Studvest 2005 03

Page 1

STUDVEST

KULTURKALENDER MIDTEN

60 ÅR

SIDE 20

Even Sandvik Underlid SIDE 16

VEKE 6

Hype ned hypen Frank Lande

SIDE 3

Turnus splittar familiar

OMTALAR

Daniel Vagstad

Haiti – okkupasjonen vi ikke snakker om

YTRING

«Fyldig, på grensa til å vere feit»

KRONIKK

DEBATT

ONSDAG 9. FEBRUAR 2005 - NR. 3 - ÅRGANG 60 - WWW.STUDVEST.NO

• Animal Collective: Leikent • Baktruppen: Siste liten-kunst • Seljestad: Fæl og fengjande SIDE 22

Byggeplasskollektiv

Studentane som bur i dette huset tykte det var urettvist å betale full leige, når handverkarar jobba på huset opptil 16 timar kvar dag. Då truga huseigar med rettssak. SIDE 4

Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

Meir enn fest og moro Nye studentar kjem ikkje til Bergen på grunn av heftig studentliv, men let seg freiste av fagtilbodet. Kristin Vikingsdal (t.v.) og Kristin Lund valde Bergen for å prøve ein ny plass.

Frå hausten av vert Inga Brautaset åleinemor. Då reiser mannen hennar til Sogn og Fjordane for å gjere unna turnustida si som medisinstudent. Hadde dei to borna deira gått på skulen, ville heile familien fått vere saman i Bergen. Rundt ho leikar (f.v.) Sofie Nicola Hurlen Steen, Henrik Due Rønning og Hai Quan Dinh Nguyen, elevar ved St. Paul skule. SIDE 5

SIDE 6

Kunstkræsj Kva skjer når ein innbitt kunsthatar følgjer to beleste, entusiastiske kunstelskarar på utstilling? SIDE 14-15


APARTE

9. februar 2005

STUDVEST

ALLE ALDRE. Åpningen av h-bar skjedde så tidlig som klokken 17.00 fredag. Både studenter og representanter fra instituttet møtte opp på det som skal bli en ukentlig tradisjon.

Bar etter fysikkens lover Med whiskeygenerator og relativitetsteorien malt på veggen var det klart for åpning av h-bar sist fredag. Fysikkstudenter lager annerledes bar.

INTIMT MED NEWTON OG EINSTEIN

Det er åpningsdag idag og kun minutter til de spente barkeeperne skal slippe fysikkstudentene inn.

– Nå begynner det å flaske seg. Det er kun et kvarter til vi åpner, informerer Åsmund Blitzner som har vært med på å gi baren liv.

Tekst: ELLEN MARIE ANDERSEN ellen@studvest.no Foto: EIRIK KJØDE ØDEGÅRD eirik@studvest.no

REDAKSJONEN

Stearinlys viser veien inn i et svartmalt rom. Barens logo pryder i hvitt mot den svarte veggen. – Kort fortalt kommer navnet hbar fra en universell konstant som brukes i mange formler, forklarer Ingjald Pilskog. Han er en av fem frivillige fra fagutvalget på fysikk som startet prosjektet for rundt et halvt år siden. – Å åpne en egen bar er en drøm som har blitt virkeliggjort, sier Lene Sælen.

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

Rommet som er satt av til fysikkstudentene er lite, men inneholder alt en bar av dette kaliber trenger. Veggene er sirlig dekorert med Newtons andre lov og Einsteins relativitetsteori på veggen rett innenfor døren. Whiskeygeneratoren står ved siden av baren. – Vi er litt usikre, men denne maskinen er i utgangspunktet et rakettkontrollsystem, forteller Lene Sælen. BRA OPPMØTE

TIDLIGERE RAKETTMASKIN? Det antatt tidligere rakettkontrollsystem blir tatt i bruk for første gang, nå som whiskeygenerator.

ANSVARLEG REDAKTØR: Øyvind Lefdal Eidsvik Telefon: 48 18 26 56 NYHENDEREDAKTØR: Heidi Torkildson Ryste Telefon: 41 90 99 49 KULTURREDAKTØR: Ingebjørn Bleie Telefon: 414 34 464 FOTOREDAKTØR: Anniken C. Mohr Telefon: 456 62 169

NYHENDEJOURNALISTAR: Fredrik Bjørgo Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Gert Ove Mollestad Stine Irèn Myklebust Austgulen Signe Vinje Kari Wicklund Messel Petter Lønningen

KULTURJOURNALISTAR: Walter N. Wehus Anja Haukeland Eirin Eikefjord Frode Andersen Geir Kristiansen Frank Lande Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit Ingrid Handeland Stina Steingildra Jon Holgersen

Kristine Gabrielsen Karoline Vårdal FOTOGRAFAR: Trond Sørås Per Christian Solheim Marte Vike Arnesen Marthe Svantesvold Rune Ellertsen Jon Are Rakvåg Eirik Kjøde Ødegård

I siste øyeblikk før den offisiell åpningen er det bare tipsskålen som mangler. Da den er på plass åpnes dørene for alle oppmøtte studenter. Det strømmer på med folk. Kort tid etter er rommet fylt opp av instituttledelse og fysikkstudenter. Dekanus Dag L. Aksnes står for

GRAFISK UTFORMING: Simon Næsse Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget ILLUSTRATØRER: Monika Tronstad Lina Beate Raknes

klipping av det røde båndet som er festet til bardisken. Med vitser kun en fysikkstudent kan forstå blir baren erklært åpen. Både dekanus og instituttsyrer Jan Petter Hansen er veldig fornøyd med fagutvalgets innsats. – Dette er svært positivt og et utmerket tiltak, sier Hansen. TØMTE BAREN

Om h-bars dedikerte skapere var redd for dårlig oppmøte, var det uten grunn. En halvtime etter åpning var stemningen upåklagelig. Da var whiskeygeneratoren allerede i bruk og tipsskålen hadde begynt å fylle seg. – Klokken ett var vi tomme for det meste. Vi solgte rundt 24 kasser med øl og klokken to måtte vi jage folk på dør, sier en fornøyd Lene Sælen, som allerede gleder seg til neste fredag. S

ANNONSER: Jørgen Yri Tlf. 938 09 069 Caroline Gannefors Tlf. 934 96 714 annonse@studvest.no

TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no

gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.


STUDVEST

MEININGAR

9. februar 2005

Studentbyen •• Visste du at det er fleire studentar i Bergen enn menneskje i heile Fyllingsdalen? Har du tenkt på at høgskular og universitet i Bergen utgjer byens største arbeidsplass? At næringslivet i Bergen er heilt avhengig av oss?

•• Byens kulturelle - studentar medrekna - meskar seg i kulturtilbod. Nye kaféar har blomstra. For ti år sidan var det knapt scener i bykjernen. At Bergen er ein relativt kosmopolitisk by, storleiken tatt i betraktning, er ikkje grunna visjonære politikarar. Det skuldast utelukkande at det dei siste ti åra har blitt 10.000 nye studentar i Bergen. Marknaden har etterspurt caffe latte. Caffe latte har vi fått.

•• Og kva gir Bergen tilbake til studentane? Stort sett har det

Illustrasjon: MONIKA TRONSTAD

blitt med fagre planar. Små og store luftslått har blitt føreslått. Kva med eit 18-etasjers høghus til nye bustadar? Eller nybygging på NSB-tomta - dersom NSB skulle finne på å flytte? Bergen er ein flott by å studere i, men det er ikkje byparlamentarikarane si forteneste.

•• Difor var det ekstra gledeleg at styreleiaren i Bergen næringsråd, Egil H. Sjursen, før jul sa det alle visste: «Se bare hvordan den store studentmassen preger hele sentrum av byen med liv og røre. Et sentrum mange fryktet skulle bli dødt og spøkelsesaktig for en del år siden.»

•• Fram til no har studentbyen Bergen flote på å vere noko så banalt som ein fin by. Studenttalet har eksplodert av seg sjølv. Talet vil stagnere no, slik blant anna Bondevik-regjeringa har signalisert med å kutte i talet på studieplassar.

•• Ein aktiv studentpolitikk trengs. Bergen manglar ein samarbeidsplattform mellom studentar og kommune. Det treng ikkje vere ein stor, byråkratisk komité. Heller oppfordrar vi kommunen til å la det vere ein studentbyråd, på linje med Stavanger og Trondheim. Men det mest presserande, som du kan lese meir om i dagens Studvest, er å regulere ein studentfiendtleg leigemarknad. Regulering er eit fy-ord for Monica Meland og co. Diverre trengs det.

•• Studentar er ikkje berre hybelifisering av sentrum, fyll i vekedagane og uendelege mengder urbankaffi. Det er hjernekraft og vitalisering av byen. Det er gledeleg for Bergen at UiB vil satse aktivt på å bli blant verdas 200 beste universitet. Det vil igjen dra studentar - for vi ynskjer vel alle å studere der det er best. No dreg UiB, NHH og HiB lasset aleine. Vi håper Bergen kommune snart klarer å skape ein aktiv studentpolitikk.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Når alle mener det samme så er det ingen som mener noen ting.

Autopilot Frank Lande Kulturjournalist frank@studvest.no

KOMMENTAR Musikkjournalister blir fra tid til annen kritisert for å «hype» visse artister. Når man sier at et band blir hypet, impliseres det at bandet har fått ufortjent mye oppmerksomhet: Den hyppige positive omtalen står ikke i noe åpenbart forhold til kvaliteten på bandet. Hype er altså en situasjon hvor «alle» mediene synes å være enige om hva som er kult på samme tid. Resultatet av en slik tilstand er et innsnevret bilde av hva som er verdt å få med seg av musikken som gis ut. Det er ikke det at pressen gir artister omtale som er problemet, men den situasjonen som oppstår når omtalen går på autopilot; når omtalen får gå sin egen gang og bare gjentar seg selv. Og når det er avklart hva som er

STUDVEST FOR 60 ÅR SIDEN

«riktig» å mene, er det ingen igjen til å stille spørsmål ved disse oppfatningene. For når alle mener det samme, er det ingen som mener noen ting. Hyping er i så måte en form for politisk korrekthet. Det er på mange måter som å høre Bondevik kommentere

Det farlige med hype er at det etter en stund kun er tom informasjon en aktuell sak: Han snakker som regel i flere minutter, men når han er ferdig så skjønner du at han egentlig ikke har sagt noe som helst. Tsunami-bølgen i Asia i romjulen viste den tilsvarende virkningen en sensasjon har på nyhetsjournalistikken. I tiden før jul var Darfur-konlikten ofte synlig i pressen, men om man skulle dømme etter avisoppslagene fra de første ukene i januar kunne man være unnskyldt for å tro at der ikke lenger var noen konlikt i

Darfur. Problemet er selvsagt ikke at krisen i Asia ble dekket, men at den dominerte nyhetsbildet så fullstendig, og over såpass lang tid. Det farlige med hype er at det etter en stund kun er tom informasjon. Problemet er nemlig ikke at et band får litt ekstra oppmerksomhet, men at den fortsetter over unødvendig lang tid uten å si noe nytt. Hadde det ikke vært mindre kjente artister av høy kvalitet så hadde det ikke vært noe problem, men det er sjelden samsvar mellom kvalitet og grad av oppmerksomhet. Hype innsnevrer musikken, heller enn å presentere dens mangfold. Den samme tendensen innsnevrer den politiske virkeligheten ved å fokusere kun på de mest dramatiske hendelsene i verden. En slik innsnevring har klare fellestrekk med noe de aller fleste er i mot. Nemlig det vi kaller sensur. S

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN

Det gode, men noe hårdkokte foredrag ble lønnet med kraftig ifall, og viseformannen takket den sjarmerende og lite «blue-stocking-like» foredragsholder i velvalgte ord. Etter en kort pause gikk man så over til diskusjonen - og hvilken diskusjon!

mange år kvinnen hadde vært undertrykt av mannen. Han fremholdt videre at kvinner som står opp og taler for kvinnen i regelen er ugifte og taler for de ugifte. Den gifte kvinne vet at det er i hjemmet hun kan makte å øve noen innflytelse på mannen, lede ham og gi ham råd.

Wigum begynte diskusjonen med innledningsvis og å etterlyse kvinnesakens historiske bakgrunn. Han ville gjerne ha greie på i hvor

(Fra spalten A.S.F om et foredrag ved stud. mag. art. Ruth Kaminka, Ånd og Vilje nr. 2, 1945)

– Vil Hulestyret gjøre noe med at det er kvinneår, f.eks. oppfordre til at også jentene engasjerer til dans? – Vi ser gjerne at jentene ikke er så passive, men vi synes ikke initiativet til dette bør komme fra Hulestyret. Dersom jentene går inn for dette og har konkrete forslag, er vi i Hulestyret villige til å støtte et slikt initiativ. – Hvordan blir det med prisene?

– Hulestyrets politikk har vært og vil være å holde prisene nede. I høst har vi imidlertid hatt en del tilfeller av hærverk på toalettene og diskotek-anlegg. Dette sammen med at en del glasser forsvinner, volder unødvendige utgifter og bryderi.

(Fra artikkelen Hulen - ikke bare drikke- og sjekkemiljø, Studvest nr. 1, 1975) 3


NYHENDE

9. februar 2005

STUDVEST

VART TRUGA. Thomas Cruickshanks (t.v) og Magnus Eldøy vart truga med rettssak av huseigaren då dei ikkje ville betale leige medan huset dei budde i vart ombygd.

Dobbel pris for studentar I Dokkebakken 7 betalar dei over dobbelt så mykje som ein familie i den same leiligheita ville gjort. I tillegg har dei nærast budd på ein byggeplass dei siste månadane. Tekst: INGVILD KJØLSDAL ingvild@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

Studentar i Bergen kjenner seg makteslause overfor utleigarar som ikkje held sin del av avtala. – Dei lovar og lyg, uttalar Line A. Anderssen.

