Studvest 2004 28 by Studvest

STUDVEST ONSDAG 17. NOVEMBER 2004 - NR. 28 - ÅRGANG 59 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE 47

SIDE 2

Budsjett-taparane

Kalde hyblar

Regjeringa blei fredag einige med Fremskrittspartiet om budsjettet for neste år. Dei fann ikkje plass til nokon av krava studentane demonstrerte for førre månad.

Studentar bur gjerne i kalde hyblar som det kostar skjorta å varme opp. Vi har besøkt ein som brukte to veker på å varme opp bustaden sin då han flytta inn.

SIDE 4

SIDE 7

Campuskampen Gratis alkohol

Nokre vinimportørar var lettsindige nok til å invitere Studvest på prøvesmaking av haustens nye akevitt, vin og øl. Me takka ikkje nei.

SIDE 11

Får eigen kinosal Filmklubben flyttar neste år ut av Studentsenteret og inn i den nye kinoen i Magnus Barfots gate.

SIDE 6

Foto: TROND A. SØRÅS / trond@studvest.no

Dei siste kommunistar

Universitetet i Oslo har ein betongfarga skyskraparghetto ute i ein bydel. I Bergen har me halvfallerte, gamle villaer midt i sentrumsgryta. Kvifor er det slik? Og kor har dei det best? MIDTEN

Gutane i Radio Arbeidet har fått beskjed av kommunist-redaktøren sin om å hetsa USA i kvar einaste sending. Men i praksis går det mest i Høybråten, Idol og redaksjonsmøter på Ugla.

SIDE 14 OG 15

SIDE 2 17.21. november januar 2004 2004

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) NYHENDEJOURNALISTAR: 55 54 51Lefdal 48 (Nyhende) Øyvind Eidsvik 55 54 Gudvangen 52 21 (Kultur/Foto) Vidar Fax: 55 32Lundanes 84 05 Marianne Marie Palm PARKVEIEN 1 Kristoffer Stabrun 5007 Myraunet BERGEN John www.studvest.no Elisiv Gregersen Julie Irene Bjørk

Silje KjellevoldREDAKTØR: ANSVARLEG Vemund Jensen Linda Skjærvik Telefon: 986 69 048 Fredrik Bjørgo Jennifer Fossnes NYHENDEREDAKTØR: Eirik Meling Morten Fæste Telefon: 922 40 160 Iselin Åsedotter Strønen KULTURREDAKTØR: KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Ingebjørn414 Bleie Telefon: 34 464 Pål Hauff Hvattum FOTOREDAKTØR: Walter N.C.Wehus Anniken Mohr Telefon: 456 62 169 Silje Rørtveit Mundal

Jørgen Eide NYHENDEJOURNALISTAR: Kristin Øyvind Marie Lefdal Berstad Eidsvik Anja Haukeland Fredrik Bjørgo Eirin Eikefjord Iselin Åsedotter Strønen Ragnhild Ragnhild Kongsvoll K. Ultveit-Moe Ellen Marie Magnus M. Andersen Rognhaug Lars MonaKvamme Sæther Evensen Maren Næss Olsen Stine Helgesen Yngve Garen Svardal Magnus Odéen Heidi Torkildson Ryste Ingrid Sælensminde Askill Harkjerr Halse Gert Ove Mollestad FOTOGRAFAR:

Mathias Stine IrènDanbolt Myklebust Austgulen Mari Signe Sundsbø Vinje TrondSteingildra Sørås Stina HåkonLønningen Eikesdal Petter Per Christian Solheim KULTURJOURNALISTAR: Marte Vike Arnesen Pål Hauff Hvattum GRAFISK UTFORMING: Walter N. Wehus Ragnhild Thomsen Anja Haukeland Øystein Vidnes Eirin Eikefjord Roald Ramsdal Magnus H. Rognhaug TrudeHelgesen H. Tenold Stine

Torill Henningsen Frode Andersen Bente Vatn Geir Kristiansen Frank Lande ANNONSER: Ruth Halstensen GauteHege Tjemsland Inger Tlf. 55Vasstveit 56 38 30 Ingrid55Handeland Fax: 32 97 99 Pål Skogrand annonse@studvest.uib.no VEVS-ANSVARLEG: FOTOGRAFAR: Per-Kristian Trond Sørås Nordnes FOTOSATS: Per Christian Solheim

GrafiskVike Forum Marte Arnesen Marthe Svantesvold Henrik Omtvedt Jenssen TRYKK: Rune Ellertsen Mediatrykk Tyrild Holt Jon Are Rakvåg STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag GRAFISK i eit opplagUTFORMING: på 7000. Studvest Simon Næsse vert gitt ut av Velferdstinget Caroline i Bergen,Gannefors som står utan Trude H. Tenold redaksjonelt ansvar. Tonje Høyberget

ILLUSTRATØRER: Monika Tronstad Lina Beate Raknes ANNONSER: Jørgen Yri Tlf. 938 09 069 Kari Misje-Wold Tlf. 977 10 235 Fax. 55 32 97 99 annonse@studvest.no

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

OVERALT. Maren Koch (t.v) og Ingvild Meling Havnes heklar overalt: På kafé, heime og på Torgallmenningen. Og ikkje minst saman med prøvedokker.

Heklejentene 18 kilometer heklegarn. Med dei skal barneheimen i Brasil få feire julekveld. Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

– Tada! Ingvild Meling Havnes viser synleg stolt fram sitt 19. heklesjal. Gjennom den siste månaden har ho og Maren Koch hekla på for å skape julestemning på ein brasiliansk barneheim. Historia startar eigentleg i fjor. Maren var på jobb på videobutikken 2

på Karmøy. Ho møter ei oppjaga dame som stressar for å arrangere basar for ein barneheim i São Paulo, Brasils største by. Sidan reiste Maren dit, og jobba der i fire månader. – Vi fekk samla saman pengar til julefeiring der i fjor. Men vi kunne ikkje berre la det skje ein gong. Difor heklar vi til dei no, seier ho. Og sjal har det blitt. Etter ein månad med aktiv hekling har 18.000 meter med garn gått med. Alt skal seljast for å få inn nok pengar til mat og hygge.

PASS PÅ HALSEN

Dei nakne utstillingsdokkene hos Gant på Torgallmenningen blir endå ein gong kledd på. Men denne gongen av nokre andre enn det vanlege butikkpersonalet. Med heklesjal rundt halsen får dokkene omsider litt ekstra pleie. Utfor nett denne butikken har Maren og Ingvild stått mykje før. For nokre veker sidan stod dei pal frå laurdag ettermiddag til søndag. – Eigentleg skulle vi berre reklamere for hekleprosjektet vårt, men mange gav til og med pengar. Dei

har vi brukt på garn, slik at vi kan lage endå meir, seier Ingvild. – Og alle var positive, fulle som edru, utfyller Maren. SJAL PÅ DØRA

Til saman har nesten 20 menneske (jada, gutar også) hekla og strikka for barna i São Paulo. Blant anna jenta som plutseleg dukka opp på døra til Ingvild og Maren med fire ferdige sjal. – Vi har fått ting frå rundt om i Norge, frå Lofoten, Ålesund og Oslo, fortel Ingvild. For ein månad sidan

var ho den einaste av den harde kjernen i prosjektet som kunne hekle. Sidan har ho lært vekk handverket til dei andre. Og skulle du ha lyst til å hekle litt til julefeiringa i Brasil, kan du stikke hovudet innom Hectors hybel. Høgst truleg finn du heklejentene der, i full fart med sitt sekstieittellerandre sjal. Skulle du derimot ynskje deg noko varmt rundt halsen, finn du det på Torgallmenningen 2. til 4. desember. S

L LEIAR

17. november 2004

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN

Idrettskonsulent Grimstveit får her svare på saken StudVest skrev for en tid tilbake, hvor vi stilte spørsmålet «Hva vil SiB med kroppene våre?». – Mine uttalelser i forrige StudVest har avstedkommet en rekke tildels krasse debatter blant Samskipnadens ansatte. La det være klart: Jeg mener det jeg sa, men jeg mener ikke at kantinene ved Studentsamskipnaden har dårligere (middags)-mat enn andre kantiner! Likevel har den middagsmaten studentene får i luken for liten «spennvidde» næringsmessig sett. Enkelt sagt gjelder den regel at jo mer sammensatt et måltid er, dess bedre fordøyes maten. Altså ikke mengden, men sammensetningen. (Fra artikkelen «Kantinematen en katastrofe?», Studvest nr. 16, november 1979.)

Rådmann Ragnar Fagereng i Bergen kommune vil ikke gi Det akademiske kvarter skjenkebevilling til tross for at skjenkerettsutvalget går inn for dette. Lite tyder på at politikerne vil gå imot rådmannens innstilling og avgjørelsen kan få store konsekvenser for det nye studenthuset. Han begrunner innstillingen med at Kvarteret ikke kan defineres som spisested. Både SiB-direktør Egil Pedersen og universitetsdirektør Kåre Rommetveit er skuffet og overrasket over innstillingen. Kvarteret-leder Endre Berge roser de to direktørenes arbeid med saken. Han har tro på at kommunen ombestemmer seg. – Vi åpner uansett 22. februar, med eller uten øl i tankene, lover Berge. (Fra artikkelen «Rådmannen går imot skjenkebevilling: Alkoholproblemer for Kvarteret», Studvest nr. 15, 23. november 1994.)

Vi er ikke viktige n n Fredag fikk budsjettkameratene i regjeringen og Fremskrittspartiet budsjettforliket i boks. Den største overraskelsen og skuffelsen for oss studenter er at ikke en eneste av nedskjæringene regjeringen foreslo innen høyere utdanning og studentvelferd ble omgjort. Selv ikke kuttet i reisestipendet, som var det opplagte forhandlingskortet, klarte FrP å redde gjennom forhandlingene. n n I det alternative budsjettforslaget som FrP la frem tidligere i høst, ønsket de å redde reisestipendet, gi mer til studentboliger, heve studiestøtten og oppheve kuttet av 4000 studieplasser. Nå er det selvfølgelig lett å love noe slikt i et uforpliktende dokument, noe helt annet er det når man setter igang med konkrete forhandlinger. Det er da det viser seg hvilke saker som er prioriterte eller ei. n n Det er med dette bevist at studentene ikke er den velgergruppen FrP ser for seg skal sikre mandatene ved neste stortingsvalg. Regjeringspartiene har heller ikke lagt inn de beste aksjene. Studentenes problem er at vi ikke er en viktig nok velgergruppe for noen partier. Vår hverdag nedprioriteres lett når velgerfrieri blir til realpolitikk. Det eneste som kan endre på dette er at vi viser vår misnøye gjennom stemmegivning. De partiene som handler mot våre interesser må få merke det ved neste valg. n n Norsk Studentunion har tidligere blitt kåret til beste lobbyist på Stortinget. Den prisen går nok andre steder i år. Studentorganisasjonenes evige sutring og klaging har spilt fallitt som strategi. Ved neste korsvei må de tenke nytt. Alt er bedre enn årets resultat.

Film er best på filmklubb n n Det kommer sent, men godt. Bergen Filmklubb kan endelig puste lettet ut. Finansiering av nye lokaler til filmvisning neste år er sikret. Når Studentsenteret rives på nyåret kan alle filmelskere samles på Magnus Barfot kinosenter, hvor Filmklubben nå får mye bedre forhold til visning av gamle og nye klassikere enn de har i dag. De rundt 100.000 kronene leien av lokaler koster går nå Kulturstyret, Universitetet i Bergen og Bergen kommune sammen om å betale.

n n Det er godt at Universitetet og kommunen har innsett hvor viktig dette kulturtilbudet er for Bergens studenter. Her får de mye kultur for lite penger. Så får vi se om filmklubbprogrammet etterhvert blir en ubehagelig konkurrent til Bergen kinos vanlige program når folk innser hvor absurd dyrt vanlige kinobilletter er sammenlignet med Filmklubben.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Illustrasjon: Monika Tronstad

Se på meg! Det er viktig å ha forbilder, ingen tvil om det. Spørsmålet dreier seg om hvilke egenskaper vi skal anse som beundringsverdige. Med sin feiring av alminnelighet ser det ut til at reality-TV har forandret drastisk på hva vi anser som beundringsverdig. Sondre Lerche og Idol-Kjartan får begge sin tid på fjernsynet, men vi glemmer den forskjellige bakgrun-

Alt man trenger å gjøre for å bli beundret, får vi inntrykk av, er å flimre på skjermen en kort stund. Det I gamle dager var det en grunn til å komme på fjernsyn har således blitt at folk var på TV. Dersom man slo et mål i seg selv. Og det er ikke bare på fjernsynet og så noen mennesker de som melder seg på til neste runde der, var det fordi de var spesielle på Idol som er blitt påvirket; det gjenen eller annen måte. Kanskje var nomsyrer hele kulturen vår. I Norge de flinke til å spille et instrument, i dag er det en helt tydelig koblingen eller kanskje klarte de å huske alle mellom TV og suksess. Dersom man postnumrene i hele ikke har vært på TV i Norge. Før i tiden måtte løpet av livet har man Det største problemet med alle disse ikkeman rett og slett ha noe åpenbart mislykkes. eksepsjonelle menneskene på skjermen er spesielt å komme med Det er selvsagt ikke at vi seere fortsatt har en forestilling om at før man fikk slippe inn i det er en grunn til at folk blir vist frem på TV. nødvendig å søke på de tusen hjem. et reality-konsept for Så kom reality-TV. å oppnå illusjonen av Flere forskjellige konsepter er nen til hvorfor de er der. Sondre suksess. Mens noen melder seg på til blitt lansert de siste årene, men de Lerche er på TV fordi han er spesiell. Idol, skriver andre bøker. Noen blir er alle like i bunn: All reality-TV Idol-Kjartan er spesiell fordi han er politikere og andre skriver i aviser. handler om å vise frem helt alminpå TV. For det ville være naivt å hevde at nelige folk på en skjerm tidligere En musiker som Lerche har drebildet som følger med denne spalten reservert for ualminnelige personer. vet med musikk lenge, og har først ikke har noe med motivasjonen min Det største problemet med alle disse senere fått oppmerksomhet for det. for å sette av tid midt i eksamenstiikke-eksepsjonelle menneskene på Idol-Kjartan er på TV fordi han har den til å skrive denne kommentaren. S skjermen er at vi seere fortsatt har en vært på TV. Det går rundt i en sirkel. forestilling om at det er en grunn til Kjartan kan veldig gjerne være en at folk blir vist frem der. Det er slik hyggelig person, men Idol-Kjartan vi blir lurt til å tro at Idol-Kjartan er er helt tom og meningsløs. Han blir eksepsjonell. Det er han nemlig ikke. beundret fordi vi blir fortalt at han Tekst: FRANK LANDE / frank@studvest.no Tilnavnet gjør at han virker spesiell. er beundringsverdig, ikke fordi han Kulturjournalist i Studvest Uten tilnavnet er han bare Kjartan. faktisk er det.

KOMMENTAR

NYHENDE

NYE STUDVEST-REDAKTØRER

KUNNE GODKJENNE EGEN ØVING

Øyvind Lefdal Eidsvik og Heidi Torkildson Ryste overtar i 2005 som henholdsvis ansvarlig- og nyhetsredaktør etter Vemund Jensen og Eirik Meling. Øyvind har vært med i Studvest i to år og har også erfaring fra Firdaposten. Heidi begynte i Studvest i høst. Hun har tidligere jobbet i Firda og Ullern avis/Akersposten. Studvest gratulerer.

Da en fersk student ved NTNU skulle finne informasjon om ex.phil.-faget i september, kom vedkommende over en database der alle brukernavnene og passordene til studentassistentene i ex.phil. lå fritt tilgjengelig for alle, melder Under Dusken. Dermed kunne studenten få tilgang til sidene studentassistentene bruker for å sette godkjent eller ikke godkjent på øvinger. Studenten meldte fra til EDB- og elektronikktjenesten ved HF-fakultet og opplyste om tabben. Men en måned senere var det fremdeles mulig å finne passordene. Rune Kristian Hansen i EDB-tjenesten ser ikke problemet i at førsteårsstudenter får tak i opplysninger som gir dem muligheten til å godkjenne egne og venners exphil-øvinger. – Vi kan etterspore eventuelle feil og mangler ved hjelp av forsidearkene, så vi har muligheter til å sjekke resultatet i databasen opp mot studentenes øvinger. Hansen legger til at nettsiden nå er stengt.

