Studvest 2004 14 by Studvest

STUDVEST ONSDAG 5. MAI 2004 - NR. 14 - ÅRGANG 59 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE 19

SIDE13SIDE 17

Håplaus jobbmarknad

Prisvinnande juss

Ei ny undersøking visar at arbeidsmarknaden for nyutdanna akademikarar er verre enn på lenge. No slit også siviløkonomane og naturvitarane med å få jobb.

Sjølv om studentane er kritiske til obligatorisk oppmøte på Juridisk Fakultet, så likar Undervisningdepartementet studieordninga. No er studiet kåra til det med høgast kvalitet i landet.

SIDE 4 OG 5

SIDE 4

Feite frynsegoder I honningfella Mads Larsen (biletet) har skrive «Pornopunghåndboka» med sjekketriks som garantert skal funke. Vi prøvde triksa på han og nokre andre forfattarkolleger. SIDE 8 OG 9

Foto: MARTE VIKE ARNESEN / marte@studvest.no

Spora etter NS Bjørn Østring (89) og Per Jahr (82) var sentrale i Nasjonal Samling under krigen. Dei fortel den kjende historia sett frå den andre sida. MIDTEN

NHH-studentane toppar Studvest si oversikt over kva studium som får flest frynsegodar og sponsa privilegium. Ølver Haveland og Carl Fredrik

Husby (biletet) får billeg pizza hos ein av hovudsponsorane til studentforeininga på Handelshøyskolen. Sjekk om du er sponsa. SIDE 6

SIDE 2 21. 5.januar mai 2004 2004

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur/Foto) Fax: 55 32 84 05 PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

ANSVARLEG REDAKTØR: Vemund Jensen Telefon: 986 69 048 NYHENDEREDAKTØR: Eirik Meling Telefon: 922 40 160 KULTURREDAKTØR: Camilla Krogli Hansen Telefon: 952 22 208 FOTOREDAKTØR: Henrik Omtvedt Jenssen Telefon: 934 27 507

NYHENDEJOURNALISTAR: Øyvind Lefdal Eidsvik Marie Palm Kristoffer Stabrun John Myraunet Julie Irene Bjørk Silje Kjellevold Linda Skjærvik Fredrik Bjørgo Jennifer Fossnes Morten Fæste Iselin Åsedotter Strønen

Ragnhild Kongsvoll Bård Opsanger Nils Pedersen KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Pål Hauff Hvattum Walter N. Wehus Silje Rørtveit Mundal Jørgen Eide Kristin Marie Berstad Anja Haukeland

Eirin Eikefjord Magnus H. Rognhaug Mona Sæther Evensen Stine Helgesen Magnus Odéen Ingrid Sælensminde Lena Kleveland Frode Andersen Bente Vatn FOTOGRAFAR: Mathias Danbolt

Trond Sørås Håkon Eikesdal Per Christian Solheim Marte Vike Arnesen Christine Erlbeck Annicken C. Mohr Nicolay R. Nicolaisen Marthe Svantesvold GRAFISK UTFORMING: Ragnhild Thomsen Øystein Vidnes

Roald Ramsdal Trude H. Tenold Torill Henningsen

Per-Kristian Nordnes

ANNONSER: Jørgen Yri Tlf. 938 09 069 Kari Misje-Wold Tlf. 977 10 235 Fax. 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

TRYKK: Mediatrykk

VEVS-ANSVARLEG:

FOTOSATS: Grafisk Forum

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

FØRST I KØEN. Årets 1. mai-tog ble som vanlig frontet av arrangørene selv, som understreket at dette fremfor alt er arbeidernes dag.

Feststemte demonstranter I strålende solskinn samlet et bredt utvalg av byens borgere seg på Torgalmenningen lørdag formiddag for å gå i tog og feire 1. mai.

Tekst: NILS PEDERSEN nils@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

– Dette er først og fremst en fest, sier Aina Amlie. Med «Mer lønn til fastleger» på banneret og et bredt smil i ansiktet er hun en av mange som ikke akkurat tar denne dagen særlig høytidelig. – Det handler i det minste om arbeidere, sier venninnen og ler. Holdningen er på langt nær enestående. Oppmøtet preges i stor grad av festkledde pensjonister og iskremspisende småbarn. Dette, kombinert med humoristiske bannere og masse ballonger, gjør at tilstelningen minner mer om en folkefest enn en demonstrasjon. 2

STUDENTENE MEST HØYLYTT

IKKE BARE FEST

Det er ikke bare blant tilskuerne man finner en overvekt av barn og eldre. Også selve toget virker i stor grad befolket av de over tredve og under tyve. Først helt på slutten av toget dukker tjueåringene opp. Det de mangler i antall tar de imidlertid klart igjen i uttrykk. Mens toget fram til nå har vært preget av eldre pent kledde mennesker med høflige smil, annonserer banneret «Proletar Party» at den yngre garde også deltar i feiringen. Med medbrakt musikk, raslebokser og høylytte tilrop setter de et klart og tydelig preg på stemningen, samtidig som de understreker at dette ikke bare er fest, men også alvor.

En av dem som utvilsomt vektlegger alvoret under lørdagens tilstelning er studenten Thorleif Myrholt Berthelsen. Dette er hans tolvte 1. mai-feiring og denne gangen er det okkupasjonen av Irak som han demonstrerer mot. – De siste hendelser, som opprøret i Fallujah og avsløringene av tortur mot fanger, gjør at dette er viktigere nå enn noensinne, sier Berthelsen, samtidig som han, alvor til tross, også må innS rømme at han koser seg.

GØY. Aina Amlie er først og fremst med for å ha det morsomt.

L LEIAR

5. mai 2004

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN

Det varme vannet er borte i flere dager om gangen. Barna blir hyppig angrepet av sykdommer som krupp, astma og lungebetennelse. Stueplantene dør. Beboerne må gå til ekstrainnkjøp av vifteovner og må i tillegg benytte kokeplatene og varmeovnen på kjøkkenet for å holde varmen om vinteren. Ovenstående er noen få eksempler på de aktuelle tilstandene ved Natland studentby. Åse Myking er en av «veteranene» på Natland. Hun har bodd der i fire år. – Et av de største problemene er barnas helse. De blir ofte rammet av sykdommer som astma, lungebetennelse og mandler. (Fra artikkelen «Natland studentby forfaller», Studvest nr. 6, mai 1979.)

– Dersom vi ikke får skjenkebevilling er det umulig å drive Det Akademiske Kvarter. Uten løyve trenger vi engang ikke forsøke å åpne huset. Det sier lederen for Kvarter-styret, Hilde Fjellheim. Hun mener det er svært beklagelig at det ikke blir tatt hensyn til hvilket sted man er i ferd med å skape. – Vi har lagt opp til et konsept der salg av øl og vin er en nødvendig inntektskilde for å kunne gjennomføre de aktiviteter vi har lagt opp til. (Fra artikkelen «Øl - eller kroken på døra», Studvest nr. 8, 11. mai 1994.)

Ytringsfrihet for alle n n Tirsdag 27. april gikk Studentersamfunnets møte «Nasjonal Samling» av stabelen på Kvarteret. De to tidligere medlemmene av Nasjonal Samling, Per Jahr og Bjørn Østring, fikk muligheten til å gi sitt syn på hva som skjedde under krigen. Tilhørerne fikk også et sjeldent innblikk i hvorfor gamle NS-medlemmer gjorde som de gjorde. I etterkant har både møtet og medieomtalen skapt strid. n n Den som har gått sterkest ut er Bergensavisens faste spaltist Erling Gjelsvik. Mandag blåste han ut i BA. For ham er det uforståelig at Studentersamfunnet har gitt de to gamle NS-erne åpen talerstol. At Bergens Tidende og BA referer deres synspunkter i nøytrale vendinger er enda verre. Det topper seg når Gjelsvik omtaler Jahr og Østring som motbydelige reptiler. n n Studvest velger i dag å gi Jahr og Østring spalteplass slik at de får mulighet til å presentere sine historier uforstyrret av andre enn vår journalist. I Norge har det vært tradisjon for aldri å omtale NS uten at synspunktene samtidig motbevises av andre kilder. Studvest er selvfølgelig sterkt uenige i mye av det Jahr og Østring mener, slik også Studentersamfunnet er. Men vi har tro på den enkelte lesers evner til å ta selvstendig og kritisk stilling til det Jahr og Østring sier, selv om det faste korrektivet mangler. Snart er vår mulighet til å høre vitner fra begge sider borte og begravd. Vi ønsker ikke å avfeie de gamle NS-erne før vi har hørt hva de har å si. Så får historikerne, slik Per Jahr selv ber om, felle dommen over dem. n n Ytringsfrihetskommisjonen, under ledelse av Francis Sejersted, gikk langt i å hevde at NS-medlemmenes ytringsfrihet etter krigen var begrenset. I og for seg forståelig med tanke på hvilke sterke følelser som var i sving, men uansett ikke den ideelle måten å styre samfunnsdebatten i et demokrati. Og i dag burde vi ha kommet lengre, noe for eksempel stiftelsen Fritt Ord har forstått gjennom å støtte Studentersamfunnets arrangement. n n Studvest tror ikke at det å kneble NS-medlemmers ytringsfrihet og kalle dem reptiler gjør Norge til et mindre fordomsfullt samfunn eller fremmer den demokratiske utviklingen. Vi tror derimot det er viktig å høre hvilke grunner de hadde for å gjøre som de gjorde, slik at vi får muligheten til å lære av deres feil. Selv om de kanskje selv ikke har gjort det.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Illustrasjon: MONIKA TRONSTAD

Live Evil KOMMENTAR

det selv må stoppe konserten flere ganger og be om at folk skal være stille, er det noe galt. Burde ikke publikum være der for å se bandet? Når man har betalt 300 kroner for å komme inn, blir det teit når Stuart Murdoch i Belle & Sebastian må avbryte Uken-konserten for å si «Jeg

Hver eneste gang jeg går ut på byen for å få med meg en konsert, blir jeg forvandlet til en apemagnet. Jeg har vært ute for det såpass mange ganger nå at det begynner å bli en vane. Overalt hvor Overalt hvor jeg går er jeg omringet jeg går er jeg omringet av hoiende, skrikende gorillaer som av hoiende, skrikende har drukket seg inn i legoland før gorillaer som har drukkonserten starter. ket seg inn i legoland før konserten starter. Det hadde vært én ting om de faktisk var der for musikkens skjønner at dere vil si hei til vennene skyld. Hvor har vel verden kommet deres når dere har kommet inn, men om man ikke kan synge snøvlende nå har det gått en halv time. Så vær med til gamle Bigbang-klassikere? så snill og hold munn!». Men dette er en helt annen type I fjor sommer på Quartfestivalen mennesker. De er der nettopp bare maktet ikke Erlend Øye å overdøve for å ha vært der. Og mens man står publikum i det hele tatt med gitaren og ser på det riktige bandet, har man sin da han spilte på Caledonien. Så jo tid å slå ihjel. Tid som man for etter tjue minutter hvor han forsøkte eksempel kan bruke til å snakke med å roe ned publikum, måtte en tydelig Preben på mobiltelefonen om hvor frustrert Øye avbryte hele showet. fett det var på Bygdøy i sommer, Hvem har vel lyst til å spille for eller diskutere fotball med sidemenapekatter? nene. Men hvor kommer alle disse Jeg kunne gått med på at «slikt menneskene fra? Finnes det så må man bare tåle» om det bare hadde mange kred-jegere her i landet at gått ut over meg selv. Men når bandet faktisk er mindretallet blant

publikum som bryr seg om hva artisten gjør på scenen? Iblant gjør det nok det. Særlig på steder som Quartfestivalen og NHH er det viktig å se og bli sett. Når musikken kommer i bakgrunnen for én ukes sammenhengende festing og evig catwalk, er det ikke rart man får inntrykk av at musikken i verste fall bare er et forstyrrende element. Det er lett å se forskjellen når man går på en konsert der ingen kommer til å skryte av å ha vært. Marc Ribot er en jævel på gitar, men da han spilte på jazzklubben i fjor kunne man ikke høre et kny fra publikum under låtene. Til sist gjenstår vel bare to alternativer for oss som vil ha musikken vår i fred. Enten må man begynne å høre på polsk jazz eller andre mindre populære sjangere. Eller så kan det være effektivt nok med et enkelt «hysj!», eventuelt en strategisk mistet øl over plagsomme mobilbrukere. Om alle gjør det, blir det enkelt nok å ta musikken tilbake fra poengsamlerne. S

WALTER N. WEHUS walter@studvest.no Kulturjournalist i Studvest

NYHENDE 5. mai 2004

BI PÅ VEI INN I SIO

FOR FÅ STUDERER SPRÅK

I løpet av mai håper BI å kunne søke Utdanningsdepartementet om medlemskap i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), skriver Universitas. – Forhandlingene med SiO går svært bra, og om vi kommer til enighet håper jeg vi kan søke Utdanningsdepartementet om SiO–medlemskap i løpet av mai. Det ser i alle fall lysere ut enn på lenge, sier konserndirektør i BI Jens Petter Tøndel. Tøndel presiserer at det til slutt er opp til departementet å avgjøre BI–studentenes skjebne i denne saken, og at selv om hoveddelen av avtalen ser ut til å være på plass, er det fortsatt en del avklaringer igjen.

Det vil i fremtiden bli mangel på språkvitere, skriver Universitas. Om få år går mange språkutdannede av med pensjon, men norske utdanningsinstitusjoner utdanner ikke nok høyeregradsstudenter til å fylle tomrommet. Dette hevdes i en fersk undersøkelse gjort av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU). – Behovet for personer med hovedfag eller mastergrad i språk vil stige i de kommende årene, mens antall nyutdannede vil holde seg stabilt, spår NIFU-forsker Terje Næss. Nestleder i Utdanningsforbundet Per Ohlin er bekymret over utviklingen.– Det er allerede mangel på språklærere i skolen i dag. Vi er i ferd med å få den samme situasjonen for språkfag som vi har for realfag, sier Ohlin.

Jussen vant utdanningspris Jusstudentene klager på obligatorisk oppmøte, men likevel mottok onsdag Juridisk fakultet departementets utdanningskvalitetspris for 2004. MORTEN FÆSTE morten@studvest.no

– Søknaden fra Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen var veldig bra, og fakultetet fortjener all den oppmerksomheten de kan få, sier Dorte Birch i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Utdanningskvalitetsprisen er Utdanningsdepartementets pris for fremragende arbeid med kvalitet i høyere utdanning. Prisen deles ut hvert år. Tidligere år har prisen blitt delt mellom flere søkere, og dette er første gangen prisen i sin helhet går til én kandidat. – EN ANERKJENNELSE

Dekanus ved Juridisk fakultet, Ernst Nordtveit sier at prisen er en klar indikasjon på at fakultetet er på rett vei i omleggingen av jusstudiet etter kvalitetsreformen. – Prisen viser at det er mange som ser at vårt nye undervisningsopplegg har et stort potensiale.

