Studvest 2003 22 by Studvest

STUDVEST ONSDAG I. OKTOBER 2003 - NR. 22 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

Sex i kvardagen? SJÅ BAKSIDA

VEKE 40

Hulen står på sitt

Trynefaktor på NHH

Saka om at det mykje omdiskuterte bandet Death in June skal spele på Hulen har skapt mange negative reaksjonar. Men Hulen rikkar seg ikkje. Sjef på Hulen, Jo Rasmussen, forklarer oss kvifor.

Kvar haust vert ei lita gruppe jenter av dei ferske studentane plukka ut av dei mannlege studentane i Pynos og invitert med på deira lukka fadderfest. Fleire meiner studentane i Pynos oppfører seg som om dei eig skulen.

SIDE 7

SIDE 4 OG 5

Homofile foreldre

Foto: Henrik Omtvedt Jensen

Å vere homofil eller lesbisk og ha barn er ikkje alltid like lett. Eller er det verkeleg slik? Ei fersk hovudfagsoppgåve gir oss svaret. SIDE 10

Vil fri UiB frå staten

Samling på bånn Årets NM i undervannsfotografering gjekk av stabelen i Ulvsundet i Øygarden i regi av SUB Studentenes undervannsklubb Bergen.

SIDE 8 OG 9

Høgres Studenterforening i Bergen støttar Ryssdalsutvalets fleirtal som vil lausrive universiteta og høgskulane, og gjere dei om til sjølveigde stiftelsar. SIDE 4

SIDE 2 1. oktober 2003

ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) NYHENDEREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Roald Ramsdal 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) KULTURREDAKTØR: Fax: 55 32 84 05 Camilla Krogli Hansen

STUDVEST

PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

FOTOREDAKTØR: Henrik Omtvedt Jenssen

NYHENDEJOURNALISTAR: Øyvind Lefdal Eidsvik Vidar Gudvangen Stine Helgesen Eirik Meling Magnus Odéen Ingrid Sælensminde Marianne Lundanes Rolv Christian Topdahl Marie Palm Vemund Jensen Kristoffer Stabrun

John Myraunet Elisiv Gregersen Julie Irene Bjørk KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Bjørn T. Bøe Pål Hauff Hvattum Trude Løtvedt Gry Asp Solstad Bente Vatn Walter N. Wehus

Silje Rørtveit Mundal Jørgen Eide Kristin Marie Berstad Anja Haukeland Eirin Eikefjord Ragnhild K. Ultveit-Moe Magnus M. Rognhaug Mona Sæther Evensen FOTOGRAFAR: Mathias Danbolt Erik Reitan

Mari Sundsbø Trond Sørås Håkon Eikesdal Ingrid Wik Per Christian Solheim Erlend Fernandez

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

TRYKK:

GRAFISK UTFORMING: Ragnhild Thomsen Øystein Vidnes Tanja K. Haaland Trude H. Tenold Torill Henningsen

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

i eit opplag på 7000. Studvest

Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan

FOTOSATS: Grafisk Forum

redaksjonelt ansvar.

ANSPENTE. Filip Aaholm, Johannes og Magnus Hoff (f.v) venter i spenning på resultatet av NM.

Nervøs nedtelling Det er ti minutter igjen til det blir klart hvem som er Norges beste programmerere. Lyden av nervøs fingerklapring sprer seg i datalaboratoriet. Tekst: MARIE PALM marie@studvest.no, Foto: MAGNUS VOLLSET magnus@studvest.no

– Du er flink, det er bare løsningen som er dårlig, sier Magnus Hoff oppmuntrende til storebror Johannes. Førstesemesterstudenten ved informatikk deltar for første gang i Norgesmesterskap i programmering. Brødrene utgjør sammen med Filip Aaholm et av de 62 lagene som deltar i konkurransen. Hvert lag består av opptil tre 2

studenter. Fra Bergen deltar 41 studenter. KODEKRØLL OG DATAKRASJ

– Du må hilse på maskoten vår, sier Magnus. På tastaturet ligger et passfoto av en halvskallet, helt ordinær mann i slutten av 40-årene. – Det er Stroustrup, han som utviklet c++, programeringsspråket vi

bruker, forklarer Magnus. Skjermen foran ham fylles med hundrevis av tall, et sted i tallkaoset finnes den rette løsningen på en av de åtte oppgavene. – Magnus har laget et program som vil finne løsningen for oss, men det vil ta tid. Nå er vi nede i 16 millioner mulige svar, sier Johannes. Informatikkprofessor Fredrik Manne kommer inn i rommet. Han forteller at datasystemet som tester oppgavene brøt sammen for en halvtime siden. Lettede sukk høres fra de mange studentene som venter på dommen. – Tenk! Trenger vi å vite hvor mange desimaler det er for å finne svaret? spør Magnus, og ser fortvilet på sin bror. – Ja..Nei...Kanskje...Drit i det! Alle har like mange, svarer Johannes.

– Han gjør det riktig, men så sinnsykt tregt. Det vil ta ti minutter, sier storbror. – Vi har tolv... svarer Johannes. Filip ser spent ut, nå gjelder det å ha is i magen. Rundt i rommet høres spredt jubel og skuffelse, tilbakemeldingene tikker inn. – Jeg vil bli så glad hvis den siste testen går gjennom, sier Johannes nervøst. Det er fem minutter igjen av konkurransen. Laget har klart tre av oppgavene og ligger på topp i Bergen. Med en riktig oppgave til kan de klatre til en tredje plass nasjonalt. EM I SVERIGE

Proffessor Manne sjekker de siste oppgavene, Magnus, Johannes og Filip venter spent på resultatene. – Jeg gir oss en 50-50 sjanse på

den siste innleveringen, sier Magnus til laget sitt. – Den fungerer ikke. Men nå vil jeg gjerne se dere på forelesningene fremover, sier Manne til brødrene. De ser på hverandre, og svarer: – Jo da, vi skal prøve. Universitetet i Bergen har ikke hatt et eneste vinnerlag siden oppstarten av NM i 2000, beste plassering var en andreplass for tre år siden. De siste årene har lag fra NTNU vunnet det norske mesterskapet. De to beste lagene fra mesterskapene i Norge, Sverige og Danmark går automatisk videre til EM som finner sted 15. november i studentbyen Lund i Sverige. I tillegg spanderer Universitetet i Bergen turen for det beste bergenslaget til EM. Laget til Magnus, Johannes og Filip endte til slutt på 7. plass i NM og på 24. plass i Norden. S

L LEIAR

STUDVEST FOR TI ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

Hulens år som studentsted er talte. Grunnen er at riksveien som er planlagt å skjære gjennom Nygårdshøyden i to tre-felts tunneler, der den ene vil komme i konflikt med Hulen. Det er usikkert når byggearbeidet vil ta til. Den nye Askøybroen vil medføre en sterk trafikkøkning. Det kan framtvinge byggestart for Nygårdshøyden-tunnelene allerede i 1993. Sindre Lillebø i planavdelingen på Statens Vegvesen spår at arbeidet ikke vil ta til før tidligst 1997. - Men prosjektet vil bli gjennomført, understreker Lillebø.

I 1 1/2 år har studentane på Fantoft (og 2 1/2 år på Natland) vore i streik, det vil seia at dei har nekta å godta leigeauken og betaler gammal leige. Etter ferien blei studentane møtt med ny leigeauke. I løpet av sommarferien hadde husleigene gått opp 10-20 kroner meir enn det dei fekk melding om før ferien. StudVest har snakka med Hildegunn Førsund og Kjell Jarle Høyheim om streiken. Dei sit begge i streikekomiteen på Fantoft. - Vi starta i januar i 77. Då hadde husleigene stege i fire semester på rad. Samtidig gjekk verdien av bortebuarstipendet ned for kvart semester. I utgangspunktet retta streiken seg difor fyrst og fremst mot staten sin utdannings- og lånepolitikk. (Fra artikkelen «Vi er i husleigestreik - betal gammal leige!», Studvest nr. 13, september 1978)

1. oktober 2003

Eit imageproblem Illustrasjon: Monica Tronstad

Jenteprosenten på NHH går opp og skulen likar å profilere seg som ein triveleg stad å vere student, noko som til ei viss grad er rett. Imaget til NHH utad er likevel framleis ein statusskule for eplekjekke pappagutar med panneband og bil betalt av fars firma. Det er til ei viss grad rett dette også. I K7-Bulletin, nr. 7 kom det i eit lesarbrev fram at ei gruppe mannlege studentar ved skulen vel ut damene dei vil ha blant dei nye studentane til deira spesielle opplegg i fadderveka. Det skal ikkje mykje fantasi til for å forstå at dette er dei jentene som er penast, eller på andre måtar funne verdige for denne klikken. Slikt er ikkje berre kvinnefiendtleg, der er også ekskluderande for dei studentane som vert funne for lette til å vere med i denne indre kretsen. Når enkelte grupper gir inntrykk av at dei eig skulen på denne måten, skaper det sjølvsagt dårleg tilhøyrigheit til miljøet blant resten av studentane. For dei som ser dette utanfrå, bekreftar det alle fordomar om at NHH er ein sosseskule med eit pamp- og bimbo-image, der eit kobbel mannlege studentar får ture fram som dei vil. Skuleavisa K7-Bulletin og redaktør Maria Griffin Huse fortener all ære for å gripe tak i dette problemet. Studentmiljøet på NHH er tett, og ein kan ikkje ta opp slike problem utan å løpe ein sosial risiko. Dei hadde i same avis oppslag om jentene på fyrstekullet som ikkje ville kline med medlemene i Klubb- og kulturutvalet, på pub til pub runden i fadderveka. På grunn av dette vart dei skjelt ut som udugelege taparar. Etter denne saka har K7-Bulletin møtt ein vegg av kritikk for å stille studentforeininga NHHS i eit dårleg lys. Dette er sjølvsagt fullstendig misforstått, sjølv om det å kritisere media for å belyse kritikkverdige forhold, nesten kan reknast som ein folkesport. Slike hendingar som dette øydelegg for heile skulen sitt image, og vi går ut frå at leiinga ved ved NHH ikkje vil ha eit slikt stempel på skulen. Sjølv om det er studentane sjølv som står for dei ulike arrangementa, bør skulen i saker som dette, gå langt i å legge seg opp i studentforeiningane sine opplegg. Særleg når studentane sjølv viser fram ein slik overveldande mangel på folkeskikk.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest skal vere ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis

Betenkelige frynsegoder re, og tilbyr i enkelte tilfeller avtaler som er bedre enn hva som finnes på det åpne markedet. Etter hva jeg kjenner til har sponsingen ikke vært et tema for etisk debatt på NHH, og de ønsker ikke å la detaljene i avtalene eller de eksakte beløpene bli kjent for offentligheten. Leder i Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg, Gunnar Bodahl-Johansen mener det vanskelig kan forsvares å holde informasjonen tilbake, og sier

været av en debatt. Når studentene ved NHH og ved Medisin ikke selv er i stand til å ta opp disse temaene, er det urovekkende. Studentene bør Flere av studentforeningene ved selv se behovet for en etisk debatt Universitetet og høyskolene mottar rundt sponsing fra næringslivet, og sponsing fra næringslivet. ta initiativ til en slik debatt. Nå er Medisinerforeningen i Bergen det ikke slik at all økonomisk og mottok sterke reaksjoner på sin avmateriell støtte er smøring, men tale med legemiddelfirmaet uten en bevisst holdning til de etisGlaxoSmithKline i forrige ukes ke problemstillingene rundt sponnummer av Studvest. Avtalen som singen, skaper man rom for at en ga Medisinerslik ukultur får foreningen 65 000 gro frem. Hadde en næringslivsleder mottatt tilsvarende goder Noe av kritikkroner i året er nå hadde man med en gang stilt spørsmål om korrupsjon. ken kan rettes kansellert. Medisinerforeningen Er det slik at det stilles høyere etisk standard til frem- mot utdanningshadde ingen betenke- tidige leger enn mulige næringslivstopper? institusjonene, ligheter med avtalen, som ikke vekttil tross for at Norsk legger etikk Medisinstudentforeningen karakteri- til K7 at NHHS bør si nei til pengerundt sponsing fra næringslivet i serte den som «uheldig». Men medi- ne hvis de ikke kan offentliggjøre sine undervisningsopplegg. sinerforeningen får småpenger samavtalene. Smøring av studenter kan bli et menlignet med Det er åpenbart at bedriftene enda større problem fremover hvis studentorganisasjonen på NHH. anser sponsingen som en fremtidig ikke både studentforeningene, stuStudentforeningen NHHS ved investering. Studentforeningen får dentene og studentmediene tar sitt Norges Handelshøyskole har syv dessuten gratis programvare til alle ansvar på alvor, og engasjerer til hovedsamarbeidspartnere i nærings- sine undergrupper. Hadde en nædebatt rundt temaet. Mye av dagens livet. Foreningen mottar ihvertfall ringslivsleder mottatt tilsvarende studentkultur hadde ikke vært mulig 750 000 kroner i sponsorstøtte. goder, ville man med en gang stilt uten sponsing, derfor er det viktig Avtalene som er inngått gir studenspørsmål om korrupsjon. Er det slik at man har en bevist holdning til de tene ved NHH en rekke gunstige tilat det stilles høyere etisk standard etiske problemstillingene som er bud og goder fra både nasjonale og til fremtidige leger enn til mulige knyttet til temaet. tunge internasjonale selskaper. næringslivstopper? Bedriftene legger ikke skjul på at de Etikk rundt sponsing fra næS MARIE PALM / marie@studvest.no tilknyttet Studvests nyhetsredaksjon ønsker å etablere et godt kundeforringslivet er et vanskelig tema, men hold til fremtidens næringslivslededet er ingen unnskyldning for fra-

KOMMENTAR

NYHENDE 1. oktober 2003

- IKKE BIND STUDIELÅNSRENTEN

SAMSKIPNADENE BRYTER HUSLEIELOVEN

Fra idag, 1. oktober, lokker Lånekassen med en fastrente på 4,9 prosent med tre års bindingstid, eller 5,4 prosent med fem års bindingstid. Den flytende renten vil fra samme dato ligge på 5,9 prosent. Arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne anbefaler folk å ha is i magen og ikke binde renten. De mener det tar lang tid før Lånekassen tilpasser rentenivået til markedet forøvrig og at den flytende renten i tiden fremover komme til å falle et godt stykke under det fastrentetilbudet som nå tilbys, melder NTB.

I følge husleieloven, skal depositum for utleie av boliger plasseres på egen konto som både utleier og leietaker har tilgang til og kan disponere. Dersom det er mangler ved boligen når leietaker flytter ut, skal begge parter godkjenne at depositumet blir belastet. I dag disponerer imidlertid samskipnadene disse beløpene alene, skriver Utropia. – Vi mener at vi kan gjøre det på denne måten, fordi våre leieforhold er annerledes enn på det private markedet. Beløpet til hver enkelt student er i tillegg så lite at det vil bli for mye arbeid for oss å opprette en egen konto for hver enkelt student. Vi har ikke kapasitet til å administrere en slik ordning, mener Leiulfsrud, boligdirektør i Studentsamskipnaden i Tromsø.

Toppmøte i Bergen Tekst: EIRIK MELING eirik@studvest.no

Som den flinkeste i klassen har Norge overtatt sekretariatet i Bologna-prosessen, EUs «Kvalitetsreform». Dette innebærer at Bergen skal huse den neste europeiske utdanningsministerkonferansen i mai 2005. – Arbeidet vi har gjort med «Kvalitetsreformen» er blitt lagt merke til i Europa og er en del av grunnen til at vi blitt gitt denne tilliten, sier utdanningsminister Kristin Clemet. Nærmere 40 utdanningsministre fra Europa vedtok på ministerkonferansen i Berlin nylig at

Norge skal være vertsland for neste konferanse i 2005. Dette er en direkte oppfølging av Bolognaprosessen, et alleuropeisk samarbeid for å endre høyere utdanning i Europa, hvor målet er å skape et felles europeisk område for høyere utdanning i 2010. «Kvalitetsreformen» er Norges svar på Bologna prosessen, sammenliknet med andre land er Norge tidlig ute med å innføre internasjonale prinsipper som tallkarakterer og bachelor/mastergrader. Et annet mål er å gjøre det enklere for studenter å studere i andre europeiske land. S

POSITIV TIL FORSLAGENE: - Hvorfor skal staten nødvendigvis eie universitetene, spør leder i Høyres Studenterforbund, Torstein Fjeldet Lunde.

Vil løsrive UiB Høyres Studenterforbund i Bergen støtter forslaget om å omgjøre universitetene til stiftelser. De vil ha slutt på politisk detaljstyring fra departementet. Tekst: MARIANNE LUNDANES marianne@studvest.no Foto: MAGNUS VOLLSET magnus@studvest.no

Sist tirsdag la Ryssdalutvalget fram sitt forslag til ny universitetsog høyskolelov. Flertallet i utvalget foreslår at utdanningsinstitusjonene skal løsrives fra staten og organiseres som stiftelser. Leder i Høyres Studenterforbund, Torstein Fjeldet Lunde, er fornøyd med signalene i innstillingen. – Ved å organisere utdanningsinstitusjonene som selvstendige stiftelser oppnår man større grad av uavhengighet. Institusjonene vil også få større råderett over egne midler, mener han. Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener stiftelsesmodellen er misvisende. – Offentlige utdanningsinstitu4

sjoner vil alltid være avhengige av overføringer via statsbudsjettet, og det er derfor rimelig at politikerne også mener noe om hvordan universitetene skal styres, sier Bernt. ADVARER MOT SKOLEPENGER

Flertallet i utvalget vil åpne for at utdanningsinstitusjonene kan kreve studentbetaling for studier som Stortinget ikke fullfinansierer. Samtidig bli det foreslått å lovfeste gratisprinsippet. Fjeldet Lunde mener dette forslaget gir høgskoler og universiteter et pressmiddel overfor bevilgende myndigheter. – Institusjonene sliter i dag med å finne nok penger til å finansiere studietilbudene. Hvis dette forslaget går gjennom kan institusjonene kreve større overføringer, eller innføre studentbetaling for visse fag, sier han. Jan Fridthjof Bernt advarer mot skolepenger. – Da åpner man for at spørsmålet om skolepenger bare baller seg. Studentene kan risikere å måtte betale stadig mer for å dekke gapet mellom bevilgninger og budsjettrammer, mener Bernt. S

■ Flere ferske, kvinnelige NHH-studenter ble ringt opp av eldre, mannlige studenter og invitert på fest i forbindelse med Fadderuken. På festen ble jentene kledd opp i et kort gardinstoff surret rundt livet og en liten topp med påtegnet navn og telefonnummer. Deres vanlige klær ble tatt fra dem, og de fikk ingen mulighet til å skifte.

– De kunne like skrevet «billig» Tekst: INGRID SÆLENSMINDE ingrid@studvest.no Foto: TROND SØRÅS trond@studvest.no

– Det ble sagt at jeg var en av de spesielt inviterte. Jeg ble bedt om å møte et annet sted én time før de andre og ikke fortelle om det til noen, sier en av de rundt 15 jentene som deltok på arrangementet til Pynos under Sveiseaftenen som er avslutningen på Førstekullsuken. Pynos består av enkelte medlemmer i NHHs mannskor Svæveru’ og kameratene deres. Svæveru’ er en godt synlig del av skolens studentmiljø. Jenta er ikke særlig begeistret for antrekket hun ble utstyrt med. – Da vi fikk de klærne, var det ingen tvil hvem vi var med. De kunne like godt skrevet «billig» i pannene våre, sier hun. SAMLET INN KLÆRNE

Jentene ble invitert tidlig i uken, og de ble oppringt flere ganger før Sveiseaftenen. De fleste kjente ikke guttene som inviterte dem fra før, og visste verken hvem som kom til å være der eller hva som ville skje. – Vi ble kjørt rundt i buss til ulike poster. Det var ingenting å si på opplegget før vi kom til den siste posten. Der fikk vi utdelt klær, og vi fikk beskjed om å legge de vanlige klærne våre i en pose. Den kunne vi hente på mandagen. Dermed hadde vi ingen mulighet til å skifte etterpå, sier den kvinnelige studenten. Resten av kvelden satt gruppen for det meste i Mausoleet, lokalene til Svæveru’. – Det var litt synd å bare sitte der, men det var ikke fristende å gå ut til de andre med de klærne heller, mener den ferske studenten. Hun skulle gjerne hatt mer kontakt med faddergruppen sin i løpet av kvelden. En av de andre jentene på festen var heller ikke helt begeistret. – Det er lett at andre tenker: «Åja, er du en av dem?» hvis man kommer i slike klær. Men vi visste jo

MINIMALT. De spesialinviterte jentene ble kledd i korte skjørt av gardinstoff og s NHHs fadderuke. Det var derimot klærne. ikke hva vi skulle være med på på forhånd, sier hun. – ØDELEGGER

Jentene kritiserer måten Pynos velger dem ut på, og er redde dette kan være sårende for noen av de som ikke blir valgt ut. – Det var bare én av jentene i faddergruppen vår som ikke var med. Jeg tror hun hadde det minst like gøy med en annen gruppe, men jeg ville ikke hatt en god følelse hvis jeg var den eneste som ikke ble invitert, mener en av dem. Jentene ønsker ikke å stå frem med navn og bilde fordi de er redde

for hvilke reaksjoner som kan komme. – Jeg er usikker på hva folk synes om Pynos’ Sveiseaften. Dersom noen har opplevd dette som negativt, er det ikke noe man sier høyt. Det ødelegger litt at noen tror de «eier» skolen på den måten. – UTROLIG GREIE GUTTER

Alle jentene er imidlertid ikke negative til guttenes initiativ. Kristina Ødegaard var også med på Pynos’ spleiseaften, og er svært fornøyd med arrangementet. – Alle hadde det like gøy. Det er først nå i ettertid at folk er sure, sier

PROTESTER MOT MARKEDSORIENTERING

FOTOFORBUD PÅ STUDENTMØTE

Over 4.300 universitets og høyskoleansatte har skrevet under et opprop mot økt markedsorientering i høyere utdanning. Underskriftene ble overlevert til utdanningsminister Kristin Clemet samme dag som Ryssdalutvalget leverte sin innstilling til ny universitetsog høyskolelov, melder forskningsforbundet.no. – Vi som er initiativtakere til oppropet mener at stiftelsesmodellen, eller andre former for modeller hvor institusjonene blir egne rettssubjekt, ikke passer som styringsform for institusjoner som har utdanning og forskning som hovedoppgaver, sier professor Geir Ellingsrud ved Universitetet i Oslo. Han er en av 29 professorer som har tatt initiativet til oppropet.

