Studvest 2004 30

Legomeisterskap

STUDVEST ONSDAG 1. DESEMBER 2004 - NR. 30 - ÅRGANG 59 - WWW.STUDVEST.NO

SIDE 12-13

VEKE 49

Mange av studentorganisasjonane på huset kritiserer Kvarteret for å berre prioritere konsertar og ølsal framfor alt som smaker av kor, debatt og teater. Kvarteretleiinga, med sjefane Odd Sevje og Ivar Strand (biletet) i spissen, kjenner seg ikkje igjen i kritikken.

Fleire ledige

Tv-tematikk

Arbeidsløysa blant høgt utdanna er no 20 prosent høgare enn det den var i fjor. For dei med lav utdanning går arbeidsløysa ned.

SIDE 6

Bergenspulsen Det er gata der mange av oss bur, handlar, drikk oss fulle og vandrar rundt dagleg. Men Nygårdsgaten er ikkje slik den ei gong var.

MIDTEN

Årets medisinarrevy «Snytt på nytt» er like rundt hjørnet. Den inneheld mellom anna lesbepatruljer, OL for bergensarar og sjokkerande SIDE 9 avsløringar om media.

Foto: RUNE ELLERTSEN / rune@studvest.no

– Dei vil berre selje øl

N 2

NYHENDE SIDE 2 1.21. desember januar 2004 2004

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur/Foto) Fax: 55 32 84 05 PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

ANSVARLEG REDAKTØR: Vemund Jensen Telefon: 986 69 048 NYHENDEREDAKTØR: Eirik Meling Telefon: 922 40 160 KULTURREDAKTØR: Ingebjørn Bleie Telefon: 414 34 464 FOTOREDAKTØR: Anniken C. Mohr Telefon: 456 62 169

NYHENDEJOURNALISTAR: Øyvind Lefdal Eidsvik Fredrik Bjørgo Iselin Åsedotter Strønen Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Maren Næss Olsen Yngve Garen Svardal Heidi Torkildson Ryste Askill Harkjerr Halse Gert Ove Mollestad Stine Irèn Myklebust Austgulen

Signe Vinje Stina Steingildra Petter Lønningen KULTURJOURNALISTAR: Pål Hauff Hvattum Walter N. Wehus Anja Haukeland Eirin Eikefjord Magnus H. Rognhaug Stine Helgesen Frode Andersen

Bente Vatn Geir Kristiansen Frank Lande Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit Ingrid Handeland Pål Skogrand FOTOGRAFAR: Trond Sørås Per Christian Solheim Marte Vike Arnesen

Marthe Svantesvold Henrik Omtvedt Jenssen Rune Ellertsen Jon Are Rakvåg GRAFISK UTFORMING: Simon Næsse Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget

ILLUSTRATØRER: Monika Tronstad Lina Beate Raknes ANNONSER: Jørgen Yri Tlf. 938 09 069 Kari Misje-Wold Tlf. 977 10 235 Fax. 55 32 97 99 annonse@studvest.no

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

Flørter på eksamen Hva tenker eksamensvaktene på mens du sliter med eksamen?

Tekst: EIRIK MELING eirik@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

– Du kan jo ikke sove, så jeg studerer mennesker. Om morgenen gjetter jeg gjerne på hvem som går tidlig. Hun har ingenting å gi, tenker jeg gjerne.

Men så viser det seg at jeg tar feil, hun satt bare og vurderte oppgaven.

John Manum er 68 år og eksamensvakt. Han sammenlikner ventetiden på eksamen med det å vente på et fly.

– Jeg har alltid studert mennesker på flyplasser, særlig jentene. Det dukker gjerne opp et takras. Da gjør jeg meg flid med å finne ut hva som er pent med henne. Kanskje hun har pene ben, eller pene øyne? Noe er det alltid.

VAKT I 40 ÅR

John er høgt oppe i eksamensvakthierarkiet med nesten fem år i bransjen.

– Jeg er hovedvakt nå, det vil si at jeg passer på at alt går rett for seg, mens de andre surrer rundt og deler ut papir.

Men det finnes vakter med mer erfaring.

– På Studensenteret er det ei som har vært eksamensvakt i 40 år. Så lenge vil nok ikke jeg holde på. Du skjønner, det er en øvre grense for hvor gammel en eksamensvakt kan være. Før var det 80, men nå er den satt ned til 75 år, sier 68-åringen.

APRILSNARR

John har vært i media før og forteller gjerne historien. Innestemmen er glemt, selv om det er flere som ikke er ferdige med eksamen.

– Jeg ble intervjuet av en journalist i NRK Hordaland om en sak.

Noen dager senere traff jeg samme mannen og da hadde han en ny sak han ville at jeg skulle kommentere.

At det var første april tenkte ikke John på.

– Jeg gikk rett på og tenkte ikke på hvilken dag det var. Journalisten var jo hyggelig, men jeg ble lurt.

Litt senere er eksamen over og John rydder opp sammen med Margot Husebø, som også er vakt i dag. Først er det seriøs og skikkelig rydding, men snart slår flørteren til.

Og da kommer historien på ny.

– Jeg gikk rett på, jeg tenkte jo ikke at det var første april. S

NÅ BEGYNNER DET. Svein Alvsaker overvåker mens Sølvi Waage Grindheim deler ut eksamensoppgaver. Onomastikk var blant fagene som hadde eksamen på Salem denne dagen.

RELIGIØS EKSAMEN. Altertavle og reklamer for misjonærer i fjerne land er også en del av eksamenshverdagen. John Manum flørter med Margot Husabø i Salem, lokalet til Norsk luthersk misjonssamband.

2

L LEIAR

1. desember 2004

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN

Siden alle er lei av studentsyt kommer StudVest her med en oppfordring til nettopp å syte og klage. Hva skal studentene klage på? I disse tider er det opplagt: karakteren du fikk på eksamen. Det hender at det er skjedd noe «galt» og karakteren er mye dårligere enn ventet. Da slår de fleste studenter seg til tåls med situasjonen, gråter sine tårer i enerom og synes det er for jævlig. Svært få vet at man kan kreve en begrunnelse for karakteren. Om den ikke holder mål, har man anledning til å klage og få oppgaven bedømt på ny. (Fra artikkelen «Hvordan klage på sensuren?», Studvest nr. 16, november 1979.)

Studenthuset Det akademiske kvarter må feira jul utan skjenkjeløyve. Bystyret har utsett handsaminga av saka til 30. januar. Samstundes har søknaden om overflytting av skjenkjeløyve frå NHH blitt avvist i skjenkjerettsutvalet. Åse Himle sit i bystyret for SV. Ho kallar saka delikat. – Det er umogleg å gi skjenkjeløyve til Kvarteret utan å gi rundt 20 andre etablissement løyve. Dersom berre Kvarteret får løyve, risikerer kommunen over 20 rettssaker. Etter det rettslege tapet overfor Hotel Ambassadeur, som kosta kommunen 14 millionar kroner, er ein naturleg nok forsiktig med nye vedtak, seier ho.

Kvarteret arrangerer også no namnekonkurranse for puben på huset. (Fra artikkelen «Edru jul i Kvarteret», Studvest nr. 16, 7. desember 1994.)

SiBs løpegutt n n Stillingen som styreleder for Samskipnaden i Bergen er den viktigste stillingen studentpolitikerne i Bergen velger folk til. Denne personen leder en organisasjon som fordeler nærmere 25 millioner kroner til studentene og styrer et budsjett på åtte ganger den størrelsen. Derfor er det viktig at studentene, som betaler for mesteparten av gildet, har mulighet til å sjekke hvordan denne oppgaven utføres.

n n I dag er det ikke slik. Og det virker heller ikke som det vil bli slik om sosialdemokraten Øyvind Olufsen blir valgt som styreleder i SiB på tirsdag. Han vil i utgangspunktet ikke ha åpne styremøter, slik alle studentlistene krever.

Listene vil også ha offentlighet i saksbehandlingen. Det vil Olufsen ha kun hvis Velferdstinget kan forsvare utgiftene dette medfører. Olufsen virker mildest talt uklar på hva han selv mener i disse spørsmålene. Hva han egentlig mener bør være fullstendig klart før valget av ny styreleder gjøres, ellers risikerer studentpolitikerne igjen å gå i fjorårets felle – de velger seg en styreleder som blir SiB-administrasjonens løpegutt istedenfor studentenes frontkjemper.

Overstyring av Universitas

n n Forrige fredag valgte styret i studentavisa i Oslo, Universitas, ny ansvarlig redaktør. Klubben, som består av samtlige som jobber i avisa, hadde tidligere i uken enstemmig innstilt på den interne søkeren Dag Stian Husby som ny redaktør. Styret valgte imidlertid ikke å følge klubben sitt råd. n n Den siste tiden har Universitas vært i hard kamp med Studentparlamentet på UiO om både støtten til avisa og avisas kritiske dekning av nettopp Studentparlamentet.

Mange mener at dette er studentpolitikernes takk for sist siden det var nettopp de tre studentpolitikerne i styret og til slutt studentpolitiker og styreleder Vegard Kjesbu sin dobbeltstemme som gjorde at klubbens ønske falt og en ekstern søker ble ansatt. n n Vi støtter de ansatte i Universitas sin kamp mot studentpolitikere som lik et gufs fra 70-tallet prøver å styre den frie pressen. Uten frie studentmedia mister student demokratiet et livsnødvendig korreks.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Illustrasjon: MONIKA TRONSTAD

n n Offentlighet, heter dette, og er regulert gjennom Offentlighetsloven. Nå er SiB organisert på en måte som gjør at de ikke er pliktige til å følge denne loven, men moralsk sett burde de selvfølgelig gjøre dette på lik linje med universiteter og høyskoler, for ikke å forglemme søstersamskipnaden i Trondheim. SiB er primært en offentlig organisasjon som fordeler studentens goder, sekundært en privat bedrift. I praksis innebærer dette at SiB sine styremøter burde være åpne for alle og at saksbehandlingen burde være offentlig tilgjengelig gjennom en postjournal.

Kulturell besudling KOMMENTAR

siste skanse av kulturell kompetanse og infisere Kulturnasjonen med rampete kunstignorans, tarvelig celebritetsglamour og Se&Hør-lusekofter.

Gemenitetsinnføringen er et faktum.

Kulturnorge går en ny firehundreårsnatt i møte. Mest sannsynlig går det til helvete.

Men man må jo innta en viss ironisk distanse til den inntrufne kulturkatastrofen.

For kunne man egentlig forvente noe annet?

Velkommen til Besudlingens tid.

Julen er neddynget av neonnisser, solnedganger overskygget av elg og kjærligheten tilgriset av pinlige klisjéer. Frp har belemret Spanias solkyster med en stivbent eldrebølge og tabloid dagspresse. Og nå har de sneket den ultimate besudling inn i kulturens høyborg, Kulturrådet.

Personifisert av rådets nyeste medlem Knut Haavik, hjemmeMan burde kanskje skjønt at noe skurret hos reportasjenes og da et enkelt nek fra landet som anser vulgærpopulismens rødvin som en syndig tilsnikelse ble mann. oppnevnt til kulturminister.

Kultursynserne er i harnisk.

Tretten forståsegpåere av åndsI et historisk perspektiv har ikke elitistisk kaliber har til nå gitt råd om vårt pietistiske fedreland akkurat vært lavbudsjettsfilm og nisjeteater, bygget kjent som en høykulturell bastion. operaer og synset om sjeldne smøreDiverse firehundreårsnetter, flaue rier og kompleksrammet kvotekunst. filmflopper og Aune Sand-kalkuner Men nå er katastrofen et faktum: har i sin tid mørklagt norsk åndsliv, det er bare tolv forståsegpåere av og kaster ennå grelle skygger over det. åndselitistisk kaliber igjen som kan gi Man burde kanskje skjønt at noe råd om lavbudsjettsfilm og nisjeteater, skurret da et enkelt nek fra landet som bygge operaer og synse om sjeldne anser rødvin som en syndig tilsnikelse smørerier og kompleksrammet kvoteble oppnevnt til kulturminister. kunst.

Og kulturnasjonen eksploderte Et folkelig alibi har infiltrert ikke akkurat i lysfontener da en moskulturens voktere. Egenhendig sing med ett stykk gylden halvmeter, vil denne ene kunne forsøple og litt homoerotisk reiselitteratur og en tilsmusse selve Kulturen, bryte ned slunken novellesamling på meritt-

listen ble utropt til den nye Hamsun av en noe fallert kulturavis.

Den mest banebrytende kulturelle debatten siden samnorsken har dreid seg om hvorvidt 2 x 45 minutters kamp om en lærkule på gressflekker kan smykkes med den høyverdige kulturdefinisjonen.

Vi lever i en nasjon av naive pyramidespillere og kristenfundamentalister hvor man lar uvurderlige kulturskatter bli stjålet på grunn av ytterst lemfeldig overvåking.

Det lar seg nesten gjøre å grafse til seg kulturmidler ved å filme berusede quart-ungdommers løsslupne telttafseri og deretter legitimere egne perversiteter ved å kalle snik-kikkeriet kunst.

I lys av vår noe brokete kulturhistorie, fremstår Kulturrådsutnevnelsen som en bekreftelse på at Norge anser kultur som en salderingspostert nisjeinstitusjon. Man kunne ikke forvente annet i et land hvor vårt lille snev av kulturvett stadig undergraves.

Kulturrådets folkelige alibi er ikke det triste unntaket som bekrefter en mindre trist regel. Det er en typisk og desillusjonerende manifestering av selve regelen.