Dette gir oss inspirasjon til å jobbe videre med reformen, sier han. En vesentlig del av utdanningsprisen er en pengesum på én million kroner. – Vi har ikke diskutert hvordan vi vil bruke pengene ennå, men vi vil ta sikte på å bruke en vesentlig del av midlene til å bedre kvaliteten på jusstudiet, sier Nordtveit. Rektor ved UiB, Kirsti Koch Christensen synes prisen er vel fortjent. – Dette viser hvilket kjempearbeid Juridisk fakultet gjorde da de la om det gamle embetsstudiet til nytt masterstudium, sier Koch Christensen.

mye jusstudentene er misfornøyde med. Prisen er heller et tegn på at Juridisk fakultet har tatt kvalitetsreformen seriøst, og gjennomført omleggingen av jusstudiet helt etter boka. Dette trenger ikke å bety at det nye studiet er kjempebra for studentene, sier Pollestad. Utdanningskvalitetsprisen deles ut av forsknings- og utdanningsminister Kristin Clemet onsdag 5. mai i Stavanger. S

IKKE BARE POSITIVT

Leder i Juridisk Studentutvalg (JSU), Roger Sporsheim, synes nyheten om utdanningsprisen er gledelig. – Studenter har lett for å fokusere på det negative, men med små justeringer tror jeg man vil se at det nye masterstudiet blir veldig bra. Geir Pollestad, jusstudent og leder i Norsk Studentunion i Bergen, sier at prisen ikke nødvendigvis gjenspeiler studentenes meninger om jusstudiet. – JSU har nettopp gjennomført en undersøkelse som viser at det er

Studvest 28. april 2004

– Det er de andre som er trege 22 år og ferdig med doktorgraden. Ingen umulighet hvis du heter Jan Martin Nordbotten. Tekst: VEMUND JENSEN vemund@studvest.no Foto: TROND SØRÅS trond@studvest.no

Det har gått i rekordfart med den unge bergenseren. Han startet sin universitetskarriere høsten 2000. Cand.mag-en sikret han seg på ett år. Omkring ett år senere var hovedfaget i boks. Sist fredag. Dagen for disputas. Å være eller ikke være doktor. Dekanus i kappe. Opponenter fra både Skotland og Tyskland. Nærmere hundre skuelystne i Auditorium Pi. Nordbotten gir en kort presentasjon av avhandlingen sin. Det handler om global oppvarming, utslipp av CO2 4

ARBEIDSPRØVEN. Torunn Maurstad og Tove Gustafsson, masterstudenter i biol

DOKTOR DOOGIE. 30. april ble 22 år gamle Jan Martin Nordbotten cand. scient. i matematikk ved Universitetet i Bergen. Vel verdt noen gratulasjoner.

og mulige løsninger på problematikken gjennom injeksjon av gassen i grunnvannsbassenger. Også her kan altså matematikken vise seg nyttig. Opponentene er kritiske - som alltid, men Nordbotten parerer. – Jeg fikk vanskelige spørsmål, men jeg hadde vært skuffet hvis jeg hadde fått noe annet. Nordbotten synes rett og slett de to timene var gøy og absolutt å anbefale andre studenter. Doktor Nordbotten fortsetter nå i

en midlertidig stilling ved Universitetet i Bergen, men er åpen for det meste i fremtiden. Og hvordan han klarte å bli doktor så hurtig? – Veilederen min ga meg et svar. Han sa jeg burde si at det ikke er jeg som har tatt det fort. Det er de andre som gjør det sakte. – Men spøk til side. Studiene har egentlig bare gått i et naturlig tempo for meg. Og jeg tror det er lettere å gjøre ting hurtigere på matematikk. S

Verre enn Ingen akademikere har hatt så vanskelig med å få jobb som de som ble ferdig utdannet i fjor. Nå er også siviløkonomene og naturviterne blant de som sliter. EIRIK MELING eirik@studvest.no

Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) har siden 1993 laget en undersøkelse av hvordan arbeidsmarkedet er for nyutdannede akademikere. Kandidatundersøkelsen 2003, som nå er blitt publisert, viser at arbeidsmarkedet er det tøffeste noensinne.

Forrige topp var i 1995. Da var arbeidsledigheten noe høyere, men nå er det mange flere som er «mistilpasset», det vil si enten arbeidsledige, undersysselsatt eller i irrelevant arbeid. Totalt er over en fjerdedel av akademikerne «mistilpasset» et halvt år etter avsluttende eksamen. NYUTDANNEDE SIST I KØEN

– Undersøkelsen viser at det er vanskeligere enn på veldig lenge å få tak på relevant jobb, sier Clara Åse Arnesen, forsker ved NIFU. Hun sier at selv om det er

TØFT FOR DE SVAKE

KARAKTERFORSKJELLER VISKES UT

Mandag gjennomførte alle 4. klassinger de nasjonale prøvene i norsk. Mange i skolen reagerer på at de svakeste skolebarna må utsettes for det som oppleves som en påkjenning, melder NRK Vestfold. For ti-åringer med lese- og skrivevansker kan det være tøft å gjennomføre en heldagsprøve i norsk. Enda tøffere er det kanskje å vite at ditt resultat går ut over hele skolen. Leder for Utdanningsforbundet i Vestfold, Mette Krogh, sier de svake elevene tidligere har blitt skjermet fra det å bli minnet om at de ligger langt etter de andre. Med de nasjonale prøvene sier hun det ikke lenger er mulig.

Forskjellene mellom elever med flerkulturell bakgrunn og norsk bakgrunn blir mindre, viser oversikten over karakterene for videregående opplæring i fjor, skriver nrk.no. Forskjellene som tidligere har vist seg mellom elever med flerkulturell bakgrunn og elever med norsk bakgrunn har jevnet seg ut særlig for elever som skaffer seg generell studiekompetanse, viser tall fra Nasjonal vitnemålsdatabase. Landsgjennomsnittet for alle elever i videregående opplæring viser at variasjonen i karakterer er liten i forhold til de foregående årene. Snittkarakterene ved eksamen både i norsk hovedmål og norsk sidemål ligger relativt stabilt rundt 3,2.

– Begynner letingen nå Kandidatundersøkelsen viser at biologene har vanskeligst for å få jobb og tjener dårligst, men masterstudentene har likevel tro på jobb. Tekst: EIRIK MELING eirik@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

– Undersøkelsen bekrefter mistanken jeg har hatt. Jeg er bekymret for hvordan arbeidsmarkedet er, sier Torunn Maurstad, masterstudent i biologi ved Universitetet i Bergen. Hun og Tove Gustafsson forsker på hvordan fisker vokser. Maurstad forsker på laks og Gustafson forsker på sebrafisk. Begge er ferdige med studiene neste år. Humanister og samfunnsvitere har i flere år hatt problemer på arbeidsmarkedet. Det nye er at både siviløkonomer og nyutdannede fra

naturvitenskapelige og tekniske fag opplever like store problemer. Sistnevnte gruppe hadde den største økningen på antall «mistilpassede»; fra 16 til 33 prosent siden 2001. For biologer er tallet 43 prosent. – Jeg er forberedt på å måtte flytte for å få den første jobben. Jeg forventer ikke at det blir drømmejobben, men håper den er relevant for utdanningen min, sier Maurstad. Begge sikter på jobb innen oppdrettsnæringen, helst som forskere. – Trivsel vil uansett være det viktigste. Jeg ønsker å jobbe med dette fagfeltet. Jobb som biologilærer hadde også vært fint, sier Gustafsson. De er innstilt på at det kreves mye arbeid å få tak på jobb. – Jeg vil begynne å søke før jeg er ferdig med masteroppgaven, så jeg bør nok starte så fort som mulig, sier Maurstad. S

FAKTA KANDIDATUNDERSØKELSEN 2003 Andel «mistilpassede» kandidater et halvt år etter uteksaminering.

ogi, forsker på ryggvirvler hos fisk. De er innstilte på at å skaffe arbeid blir vanskelig, men ikke umulig.

n Humanistiske og estetiske fag: 34 % n Naturvitenskapelige fag, håndt verksfag og tekniske fag: 33 % n Almennlærere: 31 %

n n n n n

Samfunnsfag: 31 % Siviløkonomer: 27 % Primærnæringsfag: 24 % Juridiske fag: 21 % Helse-, sosial- og idrettsfag: 17 %

«Mistilpasset» innebærer arbeidsledige, undersysselsatte og i irrelevant arbeid.

noen gang å få jobb tendenser til lysning på arbeidsmarkedet så kan det ta en stund før de nyutdannede merker dette. – De nyutdannede kommer sannsynligvis sist i køen. En del bedrifter kan dessuten ha beholdt for mange ansatte i nedgangstidene, slik at det vil ta en stund før de har behov for nyansettelser. De må først drive effektivt før de ansetter nye, sier NIFU-forskeren. TRAFF BUNN

Rønnaug Tveit ved Karrieresenteret i Bergen er ikke overrasket over tallene.

– Det er klart dette er dyster lesning, men resultatene er i tråd med det vi også erfarer. Det som er nytt er at nye grupper som siviløkonomer og naturvitere sliter i samme grad som humanister og samfunnsvitere. – Bakgrunnen for dette er tildels at it-boblen sprakk etter år 2000. Veksten rett før var enorm innen konsulentbransjen, jobber som er blitt kuttet i ettertid, sier Tveit. Hun mener både studentene og bedriftslederne må ta ansvaret for problemene. – Studentene begynner alt for seint med jobbsøkingen, samtidig

som bedriftslederne tenker for kortsiktig i det de bare vil ha folk med erfaring i nedgangstider, ikke nyutdannede. Hun tror NIFU har truffet bunn i denne undersøkelsen. – Tall fra Aetat og andre undersøkelser viser at arbeidsmarkedet er i ferd med å snu; neste undersøkelse vil nok vise at det står bedre til, sier Tveit. KONJUNKTURER

Baard Meidell Johannesen, direktør i NHOs utdanningsavdeling, mener det ikke er grunn til å tro at bedrif-

tene tenker kortsiktig. – Jeg har full tiltro til at de best kvalifiserte blir ansatt, også i nedgangstider. Han gir dårlige konjunkturer skylden for de nyutdannedes problemer. – Overgangen mellom jobb og arbeid vil alltid være vanskelig, særlig i nedgangstider, men all statistikk viser at det svarer seg å ta utdanning, sier NHO-direktøren. S

Tips oss! studvest@uib.no

NYHENDE

FRPS STUDENTORGANISASJON STIFTET

NETTUNIVERSITET SNART KLART

Torsdag 29. april ble FrPs studentorganisasjon stiftet av FrP-studenter fra hele landet. Det skjedde under partiets landsmøte i Stavanger, her ble vedtakter, manifest og sentralstyre valgt. FrP har det siste året har vært i gang med å etablere studentlag rundt om i Norge. Så langt har man fått etablert studentlag i Oslo, Drammen, Tromsø, Bergen og Trondheim.

I nær framtid vil NTNU kunne tilby både bachelor- og mastergrad over internett, skriver Under Dusken. NTNU er med i Model for a European Networked University (MENU). Det er et samarbeidsprosjekt mellom universiteter og høyskoler fra sju ulike land, og hovedansvaret har ligget hos Norgesnettet med IT for Open Læring (NITOL), som består av NTNU, HiST, Høgskolen i Stord/Haugesund og Høgskolen i Agder. Arvid Staupe, som er NTNU-koordinator for prosjektet regner med at nettuniversitetet er i virksomhet om to-tre år. – Vi er allerede i gang med 5-10 forsøksgrupper som tester ut nettuniversitetet i praksis, sier Staupe.

5. mai 2004

Frynsegode og anna godis Har du inntrykk av at NHH-studentane vassar i frynsegode, medan universitetsstudenten er heldig dersom han får studentpakken i byrjinga av semesteret? Det viser seg at inntrykket langt på veg stemmer. Tekst: RAGNHILD KONGSVOLL ragnhildk@studvest.no og BÅRD OPSANGER Bard@studvest.no Foto: MARTE VIKE ANDERSEN marte@studvest.no

– Kvart semester har vi mange bedriftspresentasjonar med gratis øl og pizza etterpå, seier informasjonsansvarleg i studentforeininga på Noregs Handelshøyskule (NHHS), Håvard Wolstad. Men Wolstad fortel om dårlege tider for bedriftspresentasjonar. – Tidlegare har vi hatt over 50 presentasjonar i semesteret, då hadde vi jo gratis øl og pizza nesten kvar dag. I år har vi berre hatt 27, seier han. Hausten 2003 sette SV-fakultetet eigen rekord med ti bedriftspresentasjonar. NHHS har i dag seks hovudsamarbeidspartnarar: KPMG, Microsoft, Netcom, Peppes, SAS og Hansa bryggerier. Desse gjev studentforeininga og studentane alt frå PCar og programvare, til mobilabonnement med særs gode vilkår. – I tillegg får Uken god sponsing, noko som gjer det mogleg for oss å gi eit godt tilbod til dei frivillige. Vi er opptatt av å gjere det attraktivt å arbeide med velferd for studentane, og det dryp derfor ekstra på dei, seier Wolstad. GOD ANDREPLASS

Juristforeininga har greidd å skrapa restane av sponsorinntekter i Bergen. Dei har i dag advokatfirmaet Wikborg Rein som hovudsponsor. Dei sponsar foreininga med eit pengebeløp av ukjent storleik, som går med til ulike arrangement. – Vi har òg mange andre støttespelarar som profilerer seg ved ulike arrangement, seier Ola Neergård i sponsorkomiteen til Juristforeininga. – Sponsinga gjer det mogleg for 6

oss å gjennomføre arrangement billig, slik at alle kan få vere med. Til dømes held vi kvart år vinterleiker der vi konkurrerer med jussen i Oslo. Ved å kjøpe ned prisen på reise og opphald, er det ikkje økonomien som bestemmer kven som skal få vere med, seier han. FORSIKTIGE FORSØK

Ingeniørane på Høgskulen har også hatt næringslivet på besøk. – Til no i år har vi skaffa fire-fem bedriftspresentasjonar. Deltakarane fekk gratis øl og pizza, og vi hadde eit utruleg godt oppmøte, fortel leiaren i Studentparlamentet på høgskulen, Jon Erling Nordbø. Hovudfagselevar på SV-fakultetet starta næringslivsutvalet Lexwell i 1997. Utvalet kontaktar bedrifter og gir dei tilbod om å presentere seg for studentane. – Vi såg behovet for nærmare kontakt mellom SV-studentar og det private næringslivet, fortel organisasjonskoordinator Siri Stuveseth. Omtrent halvparten av bedriftene spanderer pizza, øl og småprat etter presentasjonen. LITE SPONSING

Elles verkar det ikkje som studentane ved Universitetet eller Høgskulen ser nytta av å ha kontakt med næringslivet. Våre framtidige medisinarar har tidlegare vore kjend for eit omstridt forhold til legemiddelfirma, men dette skal no vere avslutta. – Vi hadde tidlegare eit samarbeid med eit legemiddelfirma, men vi har no kome fram til at den type avtalar ikkje skal vere lov, fortel leiar i Norsk Medisinerstudentforening i Bergen, Per Øystein Opdal. S

GRANDIOSA. Kven treng Grandiosa når ein har billig pizza på Peppe´s? NHH. Studentane Ølver Haveland og Carl Fredrik

Øl og pizza Studentar ved Norges Handelshøyskole, har kanskje dei beste sponsoravtalane i landet. Studentane, Carl Fredrik Husby og Ølver Haveland frå NHH klagar iallfall ikkje. BÅRD OPSANGER bard@studvest.no

– All kreditt til NHHS, seier Carl Fredrik, mens han stikk gaffelen i pizzaen. – Må ha kniv og gaffel, går jo på NHH veit du, gliser han. Dei er begge to veldig nøgde

med arbeidet til studentforeninga si. Men dei tar nok kanskje alt arbeidet som ligg bak litt som ein sjølvfølge.

drep fleir og fleir hjerneceller, no hugsar eg ikkje ein gong koden på minibankkortet, seier Carl Fredrik.

