Studvest 2003 05 by Studvest

STUDVEST ONSDAG 19. FEBRUAR 2003 - NR.5 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

Endå sterkare meiningar VEKE 8

Lang fredsmarsj

Inga gulrot etter master Kuttar: Ordninga med avskriving av nær 50.000 kroner etter avlagt hovudfag blir kutta etter fyrste august. Alle som startar ein master etter dette kan gløyme å få att pengar frå Lånekassa.

Unødvendig: – Det er ikkje naturleg å premiere studentar for å gjennomføre studiet innanfor den nye ramma på fem år, seier Jan Olav Olsen frå Høgre. Med støtte frå Framstegspartiet, kutta regjeringa avskrivingsordninga før jul. SIDE 4

Amjar Noshirvani var ein av deltakarane på Irak-demonstrasjonen onsdag. Studvest følgde studentane frå Fantoft som gjekk heile den lange vegen inn til byen. SIDE 5

- Arroganse på UiB

Ingunn Eidhamar fortel om dei arrogante og respektlause haldningane ho møtte ved Universitetet etter at dei kasta delar av hovudfagsoppgåva hennar. SIDE 6

Foto: TROND SØRÅS/s1610@ii.uib

Framstegsoptimist

Fagert er landet? Kva om Noreg var ei merkevare med eigen supporterbutikk, om flagget var bytta ut med ein logo og du hadde eit kreditt- og fordelskort som gav deg bonuspoeng kvar gong du kjøpte norske varer og tenester? Denne røynda har kunsthøgskulestudent Unni Soelberg (biletet) skissert i si hovudoppgåve i

visuell kommunikasjon. Vi har snakka med henne, professor i sosialantropolog Odd Are Berkaak og samfunnsvitar Erling Dokk Holm, om nasjonalitetskjensle, kulturell identitet og den typiske nordmannen.

SIDE 9, 10 OG 11

– Det er feil å hevde at ein mellom arabisk-islamske land og Vesten har ei uløyseleg kulturkonflikt, seier Lars Gule, generalsekretær i Human-Etisk Forbund, no med ein rykande fersk dr.art.-tittel frå Universitetet i Bergen. SIDE 12 OG 13

SIDE 2 19. februar 2003

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) Fax: 55 32 84 05 PARKVEIEN 1 5007 BERGEN ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad

FOTOREDAKTØR: Skjalg Ekeland

Sigrid Hagerup Melhuus Eirik Meling Ingrid Sælensminde Frode Martin Nordvik Øyvind Lefdal Eidsvik Iselin Åsedotter Strønen Ingvill Fjell Naterstad

NYHENDEJOURNALISTAR: Stine Helgesen Vidar Gudvangen Magnus Odéen

KULTURJOURNALISTAR: Raymond Tungesvik Pål Hauff Hvattum Mia Gill

NYHENDEREDAKTØR: Roald Ramsdal KULTURREDAKTØR: Marte Bjerke

Bjørn T. Bøe Trude Løtvedt Agnes Aaby Hirsch Camilla Krogli Hansen Maria Parr Ewoud van Veen Marie Palm Bente Vatn Ingebjørn Bleie Walter Wehus

Lars M. Holand Trine Karin Flåte Anne Brun Mari Sundsbø Erik Reitan Tomas Alf Larsen Kari Dahl Henrik O. Jenssen Sveinung Bokn Trond Sørås

FOTOGRAFAR:

GRAFISK UTFORMING:

Marina Bauer Øystein Vidnes Åsta Ytre Ragnhild Thomsen TEIKNAR: Christian S. Bergheim ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

FOTOSATS: Grafisk Forum

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

TRYKK: Mediatrykk

EKKELT? Skjellete, brune bein er skiftet ut med gul plast. For sarte sjeler vil Børges maur absolutt være å foretrekke.

Kravlende kryp Enorme, langbeinte maur og hender med ledd av metallskruer. Scener fra en dårlig skrekkfilm utspiller seg ikke langt fra Høyden.

Tekst: INGRID SÆLENSMINDE ingrid.salensminde@student.uib.no Foto: SVEINUNG BOKN sveinung@imago.no

Gutter i tiårsalderen ville utvilsomt fått stjerner i øynene. Insektbein i gul plast kravler på bordet, og en elektronisk arm løfter byggeklosser. Oppbygd av mikrochips, fargerike ledninger og legoklosser sender innretningene assosiasjoner til Lego Technic. Men dette er alvor. Vi er på laboratoriet til elektroavdelingen på 2

Høgskolen i Bergen. Her får studentene roboter til å gjøre nesten hva som helst. Med litt hjelp fra labingeniør Børge Markussen. TASSENDE TRAPPETROLL

Børge skrur på strømmen. Mauren våkner fra vinterdvalen og strekker på beina. Etter noen prøvende skritt slår den venstre forbein inn i trappetrinnet foran seg. Intuitivt skyter den rygg og blir stående apatisk noen sekunder. Så løfter den prø-

vende beinet opp på trinnet. Trappen forseres enkelt, i hvert fall relativt. Børge er ikke helt fornøyd. – Nå bruker jeg deres program. Den synker på ræven, konstaterer han til de fremmøtte studentene. Protestene lar ikke vente på seg. – DER RØK VEGGEN

Mona Holme Gundersen forklarer at ingeniørspirene ikke bare styrer roboter når de er på skolen. – Vi leker ikke bare med lego.

Når vi er ferdig her kan vi lage roboter til mange formål. For eksempel kan vi programmere strikkemaskiner på Dale og pakkemaskiner på Toro, sier hun. Stillheten blir brutt av en liten elektromotor. – Drrr...bzzz...dunk! – Oi! Der røk veggen. En liten robot på hjul leter seg fram i en labyrint. Det blir for mye for de hjemmesnekrete veggene. Forvirringen er total. Roboten har

gått seg vill. Student Bodvar Duesund kommer til unnsetning og gir roboten en dytt i riktig retning. Den lille maskinen triller ivrig videre. – Vi kan jo late som om den klarte det på egen hånd, prøver Bodvar seg. Det trengs nok fortsatt noen justeringer. S

KOMMENTAR

Du skal ikke tåle...

LEIAR

19. februar 2003

What goes around, comes around GRUNDE GRIMSTAD ANSVARLEG REDAKTØR

Vi har for lengst forstått at hovudmotivet til styresmaktene i USA etter 11. september er det primitive behovet for hemn. Dette er på ein måte merkeleg, sidan USA skulle ha meir enn nok erfaring, frå alle sine krigar, til å leve seg inn i dette vesle stykket basal menneskeleg psyke; at folk som har alt å tape vil halde fram med å slost til siste mann fell. Vietnamkrigen er skuleeksempelet på det. Men diverre er det ikje særleg overraskande, sidan hemn alltid har vore eit viktig element i USA sin modus operandi. Det handlar om eit så grunnleggande handlingsmønster at det kan illustrerast med følgande døme: Om ein tenkjer seg attende til maktforholda i skulegarden på barneskulen, så er USA den råsterke bølla du hadde i klassen. Ein tidleg utvikla gut med store musklar og sterkt begrensa evne til å ta korrek-

sjon, og som banka opp klassekame- personlege marionett så lenge det ratane på regulær basis. Han er ikkje passar dei, og gå sine eigne vegar nødvendigvis dum, men han har alom FN ikkje lenger vil vere med å dri vore nøydd til å løyse konfliktar leike. ved bruk av andre metoder enn fyDen irakiske journalisten og forsisk vald. Dersom nokon spelar på fattaren Walid al-Kubaisi sa følganlag med han står han sterkare, men de i eit intervju med Klassekampen det er eigentleg eit feitt, for han får på laurdag: «Saddam er ei bølle, akdet som han vil uansett. Men bølla kurat som Bush. Han er ein mann vil aldri gå som kan trygg nokon spele ei «Saddam er ei bølle, akkurat som helterolstad, for så lenge han le- Bush. Han kan spele ei helterolle i le i ein ver vil dei ein krig, men er ute av stand til å krig, små offera møte dei politiske og økonomiske men for terroren han er utfordringane i fredstid.» hans drøyme utan evom ein dag å ner til å få hemn. Å gi han ein i trynet så møte dei politiske og økonomiske han blør og ropar på mor. utfordringane som melder seg i No står vi og ser på at USA nok fredstid. No er Saddam Hussein ein gong følgjer denne gamle oppsvak, folket lever i konstant frykt og skrifta om valdeleg overmakt. Sjølv dei militære er utan kampvilje. Utan om det nærast er ei naturlov at ein ytre motstandar vil han falle in«fundamentalistane», som vi i Vesten nan eit halvt år.» likar å kalle dei, vil auke i antal unDet ser ut som om USA er ute av der eit slikt angrep. Vi har forlengst stand til å tenkje i desse baner. Den forstått at dei vil bruke FN som sin freden dei eventuelt vil oppnå med

ein krig er ikkje basert på einigheit, men på terror. Det er ikkje berre i Bagdad at innbyggarane i desse dagar går rundt med nervane utanpå. Ikkje mange vestlege samfunn er så gjennomsyra av frykt som USA. I New York granskar helseinspektørar fruktdiskar og melkekartongar, og bevæpna politi stansar utanbys bilistar for avhøyr. Og livredde kundar tømer butikkane for hermetikk og batteri, og isolasjonsteip til å forsegle ventilar og vinduskarmar. Likevel trur USA dei kan tvinge verda til å danse etter si pipe, utan at det vil få tilbakevirkande effekt. Dei forskremte borgarane i USA vil vere endå reddare og erklære endå meir støtte til haukereiret i Washington, og dermed har vi den gamle runddansen. «What goes around comes around.» Eller på godt norsk: Alt du gjer vil før eller sidan slå tilbake på deg sjølv.

Etter andre verdenskrig stod USA igjen som suveren supermakt, og i 1948 formulerte det amerikanske utenriksdepartementet ved George Kennan den globale maktstrategien for fremtiden: «USA har omtrent 50 prosent av verdens rikdommer, men bare 6,3 prosent av dens befolkning. Vår virkelige oppgave i årene som følger, vil bli å finne frem til et mønster av forbindelser som gjør det mulig for oss å opprettholde denne ulikhetsstillingen uten at vi egentlig går ut over vår nasjonale sikkerhet. For å få dette til, må vi se bort fra enhver sentimentalitet og alt dagdrømmeri, og overalt må vi konsentrere oppmerksomheten om våre umiddelbare, nasjonale mål. Det er ingen vits i å lure oss selv til å tro at vi kan koste på oss slik luksus som nestekjærlighet og velgjørenhet ovenfor verden. Vi burde slutte å snakke om så vage og uvirkelige mål som menneskerettigheter, økt levestandard og demokratisering. Den dagen er ikke langt unna da vi blir nødt til å tenke i rene maktbegreper. Jo mindre vi da hemmes av idealistiske slagord, desto bedre.» I tiårene som fulgte har USA hatt en skitten finger med i spillet i utallige militærkupp og terroraksjoner og gitt hjelp og støtte til militærregimer verden over. De er i dag verdens eneste supermakt, hevet over enhver internasjonal kritikk, og med selveste Gud i ryggen. Nå skal USAs tidligere venn og allierte Saddam Hussein tas, koste hva det koste vil av menneskeliv, faren for flere terrorhandlinger, økologiske katastrofer eller regionale destabiliseringer. Noen lever fremdeles i den villfarelse at hjertene i Washington banker i takt for alle verdens fattige og undertrykte, være seg kvinnene i Kabul eller den irakiske befolkning. At oljereservene og geopolitisk kontroll i Midtøsten er grunn nummer én for den forestående krigen er imidlertid klart som dagen for enhver som ønsker å se. Det er en skam for den såkalte fredsnasjonen Norge at vi ikke er velsignet med et rakrygget lederskap med meningers mot. Regjeringen sitter på gjerdet og tier, og samtykker dermed til USAs videre korstog for å sikre seg økonomisk, politisk og militært verdensherredømme. Det står et såkalt kristelig folkeparti til rors her i landet, som har ofret «verdian» og etikken på maktkåtheten og feighetens alter.

S ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN

Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

NYHENDE

SKANDIABANKEN KÅRET TIL BESTE STUDENTBANK

ARBEIDSLØSE BI-STUDENTER

Den nettbaserte Skandiabanken ble av Universitas og Dine Penger kåret til den beste studentbanken i Norge. Økonomibladet har i år for 12. gang hatt bank-NM der de har sjekket produktene i samtlige 150 banker i Norge. – Renteprosenten på en students brukskonto spiller ikke så stor rolle fordi det sjelden står så mye penger der. Gebyrene betyr mye mer, sier Johan Sættem i Dine Penger. Med Skandiabanken koster det ingen ting å bruke bankkort, verken i betalingsterminaler eller minibank, i Norge eller utlandet.

For tre år siden hadde de fleste siviløkonomene tre-fire jobbtilbud på hånden ved avsluttet utdannelse. Nå står 28 prosent uten jobb et halvt år etter at de er ferdige med utdannelsen, melder Aftenposten. – Den negative trenden er økende. Dette er klart en forverring fra året før, sier informasjonsrådgiver Torill Gulbrandsen ved Handelshøyskolen BI. Tallene kommer fra skolens Karriere- og Rekrutteringsservice som har undersøkt hvordan det står til med avgangsstudentene fra i fjor vår.

19. februar 2003

SYND. Det er typisk at staten tek vekk alle dei gode ordningane, meiner Merethe Green og Jasmin Igoubah. Begge studerar på fyrste avdeling juss.

Vekk med gulrota, fram med pisken Trudde du at du fekk fråtrekk i studielånet ved fullført hovudfag? Gløym det. Ordninga fell vekk frå og med august 2003.

overraskande ved framlegget av statsbudsjettet i desember. No vil NSU arbeide for å få inn att avskrivingsordninga i revidert statsbudsjett, som vert lagt fram i mai. LOMMERUSK

Tekst: ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN Iselins@hotmail.com Foto:MARI SUNDSBØ bivnilse@frisurf.no

I statsbudsjettet for 2003, vedtatt i desember, vart ordninga med avskriving av delar av studielånet ved fullført hovedfag tatt vekk. Regjeringa og Frp fekk gjennom vedtaket. Tidlegare kunne ein skrive av opptil 54.000 kroner. Alle som startar på mastergrad på eller etter fyrste august 2003, kan sjå langt etter desse pengane. – Ein vert vonbroten og skuffa, seier Kamil Azhar, leiar i Norsk Studentunion (NSU). Det gjekk rykte om at ei slik endring kunne skje, men forslaget kom 4

Endringa vert grunngjeve med at studieløpet i det nye gradssystemet blir korta ned frå seks til fem år, og at det det totale lånebeløpet uansett vil verte mindre. Denne reduksjonen er rett nok berre for lommerusk å rekne. Eit oversyn frå Lånekassen viser at ein gjennomsnittleg student i den gamle studieordninga stod att med omlag 292.000 kroner i lån etter 12 semester. Etter hovudfagsavskriving på nær 48.000, vart den totale lånesummen på 244.000. Med den nye ordninga får ein maksimalt eit lån på 240.000 kroner fordelt på fem år, og altså ikkje fråtrekk for fullført grad. Forskjellen på lånesummane er altså på fattige 4.300 kroner.

– I realiteten har ein ikkje fått nokon ting. Dette er ikkje noko meir enn fin retorikk, seier Azhar. Rolf Reikvam (SV), leiar i Kyrkje-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, varslar omkamp før revidert nasjonalbudsjett. – Dette er direkte ufint og provoserande. Regjeringa og Frp tar tilbake den forbetringa som fleirtalet vedtok ved den auka stipendandelen. SV vil ha både betra studiefinansiering og behalda avskrivingregelen, uttalar han. Også Vidar Bjørnstad (Ap) i komiteen meiner at ein no undergrev forbetringar det var lagt opp til. MANGE TAPER

– Departementet ser ikkje det viktige med avskrivinga sidan det no er mange studentar i høgare utdanning. Dette er NSU ueinig i. Ein treng framleis dette middelet, særleg på fag med låg rekruttering, slik som realfag, framheld Azhar.

Lånekassen kom med ei høyringsuttale i juni 2002, og sa seg då einig i at ordninga med ettergjeving av lån blir fjerna. Føresetnadene var at: ■ stipenddelen vart auka. ■ at omlegginga til bachelor og mastergrad vart gjennomført. ■ at det vart innført gode overgangsordningar, slik at alle med påbegynt utdanning i dag, før ei eventuell endring, skal få ettergjeve lån etter dagens reglar for avskriving. Azhar seier at ordninga vil felle dårleg ut for mange, blant anna studentar med cand. mag. som byrjar på mastergrad til hausten. Dei vil framleis ha seks års lån å betale på. Profesjonsstudier som er normert til lengre enn fem år, til dømes medisin, vil óg tape mykje. Studentar Studvest har snakka med uttalar at det er typisk at staten tek vekk alle dei gode ordningane. – Kvifor kan ikke staten vere litt gavmild, spør jusstudinene Merethe

Green og Jasmin Ighoubah. Dei meiner at ein har nok å stri med i etableringsfasen etter fullført utdanning. – BELØNNING UNATURLEG

Høgres Jan Olav Olsen i Kyrkje-, utdannings- og forskningskomiteen meiner at regjeringa satsar på utdanning. Ifølge han må avviklinga av avskrivingsordninga bli sett i samanheng med innføringa av det nye gradsystemet med bachelor og mastergrad. – Den tidligare avskrivingsordninga var eit middel for å få studentane til å gjennomføre studiet på normert tid. Det er ikkje naturleg å belønne studentar for å gjennomføre studiet innanfor den nye ramma på fem år, seier Olsen. Framstegspartiet var heile tirsdag ikkje tilgjengeleg for kommentar. S

STUDENTNETTVERK FOR FRED

BILLIGBUSS TIL OSLO

Elevene ved fredsstudiet ved Universitetet i Tromsø har tatt initiativ til å stifte Studentnettverk for fred, melder Utropia. – Fredsstudiet har representanter i styret til lokale Nettverk mot krig, dette gav oss ideen til å danne et eget antikrigsnettverk for studenter, sier Jayne Mbakaya, som er en av initiativtakerne. Organisasjonens siktemål er å spre informasjon blant studentene og øke forståelsen av konflikter rundt i verden, i tillegg til å mobilisere studenter til forskjellige typer markeringer mot krig.

Artic express Buss og Reisebyrå as i Oslo har søkt om konsesjon til å etablere en lavprisrute direkte mellom Oslo og Bergen. Firmaet ønsker å drive på samme måte som lavprisflyselskaper, med bestilling og betaling over internett. Bussen skal bruke samme tid som toget. Tilbudet skal hovedsaklig rettes mot studenter og pendlere. Planen er at de rimligste billettene skal koste fra 50 kroner.

Fem på gata 1) Var du klar over at avskrivingsordninga fell vekk? 2) Kva meiner du om denne endringa? 3) Vil dette påverke motivasjon din til å ta ei høgre grad?

Fred fra Fantoft

Linn Merete Rød (22) Medievitskap grunnfag 1) Ja, det har eg høyrt om. 2) Trist å byrje å studere akkurat når ei slik ordning fell vekk. Det var ei bra ordning. 3) Det kjem ikkje til å ha noko å seia for motivasjonen til å byrje på mastergrad, men det er synd, for ordninga er skikkeleg motiverande.

Otto Kallevik Vassbø (22) Ex.phil 1) Nei, eg visste korkje om ordninga eller at den fell vekk. 2) Ordninga bør bli verande. Ved avslutta utdanning har ein trass alt ein del lån å betale på. Men det er jo ikkje akkurat eit sjokk at regjeringa avviklar ordninga. 3) Eigentleg ikkje.

Henrik Bjørge Pedersen (23) Samanliknande poli tikk mellomfag 1) Nei, var ikkje klar over at ordninga forsvann. 2) Verkar ganske tåpeleg. Vil tru at det kan skremme folk frå å byrje på høgre grad. 3) Nei, vil søke på mastergrad uansett.

Ida Hansen (24) Psykologi grunnfag 1) Ja, var klar over det. 2) Det er veldig dumt. Det skaper ei haldning om at høgre utdanning ikkje er verd noko. 3) Nei, det vil ikkje påverke motivasjonen.

Lars Magnus Røttingen (20) Ex.phil og metodeprøven 1) Nei, det var eg ikkje klar over. 2) Det er dårleg. Det er sikkert for å spare pengar. Dei kuttar jo ned på alt. 3) Det vil truleg ikkje påverke motivasjonen.

PESSIMISTER. Ingen av demonstrantene fra Fantoft tror lørdagens demonstrasjon kommer til å stoppe krigen mot Irak.

Millioner av mennesker over hele verden var med i verdens største demonstrasjon mot krig. Studvest fulgte 60 av dem fra Fantoft til Torgallmenningen. Til fots. Tekst: MAGNUS ODÉEN magnus.odeen@for-president.com Foto: TRINE KARIN FLÅTE trine.flate@student.uib.no

Fantoft 12.30: Vi går mot de velkjente betongsiluettene på Fantoft. En håndfull studenter står og småhutrer i den småkalde februarmorgenen. Det lukter fersk spraymaling. Parolen for marsjen til sentrum, «NO WAR FOR OIL», ligger nyskrevet på bakken. Vi treffer Nadina Lux, utvekslingsstudent fra Tyskland, og ansvarlig for «taggingen». – Vi er seks til åtte personer som ville lage en sosial sak rundt dette, og for å få flere med oss bestemte vi oss for å gå fra Fantoft, sier Nadina. Hun forklarer at hun er med fordi hun er pasifist, og derfor prinsipiell motstander av krig. Angelo Seminara fra Italia vil bruke bursdagen sin til å protestere mot Bush. – Amerikanerne har skapt alle kriger siden andre verdenskrig. De okkuperer store deler av verden kulturelt og økonomisk, forklarer han. LETS GO TO BERGEN

Fantoft 13.00: Litt over ett starter marsjen. 60 studenter, så vidt vi kan se fra

alle verdensdeler, beveger seg bak banneret. Vi kommer i snakk med Henning Johnsen fra Norge og Ihab Dabassa fra Palestina. – Jeg protesterer mot USAs «big stick policy» sier Henning, og forklarer hvordan USA har hevdet seg ved hjelp av trusler om vold. Han er ikke nødvendigvis enig i at bare Saddam Hussein er en trussel mot verdensfreden. – George Bush er en mye større trussel. Han har mer våpen enn Irak kan få på 500 år, sier Ihab og forteller om masseødeleggelsesvåpen i Israel og USA, og om sine bekymringer for Midtøsten hvis Irak angripes. FUCKING FOR VIRGINITY

Fjøsanger 13.30: Toget har begynt turen mot Bergen. Studvests utsendte er glad for sine gode sko. Etter en stund går vi inn i en rytme. Ved siden av oss går Aleix Forres fra Spania. Hva synes han om at hans egen regjering i går støttet USAs linje mot Irak? – Det er veldig synd, de gjør det av økonomiske grunner. Jeg protesterer mot den spanske og alle andre regjeringer som støtter en krig, forteller han.