Dessverre. S EIRIN EIKEFJORD / eirin@studvest.no Kulturjournalist i Studvest

3

N

NYHENDE 1. desember 2004

VIL GJØRE STUDENTPOLITIKK SEXY

– FOR MANGE HAR FULLFØRT LÆRERUTDANNINGEN

Nyvalgt leder i Velferdstinget i Trondheim, Edina Ringdal (22) vil gjøre studentpolitikken mer sexy, skriver Adresseavisa. Hun var oppgitt over alle utvalgene, rådene og organene studentene må forholde seg til. Ringdal mener det er skapt en kunstig avstand mellom studenter med verv og de uten. – Jeg gikk til valg på å gjøre studentpolitikken mer sexy. I sexy ligger det at vi har makt, vi får gjort noe, og at vi snakker direkte til folk, forklarer hun. Ringdal har erfaring fra studentpolitikk i Porsgrunn. Også her merket hun at folk begynte å snakke annerledes når de fikk verv, og at de fjernet seg fra folk.

– Det er grunnlag for å hevde at for mange studenter har sluppet igjennom i lærerutdanningen, sier nestleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen, Søren Fredrik Voie (H). Komitéleder Rolf Reikvam (SV) hevder det ikke finnes noe dokumentasjon på det. Voie mener det er viktig at uskikkete lærere blir stoppet i tide og sier at det nok finnes en del feige øvingslærere som ikke sier i fra. Han baserer sin uttalelse om skikkethetsvurderingen på tilbakemeldinger han har fått. Reikvam på sin side mener at skikkethetsvurderingen av studentene er utdanningsinstitusjonens ansvar, og at det derfor blir for lettvint å skylde på øvingslærerne, melder utdanning.ws.

Valgte den mest erfarne Et HiB-valg med rekordoppslutning førte Erik Bratholm Eidsvik til topps i Studentparlamentet.

VEMUND JENSEN vemund@studvest.no

Aldri har så mange brukt stemmeretten sin som ved årets valg til Studentparlamentet på Høgskolen i Bergen (HiB). Ved hjelp av web-valg klikket 29,6 prosent av studentene seg via It's Learning og markerte sine favoritter til neste års parlament. Det er nesten en firedobling av fjorårets valgdeltakelse.

Allmennlærerstudent Erik Bratholm Eidsvik gikk av med seieren i ledervalget med 36,6 prosent av stemmene. Han har mye erfaring fra studentstyrer på HiB og mener selv at det var dette som skilte ham mest fra de andre kandidatene.

Nå ser han frem til fulltidsstilling som leder.

– Jeg er kjempefornøyd. Og det er flott at det var så høy valgdeltakelse, det legitimerer studentenes makt på skolen, sier Eidsvik.Hans hjertebarn er internasjonalisering.

– Høgskolen må være konkurransedyktig, gjerne gjennom å samarbeide med skoler utenfor Norge.

I tillegg synes han at det bør settes strengere krav til forelesernes pedagogiske evner.

– Dette er krav som kommer fra alle studiesteder på Høgskolen. Det må settes krav til det pedagogiske, ikke bare det faglige.

Både den nye lederen for Studentparlamentet og den avtroppende, John Erling Nordbø, synes årets valg var vellykket. Men begge synes at Valgkomitéen kunne vært mer aktive i arbeidet mot studentene, for eksempel ved å arrangere valgdebatter. S

SLIK GIKK HIB-VALGET Erik Bratholm Eidsvik ble valgt til ny leder i Studentparlamentet med 36,6 prosent av stemmene.

Asgeir Steinsland Hansen fikk 28,8 prosent og Lars-Olav Hausberg 26,6 prosent.

Valgdeltakelsen totalt - 29,6 prosent Nygård - 40,8 prosent Haugeveien - 37 prosent Mølendahlsveien - 24 prosent Landås - 22,6 prosent Haukelandsbakken - 22,3 prosent

4

IKKE FORPLIKTET Studentsamskipnadene er særlovsselskaper, ikke tradisjonelle offentlige organer. De er derfor ikke forpliktet til å følge offentlighetsloven som krever åpne dokumenter.

Presses til å åpne SiB

Styret velger selv om de vil ha åpne møter, offentlige sakspapirer og offentlig postjournal (oversikt over inn- og utgående post).

Av samskipnadene i de store byene er det bare den i Trondheim som jobber etter offentlighetsloven. De har ikke åpne styremøter.

NY SJEF. Øyvind Olufsen vil bli ny styreleder i SiBs villa. Han blir nødt til å gjøre samskipnaden mer gjennomsiktig for studentene.

Hestehandel gjør Øyvind Olufsen til ny styreleder i SiB. Studentpolitikerne krever at han gjør Samskipnaden mer åpen for studentene.

Tekst: EIRIK MELING eirik@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har flere ganger vært kritisert for ikke å være åpen nok. Det har vært vanskelig å få tak i styrepapirer, de har ingen offentlig postjournal (oversikt over inn- og utgående post) og de har styremøter bak lukkede dører.

Nå virker det som det blir forandringer. Studentpolitikkens øverste organ, Velferdstinget, skal velge nye studentmedlemmer i styret 7. desember. Studentene har både styreleder og flertallet. Det blir opp til disse

om Samskipnaden skal gjennomføre endringene studentpolitikerne krever.

Alle grupperingene Studvest har snakket med krever større åpenhet.

Solsialdemokrat Olufsen, som etter det Studvest erfarer vil bli ny styreleder, sier at han vil prøve å åpne SiB. – Jeg lover at styrepapirer skal være tilgjengelige for dem som er interesserte. Men jeg ønsker i utgangspunktet ikke åpne styremøter. Åpne møter kan legge bånd på styremedlemmenes handlinger, sier den vordende styrelederen.

Men etter å ha snakket med andre på sosialdemokratisk liste kommer han fram til at det også er positive sider med åpne styremøter.

diskutere i første styremøte etter jul. Det er ikke bare styreleder som avgjør denne saken, det avgjør styret i lag, sier Olufsen.

Men om styret er splittet mellom studentene og de ansatte vil Olufsen komme på vippen idet styreleder har dobbeltstemme.

Han sier at Samskipnaden gjerne kan begynne med postjournal dersom studentpolitikerne bevilger nok penger til det. Avtroppende styreleder Eivind Kildal mener det er for dyrt.

– SiB er under et sterkt press for å senke de administrative utgiftene. Å begynne med postjournal vil derfor være for dyrt, sier Kildal.

STUDENTENES PENGER

NEDSTEMT SIST

– Dersom et unisont Velferdsting krever åpne møter og postjournal så vil det bli en sak SiB-styret vil

Han sier at postjournal ikke har vært en sak i hans tid som styreleder og at styrepapirene er offentlige. Åpne styremøter ble diskutert i SiB-styret

i fjor, men ble nedstemt med knapp margin.

Kommende leder i Norsk Studentunion i Bergen, Sigrid Melhuus, mener åpenhet i SiB er en viktig sak.

– De forvalter studentenes penger og det er ingen grunn til at studentene ikke skal ha full oversikt over alt som skjer, sier hun.

Melhuus er overrasket over at kandidaten de vil velge ikke mener det samme som alle grupperingene i Velferdstinget mener.

– Hvis han mener at møtene skal være lukket så er det underlig, særlig når gruppa han kommer fra ønsker full åpenhet. Argumentet han bruker mot åpning av møtene holder ikke. Representantene er jo valgt av studentene og de bør få vite hva som skjer, sier hun. S Se også leder side 3.

BLODPRISER FOR BØTTEKOTT

STL OG NSU I SKJØNNHETSKONKURRANSE

Studenter på boligjakt sender prisene på minileiligheter i Bergen sentrum til blodnivå, skriver Bergens Tidende. Et krypinn i Steinkjellergaten i Sandviken ble nylig solgt for over 45.000 kroner kvadraten. Leiligheten ble kjøpt for 1,22 millioner kroner av en ung kvinnelig student som kommer utenbys fra. – Vi måtte stenge dørene på visningen. Her ble rett og slett fullt, forteller Notar-mekler Stian Grøtte. Det er kanskje ikke så rart. Leiligheten rommer nemlig bare 27 kvadrat. Standarden er god, men langt ifra noen luksus. – Vi kaller Sandviken for solsiden av byen. Du må pay the price for å bo et slikt sted, sier Grøtte.

Landets to studentorganisasjoner kjemper om å få representere Stavanger-studentene. Mandag og tirsdag sto de på utstilling, mens Studentorganisasjonen i Stavanger (StOr) inspiserte. Helt fram til nå har StOr hatt fast følge av Studentens Landsforbund (StL). Men slik som mange håper har universitetsstatusen gjort Høgskolen og dermed også StOr mer attraktiv.

Plutselig har Norsk Studentunion (NSU) blitt interessert i Stavanger-studentene, og det kan godt være av økonomiske grunner. StOrs valg vil nemlig få store økonomiske konsekvenser. StL går glipp av 760.000 kroner hvis StOr bytter til NSU, skriver studentavisa Hugin.

Prøve på kant med loven Tannlegestudenter må ta prøver de ikke kan klage på. Det er ulovlig. Skulle du stryke, rykker du ned ett år.

Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

– Hvis denne ordninga fortsetter, er det helt horribelt, sier Ann-Kristine Sara. Hun kjenner til to tredjeårsstudenter som har dumpet i år etter denne typen prøver.

Sara har vært leder i studentutvalget ved Det odontologiske fakultet fram til oktober i år.

Utvalget arrangerte i vår et allmøte for tannlegestudentene der det ifølge Sara kom klart fram at studentene ville ha en annen ordning.

– STÅR IKKE I PLANEN

Odontologistudentene må i tillegg til eksamener gjennom teoretiske prøver som skal sikre at de har nok kunnskaper til å behandle pasienter. Hvis du stryker på tre forsøk på en slik prøve, rykker du ned til kullet under.

Det er ikke mulighet til å klage på vurderingen slik det er ved skriftlige eksamener.

Avdelingsdirektør Cathrin Sætre i Utdannings- og forskningsdepartementet opplyser at en ifølge Universitets- og høgskoleloven skal kunne klage og be om ny vurdering ved eksamener eller andre prøver som teller i den samla vurderingen av en student. Unntak er muntlige prøver, praksis og liknende som ikke lar seg overprøve.

Problemet med odontologiprøvene er også at de ifølge Sara ofte ikke står i studieplanen, og derfor kan komme på kort varsel. Hun sier at hun sjøl i løpet av tredje og fjerde studieår har fått prøver på to ukers varsel, og at andre kull har fått vite om prøvene enda kortere tid før.

Sara understreker at student-

utvalget ikke er mot denne typen prøver, men mener de bare bør ha en veiledende funksjon. Hvis ikke må de ha klagerett og fastsatt dato slik som vanlige eksamener.

– SKAL MYE TIL

Direktør Petter Bomann-Larsen ved Det odontologiske fakultet sier at administrasjonen er oppmerksom på problematikken rundt klagerett, og i den forbindelse er i kontakt med jurister ved Universitetet i Bergen.

– Hele undervisningsopplegget er under evaluering, og jeg vil ikke foregripe resultatene av evalueringen, sier Bomann-Larsen.

Prodekanus for undevisning ved fakultetet, Sølve Hellem, stiller seg uforstående til at denne typen prøver skal ha kommet på kort varsel.

– Det kan ikke være riktig. Det er bare å se i kalenderen, sier han.

Hellem underviser sjøl i kjeveog slimhinnelidelser, og sier at ingen studenter har dumpet etter prøver i dette emnet de siste årene. Han mener at når det blir gitt tre forsøk på prøvene, må en gjøre mye galt for å rykke ned.

– Hvis en stryker på tre forsøk, har en satt et tydelig avtrykk, sier Hellem. S

PRØVER I ODONTOLOGI Prøvene blir avholdt i starten eller slutten av semesteret.

De er skriftlige og varer i inntil tre timer.

Hvis du stryker, må du ta ny prøve innen to uker. Stryker du igjen, får du et tredje forsøk.

Den tredje prøven kan studenten og den som er ansvarlig for prøven velge å gjennomføre enten skriflig eller muntlig.

Hvis du stryker på tre forsøk blir du flyttet ned et kull, men slipper å ta på nytt eksamener som du allerede har bestått.

Mistet ett år – Det virket som de ikke hadde lyst til å la meg fortsette, sier en odontologistudent som rykket ned et studieår etter å ha strøket på en av de obligatoriske prøvene.

Studenten er nå snart ferdig utdannet tannlege, men ett år seinere enn planlagt. Hun vil ikke stå fram med navn og detaljer om saken fordi hun frykter at noen på fakultetet vil lage vanskeligheter for henne.

– Da jeg protesterte på at jeg ble flyttet ned, fikk jeg beskjed om at

jeg måtte roe meg ned hvis jeg ville fortsette, hevder hun.

Prøven hun strøk på var i starten av vårsemesteret, før kullet skulle begynne på et nytt område innen behandling. Studenten var opptatt med å undervise for kullet under, og fikk ikke forberedt seg nok.

– Den første prøven var jeg ikke klar for, det innrømmer jeg. Men på den andre var det spørsmål om ting som jeg ikke hadde hatt undervisning i. Før den tredje gruet jeg meg så klart,

KREVER ENDRING. – Jeg synes det er helt urimelig at vi skal ha prøver der vi risikerer å rykke, men som ikke følger reglene for eksamen, sier tidligere studentutvalgsleder Ann-Kristine Sara. Her øver hun seg på Gabrielle Hauge. men jeg tenkte meg aldri muligheten av å rykke ned ett år, sier hun.

Etter å ha strøket for tredje gang og blitt nektet videre undervisning, klagde studenten med henvisning til flere feil hun mente var blitt gjort under den siste prøven. Da klagen ble avvist av fakultetsstyret valgte hun i stedet å jobbe som tannlegeassistent i et halvt år. Deretter måtte hun begynne på nytt igjen med undervis-

ning hun hadde hatt før.

Forlengelsen i studiet gjør at studenten har tapt inntekt som tannlege og også risikerer problemer med Statens lånekasse. Hun har fått høre fra Den norske tannlegeforening at hun kunne ha gått til sak, men det tror hun også kunne ført til problemer med fakultetet.