BILLIG ØL = GODT MILJØ

INGEN ETISKE PROBLEM

Handelshøyskolen er kjend for godt og samansveisa miljø. I tillegg til at Hansa har sponsa sjølve bardisken i Klubben, har NHHS i følgje eigne nettsider ein eksklusiv avtale med Hansa om øl. Avtalen gjer det mogleg for dei å halda byens lågaste pris, noko som ikkje akkurat gjer miljøet noko mindre inkluderande. – Avtalen subsidierer fylla, som

Carl Fredrik og Ølver ser ingen etiske problem med sponsinga. – Så lenge ein skiller mellom skulen, altså det faglege, og studentane, er det berre positivt med sponsing. – Bedriftene gjer dette for å skapa kontakt med studentane, ikkje for å få nokon økonomiske motytingar er dei enige om. S

Treng ikkje vera feil – Sponsing kan i utgangspunktet vera heilt legitimt, men kan og vera svært kritikkverdig, seier undervisar i etikk ved NHH, Knut J. Ims. Han meiner det kjem veldig an på situasjonen. – Dersom verksemdene ikkje får

nokon særfordeler er sponsing heilt greitt. Det ein skal unngå er korrupsjon, seier han. Korrupsjon vil vera dersom det gjennom sponsinga til dømes er underforstått at mottakaren skal gje motytingar, eller det blir inngått ein avtale der sponsaren får særfordelar for gåva, forklarer han. – Det kan vera eit problem

dersom det berre er ein hovudsponsor eller beløpa er veldig store. Det kan då vera lurt å vera litt skeptisk, og sjå nærare på eventuelle klausular og liknande, seier han. – Det viktigaste er å ikkje ha skjulte sponsorar, men vera openlys, seier Ims. S

KARTLEGGER LÆRINGSMILJØET

NYE REDAKTØRER

Læringsmiljøutvalget (LMU) ved Universitetet i Bergen ønsker å kartlegge studentenes egen oppfatning av læringsmiljøet ved Universitetet i Bergen. LMU sender derfor ut en elektronisk spørreundersøkelse til alle studenter med registrert e-post adresse ved UiB våren 2004. Resultatene vil bli presentert i august. LMU ble startet i høst og er studentenes arbeidsmiljøutvalg. De skal jobbe for studentenes læringsmiljø med fokus på kvalitet og trivsel. LMU vil basere sitt arbeid på resultatene fra denne undersøkelsen.

Studvest har ansatt ny kulturredaktør og ny fotoredaktør. Ut døra forsvinner Camilla Krogli Hansen og Henrik Omtvedt Jenssen - Studvest takker dem begge for strålende innsats for avisen. Deres stillinger overtas av Ingebjørn Bleie og Anniken C. Mohr. Bleie har vært å se i Studvest sine kulturspalter de to siste årene og har dessuten skrevet i mat.nat- avisen QED. Mohr har tidligere jobbet i Studvest sin fotoredaksjon, dessuten som fotograf i studentavisen Under Dusken i Trondheim. De to overtar roret fra og med første nummer til høsten. Det er på gaten 25. august.

Trivselsskulen Høgskulestudentar er ikkje som andre studentar. Dei trivst riktig godt, i følgje MMI. Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

Husby tar seg ein pause i eksamenslesinga.

Etterlyser studenttomter Politikerne holder ikke sine løfter om nye tomter til studentboliger, skriver Bergens Tidene. Egil T. Pedersen, administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen, mener politikerne er handlingslammet. – Vi er frustrert over den manglende politiske handlekraften i byen. Viljen er der men ikke handlekraften, sier han. I juni ifjor vedtok bystyret å stille kommunale tomter til disposisjon for nye studentboliger, men ingenting har skjedd.

Skulle du sett. Ikkje før har Høgskolen i Bergen (HiB) gjort det dårleg på Stud. mag-undersøkinga, før to tusen av Høgskulens seks slår fast nett det motsette: Tre av fire studentar trivst ganske eller riktig godt på Høgskulen. Det viser HiB si eiga måling av studenttrivsel, analysert av MMI. – Det er betre her enn på Universitetet, slår Kristian Roset fast. Han har prøvd begge delar, og trivst betre som vernepleiarstudent på Nordnes. Studvest har brast inn på studentrådskontoret på skulen der sosionomar, vernepleiarar og fleire andre innanfor helse og sosial-sektoren vert utdanna. Men kven finn vi? I alle fall ikkje studentrådsmedlemmar. – Nei, vi er berre innom for å få oss litt kaffi, seier Svein Olav Fykse, også han framtidig vernepleiar. INGEN FULLE AUDITORIUM

Snart blir vi riktignok akkompagnert av ekte studentrådsmedlemmer. Kalde fakta blir lagt på bordet: To av tre meiner studiane ved HiB er stimulerande. Tre av fire syns studietilbodet held høg kvalitet. Like mange meiner at Høgskulen formidlar ny kunnskap. Og dialogen mellom student og lærar er også bra. Særleg på helse- og sosialfaga.

HYGGE RUNDT BORDET. Vernepleiarstudentane kan skryte av å vere tilfredse med studiestaden. F.v. Arne Køhn, Kristian Roset, Gunn Beate Plassen og Svein Olav Fykse. Håi. – Nei, eg er ikkje overraska, seier Gunn Beate Plassen, studentrådsleiaren, når ho tittar opp frå undersøkinga Studvest har tatt med. Ho er godt nøgd med klassen sin, og meiner at det sosiale miljøet er riktig så godt. – Her er vi i mindre grupper. Klassar på berre 70, i staden for fulle auditorium med tusen menneskje, skyt Kristian Roset inn.

overraska over resultatet: At nett dei har best dialog med sine studentar. – Vi ser elevane, og det er ikkje berre dumt. Vi får eit personleg tilhøve til mange, seier Eva Try, lærar ved vidareutdanninga i psykisk helse. S

TRIVSEL VED HIB

TRIVST? VI?

n Tre av ti trivst veldig godt

– Kvifor vi trivst? spør sosionomstudent Margrete Aadnanes, som for å vere sikker på at det er det Studvest lurer på. – Fordi det er ein meir strukturert studiekvardag. Det er kjekt å ha det same miljøet å forholda seg til over tid. Og vi har godt fellesskap. Her er det klar melding. Men kva meiner lærarane? Ikkje uventa er dei gledeleg

n Halvparten trivst ganske godt n Ein av ti trivst ganske eller veldig dårleg n To av tre kjenner middels eller stor tilknytting til Høgskulen n Ni av ti kjenner middels eller stor tilknytting til utdanninga dei går på Kjelde: Høgskolen i Bergen og MMI: Måling av studenttilfredshet.

EIRIK MELING eirik@studvest.no

– Dette møtet burde ha kommet før, men nå er vi fornøyde med oppklaringen, sier UiB-rektor Kirsti Koch Christensen. Avklaringen gjelder om normalfordelingen skal brukes ved karakter-

JOB MARKET POORER THAN EVER

No university graduates have had more challenges in the employment market than those who earned their degrees last year. The Norwegian Institute for Studies in Research and Higher Education (NIFU) has since 1993 studied the employment market for recent graduates. The verdict of 2003 is that the market is tougher than ever. Researcher at NIFU, Clara Åse Arnesen, says that it is harder than ever to get a relevant job. She continues: – Recent graduates usually find themselves at the end of the line. In general, the poor state of the economy is pointed out as the main reason for the gloomy outlook for young, educated job-seekers. FRINGE BENEFITS AND OTHER GOODIES

It might seem that the students at the Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH) get a lot of extras Bergen's university students only can dream about. For example, NHH is visited by businesses which present themselves and offer free pizza and beer to students. But things have been poor here too, the number of businesses making these visits dropped from 50 to 27 last semester. From the sponsors that are not taken by NHH's students, the law students have helped themselves, for example by arranging a moderately-priced winter sports party with students from Oslo. It may seem like Bergen's university and university college students don't seem to want to stay in touch with the business community. THE SCHOOL OF WELL-BEING

Avklarte karakterer Etter varierende tolkinger av det nye karaktersystemet har departementet og universitetsrektorene ryddet opp. Nå er alle enige om hvordan karakterene skal settes.

NEWS

setting. Bjørn Haugstad, statssekretær i Utdanningsdepartementet, forstår ikke hvorfor normalfordeling er blitt det alle frykter. – Det er aldri kommet pålegg fra departementet om at karakterene skal normalfordeles i hvert fag eller hvert semester. Sensorer skal ta utgangspunkt i den verbale beskrivelsen av karakterkravene, det vil si at en A skal være en fremragende prestasjon og en C skal være en middels god prestasjon. Det er særlig på høyere grad at det har vært problemer med karak-

tersettingen. – Innen noen fag har det vært en inflasjon av gode karakterer fordi studentene har vært gjennom et nåløye for å kunne ta eksamen i faget. Det korrekte er at hele karakterskalaen skal benyttes ved alle eksamenene, men det innebærer ikke at det alltid skal være lik karakterfordeling, sier statsekretæren. UiB-rektor Koch Christensen synes presiseringen fra departementet er god. – At karakterbeskrivelsen skal ligge til grunn for karakteren er bra,

og nå er det enighet om dette mellom institusjonene. Jeg er nå sikker på at dette går i havn. Også Øyvind Jakobsson i Norges Studentunion i Bergen er fornøyd med oppklaringen. – Dette setter prestasjonen i fokus. De som etter dette vil normalfordele karakterer over små populasjoner har tydelig misforstått, sier studentpolitikeren. Han presiserer at normalfordelingen vil komme over tid dersom det blir gitt karakterer i tråd med de verbale kravene. S

Students at Bergen University College (HiB) may actually be quite content with their situation. This is in stark contrast to the survey presented by Stud.mag. This time, one third of the college's students have been interviewed, and this time it is thumbs-up for HiB. Student Kristian Roset has experience from university, and he says HiB is better. A majority of the students polled say the studies are stimulating. They also agree that they are getting a quality education and that there is good interaction between students and teachers. One of the advantages of being a student at HiB is a firm agenda every day and small classes.

ALEXANDER KEMP

KULTUR

NØKKELRINGKAMERA FRA ARKITEKTSTUDENT Nyutdannede Cathrine Movold gikk rett fra studier ved Arkitekthøgskolen i Oslo til drømmejobben som designer i Philips. Hennes første oppdrag har vært et helt nytt digital- og webkamera i nøkkelringformat. Kameraet heter FunCam, er beregnet på ungdom, og kommer i handelen om få dager. – Jeg har egentlig alltid hatt lyst til å jobbe med teknologi, elektronikk og kommunikasjon. Jeg liker dessuten å tenke litt innovativt. Hos Phillips sitter det

mange forskere og tenker ut ny teknologi, mens vi kommer inn når det gjelder hva man kan bruke alt dette til, sier hun. Etter hvert håper hun å få jobbe med større prosjekter, men først skal enda et kamera ut. Jobbmarkedet i Norge for folk med hennes bakgrunn er tøft. Selv fikk hun jobben etter å ha vært pågående og tatt flittig kontakt med Phillips på eget initiativ. Det lønner seg å mase. – Industridesigner er et ganske ungt yrke, men det har vært en veldig fremgang de siste årene. Firmaer er blitt mer bevisste på at det kan lønne seg med en designer, sier Cathrine til Aftenposten.

