Studvest 2003 26

STUDVEST ONSDAG 29. OKTOBER 2003 - NR. 26 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

TIPS OSS! tips@studvest.no VEKE 44

«Dødslister» på Høyden Sosialdemokratisk braksiger Engasjerte studentar vart tirsdag bortført av «paramilitære» frå SAIH. Organisasjonen ynskjer å vise kva som skjer med studentar i Colombia og Zimbabwe.

Sosialdemokratisk liste fekk nær halvparten av røystene under Studentrådsvalet. Rekordmange røysta, for fyrste gong steig deltakinga over 10 prosent.

SIDE 6

SIDE 7

Jobbar som aldri før

Nazibunkeren

Det er meir enn eitt holrom under Bergen som kan brukast til fest.

Teknikerkroen er ei hule under Nordnesparken som i si tid var kommandosentral for nazistane.

Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM

SIDE 10 OG 11

Direkte frå Kvarteret

– Utan jobb ved sida av studia måtte eg nok lånt pengar av foreldra mine, fortel tredjeårsstudent Veronika Sele (biletet). Ho jobbar kvar veke for å få endane til å møtast.

Halvparten av Bergensstudentane har deltidsjobb. Kvalitetsreform og betre studiefinansiering har ikkje fått studentane til å arbeide mindre.

SIDE 5

Med Knut Olsen som programleiar og Teglverket som arena, hadde Kvarteret si første direkteoverførte fjernsynssending sist laurdag.

SIDE 12

2

SIDE 2 29. oktober 2003

ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) NYHENDEREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Roald Ramsdal 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) KULTURREDAKTØR: Fax: 55 32 84 05 Camilla Krogli Hansen

STUDVEST

PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

FOTOREDAKTØR: Henrik Omtvedt Jenssen

NYHENDEJOURNALISTAR: Øyvind Lefdal Eidsvik Vidar Gudvangen Stine Helgesen Eirik Meling Magnus Odéen Ingrid Sælensminde Marianne Lundanes Rolv Christian Topdahl Marie Palm Vemund Jensen Kristoffer Stabrun

John Myraunet Elisiv Gregersen Julie Irene Bjørk Silje Kjellevold Linda Skjærvik KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Bjørn T. Bøe Pål Hauff Hvattum Gry Asp Solstad Bente Vatn

Walter N. Wehus Silje Rørtveit Mundal Jørgen Eide Kristin Marie Berstad Anja Haukeland Eirin Eikefjord Ragnhild K. Ultveit-Moe Magnus M. Rognhaug Mona Sæther Evensen FOTOGRAFAR: Mathias Danbolt

Mari Sundsbø Trond Sørås Håkon Eikesdal Ingrid Wik Per Christian Solheim Erlend Fernandez Magnus Vollset Marte Vike Arnesen

Trude H. Tenold Torill Henningsen

FOTOSATS: Grafisk Forum

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

TRYKK: Mediatrykk

GRAFISK UTFORMING: Ragnhild Thomsen Øystein Vidnes Tanja K. Haaland

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

HIGH-TECH. Med tjuesju elektroder på hodet var det ikke bare BB-bygget som fremstod som høyteknologisk. Neste år kan 128 elektroder overvåke hjernene til forsøkspersonene.

Hjernens mysterier - Rist på hodet dersom du får klaustrofobi, sier stipendiat Tom Eichele.

Dørene lukkes. Jeg er alene. Det er ikke hjernen min.

Tekst: STINE HELGESEN stine@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

2

– Det finnes ikke noe bedre areal i verden for elektrofysiologisk forskning, forteller professor Helge Nordby ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi og bekrefter antagelsene - vi er ikke de første som har latt oss imponere. Gjestene har strømmet til niende etasje i BBbygget siden åpningen i høst. Så mange har det blitt at Nordby skriver liste. Øverst troner selveste Kong Harald.

Alle vil de se - og helst også gå inn i - det som er noen av verdens best skjermede areal mot elektromagnetisk støy. Vi er intet unntak.

Hele området er omkranset av ti millimeter bløtt stål som skjermer mot støy utenfra. Bak tunge, blå metall-

dører finner vi et indre kammer som også er skjermet. Etter nyttår skal laboratoriene være ferdigstilte, støyen fraværende og resultatene enda mer presise.

HJEMMEKOSELIG HIGH-TECH

– Vi vil unngå at folk får tannlegefølelse, sier Eichele.

Jeg har tatt plass i stolen og foreløpig føles det mest som en skjønnhetssalong - bare at jeg blir det motsatte av skjønn. Musikken strømmer ut av høytalerne, og stipendiat Tom Eichele pludrer mens han pirker meg i hodebunnen og smører på med sprit, kostbar sand og smykker meg med sølv. Under bordet skimtes et ukeblad. Overskriften

lyser mot meg – «Hjernens mysterier». Neppe tilfeldig.

Tjuesju elektroder senere er jeg klar. Hver gang man hører den høye pipelyden skal det trykkes på museknappen.

– Biip - biip - biip - hysjjjj biip - biip - bip... TRYKK! Jeg kan nesten kjenne at hjernecellene jobber. På naborommet kan Nordby og co se at det faktisk er tilfellet.

– Ved å måle hjernens reaksjoner på stimuli kan man finne ut om hjernens funksjoner, for eksempel oppmerksomhet, hukommelse og språk.

Snart får jeg se min egen hjerne.

Eeg-bølgene er rene berg-og-dal-ba-

nen, og de fargelagte feltene på figuren illustrerer aktiviteten.

Nordby bekrefter smilende at jeg ikke har et reaksjonsmønster som ei åttiårig dame. Jeg sukker lettet og stikker håret under frisørvasken.

Enda en grunn til å prøve lykken S som psykologisk forsøkskanin.

Du også?

Har du også lyst til å være forsøksperson?

Ta kontakt med nordby@psych.uib.no

L LEIAR

29. oktober 2003

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

Feilmontering av isolasjonsplater i SV-bygget fører til store forsinkelser. Staten kan bli nødt til å saksøke byggefirmaet for å så dekket ekstrakostnadene. – Vi vil ikke fire en tomme i denne saken, sier Einar Skarsbø ved Statsbygg sin avdeling i Bergen. Som byggherre vil de holde byggmesteren ansvarlig for forsinkelsene. Etter at brannvesenet nektet å godkjenne installasjonen av de brannhemmende isolsjonsplatene, må mye av arbeidet utføres på nytt. Ferdig interiør må rives for å komme til alle nødvendige steder. Bygget er trolig ikke klart for innflytting før midten av oktober. (Fra artikkelen «SV-bygget: Staten krever erstatning», Studvest nr. 10, 8. september 1993)

Etter at Mao døde har der vore retta harde åtak mot utdanningssystemet i Kina, særleg i den vestlege pressa. «Dei nye leiarane har gjeninnført opptaksprøvar, eksamen og karakterer» heiter det. I denne artikkelen skal vi sjå korleis kinesarane bruker karakterer og eksamen, korleis dei meiner dette fungerer under sosialismen.

(Frå artikkelen «Eksamen og karakterar under sosialismen?» i artikkelserien «Utdanning i Kina», Studvest nr. 16, 6. oktober 1978)

Studentforeininga på Handelshøgskulen (NHHS) er stinn i gryn. I det høvet føreslo nokre av medlemene, på generalforsamlinga i vår, at dei burde bruke ein million av det vel 4,5 millionar kronene store overskotet til eit humanitært prosjekt, i staden for å stikke det i madrassen.

Eit prisverdig initiativ på alle måtar, men fordi det var lite utreda og usikkert, vart det nedstemt med lovnad om at det skulle kome opp til ny behandling på neste generalforsamling. Dette høyres då tilforlateleg ut.

Det var likevel ikkje utan ein flau smak i munnen at vi overvar dette møtet, som vi måtte snike oss inn på, fordi enkelte medlemer fekk det travelt med å hindre pressa adgang – det vil seie Studvest.

NHHS er sjølvsagt i sin fulle rett til å stenge generalforsamlinga for andre enn medlemene. Men ein smule påtakeleg var det likevel at det skjedde nett no, ettersom det aldri så lenge nokon kan hugse har skjedd at medlemskorta har blitt sjekka i døra.

Den første slutninga vi trekkjer, når nokon vil hindre innsyn, er at noko skal skjulast. Til dømes at nokon vil stemme ned forslaget og behalde pengane sjølv, men ikkje tør å stå for meiningane sine. I tillegg til å vere pysete, er det også eit unødvendig spel for galleriet, ettersom vi var der uansett.

Det ville vore veldig synd om dette prosjektet vert nedstemt. Ikkje berre for dei fattige borna som ikkje får skulegang. Siviløkonomar og NHH (eller «Kjæltringhøyskolen i Sandviken» som Kurt Oddekalv likar å kalle den), slit med eit langt på veg ufortent imageproblem som kyniske profittjegarar. Eit slikt prosjekt vil sånn sett ha ei positiv effekt for både skulen og NHHS. Og i eit marknadsøkonomisk perspektiv vil det openbart vere lettare for NHHS å skaffe sponsorar i framtida, når ein kan skilte med humanitært arbeid og ikkje berre gøy og fanteri.

Deltidsstudenter på fremmarsj Samtidig som det kreves større og jevnere arbeidsinnsats i forbindelse med Kvalitetsreformen, må stadig flere studenter løpe på jobb etter studiene. Økt studiefinansiering har ikke fått flere til å bli heltidsstudenter.

Halvparten av studentene i Bergen jobber ved siden av studiene. Det kommer frem i en fersk undersøkelse fra MMI. For syv år siden jobbet bare 34 prosent av studentene. Selvsagt jobber en del for å finansiere tildels unødvendig luksusforbruk, men mye av gevinsten med økt studiestøtte har blitt spist opp blant annet gjennom økte boligpriser. Det er vanlig at halvparten av månedens 6.000 kroner fra Lånekassen går rett i lomma på Bergens eiendomsbaroner. For å få heltidsstudenter er det helt nødvendig at Stortinget gjør det mulig for SiB å bygge flere boliger. Sett i lys av dette er regjeringens forslag til kutt i posten til samskipnadene svært merkelig. Det er ikke nok å bevilge midler til reformen, hvis ikke en gjør studentene istand til å bruke mer tid på studier.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest skal vere ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis

Illustrasjon: Monica Tronstad

Stakkars rike NHHS

CV-ryttere og reddende engler KOMMENTAR Da er studentrådsvalget over, og en er imidlertid ikke bare i Bergen det jakt etter informasjon om studentbrøkdel av studentene har valgt inn er lett å skaffe seg en plass i studemokratiet eller møtereferater fra studenter som de allerede har glemt dentdemokratiet. I Oslo, der de også Studentrådet bør man være svært navnet på, hvis de ikke kjente dem sliter med lav valgdeltagelse, fikk tålmodig og ha en liten Sherlock fra før. Disse nyvalgte studentpolitilisten Fyllefis inn en representant i Holmes i magen. Det er fristende å kerne skal nå velge seg selv inn i Studentparlamentet i 2002, med spørre seg om studentdemokratiet er styrer og utvalg, som de fleste ikke fanesaken mykt toalettpapir. blitt en tilholdsplass for CV-ryttere en gang har hørt om. Før de om et Jeg er glad konfliktnivået på uten noe tyngde fra studentene i år passerer start og ryggen. På den kasserer sine CVandre side bør poeng, noen med en Universitetet er ikke så stort at vi har en valgdeltaman, med tanke kelse på oppimot 100 prosent, men et demokratisk prestisjefylt tomt i på valgoppslutsystem der en av ti gidder å delta, kan neppe kalles Universitetsstyret ningen, være glad særlig representativt. eller SiB-styret. over at noen redSelv om det i år dende engler gidvar høyere valgdelder å tale «vår takelse enn på mange år, kan man Universitetet ikke er så stort at vi sak» i det hele tatt. ikke akkurat hoppe i taket av en har en valgdeltakelse på oppimot Så mens de fleste studenter svevalgdeltakelse på 10-11 prosent.

100 prosent, men et demokratisk ver videre i en lykkelig uvitende tilPositivt er det imidlertid at ingen av system der en av ti gidder å delta, stand til hvem som taler dere sak, listene klarte å kuppe valget slik kan neppe kalles særlig representaog hvilke saker det er tale om i det Boligaksjonen klarte det i fjor, selv tivt. hele tatt, har nok «det politiske spilom det ikke skulle være så vanskeI tillegg til at det demokratiske let» om hvem som skal få de mest lig med studentenes fraværende insystemet er lite representativt er det prestisjefylte stillingene i studentdeteresse for studentpolitikken. også lite gjennomsiktig. Rektor, mokratiet allerede begynt.

MacGyver-Listen, selverklært huKirsti Koch Christensen, sa i forrige morparti, trengte for eksempel kun nummer av Studvest at det nesten støtte av 92 studenter for å få inn kunne virke som om noen ville holMYRAUNET / john@studvest.no S JOHN Tilknyttet Studvests nyhetsredaksjon. en representant i Studentrådet. Det de systemet hemmelig. Er man på 3

N

NYHENDE 29. oktober 2003

STUDENTPOLITIKERE I OSLO SKULKER

STUDIELÅNENE ALDRI VÆRT HØYERE

I likhet med Bergen har Oslo lav valgdeltakelse ved valg til Studentparlamentet, men også de valgte representantene har problemer med følge opp vervene sine. Dette skriver Universitas. To av åtte møter i Studentparlamentet i Oslo i høst har havarert fordi medlemmene ikke møter opp. Utvalg for fremtidig organisering (UFO) skal i løpet av høsten se på alternative muligheter for organiseringen av Parlamentet. Inge Carlen, som representerer Moderat Gruppe i UFO, mener at representantene til Parlamentet ikke bør velges fakultetsvis slik ordningen i Oslo er i dag. Han mener også at Parlamentet bør ha færre medlemmer. - En enklere valgordning vil både øke valgdeltakelsen og bedre oppmøtet hos parlamentsmedlemmene, håper Carlen.

