Studvest 2005 13 by Studvest

Skrivekunstakademiet BAKSIDA

Fridom framover

YTRING

Morra di er en (X)

KRONIKK

MORRA DI

ONSDAG 4. MAI 2005 - NR. 13 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO

Sondre Båtstrand SIDE 17

VEKE 18

Forskingssjuke Øyvind Lefdal Eidsvik SIDE 3

Nedgang etter Kvalitetsreforma Kvalitetsreforma skulle gjere studentane meir effektive. Men studentane på SV-fakultetet ved Universitetet i Bergen tek i snitt færre studiepoeng no enn før reforma. SIDE 5

OMTALAR

STUDVEST

60 år

UIGHUR SIDE 11

• Manne Fossberg: Ingen kuk • Kingdom of Heaven: Et korstog • Bombay Dreams:Tåreperse SIDE 22

Bookingspelet Bodrundar, byrå og bekjentskaper. Mange mekanismar ligg bak det å få ein artist til byen og opp på scena. Korleis går det heile føre seg? SIDE 10

Det raude samfund Trondheimsstudentane sitt kulturhus, Samfundet, får Kvarteret til å sjå ut som ein billeg ungdomsklubb.

MIDTEN

Strenge bokbøter Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

Om du rotar bort ei bok frå Universitetsbiblioteket, kan det koste deg mange gonger prisen av boka. SIDE 6

Inne på prøve Traineekonseptet vert stadig meir utbreidd i norsk næringsliv. Nokon meinar det er ein glimrande veg inn i arbeidslivet, andre ser på det som tilslørte midlertidige stillingar. Reidun Johansen har vore trainee i BT sidan januar og er svært nøgd. Her med vaktsjef på Sporten, SIDE 4 Stein Langeland.

APARTE

4. mai 2005

STUDVEST

Som fisken i vannet

For amerikanere kan det å se huset til en norskættet fotballtrener være toppen av lykke. HVOR ER PINGVINEN? Greg Hall (t.v.), Steve Sadler, Sue Shipp og Jim Shipp tar en pause på Akvariet. – Norway is like Colorado, except the fjords, sier Jim.

Tekst: WALTER N. WEHUS walter@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

REDAKSJONEN

– Fjordene her er så vakre, utbryter Sue Shipp. – Hun vi reiste sammen med brast i gråt da hun så fjorden. «I can feel my father in these fjords» sa hun. De fire reisefellene har tatt turen til Akvariet for å se pingvinene bli matet. Etter at fuglene motvillig har svelget noen sardiner, er samtaleemnet hva amerikanerne visste om Norge før de kom hit. – I'm half Norwegian, forteller

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

besøk i Bykle, Ulvik og en togtur med «Norway in a nutshell» er de ikke i tvil om hva som har gjort mest inntrykk. – Vi så hjemmet til Knut Rokne på Voss, det var høydepunktet! Forteller Steve.

Greg Hall litt stolt. – Ja, men hvor mye vet du faktisk, ler Steve Sadler ved siden av ham. – I know lefse, lutefisk and pup...pep...what's that cookie? Pepperkake! De to har plassert ektefellene på shopping i sentrum, mens Sue og Jim Shipp har blitt med på fiskeskue fordi det var anbefalt i Lonely Planet-boken.

PÅ JAKT ETTER RØTTENE

Han forteller at den utvandrede fotballtreneren er en legende hjemme i statene. Visstnok forandret han amerikansk fotball for alltid ved å introdusere «forward pass» på starten av 1900-tallet. Og nå reiser altså sportsglade amerikanere på pilegrimsferd til hjemmet hans. Mange amerikanere som kommer til

HJEMME HOS KNUT ROKNE

Etter planen skal de bruke de to neste ukene på å kjøre gjennom Norge, Sverige og Danmark. Etter

ANSVARLEG REDAKTØR: Øyvind Lefdal Eidsvik Telefon: 48 18 26 56 NYHENDEREDAKTØR: Heidi Torkildson Ryste Telefon: 41 90 99 49 KULTURREDAKTØR: Ingebjørn Bleie Telefon: 414 34 464 FOTOREDAKTØR: Anniken C. Mohr Telefon: 456 62 169 NYHENDEJOURNALISTAR:

Fredrik Bjørgo Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Stine Irèn Myklebust Austgulen Signe Vinje Kari Wicklund Messel Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Ingvild Kjølsdal Målfrid Bordvik

Sindre Øye Helgheim Siril K. Herseth KULTURJOURNALISTAR: Walter N. Wehus Anja Haukeland Eirin Eikefjord Frode Andersen Geir Kristiansen Frank Lande Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit Ingrid Handeland

Stina Steingildra Jon Holgersen Kristine Gabrielsen Karoline Vårdal Veslemøy Granås Anders Johansen Agnes Rokkan FOTOGRAFAR: Trond Sørås Per Christian Solheim Marte Vike Arnesen Marthe Svantesvold

Rune Ellertsen Jon Are Rakvåg Eirik Kjøde Ødegård Mathias Widgren GRAFISK UTFORMING: Simon Næsse Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget Torill Henningsen Alf Wold ILLUSTRATØRAR:

Norge gjør det for å finne tilbake til røttene sine. Men på tross av norske aner har de fire mesteparten av informasjonen om Norge fra andre steder. –Lillehammer OL, forteller Jim. Og vi har lest om det som var i Oslo i 1952. Før de setter seg i sin niseters van og kjører videre mot Sverige, spør vi om de kan noen fraser på norsk. – God, sier Greg med et smil. – Velkommen, kommer det fra Sue. – And Hansa, gliser Jim fornøyd. The beer, you know. S

Monika Tronstad Lina Beate Raknes Åshild Kanstad Johnsen ANNONSER: Jørgen Yri Tlf. 938 09 069 Caroline Gannefors Tlf. 934 96 714 annonse@studvest.no VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no

TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar

STUDVEST

MEININGAR

4. mai 2005

Fallitt for alle •• Vår mest fornemme teknologiske høgborg, Norges teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) har bestemt seg for å gje opp. Det til no bastante kravet om realfagsmatte, 3MX, for å koma inn på sivilingeniørlinjene skal lempast på, fordi ein treng fleire søkjarar. Riktignok skal det berre justerast til å omfatta samfunnsvitarane sitt mattefag, 3MZ, men dette er fyrste steg på ein svært farleg veg. Det er også foreløpig siste ledd i ei lang, trist soge om realfagsforfall i Norge. for kvar plass på sivilingeniørlinjene sine. Dei siste åra har talet gått ned, og det er no færre søkarar enn plassar ved fleire av linjene. I tillegg er det no snart færre som går ut med dei nødvendige faga frå vidaregåande, enn det er studieplassar ved universitet og høgskular. Ikkje berre manglar me folk som vil ta realfagsutdanning, me manglar no altså også folk som kan. Men å lempa på krava er ikkje vegen å gå for å snu utviklinga. Snarare tvert om.

•• Det er ikkje lenge sidan alle som kunne stava namnet sitt kom inn på lærarhøgskulen i Bergen. Det var nærmast flaut å gå der, og studentane snakka om studiet sitt i ein unnskuldande tone. Sidan den gong har lærarane fått solide lønsauker, og ein har no innført minstekrav i norsk og matte på alle lærarlinjer. Sjølv om søkjartala har gått ned som eit resultat av heva krav, er entusiasmen og respekten for studiet på veg tilbake.

•• Dette er óg einaste vegen å gå for realfagsutdanningane. Både krav og status må oppretthaldast, og ein må finna måtar å gjera dei tunge studieløpa attraktive på også under utdanning.

•• Fortset mattetørka får ein redusera antal studieplassar og leva med litt færre teknologar nokre år. Det siste me treng er ein masse ingeniørar som har kava seg gjennom studiet med eit minimumsnivå av kunnskapar, og gjev heile yrkesgruppa eit dårleg rykte. Ingen ville finne på å lempe på krava til medisinstudiet. Med den stillinga teknologi har i dagens samfunn, er jobben teknologar utfører vel så livsviktig som legane sin. Ofte er også konsekvensane større om teknologien sviktar. Ein flink, godt betalt og etterspurd ingeniørstand vil gjera meir for rekrutteringa enn all verdas handlingsplanar.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Illustrasjon: MONIKA TRONSTAD

•• Ifølge Adresseavisa hadde NTNU før opptil seks søkarar

Sjukmelding av ein forskingsnasjon.

Doktor, doktor! Øyvind Lefdal Eidsvik Ansvarleg redaktør oyvind@studvest.no

KOMMENTAR I 1990 var det like mange som tok doktorgrad i Norge som i Danmark og Finland. Femten år seinare har dei andre nordiske landa spurta frå oss. Før jul kom ein rapport frå Dansk Center for Forskningsanalyse. Den var nedslåande lesing for dei som trudde at forskingsnasjonen Norge låg langt framme. Rapporten samanlikna pengebruk og målbare resultat frå dei nordiske landa, og konklusjonen var klar: Norden er i verdsklasse på å bruke pengar på forsking og utvikling. Resultata er gode - for nesten alle. Norge heng etter. Men rapporten forsvann raskt i media. Ikkje før var han lagt fram, så kom gruvekkande tal om grunnskulen. Like kjapt som Dagsrevyen kunne seie PISA-undersøking og Kristin Clemet kunne seie at ho var bekymra for det faglege nivået, så var den danske rapporten gløymd. Hadde riksmedia spurt Clemet om den danske forskningsrapporten, ville nok svaret vore det same. Ho ville vore

STUDVEST FOR 60 ÅR SIDEN Studietiden er ikke og skal ikke bare være grå hverdag. Vi skal ikke som det er uttrykt i en studentsang: «opp i otta, opp og stå i kø» og bare henge i hver eneste dag fra åtte om morgenen til sent på kveld hele året rundt. Vi skal også ha dette livsbejaende, dette positive i oss, dette litt henimot ubekymrede. Vi skal være overskuddsmennesker. Vi skal komme livet i møte. Vi skal med overmot i stemmen kunne synge om «stu-

bekymra. Og kvifor? Vel, av fleire grunnar: Norge er dårlegast i Norden på siteringar i internasjonale publikasjonar. Færrast patentar. Færrast personar som jobbar med forsking. Og altså færrast doktorgrader. For medan KrFs Einar Stensnæs sat som utdanningsminister i 1990, var det

Til saman stod Norge for ein tidel av doktorgradene i Norden. I eit land som utgjer ein femtedel av befolkninga. rundt 400 doktorgradsstipend i landet. I 2003 var talet nesten fordobla. Det er vel og bra, men ikkje samanlikna med dei andre nordiske landa. Sverige hadde for to år sidan 3500, og er desidert storebror i Norden. Finland var landet som auka mest. Til saman stod Norge for ein tidel av doktorgradene i Norden. I eit land som utgjer ein femtedel av befolkninga. Kor mykje pengar som blir brukt på forsking er ein annan indikator. Både Storting og regjering har vore klare om målet sidan tidleg 90-tal: Vi skal bruke like mykje pengar, i prosent av brutto nasjonalprodukt, på forsking og utvikling som snittet blant OECD-landene.

Land frå Ungarn til USA. Det kjem ikkje til å skje i 2005. Neppe til neste år heller, for å seie det slik. For trass i planen Stortinget vedtok for tre år sidan om å opprette 350 nye doktorgradsstillingar kvart år, var det på årets statsbudsjettet pengar til berre 100. I magasinet Forskerforum er Forskerforbundets leiar Kolbjørn Hagen ikkje særleg optimistisk. Han meinte at Norge framleis hadde like langt igjen til OECD-målet no som då det vart lansert sist tiår. Resten av Norden ligg i tet i å bruke pengar på forsking og utvikling. Igjen er det særleg Sverige og Finland som satsar mest, både av midlar frå det offentlege og det private næringsliv. Målt i prosent er det berre Japan som ligg foran. Likevel er det lyspunkt: Vi brukar mykje pengar på utdanning her på bjerget. Og professorar har vi godt av, faktisk flest i Norden per innbygger. Førebels. Men når fredsgenerasjonen om få år pensjonerer seg, vil det truleg oppstå problem. Alt i følgje rapporten. Undersøkinga viser ulike sjukdomsteikn i ein feilslått forskingspolitikk. Kuren treng ikkje nødvendigvis vere ukritisk pengeinnsprøyting. Men å hamne forskingsmessig på glattisen, 30 år før landet blir avhengig av nye næringsvegar, er ikkje ei god vaksine.

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN dentens lyckliga dar» og «fröjdas i ungdomens vår». Håpet og troen på vårt hellige kall, på vår krevende livsgjerning skal gi oss kraft til å bli positivt ytende mennesker - i studietiden og senere i livet. (Fra «...Et kommende livsverk» av Ragnar Johannessen, Studvest nr. 1, 1945)

Det må vera rett å seia at husleigestreiken 75 har husleigestreiken 73 som utgangspunkt. Den gongen stod striden om auke i husleigane til det nivået som nå er «gamal leige». Det var ikkje så stor oppslutning om streiken då som nå, og det var mykje forvirring rundt på husa. Mellom anna greidde reaksjonære tillitsutval eit par plassar å sabotera streiken med initiativløyse, gå sakte tiltak og skoddelegging.

Det studentane lærte av 73-streiken var mellom anna: 1) Det nyttar å streika - berre resolutte styrkemanifestasjonar kan hindre forverring. 2) I ein streik er det viktig å reinska ut alle personar or streikeleiinga som står for ei saboterande linje. (Fra artikkelen «Utviklingssteg i husleigestreiken», Studvest nr. 11, 1975)

NYHENDE

4. mai 2005

STUDVEST

Her kan du bli trainee • ABB i Norge • Aker Kværner • Boston Consulting Group • Bergens Tidende • CapGemini • Departementene • DnB NOR • DNV Norge • Elkem • Forsvarets Forskningsinstitutt • Hydro • Geelmuyden.Kiese • Gjensidige NOR • ICA Norge AS • If • L`Oreal • Nordea • Norges Bank • Orkla • Posten Norge • Rieber & Sønn ABA • Schibsted • Shell • Norske Shell • Sintef • Statkraft • Statskonsult • Statoil • Storebrand • Telenor • Veidekke • Vesta

HØY KVINNEFAKTOR. Reidun Johansen er en av tre jenter som har jobbet som trainee i Bergens Tidende siden jul. Heller ikke i andre aviser med trainee-ordninger er det til nå ansatt menn.

Kvinnealibiet Hittil har ingen norske aviser ansatt en mannlig trainee.

Tekst: SIRIL K. HERSETH siril@studvest.no Foto: MATHIAS WIDGREN mathias@studvest.no

Reidun Johansen har vært trainee i Bergens Tidende siden januar i år. Hun sitter smilende i kontorlandskapet mellom faste ansatte og ser ut til å stortrives. – Til nå har jeg bare vært på sporten og følger ikke et konkret traineeopplegg, men det er fordi jeg var i syv ukers praksis i BT i fjor. Der fikk jeg mesteparten av opplæringen. Nå gjør

jeg de samme arbeidsoppgavene som resten av redaksjonen, men jeg får hjelp her om jeg lurer på noe, sier Johansen. Hun håper på å få fast jobb i BT når traineetiden er over, men føler seg ikke sikker på det. – Jeg aner ikke om jeg får jobb i ettertid, men det tar jeg ikke så tungt nå. Heldigvis har jeg ingen barn å forsørge, men jeg skjønner at de som har det blir stresset av en slik situasjon, sier Johansen. Hun er positivt overrasket over lønnen i BT. – Jeg trodde traineer nesten ikke fikk betalt, men det stemmer ikke her.

