Studvest 2003 07 by Studvest

STUDVEST ONSDAG 5. MARS 2003 - NR. 7 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE 10

Ikkje ei veke utan Mikrokosmos

Studentsenteret Bergens sprøyterom – Alle menn oppfører seg annleis mot meg når eg er kledd ut som dame, påstår Benjamin Aas. Sjukepleiaren med dei enorme brysta har gjort seg klar til karneval saman med venninna Claire Philippoteaux (bak). Vi har overnatta på Fantoft ei helg. SIDE 9, 10 OG 11

Foto: SKJALG EKELAND/ skjalg@ekeland.net

Fingerleik

Pianisten Jørgen Larsson vart lei av å spele piano. Defor byrja han eksperimentere med instrumentet. No leikar han seg med talemaskinar frå Telenor og improviserer fram filmmusikk til stumfilmar. I kveld spelar han til «Asphalt» på Cinemateket. SIDE 13

Nær døden: I år har det alt vore eit overdosedødsfall på Studentsenteret. Tove May Stensland jobbar i bygget og har fleire gongar redda liv. Mannen på biletet var ein av dei heldige som ho oppdaga i tide. – Om dette skjer ofte? Dumt spørsmål, det er jo her dei er! Difor kjem alltid ambulansen med ein gong me ringer, seier vektaren Eirik. I 2002 hadde ambulansene ved Bergen Brannstasjon 62 registrerte utrykkingar til Nygårdshøyden.

Strid om sprøyterom: – Sidan vi ikkje har noko kommunalt sprøyterom i byen er det bra at Studentsenteret er på Nygårdshøyden, det gir rusmisbrukarane eit meir verdig liv, meiner Thor Brekkeflat, bystyrerepresentant frå Arbeidarpartiet. Regjeringa har åpna for prøveordningar med sprøyterom i dei største norske byane. Brekkeflat var ein av dei hardaste forkjemparane for sprøyterom i Bergen, men tapte kampen i bystyret. Oslo og Stavanger har sagt ja.

SiB vil skru opp leiga

SIDE 6 OG 7

Anders Heffernan (biletet) meiner at hybelen på Fantoft ikkje er verd meir enn 1.800 kroner, som han betaler i dag. SiB diskuterer å leggje om til marknadsbasert husleige. SIDE 4

SIDE 2 5. mars 2003

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) Fax: 55 32 84 05 PARKVEIEN 1 5007 BERGEN ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad

NYHENDEREDAKTØR: Roald Ramsdal KULTURREDAKTØR: Marte Bjerke FOTOREDAKTØR: Skjalg Ekeland NYHENDEJOURNALISTAR: Stine Helgesen Vidar Gudvangen Magnus Odéen

Sigrid Hagerup Melhuus Eirik Meling Ingrid Sælensminde Frode Martin Nordvik Øyvind Lefdal Eidsvik Iselin Åsedotter Strønen Ingvill Fjell Naterstad Thomas Nicolai Wergeland Ida Bergstrøm KULTURJOURNALISTAR: Raymond Tungesvik

Pål Hauff Hvattum Mia Gill Bjørn T. Bøe Trude Løtvedt Agnes Aaby Hirsch Camilla Krogli Hansen Maria Parr Ewoud van Veen Marie Palm Bente Vatn Ingebjørn Bleie Walter Wehus

FOTOGRAFAR: Lars M. Holand Trine Karin Flåte Anne Brun Mari Sundsbø Erik Reitan Tomas Alf Larsen Henrik O. Jenssen Sveinung Bokn Trond Sørås

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Øystein Vidnes Åsta Ytre Ragnhild Thomsen

Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

TEIKNAR: Christian S. Bergheim

FOTOSATS: Grafisk Forum

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

TRYKK: Mediatrykk

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

Mouth Wide Shut SOLIDARITET. Cathrine Askvig og Jihrka Gert viser hvordan man bør dele en banan mellom to.

Prøv ikke dette i tretti dager. Glem ikke alt du vet om hva som er kult. Kast deg ikke ut i pinlige situasjoner så ofte du får sjansen. Fest ikke med utvekslingsstudentene. Tekst: FRODE MARTIN NORDVIK s001549@stud.nhh.no Foto: TRINE KARIN FLÅTE trine.flate@student.uib.no

Så kommer det: Vi er i en ikke så steril trappeoppgang i en av byens største studentghettoer. Det er fest med utvekslingsstudentene på Hatleberg, og alle som var faddere for dem skal nå få unngjelde for alle tåpelighetene de måtte lide seg gjennom den første uka de kom til Norge. ISKALDT KYSS

En myndig kanadisk jente som heter Tara beorder oss til å stå pent på rekke. Jeg tror vi er femten studenter, norske og utvekslingsstudenter. En annen kanadisk jente, Britney, tar frem en bøtte med isbiter som den selvfølgeligste ting i Bergen. Like selvfølgelig putter hun en av isbitene i munnen, og ler bedrevitende så vi nesten kan høre isbiten klirre mellom tennene. Så snur hun seg, og med en litt robotaktig bevegelse kysser hun sin kanadiske venninne. Den andre snur seg mot oss og smi2

ler. Det er hun som har isbiten nå. Hun gestikulerer som for å vise at nå er det vår tur. Én isbit fra ene enden på rekken til den andre. Jøss, mumler jeg, litt svimmel, og tenker på om deltakende journalistikk egentlig er en sjanger eller ikke. Undertegnede er sist i rekken, skyller vekk svimmelheten med litt øl, og evaluerer situasjonen. Ved siden av står heldigvis en jente, og ikke den storlemmede grekeren lenger borte. BANANFEKTING

En norsk student med glassøyne kommer vaklende. Han har litt banan på munnviken, og spør hele tiden om det er borte nå. Vi står i en ny korridor, helt lik den første. Jentene med isbitene er erstattet med fire kanadiske gutter med hockeykøller. Levningene av et tjuetalls bananer ligger strødd nedover korridoren, og jeg sier: «I´m writing an article», og slipper elegant unna hele oppstyret. Bananer flås og sprayes med krem. Noen av gutta har skjønt den erotiske analogien, holder bananen foran pungen, og prøver å fekte. Bananfekting. Den ene kanadieren forklarer at det er ikke sånn spillet funker, og når han viser det begynner vi allerede å savne fektingen. STENGETID

Det oppstår et rolig øyeblikk. Jeg snakker med

HJELP. Når man har drukket litt kan det være greit å få en håndsrekning.

en russisk jente fra St. Petersburg. Hun sier hun gjerne vil bli i Norge, men at hun er her på kvote. Det er vanskelig å få visum, man må gifte seg og slikt. Men det er visst ikke bare i Norge det er vanskelig: – Resten av Europa er også stengt for meg, forteller hun.

– Hvordan er det i Norge i forhold til Russland, spør jeg. – It´s different, different but same. S

KOMMENTAR

Kjøtt eller sannhet

LEIAR

5. mars 2003

Illustrasjon: Studvest arkiv

Kvinner er også flinke GRUNDE GRIMSTAD ANSVARLEG REDAKTØR

Det nærmar seg 8. mars med dei utskeielsar det inneber av fanebering og svulstige formuleringar. Snart skal vi igjen fylke oss rundt fanene og utgyte vår misnøye med kvinnene sine kår i samfunnet, og ellers alt som måtte ligge oss på hjartet av meir eller mindre kvinnerelatert urett. Ei av årets paroler skal vise si usemje med den komande krigen i Irak - kva no det har med kvinnedagen å gjere. Men det er ikkje det vi skal ta opp her. Sidan eg er representant for det mannlege kjønnet, vil nok enkelte bestride underteikna sin rett til å kritisere kvinnene sin kamp for like rettar. Likevel vil eg seie dette: La meg sleppe å sjå paroler av typen «Kvinner også kan!!» i årets 8. marstog. Ikkje fordi eg ikkje meiner at kvinner kan eller er flinkare enn

menn på mange område, men fordi lever, då er han eigentleg døden denne typen slagord er gamaldags nær. og dessutan direkte nedverdigande Dette er kanskje ikkje noko stort for alle kvinner. Når ein skriv poeng, bortsett frå at med slike pa«Kvinner kan!» på eit banner og ber roler nedgraderer kvinner seg sjølv det rundt på Torgalmenningen, så som gruppe, og det er på høg tid at seier ein eigentleg akkurat det stikk kvinner kvittar seg med denne «unmotsette. Tenk berre kva reaksjonar derdog-tankegangen». Det held ikkje som hadde berre å seie kome hvis ein at kvinner Når ein skriv på eit banner at fyr hadde gått kan, ein må «Kvinner også kan!», så seier ein rundt med ein vite at kvineigentleg det stikk motsette. plakat der det ner kan! stod: «Menn Dersom ein også kan!»? gjer det vil alle dei andre kampsakeFørst og fremst hadde vedkomande ne vere småpoteter. blitt ledd ut. Deretter hadde ein byrVi er alle offer for dei gjeldande ja å lure på kva det var denne mansamfunnsnormene som gjeld og den nen eigentleg ville skjule. Alle veit sosialiseringa vi har fått. Verdiat «menn kan» - det er implisitt, ei normene vi får i barndomen vil stort alment vedteka sanning, difor er det sett henge ved oss heile livet. Det er ingen som seier det. Ergo, denne difor vi handlar etter gamle mønster mannen har noko å skjule - som ein sjølv om dagens samfunn tilseier ein unge som kjem inn på kjøkenet og heilt annan måte å tenkje på. Og fortel at han ikkje har barbert katsjølv om vi har vakse opp under ten. Eller for å seie det på ein anna moderne tilhøve, har vi vorte oppsemåte; når avisene skriv at kongen da etter våre foreldre sine verdimøn-

ster. Til dømes: Jenter skal vere snille, søte og flinke, og gutar skal vere tøffe, sterke og ha konkurranseinnstinkt. Og vi underordnar oss desse mønstera og fell ned i dei gamle spora. For ein eller to generasjonar sidan, då husmora vart gjort overflødig og kvinnene skulle inn på ein arbeidsmarknad som var dominert av menn, var det klart at dei måtte møte motstand. Det er enkel psykologi. Ein vil alltid verne om det trygge og etablerte, og den nye tida vert nesten alltid sett på som noko trugande. Mennene i industrien har vore vane med å ha mannlege sjefar, heilt sidan Arilds tid. Haldningane til kvinlege sjefar endrar seg ikkje over natta men over generasjonar, og eg tvilar på om kjønnskvotering vil gjere så mykje frå eller til. For når alt kjem til alt så er det dette det handlar om, og ikkje nokon kamp mellom kjønna. S

«Det är ännu mer beklagligt att en manipulativ och rätt usel så kallad dokumentär får representera någon slags sanning om pornografi och att filmens upphavskvinna konsekvent förvägrar människor att uttrycka kritik mot hennes verk och åsikter.» Dette skriver svenske Aftonbladetjournalist og feministkritiker Petra Meyer i et leserbrev i Studvest for ganske nøyaktig to år siden. Debatten var satt i gang av den svenske dokumentaren «Shocking Truth». Filmen utløste et pornoramaskrik hos de ikke lenger så tause allierte i pornodebatten, venstresiden og kristenfolket. Har det skjedd noe nytt siden den gang? Oktober, 2002: «Vi er mange, vi er sterke, vi skal knuse pornoverket!», skrek pornomotstandere i Bergen sentrum da Annie Sprinkle var aktuell med sitt enkvinne-show i oktober før jul. Sprinkle tok med seg debatten hjem. Februar, 2003: Sosiolog Kjetil Rolness gir ut boka «Sex, Løgn og Videotape» og utløser ny debatt. Motstanden mot porno er en av de få tingene som forener feminister og kristenfolk her til lands. Mens Laila Dåvøy vagt kritiserer sexifiseringen i samfunnet som et onde som må tøyles, får venstreradikale feminister rikelig med spalteplass i Klassekampen. På kommentarplass i samme avis kunne jeg forrige uke lese at det er naivt å forsvare porno. Dette skrev pornomotstander Hannah Helseth. Det dreier seg om undertrykking av kvinner, sier de. Porno = prostitusjon. Verdens enkleste regnestykke. Det synes å være litt naivt å sette ukritisk likhetstegn mellom mishandling, prostitusjon og porno‚ men slik blir det vel når alle har sett den samme dokumentaren. Ta den svenske pornodokumentaren. Et marginalisert fenomen innenfor en gitt sjanger settes opp som et kategorisk fenomen innenfor den samme sjangeren. På den måten får aktivister satt premissene for hele debatten, og våre folkevalgte svelger plutselig unna alt kritisk tankegods. Det trengs ikke mer enn en dokumentarfilm for å vri hele debatten inn i et umulig spor. Jeg kan nevne flere eksempler: En annen «shocking truth» det norske folk fikk presentert var Helskogs dopingavsløring, et mesterstykke i den fiksjonsdokumentariske sjanger. Et lite øyeblikk en onsdagskveld i fjor revnet hele den kjernesunne norske idrettsillusjonen fra skrittet og opp på eplenikkersen. Men porno altså; dokumentarens makt i pornodebatten har vist seg effektiv før, men denne gangen kan vi kanskje få en nyansert debatt. Det betyr ikke at alle må lese Kjetil Rolness sin bok. Det holder å se en pornofilm. S FRODE MARTIN NORDVIK

Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

NYHENDE

FÆRRE VIL UTDANNE SEG VIA NETTET

STUDENTHYBLER ER BRANNFELLER

Andelen sivilingeniører som vil bruke internett i utdanningen synker, selv om flere får nettilgang. Bare én av ti sier at de foretrekker nettbaserte kurs dersom valget står mellom dette eller kurs ved universitet, høgskole, eller i regi av egen forening. Dette er færre enn i en undersøkelse for to år siden, melder Aftenposten. Fagdirektør Jon Raaheim antar at dette skyldes at internett-optimismen har falmet, i tillegg til den sosiale siden ved utdanning. Han mener at få studenter vil sitte alene foran en skjerm å studere over lengre tid.

Brannsikkerheten i studenthyblene her i landet er elendig, melder NRK.no. Leieboerforeningen reagerer sterkt på at brannvesenet ikke gjør mer for å hindre branner som de i Trondheim. Det er først og fremst huseierne som har ansvaret for at røykvarslere og brannslukkingsapparatene er på plass, mener Thor Inge Lone i Leieboerforeningen i Bergen. Han mener at også kommune og brannvesen har mye av skylda fordi de er for dårlige til å følge opp saker.

5. mars 2003

SiB vil øke husleia I fremtiden kan boligdivisjonen i Studentsamskipnaden bli skilt ut som eget selskap og operere med markedsbasert husleie. – Vi er utrolig sjokkerte, gjennomfører SiB dette går de fullstendig bort fra ansvaret om å skaffe billige boliger til studentene, sier Siri Helle fra Boligaksjonen. Tekst: ROALD RAMSDAL roald.ramsdal@student.uib.no Foto: SKJALG EKELAND skjalg@ekeland.net

På tirsdag startet styret i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) en strategisk diskusjon rundt driften av studentboligene. I et notat til styremøtet fremgår det at boligdivisjonen i Samskipnaden ikke har tilstrekkelige inntekter til å vedlikeholde boligmassen i fremtiden. Ivar Henriksen, boligdirektør i SiB, skriver i notatet at «Skal vi skape en varig og god økonomi i Studentboligene må leieprisen justeres vesentlig.» Ifølge notatet er flere boliger priset for lavt. Boligdirektøren fore- VANTRO. - Jeg kan like godt finne noe annet hvis prisene øker så mye, sier Ragnhild Hoel. Hun bor på Fantoft studentby. slår å øke husleien på Fantoft, Natland og Øygjordsveien. I et reglig på noen anlegg, det blir hvertfall hybelen ikke er verdt mer enn de litt signaliserer at de ønsker en grunn2.000 for å bo her, slår han fast. neeksempel øker husleien på Fantoft mer enn økning etter konsumprisinover 1.800 han betaler i dag. leggende endring i hele boligpolitikI samme etasje bor Ragnhild fra 1.870 kroner til 2.000 og på deksen, sier Kildal. – Tallene i notatet høres helt ken. Gjennomfører SiB dette står de Hoel, hun reagerer med vantro når Natland fra 3.990 til 6.000. Han avviser imidlertid at det blir ikke lenger for sosial boligvirksomvanvittig ut. Har de lov til å øke leia hun får se notatet. – Dette er ikke endelig, notatet aktuelt med markedsleie. I dag prøhet.Da går de fullstendig bort fra an– Hallo! 2.500 pluss 400 til viser kun konsekvenser av forskjelli- så mye, spør han? ver en å prise hvert anlegg utfra hva Slik leia er i dag er han godt svaret om å skaffe billige boliger til busskort - det blir 2.900 i måneden. ge strategiske valg. Tallene er kun en det kostet å bygge. I fremtiden kan fornøyd med å bo på Fantoft. Sosialt Da kan jeg like godt finne noe anstudentene, sier Siri Helle som problematisering, sier Eivind Kildal, det bli aktuelt å prise boligene etter er det glimrende og strømmen er insitter i NSU Bergen sitt arbeidsutnet, rommene er ikke så store, sier styreleder i SiB. hvor populære de er. kludert i leia. Ulempen ifølge ham, valg. S hun. – VANVITTIG Boligaksjonen går hardt ut mot er at en trenger busskort til 400 kroAnders Heffernan tar grunnfag engPRIS ETTER POPULARITET SiB. ner. elsk og bor på Fantoft. Han mener – Dette her er veldig drøyt, det – Men jeg hadde ikke betalt over – Leieprisen må nok justeres vesent-

Utreder skolepenger Utdanningsminster Kristin Clemet skal få utredet prinsippet om at høyere utdanning skal være gratis i Norge. – Det er meget skummelt at noe så fastspikret skal utredes, sier Kamil Azhar, leder i Norsk Studentunion. ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN og ROALD RAMSDAL iselins@hotmail.com roald.ramsdal@student.uib.no

Regjeringen har satt ned Ryssdalutvalget som til høsten skal komme med forslag til ny Universitets- og høyskolelov. Et av områdene som skal under lupen er 4

gratisprinsippet i høyere utdanning. Bakgrunnen er at utdanningsministeren i større grad ønsker å likestille private og offentlige utdanningstilbud. – Det skal ikke være studieavgift på høyere utdanning i Norge. Skal noe utredes må en se på hvordan høyere utdanning kan forbli gratis, sier Kamil Azhar, leder i Norsk Studentunion (NSU). Han er mot at gratisprinsippet utredes. Statssekretær Bjørn Haugstad i Forsknings- og utdanningsdepartementet, har gjentatte ganger sagt at det er uaktuelt å rokke ved gratis-

prinsippet. – Med uttalelsene i det siste har Haugstad bundet regjeringen til å holde fast på dette prinsippet. Men vi får se om de holder hva de har lovet, spør Azhar retorisk. SKEPTISK

Leder i Norsk Forskerforbund, Kolbjørn Hagen, stiller seg undrende til at dette prinsippet nå skal utredes, dersom det ikke skal endres. – Bjørn Haugstad har gjentatte ganger sagt at det er uaktuelt å røre gratisprinsippet. Men hvorfor skal de da utrede saken. Tilgang til høye-

re utdanning skal ikke være avhengig av personlig økonomi, sier han. SKOLEPENGER MULIG

Rektor ved Universitetet i Oslo, Arild Underdal, anser det ikke som umulig at en i fremtiden vil kreve skolepenger ved norske universiteter. – For det første vil den demografiske alderssammensetningen i fremtiden legge et hardt press på offentlig sektor. Det vil bli en kraftig vekst i antall eldre, og færre i arbeidsdyktig alder til å ta hånd om utgiftene. Stadig flere vil også ta høyere utdanning og utgiftene ved å

utdanne en person vil stige. Et mulig resultat er at det offentlige må se seg nødt til å øke egenbetalingen på sine tjenester. Rolf Reikvam (SV), leder i Kirkeutdannings- og forskningskomiteen mener at det er tull av det ikke vil være penger til å opprettholde gratis utdanning. – Dette er kun et spørsmål om politisk vilje. Men jeg er redd for at gratisprinsippet er et av de punktene som kan komme under sterkt press i årene som kommer, i takt med økende privatisering og utenlandske aktører, sier han. S

BYGDEJENTER PÅ UTDANNINGSTOPPEN

PRISSJOKK FOR KVOTESTUDENTER

Mens 40 prosent av bygdejentene tar høyere utdanning, gjør kun 25 prosent av byjentene det samme. – Jentene har behov for å reise bort en stund for å være i et større ungdomsmiljø, sier forsker Knut Heggen til NRK. Han tror bygda er mer tilpasset menn og at det er derfor jentene forlater bygdeNorge. – Det verste som kunne hende var at jeg satt igjen som heltidshusmor, uten utdannelse og uten mulighet til å komme videre, sier Ingrid Bruset fra Vartdal i Møre og Romsdal. Hun forlot bygda allerede som 16-åring.

Kultursjokket er minimalt i forhold til det økonomiske sjokket utenlandsstudenter får når de kommer til Norge. Dette fremgår av en studie av dagliglivet til kvote- og Norad-studenter, utført ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, melder På Høydene. – Norge er veldig dyrt, og i starten tenker du hele tida i din egen valuta. Kanskje koster et par tomater det samme som et stort måltid hjemme. Mange kutter frukt og grønnsaker og spiser pasta, sier Sevil Sümer. Han utførte undersøkelsen og er nå stipendiat ved Sosiologisk institutt.

Student-tv i uvisse Bergens Tidene (som eigar red.anm.) er tent med å identifisere seg med TVHordaland. Eg ser heller på friske og eksperimentelle studentsendingar, enn å få dei same nyhenda servert for tredje gong på ein kveld. Eg håpar inderleg TVNorge kjem til fornuft, avsluttar Færevåg.

TVHordaland sitt planlagde Student-tv skulle ha kome på lufta denne månaden. Men no vil ikkje TVNorge la studentane boltre seg på deira sendefrekvens, og heile prosjektet er i uvissa. – Hårreisande, freser NRK2 sin mediemeinar Henrik Færevåg.

FØREBUINGAR

Etter det Studvest kjenner til, skal førebuingane til BSTV ha kome langt, før prosjektet vart stogga førre veke. BSTV skulle drivast av frivillige studentar. Etter planen skulle det frå utestaden Landmark sendest kulturelle innslag frå studentlivet i Bergen kvar søndag. Ei rekkje personar har den siste tida vorte engasjert som journalistar og teknisk personell i det påtenkte tv-prosjektet. Desse har allereie vore på kurs i regi av BSTV.

Tekst: VIDAR GUDVANGEN vidar.gudvangen@stud.hisf.no Foto: HENRIK O. JENSSEN henrik.jenssen@student.uib.no

Den siste veka har rykta svirra kring oppstarten av det planlagde studentfjernsynet i Bergen. – Det ser ut til å bli avlyst, svarer TVHordaland-redaktør Tor Arne Franghol, på spørsmål om kva som skjer med Bergen Student TV (BSTV). Han er for tida på ferie og ønskjer helst ikkje å kommentere detaljar i saka. – Er det ikkje uprofesjonelt å sette i gang førebuingane til studentsendingane før ein avklarar med TVNorge som disponerer frekvensen? – Det er TVHordaland som disponerer sendetida, men BSTV var meint å stå på eigne bein. Vi meinte vi hadde sikra oss i avtalen TVHordaland har med TVNorge, men det viste seg at denne ikkje tillet ein tredje aktør i sendeflata, seier Franghol. Han understrekar jamvel at dei kjem til å freiste moglege løysingar.

HÅRREISANDE. – Vi treng eit student-tv i Bergen, seier spaltist og mediemeinar Henrik Færevåg. Han er rysta over at TV Norge set kjeppar i hjula for Bergen Student TV.