Nesten en av fem kunder hos Lånekassen har et studielån på over 200 000 kroner, skriver Bergens Tidende. 83.000 personer, 17,8 prosent av Lånekassens kunder, hadde per 31.12.2002 et studielån på over 200.000 kroner. Det er en økning på ett prosentpoeng fra året før, og ny rekord i antall store studielån. - Vi ser en klar tendens til at studenter tar opp større lån enn før, sier informasjonssjef Wenche Mereli hos Lånekassen. Dagens studenter bruker ofte seks år på en fem års utdannelse, og får fullt stipend og lån i alle seks årene.

Stadig flere Kvalitetsreformen legger opp til at du skal studere på heltid. Likevel viser ferske undersøkelser at over halvparten av studentene ved Universitetet i Bergen (UiB) jobber ved siden av studiene.

Tekst: STINE HELGESEN stine@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

BISTAND. Knut-Olav Folkestad og Hanne Ekseth i Kjernestyret og Mari Rørvik foreslår at NHHS-penger skal brukes på hjelpeprosjekt i Eritrea.

Vil bygge barneskole i Afrika Foreningsmøtet (FM) er øverste organ i studentforeningen ved Norges Handelshøyskole (NHHS).

Her har alle studentene ved skolen muligheten til å bestemme hva studentforeningens penger skal brukes til.

Det nye forslaget innbærer en NHHS-bevilgning på 250.000 kroner. Resten håper de å få inn fra næringslivssponsorer og den årlige innsamlingsaksjonen ved skolen, NHH-Aid. Rørvik mener at dette ikke er noe dårligere forslag enn det som kom i vår.

– Tanken er at NHHS skal jobbe for utbyggingen av en skole, mens NHH-Aid, som drives av førstekulls-

studentene, over tid skal bidra med penger til drift av skolen, forteller hun.

UNICEF-prosjektet består i byggekostnader på en million kroner og årlige driftsutgifter på 200.000 kroner.

I tillegg til bistandsprosjektet er det forslag om nytt lufteanlegg i Klubben og nye garderobefasiliteter ved Aulaen, på sakslista til FM. Knut-Olav Folkestad, leder i Kjernestyret, mener at studentforeningen har råd til alle tre forslagene.

Etter det Studvest erfarer disponerer NHHS mellom fire og fem milS lioner kroner.

Krig om kopimaskin

Listetopp Torstein Fjeldet Lunde er lei av ulik innkrevjing av kopipengar på Universitetet i Bergen, og oppmodar leiinga til å ta eit tak for felles reglar.

– Studentar skal ikkje betale for fleire kopiar enn dei ynskjer, seier Fjeldet Lunde.

I eit forslag til Universitetsstyret krev Moderat liste at kopipengar kun skal vere på frivillig basis.

På torsdagens Foreningsmøte vil NHHS foreslå å bruke litt av pengebingen sin på barneskole i Eritrea, i tillegg til lufteanlegg og garderobe.

Tekst: EIRIK MELING eirik@studvest.no Foto: TROND SØRÅS trond@studvest.no

– Klarer vi en million kroner vil det være nok til en barneskole for rundt 600 elever, sier Mari Rørvik. Hun er med i en gruppe som har utredet et forslag fra i vår om å bruke 1,5 million av studentforeningens kroner på et utdanningsprosjekt i regi av UNICEF.

– Rydd opp i kopipengane, seier Moderat Liste. Dei ynskjer felles reglar for kopiering på UiB. ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no

4

– Vi hadde ikke klart oss uten deltidsjobb, sier studentene Maria Børli Sivertsen og Veronika Sele.

De er ikke de eneste. Til tross for at studiestøtten ble økt til 80.000 kroner i året i 2001, jobber studentene som aldri før.

Tallene fra Studentbarometeret for 2003 viser at 58 prosent av UiBstudentene jobber. Av disse har 32 prosent mer enn 16 timers arbeidsuke.

Tallene har økt fra Studentbarometeret i 2001.

Også en undersøkelse utført av MMI for Postbanken i høst bekrefter den høye prosentandelen i deltidsjobb. Blant de mest arbeidsomme er de som har studert i tre år eller mer og studenter mellom 21 og 23 år.

Førstesemesterstudentene er de som ser ut til å passe best i Clemets støpeform. Et unntak fra regelen er Maria Børli Sivertsen.

GÅR UT OVER STUDIENE

– Det går absolutt ut over studiene.

Jeg blir helt utslitt, sukker Sivertsen.

Tretti timer i uka finner vi henne på Torgallmenningen der hun prøver å verve nye Redd Barna-faddere.

Førstesemesterstudenten bedyrer at hun virkelig brenner for saken, men at hun sannsynligvis ikke hadde jobbet om hun ikke hadde trengt pengene. Selv om Sivertsen bor billig

Fleire miljø har tatt ei felles avgift for alle sine studentar og slik dekka at alle får kopiar av transparentar, oversikter og anna materiale. Blant anna tok Institutt for kulturstudier og kunsthistorie ei slik avgift på 50 kroner semesteret. Dei måtte stoppe praksisen etter kjeft frå universitetsleiinga.

– Pengane finansierte også støtte til ekskursjonar og utgifter til kollokvier, seier Mette Bjordal, kon-

strekker ikke utbetalingene fra Lånekassen til om hun skal få råd til mat på bordet, møbler og til å dyrke sin store musikkinteresse.

På Kiwi noen hundre meter borte i gata sitter tredjeårsstudent Veronika Sele.

– Uten jobb ved siden av studiene hadde jeg nok måttet låne penger av foreldrene mine, sier hun. Første året i Bergen fikk hun endene til å møtes uten å arbeide, men hun innrømmer at det ble små muligheter for å unne seg noe ekstra. Nå jobber Sele en kveld i uka og annenhver helg, samt en ekstravakt i ny og ne.

SAVNER VALGFRIHET

– Som student bør man ha mulighet til å velge om man vil jobbe ved siden av studiene, mener leder i Norsk Studentunion (NSU), Trond Enger. Han hevder det er feil å kalle Kvalitetsreformen for fullfinansiert før studentene får mulighet til å studere fulltid uten å måtte jobbe for å klare seg økonomisk. NSU-lederen har full forståelse for at det er vanskelig å klare seg med 80.000 i året, særlig i de store byene hvor levekostnadene er høye.

– Studiestøtten tilpasses ikke prisvekst og lønnsøkning i samfunnet.

Verken i fjorårets eller i årets statsbudsjett har regjeringen prioritert å bedre studentenes økonomi, sier Enger.

FLERE HELTIDSSTUDENTER

Viserektor Leiv Sydnes håper færre

torsjef ved instituttet. Ho bedyrer at det ikkje var særleg med klager frå studentane.

Fjeldet Lunde frykter tilstandar som i Oslo, der universitetet krev pengar for kopiar av både fagleg og administrativ slag.

– All kopiering som ikkje er fagleg, må vere gratis for studentar, krev han. S

DÅRLIG KLIMA

FEIL I ARTIKKEL OM VEGETARMAT

Høye innetemperaturer og elendig luftkvalitet ved Studentsentret gir dårlige arbeidsforhold for de ansatte. Bygget har bare vanlig ventilasjonsanlegg uten luftkjøling. Sist sommer var forholdene ved Studia så ille at UiBs eiendomsavdeling ble bedt om å sette inn ekstraordinære tiltak. Overingeniør Frank Stien ved eiendomsavdelingen opplyser at de har økt luftmengden inn til Studias butikklokaler til det maksimale. Inneklimaet er imidlertid fortsatt svært dårlig i store deler av bygget.

Idrettssekretær I SiB, Eva Hansen, opplyser at det dessuten har begynt å lekke fra taket.

I artikkelen «Nødt til kjøtt» side 8 i Studvest nr. 25, kom det diverre på trykk ein gamal versjon av artikkelen. Mange av sitata til Informasjonssjef i, Ingvild S. Maden i SiB, hadde såleis ikkje passert sitatsjekk, og reflekterte difor ikkje hennar eller SiB si holdning til saka på ein korrekt måte.

I etterkant av artikkelen og møte med Magnhild Bøe Hansen har også SiB kantinene oppfordra sine kaféar til å vurdere å utvide vegetartibodet. I første rekkje gjeld dette kantinene på HF- og SV-fakultetet der etterspurnaden etter vegetarmat er størst.

UiB-studenter jobber STUDENTER I JOBB Økt studiefinansiering og innføringen av Kvalitetsreformen legger opp til flere heltidsstudenter ved universiteter og høyskoler.

Hver student får utbetalt 80.000 i året i stipend og lån. Til sammenlikning får en minstepensjonist årlig 92.000 kroner, mens en gjennomsnittlig nordmann tjener 163.700 kroner.

58 prosent av studentene ved Universitetet i Bergen har deltidsjobb. Dette er en liten økning fra 2001.

Det er flest deltidsarbeidende blant studenter som har studert i tre år eller mer og studenter mellom 21 og 23 år. Det er færrest deltidsarbeidende blant førstesemesterstudentene.

Bergen topper statistikken når det gjelder antall studenter som har heltidsjobb ved siden av studiene. Så mange som ni prosent oppgir at de jobber heltid, mot fire prosent på landsbasis.

(Kilder: SIFO, SSB, Studentbarometeret, MMI)

SLITEN. - Det går absolutt ut over studiene, sier Maria Børli Sivertsen. Tretti timer i uka er hun på Torgallmenningen for å verve nye Redd Barna-faddere. Utbetalingene fra Lånekassen strekker ikke til og jobben for Redd Barna kommer godt med. vil jobbe deltid nå etter at Kvalitetsreformen ble innført.

– Det er ikke mulig å leve som folk flest når man er student. Flere burde kanskje sett på studiene som en investering og tilpasset forbruket mer til rammene, mener Sydnes.

Han forstår likevel at de høye prisene i boligmarkedet fører til at de årlige 80.000 fra Lånekassen kan bli i snaueste laget.

– Om man er flittig og effektiv kan man både få tid til både studier og deltidsjobb uten at det trenger å

Fem på gata:

Har du deltidsjobb?

KENNETH J. DJØNNE

Sosialantropologi.

Fjerdeårsstudent.

– Nei. Jeg jobber hele sommeren og tjener bra, så da slipper jeg å ha deltidsjobb.

gå ut over studiene, tror viserektoren.

Statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet, Bjørn Haugstad, er heller ikke overrasket over tallene. Han tror at man med et rimelig nøysomt budsjett kan få studielånet til å strekke til.

– Studielånet finansierer ikke noe luksusliv og skal heller ikke gjøre det, slår Haugstad fast og påpeker at mange studenter også har det man kan kalle et relativt «hyggelig» uteliv.

At en av to jobber vekker ikke bekymring hos statssekretæren. Han

tror at så lenge man ikke jobber så mye at det går ut over studiene er en deltidsjobb eller et engasjement i studentforeningen bare positivt, både nå og når man skal ut i arbeidslivet. S

HELENE HJØNNEVÅG SUNDE

KJERSTI JOHANSSON

GERHARD FLAATEN

LARS HENNING KAUSLAND

Sosiologi og forberedende.

Førsteårsstudent.

Teatervitenskap og filosofisk estetikk.

Tredjårsstudent.

Spansk og forberedende.

Førsteårsstudent.

Engelsk.

Førsteårsstudent.

– Ja, jeg hadde ikke klart meg uten. Arbeider på Hydro Texaco på Askøy cirka 45 timer i måneden.

– Jeg vurderer å få meg en jobb, – Nei, men etter jul blir jeg helt men jeg prøver å vente lengst mulig. nødt til å få meg en jobb. Har ingJeg jobber om sommeren, men det en sjanse til å klare meg uten. blir alltid litt lite penger i slutten av semesteret.

– Ja, jeg jobber med elektronikkgjenvinning på Sotra. Jobber omtrent førti timer i måneden. Jeg hadde klart meg uten jobb, men det hadde jo ikke vært noe gøy.

5

N

NYHENDE 29. oktober 2003

GODE OG DÅRLIGE PRODUKTER HOS LIDL

UÆRLIGE KUNDER HOS STUDIA

Den tyske billigmatvarekjeden Lidl, som planlegger etablering i Norge, har både noen overraskende gode og noen svært dårlige matvarer i hyllene sine. Dette skriver Dagbladet, som har testet 15 ulike matvarer fra en av kjedens butikker i Sverige. Lidl er allerede vel etablert hos søta bror, og prisundersøkelser både derfra og fra andre land viser at kjeden kan gjøre matbudsjettet mindre for forbrukerne. Kjøttdeigen var en av matvarene som overrasket positivt i Dagbladets undersøkelse. Dessuten ble tørrvarene betegnet som brukbare. Det tyske brødet og osten kjeden selger, ble derimot forkastet av testens ekspertpanel, som likevel mente at kjeden hadde bedre matvarer enn forventet. - Det passer fint å gjøre småhandler hos Lidl. Helgehandelen bør en imidlertid gjøre et annet sted, uttaler OL-kokk Erling Sundal, som var en av Dagbladets tre eksperter i testen.

