Studvest 2003 06

STUDVEST UiB kan bli selskap ONSDAG 26. FEBRUAR 2003 - NR. 6 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE9

Ikkje ei veke utan Dag mot krig

I år skal fagkritisk dag handle om situasjonen i Midtausten. Hans Ebbing (biletet) meiner det er viktig at Universitetet engasjerer seg i det som skjer i dette området.

SIDE 5

Musikk-kameleonar

Foto: TOMAS ALF LARSEN / tomasalf@hotmail.com

– She’s a devil in disguiiiiise..., hyler Ivar Chelsom Vogt saman med dei andre cowboyane i Mao. Barndomsvenene i bandet Real Ones har mange musikalske prosjekt på gong, men akkurat no er plata «This is Camping» det aller viktigaste.

SIDE 9, 10 OG 11

Nøklar på avvegar

Særlovsselskap: Kristin Clemet har sett ned eit utval som mellom anna skal vurdere å gjere universiteta og høgskulane om til statseigde selskap. Konsekvensen kan bli ein styringsmodell inspirert av næringslivet. Professor Jan Fridthjof Bernt (biletet) meiner dette vil undergrave universiteta si uavhengige stilling.

- Underleg utvalg: Universiteta i Bergen og Oslo har ikkje fått representantar i utvalet.

Leiaren er ein tidlegare høgrepolitikar som var sentral i privatiseringa av dei kommunale tenestene i Oslo. – Dei private institusjonane som BI er godt representert, medan to av dei tyngste utdanningsinstitusjonane er uteletne, seier Rolf Reikvam, leiar i utdanningskomitéen på Stortinget.

SIDE 6 OG 7

I Realfagbygget kan nøklar leve sitt eige liv og ha si eiga vilje. Inne i naturvitskapens høgborg skjuler det seg mange interessante innettingar.

SIDE 14 OG 15

2

SIDE 2 26. februar 2003

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Foto/Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) Fax: 55 32 84 05 PARKVEIEN 1 5007 BERGEN ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad

NYHENDEREDAKTØR: Roald Ramsdal KULTURREDAKTØR: Marte Bjerke FOTOREDAKTØR: Skjalg Ekeland NYHENDEJOURNALISTAR: Stine Helgesen Vidar Gudvangen Magnus Odéen

Sigrid Hagerup Melhuus Eirik Meling Ingrid Sælensminde Frode Martin Nordvik Øyvind Lefdal Eidsvik Iselin Åsedotter Strønen Ingvill Fjell Naterstad Thomas Nicolai Wergeland Ida Bergstrøm KULTURJOURNALISTAR: Raymond Tungesvik

Pål Hauff Hvattum Mia Gill Bjørn T. Bøe Trude Løtvedt Agnes Aaby Hirsch Camilla Krogli Hansen Maria Parr Ewoud van Veen Marie Palm Bente Vatn Ingebjørn Bleie Walter Wehus

FOTOGRAFAR: Lars M. Holand Trine Karin Flåte Anne Brun Mari Sundsbø Erik Reitan Tomas Alf Larsen Henrik O. Jenssen Sveinung Bokn Trond Sørås

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Øystein Vidnes Åsta Ytre Ragnhild Thomsen

Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

TEIKNAR: Christian S. Bergheim

FOTOSATS: Grafisk Forum

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

TRYKK: Mediatrykk

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

UNG DANSAR. Ein skal tidleg krøkast... Klara Erima er med mamma Serine på afrikansk dans to gongar i veka.

Ditt Afrika Tekst: ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN iselins@hotmail.com Foto: HENRIK O. JENSSEN Henrik.Jenssen@student.uib.no

Abu, Rune og Sam trommar taktfast.

Ti kvinner dansar i ring. Rompene ristar, armane viftar, kroppane bølgjar, føttene trampar. Tre småungar krabbar rundt på golvet, mellom beina til mamma, og klatrar på tromma til Abu. Utanfor er Nygårdsgaten så grå og våt og trist som ho kan vera ein mandagskveld i februar, men her inne blir gamle ghanesiske tradisjonar dansa.

HYLLEST TIL KVINNA

«Darkness», heiter dansen, ein hyllest til kvinna, eit høve til å kle deg opp i din finaste stas og visa fram alt du har av kroppsleg prakt.

Trommene stoppar og Abu viser, hoppar opp og ned midt i ringen så 2

rastaflettene viftar. Han er opprinneleg frå Ghana, men er no bergensar, og har undervist på BIKS i nærare seks år. Vil du læra afrikansk dans eller afrikansk tromming, er Abu mannen. Vil du liva opp ein fest eller eit bryllaup, kjem han gjerne dit og.

– Norske kvinner dance lovely, seier han. Men annleis enn afrikanske kvinner. Dei har fått inn rytmen sidan dei låg i magen til mor.

SHAKE YOUR BODY

Serine Blitzner dansar som om ho aldri har gjort noka anna. Ho studerer kulturvitskap hovudfag og har dansa i nærare ti år.

– Det er kjempekjekt. Eg blir veldig energisk og er gira i mange timar etterpå. Afrikansk dans er annleis enn dansar me er vane med her hos oss. Dette kjennest mykje

Afrika er nærare enn du anar.

På Bergen Internasjonale Kultursenter (BIKS) kan du hoppa, rista og dansa, og drøyma deg vekk til flammande leirbål, fjerne løvehyl og bølgjande savanner. meir naturleg for kroppen. Ein brukar tyngdekrafta i staden for å motarbeida ho, ein dansar mjukt og ledig, nær bakken. Dessutan er det god mosjon, ein får brukt musklar ein ikkje visste at ein hadde.

Ho dansar to gonger i veka, og har til og med vore i Ghana og gått på kurs der.

– Det var fantastisk; stemninga, musikken kom frå over alt, ein blir heilt oppslukt.

Dottera Klara Erima på snart to år er òg med. Ho kravlar rundt på golvet, og får sitte bakpå ryggen til mamma mens ho hoppar opp og ned til heftige trommerytmar.

– Hofter og mage, seier Abu. Der sit dansen. Shake your body.

Eg svingar litt ekstra på hoftene når eg går ut att i den kalde, våte mandagskvelden. S

DRONNING. Trommeslaga fyller rommet, set seg i kroppen, og du er dronninga av dansegolvet. Det er berre å rista laus.

KOMMENTAR

L

Korstog på arabisk

LEIAR

26. februar 2003

Fyrste gong George W. Bush snakka utan manus, nokre dagar etter 11. september, nytta han ordet korstog.

Korstog mot dei terroristiske afghanske leiarane. Dette var sjølvsagt ein tabbe, sidan korstog er eit fleirtydig ord. Kort tid etterpå besøkte Bush ein moské for å vise at eit kristent korstog, nei, det var ikkje på tale.

I ei bok utgjeve for ti år sidan, skriv Amin Maalouf om «Korstogene sett fra arabernes side». Boka gjev eit historisk oversyn over hendingar i den arabiske verda for 900 til 700 år sidan. På dei tider sendte europeiske stormakter, pressa av pavane, riddarar til symbolrike Det heilage land for å vinne Jerusalem frå sarasenarane. Sarasenarane var samleordet for muslimar i korsfarartida.

Korstoga er sjølvsagt fortald om utallige gongar i historiebøkene, men i Vesten kjem ikkje ofte dei same perspektiva fram. Maalouf si historie er fortald gjennom dåtidas kronikørar og skribentar. Dei fortel om dei usiviliserte frankarane si framferd i dagens Midtausten, mellom anna om menneskeeting og valdtekt, drap og plyndringar. Til saman ei samansett og ganske nyansert historie, som i dag vil vere til skrekk og åtvaring for både

Danse, danse til det smeller GRUNDE GRIMSTAD ANSVARLEG REDAKTØR

Dersom vi i år 2020 brukar heile oljefondet til pensjonsutbetalingar, vil det vare i omlag fire år.

Rundt år 2010 til 2020 skal dei store barnekulla som kom etter krigen trekkje seg attende til pensjonistlivet, samstundes som dei små kulla frå 70- og 80-talet skal forsørgje dei. Trudde du kanskje at pengane som arbeidstakarane betalar inn til pensjonskassa skal gå til å betale deira eigen pensjon? Då tek du grundig feil, dei pengane er nok brukt for lenge sidan.

Noreg opererer framleis etter eit pay-as-you-go-system. Kort fortalt; pengane som vert innbetalt til pensjonskassa i dag, går til å dekke pensjonsutbetalingane til dagens pensjonistar. I tillegg har Folketrygda sidan 1994 overskride sine budsjett med 40 milliardar kroner årleg. Det skal ikkje mykje fantasi til for å tenkje seg kor dårleg dette vil fun-

gere når vi i 2010 møter den store Antoinette. bølgja av pensjonistar. Det vil bli Vi knyter stor tru til framtida i svært tungt for næringslivet og dei dette landet, sidan vi har ei oljeforframtidige generasjonane av armue å suge på når tidene vert trongbeidstakarar som må betale gildet. are. Ved ein skjebnens ironi vil oljeUtsiktene vert ikkje betra av at brønnane begynne å gå tome, folk stadig lever lenger, vil ha korta- akkurat samstundes som pensjonsutre arbeidstid og høgare levestandard. giftene tek til å auke for alvor. I NHO og LO vedtok i siste delen av 1999 påpeika Carsten O. Five at der1980-talet å som vi brusetje i gang «Det er klart at Noreg sårt treng eit kar Petrolmed å senke tilsvarande system for pensjonsfor- eumsfondet pensjonsalde- valting i staden for det hand til til pensjonsmunn prinsippet vi praktiserar i ren. utbetaling, Konsekvensen dag.» vil det holde vert mindre tili omlag fire gang på arbeidskraft, og nok ein år. Men det hindrar oss ikkje i å halgong, større finansielle byrder på de fingrane frå fatet. Stadig fleire komande generasjonar. Det heile er politikarar opnar no, i frykt for å eit ekstravagant døme på den kortmisse velgarar, for å stikke sugerøret siktige tenkinga som pregar politisk- i denne kassa også. Eit alternativ for faglege organisasjonar, og store deå begrense bruken av oljepengane, lar av sekstiåttar-genersajonen. Dei er å vente med å pumpe opp meir som skulle redde verda og leve sine olje frå grunnen. For det er ein gong liv i solidaritet med dei svake, men slik i politikken at når oljen først er utmerka seg som den mest egosenomgjord til pengar, så klarer ikkje triske generasjonen som har trampa Stortinget å hindre at ein god del av på Guds grøne jord sidan Marie dei vert brukt.

Andre land, som Sverige og Frankrike, har ingen oljepengar og har difor hatt politisk vilje til å gjennomføre den nødvendige hestekuren, som også Noreg skulle ha gjennomført for lenge sidan. Frå 1. januar 1999 innførte den svenske Riksdagen første fase av sitt nye pensjonssystem. Det inneber mange radikale endringar og baserer seg på ei innskotsbasert ordning der oppsparinga startar i 16-årsalderen, og pengane vert plassert i fond som den enkelte arbeidstakar delvis kan styre risikoen på sjølv.

Det er klart at Noreg sårt treng eit tilsvarande system for pensjonsforvalting i staden for det hand til munn-prinsippet vi praktiserer i dag.

Like klart er det at det i dag manglar politisk vilje til å gjennomføre det.

Ikkje så rart kanskje, sidan velgarane spring over til FrP med ein gong nokon byrjar å snakke om langsiktig planlegging og mindre bruk av oljepengar.

Orienten og Oksidenten - oss. I etterordet skriv Maalouf om korleis «Orienten fremdeles betrakter Vesten som en naturlig fiende».

Korsfararane oppfatta seg som meir siviliserte enn vantru sarasenarar. Ikkje alle fiendebilete er lenger like enkle å fordøye, men er det grunn til å tru at vi, etterkommarar av korsfararen Sigurd Jorsalfar, oppfører oss annleis? «Og det kan ikkje råde noen tvil om at bruddet mellom disse to verdener oppsto med korstogene, som araberne den dag i dag ser på som en voldtekt», skriv Maalouf. Eit ynkeleg håp for den dag i dag er at krigskåte presidentar ikkje følgjer korsfararane i si jakt på oljerike og litt heilage land.

