Studvest 2005 12 by Studvest

STUDVEST I 60 ÅR

Onsdag 27.

april 2005

- jubileums

bilag til Stu

STUDVEST 60 Disharmoni nummer 22 Stina Steingildra SIDE 3

OMTALAR

YTRING

ONSDAG 27. APRIL 2004 - NR. 12 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO

• xXx 2: Tøys, tull, tapt • Factotum: Komplett og minneverdig • Anders Bortne: Flat rockesaga

SIDE 18

dvest nr. 12,

61. årgang

- www.stud

vest.no

ÅR

Klokka halv åtte ein mo rgon i 196 å få seg ein 6 er det kø leseplass p for å Universit etsbibliote ket.

Praksis til alle Også HF- og SV-studentar bør få praksis i løpet av studiet sitt, føreslår bystyrerepresentant Geir Pollestad. SIDE 5

Foto: MARTE VIKE ARNESEN / marte@studvest.no

Studfest er død

Studentfestivalen Studfest starta opp i fjor, med mål om å samle Bergens studentkultur i éin stor festival. 35.000 kroner og mange resultatlause møte seinare, er festivalen død. SIDE 6

Skrotskattar Antikvitetar, søppel, gamle klede og husdelar. Boss for nokon er gull for andre. Enkelte har gjort det til ein livsstil å foredle og selgje det du helst vil bli kvitt. MIDTEN

Første juksar tatt Ein av 4200 ex.phil-eksamenar vart avslørt som juks i haust. Juksemakaren hadde skrive oppgåva si etter klipp- og lim-metoden, men vart avslørt av juksedetektorprogrammet Ephorus. SIDE 4

STUDVEST I 60 ÅR

Onsdag 27.

april 2005

- jubileums

bilag til Stu

STUDVEST 60 Disharmoni nummer 22 Stina Steingildra SIDE 3

OMTALAR

YTRING

ONSDAG 27. APRIL 2004 - NR. 12 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO

• xXx 2: Tøys, tull, tapt • Factotum: Komplett og minneverdig • Anders Bortne: Flat rockesaga

SIDE 18

dvest nr. 12,

61. årgang

- www.stud

vest.no

ÅR

Klokka halv åtte ein mo rgon i 196 å få seg ein 6 er det kø leseplass p for å Universit etsbibliote ket.

Praksis til alle Også HF- og SV-studentar bør få praksis i løpet av studiet sitt, føreslår bystyrerepresentant Geir Pollestad. SIDE 5

Foto: MARTE VIKE ARNESEN / marte@studvest.no

Studfest er død

Studentfestivalen Studfest starta opp i fjor, med mål om å samle Bergens studentkultur i éin stor festival. 35.000 kroner og mange resultatlause møter seinare, er festivalen død. SIDE 6

Skrotskattar Antikvitetar, søppel, gamle klede og husdelar. Boss for nokon er gull for andre. Enkelte har gjort det til ein livsstil å foredle og selgje det du helst vil bli kvitt. MIDTEN

APARTE

27. april 2005

STUDVEST

Krigersk venting

MED FINGEREN PÅ AVTREKKAREN. All slags venting tærer på nervene. Venting i uvisse, på nokon som aldri kjem, når du ikkje veit kvifor du er der du er, kan gjera deg gal.

dei livet. – Me har lagt stykket til irakkrigen. Det er ikkje heilt vits i å vera eksperimenterande stu-

dentteater dersom me set alt opp etter boka, seier regissør Morten Schulstad. – Men grunnkjensla er den same som i

Tekst: INGEBJØRN BLEIE ingebjorn@studvest.no Foto: ANNIKEN C.MOHR anniken@studvest.no

REDAKSJONEN

To menn i kamuflasjedrakter sit med stikkande blikk over kvar sitt pistolsikte. Kvar av munningane peikar mot noko som ikkje er der, men som er farleg likevel. – Når eg skal forklara kva stykket handlar om, og seier at det er om to fyrar som sit og ventar på ein som ikkje kjem, får eg alltid slengt i trynet at det ikkje akkurat er ein god måte å selja billettar på, seier Maciek Brzozowski, ein av hovudrolleinnehavarane i «Mens vi venter på Godot», av Samuel Beckett. Lufta mellom dei to ventande er lada, prega av den ilske stemninga som oppstår blant folk som vert utsett for unødvendige utsetjingar. Som i busskø, som i kebabsjappa seint på natta. Men her er det krig. Denne tilsynelatande bagatellmessige ventinga kan kosta

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

originalen. På same måte som karakterane til Beckett spør seg kvifor dei eigentleg er der, spør mange soldatar i Irak seg om dei er i krig på feil premissar. Det er ei god, gammal eksistensiell krise. Ansikta er blanke, men irritasjonen, eller kanskje nervøsiteten, piplar fram nedover panna. Dei mumlar lågt, fyrst til seg sjølv, så til kvarandre, før dei byrjar å krangla, ropa, skrika, nesten slåss. Så roar dei seg ned, vert venner, og set seg til å venta att. På Godot. S Sjå Kulterveka, side 19, for speletidspunkt.

Mens vi venter på Godot

TEATER

Hovudsatsinga til Studentteateret Immaturus i vår handlar om å sitje og vente. På nokon som aldri kjem.

Regi: Morten O. Schulstad TOMME BLIKK. Sjølv under krigen kan det oppstå stille stunder.

ANSVARLEG REDAKTØR: Øyvind Lefdal Eidsvik Telefon: 48 18 26 56 NYHENDEREDAKTØR: Heidi Torkildson Ryste Telefon: 41 90 99 49 KULTURREDAKTØR: Ingebjørn Bleie Telefon: 414 34 464 FOTOREDAKTØR: Anniken C. Mohr Telefon: 456 62 169

NYHENDEJOURNALISTAR: Fredrik Bjørgo Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Stine Irèn Myklebust Austgulen Signe Vinje Kari Wicklund Messel Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Ingvild Kjølsdal

Målfrid Bordvik Sindre Øye Helgheim Siril K. Herseth KULTURJOURNALISTAR: Walter N. Wehus Anja Haukeland Eirin Eikefjord Frode Andersen Geir Kristiansen Frank Lande Ruth Hege Halstensen

Inger Vasstveit Ingrid Handeland Stina Steingildra Jon Holgersen Kristine Gabrielsen Karoline Vårdal Veslemøy Granås Anders Johansen Agnes Rokkan FOTOGRAFAR: Trond Sørås

Per Christian Solheim Marte Vike Arnesen Marthe Svantesvold Rune Ellertsen Jon Are Rakvåg Eirik Kjøde Ødegård Mathias Widgren GRAFISK UTFORMING: Simon Næsse Caroline Gannefors Trude H. Tenold

Tonje Høyberget Torill Henningsen Ingerid Silsand Alf Wold ILLUSTRATØRAR: Monika Tronstad Lina Beate Raknes Åshild Kanstad Johnsen ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 45229921

Caroline Gannefors Tlf. 934 96 714 annonse@studvest.no VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

27. april 2005

Vandalar, vakn opp •• Alle har vel naska til seg eit trafikkskilt eller liknande på veg heim frå by'n om natta. Ein drog det så langt at han raska med seg ei tre meters Anna-Nicole Smith for nokre år sidan, og spikra ho opp i taket sitt. No kan denne vesle uvana faktisk koma til nytte.

•• Onsdag denne veka skal det usedvanleg ryggradslause byrådet i Bergen vedta om reklamekonsernet Clear Channel skal få setja opp svære reklamesøyler midt på fortaua over heile sentrum. Desse skal mellom anna finansiera bysyklar og busskur.Oslo og Trondheim har inngått slike reklameavtalar, og angra bittert då dei såg kor stygg byen vart etterpå. Følgjer me logikken heilt ut, får me dessutan Pfizer-sponsa sjukehus fordi Staten ikkje har råd til å betale legane.

•• Veggplass er tydelegvis verdifull vare her i byen. Kvar veke Illustrasjon: ÅSHILD KANSTAD JOHNSON

utkjempar Kvarteret og mange andre ein blodig krig seg i melllom med stiftemaskiner og teiprullar, for litt plakatplass. Kva med å la kulturarrangørar overta vedlikehaldet av busskura, mot å få plassen til informasjon om tilboda sine?

•• Dersom byrådet, med Høgre i spissen, trossar all sunn fornuft og inngår avtale med Clear Channel om ei monopolisert estetisk voldekt av byen, vert det i det minste ein gullalder for plakatvandalar på veg til eller frå nachspiel. Og utan å oppfordra til noko, håpar me dei tek rikeleg for seg. Ellers, før du veit ordet av det, må Christiestatua dele Muséplass med ein fire kvadratmeter stor versjon av den nyaste framsida til Se & Hør.

Kvil ikkje i fred •• Studfest er definitivt død og begravd. Dei hadde ressursar til rådigheit og velvilje i miljøet, men slo bein under seg sjølv med inkompetanse, null erfaring og elendig organiseringsevne. Javisst, oppgåva var stor, og studentorganisasjonar kan nok vera kaotiske å forhalde seg til. Men jobben Studfest har gjort, har ikkje vore god nok på nokon måte.

•• Det verste er at dei har øydelagt all godvilje for noko som eigentleg er ein svært god idé, og som i prinsippet alle kunne tenkt seg å få til. Tilfelle som Studfest er ille for korleis studentkulturen vert sett på utanfrå. Me håpar skada ikkje er for varig.