På neste foreningsmøte, som er det høyeste organet til NHHs, studentforeningen ved Norges Handelshøyskole, kommer formannskapet til å fremme forslag om fotoforbud under avstemninger, skriver K7 - Bulletin. – Det er ikke kjekt å få et bilde slått opp offentlig med hvem som stemte hva, forklarer leder i formannskapet, Jan Egil Tretten. Leder av norsk presseforbund, Per Edgar Kokkvold er mener forslaget er unødvendig og betenkelig. Forslaget ble tatt opp etter at en del studenter reagerte negativt på fotografering under forrige foreningsmøte - der det blant annet ble diskutert hva NHHs skal bruke formuen sin til.

■ Hver høst inviterer studentgruppen Pynos ferske kvinnelige studenter til sin egen avslutning på NHHs fadderuke. Studenter på skolen reagerer på det de mener er en ukultur, der innflytelsesrike medstudenter går tvilsomme veier for å knytte til seg de jentene de ønsker.

godt » i pannene våre - Har ikke noe med Svæveru’ å gjøre Rolf Ellingsen i Svæveru’ ønsker ikke at Sveiseaftenen til Pynos skal forbindes med koret.

må topper med navn og telefonnummer på. Personen på bildet var ikke med på hun. Hun mener det må være noen som har funnet på denne problemstillingen. – Ingen på gruppen vår er enig i dette. Faktisk er det en gjeng med utrolig greie gutter, og derfor er det dårlig gjort å la det gå ut over dem på denne måten, synes Ødegaard. Ole Bore sitter i Kjernestyret på NHH, som arrangerer den offisielle Sveiseaftenen på slutten av fadderuken. De har ikke diskutert Pynos’ altenative opplegg for kvelden. – Vi har ikke hørt noe annet enn at studentene hadde det veldig gøy den kvelden, sier Bore. Maria Edvardsen, leder i kjerne-

styret i 2001, forteller imidlertid at Pynos har vært diskutert også tidligere. – Vi mente og mener at alle grupper som ønsker å arrangere sveiseaften bør gjøre det i tråd med kjernestyrets retningslinjer. Bakgrunnen er at utvelgelsen av førstekullister skal foregå på like premisser, slik at det blir mest mulig rettferdig. Når gruppene i aulaen velger ut studenter, blir det tilfeldig hvem som havner med hvem, forteller Edvardsen. Ingen som arrangerte Pynos’ Sveiseaften har vært tilgjengelig for kommentar mandag og tirsdag. S

– Svæveru’ har aldri vært med på dette, det er arrangert av noen enkeltpersoner, mener Ellingsen. - Mange av Svæveru´ sine medlemmer var med på å arrangere dette. De oppholdt seg også i korets lokaler i løpet av kvelden. Kan du se at dette knytter arrangementet til Svæveru´? – Vi har pliktig oppmøte. Derfor har vi ingen Svæveru´arrangementer om høsten før alle er tilbake etter sommerferien. Rommet vårt var åpent, på samme måte som i Klubben. Det betyr ikke at vi har noe med dette å gjøre, sier Ellingsen. Ellingsen har ikke hørt noen negative reaksjoner rettet mot koret. – Jeg har ikke hørt noe annet om Sveiseaftenen enn at folk hadde det veldig gøy, sier han. S

INGEN TILTAK. Viserektor for utdanning ved UiB, Leiv K. Sydnes, og Universitetsledelsen har ingen tiltak for å unngå loddtrekning i fremtiden.

Ingen lotto for psykologistudenter Psykologistudenter som skal søke på embetsstudiet til våren slipper å stole på flaksen når fremtida deres skal avgjøres, andre semesters jusstudenter er ikke like heldige. Tekst:ROLV CHRISTIAN TOPDAHL rolv@studvest.no Foto:HÅKON EIKESDAL hakon@studvest.no

Bergens Tidende meldte søndag at lottotrekning kom til å avgjøre hvilke psykologistudenter som kommer inn på embedsstudiet. Bakgrunnen er at bokstavkarakterer gjør det vanskligere å skille mellom studentene som konkurrerer om de få plassene. Psykologistudentene som skal søke på embedsstudet til våren trenger imidlertid ikke stole på flaksen. De vil i stedet bli vurdert med tallkarakterer, som ut fra en skala NTNU har benyttet i to år, vil bli omformet til bokstavkarakterer. Problemet begynner først høsten 2004 når bokstaver er på plass for fullt. Psykologistudenten Magnus Brodwall er glad for at de ennå får beholde tallkarakterer. – Det er positivt at vi i større grad vil bli vurdert ut fra prestasjon enn rein flaks. Bokstavkarakterer gir en mye dårligere differensiering mellom studentene enn tall, sier han. IKKE LIKE HELDIGE PÅ JUS

Jusstudenter som begynte i vår risikerer å måtte stole på flaksen når de til våren skal søke opptak til andre avdeling. – Disse studentene har én fot i gammel ordning og én fot i

Kvalitetsreformen. Dette gjør at deres opptak til andre avdeling vil bli basert på bokstavkarakterer, noe som fort kan resultere i loddtrekning, sier leder i studentutvalget ved Juridisk-fakultetet, Joakim Garmann. Hadde disse studentene startet studiene et halvt år tidligere, ville de falt inn under den nye ordningen, med et lukket opptak før studiet er påbegynt, og vært sikret veien til ferdig utdannet jurist. Jusstudenten Henrikke Roald er oppgitt over situasjonen, og skulle gjerne fått mer informasjon før hun begynte å studere: – Hadde jeg begynt et halvt år senere ville jeg sluppet dette. Det er blodig urettferdig, men vi kan liksom ikke gjøre noe med det. Medstudent Line Granholdt føler seg også urettferdig behandlet: – Jeg visste ingenting om dette da jeg begynte å studere juss. Jeg fikk vite om det i BT på søndag, forteller hun oppgitt. PASSIVE UIB

Viserektor for utdanning ved UiB, Leiv K. Sydnes tror at dagens situasjon med loddtrekning vil bedre seg på sikt, men sier at UiB ikke vil gjøre noe i henhold til jusstudentene med mindre det blir store problemer med opptaket til andre avdeling til våren. – Jeg tror at en god del med karakteren C vil komme inn, men vi får se hvor stort problem det blir, forklarer Sydnes. Universitetsledelsen har ingen konkrete tiltak for å unngå loddtrekning i fremtiden. S

NYHENDE 1. oktober 2003

DESSERTGENERASJONEN SØKER KUNNSKAP

LITEN SJOKKREGNING

Dobbelt så mange over 45 år søkte i år om studieplass ved norske universiteter og høyskoler som for fire år siden. Selv om det er generelt er blitt flere søkere til høyere utdanning de siste årene, er økingen utvilsomt størst blant de godt voksne, melder Dagsavisen. - At søkertallet har skutt i været de siste årene skyldes helt klart kompetansereformen, som har git alle rett til å få vurdert sin realkompetanse som utgangspunkt for å få studieplass, sier Per Olaf Aamodt ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning. Økende arbeidsledighet blir også lagt frem som årsak til at flere godt voksne setter seg på lesesalen.

En faktura fra boligdivisjonen til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) gav nesten Tiril Pedersen Gurholt sjokk. 13 øre krevde boligdivisjonen av henne. Bakgrunnen var at hun betalte det nøyaktige beløpet på fakturaen, 3385,87 kroner, mens SiO rundet beløpet oppover til 3386 kroner, melder Universitas. Hun tenkte at det måtte være en feil og betalte ikke regningen på 13 øre, senere kom en ny faktura på 18 øre. — Det er jo dumt å sende regninger på 13 og 18 øre. Dette skal ikke skje. Men alt dette går gjennom vårt datasystem som på grunn av en eller annen feil ikke sorterte det ene beløpet fra det andre, sier direktør for Boligdivisjonen Lars Mork Gundersen.

Legemiddelfirma stopper medisin-sponsing Legemiddelgiganten GlaxoSmithKline avslutter sitt samarbeid med Medisinerforeningen i Bergen med øyeblikkelig virkning. Dermed mister velferds- og fritidsforeningen på medisin et årlig tilskudd på 65.000 kroner. Tekst: ELISIV GREGERSEN elisiv@studvest.no Arkivfoto: HÅKON EIKESDAL hakon@studvest.no

Studvest satte i forrige uke søkelys på sponsoravtalen Medisinerforeningen i Bergen (MiB) har hatt med et av verdens største legemiddelfirmaer, GlaxoSmithKline (GSK). GSK har i samarbeid med MiB arrangert faglige foredrag der GSK i etterkant har kunnet presentere sitt firma og sine medikamenter. I tillegg

har GSK gitt MIB 65.000 kroner årlig, penger som ifølge foreningen har gjort det mulig for dem å lage mye moro for medisinerstudentene. GSK likte ikke at pengenytelsen deres gikk til sosiale aktiviteter.

lovverket på området. Det er våre interne etiske retningslinjer som sammen med at MiB ikke har brukt pengene slik de var intendert, som setter en stopper for samarbeidet mellom MiB og GSK, sier han.

NYE ETISKE RETNINGSLINJER

TRIST FOR MIB

I oppslaget kom det også fram at avtalen ikke står i samsvar med GlaxoSmithKlines nyreviderte retningslinjer for markedsføring og sponsing. De nye retningslinjene krever at alle økonomiske ytelser skal skje i direkte forbindelse med fag- og forskningsrelaterte temaer. Ifølge administrerende direktør i GSK, Åge Nærdal, hadde firmaet bestemt seg for å endre avtalen mellom MiB og GSK før den ble omtalt i Studvest. – Samarbeidsavtalen er ikke problematisk i henhold til det norske

Foreningen mener de har fulgt sin del av avtalen, og sier de ikke ble gjort kjent med at den stod i faresonen. Det nåværende styret skal tradisjonen tro snart overgi sine verv til nye førsteklassinger på medisin. – Det er utrolig kjedelig for oss å overlevere foreningen til førstekullinger når den økonomiske basisen har raknet, sier avtroppende leder i MiB, Eldbjørn Furnes. Han er skuffet over at GSK har valgt å si opp avtalen, og frykter for medisinerforeningens eksistens.

– Vi ønsker bare å sørge for at medisinerstudentene har det bra. Så vanskelig som det er for studentforeninger å få sponsorer i dag, finner jeg det ytterst beklagelig at samarbeidet mellom MiB og GSK avsluttes, sukker han oppgitt. S

TRIST. Leder i MIB, Eldbjørn Furnes, frykter for eksistensen til Medisinerforeningen.

Studenter bak prisutdeling

ENGASJERTE STUDENTER

for gruppen, bekrefter at det er en hektisk periode mellom pressekonferansen og prisutdelingen 2. november. Studentgruppen, en gruppe på tolv frivillige, står for alt det praktiske arbeidet i forbindelse med utdelingen. Det vil si alt fra å bestille flybilletter, skaffe artister til seremonien på Den Nationale Scene, kontakt med presse og skaffe foredragsholdere til seminaret som blir avholdt i forbindelse med utdelingen. – Det er mye jobbing, men man har noe konkret å jobbe mot og det er fantastisk å se resultatet av det man har gjort, sier Almeland som er med for tredje året på rad. Asgeir Olseth har tidligere jobbet som sivilarbeider for stiftelsen og er nå med i studentgruppen. Han husker spesielt da fjorårets prismottaker, Sidi Mohamed Daddach fra VestSahara, kom til Norge og fikk møtte sin mor her for første gang på 27 år. – Det er sterkt å møte personer som er blitt forfulgt og sittet i fengsel i 24 år, og forsatt beholder fatningen og jobber videre for å løse menneskerettsproblemer fredelig, sier Olseth. S

Det er mandag og engasjert student nummer tre har tittet inn for å se om han kan komme inn på kontoret til studentgruppen til Thorolf Raftos stiftelse. Christian Almeland, leder

PRISVINNERE. Sigfried Pausevang og Arne Liljedahl Lynngård offentliggjør at Raftoprisen skal gå til Paulos Tesfagiorgis fra Eritrea.