S ØYVIND LEFDAL EIDSVIK

Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

3

N

NYHENDE

DISTRIKTENES DIKTATUR

TIDSSKRIFTER INNFØRER SENSUR

– Det blir Oslo mot røkla, sa programleder Knut Olsen da han var på befaring på NHH. NRK-debatten som skal sendes fra NHH-aulaen lørdag 15. mars har fått tittelen «Distriktenes diktatur». Temaet for debatten er desentralisering og flytting av statlige institusjoner fra Oslo til distriktene, melder Paraplyen.

En rekke internasjonale vitenskapelige tidsskrifter har blitt enige om å sensurere forskningsresultater som kan brukes av terrorister. Det er først og fremst artikler om mikrobilogi som vil rammes av at «Nature», «Science» og «The Lancet» har innført sensur. Hensikten er å begrense spredning av informasjon som kan hjelpe terrorister til å utvikle biologiske våpen. – Helt håpløst å sensurere kunnskap, sier professor Gunnar Bratbak ved institutt for mikrobiologi ved UiB til På Høyden.

26. februar 2003

Mer datatrøbbel på NHH En IT-kollaps ved Norges Handelshøyskole (NHH) har ført til at deler av hovedfagsoppgaver i geografi har blitt slettet. – Veldig frustrerende, sukker Bjørn Christian Kvisvik.

Tekst: STINE HELGESEN sstinee@hotmail.com Foto: ANNE BRUN anne@brun.tf

– Dette burde ikke kunne skje, mener Bjørn Christian Kvisvik, som skulle levert inn hovedfagsoppgaven sin 15. februar. Da lagringssystemet for studentdata kollapset ble det ikke tatt backup av studentenes data. Dette førte til at alt lagret materiale fra januar gikk tapt.

I IKT-reglementet presiseres det at studentene selv har ansvaret for å sikre sine data slik at systemsvikt skal få minst mulig følger. Dette var imidlertid ikke teknisk mulig.

– Kart og figurer tar så stor plass at man ikke kan lagre det på vanlige disketter. Det er ikke CD-brennere på PC-salen vi bruker og vi fikk derfor beskjed om å lagre ting rett på harddisken. Dette tok stor plass, så vi ble bedt om å slette og legge alt over på serveren. Det skulle vi vel aldri ha gjort, forteller Kvisvik. Han har brukt tre uker på å prøve og rekonstruere kart til oppgaven, men er fremdeles ikke helt ferdig.

– Man har jo ikke noe annet valg enn å fortsette, men det føles håpløst, forteller Kvisvik.

TÅLMODIGE STUDENTER

– Det kunne gått mye verre, konstaterer kontorsjef ved institutt for geografi, Mette Handler. Krisen, som ble oppdaget 31. januar, kunne vært enda større dersom ikke noen studenter hadde latt være å slette data fra harddiskene og fra en gammel server. Likevel ble alle hovedfagsstudentene rammet, noen mer enn andre, og Handler

beklager at studentene har vært utsatt for mye datatrøbbel det siste halvåret.

– Først hadde vi hackerangrepet i høst og så skjedde dette. Studentene har virkelig vist tålmodighet, berømmer Handler.

Instituttet har sendt brev til IT-avdelingen ved Norges Handelshøyskole for å få en skriftlig redegjørelse på hva som har skjedd. I tillegg vil studenter som har blitt forsinket få en attest som dokumenterer forsinkelsen.

– KUNNE SKJEDD VED UIB

– Dette burde ikke ha skjedd, medgir ITsjef ved NHH, Nils Henrik Netteland. Han kjenner ikke til omfanget i saken, men mener at en rekke uheldige omstendigheter førte til at geografistudentene ble hardest rammet.

– Vi har gått gjennom våre sikkerhetsrutiner og alt utstyret er skiftet ut. På den annen side forsvarer man seg alltid mot den krigen som har vært. Det er umulig å forutse hvilke problemer som kan komme, mener Netteland.

Heller ikke ved Universitetet i Bergen kan man garantere at liknende ting ikke kommer til å skje i fremtiden.

– Dette kunne selvsagt skjedd hos oss, men her er det snakk om sannsynligheter.

Også ved UiB har vi fra tid til annen mistet data. Men sett i forhold til mengden data og aktiviteten skjer dette på et nivå som er til å leve med, forteller IT-sikkerhetssjef ved UiB, Carl Erik Ellingsen. Han forklarer at enhetene i seg selv er ganske sikre, men at betjeningen av disse blir avgjørende.

– Menneskelige feil er dermed mulig.

Særlig dersom enheten er ny og man har lite erfaring med disse, er det lettere at feil oppstår, avslutter Ellingsen. S

17 år gamle studentar Eitt skuleår kan bli kutta i grunnskulen. I så fall vil det vere ope for 17-åringar å byrje på høgskule- eller universitetsstudium.

Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind.eidsvik@student.uib.no

Det såkalla Kvalitetsutvalet, sett ned av Trond Giske for to år sidan, skal utarbeide forslag til forbetringar av den trettenårige grunnopplæringa, grunnskulen og vidaregåande. Etter at Kristin Clemet vart utdanningsminister, har utvalet òg fått i oppdrag å 4

sjå om det tretteårige løpet kan kortast ned til tolv år. Om så skjer, vil mest truleg eit år på ungdomsskulen eller mellomtrinnet forsvinne.

Dermed vil elevane som startar på vidaregåande vere i sitt 15. år, og på universitet og høgskular i sitt 18. år. 17-åringar vil difor kunne starte ved semesterstart på hausten.

MANGEARTA GRUPPE

– 17-åringar er på mange områder ei mindre einsarta gruppe enn 18åringar, det blir veldig ulikt nivå.

Det kan vere positivt med yngre folk. Det seier Odd E. Havik, dekanus ved psykologisk fakultet, UiB. At psykologar så unge som 23 til 24 år kan starte å praktisere, meiner Havik ikkje nødvendigvis er dumt.

– Vi må kome litt bort frå tanken om at eldre psykologar er dei beste. Slik er det ofte ikkje, og ein ung terapeut kan gjere ein like god jobb.

Kåre Lilleholt, prodekanus for undervisning ved juridisk fakultet, er heller ikkje negativt stemt.

– Det er vanskeleg å vite kva som vil skje utan fyrst å ha prøvd.

Tenåringar er veldig ulike, og sjølv om det er greitt å ha litt bakgrunn, er det ikkje alltid naudsynt, seier Lilleholt. Han minner om at 17-årige universitetsstudentar, utdanna frå gymnasa, var meir vanleg før.

– SPØRSMÅL OM MODENHET

Rektor ved Universitetet, Kirsti Koch Christensen trur eit inntog av 17åringar vil vere utfordrande, men ikkje eit særleg problem.

– Om 17-åringar kjem inn, vil det kreve store endringar i opplegget til fyrstesemesteret. Men med dei endringane som vi gjer no, vil vi vere godt på veg, meiner Christensen.

Leiar i Kvalitetsutvalet, Astrid Søgnen, var ikkje tilgjengeleg for kommentar, men ho seier til Bergens Tidende at det er skulefaglege omsyn som vil avgjere utvalets innstilling til om skuleløpet skal kuttast med eitt år. S

TREG LÅNEKASSE

FILMFAG I STAVANGER FORESLÅTT FJERNET

Renten går opp i Lånekassen når den ellers går ned i samfunnet.

Bakgrunnen er at Lånekassen følger markedssvingningene tre måneder på etterskudd. Den lave markedsrenten nå vil Lånekassens tilbakebetalere først merke i juni. Den faste renten fra første april ser ut til å bli lavere enn på lenge, men blir ikke endelig fastsatt før i begynnelsen av mars.

Vil du dra nytte av den lave fastrenta, må du søke før 10.april.

Medieingeniører og filmfolk i Stavanger protesterer mot et forslag om å fjerne fagtilbudet i film- og TV-produksjon fra høsten av. - For å drive undervisningen forsvarlig må vi ha halvparten av de ressursene de har på tilsvarende studium. Det koster å lære studentene å fortelle historier med bilder, sier faglærer Hans Erik Voktor. Undervisningen som nå står i fare har lagt grunnlaget for Stavangerbølgen i norsk film. Mongoland- regissør Arild Østin Ommundsen sier til NRK at han ikke hadde laget film uten undervisningstilbudet fra Høyskolen i Stavanger.

Fagkritisk dag mot krig Fagkritisk dag skal i år handle om situasjonen i Midtøsten.

– Dette er et ledd i opinionsdanningen mot krig i Irak, sier Hans Ebbing, en av initiativtakerne.

Tekst: INGRID SÆLENSMINDE ingrid.salensminde@student.uib.no Foto: SKJALG EKELAND skjalg@ekeland.net

– Vi ønsker å gi en bred fremstilling av bakgrunnen for Midtøsten-problematikken, sier Ebbing. I år har fakultetene valgt å gå sammen om et felles tema på fagkritisk dag.

Innlederne vil snakke om blant annet humanitære konsekvenser, krigsretorikk og den akademiske friheten i «krigen mot terror». Det hele begynner onsdag kveld med et fellesmøte, og fortsetter torsdagen med arrangementer på de ulike fakultetene.

ulike fagene presses det på for å gjøre noe. Før eller siden vil det å ikke ta standpunkt også bli et standpunkt. Dette er en situasjon som angår oss alle sammen, mener Ebbing.

Målet med dagen er ikke å gi tilhørerne svar på alle spørsmål, men å sitte igjen med et ønske om å engasjere seg.

– Poenget er at folk skal gå ut av salen med flere spørsmål enn de hadde når de kom. Vi vil få folk til å undre seg, slik at de ønsker å finne ut mer om konflikten, sier han.

Spørsmålet om Midtøsten mener han er et tema som angår alle fakulteter.

– Mye av det vi tar opp er tverrfaglige problemstillinger. UiB sitter inne med mye høyaktuell kunnskap.

Her har vi anledning til et tverrfaglig samarbeid ut over det situasjonen vanligvis utfordrer til, sier Ebbing.

STUDENTENES DAG

– ANGÅR OSS ALLE

Hans Ebbing mener det er viktig at Universitetet engasjerer seg i Midtøsten-spørsmålet.

– UiB som institusjon tar ikke stilling til krigen i Irak. Men ved de

Selve arrangementet er studentenes ansvar. Fagutvalgene på hvert fakultet står for den tekniske gjennomføringen. Disse velger selv hvordan de vil gjennomføre dagen, og hvem som skal være innledere.

GÅR SAMMEN. – Dette er en situasjon som angår oss alle, sier Hans Ebbing.

– Så langt har ti til tolv fagutvalg sagt seg villige til å delta. Vi er glade for at såpass mange ønsker å være med på dette, sier Siri Helle i Norsk Studentunion (NSU).

Thorleif Berthelsen ved fagutvalget for sosialantropologi synes det er

en god idé å ha et felles tema for alle fakultetene.

– Dette er svært relevant å ta opp. Fagene på universitetet kan noen ganger virke lite oppdaterte.

Ved å ta opp tema som er i nyhetsbildet bidrar det til å gjøre fagene

mer dagsaktuelle, sier Berthelsen.

Arrangementene onsdag og torsdag vil først og fremst være rettet mot universitetssamfunnet, men vil være åpne for alle interesserte. S

å utbedre systemet. Dette er en pågående prosess, forklarer han.

Mikkelsen innrømmer at ordningen på HF-fakultetet er mer fleksibel.

– Vi kan nok bli flinkere med å

samarbeide med IT-seksjonen og Studentsenteret, men vi jobber med saken og er åpne for innspill; forhåpentligvis blir det bedre etterhvert, sier han. S

Utestengt fra do Mange studenter ved SVfakultetet er utestengt i ukesvis fra toaletter, leseog datasaler mens de venter på å få aktivisert nøkkelkortene sine. På HF-fakultetet går det lettere.

Tekst: EIRIK MELING eirik.meling@student.uib.no Foto:TOMAS ALF LARSEN tomasalf@hotmail.com

– Det står alltid folk og venter på at andre med nøkkelkort kan låse dem inn på toalettene på Lauritz Meltzers Hus, forteller Jørg Skanding.

Da han begynte på grunnfag i samfunnsøkonomi dette semesteret gikk han til instituttet for å få aktivisert studentkortet sitt som nøkkelkort, slik ordningen er på SV-fakultetet. Instituttet sender så informasjonen videre til driftstjenesten, som står for selve aktiviseringen av kortene.

– Jeg ble jeg lei etter å ha ventet

et par uker uten at noe skjedde, jeg fikk da låne faksen på instituttkontoret og fakset pin-koden sammen med annen informasjon til driftstjenesten. Rett etterpå begynte det å virke, sier han.