17. november 2004

Du må betale hjemreisa sjøl Verken reisestipendet eller noen andre av studentenes krav ble tatt med i regjeringen og Frps budsjettforlik. Studentleder Njål Bele mener høgskolene i distriktene blir taperne. EIRIK MELING eirik@studvest.no

– Vi er veldig skuffet i dag, sier Njål Bele, leder av Studentenes landsforbund (StL). Ett års arbeid synes forgjeves etter at regjeringen og Fremskrittspartiet (Frp) i forrige uke ble enige om et budsjett for 2005. StL håpte at det skulle være rom for reisestipend, årlig indeksjustering av studielånet og at kuttet i antall studieplasser ble fjernet. Men alt er utelatt i budsjettet. Bele mener Frp lover og lyver. – Til oss sa de at de var enige i kravene våre, og i Frps alternative budsjett hadde de med det vi krevde. Men når det kom til stykket ble studentene nedprioritert, sier han. Bele er overrasket over alle kuttene, særlig at reisestipendet ble fjernet. – Jeg trodde det var mulig å få det inn igjen i budsjettforhandlingene. Men nå ser vi at alle lovnadene var store og tomme ord.

Studentlederen mener høgskolene i distriktene vil bli taperne. – Tall fra Samordna opptak viser at de sliter med rekrutteringen. At reisestipendet er fjernet vil bare gjøre ting verre, sier Bele. TROR STIPENDET ER TAPT

Han understreker at kampen ikke er over og at StL nå profilerer seg for høstens stortingsvalg. Jørn Henriksen, leder i Norsk Studentunion, er også veldig skuffet over budsjettforliket. – Studentene er taperne. Vi må betale for at andre får det bedre, sier han. Henriksen er nokså pessimistisk med henhold til høstens valg. – Det er i hvertfall lite trolig at vi får reisestipendet tilbake, sier han.

delvis fornøyd med forliket. – Vi er fornøyd når det gjelder skoler, men ikke for høyere utdanning. Det er mye gi og ta i forhandlingene - andre sektorer ble prioritert og da var det lite forhandlingsrom igjen for høyere utdanning, sier han. Men Sortevik har ikke gitt helt opp. – Det gjenstår fortsatt forhandlinger i komitéene på Stortinget. Jeg mener det ikke er umulig at vi da kan få med reisestipendet og kanskje gjøre noe med kuttet i antall studieplasser, sier han. S

KUTTENE Følgende saker ønsket studentorganisasjonene skulle være med i budsjettforliket for 2005. Reisestipend. Årlig indeksregulering av studiestøtten.

– IKKE FOR SENT

Mer til studentboliger.

Fraksjonsleder for Frps gruppe i Kirke og undervisningskomitéen i Stortinget, Arne Sortevik, er

Fjerne kuttet på 4000 studieplasser.

FORGJEVES. 1000 studenter demonstrerte på Torgallmenningen 12. oktober mot kuttene i høyere utdanning i regjeringens forslag til statsbudsjett. De demonstrerte forgjeves; regjeringen ble enige med Frp og alle kuttene ble stående. Arkivfoto: Jon Are Rakvåg.

Mer enn daukjøtt på HiB Bør UiB slå seg sammen med HiB og satse regionalt, eller vende blikket mot Europa? Ikke nødvendigvis en motsetning, mener Thorolf Krüger ved HiB. HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no

«Dersom Universitetet i Bergen vil satse på å bli et Europa-universitet, bør de ikke søke samarbeid med Høgskolen i Bergen», sa Tor Halvorsen ved Institutt for administrasjon- og organisasjonsvitenskap i forrige nummer av Studvest. VIL SATSE INTERNASJONALT

– Hvis Universitetet vil satse interna4

sjonalt, så ære være dem for det. Det vil faktisk vi også, men forskning handler om mer enn det. Det handler også om forholdet mellom instutisjoner i regionen og profesjonsnærhet, sier Thorolf Krüger, programansvarlig for forskning og utvikling ved avdeling for lærerutdanning på Høgskolen i Bergen. Krüger er leder for en prosjektgruppe som skal øke den forskningsmessige aktiviteten ved høgskolen. Han innrømmer gjerne at HiB kan bli bedre på forskning, men vil ikke si hva han mener om sammenslåing med Universitetet. Økt samarbeid skal drøftes på Høgskolestyrets møte 17. desember. Da står også

Høgskolens satsing på forskning på dagsorden. UNG FORSKERINSTITUSJON

– Vi har vært en profesjonshøgskole, og som forskningsinstitusjon er vi relativt unge. Men det trenger ikke være noen ulempe, det kan være en fordel fordi vi har mulighet til å sette ny agenda. Tradisjoner er gode å ha med seg, men de kan også stå i veien for nyskaping og nytenking, sier Krüger. Tor Halvorsen understreker til Studvest at han også ser fordeler ved en eventuell sammenslåing mellom Høgskolen og Universitetet. – Ingeniørfagene ved Høgskolen

er et eksempel på dette. Også undervisning, studentrekruttering og kontakt med det lokale næringslivet og arbeidslivet kunne tjene på en slik

sammenslåing, sier Halvorsen. S

STUDVEST FORRIGE UKE. HiB og UiB vil øke samarbeidet, og utelukker ikke at sammenslåing kan bli resultatet. Forsker ved universitetet, Tor Halvorsen mener at dersom UiB vil bli et Europa-universitet, burde de heller søke samarbeid med et internasjonalt universitet.

NEDSKJERINGAR FOR PROBLEMFAG

UIO VEL DYRT BREIDBAND

Heile fem av fjorten kurs med strykprosent over 30 prosent ved Universitetet i Oslo var innføringskurs i matematikk. Likevel må instituttet kutta i gruppeundervisinga til neste år, melder Universitas. – Det har alltid vore eit problem at studentane i starten av studiane har veldig variable forkunnskapar. Me har håp om at det betrar seg når kravet om 2MX kjem frå neste haust av, men er bekymra for om departementet har informert godt nok om dette på skulane, seier Arne Huseby ved Matematisk Institutt.

Medan Universitetet i Bergen og NTNU begge har avtalar med NextGenTel og Bluecom som gjev studentar og tilsette tilbod om rabatterte breidbandslinjer, valde Universitetet i Oslo å inngå ein avtale med Telenor, skriv Universitas. Dette til trass for at Telenor ikkje tilbyr noko som helst ekstra. Bluecom sitt tilbod var 279 kroner månaden utan bindingstid, medan Telenor tek 349 kroner månaden med 12 månaders bindingstid. – Me legg til grunn at leverandøren over tid kjem med relevant tilbod som privatpersonar ved UiO finn attraktive, er UiO sin kommentar.

Kvarteret ønskjer å bli større Årets generalforsamling vart kalla den viktigaste i Kvarteret si historie, men det dukka ikkje opp store overraskingar. INGEBJØRN BLEIE ingebjorn@studvest.no

Med unntak av misforståingar rundt kjønnskvoteringa i styrevalet, gjekk alle dei store sakene gjennom. Den viktigaste var utan tvil prinsippvedtaket om utbygginga av studenthuset. Etter at Velferdstinget og SiB har godkjent auke av semesteravgifta, var det Kvarteret sin tur til å seie om dei sjølve faktisk ynskjer denne utvidinga. – Kvarteret har no sjansen til å ta eit steg vidare, og verta noko meir enn me er i dag. La oss ikkje vera dei som seier nei, etter at alle andre har sagt ja, appellerte leiar i Kvarterstyret, Odd Sevje, til forsamlinga. Etter debatt rundt driftskostnadene ved nybygget, og korleis det ville verka inn på kvardagen for dei som jobbar på huset, vart utbygginga vedteke med klart fleirtal.

GAV OPP. – No skal eg ringe fastlegeordninga for å få meg fastlege i Bergen, seier Eli Dorthea Hauge. Ho ga opp å stå i kø på Legevakten. BRA OPPMØTE

Brukar Legevakten som fastlege Studentar utan fastlege fører til lang ventetid på Legevakten i Bergen. Tekst: SIGNE VINJE signe@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

Giardiaepidemien som har herja Bergen den siste tida har ført til stor trafikk på Legevakten. Studentar utan fastlege fører til lange ventetider. Den siste tida har sjuke måtta vente i opp til tre timar på ein legetime på Legevakten. Overlege på Legevakten, Eivind Damsgaard, stadfestar at mange studentar bruker Legevakten i staden for å skaffe seg fastlege. – Studentar kjem ofte hit med meir langvarige problem, som ofte treng oppfølging. Dersom det ikkje er veldig alvorleg ber me dei kontakte

fastlegeordninga, eller viser dei til privatlegar. Ofte må me likevel gjere prøver som ein fastlege med fordel kunne gjort, seier overlegen. – FÅ FASTLEGE

Sjølv om studentar med Giardia eller andre plager fører til stor trafikk og lange ventetider på legevakta, forsikrar Damsgaard at tilbodet ikkje er dårlegare. – Dei mest akutte tilfella har alltid førsteprioritet, så dei med magesjuke eller vondt i ryggen må instille seg på litt venting, seier Damsgaard. Han oppfordrar alle studentar til å få seg fastlege før det er behov for det. BLEI AVVIST

Sosionomstudenten Eli Dorthea Hauge var ein av dei som opplevde å

bli avvist då ho måtte på legevakta på grunn av Giardia-smitten. – Første gongen venta eg i fleire timar før eg reiste heimatt utan å få hjelp. Då me tok kontakt med legevaktsentralen neste dag sa dei at eg måtte kontakte fastlegen min i Samnanger, og berre det var problematisk nok, fortel ho. Eli Dorthea Hauge trur mange studentar vel å gå til legevakten fordi det er så lettvint dersom du treng sjukemelding eller vil få eit raskt svar på problema dine. At Legevakten må sende vekk pasientar ser ikkje sosionomstudenten på som ansvarslaust. – Slik som situasjonen har vore den siste tida forstår eg godt at det ikkje gjeng an å dikte opp fleire tilsette på Legevakten. Eg kan heller

tenkje meg litt meir fleksible fastlegar, så folk ikkje treng å gå på Legevakten for å få reseptar, seier ho. S

KORLEIS BYTTE FASTLEGE Ring fastlegeordninga på 810 59 500. Liste over legar i Bergen kan vera kjekk å ha når ein vel ny fastlege. Den er å finne på http://is.trygdeetaten.no/ FastlegeWeb/fastlege/ Legebyttet blir registrert kvart månadsskifte. Det gjeng ikkje å ha fastlege både på heimstad og studiestad.

Litt over hundre studentar hadde benka seg inne i Teglverket for godkjenna budsjett, årsrapportar og framtidsplanar for Kvarteret. – Oppmøtet var greit. Det tok rundt halvannan time å samla inn det nødvendige talet på stemmeberettiga slik at me vart vedtaksdyktige. Så dreiv me på frå rundt halv tre til halv åtte, opplyser ordførar i Representantskapet, Carl Christian Grøndahl. Dei fleste punkt vart godkjende utan endringar, med unntak av investeringsplanen. Den vart auka med 50.000 kroner i høve til Kvarterstyrets forslag, ettersom det hadde kome inn eit godt tilbod på eit ekstra PA-anlegg. MISFORSTÅTT KJØNNSKVOTERING

Siste punkt på planen var val av ny leiar og tre styremedlemmer til Kvarterstyret. Grunna ei feiltolking av reglane rundt kjønnskvotering vart fyrst feil personar offentleggjorte som nye styremedlemmer, noko som vart retta opp utpå kvelden. Ny leiar av Det akademiske kvarter, er Ivar Strand, som har åtte semester bak seg i ulike stillingar tilknytta huset og organisasjonane der. Nye styremedlemmer er Dag Bjarne Førre, Maria Raita og Rikke Vestergaard. S

NYHENDE 17. november 2004

FLERE VOKSNE STUDENTER

VIL TA FUSKERNE

Andelen studenter over 45 år er stigende. De siste fire årene har antall eldre søkere til høyere studier mer enn fordoblet seg, melder Rogalands Avis. Særlig studier som helsefag, samfunnsfag og historie, er populære. Mange ønsker seg en grad etter mange år ute i arbeidslivet. Det er vanlig at kvinner etter å ha oppdratt barn og vært mange år i mindre kvalifiserte jobber, ønsker å etterutdanne seg. Informasjonsrådgiver Henrik Rødsæther i Samordna Opptak tror at den nye eldrebølgen skyldes et vanskelig arbeidsmarked, i tillegg til realkompetansereformen som kom i 2002. Den gir alle over 25 år uten generell studiekompetanse mulighet til å komme inn på høyere utdannelse basert på arbeidserfaring.

Etter 19 fusketilfeller dette året oppfordrer Dennis Aske, juridisk rådgiver på Høgskolen i Stavanger, ledelsen til å investere i et dataprogram som skal avsløre fuskerne. Han mener juksøkningen er en konsekvens av kvalitetsreformen. – Reformen legger til rette for at det nå er lettere å fuske, enn ved den tradisjonelle skoleeksamenen, sier han til studentavisa Hugin. Etter at høgskolen innførte kvalitetsreformpreget undervisning i vår, har det eksplodert i fuskesaker på skolen. I de fleste tilfellene har studentene levert oppgaver hvor deler av bevarelsen er kopiert ulovlig fra internett eller tidligere eksamensoppgaver. Aske mener at Ephorus, det elektroniske overvåkningssystemet som blir brukt ved Universitetet i Bergen, er det beste middelet mot juks.

Filmklubb i ny kino Rivingen av Studentsenteret fører ikke til at Bergen Filmklubb må legges ned. Neste år får de i stedet en egen fast sal i den nye kinoen i Magnus Barfots gate. EIRIK MELING / VEMUND JENSEN eirik@studvest.no / vemund@studvest.no

– Vi er veldig glade nå. Dette har vi jobbet hardt for i et helt år, sier Ingrid Åbergsjord i Filmklubben. Ingen hadde alternative lokaler klare for Filmklubben til 2005 når Studentsenteret rives. En stund så det ut som om hele klubben måtte

legges på is frem til et utbygget Kvarter var ferdig. – Det er ikke mange mulige alternative lokaler for filmvising. Vi er avhengige av en stor sal med stort lerret og et skikkelig maskinrom. I realiteten var kinoen eneste alternativ. Men kinoen krevde 100.000 kroner i året i leie. Det er mye for klubben som har hatt gratis lokaler på Studentsenteret i over 20 år. Et spleiselag mellom Universitetet, kommunen og Studentsamskipnaden gjennom Kulturstyret ble redningen. – Vi har møtt mye goodwill over

alt, men det konkrete har manglet. Det ser nå heldigvis ut til å være i boks. Særlig har Kulturstyret behandlet søknaden vår kjapt og bevilget 30.000 kroner til neste år, sier hun. VIKTIG KULTURTILBUD

Kommunen og Universitetet i Bergen vil også være med å betale. – Administrasjonen ved UiB er innstilt på å støtte Filmklubben med 30.000 kroner til dekke av leie på kinoen, sier Øystein Lunde Iversen, seniorrådgiver ved Universitetet i Bergen.

– Vi ønsker å hjelpe Filmklubben med dette fordi den er et viktig kulturtilbud for studentmiljøet, sier han. Iversen betrakter kinoens tilbud som rimelig godt. På Universitetstyremøtet 25. november, blir den endelige beslutningen om bevilgningen tatt. – ENKEL BESLUTNING

Også kulturbyråd i Bergen kommune, Henning Warloe, synes Filmklubben har et godt tilbud. – Vi mener de driver en god og viktig virksomhet som vi gjerne vil

støtte opp om. Det kan vi gjøre på to måter; vi har medvirket til at Bergen kino, som kommunen eier, har gitt Filmklubben en god ordning. I tillegg blir kommunen med på et spleiselag hvor vi støtter Filmklubben økonomisk, sier han. Kommunen kommer til å gi Filmklubben omkring 30.000 kroner. – Det var en enkel beslutning å ta. Det ville vært meningsløst hvis ikke kommunen skulle vært med til å bidra til dette, mener Warloe. S

Lærte jusstudentene folkeskikk «Vi ber alle feststemte studenter om å holde sitt støynivå til et minimum både på vei til og fra Fjøset.» Tekst: EIRIK MELING eirik@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSEN henrik@studvest.no

Dette var budskapet da ledelsen av Fjøset sto på stand i vrimlearealet på jussbygget tirsdag. Som Studvest meldte forrige uke står jusstudentenes vannhull Fjøset i fare for nedleggelse fordi naboene klager over bråk når glade jusstudenter går fra fest. – Vi må vise at det er alvor. Det er en reell fare for at Fjøset blir nedlagt, sier Petter André Johansson, leder av Fjøset. Cecilie Eide Knudsen er styreleder for kaféen Traumaten som også vil bli stengt om det blir slutt for Fjøset. Hun mener jusstudentene ikke er mer bråkete på fest enn andre studenter. – Fjøset ligger i et tett boligområde, og det blir gjerne litt lyd når opptil 200 mennesker går fra fest, sier Knudsen. I tillegg til informasjonskampanjen har Jussforeningen kjøpt gjerder for å stenge av Sydnesgaten hvor naboene som klager bor. Vaktholdet ved Fjøset vil også bli skjerpet for å forhindre støy. S

INFORMERER. Fjøset-leder Petter André Johansson ber jusstudentene om å slutte å plage naboene. Fredag er neste prøve for Jussforeningen, da er Fjøset igjen åpent.