Ho bur i første etasje og er ein av mange som har sett seg leie på huseigarar som leiger ut til full pris utan å levere. – Det heile har skjedd så gradvis. Vi flytta inn i ei leiligheit som verka heilt fin, men forstod etterkvart at vi ikkje har vore så heldige som vi trudde, seier Anderssen. ER DRITTLEIE

– Det er utruleg å tenkje på at Leieboerforeningen takserte leiligheita til 8000 kroner, altså under halvparten av dei 17.500 vi som studentar må be-

tale, seier Magnus Eldøy. I det diverse feil og manglar dukka opp, stilte huseigar Øyvind Hagen opp med handverkarar og lovnad om at arbeidet berre ville ta nokre veker. I dag, tre månedar seinare, er leiligheita framleis ikkje i den stand ho burde vere. Etter påtrykk frå leigetakarane gjekk Hagen med på å redusere husleiga til arbeidet var ferdig. Det vil seie ut månaden slik dei først var lova.

av leiga. Etter dette vart vi truga med rettssak, seier Thomas Cruickshanks. Forholdet mellom utleigar og leigetakarar vart ikkje betre etter at studentane stod fram i Bergensavisen før jul, men dei såg ingen annan utveg. – Eg har eigentleg ikkje nokon kommentar til dette, eg tykkjer problema vart løyst på ein grei måte. Kommunikasjonen tykkjer eg har vore bra, og at vi ferdige med denne saka no, seier Øyvind Hagen.

RETTSSAK-TRUGSEL

– Etterkvart som arbeidet heldt fram, valde vi å halde tilbake delar

BYGD NYTT HUS

I følgje studentane i begge etasjer

Oppfordrar til sivil ulydnad – 2004 har vore det verste året på leigemarknaden nokonsinne, seier Stig Høisether i Leieboerforeningen i Bergen.

KATTA I SEKKEN. – Leiligheita verka fin, men vi forstod etterkvart at vi ikkje hadde vore så heldige, seier Agathe Håland (t.v) og Line A. Anderssen. 4

– Studentar er gjerne ikkje medvitne rettane sine, og har ikkje økonomiske ressursar til å engasjere seg, seier Stig Høisether. Han kvir seg ikkje for å oppmode til sivil ulydnad i saker der ein som leigetakar kjenner seg urettvist handsama.

STUDENTANE TAPER

Døme frå årsmeldinga til Leieboerforeningen i Bergen i 2004 viser at studentar ofte betalar over dobbelt så mykje for det same husværet som ein familie ville ha gjort. I følgje juridisk rådgjevar Terje Dahl i Huseierforeningen i Bergen kan dette forklarast med at du som ein del av eit kollektiv betalar leige per rom, og ikkje for heile bustaden slik ein familie ville gjort. Sjølv om han innrømmer at enkelte huseigarar kan ta litt hardt i, meinar han at dobbel leige kan forsvarast på grunn av

ekstra slitasje. FLEIRE SØKJER HJELP

– Studentane er heilt klart den svake parten på leigemarknaden i dag. Etter at Husleigenemnda vart fjerna er det ingen som lenger pålegg utleigaren å halde bustaden i forsvarleg stand. Utsegna kjem frå Høisether, som har sett seg lei på det han kallar griske huseigarar. Som leiar i Leieboerforeningen opplever han kvart år at fleire og fleire studentar ser seg nøydde til å søkje profesjonell hjelp. S

var det på det verste ikkje uvanleg at handverkarane kom klokka åtte om morgonen og haldt på til over midnatt. I brev frå huseigar Hagen er det påpeika at huset ikkje er under rehabilitering. Noko det heilt klart er, i følgje Cruickshanks. – Dei har så og seie bygd eit heilt hus rundt oss, det er klart bukvaliteten blir svekka. – Som studentar stiller vi gjerne ikkje så høge krav, men det er heilt klart at vi har vore naive og for lite kritiske i forhold til denne saka, avsluttar Eldøy. S

Dine rettar som leigetakar • Ei oppseiing skal vere skriftleg og grunngjeven, i tillegg til å oppgje rettane til leigetakar i samband med oppseiinga. • Protestretten: Leigetakar kan protestere på oppseiing av leigekontrakta uansett grunn. • Omvendt søksmålsbyrde: Om leigetakar nektar å flytte ut, er det utleigar si oppgåve å føre saka fram for retten. Dette må skje innan fire månedar, i motsatt fall fell oppseiinga vekk. • Husleiga kan ikkje auke før du har budd i husværet i minst eitt år, og då ikkje med meir enn den generelle prisstiginga i samfunnet. • Avgifter og gebyr utover husleiga er ikkje tillatt, straum er ikkje medrekna.


STUDVEST

NYHENDE

9. februar 2005

Alenemor mens mannen har turnus Mannen til Inga Brautaset fikk legeturnus i Sogn og Fjordane. Til høsten blir hun alene i Bergen med to barn. Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

– Jeg kommer til å melde meg opp som fulltidsstudent, men tror ikke jeg klarer å være det. Det ville gått mye bedre hvis vi var her begge to, sier hun. Sammen med mannen Bernt Christian Reitan har hun to barn på ett og fire år. Siden de ikke er i skolealder, fikk familien ingen særbehandling under fordelinga av turnusplasser. Til høsten må derfor Inga ta seg av barna alene samtidig som hun studerer sammenliknende politikk. – Jeg satser på å få studentbarnehageplass til begge, men likevel blir jeg alene med to barn. Det kan bli vanskelig å kombinere med fulle studier, sier Inga. – BLIR STEDSBUNDET

Etter loddtrekning fikk mannen hennes mulighet til å ta det første turnusåret på Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Han slapp dermed unna med et halvår borte fra familien. – Vi er heldige i så måte. Det er andre som er blitt rammet verre, sier Inga. Hun forteller at da plassene ble fordelt fant hun og mannen ut at reglene var såpass klare at det ikke var

noen vits i å søke om særbehandling. Hun forstår også at andre ikke ønsker flere særregler, ettersom det kan bety at det blir vanskeligere for dem å få turnus i byen. – Det er jo mange som har partner

når de har kommet så langt i studiet. Men jeg mener det er en prinsipiell forskjell. To voksne kan velge å pendle til hverandre, men når en har barn er en bundet til ett sted, mener Inga. S

FOR SMÅ BARN. Inga Brautaset synes det er urettferdig at bare de som har barn i skolen får særbehandling ved fordeling av turnusplasser. – Det er ikke så mye lettere for oss med barn i barnehagealder, sier hun.

Regelverk splitter studentfamilier Det er kun turnusleger med barn i skolepliktig alder som får innvilget såkalt barneplass. Studentenes Turnuskomité (STK) stiller seg nå åpen for en endring av reglene. KARI WICKLUND MESSEL kari@studvest.no

Leder av turnuskomitéen i Bergen, Erling Dahl, erkjenner at mange familier hvert år blir berørt, og at regelverket fører til store vanskeligheter. Han understreker derimot at STK kun administrerer ordningen. – BEKLAGER PÅ DET STERKESTE

– Vi må forholde oss til strenge retningslinjer gitt av Sosial- og Helsedirektoratet, og har dermed ingen myndighet. Det er lite vi kan gjøre for å hjelpe turnusleger med små barn. Vi beklager på det sterkeste problemer det medfører, sier Dahl.

Dersom mange klager på ordningen, sier Dahl det vil være aktuelt å vurdere en særregel for familier med barn under skolealder. Da må dette gjøres i samråd med medstudentene. Alternativet er å bare godta at det er et problem som man vanskelig kan gjøre noe med. – Turnusordningen berører mange, og kan medføre store problemer. Ikke kun for de med barn, men også for turnusleger med partner som jobber eller studerer, sier Dahl. UAKTUELT Å ENDRE REGLENE

Dette er i overensstemmelse med direktoratet sine intensjoner for regelverket. – Vi vurderer dagens ordning som rimelig i forhold til hvor mange hensyn som må tas. Det er også mange legestudenter som har barn, og derfor er det nødvendig å sette begrensinger for tildeling av barneplass, sier Heidi Øyen

ved Sosial- og Helsedirektoratet. Turnusleger som mener kriteriene for barneplass er for strenge, kan dermed ikke regne med stor støtte, og en endring av reglene er foreløpig ikke aktuelt. – Dersom turnuskomitéen ønsker å endre reglene, er det vi i direktoratet som tar den endelige avgjørelsen, sier Øyen. – Vi har stor forståelse for at turnustjenesten i dette tilfellet fører til problemer for partnerens studiesituasjon og eneansvar for barn, men regelverket må praktiseres strengt, sier hun. SKOLEBARN MÅ PRIORITERES

Leder av Norsk Medisinstudentforening (NMF) i Bergen, Stig Ludviksen, er udelt positiv til ordningen. – Barneplass er noe studentene selv har tatt initiativ til for å lette turnustjenesten for de med barn i skoleal-

der. Det er en gentleman`s agreement som en strengt tatt ikke hadde måttet ha. Selv om han kan bekrefte at kriteriene for barneplass medfører problemer for familier med barn under skolealder, mener Ludviksen at reglene slik de er idag er det klart beste alternativet. – Det er verre hvis barn i barnehagealder blir prioritert. For skolebarn vil det være en stor omveltning å bytte miljø, og det må det tas hensyn til. KAN IKKE VISE SKJØNN

Ludviksen har forståelse for at STK ikke kan vise skjønn i vurderingen av barneplass. En skjønnsvurdering ville eksempelvis tatt partners studiesituasjon i betraktning. – Man har et regelverk med nødvendige grenser. Dersom man i ettertid viser skjønn vil det være urettferdig for de studentene som av den grunn

Barneplass • Alle som vil ha autorisasjon som lege i Norge, må gjennomføre turnustjeneste. • Turnustjenesten består av 12 måneder i sykehustjeneste og seks måneder i kommunehelsetjenesten. • Barneplass tildeles turnusleger med daglig eller delt omsorg for barn i skolepliktig alder. • Kandidatene kan da velge turnusplass før de øvrige studentene.

havner lenger bak i køen for å velge plass. Dersom mange studenter ønsker å endre på ordningen, vil vi selvsagt ta det opp med turnuskomitéen. S

5


NYHENDE

9. februar 2005

STUDVEST

Fest for 1000 studenter avlyst:

– Heksejakt på medisinerne Realistutvalget og Medisinerforeningen ville arrangere fest på Realfagbygget. Realistutvalget har tidligere arrangert lignende fester, og tror årsaken til avslaget er samarbeidet med medisinerne. Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no Foto: RUNE ELLERTSEN rune@studvest.no

– Først og fremst er jeg oppgitt over at det ikke blir satt pris på tiltak som fremmer studentkulturen, sier leder for Medisinerforeningen, Magnus Berle. Sammen med lederen for Realistutvalget, Thomas Johannessen, startet han planleggingen av festen i høst. I slutten av desember tok de kontakt med Det Matematisk-naturvitenskapelig fakultet og Eiendomsavdelingen. FIKK JA

– Vi fikk beskjed av Eiendomsavdelingen om at dette var en proforma-sak, fordi vi hadde hatt slike fester før. Det har ikke vært noe bråk med disse festene, og vi fikk beskjed om at det bare var å sende en formell søknad, sier Johannessen. Realistutvalget har tre semestre på rad arrangert semesterstartfest for nye studenter i Realfagbygget. Til disse festene har det kommet opp mot 800 mennesker. Denne gangen regnet de med rundt 1000 personer. Det Realistutvalget imidlertid ikke hadde opplyst om på telefon, men som gikk frem av søknaden, var at Medisinerforeningen var medarrangør til festen. Da svaret fra Eiendomsavdelingen kom, var avslaget et faktum. KOBLET INN NSU

– Først oppgav Eiendomsavdelingen sikkerhet som avslagsgrunn, så gikk det på at medisinerne skulle være med. Nå sier de bare nei, sier Kjetil Nygård, studentrepresentant i

ETT TONN VIN. Etter at studentfesten Quantum, som skulle arrangeres på Realfagbygget, nå er avlyst, sitter leder i Medisinerforeningen, Magnus Berle (t.v), og leder i Realistutvalget, Thomas Johannesen, blant annet igjen med 1000 liter hjemmelaget vin. Universitetsstyret. Han og Erik Sandquist fra NSU Bergen ble koblet inn i saken da de festansvarlige ikke kom noen vei. De er også begge tidligere realfagstudenter. – Det er brukt som et argument at Medisinerforeningen er med å arrangere. Det var riktignok bråk under fadderukene for to og et halvt år siden, men i fjor og i år har vi ikke hatt noen hendelser. I Medisinerforeningen er

det bare førsteårsstudenter. Det ser ut som om noen har et horn i siden til medisinerne, for dette virker som en heksejakt, sier Berle. – Det er ganske klart at det er medisinerne de er ute etter. De blir straffet for noe som skjedde for to år siden, sier Sandquist. 16.000 I MINUS

Festen, som skulle gått av stabelen fredag, er nå avlyst, plakatene er revet ned og e-post er

sendt ut til studentene. I stedet for å tjene inn penger til fadderukene som overskuddet skulle gå til, sitter de to foreningene igjen med et underskudd på 16.000 kroner. – Dette setter arbeidet med fadderukene et stykke tilbake, sier Kjetil Nygård. – Studentene er selvfølgelig veldig skuffa, og vi har ikke forståelse for den avgjørelsen som er tatt. Dette virker veldig rart, sier Thomas Johannessen. S