Studvest skrev om disse problemene også i høst, men fortsatt sliter studentene med nøkkelkort som ikke virker. Skanding mener at den nåværende ordningen for nye studenter er for komplisert.

– Først all ventingen i begynnelsen med ordning av semesteravgift og registrering, så skal en ta bilde og vente på kort. På toppen av dette må vi vente på aktivisering av nøkkelkortene før vi kan bruke toaletter og lesesaler, sier han.

INGEN VENTING PÅ HF

Driftsleder ved HF-fakultetet og juridisk fakultet, Jan Olav Eliassen, forklarer at de fleste studentene på HF slipper å måtte vente på å få kor-

tet sitt aktivisert.

– Vi har ved hjelp av IT-seksjonen på fakultetet delt studentene i to store grupper som skal ha tilgang til de samme stedene. Kortene til disse studentene blir aktivisert umiddelbart, forklarer Eliassen.

NYTT SYSTEM

Områdeleder ved SV-fakultetet, Gunnar Mikkelsen, beklager at studentene ved fakultetet har problemer, men sier at det er en naturlig følge av det nye systemet som ble innført i høst.

– Studentene må belage seg på å vente fra to til fire uker fra de blir tatt bilde av til kortet fungerer, sier Mikkelsen.

– Selve aktiviseringen tar lang tid fordi en først må lage en database med blant annet pin-koden til studentene, og slik systemet er nå så tar dette tid. Vi er klar over at dette er tungvint for studentene og prøver

DOKØ. – Det står alltid folk og venter på at andre med nøkkelkort kan låse dem inn på toalettene på Lauritz Meltzers Hus, sier Jørg Skanding.

5

N

NYHENDE

STUDIELÅN DYRERE ENN BOLIGLÅN

ETTERGIR STUDIELÅN FREM TIL 2007

- Det er store summer å spare om en sletter studielånet ved å øke studielånet, sier forsker Vibeke Opheim ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning til NRK. I dag er renten i Lånekassen på 8,1 prosent og den vil først bli satt ned om et halvt år. Det betyr at det lønner seg å betale ned studielånet ved å øke boliglånet i en bank med lavere rente, i forhold til å vente på at studielånsrenta kuttes.

Tirsdag gjorde Utdannings- og forskningsdepartementet det klart at ordningen med ettergivelse av studielån skal gjelde alle som allerede hadde begynt på høyere grads studier i 2002, da det ble kjent at ordningen kunne falle bort.

Disse kan få ettergitt lån frem til 2007. Alle som begynner på høyere grad etter første august 2003 får ikke fem øre igjen fra Lånekassen når de er ferdige med graden. Dette ble vedtatt i Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2003. Tidligere kunne studenter få avskrevet opptil 50.000 kroner ved avlagt hovedfag.

26. februar 2003

UiB AS? Kristin Clemet har satt ned et utvalg som kan gjøre Universitetet i Bergen til et statseid selskap. – Dette vil være med på å undergrave universitetets uavhengige stilling og særpreg, mener professor Jan Fridthjof Bernt.

Tekst:INGVILL NATERSTAD og ROALD RAMSDAL i_naterstad@hotmail.com roald.ramsdal@student.uib.no Foto:TOMAS ALF LARSEN tomasalf@hotmail.com

Jussprofessoren frykter at en markedsorientert konkurransemodell er på full fart inn i høyere utdanning i Norge.

Regjeringen åpner for å omgjøre universitetene og høyskolene til særlovsselskaper på lik linje med NSB og Posten. I dag er universitetene og de statlige høyskolene organisert som forvaltningsorganer under staten. Før jul oppnevnte regjeringen et utvalg som skal levere innstilling til ny universitets- og høyskolelov.

Utvalget skal blant annet se på institusjonenes tilknyttning til staten.

KORTSIKTIG GEVINST

– Dersom universitetene blir etablert som egne selskaper i ett marked, kan vi komme til å miste muligheten vi i dag har til å styre norsk forskningsog utdanningspolitikk, sier Jan Fridthjof Bernt, professor ved Det juridiske fakultet ved UiB. Han mener de tilsatte som går inn for denne modellen, i første rekke gjør det ut fra ønske om kortsiktige gevinster, som større økonomisk frihet, men ikke ser at de med dette undergraver universitetets uavhengige stilling og særpreg.

– Hvis vi mister vår institusjonelle uavhengighet slik den er fastslått i Universitetsloven, vil vår akademiske frihet for fremtiden bare være akkurat så stor som vår «eier», statsråden, er villig til å la den være, påpeker Bernt.

– SVEKKER LANGSIKTIGHET

– For studentene vil selskapsmodellen kunne forsterke tendensen vi ser

6

i dag med at institusjonene konsentrerer seg om å gi utdanningstilbud på de områder som til en hver tid er mest i vinden, sier Bernt.

Han mener dette går ut over de mer langsiktige linjene i utviklingen av fagene og studiene.

SPENT

– Den statusen vi har i dag, gir oss den friheten vi trenger, konstaterer assisterende universitetsdirektør, Sverre Spildo. Han avventer utvalgets innstilling med spenning.

Spildo viser til at i andre land der universitetene og høyskolene er blitt fristilt fra staten, har det ført til mer managementorienterte og næringslivstilpassede institusjoner.

– TRUSSEL

Johannes Fjose Berg, leder i Studentenes Landsforbund er sterkt mot å organisere universiteter og høyskoler som særlovsselskaper.

– Dette er en trussel mot samfunnet. Utdanningsinstitusjonene må for guds skyld være frie siden de skal produsere kritikk. Av de fire norske universitetene, er det kun NTNU som har sagt at de ønsker å bli særlovsselskap, sier han.

Berg frykter at universitetene og høyskolene i større grad kan bli økonomisk avhengige av næringslivet hvis de blir skilt ut.

– Vi kan få institusjoner som velger hva de skal drive med utfra hva de tjener på, sier han.

Rektor ved UiB, Kirsti Koch Christensen, mener denne frykten uttrykker ubegrunnet mistillit til institusjonene.

– Også med dagens ordning kunne vi lagt ned små fag som gresk og latin, men dette er ikke aktuelt, sier Christensen.

POLITISK KAMP

– Vi ser ikke noen problemer i forhold til denne saken, sier Elsa Skarbøvik (Krf) som sitter i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Hun har ingen betenkligheter med å skille utdanningsinstitusjonene ut som særlovselskaper.

Det har imidlertid lederen for utdanningskomiteen Rolf Reikvam (SV).

– Det er viktig at det er nærhet mellom utdanningssektoren og myndighetene. Hvis universitetene blir fristilt og i lovverket blir likestilt med private utdanningstilbud, er dette uheldig, sier Reikvam. Han frykter utvalget kan bane vei for økt markedsstyring i høyere utdanning.

– Det blir politisk kamp hvis dette forslaget kommer opp i Stortinget, lover han.

Også Arbeiderpartiet er mot at universitetene og høyskolene skal fristilles.

– Vi ser dette som nok en tendens fra sittende regjering til å undra seg fra poltisk ansvar, sier Vidar Bjørnstad (Ap) i utdanningskomiteen. S

FRYKTER MARKEDSORIENTERING. – Utvalget gjør en stor feil hvis de bevisstløst overf

- Teknokrater avgjør To av landets største utdanningsinstitusjoner, universitetene i Oslo og Bergen er ikke representert når fremtidens organisering av høyere utdanning blir utredet. Scenen er overlatt til teknokratene, mener Rolf Reikvam, leder i utdanningskomiteen på Stortinget.

soner, hvor tre er økonomer og én har forelest ved NHH. Verken universitetene i Bergen eller Oslo er representert. Heller ikke Norsk studentunion (NSU) har fått med noen i utvalget.

– Det er en tilfeldighet at det er fire økonomer med, hevder Haugstad.

TEKNOKRATER

Tekst: MAGNUS ODEEN magnus.odeen@for-president.com

– Vi har lagt vekt på at utvalget skal respektere de perspektivene vi vil ha frem, sier statssekretær Bjørn Haugstad i Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD).

Høyesterettsadvokat Anders Ryssdal leder utvalget som skal komme med innstilling om ny felles lov for høyere utdanning. På åttitallet satt han i Oslo bystyre for Høyre og var en av dem som la grunnlaget for omfattende privatisering av kommunale tjenester i byen.

Rysstadutvalget består av ti per-

Rolf Reikvam (SV), leder i kirke- undervisnings- og forskningskomiteen på Stortinget, savner deltakere med en annen utdanning som kunne tatt seg av den utdanningspolitiske biten.

– Dette er et utvalg med mye teknokrater. Tunge institusjoner som UiB og UiO burde vært representert, sier han.

Professor Stein Kuhnle ved institutt for sammenliknende politikk mener det er viktig at et slikt utvalg er bredt sammensatt.

– Det bør være representanter som har ulikt syn på stat og marked,

ikke bare de som tenker på en bestemt måte, sier professoren. Han legger til at han ikke har detaljkunnskaper om utvalget.

BESTILLINGSUTVALG?

Foruten lederen Anders Ryssdal, består utvalget av: ■ Camilla Brautaset, jobber ved London School of Economics og er snart ferdig med doktorgrad i økonomisk historie.

■ Jan Grund, prorektor ved Handelshøyskolen BI i Oslo.

■ Inger Johanne Pettersen, professor i Økonomi ved Handelshøgskolen i Bodø.

■ Nils-Henrik M von der Fehr, professor i Økonomi ved Universitetet i Oslo. Nå ordfører for Høyre i Hurdal kommune.

■ Vidar Oma Steine, ekspedisjonssjef i arbeids og administrasjonsdepartementet. Steine var sentral i arbeidet med sykehusreformen.

■ Bjarne Kvam, rektor ved Norsk Lærerakademi, privat lærerskole i

SYKEPLEIERSTUDENTER MÅ STIKKE APPELSINER

MISJONSPROFESSOR I ARBEIDSRETTSAK

De fleste av landets høyskoler lar sykepleierstudentene få øve seg på å sprøytestikke hverandre. Untatt i Trondheim, der frykter høyskolen for hiv og aids, så studentene blir henvist til å stikke i appelsiner, melder Under Dusken.

– Det er flaut at vi må bruke de stakkars pasientene for å teste kunnskapen vår. Den eneste kjennskapen vi har første gang vi setter en sprøyte er hvordan en appelsin reagerer på stikket, sier Hege Kronstad til studentavisen.

Misjonshøgskolen i Stavanger står foran sin første arbeidsrettsak etter at den profilerte professoren Ola Tjørholm ville konvertere til den katolske kirke. Flere prestelærere med prorektor Magnar Kartveit gikk offentlig ut og krevde professorens avgang, skriver Aftenposten. Nå ledelsen vingeklippet den kommende katolikken og nekter ham å undervise i en rekke fag ved skolen. Dette vil ikke Tjørholm godta og mye tyder på at saken kan ende i retten.

NEWS

Foretrekker hushai fremfor SiB 16. januar gav Thor Inge Lone fra seg nøkkelen til sin hybel i Hans Tanks gate. Han regnet da med at leieforholdet var avsluttet, likevel krever Studentsamskipnaden ham for leie frem til mars.

Tekst: ROALD RAMSDAL roald.ramsdal@student.uib.no Foto: SVEINUNG BOKN sveinung@imago.no

fører erfaringer fra andre statlige foretak til universitetssektoren, sier Jan Fridthjof Bent.

fremtiden

– SiB sa det var greit å levere nøkkelen i januar, da ser jeg leieforholdet som avsluttet, sier Lone.

Han referer til husleieloven som sier følgende: «Er ikke annet avtalt, regnes tilbakelevering for skjedd når utleieren har fått nøkler og ellers uhindret atkomst til husrommet».

Thor Inge Lone fant boligen han hadde drømt om i Sandviken.

Flyttingen har imidlertid blitt en meget dyr affære. Samtidig som psykologistudenten betaler 2.700 kroner i måneden for sin nye bolig, må han også ut med 2.540 kroner frem til mars for sin gamle SiB-hybel i Hans Tanks gate. Nå har utgiftene blitt så store at Lone ser seg nødt til å melde seg av deler av studiene og skaffe seg jobb.

– I fremtiden foretrekker jeg å leie av en privat hushai fremfor Studentsamskipnaden, sier Thor Inge Lone forbannet. Han mener private utleiere er mer fleksible og flinkere til å tilpasse seg studenter.