UPROFT AV TVNORGE

Kommenterer gjer derimot Henrik Færevåg, kjend frå Mediemenerne på NRK2 og spaltist i Bergensavisen. – Det er meiningslaust at vi ikkje allereie har eit student-tv i Bergen. Dersom det er slik at TVNorge stoggar BSTV, er dette uproft. Desse små nisjane er det vik-

tigaste som skjer i tv, vi treng ei sandkasse der unge får eksperimentere, seier Færevåg. Han meiner studentsendingar vil bli godt motteke av mediemiljøet i Bergen, og vektlegg særlig kor viktig det vil vere med tanke på utvikling og rekruttering - også for TVNorge. – Fjernsynet treng eit nytt språk. Student-tv vil gje folk eit reelt alter-

nativ. Nye talent kjem ikkje frå TV2 og NRK, meiner Færevåg. Han legg til at BSTV slett ikkje treng være nokon kommersiell suksess, men at media vil sjå på dei med argusauge. Dei allereie eksisterande sendingane frå TVHordaland er Færevåg langt meir kritisk til. – Lokal-tv i Bergen er så dårleg at eg stiller spørsmål ved kor lenge

FRAMLEIS HÅP

Henrik Hylland Uhlving er tilsett som redaktør for BSTV. Han har framleis von om å kome på lufta – Vi har på ingen måte gitt opp. BSTV og TVHordaland er i forhandlingar med TVNorge om å få til ei avtale. Desse vil truleg vere sluttført veka etter vinterferien, seier han. Det har ikkje lukkast Studvest å få dei ansvarlege i TVNorge i tale. S

15 studiepoeng for tillitsverv 19. mars skal UiB avgjere om dei vil opprette eit 15-poengs fag for tillitsvalde i studentorganisasjonar. NSU og Bergen Rock-aktører meiner dette kan redde organisasjonslivet når Kvalitetsreformen strammar grepet. Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind.eidsvik@student.uib.no Foto: LARS MYHREN HOLAND headplanet_photos@hotmail.com

Til hausten set kvalitetsreformen inn, og i nokre studentorganisasjonar fryktar dei for færre aktive medlemmer. – For å vere førebudd på arbeidsmengda som kvalitetsreformen påfører studentane, ynskjer vi å innføre eit organisasjonsfag som gjer det meir attraktivt og gjennomførbart å ha verv i studentorganisasjonar, seier Jørgen Wold i Bergen

Rock-aktører (BRAK). Saman med Kjetil Nygård i Studentrådet har han utarbeida framlegg til UiBs utdanningsutval om oppstart av 15-poengsmodulen. 19. mars vil Utdanningsutvalet ta stilling til forslaget. Ifølgje rådgjevar ved Seksjon for studiekvalitet, Lars Helge Nilsen, ligg det ei klar interesse i lufta for at eit slikt fagtilbod kan komme i gang. – I saksførelegget til utvalet vil ein gå inn for at det blir sett ned ei gruppe som skal diskutere faginnhald, relevans og mogleg organisering. Faget kan i så fall bli starta opp så fort som råd, kan hende alt i 2004, seier Nilsen. TEORI OG PRAKSIS

I forslaget er faget delt i ein teoretisk og ein praktisk del, etter framlegg frå Frank Aarebrot ved Institutt

for samanliknande politikk. Den teoretiske delen ynskjer Wold og Nygård skal bestå av fellesemne for organisasjonslivet, slik som enkel rekneskapsføring, leiing, personalhandsaming og andre relaterte tema. – I framlegget vårt har vi ynska at dei 15 studiepoenga skal bli gjevne på grunnlag av ein personleg rapport om organisasjonsarbeidet, og at karakteren blir bestått eller ikkje bestått, seier Kjetil Nygård. – STUDIEPOENG MOTIVERER

– Eit slikt fag er interessant, og vil hjelpe på rekrutteringa, trur leiar i Bergen Kristelige Studentforbund, Kristine Botnen. Ho seier at forbundet ikkje har merka at det auka arbeidspresset har gått ut over medlemstalet. Ambjørg Reinsnos, leiar i koret Blandede Akademikere, tykkjer ein

ØNSKER FAG. Jørgen Wold og Kjetil Nygård vil ha fag for tillitsvalde. poengmessig kompensasjon er snålt. – Hovudmotivet bør vere at du har lyst til å vere med, ikkje for å få poeng. –Kan eit slikt fag føre til fleire poengsvoltne organisasjonsbroilerar?

– Nei, det er eg ikkje redd for, seier Botnen. Jørgen Wold i BRAK trur spørsmålet kan stillast på hovudet og at eit slikt fag kan føre til at fleire studentar vil bli interesserte. S 5

NYHENDE

STØRST ØKNING AV DOKTORGRADER VED UIB

RENTEFALL HOS LÅNEKASSEN

Fjoråret var rekordår for antall doktorgrader. På landsbasis fikk mer enn 700 tittelen. Også kvinneandelen øker - i fjor var 40 prosent av doktorandene kvinner, dette er i rekord i Norge. Andelen er doblet på ti år. Dette viser tall fra Doktorgradsregisteret. Universitetet i Bergen og NTNU var de institusjonene som økte mest. Ved UiB var økningen i forhold til 2001 særlig innen fagene samfunnsvitenskap og teknologi, og til dels innen landbruksvitenskap og veterinærmedisin.

Lånekassen tilbyr nå den laveste fastrentesatsen siden 1999. Mens den flytende rentesatsen vil være 8,0 prosent, kan du fra 1. april knytte deg til en fastrente på 5,9 prosent over tre år, melder Nettavisen. Lånekassen ønsker ikke å gi anbefalinger om hvorvidt kundene bør binde renta. – Akkurat nå er den faste renten svært gunstig i forhold til den flytende, men vi vet ikke hvor lenge situasjonen vil være slik, sier direktør Turid Hundstad. Det er rundt 400.000 tilbakebetalere som har mulighet til å gå over fra flytende til fast rente.

5. mars 2003

Nær døden på Studentsenteret

Studentsenteret:

- Beste løsning

De narkomane i Bergen har ikke ett kommunalt sprøyterom. De har Studentsenteret. I år har allerede en omkommet av overdose på herretoalettet ifølge politiet. Ambulansepersonellet setter sprøyter raskt og effektivt. Motgift i bytte mot liv. En ung mann våkner brått på gulvet av Studentsenteret. Politiet holder seg i bakgrunnen, studenter haster forbi. Alle har sett det før. Det gikk bra forrige onsdag. – Jeg gikk frem og tilbake for å passe på at han pustet. Etter hvert var han ikke tilsnakkelig, forteller Tove May Stensland ved idrettsinformasjonen. Hun passet på mannen og reddet trolig livet hans da hun fikk tilkalt ambulanse. Dette er ikke første gangen. – Jeg har ikke tall på alle de jeg har vekket på toalettet. Det er grusomt og groteskt, men det går jo rett og slett en vane i det, sier hun. Det er tre uker siden det var et dødsfall mens hun var på jobb på Studentsenteret. – Nylig leste jeg dødsannonsen hans, fortsetter hun. VELKJENT TOALETT

Jan Helge Alver er utrykningsansvarlig for ambulansene ved Bergen Brannstasjon. I 2002 hadde de 62 registrerte utrykninger til Nygårdshøyden, hvorav mange var til Studentsenteret. Det faktiske tallet er mye høyere siden det bare er utrykninger der motgift blir gitt som registreres i ettertid. – Ambulansepersonell hadde fått en bedre hverdag om det var et sprøyterom i Bergen, da hadde vi visst hvor de var, mener Alver. Bjørn Sebakk, skiftleder ved Bergen ambulanse, bekrefter at Studentsenteret er et vanlig sted for overdoser. – Jeg kjenner det toalettet ganske godt ja, sier han. Bare i år har han vært der tre ganger. Sebakk forteller at de er mye på høyden. Han viser til at etter en økning i omsetning og bruk av rohypnol er det stadig flere overdosetilfeller. Ved kombinasjon av heroin og rohypnol svekkes pusteevnen. Dersom det skjer uten at brukerne blir funnet, dør de. Tove May Stensland er en av 6

dem som finner overdoseofrene, som regel før det er for sent. Dersom hun oppdager de narkomane, ringer hun ambulansen, og ikke politiet. – Jeg vil ikke gi dem mer trøbbel enn de allerede har, sier hun. Stensland har aldri opplevd trusler. – De har jo stoffet sitt, og vil bare sette det. For tyve år siden kjente jeg dem, nå er det nye hver dag, forteller hun. DYRT FOR UIB

Eirik, som er vekter, er takknemlig for at ingen har strøket med på hans vakt. – Om dette skjer ofte? Dumt spørsmål, det er jo her de er! Derfor kommer alltid ambulansen med en gang vi ringer, sier vekteren. Han vil ikke ha etternavnet på trykk. Tore André Andersen, bygningssjef ved UiB, er ansvarlig for vaktholdet. Han tror et kommunalt styrt sprøyterom kan ha en positiv virkning. – Det går mye tid og energi vekk på dette. Til tider er de narkomane et veldig stort problem. TVILER PÅ SPRØYTEROM

Trygve Hillestad, informasjonsleder ved Bergen Politikammer, ser en mulighet for at et sprøyterom kan forenkle politiets arbeid, men er likevel negativ. Han tviler dessuten på at et eventuelt sprøyterom vil redusere antall overdoser. De fleste Studvest har vært i kontakt med, tviler på at et sprøyterom blir realitet i nær forestående tid. I mellomtiden passer Tove May Stensland på de narkomane mens hun sjekker inngangskort til SiB sitt treningssenter. S

LIVREDDENDE TILTAK. – Det er etiske problem knyttet til et kommunalt sprøyterom, men vi er nødt til å prioritere Arbeiderpartiet og gateprest i Kirkens Bymisjon.

– Siden vi ikke har noe kommunalt sprøyterom i byen er det bra at Studentsenteret er på Nygårdshøyden, det gir rusmisbrukerne et mer verdig liv, sier Thor Brekkeflat, bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet og gateprest i Kirkens Bymisjon. – Brukerne søker til et trygt og varmt rom i stedet for busker og kratt i Nygårdsparken når de skal ta sine sprøyter. Slik det er nå, er toalettet på Studentsenteret det beste alternativet for de narkomane på Høyden. Brekkeflat er frustrert over byrå-

dets narkotikapolitikk. Han mener at de svakeste i samfunnet blir nedprioritert og at problemer med narkotikamisbruk blir feid under teppet. Byråd for helse og bydeler, Helen Nordeide Fløisand fra KrF, mener derimot at byens narkotikaproblemer blir prioritert. – Vi har økt bevilgningene med ti millioner i det siste budsjettet, og en skal huske at det er trange økonomiske tider for kommunen. Vi satser både på forebyggende tiltak og hjelp til tunge rusmisbrukere, men et sprøyterom er helt uaktuelt.

VANSKELIG ETISK SPØRSMÅL

Regjeringen har stilt seg åpen for en prøveordning med sprøyterom i de største norske byene. Byrådets innstilling var negativ da saken ble tatt opp i Bergen bystyre i januar i fjor, bystyret stemte også i mot, men med knapp margin. I Oslo og Stavanger er det derimot flertall for sprøyterom og her vil dette bli prøvd ut snart. – Det er for mange etiske problemer med sprøyterom, særlig knyttet til en sniklegalisering av narkotika. Samtidig vil det ta ressurser fra kommunens andre tiltak. Kommunen kan ikke legge forholdene til rette for ulovlig virksomhet,

PRIVATISTSTØTTE FORSVINNER

RIKE STUDENTFORENINGER PÅ NHH

Departementet har vedtatt at privatister mister muligheten til å kunne motta lån og stipend fra Lånekassen. Dette som en følge av kvalitetsreformen, melder Tønsberg Blad. Lånekassen har fått flere klager fra studenter som var i gang med lange studier da den nye loven kom, særlig fra jusstudenter. En overgangsordning for de som er på profesjonsstudiet i juss er derfor innført. Privatistene må også betale for en spesielt tilrettelagt eksamen.

Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS) har 5,3 millioner kroner stående på konto. I 1992 hadde de 1,4 millioner, de har altså drevet godt det siste tiåret. Uken-arrangementet i fjor gav et overskudd på 1,3 millioner, dette melder Bergens Tidene. Studentforeningens leder Knut Folkestad berømmer de nærmere 1.000 studentene som jobber frivillig og gratis ved skolen. Lite av pengene skal brukes foreløpig, men noe skal gå til oppussing av lokaler. I tillegg gir studentene 200.000 hvert år til veldedige organisasjoner som SOS-Barnebyer og UNICEF.

for narkomane i dag – Gir verdighet Anne Loennechen (bildet), avdelingssjef ved Straxhuset i Bergen, mener at sprøyterom fører til liten reduksjon av overdosedødsfall. Hun mener likevel at det kan gi de narkomane et mer verdig liv. – Dersom målet for et sprøyterom er å hindre overdosedødsfall, må vi være klar over at cirka 70 prosent av dem skjer i private hjem. Det er ikke noe som tilsier at et sprøyterom vil føre til en reduksjon av det antallet. Men et sprøyterom ville kunne øke verdigheten til brukerene, sier avdelingssjefen på Straxhuset.

Hun viser samtidig til at de narkomane ikke ønsker et sprøyterom som går på bekostning av andre eksisterende tilbud, men at de i Strax sin undersøkelse blant 300 brukere i 2001, stilte seg positive. Straxhuset blir drevet i regi av Bergen kommune for stoffbrukere og stoffavhengige. Her kan du komme uansett tilstand, så lenge du opprettholder tre regler mens du er inne på senteret; ikke kjøpe eller selge narkotiske midler, ingen bruk av stoff, og ingen vold eller trusler. – Både vi og brukerene ønsker at dette skal være et fristed. Brukere kan motta mat, hvile, støtte, helseog sosiale tjenester, forteller

Loennechen. – Det er en stigmatisering av stoffbrukere, og de opplever mye utestenging. Men de er like forskjellige som resten av befolkningen. Det er mange greie folk, sier hun. S

Ønsker sprøyterom – Et sprøyterom vil gjøre hverdagen vår mye lettere. Vi hadde fått færre overdosedødsfall, og studentene ville blitt skånet for ubehagelige opplevelser, sier «Øystein», som godt vet hvor toalettet på Studentsenteret ligger.

enkeltpersonene i saken, sier Thor Brekkeflat, bystyrerepresentant for

sier Fløisand. Brekkeflat ser på sprøyterom som et livreddende tiltak. Han mener at det vil kunne fungere som helsestasjon og forbedre brukernes elendige helse. – Dette er i større grad et helseproblem enn et juridisk problem. Vi må løfte blikket og se enkeltskjebnene i gruppen «de narkomane». Det har blitt sagt mange honnørord opp igjennom årene, men vi som er på gata ser til daglig at det er en lang vei å gå, forteller han. S

«Øystein» blir 28 år i april. Han begynte å ruse seg da han var 17 år. I påvente av en dose hasj som aldri kom, satte han sitt første skudd heroin sammen med en gjeng kamerater. Av de åtte er det nå tre igjen, de andre har dukket under som følge av heroinens herjinger. – TRENGER ET STED Å VÆRE

ULOVLIG. –Vi jobber alle mot det samme målet, men et sprøyterom er helt uaktuelt, sier Helen Nordeide Fløisand (KrF), byråd for helse og bydeler i Bergen kommune.

I gjengen er «Øystein» kanskje den som har klart seg best. Etter to overdoser går han nå kontinuerlig på «Temgesic», et reseptpreparat, som han er nødt til å kjøpe illegalt. Grunnet strenge krav har han allerede fått avslag på to søknader om «Subutex» fra Metadonklinikken i Bergen, og har en tredje søknad til behandling i skrivende stund. Nå klarer han seg med én dose heroin i uka. Men hvor han skal sette skud-

det er et vedvarende problem. – Vi får allerede utdelt sprøyter og rent vann. Det hadde vel ikke kostet så mye med et lite rom der vi kunne sette sprøytene våre, spør han. Selv har han store motforestillinger mot å sette dosen sin i full offentlighet. – Jeg har liten lyst til at et lite barn på tre-fire år skal måtte se at jeg sitter der med en nål i armen. Han kjenner godt til at toalettene på Studentsenteret blir brukt til andre ting enn det de er ment for, og har full forståelse både overfor de som gjør det, og for at dette går utover studentene. Mottiltakene som har blitt gjort andre steder er han imidlertid ikke så begeistret for. – Å innføre et nøkkelkort-system er ingen løsning, en slik ordning vil bare hindre adgangen til en viss grad. Blått lys er heller ingen vits, vi kan kjenne hvor årene er uansett. Begge disse tiltakene vil bare være sløsing av ressurser, slår han fast. IKKE FOR LANGT UNNA

– Vi trenger et ordentlig tilbud, et sprøyterom med kvalifisert personell

som kan hjelpe oss. Mange overdosedødsfall kan unngås på den måten, det er viktig å ha andre til stede, mener «Øystein». Men sprøyterommet må ligge i nærheten av Nygårdsparken, et tilbud på den andre siden av byen vil ikke være til noen hjelp. – Det må ikke ta mer enn fem minutter å gå dit fra parken. Ligger det for langt unna stedene vi normalt befinner oss, vil ingen komme til å bruke det. S

REPORTASJE TEKST: INGVILL FJELL NATERSTAD i_naterstad@hotmail.com THOMAS NICOLAI WERGELAND twergeland@hotmail.com EIRIK MELING eirik.meling@student.uib.no

FOTO: SKJALG EKELAND skjelg@ekeland.net HENRIK O. JENSSEN henrik.jenssen@student.uib.no

T TEMA

5. mars 2003

MUNTLIG MATEMATIKKSUKSESS

KONTANTSTØTTE TIL UTENLANDSSTUDENTER

Studentene ved Lærerhøgskolen på Hamar har for første gang innført muntlig eksamen i matematikk. Bare tre prosent av studentene strøk, mot en strykprosent på mellom 30 og 40 tidligere år. Matematikk er det faget flest studenter kvier seg for når de begynner på lærerutdanningen. – Alle fryktet det verste, og trodde ikke sine egne øyne når de fikk se karakteren, sier student Eivind Woxen til Østlendingen. Den lave strykprosenten forklares med at muntlige eksamener legger vekt på hva studentene kan, heller enn å vise hva studentene ikke mestrer.

Regjeringen har valgt å innføre kontantstøtte for nordmenn i hele EØS/EUområdet. Dermed kan studenter med små barn motta støtte når de studerer utenlands. Denne gruppen har så langt stått utenfor ordningen med kontantstøtte. – Ordningen vil bli innført med tilbakevirkende kraft. Studenter med barn mellom ett og tre år, og som har bodd i EØS/EU-land siden 1998, vil få etterbetalt kontantstøtte, sier Aleksander Askeland, president i ANSA (Norwegian Assosciation of Students Abroad). På sikt vil ordningen kunne gjelde alle land, også utenfor EU-området, skriver Bergens Tidende.

NEWS

Utdanning til salgs

Brush with death

Helene Bank ved Diakonhjemmet, Center for Partnership in Development, har arbeidet mye med GATS-regelverket og er enig med Reikvam om at det er et lite, men potensielt utdanningsmarked i Norge. Gjennom den såkalte Kvalitetsreformens internasjonale tilpasninger og den nye friskoleloven som er på trappene har vi ifølge henne bygget ned de barrierene som gjorde Norge til et lite attraktivt investeringsland. Hun mener de nye tilpasningene i kombinasjon med GATS-avtalen skisserer opp et utdanningssystem som ligger nær opp til det amerikanske og engelske. – En kan få første og andregradsutdanninger der kjøpekraften avgjør hvilken status og kvalitet du får på utdannelsen din, hevder hun.

The drug addicts in Bergen use the Student-centre as there are no public facilities for them. This year, one has already died from an overdose, according to the police. As an ambulance crew is at work, antidote is administered, and another life is saved. The scene is familiar to the police as well as to students hastily passing by. Tove May Stensland, who works at the sports desk nearby, expresses her concerns. – Twenty years ago, I knew them. Today, there are new faces every day, she says. She prefers not to call the police. – When I see them, I call for an ambulance. I don’t want to give them more trouble than they are already in. Eirik, who is a watchman, is grateful nobody has died on his shift. -If they come here a lot? Silly question, he says. The fire department runs the ambulance service in Bergen. In 2002, they registered 62 calls to Nygårdshøyden. Both the police and ambulance services assume their work will become easier if the city’s drug users had one common location.

INGEN RETRETT

Uncertainty for Student-TV

Allerede i 1994 forpliktet Norge seg til å åpne utdanningssektoren for private, utenlandske aktører gjennom GATS-avtalen. Flere frykter nå et fremtidig utdanningsmarked der pengene rår.

sektoren, mener han. Videre sier Reikvam at Norge vil bli et ekspanderende og lukrativt utdanningsmarked i kraft av vår sterke kjøpekraft og utdanningsfokus. Han finner det sterkt bekymringsverdig at vi skal tildele offentlige midler til profittsøkende institusjoner.

Tekst: ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN Iselins@hotmail.com Foto: LARS MYHREN HOLAND Headplanet_photos@hotmail.com

NEDBRUTTE BARRIERER

Bak lukkede dører verden over foregår forhandlinger om GATS-avtalen, General Agreement on Trade and Services. GATS-avtalens formål er å liberalisere handel med varer og tjenester og er en videreføring av WTO-avtalen (World Trade Organization). Utdanningssektoren er blant sektorene som blir omfattet. Det mange ikke vet, er at allerede i 1994 skrev daværende utdanningsminister Gudmund Hernes under på en avtale som forplikter Norge til å åpne hele utdanningssektoren for private, utenlandske aktører. Det omfatter hele utdanningssektoren fra grunnskolenivå til universitet- og høyskolenivå. Et sentralt prinsipp ved WTO-regelverket er at private, utenlandske aktører ikke skal få dårligere vilkår enn nasjonale aktører. Det innebærer at Norge ikke har lov til å favorisere det offentlige skoleverket, og at utenlandske aktører har krav på statsstøtte dersom de vil etablere seg i Norge. PROFITT PÅ UTDANNING

Et av punktene det er mest strid om er paragraf 16 i WTOs regelverk. Det slår fast at det ikke er mulig å

DETTE ER GATS GATS er en del av WTO-avtalen og står for General Agreement on Trade and Services. Den ble underskrevet i 1994. Norge liberaliserte utdanningssektoren allerede i 1994 under daværende undervisningsminister Gudmund Hernes. Gjennom GATS-avtalen har Norge forpliktet seg til å likebehandle og gi statsstøtte til både norske og utenlandske selskap. Handel med tjenester er ekspanderende på tvers av landegrenser. Handel med utdanning blir anslått til å ha en omsetning på 2.000 milliarder pr. år. USA, Storbritannia og Australia er de mest pågående på verdensmarkedet.

diskriminere ulike organisasjonsformer, «type of legal entities». Profittsøkende selskap kan ikke nektes å etablere seg og ta ut overskudd på norsk utdanning. Regjeringen har derimot gjentatte ganger påstått at institusjonene ikke skal få mulighet til å hente ut profitt, ved å vise til en lov som slår fast at alle offentlig tildelte midler skal komme studentene til gode. Selskaper som søker å ta ut profitt skal dermed ikke kunne motta statsstøtte. Flere eksperter hevder imidlertid at et slikt lovverk er lett å unngå. I Klassekampen 9. januar argumenterer professor Terje Hansen ved Norges Handelshøyskole (NHH) for at et selskap kan omgå forbudet ved å flytte overskuddet ut av landet ved hjelp av eksempelvis «internprising». Det innebærer at en for eksempel lar en annen del av det samme selskapet eie skolebygget eller tilby ulike konsulenttjenester, som prises svært høyt. Den Norgesbaserte skoledriften kjøper disse tjenestene, og deres regnskap kommer i null, «alle offentlige midlene er kommet elevene til gode». Samtidig kan en annen del av det samme selskapet hente ut

overskuddet i en utenlandsbasert del av selskapet. I internasjonal handel er dette et flittig brukt trekk for å flytte overskuddet over til land med lav skatt. Flere Studvest har vært i kontakt med påpeker at det sentrale problemet er at WTOs avtaleverk er utformet så vagt at det hele blir et spørsmål om tolkning. Hvorvidt vi kan reservere oss mot profittsøkende institusjoner kan først bli avklart idet noen drar Norge for WTOs tvisteløsningsdomstol. – Dette kan ikke skje, hevder Jan Olav Olsen som sitter i Kirke-, utdannings og Forskningskomitéen for Høyre. Ifølge han mener departementet at de er på trygg grunn for å håndheve non-profittprinsippet. Komitékollega Rolf Reikvam fra SV er uenig. Han mener at dersom vi åpner for den typen selskap er løpet kjørt. – Internasjonale avtaler forplikter oss til å behandle alle likt, og det er jo ikke akkurat idealister som skal inn på markedet, det er profitt de er ute etter. Det er det hele avtalen dreier seg om. Dette er en tapt sak når en først åpner opp denne