Skylder på sikkerhet – Kritisk frem til påske – Vi har vurdert arrangementet i forhold til Realfagsbygget. Det har hele tiden vært vårt utgangspunkt, sier Agnethe Erstad Larsen ved Eiendomsavdelingen til UiB. Erstad Larsen kjenner ikke til at Realistutvalget har fått et muntlig ja til å avholde Quantumfesten. – Jeg stiller meg undrende til at de skal ha fått et ja. Det kan være at dette har blitt oppfattet som et av Realistutvalgets arrangementer og dermed av mindre omfang, sier Erstad Larsen. IKKE EGNET

Hun fastholder at årsaken til avslaget ikke har noe med at Medisinerforeningen står som medarrangør, men at det er sikkerhet som er grunnen til at det ikke blir noen fest. – Vi følte at vi ikke kunne stå inne for dette. Bakgrunnen er at Realfagsbygget ikke 6

er et festlokale. Det er en kantine som brukes til mindre arrangement, men den er ikke egnet for store arrangementer som en fest over tre etasjer. Festarrangørene foreslo å leie inn vakter fra Handelshøyskolen, men Eiendomsavdelingen godtar ikke eksternt vakthold. VIL SE PÅ RETNINGSLINJER

– Universitetet bruker Securitas-vakter, og de måtte hatt vakthold om dette var aktuelt. Det ansvaret kan vi ikke gi fra oss. Med tanke på at det var snakk om en fest for 1000-1300 studenter har ikke dette vært en vanskelig avgjørelse, men vi vil se på retningslinjer for slike arrangementer i fremtiden, sier Erstad Larsen. – På de tre foregående Realfagsfestene har det vært opp mot 800 studenter, ville det ikke da vært mulig å gjennomføre denne festen? – Det tallet kan jeg ikke bekrefte, sier Erstad Larsen. S

Treningssenteret på Studentsenteret holder åpent til 1. mars. Det planlagte treningssenteret i Christies gate 12 vil imidlertid ikke åpne før i juni. HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no

– Vektertorget er fullt og Studentsenteret er fullt hver kveld, så vi driver på som aldri før, sier idrettssjef i Studentsamskipnaden i Bergen, Bård Johansen. 24 TIMERS VARSEL

Rivingen av Studentsenteret skulle etter planen starte 1. februar. På grunn av at rivningstillatelse fra Bergen kommune har latt vente på seg, er imidlertid betongklossen på Høyden fremdeles intakt. Ny rivningsdato er satt til 1. mars, og treningssenteret tar sikte på å holde åpent til siste slutt. – Vi har fått beskjed om å være klare på 24 timers varsel, og regner med at det skal kunne

gå, sier Johansen. Åpningen av treningssenteret i Christies gate 12, som skal erstatte store deler av Studentsenteret, er imidlertid utsatt fra februar til juni. Dermed vil belastningen på treningssenteret på Vektertorget bli svært stor fra Studentsenteret stenger. – TREN ANDRE PLASSER

– Naturligvis vil belastningen bli stor. Det var litt mer omfattende grunnarbeid i Christiesgate enn vi hadde regnet med; det er skyld i forsinkelsen, sier Agnethe Erstad Larsen ved Eiendomsavdelingen til Universitetet i Bergen. – Det blir litt kritisk i hvert fall fram til påske. Etter påske er det litt roligere, men så tar det seg opp igjen fram mot eksamen, sier Bård Johansen. Han oppfordrer aktive studenter til å trene mer på dagtid og bruke Lemkuhlhallen og idrettshallen på Fantoft for å unngå for stor pågang i sentrum. S


STUDVEST

NYHENDE

9. februar 2005

Fag trekker studenter til UiB Det faglige tilbudet trekker flere studenter til Universitetet enn det sosiale. Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Hver høst sender Universitetet i Bergen (UiB) en spørreundersøkelse til nye studenter om hvorfor de valgte å studere i Bergen. I høst svarte 36 prosent av de spurte på undersøkelsen og fagtilbudet er den grunnen som fikk flest av dem til å velge UiB. FORNØYD UNIVERSITET

Utdanningsavdelingen ved universitetet er ansvarlig for undersøkelsen og fornøyd med resultatene.

– Vi er opptatt av at studentene velger oss ut fra en faglig motivasjon, og med disse resultatene ser det ut som vi har lykkes med å formidle dette i rekrutteringsmaterialet vårt, sier Christen Soleim som er kontorsjef ved Utdanningsavdelingen. Soleim er ikke overasket over at utdanningstilbud kommer flere plasser over studiemiljø på listen. – Universitetet har jobbet bevisst med å profilere det faglige til nye potensielle studenter. Resultatene fra 2003 viste også de samme tendensene, sier han. De utenlandske studentene ved UiB hadde ført opp kurs på engelsk som en viktig grunn for valget sitt av universitet. Tidligere har

det vært andre grunner som har trukket utenlandsstudentene hit, og Utdanningsavdelingen er fornøyd med at de faglige grunnene også for denne gruppen er viktigere nå enn før. MILJØET INNFRIR

Kristin Lund fra Drammen og Kristin Vikingsdal fra Arendal begynte begge på sosialantropologi i høst. De valgte UiB mest for å komme seg til et nytt sted. – Bergen som studentby har innfridd forventningene, men sosialantropologi har ikke helt blitt det jeg trodde da jeg leste om det på nettsidene til universitetet, sier Lund Vikingsdal deler Lunds inntrykk.

– Det varierer sikkert fra fag til fag, men jeg savner oppfølging og inspirerende forelesere, sier hun. Begge to brukte internett til å informere seg om UiB og mener at informasjonen der var tilfredsstillende, men ikke alltid stemte overens med virkeligheten. De er imidlertid enige om at det sosiale miljøet i studentbyen Bergen er bra. IKKE ROTETE OG KOSELIG LENGER

Etter at kvalitetsreformen ble innført følger de statlige midlene i større grad antall studenter. Av denne grunn har imaget til UiB utad fått økt betydning, noe Utdanningsavdelingen kommenterte ved et universitetsstyremøte i

oktober: "Jevnlige imageundersøkelser er viktige for å kartlegge UiBs omdømme blant potensielle studenter. I tillegg vil det være viktig å arbeide systematisk mot media for å profilere UiB som utdanningsinstitusjon og forhindre at uberettiget kritikk får for stor spalteplass". I undersøkelsen ble studentene også bedt om å kommentere UiBs image. Mens studentene som begynte i 2003 beskrev UiBs image som blant annet koselig og rotete, er de ti ordene årets nye studenter oppgav, i prioritert rekkefølge: stort, spennende, bra, sosialt, uoversiktlig, lærerikt, interessant, sentralt, organisert/velorganisert og forvirrende. S

GODT MILJØ. Sosialantropologistudentene Kristin Vikingsdal (t.v.) og Kristin Lund er fornøyd med studentmiljøet i Bergen og litt skuffet over studietilbudet.

STØTTAR UTDANNING PÅ LOKALT SPRÅK

DYKKARUTDANNING PÅ HIB

ELENDIG KOPIKAPASITET

Lånekassen innførde i fjor ei prøveordning for studentar som vel å ta ei grad i utlandet ved å følgja undervisning på nasjonalspråket i studielandet. Dei kan no få støtte til eit tilretteleggingssemester med språkkurs. Ordninga gjeld ikkje i Norden eller engelskspråklege land. Ved å studera på nasjonalspråket slepp ein skulepengar i fleire land, melder Dagsavisen.

Statens dykkerskole (SDS) i Skålevik i Loddefjord vest for Bergen er blitt ein del av Høgskulen i Bergen. Den 25 år gamle skulen med 18 tilsette er den einaste dykkarskulen i Noreg. Samanslåinga vil i fyrste rekkje ha administrative konsekvensar, i følgje Hibiscus.

1650 ingeniørstudentar på Høgskulen i Bergen (HiB) må dela på to, til tider berre ein maskin til kopiering og utskriving. Det førar til lange køar og forseinka innleveringar. Det blir stadig meir press på maskinane etter kvart som lærarane legg ut materiell på It´s learning i staden for å dela ut kopiar. HiB-administrasjonen arbeider med saka, ifølge Hibiscus.

FÅ FÅR FORSKA FRITT Ni av ti av alle som søkte Norges forskningsråd om støtte til nye frittståande prosjekt i 2005 fekk avslag, skriv På Høyden. Gjennomsnittet var 8,5 prosent ja, men innan dei humanistiske og samfunnvitskaplege faga låg ja-prosenten på seks. Også medisinsk forsking ligg under gjennomsnitt. I motsett ende ligg naturvitskapleg og teknologisk forsking, kor meir enn 25 prosent av alle søknadene blei innvilga.

MASTERSTUDENTAR MÅ JOBBA HEIME Universitet i Stavanger slit med å skaffa fast kontorplass til masterstudentane sine. I staden for å sitja på ein lesesalplass utan pc eller eiga bokhylle, vel mange heller å arbeida med oppgåva si heime. Nokre av dei som skriv oppgåver knytt opp mot bedrifter har fått kontorplass der. Administrasjonen er klar over det aukande problemet og vil sjå på saka, i følgje Hugin.

ETTERLYSER FRIVILLIGE Karrieresenteret etterlyser studentar som vil prøva seg på eit jobbintervju for open scene på Karrieredagen 10. mars. Representantar for næringslivet kjem for å intervjua søkjarar til ei stilling som har vore utlyst i media, sannsynlegvis innan informasjon, formidling eller journalistikk.

7


NYHENDE

9. februar 2005

STUDVEST

Vil ha UiB på prestisjeliste – Oi, der hadde det vore fint å vore. Det var fyrste reaksjonen til rektor Kirsti Koch Christensen då ho såg lista over dei 200 beste universiteta i verda. No vil ho ha UiB inn der. Tekst: YNGVE GAREN SVARDAL yngve@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

For kort tid sidan presenterte den engelske publikasjonen The Times Higher Education Supplement (THES) ei liste over dei 200 beste universiteta i verda. Universitetet i Bergen (UIB) var ikkje med på den lista. Faktisk var berre to norske universitet inne på lista, Universitetet i Oslo på 101. plass og Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet i Trondheim på 187. plass. UIB ATTRAKTIVT

No jobbar UiB for å kome inn på denne lista. – Korleis har de tenkt å gjere det? – Me har blant anna tenkt å styrke forskingssida vår, seier rektor Kirsti Koch Christensen til Studvest. – Forskarar må kjenne til UIB, me må byggje opp eit forskingsmiljø som gjer det attraktivt å kome hit. Eit anna felt me vil styrke oss på er publiseringar i anerkjente internasjonale forskingsmagasin. Gjennom det vert me igjen ein attraktiv samarbeidspartner, held ho fram. Det universitetet som kom best ut på THES si undersøking var det berømte Harvard- universitetet i USA.

TOPP 200. Rektor Kirsti Koch Christensen vil ha UiB inn på lista over dei 200 beste universiteta i verda. Dette var eit universitet som skåra høgast på nesten alle kategoriane, som var siterte artiklar, talet på forskarar versus talet på studentar, talet på utanlandske studentar og forskinga til det aktuelle universitetet. – Det er nokre ting me ikkje kan gjere noko med, mellom anna for-

holdstalet mellom tilsette og studentar. Det har noko å gjere med måten universiteta vert finansiert. Me vert finansiert etter talet på produserte studiepoeng, medan enkelte utanlandske universitet har store private fond. Dette gjer at norske universitet vanskeleg vil kunne stige til topps.

– IKKJE MÅL I SEG SJØLV

– Kvaliteten skal vere best mogleg uansett. Å kome inn på ei slik liste skal ikkje vere eit mål i seg sjølv, seier studentane sin representant i universitetsstyret, Jette Christensen. – Det er alikevel fint å kome inn på ei slik liste, men problemet med

slike undersøkingar er at dei ikkje seier så mykje om studiekvaliteten ved universitetet, hevdar ho. S

Twice the price for students Studvest brings you the most important news in brief. By Alexander Kemp

NEWS In Dokkebakken 7 students pay twice the rent a family would have paid for the same place. In addition, they have virtually been living on a construction site for the last few months. Students in Bergen feel powerless when it comes to landlords skipping their part of the lease. Line A. Anderssen lives in Dokkebakken 7 and is a victim of broken promises and lies. She is fed up with landlords charging full price for a poor product. - The apartment looked nice at first, but we gradually realized that things were not quite as they seemed, 8

Anderssen says. In addition to being overcharged, the landlord promised that repairs would take only a few days. However, after three months, things are still not up to scratch. - We are fed up. Because the repair works took so long, we withheld parts of the rent, only to be threatened with legal action, Thomas Cruickshanks says. - It's hard to communicate and we don't feel that we are being taken seriously, Anders Nesse complains. Although it is stated in the lease the accommodation is not undergoing refurbishment, tenants describe how workers have been working there for up to 16 hours a day. S

UIB HAS HIGH AIMS

STUDENTS COME FOR ACADEMICS

Now UiB wants to be on a list of the 200 best universities in the world. Recently The Times Higher Education Supplement presented such a list, and it did not include UiB. The only Norwegian entries were the universities in Trondheim and Oslo. Part of UiBs plan to be recognized is to improve on research and become more quoted in academic periodicals. - A place on the list might be nice, but it does not say much about the actual conditions for students, UiB board representative and student Jette Christensen points out. American university Harvard was on the top of the list. S

The University of Bergen (UiB) attracts more students because of academic qualities than promises of social life. Every autumn UiB conducts a survey among new students, asking why they came to Bergen to study. This time 36 percent replied that academic opportunities were their main motivation to come. UiB's Christen Soleim is not surprised. - We have worked towards this, he says. For foreign students, it has been crucial that courses have been given in English. However, not everybody is thrilled by UiB. Student Kristin Vikingstad would like more followup and more inspiring lecturers. S


STUDVEST

KULTUR

9. februar 2005

Learning to fly Dataspill møter geologi på VR Hordaland-utstillingen. Har du noensinne ønsket å være fri som fuglen? Å komme deg mer ut i naturen? Eller er du en av dem som føler et stikk av dårlig samvittighet når det kommer til hordalandsk geografi? På Naturhistorisk museum kan du nå ved hjelp av en 3D-projektor og joystick oppfylle tre ønsker på én gang. – Trykk på den knappen for å gå høyere, så går du lavere her, og styrer med joysticken. Og om du skyter ballongene, får du opp faktabokser! Geologiprofessor William Helland-Hansen fomler med styrespakene i det lille rommet som huser hele Hordaland fylke i 3D-versjon. – Det er laget for alle aldersgrupper, men vi har forsøkt å treffe dataspillgenerasjonen. Lure dem ut i naturen litt, smiler han. GATELANGS I VR

UTFLUKT. Lyst på en luftekspedisjon over den hordalanske topografi? Dette gir William Helland-Hansen deg.