5. mai 2004

Skarru værra med meg hjem i natt? der det sikkert ikke med litt billige virkemidler som dype utringninger og nyføna hår. Jeg presser meg ned mellom Mads og den offisielt utsendte mannlige journalisten fra Studvest, slenger på håret og nipper øl. DUM OG DUMMERE

M: Menn er jegere fra Mars. Dette kan utnyttes ved å spille litt full, dum og hjelpesløs, noe mange menn liker (se forøvrig avsnittet; Ikke skrem ham, i Larsen 2004:111) Og ingenting skal være uprøvd. Med trutmunn deklamerer jeg at jeg liksom liker samtidslitteratur, men tror ikke at jeg skjønner den helt kanskje. – Nei, det er ikke alle som gjør det, forklarer min nye venn, og legger til at det ikke gjør noe. For hvem? Jaja. Jeg kverner videre i «liksom»- og «atte»- verden, hvor «No Bush» betyr pornopung og lightere er kompliserte mekanismer. Mens han tenner røyken min spør jeg hva slags jenter han liker. – Søte og dumme. Som deg. Jo da, det funker å spille dum. Men er ikke særlig morsomt. På tide å dra opp trekantkortet. NÅR 2 BLIR 1

Illustrasjon: EVA MEIER

Så dere vil ha jenter som sjekker? Det skal dere faen meg få! Det er visstnok greit å være jente. Et dovent blikk, antydning til kløft og et lite vink er alt som skal til for å kapre drømmemannen. Eller et hvilket som helst hankjønn. Med vekt på kjønn. Kjønnsmarkedet har blitt et begrep i den norske offentligheten de siste årene, frontet av en gjeng unge frustrerte menn med dameproblemer. De føler seg forbigått, intimitetstyrannisert, vaginalstatkvalt og de får ikke pule. Stakkars! Det er fælt at noen skal ha det sånn i verdens rikeste land. Men nå får de hjelp. Mads Larsen har skrevet en håndbok som tar utgangspunkt i fjorårets «Pornopung». Kapitler om «Hokus Pokus-prat» og «Endelig på soverommet» skal redde høyrehånda fra slitasjeskader og gjøre sexlivet til en lek. Høres artig ut, vi prøver. Vi pugger Pornopunghåndboka, drar ned utringningen, tar på billig rød leppestift og drar ut for å forbrukerteste tipsene. Og hvem passer bedre som 8

forsøksbunnyer enn de overnevnte forfatterne, som ved et lykketreff alle deltok på en debatt på Kvarteret om den nye mannsrollen 22. april. Testen foregikk på denne måten: Anjas oppdrag var å sjarmere Mads Larsen i senk med hans egne triks og skriver dette i KURSIV. Mona gikk løs på resten av guttene på bandrommet på Kvarteret. Hvordan det endte? Følg med. KONG ALKOHOLS SMÅ PIKER

M: – Hvor ble det av øllen min? spør Mads Larsen fra scena. Uten Kong Alkohol hadde det ikke blitt mye puling, i følge Larsens bok. Jenter lar seg ikke sjekke opp uten et par stive innabords. Og når linjer som «Du er kanskje ikke den peneste typen her, men skjønnhet er bare en lysbryter unna» skal leveres til gutter du ikke kjenner, hjelper det å miste noen hemninger. Helst alle. Øllet går inn og manerene ut, og jeg sikter meg inn på en forholdsvis ukjent forfatter i sofaen på bandrommet. Jeg manner meg opp,

strener bort, presenterer meg med fornavn, og; – Det bør du huske for du kommer til å skrike det i hele natt. Han ser forskrekka på meg og gjør plass ved siden av seg i sofaen. MOT I BRYSTET, LUFT I HÅRET

A: Ok, la oss være ærlige. Vi hadde ikke noe særlig til overs for Mads Larsen i utgangspunktet. Vi hadde aldri møtt mannen, men utgivelsen av Pornopung trigget en medieoppmerksomhet vi begge mente var ufortjent. «Tomme gryter skrangler mest», og hele den visa der. Så da ryktene om den nye sjekkehåndboka nådde kontoret stønnet vi høylydt. Og det var ikke av nytelse. På bandrommet sitter Pornopung-Larsen tilbakelent og vipper på stolen, med beina godt plassert på bordet og en halvfull flaske rødvin foran seg. Han ser herlig billig ut. I sjekkehåndboka hans poengteres det at sjekking handler om kommunikasjon. Mjaa ... mulig det, men om motivasjonen er puling ska-

A: Vær mildt kritisk, oppforder Pornopunghåndboka. Det vil si: ikke jatte med, men ei heller være ute etter «å ta vedkommende». (Ikke verbalt i det minste.) Pornopung-Mads skryter av 42. 000 solgte bøker. Jeg ymter frempå om at jeg ikke syntes noe særlig om boka. – Har du lest den da? utfordrer Mads. Men jeg lar meg ikke vippe av pinnen så lett. – Har lest et utdrag, sier jeg og lar ikke blikket vike. – Og det var hvertfall jævlig dårlig! Men litt slakt preller av som vann på voksen han har i håret. – Da har du ikke skjønt budskapet, sier han rolig og griper etter vinflaska. End of discussion. Så jeg svelger ned den flaue smaken jeg har i munnen med litt øl og «kommuniserer» alt jeg kan. Kroppskontakt er viktig, så jeg stryker, klapper og klår, blunker kokett og smiler. Det tar ikke langt tid før Mads og jeg er en dyade, som han så fint kaller det i boka; to personer som danner en enhet. Tommelen opp-tegnet bak ryggen hans går ham heldigvis hus forbi. THREE´S COMPANY

M: Trekantkortet er ett ess i ermet til alle jenter, i følge boka. Med det på hånden kan du ikke bare få sex med en fyr, men ha sex med ham mange ganger. Fra fanget til Mads Larsen har man en god utgangsposisjon for å teste esset. Kort fortalt skal man hinte om at man ikke er fremmed for tanken om en liten «menasj å troiz». Da dette er alle (heterofile) gutters største drøm vil

ABSURD HUMOR-BALLETT Jo Strømgren Kompani sin nyeste forestilling, Departementet, skal ha verdenspremiere i Wien den 13. mai. Kompaniet er for tiden på Theatre des Augenblicks og sluttfører produksjonen. Etter Wien tar de forestillingen ut på veien, til Beograd, Skopje og Bratislava, før de endelig har norgespremiere under Festspillene den 29. mai. De kjører sin vante miks av skuespill, dans, absurd humor, og mørk psykologi. Rammen rundt forestillingen er dagliglivet i et særdeles hem-

melig kontor, langt inne i et departement i en fiktiv regjering i et ukjent, sørlig land. Agenter gransker og analyserer samfunnet og politikken rundt seg bak gjensveisede dører. Alt går sin trauste, gråe gang, med hemmelige beskjeder i små rør gjennom byråkratiets irrganger, helt til en av agentene en dag får kjenne smaken av ferskt brød, og begynner å stille eksistensielle spørsmål. Departementet er en co-produksjon med Nationaltheatret, Rogaland Teater, Trøndelag Teater, og BIT Teatergarasjen.

han spise av hånden din til han skjønner han er blitt lurt, eventuelt får drømmen oppfylt. Men Mads er ikke særlig interessert, han har hendene fulle med min kollega. Jaja, jeg trasker tilbake til sofaen og prøver meg på noen andre. HELT ETTER BOKA

A: – Æ lik dæ, sier Mads og plirer blidt mot meg. – Det e no me dæ som æ itj helt får tak på. Du e åpen, men samtidig mystisk. (Man blir gjerne litt mystisk når man er undercover ja.) – Æ la merke til dæ me ein gang du kom inn døra. Æ kan se at du e gla i menneska! utbryter han tilsynelatende begeistret. Fornavnet mitt brukes hyppig. Også det helt i tråd med reglene. I boka fremheves dessuten viktigheten av å få en kvinne til å føle seg spesiell. Spesialtilpassede komplimenter er visst nøkkelen. De fleste kvinner er i følge boka sjelden fornøyd med enten nesa eller rompa si. – Du har en fantastisk søt lita næse, flørter Mads og legger hånda på låret mitt. SPRÅKETS MAKT

M: På netthinna står min mor med æresdrap i blikket. Jeg blunker henne vekk og plasserer hånda mi på låret til sideMannen i sofaen, ber Kong Alkohol gi meg styrke og sier med anbefalt dyp stemme; – Jeg skulle gjerne sagt ha deg hva jeg har lyst til å gjøre med deg, men er redd for at du hadde blitt så kåt at kvelden hadde vært ødelagt. Et annet tips er smiger. – Du er helt utrolig kjekk og sexy, forsikrer jeg en normalt utseende forfatter, og han lyser opp. Synes han ikke det er pinlig? Virker ikke sånn, han gliser bredt. Jeg prøver flere linjer; – Faren din må være pottemaker, for du har så fine mugger. Det høres litt rart ut til en gutt, men med et velplassert host istedetfor «mugger» blir det uforståelig sjarmerende. Han gliser bredere. STUDVEST - MADS LARSEN: 1-1

M: Kvelden går mot slutten. Dritings vakler jeg meg i retning do, men blir stansa på veien av en ung mann som vil snakke om musikk. Vi har en hyggelig prat, før jeg husker at hyggelig prat ikke er hyggelig prat på kjønnsmarkedet. Det er opptakten til puling. Faen og! Jeg lirer av meg et par fraser fra håndboka, (som begynner å sitte skummelt godt nå), og går på do. Da jeg kommer tilbake står han og venter og følger etter meg som en liten valp gjennom lokalet. Hva var det jeg sa egentlig? Uansett har det funka. A: Det begynner å nærme seg stengetid på Garage. Og overdosen oppmerksomhet, som jeg forøvrig ikke har opplevd maken til siden Kreta ´97, har gjort meg bekymringsverdig oppspilt og fnisete. Mads Larsen er plutselig ikke så ille likevel... Pokker!

Tekst: MONA SÆTHER EVENSEN / mona@studvest.no og ANJA HAUKELAND / anja@studvest.no

OPTIMISTER. Mari Kollsgård og Maciej Brzozowski er to av ildsjelene bak den nye studentfestivalen StudFest.

Klare for StudFest Det mangler bare planlegging, noen ildsjeler og litt velvilje, og så har Bergen fått StudFest 2005. Festivalen er planlagt fra 11. til 20. mars 2005. Planen er at StudFest skal alternere med Uken på NHH, og den skal inneholde det studentfestivaler vanligvis inneholder; en revy, et musikkprogram, en filmbolk, et teaterprogram og et kunstprogram, i tillegg til en eldredag og en barnedag – alt med et nordisk tilsnitt. GODE RÅD FRA UKEN

– Vi har fått konstituert et styre, og engasjementet er der. Vi vil at folk der ute skal vite at noe er på gang og at de kan begynne å ha forventninger til oss, sier Mari Kollsgård, foreløpig framdriftsansvarlig for StudFest. I januar ble det aller første initiativet til en ny studentfestival tatt. Rune Espeland ledet et møte med utsendinger fra de forskjellige studentorganisasjonene. Leder i Immaturus Maciej Brzozowski meldte seg den gangen som foreløpig fremdriftsansvarlig, og nå har altså president i Realistforeningen (RF), Mari Kollsgård, tatt over dette vervet. Sammen er de to en del av gjengen som har stablet en begynnelse til en festival på beina. Med seg både i planleggingen og gjennomføringen har festivalen fått Utdanning i Bergen. De har dessuten fått gode råd fra Uken-arrangørene på NHH.

– NORDENS LEDENDE STUDENTBY

Styret skal stå for hovedplanleggingen og består av sju personer som hver skal ha sin gruppe under seg. Gjennomføringen skal de allerede eksisterende studentorganisasjonene ta seg av. StudFest skal altså fungere som en paraplyorganisasjon som skal samkjøre arrangementene. Spillesteder som Hulen, Garage og Verftet har vist interesse, men hovedtyngden av arrangementene vil være på Kvarteret. Navnet StudFest oppsto bare plutselig og har blitt værende. Likheten til Studvest er tilsiktet, men noen dypere mening ligger ikke bak enn at det er enkelt for folk å forstå og at navnet vil bli assosiert med studentkultur i Bergen. Initiativtakerne vil at StudFest på sikt skal kunne komme opp mot Uka i Trondheim. – Det er viktig at studenter har noe felles å jobbe fram mot. Dessuten er markedsverdien av et slikt arrangement stort. Det vil være med på å promotere oss som studiested utenfor Bergens grenser. Vi sikter høyt. Vi satser på at Bergen med denne festivalen skal bli Nordens ledende studentby, sier Mari. ASF ER AVVENTENDE

Folk er stort sett positive til festivalen, men enkelte er skeptiske. Michael Lyngstad er leder i Aktive Studenters Forening (ASF). De er ikke aktivt inne i planleggingen av festivalen. – Det hele er veldig i startgropa. Vi har Feber (et mislykket forsøk på studentfestival

arrangert i 1999 og 2001, red. anm.) friskt i minne og er urolige for det økonomiske aspektet. Det kan jo bli veldig, veldig bra, men det kan også gå galt. Derfor er vi litt avventende, sier han. Ildsjelene i StudFest skjønner skepsisen. – I FeBer forsvant pågangsdriverne og med dem de som skulle føre kunnskapen videre. Men vi kan jo ikke la det hindre oss i å prøve på nytt. Det kommer selvsagt en del negative utsagn, men vi skal vise dem at vi kan klare det. Vi har alt å vinne. Alle studentorganisasjonene har alt å vinne. Men uten ildsjelene kommer det ikke til å gå, innrømmer Maciej og Mari.

Tekst: CAMILLA KROGLI HANSEN / camilla@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN / henrik@studvest.no

STUDFEST Meld din interesse eller still alle mulige spørsmål om StudFest til studfest@kvarteret.no

På Na Bjørn Østring og Per Jahr valgte Nasjonal Samling under krigen og ble dømt for landssvik. Vi fulgte dem på reisen til Bergen med spørsmålene fra vår generasjon. Tekst: MAGNUS ODÉEN magnus@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

I tolv år jobbet Fridtjof Nansen og Vidkun Quisling sammen for hjelpetrengende i Ukraina. I 2000 blir Nansen kåret til århundrets nordmann. Quisling blir skutt på Akershus festning i 1945. Dødsdømt for landssvik. – Vi fikk etter hvert et fabelaktig inntrykk av Quisling. Han er vel den dyktigste statsmann Norge har hatt, forklarer Bjørn. Å åpne det såret i norsk historie som kalles Nasjonal Samling blir en øvelse i å forstå paradoksene i grenselandet mellom rett og galt, mellom moral og plikt. Derfor vil jeg møte Bjørn Østring og Per Jahr. To av de levende vitnene fra Nasjonal Samling. To som har en annen historie fra krigens dager. Jeg vil ikke føre rettssak, men forsøke å forstå menneskene bak handlingene, følelsene bak valgene og opplevelsen fra den andre siden av norsk krigshistorie. Jeg vil snakke om de valgene de tok og hvilke følger det fikk for dem. EN ANNEN HISTORIE

Jeg treffer de to på toget mot Bergen. De er kommet godt opp i årene nå, Bjørn er 89 og Per 82. Men når vi snakker om krigen våkner det i øynene deres. Jeg ser hvordan hendelsene for snart 60 år siden fortsatt vekker dype følelser og hvordan valgene de tok har formet det livet de nå er gamle nok til å se tilbake på. De vokste opp i fattigdom; Bjørn fordi en slektning satte familiens penger over styr. Per var skilsmissebarn og måtte slutte på skolen for å være med og hjelpe familien økonomisk. For begge gikk veien inn i NS gjennom Nasjonal Samlings ungdomsfylking. Jeg ventet glødende nazister omgjort til angrende syndere. Men de gikk inn i NS av andre grunner. De ble med for kameratskapet og for Vidkun Quisling. – Jeg hadde to gode kamerater som var med på å stifte NS ungdomsfylking på