Det er godt mulig at jeg får det samme som de fast ansatte får i lønn, sier Johansen. MIDLERTIDIG ANSATT

Ann-Magrit Austenå er leder av Norsk Journalistlag. Hun er sterkt i mot traineer innenfor journalistikken, men tror ordningen kan fungere bra i andre bedrifter. – Trainee er en god skoleringsordning dersom den fungerer som den skal. Det gjør den ikke for journalisttraineene. For dem blir dette bare det samme som å være midlertidig ansatt, sier Austenå.

• VG Kilde: Karrieresenteret

Journalister • 20 prosent av journalistene i Norge har ikke fast jobb. • 10 prosent av norske arbeidstakere generelt er midlertidig ansatt.

Hun mener en trainee bør være så og si sikret jobb etter prøvetiden. – Så lenge trainee´ne gjør en god innsats, er det meningen at stillingen skal føre til fast jobb. Slik er det ikke nødvendigvis i journalistbransjen. De fleste får heller ikke den oppfølgingen en slik stilling skal innebære. Ingenting hadde vært bedre enn en traineeordning for journalister som faktisk fungerer, sier Austenå. Hun mener at en trainee gjør den samme jobben som de andre i redaksjonen, men at de likevel ikke har de samme rettighetene som de fast ansatte har.

• 46 prosent av journalister under 30 år er ikke fast ansatt. • Til nå er det bare kvinner som har journalistisk traineestilling i Norge. Kilde: Arbeidsmiljøundersøkelsen i mediebransjen 2003/2004

– I VG rekrutteres kvinner som normalt ikke «når opp» i kampen om regulære ansettelser, vikariater eller sommervikariater, skriver Austenå på NJs nettsider i januar. Hun er ikke sikker på om ordningen er forenelig med norsk lov slik den fungerer i dag. S

Trainee til besvær Trainee-stillingene er kommet for å bli og kan være snarveien inn i arbeidslivet. Men noen jobbgaranti får du ikke. I følge Karrieresenteret, skal en trainee ha tett oppfølging med kontinuerlige samtaler, personlig mentor og ett skikkelig fremtidig karriereløp. De skal ha en bratt læringskurve og bli kjent med de ulike avdelingene i en bedrift ved å jobbe kortere eller lengre tid på hver av dem. Større bedrifter som Statoil og Hydro har brukt traineer i lengre tid, men da i et innarbeidet ledertreningsprogram over ett til to år. Kandidatene i disse stillingene får 4

god oppfølging og er omtrentlig sikret fast jobb i ettertid. – KUN DE BESTE

Rønnaug Tveit fra Karrieresenteret UiB har merket seg at interessen for traineer stiger, både fra arbeidsgiver og arbeidstakers side. – Dette gjelder ikke lenger bare de største bedriftene. Nå har de mellomstore bedriftene også begynt å komme på banen. Og stillingene griper om seg, sier Tveit. Hun synes det er positivt at flere nyutdannede får prøve seg, men er redd for at alle går i flokk. – Det er prestisje å få en traineestilling og det

er en stor søkergruppe. Forhåpentligvis søker de nyutdannede også på andre stillinger enn bare som trainee. Det er kun de beste ut i fra bedriftens kriterier som får prøve seg, mener Tveit. HELSESKADELIGE STILLINGER

Asbjørn Grimsmo fra Arbeidsforskningsinstituttet er ikke videre positiv til alle typer traineestillinger. Innenfor journalist-yrket sammenligner han disse stillingene med midlertidig ansettelse, som han velger å kalle fastlans. – Dersom intensjonen med traineestillingene er å prøve ut folk og få en strengere seleksjon, er dette å holde folk for narr, sier Grimsmo.

Han synes imidlertid at en traineestilling i ordets rette forstand ville gjøre journalistyrket godt. – Slik jeg ser det, medfører journalistyrket en del stress med tanke på deadline og sensur. Den ekstra belastningen det er å være midlertidig ansatt har en negativ helseeffekt, sier Grimsmo. Han mener det er både psykisk og fysisk skadelig å ha en den usikkerheten som medfølger en traineestilling. – Arbeidsforholdene blir oppslukende i forhold til jobben. Kroppen er i en slags alarmfunksjon hele tiden. Stresset kan forårsake sinne og irritasjon både i generelle omgivelser og på jobb, sier forskeren. S

STUDVEST

NYHENDE

4. mai 2005

Mindre effektive

TELLER STUDIEPOENG. Maria Gabriela Fehr Johansen (t.v) og Ida Gudjonsson er begge medievitenskapstudenter ved SV-fakultetet. De har tatt 30 studiepoeng i semesteret. – Vi har inntrykk av at enkelte tar flere studiepoeng, mens andre faktisk tar mindre enn normert, sier de.

Kvalitetsreformen skulle gjøre studentene mer effektive. Men ved flere fakulteter ved UiB produseres det færre studiepoeng idag enn i 2002. Tekst: ELLEN MARIE ANDERSEN ellen@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

– Det største problemet er at det er for lite gjennomstrømning av studenter på høyere grad. Vi er opptatt av at nedgangen i produserte studiepoeng ikke blir for stor, sier dekanus Alf Erling Risa ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Han reagerer på hvordan Utdannings- og forskningsdepartementet kutter i studieplasser ved Universitetet slik de gjorde i budsjettet for 2005. – Det er overraskende at departementet gir økte ressurser etter hvor

mange studiepoeng fakultetet produserer, samtidig som de kutter i studieplasser i den andre enden, sier Risa.

Alksnes tror ikke dette har hatt noen direkte innvirkning i år, men at det vil slå ut og gi en økning i studiepoengene over tid.

TIDSFRIST PÅ MASTEROPPGAVEN

Risa tror ikke løsningen er å maksimere inntektene ved å ta inn flere studenter. – Det er viktig å ikke ekspandere antall studenter vi tar opp. Dersom kullene blir for store går dette ut over kvaliteten på undervisningen, mener han. Det matematiske fakultetet (Matnat) har i gjennomsnitt færrest produserte studiepoeng per student. Dekanus Dag L. Alksnes mener dette har sammenheng med at studiene ikke har vært like programmerte som profesjonsstudiene. – Vi har derimot fått mer struktur i de åpne studiene, så vi er på rett vei, sier Alksnes. Matnat har innført ordningen å gi masterstudenter ved fakultetet en frist på et år på å skrive masteroppgaven.

Kvalitetsreformen. – Slik informasjon er viktig og det er en ytterligere indikasjon på at reformen kanskje ikke fungerer slik den burde, sier Grønmo.

LOVER KRITISK GJENNOMGANG

Leder i Norsk Studentunion (NSU) i Bergen, Sigrid Melhus, mener at målet til Kvalitetsreformen må være å holde på heltidsstudentene. – Da er det merkelig at antall produserte studiepoeng går ned, sier Melhus. Hun peker på at det er viktig å se hva som ligger bak tallene. – Som regel er statistikkene svært uklare, og det burde derfor bli gjennomført en grundig gjennomgang av hvem som faktisk studerer. Påtroppende rektor, Sigmund Grønmo, har sagt han skal gjøre dette, sier Melhus. Det nye rektoratet, med tilkommene rektor Sigmund Grønmo i spissen, lover en kritisk gjennomgang av

– ØKONOMISKE RESSURSER GLEDELIG

Det odontologiske fakultet har hatt en svak nedgang i antall produserte studiepoeng. Dekanus Magne Raadal tror ikke dette er noen trend. – Kvalitetsreformen har hatt liten innflytelse hos oss. Vi har hele tiden hatt nær individuell oppfølging av studentene. De er motivert for å gjennomføre studiet for å komme ut på det attraktive arbeidsmarkedet, sier Raadal. Det juridiske fakultet har høyest oppgang i studiepoeng per student. – Vi er på rett veg, og den nye studieordningen har nok mye av æren for det. At vi får flere penger etter hvor mange studiepoeng fakultetet produse-

rer er gledelig for oss, sier fakultetsdirektør Eivind Buanes. Utdannings- og forskningsdepartementet vil ikke kommentere saken grunnet de lave tallene, og at de ser på det som en individuell sak for Universitetet i Bergen. S

Studiepoeng per student ved UiB 2004 HF

Endring 2002-2004 35,2

3,2

Matnat

33,3

3,5

Med

47,9

-1,8

Odont.

41,7

-1,0

34,5

-1,1

JUS

44,1

6,7

Psyk.

36,6

4,3

Kilde: Utdanningsavdelingen ved UiB.

NYHENDE

4. mai 2005

STUDVEST

Gebyr Erstatningskravet for tapte bøker frå Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) har eit minstebeløp på 700 kroner. - Ris bak spegelen, seier avdelingsleiar ved biblioteket på Det samfunnsvitskaplege fakultetet, Pål H. Bakka. Tekst: STINE IRÉN MYKLEBUST AUSTGULEN stinei@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

– Erstatningskravet står ikkje i samsvar med innkjøpsprisen på boka fordi det kostar ein god del tid og ressursar for å oppspore tapte bøker, seier bibliotekdirektør ved UB, Kari Garnes. I tillegg til erstatningskravet kostar det 100 kroner å fjerne stoppesperra på lånekortet ved UB. Ei slik stoppsperre får du ved manglande eller for sein innlevering av litteratur. – Det er dessverre ikkje slik at alle studentar er like ærlege, seier Garnes.

KONKURRANSE. Torill Hagen (t.v) og Vibeke Eliassen tror økt konkurranse gjør at NHH mister kvinnelige søkere.

BOKSOLIDARITET

– Ikke lenger mann med grå dress

Dersom du skulle miste ei bok lånt på eit av Høgskolen i Bergen (HiB) sine bibliotek vil kravet vere rimelegare. – Vi tar ei vurdering av verdien til boka. Studenten betalar den summen boka kostar å kjøpe inn, i tillegg til eit fast gebyr på 150 kroner som skal dek-

– Det blir stadig flere alternativer, og skoler som BI har et annet tilbud enn NHH. Det trekker nok flere jenter, sier Torill Hagen, sisteårs siviløkonomistudent på NHH. Skoler med andre muligheter i form av flere linjer og fag er Norges Handelshøyskoles (NHH) største konkurrent, ifølge Hagen. Til jul i år er hun og Vibeke Eliassen fer-

digutdannede siviløkonomer. Da de begynte på studiene, var det ikke mange alternativer for dem som ville bli siviløkonomer. Bedre tilbud og økt konkurranse de siste årene kan tyde på at NHH mister søkere - og spesielt jenter - til andre skoler. – Jeg tror fremdels NHH har en veldig tyngde som utdanningsinstitusjon for økonomer. Det lever de nok godt på ennå, sier Eliassen. – Allikevel er det viktig at de gjør noe

med nedgangen, hvis ikke kan det bli en selvoppfyllende profeti, påpeker hun. At det er søkernes holdninger som er NHHs største problem, går hun ikke uten videre med på. – Jeg tror ikke det er holdningene som er det største problemet. Jeg håper og tror vi er gått bort fra mann-med-grå-dress-tankegangen, sier Eliassen. S

Dette må du betale Dersom du må erstatte ei bok til 179 kroner har det mykje å seie for lommeboka kva bibliotek ho kjem frå. Dette kjem det endelege erstatningskravet på: • Universitetet i Bergen (UiB): 800 kr.

Færre jenter på NHH Stadig færre jenter tar siviløkonomiutdanning på Norges Handelshøyskole (NHH). På to år har jenteandelen i førstekullet falt fra 40 til 30 prosent. Tekst: SINDRE ØYE HELGHEIM sindre@studvest.no Foto: MATHIAS WIDGREN mathias@studvest.no

– Den negative trenden ser ut til å fortsette for det nye førstekullet til høsten. Vi venter at kun tre av ti vil være jenter, sier førstekonsulent ved NHH, Arne-Otto Eng. Nedgangen kunne merkes allerede ved inntaket i høst, da andelen av jenter på siviløkonomistudiet var rundt 36 prosent. – Det ideelle er selvfølgelig en 6

fordeling på 50/50. Dette blir nok vanskelig å få til, men vi kan ikke være fornøyd med å synke under 30 prosent, sier Eng. FRONTER JENTER

Hvert år bruker NHH nesten 1,5 millioner kroner på rekruttering og profilering av skolen før søknadsfristen 15. april. Av disse er 100.000 øremerket rekrutteringstiltak spesielt rettet mot jenter. Til neste år øker NHH satsingen mot jenter, og har fått tildelt 70.000 kroner ekstra til dette formålet. – Fra januar frem til søknadsfristen bruker vi mye tid på å reise rundt på videregående skoler i hele landet. I tillegg er vi på utdan-

ningsmesser, inviterer til besøk og anno nserer på internett og i mediekanaler der vi vet at den kvinnelige leserandelen er høy, sier Eng. Skolen bruker bevisst jenter som representanter når de møter mulige søkere. I år var 80 prosent av de omreisende representantene på utdanningsmessene jenter.

KOMMER TIL KORT

Likevel kommer NHH til kort i forhold til lignende studier ved andre utdanningsinstitusjoner i Bergen. På Handelshøyskolen BI i Bergen er fire av ti nye studenter på bachelor i økonomi og administrasjon jenter. – Jenteandelen svinger noe fra

år til år, men vi kommer ikke under 40 prosent. Da svinger det heller andre veien, forteller Erik Førland, avdelingssjef for markedsføring og IT ved BI Bergen. Til sammenligning var jenteandelen 55 prosent blant nye studenter i 2004 på økonomistudiet på Høgskolen i Bergen. På profesjonsstudiet i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen var det 11 jenter blant de 26 nye studentene ved opptaket i fjor. – For vår del handler det nok mye om hvilke holdninger som finnes. Jeg tror det er viktig for jentene å vite at det finnes kvinnelige siviløkonomer der ute, avslutter Eng. S

• Universitetet i Oslo (UiO): 1050 kr. • Norges Handelshøyskole (NHH): 800 kr. • Høgskolen i Bergen (HiB): 329 kr. • Bergen offentlege bibliotek: 350 kr. Det billigaste for deg som har fått eit erstatningskrav i posten er å håpe på at Studia har den sakna boka. Då kan du kjøpe ho ny, pakke boka fint inn og levere smilande til bibliotekaren.

Fem på gata 1: Har du fått purring eller erstatningskrav på ei bok frå universitetsbiblioteket? 2: Er du klar over at minstebeløpet på erstatningskrav er 700 kroner?

STUDVEST

NYHENDE

4. mai 2005

rsjokk for gløymske ke dei administrative kostnadane. Idéen bak eit bibliotek er basert på solidaritet, å dele. Det er ikkje meininga at bøkene skal stå på bokhylla, uttalar hovedbibliotekar ved HiB, Tove Sætre. Ifølge Garnes har det ikkje kome så mange klager frå studentar som reagerer på det høge gebyret UB opererer med.