TUNGVINT REGELVERK

Bergen.

■ Rigmor Austgulen, professor i medisin og styremedlem ved NTNU i Trondheim.

■ Arne Benjaminsen, universitetsdirektør ved Universitetet i Tromsø.

■ Monica Hestad, student.

Statssekretær Haugstad avviser at utvalget er sammensatt for å komme frem til et bestemt resultat.

– UFD har allerede et utarbeidet høringsutkast om alternativ tilknytningsform liggende, men vi ønsket at utvalget skulle utrede også dette spørsmålet nærmere. Vi ville aldri ha gått veien om et utvalg om vi ville ha et bestemt resultat, sier Haugstad.

IKKE REPRESENTATIVT

Rektor ved UiB, Kirsti Koch Christensen, har godtatt utvalget.

– Vi reagerte naturlig nok på at det ikke var noen fra Oslo eller Bergen. Men det er mange andre høyskoler som ikke er med, forklarer

Christensen og legger til at UiB vil uttale seg i en høringsrunde.

Jan Fridthjof Bernt, jussprofessor ved UiB er forbauset over at utvalget ikke har en sterkere representasjon av mennesker med erfaring fra ledelse ved universiteter og høyskoler.

– Utvalget gjør en stor feil hvis de bevisstløst overfører erfaringer fra andre statlige foretak til universitetssektoren, sier han.

Monica Hestad er eneste student i utvalget. Hun har tidligere vært aktiv i NSU, men representerer ingen lenger. Kamil Azhar, leder i NSU, mener det er uheldig at det ikke sitter en studentrepresentant i utvalget.

– Monica er dyktig. Hun har vært med i NSU tidligere, men hun sitter ikke der for NSU, sier han. S

RYSSDAL UTVALGET Du kan like godt merke deg navnet. Regjeringen har nedsatt dette utvalget for å få innstilling til ny universitets- og høyskolelov.

Innen første september skal utvalget: ■

Vurdere hvordan gratisprinsippet i høyere utdanning fungerer og hvordan dette virker inn på konkurransen mellom offentlige og private institusjoner.

■

Legge til rette for likestilling mellom offentlige og private institusjoner.

■

Utrede hvordan universitetene og høyskolene skal være tilknyttet staten. Regjeringen går inn for at de skal bli statseide selskaper.

■

Vurdere det norske lovverket for høyere utdanning i forhold til GATS-avtalen som kan komme.

Årsaken til at Lone må betale er SiBs leiekontrakter. Samskipnaden opererer med oppsigelsesfrist på én måned. Dette forutsetter imidlertid at SiB får oppsigelsen før den første i en ny måned. For å slippe leie for februar, måtte altså SiB fått Lones oppsigelse på nyttårsaften.

Andre nyttårsdag ringte Lone SiB for å si opp hybelen. Sjette januar sendte psykologistudenten skriftlig oppsigelse. Denne ble rotet bort og SiB fikk ikke oppsigelsen i hende før 15. januar - samme dag som Lone flyttet til Sandviken.

Dagen etter leverte han nøkkelen.

– Å flytte ut før oppsigelsestiden er jo hans valg, sier Ivar Henriksen, boligdirektør i SiB. Han er helt uenig i at SiB er lite fleksible og mener Samskipnaden tilpasser seg studentene ved å ha oppsigelsesfrist på én måned.

– Dette er til ulempe for oss og til fordel for leietakerne, mener Henriksen. S

UIB INCORPORATED? In the shadow of the quality reform, it is being considered whether the universities and state-run colleges should become limited companies.

It might be an option to let the universities go through the same transformation as the country’s postal and railway companies have undergone.

A panel has been at work since before Christmas considering the options.

The benefits of such a change might be limited, chiefly because the institutions will loose their positions as independent units and become less distinctive.

Of the four Norwegian universities, only NTNU has wished the proposed changes welcome.

MORE COMPUTER TROUBLE AT NHH Another computer collapse at the Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH) has delayed work for a number of geography students.

-Very frustrating, this should not happen, says Bjørn Christian Kvisvik.

He was en route to completing his post-graduate thesis for February 15th. Due to the lack of back-up of students’ data, caused by a system failure, all work from January was lost.

The rules state that the students are responsible for safeguarding their work. However, making back-ups was not possible.

-Maps and figures are so comprehensive that they did not fit onto floppy disks. Since there are no CD-writers in the computer lab we use, we were asked to store directly on the hard drive. As this took a lot of disk space, we were asked to move all of it to the server. We should probably never have done this, says Kvisvik, who has spent three weeks attempting to rescue his map.

THEME: CRISIS IN THE MID-EAST This year, UiB will host a series of debates on the current situation in the Mid-East. Hans Ebbing, one of the organizers, says one wishes to give a comprehensive picture of the situation. Wednesday this week it all starts. There will be a big debate followed by several arrangements Thursday.

Ebbing feels it is important that this topic is debated. Despite the fact that UiB does not take a stand, there is pressure from within to do something.

-Our objective is that people leave with more questions than they had when they came. This is a situation that concerns us all, he says.

MORE NEWS For additionsl news, tune in to the Student Radio.

104.1/106.1/107.8 Tuesdays at 18.30

ALEXANDER KEMP

7

K

KULTUR 26. februar 2003

DEN NYE BØLGEN

UKAS ILDSJEL

INDRE SKJØNNHET

Countrymusikken, utskjelt og hatet, men nå er den på full fart inn i unge musikeres bevissthet. Artister som Sgt. Petter, Magnet og Vidar Vang er en del av den nye countrybølgen.

Stine Farkvam (21), nyvalgt bookingansvarlig i Aktive Studenters Forening (ASF) hater lesesaler, og bruker heller tid på å få tøffe band til å spille på Kvarteret.

Det er kanskje ingen arkitektonisk perle, men på innsiden skjuler det seg ting som kan få håret til å reise seg. Bokstavelig talt. Bli med inn i Realfagbygget.

SIDE 13

SIDE 14 OG 15

SIDE 12

Reparatørene kommer!

Pompel og Piltmusikken ble til på en bitteliten hybel i Oslo.

Der levde unge Arild Boman så trangt at han måtte sitte på senga for å spille på orgelet sitt.

Det fikk konsekvenser for musikken.

– Jeg slo takten på skumgummimadrassen og endte opp med å bruke den som perkusjon. Jeg la noen metalldingser på madrassen, og da jeg slo på den hoppet dingsene opp og ned i takt og utakt, forklarer Boman, mannen bak musikken til Pumpel og Pilt.

I forrige uke var han på Kunstakademiet for å snakke om musikken til den omstridte barne tvserien, samt gi de fremmøtte et gjensyn med Pumpel og Pilt.

REDSELSFULLE REPARATØRER – Nehei, sier Mikke Laberg (8), og trekker på skuldrene. Han svarer på et dumt spørsmål om det er skummelt med Pompel og Pilt. Mens dukkemennene reparerer seg over lerretet, sitter han ved siden av mamma og ler.

Mamman hans var på samme alder da hun så Pompel og Pilt for første gang i 1973. Hun husker at hun

POMPEL! PILT? Arild Boman har komponert musikken til Pompel og Pilt. ble redd.

– Det var skummelt med plystrelydene og ungen som skrek så høyt, sier Unn-Kristin Laberg. Hun var en av de som kom til Kunstakademiet forrige torsdag for å høre Pompel og Pilt-komponist Arild Boman fortelle om serien.

Pompel og Pilt ble produsert av Bjørg og Arne Mykle. Serien ble laget i fem episoder og sendt med én ukes mellomrom i 1969, 1973, 1976,

1979 og 1985. Alle episodene har samme gjennomgangstema: Pompel og Pilt kommer inn og forsøker å åpne dører som ikke oppfører seg normalt, de «reparerer» (det vil si ødelegger) noe, forlater åstedet og stikker av fra Gorgon vaktmester.

SURREALISME UTEN MORAL Den psykedeliske musikken understreket den surrealistiske stemningen i serien. Barnepsykologer mente at

serien var skadelig, upassende og skremmende for små barn, og NRK ville ikke sitte med ansvaret for at noen barn muligens ville utvikle seg til små monstre ved synet av de to frakkebekledte dukkene. I 1985 ble det bestemt at serien aldri mer skulle sendes i reprise. Dette skjedde likevel i 1994, riktignok sent på kvelden og myntet på voksne, men protestene uteble ikke denne gangen heller.

Særlig lærere reagerte på seriens

Spennvidde i kvalitet og uttrykksevne Forventning ligger i luften. Det er alltid like spennende å besøke Kunsthøgskolens avgangsutstilling.

Unge, ennå uetablerte kunstnere, med den kunstneriske friheten det innebærer, får vise seg fram i profesjonelle lokaler. En nyskapende idé kan møte deg rundt neste hjørne, en estetisk opplevelse, en særegen følelse, et engasjement, en håndverksmessig imponerende utforming.

Aller helst i kombinasjon. Kunst er så mangt, bare det treffer.

Det første som treffer meg denne søndags formiddagen er Else Leirviks videoinstallasjon i første etasje. Vanlige Jomfru Mariaskikkelser i gamle rammer pleier å stirre trygt og blast framfor seg. Men denne beveger plutselig blikket og stirrer direkte på deg, halvt sørgmo8

dig, halvt granskende. Leirvik greier her å skape en nærhet som nærmest virker ubehagelig invaderende, fordi hun bryter med det vi forventer oss av et tilsynelatende tradisjonelt bilde.

I avdeling for design står form og funksjonell problemsløsning for tur. De syv designstudentene har jobbet med identitet på ulike måter.

Med vekslende hell. Noe synes litt uferdig, som om skissene aldri helt ble forløst eller fikk en funksjon.

Som Siri Ribøy Salkjesviks «Eldreimage i Norge». Hun setter fokus på vårt snevre og unyanserte bilde av eldre. Prosjektet hennes retter seg mot «de usynlige pensjonistene», men nettsidens design virker med sine små og diffuse tegninger ikke særlig brukervennlig for mål-

gruppen, de eldre selv. Andre arbeider imponerer ved at nettopp idé og utforming danner en fullendt helhet.

Unni Soelbergs ironiserende, men samtidig enormt provoserende forslag til et nytt norsk, nasjonalt identitetsfellesskap, er gjennomført ned til minste detalj. Det samlede inntrykket blir overveldende og skriker på betrakterens fulle engasjement.

Også møbeldesigner Marthe Nordsets finurlige og gjennomarbeidede innredning med skinnegående møbler gjør inntrykk. Mens Stereofish’s iørefallende låt følger deg på hele runden, vakkert visuelt profilert gjennom Torkell Bernsens musikkvideo.

Avdeling for spesialisert kunst er representert ved keramikk, tekstil og

foto. Her blir samtidskunstens debatt rundt filosofisk idé versus kunstverk høyst reell og synlig. For min del blir særlig et par av fotoarbeidene vanskelig å gripe. Ideen bak er vag, mens selve bildene synes noe platte.

Olav Knarviks nærbilder av oppvaskklut og andre daglige gjenstander, samt Arne Skaug Olsens bilder av trær og døde trestammer, gir i beste fall en følelse av ensomhet og tomhet. Ellers er avdelingen preget av stor bredde og spennende bevegelse mellom sjangrer. Marianne Moes bunadvesker er morsomme og utradisjonelle. Beveger man seg rundt Janne Nes’ tekstilarbeid i rødt og sort, blir man slått av vakre farger og former som forandres og balanseres i stadig nye, uventede formasjoner. Og så er det Morten

tilsynelatende mangel på pedagogiske hensikter. De mente barna kunne bli forvirret av den totale mangelen på logikk. Enkelte foreldre fortvilte over de meningsløse handlingene; hvordan forklarte man at Muffedillen (en vandrende gresstue eller mopp, journ. anm.) spiste nøkler? En av seriens produsenter, Bjørg Mykle, har sagt om Pompel og Pilt at «(...) den skulle dumme ut de voksne uten at de forstod det».

Serien skulle være helt uten moral og skulle få barn til å tenke selv.

Hun antyder at Pompel og Pilt er barn, og at Gorgon vaktmester er en av de voksne. Gorgon spyr ut endeløse monologer av vanskelige ord, slik barn ofte synes at voksne gjør: «Reparere, revidere, sublimere, reversere, rekvirere, resignere, resultere...»

