Studvest 2003 21 by Studvest

STUDVEST ONSDAG 24. SEPTEMBER 2003 - NR. 21 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

Sex i kvardagen? SJÅ BAKSIDA

VEKE 39

Smører legestudentar

– Nazi-band på Hulen

Medisinerforeningen i Bergen har ingen skruplar med å verte sponsa av legemiddelgiganten GlaxoSmithKline.

Det antifacistiske magasinet Monitor kallar Death in June for eit nazi-band og krev at Hulen avlyser konserten. Hulen meiner det vil vere å sensurere ei kunstnerisk ytring.

SIDE 7

SIDE 6

Gasspedalar

I Oslo har dei Aschehougs hagefest, i Bergen nøyer dei seg med fest hos Tomas. Den litterære bergensbølgen er over oss. SIDE 8

Foto:Tomas Alf Larsen

Scenedraumen

Skulepengar på universitetet Dette var eit av forslaga høgsterettsadvokat Anders Ryssdal (biletet) la fram på tirsdag. Då fekk Kristin Clemet innstillinga til ny universitets- og høgskulelov.

SIDE 4 OG 5

Draumen om å stå på ei scene er ikkje vanskeleg å realisere i Bergen. Vi har menga oss med dei håpefulle på Opera og Garage. SIDE 9, 10 OG 11

SIDE 2 24. september 2003

ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) NYHENDEREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Roald Ramsdal 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) KULTURREDAKTØR: Fax: 55 32 84 05 Camilla Krogli Hansen

STUDVEST

PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

FOTOREDAKTØR: Henrik Omtvedt Jenssen

NYHENDEJOURNALISTAR: Øyvind Lefdal Eidsvik Vidar Gudvangen Stine Helgesen Sigrid Hagerup Melhuus Eirik Meling Magnus Odéen Ingrid Sælensminde Marianne Lundanes Rolv Christian Topdahl Marie Palm Linn Bratsberg

Vemund Jensen Kristoffer Stabrun John Myraunet Elisiv Gregersen Julie Irene Bjørk KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Bjørn T. Bøe Pål Hauff Hvattum Trude Løtvedt Gry Asp Solstad

Bente Vatn Walter N. Wehus Silje Rørtveit Mundal Jørgen Eide Kristin Marie Berstad Anja Haukeland Eirin Eikefjord Ragnhild K. Ultveit-Moe Magnus M. Rognhaug Mona Sæther Evensen

Tanja K. Haaland Trude H. Tenold Torill Henningsen

FOTOGRAFAR: Mathias Danbolt Erik Reitan Mari Sundsbø Trond Sørås Håkon Eikesdal Ingrid Wik Per Christian Solheim Erlend Fernandez

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

GRAFISK UTFORMING: Ragnhild Thomsen Øystein Vidnes

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

Hooligans & Gentlemen

Over: BLOOD REPLACEMENT. Jørn må bytte. Dommeren vil ikke se blod. Til venstre: UNDERDOGS. Oslo fosset fram, men BSI ga dem mer motstand enn antatt.

Rugby er en bøllesport spilt av gentlemen. Og det smallt skikkelig da BSI Rugby tok imot Oslo Rugbyklubb på Nymarksbanen. Tekst: KRISTOFFER STABRUN kristoffer@studvest.no Foto: TROND SØRÅS trond@studvest.no

– Det er medspillere jeg ikke tåler trynet på, men i det øyeblikk kampen starter blør vi for hverandre, sier Vidar Slettehaug. Økonomistudenten er bånnseriøs. Lagånden er den viktigste årsaken til at flere og flere blir med. Bergen er første by med to lag i Norges eneste rugbyliga. Bergen Rugbyklubb startet opp i 1999, mens BSI Rugby er ferske i år. STYGT

Akkurat det var åpenbart da Oslo 2

kom på besøk lørdag. De regjerende mestrene fra øst er kjent for sine storvokste spillere og småskitne spill. Kaptein og jusstudent Thomas Meling frykter det verste fem minutter før start. – Dette kan bli litt stygt. Vanskelig å tippe, men kanskje 5010 til Oslo. En actionkåt gjeng på bortimot 80 har møtt fram for å overvære siste seriekamp for BSI. Og action blir det. Etter ti minutter må nummer åtte, Jørn, ut med blødende nese. Han har fått seg en spring-skalle. Det bannes i BSI-leiren. Oslo leder allerede 7-0.

Men styrken til BSI ligger i forsvarsarbeidet, og laget holder stand fram til slutten av omgangen. Da rakner det litt og det står 24-0 ved pause. En forward som debuterer i dag klarer ikke å fortsette. Han har fått kink i ryggen.

Oslo mye tøffere kamp enn de hadde regnet med, jubler trener Steven Williams ved kampslutt. BSI har gjort sin beste innsats for sesongen, selv om de har blitt slått 44-5 av tjukkasene fra hovedstaden. THIRD-HALF

ÅRSBESTE

– Nå har vi spilt seriøst dårlig, sukker Thomas. Han er skuffet over at de ikke har skapt noen sjanser enda. Andre omgang byr derimot på bedre spill fra bergenserne. Det varer ikke lenge før laget fosser fram på høyre flanke og gjør sine første fem poeng. – En glimrende match. Vi gir

Men en rugbykamp er langt fra ferdig når fløyta går. Begge lag skal møtes på English Pub klokken 19 til det som på fagspråket bare kalles Third-half. Her skal det synges erkebritiske kamprop, deles ut premier av ulike slag og drikkes øl. – Motstanderen skal ha mer vondt enn deg når kampen er slutt.

Men har du vært stygg med en motspiller forventes det at du kjøper en øl til ham på puben etterpå, gliser Thomas. Det er her gentlemannen kommer fram i knalltøffe kamphaner. De er kompiser innerst inne. 4. oktober spilles NM finalene her i Bergen. Det blir dødsmoro. Kom og se! S

L LEIAR

24. september 2003

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

Studentene på Hatleberg har klaget Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) inn for husleienemda og fått medhold. Leien må ned med 400 kroner per student på Hatleberg. For en stram studentøkonomi er dette gledelig. Men for SiB får det alvorlige konsekvenser. Lavere husleie betyr et tap for SiB på 1,7 millioner årlig. Hvis det andre studentbyene også klager kan det føre til et årlig tap på 8 millioner kroner. Blir husleienemdas vedtak stående, kan det bety nedtrapping i Samskipnadens utleievirksomhet og stans i nybyggingen. (Fra artikkelen «Studentbyer trues av nedleggelse», Studvest nr. 10, 8. september 1993)

For å kunna kombinera studiene med proletarisk politikk og fysisk arbeid, har ein mange stader fabrikkar på universitetsområdet. På TsinghuaUniversitetet i Peking hadde dei heile 25 fabrikkar. Alle studentar må vera i full produksjon 4-6 brktr kvart år. I tillegg kjem arbeid på landsbygda og ein månad i Folkets Frigjeringshær i løpet av studiene. (Fra artikkelserien «Utdanning i Kina», Studvest nr. 13, september 1978)

Ryssdal kommer Ryssdal-utvalget la tirsdag frem sin innstilling om ny universitet og høyskolelov. Utvalget består av økonomer og byråkrater, og er ledet av en Harvardutdannet advokat fra Oslo vest, sentral i tidligere privatiseringsreformer. Det er derfor med liten overraskelse vi ser at utvalget legger opp til å fjerne bånd mellom det offentlige og universitetene.

Illustrasjon: Monica Tronstad

Utvalgets flertall mener at universitetene ikke drives godt nok. Styringsformen til universiteter og høyskoler baserer seg i dag på at studenter, ansatte og eksterne representanter må samarbeide i styret. Det kan være et tungrodd system, og det kan være preget av kamp. Det er dette som kalles demokrati. Det er en fornærmelse mot de dyktige representantene som i dag sitter i styret å si at de ikke arbeider «for hele institusjonens beste». Regjeringens beundring for næringslivet har gått for langt. Skal våre høyere utdanningsinstitusjoner være broilerfabrikker for rike cv-ryttere som ønsker seg et fint universitetsnavn å sette på jobbsøknaden sin? Nei, universitetene er våre viktigste produsenter av fri og uavhengig kunnskap, og de står ansvarlig for å gi studentene evnen til å tenke kritisk. Det er et sterkt signal til utvalgets ledelse at de universitetsansatte melder dissens i utvalget. Desaverre velger ikke den ene studentrepresentanten å gjøre det samme, selv om både Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund velger å ta prinsipiell avstand fra hennes syn. Vi ser henne ikke akkurat som representativ for, eller lojal til studentmassen. Flertallet frykter for sterke bånd mellom stat og universitet. For sterke bånd mellom marked og universitet bør være like skremmende.

Reklame, nei takk! Medisinarforeininga i Bergen (MiB) mottek tung sponsing frå Legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline. Svært få av dei medisinarane Studvest har snakka med har noko imot denne sponsinga. Dei fleste bedyrar tvert imot at studentane slett ikkje vert forplikta av slike avtalar. Denne evna til å ikkje la seg påverke av reklame er sjølvsagt høgst prisverdig, og gjer medisinarar til ei eineståande gruppe i næringslivet og samfunnet ellers. Dermed er dette ikkje noko problem, sjølv om ein andre stadar, til dømes i Statoil, kallar slikt for smøring.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest skal vere ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis

Heller kollisjon enn koalisjon KOMMENTAR Åtte studentar blei valt inn i Bergen bystyre, frå fem ulike parti. Det betyr at studentar sit på godt over ti prosent av plassane i styret som avgjer det meste av bergenspolitikken. Det er verken sjokkerande få eller mange - det er derimot ganske velproporsjonert. Studentane utgjer vel ti prosent av dei som bur i Bergen. Men betyr det noko for studentar at det sit studentar i bystyret? Kor mange studenpolitiske saker har dei føregåande drive gjennom i bystyret? Knapt nokon. Partigrenser fungerer som skylappar for politikarane. Samarbeid mellom høgre- og venstresida har vore like upopulært blant unge som ellers. Det er nok av studentpolitiske saker å gripe tak i. Øvst på lista er naturleg nok bustadsituasjonen. Sjølv om bustadmangelen er delvis overdriven, er det ikkje til å feie under teppet at Bergen har den dårlegast dekning av studentbustadar i landet. Planane er mange. AUF ynskjer å bygge eit tårn større enn rådhuset ved Storelungeren. At Arbeiderpartiet ikkje gjekk til val på den saka, ser ikkje ut til å plage nokon. Høgre ynskjer at NSB skal reise

frå den store tomta si, hundre meter frå AUF-tårnet, slik at det kan byggast bustadar der. Dei håpar berre at NSB skal få opp farta. Og FrP, Bergens tredje største parti, talar like godt med to tunger. FpU-tillitsvald Håvard Fond Garathun sa til Studvest dagen etter valet at dei ikkje vil bruke offentlege midlar på bustadbygging. FrPs stortingsmann Arne Sortevik vil derimot bruke dei

esser, hevda ho. Ho kan godt ha rett, men prinsipprytteri fører sjelden fram. Politikk handlar om å inngå kompromiss. Kanskje ynskjer ikkje NSB å flytte til Arna med det same. Truleg kjem aldri eit 18-etasjers AUF-tårn opp frå teikneblokka. Med vilje frå bystyre og Storting kan Bergen i løpet av nokre år få ein anstendig dekningsgrad av studenthy-

«Åtte studentar i bystyret - det er ei like stor gruppe som SV har - kan gjere ein felles innsats for å gje studentsaker prioritet. Dersom dei kan klare å setje seg ned saman.» same offentlege midlane til å bygge i Bergen. Ingen blir einige, ingenting blir gjort. Slik har det vore på bustadfronten dei siste åra. Åtte studentar i bystyret - det er ei like stor gruppe som SV har - kan gjere ein felles innsats for å gje studentsaker prioritet, dersom dei kan klare å setje seg ned saman. For ein månad sidan stilte Studvest studentkandidatane til AP og SV spørsmålet om korleis dei såg på samarbeid på tvers av partigrensene. Og medan AP sin mann ikkje gjekk av vegen for å prøve noko slikt, var SV si kvinne tvert om ganske negativ til eit slik forsøk. Det ville vere for ulike inter-

blar, utan at studentane må vere prisgitt dagens vilkårlege huseigarar. Vi kan berre håpe at Harald Victor Hove (H), Christopher Brun (H), Pål H. Thorsen (Ap), Tina Åsgård (SV), Tone E. W. Salomonsen (SV), Inger Helgeland (SV), Marte Mjøs Persen (RV) og Julie Andersland (V) finn tonen saman i rådhuset. Gjer dei det, blir studentane ei tung politisk gruppering i bystyret. Bergen er landets nest største studentby. La det skine gjennom også i bystyret.

