Studvest 2004 26 by Studvest

STUDVEST ONSDAG 3. NOVEMBER 2004 - NR. 26 - ÅRGANG 59 - WWW.STUDVEST.NO

Trivst på UiB

VEKE 45

SIDE 14

Juks i veg

Ein ny undersøking viser at studentane på Universitetet studerer mykje og likar det dei gjer.

Universitetet har eit dataprogram som kontrollerer oppgåver for juks, men det fungerer ikkje skikkeleg SIDE 4 ennå. SIDE 8

Deltidspunk Japanske punkejenter kan vera fullstendig sprø på scena. Men korleis er dei på fritida? Me fulgte bandet Mika Bomb i tida mellom to konsertar på Kvarteret.

Stengjer Bergens sprøyterom

SIDE 10 OG MIDTEN

Bergensmongo

Studentsenteret er mykje brukt som sprøyterom av dei narkomane i Nygårdsparken. Etter nyttår skal senteret rivast. Då må dei narkomane ut. SIDE 4 OG 5

«Mongoland» viste at ein kan laga bra film med små ressursar, og mange har hatt lyst til å kopiere suksessen. Ein ny bergensfilm, med Aleksander Nordaas som regissør, ligg godt an.

SIDE 15

T 2

TEMA2 SIDE 3. november 2004

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur/Foto) Fax: 55 32 84 05 PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

ANSVARLEG REDAKTØR: Vemund Jensen Telefon: 986 69 048 NYHENDEREDAKTØR: Eirik Meling Telefon: 922 40 160 KULTURREDAKTØR: Ingebjørn Bleie Telefon: 414 34 464 FOTOREDAKTØR: Anniken C. Mohr Telefon: 456 62 169

NYHENDEJOURNALISTAR: Øyvind Lefdal Eidsvik Fredrik Bjørgo Iselin Åsedotter Strønen Ragnhild Kongsvoll Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Maren Næss Olsen Yngve Garen Svardal Heidi Torkildson Ryste Askill Harkjerr Halse Gert Ove Mollestad

Stine Irèn Myklebust Austgulen Signe Vinje Stina Steingildra Petter Lønningen KULTURJOURNALISTAR: Pål Hauff Hvattum Walter N. Wehus Anja Haukeland Eirin Eikefjord Magnus H. Rognhaug Stine Helgesen

Frode Andersen Bente Vatn Geir Kristiansen Frank Lande Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit Ingrid Handeland Pål Skogrand FOTOGRAFAR: Trond Sørås Per Christian Solheim

Marte Vike Arnesen Marthe Svantesvold Henrik Omtvedt Jenssen Rune Ellertsen Tyrild Holt Jon Are Rakvåg GRAFISK UTFORMING: Simon Næsse Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget

ILLUSTRATØRER: Monika Tronstad Lina Beate Raknes ANNONSER: Jørgen Yri Tlf. 938 09 069 Kari Misje-Wold Tlf. 977 10 235 Fax. 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

Melankolsk Halloween Levande lys og glisande gresskar. Det var dystert og daudt på Hulen natt til sundag. Tekst: STINE IRÈN MYKLEBUST AUSTGULEN stinei@studvest.no Foto: TYRILD HOLT tyrild@studvest.no

– Du finn ikkje ein meir perfekt plass denne spesielle kvelden, seier Sigrid Eilifsen. Ein eigen Halloween-komité på fire flittige jenter gjorde sitt for at 31. oktober ikkje skulle gå umerka forbi i Hulen sitt mørke lokale. Spindelvev

i taket og stearinlys i kvar ein krok. Men trass innsatsviljen og arbeidet bak var ikkje oppmøtet så bra som tidlegare år. KONKURRANSE FRÅ KVARTERET

– Eg syns det er uheldig at Kvarteret arrangerer Halloween-fest samtidig med oss. Som økonomisjef hadde eg sett at vi unngjekk konkurranse frå

akkurat dei denne kvelden, understrekar Eilifsen. Tidlegare var Hulen einaste uteplassen i Bergen som laga til Halloween-markering. – Før strøymde folk til når festen begynte, og det var kø heilt opp til Studentsenteret. Vi var førebudd på at oppmøtet ikkje kom til å bli så bra i år sidan vi hadde konkurranse frå

SKUMMELT. Berre nokre få stakkarslege spøkelse møtte opp på Hulen.

fleire hald. Likevel er vi nøgde med kvelden, seier økonomisjefen. Til neste år vil nok Hulen leggje meir arbeid i promoteringa rundt Halloween-arrangementet. DYSTERT OG MELANKOLSK

Heksebrygg i garderoben og dystert lokale gjorde likevel sitt til at dei som tok turen til Hulen fekk ein

stemningsrik kveld. – Sjølv om det ikkje er så mykje folk her, syns eg det er koseleg stemning. Det er litt meir roleg og mindre kaos her enn på Kvarteret, seier Lene P. Utbjoe. Utkledd som Mia Vallace frå Pulp Fiction, med sprøyte stående i brystet, var Lene eit av dei meir S kreative innslaga.

KREATIVE KOSTYMER. Lene Pettersen Utbjoe som Mia Vallace med motgift i brystet.

L LEIAR

3. november 2004

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN

– Studentene mistet sammenheng og oversikt, dypere forståelse av stoffet ble borte og tilbake satt de med overfladisk kunnskap. Dette understrekes når gruppen av ensemesterfag utvides til å omfatte blant annet språk. Jeg kan si med sikkerhet at ett semesters tyskstudium ikke gir en student forutsetninger for å undervise i faget. Det sier tyskforeleser Werner Koller. Han er skeptisk til innføringen av vekttallsordningen på Historisk filosofisk fakultet etter å ha sett hvilke følger en tilsvarende ordning fikk i Sverige. (Fra artikkelen «Studentene mistet sammenheng og oversikt», Studvest nr. 14, november 1979.)

Lørdag blir det ny stordemonstrasjon mot statsråd Hernes' utdanningspolitikk. Studenter, privatister, elever og arbeidsløse mobiliseres til et omfattende arrangement mot forslaget til statsbudsjett. Ønsket er at hele byen skal preges av studentenes harme. Aksjonene i år går først og fremst mot den måten utdanningssystemet blir behandlet på totalt sett. Det er ikke bare budsjettet det skal fokuseres og demonstreres mot, men hele livssituasjonen for studentene. Ikke minst for dem som ønsker å studere, men som verken får plass eller mulighet. (Fra artikkelen «Ny demonstrasjon mot Hernes», Studvest nr. 13, 26. oktober 1994.)

Ventetid n n Så er det snart jul igjen. Denne julen blir en helt spesiell en for de svakeste i Bergen. Advent blir en ventetid for dem, junkiene i Nygårdsparken. En venting på at Bergens sprøyterom, Studentsenteret, ikke lenger vil gi dem rom. Et rom hvor de kan få satt sprøytene sine, om ikke i det helt private, så ihvertfall inne i en liten, skjermet, skitten bås. n n Rundt juletider stenges dørene til senteret. Nå skal det rives og om to års tid får studentene et flunkende nytt bygg med toppmoderne fasiliteter. Junkiene får stå ute i kulda i mellomtiden. Et enkelt sprøyterom er visst for mye å be Bergens politikere om. De er redd det ville sniklegalisere bruken av narkotika. n n Så dum går det ikke an å være. Det man trenger er et trygt og verdig alternativ til diverse dunkle portrom og bakgater eller doen på et ubevoktet universitetsbygg. Hvor kvalifisert helsepersonell, ikke tilfeldige studenter og universitetsansatte, kan hjelpe hvis ulykken er ute. Men det er visst en gave for stor å be om, selv til jul.

Riset bak speilet n n Ephorus. Det ligner litt i ordlyd på overvåkingsorganet Echelon, og har ganske riktig med kontroll å gjøre. Det nye dataprogrammet Universitetet i Bergen har kjøpt inn fra Nederland skal søke igjennom alle besvarelser på examen philosophicum, slik at sleipe slamper som bare har kopiert andres arbeid blir avslørt. Det blir hevdet at søkemotoren skal ha høyere finnprosent enn både google og yahoo. Rimelig fryktinngytende. Hvorfor teknologien da driver og sjekker norske ex.phil.-besvarelser og ikke konkurrerer med nevnte søkemotorer er jo mer et kommersielt mysterium. n n Dette er slik Universitetet velger å møte de nye studentene. Med mistenkeliggjøring og kontroll. De burde heller bruke mer ressurser på å lære dem opp i kildebruk og hvor viktig det er å gi kreditt til de som tidligere har kommet frem til ny viten, slik at vi stein for stein bygger videre på det akademiske byggverket. Ex.phil. er en introduksjon til akademia. Da kunne man bruke mer ressurser på hvordan det akademiske håndverket utøves enn et par stensilerte ark og en kjapp muntlig gjennomgang. Nå er i og for seg riset bak speilet en god introduksjon til en studiehverdag som mer og mer preges av plikt og straff, hvis man ikke leverer det institusjonene og Utdanningsdepartementet ønsker. At ikke Ephorus er så skremmende god som Universitetet har hevdet, får være en annen sak.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Illustrasjon: MONIKA TRONSTAD

Ignorance is bliss godt være idioter, men vi er i alle fall smarte nok til å holde oss unna ting vi ikke har greie på. Det gjelder dessverre ikke alle. Foran årets valg bestemte jeg meg nemlig for å ringe opp noen av studentpolitikerne, så de kunne forklare meg studentpolitikken selv. – Nei, jeg har ikke noe erfaring med dette her, sa én. – Jeg vet ikke hva som skal til for å forbedre studentenes hverdag.

Den lille gjengen som vet hvordan studentene kan få det bedre, ser ut til å være enda mindre enn først antatt. «Listefyll» er en term jeg nå har Oktober 2003. Jeg er relativt lært meg. Det er for at studentrådsny i Bergen, og er på vei inn på listene skal kunne briljere med stor Sydneshaugen. oppslutning og medlemsmasse. – Har du tenkt å stemme ved Selvfølgelig, det er mange navn som studentrådvalget? spør ei jente meg. står der fordi de ønsker å bli valgt – Nei, svarer jeg. inn. Det er nemlig en stor fordel å ha – Så du er ikke interessert i å noe slikt på CV-en, får jeg høre av forbedre studentenes hverdag? Du en veteran. Og denne CV-posten får er ikke interessert i man jo alltids, uavhenøkt stipend, rabatt på gig om man stiller på Men kan ikke de få som engasjerer seg i, forstår kollektivtrafikk og bilmøtene eller ikke. seg på, og vet bedre om studentpolitikken la oss ligere studentboliger? Etter å ha gjort 16.000 andre være i fred? glefser hun. et hederlig forsøk Jeg går. Ingen skal på å sette meg inn i få glefse meg til å avgi min stemme. – Jeg vet ikke så mye om prostudentpolitikken, gjennom samtaler Noen dager senere utropes jeg, grammet vårt, jeg bare står på listen med politikerne selv og lesing av og 90 prosent av mine medstudenter for å fylle den opp, og ble lovet at deres leserbrev, er inkompetanse, til «idioter» i Studvest. Fordi vi ikke det ikke var noen fare for å bli valgt valgflesk, juks og maktvegring stemmer ved studentrådvalget. Idiot inn, innrømmet en annen. stikkordene jeg sitter igjen med. Av er nemlig gresk og betyr «en som Jeg som trodde jeg hadde skaffet den grunn har jeg ingenting imot å ikke er interessert i politikk», så det meg listene over de som faktisk kan være en av idiotene i år igjen. S er helt legitimt å kalle oss idioter. dette her. Hva med de litt høyere opp Javel. Men kan ikke de få som på lista? engasjerer seg i, forstår seg på, og – Du, jeg har litt dårlig tid, jeg vet bedre om studentpolitikken la sitter og leser nå. Kan vi ikke ta dette oss 16.000 andre være i fred? Hvis om en ukes tid? det er slik at det rusler en liten gjeng – Det blir etter valget. Er du mer rundt på Høyden som vet hvordan interessert i å snakke politikk da? Tekst: FRODE ANDERSEN / studentenes hverdag kan forbedres, – Ja, er svaret. frode@studvest.no Kulturjournalist i Studvest la nå de sysle med sitt. Vi andre kan «Idiot», tenkte jeg. Helt legitimt.

KOMMENTAR

NYHENDE 3. november 2004

FLERE JUKSER I TRONDHEIM

– STUDENTENE JOBBER SOM GALE

Stadig flere studenter ved NTNU jukser ved eksamener. Bare i vår ble 13 studenter tatt for juks. I tillegg behandlet klagenemnda ved NTNU fem saker som var grensetilfeller. Studiedirektør Hilde Skeie innrømmer at dette er et problem. – Det nye er at studenter kopierer hele avsnitt eller oppgaver fra internett, sier Skeie. – Vi følger med interesse den elektroniske kontrollen av innleverte oppgaver som er til utprøving ved Universitetet i Bergen, sier hun til NRK. Maria Serafia Fjellstad, som er leder i Studenttinget ved NTNU, ønsker også en elektronisk kontroll. Hun understreker også at studentene mangler en ærlighetskodeks overfor juks.

95 prosent av studentene som ble fulgt tett opp, sto på eksamen. Blant dem som ikke fikk samme tette oppfølging, strøk rundt 60 prosent. Det viser en undersøkelse blant 1021 studenter ved Universitetet i Bergen (UiB) i 2002 og 2003. Tall fra UiB viser også at studentene på alle fakulteter tar langt flere studiepoeng per semester enn det som er forventet av dem. - Studentene er dyktige og arbeidsomme, og når de blir møtt med entusiasme og fulgt opp skikkelig, gir det resultater, sier Arild Raaheim til BT. Han er professor i universitetspedagogikk ved UiB.

LESER MYE. Kristina Johansen tilbringer seine kveldstimer på lesesalen ved Juridisk fakultet. – Mange her leser mer enn meg, sier hun.

Studerer hele dagen Læringsmiljøundersøkelsen 2004 er hyggelig lesing for de som ønsker heltidsstudenter. Over halvparten svarer at de bruker mer enn fem timer om dagen på studier. Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no og PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no Foto: TROND SØRÅS trond@studvest.no

51 prosent svarer at de bruker mellom fem og åtte timer om dagen. Ni prosent bruker enda mer. Undersøkelsen er gjennomført av Læringsmiljøutvalget ved Universitet i Bergen (UiB). Kristina B. Johansen, Per Hosar og Margunn Nautvik sitter i kantina ved Juridisk fakultet. De tilbringer over fem timer hver dag på universitetet, men innrømmer at de ikke studerer alle timene. – JOBBER MER ENN ANDRE

– Vi er her mye for det sosiale. En må jo få litt annen input også, sier Johansen, som er på sitt tredje studieår ved fakultetet. Juridisk fakultet har tidligere fått utmerkelser for å være flinkest til å følge kvalitetsreformen, og jusstudentene er beryktet for å tviholde på lesesalplassene med alle midler. De

tre Studvest snakker med tror også juss utmerker seg med hard jobbing. – Vi studerer definitivt mer enn de på de andre fakultetene. Unntatt medisin selvsagt, de studerer jo åtte til fire, sier Hosar, som er femteårsstudent. – Det går mest tid til oppgaveskriving. Vi leverer jo en oppgave i uka, sier Johansen. DÅRLIG INNEKLIMA

Utenom studiene tar alle tre seg tid til å spille i studenkorpset Force Marsjør Juzzband. Hosar jobber i tillegg omlag seks timer i uka med gruppeundervisning, mens Johansen jobber ei helg i måneden som hjemmesykepleier. – Men egentlig skal vi jo være heltidsstudenter. Da må vi få nok penger til det, mener Hosar. I undersøkelsen kommer det ellers fram at de fleste trives bra ved universitetet, både faglig og sosialt. Leder i Læringsmiljøutvalget Øyvind Jakobsson sier at embetsstudiene skiller seg ekstra positivt ut, noe han

forklarer med bedre samhold på disse studiene. En ting mange er misfornøyd med er inneklimaet, særlig på lesesalene. Dette har utvalget meddelt videre til eiendomsavdelingen ved UiB. – IKKE REPRESENTATIV

Av 16.300 universitetsstudenter svarte 25 prosent på undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført ved at alle fikk tilsendt en e-post med en lenke til spørreskjemaet. Førsteamanuensis Gunnar Grendstad ved Institutt for sammenliknende politikk tviler på at undersøkelsen er helt representativ. – Jeg ville vært forsiktig med å bruke disse resultatenen til å trekke generelle konklusjoner, sier Grendstad. Øyvind Jakobsen er likevel fornøyd med svarprosenten, og mener at undersøkelsen gir en god pekepinn på hva som er de viktigste satsingsområdene innen læringsmiljø. S

LÆRINGSMILJØ VED UIB 27 prosent synes den arbeidsmengden studiene opptar er «svært mye» i forhold til en heldagsjobb. 18 prosent synes det er slitsomt å studere. 65 prosent foretrekker å jobbe på 4

lesesal framfor andre steder. 16 prosent er på universitetsområdet sjeldnere enn én gang i uka. 87 opplever at de blir godt behandlet av medstudentene sine.