– Minstebeløpet på 700 kroner har vore ei ordning i fleire år, og det er ikkje planar om å endre reglane, seier Garnes. TA KONTAKT

– Gebyret oppstår dersom studentane ikkje tar kontakt. Det er ikkje slik at vi har eit paranoid tilhøve til bøkene våre,

og vi er langt frå feilfrie. I fleire tilfelle er det vi på UB som ikkje har registrert at boka er levert inn. I staden for at lånar ventar eit år og ikkje bryr seg om purringane som kjem i posten kan studenten komme og snakke med oss. Vi vil vere fleksible, seier Bakka. Før erstatningskravet kjem i posten har det gått ni månadar sidan boka vart

lånt på biblioteket. – Vi byrjar ikkje leite etter ei bok før den blir etterspurt av andre studentar. På dette biblioteket sender vi ut cirka 150 erstatningskrav i året. Det er mykje betre for oss dersom studenten kjøper eit nytt eksemplar av den forsvunne boka framfor å betale erstatning. S

RARIETETAR. - For perverst bibliofile er det mykje godsaker å finne på våre hyller, seier Pål H. Bakka.

Studentar stel pensumbøker Det er fleire måtar for uærlege studentar å komme seg gjennom semesteret utan bokutgifter. Det merkast ved Universitetsbiblioteket (UB) i Bergen.

– Eg har ikkje noko vitskapleg bevis på kvifor det er slik, men det ser ut som om bøker som høyrer til psykologifaget forsvinn i større grad enn i andre bokseksjonar. Det er heller ikkje til å stikke under ein stol at bøker som er retta mot utanlandske studentar vert vekke på mystisk vis, seier Pål

H. Bakka. I tillegg til å ta med seg pensumbøker frå UB utan å registrere lånet har studentane funne andre metodar for å sikre seg litteratur i eksamenstida. – Ofte er det slik at studenten gøymer vekk boka på biblioteket slik at vi ikkje finn ho igjen når andre kjem og skal låne ho, legg Bakka til. BETRE SIKRING

Norges Handelshøyskole (NHH) og Høgskolen i Bergen (HiB) nyttar seg av eit radiobrikkesystem som gjer at studentar ikkje kan gå frå biblioteket

Erik Krogh Jonsen, Det matematisk-naturvitskapelege fakultetet

Marianne Skants, administrasjon og organissjonsvitskap

1. Har ikkje fått purring til no. 2. Eg visste at det er så høgt minstebeløp. Syns det er for mykje

1. Har nytta meg av biblioteket ein del, men har levert tilbake bøkene utan å få purring. 2. Nei, det var eg ikkje klar over. Burde vere tilsvarande det boka kostar, ikkje 700 kroner.

Helle Sjøwaag, tilsett på Det samfunnsvitskapelege fakultetet

utan å ha registrert boklånet. – Vi opplever ikkje det som noko problem at pensumbøker forsvinn, seier hovedbibliotekar ved HiB, Tove Sætre. Ifølge Bakka vil UB i løpet av hausten 2006 innføre radiobrikkesystem for å løyse to problem. – Ikkje berre piper det når studentane ikkje registrerer lånet, men det vil også bli lettare for oss å finne fram bøker som er feilplassert i biblioteket. Ved å innføre dette alarmsystemet vil vi bli sikrare på at vi ikkje har dei sakna bøkene før vi sender ut purringar, meinar Bakka. S

Mari Strand, biologi

1. Har ikkje fått purring 1. Nei, har ikkje fått pur2. Eg har høyrt om beløpet og ring. meiner det er for høgt. 2. Var ikkje klar over den summen. Virker urettferdig høgt. Kanskje 200 kunne vore eit minstebeløp?

Anja Sæther, molekylærbiologi

1. Nei, har levert tilbake i tide. 2. Det er for høg sum. Kan umogleg vere gjennomsnittsprisen på ei bok.

Åpner lesesalene Etter at Eiendomsavdelingen har gjort helomvending blir det likevel åpne lesesaler for UiB-studenter i pinsen. HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no

– Vi har sett og konstatert at her kunne vi gjøre noe, sier eiendomsdirektør Martha Knapskog Skauge. På grunn av mange etterfølgende helligdager i forbindelse med pinse og 17. mai, la Universitetet i Bergen opp til å stenge samtlige lese- og pc-saler fire dager i den mest hektiske eksamensperioden. Etter press fra blant annet universitetsstyre-representant Jette Christensen, velger Eiendomsavdelingen nå å holde fem lesesaler åpne. – Jeg tror ikke lesesalene kommer til å være fulle. Men når universitetet har lagt opp til at mange studenter skal ha eksamen 18. mai, forventer jeg at de stiller arbeidsplasser til rådighet, sier Christensen. Hun er glad for at det nå blir et tilbud til lesetrengte studenter, og går ikke med på at studentene er sytete. – De studentene som bor i kollektiv vet at 16. mai er det ikke ro i hjemmet, sier Christensen. Universitetsledelsen har også støttet studentene i kravet om å åpne lesesalene. – Vi ser at det er veldig mange helligdager etter hverandre og har forståelse for studentenes ønske om å kunne arbeide, sier rådgiver hos universitetsdirektøren, Tore Andersen. – Eiendomsavdelingen er litt lite tilgjengelige. Derfor måtte vi gå gjennom universitetsledelsen for å få dette til, sier Christensen. Mastergradsstudenter vil fortsatt ha tilgang til sine lesesaler store deler av døgnet, mens laveregradstudentene vil ha tilgang til fem ulike lesesaler. PC-salene er fakultetenes ansvar, og det er enda ikke sikkert om de kommer til å holde åpent. S

Her kan du lese • Allégaten 66 er åpen for studenter fra Det matematisknaturvitenskapelige fakultet fra klokka 7.55 til 23.59. • Ulrike Phils hus er åpent for studenter fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) og Det psykologiske fakultet. Bygget holder åpent 15. og 16. mai fra klokka 13 til 19, og er stengt 17. mai. SV-studenter kan også lese i Rosenberggaten 35. • Sydneshaugen er åpen for studenter fra Det historiskfilosofiske fakultet 15. og 16. mai fra klokka 10 til 22. Lørdag fra klokka 8 til 23 og 17. mai stengt. • I jussbygget vil 2., 3. og 4. etasje være åpne 15. og 16. mai fra klokka 10 til 22. Lørdag er det åpent mellom 7.30 og 23, og 17. mai er det stengt.

NYHENDE

4. mai 2005

STUDVEST

NHH bestemmer menyen Handelshøyskolestudentene avgjør gjennom sine kjøp hvilke smørbrød som blir introdusert ved de andre SiBkantinene i Bergen. Til høsten skal de også teste varmmat. Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: EIRIK KJØDE ØDEGÅRD eiriko@studvest.no

Hvis det ikke passer NHH-ganene, får ikke resten av bergensstudentene smake heller. Bjørn Antvedt Johnsen, direktør for Studenkafeene ved Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) forklarer: – NHH skal være et sted der vi kan utvikle tilbudet vårt. Stedet har et godt utrustet kjøkken med god plass og faglig spisskompetanse. Det er ikke meningen å gi dem mer enn andre . Kjøkkenet er et pilotkjøkken som alle skal dra nytte av, sier Johnsen. Det er særlig kaldmat som blir «testet» ved Norges Handelshøyskole (NHH). De variantene som selger best, blir så innført også på de andre SiB-kantinene i Bergen. Til høsten, etter at NHH-kantina er pusset opp, har Samskipnaden mer omfattende forsøk på gang på NHH. Én disk skal ha ferske smørbrød som blir smurt på bestilling. I tillegg blir det pizza bakt i steinovn og forsøk med mobile bufféter. OSTEHORN FORTSATT STØRST

På Realfagbygget studenkafé prøver SiB et nytt varmmatopplegg der middagsporsjonene blir veid, og vekta bestemmer prisen. Og de ansatte har en intern konkurranse i å lage gode 40-kroners middager. – De må bruke kreativiteten sin og eksperimentere med for eksempel linser, krydder, olje og urter. Vi må utvikle oss. Det har vært mye pølse- og pastamiddager, sier Johnsen. Han legger til at SiB ønsker å bli bedre på vegetarmat. Men selv om SiB bruker handelshøyskolestudentene som forsøkskaniner for nye spennende baguetter og ciabattabrød, må kafédirektøren konstatere at ikke alle er like eventyrlystne. – Ostehorn med ost og skinke er det desidert største. Vi ønsker å være moderne, men det ville vært en brøler å ta dem vekk, selv om du ikke finner slike på en eneste kafé ellers, sier Johnsen. For å finne ut hva kundene savner benytter SiB blant annet brukergrupper bestående av studenter. I august eller september starter prosjektet «Mystery shopper», som går ut på at utvalgte studenter får penger som de må bruke på SiB-produkter i kantinene. S

KANTINEHENGERE. – Det var bedre karbonadesmørbrød på konfirmasjonen i helga, sier Asgeir Løno (midten). Arnstein Hoff (til høyre) satser på matpakke.

Villige prøvekaniner Siviløkonomstudent Asgeir Løno har ikke tenkt spesielt over at det dukker opp nye smørbrød på kantina på NHH, men synes at det alltid er bra utvalg. I dag har han funnet seg en ciabatta med karbonade, og er ganske fornøyd. – Jeg var i konfirmasjon i helga, det var bedre karbonadesmørbrød der. Men jeg er sjelden veldig misfornøyd med kantinematen, sier han. Han beskriver smørbrødene til SiB som et «nistesubstitutt». Studiekameratene Arnstein Hoff og Anders Liadal handler ganske lite

i kantina, i hvert fall seint i semesteret når økonomien skranter. De tre NHH-studentene har ingen betenkeligheter med å være smørbrødtestere på vegne av andre bergensstudenter. – Jeg tror det er ganske gjennomsnittlige folk som går her, med gjennomsnittlig smak, sier Løno. Han tror fersksmurte smørbrød kan slå an blant studentene, i hvert fall hvis prisene er på nivå med baguettkjeden Big Bite sine. Pizzameny har de tre studentene også tro på, men legger til at SiB da må konkurrere med

Shocking late fee Studvest brings you the most important news in brief. By Alexander Kemp

NEWS

The fee for losing a book borrowed from UiB's library will be minimum 700 NOK. Considering the price of many books, 700 NOK is a stiff penalty for losing (or stealing) a book. Similar fees other places vary a lot, from 329 NOK at the Bergen University College (HiB) to 1050 NOK at the University of Oslo (UiO). Of course, for unfortunate borrowers, the alternative is to purchase the book in question new and save the difference from the standard «library price». That is, of course, if the book in question is still in print. UiB's library manager Kari Garnes says their fee is so high due to the

administration work required for tracking books and keeping inventory files up to date. Also, there is a reactivation fee of 100 NOK if a borrower's card has been blocked because of late or missing books. Garnes regrets that not all students are honest. She also says that surprisingly few complain about the fees. One popular way students acquire required literature for courses, is to borrow the books at the library without returning them. Apparently there is a trend that psychology books tend to disappear more often than others. S

den gratis pizzaen på de hyppige bedriftspresentasjonene. Forøvrig har trekløveret klare dommer over dagens tilbud. Tacoen får stryk. Kaffen er såvidt bedre enn pulverkaffe. Grøt er en ukentlig tradisjon. Potetballene mangler surmelk. – SiB-lunsjene er ikke så gale. Men det kunne vært et system der en betaler noen kroner ekstra for å få meny, uansett hvilken type bakverk en kjøper, foreslår Hoff. S

NHH MAKES THE MENU

Sales of sandwiches in the cafeterias at the Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH) decide which will be on the menu at SiB's other canteens. SiB's catering manager Bjørn Johnsen explains this with the fact that the kitchens at NHH are well-equipped considering space as well as staff. The goal is to develop a good menu that will benefit all of SiB's customers. NHH's cafeteria will be upgraded this autumn, and following that there will be more extensive «experimenting» to develop new and better meals for Bergen's students. For example, there will be sandwiches made to order. S

LESS PRODUCTIVITY AMONG STUDENTS

The Quality Reform was supposed to make students more efficient, but several faculties have seen a drop in the productivity level among its students. Dean Alf Erling Risa at the Faculty of Social Sciences is concerned that the performance drop does not become too big. Also, he dislikes how the number of university places was reduced in 2005. UiB's new rector, Sigmund Grønmo, promises that he and his colleagues will examine the falling productivity as part of their pledge to review the Quality Reform. S

STUDVEST

KULTUR

4. mai 2005

UIB ØKER MEST Aldri før har det vært flere som vil studere ved Universitetet i Bergen. Hele 8332 søkere har Universitet i Bergen (UiB) som sitt førstevalg, viser tall fra Samordna Opptak. Det er en framgang på 10,3 prosent fra i fjor. Leiv K. Sydnes, viserektor for utdanning ved UiB peker på flere grunner til at UiB scorer så høyt. – De gode tallene tyder på at vi har et attraktivt og godt studietilbud. Dessuten har vi arbeidet bevisst med rekrutteringen, sier Sydnes til internavisa til UiB, På Høyden. Juss er det mest populære faget ved UiB med godt over 1000 søkere som konkurrerer om 350 studieplasser. I tillegg er psykologi, medisin og journalistikk øverst på ønskelista til høstens studenter. Høgskolen i Bergen (HiB) har også flere søkere i fjor, med en økning på 5,2 prosent. Mest populær er ingeniørutdanningen som har 15, 6 prosent flere søkere enn i fjor. Både allmennlærerutdanningen og helse- og sosialfagene ved HiB har imidlertid blitt mindre populære sammenlignet med i fjor. – Nedgangen på allmennlærerutdanningen kan skyldes de nye opptakskravene, sier dekan Bjørg Kristin Selvik ved Avdeling for lærerutdanning på HiBs nettsider. Til tross for at opptakskravene fortsatt er høye ved Norges Handelshøgskole, har skolen 6,5 prosent færre søkere i år enn i fjor.

EUROPA TIL BERGEN Fra 10. til 16. mai samles europeiske studentpolitikere i Bergen for å diskutere Bologna-prosessen og gå på Fløyen og Hansa-museét. – Det er ministermøte i Bergen rett etter og det blir fokus for sakene vi jobber med, sier prosjektkoordinator for ESIB-konferansen (paraplyorganisasjonen for europeiske studentorganisasjoner), Eirik Løkke. Like etter at studentpolitikerne har forlatt Vestlandets hovedstad, står nemlig Europas utdanningsminstre for tur. Fra 19. til 20. mai vil de diskutere hvordan Europeisk utdanningspolitikk kan samkjøres i større grad, gjennom den såkalte Bolognaprosessen. – Noe av det mest spennende under konferansen vil være offentliggjøringen av en spørreundersøkelse om hvordan studentene opplever implementeringen av Bologna-prosessens målsettinger. Det er første gang ESIB-konferansen avholdes i Bergen, og i følge Løkke var byen et svært populært valg. – De gleder seg veldig til å komme hit, og det går allerede gjetord ute i Europa om hvor fint det er i Bergen, forteller Løkke og innrømmer at han selv i stor grad er ansvarlig for ryktene som går om Bergen. Konferansen, som går over fem dager, har et budsjett på 1,3 millioner kroner. Utdanningsog Forskningsdepartementet, Europakommisjonen og universiteter og høgskoler i Norge står for den største delen av finansieringen. Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund, og konferansen er det største arrangementet de to organisasjonene har stått for. Utdanningspolitikk til tross, de europeiske studentpampene skal også få med seg noe av hva Bergen har å by på. – De skal på Fløyen og Hansamuseét. Og så får de jo med seg 16. mai-feiring. Noen til og med 17. mai, sier Løkke.