Programmet er basert på Naturhistorisk veibok som kom i fjor. I et samarbeid mellom Hydro og NTNU har fire studenter hatt som sommerjobb å legge inn all den tekniske informasjonen som trengs for å kunne fly over fylket. – Grafikken er basert på satelittbilder og topografiske kart, så oppløsningen er ikke så

imponerende, innrømmer Helland-Hansen. Han håper å kunne lage et lignende program utelukkende for Bergen kommmune, der en nærmest skal kunne fly gjennom gatene. – Men det avhenger av penger, sukker han. Utstyret på Naturhistorisk museum er allerede verdt flere hundre tusen kroner. UT I SKOGEN

På Institutt for geovitenskap har studentene en litt nedskalert versjon av vidunderet, som brukes til virtuelle ekskursjoner. Men foruten å være en geologistudents våte drøm - man kan bruke maskinen til både topografisk og geologisk utforskning - kan VR Hordaland være en god virkelighetsflukt. Med 3D-brillene på nesen og joysticken i hånden kan man glemme den våte virkeligheten en stund. Og om noen blir fristet til å ta en fjelltur opp på en av toppene man flyr forbi på skjermen, blir i alle fall Helland-Hansen fornøyd. – Det er jo det den er til for, sier han.

S Tekst: WALTER N. WEHUS walter@studvest.no Foto: RUNE ELLERTSEN rune@studvest.no

9


KULTUR

9. februar 2005

STUDVEST

PUBLIKUMSFAVORITTER. Vokalist Jon Ivar Kolbotn framfører låtene om Johnny Parkinson med teatralsk innlevelse.

Det lille ekstra Casiokids og Major Parkinson skal by på organisk elektro og teatralsk rock under årets by:Larm.

– Vi har ingen spesielle forventninger til by: Larm, sier guttene i Casiokids. – Casiokids er egentlig bare et sideprosjekt, sier Kjetil Kinden Eriksen. Han forklarer at de fleste bandmedlemmene skal dra til by: Larm med andre band i tillegg til Casiokids. Felles for alle er at de er signa på bergensselskapet Karisma Records. – Så du kan jo kalle oss Karisma Allstars, ler Eriksen. VARMT OG NAIVT

Casiokids er på mange måter det motsatte av det

man forbinder med et elektronikaband. De kaller det selv amatør-elektro, og låtene deres forteller en historie. – Vi prøver å skape et livekonsept som ikke er kaldt, men organisk, forklarer Fredrik Vorsber Vogsborg. Det skaper de blant annet gjennom å gi data-musikken en «afrikansk feeling» ved hjelp av kongasstrommer og gitar. Som inspirasjonskilder nevnes NRKs afrikakorrespondent og gamle lydbøker på biblioteket. – Målet på by:Larm er først og fremst å gjøre et bra liveshow med elektronisk musikk, konkluderer guttene. Og til å hjelpe dem med livshowet har de med seg Immaturus sin skyggeteatertrupp som prosjekterer politiske budskap med et snev av ironi.

Kanskje ikke så rart bandet allerede har opparbeidet seg kultstatus. MAJORER I SLAGET

– Vi drar til by:Larm for å gjøre inntrykk, sier trommis Cato Olaisen. Major Parkinson er klart et hovedprosjekt for medlemmene og bandet satser alt i Stavanger. Bandet mener de har funnet oppskriften på å imponere publikum og musikkbransje. – Vi har et visuelt uttrykk. Publikum må ha show, sier bassist Eivind Gammersvik Bandmedlemmene mener det ikke er nok med bare musikken på scenen. Majorene satser også på teaterelementer. De har laget sitt eget lille univers gjennom tekstene hvor hovedpersonen er Johnny

Parkinson. Dermed blir konsertene som en historiefortelling hvor bandet spiller det de kaller teatralsk musikk. Etter Zoom-seier i 2003 og en rekke spillejobber i Bergensområdet, har bandet klart å bygge opp en solid lokal fanskare. Og da by:Larm-juryen ikke valgte dem ut til å delta i Stavanger, gjorde publikum det istedet. Med 8222 stemmer ble de ett av tre band som kom med som publikumsfavoritter. – Det er helt klart en seier for oss å få spille på by:Larm, sier gitarist Alf Borge. De legger ikke skjul på at en platekontrakt er den store drømmen. S Tekst: KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

Best i byen UMULIG OPPGAVE. Tross iherdig jobbing blir det vanskelig når det er to divisjoner i forskjell mellom lagene: NHHI, her i overtrekstrøyer, vant suverent. 10

Forrige helg møttes seks håndballag fra BSI og NHHI for å avgjøre hvem som var best. NHHI viste seg å være suverent overlegne. Første lag ut var damene til BSI og NHHI.

Førstnevnte spiller i 6. divisjon, mens sistnevnte spiller i 4.divisjon. Grådig urettferdig kanskje, men laget til BSI var optimistiske på forhånd og kunne vise til forrige seriekamp, hvor motstanderen mente de ble drept hvis de gikk innenfor ni-meteren. Det så likevel ikke ut som NHHI tok dette i


STUDVEST

KULTUR

9. februar 2005

Halvveis til Hollywood Vi snakker rød løper. Vi snakker lokal dragartist. Vi snakker bakfulle studenter som motvillig har kasta dressjakka over t-skjorta. Hollywood Høyden 2005 går av stabelen. – Start spreading my legs, synger Chris Martin Knappen, denne kvelden som Belinda Glava, fra

scenen. Rungende latter fra publikum. Sinatra snur seg i graven. Noen timer i forveien så det dårlig ut for den forhåndsannonserte glamfaktoren. Dugnadsarbeidende Kvarteret-ansatte med malingsflekker på overallen var de eneste som kom spradende over den røde løperen. Men litt etter litt ble Teglverket fylt opp av velkledd, feststemt ung-

dom. Og en vaskeekte dragartist er liksom prikken over i-en. Kveldens best kledde var uten tvil konferansier Ina Remme. Som seg hør og bør på en prisutdeling vekslet vertinnen mellom flere antrekk, og strødde om seg med dårlige vitser. Og etter noen sjarmerende tekniske problemer i starten, gikk showet relativt knirkefritt. Sju filmer skulle vises, og ti priser skulle deles ut. SAMARANCH: STØRSTE EVER

– Vi ville ha mange priser, sånn at det skulle være mulig for noen av filmene å skille seg ut ved å vinne flere av de, opplyser Remme. På MEVI151, innføring i praktisk videoproduksjon, er det sterk tradisjon for å arrangere en fest der produksjonene vises på stort lerret. Søndag 6. februar var det tid for visning av filmene som ble produsert høstsemesteret 2004. Kristian Stangeby, en av prisutdelerne for kvelden, tok selv en Samaranch og mente at dette måtte være den største av disse festene «ever». Et relativt fullt Teglverket, en god porsjon heliumsballonger og et knippe lokale kjendiser av typen A-, B- eller Å- var alt som skulle til. – Det var Maren fra fagutvalget som fortalte meg om tradisjonen, og da kicka jeg veldig. Jeg digger å arrangere ting, stråler Remme. En filmgallakomité bestående av medievitenskapstudenter fra forskjellige nivå ble raskt etablert. LIKSOM INGEN AMBISJONER

– Og skal du først gjøre noe så gjør det ordentlig! Jeg bare ringte Ylvis-brødrene for moro skyld for

å høre om de hadde tid til å stille, og det hadde de faktisk! De kom hjem til Bergen klokken 12 i dag, og var på lydprøve her klokken halv fire. – Glamfaktor? – Ymse, mener Jon Inge Keskitalo, skuespiller i publikumsfavoritten «Diggin' on you». Selv har han tidenes Dagen Derpå, dressjakke over t-skjorta, og problemer med å få kompisene til å stille på kveldens galla. I røykepausen mellom visningene og prisutdelingene påstår han å ikke ha ambisjoner om noen pris, til tross for varm mottagelse fra publikum. – IKKE PÅ CVEN

Etter ypperlig underholdning ved selveste Ylvisbrødrene, Bergensdronningen Belinda Glava og endatil flere, satt filmskaperne Anne Kim Kuhnle og Jørund Hessevik igjen som de store vinnerne, med hele fire av de ti utdelte prisene. Sammen med Ingrid Moe står de bak produsert dokumentarfilmen «Tops», om frisørsalongen med samme navn. – Vi kommer nok ikke til å føre opp prisene på CVen, MEVI151 er et fag man tar mest for moro skyld. Men det har vært veldig gøy og lærerikt, lover de. Enten det er en festarrangør, filmregissør, skuespiller eller dragartist du går med i magen, er det altså mulig at MEVI151 er et fag for deg.

S Tekst: FRODE ANDERSEN frode@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

GLAMORFAKTOR: -Noen ganger gjør Belinda Glava ting i fylla som Chris Martin Knappen angrer på dagen derpå, opplyste artisten i dokumentaren om seg selv.

PUBLIKUM DIGGET FILMEN. Menneskene bak «Diggin´ on you» ble hedret med to av kveldens priser. Veronica Helen Male, Reidun Vinje, Lisbeth Jørgensen, Jon Inge Keskitalo og Gitte Jørgensen.

betraktning. Allerede i begynnelsen lå de flere mål foran. Men BSI kjempet tappert, og det var nok på kondisjonen de tapte mest. – Hvis dere ikke løper hjem, så går jeg ut av mål, skrek BSI sin keeper, Pia Cordelia Strøm, truende halvveis i første omgang. Det så ikke ut til å hjelpe, og Strøm gjorde heller ikke alvor av trusselen. Selv om hun hadde mange gode redninger, måtte hun hente ballen ut fra nettet hele 19 ganger, før dommeren blåste av første omgang.

vel heller ikke ventet? – Det var jo mest for moro da, legger hun til, og fastslår at det uansett alltid er gøy å slå BSI.

• Herrer 3.divisjon

BEST I ALLE KAMPENE

• Damer 3.divisjon

ALLTID GØY Å SLÅ BSI

På den andre banehalvdel derimot, var NHHI keeperen bak i nettmaskene for å hente ut bal-

len kun én gang. – Få med at vi har mistet to av våre beste spillere, unnskylder en slagen og svett BSI-spiller seg i pausen, før hun legger til at målet for andre omgang er at alle BSI-spillerne skal på scoringsstatistikken. BSI måtte likvel vente til midten av andre omgang før første skudd i deres favør gikk inn. Men da til vill jubel blant spillerne på banen. Det ble likevel med det målet for BSI, og målesetningen om at alle skulle score må vel sies å ha vært noe urealistisk. NHHI nettet hele 16 ganger i andre omgang, og resultatet ved kampslutt ble dermed 35 - 2. En av spillerene på NHHI, Julie Bjerke, innrømmer at det var lett match, men noe annet var

Håndballserien NHHI: 4.plass BSI: Sist

Også i de andre kampene trakk NHHI det lengste strået, NHHIs damer 3.divisjon slo BSIs damer 4.divisjon 31 -17, mens NHHIs herrelag i 3.divisjon vant med sifferne 41 - 30 over BSIs herrer 3.divisjon. S Tekst: INGER VASSTVEIT inger@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

NHHI:7.plass • Damer 4.divisjon NHHI: 1.plass BSI: 6.plass • Damer 6.divisjon BSI: 5.plass

inger@studvest.no 11


KULTURKALEN FILMKLUBBEN 09.02 Tiresia 10.02 Free Radicals 16.02 Overraskelse 17.02 Scarface 23.02 Alt om Lily Chou-Chou 24.02 In the mood for love 02.03 Sympathy for Mr. Vengeance 03.03 Singin’ in the rain 09.03 Andrej Rublev 10.03 Baraka 16.03 Foxy Brown 17.03 Crumb 30.03 The american astronaut 31.03 Livets tog 06.04 Døgnets timer 07.04 Gigantene 13.04 Bus 174 14.04 Det røde ekorn 20.04 Sort katt 21.04 Fun 27.04 Akkumulator 28.04 Helt plutselig 04.05 Cecil B. Demented 05.05 Smaken av kirsebær

STUDENTERSAMFUNNET Upop 08.02 Det alternative systemet 15.02 Skam 22.02 Kuvvet Atakan 01.03 En billig kur 02.03 Fenomenet Da Vinci-koden 08.03 Ute av syne, ute av sinn? 15.03 Kollektive illusjonar 05.04 Europas fremtid 12.04 Hvem har rett på land og vann? 19.04 En passelig mengde kriminalitet 26.04 Biobankar - moglegheiter og begrensningar 27.04 Gilles Deleuze 03.05 Hva er feminisme? 04.05 Heteronormativitet og kjønnsforskjeller Kultur 09.02 Biografiens renessanse 16.02 Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd 23.02 I den sibirske villmarka 23.02 Litteratur på barrikadene

