Studvest 2005 09

Page 1

Thorleif Linhave Bamle SIDE 16

Fornuftig masterpolitikk

YTRING

Studvest - forelda saker og slett arbeid

LEIAR

DEBATT

ONSDAG 6. APRIL 2005 - NR. 9 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO

Studvest på leiarplass

VEKE 14

Er studentane uønska ved rektorvalet? Heidi Torkildson Ryste

SIDE 3

SIDE 4

ABLEGØYER S. 2

OMTALAR

STUDVEST

60 år • Døgnets timer: Kulde og ubehag • Beck: Fungerande galskap • Twinklehead: Beach Boy-trivleg

SIDE 22

Fengslande utdanning All forskning syner at samfunnet tener på at innsette tek utdanning. Likevel vert høgare utdanning i fengsel nedprioritert i Norge. Etter at kvalitetsreformen kom har det blitt stadig vanskelegare å ta høgare utdanning i fengsel. MIDTEN

Venstreaktiv To venstrefolk koblar i ei ny bok saman Marx og liberalisme, og Attac og individualitet. Slikt vert det krangel av. Er det i det heile tatt mogeleg å foreine sosialisme med livsnytarfilosofi? Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

SIDE 18

Mobilsuksess Fire unge bergensstudentar har dei siste månadane fått stor merksemd rundt nettstaden dei driv om mobiltelefonar. Dei store mobilselskapa les nøye artiklane som dagleg tikkar ut frå den vesle hybelen på Möhlenpris. SIDE 11

Klar til kamp Aldri før har fleire kjempa om å bli ny rektor ved Universitetet i Bergen. Leiv Sydnes og dei to andre rektorkandidatane, Sigmund Grønmo og Rune Nilsen, lada opp med kameratsleg bowling. SIDE 4, 6 OG 7


APARTE

6. april 2005

PUBLIKUM ER MED. Det nyttar ikkje å vere sjenert når klovnen Herrey byr opp til dans.

GLITRANDE ARTISTERI. Verdas beste luftakrobatar oppheva tyngdekrafta.

STUDVEST

EIT LITE STYKKE NOREG? Elefantar i Bergen er ikkje kvardagskost.

Sirkus til folket Ein uvant dunst breidde seg over urbane studentar på veg til lesesalen før helga. Eit vårteikn sikrare enn hestehov og påskeferie reiste seg ved Store Lundgårdsvann. Tekst: INGVILD KJØLSDAL ingvild@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

REDAKSJONEN

I det dei første akrobatane entra manesjen slo det meg kor lenge sidan det var eg hadde vore på sirkus. Barnleg begeistring kjendest bytta ut med beundring der luftige akrobatar sveva over oss. Dei visuelle inntrykka vart forsterka av eit lys- og lydshow eg ikkje kan minnast frå eigne barneår, og klovnane beviste nok ein gong at vi lar oss lure og underhalde av dei same gamle triksa. Sirkus har gjerne fått rykte på seg for å vere banal underholdning. Uflidde austeuropearar dansar som dresserte apekattar for eit publikum utan omtanke for den enorme innsatsen som ligg bak. Ei fasade av glamour som bleiknar så snart artistane bevegar seg ut av den opplyste manesjen. Ute i verda er sirkus big business, og sirkusartistane blir reikna som kunstnarar. For det er jo nettopp kunst det er! Blant dei over 1600 som overvar kveldens førestilling var det ikkje mange studentar å skode. Det skuldast nok heller billettprisar opp mot 400 kroner enn fineveret som openberra seg over Bergen akkurat denne søndagen. På den andre sida er det ikkje kvar dag ein opplever artisteri av slike dimensjonar. Det at barna inne og demonstrantane utanfor hadde forskjelleg syn på kor vidt dyr på sirkus er naudsynt, verka ikkje å leggje nokon dempar på Sirkus Merano, som nok ein gong la ut på landevegen etter ønske om vel møtt - til neste år. S

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

ANSVARLEG REDAKTØR: Øyvind Lefdal Eidsvik Telefon: 48 18 26 56 NYHENDEREDAKTØR: Heidi Torkildson Ryste Telefon: 41 90 99 49 KULTURREDAKTØR: Ingebjørn Bleie Telefon: 414 34 464 FOTOREDAKTØR: Anniken C. Mohr Telefon: 456 62 169

VENTAR I SPENNING. Sirkus må seiast å vere barna sin dag.

NYHENDEJOURNALISTAR: Fredrik Bjørgo Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Stine Irèn Myklebust Austgulen Signe Vinje Kari Wicklund Messel Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Ingvild Kjølsdal

Målfrid Bordvik Sindre Øye Helgheim Siril K. Herseth KULTURJOURNALISTAR: Walter N. Wehus Anja Haukeland Eirin Eikefjord Frode Andersen Geir Kristiansen Frank Lande Ruth Hege Halstensen

Inger Vasstveit Ingrid Handeland Stina Steingildra Jon Holgersen Kristine Gabrielsen Karoline Vårdal Veslemøy Granås Anders Johansen Agnes Rokkan FOTOGRAFAR: Trond Sørås

Per Christian Solheim Marte Vike Arnesen Marthe Svantesvold Rune Ellertsen Jon Are Rakvåg Eirik Kjøde Ødegård Mathias Widgren GRAFISK UTFORMING: Simon Næsse Caroline Gannefors Trude H. Tenold

Tonje Høyberget Torill Henningsen ILLUSTRATØRAR: Monika Tronstad Lina Beate Raknes Åshild Kanstad Johnsen ANNONSER: Jørgen Yri Tlf. 938 09 069 Caroline Gannefors Tlf. 934 96 714

annonse@studvest.no VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.


STUDVEST

MEININGAR

6. april 2005

Valets vinnar •• Hundre menneskje møtte opp på presentasjonen av dei tre mennene som kan bli ny rektor neste veke. Snittalderen var høg blant dei frammøtte. Studentane uteblei.

•• Forsåvidt bra, og skummelt nok, har studentane stor påverknad på kven som blir rektor. Bra, fordi vi er den desidert største gruppa av arbeidstakarar her på bruket. Skummelt, fordi så få stemmer. I rektorvalet for sju år sidan stemte kring 750 studentar - av totalt 15.000. Berre i Utsira kommune har ei stemme meir å bety for kven som får toppjobben enn blant studentane ved Universitetet i Bergen. Om deltakinga held seg, er dei studentane som stemmer valets vinnarar.

•• Ein slik representasjon er verken studentane eller

Illustrasjon: MONIKA TRONSTAD

Universitetet som heilskap tent med. Om ikkje studentane blir meir engasjerte, er det like godt å spørre om vi fortener så stor påverknad. Om vi ikkje bryr oss, bør vi heller ikkje forvente å bli brydd om. Eit alternativ kan vere å gje mandatet til Studentrådet, som i alle fall oppnår litt høgre valdeltaking.

•• Etter mykje bråk gjekk Stortingsfleirtalet tidlegare i år inn for at rektor framleis kunne bli demokratisk vald. Vi bør vise at det var klokt. Stemmetalet både blant tilsette og studentar vil bli observert også utanfor UiB.

•• Men skulda for det labre engasjementet ligg ikkje berre hos studentmassen. Først tre timar før presentasjonsmøtet til dei håpefulle rektorane, vart datoen for hendinga sendt ut på e-post til alle studentar og tilsette. Klokkeslettet og plasseringa kom på e-post ettermiddagen før. Igjen viser UiB at fagre vyer om formidling og kommunikasjon framleis har eit stykke igjen før nokon bør skryte. Formidling til dei utanfor universiteta er viktig. Formidling til dei innfor er jamvel viktigare.

Master haster •• Studvest skriver i dag om hvordan en forsinket masteroppgave fører til at du stryker: Bruker du for lang tid, mer enn to år, er det synd for deg.

•• Det er en viss logikk i det: Dess mer tid du bruker på oppgaven, dess bedre blir den. For rettferdigheten sin skyld er det klokt å tidsbegrense masteroppgaven, selv om det fører til at mange ikke får den karakteren de vil. Både fordi det gir et tidsmessig likt utgangspunkt, og fordi flere og flere vil ha en mastergrad. Det øker presset på få masterplasser. Veteraner bør ikke ta opp plassene.

•• For en gangs skyld har Kvalitetsreformen ført til mer selvstendig ansvar for studenten - ikke mindre.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Ikke så hypp på å feire Norge etter 1905? Gjør det motsatte da vel!

Sprett champagnen Fredrik Bjørgo Nyhendejournalist fredrik@studvest.no

KOMMENTAR Innimellom «Viljens triumf» og andre propagandafilmer, viste Cinemateket i forrige uke også åpningsseremonien fra Lillehammer-OL. Men det nasjonale showet jeg var blitt ganske henført av som 11-åring, virket nå bare platt, rotete og naivt på meg. Det hadde kanskje sin berettigelse i 1994, som et uttrykk for det sosialdemokratiske lykkelandets siste, nostalgiske krampetrekninger, men virket ganske malplassert i Norge anno 2005. Men 2005 er nettopp året da vi skal se tilbake på de siste 100 årene siden den skjebnesvangre bisetningen i Stortinget den 7. juni. Det selvgode, materialistiske lille annerledeslandet skal virkelig vise verden at vi har gjort oss fortjent til selvstendigheten. Uansett sannhetsgehalten i den offisielle propagandaen, så blir det noe lummert over den, særlig for oss kritiske studenter, når vi ser oss rundt i dagens samfunn. Kan vi bidra med et annet perspektiv? Kan 1905 ses på som noe annet enn innledningen av det siste kapitlet i sagaen om Norge.

STUDVEST FOR 60 ÅR SIDEN løpet av de syv korte månedene som er gått siden frigjøringen, er mer enn 7000 studenter immatrikulert ved Universitetet og opptatt i den akademiske borgerstand. Hvor mange det er som vil studere og fullende sine studier, det vet en ikke. Men sikkert er det, at mange, mange unge, målbevisste og flittige studenter nesten holder på å sprenge lesesalene i Oslo og Bergen. Oslo og Universitetet er allerede så

For var ikke 1905 også enden på forrige kapittel? Kong Oscar IIs tidsalder, som i Sverige faktisk går under navnet «den oscarianske tid» og bringer med seg minner om Christian Michelsen-aktige konsuler i kjole og hvitt, det gode liv på lyststeder som Gamlehaugen, studenter i snipp og stråhatt, et liv i bølgende valsetakt, yndige småpiker som hentet ut av en Blenda-reklame eller Astrid Lindgrens «Madicken på Junibacken» og barføtte smågutter á la Emil i Lønneberget som henger på grinda for å tjene noen ører når fintfolk kommer kjørende. Det var en urettferdig, men sjarmerende tid, den gang man ikke «gikk

For var ikke 1905 også enden på forrige kapittel? Kong Oscar IIs tidsalder, som i Sverige faktisk går under navnet «den oscarianske tid» på, men lå ved» universitetet og da grunnvollen for norsk kultur ble lagt av Grieg, Ibsen, Bjørnson, Munch og Nansen. 1905 var slutten på denne fantastiske fin-de-siecle, denne forsinka slutten på et århundre, som i Europa ellers strakte seg helt fram til første verdenskrigs katastrofe.

Etter kroningen i Trondheim i 1906, som var en grandios avskjed med de gamle former, kom «den nye arbeidsdagen» med vannkraft, industrireisning, Arbeiderparti-regjeringer og i 1907 den første rettskrivingsreformen som skilte dansk og bokmål fra hverandre. 5 år etter unionsoppløsningen var de døde alle sammen, Grieg, Bjørnson, Ibsen, Kieland, Lie og arvefienden Oscar 2. Den nye tid var strengere og alvorligere, som «Ja, vi elsker», krigen og Einar Gerhardsen. Burde ikke vi som ønsker en annerledes 100-årsmarkering ta fram denne epoken fra historiens klesskap, enten den 7. juni eller en annen deilig sommerkveld, lage et oscariansk fin-de-siecle-kalas i Gamlehaugens aristokratiske park, iføre oss stråhatt, benklær, vest, spaserstokk eller fotsid kjole, diger hatt med slør og parasoll, valse ivei mens vi spretter champagnen til ære for en tapt gullalder, hvis pris synges i Norges første nasjonalsang (melodi som i Wergelands «Vi små en alen lange»): Norges Skaal, tredje vers: En Skaal for Dig, min kjække Ven, Og for de norske Piger! Og har Du en, saa Skaal for den! Og Skam faae den, som sviger! Og Skam faae den, som elsker Tvang Og hader Piger, Viin og Sang! En Skaal for Dig min kjække Ven, Og for de norske Piger! S

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN overfylt av studenter at det vanskelig er plass til flere. Vestlandsstudentene søker i stadig større grad hit til Bergen, istedenfor som før til Oslo. Bergen er på god vei til å bli en universitetsy, og en studenterby, med et godt og høytliggende studentmiljø. (Fra leserbrevet «I dag» undertegnet S.W. Studvest nr.1, 1945)

Dei fleste måtte leggje merke til at det var eit stridsårsmøte i Noregs Mållag i sommar. Aviser som elles ikkje utmerkar seg med interesse for målsaka hadde kjempeoppslag der striden mellom dei ulike målsyna på Landsmøtet vart blesne opp til store høgder. Andreas Hompland i Dagbladet trødde vel lengst uti med oppslaget sitt om «Olsokstalinismen».

Bak interessa denne gongen ligg det mest av alt at målrørsla dei siste 5-10 åra har eggja til strid. Språkfredspolitikken er nå ei mindretalsline i Noregs Mållag. Dette har, saman med den allmenne skjerpinga i klassekampen, ført til at NM er ei rørsle i veldig framgang. (Fra artikkelen «Olsokstalinisme eller politiske motsetninger?», Studvest nr. 13/14, 1975.)

3


NYHENDE

6. april 2005

STUDVEST

UNGE SKYR DET OFFENTLIGE Bare hver tyvende økonomistudent sikter mot jobb i offentlig sektor. I en spørreundersøkelse utført i regi av NHH-symposiet sier 9 prosent av rundt 1000 økonomistudenter at de sikter mot privat sektor. Undersøkelsen er gjort blant studenter i Norge, Sverige og Danmark, og interessante oppgaver og godt arbeidsmiljø er viktigst når studentene skal begrunne valg av arbeidsgiver. At jobben har høy status er kun viktig for 24 prosent av studentene, skriver Aftenposten.

REKLAMEKAMP OM STUDENTENE I fjor brukte norske læresteder 256 millioner reklamekroner i jakten på nye studenter. Det er ny rekord og en voldsom økning fra 2003, skriver Dagsavisen. Universitetet i Oslo (UiO) har som det eneste universitetet i landet økt reklamesatsingen betydelig det siste året. I fjor brukte universitetet vel 2,8 millioner kroner på studentreklame. Omtrent halvparten av potten gikk til reklame på kino, nett og sporveiene. Siden 1996 har Universitetet i Oslo mistet ca. 8.000 studenter. Nå bruker de omtrent hundre reklamekroner per student for å tiltrekke seg flere. I Bergen er innsatsen 60 kroner per hode, mens NTNU i Trondheim ligger på topp blant universitetene med 230 kroner per student.

SANKER STEMMER. (f.v.) Leiv Sydnes, Rune Nilsen og Sigmund Grønmo kjemper om å smykke seg med rektortittelen. Her med Nilsens prorektorkandidat, Gerd Kvale.