VEIER. Vi ble med Bjørn Østring på veien over fjellet og til møtet med spørsmålene fra vår generasjon.

asjonal Samlings veier Gjøvik, forteller Bjørn Østring. Per Sonerdal og Odd Nilsen, som vi bare kalte for «tikker’n» fordi faren hans var apoteker. Da krigen kom satt vi hele natten og diskuterte hva vi skulle gjøre. De valgte å flykte til England, jeg ble igjen. Begge to ble med i Kompani Linge. Odd døde i en sprengningsulykke på Dovre, Per ble sluppet ned over Norge og fikk en dødsdom som ikke ble fullbyrdet. Etter krigen ble vi bestevenner igjen. Fordi vi begge sloss for det vi mente var riktig. VEIEN OM QUISLING

Du kan ikke snakke om Nasjonal Samling uten å snakke om Vidkun Quisling. Partiets fører som hadde bak seg en strålende fortid. Først som glimrende skoleelev, og deretter en karrière som offiser, politiker og i tolv år som feltsjef for hjelpearbeidet til Fridtjof Nansen. Per Jahrs veivalg i livet er knyttet til Quisling. Den dag i dag omtaler han Quisling med ærefrykt. – Den niende april 1940, da Norge ble invadert, ble jeg kalt ut som frivillig brannmann, forteller Per Jahr. – Da hadde vi alt annet i hodet enn Quisling og politikk. Det var nok å gjøre jobben vår der nede. Oktober samme år ble imidlertid Per Jahr Quislings personlige assistent. Dermed gikk veien hans tre skritt bak Quisling resten av krigen. – Quisling var en filosof. En visjonær, sier Per. Jobben som Quislings assistent, førte ham blant annet til Tyskland og Adolf Hitlers hovedkvarter. Dit dro Quisling for å forsøke å overtale Hitler til å gi Norge en bedre stilling og større nasjonal selvråderett i det stortyske riket. Jahr fikk møte Hitlers toppfolk og spiste middag med Føreren: – Det var en samtale rundt bordet, men da Hitler hevet røsten, ble det stille, forteller han. STJÅLET AV TYSKERNE

Bjørn meldte seg frivillig til den Norske Legion, de første norske frivillige som skulle kjempe i Tysk uniform. – Vi sloss for Norge mot Kommunismen med Tyskland, sier Bjørn. Imidlertid ble de kledd i Waffen SS-uniformer og måtte avlegge ed til Adolf Hitler. – Vi hadde en ganske sterk motvilje mot marxismen og kommunismen. Vi meldte oss til en innsats. Legionen skulle til Finland,

den skulle overhodet ikke noe annet sted, sier Bjørn. Men Hitler ville det annerledes. De ble sendt til Østfronten og Leningrad. – Da vi krysset grensen fikk bataljonssjefen vite at vi fra nå av var en del av Waffen SS. Slik ble vi stjålet av tyskerne, forteller sier Bjørn stille. Livet hans ble kanskje reddet av at Quisling hadde inngått en avtale om at legionen skulle trekkes tilbake etter et halvt år. Neste stopp ble som medlem av Førergarden ved Quislings bolig på Gimle. OPPGJØRET

På Gimle tilbrakte både Per og Bjørn den siste tiden med Vidkun Quisling. Ved krigens slutt var det også slutt for NS som lovlig parti. Da kapitulasjonen var et faktum den 8. mai 1945, dro Quisling inn til Oslo for å melde seg til politiet. Bjørn måtte få hjelp av Hjemmefronten for å verne bygningen mot nordmenn i fredsrus: – Der stod jeg i Nasjonal Samlings førergardeuniform og kommanderte et kompani av hjemmefrontfolk, forklarer han. For Per ble det en følelsesladet avskjed med en sjef og et forbilde. – Da jeg sa farvel til Quisling var han rolig, sier Per stolt. – Tror du han visste hva som ventet ham? Det går en stund. – Nei, sier Per. Han rister på hodet og ser ned. ETTERTANKEN

Etter krigen fikk de vite om nazistenes grusomheter, og om massakren av 6 millioner jøder. – Jeg er glad for at Tyskland ikke vant krigen, jeg. Ethvert slikt regime har ikke livets rett. Det tyske folk som kjempet så hardt ble forrådt av sine ledere, sier Per. Bjørn ønsker ikke noen tilgivelse. – Jeg har aldri bedt om noen tilgivelse, og jeg har ikke noe å bli tilgitt for. Jeg har gjort det jeg mente var riktig den gangen. Jeg har vært stolt av den innsatsen jeg gjorde. HISTORIENS DOM

Etter krigen ble de dømt i det såkalte landssvikoppgjøret. Dommene mot NS-folk var harde. – Jeg har ikke noe imot at jeg fikk fengselsstraff. Tro det eller ei, men jeg har faktisk ikke noe i mot at Quisling ble skutt. Det måtte

RETTSOPPGJØRET. Per Jahr (t.h) kan godta at NS folk ble dømt. Men ikke at de ble stemplet som landssvikere.

komme en reaksjon etter all propagandaen under krigen. Det jeg ikke kan godta er premissene. At han ble skutt som landssviker. Det er mange som har lidd under landssvikerstempelet. Det ligger meg hårdt om hjertet, forklarer Per. Jeg spør om arven etter NS. Det brenner i øynene på Per. – La de historikere som har undersøkt oss og foretatt hundrevis av intervjuer gi oss et svar. Var vi landssvikere? De må la oss få rede på det. Gi oss et svar! Historiens dom er ikke felt. Det er opp til oss å ta stilling. Veiene til Nasjonal Samling er full av skjebnesvangre valg. For det har de, kanskje rettmessig, blitt fordømt av ettertiden. Kritikken mot NS er velkjent. De er gamle nå. Evnen til å trekke linjene og svare på de vanskelige spørsmålene er redusert. De er vitner som forteller sine historier. For meg er det vanskelig å tro at historien var helt slik som de forteller den. Allikevel velger jeg å la dem fortelle, og la den enkelte trekke avgjørelsene selv. Vi kommer til Bergen stasjon. Veien til Per og Bjørn går nå til studentersamfunnsmøte breddfullt av unge mennesker, med hundrevis av spørsmål om hendelsene under krigen. For Per og Bjørn er det en plikt å svare. En vei de må gå.

KJEMPET.– Vi regnet oss som de som sloss mest effektivt og hardest mot de tyske, sånn var vår innstilling, forklarer Bjørn Østring, som var sentral i Nasjonal Samling.

T TEMA

BARBIE BONES TIL NATTJAZZEN

KLART FOR EGGSTOCKFESTIVALEN

Det store bergensbandet fra starten av 90-tallet, Barbie Bones, blir endelig gjenforent. Det skjer på Nattjazzen, lørdag den 29. mai. Det er hele sju år siden sist gjengen stod sammen på scenen, og en hel rekke forsøk på å gjenforene dem har mislykkes, før Nattjazzen nå ble for fristende. Bandet var et av de ledende i den forrige bergensbølgen, og det var de som skjenket Garage det første Spellemansdørhåndtaket.

Eggstockfestivalen, som går av stabelen 14.-16. juni, er nå helt fullbooket. 28 band fra bergensområdet og ellers i Hordaland har på rekordtid fylt opp programmet på den etter hvert så tradisjonsrike rockekonkurransen. Interessen var stor fra både ellers i Norge, og også utlandet, men deltakelse er forbeholdt ungdom fra Hordaland.

5. mai 2004

Vi fortsetter temaserien om studenter med en religiøs hverdag. Denne uka har vi snakket med Raajini Rajalingam, hindu og cand. mag. i realfag.

NYTT TEMPEL. Raajini Rajalingam trives i det nye hindutempelet i kjelleren til gamle Fana kino. – Jeg finner alt jeg trenger i hinduismen, sier hun.

Den evige verdensorden – Det beste med hinduismen er toleransen. Det er en fri religion som lar oss leve stort sett som vi vil. – Jeg ser på ulike religioner som forskjellige veier til å nå ett stort mål. Derfor er det nesten uvesentlig hvilken vei man velger. Selv har jeg funnet alt jeg trenger i hinduismen, sier hun. – Dessuten er det uproblematisk å leve som hindu i Norge. Raajini Rajalingam er opprinnelig fra Sri Lanka, og kom alene til Norge som syttenåring. Selv etter 14 år i Bergen sitter rullende r-er og tonefall igjen fra året på folkehøyskole i Nordfjordeid. Hun er cand. mag. i realfag, og jobber som lærer ved Nygaard Skole.

PROVISORISK TEMPEL

Bergens første og eneste hindutempel er under konstruksjon i kjelleren til gamle Fana kino. Vi møter Raajini blant malingspann, vinkelslipere og frivillige tømmermenn. Selv er hun iført gullfarget festdrakt og på vei til gudstjeneste. I annen etasje er det satt opp et provisorisk alter omgitt av tung røkelse, en salig blanding gudefigurer og oljeovner og en prest i bar overkropp og gullsmykker. Presten tenner lys, og Raajini legger hendene over lyset og tar seg til øynene for å få velsignelse. Deretter får hun en stripe aske i pannen. – Asken er brent kumøkk importert fra India og skal symbolisere at menneskene dør, brennes og blir til aske. Hvorfor skal vi leve på bekostning av andre når alt likevel blir til

ingenting? spør Raajini retorisk. GODE MENNESKER OG ELEFANTGUDER

Hinduismen har et mangfold av gudeskikkelser. Hvert tempel vies for én gud; den elefanthodede Ganesha er guden både for tempelet på Minde og for Rajini. – Man kan selv velge hvilke guder man vil tilbe, men valget avhenger som regel av familietradisjon og hvilke guder som er tilknyttet tempelet i nærmiljøet. Hinduene lever etter karmatankegangen, som innebærer at ens handlinger påvirker både dette og senere liv. – Dersom jeg møter motstand eller prøver på noe som ikke lykkes, tolker jeg det slik at det er mine egne handlinger som har gjort at jeg fortjener det.

Det ultimate målet i hinduismen er å bli fri fra gjenfødelsens kretsløp. – Alle lider, men ved ikke å bli født igjen unngår man også lidelsen. Målet oppnås ved å leve som et godt menneske, som vil si at man ikke skader andre eller lever på bekostning av dem, forklarer Raajini. Presten bryter inn og opplyser om at hver sjel gjennomsnittlig blir født på ny 8.400.000 ganger. DE FEM BUD

Hinduismen har fem hovedprinsipper; man skal ikke spise kjøtt og fisk, lyve, drepe, drikke alkohol eller elske en annens ektefelle. Raajini sier at hun vært liberal siden hun var barn, og håndhever ikke levereglene særlig strengt. For eksempel kan hun gjerne ta seg et glass vin. – Jeg mener at det er greit å

bryte prinsippene såfremt man ikke skader andre mennesker. Det viktigste er å gjøre så godt man kan.

Tekst: EIRIN EIKEFJORD eirin@studvest.no S Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

HINDUISME: DEN ELDSTE AV VERDENSRELIGIONENE Sentrale begreper: Dharma: læren om den kosmiske og evige verdensorden Samsara: gjenfødelsens kretsløp Karma: læren om årsak og virkning Moksha: at det er mulig å bli fri fra gjenfødelsen

KULTUR 5. mai 2004

SAMLOKALISERING VED NTNU NTNU vurderer samlokalisering. Medan UiB stort sett ligg på eit svært kompakt område midt i Bergen sentrum, ligg delar av NTNU svært langt utanfor byen. Både Trondheim Kommune, studentane og NTNU ynskjer ei samling av alle fakultet i områda rundt Gløshaugen og det nye regionalsjukehuset. Situasjonen er gunstig no, ettersom dei fleste eigedomane i området er offentleg eigde. – Hadde me hatt to milliardar kroner i baklomma hadde me flytta på dagen, seier rektor ved NTNU, Eivind Hiis

Hauge, til Under Dusken. Hovudproblemet er å skaffa nok pengar, og å finna ut kva ein skal gjera med det eksisterande HF- og SV-bygget på Dragvoll. Bygget er 80 000 kvadratmeter stort, og vanskeleg å finna kjøparar til. I tillegg har ein oppe til vurdering planar om å byggja eit nytt universitetsbibliotek på same staden, ettersom Dragvoll lid av prekær plassmangel. Dette vil kræsja stygt med planane om samlokalisering. Studenttinget har sagt sitt, og ynskjer heller midlertidige brakker framfor det nye biblioteket. – Me må byrja no, elles vert det aldri noko av. Me har ein historisk sjanse til å få til dette, seier leiar i Studenttinget, Maria Serafia Fjellstad.

ROCK. Svenske Logh spiller på Kvarteret fredag. Foto: Promo

Såre, sære og støyende svensker

Musémeis og andre støvmeiser Endeleg fri. Forrige fredag gjenopna Bergen museum si lenge sakna samling med eksotiske fuglar frå heile verda. Den har vore stengd i meir enn ti år, grunna eit

stort behov for konservering og ettersyn. Sjølv om dette arbeidet berre nettopp har starta, vil samlinga likevel vera open for publikum framover. Du finn ho i 3. etasje

i naturhistoriske samlingar, som er opne tirsdag til fredag 10-15, laurdag og sundag 11-15. S

Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

Installert mord STUDENTDRAP. SAIH (Studentane og Akademikarane sitt Internasjonale Hjelpefond) gjennomfører nok ein gong ein aksjon for å setja fokus på dei vanskelege tilhøva for studentar i land som Colombia og Zimbabwe. I fjor storma dei førelesingar og «arresterte» folk, og hengde opp dødslister med namn på bergensstudentar. Denne gongen har dei teikna opp omriss av menneskekroppar i kritt ulike stader på Universitetet. Desse sender tankane hen til mordscener frå kriminalfilmar, og skal symbolisera studentar drepte av paramilitære i Colombia. Namna og opplysningane som vert sette opp saman med kritteikningane, er henta frå verkelege personar.

Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

– Vi er nok langt snevrere enn den storslagne musikken som lages i Sverige for tiden, sier Mattias Friberg i Logh. På fredag serverer Lund-kvartetten stemningsfull rock på Kvarteret. Store deler av musikkpressen utpekte Loghs debutalbum «Every Time a Bell Rings an Angel Gets His Wings» til en av 2002s mest positive hilsener fra nabolandet. Dette var fengende, sjarmerende og direkte og ga pur popmelankoli en litt grovere brodd. I fjor kom svenskene med den mørkere og litt mer utilgjengelige «The Raging Sun» som både viste musikalsk modning og stilsikkerhet. 26. april lanserer bandet sin tredje fullengder. – Det nye albumet ender opp et sted midt mellom de to forrige. Vi har spilt inn på sommeren og hatt det moro i studio. Dette vil nok gjøre albumet lysere og mer up-tempo enn «The Raging Sun», sier Friberg. Noen musikalsk merkelapp vil ikke svenskene sette på sin egen musikk, men referansene ligger på leppene. Logh er svevende som Sigur Rós, malende og melodiske som The Appleseed Cast og deler tidvis den svenske sårheten til Kristoffer Åström og Christoffer Kjellvander. Men Logh kan også være grove, utagerende og støyende. I sum gir dette Lundgutta en særegenhet og stilsikkerhet som tydeligvis har truffet mange. Men selv om bandets første album distribueres gjennom legendariske Deep Elm og bandet driver omfattende turnevirksomhet, er det hele fortsatt i startfasen. – Det er nok først etter lanseringen av neste plate at ting virkelig kommer til å skje. En del av dette nye materiale vil vi spille på Kvarteret på fredag, sier Friman. Med seg på Kvarteret har Logh det svenske hardcore-bandet Totalt Jävla Mörker.

S PÅL HAUFF HVATTUM / pal@studvest.no

KULTUR 5. mai 2004

OMROKKERINGER PÅ CINEMATEKET

SEMESTERETS SISTE RADIOCAFÉ

Cinemateket skulle egentlig sende en retrospektiv på de nederlandske filmene til Paul Verhoeven i mai. Det har ikke lykkes dem å bli enige med filmens produsent om størrelsen på vederlaget for rettighetene til visningene. Som en erstatning sender de flere av Ingmar Bergmans filmer, en retrospektiv serie som ble påbegynt i februar. «Det 7. inseglet» overtar for «Wat zien ik?», «Jordbærstedet» for «Turk's Fruit», «Tystnaden» for «Keetje Tippel» og «Nattverdsgjestene» for «Soldaat van Oranje». Disse filmene avslutter Cinematekets vårprogram. Sommerprogrammet vil være klart omkring 25. mai.

7. mai blir det Visuell radio på Café Opera. Da arrangerer Studentradioen semesterets siste Radiocafé. Mellom seks og åtte om kvelden vil gjester som William Hut, Thom Hell, Unknown Joe, Logh og Totalt Jävla Mörker dukke opp. Det blir samtaler, liveopptredener, god musikk, ufine påhitt og startskuddet for årets RoskildeKonkurranse. Det hele er gratis. Studentradioens konsept Radiocafé har de siste fem årene dukket opp på ulike utesteder i Bergen. Et totimers radioshow myntet både på de som sitter benket ved bardisken og foran radioapparatet. Tidligere gjester er St.Thomas, Sgt.Petter, Håkan Hellstrøm, Sissy Wish, Stockhaus og Richard Buckner.

ANMELDELSER

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

Stille tjern har dypest Svak effekt bunn «De dødes tjern» kom ut i 1942 under pseudonymet Bernhard Borge. Mannen bak var dikteren, oversetteren, riksmålsmannen og okkultisten André Bjerke. Boken står stadig som norgeshistoriens største kriminalroman, og inspirerte til filmen ved samme navn, kanskje den fremste psykologiske thrilleren laget her til lands. «De dødes tjern» lokker leseren ut på dypt vann, og inviterer til dykk ned i menneskesinnets mørkeste lønnkammer. Seks 40-talls-urbane venner reiser fra Oslo og langt inn mørke, grankledde Østerdalen for å undersøke forsvinningen og det mulige selvmordet til en av deres venner. Den forsvunne Bjørn Werner hadde nylig flyttet til en hytte, som på folkemunne kalles «daumannshytta», hvor ifølge gammel overtro den sinnssyke Tore Gruvik går igjen, etter å ha myrdet sin søster og hennes elsker, og til slutt druknet seg i det nærliggende tjernet Blåtjern. Blåtjern er, etter sigende, bunnløst. De seks har alle ulike teorier om Werners død. Mystikeren Gabriel Mørks okkulte teori går ut på at den demoniske Gruvik lokker sine ofre ned i tjernet, hvor de forenes med ham i dødsriket. De andre inntar et mer rasjonelt standpunkt. Like fullt, den første natten på «daumannshytta» går en av pikene, Liljan, Werners søster, i søvne, og reddes akkurat idet hun skal kaste seg ut i tjernet. De påfølgende høstdøgn gjennomlever

BOK DE DØDES TJERN Bernhard Borge 1942, H.Aschehoug&Co

KLASSIKER selskapet på seks, som blir til fem, en rekke nervepirrende hendelser som konfronterer dem med samme ufravikelige spørsmål: Finnes det en åndeverden vi mennesker desperat forsøker å lukke øynene for? Eller har vi, med vårt stål og vår betong, våre kjemiske formler, vår kultur og våre gatelykter, for alltid jaget åndene på døren? Og i så fall, hvorfor er det slik at vi alltid føler oss tryggere etter å ha skrudd på kjellerlyset? «De dødes tjern» er ikke spekket med dramatiske sekvenser. Det behøver den ikke være. Den er en psykologisk grøsser som for alltid vil kurere trangen til å legge ut på nattlige vandringer langs stille, tåkelagte skogstjern. De mesterlige naturskildringene og den dunkle, mørkeredde stemningen hensetter en lett mottakelig leser til en drømmende, nærmest hypnotisk tilstand, samtidig som historien umerkelig sniker seg opp og inn under huden på en, og vinker en henimot tjernet.

I en salig blanding av drama, thriller, science fiction og tidvise grøss møter vi den syvårige Evan som bor alene sammen med sin mor. En lærer på skolen ytrer bekymring i det Evan har tegnet en tegning med et noe forstyrrende innhold. Samtidig er han plaget av merkelige blackouts med påfølgende hukommelsestap. Moren tar ham med til en lege som ikke finner noe galt fysisk, men som mistenker at Evan plages av stress og et mulig farskompleks. Han foreslår at Evan fører dagbok for å kompensere for hukommelsetapene, og at han får møte faren som er innesperret på sikret avdeling på en psykiatrisk institusjon. Møtet ender nokså dramatisk da faren forsøker å drepe sin sønn, og Evans uforklarlige blackouts fortsetter. I mer voksen alder stabiliserer imidlertid dette seg – helt til Evan tar frem sine gamle dagbøker og oppdager en metode for å gjenkalle de tapte minnene som ikke er av det hyggelige slaget. Det får imidlertid uante konsekvenser for Evan og vennene da han samtidig oppdager at han har evnen til å gå tilbake og endre hendelser i fortiden. Herav filmens tittel og åpningssitat: «vingeslagene fra en sommerfugl i Brasil kan utløse en tornado i Texas». Sitatet, som gjerne knyttes til såkalt kaosteori, uttrykker at små endringer i forholdene ved et visst tidspunkt kan forplante seg og gi store virkninger senere. Det samme kan man si for regissørene i

FILM THE BUTTERFLY EFFECT Regi: Eric Bress & J. Mackye Gruber Med Ashton Kutcher, Melora Walters, Amy Smart, Eldon Henson, William Lee Scott

A B C D E F denne filmen, med små endringer kunne dette nemlig blitt riktig så bra. For det er noe med slike tankespill som er voldsomt fascinerende og det er utvilsomt plass til mange variasjoner over et slikt tema hva film angår. Det krever likevel et bedre et bedre stykke arbeid enn det som her er tilfellet. Den første timen fungerer det meste – mystikken pirrer nysgjerrigheten og det er god fremdrift. Dessverre skjer det som pleier å skje i åtte av ti slike filmer; man klarer ikke å holde stramt nok grep om historien og gaper over for mye. Det blir FOR mange besøk til fortiden, FOR mange scener med Ashtons pene ansikt forvridd i smerte og neseblod – til slutt blir det bare kaotisk og karikert, nesten litt tegneserieaktig. Heldigvis har ikke regissørene falt for fristelsen å legge inn en «to-be-continued»scene på slutten slik at vi forhåpentligvis slipper å plages med en oppfølger. S Tekst: LENA KLEVELAND / lena@studvest.no

S Tekst: MAGNUS H. ROGNHAUG / magnusr@studvest.no

Årets verste? Vuggesanger som forener Etter at George W. Bush holdt sin «axis of evil»-tale i januar, begynte produsent Erik Hillestad sin musikalske motstand med å samle vuggesanger som ble sunget av kvinner i de landene Bush mener er onde. Det er gammel visdom i musikkretser at de sangene som blir husket best og lengst, er melodiene som tar oss tilbake til barnesangene og vuggesangene våre. «Lullabies from the Axis of Evil» er en samling av sanger om fortvilelse og klage, men også om håp og om fred - sunget inn a capella i land hvor det ofte er en forbrytelse for kvinner å synge. Sporene er mikset med et knippe internasjonale artister som synger de samme sangene på engelsk, med musikalske kulisser satt av Knut Reiersrud. Det har blitt 14 nydelige spor, hvor det gjenkjennelige i de enkle melodiene blandes med det fremmede i språkene, noe som gir 14

MUSIKK LULLABIES FROM THE AXIS OF EVIL Diverse artister Kirkelig Kulturverksted

A B C D E F det enkle budskapet om at det er noe vi har felles på tvers av kulturer. Reiersrud gir fine musikalske kulisser som aldri dominerer, men som gir den nødvendige energi og fremdrift for å hindre at det blir monotont og stillestående. En plate som anbefales alle som har vokst fra trancelåter om kveldens inntak av alkohol med påfølgende dansegulv og kjønnsakrobatikk. S Tekst: MAGNUS ODÉEN / magnus@studvest.no

Hugh Jackman, Dracula, Frankenstein, varulver, Dr. Jekyll & Mr. Hyde, samt Kate Beckinsale i lærkorsett. Alt sammen regissert av mannen bak de to «Mumien»-filmene. Kan det virkelig slå feil? Åjada. Van Helsing jobber for en hemmelig gruppering i Vatikanet, som kjemper mot verdens ondskap. Når vi først møter ham, tar han livet av Mr. Hyde («League of Extraordinary Gentlemen», anyone?), men blir så sendt avgårde til Transylvania, hvor Dracula legger mørke planer for menneskeheten. Det kunne blitt fantastisk. Det kunne blitt årets eventyrfilm. Men Van Helsing er lite annet enn et stykke stinkende løsmasse som aldri bekymrer seg for verken historie, skuespillerprestasjoner eller indre logikk overhodet. Hugh Jackman så vi sist i X-Men som Wolverine, og det er en rolle han gjentar her - komplett ned til stålklørne. Hukommelsestap, hatet av alle, spesielle evner: alt er på plass. Og Kate Beckinsale? Vel, spesialeffektene blekner mot den kjipe østeuropeiske dialekten hun og alle andre i filmen ser ut til å være forbannet med.

FILM VAN HELSING Regi: Stephen Sommers Med Hugh Jackman, Kate Beckinsale

A B C D E F Filmen begynner som The League, går over i James Bond, for så å ende et sted i Harry Potter-land med en Dracula som mest av alt ser ut som Professor Slur på syre. Actionsekvensene er et kaos, skrekkeffektene er forutsigbare, og historien er like tynn som Beckinsales korsetterte midje. Hva for et lag av degenererte sulliker fant på idéen å blande Frankenstein og Draculahistoriene, for så å koke sammen dette makkverket? Uten å overdrive er Van Helsing høyt oppe på listen over de ti dårligste filmer jeg noensinne har sett.

S Tekst: WALTER N. WEHUS / walter@studvest.no

BILLETTER TIL ØYAFESTIVALEN LAGT UT

EN SISTE HYLLEST TIL RØYKERNE

Festivalpass er allerede lagt ut hos Billettservice, og torsdag blir det også dagspass å få kjøpt. Øyafestivalen har merket en økende interesse fra England, Frankrike, Nederland og Tyskland og legger derfor ut dagspassene tidligere enn før. Siste bekreftede band ut er islandske Mínus, som spiller en mix mellom hardcore og heavyrock. Andre band som kommer til Middelaldeparken i Oslo 11.-14. august er blant andre Air, Tungtvann, Euroboys, Sondre Lerche, The Soundtrack of Our Lives, Silence the Foe og Kim Hiorthøy.

Studentersamfunnet arrangerer lørdag 8. mai «Rock für røyk» på Kvarteret. Dette skal ikke være et pro-røyk-arrangement, men heller en siste hyllest til røykerne før røykeloven trer i kraft 1. juni. Denne kvelden vil røykerne få en egen røykelounge, og rockerne skal tøffe seg og si fine ting om røyk. Flere rockeartister vil delta på helhusarrangementet, deriblant actionpunkejentene i Bronco Busters, syvmannsbandet El Corazon, Tuco's Lounge, Royal Rooster, The Vendettas og Yonakit.

KULTURVEKE MØTER/DIVERSE ARKEOLOGI: PYRAMIDER, PENTAGRAM OG PARANOIA Teglverket på Kvarteret, onsdag 05.05, kl. 1915. Arr.: Studentersamfunnet.

BERGEN PRIDE: SKEIV TEORI, SKEIV POLITIKK M/ HEIDI ENG

VÅRKONSERT Storelosjen på Kvarteret, mandag 10.05, kl. 20. Arr.: Sirenene.

MARXISTISK FORUM Maos på Kvarteret, tirsdag 11.05, kl. 19. Arr.: Internasjonale sosialister.

FORMIDDAGSMESSE Johanneskirken, onsdag 12.05, kl. 1130. Arr.: Studentmenigheten.

Jazz Bagels Café, onsdag 05.05, kl. 19. Arr.: UgleZ.

STUDENTKAMP - TRUSSEL ELLER RESSURS? Speilsalen på Kvarteret, onsdag 05.05, kl. 18. Arr.: SAIH (Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond)

THE FILTH AND THE FURY

Hulen, fredag 07.05.

USF, onsdag 05.05 og fredag 07.05, kl. 21. Arr.: Cinemateket.

THOM HELL

FILMSKAPERE PÅ VEI

Garage, fredag 07.05.

USF, torsdag 06.05, kl. 19. Arr.: Cinemateket.

LOGH + TOTALT JÄVLA MÖRKER Teglverket på Kvarteret, fredag 07.05, kl. 22. Arr.: ASF.

THE LADYKILLERS Studentsenteret, torsdag 06.05, kl. 21. Arr.: Filmklubben.

STUDENTKRO M/ROCKQUIZ UTELIV OTTESTAD + ROBERT POST Teglverket på Kvarteret, torsdag 06.05, kl. 2230. Arr.: RF.