83 prosent mener de blir godt behandlet av lærerne sine. 2 prosent trives absolutt ikke med studiene sine. Kilde: Læringsmiljøundersøkelsen 2004 - www.uib.no/ua/studiekvalitet/LMU

Slutt på sprøyte Når Studentsenteret blir rive må dei narkomane finne ein annan stad å sette sprøytene sine. Tekst: SIGNE VINJE signe@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

for å sette skota inne på toaletta. I følgje eigedomsavdelinga ved Universitetet i Bergen kastar vektarane ut mellom fire og sju narkomane kvar dag, og problemet er aukande. «STABILT USTABILE»

Studentsenteret blir ikkje berre brukt av studentar og fagfolk. Òg dei narkomane som held til i Nygårdsparken besøkjer senteret for å søkje ly, eller

Kai Svarthol, leiaren ved Hallvardstuen aktivitetshus for rusmisbrukarar i Bergen sentrum, seier dei narkomane vil finne ein annan stad

– ANSATTE INSTITUTTLEDERE MER ANSVARLIGE

CLEMET OVERKJØRER STORTINGET

Etter at Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet gikk fra valgte til ansatte instituttledere, har de fått mer ansvar – og blitt mer ansvarlige, ifølge dekanus Dag L. Aksnes. Fragmenterte forskningsmiljøer og status quo i forskningen – det har grovt oppsummert vært konklusjonen i en rekke evalueringer av den naturvitenskapelige forskningen i Norge de senere årene. Som svar på evalueringene har mat.nat. blant annet slått sammen institutter, og ansatte fremfor valgte instituttledere. Omstillingene har vært såpass vellykkede i forsknings- og utdanningsminister Kristin Clemets øyne at Aksnes nylig ble hentet inn til departementet for å fortelle om faglig ledelse ved universitetsinstituttene, melder På Høyden.

Irritasjonen er stor i Ap, SV og Frp over statsråd Clemets brev der hun ber landets universitet og høyskoler forberede en ny ledelsesmodell - som ikke er vedtatt ennå. – Kristin Clemet har det stort sett travelt og hun synes Stortinget er et ork. Men hun må forholde seg til at saken ikke er ferdig behandlet i Stortinget, sier Aps Vidar Bjørnstad. Selv om hun et par steder i brevet har med ordene «med forbehold om Stortingets behandling», mener hun det kan være hensiktsmessig at «eksisterende styrer tar stilling til hvilken måte rektor skal rekrutteres». Hun skriver videre at dette betyr at «de sittende styrene må sørge for å forberede og iverksette den praktiske rekrutteringsprosessen i forkant av at ny lov trer i kraft».

Blir ikkje sakna – Dei narkomane vil alltid finne andre alternativ til Studentsenteret, seier eks-narkoman Ole Petter. Studvest møter Ole Petter (36) på Hallvardstuen aktivitetshus. Han byrja å ruse seg då han var ni år, men no har han gått på subutex i eit halvt års tid. – At Studentsenteret blir rive tyder ingen ting for dei narkomane, dei finn seg berre andre stader å henge. Dei heng like gjerne på bystasjonen eller stikk seg bort i portrom, seier Ole Petter, som no arbeider på Hallvardstuen - eit aktivitetshus med låg terskel der vaksne narkomane kan koma seg vekk frå den harde kvardagen for ei lita stund. TO OVERDOSAR

I løpet av åra som narkoman var han innom Studentsenteret tre - fire gonger i veka for å sette sprøytene sine, få varmen og tilgang på reint

UiBrom å vera når Studentsenteret blir rive. – Kva vil du gjere dersom du ikkje får møte kjærasten din på den faste plassen? Truleg vil dei finne ein annan stad å møtast. Slik er det med dei narkomane òg; dei er avhengige av narkotika på same måte som du er avhengig av kjærasten din, forklarar Svarthol. – Dei narkomane kjem nok til å prøve seg på mange av dei andre bygga til Universitetet, som

Realfagbygget eller SV-bygget, seier bygningssjef i Eigedomsavdelinga, Tore Andersen. OVERVAKING OG DØRKORT

At vakthaldet på desse bygga kjem til å bli strengare etter at Studentsenteret blir rive, ser ikkje Andersen bort i frå, men per dags dato er det ikkje laga konkrete planar. Kva kontrolltiltak som blir innført når det nye Studentsenteret

ALVOR. Fleire narkoane har tatt overdosar på Studentsenteret. Dette biletet er frå ei hending våren 2003. Biletet blei brukt i ein sak kor gateprest og Appolitikar Thor Brekkeflat sa at Studentsenteret er det beste alternativet for dei narkomane. Arkivfoto: Henrik Omtvedt Jenssen.

står klart er endå uvisst. I motsetning til Realfagbygget og SV-bygget, som til ei viss grad kan stengjast med nøkkelkort og smekklåsar, er Studentsenteret eit kommersielt bygg, med blant anna Studia, som skal vera tilgjengeleg for alle. Derfor blir det vanskelegare å innføre tiltak for å halde dei narkomane ute. – Det kommersielle fellesarealet kjem til å vera ope for alle, men lenger inn vil ein nok trenge nøkkel-

vatn eller finne noko å stele. – Eg blei stort sett kasta ut med ein gong, men det var vektarar som let oss gå òg, seier Ole Petter. Sjølv kjende han to som døydde av overdose inne på Studentsenteret. Når det nye Studentsenteret blir ferdig, kjem nok dei narkomane til å trekkje tilbake dit, sidan det ligg så nærme Nygårdsparken, trur han. ETTERLYSER KOMMUNALE TILTAK

Sprøyterom har ikkje Ole Petter nokon vidare tru på. Han tvilar på at det er så mange som kjem til å bruke sprøyterommet. – Det er bare misbruk av ressursar. Når politiet kan stå utanfor «friområdet» og plukke opp narkomane, kjem folk til å halde seg vekke. Dessutan vil det bli eit trekkplaster for seljarar og pusharar, seier han, som heller ynskjer seg utdeling av heroin og eit betre tilbod for metadonbehandling. S

BETRE NO. Ole Petter (venstre) var ofte på Studentsenteret då han var narkoman. Nå har han det betre og vitjar heller Trond Soltvedt ved Hallvardstuen aktivitetshus for rusmisbrukarar.

kort for å koma. Me vil òg overvake arealet meir med kamera, seier Tore Andersen. GODE NOK TILTAK

Byråd for helse og omsorg, Trude H. Devland, seier at kommunen alt arbeider mykje for dei narkomane, og vil derfor ikkje sette i gong særeigne tiltak i samanheng med rivinga av Studentsenteret. – Me vil likevel følgje ekstra

godt med på det som skjer i Nygårdsparken, forsikrar byråden. I mars i år vedtok bystyret å vera positive til ei høyringsuttale frå Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Justisdepartementet om å starta ei forsøksordning med sprøyterom. Men enno er det ingen konkrete planar. S Se også leder side 3. 5

NYHENDE 3. novemeber 2004

BI BLIR SIO-MEDLEM

BETALER TILBAKE NATTLAND-BØTER

Utdannings- og forskningsdepartementet, (UFD), har godkjent BIs søknad om å bli medlem av Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Fra og med august 2005 vil BI studentene i Nydalen ha tilgang til de samme velferdsgodene som UiO-studentene nå har. Dette inkluderer studentboliger, idrettsanlegg, bokhandel og helsetjeneste. – Vi gleder oss på studentenes vegne. Samlokaliseringen i Nydalen er en viktig milepæl for BI og vi er glade for at vi gjennom denne også bedrer våre studenters vilkår på velferdssiden. Nå gleder jeg meg bare til semesterstart 2005, sier konserndirektør Jens Petter Tøndel ved Handelshøyskolen BI, i en pressemelding.

Studvest skrev forrige uke at Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) fortsatt krevde inn penger for parkering på det som viste seg å være kommunens eiendom ved Nattland studentby. Bergen kommune krevde at ordningen ble avsluttet. Samskipnaden har nå flyttet skiltene om parkeringsavgift fra kommunens eiendom, slik at kun ene siden av veien er avgiftsbelagt, i tillegg til parkeringsplassen. SiB vil dessuten tilbakebetale bøtene til de 12 som har fått bot når de var parkert på kommunal grunn. Egil Pedersen, administrerende direktør i SiB, mener de nå har tatt til følge kommunens krav, – Men vi jobber fortsatt med å overta det som er kommunal grunn ved Nattland, slik at vi kan kreve inn parkeringsavgift også der, sier Pedersen.

Senteret utsettes I regjeringens forslag til statsbudsjett har de bevilget bare halvparten så mye penger som planlagt til Studentsenteret. Det betyr at byggingen vil bli dyrere og ta lenger tid. EIRIK MELING eirik@studvest.no

– Spørsmålet nå er om vi må utsette byggestarten eller jobbe langsommere. Dette er ikke avgjort enda, sier Hans Ebbing, seinorrådgiver i eiendomsavdelingen ved Universitetet i Bergen (UiB). Etter Statsbyggs planer skulle byggingen av Studentsenteret neste år få en bevilgning på rundt 140 millioner kroner. I budsjettet foreslår regjeringen 70 millioner. – Dette er uheldig. Byggekostnadene blir høyere ved en utsettelse. Blant annet må Universitetet leie alternative lokaler lenger enn planlagt. I tillegg er det uheldig at det tar lenger tid før senteret er klart, sier Ebbing. Han antar regjeringen kutter fordi de generelt ønsker å kutte i drifts- og investeringsbudsjetter. Rivingen av Studentsenteret skal begynne tidlig i februar 2005. Det var planlagt at det nye senteret skulle stå klart i september 2006. Dersom regjeringens forslag blir vedtatt vil byggingen ta et halvt år lenger tid, slik at det nye senteret ikke står klart før i 2007. – I tillegg vil byggingen bli mellom fem og ti millioner kroner dyrere fordi rådgivere må være ansatt lenger, og entrepenørene som bygger vil få økte utgifter. Det sier Haakon Grønnæss, prosjektleder i Statsbygg. Han forteller at opprinnelig styringsramme for bygget er på 250 millioner kroner. Grønnæs forventer at resten av pengene kommer over budsjettet for 2006. – Nå jobber vi ut i fra at prosjektet blir fullfinansiert da, sier han. Arne Hovden, underdirektør i Utdanning- og forskningsdepartementet, mener Universitetet må være fornøyd med at rivingen og byggingen begynner. – I en ideell verden hadde Statsbygg fått bevilgningene de ønsket, det fikk de ikke og det går blant annet ut over Studentsenteret, sier han. Hovden mener det er umulig å si om prosjektet blir fullfinansiert i 2006. Neste års forslag skal uansett gjennom en behandling i Stortinget, som resten av budsjettet. S

Førsteårsstudent Steinar A. Klock (47) drømmer om egen fadderuke for de over 30. Derfor har han stiftet Voksne Studenters Forening. Tekst: MAREN NÆSS OLSEN maren@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

I auditorium A på Sydneshaugen sitter en liten gjeng studenter som ikke lenger raver hjem fra nachspiel i syvtiden. Ja, de får ikke engang studentrabatt på bussen. Det er fredag 29. oktober, og en ørliten historisk begivenhet er i ferd med å finne sted: stiftelsesmøtet i Voksne Studenters Forening. – Jeg bruker å si at jeg har bikket 20 år og 324 måneder, sier Steinar A. Klock, 47 år og initiativtaker bak foreningen. Da førsteårsstudenten på bachelorprogrammet i arbeidslivsstudier oppdaget at det manglet et treffsted for eldre studenter, bestemte han seg for å lage et selv. Etter at Klock la ut en melding på Studentportalen har nesten 50 studenter i aldersgruppen 30 til 50 år tatt kontakt. FOR DE SOM HAR OPPLEVD ABBA

De 13 fremmøtte på stiftelsesmøtet studerer litteratur, psykologi, arkeologi, medievitenskap og enda fem fag til. Mange av dem har savnet et sted å treffe jevnaldrende på Universitetet. – De fleste av oss trenger å snakke om universitetstilværelsen på sitt eget nivå. En venninne av meg pleier å si at hun har problemer med å forholde seg til de som ikke har opplevd Abba, spøker en kvinne på første rad. Godt voksne studenter har andre utfordringer enn en 20-åring. Som å overleve på studielån når du har vært vant til å tjene over 300.000

ELDREBØLGEN. Det er ikke bare 20-åringer på Universitetet. Det vil Voksne Studenters Forening synliggjøre.

Eldst i klassen kroner i året. Eller å sitte på skolebenken for første gang på 20 år. – Overgangen fra et langt arbeidsliv til studieliv er den største utfordringen. Jeg trodde det var en fordel å ha erfaring, men det føles som en ulempe. Jeg opplever at hodet er så fullstappet av erfaring, og jeg snakker et annet språk enn det vitenskapelige. Det er tungt å lære universitetsspråket, sier Klock. Han avsluttet forrige runde med høyskolestudier i 1994. VIL HA EGEN FADDERORDNING

Klock har mange visjoner for foreningen. – Kanskje vi kan få til en alternativ fadderordning for de

Allmøte samla hundre Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

– Mange har nytta ukvemsord om denne hallen, men faktum er at hallen i Studentsenteret er nerva i studentidretten. Det sa Olav Handeland, leiar i Bergensstudentanes idrettslag (BSI) då dei arrangerte allmøte sist torsdag. Temaet for møtet var rivinga av Studentsenteret, som gjer at dei

over 5000 som kvar veke mosjonerer lekamen sin i Parkvegen må finne ein anna plass å gjere det på. BSI er den største enkeltbrukaren av hallen, og manglar fleire hundre tusen kroner for å kunne leige halltid andre stader. Håpet er at Universitetet i Bergen skal spytte i pengar. Av 1800 BSI-medlemmar møtte kring 100. S

voksne studentene. Fadderuken er sikkert ypperlig for de i den yngste aldersgruppen, men jeg er for sliten til å gå fra pub til pub og holde høy promille i en uke, sier han. På sikt håper Klock at de voksne studentene kan bli representert i de ulike organene på Universitetet. Men det viktigste med foreningen er tross alt det sosiale. – Vi voksne studenter ser at det er folk på vår egen alder i gangene, men det er ikke bare å bråstoppe og spørre om noen vil være med og ta en kaffe, sier Klock. Nå har de endelig sjansen til å treffes. S

VOKSNE STUDENTERS FORENING n Voksne Studenters Forening er en nyoppstartet studentforening for studenter i aldersgruppen over 30. n Foreningens formål er å skape en sosial møteplass for voksne studenter, et forum for å dele erfaringer. n Foreningen har felles lunsj hver tirsdag og torsdag klokken 12 i kantinen på Studentsenteret. – Det er bare å se etter en gjeng med alzheimerpasienter, sier de selv. n Vil du vite mer? Foreningen har informasjonsmøte fredag 11. november klokken 10:15 i auditorium A på Sydneshaugen skole.

