Studvest 2003 29 by Studvest

AKA ER ET TVERRFAGLIG MAGASIN FOR OG MED UNGE AKADEMIKERE. MÅLET ER Å SKAPE ET FORUM FOR FAGLIG ENGASJEMENT OG ENTUSIASME.

+ +

REDAKTØR DETTE NUMMER: ELISABETH KOREN REDAKSJON: OLE CHRISTIAN AAMOT, MARINA BAUER, MORTEN JOHANNES ERVIK, PETTER FRANER, KJERSTIN GJENGEDAL, ØYVIND HALSKAU JR., SINDRE HOLME, LISE KRISTIANSEN, JON MAGNUS MOEN,ANEMARI NEPLE, MAGNE SANDNES,

NOVEMBER 2003 / NR 12

AKA

TVERRFAGLIG STUDENTLEKTYRE

SARA TARALDSEN, ØYSTEIN VIDNES, ÅSTA YTRE

STUDVEST ONSDAG 19. NOVEMBER 2003 - NR. 29 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

TRYKKERI: MEDIATRYKK

OPPLAG: 7000

AKA UTGIS MED STØTTE FRA UNIVERSITETET I BERGEN, KULTURSTYRET OG STIFTELSEN FRITT ORD

WWW.AKA.UIB.NO

TEMA:

VEKE 47

RISIKO NESTE NUMMER + TEMA: SPRÅK + KOMMER I FEBRUAR+ TIPS + BIDRAG + SKRYT + DENG + AKA@UIB.NO + TIPS + BIDRAG + SKRYT + DENG + AKA@UIB.NO + TIPS + BIDRAG + SKRYT +

Fånyttes kvekking

Convenient på Hola

Fjørkledde demonstrantar fekk ikkje regjeringa til å skifte kurs. Frå hausten 2004 skal du straffast hardare økonomisk for å stryke.

Kings of Convenience gir komande torsdag ein konsert på studentstaden Hola til inntekt for nytt disco-anlegg.

SIDE 4

Tverrfagleg studentlektyre INNHOLD: KONSTRUERT VIRKELIGHET s3 + UTØVENDE MUSIKK SOM RISIKOSPORT s6 + AKADEMIET s11 + RISIKOLITTERATUR s23 +

SIDE 13

Skulkar tannlegen Kvarteret hardt ver Dei får sitt å stri med i det nye Kvarterstyret som skal veljast i helga. Mellom anna eit underskot på meir enn 400.000 kroner. SIDE 7

Eksamensangst? Ikkje fortvil. Det finst mykje du kan ta deg til i staden for å lese. SIDE 8 OG BAKSIDA

Ulv, ulv! Dei skal skape debatt og styrke samhaldet mellom studentane, ulvane som møter deg i inngangen til Studentsenteret. SIDE 9, 10 OG 11

Undersøkingar viser at studentar har blitt sløvare med å gå til tannlegen dei siste ti åra. Prisen skremmer mange. Ei løysing er å gå til tannlegestudentane på Odontologisk fakultet. SIDE 6

SIDE 2 19. november 2003

ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) NYHENDEREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Roald Ramsdal 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) KULTURREDAKTØR: Fax: 55 32 84 05 Camilla Krogli Hansen

STUDVEST

PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

FOTOREDAKTØR: Henrik Omtvedt Jenssen

NYHENDEJOURNALISTAR: Øyvind Lefdal Eidsvik Vidar Gudvangen Stine Helgesen Eirik Meling Magnus Odéen Ingrid Sælensminde Marianne Lundanes Rolv Christian Topdahl Marie Palm Vemund Jensen Kristoffer Stabrun

John Myraunet Elisiv Gregersen Julie Irene Bjørk Silje Kjellevold Linda Skjærvik KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Bjørn T. Bøe Pål Hauff Hvattum Gry Asp Solstad Bente Vatn

Walter N. Wehus Silje Rørtveit Mundal Jørgen Eide Kristin Marie Berstad Anja Haukeland Eirin Eikefjord Ragnhild K. Ultveit-Moe Magnus M. Rognhaug Mona Sæther Evensen FOTOGRAFAR: Mathias Danbolt

Mari Sundsbø Trond Sørås Håkon Eikesdal Ingrid Wik Per Christian Solheim Erlend Fernandez Magnus Vollset Marte Vike Arnesen

Trude H. Tenold Torill Henningsen

FOTOSATS: Grafisk Forum

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

TRYKK: Mediatrykk

GRAFISK UTFORMING: Ragnhild Thomsen Øystein Vidnes Tanja K. Haaland

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

To indre... Etter skjema til eksamen. Noen dansende drag rundt ovalen på Slåtthaug, og uværsskyene letter. Tekst: VEMUND JENSEN vemund@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Taktfaste klikk fra lengdeløpsskøytene. Klappskøyter. En hånd på ryggen. Den andre viser vei gjennom svingen. Selvfølgelig en nederlender. Som fysikkstudent vet Erik Wensink alt om luftmotstand, friksjon og sentrifugalkrefter. Lynet i rødt, hvitt og blått glir glisende glatt forbi Studvests utsendte vaklevorne. Han tilbringer gjerne et par kvelder i uka her ute på Slåtthaug kunstisbane. Skryter av Bergens eneste utendørs kunstisbane. – Den er bra! Eller relativt bra, retter han. – Det blåser i hvert fall ikke så mye her som hjemme, fastslår skøytefantomet.

NOK NÅ. Etter noen timer på isen er føttene mørbanket. – På tide å trekke hjemover snart, synes Sunniva Archer. 2

BARNAS HELT. Morten Saksvik styrer isprepareringen på Slåtthaug. En prøvetur i ismaskinen hans overgår alle kjuagutters våte drømmer.

VEIEN FREM

Buss 20, 21 og 23 tar deg fra sentrum til busstoppet Skjoldskiftet, en halv times tur. Bussjåføren kan si ifra når du skal av. Over veien, opp til høyre, fem-ti minutter på apostlenes hester og voilá. 20 kroner inn og 30 kroner for småsløve skøyter. 12 til 17 på lørdagene og tre timer lenger dagen derpå. Mandag, onsdag og fredag er å anbefale ellers. Da det er åpent for publikum fra 09 til 21. Jo senere på kvelden, dess færre kamikaze-bambinos på glattisen. EGGENDE DANS

På indre bane kriger fjortisene om pucken. Utenfor svinger ikke akkurat medisinstudentene Magnus og Sunniva seg i isdansen. Men romantisk. – Jo, da! det synes de det er. Magnus understreker med et kyss og et lett dask på stumpen til sin kjære, som med mye møye beholder balansen. S

DEN GLIDENDE HOLLENDER. Ikke akkurat første gang. Erik Wensink har gått på skøyter siden han var tre.

L LEIAR

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

De opplevde noen dramatiske sekunder, bygningsarbeideren og de to studentene, da heisen i det nye SV-bygget datt ned flere etasjer. Ingen av dem ble skadet. – Heisen ble bare helt sprø på veien oppover fra fjerde til åttende etasje. Plutselig begynte den å gå opp og ned, opp og ned, mens alle etasjelysene blinket. Så gikk heisen rett til bunns. Vi merket at det gikk alt for fort, sier en av de «reisende». (Fra artikkelen «Løpsk heis i håpløst nybygg», Studvest nr. 16, 1. desember 1993)

Kostnadsramma for neste skuleår er foreslått til det same som ho er i år. Med andre ord: vi skal greia oss på det same våren 1980 som vi skal leva av i haust! Dette kan ikkje bety anna enn at færre kan gje seg i kast med studier, og langt fleire må ty til arbeid på sida av studiene for å få endane til å møtast. Du må nok stå like lenge i lånekø, men mindre pengar vil du få til neste år. (Frå artikkelen «Fastfrysing av lån til hausten -80», Studvest nr. 17, 26. oktober 1978)

19. november 2003

Nei, det meinte vi i fjor

Illustrasjon: Monica Tronstad

Er det noko alvorleg i vegen med lufta rundt Regjeringskvartalet som fører til tap av hjerneceller og hukommelse hjå politikarane? Eller håper dei berre at studentane skal vere så nedsylta i obligatoriske oppgåver at dei ikkje legg merke til den grove hestehandelen i budsjettforliket? Kvifor legg regjeringa fram eit forslag til studiefinansiering som er identisk med forslaget dei forkasta for tre år sidan? Les følgande resymé: 2001: Utdanningsminister for Ap, Trond Giske, foreslår å gi all studiestøtte som lån. Dette vart møtt med kraftige protestar frå den dåverande opposisjonen, som i dag sit i regjering. «Dette er å legge unødvendig press på studentane» meinte Høgre, KrF og Venstre den gongen. 2002: Eit tilnærma identisk forslaget vert framsett av Bondevik-regjeringa, som går inn for forslaget stikk i strid med si eiga regjeringserklæring. Arbeiderpartiet har heilt glømt at Giske gjekk inn for dette, og set seg i opposisjon. Men denne gongen går forhandlingane med Framstegspartiet i vasken. 2004: Framlegget vert på ny leita fram av Bondevikregjeringa, som no heilt har gløymt Sem-erklæringa. Heldigvis har Ap denne gongen gløymt at dei var imot framlegget i fjor, og ikkje uventa vert det også støtta av FrP. Dermed har vi omsider forslaget i hamn. Kven tek rekninga? Det gjer dei svakast stilte studentane. Strykkandidatane. Åleinemødre. Dei som kom skeivt ut. Kva hende med lik rett til utdanning? Neei... Den blei ofra for at årets budsjett skal gå i balanse. Dette er ikkje noko Studvest trur, det står svart på kvitt i innstillinga til neste års Statbudsjett. Kvalitetsreformen vert finansiert med ein berekna strykprosent på 10 prosent. Dette vil spare staten for 133 millionar kroner. Dermed går rekninga til dei svakaste studentane.

AD OSLO! Det bør vere tydeleg for dei aller fleste som er busett utanfor Oslogryta at nokon har bestemt seg for å ta Victor Norman. Dette er ei oppvising i trangsynt bygdeproteksjonisme som få andre enn hovudstadspressa er i stand til å setje i sving.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest skal vere ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis

Hva skal du bli når du blir stor? KOMMENTAR Da jeg var 18 år og avsluttende Jeg har gjort en hobby av å tenker på utdanningen som en trinn gymnasiast, fikk skolen min inforspørre HF- og SV-studenter om hva på veien mot en større karriere hvor masjonsbesøk fra «Utdanning i de skal bli når de blir store. Svarene man kan utvikle seg gjennom en Bergen». Etter et kort foredrag kom tyder på at vi får et 100-talls nye lang prosess fra studiestart til penspørsmålet: hvordan er mulighetene FN-diplomater og UD-medarbeidere sjon. En tankegang der skille melfor jobb? fra UiB, samt en to-tre hundre forlom jobb og studier ikke er en HF-erne parerte galant. De forlagsansatte. Så klart er det kjekt å Berlinmur, men en dørstokk. Er det talte historien om en lykkelig HFkrølle seg opp i sofaen og ta et krikanskje ikke naturlig at studenter student, som gjennom sin som skal jobbe med nækunnskap om Spania startet Før var arbeidsledighet noe som rammet ringsliv så tidlig som verftsarbeidere og industri. Nå er det noe vellykkede «senior solreimulig blir en del av det? som rammer vennene dine, kjæresten din elser», som spesialiserte seg Jeg sier ikke at ler kanskje til og med deg. på å bringe eldre reisende arkeologisk institutt skal til «syden». invitere NHO på snitter, Arbeidsledigheten øker. Før var tisk blikk på den nyeste romanen fra men de kan og bør jobbe litt med arbeidsledighet noe som rammet den nye vinen, eller å stå som arkiproblemstillinger norske museer sliverftsarbeidere og industri. Nå er det tekten bak «Bergens-avtalen» for ter med. Studenter, forelesere og noe som rammer vennene dine, Midtøsten, men hvor mange får til museumsbransjen bør gå i dialog kjæresten din eller kanskje til og det? om hvordan studentene kan utvikle med deg. I posten pleier man å si at Vi hater å bli sammenlignet med seg til mennesker som løser slike de dårligste postmennene har filoso- NHH. Men én ting blir det umulig å problemer. fi hovedfag. For meg er denne jobbnekte for. De får jobb. Gode jobber. Jeg er lei av anekdotiske historisituasjon et symptom. NHH bryter vårt elskede dogme med er om den HF- eller SV’eren som Et dogme som står sterkere i dødsforakt. De retter forelesningene fikk seg drømmejobben. Jeg er lei Norge enn både treenigheten og inn mot problemer du kan møte i en av dogmer. Jeg tenker ofte på faktumet at nordmenn ikke doper eventuell jobbsituasjon, og ikke Platons hulelignelse. Når menneskeseg, er dogmet om at man ikke skal minst, snakker de om og med sine ne sitter og stirrer på skyggene av utdanne seg til jobb. Gjør det du har fremtidige arbeidsgivere. Bedrifter virkeligheten kommer det en som lyst til, studer noe du liker, og tenk og offentlige institusjoner som anhar sett lyset. De andre slår ham i for all del ikke jobb når du velger setter økonomer, blir invitert til hjel. Jeg tror det er slik med oss og. fag. Og nei, jeg mener slett ikke at Breiviken for å fortelle om hvilke Vi slår i hjel ethvert forslag om å du skal kaste deg på neste dot.com utfordringer de møter, og for å høre møte potensielle arbeidsgivere med bølge, ta en kjapp MI-utdannelse på hva NHH gjør for å møte dem. dogmet vårt: Senior solreiser. Men som lover gull og grønne skoger elSamtidig driver studentene med fapass på, skyggeteateret slutter før du ler melde overgang til NHH. Jeg me- grelevant arbeid på fritiden som gir aner det... ner bare at dogmet om ikke å tenke dem kompetanse som de senere bejobb er blitt akademikernes hodepunytter seg av. te. En pute som stenger ute ubehaJeg tror dette er et uttrykk for ODÉEN / magnus@studvest.no S MAGNUS gelig støy. en viktig forskjell, nemlig at man Nyhendejournalist i Studvest 3