09.03

20.04

No gje Se -s Bu De ge Ko

Debatt 10.02 17.02 24.02 03.03 10.03 07.04 21.04 28.04 04.05

Po Kå Stu De De Ny De Fra Ing

16.03 06.04 13.04

HULEN 10.02 Tor Je 11.02 Do An 12.02 Stu 17.02 Pa


orske fornamn ennom tidene lvstendighet siden 1814 eller 1905 unad og Burka en moderne yogaens nealogi onspirasjonsteorier litikarar til sals? åre Willoch udentenes fredspris 2005 en menneskelige strekkoden e mektiges avmakt ykonservative i det nye Rom et står skrevet amstegets pris genting er gratis

rsdagsrock (April Skies/ nnifer Peach/Perfect Mania) ominion 7-årsjubileum m/ ax Imperator udentkro med pop/rockquiz in (Sve)

25.02 26.02 02.03 03.03 04.03 11.03 19.03 05.04 07.04 09.04 29.04 30.04 05.05

Shaun Bartlett + Orange Club Studentkro med pop/rockquiz Salen Teater presenterer: Kjellermonolog Minor Majority Studentkro med pop/rockquiz Zoom Tour 2005 Fortytwo + CT Prevail Skambankt +.04ksters (UK) Adam Green (USA) Jim Stärk + Studentkro Medisinerblot Extol Madrugada Audrey Horne DJ Sammy Joe 22 Pistepirkko

KVARTERET 10.02 Shining 11.02 Goldenboy 12.02 Ampera 12.02 Chill Out Lounge 12.02 Brunkrem 12.02 StåOppJazz: Jan Bang Strangefruit 12.02 JACK + JAN.05EN (ISL) 17.02 Robert Post + Josefin Winther 18.02 The National Bank 19.02 Governor andy (S)

19.02

ASF SUB: The Samuel Jackson Five 19.02 StåOppJazz: Scorch Trio (f/n) 19.02 The Beautiful People 22.02 – 26.02 10-års jubileum 02.03 StåOppJazz: Møster Solo + Pohlitz 03.03 Erik Faber + support Flare 03.03 Headbangers Ballroom 04.03 Screamtour 05 05.03 ASF SUB: Årabrot 05.03 StåOppJazz: BOL 05.03 Dharma+Washington 09.03 Bertine Zetlitz 11.03 ASF SUB: Lars Wiik 12.03 The High Water.03ks(US+N) 18.03 Hopalong Knut 19.03 Raggabalder riddim rebels 30.03 StåOppJazz: Dual Pleasure Vandermark/ Nilssen-Love 31.03 The Ark (S) 01.04 – 02.04 Rock mot techno-festivalen 02.04 StåOppJazz: Roundtrip feat. Mathias Ståhl (s) 06.04 Håkan Hellström (S) 09.04 DJ Truls Puls 09.04 StåOppJazz: Morthana (n/us) 09.04 Beezewax 14.04 Andreas segrov band

16.04 23.04 28.04 30.04 07.05 12.05 14.05 14.05 14.05 14.05 21.05 31.05 04.04

StåOppJazz: in the country - Jazzintro StåOppJazz: Eberson/ Zanussi/ Lofthus CC Cowboys DJ Tanna StåOppJazz: Jupiter ASF SUB: Sons Of Saturn (FRA) ASF SUB: Royal Downfall (S) MC Guide StåOppJazz: Eivind Aarset Solo Thulsa Doom StåOppJazz: Kiruna ASF SUB: Funeral Diner (US) Definition of Ill

IMMATURUS 11.02 Open scene 22.02 – 27.02 Jubileumsrevy 11.03 – 18.03 Ikke vet jeg hvem, i mellomrommet sammen med alle de andre 08.04 Open scene 22.04 Teatersportaften 29.04 – 06.05 Mens vi venter på Godot 20.05 Open scene

STUDVEST

Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

DER

18.02 19.02 23.02


KULTUR

9. februar 2005

STUDVEST

UTSTUDERT Studvest presenterer tidlegare bergensstudentar.

Knut Arild Hareide

Kunstreisen

Yrke: Miljøvernminister Studerte: Siviløkonomstudent,

NHH og grunnfag sosiologi, UiB, tidleg nittital. – Studvest, ja. De portretterte meg der, ein gong i 1994. Kva var overskrifta? Hm. Trur det var noko som «Eg er glad i dykk alle saman». Det var mens eg var med i Studentparlamentet. Veldig godt skrive. – Det var då kjekt. Som student på NHH? – Ikkje berre, eg var med i studentpolitikken i 93, 94 og 95. Og sat i arbeidsutvalet til NSU i 1993. Og i 94 på Handelshøgskolen som... – Ai ai. No går det litt rundt her. Altså... – Ja, i 94 som leiar for studentane på NHH. – Så det blir folk av studentpolitikarar også? – Absolutt. Eg har god kontakt med mange endå, og mange gode minner. Hm. Slik som då Aslak Sira Myre, ja, han har du vel høyrt om, og eg skulle engasjere studentar i studentpolitikken. Vi fekk lov til å halde show på...åh, kva heiter den kinoen på Danmarksplass? – Forum? – Nettopp. Så der heldt vi show for 800 studentar. – 800 studentar kom for å høyre deg og Aslak Sira Myre snakke om studentpoltikk? – Ja. Eller altså, det var i pausa på ex.phil-førelesinga. Den var på Forum. Nei, du kan ha tillit til Aslak og meg, men 800 for å høyre om studentpolitikk... – Var det studentpolitikken som gjorde deg politisk interessert? – Eg var allereie med i kommunestyret heime på Bømlo. Men tida i Bergen lærte meg mykje. Eg var den einaste kristendemokraten i studentdemokratiet, medan det var nok av både konservative og radikale. Lærte mykje av å måtte samarbeide. – Og det har du gjerne fått nytte for? – I studentpolitikken var eg han alle ville vere venn med. – Mykje som i dag, altså. – He he. Det kjennast ikkje alltid slik. – Kva gjorde at du valde NHH og sosiologi? – Det var kjekt å gå på begge. Eg villa ha ei litt breiare utdanning enn på Handelshøgskolen. Folk ved NHH er veldig opptatt av resultat. På Universitetet er prosessen viktigare. – Er du forresten klar over at Kristin Kron Devold har nett same utdanning som deg? – Jøss. Har ho det? Gjekk ho på Handelshøgskolen? – Javisst. Og mellomfag sosiologi. Du har ikkje hatt så mange sosiologisamtaler med ho? – Nei, ikkje endå. Hm. Det skal eg seie til ho. No kan det kanskje bli litt fleire. S ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no

14

«POLSK MODELL». –Se hvor lik frisyre vi har!, sier Ruth Hege. Frode forholder seg taus.

Utstillingen «Utopi og nostalgi» ble satt på prøve forrige søndag. Ville Frode, tross manglede interesse og teoretisk innsikt, kunne bidra i en diskusjon med to sprengleste kunstkritikere? Klokken er elleve på formiddagen. Ruth Hege og Anniken skimter en bortkommen Frode i retning Lille lungegårdsvann. Han stanser opp, og ser forvirret ut. En flokk triggerhappy japanske fototurister kommer til unnsetning. En fornøyd Frode oppdager dem. Og Stenersens samlinger. – Vi må forte oss, for jeg skal rekke tippekampen, sier Frode idet han når igjen de andre to.

klart en lek med maleriets to-dimensjonale natur. Dette overbeviser ikke. – Det ser ut som et julekort fra brystkreftforeningen, sier han uanfektet. Anniken påpeker maleriets estetiske kvaliteter. – Hun har vakre armer. Lange og tynne. Det får meg til å tenke på hvor dekadente de var på den tiden. Fet hårfrisyre også, sier hun. En tilfeldig forbipasserende securitas distraherer kunstnyterne med litt walkie-talkiestøy. Han skuer bort på oss, og ser litt skeptisk ut. Frode humrer litt, og prøver seg på en vits. – Er han en sånn performancekunstner, han eller, spør han. – Nei, han passer på kunsten, sier Ruth Hege. – Å jasså, så de har begynt med det nå, sier Frode og simulerer «Skrik».

POLSKE CHICKS

DEN RØDE HARE

Det første bilde vi stanser foran er «Polsk modell». Kunstneren heter Per Krogh, og signerte det i 1923. Frode ser forvirra ut. – Er ikke den ene puppen jævlig mye større enn den andre? Ruth Hege sukker. – Har du ikke hørt om kubismen? Kunstnerens formbevissthet er jo helt

Neste bilde ut er «Haren». Det er et stilleben, hvor Georg Jacobsen leker med perpektivet i ekte Paul Cezanne stil. – ... så altså, et stilleben er et HAREN. Perspektivlek av Georg Jacobsen. maleri som forstiller døde ting, men skal minne oss på livet. Det er derfor – Men det forklarer ikke hvorfor den symboliserer, spør Ruth Hege pede er fullproppet med symbolske be- haren er der, vel, sier Frode. dagogisk. tydninger, forklarer Anniken. – Se på haren, Frode. Hva tror du – Hæ? Skal jeg identifisere meg

Tippekamp eller kubisme? Tyttebærpoliti eller performancekunstner? Nye og interessante spørsmål dukker opp når en ekte kunsthater blir dradd med på kunstutstilling.


STUDVEST

KULTUR

9. februar 2005

med haren, spør han. – Nei. Det er det flyktige i livet og kunsten den skal symbolisere, sier Ruth Hege og ser bort på Frode. Men han har skyndet seg videre. Endelig noe som treffer hans estetiske nerve. ØL OG JESUS

I det store galleriet har Frode stanset opp foran et bilde. «Frokostpausen» ble laget av Carl von Hanno i 1927. Frode smiler, noe som gjør Ruth Hege mistenksom. – Han identifiserer jeg meg med, sier han og peker opp på en arbeidskar som heller øl i et krus. Bildet viser noen arbeidere, som sitter ved et bord og drikker. – Det spilte liksom ikke noe rolle om man stilte full på jobb, når man bare skulle hugge litt stein likevel, sier han. Det ser ut som om Frode skulle ønske at han var en steinhugger, han også. Ruth Hege og Anniken går litt bak, og diskuterer den tidlige modernismen. Det har gått en liten halvtime, og Frode begynner å bli rastløs. På vei inn i et nytt rom, med nye bilder, blir han truffet av et uventet syn. Det er bildet «Min gud, min gud, hvorfor har du forlatt meg?» av Henrik Sørensen som innhenter han. – Jesus?, måper han. – Ja, Frode, sier Ruth Hege, og imiterer en guddommelig røst. Lettere irritert over at de ikke tar hans opplevelse på alvor, prøver han å forklare seg. – Hallo, jeg prøver bare å si at det er noe kjent med dette bildet. – Er du klar over hvor mange ikonbilder som portretterer Jesus, eller? Kanskje du bare har sett noe lignende. Frode faller tilbake til sitt vanlige jeg igjen. – Ja, kanskje han bare ligner på faren sin, sier han lurt. CHILDREN OF THE KORN

– Oi, utbryter vi i kor. Vi har samlet oss rundt et bilde som utstråler fedrelandet oppstandelse. «Kornet bindes» av Hugo Lous Mohr pryder veggen. Til og med securitasen kan føle ærefrykten under den tungt væpnede uniformen sin. – Her bygger vi landet, ironiserer Anniken.

Francisco Manuel García Chicote Universitet i Bergen og Universidad de Buenos Aires, Argentina

KORRESPONDENTEN

Norske spøkelser i staten Fantoft

«Kornet bindes». Kjernesunn arisk ungdom prydet den norske femtilappen i perioden 1948 til 1963. – NS-propaganda, snøfter Frode. – Der er Vidkun, sier han, og peker på en arisk jordbruksarbeider. Ruth Hege lar seg innlulle i pastellfargene bildet tilbyr. Hun vifter entusiastisk med hendene, og prøver å gi Frode en lynleksjon i impresjonisme. – Pastell?! utbryter Frode. - Så det var utbredt homofili blant kunstnere før i tiden også, spør han. Jentene virker opprømte.

– Så bra, Frode! Der trakk du din første kunsthistoriske linje! Og med dette triste steget Frode tok inn i hermeneutikken, slipper jentene han fri til øl og tipping igjen. S Tekst: RUTH HEGE HALSTENSEN og FRODE ANDERSEN ruth@studvest.no og frode@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

ruth@studvest.no og Froest.no

«Utopi og nostalgi» • Utstillingen tar for seg en kunstperiode som kom i etterkanten av første Verdenskrig. Denne perioden benyttet seg tidligere perioders formuttrykk, som kubisme, impresjonisme og nonfigurativt maleri. • I motsetning til Avant-gardekunstnerene like før 1. verdenskrig, benyttet denne periodens kunstnere stiluttrykkene som lek, og ikke som en opposisjon til samfunnet. Denne periodens lek skulle fjerne samtidens bevissthet om ens egen tunge etterkrigstid.

Som utvekslingsstudent i Norge har man en unik sjanse til å betrakte både nordmenn og det norske samfunnet. Man er fremmed i et annet land, men er der ikke kun som turist. Spesielt hvis en er her i et eller to semester og må klare å få noen begrep som kan hjelpe å forklare og forstå hva eller hvem man møter. Å skissere de såkalte norske egenskapene ser ut til å være så nødvendig for ens følelse av forståelse for alt rundt seg at man allerede begynner å danne seg en vag idé om «de rare nordmenn» når man setter foten på norsk jord. På Fantoft har man alle verdens nasjonaliteter og et godt sosialt miljø. Selv om det også bor en del nordmenn her, hender det at «det norske» blir stående bare som en uklar følelse av noe som er utenfor boligens grenser, og derfor utenfor vårt normalitet. På grunn av dette brevet har jeg spurt en del venner hva de syns om Norge og nordmenn. Det var ikke få som innrømte at de ikke kunne si noe om det, da de sjelden hadde en ordentlig samtale med noen fra landet. De fleste mente at å bo her i Norge er greit, men når det gjaldt nordmenn var disse vanskelig å få kontakt med. Poenget er at det er faktisk fullt mulig for en Erasmus-utvekslingsstudent, som vanligvis tilbringer fra fire til ti måneder her, å leve i Bergen uten å ha nesten noe å gjøre med nordmenn. De fem blokkene med nærområde tilbyr disco, café, butikker, filmklubb, postkontor og massevis av mennesker fra hele verden. Det høres kanskje sprøtt ut, men det er noen som har spøkt at hvis det ikke var for mangelen av en minibank, kunne vi slippe å gå til byen, fem kilometer ned. Antakeligvis skyldes vår mening om nordmenn både vår mangel på erfaring og mangel på lyst til å forandre situasjonen. For noen timer siden kom en nabo på besøk og hjalp meg med dette brevet. Så jeg spurte ham om hans mening om nordmenn. «Det er vanskelig å snakke med dem. De er jo helt lukket». Man kan spørre seg om det spiller en rolle at han hadde sperret seg inne på Fantoft i mange, mange uker.