– Det største problemet med hele GATS-avtalen er at den er udemokratisk, sier Vegard Hole, leder i Attac. Han er blant de mange som har krevd mer åpenhet rundt avtalen. GATS-forhandlingene er hemmelige, og det er ukjent hvilke krav Norge har rettet mot andre land eller hvilke land som har rettet krav mot Norge, innen utdanningssektoren og andre sektorer. I et intervju med Nationen 19. november 2002 uttaler statssekretær for Jan Petersen, Elsbeth Tronstad, at «vi har lagt det opp sånn at ikke bare bedriftene, men også bransjeorganisasjonene blir orientert (.....) I et demokrati trenger man ikke at alle til enhver tid er inni bildet». – Ikke bare styrer regjeringen oss inn i en avtale vi ikke har demokratisk kontroll over, det verste er at vi ikke kan gå ut igjen, uttaler Dag Seierstad, utredningsleder i Nei til EU. Når Norge først har åpnet en sektor for liberalisering kan det i praksis vise seg umulig å innføre politisk styring igjen. – Dette er hårreisende, slår Seierstad fast. S

TV Hordaland’s planned Student-TV was to be on the air this month. However, TV Hordaland no longer wants students to utilize their frequency. – Hair-raising, says NRK2’s media commentator, Henrik Færevåg. For the past week, rumours have been buzzing about the pro-

posed newcomer. – It seems like the plans will be dropped, says TV Hordaland’s editor, Tor Arne Franghol. He does not want to comment details, as he is on holiday. Still, he points out there has proved to be no room for a third player, as TV Hordaland itself utilizes TVNorge’s network. Færevåg, on the other hand, has feelings. – It is pointless that we don’t already have a student’s TV broadcast. This is one of the most important niches in TV, and young people need a place to experiment, he says. Færevåg also expresses his disappointment with the current quality of TV Hordaland. Henrik Hylland Ulvang is the new editor of Student-TV. He says one is still eager in negotiations with TVNorge.

ALEXANDER KEMP

Betongsamba – Er de puppene ekte? Fabian titter smilende bort på Claire, og sammenligner med sine egne ballongbryster. – Ja, selvfølgelig! utbryter Claire og spiller fornærmet. – Du gir meg virkelig konkurranse i kveld, ler Fabian. Vi har møtt menneskene bak den grå fasaden på Fantoft.

Bla om

MAGEDANS OG BALANSEKUNST. Det skjer mye på Fantoft en lørdagskveld. Fabian Boulange (forrige side) surfer på et rullende brett. Ruth (t.v.) og Emily ler så det ljomer i korridoren når j

Det er lørdag ettermiddag, og vi nærmer oss høyblokkene med tvil i sinnet. Hvor spennende kan det bli i disse ruvende sovjetbygningene? Vi tar trappene oppover, det kommer ukjente og sterke matlukter fra hver etasje. Tilfeldigheter vil ha det til at vi havner i åttende. Med nølende skritt går vi innover i korridoren. Det lukter såpe og rene gulv. – Jeg har nettopp vasket kjøkkengulvet, dere skulle sett det, helt svart. Og bordet var nesten like ille, etter all dansinga, ler Claire Philippoteaux. Det er dagen derpå inne på kjøkkenet, det sosiale samlingspunktet for hver korridor. Her diskuteres alt fra Irak og Bush til hverdagssladder. Claire er fransk, og i går arrangerte de karneval. Hun har festet til seks på morgenen, og virker uforskammet opplagt. I natt var det kostymedrama og dansing på bordene. En jente var liksom-gravid og fødte ungen på kjøkkengulvet til et jublende publikum. Folk fra alle etasjer var innom, nærmere 60 personer tror Claire. Jeg lurer på hvordan 60 karnevalskledde mennesker får plass på et så lite kjøkken, med en gulvflate på cirka 15 kvadratmeter. Og bordet fyller halve rommet. – Det blir alltid plass på en eller annen måte. Folk henger rundt i korridorene og på noen av rommene, ikke bare på kjøkkenet, forklarer Claire mens hun spanderer espresso.

FRANSKE CRÊPES OG TYSKE POTETER

En telefon ringer, Claire løper ut, ringelyden kommer fra hennes rom. I neste øyeblikk høres et fransk hvin. – Hiiiihiii! Claire kommer løpende tilbake til kjøkkenet. – Det var Julie i telefonen, hun var så full i går. Claire ler og gestikulerer vilt med armene for å illustrere at Julies hår sto til alle kanter. Julie Ligny er også fransk, og bor i samme korridor som Claire. – Jeg måtte hjelpe henne til sengs i natt. Det er det som er så bra med fester her på Fantoft, man kan gå og legge seg når man vil, det er aldri lang vei til senga. Forrige gang var det Julie som måtte hjelpe meg, vi passer på hverandre, forteller Claire. Julie kommer inn på kjøkkenet etter en tur i dusjen. Hun er ikke like energisk som Claire. Benjamin Aas, som er tysk, har også kommet inn, og påberoper seg rollen som kjøkkensjef. – Benjamin, har du vasket korridoren? spør Claire strengt. Det har han, selvfølgelig, og himler påtatt oppgitt med øynene. Julie har begynt å lage franske crêpes, alle i korridoren er invitert fordi hun slapp unna vaskingen og ryddingen etter festen. – Julie husker ingenting fra i går, hun var ikke i nærheten av gulvet, dansa på bordet med en italiener,

Benjamin hermer ertende. Han skreller poteter, er ikke i form til fransk søt mat. – Benjamin lager sin egen tyske mat, kjempespennende, mobber Claire. De franske jentene etterligner tysk aksent. Tysk mat er kjedelig. Men mobbingen er gemyttelig. Det er blitt folksomt på kjøkkenet i åttende. Det er Ronald Fuhrer fra Berlin, amerikanske Emily Torstveit og Ruth Bett fra Kenya. De vimser rundt, lager kaffe, vasker opp og prater om festen i natt. Kjøkkenet er fylt med latter og høylydt diskusjon. Det lukter fristende fra Julies steking. – Du burde gjøre noe med det håret ditt, mener Ruth. Benjamin stønner, og mumler noe med jenter og at de bare maser fordi han er tysk. MANN I KJOLE OG RYTMISK PULING

Emily vil gjerne vise oss rommet sitt og bildene fra Halloween-festen de hadde i fjor. Benjamin blir flau når Emily nevner bildene. Han hadde på seg en knallblå damekjole som visstnok var meget kledelig, og egget seg innpå alle hankjønn. Emily er den eneste i korridoren som snakker flytende norsk, en syngende Stavangerdialekt. Hun bryter ut i et oppgitt amerikansk sukk når hun får høre at gutten over henne får besøk av kjæresten. – Jeg hører alt, påstår hun og skal illustrere lyden fra

kjæresteparets sengehy misk i bordflaten. Talle – Mindre oppvask, Claire vil ha oss med p ferdig. – Det er en karneva – Igjen? spør Claire Ja. Gårsdagens kos Claire blir en blom struttende pupper. Foto om å få låne den skinn får han. Den er åletran – Jeg har et maged reslår Emily til meg. Jeg nøler. Bar mag skjørt og lilla bh, med kostymedesigner. Det r meg. – Alle jenter burde blir så elegante, sier Em ganger som magedanse på puppene. Jeg slippe risler i paljettene. Den

KJÆRLIGHETSBREV O

De andre er klare til å g ken kommer det et ove

Julie. Hun har sett i postkassa og vifter med et brev i hånden. – Ohmygod! Det er fra han! Julie og Claire hviner i kor. Brevskribenten er italieneren hun danset med på bordet. Mens vi går nedover mot bussen, leser Claire høyt fra brevet. Han takker for kvelden og vil gjerne prate mer med Julie. Claire stopper plutselig i høytlesingen, fortsetter noen linjer til i stillhet mens hun kommer med noen franske gloser midt i latteren, og overrekker brevet bestemt til Julie – Ojojoj! Resten må du lese selv, ler Claire. Hele veien ned til busstoppet går de to jentene tett og snakker fort og fnisende sammen på fransk. – Alle menn oppfører seg annerledes mot meg nå som jeg er kledd ut som dame, påstår Benjamin mens vi venter på bussen. Han peker på puppene sine, som er runde og virker ekte under jakka. Benjamin skuler bort på Ronald. – Nei, jeg så ikke der, utbryter Ronald forsvarende. – Jo, det gjorde du. – Nei, jeg så på skjerfet. Ronald peker på det gule skjerfet til Benjamin; som henger over den ene fiktive puppen. KOSTYMEDRAMA OG PENE ITALIENERE

Det er et stykke å gå til festen fra bystasjonen, og Claire har glemt både kart og telefonnummer til han som har fest. Men hun husker adressen i hodet, og vi vandrer med rare klær i regnet oppover mot Kalfaret. Fotografen og Benjamin synes det er kaldt i kjolene sine, og er forundret over hvor luftig det blir mellom beina når de går i skjørt. På festen er det bare utenlandske studenter, og alle har kledd seg ut. Fabian med puppene, den gravide jenta, negerdamer, Jesus, mafiabosser, det er de samme kostymene som fra kvelden før. Italieneren er der også, med kameratene sine. Julie har sett ham, og undertrykker et hysterisk hvin. Mens vi står og småprater, smugtitter italieneren sjenert bort på Julie, hun ser en annen vei og later som ingenting. Jeg spør om hun ikke skal gå bort til ham snart. – Jeg må drikke først, fniser hun flaut. Men appelsinjuice er det eneste magen hennes tåler i kveld. Det tar likevel ikke lang tid før de to står og prater sammen. Imens går festen sin gang. Fabian med puppene prøver å surfe på et brett og braser inn i en hylle. Den gravide jenta må plutselig føde igjen, og støtter seg mot fotografens ben, som er ekstra hjelpsom i sin blå kjole. Etter en times tid må vi forlate karnevalsfesten for å rekke den siste bussen tilbake til Fantoft.

KJØKKENKOS. Julie (t.h.) har laget kjempegode crêpes selv om hun er fyllesyk. Emily (t.v.) forteller om pulelyder helt til tallerkenen sprekker. Claire (midten) lurer på hva hun skal ha på maten.

BUSSFLØRT OG NATTVANDRING

ournalisten rister på puppene.

ygge ved å dunke tallerkenen ryterkenen knuser i to. konstaterer Emily. å fest nede i byen når oppvasken er

alsfest, forteller Ronald. e tymer må fram. st, Benjamin en sykepleier med ografen vil også kle seg ut og spør nende blå kjolen til Benjamin. Det g. anserinnekostyme du kan låne, fo-

e? Men prøver likevel, et langt lilla masse paljetter. Moren til Emily er ister i smykkene når jeg beveger

prøve en sånn drakt, bevegelsene mily ivrig. Hun har opptrådt flere erinne, og foreslår at jeg skal riste r meg løs og rister i vei, det kiler og feminine fotografen bruker blitzen.

