonal studentunion
JEANNE D’ARC Cinemateket, onsdag kl. 19.
Teglverket på Kvarteret, lørdag kl. 23.30. Arr.: ASF
LE MÉPRIS
STUDENTKRO
LA CAGE
Hulen, lørdag kl. 22.
Bergen Filmklubb, torsdag kl. 21.
STÅOPPJAZZ, THOMAS DAHL
UTKANTFOLKET
RENTEPOLITIKK Speilsalen på Kvarteret, tirsdag kl. 19.15. Arr.: Studentersamfunnet, upop
Storelosjen på Kvarteret, lørdag kl. 23.30. Arr.: ASF
Fantoft, søndag kl. 13. Skøyter lånes ut gratis. Arr.: Internasjonal studentunion
THE LOW FREQUENCY IN STEREO MUSIKK SISSY WISH
Speilsalen på Kvarteret, lørdag kl. 23.30. Arr.: ASF
Campus, NHH, onsdag kl. 22. Arr.: Backline Music
BIG BANG (AKUSTISK)
Cinemateket, fredag kl. 19.
BLINDPASSASJER Cinemateket, fredag kl. 21.
JOMFRUKILDEN Cinemateket, søndag kl. 19.
ONDT BLOD I VESTEN Cinemateket, søndag kl. 21.
Bergen Filmklubb, mandag kl. 21.
TEATER
TWIN PEAKS, 1. SESONG, EPISODE 2 - 8
DRAMATIKK 2003
Teglverket på Kvarteret, torsdag kl. 23. Arr.: RF
Cinemateket, onsdag kl. 21.
VEIVISEREN
Hulen, torsdag kl. 23.
FURIA AKA-FEST
Hulen, fredag kl. 23.30.
JIMI TENOR
Ungdomshuset 1880, søndag kl. 12 - 19. Arr.: NOAH og BAF
SPISEFORSTYRRELSER OG SELVHJELPSGRUPPER Olav Kyrres gt. 61, torsdag kl. 18 19.30. Arr.: IKS Bergen
FILM
BIG BANG
SKØYTING STUDIESIRKEL, DET OFFENTLIGE ROM
23.30. Arr.: ASF
Storelosjen på Kvarteret, fredag kl. 19.30. Arr.: Immaturus
Bergen Filmklubb, tirsdag kl. 18.
THE SOUNDS Teglverket på Kvarteret, fredag kl.
reikestolen Institutt for Bedrevitenskap ved Universitetet i Bergen har innledet et omfattende forskningsprosjekt om røyking. Forskerne ved det selv svært så røykfulle instituttet har jobbet på spreng etter at det ble innført røykeforbud i instituttets lokaler. – Utgangspunktet for forskningen er basisen i alle tidligere røykeforskningsprosjekter, forteller Brolan Minsk, professor i abnormal biologi ved instituttet. – De fleste er klar over at man lenge trodde det var nikotinen som var farlig. I dag vet vi at nikotinen er ganske så sunn og inneholder vitamin C.
Sidan sist har vi observert at Minsk forklarer at mange misforstår advarselen på røykpakkene, og tror gjerne at det er pakkene som er skadelige. – Vår oppgave som forskere er jo primært å hjelpe folk, og opplyse dem om hva som er riktig. Gjennom denne forskningen håper vi at folk vil forstå at røyking er bra. Forskningsprosjektet tar også sikte på å finne et alternativt stoff til tjære, som ikke vil være skadelig. – Når vi har funnet løsningen på røyk uten tjære, så trenger man heller ikke slutte å røyke, avslutter Minsk.
Terje Søviknes gjer comeback i politikken, men lovar at han ikkje har ambisjonar om... Det skal vi hugse på til seinare. Ari Behn får pistoltrening. Skytaren kan kanskje kome godt med hvis USAarane synes han er like irriterande som vi gjer. Forsvaret gjeng nye vegar for å sabotere kommunikasjonen til fi. Dei koplar seg opp på frekvensen til fiendtlege fly, og spelar Sputnik på full guffe. - Dette har vist seg svært effektivt til å øydelegge konsentrasjonen til flygarane, med mindre ein møter på ein fan, seier oberst Sandal. Sikre kjelder har fortalt Studvest at Al-Quaida har byrja å trene opp trailarsjåførar og FRP-medlemer til flyvåpenet sitt.
Teikneseriekonkurranse: Vi presenterer bidraga her. Denne gongen «Asle og Christian» av Christian Hummelsund Voie
TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206