UNGE INNVANDRERE SATSER HØYERE

ULOVLIG OVERVÅKNING AV STUDENTER

I løpet av året vil antallet minoritetselever som begynner på Universitetet i Oslo, ha økt med over 30 prosent. Bare for første halvår økte antallet minoritetsspråklige ved UiO med over 42 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Sharam Alghasi er minoritetsrådgiver og prosjektleder for en offensiv informasjonskampanje rettet spesielt mot skoler med høy minoritetsandel i Oslo. Han mener økningen blant annet skyldes nettopp informasjonskampanjen. – Minoritetsstudenter ved universitetet har besøkt flere skoler og forteller om sine erfaringer og muligheter, og elevene ved enkelte videregående skoler kan velge et valgfag som forbereder dem på å ta høyere utdannelse, sier Alghasi til Aftenposten.

NTNU bryter retningslinjene for kameraovervåkning og får sterk kritikk fra Datatilsynet. Ifølge Datatilsynets regler har man meldeplikt om overvåkning hvert tredje år. NTNU har ikke meldt fra på elleve år. – Dette er kritikkverdig og ikke særlig tillitsvekkende, sier informasjonssjef Ove Skåra i Datatilsynet. – At mennesker blir konstant overvåket, må man ikke ha ei lettvint holdning til, legger han til. NTNU har heller ikke skiltet overvåkningen tilstrekkelig. Ytterdørene på både Gløshaugen og Dragvoll er enten merket med et lite Securitas-klistremerke eller ikke merket i det hele tatt. Dermed er de færreste klare over at de blir overvåket, melder Under Dusken.

Bor i frysekollektiv

FYRER MED KOKS. Realfagsstudenten Wiliam Hocking handler koks hos naboen for å få varme i stua.

– Den laveste temperaturen vi har hatt var 14 grader om vinteren, sier William Hocking. Mange av Bergens studenter bor i kalde leiligheter som er for dyre å varme opp. Tekst: STINA STEINGILDRA stina@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

De fleste studenter inngår leiekontrakt i august, og glemmer å undersøke om boligen de flytter inn i holder høy nok standard til å holde kulda ute vinterstid. – Studenter som klager på trekkfulle leiligheter er en gjenganger når vinteren kommer, sier Stig Høisæther, leder i Leieboerforeningen i Bergen. Han synes ikke studentene er kravstore ved valg av bolig, snarere tvert i mot. Bergen har en stor andel gamle leiegårder og trehus, og ikke alle tilfredsstiller de kravene Leieboerforeningen mener studentene bør stille: – En leilighet skal kunne holde en temperatur på 18 til 20 grader. Hvis dårlig isolerte vegger eller

vinduer hindrer dette, bør man gå til utleieren og kreve nedsatt leie eller utbedring av manglene. Høisæther mener mange boligutleiere driver et kynisk spill i et presset marked. – Kvalitetskravene spriker i forhold til prisene i markedet, men studentene er ikke flinke nok til å klage, sier han. 14 GRADER OM VINTEREN

Jakten på et av Bergens «frysekollektiv» førte oss til William Hocking på Gyldenpris. – Det tok to uker å varme opp leiligheten, og vinduene ble holdt lukket et helt semester, sier William. Til tross for at huset han og kameraten bor i er uisolert og skriver seg tilbake fra begynnelsen av 1900tallet, trives de godt. – Vi tar på oss ullundertøy hvis vi er på kjøkkenet, og når det er skikkelig kaldt, pleier jeg å skru på komfyren og åpne ovnsdøra. Den høyeste temperaturen kollektivet har målt var 23 grader, men da befant det seg 20 personer i stuen. Beboerne i kollektivet tenker ikke så mye på strømprisene, men fokuse-

rer heller på å skaffe billig brensel. I stua står nemlig en gammel koksovn og naboen, Bergen Brenselimport, selger koks til 125 kroner posen.

TENKER PÅ FISKEN

– Det er bedre for byluften enn ved

for det produserer mindre svevestøv, sier han, og får antakeligvis en stjerne i boken av miljøforkjempere. Enøk er ikke realfagsstudenten spesielt opptatt av, behovet for å holde romtemperaturen på et akseptabelt nivå er viktigere. – Men det er jo helst fisken vi

tenker på, da. Den må ha minst 17 grader. William nikker mot gullfiskbollen i hjørnet. En luftpumpe bobler og går og den navnløse fisken ser riktig fornøyd ut selv om temperaturmåleren i bokhyllen viser 16,8. S

– Det enkle er det beste Beskjeden fra Natur og ungdom er klar: De enkle sparetiltakene er de mest effektive. Varmepumpe og utskifting av dårlig isolerte vinduer er neppe aktuelt for den jevne student, men Pernille Hansen, medlem av Natur og Ungdoms lokallag i Bergen, vet råd: – Den enkleste måten å spare strøm på er å senke temperaturen. Hvis man holder 19 grader i stedet for 20, reduserer man strømutgiftene med fem prosent. Så kan man heller ta på seg en ekstra genser, sier hun. Anbefalt temperatur på soverom-

met er 15-16 grader og ved å holde dørene lukket kan man konsentrere varmen i oppholdsrom som kjøkken og stue. Belysning trekker også en del strøm, og her er det penger å spare. Hansen forteller at en sparepære har et forbruk på bare 20 prosent av en 60 watts lyspære, og vi bør selvsagt slukke lyset når vi forlater et rom. Heller ikke morgendusjen slipper unna strømsparernes kritiske blikk. Opptil en femtedel av strømforbruket skyldes varmtvannet, så hvis man vil ofre velværen for økonomien er kortere dusjer og sparedusj løsningen. Vinduene er den største årsaken til

varmetap, men med tykke gardiner kan dette reduseres betydelig. Overraskende er det kanskje at tv-apparater og stereoanlegg som står på stand-by trekker mye strøm. Disse bør man derfor slå helt av når de ikke er i bruk. S

SPAR STRØM Senk romtemperaturen. Bruk sparepære og slukk lyset. Ta korte dusjer. Ikke la el-artikler stå på stand-by.

T TEMA

17. november 2004

PÅ NIENDE PLASS I MAKTPYRAMIDEN

USA-KRITISKE FORSKERE HETSES

Universitetsdirektør Kåre Rommetveit er på niende plass i Bergens Tidendes kåring av personer med mest makt i Bergen. Fra juryens begrunnelse: «Kåre Rommetveit liker slett ikke å bli omtalt som lobbyist, men er likevel byens desidert dyktigste på dette området. Har et kontaktnett innad i det sentrale maktapparatet som han vet å spille på for å skaffe ressurser til Universitetet. Her i byen har han vært helt sentral i utviklingen av Høyteknologisenteret og de praktiske grep som skal til for å få til åpninger mot næringslivet og nysatsinger. Universitetet har vokst betydelig under Rommetveits ledelse. Etter å ha gått ut av styrene i blant annet NRK, Festspillene og DnB er makten nedadgående.»

Konservative forskere ved universiteter i USA har startet en overvåkingskampanje mot sine kolleger. Campus Watch oppfordrer studenter og forskere til å rapportere om forelesere som er kritiske til USAs og Israels politikk i Midtøsten. Islam-ekspert ved Universitetet i Oslo, Kari Vogt, er skremt over utviklingen. – Jeg har amerikanske kolleger som forteller at det er blitt et veldig press på forskere, og at det ikke er opplagt at man lenger sier ting som man vet kan bli brukt mot en. Hun merker endringer også her i landet. Men det er ikke direkte konfrontasjoner fra studenter eller ansatte. – Det er anonyme brev, og forkjellige typer hets. Og dette er nytt, og antagelig ikke helt tilfeldig, sier hun til NRK.

– Latterleg norsk bistand – At den norske regjeringa vil satse på grunnleggjande utdanning i Afrika er latterleg. Det vi treng er heilskapeleg tenkarar på høgare nivå.

Tekst: YNGVE GAREN SVARDAL yngve@studvest.no MAREN NÆSS OLSEN maren@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

Det seier professor Akilgapa Sawyerr, president i Association of African

Universities (AAU), som er samarbeidsorganet for universiteta i 43 afrikanske land. – DÅRLEG POLITIKK

Sawyerr meiner utdanningssatsinga i

Afrika er feilslått, og at mellom anna Norge har medverka til utviklinga ein ser i dag. – Dei siste tretti åra har offentlege løyvingar til høgare utdanning gått ned. Det vart satsa meir på grunnleggjande utdanning, men ikkje på høgare. Det var ein gal politikk, seier Sawyerr. Han peiker på at ingen samfunn kan fungere dersom ingen har høgare utdanning. – Grunnleggjande utdanning treng folk med høgare utdanning, kven skal skrive bøkene? Snikkaren? Kven skal undervise? Det er dårleg politikk å ikkje satse på høgare utdanning. HJERNEFLUKT

TIL NORGE. Professor Akilgapa Sawyerr fra Ghana kom til Bergen for å fortelje om afrikansk høgare utdanning. Hjerneflukt er et alvorleg problem meiner han.

Bistand Norge gjev til Afrika, er i stor grad konsentrert om å oppfylle FN sine tusenårsmål. Det vil seie grunnutdanning til alle innan 2015 – No byrjar dei afrikanske landa å sjå på heile systemet under eit. Samtidig høyrer eg no at den norske regjeringa, som satsar på høgare utdanning i heimlandet, byrjar å satse på grunnleggjande utdanning i

Afrika. Det er latterleg. Afrika treng fleire høgt utdanna. Hjerneflukt er også ei stor utfordring for høgare utdanning i Afrika i dag. – Det kostar enormt med ressursar å utdanne ein lege i Afrika. Reiser han vekk med kunnskapen sin, er det eit tap for kontinentet, seier Sawyerr. BEST I SØR-AFRIKA

Professoren meiner at ein av årsakene til at folk flytter vekk med kunnskapen sin, er vanskane med å få seg jobb som er relevant i forhold til utdanninga. Det er både for få jobbar og for få utdanningsplassar innan høgare utdanning. – Sjølv om me har ei auke i både talet på høgare utdanningsinstitusjonar og talet på folk som studerer, har me framleis det lågaste talet på folk som studerer i verda. I snitt er det tre prosent som studerer, men det er store skilnader på kontinentet. Sør-Afrika ligg høgast, der over 12 prosent av befolkninga studerer. På den andre sida finn vi Burkina Faso der knapt ein prosent studerer. S

Drar tilbake til Kongo Bergensstudenten Esperance Kashala er Kongos første AD/HDekspert. Hun vil bruke doktorgraden i hjemlandet.

– Hjerneflukt er et stort problem over hele Afrika, men jeg vil reise tilbake til landet mitt og stillingen min ved sykehuset. Jeg er Kongos første kvinnelige nevropsykiater, så de trenger

meg hjemme, sier Esperance Kashala. Vi befinner oss på Senter for internasjonal helse på Haukeland. På et bittelite kontor i kjelleren sitter Kashala og skriver på doktorgrads-

oppgaven sin. Kashala har vært i Norge siden 2001 for å ta en doktorgrad i mental helse. Hun skriver om AD/HD, bedre kjent som hyperaktivitet, en sykdom de fleste forbinder med vestlige land. Men Kashala gjorde feltarbeidet i Kongo. – Det var det første studiet av AD/HD i Kongo, og jeg fant ut at det er like vanlig i Kongo som i Europa. Men de fleste som lider av AD/HD har ikke fått noen diagnose, og de færreste har råd til medisiner, sier Kashala. Hun kommer fra Kinshasa, hovedstaden i Kongo. Der jobbet hun som psykiater ved universitetssykehuset i fem år, før hun søkte om å få komme til Bergen. – Jeg kom for å få en utdanning jeg ikke kunne få hjemme i Kongo. I Europa er det flere muligheter, og teknologi som ikke er tilgjengelig i Kongo, forklarer hun.

FORSKER. Kongolesiske Esperance Kashala har funnet ut at AD/HD er like vanlig i Kongo som i Europa. 8

Det var en stor overgang for Kashala å flytte til Norge. – It's a change! Men det er flott fordi jeg har fått møte folk fra hele verden. Alle mennesker er i stand til å tilpasse seg, det er ikke så vanskelig. Og så er Norge et veldig vakkert land, sier hun. S

INTERNASJONALE STUDENTER n Universitetene og høgskolene i Norge tar hvert år opp student er fra Øst-Europa, utviklingsland og fra palestinske universiteter til spesielle utdanningsprogram («kvoteprogram»). n Gjennom kvoteprogrammet får studenter fra fattige land tilgang til utdanning de ikke har mulighet til å få i hjemlandet. n Kvotestudentene studerer normalt på master- og doktorgradsnivå, og på enkelte profesjonsutdanninger. n Studentene forplikter seg til å vende tilbake til hjemlandet etter studieoppholdet.

TAR STRUPETAK PÅ UNIVERSITAS

– SPAM-FILTER KUTTER FAGLIGE NAVLESTRENGER

– Både redaktøren og styret for Universitas kan bli vengeklipte om Studentparlamentet vedtar framlegget til ny mediepolitisk plattform. Det fryktar Universitas-redaktør Marianne Johansen. Ho går hardt ut mot forslaget og får støtte frå Dagblad-redaktør John O. Egeland og medieprofessor Sigurd Allern. Studentparlamentet behandlar eit framlegg som blant anna vil påleggje redaktøren ikkje å betale honorar til journalistar og fotografar, skriv Uniforum. – I dag får ein journalist berre mellom 250 og 600 kroner for ein artikkel i avisa. Om dei skal jobba for oss utan å få lønn for det, vil dei vera nøydde til å ha endå ei deltidsstilling, spår redaktør Marianne Johansen. Vedtak i saka er venta i byrjinga av 2005.

UiBs systemer for å blokkere uønsket e-post stopper også ønsket e-post. Det skaper store problemer for forskningssamarbeidet med land i Sør, ifølge fattigdomsforsker Else Øyen. Professoren ved CROPsenteret mener Universitetet i Bergen (UiB) med blokkeringen er med på å diskriminere akademikere i fattige land. CROP (Comparative Research Programme on Poverty) er et internasjonalt forskningssamarbeid koordinert ved UiB. – Folk skriver til oss i forbindelse med samarbeidsprosjekter, spørsmål om publikasjoner og deltakelse i våre aktiviteter. Slike henvendelser blir borte og når aldri frem til oss. Spam-filtrene kutter faglige navlestrenger og sender UiBs forbindelse med land i Sør tilbake til tiden før e-post, sier Øyen til På Høyden.

vedtatt av programutvalgene i fjor som en del av de nye rutinene for evaluering av undervisninga ved høyskolen. Reaksjonene fra de ansatte førte til at ordninga ble utsatt. Saken skal opp for styret ved NHH 9. desember. – BLIR IKKE HØRT

IKKE BRA. Professorene Rolf Brunstad (f.v.), Jan Haaland og Bjørn Basberg er forelesere ved NHH. De er kritiske til evaluering på internett.

Vil ikke henges ut Studenter på Handelshøyskolen vil legge fagevalueringer ut på internett. Men foreleserne frykter gapestokken. Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: RUNE ELLERTSEN rune@studvest.no

– Jeg er redd for at foreleserne vil ta for mye hensyn til hvordan

NEWS

de ser ut i forhold til andre, både bevisst og ubevisst. Dette kan føre til en skjønnhetskonkurranse der en gjør undervisninga lett for å bli mer populær. Og de som sliter vil i hvert fall ikke få det bedre, sier Rolf Brunstad. Brunstad er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han mener at dagens ordning, der

evalueringsresultatene blir lest av programutvalgene, instituttstyrene og hver enkelt foreleser, er den beste. Han synes foreleserne tar nok hensyn til studentene sine meninger. – STUDENTENE VET IKKE BEST

– Alle foreleserne ser veldig grundig på evalueringsresultatene. Men studentene vet ikke alltid best.

