«Studentane svømmer i pengar», melde Dagsavisen sist veke. Både Postbanken, som bestilte undersøkinga, og fleire forskarar er ueinige i denne tolkinga. SIDE 5
Les sakte Stina Steingildra SIDE 3
KRONIKK
– Feil om studentøkonomi
YTRING
ONSDAG 14. SEPTEMBER 2005 - NR. 20 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO
APARTE S. 2
VEKE 37
Ekstreme SAIH Magnus Berge SIDE 22
OMTALAR
STUDVEST
60 år • Feministhåndboka: Skurr • Helldorado: Barskt • Charlie og sjokoladefabrikken: Imponerer ikkje SIDE 26
Jubel og gravøl Dei sa at studentengasjementet var dødt. Måndag samla studentar over heile Bergen seg til århundrets mest spennande valvake. SIDE 6 OG 7
Til VM i fekting
Med ein tidlegare ukrainsk storfektar som mentor , førebur bergensstudenten Teresa Osland seg på å møte verdas beste fektarar. SIDE 8
Du treng ikkje dyre spesialsåper for å vaske hybelen grundig. Laura Drivdal, eks-stuepike og lokallagsleiar for Framtida i våre hender viser deg korleis. SIDE 10 OG 11 VIP. Øystein Valland kosar seg med innleide bunnyjenter. F.v. Marion Kinden, Linda Hjelmeland og Ann Marthe Aarland.
Leikegutar og bunnyjenter Når Metro inviterer til Playboyfest er det berre å sjekke bicepsen, finne fram kaninøyrene og setje av stad. Vi fann både snusk, advokatar og NHH-gutar. Og i følgje rykta dukkar også Aylar opp. MIDTEN
Foto: ASLAK NORMANN / aslak@studvest.no
Oppvask og nedvask
APARTE
14. september 2005
STUDVEST
Sveve over Bergen FLYTRANG. I mangel på venger og fallskjermhopparkurs kan slenghuske vera eit godt substitutt dersom trangen til å fly blir for stor. Pia og Troy hang bokstaveleg talt i ein tynn tråd då dei slengde seg seks meter over bakken.
På Skansen står eit tre, i treet heng ei slenghuske… Tekst: SIGNE VINJE signe@studvest.no Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no
i ein elegant boge att og fram mellom trea. Det ser ikkje skummelt ut i det heile tatt. Kristi vil òg prøve, men ho nøler litt meir.
REDAKSJONEN
…og under treet står Pia Kjeldaas som studerer sosialantropologi. Akkurat no studerer Pia korleis ho kan koma seg opp på slenghuska slik at ho ikkje kjem til å falle av. Saman med Pia er André Hoff, Troy Hammer, Kristi Løne og Aron Steinarsson. Dei har tatt turen til Skansen for å sjå kven som tør å utfordre høgdeskrekken og få adrenalinet til å strøyme i årene. Når ein slengjer seg fleire meter over bakken er den einaste sikringa eit reip, ein pinne og ei grein. Hopp opp og vips! Så sit Pia på huska og svingar
2
STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no
RETT I BUSKANE
Ikkje alle som prøver slenghuska kjem seg tilbake på trygg grunn på den vanlege vegen. Det har skjedd meir enn ein gong at uheldige slengjarar har tatt beinvegen rett ned i buskaset i det huska vender tilbake. Dette er eit kjent fenomen, særleg i helgane nattestid. Om det har skjedd nokon nemneverdige skader er uvisst. – Det er nesten som å stå på 5-meteren, seier Kristi. Så hoppar ho opp i eit luftig svev, med rumpa
ANSVARLEG REDAKTØR: Øyvind Lefdal Eidsvik Telefon: 48 18 26 56 NYHENDEREDAKTØR: Heidi Torkildson Ryste Telefon: 41 90 99 49 KULTURREDAKTØR: Walter N. Wehus Telefon: 95 02 58 87 FOTOREDAKTØR: Marte Vike Arnesen Telefon: 48 15 63 14 NYHENDEJOURNALISTAR:
Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Signe Vinje Kari Wicklund Messel Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Sindre Øye Helgheim Ingrid Handeland Erlend Aasen Gloppestad Arild Færaas
Guro Berntsen Haug Ingrid Dahlen Rogstad Vidar Slettehaug Tora Benestad Heidi Ravnestad KULTURJOURNALISTAR: Eirin Eikefjord Frode Andersen Geir Kristiansen Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit Stina Steingildra
trygt plassert på huske-pinnen. Etter nokre rundar rundt i lufta kjem ho seg på trygg grunn att. – Det er kjempegøy! Eg hadde forventa ei sjuk, sjuk huske, med steinar under så ein blei spidda dersom ein fall ned, kommenterer Kristi etter at ho og Pia hadde slengt seg eit par rundar på kvar. SLENGEPOENG
Dersom slenghuske hadde vore ei idrettsgrein ville Pia og Kristi garantert slengt seg til høgaste poengsum for eleganse. Både på- og avhopping blei utført så det såg både enkelt og greitt ut. Men kvar blir det av gutane? Er dei blautfisar? Etter at jentene har slengt seg ei god stund
Kristine Gabrielsen Anders Johansen Agnes Rokkan Rolf Frøyland Marie Hellerud Hans Martin Johannessen Toril Johannessen Silje Martinsen FOTOGRAFAR: Jon Are Rakvåg Eirik Kjøde Ødegård Mathias Widgren
Julie Evensen Finn Arne Melhus Gunnar Sørås Aslak Normann Ann Kristine Stølan GRAFISK UTFORMING: Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget Torill Henningsen Alf Wold Anne Brun
utan uhell, vil Troy og André òg sleppe beina fri frå bakken og slenger seg ut i eit par luftige svev. Gutane får meir sving på huska, og ville derfor utan tvil oppnådd beste poengsum i høgde og fart, men avstiginga viser seg å vera ei større utfordring enn det såg ut til då jentene slengte seg. Begge gutane må ta eit par ekstra ufrivillige heidersrundar rundt i lufta, dinglande etter huska, før beina til slutt når bakken. – Eg blei heilt overraska over dei fysiske kreftene som drog, seier Troy litt fortumla når han endeleg får beina på jorda etter å ha slengt seg etter armane, halvvegs i lufta, halvvegs bortover bakken. S
ILLUSTRATØRAR: Monika Tronstad Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 938 09 069 Caroline Gannefors Tlf. 934 96 714 annonse@studvest.no VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes
internett@studvest.no TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.