ØYVIND LEFDAL EIDSVIK / oyvind@studvest.no Journalist i Studvest sin nyhenderedaksjon.

NYHENDE 24. september 2003

UIB AVTALE MED ANDØYA

NHH VANT RIKSHOSPITALET

Fysisk institutt har lenge samarbeidet med Andøya rakettskytefelt AS (ARS) og Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM). Nå har partene signert en samarbeidsavtale, melder UiBs nettavis, På høyden. Fra 1963 og frem til i dag har Fysisk institutt utviklet og bygget omtrent 45 instrumenter til amerikanske, svenske og norske raketter, samt til mange satelitter. Det siste bidraget var til det europeiske romobservatoriet Integral som ble skutt opp fra Kasakhstan i fjor. - Dette feltet er viktig for Universitetet i Bergen. Ved å skrive under på denne samarbeidsavtalen formaliserer vi noe som fungert veldig bra, samtidig som avtalen med ARS og NAROM peker fremover. Ønsket er at også flere institutter og fagmiljøer benytter seg av muligheten dette gir, sier prorektor Rune Nilsen til Nettavisa.

Norges Handelshøyskole og Administrativt Forskningsfond skal utdanne nåværende og potensielle ledere ved Rikshospitalet. Dette er klart etter at de vant en offentlig anbudsrunde i konkurranse med fire andre institusjoner. - Det er selvsagt litt prestisjefylt å vinne en slik konkurranse. Det betyr mye for NHH å få synliggjort seg i det bedriftsinterne markedet, forteller markeds- og utviklingssjef Tor Øyvind Baardsen til Paraplyen. Undervisningsprogrammet er et av de største NHH har hatt av denne typen, og skal styrke deltakernes kompetanse innen ledelse.

Full splid om høyere UiB og NHH bør løsrives fra staten og bli stiftelser mener flertallet i Ryssdalutvalget. Mindretallet er sterkt uenig og ønsker å beholde dagens organisering Det er duket for harde slag om fremtidens organisering av høyere utdanning i Norge. Tirsdag leverte Ryssdal-utvalget innstilling til ny universitets- og høyskolelov til utdanningsminister Kristin Clemet. Det var lang fra noe enstemmig innstilling som kom tre uker forsinket etter interne stridigheter. Flertallet går inn for at utdanningsinstitusjonene bør organiserers som stiftelser, mens mindretallet fortsatt vil ha direkte tilknytning til staten. – Stiftelsesmodellen er valgt for å gi lærestedene større autonomi faglig, organisatorisk og økonomisk. Dette vil styrke ledelsen og klargjøre deres ansvar, forklarer leder for utvalget Anders Ryssdal. Han kommer med skarp kritikk til måten universitetene og høyskolene blir drevet på. Flertallet i utvalget vil gi mer makt til eksterne styrerepresentanter på bekostning av studenter og ansatte. – Vi ønsker at de eksterne styremedlemmene skal være i flertall for å få fokus på helhet og langsiktighet. Slik det er nå blir det for mye intern polarisering mellom medlemmer fra de forskjellige fagområdene, mener Ryssdal. ANSATTE PROTESTERER

Mindretallet består av ansatte ved universitetene. Professor Rigmor Austgulen fra NTNU er en av dem: – Representantene fra universitetene mister for mye makt om de eksterne styremedlemmene får bestemme i styret. Jeg er redd for at disse kommer med for stor grad av bedriftstenkning hvor utdanning blir sett på som en vare, sier Austgulen. Hun tror i motsetning til Ryssdal at det vil føre til en for kortsiktig tankegang i styrene. KRITIKK FRA UIB

– Styret fungerer bra. Det er ikke det samme å drive et universitet som det er å drive en bedrift. Derfor er det ikke nødvendig med eksternt flertall, mener rektor ved UiB, Kirsti Koch Christensen, som presiser at hun 4

MED STRØMMEN. Student Monika Hestad (bak) gikk mot minretallsrepresentantene Rigmor Austgulen (venstre) og Arne Benjaminsen (høyre). ikke er ferdig med å studere utvalgets innstilling. Arbeiderpartiet og SV er sterkt kritiske til det som legges frem. – Dette ligner på et ideologisk bestillingsverk fra Clemet, hun ønsker mer fristilling og konkurranse innenfor høyere utdanning og det mener AP at er helt feil vei å gå. Vi ønsker politisk ansvar for høyere utdanning, sier Karita Bekkemellem Orheim (AP) som sitter i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Komiteleder Rolf Reikvam (SV) er enig. – Stiftelsesmodellen er den verste formen for avpolitisering, staten mister da all sin mulighet til å styre sitt eierskap, det holder ikke at en har kontroll med bevilgningene til universitetene og høyskolene, sier han. S

HET POTET. Anders Ryssdal overrekker innstillingen til utdanningsminister Kristin Clemet. Om den kommer lenger er uvisst.

Vil innføre skolepenger Ryssdal-utvalget vil la universiteter og høyskoler kreve skolepenger for studiene som staten ikke vil finansiere. Men på Stortinget er det fortsatt flertall for å frede gratisprinsippet. Gratisprinsippet har vært en ideologisk grunnstein i norsk utdanningspolitikk. Nå åpner flertallet i Ryssdal-utvalget døren på gløtt for skolepenger også på offentlige universiteter og høgskoler. – Hvis Stortinget ikke vil fullfinansiere et studium åpner dette for skolepenger, forklarer advokat Anders Ryssdal, som leder utvalget. Forslaget møter sterk motstand. Rektor ved Universitetet i Bergen,

Kirsti Koch Christensen er bekymret for at løsere bånd mellom universitet og departement kan gi en redusert ansvarsfølelse fra departementets side. – Dette kan føre til lavere finansiering, noe som kan tvinge institusjonene til å kreve skolepenger, sier Christensen. Hun presiserer at hun ikke har studert saken tilstrekkelig enda. STUDENTER STRIDES

Utvalgets eneste student, Monika Hestad, er med i flertallet som vil ha skolepenger. – Den nye paragrafen sier at det ikke er lov til å ta skolepenger hvis et studie er fullfinansiert. Vi kan uansett ikke pålegge Stortinget å finansiere studier. Hvis Stortinget

ikke støtter et fag, kan alternativet være å legge ned studier, sier hun. Både Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL) slakter Hestads syn. NSU kaller det «et lovforslag til besvær og forargelse» og StL mener det truer retten til gratis utdanning.

prøver å gjennomføre det Ryssdalutvalget har foreslått, fastslår Rolf Reikvam (SV), leder i Kirke, utdannings og forskningskomitéen på Stortinget. S

FREDER GRATISPRINSIPPET

Arbeiderpartiet, SV, Venstre og Fremskrittspartiet sier alle at de vil alle stemme mot en utvanning av gratisprinsippet i Stortinget. Dermed er det lite sannsynlig at flertallet i Ryssdal-utvalgets sitt syn vil komme lengre enn Kristin Clemets skuff. – Dette blir en kjempesak fremover, den viktigste i Stortinget. Det kommer til å bli bråk om Clemet

REPORTASJE Tekst: MAGNUS ODÉEN magnus@studvest.no ROLV CHRISTIAN TOPDAHL rolv@studvest.no EIRIK MELING eirik@studvest.no Foto: THOMAS ALF LARSEN og HENRIK OMTVEDT JENSSEN

NORGE PÅ UTDANNINGSTOPPEN

FLØRTENDE FORSKERE

Norge har det høyeste utdanningsnivået i verden for aldersgruppen 25 til 34 år, viser en fersk rapport fra OECD. - Dette tegner godt for videre utvikling av Norge som et moderne kunnskapssamfunn, sier utdanningsminister Kristin Clemet i en pressemelding. Norge ligger i toppsjiktet også når det gjelder utdanningsnivå innenfor de andre aldersgruppene. Rapporten viser at hele 86 prosent av den norske befolkningen har utdanning på videregående nivå eller høyere, mot 64 prosent i OECD-området som helhet. Rapporten tar utgangspunkt i 34 indikatorer som kartlegger utdanningsnivået i befolkningen, ressursfordelingen, tilgang til utdanning, læringsmiljø og hvordan skole og undervisning organiseres.

Antall utenlandske forskere som kommer til Norge har blitt fordoblet de siste ti årene. I 2001 var det 2.600 utenlandske forskere i Norge. Lars Nerdrum ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) ledet arbeidet med rapporten «Inngående forskermobillitet til Norge«. Den konkluderer blant annet med at nærmere en tredel av de utenlandske personene med forskerkompetanse i Norge, hadde norsk livsledsager som viktigste grunn til å komme hit, forteller Universitas. - Med mange utenlandsopphold og konferanser, er sjansen for å møte en utenlandsk person man tiltrekkes av større enn for de fleste andre yrkesgrupper, sier Nerdrum.

utdanning Tre på HF 1. Ville du studert ved Universitet hvis du måtte betalt skolepenger? 2. Synes du Universitet drives bra i dag?

FRAMTID. Sampol-konferansen 2003, Future Europe, samla over 250 deltakarar til diskusjon om EUs framtidige rolle.

Vil skape EU-debatt MARIUS HJELLE Litteraturvitenskap 1. Ja. Glad for jeg slipper å betale i motsetning til mine amerikanske venner, men hadde studert uansett. 2. Jeg er ny student i år så jeg vet lite om det.

JEANETTE SUNDAL Kunsthistorie

RYSSDAL-UTVALGET Ryssdal-utvalget ble satt ned av Utdannings- og forskningdepartementet før jul, for å lage innstilling til ny universitets- og høyskolelov. Denne skulle vært ferdig 1. september, men splid i utvalget førte til en forsinkelse. Tirsdag la det splittede utvalget frem sin innstilling til hvordan universitets- og høyskolesektoren bør organiseres i fremtiden. Utvalget har delt seg i et på tre viktige punkter: TILKNYTNING: Flerallet har foreslått at universitetene og høyskolene skal skilles ut som selveiende stiftelser, med et styre som øverste organ. Mindretallet vil beholde dagens organisering som forvaltningsorganer under staten.

STYRING: Flertallet vil gi de eksterne representantene flertall i styret til utdanningsinstitusjonene, inkludert styreleder. Mindretallet vil beholde dagens system hvor rektor er formann, og ingen gruppe har flertall alene. SKOLEPENGER: Flertallet går inn for skolepenger på enkelte studium som stortinget beslutter å ikke fullfinansiere. Universitetene kan ikke selv kreve skolepenger. Mindretallet vil lovfeste at offentlig høyere utdanning skal være gratis. Mindretallet består av universitetsansatte. Den eneste studenten i utvalget er med flertallet.

1. Har gått på privatskole før. Ville ikke hatt noe valg, men færre ville studert. 2. Liker veldig godt UiB, men kan ikke uttale meg særlig om ledelsen da jeg vet lite om den.

Sampol-konferansen Future Europe vil få opp temperaturen i EU-debatten. Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

– Dette er eit forsøk på å få i gong ein EU-debatt utan å ha ei folkeavstemming om ja eller nei til unionen, seier konferansekoordinator Kjersti Vikør. Ho er blant hovudfagsstudentane i samanliknande politikk som ynskjer velkomen til den to-dagar lange konferansen. Årets tema har den pågåande utvidinga av Den europeiske unionen som bakteppe - store delar av sentral-Europa skal inn i eit system med felles mynt og ein delvis sentralstyrt økonomi. Fyrste dag av konferansen skal handle om interne tilhøve i EU. Blant spørsmåla som blir stilt, er kva konsekvensar ei utviding gir. Dag to, onsdag 24.september, skal handle om EU og omverda, om ansvar for den tredje verda og spenningar mellom EU og USA.

PUBLIKUMSSUKSESS

Koordinator Vikør er nøgd med konferansetilstanden. – Mange fagmiljø deltar på denne konferansen, og innlegga har vore varierte. Vi treng meir forsking på Europa, det som skjer no i EU er uhyre interessant. Inne i salen er stemninga god under eit innlegg om strategiar for eit meir demokratisk EU. Gjennomsnittsalderen er truleg under 26 og dei fleste er sam.pol-studentar. Ikkje for det, også studentar frå andre samfunnsfag og humaniora har funne vegen. Publikumsmessig har konferansen allereie blitt ein suksess. Godt over 250 menneskje, meir enn hundre fleire enn på siste konferanse, har funne vegen til fornemme Grand selskapslokaler. Tre år har gått sidan sist konferanse. Då var temaet politikk i ein global økonomi, om korleis globalisering virka inn på velferd, sjølvstyre og organisering i nasjonalstaten.

