Studvest 2003 12

STUDVEST ONSDAG 9. APRIL 2003 - NR. 12 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

Med spanande påskekrim VEKE 15

Skjermtroll på eldprøve Det er hektisk og sveitt i eit lite kott over baren på Landmark. Ein lysrigg er i ferd med å falle ned, utstyret skal snart leverast og puppane til programleiaren held på å dette ut av designerkjolen. – Dette er ein siger for naiviteten. Ingen reflekterte menneske hadde nokon gong trudd at

Tok ikkje stilling til krigen

dette var mogleg, seier ein letta ansvarleg redaktør, Henrik Hylland Uhlving etter at første sending av Bergen Student TV har rulla over storskjermen på Landmark. Vi følgde førebuingane til eldprøva.

Bak lukka dører valde Universitetsstyret å ikkje ta noko offisielt standpunkt til krigen i Irak.

Studentrepresentantane i styret seier dei var ueinige i avgjerda. UiB var det einaste universitetet i Norge som behandla saka.

SIDE 11, 12 OG 13

SIDE 5

Aktuell debatt lita interesse

Mikal Telle var einaste representant frå platebransjen då Deledagen blei arrangert på Landmark. Debatten om kopiering av musikk er høgst aktuell, men få hadde møtt opp for diskusjon og broderleg deling av eigne innspelingar mandag ettermiddag.

SIDE 15

Foto: ERIK REITAN

Kunst eller hærverk?

Rådyre SiB-hyblar – bebuarane flyttar Lurt: Bebuarane i SiB sine hyblar i Damsgårdsveien seier dei føler seg lurt. Då dei flytta inn i januar fekk dei vite at leiga ikkje skulle overstige 3.500 kroner. Dei betalar i dag nesten 4.000 kroner for ein 18 kvadratmeter stor hybel.

Ikkje råd: – Eg må begynne å sjå meg om etter ein ny hybel, seier Ellen Isaksen, ein av bebuarane som er misnøgd med prisane.

Damsgårdsveien er SiB sitt nyaste hybelprosjekt, i dag står 40 prosent av hyblane der ledige.

SIDE 4

Kunststudentane ved Kunstskolen har fått leike seg med landskapet på Danmarksplass. Kjartan Ericsson har fått mange reaksjonar på sin installasjon ved kyrkjegarden. - Nokre eldre menneske trur eg driv med hærverk, seier han.

SIDE 10

2

SIDE 2 9. april 2003

ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) NYHENDEREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Roald Ramsdal 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) KULTURREDAKTØR: Fax: 55 32 84 05 Marte Bjerke

STUDVEST

PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

FOTOREDAKTØR: Skjalg Ekeland

NYHENDEJOURNALISTAR: Ida Bergstrøm Øyvind Lefdal Eidsvik Vidar Gudvangen Stine Helgesen Sigrid Hagerup Melhuus Eirik Meling Ingvill Fjell Naterstad Frode Martin Nordvik Magnus Odéen Iselin Åsedotter Strønen Ingrid Sælensminde

Thomas Nicolai Wergeland Marianne Lundanes Rolv Christian Topdahl KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Bjørn T. Bøe Mia Gill Camilla Krogli Hansen Agnes Aaby Hirsch Pål Hauff Hvattum Trude Løtvedt

Marie Palm Maria Parr Gry Asp Solstad Raymond Tungesvik Bente Vatn Walter Wehus FOTOGRAFAR: Sveinung Bokn Anne Brun Lars M. Holand Henrik O. Jenssen

Mathias Danbolt Tomas Alf Larsen Erik Reitan Mari Sundsbø Trond Sørås Bjørn Grimstad GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Ragnhild Thomsen Øystein Vidnes Åsta Ytre

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

FOTOSATS: Grafisk Forum

HYGGESTUND I STUA. Ingerid Silsand, Ann Iren Finstad og Astrid Seim (f.v) regner med at det blir flere kvelder med Student TV fremover.

Bedre enn TVHordaland?

Søndagskvelden til Bergensstudentene vil aldri bli den samme igjen. Student TV har landet.

Tekst: ROLV CHRISTIAN TOPDAHL rolv@studvest.no Foto: SKJALG EKELAND skjalg@studvest.no

Et rustent TV-apparat og kildevann er mer enn godt nok for den første søndagskvelden med Student TV i Bergen. Øl og lerret på Landmark frister ikke de fem venninnene i Harald Hårfagresgate. TV-stua, med sine herlige tepper og puter, er mer komfortabel enn den krampehippe bula ved Lille Lungegårdsvann.

Medievitenskapstudent Ellen Marie Andersen er spent, og lurer på om det vil dukke opp noen kjente 2

fjes på skjermen. Som kjent liker vi alle å se kjentfolk drite seg ut i mediene. Medstudent Astrid Seim har derimot en mer seriøs holdning: – Håper det blir mye kulturstoff og orientering om kulturtilbudet i byen. Det er ikke de andre studentmediene så gode på.

«KLINERAID» I LILLESTRØM

Stemningen er tung og konsentrert da introen til Bergen Student TV starter. Dette er tross alt ikke U-riks med fjerne, verdensomspennende

begivenheter, men «stud-riks» for og av studenter i Bergen. De første knis og fnis kommer allerede under første innslag, og går raskt over i latter da det andre innslaget tar til.

Programleder Line Victoria Husbys «klineraid» i Lillestrøm faller ikke like godt i smak.

– Dette var da unødvendig, kommer det fra Astrid.

Ellen Marie inntar en mer liberal holdning og synes det er helt greit.

– Hun var jo flink, da.

Vi andre nikker bekreftende.

«HORDATROTTER»

Programmet går over i en tyngre, kulturell fase og nok en gang brer en seriøs stemning seg i TV-stua.

Undertegnende er som fortapt i en musikkreportasje om Sgt. Petter da Astrid bryter ut: – Jeg er på TV! Hennes tidligere seriøse holdning blir kastet på båten da hun skimter seg selv i folkemengden på Kvarteret. Resten av forsamlingen følger så etter da «Hordatrotter» ruller over skjermen. Reporter Jo

Torgersens ironiske reiseskildring går rett hjem. Kunsthistoriestudent Ingerid Silsand hadde aldri trodd at Askøy, «Bergens Kreta», kunne være så spennende. Ellers blir reporterens hår viet spesiell oppmerksomhet.

Som på et blunk er 25 minutter med student fjernsyn slutt. Ann Iren Finstad, også hun medievitenskapstudent, synes dette var bedre enn TV Hordaland. Resten av gjengen er enig. Det blir nok Student TV i stua mange søndager fremover. S

KOMMENTAR

L

Krigskåte Kristin

LEIAR

Ill: Monica Tronstad

9. april 2003

Av historia lærer vi ingenting GRUNDE GRIMSTAD ANSVARLEG REDAKTØR

I einskilte situasjonar opplever vi at enkelte personar vil fråvike gjeldande etiske prinsipp og demokratiske prosessar, fordi akkurat deira sak er så viktig at ho må gjennomførast for ein kvar pris. Vanlegvis plar desse å verte teidd ihel eller stempla som historielause ignorantar og skyfla under teppet. Historia gong på gong har levert sin dom over slike lettvinte løysingar, enten det no er Carl Ivar eller drosjesjåføren som meiner ein bør asfaltere heile Midtausten i staden for å drive med dette fånyttes diplomatiet.

Kva så når denne ignoranten er den mektigaste nasjonen i verda?

Det er fint lite vi kan gjere medan storebror valsar fram, med sine dårleg skjulte føremål om hemn for 11. september. Orsakingane er så tynne at han knapt trur på det sjølv, og kvalmande lite tildekte for dei fleste aust for Jersey.

Alle småsyskjen veit at det er ingenting som følest så vonlaust som å måtte stå stille og sjå på at storebror bryt alle avtalar og turar fram som han vil. Alt ein veslebror kan gjere er å håpe på at fyren på eit eller anna tidspunkt får skikkeleg bank. Det kjem nok til å skje også, ver du sikker. Hensynslaus maktbruk har aldri gitt langvarige resultat.

Førre golfkrig syntest kanskje som ein siger, til gjengjeld la han ein stor del av grunnlaget for al-Qauida.

Dette var ein ny aktør som ingen kunne forutsjå, og ti år etter sine missgjerningar fekk USA bank så det holdt. Dei kjem til å få bank denne gongen også. Det er berre eit tidsspørsmål.

Når ein ser på det som skjer i USA i dag er det heilt naturleg å lure på om vi i det heile har evne til å lære noko som helst av historia.

Lærer vi ingenting av all litteraturen vi driv og trykkjer i oss og skryt av etterpå? Kva gagnar det å lese Solsjenitsyn dersom du berre skal bruke det til å sjekke damer på fest?

Professor Slavoj Zazek ved Universitetet i Ljubljana skriv svært treffande om dette i ein artikkel i Dag og Tid førre veke.

Propagandakøyret i dagens USA, minner til forveksling om scenariet som utspelar seg i George Orwell sin framtidsvisjon 1984. Der folket vert kalla saman til Hat-samlingar, der ein viser bilete av folk som ein hevdar er forædarar, og oppmodar forsamlinga om å skrike og bue mot dei.

5. mars viste NBC bilete av Khalid Shakh Mohammed som nyleg vart teken til fange. Han er rekna som den tredje øvste leiaren i alQauida. Den høgreorienterte programleiaren Pat Buchanan spurde sjåarane: «Bør denne mannen, som kjenner alle namn og detaljar i planar om framtidige åtak på USA, verte torturert, så vi kan få desse opplysingane ut av han?». Den ynkelege, skjeggete mannen på skjermen hadde frå før vage blåmerke på halsen som kunne tyde på at han allereie hadde vorte utsett for

nettopp dette. Ikkje overraskande sa røysta frå sjåarane, og dei andre programleiarane, eit klart «ja» på spørsmålet.

Dagen etter, på Fox TV, uttalar ein programleiar at det er lov til å gjere kva som helst med denne fangen, ikkje berre hindre han i å sove, men også brekke fingrane hans «av di han er eit stykke menneskeleg søppel, utan nokre rettar i det heile».

Har vi høyrt dette før? Ja, det har vi, eit tusentals gongar. Men denne gongen er det enno meir utildekt. Spør du desse menneska, er dei nok fulle av gode hensikter og humanistiske verdiar. Dei er nok heilt sikkert imot tortur også. Men berre denne eine gongen, så skal vi ikkje torturere nokon meir. Berre no, no som det er så viktig - berre ein gong til.

For Amerika.

I beste sovjetstil stilte Kristin Krohn Devold i militæruniform til fotografering for SAS-magasinet Scanorama. Bak overskrifta «War Minister», var det ein tydeleg stolt minister på framsida.

Krig er fred, proklamerer Orwell i sin 1984. Forsvar er òg fred, og ein forsvarsminister burde etter den tanken vere den mest fredelege av dei alle. Tragisk nok er det lenge sidan ein forsvarsminister har vore så lysten på krig som Kristin Krohn Devold.

Utelukkande pasifistar skulle vore forsvarsministrar. Grunnlova seier at statsminister og kyrkjeminister må vere medlem av Statskyrkja.

Grunnlova burde seie at forsvarsminister, eller, lat oss vere like ærlege som SAS, krigsministeren, må vere overtydd pasifist.

Kva vil det føre til?

Krigsministeren vil ikkje kunne gje styrkane sine ordre om å gå til åtak. Til samanlikning har noverande forsvarsminister med fynd sendt norske styrkar til Afghanistan, der dei i følgje Forsvarsdepartementet har gjennomført nær 500 tokt. Tre gongar har dei droppa bombar. Sist gong vart det kommentert slik av den amerikanske oberst Robert King til Klassekampen: «Vi antar at de var Taliban-tilhengere».

Heller ikkje vil ein pasifistisk minister kunne støtte krigen mot Irak indirekte, slik Krohn Devold gjer.

Statsministeren slo dagen etter krigsstart fast for Stortinget at Noreg ikkje kunne støtte krigen. Men USA og Storbritannia får all den etterretningsinformasjon dei vil ha frå Noreg, og Krohn Devold er tydelegvis ikkje på same bølgjelengde som Bondevik: «Vi er ikke nøytrale. Vi støtter ikke krigen [...] Men vi er medlemmer i samme allianse, og kommer til å samarbeide på samme måte som før krigen startet» (Nationen 2. april).

Det kan nemnast at Krohn Devold, ifølgje NRKs Jahn Otto Johansen, omtalar forsvarsminister Donald Rumsfeld som «glitrende intelligent og interessant».

Johansen skriv: «At hun legger til at Rumsfeld har en intelligent og sjarmerende kone, som om det skulle være uvanlig for en toppolitiker, er vel helst en sak for likestillingsombudet».

Ein pasifist vernar ikkje landet med våpen og granatar. Men er det eit sakn? Verda er militarisert og blodig, og meir aggresjon er, du store allverda, ikkje kva vi treng. Ikkje eit einaste land truar Noreg militært.

Den største fara Noreg står ovanfor, er å bli sett på som sympatisør av amerikanske invasjonsstyrkar. Difor er ein fredsminister naudsynt. Ein ekte fredsminister. Ikkje den Orwellske ministeren vi har i dag.

LEFDAL EIDSVIK S ØYVIND Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

N

NYHENDE 9. april 2003

NY LEDER FOR HØYSKOLESTUDENTER

– BLI GRAVID FØR 30

Anne Marte Klubbenes er valgt til ny leder av Studentenes Landsforbund.

Hun overtar vervet etter Johannes Fjose Berg. Studentenes Landsforbund representerer 73.000 studenter ved 28 statlige og private høyskoler, og er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon. Klubbenes er utdannet allmennlærer, og er nå nestleder i organisasjonen. – Det viktigste er å sikre at Kvalitetsreformen gjennomføres i tråd med intensjonene om internasjonalisering av utdanningene, mer rettferdige eksamensformer og bedre veiledning, sier den kommende lederen til NTB.

– Damer bør bli gravide før de fyller 30 år. Jo eldre en er, jo vanskeligere er det å gjennomføre et svangerskap, sier seksjonsoverlege Johan Arnt Steier på Kvinneklinikken. Han er bekymret for alle kvinnene som drøyer med å bli gravide til de er ferdigutdannede. 20 år gamle Tove Heggdal er student og ønsker seg barn. – Mange reagerer på dette, og gir meg negative tilbakemeldinger. Men en slutter jo ikke å leve selv om en får barn, sier Heggdal til Bergensavisen.

Flytter fra sjokkreg De nye SiB-hyblene på Danmarksplass koster nå nesten 4.000 kroner. – Jeg har rett og slett ikke råd til å bo her lenger, sier tillitsvalgt Ellen Isaksen.

Tekst: MAGNUS ODÉEN OG STINE HELGESEN magnus@studvest.no, stine@studvest.no Foto: ERIK REITAN erik@studvest.no

– Vi føler oss lurt av SiB, sier beboerne. Da de 40 første studentene flyttet inn i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sitt nye hybelbygg i januar, ble de fortalt at leien ikke skulle overstige 3.500 kroner. Nå har strømregningen ført til at studentene betaler nesten 4.000 kroner i måneden for en 18 kvadratmeters hybel på Danmarksplass.

– Jeg må begynne å se meg om etter en ny hybel, fortviler Isaksen.

Studvest tok med seg noen av de misfornøyde studentene for å møte styreleder i SiB, Eivind Kildal.

MÅ JOBBE

Kildal har ingen problemer med å se den økonomiske utfordringen studentene i Damsgårdsveien står overfor.

– Et av målene med Kvalitetsreformen er at studentene skal være heltidsstudenter. Det er ikke mulig med slike boligpriser, mener beboer Morten Caspersen.