«FROKOSTPAUSE». Et av de mer inspirerende bildene i utstillingen, syntes Frode.

15


KULTUR

9. februar 2005

STUDVEST

LYSTEIKNING GJEMMESTEDET. Før conquistadorene kom var Machu Picchu Inkarikets fremste garnison. Etter rikets fall gjorde byen tjeneste som gjemmested for Inkaene. I den moderne tid, etter «gjenoppdagingen» i 1911, anla peruanske turistmyndigheter jernbaneskinner helt opp. I dag går det tog dit. Her fra januar 2000. Foto: RUNE ELLERTSEN rune@studvest.no

Haiti – okkupasjonen vi ikke snakker om Even Sandvik Underlid Student ved spanskog latinamerikastudier

KRONIKK Det finnes et land som er okkupert av våre nære allierte, hvor opposisjonelle utsettes for forfølgelse og drap, hvor kritiske journalister møter de verste represalier og hvor man avholder valg selv om det mest betydningsfulle partiet oppfordrer til boikott. Det er Haiti jeg omtaler, selv om beskrivelsen kanskje kunne passe like godt på situasjonen i Irak. I 1804 ble Haiti den første svarte republikken etter at dens undertrykte befolkning beseiret Napoleons hær og avskaffet slaveriet. Siden den gang har Haiti vært et symbol på de undertryktes kamp. Dette har kostet landet dyrt. USA ledet en 60-årig politisk boikottkampanje mot landet. Frankrike tvang den frigjorte republikken til å betale erstatning for slaveeiernes tap, noe som førte landet inn i en annen form for avhengighet - gjeldsslaveriet. Mellom 1915-1934 var landet okkupert av USA, senere 16

kom diktaturene ledet av «Papa Doc» og «Baby Doc». Også disse fikk hjelp fra supermakten under lovnader om å bekjempe kommunismen. 1990 var vendepunktet. JeanBertrand Aristide, en farget katolsk prest inspirert av den latinamerikanske frigjøringsteologien, ble valgt som president. Hans løfter om moderate reformer for å få til en bedre fordeling av godene i landet førte til at han ble avsatt i et militærkupp. Han ba om eksil i USA, og fikk faktisk hjelp av Clinton-administrasjonen til å komme tilbake for å fullføre sin presidentperiode. Siden skulle hans politikk komme til å bli litt for selvstendig. Først i år 2000 ble Aristide gjenvalgt, da valgloven på Haiti ikke åpner for å bli valgt to perioder etter hverandre. Denne gangen som leder for bevegelsen Fanmi Lavelas. Den nye regjeringen satset på utdanning, bygget helsesentre, doblet minstelønnen og motsatte seg privatisering. USAs elite – nå representert ved Bush-administrasjonen - kunne ikke akseptere dette. Først sørget den for å tilbakeholde lån på over 500 millioner dollar. Av dette var 145 millioner dollar en lånepakke fra InterAmerican Development Bank som var ment til å brukes på bedring av helsevesen, utdanning, transport

og drikkevann. Det neste virkemiddelet for å få Aristide avsatt var å skape en indre opposisjon i landet. Under 200-års-jubiléet for landets selvstendighet, 1. januar 2004, arrangerte opposisjonelle en demonstrasjon med det budskap at Aristide måtte kastes med makt. Lederen for markeringen var en mann ved navn Andre Apaid. Han hadde amerikansk statsborgerskap, en fortid med for-

Den nye regjeringen på Haiti ble fordømt av de fleste som hadde et minimum av forståelse for hva som foregikk. bindelser til Jean-Claude «Baby Doc» Duvaliers diktatur og var leder for «184-gruppen» - en interesseforening for Haitis mektigste. Siden begynte væpnede grupperinger - trent av U.S. Special Forces i nabolandet Den dominikanske republikk - å angripe politistasjoner, infrastruktur og Lavelas-kontor militært. Den 7. februar var en million Aristide-tilhengere ute i gatene i Haitis hovedstad Port-au-Prince for å forsvare landet mot militærkupp. Til ingen nytte. Tre uker senere tok USA kontroll over alle landets nøk-

kelfunksjoner, bortførte president Aristide og innsatte forretningsmannen Gerard LaTortue – bosatt i Florida frem til kuppet – som ny president. Og gjett hva – denne gangen lot ikke Frankrike og Canada vente på seg når USA ba om hjelp. Den gamle europeiske kolonimakten og Michael Moores vennlige nabo i nord tok av seg sine demokratiske slør og viste sin sanne, imperialistiske karakter. Den nye regjeringen på Haiti ble fordømt av de fleste som hadde et minimum av forståelse for hva som foregikk. CARICOM – en allianse bestående av 15 karibiske stater – nektet for eksempel å anerkjenne det nye styret – i tillegg kommer blant annet Den afrikanske unionen og Venezuela. Resten av verden fikk den mangelfulle og manipulerte informasjonen de vestlige nyhetsbyråene formidlet videre. Dermed ble det ingen mektig internasjonal opposisjon til okkupasjonen av Haiti, som i tilfellet Irak. Også norske aviser repeterte USA-propagandaen hvor frihetskjempere blir stemplet som «gatebander». Den sosiale nøden i Haiti var enorm også før okkupasjonen. Forventet levealder, i følge UNDP, var 49,2 år i 2002. (Til sammenlikning var tilsvarende tall for naboøyen Cuba 76,7 år). I dag kommer den

politiske undertrykkelsen i tillegg til problemer som underernæring og hjemløshet. Fredelige Aristidetilhengere blir drept nesten daglig. Mange får husene sine brent ned eller blir utsatt for voldtekt. I fjor høst publiserte Instituttet for rettferdighet og demokrati på Haiti en rapport som blant annet bemerket funnet av en massegrav med 800 lik i nærheten av Port au Prince. I følge Catholic Church's Justice and Peace Commission er det nå om lag 700 politiske fanger i Haitis fengsler. Selv Sò Anne, en kjent sangerinne på Haiti, har blitt satt bak lås og slå av den nye regjeringen på grunn av sitt sosiale engasjement. FN har blitt presset av noen av verdens mektigste land til å sette inn såkalte «stabiliseringsstyrker» som skal legitimere okkupasjonen av Haiti. Dette skjuler ikke det faktum at de virkelige vinnerne er våre nære allierte som har oppnådd politisk kontroll, tilgang på naturressurser og billig arbeidskraft. At personer som utenriksminister Petersen holder munn blir dermed ingen overraskelse. Det som virkelig er bekymringsverdig er den norske venstresidens taushet.


Bedre tilbud til studenter ved helsefag Hver torsdag kl. 9.00.-12.00. kan du møte vår medarbeider i Informasjonssenteret i Bygg for biologiske basalfag (BBB) - like bak Haukeland sykehus i Jonas Liesvei 91. Her kan du få informasjon om SiBs mange tilbud, veiledning mht. søknader, levere søknader til Helsefondet og få refundert dine utgifter til lege. Fra og med mandag 14. februar finner du SiBs informasjonskiosk i Villaveien 10, like bak Studentsentret. Åpningstidene er mandag - fredag kl. 9-13. Følg med på våre nettsider for eventuelle endringer og oppdatert informasjon.

Du skal ha det godt som student i Bergen!

Studentsamskipnaden i Bergen www.sib.uib.no


Fjord Tours utvider sin portefølje, og søker derfor etter

Informasjonskonsulent

Bookingmedarbeider (vikar)

Ved Bjerknessenteret for Klimaforskning (www.bjerknes.uib.no) er det ledig en stilling som informasjonskonsulent.

Reiseledere (sommerjobb)

Stillingen er 50% midlertidig i 2 år med mulighet for forlengelse. Arbeidsoppgaver for informasjonskonsulenten vil være å utarbeide og sikre gjennomføring av strategiplan for Senterets forskningsformidling.

Se mer informasjon om stillingene på www.fjordtours.no.

Utfyllende informasjon om stillingen på http://www.bjerknes.uib.no/opportunities/vacancies.html. Lønn etter avtale og kvalifikasjoner.

Fjord Tours AS er et selskap innenfor reiselivsbransjen. Selskapet arbeider med produksjon, tilrettelegging, salg og markedsføring av rundreiser i Norge og er i tillegg innehaver av overnattingspasset ”FjordPass®”, landes største feriepass. Produktene selges og markedsførers både nasjonalt og internasjonalt. De mest kjente turene som selskapet arbeider med og har rettighetene til er b.la ”Norge i et nøtteskall®”, Sognefjord & Flåmsbana, Rallarvegen, The Golden Route®, Skibillett Voss samt Hurtigruten & Tog. Selskapet driver sin virksomhet fra Bergen.

Søknad med CV, kopi av vitnemål, attester og arbeidsprøver, skal sendes til Bjerknessenteret for Klimaforskning v/ Connie E. Engstad, Allégaten 55, 5007 Bergen, innen 1. mars 2005.

- når fjell og fjord skal oppleves!

STUDVEST SØKER FOTOGRAFER Deg? Ta kontakt på studvest@uib.no tlf.: 55 54 52 33 / 45 66 21 69


STUDVEST

DEBATT

9. februar 2005

Manglende moral blant medisinstudenter! Nyhetsjournalist Stine Iren Myklebust Austgulen i Studvest kom i den 2. utgaven av Studvest med harde beskyldninger om manglende moral blant enkelte medisinstudenter. Bakgrunnen for dette var en ubehagelig opplevelse som hun opplevde på en sørgående busstur fra Bergen like oppunder jul. Bussen var full av passasjerer, blant annet av Myklebust Austgulen, tre medisinstudenter og ellers andre folk. Etter en stund opplevde passasjerene at medisinstudentene begynte å snakke høylydt og detaljrikt om pasienter som de hadde undersøkt på

Legevakten i Bergen. Dette ble etterhvert til stor sjenanse for de andre passasjerene. Noe etterpå gikk to

Det som skjedde på bussen er totalt uakseptabelt. personer lenger bak i bussen frem til medisinstudentene og ba dem om å dempe snakket. Dessverre hjalp ikke dette, og de høylydte pinlige historiene, blant annet om gamle menn med kjønnssykdommer, fortsatte. Som representant for medisinstudentene synes jeg dette er ganske

flaut. Det er sterkt beklagelig at enkelte medisinstudenter prater høylydt og uhemmet om intime pasienterfaringer på bussen, uten tanke på andre medpassasjerer. Enda mer pinlig blir det av at disse medisinstudentene sannsynligvis er langtkommne studenter, ettersom de har hatt praksis på Legevakten. Som medisinstudent blir man kanskje noe mindre sjenert med årene. Men det er på ingen måte noen unnskyldning. Det som skjedde er totalt uakseptabelt. At enkelte langtkommne medisinstudenter kan være såpass arrogante og så lite ydmyke skrem-

mer meg. Slik oppførsel blant folk er ikke ønskelig. Medisinstudenter som har så dårlig utviklede sosiale antenner har etter min mening ingenting å gjøre i det medisinske miljøet eller i helsevesenet. Ellers håper og tror jeg at flesteparten av medisinstudentene respekterer Hippokrates sin legeed, og at de aller fleste har normalt utviklede sosiale antenner.

ANDERS CALDWELL SISTEÅRS MEDISINSTUDENT

Innlegget er noko forkorta. Red.

«MÅ fremstå som dumme» Sint, sur eller blid som ei lerke? Studvest vil gjerne ha meininga di om det dagsaktuelle. Send kodeord Studvest og meldinga di til 1933. Ei krone per melding.

Hva tenkte de egentlig på? Nå er vi altså enige om at det gamle studentsenteret på Høyden må vekk. Grått, trist, upraktisk og stygt. Sammen med blant annet rådhuset, realfagbygget og Fantoft står det som et spøkelse fra en tid da man bygde alt i kubisk form, i så billige materialer som mulig. Hva tenkte 60-tallets arkitekter egenlig på? Tenkte de virkelig «Kom, la oss bygge noe skikkelig stygt noe»? Nei, de hadde nok bare de beste intensjoner, og noen må jo ha likt tegningene deres, siden byplanleggerne godkjente dem en gang i tiden. Nå skal altså elendigheten vekk, og et nytt studentsenter er klart til bygging: «Moderne, funksjonelt og inviterende» sier arkitektene. Det skal bli fristende

for brukerne, moderne arkitekturprinsipper skal gi mer lys inn i bygget, og det skal bli lettere å identifisere «hjertet av bygget». Det skal også skapes et «byrom» på utsiden. Nøyaktig hva et «byrom» er, er det ingen som vet. Fantastisk blir det i hvert fall. Men det er noe som ikke stemmer med flyfotoet av Nygårdshøyden. Der den gamle murklossen lå, omkranset av vakre hager, historiske bygninger og stolte villaer, er det tegnet inn med sirlige linjalstreker; En helt ny murkloss. Den er bare mye større enn den gamle, har mer glass og flere moteriktige buer og arker. Nøyaktig hva som får arkitektene til å synse at det nye bygget passer inn sammen med

resten av bebyggelsen på Høyden, er for meg en gåte... Det gamle studentsenteret er jo faktisk et ganske nytt bygg i forhold til naboene sine. Men ingen forlanger å rive villaer fra århundreskiftet for å bygge panoramaleiligheter isteden. Det er ikke bare på grunn av deres høye alder, jeg tviler på at studentsenteret hadde blitt verneverdig hvis det hadde blitt stående i 100 år, men fordi de rett og slett er praktfulle! De har en klassisk og tidløs design som er like vakker i dag som den var for 100 år siden. Men slik bygges det altså ikke lengre... For dyrt, for gammeldags, og for lite glass og buer. Det gamle studentsenteret var ikke forfallent, det gikk bare av moten.

