STUDVEST
GAMBLING MIDTEN
60 ÅR
SIDE 3
SIDE 26
VEKE 8
«Merkelig hvor taus Øyvind Olufsen har vært» Trond Wathne Tveiten SIDE 23
KRONIKK
Stina Steingildra
• Janosch: Heime best! • Idioten: Mellom Jesus og Elling • Constantine: Kjederøyk
DEBATT
Abortdebatt
OMTALAR
YTRING
ONSDAG 23. FEBRUAR 2005 - NR. 5 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO
Data i din data Øystein Øie SIDE 22
Øver i dusjen •• Griegakademiet har så trangt om plassen at Torbjørn Bakker (t.v.) og Are Lauritzen må sette opp notestativ i dusjen. Likevel tek instituttet inn stadig fleire studentar. Foto: MARTHE SVANTESVOLD / marthe@studvest.no
•• Frå nyttår ser situasjonen endå mørkare ut. Då risikerer studentane å bli gatemusikantar, fordi akademiet står utan lokaler. SIDE 5
Eit varsla mirakel Gjekk frå D til B
Freud på pensum Både Sherlock Holmes og Tony Soprano har utsett sine innerste tankar for teoriane til Sigmund Freud. Renè Rasmussen og Marie-Hélène Brousse er med på å starta opp eit nytt studium i psykoanalyse ved Universitetet.
Dei døve høyrer og dei gamle kastar krykkene. Førre fredag kom tv-predikanten Charles Ndifon til Kristent Fellesskap. Det vart ein kveld full av frelse, mirakel og kollekt via visakort.
SIDE 12 OG 13
SIDE 6
SIDE 10
APARTE
23. februar 2005
STUDVEST
MANN FOR SIN DARTPIL. Frank Iversen utviser dyp konsentrasjon idet konkurransen nærmer seg slutten. Gunnar Mikkelsen (t.v.) og Terje Folkedal observerer konkurenten.
Etter arbeidstid – Nå er du enten tjukk eller dau, sier Gunnar Mikkelsen. Konkurransen er hard når vaktmesterne ved driftsområde 2 spiller dart om en vinkelsliper. Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no
Det er fredagskveld på lunsjrommet til vaktmesterne ved driftsområde 2 ved Universitetet i Bergen. De holder til midt i kjerneområdet sitt som strekker seg fra Realfagbygget til Museet. Mens roen så absolutt har
senket seg over universitetshøyden, har stemningen steget tilsvarende på pauserommet. TJUKK ELLER DAU
Ti dartskytende vaktmestre er i ferd med å skyte seg ned fra poengsummen 301. Førstemann til null vinner en vinkelsliper, men konkurransen drar ut på grunn av et par intrikate regler. – Du må avslutte med en dobbel. Det vil si at har du fire poeng igjen, må du få to ganger to for å vinne, sier Terje Folkedal.
– Får du mer enn det er du tjukk eller dau, forklarer Gunnar Mikkelsen. Mens DDE synger vinsjan på kaia i bakgrunnen, kommer gjengen fram til at tjukk og dau egentlig er det samme. – Reglene finner vi på litt etter hvert, sier Bente Mæhlen. På bordet står rullekake og flasker med alkohol av ymse slag. Kollegaene, som er konkurrenter for kvelden, er i ferd med å bli rimelig røde i kinnene idet konkurransen nærmer seg sitt klimaks.
STEIKEPANNE ELLER HAMMER
Ingen klarer en dobbel, så nå lempes det på reglene kjappere enn politikerløfter i en valgkamp. – Dart er det mest sosiale spillet. Se så engasjerte folk blir. Det er helt utrolig, sier Gunnar Mikkelsen. – Ja, tenk om det var sånn om dagen, ler Terje Folkedal. Hele forsamlingen flirer idet Bente Mæhlen gjør seg klar til å kaste. I klassisk sikteposisjon fyrer hun av pilene. Dessverre får hun for mange poeng. – Ja, nå er du, rekker Steinar
REDAKSJONEN
VAKTMESTERKOS. Terje Folkedal (t.v) og Per Helge Eliassen demonstrerer høy stemning og genuint engasjement under dartkvelden.
2
STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no
ANSVARLEG REDAKTØR: Øyvind Lefdal Eidsvik Telefon: 48 18 26 56 NYHENDEREDAKTØR: Heidi Torkildson Ryste Telefon: 41 90 99 49 KULTURREDAKTØR: Ingebjørn Bleie Telefon: 414 34 464 FOTOREDAKTØR: Anniken C. Mohr Telefon: 456 62 169
NYHENDEJOURNALISTAR: Fredrik Bjørgo Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Gert Ove Mollestad Stine Irèn Myklebust Austgulen Signe Vinje Kari Wicklund Messel Petter Lønningen Line Adriana Anderssen
Ingvild Kjølsdal KULTURJOURNALISTAR: Walter N. Wehus Anja Haukeland Eirin Eikefjord Frode Andersen Geir Kristiansen Frank Lande Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit Ingrid Handeland
Jacobsen å si før han trues til taushet av et blikk fra Bente. – Ja, du vet ka du e, hehe, flirer Steinar. Etter mye om og men klarer til slutt Kjell Arvid Tjelta å skyte uten å bli verken tjukk eller dau, og stikker dermed av med vinkelsliperen. Praktiske premier er en selvfølge for handy-folket. – Forrige gang vurderte vi om premien skulle være en steikepanne eller hammer. Vi gikk for steikepanne, for den kan du både steike og slå i en spiker med, sier Bente Mæhlen. S
DIGGER DART. Eneste jente i flokken, Bente Mæhlen, gjør seg klar mens Terje Folkedal og Harald Mathisen (t.h.) forsøker seg på distraheringstaktikk i bakgrunnen. Stina Steingildra Jon Holgersen Kristine Gabrielsen Karoline Vårdal Anders Johansen Veslemøy Grønås Agnes Rokkan FOTOGRAFAR: Trond Sørås Marte Vike Arnesen Marthe Svantesvold
Rune Ellertsen Jon Are Rakvåg Eirik Kjøde Ødegård GRAFISK UTFORMING: Simon Næsse Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget ILLUSTRATØRER: Monika Tronstad
Lina Beate Raknes
internett@studvest.no
ANNONSER: Jørgen Yri Tlf. 938 09 069 Caroline Gannefors Tlf. 934 96 714 annonse@studvest.no
TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget
VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes
i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.
STUDVEST
MEININGAR
23. februar 2005
Det akademiske 10-år •• Aldri er festen så stor som tiåringens bursdag. Aldri er det meir pølser, kaker, brus og popkorn enn på tiårsdagen. Kvarteret er ti år! Vi gratulerer.
•• Behovet for eit kulturhus for studentar er openbart i dag. Korleis førre generasjons studentar klarte seg utan, tilbake på det tidlege nittital, er eit mysterium. Behovet er så stort at Kvarteret ikkje har plass nok. Vi håper inderleg at utbygginga av Kvarteret går etter planen. I dag er huset sprengt, og urettferdig lite i høve til søskena i Oslo og Trondheim.
•• Både Studvest og Kvarteret lid av historieløysa som følgjer med gjennomtrekken i studentorganisasjonar. Gjennom jubileumsbøker og gamle Studvest-utgåver kan ein sjå at leiinga på Kvarteret har vore utsett for kontinuerleg kritikk i nesten ti år. Oppanfrå og nedanfrå. Utanfrå og innanfrå. Dei hardaste kritikarane har ofte vore dei som enda opp i neste Kvarterstyre, for så å sjølve å bli klaga på. Alt er lettare i opposisjon enn i posisjon.
•• Imidlertid er det inga tvil om at utvidinga av Kvarteret er ein god grunn til å gå grundig gjennom organisasjonsstrukturen. Det nye Kvarteret vert endå meir utfordrande å halde styr på. Leiinga må klare den fine balansen mellom sjølvtillit og arroganse, tradisjon og stagnasjon. Noko av kivinga mellom organisasjonane på Kvarteret skriv seg frå tida før Hulen vart opna for 35 år sidan. Det er på tide å kome seg vidare. •• Det er på Kvarteret studentane høyrer heime. Kor skulle vi elles gått på konsert for 30 kroner? Kor skulle vi elles gått på debattar? Studentteater? Eller ein kjapp kopp kaffi? Studentane i Bergen er glade i huset sitt. Sjeldan siterer vi drikkeviser på leiarplass, men i dag er dagen: Gid Kvarteret lenge, lenge leve må. Endå større. Endå betre.
STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.
Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55
Illustrasjon: MONIKA TRONSTAD
•• Tilhøvet mellom Kvarteret og Studvest har ikkje alltid vore like lett. Det er eit gjensidig elsk/hat-tilhøve som begge partar er avhengige av. Medan kulturredaksjonen blir oppringt og tipsa titt og ofte, møter nyhendereportarane ofte nervøse blikk og kalde skuldrar når dei ringer for å spørre om økonomi og organisering. For to år stilte Kvarterstyret, gjennom eit lesarbrev til Studvest, spørsmålet «om ikkje ei slik avis burde vere lojal mot eit studentkulturhus». Dette synet er diametralt motsatt av det som alltid har vore frie media si oppgåve. Det ville vere ei formidabel bjørneteneste, både mot studentar og leiing, å ikkje gå Kvarteret etter sømmane.
Kvinner må igjen kjempe for retten til å ta egne valg.
Selvråderett Stina Steingildra Kulturjournalist stina@studvest.no
KOMMENTAR Våren er rett rundt hjørnet, med krokusspirer i blomsterbedene og grønne knopper på bjørketrærne. Småfuglene debatterer heftig på livets vegne - det samme gjør landets abortmotstandere. Aps kvinnepolitiske styre har vedtatt å gå inn for utvidet rett til selvbestemt abort. Slik dagens ordning er, kan kvinnen selv velge å avbryte svangerskapet til og med 12. uke. Ønsker hun å ta abort mellom 13. og 16. uke, er hun nødt til å søke om tillatelse gjennom en av landets 42 abortnemnder, hver bestående av to leger. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at nemndene i perioden 2000-2003 behandlet 1200 saker. Kun 68 av disse ble avslått. Nemndene har med andre ord bare en symbolsk funksjon - overflødig som sådan. Som Ap-kvinnene poengterer, er
STUDVEST FOR 60 ÅR SIDEN
Vet ikke kvinnen selv best om hun er i stand til å gjennomføre et svangerskap eller ikke?
Fjerning av nemndene vil ikke bety utvidelse av de eksisterende grensene, ettersom nær alle som søker får positivt svar. Det det vil bety, er at kvinner selv får bestemme over sin egen kropp, og at de selv får ta ansvar for den tunge avgjørelsen.
Motstanderne, som i hovedsak består av konservative, religiøse krefter, hevder blant annet at flere kvinner vil søke om sen abort dersom nemndene fjernes. I Sverige har man hatt selvbestemt abort til 18. uke siden 1975, uten at prosentandelen senaborter er høyere der enn her hjemme. Selv om de aller fleste som søker får innvilget svangerskapsavbrudd, viser statistikken klare tegn på forskjellsbehandling. I Oslo fikk bare to prosent avslag, mens man på konservative Vestlandet er oppe i hele åtte prosent. Kristelig Folkeparti har som programfestet mål å fjerne abortloven. Kvinner skal fratas retten til å bestemme over egen kropp. «Respekt for liv», kaller de det. Det finnes utallige grunner til at 13000 kvinner hvert år velger å avbryte svangerskapet. Verken Bondevik eller en konservativ nemnd har rett til å sette spørsmålstegn ved disse grunnene. Abortnemndene må bort, og kvinner gis full selvråderett over egen kropp og eget liv. S
STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN
Det er innlysende at vårt land hadde stått langt bedre rustet i kulturkampen og hadde vært bedre forberedt for det vanskelige gjenoppbygningsarbeid etter krigen hvis det i dag hadde hatt to universiteter.
opp tanken om å reise et universitet i Bergen. I de nye lover for Bergens Museforening som ble vedtatt dette året, heter det at et av hovedformålene for foreningen er å arbeide for opprettelse av en høyskole for Vestlandet i Bergen.
Tyskernes overgrep mot den akademiske virksomhet ville da ikke på langt nær fått de katastrofale følger for undervisning forskning, som hele landet nå lider under.
(Fra artikkelen: «Universitet i Bergen» av Direktør, professor Trumpy, Studvest, nr. 1, 1945)
Allerede i 1892 tok Bergens Museums ledelse
det nedverdigende og nedbrytende for kvinner å skulle brette ut sitt privatliv for to vilt fremmede mennesker. Kvinnene som søker om sen abort gjør det ikke for moro skyld. Å velge å avbryte et svangerskap etter tredje måned gjøres ikke med lett hjerte, og heller ikke på tynt grunnlag. Og det er her sakens kjerne ligger: Vet ikke kvinnen selv best om hun er i stand til å gjennomføre et svangerskap eller ikke? Det kan ligge både fysiske og psykiske årsaker til grunn, og legene som tar avgjørelsen for henne, har ingen kompetanse utover den medisinske.
Claragruppa, som ifølge eget utsagn er de eneste som «utvvikler en revolusjonær teori for kvinnekampen» har utgitt et hefte kalt «Kvinnen og produksjonen» - der de konkluderer at parolen «Nei til rasering av kvinnelige arbeidsplasser» er å betrakte som reaksjonær! De antyder en praktisk politisk slutning til på grunnlag av sin analyse (dette er de to eneste): at veien å gå for å få hevet lønningene i kvinneyrkene er mer utdanning. Sitat: «Taktisk betyr dette at man priorierer sykepleierutdannelsen framfor å føre isolert
lønnskamp for ferdigutdannete sykepleiere.» Til det er det å si at Claragruppen her støtter opp om en linje som den mest konservative fløy i Norsk Sykepleierforbund har stått for i alle år - i kamp mot den linjen som sykepleieraksjonene har vært uttrykkk for. Vi gratulerer med alliansen! (Fra artikkelen «Nå er rasering av kvinnelige arbeidsplasser blitt progressivt», Studvest 6/7, 1975)
3
NYHENDE AAREBROT ANGRER IKKJE STUMP-STUNT – Vellykka forskningsformidling, kaller Frank Aarebrot stuntet i Team Antonsen der Kirstoffer Schau spiser potetgull og slikker dipp fra den amputerte benstumpen hans. Rikssynseren som ifølge medieovervåkningsbyrået Magenta ble referert 630 ganger i norske nyhetsmedium i 2004, sier til På Høyden at han enten sier ja til alle eller nei til alle. Som regel blir det ja. Det holdt imidlertid nesten på å bli nei da Harald Eia ringte ham opp og sa han hadde et «sinnsvakt forslag». – På telefonen begynte vi å snakke om Bourdieu og teorien han har om fjernsynet. Ifølge Bourdieu er fjernsynet et distraksjonsmedium som gjør at seerne mister sammenhengen snarere enn å gjøre de i stand til å tenke sammenhengende. Etterhvert kom jeg fram til at, ja, jeg stiller opp, dersom jeg får formidle Bourdieus poeng, forteller Aarebrot. Fortsettelsen hvor Kristoffer Schau demonterer Aarebrots protese, smører stumpen av den amputerte foten inn med rømmedipp, knasker potetgull og slikker av, er nærmest for tv-historie å regne.
REISESTIPEND TIL KVOTESTUDENTER Utdanning- og forskningsdepartementet (UFD) har endret forskriftene for Lånekassen slik at kvotestudentene fra høsten får reisestipend for reiser innen Norge. Kvoteordningen er en støtteordning gjennom Lånekassen for studenter fra utviklingsland og land i Sentralog Øst-Europa og Sentral-Asia. De fleste kvotestudenter er på mastergradnivå og derfor ofte over 25 år. De fleste av studentene fikk derfor kun dekket reise fra hjemlandet til Oslo, og ikke videre til andre studiebyer i Norge. – Det er meget bra at UFD retter opp i denne urettferdigheten. Vi kan ikke forvente at kvotestudenter skal kunne betale samme egenandeler som norske studenter, sier Jørn A. Henriksen, leder av Norsk Studentunion.
KREVER FLERE STUDENTHYBLER Norsk Studentunion og Leieboerforeningen reagerer på at Staten kun gir tilsagn til bygging av 314 nye studentboliger i år. Ifølge NSUs store boligundersøkelse fra i fjor, mangler Norge mer enn 4500 hybelenheter for å nå målet om 20 prosent dekningsgrad for studentboliger, skriver Dagsavisen. – Studentboliger er en type boliger som både er med på å sikre studentene et godt sted å bo, samtidig som det er med på å frigi leieboliger til andre som trenger det. Det kan være med på å dempe prisene dersom prisene på studentboligene holdes på et lavt nivå, sier styreleder i Leieboerforeningen, Christian Hellevang.