– Vi har boliger fra 1.850 til 5.000 kroner i måneden. Damsgårdsveien er det nest dyreste alternativet vårt, forklarer Kildal, som foreslår andre SiB-hybler til dem som ikke har råd. Han hevder at Samskipnaden bygde huset i Damsgårdsveien på bakgrunn av studentenes ønsker.

Informasjonsdirektør Ingvild Strømsnes Maden bekrefter dette.

– I møter med tillitsvalgte studenter i SiBs boliger og studenter på «Norsk boligmøte» kom det frem at studentene ønsker eget bad, forteller hun.

Maden påpeker også at det er viktig å gi et variert boligtilbud til studentene.

– Jeg kan ikke forstå hvilke studenter SiB har snakket med, undrer Ellen Isaksen.

SiBs forrige levekårsundersøkelse fra 2000 viste at 68 prosent av studentene syntes prisen var viktig, 4

FRUSTRERTE. – Noen hundrelapper i måneden kan bety mye når man er student, sier beboerne til styreleder Eivind Kildal (t.h.). Han møtte frustrerte stu Damsgårdsveien. mens bare tolv prosent var opptatt av standard.

STRØMSJOKK

Studentene fikk i mars måned cirka 450 kroner i strømregning.

– Jeg ringte SiB i januar. Da ble jeg fortalt at husleien inkluderte varmtvann. Nå betaler vi nesten 50 prosent av strømregningen i fellesstrøm, forteller Ellen Isaksen.

Kildal vil ikke kommentere detaljer i saken, ettersom det pågår en dialog mellom SiB og beboerne.

Referatet fra et møte mellom beboerne og SiB bekrefter imidlertid at Samskipnaden har innrømmet feilin-

formasjon, og beklaget dette overfor studentene 24. mars. SiB lovet da å ta en gjennomgang av husleien internt.

DYRT Å BYGGE

– Det er veldig vanskelig å bygge morgendagens hybler til gårsdagens priser, fastslår Kildal. Han forklarer at Samskipnadene er de eneste som bygger hybelhus, fordi dette ikke er en lønnsom investering.

– Leien er et resultat av våre faktiske utgifter, hevder han. SiB har tidligere forklart at de ikke tjener penger på Damsgårdsveien.

Studentene har selv forslag til

tiltak som kan få ned de høye strømkostnadene.

– Det er ikke vits at ventilasjonsanlegget er på 24 timer i døgnet.

Man burde gi oss mulighet til å styre våre egne strømutgifter, mener Caspersen.

– Et par hundrelapper har veldig mye å si for en student, legger han til.

Kildal tror SiB kan komme studentene i møte på de tekniske detaljene.

STORT GJENNOMTREKK

I Damsgårdsveien er nå 40 prosent av hyblene ledige.

– Jeg frykter at dette blir et sted hvor studentene bor midlertidig.

Dermed blir det vanskelig å skape et miljø her, tror Ellen Isaksen. Kildal mener årsaken til de mange ledige hyblene er at de fleste studenter flytter om høsten.

– SiB er en lærende bedrift. Vi vil ta med signalene og erfaringene fra denne saken videre når vi skal i gang med nye prosjekter, lover Kildal.

To av studentene Studvest snakket med jobber ved siden av studiet.

De andre to forsøker nå å finne nye boliger. S

SKEPTISKE TIL UTDANNINGSPORTAL

STAVANGER VIL HA UNIVERSITET

En ny internettportal, utdanning.no, skal gjøre det lettere å finne frem blant norske studietilbud. – Nå kan brukerne finne kvalitetssikret utdanningsinformasjon og nettbaserte utdanningsressurser, alt på ett sted, sier utdanningsminister Kristin Clemet. Kamil Azhar, leder i Norsk Studentunion, synes tidspunktet for lansering er dårlig. Han får støtte fra Samordna Opptak. – Det er ikke ideelt å komme nå, bare uker før søknadsfristen for opptak til høyere utdanning, sier Azhar til Universitas.

Høyskolen i Stavanger vil i sommer søke om å få bli universitet.

Bakgrunnen er at skolen nå har fire doktorgradsutdanninger, minstekravet til et universitet i Norge. Forhenværende rektor ved Universitetet i Oslo, Kaare Norum, er skeptisk til planene. – Midlene spres for tynt utover, og det vil bli mindre til de etablerte universitetene. Dette er en utvikling jeg har fryktet, sier han til Universitas. Per Dahl, rektor ved Høyskolen i Stavanger, tar ikke kritikken inn over seg. – Vi vil aldri få universiteter på hvert eneste norske nes, hevder Dahl.

ning

Ikke vedtak mot krig Bak lukkede dører vedtok Universitetsstyret at det ikke er deres oppgave å ta stilling til krigen mot Irak.

Tekst: EIRIK MELING eirik@studvest.no Foto: SKJALG EKELAND skjalg@studvest.no

Forrige torsdag behandlet UiB-styret saken ingen andre norske universiteter vil ta opp. Prorektor Rune Nilsen presiserer at vedtaket ikke må misforstås.

– Dette betyr ikke at vi er for krig. Det er meget viktig at universitetsansatte engasjerer seg personlig i denne saken. Det er jo en alvorlig sak, fastslår han.

Både studenter og ansatte, deriblant tidligere universitetsrektor Jan Fridjof Bernt, har bedt styret kritisere krigen.

ORDKNAPP REKTOR

På bakgrunn av et ønske i styret ble saken behandlet bak lukkede dører.

– Et enstemmig styre har vedtatt at det ikke er deres oppgave å ta stilling i slike saker, sa en ordknapp rektor Kirsti Koch Christensen like etter møtet.

LUKKEDE DØRER. Universitetsstyret ønsker ikke å ta stilling til krigen mot Irak.

– IKKE ENSTEMMIG

Jørgen Kinden Kristiansen, studentrepresentant i styret, forteller derimot at denne avgjørelsen ikke var enstemmig. Han og den andre studentrepresentanten, Gunnveig Grødeland, protokollførte at de er

uenige i styrets avgjørelse.

– Universitetet må ta stilling i graverende internasjonale situasjoner, som krigen mot Irak, mener Kristiansen.

Kristiansen gir avstemningsmetoden skylden for at rektor ikke re-

gistrerte uenigheten.

– Under møtet var det ikke en skikkelig avstemning, så vår uenighet ble ikke registrert av rektor. Vi har derfor presisert dette etterpå, avslutter han. S

Millioner til bistand utsatt

udenter på fellesrommet i

DETTE ER SAKEN ■ Damsgårdsveien 18 stod klar for innflytting januar 2003.

■ Huset inneholder 110 ettroms-hybler på 18 kvadrat. 70 av disse er bebodd.

■ Opprinnelig husleie for hyblene var maks 3.500 kroner.

Nå nærmer den seg 4.000.

■ Studentene føler seg sviktet av SiB, og mange vurderer nå å flytte ut.

En gruppe i Studentforeningen ved Handelshøyskolen (NHHS) foreslo torsdag å bruke 1,5 millioner kroner til et bistandsprosjekt. Foreningsmøtet valgte å utsette avgjørelsen.

– Det var litt synd at ikke studentforeningen kunne bestemme seg med en gang, det ville gitt et sterkere signal utad om at vi NHHstudenter også bryr oss om sosiale spørsmål, sier en av initiativtakerne, Christian Rasmussen.

Tekst og foto: GRUNDE GRIMSTAD grunde@studvest.no

BLIR GJENNOMFØRT

Studentforeningen ved Handelshøyskolen (NHHS) sitter i dag med 5,5 millioner kroner på konto. På Foreningsmøtet (NHHS sin generalforsamlingen red.anm.) sist torsdag, ble det fremmet et forslag om å fryse 1,5 millioner av dette overskuddet til et bistandsprosjekt i et utviklingsland, fortrinnsvis for jenter. Forslaget ble fremmet av Mari Rørvik (bildet) og Christian Rasmussen på vegne av flere NHH-

Prosjektet pengene skal gå til er enda ikke utarbeidet, og dette var mye av grunnen til at studentene gikk inn for å utrede planene før pengene bevilges.

– Det viktigste for oss er at studentene står samlet, og at mange viser engasjement. Det at vi ikke fikk pengene akkurat nå er ikke noe som stopper prosjektet, sier en entusiastisk Rasmussen Han er ikke i tvil om at pro-

studenter. Dette gav støtet til et langt ordskifte, som resulterte i at forslaget ble stemt ned. Blant annet fordi mange syntes forslaget var for vagt og lite planlagt. I stedet ble et alternativt forslag vedtatt.

Det gikk ut på å sette ned en komité for å utrede aktuelle prosjekt frem til andre Foreningsmøte i høstsemesteret.

sjektet vil bli gjennomført, selv om man må vente til høsten.

SPLITTET INNAD

Medlemmer av studentforeningens ledelse som Studvest har vært i kontakt med, var enig i forslaget om å utsette pengebidraget.

– Jeg synes forslaget slik det ble fremlagt, er bedre når man først får utredet prosjektet, sier Ole Magnus Raknes i Kjernestyret.

Ordskiftet i Foreningsmøtet var likevel preget av uenighet om pengene skulle bevilges nå eller senere, og flere ytret meninger om at penger som er opparbeidet av studentene burde bli hos studentene. S

5

N

NYHENDE 9. april 2003

HYBLER OG KONSERTARENA

KAN FOR LITE OM TRENING

Hybelbygg for studenter, restauranter, ballplass og utearena for konserter.

Dette er noe av det som kan bli bygd på Koengen når Forsvaret selger seg ut av området. Forsvarsminister Kristin Krohn Devold og en rekke offentlige etater skal være med på å bestemme hva det attraktive området skal brukes til. Utvalget skal prøve å finne en balanse mellom kommersielle interesser som kan betale Forsvaret, og kulturhistoriske og mer allmennyttige forhold, skriver bt.no. Planen for Koengen skal være ferdig for presentasjon og politisk behandling i løpet av året.

Medisinstudenter lærer altfor lite om fysisk aktivitet og kosthold, mener Sosial- og helsedirektoratet. Etter en kartlegging av de medisinske fakultetene, er direktoratet redde for at kommende leger vil bli for flittige med reseptblokken. - Dette er viktig å få inn i undervisningen. Trim og riktig ernæring kan redusere forekomsten av hjertesykdommer, diabetes type 2, kreft, og andre sentrale sykdomsgrupper i betydelig grad, sier avdelingsdirektør Anita Aadland til Universitas.

Vil ikke reklamere UiB og NHH ønsker ikke å bruke reklame for å kapre studenter. Universitetet i Oslo (UiO) mener derimot at annonsering er nødvendig for å få nok søkere.

Tekst: INGRID SÆLENSMINDE ingrid@studvest.no Foto: ERIK REITAN erik@studvest.no

– Vi ønsker å «selge oss» på at vi har et interessant fagtilbud, ikke ved å fortelle historier, sier Christen Soleim, informasjonskonsulent ved UiBs utdanningsavdeling. Han får støtte fra NHH. I stedet for reklame satser de to bergenske lærestedene på det de mener er objektiv informasjon.

UiO bruker aktivt annonsering for å få flere søkere. Birgitte Blom, seksjonssjef ved informasjonsavdelingen til UiO, tror læresteder som ikke reklamerer kan tape studenter.

– Konkurransen er blitt hardere, og det er mange private og utenlandske læresteder. Det er ikke nok å lene seg tilbake og håpe at studentene skal komme av seg selv, hevder Blom.

- BRUKER IKKE TRIKS

Som et resultat av Kvalitetsreformen, vil pengeoverføringene følge

studentene. Dermed blir det viktigere for lærestedene å fylle opp studieplassene for å finansiere driften.

Arne Otto Eng, førstekonsulent ved NHH, mener reklame kan skape galt inntrykk.

– Vi ønsker ikke å bruke triks.

Begynner vi å annonsere for skolen, forsvinner den riktige informasjonen. Da kan vi lett få feil studenter, tror Eng. REKLAME I HOVEDSTADEN

Soleim har tro på at det fortsatt vil være nok studenter som velger UiB. – Vi gir nøktern informasjon, så kan hver enkelt ta stilling til det, sier Soleim.

Ved UiO har de brukt reklame i tre år, blant annet på kino og internett og mens UiB lager brosjyrene sine selv, er det reklamebyrået JBR McCann som står for utformingen av hovedstadsuniversitetets materiell. Blom ser ikke noen problemer med å annonsere så lenge det kombineres med informasjon.

– Vi satser ikke først og fremst på en glossy reklamekampanje. Vi bruker definitivt mest penger og arbeid på saklig informasjon, poengterer Blom.

Ukjent brannstifter på Fantoft Natt til fredag ble det satt fyr på flere oppslagstavler i en blokk på Fantoft studentby.

Politiet etterforsker nå saken.

Tekst: ROALD RAMSDAL roald@studvest.no

– Jeg ble vekket av brannalarmen rundt klokken fire, forteller Marja Nickel. Kunstakademistudenten er en av beboerne som måtte evakuere blokken midt på natten.

– Ute i gangen var det ganske mye røyk, fortsetter hun, men legger til at hun bare var bekymret en kort stund. Hun og andre beboere i oppgang G synes det er verre at de etter hendelsen ikke har fått noe informasjon fra Studentsamskipnaden.

Andre beboere forteller at brannalarmen går hele tiden, og at det etterkvert er vanskelig å ta den alvorlig.

BLIR TATT ALVORLIG

– Det er ikke noe som tyder på at 6

dette er pyromanvirksomhet, snarere fylle-aktiviteter med lighter. Slik beskriver Ivar Henriksen, boligdirektør i SiB, deres bilde av hendelsen. Han sier de ikke ser like dramatisk på ildspåsettelsen lenger, men understreker at saken fortsatt blir tatt svært alvorlig.

– Vi har jevnlig kontakt med politiet, forteller Henriksen. Selv om de ikke har noen mistenkte, kan han røpe at de holder «visse elementer under oppsikt». Henriksen sier boligdivisjonen har åpne dører for beboere med spørsmål. ØNSKER VITNER

Per Ivar Bø ved brann og tyveriavsnittet på Bergen Politikammer ønsker fortsatt kontakt med vitner i saken.

– Det er veldig viktig for sikkerheten for de som bor der, at folk vitner hvis de vet noe, sier Bø. S

SMÅPENGER

I år bruker UiB og NHH rundt 1,8 millioner kroner på informasjon. UiO har de to siste årene brukt fire millioner på informasjon og reklame, mens NTNU i Trondheim skal bruke et noe større beløp. Dette er likevel småpenger i forhold til Handelshøyskolen BI. Ifølge avisen Propaganda bruker den private skolen nær 40 millioner kroner årlig på markedsføring.

Marius Lien og Trond Birkeland, elever på allmennfag ved Bergen Katedralskole, er ikke i tvil om hvilke skoler som bruker mest penger for å få tak i dem.

– Vi har fått god informasjon, men kanskje litt lite fra UiB. Privatskolene er mye mer aktive, og vi har også fått mye informasjon fra NTNU og NHH, mener Lien.

De to tredjeklassingene tror ikke markedsføringen kommer til å påvirke yrkesvalget deres.

– Det går ikke an å bli mer forvirret enn jeg er nå. Derfor tror jeg ikke reklame virker så godt. Etter et år i militæret begynner jeg sannsynligvis på NHH eller på jus ved UiB, sier Birkeland. S

FORVIRRET. – Vi har fått god informasjon, men kanskje litt lite fra Universitetet i Bergen, sier Marius Lien og Trond Birkeland, elever ved Bergen Katedralskole.

Bystyret vil ha øl i kranene Fleire av byens studentkroer kan snart byte ut medbragt fludium med frisk pils frå kranen. Dette kan bli resultatet av eit nytt bystyrevedtak.

Tekst: VIDAR GUDVANGEN vidar@studvest.no

Bystyret vedtok 31. mars å opne for at studentstader som ligg utanfor den såkalla «skjenkeringen», skal få skjenkeløyve.