NYHENDE
14. september 2005
STUDVEST
SiB opna ny barnehage
Ventelistene halverte Studentforeldre i Bergen kan, etter at Bortigard barnehage opna fredag, glede seg over 80 ny barnehageplassar og halverte ventelister. Tekst: VIDAR SLETTEHAUG vidar@studvest.no Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no
GLAD FOR PLASS. F.v. Lukas (3), Edvard (5) og Samba (4) er minst like glade som foreldra deira over at dei har fått barnehageplass.
Pampar frå Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) og Bergen kommune rosa kvarandre opp i skyene under den offisielle opninga av Bortigard barnehage i Nattland studentby på fredag. Borna som leika utanfor medan dei vaksne tok seg av den offisielle opninga, let seg ikkje nemneverdig affisere av festivitasen. Børge på 4 år er ikkje så oppteken av dei fleksible løysingane og dei mange fine orda til SiB-leiinga. – Det kjekkaste eg gjer i barnehagen er å sykle på sparkesykkel, seier Børge.
LANGE OPNINGSTIDER Mor til Børge, Linda Smørdal, som studerer økonomi på Høgskulen i Bergen (HiB) synest at dei utvida opningstidene i forhold til kommunale barnehagar er positive. – Når denne barnehagen er open frå 07.00 til 17.00 er det mogeleg å få med seg både tidlege og seine forelesingar utan å stresse. Ho er difor langt på veg samde med SiB når dei hevdar at dei tilbyr studentane fleksible løysingar. BARNEHAGAR DER STUDENTANE ER
– Vi i SiB er opptekne av å bidra til at studentane får så mange barnehageplassar som mogeleg der studentane er. Samt at vi skal vere imøtekommande i forhold til dei behova studentane har, seier SiB sin barnehagesjef, Rune Fitje. Bortigard barnehage er SiB sin første nyopna barnehage sidan Fantoft gardsbarnehage opna i 1994.
Med dei 80 nye plassane har SiB no ein barnehagekapasitet på 355 plassar. – Det er mange ting SiB er gode på, men ein av dei tinga vi er veldig gode på er barnehagar, sa styreleiar i SiB Øyvind Olufsen, før han klipte snora og offisielt opna barnehagen. LENGE TIL NESTE GANG
SiB har ikkje planar om å byggje nye barnehagar med det første, men i tilknyting til det nye høgskulebygget på Kronstad vert det jobba med ein ny barnehage. Denne er tenkt å opne samtidig med den nye høgskulen, i 2012. S
Bortigard barnehage • 80 plassar, 40 for barn under 3 år og 40 for barn over 3 år. • 22 tilsette. • Byggekostnad: 15, 7 Millionar kroner. • Kvadratmeterpris: 20.000 kr.
SiB kjem godt ut Etter Tromsø kjem Bergen best ut når det gjeld barnehagedekning for studentforeldre. Sidan barnehagetilbodet som samskipnadane har kjem i tillegg til det offentlege tilbodet, er det vanskeleg å få full oversikt over kor mange av studentane som ikkje får dekka sitt behov for barnehageplass. Ein ringerunde til studentsamskipnadane i dei store byane gir oss likevel eit bilete av situasjonen. I Tromsø kommune er det tilnærma full barnehagedekning gjennom det offentlege tilbodet. Kjerstin Carlson kan fortelje at målet til Studentsamskipnaden i Tromsø
(SiTø) er at dei skal ha full dekning innan hausten 2006. I Tromsø er det berre 9 prosent av studentane som ikkje får oppfylt sitt ønskje om barnehageplass, dei tilsvarande tala for Bergen og Trondheim er 16 prosent og 18 prosent. Hos Marianne Stokkeland hjå Studentsamskipnaden i Stavanger får vi opplyst at det er god dekning i kommunane rundt. Dette gjer at mange truleg får dekka sitt behov gjennom det offentlege tilbodet. Mette Margrethe Lie hjå Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) kan fortelje at SiO er i gang med planar for å auke kapasiteten, men at dette er noko som vil ta tid. S
FEIRAR. Også barna fekk merke at barnehagen deira vart offisielt opna. Børge på fire år fekk mellom anna ein ballong.