Rokkan blir Lindstrøm Tekst: INGRID SÆLENSMINDE ingrid@studvest.no

TROND ERLIEN Organisasjonspsykologi 1. Det spørs. Hadde foretrukket utenlandsstudier hvis det hadde kostet penger å studere i Norge. 2. Vanskelig å få innsikt i. Det virker som det hersker en «ovenfra og ned» - mentalitet i ledelsen.

Det tidligere Stein Rokkans hus ved SV-fakultetet er i ferd med å skifte navn til Sofie Lindstrøms hus. Frøken Sofie Lindstrøm fikk hjelp fra sin grandonkel, pianofabrikant Jens Aarestrup, til å reise bygget i 1886. Her drev hun privatskole for piker fra det øvre og midtre sosiale sjikt. Lise Gundersen, fakultetsdirektør ved SV-faktultetet, synes det er viktig å frem husets historie. – Skolen representerte en utdanningsmulighet for jenter. Sofie Lindstrøms pikeskole var med å legge grunnlaget for at jenter skulle få tilgang til høyere utdanning, forteller Gundersen.

Sammen med Ulrike Pihls pikeskole et steinkast unna var skolen blant de mest anerkjente i Bergen. Privatskolen ble nedlagt i 1928, og bygget huset i mange år en maskinistskole. Da det tidligere BT-bygget stod klar til å bli universitetsbygg i fjor, overtok det navnet Stein Rokkans hus. Sofie Lindstrøm døde ugift og barnløs i 1942. S 5

NYHENDE 24. september 2003

TRONDHEIM I SUVEREN LEDELSE

MEDHUM-LEVERANDØR TRAKASSERER FAGFORENINGER

45 prosent av Norges befolkning mener Trondheim er landets beste universitetsby, melder Under Dusken. Bergen kommer på andreplass, men kun med en tredel av stemmene. - Vi er suverene, det må det være lov å si, smiler Anne Katharine Dahl, informasjonsdirektør ved NTNU. Hun mener at det aktive studentmiljøet skal ha en stor del av æren. Undersøkelsen, som er foretatt av Norfakta for NTNU, tar for seg et representativt utvalg av befolkningen i Norge. Formålet er å kartlegge NTNUs status hos befolkningen. Hele 45 prosent av undersøkelsens vel 900 respondenter mener at Trondheim er landets beste universitetsby. Tilsvarende tall for Bergen, Oslo og Tromsø, er henholdsvis 15, 14 og 11 prosent.

Medisinernes humanitæraksjon Medhum har valgt en lite human leverandør av t-skjorter, melder Under Dusken. Det dominikanske selskapet Grupo M, som produserer t-skjortene anklages i en rapport for å ha ansatt væpnede torpedoer for å jule opp og trakassere arbeidere som prøvde å danne fagforeninger i dominikanske fabrikker i 2002. Det fremkommer i en rapport utarbeidet av den Den frie faglige internasjonalen ICFTU, en paraplyorganisasjon for fagforeninger der blant andre LO er medlem. Ifølge en arbeider som er sitert i rapporten ble ansatte jaget på jobb, og «fysisk angrepet med metallrør, hammere og macheter.» Ingen i Medhum ledelsen var kjent med forholdene.

Legemiddelgigant sponser Medisinerforeningen Legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline sponser Medisinerforeningen i Bergen med 65.000 kroner årlig. Avtalen innebærer at firmaet får reklamere for produktene sine overfor medisinstudentene.

økonomisk. – Firmaet gir oss spennende og alternative foredrag, og ingen studenter er på noen måte forpliktet overfor legemiddelfirmaet, sier Blindheim. – Det er klart at GSK har en baktanke med denne avtalen, ellers ville de ikke ha sponset oss. Jeg kjenner bedre til GSK enn andre legemiddelprodusenter, og liker ikke helt deres selvprofilering, mener Bøe.

Tekst: ELISIV GREGERSEN elisiv@studvest.no, og MARIANNE LUNDANES marianne@studvest.no

GlaxoSmithKline er et av verdens største legemiddelfirmaer og produsenten bak lykkepillen Seroxat. NRK Brennpunkt avdekket sist tirsdag at enkelte leger mottar flere hundre tusen kroner i honorar fra nettopp GlaxoSmithKline (GSK). Også Medisinerforeningen i Bergen (MiB) sponses av dette firmaet.

AVTALEN MÅ ENDRES

Kontrakten mellom GSK og MIB er ikke i tråd med firmaets nye retningslinjer for markedsføring og sponsing. Den treårige avtalen mellom GSK og MIB må derfor reforhandles, opplyser Bjørn Nordstrand i GSK. – Heretter vil vi sannsynligvis ikke inngå denne typen sponsoravtaler, siden det er så mye negativ oppmerksomhet rundt dette temaet, sier han.

– INGEN BETENKELIGHETER

Avtalen mellom GSK og MiB innebærer i tillegg til logoeksponering og sponsoreffekter at foreningen skal arrangere fem faglige foredrag for førsteårsstudenter hvert år. Legemiddelfirmaet inviterer og betaler foredragsholderne, og presenterer deretter sine medikamenter. Leder Eldbjørn Furnes i MiB har ingen betenkeligheter med avtalen. – Tilskuddet vi får fra GSK gjør oss i stand til å lage mye moro for studentene. Vi arrangerer fester og hytteturer, og fadderuker over to hele uker. Dette hadde ikke vært mulig med de knappe midlene vi får fra fakultetet og SiB, mener Furnes.

– I tillegg kvikker de ekstra forelesningene opp i det teoritunge førsteåret, legger han til. Regionsjef Bjørn Norstrand i GSK sier at foredragsholderne er blant de fremste ekspertene innen sine fagfelt, og bedyrer at disse er fullstendig uavhengige. Samtidig innrømmer han at samarbeidet inngår som en del av firmaets markedsføring. – Det er klart vi gjør dette for å skape goodwill omkring selskapet. Det er viktig for oss å vise kommende medisinere at vi er et seriøst legemiddelfirma.

ETTERLYSER DEBATT MØTER KRITIKK

Norsk medisinstudentforening (Nmf), som er underlagt Den norske lægeforening, stiller seg kritisk til slike avtaler. – Vi mener det er uheldig når studenter blir sponset av legemiddelindustrien eller utstyrsprodusenter. Vi vil holde ryggen fri, sier leder i foreningens hovedstyre, Ragnhild Øydna Støen. Førsteårs medisinstudent Endre Blindheim kjenner til avtalen, men ser ikke noe galt i at GSK støtter MIB

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener medisinerforeningen uansett bør tenke seg om. – Dette handler om grunnleggende etiske spørsmål, og om den allmenne tilliten til leger. Medisinstudentene kan ikke stille seg utenfor denne debatten, sier Bernt. Han finner det likevel vanskelig å kritisere medisinerforeningen altfor hardt. – Det er jo en studentforening, og medisinstudenter har for eksempel ingen innflytelse over bruken av be-

FAKTA Medisinerforeningen i Bergen (MIB): Velferds- og fritidsforening ved medisinsk fakultet, som arrangerer fester, hytteturer og andre sosiale arrangementer under mottoet «Mest mulig moro for flest mulig medisinere». Norsk Medisinstudentforening (NMF): Arbeider for medisinstudentenes faglige, økonomiske og sosiale interesser. Underlagt Den norske Lægeforening. GlaxoSmithKline (GSK) er et av verdens største legemiddelfirma, med en omsetning på 240 milliarder kroner på verdensbasis. I Norge har GlaxoSmithKline 160 medarbeidere og en årlig omsetning på 800 millioner kroner.

stemte legemidler, understreker han. Roger Strand, ansvarlig for etikkundervisningen ved medisinsk fakultet ved UiB, opplyser at etikk har fått større plass på medisinstudiet de siste årene. – Forholdet mellom leger og legemiddelindustrien blir også diskutert, men det er ikke et hovedtema, sier han. S

Statsbesøk på NHH Onsdag i forrige uke ble NHH gjestet av Kongen og den polske presidenten, Aleksander Kwasniewski. Tekst: SILJE KJELLEVOLD silje@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik@studvest.no

FORNØYDE. Krzysztof Dyba og Anna Paleczna, polske studenter ved NHH, med Geir Arne Åsnes fra Rieber&Son og King Oscar statuetten under statsbesøket.

En del av den polske presidentens statsbesøk i Norge ble lagt til NHH for å understreke og videreføre samarbeidet mellom NHH og polske læresteder. I 1991 var NHH med på å opprette Warsaw University of Technology Business School.

– For å møte behov i en markedsorientert polsk økonomi, og gi polske studenter nye karrieremuligheter, ble masterprogrammet Master of Science in Business utviklet, forteller Rolv Brunstad, professor ved NHH. Gjennom en utvekslingsavtale med Warsaw School of Economics, en annen polsk utdanningsinstitusjon, både sender og mottar NHH hvert semester studenter. To av årets polske studenter ved NHH er Krzysztof Dyba (22) og Anna Paleczna (22). – NHH er mindre og har bedre

fasiliteter enn vi er vant til. Forelesningene er lagt opp nokså likt, men det finnes stor forskjell i mye mer kontakt og kommunikasjon mellom forelesere og studenter her enn ved Warsaw School of Economics, forteller de til Studvest. KING OSCAR STIPEND

– Polen er et viktig marked for mer vekst, men for vekst trengs folk med internasjonal kunnskap om markedsføring, sier Geir Arne Åsnes, fra King Oscar, en forretningsenhet innen konsernet Rieber&Son.

Derfor har Rieber&Son nå opprettet «King Oscar-stipendet.» Stipendet skal årlig tildeles en polsk student opptatt ved 2-årige masterstudier ved NHH. Første utdeling blir høsten 2004, og det vil ligge tett opptil Lånekassens satser. S

UTDANNING SOM HANDELSVARE

PUBLIC ENEMY TIL TRONDHEIM

I november er Norge vertskap for en OECD konferanse om handel med utdanningstjenester. Konferansen skal holdes i Trondheim 3. til 4. november. Formålet er å drøfte hvilke konsekvenser en slik handel vil få for de nasjonale utdanningssystemene, institusjoner og studenter.

– En stor begivenhet i Norges konserthistorie, skriver Under Dusken om at Public Enemy skal spille Storsalen på Samfundet 19. oktober. Gruppas lange fartstid som en av de ledende innenfor amerikansk hiphop skal visstnok gjøre Public Enemy til en konsertopplevelse utenom det vanlige. Det er forventet at de gjentar suksessen fra UKA-97 da de hiphoppet seg gjennom tre og en halv time med et jordskjelv av en konsert. So get your gameface on, oppfordrer UD.

KULTUR 24. september 2003

Advarer mot «nazi-band» på Hulen I november skal Death in June spille på Hulen. Det antifacistiske magasinet Monitor kaller det et naziband og ber dem avlyse konserten. Hulen mener det vil være å sensurere et kunstnerisk budskap. På nettsidene til Death in June møtes man av hodeskallen til WaffenSS og en livsrune, et symbol som her hjemme brukes av nazistene i Vigrid. – Death in June framfører et nazistisk budskap. At Hulen lar disse spille samtidig som de erklærer seg som anti-nazistiske lyder hult, mener Tor Bach, ansvarlig redaktør i det antifascistiske tidsskriftet Monitor. De har fått varsler fra antifascistiske nettverk i Europa og USA om bandets turné. Konserten 6. november er en av Dominions månedlige goth-kvelder på Hulen. Lars Marius Tobiassen, presseansvarlig i Dominion, har ingen betenkeligheter med å la bandet spille. – Vi hadde aldri booka dem om de var et nazi-band. De bruker nazisymbolene som en kunstform, men de har ingen politisk agenda, påstår han. Death in June spiller gjerne i SS-uniformer. Det spekuleres i at navnet henspiller til «De lange knivers natt», Hitlers utryddelse av ledelsen i SA, men dette er ikke bekreftet av bandet. På en av platene til Death in June fremfører de de tyske nazistenes kampsang, «Die Fahne hoch», også kjent som Horst Wessel-sangen. Både Hulen og Dominion forklarer dette som gimmicker og bruk av symboler som ikke nødvendigvis har noe med nazisme å gjøre. – Vokalist Douglas Pearce er homofil og har røtter i et venstreradikalt miljø. Han har en fetisj for nazisymboler og det estetiske rundt nazismen, men det handler ikke om ideologi, mener styreleder på Hulen, Jo Rasmussen. Bach mener det er irrelevant hva

NAZI-SKALLE. Death in Junes bandlogo på nettsiden er hodeskallen Waffen SS hadde på uniformene sine. Waffen SS var vakter i nazistenes konsentrasjonsleirer under 2. verdenskrig.

som ligger bak bruken av disse symbolene. – Nazi-effektene betyr det samme for ofrene for jødeutryddelsene uansett hva hensikten med å bruke dem er, sier han. Forstander i Trondheims jødiske menighet, Julius Paltiel, er en av få norske jøder som overlevde et opphold i konsentrasjonsleiren i Auschwitz. – Det er ikke et grann fornuft i å kalle dette kunst, sier Paltiel til Magasinet Monitor. – Det er en skam at et studentsted setter opp et band som så åpent flørter med nazismen.