4
23. februar 2005
STUDVEST
Tre kandidater til rektorvalget Leiv K. Sydnes
Sigmund Grønmo
• Professor ved Kjemisk Institutt ved Universitetet i Bergen. • Oppnevnt som viserektor for utdanning i perioden 2002 til august 2005. • Prorektor-kandidat: Ikke offentliggjort.
• Professor i sosiologi ved UiB • Tidligere prorektor ved UiB i perioden 1998 til 2002. • Prorektorkandidat: Anne Gro Vea Salvanes fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Valgkampen er i gang foran rektorvalget 14. april, og mest sannsynlig er det Sigmund Grønmo, Rune Nilsen eller Leiv K. Sydnes som blir den neste rektoren ved UiB. HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no
Til tross for at fristen for å foreslå rektorkandidater ikke er før 16. mars, er valgkampen allerede igang. Etter åtte år som rektor gir Kirsti Koch Christensen
seg som universitetets øverste leder, og tre kandidater er allerede klare. Både Sigmund Grønmo, Rune Nilsen og Leiv K. Sydnes bekrefter at de ønsker å bli ny rektor ved Universitetet i Bergen (UiB). Ettersom forslaget til ny universitet- og høgskolelov ikke får flertall i Stortinget, er det fortsatt studenter og ansatte som skal velge universitetets leder. I år vil det for første gang være mulig å avgi sin stemme ved elektronisk stemmegivning. I rundt en uke frem til 14. april vil det være mulig for stu-
Rune Nilsen • Professor i internasjonal helse ved UiB. • Valgt som prorektor i perioden 2002 til august 2005. • Prorektor-kandidat: Ikke offentliggjort.
denter og ansatte ved UiB å avgi sin stemme via internett. Rektorkandidatene stiller med hver sin prorektor-kandidat og velges som par. Prorektor er rektors stedfortreder, og hittil er det bare Sigmund Grønmo som har oppgitt sin kandidat, Anne Gro Vea Salvanes. I anledning rektorvalget vil det bli holdt et åpent møte 5. eller 6. april hvor kandidatene vil presentere seg. Studvest kommer tilbake med nærmere presentasjon av rektorkandidatene. S
Fredsprisvinnere til Bergen 17. februar ble studentorganisasjonen ACEU tildelt Studentenes Fredspris i Trondheim. Torsdag og fredag kommer de til Bergen. Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no
To representanter fra ACEU (Asociacion Colombiana de Estudiantes Universitarios) skal være tilstede på arrangementer på Kvarteret og Handelshøyskolen i to dager. Turen til Bergen er en del av en landsomfattende turne i etterkant av fredsprisutdelingen og studentfestivalen ISFiT (Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim). ØLGLAD FEMINIST
Mellom tre og firehundre studenter var samlet de ti dagene festivalen varte. Bare åtte av disse var norske, blant dem Rannveig Kaldager (22) og Guro Falck Olsen (24) fra Universitetet i Bergen. De to søkte om å få være deltagere ved festivalen i høst, og har deltatt på ulike workshoper under festivalen. – ISFiT er et forum der mennesker fra hele verden utveksler idéer og tanker om fred og demokratibygging, sier Guro Falck Olsen. – Jeg møtte blant annet en jente
FIKK STUDENTENES FREDSPRIS. Ana Paola Romero (t.v) fra ACEUs menneskerrettighetskomiteé og Claudia Florez Sepulveda fra styret til ACEU kommer til Bergen torsdag og fredag. Foto: Fotogjengen, Studentersamfundet i Trondheim. fra Iran som var feminist, studerte antropologi og var glad i øl og dansing. Selv om en vet at det finnes slike folk, er det veldig fint å møte dem, sier Rannveig Kaldager.
UT PÅ TUR
Fra å ha et internasjonalt fokus på utdanning under festivalen i Trondheim, vil programmet i Bergen dreie seg om ACEU. Studentorganisasjonen har særlig kjempet for å få internasjo-
nal oppmerksomhet rundt den glemte konflikten i Colombia og kampen for menneskerettigheter i landet. S
STUDVEST
NYHENDE
23. februar 2005
Må øve i dusjen Lokalene ved landets nest største musikkonservatorium er så uegnede at studentene må ta i bruk garderober og personalrom som øvingslokaler. Tekst: LINE ADRIANA ANDERSSEN line@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no
I kantina sitter Torbjørn Bakker og Are Lauritzen og venter på et rom å øve i. Og her nytter det ikke å være kresen. Etter å ha saumfart bygget, griper de talentfulle blåserne fatt i klarinett, notestativ og fagott og rigger til bak dør 227, merket DUSJ/TOALETT HERRER . KRITIKKVERDIG
– Vi er få elever per lærer, og har sånn sett et privilegium. Men hva utstyr og lokaler angår, er det heller snevert, sier Lauritzen. Det anerkjente musikkkonservatoriet ved Nygård skole har dobbelt jubileum: 100 år siden oppstart, samt ti år som del av universitetet i Bergen (UiB). De fremtidige musikerne utdannes iomgivelser de mener er kritikkverdige . I tredje etasje er det endelig et øvingsrom å oppdrive, men her snirkler eføyen seg på tvers av vinduet og hindrer enhver mulighet for frisk luft. – Vi har fått beskjed om at kommunen bare har råd til å klippe eføyen en gang i året, sier Rikke Lina Johansen ved sanglinjen.
ALLE SYNGER I DUSJEN. Torbjørn Bakker (klarinett) og Are Lauritzen (fagott) har gitt opp å finne et godt øvingsrom. Nå tar de til takke med skolens baderom.
ØVER PÅ PERSONALROM
Instituttet har klekket ut alskens kreative løsninger for å få best mulig utnyttelse av hver eneste kvadratmeter. Blant annet må harpisten Maria Brunborg Hoen benytte personalrommet til lærerne som øvingsrom. – Dette er ingen ideell studiesituasjon. Det er stressende å måtte gå ut hver gang lærerne skal ha møte, sier Hoen, som snart kan forflyttes til papirlageret dersom hun er heldig Hvert år tar instituttet inn om lag 20 studenter, og med den nye jazz-seksjonen som ble opprettet høsten 2004, øker antallet med fem studenter årlig. – Vi har en enorm mangel på rom for både øving og undervisning. Det er også behov for opptaks- og avspillingsutstyr, sier Kristine Aukner, leder i fagutvalget ved Griegakademiet. STADIG TRANGERE OM PLASSEN
– Det blir stadig trangere om plassen, og det er ikke tvil om at noe må gjøres, sier hun. Fagutvalget er bekymret for problemene og mener de har fått for lite informasjon om hva som skal gjøres med situasjonen de befinner seg i. – Per i dag har vi bare rett på en del av Nygård skole, men visjonen er å kunne benytte hele bygget. Vi har også langsiktige planer om å opprette mastergrad i jazz, sier instituttstyrer Frode Thorsen. Han er fullt oppmerksom på de urovekkende forholdene, men har tillit til at universitetsledelsen jobber med saken. S
Uten leiekontrakt fra nyttår Leiekontrakten til Griegakademiets lokaler går ut i 2006. Universitetsdirektør Kåre Rommetveit innrømmer at situasjonen er problematisk.
I tillegg til store vedlikeholdsproblemer, er det presisert at leiekontrakten mellom UiB og Bergen kommune går ut i 2006. Kommunen har ytret ønske om å selge lokalene, og det hersker usikkerhet om hvorvidt Griegakademiet skal fortsette å
oppholde seg på Nygård Skole i fremtiden. – Lokalene er svært strategisk plassert både i forhold til Grieghallen og resten av universitetet. Vi ønsker absolutt å bli værende, uttaler Thorsen, men vil ikke kom-
mentere sannsynligheten for at dette lar seg gjøre. Universitetsdirektør Kåre Rommetveit bekrefter at instituttet er i en kritisk situasjon. – Grigakademiet har et problem, men vi jobber for å
finne en løsning på dette, sier Rommetveit. Mer ønsker han ikke å uttale seg om saken. – Det kan virke som om ledelsen ser bort fra det faktum at vi kanskje ikke har noe sted å være til neste år. Vi må jo undre oss over hvor-
for ingen har forutsett dette, og iverksatt tiltak tidligere, sier Aukner. S
5
NYHENDE
23. februar 2005
UIB MINST I MEDIA Universitetet i Oslo ble referert dobbelt så mange ganger i norske aviser som Universitetet i Bergen (UiB) ble i 2004. Ifølge tall fra medieovervåkningsbyrået Magenta som dekker 4100 nyhetskilder i 40, ble det referert til UiB 4400 ganger i fjor, skriver På Høyden.
STUDVEST
Klaget på eksamen:
Gikk opp to karakterer
KVINNER FORSKER MINST Kvinner bruker mindre tid på forskning, publiserer mindre og får mindre eksterne forskningsmidler enn sine mannlige kollegaer, det skriver Universitas. En ny undersøkelse fra NIFU STEP har sett nærmere på hvorfor det fremdeles er så få kvinner i akademia, og hvorfor kvinner klatrer saktere på karrierestigen enn mannlige kollegaer. – Kjønnssammensetningen i akademia skulle i teorien gjenspeile studentmassen for 20-30 år siden, men da burde det vært flere kvinner enn det vi finner i dag. Dette kan bety at menn kvalifiserer seg fortere enn kvinner, sier hovedforfatter bak rapporten, Elisabeth Hovdhaugen. Hun tror eksterne forskningsmidler er en viktig årsak til at menn stiger raskere i de akademiske gradene enn kvinner.
EØS-BORGERE FÅR NORSK STUDIESTØTTE Med EØS-avtalen i ryggen fikk 88 studenter fra EØS-land norsk Lånekassestøtte i fjor, skriver Universitas. Til sammen fikk disse studentene 6,8 millioner i lån og stipend for å studere i sitt eget hjemland. Arne Sortevik, Fremskrittspartiets representant i Stortingets utdanningskomité, er svært kritisk. – Dette stiller jeg meg helt avvisende til. Jeg ser ingen grunn til at Norge skal vinne noe EU-mesterskap i regel- og forskriftsærbødighet. Dette må være en feiltolkning av hva som er Norges utdanningspolitikk. Det er nok av skjevheter å rydde opp i for norske utdanningssøkende, så dette blir en helt feil prioritering, mener han. Sortevik vil nå ta opp saken med Utdanningsdepartementet.
– Jeg er selvfølgelig glad for den nye karakteren, men hva sier dette om kvalitetssikringen på sensuren? Mari Helen Varøy (21) er opprørt. Tekst: PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no
– Det er skremmende at en sensor kan ta så lett på en evaluering, sier Varøy. Høstsemesteret 2004 avla hun eksamen i «Innføring i europeisk historie og politikk» (EUR101), et nytt, felles innføringsfag for Historisk institutt og Institutt for sammenliknende politikk. Semesteret var over, men problemene var så vidt begynt. FIKK D
– Jeg mente at jeg hadde levert en god besvarelse, så da sensuren falt var jeg mildt sagt overrasket. Jeg sendte en e-post til sensor for å få vite hva jeg hadde gjort galt, og beskrivelsen han gav stemte godt overens med karakterbeskrivelsen til D, sier Varøy. Ifølge sensorene fra de to ansvarlige instituttene manglet oppgaven en klar struktur; flere av de vesentlige begrepene ble ikke definert nærmere, og i enkelte tilfeller skal Varøy ha blandet dem sammen. Et annet problem skal, ifølge sensorene, være at hun var den eneste kandidaten som valgte å svare på den aktuelle oppgaven. Da manglet de nemlig sammen-
ligningsgrunnlag. – SYSTEMET FUNGERER
Varøy forteller videre at hun valgte å levere en klage. Noen uker senere fikk hun beskjed om at karakteren var oppjustert: – Jeg gikk fra D til B. Skal sånt gå an? Jeg planlegger en mastergrad i sammenliknende politikk, og opptakskravet der er B i snitt. Da har jeg ikke råd til at sensorene ikke gjør jobben sin. Edmund Utne, underdirektør ved Seksjon for Studiekvalitet, mener at denne saken viser at klagesystemet fungerer. Dessuten påpeker han at instituttene har liten erfaring med bokstavkarakterer, og at dette desverre kan få uheldige konsekvenser. Historisk institutt ved Universitetet i Bergen kommer ham i møte på disse punktene, men vil ikke kommentere saken nærmere, da instituttet har taushetsplikt i enkeltsaker. HVEM PASSER PÅ?
Varøy er lettet over at saken løste seg, men hun kritiserer fakultetet for å ikke informere godt nok om studentenes klagerett. – Jeg måtte finne ut av alt det praktiske selv. Hun forteller videre at andre studenter også kunne tenke seg å klage, men de unnlot å gjøre det av frykt for å få dårligere karakterer. S
LETTET MEN KRITISK. Mari Helen Varøy synes at fakultetene må informere bedre om studentenes klagerett. Tallene gjelder Historisk-Filosofisk Fakultet (HF) og omfattter både Ex.phil, forprøver og fageksamener.
Viktige momenter ved klage på sensur
Kilde: Fakultetssekretariatet ved HF.
120
Antall klager
113
Klager som fikk medhold
KLAGER
104
6
22
19
HØST
VÅR
HØST
2003
2004
2004
• Kandidaten kan klage inntil tre uker etter at han eller hun burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. • Dersom kandidaten ønsker begrunnelse for karakterfast setting, løper frist for klagerett fra det tidspunkt da begrunnel sen er gjort kjent for kandida ten. • Begrunnelse for karakter skal være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette • Karakterfastsetting ved ny sensur kan ikke påklages. • Krav om begrunnelse og klage på karakter skal fremsettes for det aktuelle fakultet. (Kilde: www.lovdata.no)
– Alarmerende Sigrid Melhuus, leder for arbeidsutvalget for Norsk Studentunion Bergen, reagerer på det som har skjedd i Varøys tilfelle. Tekst: PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no
– Å hevde at slikt kan skje fordi instituttene ikke er vant med bokstavkarakterer er ikke godt nok. Sensorene må vite hva de skal legge til grunn for å gi karakterer, sier Melhuus. – Sensorene hevder at de manglet sammenligningsgrunnlag da ingen andre hadde svart på den aktu-
elle oppgaven, men det holder ikke. Karakteren skal fastsettes ut ifra studentes forståelse av pensum, ikke ut ifra hva andre har svart. Melhuus er skeptisk til evalueringsprosessen, da spriket mellom de to karakterene er meget stort: – For meg virker det som om det er tilfeldigheter som har avgjort eksamensresultatet. Studentene må kunne stole på instituttene, og denne saken styrker ikke akkurat dette tillitsforholdet. Studentene skal stille forberedt til eksamen, og da må sensorene også gjøre det. S
STUDVEST
NYHENDE
23. februar 2005
Hvor ble studentrådet av? For ett år siden lovde bystyret å opprette et studentråd. Men ingenting har skjedd. Nå reiser studentpolitikerne saken igjen. Tekst: FREDRIK BJØRGO fredrik@studvest.no Foto: EIRIK KJØDE ØDEGÅRD eirik@studvest.no
– Vi trenger et politisk forum hvor vi studentpolitikere kan møte dem som har makt i kommunen. Slik si-
tuasjonen er i dag er vi henvist til tilfeldige møter. Med et mer formelt samarbeidsorgan tror vi det vil bli lettere å stille krav til politikerne. Krav om alt fra flere studentboliger, bedre helseordning for studenter og billigere kollektivtilbud, mener Sigrid Melhuus, leder i Norsk Studentunion (NSU) Bergen. – BYRÅDET TRENERTE SAKEN
I mars i fjor krevde studentpolitikerne både studentråd, tomter til studentbo-
liger og fritak fra eiendomsskatt for Studentsamskipnaden (SiB). Men kravet om studentråd er det viktigste. – På bystyremøtet den 7. mars vil vi legge fram en tverrpolitisk interpellasjon. Det vil si at vi vil spørre om hvorfor ingenting har skjedd med studentråd-saken, selv om hele bystyret utenom Frp stilte seg positive da saken var oppe i mars i fjor, forteller bystyrerepresentant Kjersti Toppe (Sp). Geir Pollestad, forrige leder i NSU
Bergen, mener studentene har rett til å stille krav til kommunen. – Vi studenter legger tross alt igjen over to milliarder kroner i Bergen hvert år. Likevel ble vi møtt med påstander om sutring da vi tok saken opp i fjor. Selv om saken ble vedtatt har jeg inntrykk av at Høyrebyrådet deretter trenerte den. IKKE BEKYMRET
Ungdomspolitiker Harald Victor Hove fra Høyre er bystyrerepresentant og vet ikke hvorfor saken har løpt ut i sanden. – Men jeg mener det er uakseptabelt at saken har tatt en slik vending. Det kan i hvert fall ikke stå på økonomien, for et studentråd koster jo ikke noe i seg selv. Og nå som universitetsbyen Bergen har fått en konkurrent i Stavanger er saken mer aktuell enn noensinne, sier Hove. Byrådsleder Monica Mæland (H) er ikke bekymret over konkurranse fra Stavanger – Bergen er utdanningsbyen, sier hun. Hun kan heller ikke huske hvorfor det ikke har blitt noe studentråd, men mener kommunen bestemte seg for å ha flere møter med studentpolitikerne. Dessuten mener hun at forumet Utdanning i Bergen fungerer godt som en kanal mellom studentene og kommunen. HAR GOD DIALOG
TRENGER MØTEPLASS. - Vi trenger et forum hvor studentenes representanter og politikere i Bergen møtes jevnlig. Med et slikt forum vil vi lettere få gjennomført saker som er viktige for oss studenter, tror leder i Norsk Studentunion Bergen, Sigrid Melhuus.