LIBERALT ARBEIDSMARKED Torsdag 06.05, kl. 1915. Arr.: Studentersamfunnet.

SKAMBANKT

MORGENBØNN

STONEGARD/SUNRIDE (FIN) + SPARANZA (S)

Johanneskirken, fredag 07.05, kl. 09. Arr.: Studentmenigheten.

SWEATMASTER (FIN) + THE REILLY EXPRESS

Garage, torsdag 06.05.

Hulen, torsdag 06.05.

Hulen, lørdag 08.05.

STYLE WARS REVISITED

ROCK FÜR RØYK

USF, søndag 09.05, kl. 19. Arr.: Cinemateket.

Helhus på Kvarteret, lørdag 08.05, kl. 21. Arr.: Studentersamfunnet.

JORDBÆRSTEDET

BLACK HOGS

USF, søndag 09.05, kl. 21. Arr.: Cinemateket.

Garage, lørdag 08.05.

FILM DET 7. INSEGLET USF, onsdag 05.05 og fredag 07.05, kl. 19. Arr.: Cinemateket.

K RONIKK

STUDENTRADIOLISTA Studentradioene i Norge har gått sammen om å lage ei felles spilleliste. Hver uke blir denne oppdatert med tre nye låter.

5. mai 2004

KRONIKK

107,8

104,1

106,1Mhz

Salvatore - «Hefe»

Tape - «Root Tattoo»

Euroboys - «One Way Street»

Dean Wareham & Britta Phillips «Moonshot»

Tuna Lagna - «Lady Mongolia» Modest Mouse - «Float on»

Navy Electre - «Papertowel Moon»

TY feat Roots Manuva - «So U Want Morre (refix)» PJ Harvey - «The Letter» Schtimm feat. Hank - «Waybackthens»

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Camilla Krogli Hansen på telefon 55 54 52 21. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

Bankerott Argentina nekter å betale gjeld Som et av landene med størst statsgjeld i verden, har Argentina i det siste kjørt en tøffere linje overfor kreditorene. Det har landet gode grunner til, skriver medlemmer i Aksjon Slett U-landsgjelda og Changemaker i Bergen. Hvis du skylder en bank en million, har du et problem. Men hvis du skylder banken 100 millioner, har banken et problem. Sitatet fra økonomen John Keynes er illustrerende for dagens forhold mellom Argentina og kreditorene. Landet har ifølge The Economist en statsgjeld på svimlende 166,5 milliarder dollar, og betaling av renter og avdrag stoppet opp etter den finansielle krisen i desember 2001. I september i fjor uttalte president Nestor Kirchner at private kreditorer måtte regne 90 prosent av fordringene som tapt. Uttalelsen skapte selvsagt rabalder. På hjemmebane høstet imidlertid presidenten solid støtte for sin steile linje – og det er lett å skjønne hvorfor. Etter fire år med økonomisk kaos er ikke akkurat betjening av gjeld det som virker mest prekært. I dag lever halvparten av befolkningen på 38 millioner under den internasjonale fattigdomslinjen, arbeidsledigheten er på 16 prosent og levestandarden er halvert de siste fem, seks årene. Er Kirchners krav om sletting av gjeld rimelig? For å gi et godt svar

må vi vurdere om Argentinas gjeld er av eksterne forhold et land ikke har på tiltalebenken. Rettssaken tok 18 år. legitim. Begrepet illegitim gjeld er et kontroll over og når tilbakebetalingen Dommen kom i juli 2000. Gjelden ble forsøk på å skille mellom gjeld som truer grunnleggende menneskeerklært for illegal og illegitim. I dombør tilbakebetales og gjeld som er tatt rettigheter i landet. men heter det: «det er ingen tvil om opp under så urimelige omstendigDen statlige gjelden som stammer at den politisk-økonomiske ledelsen i heter at kreditorene må ta ansvar for fra militærdiktaturet i Argentina perioden 1976-1983 var skadelig for gjelda. I en gjennomgang av begrepet i perioden 1976-1983 er et klart nasjonens interesser.» tar den britiske økonomiprofessoren eksempel på illegitim gjeld. Staten tok Tiden etter militærdikaturet ble Joseph Hanlon utgangspunkt i ameriopp lån gjennom private selskaper preget av den tyngende gjelden. Den kansk og britisk nasjonal lovgivning og med staten som garantist. Etter nye demokratiske regjeringen med der både låntaker og långiver må opphvert som selskapene ble erklært Alfonsin i spissen klarte ikke å betjene tre ansvarlig ved innstifting av gjeld. konkurs, tok staten over gjelden. En renter og avdrag. IMF sa seg villig til Selv om det på mellomstatlig nivå del av dagens gjeld bunner også i lån å refinansiere gjelden, men krevde til ikke eksisterer lover om gjeld, er det brukt til våpenkjøp. Beregninger fra gjengjeld stor innflytelse over regjerimelig at en liknende ringens politikk. Likevel tankegang også bør Hvis du skylder en bank en million, har du et problem. økte gjelden i løpet av gjelde internasjonalt. Men hvis du skylder banken 100 millioner, har banken Alfonsins regjeringstid Internasjonale finans- et problem. til 65 milliarder dollar. institusjoner og banUtover på 90-talker må opptre ansvarlig ved utlån og Verdensbanken tyder på at dette dreier let overtok nyliberale økonomer styunngå å gi lån til stater med åpenbare seg om ti milliarder. Under militærdik- ringen av landet. Statlige bedrifter ble umoralske hensikter. For eksempel taturet steg gjelden samlet fra 7,8 til privatisert og det ble foretatt store kutt vil gjeld tatt opp av diktatorer som 46 millliarder dollar. på statsbudsjettet og i velferdsordninundertrykker egen befolkning klart I ettertid er gyldigheten av gjelden ger. Inflasjonen kom under kontroll og havne innunder definisjonen. Gjeld fra militærdiktaturet prøvd for det Argentina opplevde økonomisk vekst, kan også sees på som illegitim når argentinske rettssystemet – med men likevel fortsatte både offentlig gjelden er knyttet til betingelser som økonomiministeren og andre i den og privat gjeld å øke. Argentina har endret seg urimelig mye på grunn politiske ledelsen fra militærdiktaturet eksporterte ikke tilstrekkelig til å få

et handelsoverskudd og slik skaffe staten valuta. Veksten på 90-tallet var også i første rekke skapt gjennom salg av statlige bedrifter og ikke av økt produktivitet og nye bedrifter. Mot slutten av 1995, da det var slutt på kapitaltilførselen som salget av statlige og private bedrifter genererte, måtte den argentinske staten dekke de offentlige budsjettunderskuddene med opptak av nye lån. Alle disse faktorene bidro til at Argentina på terskelen til det nye årtusenet sto overfor en konkursliknende tilstand. Er Kircherns krav om sletting av gjeld rimelig? Gjelden fra militærdiktaturet bør i hovedsak betegnes illegitim. De som lånte til militærdiktaturet må selv bære konsekvensene av sine handlinger og anse fordringene som tapt. Gjelden som har oppstått siden kan imidlertid diskuteres. Det arbeides nå for opprettelsen av en internasjonal gjeldsdomstol for å håndtere nasjonalstater som har kommet i en gjeldskrise. En grundig gjennomgang av landets gjeld av en slik domstol ville vært en god løsning for Argentina.

SISU og Studentersamfunnet Feil fokus! Studentersamfunnet slutter seg til at bokarrangementet vi hadde 22. april ble alternativt på en noe utilsiktet måte, og er enig med Trohaug og Grüner Larsen (Studvest 28. april). Imidlertid er noen av slutningene de trekker overflødige. Kritikken mot forfatterne sier seg nemlig selv. Selvsagt er det beklagelig at et forum som kunne ha skapt interessant diskusjon ikke gjorde det. Men å fremstille det som om Studentersamfunnet ved å legge til rette for et slikt arrangement nærmest står inne for det som blir sagt, er en merkelig slutning. Noe av det viktige vi gjør er dette; å åpne for innspill og meningsytringer for at publikum skal kunne ta stilling til dem. Et eksempel er møtet den 27.april d.å., da to tidligere NS-medlemmer kom for å fortelle sin versjon av historien. Det bør være overflødig å presisere at Studentersamfunnet ved å invitere dem ikke av den grunn blir meningsfeller. Dette har våre

programmer utallige eksempler på. SISU presenterte et innslag i dagens norske litteratur som sant å si blamerte seg selv – og åpenbart lever av det. Forøvrig er Samfunnet villig til å ta selvkritikk også for den for sterke frontingen av Barberblad forlag, noe vi godtok i håp om at begge forfatterne ville ha interessante ting å komme med. At «publikums ære ble reddet» av den brautende opptredenen til en tydelig svært beruset bergensforfatter som kom opp på scenen og «brølte at sutrepanelet måtte komme seg ut og skaffe seg fitte» feller en trist dom over de tilstedeværende. Vi velger å ha større tro på vårt publikum når det kommer til å kunne føre diskusjoner på mer utbytterikt vis. At panelet var «blottet for kritiske stemmer» betyr jo ikke at salen ikke var full av dem, og det passive bildet som skisseres av publikum er langt fra den versjonen vi opplevde. Det er en misforståelse at arrangementet måtte avvikles fordi det ble «åpnet

for publikums misnøye», det var en tidsplan som skulle følges, og tiden var kommet for å slutte av. Er dette slutten? Vi kan ikke annet enn å takke for rosen av Studentersamfunnet og love at nei, dette er ikke skuddet for baugen for de «strenge standardene for kritiske debatter og uavhengighet» som vi har stått for i 70 år, og står for den dag i dag. Forhåpentligvis er det ikke utilgivelig at et møte ikke lever opp til forventningene - blant de hundrevis av arrangementer vi har hatt gjennom tidende er det nok dessverre noen som ikke har blitt som man kunne håpet. Og det må man kanskje kunne leve med i en frivillig organisasjon som Studentersamfunnet?

CECILIE ØEN ARRANGØR, STUDENTERSAMFUNNET (Innlegget er noe forkortet, red.)

Synnøve Lindtner kritiserer i Studvest måten jeg har uttalt meg i media etter at Leieboerforeningen ved Stig Høisæther oppfordret nye studenter til å holde seg unna Bergen. Jeg vil her kort gå gjennom NSU-Bergens standpunkter. Leieboerforeningen ønsker å bedre forholdene på leiemarkedet i Bergen ved å redusere studenttallet i byen. NSU mener dette vil være skadelig for både utdanningsinstitusjonene og den enkelte student i Bergen. I stedet jobber vi for å få flere studentboliger til Bergen. Leieboerforeningen mener en økning i antallet studentboliger i sentrum vil øke presset og prisene på boligmarkedet. Dette er en forståelse av forholdet mellom tilbud og etterspørsel som Stig Høisæther er alene om, og som er direkte gal. Slik jeg forstår Lindtners leserbrev bor hun nå på åttende året i en SiB-bolig. På Nattland, hvor Lindtner bor, koster en 65m2 familieleilighet 4055,- kroner inkludert strøm, internett og kabel-tv. Jeg tror ikke mange

studenter som leier hos private betaler så lite, og slik må det også være om vi skal kunne forsvare det å ha en samskipnad som driver med boligutleie. NSU-Bergen mener at utvekslingsstudenter, funksjonshemmede studenter, førsteårsstudenter og studenter med barn skal prioriteres. For å få til dette kan vi ikke samtidig ha en ordning som gjør at studenter uten spesielle behov som har fått en SiB-bolig skal ha rett til å bo der til evig tid. Studentene har i NSU-Bergen en interesserorganisasjon som opptrer seriøst og som har resonnementer som har nærhet til virkeligheten, enten Lindtner mener dette er idealisme eller idioti. Mitt inntrykk er at studenter flest mener det er deilig å være student i Bergen, og at vi har plass til de som ønsker å være student her.

GEIR POLLESTAD LEDER NORSK STUDENTUNION BERGEN (Innlegget er noe forkortet, red.)

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Monitor

107,8

104,1

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

5. mai 2004

LESARINNLEGG

106,1Mhz

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Det Offentlige Rom 18.00 Feita FM 18.30 Rens Ditt Øre 19.00 Electrolux 00.00 Nattsending

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Levende Ord 14.00 Brunsj 15.30 Akademia

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Sosialistisk proteksjonisme Journalistikk om juss I Studvest 28. april skrev Iselin Åsedotter Strønen, på kommentatorplass, om statlig nedsalg i kraftsektoren. Jeg vil gjerne tilbakevise hennes angrep på regjeringen. Statlig nedsalg i for eksempel kraftsektoren gjør ikke Norge fattigere, og er ikke å stjele fra fremtidige generasjoner. Selger man seg ned i en bransje kan man nytte de frie midlene til å kjøpe seg opp i andre bransjer som kan gi bedre avkastning. Det er ingenting som tyder på at kraftbransjen gir bedre avkastning enn andre bransjer. Omfattende offentlig eierskap i kraftsektoren gir også utidig rolleblanding, da staten er ansvarlig for å bestemme regelverket for denne bransjen. En kraftsektor som er offentlig eid har derfor bedre mulighet til å tilkjempe seg subsidier og annen statlig beskyttelse, noe som gir høyere priser og sosialøkonomiske tap. Det er derfor mange gode grunner til å selge seg ned i kraftsektoren. Hun mener videre at markedsliberalismens tilhengere bør ha ryggrad til å si «Markedet skal bestemme, og at dette skaper økende forskjeller gir jeg blanke blaffen i». Her kan jeg informere om at vi markedstilhengere ikke legger skjul på

at vi godtar større forskjeller. Høyre har sågar valgt slagordet «Frihet, ansvar, mangfold». Utgangspunktet er at en skal ha valget mellom flere alternativ og ta ansvar for sine egne valg. Fokuset er på enkeltindividet i motsetning til sosialistene som vil ha én felles løsning som skal gjelde for alle, og likhet for likhetens skyld. Ser en på noen av reformene Høyre har gjennomført gjennom årene, som fokus på brukerne og brukervalg innenfor offentlig tjenesteproduksjon, avskaffing av kringkastingsmonopolet, avskaffing av telemonopolet og monopolene på salg av kraft med mer, så ser en at alle reformene har møtt kraftig motstand. I ettertid er de likevel irreversible fordi det blir tydelig at dette er den rette veien å gå. For øvrig er jeg sikker på at om vi fjerner Vinmonopolet blir dette også sett som et «salg av arvesølvet» fordi folk har vent seg til å bli flådd så lenge det gjøres på vegne av staten. Strønen anklager til slutt markedets logikk for å tjene veldig få og «rane» uendelig mange flere. Her tar hun grunnleggende feil. De effektene hun sikter til oppstår når noen prøver å temme markedet og oppnå særfordeler innenfor det som

da ikke blir et fritt marked. Norske fagforeninger gjør i dag sitt ytterste for å holde varer og arbeidstakere fra EU utenfor det norske markedet, og landbruksnæringen kjemper for å opprettholde skyhøy toll på import av landbruksvarer. Samtidig ser vi det nesten som en fiendtlig handling når andre land legger ekstraskatt på norsk fiskeeksport. Hvor er logikken i dette? I følge United Nations Human Development Report (2003) nyter milliarder av mennesker høyere levestandard og lengre liv som resultat av globale markedskrefter og nasjonal politikk som utnytter disse kreftene (http://www.aftenposten.no/nyheter/ uriks/article.jhtml?articleID=579772). Problemet med globaliseringen, slik rapporten ser det, er at den ikke når mange land som kommer inn under fellesbetegnelsen dårlig styrte land. Slike soleklare fakta blir glatt oversett av sosialister som preker om internasjonal solidaritet men jobber for nasjonalistisk proteksjonisme.