– Dette vil gjere Bergen meir attraktiv som studiestad, seier HansCarl Tveit i Venstre si bystyregruppe.

Han fremja sjølv forslaget om endring i kommunen sine retningsliner for tildeling av skjenkeløyve, men avviser at det er snakk om noko studentfrieri framfor valet til hausten.

– Nei, dette er ikkje valflesk.

Denne saka har eg arbeidd med i fleire år. Saka har vore oppe i bystyret før, men har då vorte nedstemd, presiserer Tveit.

«Skjenkeringen» har ikkje vore følgd slavisk, men går langs bompengeringen kring sentrum, forklarer Tveit. Han meiner dei nye re-

glande vil gjere det enklare for studentstader som ligg utanfor sjølve sentrum å få skjenkeløyve.

UPROBLEMATISK FOR KRFU

Forslaget frå Venstre vart banka gjennom i bystyret med støtte frå Høgre og FrP. Dei fekk også støtte hjå enkelt-representatar i AP, SV og RV. Under debatten i bystyret tok Kristeleg Folkeparti til orde for at ein ikkje treng fleire skjenkestader i Bergen.

- Bergen har veldig mange skjenkestader, men er søknadane om skjenkeløyve godt grunngjevne, tykkjer eg dette er uproblematisk. Det seier Filip Rygg, leiar i Hordaland KrFU. Han poengterer at studentstadane i så fall må vise at dei tek tilliten på alvor.

SNART ØL HOS HANSA?

Studvest skreiv i haust om studentane ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH). Dei fekk avslag på søknaden om å få servere øl ved skulen si studentkro. Dette trass i at dei paradoksalt nok held til

i den gamle Hansagården i Kalfaret, der det har vore brygga øl gjennom generasjonar. Vedtaket til bystyret gir nytt liv til draumen om øl frå eigen tank.

– Dette var eg faktisk ikkje klar over, seier ein overraska Ronny Sikaluoma når Studvest fortel om Bystyrevedtaket. Han sit i sosialutvalet ved NITH og er leiar for NITHkroa. Han reknar med at dei på ny vil freiste å søkje om skjenkeløyve i lys av kommunen sine nye vedtekter, men understrekar at dette er ei avgjerd som må takast av Studentrådet ved skulen.

NLA-PILS UAKTUELT

NLA Lærerhøgskulen på Breistein er den lærestaden som ligg lengst unna «skjenkeringen» i sentrum. Likevel er det lite truleg at den kristelege skulen let seg friste av nyliberalisme i bystyret.

– Det er nok lite rom for slikt her ute. Den debatten har vi hatt før, ler SU-representant Liss Beate Rød Søfteland. S

N

NYHENDE

SVINDYRE UTENLANDSSTUDIER

RØYKEFORBUD VEDTATT

Ifølge ANSA betaler norske studenter i EU-land opptil ti ganger mer i skolepenger enn EU-borgere. Nå kritiserer organisasjonen regjeringen for å ikke ta opp situasjonen i de pågående EØS-forhandlingene. I dag er det mulig å ta høyere skolepenger fra norske studenter enn fra studenter fra EU-land på grunn av et unntak i EØS avtalen. ANSA trekker frem Storbritania som skrekkeksempelet, der norske studenter risikerer å måtte betale skolepenger på opptil 100.000 i året.

Fra januar 2004 blir det forbudt å røyke på alle serveringssteder i Norge. Det vedtok Odelstinget på Stortinget onsdag. – Innføringen av røykfrie serveringssteder vil være en historisk milepæl i kampen mot de helseskader tobakk medfører, slo helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) fast i debatten, ifølge NTB. Hensynet til de ansattes helse og arbeidsmiljø var hovedbegrunnelsen for vedtaket. Forslaget ble vedtatt med 60 mot 15 stemmer.

9. april 2003

NEWS RIP-OFF RENT

Manglar pengar til universitetskvalitet Universitetet i Bergen manglar 77 millionar kroner til gjennomføringa av Kvalitetsreforma. Ei rekkje universitetsansatte fryktar redusert studiekvalitet og mindre tid til forsking.

Tekst: ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN iselin@studvest.no Illustrasjon: MONICA TRONSTAD

Hovudtrekka i reforma er eit år kortare studieløp, nye heilheitlege studieprogram og auka tilbakemelding gjennom mappe-evaluering og hyppigare eksamenar. Dette er omfattande og ressurskrevjande endringar, men pengane uteblir frå statleg hald.

– Dette er ei uforsvarleg haldning frå styresmaktene si side. Det er ikkje tilfredsstillande å driva fram ei reform som er så underfinansiert, sa universitetsdirektør Kåre Rommetveit på universitetsstyremøtet 3. april. Ei rekkje instituttstyrarar ved UiB deler Rommetveit sitt syn.

Richard Johan Natvig ved Seksjon for religionsvitskap oppsummerer det som synest å vera den felles haldninga ved Universitetet: – Det er uro, frustrasjon og usikkerheit i miljøet kring kva som vil skje framover. Om me ikkje får nok pengar risikerer me ei kvalitetfor-

ringing, uttalar han.

RESSURSMANGEL

Edvard Hviding, styrar ved Institutt for sosialantropologi er ein av dei som merkar presset.

– Me får ikkje dei midlane me har bede om. Me må difor leggja tak på kor mykje av reforma som kan gjennomførast. Om alle studentar skal få individuell oppfølgjing må talet på tilsette aukast kraftig, og dette har me ikkje ressursar til.

Reforma legg opp til at ein i større grad nyttar hovudfagsstudentar til undervisning og oppfølgjing, men det seier seg sjølv at å nytta hovedfagsstudentar i staden for professorar ikkje kan føra til betre kvalitet, seier han.

– FORSKING I FARE

Hviding er òg bekymra for at reforma vil gå ut over forskinga på Universitetet. Fleire innleveringar og eksamenar krev meir tid til oppgåveretting. Auka møteverksemd et opp tida. Han minner om at dei ikkje berre har forskingsrett, men også forskingsplikt, fordi dei må levera ei forskingsbasert undervisning. No er dei langt frå å kunne bruke så mykje tid på dette som dei skal.

– Alt ved Kvalitetsreforma trugar forskinga vår, uttalar han.

Knut Helland ved Institutt for medievitskap gjev døme på det auka arbeidsomfanget: – På oppmoding frå fakultetet har me teke opp 150 studentar, mot 60 tidlegare. Til dette har instituttet blitt tilført ei ny midlertidig lektorstilling. Det seier seg sjølv at dette legg eit stort press på dei tilsette, seier Helland.

TAP FOR SAMFUNNET

Stein Kuhnle ved Institutt for samanliknande politikk fryktar at ein ser seg nøydd til å setje ned standarden på forskingsarbeidet.

– Det kan bli ei utfordring for forskarar å få bruke nok tid til å fordjupe seg i bakgrunnsstoff og kjeldemateriale. Resultatet av tidspresset kan vera at ein finn lettare forskingsoppgåver, seier Kuhnle.

Han meiner at dei som står bak utforminga av reforma har undervurdert kva det faktisk betyr å følgja studentane betre opp. Kuhnle fryktar òg at det auka presset på studentane vil føra til mindre deltaking i politiske organisasjonar og frivilleg arbeid.

– Det er ikkje sikkert at reforma

er det optimale for samfunnet dersom det går ut over frivilleg arbeid, uttalar han.

KORTARE STUDIUM

Studieløpet blir no kutta frå ein fireårig cand.mag til ein treårig bachelor. Fleire av instituttleiarane problematiserar dette: – Det er mogleg at dei vil læra grundigare det dei faktisk lærer, men når ein kuttar eitt år av utdanninga så betyr det at studentane vil lesa mindre enn før. Det er 2.000 sider mindre i pensum. Sånn sett er det litt dristig å seia at dei lærer like mykje som før, seier Stein Kuhnle.

Edvard Hviding er einig i dette: – Læringsfeltet vil uansett bli smalare.

Instituttleiarane som Studvest har vore i kontakt med understrekar at reforma kan opna for betre kvalitet på undervisninga. Betre pedagogisk opplegg og tettare oppfølgjing av studentane kan gje ein meir intensiv og grundig læreprosess. Men både studentane og forskarane vil lida om universiteta ikkje blir tilført meir pengar. S

The rooms at SiB’s building at Danmarksplass are getting pricey.

Now the monthly rent is close to 4.000 NOK. – I simply can’t afford to live here anymore, says tenants’ representative Ellen Isaksen.

Several of the tenants feel let down by SiB. In January, it was announced that the rent would not exceed 3.500 NOK. The electricity bill has made the price for an 18 square metres room approach 4.000 NOK a month.

Eivind Kildal is chairman of the board at SiB. He has no problem admitting the challenge students face paying these prices. Student Morten Caspersen says it isn’t possible to be a full-time student at these rates. Kildal points to how this residence was built according to students’ wishes.

40 percent of the rooms in Damsgårdsveien are now vacant.

Kildal points out how SiB have rooms costing from 1.850 to 5.000 NOK a month, suggesting other alternatives for those who can’t afford the expensive rooms. According to one of SiB’s latest surveys, price was an important issue to 68 percent of students when considering where to live.

NO DECISION AGAINST WAR

Behind closed doors it was determined that it isn’t the university’s purpose to have an opinion about the war in Iraq.

Last Thursday UiB’s board discussed the issue no other Norwegian university has wanted to take up. Rune Nilsen explains how the board’s decision must not be misunderstood.

- This doesn’t mean that we are positive to this war. This is an important issue, where the involvement of university employees is crucial, he says.

Headmistress Kirsti Koch Christensen said directly after the meeting that the decision was made unanimously. However, the two student representatives at the meeting let themselves be heard as disagreeing.

UNKNOWN ARSONIST AT FANTOFT

Last week somebody set fire to several notice boards at Fantoft.

The police are now investigating the incident.

The fire alarm went off at about 4 am. According to student Marja Nickel, there was smoke in the hallway. - I was worried only for a brief period of time, she says. Other students tell Studvest how smoke alarms go off all the time, making each one hard to take seriously.

ALEXANDER KEMP

N

NYHENDE

FÅ VELGER FASTRENTE

JENTER OFTEST NEDTRYKT

Lånekassens fastrentetilbud på 5,9 prosent er så godt at de fleste bør binde renten, skriver Dine Penger. I anbefalingen legger avisen vekt på fordelen av å ha forutsigbare utgifter. Innen 10. april kan 400.000 kunder i Lånekassen velge mellom 5,9 prosent rente over tre år eller seks prosent rente over fem år.

Fastrenten har ikke vært lavere siden 1999. Så langt er det imidlertid færre som har bundet renten enn Lånekassen hadde regnet med.

Opp mot 20 prosent av norsk ungdom forteller at de er sterkt eller moderat nedtrykt, og jenter opplever dette oftest. Det er resultatet av en undersøkelse gjort av Ingrid Holsen ved Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil ved UiB. Undersøkelsen omfatter ungdom mellom 13 og 23 år. – Samfunnet endrer seg raskt, og det blir vanskeligere for ungdommen å forstå hva slags voksne det er meningen de skal bli, sier Holsen til Forskning.no.

9. april 2003

Låst i data’n Om ti år kan oppgåva du skriv på vere uleseleg for datamaskina. Lukka filformat kan låse deg ute. UiB oppfordrar no studentar til å prøve opne format.

Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind.eidsvik@student.uib.no Illustrasjon: MONICA TRONSTAD

Har du lagra eit dokument i Microsoft Word, er det vanskeleg å opne det i andre program. Microsoft har aldri publisert oppskrifta på korleis dei lagrar Word-dokument, og andre teksthandsamarar kan difor berre gisse seg til kva Microsoft har gjort. Og Word-dokumenta er ikkje aleine. Mange av dei vanlegaste programma og dermed formata er lukka for innsyn.

I framtida kan ingen vere sikker på at Microsoft vil halde seg til standardane dei sjølv har skapt.

Resultatet kan bli at dei gamle dokumenta vert uleselege.

PUBLISERTE FORMAT

Førre veke skreiv Studvest om UiB og utdanningsinstitusjonar i Bergen som i svært stor grad nyttar Microsoft sine program. I UiB sin nye datastrategi ligg det klart at Universitetet i større grad skal nytte plattformer basert på open kjeldekode. Gisle Hannemyr, ein av dei fremste forskarane i IT-terrenget, tykkjer bergensuniversitetet handlar lurt: – Monopolet til Microsoft må brytast. Det er ikkje ynskjeleg at programvareindustrien skal vere dominert frå Seattle. Det er godt at Universitetet viser veg som kunnskapsreir.

UTFORDRAR STUDENTANE

Prorektor ved UiB, Rune Nilsen, er ein av dei fremste forkjemparane for open programvare og opne format ved Universitetet.

– Vi ser for oss at alt vi produserer, er i opne filformat. Vi vil ha verktøy vi sjølv kontrollerer, seier Nilsen, og held fram: – Som kunnskapsinstitusjon må vi yte motstand mot dei ghettoliknande tilstandane som lukka programvare skaper.

Reint praktisk vil det seie at alt skal publiserast anten i webformat, som PDF-fil, eller i andre standardar med publisert oppskrift.

Universitetet kjem i langt større grad til å tilby alternative plattformer i framtida, og Rune Nilsen utfordrar studentane til å sjølv vere pi-

8

lotar på å nytte opne format: – Skriv oppgåver og innleveringar i opne program som Star Office eller Open Office i staden for Word.

– UNNGÅ BONDEFANGERI

Studentrådsmedlem Kjetil Nygård er positiv til UiB sin nye politikk om opne format.

– Vi må ikkje bli bondefanga av dei lukka formata, men vere sikker på at dei kan lesast om tjue år og lenger fram, seier han. Som hovudfagsstudent på informatikk oppmodar han til bruk av open kjelde-baserte Linux som arbeidsverktøy.

KRITISERER MICROSOFT

Hannemyr, som er tilsett ved Institutt for informatikk ved

Universitetet i Oslo, meiner brukarane må bli bevisst kva format publikasjonane vert lagra i: – Slik det er no, er vi prisgjevne Microsoft på langtidslagring. Word støttar gamle versjonar, men vi har ingen garanti for at det vil vere slik.

Vi risikerer at kunnskap går tapt, seier Hannemyr, og minner om glansdagane til IBM. Dei hadde lagra seismiske data frå 1950-talet på tape i eit lukka format. Men seinare klarte ikkje eingong IBM å lese innhaldet frå før 1970.

ARKIVERER OPENT

Riksarkivet er av dei som får kjenne formatproblema på kroppen.

– Det vi kan lese no, kan vi kanskje ikkje lese i morgon, seier Trond Sirevåg, som er leiar for Riksarkivet

si avdeling for elektronisk arkiv. Han fortel at dei lagrar informasjon i fem format, som alle er opne.

– Dermed er vi rimeleg sikra å kunne lese dette også i framtida, seier Sirevåg.

– DETTE ER EVOLUSJON

– Kan Microsoft garantere for at nye versjonar av Word vil kunne lese gamle format?

– Ja, det har vi ganske bra garanti for, seier Ole Tom Seierstad i Microsoft Norge. Han er viss på at doc-formatet, lagringsmåten til Word, vil bestå. Det er rett og slett så godt.

– Opne format som html og xml kan vere gode til å presentere tekst, men til komplekse dokument har Word-formatet veldig mange funk-

sjonar som elles går tapt, seier Seierstad. Han ventar spent på reaksjonen på Office-pakken som skal sleppast til hausten. Der vil det vere mogleg å lagre ting direkte i xmlformat, som er blant formatet Riksarkivet nyttar, i tillegg til html.

Og diskusjonen om ikkje Microsoft utvatnar nettopp desse formata ved å spesialtilpasse dei Microsoft-produkt, tar Seierstad med stor ro.