Raftoprisen blir delt ut for syttende gang den 2. november. Uten tolv studenter som jobber frivillig for stiftelsen, ville det neppe vært mulig. Tekst: JOHN MYRAUNET john@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

Sist torsdag ble det offentliggjort at årets Raftopris går til Paulos Tesfagiorgis fra Eritrea. Han har jobbet for menneskerettigheter i et land, som i tillegg til kriger med nabolandet Etiopia og sultkatastrofer, har en president som går i mot alle forsøk på demokratisk dialog. Professor Thorolf Raftos minnepris ble opprettet av noen av Raftos studenter i1986 til minne om hans arbeid for undertrykte og forfulgte. Blant tidligere prismottakerne finner vi Aung San Suu Kyi og José Ramos-Horta fra Øst-Timor. Begge fikk senere Nobelprisen.

NEWS

Not-so-easy girls Several new female students at the Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH) have had unpleasant experiences during their introduction to the school. Older male students called them with party invitations. At the party, the girls wound up in scanty curtain fabric dresses bearing their name and number. Every autumn a certain group of «lads» invites girls to conclude a week of parties. There are reactions among students to how this group of influential students goes about to pick out the girls of their choice. The girls are critical to the way «boys club» Pynos picks girls out, and feels the process may be hurtful for the ones who are not chosen. However, not everybody was angry about this unusual evening. Kristina Ødegaard thinks someone must have constructed the entire criticism.

EU-meeting in Bergen As the small but pretty prodigy, Norway has assumed responsibility and will be hosting the next convention of Ministers of Education. This meeting, as a part of the so-called Bologna process, will be held in Bergen in 2005. The long-term goal is to streamline all higher learning in Europe. Norway’s part of this the «quality reform». Compared to other nations, Norway has been implementing changes early. One of the goals is to make it easier for students to pursue their academic goals in other European countries.

Hulen will not censor Jo Rasmussen of Hulen says the upcoming «Death in June» (DiJ)concert is part of the fight against Nazism. He explains why: - Since last week’s mention of the band, the concert has received lots of attention. Rasmussen says that the debate has been dominated by Tor Bach and his anti-fascist publication Monitor, and everybody who knows the band agrees they are not Nazis. Rasmussen says they will not censor artistic expressions. DiJ uses Nazi symbols to avoid the mystification of the subject. In fact censoring the band sounds more like fascism rather than it’s opposite. - In my period here we have not denied any performances here. I’m not afraid there will be disturbances between anti-fascists and their opponents during the performance, Rasmussen says.

ALEXANDER KEMP

KULTUR 1. oktober 2003

KING MIDAS PÅ STUDENTRADIOEN

EKSPLOSIV COCKTAIL I TEATERGARASJEN

I programposten «Monitor» sender Studentradioen hver uke opptak av konserter fra Bergens mange konsertscener. Og snart er det King Midas som kommer ut gjennom høytalerne dine. Så dersom du lå hjemme på sofaen og lekte gris, og nå angrer veldig på at du ikke orket å kreke deg avgårde til konserten med King Midas på Kvarteret 25. september, bør du legge deg enda bedre til rette på sofaen og slå på radioen torsdag 2. oktober mellom 19 og 20.

Kinesisk opera, James Brown, Puccini, rap, pop og rock’n roll er hva de lover deg i danseforestillingen «(AND)» som spilles på i Teatergarasjen 4-5. oktober. Forestillingen er basert på Puccinis opera «Turandot», men siden stykket inneholder både kinesisktalende vise menn og en rock’n roll prins, er det god grunn til å tro at koreograf Grace Ellen Barkey og Needcompany fra Belgia har fjernet seg et godt stykke fra originalutgaven. Billetter fåes kjøpt på Posten eller Billettservice.

Hulen stopper ikke konserten Det kontroversielle bandet Death in Junes konsert er en del av kampen mot nazismen, mener Hulen-sjef Jo Rasmussen. Her forklarer han hvorfor de ikke stopper den sterkt omdiskuterte konserten. Etter Studvests oppslag om Death in Junes (DiJ) konsert på Hulen i november, har ikke reaksjonene latt vente på seg. Bandet, og diskusjonen rundt det, har blitt nevnt i BA, Dagbladet, fått førstesiden i Klassekampen og vært gjenstand for debatt på Petre Nå. Jo Rasmussen ber om at debatten ikke må avspores. – Diskusjonen har til nå blitt veldig preget av Tor Bach i Monitor og hans kampanje, men flere sider av saken bør komme frem. Alle som kjenner bandet er enige om at de ikke er nazister, og vi bør bli ferdig med det spørsmålet nå, mener Rasmussen. Tor Bach har bedt Hulen om å avlyse konserten på grunn av DiJs bruk av nazi-symboler. Hva som ligger bak bruken av symbolene, ser han på som irrelevant. Rasmussen støtter ikke dette synet. – Jeg støtter Bachs kamp mot fascisme og

rasisme, men jeg mener at han her bruker feil metode. Vi kommer ikke til å sensurere DiJs kunstneriske ytringer, fastslår han.

viktig jobb. At de har booket DiJ og at Hulen lar dem spille, har satt i gang den største debatten om dette siden Benjamin ble drept, og det gjør meg virkelig stolt.

SKAPER DEBATT Hulen-sjefen ønsker å bruke DiJs konsert til å diskutere forholdet mellom ytringsfrihet og provokativ kunst. – DiJ bruker de nazistiske symbolene for å avmystifisere tabuet rundt nazisme. Tanken er at vi må slutte å forbinde fascismen bare med disse symbolene, vi må konfrontere den direkte der den dukker opp i hverdagen. DiJs provokasjon gir en motreaksjon, blant annet et krav om sensur. Men sensur av kunst er også et element i fascistisk ideologi. Innser vi dette, får vi forhåpentligvis en ny oppfatning av hva fascisme er: ikke symboler, men handlinger. Dette er et viktig aspekt ved bandet som har forsvunnet i pressens dekning av saken, synes Rasmussen. Han er likevel glad for omtalen bandet har fått i mediene den siste tiden. – DiJs symbolbruk krever en motreaksjon. Det hadde vært virkelig trist dersom ingen reagerte på bruken av disse, mener han. Rasmussen ser på konserten som et ledd i kampen mot nazisme. – Det er forferdelig viktig å prate om nazisme og rasisme, og her gjør Dominion en

TILLATER IKKE ALT – Men hvor går grensa? Tillater dere alt på Hulen? – I min periode er ingen band blitt vurdert som for kontroversielle til å få spille på Hulen, og debatten rundt DiJ er den heftigste jeg har vært med på. Hadde et band eksplisitt støttet nazismen, ville vi sagt nei. Da er ikke kunsten, men politikken det viktigste. Vi ville ha nektet å sette opp et band med et kunstnerisk uttrykk hvor det viktigste er å krenke andre mennesker. Han er ikke redd for at konserten skal bli skjemmet av bråk mellom nazister og anti-rasister. – Det kommer først og fremst folk fra Dominion på konserten. De nazistiske elementene i byen er fåtallige og går ikke på Hulen. Jeg både tror og håper at anti-rasistene i byen forstår at dette ikke er et nazi-band og ikke gjør kvelden ubehagelig for vaktene våre, oppfordrer Rasmussen.

SKAPTE REAKSJONER. Omtalen av Death in Junes forestående konsert på Hulen i forrige ukes Studvest har skapt reaksjoner. Bandet benytter seg blant annet av nazistiske symboler, men Hulen står på sitt: – De er ikke et naziband, sier sjef på Hulen, Jo Rasmussen.

S EIRIK MELING / eirik@studvest.no

Eksplosiv pling-plong Xploding Plastix fikk en pangstart med debutalbumet «Amateur Girlfriends Go Proskirt Agent». Mandag kom de med ny plate, fredag spiller de på Kvarteret. Duoen, som består av Hallvard W. Hagen og Jens Petter Nilsen, har holdt på siden -98, og debutalbumet har solgt over 10.000 eksemplarer. Men hva spiller de? Her er et lite utdrag av hva et begeistra, men forvirra, pressekorps skrev etter debutalbumet; -orkestral triphopschwung, humoristisk easy listening, widescreen-filmmusikk, en slags sivilisasjonskritikk, umiddelbare, poppete melodier, jazzhouseorkester, fascinerende styggpent, epileptisk anfall i øregangene, «pling-plong paret med trommehvirvler» og «burde hatt spillejobb hos Jabba The Hut». XP gikk nylig over til Sony. Duoens tidligere plateselskap Beatservice beskriver bandet som «Balearic beats, lo-fi, state of the art fuckupz, rett og slett sweet». Ja vel? Vi ringte opp Jens Petter for å få klarhet i kaoset. – Det å skulle plassere musikken vår i en av de store samlebåsene, som elektronika eller rock, tror jeg er vanskelig, selv om anmelderne

folket. Internett er en fantastisk mulighet til å høre ny musikk, og vi tror ikke det går utover platesalget. Man hører låtene på nettet og går og kjøper plata. Vi er glade for at noen der ute er interessert i det vi holder på med, forsikrer Jens Petter. På fredag kommer han og makker Hallvard til Kvarteret, med trommis og steel-gitarist på slep. – Vi begynte med live tommis i mars og det funka så bra at det nå er en 100 prosent integrert del av settet. Steel-gitaren kommer for første gang i Sogndal 1. oktober , så vi regner med å ha kjørt den inn til fredagen. S MONA SÆTHER EVENSEN / mona@studvest.no

UDEFINERBAR MUSIKK. Det er umulig å beskrive hva slags musikk Xploding Plastix kommer til å varte opp med på Kvarteret. gjorde så godt de kunne. Og den nye plata er enda mer variert, mer elektronisk og samtidig mer melodiøs. Den har større vekt på rytmiske elementer, mer på perkusive trommeutskeielser og er mindre sample-basert. Vi er innom alt fra surf rock til drum`n`bass, country og pop. Plata er et uttrykk for totalen av musikk vi sy-

nes er bra og lar oss inspirere av, oppsummerer han. At alle burde la seg inspirere av musikk, har bandet uttalt tidligere, i en oppfordring til å laste ned mp3 fra internett, helst minst tjue i uka. – Hovedsaken er jo at musikken når ut til 7

Gode på botne Studentenes Undervannsklubb i Bergen (SUB) arrangerer NM i undervannsfotografering 2003. Det er duka for det koselegaste NM i landet. - Det blir altså eit dykk klokka ni og så eit klokka elleve, forklarer Øyvind Reinshol over skuldra frå førarsetet i Subus. Klokka er halv sju laurdag morgon og åtte trøtte tryne er på veg ned bakken frå Garasjen (SUB sine klubblokaler), i dette Guds vidunder som heiter Subus. Mannen i førarsetet er Øyvind Reinshol, til vanleg sikkerheitsleiar i SUB. Og Subus er altså bussen til SUB - logisk nok. Men i dag er Øyvind også toppsjef for Norgesmeisterskapen i undervannsfotografering 2003. SLITEN I KARDANGEN