– Hadde jeg gått til sak, hadde jeg aldri blitt utdannet, sier studenten.

Fakultetsdirektør Petter BomannLarsen avviser at det er risikabelt å ytre seg ved Det odontologiske fakultet.

– Jeg vil tvert imot si at det er veldig åpent her. Men jeg forstår at studenter kan tenke sånn når de er den svake part alene mot et så stort system, sier han.

Bomann-Larsen vil ikke kommentere denne enkeltsaken. S 5

N

NYHENDE 1. desember 2004

KARAKTERINFLASJON PÅ MASTER

– REDAKTØRKUPP I UNIVERSITAS

Samtlige fakulteter ved Universitetet i Oslo gir studenter ved høyere grad for gode karakterer. Karakterfordelingen etter ett års bruk av A–F–skalaen viser at det skal mye til for at Utdanningsdepartementets mål om normalfordeling og C som gjennomsnittskarakter blir oppnådd i løpet av de første ti årene. Særlig vanskelig blir det på høyere grad, hvor toppkarakterene A og B er flittig brukt. Aller mest rundhåndet er sensorene på Historisk–filosofisk, Utdanningsvitenskapelig og Juridisk fakultet. Våren 2003 og høsten 2004 var omtrent seksti prosent av karakterene som ble delt ut på høyere grad ved disse fakultetene A eller B, og hele en av fem fikk toppkarakteren A, skriver Universitas.

Et styremedlem trakk seg i protest da styret valgte en ny redaktør som avisa selv ikke ønsket. Universitas er studentavisa i Oslo. Styret består av tre studentpolitikere, en representant for de ansatte og to eksterne medlemmer. Studentpolitikerne fikk valgt sin kandidat som ikke hadde noen bakgrunn fra avisa, mens resten av styret støttet kandidaten de ansatte i avisa ønsket. Tidligere redaktør Bjørn Egil Mikalsen trakk seg fra styret i protest etter redaktørvalget. Han mener studentpolitikere i styret har ignorert alle signaler fra de som jobber i avisen. Mikalsen sier til Radio Nova, studentradioen i Oslo, at dette er en del av en maktkamp hvor studentpolitikerne forsøker å få kontroll over avisa. De ansatte har nå fremmet et mistillitsforslag mot styret.

TRIVSEL I HEIMEN. Arbeidslause Gro Valvatne er utdanna til å skape trivsel på jobb. I mellomtida går dagane til å leite etter jobb. Og koke kaffi.

Studert lengst - slit mest Gro Valvatne og andre godt utdanna slit hardast med å få seg jobb. For dei har arbeidsløysa stige 20 prosent siste året.

Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

Det viser tal frå Aetat, som har samanlikna tal frå oktober i fjor me dei i år. For medan arbeidsløysa i heile år har gått ned for resten av landet, er situasjonen omvendt for akademikarane: n Opp 20 prosent for akademikarar med meir enn fire års høgre utdanning. n Opp 14 prosent for dei med opp til fire år.

Men avslutta du utdanninga di med grunnskulen, er det stikk motsett. For dei har arbeidsløysa gått ned med ti prosent.

– Ein slik oppgang er ganske 6

skummelt for oss nyutdanna, seier Gro Valvatne. Ho vart ferdig med hovudoppgåva si for eit halvt år sidan, og har vore jobbsøkande sidan det. 29-åringen er utdanna sosiolog, med arbeidsmiljø som spesialfelt.

– Eg er ikkje bekymra, men at tala er så høge er noko vi må følgje nøye, seier Christl Kvam. Ho er leiar i Akademikerne, og dermed tillitsvald for kring 130.000 høgt utdanna menneske over heile landet.

JOBBRINGER

– FÅ LEDIGE LENGE

– Sosiologi er nok ikkje den enklaste yrkesvegen. Det verkar som det er få som veit kva det går ut på, seier Valvatne.

Frå bustaden hennar i Skuteviken søkjer ho dagleg etter jobbar på nettet, og ringer til bedrifter ho meiner kan ha bruk for kompetansen hennar.

– Visstnok blir tre av fire jobbar aldri utlyst. Difor prøver eg å selge meg sjølv, og forklare kva eg kan tilby. Det har vore mediafokus på arbeidsmiljø i mange år, men det er mange bedrifter som ikkje har kome så langt.

For sjølv om arbeidsløysa stig mest, er det framleis godt å vere akademikar. Arbeidsløysa er kring to prosent, mot nær fire i snitt for alle grupper.

– For nokre år sidan var vi alarmerte av den høge arbeidsløysa for nyutdanna. Den ser vi ikkje så mykje av no. Og veldig få akademikarar er jobblause over lang tid, seier ho.

Kvam er likevel uroa over korleis det offentlege blir effektivisert.

– Utviklinga har ført til stillingsstopp. Mange kommunar har fjerna heile sjiktet med mellomleiarar, og blant dei finn vi mange akademikarar. Det kan forklare ein del av tala,

seier ho.

SNART NY SØKNAD

Tilbake i Skuteviken sit Gro Valvatne med si sju år lange utdanning.

– Det vanlege er å seie at vi må rekne med eit halvt til eitt år før vi

får oss jobb, seier den nyutdanna Valvatne, medan ho surfar litt hos Aetat.

– Ah, men den jobben kunne eg tenkt meg. Marknadsføringskonsulent. Jo, eg kan gjere denslags også, eg. S

– Merkar offentleg fattigdom Distriktsarbeidssjef i Aetat Ole Sæle er overraska over arbeidsløysetala.

– Det har vore høg arbeidsløyse blant akademikarar lenge. Men i løpet av dei siste ti månadane har vi her i Bergen fått berre to nye personar, medan vi fekk langt fleire inn i fjor, seier Sæle. Han er dei arbeidslediges sjef i Bergen.

– Derimot ser vi at den offentlege fattigdomen gir utslag. Det er få jobbar å konkurrere om, fordi kommunane ikkje lenger har pengar til å tilsetje nye folk.

Kvar fjerde arbeidsledige er i snitt ein med høgre utdanning, både på landsbasis og i Bergen.

Bergen kommune er blant kommunane med tilsettingsstopp, og meldinga frå direktør for Arbeidsgivarseksjonen, Jan Håkon Holgernes, er ikkje oppløftande for nyutdanna.

– Vi har knapt tilsett nokon det siste halvanna året. Kan vi vente med å tilsette, gjer vi det. Og vi vil fyrst prøve å rekruttere internt, seier Holgernes. S

EN TREDJEDEL I ANNEN JOBB ENN PLANLAGT

VIL HA ANTIFUSKE-OPPLÆRING

En av tre nordmenn har en annen jobb enn de er utdannet til, viser en fersk spørreundersøkelse som Visendi har utført for Dagsavisen. Den kortsiktige arbeidsledigheten fører til at flere nyutdannede må ta irrelevante jobber. Omstillinger fører også til at folk presses over i andre typer jobber, mens andre skifter beite høyst frivillig. Ekspertene tror derfor ikke at en tredjedel av norske arbeidstakere er mistilpasset og depper. – Det er ikke overraskende at folk må bytte felt.

Dette er ikke nødvendigvis en katastrofe, men forteller mer om at samfunnet og arbeidslivet er i dramatisk utvikling, mener leder Vidar Grøtta ved Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo.

Flere og flere studenter jukser på eksamen. Ved NTNU er 13 studenter tatt for juks det siste året, mens Universitetet i Oslo har tatt 27 juksere. Studenttinget ved NTNU foreslår nå flere tiltak for å få has på jukserne. Et av forslagene er å benytte seg av et elektronisk system som kontrollerer om oppgaver er plagiat av andre oppgaver. De foreslår også at opplæring i riktig kildebruk blir en del av de obligatoriske emnene, ex.phil. eller ex.fac. Det sier studenttingsleder Maria Serafia Fjellstad til adressa.no. Studenttinget mener et vitnemål fra NTNU ikke bare skal inneholde karakterer, men også være et bevis på god etisk standard.

– Ofrer kultur for øl og disco De små studentorganisasjonene føler seg skvist ut av Kvarteret. De mener at øl, disco og konserter prioriteres høyere enn kor, teater, revy og debatter.

Tekst: MAREN N. OLSEN OG INGRID HANDELAND maren@studvest.no / ingrid@studvest.no Foto: RUNE ELLERTSEN rune@studvest.no

Åtte år på rad har studentkorene Arme Riddere og Sirenene hatt sin tradisjonelle julekonsert på Kvarteret. I år booket de Storelosjen alt 1. juni, for å være sikre på å få holde konserten i Storelosjen. Men slik gikk det ikke.

– Tre uker før konserten fikk vi beskjed om at vi ikke fikk være der likevel, forteller rittmester Tommy Torset Helland i Arme Riddere.

Grunnen var at StåOppJazz skulle arrangeres der.

I løpet av de neste ukene fikk de i en runddans tilbud og avslag på Stjernesalen, Teglverket og Storelosjen.

– Til slutt orket vi ikke mer, og sa ja til å holde konsert i Stjernesalen, forteller Helland.

Dermed tapte korene ølinntektene fra konserten, siden den ble arrangert i Stjernesalen, hvor det uansett ville ha vært salg. De to korene kan ha tapt mer enn 5000 kroner på tap av ølsalg og færre solgte billetter.

Konsertene er årets høydepunkt, og hovedinntektskilden til korene.

– På grunn av romsituasjonen måtte vi kutte ned fra tre til to konserter. Vi måtte avvise 50 personer i døren på lørdagskonserten, foteller

Helland.

SOLGTE IKKE NOK ØL

Det er ikke første gang Arme Riddere og Sirenene har vært ofre for dobbeltbooking på Kvarteret.

– Det skjer hver gang. Vi er en studentorganisasjon, og vil være der studenter er, men det virker som om høykultur blir nedprioritert på Kvarteret, til fordel for øl og disco. Det skal selvsagt selges øl på Kvarteret, men slik det er nå havner studentkulturen i bakevjen, sier Helland.

Studentteateret Immaturus, Studentradioen og Studentersamfunnet har støtt på lignende problemer på Kvarteret.

De mener Kvarterets styre har lite oversikt over hva som skjer på huset,

noe som hindrer et godt samarbeid.

Samtidig har de inntrykk av at Kvarteret er mest behjelpelige overfor konsertarrangørene som bidrar til stort ølsalg og festing.

– Da vi skulle ha studentrådsdebatt i Stjernesalen måtte vi flytte den til Storelosjen fordi den ikke genererte nok ølsalg, sier leder Lars Kolbeinstveit i Studentersamfunnet.

Han klager på dårlig kommunikasjon, firkantede rutiner og et konfliktog kontrollklima på Kvarteret.

– DÅRLIG HOLDNING

– Det mest høyverdige en kan gjøre på Kvarteret er å booke et band som ikke har vært spilt på P3. Det finnes ingen idé om at Kvarteret er et studentkulturhus, og at det innebærer å arrange-

re debatter og foredrag, sier han.

Immaturus har flere ganger blitt kastet ut av sitt øvingslokale dette semesteret på grunn av at Kvarterstyret har dobbeltbooket.

– Kvarterstyret bør få orden på sin behandling av studentorganisasjonene før de bygger ut. Det er ingen vits med utbygging når Kvarteret ikke fungerer som det skal, sier Thorleif Bamle, tidligere regissør for Immaturus.

Studentradioen bruker nå Kvarteret mindre og mindre til arrangementene sine.

– Vi møtes som arrangør med mistenksomhet og en uvennlig holdning på Kvarteret, sier ansvarlig redaktør i Studentradioen, Kristoffer Jul-Larsen. S Se også leserbrev side 17.

SKVIST UT. Leder Ingrid Mørkseth i studinekoret Sirenene og rittmester Tommy Torset Helland i Arme Riddere måtte flytte den årvisse julekonserten på Kvarteret. – Det er synd at Kvarteret prioriterer å være utested. Kvarteret presser vekk seriøs studentkultur på lørdager, selv om vi synger for fulle hus, sier Mørkseth.

Kjenner seg ikke igjen i kritikken Leder av Kvarterstyret Odd Sevje mener at samarbeidet med driftsorganisasjonene fungerer bra.

– Kvarterstyret skal ikke legge seg opp i kulturprofilen på huset, og det har vi heller ikke gjort, sier han.

– At konsertene til Sirenene og Arme Riddere ble flyttet var til syvende og sist vår feil, men det skapte problemer at Arme Riddere gjorde

interne avtaler med Medisinerrevyen.

At de endte opp i Stjernesalen var den optimale av mange dårlige løsninger.

Men det er sjelden at det skjer dobbeltbookinger, sier han.

Sevje understreker at Styret er nødt til å tenke økonomi når de fordeler lokaler.

– Inntektene til Kvarteret kommer fra puben og Stjernesalen. Man kan

like det eller ikke, men Kvarteret betaler lokaler og utstyr for alle organisasjonene på huset. Vi har vanvittig store utgifter på huset, og da må vi ha inntekter, men når vi har små kulturelle arrangementer i Stjernesalen svikter omsetningen, sier han.

Sevje legger vekt på at at hvem som helst har rett til å søke om å få være med på fellesarrangementer på

lørdager.

– På lørdager er kriteriene for å få arrangere helhus at organisasjonene benytter seg av flest mulig rom, og at driften er stabil. De som er uenige i det kan møte opp på generalforsamlingen til Kvarteret og forsøke å endre på det, sier han.

Påtroppende Kvarteret-leder Ivar Strand vil fortsette i Sevjes spor.

– Det blir nok ingen revolusjon med meg som leder, sier Strand.

President i Realistforeningen Martin Helland er godt fornøyd med driften av Kvarteret.