PENSUMBØKER KAN BLI BILLIGERE

TRENGER 15 MILLIONER TIL UIB-FENGSEL

Den nye avtalen i bokbransjen kan bety billigere pensum i fremtiden, melder Under Dusken. I dag har bokhandlerne lov til å gi rabatter kun på utenlandske bøker og eldre norske bøker. På nye norske bøker har prisen vært fast. Etter den nyforhandlede avtalen skal imidlertid fastprisen opphøre og det blir lov å gi rabatter på opptil 12,5 prosent på disse bøkene. Studentsamskipnaden i Trondheims bokhandler Tapir har i dag 8,4 prosent rabatt på utenlandske bøker og gamle norske bøker. Omtrent halvparten av fagbøkene som selges hos SiT Tapir i Trondheim er norske, og av disse er igjen omtrent halvparten karakterisert som nye. Det er altså relativt mange bøker de nye reglene gjelder for.

Som Studvest fortalte i februar så jobber assisterende regiondirektør Leif Waage i Kriminalomsorg region Vest med å opprette et universitetsfengsel i Bergen. I sammenheng med en konferanse om universitetsfengsel arrangert av Norges Fengsels-og Friomsorgsforbund uttalte han til BA at han håper staten bevilger 15 millioner kroner til prosjektet over statsbudsjettet for 2006. Både Haukeland sykehus og Universitetet i Bergen støtter planene. Målet er å gjøre behandlingen av fanger mer forskningsbasert. Professor i Kriminologi ved Universitetet i Oslo, Hedda Giertsen, sier til BA at pengene heller bør gå til Forskningsrådet. – Da kunne vi fått i gang en tradisjonell forskning for pengene, sier hun.

Kjærlig hilsen IT-avdelingen Hvem er det som legger ut kryptiske, humoristiske oppmuntringskommentarer på universitetets webmail? Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no Foto: RUNE ELLERTSEN rune@studvest.no

«Det er høflig å glemme paraplyen, men ikke lurt» – Bakgrunnen for den kommentaren var nok at jeg hadde glemt paraplyen min den dagen. Det er jo slik de fleste i Bergen får paraplyene sine, de tar med seg en gjenglemt, sier Hans Morten Kind. «Mørket gir muligheter» Kind har jobbet 20 år ved ITavdelingen. Tida da e-posten først kom, omtaler han som religiøs og profetisk og han lengter tilbake til årene før spam og virus. Han er også mannen bak kommentarene på webmail. «Ikke opp på bordet» Den var det nok ikke mange som forsto, men den spiller på at når katten er borte danser musene på bordet. Jeg skulle reise på ferie da, så det var en melding til de andre ansatte om å ikke finne på noe tull mens jeg var borte, sier Kind. Da han begynte å jobbe ved Universitetet i 1984, var en datamaskin nesten 100 kvadratmeter. Han hadde bakgrunn fra informa-

NEWS

sjonsvitenskap og sosialantropologi, og i sann sosialantropologisk ånd, beskriver han IT-samfunnet dengang. – Det var nybrottsarbeid, vi var entusiastiske og så mulighetene. Det var en verden av lykke og mennesker som fikk til noe. Til og med samarbeidet fungerte, mimrer Kind. «Kva kjem no - leikestove» For det var dengang da. Mens mottoet fortsatt var at posten skal frem. Nå går mesteparten av tida med til å hindre at uønsket post sprer om seg. – Tja, det har gått på ræva kan en si. Blitt noe helt annet enn det vi ønsket oss. Og jeg tror det kommer til å bli mer av det samme. Mer og mer faenskap og virus, akkurat som i verden ellers. Så kommer vel Høybråten til slutt og ordner opp, spår Kind. Men slike tankene vil du aldri få servert i kommentarfeltet på universitetsmailen. Det er reservert for positive, ufarlige meldinger. «Husk å snu i tide» – I 1994 hadde vi en maskin som het Alf, og da la jeg ut en skriftlig påmeldingsmelding der det sto «Alf sier ja til EU». Det ble ikke så populært, sier Kind, som måtte fjerne meldingen etter en time. Om enn ikke politiske, flere meldinger blir det. Og Kind er åpen for forslag.

«UIB RULER». Bak de underfundige kommentarene på webmail står noe så sjeldent som en IT-ansatt med humor og en sterk kjærlighet til UiB, nemlig Hans Morten Kind. «Bare fryd og gammen heretter» – Vi skal jo ha det litt moro også. Nå blir det litt ekstra press etter at det har stått i avisa, men jeg tror egentlig folk heller leser Dilbert enn å se på førstesiden av webmailen, sier Hans Morten Kind. S

WEBMAIL n Universitetet i Bergen fikk sitt første datanett i 1985 og har brukt webmail siden 1999. n Dette semesteret er det første hvor alle studenter må ha webmail-konto. n Rundt 25.000 studenter og 5000 ansatte har tilgang til webmail. n Hver dag bruker omtrent 7000 personer webmail.

Studvest brings you the most important news in brief. By Alexander Kemp

Green votes from future dentists The green list is heading for victory at the Odontological Faculty. Mostly because the other parties forgot about campaigning there. Marlene Cappelen Wangen and Torje Sæbø are enjoying free coffee and tending the ballot box. An hour has passed since the last vote. Representatives for the students council will be elected this week. – Maybe there's a lecture going on, Tonje wonders. – But altogether the turnout has been good, Marlene says. She has good hopes that voter participation will be greater this year than the 10,9

percent last year. Wangen and Sæbø say they can not comment upon the candidates as well as having to reject anybody who tries campaigning. The latter has not been any problem. Dental students Håvard Stueland and Paul Å. Vågen describe the campaigning as unengaging. – Only the green list has been here, Håvard says. They have both voted for them. Good student issues, for example housing questions, have been at the core of the green list's campaigning. The slim stack of voting slips left for the green list indicates that they will do very well indeed among the dental students. S

VOTES GREEN. Håvard Stueland does his part in this weeks student council election.

PLAGIARISM GOES UNNOTICED

ONE LOCATION LESS FOR ADDICTS

Studvest has tested UiB's new antiplagiarism software Euphorus. The system has been purchased from the Netherlands, and it checks papers against sources on the Internet. The aim is to identify papers that are too similar to others. Project manager Kjersti Eline Larsen says they expect the software to scan about 90 percent of all relevant web pages. Euphorus didn't manage well in Studvest's test. Several articles as well as a written papers were examined, and a lot of material passed without being detected as identical to sources. Larsen says that one explanation is that some of the samples used were too fresh. S

When Studentsentret is demolished, drug addicts will have to find new premises. The problem of addicts frequenting Studentsenteret is increasing, and watchmen are showing four to seven of them to the door each day. One predicts that other buildings in the area will become new grounds for drug addicts after Christmas. As the new Studentsenteret will be of a public character, it is hard to think of ways to keep drug addicts away. The City of Bergen's reply to the situation is that they already do a lot towards drug addicts, so no specific action is planned. S

N 3. november 2004

FLEST JENTER FULLFØRER VIDEREGÅENDE

LØNN STYRER IKKE YRKESVALG

65 prosent av jentene som startet på grunnkurs for første gang i 1998, gjennomførte utdanningen på normert tid og 76 prosent i løpet av fem år etter utdanningsstart. Tilsvarende tall for guttene var i begge tilfeller rundt ti prosentpoeng lavere, melder Statistisk sentralbyrå. Disse forskjellene finnes både innenfor de allmennfaglige og yrkesfaglige studieretningene. På allmennfaglige studieretninger fullførte 86 prosent av jentene og 80 prosent av guttene i løpet av fem år. Tilsvarende tall på yrkesfaglige studieretninger er 61 og 54 prosent. Også blant ungdom med innvandringsbakgrunn hadde jentene bedre resultat enn guttene. Mens 62 prosent av jentene i 1998-kullet fullførte videregående opplæring i løpet av fem år, var tilsvarende tall for guttene 50 prosent.

Når unge velger utdanning er ikke fremtidig lønn avgjørende for har valget. Interessante og utfordrende jobber er viktigere. Forsker Annette Alstadsæter har sett på teoriene om at folk tar utdanning for å få høy lønn. Det stemmer ikke, mener hun. I Norge har vi i tillegg et skattesystem som demper de økonomiske konsekvensene av yrkesvalg. Fredag forsvarte 30-åringen en doktoravhandling ved Norges Handelshøyskole om skattesystemets innvirkning på valg av utdannelse. Mange av teoriene om sammenhengen mellom utdannelse og lønn kommer fra USA. Men forskeren mener disse ikke uten videre kan overføres til Norge, skriver BA.

Finn ikkje juks Då Studvest testa UiB sitt nye antijuks-program blei mellom anna ikkje plagiat av innleverte oppgåver frå i fjor avslørt. Tekst: YNGVE GAREN SVARDAL yngve@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

Euphorus er namnet på programmet som Universitetet i Bergen (UiB) har kjøpt i frå Nederland. Programmet jobbar slik at alle elektronisk leverte oppgåver i ex.phil. vert sjekka opp mot internett for å sjå om studentane juksar. Programmet skal også finne plagiat av tidlegare innleverte oppgåver. Finn programmet tekstlikskap gjev det beskjed til forelesaren som då må sjekke om dette er eit korrekt brukt sitat med referansar eller om det er snakk om juks. BLANDA RESULTAT

– Det er eit nederlandsk program, og undersøkingar der viser at programmet fangar opp 90 prosent av nederlandske nettsider. Me reknar med at den fangar opp like mykje av norske og engelske sider, seier prosjektleiar Kjersti Eline Larsen.

Studvest testa programmet for å sjå kor godt det fungerar. Testen føregjekk ved at fagleg koordinator ved filosofisk institutt, Ronald Worley, sendte ein del nyheitssaker frå Studvest.no, RadiOs.no og VG.no igjennom programmet. I tillegg vart journalisten sine ex.phil.-oppgåver frå i fjor undersøkt. Resultatet vart ikkje spesielt bra for Ephorus sin del. Programmet fann tekstlikskap i begge Studvest-sakene, og i ei av to RadiOs.no saker. Den fann ikkje VG.no si sak, eller den andre RadioOs-sakane. Ex.phil. oppgåvene frå i fjor fanga programmet heller ikkje opp. – Årsaka til dette er mest sannsynleg at VG.no si sak var for ny, programmet var nok ikkje oppdatert. Og ex.phil.-oppgåvene er ikkje lagde inn i systemet enno, seier Larsen. Sidan hausten 2000 har ex.phil.studentane levert inn oppgåver elektronisk. Alle desse skal inn i databasen, men er der ikkje enno.

– Kvifor ikkje det? Programmet er jo tatt i bruk. – Programmet vart tatt i bruk 4. oktober, men me har ikkje hatt tid til å leggje inn tidlegare oppgåver enno, så per i dag går fjorårets oppgåver gjennom. – Men de har sjekka ex.phil. oppgåver i år? – Ja det har me, men dei kjem til å verte sendt igjennom ein gong til. PRØVEKANINAR

– Er de nøgde med programmet så langt? – Det er for tidleg å seie, dette er eit treårig prøveprosjekt, som me må evaluere etterkvart. Om me finn ut at det ikkje held mål i det heile, så kjem me ikkje til å bruke det. Fleire andre universitet og høgskular har òg vist interesse for programmet UiB no prøver ut. – Dei følgjer med på oss og våre resultat. Me føler oss nesten som nokre prøvekaninar, seier Kjersti Eline Larsen. S

LEITAR. Ronald Worley leitar etter juks i ex.phil.-oppgåver. Han er fagleg koordinator ved Filosofisk institutt, ikkje universitetsdirektør som Studvest skrev førre veke.

Ni tatt i juks i år Tekst: YNGVE GAREN SVARDAL yngve@studvest.no og EIRIK MELING eirik@studvest.no Illustrasjon: LINA BEATE RAKNES lina@studvest.no

Sjølv om Euphorus er tatt i bruk, juksar studentane ved UiB juksa som aldri før. Hittil i år har ni universitetsstudentar blitt tatt i juks. – Før syntest me det var mykje dersom det var to tilfelle i løpet av året. Hittil i år har me hatt ni juksesaker, seier seniorkonsulent ved UiB sitt kollegiesekretariat, Per Gunnar Hillesøy, til Studvest. Mens UiB ikkje hadde meir enn seks juksesaker i perioden 1995 til 2002, var det sju saker i fjor og altså ni i år. Ifølge Hillesøy finn dei alt jukset på nye evalueringsformer som heimeeksamen og oppgåveinnlevering. – Det er svært lenge sidan me hadde tilfelle av juks på vanlege 8

eksamenar. Dei nye evalueringsformene stiller derimot heilt nye krav til å avsløre juks, seier Hillesøy. Dataprogrammet Ephorus er eit av mottrekka UiB gjer mot juksinga. Det har enno ikkje oppdaga noko, men programmet skal også ha ein avskrekkande effekt på studentane. Ex.phil.-studentane på juridisk fakultet som Studvest har snakka med trur at programmet vil ha ein avskrekkande effekt på folk. – Men eg tykkjer det er rart at ein må ha ein person for å gå igjennom oppgåvene etterpå for å sjekke om det er referansar eller juks, seier Jonas Granli, ein av jusstudentane. Bjørn Erik Ekaas er einig. – Eg tykkjer at vinninga går opp i spinninga når det vert på den måten. S

25 KRONER EKSTRA I EITT ÅR TIL – No blir det meir pengar til den lokale studentkulturen, seier Hein André Langåker. Han representerer studentane ved Høgskolen i Bergen i Velferdstinget, det øvste organet for studentane si velferd i Bergen. Også studentane frå Norges Handelshøgskole (NHH) hadde utarbeidd forslaget. Saman med eit fleirtal i Velferdstinget vedtok han tysdag kveld å forlenge auken i semesteravgifta med 25 kroner i seks år, og ikkje fem, som dei tidlegare har vedtatt. Pengane for dei fyrste fem åra

skal gå til utviding av Kvarteret, medan dei for det sjette skal gå til kulturtiltak ved Høgskolen i Bergen, NHH, Kunsthøgskolen og Bergen Arkitekt Skole. Tilsaman 1,4 millionar kroner skal dei pengane beløpe seg til, og studentane ved Høgskolen får brorparten. – Vi ynskjer å bruke desse pengane til samlokaliseringa på Kronstad. Det blir store utfordringar med å samle alle studentane, og då kan pengane kome godt med, seier Langåker. Sosialdemokratane og Grøn liste stemde mot forslaget.

Forslaget kom frå NHH- og HiBstudentane i Velferdstinget, her representert ved Elin Tveito og John Erling Nordbø.

Tannlegestudentene Valgets kvaler stemmer grønt 1) Hvem stemte du på? 2) Hvorfor?

Grøn liste ligger an til valgseier på odontologi. De andre partiene glemte å drive valgkamp.

Eirik Søyland (20), middelalderhistorie: 1) Jeg har ikke stemt. 2) Jeg har ikke giddet. Jeg har ikke fulgt med, og synes det er provoserende å bli bombardert av valgpropaganda når jeg kommer ut fra forelesning.