NYHENDE

RABATT FOR TRANGE TIDER

REKORDOMSETNING UNDER UKA-03

Etter Oslo er Bergen den byen der studentene får mest rabatt. I alt er det 36 registrerte steder som tilbyr studentrabatter, fra NSB til Thorn og frisører. TV2 nettavisen forteller at for deg som ønsker å spare noen ekstra kroner, kan nettstedet studentrabatt.no være en nyttig informasjonskilde. Her finner du oversikt over rabatter fra landsdekkende selskaper og ordninger i hver enkelt by. Ikke overraskende er det Oslo som troner på toppen av listen, der studenter blir tilbudt rabatt på 52 ulike steder.

Uka-03 omsatte for over 25 millioner kroner. Dette er seks millioner mer enn for to år siden. I tillegg økte billettsalget med 23.000 solgte billetter og endte på 77.900, nesten 8.000 mer enn målet. Dette forteller Adressa. Selv om omsetningen har vært høy har også årets Uke hatt store utgifter med millionhonorarer til store internasjonale artister som ikke har solgt som forventet. For å finansiere den daglige driften av Samfunnet må Uka-03 levere et overskudd på 3,8 millioner, i tillegg til 2,2 millioner som har vært brukt til oppussing. Uke-sjef Kristian Wright regner med at det blir et regnskap med gode tall når det i tradisjon tro skal leveres 17. mai.

19. november 2003

Kvekk mot lån Mandag kvekket 20 demonstranter mot regjeringens forslag om å utbetale hele studiestøtten som lån. Trolig kom kvekkene for sent. I helgens budsjettforlik gikk Arbeiderpartiet med på forslaget. Tekst: ROALD RAMSDAL roald@studvest.no Foto: TOMAS ALF LARSEN tomasa.larsen@stud.jbi.hio.no

Rundt 20 fjærkledde demonstranter møtte mandag for å markere sin sterke misnøye mot forslaget om å straffe studenter som stryker økonomisk. Regjeringen går inn for å betale ut hele studiestøtten som lån. Stipendandelen blir først trukket fra etter bestått eksamen. Prislappen for et år uten beståtte eksamener blir 80.000 kroner - i gjeld til Lånekassen. INGEN STIPEND FRA 2004 I det historiske budsjettforliket mel-

NY LÅNORDNING Alt blir lån: Regjeringen vil utbetale hele utdanningsstøtten fra Lånekassen som lån frem til du har stått på eksamen. Først da blir 40 prosent av beløpet omgjort til stipend. Tid er penger: Du taper penger på å bruke ekstra tid på et studium. Tar du inn forsinkelsen ved å studere mer, får du rett til stipend igjen. På ett år kan du i verste fall tape 32.000 kroner. I helgens budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet og Høyre ble ingenting av forslaget endret. Fra høsten 2004 blir hele studiestøtten utbetalt som lån.

lom Arbeiderpartiet og regjeringen er ikke forslaget blitt rørt. Det betyr at fra høsten 2004 får du kun utbetalt lån fra Lånekassen. – Vi støtter regjeringen. Rammen er fastlagt og vi har ikke funnet rom for å dekke dette inn i vårt alternative budsjett, sier Vidar Bjørnstad (Ap) i Kirke- utdannings- og forskningskomiteen. Han legger til at de ikke er særlig glade over forslaget. Dette til tross for at det var tidligere utdanningsminister Trond Giske (Ap) som for noen år siden var først ute med forslaget om å utbetale studiestøtten som lån. Den gang protesterte dagens regjeringspartier mot forslaget de la frem i årets statsbudsjett. «Det er (...) å skyve for mye risiko over på studentene...», står det fortsatt i regjeringens tiltredelseserklæring. – Vi må foreta oss noe hvis det kommer frem at dette rammer svake grupper, sier Bjørnstad. Han avviser ikke at noen grupper kan bli rammet av endringen. DÅRLIG REKRUTERING Line Grønstad og Stian Ludvigsen jobber begge på Kvarteret i Bergen, og hadde tatt turen til Regjeringskvartalet for å si sin mening om forslaget som nå blir en realitet. – For vår del betyr statsbudsjettet at det kan bli vanskeligere å rekruttere til tunge verv på Kvarteret. Vi er

KVEKK. Line Grønstad (t.v) fra Kvarteret, Ragnhild Hutchison og Marte Jørgensen kvekket mandag mot regjeringens forslag til ny studiefinansiering. avhengig at de som stiller til verv i Kvarterstyret er villig til å ta på seg risikoen for å stryke, sier Stian Ludvigsen ordfører i Kvarterets representantskap. Nestleder i Norsk Studentunion,

Anette C. Pettersen, hadde håpet på en rask avgjørelse av stipendspørsmålet. Hun mener det er et løftebrudd fra regjeringen. – Høyre droppet dette forlagslaget da Giske kommer med det, mer-

kelig at de nå går inn for det, sier hun. Hun er overrasket over at saken har kommet opp igjen og er redd at det skal gå ut over dyslektikere og andre såkalte svake grupper. S

– Dette må det fokuseres mer på i vår undervisning. Du begår faktisk lovbrudd når du henter inn tekst og bruker den uten kildehenvisning, sier han. Han har ingen betenkeligheter med å bruke programmer som skal avdekke fusk. – Vi må ikke komme dit at vi tror at alt er plagiat. Dette skal først og fremt føre til at folk flest ikke prøver å kopiere tekst. Det er mest aktuelt å bruke programmet førstesemesterstudier og andre emner der det leveres store meng-

der skriftlig materiale. – Så lengde det ikke går ut over personvernet eller at studenter urettmessig kan bli tatt for juks, er det helt greit. Samtidig er det ikke bra hvis universitetet lager et ekstremt ressurskrevende system som aktivt overvåker det studenter leverer, sier Torstein Fjeldet Lunde, studentrepresentant i utdanningsutvalget. På ephorus.com kan du selv teste en av søkemotorene UiB vurderer å ta i bruk. S

Teknikk mot juks Neste semester kan innleveringene dine bli sjekket opp mot internett for å avdekke fusk. I hvertfall hvis viserektor ved UiB, Leif Sydnes får det som han vil. ROALD RAMSDAL roald@studvest.no

Jukserekorden som ble avdekket i forrige nummer av Studvest har fått UiB til å sette fortgang i arbeidet med å finne løsninger mot ondet. I høst har Universitetet behandlet flere saker om eksamensfusk enn i de siste 4

syv årene til sammen. Nå vurderer UiB å anskaffe seg elektroniske hjelpemidler mot jukset. Løsningene UiB har sett på er blant annet den nederlandske søkemotoren Ephorus, skriver På Høyden. Utdanningsutvalget skal også vurdere en svensk løsning. Dette er programmer som kan teste tekster mot andre innleverte oppgaver, samt internett. Viserektor Leiv Sydnes var tilstede på en demonstrasjon av Ephorus. – Vi fikk vurdert dokumenter med tekst hentet fra webben, men

også passasjer som skulle tynne ut plagieringen, forteller han. Også «dugnadstekster» der flere hadde bidratt med innholdet ble avslørt av Ephorus. Etter at produktet ble innført i Nederland har plagiatomfanget blitt drastisk redusert. – Vi er innstilt på å ta i bruk slike verktøy. Vi mener dette kan føre til at en blir tvunget til å bearbeide kildemateriale på en skikkelig måte, sier Sydnes. Samtidig medgir han at det er viktig å skape forståelse for hva plagiat er.

BRITISKE STUDENTAR KLER AV SEG

POLITIDIREKTØR TIL UIB

Studentane ved universiteta i Manchester i England kan no kjøpe eigne kalendarar for 2004. Kalenderane kjem i to utgåver: «Girls of Manchester Universities 2004» og «Boys of Manchester 2004», og vart lagt ut for sal førre veke. I følgje studentavisa Student Direct, viser kalendarane fram dei finaste kvinne- og mannskroppane til studentar i byen. Kalendarane vart produsert etter ei jakt på dei mest sexy studentane: «Ingen av modellane fekk betalt, men dei fekk kopiar av dei profesjonelle bileta, som ser veldig bra ut i ein portfolio», seier ein av utgjevarane, Matt Pearson. Han seier vidare at dei har store planar for konseptet, og vil prøve å lage kalendarar for studentane i Nottingham, Leeds og Liverpool neste år.

Onsdag 19. november er politidirektør Ingelin Killengren i Bergen for å holde foredrag om kvinnelige juristers rolle i arbeidslivet. Forhold som vil bli tatt opp er blant annet den lave andelen kvinnelige praktiserende advokater, samtidig som flere kvinner uteksamineres som jurister. Foredraget er i regi av Juristforeningen, og avvikles i auditorium 2 ved Det juridiske fakultet klokken 18.15.

Japansk faller i smak Japansk er ikke bare rektor Kirsti Koch Christensens favoritt. Faget har fått en femdobling i antall studenter dette semesteret. Tekst: VEMUND JENSEN vemund@studvest.no Foto: ERLEND FERNANDEZ erlend@studvest.no

Vanligvis har det vært oppmeldt 1015 studenter i japansk. Dette semesteret har tatt helt av. 53 studenter har meldt seg opp til eksamen i japansk kultur og samfunn mens 48 har valgt japansk språk. En økning rektor synes er både interessant og oppløftende. – Det kan skyldes en økende interesse for fremmede og eksotiske språk og kulturer. Vi har også hatt en stor økning på midtøstenkunnskap, sier Koch Christensen, som frem til hun ble prorektor i 1996 var hovedansvarlig for japansk på Universitetet. SAMURAI SPRÅK

I auditorium N på Sydneshaugen skole er det presentasjon av semesteroppgaven i 101 - japansk kultur og samfunn. En kvinnelig student forteller om selvmordsrater, samuraier og japanske æresbegrep. En annen om slaget ved Midway under andre verdenskrig. Jan Breivoll og Uta Borgan hører på. – Dette er et språk som er så langt unna de vesteuropeiske språkene du kan komme, mener Breivoll. Han har

vært interessert i språk siden han var liten. Borgan er halvt japansk og tar faget litt for moro skyld ved siden av andre hovedfagsstudier. Begge synes språkundervisningen er mest interessant. De to timene de har om kultur og samfunn i uken er ikke tilstrekkelig til å kunne gå i dybden. Men de tror allikevel hovedårsaken til femdoblingen på faget er undervisningen, som er nytt dette semesteret i disse emnene. BLITT FÆRRE

Denne dagen er det bare 11 studenter til stede. Omtrent halvparten av de over 50 studentene har nok falt fra siden semesterstart, tror både de to studentene og fagansvarlig for japansk, Benedicte Irgens. – Vi var så mange i starten at forelsesningsrommene våre ble for små. Det var på grensen til at jeg fikk søvnproblemer. Men økningen er jo fantastisk, sier Irgens. S

SUSHI. Kunnskap om de kulturelle spillereglene er nøkkelen til å lykkes i det japanske markedet, mener rektor Kirsti Koch Christensen. Faget på UiB er god hjelp i så måte.