Juss møter media
Kva har offentleg interesse, og kor langt kan pressa gå? Siri Lill Mannes og Petter Eide er mellom dei som vil snakke om dette på internasjonalt seminar ved Det juridiske fakultet. HEIDI RAVNESTAD heidir@studvest.no
Utfordringar knytt til ytringsfridom og pressa si rolle i moderne demokrati står i fokus når ELSA, den inter4
nasjonale studentorganisasjonen ved det Juridiske fakultet inviterer til seminar torsdag og fredag. Med kjende namn som Siri Lill Mannes og Petter Eide på lista over foredragshaldarar, vonar arrangørane at også andre studentar vil ta turen til Dragefjellet og auditorium to. PANELDEBATT
– Vi som har jobba med dette tykkjer det er mange spanande problemstil-
lingar knytt til ytringsfridom og privilegia som følgjer med. For dei som studerer medievitskap og journalistikk til dømes, må dette vere midt i blinken, seier marknadsføringsansvarleg for seminaret, Helene Jesnes. På torsdag vil fokuset vere på pressa sin funksjon som vaktbikkje i eit samfunnsvitskapleg perspektiv, med foredrag av representantar frå media, humanitære organisasjonar og akademia. Førelesar ved Juridisk
fakultet, Ragna Aarli innleiar seminaret med eit foredrag med tittelen «Guarding the Watchdog». Andre som deltek denne dagen er redaktør i BA Olav Terje Bergo og generalsekretær i Amnesty International, Petter Eide. MEDIESENSUR Siri Lill Mannes i TV2 skal snakke om skjult og open mediesensur og tek utgangspunkt i Russland. Fredag vil det i større grad vere fokus på juridis-
ke problemstillingar knytt til ytringsfridom, blant anna med innlegg av medieprofessor Martin Eide og advokat Kyrre Eggen. Begge dagane blir seminaret avrunda med paneldebatt, der det blir opna for at publikum kan kome med spørsmål til foredragshaldarane. S
STUDVEST
MEININGAR
14. september 2005
Nye realitetar •• Valet er over, og studentane har fått det som vi ville. I sommar meinte over 60 prosent av studentane at partia på venstresida var dei som ville ivareta studentanes interesser best. •• Går det som den nye regjeringa har lova i valkampen, blir det meir pengar i studentlommeboka. Kristin Clemet har allreie røpa at studiestøtta på 80.000 kroner blir regulert for prisstiginga. Det er noko den raudgrøne regjeringa ikkje kan, og ikkje vil, endre. Det betyr eit par ekstra tusenlappar i året. Reisestipendet som forsvann for dei fleste i år, kan kome tilbake. Og særleg aktuelt i Bergen: Den nye regjeringa har lova fleire studentbustadar. Illustrasjon: ÅSHILD K. JOHNSEN / ashild@studvest.no
•• Dei siste fire åra i opposisjon har dei nye regjeringskameratane klaga over manglande økonomiske midlar til forsking og utvikling. På Stortinget er det brei semje om at 3 prosent av brutto nasjonalprodukt skal gå til det. Men ikkje eingong ein så kunnskapsivrig minister som Kristin Clemet har klart det. Målet til Høgre er å få næringslivet til å betale mesteparten av gildet, medan SV meiner staten skal stå for storparten av midlane. Når staten skal betale, er det håp om at dei 3 prosenta innan få år er realitet.
•• Eitt av dei tydelegaste teikna på manglande pengar er færre doktorgradsstipend. Partia i den nye regjeringa lovar fleire. Dei har ein gylden sjanse til å vise at dei held det dei meinte i opposisjon. Norge heng etter i forsking. Dei raudgrøne må henge i.
Stemmene frå Tinget •• Diverre kom ikkje SVs Audun Lysbakken inn på Stortinget. Dei fire åra han har vore på Stortinget har han vore ein av dei som best har fronta studentanes sak i og utanfor stortingssalen. Det er ikkje for mange studentar på Stortinget, særleg ikkje frå Bergen. Men, om Ågot Valle blir minister, er det Løvebakken neste for Lysbakken. Om ikkje, vil han bli sakna.
•• Også Rune Skjælåen frå SP og Arne Sortevik frå FrP har vist seg som gode representantar for utdanningsbyen Bergen. Begge kom inn, Skjælåen med eit naudskrik. Derimot har verken Arbeiderpartiet eller Kristeleg Folkeparti i Hordaland ein einaste representant som har markert seg i debatten om høgare utdanning generelt og Bergen spesielt.
•• Som studentar i Bergen treng vi spydspissar på Stortinget, frå alle parti. At Arbeiderpartiet i Bergen totalt manglar tankar om Utdanningsbergen er lite tillitsvekkjande. I bystyret gjorde Arbeiderpartiet under Anne-Grethe Strøm-Erichsen ingenting for studentane. No sit ho på Stortinget. Vi håpar at heimlengt kan trigge patriotismen for Bergens viktigaste ressurs, studentane.
STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.
Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55
«Skab intet overflødigt» siteres det i en ny lesestimulerende kampanje fra Biblioteksentralen. Kan hende de burde fulgt sitt eget råd.
