Studvest 2003 10 by Studvest

STUDVEST ONSDAG 26. MARS 2003 - NR. 10 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

Noregs eldste studentavis VEKE 12

– Klag på eksamen Dette oppfordrar stuentane Ida Welde og Thomas – Det er tøvete å seie at dette berre er eit unntak, Mandal som gjekk frå stryk til 2,7 og 2,5 på sine meiner Arild Raaheim, førsteamanuensis ved Det eksamenar ved SV og HF-fakultetet. psykologiske fakultet. SIDE 5

Klar for sending Bergen Student TV (BSTV) er på skinnene igjen etter at TVNorge for nokre veker sidan stansa planleggjinga av sendingane. Kanalen ville ikkje la den studentdrevne tv-stasjonen nytte si sendeflate, men no har TVNorge snudd. - Første sending er 6. april. Då brakar det laus frå Landmark, seier ein optimistisk Henrik Hylland Uhlving, redaktør i BSTV. SIDE 12

Ingen aprilspøk

1. april kjem gudane til Storelosjen på Kvareteret for å leite etter gode menneske. Då har Immaturus première på Bertolt Brechts samfunnskritiske stykke, «Det gode menneske fra Sezuan». På biletet: Mari Paus.

SIDE 12

Medias krigføring

Krigen opp i Universitetsstyret Etterlyser meining: Tidlegare rektor ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, meiner tida er inne for at Universiteta tek standpunkt til krigen mot Irak. Også studentane protesterer. Torsdag demonstrerte 1.000 studentar i Bergen (biletet) mot krigen.

Åleine: No vil Universitetet i Bergen diskutere om dei skal meine noko om krigen i Irak. Dette er dei aleine om i Noreg. Resten av universiteta held fast på si linje om å ikkje ta stilling til krigen. SIDE 6-7

- Den arabiske pressa gjev eit nyansert bilete av krigføringa i Irak, meiner palestinaren Mayhoud Sayyad, tolk i TV2. Han slaktar norske medier si dekking av krigen.

SIDE 13

SIDE 2 26. mars 2003

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) Fax: 55 32 84 05 PARKVEIEN 1 5007 BERGEN

ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad NYHENDEREDAKTØR: Roald Ramsdal KULTURREDAKTØR: Marte Bjerke FOTOREDAKTØR: Skjalg Ekeland

NYHENDEJOURNALISTAR: Ida Bergstrøm Øyvind Lefdal Eidsvik Vidar Gudvangen Stine Helgesen Marianne Lundanes Sigrid Hagerup Melhuus Eirik Meling Ingvill Fjell Naterstad Frode Martin Nordvik Magnus Odéen Iselin Åsedotter Strønen

Ingrid Sælensminde Rolv Christian Topdahl Thomas Nicolai Wergeland

KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Bjørn T. Bøe Mia Gill Camilla Krogli Hansen Agnes Aaby Hirsch Pål Hauff Hvattum

Trude Løtvedt Marie Palm Maria Parr Gry Asp Solstad Raymond Tungesvik Bente Vatn Ewoud van Veen Walter Wehus FOTOGRAFAR: Sveinung Bokn Anne Brun

Trine Karin Flåte Lars M. Holand Henrik O. Jenssen Tomas Alf Larsen Erik Reitan Mari Sundsbø Trond Sørås GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Ragnhild Thomsen Øystein Vidnes

Åsta Ytre

Grafisk Forum

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

TRYKK: Mediatrykk

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

FOTOSATS:

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

RAUS. Liss Gunn Johansen svingar sleiva og delar ut rause porsjonar. Det er ikkje få raspeballar ho har servert i løpet av åra. No er det slutt.

Raspeballrequiem Dei beste raspeballane i Bergen syng på siste verset. Kaffistova Ervingen blir lagt ned etter 57 års drift. Tekst: ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN iselins@hotmail.com Foto: SKJALG EKELAND skjalg@ekeland.net

Som eit formidabelt matvrak med særleg kjærleik til store mengder raudt kjøt, har eg hatt frydefulle matstunder på Kaffistova Ervingen på Strandkaien. Dei blide damene bak den blanke disken har ausa saltkjøt, bacon og raspeballar på ein breiddfull tallerkenen så einkvar slankeekspert, frå Fedon til Grete Roede, hadde blitt kvalme og øre. Så har eg sete i dei trauste lokala til Noregs Bygdeungdomslag og studert livet på Vågen medan magen har fylt seg opp med god, gammaldags

bondekost. Men no er det slutt. 16. april stengjer kafeen for godt, og Strand Hotell overtek med møtelokale og bar. KJENTFOLK OG STRIL

Monica Thorsen har jobba på Ervingen i 16 år. Ho og dei tolv andre tilsette blir arbeidsledige når kafeen stengjer. Dei ansette søkte om å få fortsetja drifta, men styret sa blankt nei. Ho kan fortelja at det er mange stamgjester som frekventerer Kaffistova. – Mange spør oss om kor dei no skal gjera av seg. All slags folk går her, frå studentar til kjentfolk til gamle strilar, seier ho og smiler. Svein Gåsvær er på nostalgibesøk, og mimrar attende til 70-tallet når studentane på «Teknikaren» åt middagane sine på Ervingen. – Det er trist og unødvendig at

det blir lagt ned. Ein treng ein litt sånn traust stad, ein kafé med k og ikkje c, seier han. STAMKUNDAR

Ekteparet Kjell og Bente Kitlestad har ete sine raspeballar på Ervingen i 25 år. – Me har klyppekort på middagar og reknar med å få brukt det før

dei stengjer. Og så skal me ramma det inn, sidan det er det siste, seier dei medan dei arbeider seg gjennom dei breiddfulle tallerkane sine. Dei har ikkje funne ein ny stamstad enda. – Me veit ikkje om ein annan stad med like god mat og like hyggeleg betjening. For i desse trippelkaffelatte- og

scampiwokcarpaccio-tider er det noko eige med rause, feittglinsande porsjonar med bondekost, blide, ferme damer og utsikt til Vågen. Det er eit stykke kultur som blir lagt ned om tre veker. S

KOMMENTAR

Til parken folkens!

LEIAR

Ill: Håvar Eidslott

26. mars 2003

Horoskop for norsk presse GRUNDE GRIMSTAD ANSVARLEG REDAKTØR

Med jamne mellomrom likar vi å skryte av at nordmenn er det mest avislesande folket i verda. Det er sikkert rett. Nordmenn konsumerer aviser som ingen andre. Og på dette grunnlaget virkar det som mange trekkjer den slutninga at vi kan klassifisere den samla befolkinga, kollektivt, under kategorien åndselite. Grunnlaget for denne deduksjonsrekkja er i beste fall svak. Den siste tida har det kome kritikk mot norsk presse si dekking av utanriksstoff. Ein av kritikarane er Vibeke Sperring, som mellom anna har vore redaktør i den danske avisa Information, og er for tida ansett i Fritt ord sitt gjesteprofessorat ved Institutt for medier og kommuikasjon ved UiO. No sist, kritiserte ho pressa for å ikkje vere bevisste i si innhenting av kommentatorar frå

midtausten. Dette traff tydelegvis eit ømt punkt hjå Dagbladet, som protesterte mot denne påstanden i ein indignert leiar førre laurdag. Under overskrifta «Professoralt tøv» freista dei å overtye oss om at dei slett ikkje er så dårlege på dekking av utanriksstoff som mange vil ha det til. Og akkurat no for tida kan ein kanskje seie at dei har sitt på det turre. Flaks for dei at denne kritikken kom akkurat no som vi har ein stor krig gåande i Irak, og alle avisene er proppfulle av Irak-stoff. Hadde det ikkje vore for den, hadde dei hatt større problem med å forsvare utanriksdekkinga si. Eg har ei stund hatt det som ein liten hobby å bla gjennom dei store dagpresseorgana, og samanlikna mengda av storpolitikk og utanriksstoff med sport og provinsale nyhende. Resultatet er i regelen nedslåande. Ikkje sjeldan avgrensar utanriksdekkinga seg til ei side eller to med volumøse bilete, når ein ik-

kje tek med sportsstoff og børsnoteringar. Det står ikkje betre til når det gjeld politisk stoff. For underteikna toppa det seg to dagar etter at regjeringa Bondevik II vart innsett. VG hadde, som seg hør og bør, via midtsida si til eit gruppebilete av den nye regjeringa. Kvar statsråd hadde fått ei lita pil som førte til ei boks med litt essensiell informasjon og personalia. Denne informasjonen bestod av namn, alder og horoskopet for den komande perioden. Dei hadde ikkje ein gong teke seg bryet med å skrive på kva departement dei enkelte var statsrådar for. Overskrifta for den informative midtsida var «Dette sier stjernene». Grunnlaget for å kalle dette for «avis», oppfattar eg stundom som sviktande. Bergens tidende er heller ikkje best i klassen. Men der, og i likesinna nyhendeorgan, orsakar dei seg med at lesarane ikkje er så interessert i utanriksstoff. Javel, betyr dette

at ein ikkje skal ha det med? Det kjem mest an på korleis ein vel å tenkje marknadsøkonomi. Ein kan anten gi lesarane det stoffet dei vil ha og som sel best, noko som i regelen fører til uforholdsmessig mykje vekebladstoff. Eller ein kan sjå på lesaren som ein kunde som betalar avisa for å gi han den informasjonen han treng om viktige tema i samtida. Med andre ord, lesaren forventar at seriøse aviser gir dei eit tverrsnitt av det dei bør vite, utan at dei må gå til innkjøp av alternativ litteratur. I så måte gjer ikkje mange aviser den jobben som lesarane har pålagt dei. Dei gir ikkje lesaren ein gong eit val om å lese det hvis han har lyst. Manglar ein stoff, så er det berre å setje seg ned med Le Monde eller The Economist, og leite fram saksa. Vanskelgare er det ikkje i eit lite land som Noreg. Avlutningsvis vil eg difor seie dette: Skjerpings!

Etter dei såkalte koalisjonsstyrkenes angrep på Irak natt til torsdag var vi igjen vitne til en storstilt mobilisering mot krig her i Bergen, og i resten av landet for øvrig. Allerede dagen etter krigsutbruddet samlet 800 studenter seg på Muséplass for igjen å vise sin avsky mot Bush, og USAs vei mot verdensherredømme. Appellanter høstet nok en gang applaus for sine anti-Bush fraser, og fredstrubaduren Fred Ove Reksten ga de fremmøtte en Woodstock-aktig stemning i kulden. Dette ble som en oppvarming til den store krigsdemonstrasjonen på Torgallmenningen lørdag. Etter samme oppskrift som demonstrasjonen den 15. februar samlet folkemassene seg, men denne gangen var altså krigen brutt ut. Oppmøtet på Torgallmenningen var betydelig mindre enn på den 15., men ikke mindre imponerende. Den 15. fantes det enda håp om en fredelig løsning på konflikten, og folk ville gjøre det som kunne gjøres for å hindre en krig. Da Bush og co. likevel lot FN være FN og opposisjon være opposisjon, og gikk til angrep på Irak, blir dette som «et slag i trynet» for oss krigsmotstandere. Denne oppgittheten for USAs arroganse kunne føles både blant studentene på Muséplass og øvrige samfunnsgrupper på Torgallmenningen. At folk i det hele tatt møtte opp, og ikke nøyde seg med å riste på hodet til Donald Rumsfelds krigsretorikk på CNN, fortjener etter min mening oppmerksomhet. Oppmøtet den 15. sier sitt, men også appellantene kjørte en annen vinkling på sine innlegg. Ståle Holgersen fra Studenter for fred fokuserte på at det ligger i studenters natur å engasjere seg. En uengasjert student er ingen student. At Bush er dum og krig er feil er underforstått, man vet det liksom fra før. Dette ga uttrykk for at studentene kunne trenge en «pep-talk» som gikk ut over budskapet, da kampen mot krig allerede var tapt. De trengte kanskje en annen grunn til å komme seg ut av lesesalene, rett og slett. Jeg sier ikke at man skal nøye seg med frustrasjon og CNN fremfor et fortsatt engasjement for fred. Det jeg sier er at det må være lov å føle seg oppgitt og maktesløs i disse krigsdager uten å få videre dårlig samvittighet av den grunn. Man trenger ikke plent å gå i tog for å ytre sin mening om krigen i Irak, men heller gjøre mer som studenter for 30 år siden: Til parken folkens, og ta med gitar og tamburin! «All you need is love!»

CHRISTIAN TOPDAHL S ROLV Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

NYHENDE 26. mars 2003

EIN MONGOL I OSS ALLE

SEKSTIMARS ARBEIDSDAG FOR STUDENTAR

Etter å ha undersøkt Y-kromosomet til over 2.000 asiatiske menn, har engelske forskarar funne at åtte prosent har nesten heilt like kromosom. Dei meiner at resultatet viser at til saman 16 millionar sentralasiatar kan førast tilbake til same forfar. Forskning.no spekulerer i at «en fantastisk løssluppen mann har høvlet over en usannsynlig mengde damer en gang rundt år 1000». Forskarane meiner at Djengis Khan kan høve som den mektige og virile masseprodusenten, sidan han etter kvar landerobring kunne innlemme stadig fleire kvinner i haremet sitt.