– Kvarterstyret har mange å ta hensyn til. Mitt intrykk er likevel at de er fleksible og greie, og at styret fungerer som det skal, sier han. S

7

N

NYHENDE 1. desember 2004

UIB-BUDSJETTET I HAVN

SLUTTER MED AGENTER

Universitetsstyret vedtok forslaget til budsjett for Universitetet i Bergen (UiB) på sist styremøte torsdag 25. november. Tilsammen 1,82 milliarder ble fordelt og det innebærer en total budsjettvekst på 5,2 prosent for den bevilgningsfinansierte virksomheten i 2005 i forhold til 2004. UiB fikk i sum et kutt på ni millioner kroner til studieplasser i statsbudsjettet for 2005. Det innebærer et kutt på 300 studieplasser på Psykologisk fakultet og 100 på Historisk filosofisk. Omstillingen av den administrative virksomheten skal fortsette. Blant annet er det satt av midler til sentralisering av IT-tjenestene, melder På Høyden.

Høgskolen i Molde har sagt opp avtalen med en kinesisk agent som har rekruttert studenter fra Kina til Molde. Bakgrunnen er en ny avtale med et universitet i Kina og den nasjonale kritikken av agentordningen. Enkeltpersoner er anklaget for korrupsjon og skolen i Molde er beskyldt for å lokke studenter fra Kina til Norge på feil premisser. Samtidig rettes søkelyset på at noen av studentene har betalt 25.000 kroner til en kinesisk agent for hjelp med papirarbeidet og tilrettelegging for å komme til Molde. – Dette har vært en ubehagelig sak, det skal jeg innrømme. Men vi kjenner oss ikke igjen i de beskyldningene som er satt fram, sier høgskolerektor Martin Risnes til Romsdals Budstikke.

Smårusk til reisekassa Etter mykje fram og tilbake har Stortinget bestemt seg: Du får litt, men berre litt, reisestipend også til neste år.

Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK OG EIRIK MELING oyvind@studvest.no / eirik@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

1500 i staden for 4000 kroner. Det er kva ein student frå Trondheim vil få i reisestipend over sommaren.

Forandringa kjem etter forhandlingar mellom regjeringspartia og Framstegspartiet i Stortingets Kyrkje-, utdannings- og forskingskomité.

Reisestipendet var i utgangspunktet fjerna frå utdanningsminister Krisin Clemet sitt forslag til statsbudsjett tidlegare i haust. Heller ikkje i hovudforhandlingane om budsjettet tidlegare i månaden kom reisestipendet tilbake.

Når partane likevel tar stipendet tilbake i varmen, er det i ein kraftig redusert form: Frå tre gratisreiser i året, blir det no to. Og eigenandelen blir auka med 800 kroner til 2000.

HALVERT

Bergensstudentar frå Oslo eller Stavanger vil dermed ikkje få ei einaste krone i reisekassa, så langt Studvest forstår. Du vil fyrst få pengar om du i år får meir enn 1800 kroner i stipend.

– Eg er glad for at vi som studentar har fått noko tilbake i det heile tatt, seier Jørn A. Henriksen, leiar i Norsk Studentunion (NSU).

Staten vil neste år bruke 30 millionar kroner på reisestipend, mot 70 i år.

– Sjølv om pengane til reise-

NEWS

GRATIS. NSU-Bergen betaler bussen heim for studentane. Frå venstre: Geir Pollestad, Guro Haraldsen og Eirik Løkke. stipendet er meir enn halvert, er eg likevel nøgd med at politikarane i Utdanningskomitéen har tatt ansvar, seier han.

BLID BUDSJETTKAMERAT

I Framstegspartiet er fraksjonsleiar Arne Sortevik blid.

– Reisestipendet vil framleis vere ei ordning for dei med mest reiseutgifter, seier han.

Dei tretti millionane tar komitéen frå blant anna dei statlege høgskulane. Fire andre millionar blir tatt frå studentbustadar, som dermed samla sett blir redusert med 50 million til neste år.

– Men det er faktisk for lommerusk å rekne. I denne samanhengen viser det at vi prioriterer studentane, seier Sortevik.

For eight years the student choirs Arme Riddere and Sirenene have arranged their traditional Christmas concert at Kvarteret. This year they booked Kvarteret's Storelosjen in 8

Om du ikkje har pengar til heimreisa, så kan studentpolitikarane i Bergen hjelpe. Dei har bestilt buss for å frakte studietrøytte austlendingar tilbake til Oslo - aldeles gratis.

– Dette er ei siste markering ovanfor politikarane om at vi reagerer på at dei kuttar i reisestipendet, seier Geir Pollestad, leiar for NSU i Bergen.

Skulle du vere snurt over at det berre er austlendingar som får smake kake, kan Pollestad berolige.

– Vi har diverre ikkje råd til eit fly til Alta. Men om det er nok folk som ynskjer det, bestiller vi ein buss til Trondheim også. S Bussen går frå Muséplass den 16.desember. Plass kan tingast hos NSU.

Studvest brings you the most important news in brief.

By Alexander Kemp

– Culture must yield for beer and disco The small student organizations feel squeezed out of Kvarteret. They feel that beer and concerts get too much attention while choirs, theatre and debates suffer.

GRATISBUSS

June, to ensure the concert could be held there.

– Three weeks before the concert we were told that the premises would not be available after all, says Tommy Torset Helland of Arme Riddere.

The reason was that a jazz arrangement was booked in Storelosjen at the same time. During the following three weeks, Arme Riddere were offered three different assembly rooms, one of them being Storelosjen.

– At last we were fed up

and agreed to do the concert in Storelosjen, Helland says.

So Arme Riddere lost money because they missed the beer sale, which would have been in Stjernesalen anyway.

In addition to Arme Riddere, the student theatre Immaturus and the student radio have experienced mixups in the bookings at Kvarteret.

Odd Sevje, leader of Kvarteret, says he doesn't agree with the criticism. S

LONG EDUCATION AND LITTLE EMPLOYMENT

Gro Valvatne and others with higher education have the biggest challenges in getting a job. Their unemployment figures have risen by 20 percent last year. On the contrary, people with only a primary education are seeing a drop in unemployment. – This is rather alarming for us, says Valvatne.

The 29-year old sociologist has been looking for employment since she graduated six months ago. She says that it's normal to be looking for jobs for six months to a year for people in her field. S

PROBLEMATIC TESTS

Dental students run a risk being set back a year if they fail mandatory tests. There is no opportunity to make a complaint about these tests, so they might be illegal. – If this practice continues it's horrible, says Ann-Kristine Sara. Sara was the leader of the students' committee for the dentist students until October this year. During a general meeting this spring it became evident that the student body wanted a different arrangement. The teaching and curriculum at the dental faculty is being evaluated. S

LÅN- OG STIPENDUTSTILLING

GRATIS JOLEKONSERT PÅ KVARTERET

GALLERI fisk inviterer denne veka til «Lån- og stipendutstilling» i samband med B-Open. Galleriet skal fyllast opp med kunstverk og designarbeid av elevar frå alle avdelingar ved Kunsthøgskulen i Bergen. I staden for ei stipendutstilling er dette ei «lån- og stipendutstilling» der premien ikkje er eit reelt kunstnarstipend, men eit gåvekort til ein fargehandel, noko som kan vere ganske attraktivt for ein student ved KHiB. Målet er å skape det same kaotiske uttrykket som ved ei stipendutstilling; eit galleri som er fullt av bidrag frå ulike kunstnarar. Vinnaren av utstillingskonkurransen vil bli kåra fredag kl. 20.30.

Det går mot stengetid for det meste av studentkulturen i Bergen etterkvart som eksamenar vert unnagjort og heimreisa nærmar seg. Ein del passa difor på å få unnagjort jolegåvene før dei reiser.

Dette gjeld også ASF, som spanderer gratiskonsert med dei gamle favorittane HGH på Kvarteret fredag 3. desember. Den sjarmerande trash-grassen til dei to karane skulle passa perfekt i adventstida, og ASF lovar i tillegg gløgg og peparkaker.

Studentradioen lanserar Phonofestivalen Krig, romantikk og jazz i Johanneskirken er nokre av ingrediensane Studentradioen byr på i si nye storsatsing.

Rundt 100 arrangement skal finne stad i løpet av dei tre dagane Phonofestivalen varar. Det vert debattar, filmvisingar, utstillingar og sjølvsagt konsertar.

– Me ville ha ei skikkeleg festivalkjensle over desse dagane. Det skal skje så mykje heile tida at folk vil måtte velga vekk noko, seier Einar Stokka, festivalsjef i Studentradioen.

Eldsjelene i bølgemediet let seg ikkje skremme av Kvarterjubileum og Studfest til våren, og smeller like godt til med sin eigen festival fyrste helga i februar.

ULIKE ARRANGEMENT

– Me har eit godt samarbeid med til dømes Filmklubben og ASF, men det har heile tida vore me som har hatt styringa. Dette har vore greiast for både dei og oss å forhalde seg til, seier Stokka.

Mange av konsertane vil skje på Kvarteret, med klubb på Agora og electronica på

Landmark. Det vert òg jazzarrangement i Johanneskirken og på Galleri 3,14.

I HEMMELEGHEIT

I all hemmelegheit har folka i radioen planlagt og booka dei siste månadene, og kan no presentere ein nesten fiks ferdig festival.

– Idéen kom etter eit heilhusarrangement me hadde i vår, som var ein kjempesuksess. Me har ikkje vore så veldig bevisste på dette med hemmeleghalding, men det har jo forsåvidt vore greitt å kunna planlegga utan å heile tida ha spørsmål og forventingar svirrande rundt seg.

Trass ambisjonane er festivalen eit lågbudsjettsprosjekt.

– Me er jo ein lutfattig organisasjon.

Grunnen til at me i det heile tatt klarar å gjennomføra dette, er at me har vore i Bergen lenge. Me har eit godt forhold til bookingbyrå og artistar, og folk stiller opp utan å ta så altfor mykje for det. Samtidig hentar me inn artistar og debattantar utanfrå, desse håpar me å få sponsorstøtte til, avsluttar Stokka.

S INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no

Snedig snyteri En solbrent nudist og en Duracellbunny haster over scenen.

Storelosjen på Kvarteret er full av vinkelslipere, symaskiner, lyskastere og fremtidige leger. Det nærmer seg premieren på medisinerrevyen «Snytt på Nytt».

– Revyen handler om det falske i TVen sier Tuva Oppedal, kunstnerisk leder for revyprosjektet.

I sin TV-inspirerte medieforvrengning kan medisinerne blant annet by på OL for bergensere, Lesbepatrulje og nyskapende nøtter til Askepott.

Det er innslag av en Tarantinoinspirert Ivo Caprino, posthaugianske folkedansgrupper fra Jæren og sviende hjerte-smerte og kjønnssykdommer.

Revysnekrerne er svært fornøyd med både revyen og tittelen.

– Tittelen er nesten plagiat. Men det passer inn med resten, ler Tuva.

SLITNE SKUESPILLERE

– Jeg er så sliten! utbryter skuespiller Anna Hermanrud.

Siden Medisinerrevyen flyttet inn på Kvarteret 22. november har de jobbet intenst i ti til 12 timer hver dag for å perfeksjonere oppsetningen av Snytt på Nytt.

– Det er mye oppturer og nedturer. Men det er kjempegøy altså. Og det kommer til å bli et sinnsykt kick på premieren, sier Anna.

Førsteårsstudenten Øyvind Øglend smeltet juryen på audition med sin lidenskapelige fremføring av Strangers in the night. Revy gir ham mulighet til å utfordre seg selv.

– Ein sketsj tenkte eg at dette går gale, dette går steingale. Plutselig blir du kasta på scenen. Nei, nei, nei, kordan e melodien, og teksten, teksten, ikkje sant. Men du må jo bare synga. Og det pleie jo å gå bra, sier Øyvind.

Både Øyvind og Anna berømmer det sosiale aspektet ved å drive med revy.

– Det er en utrolig kjekk måte å bli kjent

MEDIEFORVRENGNING. Marius Berge og Øyvind Øglend avslører skjulte motiver i mediene.

med folk på, sier Anna. Og hun kan røpe at revyen til og med har fått et kjærestepar.

HUMANITÆRT GRUNNLAG

– Det er rundt 100 studenter involvert totalt. Studenter fra alle årskull er med, og inndelt i blant annet skuespillere, PR-gruppe, kosegruppe, kostymedamer og scenesnekrere, fotogruppe, band, lyd og lys, forteller årets revysjef, Eldbjørn Furnes.

Medisinerrevyen settes opp annethvert år.

Tekstene er produsert av studentenes skrivegruppe, og de siste dagene før premieren har de fått uvurderlig hjelp av den eksterne instruk-

tøren Andreas Pale. Fem av ti forestillinger er allerede utsolgt.

– Halvparten av overskuddet går til MedHum, medisinstudentenes humanitæraksjon som arrangeres annethvert år. Neste års fokus vil være på HIV og AIDS i Afrika, forteller revysjefen.

– Revy tar tid, men poenget er å ville og gidde. Man kan like gjerne bruke sofatiden her, sier Eldbjørn.

MEDISINERREVYEN 2004 Vises hver dag 1. til 10. desember i Storelosjen på Kvarteret kl. 19.00.

Tekst: EIRIN EIKEFJORD / eirin@studvest.no

S Foto: RUNE ELLERTSEN / rune@studvest.no

9

Mann Det handler om å sikre at folk blir igjen når de når forplantningsalder.

«HVITE NIGGERE»

NYGÅRDSGATENS TROFASTE. Har du bodd her i gata i noen år klarer du ikke å sove når det er stille, sier Harald Vedaa fra sin lille stue.

WINDOWSHOPPING. Ikke så pulserende som før, men fortsatt slenger en og annen forbi vinduet til Valan frisør.

Harald Vedaa har levd med studenter i Nygårdsgaten i snart en mannsalder. Men nå kommer kaksene. «...det var glade 70-tall og det var Bergen.