Studvest brings you the most important news in brief. By Alexander Kemp

– Norwegian aid is ridiculous – It is ridiculous that the Norwegian government wants to aid principal education in Africa. What we need is holistic thinking on a higher level. These are the words of professor Akilgapa Sawyerr. He is president of Association of African Universities (AAU), the co-operative body of the universities of 43 African countries. Sawyerr thinks that Norway has contributed to the

Dessuten kan det være at de mest misfornøyde er de som ivrigst fyller ut skjemaene, sier Brunstad. Steinar Ekern i Forskerforbundet ved Handelshøyskolen skriver i et notat på lokallagets nettside at internettpublisering kan oppfattes som «sanksjonert mobbing eller trakassering». Publisering av evalueringsresultater på NHHs nettsider ble

Synne Bjotveit satt som studentrepresentant i programutvalget for videregående studier da rutinene ble vedtatt. Hun sier at bakgrunnen var lav deltakelse i evalueringene. – Jeg har snakket med studenter som ikke synes at synspunktene deres blir tatt hensyn til. Da ser de heller ikke poenget med å delta i evalueringene. Blir resultatene publisert, må forelesere som kommer dårlig ut, ta det til etterretning, sier Bjotveit. Samtidig forstår hun frykten for en gapestokk-effekt. Risikoen for enklere og mer overfladisk undervisning tror hun ikke blir så stor. – Jeg regner med at foreleserne har litt integritet og ønsker å holde et visst nivå på undervisninga, sier Bjotveit. NHH-administrasjonen foreslo å publisere evalueringen på skolens intranett istedet, men dette ble avvist av representantene fra Forskerforbundet og Norsk Tjenestemannslag. De mener at det uansett er i nærmiljøet offentliggjøring gir mest belastning. Norges Landbrukshøyskole har omtrent det samme systemet som ble foreslått på NHH. Universitetet i Bergen har ingen nettpublisering av evalueringsresultater. Høgskolen i Bergen jobber med å innføre et nytt system for kvalitetssikring, og studiedirektør Kari Lorentz ser ikke bort ifra at slike data kan bli lagt ut på nett. S

unsuccessful educational programs in Africa. – During the last 30 years public funding for higher education has been reduced. Emphasis has been on primary education, and this policy was wrong, Sawyerr says. «Brain drain» is a problem for Africa today. – When Africa puts a lot into educating a doctor it becomes a waste when he leaves the continent with his knowledge, Sawyerr says.

The professor thinks there are too few university places and too few relevant jobs for people with degrees. Esperance Kashala studies at the University of Bergen, and is Kongo's first AD/HD expert. She wants to employ her degree in her home country. – I came here because of the opportunities. Europe has possibilities and technology that isn't available in Kongo, she says. S

REGIONAL COLLEGES LOOSES

A COLD PLACE TO LIVE

When the state budget was agreed upon last week there was found no room for a travel grant or any other of the demands put forward by students. – They agreed with us, but we were not given priority at last, so we are very disappointed, says Njål Bele. He is head of the Norwegian Association of Students (StL). Bele is surprised by the results and says he had not expected this. As regional colleges already have a challenge in their declining numbers of students, Bele thinks the removal of the travel grant will only make the situation worse for these colleges. S

The lowest temperature we've had in winter is 14 degrees, says William Hocking. Many of Bergen's students live in cold apartments that are too expensive to heat. As most rental contracts are agreed upon in August, many students forget to check the possibilities for keeping warm during winter. William says it took two weeks to heat the apartment, and the windows had to remain closed for an entire term. One of the solutions for William has been to light a coke stove. Despite the lack of insulation, William and his flatmate feel comfortable with their residence. S

KULTUR 17. november 2004

NY PLATE MED GULLARS

DOKTORAVHANDLING VART KORTFILM

Mange av dagens studentar vil hugsa den vesle, gule fuglen frå Bergen som budde i ei fiolinkasse hjå Marianne. Mange av songane frå serien var populære i si tid, og no kjem plata med gamle og nye innspelingar av desse. I tillegg vil det koma ein DVD. Mellom artistane som er med på nyinnspelingane, er Sgt. Petter, Ephemera, Spetakkel, DJ Barabass og Erik Røe. Den nye plata heiter «Gullars... og barndommen fortsetter» og kom ut den 15. november.

Doktoravhandlinga til Ulla-Britt Lilleaas er vorte til den humoristiske kortfilmen «Tempo», som har premiere fredag 19. november. Den skal visast som forfilm til «Bridget Jones II» når den kjem på kino. Det er Eva Dahr som har dramatisert og filma doktoravhandlinga. Kortfilmen «Tempo» tek for seg ein dag i Lines og Geirs liv. Med humor og innsikt vert tidsklemme, jobbkrav, foreldrerolla og meistringsstrategiane skildra. Den har slik sett eit aldri så lite slektskap med historia om Bridget Jones.

Førstelesba abdiserer – Hver gang min forlovede ble litt for nærgående, sa jeg «fir flagget, kjære. Husk på lysestakene». Det er lenge siden Kim Friele (69), avsto fra sex fordi besteforeldrene hadde lovet henne og forloveden noen flotte lysestaker dersom de bare ikke gjorde «Det». Som en av de homofiles fremste talskvinner gjennom 43 år, har det blitt mye sexprat på henne opp gjennom årene. Nå er det snart slutt. – Det er ikke sånn at jeg skal legge meg ned og dø, men det skal ikke være jobben min lenger. Jeg trenger ikke lenger ha plikt til å snakke så mye homo, så mange steder, så mange dager i året. HOS MENIGHETEN

Denne tirsdagen holder Friele en svært personlig avskjedstale til menigheten på Fincken, invitert av UgleZ, studentorganisasjonen for homoseksuelle og bifile i Bergen. Latter og samstemthet preger stedet. En del interne gloser krysser lokalet mellom taler og publikum, og forsterker inntrykket av at alle i rommet er en del av den samme gjengen. Frieles hverdag som ung lå fjernt fra dagens homofile finans-

ministere og ukentlige dragshow på Fincken. – Jeg var tenåring i femtiårene. Vi visste ingenting om homofili. Bare sex i seg selv var jo noe ukjent. Vi gjorde det simpelthen ikke, noe som er helt forferdelig. Det burde være straffbart å ha kjæreste og ikke ha sex. Først på bryllupsnatten skjønte hun at noe var annerledes: – Jeg bare lo og lo og lo. Etterpå spurte jeg min mann: Er det meningen vi må gjøre dette ofte? Ja, jeg tror det, sa han. Ikke faan, sa jeg. Men så lurte jeg selvsagt: Hva gjør jeg nå? KRIMINELL SEX

Svaret fantes i Danmark. Via omveier fant hun Admiralkroen, den gang Købens svar på Fincken. Hun følte seg hjemme med en gang. – Og da ble jeg forbanna. Forbanna på skole, prest, foresatte, samfunnet, alle. Hvorfor hadde jeg ikke fått vite noe om dette før? Selvinnsikten var likevel lite forløsende all den tid samfunnet rundt anså homofili som sykdom, synd og kriminalitet. Sex mellom menn kunne straffes med opp til ett års fengsel, en lov som først ble avskaffet i 1972. – Det var nærmest umulig å finne andre som meg. Jeg hadde en bok der det sto at alle

homofile menn trippet og at lesbiske kvinner hadde kort hår, grå drakt, og flate sko. Så satt jeg der da, på t-banen, og så etter folk som så slik ut. UT I DET ÅPNE

Selv om hun etter flere år kom seg inn i homobevegelsen, skjedde det meste fortsatt i hemmelighet. – Man måtte kjenne noen i styret for å få bli med på arrangementene. Ellers måtte man treffe dem en uke på forhånd, da på offentlige steder, med hemmelige tegn som bestemte aviser under armen. Og vi tok separate busser til møtestedene. Sakte, men sikkert utover 60- og 70-tallet, jobbet de homofile seg frem i lyset. Et stort vendepunkt kom da Friele sto fram på forsiden av Dagbladet sammen med sin samboer, stortingsrepresentant Wenche Lowsow, i 1979. De siste fire tiårene har Friele vært en profilert forkjemper for homofiles rettigheter i stortingskorridorene, på tv, i avisene og i hverdagen.

man selv har det greit, engasjerer man seg ikke i debatten omkring de homofiles situasjon. – Dette stemmer nok. Men vi skal ikke late som om det bare er de homofile som har en slik innstilling i dag. Nesten hele samfunnet er preget av at alt er greit, så lenge jeg har det greit. Friele snakker lenge på Fincken denne kvelden, og legger ut om politikk, seksualitet, samfunn og historie. Alle tre med homo som forstavelse. – Nei, nå begynner jeg å kjenne meg så trøtt som den 70-åringen jeg faktisk snart er. Det er nok på tide å komme seg tilbake til hotellet. Jeg bor forøvrig Orion, sier hun og gliser. – Akkurat samme sted som på bryllupsnatten.

Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

EGOHOMO

Et problem publikum tok opp er at man ikke lenger har den samme kampånden. Så lenge

HOMOTALSKVINNE. I over fire tiår har Kim Friele vært en aktiv forkjemper for de homofiles rettigheter. Det begynte med at hun stod fram på forsiden av Dagbladet. Nå skal hun pensjoneres.

FULLSPEKKA HEILHUS PÅ KVARTERET PÅ LAURDAG Heilhusarrangementa på Kvarteret på laurdagane i haust har vore ein stor suksess. varierte aktivitetar i alle rom, fult hus, og lang kø utanfor har vore fasit. Komande helg er det Aktive Studenters Forening (ASF) som er kveldens arrangør, og det ligg an til å verta litt av eit sirkus. I Teglverket vert det herleg rocka elektronika med Fingathing, frå den flotte manchesterlabelen Grand Central. Etter å ha gitt ut dei to albuma «The Main Event» og «Superhero Music» har karane i Fingathing spelt inn materiale med Scratch DJ Peter Parker og trollmannen på elektrisk

bass, Sneaky. På denne måten har dei skapt det ultimate tredjealbumet, beskrive av dei sjølve som «dirty progressive soulful electro». StåOppJazzen på laurdag presenterar smått legendariske The Shining, som er tilbake etter eit års fråver.I tillegg bør Bergen Bandstand i Teglverket på fredag vera obligatorisk for musikkinteresserte studentar. Blant utallige demoar vart fire artistar valde ut til kveldens konkurranse: Frankie YaleÐs Funeral, The Sheriff, Akeron og Ida Maria. Av desse skal ein jury velgja ut ein vinnar. Og det heile er gratis.

IVRIG. For mange var veien kort til brennevinsbordet, hvor kveldens tørreste struper fant lindring.

Bacchus gir ved dørene Forrige onsdag inviterte et knippe vinimportører og -produsenter til prøvesmaking av Vinmonopolets nysatsninger i høst. Muligens var det å be om bråk. – Vår misjon er å gjøre champagne tilgjengelig for allmuen, forklarer en lettere sløret selgerstemme. Polansatte og annet tørst godtfolk fra den bergenske lokalkoloritt vandrer fra stand til stand med glass i hånden, et sted oppe i etasjene på Hotel Norge. Stemningen er forventningsfull og ikke så rent lite høytidlig. Ved hvert bord står representanter for et titalls importselskaper eller produsenter, og drikker og snakker om egen vin. En og annen kjenning fra øl- og brennevinsgenren glimrer også løfterikt med sitt nærvær. En mindre løfterik Hooch skjærer en i øyet der den står ensom bak noen irske ølsorter, og minner om et sommerminne fjernt i tid en aller helst vil glemme. Evenementet kalles «nyhetssmaking» og arrangeres for å markedsføre nye produkter som skal inn på polets lister, og hovedsaklig bestillingslisten. Det er også en anledning for polets egne ansatte til å gjøre seg kjent med de nye produktene, men ikke minst for litt kollegial hygge. Vinmonopolet møtte da også opp mannsterke, samtlige filialer i Vest-Norge latet til å være representert. Tidlig går det også opp

for Studvests utsendte deres privilegerte stilling; de utgjør alene det tilstedeværende pressekorps.

lienske eller franske navn. Hvorav begge grener med vekslende hell.

til å like vin, og at studentene utgjør en enorm målgruppe, blir vinen igjen satt på bordet.

CHÂTEAU HOOCH

BROKET FORSAMLING

EN SMAK AV JULEBORD

En franskmann, en italiener og en argentiner utgjør aftenens sensasjon ved å være produsenter og representanter for sine respektive familiedynastier, og forøvrig ved å være de eneste utenlandske tilstede. Den kjølig høflige franskmannen har nettopp tatt på seg å ekspedere en mannlig polansatt med bleket hår og piercing i øyenbrynet, som før han kom bort hadde hylt nedpå en gratis Hooch på nabostanden. – På min familiegård har vi gjennom 700 årene hatt glede av trøflene i jorden, da de har en uhyre gunstig innvirkning på vinstokkene og utgjør hemmeligheten bak den særegne «Truffière»-vinen, forklarer den franske forsøksvis til rusbrusentusiasten, som heller ser ut til å ha fått øynene opp for brennevinsbordet. Kun svært få av deltagerne later til å spytte etter å ha smakt på vinene, og selv spytterne ser ut til å vegre seg. Om dét skyldtes vinens kvalitet eller de økonomiske aspektene ved denne type arrangementer vil vel alltid være vanskelig å avgjøre når nordmenn og alkohol opptrer sammen. Derimot finnes det knapt en deltager som for anledningen ikke har tatt på seg kjennermine og uredd kaster seg ut i ekstremsport som rulling av vin i glass eller uttalelse av ita-

Den italienske, middelaldrende herren ved utenlandsbordet stjeler seg til en rask kvalitetskontroll av sitt eget edle produkt, uten å spytte. – The superieur result of ten generations of Piemonte wineproduction, forsikrer Don Boffa. Silkeslipset skinner om kapp med pomaden i håret. Etter en lengre prat tar han seg til innerlommen med en fortrolig mine og fisker frem et benhvitt visittkort med vannmerke og pregede bokstaver i sirlig sort. – You are most welcome to join me and my family at our estate in Alba, avslutter den regale italieneren med å si til Studvests ydmyke utsendte. De eldre, svenske herremennene har oppdaget Studvests kvinnelige fotograf, som brått finner seg oppvartet på alle kanter. Vinen flommer, den ene flasken mer eksklusiv enn den andre, glass skifter hender. Det blir foreslått fotovinkler som tydelig får med vinetiketter og firmalogoer. – Och vilken tidning representerar Ni? spør den ene velvilligst. Med svaret går det et merkbart gys rundt det svenske bordet. – Aha, studenttidningen? Skuffelsen er tydelig, men etter mange forsikringer om at det er studentavisens plikt å oppdra studentmassen

Stemningen må sies å ha løsnet opp betraktelig. Ikke unaturlig etter tre timer med prøvesmaking, og en økt tilbakeholdenhet i forhold til spytting. To modne kvinner med fiolblå tenner er begynt å forsyne seg selv fra radene av vinflasker på bordet ved siden av. En eldre liebhaber som av ukjente grunner har snublet inn i et juleslips for anledningen, står av mer opplagte grunner stivt lent opp i et hjørne med et salig smil, mens han knuger et fettete vinglass mellom klamme hender. 86 røde viner, samt litt champagne senere har Studvests utsendte til slutt funnet utgangen, lettere fortumlet, lommene struttende av visittkort, én invitasjon til å besøke en italiensk greve og hans familie, og favnen full av kataloger og produktbeskrivelser. En siste hard kjerne har samlet seg rundt aquavitbordet for angivelig å gi smaksnyansene i den nye tungvekteren «Draug» en tredje og siste gjennomgang. Et nærliggende spørsmål melder seg idet journalisten og hans trofaste fotograf omsider når fortauet: Med Vinmonopolet Hordaland under bordet, hvem skal ekspedere oss imorgen? S

Tekst: MAGNUS H. ROGNHAUG / magnusr@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD / marthe@sudvest.no

GHETTOBEBOERE. Verken Tim eller matfar Erik Øglend har noe imot å bo midt i studentghettoen.