Tekst: MAREN NÆSS OLSEN maren@studvest.no Foto: RUNE ELLERTSEN rune@studvest.no

Klokken er halv to, og urnevaktene Marlene Cappelen Wangen og Torje Sæbø slapper av med hver sin kopp gratis kaffe fra kantinen. Det er en time siden forrige stemme ble avgitt i kantinen på Odontologisk fakultet. – Det begynner å bli lenger og lenger mellom hver stemme, sukker Marlene. – Kanskje de har forelesning her oppe? spør Torje. – Men det har i grunnen vært overraskende mange og stemt. Dere skulle ha kommet tidligere i dag. Det var et rusj med en gang det åpnet, sier Marlene. Hun tror valgdeltakelsen på odontologi er på godt over 10,9 prosent, som var gjennomsnittet på hele Universitetet i fjor. Det hviler et tungt ansvar på urnevaktene som skal skjøtte studentdemokratiet. – Vi har ikke lov til å si noe om partiene, sier Marlene. – Og så må vi vise bort personer som driver valgkamp, sier Torje. Hittil har det ikke vært noe stort problem. LABER VALGKAMP

Tannlegestudentene Håvard Stueland og Paul Å. Vågen forteller om en laber valgkamp på odontologi. – Grøn liste har vært her oppe, men vi har ikke hørt noe fra sosialdemokratene eller de radikale, sier

Heidi Angelica Corneliussen (22), kulturformidling: 1) Miljølista 2) Jeg står på åttende plass på listen. Vi fokuserer på mer åpenhet og forelesninger på internett, og kjemper for å synliggjøre dyreforsøk på Universitetet, noe vi selvfølgelig er imot. Lars Hellestræ (22), samfunnsøkonomi: 1) Moderat liste 2) Alle listene er ganske like, men jeg stemte Moderat liste fordi de har fokus på et litt mer lukket universitet. Jeg mener at Universitetet ikke skal være åpent for alle for en hver pris. Det er ikke alle med allmenn studiekompetanse som er klare for å studere.

GRØNNE VELGERE. Tannlegestudentene Paul Å. Vågen og Håvard Stueland mener partiene har vært for dårlige til å drive valgkamp på odontologi. Håvard. – Ja, her oppe er det Grøn liste som har satt spor etter seg, samtykker Paul. Begge har stemt på nettopp Grøn liste. MINI-VALGSKRED

– De har greie studentsaker som bedring av boforhold og en renere

linje på fakultetene når det gjelder blant annet eksamensfrister. Det trengs på Odontologisk fakultet, sier Håvard. Og urnevaktene kan bekrefte at bunken med stemmesedler fra Grøn liste har blitt vesentlig tynnere i løpet av dagen. Dermed ligger det an til et aldri så lite valgskred for Grøn liste på odontologi. S

Ragnhild Sundsbak (26), sammenliknende politikk: 1) Radikal liste 2) Det er en gammel vane. Jeg stemmer alltid til venstre, de er de snilleste og mest fornuftige.

Nils Henry Rasmussen (23), matematikk: 1) Sosialdemokratisk liste 2) Sosialdemokratene har vært mer aktive på studentenes side. Jeg har alltid stått mellom Arbeiderpartiet og Høyre i politikken, men Høyres Studenterforening har ikke stilt seg kritisk til regjeringens budsjettforslag.

Søppelkjørerne – Studentpolitikere er som søppelkjørere, du oppdager dem ikke før de er borte, sier Geir Pollestad. EIRIK MELING eirik@studvest.no

Legitimiteten og utseendet til studentpolitikerne var blant temaene da listetoppene ved studentrådsvalget ved Universitetet i Bergen møttes til valgdebatt. Pollestad (Grøn liste)

var den eneste som var kledd som en politiker, mens Finn Røssland (Miljølista) profilerte seg som det sexy alternativet. – Vi er for sexy til å diskutere tradisjonelle studentpolitiske saker, sa Røssland. Odd Sevje (Moderat liste), Øyvind Olufsen (Sosialdemokratisk liste) og Sigrid Melhuus (Radikal liste) var også med på debatten.

Student-TV overførte en halvtime av valgdebatten Studentersamfunnet arrangerte på Kvarteret på fredag. Ett viktig spørsmål var hvordan heve interessen for studentpolitikken. – Studentpolitikerne er for avhengige av at studentmediene formidler budskapet deres, sa valgforsker Frank Aarebrot i et innslag Student-TV hadde lagd. Han mener

at når bare rundt ti prosent av studentene stemmer i valget så tenderer det mot å bli udemokratisk. Foruten poenget om at politikerne ikke er sexy nok, gikk konklusjonene på den lave interessen for studentpolitikken på at politikerne ikke gjør nok for å få formidlet det de driver med til studentene. Debattantene var også kjappe med å kritisere høyreregjeringens

forslag til statsbudsjett, og særlig kuttet i antall studieplasser. Odd Sevje, ble nødt til å svare for regjeringen, men han ville ikke ubetinget forsvare kuttene. – Det blir feil når politikerne bestemmer hvor mange studenter UiB skal ta inn - det vet Universitetet best. Derfor bør de selv få avgjøre hvor mange studenter de skal ta inn, sa Sevje. S 9

KULTUR 3. november 2004

VICE VERSA-PRISEN TIL KARIN PARK

NOREG ER EI MOBILSINKE

Viseklubben Vice Versa delar ut prisen med same namn. Den har vorte utdelt kun to gonger før, då til Ole Paus og Jonas Fjeld. I år vart prisen tildelt den unge svensk-bergensaren Karin Park, for hennar debutalbum. Dette melder Bergens Tidende. Utdelinga fann stad i helga, på Visekjelleren på RickÐs. Karin Park trudde sjølv ho skulle på ein vanleg spelejobb, og vart svært overraska då ho i staden hamna midt oppi ei prisutdeling. – Berre det å befinna seg i same selskap som Ole Paus og Jonas Fjeld er litt av ei ære, seier ho til BT.

Etter å ha vore ledande i mange år når det gjeldt å ta i bruk nye mogelegheiter og teknikkar på mobilfronten, har Norge no sakka akterut, ifølgje Aftenposten. Årsaka er ikkje manglande interesse frå kundane si side, men tvert om at mobilselskapa er trege til å gjera nye tenester tilgjengelege. IP-telefoni, UMTS, og ikkje minst internett på mobilen, er tenester som allereie er svært populære i mange land i Europa. – No synest det som om selskapa er meir opptekne av å kapre kvarandre sine kundar gjennom sponsing av mobiltelefonar, sier Asgeir Myhre, leiar i konsulentselskapet Teleplan.

SHOWBIZ. «There's no people like jazz people!» Synger Big Business Band

Handel og humor – BBBerne er en lite omtalt underart som har spredt seg til andre deler av det bergenske økosysemet. Blant disse homo hornecticus er det størrelsen på messinghornene som symboliserer makten i flokken. En kommentator beskriver naturens tilstand i en sketsj om BBBernes typiske kveld i puben. Vi sitter ved et av mange langbord i

aulaen på NHH og lar oss underholde av «korpshumor» i revyen «Brøl og Sirkus». Våre bordkavalerer er tidligere medlemmer av Big Business Band, som i finstasen har møtt opp i forbindelse med jazzbandets jubileum. – Vi samles fremdeles en gang i måneden selv om det er syv år siden vi var ferdige på Handelshøyskolen, smiler en av de forhenværende musikerne, mens stearinlyset lager et ekstra skinn i pampemedaljene på jakkeslaget. – Riktignok drikker vi ikke så mye nå som

da vi var med i BBB, siden vi nå har med oss barna når vi møtes. Vi har til og med en egen logo til vår pampeorganisasjon, og et slagord som lyder «Alt var bedre før...» «BRØL OG SIRKUS»

Revyens navn er en parodi på Knut Olsens debattprogram «Brød og Sirkus» som sendes på NRK2. Høstens premiereprogram av «Brød og Sirkus» fant nemlig sted på Handelshøyskolen, og BBB fikk i oppdrag å starte showet på direkten. På grunn av en teknisk brøler ble det avslørt for alle TVpublikummere at storbandet, etter ordre fra NRK, mimet til playback fra egen plate. – Vi får bare være enige med Knut Olsen: med playback går ting virkelig galt, åpner kveldens konfransier i «Brøl og Sirkus». Det er i forbindelse med storbandets 20års-jubileum at de, tradisjonen tro, arrangerer både revy og slipper den nye platen «Business and Pleasure». Hvert femte år helt siden noen jazzmusikere etablerte BBB i 1984 har de feiret jubileum, der både gamle medlemmer og andre studentorganisasjoner ved Handelshøyskolen inviteres. BBB promoterer seg selv gjennom en «kompromissløs satsing på jazz» og har hyppige spillejobber rundt i Bergen, uavhengig av NHH. NO BUSINESS LIKE BIG BUSINESS

FORNØYD. – Jeg er imponert over det gikk så bra! smiler BBBs kvinnelige vokalist, Anne Langmyr, etter revyen. 10

Anne Langmyr, BBBs kvinnelige vokalist, synes det er spennende å delta i storbandet selv om engasjementet er tidkrevende. – Det er utrolig sosialt og gøy å være med! Vi har egen velferdsforening som ordner

med billig øl og arrangementer i vår egen pub. På en annen side får vi god musikalsk oppfølging. For meg som har sunget i gospelkor i 17 år er det enormt utviklende å få egen sangpedagog gjennom BBB, og å utvikle sangen med back-up fra instrumentene. Etter revyen er det alle pampene sin tur til å hedre jazzbandets nåværende medlemmer. Selv om enkelte av dem ikke har øvd sammen på over ti år, tropper de opp på scenen med medbragte instrumenter og spiller gjennom sine tidligere glansnumre, mens revydeltakerne blir plassert på gulvet som publikummere. Men det er BBBs siste revynummer som blir stående som det mest glansfylte, der de alle danser og synger av full hals: «There´s no business like big business, there´s no business like us!»

INGRID HANDELAND / ingridh@studvest.no S Tekst: Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

HVA ER BBB?

BBB står for Big Business Band og er NHHs anerkjente jazz-storband. I anledning storbandets 20 års jubileum arrangerte de revyen «Brøl og Sirkus» og slapp platen «Business and Pleasure» denne helgen.

Egentlig skulle vi bare en kort tur pĂĽ konsert. Men sĂĽ slo det oss: Hva gjĂ¸r egentlig japanske punkere mellom slagene?

EKSTREMSPORT. Wataru stikker hånden nedi til krabbene og flirer av klørne.

FYLT KRABBE. Mens Anko måtte gå tomhendt fra Fisketorget fant Mel det hun ville ha.

ROCKEMYTEN. Mika Bomb lever opp til imaget og kommer stadig femten minutter for sent.

– We got kicked out of our hotel, and have to find a new one, sier Anko.

at det nok bare er sur nedbør. Anko sukker tungt og uttrykker det de alle tenker: – Oh, it's just rain. We can't drink it.

Fem lave mennesker kommer gående mot oss med bagasje i hendene. Anko, den ene gitaristen i Mika Bomb, lovet kvelden før å bli med oss på Fisketorget for å finne en norsk fisker hun kan gifte seg med. Nå står derimot nytt hotell øverst på listen. Men først vil de ha kaffe. De kjøper kaffe i Stjernesalen og setter seg i en sofa. Arrangøren av kveldens konserter, Realistforeningen, kommer med gaver: Små flasker med en etikett markert med: «Raindrops from Bergen». Gleden sprer seg rundt bordet mens de spekulerer i hva slags type alkohol de små flaskene inneholder. Skuffelsen blir følgelig stor når vi forklarer

TEGLVERKET, TORSDAG KVELD

BACKSTAGE. En liten time etter konserten på torsdag ser de slitne ut, men nachspielet varte helt til fem.

Japanske Mika Bomb er ikke egentlig spesielt japanske, og det legger de heller ikke skjul på. Fra debutplaten «The fake fake sound of Mika Bomb» er det bare vokalist Mika Honda som er igjen. Fire av de fem medlemmene som kommer til Bergen ser riktignok japanske ut, men de bor alle i London. Om de spiller på sitt japanske image med vilje er ikke godt å vite, men det er liten tvil om at det å kle seg punkete, være japansk og spille i punk-band er kult. Mika Bomb er fem stykker på scenen i Teglverket. Jentene er ikledd frekke skoleuniform-aktige klær. Wataru på bass er punk i mer tradisjonell forstand med bleket hår hengende foran øynene, hullet dongeribukse og sort skinnjakke. Mot slutten av konserten viser punkånden seg: Wataru tenner en sigarett! Inne på Teglverket! Mika Honda tar et trekk og gir den tilbake. De røyker! Har de ikke hørt om røykeforbudet!? Alle snur hodene, leter etter politistyrken som de forventer skal storme scenen og få slutt på galskapen. Men det skjer ikke; punken får lov til å provosere. Mika Honda avslutter konserten med en oppfordring til de som skal komme og se dem også kvelden etter:

– Get drunk before you come! ERNÆRINGSTIPS

Etter konserten småløper vi etter de to miniskjørtene opp trappene til et rom i øverste etasje på Kvarteret. Anko åpner et lite kjøleskap: – Do you guys want beer? De snakker mye om det å drikke. Drikker de virkelig så mye som de gir inntrykk av? – You can live on beer! Ha ha! fniser gitarist Mel slik bare japanere kan fnise. I følge Anko overlevde Mel en hel uke uten noe annet enn øl. – After a week, when I ate again, my jaws hurt from chewing, ha ha! Etter en stund kommer det frem at Anko har andre grunner til å være i Norge enn bare å spille gitar: – My dream in life is to meet a Norwegian fisherman and marry him, sier hun. Mel ler høyt og slår i bordet: - She really loves fish, ha ha! Vi spør om hun vil være med på Fisketorget i morgen og lete etter ham. – Yes!! Planen blir å møtes utenfor Kvarteret klokken ett neste dag. – You want som wine? INNSJEKKING

Først var vi redde for at Anko hadde glemt oss, men så dukket altså hele bandet opp.

Etter at de har drukket kaffe, følger vi dem ned til Hotel Rica ved Garage. Mika Honda halter på den ene foten. Anko forteller at hun falt ned en trapp kvelden før. Mel supplerer: - Mika always falls down stairs, ha ha! De sjekker inn på hotellet, forsvinner opp på rommene og lar oss bli sittende i resepsjonen og vente. Ti sekunder etter at hun gikk opp, kommer Mika ned igjen. Hun snakker med resepsjonisten, nikker på hodet, ser på oss og går mot heisen, – I forgot the room number. Det ser litt ut som om hun går i søvne. Anko og Debbie kommer ned før de andre. Mens vi venter diskuterer de hva som gir mest bakrus: øl, vin eller sprit. Debbie mener sprit er verst. Anko får mest bakrus etter de kveldene hvor hun har drukket mye av alt. Litt senere kommer Mel og Wataru også ned. Mika sovnet, så hun kommer ikke. – Let's find me a husband, sier Anko og gnir seg i hendene. PÅ FISKETORGET

Fisketorget er utvilsomt Watarus sted. Han går rett bort til et lite basseng hvor krabbene kravler rundt og stapper hele hånden nedi. Den ene krabben får seg en luftetur, og Anko advarer: – Be careful, or you'll have to play the

ENSOM. – Where’s my husband? Etter å ha lett i hvert eneste telt på Fisketorget etter en norsk fisker hun kan gifte seg med, må gitarist Anko vende blikket mot det åpne hav. Wataru hjelper til.

bass with one finger missing tonight. Vi går rundt og peker ut potensielle ektemenn for Anko. Hun går bort til en mann, snakker løst om fisk og stiller tilsynelatende uskyldige spørsmål: – So, you're Norwegian? – No, sier han. – Oh, sier hun skuffet og går videre til neste telt. En østeuropeisk mann som jobber der forstår at de spiller i band. – What kind of music you play? – Punk-rock, sier Anko. – Ah, Ramones? sier mannen. Jentene klapper og smiler: – Yes! Ramones! Han er glad for å ha gjettet riktig, – Yes! sier han fornøyd. – Hey-ho, you know? Etter en spørrerunde blir det klart at det faktisk ikke er en eneste norsk fisker på hele torget. Anko sukker tungt og speider utover Vågen: – Where's my fisherman? PRØVEKANIN

Vi tar en pause på Vågen Fetevare. Mens jentene går til disken for å kjøpe seg noe varmt, blir vi sittende igjen med Wataru. Vi hadde fått forklart at hele bandet har vanlige jobber ved siden av musikken. Anko studerer filosofi og Debbie er lærer. Hva med Wataru? Er det virkelig mulig at en

mann som ser så punk ut har en vanlig jobb? – No, I don't have job. Just the band. Anko setter ned en varm kopp, og så seg selv. – You do have a job, retter hun. Han rister på hodet og ler, – No, no job. Anko forklarer: – He gets paid to have experiments done on him. – Ha ha, kommer det fra Mel. Wataru ler, men vil ikke utdype hva denne jobben går ut på. Vi går høflig videre og spør dem om det ikke er fint å kunne reise rundt på denne måten. Anko nikker lenge på hodet og stirrer ned i koppen: – It is nice, but when we get back it's really depressing when I suddenly have to sit in the library and read for five hours. LYDSJEKK

Klokken fem fredag ettermiddag er det forholdsvis rolig i Teglverket. Medlemmene i Mika Bomb sitter utålmodig og venter på å få gjennomføre sin lydsjekk. Silver er ferdige, og nå er det amerikanske Blood on the Wall sin tur. Problemet er at de fortsatt sitter i en flybuss på vei fra Flesland. Arrangøren, som i kveld er ASF, unnskylder ventetiden og sier de bare må forsyne seg med mat mens de venter. Wataru tar et trekk av sigaretten sin og skuler bort

KJEDERØYKING. Som god punker driter vokalist Miko i røykeloven, men venter høflig på å få gjennomføre lydsjekken sin.

på bordet med brødmat og melk. Han ser på arrangøren, løfter øyenbrynene og sier: – Beer? Hun trekker på skuldrene. Ikke ennå. Etter en liten time kommer de tre medlemmene av Blood on the Wall inn i lokalet. De gjennomfører lydsjekken i en fei, og så er det japanernes tur. På vei opp på scenen forteller Mika Honda det kjipe med å gå på først av de tre bandene: – It doesn't give us enough time to get drunk.