BØTER FOR TREG SENSUR Treg sensur er et stort problem for studenter som venter på eksamenspapirer. Nå innfører NTNU tøffe bøter som fagmiljøene må ut med når de somler, det skriver Adresseavisen. Hvis fagmiljøene ikke umiddelbart får fart på sensuren, vil det svi grundig på pungen allerede til neste år. NTNU kommer til å gi straff for hver eneste oppgave som er mer enn én uke forsinket. For høsten 2004 ble det sensurert 37 500 eksamener ved NTNU. Ved 18 prosent av oppgavene var sensuren forsinket. Det er ennå ikke bestemt hva straffen vil bli for hver forsinket oppgave, men universitetsdirektøren foreslår en sum på mellom 1000 og 5000 kroner. Skulle NTNU velge den siste løsningen, betyr det sensurbøter for utrolige 34,5 millioner kroner bare for høstsemesteret 2004. Ordningen vil tre i kraft allerede i år, og for hver forsinket oppgave til våreksamen i år, blir beløpet trukket fra tildelingen til fakultetet for 2006.

BRÅK FOR 1,2 MILLIONER PÅ NHH Uro i timen og lite respekt for forelesningstider har blitt et problem på førstekull på Norges Handelshøyskole (NHH), det skriver Bulle. Flere forelesere er lei av førstekullistenes barnslige oppførsel. Jan Ubøe er en av foreleserne som har fått nok av ukulturen blant førstekullistene. - De første ukene var jeg rimelig het om ørene. Når det gjelder uro er dette det verste kullet noensinne, sier Ubøe, som foreleser i statistikk. Professoren forklarer videre at flere studenter har klaget på at de ikke får med seg undervisningen på grunn av all støyen i timene. Han tror at bråket kan skyldes økningen i antall studenter på førstekull, men at dette ikke er hele forklaringen. Sammen med førsteamanuensis Per Manne har Jan Ubøe satt opp et regnestykke for det han mener er kostnaden av bråket. - Når forelesningene blir forsinket med ti minutter hver eneste gang har jeg regnet ut totalkostnaden til 1,2 millioner, forklarer professoren.

4

Rektorvalg på nett Når den nye rektoren skal velges den kommende uken, erstattes stemmesedler og papir med brukernavn og elektronisk stemmegivning på nett.

nisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, der man har hatt elektronisk valg siden 2001. Du benytter deg av samme brukernavn og passord som i Studentportalen, og følger instruksjonene som blir gitt på valgsidene.

Tekst: SINDRE ØYE HELGHEIM sindre@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

SUKSESS PÅ HIB

Årets valg blir det første elektroniske valget i Universitet i Bergens (UiB) historie. Hensikten er å øke stemmeoppslutningen og spare utgifter på arbeidsmengde og materiell. – Elektronisk valg er først og fremst mindre ressurskrevende med tanke på alt papirarbeidet med den tidligere valgformen. Men ved å gjøre det enklere å stemme, regner vi også med økt oppslutning, sier Per Gunnar Hillesøy, sekretær for valgstyret ved UiB. Systemet som skal brukes ved valget er utviklet ved Norges tek-

Stemmedeltakelse blant studentene i Bergen har fra før vært oppsiktsvekkende lav. I 2001 benyttet kun 2 prosent av studentene stemmerettigheten ved valg av ny prorektor. Ved årets rektorvalg teller studentens stemmer 25 prosent og om det også i år blir lav oppslutning, har hver stemme stor betydning. For øvrig teller akademikernes stemmer 59 prosent og øvrige ansattes 16 prosent for resultatet. På Høgskolen i Bergen (HiB) hadde man i høst suksess da valg av Studentparlament for første

Heidi Torkildson Ryste Nyhenderedaktør heidi@studvest.no

KOMMENTAR Det viktigste er ikke at du stemmer, men at du vet hvem du stemmer på. De har mange fellestrekk, de tre rektorkandidatene. Tre gråhårede menn i det noen vil kalle sin beste alder.

gang ble gjennomført elektronisk. Stemmeoppslutningen for parlamentsvalget ved HiB gikk opp fra 8 prosent i 2003 til vel 30 prosent i 2004. – Du treffer studentene på nettet. Det er viktig å gjøre det så enkelt som mulig for studentene å stemme for å nå flest mulig. Slik sett hadde vi veldig gode erfaringer med denne valgformen, sier tidligere medlem av Studentparlamentet og valgansvarlig, Tommy Torset Helland. 900 UTEN STEMMERETT

– Vi regner med at de som stemmer, har et forhold til hvem og hva de stemmer på. Det er viktig at stemmegiverne oppsøker informasjon selv. Primær informasjonskilde om valget og kandidatene er nettsidene for studenter og ansatte, og vi håper informasjonen vil bidra til å få et best mulig valg, sier Hillesøy.

Du kan ikke stemme uten en elektronisk konto ved UiB. Omkring 900 studenter har ennå ikke opprettet en slik konto, og står uten alternativer til å stemme på ny rektor. – Eneste oppfordringen jeg kan gi er å skaffe konto før valget er ferdig, avslutter Hillesøy. S

Rektorvalg 2005 • Du kan stemme ved rektorvalget fra 6. april til og med 14. april. • Andre valgomgang går mellom 15. og 21. april mellom to kandidater dersom ingen av kandidatene får mer enn 50 prosent av stemmene i første omgang. • Les mer om kandidatene i ukens Studvest eller på http:// uib.no/ansatt/valg2005/

Tre like menn Sannsynligvis ville du ikke gjenkjent noen av dem på gata. Men du vil tidsnok få et forhold til en av dem. Sigmund Grønmo, Leiv Sydnes eller Rune Nilsen vil snart få svært mye å si for studiehverdagen din. Vet du ikke hvem du skal stemme på? Det er ikke bare din skyld. «Det viktigste er ikke hva du stemmer, men at du stemmer» skri-

ver leder av Norsk Studentunion i Bergen, Sigrid Melhuus, til alle studenter ved universitetet. Det er i beste fall klønete formulert. Om velgerne ikke har noe forhold til kandidaten de stemmer på kan de like gjerne la være å stemme. Dersom valgdeltagelsen stiger i år fordi flere stemmer som følge av elektronisk stemmegivning, er ikke det nødven-

Er valgstyret redde for at studentene faktisk skal engasjere seg og påvirke valget? digvis noen demokratisk seier. Om noen vil klappe seg på ryggen og


STUDVEST

NYHENDE

6. april 2005

Fem om rektorvalget 1. Vet du hvem som stiller til valg som rektor? 2. Hva er den viktigste oppgaven til rektor? Fred A. Lithsheim (22) Juss 1. Jeg har bare sett ansiktet deres på en plakat nå nettopp. Har tenkt å engasjere meg mer

Stryker ved for sein innlevering Studenter ved Mat.-nat stryker dersom masteroppgaven ikke leveres innen normert tid. Nå vurderes det å innføre ordningen på de andre fakultetene også.

etterhvert. 2. Han må klare å balansere mellom å oppmuntre til flittighet og få studentene til å gjøre sin plikt. Eivind Ellingsen (22) Juss 1. Ingen anelse. Det er litt tidlig enda. 2. Si det. Han må iallfall være en god leder. Rannveig Nygård (26) Master i sosialantropologi 1. Nei, men vet at det er tre stykker. 2. Han må ha økonomisk innsikt, og kunne høre på studentene. Kjerstin Longva Nilsen (23) Biologi 1. Det er tre stykker, jeg har sett plakaten. 2. Å faktisk greie å se ting fra studentenes side, og ikke bli så opphengt i hva som til enhver tid er de politisk korrekte prioriteringene. Vidar Nøstvold (27) Økonomi 1. Det er prorektor Rune Nilsen, den gamle akp-mleren Sigmund Grønmo, og viserektor og kjemiprofessor Leiv Sydnes. Sistnevnte går alltid rundt i en brun jakke.

– Foreløpig er det en prøveordning på Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet (Mat.-nat). Dersom ordningen også innføres på andre fakultet, vil det være i tråd med Utdanningsutvalget ved Universitetet i Bergen sin anbefaling, sier Asbjørn Bjørnset, seniorrådgiver ved Seksjon for studiekvalitet. For de studentene som allerede har et år med faglig forsinkelse, vil stryk på masteroppgaven innebære at de ikke får mer lån og stipend.

Andengaard og dos Santos Mesquita er ikke overrasket over det positive resultatet. – Til nå har jeg tatt alt på normert tid, og det gjelder flesteparten av de jeg begynte samtidig med også. Selv om jeg ikke har begynt på masteroppgaven enda, har jeg inntrykk av at de aller fleste er i rute og vil levere oppgaven på normert tid, sier Ole Andengaard. Medstudenten, Michel dos Santos Mesquita, har begynt på masteroppgaven, og også han har som målsetning å bli ferdig med masteroppgaven før fristen som er juni 2006.

REALISTISK FRIST

KNAPT MED TID

Mastergradsstudentene Ole Andengaard og Michel dos Santos Mesquita studerer begge geofysikk på Mat.-nat. Trusselen om stryk dersom masteroppgaven ikke er levert innen normert tid, synes ikke å skremme studentene. – Man får jo alltids levert noe, så egentlig er det ingen reell fare for å stryke, sier Andengaard. Også Michel dos Santos Mesquita synes ordningen er bra. – I Brasil, hvor jeg har studert tidligere, kan man ikke gå på masternivå utover de to årene mastergraden er normert til. Derfor har jeg tatt det for gitt at det er slik her også, sier han.

Selv om progresjonen for disse studentene er god, innrømmer de at tiden de har på masteroppgaven kan være knapp. – Ett år er ikke lenge når mye tid går med til å lære de dataredskap som er nødvendige for oppgaven. Selv begynte jeg på masteroppgaven før jeg egentlig skulle, for å ha litt ekstra margin, tilføyer Michel dos Santos Mesquita. Også Asbjørn Bjørnset innrømmer at den raske progresjonen tidlig i masterstudiet ikke nødvendigvis vil gjelde arbeidet med masteroppgaven. – Arbeidet med masteroppgaven har tidligere vist seg å være en flaskehals. Det blir spennende å se om tendensen til bedre gjennomføring også vil slå ut på arbeidet med masteroppgaven, sier han.

Tekst: KARI WICKLUND MESSEL kari@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

RASKERE MASTERGRADSSTUDIER

2. Det viktigste er å legge til rette for god forskning. Drit i studentene.

En fersk undersøkelse kan sies å rettferdiggjøre en eventuell ny innleveringspraksis. Den viser at studenter som begynte på mastergraden etter kvalitetsreformen tar flere studiepoeng de to første semestrene på graden enn studentene på hovedfag gjorde.

glede seg over økt valgdeltagelse må de gjerne gjøre det, men mange studenter tar sitt valg på grunnlag av en minimal mengde informasjon. I år er det ikke studentenes feil. Det har vært nok debatter og presentasjonsrunder av rektorkandidatene, problemet er bare at studentene ikke vet om dem. Det eneste arrangementet valgstyret har annonsert gjennom e-poster til studentene, er en presentasjon på Jussbygget. Den

beskjeden kom 4. april, men uten dato for arrangementet. Dagen etter ble det gitt beskjed om at presentasjonen var samme dag. Dette hadde vært uholdbart i enhver annen valgsammenheng, og en kan spekulere i om valgstyret har vikarierende motiver for å gjøre en så dårlig jobb. Er valgstyret redde for at studentene faktisk skal engasjere seg og påvirke valget? Resultatet av den sparsommelige informasjonen som har kom-

SKYFRI HIMMEL. Masterstudentene i geofysikk, Michel dos Santos Mesquita og Ole Andengaard, tror ikke det blir noe problem å bli ferdig med masteroppgaven på normert tid.

Bjørnset mener at kvalitetsreformen ikke kan ta all æren for den forbe-

drede studieprogresjonen på masternivå. -Vi kan ikke med sikkerhet si at det er kvalitetsreformen som er årsaken til resultatet. Ved innføringen av reformen ble det derimot laget nye studieplaner, og i disse vektla man en tydeligere studieprogresjon, sier Bjørnset. S

met studentene til gode er pinlige debatter á la Studentersamfunnets rektordebatt om forskning. Bare 11 mennesker, utenom arrangør og kandidater, fylte det store auditoriet på Realfagbygget. For første gang er det tre personer som vil bli rektor ved Universitetet i Bergen. Det er sunt for universitetet at rektorjobben er så attraktiv. Men konkurranse til tross, valgkampen har vært slapp. Den har vært preget av at kandida-

tene er mer opptatt av å ikke støte hverandre enn å få frem forskjellene mellom dem. Det er synd at en viktig valgkamp blir amputert av manglende informasjon. For det er store forskjeller mellom kandidatene, og hvem av de som blir valgt vil ha mye å si for deg. Hvor vanskelig er det å sende ut en oversikt over alle debatter og anledninger til å møte rektorkandidatene? Det hadde i hvert fall gitt

FLERE ÅRSAKER

Studieprogresjon Avlagte studiepoeng per masterstudent i høstsemestrene siden 2000: • Kull 2000: 32,3 • Kull 2001: 34,3 • Kull 2002: 37,4 • Kull 2003: 43,0

studentene forutsetninger for å ta et bevisst valg. Nå framstår de tre rektorkandidatene som nettopp det de ønsker å unngå: tre middelaldrene menn som det er vanskelig å skille fra hverandre. S

5


NYHENDE

6. april 2005

Rektorkampen Tre rektorkandidatar, ein ukjend arena. Studvest tok med dei tre rektorkandidatane på eit område der studiepoeng ikkje tel. Bowlingbana. Tekst: YNGVE GAREN SVARDAL og MÅLFRID BORDVIK yngve@studvest.no og malfrid@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

Denne tysdagen er fyrste gong dei tre rektorkandidatane set sin fot i ein bowlinghall. Men det er ikkje fyrste gong rektorkandidatane er med på idrettsarrangement. – Eg var med på studentmeisterskapen i utandørs ludo i 1969, kan Rune Nilsen fortelje. Ingen nybyrjarar innanfor studentidrettane, altså. Samstundes som rektorkandidatane bowlar, er det pensjonist-bowling i same lokale. Aldersmessig skil ikkje rektorkandidatane seg ut, men kleskoden blir brutt på alle punkt. Dress og slips høyrer ikkje heime på ein slik arena. Medan rektorkandidatane kjempar for å unngå at kulene havnar i renna, er Studvest usportslege nok til å bryte inn med spørsmål. – Korleis vil studentane merke at du er kome til makta? – Eg vil invitere til samarbeid gjennom opne møter. Studentane er ei viktig drivkraft, seier Sigmund Grønmo. – Å få med seg den store massen av studentar er ei utfordring. Dei kan gje gode innspel på utviklinga av dei einskilde faga, legg Rune Nilsen til. Leiv Sydnes er meir opptatt av direkte kontakt med studentane.

– RETT OG PLIKT TIL FORSKING

– Studentar og tilsette må møtast på likefot. Eg vil kome i meir uformell kontakt med studentane på instituttnivå, slik at dei kan gi uttrykk frå sin ståstad. Medan rektorkandidatane legg ut om visjonane for sitt framtidige UiB, går den uformelle bowlingturneringa sin gang. Dei tre uerfarne bowlarane syner overraskande gode takter på bana. Engasjementet er på topp, ingen vil tape denne prestisjefylte duellen. Å seie at alle kjeglene går ned i kvart kast er likevel ei overdriving. Leiv Sydnes røper at han har mottatt nokre bowling-tips i løpet av påska. – Eg prata med dottera mi i ferien, og etter det ho har fortalt, har eg skjøna at poenget er å sleppe kula, forklarar han engasjert. Rune Nilsen ligg dårlegast an av dei tre på bowlingbana, men tar det med godt humør. – Eg håpar at valet ikkje vert avgjort her. NYOPERERT PASIENT

Når Studvest dreiar temaet inn på kvalitetsreforma, er alle tre rimeleg einige. Den er bra, men med rom for forbetringar. – Eg vil setje ned ein breitt samansett komité for å drøfte reforma, seier Grønmo. – Det har vore ei god pedagogisk utvikling, men eg føler at kvalitetsreforma skapar problem for forskinga, seier han.