Nå har toget beveget seg nesten til sentrum. Vi går bak Warren Eversley, opprinnelig fra Trinidad og Tobago, som holder et banner med teksten «FIGHTING FOR PEACE IS LIKE FUCKING FOR VIRGINITY». – Alt som USA beskylder Irak for er de skyldig i selv, sier han, og nevner i fleng oppbevaring av masseødeleggelsesvåpen og disrespekt for FN. 15.000 KRIGSMOTSTANDERE

Torgallmenningen 14.20: Etter en parademarsj der vi møter tilrop fra forbipasserende og kjørende, når vårt lille protesttog Torgallmenningen. Fantoftgruppen sprer seg utover. Warren tar opphold på en container, men blir raskt bedt om å ta ned banneret sitt. Nå er det begynt å tette seg til på Torgallmenningen. Speakeren forteller om 60.000 demostranter i Oslo. Etter en time begynner toget å bevege seg. Vi følger Warren og banneret hans et stykke på veien, før vi går hver til vårt. Ingen av demonstrantene fra Fantoft tror demonstrasjonen kommer til å stoppe krigen. Alle vi snakket med er enig i at Bush ikke lar seg stoppe. S

NYHENDE

MER MIDLER TIL STIPENDIATENE

MÅLPRIS TIL UIB

Utdannings- og forskningsdepartementet gir Stipendiatorganisasjonene i Norge, SiN, 100.000 kroner til deres arbeid for stipendiatenes interesser, melder På Høydene. – Pengene vil vesentlig bli brukt til å dekke reisevirksomhet, opplyser Ingunn Holm, stipendiat ved Arkeologisk instutt og styremedlem i Stipendiatenes interesseforening ved Universitetet i Bergen, SIFUB. Styremedlemmene i SiN holder til ved forskjellige institusjoner i Norge og pengene vil gjøre deres møtevirksomhet lettere.

Universitetet i Bergen er tildelt Hordaland Mållag sin målpris for 2003, melder På Høydene. Rektor Kirsti Koch Christensen var til stades for å ta imot prisen på vegne av Universitetet. I grunngjevinga frå mållaget heiter det at UiB får prisen «for å ha vist vilje til å satsa på å nytta det nynorske målet i stor grad i universitetet sine publikasjonar og utlysingar. Prisen er òg meint som ei oppmoding om å setja seg endå høgare mål i åra framover.» Universitetet har som hovudregel at minst 30 prosent av alt skriftleg materiale ved UiB skal vere på nynorsk.

19. februar 2000

- Respektløst av Universitetet Universitetet makulerte deler av Ingunn Eidhamars hovedfagsnotater. Her forteller hun om useriøse og arrogante holdninger hun møtte ved UiB etter fadesen. Tekst: ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN iselins@hotmail.com Foto: KRISTIN FAGERLID

I forrige uke skrev Studvest om Ingunn Eidhamar som mistet hovedfagsmaterialet sitt da Universitetet flyttet leseplassen hennes. Saken ble løst med forlik mellom henne og Utdannings- og forskningsdepartementet. Hun avslo det første forliket, og mener deler av Universitetet i Bergen (UiB) har håndtert saken på en svært arrogant måte. – Hadde jeg blitt møtt med en annen holdning, hadde jeg kanskje akseptert det første forliket som UiB tilbød. Høsten 2001 var jeg og min advokat i møte med fakultetsdirektør Asbjørn Bjørnset, førstekonsulent Per Gunnar Hillesøy og assisterende universitetsdirektør Sverre Spildo. Mens de to førstnevne hele tiden har møtt meg på en ordentlig måte, kom Spildo uforberedt til møtet og vi brukte mye av tiden på å sette han inn i hva saken gjaldt, sier Eidhammer. «SEE YOU IN COURT»

Hun forteller videre at Spildo kom med dårlige vitser og ufine kommentarer. – Når det var snakk om at jeg måtte gjøre store deler av arbeidet om igjen, sa han blant annet at «man har godt av å lese ting to ganger». Dette er utrolig upassende og respektløst ovenfor studenters arbeid. «See you in court», uttalte han også. Det sømmer seg ikke for en assisterende direktør å oppføre seg slik. Møtet gjorde meg provosert nok til å gå videre med saken, forteller hun. Eidhamar har kun ønsket å få dekket de økonomiske tapene hun har blitt påført, og har prøvd å sette fokus på de useriøse og respektløse holdningene hun har møtt. Hun opplever at UiB ikke har tatt innover seg denne kritikken. Spildo på sin side mener at de tok problemstillingen på alvor, og beklager dersom Eidhamar opplevde hans oppførsel på møtet som ufin. BORTFORKLARINGER

Også IT-seksjonen ved fakultetet og transportseksjonen har vært lite samarbeidsvillig, ifølge Eidhamar. 6

PROVOSERT. Ingunn Eidhamar mener Universitetet i Bergen ikke har tatt til seg kritikken hennes. Hun måtte mase mye før hun fikk hjelp, og bortforklaringene var mange. Først ble det hevdet at notatene var stjålet, men Eidhamar bortviser dette. Notatene var uten verdi for noen andre enn henne selv, og hverken verdifulle bøker eller ordbøker var rørt. Senere fikk renholdspersonalet skylden. Etter to uker med møysommelig leting og rundspørring, dannet Eidhamer seg et bilde av hva som trolig hadde skjedd. IT-seksjonen brukte returpapirkartonger og søppelbøtter da de ryddet lesesalen, før transportseksjonen skulle utføre selve flyttingen. Sannsynligvis er det her Eidhamars notater har blitt lagt, og notatene ble uforvarende flyttet og makulert. Ansvarlig for flyttingen, transportleder Svein Langvad, forsvarte seg med at studentene legger igjen utrolig mye rot, og at en ikke kan forvente at avdelingen kan ta vare på alt dette. – Det forsvunne materialet lå i bunker ved siden av datamaskinen. Det kunne vanskelig forveksles med

tilfeldig rot, sier Eidhamar. Hun kan også fortelle at da hovedfagsstudentene kom til den nye lesesalen, lå materialet deres slengt rundt på gulvet. MANGLENDE INFORMASJON

IT-seksjonen har innrømmet at det ble gitt dårlig informasjon om flyttingen. Tidligere hevdet de at det var gitt muntlige beskjeder, noe de fire brukerne av lesesalen kunne tilbakevise. IT-seksjonen har også i ettertid uttalt at de ikke kunne ta seg tid til å sende en e-post til de fire brukerne av lesesalen. En student møtte tilfeldigvis en av de IT-ansatte da hun var innom lesesalen lørdag kveld. Hun ble fortalt at det lå beskjed om flyttingen på internettsidenene til IT-seksjonen. I ettertid har det vist seg at denne beskjeden først ble lagt ut mandag, samme dag som flyttingen skjedde. UiB har ment at en burde lagre materialet sitt på en forsvarlig måte, men Eidhamar kan fortelle at det ikke finnes bokskap eller andre mu-

ligheter for sikker lagring på lesesalen. Og hun påpeker at dette ikke er en ordinær lesesal, men en lukket lesesal for sistesemesterstudenter. – Det ville vært uholdbart å måtte bære med seg alle bøker og materiell hjem hver dag, i tilfelle noen skulle finne ut at de ville flytte, sier hun. Eidhamar har nå tatt opp igjen

DETTE ER SAKEN ■ 6. august 2001 forsvant store deler av spanskstudenten Ingunn Eidhamars hovedfagsmateriale under flytting av lesesalen i Øisteinsgate. Materialet var historiske data hun hadde gravd frem i statsarkivene i Paraguay.

■ Universitet tilbød henne først et forlik på 70 000 kroner. Eidhamar avslo og saken ble videresendt Utdannings-og forskningdepartementet. ■ 13. februar skulle saken gått i Oslo tingrett. ■ I forrige uke inngikk Eidhamar et hemmelig forlik med departementet.

hovedfagsarbeidet, og regner med at hun blir ferdig i september. Det hadde vært umulig å finne igjen det forsvunne materialet i de uoversiktlige statsarkivene i Paraguay, og problemstillingen i oppgaven har blitt endret. Hun tviler på at oppgaven blir så god som den kunne ha blitt. – En er jo ikke like inspirert som for to år siden, forteller hun. S

T TEMA

STUDENTOPPRØR I STORBRITANNIA

BAR FOR UNIVERSITETSANSATTE

Oppildnet av den store oppslutningen under lørdagens antikrigs-demonstrasjoner ønsker studenter i Storbritannia å bruke virkemidler fra studentopprørene i 1968, melder The Guardian. Dersom det viser seg at lørdagens melding ikke var klar nok vil krigsmotstanderne forsøke med aksjoner som okkupasjon av universiteter, forelesningsboikott og såkalte «sit-ins». Den første okkupasjonen fant sted ved the School of Oriental and African Studies i London, fredag den 14. februar.

Universitetet i Bergen (UiB) ønsker i samarbeid med SiB å åpne en klubb med bar for de ansatte, melder På Høydene. Brukerne skal selv få bestemme klubbens tilbud; de ansatte oppfordres til å gjøre dette via et spørreskjema som ligger på SiBs hjemmesider. Klubben skal ligge i Universitetets representasjonsvilla i Knut Fægris Hus i Villaveien 9. – Det blir nok ikke noe «rock`n roll»-sted, heller litt mer for folk som har passert 25. Det er de ansatte, som skal bruke stedet, som må si hva de vil ha, sier Bjørn Johnsen, direktør for studentcaféene til På Høydene.

19. februar 2003

Kva hender med Ex.phil? Studentane sin inngangsportal til universitetet skal reformerast til hausten. Opp av støypeskåla til undervisningsministeren kjem eit slanka og meir studieretta Ex.phil. Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind.eidsvik@student.uib.no Illustrasjon: CHRISTIAN STRAND BERGHEIM cbergheim@hotmail.com

– Ex.phil. har ikkje vore godt nok tilpassa dei vidare studia. Til hausten vert det annleis. Kvart fakultet får ein tilpassa versjon, nærare den faglege røynda fakultet representerer. Jusstudentar vil få meir om etikk i filosofihistoria, og studentar ved MatNat-fakultetet vil høyre mykje om naturfilosofane. Slik går ex.philundervisninga frå ei kronologisk orientert filosofihistorie, til ei meir temaorientert. Dette seier Knut Ågotnes, styrar ved Filosofisk institutt ved Universitetet. Instituttet gjev undervisinga i Ex.phil. til alle fakultet. Etter sjølv å ha vore skeptisk til regjeringas Kvalitetsreform, tykkjer han etterkvart at endringane i fyrstesemesterstudiet, er positive for både studentar og lærarar.