Ap kutter til studentboliger

Frustrerte arabiskstudenter

I budsjettforliket gis det 15 millioner mindre til studentboliger enn hva regjeringen først ville

Tre uker før eksamen får studentene på arabisk grunnfag beskjed om at de i stedet må skrive en 15 siders oppgave.

I regjeringens forslag til statsbudsjett ble potten til studentboliger kuttet med 30 millioner. I budsjettforhandlingene ble Arbeiderpartiet og regjeringen enige i å kutte ytterligere 15 millioner. I følge Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann Tore Nordtun er ikke siste ord i saken sagt. – Saken er uavklart. Studentboliger stod ikke på kuttlisten vår, men i forhandlinger er det ting som skjer, sier Nordtun. Han mener Kirke, utdannings- og forksningkomiteen kan justere beløpet opp igjen innenfor rammene av budsjettet. Anette C. Pettersen, nestleder i Norsk Studentunion karakteriserer kuttet som hårreisende. S

Tekst: MARIANNE LUNDANES marianne@studvest.no Foto: MARI SUNDSBØ mari@studvest.no

– Å få beskjed om å skrive bacheloroppgave tre uker før innlevering er ikke holdbart. Vi kan umulig klare å fordype oss like godt på et par uker som hvis vi hadde visst dette hele semesteret, sier grunnfagsstudent Silje Burgin Borch. IKKE GODKJENT STUDIEPLAN

Forvirringen skyldes det nye gradsreglementet som krever at studentene skal skrive en fordypningsoppgave verdt 15 studiepoeng for å få bachelor. – Mange arabiskstudenter reiser

utenlands siste semesteret. Derfor søkte vi om dispensasjon fra kravet om oppgaven allerede før sommeren. Det endelige avslaget fra fakultetet kom forrige uke, hevder seksjonsstyrer ved seksjon for Midtøstens språk og kultur, Joseph N. Bell. Seniorrådgiver Kristin Eliassen ved HF-fakultetet bekrefter at fakultetet har vært i dialog med seksjonen om dette. FRUSTRERT. Arabiskstudentene Linn Iren Knutsen, Ann-Cathrin – Noen formell søknad om disPedersen og Silje Burgin Borch er fortvilet over sen informasjon. pensasjon har vi imidlertid ikke mottatt. Det siste forslaget til studiten vil gå ut over kvaliteten på oppeplan kom til oss for to uker siden, het til å skrive oppgaven på 100 gaven. sier Eliassen. Hun mener gradsregle- nivå, opplyser Eliassen. – Jeg tror ikke jeg kommer til å mentet er klart: De nye nivåbetegnelsene 100 og gjøre det like bra nå, som hvis jeg – Alle studenter må skrive en 200 tilsvarer grunnfag og mellomhadde fått beskjed tidligere i semesbacheloroppgave, og siden mange fag etter gammel ordning. teret. Karakterene fra grunnfaget arabiskstudenter reiser ut for å ta HASTVERKSARBEID teller for opptak til master, og jeg eksamener på 200 nivå som ikke Grunnfagsstudent Ann-Cathrin håper ikke dette vil skape problemer oppfyller kravene til bachelorgraPedersen er redd den korte tidsfrisfor meg, sier hun. S den, må seksjonen sørge for mulig5

NYHENDE 19. november 2003

FOTBALL STYRER VERDEN

PÅ JAKT ETTER NY DIREKTØR VED NTNU

Kvalifiseringskampene mot Spania kan være viktigere enn du tror. Når man taper landskamper i fotball, stuper nemlig aksjemarkedet. Ender kampen derimot med seier går kursene opp. Dette forteller forskning.no. Britiske økonomer har sett på resultatene fra 210 av Englands landskamper helt tilbake til 1984. De har funnet ut at en stigning på 0,3 prosent for seier og 0,4 prosent i minus for tap er vanlig på børsen. Bill Gerrard, en av økonomene bak undersøkelsen tror linken kan være av psykologisk art. Meglere og aksjespekulanter som er glade etter seier på banen handler nemlig mer enn når de er gniene etter tap.

Etter at avtroppende direktør ved NTNU, Vigdis Moe Skarstein, annonserte sin avgang tidligere i høst, er jakten etter en ny universitetsdirektør i full gang. Dette melder Universitetsavisa ved NTNU. Rådgivningsfirmaet Total Consult skal være med å finne riktig person, og søknadsfristen er fredag 21 november. - Hvor lang tid prosessen tar, er jo avhengig av både antall søkere og antall kvalifiserte søkere, sier rektor ved NTNU, Eivind Hiis Hauge. Dersom riktig person dukker opp, kan innstillingsutvalget for ny universitetsdirektør fremme forslag om ny direktør allerede på NTNU- styrets neste møte, 9. desember.

Det svarte hullet Eksperter kaller studentgruppa for et svart hull i statistikken over tannhelse; de går alt for sjelden til tannlegen. Studentene skylder på at tannlegen er for dyr. Tekst: EIRIK MELING eirik@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik@studvest.no

– Jeg har ikke vært hos tannlegen på fire år, sier Ann Marit Sivertsen, student ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun har ikke sjekket tennene siden hun ble innkalt av den offentlige tannhelsen. Da var hun 19, men etter fylte 20 må en gå til private tannleger på eget initiativ. Studenter flest gjør gjerne som Sivertsen, og utsetter tannlegebesøket lengst mulig. Ola Haugejorden, professor i samfunnsodontologi ved UiB, forteller at undersøkelser viser at studenter er blitt mindre flinke å gå til tannlegen de siste ti årene. – Vi vet at i 18-20 års alderen er tilstanden ganske god hos de fleste, men så blir en «sluppet løs». En slutter gjerne med de jevnlige tannlegebesøkene. I tillegg er det mange som ikke lever særlig sunt. Det blir mye småspising mens man leser og liknende, forklarer han. Haugejorden fortsetter med å fortelle at data om folk i 19-25 års alderen er dårlige. Dette er en nokså ustabil tid, mye flytting fører til at en ikke kommer med i pasientundersøkelser eller får tannlegeinnkallelser. Når en fanger pasienten opp igjen i 25-27 års alderen er det mange som har pådratt seg en del problemer. De vanlige problemene er tannråte, tannkjøttbetennelse og emaljeerosjon. Professorens råd i tillegg til tannpussen, er å bruke tanntråd hver dag, slutte å småpimpe på sure leskedrikker og å gå jevnlig til tannlegen. ØKONOMI AVGJØR

Ann Marit Sivertsen har flere grunner til at hun ikke går til tannlegen.

ENDELIG. Etter nærmere fire år får Studvests journalist sjekket tennene sine for hull ved Odontologisk Fakultet ved UiB. – For det første har jeg tannlegeskrekk, dessuten er det vanskelig når en ikke får innkallelse automatisk. Det blir et ork å gjøre det selv. I tillegg er det svindyrt å gå til tannlegen, sier hun og etterlyser studentrabatt. Det økonomiske argumentet er veldig vanlig forteller professor Haugejorden. – Egne prioriteringer vil alltid avgjøre. Mange utsetter besøket helt til de har klare symptomer. Dette er dumt fordi en behandling da vil være dyrere enn å sjekke tennene jevnlig, i tillegg til at større fyllinger er skadelig for tannhelsa.

Studenter gir billigere behandling Frykter du at tannlegetannlege ved klinikken på fakultetet. Han forteller at det er mange studenter blant pasientene. – Behandlingen her er en del av utdannelsen til tannlegestudentene. Studenters problemer er som oftest ikke så store at de ikke kan behandles her, forteller Knudsen. For de med tannlegeskrekk kan det være betryggende å høre at spesialister og erfarne tannleger følger hvert nivå av behandlingen. Dette fører dog til at behandlingen tar lenger tid. I noen tilfeller fem ganger så lang tid som ved vanlig behandling. Til

gjengjeld slipper en å betale lønnskostnader, så prisen er gjerne bare en tredjedel av det private tannleger krever.

HARALD GUNNARSEN, EX.PHIL OG EX.FAC.

MAGNUS DRIVDAL, SPANSK OG EX.FAC.

CHRISTINE JØRGENSEN, PSYKOLOGI GRUNNFAG.

1. Jeg var der i mai i år. 2. Jeg pleier ikke å bruke tanntråd.

1. I juni i år. Jeg var i siviltjeneste og fikk det gratis. 2. En gang i blant.

1. Jeg husker ikke, i sommer en gang? 2. Hver dag.

besøket skal koste skjorta? Å få tennene fikset av tannlegestudenter kan være løsningen. Tekst: EIRIK MELING eirik@studvest.no

Jeg hadde ikke vært hos tannlegen på nærmere fire år og satt med dårlig samvittighet da jeg tok kontakt med Odontologisk Fakultet ved Universitetet i Bergen. De trenger nemlig pasienter som studentene kan jobbe med i sin praksisperiode. Gerhard Knutsen er spesial-

TANNLEGESTØTTE Studentsamskipnaden i Bergen støtter «uventede, spesielle og kostbare tannbehandlinger». Søknadsskjema finner du i Studentekspedisjonen på Studentsenteret.

1. Nå var du hos tannlegen sist? 2. Hvor ofte bruker du tanntråd?

JOHANNA MYRSETH, BIOLOGI

METTE EILERTSEN, BIOLOGI

1. Det var i vår, i påsken tror jeg. 2. Minst en gang i uka.

1. For fire måneder siden. 2. En gang i måneden kanskje.

19. november 2003

URBYGNINGEN BLIR FERDIGSTILT SOM PLANLAGT

Universitetets nett er hele tiden utsatt for angrep fra hackere, men i forrige uke var det spesielt ille. - I det siste har noen av hackerne begynt å skanne nettet vårt på en ny måte, forteller nettverksansvarlig på universitetets IT-avdeling, Jan I. Ellertsen. Hvis man forestiller seg nettet som en vanlig gate, blir det som å gå nedover denne og ta i hver dør for å sjekke om noen av dem er åpne. Hackerne går gjerne inn via maskiner med Windows 2000 eller XP-programvare. Maskiner med blanke passord eller passord identisk med brukernavn er lettest tilgjengelige for hackerne. Vel inne bruker de universitetsnettet til å sende ut spam, gjerne 200.000 stykker i løpet av en natt. Søppelmail der UiB i realiteten står som avsendere.

Restaureringen av Urbygningen ved Universitetet i Oslo blir ferdigstilt uten utsettelse i bygningsarbeidene, forteller «Byggenæringens Portal». Etter funn av større mengder hussopp, råteskader og konstruksjonsskader enn hva som ble lagt til grunn før restaureringen tok til, ble prosjektet gjennomgått igjen. I en pressemelding foreslår Regjeringen nå å utvide kostnadsrammen for prosjektet med 18,8 mil. kroner. – Vi er veldig glade for at Statsbygg nå kan ferdigstille prosjektet, og at Universitetet kan ta i bruk bygget neste høst, sier Hilde Nordskog, direktør for Rådgivning og byggherre i Statsbygg.

NEWS KVARTERET FACES GALE

Students’ house Kvarteret will most likely have a deficit of 400.000 NOK this year. This is a problem bad enough, but it is only one of the matters Kvarteret’s new board has to deal with. The annual meeting at Kvarteret will be held this Sunday, and here are some of the challenges: • Kvarteret’s board doesn’t have a list over previously approved investments. • Investment of more than 1.510.000 NOK has been approved but projects have not been completed. • Two internal work groups are dysfunctional. – This situation is too bad, says Line Grønstad of Kvarteret’s old administrative board. (KVAST) Still, KVAST is praised prior to Sunday’s meeting. Anticipated incomes have failed, for example the expected 540.000 NOK from UiB for cleaning purposes amounted to only 210.000 NOK. A new strategy plan for Kvarteret has been launched. Projects which will have priority include refurbishment of the building’s third floor as well as upgrading the back yard. Discussion of the new strategy plan and election of a new leader will take place during Kvarteret’s general assembly at 2 PM on November the 23rd.