Italieneren med kamerater går fra festen sammen med oss, liksom tilfeldig. De holder seg litt på avstand, veksler av og til noen italienske ord, ellers er de relativt mutte. Som mørke skygger følger de etter, alle kledd i svart, mørk sminke rundt øynene, hoggtenner, og selvfølgelig: Slående pene, slik bare italienere kan være. På bussen står Julie i midtgangen og prater med Claire. Italieneren setter seg like ved siden av, men sier ingenting. Bussen kjører til Sletten og stopper bak Fantoft, vi må gå på en liten vei over en mørk haug. Det er blitt stjerneklart og kaldt i nattlufta. Jeg går bakerst i følget sammen med Benjamin og en frysende fotograf. Benjamin ler lavt og peker på Julie og italieneren. De er søte der de går ved siden av hverandre, stille, med et sjenert rom imellom seg. De mørke kameratene holder seg på behørig avstand. Vi kommer over haugen, har utsikt over byen og mot Løvstakken. Høyblokken kommer til syne, det er lys i mange av vinduene. – Det er rart å se på blokka her utenfra, sier Benjamin mens vi går nedover den mørke stien. – Det ser så kjedelig ut, en høy, stygg kloss. Og så er det så mye som skjer inni, med folk fra hele verden. Det er helt sprøtt.

KJÆRLIHETSBREVET. Natten før danset Julie (t.h.) på bordet med en italiener. Det har tydeligvis bært frukter. Claire leser brevet, mens Julie lytter spent på vei mot busstoppet.

G PUPPETITTING

gå. Idet vi er på vei ut av høyblokrrasket og småhysterisk utbrudd fra

Tekst: AGNES AABY HIRSCH/agnes.hirsch@student.uib.no Foto: TOMAS ALF LARSEN/tomasalf@hotmail.com

INTERNASJONAL HØYBLOKK. Da Benjamin Aas så denne blokka første gang ville han helst snu. Nå bor han i åttende etasje og synes det er kjempefint. – Det fungerer overraskende bra at folk med så ulik bakgrunn lever sammen, mener han.

KULTUR 5. mars 2003

KVINNEKAMP PÅ NETT

INDIEPOP PÅ HULEN

I dag åpner utstillingen «Kampdager. 1970-tallets kvinnebevegelse i ord og bilder» på nettstedet www.kampdager.no. Det er Informasjons- og dokumentasjonssenter for kvinne- og kjønnsforskning i Norge og Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning som sørger for å sette fokus på kvinnekamp tre dager før Kvinnedagen. Utstillingen dekker det meste av 1970-årenes kvinnebevegelse gjennom fakta, intervjuer, historier, avisutklipp, bilder og musikk. Her finner du blant annet historien om de første 8. mars-togene, om da kvinnene stilte ulovlig til start i Holmenkollstafetten og om da et medlem av Kvinnefronten vant en Miss Norge-konkurranse.

Fredag inviterer Hulen til en kveld med feiende pop fra to lokale band. Tom Cruise Control beskriver musikken sin som en kombinasjon av engelsk indiepop fra tidlig nittitall og amerikansk lofirock. Melodisk snublende, og kraftfull, elegant. Stereo 21 deltok blant annet på ZOOM på Hulen i fjor, og ga også ut sin første plate i 2002, med navnet «Stereo 21», enkelt og greit.

UKAS ILDSJEL

Møt ildsjelene bak det brede kulturtilbudet til studentene i Bergen.

Mathias Eide Sataøen (24) er landsstyrerepresentant for Bergen Kristelige Studentforbund, også kalla Forbundet. Han er inne i sitt andre semester på hovudfag i samanliknande politikk. ■ Meritter som frivillig: – Det viktigaste er at Forbundet i Bergen har fordobla talet på aktive medlemmer dei siste to åra. Vi er mange som deler æra for dette. ■ Bakgrunn som frivillig: – Eg hadde vore på to møter i Forbundet då eg vart valt inn i styret i 1999. Det seier kanskje meir om situasjonen då, enn om meg. Dei to neste åra var eg innom dei fleste styreverva. Sidan 2001 har eg site i landsstyret. ■ Dette er Bergen Kristelige Studentforbund: – Forbundet har låg terskel, stor takhøgde og skal vere ein møtestad for tru, tvil og tankar i ein kristen kontekst. Omlag 40 aktive medlemmer treffast ein gong i veka til temamøter, festar, messer og turar. Vi skal vere kritiske røyster i forhold til kyrkje og samfunn. Sosialt og etisk engasjement står sentralt. ■ Aktuelt akkurat no: – Vi har jamn aktivitet heile året. No står kvinnemesse for tur 8. mars. I landsstyret jobbar vi med Nordisk Sommermøte, som det i år er Noreg sin tur til å arrangere i Trondheim. ■ Visjonar og ambisjonar: – Målet er å kunne fortsette den gode trenden vi er inne i. Eg håpar vi blir mange og sterke nok til å utfordre vestlandskonservatismen her i Bergen. Som liberal kristen kan ein kjenne seg einsam i denne byen. Forbundet vil gjere noko med dette.

■ Mengde frivillig arbeid i veka: – Det varierer, men som regel går det med ein til to kveldar i veka. Landsstyremøter okkuperer fire helgar i året. ■ Mengde studier i veka: – Eg prøver å halde normal arbeidsdag, og har erfart at det lønner seg å leggje organisasjonsarbeidet til kveldane. Det går stort sett greitt, men skjer seg av og til. ■ Beste minne frå organisasjonslivet: – Eit temamøte her i Bergen våren 2002. Kjetil Hafstad frå teologisk fakultet i Oslo tok eit glimrande oppgjer med fundamentalistisk bibellesing. Mellom anna argumenterte han for at homofile bør inkluderast i kyrkja, ikkje på tross av det som står i Bibelen, men på grunn av det. Foredraget gjorde sterkt inntrykk. ■ Verste minne frå organisasjonslivet: – Den første hausten eg sat i styret butta det meste i mot. Vi var få medlemmer, berre to i styret og vi sleit oss ut. Det enda med at eg strauk på engelsk grunnfag. ■ Nokre ord til studentane i Bergen: – Dersom du vil ha Gud, men også øl, kan det vere at Forbundet er noko for deg.

Tekst: MARIA PARR/ maria.parr@student.uib.no Foto: TOMAS ALF LARSEN/ tomasalf@hotmail.com

Ondskapen kommer Flådde oksehoder, blod og piggtråd. I morgen skal Mayhem-monsteret vekkes til live i Bergen. – Det blir et helvete! Neida, sier Blasphemer (Rune Erickson), gitarist i Mayhem. For tre år siden hang det to flådde oksehoder på scenen på Hulen. Etter å ha kuttet opp armene med piggtråd, hakket vokalisten løs på hodene med kniv. Kjøtt og blod sprutet over publikum på første rad. – Det blir i hvert fall vold, musisk vold, og kanskje fysisk vold også, hehe. Men egentlig 12

er det umulig å forutsi hva som vil skje. Det er det som er så jævla fett med Mayhem, fortsetter han. Konserten på Kvarteret er én av to konserter i vår for black metal-bandet. Og det er ingen grunn til å tro at de har levnet oksehodene og piggtråden hjemme i øvingslokalet der de jobber med den nye skiva. Albumet Chimra kommer forhåpentligvis i løpet av november. – Det skal gå litt mer back to basic, være litt grimmere, sier Blasphemer. Mayhem har holdt på siden 1983, riktignok med skiftende besetning. De anses som de beste og mest respekterte bandene i sjangeren. Framtida ser lys ut, men fortida deres er mørk:

I 1991 begikk vokalist Dead (Per Yngve Ohlin) selvmord. To år senere ble den daværende gitaristen drept av Count Grishnach, også kjent som Greven eller Varg Vikernes. Han ble dømt til 21 års fengsel for drap og kirkebrenning. Mayhem ble oppløst, men gjenoppsto i 1995. I dag består bandet, i tillegg til Blasphemer, av vokalist Maniac (Sven-Erik Kristiansen), bassist Necrobutcher (Jørn Stubberud) og trommis Hellhammer (Jan Axel Blomberg). – Er dere så sinte og skumle som dere vil framstå som? – Neida... (hva er det jeg sier?) Men når fire forbanna og sterke personligheter som i utgangspunktet ikke har en dritt å gjøre sam-

Konsert Mayhem

Teglverket, Kvarteret 6. mars klokken 23.00

men, står på en scene, skaper det friksjon. Det er her ondskapen i Mayhem kommer fra.

Tekst: CAMILLA KROGLI HANSEN/

S camillakanel@hotmail.com

SCENISK SELVMORDSPAKT

FLAMSK VÅR

Lørdag 8. mars er det première på forestillingen norway.today på Ole Bull Teater. Her møter vi Julie og August, som gjennom chatting på internett inngår en selvmordspakt om å hoppe fra et fjellplatå ned i en fjord. Etter hvert utvikler det seg et kjærlighetsforhold mellom de to, og det er ikke lenger så sikkert at de vil hoppe. Stykket har gått som en farsott i Tyskland, og i 2001 fikk det publikumsprisen for beste nyskrevne teaterstykke under Muelheimer Teaterfestival.

Fredag og lørdag vises forestillingen «Übung» på BIT Teatergarasjen. Det belgiske Victoria Theater og regissør, forfatter og skuespiller Josse de Pauw står bak det kritikerroste stykket. «Übung» spilles av seks barn foran en film som er sentrert rundt et måltid mellom en gruppe mennesker i en luksuriøs villa. De må ty til alkohol for å greie å snakke med hverandre, noe som fører til at vennnene blir fulle. På scenen er barna kledd i samme klær som de voksne i den svart/hvite filmen, de dubber filmens replikker og lydeffekter. Spørsmålet er om dette er det livet de må øve seg på for å holde ut, eller om det er en ironisk mimelek med filmen de har lært utenat.

Stumfilmens talsmann – Det er klart at etter å ha spilt et instrument i mange år kan man bli veldig lei. Men det går jo an å gjøre det vanskeligere for seg selv, for eksempel ved å lime fingrene sammen. Eller feste stokker til armene. Jørgen Larsson (31) har spilt piano veldig lenge, og var veldig lei en stund. Etter endt pianoutdannelse ved Griegakademiet var han blant annet med å starte BEK, Bergen senter for Elektronisk Kunst. Nå er han frilanspianist, og har nettopp avsluttet nok et engasjement som stumfilmmusiker for Cinemateket i Bergen. Men hvordan får man egentlig en slik jobb? – De kontaktet meg først i 1997 og spurte meg om jeg ville sette musikk til stumfilmene de hadde på programmet. Jeg er egentlig ikke så veldig filminteressert, men jeg er glad i stumfilmer. Det går an å lage musikken på så mange måter, som for eksempel slik Ugress gjorde tidligere i år. Det jeg liker med konsertene på Cinemateket er at de tar oss tilbake til røttene, tilbake til 1920-tallet, der dette var måten man så på film.

IMPROVISERT FILMMUSIKK Forberedelsene er selvfølgelig en viktig del av arbeidet til Jørgen. Da vi traff ham torsdag morgen på Kafé Kippers, hadde han nettopp pløyd seg gjennom «Madame Dubarry», alene i kinosalen på Verftet. Der tar han notater, merker seg stemningsskift i filmen og skriver i praksis ned hele handlingsgangen i en notatblokk. – Alt er improvisert, så jeg behøver ikke tenke på noteark eller notater. Det gjelder bare å lære seg filmen, følge med på lerrettet og spille deretter. Men selv om musikken er improvisert, kan jeg jo forbedre meg fra gang til gang. Det er et godt knep når de viser den

LEKEN. Jørgen Larsson forbereder seg til filmvisning ved å se gjennom filmen, ta notater og merke seg stemningsskift. Men når publikum sitter i salen er alt improvisert. samme filmen flere ganger; jeg oppdager hva som ikke funker, og endrer på det. Selv om han villig innrømmer at det er et nisjepreget publikum, det vil si ikke så mange, som kommer til forestillingene, har Jørgen i det minste hatt sine femten minutter i rampelyset. Etter en forestilling med «Die Niebelungen» i februar, ble han møtt av en amerikaner som virkelig var blitt truffet av musikken. Mannen fikk Jørgen til å signere en gammel utgave av boken filmen var basert på, og ga ham et ark med gamle tyske frimerker som takk. Andre ganger, som da Studvest så «Madame Dubarry» senere samme kveld, var salen så godt som folketom.