Regionavisenes stud.mag-undersøking viste at gjennomsnittstudenten jobbar drøye 28 timar med studier i veka. Inkludert i desse timane er både eigene og organiserte studier. Dermed er ein vanleg studiedag på kring seks timar, mot arbeidslivets 7,5. Men det er store variasjonar. Av høgskule- og universitetsfaga, ligg historiestudentane i Bodø og Volda lågast på timelista, begge med under 18 timars studieinnsats. Ingeniørstudentar i industriell økonomi ved NTNU og i økonomi og administrasjonsfag ved HiB er dei einaste med over 40 timars arbeidsinnsats i veka.

– NSU gjer ikkje jobben sin NSU hjalp deg ikkje då Universitetet i Bergen sette opp datastrategien for 2003 til 2006. Dei hadde ingen kommentar til endringane som har vorte kalla ei total overkøyring av studentane.

Siri Helle, frå Arbeidsutvalget i Norsk Studentunion (NSU) i Bergen, orsakar seg. – Me gjorde ein tabbe. Det skal ikkje skje igjen, lovar Helle. LOMMEKALKULATOR OG PC

Gunnvei Grødeland, studentrepresentant i styret ved Universitetet i Bergen, tykkjer det er ei skummel utvikling dersom ein reknar med at alle studentar eig ein pc. – Det skal ikkje være like sjølvsagt at studentane har datamaskin som lommekalkulator, slår ho fast.

Tekst: INGVILL FJELL NATERSTAD i_naterstad@hotmail.com Foto: SVEINUNG BOKN sveinung@imago.no

Den nye datastrategien til UiB manglar ei overordna målsetjing for utbygging av datatilbodet til studentane. Ein føreset at studentane har eige utstyr. I verste fall tyder dette ein stopp i utbyggjinga av pc-stover. Arbeidsutvalet til Norsk Studentunion (NSU) i Bergen, valde å ikkje kommentera strategien då dei fekk han tilsendt på høyring.

UKLARE DATA

LEGG SEG FLAT. – Me gjorde ein tabbe. Det skal ikkje skje igjen, lovar Siri Helle i Arbeidsutvalet til NSU Bergen.

LEGG SEG FLAT

Kjetil Nygård og Dag Viggo Lokøen er studentrepresentantar i utvalet som la fram forslaget til UiB sin datastrategi for 2003 til 2006. Dei mei-

ner den vedtekne planen er ei total overkøyring av studentane. – No vil det ikkje vere noko press frå høgare hald, men heilt opp

til fakulteta sjølv å byggje ut datatilbodet, meiner dei. Dei ønskte at det skulle koma konkrete målsetjingar for å betre pc-

tilgongen, og er skuffa over at ikkje NSU har gjort noko i saka. – NSU gjer ikkje jobben sin, seier Kjetil Nygård.

Noko av bakgrunnen for Universitetsstyret si avgjerd er spørjeundersøkinga «IKT og studenter ved UiB». Der konkluderer ein blant anna med at Det historisk-filosofiske fakultetet har den største prosentdelen studentar med eige IKT-utstyr, og difor er minst nøgd med IKT-tilbodet. Dette gjer Kjetil Nygård sint. – Konklusjonen på undersøkinga er heilt feil, studentane er nøydde til å kjøpe berbare pcar av di tilgangen på fakultetet er så dårleg, seier han og viser til at studentane ved HF-fakuletet har færrast maskiner av alle på UiB. S

Én av tre i faresonen for utbrenthet 42 prosent av studentene ligger i den øvre halvparten av utbrenthetsskalaen i en ny studie. – Utdanningen bør sette mennesker i stand til å ta vare seg selv, mener Øystein Brungot, som skriver hovedoppgave om utbrenthet.

er noe man bør fokusere på under studietiden. Vi bør utdanne studentene i å takle stress og strukturere hverdagen sin, sier han. BEKYMRING

Tekst: MAGNUS ODÉEN magnus.odeen@for-president.com Foto: TROND SØRÅS s1610@ii.uib.no

I forrige utgave skrev Studvest om studien fra Næringslivssymposiet ved NHH som fortalte at 60 prosent av studentene frykter utbrenthet før fylte førti. Halvparten er dessuten redd for utbrenthet under studietiden. Nye tall bekrefter nå at dette er et reelt problem. Hovedfagsstudent Øystein Brungot har testet 81 studenter ved Høgskolen i Bergen med en psykologisk skala for utbrenthet. Undersøkelsen viser at hele ti 4

OPPSIKTSVEKKENDE: Øystein Brungot skriver hovedoppgave om utbrenthet. Resultatene er skremmende.

prosent er «i grenseland» for å være utbrent. – Det mest overraskende var at hver tredje student bør være oppmerksom på emosjonell slitasje, sier Brungot.

– UTDANNING MOT STRESS!

– Den tradisjonelle oppfatningen er at utbrenthet kommer etter å ha jobbet lenge i et stressende arbeidsliv. Forebygging av utbrenthet legges derfor til arbeidslivet fremfor å lære studenter å ta vare på seg selv. Dette

Ved Studentenes psykiske helsetjeneste har de kontakt med cirka 850 personer hvert år. Dette tilsvarer cirka tre prosent av studentmassen i Bergen. – Vi har ingen tall på hvor mange av disse som er utbrent, forklarer sjefspsykolog Frode Andreassen. Han tror at Kvalitetsreformen med strammere studieløp kan gjøre situasjonen verre for studentene. – Det er lagt inn i reformen at Universitetet har ansvar for oppfølging av studentene. Vi er spent på hvordan de følger opp sin bit, avslutter han. ÅPNER KONTORDØRER

Viserektor Leiv Sydnes ved UiB er enig i at man vil merke større press

etter Kvalitetsreformen. Han mener at kontakt med lærere og gode tilbakemeldinger kan hjelpe på problemet. – Jeg har undervist i 25 år og har sett at mange studenter har hatt behov for å snakke mer med lærere og medstudenter, sier han. Viserektoren vil hjelpe på presset med ulike tiltak rundt innleveringer. – Ingen fag vil kreve 100 prosent bestått på innleveringer, forklarer Sydnes og kommer også med eksempel på personlig tilpasning av studieløpene. Sydnes innrømmer at UiB ikke har midler til å gjennomføre opplegget på de største kursene. – Penger er noe vi kontinuerlig jobber med. Myndighetene burde vært mer romslige med midler til å møte uforutsette utfordringer på dette feltet, avslutter han. S

HELD DEPRESJONAR FOR SEG SJØLV

MOT UNIVERSITET I STAVANGER

Ungdom fortel gjerne om seksuelle erfaringar og konflikter til venane sine. Psykiske problem held dei derimot skjult for dei næraste, kjem det fram av ei undersøking Norsk Gallup har gjort på oppdrag for Rådet for psykisk helse. – I dagens samfunn er det viktig å vere vellukka, å skape seg sjølv. Depresjonar høver tydeleg ikkje inn i biletet, seier Tor Øystein Vaaland i rådet til NTB. Kvar fjerde i undersøkinga trur ikkje det offentlege hjelpeapparatet er tilgjengeleg om dei får problem. Ifølgje Vaaland er ikkje undersøkinga representativ, sidan den berre er gjort blant 130 ungdommar, men at den likevel seier mykje om tendensen.

Høgskolen i Stavanger (HiS) er nær å kunne bli godkjend som universitet, skriv Forskning.no. Nyleg vart det tredje doktorgradsstudiet godkjend, og det fjerde kan kome allereie i april. Kravet for å kunne bli universitet er nettopp å ha fire ulike doktorgrader. – Dette er ei fantastisk anerkjenning til fagmiljøet på HiS, og ein stor og naudsynt byggestein i Universitetet i Stavanger, seier Terje Aven ved Høgskulen. HiS tilbyr no doktorgrad i petroleumsteknologi, offshoreteknologi, den nyleg godkjende risikostyring og samfunnstryggleik, og, om alt går etter planen, snart spesialpedagogikk.

NEWS

Fra stryk til laud – Alle som stryker på eksamen bør klage, oppfordrer Ida Welde og Thomas Mandal. De gikk fra stryk til 2,7 og 2,5 på sine eksamener ved SV og HF-fakultetet. Tekst: STINE HELGESEN sstinee@hotmail.com Foto: SVEINUNG BOKN sveinung@imago.no

– Jeg vurderte å la være å klage, etter som jeg jo trodde sensorene visste hva de gjorde når de strøk noen. Dessuten var jeg redd for å gå på enda et nederlag, forteller Ida Welde. Medievitenskapsstudenten hadde lagt mye arbeid ned i semesteroppgaven og fikk sjokk da hun fikk karakteren stryk. – Jeg var ikke enig i begrunnelsen til sensorene og fant ut at jeg ikke hadde noe å tape på å klage. Det kunne jo være en mulighet for at jeg akkurat ville stå, sier Welde. Da svaret fra fakultetet kom fikk imidlertid Welde seg et nytt sjokk. – Det virker litt rart at en sensor kan gi meg stryk, mens en annen gir meg 2,7. Jeg ble jo selvsagt glad, men det forundrer meg at det går an, fortsetter hun. UNNTAK?

– Det hender hvert semester at en student kan bli løftet fra stryk til ståkarakter, men sjelden eller aldri med så stor plussmargin. Denne saken er spesiell, understreker fakultetsdirektør ved SV-fakultetet, Lise Gundersen. Gundersen kan ikke gå nærmere inn på saken ettersom klagesaker på sensur er taushetsbelagte, men presiserer at saken på ingen måte er representativ for klagesaker på sensur. Helt enestående kan dog ikke

UIB MIGHT TAKE A WAR-STAND

As the only university in Norway, UiB is considering making a public statement on the war in Iraq. Former headmaster at UiB, Jan Fridthjof Bernt, says it is unfortunate that universities decline to express an opinion. The university board has scheduled a meeting for April 3rd, where the issue will be discussed. Headmistress Kirsti Koch Christensen praises those staff members who have expressed their opinions on the situation. – I think it is great how members of our faculty have well-founded opinions, says Christensen. Bernt says that if he were headmaster he would consider for the university to make a statement on USA’s violations of international law. FROM FAIL TO GOOD RESULTS

OVERRASKET. – Jeg hadde ikke regnet med å gå fra stryk til 2,7, sier medievitenskapstudent Ida Welde. Weldes sak være. Også ved HF-fakultetet nytter det å klage. – Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle gå fra stryk til laud, innrømmer Thomas Mandal. Grunnfagsstudenten i historie er glad for at han ikke stolte på sensorenes begrunnelse om at han ikke hadde svart på oppgaven, og synes bedømmingen later til å være veldig tilfeldig. Mandal mener det er rart at ikke flere benytter seg av klageretten. – Ikke la deg stoppe av overbevisende sensorer. Klag hvis du stryker, anmoder han. STORT SPRIK

– Det er tøvete å si at dette bare er unntak, hevder Arild Raaheim, førsteamanuensis ved Det psykologiske

fakultet. Han møtte de samme reaksjonene da han i år 2000 la frem en undersøkelse der han hadde bedt sju sensorer om å vurdere 50 oppgaver fra eksamen i psykologi grunnfag. – Jeg ble veldig overrasket over det store spriket. På 45 prosent av oppgavene var det minst en hel karakter avvik fra beste til dårligste karakter, sier Raaheim og forteller at en oppgave som fikk stryk hos en sensor kunne få 2,4 hos en annen. SAVNER KRITERIER

– Studentene bør være skeptiske til dagens system, mener Cecilie Toledo Carlsen, som er doktorgradsstipendiat i språktesting ved Nordisk institutt. Hun synes det er overraskende at ikke flere stiller spørsmål ved sen-

Klager ■ Mat.nat.: 11 klager, 3 fikk medhold ■ HF: 76 klager, 17 fikk medhold ■ SV: 40 klager, 11 fikk medhold ■ Odontologi: 14 klager, 3 fikk medhold ■ Psykologi: 66 klager, 12 fikk medhold ■ Ex-phil.: 47 klager, 4 fikk medhold

suren og at sensorene har så stor tillit. Fastlagte kriterier for hva man skal legge vekt på i en besvarelse og hvordan man skal bruke karakterskalaen hadde gjort sensuren mer rettferdig, tror Carlsen. S

– Everybody who fails their exams should file a complaint. This is the encouragement from Ida Welde and Thomas Mandal. Their results were improved from fail to 2,7 and 2,5 respectively. – I was in doubt about doing this, as I assumed the system held a high standard. Also, I was afraid to encounter another defeat. However, Welde did not agree with her paper being failed, and she made a complaint. – Of course I was happy about the improvement in my grade, but at the same time I was amazed by the contrast, she says. Cecilie Toledo Larsen holds a scholarship for language testing and encourages students to be skeptical to today’s system. She is surprised by how few students question the quality of those entrusted with grading. The number of complaints in this respect has increased dramatically the last six months. NSU IS NOT MINDING THEIR JOB

Klager mer Én av fire studenter som klager på eksamenskarakteren ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet får medhold. Økningen i antall klager har eksplodert siden vårsemesteret. – Flere får gjennomslag for klagene sine nå enn tidligere, sier eksamenskonsulent ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Gunvor Lotsberg. Hun tror dette skyldes at klagekommisjonen står friere i sin vurdering

enn tidligere og at dette går i studentenes favør. Om dette er grunnen til at økningen i antallet klager gikk fra 14 i vårsemesteret til 40 forrige semester vil hun ikke spekulere i. – Antallet klager henger vel mer sammen med hvilke eksamensoppgaver som ble gitt, mener Lotsberg. HISTORIE KLAGER MEST

– Vi får flere klager når strykprosenten i et fag er høy og når studentene opplever oppgavene som vanskelige, avslører fakultetsdirektør ved HF-fa-

kultetet, Asbjørn Bjørnset. Han viser til en modul i historie som i høst stod for mange av klagene ved fakultetet, men forteller at antallet klager varierer fra semester til semester og mellom fagene. HF-studentene var de som stilte flest spørsmål til sensorenes avgjørelser sist semester. Av de 76 klagene fikk 17 medhold. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet kan skilte med Universitetets minste klagekor sist semester. – Grunnen til at vi har færre

klager skyldes nok at det i våre fag i større grad opereres med fasitsvar, tror førstekonsulent Anne Gjelsvik. Likevel innrømmer hun at elleve klager er mindre enn normalt ved dette fakultetet. – Når noen stiller spørsmål ved en karakter råder vi dem til å få en begrunnelse fra sensorene. Da faller de fleste fra, men tre studenter fikk medhold i klagen, sier Gjelsvik. S

NSU were not there when the University of Bergen (UiB) decided on a new IT-strategy. They had no comments to changes that allegedly ignore students’ wishes. UiB’s new IT-strategy has no long-term objectives. One assumes that students have their own equipment. The farthest consequence might be a halt in the further development of computer labs. According to the current incentive, each department is now responsible for progression in this field. Siri Helle of NSU admits: We made a mistake. It will not happen again.