STUDVEST

Rune Nilsen er samd. – Kvalitetsreforma har forbetra institusjonane, men den er ikkje fullfinansiert. Den er ressurskrevande. Forskarar slit under reforma, seier han. – Ja, eg har endåtil møtt forskarar som er utan midlar til å forske med, skyt Sydnes inn. – Nett no er kvalitetsreforma som ein nyoperert pasient som skal finne att kjensla og oppdagar at det er saumar som må forbetrast, held han fram metaforisk. – Eg har sjeldan sett ei reform der politikarane har sagt korleis det skal vere utan å snakke med fagmiljø om det, seier Leiv Sydnes. UiB har som uttalt mål å kome med på lista over dei 200 beste universiteta i verda, og dei tre rektorkandidatane er einige om at den beste måten å gjere dette på er gjennom internasjonalisering. – Internasjonalisering byrjar med å invitere fagfeller til Bergen. Å bruke nettverket sitt er det viktigaste ein gjer, seier Sydnes. – Internasjonalisering er viktig, difor opprettar eg ein eigen viserektor for dette formålet, legg Grønmo ut mellom slaga i bowlinghallen. FÆRRE FAG?

Rune Nilsen er meir opptatt av å fokusere på internasjonalisering på masternivå. – Internasjonalisering på master-nivå vert lagd merke til i utlandet, me må ha eit godt forskarmiljø. Og etterkvart må me fokusere på færre ting. – Men UiB skal framleis ha stor fagleg breidde, skyt Grønmo inn. Nilsen er for å ta vare på småfaga, men han meiner at ein ikkje kan ha 150 ulike forskningsprosjekt på eit institutt utan eit overordna tema. Som den observante lesar har merka seg, har det vore mykje prat og lite bowling. Ingen av rektorkandidatane vågar å kaste kula, i frykt for å gå glipp av kva motparten seier til Studvest. Tonen dei i mellom er likevel ganske så jovial. Dei største skilnadene mellom kandidatane er å finne i stilen deira. Grønmo ynskjer ein kritisk gjennomgong av kvalitetsreforma, medan internasjonalisering er hjartesaka til Nilsen, som har arbeidd med dette på Universitetet i nærare 25 år. – Vi er alle ulike personar som vektlegg ulike ting, understrekar Sydnes. Sjølv definerer han seg som meir utadretta enn dei andre kandidatane. Før det endelege klimakset i bowlingkampen må diverre Rune Nilsen gå. Han skal

LATTERMILDE. Sigmund Grønmo (t.v.) og Rune for galleriet?

på eit møte i Glasgow. Kampen går likevel vidare og til slutt vert det kåra ein vinnar blant dei to attverande. Sigmund Grønmo vinn ein

Dei viktigaste kampsakene til rektorkandidatane frå pr Sigmund Grønmo • Rektoratet bør utvides og styrkes. Det legges opp til at rektoratet skal bestå av rektor, prorektor og to viserektorer. • Forskningskvaliteten må styrkes, med sikte på at fagmiljøenes forskning kan ha mulighet til å bli internasjonalt ledende. • Likestillingsarbeidet må videreføres og styrkes. Særlig viktig er det å legge til rette for fleire kvinnelige professorer. Kjelde: www.uib.no/info/program-gronmo.htm

STORE VISJONAR. Mellom slaga på bowlingbana skisserer Rune Nilsen (t.v), Sigmund Grønmo (midten) Og Leiv Sydnes framtida til UiB. 6

Leiv Sydnes • Universitetet skal være ein forskningsinstitusjon der viktige problemstillinger på mange fagfelt blir underkastet kritisk gransking for å avdekke ny kunnskap selv om nytten er uklar. • Det skal derfor arbeides målbevisst for å sikre at studentene opplever tiden ved Universitetet som stimulerende, givende og utviklende både faglig og menneskelig. • Ordningen med valgt dekanat ønskes beholdt. Kjelde: www.uib.no/info/ Programpunktsydnes.html


STUDVEST

NYHENDE

6. april 2005

Nilsen er gode vener i dag, men er det berre spel

Kjempar for Grønmo knapp siger. Då kjem det frå Leiv Sydnes: – Ein dårleg generalprøve gir ein god premiere. S

ogramerklæringane deira

– Vi skal verken dele ut vaflar eller buttons. Det vi ynskjer er å få studentane ved Universitetet i Bergen (UiB) til å stemme ved rektorvalet, seier Geir Pollestad, leiar for Grøn Liste. STINE IRÉN MYKLEBUST AUSTGULEN stinei@studvest.no

Rune Nilsen • Studentene skal gis de beste læringsmuligheter gjennom forskningsbasert undervisning på alle nivåer. • UiBs forskning skal synliggjøres ytterligere både på internasjonale arenaer så vel som til studenter og det norske samfunnet. • I vår modell vil ledergruppen på UiB utgjøres av et lite rektorat i nær kontakt med og involvering av fakultetsledelsene. Kjelde: www.uib.no/info/innspill-nilsen. htm

Saman med Sosialdemokratane går Grøn Liste offentleg ut og syner si støtte til Sigmund Grønmo, ein av dei tre kandidatane til rektorvalet ved UiB. Grøn Liste kjem til å dele ut flygeblad og skrive lesarinnlegg saman med Sosialdemokratane for å engasjere studentane. – Vi har tatt ei heilskapsvurdering av kandidatane og etter vårt syn er Grønmo den beste rektorkandidaten for studentane ved UiB. Valdeltakinga har tidlegare vore for slakk, og vi håpar at minst ti prosent av studentane kjem til å stemme ved dette valet, seier Pollestad. Ved UiB sitt rektorval i 1998 var det fem

prosent av studentane som gav si stemme. Valdeltakinga i 2001 var endå dårlegare. Berre 2,5 prosent av studentane røysta på kven dei ville ha som prorektor. Studentrådet ynskjer ikkje å støtte ein kandidat, men dei ulike politiske listene står fritt til å ta stilling til kven av rektorkandidatane dei vil heie fram.

studentpolitikarane må vere synlege. – Skal du stemme ein gong som student ved UiB, så stem no. Det ligg eit ansvar hos oss studentpolitikarar å vurdere kven som set studentane si interesse i fokus. Dette er eit særs viktig val og resultatet vil få konsekvensar for studentane ved universitetet. KAN TENKJE SJØLV

VIKTIG VAL

– I ein debatt uttala Leiv Sydnes at UiB skal gje tilbod til dei studentane som mest sannsynleg vil gjere det bra. Dette meinar vi er ei provoserande haldning som vi ikkje støttar. Grønmo er den som ligg nærast oss politisk, og difor har vi valt å gå offentleg ut og støtte han, seier Jette Christensen, leiar for Sosialdemokratane. Ingen av dei andre politiske listene ved universitetet har tatt stilling til kven av rektorkandidatane dei meinar er best eigna til å vere overhovudet for universitetsstudentane. Christensen meiner dette er eit så viktig val at

Odd Sevje, leiar for Moderat gruppe, meiner at studentane sjølve kan tenkje ut kven dei gjev si stemme til. – Studentane ved UiB er oppegåande menneske som er i god nok stand til sjølv å bestemme kven dei vil gje si stemme til utan å ha ein gjeng med studentpolitikarar hengande over hovudet for å fortelje dei kven som er den rette kandidaten. Vi ser ikkje noko problem i at Grøn Liste vel å dele ut flygeblad for å reklamere for Grønmo, men vi ynskjer ikkje å drive valkampanje for rektorkandidatane, uttalar Sevje. S 7



Det innkalles herved til Kvarterets 21. ordinære Generalforsamling Søndag 8.mai kl 1300. Sted: Kvarteret, Storelogen Foreløpige saker: • Budsjett • Semesterrapporter for Kvarteret • Andre forhåndsmeldte saker. • Valg Frister i forbindelse med generalforsamlingen: • Torsdag 7. april kl 1600 Saker til høring skal være meldt • Fredag 8. april kl 1200 Høringspapirer kommer ut • Torsdag 21. april kl 1600 Frist for svar på høring • Fredag 22. april kl 1600 Høringssvar kommer ut Frist til å melde kandidatur til valg • Tirsdag 26. april kl 1600 Saker til GF må være meldt til Ordfører • Torsdag 28. april kl 1300 Sakspapirer til GF kommer ut Alle henvendelser i forbindelse med Generalforsamlingen leveres RS på: ordforer@kvarteret.no. Vi foretrekker wordformat på filene som sendes inn. Vi ønsker i tillegg til mail en signert papirkopi av saken som meldes lagt i posthylla vår på villaen eller resepsjonen. Høringspapirer vil være tigjengelige fra Det Akademiske Kvarters sekretariat. Kun studenter med gyldig semesterkort er stemmeberettigede på Generalforsamlingen. For Det Akademiske Kvarters Representantskap Kristina Ringheim Ordfører

Ingvild Eide Sanden Varaordfører

MENY


NYHENDE

6. april 2005

STUDVEST

Vil leggje ned Lånekassa Unge Høgre vil at studentar skal kunne ta studielån i banken i staden for i Lånekassa. Tekst: SIGNE VINJE signe@studvest.no Foto: EIRIK KJØDE ØDEGÅRD eirik@studvest.no

– Lånekassa fungerer tregt og byråkratisk i forhold til andre private bankar. I dei private bankane kan ein få lån ved å ta ein telefon. Så greitt er det ikkje med Lånekassa, seier nestleiar i Unge Høgre, Torkild Solli Haukaas.

– LIKE GODE LÅN

– Lånekassa får i dag statlege garantiar, slik at dei kan gje lån med ekstra gode vilkår til studentane. Dersom bankane får denne garantien vil studiefinansieringa bli like god, men servicen og behandlinga vil bli betre, seier Haukaas. Han presiserer at garantien bankane skal få må koma frå politisk hald. – Studentane må ha ein garanti på at dersom noko gjeng gale, så tek staten rekninga. Preben Austgulen, leiar i Unge

Høgre i Bergen, seier dette er eit ideologisk framlegg. – Me syntest ikkje staten skal drive bankane, men ser heller for oss ei ordning der auka konkurranse kan føre til betre service og lågare renter. Etter kvart vil kanskje bankane sjå seg tent med å gje endå høgare lån enn det Lånekassa gjev i dag, seier han. Unge Høgre håpar at moderpartiet Høgre vil ta framlegget inn i stortingsmeldinga, som blir vedteke på landsmøtet, slik at det kan bli lagt fram for Stortinget etter valet.

– LIK RETT TIL UTDANNING VIKTIGAST

Norsk Studentunion er ikkje einige i framlegget frå Unge Høgre. – At bankane skal ta over finansieringa av studentane er ein trussel for lik rett til utdanning, fordi Lånekassa gjev lån utan å krevje nokon garanti. Det gjer ikkje vanlege bankar, seier Linda Ellingsen, velferdsansvarlig i Norsk Studentunion (NSU). Ho syntest timinga på framlegget til Unge Høgre er ganske dårleg. – Det er for tida store endringar på gang i Lånekassa som skal gjere

den meir effektiv. Ein bør i det minste gje dei ein sjanse, seier Ellingsen. Dei andre ungdomspartia ynskjer heller ikkje at bankane skal overta studentfinansieringa. – Me ser at Lånekassa er den første til å sette renta opp, men den siste til å sette ho ned att. Så når rentene er lave, ser me fordelane med at bankane kan gje studielån. Men me vil heller endre Lånekassa enn å leggje ho ned, seier leiaren i Unge Venstre, Lars-Henrik Michelsen. Politisk rådgjevar i AUF, Thor Moland, synes framlegget frå Unge Høgre er tåpeleg. – Unge Høgre burde kanskje tenkje over at det er lettare å få Lånekassa til å ta telefonen litt raskare enn det er å flytte 700.000 brukarar av Lånekassa over til private bankar som skal tene pengar på dei, seier han. Lånekassa er for tida inne i ein stor moderniseringsprosess, blant anna ved å gjera det meste av papirarbeidet elektronisk. – Den nye papirlause Lånekassa vil gjera det meir effektivt og gjeve meir nøgde kundar, seier informasjonssjef i Lånekassa, Wenche Merli. Ho trur ikkje at Lånekassa blir lagt ned med det aller første. – Bankalternativet har blitt diskutert tidlegare av politikarane. Då konkluderte dei med at bankane ville bli dyrare enn Lånekassa. Bankane er profesjonelle på å flytte pengar, men forheld seg ikkje til det same regelverket som det Lånekassa må forholda seg til, seier Merli. S

BETRE SERVICE. Preben Austgulen i Bergen Unge Høgre trur at servicen blir betre dersom studentar kan få studielån i private bankar. Han blir ekspedert av Sølvi Odland.

ally. Third man, Rune Nilsen (picture), will promote research as an important aid to ensure quality teaching at every level. He has a vision that UiB's research will become more visible for students and society in general. - If I am elected I want to invite students to open meetings. Students are an important motivation, Grønmo says. Sydnes envisions more informal association with students, and he wants to meet students where they belong. Whoever gets elected, the winner will have a challenge in seeing that the quality reform is working properly. Sydnes describes this situation as having a recovering patient who is not doing too well. Also, the three candidates agree that UiB should be ranked among the 200 best universities in the world. S

Studvest brings you the most important news in brief. By Alexander Kemp

NEWS

The big game There are three candidates who are all hoping to become the new head of UiB. Studvest has taken them all bowling and asked them to describe their campaign and goals when aiming for the new position. Sigmund Grønmo wants to focus on the quality of research, and he wants UiB's work to be internationally acclaimed. He also wants further focus on gender equality among faculty. Leiv Sydnes is also a strong supporter of solid research work. And he says he will

10

focus on UiB as a place for students to mature academically and person-

ONLINE ELECTION

TOO LATE TO PASS

The new headmaster at UiB will be elected online. This will be the first time this happens in the history of UiB. The aim is to save on work and materials, as well as increase the participation from voters. UiB will apply a system which has been in use at NTNU in Trondheim since 2001. Improvements in participation are needed, since UiB's students have been surprisingly poor when it comes to voting. Potential voters are expected to orient themselves thoroughly among online information about the candidates. S

Students may run a risk of failing courses if their master thesis is not handed in on time. This is already reality at the Faculty of Mathematics and Natural Sciences (Mat.Nat). Student Ole Andengaard is not afraid, and says that one always manages to submit "something", so he doesn't see the possibility of actually failing. The master thesis is traditionally known as a bottleneck among students. As students have become more efficient the last few years, time will show if this will also be the case when it comes to the last leg of the master program. S


STUDVEST

KULTUR

6. april 2005

INTIMKONSERT MED HÅKAN Nei, me snakkar ikkje om ein tett, sveitt kjellar og rolege songar på kassegitar. Men likevel: Etter at han har vore så nær stadionrockar som ein kan bli i Norden, vert det noko i nærheiten av ein intimkonsert med Håkan i Teglverket onsdag 6.april. Svensken bør vera kjent for dei fleste, etter gjennombruddet med «Känn ingen sorg för mig Göteborg» og andrealbumet «Det är så jag säger det». ¬– Det har kosta mykje å få Håkan Hellström til eit såpass lite lokale, men me er veldig fornøyde med å ha fått det til, seier Kristine Kjær i ASF til Studvest.