Det er studentpolitikerne uenige i. – Utdanning i Bergen er ikke et politisk forum. Det sitter ingen po-
litikere der. Det er et forum for SiB og næringslivet, hvor formålet er å profilere Bergen som studentby, ikke å diskutere studentenes krav til politikerne, mener Sigrid Melhuus. Studentpolitikerne er likevel enige om at byråden for byutvikling, Lisbeth Iversen, alltid har vært veldig positiv overfor studentenes krav og ønsker. Iversens politiske rådgiver Filip Rygg kan fortelle at de har en god dialog med studentpolitikerne og NSU. – Vi har en egen saksbehandler som jobber med studentsaker og har ofte møter med NSU. Men vi er selvsagt åpne for forbedringer i systemet, sier han. S
Studentråd • Et studentråd er et forum hvor studentpolitikere og kommunepolitikere kan møtes til diskusjon. • Finnes i flere norske byer, som Trondheim, Bodø og Stavanger • Bystyret stilte seg positive til et studentråd i Bergen i mars i fjor, men ingenting har skjedd • Nå vil student- og ungdomspolitikere ta saken opp på nytt.
En uke med menneskerettigheter Norge har flere ganger blitt kritisert for brudd på FNs menneskerettighetskonvensjoner. I hele neste uke vil Amnesty UiB sette fokus på disse rettighetene. Tekst: KARI WICKLUND MESSEL kari@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no
– Den europeiske torturkomité og FNs menneskerettighetskomité har blant annet påpekt at norsk praksis av varetektsfengsling er i strid med internasjonal lov. Norge var også nølende med å godkjenne en heving av aldersgrensen for barnesoldater til 18 år, sier pressetalskvinne i Amnesty UiB, Tone Salthe. NORGE ER EN VERSTING
Programmet for menneskerettighetsu-
ken har et internasjonalt fokus, men Salthe bedyrer at også menneskerettighetenes kår i Norge vil bli vektlagt. Og som vist er vi ikke best i klassen. – Det er et stort problem at vold mot kvinner kun sees på som et familie- og samfunnsproblem, mens det også er et grovt brudd på menneskerettighetene. Vi har i Norge påfallende få voldtektsanmeldelser og -dommer, noe FNs kvinnekomité har kritisert oss for. Et eller annet gjør Norge galt, og en årsak kan være for få voldtektsmottak. Det er for eksempel bare ett i hele Hordaland og Sogn og Fjordane, sier Salthe. RETTET MOT STUDENTER
Ukens program fokuserer derfor på undervisning av studenter. – Det er viktig å være tidlig ute med forebyggende arbeid, slik at studenter kan ta med seg de riktige hold-
ningene ut i arbeidslivet. Kursene er åpne for alle studenter, men vi har også et spesielt rettet mot helsepersonell, ettersom denne yrkesgruppen er de som oftest støter på menneskerettighetsproblematikken, sier Tone Salthe. Det er ikke alle som er klar over at Aker Kværner har vært med på å bygge Guantanámo-basen på Cuba, eller at de har samarbeidet med revolusjonsgarden i Iran. Slike ting mener Tone Salthe man ikke bør ta for lett på. – Fremtidens næringlivsledere må også bevisstgjøres, og derfor vil det bli foredrag om det økonomiske perspektivet på menneskerettigheter på Norges Handelshøyskole, tilføyer Salthe. EN ÅRLIG BEGIVENHET
– Arrangementene neste uke hadde ikke vært mulig hadde vi ikke vun-
net 5+prosjektkonkurransen. Nå har vi ikke minst fått muligheten til å hente inn foredragsholdere fra andre land, sier Salthe, som håper at menneskerettighetsuken kan bli en årlig begivenhet. S
«5+» prosjekt • SiBs kulturstyre hadde høsten 2004 en prosjektkonkurranse. • Intensjonen var å utfordre studentorganisasjoner til å tenke helhetlig, langsiktig samt å bidra med prosjekt som gjør Bergen til en «5+ by». • Amnesty UiBs menneskerettighetsuke var prosjektvinneren, og fikk en premie på 25.000 kroner til gjennomføringen av ideen.
FORVENTNINGSFULL. Presseansvarlig Tone Salthe i Amnesty UiB ønsker at menneskerettighetsuken skal bevisstgjøre bergensere på menneskerettighetsbrudd. 7
NYHENDE
23. februar 2005
STUDVEST
Farvel til muggsoppen Også Hulen er nevnt i romplanen for utviding av Kvarteret. Dermed kan det bli penger til skikkelige lokaler for de som jobber der. Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no
– Jeg synes det er veldig bra at vi er med i planen, og jeg synes det er riktig at vi er der, sier Hans Skretting, leder for Hulen. Nå satser han på oppholdsrom med ventilasjon og uten muggsopp for de ansatte på studentstedet. Hulen søkte i høst om i overkant av 400.000 kroner fra Universitetet i Bergen til å oppgradere kontor- og personallokalene sine. Siden det har en romprogramkomité utarbeidet et program for utvidelsen av Kvarteret. I dette programmet, som nå er vedtatt av universitetsstyret, står det at søknaden fra Hulen bør ses i sammenheng med Kvarteret-utvidelsen og behandles snarest mulig. – UTFYLLER HVERANDRE
– Vi ville vise at vi kjenner til og ser på alt som finnes av lokaler. Det ville vært merkelig hvis vi ikke vedkjente at Hulen eksisterer. Det er et kjempebra sted, sier Inger Berit Hagen. Hun sitter i komitéen som representant for studentene ved Høgskolen i Bergen, og mener at det ikke er noen motsetning mellom å utvide Kvarteret og satse på Hulen. – Jeg tror ikke Hulen og Kvarteret vil ta kverken på hverandre, men heller utnytte hverandre maksimalt, sier Hagen. Nå er romprogrammet vedtatt av universitetsstyret, og universitetsdirektøren skal følge den opp.
SKAL PRIORITERES. De ansatte på Hulen, her ved bar- og vaktgjengene, vil trolig få finere lokaler å holde møter i. Fra venstre Knut Lervåg (vaktansvarlig), Gro Hege Huglen, Vibeke Sundsbø, Christoffer Vegsund, Kristian Lauvås, Gjermund Randem, Torstein Eek, Jack E. Tenhold og Stian Eeg. – Slik som jeg ser det, er det meningen at også Hulen skal få lokaler til kontorer. Men om det blir i de samme lokalene slik som Hulen selv har tenkt, er for tidlig å si. Vi vil ikke behandle punktene i programmet enkeltvis, men sett under ett, sier assisterende universitetsdirektør Sverre Spildo.
TEATER OG BARNEHAGE
– Vi er selvfølgelig åpne for å se på andre muligheter. Men det er ikke bare kontorlandskap det dreier seg om. Personaldelen er veldig dårlig, og har ikke blitt gjort noe med. Nå vil vi prioritere de ansatte, sier Hulen-leder Skretting, men legger til at det ene av rommene som er planlagt rustet opp også kan brukes til bandrom.
– Hvorfor hører Hulen hjemme i en plan for utviding av Kvarteret? – Fordi vi helt klart er med i studentkulturen. Vi vet at mange har problemer med å finne lokaler, og kan tilby våre så lenge de ikke er opptatt til andre ting, sier Skretting. Han nevner Immaturus og studentbarnehagene som eksempler på grupper som bruker Hulen til andre ting enn
uteliv. Studentrepresentant Kjetil Nygård i universitetsstyret er enig i at Kvarteret og Hulen utfyller hverandre. – Folk spådde at Hulen ville bli nedlagt da Kvarteret åpnet, men Hulen er like viktig eller viktigere nå. Kvarteret er det store, mens Hulen er nisjen, mener Nygård. S
A WEEK FOR HUMAN RIGHTS
IMPROVED EXAM RESULTS BY COMPLAINING
Overcrowded conservatory Studvest brings you the most important news in brief. By Alexander Kemp
NEWS Griegakademiet is celebrating its first 100 years as an institution and its first 10 as a part of UiB. Their premises show signs of vintage, but not in a positive way. Torbjørn Bakker and Are Lauritzen feel the pressure. They have had to find room in a wardrobe to be able to practice. Lauritzen appreciates the good teacher/student ratio at Griegakademiet, but the premises leave a lot to be desired, he says. An actual rehearsal room is finally av8
ailable on the third floor. However, the window there is blocked by ivy. As the number of students increases, the situation is becoming more precarious. The students committee is worried about the situation and feels it has been left out. Its leader Kristine Aukner describes the situation this way: - We have a tremendous lack of space when it comes to space for teaching and practice. In addition, we need audio equipment. It is getting more and more crowded here, and something has to be done, she says. Griegakademiets lease contract expires in 2006. Although UiB says it is on the case, Aukner says it seems as though nothing is being done to ensure Griegakademiet a proper place to be. S
The question of human rights is also an issue in Norway. Amnesty UiB wants to emphasize this next week. As the winner of a 25,000 NOK idea prize from the Student Welfare Organization (SiB), Amnesty UiB will materialize its plans for a human rights-week. One of the issues is how Norway practices remand prison. Also, press contact Tone Salthe in Amnesty UiB says that there are strikingly few reports and convictions for rape in Norway. However, focus will be on developing students attitudes and informing about the status of human rights internationally. S
– Of course I am happy about my new grade, but what does this tell us about the level of quality assurance? Mari Helen Varøy asks as her exam was reevaluated. Initially, she was given a D, which seemed right according to the description of the grading she received. But she filed a complaint, and received notice that the grade was changed to a B. Varøy is happy about her results, but feels that there should be more information for students on how to question and file complaints against grading S
STUDVEST
KULTUR
23. februar 2005
Guiden til ditt
næraste skiparadis Som student i Bergen er du nærare dei ultimate skiopplevingane enn du kanskje ante, men korleis komme seg på ski utan at det kostar fletta?
2005 skal vere friluftslivet sitt år, men Bergen Turlag saknar studentane. – Vi har tradisjonelt vore ein «gamlisorganisasjon», men de anar ikkje kva de går glipp av, seier Anders Waage Nilsen. Som tidlegare redaktør i friluftsmagasinet Fri Flyt, og no fungerande redaktør for medlemsbladet til Bergen Turlag, burde han vite kva han snakkar om.
for nokre dagar. Ei utruleg herleg kjensle, seier Waage Nilsen, Bergen Turlag har kontakt med ein heil del andre organisasjonar rundt om i Bergen, og formidlar kontakt i forhold til mellom anna kanoog kajakkleige, rafting og klatrekurs. Tilbod som dagelg leiar lovar ikkje vil ta knekken på eit studentbudsjett. EKSPERTISE
– Som organisasjon har vi nok ikkje vore flinke nok til å profilere oss, men fakta er at Bergen Turlag har ekspertisen på dette området, seier Waage Nilsen, som lovar frisk satsing frå no av. - Same om det er snakk om kvisting eller kiting oppfordrar vi alle interesserte til å komme innom kontoret i Marken, lokkar Grieg.
FJELLET SOM LESESAL
Arkivfoto: PER CHRISTIAN SOLHEIM / per@studvest.no
Både Waage Nilsen og dagleg leiar Einar Grieg er tidlegare studentar ved Universitetet i Bergen, og tilrår turlaget sine hytter som eins eigen private lesesal. – Der er ein fullstendig off-line
UT PÅ TUR ALDRI SUR
Ingenting er som Bergen ein solskinnsdag, men i det regnet slår mot vindauget på lesesalen på tredje veka, og pensum verkar langt som eit år, er det lov å drøyme seg vekk. Ein treng
Ut i naturen • Voss
verken reise langt i tankane eller ha Bergen Turlag i ryggen, før ein har snøkvite fjell og gode forhold framfor seg. Berre ein time utanfor sentrum kallar dei nemleg nedbøren på denne tida av året for snø.
Skibillett Voss kr 370 inkl togreise t/r buss t/r Bavallen dagskort til alle heisar voss-fjellheisar.no • Eikedalen
AFTERSKI
Kanskje mindre kjend enn storebror Voss, men fullt på høgde når det kjem til løyper og føreforhold, er Eikedalen ei kvit perle mellom kvasse tindar. Voss på si side kan skryte av å vere den skistaden i verda med flest deltakarar i OL. Men ein treng ikkje vere verdsmeister for å boltre seg mellom fjella i aust. Medan boardercross og bigjumps er framandord for nokre, og smalahove blir for sterk kost for andre, er afterski noko for alle. Berusa på høgfjellsol og drikke av diverse slag, dansar ein seg inn i nattetimane med Ulvangsokkar og superundertøy - heilt tilbake til kvardagen i Bergen! S Tekst: INGVILD KJØLSDAL ingvild@studvest.no Foto: RUNE ELLERTSEN rune@studvest.no
UT I NATUREN. – Bruk Bergen turlag sine hytter som lesesal, tilrår dagleg leiar Einar Grieg Bergenssatudentane.
Skibussen går kvar laurdag og søndag i vintersesongen, samt kvar dag i skulevinterferien og i påska. Forutset plassbestilling på www.hsd.no Kr 280 inkluderer buss t/r og dagskort eikedalen.no • Bergen Turlag Ein ideell organisasjon, og ein del av Den Norske Turistforeningen • Medlemskap kostar 260 kr i året. og gir deg medlemsfordelar som til dømes billegare overnatting
VINTERFERIE. Med i overkant av 270 dagar med regn i året, er ikkje Bergen kjent som nokon vintersportsby. Skitilbodet rundt Bergen er det likevel ikkje verdt å sjå nærare på.
• Underorganisjonar som Fjellsportgruppen og Ungdomsgruppen arrangerer ulike turar og kurs • Bergen Turlag samarbeidar med BSI bergen-turlag.no
I HORISONTAL. Sjølv garva skientusiastar smakar snøen frå tid til annan.
9
KULTUR
23. februar 2005
STUDVEST
Freud til Bergen
PLANER. Rene Rasmussen, Marie Hélène Breusse, Pierre-Gilles Guéguen og Kjell Solheim legger opp til at studenter kan gjøre dypdykk i Freuds teorier til høsten.
Høsten 2005 starter et nytt fagtilbud i psykoanalyse ved Universitetet i Bergen.
Paris, og er på besøk i Bergen for å delta i planleggingen av et nytt fagtilbud i psykoanalyse som starter til høsten.
– Jeg har en t-skjorte jeg har kjøpt her i Norge. På denne t-skjorten er det bilde av hundrevis av røde reinsdyr som alle løper i samme vei. Alle utenom ett, som går i motsatt retning. På dette ene reinsdyret er det et norsk flagg. I et slikt land bør det være gode muligheter for psykoanalysen som fagområde, sier Marie-Hélène Brousse og høster latter fra de tilstedeværende i tredje etasje på Senter for kvinne- og kjønnsforskning. – Dette er en utfordring for den nye generasjonen studenter, sier Pierre-Gilles Guéguen. Marie-Hélène Brousse og Pierre-Gilles Guéguen er psykoanalytikere ved Universitetet i
DET UBEVISSTE, SEKSUALITET OG KULTUR
Førsteamanuensis ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Kjell R. Soleim, er faglig ansvarlig for prosjektet. – Studiet er i utgangspunktet for studenter ved Det historisk-filosofiske fakultet som kan bruke dette i en bachelor, men jeg håper også at studenter fra andre fakukteter, som for eksempel psykologistudenter, melder seg på, sier Soleim. Tilbudet vil være en åpen, tverrfaglig modul på 15 studiepoeng. Fokus vil være på det ubevisste, seksualitet og kultur.