Teori og praksis •• Studvest skriv i dag om eit forslag frå senterpartisten Geir Pollestad. Han vil ha kommunal praksisplass for alle studentar. Partia meinte idéen var gull verdt. Heilt til dette med pengar kom på bana. – Skal dei ha løn, undra Hilde Onarheim i Høgre, og var klar på at det hadde ikkje kommunen råd til. Dette med teori og praksis har velta meir utopiske idéar enn denne.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Morten sliper kniven, mens Valgerd figurerer som spøkelse i:

Stortingsmareritt nr. 22 Stine Steingildra Kulturjournalist stina@studvest.no

KOMMENTAR «Tause Valgerd» kalte bergensforfatterne aksjonen de gjennomførte sist mandag. Ikledd hvite legefrakker inntok de Bergen offentlige bibliotek og lånte alle bøker skrevet av forfattere på V. De tomme hyllene skulle symbolisere kulturministerens fravær i debatten om ny bokavtale. Om Valgjerd er fraværende finnes det imidlertid en dresskledd herre som er meget tilstedeværende: moderniseringsminister Morten A. Meyer, fra nå av kalt Moderne Morten. Han vil, sammen med sitt dypblå haleheng, konkurranseutsette bokbransjen. Til alt overmål bedyres det i Stortingsmelding nr. 22 at hensynet til leseren står i fokus. Hvilke hensyn tenker du på da, Morten? At vi skal få et smalt tittelutvalg dominert av bestselgere? At vi ikke lenger skal få lete oss frem til våre egne genre, uavhengige miniforlag og særegne forfattere, smale som brede? At vi skal få pocketbøker, som faller fra hverandre før første gjennomlesning,

STUDVEST FOR 60 ÅR SIDEN Det varte ikke lenge før jeg oppdaget at et kvarter på det akademiske språk er som en gummistrikk - et tøyelig begrep - og betyr minst en time. Jeg har lært mange andre ting også. Jeg har lært å se opptatt ut, anlegge en lærd og tenksom mine med den nødvendige rynken i neseroten og å snakke i en fortrolig tone om

fire kroner billigere? Takke meg til. Med denne ukens litteraturfestival sier forfatterne sitt, og ære være dem for det. De forsvarer sine yrkesrettigheter og det som til nå har vært en viktig del av deres økonomiske sikkerhetsnett. Inspirert av dem starter jeg herved Leseraksjonen, hvis hovedparole er «Ja til mangfold i litteraturen!»

Jeg slenger både Tause Valgerd og Moderne Morten i kassen merket «Argumenter for å rydde opp på Tinget til høsten» Vi studenter er – tross halvhjertede skippertak og haltende studieprogresjon – blant Norges mestlesende, både når det gjelder fag- og skjønnlitteratur. Økonomisk sett er vi ikke særlig bedre stilt enn landets forfattere, og bøker er dyre. Likevel tror jeg å ha en samlet studentskare med meg når jeg sier at vi godt kan betale. Heller det enn et knapt merkbart prisavslag og fattigere utvalg i bokhyllene. Stortingsmelding nr. 22 er full av selvmotsigelser: «Regjeringa mei-

ner at konkurranse på mange måtar støttar opp om dei litteraturpolitiske måla. Auka konkurranse vil gje lågare prisar på bøker, særleg på tenkjelege «bestseljarar». Dette vil føre til auka utbreiing av populære bøker». Les det igjen, vil du? Jeg håper jeg ikke er den eneste som klør meg i hodet: Økt utbredning av allerede utbredte bøker? Eller for å oversette fra høyreansk: økte inntekter til allerede steinrike forfattere som pumper ut to bøker i halvåret (og som griner på nesa fordi de må dele velferden med sine mindre «utbredte» kolleger), og reduserte muligheter for nye forfattere til å etablere seg. Er dette noe lesere og velgere skal rope hurra for? Jeg slenger både Tause Valgerd og Moderne Morten i kassen merket «Argumenter for å rydde opp på Tinget til høsten». På biblioteket står til enhver tid drøyt 300 lånere på venteliste for Da Vinci-koden, mens Øyvind Rimbereids «Solaris KORRIGERT» alltid er å finne på hylla. Betyr det at vi ikke vil ha Øyvind? Absolutt ikke. Valgerd er tydeligvis utlånt for tiden, for ingen har sett noe til henne. Betyr det at vi vil ha henne? Absolutt ikke. S Sjå også side 12

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN det som skjer på «Huset». Jeg har lagt meg til en viss distré mine og oppførsel. Det hører visst med etter de iakttagelser som jeg har gjort på de forskjellige lesesaler. (Fra «Om det å være student» av «Joppe». Studvest nr. 1, 1945.)

Den palestinske frigjøringskampen er idag inne i en svært viktig fase. Supermaktsrivaliseringa mellom USA og Sovjet setter den væpna kampen på meget harde prøver. Begge supermaktene har nemlig det til felles at de er interessert i et slags status quo i området - altså en anerkjennelse av sioniststaten Israel. For frigjøringskampen kan dette bare bety to ting: enten må den ledes over på et «ansvarlig» plan med nedlegging av den væpna kampen og

vekt på diplomatisk virksomhet (Sovjet), eller frigjøringsbevegelsen må forsøkes isolert og knust (USA). Mot dette har verdens undertrykte folk lært at bare en ting nytter: Væpna frigjøringskamp inntil imperialismen og dens lakeier er knuste. (Fra artikkelen «Palestinernes kamp - en del av kampen mot imperialismen», Studvest nr. 15. 1975)

NYHENDE

27. april 2005

STUDVEST

1 av 4200 oppgaver var juks Det elekroniske antijukssystemet Ephorus har oppdaget sin første juksemaker. Én av høstens 4200 exphil-oppgaver inneholdt ulovlig avskrift. Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

– Når vi velger å sende et tilfelle videre, er det fordi vi anser det som svært mistenkelig. Besvarelsen inneholdt svært mye avskrift uten referanser, forteller faglig koordinator Ståle Gundersen ved Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen (UiB). Han satt i den faglige komiteen som vurderte det ene tilfellet og snakket med den aktuelle studenten. Ifølge Gundersen forklarte vedkommende seg med at han hadde vært litt sløv og «ikke hadde tenkt særlig over» avskriften. SKAL BLI GRUNDIGERE

Saken er nå oversendt Den sentrale klagenemda ved UiB, som skal avgjøre reaksjonen. I de minst alvorlige tilfellene blir juks straffet med annullert eksamen. I verste fall risikerer studenter som blir tatt utenstenging i ett eller to semester. Det elektroniske søkeverktøyet Ephorus ble brukt for første gang på de 4200 oppgavene som høstens 2100 exphil-studenter ved UiB leverte. Disse ble sjekket mot tekster på internett og en database med tidligere besvarelser. – Vi er veldig fornøyd med at det er så lite juks, og håper at det er systemet som har hatt en preventiv virkning, sier rådgiver Monica Sagstad Kolding, som leder prosjektet for utprøving av Ephorus ved UiB. Verken hun eller Gundersen kan utelukke at noen har jukset uten å bli oppdaget. Kontrollen vil imidlertid bli grundigere når flere exphil-besvarel-

ser blir lagt inn i databasen. På sikt skal også lærebøker legges inn. – INGEN TVILSTILFELLER

Ephorus oppdaget i første omgang tekstlikhet i hele 801 besvarelser. Dette kommer av at mange har tatt med oppgaveteksten, og at noen har ganske like litteraturlister. Da disse åpenbart uskyldige besvarelsene var silt ut gjensto 16, som Gundersen overtok. Blant disse viste 15 igjen seg å være gyldige. Ifølge Gundersen var noen av disse oppgaver som hadde blitt levert to ganger på grunn av trøbbel med innleveringssystemet Classfronter. Andre inneholdt referanser som sto i litteraturlista i stedet for etter sitatene. – Da må vi bare regne det som uhell. Det var veldig enkelt å luke ut de 15. Det var ingen vi lurte på om var juks eller ikke juks, sier Gundersen. Handelshøyskolen BI bruker Safe Assignment, et liknende datasystem, og siden i høst har de fleste innleveringer ved høyskolen blitt kontrollert med dette. Ifølge studiedirektør Kristin Dahl ble fire juks-tilfeller oppdaget på denne måten i høst. Bruken av Ephorus ved UiB er foreløpig et prøveprosjekt. Prosjektkoordinator Kolding sier at kun exphil-oppgaver vil bli kontrollert også i vår, eventuelt oppgaver i noen andre fag hvis fagansvarlige er interesserte. S

DETEKTIV. Faglig koordinator Ståle Gundersen ved Filosofisk institutt var den som plukket ut den ene besvarelsen med ulovlig avskrift. – Programmet sender en e-post med navn, seminargruppe og andre opplysninger. Deretter må en drive litt detektivarbeid, forteller han.

Fordømmer likkjøp Norske medisinstudenter i Ungarn kjøper menneskeorganer og likdeler for å øve seg til eksamen. – Forkastelig, sier Stig Ludvigsen, leder for Norsk Medisinstudentforening (NMF) i Bergen. Tekst: SINDRE ØYE HELGHEIM sindre@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

– For meg høres dette helt absurd ut. Dette bryter med tryggheten rundt det å donere seg til vitenskapen, og er rett og slett forkastelig, uttaler Ludvigsen. Ifølge TV2 Nettavisen er dette vanlig prosedyre for norske medisin- og tannlegestudenter ved universitetet i Debrecen i Ungarn. Studentene kjøper likdeler av korrupte ansatte ved universitetet og tar likdelene med seg hjem for å øve seg 4

til eksamen. – Dette er nødvendig for å klare eksamen, uttalte en av studentene.

tomi- og lesesal for studentene. Det er uansett nødt å foregå i kontrollerte former, sier president i Association of Norwegian Students Abroad (ANSA), Marit Roalsø Sirevåg.

norske leger utdannes. Av rundt 500 norske medisinstudenter i Ungarn tar nesten 200 utdanningen sin i Drebecen. S

TAR AVSTAND

– Jeg forstår argumentet til studentene, men dette må skje innen visse rammer. Det er viktig at det er universitetet som eier likdelene, og at de til enhver tid har kontroll på hvem som har dem, sier Ludvigsen. Studentene fikk også tilgang til universitets anatomisal på nattestid. Den korrupte vaktmesteren ved universitetet tok 60 kroner for å gi studentene fri tilgang til liksalen, der de kunne jobbe i all hemmelighet. – Slik kan det ikke være. Det har allerede vært avholdt møte der det ble diskutert løsninger for mer undervisning og bedre tilgang til ana-

REAKSJONER I NORGE

Her i Norge har det vært sterke reaksjoner på praksisen etter at saken ble kjent i media. Fagfolk har uttalt at studentene burde bli svartelistet fra å få jobb som lege i Norge etter den tvilsomme praksisen. – Vi har hatt et informasjonsmøte med studentene i Debrecen for å fortelle om sakens dekning i Norge. De fleste av studentene kjenner seg ikke igjen i det hele tatt og er redde for det inntrykket folk hjemme i Norge kan få av dem, sier Roalsø Sirevåg. Ungarn er det landet utenfor Norge der flest

FORDØMMER LIKKJØP. Leder for Norsk Medisinstudentforening i Bergen, Stig Ludvigsen tar avstand fra norske studenter i Ungarns kjøp av likdeler.