Studentbokhandelen Studia opplever tyverier av alt fra skrivesaker til dyre bøker. Det er Bergensavisen som skriver dette. - Selv om problemet ikke er veldig stort, er det ikke uvanlig at vi stopper studenter på vei ut av butikken med varer de ikke har betalt for, sier direktør Tom Christensen. Han vil ikke ut med hvilken av de fem Studia-butikkene som har flest uærlige kunder, men understreker at de nå har kontroll på det tidligere problemet med narkomane fra Nygårdsparken som stjal i butikken på Studentsenteret.

Engasjer deg – og dø – Synne Brekke er en trussel mot samfunnet.

Hun er aktiv i Amnesty.

som står bak dødslistene. Vi kan ikke da forvente at alle studenter forstår at listene er ledd i en aksjon, sier Øyvind Olufsen, vaktleder ved Kvarteret.

Tekst: SILJE KJELLEVOLD siljek@studvest.no Foto: MAGNUS VOLLSET magnusv@studvest.no

Dermed ble Synne slept ut fra en fullsatt datasal av tre maskerte «paramilitære» SAIH aksjonister.

Aksjonen tirsdag var en del av SAIHs «Dødslisteaksjon» ved Universitetet i Bergen. Med arrestasjoner og bortføringer på Nygårdshøyden denne uken ønsker SAIH å vise hvordan overgrep mot studenter skjer i blant annet Colombia og Zimbabwe.

For å skape nygjerrighet blant studentene ble det i forkant hengt opp «dødslister» med åtte navngitte studenter. Nummer én på lista er Tone Salthe, leder av Amnesty studentnettverk UiB, nummer to er Grunde Grimstad, redaktør i Studvest.

TRUSSEL

I Zimbabwe er forsamlinger på mer enn fem personer ulovlig.

Studentkollokvier kan dermed bli

REAKSJONER MÅLET

– Dødslister er muligens et sterkt virkemiddel, men slike virkemiddel må taes i bruk for å få folk til å reagere, svarer Signe Andresen, styremedlem i SAIH, på kritikken.

Sigrun Espe, leder av SAIH, forteller at alle på listen på forhånd har sagt ja til at navnet deres blir brukt.

SAIH-aktivistene tror dessuten UiBstudentene forstår at listene er et ledd i en aksjon.

– Reaksjoner er det vi ønsker. De som lurer på hva dødslistene er, vil antakeligvis være mer oppmerksomme på den videre informasjon vi kommer med, tror Espe. S

BORTFØRING. Synne Brekke, aktiv i Amnesty, føres ut av SV-fakultetets datasal av to maskerte SAIH-aksjonister. Aksjonen her er avtalt skuespill, i Colombia kunne situasjonen derimot vært virkelighet. sett på som en trussel mot regimet.

I Colombia blir studentaktivister drept hvert år. Mange havner på dødslister og må flykte for å unngå forfølgelse, tortur og drap. Colombianske studenters vanskelige situasjon bekreftes av Adolfo Lucumi,

colombianer bosatt i Bergen.

– Frykten for tortur og henrettelser er alltid der. Det er viktig for studenter i Colombia at deres situasjon er et tema blant studenter i andre land, mener han.

DØDSLISTER

Vaktetaten ved Kvarteret mener derimot at «dødslistene» kan skape for sterke reaksjoner blant folk. Mandag kveld besluttet de å ta ned plakatene som var hengt opp på huset.

– Det står ikke noe sted hvem

SiB vil forkorte husleiekontraktene SiB vil kvitte seg med brysomme langtidskontrakter i studentboligene. De forbereder husleieøkning.

Tekst:KRISTOFFER STABRUN kristoffer@studvest.no Foto:MARI SUNDSBØ mari@studvest.no

KONTRAKTSENDRING. SiB vil at Jon Spence på Alrek Studentboliger skal forkorte kontrakten med fem måneder.

6

SiB har sendt brev til studenter med leiekontrakter som løper lenger enn 31. juli neste år. De blir bedt om å forkorte kontraktene sine.

– Det er totalt uaktuelt å gå med på dette, sier Jon Spence.

Språk- og litteraturstudenten har bodd på Alrek Studentboliger i to og et halvt år. Leiekontrakten hans utløper 31.desember i 2004, men SiB vil altså endre kontrakten slik at den går ut innen august.

Jon ser dette som et ledd i SiB

sine forberedelser til husleieøkning.

– Husleieøkning er i anmarsj. I kontrakter som blir inngått nå, er leien fastsatt til 2.200 kroner i måneden, mot 1.970 som det står i min kontrakt.

SiB vil innføre et nytt boligreglement fra neste år, med ny tekst og pris i avtalene. Jon har kontaktet Jussformidlingen, og de har forsikret ham om at det ikke finnes juridisk grunnlag for å forkorte kontrakten.

Han har sitt på det tørre når han nå velger å ignorere SiB sitt ønske.

NEPPE SIB IGJEN

– Det føles ikke lenger like trygt å

leie av SiB. De roter og klarer ikke langtidsplanlegging, hevder Jon. Da han ringte SiB, ble han fortalt at de mener de begikk en bommert da de ga ham en såpass lang kontrakt. Nå tviler han på at han kommer til å leie av SiB igjen.

Leieøkning vil gjøre det ganske uaktuelt.

– KAN IKKE TVINGE

Pernille Schjøtt, boligkonsulent i SiB, vedgår at dette har vært et forsøk på å få studenter med langtidskontrakt inn under det nye reglementet. Men i følge Schjøtt vil de fleste si nei til en endring.

– Det har vært helt opp til hver enkelt, og vi kan ikke tvinge noen, avslutter Schjøtt. S

TI PROSENT FÅR A, TI PROSENT FÅR E

TERRORGEBYR FOR USA-STUDENTER

Hvor mange studenter som havner i hver enkelt karaktersekk, skal sensorene bestemme på forhånd, skriver Aftenposten. Administrerende direktør ved Universitetet i Oslo, Kirsti Haag, forteller at karakterene skal normalfordeles i tråd med den statistiske Gauss-kurven. I praksis betyr dette at ti prosent av studentene vil få karakteren A, 25 prosent får B og D, mens 30 prosent får C. Haag mener at studentene også i virkeligheten fordeler seg omtrent slik, ettersom noen av studentene er svært gode, noen mindre gode og noen dårlige. Normalfordelingen av karakterene er en del av kvalitetsreformen, og blir innført på alle universiteter og høyskoler.

Systemet skal gjøre det lettere for utenlandske utdanningsinstitusjoner å forholde seg til de norske karakterene.

Dersom du skal studere i USA, må du fra våren 2004 trolig betale 100 dollar for at storebror skal se deg, melder CNN. Amerikanske myndigheter arbeider med en avgift for utenlandske skoleelever og studenter som skal finansiere overvåkning av studentene.

Myndighetene ønsker å vite hvor studentene til en hver tid oppholder seg. Dessuten gjør systemet, som blir hetende «Student and Exchange Visa Information Service», det vanskeligere for terrorister å bruke studentvisum for å komme inn i landet. Avgiften på 100 dollar blir en engangsavgift og vil innbringe 30 millioner i året. I dag må fremmedstudenter betale 100 dollar for behandling av visumsøknad når de skal studere i USA, og terrorgebyret kommer i tillegg til dette.

Skal rydde opp etter Boligaksjonen Sosialdemokratisk Liste vart den store vinnaren av Studentrådsvalet.

– Vi må rydde opp etter Boligaksjonen, proklamerer listetopp Gunnveig Grødeland.

Tekst: VIDAR GUDVANGEN vidar@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

MEIR ENN BUSTAD. Valvinnarane Gunnveig Grødeland (t.v) og Jørgen Kinden Kristiansen frå Sosialdemokratisk Liste vil ha økt fokus på studentvelferd.

Valet av nytt studentråd førre veke vart ein knusande siger til AUF’arane i Sosialdemokratisk Liste (SDL). Med 44,7 prosent oppslutnad og sju av sytten representantar, får «gerhardsen-ungdomen» reint fleirtal saman med Grøn Liste. Det betyr likevel ikkje at sosialdemokratane kjem til å vere einerådande i det politiske livet på Høyden.

– Vi ønskjer ikkje å ekskludere dei andre fløyene i Studentrådet slik Boligaksjonen gjorde i fjor, forsikrar Grødeland. Ho lovar breidde i studentpolitikken, og er kritisk til arbeidet bustadaktivistane har utført det siste året med reint fleirtal.

– Dei har ikkje jobba med anna enn bustad, og har mellom anna ikkje arbeidd med kvalitetsreforma og situasjonen for fattige studentar, seier Grødeland kritisk. Jamvel rosar ho Boligaksjonen for måten dei har sett fokus på bustadsituasjonen i Bergen.

– Hadde alle studentar vore like engasjerte som Boligaksjonen, hadde verda vorte betre, trur sosialdemokraten som gir aktivistane kredit for å ha lært dei å drive valkamp.

MEIR VELFERD

VALRESULTATET Entreprenørene 24,4 prosent 4 representantar

Moderat gruppe 15,8 prosent 3 representantar

Grøn liste 10 prosent 2 representantar

MacGyver-listen 5,4 prosent 1 representant

Sosialdemokratisk liste 44,7 prosent 7 representantar

Saman med 2. kandidaten til SDL, Jørgen Kinden Kristiansen, lovar Grødeland økt fokus på studentvelferd.

– Vi vil føre sosialdemokratisk politikk med vekt på mellom anna lik rett til utdanning og velferdsgode for dei som treng det mest, seier dei to. Dei ønskjer også å sikre at ein ikkje vert ekskludert frå studia dersom ein er sjuk eller har barn, samt å sette fokus på studentar med innvandrarbakgrunn.

Om regjeringa har dei lite positivt å seie: – Vi er veldig imot at høgreregjeringa vil fjerne dagens stipendordning, seier Grødeland.

Kinden Kristiansen meiner Bergen kjem godt ut i forslaget til statsbudsjett, men er rysta over at regjeringa legg opp å kutte 30 millionar kroner satsinga på studentbustader.

Gode kontaktar inn mot sentrale myndigheiter vil gi SDL høve til å få gjennomslag for sine saker, vonar dei to valvinnarane.

NEST STØRST

Nykomlingane Entreprenørene – for kultur og utdanning, med utspring frå ymse kulturelle organisasjonar, fekk nest størst oppslutning med 29,1 prosent av stemmene.

– Vi hadde ikkje forventa så mykje på førehand, og er veldig takksame for tilliten folk har gitt oss, seier ein nøgd Øyvind Olufsen frå Entreprenørene, i ein kort kommentar til Studvest.

SKUFFA MODERATAR

Ola Johan Settem i Moderat gruppe er derimot skuffa. Den tidlegare Samlingslista, som for det meste består av KrF- og Høgresympatisørar, har lang fartstid i Studentrådet, men fekk sviktande tillit frå veljarane.

– Vi er skuffa over å ikkje få inn fleire enn tre representantar, seier Settem som hadde håpa på fire. Han har tru på samarbeid mellom fraksjonane og håpar Moderatane kaprar ein plass i NSU sitt arbeidsutval.

Settem meiner det er ei enkel forklaring på kvifor sosialdemokratane gjorde eit så godt val.

– Det at Sosialdemokratisk Liste var den einaste venstrelista, gjer at det ikkje er overraskande at dei vart størst, fastslår Settem.

Valdeltakinga var på 10,9 prosent av 16.573 stemmerettige studentar ved UiB, noko som er bortimot ny rekord. Boligaksjonen tok ikkje attval. S

NEWS PART TIME STUDENTS

The Quality Reform implies that you will be a full-time student.

Still, half of the students at the University of Bergen (UiB) work as well.

– We had not been able to get by without working, students Maria Børli Sivertsen and Veronika Sele claims. They are not alone. Despite better funding, students continue working.

58 percent of UiB’s students currently work, and 32 percent of these work more than 16 hours a week. Sivertsen’s hectic schedule affects her academic performance.

– I am exhausted, she says.

Students’ union NSU expresses concern that the government has not allowed enough money for students to keep up with inflation and salary levels.

UiB’s vice principal Leiv Sydnes says students can’t expect the same standard of living as the general population. He reckons a hard-working student will be able to hold a part-time job and do well at university at the same time.

CLEANUP AFTER ELECTION

Sosialdemokratisk liste (SDL) was the big winner of the students’ council election.

– We have to clean up after Boligaksjonen, says Gunnveig Grødeland. SDL won the election with 44.7 percent of the votes.

The «labour party youths» will have seven out of seventeen representatives. However, the Social Democrats don’t want to be sole rulers.

– We don’t want to exclude other wings like Boligaksjonen did, says Grødeland.

She is critical to Boligaksjonen’s work. In specific she doesn’t like their exclusive focusing on housing matters, leaving important issues like the quality reform and conditions for poor students alone.

GET INVOLVED AND DIE

Synne Brekke is a threat to society. She’s an active member of Amnesty International.

That’s why she was dragged out from a computer lab by three «paramilitary» actionists as a demonstration from The Norwegian Students and Academics International Assistance Fund (SAIH).

SAIH wants to show how students are harassed in countries like Zimbabwe and Colombia. To make students curious, «death lists» were posted in advance.

Columbian Adolfo Lucumi, who lives in Bergen, confirms: - The fear of torture and executions is always there. It is important for Columbian students that students in other countries are aware of their situation.

ALEXANDER KEMP 7

K

KULTUR 29. oktober 2003

PRISUTDELING PÅ BIFF

25.000 TIL SYKLUBB

Det var det kinesiske filmen «Blind Shaft» som fikk hovedjuryens pris under avslutningsseremonien til Bergen internasjonale filmfestival (BIFF).