Øyvind er entusiastisk vaken: – Deltakarane får bruke to filmar kvar som vert sende med kurér til Foto Jørgen, forklarer han, og rører i girkassa på leit etter førstegiret. – Vinnaren vert annonsert på Grisefesten i kveld. Det bakerste setet, der vi har vorte passert saman med teamet frå Student TV, er av uforklarlege grunnar svært fuktig. Subus er tydelegvis ikkje heilt i slag i dag, og blinkar misfornøgd med samtlege av lampene på dashbordet. – Det er vått i setet, klagar vi akterut, men Øyvind er fokusert på giringa og mumlar noko om problem med radiatoren. Subus er ein sliten gamal niseters Volkswagen Transporter med høgt beltefeste, og ingen i SUB tvilar på at han har sin eigen vilje. Og i dag ville han visst helst stå i ro. Forståeleg nok sidan han dei siste ti åra har blitt køyrd fram og tilbake til Sotra minimum fire gongar i veka, nedelessa med dykkarar, blybelter og tunge flasker. Slikt er dårleg for helsa og slit på både kløtsjen og kardangen. Å lure folk ut i ein sånn bil er på kanten av folkeskikken, men fotografen greier likevel nesten å sovne før

vi kjem fram til porten på Håkonsvern. Dei har sagt seg villege til å stille med dykkebåten sin «Viken». SIKKERHEITSKLARERING

Vi har fått beskjed om streng sikkerheitsklarering. På førehand måtte alle oppgi namn på næraste pårørande. Det heile verkar veldig seriøst, og vi har førebudd oss på kroppsvisitajon og harde avhøyr i vaktbua. Men vaktposten har dårleg skopuss og er berre middels engasjert. Snart er alt av folk og utstyr vel ombord i båten, og tøffar ut frå kaien på veg mot Ulvsundet i Øygarden. Personell frå Forsvarets Dykker og Froskemannskole (DFS) er med. Ved synet av senete marinejegerar ikledd SFSK (skjorte felt sommer kort) og blyanttjukke blodårar som bular ut av underarmane, tar vi oss i å mimre tilbake til vår eiga lystige tid i Forsvaret, som nedelessa infanteristar ein stad i dei nordnorske skogane. «Viken» vert til dagleg brukt som skulebåt for alle typar dykkarar i Forsvaret, og har trykkammer ombord. Båtturen ut til Øygarden tek omlag to timar som vert nytta til breafing om båten og opplegget. Snart forstår vi kvifor Forsvaret har vore så velvillege til å låne ut båten og kvifor tonen er så tjomsleg ombord. Både øvstkommanderande Geir Gundersen fleire av mannskapet er tidlegare SUB-medlemer. GJENSYNSGLEDE

NM i undervannsfoto må vere den mest venskaplege norgesmeisterskapen nokon sinne. Miljøet er lite og alle deltakarane kjenner kvarandre frå før. Dei 22 deltakarane praktiserer utstrekt klemming og liksomboksing på dekket. Men når vi nærmar oss Ulvsundet tetnar det til, og stemninga vert meir og meir febrilsk

GOD STEMNING. Thor Arne Marthinsen og modell Mette Rusten er snart klare for å gå i vatnet for andre dykk. Denn hugsa symjeføttene.

i halvtimen før start-fløyta går. Deltakarar, assistentar og assistentassistentar trakkar lett paniske fram og tilbake på underdekket med høge kneløft for å unngå mengdene av flasker, ventilar, kamera og dyre blitsar, og menneska som prøvar å setje alt utstyret saman på formålsteneleg vis før startfløyta går. 3,2 SVENSKAR I EIT FANGSTNETT

Men på akterdekk står nordmøringen Nils Aukan avslappa med overkroppen ut gjennom glidelåsen i drakta. Han har holdt på med dette i over 30 år, og ser ikkje ut til å ha noko hastverk. Han brukar tida medan dei an-

dre stressar til å fortelje om korleis han fekk tak i drakta si nesten gratis, og andre gode historier. Om den gongen jugoslavane hadde tatt med seg nakenmodellar til VM, men ikkje hadde tenkt på at huda vert nuppete og likbleik under vatn. Dommarane var ikkje særleg imponert. Og at han driv med undervannsarkeologi og kan røpe at det går 3,2 svenskar i eit fangstnett. Men det er berre beina. – Skal du ikkje i vatnet snart, lurer vi i det skipperen dreg i fløytesnora. Det er signal på at dukkarane har 90 minutt på seg til å feste dyrelivet i havet til filmrullane.

– Vi har ikkje luft nok til nitti minutt uansett, seier han medan han omsider dreg hovudet gjennom halsmansjetten og ber oss stenge glidelåsen på ryggen. Og snart er han også i vatnet. UNGSAU I TETEN

Favoritten er Espen Rekdal som bor i Bergen. Han er den einaste som allereie er kvalifisert til VM i 2004, sjølv om han i forhold til dei andre er ein fersking i miljøet. Han tek hovudfag i marinbiologi på fiskeåtferd ved UiB. – Kunne du tenke deg å drive med dette som yrke?

–N stress, f han ska har bru lyst til snakk o blits ko kamera –M sponsa og reise

INTERM

Folk sit og drik sjøen k sedulla

e gongen har dei også

Nei, då blir det med ein gong filosoferer han. Det er lærar al bli. Kor mykje pengar han ukt på hobbyen har han mest å gløyme, men det er nok om seks-sifra beløp. Berre ein ostar 20.000, og eit komplett a rundt 70.000. Men dei siste åra har eg fått veldig mykje av både utstyr er

MEZZO

t på dekk i ventetida og pratar k kaffi i sola. Overflata på rullar seg i trivelege små krur hit og dit. Det er eit sikkert

teikn på massevis av straum nede i sjøen, og at fotografane har eit svare leven med å halde seg i ro der nede på botnen. – Denne grisefesten, er den like grisete som det høyrest ut, lurer vi. – Det er SUB sin store, årvisse hagefest, og den heiter grisefesten fordi vi grillar ein gris der, forklarer Øyvind Reinshol. Årets gris er på 90 kilo, så dei fryktar at det ikkje blir mat før langt ut på morgonkvisten. Men det er visst nokon som skal lage til kamskjel og anna sjømat før det. MELLOM DYKK

Etter første runde, vankar det bollar og kaffi til dykkarane, og litt båteksos i lungene før dei skal ned i djupet att. Anne Lise Monsen som er modell/assistent/sambuar til Espen Rekdal, trur det har gått veldig bra. – Vi møtte ein rognkjeks der nede som var så velvilleg og la seg fint til foran kamera, fortel ho entusiastisk. – Men ikkje sei det til nokon, det er litt hemmeleg. Stemninga er på langt nær så tett no som før første dykk. Deltakarane slentrar ut att i båtane. Vel vitande om at dei no berre skal tilbake til same plassen og få endå betre bilete. Nokon slepper blyetbeltet til Per Eide ned mellom skutesida og gummibåten. Det vert mumla om sabotasje, og redningsdukkaren må ned og redningsdukke etter det. Like etter går Nils Aukan over bord frå ein av dei andre gummibåtane. Eit minutt etterpå er han på plass att, og endeleg kan båten plane avgarde, ut i sundet til dykk nummer to. DEN LANGE VEGEN HEIM

Under debriefen på veg heim, har ikkje Øyvind berre gode nyhende. Heile arrangementet ligg ein god time etter tidsskjema, og det er ikkje bra med tanke på framkalling og slikt. – Det gjer at vi må betale butikken ekstra for overtida dei får når dei

skal framkalle filmane. Dette blir eit ekstra utlegg som gjer at ... – ...som gjer at dette blir det billegaste NM nokon sinne, avbryter Astrid Vold, og heile forsamlinga klappar og mimrar om kor dyrt det var i Ålesund. Ved kai på Håkonsvern vert radiatoren til Subus igjen toppa opp med kjølevatn, men på motorvegen blinkar han likevel med varsellampa for høg temperatur. Når vi passerer Skoltegrunnskaien på veg heim er det full stopp. Verken godsnakk, truslar eller meir vatn hjelper, Subus har parkert for i dag. Nokon foreslår å gi han ei kule, medan andre vert kommandert til å skubbe han rundt på plassen. Og sanneleg, sanneleg startar han ikkje ein siste gong, så vi akkurat greier å køyrer opp den bratte bakken til Garasjen, før han kokar. SØTE JENTER

På Garasjen møter vi Gisle Sverdrup som sit og sorterer filmane i posar. Fotografane får ein time til å sjå over filmane sine og velge ut dei bileta dei meiner er best. Men fram til dei får filmane, har ingen lov til å sjå på dei, aller minst dei andre deltakarane. – Er det mykje bra, ropar vi, nesten overdøyvde av den digre kompressoren som gjer sitt beste for å skubbe trykket i dykkerflaskene opp i 230 bar. – Ja, ekstremt, ropar han. No gjelder det berre å halde filmane unna Espen og Inger Lise. Dei ringte i stad og lurte på kvar eg var hen. Dei lurer vel på meg bak eit hjørne tenkjer eg, gliser han, før han ruslar bort mot Realfagbygget. Ei stund etter kjem fire søte, festkledde jenter opp bakken. Og litt etter, nokre til. Dei skal på grisefest, og ein eller annan luring har lova å køyre dei dit med Subus.

1. plass vidvinkel.

1. plass macro og 1. plass nybegynner (under).

Tekst: GRUNDE GRIMSTAD grunde@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik@studvest.no

KULTUR 1. oktober 2003

LANSERING AV «HIMMELRIKE»

SPORTSDAG I FANTOFTHALLEN

«Himmelrike» er ei bok med fotografier fra ulike flyplasser i Norge, Tyskland og USA, blant andre Flesland, JFK, Tegel, Tempelhof, Miami, Las Vegas, Mojave og Florø. Christine Hansen er hovedkvinnen bak boka. Hun har hovedfag i fotografi fra KhiB og har deltatt på både Høstutstillingen og Vestlandsutstillingen tidligere. Christine er fascinert av flyplassenes ambivalens: moderne, oversiktlige steder vi forbinder med ferie, mot et åsted for katastrofer og dramatikk. Hun konsentrerer seg ikke bare om avgangshall og fly, men like mye om flyplassens randsoner. Lansering av «Himmelrike» skjer på Kunsthøgskolen torsdag 2. oktober.

International Students Union (ISU) i Bergen arrangerer førstkommende lørdag gratis sportsdag i Fantofthallen. Det skal foregå turneringer i fotball, volleyball og basket der vinnerne kan spasere hjem med store premier, i følge ISU. Alle bergensstudenter er velkomne, så dersom du ønsker å bevege litt på deg etter fredagens utskeielser, er Fantoft stedet lørdag ettermiddag. Ta med deg vennene dine, spill på lag, og vær sprek for en dags skyld.

Skeive barnefamilier Hvordan er det å være homofile og lesbiske foreldre? Så godt som uproblematisk, er konklusjonen i en fersk hovedfagsoppgave.

FAKTA UGLEZ UgleZ er en studentgruppe for homofile, lesbiske og bifile. Annenhver fredag arrangerer de sosiale aktiviteter på Kvarteret.