STUDVEST

NYHENDE

27. april 2005

Vil gi alle studenter praksis Snart er det kanskje slutt på den tiden da studenter startet sin arbeidskarriere uten jobberfaring. Bystyrerepresentant Geir Pollestad (SP) foreslår at alle studenter får praksisplasser under utdanningen. Tekst: KARI WICKLUND MESSEL kari@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

– Slik jeg ser det vil det være bra for både Bergen by og studentene. Byen vil kanskje beholde flere studenter etter endt studietid og studentene vil få relevant arbeidserfaring, sier Geir Pollestad. Det er Pollestad som har lagt frem forslaget om praksisplasser for studenter i bystyret. Foreløpig har høringsuttalelsen blitt vedtatt, og et endelig utfall i saken vil komme etter at fylkesplanen har blitt vedtatt 7-8. juni. Konkrete tiltak skal da utarbeides. Dersom fylkeskommunen vedtar høringsuttalelsen, vil Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune gå

sammen om å tilby studenter i sluttfasen av enten bachelor- eller mastergraden praksisplasser. Gudrun Mathisen i Hordaland fylkeskommune sier de ønsker en bedre dialog mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet, og at Pollestads forslag i så måte er en interessant idé. VIL HA NÆRINGSLIVET MED

– Hordaland sliter med å holde på studentene når studietiden er over, og mange reiser til Oslo for å få jobb. Utdanningsinstitusjonene, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune må gå sammen og ta ansvaret for å snu trenden, sier Pollestad. Dersom prosjektet er vellykket ønsker han at også næringslivet i Bergen skal tilby studenter praksisplasser. – Jeg har inntrykk av at det i størst grad er studenter fra Norges Handelshøyskole og Juridisk fakultet som blir rekruttert. Dersom næringslivet hadde praksisplasser til studenter

fra andre universitetsfag, ville de kanskje få øynene opp for hvilken kompetanse disse studentene har, sier Geir Pollestad. Pollestad mener at studentene kan dra stor nytte av praksistiden. Ikke minst kan det være gunstig for de som går på ikke-yrkesrettede studier å knytte kontakter i arbeidslivet. – Mange arbeidsplasser tenker ikke at det er behov for studenter som har en annen bakgrunn enn de er vant med. Tilbudet vil likevel gjelde studenter ved alle kunnskapsinstitusjonene, poengterer Pollestad.

kommunen som skal stå for praksisplassene, og ifølge Pollestad vil det ikke mangle på relevante stillinger. – Kommunen eier en rekke bedrifter som for eksempel Bergen kino, BIR og Bergen Tomteselskap. I tillegg er administrasjonen og ledelsen i kommunen samt en rekke statlige etater også aktuelle, sier Pollestad. De som er redd arbeidet vil ta mye tid og at det må gjøres gratis har ingenting å frykte. – Praksisjobben vil selvsagt være lønnet og for eksempel utgjøre en dag i uken i et halvt til ett år, sier Pollestad. S

RELEVANT OG LØNNET ARBEID

I første omgang er det kommunen og fylkes-

– Ikke råd til lønn ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no

– Utgangspunktet er veldig positivt, sier Hilde Onarheim, Høyres gruppeleder i Bergen bystyre. Men at studentene skal få lønn for praksisarbeid kan hun ikke skjønne at det er penger til. – Det har ikke kommunen råd til. Vi jobber for å få ned administrasjonskostnadene i kommunen, og kan ikke koste på oss noe slikt. Jeg ser mer for meg ulønnet arbeid, sier

Onarheim. Likevel er hun positivt stemt til idéen i seg selv, i likhet med bystyrelederne til både Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet. – Spørsmålet er om vi klarer å gjøre det for alle studenter. Jeg vil ikke ta livet av en slik idé, for vi trenger tiltak for å stoppe hjerneflukt fra byen. Men det er klart at det trengs en stor organisatorisk ramme rundt en slik ordning, sier Anne Grethe Strøm-Erichsen (Ap). S

– En god idé Torbjørn Torsvik i Bergen næringsråd stiller seg positiv til forslaget om praksisplasser for studenter. KARI WICKLUND MESSEL kari@studvest.no

Ifølge Torsvik fokuserer Bergen næringsråd allerede på å skape kontakt mellom studenter i bergen og næringslivet. – Vi fronter slike ting hele tiden og ønsker enda sterkere kontakt mellom studenter og næringsliv. Blant annet har vi engasjert oss i prosjektet Kompetansekraft for ferdige studenter, noe som har vært svært vellykket. Praksisplasser til studenter er det behov for, og vi er selvsagt positive til forslaget, sier Torsvik. Torsvik opplever det ikke som et problem at

det private næringsliv ikke vet hva studenter i Bergen har å by på. – Det er bare et faktum vi må prøve å gjøre noe med. For tiden har Bergen næringsråd en møteserie i samarbeid med Karrieresenteret og utdanningsinstitusjonene i Bergen. Formålet er å avdekke hva næringslivet ønsker og hvilken kompetanse utdanningsmiljøene kan by på, sier Torbjørn Torsvik. Ifølge Torsvik har Kvalitetsreformen hatt en positiv innvirkning på næringslivet. Etter reformen har det blitt tydeligere for private foretak hvilken kompetanse studenter. Dermed har rekrutteringen av studenter blitt enklere enn før. S

STASELIG: Vil du jobbe bak et av disse vinduene? Byrådsavdeling for miljø, byutvikling og tekniske tjenester er et av stedene du kan få praksisplass dersom Geir Pollestad får gjennom forslaget sitt. 5

NYHENDE SA OPP I PROTEST Jon-Roar Bjørkvold, Norges mest kjente musikkprofessor, sier opp stillingen sin i protest mot Kvalitetsreformen. – Jeg kan ikke lengre stå inn for denne kvalitetsreformen som Universitetet i Oslo nå er underlagt. Jeg er nødt til å fristille meg og prøve å forsvare universitetets sanne verdier utenfra, sier Bjørkvold til NRK P2. Bjørkvold har vært ansatt ved Universitetet i Oslo i 35 år, men er nå lei av for strenge krav til økonomisk lønnsomhet og det han kaller mangel på demokrati. – Det går simpelthen ikke an at vi skal være redde for fagene våre på det nivået at dersom kurset ditt ikke er lønnsomt, så er det over og ut. Men verst av alt, sier Bjørkvold, er at de ansatte ved universitetene ikke lyttes til når politikerne trer reformen over hodet på dem. – Vi har ikke lengre votum oppover i institusjonen. Vi må bare lytte og ta ting til følge og demokratiunderskuddet blir fatalt.

MOT TIDSAVGRENSING PÅ MASTER På Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat.nat) stryker du dersom du ikke er ferdig med masteroppgaven din på normert tid. Nå diskuteres det om ordningen skal overføres til andre fakulteter, men dette reagerer Studentrådet på. I en resolusjon vedtatt 25. april går de imot å innføre ordningen andre steder enn Mat.nat. Resolusjonen peker blant annet på en slik ordning kan begrense studentenes muligheter, og ble vedtatt med stort flertall i Studentrådet.

FLERTALL MOT MP3-LOVEN Ifølge en rundspørring VG har gjort, er det nå flertall på Stortingen mot regjeringens forslag til ny åndsverkslov, populært kalt MP3-loven. Regjeringens forslag vil gjøre det ulovlig å ta kopier av CDer som er kjøpt lovlig, dersom CDen er utstyrt med kopisperre. Det er motstand mot lovforslaget i alle opposisjonspartier. Også i regjeringspartiene Høyre og KrF er flere skeptiske til forslaget. Av 82 stortingsrepresentanter som har svart på rundspørringen, er hele 50 representanter mot lovforslaget.

INGEN KVINNER VIL BLI NTNU-REKTOR Ti personer vil bli ny rektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, men ingen av disse er kvinner. Styremedlem Siri Beate Hatlen har ledet utvalget som har forberedt og administrert prosessen. – Det har blitt gjort en god innsats på å forsøke å få kvinner til å søke, men dessverre har ikke dette resultert i noen kandidater. Vi må forholde oss til at det er en ansettelsesprosess der man må søke for å komme med, sier Hatlen til studentavisa i Trondheim, Under Dusken.

BEDRE KARAKTERER PÅ HOVEDFAG Blant studentene som tok hovedfag i fjor fikk seks av ti studenter karakteren A eller B. Blant mastergradstudentene var det fire av ti som fikk tilsvarende karakterer. Det skriver Nettavisen. Tallene er hentet fra en sammenligning av karakterfordelingen for 2004 på de fire universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø som Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste har gjort. Jørn A. Henriksen, leder i Norsk Studentunion, tror karakterforskjellene har flere naturlige forklaringer. – Det er jo forskjeller på mastergrad og hovedfag. Den nye ordningen stiller større krav til studentene og institusjonen på kortere tid, sier han.

27. april 2005

STUDVEST

Studfesten over Det skulle bli den nye UKEN og samle all studentkulturen i Bergen i en stor festival. Det ble ingenting.

Tekst: INGEBJØRN BLEIE OG ANDERS JOHANSEN ingebjorn@studvest.no og anders@studvest.no Foto: ANNIKEN C.MOHR anniken@studvest.no

Til tross for generell velvilje i studentmiljøet, 40.000 kroner fra Utdanning i Bergen og eget kontor der pc og telefon ble dekket, blir det ikke noe av Studfest. Vegard Jørstad, som overtok som leder så sent som i februar, er nå pr-sjef i Phonofestivalen. – ØDELAGT AV TULLBALLENE

Da Jørstad gikk fra arrangementsansvarlig til leder i Studfeststyret, sa han til Studvest at han hadde planene for gjennomføring klare, og at han syntes styret frem til da hadde fungert godt. Dette går han nå tilbake på. – Jeg prøvde å gjøre det jeg kunne, men det var helt nytteløst. Det var helt ødelagt av tullballene i styret allerede i februar. Det jeg har gjort siden er rett og slett å legge ned hele greia, sier Jørstad. – Det var ikke noe gøy da alle sa at vi ikke skulle gjøre samme feil som tidligere forsøk på lignende festivaler, så trekker lederen seg og så får du plutselig slengt hele dritten i trynet. LØNNET LEDER

Opprinnelig leder for Studfest, Mari Kollsgård, forteller at hun ikke lenger har noe å gjøre med prosjektet. – Jeg er helt ute nå. Det ble en altfor stor personlig påkjenning for meg. Det dukket opp uforutsette ting vi rett og slett ikke var forberedte på, sier Kollsgård. 25 av de 40.000 som ble bevilget fra Utdanning i Bergen, ble brukt som lønn til Kollsgård sommeren 2004. Flere har stilt spørsmål ved hva som ble gjort i denne tiden, og hvorvidt en lønnet stilling var rett bruk av penger. – Jeg jobbet fra ni til fire hver dag med dette her. Jeg skrev e-post og jobbet med planene vi hadde for fadderuken, sier Kollsgård. Noe mer vil hun ikke si til Studvest. INGEN FREMDRIFT

Michael Lyngstad var i fjor leder i Aktive Studenters Forening (ASF), en av organisasjonene Studfest var ment å samarbeide med.