NYTT PENSUM

Det nye pensumet til Ex.phil. er no

NO MORE EASYGOING

Did you think completing a major would give you a reduction in your student’s loan? Forget it. From August 2003 this will no longer be the practice. Kamil Azhar, the leader of Norsk Studentunion (NSU) says this is disapointing. - There were rumours that changes like this were happening, he says. As a normal study programme will be reduced from six years to five, the amount one has to borrow will be reduced. However, figures from Lånekassen show that an average student following the old schedule would owe 292.000 NOK by the 12th term. By the reduction currently given, the actual amount is 244.000 NOK. By the new terms, one will receive 240.000 NOK and no reductions at all. Azhar says the consequences will be hard to face for many students. FROM FANTOFT WITH PEACE

SLANKING

Det nye fyrstesemesteret vil ikkje innehalde tre modular, som i dag, men to. Ex.phil. held fram i ei reformert utgåve, slanka ned til ti studiepoeng mot dagens femten. Alle fakulteta vil få sitt Ex.phil. spesialtilpassa. Ex.fac, den fakultetsvise modulen, vert óg på ti poeng, og vil innehalde teori og metode som kjenneteiknar faga på fakultetet. Dei siste ti poenga vil vere spesifikke for faget studentane vil spesialisere seg i. Desse vil i hovudsak bli gjeve av kvart institutt. Denne siste modulen er det knytta stor spenning til. – I planlegginga av det nye fyrstesemesteret byggjer vi vidare på arbeidet som er gjort med seminarmodellen, med klasseundervisning og individuell oppfølgjing, seier Ågotnes. Han er godt nøgd med at berre fire prosent strauk på seminarmodellen, mot over førti av dei som tok tradisjonell eksamen. – Både innsats og resultat har betra seg kraftig med den nye ordninga. Vår erfaring er at studenten lærer meir, jobbar betre, og ikkje minst vert flinkare til å skrive på ein akademisk måte.

NEWS

under utarbeiding, og kvart fakultet vil få si lærebok. Oppdelinga vil i følgje Knut Ågotnes vere tematisk, noko som tilseier at Heidegger kan kome før Aristoteles, om det skulle høve seg slik. I tillegg kjem kompendium med originaltekstar til fordjuping. Det som tilsvarar filosofihistorie vil få lagt til ein del kalla Alfa, medan logiske og vitskapsfilosofiske emne vil få namnet Beta. Bak desse namna ligg ein ny måte å organisere Ex.phil. på. Som før, vil det nye fyrstesemes-

teret bli godkjent både ved dei andre fakulteta og ved andre universitet og høgskular. SÆRNORSK FENOMEN

– Kvalitetsreformen er i hovudsak eit skritt i å tilpasse det norske utdanningssystemet til dei europeiske. Men Ex.phil. er eit særnorsk fenomen, kvifor vert faget vert tatt med vidare? – Ex.phil. har vist seg å gjere ein god jobb når det gjeld å gje studentane ei innføring i akademisk tenke-

og arbeidsmåte. Studentane skal vere akademikarar frå starten av, og eg trur det nye fyrstesemesterstudiet vil stå svært sentralt her. Historisk sett må vi langt tilbake, til tider då dei akademiske miljøa var sentrert til sosiale grupper, som mellom anna juristar og prestar. Massane i Noreg var ikkje opplyst på same måte som i Sentral-Europa, og universiteta fekk ei meir allmendannande oppgåve enn i dei fleste andre land. Ex.phil. har hatt ein viktig funksjon i dette, avsluttar Ågotnes.

– Flott med fagfokus Førelesaren er komen til Kant og hans induksjonar, og er om få undervisningstimar ferdig med filosofien frå start til notid. Til hausten vil Ex.phil. i langt større grad vere tematisk oppbygd. – Det er kjempeflott at Ex.phil. blir betre retta mot faget. Du vil få betre fokus på fagrelaterte emner frå star-

ten av, og det vil hjelpe deg vidare i studiet, seier Silje Akselberg. Saman med Kenneth Mathisen er dei to av over 1.200 studentar som tar Ex.phil. dette semesteret ved UiB. – KRONOLOGI ER NAUDSYNT

Mathisen trur at ei temaorientert historie kan gjere det vanskelegare å få ei god oversikt. – Eg tykkjer det er viktig at his-

toria blir presentert kronologisk. Elles vil det bli vanskeleg å forstå filosofiane i høve til kvarandre, seier Kenneth. Han meiner at stoffet ofte blir teke ut av samanhengen når det blir presentert munnleg. – Og då er det ekstra viktig å fortelje historia i ein kronologi. Eg trur det nye fyrstesemesteret kan bli meir krevjande for studentane, seier han.

Millions of people all over the world took part in the world’s largest rally for peace. Studvest followed 60 of them from Fantoft to town. Fantoft 12.30: There is a smell of fresh paint. «NO WAR FOR OIL» is written on banner on the ground. Angelo Seminara, from Italy wants to use his birthday to protest against Bush. – The Americans have created every war since the Second World War and they influence a large part of the world culturally and financially, he says. At one o’clock, 60 students, apparently from the whole world, take to the road. Henning Johnsen from Norway says he doesn’t approve of USA’s «big stick policy». He doesn’t necessarily agree that only Saddam Hussein is a threat to world peace. - George Bush is a much greater threat. He has more weapons than Iraq can acquire in 500 years. Warren Eversley, who is originally from Trinidad and Tobago, says that the United States is guilty of everything it accuses Iraq of: storing weapons of mass destruction and disrespect for the United Nations. MORE NEWS

For additional student news, tune in to the Student Radio, 104.1/106.1/107.8 MhZ, each Tuesday at 18.30.

ALEXANDER KEMP

T TEMA

TROR PÅ MENNESKET

IDRETTENS ILDSJEL

TIDKREVENDE HOBBY

– Jeg tror at tanken om menneskerettigheter har en egen logikk. Så fort den blir plantet et sted er den ustoppelig, sier Lars Gule, generalsekretæren i Human-Etisk Forbund som nettopp har disputert ved UiB.

Det startet med innebandy. Nå er Øystein Eriksen sjefen over alle idretter i Bergensstudentenes Idrettslag.

- Å drive med musikk er kanskje den mest tidkrevende hobbyen man kan ha, mener dirigenten for Universitetets Symfoniorketser, Stian Svendsen. Søndag er det klart for semesterets første konsert.

19. februar 2003

SIDE 12 OG 13

SIDE 14

Fjellfrelst En kort oppklaring før turen starter: Nei, Nygårdshøyden er ikke ett av De Syv Fjell.

den av stien var en gang en diger hoppbakke. Nå har mangel på snø og entusiasme lagt mange av de gamle anleggene brakk. Men noe står fortsatt igjen: Både Ulriken og Fløyen har flotte, flombelyste løyper for langrennski.

Det er derimot Ulriken, Fløyen, Blåmanen, Rundemanen, Sandviksfjellet, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn og Storevarden. Var dette ni, sa du? Det stemmer. Det råder visst litt strid om hvilke fjell som hører hjemme i det gode selskap, og jeg tar ikke sjansen på å få en rabiat bergenser på nakken fordi jeg har utelatt hans favorittfjell.

KRIG OG KJÆRLIGHET Svartediksdalen (også kjent som Isdalen) ligger mellom Fløyen og Ulriken. Den er et bra startpunkt for ulike turer. Hundre meter innover er byen borte, og roen senker seg. Trærne har begynt å få knopper, og fuglene synger. Overser man pesende joggere, pripne fruer fra Kalfaret, og gamle, tyske bunkerser, kan det være riktig så romantisk. Svartediksdalen bærer også med seg en selsom historie om en kvinne som ble funnet død her i 1970. Hun ble aldri meldt savnet, ansiktet hennes var så ille tilredt at hun aldri ble identifisert og politiet har den dag i dag ikke løst gåten. Kvinnen har fått navnet Isdalskvinnen på folkemunne. Det er kort vei fra folkelivet nede i dalen og opp til det oppdemte Tarlebøvannet. Det er her drikkevannet ditt kommer fra, og det er derfor strengt ulovlig å så mye som stikke fingeren i fjæresanden.

MINST SVETTE I VEST Fjellene vest for byen er minst og byr på det man kan kalle turer i skog og mark. Løvstakken, fjellet like sørvest for Danmarksplass, er nok det som gir mest utsikt per svettedråpe. Fra Nygårdshøyden er det bare å stake ut kursen, velge seg en sti når man treffer på skogen, og innen en time kan man skue utover halve Vestlandet. Byfjellene i øst byr på mer luftige opplevelser. Den obligatoriske turen over Vidden, mellom Ulriken og Fløyen, går over et vaskekte høyfjellsplatå. Her har man kjappe væromslag, mulighet for snøstorm og fem timers sammenhengende fantastisk utsikt. Det er bare å ta banen opp og følge skiltene.

KOM DEG UT!

VILLMARK OG TROLLDOM I dag trasker pensjonistene over Vidden i tøflene sine på en ettermiddag, men byfjellene var en gang et ukjent og farlig område. I 1733 ble det skrevet hyllingsbrev til Kong Christian den 6. fordi han hadde planer om å gå opp på Fløyen. Så sent som i 1896 gav en skitur på Ulriken store oppslag i lokale media. I gamle dager skulle alt helst gjennomføres med stil, flosshatt, og sølvbeslått spaserstokk. Ikke rart folk vegret seg for fjellet når det meldtes om uhyrligheter som slitte sko og revne strømper. Spesielt ille var Lyderhorn. Den spisse toppen var visstnok samlingssted for hekser. Natt til 1. mai samlet de seg der og bedrev trolldom og magi. Om dette var grunnen til at danske embetsmenn konsekvent skrev «Ludderhorn», er ukjent.

PÅ HØYDEN. Det strides om hvilke fjell som hører under betegnelsen De Syv Fjell. Her står vi på Rundemanen og ser mot Ulriken. FJELLSPORT Ulriken hadde i sin tid faktisk en utforløype. «Ulriken Utfor» var et prestisjetungt og ganske så dristig løp. I dag går det en sykkelsti der i stedet for, og de verste galningene sykler

fra topp til bunn på rundt tre minutter. Sykkelstien er også kjappeste veien opp fjellet, men du risikerer å få en BMX Offroad i fleisen når som helst, så det er ikke å anbefale. Stien for fotfolket begynner like bak og til

høyre for huset der Ulriksbanen starter. Baksiden av Fløyen var også en gang en viktig del av lekegrinden til byens sprekinger. Man ser det knapt, men den bratte, jevne bakken ved si-

Fra Tarlebøvannet og hoppbakken kan du fortsette bakveien opp til toppen av Fløyfjellet, hvis rette navn er Rundemanen. Du kan se Folgefonna, Voss, Sogn & Fjordane, og halvveis til Skottland. Du kan klatre opp i radiomasten, klappe sauene eller bare sitte og gomle nisten. Du kan bli varm i sjelen og gå ned og avslutte turen med en nasjonalromantisk skål i Fløirestauranten. Den har gått konkurs i hytt og gevær, vært eid av en kineser, og hatt besøk av både Elisabeth den 2. og Nikita Krutsjov. Og mens du sitter og gliser fornøyd innimellom slurkene med Hansa, kan du lure på hvorfor i all verden du ikke har gjort dette før.