Øyvind Kalvenes har en fem år gammel sønn fra et tidligere heterofilt forhold. Sønnen vet om situasjonen og har vokst opp med at pappa er sammen med gutter. – Jeg håper og tror at jeg har vært såpass flink at han kan se på dette som naturlig, også senere. Men det er nå spørsmålene kommer, sier han. Som den første i verden har Cathrine Idsøe undersøkt hvordan homofile foreldre opplever det å være homofile foreldre. I hovedfagsoppgaven i psykologi fra NTNU har hun kartlagt homofile foreldres tolking av egen hverdag i kontrast til samfunnet rundt.

Det arrangeres også faglige innslag. Vanligvis legges de til onsdager. Onsdag 1. oktober på Kvarteret skal Cathrine Idsøe fortelle om hovedfagsoppgaven som tar for seg homofile som foreldre.

kontakt med kvinnenes mannlige venner og familiemedlemmer, nettopp fordi dette er så nøye gjennomtenkt på forhånd. Hallvard mener at de fleste homofile og lesbiske har et stort nettverk av begge kjønn som naturlig vil gli inn som rollemodeller. – Jeg er enig i at man skal ta utgangspunkt i det beste for barnet, sier han. – Men det spørs bare hva som egentlig er barnets beste.

FORSKJELL BY OG LAND De homofile og lesbiske foreldrene i undersøkelsen hadde et nokså problemfritt forhold til sine omgivelser. – Alle grudde seg mer enn nødvendig og fryktet flere problemer enn de faktisk møtte i hverdagen. Men så er det jo også typisk norsk å ta alle sorger på forskudd, sier Cathrine Idsøe tørt. Hun er ikke overrasket over resultatet av undersøkelsen. – Men så er også alle informantene fra større byer i Norge. Det ville nok overrasket meg mer dersom homofile foreldre bosatt i bygde-Norge ble møtt med like mye forståelse, forteller hun. Maritza Canales er nestleder for UgleZ, Bergens studentgruppe for homofile og lesbiske. Hun kjenner seg igjen i det Idsøe har kommet fram til. – Det er særlig når det gjelder homofili at det er forskjell på by og land. I tillegg merker jeg selv oftere fordommer i sosiale lag hvor færre har høyere utdanning, påpeker hun

HOLDNINGSENDRING? – Kan de positive opplevelsene sees i sammenheng med en holdningsendring til homofile i Norge? – I utgangspunktet trodde jeg det, sier Idsøe. – Men for tre uker siden leste jeg en undersøkelse på Tekst-TV som konkluderte med at Norge er det landet der det fremdeles er flest fordommer mot homofile. Alle foreldrene i undersøkelsen opplevde det som betraktelig vanskeligere å stå frem som homofil, enn å ytre et ønske om å få barn, ifølge Idsøe. Maritza Canales har aldri vært i tvil om at hun vil ha barn. – Det har aldri vært snakk om noe annet. Jeg gleder meg til å bli mor, sier hun. – Men det må være frustrerende å hele ti10

– OMSORG UAVHENGIG AV LEGNING

BARE SOLSKINN. Øyvind Kalvenes er homofil og har en fem år gammel sønn fra et tidligere forhold. Han bekrefter resultatene fra den ferske hovedfagsoppgaven til Cathrine Idsøe som konkluderer med at homofile og lesbiske foreldre opplever situasjonen som så godt som uproblematisk. – Alt har gått veldig greit, sier han. den måtte bevise at man er god nok. Idsøes undersøkelse tror åpenhet er viktig for å få aksept fra omgivelsene. – Foreldrene i undersøkelsen la stor vekt på åpenhet overfor barna, skolen og nærmiljøet. Dette tror jeg har bidratt til de positive tilbakemeldingene de får, sier Idsøe. Leder i UgleZ, Hallvard Øren, mener at det er fordommene som er problemet, ikke foreldrenes legning. – Forøvrig er det å være heterofil slett ikke ensbetydende med å være en god forelder, påpeker han.

DET BESTE FOR BARNET Cathrine Idsøes kartlegging tar ikke, som de

fleste tidligere undersøkelser, utgangspunkt i barnas opplevelse av situasjonen. Hun påpeker likevel at informantene hennes var svært oppmerksomme på barnas reaksjon. Ifølge foreldrene hadde de heller ingen spesielle problemer. – Det jeg frykter mest er at barna mine skal bli mobbet, sier Maritza. Idsøe forstår at barnas behov for både mannlige og kvinnelige rollemodeller trekkes fram i debatten om hvorvidt homofile og lesbiske bør få barn, men hun synes ikke det holder til å forby homofile nettopp det. – Sammenlignet med for eksempel enslige mødre, vil jeg påstå at to kvinner som får barn sammen er flinkere til å sørge for at barna har

Til tross for at stebarnsadopsjon har vært mulig siden januar 2002, har ikke et eneste homofilt eller lesbisk par fått innvilget en slik søknad, ifølge Idsøe. – Dette medfører at de står igjen uten rettigheter overfor partnerens barn ved eventuelt brudd, og dette skaper usikkerhet for barna, sier hun. Hun tror heller ikke på noen løsning med det aller første. – Jeg tviler på at det vil skje særlig utvikling så lenge KrF styrer barne- og familiedepartementet, sukker hun oppgitt. Bortsett fra at alle mulige problemer som kan oppstå er vurdert, og at mange flere beslutninger ligger bak når homofile velger å få barn, kan ikke Cathrine peke på noe konkret som skiller homofile foreldre fra heterofile foreldre. – Evnen til kjærlighet og omsorg til barn er uavhengig av legning, sier hun. Øyvind Kalvenes bekrefter at rollen som homofil far er så godt som problemfri. – Alt har vært veldig enkelt og greit. En klassisk solskinnshistorie, ler han.

Tekst: EIRIN EIKEFJORD/eirin@studvest.no

S Foto: MARI SUNDSBØ/mari@studvest.no

KULTUR

KUNSTNERISK ENNATTSOPPLEVELSE

STARTE FLERKULTURELL UNGDOMSKAFE?

Vestlandske Kunstmisjon og professor Jeremy Welsh presenterer utstillingen «The Bridge» onsdag 1. oktober. Utstillingen, som kun varer den ene kvelden, inneholder installasjoner, maleri, video, lyd og live elektronisk musikk av «io». Ni unge kunstnere tilknyttet Kunsthøgskolen i Bergen, stiller ut ni ulike verk som skal utfordre innarbeidede forestillinger om grensene mellom maleriet og nye medier.

For å skape en møteplass mellom beboerne på Vestlandsheimen asylmottak og ungdommene i nærmiljøet, skal CISV starte ungdomskafé på asylmottaket. Til dette trenger de folk som har lyst til å pusse opp, drive kafeen og arrangere aktiviteter som sirkus, avis, språkutveksling og musikk. Mer informasjon kan du få på infomøtet i Storelosjen på Det Akademiske Kvarter onsdag 01.10, eller se www.cisv.no/om/vin.html.

1. oktober 2003

UKAS STUDIEKAMERAT

Studvest lar deg bli bedre kjent med en av dine medstudenter

Ketil Moland Olsen (21) har mange ukjente sider. MacGyver, helikopter, film og trylling er ting som folk flest ikke forbinder med grunnfagsstudenten på medievitenskap. • Akkurat nå: – Akkurat nå holder jeg på med ti forskjellige filmprosjekter, Student-TV, har verv i trylleklubben Magisk Cirkel, er lystekniker for Transteateret, har vaskejobb, og er litt vikar som datalærer på Steinerskolen. • Hobbyer: – Jeg har hatt mange hobbyer opp gjennom årene. Jeg har for eksempel samlet på servietter, pins, frimerker og flynummer. Årsaken til det med flynummer var at skolekameratene mine samlet på bilnummer, men det syntes jeg var kjedelig, derfor begynte jeg å samle på flynummer. Når jeg var ute i verden og reiste om sommeren, så jeg på alle flyene som landet og gikk og noterte ned nummer og flytype i en kladdebok. Jeg kom vel opp i rundt 100 forskjellige til slutt. Som barn var jeg også stor fan av MacGyver. Sammen med resten av klassen på ungdomskolen feiret vi 47-årsdagen hans med kake. Jeg tok opp serien da den ble vist i reprise og fikk med meg 100 av 140 episoder, men kunne gjerne tenkt seg resten. Jeg har i tillegg laget en MacGyver-nettside, men jeg har ikke tid til å oppdatere den. Siden har rundt 200-300 besøkende hver dag. Det var blant annet en student på UiB som ville kopiere noen episoder. Hvis han leser dette må han bare ta kontakt. • Da jeg var liten ville jeg bli: – Da jeg var liten vil jeg bli helikopterpilot. Jeg er fortsatt veldig fascinert av helikoptere, spesielt når de tar av fra bakken. Det å kjenne vinden i fjeset og grusen som blåser langs bakken er et sinnsykt kick, ja større enn å være på rockekonsert. Selv om det ikke ble noe av pilotkarrieren min, har heldigvis min bror tenkt å søke på flyskolen. Da håper jeg det blir mange turer.

• Nå vil jeg bli: – Noe med tv eller film, og det ser ut som jeg er på rett vei. Jeg har allerde fått et par småpriser. Blant annet fikk jeg fjerdeplass på NRK2 sin kortklipt-konkurranse, der jeg hadde med en kortfilm som heter «Fiskeren». Denne fikk også tredjeplass under fjorårets BIFF-ettminuttsfestival. Nå om dagen holder jeg på med blant annet en musikkvideo, samt reklamefilmer og små dokumentarer. • Mitt drømmeprogram: – Jeg kunne tenkt meg å lage små femminutters filmer mellom tv-programmene som skulle handlet om trylling, fly og helikoptere. • Fritidssysler: – Det blir det ganske lite av. For noen uker siden jobbet jeg for eksempel fra 09 om morgenen til 01 på natten i tre uker. Da merket jeg

at det ble litt mye. Men de gangene jeg har litt fritid liker jeg å gå turer, sykle, ta en tur på kino eller treffe venner. Men én ting jeg må sette av tid til hver dag, er lunsj. Den må jeg ha hver dag rundt klokken tolv. Da kan jeg treffe venner utenom faget. • Favorittutrykk: – Kanon! • Mine forbilder: – Det er en svensk tryllekunstner som til daglig er psykiater og heter Lennart Green. Han er kanonflink med kort. Han kan ta et kort ut fra en kortstokk og si hvilket kort det er, uansett hvor mye man stokker den. Han har jeg håndhilst på og snakket med, noe som var veldig stort. Før så jeg veldig opp til David Copperfield, og grunnen er at jeg driver med trylling. Jeg er med som kasserer i Magisk

Cirkel Bergen, og har et verv i Magisk Junior Cirkel Bergen. Det er knapt med tid til det nå, men jeg får av og til oppdrag i forbindelse med bursdager og rundt juletider. • Mitt største øyeblikk: – Det må være nå i sommer, da jeg satt på med et Christen Eagle akrobatikkfly. Turen varte i en time, og jeg fløy blant annet oppned i en hel kilometer. Følelsen av å kjenne fire og en halv G-positivt og veie 400 hundre kilo, og i neste øyblikk kjenne to G-negativt og nesten veie 50 kilo, er helt sinnsyk.