Kvarteret i motvind Kvarteret får trolig et underskudd på over 400.000 kroner for 2003. Dette er bare ett av problemene det nye kvarterstyret får å slite med. – Jeg tror det er mange årsaker til underskuddet, blant annet økt konkurranse fra nye utelivssteder i Bergen, sier avtroppende leder av Kvarterstyret (KVAST), Eva Nordskog. Hun er fornøyd med styrets kollektive arbeid dette året. – Andre inntektskilder har også sviktet, blant annet ble det budsjettert med 540.000 kroner i rengjøringbidrag fra UiB, mens det reelle bidrag ble 210.000 kroner, forteller økonomidirektør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) og representant for SiB i Studentkulturhuset i Bergen AS (Skibas), Erik Næsgaard.

vedtatte investeringer. De siste tre årene har det blitt vedtatt investeringer for over 1.510.000 kroner som ikke er fullført, to av disse prosjektene er ferdig utredet. Et underskudd som er beregnet til omlag 400.000 kroner. To av arbeidgruppene på huset fungerer ikke. – Det er kjempesynd at situasjonen er slik, sier eksternansvarlig i det gamle kvarterstyret (KVAST), Line Grønstad. KVAST får likevel ros for sin innsats før helgens generalforsamling.

RØDE TALL

MANGLER OVERSIKT

Søndag er det klart for generalforsamling på Kvarteret. Dette er problemene den nye ledelsen må arbeide med: Kvarterstyret mangler en fullstendig oversikt over tidligere

– Det at man ikke har oversikt over tidligere investeringsforslag er begredelig. Man kan komme i en situasjon hvor man har vedtak som står i konflikt til hverandre, mener Odd Sevje, leder av Aktive Studenters Forening

(ASF). KVAST har nå begynt på arbeidet med å samle tidligere vedtak i et elektronisk system. Prosjekter antas å ta et halvt år og vil bli gjort tilgjengelig for alle. – Vi jobber med en del rutiner, og har holdt et strategiseminar sammen med representanter fra driftsorganisasjonene og arbeidsgruppene hvor vi ønsket vi å finne ut hvordan investeringene skal prioriteres. Denne prioriteringslisten legges frem på førstkommende generalforsamling, forteller Line Grønstad. En oversikt over investeringsvedtak fattet i perioden 2001 frem til i dag viser at minst syv prosjekter ikke er fullført. – Det skal ikke være slik at budsjett vedtas uten å gjennomføres, mener Line Grønstad. – For investeringsvedtak som ikke er gjennomført, mener jeg toget er gått når året er omme. Det må lig-

JAPANESE IS POPULAR

The number of students taking Japanese has multiplied by five this term. Usually there are 10 to 15 students compared to the 53 having signed up this term. Headmistress Ingrid Koch Christensen is happy to see the increase. – The reason for this may be people’s increasing interest in foreign, exotic languages. There also are more people taking an interest in studying the Middle East, Christensen says.

ge en plikt hos de som fremmer forslagene om å legge press på KVAST og bidra til gjennomføring. Det må være kontinuitet i organisasjonen, sier Erik Næsgaard. NY STRATEGIPLAN

På seminaret ble det utarbeidet en strategiplan for driften av Kvarteret de neste fem årene. Den prioriterer investeringer i 3. etasje av huset og utbygging i bakgården. KVAST fikk i fjor et tilbud fra UiB om å overta et nabobygg. Dette tilbudet ble avslått. Gruppene på huset er splittet i synet på hvordan de best kan utvide bygningsmassen til Kvarteret. I sakspapirene til planen kommer det frem at Kvarteret kan bli flinkere på informasjon ut til publikum og tillit internt mellom gruppene. – Vi skal stake ut noen mål og få en felles strategi. Det har enhver organisasjon. Jeg håper dette vil gi en positiv effekt for Kvarteret i fremtiden, sier Eva Nordskog. – Det Kvarterstyret som går av har gjort en meget god jobb. Medlemmene er målrettet, åpne for dialog og har forsøkt å gjennomføre det de har lovet, sier Espen LehnNilsen. Han har jobbet på huset siden før åpningen. Behandling av strategiplanen og valg av ny leder skjer på Kvarterets generalforsamling 23. november. Tekst: JØRGEN EIDE / jorgen@studvest.no og

S MARIE PALM / Marie@studvest.no

Foto: HÅKON EIKEDAL / Hakon@studvest.no

DET AKADEMISKE KVARTER

▼

KULTUR

HACKERNE INNTAR HØYDEN

Åpnet i 1995. Generalforsamlingen er husets øverste organ, avholdes to ganger i året.

Experts call students a black hole when it comes to oral health. Students seldom visit the dentist. The reason? It’s too expensive. As one has to pay for visits to the dentist when turning 20, a lot of people don’t go there until it’s really necessary. Several factors, like snacking, affect students’ oral health. However, one is advised that frequent visits will come out cheaper in the long run than having major repairs later. The frequency of students’ visits to the dentist has declined the last ten years. ALEXANDER KEMP

Les mer om Kvarteret på neste side.

THE BLACK HOLE

Kvarterstyret (KVAST) står for den daglige driften. Leder i KVAST er daglig leder av Studentkulturhuset i Bergen AS (Skibas). Huset driftes i samarbeid med UiB og SiB. Cirka 400 frivillige jobber på huset.

TRER AV. Eva Nordskog går av som leder på Kvarteret. En ny leder skal velges på Kvarterets generalforsamling i helga. Denne får litt å stri med, blant annet et underskudd på over 400.000 kroner.

Den 23. november kl.14 skal Kvarteret stake ut kursen for de neste fem årene. Alle studenter som betaler semesteravgift til SiB har stemmerett.

KULTUR 19. november 2003

ALARMS NOMINASJONSPARTY PÅ KVARTERET

INSISTERENDE UMULIGHETER

Det store avslutningsarrangementet for by:Larm 2004 finner tid og sted på Teatergarasjen i Bergen lørdag 14. februar 2004. Men allerede 3. desember har du sjansen til å få med deg en konsert med mange av de nominerte. På Teglverket vil både Karen Jo Fields, Karin Park, Spetakkel og Royal Rooster stå på scenen, og Rune Nilsson fra NRKs Lydverket vil holde styr på det hele.

Aggresjon, sårbarhet, klønethet, umulighet, motsetninger, humor, poesi og lek er stikkord når Galleri fiSk inviterer til utstilling av fotografier og tegninger i helga. Mie Jensen avsluttet i vår sitt studie i fotografi ved Glasgow School of Art. Arbeidene hun nå stiller ut har flere lag av betydninger, men utgangspunktet er alltid en sinnstilstand, en tanke eller en følelse. Hun tar utgangspunkt i personlige erfaringer samtidig som arbeidene ved å stille spørsmål ved vante oppfatninger av virkelighet og sannhet også sier noe om erfaringer og egenskaper som er felles for alle mennesker. (se kulturveke)

En pust i bakken Eksamensangsten har så definitivt senket seg over det ganske land. Men før du legger om døgnet til et 18-timers puggemaraton, kan det lønne seg å sjekke Studvests tips for en mer harmonisk eksamensperiode. LEI EN FILM

Det er utrolig hva man kan finne på det offentlige biblioteket i byen. Studerer du litteratur? Lei hva som helst av Kenneth Branagh. Matematikk? Se Darren Aranofskys «Pi». Alt fra kunsthistorikere via filosofer til kjemikere og historikere kan finne «faglig relevant» underholdning i disse hyllene. SPIS FROKOST PÅ FLØYEN

Du har stått opp klokka syv for å lese, men været er vidunderlig. Ta deg heller en klatretur opp til Fløyen, og spis nystekt vaffelfrokost på kaféen der oppe. LAG ET GODT MÅLTID

På de bedre matbutikkene kan du få mange gode idéer. Marinert biff med stekte bananer, fløtesaus og mangochutney? Mulighetene er uendelige. Og siden det tar så ugudelig lang tid å lage, er det fritt frem for høy musikk eller tv-titting i mellomtiden. GJENOPPRETT KONTAKTEN MED GAMLE VENNER

Tast deg gjennom navnelisten på mobilen og se hvem du ikke har hørt fra på lenge. Ikke noe er som å få høre at en gammel flamme nå er møbelsnekker og spiller i black metal-band. LEGG KABAL

Det er avslappende og tidsfordrivende. Og i tillegg er det så jamrende kjedelig at eksamenslesingen virker som en lek i forhold.

FINN UT HVOR MANGE ARMHEVINGER DU KAN TA

Har du forfalt siden gymtimene på videregående, eller er du fremdeles sterk nok til å komme inn i fremmedlegionen? DRA ET STED DU ALDRI HAR VÆRT FØR

Visste du at på Møhlenpris kjører trikkene hver søndag? Og kattematestasjonen samme sted er alltid et bra stopp for de dyrekjære. TA DEG EN FRIKVELD

Mange studenter lever som asketer i eksamenstiden. Bryt ut av det fransiskanske mønsteret og unn deg en real fest. Så lenge du har satt seg ordentlige mål for dagen, er det ikke noe galt i å bruke kvelden på fuktigere ting. RYDD I HJEMMET

Ingen rengjøringshjelp i verden kan erstatte en student med eksamensnerver. Avis fryseren, vask kjøleskapet, katalogiser CD-samlingen, formater harddisken, kast alle de døde potteplantene og gå løs på sluket i dusjen med plumbo. De andre i kollektivet vil elske deg.

URO. Det er utrolig hva du får tid til når du skal lese til eksamen.

Det er utrolig hva man kan få med seg fra et bussvindu. Ta med musikkspiller på innerlomma og hjemmesmurt niste. Med litt flaks kommer du tilbake der du startet fra uten å bytte buss engang.

Tenk så mye du har å glede deg til når du endelig har ferie. Finn frem penn og papir og skriv liste over alt det morsomme du skal bedrive tiden etter eksamen med. SE TRASH-TV MED GOD SAMVITTIGHET

LAG JULEPRESANGER

Selvgjort er velgjort. Ingenting er som å overraske mor / kjæreste / venner med hjemmestrikkede ullsokker til jul. Kreative venner er glimrende formingslærere.

Det er bare rett og rimelig at du trenger litt motvekt til all den akademiske kunnskapen du tilegner deg på dagtid. Når lesesalen er forlatt er det tid for trash. Fryd deg over skandalene i «Se og hør», og se dårlige TV-Norgedokumentarer med god samvittighet.

HA SPILLKVELD

Miming, kokkelimonke, ludo, risk eller annet. I eksamensperioden fenger det meste. Finn frem gamle spill og få ut følelsene. Husk; dette er den eneste gangen i året det er legitimt å være dårlig taper.

SHOPPING

Hjelper mot alt, også eksamensangst.

UTFORSK SPENNENDE MATVARER

Ryktene vil ha det til at en butikk på Kjøttbasaren selger kaffe med dobbelt så mye koffein som normalt. Samme sted har de både belgisk sjokolade og alle typer monstre fra havet. Perfekt måte å bruke studielånet på.

LÆR DEG NYE TRIKS

GÅ PÅ EN TILFELDIG BUSS. IKKE GÅ AV.

SKRIV LISTER

Eksamensperioden er tid for ny kunnskap. Hvem har sagt at det må være pensumrelatert? Bruk pausene til å sjonglere, stå på hender, skate eller spille gitar.