Et øyes blikk Stina Steingildra Kulturjournalist stina@studvest.no
KOMMENTAR Kampanjen heter «Raske bøker», hvor du som bibliotekbruker tipses om bøker å lese «når du har et øyeblikk». Man kan spørre seg om Biblioteksentralen utplasserte spioner i 7-Elevens markedsføringsavdeling for pølser da de planla kampanjen: Brosjyren er bare hakket vakrere enn den gjennomsnittlige reklameplakat fra kiosken på hjørnet, og slagordet hakket verre. Biblioteksentralen tar det for gitt at bibliotekbrukeren er opptatt, opptatt, opptatt, og for sikkerhets skyld minner brosjyrens innledning deg om at du lever i tidsklemma: «Det er sjefer og det er venner, kosete barn og pratesjuke mødre, husvask og bilvask, mager som må trimmes og ekskjærester som bør glemmes». Dette allmenngyldige resonnementet følges av en oppfordring om å fylle «minuttene på do» med å blafre gjennom en av de elleve bøkene på lista. Hadde jeg vært Johan Harstad,
STUDVEST FOR 15 ÅR SIDEN For to millioner kroner vil Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) totalmodernisere telefonsystemet ved studentbyene. Det skal bli mulig å motta og avgi samtaler direkte i hyblene uansett åpningstider ved sentralbordene, samtidig som et omfattende internnett gir adgang til gratissamtaler fra hybel til hybel - også de ulike studentbyene i mellom. Men bare hvis studentene godtar husleieøkning - igjen.
Ragnar Hovland, Selma Lønning Aarø eller Nils-Øivind Haagensen, ville jeg blitt glad for å bli listet opp som lesverdig i en kampanje fra Biblioteksentralen. Om jeg ville følt like stor glede over å bli foreslått som kjapp dolektyre? Se det er noe ganske annet. Alle tiltak for å stimulere folks leselyst burde i utgangspunktet berømmes, men Biblioteksentralen kan i dette tilfellet neppe roses for verken tilnærming eller utforming. Selv lesing
Bøkene skal da leses, ikke kastes blikk på? Det fortjener forfatterne, det fortjener leserne og det burde Biblioteksentralen oppfordre til. for underholdningens skyld, som det her spilles på, er best i sakte tempo. Bøkene skal da leses, ikke kastes blikk på? Det fortjener forfatterne, det fortjener leserne og det burde Biblioteksentralen oppfordre til. Lesing betyr ikke nødvendigvis «late timer til lange romaner», lesing betyr ikke nødvendigvis fem ti-
mer Proust i godstolen. Det kan like gjerne bety en halvtime Hovland eller Harstad på bussen. Poenget må i begge tilfeller være å lese for lesingens skyld, ikke for å panikkfylle tomrom i timeplanen - Gud forby at det finnes tomrom, vi er da alle sammen travle, effektive mennesker - med de raskeste bøkene biblioteket kan by på. «Raske bøker» lar det ikke bli med norske samtidsforfattere. På den ellers homogene lista slår de til med en død og begravet russisk absurdist som i det stalinistiske Sovjet ble både arrestert og sensurert. Noe å fylle «kvarteret før søvnen melder seg» med? Biblioteksentralen mener nok det beste, men ingen er tjent med ytterligere opphausing av det Dagbladet Magasinet-skapte fenomenet tidsklemme. Sitatet «Skab intet overflødigt» er hentet fra Daniil Kharms diktsamling «Knakk! Om fenomener og eksistenser», og fortsetter slik: «Der er allerede for meget af alt». For å bruke Biblioteksentralens slagord mot dem: Raske bøker-kampanjen er overflødig, og der finnes for meget snakk om tidsklemma. S
STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN Omleggingen kan bli en kjærkommen gave til studentene hvis prosjektet blir sluttført. Dagens ordning med eldgamle sentralbord, altfor få linjer for ut- og inngående samtaler, korridortelefoner og myntapparater har ergret beboere og innringere i årevis. (Fra artikkelen «Telefonglede i SiB - men studentene må betale gildet», Studvest nr. 1, 1990)
Mange mennesker her i landet mener fremdeles at kvinnens underordnede stilling i samfunnet bør stå fast. Til tross for at kvinnebevegelsen har vært - og er - nært tilknyttet universitetsmiljøet, finner en forbausende mange representanter for et reaksjonært kvinnesyn - både blant studenter og lærere. Dette viser bare at universitetene og høyskolene ikke er isolerte øyer, men avspeiler fenomener i
samfunnet forøvrig. Utdanningsinstitusjonene er for eksempel svært mannsdominerte, og kvinnepolitikk faller utenfor de flestes interessefelt. Derfor er det viktig at kvinner selv bruker faget bevisst i kvinnekampen! (Fra artikkelen «Kvinnens forhold til produksjonen - Slik levde våre forfedre og slik kommer også våre barnebarn til å leve», Studvest nr. 5, 1975.)
3
STUDVEST
NYHENDE
14. september 2005
– Media mistolka tala Sist veke slo media fast at norske studentar symjer i pengar, og viste til ei undersøking. Den ansvarlege for undersøkinga meiner tala er tolka galt. Tekst: YNGVE GAREN SVARDAL yngve@studvest.no Foto: TROND SØRÅS
– Det er media som har framstilt tala feil, seier Ellen Dokk Holm i Postbanken. Det var ho som hadde bestilt undersøkinga som vart kjend i norske medier i førre veke.