IKKE NAZISTISK Jo Rasmussen innrømmer at det har

vært diskusjoner innad i Hulen-styret om Death in June skulle få spille. Selv var han i tvil, men etter å ha satt seg inn i hva bandet står for, har han bestemt seg for å la dem spille. Diverse søk på internett viser at forvirringen er stor blant fansen. Death in June omtales på enkelte nettsteder som et nazi-band, andre nettsteder bekrefter Hule-lederens oppfatning. – Litt av poenget er at man skal være i tvil. Pearce kaster dritt i ansiktet på deg, og så får det være opp til deg hvordan du takler det. Jeg mener at det han gjør er utrolig virkningsfullt; det er det mest spennende prosjektet vi har på Hulen dette semesteret. Å nekte dem å spille ville være å sensurere en kunstnerisk ytring, mener han. – Lefling med nazisme der man går over streken, er forferdelig. Death in June holder seg på rett side av denne streken, synes Rasmussen.

– Jeg håper vi får en debatt rundt konserten, om det virkelig er nazisme, og om hvor langt man kan gå. Kristian Bjørkelo i Dominion har skrevet hovedoppgave om nazisme i mediebildet. Han mener det er feil å nekte bandet å spille. – Death in June har aldri tatt et ideologisk standpunkt, men er forført av nazismens symbolikk; formen er budskapet, forklarer han. Bjørkelo mener problemet med å la dem spille er oppmerksomheten de tiltrekker seg og hvilket publikum som kan komme til å dukke opp. – Det tryggeste for Hulen er å ikke la bandet spille, men dette kan fortolkes som knebling av kunstnerisk frihet. En måte å løse dette på for Hulen og Dominion er å ha en aktiv PR-runde i god tid før konserten hvor de gjør sitt standpunkt til nazisme klart, sier han. EIRIK MELING / eirik@studvest.no S og CAMILLA KROGLI HANSEN / camilla@studvest.no

NEWS WARNINGS AGAINST NAZI-BAND

This autumn, the band Death in June will be one of the main attraction at students’ cafe Hulen. The anti-fascist magazine Monitor calls the act Nazi and wants Hulen to cancel the performance. Death in June shows you images of Waffen-SS skulls and other symbols which are used by Nazi organizations in Europe. – Death in June purveys a Nazi message. It doesn’t sound right how Hulen declares itself anti-Nazi while they let this band play, says Tor Bach, who is the editor of Monitor. Monitor’s staff has been warned about Death in June by anti-fascist movements in Europe and in the US. The concert, which is scheduled for November 6th, will be a part of Dominion’s monthly gothnights. – We’d never book them if they were a Nazi-band says Lars Marius Tobiassen, press contact at Dominion. Death in June doesn’t mind performing in SS uniforms and has a history of working with known right-wing extremists. Hulen and Dominion call this a gimmick that doesn’t necessarily connect with Nazism. MOTION FOR TUITION FEES

The Ryssdal committee wants to let universities and colleges charge tuition fees for courses that aren’t fully funded by the government. However, the national assembly (Stortinget) opposes the motion. The free-of-charge principle has been a cornerstone of the Norwegian educational system. Arild Ryssdal, who has headed the committee, says tuition fees may be an option where government funding isn’t sufficient. Among students, faculty and politicians, there is consensus that one should embrace the free-ofcharge principle. The Ryssdal committee has been appointed by Minister of Education Kristin Clemet to make a proposition for new legislation for higher education. SPONSORSHIP FOR MED STUDENTS’ ASSOCIATION

Medical students’ association Medisinerforeningen (MIB) is sponsored by the pharmaceutical company GlaxoSmithKline (GSK). The deal gives MIB 65000 NOK annually, and GlaxoSmithKline gets opportunities to advertise towards students. Also, GSK will hold five lectures for new students each year. During these, the company’s products are presented. – We have no scruples doing it this way, says Eldbjørn Furnes, who is head of MIB. – The contributions from GSK enable us to do a lot of fun things for the students, Furnes concludes.

ALEXSANDER KEMP 7

KULTUR 24. september 2003

AI PHOENIX AVLYSER NORGESTURNÉ

FOLKEKOMEDIER PÅ CINEMATEKET

Gitarist i Ai Phoenix, Patrick Lundberg, har nyleg gått gjennom ein større operasjon ved Rikshospitalet, og bandet har difor sett seg nøydde til å avlysa norgesturnéen, og dermed konserten på Logen 12. oktober. Lundberg vart nyleg sett på venteliste for ein større operasjon, men forventa ventetid var så lang at dei valde å starta turneen. Forrige laurdag vart han derimot overraskande innkalla på kort varsel. Lundberg er eit så sentralt medlem av bandet at det er uaktuelt for dei andre å fullføra utan han. Dei lovar å koma sterkt tilbake etter nyttår.

Denne uka sparker Cinemateket i gang en serie av våre norske folkekomedier. Leif Ove Larsen skriver blant annet dette i programmet: «(...) For cineaster har folkekomedien representert motstykket til kvalitetsfilm, og kjennere, og kritikere har til ulike tider og under ulike estetiske og ideologiske konjunkturer skydd genren.(...) Ingen genre markerer tydeligere avstanden mellom en sofistikert og en barbarisk filmsmak.» Blant filmene vi får se er Bør Børson Jr., Bustenskjold og Freske fraspark.

Litterær undergrunn Jean-Paul Sartre i bokhylla. Chumbawamba på stereoen. Byens forfattere har laget sin egen Bergensbølge, der noen av ingrediensene er litt ukonvensjonelle. Særpregede nachspiel er en av de viktigste. – Faen, altså, jeg hadde bare ett dikt igjen. Mikrofonen til Henning H. Bergsvåg har omsider tatt kvelden, etter mye vingling. Noen hotellansatte løper ut i gangen for å lete etter nye batteri, men Henning bare hever stemmen og fortsetter. Stemningen i ærverdige Ambrosia Bar på Hotel Terminus lar seg ikke forstyrre.

ANDEKTIGHET OG TÅRER Det er lørdagskveld, og Litterær aften. Folk har kommet for å høre Tomas Espedal og Henning lese fra sine nyeste bøker. Andektigheten legger seg tungt ned over deg med en gang du går inn døren. Glitrende lysekroner, mørke eikebord og dype skinnstoler. Selv gråværet utenfor ser innbydende ut gjennom det fargede glasset i vinduene her. Litterær Aften startet i 1996 på initiativ fra nå avdøde Agnete Rossgård. Både arrangementet i kveld og boken til Tomas, «Dagbok», er dedikert til henne. Noen har klart å trylle frem nye batterier, og Tomas er klar. Han får hjelp av 19-årige Cecilie Rønhovde. Det er en sterk, personlig tekst. En samtale mellom en som vet at hun snart skal dø, og en som vet at han snart må leve videre alene. Det er ord som får deg til å grave deg enda dypere ned i den store lenestolen, og forgjeves prøve å blunke vekk den stigende blankheten i øyenkrokene.

ØST MØTER VEST. Over: Institusjon møter revolusjon. Gasspedal møter Gyldendal. F. v. Henning H. Bergsvåg, Tomas Espedal, Morten Moi og Audun Lindholm. TRIST. Til venstre: Tomas Espedal og Cecilie Rønhovde leser fra en samtale mot slutten av livet.

GASSPEDAL VS. GYLDENDAL Litt bak i lokalet sitter Audun Lindholm, Susanne Christensen og Øystein Vidnes. Sammen redigerer og utgir de bokserien «Biblioteket Gasspedal». En av de nyeste bøkene er «Sep pran ek» av Vemund Solheim Ådland. For oss utenforstående gir resten av boken omtrent like mye mening som tittelen. Det går mye i linjer som «la. Tak - fisse. Øk. Bret. Sino. Ek». Hva er det Gasspedal ønsker med slike utgivelser? – Vi ønsker å være et alternativ til de store forlagene. Litteratur i Norge har nærmest blitt synonymt med roman, og slike ting som Norsk Kulturråd liker og støtter. For oss er det viktig å få folk til å tenke annerledes og dyrke sin egenart. Vemund, for eksempel, jobber i forlengelsen av lydpoesi og konkret poesi, noe vi nesten ikke har tradisjon for i Norge. Forlagsmann Morten Moi fra Gyldendal sitter i en krok og selger bøker. Han roser det ivrige miljøet i Bergen, men mener ikke at det er forlagene sin feil at de ikke har noe lignende i Oslo. – Det kan nok være litt av tegninga, men jeg mener hovedsaken ligger i topografien. Her 8

har man ett sentrum, med Universitetet og Skrivekunstakademiet helt sentralt. Folk blir ikke spredd over flere bydeler og miljøer.

KUNSTNERBULE Vi har vasset gjennom et iltert høstregn fra Terminus bort til en leilighet ved Mariakirken. Til daglig er den sikkert en helt vanlig, gjennomsnittlig bolig, men på kvelder som denne er den omgjort til en kunstnerbule, et fristed og møtested for alt Bergen kan fremskaffe av ordsjonglører og historiekreatører. Borte i en krok sitter Frode Grytten og prater ivrig, mens han vifter med en plate av The Smiths. På kjøkkenet står Tomas og en grunn-

fagsstudent og diskuterer et stort bilde av David Beckham som henger der, klipt ut av Dagbladet. Henning slår seg ned i sofaen for å fortelle litt om Bergens litteraturmiljø. Bokhyllene bak oss prydes av Dostojevski, Hemingway og Sartre. På stereoen synger Chumbawamba «I get knocked down, but I get up again».

BOKSTAVBØLGEN - Man kan faktisk godt sammenligne det med det som har skjedd i musikkmiljøet her i byen. Man er langt vekk fra Oslo og de store institusjonene, miljøet er lite og tett sammenknyttet, og vi har begynt å gjøre ting selv. Det begynte med Litterær Aften, så kom egne antologier,

Bergen Poesifestival og så videre. Det rare er egentlig bare at det ikke har blitt gjort før nå. Det litterære miljøet i Norge skriker etter en undergrunn, noe vi ikke er i nærheten av å ha. Forlagene er altfor sterke. Men i Bergen har vi vist at det går an å få ting til. Tomas kommer bort og utdyper: – Kveldene på Terminus har betydd mye. Der har vært musikk, magedans, slåssing, drikking, og mange rare folk der nede, men viktigst er at de har ført litt av høytiden tilbake rundt opplesingene, og minnet folk om en tid forfattere kunne bety noe. Det formelle på hotellet, og så hjem på fest her, er klassisk for miljøet. Slik var det på Poesifestivalen også. Da satt verdensberømte poeter side om side i sofaen der borte med helt unge forfatterspirer fra Bergen. I Oslo har man den viden kjente Aschehougs hagefest, der åndseliten slåss om å få inngangsbillett for å kunne sole seg i glansen av hverandre. I Bergen har man fest i leiligheten til Tomas. Alle er velkomne.

Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjørn@studvest.no Foto: MAGNUS VOLLSET / magnus@studvest.no

Drømmekvelden «Naked» på Opera og jammen på Garage realiserer små og store drømmer om å stå på scenen. Øystein Johnsen (bildet) var en av dem som prøvde seg. Bla om

INNSMIGRENDE. «When I fall in Love» synger Wenche Losnegård på Opera, mens Morten Færestrand spiller gitar. Den 27- årige kvinnen drømmer om å en gang kunne leve av musikken sin. Det virker ikke umulig.