HELOMVENDING. I februar mente Studfest-leder Vegard Jørstad at festivalen skulle la seg gjennomføre, og at styret fungerte godt. Nå har han endret oppfatning, og gått over til Phonofestivalen. – Vi hadde noen møter i mai, der det var forsiktig positiv stemning. Så skjedde det ingen ting i løpet av sommeren. På høsten var det rekruttering under fadderuken, men etter det hadde vi ikke møter før i november, og vi mistet mer og mer troen. Vårt navn ble ofte nevnt, uten at vi var særlig involvert. Bengt Ståle Tvedt, dagens leder i ASF, opplyser at det heller ikke har skjedd

noe i vår. – Det var snakk om generalforsamling og noen møter, men det har aldri blitt noe. ALT VAR FEIL

Jørstad mener det opprinnelige styret, som han selv var sentral i, organiserte ting på feil måte. – Det ble styrt helt på trynet. Det

var rett og slett feil folk som styrte skuta. Ingen hadde erfaring eller kontakter. Det burde vært folk i styret fra de medarbeidende studentorganisasjonene helt fra begynnelsen. Modellen med et paraplystyre funker rett og slett ikke, sier Jørstad, og legger til at han har planer om å muligens prøve igjen i 2007. S

– Har ryddet i rutinene – Vi har sett i ettertid at prosjektet nok ikke hadde den nødvendige legitimiteten i studentmiljøet. Vi burde ha tatt en bedre sjekk med Velferdstinget og Kulturstyret på forhånd. Det sier Aslaug Sæther, prosjektkoordinator i Utdanning i Bergen (UtiB). – Men vi har tildelt penger til studentkultur flere ganger før, blant annet til Immaturus og Bergen stu-

dent-tv, sier Sæther. – Styringsgruppen har nå tatt en prinsipiell beslutning om at vi ikke lenger skal gi støtte til enkeltaktiviteter eller prosjekter, med mindre vi er medarrangør selv. Dette er ikke nødvendigvis en følge av Studfest. Grunnen er at det ofte kan være tilfeldig hvem som finner frem til oss, og at det først og fremst er Kulturstyret sin oppgave å fordele midler

til studentkulturen i Bergen. De 40.000 kronene til Studfest ble bevilget utenfor de vanlige rutinene for tildeling av midler til studentorganisasjoner, noe blant annet Velferdstinget har stilt spørsmål ved. I tillegg stilte UtiB kontor, pc og telefon til rådighet for Studfest under sommeren og frem til jul i fjor. Det står 5000 igjen av bevilgningen. Disse disponeres nå av UtiB. S

STUDVEST

NYHENDE

27. april 2005

Petter Smart-skulen Som student på Handelshøyskolen og Universitetet i Bergen kan du ta eit heilt unikt studium i europeisk samanheng: Gründerskolen. Tekst: YNGVE GAREN SVARDAL yngve@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

Ein stille fredag ettermiddag på Marinbiologisk stasjon på Espeland. Mens dei fleste andre studentar pakkar saman ranselen og tar helg med eit letta sukk, har studentane på Gründerskolen heilt andre ting på timeplanen. For før helga kan ta til er det tid for førelesing i etisk forhandlingstaktikk. Etterpå skal gruppene forhandle mot kvarandre: Ei gruppe skal jobbe med å selje eit damprosjekt til ein stat. Staten skal forhandle prisen ned til eit akseptabelt nivå. Før dei set i gong åtvarar gjesteførelesar August Kjærland studentane. SLÅTT NED

– Eg har opplevd at folk vert skikkeleg forbanna på kvarandre under forhandlingane. Eg har endåtil høyrd om ein som vart slått ned på ein bar, over ei veke i etterkant av øvingsoppgåvene. Men denne gongen går forhandlingane roleg for seg, og myndigheitene får etterkvart ein pris på bordet som dei kan leve med. Etter forhandlingane er det på tide med ei ny førelesing. Denne gongen med Ida Vollvik, mannen som har gjort braksuksess med mobilselskapet Chess. Sidan skulen ligg plassert så langt frå Bergen sentrum er det lagt inn overnattingar. Noko som i følgje studentane sjølve gjer det heile meir sosialt. Målet med Gründerskolen er å hjelpe studentane med kunnskap til å starte eigne bedrifter, men studentane skal óg kunne gå inn og jobbe i små og mellomstore gründerbedrifter.

GRÜNDERFORELESING. Chess-gründer Idar Vollvik forteller gründerskole-studentene at «I did it my way». På årets Gründerskole deltek 24 studentar. Av dei er 19 frå Norges Handelshøyskole (NHH), medan fem er frå Universitetet i Bergen (UiB). – Eg tykkjer det er kjemperart at det ikkje er fleire studentar frå Det matematisk-naturvitskaplige fakultetet som søkjer seg hit, seier Marianne Nordgård. Samfunnsøkonomi-studenten meiner Gründerskolen ville passa perfekt for studentar derfrå. UNIKT I EUROPA

Marit Holthe studerer til siviløkonom ved NHH og er godt nøgd med semesteret ho har brukt på skulen.

– Eg har fått mykje erfaring, og no kan eg hjelpe andre som har idéar. Og om eg sjølv får idéar, veit eg om kva slags prosess ein skal igjennom. Ting vert meir gjennomførbart, me har fått ei oppskrift, seier ho. Begge jentene, som skal til SørAfrika i praksisperioden, meiner at skulen har svart til forventningane. – Noko av det beste er det tverrfaglege, seier Holthe. – Studentane frå UiB hjelper til med nye vinklingar, supplerer Nordgård. Ei anna årsak til at det er så få UiB-studentar på skulen er at ikkje alle

Your junk may be useful Studvest brings you the most important news in brief. By Alexander Kemp

NEWS Things you seem to have no use for longer might become treasured by someone else. Meet the people who want to reuse. Under Puddefjordsbroen Miljøhuset is tucked away. Four floors of antiques and well-used items have revived the old and noble building. Sylvi Taylor says Miljøhuset receives more old stuff than they need, and

points to their focus on quality rather than quantity. The goods at Miljøhust vary from fancy ware to old telephones and lamp shades to mattresses. And of course old time clothing items that are bound to become fashionable again, at least at the low prices they are offered at. And there are more second-hand shops in Bergen. For example, «Waterloo» in Skostredet specialises in old military equipment like uniforms, medals and books. Owner Guttorm Alvsaker has about 150 uniforms privately, and he had to open the store after collecting military memorabilia for three years. Customer Øyvind Heitmann complains

about the odd sizes of the old clothes. - The old officers were surprisingly lean, he says. Heitmann is looking for a costume for a summer festival whose theme will centre around the ambitious plans of making the western part of Norway an empire of its own. S

institutta godkjenner Gründerskolen som del av ei mastergrad. Fagleg ansvarleg for Gründerskolen og tilsett ved NHH, Tor Aase Johannessen, meiner Gründerskolen er eit unikt prosjekt i Europa. – NHH har samarbeidd med 17 andre handelshøgskular rundt om i Europa, og slik eg har forstått det er det ingen andre som har eit liknande tilbod. I USA er det meir integrert i skulen, men ikkje her. S

WORK EXPERIENCE FOR ALL STUDENTS?

Town council member Geir Pollestad wants all students gain work experience before they graduate. - This will be good for students as well as the city, Pollestad says. Maybe more students will stay in Bergen, and work experience is valuable, he continues. The proposition will be evaluated within a few months. In general Bergen and Hordaland sees many students move to Oslo to seek employment. Pollestad thinks internships for students will help developing networks as well as making businesses realize what resources students and newly graduates are. S

Gründerskulen • Starta av Universitetet i Oslo i 1999. • Har seinare spreidd seg over heile landet, no kan ein ta forkurs i Oslo, Ås, Trondheim, Tromsø og Bergen. • Skulen går over fire helger frå januar til april. I tillegg er det ei samling i Oslo. • Praksisen som varer i tre månedar, kan studentane velge å ta i land som USA, Singapore og Sør-Afrika. • Skulen er i utgangspunktet gratis og vert dekka av lånekassa, men studentane må betala 6500 kroner for utanlandsopphaldet som blant anna skal dekke reisa.

ONLY 1 OF 4200 PAPERS FAKE

The system Ephorus, which was designed to reveal exam-cheaters, has exposed a cheater for the first time. The paper is question contained a suspicious amount of transcript, so is not a unique work by its author. An author who claims he was not paying enough attention while working and not considering that he was copying. UiB's sanctions may vary from merely an annulment of the exam to exclusion from the university for a term or two. - We are very happy that so little cheating has been revealed, says Monica Sagstad Kolding, who has headed the Ephorus project for UiB. S

Skraphandlerne

Ting du ikke lenger vil ha kan være skatter for andre. Møt mannen som solgte Edvard Griegs pilleeske, en designer med sans for glidelåser, militærsamleren med over 150 uniformer hjemme, og en miljøforkjemper i eksosen under Puddefjordsbroen.

FORURENSET MILJØ. Sylvi Taylor viser frem Miljøhusets bakside, blant gamle sofaer, søppelbøtter og betongsøylene under Puddefjordsbroen. – Folk ringer meg fra baksiden og spør hvor inngangen er.

HØY I HATTEN. Øyvind Heitmann (t.v.) er general i Republikken Gulating, og trenger en uniform. Butikkens eier Guttorm Alvsaker observerer og kommenterer hattehøyden.

Miljøverneren

Samleren

På 1700-tallet var Monclair-huset en av de vakreste herregårdene i Bergen. I dag ligger det knuga under Puddefjordsbroen, omringet av betongsøyler. Men etter at det ble døpt Miljøhuset og Norsk Miljøvernforbund innredet en bruktbutikk i de fire etasjene, har det likevel kommet til sin rett. – I begynnelsen, da Miljøhuset startet, fikk vi gå igjennom kommunens containere, forteller daglig leder Sylvi Taylor. For tiden får de mer skrap enn de kan ta imot, men hun understreker at det er kvalitet fremfor kvantitet som teller.