TRIKSING MED TAL
Tala i undersøkinga viste at ni av ti studentar tar opp studielån. Halvparten har arbeid ved sida av studia, og desse studentane har ei månadleg snittinntekt på 5500 kroner. 40 prosent av dei intervjua får støtte frå foreldra, og desse får i snitt 2600 kroner månaden. Dette fekk media til å konkludere med at «Studenter svømmer i penger» (Dagsavisen 6. september). Men målsetjinga med undersøkinga var ikkje å finne ut kor mykje pengar studenten har. – Min jobb er å gje gode råd om studentøkonomien. Difor gjennomfører Postbanken denne undersøkinga årleg for å finne ut om studentane treng gode råd, seier Holm.
Noko av det undersøkinga viste, men som ikkje kom fram i media førre veke, var blant anna: • Seks av ti får ikkje støtte heimefrå. • 49 prosent jobbar ikkje ved sidan av studia. • 44 prosent føler at dei har dårleg råd som student.
Undersøkinga vart gjennomført ved semesterstart i dei tre størst byane her i landet. Totalt vart 225 studentar intervjua, 75 frå kvar studiestad. Frå Bergen vart totalt 150 studentar ved Universitetet i Bergen (UiB) og Noregs
Hva har du å rutte med? Eyvind Meling (23), maskiningeniør HiB Kun stipend, 80.000 kroner. Ingenting hjemmefra, ingen jobb, men fikk 16.000 kroner i feriepenger i juni. Regnestykket: 96.000 kroner gir 8.000 kroner hver måned.
VELSTÅANDE ØKONOMAR
– Når ein ser på tala, så drar studentar frå Handelshøgskulen BI og Noregs Handelshøgskule (NHH) opp snittet. Det er ikkje dramatiske forskjeller i tala, men særleg på sparing og inntekt drar desse studentane opp, fortel Holm. Av dei 225 spurde i denne målinga fekk 79 studentar støtte heimefrå, noko som utgjer 40 prosent av dei spurde. Andelen som får støtte heimefrå er omtrent lik på alle fem utdanningsinstitusjonane. Av desse er det dei ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen som får desidert minst støtte heimefrå, der 70 prosent får 1.000 kroner eller mindre i månaden På NHH og BI får 38 prosent av dei som får støtte heimanfrå over 2000 kroner i månaden.
– MISTOLKA. Ellen Dokk Holm i postbanken meiner at media mistolka tala ho la fram i ei undersøking førre veke.
ser at over halvparten av studentane opplyser at dei har god eller særs god økonomi, innrømmer Ellen Dokk Holm i Postbanken at andre spørsmålsformuleringar kunne gjeve annleise svar. – Eg ser at me kanskje burde spurd om kor mykje studentane jobba i sommar for å få eit meir nyansert bilete av korleis dei jobbar. Resultatet hadde kanskje vorte noko annleis om undersøkinga hadde vorte gjennomført i midten av desember i staden for i midten av august månad, seier Holm. S
FEIL TIDSPUNKT?
Samstundes som undersøkinga vi-
Hovudtal frå studentundersøkinga til Postbanken • På NHH og BI var det 63 prosent som jobba full eller deltid ved sida av studia, mot 44 prosent på UiB og UiO. • Av dei som studerte på BI og NHH var det 53 prosent som tente over 5000 kroner i månaden mot 24 prosent på UiO og UiB. • Rundt 40 prosent av dei spurde fekk støtte frå foreldra. Av desse fekk 38 prosent av dei spurde på BI og NHH over 2000 kroner i månaden. På UiO og UiB fekk 70 prosent av dei som fekk støtte inntil 1000 kroner månaden.
– For lite utval Dei lærde diskuterer kor god undersøkinga eigentleg er.
Fire om finansene
Handelshøgskule (NHH) intervjua. Professor Tor Midtbø ved Institutt for samanliknande politikk ved UiB er kritisk til talet intervjua studentar. Han meiner at 225 studentar er alt for lite. – Det ideelle er tusen intervju, seier han til Studvest. – Men det mest interessante her er korleis studentane er trukke ut. Er det
tilfeldig utval styrkjer det undersøkinga. Men er det ikkje tilfeldig så er det verkeleg tvilsamt, seier Midtbø. – Eg skulle gjerne gjort tusen intervju, men eg forheld meg til MMI Univero som seier at 225 er nok. Då har ein eit utval og ser ein tendens, fortel Ellen Dokk Holm. Ho får støtte frå Arild Aakvik, professor ved Institutt for økonomi
ved UiB. – 225 studentar er nok til å gjennomføre ei undersøking, men det interessante er om det er eit skeivt utval av studentar eller ikkje. Men generelt kjem studentar frå BI og NHH frå familiar med høgare inntekt, fortel han. S
Ingeborg Fredriksen (23), russisk UiB Vanlig studiestøtte og 3.100 kroner i årlig reisestøtte. I sommer tjente jeg 15.000 kroner og foreldrene mine betalte en tannlegeregning på 4.000 kroner. Regnestykket: 102.000 kroner i året gir 8.500 kroner i hver av årets måneder. Ingrid Mørkeseth (21), molekylærbiologi UiB Jeg jobber halv stilling og vil få utbetalt 80.000 kroner i tillegg til studiestøtten på 80.000. Hjemmefra får jeg kanskje 2.000 kroner i året, og farmor gir meg 500 kroner i måneden. Regnestykket: 168.000 kroner i året er lik 14.000 kroner i måneden. Magnus H. Iversen (19), litteraturvitenskap UiB Jeg jobber om sommeren og i jula, og får utbetalt 33.000 derfra etter skatt. Vanlig studiestøtte og ellers 6.000 kroner fra foreldrene mine i året. Regnestykket: 119.000 kroner i året gir 9.900 kroner i måneden.