STOR INTERESSE
– Det er få psykoanalytikere i Bergen, men samtidig er det mange som er interessert, forteller Kjell R. Soleim, Pierre-Gilles Guéguen forteller at han registrerte at flere bøker om Freud var utsolgt hos bokhandlere i Bergen. På tross av at han tidligere på dagen omtalte psykoanalysen som en nærmest døende retning innen psykologien, har Guéguen stor tro på studiet som skal åpnes i Bergen. – Dette kan være begynnelsen på noe stort. En gjenoppstandelse. UNIVERSITETSLEDELSEN TOK INITIATIVET
Soleim forteller at det var universitetsledelsen som tok initiativet til studiet. – Jeg arrangerte en psykoanalytisk konferan-
se i 2003 og inviterte ledelsen ved UiB. Jeg tror de ble imponert og følte at dette ville åpne opp for et perspektiv på kultur og sivilisasjon som vi tidligere ikke har hatt på Universitetet i Bergen. STUDENTENE AVGJØR
– Det er studentene som avgjør hvilket tilbud som er liv laga, sier Soleim og forteller at han har planer om en mer avansert modell til våren 2006. – Fremtiden er fullstendig åpen, og studiet er helt og holdent avhengig av om studentene tenner på det. Kanskje kan det en gang bli en doktorgrad som i Paris.
anders@studvest.no S Tekst: ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest
Tekst og Foto : MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no
Bakgården på Kvarteret var pyntet til det ugjenkjennelige da huset feiret sitt 10 års-jubileum tirsdag. 10
Man hadde forventet ett stort oppmøte. Kanskje det var mangelen på kongelige som var utslagsfaktoren?
Rundt 50 stykker gikk i fakkeltoget fra Den blå steinen bort til Håkonsgaten.
STUDVEST
KULTUR
23. februar 2005
GRÅ FASADE. — Vi fikk aldri tid til å heve Nöstekollektivet fra sjappe til butikk, sier Lars Jacob Pedersen, en av ildsjelene bak butikken.
Taushet på Nöstet Like etter jul måtte den lille, idealistiske platebutikken Nöstekollektivet legge inn årene, etter fire års drift. Nöstekollektivet ble startet av Mikal Telle og Siv Johansen, og åpnet opp i en gammel fiskebutikk på Nøstet høsten 2000. Med et anselig og variert utvalg av vinylplater, samt en del CD-er, var stedet et alternativ til kjedebutikkene i sentrum. FLERE ÅRSAKER
Ifølge en av de medansvarlige for driften av Nöstekollektivet, Lars Jacob Pedersen, er grunnene til nedleggelsen flere. – For det første hadde alle impliserte parter etter hvert blitt så travelt opptatt på ulike hold. Det ble derfor aldri skikkelig tid til å ta i det taket som trengtes for å heve Nöstekollektivet fra sjappe til ekte butikk. Han frykter at kundene, i likhet med de som drev Nöstekollektivet, merket at butikken ikke akkurat ble bedre og bedre etter hvert som tiden gikk. En annen grunn var svikt i salget. – Våre kunder hadde ofte felles budsjett
for plater, konserter og øl. Vi hadde altså hard konkurranse. I tillegg gjorde vi ikke en god nok innsats med å ivareta den kundegruppen som vi betjente ved hjelp av salg over internett, i både inn- og utland, sier han. TØFF BRANSJE
Einar Engelstad på Apollon synes det er trist at Nöstekollektivet nå er nedlagt. Han hevder at bransjen er blitt så glatt, at det i praksis er umulig å drive en platebutikk på ideologisk basis. – Det er et problem i bransjen generelt at man får ingenting gratis lenger. De store selskapene bryr seg ikke, og da fungerer rett og slett ikke ideologi i lengden. Grunnen til at Apollon greier seg, mot alle odds, er at butikken ikke er spesielt liten samtidig som vi har lang fartstid i gamet. Daglig leder på Platekompaniet i Bergen, Krister Hawkes, tror også det er tøft å drive en liten platebutikk. – Spesielt siden Nöstekollektivet la seg på en linje med hovedvekt på salg av vinyl og et nokså smalt plateutvalg. Det er nok lettere å drive butikk dersom en er med i en kjede. Han mener likevel Mikal Telle skal ha ros
for å ha stått på så lenge. – En by som Bergen har absolutt bruk for Nöstekollektivet. MER ENN BARE EN BUTIKK
Butikken baserte seg på en idealistisk, non-profit mentalitet. De ansatte fikk med andre ord ingen lønn utover en god følelse og nærkontakt med mye prima musikk. – Idéen bak Nöstekollektivet var å skape et artig sted å henge ut for musikkscenen i Bergen, forteller Silje Heggren, som også var en av de medansvarlige for driften. – Alle som drev butikken var lidenskapelig opptatt av musikk, og vi syntes det var kjekt å dele musikkinteressen og musikksmaken vår med kundene. Etter hvert fikk vi også besøk av en liten skare med graffitiungdom som ikke primært var innom for musikkens skyld. Disse var mer interessert i et lite utvalg av spraymaling vi hadde stående.
dre etasje. Foreløpig er vinduene i underetasjen dekket til av plakater, men Pedersen poengterer at en ikke må bli overrasket dersom det skjer noe i butikklokalene fremover. – Mikal har en plan om å fortsette å drive butikk på Nöstet, men med nytt navn, nytt konsept og forhåpentligvis ny kaffetrakter. Det er jo ofte slik at man må knuse noen egg for å lage en omelett, så hvis det nå dukker opp noe som er enda mer 1985 enn Nöstekollektivet når vi legger ned, så er jo det fint. S Tekst: AGNES ROKKAN agnes@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no
DUKET FOR NOE NYTT?
Om dette betyr spikeren i kista for Nöstekollektivet er likevel ikke helt sikkert. Mikal Telle skal fortsette å leie lokalene og ha Tellé-kontor i an11
KULTUR
23. februar 2005
STUDVEST
Mirakel for den Charles Ndifon helbreder folk i ekspressfart og i god amerikansk stil leveres det med dollarsmil og klapp på skulderen. – Enjoy your miracle, sir. – Nå er du fri, nå trenger du ikke disse mer, Jesus er i deg nå, sier den hvitkledde nigerianeren. Charles Ndifon, mirakelmann fra USA og Nigeria har nettopp, i følge seg selv, helbredet en eldre herre med krykker og smerter i hele kroppen. Den helbredede selv ser mer skeptisk ut i det han jobber seg bortover gulvet foran nærmere 1000 tilskuere i Kristent Fellesskaps lokaler i Møllendalsbakken. Mirakelmannen s holder krykkene hans høyt hevet. Den eldre herren begynner å bli stresset og fargen i ansiktet hans minner etter hvert om det rosa lyset som skinner over scenen denne fredagskvelden.
bilde av en smilende og velkledd nigerianer på oppslagstavler over hele universitetet. «Mirakelmannen kjent fra TV-Norge serien «Åndenes makt» kommer til Bergen! Er du syk, kom på mirakelmøte» For de fleste studenter er lokalene til Kristent Fellesskap mest kjent som eksamenslokaler, et sted hvor man svetter over oppgaver ved slutten av hvert semester. Denne fredagskvelden er bruken en annen. Det er vanskelig å forestille seg noe fjernere fra universitetsfags knusktørre empiri enn et mirakelmøte. – I Danmark rapporterte over 100 mennesker at de ble friske etter møtene med Ndifon. Legene forstod ingenting. Bare i formiddag har kontordamen på kontoret mitt blitt kvitt ryggplagene sine, og det bare etter å ha hilst på mannen! Pastor i frimenigheten Kristent Fellesskap, Morten Askeland, er tydelig stolt over kveldens gjest.
EKSAMENSLOKALE UTENOM DET VANLIGE
TRENGER IKKE LEGER
To uker tidligere. Det henger en plakat med
Lokalet i Møllendalsbakken ligger ironisk nok
bare et steinkast fra både sykehus og kirkegård, hvor en del av kveldens gjester håper å unngå et snarlig besøk. Inngangen er full av spente mennesker. De fleste av de oppmøtte er faste medlemmer av menigheten, men også noen nye har tatt turen i kveld for nærkontakt med mirakelmannen fra TV-Norge. – Vi smiler fordi vi er kristne, man blir glad av det, forteller Therese Enstad da vi spør hvorfor alle ser så glade ut. Therese er 22 år gammel og om to måneder skal hun gifte seg med Thomas Zyjdemanns. Hun studerer ved Høgskulen og han ved SV-fakultetet. Sammen med vennene Renate Hesjedal og Linda Andresen er de en aktiv del av ungdomsgruppen ved menigheten. Renate har store forhåpninger til kvelden. – Jeg har et problem med den ene foten min som sannsynligvis må opereres om noen år, så jeg håper å bli helbredet i kveld. Vi trenger ikke leger når vi har Gud, sier hun, mens vi venter på at møtet skal komme i gang.
– NOEN DØVE?
Etter en effektiv kollektinnsamling tar amerikanerne over showet. «God is my rock, my mighty fortress, forever God is faithful!» Linda og Renate løper ut i midtgangen for å danse og be sammen. Musikken er fengende og flere lar seg etterhvert rive med sammen med jentene. Armene er høyt hevet over hodet. Uten at noen legger synlig merke til det, skrider en lav tettbygd skikkelse i hvit dress inn på scenen. I det sangerne demper seg tar Charles Ndifon over regien. Pastor Morten blir forvist til første benkerad. Det er ingen tvil om hvem som er sjefen. – Kan alle som er døve eller har kreft komme frem på scenen? Ndifon er ikke beskjeden og mangler ikke tro på egne evner. Kvelden kommer til å bli lang. PLACEBOEFFEKT
PENGER OG SJEL
ANKOMST. Han kan fikse de fleste skavanker, handelsreisende i mirakler, Charlos Noifon.
pere og en kortautomat bakerst i lokalet.
Mens Linda og Renate utveksler siste utvikling på guttefronten fylles salen med velkledde unge og eldre mennesker med bibler i hendene. Kveldens vert, pastor Morten, starter showet med å introdusere kveldens første innslag: lovsang. Forsamlingen reiser seg og synger med i sanger med budskap om han de fleste her i salen kjenner personlig og hva de føler for ham. Etter en liten time med massekaraoke inntar Morten nok engang scenen uformelt kledd med moteriktig fløyelsjakke, skjorte utenfor buksen og skjortesnippene utenpå jakkeslaget. – Når sedlene i posen rasler, sjelen inn i himmelen tasler! Det er tid for kollekt. – Da jeg gikk hjemmefra i dag hadde jeg bare en hundrelapp, og så ba jeg til Gud og da jeg kom hit hadde jeg lommen full av småpenger, forteller Linda. Hun går tilfreds og betaler sin kollekt. Den blir effektivt samlet inn ved hjelp av gode hjel-
Bjørn Wormnes, førsteamanuensis ved institutt for klinisk psykologi, forteller at hvis man tror nok på at du kan gjøre noe med den tilstanden du er i, kan dette gi en viss helsemessig effekt. Den såkalte placeboeffekten. – Placeboeffekt og smertelindring ved hjelp av positiv tenkning er vitenskapelig bevist. Det er imidlertid ekstremt uetisk å påstå at noen blir helbredet for alvorlige tilstander ved mirakler. Hvis noen lar være å oppsøke lege etter et slikt møte kan det få svært dramatiske konsekvenser, sier Wormnes. THE MILLION DOLLAR QUESTION
– Har du lyst på en million dollar? Har du lyst på en million dollar? Ndifon har originale måter for å teste om de døve foran ham virkelig har fått igjen hørselen. En gutt i 20-årene har kommet fram på scenen til helbrederen med et døvt øre. På et øyeblikk har Jesus kommet inn i øret hans og
CASHFLOW. Pastor Morten Askeland leder menigheten, mens et velutstyrt kollektteam tar seg av innsamlingen.
12
STUDVEST
KULTUR
23. februar 2005
som vil
GLADSANG. Det varmes opp med massekaraoke og lovsang før guds egen Mr.Fixit skal entre scenen. hørselen er på vei tilbake igjen. Ifølge Ndifon. For å teste det hele stiller han seg bak gutten og hvisker ord og setninger i øret på gutten som han så skal gjenta for liksom å stadfeste at miraklet har skjedd. – Dollarspørsmålet virker alltid, sier Ndifon tilfreds. Dessverre får han ikke noe særlig reaksjon hos gutten annet enn et oppgitt uttrykk i ansiktet. Når han omsider skjønner hva han blir spurt om, nå i et langt høyere toneleie, brer det seg et
smil om munnen hans. – Yes, yes, stotrer han fram, mens salen eksploderer i applaus og lovord til Gud. Miraklet er et faktum, værsågod neste. Gutten var forresten bare tunghørt, viser det seg etterpå. INGEN ISJASKUR
Mot slutten av møtet står Eva og Jon utenfor og røyker mens de venter på taxi. – Vi har aldri vært her før, men kom fordi
vi har sett ham på TV. Jon har isjias og vi tenkte kanskje han kunne få hjelp her, men han tar jo bare opp gamle folk, forteller Eva skuffet. De har forlatt møtelokalet uten engang å stikke innom kiosken som selger mirakeleffekter som bøker, lydbånd og videoer fra tidligere turneer. Visstnok med helbredende effekt. Inne står stemningen i taket i det en kar med astma løper frem og tilbake i midtgangen uten å bli anpusten. Nok et mirakel for boken til Ndifon og teamet hans som under hele kvelden
filmer og tar opp lyd for fremtidige utgivelser. Mandag formiddag, etter mirakelmøter hele helgen, er pastor Morten fornøyd. – 75 av de som kom krysset av på skjema at de følte de var blitt helbredet. Det er vi svært fornøyd med.
S Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no
DOBBELTGJENGERE. Ndifon har egen tolk, som legger både språk, sjel og kropp inn i arbeidet sitt.
13
FIN ATMOSFÆRE. Flomlys og stjerneklar himmel satte Bergen Travpark i et ekstra godt lys.
STALLTIPS. Peter Pedersen utveksler tips og meninger med tippekameratene Bjørn Madsen (t.v.) og Bjørn Olsen (t.h.).
På Bergen Travpark er det høy Petterøes-faktor, og mye gjørme og penger i omløp. Min eneste erfaring fra travbanen er fra da jeg var 15 år. Det var en skremmende opplevelse preget av fulle menn, roping, glede og sinne. Noen bannet og rev spillekuponger i fillebiter, mens andre danset og lo i begeistring over å ha vunnet. Hadde noe forandret seg de siste åtte årene? LIDENSKAP
Peter Pedersen koser seg med kylling i restauranten på Bergen Travpark mens han fyller ut siste del av V5 kupongen, eller «bongen» som de rutinerte tipperne sier. Navnet V5 kommer av at det er fem hovedløp som blir kjørt. Han og kameratene Bjørn Madsen og Bjørn Olsen sitter ved sitt faste bord 510. De er her hver torsdag. Miljøet er ifølge Pedersen den viktigste grunnen. Han trener selv hester og har lang erfaring fra sporten. – Hester er svært tidkrevende, men gleden av å følge dyrenes utvikling og oppnå resultater med dem er uten tvil verd slitet, forklarer han. Selv om restauranten er dominert av menn er, noe overraskende, både kvinner og barn godt representert. – Det er mange myter knyttet til travsport som er usanne, hevder Pedersen.
ha to bein i kontakt med bakken til en hver tid. Ved tredje galopp blir hesten diskvalifisert. Nummer åtte Bjørkvona vinner løpet. En mann iført «Brann è best» genser gir stakkars Mai Knekten huden full gjennom vinduet. – De' går faen meg ikkje an! E de' så jævli vanskelig å springe fort da, roper han mens både armer og bein blir brukt for å simulere hvordan det skal traves.
Utenom dette høylytte utbruddet er stemningen i restauranten overraskende behersket. De tre kameratene rundt bordet tar tapet av de 324 kronene med knusende ro. De har i årenes løp erfart at dette spillet er uforutsigbart, og at det ikke lønner seg å sette alle pengene på en hest. FLAKS?
Hvert løp går over to runder. Man kan
både spille på hvilken hest som vinner hvert enkelt av løpene, og tippe vinnerne i samtlige fem løp. I det sistnevnte er man avhengig av å velge alle de fem vinnerne for å få premie. Ifølge Pedersen er det i dette spillet man kan vinne store potter, og det er ingen tvil om at det ligger masse penger i sporten. Den største potten gjengen rundt bordet har vunnet er på 336000, men det er ingenting
sammenliknet med andre. For å kunne tjene penger på tippingen er det en stor fordel å ha kontakter i miljøet, men det finnes unntak. – Husker dere hun som vant tre millioner etter å ha spilt på de hestene som hadde finest navn, spør Pedersen. Bjørn og Bjørn ler mens de rister oppgitt på hodet. – Og den avgjørende hesten het Genuginio. Et så jævlig stygt navn!