– Det er positivt at formata blir utvida, seier han, og konkluderer: - Dette er evolusjon. S

K

KULTUR

SLIPP KUNSTEN FRI, DET ER VÅR!

VENNSKAPELIG KOPIERING

KVINNELIG DYPDYKK

Studentene ved Kunstskolen i Bergen har fått boltre seg fritt i landskapet rundt Danmarksplass. Det har skapt både harme og forundring blant bergenserne.

Mot en lovnad om å være deres venner, inviterte Jørgen Larsson og Morten Kvamme til kopiering av musikk på Landmark. Deledagen har skapt debatt.

Studentenes Undervannsklubb i Bergen er Norges største dykkerklubb. Vi har vært med et knippe tøffe jenter på tur under vann.

SIDE 10

9. april 2003

Temaserie: – Vi kunne aldri ha solgt oss helt, man må passe på egen profil, sier Jannicke Larsen.

Samarbeid med næringslivet skremmer ikke jentene i Ephemera.

SIDE 15

SIDE 16 OG 17

Kultur & Kapital

Kultur til salgs

For tiden figurerer bandet i en kinoreklame for Fana Sparebank.

– Vi har ikke jobbet tungt for å finne sponsorer, men vi har spilt på flere næringslivsarrangementer, blant annet i regi av Bergen Næringsråd. Hvis man vil holde på med dette på heltid, er man avhengig av støtte, sier Anne Lise Størksen.

Bandet har også fått henvendelser om å holde foredrag og snakke om hvordan de driver sin egen bedrift, Ephemera Records.

– Vi har for eksempel hatt et møte med Hansa, det var vittig! En bitteliten bedrift som oss sammen med en gigant. Det var veldig lærerikt, det handler om å utveksle erfaringer og å få forståelse for hverandre, mener jentene.

SOLER SEG I GLANSEN Ironisk nok befinner de tre musikerne seg akkurat nå langt fra inntjeningskrav og næringslivssjargong.

Bandet sitter i foajeen på Haukeland sykehus, snart skal de spille for barneavdelingen. Et nytt publikum venter, men nye tilhørere møter de også på spilleoppdrag i bedrifter.

– Samarbeidet med næringslivet fører til at man får møte et publikum som ikke finnes på de typiske konsertstedene, sier Størksen.

– Hva må kunstnere passe seg for når de inngår et samarbeid med en bedrift?

– Jeg tror det er viktig at artisten ikke binder seg over for lang tid, da kan du risikere å få innskrenket frihet. Om noen for eksempel har rettigheten til låta di i fem år, så kan det virke begrensende, mener Christine Sandtorv.

Det er lett å kaste seg på en bølge. Den mye omtalte bergensbølgen handler ikke bare om en musikkbransje på opptur, næringslivet vil også være med.

– Nå i det siste har det vært et oppsving innen musikkbransjen, og næringslivet vil sole seg i glansen.

Det er hipt å sponse kulturen.

Kanskje kan næringslivet bidra til at

VELLYKKET SAMARBEID. Ephemera har samarbeidet med næringslivet ved flere anledninger. Erfaringene er positive.

bergensbølgen varer i 30 år istedet for ett, sier jentene.

GJENSIDIGHET Brassbandet Eikanger-Bjørsvik Musikklag har tilsynelatende lite til felles med popbandet Ephemera, bortsett fra et vellykket samarbeid med næringslivet. Musikerne har nettopp inngått en treårs-avtale med Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) i LO. Samarbeidet mellom de to strekker seg lenger enn passiv giverglede, gjensidighet og aktivitet er viktige stikkord.

– Vi profilerer hverandres verdier, gjennom musikken formidler vi forbundets tanker og ideer, forklarer lederen i musikklaget, Viggo Bjørge.

Tankene og ideene til FLK dreier seg om medlemshåndtering og det å spille på lag. Bjørge mener Eikanger-Bjørsvik Musikklag er et godt eksempel på velfungerende lagarbeid.

– For et musikkorps på vårt nivå

er man avhengig av at alle kjenner sin rolle, at det er et godt samspill.

Framover skal vi ha seminarer for fagforeningsmedlemmer der vi blant annet skal illustrere hvordan man kan kommunisere non-verbalt. En del av kurset går ut på at deltakerne sitter blant musikerne i korpset.

SAMFUNNSANSVAR OG GRENSESETTING Telenor er en av de store aktørene innenfor kultursponsing i Norge.

Bedriften mener den har et samfunnsansvar for å støtte opp om norsk kulturliv.

– Vi er en norskeid bedrift, vi har et samfunnsøkonomisk ansvar for å støtte opp om kulturen.

Undersøkelser vi har gjort viser at kundene våre forventer dette, hevder markedsdirektør Oda Nesbye.

Blant de tunge kulturinstitusjonene selskapet støtter er Nationaltheateret og Festspillene i Bergen.

- Når det gjelder National-

theateret så får vi rabatterte billetter til ansatte, men vi har også brukt skuespillere i arbeid med lederutvikling, for å lære hvordan man skal opptre. Nettverk og kundepleie er viktig for oss, kultursamarbeidet er med på å styrke arbeidet innen disse feltene, sier Nesbye.

Få av aktørene innen norsk kulturliv, det være seg kunstnere eller bedrifter, har innvendinger til samarbeid mellom kultur og næringsliv.

Men på kontoret til Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) sitter forbundsleder Arnfinn Bjerkestrand.

Han har ikke bare ovasjoner å komme med.

– Kunstnere er i dag totalt avhengig av samarbeid med næringslivet fordi kulturmidlene ikke strekker til. Det er ikke lenger nok å dele ut gratis billetter, kunstnerne retter seg i større grad mot markedet. Dette har mange positive synergieffekter, vi har mye å lære av næringslivet, men det finnes grenser.

Grensene Bjerkestrand snakker om handler om kunstnerisk frihet og en sovende offentlighet.

– Ja, det offentlige holder alltid en armlengdes avstand, det bør også næringslivet gjøre. De må ikke komme for nære den kunstneriske produksjonen slik at kunstneren mister sin frihet. Det er klart at kultursponsing også kan medføre at det offentlige ser sitt snitt til å kutte i bevilgninger, fordi kunstnerne finansierer egne prosjekter gjennom næringslivet.

– Hvordan kan man vite at man ikke overskrider disse grensene før de er overskredet?

– Nei, det er ikke lett. Man ser ingen grense under vann, er det ikke det det heter?

S

Tekst: MARTE BJERKE/marte@studvest.no Foto: MARI SUNDSBØ/mari@studvest.no

9

K

KULTUR 9. april 2003

NYTT KUNSTSTIPENDPROGRAM

ØKT UTVEKSLING

Regjeringen har vedtatt å starte et nytt stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, det første av sitt slag i Europa. Stipendet er en parallell til forskerutdanningene som er organisert som doktorgradsprogrammer, melder KHIB Nytt, internavisen til Kunsthøyskolen i Bergen. Det nye stipendprogrammet som fører til tittelen førsteamanuensis, setter kunstutøvelsen i sentrum, og har som mål å utvikle kunstnerisk kompetanse på høyt internasjonalt nivå. Stipendperioden går over tre år og er åpen for alle som har avsluttet kunstutdanning på høyeste nivå innen sitt fagfelt.

2002 var et bra år for utveksling på Sam.pol; instituttet både mottok og sendte ut flere studenter enn tidligere. 52 studenter fra Bergen valgte å tilbringe deler av studietiden i utlandet i fjor. 58 prosent av disse var jenter. For 31 av studentene ble det ordnet med utenlandsopphold gjennom utvekslingsprogrammene Nordplus og Erasmus, melder SamPol Aktuelt.

Fudan i Shanghai var det mest populære reisemålet, hele 13 studenter utvandret dit. Innen Erasmus-området var Freie Universität i Berlin det som trakk flest studenter fra Sam.pol i Bergen, seks stykker tilbragte studieåret der.

Vårutstillingen Det er vårslipp på Kunstskolen i Bergen. Det ellers så kjedelige landskapet ved Danmarksplass blir i fire uker piffet opp med surrealistiske innslag.

«Finn deg et sted som engasjerer deg, og som du kan tenke deg å være på i fire uker.

Jobb så med å synliggjøre, forsterke eller forandre stedets karakter.»

I tre uker har førsteårsstudentene ved Kunstskolen i Bergen basket med denne oppgaven, og resultatene begynner så smått å gli inn i miljøet rundt Danmarksplass. En gate i sentrum er dekket med lapper hvor det står ting som «Se», «Hør» og «Lytt», og i Nygårdsparken jobbes det iherdig med å lage en slags arena. Over elven ved veien mot Haukeland henger et enormt edderkoppnett av tau, som kroner juvet med en glorie av papp og lilla stoff.

Et av de mer fantasifulle prosjektene er det likevel Gaute Aase som står bak.

MODERNE HULEBOER – Jeg valgte dette stedet fordi det gir gode assosiasjoner, sier han om det lille utgravningsstedet sitt i en undergang rett ved Kunstskolen.

– Man får tanker om huler med en gang man kommer inn her, og det var god jord. Jeg tenkte at jeg ville lage en fremtidig arkeologiutgravning, med helleristninger og store hull.

Etter fire ukers hardt arbeid ser det nå virkelig ut som et arkeologisk arbeid er underveis, men det er datamaskiner og telefoner heller enn de vanlige pilspissene som stikker opp av bakken. Et par knokler ligger urovekkende i et hull, men disse er visstnok lånt ut fra Naturhistorisk museum.

lagt oppgave på. Kjartan Ericsson har jobbet i en skråning opp mot kirkegården i to uker nå, og en rekke hvitmalte sponplater i ulike former slynger seg oppover trærne og bortover bakken. Han kan fortelle at reaksjonene som kommer er helt forskjellige.

– Noen eldre mennesker tror at jeg driver hærverk, mens andre faktisk blir redde. De er nervøse for at dette skal være en permanent forandring i landskapet.

DÅRLIG RYKTE Som bestilt kommer en gruppe arbeidere forbi og stirrer vantro på verket til Kjartan. De stopper bilen for å se nærmere på snirkelmønsteret, mens en av de som går til fots spør spøkefullt: – Det er førsteåret, ikke sant?

– Skolen har faktisk fått et litt dårlig rykte på seg etter hvert, ler Maria Hatling, som også arbeider med oppgaven.

– Særlig eldre mennesker kan være negative, og det er mange som omtaler oss som «den skolen med gærningene». I går var det to damer som stoppet ved treet «mitt» og hvisket sammen og tok notater.

Likevel er det ingen grunn til panikk i kunstskoleleiren. Landskapsprosjektene blir fjernet etter at de fire ukene er omme, og det eneste som vil vitne om de kreative hodenes tilstedeværelse er ett og annet sporadisk geriljaprosjekt. Tilbake til normalen, med andre ord. Helt til neste vår.

HÆRVERK? Men det er mange måter å løse en så bredt an-

S

Tekst: WALTER WEHUS/walter@studvest.no Foto: MARI SUNDSBØ/mari@studvest.no

ARKEOLOG. – I morgen skal jeg sette opp et skilt med «Møllendalshulen», legge ut noen brosjyrer og gjøre det til en turistattraksjon, sier kunststudent Gaute Aase.

Akademisk om sex og vold Er sex kunst, er kunst uten sex kunst, hvorfor fascineres vi av vold, og hva slags vold er lov på film og i litteraturen?

Ifølge lederen til siste nummer av litteraturtidskriftet Prosopopeia, ønsker bladet å være med på å opprettholde samtalen og den langsomme diskusjonen, og invitere til refleksjon rundt gitte emner. I dette nummeret reflekteres det rundt temaet vold og sex. Hvorvidt, og på hvilken måte, disse kontroversielle emnene hører hjemme i kunsten, er noe av det artikkelforfatterne diskuterer, ved å presentere og reflektere rundt forfattere og tenkere som Michel Houellebecq, Georges Bataille, Nicolai Frobenius, Agnar Mykle og Fjodor Dostojevskij. Det skrives om Mykles sex-skildringer, om de pedofile som vår tids mørkemenn, om vold på film, om anarkisme og Arne 10

Dybfest, om Heidegger og teknikkens makt.

SNIKTITT INN I LIT.VIT.-MILJØ Prosopopeia er et litteraturtidsskrift som lages av hovedfagsstudenter i litteraturvitenskap i Bergen. At tidsskriftet kommer ut to ganger i året, gir hovedfagsstudentene en mulighet til å vise seg fram, og andre en mulighet til å følge med på hva som skjer i det litteraturvitenskaplige miljøet på Høyden. Bladet er dermed interessant både som litteraturtidsskrift, og som en sniktitt på hva litteraturstudentene skriver om, hvordan de skriver, og hva de diskuterer.

Temaene sex og vold er interessante og som noen av artikkelforfatterne påpeker, også aktuelle. Nå for tiden er seksualiteten tilsynelatende ufarliggjort ved å være en naturlig del av dagspressen, og mord og overgrep blir begått selv om vi oppfatter samfunnet vi lever i som sivilisert. Når disse temaene er en del av det vi daglig leser om i avisene, er det aktuelt

å reflektere over hvordan fiksjonen forholder, eller kan forholde seg til, temaene, uten at den faller i dagspressens sensasjons-og spekulativitetsfeller.

I tillegg til temaartiklene inneholder bladet intervjuer med Frode Grytten, Torgeir Hammerlund og Øyvind Berg, samt anmeldelser, antologier, innlegg i feminismedebatten og et skjønnlitterært bidrag av Øyvind Vågnes.

LANGT OVER BOKKLUBBNIVÅ Artiklene i bladet beveger seg langt over bokklubbnivå, og er således kanskje ikke så interessant for den helt gjennomsnittlig litteraturinteresserte, men det er nok heller ikke her målgruppen ligger. Bladet produseres jo i et akademisk miljø, og at artiklene ligger på et akademisk og litteraturvitenskaplig nivå, burde ikke avskrekke lesere med røtter i det samme miljøet. Noen av artiklene blir litt for tunge for denne anmelderen, som artikkelen

ANMELDELSE PROSOPOPEIA Tidsskriftet er i salg ved universitetene i Bergen, Oslo og Trondheim, på Norli og Studia i Bergen, og i Oslo hos bokhandlerne Akademika, Norli, Tanum og Tronsmo.

www.prosopopeia.uib.no om Heidegger og hans tanker om teknikken. I tillegg får jeg en følelse av at det er noe jeg ikke forstår, at jeg burde ha tilegnet meg en slags litteraturvitenskaplig sjargong før jeg kan fullt ut være på bølgelengde med artiklene. Det koster litt strev, rett og slett, å få tak i det artikkelforfatterne sier, selv om det de sier både er aktuelt og interessant. Dette gjelder de fleste av bidragene, eller i hvert fall deler av dem, men ikke alle. For eksempel artikkelen om vold på film, og om voldens uforståelighet, er lettfattelige, og artikkelen om Arne Dybfest gir innblikk i en dikterskjebne jeg ikke visste mye om.

S Tekst: GRY ASP SOLSTAD/gry@studvest.no

Siste stift slås i veggen, studio er klart. Lite søvn, mye pupp og premierenerver preger stemninga på Landmark. Det er ildprøve for Bergen Student TV.

klar for kringkasting 11

Reportasje- og kameravinkelsamtalene forekommer i uvant størrelsesorden. Oppe under taket går noen bananas med stiftemaskin.

Gjengen som har tatt tilhold på Landmark, har ett mål for dagen: Å produsere tv for studentene, så svetten spruter.

PYSJAMAS OG PUDDER I en varm, liten krok noen meter over baren erklæres studio ferdig for opptak. Thorleif Linhave Bamle er regiansvarlig. Han flytter kamera fram og tilbake, klør seg i hodet, zoomer litt ut og så litt inn. Voilá.