TASTE OF INDIA. Jas Daffu slår på dohltrommen under Bergenfests familiekonsert på lørdag.

Bollywoodbasillen Ville du latt et bollywoodorkester spilt i bryllupet ditt? – En gang under en gateopptreden kom en death-metal-fyr bort til meg og uttrykte stor skepsis: What the hell is this? Det viste seg at han digga musikken vår, forteller basstrommespiller Nick Cattermole. Vi treffer to av de tolv medlemmene i Bollywood Brassband før familiekonserten på Bergenfest. Londongjengen startet som en gateteater-tropp for 15 år siden, men er i dag et bryllupsorkester, faktisk det største og mest populære orkesteret, i følge dem selv. – Det finnes ett liknende band i London vi konkurrerer med. De påstår de var det første bollywoodbandet, noe som er helt feil! I tillegg spiller de uten basstrommer. Derfor er vi helt klart best, konstaterer dhol-trommis Jas Daffu.

blant folk og få dem til å smile, synge og danse. – Vi har opplevd vanvittig mye rart oppigjennom. Jeg husker spesielt godt da en av hestene i en brudeparade løp løpsk, med hele bandet og alle instrumentene bak i vogna, ler Daffu. UVERDIGE SVENSKER

De spiller indisk gladmusikk, mer spesifikt en miks mellom jazz, funk og samba. Stykkene deres hentes fra kjente bollywoodfilmer, og en sentral del av konsertene er derfor prosjekterte filmklipp. – Da vi spilte på Roskilde for tre år siden sto det en gjeng svenske gutter helt framme ved scenen og skreik: We're not worthy! Det var snodig, ler Cattermole. Musikken er ikke bare for bollywoodfantaster, men ofte kan publikum alle sangtekstene. HARDBARKA BOLLYFANS

LØPSKE HESTER

Bortsett fra å spille i pompøse indiske bryllup, opptrer Bollywood Brassband i gateparader og på festivaler. De selger ikke så mye plater. Viktigere for dem er det å være

Studentene Marit Bjerke, Signe Andersen og Vibeke Lia har rigget seg til nær scenekanten i god tid før konserten starter. – Dette har jeg gledet meg til lenge, sier Signe ivrig. Hun fortel-

ler at da Bergenfestprogrammet kom ut, gled blikket automatisk mot ordet Bollywood. – Vi er hardbarka bollywoodfans, legger hun til. – Jeg var inne på nettsidene til bandet. Der sto det hvilke filmer de henter musikken sin fra. Får håpe de spiller noe fra filmene til Shah Rukh Khan, sier Marit håpefullt.

folket av, så langt det lar seg gjøre. Unge som gamle reiser seg og klapper taktfast til rytmene. Noen slår seg løs og vrikker forsiktig på rumpa. Mange har nok blitt bitt av bollywoodbasillen denne formiddagen. S Tekst: KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no Foto: MATHIAS WIDGREN mathias@studvest.no

HØFLIG EKSTASE

– Den neste låten vår er veldig dansbar. Det er bare å la seg inspirere av dansescenene, sier trompetisten. Showet er i gang og mens 1990- tallets klassikere vises på lerretet, hopper og spretter musikerne rundt på scenen. Dama med tubaen tar til og med en piruett sammen med danserinna. To småjenter på første rad klarer ikke lenger å sitte stille, de må bare danse. – Nå skal vi spille en sang fra filmen «What's underneath her blouse». Forøvrig er filmen særdeles uskyldig. Her refereres det så klart til hennes hjerte, hvis noen skulle være i tvil, sier trombonisten. På andre ekstranummer tar

Bollywood • Begrepet Bollywood er sammensatt av ordene Hollywood og Bombay og refererer til den indiske filmindustrien. • Det produseres om lag 900 bollywoodfilmer i året. • Filmene er fargerike og sentimentale, og inneholder ofte både action, sci-fi, kjærlighet, dramatikk, komikk og musikk i en og samme film. • Filmene varer som regel rundt tre timer, og pause er derfor innlagt. • I Bergen viser Bollynett bollywoodfilmer på Cinemateket et par ganger i semesteret.

KULTUR

4. mai 2005

STUDVEST

Kampen om bande Fem om konserter 1. Hvilken konsert var du på sist? 2. Hvilket band ville du ha booket til Bergen?

Hva er det egentlig som avgjør hvem som får stå på scenen på Kvarteret og Hulen? Da Ash kom til Bergen i høst var det en forutsetning at de skulle spille på Hulen. At kjente band ringer og ber om å få spille på ett bestemt sted er likevel unntaket, heller enn regelen. Hva er det som avgjør hvor et band spiller når det kommer til Bergen?

På Hulen blir band booket enten ved at et byrå tar kontakt med Hulen, eller motsatt. BUDRUNDE

– Noen band ber om å få spille på Hulen. De kan ringe oss og si at de har fått et tilbud av, for eksempel, ASF på Kvarteret, men at de heller vil spille hos oss hvis vi har lyst til å komme med et bud, sier underholdningsansvarlig på Hulen, Tove Endresen. På Hulen er det styret som bestem-

mer hva bookinggruppen får gjøre. I praksis innebærer det at bookerne kommer med forslag om hvilke artister de vil ha til Hulen, og hvor mye det kommer til å koste. Styret diskuterer det, og avgjør om de skal innvilge forslaget eller ikke. Bookingansvarlig i Aktive Studenters Forening (ASF), Kristine Kjær, har fem bookere som fremmer forslag for styret i foreningen. – De ulike bookerne har ukentlig kontakt med byråer som representerer norske artister, og så diskuterer vi ulike

muligheter på møtene våre. I en budrunde kommer byrået med en minstepris, og så går bud direkte fra ASF eller Hulen til byrået. Ingen av dem får vite hva den andre har tilbudt seg å betale. Som i alle budrunder er det den som byr høyest som vinner. PROFIL

– Hvor fritt står de ulike bookerne til å velge band i forhold til utestedets profil? Kjær fremhever at Kvarteret skal være et sted for alle studenter, og hun

Anders Eriksen 1: Halvt år siden. Turboneger, tror jeg. Jeg mener det var på Verftet. 2: Guns`n Roses, selv om de er oppløst. De finnes i hvert fall.

Kjetil Jakobsen 1: Oi, det husker jeg ikke. Jo, jeg så Morthana på StåOppJazz for et par uker siden. 2: Jeg ville ha booket Bob Hund til en liten scene, eller Son Volt, som jeg skal se i morgen.

Geirmund Viken 1: Stonegard på Garage, i januar eller februar. 2: Det blir litt vanskelig å si Nirvana, men.. Jeg kunne godt tenkt meg å ha sett Audioslave.

Einar Hyldmo 1: Jeg var på Lou Reed på fredag. 2: Steely Dan.

Berit Bye 1: Jeg var på orgelkonsert forrige torsdag, i Mariakirken. 2: Jeg synes vi har for mange band allerede.

Mangler kontinuitet – De tabbene som gjøres på studentstedene skyldes uerfarenhet, sier Einar Engelstad. – Dilemmaet til de fleste studentsteder er at de som begynner som bookere i Hulen og ASF, er mer interessert i musikk enn den gemene hop. Det betyr igjen at du ikke nødvendigvis har den samme smaken som den gemene hop. Du får da lyst til å omvende folk til din smak, og du er nå i en posisjon

til å booke de bandene du selv lenge har hatt lyst til å se. Dette fungerer kun tidvis bra for utestedet, sier Einar Engelstad. Engelstad er eier av musikkbutikken Apollon og musikkskribent i Bergens Tidende. Han påpeker at studentstedene har økonomiske muligheter til å være litt for smale til tider. – Studentstedene har perioder hvor de er litt for smale, og taper penger på hver eneste konsert. Etter en stund blir det krise for økonomien. Da må de «safe» den en stund, booke de store

og sikre artistene som gjør at de tjener penger. Og slik går det, opp og ned. – Er det slik det faktisk fungerer? – Vel, det har i hvert fall vært slik de siste 30 årene, sier han og ler. KONTINUITETSPROBLEM

– Hvilke fordeler har et studentsted i forhold til private utesteder? – Det fine med Hulen og ASF er at de har råd til å kjøre den perioden hvor de lærer seg å balansere mellom det kommersielle og det smale. Ulempen er at det krever et par år for å få det til, og

da går gjerne bookerne videre, enten til studier eller til et privat byrå. – Garage og Kamelon har en kjempefordel i så måte: de har kontinuitet og gjør derfor ikke de samme feilene igjen og igjen. – Hva er det som gjør en person til en dyktig booker? – Bookerne er gode hvis de kjenner de riktige folkene. Innimellom, på studentstedene, så har du folk som er helt udugelige. Plutselig har de eksamen og så har de ikke tid til å gjøre jobben sin skikkelig.

STUDVEST

KULTUR

4. mai 2005

ne ser det derfor som ASFs oppgave at de tilbyr ulike kulturarrangementer. – Vi er ikke Hulen, så vi arrangerer ikke bare rockekonserter. Vi forsøker å gi et bredt tilbud til studentene i Bergen. Bookerne på Hulen har også en profil å forholde seg til. – De får selvsagt ikke booke hva som helst, vi har jo en profil på Hulen, men det er klart at deres personlige musikksmak til dels reflekteres i tilbudet vårt, sier Endresen. S Tekst: FRANK LANDE frank@studvest.no Illustrasjon: TORJUS FØRRE ERFJORD

FLYKTNING. Neyme (13) er ei av 250 uighurer i Norge. De fleste av disse bor i Bergen.

Norge møter Uighurstan Forsøk på norsk hallingdans kombinert med østlige rytmer kunne observeres da Raftostiftelsen arrangerte uighurkveld forrige uke. Det var et stykke ut i en fremføring av tradisjonell uighursk dans og musikk at en sprek nordmann kastet seg ut på gulvet. Sammen med Semet Abla, leder for Norsk Uighurkomité, blandet han orientalske dansetrinn fra Xinjiang med den noe mer stivbeinte norske fotklaskingen. De oppmøtte i Raftohuset fikk også en overbevisende smaksprøve på uighursk kokekunst. Bordet var dekket med eksotiske retter som samsa, mahor, nan og polo. Da vi ville vite hva en av de spennende kakene het, lo kokken godt og utbrøt: – Eplekake! STORE KONTRASTER

ET NØDVENDIG ONDE

Både Hulen og ASF er enig i at de har kontinuitetsproblemer, men påpeker at det er en utfordring alle studentorganisasjoner sliter med, og at det ikke utelukkende er noe negativt. – Vi hadde jo ikke vært i stand til å gjøre det arbeidet vi gjør, om ikke for frivillige studenter. Og vi tar kun inn de vi mener er dyktig folk, som vi vet vil gjøre en god jobb, sier Kristine Kjær i ASF. S

Det bor omtrent 250 uighurer i Norge, og majoriteten holder til i bergensområdet. De er politiske flyktninger fra Xinjiang-provinsen i Kina, hvor de i årtier har blitt undertrykt av myndighetene. Gjestfriheten, de smilende ansiktene og den lystige dansen står i sterk kontrast til det Semet Abla forteller om situasjonen i hjemlandet sitt. – På grunn av kinesiske myndigheters undertrykkelse er det vanskelig for uighurfolket å pleie sin kulturarv, sier han. Norsk Uighurkomité er en frivillig organisasjon hvis hovedoppgave er å formidle og ta vare på uighurfolkets kulturelle tradisjoner, verdier og språk. – Kina fører en sterk og systematisk assimilerende politikk. Kinesere blir flyttet til Xinjiang-provinsen i stort antall, og myndighetene har innført et nytt utdanningsprogram der uighurer må ha kinesisk språkundervisning fra første klasse. Det forekommer også at uighurer på ungdomsskolenivå blir sendt til kinesiske skoler for å bli enda raskere og mer effektivt assimilert.

UVITENDE OM RAFTOPRISEN

De første uighurene som fikk oppholdstillatelse i Norge kom for seks år siden. Årsaken til dette er, i følge Abla, at det er vanskelig å komme seg ut av Xinjiang. Myndighetene fører streng kontroll med hva uighurene foretar seg, og dette medfører blant annet at uighurer flest er uvitende om fjorårets Raftopris-utdeling. Den gikk til uighurenes symbolske leder, samvittighetsfangen Rebiya Kadeer. – Det er umulig å offentliggjøre den slags informasjon, sier Semet. – De få som har hørt om det har fått nyheten via hemmelig radio. Selv ikke den fengslede Kadeer fikk høre om prisen før i ettertid. Familien fikk besøke henne én gang i måneden, og det var alltid vakter til stede. Det tok lang tid før de fikk anledning til å overbringe de gode nyhetene. Semet Abla mener likevel tildelingen av Raftoprisen var svært viktig for hans folk og bidro til at Kadeer ble løslatt for en drøy måned siden. Uighurene har ingen ytringsfrihet i Xinjiang, og flere akademikere og intellektuelle har blitt arrestert for å ha publisert artikler og bøker om uighurenes historie og situasjon. – Prisen har fått det internasjonale samfunnet og ulike menneskerettighetsorganisasjoner til å fokusere på oss. TRO PÅ FREMTIDEN

Uighur-folket er avhenging av støtte utenfra for å kunne få en bedre fremtid. Derfor er Norsk Uighurkomités arbeid også rettet mot norske myndigheter. – Vi holder kulturelle arrangementer og politiske aktiviteter i håp om at det kan bygge bro mellom uighurfolket, det norske folk og norske myndigheter. Selv om Norge er et lite land, og vi bare har vært her i seks år, har vi fått mye støtte fra norske myndigheter. Også Raftostiftelsen støtter oss, og det

er vi veldig takknemlige for. Abla og hans familie har ingen kontakt med sine venner i Xinjiang. – Slektningene og vennene våre er overvåket. Sikkerhetstjenesten oppsøker dem i hjemmet og kontrollerer hva de gjør. Det innebærer stor fare for dem å ha kontakt med oss, så den eneste kontakten vi har med foreldrene våre er per telefon. Semet har, tross de mørke utsiktene, tro på fremtiden: – Vi håper å få våre menneskerettigheter. Vi håper å få vår frihet. Og vi håper til slutt å få vår selvstendighet. S Tekst: STINA STEINGILDRA stina@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