Tekst: INGEBJØRN BLEIE/bleie@online.no

S Foto: TOMAS ALF LARSEN/ tomasalf@hotmail.com

Et lite stykke Norge™ «Det er dejlig å være norsk i Danmark.», men hvordan vil vi egentlig ha det her hjemme? Med prosjekt hiphip har kunsthøgskolestudent Unni Soelberg lansert en ny måte å profilere Norge på. BLA OM

– Nasjonen taper terreng som identitetsskaper for dagens unge, hevder Unni Soelberg (25), akkurat ferdig med hovedfag i visuell kommunikasjon ved Kunsthøgskolen i Bergen. Til helga åpner hovedfagsutstillingen på Vestlandske Kunstindustrimuseum, der hun sammen med 20 andre skal vise fram resultatet av ett og et halvt års arbeid. – De eldre generasjonene har fortsatt et konkret forhold til nasjonen, enten fordi de har opplevd krigen eller fordi de var med på å bygge opp landet etterpå. Nasjonen blir for de unge et abstrakt fellesskap som må gi tapt for ungdomsmiljøet, fortsetter Soelberg. Vil nasjonen Norge snart få et nytt og kulere image? Nye trender hopper fram bak hvert hjørne, og noe må i hvert fall gjøres hvis ungdommen skal henge med på lasset.

dynamikk til fellesskapet som nasjonalkulturen så langt har manglet, tror hun. Unni har revidert den nasjonale symbolismen og laget en idealistisk nøytral visuell profil som skal ligge til grunn for en mer attraktiv og moderne nasjon.

gang i framtida, – Mesteparten er bare kødd. Jeg har bevisst unngått å røpe i manualen at jeg er ironisk. Det skal folk skjønne selv. Men det beste er om de går på det og tror at jeg faktisk har ment det.

GLASUR PÅ MUGGEN KAKE – Du legger ikke glasur på en muggen kake. Merkevarebygging trenger langsiktige visjoner. Vi må bestemme oss for hva vi vil at Norge skal være om 20 år, sier Erling Dokk Holm. En nødvendig forutsetning for å bygge en merkevare er å ha kunnskap og handlekraft nok til å gjøre tydelige valg. Å være «litt for noen og enhver» er det motsatte av å bygge et merke. Ifølge Dokk Holm viser ikke norske ledere den modigheten som kreves for å profilere nasjonen. – Merkevarebygging er ikke noe som gjøres på bakrommet i Norsk Turistråd. Det kan ikke basere seg på noe som forandrer seg hele tiden, men snarere på noe ekte og reelt. Tenk deg hvordan det er å selge Nora syltetøy hvis det smaker forskjellig hver jævla dag. Man kan ikke bygge et syltetøymerke med en så dårlig syltetøymaskin. Slik er det også med merkevaren Norge, mener Dokk Holm.

FLAGG BLIR LOGO Unni har tatt for seg forholdet mellom nasjonalkultur og den norske nasjonalfølelsen. En design-manual danner grunnlaget for hvordan visjonen skal settes ut i livet. Den nye norgesprofilen er tredelt. Flagget og riksvåpenet skal skiftes ut til fordel for en ny logo. Hovedmotivet er et nytt kartomriss av Norge, der både kontinentalsokkelen og alle oljefeltene er tatt med. – Det er mer et politisk og økonomisk kart enn hva som er tilfelle i dag, sier Unni. «Frihet, likhet, brorskap» får et nytt, oppdatert og kjønnsnøytralt innhold og skiftes ut med parolen «Fritt, rikt, unikt». Norge skal dessuten få en egen supporterbutikk. Hiphip skal først etableres i de største byene, for så å bli utvidet til å dekke hele landet med en fart på 20 nye filialer i året. Hver innbygger vil få en borgerlønn på 150.000 norske kroner. Denne summen kan du øke ved å benytte deg av et kombinert kreditt- og fordelskort, der du får bonuspoeng når du kjøper norske varer og tjenester, og hvis du besøker steder av særlig nasjonal karakter. En god og lojal kunde kan altså øke sine egne rammebetingelser og oppgradere seg selv til borger, besteborger eller æresborger, der de ekstra midlene kommer fra oljefondet.

FRITT RIKT UNIKT

™

BRUNOSTSPISENDE EGOIST

MODERNE NASJON – Målet for prosjekt hiphip er å skape et effektivt redskap for å styrke det nasjonale samholdet og å lette integreringsprosessen for innvandrere, forteller Unni. – Innholdet i nasjonalkulturen har i liten grad endret seg siden den ble fastsatt på slutten av 1800-tallet. Den nye nasjonale tilhørigheten kan være mer enn bare et biprodukt av statsborgerskapet, den kan være en livsstil. Livsstilen vil gi spillerom til individet og en

Nordmenn må rett og slett gjøre seg til en attraktiv kontraktpartner, sier Berkaak. Å skape en nasjonalprofil handler i økende grad om å skape en merkevare. Kampanjen «Det er dejlig å være norsk i Danmark» er et vellykket eksempel på at det er mulig å bygge et land på lik linje som man bygger en merkevare. Ifølge Norges Turistråds norske merkevarekampanje fra 2000 skal Norge i framtida fremstå med fire ønskede personlighetsegenskaper. Slagordet er: «Ekte og Velskapt og Vennlig og Velorganisert!». Og de fire «og’ene» er viktige. Det er ikke snakk om noe «enten eller».

NASJONALITET ER PROFIL - BARE KØDD

Prosjekt hiphip er en samfunnskommentar som kritiserer grådighet og individualisme. Med prosjektet ønsker Unni Soelberg å gjøre de unge og urbane bevisste på negative tendenser i samfunnet. – Det er harselas med hvordan merkevaren og nasjonen Norge skal profileres. Alle tar det som en selvfølge at Norge ikke støtter og tolererer barnearbeid og våpenindustri. Men sannheten er at oljefondet vårt øker fordi vi har aksjer i selskaper som driver med blant annet barnearbeid, sier Unni. Utstillingen hennes har et supporterbutikk-preg over seg. Designmanualen skal ligge framme slik at folk kan få en forståelse av hvordan Norge kunne blitt en

Kanskje viser Unni Soelbergs hovedoppgave et av de tydeligste utviklingstrekkene i synet på nasjonal kultur? Vi har snakket med Odd Are Berkaak, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og Erling Dokk Holm, statsviter og ansatt ved Arkitekthøgskolen i Oslo. – Nasjonalkultur er ikke lenger arv. Det er ikke lenger slik at vi tror kulturen ligger i oss når vi blir født nordmenn. Nasjonalitet handler om profil. Den er bare synlig utenfra som et konstruert og manipulerbart ytre skall. Selv om nordmenn institusjonelt sett danner et samfunn, har vi ingen felles kultur. Hele tankegangen om noe felles norsk er en fiksjon. I den moderne merkevarebyggingen er kunden viktig. Vi spør oss selv hvordan vi vil se ut og vi har flere alternativer å velge mellom.

Men hva ønsker vi at Norge skal være? Hva er typisk norsk? Nitimens lytterskare mener det «norskeste av det norske» er brunosten. I hard konkurranse med fossekallen, hardingfela, «Kjerringa med staven» og Selbu-votten, ble G35 hele Norges nasjonalhelligdom. Det mest typiske personlighetstrekket til den brunostspisende nordmannen var ifølge radiolytterene egoisme, tett etterfulgt av misunnelsen og evnen til å snakke om været. Er dette noe å bygge en merkevare på? – Skulle jeg profilert Norge ville jeg fokusert på det utadvendte. Nordmenn har en tradisjon med å fyke rundt i verden, vår størrelse tatt i betraktning. Tenk på Norrøna-folket. Dette står i et spennende motsetningsforhold til Janteloven der nordmenn fremstår som et traust folkeslag som får klump i halsen når det ser en norsk fjellknaus. Jeg ville også vektlagt at Norge har en utadrettet økonomi, og at vi er en kystnasjon. Bare tenk på at 80 prosent

av den norske befolkningen kan se solen kromme seg i horisonten hver eneste kveld. Nordmannen er ikke bonden i den norske fjellheimen. Til slutt ville jeg tatt utgangspunkt i oljen. Lars Korvald sa i sin tid at Norge er et lite land i verden, men oljerikdommen har endret nordmenns selvoppfatning, påpeker Berkaak.

DEFINISJONSMAKTA DEKONSTRUERER «Det norske livet blir bare tristere og tristere. Folk sitter i de dystre hulene sine, foran tv-apparatet, med sine videofilmer. Skal de ut beveger de seg innkapsla i bilene sine, fra en hule til en annen.(...) Det norske livet passer nøysomme naturer, uten store krav til livsutfoldelse, til vennlighet, omgang med mennesker, munterhet, litt festivitas.» Slik beskriver Dag Solstad det norske samfunnet som det gråeste og mest avmaktsskapende man kan tenke seg. Motsetningen er stor til den livlige Petra som løper med vind i håret og brusende kjærlighet i blodet over de vakre vestlandske enger i Bjørnsons «Fiskerjenten». Ifølge Berkaak er dette et tydlig eksempel på en viktig utvikling i den norske nasjonalbyggingen. – I Norge i dag ser vi at definisjonsmakta har flyttet seg. I den nasjonale oppbyggingsfasen spilte kunstnere, diktere og komponister en viktig rolle. Litteratur og diktning var viktig. Så kom oppdagerene, «de patetiske imperealistene over de hvite vidder». I dag er nasjonsbyggerne industrimenn og finansfolk. Den kulturelle eliten dekonstruerer nasjonen. Det finnes ingen stor landsfader, sier Berkaak.

SOLSKJÆR OG ASKELADDEN – Vi mangler de nasjonale heltene. I gamle dager hadde man for eksempel polfarerene, men nå lever vi i en verden som er oppdaget. Dagens nordmann måtte i så fall være OleGunnar Solskjær som hardtarbeidende, suksessfull i utlandet, positiv og rolig, hevder Dokk Holm. Berkaak er enig i at vi mangler de store landsfedrene, men hevder at vi allikevel har eksempler på figurer som står for verdier de fleste nordmenn verdsetter. – Askeladden er det fremste norske ikon. Han er nordmannen fra utkanten av Europa, men som viser at han kan hevde seg. Han er nysgjerrig, opptatt av å se den store verden og å bryte grenser. Ungdommen, backpackeren, er dagens Askeladd, mener Berkaak. – Men er ikke alle ungdom grensetestende og nysgjerrige? – Det er jo nettopp det som er poenget. Det typisk norske er at det ikke finnes noe som er typisk norsk. Nasjonen finnes ikke. Skjønner? Kilder: Thomas Hylland Eriksen; «Typisk Norsk», 1993 Statens Turistråds merkevarebyggingsprofil, 2000

Tekst: PÅL HAUFF HVATTUM/pal.hvattum@student.uib.no og CAMILLA KROGLI HANSEN/camillakanel@hotmail.com Foto: TROND SØRÅS/s1610@ii.uib.no og bilder fra hovedfagsoppgaven til Unni Soelberg

150

FRITT RIKT UNIKT

Gyldig t.o.m. 02/04 Personnr. 210377 12345 Medlemsnr. 2312 1234 5678 reditt 150 000 kr

MOONIE NOODLEBERG

GET FLASH WITH YOUR PETRO-CASH AUTHORIZED SIGNATURE

1969 2312 1234 5678 VALID THROUGH

BORGER MOONIE NOODLEBERG

02/04

GET FLASH WITH YOUR PETRO-CASH «Du legger ikke glasur på en muggen kake. Merkevarebygging trenger langsiktige visjoner. Vi må bestemme oss for hva vi vil at Norge skal være om 20 år.» Erling Dokk Holm, statsviter.

Humanitær hauk

– Det finst rettferdig krig, seier Lars Gule, generalsekretær i Human-Etisk Forbund, kjend for å ha prøvd å ta seg inn i Israel med sprengstoff på kroppen for snart ein mannsalder sidan. No med ein rykande fersk dr.art-tittel frå Universitet i Bergen.