Tekst: WALTER N. WEHUS / walter@studvest.no Illustrasjon: MONICA TRONSTAD

Fortsettelse fra side 7:

Klare til å overta Tre kandidater kjemper om å bli ny leder på Kvarteret. På søndagens generalforsamling blir det klart hvem som får vervet. Espen Lehn-Nilsen og Linn Grønstad er innstilt fra Kvarteret og har begge erfaring fra tidligere verv i Kvarterstyret. Odd Sevje har vært leder i ASF det siste året. Han går til valg 8

med blant annet å få sving på infoetaten som har ligget brakk den siste tiden, i tillegg til å få utbedret Stirelosjen. – Brukerundersøkelsen viser at kommunikasjon og informasjonen er noe vi bør bli bedre på. Storelosjen blir det viktigste investeringsprosjektet fremover, samtidig med en generell oppussing av huset, sier han. Espen Lehn-Nilsen har følgende forslag til prioriteringer hvis han blir den nye lederen:

– Jeg ønsker å fremme en modell hvor flere av husets arbeidsgrupper legges opp rundt «nøkkelpersoner» i gruppen. Modellen bygger på hvordan to av husets arbeidsgrupper; Kraft og Vakt, fungerer i dag. Disse nøkkelpersonene skal få mer ansvar, og må binde seg til huset lenger, mot at Kvarterestyret yter mer tilbake i form av ekstensiv kursing, mer medbestemmelse, attester og kursbevis, sier Lehn Nilsen. Han vil i tillegg satse på å forbedre huset,

med vekt på Storelosjen, Puben og Teglverket. Line Grønstad er fremmet som lederkandidat av representantskapet, som er rådgivende organ. - Jeg ønsker å få ryddet opp. Organisasjonen har eksistert i åtte år. Det er mange ting som er dårlig arkivert og som bør utbedres, mener hun. Tekst: JØRGEN EIDE / jorgen@studvest.no

S og MARIE PALM / Marie@studvest.no Foto: HÅKON EIKEDAL / Hakon@studvest.no

De skuer hatsk p책 deg hver gang du g책r ned trappen p책 Studentsenteret. Hvordan kan ulvene styrke samholdet mellom studentene p책 Universitetet? Bla om!

KUNSTENTREPRENØRENE. Tone Merete Takvam og May Kristin Orderud ønsker å livnære seg på å tilby kunstfaglig konsulenttjenester for bedrifter og private. De mener det gjelder å tørre å kjøpe kunst som provoserer til debatt.

KJERRINGA MED STAVEN. Disse om det kunne stått et skilt ved sid DEN RØDE TRÅD. Else Marie Jacobsens kunstverk «Den røde tråd» henger i trappen på Realfagsbygget. Det gigantiske vevstykket er laget til bygningen.

r k e k n i l e b r t o f E m o s

tilby kunstfaglige konsulenttjenester for bedrifter og private. I fjor kartla de kunsten på Universitetet.

UBEVISST PÅVIRKNING

Over trappa på Studentsenteret har Ellen Bangs kunstverk «Ulvene» voktet inngangen helt siden 1983. Som et av Universitets mer enn 400 kunstverk, har de seks ulvene i ståltråd og glassfiber fått en fast plass i studentenes hverdag. Og ifølge de to nyutdannede kunsthistorikerne Tone Merete Takvam og May Kristin Orderud er Ellen Bangs ulver et av Universitetets viktigste kunstverk. For kunstverk som «Ulvene» kan styrke samholdet og skape debatt. Gjennom firmaet «Kunstentreprenørene» ønsker de to å leve av å

Wencke Qvale er kunsthistoriker på Kunsthøgskolen i Bergen, og mener at kunst i hverdagen påvirker oss, uavhengig av om vi er utstyrt med estetisk sans. - Jeg kan godt tenke meg at UiB toner ned de aller sterkeste kunstneriske uttrykkene, nettopp fordi bygningene er sårbare og har nok uttrykk i seg selv, og at de dermed fordrer et forsiktig valg av kunst. Dette gir oss kanskje ikke de store opplevelsene, men vi merker virkningen ubevisst. Kanskje det er denne ubevisste påvirkningen som gjør at kunst som merkevare er i vinden for tiden. I alle fall er vi inne i en periode der merkevarebygging spiller en stadig viktigere rolle for alle bedrifter og organisasjoner. Det er viktig å skape tillit og samhørighet blant de ansatte, samtidig som det blir viktigere og viktigere å profilere seg i konkur-

bildene ble malt med en mopp av Kjartan Slettemark på Muséplass 1 mens han sang «Kjerringa med staven». Tenk en av maleriene som fortalte nettopp dette? I dag står det ingenting.

ransen med andre. Her kan kunst spille en viktig rolle. – Det viktigste rådet vårt er at bedrifter og private må tørre å kjøpe kunst som provoserer og gjør at folk må tenke. Her er samtidskunst en viktig brikke, sier Orderud. For moderne kunst har evnen til å skape debatt. I det lange løp kan dette hjelpe til å styrke samholdet mellom de ansatte og studenter fordi man stopper og diskuterer det man ser. Men samtidskunst trenger også bevisstgjøring og forklaring. Ikke minst må folk vite hva de faktisk ser på. Der har Universitetet i Bergen mye å lære av blant annet Telenor.

KUNST SOM ANSIKTSLØFTNING - Telenor ble sett på som en tung og treg offentlig bedrift, men etter privatiseringen ønsker vi å vise at vi er en moderne bedrift som henger med i tiden, sier leder for Telenors kunstsamling Sissel Ree Schjønsby. Den norske kommunikasjonsgiganten har derfor brukt 70 millioner kroner på kunst og utsmykning. Og trauste Telenor har bare kjøpt nytt. - Denne nye kunsten skal vekke inspirasjon og engasjement. Den skal signalisere innovasjon. Det er helt tydelig at folk virkelig tar stilling til denne kunsten. Den provoserer. Mens vi i starten opplevde en voldsom skepsis blant mange ansatte til denne moderne typen kunst, har de siste interne spørreundersøkelsene våre signalisert at de som har minst kunst rundt seg spør om mer, sier Ree Schjønsby. For å snu denne skepsisen har kunnskap vært viktig. Ikke bare har bedriften trykket opp brosjyrer om kunstverkene, men den skal også legge ut informasjon på intranettet. Noe å tenke på for Universitetet, kanskje? For i en gang i første etasje på Psykologisk fakultet henger 12 malerier. På hvite lerret er det malt med blått, gult og rødt. Det er Kjartan Slettemark som har

laget dem. Men det er det bare kjennere som vet, ettersom kunstverkene ikke er merket med navn. – Jeg husker hvordan Kjartan Slettemark lagde disse bildene på et performance-show utenfor Muséplass 1 i 1996. Han sto og sang «Kjerringa med staven» mens han malte på de hvite lerretene med en mopp og en smørkjerne med maling. Dette er et eksempel på hvor mye mer man kan få ut av kunstverk med litt bakgrunnskunnskaper, sier Takvam.

«MORD I BRUN SAUS» Sylvi Cook Evjenth og Bente Milch sitter i Utvalget for kunstnerisk utsmykning ved UiB og har ansvaret for å vurdere og å kjøpe inn kunst til Universitetet. Utvalget består av representanter fra UiB, en utøvende kunstner og en studentrepresentant. Det eneste kriteriet de jobber etter når de velger ut kunstverk, er at det skal være god kunst. Men hva er det? - Det får du ingen til å si noe om. Det handler om smak og behag. Men vi er forsiktige med altfor provoserende kunst, selv om det aldeles ikke er noe galt med å provosere og skape debatt, understreker de. På 70-tallet ble «Mordet på Andreas Baader» av Odd Nerdrum hengt opp på Studentsenteret. Det skapte så stor strid at Nerdrum tok det tilbake. Det er nå innkjøpt av Astrup Fearnley-muséet i Oslo for flere millioner kroner. - En av kritikerne på den tiden var misfornøyd med det kunstneriske uttrykket og omtalte maleriet som «mord i brun saus», forteller Cook Evjenth. Det er altså delte meninger om det som blir valgt ut, og hva som er god kunst. For å bedre kunne avgjøre hva som er «god kunst» for Universitetet i Bergen, ønsker utvalget

TRADEMARKS. Ole Martin Lund Bøs fire kunstverk fra serien Trademarks mister mye av sin verdi når de konkurrerer om plassen med en av Administrasjonskvartalets søppelkasser.

seg et større engasjement for kunsten, spesielt blant studentene. - Vi savner et estetisk utvalg blant studentene som kan gi oss tilbakemeldinger, utfordre oss og komme med innspill, oppfordrer Milch. Dette mener de blir spesielt viktig når det nye studentsenteret skal smykkes ut. Og damene har allerede visjonene klare. - Tenk om vi kunne få en kafé der både studenter og ansatte kunne trives. Det kunne vært et slags visningsrom med skiftende utstillinger, fantaserer de. Kunstutvalget er veldig glade for at den eksisterende kunsten nå er kartlagt. Men de skulle gjerne hatt penger til flere prosjekter, for eksempel nettopp det å få merket kunstverkene rundt omkring på Universitetets område. - Vi ønsker oss en person som kunne hatt som hovedbeskjeftigelse å ta seg av kunsten. God kunst koster, og det er viktig at noen har tid til å ta vare på den, sier Sylvi Cook Evjenth.

TILSLØRT KUNST - Se her! Dette går bare ikke an! Vi er i tredje etasje i Administrasjonskvartalet i Christiesgate 18 og Tone Merete Takvam er i harnisk. På en hvit vegg henger fire verk i serien «Trademarks» av den unge kunstneren Ole Martin Lund Bø. Trykkene «Tilgivelse», «Nærhet»,«Omsorg» og «Ømhet» spiller på kjente reklamelogoer mot en enkel hvit bakgrunn og er også utformet som reklameskilt i plast med lys. Men budskapet i verkene står i skarp kontrast til formen de er gitt. Presentert i det offentlige rom, er budskapet fjernt fra den agenda billboards og lysskilt vanligvis har. Men det er ikke kunstens politiske bud-

skap som irriterer Takvam. Det er plassen bildene har fått. Ikke bare henger de på et vegghjørne med et dystert landskapsmaleri på den motstående veggen. Foran bildene står det også en sort søppelkasse. I følge entreprenørene stjeler dette den plassen trykkene egentlig fortjener. For Lund Bøs bilde var tiltenkt en viktig rolle i Universitetets kunstsamling. - Ideen bak disse innkjøpene var at kunstverkene kunne flyttes rundt, fordi de hadde et viktig budskap, sier Orderud. Men det har ikke blitt gjort. Til det trenger Universitetet noen som kan ta på seg oppgaven. Og det har de jo ikke.

METROPOLIS I MØRKET I bakgården på Studentsenteret står skulpturen «Metropolis» og griper grådig mot himmelen. Arne Vinje Gunneruds svevende skyskraperby fra 1974 dekker pipa til studentsenteret og er preget av filmen «Metropolis» og dens dystre fremtidsvisjon. Men den gigantiske betongkolossen har tapt kampen om studentenes gunst. For i Studentsenterets opprinnelige planer skulle plassen bak bygget være studenthusets hovedinngang. Det ville gitt Gunneruds skulptur en ideell plassering. Men slik ble det altså ikke. I dag står «Metropolis» ensom som et eksempel på 70-tallets brutalistiske monumentalkunst. Metropolis tapte for ulvene. For når det viktigste med kunst er å skape tilhørighet og debatt har du lite å stille opp med om du ikke blir sett.

Tekst: PÅL HAUFF HVATTUM / pal@studvest.no og

S CAMILLA KROGLI HANSEN / camilla@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM / per@studvest.no

KULTUR

ÅPEN SCENE MED IMMATURUS

ØNSKER FLERE JENTER I GUTTEDOMINERTE FAG

«Åpen Scene» blir arrangert av studentteateret Immaturus en gang i ny og ne, og lørdag 22. november skjer det igjen. På «Åpen Scene» kan unge kunstnere få vise seg fram på scenen, prøve ut idéer og ferdigheter. Immaturus lover et variert program med innslag av sang, høytlesning, teatersport og annen underholdning.

Kvinnelige utenlandsstudenter mottar i gjennomsnitt 6.000 kroner mindre i stipend enn sine mannlige studiekolleger. ANSA (samskipnaden for norske studenter i utlandet) forklarer dette med at jenter velger fag som ikke berettiger til ekstra støtte og oppfordrer dem til å velge for eksempel ingeniørfag. – Dette vil bidra til en jevnere fordeling av stipendgodene mellom kvinner og menn, sier president i ANSA, Gustav Heiberg i en pressemelding.