Noreg - kor går vegen? FN meiner Noreg er verdas beste land å bu i. Men vil det alltid vera sånn? Det kan du få høyra meir om på «Veivalg 2005». Tekst: ARILD FÆRAAS arild@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no
Olja har gjort landet vårt til eit herleg land for dei fleste nordmenn. På konferansen til masterstudentane ved samanliknande politikk kjem det forelesarar frå inn- og utland for å diskutera Noregs framtid. 22. og 23. september samlast dei i Logen i Bergen.
Leiar for Sampol-konferansen, Frøy Johanne Gudbrandsen, gler seg: – Det er eit veldig interessant program. Blant anna kjem amerikanaren Maurice East, som er ekspert på utanrikspolitikken til små land. Han kan kanskje dra oss nordmenn litt ned på landjorda med hensyn til kor stor påverknad me eigentleg har.
fattar blant anna tidlegare pianospelande statsråd Viktor D. Norman og generalsekretær i Raudekrossen i Noreg, Jonas Gahr Støre. – Me håpar på at etter innleiarane har sagt si meining, så vil publikum vera med å diskutera og stilla spørsmål. På førre konferanse i 2003 kom det 230 tilskodarar, og det håpar konferanseleiar Gudbrandsen på i år også.
DISKUSJON
Økonomi, utdanning, velferdspolitikk og utanrikspolitikk er dei tema som blir tekne opp. Og foredragshaldarane om-
Noreg. – Det er litt på grunn av valet og 100-årsmarkeringa. Men sjølv om Noreg visstnok er verdas beste land i augneblinken, tyder ikkje det at me ikkje skal tenkja på framtida, seier Gudbrandsen. Ho seier og at debattane skal vera annleis enn det du kan sjå på Holmgang til dømes. – Det blir ikkje snakk om berre småsaker, me skal ta opp dei store linjene. S
FRAMTIDA
Dette er den 11. Sampol-konferansen som er arrangert, og den fyrste som handlar om
INVITERER. Leiar for Sampolkonferasen, Frøy Gudbrandsen, lovar diskusjonar om Noregs framtid etter olja. 5
NYHENDE
14. september 2005
STUDVEST
valg 2005
Blåmandag på NHH – Politikk er ikke så veldig sexy, det er klart at fotball trekker mer folk, sier Trond Veibust. Likevel arrangerte han og NHH-aid valgvake på NHH. Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE og PETTER LØNNINGEN heidi@studvest.no og petter@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN, GUNNAR SØRÅS og TROND SØRÅS marte@studvest.no og gunnar@studvest.no
På Norges Handelshøyskole (NHH) arrangeres den første valgvaken noen av publikum kan huske. NHH-Aid, skolens humanitære aksjon, syntes det var for ille at ikke de kommende siviløkonomene skulle ha et sted å følge valget sammen. I tillegg går inntektene av ølsalg og inngangspenger til skolens gode formål. Klubben på NHH er stort sett halvtom, og rundt 90 prosent av de frammøtte er gutter. – Det er ganske representativt for skolen. Det er hvert fall 70 prosent gutter på skolen, sier Eirik Dahle. KAPITALIST? JA, VISST!
Sammen med kameratene Eirik Lindgren Østensen og Stian Pedersen har han sittet strategisk plassert foran storskjermen siden halv åtte. For to av dem er et av de verste marerittene
i ferd med å bli til virkelighet. Eirik Dahle sitter med Høyre-skjorte med slagordet: «Kapitalist? Ja, visst!». Han er helt på linje med Stian Pedersen. De er begge fra Skien, kameraten Eirik L. Østensen kommer fra en bygd noen kilometer utenfor byen. – Han er det sorte fåret, gliser kameratene om SV-sympatisøren mellom seg. Eirik Ø. vurderte ikke å kle seg i rød eller grønn genser på valgvaken. – Det blir litt aggressivt på denne skolen. På mobiltelefonen tikker det stadig inn meldinger om hvordan det går i hjemfylket. – Det ser veldig rødt ut, men det var forventa. Telemark er Norges rødeste fylke, sier Stian.
Torstein Dahle dukker opp på storskjermen. – Han startet Finansgruppen på NHH. Han har skiftet litt mening siden den gangen, konstaterer Eirik Dahle om navnebroren. Etterhvert som Eirik Ø. får mer og mer å juble over, innser de to andre at ønskedrømmen om ren Høyre-regjering er svært langt unna. De er langt nede i en halvliter gravøl eller festøl, alt etter som, når seierherren Carl I. Hagen gjør seg klar til å holde tale. – HAGEN, TA KVELDEN!
– Jeg gleder meg sånn til han tar kvelden og blir pensjonist, sier Eirik D, mens Hagen legger ut om visjonen sin om å
bli dette århundrets Arbeiderparti. – Carl I. Hagen er en mann for de store klisjéer. Det er katastrofe at Frp går så mye fram, sier Eirik D. Latteren i salen tyder på at det er lite respekt for Hagen. Her er endelig trekløveret også helt enige, men en god forklaring på hvor Frp-velgerne kommer fra har de ikke. – Du går ikke fra Høyre til Frp, sier Stian. – Du går ikke fra SV til Frp heller, parerer Eirik Ø. – Jeg sto på stand for Høyre her på skolen og traff en som ville stemme Frp, men han kom ikke til å melde seg inn i partiet fordi han ikke ville bli stigmatisert, sier Eirik D.