– Er vi enig om det utsnittet eller?

Ekspertkommentator og sjefssynser, André Morton Pedersen gir Thorleif medhold i at det er et fint utsnitt. André er egentlig ikke med i Student TV, men kjenner mange som er det, og i dag er han tilstede for å gi profesjonelle råd og vink. Så må det fine utsnittet testes ut, men hvor er programlederen?

Tassende inn i studio med ullsokker, pysjbukse og kaffekopp kommer kanalens ansikt utad, Line Victoria Husby.

– Jeg har ikke sovet på utrolig lenge, vi har vært oppe og redigert trailer hele natta.

Hun setter seg ned i programlederstolen og slår av en prat mens hun ser inn i kamera én, kamera to, og én igjen. Thorleif vifter med tommelen. Line må se på tommelen også, og Thorleif oppdager en skygge, den må vekk.

Om Line er nervøs? Joda, men mest trøtt, og sulten. Det har ikke blitt tid til spising enda. Hele formiddagen har gått med i stylingstolen. Lag på lag med pudder, så et strøk med noe grønt og så pudder igjen, fasaden er preparert for spotlight-tilværelsen. Frisyren er trendy, høy på toppen og lang bak.

– En hyllest til Idol-Guro, ler Line.

Men hva med pysjbukselooken? Blir det pussing av store tenner og dansing med overvektige flodhester? Neida. Pysjen skal snart byttes ut med kjole til mange tusen. Designer T Michael sponser dem med antrekk til sendingene.

– Gå og skift, kommanderer Thorleif.

Klokka tikker, det er på tide å komme i gang.

SIKKERHETSNÅLEN. Designeren glemte å ta brystmål av programleder Line Victoria Husby. En sikkerhetsnål gjorde susen.

PUPP O’HOI Premièrekjolen er på plass, men designeren har tydeligvis fremdeles litt å lære om kvinnelige former.

– Folkens, vi har to store problemer.

Den vordende programlederen kommer anpustende inn i studio.

– Er det puppene dine du sikter til, undres Thorleif.

– Ja, det ser du vel, gestikulerer Line og prøver å dra kjolen opp, slik at den dekker mest mulig.

Puppeopptrinnet ryktes gjennom lokalet, og gutta i kulissene får et uventet oppdrag å løse. Et sjal, kan det gjøre susen?

Line må uansett la pupp være pupp en stund, og konsentrere seg om hvordan sitte riktig, og hvordan hun skal ønske velkommen. Hun har vært på tv før, som ‹‹jente nummer tre fra høyre›› i Hotell Cæsar, men nå skal hun være seg selv, det er noe ganske annet.

– Vi prøver blant annet å luke vekk grimaser og fakter som ikke gjør deg så bra på skjermen, forteller den ferske tv-sjarmøren før hun legger til at hun helst burde gestikulere som pokker i dag, for å få oppmerksomheten vekk fra de uforutsette ‹‹problemene››.

– Line, har du skrevet stikkordene dine?

EKSPERTHJELP. André Morton Pedersen prøver å finne den beste vinkelen. Fotograf Vivian Ramstad og regissør Thorleif Lindhave Bamle følger interessert med.

– Desssuten vil jeg gjerne se Geir Martin skrike når han anmelder en film han ikke liker.

I Bergen Student TV kan du godt være både foran og bak kamera, så lenge du har noe bra å komme med. Nå i startfasen har redaksjonen bestemt seg for å satse på kvalitet framfor kvantitet, med en liten gjeng som jobber relativt mye. Det aller viktigste kriteriet er at folk har tid, en god slump med tid.

SASHA GABOR I STUDIO Henrik Hylland Uhlving er til vanlig ansvarlig redaktør. Etter at Bergen Student TV fikk klarsignal fra TVNorge 19. mars, har sjefen jobba seven-eleven med å holde orden på folk og formaliteter. Nå er tiden inne for å overlate sjefinga til andre.

– I dag er jeg bare løpegutt.

En optimistisk løpegutt.

– Det er jo ‹‹Gerilja-TV››, så vi får ta ting som de kommer.

Kaspar har tro på et lystig og lettspiselig program, det er jo tross alt TV. Gjester i studio skal det selvsagt også være, og i første sending er det Real Ones som kommer på visitt. De har vært i Oslo og er på vei over fjellet med buss. Om en time er de i Bergen, og da må alt være klart i studio.

Imens benytter Kaspar anledningen til å fortelle om andre spennende gjester som skal komme utover våren. Sasha Gabour for eksempel.

– Jeg skyldte han en vennetjeneste, forklarer programleder Line.

En vennetjeneste? Av Sasha Gabor?

– Jeg møtte ham på en fest en gang. Vi kom godt overens, og han inviterte meg hjem for å se på pornofilmsamlinga si. Han hadde over fem hundre filmer! Senere ordna jeg det sånn at han fikk opptre på et show i Skien.

Sasha spurte sågar Line om hun ikke ville friste karrieren som skuespiller i en av filmene hans. Line avslo høflig. Men det hender fortsatt at Sasha slår på tråden.

– Og hvor er introen til ‹‹Hordatrotter››?

Line og Thorleif freser gjennom stikkordskortene, introen er ikke der.

Geir Martin serverer et kjapt sammendrag.

Line improviserer, og regissøren sier ‹‹kjempemessig››.

– Hvorfor var det så bra nå, vil Line gjerne vite.

– Fordi vi har dårlig tid.

Geir Martin er en ærlig kameramann. Men alle blir enige om at introen ikke var så verst, and the show must go on.

Avslutnings-sekvensen er enda ikke festet til film.

– Samme kanal 23.15, neste uke, nei. Jeg håper vi ses igjen på samme kanal, samme tid og sted, nei...

Det er ikke så greit å være programleder med tunga beint i munnen når folk rundt er utålmodige og står klar til å rive ut kontakter og springe av gårde med utstyret.

– Da blir det siste opptak.

Thorleif utfordrer Line til å vise at hun kan jobbe under stress. Avslutningen begynner bra, men latterterskelen er veldig lav.

– Ja vel, da blir det siste opptak for aller siste gang.

– Hvor er alle folka? Vi har jo invitert minst 300 stykker. Åh, jeg er så spent.

Det er usedvanlig glissent på Landmark, men innen sendestart klokka 23.15 begynner folk å sige inn. Programmet går på lufta, men tv-signalet på Landmark glimter med sitt fravær, og storskjemvisninga må utsettes litt. En liten time etter skjema kommer Line joggende med tapen fra TV Hordaland.

– Jeg har sett det, det var jævlig kult.

Henrik ser også ut til å la seg affisere mindre av det tekniske krøllet, og er bare glad for at de kom i havn.

– Dette er en seier for naiviteten. Ingen reflekterte mennesker hadde noen gang trodd at dette var mulig.

En av medarbeiderne kommer bort. Det klemmes.

– Vi er på lufta.

– Ja fy faen.

SEIER FOR NAIVITETEN Søndag kveld på Landmark, studio er revet, klipperne har forhåpentlig gjort jobben sin, klokka nærmer seg halv ti, og Line er stressa.

S

Tekst: BENTE VATN/bentel@studvest.no Foto: SVEINUNG BOKN/sveinung@studvest.no

KAMERA GÅR

Det er produsent Hege Fantoft Andreassen som prøver å passe på at alt og alle er på rett sted til rett tid. Mens Line tripper ned trappene for å produsere fiffige stikkordskort, sjekker Hege ståa i studio. Det har vært litt trøbbel underveis, men etter et par uker på lånetokt, konstaterer produsenten at man allikevel er så godt som i havn.

– Men utstyret skal være levert tilbake før klokka fem, så nå begynner vi å få det travelt.

TØFFE TRYNER – Å nei, nå faller taket ned.

En lysrigg er på vei mot gulvet. Thorleif og André må handle kjapt.

– Er det noen som har gaffatape?

Mens regi-gutta tester ut Mac Gyver-triks, og pulsen stiger på Landmark, finner vi Geir Martin Strande tilbakelent i en stol i gangen.

– Jeg er glad jeg bare kan sitte å vente på at noen kommer og ber meg ‹‹gjøre sånn og sånn››.

Geir Martin er hovedsaklig hyret inn som kameramann, men et par dager før opptak, ble det klart at han skulle anmelde filmer også.

– Vi vil ha folk med tøffe tryner på skjermen, forteller kulturredaktør Kaspar Synnevåg.

Henrik kommer joggende med hendene fulle av sjal, men saken ‹‹bryster til besvær›› er allerede løst. En sikkerhetsnål gjorde susen, og designerkreasjonen sitter som et skudd.

– Kan noen skaffe meg noe å spise, kringkaster Line fra programlederstolen. Men nå er det iallfall ikke tid for mat.

– Tre, to, én, kjør.

Hege har samlet troppene i studio, og opptakene er i gang.

– Nå kommer han fra Real Ones, altså.

Bassist Øystein Skjælaaen blir plassert i en stol, så kan han og Line chatte litt.

– Ja, bare sitt og prat sånn som dere har gjort nå, så lar vi kamera rulle, instruerer Thorleif ivrig.

Kamera ruller, og det går bra.

– Takk for at du kom, ler Line og klemmer på sin aller første gjest.

Så er det Geir Martins tur til å innta skjermbildet. Det er grisevarmt i studio. Men Geir Martin har forutsett hetebølgen. Et Tskjorteskift, og vips så har svett kameramann blitt til fresh filmlensmann. Thorleif hopper også fram fra bak kamera. Capsen må av, og så er det bare å anmelde teater.

FOLK I FARTA Det hele ser ut til å gå ganske greit idet Hege oppdager at klokka er over halv fem.

– Shit. Alt utstyret må leveres om tju minutter.

HUSKELAPPEN. Teksten til programlederen er dandert oppå kameraet til Geir Martin Strande.

K

KULTUR 9. april 2003

LIKESTILLINGSPRIS TIL MAT.NAT

HJELPER KOLLEGER I TANZANIA

«Vi bryr oss!»-prosjektet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet fikk i forrige uke Universitetets likestillingspris for 2003. Prisen er på 25.000 kroner, samt et kunstverk av en lokal kunstner. Premien må brukes til tiltak som kan bringe likestillingskampen videre, melder På Høydene. «Vi bryr oss!» startet høsten 1999 med det mål for øyet å bevare kvinneandelen ved fakultetet gjennom hele studieløpet. Det viste seg at det ofte var ressurssterke studenter, gjerne kvinner, som ga seg i starten av studiene. For å motvirke denne tendensen har fakultetet satset på klassesituasjonen istedet for store forelesningssaler.

Det medisinske fakultet hjelper sine kolleger ved universitetssykehuset Haydom og Kilimanjaro Christian Medical Center (KCMC) i Tanzania med opprettelse av et nytt datasystem og bygging av nettverk, melder På Høydene. Containere med utsyr er på vei fra Bergen, og snart reiser IT-ansatte ned for å starte samarbeidet. Gjennom Fredskorpsets utvekslingsordning har to personer fra de afrikanske sykehusene fått følge de IT-ansatte ved medisinsk fakultet. – Vi starter fra scratch. Pasientregisteret er håndskrevet, og vi har ikke kunnet benytte oss av internett, forteller Hans Yambazi fra KCMC.

UKAS ILDSJEL

Møt ildsjelene bak det brede kulturtilbudet til studentene i Bergen.

Camilla Wickstrøm (27) jobber med booking i Bergen Realistforening (RF). Når hun blir stor skal hun bli lærer.

Når hun blir sint tenker hun på BA og en flygende saueskalle.

Meritter som frivillig: – Min største bragd som frivillig i RF er nok at vi har videreført et veldig godt samarbeid med Cushion fra høsten 2002. Fremover har vi valgt å satse på slike klubbkonsepter.

Cushions Per-Andreas Hammarström er en virkelig ildsjel.

Bakgrunn som frivillig: – Jeg startet min frivillige karriere i Puben på Kvarteret i 1999. Deretter har jeg vært både skjenkeansvarlig i Kvarterstyret våren 2000 og deretter Kvartermester. I fjor vår begynte jeg i RF. Jeg har vært sekretær og visepresident, før jeg i høst startet i bookingavdelingen. I tillegg til RF-jobbingen, er jeg studentrepresentant i styret til SiB. Aktuelt akkurat nå: – Vi har akkurat hatt besøk av den omreisende Side Sounds-festivalen. Ellers planlegger vi fireårs-jubileet til Club Elektra 24. april. Da kommer over 20 djs i Teglverket og i Puben. Det anbefales virkelig.

Dette er RF: – RF er en frivillig studentorganisasjon som ble stiftet i 1959, og som holder til på Kvarteret. Vi arrangerer konserter, foredrag og har filmklubben «Film og Vaffel». Vi er til sammen 20 personer som alle sitter i styret, og alle har like mange stemmer.

Visjoner og ambisjoner: – En gang i fremtiden har jeg lyst til å bli lærer, men når det vil bli har jeg ikke anelse om. Jeg tar ting som de kommer!

Mengde frivillig arbeid i uka: – Uff, det er mye. Egentlig tenker jeg ikke på hvor mye tid jeg bruker, men det går helt sikkert to timer hver eneste dag. Og det er lite i forhold til tidligere. Da jeg satt i Kvarterstyret brukte jeg minimum fire timer om dagen. Det føltes i alle fall slik.

Mengde studier i uka: – Fint lite til fire uker før eksamen. Når folk spør meg hva jeg studerer, pleier jeg å svare trafikklyrikk. Får mange bra reaksjoner, spesiellt når folk tror jeg studerer det...he, he.

Egentlig har jeg meldt meg opp til litt historie og arbeid- og organisasjonspsykologi.

Beste minne fra organisasjonslivet: – Grandmaster Flash i fjor var fantastisk.

Når konserten var ferdig husker jeg en dame sa: «Eg ble så gla, eg trudde eg skulle spy».

Det er slike ting som er drivkraften min, å gi folk en god opplevelse.

Verste minne fra organisasjonslivet: – Det må være når jeg var bookingansvarlig for Mayhem tidligere i år, og en ung mann ble stygt skadet etter at han hadde fått en saueskalle i hodet. BA presterte å skrive en sak som var full av løgner om det som hadde skjedd. De hadde verken vært på konserten eller snakket med noen i RF. Faen, altså, da va eg jævli førbanna!

Noen ord til studentene i Bergen: - Engasjer dere i frivillig arbeid! Hvis ingen lenger gidder å jobbe frivillig, vil mye av studenttilbudet falle bort. Jeg håper også at flere av dere kjøper RF-medlemskort. Det gir 30 kroner rabatt på konsertbilletter og dessuten rimelig drikke.

S

Tekst: PÅL HAUFF HVATTUM / pål@studvest.no Foto: ANNE BRUN / anne@studvest.no

Det personlige rom Ved hjelp av fire litterære kvinneskikkelser vil arkitekt Beate Hølmebakk prøve å gi oss svar på om vi blir formet av våre omgivelser, eller om det er vi som former dem.

– Jeg ønsker å vise arkitekturens potensiale til å fremvise ulike livsfortellinger, og arkitekturfagets mangfold, sier Beate Hølmebakk.

Med hjelp fra Veslemøy i Haugtussa, Ragnhild i Medmenneske, Fru Alving i Gjengangere og Lauren i The Bodyartist, tar hun oss med på en litterær og arkitektonisk reise. Onsdag 9. april gjester hun 14

Studentersamfunnet, hvor hun vil holde forelesningen «4 Hus - Litterær arkitektur» i Teglverket på Kvarteret.

– Prosjektet består av en serie tegninger og modeller. Tegningene viser planer, snitt, og noen fasader av husene, som jeg på en måte anser som romlige portretter av ulike kvinneskjebner, forteller Hølmebakk.