I Skostredet finner vi en helt annen type butikk. Innenfor dørene til Waterloo blir man møtt av militæreffekter, -bøker, -medaljer og -uniformer. Eier Guttorm Alvsaker har samlet på militæreffekter siden 1993, og tre år senere åpnet han butikken. – Jeg har rundt 150 norske uniformer hjemme. Eller, jeg fikk ikke lov til å ha dem hjemme, så nå står de på et eget lager, forteller Guttorm. Han står ved disken og viser oss bilder fra et lite album. En av skattene i samlingen er en Borgerdådsmedalje i gull. – Bare 29 har blitt delt ut, og jeg har en av dem, gliser han. Den er vel å merke kjøpt, ikke tildelt.

«HERREAVDELINGEN»

REPUBLIKKEN GULATING

Går du gjennom de fire etasjene, snubler du stadig over uventede fargekombinasjoner eller mønstre, takket være Sylvis bakgrunn som eier av en designforretning. – Her har jeg laget en dameavdeling, sier hun og peker inn mot et stort rom fylt med knapper, glass og meter på meter med stoff for dem som liker å sy egne klær. – Og dette kan kanskje sies å være herreavdelingen, smiler hun. Et dusin malingspann danner velkomstkomitéen, før man snubler over et stativ fylt med gamle telefoner, datakabler og en anseelig samling lampeskjermer. Hadde MacGyver fått en time til rådighet her inne, kunne han sikkert løst verdens sultproblemer.

Ved siden av disken står Øyvind Heitmann, som klager over de uortodokse størrelsene på fordums militærmenn. – Den generalmajorjakken der hadde vært perfekt, men offiserene var forbausende slanke, sukker han. Guttorm benytter sjansen til å legge til at ingen ringere enn Helge Jordal prøvde jakken da han skulle spille Pontius Pilatus i Jesus Christ Superstar. Øyvind trenger uniform til sommerfestivalen «Republikken Gulating», der Vestlandet skal realisere den gamle drømmen om å løsrive seg fra resten av Norge: – Vi skal erstatte løven på Riksvåpenet med en hjort. Har du noensinne vært på hjortejakt? Hjorten er synsk, det er helt garantert! NAZISTENES IDRETTSMERKE?

ESTETIKK OG PISSOARER

Lenger oppe i etasjene finner man flust med små skatter. I andre etasje går vi forbi et helt rom så tettpakket med madrasser at det er uråd å komme inn. På det vindskjeve loftet har man følelsen av at hele huset svaier. Jakkene har ofte skulderputer og korte ermer, men noen ganger finner man noe overraskende bra. Og med priser rundt hundrelappen kan man virkelig ikke kny. Vel nede igjen og ute i bakgården viser Sylvi oss et hundretalls dører, rør, sofaer, kjøleskap og alt mulig som kan tenkes å utgjøre et hus, sirlig stablet i den enorme bakgården. – Og pissoarer? spør vi og peker på en metalldings i industristørrelse.

Uniformene og medaljene kommer fra hele verden, selv om det er flest fra Norge, Russland og Tyskland. I skapene henger alt fra Barnas Idrettsmerke i gull, sølv og bronse til nazidekorasjoner. – Til denna jakken kommer jeg nok bare til å bruke skolemusikkmedaljer. Jeg er jo gammel sivilarbeider, ler Øyvind mens han prøver om en marinehatt ville passe til jakken. Om du føler at livet i uniform er noe for deg, kan du få jakker til en hundrings eller en komplett russisk generalmajoruniform til 8500 kroner. Om ikke teateret eller den nye republikken kommer deg i forkjøpet.

DRONNINGEN PÅ HAUGEN. – Jeg har svennebrev som syerske, men «sydame» er et forferdelig ord, synes du ikke? I den lille butikken i Skostredet er det Linda Elizabeth Herlofson som er sjefen.

BAROKT SAMMENSURIUM. Ville du kjøpt en utstoppet havskilpadde av denne mannen? Leif Magnussen viser frem en liten brøkdel av det han kan tilby, inkludert skilpadde og krokodille.

Designeren

Maksimalisten

Rett over gaten for Waterloo ligger Klesskapet, en liten bruktbutikk som er mer eksklusiv enn de fleste. Beatles synger om kjærlighet mens innehaver Linda Elizabeth Herlofson står bak kassen og jobber med en symaskin. – Jeg er veldig selektiv, og tar ikke inn hva som helst. Men om stoffet er kult kan jeg sy det om til noe annet. Siden det er en bruktbutikk er det å reparere og sy om klær en viktig del av arbeidet, men sydame vil hun ikke bli kalt. – Jeg har svennebrev, men jeg vil heller kalles designer, forteller hun mens hun viser frem hjemmelagde hatter, kjoler og skjørt.

Magnussens Brukt-Antikt i Øvregaten (bak Bryggen) er et mekka for deg med mye fritid, stor pengebok og enormt nipsbehov. Faktisk ser hele butikken ut som om årene 1910-1970 har eksplodert innendørs. Et blikk opp i taket avslører at hver eneste kubikkmeter er tatt i bruk. En fiskesnor, bilderammer, en håv, kjelke, beinskinne med pålimt joggesko, en tuba, spade, lanterne (grønn), boksehansker, et utstoppet beltedyr, en hockeyhjelm og et gevir henger tilforlatelig rett over hodene på kundene.

ET VOKSENDE NABOLAG

Linda har drevet butikken i ti år, og før holdt hun til i de gamle lokalene til Café Spesial. Nabolaget i Skostredet liker hun forøvrig bedre og bedre. – Det er som en liten familie, alle hjelper hverandre her. Det var T. Michael som foreslo at jeg skulle ta over dette lokalet, og han hadde helt rett. Det er perfekt! Området rundt Skostredet er ifølge Linda i ferd med å bli pusset opp. Huseierne er nøye med hvem de leier ut til, og en planlagt gågate kan gjøre dette til Bergens svar på Grünerløkka.

EDVARD GRIEGS PILLEESKE

Eier og antikksamler Leif Magnussen har drevet butikken i over 14 år. Han startet med et billass med ting, men kan nå få flere slike lass om dagen inn i butikken. – Mange prøver å gi bort ting nå som det koster penger å resirkulere, forteller han mens han viser frem fangsten fra den siste uken; en dobbeltløpet pistol, en enorm utstoppet havskilpadde og førsteutgaven av en Ludvig Holberg-bok. – Vi hadde Edvard Griegs pilleeske her også. Muséet var skeptisk, så jeg solgte det til en samler. Leif beveger seg varsomt mellom hylleradene og plukker frem en liten hvit stubbe fra kaoset. – Dette er det eldste i butikken, forsikrer han. – Et to millioner år gammelt forsteinet tre.

MED ÅPEN SMEKK

Den lille butikken er i så fall perfekt, med en tidsriktig retroblanding av brukt og boutique. Selv om 90 prosent av kundene er studenter, får Linda noen ganger spesialoppdrag. – Denne vesken var det min venn Arnfinn som kom på, sier hun og viser frem en sylinderformet veske som utelukkende består av glidelåser i alle regnbuens farger. – Når en spesiell dame kommer inn i butikken, skal jeg presentere den for henne, smiler Linda mens hun viser hvordan vesken kan åpnes og forkortes på alle tenkelige måter. Selve vesken er ikke til salgs (bare glidelåsene kostet over 600 kroner), men resten av plaggene i butikken er det. Litt dyrere enn andre brukthandlere, men det er verdt det.

DYRE SJØMANNSSUVENIRER

Det er ikke akkurat en billig butikk, men prislappen «95!» er satt på nesten alt mellom himmel og jord. Så selv om du ikke vil gi det for et par rustne nøkler, kan du få en gassmaske eller en gammel radio for den prisen. Et par mintgrønne og rosa, kinesiske lykter henger i taket til en tusenlapp hver. En typisk ting som sjømenn tok med seg hjem, forteller Leif. Med fem-seks rom er dette en kakafonisk labyrint som selv eieren umulig kan ha oversikten over. Men da vi forlot butikken ble toraderen som fotografen hadde fiklet med sirlig flyttet en meter av Leif. Som tydeligvis vet hvor alt hører hjemme tross alt. S Tekst: WALTER N. WEHUS walter@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

KULTUR

UTSTUDERT Studvest presenterer tidlegare bergensstudentar.

Aslak Sira Myhre Yrke: Daglig leder i Foreningen !Les. Tidligere leder I Rød Valgallianse. Studerte: Historie og sosialantropologi ved Universitetet i Bergen.

– Studieprogresjonen var dårlig. Jeg studerte vel aktivt i tre eller fire semester. Men progresjonen var bra når jeg først studerte. – Hvordan gikk det til at du ble representant i Det akademiske kollegium? – Hvordan? Jeg sto da på første plass på lista til Rosso. Å, velges de ikke direkte nå? Hvordan velges de da? – Sannelig om jeg vet. Men det heter i hvert fall Universitetsstyret nå. – Jaså. Kollegievalget var i hvert fall det eneste valget det var noe som kunne minne om debatt rundt. Dette var det tredje året på rad med studentopprør. – Akkurat. Hva innebar det opprøret? – Det var et opprør mot Gudmund Hernes, som dreiv den samme politikken som Clemet gjør nå. Vi kjempet mot stenging av fakultetene og mot at studiefinansiering skulle kobles til studieprogresjon. – Ja, hvordan er det med ditt eget studielån? Du hadde jo ikke så høy progresjon? – Jeg hadde ikke lån alle årene. Jeg jobbet jo i Kollegiet og Ungdom mot EU. Jeg kom under 100.000 i år. – Gratulerer. Måtte du ikke inngå mange kompromisser i Kollegiet? – Jeg kompromisset ikke så mye. Jeg fikk Rommeltveit sint. Og Bernt, som var rektor da, fikk jeg også fyrt opp. Og så kranglet jeg med han som har blitt rektor, Grønstad. Han var dekan på SV-fakultetet da. – Grønmo. Hva gjorde Rosso ellers? – Vi okkuperte et kvartal som skulle rives på Møhlenpris sammen med Natur og Ungdom. Jeg havnet på glattcelle. Da politiet kom, var det en gjeng gamle damer som ropte «Helsikes svin, ta de!» Vi trodde de ropte til politiet, men det viste seg at de heiet på oss. – Høres ut som et høydepunkt. Hvor drakk dere øl? – Mest på Rica, det som ble kalt Bergen Gjestehus. Også Hulen, Garage og Kvarteret når det åpnet. – Du er sjef for Foreningen !Les. Hvordan var leseiveren din på den tida? – Stor. Jeg leste mye fag, jeg måtte jo gjennom noen tusen sider historie. Og mye marxisme. Det har jeg sluttet med nå. S ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no