Utdrag fra begrunnelsen: «En tett, renskåren nådeløs og varm film fra et beinhardt miljø i et kinesisk gruvesamfunn. (...) I møtet mellom to kyniske drapsmenn og en ung, naiv student er filmen veksevis brutal og livsbejaende vital.» Kritikerjuryens pris gikk til sørkoreanske «A Good Lawyers Wife», og «Fearless» av Therese Jacobsen fikk prisen for beste kortfilm.

Har du en syklubb? Eller noe som kan minne om det? Møtes du og venninnene dine ved jevne mellomrom til vinklubb, matklubb, eller hva-som-helst-klubb? Har dere en drøm om noe spesielt, sparer dere til tur, for eksempel? Dersom dere sender noen ord om hvem dere er og hva dere driver med, kan Sentrumsforeningen i Bergen hjelpe dere. De vil gi 25.000 kroner til en verdig kandidat, i tillegg til turer til Danmark og England med Fjord Line for hele klubben.

ALLE ALDRE. Ivar Brukhaug har jobbet under UKA på Studentersamfundet siden 1965. Denne helgen er det fest for ukefunker i alle aldre.

I disse dager beveger noe stort og høylydt seg gjennom Trondheims gater. Det er et monster-kulturtog med tilnavnet Glasur. UKA-03 raser videre mot siste stasjon.

Halvannet års arbeid, 1.356 frivillige ukefunksjonærer og stort pågangsmot er oppskriften. Produktet er Norges største kulturfestival.

Ukesjef Kristian Wright beskriver gjerne UKAs inntreden som en deilig påkjørsel av et monster-kulturtog. I gode tre uker presenteres alt fra revy, teater og konserter, til wrestling, dildokurs, vinsmaking og baristakurs. Ønsket resultat er 70.000 solgte billetter og fire millioner i overskudd til videre drift av Studentersamfundet.

– Hvis man er villig til å snu på ting er alt mulig, bedyrer UKEsjefen. Han har blitt spurt om råd fra Roskildefestivalen, av Quarten, og MTV har tatt kontakt for å høre mer om UKA, som i USA har et eget begrep: «JuKeiEi». Selv er Wright forferdelig stolt over resultatet.

Tredje november avsluttes årets lengste uke.

UKEFUNKER I ALLE ALDRE. Gjennom dørene til den store, runde og røde bygningen i Elgsetergate 1 strømmer festkledte mennesker. I kveld er det tid for galla.

Barer, kafeer og konsertsaler fylles til randen av lange kjoler og hvite snipper. I helgen er Samfundet hovedsete for UKA-arrangementene, og favner et vidt spekter av mennesker.

Noen starter kvelden med revy og avslutter med rødvin i rolige omgivelser. Andre begynner med øl i Statoilbaren og ender med revnede strømpebukser i heftig swing til tolvmannsorkester.

H-helgen, Husets Helg, er helgen da folk som tidligere har jobbet på Studentersamfundet møtes igjen.

8

DET RUNDE HUSET. 1.356 studenter jobber frivillig som funksjonærer under UKA.

KLASSISK DANS. ...i nye omgivelser. Nina Mong og Stein Tore Wien svinger seg inn i UKA-natta i den nyoppussede baren «Strossa».

Fargerik glasur – Jeg har hatt ukejobb siden 1965, smiler Ivar Brukhaug stolt. Han studerte i sin tid maskin ved NTH, og annethvert år siden har han trofast stilt opp som croupier under UKA. I kveld svinger han seg sammen med studenter på en tredjedel av sin egen alder. Historier om bestefedre- og mødre som kaster stokken og danser på bordet florerer, og denne helgen velger vi å tro dem. For mange tradisjoner på Samfundet og under UKA holdes i hevd.

Kanskje er det derfor folk føler seg hjemme, også lenge etter at studielånet er nedbetalt.

DEN GODE FØLELSEN. – UKA er alt, det er glede, engasjement, en følelse, forklarer generalsekretær i UKEstyret Hanne Lill Dregelid. Sant nok ligger en suggerende stemning over de mange små og store rommene i det gamle huset. Smilene sitter løst hos kjoler som svinges gjennom lange ganger, sløyfer i halsen løsnes en smule ettersom latteren tiltar. I hjørnene vurderes konserter, oppussingen av Strossa, kostymene i Beate Uhsebaren og ikke minst UKErevyen.

– Det var faktisk en medisinerstudent som ga oss idéen til årets revynavn, smiler revysjef Sunniva Steine.

UKErevyen er på mange måter sjelen som bærer UKA videre år etter år, i tilegg til å være det arrangementet som henter inn størst overskudd. Revyen gir navn til selve UKA, i år er det «Glasur» som gjelder.

– Vi som skummer fløten og stadig krever mer av det store kakestykket, tilhører ikke dessert-generasjonen. Unge i dag tilhører glasur-

generasjonen, forklarer Steine De siste ukene har studenter fra hele landet valfartet til Trondheim for å få med seg UKEfølelsen så vel som konserter, teater eller kanskje bare en god fest med gode venner. Om en liten uke er UKA slutt for denne gang og 1.356 studenter går tilbake fra å være ukefunker til heltidsstudenter.

Men siste stasjon er ikke endelig. Om bare to år fyres nemlig dampkjelen i UKE-lokomotivet opp igjen.

S

Tekst: JULIE BJØRK / julie@studvest.no Foto: INGRID WIK / ingridw@studvest.no

NACHSPIEL. Glasur er årets UKErevy. Bamsefar har hatt bursdag, og Elgen kommer akkurat på at han har hatt nachspiel.

BIT MOT VALGERD

UTELIV PÅ UTSTILLING

BIT Teatergarasjen etterlyser konsekvens i Svarstad Hauglands kulturpolitikk. Tidligere i høst ga BIT henne stor honnør for kulturmeldinga som de mente signaliserte en vilje til å føre en konkret og resultatrettet kulturpolitikk i samsvar med rådende tenkning på kunstfeltet. Men statsråden har i statsbudsjettet i overraskende liten grad lykkes i å følge opp føringene fra kulturmeldinga.

BIT vil på grunnlag av dette be om møter med sentrale kulturpolitikere på Stortinget.

«For All Tomorrows Parties» er tittelen på Silje Heggrens utstilling på USF. De elleve maleriene har alle motiver hentet fra nattklubber og kaféer eller er abstrakte tolkninger av motiver. De fargesterke bildene er laget med utgangspunkt i fotografier fra nattlig aktivitet eller dagen derpå.

Silje har byttet ut den gamle naturelskende helten med urbane og nytende mennesker. Hun er utdannet fra Kunstakademiet i Bergen, jobber som grafisk designer og dj, og er medeier i platebutikken «NösteKollektivet». (se kulturveke)

ke gutter...og jenter!

– Det er faktisk forbausende mange jenter her?

– Ja, men om du spør dem om de har lest bøkene, får du bare «næh!».

TAKE-AWAY OG RINGBRYNJER

ALDRI MER. Petter Eide og Sissel Linvik har ventet på dette øyeblikket. Lenge. Snart skal de få belønningen for alle de kalde nettene i telt mens de har ventet på billettene til «Ringenes Herre –atter en konge».

Ringen er sluttet Alver, orker og fjortisjenter har de siste to ukene okkupert området rundt Konsertpaléet. Men nå er det slutt. For alltid.

Mørket, kulden og regnet samt den isende vinden kan godt få en til å tenke på hvordan Mordor ville være om høsten. Likefullt er Neumannsgate nærmest fylt til randen av håpefulle hobbiter, riddere og ymse småskrømt som har slått ring rundt kinoen.

Mandag morgen klokken åtte startet bil-

lettsalget til «Atter en Konge», men den harde kjernen blant Tolkien-tilhengerne har allerede holdt stand i opptil elleve dager - til naboenes store fortvilelse.

– Det har nok vært litt klager ja, innrømmer vakthavende senterleder Kjetil Rye. – Men de er jo ikke hooligans. Det er kjek-

Sentralt plassert utenfor kinoen står Petter Elde, nummer 30 i køen og tilhørende teltet «Gondor». Det har fungert som de facto varmestue og registreringssentral for køen.

– Det ble så fullt til tider at vi ikke fikk plass selv, men det har egentlig bare vært hyggelig, sier han med et smil. Det var jo ikke meningen at vi skulle være et registreringstelt heller. Men vi hadde jo en ovn...

Petter har ikke merket så mye til nattebråket mens han har ligget i kø.

– Vi har hatt en regel om at vi skal ha ro klokken elleve. Men det er jo ikke alltid så lett å kontrollere. Vi hadde en fyr som spilte kassegitar kjempehøyt som ikke var med i køen. Ikke ville han flytte seg heller, ler varmestueverten.

Stort sett var det altså et fredelig lite hobbittun som møtte den tilfeldig forbipasserende kinogjenger. Ringbrynjer, sverd og rollespill eksisterte lenge side om side med iMac’er, TVapparater og andre nymotens oppfinnelser. I tillegg vitner fulle søppelposer om at ringskrømtene har en take-awaykultur som nok vil sørge for at kebabsjappene i Neumannsgate kan unne seg en velfortjent ferie.

Søndag kveld var derimot nesten alle teltene fjernet, og køens brorskap svøpte seg i ulltepper mens de ventet på å slippe i Konsertpaleéet.

LEDIGE STILLINGAR I STUDVEST

ATTER EN KØ?

Inne i Konsertpaléet er det stille før stormen.

Kjetil Rye står og småprater med noen av de ansatte. Bunken med papirlapper han har i hånden er verdt sin vekt i gull. Minst.

– Vi har skrevet opp navn og nummer på alle som har stått her ute. Klokken elleve slipper de inn én etter én, og får en slik kølapp.

Oppe i KP1 skal vi ha litt show, og gjøre stas på de som har gjort en innsats for å holde orden i rekkene. Deretter spanderer kinoen nattmat og visning av de to første filmene. I morgen tidlig blir så alle sendt ut, og får frokost mens de venter på at billettsalget skal starte klokken åtte, forteller han.

Dørene åpner, og det hele nærmer seg slutten. Førstemann inn er Yngve Kristensen, som har stått utenfor i elleve dager.

– Jeg har nettopp vært i militæret, og stilte derfor godt forberedt. Jeg kom rett fra hæren og la meg i kø, sier han med «Nr. 1»-lappen i hånden.

Og mens lykkelige køståerere får sjekket navnet sitt og løper opp i KP1, får vi vekslet noen ord med Harald Sejerstad, markedskonsulent ved kinoen.

– Vi merker at folk er litt vemodige, nesten triste, nå i kveld. De har vært på en slags festival her, mange i tre år på rad, og nå er det slutt. Siste køen, siste dagen, siste filmen. Det kommer neppe noen andre filmer som kan forårsake noe tilsvarende. Men hvem vet. Vi hadde faktisk en kar i Nasse Nøff-kø her en kveld.

S

Tekst: WALTER N. WEHUS / walter@studvest.no og INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN / marte@studvest.no

Studvest er ei avis av og for studentane ved Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole, og Høgskolen i Bergen.

Velferdstinget er utgjevar, men står utan redaksjonelt ansvar.

Studvest kjem ut kvar veke med eit opplag på 7000, og gjev ut 31 nummer i året.

ANSVARLEG REDAKTØR

NYHENDEREDAKTØR

Styret i Studvest lyser for perioden 10.01.04 til 10.12.04 ut stillinga som ansvarleg redaktør.

Styret i Studvest lyser for perioden 10.01.04 til 10.12.04 ut stillinga som nyhenderedaktør.

Ansvarleg redaktør har etisk, journalistisk og redaksjonelt ansvar for avisutgjevinga og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvest sine statuttar, eige program og Ver Varsam-plakaten. Ansvarleg redaktør er også dagleg leiar for Studvest, med oppgåver som administrativ leiing, økonomistyring og ansvaret for det tekniske utstyret i redaksjonen.

Det vert forventa at søkjaren har god kjennskap til universitetsmiljø, høgskolemiljø og studentpolitikk. Det er eit krav at søkjarane har journalistisk røynsle, god skriveevne og god samarbeidsevne. Søkjarane til stillinga som ansvarleg redaktør skal leggje ved eit handlingsprogram for 2004. Handlingsprogrammet må ta for seg journalistisk profil, prioritering av stoffområde og organisering av arbeidet. Ansvarleg redaktør er bunden av programmet i tilsetjingsperioden.

Nyhenderedaktøren er ansvarleg for Studvest sin nyhenderedaksjon med 15 journalistar. Dette er ein viktig del av Studvest, og difor vert evna til å sile ut og grave fram nyhendestoff vektlagt. Nyhenderedaktøren må også kunne organisere og leie redaksjonen i dette arbeidet.

God kjennskap til universitets- og høgskolepolitikk og god nyhendeteft er naudsynte kvalifikasjonar. Nyhenderedaktøren, saman med kulturredaktør og fotoredaktør, er dei næraste medarbeidarane til ansvarleg redaktør. Søkjarane til stillinga må ha journalistisk røynsle og gode samarbeidsevner. Søkjarane må leggje ved eit redaksjonelt og organisatorisk program for nyhenderedaksjonen sitt arbeid i 2004.

Stillinga vert kompensert med 117.000 kroner i året.

Stillinga vert kompensert med 153.500 kroner i året.

For informasjon kontakt ansvarleg redaktør Grunde Grimstad på telefon 55 54 52 06 eller ved kontoret til Studvest på Studentsenteret.

Søknad med CV, dokumentasjon på relevant røynsle, arbeidsprøver og handlingsprogram kan sendast til: Styret i Studvest, Parkveien 1, 5007 BERGEN

SØKNADSFRIST ONSDAG 12. NOVEMBER 9

Nytt liv for

TO GENERASJONER TEKNIKERE. Teknikerkroen hadde sin glansperiode på 70-tallet. Da var Leif Eskedal (58) en av de som gjemte seg i labyrintene. Nå er det Johann Røkenes (33) sin tur. Teknikerkroen har blitt vekket til live igjen.