Definitivt Nygårdsgaten. Et inferno av støv, eksos og støy, et stykke himmel på jord for en ung mann med reiseskrivemaskin og en syk drøm om å slå seg gjennom som løgner», skriver Ingvar Ambjørnsen.

I løpet av sine 45 år på Nygård har Harald Vedaa i 70 A møtt mange ungdommer som Ingvar. Men snart kan det være slutt. Den lange brosteinsåra ved foten av Nygårdshøyden er på tegnebrettet.

PULSERENDE OG FOLKELIG

– Det var så mye liv og røre her. Det er litt som når sjøfolk ikke makter å slappe av hvis de ikke hører skvettingen på vinduet og skipsgutten må ut og kaste vann på ruta. Jeg kan ikke forstå hvorfor folk vil stenge trafikken her. Man kan ikke hermetisere en blodåre som Nygårdsgaten, sier Vedaa.

Men siden 70-tallet har mye stengt på Nygård. Da de store billige butikkene utenfor handlegatene vokste fram for noen tiår siden, var det kroken i døra for mange av de små butikkene på gatehjørnene. I dag er det Spar i nabogata som er møteplassen. Der jobber Rolf.

– Rolfen på Spar er grei, men han prater så fælt at han burde hatt blemmer i kjeften.

Når vi gikk i butikken i gamle dager kunne vi bruke en halv time på det som egentlig skulle ta to-tre minutter. Møtte vi gamle mennesker hjalp vi dem opp med varene. Nå irriterer folk seg over oss i butikken. Vi står i veien for dem

med liten tid. Det er en handlekurv her og en handlekurv der, men det å gå på butikken skal jo egentlig være et sosialt treff. Før handlet jo alle som bodde her på Engelsen Kolonial.

I den kommunale reguleringsplanen for Nygård signaliseres det at det bør være aktivitet på gateplan med publikumsrettede funksjoner i Nygårdsgaten. Men nå er det markedskreftene som rår.

NØDVENDIG ANSIKTSLØFT

– For noen år siden hadde vi våre mest fornøyde beboere i disse soppbefengte brannfarlige boligene fordi leien var så lav. Dette er imidlertid ikke en pris vi vil betale, sier Harald Otto Holmaas.

Fra 1994 til 2000 var han prosjektleder for Nedre Nygårdsprosjektet, der man ville heve standarden i boligene i Nygårdsgaten.

Nå skulle folk satse på sentrum igjen For selv om Nygårdsgaten ble anlagt rundt 1850 som en postvei og en utfartsåre mot sør, etablerte den seg raskt som byens mest pulserende handlegate. Utover på syttitallet begynte gaten imidlertid virkelig å forfalle. Men nå når gaten renoveres er det slutt på studentenes jubel.

– Vi håper ikke at dette blir et sterilt miljø, men når det offentlige ikke aktivt kan gå inn og overstyre, er det markedet som overtar, sier Holmaas.

Stein Furre i Plan- og miljøetaten ser endringene i bybildet som et ledd en større kommunal målsetning.

– Det har lenge vært en diskusjon rundt hyblifiseringen på Nygård, med små leiligheter og kortidskontrakter. Vi har jobbet med å legge til rette for større og bedre leiligheter og en oppussing av uteareaner og grøntområder.

Men ikke alle deler kommunens framtidsvisjoner for Nygårdsgaten.

– Bergen kommune har en misforstått oppfattelse av byutvikling. Det som skjer nå er at folk som ikke har så mye penger presses ut fra boområdene i sentrum til fordel for den øvre middelklassen. Disse vil selge villaene sine utenfor byen og flytte inn i sentrum igjen. Gruppene som presses ut er de samme menneskene som skaper et spennende bybilde.

Det er snakk om studenter, innvandrere, kunstnere og andre type mennesker med liten kjøpekraft. Disse nye boligfortene skaper et homogent samfunn, sier Eirik Glambek Bøe, medlem av Nygårdshøydens Velforening og «Kings of Convenience».

På syttitallet, derimot, var Nygårdsgaten et nesten ubeboelig tilholdssted for utarmete studenter og lutfattige kunsterspirer, skal man tro Ingvar Ambjørnsen. Som tjueenåring leide han en leilighet for 100 kroner i måneden i nummer 46.

«Er det ikke rart? Slik ser altså himmelen ut. I himmelen var det rotter med skarpe klør over linoleumen. I himmelen satt man med en stråleovn mellom beina mens regn og kulde herjet med sprukne ruter», skrev han. Harald Vedaa husker Ambjørnsen.

– Ja, han satt jo her og skrev «Hvite Niggere». Han bodde der hvor parkeringsplassen til Grieghallen ligger nå. Jeg husker at de stjal noen kommunale bukker fordi de manglet ved.

at vi mister dem nå. Jeg tror for eksempel ikke at det har flyttet inn noen studenter i den toppleiligheten der i Jonas Reinsgate. Den kostet bare 4,5 millioner kroner.

MØTEPLASSEN

Ifølge historiker Gjerstad må imidlertid bildet revideres noe. Relativt sett er det fortsatt en del små butikker i Nygårdsgaten. På mandag reetableres fiskebutikken Røkeriet i en av de nye boligene i Nygårdsgaten. Oddmund Rune Aasen har drevet spisestedet og fiskebutikken i nummer 53 i snart et halvt århundre. Han har merket forandringer.

– Det er klart at vi savner all den handelsaktiviteten som har vært her. Samtidig er det også positivt med nysatsning på boliger.

Men Nygårdsgaten er fortsatt et fint sted å ha butikk, hevder Aasen.

Vedaa gleder seg stort til nyåpningen av Røkeriet. Og han ser spesielt fram til at den nye butikken skal ha cafébord. De siste månedene har «Bella Paris» vært eneste møtestedet.

– Når jeg er alene gidder jeg ikke å lage

KOMMERSIELL BLODÅRE

I bokhylla i 70 A har Ambjørnsens Nygårdsgateprodukt sin naturlige plass. Men 70-tallets Nygård er definitivt vekk. Historiker Jo Gjerstad påpeker at mange av endringsprosessene er et naturlig tegn i tiden.

– Om vi liker det eller ei må vi innse at tiden har løpt fra kjøpmannen på hjørnet.

Folk handler på Bystasjonen og på Lagunen og da er ikke den typen næringsvirksomhet liv laget.

Men Gjerstad mener ikke at det nye middelklassemiljøet skader Nygårdsgaten. Snarere tvert imot.

– Det er bra for boligmiljøet i Nygårdsgaten at mange av de eldre leiegårdene er i ferd med å bli sanert. Det høye gjennomtrekket av studenter gjør bygårdene mindre levende, fordi miljøet aldri får satt seg.

Harald Vedaa klør seg i skjegget og kjenner seg ikke helt igjen i historikerens beskrivelser. I løpet av sine 45 år i Nygårdsgaten har han blitt kjent med mange studenter. Og han mener de absolutt tilfører lokalmiljøet noe.

– Det var en gang jeg hadde ødelagt foten og dro til legen på Betanien. «Er det deg, Harald?», spurte legen. Jeg er ikke så lett å vippe av pinnen, så jeg måtte si at «deg klarer jeg ikke å plassere». «Men Harald, du er jo flink til å måke sne», fortsatte legen. Det viste seg at det var studenten Tove som bodde over meg for mange år siden. Du skjønner, studentene er med på å gi gata liv. Men jeg forstår

LANGSTRAKT OG KARAKTERISTISK

en

middag. Da drar jeg til Daniel. Jeg spiser ikke pizza, så Daniel er fint nødt til å diske opp med noe annet. Når jeg ringer bort, fikser han både fisk og kjøttkaker. Han er verdens snilleste fyr.

På stueveggen, mellom bildet av Bush og fotografiene av isbjørner, henger et maleri av Triumfbuen. Det har Vedaa fått av franske Daniel. Samholdet i gata har alltid vært spesielt i Nygårdsgaten.

– Er man på svingen og har fri, og denne vippinga tar overhånd, er det aldri noe problem å ramle, fordi du blir alltid hjulpet hjem.

Men jeg tar meg den friheten at jeg salter bort til Daniel. Jeg har gått nok på trynet der.

METT AV DAGE?

I boka «Nygårdsgaten» tegner Kjell B. Iversen et temmelig dystert bilde av Nygårdsgatens framtid. «Der min vugge stod, suser i dag den nye tid med sine gummihjul og sin drittlukt mot et mål ingen ønsker og alle lovpriser. Det går an å bli mett av dage».

Den gamle naboen Harald Vedaa er litt

K. Kan man hermetisere denne blodåra?

mer optimistisk.

– En gang i blant arrangerer Nygård Vel fest i gata. Da setter de opp telt og sperrer av trafikken. Disse kveldene opplever vi at mange som bodde her før kommer på besøk igjen. Det er hyggelig. Det er ikke alltid så mye dans, men Angelina fra Brasil danser. Og skal vi servere forfriskninger, serveres de fra vinduet der. Det er baren, sier han.

– Det er dette det handler om.

Nygårdsgatens fremtid avhenger av at kommunen innser at dette skal være en gate med mye puls.

S

Tekst: PÅL HAUFF HVATTUM / pal@studvest.no og PÅL EINAR SKOGRAND / pals@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

FORANDRING I GATEBILDET. Kjøpmannen på hjørnet er en utdøende rase i Nygårdsgaten.

i gata

K

KULTUR

UTGREIER MARKNAD FOR NORDISKE DATASPEL

JUBELHAUST FOR SAMFUNDET I TRONDHEIM

Nordisk Ministerråd har utarbeida ein rapport om tilbodet av nordiskproduserte dataspel, og kvaliteten på desse. – Dataspel utgjer etterkvart eit av dei vesentlegaste element i barn og unge sitt kulturforbruk. Me ynskjer difor å styrka eit tydeleg nordisk tilsnitt i denne marknaden, seier rådet i ei melding. Arbeidet skal kulminere i ein konferanse om same temaet. Allereie i 2002 overgjekk salet av dataspel salet av dvd og video i USA.

Trondheim sitt svar på Kvarteret, Samfundet, har i haust slått alle besøksrekordar. Medan det i fjor haust hadde vore rundt 25.000 personar innom huset, er talet i haust på heile 50.000, skriv Under Dusken – Det har vore ein strålande haust. Det har det verkeleg vore, seier leiar ved Samfundet, Gøril Forbord, til avisa. Dei har også auka medlemstalet med 80 prosent, frå 4200 til 7700, på to år. Trass i alt dette ville dei gått i underskot utan pengane frå UKA.

1. desember 2004

Inga kontoravklaring for Hulen Student-tv har fått seg kontorlokaler, men situasjonen er fortsatt uklar for Hulen.

Studvest meldte i februar i år om at BIKS og Ungdomshuset 1880 skulle slåast saman, og at Hulen og Student-tv måtte flytta ut av kontora sine i sistenemnde. Samanslåinga vart ikkje noko av, men det er svært dårleg plass på 1880, og kommunen vil ha dei to studentorganisasjonane ut før jol. Huset skal benyttast av ungdomar, ikkje studentar.

UAVKLART FOR HULEN

– I utgangspunktet ynskjer me å ha alt inne på Hulen. Me har planar for å byggja eit skikkeleg kontor der, noko som vil kosta 500.000. Ein søknad om dette er for tida til behandling i Universitetsstyret. Men foreløpig ser det ut til at me må flytta inn i brakker saman med organisasjonane som skal ut av Studentsenteret, seier leiar på Hulen, Hans Skretting.

Studentrepresentant i Universitetsstyret, Jette Christensen, seier følgjande om situasjonen: – Hulen hadde absolutt fortent eit løft frå Universitetet si side i denne saka, men det vert nok litt vanskeleg i denne omgang. Me håpar at Hulen kan få plass med dei andre på brakkene. Dette er absolutt ikkje ideelt, men kan fungera som ei nødløysing. Foreløpig er det dessverre ikkje heilt avklart.

PLASS TIL TV

Student-tv har i haust diskutert ei løysing med Høgskulen i Bergen si avdeling på Nygård.

Etter ein del fram og tilbake på grunn av ombygging, verkar det no som om dei får flytta inn der.

– Me er nesten heilt sikre på at det skal gå i orden på Høgskulen no, seier dagleg leiar i Student-tv, Marianne Hagland Westerlund, til Studvest.

– Det er mogeleg me får flytta inn i møterommet i dei nye lokala som er under bygging, men dette må avklarast med dei andre organisasjonane som held til der. Foreløpig vil me etter all sannsynlegheit flytta inn mediarommet til Bergen Tekniker Samfund i kjellaren, og så ta det derifrå.

Student-tv reknar med å klara overgangen til nye lokaler utan særskilde økonomiske problem.

– Sånn som eg har forstått det slepp me å betala leige dersom me får flytta inn i det nemnde møterommet. Me har ikkje nokon avtale med BTS om eventuell leige i tida frå nyttår og fram til då, men så lenge leiga ikkje overstig den me har no, skal det gå bra.

Eventuelt kan det vera aktuelt å søka om midlar i samband med sjølve flyttinga.

S INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no

FAKSIMILE FRA STUDVEST NR. 23/2004 NESTEN LØYST. I oktober skreiv Studvest om kontorproblema til Student-tv og Hulen. No går det mot løysing for tv, men ikkje Hulen.

Techni SEIERSRUS. Arctic Riders fra tromsø har akkurat kommet videre fra de innledende rundene i legorobotmesterskapet

– Vinner vi blir det jenkadansing på hotellet i kveld! Nachspillene på Nordisk mesterskap i legorobotbygging er kanskje uskyldige.

Men selve konkurransen er knallhard.

– Her blir det liv!

– Rai, rai!

Hundrevis av struper i starten av stemmeskiftet hyler ut det meningsløse trønderuttrykket. Det var ikke akkurat dette vi ventet å finne på en enorm fjortissamling som handler om, av alle ting, Lego.