Tekst: JØRGEN EIDE/jorgen@studvest.no

S Foto: MARTE VIKE ARNESEN/marte@studvest.no

35 millimeters maraton I helga er det fritt frem for alle som har lyst til å bli filmsmarte på Verftet. Cinemateket USF har gjort en årlig tradisjon av å innlemme noviser i filmens vidunderlige verden. Gjennom to intense dager skal «Filmanalyse, grunnkurs» ta for seg både dramaturgi og fortellende elementer. De tjue timene kurset varer blir brutt opp av eksempler fra det store lerretet, så det er ingen grunn for den gamle studievegringen å boble opp. – Det er ikke så galt som det høres ut, sier Ole Petter Bakken, daglig leder på Cinemateket og kursets foredragsholder. - I løpet av den

første dagen ser vi spesielt på plot-struktur, mens vi den andre dagen gjennomgår forskjellige filmelementer. Da bruker vi mange eksempler. Det er særlig den klassiske Hollywoodfilmen deltakerne på kurset vil få inngående kjennskap til. Ifølge Bakken har nemlig filmbyen hatt en enorm innvirkning, selv på regissører man kanskje ikke forbinder med popkorn og Humphrey Bogart. – Senere eksperimentelle filmer viderefører også denne arven, forklarer Bakken. – Enten man følger eller opponerer mot Hollywood, så er det denne som ligger til grunn. Men kan man få noe annet ut av kurset

enn evnen til å plage vennene sine til døde hver gang man ser Gudfaren? Etter 20 timer intensiv film-input på to dager sitter man uansett igjen med en solid klump kunnskap. Kanskje noe for gryende filmanmeldere å bryne seg på? – Film har også mye til felles med andre kunstformer, forteller Bakken. Om man har lyst til å forstå populærkulturen bedre, er det altså ikke å forakte å kjenne sin filmhistorie. Kurset går på Verftet fra kl. 10 til 18 den 4. og 5. oktober, og koster 350 kroner. I skrivende stund er det fremdeles en håndfull plasser igjen, så om du ønsker en utvidet horisont, må du sende en mail til Cinemateket.

S Tekst: WALTER N. WEHUS/walter@studvest.no

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Blekk

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Monitor 18.00 Feita FM 19.00 Electrolux 00.00 Nattsending

1. oktober 2003

LESARBREV

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Ideologisk

halvtime 14.00 15.30

Brunsj Akademia

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00.

Grundig høring om Ryssdal-utvalget Tirsdag 23. september fikk jeg overlevert en omfattende utredning fra det såkalte Ryssdalutvalget, som har utredet fremtidig organisering av universiteter og høyskoler. Dagen etter fikk jeg overrakt et «professoropprop», som tar sterk avstand fra flere forhold som man har antatt utvalget vil konkludere med, men hvor det viser seg at utvalget har konkludert ganske annerledes enn det professorene protesterer mot. Jeg skal ikke dvele ved at jeg finner det lite i tråd med det akademiske ethos å trekke så bastante konklusjoner før man har fått anledning til å sette seg inn i utvalgets innstilling. Jeg vil heller legge vekt på at det nå er viktig at vi får en åpen, kritisk, nyansert og informert debatt om hvilket lovgrunnlag som best fremmer universitetene og høyskolene. Jeg har derfor allerede invitert forfatterne av professoroppropet til et møte så snart de har lest innstillingen. De fire som overbrakte oppropet, takket ja til invitasjonen, og jeg oppfattet en positiv vilje til å medvirke til en god debatt. Jeg håper generelt at flest mulig tar seg bryet med å studere innstillingen, og deretter lar høre fra seg. Det er viktig at høringen belyser hvordan

vi best kan sikre det et samlet utvalg har formulert som formål for universitetene og høyskolene: Legge til rette for høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå; fremme forskning på høyt internasjonalt nivå, og formidle kunnskap fra høyere utdanning og forskning, herunder om vitenskapelige metoder og resultater, til samfunnet for øvrig. Videre må vi belyse hvordan institusjonenes reelle uavhengighet, frihet og funksjon som arnested for fri, uavhengig og kritisk samfunnsdebatt kan sikres, samtidig som behovet for en nasjonal utdannings- og forskningspolitikk ivaretas. Verken jeg eller Regjeringen har konkludert på noen av hovedpunktene i innstillingen, fordi konklusjonene også skal baseres på de innspill vi får i høringsprosessen. Derimot har jeg registrert enkelte misforståelser som det er viktig å få ryddet av veien, slik at høringsprosessen kan konsentrere seg om de reelle utfordringene. Den første misforståelsen er at det såkalte gratisprinsippet står i fare. Årsaken til at dette lå i mandatet er todelt. For det første eksisterer intet klart definert gratisprinsipp i dag annet enn gjennom retningslinjer for egenbetaling fastsatt av departementet. Dernest har Stortinget bedt om at

det utarbeides en felles lov for statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner. Ved mange private institusjoner betaler man skolepenger, og når vi får en lov som omfatter både private og offentlige institusjoner, så må gratisprinsippet avklares. Både utvalgets flertall og mindretall foreslår et sterkere gratisprinsipp enn det vi har i dag. Prinsippet styrkes ved at det lovfestes, og det utvides til å også gjelde private institusjoner i den grad de får offentlig finansiering. Regjeringen vil komme tilbake til den konkrete utformingen av gratisprinsippet, etter høringsrunden. Den neste misforståelsen er knyttet til statens overordnede ansvar for høyere utdanning og forskning. Uansett om Regjeringen velger å følge flertallets eller mindretallets innstilling eller foreslår noe annet, så ligger statens ansvar for finansiering og regulering av denne sektoren fast. Bare i 2002 og 2003 har sektoren blitt tilført godt over en milliard kroner i økte ressurser, hvilket skulle være et sterkt signal om at Regjeringen og Stortinget ønsker å styrke den offentlige satsingen på høyere utdanning og forskning. Det er helt uaktuelt for meg å legge frem forslag som innebærer at staten abdiserer fra sitt ansvar. Jeg har heller

ikke oppfattet at det eksisterer noe tenkelig flertall på Stortinget som vil svekke dette ansvaret. Den tredje misforståelsen jeg aner, er at valg av modell for organisering nødvendigvis vil innebære et valg mellom ikke likeverdige pensjonsordninger og sosiale ordninger for ansatte i sektoren. Hvilke pensjonsordninger og andre sosiale ordninger som skal gjelde for ansatte ved universiteter og høyskoler vil kunne reguleres ved at det enten lovfestes en fast modell eller ved at det legges opp til valgfrihet for institusjonene selv. Kvaliteten på pensjonsordninger og sosiale ordninger vil således ikke avhenge av hvilken hovedmodell Regjeringen går inn for. Jeg legger opp til en bred og grundig høring, slik at det forslaget vi velger å fremme for Stortinget er fundert på et best mulig grunnlag. Det blir blant annet opprettet et eget diskusjonsforum på www.utdanning.no hvor også departementets politiske ledelse vil være aktive.

KRISTIN CLEMET UTDANNINGS- OG FORSKNINGSMINISTER

Kjære redaksjonen i Studvest For en nyhetsredaksjon er uavhengig og kritisk analyse fundamentet for den troverdighet og den legitimitet den er avhengig av for å kunne eksistere. Det samme kan man si om universitetene - de skal være et arnested for fri, uavhengig, kritisk og nysgjerrig debatt. Jeg har imidlertid ikke oppfattet det slik at kravet om frihet og uavhengighet betyr at man skal være fri og uavhengig i forhold til å søke etter sannhet og undersøke de reelle forhold. En slik frihet undergraver den virkelige friheten, fordi den undergraver den troverdighet Studvest er avhengig av. Derfor er det trist å se oppslaget om «Skulepengar på universitetet», rett og slett fordi det ikke finnes noe faktisk grunnlag for oppslaget. Utvalgets leder, dr. ju-

ris Anders Ryssdal gjorde det krystallklart i sin presentasjon av utredningen at både flertallet og mindretallet i utvalget foreslår en innskjerping og en utvidelse av dagens gratisprinsipp. Dette vil kunne skje ved at det for det første lovfestes og for det andre utvides til i noen grad også å gjelde private høyere utdanningsinstitusjoner. Det finnes heller ingen rimelig fortolkning av det utvalget skriver, som støtter opp under avisens oppslag. Jeg oppfatter for øvrig leder i Norsk Studentunion, Trond Enger, også dit hen at han erkjenner at utvalget foreslår en styrking, men at han som studentleder hadde ønsket mer. Det er selvsagt hans rett, og det styrker hans sak at han i det minste erkjenner at det er styrking utover utvalgets for-

slag han ønsker seg, fordi det muliggjør en saklig debatt. Oppslaget blir desto mer underlig ettersom man har foretatt en enquête med diverse politikere i Stortinget som varsler at de vil stemme mot en utvanning av gratisprinsippet i Stortinget. Et underliggende premiss fra Studvest har åpenbart vært at gratisprinsippet står i fare. Da er det heller ikke rart man får de svar man har fått. Dersom Studvest hadde hatt et oppriktig ønske om å opplyse og informere sine lesere, ville én telefon til departementet enkelt avkreftet at utvanning av gratisprinsippet er en helt uaktuell problemstilling. Uansett om vi etter høringen velger å følge flertallets eller mindretallets forslag om gratisprinsipp, så

ligger det an til en styrking, og ikke under noen omstendighet en svekkelse. Jeg håper Studvest fremover velger å bidra til en konstruktiv, fri, nysgjerrig og informert debatt ved Universitetet i Bergen om de viktige forslag Ryssdal-utvalget reiser, simpelthen fordi det er viktige debatter og fordi jeg tror Studvest kan spille en viktig rolle. Jeg har overhodet ingen forestillinger om hvilke konklusjoner redaksjonen i Studvest kommer til å trekke, og skal heller ikke ha det. Jeg håper bare de uansett trekkes på et informert grunnlag.

Bygg flere studentboliger!

I følge handlingsplan for studentboligbygging fra 2001 skal det i perioden 2001 til 2005 bygges 1000 nye studentboliger hvert år. Dette kravet har hittil ikke blitt innfridd, og vanskeliggjør studiesituasjonen for et stadig økende antall studenter. «Skal vi sikre lik rett til utdanning, må vi sørge for et godt bolig- og velferdstilbud.

Mangel på et sted å bo skal ikke hindre noen i å studere. Dette gjelder særlig funksjonshemmede studenter som trenger tilrettelagte boliger.» (hentet fra Handlingsplan for studentboligbygging utgitt av KUF, 29.3.2001) Landsstyret i Studentenes Landsforbund (StL) mener det bør bygges flere studentboliger, spesielt med fokus på pressområdene.

Dette må skje på en slik måte at det alltid er tilstrekkelige og hensiktsmessige boliger tilgjengelig. Studentenes Landsforbund mener det er et mål at minst to av ti boliger oppfyller kravene til universell utforming, og at alle boliger som tilbys holder en tilfredsstillende standard.

BJØRN HAUGSTAD STATSSEKRETÆR I UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET

ANNE MARTE KLUBBENES LEDER STUDENTENES LANDSFORBUND

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS ALBUM

Saddle Creek/VME Byen Athens, Georgia, har mer å by på enn R.E.M. og B52s. Her kommer nok en melankolsk langspiller fra duoen Orenda og Maria, for alle som trenger akkompagnement til den høstlige tristesse. Pikene synger om sorg og kjærlighet, og de synger svært, svært vakkert. De identisk klingende stemmene vikles lekkert inn i hverandre, og sammen brer de seg over deg som et varmende teppe du kan ligge og sove under helt til trekkfuglene kommer tilbake.