KUNSTNARAR OG FORSKARAR SAMARBEIDAR Observasjonar i naturen kan danna utgangspunkt for både kunstnerisk og vitskapleg verksemd. No har forskingssenteret Physics of geological Processes ved Universitetet i Oslo knytt til seg to kunstnarar og ein fotograf som på sine måtar bearbeidar det same materialet som forskarane studerer. Dette skriv forskingsmagasinet Apollon. Målet med samarbeidet er todelt. For det fyrste kan kunsten vera ein måte å nå ut til eit støre publikum på. Samtidig kan kontakten mellom yrkesgruppene gjera at dei begge ser på naturen og arbeidet sitt med nytt blikk, og inspirerar kvarandre.

DOKTOR I HAUGE Onsdag 6.april disputerar Knut Olav Åmås for dr.philos-grada ved UiB med biografien om Olav H. Hauge, «Mitt liv var draum», skriv På Høyden. Det har skapa debatt at grada vert levert ved Institutt for informasjons og medievitskap. – Medievitskap har hittil måtta konsentrere seg om dei media som ikkje har hatt andre vitskaplege miljø knytt til seg. Men vi har heile tida halde fast på at boka er det eldste massemediet, og dessutan på fleire vis det viktigaste og høgast respekterte, uttala instituttstyrar ved Informasjons- og medievitskap Jostein Gripsrud til Dagens Næringsliv.

STABIL RENTE I LÅNEKASSA Den flytande renta i Lånekassa har halde seg under tre prosent sidan 1. oktober i fjor, til glede for dei rundt 480 000 tilbakebetalarane. Den vil også verta liggjande på 2,8 prosent etter 1. juli i år. Fastrenta er for tida 3,7 prosent for tre år, og 4,1 prosent for fem år. Fristen for å binda renta i denne omgang er 10. april. Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) er en brukerstyrt og selvstendig organisasjon som dekker velferdsoppgaver til 26 000 studenter ved Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Bergen, Norges Informasjonsteknologiske Høgskole og Bergen Arkitekthøgskole. Vi er totalt 280 medarbeidere Studentdemokratiet i Bergen er en paraplyorganisasjon for de studentpolitiske aktivitetene ved Universitetet i Bergen, SiB, og Norsk Studentunion i Bergen (NSU).

PÅ LOFTET. I lokalene til gründerne bak Amobil.no, Øystein W. Høie og Marius Sørland Eltervåg, ligger de nyeste modellene strødd.

Tester mobiler på loftet På et mørkt og kaldt loft på Møhlenpris tester to bergensstudenter mobiltelefoner i hopetall. – I begynnelsen måtte vi trygle og be butikker og leverandører for å få låne mobiltelefoner til testing. I tillegg fikk vi ofte telefonene i retur og måtte betale for dem på grunn av den minste ripe i displayet. Nå er det de som ringer og trygler oss. Av og til sender de oss mobiler selv om vi sier vi ikke har tid, sier Øystein Wærnes Høie og Marius Sørland Eltervåg gründerne bak amobil.no. På loftets uslipte gulv ligger et 20talls mobiltelefoner strødd foran diverse fotoutstyr. Marius slenger den nye Nokia 7280 i bakken ved siden av resten til ære for Studvests fotograf.

Nettsidene har siden den gang hatt en eksplosiv vekst i lesertallene og leverandørenes iver etter å låne ut sine nyeste mobiltelefoner vitner om hvor langt Amobil har kommet.

get seg opp et hardcore mobilmiljø på Amobils forum. – Der finner man 14-åringer med tre av de nyeste mobilene som koster over 6000 kroner, sier Marius og presiserer at så hekta er de ikke selv.

ENORME PRISFORSKJELLER

I januar fikk Amobil stor oppmerksomhet rundt en av sine prissammenligninger. – Vi sammenlignet de ulike netbutikkenes priser på Siemens SX1. Man kunne kjøpe to SX1 i den billigste butikken for prisen av en i den dyreste og i tillegg ha 300 kroner igjen å dra på fylla for, sier Marius. Prisforskjellen var på hele 2800 kroner og fikk store oppslag i landets største aviser. Kun timer etter avisene ble publisert stupte prisene på alle nettbutikkene.

FØRST UTE

MEST FOR MORO SKYLD

– Det hele startet for rundt to og et halvt år siden. På den tiden fantes det ingen gode mobilsider på nettet. Samtidig var vi generelt interessert i mobiltelefoner og internett, sier Øystein som er ansvarlig redaktør. – Sidene var skikkelig hjemmesnekra til å begynne med og internt kalte vi dem amatørmobil.no. De første årene gikk stort sett alle inntekter til design av sidene. Det ble mye spagetti og løk til middag den tiden, sier Marius.

Amobil er Norges største uavhengige nettsted for mobiltelefoni og har en omsetning på over en million i året. Likevel presiserer de to at de gjør det mest for moro skyld. – Timelønnen vår er nok ikke spesielt høy, men det er utrolig gøy. Det er ikke oppvaskmaskiner vi tester heller. Mobiltelefoner er gøy og de har mange fete funksjoner. I tillegg er utviklingen enorm og det skjer ting hele tiden, sier Øystein. Marius forteller at det har byg-

STORE VISJONER

– Vi har utviklet mange spennende tjenester siden vi startet opp. Blant annet mobilsøk. Øystein forteller at gjennom dette programmet kan man få vite akkurat hvilken modell som passer best for en selv. - Det er utrolig mye kult man kan gjøre med en slik side, og vi har visjoner om å ekspandere og bli enda større, sier Øystein. – Det går kanskje litt for mye tid. Idag for eksempel, har jeg jobbet fra ni til fire, sier Marius og innrømmer at han kunne ha brukt mer tid på studiene. – Helst vil vi kombinere Amobil med studiene, sier Øystein og forteller at de ikke har tenkt å ende opp som så mange andre studentgründere, som har droppet studiene til fordel for firmaet, for så å sitte igjen med ingenting når det går konkurs.

Studentdemokratiet som er en administrativ enhet under Studentvelferden i SiB søker etter

Organisasjonssekretær Stillingen er et vikariat fra og med 20. juni 05 7. august 06. Den som tilsettes skal ha ansvaret for den daglige administrasjon av Studentdemokratiet og utføre oppgaver for Studentdemokratiets ulike enheter. Arbeidet omfatter bl.a.: - budsjett- og regnskapsarbeid. - å bistå studenttillitsvalgte m.h.t. møteforberedelser, protokollføring og etterarbeid. - å bistå Velferdstinget, Studentrådet og NSUs arbeidsutvalg i det løpende arbeid. - administrativ bistand til Studvest, Studentradioen og Kulturstyret ved behov. Stillingen gir deltakelse i et aktivt og kreativt miljø med spennende og utfordrende arbeidsoppgaver. Den som tilsettes bør kunne arbeide selvstendig, ha utdanning tilsvarende cand.mag.nivå og IT-kunnskaper. Det er en fordel med erfaring fra organisasjonsmiljø. For nærmere opplysninger om stillingen ved henvendelse til organisasjonssekretær Julianne Johnsen, tlf 975 00 028. Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes innen 15. april d.å. til Studentsamskipnaden i Bergen Personalavdelingen, Villaveien 10, 5007 Bergen

S Tekst: ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Studentsamskipnaden i Bergen www.sib.uib.no

11


På Ullersmo har ingen som har tatt høyere utdanning bak murene havnet i fengsel igjen. Likevel blir det stadig vanskeligere å ta høyere utdanning i fengsel. – Det sitter innsatte på lukket soning i Bergen fengsel i dag som vil ta høyere utdanning, men som har vanskeligheter med å få det til fordi systemet ikke er lagt til rette, sier undervisningsinspektør Alfhild Taraldsen når vi ringer til fengselet. På Ullersmo fengsel sitter rådgiver på skoleavdelingen, og leder for Forum for Opplæring innenfor Kriminalomsorgen (FOKO), Jon Erik Rønning og er frustrert. – Etter at kvalitetsreformen ble innført har det blitt mye vanskeligere å forholde seg til universiteter og høyskoler. KRABBETEINER, SÅPE ELLER UTDANNING

Bergen fengsel sto nybygd og klart for innflytting i 1990. Nybygget ble lagt til naturskjønne omgivelser i utkanten av Åsane utenfor Bergen. – Det er de låste dørene som er straffen. Umyndiggjørelsen ved at de ikke kan bevege seg fritt noe sted og ikke kan kommunisere fritt med omverdenen, sier Alfhild Taraldsen i det vi beveger oss fra et bygg til et annet omringet av tidlig vårgrønt gress og kvitrende fugler. Fengselet i Bergen er et av Norges største med mellom 200-300 innsatte til enhver tid. Av disse sitter de fleste på den lukkede delen av fengselet, innenfor murene, mens en liten gruppe sitter i D-avdelingen. Dette er en åpen soningsavdeling som holder hus like utenfor betongmurene.

HØYE MURER. Ikke mange rømmer fra lukket soning i Bergen.

I skolebygget møter vi Jim Tore Salvanes (28) og Frank Holk (22). De to holder på å fullføre videregående utdanning i fengselet og håper å kunne starte på høyere utdanning om et år eller to. – Når du kommer inn her har du følgende muligheter: ta en utdanning, lage krabbeteiner, såpe eller keramikk på verkstedet, eller sove på cellen. For meg var ikke valget vanskelig. Det er verd å ta en utdanning for å kunne komme seg tilbake i samfunnet når vi slipper ut, sier Frank. DÅRLIG SYSTEM

I åttende etasje i Statens hus sitter mannen som er ansvarlig for all opplæringen i norske fengsler, seniorrådgiver i utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland, Torfinn Langelid. – De som bryter en lov bør få en rask re-

aksjon, for så å bli ført tilbake til samfunnet. Hvis vi klarer å gi god støtte i denne prosessen vil det lønne seg i det lange løp. Tap av frihet over lengre tid fører til tap av evne til å fungere i et samfunn, sier han. Langelid har nettopp gitt ut boken «Læring bak murene» sammen med professor Terje Manger ved Universitetet i Bergen. Boken omhandler fengselsundervisningen i Norge og baserer seg på omfattende forskning på området. – Det er et udekket behov for utdanning i fengslene. Både videregående skole og på universitetsnivå. To tredjedeler av alle som kommer i fengsel med påbegynt utdanning, ønsker å ta mer utdanning i fengsel. Grunnskole og videregående opplæring er det som i dag tilbys innsatte i lukket soning. – Utdanning ut over videregående skole

finnes det ikke noe godt system for per i dag. De fangene som går på frigang har muligheten til å reise til utdanningsinstitusjoner, men de som sitter på lukket avdeling har fått det vanskeligere etter kvalitetsreformen, sier Langelid. EIENDOMSMEGLER OG IT-KONSULENT

Tilbake i Bergen fengsel forteller Jim og Frank at undervisningen de får i fengselet er overraskende god. – Folk tenker kanskje at en skoletime i fengsel må bety verstinger og mye bråk, men slik er det ikke. Her inne er lærerne tålmodige og klassene små, helt annerledes enn ute, forteller Jim. Selv kan han tenke seg en IT-utdannelse når han er ferdig med videregående. Frank derimot, vil begynne på BI og bli eiendomsmegler.


(over) INNELÅST. Det er mange nøkler å holde styr på når alle dører er låst. (over, venstre) TRANGT. Det er ikke bare å gå ut for å ta seg en luftepause når man er student i fengsel.

KLASSEKAMERATER. Frank og Jim er svært fornøyde med skolen i fengselet og gleder seg til å ta fatt på en skikkelig utdannelse.

VIL TILBAKE. «Luis» ser fremover og håper å kunne fungere utenfor murene etter endt soning.

Innesperret utdanning – Jeg satser på å komme på frigang når jeg er ferdig med videregående her og da kan jeg reise inn til byen og være med på forelesningene. Å gjøre noe her innefra er vanskelig siden vi ikke har internett, sier Frank. Det er spesielt mangel på tilgang til internett som begrenser de innsattes muligheter fordi mer og mer informasjon blir lagt på nett. – Vi jobber med Justisdepartementet for å finne en løsning med mer nettbasert undervisning. Problemet generelt er at utdanningsreformene fyller kravene til de store gruppene, men ikke nødvendigvis til alle. Kvalitetsreformen er et konkret eksempel på en reform som ikke fyller kravene til en liten gruppe, forteller Langelid i Statens Hus. HÅNDJERN PÅ EKSAMEN

På helt andre kanten av landet er Jon Erik Rønning på Ullersmo oppgitt over politikerprat. – I min tid på Ullersmo har jeg aldri opplevd at innsatte vi har fått igjennom høyere utdanning har kommet tilbake i fengsel. Likevel følger ikke politikerne opp. Kvalitetsreformen har ikke betydd økt kvalitet for de innsatte som vil ta høyere utdanning, sier han. Også Universitetet i Oslo (UiO) har skyld i de nye vanskelighetene ifølge rådgiveren. – BI har vært mye flinkere å følge opp de innsatte enn UiO. Vi føler at UiO mangler samfunnsansvar. Utdanningsinstitusjonene er ansvarlig for å ha et tilbud til alle typer

studenter. Blant annet har eksamensavviklingen blitt mye vanskeligere enn før. Da var det stort sett aldri noe problem for de innsatte å avlegge eksamen her inne. Nå må de inn til byen. Dette betyr å komme på eksamen i håndjern med uniformerte vakter, noe som ikke akkurat skaper en god stemning, sier Rønning. Direktør ved studieavdeling på UiO, Monica Bakken, er enig i at kvalitetsreformen kan ha ført til vanskeligheter for innsatte.

Det er et udekket behov for utdanning i fengslene.

over de samme budsjettene, sier Rønning. Hos Utdannings- og Forskningsdepartementet (UFD), som i neste uke kommer med en stortingsmelding om opplæring i fengsel, får Studvest følgende svar når vi konfronterer dem med mangelen på opplegg for studenter i fengsel: «(...) Det har vært opp til fengselsmyndighetene å legge forholdene til rette for det og få til avtaler med den enkelte utdanningsinstitusjon. Utdannings- og forskningsdepartementet er ikke kjent med at kvalitetsreformen har ført til vanskeligheter på dette området.»

ta fatt i problemene og tenke på fremtiden. Jeg angrer på det jeg gjorde og synes dommen min er rimelig, men trenger å gjøre noe konstruktivt her, sier «Luis». Kilder: «Å lære bak murene» Nordisk kartlegging av fengselsundervisningen, Nordisk Råd, København 2003 «Læring bak murene» Langelid og Manger (red.), fagbokforlaget, Bergen 2005

S Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

TENKER PÅ FREMTIDEN Torfinn Langelid, ved Fylkesmannen i Hordaland

– Det er en generell utfordring for kvalitetsreformen at det er lettere å falle ut for de studentene som ikke er tilstede under undervisningen. Vi prøver likevel så langt det er mulig å tilrettelegge for innsatte, men dette skjer på fakultetsnivå og begrenser seg desverre på grunn av ressursmangel, sier hun. ANSVARSPROBLEM

Bevilgningene til opplæring i fengsel har i de siste årene stått stille, til tross for klare signaler om at det lønner seg for samfunnet å satse på utdanning i fengsel. – Problemet er at disse pengene ikke går

I klasserommet til Bergen Fengsel treffer vi «Luis» (28). Han begynte på høyere utdanning før han kom i fengsel og ønsker å fortsette utdanningen sin til høsten, bak murene. – Om jeg ikke kan gjennomføre utdanningen min her i fengselet må jeg vente til jeg er ute. Det må da være samfunnsmessig nyttigere at jeg starter her inne, sier han. Han er kritisk til at det ikke er noe opplegg for ham i fengselet. – Det virker som om alle tenker at folk med utdanning ikke kan havne bak murene. Alfhild Taraldsen er oppgitt over tilstanden. – De som får størst tilbud i fengselet er de med minst utdanning fra før, sier hun. – Samfunnets ønske om å benytte seg av straff som hevn er primitivt. Utdanning er en konstruktiv måte å bygge opp seg selv på,

Fakta om fengsel • Åpen soning: Eller frigang, betyr at de innsatte bor i åpne anstalter som gir dagspermisjoner til de innsatte for å gå på jobb eller studere ute i samfunnet. Åpen soning får man vanligvis ikke før mot slutten av soningstiden i Norge. • Lukket soning: Det er dette som er det klassiske fengselet. Høye murer, låste dører, ingen kommunikasjon med omverdenen som ikke går via vakter og ingen mulighet for å dra inn til for eksempel utdanningsinstitusjoner. Ingen, eller svært begrenset tilgang på internett.