Uighurfolket • Uighurene er et tyrkisktalende, hovedsaklig muslimsk folk som holder til i Xinjiang-provinsen nord-vest i Kina. • De hadde sin egen stat, Uighurstan eller Øst-Turkestan, til Kinas kommunistiske parti overtok makten i 1949. • Kinesiske myndigheter fører en sterk assimileringspolitikk: Et stort antall kinesere har blitt flyttet til Xinjian, og prosentandelen kinesere har økt med over 40 prosent siden 1949. • Xinjiang-provinsen er rik på mineral- og oljeforekomster og representerer derfor store økonomiske interesser for Kina. • Undertrykkelsen av uighurene vedvarer, og Kina har, ifølge Raftostiftelsen, gjort seg skyldig i alvorlige brudd på menneskerettighetene i sine overgrep mot uighurfolket. • Raftoprisen 2004 gikk til uighurfolkets symbolske leder, Rebiya Kadeer. Hun var da samvittighetsfange i Xinjiang, men ble løslatt for en drøy måned siden. Hun er nå gjenforent med familien, som lever i eksil i USA. Kilde: Raftostiftelsen

Om det å elske et Studentersamfundet i Trondheim er det mest kjente studenthuset i Norge. 76 år med studentaktiviteter har gitt det runde huset et unikt preg. Når du går inn gjennom dørene på Samfundet er det først lett å sammenligne med Kvarteret. Kaféen Edgar kan minne om Stjernesalen på Kvarteret, selv sanitærfasilitetene har visse likhetstrekk. Men der stopper enhver likhet. Samfundet har en helt egen smak, og da snakker vi ikke om pilsen. Ved Elgeseter bro, midt i Trondheim sentrum, troner manifestasjonen av trøndersk studentkultur. Med sine 7000 kvadratmeter, åtte serveringssteder og tre scener har trondheimsstudentene gode forutsetninger for å nyte studietiden til fulle. Samfundet ble åpnet 1. oktober 1929, malt knall gult da dette var den billigste fargen på markedet. Nå er det heldigvis malt om, og i sin duse rødfarge er Samfundet et behagelig blikkfang. Men la deg ikke lures. Huset rommer nok av futt. Det tok ikke lang tid før vi gikk oss vill. Overalt er det dører som leder til nye rom. Noen av dørene leder sågar ingensteds hen. «Her trenger vi en vegg,» har nok noen tenkt, og murt igjen. På denne måten er det bortimot umulig for uerfarne gjester å navige-

re i huset. Men dette gjør også et besøk på Samfundet til den reneste oppdagelsesferden. Samfundet rommer mange særegne lokaler med mer eller mindre passende navn. Eller hva sier du til rom som «Fucking Blue Face,» «Innafor Innafor Innafor,» «Gamle Lampe,» og så videre. Noe av det artigste ved Samfundet er Biblioteket. Her kan besøkende låne bøker og tegneserier, klimpre på gitarene som ligger der, spille brettspill eller ta en kopp gratis kaffe eller te. Biblioteket huser en av Norges største private tegneseriesamlinger, og perlen er en komplett Donald Duck-samling. Eller nesten komplett; på 70-tallet skal en gjeng rabulister ha fjernet en del permer fordi Onkel Donald frontet amerikansk kulturimperialisme. Med tiden skal Biblioteket også tilby en låneordning på musikk. Inntil videre får gjestene nøye seg med en anstendig samling av musikklitteratur.

på huset. Under Samfundets tak finner man altså ulike studentmedier, teatergrupper, fotoklubb, korgrupper, band, og selvfølgelig de ulike driftsenhetene. I studentmiljøet er de myteomspunnede hyblenes mange ulike funksjoner viden kjent, både som kreative knutepunkter og som institusjoner for sosialisering. – Hyblene er veldig viktige, forteller Christian Waale Hansen, tidligere styremedlem på Samfundet. – Samlokalisering av gjengene gir en gjengmentalitet andre studenthus misunner oss. De som jobber her blir engasjert i huset og yter dermed litt ekstra. Dersom hyblene fjernes, vil huset miste noe av sjelen, sier Hansen. VAKTEN SOM ELSKER SIN POST

– Dette er det beste stedet jeg har jobbet på noen-

GJENGMENTALITET PÅ HYBLENE

Studentene fra Norges tekniske høgskole (NTH) var de første som tok Samfundet i bruk, og når man kommer fra et møblert hjem kan overgangen til studenttilværelsen være utfordrende. Da hjalp det nok at Samfundet stilte med servitører og stuepiker. For at servicen skulle være på topp ble de ansatte innlosjert på Samfundet i egne hybler. Da studentene selv gradvis overtok disse oppgavene fra 1963 og utover, ble hyblene omgjort til oppholdsrom for de nye gjengene som i dag er ansvarlige for praktiske gjøremål

HYBELLIV. Jørn Haabeth og tidligere styremedlem Christian Waale Hansen mener hyblene er det viktigeste for samfunnets sjel.

sinne. I forhold til antall besøkende er det veldig lite problemer, sier Arne Reitan Sæther. Han er en av de innleide vaktene fra vaktselskapet Effec I kveld trakk Madrugada omtrent 1000 konse gjengere, og Samfundets øvrige besøkende var rundt 400 personer. Politiet måtte rykke ut tre ga ger, og ifølge Sæther var det unntaket snarere e regelen: – Dette hadde ikke latt seg gjøre på andre s der enn Samfundet. Det er kanskje derfor vi stje så mange kunder fra de andre utestedene i bye sier Sæther. Ifølge ham er Samfundet en ettertrak kunde blant byens vaktselskap. – Samfundet har et godt rykte, og det gjør s meget godt med en stilling herfra på CV-en derso du vil satse på utelivsbransjen. Dessuten får hus egne vakter også lønn for arbeidet, og da tar de jo ben på alvor, avslutter Sæther. Den stemningen som preg Samfundet skyldes i stor grad d arbeidet som er nedlagt i å skape levende studentmiljø på huset. M også historien har gitt sitt bidrag. D er slik myter skapes. Tyskernes okkupasjon av Nor på førtitallet medførte at studente ble kastet ut av Samfundet. Da ty kerne kapitulerte i 1945 fant tron heimsstudentene et hus i ruiner. Tys soldater hadde brukt lokalene som slags sirkus, med ponnier og det he Nazistene hadde bokstavelig talt la igjen en del møkk.

VERKSTEDET. På en av hyblene finnes en rekke maskiner til fri bruk av medlemmene.

LITTERÆRT. Sam

Samfundet strekker på seg Opp gjennom årene har det vært mange planer om å utvide Samfundet. Nå ser det ut til at det vil la seg gjennomføre.

Byggestart er satt til november 2005 og et år senere skal nybygget på den gamle fengselstomten stå ferdig. Når Samfundet utvides med 1000 kvadratmeter vil det skape en boltreplass studentkulturen. Til sammenligning: Kvarteret i Bergen vil etter den planlagte utbyggingen

disponere ca. 2300 kvadratmeter. Samfundet vil disponere 8000. Prislappen på Samfundets utvidelse er 25 millioner kroner, fem millioner mer enn Kvarterets planer innebærer. Dog uten videre sammenligning, da byggeforholdene på de to stedene er ganske så ulike.

– Vi samler de ulike studentaktivitetene under ett og samme tak. Festivalene UKA og ISFiT vil selvfølgelig også få lokaler her. Vi håper at dette skal gi en god synergieffekt; de nye møterommene og øvingslokalene kan skape bedre samhold og økt engasjement i de aktu-

t hus ct. ertpå anenn teeler en, ktet seg om sets obger det e et Men Det rge ene ysndske m et ele. agt

LEDELSESKUNST OG SWING

– Jeg er utrolig glad for at jeg valgte å stille til valg som leder! Tenk på alt jeg hadde gått glipp av! Gøril Forbords øyne lyser når hun snakker om hvordan lederstillingen har beriket henne, og hun forteller videre om sine opplevelser på Samfundet: – Jeg har danset swing med en nobelprisvinner! Plutselig hoppet jeg rundt på dansegulvet med Wangari Maathai, vinneren av fredsprisen i 2004! Som leder prøver hun å holde kontakten med alle på huset. Samfundet handler om fellesskap, og det krever sin mann og/eller kvinne å skulle gi samtlige ansatte noe mer enn bare et sporadisk nikk eller vink. Forbords periode som leder ender 17. mai. Da kan hun endelig puste ut og få god tid til å savne det å ha Samfundet så nært på kroppen. Samfundet fremstår som en virrete gammel tante; full av faen. Hun renner over av lidenskap og gode historier. Og hun er lett å falle for. S Tekst: PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no Foto: ANNIKEN C.MOHR anniken@studvest.no

SMUSS BAK FASADEN. At så mange arrangementer lar seg gjennomføre på tross av kaotiske forhold bak scenen er imponerende. Tormod Gjestland snor seg lekende lett rundt hindringene.

mfunnet har også rikholdig musikklitteratur.

elle gjengene, sier Håvard Hamnaberg, leder for Fengselstomtprosjektet (FTP). Hamnaberg hevder at tidligere utbyggingsprosjekter har strandet fordi planene har vært for ekstravagante. Det nye tilbygget gir både den plas-

sen studentmiljøet trenger, samtidig som det økonomisk sett er forsvarlig. Kilder: Under Dusken og nybygg.samfundet.no

TUMLEPLASS. Nybygget vil legge beslag på cirka én tredjedel av tomten bak Samfundet.

PORTRETTET

UTSTUDERT Studvest presenterer tidlegare bergensstudentar.

Selma Lønning Aarø

4. mai 2005

STUDVEST

En av de mindre

Yrke: Forfatter og spaltist i Dagbladet Studerte: Teatervitenskap, media og

litteraturvitenskap – Skal vi se, jeg var vel i Bergen fra 1991 til 1995. – Ble det noen grad på deg, da? – Jeg ble vel aldri helt ferdig med studiene. Jeg fikk tatt mellomfag i teatervitenskap og grunnfag i media, men fullførte ikke litteraturvitenskap. – Hvorfor ikke? – Det var vel fordi kjæresten min, han som er mannen min nå, fikk jobb i Oslo, så da flyttet jeg med ham. – Mannen din var jo redaktør i Studvest. Jobbet du også i studentmedia? – Nei, jeg gjorde ikke det. – Hva var du engasjert i, da? – Nei, jeg gjorde ikke noen ting, jeg, ingenting fornuftig, hehe. Jeg var vel en ganske kjedelig student. Men jeg likte studiene veldig godt. – Men du skreiv kanskje en del? – Ja, jeg gjorde jo det. Jeg utga jo ei bok mot slutten av studietida. Og så skreiv jeg mye annet i tillegg. – Litt sånn klassisk forfatterspire som sitter og krøller ark og kaster dem i bosset? – Nei, jeg kasta dem ikke. Har dem fortsatt. – Hva skreiv du om? – Litt sånn observasjoner og skisser, fra Garage og slikt. – Så du vanket mye på Garage? – Ja, og så på Opera. Men det var på Garage jeg traff mannen min. – Jasså? Hvordan sjekka han deg opp da? – Hehe, vi ble introdusert for hverandre, for vi hadde samme etternavn. Navnet hans sto alltid over mitt på lista med studielån. Så fikk jeg endelig møte ham, og så dro vi på nachspiel. – Og fant ut at dere var i slekt? – Nei, alle spurte meg om det, men det er vi ikke. – Du er jo fra Stord. Var du en bondestudent? – Nei, du kan vel ikke si det. Det er besteforeldrene mine som har gård. – Hvor bodde du i Bergen? – Bodde mange forskjellige steder, Danmarksplass, Sverres gate og så videre. Kjøpte en del leiligheter i løpet av årene. – Jasså, så du var en liten boligspekulant, du? – Hehe. Jo, jeg var nok det. – Savner du Bergen da, i Oslo? – Det er alltid interessant å komme tilbake til Bergen. Det er rart å se andre sitte der jeg en gang satt. Det får meg til å føle meg gammel. Men jeg hadde det fint i Bergen. S FREDRIK BJØRGO fredrik@studvest.no

DEN LANGE VEIEN. – Utdannelse og opplysning er livsviktig, sier Raz Wahengbarn. Han har tatt det store spranget fra landsbyskolen i jungelen til masterstudier på Universitetet i Bergen. 14

STUDVEST

KORRESPONDENT

4. mai 2005

minoritetene Bente Vatn studerar medisin i Helsinki

• Navn: Rajmoni (Raz) Wahengbarn eller Singha

på ekstra store trær, og khasiene lar trærne stå i fred og tilber dem som guder, forteller Raz.

• Alder: 29 • Fra: Bangladesh

KAN KASTES UT

• Etnisitet: Manipuri

Men under feltarbeidet opplevde han at en gjeng bangladeshiske tømmerhandlere og skogvoktere angrep khasi-landsbyen, plyndret deres eiendom og ville hogge ned trærne. Khasiene klarte å stoppe dem, Raz protesterte i avisene, og khasiene var svært takknemlige for det. Men khasienes problemer var ikke over med det. – Nå har jeg funnet ut at regjeringen planlegger å gjøre khasienes jungel om til nasjonalpark. Ingen skal få bo i nasjonalparken, så khasiene kan bli kastet ut, uten noen som helst erstatning. Og jeg frykter at illegale tømmerhandlere kan få tilgang til khasienes store betel-trær, som er svært verdifulle, sier Raz om denne typiske urfolk-problematikken.