Da jeg var liten, brukte jeg dagevis på å bygge store flotte lego-hus med masse fine farger, vinduer og balkonger. Og et par dager senere var jeg lei av det, rev det ned og bygde et nytt. Om 40 år kommer folk til å spørre seg selv; «Hva var det egentlig de tenkte på, arkitektene på 2000-tallet? De levde i en tid da man sløste med plassen, satte trend foran funksjonalitet, og foretrukket materiale var kaldt, trist glass. Dette studentsenteret er like umoderne og stygt som Operaen i Oslo, biblioteket i Alexandria og kinoen Magnus Barfot. Hva var det de tenkte på?»

BERIT BYE STUDENT

Ein oase av fornuft På busstoppet eg nyttar står det alltid ein mann og et chips. Han er fyldig, på grensa til å vere feit. Han har håret sitt i hestehale og bruker briller. Kinna hans er glatte og runde. Lippene hans er breide og raude, som på ei dame. Fyren et uopphøyrleg. Han held posen i høgre handa. Den venstre går utan stans frå posen opp til munnen. Det gjentek seg heilt til posen er tom. Han et fort og manisk, kjevane rul-

lar bak dei fyldige, formlause kinna. Andletet hans er som eit barns: Som om han ikkje har ei bekymring i denne verda.Uvetande om dei vonde blikka rundt han. Sia «Fatso» av Lars Ramslie kom ut i 2003, har ikkje verda vore den same for folk med ein slik utsjånad. Slik bokas hovudperson framstiller verda, so hatar alle menneske han fordi han er feit. Han har gjeve opp

alle former for sosialt samver, for han veit med seg sjølv at han berre møter stengde dører. Dagens samfunn er meir fokusert på utsjånad enn nokosinne. Tidlegare var fedme eit velstandssymbol. Det å vere feit i dag i verste fall eit symbol på mental fattigdom og manglande sjølvkontroll. Notidas største paradoks - uløyseleg som ein gordisk knute.

Truleg er den chipsetande nettopp provet på at sjølvkontroll og kunnskap ikkje heng saman med kor feit ein er. Han står midt på open gate og et snacks, heva over blikka frå sine tunne, idealfikserte medmenneske. Han har det nok betre enn dei fleste i slankenoreg.

DANIEL VAGSTAD Innlegget er noko forkorta. Red.

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

E ikkje forventningen om å bli fulle liga berusande så selve beruselsen? Hilsen Lett å berusa. Var vanskelig å forstå det morsomme ved anmeldelsen av ulovligheten prostitusjon i sist studvest. Smakløst, synes jeg. Anonym SiB er sexy! Hilsen SiB-ansatt som er truet av privatiseringskåthet. Anonym Ja til skøyteis på festplassen! Den blir aldri brukt til noko likevel skøyteentusiaster Kvarteret vs. NHHS: selvfølgelig har nnhs bedre økonomi enn kvarteret. Hvis ikke hadde jo all nhh-utdanningen deres vært bortkastet! Kvarteretarbeider Ja, så var det vi «fæle» homofile som ikke skal få lov å adoptere barn! Nei, det er bedre å la barn vokse opp hos snille hetrofile foreldre, for da lider barnet ingen nød! Jammen bra Norge har kommet over alle fordommene sine! Hvorfor skal ikke vi ha samme rettigheter som alle andre mennesker?! Nei, gud skapte kanskje ikke Adam og Even, men neimen om han skapte mye fornuft og folkevett heller!! Hilsen silje l Ja til benker i korridorene på sydneshaugen skole! Anonym Vakre kjendiser MÅ fremstå som dumme. Ellers hadde folk lynsja di! Hilsen kjendis-terrorist Hvorfor er d så lite sex på UiB? Hilsen Professor Nymfo

AV ASLAK HELGESEN

19


Det er forskjell på kunnskap. En Master of Science-grad fra BI har en unik posisjon i næringsliv og fagmiljøer, ikke minst internasjonalt. Samtidig er det en akademisk utdanning som kvalifiserer for videre studier på doktorgradsnivå. Les mer om MSc in International Marketing and Management, MSc in Financial Economics, MSc in Leadership and Organizational Psychology, MSc in Business and Economics, MSc in Marketing, MSc in Management og Master i regnskap og revisjon på www.bi.no/msc

GJØR NOE MED AMBISJONENE DINE


Studentpris!

Kun kr

99,pr. mnd.

Kun 3,30 pr. avis!

Bestill nå: www.bt.no/student – eller send sms til: 1985 BTSTUD + navn og adresse – eller ring oss på: gratis grønt nummer 800 84 870


OMTALER

9. februar 2005

A B C D E F Animal Collectives siste plate viser hvor mye man kan få ut av kassegitaren om man bare ignorerer konvensjoner i forhold til struktur og fremføring. Det høres egentlig ut som om de to amerikanerne bare har satt seg ned med gitarene og adlydt hvert minste innfall. Det ville iallfall forklare hvorfor hver eneste overgang fra ett parti til et annet føles naturlig heller enn arrangert. Det som er så fantastisk med denne platen er ikke bare de nydelige melodiene som sniker seg innpå deg, kryper under huden, finner vei-

S FRANK LANDE frank@studvest.no

Baktruppen Bit Teatergarasjen

TEATER

Latterlig dårlig A B C D E F Dagen før premieren på det spesiallagde stykket om unionsoppløsningen kalt «Norgesrevyen NOK», kommer Baktruppen med en pressemelding. Det står at forestillingen er endret, og tittelen nå er «Baktruppen (Norge) avlyser «Norgesrevyen NOK» og spiller i stedet «Lik til salgs» av Dario Fo». Det sitter en sørgelig gjeng kortspillere rundt et bord, som konsekvent prøver å lure til seg penger fra de andre lykkejegerene. Handlingen tar en vending når husverten oppdager at en av gjestene har en skuddpremie på hodet sitt. Derfra starter tvistene, og det er vanskelig å gjette hvem som blir vinneren i dette morbide spillet. «Lik til salgs» bærer likevel preg av Baktruppens vri på unionsoppløsningen. Bak den nydelige scenografien, løst i form av skyg-

geteater og friske bakspotlys, anes det interiør og klær fra begynnelsen av forrige århundre. Språket som nyttes ligger utrolig nok mellom svensk og bergensk. Stykkets ulike elementer samles gjennom John Hegres lydbilde. Støykomponisten knytter forestillingen opp mot Baktruppens varemerke. Humor. Gjennom hele stykket blir publikum distrahert av diverse barnslige påfunn, som lyder lik Cartoon network, og nedskyting av forbipassernede siluettdyr. Det kjipe med disse delikate sammensetningene blir at de ikke spiller opp til forestillingen, men til Baktruppen selv. Istedenfor å la seg inspirere av utenforliggende instanser, har Baktruppen tatt i bruk sin egne interne humor. Og da blir det bare kjedelig og uinteressant. Stykket manglet den kanten som Baktruppen tidligere har vist at de kan, og som de er kjent for. Det er tydelig at dette var siste liten-kunst, hvis man kan kalle noe det. S RUTH HEGE HALSTENSEN ruth@studvest.no

Ambryterskan från Ensamheten

FILM

Sung Tongs Fat Cat

en til ryggmargen og vibrerer rundt det punktet som får deg til å le høyt og sprelle på gulvet (slik du gjorde da du var for ung til å være redd for at noen kunne synes du oppførte deg idiotisk). Der er også en impulsivitet og overskudd av kreativitet her som gjør deg blank i øynene. Som barn som ikke klarer å konsentrere seg om én ting i mer enn 3,5 sekunder av gangen, hopper Animal Collective lekent frem igjennom sangene sine med en naivitet som aldri føles påtatt. I disse tider hvor det hippe visstnok skal være britiske referanseband som Bloc Party, er det bent frem rørende å høre en plate av et band som gjør akkurat hva de vil uavhengig av hva trendene tilsier.

Melkesyre i hjertet A B C D E F I denne dokumentarfilmen lærer vi at Ensamheten er ikke bare en tilstand, men også en liten bygd i Nord-Sverige. En av de 16 innbyggerne her har vunnet VM i armbryting tre ganger og trener nå frem mot neste verdensmesterskap i Canada. Filmen handler ikke først og fremst om armbryting, men om troen på at man kan få til hva som helst. Nesten ingenting er umulig, sier Heidi: Det eneste man trenger er å tro på seg selv og et annet menneske som tror på deg. Kanskje mest av alt handler filmen om en ung

jente som mer enn noe annet bare ønsker at faren skal være stolt av henne. Etter at vi har fått innblikk i hvordan Heidi bedriver tiden sin med plikter på gården og trening, blir vi med til Canada for å overvære neste VM. Det som innledningsvis bare var en anonym jente, er nå blitt en person vi virkelig håper skal lykkes. Vi er ikke lengre distanserte tilskuere, men mer som faren; en som sitter på sidelinjen og ser på ei jente han kjenner og som han bryr seg om. På vei ut av kinosalen kjente jeg melkesyren i armene etter å ha hjulpet Heidi igjennom hver eneste kamp. Filmen er altså god trening både for hjerte- og armmusklaturen. S FRANK LANDE frank@studvest.no

Ond bok Lars Ove Seljestad Blind, Cappelen

BOK

Animal Collective

MUSIKK

Et lite kollektiv

STUDVEST

A B C D E F Hadde Geir Kinsarvik visst at dei gamle grekarane tykte små penisar var finare enn store, hadde kanskje ikkje livet hans vorte ei blind og halslaus flukt frå avmakta og audmjukinga. Kjensler som brente seg fast i han då han vart sviken av dei andre, det kollektive «me» som var sjølve livsgrunnlaget i det arbeidarklasse-Odda kor han vaks opp på 60- og 70-talet. Han får ikkje bli ein av dei, så han vél å slå dei. Via den einsame akademiske verda, der du er heilt overlate til deg sjølv, utan noko fagforeining som kjempar for deg, slik som på smelteverket heime i Odda. Seljestad, som sjølv er arbeidargut frå Odda med sosiolog-karrière på UiB, har skreve ein fengjande og fæl roman med nærmast forbodne trekk: Øydeleggande klassemotsetningar i vår

tids Noreg, einsemda i den akademiske verda og ikkje minst ein vond og brutal ring av valdtekter og sex, kor sæd, safter, audmjuking og hemn dominerer over kjærleiken. I «Blind» finst spor av både «American Psycho», Kjartan Fløgstad sine industriromanar og DH Lawrences overseksualiserte gruvearbeidarunivers. Frode Gryttens romantiske popOdda er ganske så fråverande. Språket er eit bastardnynorsk som fungerer godt, men som er så grovt at forfattaren ikkje vil visa boka til bestemora si. Forteljarstilen med mange hopp i tid gjer spenninga noko utvatna på slutten, men hovudpersonen er såpass mangesida at ein fortset å fundera etter at ein har lagt frå seg boka: Finst det ein frustrert juniorprofessor Geir Kinsarvik på UiB?

S FREDRIK BJØRGO fredrik@studvest.no

Everything has soul A B C D E F

Kenneth Ishak har et liv utenfor powerpopen han vanligvis bedriver i bandet Beezewax, og hvilket liv. Det er skjørt, storslagent, kunstig teknisk og akustisk om en annen. Debutalbumet «Northern Exposure» fikk mye skryt av kritikerne, men ble i stor grad oversett av alle andre. «Everything has soul» er det andre albumet som kommer ut av gutterommet hjemme på Moss, men det er så rikt sammensatt at det like gjerne kunne ha vært en fullblods studioproduksjon. Der en mann som Thomas Dybdahl holder platene sine

på et jevnere stemnings- og intensitetsnivå, varierer Ishak mye, både over albumet som helhet, og innad i sanger. Andresporet, The Hoaxpital, går fra kassegitar til orkester på tre minutter. Om «Everything has soul» kommer til å lide samme, litt bortglemte, skjebne som «Northern Exposure», gjenstår å se. Skulle det være noen grunn til det, måtte det være at vi ikke har noen tradisjon her i landet for varierte singer/songwriter a la Ed Harcourt, slik at folk ikke helt vet hvor de skal putte denne Ishak. Av og til blir både stemmen og melodiene i overkant sukkersøte, for eksempel på Colors we love, men variasjonen ellers glatter i stor grad over dette. På neste sang igjen, Goodbye Silver Halo, er det nesten så han rocker litt, mens Fall Fallen Day fremkaller danselysten. S INGEBJØRN BLEIE ingebjorn@studvest.no

Bob Marley Exodus

KLASSIKER

Kenneth Ishak

MUSIKK

Kassegitar og orkester Fredelege kampsongar

Sist sundag ville Bob Marley ha fylt 60 år, om han var i live. I rastafariane sitt heimland, Etiopia, samla fans frå heile verda seg og markerte dagen med stor festivitas. 14 år etter at han døydde står han framleis som ein av det førre århundret sine største musikarar. Saman med backingbandet sitt, The Wailers, vart han den fyrste stjerna frå den tredje verda. «Exodus» er eit av hans sterkaste album. Tittelen på «Exodus» vart bestemt lenge før Marley skreiv sjølve songen. Før opptaka hadde