PORTRETTET

6. april 2005

STUDVEST

UTSTUDERT Studvest presenterer tidlegare bergensstudentar.

Matias Faldbakken (Abo Rasul) Yrke: Forfatter, skrevet «The Cocka Hola Company - Skandinavisk misantropi» og «Macht und Rebel» Studerte: Billedkunst på Kunstakademiet i Bergen

– Ja, jeg studerte billedkunst på Kunstakademiet i C. Sundts gate. – Når da? – Tja, det var vel fra 94 til 98. – Hvorfor ble det Bergen og kunst? – Vel, jeg bestemte meg for kunst som ganske ung... – ...og? – Eh, det ble Bergen fordi jeg ikke kom inn i Oslo. – Så Bergen var egentlig andrevalget? – Øh, ja. – Interessant. Hvordan var du som student da? – Jeg jobbet hardt og festet hardt. Det ble mange sene netter, ja. Vi pleide å møtes på Opera. Dette var før mobilen, så det var liksom møteplassen vår. – Hva med de «sjarmerende» bergenserne? – Tja, de er hyggelige de. Dialekten har nå fulgt etter meg, men den er uansett morsom å gjøre narr av. – Haha, akkurat. Noe spesielt du husker fra studietiden din? – ... – ... – Vel, jeg husker at jeg og kompanjongen min skulle ha utstilling på Ole Bulls plass, der vi skulle gjenskape en scene fra slaraffen-land. – Sjiraff-land? – Hø, nei, sla-raff-en-land. Så, da lagde vi skulpturer av små griser med kniv i ryggen og pølser hengende fra kroppen. Akkurat det bet noen eldre seg fast i. Blant annet ble en høygammel dame, som hadde opplevd en krig, så provosert og mente at det var det verste hun noen sine hadde sett. – Haha. – Haha. – Visste du at, øh, du i følge et dameblad er en... snaddermann? – Høh, jeg har hørt det ja, men det får være opp til Det Nye. – Så, redaktøren min lurte fælt på hvem denne Abo Rasul egentlig er? – Tja...det kom egentlig ganske tilfeldig. Jeg fant det i telefonkatalogen. – Telefonkatalogen? – Ja, ti minutter før jeg sendte manuset til forlaget, fant jeg bare et fornavn og etternavn på arabisk i katalogen. Det hele var egentlig en tilfeldighet. S GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

HÅRFIN. – Du har faktisk veldig sunt hår, sier student og deltidsfrisør Ine Grindheim til Eirik Løkke.

Samfunnet-leder Eirik Løkke er overbevist markedsliberalist. Men hår- og kleskodeksen i Unge Høyre har han aldri lært seg. 14


STUDVEST

PORTRETTET

6. april 2005

Lucky Løkke • Navn: Eirik Løkke, 25 år • Hva: Leder for Studentersamfunnet i Bergen, Prosjektkoordinator i ESIB,1. nestleder i Hordaland Unge Høyre, politisk viseformann i Høyres Studentforening i Bergen og 1. nestleder i Hordaland Europeisk Ungdom. Satt i komiteen som delte ut Studentenes fredspris.

– Jeg har blitt tatt for å være sosialist før jeg har åpnet kjeften. Det tar jeg selvsagt ikke som et kompliment. Da må jeg ta i litt ekstra når jeg sier noe. Eirik Løkke avviser at han bevisst forkler seg for å skjule sin politiske tilknytning. Uansett, til intervju møter han i ei slitt dressbukse og ei t-skjorte fra brannvesenet i Stavanger som han har fått av faren. Og selvfølgelig med tjukt, skulderlangt og ufrisert hår. I dag skal han til frisøren for første gang på ni måneder. – Det er feil å si at jeg ikke bryr meg om hvordan jeg ser ut, for det gjør alle. Det har liksom blitt en kult-greie å ikke bry seg om det. Men jeg bruker veldig lite penger på klær. Jeg har vel kjøpt fire-fem bukser på fire år. Likevel vokser garderobeskapet på grunn av t-skjorter fra Norsk Studentunion, Europeisk Ungdom og andre, forteller Løkke. I det minste er han mer velstelt enn arbeidsplassen sin, kontoret til Studentersamfunnet i Bergen. Men den store mengden ølflasker gir han medarbeiderne skylda for. TRIVES BLANT SVERE

Tidligere var Eirik Løkke jevnlig representert med innlegg i avisene, særlig som ivrig talsmann for norsk EU-medlemskap. Men i det siste har det vært stille. Siden nyttår har han nemlig vært sjef for Studentersamfunnet i Bergen, og skal derfor ikke fronte politiske meninger utad. – Men det er jo ingen hemmelighet hvor jeg står politisk, sier han. Løkke beskriver seg som «liberal, både politisk og økonomisk» og forteller at han blir sett på som litt ekstrem også i Unge Høyre. Hvordan finner han seg da til rette blant studentene, som er kjent for å være mer venstreorienterte enn nordmenn flest? – Undersøkelser viser at SVere og høyrefolk er de som har mest utdanning. Dermed har vi en del felles interesser og felles referanserammer for diskusjon. Da kan jeg leve med at konklusjonene våre er forskjellige, sier Løkke. Hovedgeskjeften hans er i dag en hundreprosentstilling som koordinator i ESIB, en paraplyorganisasjon for europeiske studentorganisasjoner. I tillegg kommer altså ledervervet i Studentersamfunnet samt redaktøransvar for Reform, bladet til Høyres Studentforening i Bergen, og annet politisk arbeid. Og masterstudier i historie. – Jeg håper ikke veilederen min leser dette, men det blir vel å skrive oppgaven den siste uka, sier Løkke. – SUNT HÅR

Sjøl synes han ikke tidspresset er for stort, men

innrømmer at det kan være noe av forklaringa på at han ikke har klart å opprettholde den fysiske formen på det nivået den en gang var. Egentlig skulle han nemlig bli fotballproff, og trente hver dag fram til han var 19 år. Da fant han ut at han ikke kom til å kunne leve av det. – Det krever mye å gå opp på seniornivå. Jeg hadde god løpskapasitet og basisteknikk, men manglet ekstreme ferdigheter. Jeg var verken raskest eller best til å drible og måtte kompensere med hardt arbeid, forklarer han. Veien til frisøren er uansett ingen lang løpetur. I et kollektiv et steinkast unna Samfunnetkontoret bor venninna Ina Grindheim, som har frisørutdanning og jobber deltid som frisør ved siden av studiene. Løkke blir plassert på en krakk foran en svart tv-skjerm som til en viss grad fungerer som speil. – Blir det drastisk? spør fotografen håpefullt. – Vi får se hva frisøren sier, svarer Løkke. Frisøren synes Løkke skal ha langt hår, men påpeker at hun nok må ta vekk litt lengde og tynne ut en del. Før hun legger til: – Ellers har du faktisk et veldig sunt og levende hår, Eirik.

SVere og høyrefolk har felles referanserammer

Eirik Løkke, leder, Studentersamfunnet

Etter flere omganger med saksa har Løkke fortsatt skikkelig mye hår. Men på golvet rundt stolen ser det ut som en mørkebrun katt har tapt et slagsmål, så en del har tydeligvis blitt borte. SKAL BERGE REGJERINGA

noe med at jeg bare dusjer i kaldt vann? spør Løkke, og får bekreftende svar. Kalddusjinga var noe han begynte med en sommer det var så varmt, og har siden fortsatt med fordi han våkner av det. Deretter kommer nok et frisørfaglig spørsmål, denne gangen om bruken av hårstrikk. Løkke er tydeligvis likevel ikke helt uvitende om pleie av utseende. I kollektivet der klippinga foregår bor også SV-politikeren Sigrid Melhuus, som ble NSUleder etter det røde valgskredet i høst. Melhuus og Løkke er begge med i Hordaland Europeisk Ungdom, og før valget ble Løkke beskyldt for å hjelpe Radikal Liste med den hensikt å ramme Sosialdemokratene. Resultatet ble uansett en kraftig styrkeforskyving til venstre. Moderat Gruppe, som Løkke tilhører, minket fra tre til to representanter. En kaldusj det også? – En skal være forsiktig med hva en ønsker seg, sier Løkke. I høst er det uansett et viktigere valg som skal skje. Som førstenestleder i Hordaland Unge Høyre skal Løkke drive valgkamp og jobbe med intern valgkampskolering i organisasjonen. Folket skal overbevises om at den sittende regjeringa er det beste alternativet. Ingen enkel jobb, ifølge de siste meningsmålingene. – Jeg er født optimist, og tenker nok mer med hjertet enn med hjernen. Det ser ikke lovende ut, men det så verre ut for fire år siden. Det hjelper å få være med å påvirke, sier en nyfrisert Løkke.

S Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: MATHIAS WIDGREN mathias@studvest.no

– Det at jeg har så sunt hår, tror du det kan ha

Francisco García Chicote Universitad de Buenos Aires Universitetet i Bergen

KORRESPONDENTEN

Sult En sultende mann som verken klarer å skrive, elske eller spise er hovedpersonen i det jeg mener er det beste verket av Knut Hamsun. Det er en historie der mangelen av både mening, kjærlighet og mat fører til en autonom sirkel av fremmedgjøring av virkeligheten som nesten tvinger den gale sultende til å dø. Hos Hamsun er det ikke bare en hovedperson som går vekk fra samfunnsbåndene, men det finnes også nesten ingen sammenheng mellom ordene og begrepene, slik at alt blir referert på en forvirret måte. Kun to ting er sikre i «Sult». For det første skisserer boka et univers der alt som er fast smelter til luft. For det andre skjer denne doble fremmedgjøringen, som er forårsaket av en brutal fattiggjøring, i Oslo: «Det var i den tid jeg gik omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den.» Boka kom ut første gang i 1890. 115 år senere er Norge et av de rikeste landene når det gjelder livskvalitet. Tilgangen til varer er ikke bare svært høy, men også så bra fordelt at man regner med at det finnes veldig få fattige i landet. Det norske systemet, sammen med det skandinaviske, vises frem som et eksempel for resten av verden. De sosiale, politiske og økonomiske forskjellene mellom Skandinavia og resten av verden er veldig store. Denne ulikheten pleier å skape en slags følelse av selvstendighet, der Norden føler å ha veldig lite å gjøre med andre land. Følelsen av isolasjon skulle nordmenn hatt kun på grunn av fjordene, fjellene og været, men det skjer at mange tror at de lever på Robinsons øy, vekk fra alt og fri for synd. For eksempel ser de ikke at oljen og de andre eksportvarene alltid klarer å overvinne hindringer som fjell, fjord og dårlig vær og har en stor innflytelse på både nordmenns og andres liv. «Sults» beskrivelse av en by som ikke lenger er livsvennlig – men samtidig ikke helt dødbringende, av et samfunn der ingen klarer å få tak i virkeligheten, kunne kanskje spilt en aktuell rolle i dag. Samfunnet ser ut til å ha gått fra en autonom sirkel av sult - der alt går galt, til ei øy av tilfredsstilhet - der alt går bra. At begge bildene er falske er det de har til felles. Forskjellen er den grad av ansvarlighet for forandring folk har i de to ulike situasjonene.

IKKE SKAMKLIPP. Etter grundig omgang med skikkelig frisørutstyr har en god haug med hår havnet på gulvet. Men det er fortsatt mye igjen på hodet til Eirik Løkke. 15


DEBATT

6. april 2005

STUDVEST

Helt vanlige folk Jeg vil med dette svare på Kyrre Kjølner Andersens innlegg om Studentenes psykologiske helsetjeneste (SPH) i forrige Studvest. Etter å ha lest artikkelen, sto jeg igjen med inntrykket av at studenter, som vurderer å oppsøke profesjonell hjelp snarere vil bli skremt bort istedenfor

Jeg reagerte på sammenligningen mellom en psykolog og en kiropraktor: Det hender at en er verre etter en time enn en har vært før, men dette er unntaket!

å bli motivert til å ta steget. Jeg beundrer Andersen for sitt mot til å stå frem og på den måten å vise at det er «helt vanlig folk» som oppsøker hjelp. Selv har jeg gått i terapi i fire år, derav 1,5 ved SPH, og vil utifra denne erfaringen kommentere noen av Andersens utsagn. Det er korrekt at SPH vanligvis ikke tilbyr timer til faste tidspunkt utenom langtidstilbudene (som gruppeterapi). Men så må en ikke glemme hvilken rolle SPH i utgangspunktet tilkommer: Det er et raskt, effektivt og gratis alternativ til å skaffe seg hjelp gjennom fastlegen - som mange studenter ikke har i Bergen. Så selv om terskelen for å gå til psykolog

er høy, er den likevel lavere for oss studenter, siden vi slipper mellomleddet. Dog har SPH ikke kapasitet til å seg av 30.000 potensielle pasienter, slik at behandlingen tilpasses studentenes behov: Noen får en kortvarig terapi ved SPH, mens andre trenger mer langvarig hjelp og vil da etterhvert få tildelt plass hos en psykolog med refusjonsordning i byen, og få oppfølging av SPH i overgangsperioden. Jeg reagerte på sammenligningen mellom en psykolog og en kiropraktor: Det hender at en er verre etter en time enn en har vært før, men dette er unntaket! Skjer det likevel, skyldes det ofte en av to grunner: Enten

får en ikke snakke om det egentlige problemet, eller en er oppe i en krisesituasjon, der det faktisk er å foretrekke å ikke prate om smerten, men å finne trøst hos venner eller familie, som kan gi en annen form for nærhet enn en psykolog kan. For å si det enkelt, så ligger psykologens oppgave i å få i gang prosesser og hente fram innsikter som allerede er nedlagt i en - uten at en helt var klar over det! Til sist et par tips, dersom du ønsker å oppsøke hjelp: Det tar tid å komme i kontakt med SPH ved første henvendelse. Trenger du akutthjelp, oppsøk legevakten! Ikke vent til problemene vokser over hodet på deg! Det er lett gjort å

datert på slike ting, men det kan vel også beskrives som en av oppgavene til Studvest. Ikke driv med død folkeopplysning, men gi oss heller opplevelsen av å kunne se frem til noe.

det er nesten slik at forfatteren burde oppført kildehenvisninger. Det er kanskje på tide at Studvest tar en intern diskusjon om hvilken profil den skal ha, enten føre var eller etter snar. Det å være føre var krever naturligvis virkelig research. Hent gjerne inn meninger utenfra, fremfor alt leserne og så handle deretter. Skulle mine meninger være av interesse, noe de selvfølgelig bør være, så bidrar jeg mer enn gjerne. Tør også å stå for egne meninger i artikler, reportasjer (osv) hvor dette er gjeldende, ikke overta andres meninger og server dem som ens egne. Til slutt vil jeg råde dere til å gjøre mine meninger til deres og ta alt jeg sier bokstavelig.

tenke at de er for små, men det vet du ikke før du har prøvd: Ingen psykolog vil le av deg, og du slipper å gå rundt med usikkerheten. Tillit er veldig viktig i en terapisammenheng: Du gjør deg så sårbar at du vil fortelle ting ikke engang bestevennen din vet om deg. Hvis du tror at du ikke kommer så langt med din psykolog, ta det opp med ham og bytt eventuelt! En betydelig del av jobbingen skjer mellom timene. Det er ikke å anbefale å ha forelesninger o.l. for tett etter en time - og ikke ta opp for vanskelige temaer i eksamensperioden!