27. april 2005

STUDVEST

V for Valgerdpassivitet Bergensforfattere i hvite legefrakker og munnbind stormer biblioteket og låner alle bøkene på V. Innsnittet i hyllene er en protest mot et forslag om å konkurranseutsette bokmarkedet. – Kulturpolitikken er syk, og vi prøver oss på en operasjon, sier Helga Eriksen. Hun er en av drivkreftene bak Forfatteraksjon Bergen, en mobilisering av Bergensforfattere som vil opprettholde fastprisordningen på bøker. – Tankegangen bak den nye bokavtalen er at hvis noen få bøker blir veldig billige og utkonkurrerer andre, vil folk lese disse, noe som vil gi en smitteeffekt slik at de også leser andre bøker. Kanskje til og med poesi på nynorsk. Det er denne påståtte smitteeffekten til moderniseringsminister Meyer vi er redd for. Det er en sykdom i et såkalt sunt konkurransesystem. KULTURELL DUMPING

– I dag er det en bokavtale som baserer seg på et prissamarbeid mellom kommersielle og ikke-kommersielle forfattere. Dette er en ulovlig bokavtale i følge konkurranseloven, sier forfatter Trine Rogndokken, for øyeblikket iført hvit legedrakt. – Senest 29. april kan regjeringen legge frem en ny forskrift som tillater fortsatt prissamarbeid. Dersom dette ikke gjøres, blir det fripris på bøker per 1. mai. Det betyr dumpepriser. Rogndokken mener at norsk er et for lite språk til at man kan la markedet bestemme over kulturpolitikken. Bøkene vil ikke alltid selge uansett hvor smalt man skriver. I USA vil en smal bok selge 200 eksemplarer i New York i løpet av første uke. I Norge selger en like smal bok kanskje 200 eksemplarer totalt. BØKER OG BACON

– Departementet behandler bøker som om det skulle være bacon. Bøker kan ikke konkurrere på samme måte. Det er en egen kategori, sier Helga Eriksen. – Det er ikke sånn at jo bedre bøkene er jo mer selger de. Dumpingpris gir mer reker for pengene, men det fungerer ikke slik når det gjelder bøker. Forfatteraksjonen mener at fastprisordningen er et velfungerende kulturpolitisk virkemiddel. – Hvis det ikke er viktig nok å bruke skattekroner på kultur, så må vi klare oss uten kultur, sier Eriksen. TAUSE VALGERD

– Vi er bekymret for om det er Valgerd som er syk. Kanskje det er noe med stemmebåndene. Det virker som om hun er enig med oss, men hun viser ikke kraft nok til å markere dette synet i egen regjering. Det er deprimerende, sier Eriksen.

RAID. Forfatter Trine Rogndokken og hennes kollegaer stakk av med en solid porsjon av bøkene til Bergen offentlige bibliotek på mandag i protest mot et mer kommersialisert bokmarked. Forfatterne mener det er kulturminister Valgerd Svarstad Hauglands ansvar å forhindre det de refererer til som markedspolitisk sensur. – Hvis det brede språket skal holdes i hevd, trenger vi bredde i litteraturen. I den forbindelse har kulturministeren vært passiv. Altfor passiv, sier Eriksen.

– Forfatterne kan nedlegge arbeidet sitt i protest, foreslår Rogndokken. – Så blir det ikke flere bøker.

S Tekst: EIRIN EIKEFJORD eirin@studvest.now Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

BOKDØD

Alt bergensforfatterne har latt være igjen i V-hylla på Bergen offentlige bibliotek er en hodeskalle. –Vi bruker denne som et spørsmål og et symbol. Det kan være forfatternes fremtid, moderniseringsministeren, kulturministeren eller kanskje fastprisavtalen, sier Helga Eriksen. – Litteratur handler om kulturell overlevelse. Vi kan gå til drastiske tiltak dersom fastprisordningen ikke opprettholdes, truer Eriksen.

Å VÆRE ELLER IKKE VÆRE. Forfatteraksjon Bergen har tatt bøkene på V som et symbol på Valgerds manglende tilstedeværelse i kulturpolitikken.

STUDVEST

KULTUR

27. april 2005 9VcbVg`

Stryking på kammeret

STRYKENDE. Tone M. Birkeland (fremst) leder an, mens annenfiolinistene Siri Øye og Marius Vedvik forsøker å holde følge. Under prekestolen

Ikke alle bergensmusikere spiller rock eller elektronika. Noen tar helt av til Schastakowitsch. – Dere må prøve å ha fast tempo, ikke rushe. Dah, dah, dah! Tone Martinsen Birkeland gestikulerer med hender, fiolinbue og hele overkroppen. Noenogtyve par øyne stirrer på henne og hoder nikker oppmerksomt. Så legges fioliner mot haker, buer mot cellostrenger, og Bergen Unge Kammerorkester (BUKO) begynner forfra igjen. Hver mandag inntar kammerorkesteret den vakre Mariakirken, like ved Sverresborg festning. Under de skinnende lysekronene, som får det til å glitre i bladgull og vakre helgenmalerier, øver de i timevis. Kammerorkesteret har sørget for vakre toner siden høsten 2001, da det ble etablert på initiativ fra unge bergensmusikere. ...THEN WE TAKE BERLIN

– Orkesteret består av studenter fra Griegakademiet, musikklinjen på Langhaugen videregående skole og et par fra Bergen filharmoniske orkester. Dette er de beste unge musikerne i Bergen, sier Tone. Hun er ansatt i Bergen filharmoniske orkes-

ter, men er også musikalsk leder i BUKO. Stykket de forbereder og terper på nå, er Kammersymfoni opus 110 a av Dimitrij Schastakowitsch. Denne uken pakker de nemlig instrumenter og tannbørster og setter kursen mot Berlin. Der vil de få instruksjon av førstekonsertmester i Deutsche Oper, Tomasz Tomaszewski. Foruten undervisning og studietimer skal de unge studentene holde konsert i den norske ambassaden. Da er det selvsagt Holbergsuiten, komponert av Bergens store sønn, Edvard Grieg som skal fremføres.

Nivået er veldig høyt. I år var det ingen nye som ble tatt opp etter prøvespillingen.

Eline Rodvelt Hansen, fiolinist

HØYT NIVÅ

Kammerorkesteret har gitt ut to cd'er siden oppstarten. Den første var et samarbeid med sangeren Marianne Juvik Sæbø, hvor dikt av Jakob

Sande og Olav H. Hauge ble tonesatt og arrangert av Per Indrehus. Den andre kom nylig ut og heter Cantabile, som betyr «sangbart», eller «verdt å synge». En av de talentfulle strykerne i kammerorkesteret er fiolinisten Eline Rodvelt Hansen (20). Hun begynte på Griegakademiet i fjor høst, og ble dermed automatisk tatt opp i BUKO. – Samtlige strykere fra Griegakademiet er med her. De som ikke går på akademiet må gjennom en opptaksprøve for å bli med, og nivået er veldig høyt. I år var det ingen nye som ble tatt opp etter prøvespillingen, sier hun. Eline har spilt i Stavanger Symfoniorkester, som i følge henne er en vidt forskjellig opplevelse fra det mindre kammerorkesteret. – I symfonien har vi jo blåsere, trompeter, pauker og full guffe. I kammerorkesteret er det bare strykere, og vi har ingen dirigent som slår oss inn. Derfor må vi følge veldig godt med på hva Tone gjør. Her er det mye mer ansvar på hver enkelt musiker. S Tekst: STINA STEINGILDRA stina@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

CZYZgaVcY ZY

EdaZc Ed

Inh`aVcYY

^V 7Za\^V

s Ingjald Pilskog Studerer fysikk i Heidelberg, Tyskland

KORRESPONDENTEN

Kvalitetsreformen på speed Det var en litt kald, men pen kveld jeg plutselig satt på toget på vei til det store utland. Billettene jeg hadde på meg skulle føre meg frem til Heidelberg. En vakker by nord i Baden-Würtenberg, SørVesttyskland. Her skulle jeg visst lære meg tysk og theoretisk fysikk i et halvt år som erasmus-student. Vel fremme, sent på kvelden tre dager senere, sto jeg utenfor ungdomsherberget. Lukten fra dyreparken lå heldigvis tungt i luften, den stoppet magen min fra å klage for mye over mangelen på mat. Frisk og opplagt neste morgen slet jeg med meg flyttelasset inn til sentrum for å møte opp på riktig sted, til riktig tidspunkt. Jeg skulle bli tildelt et sted å bo, få et kart over byen og en bunke med papirer som måtte underskrives. Da administrasjonen var ferdig gjaldt det å finne studenthybelen jeg var tildelt. Den lå femti meter fra ungdomsherberget og rett ved siden av busstoppet jeg hadde brukt tidligere på dagen. Så mye for å ikke bruke bagasjerommet på herberget. Jeg fant fort den lokale studentkneipen i kjelleren på det ene høyhuset i studentbyen. Her kunne jeg kjøpe øl til elleve kroner halvliteren, bare litt dyrere enn butikkene hvor det koster femten kroner for en sixpack med halvlitere. Denne kneipen skulle bli stamstedet for meg og de andre studentene som jeg ble kjent med på det forberedende tyskkurset. En gjeng som forøvrig består av femti-seksti personer fra over tretti land. Alle åpne mennesker som jeg ble kjent med nesten før jeg hadde snakket med dem. Så etter en måned med forberedende språkkurs startet semesteret. Første forelesning i mine tre fag virket greie. Enkelt stoff presentert på en god måte. Det var første uke. Nivået steg med ti hakk neste uke, pluss et oppgavekjør i det ene faget som minner mer om kvalitetsreformen på speed. Ikke det at oppgavene nødvendigvis er så tidkrevende, hadde jeg bare skjønt hva det er de spør om, eller om ikke forelesningsnotatene hadde vært på et fremmed språk med en skrifttype som bare denne ene professoren bruker i hele verden. Men en ting er sikkert, fagene er av aller høyeste kvalitet, og med kollokvier ledet av nobelprisvinnere og andre stjerner på fysikkens kaotiske himmel som topping, kan ikke ting gå galt. I verste tilfelle er jeg nødt til å ta med meg arbeidsvanene herfra tilbake til Bergen slik at jeg kan ta igjen de tapte studiepoengene.

OPPSTARTSMØTE AV SV-STUD! 4. mai starter vi opp SV-studentlag på Universitetet i Bergen. Møte holdes i lokalet Stillhet på Det Akademiske Kvarter fra kl 18 til 20. - Studenter for fred! - Studenter for rettferdighet! - Studenter for en ny regjering! Heikki Holmås og Audun Lysbakken kommer for å snakke om SV’s utdanningspolitikk og en ny regjering.