KONSERT

Da vi gikk fra lydsjekken så de ganske trøtte ut hele gjengen, men klokken halv elleve er det hopp og sprett akkurat som kvelden før. Mika, som tidligere på dagen haltet rundt i søvne, er nå helt i hundre-og-førti-to. Hun løper rundt i miniskjørtet, skriker i mikrofonen og danser til punken. Selv trives hun tydeligvis, men hun glemmer likevel aldri å ta hensyn til hvordan publikum har det: – Aaa yooo dwunk? Tekst: FRANK LANDE / frank@studvest.no

S Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

KULTUR 3. november 2004

DEN AKADEMISKE HOLBERG

PIKSEL04 PÅ LANDMARK

Ludvig Holberg er mest kjent for sine skodespel, og sine skjønnlitterære bøker. Sjølv såg han imidlertid på sitt faglege forfattarskap som det viktigaste. Fagbøkene hans vart utgjeve under fullt namn, medan dei verka folk flest kjennar i dag kom ut under pseudonym. For å markera Holberg-året og utdelinga av Holbergprisen for 2004, har Universitetsbiblioteket ved HFfakultetet stilla ut utvalde verk frå Holbergsamlinga dei har, mellom anna originalutgåva av Niels Klim, og ei 300 sider lang skildring av Bergen By.

Bergen senter for Elektronisk Kunst arrangerar i perioden 30. oktober til 7. november ein internasjonal workshop for kunstnarar som utviklar programvare for digital behandling av lyd og bilete. Kvar dag under workshopen vert det opne arrangement på Landmark, med visingar, presentasjonar av programvare og kunstprosjekt, debattar og konsertar. Piksel04 er arrangert i samarbeid med Bergen Kunsthall, Pixelache og BLUG (Bergen Linux User Group). Arrangementet er støtta av Norsk Kulturfond, Produksjonsnettverket for elektronisk kunst, Bergen Kommune, KHiB og Augustin Hotell.

Be the ball Den nye farsotten i basketsporten er streetbasket. Navnet tilsier en utendørsaktivitet, men med hardt klima i Bergen by blir det innendørsturnering i regi av BSI. – Det er første gang at Høgskolen og NHH er med, smiler Silje Dyregod, BSI-ansvarlig for den årlige streetbasket-turneringen i Studentsenteret. Det tverrfaglige samarbeidet mellom skolene lokket til seg 37 unge og sultne amatørspillere som alle var klare for å krangle om den oransje ballen og kaste den i kurven. Som en saueflokk ble spillerne samlet på linoleumsunderlaget der valg av lag ble foretatt. En prosess som fungerte mer demokratisk enn det amerikanske presidentvalget, og som tar deg tilbake i tid til gymsalen på barneskolen. Med 37 spillere ble det nok til 11 lag med tre - fire spillere på hvert lag, og kjønnskvoteringen tilsa at det måtte være minst en jente på hvert lag. To puljer ble delt inn. De to beste fra hver pulje gikk videre til A-sluttspill der heder, ære og en vinflaske til hver av vinnerne sto på spill. Let the games begin... GYMNASTIKKSPORT

Basketball som idrett er mer enn 100 år gammel, og mange hevder at inspirasjonen til dagens form for spill er hentet fra det 16. århundre og Mellom-Amerika. Ballidretten er et amerikansk spill, oppfunnet av gymnastikklæreren James Naismith ved Springfield College i Massachusetts en vinterdag i 1891. Siden har sporten vokst seg til en av verdens største idretter. Blant de store heltene i NBA-sirkuset finner vi Kobe Bryant som tjener 170.631.360 kroner i året. Det er også verdt å merke seg at det internasjonale forbundet har over 200 medlemsland, faktisk flere enn FN, og de aktive utøverne teller over 400 millioner. Streetbasket er et storbyfenomen som kom til Norge rundt den tiden Nike-yndlingen

Michael Jordan var på topp. Selv etter kort tid utviklet gateaktiviteten seg til en selvstendig og populær sport, med egne regler og en fairplaykultur som man ikke ser mye av i andre idretter. LENGE LEVE DEMOKRATIET

Etter at lagene og spillerne blir lest opp, og mens mix-tapen i bakgrunnen spytter ut en eller annen hip hop-sang med et budskap som inneholder x antall fy-ord, presenterer Silje Dyregod de enkle reglene i streetbasket. Det hele er ganske uformelt: Tre spillere fra hvert lag på banen. En kurv. Ingen straffer. Bare ett poeng for hvert skudd. Spillerne dømmer selv. Taperen begynner med ballen. Veldig demokratisk med andre ord, og vinneren er førstemann til 11 poeng eller den som leder etter ti minutter. NESTEN, BARE NESTEN

Da Studvest tok turen innom Studentsenteret, ble vi presentert for en tidligere landslagsspiller i basket. Maren Lillehaug Agdal har 13 år bak seg i sporten, og nå er hun en del av laget til BSI som holder en andreplass i 1. divisjon. – Jeg begynte med basket fordi det er en sosial arv, forteller Maren og ramser opp alle i familien som har vært innom idretten. Selv synes hun at streetbasket-turneringen er et kjempebra tiltak som lar henne møte nye folk på basketbanen. Men så var det sjansene til laget hennes da? – Vi har et bra lag, men er nok litt for svake fysisk sett, sukker hun og sikter til laget hennes som består av Glenn Lomholt og Gunvor Ytterstad. Den første kampen ender med 5-9 tap, men Maren & Co. revansjerer seg i neste kamp. Siste kamp Studvest får med seg ender 11-5, og Maren er veldig fornøyd.

POENG I SIKTE. Standard 100-nivå psykologi i basketball: «Be the ball!» – Jeg håper jo at vi vinner, sier hun overbevisende, men innser fort at det kan bli vanskelig. Dessverre når ikke Maren og lagkameratene helt opp i denne omgang, men turneringen blir likevel en liten opptur. De går seirende

ut av B-sluttspillet, og ender opp på en fin femteplass sammenlagt.

Tekst: GEIR KRISTIANSEN / geir@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM

TRIBUNEFEBER. Spillerne følger spent med mens det kjempes med blod, svette og tårer på banen (venstre). Anne-Lise Synnevaag får til et flott skudd som er på vei mot kurven (midten). Maren Lillehaug Agdal, tidligere landslagsspiller i basket, førte laget sitt til seier i B-sluttspillet (høyre). 14

FYRSTE BY:LARM-ARTISTAR KLARE

NYNORSKE BØKER ER BEST

Neste års by:Larm er i Stavanger den 10.-12. februar, og dei fyrste artistane er no klare. Juryen har høyrt gjennom over 1000 demoar, og valt ut 60 artistar blant desse. Totalt på festivalen skal det vera rundt 100, inkludert deltakarar frå Sverige, Danmark, Island og Finland. Frå Bergen er m.a. Andreas Segrov Band, Casio Kids and the Nigerian Bolsjeviks, Ninth, The Soul Express Orchestra og Stereo21 valde ut så langt.

Nynorsk skjønnlitteratur er i klart overtal i samband med Brageprisen, trass i at dei fleste som sit i juryen er bokmålsbrukarar, melder Bergens Tidende. Mindre enn kvar tiande bok som vert gitt ut i Norge er på nynorsk, men heile ei av fem av alle nominerte til Brageprisen dei siste åra har vore på denne målforma. Det er på det skjønnlitterære området nynorsk hevdar seg. Medan ni av 30 skjønnlitterære Brageprisar har gått til nynorskbøker, har berre éin av 21 sakprosaprisar gått til ei nynroskbok.

FULL KONSENTRASJON. Regissør Aleksander Nordaas gir en siste kommentar til Marianne Sand (June), Erlend Nervold (Harald) og Tormod Kyrre Hauge (statist) før filmingen starter.

Flaskesnurring og fiskekidnapping – Det er litt skummelt at folk får vite om filmen, sier Marianne Sand. Hun er en av rolleinnehaverne i filmen som Kristoffer Joner skal ha betegnet som en ny Mongoland. NHH-studenten Marianne Sand har ingen spillefilmerfaring, selv om hun er godt kjent med sjangeren. Hun er med i Immaturus, og i tillegg har hun deltatt i en kortfilm, utkledd som et monster. – Det er litt annerledes å få ansiktet blåst opp på en stor skjerm nå, i forhold til da jeg var sminket som et monster. Man blir litt mer sårbar, forteller hun. I denne filmen spiller hun June, jenta som setter følelser i sving, både hos hovedrolleinnhaveren Harald (spilt av Erlend Nervold) og hos Noah (spilt av Jon Sigve Skard). Noe som etterhvert utvikler seg til et pikant trekantdrama. – Det må alltid være med en kjærlighetshistorie i norsk film, skyter Erlend Nervold ironisk inn. Men spillefilmen med navnet Dragsug, er langt fra en 90 minutters lang dramahistorie.

Den inneholder scener både med action og grøss. DUGNAD

Studvest møter gjengen på settet, som denne gangen er biblioteket. Ikke filmens mest spennende location, men det er her June jobber som deltidsansatt, og blir prøvd sjekket opp av Harald. I løpet av tre timer og fire scener, får Harald rukket tre klesskift, samt opparbeidet seg selvtillit. June går fra å være kald og uinteressert til å vise noe interesse. Det er håp for Harald. Stemningen på settet er i beste dugnadsånd og selv om det stadig finpusses på detaljer forsvinner ikke humøret. Gjengen filmer når de har tid. Arbeidet er gratis, og de fleste har studier ved siden av. – Men jeg bruker vel mer tid på denne filmen enn skolearbeidet, smiler Nervold, som studerer engelsk ved universitetet. JONER-ROLLE

Dragsug handler om den ferske studenten Harald. Han er ny i Bergen og får venner som spiller flasketuten peker på. Spillet er derimot

ikke så uskyldig som vi kjenner det fra barndomsåra. – June stjeler en fisk fra Akvariet, røper Marianne Sand. Men det er langt fra den verste utfordringen vennene gir hverandre. Harald skal blant annet stjele gebisset fra en sirkusdirektør, og som sønnen til sirkusdirektøren dukker Kristoffer Joner opp. Han havner i slåsskamp med Harald. – En typisk surrealistisk Joner-rolle, forklarer regissør, manusforfatter og bakmann i filmen, Aleksander Nordaas. Han har laget noen kortfilmer, men dette er hans første spillefilm. Nordaas har relevant filmutdanning både fra MI og Noroff, men er nå student på universitetet. – Det blir nok hardlesing de siste fire dagene før eksamen, innrømmer han. TO SEKUNDERS BERØMMELSE

Tilbake på settet. Aleksander Nordaas instruerer en statist. – Jeg la meg tidlig i går kveld for denne knallharde rollen, forteller Lars Erik Sandgrein med glimt i øyet. Han har nettopp hatt sine to sekunders berømmelse, i form av å plukke en

bok om kyllinger ut av en bibliotekhylle, for så å forsvinne ut av kamera igjen. Rundt ham står åtte av hans kamerater. For moralsk støtte selvfølgelig, og med forhåpninger om en liten statistrolle i filmen. KINODISTRIBUSJON

Aleksander Nordaas påpeker at dette ikke skal bli atter en dårlig amatørfilm. – Målet er kinodistribusjon over hele landet, forteller han ivrig. Filmingen av Dragsug vil avsluttes i løpet av desember, og Nordaas håper og tror at sluttresultatet vil være klart i løpet av februar. Forhåpentligvis med økonomisk støtte. – Jeg vil vise at man kan lage lavbudsjettfilmer av god kvalitet. Nordaas har selv investert i dyrt og profesjonelt utstyr. Men ellers gir bruk av dv-tape, gratis lån av location og frivillig arbeidsinnsats lave utgifter. Musikken, som blant annet vil inneholde et live orkester, lages av en barndomskamerat av Nordaas. Gratis selvfølgelig. S

Tekst: INGER VASSTVEIT / inger@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG / jon@studvest.no

STUDENTRADIOEN

UKAS ALBUM

PRESENTERER:

STUDENTRADIOEN

Elliott Smith - «From a Basement on the Hill»

UKAS LÅT

Savath + Savalas - «Interludio inconcreto»

(Epitaph)

(Warp)

21. Oktober 2003 tok Elliott Smith sitt eget liv, 34 år gammel. Helt siden sin CD-debut i 1993 har Elliott Smith vært en av 90-og 00-tallets beste låtskrivere. Hans karakteristiske og luftige stemme har sammen med triste tekster gjort ham til en favoritt under den kommersielle grunn. Smith klarte ikke å gjøre ferdig innspillingen til «From a Basement on the Hill» før han døde, men familien har sammen med kyndige produsenter sveiset sammen et album som er en verdig avslutning på et legendarisk musikerliv.

KORRESPONDENTEN

PRESENTERER:

Savath+Savalas er Scott Herren fra Prefuse73 sitt sideprosjekt. Men dette er definitivt ikke en venstre hånds sjuskete arbeid. Herren og Eva Puyuelo har samlet seg rundt en glede for den cubanske jazzen, brasiliansk psychedelia og spansk folkemusikk. Resultatet er ostepop og palmebris i skyggen på en knitrecafè. En attraktiv smakebit fra albumet «Mañana» som kom 21. september i år.

Mona Evensen studerer African studies i Cape Town, Sør-Afrika.

Løfter om sol Ferdig. Pakket ned penn, coca og halvspist kjekspakke og gikk ut i sola etter tre lange timer eksamen, og så, merkelig nok, var jeg ferdig med dette semesteret. Er egentlig imot selvransakelse og mimring, men litt, en moderat dose, får gå. Så jeg spoler tilbake til over ett år siden, da jeg var på infomøte om Sør-Afrika og fylte ut noen teite skjemaer. Så noen lysbilder på ett eller annet møte, ble veldig interessert hvis noen hadde vært der eller hvis det var i media (stygt å si, men da Arne Næss døde var jeg mer opptatt av landskapet enn det tragiske budskapet i reportasjen). Så kom jeg inn på University of Cape Town. Søkte visum og kjøpte billett og snakka veldig mye om det.