ARNE TALSMANN – I slutten av mars skal jeg ha konsert sammen med Arne Talsmann, sier Jørgen når vi spør hva han driver med av andre prosjekter. – Han eksisterer jo selvfølgelig ikke, men det blir gøy likevel. Jørgen forklarer at Arne Talsmann er Telenors talemaskin, et dataprogram som vanligvis blir brukt for blinde, men som Jørgen nå har tusket til seg. – Det blir veldig morsomt. Jeg har lagt inn teksten til blant annet «Rai Rai», og så skal Arne Talsmann lese opp og jeg spille piano. Jeg har fått masse fans blant blinde som kjenner igjen stemmen, men som nå får høre den i

en helt annen sammenheng. Jørgen Larsson er litt skuffet over manglende respons fra Telenor. Han ringte dem og spurte om de ville ha Talsmann-showet hans på julebordet, men han hørte aldri noe fra dem igjen. Til slutt ble det bare til at han skaffet seg domenet www.talsmann.no, der du kan gå inn og lese informasjon om Jørgen, og finne linker til å laste ned programmet. Og hvis du ikke har fått med deg Jørgens improviserte filmmusikk enda, kan du besøke Cinemateket i kveld og på fredag. Da setter han musikk til «Asphalt». S

Tekst: WALTER WEHUS/wehus@hotmail.com Foto: ANNE BRUN/anne@brun.tf

Store Bror ser mer enn du tror På stadig flere steder blir det installert overvåkingskamera. Er livene våre i ferd med å bli dårlige dogmefilmer for trette securitasvakter? Tv-overvåking er ett av de mest effektive verktøyene vi har for å forebygge kriminalitet. Det er også ett av de mest omfattende inngrepene i menneskers privatliv. I dag må all kameraovervåking meldes til Datatilsynet, og samtidig merkes klart og tydelig. Webkameraer

er lov, så lenge det ikke er mulig å gjenkjenne personer på bildene. Regelverket er under press, og mange vil løsne opp. Hvor skal vi sette grensen? Dette er spørsmålet Studentersamfunnet stiller i debatten «Til etterretning» i morgen. – Folk føler en ekstra trygghet med overvåkingskamera, og de færreste har faktisk noe imot det, sier Leif A. Lier. Han er privatetterforsker, og deltar i panelet på torsdag. – Jeg forstår ikke den frykten som mange knytter til dette.

Lier mener at de norske reglene for overvåking til tider er vel strenge. Datatilsynet er av en annen oppfatning, og har lenge vært en pådriver for mer restriktive retningslinjer. Men i sitt forsvar for privatlivets fred, kommer de av og til opp i vanskelige saker. I fjor filmet en butikkeier en ansatt uten å si i fra, fordi han trodde vedkommende stjal fra kassen. Dette viste seg å stemme, men den ansatte ble likevel tilkjent erstatning for ulovlig overvåking. Slike tilfeller må Georg Apenes, direktør for Datatilsynet, forsvare i

Studentersamfunnet Debatt om etterretning

Storelosjen, Kvarteret 6. mars klokken 19.15

debatten på Kvarteret i morgen.

S Tekst: INGEBJØRN BLEIE/bleie@online.no

STUDVEST LEDIG STILLING SOM LAYOUTMEDARBEIDAR Studvest søkjer ein layoutmedarbeidar som kan begynne i løpet av våren. Studvest er driven av ca. 35 frivillige fotografar og journalistar, og avisa er av og for stuentane i Bergen. Studvest dekkjer Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole og Høgskolen i Bergen. Som brekkar vil du vere med på å forme avisa sin layout. Du vil arbeide saman med tre andre brekkarar, som rullerer på å gjere arbeidet. Avisa har deadline kvar tysdag, og du må vere innstilt på å arbeide omtrent to kveldar i månaden, ofte til svært seint på kveld.

SØKNADSFRIST: 10. MARS

Vi søkjer personar som liker å jobbe i eit ungt og engasjerande miljø. Som brekkar vil du bli kompensert med 1000 kroner for dei kveldane du arbeider. Arbeidsverktøya er QuarkXpress og Photoshop. Relevant erfaring eller utdanning er påkravd. – Opplysninger om arbeidet kan fås av ansvarleg redaktør Grunde Grimstad, tlf 913 80 381 – Søknad med CV og referansar kan sendes til Studvest, Parkveien 1, 5007 Bergen.

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS ALBUM

STUDENTRADIOEN

The New Folk Implosion: «The New Folk Implosion» (Matador/MNW) Lou Barlow, kjent som lo-fi majestet fra Sebadoh, er en nedfor kranglefant som har levert kolossale mengder musikk av ganske varierende kvalitet og stadig byr på klassisk, pubertal 90-talls sutring av typen «jeg vil så gjerne kysse deg, men du er hypp på en annen fordi jeg er annerledes enn alle andre på skolen, går i rare klær og ikke skjønner ironi.» The Folk Implosion er et av Barlows utallige prosjekter, og denne gangen viser de seg fra en overraskende velprodusert og strukturert side; ekkovokal, plekter-riff og harde trommer bidrar til et sementsolid og konservativt rockealbum. Et nøkternt og ærlig alternativ til dagens ballerock-staffasje.

KRONIKK

PRESENTERER:

UKAS LÅT

The Raveonettes - «Beat City» (Sony Music) Vår hovne, men kjærlige storebror Danmark har i lang tid brisket seg med sine flotte strender, billige øl, hippe modernitet og internasjonalisme. Musikalsk har de derimot gang på gang nådd det absolutte bunnivå. Og når de nå i tillegg dummer seg ut med spekulativ eksorsisme i «Åndernes Magt», kunne man endelig føle seg litt ovenpå og slenge rundt seg med mild danske-hets. Men den gang ei... Nå spytter den übercoole duoen The Raveonettes, fra laidback stilling, ut nok en urban vise full av god støy.

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55 54 52 21. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

Det er ikke lenger fet mat og småspising som truer folkehelsa, skal vi tro ukebladene. Det er de tørre brødskivene, de kjedelige gulrøttene og de smakløse potetene. Det passer mange av oss innmari godt. Man trenger ikke spise kjedelig for å være sunn, nå skal man spise seg slank med eksklusive salater fløyet inn fra en annen verdensdel, kyllingbryst fra fugler fôret med spesialmat, og linser håndplukket av en familie på den andre siden av jorden, skriver Elisabeth Koren, hovedfagsstudent i historie og medlem av AKA-redaksjonen.

Diett til begjær For nå har Fedon Lindbergs diett «Naturlig Slank» inntatt den norske offentligheten. Kort fortalt har Lindberg utpekt karbohydratene til fiende nummer én. Karbohydrater finnes i mat som tradisjonelt har vært sentral i det norske kostholdet; brød, poteter og pasta. I stedet bør vi få mer av energien vår fra proteiner, mener han. Å sette sammen kostholdet slik skal visstnok være bra for helsen, at man blir slank er bare en positiv sideeffekt. Én av årsakene til at Fedon Lindbergs kur er så populær er at den ikke dreier seg om måtehold. Askese og selvbeherskelse er ikke tema. Ifølge Lindberg er det måten kostholdet er sammensatt som fører til overvekt, ikke mengden mat. For å slanke oss skal vi droppe potetene, ikke skinkesteken. Smak er knyttet til identitet, og hva man spiser er i høyeste grad et uttrykk for smak. Poteter, kokte gulrøtter og stekt fisk signaliserer ikke

klasse og stil. Det er lenge siden pizza på lørdagskvelden viste at man var innenfor det gode selskap. Det må være mer elegant enn det. Og ifølge Lindberg-kuren er det nettopp den elegante maten som står sentralt. Det er ikke overraskende at ekteparet Løkkeberg/Kristiansen står fram hos Skavland som Lindberg-tilhengere. Det hele smaker av Toscana, olivenolje og det gode liv. Og kultur skal vite. Og mens Løkkeberg tar seg av Først og sistsegmentet, sprer Moskva-Marit det glade buskap i Se og Hør. Budskapet går spesielt inn hos de feite femtiåringene. Vin og ostgenerasjonen er rik og mett, men begynner å kjenne på dødsangsten. Her kommer Fedon inn som den reddende engel. Selv navnet hans klinger av sydland og raffinement. (Det er ikke sikkert kuren hans hadde slått like godt an om han het Børre.) Fedon gir de feite femtiåringene (og oss som snart blir det) det

ideologiske alibiet. For den dyre olivenoljen og de eksotiske smårettene dreier seg plutselig like mye om helse som om snobberi og nytelse. Grete Roede som har snakket om selvkontroll og mosjon i alle år, står fram som amerikansk-vulgær og moralistisk. Da vil vi heller høre på blide Fedon fra kulturlandet Hellas.

surskrevende, foredlede maten. Og selv om vi har råd til å fly linser og hirsemel inn fra Afrika, har ikke Afrika råd til fly Europas smøroverskudd tilbake. Hvorfor protesterer ikke Lindberg og hans kumpaner på at hjelpeorganisasjoner sender ris og mel til katastrofeområder? Bør man ikke sende ruccolasalat og renskåret

«Smak er knyttet til identitet, og hva man spiser er i høyeste grad et uttrykk for smak. Poteter, kokte gulrøtter og stekt fisk signaliserer ikke klasse og stil. Det er lenge siden pizza på lørdagskvelden viste at man var innenfor det gode selskap.» Alle ønsker seg god helse. Når det gjelder helse-á-la-Lindberg, kan den dessverre ikke fordeles så demokratisk som vi ønsker. For når vi skal få vår energi fra animalsk protein fra dyr, og dyrene må spise rundt ti ganger så mye korn som vi til slutt spiser kjøtt, må det få konsekvenser for mattilgangen i verden. Fedon mener vi skal spise mer av den res-

svinekjøtt? Hva med den glykemiske indeksen til millioner av sultne mennesker verden over? Fedon Lindbergs meninger om kosthold har, ikke overraskende, utløst debatt. Norske kostholdseksperter mener vi skal holde fast ved potetene. Fedon mener derimot at norske kostholdsråd i for stor grad tar jordbrukspolitiske hensyn. Her

har han sikkert et poeng. Men et sted må vi faktisk få maten vår fra. Og velfødde mennesker i den rike delen av verden har et ansvar for klodens mindre heldig stilte. Helse er penger og penger er makt. Men disse sammenhengene har ikke vært diskutert i den norske kostholdsdebatten. Folk ønsker å spise seg til et langt og lykkelig liv. Dette er helt legitimt. Og den såkalte Lindberg-kuren kan sikkert ha positive helseeffekter for noen. Folk har rett til å vite hvordan de skal passe på sin egen helse. Men kunnskap om kosthold og helse er usikker og forskningen finner stadig nye sammenhenger mellom de to. Alt som blir sagt om temaet befinner seg i en kontekst av økonomiske interesser og regimer om den gode smak. I dag er det Fedon-mat som signaliserer en sunn livsstil og det gode liv. Selv venter jeg i spenning på øl-og-pølsedietten.

Geiter i sommersol Foto: Iselin Åsedotter Strønen

Biletet kunne vore arrangert på bestilling frå den amerikanske regjeringa. Men det er ikkje tilfelle. Det er ikkje berre kyr som lever gode dagar i India.... Ein daglegdags del av bybiletet i den tidlegare franske kolonibyen Pondycherry er India-geiter på frislepp som døser i føremiddagssola på trappene til Alliance Francais.

KULTURVEKE

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Soft Science

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

H HUMOR

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 H Akademia 18.00 Feita FM 19.00 Electrolux 00.00 NATTSENDING

5. mars 2003

i IMPORT

KULTUR

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Dødtid 14.00 Brunsj 15.30 Debatt fra Studentersamfunnet

KULTURVEKE FOREDRAG

MØTER/DIVERSE ÅPENT MØTE Hvordan bruker de nye sosiale bevegelsene det offentlige rom? Kantinen på SV, onsdag kl. 18. Arr.: Rosso

STORMØTE: INGEN KRIG MOT IRAK Dragefjellet, onsdag kl. 18-22. Arr.: Universitetsansatte

Teglverket på Kvarteret, onsdag kl. 19.15. Arr.: Studentersamfunnet, kultur

TIL ETTERRETNING Storelosjen på Kvarteret, torsdag kl. 19.15. Arr.: Studentersamfunnet, debatt

FAGKRITISK FESTIVAL

KVINNEDAGEN Debattmøte: Kriminalisering av horekunder veien å gå for å bekjempe prostitusjon? Rådhuset, torsdag kl. 19. Arr.: Krisesenteret, Ottar, Kvinnefronten

LESARBREV

MUSIKK

Diverse arrangementer, Ungdomshuset 1880 og Torgallmenningen, lørdag 8. mars kl. 09 og utover.