Det er laurdag føremiddag på biblioteket i Hotell Norge, dagen etter disputasen på Sydneshaugen. På bordet framfor oss ligg ei doktorgradsavhandling på over 500 sider, med den lange tittelen «Social development and political progress in two traditions. A conceptual and Comparative Analysis of Western and Arab-Islamic Ideas of Social and Political Change and Improvement». Bak boka sit Lars Gule. Han har fortalt oss om avhandlinga, som for ein stor del handlar om utvikling. Ser ein i vestleg tradisjon annleis på utvikling enn i ein arabisk-islamsk tradisjon? Korleis ser vi på menneskerettar og demokrati i dei to tradisjonane? Kva ligg eigentleg i omgrepet utvikling? – «Alle», både i vestleg og arabisk-islamsk tradisjon - ønskjer i dag utvikling, meiner Gule. – Men av di omgrepet er så uklart og normativt kan ein legge kva ein vil i det, og då vert utviklingsmåla også politiske. Slike mål kan det verte usemje og konfliktar om, forklarer han, og peikar på viktigheita av å få avklara kva som ligg i omgrepet. Sjølv tek han til orde for at ein bør utvide det flate målet om økonomisk vekst, og heller nytte auka respekt for menneskerettar og utvida demokrati som indikator for utvikling.

FRAMSTEGSOPTIMIST – Eg trur tanken om menneskerettar har ein eigen logikk. Så fort han har vorte planta ein stad er han ustoppeleg, seier Gule. Han forklarer at slik han ser det heng utviklinga av menneskerettar på den eine sida saman med samfunnsmessige behov for å legitimere staten sitt styre. Då er det naudsynt å ta høgde for ein del av individa sine behov og interesser, som i mangt og mykje kan utrykkast som menneskerettar. Men i tillegg til dette meiner framstegsoptimisten Gule at tanken om menneskerettar er noko som kan vandre frå medvit til medvit, frå hovud til hovud, og verte utvikla i seg sjølv. Vert ideane internaliserte i mange nok medvit, vert dei ei samfunnsmessig kraft som kan tvinge fram realisering av fleire menneskerettar enn ein hadde frå før. – Om vi frå vår ståstad ser attende på historia er det ikkje ei urimeleg tolking at vi har hatt ei kontinuerleg utviding og fordjuping av menneskerettar og demokrati, seier Gule, men legg til at dette ikkje er tale om ei enkel, rettlina auke. – Det går i rykk og napp, med fleire tilbakesteg. Dei verste har vi nok hatt i Vesten med nazismen og stalinismen. I mange delar av verda slit ein framleis med autoritære og totalitære diktatur, som til dømes i Irak, slår han fast, og stemma legg seg straks i eit engasjert

toneleie.

DEMONSTRERER

asjonar der makt er einaste middel. Han støttar humanitær intervensjon. – Som generalsekretær i Human-Etisk Forbund burde eg vel strengt teke ikkje seie dette, men den mellomalderske katolske kyrkja sin tanke om rettferdig krig, har mykje for seg. Irak er vår tids mest brutale regime. Ein valdeleg aksjon for å styrte Saddam Hussein er berettiga. Men no skjer det på feil premissar.

Vi spør korleis han ser på Irak-konflikten. Den ferske doktoren, som hittil har site roleg attendelena i sofaen med korslagde armar, kjem heilt fram på kanten. – Vi har eit diktatur på den eine sida, og ei imperialistisk supermakt på den andre sida, og presterer å kalle det ei kulturkonflikt, seier COWBOYINSPIRERT PRESIDENT han, og meiner det er feil å hevde at ein melFleire kriterium må ligge til grunn før ein kan lom arabisk-islamske land og Vesten har ei kalle ein krig rettferdig, presiserer Gule. Han uoverkomeleg og uløyseleg konflikt av denne opererer med eit utvida forsvarsomgrep, der typen. det å verne menneske mot overgrep fell inn– Fokusering på kulturmotsetningane vert under dette. For at ein militær aksjon mot Irak ein sjølvoppfyllande profeti. Grunnen til at skal vere rettferdig, må motivet hovudsakleg mange trur det er ein kulturkonflikt heng savere å gjere tilhøva betre for den irakiske beman med at det, på den eine sida i hovudsak folkninga, meiner han. Og då ikkje berre på er muslimar frå land i den tredje verda, medan lang sikt, men òg på kort sikt. Berre FN har, det på den andre er mest kristne, i eit meir slik Gule ser det, legitimitet til å sette i gong «moderne» vestleg land. Når partane medvite dette. Ein slik krig må utspelar på desse kultur- og «Som generalsekretær i førast med proporsjonale religionsskilnadane er det Human-Etisk Forbund burde middel. Det vil vere meifor å mobilisere eiga beeg vel strengt teke ikkje seie ningslaust å bombe landet folkning og allierte. Dette dette, men den mellomalattende til steinalderen. er farleg av di det gir konderske katolske kyrkja sin – Rettferdig krig inneflikten eit vidare og djupare tanke om rettferdig krig, har ber altså at ein ikkje gjer omfang, meiner Gule. mykje for seg. Irak er vår meir skade enn naudsynt. – Men når det ikkje er tids mest brutale regime. Det er all grunn til å misei kulturkonflikt, kva er det Ein valdeleg aksjon for å tenke amerikanarane sin då? styrte Saddam Hussein er krigspolitikk for å ikkje – Ei klassisk makt- og berettiga. Men no skjer det oppfylle desse krava, legg interessekonflikt. Saddam på feil premissar.» han tørt til, og har lite til freistar auke makta si i reovers for det han kallar ein gionen, mellom anna ved å «triggerhappy» og cowboysikre kontroll over oljepriinspirert amerikansk president. sar, og trur han kan bli viktig i verda gjennom Samarbeid mellom al-Qauida og Saddam ein slik politikk. Hussein avviser han tvert. Masseøydeleggingsvåpen oppfattar han - Om to kjeltringar handlar i same butikk som eit særs viktig middel for å nå måla sine. betyr ikkje det at dei har med kvarandre å gjeUSA, særleg med den noverande leiinga, ser re. CIA og FBI har leita etter ein link mellom desse «interessene» og ambisjonane som trugsdesse i lang tid utan å finne noko viktig. mål mot den amerikanske dominansen i Konstellasjonen er då òg heilt ulogisk. På den Midtausten og jamn oljeflyt til låge prisar. – USA har ein uvanleg arrogant måte å sjå eine sida står ein diktator som let andre kjempa for nasjonen sine - i røynda Saddams eigne interessene sine på. Kva hadde skjedd om vi gjorde krav på å markere våre interesser på det - interesser, som inntil nyleg har leia eit sekulært regime, på den andre sida har vi Osama amerikanske kontinentet slik dei gjer i denne bin Laden, ein puritansk-fundamentalistisk resituasjonen? At Saddam Hussein utgjer ein ligiøs fantast og terrorist. trugsel mot USA sine moralske legitime og relevante interesser er sludder. Motiva for ein 800 GRAM SPRENGSTOFF krig er heilt galne, slår Gule fast. Religiøs fantast er det vel neppe nokon som RETTFERDIG KRIG har kalla humanetikaren Gule, men terrorist er Utanfor hotellet skal Torgallmenningen om få ei nemning som har vorte nytta. Som 22-åring timar fyllast av demonstrantar. Gule har tenkt vart han arrestert på flyplassen i Beirut med å ta del, men presiserer at det ikkje er som 800 gram sprengstoff på seg. Året var 1977 og naiv antikrigsmotstandar. Han er humanitær sympatien låg hjå «Den demokratiske fronten hauk, seier han. Sjølv om han legg stor vekt for Palestinas frigjøring». Han har seinare teke på dialog, er han heilt klar på at det finst situavstand frå handlinga.

– Er det rett å kalle deg terrorist? – Nei. For det første kom eg, som alle veit, aldri så langt at eg fekk brukt sprengstoffet til noko. For det andre er terrorisme per definisjon eit angrep på tilfeldige og uskuldige menneske med den intensjonen å spreie frykt. Motivet mitt den gongen, og det målet eg eventuelt hadde valt, ville ikkje vore terroristisk, forsikrar Gule. Han fortel at både ein undergang i TelAviv, eit bustadfelt og eit hotell i Jerusalem som vart nytta av israelske etterretningsfolk, var foreslått for han som mål. – Dei to førstnemnde var heilt uaktuelle. Det ville ha vore terrorhandlingar. Når det gjeld hotellet hadde ikkje «mine» palestinarar sikre nok informasjonar om når og kvar etterretningsfolka oppheldt seg på hotellet, til at det kunne forsvarast, seier Gule, og fortel at han den gongen var innstilt på å gjennomføre ein symbolsk aksjon. – Om eg hadde reist i det heile. Det var ikkje bestemt det heller. Men eg hadde vel freista gjere noko i sympati med palestinarane, som i 1977 var i krig med israelarane, og framleis er det, legg han til.

Å FORSTÅ TERRORISME Når vi spør om terrorisme kan forsvarast er svaret kontant. – Nei. Uansett korleis ein snur og vender på det, er terrorisme moralsk forkasteleg og aldri berettiga. Men dette betyr ikkje at vi ikkje kan prøve å forstå terrorisme. Å la vere å gjere ei analyse av fenomenet er også moralsk forkasteleg. Om vi verkeleg visste for ein situasjon palestinarane lever i, hadde ikkje spørsmålet vi stiller oss vore kvifor palestinske ungdomar vert sjølvmordsbombarar, men kvifor ikkje fleire av dei vert det. Okkupasjonen av Palestina er terrorismeavlande. Ariel Sharon er moralsk medansvarleg for terroren når han ikkje trekkjer seg attende. Å skulde på ein Yassir Arafat i husarrest er fullstendig meiningslaust, seier ein gestikulerande Gule. Han er engasjert på mange felt, og i den nyleg avlagde doktoravhandlinga er det fleire spørsmål og anslag han kunne tenkje seg å jobbe vidare med. – Særleg spørsmål knytte til menneskerettane, forsvaret og grunngjevinga for dei hadde vore interessant å sjå meir på, seier han, og håper på sikt å kome attende til forskinga. Men først skal Lars Gule, sjølverklært humanitær hauk og tidlegare redaktør i Studvest, sitte tre år til som generalsekretær i HumanEtisk Forbund. – Ja, vi får sjå etter den tid, smiler han. S

Tekst: MARIA PARR/maria.parr@student.uib.no Foto: ERIK REITAN/bilbane@hotmail.com

KULTUR 19. februar 2003

KOMPONISTER MED OPPROP MOT KRIG

BILDER PÅ REISE

– Det er viktig at marginale grupper som de norske komponistene står frem og sier at krig er uakseptabelt og ødeleggende, sa Arne Nordheim til Ballade for et par uker siden. Nå har oppropet mot krig, opprinnelig signert av navn som Henrik Hellstenius, Rolf Wallin og Arne Nordheim fått solid oppslutning, med 57 komponisters navnetrekk. Initiativtaker Knut Vaage er nå klar til å overlevere underskriftene til statsminister Bondevik, skriver Ballade.no.

Sist helg åpnet kunstakademistudent Ylve Thon Knutsen utstillingen «Incidents» på Galleri Fisk, som også kan oppleves denne helga. Utstillingen består av ti fotografier fra Berlin, Venezia, Bergen, London, Geilo og Modum. Bildene fanger små øyeblikk, skeivheter, underlige og bisarre detaljer i en urban hverdag. Ylve har jobbet med fotografiene i ett års tid og samlet motiver mens hun har vært ute og reist. Europeiske storbyer er i grunnen ganske like, men detaljene skiller dem. Likevel er ikke prosjektet dokumentarisk, det har noe uvirkelig eller fiktivt over seg selv om motivene er ekte.