Foto: Mari Sundsbø

– Hei, jeg er ny her og spiller bass. Hvordan er det dette fungerer? Det er søndag kveld i kjelleren på Garage. Øystein Johnsen ser spørrende på organisator Dennis Reksten. Den 24-årige elektronikkstudenten har bodd i Bergen i én måned, og er på søndagsjammen for aller første gang. Under de ovale brillene leter to nysgjerrige øyne rundt i det halvfulle lokalet. Arendalsgutten savner musikkmiljøet i hjembyen, og er på utkikk etter nye bandkamerater. Da er jammen på Garage den rette møteplassen. For på Garage har rockere jammet, drukket pils og byttet telefonnumre en gang i uken i nesten ti år nå. Hver eneste søndag er organisator Dennis Reksten på plass med sitt karakteristiske defensive hårfeste og sin lange lyse manke for å legge forholdene til rette for bergensborgere med spillelyst eller eksponeringebehov. Idéen er å tilby scenetrening, men mest av alt vil søndagsjammen være kontaktsenter for musikkinteresserte. Det trengs. – For mange studenter kan det være for tøft å komme alene til en ny by. Det er en grunn til at man ikke lenger kan åpne vinduene i de øverste etasjene på Fantoft. Her på søndagsjammen håper jeg at vi klarer å suge til oss personer som ønsker å komme i kontakt med et musikalsk miljø. Hvis du går opp og ned fra scenen noen ganger er du bare nødt til å bli kjent med

noen, forklarer Dennis. Arendalsgutten Øystein Johnsen er tilbake ved bordet sitt. Opp mot bordet hviler bassen. Te-lysene spiller lekent i rødvinsglassene. En middelaldrende mann smatter på en pipe. Rundt de sorte bordene sitter forelskede par og gliser om kapp. Andre nynner og skåler lavmælt. Alt er så intimt og trivelig at vi kunne vært midt inne i Odd Børresens nye musikkvideo, men vi

kvelden med noen sanger fra scenen. Det har Renette og makker Yngvar Flåtøy gjort i dag også. Og nå er det gjestenes tur. Fiolinist Victoria Johnson spiller et psykedelisk Henrik Hellstenius-arrangement for fiolin og elektronikk. Latif Sedki og broren i «Tusen og en natt» bidrar med nord-afrikansk rai-musikk. For brødrene Sedki er det åpne miljøet på Opera veldig viktig. Det er nettopp denne åpenheten som kjennetegner «Naked».

«Her kan alle spille, bortsett fra de som er så dritings at de ødelegger utstyret eller er så i mentalt ubalanse at de kan skade seg selv. Det er viktig at alle som vil får prøve seg.» befinner oss i første etasje på Opera. «When I fall in Love» maler Wenche Losnegård fra det ene hjørnet. Sammen med gitarist Morten Færestrand spiller hun suppeladen jazz. Det er tirsdag og «Naked». – Vi ønsket å lage et motstykke til søndagsjammen på Garage. Vi følte at Bergen manglet en akustisk jam. På «Naked» handler det om å være alene. Om å tørre å vise frem følelser og egne ting. Derfor foretrekker vi at folk spiller egne låter, sier Renette Marshall. Norsk-amerikaneren drev «Naked» på Opera i noen år på slutten av nittitallet. I fjor startet hun opp igjen. Konseptet er preget av de tradisjonelle Austin-jammene der vertskapet åpner

– Vi ønsker så stor spennvidde som mulig. Vi har hatt de aller fleste sjangre her, men vi mangler fortsatt en rocketryllekunstner. Det er vi virkelig på utkikk etter, sier Renette og smiler. Wenche Losnegård har en forklaring på den kulturelle bredden på «Naked». – Det er så lav terskel her. Alle føler at de kan bidra. Det gjør det hele litt mer uforutsigbart, og kan gi noen helt unike opplevelser, men det gjør også at man må tåle en del søppel. Det er nettopp dette som er det unike med Opera. Selv om jeg for eksempel digger Garage, får du en helt annen bredde her. Garage er fortsatt stort sett menn i sorte klær, ler Wenche.

Og tilbake på scenen på Garage står det nettopp fire menn. De er riktignok ikke sorte i tøyet, men de spiller en «System of a down»-låt og heter Meita Maskin. Som så mange andre bergensband bruker de søndagsjammen for å kjøre seg inn. Det settes pris på. Foran scenen står en særdeles ivrig mann i sort singlet og gjør noen gutteaktige akrobatiske turnbevegelser i takt til musikken. Det klirrer i skummende ølglass, og svært lite i det dunkle lokalet tyder på at det er søndag. Dennis Reksten har snakketøyet godt plassert inne i øregangene mine og prøver febrilsk å forklare meg hvorfor søndagsjammen er så unik. Jeg smiler og svarer med enstavelsesord. Så lenge Meita Maskin spiller hører jeg ingen verdens ting. Men noen ved jammens ti årige historie har jeg allikevel fått med meg. Som den gangen DumDum Boys, drittlei av turnelivet og store konserter, holdt en tretimers intimkonsert en søndag, kun med gratis pils som betaling. Eller den gangen rytmeseksjonen til King Crimson kom på uventet besøk og lurte på om de kunne være med å jamme litt. Men det er vissnok ikke dette det handler om, presiserer Dennis. Garage skal være et sted for folket. – Her kan alle spille, bortsett fra de som er så dritings at de ødelegger utstyret eller er så i mentalt ubalanse at de kan skade seg selv. Det

ANDRE UTESTEDER MED ÅPEN MIC:

Den Stundesløse har «Nystemten» på tirsdager, der up&coming band og artister kan få prøve seg. Blue Velvet har jam på mandager og tirsdager, og ryktene sier at noe lignende finnes på Ricks også. Så mulighetene er mange - og husk: Fiasko ett sted kan være suksess et annet sted.

AMERIKANSK. Over: Preget av de amerikanske Austinjammene innleder vertene Naked-kvelden på Opera. Med bandet Bad Navigators spiller Rennette Marshall en sang om det å reise. er viktig at alle som vil får prøve seg, sier Dennis. Meita Maskin har akkurat gått av scenen, men vokalist Torbjørn utelukker ikke at han vil komme tilbake. Det hele kommer an på om han blir dritings nok, i følge han selv. Stemningen er stadig stigende og bergensbandet Visekongene entrer scenen. Vokalist JonAre Sundland stiller i bermudashorts og blomstrete skjorte, og Dennis gliser. Dette er et band etter hans smak. Et band som virkelig kan underholde. Visekongene har spilt regelmessig på jammen det siste året. Snart er det nykommeren Øystein sin tur. På Opera er det fortsatt sen tirsdag og særdeles trivelig. Stearinlysene blafrer og alle er venner og vel forlikte. – Det kommer både erfarne og skjelvende nye hit, men jeg tror ikke det er så mange studenter som kommer til Opera for å skaffe seg band. «Naked» er nok mest av alt et sted man kommer for å vise seg frem, forklarer Wenche. Om Garage er et sted man ofte bytter telefonnummer med hverandre, kan Opera være stedet man bytter telefonnummer med folk i musikkbransjen. Hver eneste tirsdag står folk fra platebransjen bak i lokalet og snuser mot scenen. Det var vissnok her de først oppdaget Sondre Lerche. Kanskje det snart er Wenches

DENNIS MED GITARENE. Til venstre: Organisator Dennis Reksten rekker knapt å sitte stille under søndagsjammen på Garage. Her har Jensen røket en steng.

tur? – Følg med på Wenche. Hun tror jeg kan bli stor. Den beste med henne er at hun ikke har blitt kommers. Wenche er bare så inderlig glad i det hun gjør. Jeg får ståpels hver gang hun synger, sier Renette Marshall. Denne inderligheten er noe av det unike med sceneopptredene på Opera, forstår jeg, mens en mann og en kvinne gjør duetten «Beautiful Love» i hjørnet. Det er sårt og ærlig, og te-lysene blottlegger blå tenner og blanke blikk. På Naked drikker man seg gode, men ikke mer. Jeg vurderer å pakke sammen sakene mine og dra hjem. Så kommer Wenche styrtende.

– Det var noe jeg glemte å si. Du er bare nødt til å legge til at Opera har det beste publikummet. De er så lydhøre at det er helt unikt å spille her, påpeker hun. «Look at this guy with the bassguitar» hviner en kvinne fra scenen på Garage og peker på Øystein. Han står der på scenen sammen med henne. Vi er inne i et jazzrock-parti, og den kvinnelige vokalisten improviserer. Øystein ser lettere sjenert ut der han står og vugger med bassen, men han er stødig som monolitten og meget anvendelig. Arendalsgutten har hengt med på eviglange scenekåte gitarsoloer og vo-

kalister med litt for mye innabords. Allikevel ser det ikke ut som det bryr 24-åringen det grann. Han er tydlig tilfreds. – Ja, denne jammen var virkelig bra. Jeg kommer til å bli en aktiv deltager her. Allerede nå har jeg fått to-tre musikkbekjentskaper, sier Øystein. Han har gått av scenen og bestiller vann i baren. Elektronikkstudenten er i kjempehumør og svetter i panna, men gruer seg til forelesningene i morgen tidlig. Det burde også flere gjøre. For Torbjørn fra Meita Maskin er på vei opp på scenen igjen. Denne gangen alene. – Alkoholen har tatt overhånd i kveld, innrømmer han med kassegitaren i fanget. Han skal spille den egenkomponerte sangen «Kosevann». Temaet er nært og teksten dristig. – Jeg vil bare kose, ikke tenke på problemer..., jamrer Torbjørn, og viser at også rockere kan bli myke etter en pils eller to. Øystein legger bassen i futteralet. Klokka er to på natta, og i morgen er det skoledag. Arendalsgutten går hjem. Med styrket selvtillitt og tjukkere telefonbok.

Tekst: PÅL HAUFF HVATTUM / pal@studvest.no Foto: HENRIK O. JENSSEN / henrik@studvest.no og MARI SUNDSBØ / mari@studvest.no

KULTUR 24. september 2003

NY FESTIVAL FOR SAMTIDSMUSIKK

UTSTILLINGSVINDAUGE PÅ GALLERI FISK

Festivalane Autunnale og Music Factory har slått seg saman til Borealis, ein ny festival for samtidsmusikk og tilliggande kunstformer. Fyrste festival vert arrangert 22.-28. mars 2004. Den nye festivalen vil bygga vidare på dei to gamle festivalene sin profil og publikum. Målgruppa til Borealis er generelt kunstinteresserte menneske. Dei ynskjer å formidla god kunst til born og unge.

I vindauget til Galleri fisk vil ein frå 27. september til 1. oktober kunne sjå utstillinga «There is another world spinning inside of this one». Det er eit tekst- og videobasert arbeid av Petra Rahm, 4. årsstudent ved Kunsthøgskulen. Rahm spør: Kva samtalar vert førde i gaterommet? Kven har tilgang til dei? Og kven får lov til å høyrast og synast? Ho ynskjer å setja fokus på dette med utstillinga.

Drap i dukkehjemmet Hva skjer hvis Torvald Hjelmer i «Et dukkehjem» ikke lar Nora forlate ham?

I Ibsens «Et dukkehjem» ender det med at Nora Helmer går fra sin mann, Torvald. I teaterkompaniet GREPs bearbeidede versjon, ender det istedet med at Torvald dreper henne. Med denne nye slutten ønsker GREP å fokusere på problemet med vold innenfor hjemmets fire vegger, for å skape debatt rundt temaet, og å ta det fram i lyset på en annen måte enn det massemediene gjør. De håper med det å kunne forebygge voldssaker, ved blant annet å sette fokus på hvor viktig det er å gripe inn dersom man har mistanke om at noen opplever vold i hjemmet. Stykket settes opp i samarbeid med Krisesenteret i Bergen og Alternativ til Vold.

OPPRINNELIG OG MODERNE

FYSISK OG PSYKISK VOLD. Torvald Helmer (Jon Eiolf Johansen) dreper til slutt sin kone Nora(Julie Gjørtz Hovden) i teaterkompaniet GREPs oppsetning «Nora».

Teaterkompaniet GREP består av tidligere medlemmer av Transitteateret. De har som målsetting å fremme samfunnsaktuelle tema og skape engasjerende teater. Idéen til NORA kom som en reaksjon på Olsvik-drapet, der en far ble dømt for å ha kjørt på og drept samboeren og kvestet deres nyfødte datter. I stykket er den originale teksten til «Et Dukkehjem» blitt tatt vare på, den eneste bearbeidelsen består i at rettssaken mot Torvald for drapet på Nora går i bakgrunnen, parallelt med resten av stykket. Det er altså ingen hemmelighet hvordan historien ender. Stykket spilles også i en moderne setting. Vi har vært på en av prøvene og kan vitne om at Ibsens ord får nytt innhold når den suppleres med den fysiske volden Nora opplever, og også sett i lys av at man vet hvordan stykket vil ende. – Publikum vet at det vil skje et drap, de vil derfor være mindre opptatt av å få vite hvordan det ender enn av å se hva slags vold Nora blir utsatt for. De vil også være mer oppmerksomme på valgene hun tar underveis, mener Marianne Løseth, instruktør for «Nora» – Stykket handler mye om Noras vanskelige valg, hvorfor det er så vanskelig for henne å gå. Mange som opplever mishandling i hjemmet vegrer seg for å oppsøke hjelp, av stolthet. Samtidig er ofte forholdet bra så lenge mannen ikke slår. Derfor håper de at noe

skal skje, at han en dag skal forandre seg. Nora innser til slutt at det aldri vil skje, forteller hun.