MOLEKYLÆRBIOLOGISTUDENT

Gammelt nytt! Nå har det seg slik at jeg som selverklært besserwisser og ledende ekspert på medier ønsker å ta opp en liten sak med redaksjonen i Studvest. Som alle vet er det ikke bare lett å drive studentavis i Bergen, med tanke på de tilrettelagte forholdene og de tilgjengelige midler Studvest har. Men Øyvind Lefdal Eidsvik, er du ikke enig i at det, så langt det går, er bedre å være føre var enn etter snar? Det er nemlig ikke uvanlig at Studvest trykker saker som er godt foreldet når avisen endelig foreligger. Hva kan så årsaken til dette være? Jeg har min mistanke til at det både har med avisens ukentlige utgivelse og med slett arbeid å gjøre. Noen saker er naturligvis vanskeligere enn andre, sakens aktualitet er post mortem når avisen endelig foreligger. Vi

som lesere blir gjort oppmerksom på hva vi eventuelt gikk glipp av fremfor hva vi hadde muligheten til å få med oss. Dette kan man dog gjøre noe med gjennom prioritering, eller vinkling på sakene. La meg våge å gi noen eksempler: fremfor å skrive en anmeldelse av en teateroppsetning som nærmest er ferdig når anmeldelsen står på trykk, hva med å skrive en før-anmeldelse? Hvis det avholdes et arrangement av hvilken som helst karakter, selvfølgelig med unntak, kunne det være en idé å skrive om det på forhånd, slik at jeg og mange andre lesere slipper å sitte på en onsdag ettermiddag på «fylke» (jf. Kvarteret) og forbanne oss over at det var et helvetes bra arrangement på lørdag. Så er det kanskje også min oppgave å holde meg opp-

Kanskje på tide at Studvest tar en intern diskusjon om hvilken profil den skal ha, enten føre var eller etter snar. Noe kan dere også vurdere å gjøre med deres tilsatte. Når en leser Studvest sin anmeldelse av jubileumsrevyen, kan en spørre seg om ikke forfatteren har bedrevet «litt» research i BT sin anmeldelse av samme sak. Her er likhetene mer enn slående,

THORLEIF LINHAVE BAMLE NÅ OGSÅ BESSERWISSER

Studenter - bruk stemmeretten deres! 6-14. april kan du være med på å velge nytt rektorat for Universitetet i Bergen de neste fire årene. I vinter var det stort fokus på forslaget til ny Universitets- og høgskolelov, der et av forslagene var at rektor ved institusjonene skulle ansettes og ikke velges. Demokrati og selvstyre seiret,

og det ble bestemt at institusjonene skulle få velge dette selv. Her ved UiB blir derfor rektor fremdeles valgt. UiB er i dag arbeidsplassen til 17.000 studenter. At vi har muligheten til å velge «sjefen» vår, er en demokratisk mulighet du som student på institusjonen ikke bør la gå

fra deg. NSU-Bergen oppfordrer deg til å finne den kandidaten du mener best representerer dine interesser, og avgi din stemme. Hvis du ønsker mer informasjon om kandidatene, se www. nsubergen.no, ta kontakt med oss, eller still dine spørsmål direkte til kan-

didatene. Det viktigste er ikke hva du stemmer, men at du stemmer! Studentenes stemmer teller 25 prosent - vi kan avgjøre valget! Godt valg!

SIGRID MELHUUS, LEDER, NSU-BERGEN

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

AV ASLAK HELGESEN

16

Horen i Babylon er død Oppegående, oppbrakt eller oppblåst? Vel, 1933 Studvest er mediet. Send tekstmeldingen Studvest, et mellomrom og meningen din til 1933. Du blir en krone fattigere. Forholdet mellom kristne og muslima e i dag som tidligere tiders forhold mellom protestanter og katolikker. Anonym Kvarteret venter på at universitetet skal fikse toalettene. Hvem venter på at noen skal fikse kvarteret? Anonym Horen i Babylon er død, ville me ha sagt om pavens død for 400 år siden. Godt vi er kommet lengre! Anonym Man skal passe seg for voyeurer og frotteurer. Hilsen fru Vom


Hvem skal styre styre Hvem skal universitetet? universitet?

www.nsubergen.no

Rektorvalget 2005 - Din stemme teller!

6.-14.april aprilavholdes avholdes rektorvalg 7-14. detdet rektorvalg ved ved Universitetet i i Bergen. Bergen.Studentene Studentene Universitetet kan kan avgjøre denden nye nye rektoren blir, blir, og det avgjørehvem hvem rektoren og er derfor viktig at DU stemmer. det er derfor viktig at DU stemmer.

Kandidatene

RUNE NILSEN

SIGMUND GRØNMO

LEIV K SYDNES

Hvordan stemme? 1. 2. 3.

Gå inn på Studentportalen. Se menyen for ”Rektorvalg” til høyre på siden Sjekk at du står i manntallslisten Gå tilbake til menyen, og følg så linken videre til siden hvor du kan stemme

For mer informasjon se www.nsubergen.no


KULTUR

6. april 2005

STUDVEST

Venstre om Slitne filler av lilla skjerf og et par rustne buttons er tilsynelatende det eneste som er igjen etter 68erne. Men noen hevder aktivismen er tilbake. To av dem er Magnus Marsdal og Bendik Wold. I fjor høst gav de ut boken «Tredje venstre», hvor de med optimisme peker på tendenser til at venstresiden er i ferd med å våkne fra flere år i politisk slummer. Forfatterne trekker frem massedemonstrasjonen under Verdens handelsorganisasjons (WTO) ministermøte i Seattle i 1999 som sentral i oppvåkningen. DEN VARME MASSEN

– På hvilken måte var demonstrasjonen i Seattle viktig for venstresiden? – Seattle var første gang på lenge man fikk fornemmelsen av å være en masse, sier Bendik Wold. Forfatternes oppfattelse av den politiske massen og dens mentalitet bygger på den tyske filosofen Peter Sloterdijks tenkning: – I følge Sloterdijk har massen endret karakter i løpet av de siste 50 årene. Den varme massen, manifestert i store samlinger på åpne plasser, er i dag erstattet av en kald masse hvis medlemmer sitter ensomme foran tv-skjermen. De har mistet bevisstheten om seg selv som masse, og med det sin politiske potens. Demonstrasjonen i Seattle var første gang på lenge man så hverandre. Dette var kimen til den politiske bevisstgjøringen som senere har manifestert seg i nye radikale institusjoner som Attac og World Social Forum. Bendik Wold gir dessuten «The Battle of Seattle» mye av æren for den voksende oppmerksomheten rundt de store finansinstitusjonene. – Det ble mulig å snakke om globalisering på en annen måte etter Seattle. Globalisering var ikke lenger en usynlig kraftprosess utenfor menneskelig kontroll, men ble knyttet opp mot konkrete institusjoner som WTO, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. TREENIGHETEN

Selv om fortellingen om Seattle står høyt i kurs hos Marsdal og Wold, mener de den nye venstresiden trenger et teoretisk fundament. – Det er ikke nok å springe fra toppmøte til toppmøte og demonstrere. Nå blir behovet større for teori – en annen måte å demonstrere sitt synspunkt på, sier Wold. Boken innledes med beskrivelsen av en såkalt Treenighet, som den borgerlige individualismen henter sin definisjonsmakt fra. 18

Treenigheten består av nyliberalismen, postmodernismen og underholdningsindustrien. Disse kreftene utgjør grunnlaget for konstruksjonen av mennesket som et nyttemaksimerende, forbrukende individ, frigjort fra klasse og sosial identitet. Konsekvensen er et samfunn bestående av individer som ikke lenger er i stand til å ta stilling. – Sloterdijk omskriver Marx sitt begrep falsk bevissthet og mener dagens mennesker gjennomskuer og forstår hvordan verden egentlig henger sammen. Vi vet at vi handler i ond tro, men gjør det likevel, fordi vi ikke ser alternativer. LIBERALE MARX

Margaret Thatcher avvæpnet nyliberalismens kritikere med det berømte sitatet «There is no alternative». Den nye venstresidens svar er «En annen verden er mulig». Hvilken verden er det forfatterne vil ha, og hvordan skal vi komme dit? – Vi graver oss tilbake til Marx selv, og hans inspirasjonskilder. Der finner vi grunnlag for det som må løftes frem i lyset, nemlig at liberale verdier har ligget skjult hos Marx. Den marxist-leninistiske gruppen Tjen folket har anklaget Marsdal og Wold for å omskrive Marx til «en tannløs liberaler». Bendik Wold hevder marxismen er et utkast til samfunnsanalyse som hele tiden må omtolkes og suppleres med ny teori. – Hvordan man definerer kjernen i det marxistiske prosjekt er førende for løsningene man kommer opp med: Er det overtakelse av privat eiendom? At hver skal eie og forvalte sin egen merverdi? At alle skal yte etter evne og få etter behov? Ingen av disse alternativene er uforenlige med liberale verdier. Hvis man definerer prosjektet som mest demokrati for flest folk kan man ikke la være å tenke individ fra starten av. RADIKAL INDIVIDUALISME

«Venstresiden må være individualistisk» er det første av ti bud forfatterne spikrer opp på døra. Ordet «individualisme» er tradisjonelt forbundet med høyresiden, og Bendik Wold forklarer at de vil klusse til det gamle skjemaet. – Det som skjedde var at vi fikk en «arbeidsfordeling», der høyresiden gjorde frihet og liberalitet til sin sak, mens venstresiden stod

for likhet og rettferd. Disse forestillingene ble tatt for gitt, og dette skjemaet har lagt føringer for alle politiske diskusjoner de siste hundre år. Det har vært et poeng for oss å referere en del til Marx for å utfordre myten om denne naturgitte arbeidsdelingen. Vi har villet vise at han tenkte frihet og likhet som uadskillelige verdier. Alt snakket om individualisme og livsnytersosialisme kan gjøre «Tredje venstre» til skummel lesning for hardbarkede raddiser. I følge Wold reagerer mange med å tenke hedonisme og forbrukerindividualisme. – Men livsnyteriet er først og fremst en håndsrekning til den nye norske underklassen, de som vasker kontorene våre. Vi kjemper for mer fritid, ikke mer forbruk. Vi vil peile diskusjonen inn på en annen type velferdsgoder. – Klarer den nye venstresiden, som er et konglo merat av i utgangspunktet stridende

organisasjoner, å enes om et felles prosjekt? – Fordi venstresiden som regel er avsondret fra makten, er det alltid en viss fare for at den henfaller til ortodoksi og fraksjonering. Når man ikke har politisk eller økonomisk makt å vise til, er det fristende å legitimere sin eksistens ved å blåse opp interne motsetninger. Dessuten, som Søren Ulrik Thomsen og Frederik Stjernfeld påpeker i boken «Kritik af den negative opbyggelighed»: Outsider-posisjonen er uhyre ettertraktet i våre vestlige samfunn. Dette medvirker selvsagt til fraksjoneringsiveren. Det gjelder å sky makten, og til enhver tid å ha flest mulig mot seg. Jeg tror venstresiden må finne en måte å overkomme denne mytologien på, skal den enes om et felles prosjekt og bli i stand til å realisere det. S Tekst: STINA STEINGILDRA stina@studvest.no Illustrasjon: ÅSHILD K. JOHNSEN ashild@studvest.no


STUDVEST

KULTUR

6. april 2005

To desibel fra gull I forrige uke dro AKKS Bergen og Major Parkinson til Sverige for å spille landskamp.

Foto: OLAV BLEIE

– Det var dritkult. Vi tapte med to små desibel, men på bortebane er dette nesten som en seier å betrakte, forteller Eivind Gammersvik, bassgitarist i bergensbandet Major Parkinson. – Etterpå ble vi spurt om autografer og greier. I samarbeid med den svenske musikkorganisasjonen 100% Osignat arrangerte AKKS Bergen i forrige uke en festivalkonsert for unge, uetablerte band i Stockholm. Kveldens høydepunkt var da Major Parkinson møtte det svenske bandet Tony Clifton til landskamp i rock. Dommeren var en desibelmåler. NORGE MOT SVERIGE PÅ BORTEBANE

Major Parkinson, et band som har gjort seg bemerket fra blant annet Zoom, Eggstock og By:larm, spilte for et publikum som aldri før hadde hørt om dem. Premissene var altså ikke de beste foran den såkalte landskampen mot Tony Clifton torsdag. Likevel var responsen upåklagelig både fra bransje og publikum. – Vi ble tatt med rundt og introdusert for forskjellige mennesker i musikkbransjen. Vi har fått flere nye kontakter, og har snakket om å få svenske band til å komme til Bergen. AKKS fikset alt, og det hele har vært kjempegøy, sier Gammersvik. AKKS MOT VERDEN

Det var under et foredrag om lokal rockepolitikk under årets By:larm Vorspiel at de to organisasjonene kom i kontakt med hverandre. – Deres virksomhet var som et speilbilde av vår, sier Mona Størseth, daglig leder i AKKS Bergen. Med støtte fra blant andre Bergen kommune ble samarbeidet raskt en realitet. I tillegg til konserten ble det arrangert en messe med stands fra plateselskaper, festivaler og lignende, og det ble mye mingling på AKKS-jentene som dro til Stockholm. – Svenskene hadde gjort et imponerende informasjonsarbeid på forhånd, sier Størseth. – Alle visste allerede hvem vi var, slik at vi kunne bruke tiden vår på konstruktive samtaler. Den svenske organisasjonen har konsert-

– Intet nytt fra venstresiden Høyre fløy er ikke imponert over prosjektet til Marsdal og Wold. Lederen i Hordaland Unge Høyre forklarer hvorfor. – Venstresiden er full av det vi kaller posørsosialister, sier Haakon Thuestad. – Disse har et enkelt syn på verden der krig er dumt, miljørvern er bra og kapitalismen er roten til alt ondt i verden. De elsker symbolbruk, men er tomme for politisk innhold. Marsdal og Wold prøver å gjøre kommunismen kul, sånn at de kan spise napoleonskake med god samvittighet. – Hvilke innvendinger har du mot boken? – De prøver å endre retorikken, men endrer ikke politikken. Som før fremstilles høyresiden som en forening av onde kapitalistiske krefter. – Høyresidens mantra har vært «There is no alternative», mens Attac lanserte slagordet «En annen verden er mulig». Hva tror du?