Anette Aaser og Trond Veibust fra NHH-Aid håper valgvake kan bli en tradisjon også på NHH, selv om fotballkvelden med landskampen mellom Norge og Skottland trakk adskillig flere folk. – IKKE SEXY
– Politikk er ikke så veldig sexy, sier Trond. Anette tror NHH-studentene er interessert i politikk, selv om oppmøtet er labert. – Det er mange som har tradisjon for å følge valgvaken hjemme. Du kan være interessert selv om du ikke står på Torgallmenningen med valgbannere. S
DET VERSTE. Eirik Dahle (t.v) og Stian Pedersen (t.h) synes i utgangspunktet alt var greit, bare det ikke ble rødgrønt flertall. Dermed ble det gravøl sammen med SV-velger Eirik Lindgren Østensen som jublet.
GRAVØL OG FEST
Parallelt med at pendelen svinger mellom rødgrønt og blått flertall, går diskusjonene til tider høylydt mellom de to fløyene i kameratgjengen. – Nå er de bare to. Vanligvis er de mange flere. Men det er ikke så ille, de vet at de ikke kommer noen vei med meg og jeg vet at jeg ikke kommer noen vei med dem, sier Eirik Ø. idet siviløkonomen og RV-politikeren
Får ikke ex.phil.-seminar Ranveig Kjelsnes og 25 andre studenter ved Universitetet i Bergen får ikke plass på seminar i ex.phil. En datafeil gjorde at flere trodde de var påmeldt. Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no
– Jeg visste ikke at det kunne bli fullt. Når det er seminarmodellen de anbefaler, bør de tilby den til alle, sier Ranveig Kjelsnes. Hun går årsstudium sosilogi ved Universitetet i Bergen. Hun var inne på oppmeldingssystemet StudentWeb og meldte seg på exphil-seminar den første uka i semesteret. Alt så greit ut på skjermen, men ei uke seinere, etter
påmeldingsfristen, oppdaget Kjelsnes at hun likevel ikke var blitt registrert i seminargruppa. Da var alle gruppene fulle, og hun måtte sette seg på venteliste. LURT AV DATAFEIL
Forrige høst strøk 34 prosent av dem som tok eksamensvarianten i ex.phil. På seminarvarianten var strykandelen én prosent. 16 studenter ved Det historisk-filosofiske fakultet (HF) og 10 ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) står nå på venteliste for seminarplass, opplyser Tale Vik, administrativ koordinator for ex.phil. ved Universitetet i Bergen. Hun regner ikke med å få plassert flere av disse, ettersom det nå har vært for mange seminarer. Vik sier at en feil på StudentWeb gjorde at noen studenter tilsynelatende fikk meldt seg på seminargrupper som i virkeligheten var fulle. – SEMINAR BEDRE
ALENE MED PENSUM. Da Ranveig Kjelsnes fikk vite at hun ikke var registrert i exphil-seminargruppa hun hadde meldt seg på, var alle gruppene fulle. 6
– Jeg begynte å lure da jeg ikke så noe seminar på kalenderen min. Så
gikk jeg til studentekspedisjonen og fikk vite at jeg ikke var meldt på, forteller Ranveig Kjelsnes. Nå må hun forberede seg på å lese mer på egen hånd og ta eksamen. Kjelsnes tror det vil kreve minst like mye innsats som seminar å skulle lese og sette seg inn i alt på egen hånd. – BEDRE ENN I FJOR
– Vi er godt fornøyd. Færre står på venteliste enn i fjor, og gruppene er i mindre grad overbooket, sier Tale Vik. På grunn av at flere studenter enn ventet takket ja til plass ved SV-fakultetet ble det i siste liten opprettet to ekstra ex.phil.-seminargrupper der. Mange av de som sto på venteliste før påmeldingsfristen gikk ut fikk dermed plass i disse. – Men blant de som henvendte seg etter fristen var det vel noen som trodde de hadde plass? – Det har vært et problem med StudentWeb, og det synes vi er veldig beklagelig. Vi stengte siden for påmelding med en gang vi oppdaget det, og
håper vi finner ut av feilen så vi slipper problemet til neste gang, sier Vik. S
Fordeling på exphilvariantene • Det historisk-filosofiske fakultet: 472 (75 prosent) tar seminar, 157 tar eksamen. • Det samfunnsvitenskapelige fakultet: 475 (77 prosent) tar seminar, 140 tar eksamen. • Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: 350 (80 prosent) tar seminar, 89 tar eksamen. • Det juridiske fakultet: 282 (92 prosent) tar seminar, 23 tar eksamen • Det psykologiske fakultet: 383 (78 prosent) tar seminar, 105 tar eksamen. • Det medisinske fakultet og Det odontologiske fakultet: 150 (87 prosent) tar seminar, 23 tar eksamen. Tallene vil bli endret etter hvert som nye studenter melder seg opp til eksamen, går over fra seminar- til eksamensvarianten
STUDVEST
NYHENDE
14. september 2005
valg 2005
Rød jubel på Kvarteret Studentene samlet seg rundt tappekranene for å heie fram den nye, sosialistiske hverdagen. På Det Akademiske Kvarter tok NRK seg godt til rette. En direktesendt TV-overføring krever plass, så flere øltørste og politisk engasjerte studenter måtte gå slukøret hjem. Ballet startet med en presentasjon av valgdagsmålingen, og det rødgrønne flertallet høstet oppstemte tilrop og høflig applaus. Kondensen i rommet stod godt overens med den på forhånd varslede spenningen, Teglverket var stappfullt og overalt pep det i mobiltelefoner som forsøkte å spå resultatet. EN SAMLET, RØD FRONT