DEN USYNLIGE VOLDEN I stykket har Nora blåmerker, noe doktoren legger merke til. Han settes da i en situasjon der han ikke vet hvordan han skal gripe inn. Hvor langt inn i et menneskes liv kan man gå før man tråkker over grenser? – Dersom «Nora» kan få noen til å gripe inn fordi de har mistanke om at noen blir utsatt for vold i hjemmet, er vi fornøyd, sier Marianne Løseth. – Derfor har vi lagt ut informasjon om Krisesenteret i lokalet, slik at de som ønsker mer informasjon, kan få det. Ofte er ikke volden fysisk, men psykisk. Mange av kvinnene på krisesenteret ønsker nettopp noen blåmerker å vise til, for å bli trodd. I «Nora» blir den psykiske volden som allerede ligger i teksten, fremhevet av Torvalds fysiske overgrep mot Nora.

TO VERSJONER AV «ET DUKKEHJEM» I år er «Et dukkehjem» 125 år, men dette var ikke i tankene til GREP da de bestemte seg for å sette opp «Et dukkehjem» i ny versjon. – Vi valgte dette stykket fordi det passer til problematikken vår, på grunn av den psykiske terroren og nedbrytelsen av Nora som ligger i teksten, mener Løseth. Samtidig med at GREP setter opp «Nora», spilles «Et dukkehjem» i moderne versjon på Den Nasjonale Scene. DNS sin versjon handler om en moderne mann og kvinne som ikke får forholdet til å fungere. Løseth mener at selv om disse stykkene har forskjellige vinklinger, handler de begge om mye av det samme: Hvorfor et forhold mellom to som egentlig elsker hverandre, kan ende galt.

Tekst: GRY ASP SOLSTAD / gry@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM / per@studvest.no

TIPS STUDVEST tips@studvest.no • 55 54 51 48 • tips@studvest.no • 55 554 51 48 • tips@studvest.no

500 KR 12

FOR MÅNADENS BESTE TIPS

STUDVEST trenger kronikker!

Kjære skribenter, forfattere, stipendiater, masterstudenter, andre studenter og ansatte ved utdanningsintitusjonene i Bergen. Dere er mange og kunnskapsrike. Innboksen vår burde flomme over av forslag til kronikker. Slik er det ikke.

En kronikk skal på en forståelig måte gi leserne et innblikk i et emne som forfatteren har mer enn gjennomsnittlig kunnskap om. Kronikken skal gjøre leseren klokere og kanskje også utløse debatter. Den må inneholde et budskap, nye opplysninger, eller godt begrunnede forslag. En god kronikk skal ha en stemme og et personlig blikk på verden. Trykte kronikker honoreres med kr. 500.Har du spørsmål om det å skrive kronikk? Eller har du allerede en kronikk på lur? Ta kontakt med kulturredaktør Camilla Krogli Hansen på camilla@studvest.no eller tlf. 55 54 52 21.

Kärlek och politik Bandet er så stort at alle bare møtes på konserter og i bryllup, og de er kjent for maratonkonserter i tretimersklassen. Fredag 26. september kommer Moder Jords Massiva til Kvarteret. Moder Jords Massiva er for et fenomen å regne både når det gjelder dub og når det gjelder konserter. Det svenske kollektivet har holdt mer eller mindre sammen siden 97, da det hele begynte med hiphop-gruppen Tip Top BK. De følte seg ikke helt klare for å spille alene på scenen, så de ringte rundt til venner og bekjente i Uppsala. Resultatet ble 22 personer på scenen, og en idé hadde tatt form. – På scenen har vi seks produsenter med samplere og datamaskiner i ulike former, forklarer Pelle Lindroth, vokalist og tekstforfatter i MJM. – I tillegg til dette kommer et par perkusjonister, et par bassister, en blåseseksjon samt en hel masse vokalister, rappere og folk som vil danse. Sceneshowet er bygd ut fra en ramme på 20-30 låter, men er ellers for det meste improvisert. Med så mange mennesker kan hva som helst hende. Vi prøver også å involvere publikum i showet.

MANGESIDIG INSPIRASJON David Giese var en av hiphopperne i Tip Top BK, og han er nå produsent og keyboardist i MJM. – De fleste vokalistene har vært med i tre til fire år, forteller han. – Vi jammer frem en rytme i studio, og så kommer vokalistene til etter hvert. Jeg kan for eksempel si «her har jeg en rytme, vil noen legge noe over den?» og noen vokalister melder seg. Ofte tester vi sangene for første gang på konsertene. Med så mange personer i et band sier det seg selv at inspirasjonene kommer fra de fleste musikalske leirer. David hører for tiden på tidlig dancehall, mens Pelle lar seg inspirere av Nina Simone og The Clash. Han nevner også Turbonegro. Men er det ikke egentlig dub de spiller? – Dub er mer en metode enn en musikkstil, forklarer David. – Vi har ekkokamre og dub-utstyr, og så jobber vi etter den metoden. Alle de andre musikkstilene kommer til over dette.

DUB OG POLITIKK Når man hører på MJM på plate eller konsert, kan man få inntrykk av at de er et politisk band til tennene. Hva ville de gjort om de fikk styre Sverige for en dag? – Det siste Moder Jord vil er å styre Sverige, sier Pelle. – Men vi kunne tenke oss å styre Norge! I så fall skulle vi lage en kroneunion med Sverige, stoppe all selklubbingen og bruke oljefondet til å skape mer kultur i

FOLKSOMT. Moder Jords Massiva trenger ikke akkurat føle seg alene på scenen. begge landene. Det skorter altså ikke på ambisjonene. – Men spøk til side, så har vi så forskjellige meninger at det ikke er mulig å oppsummere dem. – Moder Jord har ingen enhetlige politiske meninger, forklarer David. – Alle vokalistene har sine egne oppfatninger, som kommer til uttrykk i sangene. – Mottoet vårt kan kanskje beskrives som «Tenk selv», sier Pelle.

INDIESELSKAP For tiden arbeider gruppen med sin platetrilogi. «Ur Djupen» og «I Jorden» har kommet så langt, mens «Från Luften» er mer eller mindre på vei. – «Ur Djupen» var den politiske platen i

trilogien, sier David. – «I Jorden» var den introverte, og «Från Luften» kommer til å være glad og innbydende. Det er klart at når vi har et lite plateselskap som vi driver selv, hjelper det å planlegge fremover sånn som dette. Særlig siden det er selskapet som finansierer innspillingene og konsertene våre. – Å ha et eget selskap gjør at vi skaper musikk og lar folk høre den helt på våre vilkår, skyter Pelle inn. – I en musikkbransje som bare består av helt like selskaper, trenger man frie agenter som lager musikk etter andre normer og på andre måter. Problemet med et lite selskap er selvfølgelig at det er vanskelig å nå alle, innrømmer han. Men løsningen på dette er å turnere, og ryktet Moder Jord har fått, har de gjort seg

fortjent til gjennom årevis med konserter. Fredag er det altså på Kvarteret det braker løs, og de som kommer bør belage seg på en helaften. Forrige gang kollektivet var her, holdt de en eksplosiv konsert over nesten tre timer! Og når alt kommer til alt er de kanskje verdens mest sjarmerende politiske band. For, som David avslutter, – Kjærlighet er like viktig for oss som politikk.

Tekst: WALTER N. WEHUS / walter@studvest.no Foto: JON BERGMANN

KULTUR

WORKSHOP MED TIBETANSKE MUNKAR

ROMANISTKONFERANSE VED UIB

Frå 22. til 27.september vert det workshop i Teatergarasjen. Verdsteateret, i samarbeid med Kunsthøgskulen og komposisjonsstudentar frå Griegakademiet, skal bruka BiT som ein kreativ smeltedigel, der resultatet vert ei unik forestilling med premiere på laurdag. Gjennom heile veka skal to tibetanske buddhistmunkar sitja og laga eit sandmåleri på golvet, som skal øydeleggjast på premieren.

Romansk institutt, som omfattar faga fransk, italiensk, spansk, og latinamerikastudiar, arrangerar den II. Romanistkonferansen ved Universitetet i Bergen. Det vert innlegg knytte til ti ulike tema, mellom anna «Eg og den andre», «Romansk språkvandring», og «Korpuslingvistikk». Både hovudfagsstudentar, stipendiatar og fast tilsette teke del med innlegg.

24. september 2003

UKAS STUDIEKAMERAT

Studvest lar deg bli bedre kjent med en av dine medstudenter

Som liten sørget hun for at hele barnehagen måtte hentes i ambulanse og pumpes. Hun får kick av flaxlodd og identifiserer seg med Yuccapalmen. Johanna Huun er 22 år, kommer fra Oslo og studerer meteorologi og molekylærbiologi. • Akkurat nå: – Akkurat nå er jeg veldig fornøyd med livet, men det ble litt mye vin i går, og jeg frykter at kroppen min skal få koffein-sjokk etter all kaffen jeg har helt i meg for å holde meg våken. • Det beste jeg vet: – Noe av det beste jeg vet er å stille vekkerklokken på klokken åtte søndag morgen, våkne, le høyt og så skru av klokka og sove videre, gjerne med snooze-funksjonen på et par ganger. Jeg sover aldri så godt som mellom snoozene. • Verste barndomsminne – Det må ha vært da jeg forgiftet barna i barnehagen med soppsuppe. Jeg hadde funnet en kjempefin lang, hvit sopp som jeg rev i småbiter og blandet med vann i bøtten min. De andre barna nektet å smake før jeg hadde drukket av den, så jeg tok en stor sup og sendte den videre. Alle barna smakte, og etter 20 minutter lå vi strødd utover med mageknip og gråt. Ambulansen kom og hentet oss, og så måtte vi på sykehuset og bli pumpet. • Jeg blir fascinert av: – Skyer. De er utrolig forskjellige og morsomme å studere. Cumulus Nimbus er den kuleste, med mest bevegelse inni. Det er den største, dypeste skyen, med masse turbulens og torden, mye bevegelse og bråk. • Dette provoserer meg: – Unge mennesker som ikke gidder å stemme siden de føler at de ikke har noen påvirkning. Folk burde slutte å syte over at ting ikke fungerer i Norge, og heller benytte seg av de mulighetene de har til å få ting endret.

• Viktigste kvaliteter hos vennene mine: – Trofaste, selvironiske, utadvendte og morsomme. • Noe dumt jeg ikke angrer på: – Satt på nattbussen hjemover da en helt håpløs fyr kom på bussen, og ville ha folk til å reise seg for at han skulle få sitte. Han irriterte meg grenseløst, så jeg lot som om jeg snublet og sørget for å få kebaben utover ham. Masse dressing og fyll som fløy utover... Han så aldri hvor den kom fra, men glad var han ikke. • Jeg får kick av: – Flaxlodd. Jeg er er inne i en periode der jeg kjøper masse flaxlodd. Jeg har aldri vunnet mer enn 20 kroner, men jeg digger å kjøpe og skrape flaxlodd med venner.

• Dette blir jeg glad av: – Når jeg føler at jeg får gjort alt det jeg skal i løpet av en dag. Og når jeg har en lang og hyggelig middag sammen med venner. • Blomst/ plante jeg identifiserer meg med: – Det må nesten bli den blomsten med sånn fyrverkeri av blader på toppen. Yok, Yokko... Yucca-palmen, er det den heter. I de rette omgivelsene er den sprø og dritmorsom, men i feil omgivelser blir den bare rolig og kjedelig. • Person fra verdenshistorien jeg gjerne ville spist middag med: – Det må bli Martin Luther King. Det er utrolig hvor mye pågangsmot og optimisme han hadde. Han viser oss at med litt optimisme kan

man komme veldig langt. • Værmeldingen: – NRK er helt klart vinneren. TV2 er for allmennheten og mannen i gata som lurer på om han trenger å ta med seg en paraply. Vi trenger flere meteorologer til å melde været! TV2damene vet knapt hva de snakker om. • Drømmer om: – Jeg drømmer om å virkelig få levd livet og oppleve masse, føle når jeg er gammel at jeg ikke har noe ugjort. Og jeg vil aldri leve noe A4 liv!