Skikkelsene som behandles er en enslig kvinne, en husmor, en mor og hennes sønn, og en enke. Lauren Harts hus har mørke rom for sorg og tap, men hun har også rom hvor himmellyset slipper inn og lar henne vokse. På denne måten forsøker Hølmebakk å illustrere hvordan det ytre og indre rom former hveran-

dre.

– Det hele startet med at jeg ønsket å etablere et prosjekt hvor jeg kunne bearbeide arkitektoniske problemstillinger uavhengig av de ytre premissene som vanligvis får stor innvirkning på løsningene, forteller hun.

Prosjektet baserer seg på lesning. Hølmebakk har tolket de litterære klassikerne, og bearbeidet dem innenfor arkitekturfagets rammer. Prosjektet har hun tidligere vist frem for et arkitektfaglig publikum i Skandinavia og USA. – Det har nok både vekket interesse og provosert. Noen er av den oppfattning at husene jeg har tegnet er problematiske fordi de

STUDENTERSAMFUNNET 4 HUS – LITTERÆR ARKITEKTUR

Onsdag 9. april kl. 19.15, Teglverket på Kvarteret

ikke forsøker å glatte over, eller oppveie den problemstillingen de behandler. Det skal bli spennende å vise disse prosjektene til et publikum som ikke er innsatt i arkitektfagets konvensjoner, mener hun.

S Tekst: MARIE PALM/ marie@studvest.no

DOMKANTOR BLE PROFESSOR

KVALITETSREFORMEN VS FRIVILLIGHET

Fakultetsstyret ved Det historisk-filosofiske fakultet ved UiB avgjorde tirsdag at domkantor Magnar Mangersnes tilkjennes opprykk som professor. Han har en deltidsstilling ved Griegakademiet med fagområde kirkemusikk og korledelse. Vedtaket ble fattet med grunnlag i en enstemmig innstilling fra en komité bestående av tre professorer fra Norges Musikkhøgskole i Oslo, Musikkhøgskolan i Stockholm, og Det Kongelige danske musikkonservatorium i København.

Heltidsstudenten må belage seg på ni studietimer daglig, konkluderer Utvalget for kvalitetssikringssystem ved NTNU. Dette kan få konsekvenser for livet utenfor lesesalen, skriver Under Dusken. – Det er ingen tvil om at Kvalitetsreformen vanskeliggjør det frivillige arbeidet, fastslår UKA-sjef Kristian Wright Kristoffersen. Han tror studentene på mange måter blir fratatt retten til å bestemme selv. Rådgiver ved studieavdelingen til NTNU, Eirik Lien, er av en annen oppfatning. – Den forventede arbeidsmengden på 1800 timer i året er den samme som nå, hevder han.

Ensidig debatt på Landmark Denne uken ble Deledagen arrangert som et innlegg i debatten om kopibeskyttelse og kopirett på musikk. Men det er vanskelig å debattere når motparten ikke dukker opp.

Om du var på Landmark på mandag, kan det hende du fikk tilbake den litt nostalgiske følelsen fra åttitallets «deleparties». Arrangørene Jørgen Larsson og Morten Kvamme stilte med cd-brennere og store platesamlinger, som alle kunne få en bit av så lenge de lovte at de var deres venner. Som det stod i invitasjonen: «En stor samling venner som bytter musikk de har kjøpt eller laget, er ikke ulovlig». I kaféen spilte DJs hele dagen, og artistene som holdt konserter om kvelden delte villig vekk av sin egen produksjon.

– Det har vært et mediekjør uten like de siste dagene, humrer Jørgen Larsson. Så det er egentlig litt morsomt at det nesten ikke er noen som har kommet for å dele musikk.

Grunnen til at vi gjør dette er jo ikke først og fremst for delingens skyld, det er fordi dette er en problemstilling som ikke er ferdigtenkt ennå. Deledagen er et «praktisk eksempel» på hvordan fildeling mellom venner kan foregå.

– INGEN PROVOKASJON Noe som er nokså påfallende for en dag som skal oppfordre til debatt og konstruktiv problemløsning, er at motparten, plateselskapene, glimrer med sitt fravær. Men Larsson vil ikke ta dette på sin kappe: – Jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor de ikke er her. Jeg har tatt kontakt med de store selskapene, forklart hva jeg vil gjøre og tilbudt meg å betale reise og utgifter for dem, men de ble bare sinte. Jeg kan ikke tolke det som noe annet enn uvilje.

– Men forstår du dem som mener at denne «deledagen» er en ren provokasjon?

– Ja, kanskje til en viss grad. Men vi har ikke gått inn for å provosere, det hele er veldig moderat. Det er ikke slik at vi kaster ut hele katalogen til EMI for gratis nedlasting. Selv om vi kanskje burde gjøre det?

FORBRYTELSE? – Er det ulovlig å dele musikk med venner på en offentlig kafé? spør initiativtaker Jørgen Larsson, som ikke har noen klare svar på om det bør være lovlig å kopiere musikk fra nettet eller fra cd-er. som et svar på en utfordring fra EMI, forteller Mikal.

– Nå viser det seg jo at dette ble veldig dyrt for oss, med både båndbredde og TONOavgifter å ta hensyn til. Men vi har lyst til å fortsette, vi må sette oss bedre inn i regelverket og lære hvordan vi kan påvirke og tøye det.

På spørsmål om hvorfor han er den eneste fra platebransjen som er representert, kan han ikke gi noe svar.

– For å være helt ærlig aner jeg ikke hvorfor det ikke er andre representanter for plateselskaper her. Kanskje de ikke heller har noen svar, og ikke ønsker å dumme seg ut? Vi er så små at fallhøyden ikke er stor, men det er annerledes for dem.

KOPIERING OG OPPHAVSRETT TONO ble opprettet i 1928 og er et forvaltningsorgan for norske rettighetshavere til musikkverk med basis i Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. Loven gir opphavsmannen enerett til «å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten», og dermed også enerett til å gi samtykke til slik anvendelse. Verket gjøres tilgjengelig for allmennheten «når det fremføres utenfor det private området». Eneretten varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Dette betyr at musikere som fremfører musikk av komponister registrert hos TONO, må betale en avgift til andelsselskapet.

Mange av CD-platene som blir solgt i dag inneholder Copy Control-teknologi. Dette innebærer vanligvis at den kun kan spilles av med et spesielt program som følger med på platen.

CD-platen kan likevel brennes på vanlig måte.

Om Åndsverksloven endres i henhold til høringsnotatet som nå er sendt ut, vil det bli straffbart å laste ned ulovlig musikk fra internett. Slik det er i dag kan du bare pådra deg

straff ved å gjøre ulovlig musikk tilgjengelig.

Teknologien er langt fra vanntett. Universal har tatt følgen av at slike CD-plater kan føre til forstyrrelser på DVD-spillere og Apple-maskiner, ved å vente til teknologien blir bedre før de tar den i bruk.

Ironisk nok kjemper de store selskapene innbyrdes. Sony selger både memory sticks og andre MP3-spillere, samtidig som de innfører kopikontroll som vanskeliggjør MP3-konvertering.

Elektronisk Forpost Norge er en forening som kjemper for forbrukerrettigheter i IT-samfunnet. De mener platebransjen ikke kan vise til noe tap som følge av kopiering, og bare er ute etter et sugerør ned i en avgiftspott.

– GODT INITIATIV! Blant de få som hadde møtt opp på Landmark, var Åsmund Mæland. Han synes Deledagen er et veldig godt initiativ, særlig siden han er veldig skeptisk til endringene i åndsverksloven som er ute på høring.

– Jeg tror veldig få musikere har noe å tjene på strengere lovgivning på dette feltet. Det er kanskje litt utopisk, men jeg tror at når noen laster ned en bra låt fra nettet, så kjøper de platen.

DYR GRATISMUSIKK Mikal Telle driver Tellé Records, som er ett av mange små plateselskaper som har et positivt syn på kopiering og gratis utdeling av musikk på nettet. På tellerecords.com kan du laste ned flere album på MP3.

– I utgangspunktet la vi ut platene gratis S

– PLATESELSKAPENE ENGASJERER SEG Morten Jensen er markedsdirektør i Universal Music. Han mener at de store selskapene engasjerer seg sterkt i debatten som pågår, og at ingen av dem ville ha noe problem med å sitte i et panel og forsvare standpunktene sine. For sin egen del forklarer han at invitasjonen kom altfor sent til at han kunne være med på Deledagen.

– Mikal Telle har musikk som hobby, jeg forstår at folk som han gjerne legger ut musikken sin til gratis nedlasting. Men vi som faktisk prøver å leve av dette har ingenting å vinne.

Han forklarer at når teknologien er god nok, vil alle platene til Universal ha kopisperrer.

Tekst: WALTER WEHUS/walter@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN/henrik@studvest.no

GENERØST. Jørgen Larsson og Morten Kvamme stilte med cd-brennere og en stor platesamling til glede for de som ville kopiere musikk på Landmark mandag ettermiddag.

15

K

KULTUR 9. april 2003

LO-FI FESTIVAL

SURFEROSA PÅ HULEN

Bakesale-festivalen arrangeres for første gang på Kvarteret på fredag. Den nye festivalen er en presentasjon av lo-fi sjangeren. Denne sjangeren beskrives som skranglete fuzz pop av arrangøren ASF. Internasjonalt kan blant annnet Guided by Voices, Sebadoh og Pavement regnes som lo-fi band. På Kvarteret presenteres musikkstilen imidlertid gjennom fire bergensband, Stereo 21, Professor Pez, Pedal og Jumper Knee. Konserten er sågar gratis.

Surferosa og frontfigur Mariann Thomassen har fått mye oppmerksomhet i forbindelse med sin siste utgivelse, «Shanghai My Heart». Fredag spiller de på Hulen. Med kraftpop og kostymer som henleder tankene til 80-tallet, har bandet blitt et av landets mest kjente på kort tid. Foruten å ha gått videre til Zoom-turneen, har de også gjort suksess under Øyafestivalen. Med seg til Bergen har Surferosa norsk/engelske Trucks, som blant annet hadde en stor hit i Norge i fjor med låta «It’s just porn mum».

Kjerringa med strømmen - Hvem vil ha strømdykk? ropes det bak i bussen. Det er lørdag morgen, og mens andre ligger i varmen under dynene sine, gjør 19 jenter seg klar til å hoppe uti fire grader kaldt vinterhav.

KALDT. Katrine Enger (22) drar på seg flere lag med ullundertøy. Det er mye klær og utstyr som s

– Studententenes Undervannsklubb i Bergen (SUB) er den største dykkerklubben i Norge, med 250 medlemmer, forteller Karen Stensland, marinbiologistudent og dagens dykkeleder.

60 av disse er jenter, og i dag skal noen av dem på jentetur til Alverstrømmen utenfor Knarvik. Alverstrømmen dykkerklubb stiller opp med buss og båt. Utenfor SUBs lokaler ved Realfagbygget blir det lempet på tørrdrakter, dykkerflasker og blytunge blylodd. Det er ikke så rent lite utstyr som skal med, men omsider er alt pakket og klart og alle stabler seg inn i husbussen, Roxette skråler om «Joyride» og bølgene kan snart erobres. Karen prøver å spleise dykkerpar, eller «buddies» som det heter innenfor dykkerterminologien. De aller fleste skal ha strømdykk, altså la seg drive med strømmen. Dykkerleder Karen skal gå ned i smulere farvann med de to ferskeste dykkerspirene, inkludert

16

Studvests utsendte som ikke har pustet under vann på to år og har lidd seg gjennom en søvnløs natt med livlige spekuleringer i drukningsdøden.

RISIKABEL RUS Etter knappe tre kvarter svinger bussen ned på kaien til Alverstrømmen dykkerklubb. Det er kaldt, det blåser og strømvirvlene er sterke i blygrått hav. Er dette en god idé?

Katrine Enger sjekker rutinert slanger, vrir på ventiler og drar i trange gummidrakter. Dette er hennes 72. dykk, og siden hun studerer fiskehelse er vel dykking et ganske naturlig hobbyvalg.

– Det er en utrolig frihetsfølelse, nesten som å fly. Alle sanser blir skjerpet. Og så er det veldig sosialt. Folk kan være stille og tilbakeholdne før dykket, men etterpå er de helt gira og prater i vei: «Så du den og den fisken?». En har liksom delt en opplevelse.

– Har du opplevd noen nær dødenopplevelser? spør jeg, spak i stemmen.

– Ja, jeg har opplevd dybderus, det var på et nattdykk, det var kaldt og vi gikk ned fra tre til 27 meter ganske raskt.

Jeg ble tung og rar i holdet, blikket ble veldig rart og jeg hadde lyst til å legge meg ned på den deilige sandbunnen, sier Katrine og flirer.

Dybderus, eller nitrogennarkose, kan komme på dypt vann når en har fått for mye nitrogen i blodet under trykk. På alle dykkerkurs florerer skrekkhistorier om folk som har fått det for seg at de kan puste under vann og røsker ut ventilen fra munnen. Det går over dersom du stiger litt lenger opp. Hasardiøs fyllekule men ingen bakrus, med andre ord.

HODET I PROPELLEN Omsider er alt utstyret på og kaptein Thomas Skaar starter «Båtnlaus», Alverstrømmen dykkerklubb sin 34 fot

lange stolthet. Skaar er veteran med 700 dykk bak seg og orienterer om forholdene: – Farten i strømmen kan komme opp i åtte til ti knop, altså cirka16 kilometer i timen. Det går båter her i leia, så vi har sendt ut melding på Bergen Radio om at det er dykkere i området. Men hold til høyre hele tiden! sier Thomas.

I samme øyeblikk drønner en vestamaran gjennom sundet. I og med tidligere erfaring med å få luft i beina og hjelpeløst fyke mot overflaten, gjør dette meg litt bekymret. Hodet i propellen er ingen oppskrift på en hyggelig lørdagsutflukt.

– «Hiv og hoi og en flaske med rom», er det noen som synger mens «Båtnlaus» setter kursen lenger ut i sundet.

Svømmeføtter blir festet, ventiler sjekket for siste gang og dykket blir planlagt.

– Maks 20 meter og 50 minutt. Vi prøver å hoppe uti og gå ned med en

UNDERSKUDD I UNIVERSITAS

NYTT FAG I LITTERATURFORMIDLING

Studentavisen i Oslo, Universitas, hadde et underskudd på 350.000 kroner i 2002. Konsekvensen av underskuddet blir en tynnere avis, færre fargesider og flere annonser, melder Universitas. Fjorårets minustall skyldes fall i annonsemarkedet, og et regnskapssystem som ikke avslørte det voksende underskuddet før i desember. – I november så det ut til at vi skulle gå i pluss. En måned etterpå fortalte tallene fra regnskapet at vi hadde et underskudd, sier daglig leder Camilla Svendsen Skriung. Studentsamskipnaden hadde ikke tatt hensyn til at studentavisen ikke kommer ut i desember, og dermed ikke får annonseinntekter denne måneden.

Universitetet i Oslo starter fra høsten en studieretning for yrkesrettet litteraturformidling, noe som er helt nytt og unikt i Norge, melder Universitas. Anne Birgitte Rønning i programstyret ved Institutt for nordisk og litteraturvitenskap, ser for seg at studiet kan lede til jobber innen forlagsbransjen, arbeid som litteraturskribent eller informasjonsmedarbeider i en organisasjon. Den nye bachelorgraden er ment å være et fullverdig studium hvor en går ut som yrkesklar littarauturformidler etter tre års studier.

kal på, og med fem grader i lufta bør det helst gå fort.

gang, sier første par ut som vagler seg på båt-rekken, klare til å falle bakover og ut i vannet. Dykkeleder Karen roper kommandoer som en gammel general: – Gro, Inger Lise, er dere klare?

– Klare, vi venter på kommando! Er motoren av?