ALEXANDER KEMP 5

NYHENDE 26. mars 2003

YNSKJER IKKJE PROFESSORAT I KVINNEHELSE

«STUDENTAR FOR KRIG» DANNA I USA

– Eg oppfattar ikkje kvinnehelse som eit eige fagfelt. Ei rekkje av dei sjukdommane som rammar kvinner får stor merksemd i medisinsk forsking, seier dekan ved medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, Stein A. Evensen. Til studentavisa Universitas fortel han at det er årsaka til at fakultetet ikkje vil opprette eit professorat i kvinnehelse, slik Kvinnehelseutvalet foreslo for tre år sidan. – Den type antikvariske haldningar kan ikkje halde fram. Menn og kvinner lever svært ulike liv, og det må verte reflektert i medisinsk kunnskapsutvikling, seier Knut Oftung ved Likestillingssenteret i Oslo. Han var blant utreiarane til forslaget.

Students for War er danna i USA, melder Fox News. Ad hoc-organisasjonen skal fungere som paraply for ulike grupper på amerikanske universitet som støttar krigføringa i Irak. På heimesida si skriv organisasjonen at «dei som trur Saddam er ein fredeleg leiar, er like misleia som dei som i går trudde at Adolf Hitler var fredeleg». Dei meiner og at regimet i Irak utgjer ein langt større trussel mot USA enn al-Qaida. Organisasjonen har likesinna grupper ved mellom anna Princeton, Yale og Columbia University. Også i Tyskland er liknande organisasjonar skipa, skriv Der Spiegel.

■ Over 1.000 bergensstudenter la bøkene til side og demonstrer- ■ Over 100 studenter møtte tirsdag opp på rektors kontor på Universitetet i Oslo for å kreve at ledelsen tar avstand fra krigen, ifølte mot krigen i Irak på torsdag.

ge Universitas.

Universitetet på gli UiB vil no som einaste universitet i Noreg vurdera å gje ei offentleg meining om krigen i Irak. Det har lenge vore sterke protestar mot krigen ved Universitetet. Tekst: ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN OG EIRIK MELING iselins@hotmail.com eirik.meling@student.uib.no Foto: SKJALG EKELAND skjalg@ekeland.net

Rektor ved UiB, Kirsti Koch Christensen, seier at det er nytt møte i Universitetsstyret 3. april, og at det då er naturleg å diskutera om Universitetet skal meina noko offisielt om krigen. Ho stiller seg svært positiv til at ansatte ved UiB har gått ut med sterke meiningar mot krigen. – Våre fagfolk har gått ut med kvalifisert informasjon og det synest eg er heilt glimrande. Eg meiner at Universitetet, i staden for å ta eit standpunkt, har ei mykje viktigare oppgåve i å formidla godt begrunna kunnskap. STUDENTSTREIK

Arild Lindeberg er ein av dei universitetsansatte som har sterke meiningar om krigen. Torsdag holdt litteraturprofessoren appell foran 1.000 streikande studenter på Muséplass. – Dette er ein skammens og sorgens dag, sa han og fortalde at 95 prosent av dei militære måla under Kosovokrigen var sivile. Fleire, både studentar og ansatte meiner no at det er på tide at Universitetet går ut og meiner noko om krigen. GALT Å TEIE

Jan Fridthjof Bernt, som òg har vore rektor ved UiB, uttalar til Studvest at sjølv om Universitetet tradisjonelt har ein høg terskel for å uttala seg om politiske sakar, vil det vere galt å teie her. – Som forvaltar av grunnleggjande juridiske og kulturelle verdiar har Universitetet eit særleg ansvar for å meine noko om ein krig som bryt med sentrale prinsipp i folkeretten, seier Bernt. – Kva ville du gjort dersom du var rektor ved UiB no? 6

KRIG FORAN PUGG. – Vi skal vise at framtidens akademikere har anna i hovudet enn pensum og karriere, sa Ståle Holgersen foran 1000 studenter som torsdag møtte fram for å vise avsky mot krigen i Irak.

– Koch Christensen må sjølvsagt vera forsiktig med å uttala seg i kraft av stillinga si sidan ho må forhalda seg til Universitetsstyret. Men eg ville lagt saka fram for drøfting der, for å sjå om det var grunnlag for ei utsegn frå Universitetet i Bergen. Særleg med tanke på USA sin mangel på respekt for folkeretten, seier Bernt. FRAMLEIS NØYTRALE

Verken Universiteta i Oslo, Trondheim eller Tromsø vil ta krigen opp i styra sine. Rektor ved Universitetet i Oslo, Arild Underdal seier dette er uaktuelt. Den beste måten Universitetet kan ivareta si rolle på er, ifølge han,

at fagfolk formidlar sin kompetanse og konklusjonar. – Når folkerettsekspertar konkluderar med at krigen er i strid med folkeretten, gjer dei dette nettopp i kraft av sin integritet og si kompetanse som fagfolk. Dette hadde blitt svekka dersom universitetet som institusjon også påberopa seg desse standpunkta, og dermed ein autoritet som me ikkje har, hevdar han. Jarle Aarbakke, rektor ved Universtitetet i Tromsø, seier hans mandat frå styret er å uttala seg om spørsmål innan utdannings- og forskningspolitikk. – Dette handhevar eg sjølv om krigen i Irak er ein veldig alvorleg situasjon, forklarar han.

Styret ved NTNU har som prinsipp at dei skal avhalda seg fra å uttale seg som institusjon i slike saker som krigen i Irak, fortel Eivind Friis Hauge, rektor ved NTNU. Han meiner det vil krevje for mykje ressursar å belysa kvar enkelt sak så mykje som den fortener, og at dei ikkje bør koma med «billige» fråsegner. – FORFERDELEG

Kirsti Koch Christensen seier at ho reagerte med forferding då krigen braut ut, men presiserar at ho uttalar seg som privatperson og ikkje som universitetsrektor. – Det er ikkje så enkelt som å fjerne Saddam Hussein og dermed seia at ein har eit demokratisk styre.

At ein trur at ein kan løyse noko med bomber og raketter går ut over min forstand. Eg trur ikkje at ein løysar nokon ting på denne måten. – Kva trur du Universitetet signaliserer når det føreheld seg nøytralt? – Eg trur ikkje det blir oppfatta som mangel på engasjement, meiner Koch Christensen. Om ikkje universitetet skal meina noko når folkeretten blir broten, når skal det då meina noko? – Det er eit godt spørsmål. Men enno har me ikkje synest at det har vore riktig å meine noko. Men tida er absolutt inne for å ta opp dette spørsmålet, seier ho. S

NYHENDE

VÅTE OG VOLDELIGE DEMONSTRANTER

NY REKTOR VED HIB

Tysk politi måtte bruke vannkanoner for å bryte opp en demonstrasjon mot krigen i Irak mandag. Rundt 20.000 studenter i Hamburg gikk i et fredelig demonstrasjonstog, men da toget nærmet seg det amerikanske konsulatet ble det møtt av palestinere væpnet med kjepper og klubber. Palestinerne begynte å angripe politiet som sikret bygningen, og politiet svarte med å slå med batonger mot de verste demonstrantene. Flere mennesker ble skadd, melder BA.

Elin Bergsvik (54) fikk 54,5 prosent av stemmene i rektorvalget ved Høgskolen i Bergen (HiB) mandag. 86 prosent av undervisningspersonalet ved skolen fant veien til stemmeurnene, mens bare tolv prosent av studentene gjorde det samme. Bergsvik har jobbet ved lærerutdanningen ved HiB siden 1979 og har lang fartstid fra Sosialistisk Venstreparti. Rektorkjedet overtas første august.

26. mars 2003

FOLKERETTSSTRIDIG. USA/Storbritannias krig mot Irak er folkerettsstridig og det må universitetet ta stilling til, sier universitetslektorene Belinda Ingebrigtsen og Birgitte Bie Larssen.

VERDT TUREN. Jonas Christensen var ein av studentane som la turen innom Norad sin stand i Jusbygget.

– Ulovlig krig

Karrieredag

Krigen i Irak er folkerettsstridig og det må UiB ta stilling til, mener Belinda Ingebrigtsen og Birgitte Bie Larssen, universitetslektorer ved Juridisk fakultet. Tekst:EIRIK MELING OG ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN eirik.meling@student.uib.no Iselins@hotmail.com Foto:SKJALG EKELAND skjalg@ekeland.net

– Folkeretten sier at krig er ulovlig, de viktigste unntakene er om det foreligger en resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd eller om det er i selvforsvar. USA og Storbritannia kan ikke påberope noen av delene i denne krigen, forklarer Belinda Ingebrigtsen. I en kronikk i Bergens Tidende for et par uker siden greide de ut om Irak-krigens rettslige grunnlag. – Folkeretten sier at preventivt selvforsvar kun er aktuelt når det er

en umiddelbar fare for angrep. Når Bush sier at Irak først vil utgjøre en trussel for USA om noen år er ikke dette angrepet i tråd med folkeretten, fastslår de. – Sikkerhetsrådets resolusjon 1441 åpner ikke for bruk av militær makt, derfor prøvde de å få vedtatt en ny resolusjon, men dette ble avvist i Sikkerhetsrådet. Tony Blair har sagt at tidligere resolusjoner åpner for bruk av makt nå, men dette er også feil ettersom situasjonen var en annen da disse ble vedtatt, sier Birgitte Bie Larssen. ANGREPSKRIG

Jussprofessor og tidligere UiB-rektor Jan Fritjof Bernt er enig i at krigen er en ulovlig angrepskrig. – Finurlige tolkingsøvelser kan ikke gi USA rett til å sette i gang straffetiltak i FNs navn, det er det bare Sikkerhetsrådet selv som kan vedta.

– TA STANDPUNKT

Som eneste Universitet i Norge skal styret i UiB vurdere å ta stilling til Irak-krigen. Belinda Ingebrigtsen mener at Universitetet må ta et klart standpunkt og ikke gå i samme fella som regjeringen har gjort. – Denne krigen bryter folkeretten og det kan ikke Universitetet akseptere. Regjeringen og særlig Jan Petersen har vært veldig uklare og delvis motsagt seg selv. Universitetet har som oppgave å opplyse folket og har her muligheten til det, sier Ingebrigtsen. Jan Fridjof Bernt er enig med Ingebrigtsen. – Jeg mener at denne krigen verken har moralsk eller juridisk legitimitet, og det blir galt dersom vi sitter passivt og ser på at en stormakt setter seg ut over disse reglene så snart den synes det er god grunn til det, sier han. S

Tre på demonstrasjon: Hvorfor er du her? Jon Eivind Stø (21) Sam. pol. mellomfag – Jeg protesterer mot at USA går imot FNs sikkerhetsråd. Det er mulig at jeg ikke hadde vært her om krigen hadde hatt FN-støtte. Men jeg synes det er viktig at vi har et organ som bestemmer disse tingene.

Erik Natvig (20 års bursdag) Matematikk grunnfag – Fordi jeg vil markere motstand mot den meningsløse krigen som mest sannsynlig er for å stablilisere markedet i USA og øke populariteten til presidenten.

Elida Brenna Linje (20) Italiensk grunnfag – Fordi Bush har funnet på noe utrolig dumt. Han bomber uten en konkret grunn og uten å ha verdenssamfunnet med seg. Det er uhørt.

– Eg hadde få forventningar på førehand, men det er veldig greitt å få snakke med bedrifter og institusjonar. Jonas Christensen var ein av mange studentar som tok turen innom Karrieredagen på Dragefjellet sist torsdag. Tekst: VIDAR GUDVANGEN vidar.gudvangen@stud.hisf.no Foto: SVEINUNG BOKN sveinung@imago.com

Falkfjell. Ho rosar UiB for det ho oppfattar som eit profesjonelt opplegg. Framtida for studentane er ho meir bekymra for. – Folk er stressa for jobbsituasjonen akkurat no. Eg trur det er mange som går herifrå med dårleg magekjensle, seier Tine-representanten som vonar Tine etterkvart legg av seg bygdestempelet. ETTERSPØR REALFAGSTUDENTAR

Karrieredagen ved Universitetet har vorte ein tradisjon. Torsdag møtte mengder av studentar opp i jusen si høgborg ytst på Dragefjellet. Nokre var berre nyfikne, andre kom for å knyte kontaktar. – Norad sin stand var informativ, seier Jonas Christensen, som har tatt oppstilling ved hjelpeorganisasjonen sin stand. Han tykkjer vel om Karrieresenteret sitt opplegg, men etterlyser meir informasjon på førehand. Medan fredsdemonstrantane song på Muséplass, danna kring 30 verksemder, organisasjonar og departement «Karrieretorget» på Jusbygget. TINE FOR AKADEMIKARAR?