Har noen vage minner fra Garage (sannsynligvis) om ekstensiv blabring og forklaring om noe som kan ha vært politikk, men mest sannsynlig dreide det seg mer om denne regla: Surfing, safari, strand, Sør-Afrikansk politikk, surfing, surfegutter, øl, annen alkohol, surfing, sol, safari, øl igjen og fnising over tanken på vinter i Norge («da skal jeg surfe og drikke øl på stranda»). – Men skal du ikke studere der nede spurte en av (de stakkars) svirebrødrene. – Det er vel derfor du drar dit? – Dust, tenkte jeg. For det skulle jeg vel også. Men ikke så mye. Og tiradene om surfing og sol fortsatte. Så dro jeg, og fløy i times og timesvis til

jeg sovna. Da jeg våkna dro jeg opp den lille gardinen fra flyvinduet, og så rett ned på kystlinjen av Namibia og sa «Hello Africa, tell me how you're doing». Og så begynte jeg å tenke på surfing, sol og safari. Landa, kom meg med mye møye gjennom passkontrollen, ut av flyplassen og følte meg veldig klar for.... jada. Sol og strand og øl. Lite visste jeg. Endeløse essays, obligatoriske forelesninger, nye essays, på engelsk, mind you. Readingser tjukke som Erna Solbergs underarm, også de på engelsk. Lange dager på biblioteket, vill i øya på arkivet til African Studies for å «forske», mer lesing, skulking, dårlig samvittighet og dårligere unnskyldninger, mer lesing, nye essay, skjøn-

ner tegninga? Har vært litt på stranda. Har surfa litt. Har vært på en (fantastisk) safari og sett løver. Søte surfegutter. Har drukket øl. Men alt i alt har det vært studiene som har tatt mest tid, stikk i strid med hva den uskyldige, late uvitende utgaven av meg selv for et halvt år siden regna med. Det verste er at det har vært gøy. Og, som sagt, ferdig nå! Siste eksamen er unnagjort, alle essays er innlevert, pensum er lest og jeg har ferie. Og hva jeg skal i ferien? Surfing, safari, strand, Sør-Afrikansk politikk, surfing, surfegutter, øl, annen alkohol, surfing, sol, safari, øl igjen og fnising over tanken på vinter i Norge.

KULTURVEKE UTELIV The Wedding Madam Felle, onsdag 03.11, kl 21:00 Arr.: Evans Jazz Club

Eivind Aarset

Sgt. Petter

Kids

USF, fredag 05.11, kl 22:00 Arr.: Bergen Jazzforum

Logen, sundag 07.11, kl 21:00

1880, sundag 07.11, kl 21:15

Divison of Laura Lee

Euterpe - Vårsonaten

Ung flukt

Hulen, fredag 05.11, kl 22:30

Lysverket – Tårnsalen, sundag 07.11, kl 13:00

USF, tysdag 09.11, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Jam Krisiun+Behemot+Incantation+ Ragnarok

Garage, sundag 07.11, kl 22:00

Odd Nordstoga Rick’s, onsdag 03.11, kl 21:00

Garage, fredag 05.11, kl 22:30

Naked (jam)

Opera Café

Thomas Dybdahl

Kvarteret, onsdag 03.11, kl 21:00 Arr.: Samfunnet

Kvarteret, fredag 05.11, kl 22:30

MØTER/DIVERSE

Opera, tysdag 09.11, kl 21:00

Big Bang

Nystemten Banco Rotto, tysdag 09.11, kl 21:00

Sovjets litterære arv Kvarteret, onsdag 03.11, kl 19:30 Arr.: Samfunnet

Studentkro Hulen, laurdag 06.11, kl 20:00

Hulen, onsdag 03.11, kl 22:00

Janove Ottesen Kvarteret, onsdag 03.11, kl 22:00

DJ Glenn Loopez Klar Bar, onsdag 03.11, kl 21:00

Exploding Customer Landmark, torsdag 04.11, kl 21:00 Arr.: Bergen Jazzforum

Jern&Metal (nonlive) Garage, torsdag 04.11, kl 22:00

Unni Wilhelmsen Madam Felle, torsdag 04.11, kl 22:00

Deflower + Kintama Kvarteret, torsdag 04.11, kl 22:00

FILM

StåOppJazz: Dhafer Youssef Kvarteret, laurdag 06.11, kl 22:00 Arr.: ASF & RF

Frode Alnæs Madam Felle, laurdag 06.11, kl 22:00

Cherubs Kvarteret, laurdag 06.11, kl 22:30 Arr.: ASF Sub

Brimstone + Rushmore Garage, laurdag 06.11, kl 22:30

Cadillac

«På Høyden», onsdag 03.11, kl 19:00

Wild at heart USF, onsdag 03.11, kl 21:00 Arr.: Cinematéket

Piksel04

Nói Albinoí

Akademiker i pølsebu

USF, onsdag 03.11, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Landmark, onsdag 03.11 til sundag 07.11

Kvarteret, torsdag 04.11, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

Playtime Studentsenteret, torsdag 04.11, kl 21:00 Arr.: Filmklubben

Twin Peaks – Fire Walk With Me

Kvarteret, laurdag 06.11, kl 21:00

USF, fredag 05.11 og sundag 07.11, kl 21:00 Arr.: Cinematéket

Collegiúm Músicúm

Universets Engler

Johanneskirken, sundag 07.11, kl 19:30

Byttedag

USF, fredag 05.11 og sundag 07.11, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Kulturveka til Studvest er no å finna på internett. På studvest.no vil du finna ei konstant oppdatert oversikt over alt som skjer dei komande dagane. Her vil det også vera mogeleg for alle arrangørar å leggja til sine eigne tilstellingar som det passar dei.

Dhafer Youssef - Kvarteret - lørdag 6. november

UKAS KONSERT

Tuniseren Dhafer Youssef besøkte Bergen under NattJazz-konserten til Bugge Wesseltoft. Og om du ikke fikk med deg den konserten, bør du legge opp til et Ståoppjazz-besøk denne lørdagen. Tunisiske Youssef har røtter i den islamske sufi-tradisjonen såvel som jazz og elektronika. Med vokal og oud (en slags afri-

ANMELDELSER

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

Skygger over Wien Holly Martins har sitt daglige virke med å skrive billige kioskromaner. På invitasjon fra Harry Lime, en venn han ikke har sett på flere år, kommer han til Wien i 1948. Ironisk nok kommer han akkurat i tide til Limes begravelse, og blir kontaktet av både politiet og en mystisk baron som begge vil ha Martins ut av landet med neste fly. Sakte går det opp for ham at Harry Lime var blandet opp i svartebørshandel og salg av et fortynnet penicillin som har krevd hundrevis av liv. På jakt etter svar møter han Limes gamle kjæreste Anna, og finner ut ting om sin gamle venn som han helst skulle forblitt uvitende om. Den Tredje Mann er et stilsikkert mesterverk, både noir og thriller på samme tid.

Fahrenheit 911 LITTERATUR Den Tredje Mann Regi: Carol Reed Med: Joseph Cotten, Alida Valli, Orson Welles

KLASSIKER Anton Karas musikk henger i luften i flere timer etter at filmen er over, og skyggespillet i Wiens bakgater er uforglemmelig. Likevel er det Orson Welles som dytter filmen opp på klassikerpallen. Han er både gutteaktig og kaldblodig beregnende som den Tredje Mann, mannen som sitter med de ubehagelige svarene som kan koste Martins livet. S Tekst: WALTER N. WEHUS / walter@studvest.no

Dark. Darker. Darko. «Twenty-eight days... six hours... forty-two minutes... twelve seconds. That... is when the world... will end». Denne beskjeden får Donnie levert en månekveld av en kanin ved navn Frank. Samtidig faller en flymotor ned på rommet til Donnie. Slik er opptakten til en mesterlig film som beveger seg i samme gate som Terry Gilliam på sitt beste. «I promise, that one day, everything´s going to be better for you». Det er dette som preger filmen. «Donnie Darko» er nemlig ikke bare en film om tragedie og tap, om en gutt som kjemper en allerede tapt kamp mot galskap og det mørke. Dette er like mye en komedie, drama og thriller på en gang. Den treffer den rette nerven, den er satirisk på en subtil og mørk måte, og den er dyster, men likevel håpefull. «...what if you could go back in time, and

«Vi kan godt kysse» er en historie du har hørt før, med karakterer du kjenner fra før, og en utvikling og slutt som blir avslørt allerede på omslaget. Riktignok er det ikke sikkert at du har lest helt like bøker, men de fleste vil kjenne igjen det som skjer i denne boken, enten fra venners liv, eller sitt eget. Nitrist, nydumpet bergensgutt (Frank) flytter over fjellet og inn i kollektiv i Oslo. Her møter han overenergisk, slitsomt hipp reklamedame (Erle), og de misliker hverandre instinktivt. Inntil de, etter diverse viderverdigheter og livsomveltninger, møtes midt på taper/vinner-skalaen, og finner hverandre. De to forfatterne forteller historien fra hvert sitt synspunkt. Zahl er Frank og Grydeland Erle, på henholdsvis nynorsk og bokmål. Lesverdigheten ligger i denne vekslin-

Den lille, tidligere industribyen Flint i Michigan var ikke bare hjemmet til verdens største selskap, General Motors, men også bostedet til en feit, liten mann med briller som har orkestrert et aldri så lite helvete for Bush jr. Og nå er en annen geek fra byen, Kerry Conran, i ferd med å sette sine spor i Hollywood. Hans film, «Sky Captain and the World of Tomorrow», er en aldri så liten teknisk revolusjon i film-målestokk. Alt, bortsett fra skuespillerne, er gjort ved hjelp av bluescreen. Og resultatet? Et fantastisk eventyr i beste Indiana Jones-stil med referanser til «Buck Rogers», «Flash Gordon» og Fritz Langs «Metropolis». Dette er en salt og god popkornfilm, en hyllest til populærkulturen fra det forrige århundre. Det visuelle er en fryd for øyet, med ekspresjonistiske skygger og sepia-farger,

FILM Sky Captain and the World of Tomorrow Regi: Kerry Conran Med: Jude Law, Gwyneth Paltrow, Angelina Jolie

A B C D E F og det hele toppes med en noir-historie som utspilles i en tegneserieverden. Historien? Himmelens ukronede konge, Sky Captain i Jude Laws sjarmerende skikkelse, må redde verden fra den gale vitenskapsmannen Dr. Totenkopf. Spesielt spennende blir det når kjemperoboter invaderer et dystopisk New York anno 1939. Men slapp av, det blir tid til litt kjærlighet også. S Tekst: GEIR KRISTIANSEN / geir@studvest.no

Catwalk og terrorisme FILM Donnie Darko Regi: Richard Kelly Med: Jake Gyllenhaal, Drew Barrymore, Patrick Swayze

A B C D E F take all those hours of pain and darkness and replace them with something better?» Det er nesten umulig å fortelle med få ord hva filmen handler om, men den følger et labyrintisk plot som undersøker de uendelige mulighetene i tidsbegrepet. «Donnie Darko» er unik og original - et mesterverk som anbefales på det sterkeste. S Tekst: GEIR KRISTIANSEN / geir@studvest.no

Tam duett

kansk lutt) har han slått seg opp som en spennende verdensmusiker, og mange hevder at han stjal hele showet under NattJazz-konserten. Lørdag kveld blir det solokonsert med denne karismatiske musikeren, og med en billettpris på 40 kroner bør man være tidlig ute for å få plass.

Chinindrest take-away er en forestilling med fire aktører, som bryter stykkets dramaturgi fra hverandre under hver forestilling. Innøvde scener og partier settes sammen på nye måter, og enkelte scener erstattes med fri improvisasjon. Den røde tråden gjennom stykket skal være lydbildet som blir supplert av truppens dj. Problemet ble at jeg glemte dj-en helt ut på grunn av hans manglende tilstedeværelse, og hver gang han kom med bidrag, var det dårlig ambience. Det er mulig at jeg kom på feil dag, for det var flere scener som gjorde inntrykk, som ble rotet til av det konkurrerende støybildet. Gode smakebiter ble det uansett. Eksempler er den makabre sammensettingen av en elektrisk julenisseleke som spiller fange hos terrorister, mens aktørene er terrorister som

TEATER Chinindrest take-away Regi: Dood Pard

A B C D E F danser til tribe-musikk, og når det blir spilt opp til motevisning med ironiserende slagord som «Estetisk terrorisme». På tross av litt rot i den lille strukturen det bydde på, var stykket verdt oppmøtet på BIT. Det er jo alltid kjekkere med et smakssjokk, enn å få servert det samme gamle klisset. S Tekst: RUTH HEGE HALSTENSEN / ruth@studvest.no

Fast i heisen LITTERATUR Jan Zahl og Mari Grydeland Vi kan godt kysse Tiden

A B C D E F gen. Den får godt fram hvor ulikt kvinner og menn kan se på de samme tingene, og hvor mye folk kan tenke uten å våge å innrømme ting for seg selv, eller gi uttrykk for tankene i handling. Men tross dette blir helheten for tam og lettfattelig.

S Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no

Ta fragmenter fra Halvbroren eller Beatles, moderér et par karakterer, snylte på miljøskildringene, krydre med et assortert utvalg selvbiografiske elementer og så har du SaabyeChristensens nyeste novellesamling. Déja vu. En ny sjanger er dessverre ikke tilstrekkelig til å kamuflere gamle idéer. Det er ikke det at det er dårlig, men Saabye-Christensen er her farlig nær å ende opp som en blek kopi av seg selv. Første stopp er 60-tallet, absolutt Oslo. Man kommer visst aldri utenom det. Absolutt forutsigbart. Men heisen stanser ikke her denne gangen. Ulike faser mellom gutt og mann skildres, det er den klassiske barndommen og brytningstiden, men Saabye-Christensen drister seg også til å skildre en og annen tafatt voksentilværelse, hvor han til slutt bokstavelig talt setter seg fast i heisen.

LITTERATUR Lars Saabye-Christensen Oscar Wildes heis Cappelen

A B C D E F Novellen «Grisen» utmerker seg som en av de bedre med en herlig ironisk distanse til tverrkulturelle toleranseterskler. Med «Gjesten» og «Gjensynet» viser han ny surrealistisk absurditet og dermed variasjon. Styrken ligger i personskildringene, lun humor og gjenkjennelseseffekten. Selv om det er Barnumer og Kimer i nye skikkelser og settinger, er vi jo glad i disse. Og det har vi all grunn til. S Tekst: EIRIN EIKEFJORD / eirin@studvest.no

STUDENTRADIOLISTA

107,8

104,1

106,1Mhz

Studentradioene i Norge har gått sammen Holly Golightly– Slowly but surely om å lage ei felles spilleliste. Hver uke Elliot Smith– Pretty(ugly before) blir denne oppdatert med tre nye låter.