I et digert hull i fjellet under Nordnes, sprengt ut av russiske krigsfanger, ligger en av Bergens best bevarte utelivshemmeligheter.

Utenfor er det stjerneklar oktoberkveld, og gult høstløv danser langs asfalten. Innenfor, bak flere titalls meter solid norsk grunnfjell, sitter latteren løst.

– Jeg knakk faen meg armen på to steder!

Komiker Espen Thoresen advarer publikum mot å slå jenter på rumpen når du henger ut av en bil i fart. Den store fjellhallen, tre etasjer i høyden, fylles av applaus og latter. Lyden av fest sniker seg hurtig videre og skaper gjenklang gjennom fargesprakende korridorer, før den svinner hen i mørke, dryppende hulrom bak betongveggene.

Teknikerkroen har gjenoppstått.

KOMMANDOSENTRALEN – Det hendte at folk ble litt for livlige og falt i sjøen utenfor den nåværende hovedinngangen, så den fikk vi ikke lov å bruke i min tid.

Tidligere ingeniørstudent Leif Eskedal går inn nødutgangen, og ned 75 fuktige betong-

trappetrinn, mens han mimrer, peker rundt seg, og prater i ett sett. 58-åringen var en av hovedmennene bak åpningen av Kroen i 1973.

Teknikerkroen ligger i hulene til den tyske kommandosentralen fra krigen. Et enormt hulesystem på over 800 kvadratmeter er sprengt ut av fjellet under Nordnes. Her hadde tyskerne telefonsentral for hele Bergen, enorme veggkart der de sporet ubåtbevegelser i Nordsjøen, og labyrintaktige kontorlandskaper.

Nåværende leder i krostyret, Johann Røkenes, låser opp lag på lag med tunge, bombesikre dører, mens Leif følger etter og forteller.

– Vi møtte utrolig mye velvilje da vi bygde opp alt dette. Selve hulen fikk vi gratis av kommunen og Sivilforsvaret. Branndørene bestilte vi uten å vite prisen, og var ganske så nervøse for regningen. Da de kom, var det bare med en kort beskjed: «Vær så god, og lykke til. Hilsen tidligere student ved høyskolen». BKK glemte strømmåleren vår de første

par årene, for så å komme med en gigantregning. Den tok skolen seg av. Og vi hadde nok aldri fått stedet godkjent av brannvesen og politi dersom det ikke hadde vært for at det satt tidligere høyskoleelever i sentrale posisjoner i kommunen, sier Leif.

I det hele tatt virket det som om øvrighetene var villige til å strekke seg ganske langt for studentenes del.

– Åpningskvelden var en av de beste som har vært. Det var folk her fra både brannvesen, politi og ordførerens kontor, og vi hadde verken skjenkebevilgning eller godkjente rømningsveier. Da festen begynte å bli livlig litt utover kvelden kom de bort til oss og sa «husk, jeg gikk for en stund siden, selv om jeg er her fortsatt».

GJENFØDELSE Lyskasterne sveiper over en bredbeint Thoresen, og whiskystemmen hans river i mikrofonen. Sammen med blant andre Johan Golden og Ørjan Burøe er han invitert til stand up-festival, i regi av Teknikerkroen.

Arrangementet er ett av flere et engasjert krostyre har fått på plakaten dette semesteret i anledning gjenåpningen av kroen. Etter diverse problemer med skjenkebevilgningen måtte

de stenge på slutten av 90-tallet, for deretter å bare være åpent for høyskolestudentene. Men med en allmenn skjenkebevilgning i lomma, gyldig fra januar i år, er det igjen på tide å fri til de store masser.

– Veldig bra show, syntes Trond Tollefsen, som i kveld har frikveld fra pliktene som krovakt.

– Det er positivt å holde større arrangementer her. Jeg håper det gjør at andre studenter også blir kjent med kroen, sier han.

Også Johann er fornøyd med kvelden, men hadde håpet at det kom flere folk.

– Målet vårt er å nå ut til flest mulig studenter, også utenfor Høyskolen, og dermed bli i stand til å konkurrere med både Hulen og Kvarteret, sier han. Han innser at dette vil kreve mye markedsføring fra deres side, men mener at forutsetningene er tilstede.

– Vi har jo fetere lokaler enn mange utesteder i by´n. Dessuten ligger vi jo ikke noe særlig lengre fra Torgallmenningen enn for eksempel Hulen, påpeker han.

EN VANDRING I MØRKET Leif tar i litt ekstra, og en rusten, gammel dør slår opp. Ekkoet gjaller innover i korridorene.

Lommelyktene sveiper over veggene og avslø-

nazibunkeren rer mugg og tagging fra 70-tallet: «Linda hjerter Ove». Dette er labyrinten, et område Kroen ikke bruker i dag.

– Her hadde vi det moro, gliser Leif. Vi sendte jentene inn en vei, guttene en annen, og så skulle de finne hverandre i mørket, og identifisere hverandre.

Johann snakker om oppussing og finansiering. Leif tipser ham om noen av snarveiene de brukte i gamle dager.

– Med en velvillig vaktmester kan man få tak i mye uten at skolen får vite om det, hehe.

Vår vaktmester bestilte mye som han visste at skolen ikke trengte, men som kom til god nytte her ute hos oss.

Skrantende dugnadsånd og mangel på frivillige finnes det imidlertid ingen snarveier rundt.

– Alle som jobbet her var veldig dedikerte.

Noen av de som drev med oppussing bodde bokstavelig talt på bakrommet her nede.

Forresten giftet to av dem seg litt senere, så sånn kan det gå. Men så hadde vi også bedre tid den gang. Dere studenter i dag må vel drive å lese og sånn, gliser Leif, dog ikke helt uten alvor i stemmen.

– Når det var så langt mellom eksamenene

TETT GULV. De unge har igjen inntatt dansegulvet på Teknikerkroen.

som det var den gang, hadde vi stor frihet. I tillegg var det en sterk følelse av tilhørighet og lojalitet til skolen. Og kroen var enormt populær. Vi måtte nærmest prøve å holde arrangementene våre hemmelige for de andre studentene. Det var lange ventetider for å komme på gjestelistene, og om man ikke gikk på Ingeniørhøyskolen var det på hodet ut.

Med unntak av jentene på Barnevernsskolen da, de slapp alltid inn. Det var hard kamp for å komme inn i krostyret, med rundt 80-90 prosent valgoppslutning, forteller han.

TRIVELIG NAZIBUNKER

KOMIKER. Espen Thoresen kastet seks egg på publikum under Teknikersamfundet sin stand-up-festival.

Kveldens fire komikere høster entusiastisk applaus i dét de forlater scenen.

– Møkkapublikum, konstaterer Espen Thoresen grettent på bakrommet. Misnøyen skyldes visstnok mas blant de som stod bakerst. Om dette også er grunnen til at han, mitdveis i showet, sendte seks egg i luftig svev mot publikum, vites ikke. De andre komikerne er imidlertid mer positivt innstilt og skryter av fine lokaler og gode arrangører.

Med kombinasjonen lørdagskveld og studenter må man uansett forvente litt rock and rollstemning, mener Ørjan Burøe.

– Det er også litt spesielt å opptre på et

historisk sted som dette, synes han.

– Man føler seg nesten som en av jødene som føres ned i nazibunkeren og MÅ være morsom. Hvis ikke bærer det rett i «dusjen», sier han med et skjevt smil.

Nede i baren er det nok de færreste av gjestene som skjenker norsk krigshistorie en tanke. Blikk møtes over halvfulle glass, og flere har inntatt dansegulvet. Kraftige guttearmer hviler rundt smale jentemidjer. Et behagelig surr av stemmer. Det tappes fra kraner, klinkes i glass og forelskede par kliner i krokene. Slik det har foregått i 30 år.

Leif er på vei opp trappene igjen, mens han kommenterer gamle vannlekkasjer og hull i ventilasjonssystemet.

– Jeg håper de lykkes med å gjøre kroen populær igjen. Teknikerne gir seg ikke så lett.

I 1971 arrangerte vi 100-års jubileum for Bergen Teknikersamfund her. De som ble sittende lengst, og som måtte jages ut rundt frokosttider, det var pensjonistene som hadde studert på 30-tallet.

S

Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no og ANJA HAUKELAND / anja@studvest.no Foto: HÅKON EIKESDAL / hakon@studvest.no

K

KULTUR 29. oktober 2003

HEIDI MARIE VESTRHEIM PÅ KVARTERET

POPCORN FRA IMMATURUS

Hun begynte å skrive sine egne sanger i 17-årsalderen, og karakteriseres som singer/songwriter med sterke personlige tekster. Gjennom de siste seks årene har hun vart kjent som vokalisten i Atakama. men nå står hun støtt på egne bein, og lørdag 1. november spiller hun på Kvarteret.

Etter suksessen med «4:48 Psykose» setter studentteateret nå i gang igjen. Den 14. november har stykket «Popcorn» premiere på Kvarteret. Stykket er basert på en roman av Ben Elton fra 1996 med samme navn, og det er Elton selv som har stått for dramatiseringen. Handlingen foregår i Hollywood tidlig på 90-tallet. Hovedpersonen trekkes inn i et drama som er like grotesk som hans egne filmer. Stykket problematiseres, snarere enn moraliserer over, forholdet mellom mediene og voldskulturen i samfunnet.

NRK-sirkus på Kvarteret Teglverket er forvandlet fra konsertarena til tv-studio. For første gang i historien skal det sendes direkte fra Kvarteret.

– Vi har jobbet med dette siden forrige semester. Så jeg håper det kommer masse folk, sier en spent og forventningsfull Eva M. Nordskog, leder for Kvarteret.

Det er lørdags formiddag. Primetime for shopping eller pleie av døde hjerneceller, alt ettersom. Et ukjent antall sorte t-skjorter vrimler rundt i Teglverket. NRK skal ha direktesendt debattprogram fra Kvarteret for første gang i historien. «Brød og Sirkus», et debattprogram på NRK2, skal handle om stamcelleforskning denne kvelden. Gjestene er blant andre leder i bioteknemnda Werner Christie og nestleder i KrF, Knut Arild Hareide, i tillegg til kreft- og parkinson-syke mennesker. Og Knut Olsen skal være programleder.

Det er mye som skal klaffe.

VISER FREM KVARTERET Eva har vært på jobb siden syv om morgenen.

Sammen med NRK-ansatte og en rekke frivillige fra Kvarteret, har hun forvandlet Teglverket fra konsertsal til tv-studio. De har bygget amfi til publikum, scene til artistene, rigget lyskastere og kamera som skal vise Herr Olsen fra sin beste side. Museflettene henger litt på halv tolv og stressrosene i kinnene har vært på plass i flere timer allerede.

– Hele lokalet er forandret. Jeg tror dette er kjempebra for Kvarteret. Slik kan folk se at Teglverket kan brukes til mer enn bare en konsertsal. Og det er også en fin måte å vise frem studenthuset i Bergen på.

Men det var ikke bare «huset» som fikk vise seg frem. Kokkene fra Stjernesalen lagde mat til gjestene, og det var Kvarterets egne lys- og lysmenn som styrte showet fra oven.

Blikket til Nordskog er fylt med spenning og forventning der hun er «overalt» til enhver tid.

Og nervene? Ja, de er på plass de også.

– Det er litt skummelt med direktesending.

Alt kan skje! Det er jo vårt sted, og da er alt vårt ansvar. Tenk om brannalarmen går, fantaserer Nordskog lettere panisk.

GIR NHH KONKURRANSE Tidligere har NRK benyttet seg av lokaler hos NHH ved direktesendte programmer fra Bergen. Blant annet fra folkemøtet under valgkampen denne høsten. Kvarterets tidligere samarbeid med NRK, begrenses til opptak av konserter fra Teglverket. Men da NHH ikke hadde anledning til å arrangere to direktesendte programmer på ett semester, dukket sjansen opp for Kvarteret. NRK var på befaring allerede i vår. Tegninger ble lagt frem og ideer utvekslet. Etter den gang har det vært utallige møter. Selv om Teglverket er lite, er ikke det nødvendigvis negativt. Kringkastingen likte de lune fargene i lokalet, og at det ble litt intimt var bare positivt. På skjermen ser alt mye større ut uansett. Det største problemet var den

PÅ DIREKTEN. Knut Olsen er en dreven herremann i gamet. Det er ikke Kvarteret. Men direktesendingen fra Teglverket gikk over all forventning, og NRK kommer gjerne tilbake.

lave takhøyden. Men så lenge sjefen selv var fornøyd, er det ikke grunn til bekymring.

– Dette gikk kjempeålreit! Det er ingen spøk å ha slikt stort show. Men gjennomføringen gikk fint, synes jeg. Det var gøy å være her på Kvarteret, og jeg håper ikke det blir siste gang. Nå blir det konkurranse mellom

Pent og pyntelig

Kvarteret og NHH, sier en oppspilt og svært fornøyd Knut Olsen rett etter sendingen.

Og svært fornøyd var det andre som også var. Eva puster lettet ut.

– Puh! Brannalarmen gikk ikke!

Tekst: LINDA SKJÆRVIK / linda@studvest.no

S Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN / henrik@studvest.no

UTSTILLING Galleri fiSk, Kong Oscars gate, lørdag 1. november og søndag 2. november fra 12 til 16.

Porselen kan brukes til alt fra tenner til toaletter.

Bruksområdene er like mange som forestillingene vi har om det.