– Motoren er av, Gro og Inger Lise går i vannet!!!

Med et plask treffer de vannflaten. I rask rekkefølge forsvinner alle parene over rekka. Vi som skal uti neste gang starter opp båten og siger innover sundet for å plukke dem opp en til halvannen kilometer lenger borte. Etter 20 minutter popper det første hodet opp. Julie fikk luft i beina og steg til overflaten. Buddyene er igjen der nede, men snart ligger også de og plasker i vannskorpa, en etter en. Monika og Linn blir funnet i en bakevje på feil side av sundet. Det er ikke så lett å orientere seg under vann. Men til slutt er alle på plass, vi går til land og det er tid for

TUNGT. Her gjelder det å holde balansen når en klatrer over rekka. Men med flasker på over 20 kilo på ryggen og blybelte på 18 kilo rundt livet, er det ikke så lett.

neste pulje. Jeg får hjelp til å ta på utstyret, plundrer med ventiler og glidelåser, men snart, altfor snart, er vi tilbake i «Båtnlaus».

PANIKK Jeg sitter på rekka. Jeg kjemper med dødsangsten. Husker jeg hvilken knapp jeg skal trykke på for å fylle vesten med luft?

Burde jeg skrevet testamente før jeg dro?

Drakten strammer i halsen, klaustrofobisk, jeg hører min egen hyperventilerende pust i ventilen, blybeltet og oksygenflaskene drar meg bakover, «husk å holde på maska og ventilen» er det siste jeg hører før jeg lar meg falle, treffer vannoverflata, går under, iskaldt vann i ansiktet. Flyter opp igjen. Flyter som en dupp. Ligger og duver i vannskorpa, pusten går jevnt, herlig, føles som om jeg er født med oksygenflasker på ryggen og svømmeføtter på beina. Jeg er klar til å gå ned.

ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN/iselin@studvest.no S MARI SUNDSBØ/mari@studvest.no

STRØM. – Vi kjempet mot strømmen! Katrine og buddyen hennes kommer opp igjen etter over en kilometer lang glidetur gjennom sundet.

17

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Soft Science

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

H HUMOR

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Akademia 18.00 Feita FM 19.00 Electrolux 00.00 NATTSENDING

i IMPORT

KULTUR

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Dødtid 14.00 Brunsj 15.30 Debatt fra Studentersamfunnet

Studvests påskekrim – Fy faen så jævlig.

Den unge konstabelen snudde seg vekk og kjempet for å holde kvalmen tilbake. Inspektør Nordnes bare mumlet og studerte scenen en gang til. Oppi den gule containeren utenfor HF-bygget lå Tore Werner, professor ved Institutt for midtøstenstudier. Eller snarere, det som var igjen av han. Det var et drap av den stygge typen. Både slag- og stikkvåpen hadde blitt brukt, og trolig var det en hel gjeng som stod for ugjerningen. De hadde ikke gjort noe forsøk på å skjule det engang. Stakkaren lå lett hengslengt på toppen av noen byggematerialer og gårsdagens rester fra SiB-kantina. Nordnes sukket. Det fikk da være måte på å få en dårlig start på arbeidsuken.

– Vel, få ryddet opp i dette her, mumlet han.

– Jeg får ta meg en prat med noen av disse akademikerne.

Den stakkars kantinehjelpen som hadde funnet Werner denne morgenen var fortsatt et tåredryppende nervevrak, men hans kolleger ved instituttet var heldigvis tilsnakkende, i den grad de møllbefengte teoretikerne her oppe på Høyden noensinne gikk an å snakke med.

Forhåpentligvis hadde de noe interessant å meddele.

Rundt en halv time senere kunne Nordnes avslutte en intetsigende seanse med de ansatte.

Professor Werner hadde vært en ugift, middelaldrende mann, lidenskapelig opptatt av jobben sin. Han jobbet ofte svært sene kvelder, og reiste titt og ofte på studieturer til Midtøsten i forskningsøyemed. Ingen av kollegene kjente ham utenom jobben. Fyren var innebegrepet på en kjedelig lærer, eller lektor, eller hva de nå kalte seg. Muligens var hele greiene bare et resultat av blind vold. Sannsynligvis ville det hele ende opp i ingenting og henleggelse.

Nåvel, den faste prosedyren tilsa en full ransakelse av avdødes hus, så det var bare å skride til verket.

Inspektøren tok seg i å heve det ene øyenbrynet da bilen rullet ned innkjørselen til ha-

18

gen. Professoren bodde i et jævla slott. Selv holdt han til i et høl av en leilighet på Møhlenpris, mens denne tørrpinnen uten familie og venner hadde en hel villa for seg selv.

Nordnes stumpet siggen i blomsterbedet og skulle til å låse opp døren. Den var åpen.

Enten var Werner usedvanlig enfoldig og tillitsfull, eller så hadde utenforstående hørt om dødsfallet allerede. For n’te gang i sin karriere forbannet Nordnes de rigide reglene for bevæpning i tjenesten. Han åpnet døren på gløtt, og gled inn.

Noen hadde hatt det kostelig moro her. Det stod knapt en bok igjen i bokhyllene, og det meste av glass var knust. Flere steder var hyller veltet over ende, og malerier revet av veggen. Han listet seg gjennom gangen, kjøkkenet, og inn i den enorme stua. Tjukk eik og gullforgylte kraner var stikkordene. Stedet var helt klart en luksuskåk. Kunnskap om Midtøsten var tydeligvis i vinden for tiden.

Det knaste i glass bak ham. Nordnes virvlet rundt, men var for sen. Noe mørkt kastet seg ut av kjellerdøra. Et balltre svingte gjennom luften, og han rakk aldri å dukke. Han ble slengt overende, og innen han kom seg på beina igjen, var angriperen ute av huset og over alle hauger.

Nordnes tente seg en røyk, forbannet sin egen treghet, og roet pulsen litt. Det var tydeligvis noe i kjelleren som var verdt å se. Han gikk ned trappen. Det var for så vidt ingen overraskelse at professoren hadde en ganske stor vinkjeller, og Nordnes passet på å stappe et par av de dyreste flaskene ned i frakkelommene. Men det som fanget hans oppmerksomhet, var den solide metalldøren i den ene enden av rommet, halvveis gjemt bak en stor tønne. Noen hadde gjort iherdige forsøk på å bryte den opp, skulle man dømme etter alle skrapene rundt kanten. Men, vedkommende hadde ikke hatt fordelen av å ha professorens nøkkelknippe med seg. Det hadde imidlertid Nordnes.

Døren gled opp, og for en gangs skyld ble

Nordnes stående målløs en stakket stund. Det kunne da ikke være? Han tok fram lommekniven, stakk hull på en av posene, og smakte. Jo visst pokker! Kokain! Og lenger inne i det smale, mørke rommet lå store mengder av hasj og andre stoffer. Det måtte være flere titalls kilo her til sammen. Han gikk ut av rommet og låste døren bak seg. Denne saken begynte å bli interessant.

Mørket hadde for lengst senket seg over Parkveien. En lutrygget, svartkledd skikkelse stod bøyd over en sykkel, mens han innimellom bannet og steikte. Med den ene hånden klemte han til om nakken på skikkelsen og slengte ham inn i betongveggen på Studentsenteret.

– Ute på handletur, er vi, Pogge?

Pogge var hans uoffisielle, og ustabile, informant i narkomiljøet. For de høystærede bedrevitere som råtnet på kontorene i Allehelgensgaten var Pogge uspiselig. En slik man ikke hadde noe med å gjøre. Vold, narkotika, innbrudd, og så videre. For Nordnes var han en evig kilde til gode nyheter. Ved å sørge for at Pogge var ute i det fri, hadde han fått buret inn mange andre. Pogge var en elendig løgner selv i sober tilstand, og akkurat nå lyste nervøsiteten av ansiktet hans.

– Ehe, å hallaien inspektør, e’ det deg.

– Det er noen som går rundt og dreper professorer, Pogge. Jeg vil vite hvem.

– Neimen, eg ha jo ikkje nåkke me’ professorer og sånt å gjøre.

– Du hadde noe med han her å gjøre. Han må ha vært byens største importør av godsaker fra Midtøsten. Jeg vil vite hvem han jobbet for.

– Nei, men det e’ jo ikkje sånt så eg vet, inspektør.

– Så finn det for helvete ut, Pogge, eller vink farvel til friheten din. Det koster meg ingenting å kaste deg bak murene i årevis. Si til Werners arbeidsgivere at de muligens kan få beholde stoffet dersom jeg får tak i morderne. Det burde gjøre dem interessert. Og se nå

til og kom deg vekk herfra. Patruljen er på vei.

Inspektøren sto og så etter Pogge der han peste innover mot parken. Dette var et halmstrå, men det kunne holde.

Det var en smått nervøs inspektør Nordnes som gikk inn i den svakt opplyste Nordnesparken tirsdag natt. Pogge hadde gjort jobben sin. Narkobanden var tydeligvis såpass ivrig etter å få tilbake varene sine, at den var villig til å løpe en viss risiko. Heller det enn å se alt havne hos politiet, som garantert ville gjøre noe tåpelig, som å skylle alt ned i vasken. Den som hadde vært fisk i Vågen på slike kvelder, heldige jævler! Han satte seg ned på den avtalte benken og ventet. Noen kom gående opp bak ham, og stanset.

– Inspektør Nordnes, formoder jeg.

Hvordan går det med hodet?

Nordnes knyttet nevene så knokene hvitnet, men klarte å unngå fristelsen til å snu seg og gi mannen en på tygga. For alt han visste hadde han en pistol rettet mot nakken. Den ukjente stemmen hadde et snev av arabisk aksent, og store mengder falsk elskverdighet.

– Jeg skal være kort, Nordnes, ettersom jeg anser dem for å være nogenlunde intelligent.

Det stemmer at professor Werner var en av våre menn. Som vitenskapsmann kunne han reise uhindret og uten mistanke, selv til de mest avsidesliggende steder. Han var....<svært verdifull for oss.

– Så hvorfor kvitte seg med ham?

– Jeg tviler på om du vil tro meg når jeg sier at det var ikke oss, men slik er det nå i alle fall. Det siste året har det dukket opp en ny leverandør her i byen. De leverer absolutt topp kvalitet, og i store mengder. Vi aner ikke hvem de er, men regner med at det er dem som står bak drapet.

Nordnes hadde hørt det han trengte, om ikke akkurat det han ventet, og reiste seg for å gå.

– Hva med varene våre, spurte stemmen.

– Vi får se når jeg har funnet morderen,

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS ALBUM

STUDENTRADIOEN

Boom Bip: «Seed to Sun» (Warp/VME) Hvis man ser bort i fra artistnavnet, som jo må være den mest tafatte lydordbruken siden nevekampene i TVserien Batman på 70- tallet, har dette one-man-orchestra levert et svært betakende og passe skummelt album.

Vår mann, som sannsynligvis har sittet relativt lenge innpakket i tykk røk med søtlig duft, leker freidig med hip-hop konvensjoner og lefler med den såkalte post-rocken. Resultatet er som hentet fra eventyret om prinsessen på erten: Mange, tilsynelatende komfortable madrasser i varierte farger er stablet i høyden. Du legger deg på toppen og det føles deilig. Men i det du er i ferd med å sovne kjenner du plutselig en atonalitetens ert, et forstyrrende element i behaget og harmonien og du kan ikke lukke øynene på grunn av undringen som oppstår.

sa inspektøren. Han gikk uten å se seg tilbake.

De ville ikke gjøre ham noe så lenge han hadde stoffet deres.

Dr. Nagelgaard-Omenåsen, den alltid like forsiktige rettsmedisineren kom stille inn på kontoret til Nordnes onsdag ettermiddag, og vekket ham. Han hadde med seg obduksjonsrapporten.

– Det er noe her de bør se, herr inspektør.

– Hva da? Er ikke det hele ganske opplagt?

Hodet verket fortsatt som et helvete, og han var lite klar for å diskutere de mer intrikate aspektene ved et blodig lik.

– Eh, nei. Det viser seg at professor Werner døde av hjertestans flere timer før skadene ble påført. Hjertet hans har nærmest eksplodert.

Pacemakeren må ha gått helt amok. Jeg aner virkelig ikke hva som kan ha forårsaket noe slikt. Han må ha dødd en smertefull død.

Nordnes la ansiktet i alvorlige folder, som om han virkelig brydde seg så tidlig på morgenen og hilste rettsmedisineren farvel. Han la hodet i hendene, og sukket tungt. Stadig mer innviklet. Strålende greier. Det fikk være nok for i dag.

Han bestemte seg for å gå hjem via sørsiden av Nygårdsparken. I nord lå Muséhagen, som på en dag som denne sikkert var full av hormongenererende bimbostudiner, mer egnet til å frustrere enn forlyste. Gjennom parken orket han heller ikke å gå, han hadde nok å gjøre med narkomane i jobbsammenheng. Veien i sør førte ham forbi Realfagbygget. Et underlig skilt fanget oppmerksomheten hans. «Advarsel.

Sterkt magnetfelt. Personer med pacemaker ingen adgang», stod det. Hva i helvete skulle dette bety? Nordnes banket på det åpne vinduet, og fikk oppmerksomheten til det gamle skjeggetrollet som subbet rundt der inne i hvit frakk.

– Dette er inspektør Nordnes fra Politiet.

Kan du si meg hvorfor det er farlig å bruke pacemaker her i området?

Aldri hadde han sett fargen forlate et ansikt så fort. I løpet av få sekunder gikk fyren i ett med frakken sin, og stotret fram en rekke intetsigende setninger.

– Nei, altså det er ikke, det er bare sånn i tilfelle, altså, nei, det er mest på spøk, hehee, det kan egentlig ikke skje noe.

Inspektøren kastet et kjapt, siste blikk på det likbleke ansiktet, mumlet farvel, og hastet videre. Han planla å komme tilbake neste dag.

Tilfeldighetene var plutselig på hans side.

Telefonen ringte ugudelig tidlig på torsdagsmorgenen.

– God morgen, inspektør. Vi har funnet en til...

Professoren var like blek som dagen før, med den forskjellen at han denne gangen faktisk var et lik. Et pent, rent selvmordslik, dødsårsaken var visst en god dose cyanid, men likevel et lik. Et patetisk selvmordsbrev lå ved siden av ham inne på magnetlaben. Noe pjatt om å være lei livet, og så videre. Nordnes kjøpte det ikke. Så nervøs som denne gamlingen ble i går, hadde han aldri vært mann

nok til å våge å ta livet av seg. Han visste hva som måtte gjøres nå. Det var på tide å ta pressen til hjelp. De sto tett, som siklende åtselgribber, ute i lobbyen, og nå skulle de få valuta for pengene: – Dødsårsak denne gangen er cyanid. Det er mulig vi har med en bestialsk seriemorder å gjøre. Politiet vil sjekke alle lagre av farlige kjemiske stoffer nøye de nærmeste dagene, for å se om uforholdsmessig mye har blitt brukt noe sted. Vi har ellers svært gode spor i saken.

Dette burde få ting til å skje.

Det var sent fredag natt. Realfagbygget ruvet over parken som en sort vegg, og kjemilaben lå øde og stille. Det skranglet stille i et nøkkelknippe, to skikkelser i hvite frakker låste seg inn, og hastet bort til et skap i det ene hjørnet.

Den ene hvisket irritert til den andre.

– Jeg kan ikke fatte at du ikke har ryddet opp i dette enda, hveste han. Du så avisene i dag. Polititet kan være her når som helst.

Lyset ble med ett slått på, og inspektør Nordnes kom frem fra bak døren. Han gliste skjevt.

– God aften. Professorene Midttun og Garvik, på henholdsvis kjemi og botanikk, formoder jeg?

Et blikk på ansiktene deres var nok til å se at han hadde rett.