Gamle travere
IKKE ALT PÅ EN HEST
– Jeg tror Mai Knekten tar første løp greit. Hun så fin ut på oppvarmingen, sier Pedersen. Bjørn og Bjørn nikker. «Ding-ding». Et minutt til start. Folk strømmer til spillebodene for å levere kupongene sine i tide. Løpet er i gang. Stillheten i restauranten blir snart avbrutt av en speaker som informerer om at nummer åtte Bjørkvona ligger i tet etter første sving. Plutselig utbryter Pedersen: – Hon e ute! Favoritten Mai Knekten har galoppert. Det er kun lov å ha hesten i trav, noe som innebærer at den må
VETERANER. Hilmar Flaterås (fremme t.v.) tar en siste sjekk på «bongen» sin. Jakob Steen Larsen (bak t.v.), Reidar Jonsterhaug og Kristoffer Gjerde gjør seg klar til et nytt løp.
HARD KAMP. Det er viktig å holde orden på motstanderne når mållinjen nærmer seg.
SÆREGNE NAVN
På den andre siden av banen holder jockeyene til. Claus Olsen er dekket av en blanding av sand og gjørme, og han må ta av seg brillene før han greier å se ordentlig. Han er både trener og kusk, og har kjørt i alle løpene så langt i dag. – Jeg jobber på en måte som freelancer. Når jeg kjøer for andre får jeg en fast sum, i tillegg til ti prosent av premieinntektene, forklarer han. Innen vi rekker neste spørsmål, må han løpe bort og hive seg på trallen. Hesten rykker til og traver ut på banen i det neste løp skal begynne. I stedet for de travle rytterene, finner vi Arne Hamre, daglig leder på Bergen Travpark, som har god tid til å snakke. – Travparken feirer 20 år i år. Og vi har en omsetning på omkring 300 millioner årlig. Man kan ikke se et eneste hesteløp på tv uten å bite seg merke i de merkelige navnene. Til nå i dag har
vi sett «Maydaymayday», «Sugar For You» og «Finocchio». Hva er det med disse hestenavnene? – Hehe, ja det kan du spørre om. Noen navn er knyttet til familienavn, mens andre er påvirket av sponsorer. Det er heller ingen hemmelighet at et klingende navn kan tiltrekke seg ekstra oppmerksomhet. INTERNETT HAR SKYLDEN
På tross av en del negative opplevelser ved mitt forrige travbanebesøk, var det i alle fall masse folk tilstede. Med tanke på det dårlige oppmøtet denne torsdagen er det vanskelig å forstå at dette skal være ukens høydepunkt på Bergen Travpark. – Det er internett som har skylden, hevder Reidar Jonsterhaug. Kristoffer Gjerde, Hilmar Flaterås og Jakob Steen Larsen nikker anerkjennende. Gruppen på fire liker seg på travbanen, men de liker ikke det teknologien gjør med sporten. – Ved hjelp av enkle tastetrykk
LITE FOLK. Jacob Steen Larsen trengte ikke å kjempe om plassen for å få levert inn spilleforslaget sitt.
trenger man ikke lenger å gå på travbanen for å spille eller se travløp. Internasjonale betting-selskaper har inntatt Norge, forklarer Gjerde. – Jeg greier jo ikke å få på mobiltelefonen engang, skyter 85 år gamle Steen Larsen inn fra siden. Kameratgjengen har innsett at de ikke er målgruppen det satses på lenger. En i gruppen vil ikke la seg fotografere. – Han får ikke lov til å være på travbanen av konen. Derfor må han si at han går på trim, sier Jonsterhaug mens han sender ertende blikk bort på kameraten. De andre ler høylytt.
ligvis ikke. Han ender opp med hendene dypt begravet i fanget sitt i det Artic Melanie først krysser mållinjen. Kameratgjengen vi snakker med holder humøret oppe tross feil valg av hest. – Husk å hente madammen klokken åtte da, sier Jonsterhaug og hum-
rer i det kameraten som ikke ville la seg avbilde, haster ut av lokalet.
S Tekst: JON DAGSLAND HOLGERSEN jond@studvest.no Foto: ANNIKEN. C. MOHR anniken@studvest.no
GÅR I DØDEN
Den muntre stemningen blir avbrutt av stigende musikk. Lyset på tribunen blir slått av. Sandstorm av Darude dundrer over høytaleranlegget. Med tanke på klientellet på travbanen kunne valget av sang knapt vært mer upassende. Løpet er i gang. Kikkertene blir trukket opp av jakkelommene, og fokus rettes igjen mot banen. Etter en runde skurrer det i høytaleren. – I inngangen til svingen har Artic Melanie frivillig gått i døden, opplyser speaker. Dramatisk som det høres ut innebærer det kun at hesten har lagt seg på yttersiden av lederhesten. Dette blir regnet for å være en dårlig posisjon fordi hesten da ikke har dekning for vinden, og lengre vei gjennom svingen. En mann biter tennene sammen, hvisker oppmuntrende ord til hesten han har tippet på, og prøver nærmest å styre hestens bevegelser med kjevene. Trikset fungerer tyde-
FINSTAS. Kusk Claus Olsen måtte finne seg i å bli skitten under neglene
PORTRETTET
UTSTUDERT Studvest presenterer tidlegare bergensstudentar.
Siri Lill Mannes Yrke: Nyhendeanker på TV2
23. februar 2005
STUDVEST
Der finnes trommeslagere som gjør mer enn å bare holde takten for resten av bandet. Her er én av dem.
Opprør fra bak
Studerte: I rykk og napp. Russisk mellomfag, historie grunnfag, mellomfag og hovudfag. Frå 1991 til 1998. – Berre eit halvt sekund, eg må gjere ferdig ein epost. Døh døh døh, slik. Kva du lurte på, sa du? – Om kva du gjorde på som student. – Heh, dei blei mykje sjølvstudium. Eg jobba stort sett heile tida, etter at eg kom frå Forsvarets russiskkurs til mellomfag i russisk i Bergen. Men det var ganske lett å få god karakter etter å ha tatt det kurset hos Forsvaret. – Litt meir kustus der? – Så når eg kom til Bergen, vart det stort sett jobb for TV-Bergen. Hadde aldri høyrt om dei, men eg budde i same gata som dei. Så eg spurte om dei trengte nokon som kunne jobbe litt gratis for dei. Dei sa ja til å la meg prøve. – Kva gjorde du der? – Alt mogleg. Reportasjar, som nyhendeanker, i det heile. Under valet i...i...i..., eh, var det lokalval i 1991 eller 93? – Hum . Tja, må vel ha vore 91? – Ja, då jobba eg fulltid i TV-Bergen og dekte lokalvalet saman med Kjersti Bergesen. Som sagt, det blei mykje meir jobb enn studiar. Men eg tok jo eksamenar. Gjekk bra, det. – Nettopp. – Blant anna russisk økonomi. Spennande, det. Eg var guide for Gorbatsjov sin sjeføkonom. Han som skulle leie landet over til marknadsøkonomien. – Då fekk du kanskje litt gratis. – Absolutt. Og så var eg lærar på friundervisninga, og hadde litt tolkeoppdrag. Eg trødde ikkje akkurat ned kollokvieromma. Men så blei det ikkje studielån, heller. – Ingenting? – Nja, tok opp lån i eitt semester. For dei pengane reiste eg med den transibirske jernbana. – Du var kanskje ikkje ein typisk student? – Nei, men eg fekk jo arbeide veldig mykje. – Men var du mykje saman med andre studentar? – Tja, var då på ein del fagfestar, og mange lange lunsjar i kantina på Sydneshaugen. Men så fekk eg jobb i TV 2. – Kva bør vi andre studere for å forflytte oss frå lange lunsjpauser til TV 2? – I alle fall ikkje media. Det er rådet mitt. Det kjem jo an på kva du vil bli, men skil deg ut med ein annan bakgrunn. Språkfag eller økonomi. Kåre Valebrokk sa jo at han ikkje ville tilsette ein einaste med journalistutdanning. – Det hugsar eg. Særleg ikkje dei frå Volda. – Var det det han sa, ja. Men altså, skaff ein bakgrunn, for journalistikken er berre handverket. S ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no
16
IMPULS. – Folk har behov for å oppleve noe nytt. Så når alle sitter hjemme på rommet sitt og laster ned musikk, så dukker det etter hvert opp et behov for å gå på konsert, sier den improviserende, smått arytmiske frijazztrommisen Paal Nilssen-Love.
• Paal Nilssen-Love (30) Frijazztrommeslager. Paal Nilssen-Love kommer opp trappene til andre etasje på Café Opera. Vanligvis er det trommestikker i hendene hans, men nå bærer han på en kaffekopp og en tung vinterjakke. Han går med bestemte bevegelser og har et litt strengt uttrykk i ansiktet. Det er fullt av folk i kaféen, men ingen ser ut til å gjenkjenne mannen foran dem, til tross for at han er en respektert musiker. I det internasjonale jazzmiljøet har han fått sin status utelukkende ved å spille trommer. Når Paal forteller folk hva han driver med, reagerer de vanligvis med å si at det må være fint å kunne leve av det en liker å gjøre. Han forstår ikke hvorfor noen skulle velge å leve av noe de ikke liker å gjøre.
– Eg skjønne bare ikkje den greiå der, eg meine, du må jo liga jobben din, ikkje sant? TIDSKLEMMEN
Paal vokste opp på Storhaug, et par steinkast fra Stavanger sentrum. Nede i byen drev foreldrene hans en jazzklubb. Faren spilte selv trommer i jazzband, noe som i følge ham selv gjorde det naturlig å velge nettopp slagverket som sitt instrument. Helt fra begynnelsen har Paal drevet med såkalt frijazz, eller improvisert musikk, som han kaller det. Improvisert musikk er åpen i større grad enn tradisjonell jazz. I praksis innebærer det at musikken tillater improvisasjon, og at de ulike musikerne er mer likestilte, i motsetning til tradisjonell jazz hvor det som regel er bandets hovedoppgave å støtte opp under solisten.
— Hvordan er livet som jazz-musiker? – Jeg tjener godt nå, men jeg må jobbe mye. Arbeidet ligger alltid og surrer i hodet, selv når jeg ikke spiller. Jeg har omtrent 100 spillerjobber i året, og det blir fort 150 reisedager i løpet av et år. Det er nødvendig for at jeg skal kunne leve godt av det. Han mener ikke å gi inntrykk av at all reisingen er noe negativt. – Jeg digger å reise, og blir bare rastløs av å være hjemme. Han tenker seg litt om. – Slappe av...eh, han himler med øynene og puster tungt ut, som om han ikke skjønner hvorfor det skulle være det helt store. PUNKETE
Frijazz blir som regel kritisert for å være snobbete. I likhet med støy-mu-
sikk, er det også blitt mistenkt for ikke å være musikk i det hele tatt. Som med abstrakt malerkunst er det vanskelig å avgjøre om det er primitivt og følelsesmessig, eller intellektuelt og følelsesløst. — Er det et slags opprør i det du driver med? Paals kropp rykker til, han skifter stilling på krakken og tapper fingrene på bordflaten i mangel av trommestikker: – Ja, visst faen er det dét! For meg er det punk! Punken var politisk og musikerne var bevisste på det. De var klar over makten i musikk. Punken oppsto i England både som et musikalsk opprør mot progrocken og som et politisk opprør mot det etablerte.
STUDVEST
PORTRETTET
23. februar 2005
et slagverk The Sex Pistols ble ansett som en farlig innflytelse i det engelske samfunnet, og ble bannlyst over hele landet. Den aggressive musikken og de kontroversielle tekstene til Johnny Rottens ble oppfattet som truende av regjeringen, og The Sex Pistols ble sparket av sitt plateselskap etter oppstyret rundt slippet av deres første singel «Anarchy in the U.K.» At musikk har makt er synlig i form av ulike typer sensur. Paal gir et nyere eksempel: – Chicks on Speed uttalte seg negativt om Bush, og nå får de ikke spille konserter i Texas lenger. POP-MUSIKK
Siden Paal er opptatt av improvisasjon, skulle det vel bare mangle at han ikke liker programmert musikk. – Jeg har ikke så mye til overs for techno, for å si det sånn. Han ler litt, men blir fort alvorlig. Litt oppgitt gnir han seg over ansiktet med den ene hånden og trekker pusten. – Det jeg ikke fatter med elektronisk musikk er at ingen forsøker å skape rytmer som går imot hverandre. Alt må liksom gå i 4/4 takter, slik at sekstenåringene kan danse til det. Det er ingen motstand i denne typen musikk. Folkemusikk er jo arytmisk, og folk danser jo som bare faen til det! – Jeg så Aphex Twin i Oslo. Han begynte med noen vennlige rytmer, og så begynte folk å danse, men så plutselig bare rev han hele greiene fra hverandre. Folk ble jo helt fucked, ikke sant? Det er så
jævlig frekt! Paal humrer fascinert og lener seg tilbake på krakken med et oppspilt uttrykk i ansiktet. Det er slike reaksjoner musikk skal skape. Er dette noe all musikk kan få til? Hva med listepop? – Problemet med pop-musikk er at den er laget først og fremst for å selge, at intensjonen hele tiden er å tjene penger. Jeg mener, Idol og sånt. Han himler med øynene. – Huff, ting er så fucked, ikke sant? Han understreker at der er god musikk innenfor alle sjangere. Det eneste relevante skillet er det som skiller god fra dårlig musikk. Det er bare det at når én type musikk blir populær, blir plutselig det aller meste innenfor denne sjangeren ansett som å være av god kvalitet. – Den singer/songwriter-tingen som er så populær for tiden er et eksempel. Det er ikke noe i veien med at folk som skriver sanger på kassegitarene sine har lyst til å fremføre dem, men noen må jo løfte en finger og spørre, «Eh, unnskyld? Er dette egentlig bra nok?» MUSIKK SKAL FREMFØRES
Mange band spiller konserter først og fremst for å promotere platen. De øver inn et fast program og så forsøker de å spille det så likt platen som mulig. For Paal er det ikke dette det burde handle om, men det er riktignok dét de fleste forventer. – Folk vil jo helst gå og høre noe de har hørt før, sier han frustrert. – Men de må for faen kunne
gå og høre noe de aldri har hørt før også! Noen kan gå på konsert og bare se, uten å lytte, ikke sant? Mange bruker musikk som en slags bakgrunn, for å veilede dem igjennom middagen og sånt. Paal innrømmer at han også har behov for bakgrunnsmusikk fra tid til annen, men det får være på plate når man er hjemme i stuen. På scenen må det være annerledes. – Publikum betaler for å oppleve noe når de går på konsert, og da skal de for faen få oppleve noe! De skal gå hjem med noe annet i skallen enn da de kom. Dersom det er improvisasjon som teller på scenen, hvordan spilte han da inn soloalbumet? – Jeg planla ikke ting på forhånd, for å si det sånn. Ting skjer jo mens du holder på, og det er dét som er spennende. S Tekst: FRANK LANDE frank@studvest.no Foto: EIRIK KJØDE ØDEGÅRD eirik@studvest.no
Paal Nilssen-Love • Bor i Oslo sammen med samboer. • Født i Molde • Gikk på Steinerskolen, musikklinje på folkehøyskole, og to år på Jazzkonservatoriet i Trondheim. • Han har medvirket på over 50 utgivelser med forskjellige musikere • Driver en årlig festival, All Ears, for improvisert musikk i Oslo.
PRESENTASJON. – Det er alt for mange artister som ikke ser alvorlig nok på det å gå på en scene og presentere noe. Folk betaler for å høre musikk og da fortjener de å oppleve noe som er mer enn middelmådig.
Marie Palm Driver feltarbeid i religionsvitenskap og studerer arabisk i Rabat, Marokko.