Kommer Du?

Ulike mennesker – like muligheter

IgZc\Zg Yj Wda^\4 H^7 ]Vg (#'%% hijYZciWda^\Zg

HijYZciWda^\ZcZ iâWng hijYZciWda^\Zg bZY ign\\Z aZ^Z[dg]daY d\ gnYY^\Z aZ^ZVkiVaZg# 6aaZ k gZ Wda^\Zg ]Vg [g^ iâ\Vc\ iâ ^ciZgcZii d\ `VWZa"IK# ;dg h³`cVYhh`_ZbV d\ bZg ^c[dgbVh_dc/ lll#h^W#j^W#cd

HijYZciWda^\ZcZ

HijYZcihVbh`^ecVYZc ^ 7Zg\Zc lll#h^W#j^W#cd

OMTALAR

27. april 2005

A B C D E F Purslane er en obsternasig high-school-dropout som lever et utsvevende husvognliv med en tvilsom kjæreste. Når moren, som hun likevel aldri har sett noe særlig til, dør, arver hun hennes eneste etterlatenskap; et vaklevorent hus i et søvnig nabolag i New Orleans. På grunn av forholdskonflikter og mangel på andre steder å dra, bestemmer Purslane seg for å gi morens sørstatsliv en sjanse. Til sin irritasjon innser hun at huset allerede er belemret med to alkoholiserte beboere: en forstokket og nibitter eks-engelskprofessor som pisser blod og utelukkende snakker i sitater, og

S EIRIN EIKEFJORD eirin@studvest.no

Trippel tull

Factotum FILM

hans kuede, dog betraktelig mer vennligsinnede, assistent og biografiskribent Lawson. Den brokete samboerforsamlingen kverulerer seg gjennom en sur vinter, utdanningsdisputter og kollektivlivets irritasjonsmomenter. Og i sukkersøt tårepersetradisjon brytes isfrontene ved hjelp av litteraturen, livet og lyset, og sjelsfrosne karakterer tiner proporsjonalt med at en traurig og forklarende fortid blir avdekket. Til tross for trivelig sørstatsstemning, oppbyggelige litterære referanser og solide skuespillerprestasjoner, gir en heller fantasiløs blanding av hjertesmelting, foreldre-barn-problematikk og klisjéspekket kjærlighetsskildring en guffen sett-det-før-bismak. Jo da, det er tidløs tematikk, men dessverre tilfører filmen lite og er forutsigbar nesten til det kjedsommelige.

Én til, bartender A B C D E F Et glass whisky på Garage koster omtrent like mye som en kinobillett. Ukens beste anbefaling på utelivsfronten er derfor å se Bent Hamers Factotum, som garantert vil gi god whiskyrus, poesi av beste merke, samt røykehoste og en mild bakrus. Filmen er basert på livet til drukkenbolten, forfatteren og dagdriveren Hank Chinaski, en mer enn bare litt selvbiografisk karakter fra Charles Bukowskis litterære univers. Skulle man tegne en handlingskurve over de vel 90 minuttene Chinaski (i Matt Dillons skikkelse) sjangler fra jobb til jobb, til veddeløpsbane, til bar, til knull, til bar, til arbeidskontor,

Anders Bortne,

xXx 2 The Next Level

FILM

Et bra band

A B C D E F Nå gir jeg meg over, Hollywood! Hva faen er det dere holder på med? Når det kommer til oppfølgere (og ja, det finnes noen gode av dem også – som «X-Men 2»), så er det nye bidraget i «Triple X»-serien enda en film som balanserer på grensa av kalkun og tåpelig moro. Dessverre er filmen også nok et skudd i baugen for traverne Samuel L. Jackson og Willem Dafoe. Vår kjære Jules fra «Pulp Fiction» hadde nok en klausul om at han måtte være med på

moroa (ha, ha) igjen, men Dafoe? Med dette tullet og «Speed 2: Cruise Control», bør han definitivt sparke agenten sin. Hva handler så filmen om? Vel, det er jo en oppfølger, og denne gang er den amerikanske regjeringen under angrep og Jackson får Ice Cube (huff, enda en rapper/skuespiller) til å bekjempe slemmingen Dafoe. Mye action og pjatt fyller resten av filmen. Dette er nemlig dårlig, dårlig og atter dårlig. Den får pluss for noen teite actionscener som passer utmerket for en tidlig morgen med bakrus. Men Hollywood, hør nå her: Det hadde vel ikke skadet med noen halvnakne damer, eller? S GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

ville den være temmelig flat. Men en god film uten handling er selvsagt mye finere enn en god film med handling. Det beste med filmen er stemningen. Samspillet mellom de rustne bybildene, barenes billige neonlys, den sørgmodige jazzen (nydelig komponert og fremført av Dadafons Kristin Asbjørnsen) og utstrakt bruk av voiceover med Dillons dype stemme, gjør Factotum til en komplett og minneverdig filmopplevelse. Foruten en god dose rennestein og bakfyll er den krydret med selvironi og elegante vittigheter. Scenen der den gamle rikingen Pierre fremfører deler av sin nykomponerte opera på pumpeorgel i en absurd maksimalistisk innredet stue mens hans to semiprostituerte jenter sitter tungt henslengt i hver sin stol med whiskyglasset i hånda er alene verdt billetten. S STINA STEINGILDRA stine@studvest.no

00-rock BOK

A lovesong for Bobby Long

FILM

Kjedsommelig Kjærlighetsvise

STUDVEST

A B C D E F Anders Bortne, tidligere vokalist i bandet Whopper, forteller historien om rockebandet The Seculars, hvis karriere går i kometfart både oppover og nedover, med passelige doser attitude, dop og feedback på veien. Jonas blir hodejaget til å spille bass i bandet til noen kompiser. Etter å ha ligget og vaket oppunder boblerstatus en stund, eksploderer de utover kultursidene til Akersgata i beste terningtoppscore-stil. Én grunn til å plukke opp boken er den lokalhistoriske. The Seculars er innom både Hulen og Garage, og for de som er noget bevandret i

byens musikkmiljø, er det mer eller mindre subtil namedropping innimellom. Bortsett fra selve temaet, føles boken litt i slekt med Grødeland&Zahls «Vi kan godt kysse», med steder, folk og situasjoner man kjenner igjen (iallfall dersom du noensinne har trommet sammen en kompisgjeng og prøvd å starte et band), men styrer godt klar av plattheten som preget førstenevnte. Fra gjennombruddet går det stort sett som det må gå, og der ligger både bokens styrke og svakhet. Den har gjenkjennelig språk, samtaler og situasjoner. Drømmene og valgene til karakterene er noe de fleste kan tillate seg å nikke med til, noe som gjør at sidene snus fort og automatisk. Samtidig tar den ikke helt av i uventede retninger. Det er en rockesaga anno 00-tallet, og de største faktene uteblir. S INGEBJØRN BLEIE ingebjorn@studvest.no

Rowan Atkinson Live!

DVD

«The French, are you here?» KLASSIKER Rowan Atkinson fortjener utvilsomt en plass blant det tyvende århundres beste komikere med sine legendariske karakterer «Black Adder» og «Mr. Bean». Førstnevnte ble noe i nærheten av en kultserie, og har således selvsagt fått plass på NRK2s sendeflate (mandager klokken 19:25). Sistnevnte oppnådde i sin tid en Derrick-lignende status på NRK. Men om du har sittet og lurt på hva i h#####e det er kompisene dine refererer til når de midt under et vorspiel kan plumpe ut den ba-

nale setningen «The mad king hatches an egg», for så å brøle av latter, har du gått glipp av et av tidenes sceneshow innen humorgenren. «Rowan Atkinson Live!» er et liveshow der den britiske humoristen stort sett har scenen helt for seg selv. Dette er ikke noe standup-show, det er nok heller et one-man-show, av og til med en medhjelper, og med minimalt av hjelpemidler. Imponerende nok spiler Atkinson mot opptil ni usynlige motspillere, der hva som egentlig foregår er overlatt til seerens fantasi. Humor handler mye om timing og overspill, og det er akkurat disse to ingrediensene dette showet er brygget på. Atkinsons gummiansikt får virkelig kjørt seg i sketsjer som «Den usynlige mannen» og «Prosit i kirken», men likevel er det nok steinansiktet til hans tilbakevendende preste-karakterer som er morsomst. Satt i en høytidelig, erkebritisk

(les: tørr) ramme lirer Atkinson av seg de vanvittigste replikker, ofte grovkornete, ofte sorte som natten, og vanvittig morsomme. Hvis du alltid, innerst inne, egentlig bare har ledd av Mr. Bean fordi han er så stygg, kan jeg love deg at Atkinson blir enda styggere her, og har i tillegg på seg ulekre tights i et av numrene. Har du ledd fordi du synes han er morsom kan jeg love deg at Atkinson faktisk blir enda morsommere når han får spille indisk hovmester eller prisnominert skuespiller. S FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

GUMMIFJES. Rowan Atkinson er et enmannskomishow av ypperste klasse.

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak. 18

STUDVEST

KULTUR

27. april 2005

Kulturveka

27. APRIL-3.MAI

KULTURVEKA

A snake of june

ONSDAG

SUNDAG

Cinematéket USF, 21:00

Helt plutselig Magnus Barfot, 21:00

TORSDAG

Isotope

Morderengelen Cinematéket USF, 21:00

Naked (jam)

Cinematéket, 19:00

FREDAG

Folkemusikk

Opera, 21:00

Jam

LAURDAG

Tårnsalen – Lysverket, 19:30

Garage, kl 22:00

CC Cowboys Kvarteret, 22:00

Glitter Miles Ahead, 22:00

Fredrik den skjønne

Operamints

Opera, 22:00

Opera, 23:00

Fredrik’s Wonderful Evening

Strykekonsert Gunnar Sævigs sal, 19:30

Landmark, 21:00

Mens vi venter på Godot

BALT Opera, 22:00

Audrey Horne

News, 22:00

Garage, 22:30

Joey Negro/Doc. L Jr.