Høyden vs. Blindern På 60-tallet valgte Universitetet i Oslo høyblokker og Bergen valgte gamle redervillaer. Tilsynelatende har dette gitt studiemiljøer forskjellige som natt og dag. Bakken opp til Blindern går under navnet «Problembakken», uten at det ser ut til å skremme de tusentalls studenter som hver dag klemmer seg ut fra skranglete t-banevogner for å tilbringe enda en dag av livet sitt i det grå betonghelvetet. Rolv Christian Topdahl er en av dem. Etter sosiologi- og mediestudier ved UiB, dro han i januar over fjellet til Oslo og Blindern. Kjæresten og storbyen lokket mest, men personlig har han ikke mye til overs for sin nye campus. – Jeg liker ikke så godt Blindern, innrømmer han ærlig, men påpeker at de aller fleste syntes det er veldig kjekt der. Selv lar han seg ikke forføre av hverken frisørsalong, pub eller parfymeri, som alle er å finne inne på universitetsområdet. – Jeg har en kamerat som pleier å sende meldinger og spørre om jeg blir med på U1. (SV-fakultetets egen bar. red.anm.) På lørdager!? forteller Rolv Christian. – Da sier jeg nei. Det er jo nesten som å gå på jobb for å drikke! Bare kantina benyttes hyppig. For i motsetning til studenttilværelsen i Bergen, hvor han kunne velge og vrake mellom kaféer og spisesteder bare et steinkast fra lesesalen, er veien lang til restaurantene når du er på Blindern. – For SiB sin del hadde det nok vært innbringende å ligge på en campus, sier han tørt. SENTRUMSDRØM

«I have a dream..» var kanskje de meste kjente ordene som ble ytret i 1963. En drøm hadde også sentrale aktører i Staten dette året. Nemlig at Universitas Bergensis skulle godkjennes som et sentrumsuniversitet, og dermed gjøre Bergen til en universitetsby etter europeisk mønster. Men ikke alle var enige. Mange fryktet at en etablering av universitetet på «Høyden» ville ødelegge områdets egenart, og at moderne universitetsbygg ville erstatte Bergens mest eksklusive boligbebyggelse. 24. juni 1964 trykket blant annet Bergens Arbeiderblad (nå BA) et manipulert foto fra arkitektenes prosjektbeskrivelse av utbyggingen. Bildet viser et slags skrekkens eksempel hvor monstrøse høyblokker ruver over resten av bebyggelsen. Mang en leser satte nok kaffen i vrangstrupen da forslaget ble presentert. I kommunen gikk diskusjonen altså hett, blant menn med pomade i luggen, om hvorvidt bergensuniversitetet skulle plasseres blant

PRAKTBYGG. Universitetsbiblioteket på Blinderen går vårt eget en høy gang. fornemme villaer på Nygårdshøyden eller heller legges utenfor byen. Blant forslagene som ble presentert var Fana og Arna (grøss!). Etter fire timers debatt i bystyret ble det likevel avgjort at universitetet skulle ligge på Nygårdshøyden. «STUDENTGHETTO» PÅ HØYDEN

Golden retrieveren Tim og matfar Erik Øglend er på luftetur i Dokkeveien. Tim tisser litt i veikanten, og ser ikke ut til å bry seg nevneverdig om hverken studenter eller sentrumsløsning. – Bare positivt! syntes han om at universitetet ligger i hans eget nabolag. – Det eneste som er dumt er at husleien presses opp. Styreleder i Nygårdshøyden Velforening, Geir Eikenes er langt på vei enig, men mener det må være lite hensiktsmessig for universitetet å ha så mange bygninger rundt omkring, med tanke på driften. Han er dessuten opptatt av at et bomiljø bør inneholde mangfold. – Jeg syntes vel strengt tatt at det har tippet over de siste årene, og at det nå er litt for mye «studentghetto» her oppe, sukker han og etterlyser flere barnefamilier. – Men studentene er jo hyggelige mennesker, bevares! 60-TALLS SLAGER

Parallelt med utbyggingen av Nygårdshøyden, flyttet Universitetet i Oslo de fleste instituttene

FAGTYNGDE. Seksjonsleder ved utdanningsavdelingen på UiB, Christen Soleim, mener fagtilbud bør veie tyngst når man velger studiested.

sine til Øvre Blindern. Utover på 1900-tallet økte studenttallet kraftig , og universitetsbygningene på Karl Johan, som nå huser juridisk fakultet, ble for lite. Utbyggingen av Blindernområdet ble vedtatt allerede i 1923, men stram økonomi sinket planene, og de ble ikke gjennomført før på 60-tallet. Hovedmannen bak den stramme 60-tallsdesignen, som er Blindernanleggets varemerke, var den anerkjente arkitekten, Leif Olav Moen . I dag betraktes den stramme arkitekturen av mange som upersonlig og lite pen, men arkitektens formål var å gjøre byggene oversiktelige og funksjonelle. Og for et trent øye er Blindern et skoleeksempel på modernistisk arkitektur. BEST I KLASSEN

Som følge av kvalitetsreformen og det faktum at pengene nå følger studentene, har kampen mellom universitetene hardnet til, og hvert år bruker utdanningsinstitusjonene i Norge millioner av kroner på studentrekruttering. Informasjonsdirektør på UiO, Helge Kjøllesdal, synes ikke det er vanskelig å «selge» Blindern. Han tror hverken beliggenhet eller arkitektonisk fremtoning har noe å si. – Det er på grunn av innholdet, ikke beliggenheten, at folk velger universitet, bedyrer han. Men hva med studentmiljø? Kjøllesdal selv har lite til overs for å lokke studentene med fyll og fanteri og mener det er det faglige som bør veie tyngst. – Vi vil fortelle at vi er best i Norge. Ikke om alle utesteder og kjærestegaranti, fnyser han og retter et sleivspark mot NTNU som i sine brosjyrer lovet alle nye studenter kjæreste. Også seksjonsleder ved utdanningsavdelingen på UiB, Christen Soleim, er mest opptatt av at det er universitetets fagtilbud som formidles til potensielle studenter. – Men det taler nok ikke i vår disfavør at vi ligger i sentrum, sier han. Soleim kan også fortelle at undersøkelsen blant ferske studenter viser at fagtilbud og studier er den viktigste grunnen til at folk søker seg til UiB. – Og det er vi glade for! fastslår han for-

nøyd. – Det betyr at det er motiverte studenter som kommer hit. INTIMT SENTRUM

Det betyr derimot ikke at studentmiljøet er uvesentlig for studentene. Monika Langerød fra Porsgrunn tok hele cand.mag-graden ved UiO, men valgte å dra til Bergen da det var tid for å begynne på master, først og fremst fordi hun hadde lyst å forsøke noe nytt. – Det er nok mer intimt i Bergen og lettere å bli kjent med folk her, mener hun, men påpeker samtidig at hun kun kan uttale seg på egne vegne. Som student i et heller lukket mastermiljø vet hun ikke hvordan det er å være helt fersk student i Bergen. – Det er jo mye større på Blindern, så det krever nok litt mer egeninnsats dersom man vil bli kjent med folk, sier hun. Men hun tror det betyr lite for det sosiale miljøet om et universitet er sentrumsnært eller ikke. BYLIVETS FRISTELSER

Til tross for fornøyde studenter, er ikke alle like tilfredse med at Universitetet i Bergen dominerer store deler av Nygårdshøyden. «Sentrale deler av høydens praktfulle villastrøk er blitt vandalisert av institusjonbygg», skriver professor Per Jonas Nordhagen i sin utgivelse fra 1991, «Nygårdshøydens problemer og muligheter». Han er videre kritisk til påvirkningen utbyggingeng har hatt på miljøet. «Det er blitt langt mellom beboerne på Nygårdshøyden, det sosiale kontaktnettet er revnet og tryggheten som et godt boområde skal kunne gi, er borte.» Rolv Christian derimot mimrer videre om gode studentdager i Bergen. – Det som skjer er jo at man går og tar en kaffe, så baller det på seg. Man går kanskje en tur innom Platekompaniet etterpå, og så kommer man seg aldri opp på lesesalen igjen... S

Tekst: ANJA HAUKELAND / anja@studvest.no Foto: TROND ARNE SØRÅS / trond@studvest.no

KULTUR 17. november 2004

ÅRETS MØBIUS TIL FRAMSTÅANDE MATEMATIKKFORSKARAR

NORGE FORTSATT SVAKE PÅ FORSKING

Norges forskningsråds pris for framståande forskning, Årets Møbius, går i år til matematikarane Erling Størmer og Ola Bratteli. Prisen er på 500.000 kroner. Størmer og Bratteli er begge professorar ved Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo, der den såkalla Oslo-skulen innanfor feltet operator-algebra i lang tid har vore eit senter for internasjonal forskingsaktivitet på høgt nivå. (Professorane) Erling Størmer og Ola Bratteli har i høg grad medverka til å gje norsk matematikk den internasjonale status den har i dag, seier juryen i si grunngjeving.

Norges forskningsråd er ikkje nøgde med forslaget til statsbudsjett for 2005. Rådet meinar ein treng meir pengar både til næringsretta og grunnleggjande forsking. Dei seier at regjeringa sitt forslag inneber ei reell svekking av norsk forsking, og at Stortinget sitt mål om å koma opp på OECD-nivå ikkje vert nådd. – Det vert ikkje gitt tilstrekkeleg stimulans for forsking i næringslivet, og den langsiktige grunnforskinga får budsjettreduksjon, meiner Forskingsrådet.

Røde bølger 14

FARLEG MED FOR MYKJE ENGELSK I AKADEMIA

TILGJENGELEG VITSKAP FOR ALLE FOR ALLTID

Akademia er eitt av dei områda som er avgjerande for å ta vare på det norske språket. Overtek engelsk i for stor grad her kan det få konsekvensar langt ut over dei akademiske rekkene, skriv På Høyden. – I dag skjer mykje fagpublisering ved universiteta på engelsk og det er ei viss omlegging til engelsk som undervisningsspråk. Overtek engelsk også som daglegspråk i visse fagmiljø ved universiteta kan dette gjere at vi mister det norske fagspråket som er knytt til dei faga dette gjeld, seier professor i nordisk språkvitskap ved UiB, og forskingsdirektør ved Aksis, Gjert Kristoffersen.

Vitskaplege artiklar vert ofte publisert i eigne tidsskrift, som så vil ha betaling for å gje tilgjenge til desse seinare. Etter trykk frå mellom anna fagmiljøa, tillet no fleire og fleire tidsskrift at artiklane samtidig vert tilgjengelege i opne databasar, skriv På Høyden. UiB byggjer no opp databasen, Bergen Open Research Archive. Denne skal både gjera forskinga ved UiB tilgjengeleg gratis for alle, og sørgja for trygg langtidslagring. Allereie ligg 400 hovudoppgåver inne.

Radikal radio sniker seg inn på Studentradioens frekvenser lørdag mellom seks og syv. Ligger det løfter om væpnet revolusjon i lufta? – Klar for sending asså! Et par øl til så er jeg i flytende humør! Dag Halvor Tveiten gliser fornøyd og tar en slurk av en gylden halvliter. Den harde kjernen i Norges kommunistiske partis radioalibi Radio Arbeidet er samlet til uformelt og øldunstende redaksjonsmøte på Ugla før dagens sending. – Noen som har gjort no' dumt siste uka, folkens? Trond Wathne Tveiten prøver å dra i gang en saksliste. – Hele byen har vært i Brann-rus, sukker Lars A. Eriksen. – Det er en orangutang som selger aksjer etter ville gjetninger, skyter Kim Runar Gjelstenli inn. – Idol, idol, idol! Selvsagt! Herregud, hva er det vi tenker på, gutter, utbryter Trond. ANTIKONSERVATIVT GRISEPRAT

Tidlig på 80-tallet fikk NKP konsesjon på Puddefjord Radio. I beste vorspieltid spilte gamle NKPere østtyske marsjer, avløst av en yngre garde som bedrev høytlesing fra partiavisen. – Da vi overtok fant vi ut at man måtte lage et nytt konsept, forklarer Trond. Konseptet er i følge guttene en stygg blanding av Nytt på Nytt og Mandagsklubben. – Vi har gode debatter, alvorlige saker med humor og bra musikk, fortsetter han. Det hender visstnok også at de har gjester i studio. – Kong Harald har vært her, Lars Sponheim har vært her og Høybråten, må han brenne i helvete, har vært her og blitt slått i et hjørne, presiserer Dag. – Og så har vi én innringer da, skyter Lars inn. – Vi kjører en antikonservativ linje uten sensur og uten etiske retningslinjer, forklarer Trond. – Selv om det fører til noen klager på grisepratet vårt.

MINORITETSRADIO

PAUSEPILS

Novemberregnet pisker skrått over Puddefjordsbrua når redaksjonen trasker i samlet tropp til studioet på Damsgård. – Vi må ringe rundt da, få folk til å høre på, sier Dag et sted i vindkastene. Kim Runar banker på døren til studio. Ansvarlig redaktør er kurdervennlig og har donert én time sendetid til kurdisk kulturradio. – De spiller funky musikk vettu', sier Dag, og teknikeren tramper takten til gladkurdiske toner. To minoritetsgrupper presser seg forbi hverandre i en trang korridor; en kurdisk storfamilieforgreining forlater studio til fordel for en brokete forsamling kvasikommunister. – Seriøst konsept for flyktninger, my ass, mumler Trond. Den mer religiøst motiverte Kystradioen har studio ved siden av, og under et overvåkende kristenfundamentalistisk blikk fra andre siden av glassruten, benker guttene seg rundt mikrofonen. – Håper han der jævla kristensulliken forsvinner snart så vi kan få åpna no' øl, gneldrer Trond.

– Okei, pils! erklærer Dag. Whiskeybar med the Doors klebrer seg til eteren, og under Kystradiomannens avholdspolitiske oppsyn forsvinner guttene ut på gangen for en pausepils. De har under tvil bestemt seg for å respektere drikkeforbudet i studio. – Ah! Verdens raskeste øl! smatter Dag fornøyd. Høybråtens overformynderi kan aldri få gjennomgå nok. – Det som er gøy med røykeloven er at folk begynner å ta saken i egne hender, innleder Trond. – Og da snakker jeg ikke om sexlivet til Jan Simonsen. – Du som er politiker og sånn, Trond, har du noen idéer? spør Dag. Som politiker er Tronds idé å oppfordre til komplett sivil ulydighet.

STUDIO FAENSKAP

Stram svettelukt og glisne vegg-til-vegg-tepper fyller et klamt studio, og veggene er stilsikkert dekorert med plakater for de tidligere omtalte kristensullikene. Det røde lyset tennes, og Trond, selvintrodusert som vår kjære, vulgære vert, ønsker velkommen. – Dere kan bare forberede dere på faenskapen! Guttene benytter anledningen til å takke Arafat høytidelig for lang og tro tjeneste. – Går fredsprosessen videre, spør Trond retorisk. Kim Runar tar fatt på en lengre utgreiing om alternative utslag og kamelsvelging. – Så sånn kortfattet er du bekymret, liksom? oppsummerer Dag.

FLASKEKLIRRING

– Jeg har jævlig lyst på innringere. Skal vi kontakte noen, foreslår Dag. Ingen ringer. Guttene hetser Idol i stedet. – Idol er no'piss!, utbryter Dag indignert. – Kurt suger jævlig, hele fyren, er Tronds dom, før Hoist med Tom Waits bryter inn. Neste tema er privatisering av Forsvaret, og mens Lars er i gang med en strategitirade, ser Dag sitt snitt til å snike seg ut for å ta en ny ølstyrt. Det klirrer avslørende i brune flasker. Etter en grunn verdidebatt med utgangspunkt i deres ubestridte favorittparti KrF, må sendingen avrundes. Trond overlater frekvensen til NRJ, også referert til som ondsinnete krypdyr og kapitalistiske svin. Tekniker Alejandro tar den strenge tonen og skal ha seg frabedt flaskeklirring under sending. Det kommer tørt fra Dag: – De tjue lytterne vi har greier sikkert å svelge det. Frekvens: 104,1 / 106,1 / 107,8 S

Tekst: EIRIN EIKEFJORD / eirin@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG / jon@studvest.no

POLITIKK, TAKK!

GRISEPRAT OG FAENSKAP. Alt og alle får gjennomgå når kvasikommunistiske Radio Arbeidet bedriver lyserød drittslenging i studio.

– Ansvarlig redaktør Artur Lindbom er veldig NKPer, så vi fikk beskjed om å hetse USA i hver sending, opplyser Dag. – Vi lo og lo... – NKP har i realiteten ingen føring på sendingene, sier Lars. Politisk er ikke guttene så nikommunistiske som man skulle tro. Kim Runar og Lars utgjør den radikale fløyen i redaksjonen som tidligere medlemmer av det oppløste ungdomspartiet NKPU. Teknikeren Alejandro Decap har en vinglete partipolitisk fortid og Trond er venstremann og studentpolitisk aktiv i Grøn Liste. – Jeg er mer KrF-fyr egentlig. Det er dere som kjører politikk, sier Dag. – Jeg bare prøver å sabotere.

REDAKSJONSMØTE. Dag Halvor Tveiten, Kim Runar Gjelstenli, Trond Watne Tveiten og Lars A. Eriksen setter dagsorden på Ugla.

FARLEG MED FOR MYKJE ENGELSK I AKADEMIA

TILGJENGELEG VITSKAP FOR ALLE FOR ALLTID

MINORITETSRADIO

PAUSEPILS

STUDIO FAENSKAP

FLASKEKLIRRING

Tekst: EIRIN EIKEFJORD / eirin@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG / jon@studvest.no

POLITIKK, TAKK!

GRISEPRAT OG FAENSKAP. Alt og alle får gjennomgå når kvasikommunistiske Radio Arbeidet bedriver lyserød drittslenging i studio.

REDAKSJONSMØTE. Dag Halvor Tveiten, Kim Runar Gjelstenli, Trond Watne Tveiten og Lars A. Eriksen setter dagsorden på Ugla.

Cushion - Kvarteret - torsdag 18. november På torsdag slår svenskene til igjen på Kvarteret. Flora & Fauna Ekosystem er en del av de legendariske Moder Jords Massiva, og kommer trekkende fra Stockholm med dub, dancehall og eksperimentell hiphop i bagasjen. Blant mannskapet finner vi Pavan

ANMELDELSER

UKAS KONSERT

og Slummer på elektroniske knapper og knotter, mens vokalistene Tender G og Maria Törnquist lager den rette dub-stemningen. I tillegg har de med seg Dele, som har politiske dikt og slagkraftig rap på lur. For de som ikke husker det, holdt MJM en nærmere fire timer

lang konsert da de besøkte Kvarteret i fjor. Bandet og musikerne tilhører den absolutte kremen av den nordiske reggae- og dubscenen, så her er det ingen møllspiste, blekfete rastafletter i sikte. Come down my selector!