Porselenet ble opprinnelig utviklet i Kina under Mingdynastiet på 1300-tallet, og det er laget av kaolin, feltspat og kvarts. Men hva tenker du når du hører «porselen»? Sjansen er stor for at assosiasjonene dine går i retning av noe kitchy, à la små, glorete nipsfigurer, noe hvitt og klirrende, noe skjørt som lett går i tusen knas? Noe som mormor har og som samler støv i hyllene? Eller sanitæranlegg kanskje, toaletter og porsgrund porselen? Hva med et godt og gammeldags kaffeslabberas, og bryllupsgaver? Det var i alle fall noe sånt 2. årsstudentene i keramikk på Kunsthøgskolen tenkte på. De ønsket å utfordre den tradisjonelle oppfattelsen av porselenet. Resultatet kan du i helga både se og kjøpe på Galleri fiSk. Tekst: CAMILLA KROGLI HANSEN / camilla@studvest.no

S Foto: MARTE VIKE ARNESEN / marte@studvest.no

12

LØSE LUFTA. Kristine Thenman sine «Flygande koppar» utfordrer tyngdekraften. Men fine er de, og nesten gjennomsiktige også.

RENNENDE. En egen fontene til salongbordet? Linda Løkken har det du trenger for å vinne prisen for beste kaffeslabberas.

PIGGENE UTE. Mormor møter heavy metal. Siri Skjerves «Heavy Porcelain» kan få selv de mest svartkledde og langhårede til å investere i porselensgjenstander.

MER TE? Glasuren drypper fra undersiden på de blå, blanke tekannene Kristoffer Hoshino har laget. Nesten som et smeltet drops.

SAMPOLSTUDENT NY LEDER FOR UNGE VENSTRE

BERGENSMEDISINAR VALT TIL LEIAR

Lars Henrik Michelsen, 22, fra Austervoll tar over som leder i Unge Venstre etter Monica Tjelmeland. Lars Henrik er student på lavere grad ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. - Jeg vil jobbe for å gjøre Venstre tydeligere på internasjonal politikk, forteller Michelsen. Andre sentrale temaer for den nye lederen er Norges forhold til EU, en liberal innvandringspolitikk samt miljøpolitikk. På tross av at Lars Henrik flytter til Oslo etter jul kommer han til å fortsette med sampol-studier også neste semester.

Hans Jacob Westbye, medisinstudent ved UiB, har blitt valt til leiar av komiteen for medisinsk utdanning i Den internasjonale medisinstudentforeininga, IFMSA. Westbye starta i jobben i oktober, og arbeider med støtte til og oppbygging av medisinsk utdanning i verda. Kvalitetsikring og utveksling av medisinstudentar er andre oppgåver komiteen har. Førebels jobbar Westbye i Bergen, men vil flytte til Spania etter jul for å arbeide derfrå. IFMSA er, med over ein million medlemmer i 90 land, den største studentorganisasjonen i verda.

UKAS STUDIEKAMERAT

Studvest lar deg bli bedre kjent med en av dine medstudenter

På sommerstid er han å se overalt i Bergen. Er han turist?

Er han italiensk? Nei. Han er Pål Einar Skogrand (23), syngende turistguide, sammenlignende politikk-student og bergenshistoriker.

Akkurat nå: – Akkurat nå gremmes jeg litt over allværsjakken jeg har måttet begynne å gå med. Det er vinter, og min favoritt, saueskinnsjakken, utsondrer dessverre en ubeskrivelig odør hver gang det regner på den. Forøvrig rusler jeg mye rundt og nynner på Bruce Springsteen.

Jobber iherdig med å få den samme hese, litt skingrende stemmen. Foreløpig uten hell.

Hobbies: – Mellom fluebindingen og driften av den lille revefarmen på Nordnes, hvor jeg bor, guider jeg turister på italiensk eller engelsk i bergenshistorie. Dette er krevende, og det hender man får spørsmål hvor detaljkunnskapene ikke strekker til. Da har det forekommet at historiene ikke har like dype røtter i fakta. Det viktigste er at folk hygger seg. Ofte må jeg improvisere for å gjøre guideturen mer underholdende.

På en tur i Vossatraktene med en italiensk busslast, passerte vi Per Sivles barndomshjem.

Jeg gjorde dem oppmerksomme på at «Sivle» baklengs blir «Elvis», og at Sivles dikt «Berre ein hund» med velvilje kan oversettes til «You ain´t nothin´but a hound dog». Dessuten har jeg en grovis om Bjørnstjerne Bjørnson som pleier å slå an, med mindre turistene er strengt katolske eller amerikansk pietistiske. Jeg synger også en del bergenssanger for dem. «Jeg tok min nystemte...» er en favoritt.

Slik mestrer jeg vintermørket:

– Ved å tenke på at jeg skal flytte til Roma og studere over jul. Har så smått strøket noen skjorter og lagt frem litt tøy på sengen, garderoben må være forberedt på romansk vår. Jeg har dessuten et fornøyelig nettverk av gode venner, og jeg setter stor pris på alle de små kaffemøtene jeg har med mennesker jeg bryr meg om. Også skal jeg treffe kjæresten min på torsdag. Samtidig blir det vemodig å reise fra alt sammen.

Sommerminne: – På sommerstedet i Fluberg forsøkte min mor en sommer å overtale meg til å bruke sandaler.

Hun påstod de var mer luktvennlige. Jeg var derimot klar: joggesko er desidert kulere og raskere enn sandaler. Så hun arrangerte kappløp: min far, storebror og jeg skulle løpe, først med joggesko, deretter sandaler. Første konkurransegren tapte jeg smertelig underlegent.

Da det kom til sandalløp, klarte derimot ingen å holde følge med meg. Resultatet ble at jeg lykkelig trasket rundt i de lynraske sandalene resten av sommeren. At det kan ha vært noe humbug med konkurransen, slo meg ikke før mange år senere.

Drømmer om: – Å holde den perfekte konfirmasjonstale.

Ingen stotrende mumling bak stolryggen, og med en rekke skarpe og lysende poenger. «Som dere alle vet, kommer «konfirmasjon» fra det latinske «confirmare»...» Noe i den duren, noe

man aldri presterte den gang man stod der i finstasen med hånden foran munnen i pubertal avmakt.

Favorittuttrykk: – «Sannhet med modifikasjoner». Det har litt å gjøre med guidevirksomheten min om sommeren. (se over) Person jeg beundrer: – Åsne Seierstad. Når det blåser som verst er hun rolig og klar. Hvis jeg skal på TV noen gang skal jeg være sånn, rolig og klar. Wenche Foss står også på listen. Å bevare et snev av klasse og stil, selv når en blir båret ut i drosjen etter en fuktig lunch på Theatercaféen, er beundringsverdig.

Mitt beste øyeblikk: - Da jeg våget å invitere min nåværende kjæ-

reste opp på en kopp te. Jeg var keitete og nervøs av burlefotske proporsjoner, og klarte ikke ett sekund å se opp fra koppen med Lady Grey.

Vi ble heldigvis kjærester.

Til mine medstudenter vil jeg si: – Gjør dere bedre kjent med Bergens historie! Bergensstudenter har svært dårlig kunnskap om bergenshistorie, som virker merkelig når så mange faktisk flytter hit for å studere noen år. Når jeg ber en medstudent møte meg ved Domkirken, står han fanden tute meg utenfor Sundtbygget! Bergenshistorien er rik og spennende. Merk dere for eksempel kanonkulen som sitter i domkirkeveggen.

Tekst: MAGNUS H. ROGNHAUG /

S magnusr@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM / per@studvest.no

13

K

KULTUR

BRISKEBY-KONSERT FLYTTET

MED BRENNENDE HJERTE

Briskeby-konserten som egentlig skulle vært i Peer Gynt-salen i Grieghallen 8. november, er flyttet til Teglverket på Kvarteret 29. november. Kjøpte billetter kan fremdeles benyttes, eventuelt kan de refunderes der de ble kjøpt. Billettprisen er den samme, og billetter vil være i salg på Billettservice og Apollon.

Førstkommende torsdag har du muligheten til å få med deg konsertforestillingen «Det brennende hjerte». Dette er musikkstudentene ved Griegakademiet, avdeling for lærerutdanning, sitt eksamensprosjekt. Forestillingen går i aulaen på lærerhøgskolen på Landås og vil inneholde musikk fra renessansen og barokken. (se kulturveke)

29. oktober 2003

Restemiddag til alle Inspirert av den internasjonale Food Not Bombs-bevegelsen serverer Folkekjøkkenet veggismat laget av kasserte råvarer.

Hver søndag kan du for rundt en tier spise vegetarmiddag på Ungdomshuset 1880. Som en av mange Food Not Bombs-grupper rundt i verden lager Folkekjøkkenet vegetarmat av råvarer som ellers ville blitt kastet, og serverer det til fattige og andre trengende, for eksempel studenter.

– Noe av poenget med folkekjøkkenet er å servere vegetarmat. Vi mener det er mulig å skaffe mat uten at det går utover dyr.

MILJØVENNLIG Folkekjøkkenet har avtale med en håndfull butikker i Bergen der de kan hente grønnsaker og andre råvarer som ikke kan selges på grunn av små skjønnhetsfeil.

– Det er sinnsykt mye som kastes, enten på grunn av små skjønnhetsfeil, eller fordi noe er blitt sølt på emballasjen, forteller Linn.

Verken hun eller de andre på Folkekjøkkenet ønsker å stå fram med etternavn fordi de mener det er saken som skal være i

fokus, ikke de som jobber for den.

Folkekjøkkenet er basert på en antikapitalistisk tanke om at det er nok mat til alle, og at alle har rett til mat. De fleste i gjengen på Korskirkeallmenningen kommer hver søndag, og Folkekjøkkenet driver også oppsøkende virksomhet med mat til de narkomane i Nygårdsparken.

De har bare gode erfaringer med de belastede miljøene i Bergen.

– Det er heller andre som klager fordi de må spise i samme lokale som alkoholikere.

Men det er noe av vitsen at det ikke skal være egne steder for alkoholikere, men at alle skal sitte sammen.

Studentene klager over andre ting også.

– En gang hadde vi satt opp prisen fra fem kroner den ene søndagen, til tjue den neste. Da var det en som skjelte oss ut, og påpekte at vi hadde hatt en prisøkning på 400 prosent. Han hadde tydeligvis ikke skjønt så mye av konseptet.

ØNSKER EGET STED

Frivillig faste

Resten må støtte seg til Gud, og trøste seg med at de ikke er alene når de tester ut sin egen karakterstyrke. Dessuten hjelper det å være vant til å faste.

– Jeg har fastet siden jeg var liten, og jeg merker ingen forskjell på konsentrasjonen under ramadan og ellers i året. Og nå som ramadan er om vinteren og dagene i Norge er så korte, går vi ikke så veldig lenge uten mat uansett, sier Zajnab.

Mandag begynte ramadan. Det er måneden hvor muslimer verken drikker, spiser eller har sex mellom daggry og solnedgang.

FASTE. Det er ramadan og Zajnab Alghorawi kan verken spise eller drikke fra sola står opp til den går ned.

14

– Grunnen til at vi faster er at vi skal få en følelse av hvordan de som ikke har tilgang på mat og vann har det, sier Zajnab Alghorawi (18) praktiserende muslim fra Irak.

I tillegg skal ramadan hjelpe muslimene til selvdisiplin, felleskapsfølelse og gudsbevissthet. Vel og bra det, men hva gjør muslimene når sulten river i magen og munnen føles tørr som ørkenen i Sahara?

– Det er mange grupper som ikke skal faste, eller som kan velge selv om de klarer det.

Det gjelder for eksempel barn, syke, gravide, reisende og eldre, forteller hun.

Folkekjøkkenet er glade for at kommunen lar dem være på 1880, men helst ville de hatt et eget sted der folk kom på grunn av saken, og ikke bare på grunn av billig mat.

– Mange som kommer på søndagene skjønner ikke forskjellen på oss og den kafeen som er her ellers. Det kommer ungdommer som bestiller hamburger og cola, og det blir litt feil, sier hun.

En runde i lokalet bekrefter at ikke alle vet hva Folkekjøkkenet står for, men er der hovedsaklig på grunn av prisnivået og for å spise vegetarmat.

En av dem som har et bevisst forhold til maten, er Joachim Sande.

– Jeg går her for å spise god og billig mat, sier han. Jeg kjenner de som jobber her, og støtter Food Not Bombs. Og det er kult at folk får vite at det går an å lage middag uten kjøtt.

S

BILLIG MAT. Hver søndag kan du spise middag for 10 kroner på 1880.

FOOD NOT BOMBS Startet i Cambridge, Massachusetts i 1980 av anti-atombombe-aktivister.

Består av frivillige, og grunntanken er å dele ut gratis vegetarmat til fattige og andre trengende i ikke-voldens navn.

Mottar mat fra butikker og restauranter som ellers ville blitt kastet.

Jobber for å få slutt på okkupasjoner i Irak, Afghanistan og Palestina.

Støtter aksjoner mot globalisering av økonomien og aksjoner for fred.

Det finnes rundt 175 undergrupper i USA, Europa og Australia.

Tekst: GRY ASP SOLSTAD / gry@studvest.no Foto: MARI SUNDSBØ / mari@studvest.no

KJEDELIG Zajnabs stue i Løvstakkveien bærer tydelig preg av fremmedkulturell bakgrunn og islamsk overbevisning. Fire store, persiske tepper dekker gulvet, og på veggen henger det bilder av religiøse ledere fra Irak. Innredningen er like unorsk som de arabiske bønneropene som strømmer ut fra tv-apparatet i rommet.

– Ramadan i Norge er ganske kjedelig.