Lise Falkfjell har tatt turen frå Oslo for å marknadsføre Tine-konsernet blant bergensstudentane. – Det er vanskeleg å selje Tine blant studentar. Dei fleste tenkjer på produksjon, og har vanskeleg for å sjå føre seg akademiske stillingar i Tine. Responsen elles har vore god. NHH-studentane er meir frampå, medan universitetsstudentane verkar meir smålåtne, seier

Eit steinkast frå Tine har Hordaland Fylkeskommune rigga seg til med termos og fluktstolar. Vi blir praia av Toralv Skaar, sakshandsamar i fylket. – Pågangen i dag har vore bra. Vi merkar det er stor interesse for jobb i offentleg sektor. Særleg stillingar som sakshandsamarar, samt lærarstillingar i den vidaregåande skulen, er ettertrakta, utdjupar Skaar. Han vedgår at marknaden er trong for lærarar i Bergens-området, men trur det vil bli mangel på lærarar om to-tre år. Spesielt etterlyser Skaar realfagsstudentar. IKKJE PÅ JAKT

På veg ut treff vi ein veninnegjeng. Karianne Larsen studerer samanliknande politikk. Ho har ei blanda kjensle for Karrieredagen. – Eg trur ein må vere meir førebudd, dette er kanskje meir aktuelt for dei som er klare for arbeidslivet, seier Larsen som understrekar at ho ikkje er jobbsøkar. – Men føredraget om traineeordninga var interessant, seier den unge sam.pol.-studenten. S

KULTUR

SØKEN ETTER DET GODE

MEDIAKRIGEN

GAMLE DAMER OG STUDIELIV

Finnes det gode menneske? spør Immaturus i forestillinga «Det gode menneske fra Sezuan» som har première 1. april.

Media har blitt en stadig viktigere aktør i moderne krigføring. Men hvordan oppfatter arabiske medier krigen i Irak?

To gamle damer er gjennomgangsfigurer i Studvests nye tegneserie. Therese G. Eide er vinneren av Studvests tegneseriekonkurranse.

SIDE 12

SIDE 13

SIDE 15

26. mars 2003

Temaserie:

Kultur & Kapital

Kunstnernes rømningsforsøk – Kunstinstitusjonen er i ferd med å avgå ved døden, derfor inntar kunstnerne næringslivet, sier førsteamanuensis på Institutt for kommunikasjon, kultur og språk ved BI, Anne-Britt Gran. Gran er medforfatter av boka Kunsten å hellige middelet. En publikasjon som gjennom seks artikler tar for seg hva som skjer når kunsten møter næringslivet. – Kunstinstitusjonen, altså hele kunstfeltet med dets normer og verdier, har sine krav og regler for kunstproduksjon. Næringslivet har sine. Over lang tid har kunstsystemets lukkethet og selvtilstrekkelighet blitt disfunksjonelt for systemet selv, hevder Gran. Kunstnere har aldri vært spesielt begeistret for begrensninger, derfor har rømningsforsøkene fra kunstarenaen også vært mange. – Helt siden 1920-tallet har mange kunstnere forsøkt å rømme for å skape kunst utenfor kunstinstitusjonen. Slike rømningsforsøk finnes det mange av i dag, også i Norge. Næringslivet er, slik jeg ser det, bare en av kunstens nye arenaer utenfor kunstinstitusjonen.

SMARTE BEDRIFTER Næringslivet satser på kunst og kultur som aldri før, skuespillere leies inn på såkalte «events», noen kjøper inn kunstsamlinger til mange millioner og andre bruker igjen kunstnere på en mer direkte måte, gjennom design av kontorlokaler og grafisk profil. Telenor er ett eksempel. Selskapet har stått for den største satsingen på kultur innen norsk næringslivs historie. Bedriften har til og med et eget kulturprogram. – Bedriftene er smarte, de kjøper alltid inn det som er av høy kvalitet. Ingen vil assosieres med noe som ikke holder mål. Dermed kan også næringslivet være med på å fremme kunstnerisk kvalitet, mener Gran. Bakgrunnen for at næringslivet satser stort innenfor kulturfeltet, er mange. Ikke minst har man begynt å se viktigheten av et kreativt miljø for å fremme utvikling i bedriften. 8

– Kort sagt så kan man si at motivasjonen er å få et bedre image, en bedre merkevare, bedre organisasjonsstruktur og bedre ledelse. Til syvende og sist handler det om å gjøre det økonomisk sterkere i et stadig strammere og strammere globalt marked. Disse motivene er imidlertid ikke uforenelige med at det finnes en genuin kunstinteresse i noen av disse miljøene, påstår Gran.

NÆRMERE MAKTEN Det er tilsynelatende liten tvil om at næringslivet vet hva de gjør når de spytter inn penger i kunstneriske prosjekter, men vet kunstnerne hva de begir seg ut på når de inntar næringslivet? – Fordelene for kunstnerne er at kunsten, ved å komme nærmere makten, kan få muligheten til å spille en større rolle, og kanskje også en omveltende rolle. Kultursponsing ble legitimt i Norge samtidig med markedsliberalsimen. – Norsk kulturliv aksepterte kultursponsing i løpet av 90-tallet. Den manglende statlige støtten betrakter jeg kun som én av årsakene til at utviklingen gikk så fort. Men jo mindre kulturbudsjett i forhold til det totale BNP, desto ivrigere blir kunstnerne og kulturinstitusjonene etter å samarbeide med næringslivet. Gran påpeker også at statlig støtte ikke er synonymt med kvalitet. – Selv et privateid teater kan komme til å spille interessant teater. En statlig eier er ingen garanti for høy kvalitet.

Å LURE NÆRINGSLIVET Et velkjent og betimelig argument mot kunstens inntog på et kapitalistisk og kommersielt marked, har vært at kunsten ikke lenger blir et mål i seg selv, men heller et middel.

— Jeg har ingen forventninger til at kunsten skal bli mål i næringslivet. Det var heller ikke mål for kirken i middelalderen, for fyrstene i renessansen eller i kommunismen for den saks skyld. Ideen om kunsten som mål tilhører jo nettopp den moderne kunstinstitusjonen (cirka 1750 - 2000), som jeg mener er i ferd med å avgå ved døden. – Utfordringen for kunsten i næringslivet er å undersøke hva den kan utrette som middel. Det er ikke sikkert at hele kunstens effekt uttømmes i middelfunksjonen. Du skal se næringslivet får seg noen over-

raskelser! sier Gran. Ifølge henne kan disse overraskelsene blant annet bestå i at kunstnerne er kritiske til selskapet de jobber for. Næringslivet er smart, kunstnerne må være enda smartere. – Men er det realistisk at en kunstner ansatt av Coca Cola lager en så intrikat design at forbrukerne oppfatter kritikken av produktet, mens Coca Cola-kompani sitter overrumplet og naive tilbake? – Poenget mitt er ikke om det er realistisk, poenget er at alt er mulig. Hvorvidt slike ting vil skje er av-

hengig av hvor smarte kunstnerne blir til å lure arbeidsgiver. Her er jo historien full av eksempler, alt fra kongens narr til kunstnere betalt av totalitære regimer. Gran kan ikke trekke fram konkrete ekesmpler på slikt lureri innenfor næringslivet, men hun håper de kommer.

Tekst: MARTE BJERKE / marte@studvest.no

S Illustrasjon: HÅKON HOLM-OLSEN

Lange trapper og sinte botanikere trosses lett når Amnesty International skal arrangere loppemarked på Raftohuset. Men hvem har vel påstått at menneskerettighetsarbeid er gjort i en håndvending?

November 1999: Olav Ryes vei 19 skrives inn i historien, til fordel for den flunkende nye adressen Menneskerettighetenes plass. November 1999: Aung San Suu Kyis sønn, Kim Avis er på visitt i Bergen. Tilfeldige sammentreff? Neida, anledningen var ganske enkelt den offisielle åpningen av Raftohuset. To gamle villaer på Nygårdshøyden hadde fått en ansiktsløftning, og blitt til møteplass og ressurssenter for meneskerettighetsarbeid i Bergen. Menneskerettigheter er et begrep de fleste av oss kanskje har et noe diffust forhold til. Vi vet at de er der, vi vet at det er noen der ute som gir blanke i dem, og vi vet at vi synes det er «fy fy» å gi blanke. På Raftohuset kan de som vil mer enn å hoderiste og uffe seg gjennom Dagsrevyen få en plass for sitt engasjement uten å blakke seg på husleie. Men hva er det egentlig man sysler med bak dørene på Mennesketettighetenes plass?

Om mindre enn en time skal hun åpne dørene til sitt aller første loppemarked. Enda er det flere sekker med klær som må brettes og stables. Latterlige hawaiskjorter og en lekker retrodresskolleksjon kommer til syne, og det viser seg at et aldri så lite problem gjenstår: – Hvordan i all verden skal man prise alle disse greiene? Et skilt må flyttes, botanisk hage liker å ha gjerdet sitt i fred, javel, da er det vel bare å løpe og flytte. Og skiltingen kan vel mildt sagt sies å fungere. – Vi åpner ikke før ett, er Amnesty-damenes myndige beskjed. Ivrige kunder som er tidlig ute, blir bedt om å smøre seg med tålmodighet. At Raftohuset var ukjent for den gemene hop, er visstnok ikke noe annet enn en vrangforestilling i journalistens hode, for når dørene åpner er det nesten ikke plass til alle som vil inn.

TRAVEL LOPPEHELG

UAVHENGIGHETENS PRIS

Raftohuset er fylt til langt oppover tapeten av gamle lekebiler, dresser, underbukser og amerikakofferter, og selv om det hele har vært forberedt i ukesvis, ligger det et aldri så lite snev av stress i luften. Møter, debatter, seminarer og undervisning hører hverdagen til, denne helgen er det loppemarked som gjelder. Tina Todnem fra Amnesty International har slept med seg ørelappstoler fra fjerde etasje på Landås og fylt rom og kott med gamle hyller, sykler og symaskiner. – De siste ukene har det gått i bæring og lopper, lopper og lopper, sukker Tina tappert.

Prutingen er høylytt, og slalåmski og porselen selges unna med lysets hastighet. Pengene som strømmer inn når loppene får nye eiere skal gå til Amnestys lokallag i Hordaland og Sogn og Fjordane. Kontigent fra medlemmer utgjør også en real slump, men den går for det meste til prosjekter som organisasjonen jobber med ute i verden. – Det er for eksempel ikke gratis å etablere et Amnesty-kontor i Moskva, poengterer Tina. Til tross for at Amnesty International retter blikket utover, gjelder det å ikke undervurdere aktiviteten lokalt. Hvem er det

GODSTOL. Therese Jebsen har travle da ellers som skal srive brev og samle inn underskrifter? Amnesty International er en religiøst, økonomisk og politisk uavhengig organisasjon. Ergo takker man nei til statsstøtte, sponsorpenger og andre fristende inntektskilder. Man er simphelten tvunget til å sette de små grå i sving for å skaffe nok midler til å drive organisasjonen. Den daglige driften kan sivilarbeider Kjell Christian Orf fortelle mer om. Men først må han selge en platespiller. Kjell er den som holder orden på Amnestykontoret. Herfra skal han være koordinator, ta telefoner og snakke med folk som vil engasjere seg. De blir det stadig flere av. – Ja, det har vært en merkbar økning siden jeg begynte her i november, kan Kjell fortelle. I tillegg skal sivilarbeideren se til at alt er klart når folk skal ut å stå på stands og aksjonere, eller når konserter, seminarer, møter og loppemarkeder skal finnne sted. Kjell innrømmer samtidig at han ikke var spesielt aktivt engasjert før han

TAR SJANSEN. Sivilarbeider Kjell Christian Orf er ikke helt sikker på om platespilleren virker, men Alicia Eidesund vil ha den uansett.

rer som stuepike, sekretær og vaktmester, men denne morgenen er kontoret preget av iherdig saksing og liming. 22. mars er visstnok ikke en hvilken som helst lørdag, neida, det er Den internasjonale ferskvannsdagen. Selvfølgelig. – Raftohuset støtter kravet om at rent vann er en menneskerett, forteller Bjarte, og dermed er det på sin plass å rykke ut på Raftohusrepresentasjon. Han er litt spent på om det er plass til dem, siden de er ute i siste liten. – Men plakatene ble iallfall fine, fastslås det. Kursen settes mot Torgallmenningen. «Det er ikke mangel på rent vann, men maktforhold som gjør at de som ikke har tilgang på rent vann ikke får det», kan vi lese på en av de fine og ferske plakatene. Ironisk nok har et av byens kaffehus med sin mobile kaffebar okkupert betydelige områder der inne i teltet som er satt opp. Raftohusets utsendte får ikke plass og gjør seg klar for et par hutrende promoteringstimer.