KORRESPONDENTEN
Strupekutting før middag Ryktene om den marokkanske gjestfriheten er langt på nær overdrevet. Jeg blir til stadighet overrasket av alle invitasjonene jeg får av folk jeg knapt kjenner. Både til middag, hårkuttingsfest, bryllup og andre feiringer. Jeg bor i egen leilighet i huset til en gammel enke i den eldste delen av byen, Qasbat Loudayah. Et romantisk og bilfritt strøk fra 1400 tallet, bygget av muslimske flyktninger fra Spania. Det offentlige transportsystemet Jeg fikk fungerer greit og er meget rimelig, oppleve min og det tar meg 10 første saueminutter å komme ofring og et til skolen. påfølgende For noen uker etegilde. siden ble jeg invitert til en venninnes hjemby nordpå for å feire Aid Kabiir, en offerfest til minne om Ibrahims vilje til å ofre sønnen sin til Gud. Rart å spise kjøtt fra et dyr jeg få timer tidligere var med på å føre inn i til kjøkkenet for å få strupen kuttet. Men maten smakte godt, til tross for at jeg hadde et noe mer personlig forhold til den enn man ellers har. Rabat er full av konstraster mellom det tradisjonelle og det moderne, og er en rolig, men fasinerende by med litt over 1,5 millioner innbyggere. Skolen jeg studerer ved, skjemmer meg virkelig vekk. En kveld ble jeg invitert til 12personers middag hos skolens direktør og hans kone. Kan ikke helt se at det samme ville skjedd i Norge med våre utvekslingstudenter. Følte meg litt som en fisk på vannet da hovmesteren med prikkfrie hvite hansker bød meg på forrett og de andre gjestene viste seg å være professorer, en høysterettsdommer og andre «høystående» personer. Heldigvis gjorde vertskapet og Lisa, en amerikansk lingvistikkprofessor fra University of Massachusetts, at jeg raskt glemte de noe uvante omgivelsene. Det ble en riktig trivelig kveld. Skolen har flere utvekslingsavtaler på bachelornivå, men jeg er deres første utenlandske masterstudent. Flere av lærererne mine her har blitt mer som venner enn som lærere. Jeg har både privatundervisning og småklasser, og har fått meget god hjelp til feltarbeidet mitt. Språklig sett føler jeg at jeg får et større vokabulært utbytte enn hva jeg klarte å tilegne meg iløpet av et halvt år med arabisk ved UiB. Selv om det grammatiske fundamentet fra UiB uten tvil gjør ting mye, mye enklere.
17
KULTUR
23. februar 2005
STUDVEST
Musikalske skytsengler Avdøde musikkstjerner passer på sine argentinske fans. – Fansen foretrekker å kalle de døde stjernene for skytsengler istedenfor helgener, sier Hanne Skartveit, som har brukt tilsammen ni måneder på å studere tre fanklubber i Buenos Aires. Rett etter at Skartveit ankom den argentinske hovedstaden i 2000, ble den lokale musikkartisten Rodrigo drept i en bilulykke. Massemediene reagerte med oppslag på oppslag om stjernens liv og død, og de erklærte ham som en såkalt populærhelgen. MEDIENE GIR HELGENSTATUS
Delvis ansporet av tabloidpressen satte tilhengerne i gang en storstilet dyrking av den avdøde, til tross for at den katolske kirken aldri godkjente artistens helgenstatus. Fire år tidligere skjedde akkurat det samme med sangeren Gilda. – Skytsengelbegrepet sier
IDOLFORSKER. Hanna Skartveit reiste til Argentinga. Samme dag døde den kommende helgenen Rodrigo. noe om hva de avdøde idolene konkret gjør for fansen. De trøster dem og passer på dem, og til gjengjeld gir fansen dem gaver og steller med gravstedene. Tilhengerne kan dessuten kommunisere med de døde. Flere sier at de har sett eller hørt dem, forteller 18
Skartveit. Hun understreker at dyrkingen av skytsenglene er et tillegg til, og ikke en erstatning for tilhengernes katolske tro. For katolikker er mirakler mulig, og døden er ikke nødvendigvis noe endelig. – Ut fra dette synet er den avdøde artisten fremdeles i live, i den forstand at han eller hun passer på tilhengerne. KLASSESTOLTHET
Rodrigo og Gilda hadde begge sin opprinnelse i arbeiderklassen, i likhet med tilhengerne. Deres musikk tilhørte henholdsvis sjangrene cuarteto og cumbia, som kort kan defineres som latinsk dansemusikk. – Disse musikksjangrene blir stigmatisert av de høyere klassene i Argentina, og appellerer hovedsaklig til arbeiderklassen, forteller Skartveit. – Da Rodrigo og Gilda fikk status som helgener og skytsengler, ble de representanter for arbeiderne, som i Argentina ofte er fattige. I denne delen av befolkningen finnes det mange mennesker som er litt på kant med den konservative kirkens bud og normer. Det er for eksempel mange av medlemmene i fanklubbene som er skilte eller har barn utenfor ekteskap. De tradisjonelle helgenene fremstår ofte som personer som det kan være vanskelig for alminnelige mennesker å identifisere seg fullt ut med. De er ofte fra et annet sted og en annen tid, i tillegg til at helgener flest er moralsk uklanderlige. – En populærhelgen fremstår derimot som en av folket, og et nærmere forhold mellom helgen og tilbeder blir mulig. ARGENTINA OG HER
Det finnes paralleller til idoldyrking i vårt eget samfunn, men nordmenn er generelt
POPULÆR HELGEN. Sangeren Gilda passer på sine jordiske tilhengere fra den andre siden. Foto: Privat. mer skeptiske til overnaturlige fenomener. – De fleste i Norge har en slags rasjonell sperre som ikke tillater oss å tro på noe annet enn det vi fysisk sett kan se og føle. Det å dyrke en person består som regel av samlemani og det å bruke synlige tegn på at man er fan, for eksempel veggplakater eller T-skjorter med stjernens navn på. Dette er også en del
av fankulturen i Argentina, men i tillegg er overnaturlig kontakt viktig i dyrkingen. Døden er ingen hindring, og idolene blir sett på som hjelpere i fansens hverdag, sier Skartveit. – En fan ønsker å være nær sitt idol, uansett hvor man befinner seg i verden, men dette er i de aller fleste tilfeller ikke mulig. Avstanden er for stor.
– Argentinske tilhengere av Rodrigo og Gilda oppnår nettopp den nærheten som var umulig da stjernene fremdeles var i live. Idoldyrkingen går slik et par hakk lenger i intensitet og grad enn her hjemme. Det finnes altså en del elementer til felles for de fleste former for idoldyrking, enten det gjelder en avdød lokal musiker fra nabolaget
eller Britney Spears. – Massemedienes eksponering av artister og andre kunstnere skaper idoldyrking i et samfunn hvor den fremste verdi er synlighet, avslutter Skartveit.
S Tekst: VESLEMØY GRØNÅS veslemoy@studvest.no Foto: EIRIK KJØDE ØDEGÅRD eirik@studvest.no
Cn `V[[ZWVg ^ Jc^kZgh^iZihW^Wa^diZ`Zi
<gVi^h `V[[Z ;gZYV\ '*# [ZWgjVg [Z^gZg k^ ec^c\Zc Vk HijYZci`V[ZZcZh cnZ `V[[ZWVg <gVi^h `V[[Z i^a VaaZ k gZ `jcYZg bZaadb `ad``Zc &( d\ &) <_ZaYZg VaaZ ineZg `V[[Z#
@V[[ZWVgZc a^\\Zg ^ Jc^kZgh^iZihW^Wa^diZ`Zi e =VV`dc H]ZiZa^\heaVhh cg ,# k$H_³g[VgihbjhZZi d\ YZc cnZ HijY^VWji^``Zc #
HijYZci`V[ZZcZ ^ hVbVgWZ^Y bZY/
HijYZcihVbh`^ecVYZc ^ 7Zg\Zc lll#h^W#j^W#cd
&O .BTUFS PG 4DJFODF HSBE GSB #* IBS FU VOJLU LWBMJUFUTTUFNQFM O SJOHTMJWFU WFU Ì TFUUF QSJT QÌ 4W SU NBOHF BW EBHFOT MFEFSF IBS UBUU TJO VUEBOOJOH QÌ #* %F LKFOOFS #*T GBHTUBC TPN FS CMBOU EF MFEFOEF J &VSPQB PH HK S BU VOEFSWJTOJOHFO IPMEFS FU I ZU GBHMJH OJWÌ -FT NFS PN .4D JO *OUFSOBUJPOBM .BSLFUJOH BOE .BOBHFNFOU .4D JO 'JOBODJBM &DPOPNJDT .4D JO -FBEFSTIJQ BOE 0SHBOJ[BUJPOBM 1TZDIPMPHZ .4D JO #VTJOFTT BOE &DPOPNJDT .4D JO .BSLFUJOH .4D JO .BOBHFNFOU PH .BTUFS J SFHOTLBQ PH SFWJTKPO QÌ XXX CJ OP NTD
(+ 3 /0& .&% ".#*4+0/&/& %*/&
KULTUR
23. februar 2005
STUDVEST
LYSTEIKNING JUBEL. Ikkje like mange som ved opninga av Det akademiske Kvarter for ti år sidan. Men 10-årsjubileumet skal bli feira. Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no
Distribuert databehandling - et viktig bidrag til forskningen Øyvind Øie Lærarstudent, NLA
KRONIKK Verdens raskeste superdatamaskin er verken innelåst på et laboratorium eller stemplet som en militær hemmelighet slik man kanskje skulle tro. Maskinen koster ikke forskerne flere millioner dollar, men er faktisk så billig at omtrent hvem som helst kunne vært den heldige brukeren. Og idéen bak det hele er svært enkel. De senere årene har det blitt dannet en lang rekke forskjellige forskningsgrupper, både offentlige og private, som benytter datamaskiner som sitt viktigste forskningsredskap. Går man noen år tilbake i tid var datamaskiner som ble benyttet i forskningssammenheng store superdatamaskiner til flere millioner kroner som flere forskningsmiljø gjerne måtte dele på for å kunne forsvare de store kostnadene 22
disse datamaskinene medførte. Tiden man fikk benytte dem var knapp, og det var liten mulighet til annet enn forefallende arbeid . I dag har nesten hvert hjem i Norge en datamaskin. Disse benyttes stort sett til tekstbehandling, internett og kanskje litt spill. Med andre ord finnes det store ubenyttede ressurser i mange datamaskiner i Norge og ellers i verden. Det er denne erkjennelsen distribuert databehandling bygger på. Smarte hoder innen forskningsmiljøet startet for alvor å utnytte dette i 1999 da Berkeley universitetet startet SETI, et prosjekt som skulle analysere radiobølger fra fjerntliggende steder i verdensrommet. Analysene skulle lete etter tegn på intelligent liv i radiobølgene. Opptak av radiobølger fra verdensrommet ble delt opp i passe store biter og fordelt over internett til vanlige datamaskiner verden over. Det eneste spesielle med datamaskinene som ble benyttet var at en bruker hadde installert et lite program som gjorde datamaskinen i stand til å motta, prosessere og sende tilbake resultatet av analysene. Altså: tusenvis av datamaskiner jobbet samtidig med hver sin lille bit av et større problem. I dag brukes distribuert databe-
handling til å lete etter intelligent liv i universet, forske på kreft, sars, malaria og flere andre sykdommer. Man forsøker å utvikle bedre metoder for å beregne klimaforandringer, kryptere data, spille sjakk og forutsi proteinets struktur og forstå forholdet mellom proteinstruktur og funksjon i kroppen. Foruten dette har mange matematiske miljø brukt denne typen pro-
Tusenvis av datamaskiner jobbet samtidig med hver sin lille bit av et større problem. sjekt til å løse krevende matematiske regneoperasjoner som for eksempel å finne nye store primtall. Noen av prosjektene er drevet av universiteter rundt om i verden mens andre er private foretak. Mange av deltakerne (de som donerer de ellers ubrukte ressursene i sin maskin) i slike prosjekt ser på sin deltakelse som en hobby. Man organiserer seg i lag, og får en stadig økende poengsum etter hvert som man returnerer resultat. Man blir en liten del av et forskningsmiljø og et større lag, der man gjerne også diskuterer prosjektet, forskningen, resultatene, konkur-
ransen og poengsummer og ellers løst og fast i ulike diskusjonsfora på internett. Andre installerer programvaren på sin maskin som et bidrag til en sak de har tro på, og bryr seg ikke mer om det. Men enten man er engasjert eller passiv er man like fullt en bidragsyter. Om man har på maskinen 24 timer i døgnet eller 1/2 time er man også like fullt en del av den disponible regnekraften for prosjektet. Det finnes i dag drøyt 50 ulike forskningsprosjekt rundt om i verden som baserer seg på distribuert databehandling. I Norge driver NTNU en hel del forskning på fremtidige distribuerte databehandlings- og lagringsløsinger. På Universitetet i Bergen har man et prosjekt ved navnet GRISK som forsker innenfor matematikk ved hjelp av datamaskiner fra hele verden. Følgende er en liten presentasjon av tre svært ulike prosjekt som alle har det til felles at de driver seriøs forskning, enten de appellerer til sarkasme eller ovasjoner: – Folding@home Vil utforske og forstå proteinets utvikling, struktur og funksjoner. Å utvikle en større forståelse for proteinets funksjoner og struktur vil ha stor innvirkning på fremtidens behandling
av sykdommer som alzhemers, kreft og parkinsons. Prosjektet har publisert en rekke resultater i blant annet det prestisjefylte vitenskapsmagasinet Nature. – SETI SETI (Search for Extraterrestrial Intelligence) og leter etter tegn på intelligent liv blant all radiostøy i universet. Man leter kort fortalt etter radiosendinger eller radiosignaler blant utallige opptak av radiostøy. – LHC@home Dette prosjektet skal bistå CERN instituttet under konstruksjonen av det som vil bli verdens største partikkelakselerator, kalt LHC (Large Hadron Collider). Arbeidet krever meget høy presisjon og man benytter derfor distribuert databehandling til å foreta meget krevende simuleringer underveis i byggeprosessen. Det skjer mye spennende innen forsking for tiden: proteinet skal fravristes sine hemmeligheter, Oxforduniversitetet forsker på kreft ved hjelp av datamaskiner, CERN skal bygge verdens største partikkelakselerator. Og de vil ha hjelp av deg.
STUDVEST
DEBATT
23. februar 2005
Turnussak referert i Studvest Jeg vil gjerne komme med noen presiseringer i forbindelser med uttalelse til Studvest da disse ikke ble helt korrekt gjengitt. Barneplasser administreres av KTK (kullets turnuskomité) på vegne av SAFH (Statens autorisasjonskontor) etter rundskriv. Vedkommende i saken referert i Studvest oppfyller ikke krav til barneplass på grunn av at barna er for små. Etter forskriftene finnes det ikke barneplass, men det er i rundskriv lagt opp til barneplass for
dem med barn i skolepliktig alder. Slik jeg ser det går det ikke an å åpne for at alle med barn skal få bar-
Barn under skolepliktig alder blir dermed dessverre et hensyn man ikke kan ta.
neplass, til dette er det alt for mange som har (og da eventuelt ville få seg) barn. Dersom man lager særregler som omfavner for mange, faller vitsen med dem bort. Barn under skolepliktig alder blir dermed dessverre et hensyn man ikke kan ta. Vi som KTK/STK (Studentenes turnuskomité) kan ikke bestemme endring av disse reglene. Dersom det var støtte blant studentene for en liberalisering av reglene, kunne KTK/STK appellert til SAFH om å se nærmere på praktise-
ringen. Imidlertid er det nok ingen slik støtte tilstede, da man ser at det da blir for mange barneplasser. Allerede idag er det svært mange barneplasser og særplasser på en forholdsvis liten trekning.
ERLING DAHL LEDER STUDENTENES TURNUSKOMITÉ, BERGEN
Styrk motstanden – ikke terrorismen For å avslutte denne runden om den irakiske motstandsbevegelsen vil jeg kommentere Mads Munthe-Kaas sitt innlegg i sist Studvest, der han blant annet får seg til å påstå at det ikke lenger pågår motstandskamp i Irak, kun «terrorisme». Verken jeg eller Komiteen for et fritt Irak har noe sted uttrykt støtte til angrep rettet mot sivile. Når imidlertid Brekke, og nå også MuntheKaas, avfeier angrep rettet mot okkupasjonsmaktens strategiske punkter, med den faren det også innebærer for
sivile, som «terrorisme», da går de okkupantens ærend. Det kunne for eksempel vært interessant å høre hva de da mener om tungtvannaksjonen på Rjukan eller aksjonen mot arbeidskontoret i Oslo under 2. verdenskrig. Det er ikke snakk om at det nylig gjennomførte «valget» ville blitt bedre uten amerikanske bomber og granater, slik Munthe-Kaas antyder at jeg mener. Poenget er at et valg under en fremmed okkupasjonsmakts våpenstyrke ikke kan bli noe annet enn en farse. Og er det én ting «valget» ser ut
Et fungerende sivilt samfunn kan ikke bygges opp under fremmed okkupasjon. til å ha gjort, så er det ytterligere å styrke motsetningene mellom de ulike gruppene i Irak – både mellom de etniske/religiøse gruppene og mellom ulike politiske retninger.
Et fungerende sivilt samfunn kan ikke bygges opp under fremmed okkupasjon. Samtidig vil, selvsagt, en amerikansk tilbaketrekning medføre et enormt maktvakuum, som etter all sannsynlighet vil føre ut i fullt anarki. I en slik situasjon er det vanskelig å se hvordan ting kan løses på en annen måte enn gjennom at motstandsbevegelsen styrkes.