Hvor Pompel og Pilt reparerer og romsterer i dag, er det ingen som vet. De er forsvunnet fra NRK sitt lager. Det er uvisst om serien noen gang vil bli vist igjen, men den er tilgjengelig på vhs og dvd.

Tekst: CAMILLA KROGLI HANSEN/

S camillakanel@hotmail.com Foto: SVEINUNG BOKN/sveinung@imago.no

ANMELDELSE HOVEDFAGSUTSTILLING 2003 Vestlandske Kunstindustrimuseum, Permanenten

FRA 22. FEB. TIL 27. APRIL

Torgersruds fotografier av hus, firkantede 60-70-talls trehus på rad og rekke. Har du vokst opp i byggefelt i grissgrendte strøk vil du straks være tilbake i barndommen, til pling på boksen mellom knauser og trær før kveldsmaten kaller. Kanskje ikke særlig nyskapende, men effektfullt for gjenkjennelsens del.

Varierende, ja. Men garantert noe for enhver smak, og herved anbefalt.

TRUDE LØTVEDT/ S Tekst: trude.lotvedt@student.uib.no

Campingliv – Vi har en bil stående i Rocky Mountains, og en i Vinje i Telemark.

Også har vi en i Vancouver, men den virker ennå. For plateaktuelle Real Ones er bilhavari artistlivets skyggeside.

Bla om

– Hæhæhæ!

Real Ones-bassist Øystein Skjælaaen har tatt frem en bunke med militærgrønne trøyer og prøver en av dem. Tilskueren som ler rått, er plateprodusent HP Gundersen.

– Hæhæ, det der kommer til å bli helt sykt!

– Hva er dette? spør Ivar Chelsom Vogt (gitar/strengeinstrumenter/vokal). Han har guidet oss opp til Gjøa studio og ser nå skeptisk på bandkollegaen.

– Kostymer til i kveld. Vi må jo ha nye hver gang, forklarer Øystein.

– Først kjøpte de noe på Hennes & Mauritz, men det passet visst ikke helt inn i vår radikale stil, avslører HP. Gjøa studio er akkurat så hjemmekoselig som man kan få inntrykk av etter utallige skriverier om det kreative, men uformelle musikkmiljøet ute på Dokkeskjærskaien. Her er ingen resepsjon, ingen vestibyle med designermøbler, og ingen platinaplater på veggene.

I det hele tatt så henger det svært lite på veggene, men langs den ene siden er det vinduer som gir utsikt mot Puddefjordsbroen. Rommet er smalt, og når HP sitter midt i lokalet og stemmer steel-gitaren er det ikke lett å komme seg fra den ene siden av studio til den andre.

Da er det enklere å slenge seg ned i sofakroken som blir brukt som pauserom. Jeg velger å komme med første spørsmål, og dummer meg ut med det samme.

– Kan noen vise meg rundt i resten av studioet?

– Nei......altså, dette er hele Gjøa studio, medgir Ivar.

KOMMUNISTISK SAMSPILL I dette lokalet har de fem unge musikerne i Real Ones spilt inn «This is Camping» som skal i handelen i neste uke. I dag er de derimot her av helt andre grunner. Gjøa studio skal brukes som øvingslokale for bluegrass- og countrybandet Mao, hobbyprosjektet som foruten Real Ones teller Petter Folkedal, alias Sgt. Petter, og nevnte Gundersen. Senere på kvelden skal det spilles på Café Opera. Foreløpig er det bare de to Real Ones-guttene og plateprodusenten som har kommet.

– Hvor er folkene, lurer Ivar på. Øystein ringer litt rundt. David Chelsom Vogt er på vei, resten er han ikke helt sikker på hvor befinner seg. Øvingen lar vente på seg, men noen dukker opp. Først kommer Petter Folkedal spaserende inn. Han får på seg en grønn trøye, rusler bort til pianoet og begynner å klimpre. Deretter kommer fiolinist David. Nå mangler de bare to.

– Alle i bandet jobber eller studerer. Det blir vanskelig å få øvinger til å klaffe helt, blir vi forklart.

RADIKALE COWBOYER. Musikerne i Real Ones spiller i en rekke band, blant annet countrybandet Mao. Det er såvidt Petter F Gundersen (bak), Ivar Chelsom Vogt og de andre musikerne får plass i det lille rommet som utgjør Gjøa studio.

GAMMELT VENNSKAP RUSTER IKKE – Vi har aldri sittet og ventet på at noe skal skje.

Man må gjøre noe selv, man må få ting til å skje.

Ivar forklarer hvordan Real Ones har kommet dit de er i dag. Etter ni år med øving og konsertvirksomhet, begynner det å ta av.

Egentlig kan man hevde at bandets opprinnelse ligger enda lengre tilbake i tid. Ivar og David er

brødre, og de spilte musikk sammen med nabogutten Jørgen Sandvik (gitar/strengeinstrumenter/lead vokal) lenge før Real Ones så dagens lys.

De to siste medlemmene, Øystein og Kåre Opheim (trommer), har de kjent siden slutten av tenårene. Blir man ikke lei når man ser så mye til hverandre?

– Vi er jo i utgangspunktet gode venner, og

det tror jeg er en forutsetning for å takle turnélivet med bilturer på åtte timer. Vi tilbringer mye tid sammen på fritiden også, og blir vi lei så kan vi heller kutte ned på akkurat det, mener Ivar.

De nevnte bilturene har det blitt mange av for Real Ones. Veldig tidlig skaffet de seg kontakter i Amerika og på kontinentet, noe som har ført til heftig konsertvirksomhet i Canada, Belgia

– Vi har et par biler stående i veikanten rundt om i verden, hevder Ivar. Jeg er usikker på om jeg skal ta det bokstavelig, men han utdyper: – Senest for noen uker siden stoppet bilen i Vinje i Telemark. Vi satt på veikro i fem timer, det var kjipt.

– Det verste var den gangen utenfor Berlin, sier Øystein.

– Nei, det var på den turen fra Montreal til New York. I snøstorm! protesterer Ivar.

David prøver å sammenfatte det hele med litt statistikk.

– I fjor telte vi elleve bilhavarier. Eller var det året før i fjor?

Livet på veien har i hvert fall satt sitt preg på bandet.

– Turnélivet var på mange måter inspirasjonen til albumtittelen, forteller Øystein om «This is Camping».

– Vi har følt oss som campingturister ganske ofte, der vi reiser fra sted til sted.

FRA PLATEKONTRAKT TIL RINGELYD

Folkedal (t.v.), Øystein Skjælaaen, HP

og Nederland.

– Det er helt fantastisk, vi har opplevd veldig mye, sier Øystein begeistret.

MEKANIKER SØKES Noen opplevelser fra turnélivet kunne de derimot helst vært foruten. De aller fleste av disse vonde minnene involverer bilhavari.

– For ett år siden kjente vi knapt til Gjøa studio i det hele tatt, og heller ikke folkene som jobber her. Øystein legger ut om hvordan prosessen med å spille inn plate begynte.

– Vi hadde lyst til å spille inn et album, men fant ikke de rette personene til å hjelpe oss, de som kunne gi oss den kreative friheten vi trenger. Det fant vi da vi kom i kontakt med HP og Kato Ådland ved Gjøa, kjemien stemte med en gang, forklarer Øystein.

Heldigvis for Real Ones hadde Ådland og Gundersen akkurat opprettet plateselskapet New Records. Dermed var det klart for den første innspillingen som ikke var helt egenfinansiert. Med på platen fikk de også en rekke gjesteartister

som bidro til å gi folkrocken et enda mer særegent preg.

– På en festival i Canada møtte vi Jerry Donahue, gitaristen i det engelske folkrockbandet Fairport Convention. Han spiller på noen av låtene våre, men dessverre kom han aldri til Bergen. Innspillingen gjorde han i Hamburg, forteller Ivar, og legger til at Real Ones også fikk hjelp fra en canadisk strupesanger, en indisk musiker og Bergens egen Helen Eriksen.

– Albumet vårt var så godt som ferdig i høst, det. Egentlig var det meningen å gi det ut da. Men vi bestemte oss for å ikke forhaste oss, vi ville finne det beste tidspunktet. Vi ga ut en ep først i stedet.

Akkurat det kan vise seg å ha vært et lurt trekk for bergensbandet. «Bratislava», som ep’en heter, trillet høyt på terningene i landets aviser og ble like godt kalt «årets beste norske ep» i Dagbladet. Kanskje det var den kommentaren som gjorde at låten «Bratislava» dukket opp som mobilringelyd i høst?

– Vi hadde ingen ting med det der å gjøre!

Den er jo helt ugjenkjennelig, klager David.

– Hør på den, da! Øystein har den på mobilen!

Vi lytter, og må si oss enige i at Nokias tolkning ikke er helt vellykket.

HYLENDE COWBOYER Mens jeg tar en kaffeslurk, ser musikerne på klokken. Tålmodigheten begynner å ta slutt, og Ivar, Øystein og David finner frem instrumentene. Petter dukker opp fra pianoet og finner en gitar.

Det får heller være at to av Maos medlemmer mangler. David varmer opp fingrene med noen løp over fiolinstrengene. Ivar slår an noen

akkorder og HPs steelgitar virker stemt. Intuitivt, eller i hvert fall tilsynelatende, begynner alle på samme låt uten at noen ord veksles.

– If not for you...

David begynner mykt, men synger sterkere etter hvert. De andre henger seg på.

Sørstatsaksenten er ikke til å ta feil av. Jeg skjønner raskt at vi skal til prærien, og synes jeg hører vrinskingen av hester utenfor.

– Med Mao får vi lov til å kose oss litt, spille mer rendyrket bluegrass og country. Vi spiller når vi har tid, for å ha det gøy. Vi planlegger ikke plate enda, men hvem vet, sier Øystein.

Ikke lenge etter at de har satt i gang med spillingen, kommer Kåre og Jørgen, og Studvests utsendte må stille seg i et hjørne for at det skal bli plass for musikantene til å utfolde seg.

Hobbybandet er komplett, og alle får på seg grønne trøyer, til HPs store begeistring.

– She`s a devil in disguiiiiiiiiiise..., hyler cowboykoret sekunder senere. Ivar ryker en streng, men lar det stå til. Vi takker for oss, finner veien ned, og blir forbauset over å se Puddefjorden, og ikke Mississippi, når vi lukker døren.

EKTE VARE Et fullstappet Café Opera er akkurat ferdig med klappsalvene etter Maos opptreden, en konsert som endte med at halvparten av de besøkende danset line dance foran scenen. I jubelrusen kommer HP Gundersen bort for å skryte av guttene som han har jobbet med det siste året.

– Disse folkene her er musikere, det er derfor det blir så utrolig bra. De kan sakene sine. Det er ekte!

S

Tekst: EWOUD VAN VEEN / Snootlesvanveen@yahoo.com Foto: ERIK REITAN / bilbane@hotmail.com

T TEMA

26. februar 2003

MØRK DOMMEDAGSPOESI

NORSK ELEKTRONIKA TIL UTLANDET

Fredag er det konsert med det amerikanske Woven Hand i Teglverket på Kvarteret. Woven Hand er sideprosjektet til David Eugene Edwards, vokalist i 16 Horsepower. Musikalsk er dette en mørkere og mer akustisk versjon av 16 Horsepower. Edwards er dypt religiøs, og tekstene er velskrevet og nervepirrende dommedagspoesi. Woven Hand har blitt sammenlignet med Nick Caves morderballader, og sist bandet var i Norge høstet de gode kritikker.

«Way out North» er et cd-prosjekt som skal promotere norsk elektronika i utlandet. Lørdag presenteres en del av de mest aktuelle artistene på Kvarteret. Det disse har til felles er at de alle er tilknyttet den ikke ukjente DJ Peer, som blant annet står bak de årlige Quart festival-skivene. Av de 14 artistene som presenteres på plata spiller Datarock, Palace of Pleasure, Athome Project, Fenomenon, King Midas, Salvatore og Slowpho på Kvarteret lørdag.

I love Norwegian country...

LYDEN AV COUNTRY. Ulike typer steelgitar er et viktig kjennetegn ved countrymusikk. Dette er en pedalsteelgitar.

Utskjelt og elsket. Countryens harrystempel har begynt å falme. Nå hviskes det om en ny countrybølge, frontet av artister som Magnet, Sgt. Petter, Vidar Vang og St.Thomas.