Marley vore utsett for eit mordattentat. Heller enn å senda han inn i isloasjon og forsiktigheit, gav dette han eit ekstra kreativt puff, noko som viser seg att på sporlista. Både politiske og sinte Exodus, Jamming, den vare Turn your lights down low, One Love og People get ready strøymer ut i tur og orden her. Det er vanskeleg å heilt stenga ute alt som skjedde rundt Marley når ein høyrer på musikken hans. Livsstilen, rastafarianismen, kampen mot diskriminering og urettferdigheit ligg der som eit underleg beklemmande bakteppe til den tilsynelatande så fredelege, ufarlege musikken. Marley kunne gjerne vera sint, men trong ikkje ropa for å få fram det han ville seie. S INGEBJØRN BLEIE ingebjorn@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak. 22


KULTUR

9. februar 2005

Kulturveka Stormen

ONSDAG

Cinematéket USF kl 19:00

The Laramie Project

Marius Neset Band

Kvarteret, kl 19:00

Madam Felle, kl 21:00

TORSDAG

26. januar -1. februar

FREDAG

LØRDAG

Frank Xerox Cafe Contra Bar, kl 23:00

Opera, kl 23:00

Jern & Metal

The Vineyards Kvarteret, kl 21:00

Garage, kl 22:00

Tommy Berg

MAO Kamelon, kl 22:00

Klar bar, kl 21:00

Shining Kvarteret, kl 22:00

Sardinen USF, kl 22:00

Club DJ Snufkin Fusion, kl 22:00

Dominion Goth Club 7 år Anax Imperator Hulen, kl 21:00

Lars Wiik Kvarteret, kl 22:00

Terje Nilsen Trio Amnesty - infomøte

Madam Felle, kl 22:00

Raftohuset, kl 21:00

April Skies, Jennifer Peach, Perfect Mania Hulen, kl 22:30

Madam Felle, kl 20:00

Torsdagsrock

Føremiddagsmesse

Brunkrem Kvarteret, kl 22:00

SØNDAG

Ettermiddagsjazzen

Opera, kl 22:00

Mood, kl 22:00

Euterpe

Jon Blund

Tårnsalen – Lysverket, k l3:00

Jam Olle Abstract

Garage, kl 22:00

Storkens nølende steg

Jegerne

Cinematéket USF kl 21:00

Cinematéket USF kl 21:15

SNART

Visekongene

Magnus Barfot, kl 21:00 Arr: Filmklubben

Garage, kl 22:30

Landskap i tåke

Uteliv

104,1

Cinematéket USF, kl 19:00

Jegerne Cinematéket USF, kl 21:00

Er Kvarteret 10 år! Festen startar tysdag 22. februar og varar heile veka.

Magnus Barfot, kl 21:00

Film

107,8

Free Radicals

Cinematéket USF kl 19:00

Klar Bar, kl 14:00

Tiresia

Cinematéket USF, kl 21:00

Landskap i tåke

Fusion, kl 22:00

Hot Club de Norvége

Kvarteret, kl 20:00

Reisen til Kythera

Logen, kl 20:00

Frank Xerox og Øsse B

Kvarteret, kl 22:00

Sigar-foredrag

Alla gillar ju jazz Naked (jam)

På Høyden, kl 16:00

Live funk & soul

DNS, kl 19:30

Teater

Møte

106,1Mhz

VEKAS LÅT

Spelelista

Sergeant Petter – «Corner of an Eye» Kenneth Ishak – «Sailor» dSico – «Fever» The Go Find – «What I Want» Matt Sharp – «All those Dreams» Karsten Pflum – «BLFONK 1» Woodbine – «Tea Time Assortment» Ghislain Poirier – «Don't Smile It's Postmodern» 22 Pistepirkko – «Rat King»

DNS, kl 18:00

StåOppJazz: Jan Bang/DJ Strangefruit

Garage, kl 22:30

Idioten

Studentradioene i Norge har gått sammen om å lage ei felles spilleliste. Hver uke blir denne oppdatert med tre nye låter.

Madam Felle, kl 22:30

Café Contra Bar, kl 23:00

Teitur

Johanneskirken, kl 11:30

STUDENTRADIOEN

TIRSDAG Idioten

Klar Bar, kl 21:00

Street Legal

MANDAG I dag kan du ta deg ein bolle.

Barabass & The Happy Few + Frank Xerox Nils Petter Molvær solo

Operamints

Samme hvor mange sjangre man finner på, samme hvor mange kategorier man oppretter til enhver anledning, er det alltid noen som simpelthen nekter å la seg putte i boks. Visekongene er et slikt tilfelle. «Frirock», er det nærmeste de klarer å komme å forklare seg selv. Symptomatisk nok kaller de seg middelmådige, samtidig som de sammenligner seg med både Bach og Beatles. Låtene deres har navn som «Lisa ble drept på Bystasjonen» og «En halvstilig vals», og et Casiokeyboard fra åttitallet, som på mirakuløst vis har overlevd flere års karriere nå, er sentralt i lydbildet. I en by der musikkundergrunnen florerer fritt på nesten samtlige scener, er Visekongene enda et hakk mer annerledes og frie enn alle andre. S

Hulen, kl 21:00

Bakfot

Kamelon, kl 22:00

Visekongene, Garage 12. februar, kl 22:30

Studentkro m. pop/rockquiz

Cinematéket USF, kl 19:00

Mood, kl 22:00

Jamming with Edward

VEKAS GODBIT

Stormen

Håkan Hellstrøm «En Midsommarnattsdrøm» (EMI)

Alle nordmenns drømmeprins Håkan Hellstrøm er tilbake med sin tredje soloplate siden han ga seg i Broder Daniel. Det første som slår deg med denne låten er at den faktisk høres skremmende mye Håkanaktig ut. vokalen som nesten sprekker av glede, de fengende danserytmene og melodien man føler man har hørt før. Dette er Håkans styrker, og han gjør det bedre enn noen andre. Likevel føler man at Hellstrøm har lagt seg på en litt mer behersket linje og også en mer organisk en. Han har med andre ord tatt av seg den stripete gensere og tatt på seg dress og hatt. Et meget kledelig valg.

Sergeant Petter «Monkey Tonk Matters» (New Records/Sonet)

VEKAS ALBUM

STUDVEST

Oppfølgeren til albumet «Its a Record» er endelig her. Lekeromscountry og skitten pop er blant ingrediensene i en meget underholdende og fengende plate. Petter er herlig lite selvhøytidelig og pirker borti en rekke instrumentering og effektlek som krydrer platen kledelig. En fortreffelig seanse.

Radioprogrammet MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Turbostudent

TIRSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 18 .00 Monitor 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Plutopop 18.30 1492 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 18.00 Det Offentlige Rom 18.30 Studentradiolista 19.00 Electrolux 00.00-06.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Helge 18.00 Feita FM

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Levende Ord 14.00 Statsråd 14.30 Brunsj 15.30 Akademia

23


APROPOS

Student wankers! Jeg kikker opp fra pilsen min og ser. På nabobordet sitter kraftuttrykkets opphavsmann. - Jævla føkkings student wankers! Hvordan føles det å være hatet? Sjokkerer det deg at det er mennesker i denne byen som går på studentjakt om natten, væpnet til tennene med kjettinger og knokejern? Det røyner på. Kvalitetsreformen er utelukkende skapt for å få studenter så kjapt gjennom systemet som overhodet mulig. Og Bergen kommune stenger bydelsbiblioteker dersom innbyggerne bruker dem for mye. Greit nok, folk flest får vondt i hodet av for mye kunnskap uansett. Eldre studenter med erfaring fra arbeidslivet, det virkelige livet, påpeker at studenter flest vet fint lite om hva som venter dem. Og de smiler i det skjulte over våre forsøk på å forklare verden ved hjelp av teorier og tabeller. Det er mulig at vi er overmodige. Det er mulig at vi ikke vet noe som helst. Men det ligger i ungdommens natur å vite alt, uavhengig av reelt kunnskapsnivå. Vi vokser det nok av oss, dessverre. For et par år siden besøkte jeg et skipsverft. Der fikk jeg se sveising og svette og muskler og Petterøes 3 og maskiner og jeg kunne kjenne blodet bruse gjennom årene, og jeg fikk lyst til å skape noe, noe håndfast! Alt jeg har bygget siden den gangen er en vedstabel. En venn av meg uttalte at universitetene helst burde legges ned. Staten bruker visstnok alt for mye penger på fjas og fanteri som ingen trenger. Jeg ser poenget. Hvorfor skal samfunnet betale i dyre dommer for at folk skal kunne studere «IKT som sosial konstruksjon?» Hvor matnyttig er egentlig denne utdannelsen når vedkommende ender opp i kassen på Rimi uansett? Sett dere ned og tenk over hva det er dere egentlig driver med. Og la meg få høre det dersom dere kan komme med en vettug forklaring på hvorfor dere studerer. Vås og fanteri som «håper på en godt betalt jobb» godtas selvfølgelig ikke.

S En helaften før og etter kvalitetsreformen Hentet fra boka «Hvordan te seg som en kvalitetsstudent» av Kristin «She´s the fucking devil!» Clemet. NORMERT TID FOR EN HELAFTEN FØR KVALITETSREFORMEN:

17:00 Gå til innkjøp av rikelig med alkohol på ditt lokale vinmonopol, eller i din lokale RIMIforretning. 18:00 Ta en dusj, og skift gjerne til rene og pene klær. 19:00 Møt dine venner i et kollektiv velegnet for festing; stor stue, dyrt stereoanlegg, og kort vei til nærmeste skjenkested. 20:00 Drikk. 21:00 Drikk og spis chips. 22:00 Drikk, spis chips, og si ellers ja takk til alt du blir tilbudt. 23:00 Vurdér å slutte å drikke, men fortsett likevel. 24:00: Forlat åstedet til fordel et offentlig skjenkested. Uansett hvor du hadde tenkt deg, må

du passe på at du ender opp på Garage. 24:00-03:00 Rave rundt fullstendig dritings på Garage. Snakk med fremmede mennesker du aldri kommer til å huske ansiktet på. Bestill øl i baren så lenge de tillater det. Kast gjerne opp på et mer eller mindre egnet sted. Få et telefonnummer til et menneske du ikke kommer til huske dagen etter. 04:00 Kjøp minst ett pizzastykke på Seven Eleven. Bli med mennesker du aldri har møtt før på et nachspiel i Os, Arna, eller til nød Fyllingsdalen. 05:00 Om barskapet i dine nye venners leilighet er tømt, bestill taxi hjem. La denne vente i minst 20 minutter. Betale regningen uansett hvor astronomisk den måtte være. 06:00-08:00 Blackout. 09:00-11:00 Sov. 12:00 Sov, eventuelt kast opp. 13:00-15:00 Sov. 16:00 Vurdér å stå opp. 17:00 Sov.

18:00 Stå opp. Hvis hverdag; kjøp øl. Hvis helgedag; beklager for sent! 18:00-22:00 Spekulér i hvor alle pengene, den ene skoen, visakortet og paraplyen din har blitt av. Bekymre deg for ditt generelle renomé, og tenk gjerne etter om du ikke er alkoholiker, eller i alle fall har kreft? Vennligst ikke tenk på pingvinen i dusjkabinettet, han klarer seg selv, dessuten er det ikke sikkert han finnes en gang. 22:00 Hvis hverdag: Du kjøpte øl, gjorde du ikke? Hvis helgedag: Sov. NORMERT TID FOR EN HELAFTEN ETTER KVALITETSREFORMEN:

17:00 Gå til innkjøp av rikelig med alkohol på ditt lokale vinmonopol, eller i din lokale RIMI-forretning. 17:30 Ta en rask dusj, og skift gjerne til rene og pene klær. 18:00 Hell drikkevarene, minst ett pizzastykke fra 7-Eleven og rikelig med chips i en mixmaster. Plassér en pingvin i dusjkabinettet. Ha nummeret til taxien klar, og pass på at paraply, lommebok, Visa-kort, mobiltelefon og gjerne en hanske eller lignende ligger klart. 18:15 Bestill taxi til Garage. Drikk innholdet i mixmasteren. 18:30 Ta taxien til Garage. Hiv paraplyen, lommeboken, mobiltelefonen og hansken eller dens ekvivalent ut vinduet. Spør taxisjåføren hva Os tur-retur koster og gi ham beløpet han oppnevner. 18:45 Husk å kjøpe ny spiralblokk til forelesningen i morgen! 19:00-19:30 Rave rundt fullstendig dritings på Garage. Snakk med fremmede mennesker du aldri kommer til å huske ansiktet på. Gi minst 500 kr til de bak baren. Kast gjerne opp på et mer eller mindre egnet sted. Få et telefonnummer til et menneske du ikke kommer til huske dagen etter. 20:00 Vel hjemme. Legg spiralblokken klar til neste morgen, og gå og legg deg. 21:00-08:00 Sov. 08:15 Stå opp! Det er kun én time til forelesningen, og du må ikke hoppe over morgengymnastikken, vet du! Husk å fjerne pingvinen fra dusjkabinettet før du dusjer. 09:15 Still frisk og rask til forelesning. Ikke storme inn i stuen//uten å ta av deg luen. Still professoren spørsmål og rediger notatene dine i pausen. 11:15 Finn din faste plass på datasalen, og sett deg godt til rette. Skriv ut et par obligatoriske oppgaver som du leverer på instituttet. Om du har penger igjen etter gårsdagen, vennligst betal deler av studielånet ditt. 12:00-16:00 Les. 17:00 Vurdér å slutte å lese, men fortsett likevel. 18:00-21:00 Les. 21:00 Kveldsnytt. 22:00 Leggetid. ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.