UKAS ILDSJEL

Møt ildsjelene bak det brede kulturtilbudet til studentene i Bergen.

Øystein Eriksen (23) er leder i Bergensstudentenes Idrettslag (BSI) sitt Hovedstyre. Han studerer ved Norges Handelshøyskole (NHH) og er ferdig til sommeren. ■ Meritter som frivillig: – I fjor fikk vi to nye prøvegrupper inn i BSI, badmington og rugby. Ellers har jeg vært med på å planlegge idrettens plass i det nye studentsenteret som skal bygges. ■ Bakgrunn som frivillig: – Hovedsaklig begynte jeg med frivillig arbeid da jeg ble student ved NHH for snart fire år siden. Innebandy var inngangsbilletten min til BSI. Jeg jobbet som kasserer for innebandygruppa i to år, har vært kasserer i Hovedstyret i ett år, og vært leder i Hovedstyret det siste året. ■ Dette er BSI: – Alle kan være med i BSI, selv om de ikke er studenter. De ulike lagene bestemmer selv hvor mye kontigenten skal være. BSI er et allianseidrettslag, noe som innebærer at alle de ulike idrettsgrenene er egne selvstendige lag. Hovedstyret får penger og treningstider fra SiB, som vi fordeler på de 17 ulike lagene som er under BSI. ■ Aktuelt akkurat nå: – Det mest aktuelle nå er årsmøtet 27. februar. Da skal hele Hovedstyret velges på nytt. Jeg trekker meg antakelig formelt ut, fordi jeg flytter til Østlandet etter sommeren når studiene er ferdig. Ellers er nettsidene våre oppe og går igjen, de er endelig stabile og oppdatert. Det er viktig for å nå ut med all informasjonen. ■ Visjoner og ambisjoner: – For BSI er det å få opp det nye studentsenteret slik det er planlagt. Dette kan gi student-

idretten et kraftig løft. Den nye salen skal ha internasjonale mål, slik at man kan arrangere kamper der. Med alt på ett sted blir det mye bedre. ■ Mengde frivillig arbeid i uka: – Det er veldig varierende. Når det først er hektisk, som nå like før årsmøtet, blir det nærmere 20 timer i uka. Andre perioder kan det være veldig stille og rolig. ■ Mengde studier i uka: – Det pleier å bli mer studier enn jobbing. Jeg har forelesninger stort sett hver dag på NHH. ■ Beste minne fra organisasjonslivet: – Det sosiale er jo veldig bra da, som styremiddager og sånn. Forresten, det var veldig interessant å være på Norsk Studentidrettsforenings (NSI) landsmøte. Der traff jeg folk fra hele landet fra andre idrettslag. ■ Verste minne fra organisajonslivet: – Hm. Jeg tror ikke jeg har noe dårlig minne fra BSI. Det må i tilfelle ha vært at det forrige styret ikke fungerte helt som det burde. Nå fungerer det bedre, selv om jeg kanskje blir litt subjektiv. ■ Noen ord til studentene i Bergen: – Se hva BSI kan tilby, vi har et bredt spekter som passer for de fleste. Det er få som ikke finner noe de er interessert i. I tillegg er det veldig godt miljø innen de ulike idrettslagene. S Tekst: AGNES AABY HIRSCH/agnes.hirsch@student.uib.no Foto: ANNE BRUN/anne@brun.tf

Symfonisk studentarbeid Toner fra blant annet Tryllefløyten vil fylle aulaen på Lærerhøgskolen når Universitetets Symfoniorkester (USO) spiller opp til årets første konsert på søndag. – Jeg tror ikke det er mange studentorganisasjoner som jobber like seriøst som musikerne i USO, skryter Stian Svendsen (27). Som fast dirigent for USO er han musikalsk ansvarlig for rundt 40 amatørmusikere. Dirigenten legger til

at de dessverre ikke har så mange studenter i rekkene, og tror at de fleste er universitetsansatte. Men orkesteret prøver stadig å henvende seg til den yngre garde. Et ledd i strategien er å møte studentene på hjemmebane, og blant annet flytte konsertarenaen fra kirker og liknende til for eksempel Lærerhøgskolen. USO jobber som et vanlig symfoniorkester, men bruker litt lengre tid på hvert prosjekt. Det øves hver onsdag kveld hele semesteret på Studentsenteret, og før konserter tas også lørdager i bruk. I tillegg må selvfølgelig hver og en øve på hjemmebane. – Å drive med musikk er kanskje den mest

tidkrevende hobbyen man kan ha, sier Stian, samtidig som han forteller at det ikke er bare bare å organisere et orkester når man arbeider med amatører. USO jobber på prosjektbasis, og besetningen varierer noe fra konsert til konsert. Denne gang står kammermusikk på programmet, noe som passer godt for størrelsen på orkesteret. Mer omfattende saker som Rachmaninov krever mer, og da må man leie inn profesjonelle musikere. USO har også et godt samarbeid med Griegakademiet. Vordende musikkproffer har vært med som solister. Dette har løftet både kvaliteten og pu-

KONSERT Universitetets Symfoniorkester

AULAEN, LÆRERHØGSKOLEN, SØNDAG KL. 19.30

blikumstallene på de siste konsertene. Foruten Tryllefløyten, kan du på søndag høre Symfoniske Variasjoner av Cesar Franck med Dana Marineco som klaversolist. Det hele avsluttes med Mozarts 40. symfoni. – Er det nerver før konserten? – Alltid, men det er jo derfor vi holder på, avslutter Stian. S BENTE VATN/bentemail@enter.vg

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Snus

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 18.30 Aggresso! 19.00 Metal Daze

i IMPORT

H HUMOR

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 H Dødtid 18.00 Feita FM 19.00 Fri import

19. februar 2003

KULTUR

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Elektrolux 14.00 Brunsj 15.00 Tirsdag Tirsdag (R)

KULTURVEKE MØTE/DIVERSE UTESTENGING, MOTKREFTER OG ALTERNATIVE OFFENTLIGHETER Kantinen på SV, onsdag kl. 18. Arr.: Rosso

FOLKEKJØKKEN, VEGANSK MAT

THE CUMSHOTS

SHERLOCK JUNIOR

Ungdomshuset 1880, søndag kl. 12 - 19. Arr.: NOAH og BAF

Hulen, lørdag kl. 23.30.

Bergen Filmklubb, torsdag kl. 21.

UNIVERSITETETS SYMFONIORKESTER

PSYCHO

SPILLKVELD Kvarteret, søndag kl. 16 - 01. Arr.: Studentenes Spillforening

Cinemateket, fredag kl. 19.

Lærerhøgskolens aula, søndag kl. 19.30.

FUGLENE Cinemateket, fredag kl. 21.

FRIHETENS ÅRHUNDRE Teglverket på Kvarteret, onsdag kl. 19.15. Arr.: Studentersamfunnet, kultur

GJENNOMBRUDD I KREFTFORSKNINGEN Speilsalen på Kvarteret, tirsdag kl. 19.15. Arr.: Studentersamfunnet, upop

REHABILITERING OG STRAFF MUSIKK

Audun Holme ved matematisk institutt, Speilsalen på Kvarteret, torsdag kl. 20. Arr.: RF

ELEKTRA: MAD PROFESSOR

VINTERTUR TIL FINSE

HGH

Teglverket på Kvarteret, torsdag kl. 23. Arr.: RF

Fredag til søndag Arr.: Bergen Kristelige Studentforbund

Teglverket på Kvarteret, fredag kl. 23.30. Arr.: ASF

UGLEZ TUR OG FILMKVELD

DOMINION GOTH CLUB M/ MAGENTA Hulen, fredag kl. 22.

Kvarteret, fredag kl. 19.

HUMAN BEHAVIOUR Dansekompaniet Solus dance co. på Scene USF, onsdag kl. 20, vises også fredag og lørdag.

Storelosjen på Kvarteret, torsdag kl. 19.15. Arr.: Studentersamfunnet, debatt

MATEMATIKKENS HISTORIE

TEATER

DEN SISTE MANN Cinemateket, søndag kl. 19.

DIE NIBELUNGEN. DEL 1: SIEGFRIDS DØD Cinemateket, søndag kl. 21.

GUDS KOMEDIE Bergen Filmklubb, mandag kl. 21.

FILM PSYCHO Cinemateket, onsdag kl. 19.

FUGLENE Cinemateket, onsdag kl. 21.

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55545221. Frist: Måndag klokka 12.00.

LESERBREV

Vil du være med å sette dagsorden for studentene? Har du ord for meningene dine? Skriv et leserinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00.

Den glemte sak Det er ofte skremmende hvor fort folk glemmer, og hvor fort deler av media vender ryggen til et problem, uten at problemet har blitt løst. Jeg tenker på en av USA og den vestlige verdens store skampletter: Fangene som sitter på en amerikansk militærbase utenfor Cuba, uten mulighet til å få forsvare seg, uten lov og dom, uten de mest grunnleggende menneskerettigheter. Man kan mene hva man vil om menneskene som sitter der, og flere av dem

fortjener sikkert å sitte i fengsel. Men ikke under slike premisser. Alle mennesker har rett på å få sin sak opp for en domstol og til å forsvare seg mot de anklager som blir fremsatt mot dem. Fangene på Cuba har ikke denne retten, selv om de har blitt tatt til fange av et land som velger å kalle seg demokratisk. (Nå kan jo demokrati være så mangt - det tidligere Øst-Tyskland kalte seg som kjent «Den Tyske Demokratiske

Republikk» selv om det på langt nær var tilfelle.) Det største sviket er likevel hvordan den vestlige verden totalt ser ut til å ha glemt dem. Selv om overskriftene er borte fra avisene, er det fortsatt ethvert demokratisk tenkende menneskes plikt å kjempe imot denne uverdige måten å drive politikk på. At Norge ikke har gjort noe foreløpig overrasker meg egentlig ikke, så lenge vår utenriksminister og forsvarsminister tilsynelatende oppfører seg som Bush

sine private tjenere. Det er imidlertid på tide at resten av oss tar opp denne kampen med full styrke og sørger for at Norge legger press mot amerikanske myndigheter. Vi må sette støtet inn mot landets politikere og få dem til å si kraftigere ifra!

hvor vidt studenten også har sat sig ind i den øvrige del af fordybningsemnet. Det var derfor opgaveskrivningen blev kombineret med en skoleeksamen. Karakteren på skoleeksamen blev fastlagt på grundlag af en samlet vurdering af besvarelsen. Studenter som fik stryk, opfyldte generelt set ikke mindstemål af historiske kundskaber. Studenterne blev gennem hele høstsemesteret informeret om de faglige krav til at bestå fordybningsmodulen, både ved skrivning af opgaver og skoleeksamen, herunder vigtigheden af også at arbejde pensum og perioderne i sin helhed. At det så ikke er lykkedes Historisk

institutt at komme godt nok frem med denne information, tager vi naturligvis til efterretning, og vi har da også på dette punkt intensiveret informationen dette semester. Hvis vi skal gennemføre kvalitetsreformen betyder det også, at studenterne leverer en arbejdsindsats per dag på op mod åtte timer, forelæsninger, seminarvirksomhed inklusive. Det var derfor jeg kom med min observation om deltagelsen på tidligere forelæsninger. Dette er naturligvis ikke nogen forklaring, men nok en del af et større billede. Det er rigtigt at instituttet i forbindelse med vår-semesteret 2003 har fjernet skoleeksamen. Dette skete fordi

gennemførelse af fordybningsmoduler med mappeevaluering er yderst ressourcekrævende. I lyset af resultaterne ved eksamen vil instituttet genindføre skoleeksamen i forbindelse med mappeevaluering for at sikre sig, at de faglige mål for fordybningsemnerne også bliver opfylt. (Innlegget er noko korta ned. Red.anm.)