MATHIAS BISMO
tiden kunne følge kritisk med på disse prosessene og stille spørsmål ved dem. Det er derfor gledelig at det nå
I denne anledning er det merkelig hvor taus sosialdemokraten Øyvind Olufsen har vært i denne saken.
endelig viser seg å være et flertall for åpne styremøter i SiB. I denne anledning er det merkelig hvor taus sosialdemokraten Øyvind Olufsen har vært i denne saken. At han har vært imot åpenhet i styret har lenge vært en kjent sak, men under hans presentasjon i åpningen av studentrådet sa han klart ifra at han ville lytte til styret. Nå som flertallet viser seg å være for, burde han være så ydmyk at han innser at slaget er tapt. Åpenhet bør være et prinsipp heller
Sint, sur eller blid som ei lerke? Studvest vil gjerne ha meininga di om det dagsaktuelle. Send kodeord Studvest og meldinga di til 1933. Jeg hadde en lignende erfaring. Satt på lesesalen til bi og en som vi kaller basse ristet på kuken og ropte «pule, pule». Ekkelt. Anonym Studvests anmelder Frode Andersen har tydelig misforstått saker og ting når han ymter frempå at Der Untergang er uengasjerende. Filmens genialitet ligger nettopp i dens kalde og nøytrale holdning til situasjonen Hitler og Tyskland i 1945 befant seg i. NN. Jeg synes kvarteret skal sette ned ølprisene! De kan kompensere med å sette opp prisen på alt det andre! Hilsen roy Hvor ble det av appelsinsaften som Mountain Dew skal inneholde? En brus som er sunnere og bedre i USA enn i Norge?? Hilsen forvirret norskamerikaner
Nå må du holde det du lover Under åpningen av det nye studentrådet og valget på nytt styre i SiB ble det satt et meget hardt fokus på åpenhet fra Grønn Liste sin side. Nå ser det ut til at dette endelig lar seg vise med resultater. For Grønn Liste sin side vil et demokrati aldri være fullkomment før det blir skikkelig åpenhet rundt prosessene. Demokrati er for oss mer enn å bare legge valgsedlene i urnen, for deretter å overlate alt til de valgte representanter. Det dreier seg om å hele
Billigere pils på Kvarteret
enn et unntak og det er lukking som bør kreve en begrunnelse, ikke åpenhet. Oppslutningen rundt valget i november var på 11 prosent, det er langt ifra bra nok. For å bedre dette må man ikke gå tilbake til Håkon Liepolitikk.
TROND WATHNE TVEITEN GRØNN LISTE
Med Kvalitetsreformen på den ene siden og Pensjonsreformen på den andre har studenter ingenting å leve for. Dropp ut av skolen og bli trygdesnyltere... Anonym Folk som trenger fetisjer for å tenne er så bortskjemte at de ikke fortjener sex! Hilsen Moralisten
Til dere som MÅ spise gulerøtter på lesesalen: Kan dere koke dem først? Knaskingen deres vil ellers bli deres død. Anonym
Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.
AV ASLAK HELGESEN
23
!! !
" " :
'00'4-'3'55+)*'54-634 *7'3
.
6-'&#) -.
7#3 5'3'5
513'.14,'0 : 7#3 5'3'5
'00'4-'3'55+)*'544'/+0#3 *7'3 6-'&#) -.
+*#,)*
3 **+) 454 +4% *+4'- )$ + 4 ) (
&& *# ) ++!
+*#,)* 4 ')+,)4'
02&%2"(3)0-%&2 A 6&*/A 02&A &2(345&/ A &4 6*-A#-*A<1/&4A'02A%&#"44A4*-A3-544
3 **+)
22 A ./&349A * 3A @%3342"''(2511&
'$ )4#'%% )4* & )
)) 4 %& *+.4 !
6005#55 (3'&#) -. #3. 13-4 6&
3'&#) .
513'.14,'0 7#3 5'3'5 . #(51*64'5
)& *'$ + )4 '00'4-'3'55+)*'5460&'3 7+40+0) (13 *'.4'2'3410'.. *7'3 6-'&#) -. #(51*64'5
'00'4-'3'55+)*'5460&'3 7+40+0) (13 ,163 0#.+45'3 -.
&& *# ) ++!
54- ) &*4- )*+ 4 )& ) ! -"5%*"A *$$" ' $!+!'&4+'4 +'(4+
6005#55 104&#)
104'3 5
513'.14,'0
7#3 5'3'5
&& *# ) ++!
') ) *
513'.14,'0 : 7#3 5'3'5
513'.14,'0
4 * 4'
523)0-%&2 A "/+"A -*''02% A,002%*/"402A*A
!$ *'$ ! )* 4'%4 '$'% !
;3)*-%A 2&,,&A'2"A &%%A "2/" A
.&//&3,&2&44*()&435/%&26*3/*/(A'02A ./&349
'%4 & 4
02(&
22 A ./&349A * 3A "2/&2&443(2511&
22 A 02%"-"/%A 0(/A0(A +02%"/&A ./&349
9/' : (3'&#) /#34 -.
513'.14,'0 : 7#3 5'3'5
'00'4-'3'55+)*'54#../'00+0)'0 .;3&#) /#34 -. !13)#../'00+0)'0
. < #3. 13%*
04&#)
&& *# ) ++!
Macumba
54 &4*'%4+! )4* %+.## )
&& *# ) ++!
02&%2"(3)0-%&2& A +&4*-A +026"4/A
+*,& )-!*&!& 4 ')4
"',)& $!*+ )
+43#'&'%!*# 4( )*( #+!- +
22 A "'4034*'4&-3&/
"4"-*"A -4"."2, + +'!$*4,+ ') )!& ) 4 *+) + !4' 4 '#,*4- 4 + $ )!& 4!4$ &
.
513'.14,'0
7#3 5'3'5 && *# ) ++!
#0&#)
+ )4' 4 2)!& *$!-4
. < #(51*64'5
#.4#-7'.& 1/$1 #0&1/$' .;3&#) /#34 -. #/$1
+*,& )-!*&!& 4 ')4
$* ( )*'& $$
*'%4,& ) ) - )4% && *# ) ++!
+ &
'#,*4-!$4 $!4(14 & /, $ +*#,)* 4 '$ 4%'+4#-!&& )
02&%2"(3)0-%&2A4*.&A&/ A &/2*&44&A */%*/(
&12&3&/4"/4A'2"A ./&349A 02(&
+4% && *# ) ++*$! 4( )*( #+!- +
#)5+& "+
"3&/ A'@234&"."/5&/3*3A+52*%*3,A
0(&!& **+ & )4(14 &!- )*!+ + +*4
'",5-4&4A *
'%)1 )
02&%2"(3)0-%&2A4*.&A40 A "42*$*"A ""4&&
.
./&349A * 3A 533-"/%3(2511&
,".1"/+&,002%*/"402A ./&349A 02(& A
7#3 5'3'5
.A ./&349A /4&2/"3+0/"-3A,".1"/+&A
&& *# ) ++!
4011A60-%A.04A,6*//&2
*.$4 4 &4% && *# ) ++
22 A ./&349A *
02&%2"(3)0-%&2A,0..&2A3&/&2&
22 A ./&349A
513'.14,'0
+*#,)* 4
. #(51*64'5 && *# ) ++!
+*,& )-!*&!& 4 ')4
$* ( )*'& $$
22 A ./&349A * 523)0-%&2 A "/+"A -*''02% A,002%*/"402A*A
.&//&3,&2&44*()&435/%&26*3/*/(A'02A ./&349
7#3 5'3'5
.
02(&
'$'% ! 4 4#-!&& #)'(( &4*'%4#)! **'&
7#35'3'5
22 A 02%"-"/%A 0(/A0(A +02%"/&A ./&349
02&%2"(3)0-%&2& A "42*$*"A ""4&& A ./&349
'&* )+ 4 .% 4 '$$. ' ' 4' 4 % ',&
02(& A 02&%2"(A0.A2"11024&/A 0-0.#*"
9.&A6"/%4A!00.A A*A &2(&/
$"22&%A#0%*&3 A)*%%&/A$2*.&3 A &85"-
22 A ./&349A * A
.
513'.14,'0 513'.14,'0
513'.14,'0
7#3 5'3'5 *0-&/$&A"("*/34A70.&/A*/A4)&A"2.&%A && *# ) ++!
+*#,)* 4 && 3)!& *#,)*4!
% && *# ) ++!
+ )
$0/'-*$4 A &0/02"A "34">0A "/0 A
;3&#)
$0-0.#*"/3,A.&//&3,&2&44*()&43'02,+&.1&2 02&%2"(3)0-%&2 A "2-A @6*( A+52*%*3,A'",5-4&4 )0-%&2A'02&%2"(A0.A60-%A.04A,6*//&2A*A *
22 A ./&349A * A
22 A ./&349A * 3A "4*/ .&2*,"(2511&A . +)!& * )!
513'.14,'0 7#3 5'3'5
#%6/$# !134&#)
+!& % )!# &*#4 + &454 $*
"-.9,*"A*A 533-"/% A34"436*4&/3,"13345%&/4 . #(51*64'5 '2"A 3-0 .+)!& * )!
#*"'& ) 4!&*+ $$ *"'& )4' 4+ + )*(')+
22 A ./&349A *
0(A 6*//&2&443(2511&
+4!4 ,**$ & 4' 4 * ) " *" &
02&%2"(3)0-%&2& A //"A "/("%:)*9&6"A '2"
!13)#../'00+0)'0 && *# ) ++* $$% &&!& &
,0/'-*,4&/
+4!4 ,**$ & 4 *,"& && *# ) ++!
+*,& )-!*&!& 4 ')4
& 4 '% '4 & '%
22 A ./&349A * 3A "4*/ .&2*,"(2511&
0%@ A+052/"-*34A#-"A*A 02(&/#-"%&4 $* ( )*'& $$ .+)!& * )!
;0&#)
+4!4 * ) " *" & 523)0-%&2 A "/+"A -*''02% A,002%*/"402A*A
22 A ./&349A * 3A 533-"/%3(2511& .&//&3,&2&44*()&435/%&26*3/*/(A'02A
2'+.4#.'0 7#3 5'3'5
./&349A 02(&
,## +4 )) & % &+4 ')4 %& *+.4
22 A 02%"-"/%A 0(/A0(A +02%"/&A ./&349
$ %**# (4* $ *4!4 3) &
!+34&#)
)) 4 %& *+.4 !
#)5+& "+ .
513'.14,'0
#*"'&4(14 #+, $$4* #4'%4 3 **+) 7#3 5'3'5
'.' 6-'0
%& *+.4 ! *4 3 **+) ),(( && *# ) ++!
+*#,)* 4 '%' !$!4'
. #(51*64'5
% && *# ) ++!
+ )
&& *# ) ++!
02&%2"(3)0-%&2A4*.&A=/ A "(A?*34&*/
+*+!$$!& 4 +'((4-'$ 4%'+4#-!&& )6
/%3+@ A1034%0,402A * A0(A-&%&2A'02
22 A ./&349A * 3A,6*//&2&443(2511&
+*,& )-!*&!& 4 ')4
$* ( )*'& $$
'*4(14 - )+ ) +
523)0-%&2 A "/+"A -*''02% A,002%*/"402A*A.&/
&//&3,&2&443"--*"/3&/
/&3,&2&44*()&435/%&26*3/*/(A'02A ./&349
02&%2"(3)0-%&2A4*.&A40 A 4&*/A
02(&
29%&/-5/% A ./&349A 02(&3A (2511&A
22 A 02%"-"/%A 0(/A0(A +02%"/&A ./&349
*A &2(&/
0-''
22 A ./&349A *
13 /'3 +0(1 1/ #33#0)'/'05'0' *552 #/0'459 6+$ 01 '..'3 888 #/0'459 01 1224.#)45#7.#
! ! " # ! !!
2
, % +% !1(%) ( +) "" , ( %. + (* ( & +% ) / % & &# ## % &%&*&' !&$0&.($.$/)&, &.(&, -( '&%.1$. *+ *+ %*'( ) "(
## ** )* ## % %) %) %&
(* # %
&( ) % )!&% # "&$' % &( ) $* ) %)
--- (* # % %&
OMTALER
23. februar 2005
I tegneserien Hellblazer er John Constantine en kjederøykende, erkebritisk sortekunstner i trenchcoat. Han vandrer rundt i et regntungt London og sier ting som «bloody hell» mens han drikker whisky fra flasken. I Keanu Reeves skikkelse er Constantine... Vel, han kjederøyker i alle fall. Om du har lest tegneserien, bør du forsøke å glemme den før du kjøper billetten. For denne filmen er en svoveldunstende blanding av Exorsisten, The Matrix og End of Days. Det starter med en djevleutdrivelse hvor en demon prøver å bruke ei lita jente til å komme inn i vår verden (noe som visstnok er i strid med de kosmiske reglene). Constantine, en metafysisk detektiv skråstrek freelance dørvakt mellom
S WALTER WEHUS walter@studvest.no
Janosch - Med tigeren og bjørnen til Panama A B C D E F
BOK
Utopisk nostalgi Jada - de to gode vennene fra glansdagene i Portveien 2 er tilbake. Denne gangen breier de seg over hele 285 sider i sin egen bok! Alle husker Den vesle bjørnen og Den vesle tigeren, og spesielt historien der de to reiser til Panama, men egentlig ender opp akkurat der de startet. Budskapet er enkelt. Borte bra, men hjemme best. Det nostalgiske aspektet ved å lese fortellingene om de to kan ikke overvurderes. Ikke bare er det som man hører fortellerstemmen fra tvprogrammet inni hodet når man leser. I tillegg til dette gjør Den vesle bjørnen og Den vesle tigeren alle slike ting man gjorde, eller i alle fall ønsket å gjøre, som barn. De går på skattejakt,
de lager leketelefoner og de holder bursdagsfest, (en fest som forøvrig ikke står tilbake for noen av festene undertegnede har vært på). Den barnslige naiviteten kombinert med innslag av sort humor og samfunnsrefs gjør at denne boka er mer enn verdt en titt. Synd er det med den manglende variasjonen. Det eneste denne boka ønsker å formidle er at bjørn og tiger er gode venner, og det kommer de til å være for alltid. Hva handling angår er det dog ingen grunn til bekymring: hos Den vesle bjørnen og Den vesle tigeren kan alt skje! Liker du å trekke fram favorittene fra barndommen, må du for all del ikke gå glipp av denne.
S FRODE ANDERSEN frode@studvest.no
Idioten (DNS)
A B C D E F
TEATER
A B C D E F
Helvete og jorden, aner at noe er i gjære. Før han vet ordet av det, har han og politikvinnen Angela (Weisz) hendene fulle med dresskledde demoner, monstre, en løpsk Gabriel og Satan selv (spilt av Peter Stormare, festlig nok). Det er ikke noe originalt over filmen, og noen burde frata Keanu Reeves skuespillerlisensen. Av alle mennesker som kunne spilt John Constantine, hvorfor han?! Hellboy var morsommere (den hadde i det minste nazister), og End of Days var mer over-the-top. Constantine klarer aldri å skru på sjarmen, og selv om man ler litt av de tåpelige påfunnene (en hagle med krusifiks som siktemerke?) havner filmen langt nede på listen.
Om å drukne en idiot I teaterstykket basert på Fjodor Dostojevskijs roman finner vi et persongalleri som er typisk for forfatteren; vi har horen som ofrer seg, fylliken som prater politikk, og den unge lidenskapelige mannen som myrder. I tillegg til disse har vi idioten, som fremstilles som en krysning mellom Jesus og Elling. Den såkalte idioten Mysjkin blir mobbet for sin epileptiske lidelse og naive væremåte, selv om han på mange måter er både bedre og smartere enn de som mobber. Han har viktige ting å si, men hans tragedie er at han ikke blir hørt. Ordene hans drukner i overklassens tøys og intriger, og publikum kan sies å delta i denne drukningsprosessen. Tilskuerens blikk og hørsel blir hele tiden distrahert av ting som skjer andre
steder på scenen, og resultatet blir at heller ikke vi hører på idioten. Dermed blir det de to karakterene fra underverdenen, demoniske Rogosjin og falne Nastasia, som stjeler glansen i stykket. De elsker og slår, de skriker og ler. De utgjør en voldsom kontrast til de stive og tøysende overklassemenneskene, og illustrerer at godhet kan ligge og ulme under en skitten overflate. Scenisk er stykket en ren nytelse å betrakte. Det i utgangspunktet sterile scenebildet vekkes etterhvert til live av dramatisk lyssetting, mye bevegelse og skyggespill. Dette er et ideelt teaterstykke for alle som liker å glane.