– Då är det dags för holderna från Stord og Eskilstuna, roper den svenske speakeren etter at peppsang-sesjonen er over.

TRIPPELCHAMPION

Vi rister den grå høstdagen utenfor av oss, og trenger videre inn i Haukelandshallen. Det er som å være tilstede på en krysning av barndommens fotballturneringer, tenårenes nerdete datatreff og en amerikansk basketballkamp.

– Jeg kommer til å gråte av glede om vi går videre til neste omgang, sier Magnus Bjørkøy. Han går i 7.klasse, og er en av techniclego–konstruktørene på laget Arctic Riders fra Tromsø. De er et av 34 som denne helgen har inntatt Bergen for å vise sine ferdigheter i robotbygging i First Lego League Scandinavia.

Han og kameraten Runar Stefansson styrer roboten.

– Vi er 11 stykker på laget, og har jobbet med dette i åtte uker. En god del på skolen, 12

men vi har også stått på mye etter skoletid.

Skolen vår har faktisk blitt Champions i Tromsø tre år på rad.

KULT Å VÆRE NERD

– Hovedmålet med alt dette er å øke interessen for realfag, og slik øke rekrutteringen, forteller laglederen til Tromsø, Einar Pettersen. I Norge er det realfagsorganisasjonen Tekna som er arrangør. Norge havner stort sett langt nede på listene over hvor mange som tar relistutdanning. Pettersen fortsetter: – Initiativet kom fra Tekna sin broderorganisasjon i Danmark. Der har de faktisk en kar som jobber heltid med legomesterskap. Det virker som om det fungerer. Alle deltakerne her er iallfall veldig entusiastiske. Det er ikke helt dagligdags at 7.klassinger synest at dataprogrammering er så kult.

Ingenting kunne ihvertfall holde tromsøgjengen borte fra konkurransen: – Jeg knakk håndleddet da jeg kjørte på kjelke for to uker siden. Og så måtte jeg fikse det på ny siden det hadde grodd skeivt. Men jeg kjører roboten likevel, gliser Runar.

PROGRAMMERING OG SIRKUS

«I et rosa helikopter, vil jag flyga hem til dej», dundrer det i høyttalerne i det to lag slipper technicdyrene sine løs.

Hele konkurransen er tredelt. Den ene er et prosjektarbeid innen problemløsing og markedsføring, den andre en bedømming av hvem som har mest gjennomtenkt og teoretisk god robot.

320 ÅRS JUBILEUM FOR HOLBERG

STUDFESTSTYRET PÅ VAL

På fredag 03.12 er det 320 år sidan ein av dei mest kjende og kjære bergensarar gjennom tidene vart fødd: Ludvig holberg. Denne veka vert han feira gjennom ei rekke arrangement. Det vil vera barokkmusikk på Griegakademiet, oppsetjing av Niels Klims underjordiske reise på DNS og diverse seminar på UiB. Den fyrste Holbergprisen, som er på heile 4,5 millionar kroner, skal óg delast ut, til Julia Kristeva.

Styret i sentrumsstudentane sitt svar på UKEN vil likevel avhalde generalforsamling før Studfest går av stabelen i mars. Allereie måndag 12. desember kan alle bergensstudentar vera med på å bestemme om mellom anna dagens interimstyre får fortsetja, melder Turbostudent, Studentradioen sitt nyhendemagasin. Dei kunne for to veker sidan fortelja om misnøye med og skepsis til styrets arbeid. Leiarar i Realistforeningen, Aktive Studenters Forening, Kulturstyret og Kvarterstyret sådde tvil om festivalen ville verta arrangert i det heile.

cdrømmen

KATASTROFEN. Robotsjåførene Runar Stefanussen og Magnus Bjørkøy fortviler over at roboten LEGOlas har slått seg på tverke, midt i kvalifiseringen til finalen.

Disse blekner likevel i dag mot sirkuset som omgir selve robotkampen. På en standardisert bane skal roboten i løpet av to og et halvt minutt kaste en ball i en kurv, samle inn små stoler, åpne en port og passere hindre. To og to lag kjører samtidig, og begge blir vist på storskjerm til musikk og enormt aktive heiagjenger.

EN ENKEL LEGOLAS

– Her er roboten vår. Han heter LEGOlas, smiler Runar, klart fornøyd med ordspillet.

Tre sortkledde, alvorlige menn spør, graver og gransker, men sjåføren Runar lar seg ikke

affisere. Som en nordnorsk Petter Solberg med helium i stemmen legger han entusiastisk ut om programmeringsprosedyrer og designvalg.

– ...og hær fikk vi problemer med at 'an ikkje snudde langt nok, så vi kjøre en ekstra runde på omdreiningssensoren førr å unngå feil kurs. Vi har satset på en rask og enkel robot, og bruker bare lys- og rotasjonssensor.

Etter at Arctic Riders har forlatt lokalet, mykner dommerne opp.

– For en orden og systematikk! Dette var imponerende.

STOISK RO

«Boom, boom, boom, boom, I want you in my room».

Det er siste runde før finalespillet. En gjeng turkisglitrende heiajenter har stilt seg opp langs scenen og jubler for hvem det skulle være. Tromsølaget står tett i tett på første rad og veksler mellom å vinke til Magnus og Runar, og bite tenner.

– No e æ så oppspilt at æ ikkje heilt veit ka æ gjør på, sier en av jentene på laget.

Det begynner bra. Ballen smeller i kurven, og de tre små stolene blir pent samlet inn.

Men legobyggverk er skjøre, og når ombyggingene går litt fort, skjærer det seg. De har

glemt å montere en del, og løftemodulen tåler ikke belastningen. De små klikkelydene av legoklosser som ramler i bakken overdøver både fjortispop og svenske speakere. Frenetisk redesigning til tross, motstanderne har fått et altfor stort forsprang, og Tromsø ryker ut.

Tapet tar de likevel irriterende profesjonelt.

På vei ut av banen er Magnus mistenkelig stoisk: – Nå kan vi bare slappe. Jeg er stolt av at vi kom så langt som vi gjorde.

– Og så har vi jo lært mye, da, sier Runar.

S Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG / jon@studvest.no

13

K

KULTUR

STUDENTRADIOLISTA

107,8

Studentradioene i Norge har gått sammen om å lage ei felles spilleliste.

Hver uke blir denne oppdatert med tre nye låter.

Subtle– Red, white and blonde Snoop Dogg– I Love To Give You Light Devandra Banhart– We all know

104,1

106,1Mhz Geoff Berner– We All Gotta Be a Prostitute Sometimes Pinback– Non photo-blue Pop Bisnis– Av Alt Du Har Sett

The Dwarves– Salt Lake City The Libertines– Last post on the bugle Cherry Corvette– Like we used to

1. desember 2004

Gratis engasjement Røde Kors inviterer unge og gamle til å delta på sitt nye prosjekt – leksehjelp uten fasitsvar.

– Det er kult å ha et sted hvor man kan diskutere pensum. Jeg har vært her nesten hver gang siden vi fikk tilbudet, forteller Siv Odden.

Siv er en av de heldige ungdommene her i byen, som går på Rødhaugen ungdomsskole.

De har fått leksehjelptilbud i regi av Røde Kors. De nyopppussede lokalene deres ligger midt i sentrum, og gir preg av å være et kult fritidssenter for ungdom, med flatskjermer, og rykter i luften om biljardbord i vente. Stedet ønsker å legge til rette for ungdommer som liker å bruke fritiden sin til andre ting enn å henge på Torgallmenningen. Det er også for studenter som ønsker å bidra, i beste sendetid for sitcomseriene på tv.

SOLIDARISK HOBBY

Synne Jørstad oppdaget tilbudet på en lapp på SV-bygget. Hun var først litt usikker på om hun hadde gode nok forkunnskaper til å delta.

– Mattekunnskapene er egentlig ikke det viktigste redskapet her. Skolefagene har jo endret form ganske mye siden jeg var ungdomsskoleelev. Vi som kommer hit, fungerer mer som et alternativt diskusjonsforum for elevene, forteller sosialantropologistudenten.

Det er mellom 25-30 voksne som deltar i

leksehjelpen. Ikke alle er studenter. Man finner også ivrige 17-åringer og eldre mennesker med sytti års visdom i ryggsekken. 65 år gamle Reidar Syversen liker å engasjerer seg i ungdommen, og ser mange utviklingsmuligheter.

– Det er klart at det ennå er mange ting som kan forbedres, fra både elevene og vår side. Vi trenger å få etablert en trygghetsramme, slik at diskusjonene flyter bedre. Det er lett å bli sjenert, smiler han.

STADIG MER KREATIVE LØSNINGER I UTDANNING

Imellom lekser, lek og snackspauser, kan man også delta på foredrag i regi av Røde Kors. Idag har de gjester fra Kenya. To ungdomsdelegater presenterer Kenya og forteller hvordan man kan bli delegat for Røde Kors.

Syttenåringen Camilla Pedersen er interessert i humanitært arbeid.

– Jeg deltar i lekseprosjektet mest som erfaring, forteller Camilla.

Hun skulle ønske at det hadde eksistert et slikt tilbud for to år siden, da hun gikk på ungdomsskolen.

– Dette er et forum som strekker seg lengre enn den vanlige håndsopprekkingen i timene.

Det er sunt å ta fagene ut av de formelle situasjonene, sier Camilla.

Prosjektleder for leksehjelp, Yanina Lopez, sier at prosjektet er lillesøster til en modell som

UFORMELT. Det blir stadig mer vanlig å trekke undervisningen ut av klasserommet. Her fra venstre sitter Erlend Aasand, Reidar Syversen, Siv Odden, Synne Jørstad og Camilla Pedersen. er mye brukt i Oslo. ØNSKER Å UTVIDE TILBUDET

– Vi har bare kapasitet til Rødhaugen nå i første omgang, men det er klart at vi etterhvert ønsker å tilby dette til flere skoler i byen.

Tilbudet er jo ment som forebyggende for

ungdom i sentrum, nettopp derfor ønsker vi en aktiv deltakelse fra alle hold underveis, forteller Lopez.

S

Tekst: RUTH HEGE HALSTENSEN / ruth@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSEN / henrik@studvest.no

Forsinka experience Oslobandet Cato Salsa Experience spelte på Kvarteret førre fredag. Dei har etterkvart halde det gåande i fem år, og har med støtte frå Norsk Kulturråd også tura rundt i utlandet med bråkerocken sin. Fredagens konsert fekk ein amputert start. Det var trøbbel med lydsjekken, så dørane opna ein time for seint.

S TROND SØRÅS / trond@studvest.no

14

Jimi Tenor solo - Helhus Kvarteret - Lørdag 4. desember Finlands fremste Prince-imitator skal spille solokonsert på Kvarteret denne lørdagen. Lassi Lehto tok navnet fra sitt favorittinstrument - tenorsaksen - og fra Jimmy Osmond, som han lignet på da han var liten. Med en underlig blanding av ironisk lounge, store briller, jazz-

ANMELDELSER

funk og soul, har han blitt beskrevet som «technoens første cabaretstjerne».

Etter utgivelser på Warp, Kitty-Yo og Finlands egen Sähkö-label, har Jimi Tenor blitt et husholdningsnavn for både trendmafiaen og de evige nerdene. Ifølge ham

UKAS KONSERT selv er hans største talent å «fake», for å få andre til å tro han er flink.

Men uansett hva han selv mener, er en Jimi Tenorkonsert utrolig kule saker. Og det er ikke ofte man har sjansen til å se mannen solo.

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

Platt homoerotikk

Ringenes verden Folk er kanskje glade for at dei slepp alt styret rundt Ringenes Herre denne jola, etter å ha slitt med det i heile tre år på rad. Høyrer du derimot til dei som saknar Midgard litt, burde dette vera ei ypparleg anledning til å dukka djupare inn i alt som ligg bak historia om Ringen. Det er enorme mengder materiale å ta av, og Silmarillion høyrer til det absolutt beste.

Alt filmane hintar til finst her. Det store historiske bakteppet, skapelsesforteljinga, historier frå det midgardske pantheon, og ei verdshistorie som spenner over tusenar av år. Her er språk, flora, fauna, og ættesoger som kan måla seg med det beste frå Island.

Akkurat som med filmane vert dette imidlertid berre kulissar for skjebner, viljer

BOK Silmarillion J.R.R. Tolkien Harper-Collins

KLASSIKER og følelsar. Som i alle gode historier er det karakterane som står i fokus. Mellom dei historiene som står ut er tragedien om Túrin Turambar og kjærleikshistoria om Beren og Luthien.

Der Ringenes Herre brukar ei verd for å fortelje ei historie, brukar Silmarillion ei historie for å fortelje deg om ei verd.

S INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no

FILM Garden State Regi: Zach Brass.

Med: Zach Brass, Natalie Portman

A B C D E F sesongs lønn fra «Scrubs» for å realisere prosjektet sitt. Filmen begir seg inn i et landskap som kommenterer vår ungdomsgenerasjon i sin søken etter ikke å bli imitasjoner av plattheten vi omgis av. Skuespillerene tolker rollene på en avslappende måte, noe som gjør filmen desto mer troverdig. Filmen gir også signaler om et meget lovende soundtrack.

S RUTH HEGE HALSTENSEN / ruth@studvest.no

Melodisk balkanprog Konsertaktuelle Now We've Got Members er en konstellasjon musikanter med en ikke ubetydelig teft for fengende melodier, suggererende snurrig mangfoldighet, rock, lek og balkaninspirert synkopert rytmikk. Tonepaletten har definitivt også østlige forfedre, uten at det virker påtatt.