– Country har hatt et bygdestempel som urban ungdomskultur vil ha seg frabedt identifisering med. Dette har gjort at country ikke har fått fotfeste hos byungdom før de runder 20, mener Bergens oppnevnte musikkguru, Einar «Engelen» Engelstad. Han driver platebutikken Apollon, og jobber som musikkjournalist i Bergens Tidende.

Det startet i Nashville, Tennessee på slutten av 20-tallet. Med artister som Jimmie Rodgers, The Carter Family og Roy Acuff, befestet musikksjangeren seg på det amerikanske kontinentet og etter hvert også i Europa. Men hvorfor ble countryen harry?

GRÅTENDE HJERTER Erik Fossen, musikkjournalist i Bergens Tidende, hengiven countryentusiast og gitarist i countrybandet Unknown Joe, mener countryen til dels fortjener sitt harrystempel i Norge.

– Countrybåsen har nærmest blitt fylt opp av danseband, med alt dette har dratt med seg av harry tekster og harry ideer. Countryen har dessuten alltid blitt oppfattet som veldig klisjétung, noe som har gjort sitt til at man i perioder enten har måttet elske eller hate den.

Country har aldri vært særlig moteriktig.

Nashville-fabrikken må også påta seg mye av skylden for dette. Mange snakker om en strømlinjeformet musikk; endimensjonal og klisjépreget. Nashville blir kanskje kalt countryens hovedstad, men innholdet i countrymusikken kommer fra mindre byer.

– Country har fått et ufortjent dårlig rykte, hevder «Engelen» og påpeker at det er viktig å skille mellom kredibel country og country.

12

Kredibel country krever gode låter og en god instrumentalteknikk som man ikke kan skjule med fuzz- og noise-effekter. Den krever mye trening og personlig egenart. Dette gjør at country aldri vil få den store gjennomslagskraften, tror han.

Riktignok må man ikke være noe klassisk vidunderbarn for å være en dyktig countrymusiker. Perfeksjoneringen tar Fossen sterk avstand fra: – Tekstene i musikken er langt fra skildringer av det perfekte. Temaer som går igjen er gråtende hjerter og menn som har dummet seg ut i fylla, mista kjæresten og så videre. Det er da også et paradoks at man i Nashville har søkt å perfeksjonere musikken, gjort den glatt.

Det som er typisk for de artistene som har slått igjennom de siste årene er at de har et røffere sound, flere riper. Noe som gjør at kanskje sammenhengen mellom tekst og musikk fungerer bedre. Jeg tror dette er noe av grunnen til at countryen har slått an. Det har med troverdighet å gjøre, rett og slett.

«Engelen» gir tildels produsentene skylda for den nye bølgen.

– I dagens countrybølge er det de gamle gutta som ligger bak og vaker, Petter Folkedal (Sgt. Petter) får countrystempelet på grunn av pedal steel-elementene til produsent HP Gundersen, forteller han.

Ulike typer steelgitar er et viktig kjennetegn ved countrymusikk. Magnet benytter en lap steelgitar uten bendere i sine melodier.

NASJONALROMANTISK MØL Men det er ikke bare i Norge countryen har fått rotfeste blant musikere og publikum. Etter 11. september har det også gått en countrybølge over det amerikanske kontinent. Willie Nelson har blitt hele landets klagesanger med sin såre stemme og følelsesesladde tekster.

Enkelte skribenter hevder han har styrket sin status som amerikansk ikon og kaller han «Pappa Amerika». Men «Engelen» avviser at

den amerikanske countrybølgen har noen sammenheng med den norske.

– Det norske rockemiljøet kunne ikke ha brydd seg mindre om 11. september. Det der er en nasjonalromantisk amerikansk greie, hevder han. «Engelen» mener derimot at etter en del år hvor elektronika, grunge, nu metal og synth har dominert musikkbildet, oppstår et behov for melodiøs musikk ispedd en passe dose sentimentalitet. Dette har country. Han tror at når countryartister som Johnny Cash gjør Soundgarden på sin egen måte, får man en tilnærmelse til vanlig rockemusikk og at dette har økt tilgjengeligheten til country.

– Det har aldri vært tenkt noe nasjonalisme i norsk kredibel country, Heidi Hauge er en som spiller amerikansk nasjonalromantisk møl, mener «Engelen».

«Engelen» på sin side er mer lunken.

– Jeg tror ikke den norske countrybølgen kommer til å vare så veldig lenge. Den ligger der latent hele tiden, men på grunn av den voldsomme mediafokuseringen dagens musikere blir utsatt for, får man en forbrukstid på de ulike bølgene som bare blir kortere og kortere, hevder han.

En annen årsak til countryens manglende langvarige gjennomslagskraft i dagens mediasamfunn, kan kanskje være at det er svært få opprørselementer i countrymusikk.

– Den yngre generasjonen søker ofte opprør mot det etablerte, og det finner du ikke i country, sier «Engelen».

Kilder:NTB, Country Music Hall of Fame, BT, www.roughstock.com.

Tekst: MARIE PALM / laze@rocketmail.com og

S MARTE BJERKE / mabjerka@online.no

MUSIKKMARKED I ENDRING Allerede på 90-tallet begynte man å snakke om en alternativ countrybølge som søkte tilbake til røttene, det ekte istedet for det polerte.

Fossen er svært opptatt av én spesiell plate.

– Uncle Tupelo ga i ut sin første plate, «No depression», i 1990. Den får mye av æren for det som skjer nå. Amerikanske fans tok navnet «No depression» og laget et blad for nyere country. Ofte kalles denne bølgen bare «No depression», eller den alternative countrybølgen.

Fossen mener også at hele det vestlige musikkmarkedet har endret seg de siste årene.

Man slipper lettere til det sære, spennende, uventede og det risikovillige musikalske. Til og med band som Popium og Ephemera leker seg med countryen på sine siste utgivelser. Han er optimist på vegne av sjangeren.

– Hadde det vært en medieskapt bølge, ville den ha dødd ut etter kort tid. Det er imidlertid ingen tegn til at den vil flate ut med det første. Dette er artister som ikke selger millionvis av plater, men de gir ut mye og spiller mange konserter. De er en mye mer synlig del av musikklivet enn tidligere.

Foto: ERIK REITAN / bilbane@hotmail.com

FAKTA OM COUNTRY Countryen ble definert som sjanger på slutten av 20-tallet.

Viktige artister: Jimmie Rodgers, The Carter Family, Roy Acuff.

Radiostasjonen WSM i Nashville gjorde countryen kjent gjennom sitt show Grand Ole Opry.

Cowboyfilmene på 30- og 40-tallet gjorde at en ny musikkindustri etablerte seg.

Hank Williams bidro til at musikken fikk sitt virkelige gjennomslag på slutten av 40tallet. Han var den første som ble valgt inn i Country Music Hall of Fame.

I dag har filmer som «O Brother, Where Art Thou» skapt større interesse for sjangeren.

Viktige utgivelser for de som vil høre mer: Samleplaten «New Sounds from the Old West» (1998), Loose «No depression» (1990) og «Anodyne» (1993), Uncle Tupelo «Hollywood Town Hall» (1992), The Jayhawks Andre artister/band: Whiskeytown, Lambchop, Cinnamoon, Emmerhoff and the Melancholy Babies.

PRISBELØNT POPARTIST

PLAY IT AGAIN

På lørdag kunne Thomas Dybdahl hente hjem en Spellemannspris i kategorien «Årets popsolist», i morgen kan du oppleve ham i Teglverket på Kvarteret. Etter et par kritikerroste EP-utgivelser på Stavanger-labelen CCAP debuterte 23 år gamle Thomas med albumet «...that great October sound» i fjor. Første radiosingel fra albumet, «From Grace», lå hele 14 uker på Petres A-liste og nesten like mange på NRK P1s B-liste.

Debutalbumet gikk rett inn på Topp 40 Album-listen og ble liggende i fem uker. Under årets by:larm hentet Thomas Dybdahl med seg terningkast seks for begge konsertene i henholdsvis Dagbladet og VG. Han fikk også med seg Alarmprisen i kategorien pop.

Med utgangspunkt i den Oscarbelønte filmen «Casablanca» inviterer professor i sammenlignende politikk, Frank Aarebrot og leder for Cinemateket/Bergen Filmklubb, Ole Petter Bakken, til undring over krig, kjærlighet og filmens verden på Studentersamfunnet i kveld. I 1942, ved innledningen av andre verdenskrigs mest dramatiske år, sprengte «Casablanca» uforutsett alle grenser for spillefilmens evne til å foregripe et historisk vendepunkt og publikums følelser. Studentersamfunnets møte finner sted i Teglverket på Kvarteret.

UKAS ILDSJEL

Møt ildsjelene bak det brede kulturtilbudet til studentene i Bergen.

Stine Farkvam (21) er nyvalgt bookingansvarlig i Aktive Studenters Forening (ASF). Hun studerer religionsvitenskap grunnfag.

Meritter som frivillig: – Jeg har ikke vært ansvarlig for noen av de store konsertene selv, men Jimi Tenor- konserten som jeg var med på å arrangere var kjempegøy.

Bakgrunn som frivillig: – Dette er det fjerde semesteret mitt i ASF. Jeg har sittet to semester i booking tidligere, og som alle nye i foreningen har jeg også hatt ett semester med plakatopphenging i PRgruppen.

Dette er ASF: – En samling med studenter som vil ha det gøy, og som vil drive med konsertdrift. Vi har fått en del kritikk tidligere, men veldig mye av det vi gjør er bra, synes jeg. Vi arrangerer konserter på Kvarteret hver fredag og rundt halvparten av lørdagene.

Aktuelt akkurat nå: – Aphex Twin 29. mars blir kjempegøy. Konserten blir på USF, noe som gjør at vi har fått mulighet til å utvide konsertvirksomheten vår.

Dead Kennedys blir også meget bra.

Jeg gleder meg dessuten til Mando Diao som vi arrangerer sammen med Ole Blues.

Visjoner og ambisjoner: – Når vi har lørdagene på Kvarteret, så har vi hele huset. Målet vårt er å fylle alle rom med bra musikk.

Samtidig er det viktig å opprettholde kvaliteten på konsertene våre. Vi må ha en profil som dekker alle studentene, og ikke bare kjøre alternativt.

Mengde frivillig arbeid i uka: – Det kommer helt an på. Noen uker, som i forrige uke, var det veldig mye. Denne uken har det vært lite. Det som tar mest tid er møter og å få tak i folk, siden stillingen innebærer mye koordinering med de andre i booking.

Mengde studier i uken: – Jeg studerer religionsvitenskap grunnfag og går på alle forelesningene. Jeg hater lesesaler, så jeg leser når jeg har tid. Synes det er lettere å studere når man har knapt med tid, for da blir det mer effektivt.

Beste minne fra organisasjonslivet: – Hm, det er vanskelig å trekke frem én enkelt ting. Det er alltid små episoder som gjør at det er gøy å drive med dette, som ofte kommer når man er sliten og lurer på hvorfor i all verden man orker å holde på.

Verste minne fra organisasjonslivet: – Forrige semester hadde jeg fått tak i alle de bandene jeg ville ha, men så ble de enten oppløst eller så sluttet de før konsertene. Alle sammen.

Noen ord til studentene i Bergen: – Vi har masse bra konserter og vi er hyggelige folk. Så det er bare å komme! Kanskje noen får lyst til å begynne når de ser hvor gøy vi har det.

S

Tekst: RAYMOND TUNGESVIK / raymond.tungesvik@student.uib.no Foto: LARS M. HOLAND / headplanet_photos@hotmail.com

Lyrikk på Logen Hva er unikt med lyrikken som sjanger? I morgen kan fire lyrikere fortelle deg hva de egentlig vil med diktene sine.

– Da den kjente norske lyrikeren Rune Christensen hadde gitt ut sin forrige diktsamling, bestemte han seg for å begynne å skrive prosa. Han hadde rett og slett mistet troen på lyrikken. Det er med på å stille spørsmålet om hva vi egentlig vil med lyrikk, og hva som er det unike ved lyrikken som ikke andre sjangere kan fange opp, sier lederen ved Skrivekunstakademiet Tormod Haugsland.

I morgen kveld arrangerer akademiet, i samarbeid med Norsk Forfattersentrum Vest, poesitreff på Logen. Temaet er poesiens form.