Sammy Joe

Mood, 23.00

Jam under broen

Th’ Legendary Shack-sh*kers

Kafé Kalmar, 21:00

Garage, 21:00

Blandede Akademikere

Ludo Hulen, 19:30

Kvarteret, 22:30

Transformers

Kvarteret, 19:15 Arr.: Samfunnet

Framstegets pris Kvarteret, 19:15 Arr.: Samfunnet

Fjellsportmøte

Akkumulator 1

Bergen Turlag, Marken, 19:00

Magnus Barfot, 21:00 Arr: Filmklubben

Røkeriet, USF, 21:00

Madam Felle, 22:30

Første mai fest Hulen, 21:00

Pubquiz

Matematisk inst., 19:00

Ronald Fangen

Cinematéket USF, 19:00

Pygmalion, 19:00

Film

Uteliv

Cinematéket USF, kl 19:00

MÅNDAG

Med Roald Amundsens Nordpolekspedisjon til første vinterkvarter

Orbo Madam Felle, 21:00

Pønkrock

Columbi Egg: Skrekk

Teknikerkroen, 21:00

The Lionheart Brothers og Rumble in Rhodos

Cinematéket USF, kl 19:00

Hotel Augustin, 20:30

Begjærets dunkle mål Cinematéket USF, kl 21:00

Kvarteret, 22:30

Kvarteret, 20:00

Mens vi venter på Godot Mens vi venter på Godot Kvarteret, 20:00 Arr.: Immaturus

Kvarteret, 20:00 Arr.: Immaturus

Mens vi venter på Godot Kvarteret, 20:00 Arr.: Immaturus

Teater

Kvarteret, 19:15 Arr.: Samfunnet

Cinematéket USF, kl 21:00

Last thursday

Dagens skjønnhet

Hva er feminisme?

Vital Morderengelen

Opera, 22:00

På Høyden, 21:00

Gilles Deleuze

Slick Rick + Side Brok

Bloksberg spesial

The Cortez Quartet

Kvarteret, 19:00 Arr.: Immaturus

Hulen, 23:00

Kamelon, 22:00

Spetakkel

Mens vi venter på Godot Kvarteret, 20:00

The Dears

Gimle, 19:00

Hiphop-kveld, Verftet 30. april kl. 21:00

G Love & Special Sauce

Hulen, 22:30

Åpen mic

Hiphop-kveldene under Bergensfest blir nesten alltid legendariske. I år er Slick Rick headliner: en legende med en tanngard som er alle tannlegers våte drøm, og en stil som kan ut-pimpe selv den mest fløyelskledde mikrofonsjarlatan. Sammen med ham opptrer Side Brok, for anledningen utvidet med Thorstein Hyls store idol, Thirstin Howl III fra New York. Om du fremdeles ikke har bestemt deg, kan kvelden også by på de merksnodige Handsome Boy Modeling School, også kjent som Prince Paul og Dan the Automator. Sammen har de startet en fiktiv modellskole som gir utløp for den ironisk-dekadente siden av gatelivet. Legg til et par djs fra Dilated Peoples, og denne kvelden bør bli like legendarisk som fjorårets.

TYSDAG

Vital

Madam Felle, 21:00

VEKAS GODBIT

20-26.OKTOBER

SNART Kommer mai med alt det klassiske faenskapet, herunder russ, buekorps, pollen og eksamener.

Møte

S WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

107,8

•

104,1

•

106,1Mhz

VEKAS LÅT

Spelelista Studvest gjev deg A-lista til Studentradioen i Bergen.

Turbonegro «High On The Crime» (Burning Heart/Sonet)

Little Barry – Move On So Easy Wolfmother - Woman Datarock – Nightflight To Uranus Amerie – 1 Thing Daedelus – Welcome Home Beezewax – Paint 'til You Die MF Doom feat. Mr Fantastik – Rapp Snitch Knishes Mugison – I Want You Romdrakt – Friend

Norges udiskutabelt største og mest sagnomsuste rockeband er tilbake med singel nummer to fra det kommende albumet «Party Animals». Tre år er gått siden «Scandinavian Leather» og atskillig flere siden den spede begynnelse som et parodisk punkband fra grimme Oslo. Proporsjonalt er de også like langt fra undergrunnsstempelet de engang hadde, men hva gjør vel det? Fra punkrocken har de beveget seg til et langt større og komplekst lydbilde, med blåserekke og lydeffekter som sirener og brannalarmer. Det låter stort og flott, og ikke ulikt hva bandet har prestert på de senere album. Gutta er blitt flinkest i klassen, ingen tvil om det. Kommer sirkuset til byen, ta deg turen.

VEKAS ALBUM

STUDENTRADIOEN

Napalm Death «The Code is Red... Long Live the Code» (Century Media)

Napalm Death befester med den tolvte langspilleren «The Code is Red.. Long live the Code» sin posisjon som King of the Hill innenfor en av dødsmetallens mer ekstreme subsjangre: Grindcore. Napalm har holdt det gående siden 1987, og har siden da opparbeidet seg en solid posisjon som et av planetens beste ekstremmetalband. Årets utgivelse syder av kvalitet, og viser at det fremdeles er mulig å gjøre nye ting i en smal sjanger, uten å måtte distansere seg fra originalformelen. Höjdaren kommer ved den tiltalende «Instruments of Persuation», som har et mid-tempo parti så tungt, rått og velspilt at headbangere verden over kan se fram til ømme, stive nakkemuskler.

Radioprogrammet MANDAG 17.00 I Plenum 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Levende ord 18.00 Electrolux 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Plutopop 18.30 Latineralvtimen 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 Det Offentlige Rom 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00-06.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Sport 18.00 Helge 19.00 Monitor

LØRDAG 13.00 Studentradiolista 13.30 Utveksling 14.00 Livstidsmagasinet 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Statsråd 14.00 Brunsj 15.00 Alternatip! 16.00 Akademia

APROPOS

Extreme make-over Våren er tiden for oppfriskning. Tiden da det vrimler av reklameplakater som formelig skriker fornyelse og pleie av kropp og sjel. Inspirert av BT`s Velværeguide, travet jeg ned til Hennes & Mauritz for å skaffe de nødvendige ingrediensene: Voks til leggene, tannbleking, ansiktsmaske og diverse andre godsaker. Vel i hus en time senere, gikk jeg til verks med godt mot. Dette var virkelig dagen for å starte ett nytt og bedre liv. Med alskens produkter og moteblader strødd rundt meg, var ikke engang ideén om ta turen til en kosmetisk kirurg lenger så fjern. Kanskje jeg skulle fjerne ett ribbein eller noe i den duren. Jeg mener, i følge Bibelens skapelsesberetning ble jo kvinnen skapt av mannens «sideben», så hvorfor ikke sette foten ned og gjøre kål på denne undertykkingen en gang for alle? Mulighetene var mange. Nåvel, denne dagen var ikke knoppene på trærne alene om å krype ut av sitt gamle skinn. Mens trærne sakte men sikkert sprang ut i full blomst, satt jeg på badet og røsket av meg hud og hår. Korreksjon: Røsket av meg hud. Kun ett eneste hårstrå hadde fulgt med den elendige voksstripen, og resultatet ble hudpartier som ikke kunne være langt unna tredjegrads forbrenning. Med agurkskiver på øynene, gjørme i ansiktet og tannblekingsgummen godt manøvrert mellom tennene, ble jeg sittende med en følelse av å ha fyrt av en rakett under mine egne føtter. Jeg var overbevist om at jeg ikke kunne synke dypere helt til jeg møtte mitt eget speilbilde, og en vaskekte kopi av Hege Schøyens «Stælken Gundersen» glante tilbake på meg. Jeg brukte et par minutter på å avgjøre hvorvidt synet som møtte meg var rasende festlig eller rett og slett dypt tragisk. All fornuft pekte dessverre i retning det siste, og jeg skjønte at tiden var inne for å ta seg kraftig sammen. Jeg trakk pusten dypt inn, tørket meg på haka for ikke å sikle på gulvet og kastet et besluttsomt blikk på «Stælken». Saken var soleklar: Jeg skal aldri mer la meg påvirke av reklame!

Akademikernes «morra di»-vitser Del 3: Fortsatt har ingen klart å fullføre vitsen "Morra di er så fremmedgjort at...". I mellomtiden venter verden i spenning. Og «morra di»-vitsene strømmer på. Har DITT institutt fått sin vits? Vær ditt ansvar bevisst og send inn. Matematisk institutt: Morra di er så nonlineær at hun fødte deg ti måneder før terminen! Institutt for fysikk og teknologi : Morra di er så feit at om hun mister en øredobb går den i bane rundt henne. Institutt for økonomi: Morra di klemte deg ut for å få betalingsutsettelse. Juridisk fakultet: Morra di er så feit at hun oppfyller folkerettens statskriterier.

Kan du en akademisk «morra di»-vits?

Takk for nå. Doktoren.

Nøl i så fall ikke med å sende den på sms til 1933, kodeord Studvest. Det koster deg kun én krone. Husk å oppgi hvilket studie vitsen hører til!

Er atombomben farlig for barn? Studentersamfunnet Møte førstkommende torsdag Er atombomben farlig for barn? Innledere:

Maria Sintpåalt Glenna Kåre Staywhereyouare Rommetveit Øyvind Rullatorfetisj Eidsvik

Verden vil ikke fordras! Og SYTETONENs Onkel Anton hjelper til. På sytetonen@studvest.no tar han mot alle dine klager. Kjør på! – He, he. Én av tusenvis jukset. ÉN av TUSENvis jukset? Unnskyld meg, men: HAHAHA! De bør nok sjekke det systemet sitt. Meg fant de ikke, gliser en ex.phil-student. – Jeg har aldri møtt noen fra Bergen Vest/ Fyllingsdalen som verken var smarte, pene, eller velkledde. Jeg tror ikke de finnes der ute, syter «Maximillian» fra Kalfaret. – Altså, disse likene er da for guds skyld døde, eller hva, undrer en medisinerstudent.

Tunghørt, tungvint eller berre skarp tunge? Studvest vil gjerne høyre frå deg. Send sms med kodeord Studvest og meldinga di til 1933. Tenesta kostar kr 1,-. D kan jo ikke sies høyt, men d er sant: Tsunamitragedien minnet oss på den gamle sannheten: Det er galskap å ta spedbarn med på tur utenfor Norden. Anonym Mon tru kva for eit fakultet som toppar kjønnsjukdomsstatistikken? Eller tør me tippa NHH? Anonym Kan jøder farge håret blondt, sånn reint moralsk sett? Hilsen Amber Bernstein Rav

Og en anonym representant for «Bush-tilhengere for en bedre verden» Møteledelse: Litt innimellom De tre følgende torsdager er det ikke arrangement grunnet deltakelse på interne møtelederkurs.

Hvorfor har de fleste kvinner altfor store bryster? Anonym Grønmo var aldri med i AKP. Han gikk ut av SUF lenge før de skiftet navn. Dette kunne borgerskapet visst om det hadde sett på studentTV. Anonym

ØMERKE ILJ T M

1 Trykksak