Tekst: RAGNHILD K. ULLTVEIT-MOE /ragnhild@studvest.no

S Foto: HÅKON EIKESDAL / hakon@studvest.no

Jazz-legende gjester USF Det er et stort navn fra jazzens vidunderlige verden som står på scena på USF på lørdag. Pat Metheny (bildet) er en levende legende. Pat Metheny begynte med trompet, men skiftet til gitar som tolv-åring. Det er det mange som er glade for nå. I dag er nemlig 49-åringen regnet som en av verdens beste jazzgitarister. Han har vunnet bøttevis med Grammys, både som komponist og utøver, og han blir jevnlig kåret til verdens beste jazzgitarist. En av grunnene til at han har et stort og hengivent publikum, er nok at han ikke begrenser seg til tradisjonell jazz. Han har alltid vært innovativ, både på sitt eget instrument og i forhold til sjangeren. Han var blant annet en av de første jazz-musikerne som brukte elek14

tronikk i sin egen musikk. Og hva har musikere som Steve Reich, Herbie Hancock, Ornette Coleman, Jaco Pastorius, Jim Hall og David Bowie til felles? Pat Metheny. Han har jobbet med dem alle. I Bergen skal Metheny spille med Trondheims Jazzorkester. Metheny samarbeidet med flere av orkesterets medlemmer under jazzfestivalen i Molde i 2001, der han var «artist in residence». – Jeg visste det kom til å bli gøy, men det ble en av de mest minneverdige ukene jeg noen sinne har hatt, sier han på fan-siden sin.

Og det er noe å ta med seg fra en mann som spiller et sted mellom 120 og 240 konserter i året. Trondheim jazzorkester er et av Norges mest anerkjente jazz-band, og dirigent på lørdag er Erlend Skomsvold, omtalt som «tangentgeniet» på Bergen Jazz-forums hjemmeside. Bergen jazzforum lover at Metheny skal få bryne seg på intrikate storbandarrangementer av sin egen musikk.

S MONA SÆTHER EVENSEN / mona@studvest.no

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Blekk

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Monitor 18.00 Feita FM 19.00 Electrolux 00.00 Nattsending

24. september 2003

LESARBREV

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Ideologisk

halvtime 14.00 15.30

Brunsj Akademia

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00.

Viktige og mindre viktige nyheter Over alt i verden begås brudd på menneskerettighetene. Noen av overgrepene får mye oppmerksomhet i massemedia, andre hører vi mindre om. Det er ikke likegyldig hvilke nyheter vi får kjennskap til, og hva som nedtones og «glemmes bort». Av og til må en lese avisenes spalter så og si med lupe for å kunne danne seg et noenlunde balansert bilde av hva som skjer omkring på kloden vår. Jeg har notert meg noen underrapporterte nyheter fra de siste månedene, som jeg kort vil kommentere ut fra et kritisk perspektiv. – Beløpet som Norge bruker på militær innsats i Afghanistan er seks ganger større enn det vår humanitære hjelp koster

(Aftenposten Nett, 5. Juli). TV-bildene hvor vår bistandsminister blir mottatt som en slags frelserliknende skikkelse i det lutfattige landet har vel satt dypere spor i nordmenn flest sin bevissthet, enn de 1,2 milliardene (!) Norge brukte på militær «bistand» i løpet av 2002. – Brasils politi skjøt og drepte 621 sivile i Rio de Janeiros fattigstrøk i løpet av det første halvåret i 2003 (Aftenposten Nett, 8. september). Fra Latin-Amerika-dekningen i norske medier så langt i år husker sikkert de fleste bedre henrettelsene av tre ferjekaprere på Cuba. Dødsstraff er en barbarisk skikk, og alle drap er ille. Men er det ikke noe galt med

proporsjonene i mediedekningen her? – Det norske forsvarets handel med Israel har økt fra drøyt to millioner i fjor, til mer enn 130 millioner i år (Klassekampen, 7. august). Norske medier gir inntrykk av at Norge ønsker å stille seg nøytralt i konflikten mellom den israelske okkupasjonsmakten og det palestinske folk. Her viser politisk praksis at man stiller seg på Israels side. – Anslagsvis tusen irakiske sivile blir drept hver uke, og okkupasjonsmakten vanskeliggjør tilgang på informasjon om de mange ofrene (The Independent, 14. september). Media ignorerer ikke kaoset som herjer i Irak, men viser gjennom sin vektlegging så

altfor tydelig hvilke menneskeliv som er mest verdt - nemlig vestlige. Mitt håp er at stadig flere får øye på slike misforhold. Det kan være et første skritt i bestrebelsene på å skape en bedre verden.

EVEN SANDVIK UNDERLID, STUDENT, REDAKSJONSMEDLEM I MAGASINET SOSIALISTISK FREMTID

Norsk høgare utdanning med meir mangfald Ryssdal-utvalet la tysdag 23. september fram si innstilling til ny felles lov for norsk høgare utdanning. Fleirtalet sitt framlegg inneheld endringar som vil føra til eit miljø for høgare utdanning i Noreg som opnar for meir mangfald og auka fridom for utdanningsinstitusjonane. Føresett at norsk akademia er vakse og ansvarleg, vil endringane gjera norsk høgare utdanning i stand til å møta nye utfordringar og gripa nye moglegheiter på ein meir sjølvstendig og innovativ måte enn tidlegare. Prosessen i førekant av innstillinga har vore prega av ei venstreside som har vore livredde for endringar i organisering og ei høgreside som har ynskt større fridom for akademia. I Studvest har dette blitt representert ved arbeidarpartiprofessor Jan Fridthjof Bernt som har sagt at endring frå forvaltningsorgan til særlovsselskap vil føra til at «..vi (kan) komme til å miste muligheten vi i dag har til å styre norsk forsknings- og utdanningspolitikk». Denne frykta er det tydeleg at Arbeidarpartiet sine våpendragarar i utvalet har latt gå inn over seg. Heldigvis har fleirtalet hatt is i magen nok til å sjå norsk høgare utdanning i forhold til ei internasjonal utvikling. Her er det klart at organiseringar fri for statleg overstyring har virka bra. Kva legg så fleirtalet i utvalet opp til, og kva endringar representerer desse? • Organisering av norsk høgare utdanning: Fleirtalet går inn for ein særlovsbestemt form for stiftingar. Kongen i statsråd fattar vedtak

om oppretting av statlege høgare utdanningsinstitusjonar. Departementet skal også godkjenna vedtekter o.l., og stå for oppnemning av representantar til eit styre som skal ha eksternt fleirtal. Dersom ikkje anna er bestemt skal styret bestå av seks eksterne, to vitskapleg tilsette, ein administrativt tilsett og to studentar. Rektor vert etter framlegge øvste faglege og administrative leiar, og vert tilsett av styret for fire år. Dette er ei endring av dagens organisering, ei endring bort frå synet på styret som eit detaljregulerande organ til synet på styret som eit overordna styringsorgan. Modellen føreset at ein i større grad skal la fagmiljø utpensla sin detaljkurs, medan styret har overordna ansvar for å sjå til at dette vert gjennomført innanfor institusjonen sine rammer og overordna prinsipp. I tillegg vil fleirtale sin organiseringsmodell føra til ei lausriving av statlege høgare utdanningsinstitusjonar frå statleg overstyring til akademisk fridom. Institusjonane får sjølve ein grunnkapital ved stiftinga. Formen for organisering bryt ikkje så mykje frå statleg styring som underteikna har ytra i tidlegare innlegg i Studvest. Men det er ei steg i riktig retning. Debatten som vert vidare om dette kjem til å gå høgt med to frontar. Det er ein føresetnad for eit godt resultat at både studentar og tilsette deltek aktivt. • Gratisprinsippet: Gratisprinsippet i norsk høgare utdanning har

tidlegare ikkje vore lovfesta. I staden har det vore ei generell og felles forståing mellom institusjonar og studentar at ein ikkje skal påføra studentar ekstrautgifter til utdanning ut over semesteravgifta og innkjøp av studiemateriell. Fleirtalet har føreslått ei lovfesting av den eksisterande forståinga, der dei ikkje kan krevja studentane for studieavgifter der utdanninga er statleg fullfinansiert, eller der offentlege myndigheiter eller andre som har gitt tilskot føreset at utdanninga skal vera gratis. Departementet kan også gje nærare forskrifter om institusjonane sin rett til å krevja eigenbetaling. Summa summarum er dette ikkje eit brot på gratisprinsippet, men derimot ei vidareføring av den ordninga som har fungert i Noreg i mange år. • Opptak: Tidlegare har det vore nasjonale begrensingar på kva krav institusjonane har kunna stilt ved opptak til høgare utdanning. Generell studiekompetanse som utgangspunkt er framleis lovfesta. Men fleirtalet har føreslått at opptak skal skje ved den enkelte institusjon, og at den enkelte institusjon sjølv skal kunna setja opptakskrav ut over dette. Ei vedtaking av dette vil føra til større fagleg fridom for institusjonane, og ei vektlegging av kvalitet sett i forhold til heile utdanningssystemet i Noreg. Framlegget bryt ikkje med prinsippet «lik rett til utdanning», men innfører prinsippet om at akademia sjølve er i best stand til å vurdera kva grunnlagskompetanse som

trengst for å ta til med høgare utdanning. Alt i alt representerer fleirtalet sitt framlegg eit friskt pust i debatten om utvikling av norsk høgare utdanning. Det representerer også ei vidareføring av tanken om utvikling i forhold til internasjonale tendensar. Debatten framover krever deltaking frå alle partar. Spesielt studentar må no ta eit tak og koma på banen. Med eit akademisk miljø prega av endringsfrykt når det gjeld organisering, er det viktig at studentar tek bladet frå munnen og snakkar om kva institusjonar dei kan tenkja seg å arbeida innanfor i framtida. Viss studentar viser seg aktive kan ein sikkert også få betre studentrepresentasjon i styrer og utval enn det framlegget legg opp til.

TORSTEIN FJELDET LUNDE FORMANN, HØYRES STUDENTERFORENING I BERGEN

KULTURVEKE MØTER/DIVERSE

MUSIKK

RIBOZYME

FILM

Garage, lørdag 27.09.

BIENNALESEMINARET: HVOR GOD VAR EGENTLIG..?

MAGNET

Kunstakademiet, onsdag 24.09.

Teglverket på Kvarteret, onsdag 24.09, kl. 22. Arr.: RF.

KULTUR: SOM GUD SKAPTE DEG?

ETNO - NON LIVE

Storelosjen på Kvarteret, onsdag 24.09, kl. 1915. Arr.: Studentersamfunnet.

Garage, onsdag 24.09.

CATO SALSA EXPERIENCE «LAST THURSDAY»

Garage, torsdag 25.09.

Stort aud. Høyteknologisenteret. torsdag 25.09, kl. 19. Arr.: Bergen BSD og Linux User Group.

SNOP/SENSIBLE EVENING

FJELLMØTE: MED KANO I CANADA

LORRAINE - SLIPPEFEST

Klubb Alrek, torsdag 25.09, kl. 20. Arr.: BSI-Friluft.

Hulen, torsdag 25.09.

JAM Garage, søndag 28.09.

TERJE ISUNGSET Logen Bar, søndag 28.09, kl. 21.

MEDISINERBLOTET Hulen, tirsdag 30.09.

COLEMAN´S STARCH Den Stundesløse, tirsdag 30.09.

BØR BØRSON JR. USF, onsdag 24.09 og fredag 26.09, kl. 19. Arr.: Cinemateket.

GUDFAREN USF, onsdag 24.09 og fredag 26.09, kl 21. Arr.: Cinemateket.

OVERRASKELSE! Studentsenteret, torsdag 25.09, kl. 21. Arr.: Filmklubben.

Den Stundesløse. torsdag 25.09.

TOKYO FIST

MESSE Allégaten 40, fredag 26.09, kl. 1930. Arr.: Forbundet.

ELSA ALMÅS Speilsalen på Kvarteret, fredag 26.09, kl. 19. Arr.: UgleZ.

KING MIDAS

KUNST

DEN RASENDE OKSEN

Teglverket på Kvarteret, torsdag 25.09, kl. 22. Arr.: RF.

SKULPTURELL KERAMIKK OG OLJEMALERIER

Studentsenteret, mandag 29.09, kl. 21. Arr.: Filmklubben.

SNOP/BUBBLE TROUBLE

Birthe Schytte og Julian Vargas, salgsutstilling i Stjernesalen og Pubne på Kvarteret, t.o.m. 01.10.