De tre norske lyrikerne Tone Hødnebø, Øyvind Rimereid og Pedro Carmona-Alvarez skal sammen med den danske dikteren Mette Moestrup lese utdrag fra egen lyrikk. Utdragene skal problematisere grunnleggende spørsmål om poesi som sjanger. De fire har vist seg å ha mange meninger om temaet.

– Ikke bare har disse forfatterene utgitt noe av den viktigste lyrikken de siste årene.

Alle fire har også gått på skriveskoler og deltatt i den offentlige debatten om diktning som

bidragsytere i ulike litterære tidsskrifter, sier Haugeland.

Men selv om de fire står for noen av de viktigste lyriske strømningene for tiden, er de svært ulike som forfattere. Både Øyvind Rimbergs personlige reiseskildringsdikt i samlingen «Trådreiser» og Carmona-Alvarez’ selvbiografiske diktsamling «Clown Town», står for en litt uvanlig trend i norsk lyrikk. Begge bryter, ifølge Haugland, med de vanlige, korte og modernistiske norske diktene. Danske Moestrups diktsamling «Golden Delicious» trekker inn og overrasker med B-kulturelle elementer som eventyr, tegneserier og tv-allusjo-

ner, mens Tone Hødnebøs fjerde utgivelse «Stormstigen» blant annet er inspirert av klassisk mytologi.

S Tekst: PÅL H. HVATTUM / pal.hvattum@student.uib.no

Poesitreff Tone Hødnebø, Øyvind Rimereid Pedro Carmona-Alvarez og Mette Moestrup

LOSJEN, ONSDAG 25. FEBRUAR kl. 19 13

Livsfarlig Tungtvann. En 70.000 liters oljetank. Glassblåserverksted.

Et piano med stearinlys.

Alt dette inngår i naturvitenskapenes høyborg: Realfagbygget.

– 47.000 kvadratmeter er en del å holde styr på, sier Arvid Arnesen, vedlikeholdsleder på Realfagbygget.

Vi står på taket. Det gir følelsen av å skue ut fra en uinntagelig festning. Eventuelt kunne stedet vært en god lokalisering for nye Brann Stadion. Vi går rundt og ser på joggerne langt der nede i Nygårdsparken, mens Arnesen forteller: – Det er faktisk litt liv her oppe. En terne har hatt reir her i tre år på rad. Zoologene er helt ville. Og så har vi denne mosen, som har grodd så fast at vi ikke klarer å få den av.

Matematikklæreren min på videregående fikk stjerner i øynene når han snakket om Realfagbygget. «Bergens vakreste bygg», kalte han det. De fleste er av en annen oppfatning.

Da det ble oppført midt på 70-tallet trodde man fortsatt at vi kom til å bo på månen og pendle til mars når det magiske år 2000 var nådd. Man hadde en ubendig tro på at 90-graders vinkler var det beste for mennesket. Til og med stolene i kantinen er mer firkantede enn andre steder. Realfagbygget er troen på fremtiden, manifestert i betong. Å vandre i gangene her er å tre inn i en annen verden.

VILL VAKKER VITENSKAP Kjemisk institutt. Naive grunnfagsstudenter vinker til oss fra laben sin. To karer i hvit frakk mumler noe om at tungtvannet de bestilte er forsinket. Mot enden av en rotete korridor, overfylt med gamle destillasjonsapparater og stabler med kasserte møbler, finner vi en doktorgradsstudent som koker på metanol.

Et annet sted finer vi et nedlagt glassblåserverksted. Her ble en gang kjedelige glasskolber smidd om til de villeste instrumenter.

På det nordøstlige hjørnet av bygget står noen faretruende klistremerker. «Advarsel!

Livsfare! Personer med pacemaker ingen adgang!». Like innenfor veggen står en gigantisk elektromagnet. Til daglig brukes den til å forske på elektromagnetisk resonans. Bussog bankkort legges igjen på trygg avstand, og vi går nærmere. En medbrakt nøkkel begynner så smått å leve sitt eget liv.

Halvannen meter fra må jeg anstrenge meg

14

HÅRREISENDE. På fysisk institutt finnes en kule som får håret ditt til å stå rett til værs. Dette er den store varianten. Van de Graafgeneratoren kan generere 1,5 millioner volt og sende partikler ned i underetasjen for å dø i en vill eksplosjon.

lekestue

MONSTERFLUE. Elektronmikroskopet kan forstørre en flue ti millioner ganger. – Nå kan du tenke på alt du ødelegger neste gang du kverker en, sier senioringeniør Egil

for å holde den tilbake.

Midt inne i bygget sitter senioringeniør Egil Erichsen med det kanskje heftigste apparatet på hele mat.nat. Elektronmikroskopet.

Han avbryter virusforskningen sin et øyeblikk, og viser oss en flue. Forstørret ti millioner ganger. Den minner om et skikkelig hi-tech helikopter.

– Se der. Nå kan du tenke på alt du ødelegger neste gang du kverker en, blunker han.

ren kulen. Men det viser seg at den ikke virker.

Han snur seg mot en av studentene: – Du kan jo ta og vise de den store kulen...

Vi klatrer opp en trapp til det som er Den Store Van de Graaff-generatoren. Det er en 2,5 etasjer høy stålinnretning som kan generere 1,5 millioner volt, og sende partikler ned i underetasjen for å dø i en vill eksplosjon.

Ryktene blir langt overgått av virkeligheten.

MAC GYVER-PARADISET DEN STORE Ryktene har lenge gått om en spesiell kule ved fysisk institutt. Når du tar på den, står håret ditt rett ut. Selv om fysisk institutt ligger ved siden av Realfagbygget, må dette sjekkes. Etter litt roting i diverse skap finner fysikkprofesso-

Det fins mer enn vitenskap i Realfagbygget.

Instituttene har alle en begrenset skjenkeløyve.

Går man rundt i de evige korridorene etter en sen fredag på lesesalen, kan man risikere å høre dundrende musikk, og støte på hele Bergens geologimiljø i lystig lag. På botanisk

står et stort, ensomt piano, med røde stearinlys i langarmede staker. Enkelte steder er det helt stille, nesten øde, og vi støter på gigantiske, tomme rom.

Arnesen skal nå vise oss rundt i det aller helligste; driftsavdelingens område. De har ovner som kan svi av 12.000 liter olje på én dag.

Hele femte etasje er dedikert til rør, luftfiltre og pumper. Innerst inne, dypt nede, finner vi en dør som er overlesset med «radioaktivt avfall»-klistremerker. I rommet ved siden av står det en diger tank med flytende nitrogen. Vi ser for oss hva en Mac Gyver på syre kunne ha gjort her nede. Det er ikke et vakkert syn.

MYTEN OM RAMM Som alle misforståtte genier før ham, har arki-

tekten bak bygget gått i dekning. Det var nesten håpløst å finne ut hvem han var. Ikke en gang i en 1.000-siders bibel om «Historien til Universitetet i Bergen» var han nevnt med ett eneste ord. Til slutt fikk jeg hjelp av driftsleder Bjørn Nesje. Han har vært ved bygget siden det ble oppført, og kunne gi meg et navn: Harald Ramm Østgaard. Men navnet var alt vi fant. Internett var tomt. Biblioteket var tomt.

Han forblir en gåte. Vi skylder ham stor takk.

S Tekst: INGEBJØRN BLEIE/bleie@online.no Foto: ERIK REITAN/bilbane@hotmail.com

15

STUDVEST LEDIG STILLING SOM LAYOUTMEDARBEIDAR Studvest søkjer ein layoutmedarbeidar som kan begynne i løpet av våren.

Studvest er driven av ca. 35 frivillige fotografar og journalistar, og avisa er av og for stuentane i Bergen. Studvest dekkjer Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole og Høgskolen i Bergen.

Som brekkar vil du vere med på å forme avisa sin layout. Du vil arbeide saman med tre andre brekkarar, som rullerer på å gjere arbeidet.

Avisa har deadline kvar tysdag, og du må vere innstilt på å arbeide omtrent to kveldar i månaden, ofte til svært seint på kveld.

SØKNADSFRIST: 10. MARS

Vi søkjer personar som liker å jobbe i eit ungt og engasjerande miljø. Som brekkar vil du bli kompensert med 1000 kroner for dei kveldane du arbeider.

Arbeidsverktøya er QuarkXpress og Photoshop. Relevant erfaring eller utdanning er påkravd.

– Opplysninger om arbeidet kan fås av ansvarleg redaktør Grunde Grimstad, tlf 913 80 381 – Søknad med CV og referansar kan sendes til Studvest, Parkveien 1, 5007 Bergen.

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS ALBUM

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS LÅT

(Rockaction Records)

THE FRIGHTENED PRISONERS OF THE KRAKEN: «Something Always Goes Wrong»

I disse dongeri-fylte rockedager, er det vanskelig å skjelne mellom kvakksalvere med «Bruksanvisning i Rock‘n’ Roll» på innelomma og oppriktige utøvere av faget. Når nøye innøvd posering og fancy sveiser er blitt det viktigste for enkelte artister, kan man trekke et lettelsens sukk ved oppdagelsen av ærlige og spyttende Part Chimp.

De byr på kaotisk noisecore full av diskant, overstyrt fuzz og slimete vræling. Lyden er skrekkelig, energien forløsende og den politiske agenda akkurat passe fremtredene. Se opp for usannsynlig bråkete skotter!

(The Frightened Prisoners of the Kraken) En obskur gjeng fra England følger den omsider noe oppbrukte oppskriften på såkalt akademia-pop; et elektronisk beat kombinert med klossete vokal, jovial blås og bitternaiv melodi. Likevel ender ikke dette opp som flau cordfløyelmusikk som virvler opp støvet i HF- korridorene og gir «Naiv. Super» en ufortjent revival. Til det er casiorytmene for flate og billige, kabaret-psykedeliaen for bisarr og Postmann Pat-romantikken for tydelig.

PART CHIMP - «Chart Pimp»

LESARBREV

Vil du være med å sette dagsorden for studentene? Har du ord for meningene dine? Skriv et leserinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00.

Åpent brev: Kjære konge, kulturminister og statsminister Vi har motteke melding om at George Bush har meldt besøk i Norge i slutten av mai. Vi oppfordrar våre statsleiarar til å avvisa Bush sitt besøk på det noverande tidspunkt.

Vårt arbeid med musikk- og kulturformidling er basert på åpenheit, kulturforståing og tillit mellom ulike folkeslag og kulturar.

George Bush sin krigsretorikk er ein trussel mot alt kulturarbeid, som i si grunnform base-

rer seg på verdsomspennande relasjonar og mellommenneskeleg forståing og respekt.

Nattjazz si musikkformidling handlar i stor grad om opprinnelege amerikanske musikkformer, musikk som har djupe røter i afroamerikansk musikktradisjon. Jazzmusikken har kanskje meir enn annan musikk hatt eit uttrykk som har vore bunde saman med fridom, og vore ein identitetsskapar for den delen av det

amerikanske samfunn som har afrikanske aner.

Jazzen har erobra verda med ei grunnhaldning og musikalsk språk som representerer det motsette av krigsretorikken Bush no står som talsmann for.

Vi ber våre statsleiarar om å stå fram med motstand til Bush si haldning, og heller ønskja han velkomen til Norge dersom han endrar kurs og følgjer den grunnhaldninga som den

amerikanske jazzen alltid har stått for, nemleg brubygging og gjensidig respekt for andre kulturar og folkeslag.

Venleg helsing

JON SKJERDAL, DAGLEG LEIAR I NATTJAZZ

Markedskreftene skal ikke få styre utdanninga!

Et forslag om en fullstendig omlegging av ledelsesmodellen ved NTNU ( Norges teknisk-naturvitenskapelige univeritet) er sendt ut på høring. Den nye modellen er direkte importert fra næringslivet og innebærer at ledelsen ansettes fra toppen og utnevnes fra øverste hold, i stedet for at de ansatte velger sine ledere, et demokratisk prinsipp som sørger for at de ansatte har medbestemmelsesrett på arbeidsplassen sin. Denne omleggingsprosessen er i gang ved Universitetet i Oslo og i Bergen også.

En slik ny styringsmodell er et skritt i retning av å gjøre universitetene om til særlovsselskap noe som vil gjøre ledelsen personlig ansvarlig for universitetets økonomi. Dette vil føre til fokus på kortsiktig inntjening av penger noe som vil få alvorlige konsekvenser for de minste fagene. Dessuten vil det legge opp til at universitetene i større grad må basere seg på sponsing fra næringslivet for å opprettholde tilbudet. Dette igjen kan bli en alvorlig trussel for lik rett til gratis utdanning.