PRUTING, EN MENNESKERETT? Tilbake blant lopper og varme finner vi Tina. Loppemarkedet bærer tydelig preg av helgens herjinger, men forretningsteften er fremdeles intakt. – Det blir 50 kroner! – Hva? – Ja, også er det jo lov å prute litt da. – Ok, 30 kroner. – La oss si 35, siden det går til en god sak. Kunden er litt forundra over å ha blitt utsatt for påtvunget pruting, men forlater lokalet med ny lampeskjerm og et smil om munnen. Smile gjør vi også idet vi forlater huset og setter beina på Menneskerettighetenes plass, med en liten vev og en såpeboblemaskin under armen.

Tekst: BENTE VATN / bentemail@enter.vg Foto: SVEINUNG BOKN / sveinung@imago.no

ager som daglig leder . Da er det behagelig å puste ut i en av de mer behagelige loppene. ble sivilarbeider i Amnesty, men når man først er inne i arbeidet, er det en inspirasjonskilde man vanskelig kan legge på hylla. – Man blir jo en del av et menneskerettighetsmiljø når man bruker så mye tid her på huset. Og det var vel det som var meningen, var det ikke?

JO MERE VI ER SAMMEN I etasjen over sivilarbeider Kjell, sitter Therese Jebsen. Hun er daglig leder for Stiftelsen Egil Raftos hus. Det er de som eier huset, og legger til rette for at de andre organisasjonene skal kunne bedrive sitt arbeid mest mulig bekymrinsløst. Til daglig består det lille miljøet på Raftohuset av Stiftelsen Egil Raftos hus, Amnesty International og Fredskorpset. I tillegg har NORDPAS, Thoralf Raftos stiftelse for menneskerettigheter og Afghanistankomiteen kontorer på huset, og andre med menneskerettighetslige hensikter er naturligvis også velkommen inn i varmen. Hvor mange frivillige og besøkende

som er innom i løpet av uken varierer. Aktivitetsnivået går litt opp og ned. Men det er iallfall seks-sju stykker som jobber fast og er på huset hver dag. I lunsjen møtes man på tvers av organisasjonene og det diskuteres gjerne flitttig. – De som jobber her er jo naturligvis engasjert i menneskerettigheter generelt. Man får mye info som man ikke nødvendigvis får gjennom media, lærer av hverandre og utfordrer hverandre, mener Kjell. Et godt menneskerettighetsmiljø, er vel og bra, men det viktigste er strengt tatt at hver og en respekterer og har kunnskap om menneskerettighetene. – Vi synes jo aldri at folk er nok opptatt av menneskerettigheter, sier Therese. Derfor nøyer ikke stiftelsen seg med å holde huset åpent for organisasjonsarbeid. Undervisning er også en viktig del av hverdangen. I februar kom 250 elever til Raftohuset for å lære mer om menneskerettigheter.

EGEN FREDSPRIS Raftoprisen er kansje den største bidragsyteren når det gjelder å plassere Bergen på menneskerettighetskartet. Thoralf Raftos stiftelse hadde delt ut raftopriser i byen i en årekke da stiftelsen Egil Raftos hus ble opprettet i 1997, to år før den offisielle åpningen av Raftohuset. Aung San Suu Kyi ble tildelt Raftoprisen i 1990, ett år før hun fikk Nobels fredspris, og flere raftovinnere har havnet på fredsprislisten etterhvert. De siste årene har Raftoprisens studentgruppe overtatt det meste av det praktiske arbeidet i forbindelse med utdeling av prisen. Så om høsten før denne skal utdeles, finner man endel studenter på Mennerettighetenes plass. Men Therese mener at det er rom for flere aktive studenter på huset året rundt.

FROSSET UT AV FRIELE Tidlig lørdag morgen trasker vi opp på Raftohuset for å møte Raftohusets andre sivilarbeider, Bjarte Aase. Bjarte funge-

GOD ÅRGANG. Mye fint å finne for nostalgiske globetrottere.

KULTUR

KAMP FOR LIKELØNN

EN TUR PÅ TIVOLI

Barne- og familiedepartementet har nå satt inn et nytt dataverktøy i kampen for lik lønn mellom menn og kvinner. Det nye vurderingsverktøyet er basert på inntil 200 spørsmål som besvares av et panel sammensatt av en overordnet, en tillitsvalgt og vanligvis tre andre fra virksomheten. Her vurderes hver stilling etter faste kriterier som kan anvendes på alle typer arbeid. – Dette verktøyet fyller et hull i arbeidet for likelønn, fordi det sammenligner på tvers av yrkesgrupper, sier likestillingsombud Kristin Mile, som har stor tro på pilotprosjektet.

I Hordaland Kunstsenter kan du som publikum bevege deg rundt i et landskap som består av elektriske artikler. Kunstnerne Anders Bockelie og Stefan Christiansen står bak prosjektet EL ZOO som er laget spesielt til salen i kunstsenteret. Innstallasjonen kan sammenlignes med et underholdende opplevelsessenter, dyrehage eller tivoli. Dette er Bockelie og Christensens andre samarbeidsprosjekt. De har tidligere laget verket Oles Take Away i København, hvor det handlet om forandring i byrom.

26. mars 2003

Sørgjeleg snill Rollehefte ligg strødd overalt, asiatiske effektar flyt og skodespelarar kjem og går. Det nærmar seg première for Immaturus. Vi er i Storelosjen på Kvarteret. Første april går teppet opp for studentteateret si storsatsing dette semesteret, «Det gode menneske fra Sezuan». Regissørane George C. Francis og Andreas S. Milde fortel at dei var nervøse på førehand. Det er eit krevjande stykke med stor rollebesetning dei har valt å setje opp. Men dei roa seg fort. – Her er berre flinke folk. Ikkje eit einaste svakt ledd, seier dei, og annonserer ein halvtimes pause. Det har vore hektisk den siste tida.

KAPITALISMEKRITIKK Stykket vart skrive av tyske Bertolt Brecht medan han var i eksil i 1942. Vi møter tre gudar som gjer jorda visitt for å finne ut om det finst verkeleg gode menneske. Om dei finn nokon kan livet på jorda få halde fram som før, viss ikkje vil det gå galt. I Sezuan møter dei prostituerte Shen Te, den einaste som vil gi dei rom for natta. I henne meiner dei å ha funne ei av dei gode. Men fattige Shen Te lurer på korleis ho kan vere god når alt er så dyrt. Det endar med at ho får pengar av gudane, og kjøper ei tobakksforretning. Og med det startar den tragiske karusellen. – Stykket vart skrive som ein kritikk mot det kapitalistiske samfunnet, seier Milde, og trur tankane er like aktuelle i dag. – Dess snillare du er, dess verre går det for deg, nikkar Francis.

SYMJANDE GUDAR Handlinga er lagt til Asia. Regissørane fortel at publikum vil få møte verdsdelen om lag slik ein såg på han i det viktorianske Storbritannia. – Vi køyrer ei veldig asiatisk linje. Elles vil skodespelet veksle mellom ei naturalistisk tilnærming, og eit grotesk fysisk

SAMFUNNSKRITIKK. Stykket «Det gode menneske fra Sezuan» vart skrive som ein kritikk mot det kapitalistiske systemet, og er like aktuelt i dag, meiner regissørane. F.v. Susanne Bugge, Mari Paus og Ingrid Gauden. språk. Gudane står for det groteske. Desse er inkarnerte i avdøde menneskekroppar, og har eit underleg kroppspråk av di dei eigentleg er vane med å ta seg fram i vatn. Shen Te er den naturalistiske motvekta. – Ho står i kontrast til dei andre karakterane med ei meir psykologisk djupne, fortel hovudrolleinnehavar og litteraturvitskapsstudent Marte Solbakken, som meiner rolla har vore ei utfordring. – I store delar av stykket må Shen Te kle seg ut som mann. Det at det er ei dobbeltrolle gjer det både krevjande og artig å spele ho. Og

TEATER

så får ein slik sympati for henne!

Studentteateret Immaturus:

SETT DET FØR «Det gode menneske fra Sezuan» var faktisk det første stykket Immaturus sette opp, i 1991. Vi spør om det er nokon særskilt grunn til at dei har valt å ta det fram att no. Francis kremtar, og vedgår at dei faktisk ikkje var klar over at stykket har vore sett opp tidlegare. – Vi fall for den gode historia, og har gjort det på vår måte. Det vert ei høgoktansk, energisk og underhaldande framsyning, lovar han.

DET GODE MENNESKE FRA SEZUAN av Bertolt Brecht

1. april - 9. april, 19.30 Storelosjen, Det Akademiske Kvarter

– Og trist, seier Shen Te alias Marte Solbakken, framleis utan premièrenervar. S

Tekst: MARIA PARR / maria.parr@student.uib.no Foto: TOMAS ALF LARSEN / tomasalf@hotmail.com

Oppstart for student-tv Byens lenge planlagte studenttv har endelig fått klarsignal til å nytte TVNorges sendenett. - Datoen er satt til 6. april. Da braker det løs fra Landmark, sier en optimistisk Henrik Hylland Uhlving, redaktør i Bergen Student TV (BSTV). I Studvest nummer sju kunne en lese om BSTVs usikre framtid. TVNorge hadde satt ned foten for de ambisiøse studentene. Sendingene, 12

som etter planen skulle starte 16. mars, måtte avlyses. Etter en strafferunde med ekstra forhandlinger, ble det imidlertid onsdag i forrige uke gitt klarsignal til oppstart. Søndagskveldene utover våren vil bergensstudentene få servert 25 minutter med studentrelaterte innslag på TVNorge og TVHordalands frekvens. – Vi satser på en magasinform der programleder Line Victoria Huby leder showet fra Landmark, sier BSTV-redaktøren. Han har stor

tro på framtiden for et student-tv. – Jeg tror BSTV er kommet for å bli. TVHordaland virker veldig giret på prosjektet, sier Hylland Uhlving, som antar at bergensmediene vil ta godt imot studentene. – Det blir mye kulturstoff. Vi vil satse seriøst på kulturanmeldelser, der vi blant annet lar folk fra student-teatrene anmelde oppsetninger på Den Nationale Scene. Det er altfor få unge anmeldere, mener Hylland Uhlving. Han understreker samtidig at BSTV vil ha en klar ny-

hetsprofil. BSTV baserer seg på frivillig dugnadsarbeid, og har i skrivende stund en stab på 31 medarbeidere.

Tekst: VIDAR GUDVANGEN /

S vidar.gudvangen@stud.hisf.no

ROCK I SENTRUM

ESSAYKONKURRANSE

Rock Mot Techno arrangeres for tredje gang på Kvarteret i morgen og til helga. Festivalen har som formål å vise verden at det er rock som er i sentrum. Torsdag 27. mars åpner Black Debbath showet med sterkt politisk engasjement, senere kan du høre Thulsa Doom, jentetrioen Bronco Busters har blitt omtalt som «Motorpsychos musikalske småsøstre» og The Underachievers henter inspirasjon fra 60 - 70-talls rock. Fredag kan du blant annet få med deg Camaros som vant Zoom 2002, og melodiøs pop fra Pornshot. Lørdag spiller blant annet glampunkbandet Silver, samt Serena Maneesh, som ifølge ASFs pressemelding er så retro som det kan bli.

Tidsskriftet Samtiden har utlyst en essaykonkurranse om monarki og republikk i Norge. Samtiden er interessert i å belyse den politiske utviklingen framover og stiller disse spørsmålene til essayforfatterne: Skal Norge være monarki eller republikk i framtiden? Hvilke konsekvenser bør den politiske utviklingen i Europa og verden få for styringen av Norge? Førstepremien er på 40.000 kroner, andre- og tredjepremien er på 20.000 kroner hver, og fjerde- og femtepremien er på 10.000 kroner hver. Innleveringsfrist er 1. august 2003.

Fiender og forbilder

Krigen i Irak handler ikke bare om kuler og krutt. Medias ord spiller en stadig viktigere rolle. NYANSERT. – Er det noe vi kan være glad for i disse dager, er det at arabiske medier har holdt hodet kaldt, sier Mayhoud Sayyad som mener arabisk presse tegner et nyansert bilde av krigen i Irak.

– Arabiske medier skiller mellom vestlige mennesker og vestlig politikk, hevder palestineren Mayhoud Sayyad, som jobber som tolk for TV2 og står bak disken på Café 33 i Nygårdsgaten. Han leser både vestlige og arabiske aviser, og mener Midt-Østens medier har et ufortjent dårlig rykte. – Er det noe vi kan være glad for i disse dager, er det at arabiske medier har holdt hodet kaldt. Arabere koker i forhold til Vestens holdninger til Palestina og konflikten i Irak. Under den forrige Gulfkrigen var det en viss splittelse i det arabiske folk, enten for eller mot en invasjon, nå er alle mot. Dette er konflikten alle arabere snakker om, sier Sayyad. Til tross for den sterke fordømmelsen av vestlig utenrikspolitikk, mener Sayyad vi skal prise oss lykkelige for at arabiske aviser ikke puster på de ulmende glørne i den arabiske verden. – Når Bush kaller Irak-konflikten et korstog, er det å kaste bensin på bålet. Heldigvis vet arabiske aviser at Bush er en galning, og har latt utsagnet forbigå i stillhet, sier Sayyad.

MANGESIDET BILDE Til forskjell fra Vestens skildringer av MidtØsten, hevder han at arabiske medier stort sett tegner et åpent og nyansert bilde av Vesten.