Buzzcocks– Ever Fallen in Love(With Someone You Shouldn't've)

K RONIKK KULTUR 3. november 2004

KRONIKK

Oh No– The Getaway feat. Aleo Blacc Nouvelle Vague– Too Drunk to Fuck The Beautiful People– So This is Suicide

Plant Life– The last song A Gun Called Tension– Gold Front Savath + Savalas– Interludio inconcreto

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Ingebjørn Bleie på telefon 55 54 52 21. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

Apartheids støttespillere saksøkes Mennesker utsatt for overgrep under apartheid i Sør-Afrika saksøker nå internasjonale selskaper som trosset boikotten. Utfallet av rettssakene kan sette en ny standard for menneskerettigheter globalt. Multinasjonale selskaper er bekymret, skriver Jon Audun Kvalbein, masterstudent i samfunnsøkonomi ved UiB Sør-Afrika feirer i år 10 år med frihet og demokrati. En rekke rettssaker under behandling i det amerikanske rettssystemet minner om at dagens frihet i Sør-Afrika har kostet mange mennesker mye lidelse. Khulumani, en støttegruppe for apartheidofre, står bak ett av erstatningssøksmålene. På vegne av 87 ofre saksøkte organisasjonen for to år siden 23 multinasjonale selskaper for deres støtte til apartheidregimet. Kravene om erstatning retter seg mot kjente selskaper som British Petrolium, Ford Motor Company, Daimler Chrysler, Exxon Mobil og IBM og våpenprodusenten Rheinmetall. Selskapene forsynte apartheidregimet med teknologi, våpen, olje og finansiering og gjorde dermed regimet i stand til å utføre brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Det er vanskelig å tenke seg at selskapene ikke skjønte at de støttet et brutalt regime. Allerede i 1973 karakteriserte FN apartheid som en forbrytelse mot menneskeheten. Under opprøret i Soweto i 1976 ble flere hundre mennesker drept og mange tusen mindreårige satt i fengsel. Sør-Afrika invaderte dessuten samtlige naboland i løpet av 1970- og 80-tallet, og ved flere anledninger utførte de massakrer, for eksempel i Lesotho, Angola og Mosambik. Søksmålet fra Khulumani baserer seg på den amerikanske loven Alien Tort Claims Act (ATCA). Loven er over 200 år gammel, men de

siste ti årene har man børstet støvet av den, og USA. Dommeren har valgt å la partene få sende i dag blir loven av mange sett på som et av de inn sine argumenter før han tar en avgjørelse viktigste redskapene for å fremme respekt for om saken skal gå videre. menneskerettigheter over hele verden. Loven Biskop Desmond Tutu, nobelprisvinner i åpner for at ikke-amerikanere utsatt for vold økonomi Joseph Stiglitz og flere internasjonale og tortur kan gå til sivilt søksmål mot sine organisasjoner er blant dem som har sendt overgripere dersom disse befinner seg i USA. støtteerklæringer til ofrenes sak. Det er uvesentlig om overgrepene har foregått Sørafrikanske myndigheter har imidlertid i USA. Nylig er også loven anvendt mot multimotsatt seg at saken kommer opp. De ønsker nasjonale selskaper for deres indirekte støtte til trolig å legge lokk på apartheidsøksmål, trolig kriminelle regimer. for å ikke ATCA har vært under skremme Mye skyld er ennå ikke plassert der press de siste årene. vekk den hører hjemme, og internasjonale Multinasjonale selskaper selskaper har ennå ikke innrømmet sitt framtidige mener loven begrenser investorer. ansvar. deres muligheter til å drive forretninger over landegrensene. Bush-admiErstatningskravene mot selskapene stiller nistrasjonen har også uttrykt sterk misnøye ofrenes advokater overfor et problem. De med loven og hevder blant annet at den må argumentere for at overgrepene ikke svekker kampen mot terrorisme. Enkelte land hadde vært mulige uten selskapenes bidrag. mener at loven griper inn i interne, nasjonale Khulumani-ofrenes advokat, Michael Hausfeld, anliggender. Blant de som har protestert er påpeker at det finnes to nivåer av skyld i denne Storbritannia, Sveits og Australia. sammenhengen. De som vedtok de rasistiske Presset mot loven toppet seg i 29. juni i lovene og som torturerte og fyrte av skuddene, år da amerikansk høyesterett uttalte seg om er skyldige i direkte forstand. Men det hviler en konkret sak som baserte seg på ATCA. Seks også et ansvar på dem som indirekte tok del av ni høyesterettsdommere bestemte da at i forbrytelsene ved å støtte apartheidregimet. lovens intensjon skulle beholdes. Individer skal Ifølge Hausfeld skiller internasjonal lov melfortsatt kunne saksøke sine overgripere ved lom disse to nivåene når det gjelder straff, men amerikanske domstoler. ikke når det gjelder ansvar. For øyeblikket er saken til de sørafrikanske Bedrifters ansvar ble ifølge Hausfeld apartheidofrene til behandling hos en domstol i tydeliggjort ved ved Nurnberg-prosessene mot

Lysteikning TROND SØRÅS/trond@studvest.no

DATE GONE SOUR Det virket som en god idé. Det virket som om de passet sammen. Men når formalitetene var gjennomsnakket, og studiene var ferdigdiskutert, skulle det vise seg at de slett ikke hadde noe til felles. Og resten av kvelden ble en pinlig affære.

Nazi-Tyskland etter Den andre verdenskrig. Dessuten ble dette prinsippet igjen stadfestet ved krigsforbryterdomstolen etter Jugoslavias fall. Vinner Khulumani fram med sine krav, kan dette skape en ny standard for menneskerettigheter i internasjonal rett. Dette vil gjøre det klart at multinasjonale selskaper har ansvar dersom de engasjerer seg i kriminelle regimer. Selskapene kan ikke lenger spekulere i hvor de kan opptre minst ansvarlig. I stedet må de rette seg etter samme standard for menneskerettigheter uansett hvilket land de opererer i. Sårene fra tiden med apartheid er ennå åpne og infiserte. Mye skyld er ennå ikke plassert der den hører hjemme, og internasjonale selskaper har ennå ikke innrømmet sitt ansvar. Overgriperne og deres støttespillerne må ansvarliggjøres. På den måten anerkjenner man de gjenlevende ofrene og deres slektninger. Utbetaling av erstatning til ofrene vil signalisere at brudd på menneskerettighetene har en pris som må betales. Dessuten vil dette kunne få internasjonale selskaper til å unngå tvilsomme regimer i framtiden. Frykten for erstatningssøksmål vil ha en oppdragende virkning. Dette kan føre til bedre rettsvern for mennesker i de deler av verden der rettsvesenet står svak. Erstatningssøksmål med utbetalinger som svir er et språk som multinasjonale selskaper forstår.

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Turbostudent

107,8

TIRSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 18 .00 Monitor 19.00 Metal Daze

104,1

ONSDAG 17.00 Plutopop 18.30 1492 19.00 Aggresso!

3. november 2004

LESARINNLEGG

106,1Mhz TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 18.00 Det Offentlige Rom 18.30 Studentradiolista 19.00 Electrolux 00.00-06.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Helge 18.00 Feita FM

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Levende Ord 14.00 Statsråd 14.30 Brunsj 15.30 Akademia

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Studentsamskipnaden er bedre enn sitt rykte. Ledelsen i SiB har med interesse lest lederen i Studvest i forrige nummer. Vi tar inn over oss den kritikken som rettes mot oss – særlig når denne kommer fra studenthold. Vi er innforstått med at det stilles spørsmål med vår virksomhet og om studentene får valuta for sine penger. I den sammenheng er det grunn til å påpeke at SiB gjennom flere år har gjennomgått forbedringer som har gitt direkte utslag på våre tilbud. Det er dessverre slik at vi også i ansvarlighetens navn gjør tiltak som ikke alle studentene er like

glade for. Parkeringsordningen på våre studentbyer er nok et slikt tiltak. Vi mener dette er en viktig ordning for å etablere forsvarlige og ryddige parkeringsforhold på våre anlegg. Inntektene har for så vidt ikke vært det avgjørende her, men de inntektene vi får benyttes direkte i den ordinære boligdriften for å bedre tilbudet. Kostnadene med anlegg av nye boliger avspeiler kostnadsnivået i et entreprisemarked og vi baserer våre innkjøp på konkurranse i dette markedet. Prissammenligning

til eldre boliger blir skjevt i dette perspektivet. Det er ingen andre enn SiB som bygger nye studentboliger i Bergen. Til det er kostnadsnivået med nye boliger for høyt. SiB har vært gjennom en høst med mye fokus i media. Dette er en stor utfordring i en situasjon hvor vi prøver å styrke vårt omdømme. Vi er innforstått med at medias fokus stort sett ligger på de negative elementer. Vi skulle imidlertid ønske oss, for balansens skyld, at media og særlig da studentmedia også fokuserte på de positive sider med SiB. Og de er

det mange av. Vi har de senere årene levert nye studentboliger på løpende bånd, etablert nye barnehager og idrettsanlegg som studentene er fornøyd med. Vi utvikler tilbudene på kafésiden og er stadig på jakt etter produkter som kan interessere studentene. Vi har utviklet våre helsetilbud for å fange studentenes endrede behov og vi har etablert Karriersenteret i samarbeid med UiB og HiB for å sikre et bindeledd til næringslivet for de ferdig utdannete studenter. Vi er overrasket over at dette ikke er elementer som også har

interesse i media. Det er en klar målsetting at SiBs tilbud skal gi studentene fordeler som de ikke finner i det private markedet. Det er dette hverdagen vår dreier seg om, og det er dette våre ansatte har fokus på. Den utfordringen som ligger i lederen fra Studvest tar vi på alvor, og i så måte har vi selvsagt felles interesser med studentene.

EGIL T. PEDERSEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR I SIB

Angående Formannskapets vedtak i disiplinærsak i NHHS I Studvest nr 24 kom det påstander om at Formannskapet har forskjellsbehandlet personer i forbindelse med disiplinærsaker i NHHS. Av denne grunn føler vi det nødvendig å komme med en oppklaring rundt de faktiske forhold. I den omtalte disiplinærsaken ga Formannskapet kun én dispensasjon fra utestengelsen, der den utestengte

fikk bidra i gjennomføringen av valgshowet. Formannskapets begrunnelse for dette var at vedkommende hadde en så sentral rolle i planleggingen og gjennomføringen av showet at det ellers ville rammet både Studentforeningen og hans medarrangører urimelig hardt. Dispensasjonen ble kun gitt for den jobben han skulle gjøre, og det ble

presisert at han ikke fikk tillatelse til å delta på festen i etterkant. Dette forbudet ble også etterlevd. I etterkant av vår avgjørelse mottok vi flere appeller og søknader om ytterligere dispensasjoner, men Formannskapet fant ikke grunnlag for å etterkomme disse. Vårt opprinnelige vedtak har ikke blitt endret. Formannskapet har ikke

gitt vedkommende noen form for spesialbehandling. Kjernestyret har presisert hva arrangementer i NHHS regi inkluderer. Denne er godkjent av leder for Formannskapet. En slik definisjon har, etter det vi kjenner til, ikke eksistert tidligere, og vil fungere som norm i fremtidige disiplinærsaker. Å oppholde seg i Studentforeningens lokaler utenom

arrangementer er tillatt, da man er utestengt fra arrangementer, ikke foreningslivet. Dette er i tråd med tidligere praksis.

studier og har en holdning om at det skal lønne seg å være student, mens vi i HSFB vil vurdere å begrense antallet studenter på enkelte studier fordi vi ønsker at disse skal få optimal kvalitet i studiet og fordi at det skal lønne seg å ha studert. Der ligger den store forskjellen, og dette ønsker vi at studentene skal ta stilling til. Det passer kanskje fint for Sosialdemokratene å tillegge meg ondskapsfulle intensjoner, men de kommer ikke forbi det faktum at det på mange fagområder utdannes for mange akademikere i forhold

til behovet. Arbeidsledigheten er stigende i offentlig sektor og synkende for industri og bygg og anlegg. Liten etterspørsel etter arbeidskraft i offentlig sektor rammer nyutdannede akademikere generelt, og i følge Bergens Tidende 30. okt 2004 er det særlig kvinner med høyere utdanning som rammes. 1/3 av nyutdannede er uten relevant arbeid. Prisen på å ta utdannelse er lav i Norge, men verdien av en ferdig grad er lavere enn de fleste andre land. Dette burde være en bekymring for studentene og de

som skal representere dem, men Sosialdemokratene klarer ikke å skue utover studenttilværelsens rammer. Storstilt åpning av studier (les: overfylte studier) ble opprinnelig iverksatt som sysselsettingstiltak i en tid med høy arbeidsledighet, men lever i dag som en «rettighet» i hodet til Sosialdemokratene. Forstå det den som vil.

HANNE EKSETH LEDER AV FORMANNSKAPET NHHS

Verdifull utdannelse? Jeg registrerer at mitt siste leserbrev i Studvest har medført svar fra Kari Grutle og Jette Christensen fra Sosialdemokratene. De deler ikke mitt syn på lukking av studier, og jeg kunne kanskje latt det bli med det. Argumentasjonen og påstandene til de to sosialdemokratene er dessverre for sterk til at jeg kan la dette passere. De var kanskje litt preget av et ønske om å være synlig like før Studentrådsvalget. Vi i Høyres Studenterforening i Bergen (HSFB) har kjempet for økt studiefinansiering, flere studentbo-

liger og studentrabatt på kollektivtrafikk internt i Høyre og via andre kanaler (se for øvrig programmet til Moderat Gruppe), men det var ikke dette de to første leserbrevene handlet om. Det blir derfor noe søkt å insinuere over mine meninger utfra første replikkveksling. For at dette leserbrevet ikke skal ende opp i å bli for omfattende skal jeg likevel holde meg til åpning eller lukking av studier, og la valgflesket til Sosialdemokratene passere. Forenklet kan vi si at Sosialdemokratene foretrekker åpne

TORE DYNGELAND FORMANN HØYRES STUDENTERFORENING I BERGEN

AV ASLAK HELGESEN

Les flere leserbrev på studvest.no

YTRINGAR 3. november 2004

Valgt rektor Den siste uken har det vært stor strid om valgt eller ansatt rektor hvis den nye Universitets- og Høgskoleloven går igjennom. Undertegnede er blitt beskyldt for å ville fjerne demokratiet ved UiB, for å ville jobbe mot at studentene skal få innflytelse og for å ville frata UiB autonomi. I den forbindelse vil jeg komme med en oppklaring av mitt synspunkt:

Nåværende og ny lov Med loven i dag har universitetsstyret følgende sammensetning: 4 vitenskaplig ansatte, 2 studenter, 1 teknisk/administrativt ansatt og 4 eksterne medlemmer. 2 av de vitenskaplig ansatte har spesielle verv innen universitetsstyret: Rektor og prorektor som er henholdsvis leder

og nestleder i universitetsstyret. Argumentene for å ha eksterne representanter i styret er at de ivaretar samfunnet sine interesser. Universitetet er ikke bare til for seg selv, men skal tilrettelegge for å utbre og skape kunnskap som kan brukes for fellesskapets nytte. Derfor har man 4 eksterne representanter. Videre har styreleder en fremtredende rolle i styret siden denne personen leder styret. I forslaget til ny lov foreslås det at styreleder skal være en av de eksterne. Dette er jeg sterkt imot fordi det vil frata universitetene autonomi. Dagens ordning med at eksterne har litt over 1/3 av styrerepresentantene ivaretar godt nok samfunnets interesser, og det er

unødvendig å flytte enda mer makt til eksterne representanter. Tittelen Rektor er i dag tildelt styreleder, men i forslaget til ny lov foreslås det at denne tittelen skal gis til den daglige lederen av institusjonen. Den daglige lederen sine oppgaver er til daglig å administrere universitetet og utføre styret sine vedtak. I dag ligger dette ansvaret på universitetsdirektøren. Jeg ser ingen grunn til at man skal endre dagens ordning med ansatt dagligleder. Hvis loven går igjennom i sin nåværende form, vil dette tilsi at rektor bør ansettes av universitetsstyret.

Ikke mer demokratisk Demokrati består i at man velger de som skal styre. Man har mange

forskjellige demokratiformer. Den ene versjonen er parlamentarisme. Når jeg så ønsker en ansatt daglig leder, som blir ansatt av det øverste demokratisk valgte organet ved UiB, så kan det sees på som en form for lokal-parlamentarisme. Jeg mener derfor at demokratiet er ivaretatt ved at man har et demokratisk representativt universitetsstyre, og at å velge posisjoner under universitetsstyret undergraver det demokratiske organ.