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

Dracula-stafett

Prog-guder King Crimson ble født i januar 1969 og spilte inn «In the Court of the Crimson King» senere samme år. I fjor gav bandet ut «The Power to Believe» og gjestet i den anledning Grieghallen her i Bergen. At alle de originale medlemmene ikke var tilstede føltes ikke som et like stort tap som det vanligvis ville gjort, for King Crimson kan knapt nok sies å ha hatt faste medlemmer. Allerede i 1970 ble bandet splittet. Vokalist og bassist Greg Lake ble med på innspillingen av oppfølgeralbumet «In the wake of the Poseidon», men gikk så over til Emerson, Lake & Palmer. Gitarist og bandets cerebral cortex - Robert Fripp - tok etterhvert kontroll over King Crimson slik Gary Barlow forsøkte å kontrollere Take That. Med seg selv som gitarist samlet han dyktige musikere som delte hans visjon og har siden da klart å spille inn utallige album med bandet. Med en slik produksjon er kvaliteten selvsagt varierende, men albumene holder jevnt over veldig høy kvalitet. Få bestrider likevel at debuten er blant de beste. Albumet er gitarbasert rock, men tar utradisjonelle valg i forhold til struktur. Typisk er «Moonchild». Det er en ganske vanlig rockeballade, inntil låten forsvinner ut i fri improvisasjon før den vender tilbake til det vakre refrenget. Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor viktig et band er for rockens utvikling, men prog-rocken som sjanger skapte store bølger,

MUSIKK King Crimson In the court of the crimson king EG

KLASSIKER og få band var så viktige for utviklingen av denne sjangeren som nettopp King Crimson. Punken var ment som den progressive rockens antitese. Inspirert av klassisk musikk og jazz, er den jevne prog-sangen ofte lang, vendingene brå og partiene flere enn på det norske Storting. All god musikk fortjener sin renessanse, og det er progressive bevegelser i musikkverden nå som tyder på at flere og flere unge musikere henter inspirasjon fra denne perioden hvor blant andre King Crimson, Pink Floyd, Yes, Genesis og Camel forsøkte å gi verden et alternativ til den «enkle» popmusikken The Beatles kanoniserte. I 2004 er The Fiery Furnaces et godt eksempel på hva tenkning utover pop-musikkens fastlagte former kan føre til. De progressive kreftene bobler i disse dager på overflaten av et hav hvor King Crimson utgjør store deler av havbunnen.

De aller fleste er sikkert kjent med historien om den blodtørstige greven fra Transylvania. Færre vet nok om Lars Saabye-Christensens sitt manus, utarbeidet fra Bram Stokers klassiker. Hans versjon vrir seg bort fra skildringen omkring vampyren og konsentrerer seg om den menneskelige siden av historien. I stedet for nøye å følge den unge eiendomsmekleren Jonathan Harker sin visitt på slottet i Transylvania, følger man de menneskene som venter på hans tilbakekomst. Vi følger hans jomfruelige forlovede, som har flyttet inn hos sin utfordrende venninne Lucy. På overflaten svermer det av frierier fra legen og andre menn, men den skumle stemningen settes av Renfield, spilt av Leif Erik Thomassen. Renfield viser seg å være den tidligere eiendomsmekleren til Greven, som angivelig har fått nervøst sammenbrudd. Trygt plassert på et asyl blir han medisinert ned til lite mer enn et primitivt dyr. Han styrer stykkets bevegelser fra å være asylets tomsing til handlingens dommedagsprofet. Menneskene vi møter utspiller sin overgang fra det bekymringsløse og dekadente, til sitt møte med det verste mareritt. I stedet for å legge fokus på én eller flere hovedkarakterer, treffer man på scenen en gjeng med kuriøse bi-karakterer. Immaturus har valgt å strippe scenen for gjenstander, noe som gir skuespillerene mer rom for utspill til

TEATER Dracula Regi: Morten Oftedahl Sjøtun og Jon Sigve Skard

A B C D E F publikum. Dette rommet har skuespillerene tatt vel i bruk. Forholdet mellom asylets innlagte og hans lege, spilt av Christian Østbø, bør fremheves. Deres tolkning av overgangen mellom tilregnelig og ren ondskap, var nydelig krydret med troverdige nyanser. Samspillet mellom aktørene er en fryd å følge, men problemet til stykket satte den antatte intensjonen til regissørene litt i skyggen. I en fortelling av slikt kaliber, kan man ikke understreke nok hvor viktig det er å trekke situasjoner ut til det ulevelige. Alle de hyppige sceneskiftene underveis i stykket, setter en stopper for en slik stemning. At Christensen selv burde ha klippet ned historien, er sikkert også et poeng. Dette er nok bare en barnesykdom for de helt ferske regissørene, men for publikum ble det en demper for den riktige skrekken. S RUTH HEGE HALSTENSEN / ruth@studvest.no

S FRANK LANDE / frank@studvest.no

På randen av katastrofe

Maskinelt mareritt

Vår kalorikalkulerende, men likevel akk så blautfeite antiheltinne Bridget Jones er tilbake med sin kroniske røykeslutting, fåfengte giftesyke og vaklende forhold til menn. Konseptet funker til nøds som selvsarkastisk sosialt halmstrå i dagbokfasong for potensielle peppermøer med enslighetsangst. Filmatisert balanserer det hårfint på randen av katastrofe. Etter utallige spaltemeter singelsyting, har den nevrotiske og smådesperate journalisten endelig lykkes i å skrape sammen et forhold. Til den Pride and Prejudice–inspirerte, staute og rettskafne menneskerettighetsadvokaten Mark Darcy. Siden nettopp et forhold har vært den primære gnålegjenganger mellom selvmedlidenhetsfremkalte spiseorgier og overflatisk selvransakelse, skulle man tro at Bridget pludrende skulle slå seg til ro med et så heldig utfall av den radikale kursendringen i sivil status. Men selvsagt går forholdet til helvete. For det var vel aldri særlig tvil om at Bridget ikke ville gli smertefritt inn i rollen som kokett koneemne og diskret dekorere stive juristsammenkomster. I tillegg føler Bridget sine enemerker truet av Marks kollega, den bedårende og vellykkede skjønnheten Rebecca. Siden Bridget uunngåelig nok har utvidet sitt arsenal

Industriarbeideren Trevor Reznik har ikke sovet på ett år. Utsultet, innhulet og ødelagt går han rundt med sine noen-og-femti kilo, mens dagene og nettene forsvinner i en tåke. En dag blir han vitne til at en av arbeidskameratene på fabrikken mister armen i en av maskinene. Trevors fra før vaklende psyke begynner å falle fra hverandre, og de våkne timene begynner å fortone seg mer og mer som et mareritt. «With insomnia, nothing is real», ble vi minnet på i Fight Club, og de to filmene har faktisk flere trekk felles. Publikum får hele tiden spor og hint om hva som egentlig foregår, men det er like vanskelig for oss som for Reznik å skille mellom fantasi og virkelighet. Alle klokker viser konsekvent 01:30, og urolige hopp i handlingen gjør at man alltid sitter ytterst på setet. «Maskinisten» er så gjennomarbeidet forferdelig at det kan være vanskelig å få sove etterpå. Mye av filmen foregår i et kaldt blåskjær, og enkelte bilder har det med å fryse seg fast på netthinnen. Stadig tilbakevendende glimt av et blodig kjøleskap sørger for at en nesten tenker på Aronofskys «Requiem For A Dream». Det verste er kanskje at Christian Bale ikke er trickfilmet i det hele tatt, men gikk faktisk ned til 50 kilo for å spille rollen. Både han og

FILM Bridget Jones: På randen Regi: Beeban Kidron Med:Renée Zellweger, Colin Firth, Hugh Grant

A B C D E F av slitsomme issues, pulveriseres den babyrosa skyen og hennes noe urealistiske forventninger til den o store kjærligheten ganske kjapt av sjalusi, skepsis og stadige sosiale selvmord. Flammen fra fortiden, sleskesexy Daniel Cleaver spankulerer selvsagt tilbake i livet hennes med sin irriterende tiltrekkende arroganse og en Thailand-tur. Etter en lei heroinsmuglingsepisode, ender Bridget i et snuskete kvinnefengsel, vrikker seg til «Like a Virgin» sammen med kriminelle thai-piker og reddes selvsagt fra elendigheten av sin oppofrende Mr. Darcy. En skandaløst lite troverdig løsning mot slutten setter det endelige dødsstøtet for et plot som allerede er fullstendig troverdighetsstrippet. Kort sagt: Bridget er pinlig paranoid og filmen er pinlig plump. S EIRIN EIKEFJORD / eirin@studvest.no

FILM Maskinisten Regi: Brad Anderson Med: Christian Bale, Jennifer Jason Leigh, Aitana SánchezGijón

A B C D E F Jennifer Jason Leigh løfter filmen opp til topps. Og for dem som kanskje har en ørliten hang til at det skal gå bra til slutt, så ordner ting seg i det minste på en måte. En av årets beste til nå. S WALTER N. WEHUS / walter@studvest.no

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS LÅT

STUDENTRADIOEN

UKAS ALBUM

Devendra Banhart – «Nino Rojo»

The Black Keys – «Till I get my way»

(Young God Records) Det første som slår deg når du setter på Devandra Banharts nye album er den vakre stemmen: Hviskende, brekende og koselig. Bak innpakningen venter likevel en større pakke enn du først kunne forestille deg. Tekstene er herlig psykedeliske, og frekke nok til å slepe en to tonns trailer 500 meter iført sparkebukse og slalombriller. Man sitter også igjen med en følelse av at det er et orkester som fremfører alle sangene selv om de fleste kun er en mann og hans vesle gitar. La oss kalle ungen Devandra!

(Fat Possum/Bonnier Amigo) The Black Keys er tilbake på listene til Studentradioen i Bergen med en sang som får den reneste smurfen i klassen til å smøre seg inn med smuss og sjokoladepudding. Enkelt, men akkurat passe slurvete gjør denne sangen til noe spesielt og lokkende. Gitarene er så frekke og trommene så sjuskete at det nesten er på tide å trykke på den røde knappen. Den herlige vokalen gjør dog det hele til en eneste stor dessert med kirsebær. Høstens mote i smurfeland er møkkete dongeri og bluessko.

KORRESPONDENTEN

PRESENTERER:

Monica Bøe, går på amerikastudier i Quito, Ecuador

Bush, Gutierrez, Kjell Magne og meg Så sitter jeg her da, midt i verden (Ecuador -ekvator- demrer det?) og skriver korrespondentbrev i historietimen. For slikt skjer også her, selv om det er betraktelig mye vanskeligere, ettersom universitetets organisasjonsform ligner mistenkelig mye på den norske videregående: klasser på 25, obligatorisk oppmøte, lekser til hver time (for det er timer, ikke forelesninger). Knuffing i gangene, jentene fniser og kniser og tisker og hvisker om den amerikanske utvekslingsstudenten i klassen, og vår høyst kompetente, men svært så konservative lærer, kommer med strenge påminnelser om høyt fravær og formaninger om det meste. Men interessant er det. Ikke tenkte jeg at jeg etter tre måneder skulle sitte og diskutere politikk og statsvitenskap på spansk, men det er for engasjerende til å bry seg om gram-

matikalske og språklige barrièrer. Og her er jeg «gringa», jeg er hvit, jeg er «rik» (alt er relativt), og jeg kommer fra et sosialdemokratisert i-land på toppen av næringskjeden, hvor Kjell Magne styrer litt. Jeg er på den andre siden. I Ecuador styrer USA-vennlige president Gutierrez, og ingen liker ham. Og ikke vil de like noen annen president heller. Her er gjennomsnittslønna for en universitetslærer tusen kroner i måneden. Forsikring er det dårlig med, kriminalitet er det flust med. Regjeringa er korrupt, regionalismen råder, medstudenter blir overfalt med pistol, utenlandsgjelda er svimlende og naturressursene fantastiske. Men det er interessant å være fra den andre siden på den andre siden: Være norsk student i en bananrepublikk (litt mindre nå enn før...), hvor jeg er den rike, den priviligerte. Og

av og til er det litt vanskelig. Fordi alt er sant. Fordi det er lettere å klage enn å innse hvor bra vi egentlig har det. Og noen ganger blir jeg litt flau av meg selv, flau fordi jeg klager over høyt studielån, og glemmer at jeg (og alle nordmenn) faktisk har muligheten til å studere, reise til utlandet, spise grandi på søndager og gå på fylla på onsdager, i motsetning til flesteparten av ecuadorianerne og resten av verdensbefolkningen. Sant nok, av og til har norske studenter i Norge ikke råd til øl, og det skranter alltid med penger i slutten av måneden, men sånn ellers, i sammenligning, noen ganger så har vi det da ålreit? Og mens vi er inne på temaet: Er det passende å nevne at jeg ble veldig full den dagen Bush ble gjenvalgt? Og at mine amerikanske med-utvekslingsstudenter, som er av de

49 prosentene av oppegående befolkning i Statene, ble enda fullere? At vi begravde idealismen i håpløsheten, og hadde for n'te gang en aldri så liten knekk i vår unge og naive idealisme, i denne kyniske og krigerske verden? Og er det passende å si at jeg er utrolig heldig, som er født på rette siden av «the gap»? Jeg kan få meg en super utdannelse og jobb om jeg bare vil nok, jeg kan dra på utveksling hvor jeg vil i verden. Jeg har reise- og sykeforsikring, og om det så bare er spagetti for lange perioder, så får jeg alltid mat i magen. Og sånn, med litt harde fakta og realiteter fra Ecuador som jeg er så glad i, ble jeg minnet på hvor privilegert jeg er. S

KULTURVEKE UTELIV

StåOppJazz: Shining Kvarteret, laurdag 20.11, kl 22:30

Diamond / Demonas / Just Did Doris Garage, onsdag 17.11, kl 22:00

Christianssand String Swing Ensemble Klar Bar, laurdag 20.11, kl 14:00

Dracula

Kvarteret, laurdag 20.11, kl 22:30

Blood Simple

Kvarteret, onsdag 17.11 til fredag 19.11, kl 19:30 Arr.: Immaturus

Gåte

USF, onsdag 17.11, kl 21:00 Arr.: Cinematéket

Meningen med døden

Sunrise (musikk: Lambchop)

Kvarteret, onsdag 17.11, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

Nrk Urørt: DRUNK

Jo Nesbø Madam Felle, torsdag 18.11, kl 22:00

MØTER / DIVERSE 1958 USF, onsdag 17.11, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Lambchop Studentsenteret, torsdag 18.11, kl 21:00

FILM

Ole Bull Teater, laurdag 20.11, kl 22:00

Flora&Fauna Ekosystem Kvarteret, torsdag 18.11, 22:00 Arr.: RF

Cubanismo Macumba, laurdag 20.11, kl 22:00

Studentsenteret, torsdag 18.11, kl 21:00 Arr.: Filmklubben

Anders Kvernberg (utstilling)

Johndoe

Gospelkonsert med Korinter

Piratene

Kvarteret – Stjernesalen, onsdag 17.11 til fredag 19.11

Hulen, fredag 19.11, kl 22:30

Kvarteret, sundag 21.11, kl 20:30

USF, fredag 19.11 og sundag 21.11, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Den akademiske Holberg (utstilling)

Lars Wiik

Euterpe: Bachianas Brasilieiras

Kvarteret, fredag 19.11, kl 22:30 Arr.: ASF Sub

Tårnsalen – Lysverket, sundag 21.11, kl 13:00

Arizona Jr.

Universitetsbiblioteket, onsdag 17.11 til fredag 19.11

Live funk & soul

USF, fredag 19.11 og sundag 21.11, kl 21:00 Arr.: Cinematéket

Fungerer Genéve-konvensjonen?

Chill: A Clockwork Orange

Rick’s Visekjelleren, torsdag 18.11, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

Bergen Bandstand

Fusion, sundag 21.11, kl 22:30

Kvarteret, fredag 19.11, kl 22:30

Jam Erik Moll Band

1880, sundag 21.11, kl 21:15

Garage, sundag 21.11, kl 22:00

Den hemmelighetsfulle leiligheten

Madam Felle, fredag 19.11, kl 22:30

Celebrating Tony Williams

Garage, tysdag 23.11, kl 22:00

Studentsenteret, måndag 22.11, kl 21:00 Arr.: Filmklubben

USF, fredag 19.11, kl 22:00 Arr.: Bergen Jazzforum

Naked (jam)

Galskap!

Deicide / Hades Almighty / Deathcon

Opera, tysdag 23.11, kl 22:00

Skambankt Garage, laurdag 20.11, kl 22:30

Nystemten Banco Rotto, tysdag 23.11, kl 21:30

USF, tysdag 23.11, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Miller’s Crossing USF, tysdag 23.11, kl 21:00 Arr.: Cinematéket

KULTUR 17. november 2004

STUDENTRADIOLISTA Studentradioene i Norge har gått sammen om å lage ei felles spilleliste. Hver uke blir denne oppdatert med tre nye låter.