Fra tidligere NWGM-utgivelser gjenkjenner man den hyppige bruken av (innen rock) utradisjonelle instrumenter som klarinett, saksofon, fele og bouzouki. Dette er lyden som ville kunne kommet fra et futuristisk britisk popinteressert progband fra tidlig søttitall, innestengt i et avsidesliggende slott i Transilvania med en gjeng svært sjøsjuke sigøynere av østlig opphav, bevæpnet til tennene med shabby opptaksutstyr, musikalsk utferdstrang og ekstrem spilleglede. Der ligger kanskje også noe av svakheten; Jeg savner begrensning gjennom en strammere disiplin i arrangement.

En NWGM-skive med et lydbudsjett en divisjon

FILM Alexander den store Regi: Oliver Stone Med: Colin Farrel, Angelina Jolie, Val Kilmer

A B C D E F den lange filmen.

Filmen unndrar å briljere, da den i alle scener overdriver i så stor grad at det blir patetisk.

Her er det ikke spart på blodet og figurering av kvinner som er avlet av djevelen. Colin Firth er troverdig i sin rolle, men det er tydelig at man i det enorme budsjettet ikke har prioritert manuskriptet.

S RUTH HEGE HALSTENSEN / ruth@studvest.no

Hard to be a nissemann

Årets feelgood!

Andrew Largeman er en 26 år gammel skuespiller som drar hjem for første gang på elleve år, da moren hans visstnok har druknet i badekaret. Han har vært medisinert av sin psykiater og far siden niårsalderen, og gjør et forsøk på å være rusfri mens han drar hjem til drabantbyen i New Jersey.

Hjemme møter han på gamle venner som er innblandet i mer ulovlige resepter enn han selv, og den søte lystløgneren Samantha. Hans forelskelse erstatter etterhvert den monotone, medisinerte hverdagen.

Det er mulig historien høres noe platt ut, men regissør, manusforfatter og hovedrolleinnhaver, Zach Brass, har hatt et tydelig mål under hele prosessen. Ryktene skal ha det til at den tidligere tv-skuespilleren skal ha spart en hel

Jammen har ikke Oliver Stone også solgt seg til et av disse gigantiske krigsdramaene.

Det var den første tanken som poppet inn i hodet da jeg leste om denne filmen. Etter først å ha fortrengt fordommene, ble de dessverre bekreftet noen timer senere. To timer og femtisju minutter senere faktisk.

Dramaturgisk sett er den løst på en snacksen måte. Handlingen rulles ut i in medias res, hvor en av Alexanders soldater skriver hans memoarer. Man følger Alexanders kamp for å beseire hele verden, samtidig som hans overkontrollerende mor Olympia hvisker manipulerende i hans øre.

Olympia vil at hennes sønn skal gifte seg, slik at riket får en ny arving. Dette blir litt vanskelig da han egentlig har et forhold med sin beste venn. Dette løses imidlertid etterhvert i

Vi nærmer oss jul, hva annet er vel mer naturlig da enn en bok om nisser.

Denne boken gir en kulturhistorisk reise fra St. Nikolas som skal ha levd på 300-tallet via det norske nisseuniverset til dagens Santa Claus, eller på godt norsk – Julenissen. Han er en salig blanding av nytt og gammelt, religiøst og borgerlig. Ohrvik gir et innblikk i hvordan figuren har endret seg og hvorfor dette har skjedd.

Boken er grundig og det meste som er verdt å vite er nevnt. Det er også en god del bilder og illustrasjoner som letter litt opp. Men den har dessverre noe litt for akademisk over seg. For den menige leser kunne stoffet gjerne vært forenklet enda mer. Spesielt stoffet om St. Nikolas og også denne helgenens møte med

BOK Ane Ohrvik Nisser - Fra helgen til sinnatagg Humanist forlag

A B C D E F reformasjonen blir langtekkelig. Avslutningen om nyere tid virker derimot vel tilfeldig.

Dette er ikke boka å gi bort til barn, men en bok for de spesielt interesserte. De som liker å grave seg ned i et tema, noe jo juleferien gir plenty mulighet til.

S VEMUND JENSEN / vemund@studvest.no

Døden i Venezia MUSIKK Now we`ve got members Tiny disasters on/off Metronomicon Audio

A B C D E F eller to høyere ville også vært flott.

«And if we have to fall again, I know it will be easier to see if we are falling up or down» synger vokalist Sissyfus. I mine øyne klarer NWGM her det i utgangspunktet fysisk umulige: de faller på en tilsynelatende koordinert tilfeldig måte hele veien opp fra kjelleren der musikken er unnfanget til en plass i sola der de hører hjemme.

S JØRGEN YRI / jorgen@studvest.no

John og Lauras datter drukner i hagedammen.

I et forsøk på å komme seg unna sorgen reiser de til Venezia, der John begraver seg i arbeid.

Laura på sin side søker til spiritismen for å døyve savnet, og smått om senn begynner merkelige ting å skje.

Dette er ikke en skrekkfilm, snarere en uhyggefilm. Innimellom får vi også både drama, komiske scener, og krim. Den bygger seg opp svært, svært sakte, og vil nok prøve tålmodigheten til noen. Samtidig havner man titt og ofte på kanten av stolen, fordi regissøren hele tiden klarer å hinte til at noe grusomt ligger rundt hjørnet. De ekstra to sekundene kameraet fokuserer på gaten før neste scene, blir plutselig usedvanlig nervepirrende.

Det er noe Lynch-aktig over den svært uuttalte, underliggende følelsen av uhygge som følger det britiske paret, selv om filmen holder seg trygt unna det surrealistiske. En vimsete Donald Sutherland og nydelige Julie Christie

FILMKLUBB Avdøde advarer Regi:Nicolas Roeg Med: Julie Christie, Donald Sutherland

A B C D E F gjør mye av filmen, men Venezia selv spiller hovedrollen, der den ligger solskimrende vakker om dagen, og som et mørkt, ondsinnet tjern om natten.

Filmen vises på Studentsenteret mandag 6. desember kl. 21:00.

S INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no

15

STUDENTRADIOEN

UKAS LÅT

PRESENTERER:

STUDENTRADIOEN

Le Tigre – «Nanny Nanny Boo Boo» (Arthur Baker Vs Coleman & Spencer Smashter Remix)»

Varme Kilder (www.skrudd.com)

(Le Tigre/Universal) Ukas låt er en remix av sangen hentet fra Le tigre sitt nye album «This Island». Dansegulv bør fylles og rosa drinker bør konsumeres i denne sangens åsyn. Er electroclash så VELDIG 2002 sier du? Spis hatten din og plasser skjegget varsomt ned i postkassa! Tettsittende rosa skinnbukser er tilbake, produsentene har bare vært på fabrikken en stund...

KORRESPONDENTEN

UKAS ALBUM

PRESENTERER:

Ukas album her i Studentradioen er kokt i sammen ved hjelp av brennende engasjement, fritt for skumle pengebaroner og børshunder. Det er en deilig avslappet lefse med det meste i skjæringspunktet mellom pop, reggae og elektro. Alt har sin opprinnelse i et herlig kunst/musikkkollektiv i de østlige skoger i kongeriket Norge. Er det en gråtende baby og en sulten hund vi hører inne i tåka? Vær ikke blek om nebbet! Redningen kommer straks syklende.

4YSKLAND

Ingrid Sælensminde studerer sammenlignende politikk i Bordeaux, Frankrike.

Den gode, svidde smaken – Kom hit! Skynd deg!

De tre jentene vinker med overdrevne bevegelser. Ivrig pludrende på fransk har de flokket seg rundt en halvåpen pakke av aluminiumsfolie. Nå samler de alle de kjenner rundt den, ved hovedinngangen på instituttet.

Jeg kikker på innholdet i pakken. Det er en slags kake, rund og mørkebrun som en gammeldags skinnball. En student tenner et telys og plasserer det vaklende på toppen av delikatessen. Med litt velvilje er kaken riktig fin. «Offeret» blir lokalisert, strategien blir lagt. Klokken er ni om morgenen en vanlig tirsdag, og vi er klare for bursdagsfeiring.

Den sindige utstrålingen hans slår sprekker da vi kommer togende og fremfører en sur versjon av bursdagssangen. Han er

en kul og laidback rocker med hestehale, mangedagersskjegg og hullete dongeriklær.

En henslengt holdning med rullings i munnviken skjuler ikke de stjerneblanke øynene hans. Bursdagsbarnet smiler lykkelig. Kaken smaker svidd, og vi blir enige om at den er utrolig dårlig. Feiringen er perfekt.

Det er øynene som gjør det. Øynene som glitrer. Øynene til bursdagsbarnet da han får det første, tørre kakestykket. Øynene til jenta jeg inviterer på middag hos oss en vanlig onsdagskveld. Hun svarer ja mens hun nikker ivrig, og smiler som om spagetti med tomatsaus er den beste gaven hun har fått noensinne. Antakelig hadde hun sett for seg en kveld alene på et lite rom på en studentby. Antakelig var hun redd for det alle mennesker frykter.

"ORDEAUX

3PANIA

Ensomheten. Vi var nok alle nervøse for hvordan året skulle bli. Hva skulle vi i Bordeaux? Hvorfor flytte til en ukjent by der vi ikke kjente noen? Hvordan skulle vi finne venner på et stort universitet, der de bruker et språk vi verken snakker eller forstår skikkelig?

Men øynene glitrer. Vi lever i en boble.

En boble av erasmusstudenter, der det meste kan bli til noe koselig. En boble med lange felleslunsjer mellom forelesningene og togturer til byer, vingårder og endeløse sandstrender. En boble av dans, konserter og besøk hos hverandre. Erasmusstudenter og franske studenter. Ethvert initiativ blir møtt med en enorm entusiasme. Øynene glitrer.

En boble har tynne, gjennomsiktige vegger. Det regner ikke bare i Bergen. I januar

kommer vinterregnet. I januar kommer eksamensangsten, lesesalspanikken og lengselen etter å være et annet sted til en annen tid.

Frankrike er også arrogante professorer og et upersonlig byråkrati. Det er ord vi ikke forstår og ukjente, uskrevne regler.

Men vi har boblen, og vi verner om den.

Vi har vår lille verden i tillegg til virkeligheten, den ble dannet allerede første uken.

Det var aldri vanskelig å bli kjent med noen, aldri fare for å bli sittende alene igjen på en liten hybel. Når ingen kjenner noen vil snart alle kjenne alle. Selv en tørr, svidd kake kan ha en lang og søt ettersmak. Øynene glitrer.

Vi er ikke alene. S

KULTURVEKE UTELIV

Bobby Bare jr.

Le Corbeau

Den store Lebowski

Madame Felle, laurdag 04.12, kl 22:30

USF, onsdag 01.12, kl 21:00 Arr.: Cinematéket

USF, tysdag 07.12, kl 21:00 Arr.: Cinematéket

Casio Kids Knut Kristiansen Trio

Kvarteret, laurdag 04.12, kl 21:30

Filmskapere på vei

Jimi Tenor - solo

USF, torsdag 02.12, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Madam Felle, onsdag 01.12, kl 21:00

Bare Egil

Kvarteret, laurdag 04.12, kl 22:30

King Kong

TOX (utstilling)

Garage, laurdag 04.12, kl 22:30

Studentsenteret, torsdag 02.12, kl 21:00 Arr.: Filmklubben

Landmark, onsdag 01.12 til sundag 05.12, kl 12-17.

Kniv og Taffel

Fargo

Internasjonal føremiddagsmesse

USF, fredag 03.12 og sundag 05.12 kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Johanneskirken, onsdag 01.12, kl 11:30 Arr.: Studentmenigheten

Quai des Orfévres

RadioCafé

USF, fredag 03.12 og sundag 05.12, kl 21:00 Arr.: Cinematéket

Kvarteret, fredag 03.12, kl 18:00

Madam Felle, torsdag 02.12, kl 22:00

The Jessica Fletchers Maria Solheim Kvarteret, torsdag 02.12, kl 22:00

Jon Hjørnevik/Kniv og taffel

Logen Bar, sundag 05.12, kl 21:00

Rick’s Visekjelleren, torsdag 02.12, kl 22:00

Jam Rockatansky

Garage, sundag 05.12, kl 22:30

Hulen, torsdag 02.12, kl 22:00

Moskva Balalaika-kvartett Kvarteret, fredag 03.12, kl 22:30

Ludvig Bar, Hotell Neptun, måndag 06.12, kl 20:00

AKKS samspillkonsert

Nystemten

HGH-julekonsert

Garage, fredag 03.12, kl 22:30

The Soundtrack of Our Lives + Dharma

Madam Felle, fredag 03.12, kl 22:30

Basket: BSI A – Frøya A Lilja 4 Ever

Fantoft, laurdag 04.12, kl 14:00

Ungdomshuset 1880, sundag 05.12, kl 21:15

Bergen Gay Pride

Banco Rotto, tysdag 07.12, kl 21:30

FILM

Hulen, fredag 03.12, kl 22:30

Tuco’s Lounge

MØTER/DIVERSE

Det store spranget USF, onsdag 01.12, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Avdøde advarer

Fincken, laurdag 04.12, kl 21:00

Studentsenteret, måndag 06.12, kl 21:00 Arr.: Filmklubben

Volleyball: BSI - Tromsø Stemmemyren, sundag 05.12, kl 17:00

La Mystére Picasso USF, tysdag 07.12, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

5 år siden Seattle Personalkantina – Studentsenteret, tysdag 07.12, kl 19:00 Arr.: Internasjonale Sosialistar

Kulturveka til Studvest er å finna på internett. På studvest.no vil du finna ei konstant oppdatert oversikt over alt som skjer dei komande dagane.

Her er det også mogeleg for alle arrangørar å leggja til sine eigne tilstellingar som det passar dei.

16

Y

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Turbostudent

107,8

TIRSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 18 .00 Monitor 19.00 Metal Daze

104,1

ONSDAG 17.00 Plutopop 18.30 1492 19.00 Aggresso!