19. november 2003

UKAS STUDIEKAMERAT

Studvest lar deg bli bedre kjent med en av dine medstudenter

Samfunnsøkonomistudent og venstremann André Hageseter har hovedrollen i «Prosessen» som settes opp av Immaturus til våren. Han drømmer om en mer uhøytidelig verden, har 300 timers opptak med NRKs lørdagsunderholdning og må ha en daglig dose Tom Sterri.

lig dose Tom Sterri. Det er utrolig at det går an å være så tilgjort i en alder av 40 år. • Drømmekjæreste:

– Det finnes ingen mal. Det jeg fascineres av varierer så mye, både når det gjelder typer og holdninger. Jeg tror det må være et snilt og varmt menneske som brenner for sine omgivelser, en morsfigur på en eller annen måte. Ei som passer på litt.

• Akkurat nå:

• Disse har inspirert meg:

– Skal jeg sprenglese til eksamen. Men egentlig vil jeg ta en joggetur. Og så øver jeg på å spille Josef K. i oppsetningen av «Prosessen». Sammen med vanvittig bra mennesker. Men det er et usannsynlig vanskelig stykke å sette opp.

– Av artister er jeg veldig fascinert av Cornelis Vreeswijk. Trond Kirkvaag ser jeg opp til. Og Rolf Wesenlund. Og Otto Jespersen. Jeg blir så forbanna for at folk ikke skjønner ironien hans. I tillegg er Ole Paus sine nidviser og satiriske tekster utrolig bra - han er kanskje Norges beste tekstforfatter.

• Hobbyer:

Velspilt vold Immaturus siste stykke «Popcorn» er såpeopera og film på teater. Skuddene sitter løst, kokainen sniffes med dollarsedler og strippingen er på høyde med hva som vises i erotiske thrillere produsert i Hollywood. Dette er action for alle penga, og det fungerer. Stykket er underholdende, spesielt i første akt. Da har det driv, overraskelser og morsomme poeng. Elin Skaar som playboymodellen Brooke er en studie i seg selv. Sammen med kjøpesentermorderne spilt av Jon Sigve Skard og Miriam Erika Prestøy-Lie utgjør hun en solid trio. Til tross for at karakterene disse spiller er fjernt fra bergensk studenthverdag virker de troverdige. Når Skaar vrikker av seg strømpebuksen for å få en rolle i en film er vi ikke lenger på Kvarteret, 12

– Mine store lidenskaper er politikk og teater/revy. Og så samler jeg. På populærkultur. Jeg har bunkevis med utklipp av revy- og teateranmeldelser. Og kanskje 300 timers opptak av teater og revy og politiske dokumentarer. Og lørdagsunderholdning fra NRK. Sistnevnte er foreldrene mine belemret med. Folk kan tro at jeg har en ødelagt ungdomstid tilbrakt med å ta opp lørdagsunderholdning på tv, men det har jeg en helt fantastisk far som tar seg av. Han tok opp «Det var en gang et menneske» hver søndag morgen i hele russetida mi.

• Dette provoserer meg:

• Underholdes av:

• Andrés kloke ord til sine medstudenter:

– Jeg ser altfor lite film og leser altfor lite bøker. Jeg leser mye tidsskrifter i forbindelse med utklippsvirksomheten. Og så har jeg en fetisj; biografier. Av filmer likte jeg Festen og Bowling for Columbine. Det er genialt med filmer som kan oppfattes både som komedie og tragedie. At de har flere lag på både det personlige og politiske planet. Det hender at jeg ser Hotell Cæsar, kun fordi jeg må ha en dag-

– Engasjér dere! Det er viktig med engasjement, at folk brenner for noe. Ellers kan dere spare mer. Nei, nå høres jeg ut som en gnier. Men bytt bank for å få høyere rente. Og ta ting mindre alvorlig. Ikke hig etter normalitet, jeg tror man blir unormal av det.

ANMELDELSE men i et fasjonabelt hus i Beverly Hills. «Popcorn» er et utradisjonelt stykke, og det understreker Immaturus ved å sprite opp visningen med videosnutter og live nyhetssending underveis. En veldig god ide, som dessverre mister mye av effekten på grunn av lyssettingen. Det som virkelig kunne fått publikum i den rette stemningen blir omtrent som å se lysbilder med lyset på. Andre akt mister noe av intensiteten og overraskelsesmomentene. Volden, drapet og spenningen som griper oss i første akt falmer litt utover i stykket. Dette kunne med fordel blitt rettet opp med en strammere regi. Men alt i alt, underholdende som bare det. S

Tekst: SILJE RØRTVEIT MUNDAL / siljem@studvest.no Foto: MATHIAS DANBOLT / mathias@studvest.no

“POPCORN” Stykket har blitt oppfattet som et angrep på bruken av sex og vold i filmer. Det er skrevet av standupkomiker, forfatter, produsent og artist Ben Elton

FRAM TIL 21.11. PÅ KVARTERET KL. 19:30

STRIPTEASE. Playboymodellen Brooke (Elin Skaar) gjør alt for å få en rolle i Bruce (Morten Oftedahl Sjøthun) sin neste film.

– Jeg har ikke så mye innebygd aggresjon. Jo, jeg ble provosert av TV2s håndtering av kongeparets Brasil-besøk. Kongeparet spankulerer i en eller annen park, og TV2 presterer å stille nærgående spørsmål om deres forhold til prinsesse Ragnhild. Jeg er ingen royalist, men synes slike dyneløftingssaker uten prinsipiell verdi er usmaklig. • Jeg drømmer om:

– Mye. En mer uhøytidelig verden. Å kunne hjelpe andre på en eller annen måte.

Tekst: EIRIN EIKEFJORD / eirin@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM / per@studvest.no

URFREMFØRINGER PÅ GRIEGAKADEMIET

JENTERAPPEREN SAMSAYA PÅ KVARTERET

Griegakademiets Sinfonietta holder fredag 21. november en, ifølge pressemeldingen, «kjempespennende og unik» konsert. Fire verk vil bli fremført: En urfremføring av «Seis Antemas en Busca de un Tango», ett av fire tangoinspirerte stykker griegakademistudent Ricardo Odriozola skrev til Bergen Tangofestival i fjor, «Summarnatt Båtsong» av Harald Sæverud, som sannsynligvis aldri har blitt fremført tidligere, «Seasons are Changing» av David Jackson og «Penguin Café Suite», som for aller første gang blir fremført i Norge. (se kulturveke)

Du så henne kanskje som skuespiller i «Villmark» eller i «Folk flest bor i Kina»? Sampda Sharma er indisk og fra Ellingsrudåsen i Oslo. Torsdag 20.11 kommer hun til Teglverket på Kvarteret som rapperen Samsaya. 23åringen har allerede rukket å drive med musikk en god stund allerede, og ga i 2000 ut singelen «I feel what I feel» sammen med Oslo Fluid. I det siste har singelen «Pure to me» blitt spilt på Petre.

Øvelse gjør mester Dansende ponnier og arbeidsledige superhelter er hva lærerskolestudentene lover oss i januar. Da blir det revy, men før den tid er det mye som må gjøres. Blant annet å drite seg ut. – Klart revyen blir morsom! Fem skuespillere står på linje. Med et voldsomt kroppsspråk og stemmevolum prøver de å utvikle karakterene sine, finne frem til den lille finurligheten som gjør at publikum vrenger seg av latter. Ulike varianter blir prøvd, instruktøren har klare meninger om hvordan han ønsker det. Skuespillerne er konsentrert, de prøver så godt de kan å få sketsjen opp på et høyere nivå. – Vi får virkelig brukt de kreative sidene i oss selv. Kjempegøy å bli kjent med folk, og jeg lærer utrolig mye av å drive med dette. Pr-sjef Kyrre Johansson forteller entusiastisk om hva arbeidet med revyen gir ham. 16. januar har «9 t 4 - hverdagen blir aldri den samme», lærerhøyskolestudentenes revy, premiere. Før den tid skal replikker pugges, sponsorer skaffes, kostymer lages og musikerne bli samspilte. Det tar tid og energi. – Det meste med revyen er bare gøy, men det er jo litt kjipt at jeg ikke får truffet de gamle vennene mine noe særlig, sier Kyrre. Sammen med over hundre entusiaster fra skolen ofrer han fritid for å få i gang det de håper skal bli tidenes revy.

INKLUDERENDE – Vi vil at revyen skal være inkluderende, noe hele skolen er sammen om. Alle som vil være med skal få lov. Men det er klart at det er begrenset hvor mange som kan stå på scenen, derfor måtte vi ha audition for skuespillere og dansere, sier Kyrre. Vidar Dale og Bernt Lendengen var blant

DRAMATIKK. Bernt Lendengen og Vidar Dale spiller på alle strenger for å få publikum til å le under revyen som har premiere i januar. skuespillerne som kom gjennom nåløyet. – Endelig får jeg utløp for trangen min til å drite meg ut. Vidar flirer når han forteller hva som er det beste med revyen. Prøving og feiling må til for å få frem de morsomme poengene i sketsjen. – Samholdet innad i gruppen er også veldig bra. Vi har det utrolig gøy sammen, sier Bernt. Begge er enig om at det er deres enorme eksponeringsbehov som gjorde at de stilte opp på audition. Hver torsdag samles de sammen med de andre skuespillerne for å øve.

Velvilleg Convenience på Hulen Kings of Convenience held torsdag konsert på Hulen, til inntekt for nye discohøgtalarar. Erlend Øye og Eirik Glambek Bøe, kom sjølv kom med ideen om ein slik konsert. – Hulen er jo potensielt den beste utestaden i Bergen, meiner Øye. – Kva er det som er galt med høgtalarane der? – Konsertanlegget er heilt fint, men discoanlegget er elendig. På nye høgtalarar kan ein

spele høgt utan at det gjer vondt, men på desse gjer det vondt sjølv om ein spelar lavt, seier han. – Det er så dårleg at ein stort sett berre kan spele musikk som folk kjenner att frå før. Erlend Øye har gamle band til Hulen, og vil gjerne at utestaden skal gå bra. Her hadde sin første konsert på i 1993, med bandet Skog. Og det var hit dei gjekk ut alle gjestene etter bursdagsselskapet hans då han vart 16. Han var den einaste som ikkje slapp inn, og mått vente i gangen til dei andre kom ut att. – Forøvrig var det faktisk Studvest som hadde den første cd-anmeldelsen til Skog, skyt han inn.

– Foreløpig har det bare vært øvinger en gang i uken, men etter hvert som det nærmer seg regner jeg med at det kommer til å ta mye tid. Vi dropper store deler av juleferien vår for å få til dette, sier de.

BRED APPELL Revy skal være morsomt, også for publikum. – Vi har som målsetting å nå et større publikum enn bare skolen og venner og kjente, derfor er ikke revyen intern. Numrene skal ha en bred appell, og vi skal ta opp bisarre hver-

dagstema. Alt er selvsagt ikke spikret to måneder før premieren, men jeg kan love både roser, dansende ponnier og en arbeidsledig superhelt, sier Kyrre. For å unngå å se seg blind på interne vitser har de hyret inn profesjonelle instruktører. – Vi har fått med oss noen ringrever i amatørteatermiljøet, og jeg tror det kan bidra til å kvalitetssikre numrene. Håpet er at vi blir en verdig konkurrent til NHHs ukerevy. Tekst: SILJE RØRTVEIT MUNDAL / siljem@studvest.no

S Foto: INGRID WIK / ingridw@studvest.no

– Den var anmeld av Eivind Eidslott som no er redaktør i Dagbladet Fredag. Han skreiv at vi måtte passe oss for å ikkje «havarere på eit nynne-hav». Vi trekker ofte fram den når vi er i studio og det blir litt mykje nynning. Eit nytt discoanlegg vil koste rundt 100.000 kroner. Dersom det blir stinn brakke torsdag kan hulen dra inn rundt 40.000, så dei er avhengige av fleire inntekter. Øye utfordrar andre bergensband til å gjere det same - til dømes Röyksopp. – Are Glambek Bøe skal varme opp med diktlesing, litt viktig at folk er klar over det. Billetten kostar 100 kroner.