107,8

104,1

106,1Mhz

Joanna Newsom – Sprout and the Bean J.O.Y– Sunplus Subtle – Red, white and blonde

Libertines – Last post on the bugle Savath+Savalas – Interludio Inconcreto Devendra Banhart – We all know

Holly Golightly – Slowly but surely These arms are snakes – Big news The Jessica Fletchers – How Unlucky (Can you get)

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Ingebjørn Bleie på telefon 55 54 52 21. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

KRONIKK

Intellektuelle i eksil Mange forskere og politikere påpeker nå at norsk integreringspolitikk har vært lite vellykket. Personer med ikkevestlig minoritetsbakgrunn har dårligere levekår, lavere levealder, høyere arbeidsledighet enn gjennomsnittet i befolkningen. De er dessuten overrepresentert i visse typer kriminalitet og underrepresentert i politiske beslutningsprosesser. Noen mener problemet er at mange innvandrere ikke vil integreres, skriver Line Alice Ytrehus, dr.art. ved Universitetet i Bergen. Min avhandling «Intellektuelle i eksil. Integrering og ekskludering i et livsverdenperspektiv» bygger blant annet på eksillitteratur, offentlig statistikk og kvalitative forskningsintervju med politiske flyktninger (akademikere, skribenter, politikere og organisasjonsledere) fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika. Analysen viser at diskriminering hindrer integrering blant personer som selv ønsker mer integrasjon i det norske samfunnet. De fleste jeg har intervjuet, understreker at de er integrerte; de er lovlydige borgere som bidrar til det norske samfunnet, men de opplever seg som annenrangs borgere uten samme rettigheter og muligheter som etniske nordmenn. De føler seg ofte som fremmede som lever på majoritetens nåde, og opplever avvisning ut fra utseende, navn og aksent. Selv etter tiårs forsøk kan anerkjennelse som norsk eller intellektuell kosmopolitt virke uoppnåelig. Ekskluderingen erfares i mange sammenhenger, ikke minst i jakten på utleiebolig, arbeid og selvrealisering. FORVENTINGER TIL DET NYE HJEMLAND

Noen flyktninger ønsker integrering, men klarer det ikke. Andre er lite opptatt av integrasjon. De fokuserer på at de snart skal emigrere tilbake. Slik blir det ikke alltid, men holdningen beskytter mot nederlag, og kan dermed

bidra til å gjøre den enkelte mer tilpasningsdyktig, og absurd nok mer integrert. Omvendt har de som ser på eksilet i et langsiktig perspektiv uten håp om tilbakevending, større forventninger til sitt nye hjemland og blir lettere skuffet. Hva som for den enkelte innvandrer er ideell integrasjon varierer, men alle ønsker seg like økonomiske muligheter. I motsetning til det mange mener, handler integrasjon mer om samfunnets muligheter og hindringer enn om innvandreres vilje. Nysgjerrighet, evne og vilje til å lære har positiv betydning, men er ikke tilstrekkelige forutsetninger for integrering, verken ut fra aktørenes tolkninger eller ut fra levekårsdefinisjoner. Ulike marginaliseringskrefter er virksomme: a) etnisk diskriminering, b) arbeidsgiveres (legitime) valg av arbeidstakere stiller de minst «populære» bakerst i køen, c) strukturelle faktorer, som vanskeligheter med å konvertere utenlandsk utdannelse, d) velferdsstatens klientifiseringsprosess og e) arbeidsmarkedstiltakene kan fungere som et eget kretsløp av arbeidssøkere. Etnisk diskriminering gir særlig grunn til bekymring. Eksklusjons- og marginaliseringsprosessene har store sosiale konsekvenser for individene og gruppene som rammes. Et nærliggende spørsmål er hvordan eksklusjonskreftene skal tolkes. Uavhengig av hva man velger å kalle det, ser slike diskriminerende

Lysteikning Foto:HENRIK OMTVEDT JENSEN / henrik@studvest.no

ØL MED SUGERØR. Lenge til sommeren? I veksthuset til Muséhagen er det sydentemperatur året rundt.

sosiale prosesser ut til å være mer avgjørende enn myndighetenes integreringstiltak. Statistiske analyser av arbeidsledighet viser at integrasjonsprosessen er mye vanskeligere for noen minoriteter enn for andre, og at noen etniske minoriteter og individer har et særlig snevert handlingsrom. Det viser at forestillinger, ytringer og handlinger som har en ekskluderende virkning for utsatte grupper, har sterke kollektive trekk og at vi kategoriserer og klassifiserer etniske minoriteter hierarkisk basert på stereotypier. Fordommer kan få konsekvenser for alle sosiale relasjoner til den som blir utsatt for dem. Imidlertid er det få nordmenn som oppfatter seg som rasister. Er det rimelig å tolke ekskluderingsprosessene som informantene opplever som utslag av rasisme? Svaret avhenger blant annet av hvordan rasisme defineres. RASISME SOM TOLKNINGSSKJEMA

Vi kan skille mellom etnisk diskriminering som får statistisk observerbare marginaliserende konsekvenser, og rasisme som tolkningshorisont, det vil si som subjektiv tolkning av og forklaring på hendelser man har vært utsatt for. Informantene forteller blant annet om å møte motstand og stengte dører som hindrer dem i å realisere sine evner. De opplever seg utsatt for sosiale prosesser som både usynlig-

gjør og mistenkeliggjør dem. Det å oppleve seg som uønsket bidrar til en følelse av hjemløshet. Ulike informanter tolker imidlertid slike hendelser forskjellig. En opplevelsesfortelling om trakassering eller utnytting blir brukt for å illustrere rasisme i én kontekst, men ikke i en annen. Tolkningen varierer fra situasjon til situasjon, fra person til person og over tid. For noen innvandrere kan etnisk diskriminering forstås og til en viss grad aksepteres som et utslag av en nasjonalistisk prioritering av sine egne. Noen forventer «rettferdighet» og samme muligheter som andre innbyggere har, mens andre aksepterer å underordne seg. Rasisme er med andre ord ikke den eneste tolkningsmuligheten. For de fleste mennesker er det stigmatiserende å bli kalt en rasist. Fordi rasisme virker krenkende både på «offer» og «overgriper», åpner beskyldninger om rasisme sjelden for dialog. Samtidig kan den som tolker en ydmykende avvisning som rasistisk, få en meningsfull forklaring som fritar offeret for skyld. I utsatte grupper utgjør rasisme et kollektivt fortolkningsrepertoar som brukes til å forstå og forklare nederlag. Beskyldninger om rasisme kan også bli et verbalt våpen som gir en opplevelse av motmakt. Over tid kan imidlertid rasisme som tolkningsskjema øke avmaktsfølelsen.

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Turbostudent

107,8

TIRSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 18 .00 Monitor 19.00 Metal Daze

104,1

ONSDAG 17.00 Plutopop 18.30 1492 19.00 Aggresso!

17. november 2004

LESARINNLEGG

106,1Mhz TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 18.00 Det Offentlige Rom 18.30 Studentradiolista 19.00 Electrolux 00.00-06.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Helge 18.00 Feita FM

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Levende Ord 14.00 Statsråd 14.30 Brunsj 15.30 Akademia

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Brutal journalistikk I forrige nummer av Studvest er det viet mye oppmerksomhet rundt Vaktetaten på Kvarteret. Den fremstilles som arrogant, brutal og utstyrsfiksert. På lederplass tillater redaktøren seg å si «Studvest kjenner til flere episoder hvor vakter ved Kvarteret har brukt mer vold enn nødvendig i arbeidet.» Dette er alvorlige beskyldninger, og man burde ikke slippe unna med så enkel journalistikk som Studvest bedriver. Hvis man skal fremme en så alvorlig påstand bør det gjøres med belegg, ikke med en «kjennskap» som ikke begrunnes videre. Dette er som om vi skulle hevde at «Kvarteret vet flere journalister i Studvest bevisst forvrenger saker for å skape spennende skandaleoppslag fremfor å bedrive nyansert journalistikk». Vi kommer ikke med påstanden, men er noe fristet. Studvests journalist ble blant annet opplyst om at samtlige personer som jobber i Vaktetaten må ha

offentlig godkjent ordensvaktbevis. Dette medfører at ingen medlemmer av Kvarterets vaktetat kan være dømt for forhold innen sedelighet, vold, narkotika eller vinningskriminalitet. Å ta det med var åpenbart for mye forlangt. Vi kjenner oss ikke igjen i påstandene til leder i Studentersamfunnet i Bergen, Lars Kolbeinstveit, om en vaktetat med voldelig innstilling og provoserende utstyr, tvert imot. Vaktetaten gjør en enorm innsats for Det Akademiske Kvarter og studentene i Bergen, og fortjener bedre enn å bli fremstilt så negativt som de gjør av noen som nyter godt av deres arbeidsinnsats. På en vanlig lørdag har Kvarteret over tusen gjester inne fordelt på 3 etasjer og 7 rom, omtrent 10 vakter skal passe på sikkerheten til samtlige av disse. Da er samband en ekstra sikkerhet både for vaktene selv og gjestene, dersom det skulle oppstå en ubehagelig situasjon. Når det gjelder

bruken av håndjern er man selvfølgelig ekstremt restriktiv med denne, men i enkelte tilfeller oppfører gjester seg så rabiat når de blir bedt om å forlate lokalet at alternativet til håndjern er 4 godt voksne personer som må holde vedkommende i bakken frem til politiet kommer for at han ikke skal skade seg selv eller andre. Alle har krav til å føle sikkerhet i egen jobbsituasjon, dette gjelder også på Kvarteret. Vaktene sørger for sikkerheten til gjestene og arbeiderne, dersom de skal gjøre en god jobb forutsetter det at de har det nødvendige utstyret. Kan hende enkelte synes skuddsikre vester er i drøyeste laget, men dersom det øker følelsen av sikkerhet hos dem som skal rydde opp i de ekstremt sjeldne tilfellene av vold som er på Kvarteret så sier de undertegnede «værsågod». At anonyme kilder mener seg urettferdig utestengt fra Kvarteret er beklagelig, men hvordan skal man

forholde seg til dette? Utestengelser er ikke noe vi kan diskutere fordi det går på personvern. Når det gjelder uttalelsen til den anonyme kilden er den selvmotsigende, å si du ikke har fått grunner, utenom to en anser som usaklige betyr strengt tatt ikke mer enn at en er uenig i begrunnelsen. Det må man gjerne være, men det betyr ikke at begrunnelsen reelt sett er dårlig. Dersom man ønsker å benytte seg av Kvarteret forutsetter det at man kan utvise en viss ordinær folkeskikk, også i beruset tilstand. Videre er det mange utestengelser som blir ad-hoc rett og slett fordi mange som kastes ut ikke akkurat er villige til å opplyse navnet sitt, hvorpå vaktene har lite annet valg enn å nekte dem tilgang senere basert på gjenkjennelse. En mer korrekt beskrivelse av Vaktetaten på Kvarteret er nok en de selv har brukt i sine vervekampanjer: «Marinejeger eller blomsterdekoratør? Velkommen til Vaktetaten».

PÅ VEGNE AV DET AKADEMISKE KVARTER: ODD SEVJE LEDER KVARTERSTYRET RIKKE VESTERGAARD LEDER STJERNESALEN OLA GRANHOLT LEDER SKUMETATEN MICAHEL LYNGSTAD LEDER AKTIVE STUDENTERS FORENING JØRGEN JOHANSEN LEDER KRAFTETATEN CARL CHRISTIAN GRØNDAHL ORDFØRER REPRESENTANTSKAPET KYRRE SØRENSEN LEDER INFOETATEN SILJE LJOSLAND BAKKE LEDER E-TJENESTEN MARTIN HELLAND PRESIDENT REALISTFORENINGEN I BERGEN

å si at vaktene på Kvarteret er voldelige, er totalt urimelig. Selvfølgelig er de opplært på at det verste kan skje. Hvordan skal vi ellers reagere når det plutselig skjer? Mange gjester og interne på Kvarteret tror at vi ikke har den rette myndigheten til å være fysiske mot gjester. Selv om vi jobber frivillig har vi den samme myndigheten som andre godkjente ordensvakter. Vi leker ikke vakter på Kvarteret, selv om vi ikke får betalt. Dette er tydeligvis vanskelig for enkelte å innse.

Jeg vil igjen oppfordre leder av Studentersamfunnet, Lars Kolbeinstveit, til å sette seg mer inn i hva vaktene på Kvarteret egentlig gjør. Kom på jobb noen timer sammen med oss en lørdagsnatt og se hva vi utsetter oss for. Denne kritikken som kommer er etter min mening grunnet uvitenhet over arbeidet i vaktetaten.

Kvarterets vakter Jeg er ikke overrasket over den kritikken som kommer. Men jeg er ikke derimot enig i den. Kritikken fra Studentersamfunnet er ikke ny. Da jeg var leder for Vaktetaten hadde vi enkelte bagatellmessige episoder med Studentersamfunnet hvor jeg fikk høre den kritikken som nå kommer fram. Studentersamfunnet har derimot òg et lite problem med å forholde seg til regler andre på Kvarteret har lettere for å følge. Det at vi har fått samband, skuddsikre vester og har håndjern

tilgjengelig er kun for gjestenes og vår egen sikkerhet. Kvarteret er en av Bergens største utesteder. Og derfor oppstår det en del uønskede situasjoner vi ønsker å løse mest mulig smidig. Det gjør vi nettopp med samband. Jeg har jobbet ett år uten samband og ett år med, og forskjellen er stor. Vi har løst en del situasjoner mye bedre med samband, og gjestenes sikkerhet er derved forbedret. De skuddsikre vestene bruker vi ikke fordi vi er redde for å bli skutt på, men fordi de gir oss en

sikkerhet og beskyttelse mot kniver, slag og spark. Vaktenes jobb er meget utsatt, det er derfor nødvendig å ta de forhåndsreglene man kan ta. Er det ikke i Studentersamfunnets interesse at deres arbeidere og gjester på deres arrangement er trygge? I Vaktetaten som i alle yrker er det folk som begynner som ikke er egnet til den jobben. Kontrollen på de som får lov å fortsette er streng. Selvfølgelig er det enkelte episoder som kunne blitt løst anderledes, men

SVEN ERIK WINDT TIDLIGERE LEDER AV VAKTETATEN

AV ASLAK HELGESEN

Les flere leserbrev på studvest.no

YTRINGAR 17. november 2004

Lesesalsetikette Når man sitter fordypet over en bok eller notater på lesesalen, så hender det rimelig ofte at man mister konsentrasjonen. Grunnene til dette kan være så mangt, men ofte er det på grunn av den enerverende

lyden av en eller annen idiot som sitter og skriver en SMS. Stort sett hver gang jeg har vært på lesesalen har det vært ett eller flere utskudd som har funnet det for godt å taste i vei, øyensynlig helt uvitende om

hvor irriterende den konstante klikkelyden fra mobilen deres er. På mitt fakultet henger det en lapp på hver lesesalsdør om at mobilbruk på lesesalen er forbudt, men dette er tydeligvis noe som et stort, gement

segment av studentmassen ikke har fått med seg, eller funnet for godt å bare drite i. Til dere som leser dette og erkjenner at dere har brutt slik basal lesesalsetikette sier jeg: Gå nå hen og synd ikke mer. Legg den

jævla telefonen din i sekken, og spar meldingsskrivinga til du går ut og tar deg en luftepause.

virksomhet. Hvorfor mener Brekke dette skulle stille seg annerledes i Irak? Nå er det for så vidt ikke vanskelig å skjønne denne tvetydige holdningen til Unge Venstre. Deres eget moderparti deltar tross alt i en regjering som lånte ut våpen til okkupanten i oppkjøringsfasen til krigen og som sendte en symbolsk kontingent offiserer underlagt okkupantens kommando – samtidig som

den påsto å være mot krigen. USA står i spissen for en okkupasjon som har den uttrykte hensikt å gjøre Irak til det som i praksis vil være en klientstat for dem i regionen. Og folk kjemper mot denne okkupasjonsmakten enten Brekke vil det eller ikke. Dersom verden ikke er i stand til å ta standpunkt for motstanden vil det i siste instans legitimere overgrep USA, og andre for den saks skyld, i fremtiden begår

for å fremme sine egne interesser. Den som for øvrig ønsker et innblikk i motstandskampen som er noe mer reflektert enn den amerikanske propagandaen Brekke ukritisk gjengir anbefales å sjekke ut Komitéen for et fritt Irak sitt nettsted http://www.frittirak.blogspot.com/.