TORE DYNGELAND FORMANN HØYRES STUDENTERFORENING I BERGEN

I forrige utgave av Studvest ble den nye studieordningen på jusstudiet satt i søkelyset. Det ble sagt at studentene er svært misfornøyd og ønsker gammel studieordning tilbake. Vi er da disse studenter som skal ha uttalt dette. Problemet er at våre uttalelser delvis er tatt til inntekt for meninger som ikke er våre og delvis at vi er gjengitt direkte feil. For det første er vårt syn på den obligatoriske undervisningen gjengitt feil. Det fremkommer som om vi utelukkende ser på den som et onde som går ut over lesing. Det er klart at denne delen av studiearbeidet tar tid. Men det som ikke fremkommer av reportasjen er at dette arbeidet er svært nyttig og at vi ville deltatt selv om det ikke var obligatorisk. Det andre punktet der vi blir grovt feilsitert er på vårt syn på gruppelederne. Det kan synes som om vi selv har udugelige gruppeledere. Dette er ikke riktig og vi har heller aldri ment å si det. Men det er et problem at det er svært

varierende hvor langt gruppelederne har kommet i studiet og hvor dyktige de er faglig og hvor godt de fungerer i «lærerrollen». Her har fakultetet en utfordring. Men slik Studvest skriver om dette fører det til uthenging av våre gruppeledere som verken er ment eller fortjent. Generelt virker det som Studvest har hatt en agenda når artikkelen ble skrevet. Det virker som om en på forhånd har hatt som mål å fremstille det som om studentene ikke liker studieordningen og derfor brukt våre uttalelser feil for å oppnå dette. For det første er dette respektløst overfor oss som ble intervjuet. For det andre er det respektløst overfor de som feilaktig blir kritisert. Men det viktigste for Studvest må være at slik journalistikk undergraver avisens troverdighet. Etter dette vil i alle fall vi ha mindre tillit til avisen.

ANDREAS SÆTRE HANSSEN OG GEORG IBSEN LEXANDER JUSSTUDENTER

Sosialismens virkelighetsforståelse Guro Ljone og Lars Tveiten kommer i forrige ukes Studvest med noe som sannsynligvis skulle være kritikk av undertegnedes artikkel i siste Reform. Dessverre er det dårlig med substansiell kritikk, innlegget preges mer av en sammensausing av ulike sitater, som visstnok skulle illustrere at undertegnede er sosialdarwinist. De som har lest Reform vil se at jeg mener det er etisk høyverdig å bry seg om sin neste, men at dette umulig kan lovfestes. Ljone og Tveiten skriver videre: «Han forkaster påstanden om at vi er født ulike.» Det er feil. Det jeg forkaster er tanken om at mennesker er født med ulike rettigheter. Og kapitalismen er det system som best

ivaretar rettigheter. Dette fordi det bygger på tanken om frivillig samarbeid, og som konsekvens anerkjenner at hvert menneske er like mye verd og med samme rettigheter uavhengig av etnisitet og kultur. Omtalen til forfatterne mangler fullstendig substans med hensyn til hva det er de selv mener er normativt riktig og en slik tilnærming umuliggjør en potensiell interessant debatt. En kan spørre seg hvorfor forfatterne ikke virker interessert i å utfordre argumentene. Muligens kan det ha sammenheng med at de selv (ROSSO) tilhører historiens mest brutale ideologi, sosialismen. En ideologi som overgår selv nazismen når det gjelder grusomheter og derav ikke er

interessert i meningsutveksling. En ytterligere bekreftelse på dette illustreres ved forfatternes kommentar om at «enkelte mennesker har rett til å skånes mot seg selv.» På sin egen forkvaklede måte belyser forfatterne veldig treffende motsetningene mellom kapitalisme og sosialisme. For et system som tar utgangspunkt i at mennesker må beskyttes mot seg selv, ender naturlig opp som sosialistiske diktatur, der retten til å disponere over eget liv er totalt fraværende, slik som i Cuba og Nord Korea, sosialisme par exellence. Kapitalismens utgangspunkt er det diametralt motsatte, individuell frihet og påfølgende ansvar, der du ikke skal beskyttes mot deg selv, men mot andres overgrep.

Alle utgaver av sosialisme har endt i fordervelse. Likevel presterer Ljone og Tveiten å stille spørsmål ved Høyres menneskerettighetstradisjon! Dette kommer altså fra en retning som mente at menneskerettigheter var «Borgerlige friheter!» Samtidig som de hyllet historiens verste forbrytere Mao og Pol Pot. Med tanke på den empiriske kunnskap vi i dag besitter om sosialismens egenart, kan det virke besynderlig at personer fremdeles tiltrekkes av denne ondskapsfulle ideologi, hvilket egentlig hører hjemme på idèhistoriens skraphaug. Det faktum at Ljone og Tveiten ikke er i stand til å formulere noe som ligner på kritikk, demonstrerer med all tydelighet et omfattende kognitivt forfall.

Jeg er villig til forsvare markedsøkonomien i enhver form for politisk diskurs, det synes ikke slik at forfatterne er villig til å gjøre det samme med sosialismen, de er faktisk ikke i stand til å komme med argument mot kapitalismen heller. Dersom det skal være en diskusjon rundt dette tema må forfatterne forandre sin tilnærming fra å sitere til å uttrykke faktiske meninger. Når det gjelder forfatternes henvisning til min stilling som internasjonalt ansvarlig i NSU Bergen så fordrer det ingen kommentar.

EIRIK LØKKE POLITISK VISEFORMANN I HØYRES STUDENTERFORENING I BERGEN

Tips oss! • studvest@uib.no 17

vil du nå en student ?

studvest leses av tusenvis

Smakebiter:

OMARA PORTUONDO • MÚM • SIDE BROK • HANNE HUKKELBERG • REAL THING • KING MIDAS • RALPH MYERZ AND THE JACK HERREN BAND • MANOU GALLO • NATHALIE NORDNES • MARTIN HORNTVEDT • BUGGE WESSELTOFTS NEW CONCEPTION OF JAZZ • ARVE HENRIKSEN SOLO • RABIH ABOUKHALIL • SUPERSILENT • HELEN ERIKSEN • MARIANNE CREEGAN • VOX - TERJE ISUNGSET • ROY PACI • HÅVARD WIIK TRIO • SOLVEIG SLETTAHJELL • LOUIS SCLAVIS' NAPOLIS WALLS • SUSANA BACA • Fred Pallems LE SACRE DE TYMPAN • TU´BA • JACK BROTHERS • THE CORE feat. HÅKON KORNSTAD • VOKSNE HERRERS ORKESTER med gjester • AMBITRONIX • REBEKKA BAKKEN • PAAL NILSEN-LOVE SOLO • FREAKSHOW • SONIC STORIES • ELEKTRA •

av studenter

Byens studentsalong!

hver uke. Dameklipp 230,Herreklipp 190,-

annonse@studvest.uib.no

nila Vi fører: maria Maria Nila Fjøsangerveien 20 v/Forum Kino - telefon: 55 29 61 26

Hairextension - Brudepynting - Negledesign - Makeup

Lyst til å brekke Studvest?

19. - 29. MAI 2004

Ab OVO Kåre Thomsen

www.nattjazz.no

Vi treng nye layoutmedarbeidarar til hausten. Arbeidstid er ca. ein kveld kvar 14. dag og du blir lønna med 1000 kr gongen. Kontakt oss på: 986 69 048, eller studvest@uib.no.

APROPOS

Kjedelig å være gutt Det virker sååå kjedelig å være gutt. Det var en julidag for et par år siden jeg kom til denne konklusjonen. Der jeg satt i min egen lille jenteverden, med nybarberte legger, bikini og årets solbriller. Der jeg satt og filosoferte over livets urettferdige fordeling mens jeg desperat prøve å suge til meg noen stråler sol. Tenk så kjedelig det virker å være gutt. Da jeg var liten samlet jeg på all mulig dill. Glansbilder, såper, klistermerker, tiøringer, viskelær, frimerker... Det har gått over med årene. Men jeg liker fremdeles dill. Men i en annen form. Sminke, armbånd, vesker, sko, belter. Jenter er dillete. En kamerat betrodde meg i fylla at han synes jeg var dollete. Men det var bare utenpå, og ikke inni. Det kan jeg leve med. Jeg liker å pusle med mine små jente dilleting. For hva ville livet vært uten dill og doll. Kjedelig! Hva diller gutter med? Jenter har flere friheter enn gutter. Det er mye mer som er akseptert av jenter. Vi kan skifte dekk, fyre opp grillen og se på fotballkamp. Og folk synes det er kult, sexy eller tøft. Gutter som baker, syr og sminker blir sett på som søte, flinke eller feminine. Og jeg som trodde gutter ville være barske, tøffe, sterke og maskuline...? Greit. Kanskje ikke alle jenter er opptatt av klær, armbånd, liker å sminke seg, eller bake kaker eller sy. At det bare er meg som er ultrarosa, feministisk jentete. Men de diller med andre ting. For jenter er dillete. Siden jeg først kom opp med min konklusjon, har jeg luftet teorien min for noen gutter. Og mange har faktisk sagt seg enig. Jenter kan dille med mye mer enn gutter. Men det er kanskje bare slik naturen er? Jenter er skapt for å shoppe. Vi har fått bedre gener til å gjøre to ting på en gang, snakke flere timer på telefonen med venninner som bor to kvartal unna eller bruke flere timer på badet. Men kanskje er guttene fornøyde med slik livet er? Kanskje de ikke synes livet er kjedelig uten dill? My point exactly : Tenk så kjedelig det ville vært å være gutt!

Påskenøtter

S KVI

NNE SPE KROP P SIA L

LYSTIGE. – Vi titter på rips, med sløyfe og slips! er mottoet til voyeuristene Hroar, Preben og Berendt.

Voyeuristene hilser våren velkommen! Det har vært en tøff vinter for kikkerne i Bergen Voyeuristiske Gentlemansclub. Men med våren våkner de til liv. – Jeg liker ikke det belastede ordet kikker. Jeg foretrekker det mer elegante voyeurist. Hobbyen vår er jo en hyllest til quindekroppen, forklarer Hroar von der Fehr, klubbens leder og grunnlegger. De tre elegante herrene har imidlertid lidd flere nederlag i høst. Verst ble det da Sentralbadet satte opp blendingsgardiner på jentegarderoben. – Pappa hadde kjøpt en pen leilighet vis-avis, og vi hadde installert oss med teleskop, sigarer og cognac. Antrekket var selvsagt røkejacke. Hver torsdagskveld var det lystige lag, mimrer Berendt van Gürtelschnalle oppgitt. – Vi skrev et personlig brev til ordførende Friele, med innstendig bønn om at huske sin stand! Men fånyttes. Intet nytter mot lømlene i Sentralbadet, sier Hroar. AFTENPROMENADER

Etter dette gikk klubben over til turer over

Nygårdshøyden for å speide etter jenter som skiftet. – Aftenpromenadene var festlige, vi startet kvelden med middag på Norge, før vi spradet i noen timer, forteller Preben Gyldenschiold. Som avslører hemmeligheten bak en god voyeurist. – Det er som med en fisker, du kan vente lenge på et napp! humrer han. Gleden var imidlertid stor da Hroar ved en tilfeldighet kom over SiBs treningssenter på Nygårdshøyden. – Spretne småstumper i panoramavinckel! utbryter han begeistret. Nå har Gentlemanscluben startet ukentlige møter på Studentsenteret. SAMARBEID

Voyeuristenes verste fiende er, ifølge dem selv, kulturkomitéen som nekter dem støtte. – Å icke kalle voyeurisme for cultur er som icke å kalle kanapéer for lunsj! fnyser Berendt, og legger til at sigarbudsjettet har vært «lidende». – De røde bladføkene i Studvest får jo til og med støtte, sier Hroar og himler med øynene. Nå håper de at samarbeid med andre organisasjoner skal blidgjøre Kulturstyret. – Vi forsøkte et samarbeid med Exibishonistlauget, men siden begge foreninger er herreklubber, var dette lite vellykket, forklarer Preben. Nå har de imidlertid invitert det nystiftede jentefotballaget på hytten til Hroars far på Hafjell. Og er det så kameraer på soverom og dusj? – A gentleman never tells, ler herrene og skåler i portvin. S

Hvor på kroppen? Det er tydelig at kroppen engasjerer. Takk for mange svar på forrige runde! Ingerid Skarstein stikker av med psykoanalytiske eventyr for helt riktig anvisning av øvre del av en svært hårete rygg. Grattis! Til deg som svarte «axillen»: FY! Slike svar blir disket uansett hvor fint navn du bruker på det! På grunn av redaksjonens begeistring for kroppshår har jentene kunnet kose seg med hårete lekkerbiskener i ukesvis. Men denne uken er det guttas tur! Vi stiller opp med kvinnekroppen, som enkelte bruker store deler av sin fritid til å bli bedre kjent med. Dagens kroppsdeler: Fleksible kroppsdeler som fungerer som støtte. Med hard sportslig aktivitet kan de få belastningsskader. Mister du én, får du problemer i hverdagen. Denne ukens premie er «Tanker om en svunnen tid - Minnebok Uken 92». Med mange kompromitterende bilder - utmerket for utpressing. Svaret sendes til Studvest@uib.no eller: Studvest, Parkveien 1, 5007 Bergen. Merk svaret med «Fascinert av kvinnekropp».

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206