– Jeg tror det er mulig å forandre verden, men ikke ved revolusjon, og ikke gjennom økonomisk demokrati. Konservatismens grunntanke er at man ikke bare kan begynne på nytt. Jeg tror ikke på et endelig samfunn. Vi vil aldri se den dagen politikerne på Stortinget kan pakke sammen og takke for seg, den dagen 6,5 milliarder mennesker er fornøyde og mener samfunnet er perfekt. – Hva synes du om det historiske grunnlaget som presenteres i bokens første kapitler? Nyliberalismen omtales ikke akkurat i flatterende ordelag? – Forfatternes forhold til fakta er som når fanden leser Bibelen. Ett eksempel er subsidiering av EU-kua, der de glemmer å nevne hvor mye en norsk ku subsidieres – som er mer enn en mann sør for Sahara har å leve for. Venstresiden støtter Norges importvern, som går på bekostning av den tredje verden. «Trade, not aid» sier Kofi Annan, men det vil de ikke høre på. S

LANDSKAMP. – Vi tapte, men vi er ikke sure for det. Vi rocka jo på bortebane, sier bassgitarist Eivind Gammersvik. lokaler flere steder i Sverige, og Størseth sier at AKKS Bergen har et sterkt ønske om å bli et bindeledd mellom Hordaland og Sverige for unge, uetablerte band. – Det er ofte vanskelig for slike band å få foten innenfor, og vår rolle er å skape en dialog som det usignerte bandet kan få utbytte av. Gjennom festivalen i Sverige har vi fått mange nye kontakter som vi kan benytte oss av i fremtiden, avslutter hun optimistisk. S Tekst: VESLEMØY GRØNÅS veslemoy@studvest.no

Dette er AKKS • AKKS (Aktivt Kvinne Kultur Senter) er en idealistisk musikkorganisasjon som arbeider for å rekruttere, motivere og synliggjøre jenter i alle ledd av musikkbransjen. Mannlige amatørmusikere blir også tatt under vingen. • AKKS har avdelinger i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Organisasjonen har tiårsjubileum i mai 2005. • AKKS Bergen arrangerer ulike kurs innen opplæring i rytmisk musikk, og står for flerfoldige ulike arrangement og konserter, i tillegg til Eggstockfestivalen.

Studentmedarbeider Karrieresenteret søker studentmedarbeider i 40 prosent stilling. Passer for student som er tidlig i masterstudiet. Full utlysing på: www.karrieresenteret.sib.uib.no Søknadsfrist: 20.april

19


Bli en av

18 utvalgte studenter som tar masterstudium (siv.ing) innen entreprenørskap.

NTNUs

Entreprenørskole et masterstudium i teknologi med fokus på kommersialisering av teknologibaserte forretningsideer. Hvem kan søke? Hvis du har en treårig utdanning i teknologi, f. eks. bachelor i ingeniørfag, i informatikk, i bioteknologi eller tilsvarende kan du søke om opptak.

Søknadsfrist 15.april Mer informasjon: www.iot.ntnu.no/nse eller send en epost til: nse@iot.ntnu.no OG DU DA? HVA HAR DU LYST TIL?

INNOVERE?

Er du på boligjakt ? Vi har ledige boliger ved Hatleberg Studentboliger nå ! Hybler fra 2.030,- / Leiligheter fra 3.640,- ex. strøm Inklusive internett-tilgang, kabel-TV, Husverter og godt bomiljø! Kontakt oss på telefon 55 27 60 00 /04 /05, eller se våre hjemmesider - www.sib.uib.no

Studentboligene

Studentsamskipnaden i Bergen www.sib.uib.no


Audhild Viken AS driver 6 butikker pü Bryggen i Bergen - Ting, Troll, Audhild Viken, KlÌr, Schjøtt og Viking. Vür kundegruppe bestür i sommerhalvüret hovedsakelig av turister. Sommeren 2005 regner vi med ü sysselsette ca. 35 personer i perioden mai - september.

Sommerjobb i butikk pü Bryggen i Bergen Vi ønsker at du har meget gode sprükkunnskaper (engelsk, fransk, tysk, spansk eller italiensk). Du har ogsü gode samarbeidsevner, er positiv og utadvent. Vi ser gjerne at du er salgsorientert og serviceinnstilt. Personlig oppmøte pü ting pü Bryggen. Spør etter Kristine eller Camilla. Ta med søknad, CV, samt relevante attester. Det er veldig viktig at du oppgir i hvilket tidsrom du kan arbeide. For nÌrmere informaskon, ta kontakt pü mail: post@tingbergen.no eller telefon 55 21 54 80. Søknadsfrist: 15. april 2005.

EXPER IENCE IS EV ERYTHING

(ULEN SÂ’KER

6ERDENS STÂ’RSTE REISEBYRĂ? FOR STUDENTER OG UNGDOM &LYPASSS &LYPASSS

NYE STYREMEDLEMMER (ÂŒ34 ˆ6ÂŞ2

&ÂŒ,'%.$% 34),,).'%2 'ÂŞ2 0ÂŞ 6!,'

,EDER ER STYRETS OVERHODE (AN HUN ER ORDSTYRER PÂť (ULENS STYREMÂ’TER OG SÂ’RGER FOR Âť HA EN KONTINUERLIG OVERSIKT OVER (ULENS DRIFT BÂťDE EKSTERNT OG INTERNT ,EDER SAMARBEIDER TETT MED NESTLEDER OG ER (ULENS ANSIKT UTAD

.ESTLEDER ER LEDERS STEDFORTREDER (AN ELLER HUN ER REFERENT PÂť (ULENS STYREMÂ’TER OG SÂ’RGER FOR Âť HA EN KONTINUERLIG OVERSIKT OVER (ULENS DRIFT BÂťDE EKSTERNT OG INTERNT .ESTLEDER SAMARBEIDER TETT MED LEDER OG SKAL TIL ENHVER TID HA OVERSIKT OVER STYRETS MEDLEMMER OG FREMDRIFT I DERES ARBEID -ED FORBEHOLD OM AT SITTENDE NESTLEDER BLIR VALGT TIL EN ANNEN STILLING

ÂŒKONOMIANSVARLIG HAR ANSVAR FOR AT

5NDERHOLDNINGSANSVARLIG ER ANSVARLIG FOR (ULENS UNDERHOLDNINGSTILBUD !NSVARLIG FOR BOOKINGGRUPPEN $* GRUPPEN BANDANSVARLIGE TEKNIKERE OG SCENEVAKTGRUPPEN 6AKTANSVARLIG ER ANSVARLIG FOR (ULENS VAK THOLD OG BRANNSIKKERHET 3OM BRANNVERNLEDER SKAL VAKTANSVARLIG GJENNOMFÂ’RE BRANNTEKNISK INTERNKONTROLL I HENHOLD TIL GJELDENDE LOVVERK !NSVARLIG FOR VAKTGRUPPEN

%UROPA /SLO +Â’BENHAVN "ARCELONA 0RAHA /SLO

ARRANGEMENTSANSVARLIG

FRA KR

!MERICAS THE REAL DEAL /SLO 3AO 0AULO 3ANTIAGO ,IMA 3AN *OSE 3AN 3ALVADOR (AVANA 4ORONTO .EW 9ORK /SLO FRA KR

"EST OG BILLIGST TIL !USTRALIA OG .EW :EALAND

0RISER FOR REISE I VĂ?R OG OG SOMMER FRA KR

"ARANSVARLIG

ER ANSVARLIG FOR (ULENS BARDRIFT 3KAL VÂ?RE STEDSFORTREDER FOR STYRELEDER SOM INNEHAVER AV STIFTELSENS SKJENKEBEVILLING (AR ANSVAR FOR BESTILLING AV VARER TIL BAREN SAMT ANDRE NÂ’DVENDIGE FORBRUKSVARER !NSVARLIG FOR

I TO I n MEANINGFUL TRAVEL I TO I

BARGRUPPEN

STYRET TIL ENHVER TID ER OPPDATERT RUNDT (ULENS Â’KONOMI 3KAL VÂ?RE (ULENS KONTAKTPERSON I FORHOLD TIL FORRETNINGSFÂ’RER REGNSKAPSBYRÂť RE VISOR OG ANDRE RELEVANTE SAMARBEIDSPARTNERE OG RÂťDGIVERE !NSVARLIG FOR HOVEDANSVARLIG GRUPPEN Â’KONOMIASSISTENT ER OG LEIE

02 ANSVARLIG ER ANSVARLIG FOR PROMOTERING AV (ULEN OG (ULENS ARRANGEMENTER 3KAL SÂ’RGE FOR AT (ULENS AVTALER VEDRÂ’RENDE ANNONSERING TRYKKING OG KOPIERING ER SÂť GODE SOM MULIG !NSVARLIG FOR PLAKATDESIGNERE PLAKATOPPHEN GERE OG WEBGRUPPEN

3 Œ+.!$3&2)34

FREDAG APRIL &OR SPÂ’RSMÂťL ELLER INTERESSE KONTAKT VALGKOMITEEN VALG HULEN NO q )NGA -OEN $ANIELSEN

7 7 7 ( 5 , % . . /

,YST Ă? OPPLEVE NOE HELT SPESIELT

3URFEINSTRUKTÂ’R I 3Â’R !FRIKA

"EVARING AV ELVER I "RASIL %NGELSKLÂ?RER I 6IETNAM *OURNALIST I -ONGOLSK AVIS +OM INNOM OG HENT BROSJYRE 6ASKERELVEN n "ERGEN BERGEN STATRAVEL NO TLF WWW STATRAVEL NO


OMTALER

6. april 2005

Trollmannen fra Oz (1939) må du se hvis du digger filmreferanser. Da jeg så filmen for første gang var det som om det gikk opp et lys for meg. Plutselig forstod jeg hvorfor Elton John synger «Goodbye Yellow Brick Road», og David Lynch sin film «Wild at heart» fikk en helt ny mening. Dorothy (Judy Garland) bor på en grå og trist gård i Kansas sammen med sin tante og onkel men er ikke helt tilfreds med tilværelsen. Stadig dagdrømmer hun om et sted «over the rainbow», og en dag fører en kraftig tornado henne til det fargerike eventyrlandet Oz. Der får

S KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no

Hell, yes! A B C D E F

Å høre et nytt Beck-album for første gang er mye som å spise is med bind for øynene på en varm sommerdag. Du aner ikke hva det kommer til å smake, men sjansene er gode for at det blir helt fortreffelig. Mannen har det med å skifte musikalsk stil som andre skifter sokker, og etter den selvutleverende og melankolske Sea Change (2002) er han sammen med Dust Brothers tilbake i det funky Odelay-hjørnet. Samtidig byr han på en oppsummering av mange av stilene han har vært innom gjennom årene, og om platen har en svakhet så ligger det akkurat her. Å skifte musikalsk planet mellom hvert al-

bum er én ting, men forsøker man klemme alt inn på ett album kan det fort bli litt mange humørskifter, iallefall ved de første gjennomhøringene. Likevel fungerer det på mystisk Beckvis med rim om grønnsaksmenn, latinamerikanere som roper tilfeldige ting til hverandre og, sammen med Dust Brothers, lydbilder ingen andre kommer i nærheten av å kunne tegne. Og selv om platen er lekende som de første store utgivelsene har den beholdt modenheten Sea Change kunne by på, med tidvis meningsfulle tekster. Hvor ofte kan man høre hvite menn rappe troverdig om reality-fenomenet? Akkompanert av munnspill? Da får det heller være at du her og der får en pistasjkule når du egentlig var klar for en enda en jorbærsorbet med stjerneskudd.

S JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

Made for these times A B C D E F

MUSIKK

Sol ute, sol inne Twinklehead

FILM

A B C D E F

Vi befinner oss i 1600-tallets England og på teatrene spilles Shakespeares stykker for fulle hus. Et lovforbud mot kvinnelige skuespillere gjør at kvinnerollene spilles av menn. En av de store stjernene er Edward 'Ned' Kynaston (Billy Crudup), en lett kjønnsforvirret mann som føler seg mest vel når han står på scenen- som kvinne. Hans stjernestatus blir truet da det går rykter om at en kvinne har våget seg på scenen på et av undergrunnsteatrene. Denne kvinnen viser seg å være skredderen til Ned, Maria (Claire Danes). Etter at lovforbudet blir opphevet og Maria tar over som stjerne, settes vennskapet (?) deres på prøve.

Stage Beauty er en av mange filmer hvor karakterene plutselig føler at Shakespeares monologer treffer dem i hjerterota. «Wææh, det er jo jeg som er Hamlet, jo!» Det har blitt gjort bedre før. I tillegg kan filmen minne om en påkostet BBC-såpeserie i karakterrelasjonene; hun er forelsket i han, men så er han forelsket i ham som skal gifte seg med henne, og så videre. Derimot trekker settingen og skuespillerne kvaliteten opp fra gjørma. Claire Danes gjør sine Shakespearetolkninger rørende også denne gang, som i filmen Romeo + Julie. Men har du sans for engelsk kostymedrama vil du kanskje kose deg. Det er jo alltid morsomt å se mektige menn med parykker og pudder i ansiktet. Derimot er det fryktelig irriterende at avslutningsscenen ender i en het hollywodsk omfavnelse. Var ikke Ned homo, da? S KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no

Kald spansk MUSIKK

Beck Guero

Stage Beauty

Det blir ofte påpekt at hjulet allerede er oppfunnet og at ingen bruker krutt lenger likevel, så vi trenger ikke finne dem opp enda en gang. Tittelen på denne platen er mindre en subtil henvisning til sangen «I just wasn`t made for these times» av Beach Boys, enn den er en direkte referanse. Inspirasjonskilden er nesten overtydelig i visse sanger, men Twinklehead har også sanger som er mer deres egne. Det er likevel de inspirerte som fungerer best. Platen er fint produsert. Det høres ut som om det kunne vært spilt inn på 60-tallet, om de hadde hatt bedre utstyr på den tiden. Litt i overkant glatt og flatt til tider, men for det

meste er det ganske så friskt. «Goes to Bed» er en veldig snerten liten sak, og høres ut som noe John Lennon kunne ha skrevet om Brian Wilson hadde fått gjort vokalharmoniene. «Go There» er også flott, en lavmælt ballade som popper seg til etterhvert. Dette er ikke en viktig plate. Til det er den for datert og uoriginal. Den er likevel fornøyelig, rett og slett trivelig. Dette er musikk du kan sette på en av disse varme vårdagene når livet er trivelig som på film og dere mangler stemningsmusikk.

S FRANK LANDE frank@studvest.no

Døgnets timer

A B C D E F

FILMKLUBB

KLASSIKER

hun tre gode venner; fugleskremselet uten hjerne, blikkmannen uten hjerte og løven uten mot. Disse fire legger i vei på den gule brosteinsveien for å finne trollmannen som kan redde Oz fra den onde heksa fra vest, og få Dorothy tilbake til Kansas. Borte bra, men hjemme best. Selv om filmen er en uskyldig barnemusikal, har den et snev av tragedie i måten Judy Garlands liv endret seg drastisk i etterkant. Kanskje det også er hennes skjebne som har udødeliggjort filmen? For Trollmannen fra Oz gjorde Garland til barnestjerne, en tittel som ble en forbannelse. Søte lille Judy endte sitt liv med en overdose 30 år etter. Jeg liker å tro at Judy hadde hatt det mye bedre om Dorothy aldri hadde klikket sine røde rubinsko hjem til Kansas.

Kjønnsforvirring

Iskald stemning, drepende kjedsomhet, glitrende søte spanske jenter, og grusom voldsbruk. Døgnets timer er en enkel film, som likevel setter deg helt ut. Abel bor med sin mor utenfor Barcelona, der han driver en liten klesbutikk. Han har omtrent like mange ansiktsuttrykk som Steven Seagal, og har følelser på samme måte som en gullfisk har tanker. Selv om han har både kjæreste og venner, er han fullstendig mundan, monoton og uengasjert. Han har knapt meninger om noe annet enn hvorvidt t-skjortene eller poloene skal ligge øverst i hylla. Mens verden rundt ham

prøver å komme seg ut av tredemølla, er det ingenting som rører ved Abel. Men det er noe uggent i øynene hans, og man merker at langt, langt der inne, holder noe på å klikke. Og noe klikker. Hadde dette vært Hollywood, hadde resten av filmen vært et salig sirkus av skyting med avsagde hagler, knallharde politietterforskere og sirener. Denne filmen tar en uventet vending, og den urolige følelsen man fikk tidlig i filmen, øker til direkte ubehag og frykt for hva som kan skje, når som helst, med hvem som helst. Det hele blir en blanding av stykkvis halvinteressant hverdagsdrama og psykologisk thriller. Vel verdt å se dersom du synes våren kom for tidlig. Bergen Filmklubb viser Døgnets timer i Magnus Barfot onsdag 6.april, kl 21:00.

S KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no

Trenger litt Eminem Of Montreal The Sunlandic Twins (The Track and Field Organization)

MUSIKK

Trollmannen fra Oz

FILM

Noe bak regnbuen?

STUDVEST

A B C D E F Of Montreal er et av familiemedlemmene i det etter hvert så berømte og vidtfavnende Elephant 6-kollektivet, som startet med fire kamerater fra Louisiana tidlig på nittitallet. Vokalist Kevin Barnes er en sentral mann i bandet, og karakteriseres ofte ved 60-tallsreferanser og en angivelig Brian Wilson-fiksering. Som den gode musiker han er, stiller Barnes seg selvsagt uforstående til dette. Regel nummer 1: Man skal aldri vedkjenne seg referansene kritikerne pålegger en. Når man hører The Sunlandic Twins kommer man uansett ikke utenom 60-tallsreferansene. Vokalharmoniene bringer assosiasjoner til

alt fra The Beatles til The Beach Boys og The Zombies. Andre ganger minner det til alt overmål om Queen. Men under ligger elektroniske beats, samba-rytmer à la keyboard og gladpoprock som bare amerikanske band godt forankret i nittitallet kan lage. Problemet de samme bandene sliter med er fraværet av wow-effekten: Platene deres er som regel over et visst kvalitetsnivå, men sjelden bedre enn «Helt okei». Of Montreal får imidlertid pluss i margen for stilmessig varierte spor (i åpningssekundene til «October is eternal» venter jeg bare at Eminem skal begynne å rappe!), og et overspennende lydbilde som binder det hele sammen. Hos mange havner bandet likevel i kategorien «inessential». Dessverre kan jeg ikke melde at The Sunlandic Twins endrer dette. Kanskje de faktisk burde invitere Eminem neste gang? S STINA STEINGILDRA stina@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak. 22


STUDVEST

KULTUR

6. april 2005

Kulturveka

KULTURVEKA

6-12. APRIL

Arr: Filmklubben

ONSDAG

TYSDAG

Panserprysseren Potemkin Fragmenter

Cinematéket USF, kl 19:00

Gigantene Magnus Barfot, kl 21:00

Tetsuo Cinematéket USF, kl 21:00

Griegakademiets horn- og fløytestudenter

TORSDAG

Gunnar Sævigs sal, kl 19:30

Filmskapere på vei

SUNDAG

Hiruko

Naked (jam)

Cinematéket, kl 19:00

Opera, kl 22:30

LAURDAG

Kamelon, kl 22:00

Beezewax / Twinklehead

Ablaze

Extol

Kamelon, kl 21:00

Hulen, kl 22:00

Jazzfabrikken Headbangers Ballroom

Madam Felle, kl 21:00

Glitter

Hvem har rett på land og vann?

Jam Garage, kl 22:00

Kvarteret, kl 22:30

Auden Prim + Jaqueline

Snooties

Madrugada

Garage, kl 22.30

Kafé Kalmar, kl 21:00

Hulen, kl 22:30

Club DJ Snufkin

Come taste the band

Kvarteret, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

Kvarteret, kl 23:00

Miles Ahead, kl 22:00

Håkan Hellstrøm Kvarteret, kl 22:30

Jorden går i bane rundt solen. Det har den visst alltid gjort, selv om vi ikke fant ut av det før Kopernikus sa det høyt en gang på 1500tallet. Litt senere lanserte Newton sin teori om universell gravitasjon. Den sa at all materie i universet utstråler en tiltrekkende kraft på all annen masse. Dette forklarte en del ting mange hadde gått rundt og lurt på en god stund, blant annet hvorfor planetene går i elliptiske baner. Alle planetene i vårt solsystem trekkes mot hverandre mens de flyter omkring - og jo større planeter jo større er tiltrekningskraften. Jorden trekkes altså mot forskjellige planeter, men vil alltid holde seg i nærheten av solen, fordi den er størst og utøver størst tiltrekningskraft. Jeg er veldig usikker på om noe av dette har noe som helst med at det blir varmere om våren, men det var fint vær i helgen og hvis vi er heldig så blir det fint igjen denne helgen også. Kom dere ut i gatene og ta en titt på hverandre alle i hop.

Scene USF, 19:30

Cinematéket USF, kl 21:00

Herman Düne

Logen, kl 21:00

Se og bli sett

The Fountainhead

Cinematéket USF, kl 19:00

FREDAG

Christian Wallumrød Ensemble

VEKAS GODBIT

20-26.OKTOBER

Jam under broen Kafé Kalmar, kl 21:00

Jonas Fjeld

Jamming with Edward

Madam Felle, kl 21:00

Kakao

Kamelon, kl 22:00

Miles Ahead, kl 22:00

Operacafé

Maidenheads

Kvarteret, kl 21:00

Fusion, kl 22:00

Kvarteret, kl 22:00

Moon Pedro Kamelon, kl 22:00

Bérénice

Madame Felle, kl 22:30

Pønkeinvasjon: Wow

Definition of Ill

Club Alrek, kl 21:30

Kvarteret, kl 22:30

Debrah

Klubb Camel

Kvarteret, kl 22.30

Kamelon, kl 22:30

Radiocafé

Madrugada

Kvarteret, kl 17-20

Hulen, kl 22:30

Fredrik & Mags + Luis

Pullzheimer

Mood, kl 22:00

BIT Teatergarasjen, kl 20:00

Kafé Kalmar, kl 21:00

BIT Teatergarasjen, kl 20:00

Kvarteret, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

Døgnets timer

Cinematéket USF, kl 21:00

MÅNDAG

Cinematéket USF, kl 19:00

Tetsuo II: Kroppshammeren Cinematéket USF, kl 21:00

Garage, kl 22:30

Morthana

Combo Canodombe

Bérénice Nykonservative i det nye Rom

The Fountainhead

Den andalusiske hund og Gullalderen

Kvarteret, kl 22:30

Kvarteret, kl 22.00 Arr. StåOppJazz

Bunad og Burka Kvarteret, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

Cinematéket USF, kl19:00

St. Satan

Reaggae Night Bérénice

Hiruko

BIT Teatergarasjen, kl 20:00

Biks, kl 22:00

African Night Kafé Kalmar, kl 21:00

Nord-Sørseminar Kvarteret, kl 18:00 Arr: SAIH

Fragmenter Scene USF, kl 19:30

Magnus Barfot, kl 21:00

Film

Uteliv

Teater

Møte

S Tekst: FRANK LANDE frank@studvest.no

104,1

106,1Mhz

Spelelista Studentradioane i Norge har gått saman om å lage ei felles speleliste. Kvar veke blir denne oppdatert med tre nye låtar. Little Barry – Move On So Easy Wolfmother– Woman Datarock – Nightflight To Uranus Amerie – 1 Thing Daedelus – Welcome Home Beezewax – Paint 'til You Die MF Doom feat. Mr Fantastik – Rapp Snitch Knishes Mugison – I Want You Romdrakt – Friend

MF Doom feat. Mr Fantastik «Rapp Snitch Knishes» (Rhymesayers Ent.mnt)

Superskurken og veteranen (å regne) Metal Face Doom har levert et kraftig og velkomponert album som sent men godt havnet på musikkredaktørens pult (albumet hadde release i USA november i fjor). Kuttet som vi har hentet fra albumet MM..Food er en dansevennlig juss-stomper og kommer komplett med røft gitarriff og opprørte MCs, i seg selv ikke en sjelden kombo om dagen, men dette svinger så fint at vi simpelten bare må spille det. Sving uten bling.

VEKAS ALBUM

107,8

VEKAS LÅT

STUDENTRADIOEN

Willy Mason «Where the Humans Eat» (G_Ma's basement/Virgin/EMI)

Vinteren er ikke helt over for musikkredaksjonen. Willy Mason er en bare 19 år gammel pjokkk fra Martha's Vineyard, Massachusetts, USA, som på imponerende vis blander folk-rock og blues med gatesmarte tekster. Mason skiller seg tydelig ut fra andre singer/songwriters med sitt ærlige uttrykk, politiske engasjement, og ikke minst med ungdommelig lekenhet. Skiva låter friskt og nytt, som Bob Dylan i Greenwich Village i 1961, men trenger riktignok noen gjennomlyttinger før alle låtene sitter i øret.

Radioprogrammet MANDAG 17.00 I Plenum 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Levende ord 18.00 Electrolux 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Plutopop 18.30 Latineralvtimen 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 Det Offentlige Rom 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00-06.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Sport 18.00 Helge 19.00 Monitor

LØRDAG 13.00 Studentradiolista 13.30 Utveksling 14.00 Livstidsmagasinet 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Statsråd 14.00 Brunsj 15.00 Alternatip! 16.00 Akademia

23


APROPOS

S

Paragrafrytternes fallitt Hvis noen spør meg om den beste kulinariske opplevelsen kommer svaret kontant: Fire pils og en pizza. Gjerne en flaske rødvin i ny og ne. Slik har det ikke alltid vært. Da jeg var liten var det nemlig noe helt annet som gjaldt: Sebrasaft og reinsdyrkjeks. Det var en uslåelig kombinasjon! Sebrasaft var ekte sitronsaft, ikke sitron-og-lime-saft, eller sitron-og-appelsin-saft som man har i dag, men god, gammeldags, ren sitronsaft. Mmmm! Reinsdyrkjeks finnes ennå, så beskrivelse burde være unødvendig. Sebrasaften ble dessverre tatt fra oss en gang på midten av åtti-tallet, da det ble innført en ny lov vedrørende navnene på matprodukter. Nå kunne ikke lenger jordbærisen hete jordbæris dersom den ikke faktisk inneholdt ekte jordbær, og appelsinmarmelade ikke lenger hete appelsinmarmelade dersom den ikke inneholdt ekte appelsiner. Jordbærisen ble nå omdøpt til«is med jordbærsmak», og så videre. Følgelig forsvant dessverre sebrasaften fra markedet. Den inneholdt ikke ekte sebra, bare e-stoffer. Den smakte ikke sebra heller, så den kunne ikke omdøpes til «saft med sebrasmak». Reinsdyrkjeksen har blitt værende på markedet, men etter at jeg ble klar over denne loven har jeg kuttet den ut. I mange år har jeg gått og ønsket meg sebrasaften tilbake. Jeg må være Freuds våte drøm i min evige barndomsnostalgi, med «Fragglene»-episoder på vhs, «Månefuglene»tegneserier i bokhylla, og Postmann Patpenal med meg på forelesninger. Noen ganger tenker jeg at kanskje det nettopp er et glass sebrasaft som er oppskriften på en perfekt kveld. Jeg er stadig på utkikk etter den i butikkhyllene, sånn i tilfelle Gimsøy fant et parti i en bortgjemt krok på lageret sitt eller noe. Men en gang jeg var på sebrajakt fikk jeg øye på noe rart. Noe som satte mitt sinn i kok. For der, midt på hylla så enhver utsendt sånn-dust-som-sitter-og-finner-på-reglerom-mat kunne se den, sto den og hånflirte mot meg: Brontosauruskjeksen. BRONTOSAURUSkjeks! Hva pokker er det i den kjeksen som gjør navnet dens tillatt?!? Olje?!? Og kan de i så fall bevise at oljen stammer fra nettopp brontosauruser og ikke triceratopser eller tyrannosaurus rexer?!? Nei, her er det tydelig at matvareindustrien har mistet all respekt for en tåpelig lov utmeislet av tåpelige byråkrater for snart tjue år siden. Noe som for så vidt ikke gjør meg det grann. Så lenge det innebærer at jeg får sebrasaften tilbake!

Institutt for Bedrevitenskap, avdeling for statistikk, politikk og annen løgn gir deg:

Pavevalget 2005 Den enes død, den andres brød. Eventuelt oblat. Uansett: her er de heteste kandidatene. 1. Kjell Magne Bondevik. Statsminister og mer katolsk enn paven. Har innsett at i alle fall ett valg i år går føyken, så ønsker nå å spille på flere hester. Vant til å bygge bro til fremmede kulturer. Jamfør Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten. Har lang erfaring innen blanding av politikk og religion. I yngste laget (kun 57 år gammel). Odds: Centrebet: 2,85 Unibet: 3,10 2. Per Ståle Lønning. Norges mest kjente i arbeidsledighetskøen. Nå som han er for gammel for TV, er han kanskje i rette alder til paveembetet? Per Ståle er en bestemt ung mann. Lite hår - unngår hattesveis. I yngste og friskeste laget til en sådan posisjon Peterskirkens mangel på fri bar kan bli vanskelig i lengden for en garvet journalist. Slo ned kardinal Walter Kasper utenfor Vatikanet Grill & Kebab en fuktig natt i 1979. Dette er et trumfkort - i hånden på hans fiender. Odds: Centrebet: 3,70 Unibet: 4,15 3. Gry Jannicke Jarlum. En diva-queen, og en motherfucking one at that. Har i en alder av 47 funnet at det er interessant med krig og fred og politikk og sånn, og melder seg på alt som hører til herunder.

Kan ekspandere det katolske riket til andre verdener. Tatoveringen på rompa synes gjennom kjortelen. Puppene synes gjennom kjortelen. Omgås Jan Simonsen, kanskje i den tro at han også er fra en annen planet..? Odds: Centrebet 7,00 Unibet: 6,45

7. Trond-Viggo Torgersen. Ligner, men bare litt. Odds: Centrebet: 40,00 Unibet: 35,00

4. Kurt Nilsen. Hele verdens idol vuderer et friår for å få mer tid til barna. Vatikanet neste stopp? Synger bra. Ser ut som en hobbit. Har to barn, og kan derfor få problemer med å hevde sin kyskhet. Dog er ikke jomfrufødsler ukjent i katolisismen. Odds: Centrebet: 15,00 Unibet: 18,00

9. Leiv K. Sydnes. Rektor på UiB, pave i Vatikanet. – Hva er forskjellen? Odds: Centrebet: 100,00 Unibet: 100,00

8. Julius. (Ja, apen...) Slipper å bytte navn, er allerede vant med bleier. Alle synes det er søtt med en apekatt med hatt. Odds: Centrebet: 60,00 Unibet: 85,00

10. Helge Jordal. Hva faen gjør han om dagen egentlig? Klipp deg og få deg en jobb! Odds: Centrebet: 500,00 Unibet: 250,00

5. Bill Gates. Godt i gang med digitalt verdensherredømme, la oss like godt gi ham resten. Odds: Centrebet: 15,00 Unibet: 25,00 6. Harald Rønneberg. Vi mistenker at jobben i hans øyne bare er et innslag til serien «Harald gjør ting han ikke kan». Odds: Centrebet: 25,00 Unibet: 35,00

Tenkt deg til Roskilde?

Kurt er en outsider, men han har helt særegne kvalifikasjoner, som gjør at jeg har tro på han. Jeg tror han kommer til å trekke det lengste strået til slutt.

Ole Idole, Idoldommer

Studvest premierer vårens beste nyhendetips med eit festivalpass til Roskildefestivalen 2005, 30. juni - 3. juli. STUDVEST ØMERKE ILJ T M

Tips oss på tips@studvest.no eller telefon 55 54 51 48. Husk kontaktinfo!

24

59

1 Trykksak

9


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.