Skrudhuset v. Domkirken, lørdag kl.12. Arr.: Forbundet, KFUK, 8. mars komiteen

FOLKEKJØKKEN, VEGANSK MAT Ungdomshuset 1880, søndag kl. 12 - 19. Arr.: NOAH og BAF

SPILLKVELD Kvarteret, søndag kl. 16 - 01. Arr.: SSF

ASPHALT

MAYHEM

DIE DREI VON DER TANKSTELLE

Teglverket på Kvarteret, torsdag kl. 23. Arr.: RF

Cinemateket, onsdag og fredag kl. 21.

KAIZERS ORCHESTRA Aulaen på NHH, torsdag og fredag Arr.: Backline Music

FILMSKAPERE PÅ VEI Cinemateket, torsdag kl. 19.

MODELS Bergen Filmklubb, torsdag kl. 21.

MELODY CLUB Teglverket på Kvarteret, fredag kl. 23.30. Arr.: ASF

DEN STORE ILLUSJONEN

TOM CRUISE CONTROL + STEREO 21

GÅ OG SE!

Hulen, fredag kl. 23.30.

MAFIA

Speilsalen på Kvarteret, tirsdag kl. 19.15. Arr.: Studentersamfunnet, Upop

Helhus på Kvarteret, lørdag kl. 20. Arr.: RF

HOVEDFAGSUTSTILLINGEN

GUNNLAUG LIEN MYHR, EGIL SYVERSBRÅTEN, EILIF GUNDERSEN

Vestlandske Kunstindustrimuseum Arr.: Kunsthøgskolen i Bergen

FILM

Cinemateket, onsdag og fredag kl. 19.

KVINNEDAGEN

RUSSISK ROCK

Om Universitetet og krig, torsdag. (Se annonse.)

Galleri Fisk, lørdag og søndag kl. 12 - 16.

Queer i teori og praksis, v. Ellen Mortensen, Maos på Kvarteret, fredag kl. 19. Arr.: UgleZ

KVINNEMESSE

DANSKEN, SVENSKEN OG NORDMANNEN

UTSTILLING «AI203 2SIO2 2H2O»

Cinemateket, søndag kl. 19.

Cinemateket, søndag kl. 21.

NOSFERATU - EN SKREKKENS SYMFONI Bergen Filmklubb, mandag kl. 21.

Café Colomba, mandag kl. 20.30. Arr.: Folkemusikklubben Columbi Egg

Vil du være med å sette dagsorden for studentene? Har du ord for meningene dine? Skriv et leserinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00.

Demonstrer mot krig 8. mars På den internasjonale kvinnedagen i Bergen 8. mars, blir det parole og appell mot krig i Irak. I Oslo er hovedparolen «Nei til krig! Velferd, ikke bomber». Det er viktig å peke på at militært engasjement i utlandet koster millioner. Ifølge Forsvarsdepartementet vil den norske krigføringen i Afghanistan, der seks F16-fly er

sentrale, koste svimlende 1,124 milliarder kroner fram til 1. april, når operasjonen med F16-flyene avsluttes. For å sammenligne kunne drøyt en milliard gitt 4.500 nye sykepleiere jobb med en minimumslønn på 250.000. Norge er det landet i NATO som bruker mest penger på militæret per innbygger; til

sammen 29,6 milliarder kroner. En brøkdel av hva militæret får, kunne slettet gjelden kommune-Norge sliter med. Et norsk krigseventyr i Irak vil føre nye millioner ut vinduet; til død og foredervelse. Derfor, i tillegg til å demonstrere første lørdag etter et eventuelt krigsutbrudd, oppfordres du

til å slutte opp om antikrigsparolen 8. mars kl.14 på Torgallmenningen.

THORLEIF BERTHELSEN FREDSINITINATIVET PÅ UIB

Studenter som kunder De som ønsker å definere studenter som kunder, hevder dette vil gi studentene flere rettigheter. De hevder at kundedefinisjonen vil være positiv både for enkeltstudenten og utdanningsinstitusjonen. Studentenes Landsforbund (StL) mener dette er feil. Dersom studentene defineres som kunder vil dette motarbeide målet om å stimulere studentene til å bli kritiske og aktive deltakere i høyere utdanning. Selv om StL mener at studenter ikke bør defineres som kunder, betyr ikke dette at vi avfeier alle former for markedsmekanismer i akademia. Karakterinntak, grad av kvalitet i studiene, kvaliteten på det studentsosiale miljøet og så videre, gjør at norsk høyere utdanning har elementer av marked i seg. Dette trenger ikke være negativt. Det jeg ønsker å få frem er hvordan vi vil definere selve student-

rollen. Å være student dreier seg først og fremst om å tilnærme seg kunnskap. Kunnskap som skal benyttes i samfunnet. Et sentralt grunnlag for StLs definisjon av studentrollen, er at hver enkelt student selv skal kunne velge hvordan utdanningen skal foregå. Noen velger å pugge hele året, andre leser mye rett før eksamen, andre igjen velger å være til stede på alle forelesningene for å kunne ha muligheten til å lese det som ikke er pensum. Uansett - å studere er en individuell prosess. De ulike læringsmetodene som individuelle mapper, veiledning, alternative vurderingsmetoder, er momenter i høyere utdanning som gjør at en student ikke kan defineres som en tradisjonell kunde. Et annet poeng er at studenten er en del av institusjonen. Vi er ikke eksterne mottakere,

vi er interne deltagere. Vi er partnere i utdanningssystemet. En innføring av kundebegrepet i norsk høyere utdanning trekker opp et unaturlig skille mellom studentene og institusjonen. Kvalitetsreformen var et skritt i motsatt retning. Et av grunnlagene for reformen er at studentene skal knyttes nærmere det faglige miljøet, som igjen skal knyttes nærmere opp mot samfunnet. Hvis vi forstår studentrollen i dette perspektivet er det umulig å kalle studenten for kunde. Kunnskap er ikke en vare. Det er ikke noe fysisk håndgripelig som kan selges eller kjøpes. Utdanning skapes i møtet mellom studenter, pensum og faglig ansatte. Kundeperspektivet hevder det motsatte. StL ønsker at den aktive student blir knyttet nærmere faget, undervisningen og veiledere.

Vi ønsker en utvikling der studentenes valgte organ blir en enda viktigere del av utdanningsinstitusjonen. Vi ønsker å styrke studentenes kritiske forståelse av faget, undervisningen og vurderingsmetodene. Dette er en utvikling jeg tror blir vanskelig dersom studentene defineres som kunder fremfor en aktiv del av høgskolen eller universitetet. Helt til slutt kommer det mest elementære spørsmålet: Hvorfor må vi gi slipp på studentbegrepet? Er ikke dette uttrykket dekkende nok for det vi holder på med? Hvorfor må vi absolutt trekke inn tankene om kjøp og salg, kunder og handel inn i en sektor som representerer så mye mer enn et tradisjonelt marked?

JOHANNES FJOSE BERG LEDER STUDENTENES LANDSFORBUND (STL)

APROPOS

Norges nye idol Innrøm at du har tenkt på det. Du står i dusjen og synger en morgen, noe av Frank Sinatra, eller Ronan Keating, eller Christina Aguilera, dersom du er kvinne, og stemmen din låter usedvanlig bra den dagen. Du skrur av kranen, fortsatt syngende, forbauset over at du nådde opp på de lyseste tonene uten anstrengelser. Du kikker deg i speilet, fikser litt på håret, og oppdager at du ser strålende opplagt ut, kanskje har du til og med glimt i øyet. Du begynner å bevege deg til tonene av din egen sang, elegant, stilfullt; du leker med rytmen, og smiler ditt varmeste smil i retning speilet. Det er da du brått stopper opp, idet tanken slår deg: Hvor langt kunne jeg nådd i Idol? Innrøm at du har lekt litt med tanken; kunne du sjarmert dommerpanelet og seerne i senk? Ville du danket ut Orji eller strippe-Espen (eller Rebekka, dersom du er kvinne)? For det kan da ikke være tvil om at du er dobbelt så musikalsk som over halvparten av finaledeltakerne? At du synger renere enn Tone, og ser bedre ut enn Gaute? Selvtilliten er sjelden så høy som når man ligger henslengt på sofaen og betrakter Idol-deltakernes dansetrinn eller man vurderer deres versjon av «Rompa mi», «Rose Garden» eller «Bompibjørn»-sangen. Innrøm at tanken har streifet deg. Ja, har du tenkt. Hadde jeg deltatt i Idol, så skulle jeg vist dem. Ingen kan gjøre «Feel» så bra som meg, ingen av deltakerne har det blikket, de movsene som jeg kunne vist frem. Jeg vet at du har tenkt på det. Nei, svarer du vel brydd nå. Nei, jeg kjenner meg ikke helt igjen. Jeg ser ikke på Idol en gang, jeg. Joda, jeg fikk med meg fem minutter en gang, hos en venninne. Men jeg ser helst på Kulturoperatørene, og på nyheter. På fredagene går jeg ofte på museum. Men du lurer ikke meg. Du ser på Idol, og innerst inne mener du at du har større utstråling enn Robin Williams og Rune til sammen (eller Britney Spears og Linn, dersom du er kvinne), ja, med litt flaks kunne du gått til topps. Bare innrøm det.

Kulturveke: Sjå side 18. slå med terroristane. Og så hevda han etterpå at det ikkje var han. Men til sjuande og sist må ein jo like ein diktator som freistar å sjå ut som Tom Jones, avsluttar Jhonny.

IDIOTISK NYHENDE Bergens Tidende (BT) skreiv at ein no kan kjøpe domenenamn på Verdsveven som inneheld bokstavane æ, ø og å, til glede for dei som før måtte bruke oe, ae og aa i adressene sine, fortel Hroar som gjeng på informatikk på telefonen. – Eg tykkjer det var eit heilt idiotisk argument. Dei som allereie har heimeside vil jo ikkje kjøpe enno eit namn. Typisk idiotisk av BT, seier han før batteriet går ut.

PÅ SKULEBENKEN MED KRISTIN CLEMET

YNSKJEDIKTATOREN – Min ynskjediktator er Mohammar Gadaffi, fortel Jhonny frå Askøy. – Han meiner nemleg at kvinner som ber burka driv med satanisme. Allah skapte kvinna naken. I tillegg har han ein livgarde uteluk-

kande av kvinner. Slikt står det respekt av, han slår eit slag for likestillinga. Han er også kjend for å oppmode alle muslimar til å ha meir sex, og så var det jo han som betalte fri dei gislane på den øya i Asia, sjølv om USA ikkje var viljuge til å kjøp-

Etter reportasjen om livsfarleg leikestove på Realfagbygget ved Universitetet i Bergen har no ein kommisjon, nedsett av utdanningsminister Kristin Clemet, sett ein stoppar for dei bokstaveleg tala hårreisande aktivitetane ved fakultetet. – Eg seier som Turid Hunstad (direktør i Lånekassen, red. anm.), ein skal ikkje leike universitet, seier Clemet til Leikestove. – Og om dei ikkje gjer som eg seier, har eg alltids noko dynamitt som står attende etter tidlegare samferdselsminister Kjell Opseth. – Kan det tenkast at du vil bruke denne dynamitten? Er det ikkje fare for at mange ting eksploderer og skaper katastrofe i Bergen? – Det drit eg i, eg bur jo i Oslo, avsluttar Kristin, og jagar oss ut av kontoret hennar. Der blir vi ståande på gangen og gomle i oss nokre kamferdrops som vi stal frå pulten hennar. Kjell Opseth hadde i det minste Nero, tenkjer vi.

Teikneseriekonkurranse: Vi presenterer bidraga her. Denne gongen av Rolf Riis Bjørnsen.

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206