1. oktober 2003

KULTURVEKE

XPLODING PLASTIX

SYKKELTYVENE

Teglverket på Kvarteret, fredag 03.10, kl. 2230. Arr.: ASF.

USF, fredag 03.10 og søndag 05.10, kl. 19

MERCY BROTHERS

CITIZEN KANE

Garage, fredag 03.10.

USF, fredag 03.10 og søndag 05.10, kl. 21. Arr.: Cinemateket.

LÅVVBOAT

FLERKULTURELL UNGDOMSKAFÉ

Maos på Kvarteret, onsdag 01.10, kl. 19. Arr.: Rosso.

HOMOFILE OG BARN

CHUCK MUFFIN HIT COMPANY OLE PAUS OG JONAS FJELD

Den Stundesløse, tirsdag 06.10.

Teglverket på Kvarteret, onsdag 01.10, kl. 1915. Arr.: Studentersamfunnet.

FONOMATOPOETIKON - OLE HAMRE

Storelosjen på Kvarteret, torsdag 02.10, kl. 1915. Arr.: Studentersamfunnet.

LANSERING AV «HIMMELRIKE» Strømgaten 1, tegnesalen 3. etg., torsdag 02.10, kl. 20. Arr.: Khib.

Garage, søndag 05.10.

JELLO BIAFRA Teglverket på Kvarteret, mandag 06.10, kl. 19. Arr.: ASF.

Hulen, onsdag 01.10.

FRA ROSSINI TIL DUKE ELLINGTON Grieghallen, torsdag 02.10, kl. 1930. Arr.: Harmonien.

EL CACO + CLOWN

BUSTENSKJOLD USF, onsdag 01.10, kl. 19. Arr.: Cinemateket.

FRESKE FRASPARK

HAPPENING MED JEREMY WELSH Kong Oscars gate, inng. D, 3. etg., 01.10, kl. 20 01. Arr.: Kunsthøgskolen.

THERE IS ANOTHER WORLD SPINNING INSIDE OF THIS ONE Petra Rahm på Galleri Fisk, åpent til 01.10.

OLJEMALERIER AV ROBERT REED FLATJORD OG SIREN NORDBØ Stjernesalen og puben på Kvarteret, ut oktober.

GRAFFITIVEGGEN Bergen Kunsthall.

Hulen, fredag 03.10.

USF, onsdag 01.10. kl. 21. Arr.: Cinemateket.

JUST LOVE ME

STUDENTKRO

TROLLMANNEN FRA OZ

Postfeministisk kunst fra 1900-tallet, Bergen Kunstmuseum Stenersens samling, 22.08-26.10.

BIERSTUBE

Foto: Ingrid Wik

KUNST

JAM

FILM

Allégaten 40, fredag 03.10, kl. 1930. Arr.: Bergen kristelige studentforbund.

LYSTEIKNING

Garage, lørdag 04.10.

CLOROFORM

GENERALFORSAMLING

Fantofthallen, lørdag 04.10, 10-17. Arr.: International Students Union (ISU).

KAVORKA

Sardinen USF, fredag 03.10, kl. 22.

Hulen, lørdag 04.10.

FOT-, VOLLEY- OG BASKETBALLTURNERING

Studentsenteret, mandag 06.10, kl. 21. Arr.: Filmklubben.

Havna på Kleppestø, Askøy, fredag 03.10.

FORUNDERLIGE FØDSLER

LOOK TO DENMARK - DEBATT

PICKPOCKET

Den Stundesløse, fredag 03.10 og lørdag 04.10.

JOHN HÆGLAND MED BAND + DUOPHON

Den Stundesløse, 02.10 - 01.11.

Helhus på Kvarteret, lørdag 04.10. Arr.: Studentersamfunnet.

Den Stundesløse, torsdag 02.10.

Speilsalen på Kvarteret, onsdag 01.10, kl. 19. Arr.: UgleZ.

KJÆRE MEG - EN SLAGS REVY

Ultimate Dilemma/Warner Mye pent har vært sagt og skrevet om Even Johansens andre soloutgivelse, «On Your Side». Denne smekre popsangen fortjener også skryt, konfekt og blomster, samt et åpent øre eller to. Len deg tilbake i saccosekken, jekk opp din prefererte leskedrikk, og trykk på play. Silkemykt som skallen på en nyklippet skinhead, men samtidig så skarpt og intelligent at det antakelig er uaktuelt som heismusikk på aldershjemmet for forhenværende P4-ansatte.

Speilsalen på Kvarteret, tirsdag 07.10, kl. 1915.

MUSIKK

UTDANNING TIL SALGS?

UKAS LÅT

SUPERLEDERE

MØTER/DIVERSE

Infomøte i Storelosjen på Kvarteret, onsdag 01.10, kl. 18. Arr.: Verden i Bergen.

PRESENTERER:

Magnet - «Where Happiness Lives»

Azure Ray - «Hold On Love»

KULTUR

STUDENTRADIOEN

Teglverket på Kvarteret, torsdag 02.10, kl. 20. Arr.: RF.

JERN&METAL LIVE SPECIAL Garage, torsdag 02.10.

Studentsenteret, torsdag 02.10, kl. 19. Arr.: Filmklubben.

FILMSKAPERE PÅ VEI USF, torsdag 02.10, kl. 19. Arr.: Cinemateket.

KJØKKENTEKSTILER OG CAFFE LATTE-KOPPER Unge kunsthåndverkere stiller ut for salg i kafeen på HKS hele høsten.

APROPOS

Lykken er en pakke smør Å spre glede er ikke alle forunt. Men jeg har funnet kilden. Jeg har funnet noen med humor. Noen som i alle fall gjorde min tirsdag uendelig mye bedre. Forrige tirsdag var det et guffent vær. Ja, jeg vil våge å kalle det den første høstdagen. Mitt eneste mål her i verden var å komme meg under et pledd, og spore opp en person som var villig til å varte meg opp med kakao. Mamma. Men livet er ikke enkelt. I min jakt etter nytt tak over hodet måtte jeg rive meg løs fra mors varme hule. Jeg skulle på visning, og ergo måtte jeg ut i høsten. For fort å kunne returnere til kos og utgangspunktet, syklet jeg. På den røde sykkelen min. Den som er uten gir, og fra 70-tallet. En riktig flott DBS. Det skal sies. En slik som alle kommenterer. Til tross for dårlige bremser kom jeg trygt frem. Parkerte vidunderet ved Johanneskirken og forlot åstedet. I en halvtime. Da jeg kom tilbake var noe forandret. En ukjent person hadde plassert en pakke Brelett på bagasjebrettet. Akkurat som i reklamen. Sykkelen og Brelettpakken lyste mot meg. Jeg ble stående målløs og måpe. Før jeg begynte å le. Høyt og tydelig og helt alene. Jeg lo og lo og klarte ikke stoppe. For en fantastisk person som hadde vært på ferde. Å komme på idéen er en ting. Å skaffe til veie en pakke smør og sette den på en sykkel en mørk høstkveld er noe helt annet. Det krever sin mann, og slike burde komme på blå resept. Alt som het surt og kaldt og dårlig dag var forsvunnet som dugg for solen. Jeg strålte, og ville mer enn gjerne dele latter og entusiasme med gjerningsmannen. Men Sydneshaugen var kjemisk renset for folk. Min velgjører var forduftet. Så alene og boblende av latter syklet jeg hjem. Og skulle ønske at det fantes flere mennesker av samme kaliber som min spøkefulle hemmelige venn.

Kryssord

Vassrett: 1: Noko ein ikkje skal gjere i gangen. 2: Eit sund, men ogå ein by 3: Må verre med når ein lagar fransk lauksuppe

Loddrett: 1: Har ein ofte får i.

Send løysing til: Leikestove Parkveien 1 5007 Brgn Løysing på kryssordet i førre veke var VISA, slik som Arve-Kjell Ut-haug, Romansk institutt hadde skrive. Leikestoveeffekter er på veg i posten.

Dum skrivefeil

På tur med Terje Terje står med skinnjakke, naglebelte og cherrox-støvlar, og ser nedover gata medan lystig janitsjar-musikk strøymer ut gjennom vindauga. Han kviler eine handa på ein tuba. Martin Schanche står atmed han og tygg på ein pakke frosen kjøtdeig. – Dette skal få fart på populariteten hjå ungdomen, seier Terje kynisk. Den sjølvgode fisken Hermann skal få sjå.. – Kven Hermann, lurer vi. – Hermann Friele, din sopp. Han har fått slik blest med det patetiske frieriet til rockeungdomen, så det skal vi også gjere. Vi skal spele heavy metal og ete rått kjøt, forklarer han. – Sjå på Martin, ser han ikkje ond ut? Martin svel unna ein stor bit rå kjøtdeig, pus-

Leikestove gir deg

Sex i kvardagen: I dag: onani

tar djupt og tek ein ny bit. Han ser litt kvalm ut. – Er du så sikker på at heavy-metal og brass band er det same, prøvar vi... – Ikkje du kome her og belære meg, din lesehest. Vi les aviser i Framskrittspartiet og. Andelen avislesarar i partiet har faktisk gått opp 400 prosent siste veka, seier han tek nokre prøvande tut på tubaen. – Tubaen er størst innan metallinstrument, gliser han. – Dette er nok ein real damemagnet. Skulebussen kjem køyrande forbi og sakkar farten for å sleppe av nokre elevar, og i det same kastar orkesteret på platespelaren seg ut i ein øyredøyvande versjon av Gammel jegermarsj. – Her skal du få sjå korleis ein sjekkar rips, gaular Terje og sparkar fotografen ned frå trappa før han sprintar bort mot skulebussen. Ungdomane vert redde og legg på sprang dei óg. Snart er alle langt borte. Men i det fjerne kan vi framleis høyre svak tuting og nokon som skrik. Vi går inn og slår av stereoanlegget.

I førre utgåve av Leikestove hadde de med ein skrivefeil i På tur med Terje-spalten, som eg la godt merke til, skriver Gard Bahncke-Sjøtt som gjeng på nordisk mellomfag. Der hadde de skrive «Pina-det» i staden for «Pina-dø» som det eigentleg heiter. «Pina-dø» er eit kjært gamalt banneord. Det kjem av norrønt, og betyr at du vil at bestevennen din skal døy pinefullt innanfor ei kort tidsperiode, medan «Pina-de» er ein heilt missforstått bruk av dette banneordet. Det tykte eg var utruleg teit, og den har eg tenkt å sende inn til Bergens Tidende, til den spalta på baksida som trykker slike teite ting.

LEIKESTOVEREAKSJONEN BEKLAGAR at førre veke sitt løysingsnamn kunne tolkast som tekstreklame for eit større kredittkortselskap. Klagen vart framsett av eit anna større kredittkortselskap, men dei kan ikkje bevise at vi har motteke verken pengar, eller gratis pizza, for å bruke akkurat dette namnet som løysingsnamn - eller at det var dette som skulle vere løysingsnamn. Faktisk, hevdar vi i Leikestoveredaksjonen, var det ikkje dette namnet som skulle vere løysingsnamn uansett, men eit heilt anna namn. For eksempel Prpl. Prpl er ein gamal hebraiske måten å skrive Paraply på. lfu@studvest.no

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206