– Ja, ikke at jeg kjenner dere, men jeg sjekket i personallistene, og krysset av ved de instituttene jeg syntes hørtes mest relevante ut for slik business vi snakker om her. Et par tips: Ikke tro på alt som står i avisene. Og avtal for all del ikke møtested over avlyttingstruede mobiltelefoner.

De to professorene så på hverandre et kort sekund, og kastet seg så i retning inspektøren.

Han var forberedt. I én smidig bevegelse fikk han kastet seg ut døren og vridd om låsen.

– Ha en fin aften, mine herrer. Det vil snart komme noen betjenter og hjelpe dere med å få opp døren.

Febrilsk banking og rasende utrop fulgte ham hele veien ut.

PRESENTERER:

UKAS LÅT

Absynthe Minded Quartet- «Jean Baptiste is a Howling wolf» (A.M.Q) I den siste uke har en beskjeden belgisk kvartett ramlet sløvt rundt i byen i forbindelse med den Real Ones arrangerte etno-festivalen SideSounds. De har åpenbart mye til felles med de bergenske studentermenn både når det gjelder alkoholinntak, evnen til å tabbe seg ut ovenfor søte jenter og lysten til å gi absintpimping en slags akademisk og intellektuell berettigelse. Nå har de omsider forlatt Bergen men heldigvis etterlatt seg litt av sin herlig sjøsyke sigøynerpop, ikke bare i veggene på bygdas utesteder men visstnok også i studio hos Herr og Fru Produsentpar. Eller The Sensible Twins, som de jo har valgt å kalle seg. Resten av studentradioens playliste finner du på http://studentradioen.uib.no.

Den eneste konsekvensen dette ville ha for det møllspiste universitetet, var at flere studenter kom til å søke på kjemi.

Vel, det var bare å la folk styre på. De to erverdige professorene ville nok bli sittende i buret en god stund. Selv så han nå fram til ro og fred, og til å få fikset litt opp i hagen sin

utover våren. Det var mye å gripe fatt i.

Spesielt hadde han store forhåpninger til noen nye, røde valmuer han nettopp hadde skaffet seg.

INGEBJØRN BLEIE, S Av kulturjournalist i Studvest

Annonsere i Studvest?

Vi leses av over

10 000

studenter hver uke.

Ring 55 56 38 30 eller se våre nettsider for mer informasjon: www.studvest.uib.no/annonser Rabatter for studentorganisasjoner.

Så, under avhør la de to skambankede professorene alle kortene på bordet. (De hadde hatt nok av tid til et «internt oppgjør» der på labben, før gutta fra Narkotikaavsnittet kom for å låse dem ut på morgenkvisten.) Garvik hadde hatt noen helt særegne «plantasjer» nede på botanisk institutt, og Midttun hjalp ham med videreforedling av produktene. Da professor Werner begynte å ane hvor det nye stoffet kom fra, og truet med avsløring, ble det bestemt å rydde ham av veien. De hadde lurt Werner bort til Realfagbygget, latt magnetfeltet gjøre sitt, og siden slått ham sønder og sammen i hans egen kjelleren, for at polititet skulle tro at det var et vanlig, voldelig narkotikaoppgjør. Den stakkars magnetfeltprofessoren hadde hatt en enorm dopgjeld til Garvik, og hadde ikke noe annet valg enn å bli med på leken. Han fikk fullstendig panikk etter at Nordnes stakk innom, og ville tilstå alt.

Dermed ble han nestemann på listen. Rektor var redd for at saken ville skade Universitetets anseelse, noe som nesten fikk Nordnes til å le.

19

KULTURVEKE MØTER/DIVERSE 4 HUS - LITTERÆR ARKITEKTUR Teglverket på Kvarteret, onsdag kl. 19.15.

Arr.: Studentersamfunnet, kultur

Ungdomshuset 1880, søndag kl. 12-19.

Arr.: NOAH og BAF

Teglverket på Kvarteret, 24. april kl. 22.30.

Arr.: RF

UTSTILLING, STUDENTER FRA KUNSTSKOLEN

RICOCHETS

Rolf Tofte og Bjørn Willberg Andersen leser, Danckert Krohn seniorsenter, onsdag kl. 18.

Arr.: Norsk Forfattersentrum Vestlandet

SVINDYRT LANDBRUK Storelosjen på Kvarteret, torsdag kl. 19.15.

Arr.: Studentersamfunnet, debatt

SPILLKVELD Kvarteret, 25. april kl. 19.

Arr.: UgleZ

GLOBAL ENERGIKRISE Speilsalen på Kvarteret, 29. april kl. 19.15.

Arr.: Studentersamfunnet, upop

SPILLKVELD

ROGER AND ME

Hulen, 25. april kl. 23.30.

Sydneshaugen skole, aud. 8, onsdag kl. 18.30.

Arr.: Rosso

Stjernesalen og Puben, Kvarteret Arr.: Gallerikomiteen

BJØRN BERGE

HOVEDFAGSUTSTILLINGEN 2003

Teglverket på Kvarteret, 25. april kl. 22.30.

Arr.: ASF

Vestlandske Kunstindustrimuseum Arr.: Kunsthøgskolen i Bergen

HORACE X

VANLIGE FOLK MUSIKK THE TURNS/ROCK’N ROLL HIJACKERS/NOVOCAINE

SIGRID MOLDESTAD OG LIV MERETE KROKEN

HABANA LIBRE

Michels, 28. april kl. 21.

Arr.: Folkemusikklubben Columbi Egg

Kvarteret på søndag kl. 16-01.

Arr.: SSF

SURFEROSA + TRUCKS

FOLKEKJØKKEN, VEGANSK MAT

CLUB ELECTRA

Hulen, fredag, dørene åpner kl. 22.

Bergen Filmklubb, torsdag kl. 21.

Speilsalen på Kvarteret, 23. april kl. 21.

Arr.: SAIH

SKRIFT I SNE Cinemateket, 23. og 25. april kl. 19.

TEATER

Storelosjen på Kvarteret, fredag kl. 20.

Arr.: RF og Cushion

Cinemateket, onsdag og fredag, kl. 19 og 21.

Lørdag og søndag, kl. 15, 17, 19 og 21.

BALLADEN OM NARAYAMA

BAK DEN RØDE LYKTEN

BAKESALE-FESTIVALEN

EKKO-FEST

NY DOKUMENTAR

Teglverket på Kvarteret, 26. april kl. 22.30.

Arr.: ASF

Teglverket på Kvarteret, torsdag kl. 22.

Arr.: RF

Teglverket på Kvarteret, fredag kl. 22.30.

Arr.: ASF

FILM

Cinemateket, 23. og 25. april kl. 21.

DET GODE MENNESKE FRA SEZUAN

MURDER, MY SWEET

Storelosjen på Kvarteret, onsdag kl. 19.30. Siste gang!

Arr.: Studentteateret Immaturus

DOUGLAS

Bergen Filmklubb, 24. april kl. 21.

Cinemateket, 27. april kl. 19.

HYBELEN Hulen, 27., 28. og 29. april kl. 19.30.

Arr.: Immaturus

HISTORIEN OM QIU JU Cinemateket, 27. april kl. 21.

PEEPING TOM Bergen Filmklubb, 28. april kl. 21.

STUDVEST KULTURREDAKTØR Styret for Studvest lyser for perioden 01.08.02 til 01.06.03 ut stillinga som kulturredaktør.

Studvest er delt opp i ein nyhende-, ein kultur- og ein fotoredaksjon. Kulturredaktøren har ansvaret for kulturstoffet i avisa, og redigerer sjølv kultursidene. Alle redaktørane må rekne med vanlig journalistisk arbeid, men står elles fritt til å organisere arbeidet sitt sjølv.

Røynsle frå media og/eller organisasjonsarbeid er ein føresetnad. Søkjaren bør òg kjenne til kva som hender på kulturområdet både på og utanfor Universitetet. Søkjarane må formulere eit handlingsprogram for tilsetjingsperioden, og bør kunne uttrykkje seg skriftleg på begge målformer.

Kulturredaktøren blir tilsett i 100 prosent stilling og blir kompensert med 117.000 kro-

ner i året. Stillinga er på åremål.

Studvest er ei avis av og for studentane i Bergen. Velferdstinget er utgjevar, men redaksjonen har det redaksjonelle ansvaret.

Studvest er landets eldste studentavis og kjem ut kvar veke med eit opplag på 7.000.

Søknader med dokumentasjon for røynsle/arbeidsprøver skal sendast til:

Studvest, v/styret Parkveien 1 5007 Bergen For spørsmål: Ring styreleiar Rolf Eldevik tlf.: 95202098 eller ansvarleg redaktør, Grunde Grimstad, tlf.: 91380381

Søknadsfrist: 23. april

STUDVEST FOTOREDAKTØR Foto: TROND SØRÅS/trond@studvest.no

Styret for Studvest lyser for perioden 01.08.02 til 01.06.03 ut stillinga som fotoredaktør.

Fotoredaktøren har som leiar av fotoavdelinga det øvste ansvaret for fotografiet sin plass og bruk i Studvest. Personen skal fungere som fagleg myndigheit og vere ein inspirator for dei andre fotografane.

I overkant av 1.000 elever og studenter demonstrerte tirsdag i Bergen sentrum mot krigen i Irak.

Fotoredaktøren har både administrative og fotografiske oppgåver. Søkjarar bør ha klare meiningar om fotografiet si stilling i pressa generelt, og i Studvest spesielt. Søkjarar skal leggje ved eit program som viser søkjaren sine intensjonar og mål for stillinga og avisa.

Fotoredaktøren blir tilsett i 100 prosent stilling, og blir kompensert med 117.000 kroner i året. Stillinga er på åremål.

Studvest er ei avis av og for studentane i Bergen. Velferdstinget er utgjevar, men redaksjonen har det redaksjonelle ansvaret.

Studvest er landets eldste studentavis og kjem ut kvar veke med eit opplag på 7.000.

Søknader med dokumentasjon for røynsle/arbeidsprøver skal sendast til:

Studvest, v/styret Parkveien 1 5007 Bergen For spørsmål: Ring styreleiar Rolf Eldevik tlf.: 95202098 eller ansvarleg redaktør, Grunde Grimstad, tlf.: 91380381

Søknadsfrist: 23. april 22

APROPOS

S

Hva skal kuken hete?

Har du tenkt på hvordan du refererer til ditt eget kjønnsorgan? Er du kvinne, har du et uttall plante- og dyrereferanser å by på. Noe som er søtt, naturlig og som kan jaktes på. Mus, pus, bever, høne, blomst, rose, knopp, kløft, smultering og så videre. Du kjenner deg kanskje ikke igjen i slike nusselige dimminutiver? Til sammenlikning har vi menn, i større grad, et klinisk, men skittent instrument mellom beina.

Gjerne noe monumentalt ekkelt man kunne utkjempet et middelalderslag med. En penis, en kødd, en stake, et jern, en tiss, et lem, en kølle, en black’n’decker eller en bayonett. Alle hendige ved angrep. Med unntak av når den havner på feil side av buksa, og må dyttes på plass, mens kvinner ser beklemt bort.

Hvis mannen skapte en kvinnemytologi like sensuell som en rosa kanin i lekebutikken, hvem faen gjorde da mannen til lite annet enn gorillaen i naturdokumentarene? Menn tar flest liv her i verden, men ikke med kuken. Vi er ikke først og fremst krigere, og ikke går vi så mye på jakt lenger heller! Vi trenger nye, positive analogier. Ville Saddam og George bedrevet internasjonal revirmarkering dersom de hadde et godt forhold til sin lille folkevalgte, eller lille diktator?

Vi trenger et nytt, revolusjonerende Penisparadigme! Ordlyd og symbolverdi er avgjørende. Navnet må stå til funksjonen. Konseptet «Jadestav» levner liten tvil om evne, men skaper høye forventninger. Man kunne benyttet seg av kjente polfarere. Forestill deg den erotiske novellen: «Han åpnet buksene sine og tok fram lille Kagge.» På den annen side, ikke alle polfarere når målet: «...for lille Scott ble slapp ved oppdagelsen av at han kun var kjøtt for henne.» Vi må gi den navn etter en god intensjon. Et nytt navn til institusjonen med fordeler for alle involverte parter!

Vi må gi den navn etter kjente fredsprisvinnere. Det finnes mange gode kandidater, og alle med en god filosofi i bakhånd. «...sa hun trøstende til hans Forente Nasjoner.»

«Zakharov’en følte seg med ett mindre truet, og vokste seg fra en Tutu til en Mandela.» Det gjelder å gi «Kissinger’n» mindre å bevise. Misbruk kan forekomme, men misbruk er ikke normen. Menn kan ha fredfylte hensikter.

Kryssord

Kryssord: Vassrett: 1: Etter tre 2: Ein kald krem 3: Ikkje blid 4: Eit stort fiskeliknande, mest hårlaust pattedyr som lever i havet

Loddrett: 1: Løysingsord Send løysing til: Leikestove v/Studvest Parkveien 1 5007 BERGEN

LØYSINGA I FØRRE VEKE.

På tur med Terje Leikestove strir med bakglatte ski opp Hallingskarvet i sporet etter Terje, som har lagt etter seg ei stripe med sølvswix som ein lysande strek i det bølgjande, kvite landskapet. Leikestove smører med blå swix fordi god glid er heilt avgjerande. For ei tid sidan dukka han opp som ein mørk prikk i enden av sporet, og me visste det var han. Me hadde mest gitt opp håpet om å nå han igjen når me treffer han i ei varm solhelling der han sit og myser mot vårsola.

– Av og til må eg berre bort og få litt avveksling, seier han medan han skrellar ein appelsin og ser nedetter det snorbeine sporet han har laga.

Leikestove freistar å seia noko, men vi er altfor andpustne. Me var nettopp sveitte, men frys plutseleg.

– Eg trudde elles at det ville vere fleire skular på tur her på slik ein fin dag, legg han til medan han tygg irritert på halve appelsinen

som framleis har litt skal att. Kva er det slags slappe lærarar dei har no til dags?

Den handa klemmer hardt og dirrande rundt den andre helvta av appelsinen, så all safta renn ned i snøen mellom dei kvite beksaumskorne. Me stikk hovudet ned i sekken ein augneblink for å leite fram ein Kvikklunsj.

Men då me snur oss for å by Terje ein bit, er han borte. Eit snorrett spor forsvinn vidare over ei hei, på veg mot toppen. Berre stavane står att.

Løysinga på kryssord i nr 11 var PØLSE slik som Boldclubben Goif hadde svara. Studvesteffekter er på veg, og dei kan møte opp i Studvestredaksjonen for å få ein påskeklem.

Det gjeld også alle dykk andre. Det vert no tre veker til vi sjåast igjen.

«Krigen i Irak vert ei katastrofe for primærnæringane i heile midtaust-regionen» This one goes out to all the bønda i Irak: Kva skal ein bonde leva av når tanks køyrer gjennom kveita Om åkeren ser ut som eit gjørmehav har du ikkje meir å eta!

Massive respect!

Gerilija rap!

D-Strict rap foundation markerer sin motstand mot krigen i Irak og låge landbrukssubsidiar.

Diverre måtte dei slutta med dette etter at våryre groupies-jenter knuste tre ruter på strandkaiterminalen. – Me kjempar for bønda med livet som innsats, seier Plateprataren, Dj Funky Fylkesordførar. Her kjem rappen som starta opprøret:

Respect til bønda i Irak Muskedundrane skal byrje å knalla!

Me må kjempa bøndas sak, helikoptera skal falla!

Til presidenten, du over dammen, du bør ikkje sitje i ro.

Når bønda møter opp på trammen får du ein høygaffel i nummerto!!

WORD!

Vinner av tegneseriekonkurransen, Therese G. Eide

lars@studvest.no

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206