– Det er imidlertid ingen tvil om at alle de arabiske mediene tegner et fiendtlig bilde av den vestlige politikken i Irak. Senest i går leste jeg en leder i en palestinsk avis som stilte seg svært kritisk til USAs plutselige rop om Genevekonvensjonen. Etter deres behandling av krigsfanger blant annet på Guantanamobasen, har ikke de så mye de skulle sagt, mener Sayyad. Ifølge palestineren har de aller fleste arabiske medier meget vanskelig for å forstå hvordan et fornuftig menneske kan støtte det amerikanske angrepet på Irak. Allikevel klarer de å skille mellom politikk og mennesker. – De siste dagene har jeg lest artikler som roser Vestens engasjement i antikrigsdemonstrasjoner. Artikler som hevder at vi arabere bare sitter på rumpa og har mye å lære av Vestens politiske engasjement, påpeker Sayyad.

«GRÅ JOURNALISTIKK» Kai Hafez er professor i kommunikasjonsvitenskap ved Universitetet i Erfurt og ansatt ved Det tyske Midt-Østen instituttet i Hamburg. Han mener også at den arabiske pressen i det store og det hele er objektiv og nøytral. – De eneste unntakene finner man for eksempel i land som Saudi-Arabia der man ser på islam som den eneste kilden til sannhet.

Men de aller fleste etiske koder brukt av presseforeninger i den arabiske verden, er ikke-religiøse. Verdien av faktakunnskap er en viktig del av den orientalske kultur. Den har en rik vitenskapelig tradisjon, sier Hafez. Om arabiske medier har en langt bedre evne til å se nyanser enn det man skulle tro, tjener de likevel ofte som talerør for politiske styresmakter. Merkelappen fri presse er et ideal man i visse tilfeller kan se langt etter. – Overalt finnes det litt «grå journalistikk». Et godt eksempel er den palestinske avisen Al Quds fra Jerusalem. Under den israelske okkupsjonen fram til 1993 var den langt friere enn den er nå. I dag fungerer den som et talerør for de palestinske styresmaktene, og har mistet mye av sin integritet, sier Sayyad.

VESTLIG DOBBELTMORAL Vestlige mediers dekning av Midt-Østen har ikke Sayyad mye til overs for. Ikke minst skildringen av islam og kvinner er ifølge palestineren fordomsfull og vitner om mangel på kunnskap. – Hovedproblemet er at enkeltsaker tas ut av sin sammenheng. Se for eksempel på norsk presses dekning av omskjæring. I media får man inntrykk av at omskjæring er et muslimsk fenomen. Det er jo helt feil. Omskjæring har sin bakgrunn i gammel afrikansk kultur, og

ARABISK PRESSE Er du interessert i å lese mer? Her er de største arabiske publikasjonene. De fleste finnes på internett. ■ Al-Sharq Al-Awsat (Saudi Arabia), www.asharqalawsat.com ■ Al-Ahram (Egypt), www.weekly.ahram.org.eg ■ Al Hayat (Libanon), www.daralhayat.com ■ Al-Zamon (Irakisk opposisjonsavis)

finnes ikke i den muslimske verden, sier Sayyad. Også den norske dekningen av Irak-konflikten får det glatte lag av Sayyad. – Norske medier har en dobbeltmoral i forhold til Irak. I det ene øyeblikket sier de at de er mot krigen. I det andre lager de artikler som viser noe helt annet. Alle vet at irakiske kurdere er for krigen mot Irak, mens alle andre i Midt-Østen er mot. Allikevel er det bare de som får komme til orde. I denne uken har kurdere blitt intervjuet i både i Bergens Tidende, BA og God Morgen Norge på TV2. Hvorfor gir media oss dette bildet? spør han.

Tekst: PÅL HAUFF HVATTUM/palhvattum@student.uib.no

S og INGEBJØRN BLEIE/bleie@online.no Foto: TOMAS ALF LARSEN/tomasalf@hotmail.com

KULTUR 26. mars 2003

KUNST, POLITIKK OG MAKT

SANNHET PÅ STUDENTERSAMFUNNET

Onsdag 26. mars inviterer Jon Løvøen til debatt i sitt tv-studio på Landmark. Agenda, nå! er en månedlig event som foregår siste onsdag i hver måned. Performancen er en serie av iscenesettelser av et talkshow om kunst, og et forsøk på å forene elementer fra kunstverdenen og underholdningsbransjen. Tema for denne kvelden er kunst, politikk og makt, og Løvøen har for anledningen fått med seg gjestene Christel Sverre, Lars Fredrik Svendsen og Siri Meyer.

Tirsdag 1. april arrangerer Studentersamfunnet upop foredraget «Sanninga si historie» i Speilsalen på Kvarteret. Mennesker har til alle tider vært villige til å ofre livene sine for sannheten. Gjennom mange hundre år har representanter for kirken og for moderne vitenskaper kjempa mot hverandre om verdensbilde, forståelsesprinsipp og Darwins teser. På tirsdag vil professor i idéhistorie, Trond Berg Eriksen, skildre hvordan disse konfliktene har forma utviklinga innenfor områder som medisin, psykiatri, zoologi, astronomi, filologi, kunst, sosiologi og matematikk.

UKAS ILDSJEL

Møt ildsjelene bak det brede kulturtilbudet til studentene i Bergen.

Sigurd Vik (29) er maskinist og teknisk ansvarlig for visninger på Filmklubben i Bergen. Han studerer medievitenskap grunnfag. Meritter som frivillig: – Under 40-års jubileet til filmklubben fikk vi vist masse film vi ellers ikke pleier å få vist. Vi søkte om og mottok ganske mye pengestøtte, og fikk dermed vist film fra utlandet som vi ellers ikke ville tatt oss råd til. Bakgrunn som frivillig: – Jeg har vært med i filmklubben i seks år. Vi har flat struktur, og jeg har gjort det meste, unntatt å være kasserer. Dette er Bergen Filmklubb: – Et sted som viser masse god film. Der du får se film som ikke kommer på kino, men som allikevel er god. Vi prøver å være et alternativ, og et korrektiv, til Bergen kino. Vi tar inn de filmene som ellers ikke ville kommet til Norge på grunn av at kinoene ikke tjener penger på dem. Aktuelt akkurat nå: – Vi skal vise begge Ringu-filmene på torsdag 27. mars. Dette er japanske horrorfilmer fra 1998, regissert av Hideo Nakata. Den første Ringu-filmen ble den mest sette i Japan noensinne, og en hit på festivaler overalt. Filmen The Ring, som går på kino, er en nyinnspilling av denne. Vi skal vise begge filmene på én kveld. Visjoner og ambisjoner: – Når Studentsenteret skal bygges om, har de ikke tenkt på å gjøre plass til oss. Men vi håper å kunne få en stor kinosal midt i sentrum, så filmklubben blir litt mer til-

gjengelig, og ikke bortgjemt inne på Studentsenteret på Høyden. Det hadde vært veldig gøy med en stor sal. Mengde frivillig arbeid i uka: – Det går opp og ned, for to uker siden jobbet jeg 60-70 timers uke, mens denne uka kanskje bare ti timer. Mengde studier i uka: – Det går også opp og ned. Mest ned. Jeg er veldig god på skippertak, da. Legger alt annet vekk noen uker. Da kan jeg lese kanskje to bøker i uka. Beste minne fra organisasjonslivet: – Endelig å få sett «Innocence» på kino. Det er en slags skrekkfilm, engelsk, fra rundt 1960. Den er utrolig god, og det var gøy å få sett den på kino. Verste minne fra organisasjonslivet: – En visning da alt gikk helt fullstendig galt. Vi ødela kopien, og det var helt kaos. Det var under visningen av «Seven», vi hadde fått en helt fin kopi, og vi ødela den. Men akkurat da var filmen ganske ny og det fantes flere kopier i Norge, så det gikk bra. Noen ord til studentene i Bergen: – Dropp ut minst én gang! Ikke for lenge, men det gjør godt å droppe ut en gang. Selv droppet jeg ut av grunnfaget på medievitenskap i forfjor. Og ikke les for mye fag. Det du lærer i en organisasjon er like viktig. På universitetet lærer du bare fag, og det forbereder deg ikke på arbeidslivet.

Tekst: GRY ASP SOLSTAD / solgry@yahoo.no Foto: TRINE KARIN FLÅTE / Trine.flate@student.uib.no

Nå blir det bråk! Om du aldri har eid et par ørepropper før, har tiden kommet nå. Aphex Twin og Merzbow er i byen. Lørdag 29. mars kan desibelnivået nå nye høyder på Verftet, når ASF presenterer trioen Satans Tornade. Trioen består av Aphex Twin, Merzbow (Masami Akita) og Russel Haswell, alle store skikkelser innen noise-miljøet. Christer Hansen i ASF kan melde at sist gang Merzbow holdt konsert i Bergen ble den nesten avlyst på grunn av altfor høy lyd. Så for all del; om du skal på konserten til helgen (el14

ler tilfeldigvis bor i nærheten), er det lurt å ha litt persille å stikke i ørene.

panske støyforkjemperen Merzbow ligger dermed like så naturlig for Aphex Twin som remiksene hans for Beck og Mike Flowers Pops.

TUNGT ARTILLERI Aphex Twin er vel et navn de fleste kjenner til enten de vil eller ikke. Med album som «Richard D. James» (som er hans virkelige navn) og fjorårets «Drukqs» har han vevd sammen en underlig blanding av utilgjengelig støy og hitliste-frierier. At mannen er uendelig glad i å manipulere sitt eget ansikt på pressebilder, eier en tanks som står i bakgården hans i Cornwall og har holdt konserter liggende på en sofa, bidrar med sitt til å spinne i gang mytemakeriet. Et samarbeid med den aldrende ja-

LAPTOP-SURREALISME Merzbow har en nærmest dadaistisk tilnærming til musikkproduksjon, og begynte å eksperimentere med ødelagte kassettspillere og feedback allerede på starten av syttitallet. For tre år siden ga han ut «Merzbox», en samling med 50 CD-plater som inneholder all slags galskap fra hans lange karriere. På lørdag kommer Merzbow og Haswell til å backe Aphex Twin, som kjører et såkalt «laptop-sett» hvor han spiller sin egen musikk, kan Christer

KONSERT SATANS TORNADE Aphex Twins «26 Mixes for Cash» er ute nå.

Lørdag 29. mars, kl. 22, Røkeriet USF

Hansen fortelle oss. ASF vil også gjerne avkrefte ryktene om at musikerne kommer til å sitte med ryggen til publikum under hele konserten. Om de har med seg sin egen sofa er hittil ukjent. S Tekst: WALTER WEHUS / wehus@hotmail.com

SKITTEN ESTETIKK PÅ CINEMATEKET

STUDENTER PÅ OPERA-TURNÉ

Cinemateket presenterer for tiden en serie filmer under merkelappen Britisk Free Cinema etter 1958 - en skitten estetikk. Mens en rekke av de britiske stumfilmtalentene på 30-tallet lot seg lokke av Hollywood, var det også en del som ble værende i Storbritannia. Disse dannet grunnlaget for en ny optimisme i det britiske filmmiljøet. Filmhistoriske studioer slo rot, men filmene i denne serien kommer fra det miljøet som oppsto utenfor; filmer laget uavhengig av kapitalinteressen og det kommersielle. Derav navnet Free Cinema; det første skrittet på veien for den britiske uavhengige filmen. Filmene som vises er Room at the top, Look back in anger, Saturday night and Sunday morning, The loneliness of the long distance runner og This sporting life.

Studenter ved Griegakademiet har i samarbeid med studenter fra Konservatoriet i Kristiansand satt opp operaen «Orfeo» av Gluck i BIT Teatergarasjen. Den helaftens operaforestillingen skal nå på turné til Stockholm. Oppsetningen er et rent studentinitiativ. I tillegg til orkesteret på Griegakademiet, deltar også sju studenter fra Konservatoriet i Kristiansand, derav fem utvekslingsstudenter fra Serbia og Polen, og kor og sangere fra Steinerskolen i Bergen. Operaen spilles helga 28. mars til 1. april på kulturhuset i Järna utenfor Stockholm.

Hverdagsskisser – Gamle damer er jævlig kule! Vinneren av Studvests tegneseriekonkurranse, Therese G. Eide (24), sjarmerte juryen til seier med de to fruene Agathe og Tutta. Serien, som enda ikke har noe offisielt navn, handler om to gamle damer, leieboeren og studentkompisene hans. – Jeg håper at det dukker opp en del gothere etter hvert, fordi jeg har en del venner i miljøet. Forhåpentligvis skjer det også en del absurde ting, sier Therese. Hun har tegnet så lenge hun kan huske. Forelesningene i russisk og arkeologi går ofte med til skisser av rare forelesere og daglige hendelser. – Jeg har alltid med meg en blokk. Inspirasjonen henter jeg fra dagliglivet, det kan være noe man leser om eller noe man ser, forklarer Therese. Utfordringen er å plassere poengene, finne en rytme, temaer er det nok av. – Det var en serietegner som en gang sa at tegneserien er det eneste mediet du kan ta kontroll over fullt og helt. Du har regi, manus, hovedrolle og scenografi. Det er det som fascinerer meg!