Problemer med valgt dagligleder: Når en person stiller til valg, vil han måtte uttale seg om hva han vil gjøre. Hvis eksempelvis en daglig

leder ønsker å styrke et spesielt fagmiljø, mens universitetsstyret går inn for å bygge ned fagmiljøet, så oppstår det en problematisk situasjon. Da må enten dagligleder bøye seg for styret, eller bryte med det han har blitt valgt på. Hvis dagligleder bøyer seg for styret, så vil han ikke ha integritet i forholdet til sine velgere. Hvis han ikke bøyer seg for styret, så stiller han seg i veien for et demokratisk valgte styre. Dermed blir det hele bare et skinn-demokrati med en valgt dagligleder. Det er ingen tjent med, aller minst velgerne.

KJETIL NYGÅRD STYREREPRESENTANT FOR STUDENTENE VED UIB

Erik Melings manglende journalistkunnskaper Tirsdag 26.10 ble jeg invitert av Studvest til å fortelle om hva Miljølisten står for. Selvfølgelig stiller Miljølistens kandidater på en slik forespørsel. I ettertid ser jeg at jeg er blitt alvorlig feilsitert av journalist Erik Meling. Meling siterer meg slik: «Paulina Lopez... fremhever

valgfrihet som viktig. Studenter må få muligheten til å velge om de vil studere på deltid og om de vil ha vegetarmat i kantinene.» Meling har klippet og limt sammen fra to helt forskjellige temaer. Jeg argumenterte godt for hvorfor vi mener at slik situasjonen er i dag er målet om

heltidsstudenten urealistisk. Om ikke Meling fikk det med seg er det hans problem, ikke mitt. Det er imidlertid mitt problem at jeg blir fremstilt som uintelligent, for ikke å si direkte dum. Selvfølgelig er ikke valgfrihet i forhold til studier og det å spise vegetarmat to sider av samme

sak. Men Meling klipper og limer sammen slik at det er nettopp slik det framstår. Studvests journalister burde få en grundigere innføring i hva journalister skal gjøre: formidle det de som blir intervjuet sier, og ikke å klippe og lime sammen helt forskjellige sitater slik at det

framstår «morsommere» eller «mer interessant», eller hva det nå enn var Meling prøvde på.

i regnet på Torgalmenningen for å møte folk. Ein kunne faktisk sitje med mobiltelefonen i si eiga lune stove, og snakke med folk som sat på motsett side av byen. «Eg trur ikkje du skjøna kva eg sa,» sa koreanaren med lynande, skeive auge. «Horatio» såg bort på han, seljarsmilet stivna ein tanke. Men han heldt likevel fram med å snakke om det fabelaktige mobilabonnementet Yess, kor fabelaktig låge prisane var, og kor fabelaktig lenge ein kunne snakke og likevel betale so fabelaktig lite. «Høyr her, mister,» sa koreanaren

med skjelvande stemme. «Dette er MIN kunde, eg tok han fyrst. Stikk! Elles...» Han heva knyttneven og flekte tenner. No forsvann smilet heilt frå den andre seljaren. Han strauk handa gjennom håret og klynka. Sjølv var eg på nippen til å gli unna dei to, då koreanaren plutseleg greip tak i armen min og drog meg tilbake. «Du går ingen stad, eg har eit utruleg bra forslag til deg, du kan ikkje seie nei til det!» Han var ikkje truverdig på nokon måte der han stod, auga hans brann av vreide, tennene gnissa mot kvarandre,

naseborene peip i utvidande inn- og utpust. Han ville ikkje kunna selt vatn til ein tyrstande mann. «Du kan ikkje behandle folk på den måten,» sa den andre seljaren. «Er du like dårleg med kvinnfolk som med sal, ligg det dårleg an for dine framtidige ungar...» Slåstkampen var i full gang. Koreanaren mot Horatio Cane. Eg gjekk med raske steg over Torgalmenningen og forsvann.

med de fine dagen derpå samtalene. Knull i vei mens du har sjansen. – Glem ikke å ringe hjem til mor & far når du er blakk, det er jo en grunn til at de er der når dere har drukket opp studielånet. Ingen grunn til dårlig samvittighet, om noen år hviler landet på deres skuldre. Når dere engang har tatt deres siste eksamen, venter et solid lån som skal betales ned, en likesinnet å dele problemene med, en jobb som

setter klare rammer og pengesterke foreldre under torven. Så da er det bare å gå på med krum hals, spare til vaskemaskin eller sydentur, lage noen småsopper og ha en konstant hodepine som rammer sexlivet. Tyve år senere, når eldstemann i barneflokken ringer like før eksamen og er blakk, da tror jeg dere vil se konturene av en sirkel. – Måtte ikke jeg gjøre det samme engang, for lenge, lenge siden....?

Men enjoy while it last. Og ikke bli forundret hvis dere ser undertegnede stå å flire litt, når dere har de dypsindige samtalene på et av de «riktige»stedene. (Innlegget er noe forkortet - Red.)

PAULINA LÓPEZ MILJØLISTEN

Seljarfighten Ein dag eg gjekk over Torgalmenningen, so kom plutseleg ein velkledd, ung mann med kritkvitt smil og vasskjemma hår bort til meg. «Nei!» tenkte eg for meg sjølv. «Ein seljar!» Mannen var i slutten av tjue-åra, hadde kortklypt, ramnsvart hår og koreanske trekk. Kor han kom frå, var umogleg å seie, truleg hadde han stått på lur bak eit hjørne og sett meg kome. Praten var i gang før eg rakk å reagere at han var der. Akkurat då seljaren skulle til å opne permen sin for å vise fram vara han freista å prakke på meg, kom

der brått bort til oss ein ny velkledd mann i slutten av tjue-åra. Denne hadde eldraudt hår, nett som Horatio Cane i C.S.I. Miami. Før nokon av oss fekk sagt noko, var han i full gang med å snakke om eksotiske strender, villige jenter og øl billegare enn vatn. Den fyrste seljaren stogga opp og såg forundra bort på den raudhåra. «Orsak, men vi var midt i ei samtale,» sa koreanaren, tydeleg opprørt. Då pensa den raudhåra seljaren sporet inn på kor billeg ei samtale faktisk kunne vere. Ein trong ikkje gå ut av hybelen og ut

DANIEL VAGSTAD

Kjære Studenter! Her kommer noen gode råd, som jeg håper kan komme til hjelp; – Hvis du enda ikke har gjort det, så kom deg inn i et bofellesskap nå. Dette er nøkkelen til enhver students lykke. I bofellesskapet treffer du nærmest garantert noen som er mer drevne enn deg, og de kan kjapt sette deg inn i hvilke bruktsjapper som selger jævlig stygge klær, og hvor det er kult å kjøpe musikken de spiller på Studentradioen. Dessuten er sjansen

stor for at noen av de du bor med alltid har tid til å drikke, og de kan garantert presentere deg for en student av det annet kjønn. Så videre til neste punkt. – I russetiden var det kult å lefle litt med alle og enhver, når du er student er det kult å ha et frisinnet syn på sex. Noen runder i halmen hører med! Men sørg alltid for å ha noen av samme kjønn innenfor bofellesskapet, hvis ikke forsvinner hele moroa

CARLO FERRANA TAKLE

Studentpris! Kun kr

99,pr. mnd.

Kun 3,30 pr. avis!

Bestill nå: www.bt.no/student – eller send sms til: 1985 BTSTUD + navn og adresse – eller ring oss på: gratis grønt nummer 800 84 870 Bergens Tidende AS er regionens ledende mediebedrift. Hovedvirksomheten er utgivelse av avisen Bergens Tidende, som daglig leses av over en kvart million personer. Bergens Tidende styrker sin posisjon som multimedie-virksomhet. Internett-tjenesten bt.no er i kraftig vekst, og vi eier TVHordaland. Fra vårt trykkeri i Drotningsvik drives en omfattende trykkerivirksomhet, hvor vi ved siden av å trykke egen avis bl.a. produserer deler av VG og Dagbladets opplag og en betydelig oppdragsmengde for øvrig. Bedriften har solid økonomi og en årlig omsetning på ca. 700 millioner kroner. Hovedkontoret er i Krinkelkroken, i Bergen sentrum.

HULEN SØKER STYREMEDLEMMER HU

VÅR 2005 / HØST 2005 Følgende stillinger er på valg:

Vi har for tiden mye å gjøre i pakkeriet, og søker derfor

ekstrahjelpere tilvårttrykkeriiDrotningsvik

EKSTERNANSVARLIG INTERNANSVARLIG NESTLEDER

Vi søker etter personer som på kort varsel kan steppe inn som operatør ved sykdom ferie etc. Avispakkeriet har både dag- og nattskift. Vi søker etter personer med god teknisk innsikt og grunnleggende kunnskap om data / PC. Arbeidsoppgavene vil i hovedsak være tilrettelegging for produksjon, betjening og overvåking av maskiner, samt enklere vedlikehold. Spørsmål vedr. stillingen kan rettes til Svein Birkenes, tlf. 55 21 47 21 eller www.svein.birkenes@bt.no Søknader sendes snarest til Bergens Tidendes Personakontor, innen 12. november. Postboks 7240, 5020 Bergen.

Ta kontakt snarest! For nærmere informasjon, kontakt: Camilla Stokkevåg - 936 17 271- camilla@hulen.no Gry Nesse - 913 80 420 - gry@hulen.no

AZc\Z h^YZc

[gd`dhi4

=jh` Vi `gdeeZc d\ ]dYZi Y^ii igZc\Zg _Zkc i^a[³ghZa Vk bVi d\ Yg^``Z [dg [jc\ZgZ h`^``Za^\#

H^7ajch_ & e hbjgi WV`kZg` Yg^``Z `V[[Z $ iZ $ %!'* a bZa` $ \aVhh _j^XZ $ kVgb h_d`daVYZ

H^7ajch_ &

''!"

H^7ajch_ ' hidgi e hbjgi WV`kZg` Yg^``Z `V[[Z $ iZ $ %!* a bZa` $ \aVhh _j^XZ $ kVgb h_d`daVYZ

H^7ajch_ '

(%!"

HijYZci`V[ZZcZ ^ hVbVgWZ^Y bZY d\

HijYZcihVbh`^ecVYZc ^ 7Zg\Zc lll#h^W#j^W#cd

APROPOS

Singelliv på norsk – Carrie har krøllete hår og skriver i avis. Jeg har krøllete hår og skriver i avis. Ergo er jeg Carrie, konstaterte jeg triumferende. Venninnene mine så skulende på meg, før en annen selvunevnt Carrie brøt stillheten: – Studentavis teller ikke, og du ligner jo ikke på Carrie en gang. Dessuten samler du ikke på sko, og det gjør både Carrie og jeg. – Jeg synes du minner mer om Charlotte, jeg, utbrøt Carrie 3. – Eller Miranda, påsto Carrie 4 – Ikke Miranda! freste jeg tilbake. – Jeg ligner IKKE på Miranda. TV-serien om fire enslige kvinner i New York hadde for lengst sluttet å gå på TV3, men så lenge sesong seks fantes på dvd var det ingen grunn til å legge temaet dødt: Hvem i venninnegjengen i Bergen var egentlig hvem i venninnegjengen i «Sex og singelliv»? Krangling førte tydeligvis ingen vei, en avstemning ville bare gitt fire bitre Mirandaer, og Bergen var rett og slett ikke stor nok for fire Carrier. Dessuten var jo liksom poenget at vi skulle ligne på én hver. Stemningen var amper over Cosmopolitan-drinkene på jentevorspielet da Carrie 3 kom med kveldens beste forslag: – Vi tar «Hvem er du i Sex og Singelliv»-testen på internett! «Hvilket yrke har du?» var spørsmål nummer en, og jeg klikket fornøyd på «journalist». «Hvor mange par sko har du?» var spørsmål nummer to, og jeg klikket trist på «1-10». Men likevel ble jeg Carrie, sånn helt offisielt. Det ble Carrie 2 også, mens Carrie 3 ble forvandlet til Aidan, Carries gamle, pusete ekskjæreste. Carrie 4 ble derimot ingen verdens ting. Hun blånektet å ta testen. – Dere klikker bare på det alternativet dere vet passer, sa hun og skjøt haken i været. – Jeg er Carrie uansett! Vi ekte Carrier smilte overbærende, mens vi tenkte i vårt stille sinn at hun ikke hadde fått så mye som en birolle i serien.

Påskenøtter t for t u t i t s In kap s n e t i v Bedreslører! av

Det finnes mange suspekte, tvilsomme, samfunnsundergravende studentorganisasjoner. I en ny, avslørende serie om samfunnets dunkle undergrunn vil Institutt for Bedrevitenskap sitt team av møkkagravere avsløre disse mørkemennene. Først ut er: DET PSYKOLOGERSKE SELSKAB FOR FREUDIANSK SELVFORSKNING

IFB AVSLØRER. Endelig vet vi hvem som lager hullene!

Du har kanskje sett hullene i veggene på dassbåsen (i strategisk like-under-beltestedethøyde), og lurt på hvem som lager disse? Har du fortvilet forsøkt å tette dem igjen med papir, bare for å finne et større hull neste gang? De notoriske underlivsbeskuerne og hullborerne viser seg å være en liga av psykologistudenter. I anonyme intervjuer avslører de bakgrunnen for sin nedenfornavlen-beskuende virksomhet: – Altså, vår store leder Freud har jo gjort det klart at alt dreier seg om penisstørrelse. Deri ligger motivasjonen for alt mennesket gjør, og vår personlighet defineres av hvordan vi reagerer på ulike størrelser. Derfor har vi, i

i: r e d u St

forskningens selvoppofrende ånd, besluttet å utsette oss for flest mulig ulike eksemplarer, for så å studere vår egen reaksjon. Det ble litt beklemt i dusjen på Vektertorget etter hvert, så nå må vi ty til dovegghullboring.

INDIA

Sytetonen

VIETNAM NICARAGUA

Vil DU ha ditt hjertesukk på trykk? Kjenner DU en drittsekk som verden bør advares mot? Vi gir deg nå sjansen! Usensurert og direkte kan DIN syting komme på trykk her hos Onkel Anton. Nøl ikke! Send en epost i dag! sytetonen@studvest.no

Sosialantropologi / Religionsstudier

Psykologi / Utviklingsstudier

Spansk / Sosialantropologi

Infomøte onsdag 10.november kl. 12.15 i Speilsalen på Kvarteret. Et semester med norske universitetsstudier i India, Vietnam eller Nicaragua varer 10 uker og foregår ved våre studiesentere på strendene utenfor Pondicherry i Sør-India, Hoi An i Vietnam og León på stillehavskysten av Nicaragua. Dyktige forelesere og lærere sikrer undervisning av høy faglig og pedagogisk kvalitet. Alle studiene gir full uttelling i studiepoeng fra norske universiteter og høgskoler og kvalifiserer derfor til støtte i Lånekassen.

Syt til Onkel Anton: sytetonen@studvest.no

– Kjære Onkel Anton. Greit nok at de stinkende rike jusstudentene får plasmaskjermer på fakultetet sitt, som opplyser om alt fra himmel og jord, men hvorfor må de skryte av det til oss andre som fremdeles må lese papiroppslag! De trenger ikke legge ut store oppslag på studentportalen der smilende advokatspirer poserer foran skjermene og sier: «Se våre flotte plasmaskjermer!» Det kan bare skape konflikt, tyveri og sjalusi, syter en kar på SV.

Dette er din mulighet til å lære en ny kultur å kjenne. Bruk laguneflåter som kollokvierom og hengekøyer under palmene som leseplass. Velg utdannelse som gir deg mer enn boklig lærdom. Bestill brosjyre! ØMERKE ILJ T M

KULTUR

STUDIER – fordi utdanning er mer enn studier

www.kulturstudier.no

•

tlf: 22 35 80 22

Trykksak

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206