I Irak er det en veldig sosial måned hvor vi går mye på besøk til hverandre om kveldene. Her er det så få muslimer at jeg ikke får den samme følelsen for høytiden. Det blir liksom det samme som ellers i året, bortsett fra at jeg ikke spiser om dagen, sier hun.

Det er det gode som skal stå i fokus under ramadan. I denne perioden belønner Gud gode

gjerninger hundre ganger mer enn vanlig, mens de dårlige gjerningene blir straffet ti ganger mer. Det betyr at tiden virkelig har kommet for å be, lese koranen og gi penger til de fattige.

– Man trenger ikke lese koranen mer eller be mer under ramadan, men de aller fleste gjør jo det, forteller Zajnab.

FEST ETTERPÅ Etter den søte kløe kommer den sure svie, sier ordtaket, men i Islam er det omvendt. Den første dagen i den første måneden etter ramadan er det tid for fest og moro. Så mens nordmenn spiser fastelavensbollene sine på forskudd, kan muslimene glede seg til høytiden «Id Ul fitr» når fasten er ferdig.

– Under «Id Ul fitr» gir vi hverandre gaver og har stor feiring med kaker og sosiale aktiviteter. Det kan til en viss grad sammenlignes med norsk julefeiring, og er veldig hyggelig.

God ramadan!

S

Tekst: SILJE RØRTVEIT / siljem@studvest.no Foto: HÅKON EIKESDAL / hakon@studvest.no

Y

YTRINGAR 29. oktober 2003

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Blekk

LESERBREV

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

H

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Feita FM 18.00 Monitor 19.00 Electrolux 00.00 Nattsending

i

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Ideologisk

halvtime 14.00 15.30

Brunsj Akademia

Vil du være med å sette dagsorden for studentene? Har du ord for meningene dine?

Skriv et leserinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00.

Når sutrehysteriet tar overhånd Så er det tid for å syte igjen. Dagbladet avslørte nylig at Norge er europamestere i å synes synd på oss selv. Vi studenter ser ut til å være like flinke i klagekunsten som resten av nasjonen. Godt gjort spør du meg. Vi har trolig den beste studiefinansieringen i verden etter Danmark.

Nå klager vi på at vi faktisk må stå på eksamen for å få stipend. Vi er forbanna på at noen våger å begynne å stille krav til oss.

Hvorfor kan ikke bare staten gi oss penger sånn helt uten videre? Lånekassen har en sykelønnsordning og studenter som kommer på etterskudd har anledning til å ta igjen det

tapte for å få fullt stipend. Men dette er selvsagt ikke godt nok. Til kamp for nulltidsstudenten! Gi oss penger uten krav!

Vi har valgt (i alle fall de 7 prosent av oss som gadd å stemme) et studentklageråd til å representere oss i år. Flertallet heter Boligaksjonen. Denne gjengen består av noen utmerkede sutrekopper. De går til okkupasjon av boliger i Bergen sentrum til tross for at det faktisk finnes ledige studenthybler på Fantoft.

Også andre studentboliger har ledig plass fra første november. Flott at noen har pågangsmot nok til å syte selv om det strengt tatt ikke finnes noe problem!

Boligaksjonen med venner er egentlig folk som er opptatt av de «virkelige» problemene ute i verden. Dessverre er dette kompliserte greier og svært krevende å jobbe med.

Løsningen blir isteden å late som om vi har det grusomt her hjemme. I «Slumbyposten» (som har overtatt for «Månedens bolighai») får vi historien om det «virkelige» Bergen. Å påstå at vi har slum i Bergen høres kanskje patetisk ut for alle de som har vært ute og reist en del, men dette skyldes bare dårlig fantasi. Stirrer du lenge nok på oppvaskkummen til et gjennomsnittlig studentkollektiv vil du oppnå en illusjon av å leve i en slum. Det er som kjent

tanken som teller.

Så ta i bruk kreativiteten inni deg. Kjenn godt etter. Du har det sikkert litt jævlig på en eller annen måte. Vi har en mester i sytefaget i Norge. Han har lært oss mye, men vi er ikke helt utlært. Så husk når du får dine egne sure oppstøt på følgende leveregel; «Har du vondt i magen så gå til Carl I Hagen.»

Så har du noen å syte sammen med!

TROND ØVREBØ SV - STUDENT

Velferdstingets kritikk av Jussformidlingen Studvest hadde 15. oktober et kritisk førstesideoppslag om Jussformidlingen som ikke kunne hjelpe en student i et boligproblem, fordi de allerede representerte huseieren i samme sak. Dette til tross for at samme organisasjon fikk bevilget 43.000 kroner fra Velferdstinget for å hjelpe studenter i boligproblemer. Jeg tror dessverre ikke saken er særlig gjennomtenkt fra de som fronter den.

Våre retningslinjer sier at Jussformidlingen skal stille juridisk fagkunnskap til rådighet, i første rekke for mennesker som har vanskelig for å hevde sine rettigheter i samfunnet. De fleste studenter kommer inn under denne gruppen. Normalt ville vi hjulpet studenten i denne saken, men vi kunne ikke fordi vi allerede representere huseieren. På grunn av regler om dobbelrepresentasjon kan verken vi eller et advokatkontor, representere to klienter med motstridende interesser i samme sak, og den som kommer først får hjelp.

For denne studenten slo dette dessverre dårlig ut. Vi har full forståelse for at hun synes det er leit, og for at representanten fra Velferdstinget synes det er beklagelig at vi ikke kunne hjelpe en student, men det må nødvendigvis være sånn.

Vi gir juridisk veiledning og bistand innen de fleste sivilrettslige områder. Unntakene er næringsrett, skatte- og avgiftsplanlegging, inkassosaker og odelssaker. Dette betyr at vi ikke hjelper bedrifter, men alle privatpersoner som har vanskelig for å få hjelp andre steder.

Jussformidlingen hjelper også huseiere dersom de er det som privatpersoner, og har reelle juridiske problemer.

Det er ikke sånn at huseiere alltid er den

store stygge ulven og leietakere mors beste barn. Jussformidlingen ser på hver enkelt sak og avslår å hjelpe klienten dersom han/hun har et krav uten forankring i loven eller inngåtte avtaler. Det betyr at de såkalte «hushaiene» aldri vil kunne søke hjelp hos oss og få hjelp til å kjøre på med usaklige krav. De huseierne som en sjelden gang kommer til oss, gjør det fordi de ikke har råd til å benytte seg av advokat, og således faller de inn i gruppen av mennesker som Jussformidlingen hjelper.

Leder i Velferdstingets budsjettkomité sier i Studvest at det er uaktuelt å gi penger til oss så lenge vi representerer huseiere. Han må ikke glemme at vi årlig hjelper cirka 700 studenter hvorav de færreste har økonomi til å hyre advokater. Uten studentdrevne rettshjelpstiltak som Jussformidlingen hadde ikke disse 700 studentene hatt et reelt alternativ til hjelp i sine saker. Det samme gjelder bestemor som leier ut en hybel og alle studentene som selv leier ut leiligheter. Skal ikke de ha rett til å få juridisk hjelp av Jussformidlingen fordi de er huseiere? Jeg tror alle er enige i at de bør få det.

Løsningen for denne ene av de 700 studentene som fikk problem med dobbelrepresentasjon er simpelthen å kontakte et av de fire andre studentdrevne rettshjelpstiltakene i Norge, som alle hjelper i husleiespørsmål. Og som alle får sin velfortjente støtte fra sine respektive velferdsting, både økonomisk og gjennom takknemlighet for det arbeidet som legges ned for studentenes beste.

I Zimbabwe er forsamlinger på mer enn fem personer ulovlig.

Fredelige studentdemonstrasjoner har endt med arrestasjoner, overfall, tortur og utvisning fra universitetene.

I Colombia risikerer studenter å bli drept for å ytre seg kritisk mot ledelsen. I år 2000 ble i underkant av 40 studentaktivister drept. Mange flere havner på de paramilitære sine dødslister og må flykte for å unngå forfølgelse, tortur og drap.

SAIH - STUDENTENES OG AKADEMIKERNES INTERNASJONALE HJELPEORGANISASJON.

MAGNE UPPMAN DAGLIG LEDER JUSSFORMIDLINGEN 15

UKAS ALBUM

K

UKAS LÅT

Ukas Album: Basement Jaxx - «Kish Kash» XL/Playground Den beste dansemusikken kommer fortsatt fra Sør-Londons kjellere, fra duoen som får selv det mest innadvendte rockekveg til å smile. Ikke låter det spesielt tidsriktig og hipt, ei heller grensesprengende innovativt. Det besnærende er snarere den barnslige gleden ved disse eggende rytmene som hvisker til hoftene dine, og trygler dem om å vrikke litt på seg.

KRONIKK 29. oktober 2003

Ukas Låt : The Bear Quartet - «Ask me, don’t axe me» West Side Etter nærmere femten år i gamet, sparker denne gjengen fra Luleå fortsatt kraftig rumpe. Her leverer de en usannsynlig folkelig popmelodi, som flere enn oss bleke, sosialt tilbakestående popnerder bør låne øre til. På spørsmål om hvorfor de ikke selger flere skiver, svarer gruppa ganske enkelt slik: Dom är jo ganska fula...

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Camilla Krogli Hansen på telefon 55 545221 eller kultur@studvest.no. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

KRONIKK

Ytringsfrihet betyr frihet til å uttrykke sine meninger. Hvor reell den er, avhenger av hvor mye den enkelte er villig til å ofre. For å forstå ytringsfriheten og dens svakheter, må vi derfor vurdere hvor viktig ytringsfriheten er for den enkelte, sammenholdt med hans andre verdier, skriver Trygve Matre, 4. avd. jusstudent.

Ytringsfrihetens problem La oss først ta for oss feilkoblingen mellom begrepene ytring og frihet. Ordet frihet er avledet av fri, som på mange måter er synonymt med uavhengig.

Tror du - reint hypotetisk - at Tor Erling Staff hadde fått jobb som barneskolelærer, når han sier at foreldre i sin alminnelighet ikke bør anmelde seksuelle overgrep mot sine barn? At det er de voksne som ved sin overfokusering på overgrepet, gjør barnet skadelidende? Og tror du Staff – om han helt hypotetisk virkelig var lærer i barneskolen – hadde fått fortsette i sin gjerning, når han sier at fedre fengslet for pedofili ikke nødvendigvis er dårlige mennesker? Svaret gir seg selv, og avleder enda et spørsmål: Ville Tor Erling Staff ha sagt alt dette og mye annet som liksom ikke sømmer seg, dersom han i virkeligheten var en helt alminnelig lærer i den norske skolen? Jobb, inntekt, aktelse. Trygghet contra ytringsfrihet – hva er viktigst? Og derfor; kan vi diskutere ytringsfrihet i sin alminnelighet, uten å ta hensyn til hvilken posisjon vi alle er i? For hvem er det egentlig som åpner kjeften i dette landet? Er det de som har minst å fryk-

te? Som ikke risikerer en dritt ved å si det de Som jeg altså ønsker å innlemme i en parallell mener? I så fall er disse privilegerte mennesskjønnlitterær virkelighet. Men det kan jeg kene landets egentlige åndselite. Vi andre på ikke gjøre sånn helt uten videre, både av henvår side, er mer eller mindre produsenter av syn til meg selv og andre. Selvsagt kan disse bestillingsverk som gjerne har ånd, men ikke figurene anonymiseres, men for en forfatter av åndsfrihet. Og ånd uten frihet, er like håpløst kjøtt og blod, er den muligheten illusorisk. som å vandre rundt i tåken med en kanon Like gjennomskuelig som et vindu. Det vil si uten sikte. man kan – ved å blande virkelighet og fakta Etter hvert blir det også stadig mer uklart som forøvrig er en livsfarlig blanding – behva som skrive sin virTror du – reint hypotetisk – at Tor Erling Staff egentlig er kelighet uten målet. hadde fått jobb som barneskolelærer, når han samtidig å Således har identifisere sier at foreldre i sin alminnelighet ikke bør jeg et proomgivelsene, anmelde seksuelle overgrep mot sine barn? blem. Det men da er virtror jeg alle har. Det finnes neppe et eneste keligheten igjen innpakket, som en sjokolade i menneske i Norge – ja, hele verden – som papir. Noen egentlig ytringsfrihet foreligger da egentlig har full ytringsfrihet. I så fall må ikke. Og selv en innpakket sjokolade forråtner budskapet pakkes så godt inn at de man fryketter hvert. ter, ikke forstår budskapet. Men da springer Den såkalte frie verden, hyller de såkalte det jo i øynene at også de man virkelig ønsker frie litterære fugler. Men de som tilsynelatende å nå, mister budskapet. Som forfatterlærlinger prater fritt, blir likevel bare akseptert i den flest, har jeg fokus på meg selv. Men det er grad budskapet i det store og hele kan innlemumulig å posisjonere meg, uten samtidig å lomes i det bestående. Jeg tror de frieste av oss kalisere og beskrive omgivelsene. Personene. er de sinnssyke. De forrykte. De asosiale. Som

KULTURVEKE

UPOP: RETTENS RETORIKK

CLOWN

Speilsalen på Kvarteret, tirsdag 0411, kl. 1915.

Arr.: Studentersamfunnet.

på Kvarteret, torsdag 30.10, kl. 22.

Arr.: RF.

MEDISINERBLOTET

TUCOS LOUNGE

PN NYLAND + CYAN Den Stundesløse, tirsdag 04.11.

MUSIKK

Teknikerkroen, fredag 31.10.

Arr.: Bergen teknikersamfund.