OVERRASKET. – Dette var morsomt og motiverende, sier vinneren av Studvests tegneseriekonkurranse, Therese G. Eide. – MOTIVERENDE Av de ti innsendte bidragene, var juryen, som besto av Frode Øverli, Lars Lauvik og Aslak Helgesen, ikke i tvil om hvem som skulle utpekes som vinner. – Denne serien har fine tegninger og tilløp til gode poeng, man ser hvor hun vil, mener Øverli. – Det er artig å se en serie som tar utgangspunkt i noe annet enn den vanlige stu-

dent, en original vinkling, sier Helgesen. Vinneren klarer ikke helt å skjule sin begeistring over juryens lovord. – Dette er veldig motiverende! Når man ser egne serier på trykk, får man lyst til å drive det til noe, konstaterer Therese.

– MYE PROMP OG BÆSJ De fleste stripene som er blitt vurdert handler

om studenter og studentliv. – Det blir generelt litt mye fyll, promp og bæsj. Det er tydelig at mye av dette er selvopplevd, tror Lauvik. Det begrensede universet de fleste av tegneseriene representerer, kan være en styrke for å nå ut til målgruppen, men kan også virke begrensende, påpeker juryen. – Vi er ikke spesielt imponert over det som

har kommet inn, verken med hensyn til tegninger eller manus, det var et par som utmerket seg. I tillegg til Therese G. Eide, likte vi godt Are Edvardsens serie fra Hulen, opplyser juryen. Therese G. Eides serie trykkes på baksiden av Studvest. Tekst: MARTE BJERKE/ marte@studvest.no

S Foto: HENRIK O. JENSSEN/

henrik.jenssen@student.uib.no

Pusser opp Hulen vil endres betraktelig i løpet av de to neste årene. Til sommeren skal de bruke 666.000 kroner på å skifte ut ventilasjonsanlegget. Neste år står kontorer og bandrom for tur. – Gunnar Eide har sagt at vi ikke får de store banda før vi har bedret forholdene, så nå vil vi kanskje få flere av de store artistene til Hulen, tror Hulens leder Jo Rasmussen. – Vi har to prosjekter gående. Det ene er å rive alt av hus inne i fjellet og bygge det opp igjen. Det vil gi oss bedre kontorer og bandrom med dusj. Dette vil skje neste år. Nå til

sommeren skal vi bruke 666.000 kroner på å skifte ut ventilasjonsanlegget, forteller han. I løpet av de siste to årene har Hulen bygd om scenen og skiftet gulv, nå er de klare for den neste etappen. – Det gamle ventilasjonsanlegget er nærmere 20 år og bråker under konsertene. Det trekker mye strøm og er utrolig kostnadsineffektivt. Med nytt anlegg vil Hulen bli mye bedre. Det vil kanskje ikke bli merkbart direkte for publikum, men det vil få konsekvenser som publikum vil merke. Vi vil få mye mindre utgifter til strøm, som vil gi oss mer midler å bruke, i tillegg forsvinner jo det store røret i taket, opplyser Rasmussen. S Tekst: MARIE PALM/laze@rocketmail.com

Fast følgje – kvar veke

STUDVEST 15

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Soft Science

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

H HUMOR

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Akademia 18.00 Feita FM 19.00 Electrolux 00.00 NATTSENDING

26. mars 2003

LESARBREV

i IMPORT

KULTUR

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Dødtid 14.00 Brunsj 15.30 Debatt fra Studentersamfunnet

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00.

Sviket mot den irakiske sivilbefolkningen! Natt til torsdag 20 mars innledet USA, sammen med «villige nasjoner» et angrep mot Saddam Hussein for å oppnå den umiddelbare avvæpning av Irak. Denne aksjonen har vært gjenstand for stormende kritikk i Norge, så vel som i Europa. Det er min påstand at dette har mye mer med anti-amerikanisme, enn et ønske om å hjelpe den irakiske sivilbefolkningen. Problemet til Irak har vært og vil alltid være (så lenge han sitter) Saddam Hussein. Han har konsekvent brutt FN-resolusjoner, angrepet fire av sine naboland og brukt kjemiske våpen. Det er min mening at han ikke vil nøle med å bruke kjemiske våpen igjen, dersom det skulle være i hans interesser. Saddam Hussein har etter FN-resolusjon 1441 (vedtatt i november) nektet å samarbeide med inspektørene. Denne resolusjonen slår fast at

Irak skal samarbeide etter beste evne for å oppnå den totale avvæpning. Dette har de ikke gjort og dermed handler ikke USA mot folkeretten når de nå har angrepet Irak. Hans Blix har sagt at Irak ikke kan redegjøre for alle våpnene sine, Saddam sier de er ødelagt. Skulle vi stole på han? I praksis betyr en reell avvæpning av Irak at Saddam Hussein fjernes. Er det virkelig noen som så for seg en fremtid for Irak med Saddam Hussein? Dette har også vært fredsbevegelsen sitt store problem: Hva vil en gjøre med Saddam Hussein? Svaret har uteblitt. Istedenfor har bevegelsen valgt å fokusere på George W. Bush og USA, mens sivilbefolkningen har blitt glemt. Jeg skal være enig med dem som mener at det er mye som er feil med amerikansk utenrikspolitikk.

Kyotoavtalen og internasjonal straffedomstol er eksempler på ting som USA burde fått bråk for, mye mer enn det de faktisk får. Dersom noen ønsker å demonstrere mot USA pågrunn av disse tingene skal jeg mer enn gjerne være med. Men, det er ikke det denne saken dreier seg om. Dette dreier seg om Saddam Hussein og hans regime. Ønsker man å hjelpe den irakiske sivilbefolkningen, er det ingen vei utenom å fjerne Saddam Hussein. Om nødvendig med makt. Fredsbevegelsen har samlet støtte fra det brede lag av befolkningen, alt fra studenter mot krig, til poeter mot krig. Store deler av Akademia har også involvert seg mot krig. Jeg vil spørre fredsbevegelsen om hvordan de definerer fred. Er fred kun fravær av krig? For meg er fred uten frihet et meningsløst begrep. Det har blitt hevdet at Irak kan risi-

kere å gå i oppløsning, det har blitt hevdet at det er umulig å påtvinge demokrati utenifra. Det er sant at det er store utfordringer tilknyttet gjennoppbyggingen og stabiliseringen av Irak. Men uansett så inkluderer ikke fremtiden til Irak forbryteren Saddam Hussein. Jeg kan ikke fatte hvordan relativt oppegående mennesker kan tillate seg å bruk argumentet om at ting er «vanskelige», som påskudd for ikke å gjøre noe. Fredsbevegelsen har hele tiden fokusert på konsekvensene av å gå til krig. Og ja, det er alltid en risiko for at uskyldige kan dø. Men, hva med konsekvensene av å ikke gripe inn? Er det noen som tror at Saddam Hussein plutselig vil bli en snill gutt? Er det noen som tror at overgrepene ville ta slutt dersom vi lot Saddam være i fred? En slik kvasi-intellektuell holdning vil

ikke bedre situasjon i Irak. Det er det kun et regimeskifte som kan. Saddam hadde 12 år på å samarbeide med FN inspektørene, likevel var det mange som mente at de burde få mer tid. Tiden for prating var over for lenge siden. Natt til torsdag 20. mars var det tid for handling. Saddam Hussein sin tid er over, og det er det ingen som burde beklage. Det er på tide å bygge et nytt og demokratisk Irak. Men en ting bør ikke glemmes. Den såkalte fredsbevegelsen sitt svik overfor den irakiske sivilbefolkningen!

på minst 180 studiepoeng utan å oppfylla krava til bachelorgrad, vil få høve til å fullføra studiet som cand. mag. innan 30.06.05.» (Brevet ligg for øvrig på følgjande nettside:http://www.uib.no/kvalitetsreformen/student-brev.html Informasjon om reformen og overgangsordningar finn du og på http://www.uib.no/kvalitetsreformen/student.htm)

Til slutt vil eg peika på at universitetet har prioritert og framleis legg vinn på å informera så godt som råd er om kva Kvalitetsreforma har å seia for studentane. Tips om nye måtar å informera på, i tillegg til dei vi har nytta til nå, tek eg difor imot med takk.

blir hurtig og effektivt utnyttet for det det er verdt. Bøssebærerene er frivillige. Innholdet i bøssene er frivillig gitt og alle kan håpe på at midlene som genereres blir brukt med samme intensjoner som giveren besitter. Og nå kommer det store; men Men, er det slik at bøssebærene skal stå utenfor butikkene, vinmonopolene, på Torgallmeningen, ved Lille lungegårdsvannet og over alt der mengder ferdes? Er det slik at visesangeren skal bruke scenen foran oss frivillige til å reklamere for

musikkplaten sin? Eller at organisatoren skal forklare hvor mye det koster å arrangere frivilligheten. Så det er ikke oppfordringene om pengegaver «isolert» sett som gir oss en bismak, men summen av disse kan fort få en tilbakevirkende effekt. Lik at vi snart går i tog for å vise vår motstand mot merkevaren «Krig». Og da vanskeligjøre i det hele tatt å danne bevegelser som utnyttes kommersielt.

EIRIK LØKKE, HISTORIESTUDENT

Solaas blir cand. mag. I siste nummer av Studvest (nr. 9 i 2003) er det ein artikkel om underskriftskampanjen som er starta til støtte for cand. mag.-graden. I artikkelen er Linn Seim Solaas intervjua. «Ho studerer no Kulturvitenskap som tredje grunnfag. Etter å ha tatt mellomfag i dette ønsker hun å bli cand. mag., men må ta til takke med en bachelorgrad.» Det som står, tolkar eg på føl-

gjande vis: Solaas studerer no kulturvitskap og vil ta grunnfageksamen i dette faget før sommaren. Dette blir det tredje grunnfaget hennar. Til hausten vil Solaas så ta mellomfagstillegget i kulturvitskap slik at ho til jul i år vil ha to grunnfag og eitt mellomfag, og, må vi tru, ex.phil. og ex.fac. Dersom tolkninga over er rett og Solaas har studert i meir enn 3 år,

vil Solaas ikkje bli bachelor, men cand. mag. Grunnen er at Solaas ikkje oppfyller kravet til fordjupning på 90 studiepoeng 1. juli slik reglementet for bachelorgraden ved UiB krev, og slik studentane blei orienterte om i eit eige brev som blei sendt ut siste veka i april 2002: «Studentar som ved starten av haustsemesteret 2003 har avlagt universitets- og høgskuleeksamenar

LEIV K. SYDNES, VISEREKTOR FOR UTDANNING

Merkevaren «Krig» Der finnes et utall hjelpeorganisasjoner. Organisasjoner som mer eller mindre er bygget på et humanistisk grunnlag. Med eller uten et offisielt religiøst/politisk verdisyn. Tusenvis av frivillige gjør hver dag en innsats for disse og sine medmennesker. Selv jobber jeg frivillig for «Røde kors-telefonen for barn og unge». Barn som er ensomme. Barn som har problemer. Eller bare barn som utfordrer grenser og som lurer på hva en dildo er. Og nå også barn som er redde for at bombene på fjernsynsapparatet skal ramme dem. 16

De kan ha angst for at krigens grufulle virkelighet skal bli et varig traume opplevet på en satelitts avstand. At deres mor og far og søster og bror kan komme til å dø. Det finnes altså et behov for tiltak som kan være tilgjengelige for barn på deres egne premisser. Hvor de kan søke informasjon og trøst. NRK informerer også om telefonnummer barn kan ringe om det skulle være noe de lurer på. Organisasjonene setter inn ekstra krefter for å imøtekomme behovet. Samfunnet fungerer. Vi bryr oss.

Og da må vi også bry oss om oss selv. Vi må fremme vår egen sak. Heve vår egen fane og bevise at frivilligheten fortjener livets opphold. Organisasjonene må kanskje rope litt høyere enn sine «konkurenter». Det er jo vår egen sak som er «den rette», må man slutte. Ropene blir sakte voldsommere. Kanskje skapes der kunstige behov. Et kjent fenomen innenfor offensiv merkevarebygging som tidligere har vist seg fatale (Nestlé). I tiden rundt oss kan vi observere hvordan samfunnsengasjement

PÅL E. ANDERSEN

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS ALBUM

STUDENTRADIOEN

Daniel Johnston - «FEAR YOURSELF» (Sketchbook Records/Racing Junior): Eldgamle Daniel Johnston er et ikon innenfor kretser som foretrekker smekre popmelodier, slurvete produksjon og sprukken, ukontrollert stemmebruk. Johnston har sett mer dop enn en farmasøyt, er digget av alt fra Bowie til Butthole Surfers og synger som en pubertal femtenåring. Tekstene dokumenterer på en freidig måte leie nedturer, ubehagelige nervebunter og bittersøt kjærleik. Daniel Johnston har lenge vært anerkjent og elsket av famøse musikere verden over, men han er altfor tjukk og trist til å ha fått oppmerksomhet fra resten av vår rare og sensasjonshungrige verden. Dessverre.

KRONIKK

PRESENTERER:

UKAS LÅT

Stephen Malkmus & the Jicks - «VANESSA FROM QUEENS»: Jada, vi er fullstendig fanget i den gamle Pavement-sjefens nett av finurlig, tørt gitarspill, intrikate naivitet og stadig mer sukkersøte og klebrige melodier. Malkmus’ nye album skremmer nok ingen av stolen, men kiler mildt under armen med sin underfundige dyretematikk, bedagelige rocke-rutine og plenty med snodige popknep. «Vanessa From Queens» er platas mest sjarmerende kjærlighetssang; fylt opp med nok fargerike bilder, pussige påfunn og absurditeter til å fylle en hel barnebok.