Sosialistisk Ungdom setter demokratiske prinsipper og skikkelig undervisning foran hensynet til inntjening og profitt. Derfor vil vi sterkt advare mot en utvikling i retning av bedriftsøkonomisk tenking ved utdanningsinstitusjonene.

Denne utviklinga ved universitetene står i nært samsvar med den nye utdanningslova for grunnskolen, GATS avtalens krav til liberalisering av handel og tjenester. Dette er et ledd i et markedsliberalistisk prosjekt, som vil under-

grave velferdsstaten, enhetsskolen og prinsippet om like rettigheter til utdanning og helse, uansett størrelsen på lommeboka. Dette er en kritisk utvikling som vi i Sosialistisk Ungdom er sterke motstandere av.

heve kvaliteten i norsk skole. I tillegg til større valgfrihet for foreldrene når det gjelder hvilken skole som er den rette for akkurat deres vesle håpefulle. Kunnskap om karakterer kan være et relevant moment i denne sammenhengen, men må naturligvis fylles ut med annen informasjon. Lanseringen av en nasjonal kvalitetsportal er derfor et fint og viktig tiltak, som fortjener støtte og hyllest.

Og om den sosialdemokratiske enhetssko-

len forsvinner og erstattes med en kvalitetsfokusert skole preget av mangfold og valgfrihet, ja så er det virkelig grunn til å juble.

arbeidsvilkår, permisjoner og pensjonsordninger. Det kan oppstå store forskjeller mellom lærernes rettigheter i de ulike kommunene.

Flyttinga av lærernes forhandlinger medfører en svekking av lærernes faglige rettigheter, samtidig som barn og unges skoletilbud vil bli rammet.

Til nå har et likeverdig skoletilbud til alle barn vært sikret gjennom at staten har hatt samme kvalitetskrav til alle skoler i hele landet. Med den nye ordninga vil kommunene selv i stor grad få bestemme blant annet hvor

mange elever det skal være i hver klasse, og hvor mye de vil og kan lønne lærerne sine. På denne måten vil kommuner med bunnskrapt kasse ha adgang til, og kanskje også være nødt til, å ha klasser på 35 elever og med en underbetalt lærer. Dette åpner for store forskjeller på læringstilbud, og konkurranse mellom kommunene. Det er ikke bare lærerne som taper på en slik ordning, men også elevene.

HELGA EGGEBØ, HORDALAND SOSIALISTISK UNDOM

Gi opp enhetsskolen Siden Kristin Clemet overtok som utdanningsminister, har mange grupperinger gitt uttrykk for frykt og fortvilelse over at den gode, gamle enhetsskolen er på vei ut. Til det vil jeg gjerne si: La oss inderlig håpe at den er det.

Utifra hva jeg selv har opplevd og hørt andre fortelle, har jeg funnet det nærliggende å slutte at den sosialdemokratiske likhetsbesettelsen har sørget for mye ugagn i skolen.

Historier om flinke elever som av lærerne

blir ansett som et problem fordi de regner fra seg matteoppgavene raskere enn de andre, skremmer meg. Det samme gjør undersøkelser som viser at det norske skoleverket ikke klarer å ta vare på de faglig svakere elevene på en tilfredsstillende måte. Med undervisning etter et middelmål, risikerer man at både de skolesterke og de skolesvake faller utenfor.

Større frihet til den enkelte skole, den enkelte lærer og den enkelte elev er viktig for å

OLA JOHAN SETTEM, LEDER FOR KRFUS STUDENTLAG I BERGEN

Null tillit til Clemet!

6. februar streiket lærere over hele landet, under parolen «Null tillit til Clemet». De protesterte mot regjeringens vedtak om at lønnsforhandlinger for lærerne flyttes fra staten til kommunen. Hordaland Sosialistisk Ungdom støtter lærernes protest. Vedtaket er et direkte brudd på tidligere avtaler mellom lærerne og staten. Det bryter med all praksis for forhandlinger og samarbeid, og kan sees som et forsøk på å knuse fagforeningen. Samtidig vil en slik ny ordning bidra til å rasere et likeverdig og godt skoletilbud til alle barn og unge i Norge.

Regjeringen fattet dette vedtaket uten å ha snakket med Utdanningsforbundet eller tatt det opp med noen av de andre lærerorganisasjonene. Det hele er blitt gjort på en måte som undergraver alle prinsipper for arbeidstakeres medbestemmelsesrett. Et slikt grovt tillitsbrudd fra Kristin Clemet og regjeringens side kan ikke aksepteres.

Med kommunen som forhandlingspartner vil fagforeningen bli splittet, og dermed miste mye av sin styrke. Dette vil få konsekvenser for fremtidige forhandlinger om lærernes lønn,

HORDALAND SOSIALISTISK UNGDOM

17

K

STUDENTRADIOEN

KULTURVEKE

MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Snus

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 18.30 Aggresso!

19.00 Metal Daze

H HUMOR

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 H Dødtid 18.00 Feita FM 19.00 Fri import

26. februar 2003

i IMPORT

KULTUR

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

MUSIKK

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Elektrolux 14.00 Brunsj 15.00 Tirsdag Tirsdag (R)

KULTURVEKE MØTER/DIVERSE CASABLANCA - PLAY IT AGAIN Teglverket på Kvarteret, onsdag kl. 19.15.

Arr.: Studentersamfunnet, kultur

BYEN SOM SOSIALT ROM - ELLER, HVORDAN LAGE EN BRA BY? Kantinen på SV, onsdag kl. 18.

Arr.: Rosso

KRIGEN OM IRAK

FOLKEKJØKKEN, VEGANSK MAT

ERLEND ØYE

Ungdomshuset 1880, søndag kl. 12 - 19.

Arr.: NOAH og BAF

Hulen, torsdag kl. 23.

EU OG GLOBALISERING, DEBATT

NHH, torsdag kl. 20.

UTSTILLING «AI203 2SIO2 2H2O» Galleri Fisk, lørdag og søndag kl. 12 - 16.

SPILLKVELD Speilsalen på Kvarteret, søndag kl. 16 - 01.

Arr.: SSF

Hulen, fredag kl. 23.30.

Lille aud., Studentsentret, mandag kl. 18.

AFRIKA - SVAKE STATER, STERKE REGIMER

WOVEN HAND Teglverket på Kvarteret, fredag kl. 23.30.

Arr.: ASF

Foto: SVEINUNG BOKN

18

DEN SISTE MANN Cinemateket, onsdag kl. 19.

DIE NIBELUNGEN. DEL 2: KRIEMHILDS HEVN

WAY OUT NORTH

Cinemateket, onsdag kl. 21.

HOVEDFAGSUTSTILLINGEN

Helhus på Kvarteret, lørdag kl. 21.

Arr.: ASF

MEMENTO

STUDENTKRO

Speilsalen på Kvarteret, torsdag kl. 20.

Arr.: Film & Vaffel

Vestlandske Kunstindustrimuseum, Permanenten.

Hulen, lørdag kl. 22.

MUSIKK WHAT ABOUT WEDNESDAY?

Bergen Filmklubb, torsdag kl. 21.

BIKS, lørdag kl. 22 og Rekstensamlingene, søndag kl. 19.30.

MADAME DUBARRY Cinemateket, fredag og søndag kl. 19.

Pianostudenter m.fl., Gunnar Sævigs sal, Griegakademiet, onsdag kl. 19.

THOMAS DYBDAHL Teglverket på Kvarteret, torsdag kl. 23.

Arr.: RF

SOLARIS

ALDONA

TEATER

DIE NIBELUNGEN. DEL 2: KRIEMHILDS HEVN Cinemateket, fredag og søndag kl. 21.

ÅPEN SCENE Storelosjen på Kvarteret, fredag kl. 20.

Arr.: Immaturus

Har du eit arrangement du meiner bør stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55545221. Frist: Måndag klokka 12.00.

LYSTEGNING: Kirke

FILM

Speilsalen på Kvarteret, tirsdag kl. 19.15.

Arr.: Studentersamfunnet, upop

Storelosjen på Kvarteret, torsdag kl. 19.15.

Arr.: Studentersamfunnet, debatt

BIERSTUBE

REAL ONES

SAMFUNN

OVERRASKELSE! Bergen Filmklubb, mandag kl. 21.

APROPOS

S

D-strict Rap Foundation Dennis Inndal Utvik og hans makker, bedre kjent under artistnavnene «DMan» og «Max Makker» utgjør D-Strict Rap Foundation; hardtslående undergrunns hip-hop som taler distriktenes sak (på dialekt). I anledning vårens debutalbum, har de laget en låt som mot normalt tar opp et tema som er viktig for byens innbyggere. Eksklusivt i Apropos:

Kulturveke: Sjå side 18.

«VI VIL HA BYBANE» ■ PÅ

Eg lika’kje tenkja på da, men eg

TUR MED TERJE SØVIKNES

Ringreven frå Lysefjorden dukkar opp over alt.

Sist vart han observert utanfor lokala til Levende Ord med ei bytte til å samle pengar i.

Terje uttalte: - Trur de det er gratis å styre ein kommune?!

seie da likavel at trafikkavviklinga inni by’n, den har gått på ein smell dei har dobla bompengeavgifta,

■ DET

og bort hol i dei sju fjell

ER URDU FOR MEG

Vi høyrer på radioen at somme meiner det er betre å nytte urdu enn nynorsk i reklameverksemd. Inga overrasking, det obskure språket vert allereie nytta i akademisk samanheng.

Institutt for Bedrevitskap lukkast ikkje å skaffe ein kommentar frå universitetsleiinga, sidan vi gløymde å ta med tolk til intervjuet.

dei lagde kollektivfelt på Danmarksplass, alt utan hell Vi vil ha bybane Det er det som står på mi fane Eg meinar det sterkare enn du

■ ANNA

ane’

NYTT SIDAN SIST

«Trav- og galloppnytt»-plagiatet «Under Dusken» stiller opp med storstilt portrett av Trond-Viggo, og nyttar høvet til å grave i tvunderhaldaren si noko tvilsame fortid. Vi seier ikkje anna enn; det var det vi frykta...

Det at Bergen treng ein bybane Me fekk nei frå NSB, det va’kje profitt i vår idé

■ VANILJECOLA

og Staten laga seg oljefond, og ■ EL

var heller ikkje med For folk vil køyra bil, sa dei, folk likar ikkje skinner Men ein åttefelters motorvei, sjå der har du ein vinner Eg har køyrt motorvei i fleng Brukt gassen og fløyta på spreng Med mine kjære medpendlarar

reikestolen

PRESIDENTE MELDER

Vi er så heldige i denne verda å vere velsigna med den fantastiske George W. Bush. Vi vil i tida framover freiste å dele visdomsorda frå vår helt med heile lesarskaren åt Studvest (Stina Lena frå Voss og Jonny frå Askøy).

«Og eg vil òg gjerne forsikre (den italienske statsministaren -red.anm.) Silvio (Berlusconi red.anm.) at dersom vi skulle trenge militær handling, kort tid etter at troppane våre rykkjer inn, vil gje mat og medisinar og forsyningar til det irakiske folk. Vi vil sjølvsagt vinne militært, om vi er nøydd til det. » Vi i redaksjonen er glade for at dette no er avklara.

1

Ingen vil ha Vanilla Coke, sjølv om dei bokstaveleg talt vert jaga ned etter gatene. Liknande tilstandar har det ikkje vore sidan før Einar Førde vart NRK-sjef, og i den verste mobiltelefonpushingstida. Vi i preikestolredaksjonen er eigentleg meir bekymra over at folk blir tilbydd gratis «coke», utan at myndigheitene eller politiet grip inn.

■ VANILJECOLA

2

Også litt lokalnytt for oss her på Leninhøgda.

Kantina på Studentsenteret har alt-du-kanete-av-meksikansk-mat-tilbod i morgon torsdag. Vi mistenkjer at dette er eit nytt forsøk frå SiB-kapitalistane på å pushe vaniljecola til kantinebrukarane.

Har alltid godviljen på vreng Det kan virka surt med denne kritikken

Teikneseriekonkurranse: Vi presenterer bidraga her. Denne gongen «Amok Arne» av Kristoffer Anmarkrud.

Men når du sit fast der midt i trafikken Er det då så rart at eg tyr til panikken?

Spesielt når Radio1 står for musikken.

Peace out. Keep it real.

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206