• Studie: Sosialantropologi, masternivå

– Det er så lenge siden jeg snakket morsmålet mitt at jeg begynner å glemme det, sier Rajmoni Wahengbarn. Den 29 år gamle sosialantropologen er en av landets minste minoriteter: Norges eneste manipuri. – Akkurat som i Bergen har vi høye åser og mye regn i Sylhet fylke, den nordøstre delen av Bangladesh hvor folket mitt, manipuriene, bor, forteller Rajmoni Singha, Rajmoni Wahengbarn eller bare Raz, som han også kalles. Til forskjell fra den nyutsprungne bjørkeskogen i de bergenske fjellsidene er det tehager som dominerer i Sylhets åssider. Og i Norge ble den pasjonerte tedrikkeren litt forundret over vårt store kaffekonsum. I telandet han kommer fra regnes nemlig kaffe som et elskovsmiddel! VILKÅRLIG VOLD

Det er ikke det eneste tegnet på at han kommer fra en ganske annen verden. Hver morgen måtte han skjære gras med sigd og fore familiens vannbøffel, før han la ut på veien til landsbyskolen. Der måtte han lære bengali, majoritetsspråket i Bangladesh, som et fremmed annetspråk. Hans eget folk er bare en liten minoritet på noen tusen mennesker, mot 140 millioner bengali-talende bangladeshere. Det fører til at alt ikke er østerlandsk idyll blant tehagene. – Mitt folk, manipuriene, kommer opprinnelig fra delstaten Manipur i nord-øst-India. I India er det en million av oss, i Bangladesh bare 5-6000. Men begge steder blir vi undertrykt, diskriminert og sett ned på. Hæren kan skyte oss og voldta kvinnene våre uten at det får konsekvenser, forteller Raz. SVINE-TESTEN

På grunn av at de har mer mongolske ansiktstrekk enn bangladesherne, blir manipuriene ofte nektet jobb i butikk og på kontor med den begrunnelsen at de kommer til å skremme vekk kundene. Religion er en annen årsak til diskrimineringen. – Så godt som alle bangladesh-

KORRESPONDENTEN

RARE NORGE

VÅR-KORT. Da våren kom, barberte Raz Wahengbarn (29) seg like godt på hodet selv. Pengene han sparte på frisering sendte han hjem til mor i Bangladesh. erne er muslimer. Vi manipurier er ikke muslimer, men en rekke andre ting. Mine foreldre, for eksempel, praktiserer en blanding av hinduisme og vår tradisjonelle religion, Sanamahi. Lillebroren min er baptist, og jeg selv tror på en blanding av kristendommen og tradisjonell Sanamahi, sier Raz. Dessverre er religiøs konformitet svært viktig for de fleste bangladeshere. – Hvis en muslimsk bangladesher vil bli din venn, vil han til slutt spørre deg, som en siste test på veien til vennskap: «Spiser du svin?» Hvis du svarer ja, vil han bryte all kontakt med deg, sier Raz og ler godt. EKS-KJÆRESTE I BURMA

Til tross for alle vanskelighetene har han et uforskammet godt humør og tar alt som det kommer med stoisk ro. Da han studerte ved Universitetet i Dhaka, hovedstaden i Bangladesh, bodde han i samme hus som ei manipuri-jente han ble veldig glad i. Dessverre var forholdet deres dødsdømt. Hun var geriljasoldat i den manipurske frigjøringsbevegelsen og hadde ikke lov til å ha noen sivil kjæreste. Han har ikke hørt fra

henne på mange år, men antar hun lever i skjul i jungelen på grensen til Myanmar, også kjent som Burma. Raz er medlem av «Greater Sylhet Indigenous Peoples Forum»og arbeider politisk for selvstendighet for Manipur og rettigheter for det manipurske folket. Han sender protest-innlegg til avisene under falskt navn og derfor er også livet hans i fare i Bangladesh. TILBER TRÆR

Hans store drøm er å få så gode karakterer at han kan ta en doktorgrad og starte en selvstendig organisasjon for alle de etniske minoritetsfolkene i Bangladesh. – Det er hele 45 etniske grupper i Bangladesh, men regjeringen hevder det kun er 26, sier han. Raz er akkurat i ferd med å levere inn sin andre masteroppgave, hvor han har skrevet om det matrilineære slektskaps- og ekteskapssystemet hos khasi-folket, som lever ute i jungelen i hans hjemfylke, Sylhet. – Jeg bodde ute i jungelen hos dem i seks måneder i 2003 og gjorde feltarbeid. Khasiene lever av å dyrke og selge betel-blader, som er en type blader med bitter smak som mange folk i Bangladesh tygger på. Betelbladene lever som en snylteplante

Siden han kommer fra et av verdens mest overbefolkede og korrupte land, er det kanskje ikke så rart at han nyter å være i Norge. – Det er så flott at en kan gå på gata her i Norge uten å bli stoppet, trakassert eller ranet, selv midt på natta, utbryter Raz. Da han kom til Norge for første gang, i 2002, var det nok av ting å forundre seg over. – Det var kvinnelige bussjåfører! Slikt noe har vi ikke i Bangladesh, sier Raz, som er full av lovord om Norge, Fantoft, Universitet og mentorene, professor Gunnar Håland og Kristin Holst Paulsen på Senter for utviklingsstudier. DYRISK VISDOM

Raz vokste opp med en norsk misjons-helsestasjon i nærheten. Også Telenors tunge tilstedeværelse i landet minner bangladesherne om Norges eksistens. Raz kom opprinnelig til Norge på et Norad-stipend, men det siste året har han forsørget både seg selv og foreldrene i Bangladesh ved forskjellige deltidsjobber. Hver morgen står han opp klokka fem for å vaske i en restaurant. – Livet er en kamp for tilværelsen, men du kan ikke gi opp, sier de på yndlingskanalen min, Animal Planet, og det mener jeg også, sier Norges eneste manipuri, med et smil. S

Folkefest i Finland Helt siden vi satte våre ben på iskald finsk jord i begynnelsen av mars har folk hauset opp våre forventninger til folkefesten «Vappu». På lørdag var den store dagen kommet, og alle finnene i hele Finland så ut til å ha tatt turen til Helsinki for å ønske hverandre «glada vappen», eller «hauskaa vappua» som det heter på riktig finsk. Utover dagen åpenbarte det seg en merksnodig hybrid av søttende mai og halloween, som ville fått selv den ivrigste bergenske folkefest-entusiast til å sette hot-dogen i halsen. Helst burde man spandere på seg en kreasjon med litt karneval-svung, foreksempel en parykk, noen rare ører eller følehorn og store mengder ballonger. Studentene gikk i kjeledress, hvert fakultet har hver sin farge. I sekstida stimet hele byen sammen rundt en statue, mens noen dansende bananer og gorillaer sørget for at statuen ble vasket i såpevann og fikk på seg en hvit studenterlue. Alle som noengang har gått på gymnaset fikk så lov til å ta på seg sine studenterluer. Så skålte man i sjampanje og den store Vappufesten var i gang (de fleste hadde visstnok varmet opp siden frokost). Tiden var inne for å bekrefte at man var ekte finner. Vi valgte å døpe Vappu «den store bli dritas-dagen». Dagen etter var om mulig enda flere folk samlet i byens parker til den tradisjonelle 1.mai-pikniken. Det gikk for seg i noe mer rolige former, men fremdeles med hvite luer og mer sjampanje. Så de som måtte ha fordommer om at finnene sitter inne i hver sin sauna og ser trist ned i vodkaflasken, kan ta seg en tur til Helsinki på Vappu, selv om jeg ikke vet om det kan anbefales egentlig. Men Helsinki generelt kan virkelig anbefales. Finland er rett og slett storartet, og finnene er så hyggelige. Men ja, vi er jo her for å gå på skole. Vi har unnagjort to av tre fag, og er så langt meget fornøyd. Vi slipper foreksempel å dra til en klam idrettshall med nevrotiske pensjonister for å ha eksamen. Den har vi på slutten av en vanlig skoledag i auditoriet, og hvis det ikke passer tar du den dagen etter. Eksamen er visst ikke så «big deal». Meget behagelig. Men så blir man jo også eksaminert i det man har lært, og klarer seg fint (uten å sitte på U-phil å spise makrell i tomat til de sene nattetimer en måned i forveien).

Tekst: FREDRIK BJØRGO fredrik@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

#&3(&/'&45 /0

' 0 3 " 35 * 4 5 0 . 5" - & 3 011%"5&3*/(&3 4*45& /:55

$57*$5'(1 "3/& 4503)"6(

' 0 3 " 35 * 4 5 0 . 5" - & 3 011%"5&3*/(&3 4*45& /:55

7&3'5&5 64' - 3%"( ."* ,- #&3(&/'&45 * 4"."3#&*% .&% (00%7*#&4 )05 )05 )05 13&4&/5&3&3

%& -" 406- 64"

4-6. 7*--"(& 64"

065 )6% 64"

-00153001 47&3*(&

%"5"30$, 6/(%0.4,6-&/ 0--*& 5&&#" )&3#"-*4&3 %+

-& 1&61-& %& -h )&3#& '3"/,3*,&

'034"-( 1¯ 1045&/ #*--&554&37*$& 5-' (3*&()"--&/ -0(&/ (3611&3 0( )05&--1",,&3 5-'

#JMMFUUFS GPS #5 BCPOOFOULPSU 5MG (SJFHIBMMFO NBO GSF LM

& NBJM CJMMFUULPOUPSFU!HSJFHIBMMFO OP

STUDVEST

KRONIKK

4. mai 2005

LYSTEIKNING SOMMEREN 2004. På vei over Rhinen med ferge, digger Marcia Wrighton musikken som siver ut av bilen. Hennes mor betrakter derimot situasjonen med en mer skeptisk mine. Moren er Hyacinth Bucket opp av dage. Britisk, pen dame, med lilla hår og blomstrete kjole. Skeptisk til det meste på sin vei til Tyskland. MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Frihet på fremmarsj Sondre Båtstrand Talsperson Grønn Ungdom og student ved Institutt for sammenliknende politikk, UIB

KRONIKK Den amerikanske stiftelsen Freedom House har publisert resultatene fra sin årlige rapport «Freedom in the World» for 2004. Selv om det er Russlands nedgradering fra «delvis fritt» til «ikke fritt» som har vakt mest oppsikt, er den globale trenden likevel av positiv art: Mens 11 land opplevde en negativ utvikling i 2004, har 26 land gjort fremskritt i forhold til politiske og sivile friheter. Siden 1978 har Freedom House publisert sin årlige rapport som tar for seg politiske og sivile friheter i verdens stater, og resultatene blir flittig brukt som kilder innen statsvitenskapen og feltet sammenliknende politikk. Selv om vi selvsagt ikke skal ta alt for gitt, gir «Freedom in the World» en viktig pekepinn på hvor stor frihet innbyggerne i de ulike statene har. Freedom House definerer «frihet» som «muligheten til å handle spontant på en rekke felter, uten å bli kontrollert av styresmakter eller andre

sentra for potensiell dominering.» På en skala vis fri» 54 stater og «ikke fri» 49 stater. Mens der 1 er mest fritt og 7 minst, måles politiske det meste av utviklingen i 2004 ikke fører til og sivile friheter, og den totale summen avgjør endring av kategoritilhørighet, er det én endring om en stat havner i kategorien «fri», «delvis fri» som er verdt å merke seg: Russland regnes ikke eller «ikke fri». Mens politiske rettigheter mulig- lenger som «delvis fritt», og beskrives nå som gjør fri deltakelse i den politiske prosessen gjen- «ikke fritt». - Russlands steg ned til «ikke fri»-kanom stemmerett og valgbarhet, samt innflytelse tegorien er resultatet av en økende trend under og makt hos de folkevalgte, gir sivile friheter president Vladimir Putin til å konsentrere polimulighet for ytrings-, tros-, tisk makt, forfølge og traforsamlings- og organisa- 70 prosent av dødskassere media og politisere sjonsfrihet, lovstyre og per- fallene som følge av landets rettsvesen, uttaler sonlig autonomi fra staten. Jennifer Windsor i Freedom terrorisme ble utført Det er hovedsakelig disse House, og legger til: feltene som måles i under- av terrorister eller - Disse skrittene markerer søkelsen «Freedom in the terrorbevegelser en farlig og foruroligende World». ferd mot autoritarianisme med opphav i «ikke Norge tilhører gruppen frie» stater, mens i Russland, gjort enda mer på 46 stater som skårer opbekymringsfullt gjennom kun 8 prosent hadde timalt på både politiske og president Putins nylige sivile friheter, og således opprinnelse i «frie» innblanding i den politiske befinner seg nærmest idea- stater. utviklingen i naboland som lene til Freedom House. De Ukraina. fem nye EU-statene Estland, Polen, Slovakia, Nettopp Ukraina er sammen med Georgia Tsjekkia og Ungarn har for første gang oppnådd blant lyspunktene i Øst-Europa, og det varmer best mulig resultat med to ett-tall, og dette lover hjertet til en grønn pasifist når Jennifer Windsor godt: Politisk og sivil frihet er i ferd med å kon- konstaterer: solidere seg i Øst-Europa, og i tillegg har også - De positive hendelsene i Georgia og Costa Rica og Mauritius dette året fått optimalt Ukraina indikerer at demokratisk gjæring og resultat. ikkevoldelige sivile protester er potente krefter Kategorien «fri» omfatter nå 89 stater, «del- for politisk endring.

Det er også gledelig at Serbia og Montenegro befinner seg i den frie kategorien, fire år etter Milosevic måtte gi seg som følge av ikkevoldelige demonstrasjoner. Rapportens resultater er i det hele tatt nyttig lesning for de som fortsatt lever i den villfarelse å tro at vold er et egnet politisk virkemiddel, for det kommer tydelig frem at fred er veien å gå om frihet er målet. Freedom House ser også nærmere på sammenhengen mellom mangel på politisk og sivil frihet og trusselen om terrorisme, og har tatt utgangspunkt i terrorangrep mellom 1999 og 2003. Det kommer frem at 70 prosent av dødsfallene som følge av terrorisme ble utført av terrorister eller terrorbevegelser med opphav i «ikke frie» stater, mens kun 8 prosent hadde opprinnelse i «frie» stater. – Dette tyder på at utbredelse av demokrati og frihet er en viktig del av den internasjonale tiltaket for å kvitte seg med terrorismen, sier analytikeren Adrian Karatnycky ved Freedom House. Ser vi dette i sammenheng med den tidligere nevnte sammenhengen mellom ikkevold og frihet, kan vi konstatere at det er med ikkevoldelige midler vi kan bekjempe terrorisme. Der George W. Bush tror vold kan bekjempe terrorisme, kan vi heller se til Serbia, Georgia og Ukraina, og avslutte med vise ord fra Mahatma Gandhi: «Det er ingen vei til fred. Fred er veien.»

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Ingebjørn Bleie på telefon 55 54 52 21. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

DEBATT

4. mai 2005

STUDVEST

Ja til punktum Kei, lei eller gjort i ein fei? Studvest tar i mot dine meiningar. Send ei tekstmelding med kodeordet Studvest først til 1933. Tenesta kostar 1 kr. Hvis raseblanding fører til mennesker med så gusten hud som mulattene på Ricki Lake, da er jeg imot d! Hilsen estetikeren At en vulgær nouvelle riche som Paris Hilton får ture fram som hun vil, det er det avskyelige ved Amerika! Anonym Bergensarane e så ukulturelle. Ingen vårblomste i någen haga. Hilsen rogalandsk botanofil

VEKA I BILETE PINNSVINSLUNDEN. Dei som har sakna å kunne ta ein blund i dertil eigna lund, går døsige tider i møte. Omsider får Bergen si eiga Studenterlund, ein grøn flekk mellom Johanneskyrkja, Naturhistorisk museum og UiBs studentekspedisjon. Bak det heile står Studentersamfunnet i Bergen.

Onsdag 4.mai klokka 14 blir plassen opna av rektor ved Universitetet i Bergen, Kirsti Koch Christensen. Ho vil avduke Pinnsvinmonumentet, her gøymt bak solide søppelsekkar. Svinet skal etter rykta vere forgylt. – Mange vegar møter kvarandre

her, kanskje kan det bli ein ny Blå stein, seier Peder Andreas Eide (t.h.), for høvet monumentets gartnar. Lars Kolbeinstveit (t.v.) frå Samfunnets råd tar eit tak. Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

Your li'l ass should be put on display, baby! Hilsen Hopeless drunk D e dårlig med roting her! Anonym Hvorfor er engelske pensumsetninger så utrolig lange? Ja til flere punktum! Ola Nordmann

Norsk bistand er politisk avlatshandel Det er typisk norsk å være best, også når det gjelder å øse ut penger til mer eller mindre demokratiske regimer og organisasjoner i den tredje verden. En av de regionale organisasjonene i Afrika som mottar millioner av bistandskroner fra norske skattebetalere er SADC, Southern African Development Community. SADC sendte ut valgobservatør for å observere valget i Zimbabwe den 31. mars i år. Valgobservatørene konkluderte med at valget av diktatoren Robert Mugabe som president var fritt, rettferdig og uttrykte den suverene viljen til det zimbabwiske folk.