ANDREAS THORSEN

En krig er en krig Øystein Brekke fra Unge Venstre beskylder i Studvest nr. 27 AKP, RV og Komitéen for et fritt Irak for i realiteten å være krigshissere på grunn av støtten til den irakiske motstandsbevegelsen. At Unge Venstre ikke vil være med på dette er så sin sak, at de forsøker å grunne det i et antikrigsstandpunkt er noe helt annet. Det burde være lett å ta et standpunkt i forhold til krigen som, på tross av hva Bush har påstått,

pågår den dag i dag. Det er en krig der det er en okkupant som forsøker å forme det okkuperte landet etter sine ønsker. Dette gjør de blant annet ved hjelp av en provisorisk regjering innsatt av okkupanten og som styrer på okkupantens nåde. Denne regjeringen er det Brekke vil ha oss til å støtte opp om. Under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-45 ville det å støtte en slik regjering blitt sett på som kollaboratør-

MATHIAS BISMO

Støtt motstanden mot okkupasjonen I forrige Studvest kritiserer Øystein Brekke fra Unge Venstre motstanden mot okkupasjonen av Irak. Han mener opprørene «forlenger krigen og skaper kaos» i landet. Innledningsvis vil jeg si at nasjonale frigjøringskamper ikke er noe nytt historisk sett. Den væpnede motstanden mot kolonimaktene burde være velkjent. Jeg mener dette var legitime reaksjoner på brutale overgrep mot befolkningen i koloniene. Menneskene i disse landene var ofre for andres overherredømme og imperialisme, og de ville naturlig nok ha selvstendighet. At protestene søker å ramme okkupasjonsmaktenes infrastruktur, personell og styringsredskaper, burde heller ikke

være overraskende. Det er tvert imot effektive strategier for å svekke okkupantenes muligheter for varig hegemoni. Både de som ville stanse Hitlers imperiebygging i Norge, og Viet Congs geriljabevegelse i Vietnam benyttet vold for å hevde sine rettigheter. Sistnevnte hadde masseoppslutning fordi så mange identifiserte seg med og støttet deres sak. Selv om menneskeliv, også uskyldige, gikk tapt, noe som dessverre skjer i kriger, lå hovedansvaret på overgriperne, det vil si henholdsvis det nazistiske Tyskland og Quislings regjering og USAs myndigheter. I Irak er det også USA som skaper motstand, som langt fra bare

består av kidnappinger, selv om en del opprørere ser på disse som effektive for å få gjennomslag for krav. Ikke-voldelige demonstrasjoner er mer utbredt, uten at media er særlig villig til å dekke disse. Hver gang Bush og hans enorme våpenarsenal brukes, rekrutteres nye irakere som vil slåss for uavhengighet. Selv om jeg ikke står inne for flere av gruppenes politikk, likeledes som jeg ikke står innefor alt hva Viet Cong mente, støtter jeg deres rett til å styre seg selv. Samtidig mener jeg at det er denne motstanden som har umuliggjort amerikansk invasjon av andre land i «Ondskapens akse». Ingen vet hvor mange de amerikanske okkupantene har drept,

selv vil de ikke lage oversikter. Men det kan være så mange som oppmot 100.000 siden invasjonen 20. mars 2003. Uansett er tallet mange, mangedoblet de menneskene som opprørene har tatt livet av. Når Brekke snakker om «kaos» er det nettopp det USA har skapt. Da bombingen av Falluja startet, antok FN at hele 50.000 sivile var igjen i byen. Røde Kors har med god grunn fryktet en katastrofe for befolkningen. Det har gått så langt at Iraks president har fordømt angrepet og det respekterte Islamske partiet har trukket seg og sin minister fra regjeringen i protest. Med sin hensynsløse framferd (vi husker også torturavsløringene) er

det USA som forlenger krigen fordi de bygger opp et bredt hat mot seg selv (regjeringen har knapt kontroll i Baghdad og har minimal oppslutning blant folk). Samtidig forenes nå sunni- og shiamuslimer, som tidligere var bitre fiender, mot en felles fiende. Det betyr at mulighetene for fellesskap og langt mindre kaos enn idag, kan utvikle seg videre dersom okkupasjonsmakten(e) trekker seg ut umiddelbart og gir Irak nasjonal frihet.

THORLEIF BERTHELSEN INTERNASJONALE SOSIALISTER

AHED?AA7H ? IJK:L;IJ L;HJ >EDEH;HJ C;: AH +&&$ A7D :K DEAE :K =@;HD; L?B <EHJ;B@7 L;H:7 EC5 L?B :K EFFBOI7 EC DEAE ?DD7D :?JJ <7= ;BB;H ?DJ;H;II;<;BJ5 IAH?L EC :;J >@v EII$ J7 AEDJ7AJ C;: AKBJKHH;:7AJ¤H ?D=;8@¤HD 8B;?; Fv J;B;<ED ++ +* +( (' % *' *) ** ,*$

Kulturstyret (KS) er Studentsamskipnaden (SiB) sitt kulturpolitiske organ. Hovedoppgaven vår er å fordele den summen SiB hvert år setter av til studentkulturelle formål. Det dreier seg om omtrent en million kroner, og vi gir støtte i form av driftstøtte, prosjektstøtte og oppstartstøtte.

K U LT U R S T Y R E T S Ø K E R N Y E M E D L E M M E R Kulturstyret trenger totalt 9 nye medlemmer for året som kommer, samt 4 varamedlemmer. Det skal også velges leder og nestleder for 1 år. Ledervervet er kompensert. Arbeidet i Kulturstyret består i hovedsak av behandling av søknader og kontakt med de ulike studentorganisasjonene. I tillegg planlegger og gjennomfører vi kurs for studentorganisasjoner hvert semester. Vi ønsker oss søkere fra alle deler av studentkulturen. Vi stiller krav til at søkerne er SiB studenter, og at de har minst ett semester bak seg med et verv i en studentorganisasjon.

Søknadsfrist: 24. november 2004

S k r i v l i t t o m d e g s e l v, d i n o r g a n i s a s j o n s b a k g r u n n o g h v i l k e v e r v d u s t i l l e r t i l . Send søknaden til: Kulturstyret, Parkveien 1, 5007 Bergen, eller på e-post: kulturstyret@uib.no Spørsmål kan sendes til leder av valgkomiteen på epost: michael.lyngstad@student.uib.no

For mer info om Kulturstyret: www.kulturstyret.no

HIJ9>:G > JIA6C9:I :C<A6C9 6JHIG6A>6 C:L O:6A6C9 H@DIIA6C9

;DGIH6II BJA>< u H£@: I>A HIJ9>:HI6GI ;:7GJ6G '%%* International Education Centre (IEC) har i snart 10 år tilrettelagt studier i utlandet for studenter på universitetsnivå. IEC representerer og gir informasjon til over 60 universiteter i Australia, New Zealand, Canada, USA, England, Skottland, Irland og Spania.

Kontaktinfo: IEC Bergen, Strandgt. 6, 5013 Bergen, 55 55 83 60, bergen@iec.no Vi gjør oppmerksom på at det ved noen universiteter, og innenfor enkelte studieretninger, kan være fullt eller for sent å søke. Ta kontakt med ditt nærmeste IEC kontor for mer informasjon.

lll#^ZX#cd B:9 K:G9:C HDB HIJ9>:EA6HH

ALLMØTE PÅ HULEN SØNDAG 21.11 KL 1800 saker som vil bli tatt opp:

- orientering fra styret - Valg av Hulens 10 medlemmer og 4 vara til Stiftelsen Hulens Representantskap

Representantskapet er Hulens øverste organ og har følgende hovedoppgaver:

For å kunne velges inn i representantskapet må du oppfylle følgende kriterier:

- Godkjenning av Hulens budsjett, årsrapport, handlingsplan og årsregnskap - Overholding og oppdatering av Stiftelsens statutter - Valg av Hulens hovedstyre - Å være et kompetansorgan for hovedstyret

§ 2.3.2. Allmøtets oppgaver

“...Kandidater til representantskapet skal tidligere ha innehatt tillitsverv i stiftelsen i minst 1 år, vært ansatt i stiftelsen i minst et år eller hatt styreverv i medlemsorganisasjoner tilknyttet Norsk Rock Forbund. Antall medlemmer uten tidligere tilknytning til tilstuftelsen , slik beskrevet over, skal ikke overstige tre. Det må ha vært avholdt minst et ordinært representantskapsmøte fra kandidatens avgang fra tidligere styreverv i stiftelsen eller ansettelsesforhold til kandidaten kan velges inn i stiftelsens representantskap...”

Stiftelsen Hulens representantskap består av 15 medlemmer, hvorav 10 velges av Hulens allmøte. De øvrige medlemmene er: 3 fra velferdstinget, en fra ASF og en fra RF. Disse velges i sine respektive organer.

I tillegg til alle nåværende og tidligere arbeidere på Hulen har alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen Stemmerett Spørsmål rettes til nestleder Heidi Hetland på telefon 40872036 eller per mail til heidi@hulen.no

STIFTELSEN HULEN SØKER NY FORRETNINGSFØRER Hulen er en privat stiftelse som blir drevet av studenter på idealistisk grunnlag. Det jobber til enhver tid rundt 150 frivillige ved stedet. Lokalene dekker diskotek, konsertscene og to barer. Bardriften har en årlig omsetning på rundt 3 millioner og konsertvirksomheten en omsetning på 2 millioner. Stiftelsens daglige drift blir ivaretatt av Hulestyret.

www.studvest.no

Forretningsfører

- skal være et kontrollorgan over den økonomiske driften i Stiftelsen. - skal være et bindeledd mellom Stiftelsen, regnskapsbyrå og revisor. - skal være en økonomisk kompetanseperson med kontakt med de offentlige myndigheter. - samarbeider tett med styrets økonomiansvarlig rundt den økonomiske driften. - skal være behjelpelig ved utforming av budsjett. - har møteplikt på representantskapets møter, 6 ganger årlig. - skal legge fram månedlige regnskap for styret. - skal være behjelpelig i økonomiopplæring av styret.

Kvalifikasjoner:

- Økonomisk kompetanse - Evne til å jobbe både selvstendig og i samarbeid med andre. - Styreerfaring fra andre idealistiske organsiasjoner er ønskelig, men ikke nødvendig.

Vi tilbyr:

En utfordrende stilling i spennende omgivelser, godt arbeidsmiljø i utradisjonelle omgivelser. Stillingen er en deltidsstilling, og er lønnet. Opplæring vil bli gitt.

Klikk deg inn på studvest.no og sjekk ut vår nye webavis

Spørsmål rettes til Hans Gretting på tlf 928 99 906. Søknad merket forretningsfører sendes innen 15.12.04 til Stiftelsen Hulen, Olav Ryes Vei 48, 5006 Bergen eller per e-post: hans@hulen.no

ANSETTELSE FRA 1. JANUAR

Har du lyst til å engasjere deg? Studentrådet skal velge representanter til en rekke verv og du kan stille som kandidat. For å stille til valg må du være student ved UiB og møte personlig på møte i Studentrådet mandag 6. desember klokken 17. i lille auditorium på SV-fakultetet. Har du spørsmål eller vil melde ditt kandidatur send en e-post til nsu@uib.no eller ta kontakt med NSU-Bergen på 55 54 52 05. Mer info og flere verv på www.nsubergen.no

Følgende verv skal velges: (tallene i parentes angir antallet studenter som skal velges) 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16.

Universitetets forskningsutvalg (2 repr. + 2 vara) Universitetets utdanningsutvalg (3 repr. + 3 vara) Arbeidsmiljøutvalget (1 observatør + 1 vara) Den sentrale klagenemd (2 repr. + 4 personlige vara) Innstillingsrådet for studentlegat (1 repr. pr fakultet + vara) Likestillingskomiteen (3 repr. + 3 vara) Rådet for funksjonshemma studenter (2 repr. + 2. vara) Rådet for utviklingsrelatert forskning og utdanning (2 repr. + 2. vara) Rådet for førstesemesterstudier (2 repr. + 2 vara) Skikkethetsnemda for lærerutdanningane (2 repr. + 2 vara) Styret for senter for kvinne og kjønnsforskning (2 repr. + 2 personlige vara) Styret for Universitetsbiblioteket (2 repr. + 2 vara) Styret for Bergen Museum (2 repr. + 2 vara) Utvalg for kunstnerisk utsmykking (1 repr. + 1 vara) Det sentrale valgstyret (2 repr. + 2 vara) Studentenes valgstyre (5 repr. + 5. vara)

Ikke-pamper oppfordres til å melde sin interesse!

APROPOS

Open scene Skumle, irriterande og ikkje minst spesielle. Dei er rundt deg på alle kantar. Du ser dei kome mot deg og du spring i motsett retning. Folk utan sosiale antenner er rett og slett skremmande. Vi har vel alle ein venn som ikkje klarer å vere stille når tausheit er gull. Ein ven som ikkje har skjøna at jantelova vart skriven for å bli brukt. Etter ufrivillig å ha høyrt på min ven med dette problemet, har eg forstått såpass at skryting er viktig når personar med nedslipte antenner har gruppemøte. Sjølv om du kjenner deg makteslaus må du vere klar over at det er eit lite håp for din kjære ven. Det skal skine eit lite lysglimt i tunnelen for alle saman. Bergen kommune har for dei som ikkje er klar over det, laga til open scene for menneske med sosialiseringsforstyrringar. Dette går føre seg på Torgallmenningen, midt i kjernen av Bergen. Dagleg kan du sjå jenter og gutar med svarte jakker surrande rundt mellom benkane utanfor Sundtbygget i håp om å få kontakt med dei forbigåande. I byrjinga forstod eg ikkje heilt kva dei svartkledde ville meg. Eg vart litt redd. I det eine augeblikket vart eg overaust med høflegheit og gode tilbod, men då eg gang på gang takka nei til tilbodet, vart det plutseleg slutt på det to minutt lange venskapet. Sakte utvikla det seg til å bli ein angst for å gå over Torgallmenningen. Som ein naken palestinar i Jerusalems gater kjende eg meg angripen frå alle kantar. Det hendte eg gjekk omveg rundt Nordnes berre for å komme meg uforstyrra ned til Fisketorget. No som eg veit kvifor den relativt sunne ungdommen jagar etter folk syns eg det er greitt å gå over Torgallmenningen igjen. I grunn er det eit vakkert tiltak som eg gjerne vil be min ven bli med på. Ikkje berre får jentene og gutane øving i sosiale ferdigheiter, dei får i tillegg ein god del frisk luft. Ungdom utan sosiale antenner har ikkje bruk for at vi tar dei med på vorspiel og andre usunne aktivitetar. Det dei treng er ei svart jakke og gode sko slik at dei er riktig utstyrt til å springe rundt for å tilby mobilabonnement. Skal ein klare å takle sosiale situasjonar må det øving til. Og som vi alle veit gjer øving meister.

Påskenøtter

Julehilsen til Per Kristian Foss Denne uken overbringer vi gullkorn fra Norsk Student Union sin kampanje, der studenter ble oppfordret til å sende inn et ferdigskrevet julekort til Per Kristian Foss. Mange tok seg imidlertid tid skrive en ekstra, personlig hilsen ved siden av. Vi viderebringer de beste av disse, ekte og usensurert: – Jeg vil hjem til mammas kjøttkaker. Buhu! – Angrer på at jeg stemte Venstre sist, for da ble det dere likevel. – PS. Du er tøff. – Jeg kommer til å savne mamma og pappa i julen neste år. God ferie. – J..vla rasshøl. Håper nissen tar deg. – Faens nissemann! Håper du snør inne i huset ditt, så du ikke får reise på juleferie. – Håper du får en fortreffelig julefeiring sammen med «familien» din, så skal jeg prøve å kose meg alene på

hybelen med en grandiosa. – God jul og et gledelig nyttår. – Du er kul, heia PK. – Du er bare avskum, din hvite nigger. – Kristin Clemet skal du få billig av meg. – Hvorfor bryter du handlingsregelen? – Hvorfor klage? Jeg har vært i rennesteinen (heroin), og har nå lagerjobb ved siden av studiene. – Don't be economic girliemen! – Bø! – Eg kjem og tek bilen din. Seriøst.

I tillegg var det nokon som teikna litt

Sytetonen Klag til Onkel Anton: sytetone@studvest.no – Hvorfor kan ikke Kvarteret være mer som Exodus eller Roofgarden og spille kommersiell musikk som folk gjenkjenner, musikk som man kan drikke seg full til og danse til? Den siste låta til Scooter er jo råbra og drittøff! Kvarteret spiller samme gamle rockehits om og om igjen. De har faen meg en del å lære fra DJ Howard fra NRKmPtre, syter en fast gjest på Kvarteret som savner russetiden. – I den nye Ikea-katalogen har de et servicesett som heter Minuskler. Men på boksen står dette navnet skrevet med versaler. Dette er utrolig irriterende ettersom «minuskler» faktisk betyr små bokstaver. Dette burde derfor ikke skrives med store bokstaver, sier en layoutnerd på Studvestdesken. – Altså. Folkeskikk?! De skal lære oss folkeskikk?! Hvordan i all verden passer dette med å skulle forberede oss til arbeidslivet, undrer en oppgitt jusstudent. I stedet for de sedvanlige klagene på Studværsts journalistikk og sedvanlige mangel derpå, har vi denne uken fått tilsendt følgende subtile melding over nettet fra et herværende serveringssted:

ØMERKE ILJ T M

Trykksak

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206