TROND WATHNE TVEITEN, PRESIDENT I NORGES LIBERALE STUDENTFORBUND

Historie I Studvest 29. januar 2003 går Thomas Mandal mere detaljeret ind på eksamensafviklingen ved Historisk institutt i høsten 2002. Mandal er tydeligt frustreret over at et godt arbejde med opgaverne skal ødelægges af en dårlig skoleeksamen. Det er nødvendigt at præcisere en ting. Fordybningsmodulen bestod IKKE alene af udarbejdelse af tre opgaver; men også af arbejde med andre problemstillinger og dele af pensum, som ikke nødvendigvis havde relation lige til det man skrev opgaver om. De to dele må ses som en integreret helhed. Kvaliteten på de indleverede opgaver kan ikke alene være nogen pegepind for,

PROFESSOR JØRGEN CHRISTIAN MEYER FORMAND FOR UNDERVISNINGSKOMITEEN, HISTORISK INSTITUTT

UKAS ALBUM

UKAS LÅT

THE MAJESTICONS - «Beauty Party»

REAL ONES - «In A Short Little While»

(New records) De hardt-arbeidende og allsidige lysluggene i Real Ones har rettet fokus mot Skottegatens styggeste gardin, kommet hjem fra by:larm med lovord i snippesken og endelig snekret sammen sitt debutalbum. Singelen «In A Short Little While» er herlig sentimental country med røtter i hvilken som helst glissen og mørk saloon. Denne rørende visen fremkaller garantert lengselsfulle og tårevåte blikk hos alle cowboys, hele veien fra Hokksund til Bonanza.

(Big Dada/VME) De brenn-kredibile og politisk korrekte rapperne El-P, Murs og Vast Aire fra Cannibal Ox bidrar til denne svinete hip-hop festen av en plate. Her har de lagt vekk demofanene og funnet frem kasser med øl og børst. Lyden, beats’ene og vokalen er grisete og guffen som en Rimi-pose fylt opp med pølser, snus og dopapir, mens ironien og intellektet likevel aldri er mer enn en armkrok unna. Det hele er altså ekkelt og morsomt på samme tid...omtrent som en stor ape i rosa kjole.

KRONIKK

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55545221. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

Skaugeutvalget har flere forslag til endringer i skattereglene som kan ha virkninger på arbeidstilbudet, også blant studenter, skriver Steinar Strøm, professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

Skatt, arbeidstilbud og studenter Lavere marginale skattesatser på høye arbeidsinntekter, det vil si inntekter utover 350.000 kroner (lavere toppskattesatser), gjør at det kan kaste mer av seg på marginen å arbeide mer. Personer med slike inntekter arbeider ofte mange timer per uke og mange uker per år. En mulig årsak kan være at de har jobber som gir gleder, utover selve lønnen. De jobber mange timer, høye marginale skattesatser til tross. En reduksjon i marginale skattesatser kan derfor vise seg å gi små virkninger på deres arbeidsinnsats. Dette finner vi også i empiriske studier av personers atferd i Norge og andre land. Lavere marginale skatter gjør også at en betaler mindre skatt som del av sin inntekt. Med samme timeinn-

sats som før, beholder en mer av inntekten. Den disponible inntekten øker. Fordi fritid er et gode som personer vil ha mer av når inntekten øker, kan høyere disponible inntekter føre til at arbeidstilbudet går ned. Dette kan spesielt gjelde personer som arbeider mange timer og har høye inntekter og som har et stressende arbeid, eventuelt er i tidsklemmen med små barn og krevende arbeid. Virkningen av Skaugeutvalgets forslag, på arbeidstilbudet blant høytlønnede, er derfor usikker. En nedgang, eller ingen merkbar endring, er vel så sannsynlig som en økning. Personer med lavere lønnsinntekter har ofte rutinemessige jobber hvor den største gleden ved jobben

kan være lønnen de mottar. Flere studier viser at de lavtlønnede reagerer sterkere på endringer i skatteregler enn de høytlønnede. For de lavtlønnede innebærer Skaugeutvalgets forslag at minstefradrag øker, samtidig er det forslag om at en del

svært lave inntekter som nå har frikort, det vil si den typiske student). Personer med lavere lønnsinntekter faller derfor i to grupper: De som får økt sine disponible inntekter og de som får redusert sine disponible inntekter. Den første gruppen kan få et

«Deltidsarbeidende studenter har som regel inntekter under 350.000 kroner. Flere har også så lav arbeidsinntekt at de nå kommer innunder frikortordningen. Virkningen på studentenes atferd av bortfall av frikort og endrede fradragsregler for personer med lave inntekter kan være usikker». fradrag (reiseutgifter, fagforeningskontingent, med mer) skal falle bort. Personer med lavere lønnsinntekter, det vil si under 350.000 kroner, får ingen endringer i marginale skattesatser (med unntak av personer med

ønske om å tilby mindre arbeid, den andre gruppen kan ønske å øke sitt arbeidstilbud. Nettoeffekten er vanskelig å anslå uten en nærmere detaljert og empirisk undersøkelse. Deltidsarbeidende studenter har

som regel inntekter under 350.000 kroner. Flere har også så lav arbeidsinntekt at de nå kommer innunder frikortordningen. Virkningen på studentenes atferd av bortfall av frikort og endrede fradragsregler for personer med lave inntekter kan være usikker. De studenter som er spesielt studiemotiverte og/eller som kan få penger hjemmefra, vil trolig redusere sitt deltidsarbeid, kanskje helt, slik at de blir heltidsstudenter. Andre kan komme til å gjøre det stikk motsatte, færre vil begynne å studere eller flere som nå såvidt er begynt på studiet, vil gå over i heltidsjobber. Utslagene i studie- og arbeidstid blir trolig ikke dramatiske.

LYSTEGNING: SAY NO TO MISTER NIKE Foto: Skjalg Ekeland

50 % P책 all mat i v책r restaurant i januar og februar!

Tlf 55 32 59 00

APROPOS

Gressklippermassakeren

Kulturveke: Sjå side 16. GJETT KVEN Vi inviterer våre lesarar til gissetevling om kven som for ei tid tilbake, kom med følgande fråsegn: «Vi har gjort endelause forsøk på å løyse alle stridsspørsmål når det gjeld denne konflikta. Det eksisterer ikkje meir lojale og beskjedne forslag enn dei vi har lagt fram. Denne krigen skal ikkje førast mot kvinner og barn, berre mot militære mål. Vårt føremål er å løyse dei avgrensa problema, slik at det inntrer ei varig endring som kan gjere eit fredeleg samliv mogleg»

Svar (og ikkje smugkikk): Alle som svarte USAs president, George Bush, får eit halvt poeng. Det korrekte svaret er Adolf Hitler, før innmarsjen i Polen, 1. september 1938.

Da jeg var liten hadde jeg et særdeles anstrengt forhold til vepser. Ikke bare så de skumle ut, de var òg svært farlige. En dag var jeg ute i skogen på jakt etter frosker til vennegjengens store froskekappløp. Etter å ha veivet et par timer nede i bekken, klarte jeg endelig å fange en liten, rask frosk. Et lite testløp viste at denne frosken hadde alt som trengtes for å hale i land seieren. Stolt la jeg den forsiktig ned i en medbrakt hvit bakebolle med gjennomsiktig plastlokk, og beveget meg i retning løpsområdet. En bever opptatt med å tette et hull i bekkens demning fanger min oppmerksomhet. Dyrets øyne møter mine idet en summelyd spres utover området. Alarm! I full panikk ser jeg en sort sky omringe bena mine. Bakebollen glipper, og bena beveger seg som små trommestikker. Et par kilometer senere (det føltes i hvert fall slik), er skyen borte, kun en enslig sta veps står mellom meg og friheten. Han sikter seg inn på genserens høyre erme og forsvinner. Genseren rives av og summingen stilner. Livredd ser jeg rundt meg, men han er ikke å se noen steder. Jeg trekker pusten og gjør meg klar til retrett. Da kjenner jeg det. Midt oppe på hodet mitt beveger det seg noe. Jeg stivner. Høyre hand siktes inn og et utyske knuses mot skallen. Smerte. Vel hjemme igjen, avslører pinsetten en lang brodd dypt plantet i hodets høyre halvdel. Senere den sommeren blir jeg satt til å klippe en gigantisk gressplen med en stor mekanisk gressklipper. Omgitt av dieselos og pollen oppdager jeg at innimellom alt gresset stikker det opp løvetannhoder fulle av insekter. Hevnens time er kommet. Gressklipperen steiler og angriper en liten samling vepser. Under tilbaketrekningen avsløres restene av det som engang var lykkelige nektardrikkende insekter. Full av adrealin farer gressklipperen frem og tilbake over gresset. Utmattet etter drapene faller jeg ned i en beleilig plassert solstol. Senere samme kveld blir jeg sittende og tenke på alle vepsene som forlot livet denne dagen. Det føles ikke godt, snarere tvert imot. På skolen hadde vi nettopp hatt om økosystemet, og jeg visste veldig godt at vepsen sto for en viktig innsats i blomsterverdenens sexliv. Full av bekymringer la jeg meg den kvelden med visshet om at jeg hadde insektsblod på mine hender. Da jeg våknet neste morgen følte jeg meg litt bedre. Planen var utformet, verden skulle aldri få vite om hvilke grusomheter disse hendene hadde begått. Idet jeg setter føttene på gulvet, kjenner jeg en intens smerte spre seg utfra stortåa. Jeg løfter foten og ser en veps vri seg i dødskrampe. Jeg halter ned til kjøkkenet. Der står mamma og har funnet frem mel og gjær. Har du sett bakebollen, spør hun meg. Jeg ser ned, studerer tåa, rød og hoven. Vepsene vant.

reikestolen

■ Lena Kaatina (18), eine delen av den russiske lezbo-duoen t.A.T.u, har hamna på sjukehus med beinskadar, etter eit valdeleg oppgjer med kompanjongen Yulya Volkova (17). Jenteduoen klinar på scena og seier dei er kjærastar, og det har fått konsumentar av russisk populærmusikk til å kjøpe plata i dusinvis. Manageren forklarar det heile med at «Alle veit at jentene har eit hat-kjærleiksforhold». Dermed er dei ondsinna rykta om at det heile er ein pr-jippo avkrefta, for denne gong.

George Bush er «dum» President Bush seier i ein kommentar at bin Laden spelar med feige lag, og dessutan at USA ikkje gidd å halde på viss dei skal spele med Tyskland sine teite reglar. ■ Blindern-blekka Ama-gi som vert utgjeve av FRIstud, nemner i leiaren at «Dette nummeret skulle egentlig kommet ut i november, men vi har av prinsipielle grunner utsatt det til i vår for å slippe moms». Dette er vel ei av dei tynnaste orsakingane vi har høyrt for at ein redaksjon ikkje klarer å halde deadline.

■ Representantar for Det kvite hus er no, om mogeleg, enno surare på Osama bin Laden, fordi han på eit nytt lydbandopptak seier at

Teikneseriekonkurranse: Vi presenterer bidraga her. Denne gongen «En bit av Bracos liv» av Ingunn Christensen

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206