Tekst: GRUNDE GRIMSTAD / grunde@studvest.no

S Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN / henrik@studvest.no

TRIVIALKUNNSKAP. Erlend Øye frå Kings of Convenience demonstrerer SiBs kaffiautomat. 13

STUDVEST

Nye fotografar og journalistar Studvest treng nye journalistar og fotografar etter jul. Kanskje treng vi akkurat deg. Vil du ofre ein stor del av di fritid og få brukt dine evner? Kanskje skal du allereie no begynne å tenkje på å søke. Du vil få rikeleg høve til å bruke din kreativitet og vise dine evner som journalist. Å vere journalist tyder ikkje berre skriving, men undersøkjing, graving, endelause ringerunder, seine kveldar, tidlege morgonar, slakt, kritikk, saker som går i vasken saker som vert slått opp i aviser over heile landet. Vi treng journalistar med sans for heile prosessen frå idé til oppslag. Du vil få høve til å skrive alle slags artiklar frå nyhendesaker til reportasjer. Du kan gjerne vere fersk. Du vil bli grundig opplært samstundes med at du arbeider og Studvest arrangerer fleire kurs i semesteret både for fotografar og journalistar. Vi er spesielt på utkikk etter personar med kompetanse innan musikk, film, litteratur, kunst, kulturpolitikk og studentkultur. Har du spesielle interesser, stort kontaktfelt, eller berre er interessert i å skrive kultur? Vi vil også ha personar med spesiell interesse for nyhendejournalistikk. Studerer du jus, medisin, odontologi, psykologi eller ved NHH, KHiB, BAS? Er du talknusar, statsvitar filosof, medisinar, oppmodar vi deg spesielt om å søkje. Vi vil ha fotografar med evne til å tenkje fotojournalistisk, kreativt, samarbeidsorientert og sjå løysingar, som har tilfredsstillande kunnskaper om bruk av spegelrefleks, men ikkje minst pågangsmot og ikkje minst ønskje om å ha det gøy, men samtidig ha sterke meiningar om foto.

STILLINGANE VERT LYST UT I FØRSTE STUDVEST I 2004

Grunde

Camilla

Roald

Henrik

grunde@studvest.no

camilla@studvest.no

roald@studvest.no

henrik@studvest.no

STUDENTRADIOEN

UKAS ALBUM

Tuba Fra Halden, en gudløs ansamling hus i Indre Enfold, kommer en gjeng som ikke tar opp arven etter Henning Kvitnes. Den ubesværede sjongleringen med jazz, country og depperock kan muligens skyldes avstanden til vår anmassende hovedstad, eller det faktum at disse menneskene ved et slumpetreff fant Gud i telefonkatalogen. Med vårherre i ryggen har de jammen blitt et svinaktig godt liveband også. Heldiggriser.

19. november 2003

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS LÅT

Ukas Låt Clearlake - «We All Die Alone»

Ukas Album El Corazon - «El Corazon»

KULTUR

LESARBREV

PRESENTERER:

Domino/Playground At rockeband utforsker livets dunklere sider er ikke noen større nyhet enn at det er kaldt på Røros. Men her er det ikke en gjeng kvasisuicidale, talentløse og irriterende streitinger som står bak. Kvartetten med Jason Pegg i spissen kombinerer nemlig de tunge, eksistensielle temaene med noen himmelske melodier, på en sådan måte at man heller enn å legge seg på sengen og gråte seg i søvn, får lyst til å synge opera-arier med knekkebrød i munnen.

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00.

C - Godkjent - 2.5 Snart har jeg fått min akademiske grad. Det blir ikke enkelt å forklare min mor hvor flink jeg har vært på skolen. – Godkjent - 2.5 - C, hva betyr det? – Er ikke sikker på om det er i den rekkefølgen. Kanskje er det 2.5 - Godkjent - C. 2.5 på antropologien, Godkjent på utvekslingsåret, og C på historien. – Hva er poenget? Kan de ikke slå det sammen til èn karakter?

– Det er Kvalitetsreformen, mamma. Nå skal alle få bokstavkarakterer. Og jeg slipper ikke unna, selv om det er bare dette siste halvåret jeg har vært under reformen. En regel er en regel. Og man kan ikke slå sammen tall og bokstaver. – Og hvilke jobber kan du få med det? – Kommunen ansetter visstnok ikke folk dårligere enn 2.8- Godkjent - D, så der skulle jeg ha gode sjanser. Innen media er det van-

skelig; der er grensen 2.2 - Godkjent - B. Hvis du har praksis kan man forresten ansettes med 2.2 - Godkjent - C. – Ikke tull. Skjønner arbeidsgiverne noe av disse symbolene? – Vet ikke. Man må jo anta det, at universitetet har informert dem om at for eksempel 2.2 - Godkjent - D er bedre enn 3.2 - Godkjent - B. De får i hvert fall en vanskelig oppgave når de skal velge ut den beste av de to søkere

2.5 - Godkjent - B og 2.8 - Godkjent - A. Den er jeg faktisk ikke sikker på selv. – Det var så enkelt med far din. Han er laud, han. – Det er ikke så enkelt i dag, mamma. Det er andre tider. – Hva syns du om denne nye reformen? – 3.2 - Ikke godkjent - E.

For en uke siden deltok Marianne Haslev Skånland i en debatt på NRK om barnevernets arbeid. Hun underviser i lingvistikk på UiB, og i debatten brakte hun frem betydningen av å begrunne påstander som blir brukt som grunnlag for vurdering, og at en må stille et minimum av krav til de en kan kalle profesjonelle. Ved å studere hvordan språk utvikler seg, og hvordan språk brukes kan en bygge opp fø-

lelse for menneskelige prosesser. Dette er naturligvis noe som får liten forståelse i resten av samfunnet. Alle som har studert lingvistikk, eller andre fag ved HF for den saks skyld, har vel blitt møtt med spørsmål som, «ja men hva skal du bruke det til?», «hva skal du bli?». Det er på tide at lingvister, som mange andre grupper, erobrer en plass i samfunnet!

THOMAS MANDAL HISTORIESTUDENT

Lingvistikk for fremtiden Det har aldri vært mange studenter på lingvistikk, og få går videre til hovedfag eller det som nå er mastergrad. Men det er åpenbart et viktig fag, og jeg tror det vil være det også i fremtiden. I dagliglivet er språk en enorm kilde til påvirkning, og de fleste har i liten grad forståelse for dette. Enda færre kan forholde seg rasjonelt til språket, unngå å blande inn følelser og

heve seg over språklig manipulasjon. Studier av språk kan gi innsikt i et av de viktigste maktmiddel som finnes. En person med lingvistikkstudier bak seg kan etter min mening fylle en rekke viktige roller i samfunnet, nær sagt overalt hvor kommunikasjon er viktig. Eksempler er ledelse, media, forlagsbransje, handelsvirksomhet og velferdssektor.

ØYVIND FJEREIDE

KULTURVEKE MØTER/TEATER/KUNST ATTAC-ARGENTINAS DOKUMENTAR OM OPPRØRET

INSISTING IMPOSSIBILITIES AND OTHER ILLUSIONS Galleri fiSk, lørdag 22.11 og søndag 23.11, kl. 1216. Arr.: KhiB og Mie Jensen. (se notis)

Speilsalen på Kvarteret, onsdag 19.11, kl. 1915. Arr.:Latinamerika-gruppen (LAG).

POPCORN Storelosjen på Kvarteret, 19.11-21.11, kl. 1930. Arr.: Immaturus.

MUSIKK PALACE OF PLEASURE: UTSATT TIL ETTER JUL

DOMINION GOTH CLUB SISTE NIKK Teknikerkroen, fredag 21.11. Arr.: Bergen Teknikersamfund.

AND THE LEFTHANDED (FIN) Teglverket på Kvarteret, fredag 21.11, kl. 22. Arr.: ASF.

ESBJÖRN SVENSSON TRIO

Ole Bull Teater, torsdag 20.11, kl. 1930.

Kvarteret, torsdag 20.11. Arr.: RF.

USF, fredag 21.11, kl. 22. Arr.: Bergen Jazzforum.

ÅPEN SCENE

KINGS OF CONVENIENCE

AUDREY HORNE

RASKE MENN M/STUDENTTILBUD

Storelosjen på Kvarteret, fredag 21.11, kl. 20. Arr.: Immaturus.

USF, onsdag 19.11 og fredag 21.11, kl. 19. Arr.: Cinemateket.

PIKEN FRA FYRSTIKKFABRIKKEN USF, onsdag 19.11 og fredag 21.11, kl. 21. Arr.: Cinemateket.

M Studentsenteret, mandag 24.11, kl. 21. Arr.: Filmklubben.

SAMSAYA

FRANK SCHØNBERG

LENINGRAD COWBOYS GO AMERICA

Speilsalen på Kvarteret, lørdag 22.11, kl. 2330. Arr.: ASF.

Allégt. 40, fredag 21.11, kl. 1930. Arr.: Bergen kristelige studentforbund.

SONIC@GARAGE

STUDENTKRO MED ASLAGITAR

Garage, torsdag 20.11.

Hulen, lørdag 22.11.

Maos på Kvarteret, fredag 21.11, kl. 19. Arr.: UgleZ.

KONSERT MED STUDENTER FRA GRIEGAKADEMIET

EQUICEZ, HOLLABACK OG DJEDI

BARRADIO M/AGGRESSO!

Gunnar Sævigsalen på Griegakademiet, fredag 21.11, kl. 1930. Arr.:Griegakademiet. (se notis)

EQUICEZ OG DÖRTY OPPLAND

SGT. PETTER Garage, fredag 21.11.

ARIEL

Hulen, torsdag 20.11.

INTERNASJONAL DAG MOT VOLD MOT KVINNER

Speilsalen på Kvarteret, fredag 21.11, kl. 21. Arr.: Studentradioen.

SØNNEN Studentsenteret, torsdag 20.11, kl. 21. Arr.: Filmklubben.

Garage, lørdag 22.11.

Kvarteret, torsdag 20.11, kl. 2230. Arr.: RF.

FETISJER OG SADOMASOCHISME

FILM

Hulen, fredag 21.11.

Ungdomshuset 1880, lørdag 22.11, kl. 18.

Teglverket på Kvarteret, lørdag 22.11, kl. 22. Arr.: ASF.

USF, søndag 23.11 og onsdag 26.11, kl. 19. Arr.: Cinemateket.

ANGSTEN ETTER SJELEN USF, søndag 23.11 og onsdag 26.11, kl. 21. Arr.: Cinemateket.

KRONIKK

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Blekk

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Feita FM 18.00 Monitor 19.00 Electrolux 00.00 Nattsending

19. november 2003

KRONIKK

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Ideologisk

halvtime 14.00 15.30

Brunsj Akademia

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Camilla Krogli Hansen på telefon 55 545221. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

Norge har nå over 100.000 arbeidsledige. Det er ingen tvil om at nåløyet er spesielt trangt for akademikere uten relevant erfaring. Hvordan er så situasjonen for arbeidssøkende akademikere i Norge i dag? spør Tore Dyngeland fra Høyres Studenterforening i Bergen.