Norge bidrar gjennom sin støtte til SADC å legitimere terrorveldet til Mugabe. Menneskerettighetsorganisasjoner og flere vestlige demokratier er av en ganske annen oppfatning og viser til omfattende valgfusk og korrupsjon samt brudd på grunnleggende menneskerettigheter, mishandling, tortur, kidnapping og drap i et av de verste diktaturene i Afrika. Norge bidrar gjennom sin støtte til SADC å legitimere terrorveldet til Mugabe. Det er tydeligvis viktigere for partier som SV, AP og KRF å kjøpe seg politisk «goodwill» og sosial samvittighet blant andre vestlige land enn å bidra til

demokrati og politisk utvikling. Det minner mistenkelig om middelalderens avlatshandel hvor samfunnselitene betalte kirken penger for å korte ned på tiden i skjærsilden. Mens samfunnselitene i middelalderen kunne forkorte tiden i helvete er hver eneste dag en skjærsild for opposisjonspolitikere, studenter og sivilbefolkning i Zimbabwe. Det er betenkelig at flertallet av norske politikere ukritisk pøser ut penger til organisasjoner som er med på å legitimere drap og vold på denne måten. Debatten knyttet til om norsk bistand skal utgjøre 0.8, 0.9 eller 0.95 prosent av

bruttonasjonalprodukt blir også meningsløs når pengene er med på å støtte opp om diktaturer i den tredje verden. Vi vil sette krav til hvordan bistanden brukes. Vi vil hjelpe utviklingsland på deres egne premisser, premiere politisk utvikling og straffe korrupsjon og despotisme. Den eneste formen for handel norske politikere bør si ja til er frihandel.

PÅL ARNE DAVIDSEN FORMANN, DET LIBERALE SELSKAB TIDLIGERE VALGOBSERVATØR I SØR-AFRIKA

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

AV ASLAK HELGESEN

=Vg Yj YZi kVch`Za^\4

GZV`idg >9

>``Z W²g e egdWaZbZg VaZcZ

@dciVì HijYZciZcZh ehn`^h`Z ]ZahZi_ZcZhiZ e ** *) *& )*# IâWjY db `dchjaiVh_dc ^ccZc `dgi i^Y# I_ZcZhiZc Zg \gVi^h# ;dg bZg ^c[dgbVh_dc/ lll#h^W#j^W#cd 6`jii]_Zae! ehn`^Vig^h` aZ\ZkVì ** *+ -, %%#

HijYZciZcZh ehn`^h`Z ]ZahZi_ZcZhiZ HE=

HijYZcihVbh`^ecVYZc ^ 7Zg\Zc lll#h^W#j^W#cd 19

K>A 9J Cu JI I>A HIJ9:CI:C:4 !

&%#%%% WZg\Zch" hijYZciZg aZhZg HijYkZhi ]kZg j`Z#

& ' ' %& % &'$# & ' -! ( '% ' $'( & (&) ( # ((& (( & '% ' $'( & #' ( #( !! %! '' & *& ' & ! '! #

## ! * '( %& ' # %. ! (!

!! & #,&" '(

Ig^cZ B_Vc\Zg ia[/ )* '' .. '&! 8Vgda^cZ <VccZ[dgh ia[/ .() .+ ,&) ZaaZg Z"edhi/ VccdchZ5hijYkZhi#cd

/ZU EFU C MHFOEF MBOETLBQFU -B UBOLFOF GMZ 4USFLL CFJOB QÌ GFSKB .FSL BU BMU HÌS QÌ TLJOOFS %V SFJTFS NFE ,ZTUCVTTFO

%FU HÌS BMMUJE FO CVTT IKFN 7J HJS SBCBUU UJM BMMF TUVEFOUFS TPN LK QFS UVS SFUVS CJMMFUU QÌ J OUFSOFUU ,K QFS EV C JMMFUUFO QÌ CVTTFO GÌS EV EFO WBOMJHF TUVEFOU S BCBUUFO QÌ %FU M OOFS TFH Ì TUVEFSF

XXX LZTUCVTTFO OP

#&3(&/o4503%o)"6(&46/%o45"7"/(&3

+ - $

/%-$ +*"!,,*+ (%0%)# -$! * *-%', ) %.!

$! %# )

)

/// ) --& 11 )*

!5$)/3,!6% 53 ",!#+ 3!""!4( 5+ $52!. $52!. 5+ &// &)'(4%23 53 '2%%. $!9 53 3.//0 $/'' 53 "2)!. 7),3/. 53

OG MANGE m ERE BANDS

"*Â&#x152;2. "%2'% . ",/# 0!249 5+ #!2, #/8 5+ */(. $)'7%%$ 5+ %.3,!6%$ . &!.4Â˝-!3 53 &,/'').' -/,,9 53 !2-!.$ 6!. (%,$%. 53 ).4%20/, 53 +!!$! 0!44/. . 53 4(% -!23 6/,4! 53 4(% 2!6%/.%44%3 $+ 2Âž9+3/00 . 3+!-"!.+4 . 3/.)# 9/54( 53 4(% 4%!23 5+ ,% 4)'2% 53 !,) &!2+! 4/52Âł FEAT 4/5-!.) $)!"!4Âł -,

7!2- 50 &2! *5.)

3% !,,% "!.$3 0Âą WWW ROSKILDE FESTIVAL DK

Stiftelsen Studentradioen i Bergen er en selvstendig amatĂ¸rradio som drives pĂĽ frivillig basis. Vi driver partipolitisk- og religiĂ¸st uavhengig radio, hovedsakelig for studenter. Radioen skal vĂŚre et alternativ til Bergens Ă¸vrige lokalradioer, og til de riksdekkende medier, samtidig som den skal stimulere til interesse for studentpolitikk, studentkultur og andre aktiviteter innen studentlivet for Ă¸vrig.

STUDENTRADIOEN SĂ&#x2DC;KER DAGLIG LEDER Som daglig lederr jobber du sammen med ansvarlig redaktĂ¸r om den daglige, praktiske driften av Studentradioen. Daglig leder er juridisk og Ă¸konomisk ansvarlig, og samarbeider med redaktĂ¸rkollegiet og styret. Daglig leder jobber ogsĂĽ sammen med PR-ansvarlig om markedsfĂ¸ring og profilering av Studentradioen. Ă&#x2026; lede en studentorganisasjon er en lĂŚrerik oppgave, og Studentradioen er en av fĂĽ studentorganisasjoner som ikke sliter med rekruttering. Som ansatt i Studentradioen vil du fĂĽ verdifull kunnskap om ledelse, radiodrift og kulturpolitikk. Daglig leder er et 50 % honorert tillitsverv, 5000 kroner mĂĽnedlig.

J[daj Z[] j_b Heia_bZ[5 HijYkZhi egZb^ZgZg kÂ&#x20AC;gZch WZhiZ i^eh bZY Zi [Zhi^kVaeVhh i^a Heia_bZ[ \[ij_lWb &+" )&$ `kd_ # )$ `kb_$

SĂ¸knad med CV sendes per e-mail til: stina.oseland@student.uib.no

SĂ¸knadsfrist: 12.mai 2005 For nĂŚrmere informasjon om stillingen kontakt Andreas GrimsĂŚth: andreas.grimsath@student.uib.no (416 52 232) eller Sara Vikki: daglig.leder@studentradioen.uib.no (932 29 920).

Iêh dhh eÂ&#x20AC; iêh5hijYkZhi#cd ZaaZg ia[# ** *) *& )-# =jh` `dciVì ^c[d

OMTALER

4. mai 2005

Boris Vian KLASSIKER

Er du en av dem som ikke liker eventyr fordi du ikke tror på alver? Legger du bort en bok dersom hovedpersonen blir født med grønt hår? Da kan du skippe denne anmeldelsen. Boris Vians «Dagenes skum» (1947) er nemlig en surrealistisk roman. For de av dere som aldri har lest en surrealistisk roman, vit at her kan alt skje, og alt skjer også som de naturligste ting i verden. I Vians univers fisker man ål i vasken, to soler skinner inn i leiligheten fra hver sin side, og man blir syk dersom man får blomster i brystet. Her besettes folk av kvalme filosofer som skriver fire artikler i uken om oppkast,

og lønnet arbeid er det styggeste som fins. Hovedpersonen er kjærlighetssyke Colin, som endelig får sin Chloé i en tilsynelatende idyllisk verden. Det tar imidlertid ikke lang tid før Chloé på mystisk vis får en vannlilje i den ene lungen. Denne vokser og stjeler luften fra henne, samtidig som parets leilighet forandrer seg som en bedervet organisme. De to solene forsvinner, og rommene krymper og blir myrfuktige. Det makabre og det supperomantiske går imidlertid hånd i hånd. Den litt barnslige fortellerstemmen beretter på en gjennomgående naiv jeg-lyver-ikke-altså-måte, og man ler av alle krumspringene som fantasien vår tvinges til å ta. Lite aner man at det som tilsynelatende er en litterær drops, ender i en tragedie så dyp at mus tar selvmord. S VESLEMØY GRØNÅS veslemoy@studvest.no

Blodfattig føleri Bombay Dreams

FILM

Dagenes skum

BOK

Dropstragedie

STUDVEST

A B C D E F Ebba ble adoptert fra India som liten og har ikke blitt fortalt noe om sin biologiske mor. En dag finner hun et brev fra henne, som adoptivmoren har holdt skjult i flere år. Etter en rekke inkvisitoriske konfrontasjoner og familiefeider, tar trangen til å oppspore røttene overhånd. I sin søken etter å rekonstruere fragmentene av en vag fortid, planlegger hun i hemmelighet en tur til Bombay, mobiliserer bestevenninnen Camilla som reisefølge og bedriver utspekulert pengetilsnikelse for å finansiere turen. Som parallellhandling tilbys vi den obligatoriske fjortisforelskelsen, de evinnelige jenteintrigene og den beinharde kampen om palleplass i det lo-

kale svømmestevnet. I et noe feilslått forsøk på å trekke oppmerksomheten vekk fra det traurige sett-det-førpreget, avbrytes handlingen stadig av diverse danseinnslag med bisarre bollywoodinspirerte bevegelser. Det mest overraskende med Bombay Dreams er at filmen er svensk. Den er nemlig fullspekket av billig amerikansk sit-com-moralisering og forslitt borte-bra-hjemme-best-sjargong. Dessverre uten tilstrekkelig mengde sjarm eller humoristisk preg. Bombay Dreams kunne vært varm og vár og empati-induserende om adoptivbarns fremmedgjorthet og rotløshet. I stedet er den spolert av totalfravær av nytenking og et klisjébefengt handlingsforløp som reduserer den til en anemisk kvasitåreperse. S

INGEBJØRN BLEIE ingebjorn@studvest.no

Kingdom of heaven

FILM

Menn i rustning og sånt A B C D E F Det som kunne vært et etterlengtet gjensyn med Ridley Scott, mannen bak Gladiatoren, er dessverre bare nok en film om menn i rustning og sandaler som dreper hverandre med øks og sverd. Problemet med denne sjangeren er at den begynner å bli rimelig mettet og det skal mer og mer til for at slåssescenene gir oss bakoversveis. Riktignok har Scott funnet en god unnskyldning for å vise oss mer slakting, nemlig situasjonen i Jerusalem under korstogene, som ikke var helt ulik det den er idag. Filmen tar oss tilbake til 1186, og tiden mellom de andre og tredje korstogene. I Jerusalem lever kristne, jøder og muslimer i skjør sameksistens. Plutselig en dag får smeden Balian (Orlando Bloom), som sørger over sin døde hustru, besøk av baron Godfrey av Ibelin (Liam Neeson). Han forteller mer eller

mindre at han voldtok hans mor for mange år siden og at Balian er hans sønn. Balian blir etterhvert med til Det hellige land under mottoet «hva slags mann er en mann som ikke gjør verden til et bedre sted?». Etter farens død arver Balian hans tittel og sverger å tjene Jerusalems fortapte konge og opprettholde den skjøre freden mellom kristne, jøder og muslimer. Dette skal vise seg å ikke bli lett da de blodtørstige tempelridderne gjør alt de kan for å ødelegge freden. Temaet er egentlig brennaktuelt og interessant, og hadde filmen klart å utnytte dette (og eventuelt byttet ut Orlando Bloom med Russel Crowe), kunne dette blitt svært så bra. Dessverre preger Hollywoods lite nyanserte syn når det gjelder det gode og onde også denne filmen. De kristne korsfarerne deles opp i de blodtørstige og onde som bare vil drepe og krige, og de tvers igjennom gode som tror på et «kingdom of heaven» for alle. Korstogenes grusomheter beskrives dermed som en nobel idé som ble ødelagt av et par råtne epler i kurven. Filmen er til tider underholdende, men

gjennom store deler sitter man egentlig og venter på at det skal skje noe, og på at Orlando skal bytte ansiktsuttrykk. Og når det først skjer noe, så har man vel egentlig sett det før. Jo større jo bedre, har mer eller mindre vært opp-

skriften på disse episke krigsdramaene. Men når den ene slagscenen skal overgå den andre, så får man rett og slett vondt i hodet til slutt. S ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no

Kuksanvisning Manne Fossberg

BOK

Kukbruk

A B C D E F Jeg husker ikke hvordan det var å komme i puberteten, men jeg har en fem år yngre bror, og jeg husker godt den kvelden han kom i puberteten. Det var en tirsdag. Hele familien sitter i stuen litt sent en kveld. Vi hører små skritt i trappen og så står han midt på stuegulvet og strigråter. «Hva er det?» spør vi. Han tørker tårene, peker på underbuksen og hikster frem det åpenbare svaret: «Jeg har jern i tissen.»