1. desember 2004

LESARINNLEGG

106,1Mhz

H

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Det Offentlige Rom 18.00 Feita FM 18.30 Studentradiolista 19.00 Electrolux 00.00-06.00 Nattsending

i

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Levende Ord 14.00 Statsråd 14.30 Brunsj 15.30 Akademia

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Fylkeskommunen Debatten raser rundt vaktetatens framferd og deres oppgaver om dagen, så man blir vel bare nødt til å henge seg på!? Mye kan sies om vaktetaten og deres måte å håndtere Kvarterets, eller rettere sagt fylkeskommunens gjester. De fleste som har vært eller er faste brukere av fylkeskommunen har opplevd vaktenes lite hyggelige fremtoning, med samband, som det så fint heter, pilotbriller og håndjern. Som Øen, Krüger mf. påpeker i Studvest den 24.11.04 må denne kritikken ikke forstås som personangrep eller en undergraving av deres frivillige innsats.

Men hvor ligger det egentlige ansvaret? Jo, det ligger hos kvarterstyret og i deres holdninger. Som de fleste vet har fylkeskommunen utbygging i kikkerten, en organisasjon som sliter med rekruttering og nedgang i omsetningen i forhold til tidligere. Da kan man spørre seg selv om de i styret helt har skjønt tegningen når de går ut og tilbakeviser enhver kritikk som noen kranglevorne tenåringer, og faktisk går så lang som å melde Studvest inn for Pressens Faglige Utvalg. Kanskje det kunne vært en idé å svelge noen kameler og gi et inntrykk av at en ønsker å forbedre situasjonen slik at

fylkeskommunen ikke skaper større avstand til studentene enn det det allerede er?

Og det er ikke bare her styret svikter. Den generelle driften av fylkeskommunen sliter med en økende ukultur hvor de ulike driftsorganisasjonene sloss om tildelt tid, plass og plassering i det byråkratiske hierarkiet. En kan lure på hvorfor organisasjoner som Samfunnet og Studentteateret ikke verdsettes mer når de faktisk er blant de få som skaper egen kultur, fremfor å leie inn i fra alle kanter. Kanskje skulle Studentteateret bare hente inn produksjoner fra Oslo og andre

steder? Dette er dog ikke ment som en kritikk mot organisasjoner som ASF eller RF, men mot den anerkjennelsen styret gir organisasjonene og de forholdene de må jobbe under.

Med andre ord er det ikke bare vaktetaten som lider under kvarterstyrets hanglende fremtoning, manglende retning og den ukultur som eksisterer på fylkeskommunen. Som øverste organ på fylkeskommunen har styret et ansvar for at de ulike driftsorganisasjonene ikke går med spisse albuer, kjemper om innpass og anerkjennelse, men at det ligger likt til rette for alle.

Så kjære styre i fylkeskommu-

nen, se ditt ansvar, ha et ønske om å utrette noe fremfor å være CV-rytter og legg utbyggingen av Kvarteret på is til du får Kvarteret til å fungere i sin nåværende form. Ikke kjemp om taburettene, ikke se ned på de som går på gulvet, men lytt til behovene.

Det handler ikke om å ha størst, men å bruke og drive den riktig – det vil si studenthus.

Gleder meg til et kverulerende og kranglevorent svar!

THORLEIF LINHAVE BAMLE STUDENT MED EN DRØM OM KARDEMOMME BY

IS viser manglende respekt Tirsdag 9. november arrangerte Norsk Folkehjelp Ungdom Bergen fakkeltog for å markere 66-årsdagen for krystallnatten. Etter en vellykket samling i rådhuskantinen med foredrag og musikkinnslag, møtte et par hundre bergensere opp utenfor rådhuset for å gå i fakkeltog.

Folk i alle aldre og samfunnslag, og forhåpentligvis også med varierende politiske ståsted var samlet for å gå i tog. Det var da en liten gruppe fra Internasjonale Sosialister (om disse representerte IS eller kun seg selv, vites ikke) markerte seg med plakater med budskap avvikende fra hovedparolen som var: Nei til rasisme – aldri mer nazisme; med plakater mot regjeringens innvandringspolitikk og ordlyden; «kast ut Erna Solberg». I tillegg reklamerte de for «Gnisten» (IS sin avis) på plakaten. Vi i Norsk Folkehjelp ba om at plakatene skulle bli lagt bort før toget gikk, noe som resulterte i heftige diskusjoner da personene fra IS nektet. Etter å ha holdt igjen toget i cirka 15 minutter, kom vi endelig i gang. Gruppen fra IS tok da i bruk megafon, og ropte slagord mot Erna

Solberg gjennom hele seansen, til tross for at dette var et fakkeltog og ikke en demonstrasjon. Da appell ble holdt på Torgallmenningen var de samme plakatene mot Erna Solberg oppe, til tross for gjentatte beskjeder om å fjerne dem.

Vi i Norsk Folkehjelp er enig i kritikken mot Erna Solbergs politikk, men reagerer mot en debattform der en oppfordrer til å kaste ut politiske motstandere. Vi ønsker oss en mer human innvandrings- og flyktningpolitikk fri for diskriminering og rasisme. Vi er også langt på vei enige i mange av sakene Internasjonale Sosialister står for, og har flere ganger samarbeidet om arrangementer med IS, senest gjennom Bergen Sosiale Forum i høst.

At gruppen fra IS motsatte seg å legge ned plakatene, og med overlegg gikk imot Norsk Folkehjelp som arrangerte fakkeltoget, vitner om en fullstendig fraværende respekt for arrangøren, og manglende demonstrasjonskultur. Hvis IS ønsker en markering som retter seg mot Erna Solbergs innvandringspolitikk, er de frie til å arrangere sitt eget tog.

Hvis Internasjonale Sosialister må skape en totalt unødvendig konflikt i en slik markering, er det vanskelig å se hva de kan ha å tilby i for eksempel fredsbevegelsen. Det er sabotasje av hele kampen mot rasisme å gjøre den til en kamp forbeholdt en politisk fløy, som kun halvparten av den norske befolkning betror seg til. I Oslo var det ytret ønske fra en gruppe om å ha israelske flagg i demonstrasjonen, og jeg kan vanskelig se for meg at Internasjonale Sosialister kunne gått i en demonstrasjon under israelsk flagg i vår tid. Står vi sammen er vi sterke, men når en skaper en kløft i den brede koalisjonen, gjør en rasismen en stor tjeneste.

Internasjonale Sosialister er hjertelig velkommen til våre fremtidige arrangementer, men må da lære seg å respektere vårt grunnlag for arrangementet.

(Innlegget er noe forkortet - Red.)

TORSTEIN SKJESETH NORSK FOLKEHJELP UNGDOM BERGEN

revy! ...studentteateret immaturus...

trenger deg!

Går du med en tekstforfatter i magen?

Vi trenger nemlig folk som kan tenke seg å være med og utforme jubileumsrevyen som skal spilles på Kvarteret i februar 2005. Sitter du på hybelen og skriver? Har du tekster liggende i en skuff?

Synes det det virker vanskelig å skrive noe morsomt, men har mange idéer? Bli med i skrivegruppa og skriv for revyen sammen med andre, eller send inn tekster og idéer du har liggende.

Gode tekster vil bli premiert!

Tekster og henvendelser kan sendes til

immaturus.teatersjef@kvarteret.no

AV ASLAK HELGESEN

17

325

AZc\Z h^YZc

[gd`dhi4

=jh` Vi `gdeeZc d\ ]dYZi Y^ii igZc\Zg _Zkc i^a[³ghZa Vk bVi d\ Yg^``Z [dg [jc\ZgZ h`^``Za^\#

H^7ajch_ & e hbjgi WV`kZg` Yg^``Z `V[[Z $ iZ $ %!'* a bZa` $ \aVhh _j^XZ $ kVgb h_d`daVYZ

H^7ajch_ &

''!"

$

$

$

H^7ajch_ ' hidgi e hbjgi WV`kZg` Yg^``Z `V[[Z $ iZ $ %!* a bZa` $ \aVhh _j^XZ $ kVgb h_d`daVYZ

H^7ajch_ '

(%!"

HijYZci`V[ZZcZ ^ hVbVgWZ^Y bZY d\

$

$

$

HijYZcihVbh`^ecVYZc ^ 7Zg\Zc lll#h^W#j^W#cd

APROPOS

Nattlige frækkheder!

– Hvordan skal nu dette ende? tenkte jeg trett og følte en anelse anstendig indignasjon opphede min nøgne hud under mitt silkemyke nattlinnett. Jeg lod mitt mødige legeme smyge sig inn under den bløde dundyne, begravde mitt søvndrukne hoved i de mange puders udsøgte myghed og lukkede mine øyenlokk.

Men selv om jeg ved gjentatte indre frembringelser av nydelsen av borgermester Frieles mest exquisitte caffée avec forsøkte aa hensette meg selv i en tilstand av søde drømmerier, maktet jeg ikke aa udestenge lyden av det vilde leben udenfor.

Den nordiske vinters vakreste udtrykk, sneen, er selvsagt ogsaa en høyst velkommen og verdsatt gjæst d honneur her ude i det fineste Fana, på de «forne tufter», som man saa yndefullt har navngitt vaart lille, exotiske bofellesskap. Mitt beskjedne «studio» (som jeg har kalt mine 17 qvadratmeter paa grund af de mange udsøgte van Gogh-reprodukjsoner jeg kan glede mitt velskolerte kunstnerøye med) er i besiddelse av en himmelsk udsigt.

Jeg hadde i flere dage gledet mitt øye med et billede av de paa nært hold formodentlig ganske saa uapettitelig snottete børnenes uskyldsrene nordiske vinterforlystelser borte paa Storetvedtsmarken.

Jeg maa dog innrømme at jeg fikk denne sneen langt opp i vrangstruben denne natten.

For snebaldkrigen nede paa vaar herrskabelige (og desverre ekko-fremkallende) piazza holdt ikke opp, men fortsatte derimod ud i de smaa timer. De maa gjerne spørre, ærede leser: Hvorfor ville noget fornuftig menneske drive paa som kaade killinger paa denne maaden, i timesvis, midt i examenstiden?

Svaret laa i de fremmedartige lyder som disse uhøflige menneskene udstødte i sneballregnet. Selskabet var aabenbart hjemmehørende i de mere sydlige strøg av verden og lod sin utemmede legelyst faa meske seg frækt og fritt med denne for dem tydeligvis ganske saa ubekjente substans og dens muligheder for martialsk udfoldelse.

Jeg har intet imod Syden, i særdeleshed ikke den henrykkende Rivieraen, men til trods for min begeistring for litt douceur de vivre & amusemants nordiques, maa jeg faa meddele at min søvn og den derav avhengige (og i opplyste sirkler høyt priste skjønnhed) først igjen innfandt sig ved tøværets komme.

Eders,

Påskenøtter

S

Raid mot rus!

Først vedtok de å rive Studentsenteret, og drev dermed de hardbarkede narkisene ut av byen. Deretter la de ned jussbula «Fjøset» og kastet inventaret i bosset. Nå er siste skanse falt. I all sin ondskap har byens overformyndigheter knekt all motstand, og inndratt skjenkebevillingen til Garage. Kontrollørene kan melde om følgende sjokkerende tilstander: «Det er blitt skjenket til en åpenbart beruset person, og en åpenbart beruset person har fått oppholde seg i lokalene uten å bli vist ut».

Vi på Institutt for bedrevitenskap har forståelse for at slike skandaløse episoder må slåes hardt ned på, men tror ikke kommunen vet hva de har gjort. Akkurat som narkisene kom ned på Torgalmenningen, kommer nå byens drankere til å strømme ut over resten av byen. Vi ber innstendig om at myndighetene stopper galskapen, før studentene og resten av drankeren får snusen i Fotballpubens happy-hour med øl til 23 kroner fra 9 til 11 om formiddagen.

B;:?=; IJ?BB?D=;H ? IJK:L;IJ ANNONSEANSVARLIG En fleksibel provisjonsbasert bijobb.

Ypperlig i kombinasjon med studier.

Vi søker en person, som vil få nødvendig opplæring.

Nødvendig opplæring vil bli gitt.

Kontakt Jørgen Yri - tlf 938 09 069 eller Øyvind Lefdal Eidsvik - tlf 481 82 656 Søknad på e-post: jobb@studvest.no

UTKJØRER Studvest skal ut i alle stativ hver onsdag, og trenger ny utkjører. Ønsker du å jobbe fire timer hver onsdag ettermiddag mot god betaling? Du må disponere bil med lastekapasitet, for eksempel stasjonsvogn.

Sytetonen – Hei, jeg ønsker å syte om følgende: Bildet av det jeg formoder skal være «Onkel Anton» i sytetone-spalten er skikkelig irriterende. Det aner meg at han skal se dust ut, men han ser så kjempedust ut at det bare, som sagt, er irriterende; ikke fornøyelig, syter en irritert retorikk-student.

– Truslene om nedlegging av Fjøset er ren bondehets! De dottene som bor i området vil kanskje ikke vedkjenne seg det, men Høyden var en gang i tiden langt utenfor sentrum, og den gang fantes det fjøs her.

Og fjøs lager bråk, syter en bondetamp fra Osterøy.

– Jaha, så dere tillater dere kritisk journalistikk? Verst for dere. Gudene vet hva som dukker opp på røntgenbildene av kjeften deres neste gang dere er i våre hender, gneldrer en gretten odontolog.

– Faen, nå driver de og gjeninnfører reisestipendet sånn noen timer før deadline og skaper et helvetes pes. Kan de ikke bestemme seg litt kjappere, syter en trøtt redaktør.

– Prioriterer øl...jaha? Og hva i alle helveter er galt med det, syter en gjennomsnitts-student.

Kontakt Øyvind Lefdal Eidsvik - tlf 481 82 656.

Søknad på e-post: jobb@studvest.no.

IJK:L;IJ

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206