Nyutdannedes (manglende) rettigheter Inntektskravet for arbeidsledighetstrygd er på 81.000, noe som utelukker bortimot samtlige som har avsluttet studiene i utlandet. Det er vanskelig nok å tjene et slikt beløp ved siden av studiene i Norge. Det utelukker nok også de fleste som er uteksaminert fra norske læresteder, ettersom avslutningen av studiet er for tidkrevende til å holde høy yrkesaktivitet. En stor andel av de nyutdannede har derfor ikke krav på arbeidsledighetstrygd. De av studentene som har prøvd å være smarte har spart penger på BSU-konto. De er derfor formuende, og må bruke av sine egne sparepenger før de har noe som helst krav hos sosialkontoret. Problemet her er at hvis du bruker BSU-kontoen på forbruk, må du tilbakebetale alle skattefradragene du har fått utbetalt gjennom årene. Mange har derfor verken sparepenger, trygd eller sosialhjelp som alternativ når de mangler penger til husleie, strøm, mat og så videre. Løsningen blir kanskje å låne av venner og familie mens de håper på innpass på arbeidsmarkedet. Studentene kommer derfor ut fra studiene sine med en høy grad av økonomisk usikkerhet. Et lån på 300.000 er ikke uvanlig etter endt studium. Med et slikt lån hengende over

seg samtidig som man befinner seg utenfor alle støtteordningene som samfunnet ellers er så rikt på, blir man lett desperat og tar deltidsjobber slik at man får litt økonomisk armslag. Her oppstår flere problemer. Lånekassen har heldigvis en ordning som gjør at du slipper å betale renter på lånet mens du har lav inntekt. Problemet er at denne ordningen slår inn direkte på et visst be-

tikker og bensinstasjoner. Tenk deg at du selv jobber 15 dager en måned. Deretter får du vite at om du vil jobbe mer, må du jobbe to dager gratis før du kan tjene penger, som du fortsatt skatter for, for resten av dagene. Dette er hverdagen for de nyutdannede akademikerne som jobber og sliter i yrker med dårlig lønn mens de irriterer seg over høyt studielån og manglende evne til å skaffe seg bolig, bil og alt det andre som jevnaldrende Med et slikt lån hengende over seg samtidig som man alt har tilegnet seg. befinner seg utenfor alle støtteordningene som samfunOrdningen jeg net ellers er så rikt på, blir man lett desperat og tar beskrev over gjør deltidsjobber slik at man får litt økonomisk armslag. Her det nødvendig for oppstår flere problemer. deltidsansatte å vurdere å jobbe løp, for tiden kr. 12.800 per måned. Dermed mindre enn arbeidsgiveren tilbyr, og kan faktaper du selvsagt mye penger på å tjene kr. tisk virke som et incentiv mot å ta skrittet fra 12.801. Med 300.000 kroner i studielån, og deltidsjobb til fulltids stilling. Den lave løndagens rente på 5,9 prosent, utgjør månedlig nen du mottar i en typisk deltidsjobb betyr at rentekostnad kr.1.062 (skattefradrag iberegdu må jobbe uforholdsmessig mye for å øke net). Du må derfor tjene rundt 14.500 før lønnen etter at du har tjent de første 12.800. skatt før du får én eneste krone mer enn du Grensen for hvor mye du bør tjene brutto for ville tjent hvis du holdt seg under grensen. ikke å tape penger, synker selvsagt med lavere Differansen på kr. 1.700 utgjør mer enn to rente, men du bør ikke godta et dårlig system hele arbeidsdager for folk som jobber på bubare fordi renten er på vei ned. Slike forhold

vet vi endrer seg fort. Lånekassens ordning med å fokusere på enkeltmåneder gjør det også umulig å jobbe ekstra én måned for å kompensere for en måned man ikke blir tilbudt tilstrekkelig med arbeid. Jeg vil derfor oppfordre Lånekassen til å skape et mer fleksibelt system for ettergivelse av rente. Dette systemet bør fungere slik at hvis du tjener over en viss beløpsgrense, betaler du først litt av rentebeløpet, så stigende andel ettersom hvor mye penger du tjener. Systemet bør også ta høyde for at du kan tjene mer enn grensen noen måneder om du ligger tilsvarende under grensen i andre måneder. Lånekassen har et fleksibelt system for støtte versus arbeidsinntekt mens man studerer, så det burde være mulig å få til en liknende ordning for nyutdannede. Lånekassen vil sikkert si at dette vil føre til økt arbeidsbyrde for dem, men dette er en altfor stor sak til at slike argumenter kan gjøre seg gjeldende. Jeg finner meg ikke i at vi har en ordning som oppfordrer til mindre jobbing. Det er på høy tid å forenkle systemet. Ettersom de nyutdannede havner utenfor systemet når det gjelder sosial støtte, fortjener de i alle fall å få incentiv til å tjene sine egne penger.

LYSTEGNING. Det er sommer, det er kjærlighet i luften. Hverdagen er langt borte; vi skal ikke hjem før om en uke. I kveld skal vi drikke vin og løpe barbeint på stranda. Foto: Trond Sørås

Fri rettshjelp finnes for at alle skal kunne ha de samme rettigheter i samfunnet vårt, og ikke bli rettsløse på grunn av dårlig økonomi. Saker som kvalifiserer for fri rettshjelp omhandler trygd, ekteskap, separasjon, skilsmisse, felleseieskifte, barnefordeling, samvær, bidragsplikt, erstatning for personskade, oppsigelse/utkastelse av bolig, og i oppsigelse/avskjed i arbeidsforhold. Uavhengig av inntekt og formue kan en få fri rettshjelp i saker om barnevern, kvinnemishandling, og voldsofre som går til erstatningssøksmål mot gjerningsmann. Fri rettshjelp gis til fysiske personer. Det vil si vanlige men-

nesker, juridiske personer som er foretak og foreninger. Det gjøres ikke forskjell mellom nordmenn og utlendinger når det gjelder fri rettshjelp, uansett om utlendingene er bosatt i Norge eller ikke. Det er et krav at søkeren har en årsinntekt under 230.000 kroner, eller formue under 100 000 kroner. Har man felles økonomi med noen blir inntektene og formuene regnet felles. Det er bruttoinntekten som regnes. Om tvisten står mellom personene med slik økonomi, eller fellesregelen gir et urimelig resultat, kan deres økonomier vurderes særskilt. Fylkesmannen kan i særskilte tilfeller også dispensere fra inntekts- og formuesgrensene. Fri rettshjelp er helt gratis,

imidlertid kan det offentlige kreve tilbake penger hvis den som har fått fri rettshjelp får sin økonomiske stilling vesentlig forbedret gjennom hjelpen. Man søker fri rettshjelp hos en advokat, som har plikt til å informere om ordningen. Fylkesmannen avgjør om en søknad skal innvilges. I tillegg kan flere myndigheter bevilge fri rettshjelp når det gjelder saker som kommer innenfor deres område. Ofte skjer det i ankesaker. Rikstrygdeverket og fylkestrygdekontoret kan bevilge det på lik linje som domstolene. Forliksrådet faller derimot utenfor ordningen. I hvilke former gis fri rettshjelp? Den kan gis som fritak fra ge-

byrer. Den kan også gis som fritt rettsråd, det vil si at man kan få juridisk informasjon dekket gjennom ordningen. Dette gjelder også for rettspolitisk virksomhet i en del tilfeller. Andre frie rettshjelptilbud er Jussbuss og Jurk i Oslo og Jusshjelpa i Tromsø og Trondheim. Jussformidlingen tar ikke straffesaker, odelsrett, inkasso, og skatteplanlegging. Ta kontakt med oss for mer informasjon. www.jussformidlingen.no

Annonsere i Studvest? Vi leses av over

10 000

studenter hver uke. Ring 55 56 38 30 eller se våre nettsider for mer informasjon: www.studvest.no Rabatter for studentorganisasjoner.

APROPOS

Kvalitetsreform og eksamenssyssel Er du en av dem som siden slutten av august har frekventert lesesalen flittig, bevæpnet med et arsenal av neonfargede markørpenner og jumbokrus med kaffe? Eller tilhører du mitt studieunivers, der eksamen kommer som julekvelden på kjerringa? Lørdag formiddag: Bare to dager til forhatt 15 siders semesteroppgave skal inn. Jeg blar pliktskyldig gjennom noen ark med notater, åpner et tomt dokument i Word og blir deretter sittende å stirre apatisk på skjermen. Én time og seks runder med kabal senere er det er på tide med en pause. Lørdag ettermiddag: Sovnet på sofaen, og kjenner et lett blaff av panikk i det jeg våkner, men det blir med det blaffet. Får klapret ned metode og en særdeles lang begrepsavklaring. Tar middagspause som varer tre timer. Lørdag kveld: Har enda ikke begynt på analysedelen. Sender klagende tekstmeldinger til nær og fjern hvor jeg forbanner kvalitetsreformen. Ser «Med hjartet på rette staden» og går og legger meg. Søndag formiddag: Planen om å stå opp klokka åtte viste seg å ikke være gjennomførbar. Går i bue utenom datamaskinen i et par timer før jeg får gjort noe. Setter meg ned for å skrive en plan over hvordan jeg har tenkt å disponere oppgaven, men ender merkelig nok opp med å spille enda noen runder med kabal. Søndag ettermiddag: Går gjennom teksten og bruker store mellomoverskrifter og hyppige linjeskift. Oppgaven er plutselig to sider lengre. Jammen er jeg ikke halvveis! Har gjort meg fortjent til en pause. En lang telefonsamtale og tre aviser senere har ettermiddagen gått over i kveld og jeg er fortsatt bare halvveis. Allikevel får jeg gjort følgende i løpet av kvelden: Å kikke igjennom samtlige fotoalbum jeg har liggende, sjekke hvor mange armhevinger jeg kan ta uten å ha knærne nedi - to og en halv (Noterer meg at jeg skal begynne å trene den dagen jeg ikke lenger kan løfte et halvlitersglass), sende ca 25 SMS (blant annet til gammel flamme fra klasseturen i 9. klasse og får vite at han er møbelsnekker og spiller i death metal-band.), høre Wilson Picketts versjon av «Hey Jude» ni ganger etter hverandre og lese to gamle dagbøker pluss et Rocky-hefte. Og oppgaven? Den var på mirakuløst vis ferdig klokka åtte mandag morgen. Samme ettermiddag stikker muttern innom. – Hvor lenge er det siden du har støvsugd, spør hun sjokkert. – Har ikke hatt tid, repliserer jeg kjapt. Har jo liksom hatt en oppgave å konsentrere meg om!

Kryssord Vassrett: 1: Kan ein ete 2: Eit stort brunt dyr i skogen 3: Eit raudt eller sølv dyr i skogen 4: Er kaldt 5: Ikkje ja 6: Ja 7: Er kaldt 8: Ikkje ja 9: Ikkje eg 10: Ikkje eg

Løysing: Løysinga på kryssordet førre veke skulle vere eit dyr på garden. Og vi fekk inn mange svar som alle var feil. Difor trykkjer vi det som var mest feil, for å vise korleis det ikkje skal gjerast. Det er tydeleg å sjå at dette ikkje er gjort av nokon som gjeng på lingvistikk eller nordisk, men truleg av ein som gjeng på medisin eller MI. Sjå sjølv og døm.

På tur med Terje – Dette er ein automatisk telefonsvarar for Os Framstegsparti. Vi er ikkje til stades no fordi samtlege i staben er i Spania på ekskursjon for å sjå på den nye sjukeheimen. Dersom du er frå eit av dei andre partia og lurer på kvar nøkkelen til rådhuset er så ligg den i blomsterpotta ved sideinngangen. Men ikkje rot i skuffene til rådmannen. Dersom du vil ha nøklane til skulebassenget, tast 1. Men det har vi uansett tømt. Dersom du har ei klage og vil kome i kon-

Leikestoveredaksjonen har motteke mange klager frå lesarar som meiner kryssordet førre veke var det dårlegaste nokon sinne. Dette stemmer ikkje overeins med vår erfaring, men vi vil ta det til følgje. Det er av økonomiske årsaker redaktøren som lagar kryssordet, og sjølv om vi har fått enkelte negative meldingar, har redaktøren også høyrt mange som seier dei synes kryssordet var kjempefint. Vi vonar de synes kryssordet denne veka er betre. Lukke til!

takt med Framstegspartiet sentralt tast 0. – Dette er en automatisk telefonsvarer for Fremskrittspartiet. Vi er i Spania på ekskursjon. Vi er ikke i stand til å komme med kommentarer til aktuelle eller inneværende saker i et uttalelsesmessig perspektiv, men hvis du ser Tabloid på TV2 og tar et røft tverresnitt av innringerne etter programmet, så har du det sånn cirka. Du kan også ringe Eli og Carl.

Er du interessert i å vite vår mening om utdanningspolitikk, kontakt Os FrP. Takk for at du ringte. Vi påregner og være tilbake i god tid før førstkommende vår.

Leikestove gir deg

Sex i kvardagen: I dag: Mannlige kjønnsorganer I dag gir vi deg eit ekstra langt utdrag i Samlivsspalten vår «Sex i kvardagen». Teksten er i sin heilskap henta frå boka «ALT OM SEX» (Med den fulle tittelen «Endelig! En doktor forteller Dem - ALT De alltid har ønsket å vite OM SEX, som de hittil har vært redd for å spørre om! (Med samleiestillinger i detaljerte fotos.)» av Dr. David R. Reuben. (Ja-forlaget 1971))

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206