BUSTENSKJOLD

Den Stundesløse. fredag 26.09 og lørdag 27.09.

RANDY

GRAFFITIVEGGEN Bergen Kunsthall.

Hulen, fredag 26.09.

KVELDSMESSE Korskirken, søndag 28.09, kl. 19. Arr.: Studentmenigheten i Bergen.

MODER JORDS MASSIVA Kvarteret, fredag 26.09, kl. 2230. Arr.: ASF.

UPOP: STRESS LESS Speilsalen på Kvarteret, tirsdag 30.09, kl. 1915. Arr.: Studentersamfunnet.

Studentsenteret, mandag 29.09, kl. 19. Arr.: Filmklubben.

HELHUS M/BL.A. WHITE BIRCH Kvarteret, lørdag 27.09 Arr.: RF.

JUST LOVE ME Postfeministisk kunst fra 1900-tallet, Bergen Kunstmuseum Stenersens samling, 22.08-26.10.

USF, søndag 28.09 og onsdag 01.10, kl. 19. Arr.: Cinemateket.

FRESKE FRASPARK USF, søndag 28.09 og onsdag 01.10, kl. 21 Arr.: Cinemateket.

KJØKKENTEKSTILER OG CAFFE LATTE-KOPPER Unge kunsthåndverkere stiller ut for salg i kafeen på HKS hele høsten.

PAT METHENY Røkeriet USF, lørdag 27.09, kl. 22. Arr.: Bergen Jazzforum.

STUDENTRADIOEN

KRONIKK

PRESENTERER:

UKAS ALBUM

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS LÅT

Spiritualized - «Amazing Graze»

Arab Strap - «Why can’t this be love»

Sanctuary/VME Småavansert rock det er ørsmå sjanser for at du ikke liker. Rett og slett så fint, variert, sprudlende, melankolsk, catchy og utfordrende at man ikke kan komme her med kommentarer som «det var da bedre før i tiden», «det nye årtusenet suger», «Gerhardsen var mye fetere enn dagens politikere» og lignende, uten å fortjene å få en feit kokosbolle plantet inn i armhulen.

Chemikal Underground/VME Seksuell frustrasjon, sjalusi, sprit og elendighet - hovedingrdienser i både finsk fjernsynsteater og i musikken til dette bandet. Soundtracket til en mislykket tur på byen, en kveld du tråkker i søledammer og setter fast paraplyen din i et kumlokk idet du går over gaten, slik at lastebilsjåfører rister på hodet og synes du er en jævla amatør.

24. september 2003

KRONIKK

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Camilla Krogli Hansen på telefon 55545221. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

Åsne Seierstads bok «Bokhandleren i Kabul» har de siste ukene blitt viet mye plass i norske medier. Den er debattert fra flere ulike innfallsvinkler, men kronikkforfatterne mener det er ett perspektiv som har fått for lite oppmerksomhet. Midtøsten-antropologene Benedicte Solheim og Janne B. Bøe, Cand. Polit. på Senter for kvinne- og kjønnsforskning, spør i denne kronikken om boken er nok et bidrag til Vestens forsøk på å «avmaskere» og frigjøre Midtøsten.

«Bokhandleren i Kabul» – nok en orientalistisk historie? En av debattene som har fått mye spalteplass, er diskusjonen som pågår mellom bokhandler Shah Mohammad og Seierstad om hvorvidt innholdet i boken er sant eller ikke. En annen sentral diskusjon har vært hvilken litterær sjanger boken faller innunder. Førsteamanuensis i journalistikk Jo BechKarlsen skriver i Morgenbladet 12. september i år at ett av hovedproblemene med boken er at leseren blir villedet av dens skjønnlitterære «innpakning», men at den egentlig er et journalistisk verk, i og med at Seierstad sier hun skriver en virkelig historie som hun selv har vært med på. En tredje debatt har vært de mange kulturforskjellene, som har blitt svært synlige i møter mellom Seierstad og bokhandleren. Sosialantropolog Unni Wikan oppsummerer en rekke av disse sentrale forskjellene i VG 28. august der hun sier at det er vanærende for en afghansk familie at deres privatliv i det hele tatt blir offentlig kjent, og at rollen som gjest i det afghanske samfunn «forplikter i den forstand at du ikke skal gå ut å si noe «stygt» om familien etterpå». Innimellom disse innleggene dukker det altså opp innlegg som aktualiserer en debatt om hvorvidt Seierstad bidrar til å «frigjøre» kvinner i Afghanistan. Journalisten Kathrine Aspaas har tydeligvis lest Seierstads bok på

LYSTEIKNING: Portrett av katten Frode Foto: Trond Sørås

denne måten. Hun skriver i Aftenpostens nettutgave 29. august at Seierstad mener hun har skrevet en «kvinnenes bok» og at hun har fått mye ros fra afghanske kvinner for dette. Aspaas kommenterer dette på følgende måte: «Det er til å forstå. De [afghanske kvinner] har

deler av verden. Den tyrkiske sosiologen Meyda Yegenoglu hevder i sin bok «Colonial fantasies : towards a feminist reading of Orientalism» (1998) at essensen i vestlig kolonialisme og orientalisme på ingen måte er et tilbakelagt stadium, men

Å bære slør er blitt identisk med Islams undertrykking av kvinner, og det å fjerne de afghanske kvinnenes burka blir ensbetydende med å ha frigjort dem. Men er virkelig situasjonen for kvinnene i Afghanistan endret til det bedre etter at Vesten «avmaskerte» dem?

endelig fått muligheten til å fortelle sin versjon av historien. Anonymt.» Vurderingen av om bokhandlerens familie er blitt for gjenkjennelig i boken overlater vi til andre å ta seg av. Men hvem sin historie er det egentlig som blir fortalt? Aspaas skriver videre i samme artikkel at: «Ingen journalist kan være vitne til systematiske overgrep uten å fortelle om dem, og drap lar seg aldri kamuflere av begrepet «kultur». Det er vår plikt å rapportere om overgrep i kulturens navn.» Aspaas mener altså at det er vestlige kvinners ansvar å videreformidle historiene til tause og undertrykte kvinner i andre

bare har tatt nye former. Blant annet kommer dette nettopp til uttrykk i vestlige kvinners «frigjøringsprosjekt» av sine medsøstre i Midtøsten. Det underliggende premiss er at Orienten generelt, og kvinner spesielt, er dekket av en maske som det er vår plikt å avdekke for at de islamske samfunnene skal kunne bli opplyste, demokratiske og frie. Denne tankegangen kan illustreres ved den sterke symbolverdien muslimske kvinners bruk av slør har fått i Vesten. Å bære slør er blitt identisk med Islams undertrykking av kvinner, og det å fjerne de afghanske kvinnenes burka blir ensbety-

dende med å ha frigjort dem. Men er virkelig situasjonen for kvinnene i Afghanistan endret til det bedre etter at Vesten «avmaskerte» dem? Ett av mange store problemer med dette «avmaskeringsprosjektet» er ifølge Yegenoglu at afghanske kvinner har en egen stemme, men det er bare at det i svært liten grad er rom og interesse for denne i vestlige medier. Organisasjoner som RAWA (Revolutionary Association of the Women of Afghanistan) har både før, under og etter Taliban jobbet systematisk for å bedre kvinners rettigheter i landet. Deres stemme er det imidlertid få vestlige medier, kvinneorganisasjoner eller menneskerettighetsorganisasjoner som gir spalteplass til, langt mindre skriver bøker om. Hvis vi vender tilbake til Aspaas’ utsagn om hva som er Seierstads og andre journalister/forfatteres plikt, bør ikke dette være å nok en gang fortelle vår versjon om de andre, men i den grad det er mulig bane vei for afghanske kvinners mangfoldige stemmer og gi dem anledning til å fortelle sin historie. Bare da vil vi få en kvalitativ annerledes historie enn den vi har hørt siden Vestens «frigjøringsprosjekt» av Midtøsten tok til for flere hundre år siden. S

APROPOS

D-Strict Back in Business!

Kryssord Etter å ha takket nei til VG-lista sitt fjortisshow og gjennomført en eventyrlig suksessfull soloturne, er D-Strict Rap Foundation atter en gang klare for nye utgivelser. «D-Strict har til tider vorte skulda for å ha for mykje politikk, og for lite kunst, i musikken sin. For mykje meiningar og for lite kjensler, så å seie. Men me er kjenslevare som faan, og har eit djupt sjelsliv, noko me ynskjer å bevisa med den nyaste singelen», sier D-Man i presseskrivet til følgende låt:

Vassrett: 1: Ein Vikanes 2: Er laga av saft eller fløyte 3: Noko ein et på varme dagar (baklengs) 4: Iransk oljeselskap

«FEIAREN» Jau, på bygda har me kvinnfolk, men me har ikkje nok. Derfor reiser eg til byn og lar hormoner gå amok.

Send løysing til: Leikestove Parkveien 1 5007 Brgn

Eg høvlar over, feiar over, eg gjer alltid reint hus. Mens bygutane sover lever eg i sus og dus. Eg er min eigen herre. Narsissisme - min moral. Kjærleik, nei dessverre. Hah! Trur du eg er gal?! Det hjarta mitt er etter, noko byen ikkje har, er eit kvinnfolk som har traktor og motorsag og gard. Så om du skulle falla for ein rappar med ein lang... så tenk deg litt om han vil kun ha piker vin og sang. Keep it real. D-Strict i kyberrommet: www.ibi-ubu.com/d-strict

Loddrett: Løysingsnamn: Bør ein ha med når ein går heimanfrå.

På tur med Terje – De studentane trur at de har så god greie på alt mogeleg, berre fordi de har lest nokre bøker, seier Terje hånleg og knaskar i seg ein liten kvit sopp. Vi har nett kome med nokre små åtvaringar om at det kanskje hadde vore lurt med ei sopp-bok når ein skal på sopptur. – Ser de? Eg er like fin eg, seier han og slår ut med hendene. – De studentane er pinade så pysete at det er ikkje til å tru, seier han og legg innpå eit par spisse små soppar til. – Kva skal du eigentleg med all den soppen, lurer vi. – Eg og kona mi skal ha middag for dei dåsemiklane i KrF og då skal eg lage soppstuing, gliser han. – Skal seie ein føler seg lett og

frisk her ute i skogen, ropar han medan han trakkar saman soppen i sekken for å få plass til litt meir. Nedste del av sekken mørk og våt, og det renn brunaktig soppsaft ut av botnen. – Dette skal bli noko til soppstuing. Eg fekk ideen i fjor haust då vi serverte soppstuing på ein partimiddag. Carl Ivar hadde ansvaret for å prøvesmake soppstuingen, og før resten av maten kom på bordet hadde han forsvunne ut døra med trusa som hjelm på hovudet. Vi greidde å fange han att, kliss naken medan han prøvde å fange ein saud. Det kunne blitt furore hvis vi ikkje hadde fått tak i han. Vi brukte tre dagar på å få han nykter. Hvis vi berre kunne fått til noko slikt med dei KrF-løkane... Det rykkjer i nakkemusklaturen til Terje der han står med ryggen til. Han har samla allslags sopp i lystige fargar, og stappa dei ned i ein stor ryggsekk som han har med. – Eg føler meg veldig, veldig lett faktisk... Han ser stivt på oss og svaiar litt. – Nei, sjå der, ropar han høgt endå vi står like ved. – Der er pina-de ein nisse. Ein KrFnisse... Drep han!

Løysing på kryssordet førre veke «Ei valallianse» har vi fått inn eit rett og eit gale svar. Rett løysing var ikkje «scan1» som Ottar Carlsen og Ingrid Nåleslund svarte, men «scan2» som Marit Hjelle frå Romansk institutt svarte. Med dette kan det sjå ut som jentene no endeleg gjer det betre enn gutane, også på kryssord slik vi lenge har frykta. Dette er for dårleg. Rett nok er «VALG» noko ein av og til kan ha, men det er då ikkje akkompagnert av humor!! Og dessutan skrivs det «VAL».

Scan 1

Scan 2

Vinnarane får tilsendt Studvest effekter i posten.

Så legg Terje i veg inn under granene. Vi klarer ikkje henge på. Snart ser vi han oppe i høg gran langt borte. – Eg kan flyge, jublar han ned til oss og kastar seg over til ein annan topp som han akkurat får tak i. – Kom og flyg de og, ropar han. – Hi, hi, hiiii... veldig bra..! Så kastar han seg vidare, og snart er han ute av synet. Vi ruslar heimover. Langt borte høyrer vi eit svakt dunk.

Leikestove gir deg

Sex i kvardagen:

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206