Vi holdt på å le oss ihjel, men det var selvsagt ikke morsomt. Den hårfine balansegangen mellom det som er morsomt for de som er ferdige med puberteten, og det som er dødsens alvorlig for de som er midt oppi det, er én av de tingene som gjør denne boken så bra. Den bryter isen med humor, for så å kunne si noe alvorlig. Manne Forssberg er svensk og har knapt nok vært igjennom puberteten selv (han er 22 år gammel), før han skal fortelle de unge hvordan det hele henger sammen. At Forssberg selv er ung gjør at boken kan nærme seg emnet på de unges premisser. Borte er det kliniske språket, hvor substantivene alltid ble ytret i ubestemt form, «penis» og «vagina», og i stedet er det «kuken min» her og «kuken din» der. Boken er allerede blitt pensum i svenske ungdomsskoler, og

burde få samme behandling i Norge. For noen uker siden var det en debatt i Morgenbladet om hvordan homofili i norsk seksualundervisning blir behandlet som det som bryter med normen, som det uvanlige. I Forssbergs bok vies homofili et helt eget kapitel. Her kan unge lesere som føler seg tiltrukket av samme kjønn lære at også mange andre har det på samme måte, og at det ikke er så unormalt som man kanskje frykter. Jeg er overbevist om at med denne boken som pensum, vil livet til mange unge mennesker bli mye mindre vanskelig enn det behøver å være. S FRANK LANDE frank@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak. 22

STUDVEST

KULTUR

4. mai 2005

Kulturveka

KULTURVEKA

4 - 11. MAI

ONSDAG

20-26.OKTOBER Whitenail og jeg Cinematéket USF, 21:00

Cecil B. Demented Cembalo og klavikord

Magnus Barfot, 21:00 Arr: Filmklubben

Griegakademiet, 19:30

Med Roald Amundsens Nordpolekspedisjon

Hawkwind, Enslaved, WE BIT Teatergarasjen, 22:00

Moneybrother

Mens vi venter på Godot Kvarteret, 20:00

Begjærets dunkle mål

Son volt

Cinematéket USF, 21:00

Ingen ting er gratis Kvarteret, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

TORSDAG

The Go! Team Garage, 22:30

Prøverommet BIT Teatergarasjen, 20:00

Med «Maud» over polhavet Cinematéket USF, 21:00

TYSDAG

Whitnail og jeg

Smaken av kirsebær

Cinematéket, 19:00

Magnus Barfot, 21:00

Kamelon, 21:00

MÅNDAG

Kvarteret, 20:00

Cinematéket USF, 19:00

Kvarteret, 22:30

Mens vi venter på Godot

LAURDAG

Filmskapere på vei

Naked (jam) Opera, 22:30

Cinemateket USF, 19:00

Femi Kuti & the positive force

Gåte

Logen, 23:30

Christer Knudsen & Sacred Hearts

Åpen mic

VEKAS GODBIT

Hayseed dixie

Midt i all bergenfestinga skjer også dei vanlege, faste kulturarrangementa rundtom i byen. Studentersamfunnet har denne veka fokus på feminisme og likestilling. Dette er tema som har fått ny aktualitet det siste halvåret, med diskusjonane rundt tidsklemma og kvotering i styreverv. Onsdagens debatt skulle ha eit godt utgangspunkt for temperatur. Panelet er Martine Aurdal, politisk redaktør i Fett, Ane Stø, leiar i kvinnegruppa Ottar og Hege Skjeie, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han var og medlem i maktutredningsutvalget. Her kan det verte både ein solid oppdatering på viktige samfunnsspørsmål og god underhaldning.

Garage, 22:30

Mens vi venter på Godot Kvarteret, 20:00

Phoenix, Annie, Patrick Wolf BIT Teatergarasjen, 21:30

22-Pistepirkko

Kjønnsnøytral ekteskapslov?

Logen, 23:30

Span

Kvarteret, 19:15 Arr.: Samfunnet

Garage, 23:00

Kamelon, 22:30

News, 22:00

Debatt: Ingenting er gratis, Kvarteret, onsdag 4. mai, kl 19:15

FREDAG

Chumbawamba acoustic Hulen, 22:30

Juan Marcos Afro Cuban Allstars Røkeriet USF, 22:00

Flare Kvarteret, 23:00

Fra Chr. Michelsen til kronprins Olav og prsesse Märtha

Jupiter Kvarteret, 22:00 Arr.: StåOppJazz

SUNDAG

Cinematéket USF, 19:00

Hulen, 22:30

Heteronormativitet og kjønnsforskjeller

Jam under broen

Kvarteret, 19:15 Arr.: Samfunnet

Kvarteret, 21:00

Kafé Kalmar, 21:00

Rock Café The VJ picks the DJ

Solidaritetsbrigader til Chiapas

Landmark, 21:00

BarRadio

Kvarteret, 20:00

Opera, 22:00 Arr.: Studentradioen

Tom Sawyer & The Huckleberry Finns

Frihetens fantom Cinematéket USF, 21:00

Ultralyd

Kamelon, 23:00

Landmark, 21:00

Ubudoll

Jam

SNART

Garage, kl 22:00

Kamelon, 19:00

The Low Frequency in Stereo Kvarteret, 22:30

Festspillene og Nattjazzen startar 25. mai.

Med «Maud» over polhavet Cinematéket USF, kl 19:00

Radiokafé Kvarteret, 17:00

S INGEBJØRN BLEIE ingebjorn@studvest.no

Film

Spelelista

•

104,1

•

106,1Mhz

WHITE STRIPES

Studentradioane i Norge har gått saman om å lage ei felles speleliste. Kvar veke blir denne oppdatert med tre nye låtar. Of Montreal – Oslo In The Summertime Scott H. Biram – Wiskey Thulsa Doom – Tears In The Morning The Yards – The Devil Is Alive And Well In D.C. Edan – I See Colours Okkervil River – Black Turbonegro – High On The Crime

Møte

«Blue Orchid» (XL Recordings/Playground)

Jack og Meg White er tilbake med sin velkjende minimalistiske stil. Førstesingelen frå det kommande albumet «Get Behind Me, Satan», som har foreløpig slippedato 6.juni, er ein rockelåt det luktar svidd av. Det kan minne om tidleg Cheap Trick blanda med New York Dolls og «Blue Orchid» er ein kort og brutal låt som tikkar inn på berre 02:37 då den brått sluttar og let lyttaren sitje igjen lengtande etter 6.juni og albumet. Meg White trakterer trommene råere enn nokon sinne medan Jack White skrik ut sine kjensler, til tider i falsetto. Det er råskap blanda med leikenhet. Det er White Stripes ute av kontroll. Det er rock i høgkonsentrert form. Det er som å drikke ublanda Gøy-saft rett frå flaska.

VEKAS ALBUM

107,8

Teater

VEKAS LÅT

STUDENTRADIOEN

Uteliv

VARIOUS ARTISTS «Birdman RecordsCompilation» (Birdman)

Vekas album er ein kompilasjon frå det uavhengige plateselskapet Birdman Records. Birdman Records blei i si tid starta av musikkindustriveteranen David Katznelson som då jobba hos Warner Music med artister som The Flaming Lips, Nick Cave og Bergenfestaktuelle Shane McGowan. Han ville starta eit selskap som fokuserte på uetablerte artister som hadde røtter i sjangrar som underground garage, psych, blues og jazz. Det er dette vi får mykje av på denne plata frå artistar som The Gris Gris, The Apes, Paula Frazer, The cuts, The Warlocks og ikkje minst Greg Ashley.

Radioprogrammet MANDAG 17.00 I Plenum 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Levende ord 18.00 Electrolux 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Plutopop 18.30 Latineralvtimen 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 Det Offentlige Rom 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00-06.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Sport 18.00 Helge 19.00 Monitor

LØRDAG 13.00 Studentradiolista 13.30 Utveksling 14.00 Livstidsmagasinet 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Statsråd 14.00 Brunsj 15.00 Alternatip! 16.00 Akademia

APROPOS

Bill.mrk.

Spøkelskladden med venner anmelder ulovligheter - I dag:

Fyllekjøring Mikro-Midas

Planen til Det store Kuppet gjærer fortsatt, og i mellomtiden ligger Spøkelseskladden med venner lavt i terrenget. I anledning Studvests 60-årsjubileum vil vi imidlertid bringe en klassiker til glede for nye lesere. Og til ergrelse for gamle. Det begynte med en pils på Ugla. En halvliter kommer som kjent sjelden alene, og allerede i ti-tiden fant barbesetningen det for godt å nekte oss videre servering. Muligens hadde dette sammenheng med at lakenet til Spøkelseskladden hadde glidd noe ned, og på det aktuelle tidspunkt befant seg rundt anklene. (Og en naken Kladden er et uvant og noe sterkt syn for unge ex.phil-studiner.) Uansett, vi så oss nødt til å oppsøke Skaftetrynets gamle kumpaner i Fyllingsdalen, og siden vi heller ikke den gang hadde bil (Se Studvest nummer 2, 4 og 6 d.å.) satte vi oss på første og beste buss. Den viste seg dessverre å gå til Åsane. En astronomisk taxiregning senere banket vi på hos Svarte-Petter. Der satt Ørnulf Ørn, Farlige Fiffus og 167-671 allerede med øl nummer 19 og spilte poker med donorkort.

Spøkelseskladden

Stemningen var upåklagelig. Men selv hos Svarte-Petter blir det tomt for øl i blant, og i nitiden var det på tide å vende nesen hjemover. Denne gangen hadde vi imidlertid ikke råd til betalt transport, og tok derfor apostlenes hester i bruk. Det gikk nokså trått, og etter en halvtime preget av ukontrollerte fall til venstre var det derfor med andakt vi skuet mot den svarte Toyota Hi-Ace'n som sto parkert utenfor Esso. Dobbelt lykketreff var det at tenningen lot seg tyvkople med et hårstrå fra barten til Skaftetrynets elegante moustache. Dermed var vi i gang. Mikro-Midas tok rattet, Skaftetrynet trakterte pedalene og Kladden gearet. Hu hei hvor det gikk! Fire katter (en av de var muligens en grevling) ble kvitt det de hadde av liv, og lyktestolper måtte også gi tapt for doningen vår. Vi fikk en politibil på nakken, men takket være Midas' snedige manøvrering i lyskrysset i Nøstegaten viste lovens lange arm seg nok en gang å være for kort, og politibilen endte sin ferd i et bakeri. (Se Studvest nummer 3/1986, «Purkebil lagde svinesti».) Kvelden var med andre ord vellykket. Vi (billett-)lukeparkerte fartøyet i ventehallen på

Konsertpaleet, vederlagsfritt. Turen hadde vært både behagelig og underholdende, og toppen av herligheten var at vi med parkometerpengene fra Hi-Ace'n rakk å kjøpe to pils på Fotballpuben med «før klokken 11»-rabatt.

Konklusjon • Aldri har noe vært ulovlig og samtidig så lite risikabelt. Vi kan ikke annet enn å anbefale alle der ute til å følge vårt eksempel. Tradisjonen pålegger oss å trekke fram også de negative aspektene ved dette lovbruddet, men hva skulle vel de være? Høydepunktet var da vi presset en blårussbil full av Prebener ut i Storelungeren. Dette er et underholdningstilbud som absolutt er å anbefale. Tut og kjør, folkens!

LOVBRUDD

Jeg husker det ennå. Smilet ditt. Latteren din. Kvelden med Idol, saltstenger og kald cola. Turen opp på Fløien. Alt vi snakket om. Vi hadde det gøy sammen. Det føltes bra. Jeg hadde sommerfugler i magen. «Jeg er en snill, humoristisk og rolig gutt som søker en snill og ærlig jente», står det i kontaktannonsen. Men det ble ikke oss to. Jeg venter fortsatt på jenta. Jeg venter fortsatt på de magiske ordene. «I m just a girl, standing in front of a boy, asking him to love her». Sukk. «Jeg holder til i byen mellom de syv fjell», fortsetter annonsen. «Jeg er interessert i sport, film og bøker. Glad i å reise, liker å kose meg hjemme, eller være med venner». Nåja. Jeg ble såret. Jeg har det vondt. Livet er ikke lett. Det er hardt. Jeg husker fortsatt gutten som gråt sine modige tårer om natta. Det var ingen som ville ha meg. Ingen. Jeg husker fortsatt den gutten. Så alt for godt. «Er du på leting etter en gutt som har mye å gi, en som kan bli en god venn og kjæreste?» står det videre. «Da er jeg den du leter etter!» Jeg er fortsatt gutten som sitter bakerst i klassen. Gutten som gjemmer seg bort. Den som ingen legger merke til. Gutten som er redd for å snakke med jentene. Gutten som er for snill. Ja vel. Men jeg er lei. Lei av tomme ord. Dårlige unnskyldninger. «Jeg trenger litt tid for meg selv». «Det er ikke deg, det er meg». Faen heller, selvfølgelig er det meg. «Jeg vil være åpen og ærlig», slår annonsen fast. «Håper du ønsker deg et trygt forhold der vi kan ta vare på hverandre». Med en gang vi møter litt motgang, er det bare å legge seg ned og gi opp. Mens tårene faller, forsvinner drømmen om å vandre hånd-i-hånd i solnedgangen. «Hun vet ikke hva hun går glipp av», sier vennene mine. Jaja. «Du fortjener noe bedre». «Håper å høre fra deg. Gutt, 25 år. 92643824». Nåja. Jeg vil alltid vente. Alltid håpe. At et sted der ute, der venter hun på meg. Jeg vet at livet ikke er det samme som på film. Men ingen vet mer om kjærlighet enn Hugh Grant. Derfor lar jeg han få siste ord: «Maybe I have met the right girls. Maybe I meet the right girls all the time. Maybe it's me».

Fyllekjøring KLASSIKAR

«Morra di» for akademikere Denne gangen består spalten i sin helhet av vitser innsendt av flittige(?) studenter per sms. Send ditt bidrag med kodeord «studvest» til 1933! Kun 1 krone!

Psykologisk fakultet: Morra di. Det er mer enn nok til å gi en diagnose. Juridisk fakultet: Morra di er så feit at hun trenger byggetillatelse for å drite.

Skrivekunstakademiet: Morra di er en (X). Medisinsk fakultet: Morra di er så feit at når hun kommer ut av dusjen er hun tørr på bena! Vi takker varmt for samtlige bidrag!

Studentradioen presenterer Ponnyfestivalen

Program: FREDAG

09:00 til 12:00 Eit av våre internband, Holy Swanging Niggaz,

spelar rumensk swingjazz. 12:00 til 16:00 Konsert med Ching Ching Hugg Bugg (eit av våre internband). 16:00 til 16:05 Politisk debatt mellom Sigrid Nahvetikkeheltjeg Melhuus og Eirik Carefulwhatyouwishfor Løkke. Tema: Nepotisme og skjulte maktkanalar i studentpolitikken 16:05 til 24:00 Vår DJ spelar tung, tung politisk rock (dvs Black Debbath på repeat.

Spesielt den morosame songen om Problemer Innad i Høyre) 24:00 til 06:00 Studentradioen sender reprise av dagens konsert med Holy Swanging Niggaz. To gonger. Programleiar: Arne Godskalk, vokalist i Holy Swanging Niggaz. LAURDAG

09:00 til 16:00 Konsert med Kauroleiri Mannskor. Syng coverlåtar av Dune, Scooter og Bjørn

Rosenstrøm. Musikalsk oppbacking ved Roggnogg (eit av våre internband) 16:00 til 16:30 Studentersamfunnets halvtime: Pinnsvin og sex: En umulig kombinasjon? 16:30 til 17:00 Resten av samfunnets halvtime: I år: Byrådet held foredrag med følgjande tema: Korleis la seg rævkøyra på ein slik måte at absolutt alle vert misfornøyde. 17:00 til 24:00 Me set fokus på næ-

ringsutvikling og globliseringsproblematikk. Debatt mellom ansvarleg redaktør i Studentradioen og personen som betalar rekningar og opnar post i Studvest. Tema: Kvifor kjøpte Studentradioen eigentleg kjip Friele-kaffi i gåve til Studvest på 60-årsdagen, og ikkje snill, god Max Havelaar-kaffi. ØMERKE ILJ T M

1 Trykksak