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55 54 52 21. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

35 år har gått siden et av de mest skamfulle kapitlene i amerikansk historie utspilte seg. Mellom 250 og 500 sivile og uskyldige ble massakrert i en vietnamesisk fjellandsby. På mange måter er hendelsen beskrivende for hele Vietnamkrigen, skriver skogsarbeider Nils Vemund Gjerstad.

My Lai-massakren Februar 1965 innledet den amerikanske president Johnson bakkekrigen i Vietnam. Frem til 1968 økte antallet amerikanske tropper i Vietnam fra 60.000 til nærmere 500.000. 31. januar 1968 lanserte Nord-Vietnam den massive Tet-offensiven mot Sør-Vietnam. Det ble et vendepunkt, og krigen gikk inn i en tøffere fase. Charlie Company ankom Vietnam desember 1967. Kompaniet var ledet av kaptein Medina, som hadde løytnant William Calley under seg, en college-«drop-out» som så vidt hadde gjennomført krigsskolen. Styrken opplevde få kamphandlinger, men led mange tap som følge av snikskyting, miner og «booby traps» i Quang Ngai-provinsen. Soldatene mente at de skyldige gjemte seg i landsbyene. Tidlig om morgenen 16. mars flakset helikoptrene innover My Lai. Til sammen var 150 amerikanske soldater med på operasjonen som var ledet av løytnant Calley. Ordren kaptein Medina hadde gitt var «gjennomsøk og ødelegg My Lai». I landsbyen var det bare kvinner, barn og gamle. Calley beordret

landsbybeboerne sammen i flokker og ga soldatene beskjed om å henrette innbyggerne på stedet. En som var med på massakren har i ettertid uttalt: «Du trengte ikke se etter folk å drepe, de var bare der. Jeg skar av struper, kuttet av hender, skar ut tunger, skalperte dem. Mange andre gjorde det og jeg gjorde bare det samme. Jeg mistet simpelthen all kontroll.» Blant mennene i Charlie Company forekom kun ett skadetilfelle - og det var selvforskyldt. Dekningen av My Lai-massakren fulgte øyeblikkelig etterpå. Rapporter fra operasjonen kunngjorde at det var en heltemodig seier mot en Viet Cong-befestet landsby. Lederen for USAs tropper i Vietnam, general Westmoreland, sendte en personlig gratulasjon til Charlie Company. Soldater i andre avdelinger fikk høre om hva som egentlig hendte i My Lai. En av disse var Ronald Ridenhour. I 1969 sendte han et brev til sin kontaktmann i Kongressen, hvor han fortalte om massakren. Dette førte til at general Westmoreland krevde en gransking. To uavhengige etterforskninger

avdekket grusomhetene ved My Lai. Soldatene i Charlie Company ble intervjuet. Opplysningene lekket til pressen, og et intervju med William Calley, kom på forsiden av amerikanske aviser. 25 vervede soldater og offiserer ble omsider siktet for krigsforbrytelser. Noen innrømmet å ha drept sivile, men bare én ble funnet skyldig i mord. Det var løytnant

Calley fikk klar beskjed om det, andre hevdet at Medina bare antydet det. Hva fikk 150 soldater til å gå berserk og slakte en landsby? Var det simpelthen ordrer? Kan alt forklares med dårlig lederskap og uklare militære retningslinjer? Eller var det en slags «blodrus» som fikk soldatene til å miste forstanden i fire timer? Var det hele et resultat av

«Lederen for aktoratet mot Calley siterte Abraham Lincoln da han gjorde sin avsluttende tale til juryen: «Menn som kjemper mot hverandre i offentlig strid opphører ikke å være moralske mennesker, de er ansvarlige overfor hverandre og overfor Gud.»»

William Calley. Rettsaken mot ham begynte 17. november 1970 og pågikk i fire måneder. I forsvarstalen sa han: «Jeg hadde ordrer om å ødelegge fienden. Jeg satt meg ikke ned og tenkte om det var menn, kvinner eller barn det gjaldt.» Mange spørsmål står uoppklarte etter My Lai. Hvorvidt kaptein Medina ga løytnant Calley ordre om å slakte ned innbyggerne i My Lai, er usikkert. Vitneutsagnene ga ikke svar på det. Noen soldater mente at

ukontrollert hat mot fienden? Kan soldatenes mangel på erfaring og unge alder (gjennomsnittsalderen i Charlie Company var 20 år) være en forklarende faktor? Lederen for aktoratet mot Calley siterte Abraham Lincoln da han gjorde sin avsluttende tale til juryen: «Menn som kjemper mot hverandre i offentlig strid opphører ikke å være moralske mennesker, de er ansvarlige overfor hverandre og overfor Gud.»

Juryen fant Calley skyldig i å ha drept 22 sivile og ga ham livstid. Dommen ble endret til ti år, og i 1974 ble han benådet etter å ha sonet i tre år. Han «fulgte bare ordre». Det samme sa nazi-offiserer ved rettsoppgjøret i Nürnberg. Liknende hendelser har funnet sted i Algerie, Somalia, Kosovo-Albania, Tsjetsjenia og Rwanda. De som sto bak massakrene fulgte alle ordre. Kanskje var My Lai-massakren et eksempel på hva som kan skje når konflikten blir så meningsløs som det Vietnam-krigen etter hvert utviklet seg til. 35 år senere er USAs fiendebilde og militærtaktikk totalt endret. I krigen mot Irak er det et mål å unngå sivile tap. Men historien har vist at når konflikten blir langvarig nok, er det sivilbefolkningen som lider mest. La oss håpe vi slipper en ny My Lai-massakre.

LYSTEIKNING: «Eksamen» Foto: Tomas A. Larsen

KULTURVEKE 26. mars 2003

KULTURVEKE

JACKASS-SHOW Aulaen på NHH, lørdag. Arr.: Backline Music

SPILLKVELD MØTER/DIVERSE INDISK FILOSOFI Teglverket på Kvarteret, onsdag kl. 19.15. Arr.: Studentersamfunnet, kultur

TEMAMØTE: HVORFOR DØDE IKKE TROEN? Lisbeth Mikaelson, professor rel.vit. ved UiB, Speilsalen på Kvarteret, onsdag kl. 19.30. Arr.: Bergen Kristelige Studentforbund

IMPORTERT KRIMINALITET Storelosjen på Kvaretret, torsdag kl. 19.15. Arr.: Studentersamfunnet, debatt

ÅPENT MØTE SiB og miljø, 3. etg. på Kvarteret, torsdag kl. 17. Arr.: Natur og Ungdom

Kvarteret på søndag kl. 16 - 01. Arr.: SSF

FOLKEKJØKKEN, VEGANSK MAT Ungdomshuset 1880, søndag kl. 12 - 19. Arr.: NOAH og BAF

SANNINGA SI HISTORIE Speilsalen på Kvarteret, tirsdag kl. 19.15. Arr.: Studentersamfunnet, upop

MUSIKK

FILM

ROCK MOT TECHNO

ROOM AT THE TOP

Kvarteret, torsdag, fredag og lørdag Arr.: ASF

Cinemateket, onsdag kl. 19.

DESIBEL FESTIVALEN Saturnine, Psyndromatik, The Vineyards, TGB, Octavia, på BIs kro, fredag kl. 18.

LOOK BACK IN ANGER Cinemateket, onsdag kl. 21.15.

RINGU OG RINGU 2 Bergen Filmklubb, torsdag kl. 19 og 21.

APHEX TWIN-SATANS TORNADE USF, lørdag kl. 22.15. Arr.: ASF

SATURDAY NIGHT AND SUNDAY MORNING Cinemateket, fredag og søndag kl. 19.

UTSTILLING, STUDENTER FRA KUNSTSKOLEN Stjernesalen og puben, Kvarteret Arr.: Gallerikomiteen

HOVEDFAGSUTSTILLINGEN 2003 Vestlandske Kunstindustrimuseum Arr.: Kunsthøgskolen i Bergen

TEATER

THE LONELINESS OF THE LONG DISTANCE RUNNER Cinemateket, fredag og søndag kl. 21.

DET GODE MENNESKE FRA SEZUAN Storelosjen på Kvarteret, tirsdag kl. 19.30. Arr.: Studentteateret Immaturus

SMOKE OG BLUE IN THE FACE Bergen Filmklubb, mandag kl. 19 og 21.

APROPOS

Pandoras flatpakke Jeg tror fullt og fast at om man begjærer sin nestes asen og oppfører seg generelt småkjipt i det jordiske liv, kommer man til Ikea når man dør. De som har vært snille og spist sine fiskeboller med andakt hver søndag kommer antakelig til møbelmessen i Milano, men alle vi andre er dømt til å håndtere flatpakker hver eneste dag resten av evigheten. Det er ikke det at jeg ikke liker møblene. Alt jeg eier og har og noensinne kommer til å kjøpe har sitt opphav dypt inne i de svenske skoger, hvor en gjeng med alver sitter og skrur fra hverandre fullt brukbare møbler og dytter dem inn i små pappesker. Like fullt er jeg på randen av nervøst sammenbrudd etter bare noen få timer i et varehus blant bordet Palle og cd-søylen Benno. Jeg blir gående rundt med en mildt undrende mine, mens jeg på måfå løfter og veier på ting jeg aldri kommer til å kjøpe. Vil Åbo-lampen gjøre seg i hjørnet? Trenger jeg flere stearinlys? Er det egentlig billig med 60 kroner for en halv kilo köttbullar? Til slutt ender jeg opp med noe jeg absolutt ikke vil ha, og som jeg må tilbake og bytte et par dager senere. Dermed gjentar hele den grufulle syklusen seg i det uendelige. Flatpakker er noe av det mest truende for det mannlige selvbildet siden renessansen (da alle gikk med parykk og hvite silkestrømper uansett). Om man ikke klarer å sette sammen noen plankebiter selv med en utførlig bruksanvisning og alle skruer hjertet begjærer, trenger man ikke noen Darwin til å fortelle en at evolusjonstoget har kommet og gått. Nå er dessverre et av de uunngåelige aspektene ved studenttilværelsen at man blir nødt til å flytte stort sett hele tiden. Og det er ikke før man skal pikke sammen pakket sitt at man finner ut hvor mye kommoden Svälte egentlig veier. Å prøve å skru fra hverandre et Ikea-møbel for å få det ut av døren er som å prøve å dele en grevling opp i små, individuelt fungerende deler. Når alle vi småslemme ankommer det store Ikea-varehuset i det hinsidige, kan vi i det minste prise oss lykkelige for at vi ikke var Adolf Hitler eller Dubya i et tidligere liv. For de står der i Ikea-skjorter og hjelper kunder som har fått en sofa med bare tre ben, eller som vil klage på at köttbullene har salmonella.

Kryssord

Vassrett: 1:Slapp hest 2:Gamal fise-ring/ planet Løysingsord loddrett: Dyr på garden

Forslag til løysingar kan sendast: Leikestove v/Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Førre veke fekk vi inn nok eit dårleg løysingsforslag også denne gongen frå Rogerr. Svaret hadde han kome fram til ved å manipulere kodeorda, noko som strid mot god kryssordskikk. Det rette svaret skal ikkje vere Øl eller Øl-hund. Sidan vi ikkje har fått inn noko korrekte svar, set vi førre veke sitt kryssord på trykk igjen. Vinnaren får heiderleg omtale og Studvest-effektar.

På tur med Terje Vi ringer på hjå Terje og spør mora hans om han skal vere med ut og leike. Terje blir med, men er ikkje så sprudlande og full av fan som han plar. Han sparkar berre i smågrus og er molefonken. Han får lov til å halde mikrofonen vår medan vi lest som vi filmar han med ein dorull som vi leikar er eit tv-kamera. Då vert han blid ei lita stund, men snart heng han med geipen att. – Det er ingen vits, seier Terje stille, dei dumme amerikanarane får all merksemda. Han vil ikkje ein gong vere med å kaste egg på bilen til Hermann Friele, men snur seg

og ruslar duknakka heimover, med egget i neven. – Krigen er sikkert over neste veke, ropar vi etter han, då kjem det kanskje nokre journalistar igjen. Terje berre går.

Bråk i Grillen Onsdag kveld kom det til handgemeng i restauranten Grillen på Studentsenteret, då politiet kom for å fjerne ein gjeng uteliggarar som hadde samla seg rundt bord nr. 12 der dei sat og drakk øl. Dei var raudmussete i andletet, sluskete kledd og drakk mykje. Og dei diskuterte kva øl som var best og skråla høgt, til ålmenn sjenanse for dei andre gjestane. Det viste seg seinare, etter pågripinga, at det ikkje var

uteliggarar, men professorar og fagleg ansette ved HF-fakultetet.

Teit vakt Då eg sat på herretoalettet på Studentsenteret for å gjere mitt fornødande, kom det eit kvinnemenneske og banke på døra sog spurte om eg var i live. Sjølvsagt var eg i live! Kva er dette slags utilbørleg spørsmål? Eg sat der og passa mine eigne saker. Eg har aldri røykt ein hasj-cigarett i heile mitt liv. Eg har ei litt nervøs blære og treng litt tid på meg for å tisse på offentlege toalett. Eg tykkjer dette var ein svært teit oppførsel frå personalet, og ber om at dei oppfører seg litt mindre teit i framtida, seier Olav Ellingsen frå institutt for meteorologi, som ynskjer å vere anonym.

Vinner av tegneseriekonkurransen, Therese G. Eide

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206