S VESLEMØY GRØNÅS veslemoy@studvest.no
Irr! Grønt! Musikk og lidelse Alt om Lily Chou-Chou A B C D E F
FILM
Constantine
FILM
Dørvakt i Helvete
STUDVEST
En tretten år gammel gutt står med bøyd hode og øretelefoner i en uendelig irrgrønn risåker. Han stirrer på - eller kanskje flere mil forbi discmanen han holder i hendene, som om det skulle hjelpe ham til bedre å forstå musikken som strømmer gjennom kroppen hans. Den japanske filmen Alt om Lily Chou-Chou bygges opp rundt den fiktive popstjernen ved samme navn og hovedpersonenes forhold til musikken hennes. Dette motivet fungerer som strukturerende rammefortelling rundt filmens egentlige temaer: Oppvekst, menneskesinnets uransakelige veier, vennskap, seksualitet og musikkens mystiske verden. Regissør Shunji Iwai maler en detaljert beskrivelse av et langt fra billedskjønt ungdomsmiljø, like brutalt og nådeløst tilstedeværende
i storbyen som på den tilsynelatende idylliske landsbygda. På aristotelisk vis vekker filmen sterke følelser hos tilskueren, der den scene for scene bryter ned alle forestillinger om mennesket som en altruistisk, medfølende og barmhjertig skapning. Her finnes grovt sett to typer mennesker: Overgriperne og deres ofre. Dette bildet nyanseres og problematiseres i spørsmålet om hvem som egentlig er overgriper og hvem som er offeret. Etter to og en halv time med utspekulert mobbing, vold og tragedie oppfyller ikke filmen tilskuerens innstendige ønske om et rensende katharsis. Det er dette som gjør den realistisk, og desto vondere. Det er med sursøt bismak man forlater kinomørket og går ut i en absurd verden der himmelen er blå og godhet finnes. Alt om Lily Chou-Chou vises av Bergen filmklubb onsdag 23. februar 2005 kl. 21:00 S STINA STEINGILDRA stina@studvest.no
Frykt og avsky i Amerika Hunter S. Thompson KLASSIKER
«Han som gjør seg til et dyr, slipper smerten ved det å være menneske». Dette sitatet, signert 1700-tallspoeten Samuel Johnson, virker å være skrevet spesielt for Hunter S. Thompson. Med William Faulkners idé om at fiksjon ofte er det beste fakta, kastet Thompson seg inn i journalistikken som en rabiat ulv i en saueinnhegning. Som (den eneste virkelige) gonzojournalist hadde han en løs omgang med fakta, og en enda løsere omgang med narkotiske stoffer. Artikkelen «The Kentucky Derby is Decadent
and Depraved», som første gang stod på trykk i bladet Scanlan's Monthly i 1970, var ment å være Hunters dekning av et hesteveddeløp. Fjorten sider senere var ikke vinnerne nevnt med et ord, men til gjengjeld hadde Hunter tåregasset tegneren Ralph Steadman og det hele antar apokalyptiske proporsjoner: «Such horrible things occured that I can't bring myself even to think about them now, much less put them down in print. Steadman was lucky to get out of Louisville without serious injuries, and I was lucky to get out at all». Artikkelsamlingene «Gonzo Papers» er godt lesestoff, men best av alt er bøkene. «Fear and Loathing in Las Vegas» er på samme tid en gravskrift for 60-tallet, en leting etter den amerikanske drømmen og tidenes narkorus: «We had two bags of grass, seventy-five pellets of mescaline, five sheets of high-powered blotter
acid, a salt shaker full of cocaine, and a whole galaxy of multi-colored uppers, downers, screamers, laughers». I boken «Hell's Angels» følger Thompson den beryktede motorsykkelgjengen gjennom et helt år, før de etterlater ham blødende i veikanten etter en stygg krangel. Men også «Rum Diary», som ble skrevet da Hunter i en alder av 22 jobbet i en liten drittavis på Puerto Rico, er verdt å lese. Men nå er Dr. Thompson død. Søndag kveld skjøt han seg i kjelleren på sin «fortified compound» i Aspen-fjellene. Allerede i 1977, i forordet til «The Great Shark Hunt», snakket han om å hoppe gjennom glassvinduet og ned 28 etasjer ut over Fifth Avenue. Han skyver tanken fra seg, men avslutter «But, Jesus, it would be a wonderful way to go out...and if I do it you bastards are going to owe me a king-hell 44-gun salut[e]». Den selverklærte doktoren i journalistikk
skrev som en blanding av svovelpredikant, amylnitratmisbruker, venstresideaktivist og hele tiden med en utsøkt sans for rettferdighet. Plukk opp en av bøkene og gi ham den 44 pistolers salutten han fortjener. God's mercy on you swine! S WALTER WEHUS walter@studvest.no
A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak. 26
STUDVEST
KULTUR
23. februar 2005
Kulturveka
23. februar -28. februar Litteratur på barrikadene
ONSDAG
Kvarteret, kl 19:15 Arr.: Samfunnet
Villa People
Kvartaratata
Kvarteret, kl 22:30
Kvarteret, kl 19:30
Woodgrain Kafé Kalmar, kl 21:00
Kvarteret, kl 18:00 Arr.: Amnesty UiB
Idioten DNS, kl 19:30
Ole Thomsen Group
Menneskerettigheitskurs
Kjellermonolog
Madam Felle, kl 21:00
Last thursday Alt om Lily Chouchou
Jan Eggum Kvarteret, kl 22:30
Dager fra ’36
Kafé Kalmar, kl 21:00
Cinematéket USF, kl 21:00
Merethe Soltvedt
War requiem
Kvarteret, kl 20:00
Kvarteret, kl 14:00 Arr.: Amnesty UiB
Kvartaratata Kvarteret, kl 19:30
Idioten
TIRSDAG
DNS, kl18:00
In the mood for love Magnus Barfot, kl 21:00
Cinematéket USF, kl 19:00
Torstein Lofthus, Ståle Storløkken, Nicolai Eilertsen
Strangehagen 20
Matematisk inst, kl 19:00
Magnus Barfot, kl 21:00 Arr: Filmklubben
Kalmar akustisk jam
Ytringsfrihet i russland og Aserbadjan
Kvartaratata Kvarteret, kl 18:00
Dager fra ’36 Cinematéket USF, kl 21:00
FREDAG
TORSDAG
SØNDAG En billig kur
War requiem
Kvarteret, kl 19:15 Arr.: Samfunnet
Cinematéket, kl 19:00
Kvarteret, kl 22:00
Timbuktur m. Teddy Touch
Novgorod Kamelon, kl 21:00
Kvarteret, kl 22:00
Reggae Night
VEKAS GODBIT
Kafé Kalmar, kl 21:00
Kathrine Madsen Sardinen USF, kl 22:00
LØRDAG
Jam Garage, kl 22:00
Sgt. Petter
Menneskerettigheitsveka til Amnesty
Idioten
Godbitar er ikkje berre sukkersøte og behagelege, dei kan óg vera noko syrlegt og beiskt i smaken som utfordrar ganen. Menneskerettigheitsveka er ein slik godbit. Seinast førre veke kunne ein lesa i Studvest om grove brot på menneskerettigheiter i Norge. Frå og med måndag neste veke vil Amnesty UiB arrangera kurs og foredrag om temaet, både slik det fortonar seg i Norge, og i utlandet. Tysdagens føredrag, med fokus på tortur og dødsstraff, er truleg eit av dei mest aktuelle. I god, variert stil, vil også veka innehalde konsertar og salsakveld.
Dylan dogs
Kvarteret, kl 22:00
Kvarteret, kl 22:00
Steady Stelle
Erland Evjen
Kamelon, kl 22:30
Kvarteret, kl 14:30
William Hut
Ida Maria
Hulen, kl 20:00
Ablaze Kamelon, kl 20:00
Madam Felle, kl 22:00
Kvarteret, kl 20:00
Groan Alone
Minor Majority
Kvarteret, kl 20:00
Kvarteret, kl 22:30
DNS, kl 19:30
The Garden Cinematéket USF, kl 19:00
Evigheten og en dag Cinematéket USF, kl 21:00
Kvarteret, kl 21:30
Silverbullit Idioten
Kvarteret, k l8:00 Amnesty UiB
Chill out
Kvarteret, kl 22:30
Logen, kl 19:30
Ettermidagsjazzen På Høyden, kl 16:00
Oak Et ulogisk arkitekturmanifest
Kvarteret, k l8:00 Arr.: Internasjonale sosialister
Fokus: Barnesoldater
DNS, kl 19:30
Kjellermonolog
Clara Zetkin og opphavet til 8. mars
Kvarteret, kl 21:30
Moschus + Fugentpecker
Syme
Garage, kl 22:30
MANDAG
Evigheten og en dag Cinematéket USF, kl 21:00
The garden Cinematéket USF, kl 19:00
Kamelon, kl 23:00
S Tekst: INGEBJØRN BLEIE
Film
STUDENTRADIOEN
107,8
Uteliv
•
104,1
•
Teater
106,1Mhz
VEKAS LÅT
Spelelista Studentradioene i Norge har gått sammen om å lage ei felles spilleliste. Hver uke blir denne oppdatert med tre nye låter.
Møte
UKAS LÅT
Emiliana Torrini – «Sunnyroad»
UKAS ALBUM
LO-FI-FNK – «(...And The Jfg?)»
VEKAS ALBUM
ingebjorn@studvest.no
STUDENTRADIOLISTA
The Kills – Dead Road 7 Enon – Knock That Door Lo-Fi-Fnk – Change Channel (La Vida Locash) Bloc Party – Luno M83 – Teen Angst Emiliana Torrini – Sunnyroad New Order – Krafty Håkan Hellstrøm – En Midsommarnattsdrøm
Islandsk-Italienske Emiliana Torrini kommer med sitt andre album 26.April i år, og dette er første singel ut. Hennes opphav skinner frem fra engelskuttalen, som man kjenner igjen fra den islandske artisten Bjørk, og hennes syngemåte kan sammenlignes med den barnslige stemmen til Joanna Newsom. Torrin opptrer i øde landskap med kun gitar, stemme og en anelse trommelefling på denne utrolig solstikkende seansen. Våren nytes best i koselig selskap.
Etter to selvproduserte CD-R releaser er svenske LO-FI-FNK klar med minialbum. Vi snakker elektropop, men vi snakker også fengende sanger og morsom lydlek. De obligatoriske håndklappene er her, commandorelyden, casiosynthene og den frekke synthbassen. Men her er også myk stemme, dansbare rytmer og de gode melodiene. Innpakningen kan skremme, men det er innvollene som vinner bataljen. La sjimpansene leve.
Radioprogrammet MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Turbostudent
TIRSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 18 .00 Monitor 19.00 Metal Daze
ONSDAG 17.00 Plutopop 18.30 1492 19.00 Aggresso!
TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 18.00 Det Offentlige Rom 18.30 Studentradiolista 19.00 Electrolux 00.00-06.00 Nattsending
FREDAG 17.00 Helge 18.00 Feita FM
LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness
SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Levende Ord 14.00 Statsråd 14.30 Brunsj 15.30 Akademia
27
APROPOS
S
Mellom bakkar og berg I følgje Forsvarsreglementet - og dette har eg frå rimeleg sikre kjelder - skal eit fall gå føre seg på følgjande måte: «Hjelp, jeg faller», «Jeg faller, hjelp», «Hjelp, jeg faller», for så å bli følgt av eit kontrollert fall mot høgre. Truleg hadde det ikkje endra noko som helst, men lite visste eg om dette, denne skjebnesvangre laurdagen i februar. Med godt mot og i godt lag var eg på veg mot høgfjellet. Sola skein frå skyfri himmel, det var første helga i det som for nokre er vinterferien. Ein så fin dag var det, at nokre seier eg skal vere glad det ikkje skjedde tidlegare på dagen. Sjølv tek eg meg i å vurdere kor vidt eg ville vore med uavhengig av utfallet turen ville få. Denne kjensla av å vere eitt med naturen, å puste frisk luft berre nokre kilometer frå Noregs mest trafikkert bilkryss. Kjensla av naturen sine krefter blant menneskekonstruerte heisar og preparerte løyper. Nordmenn er ikkje fødde med ski på beina, ikkje ein gong med instinktet som burde trekkje oss mot snødekte vidder som skilpadder som søkjer mot havet. På trass av VM-gull i stafett, Dæhlie, Ulvang og Terje Håkonsen, skal ein tydelegvis vere forsiktig når det kjem til å generalisere den jamne Ola og Kari. Kanskje kom det av ein elementær mangel på kunnskap om relasjonen mellom snø og is. Kanskje var eg nasjonalromantisk blenda av dei vakre scenene som suste forbi meg. Kanskje var det rett og slett berre utruleg klønete. Med eitt var hovud der bein burde vore, og armar i alle retningar. Ord som ikkje sømmer seg på trykk ljoma ut mellom trea, som ikkje hadde gjort nokon noko vondt. Det var gjort på ein augneblink, men likevel så avsindig smertefullt. Lite minna om eit kontrollert fall, og aller minst mot høgre. Moralen må likevel vere: Fell mot venstre. Det gjer det heile mindre komplisert. Iallfall om resultatet er seks veker med gips.
Er DU alkoholiker? Vi nordmenn drikker mer enn noen gang, og nå begynner vi å nærme oss finsk nivå. Moro for noen, tragedie for andre. Hvordan er DITT forhold til alkohol? Institutt for Bedrevitenskaps seksjon for utøvende rusmiddeltesting har svaret. 1. Har du noen gang møtt til jobb/studier mens du fortsatt har vært påvirket av alkohol? a) Nei, aldri. – 0p b) Ja, men aldri på eksamen. – 2p c) Ja, våknet opp i auditoriet på Studentsenteret en gang, og ble like godt sittende og høre på han som snakket. – 5p 2. Har du noen gang latt være å møte til jobb/ studier fordi du har vært påvirket av alkohol? a) Nei, aldri. – 0p b) Ja, men aldri på eksamen. – 2p c) Ja, jeg har forelesninger kvart over åtte, og man slipper liksom ikke ut av fyllearresten før klokka ti. – 5p 3. Har du noen gang hatt blackout? a) Nei, aldri. – 0p b) Ja. – 2p c) Husker ikke. – 5p 4. Har du noen gang endt opp med å drikke mer enn planlagt? a) Nei, aldri. – 0p b) Ja, men aldri omvendt. Det må da være positivt? – 2p c) Det går ikke an! – 5p 5. Har du noen gjort deg til venn med noen kun for at de skal gi deg alkohol? a) Nei, aldri. – 0p b) Ja, men aldri av noen jeg kjenner. – 2p c) Ja, men han i disken på polet var så jævla streit! – 5p 6. Har du noen gang lånt penger til alkohol? a) Nei, aldri. – 0p b) Ja, det hender jo at man låner en 200-lapp... – 2p c) Jepp, mer enn 6 000 hver måned av noe som heter «Låne-kassen». – 5p 7. Har du noen gang kjøpt Grans Premium? a) Nei, aldri. – 0p b) Ja, men kun ved en feiltakelse. – 2p c) Ja, hvem bryr seg om smaken så lenge man blir dritings for en hundrelapp? – 5p 8. Har du noen gang vært på Ugla? a) Nei, aldri. – 0p b) Ja, men kun ved en feiltakelse. – 2p c) Husker ikke. – 5p d) Nei, men har vært på Børs Café. – 10p
9. Har du noen gang løyet om ditt alkoholforbruk? a) Nei, aldri. – 0p b) Ja, det hender jeg skryter på meg en six-pack... – 2p c) Ja, men bare til foreldre og dørvakter – 5p. 10. Hva slags logo er det på glassene i kjøkkenskapet ditt? a) TINE – 0p b) HULEN – 2p c) GARAGE – 2p d) HANSA – 2p e) Uncle Ben´s 5p
Din score • 0-10: Dette er bra! Slike studenter vil gamle Norge ha! Det er nesten så vi skåler for deg, men slikt vil du vel ikke ha noe av? Pføy! • 11-40: Fare på ferde! Du må stille deg spørsmålet: er det DU eller ALKOHOLEN som skal få bestemme over livet ditt? • 41-89: Dette er mer enn alvorlig! Vi anbefaler at du hopper av sosiologi-studiene så snart som mulig, og tar utdanningen din på NLA. • 90: Ærlig talt: Du er så ute å kjøre at det bare er moro! Skål, for pokker!
11. Har du noen gang skadet deg selv eller andre under påvirkning av alkohol? a) Nei, aldri. 0p b) Ja, men det var bikkja som begynte – 2p c) Ja, dra aldri på bli-kjent-fest med ferske tatovørlærlinger. – 5p. 12. Jobber du for, eller kjenner du noen som jobber for STUDVEST? a) Nei. – 0p b) Ja, jeg er redaktør, men kun ved en feiltakelse – 30p c) Husker ikke – 10p d) Ja, våknet opp i redaksjonen en gang, og ble like godt sittende og høre på han som snakket. – 10p e) Nei, men har vært på Børs Café – 20p
ØMERKE ILJ T M
24
59
1 Trykksak
9