DUM DUM BOYS

HALLOWEEN

MØTER/DIVERSE AQUA VITAE - ET DYPDYKK I VANNETS KULTURHISTORIE Teglverket på Kvarteret, onsdag 29.10, kl. 1915.

Arr.: Studentersamfunnet.

BERGEN – INTERNASJONAL BY USF, torsdag 30.10, kl. 1730.

Arr.:Fredskorpset.

LAST THURSDAY Stort aud., Høyteknologisenteret, torsdag 30.10, kl. 19.

Arr.: Bergen (BSD and) Linux User Group.

DEBATT: FORTSATT FORENT FREMTID Storelosjen på Kvarteret, torsdag 30.10, kl. 1915.

Arr.: Studentersamfunnet.

DIKT&VIN Speilsalen på Kvarteret, torsdag 30.10, kl. 20.

Arr.: RF.

SRI LANKA-KVELD Allégaten 40, fredag 31.10, kl. 1930.

Arr.: Bergen kristelige studentforbund.

FORFATTERSLEPPET Teglverket på Kvarteret, lørdag 01.11 og tirsdag 04.11, kl. 20.

Arr.: ASF.

Grieghallen, onsdag 29.10, kl. 20.

Arr.: RF.

HARDCOREFEST: THE SPECTACLE, JIMBO JONES OG I.O.U

ikke har vett til å se konsekvensene av det de sier og gjør. Mange av de såkalte litterære kjempene, passer denne beskrivelsen perfekt, for eksempel Mykle. Og derfor; er ytringsfrihet viktigere enn forstand? Uansett er det liten vits å være uredd skribent, når verden ikke er villig til å høre annen fuglesang enn den som passer inn i melodien som allerede summer i skogen. Når ingen egentlig er villige til å lytte.

Det er ytringsfrihetens kanskje aller største problem. Og dessuten; er det egentlig så viktig å formidle sin virkelighet til andre? Mange alternative versjoner av virkeligheten er kanskje mer egnet til å forvirre enn forklare. Men å ytre seg er kanskje et instinkt, snarere enn en misjon. En handling som ikke trenger noen nærmere begrunnelse. Eller som rett og slett ikke kan forklares.

Men likevel kommer jeg alltid tilbake til dette; hvorfor skriver jeg? Og kanskje enda viktigere; hvem er det som ikke skriver og hvorfor? Når man skyter i tåken, står man ikke bare i fare for å bomme, men å treffe noe eller noen som man slett ikke hadde til hensikt å ramme. Det kan like gjerne være deg selv.

Hulen, tirsdag 04.11.

Hulen, fredag 31.10.

FILM

SPLITKONSERT M/TOTEC TRIBE OG ZECTION 8

HALLOWEEN

Garage, fredag 31.10.

Studentsenteret, fredag 30.10, kl. 19.

Arr.: Filmklubben.

JASON MORAN BANDWAGON

FREDAG DEN 13.

USF, fredag 31.10, kl. 21.

Arr.: Bergen Jazzforum.

Studentsenteret, fredag 30.10, kl. 21.

Arr.: Filmklubben.

Hulen, onsdag 29.10.

MR. DYLAN´S TAMBURINE MEN BOB DYLAN TRIBUTE

FARGO

KAREN JO FIELDS

Den Stundesløse, fredag 31.10 og lørdag 01.11.

USF, onsdag 29.10 og fredag 31.10, kl. 19.

Arr.: Cinemateket.

BARRELHOUSE

HERFRA TIL EVIGHETEN

Teglverket på Kvarteret, onsdag 29.10, kl. 2230.

Arr.: ASF.

ZOOM 2003: SYME, MAJOR PARKINSON, DISTORTION DEADLINE

Garage, onsdag 29.10.

ZOOM 2003: JOSEFIN WINTHER, KINTAMA, TOTEC TRIBE + ROYAL ROOSTER Hulen, torsdag 30.10.

GROOVEYARD (NON LIVE) Garage, torsdag 30.10.

DET BRENNENDE HJERTE - MUSIKK RA RENESSANSEN OG BAROKKEN Lærerhøgskolen på Landås, torsdag 30.10, kl. 20.

Arr.: Griegakademiet, avd. lærerutdanning.

Garage, lørdag 01.10.

HEIDI MARIE VESTRHEIM Speilsalen på Kvarteret, lørdag 01.11, kl. 00.

Arr.: ASF.

STÅOPPJAZZ: DJ GEDDI BANG Storelosjen på Kvarteret, lørdag 01.11, kl. 2230.

Arr.: ASF.

EPHEMERA, SGT. PETTER, HEIDI MARIE, WILLIAM HUT M. FL. USF, lørdag 01.11, kl. 21.

USF, onsdag 29.10 og fredag 31.10, kl. 21.

Arr.: Cinemateket.

WRITTEN ON THE WIND USF, søndag 02.11, kl. 19 og onsdag 05.11, kl. 21.

Arr.: Cinemateket.

KATT PÅ HETT BLIKKTAK USF, søndag 02.11, kl. 21.

Arr.: Cinemateket.

RIKET Studentsenteret, mandag 03.11, kl. 19.

Arr.: Filmklubben.

17

STUDVEST trenger kronikker!

Kjære skribenter, forfattere, stipendiater, masterstudenter, andre studenter og ansatte ved utdanningsintitusjonene i Bergen. Dere er mange og kunnskapsrike. Innboksen vår burde flomme over av forslag til kronikker. Slik er det ikke – gjør noe med det!

En kronikk skal på en forståelig måte gi leserne et innblikk i et emne som forfatteren har mer enn gjennomsnittlig kunnskap om. Kronikken skal gjøre leseren klokere og kanskje også utløse debatter.

Den må inneholde et budskap, nye opplysninger, eller godt begrunnede forslag. En god kronikk skal ha en stemme og et personlig blikk på verden. Trykte kronikker honoreres med kr. 500.Har du spørsmål om det å skrive kronikk? Eller har du allerede en kronikk på lur? Ta kontakt med kulturredaktør Camilla Krogli Hansen på camilla@studvest.no eller tlf. 55 54 52 21.

TA MASTER OF MANAGEMENT I FRANKRIKE! MED BAKGRUNN I 3 ÅRS STUDIER, UANSETT FAG, OG UTEN Å KUNNE FRANSK! Velkommen til INFORMASJONSMØTE tirsdag 4. november kl. 14 - 16, Aetat Bergen Sentrum, Olav Kyrresgt. 22, henv. 4.etg.

Orientering ved representant for to av Frankrikes fremste handelshøgskoler: HEC og ESCP-EAP. Arrangør av møtet: Senter for universitets- og høgskolesamarbeid med Frankrike (SUHF).Tlf. 22.85.67.54 anne.westheim@kri.uio.no www.uio.no/suhf

Annonsere i Studvest Vi leses av over

10 000

studenter hver uke.

Ring 55 56 38 30

APROPOS

S

Gutta på svømminga De skulle bare visst. Han hadde kam i baklomma og roll-on deodorant akkurat som dem. Han hadde til og med skotskrutet skjerf og Ecco-sko under benken. Allikevel var min 22-årige venn ikke god nok.

For det har alltid vært noe med svømminga. Det er som om klorvannet, badstua og baderomsflisene skaper en stilltiende enighet om et slags hierarki mellom fritidssvømmerne med speedo og vinterkviser. Bomba fra treern, en bøtte med vann på badstuovnen, pikante pikehistorier, hår på brystet – mulighetene er uendelige. Det finnes ikke et sted hvor de kule er kulere enn på svømminga. De gamle er og blir eldst. De kødder man ikke med.

I guttegarderoben på Sentralbadet står skapene i rekker mot hverandre og deler opp rommet i små, lukkede samfunn. Ved første øyekast kan disse skaprekkene virke identiske, men det er noe vesentlig som skiller dem. Innerst i garderoben står det en ekstra trebenk mellom skapene. Det var her min gode venn slo seg ned, og tok av seg skoene og skjerfet, kordbuksa og vgenseren. Da han sto igjen i boksershortsen med t-skjorten over hodet, skvatt han til.

– De blir yngre og yngre, kom det fra en rusten røst. Ordene fikk en metallisk klang da de slo i mot de nakne flisene.

– Ja, jeg ser det, svarte en annen, også han var grov i målet.

Han fikk av seg skjorta. Midt på gulvet sto to menn i 70-årsalderen og så hånlig på ham. Med streng mine pekte de på trebenken.

– Du kan ikke være her. Disse skapene er for pensjonister. Kom tilbake om noen år du, sa den ene. Deretter lo han hånlig.

Min gode venn så seg rundt i rommet.

– Men det er jo ingen her. Kan ikke jeg bare bruke dette skapet her? Han merket at stemmen brast. De gamle guttas blikk var truende.

– Men om en halv time kommer det en hel gjeng hit. Da kan ikke du sitte her, skjønner du vel, fortsatte den ene gamle.

Den andre var allerede på vei for å hente hjelp. Klokken var ti på halv elleve. Min gode venn satt i boksershortsen og så ned i gulvet. I enden av korridoren hørte han raske skritt. En badevakt dukket opp mellom skaprekkene.

– Hva er det som skjer her? spurte vakta. – Det er jo masse plass i garderoben. Må du sitte akkurat her?

Han tenkte seg om. Han husket den gangen på barneskolen da han uheldigvis hadde brukt garderobeskapet til Rune i 6b.

Han visste han var maktesløs.

– Nei, nei. Jeg flytter meg, svarte han og pakket sammen ytterklær, håndkle, sko og toalettsaker. Gubbene gliste bredt.

De gamle guttene i svømmehallen kan du aldri vokse fra.

Kryssord

KRYSSORD

Vassrett: 1: Bakverk 3: Eit kompleks 2: Kroppsdel 4: Ikkje levande Loddrett: Løysingsnamn – anna namn på kvinl. kjønnsdelar.

På tur med Terje Terje strenar inn på Leikestovekontoret, raud i toppen og med mold på støvlane. På det eine kneet har han ein grønskeflekk, som årets siste innfule spark frå sumaren før han slepp taket for i år. Vi gir Terje ein bolle og ber han setje seg.

Han fortel at han har vore på skulebesøk på ungdomsskulen som skulle presentere dei nye heimesidene som sjuandeklassen hadde laga. Heile skulen var samla i gymsalen.

– Brått når eg stod og snakka om familiehygge og satsing på ungdomen og anna vås, snur eg meg og ser at heile veggen bak meg er dekt av eit bilete av meg, kliss naken med eit slips rundt hovudet, ropar Terje så bollesmulane sprutar og peivar ned ein bunke kryssordløysingar frå førre veke.

– Kvifor hadde dei det biletet, lurer vi.

– Det var vel frå hagefesten til FpU i sommar. Ein av dei ekskluderte forædarane har

Leikestove gir deg

teke bilete av meg med eit mobil-kamera, spekulerer han.

– Alle rampungane brølte av latter, men då eg tok den næraste dritungen i øyra og rista han litt, tok nokon bilete av det også og la det ut direkte på internett. Snart kom politiet og sparka meg på leggen, og eg måtte sitje i avhøyr i timesvis i berre stilongsen.

– Eg etterlyser Datatilsynet, dei må forby slike kamera omgåande, seier Terje og slår i bordet.

– Jammen berre for eit par veker sidan var jo FrP sterkt imot Datatilsynet.

Terje berre ser på oss medan han prirkar ut litt bollestoff som har sett seg fast mellom fortennene.

– Kva er det de vil fram til eigentleg?

– Korleis kan de vere for Datatilsynet no, når de prøvde å avskaffe det førre veke, forklarer vi.

– Eg ser ikkje poenget. Vi er for datatilsyn no, seier eg jo.

Så reiser han seg resolutt.

– Men no skal eg pinade ut og kjøpe meg eit sånt kamera sjølv og ta nokre dusj-bilete av KrF og presse dei for pengar. Carl Ivar har sagt at vi ikkje får drive utpressing, men snart tar han med seg den hybelkanina si og reiser til Spania for godt, gliser Terje.

– Då skal det pinameg bli andre bollar.

Sex i kvardagen:

I dag: Japanske gledeskuler

Løysing førre veke var: 1: Supe, 2: Unionsmøtet, 3: Pjekkert, 4: Plutokrati, 5: e-post, 6: Råd, 7: Åleruse, 8: Daud Løysingsord: SUPPERÅD Denne veka har vi ikkje fått inn nokon rette svar på kryssordet. Interessen for Leikestovekryssordet ser i den seinare tida ut til å ha dabba litt av. Både det auka arbeidspresset på studentar og fagleg tilsette etter Kvalitetsreformen, og det at det nermar seg eksamenstid, gjer nok sitt til at ein ikkje har tid til å løyse kryssord.

Vi i Leikestoveredaksjonen tykkjer dette er beklageleg. Vi har sendt eit brev til Kristin Clemet der vi sa vår meining om at Kvalitetsreformen set inn all fokus mot å produsere vekttal, medan mindre «matnyttige» aktivitetar som kryssordløysing og bonde-bridge må setjast til sides, endå det utvidar ordforrådet og er nyttig på mange andre, men kanskje mindre målbare, måtar.

JENTER ER OGSÅ CRAZY

Bjørgulv Braanen i Klassekampen hadde tirsdag ein svært upassande leiarartikkel om at kvinner ikkje er morosame, seier Hildunn Flisnes frå Kvinnegruppa Gunnar, på telefon til Leikestove.

– Han refererte vel berre til ei spørjeundersøkjing.

– Akkurat! Det burde han ikkje gjere. Den undersøkjinga var feil. Eg kjenner mange jenter som er heilt crazy, og vi i kvinnegruppa ler aldri av menn, men mykje av kvarandre. Og vi har mykje moro med både hengepuppar og mensen.

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206