Det viste seg, gjerne ikke overraskende, at de frammøtte hadde valgt side i den stillingskrigen som raste øverst i venstre hjørne på lerretet hvor NRKs Geir Helljesen løp mellom stolper og kakediagrammer. Hver gang de rødgrønne rykket ifra det borgerlige alternativet gikk det et brus gjennom salen, mens et par-tre politiske utskudd våget seg til kremting og kvikk applaus da det viste seg at Sponheim ville få selskap av flere kompanjonger
fra eget parti på Stortinget. Ved midnatt var resultatet klart. Med et sannsynlig regjeringsskifte kunne forsamlingen endelig puste lettet ut. Nå var også stemningen på topp, men det viste seg å være vanskeligere enn først antatt å få studentenes kommentarer på resultatet, til det var festen så altfor godt igang. Vi klarte riktignok å oppspore et par engasjerte som ville ytre sin mening om den tilsynelatende kursendringen vi nå kunne vente oss: ALT ANNET ENN TAKTISK
– Som student får jeg det nok bedre, men jeg tror ikke at landet som helhet vil tjene på regjeringsskiftet, sier Pablo Vargas (21). Selv ga han sin stemme til KrF. – Jeg stemte på dem på grunn av barne- og familiepolitikken. Dessuten har de gjort en god jobb i utviklingsspørsmål, påpeker Vargas. Kjetil Kvamme (23) er derimot overlykkelig over det forestående regjeringsskiftet: – Jeg var fristet til å stemme taktisk, men valget falt til slutt på Senterpartiet. En stund vurderte jeg SV, men de har latt seg overkjøre av Arbeiderpartiet. De har sviktet kjernevelgerne og sine egne prinsipper fullstendig! S
Rolig på HiB – Her har det vært mest rødt. Det er i hvert fall de som gir mest lyd, sier Erik Bratholm Eidsvik, leder for Studentparlamentet på Høgskolen i Bergen (HiB). Når valgresultatet er noenlunde klart nærmere ett, er HiBs valgvake redusert til to bord. Fra det ene lyder noe som først kan forveksles med en fyllesang, men som ved nærmere, konsentrert lytting dreier seg om rødt flertall. HiB har ikke hatt noen valgvake-tradisjon, men i år vedtok Studentparlamentet at alle som ønsker det skal få informasjon om valget. Valgvake med meksikansk gryte og etterfølgende quiz var en del av tilbudet. – Jeg håper skolen nå får et løft økonomisk sett. Jeg har vært ute i praksis på lærersko-
len de siste fire årene, og har fremdeles ikke vært på en skole med vann i bassenget, sier Eidsvik. Han er også opptatt av at det skal bli mer penger til forskning også på høgskolene. – Vi har over 50 prosent av studentene, men når det gjelder forskning ligger vi lavt. I stedet prøver mange av høgskolene å bli universitet som Stavanger, og det er trist fordi høgskolene har mye for seg, sier Eidsvik. Organisasjonssekretær Solveig Kvinesland har ikke tro på at mye kommer til å forandre seg. –Jeg tror de lover og lyver like mye, men jeg har stemt, sier hun. S
ET KNAPT FORSPRANG. Kvart over åtte tikket valgdagsmålingen inn og viste at de rødgrønne ledet med et mandat. Den uutholdelige heten i lokalet gjorde sitt for å få opp stemningen.
Endeleg i regjering Rødgrønne løfter • Studiestøtten skal økes i takt med prisstigningen. • Reisestipendet skal tilbake til 2004-nivå. • Levekostnadsnormen for studenter skal heves. • Minst 1000 nye studentboliger hvert år. • Det offentlige skal finansiere mer av forskningen. • De 4000 studieplassene som ble kuttet i 2004 skal tilbake. Kilde: Norsk Studentunion
Studentpartiet SV er i posisjon. Nå må de innfri. – Jeg håper at de rødgrønne velger å følge opp indeksreguleringen av lån og stipend som Bondevik-regjeringen foreslår i sitt statsbudsjett, sier Odd Sevje fra Moderat Gruppe og Høyre. I en undersøkelse Sentio gjorde for Studentenes Landsforbund i juli, oppga hele 32 prosent av studentene at de ville stemt på SV. Sevje tror imidlertid ikke studentene vil oppleve en umiddelbar endring i sin studiesituasjon. – På lang sikt vil det få konsekvenser hvem som skal fylle finans- og undervisningsministerpostene. Jeg er mest spent på hva som skjer
med skattefritaket for gaver til forskning, det er varslet at dette vil forsvinne. Dette kan få store konsekvenser for forskningsmiljøene, avslutter Sevje. – HAR LOVET MYE
Sigrid Melhuus fra SV´erne i Radikal liste er fornøyd med valgresultatet, til tross for at SV mistet åtte mandater. Nå er hun spent på hvor mange av valgløftene som vil oppfylles: – Den nye regjeringen lovte bygging av 1000 studentboliger i året, i tillegg til en videreføring av indeksregulert stipend og lån, sier Melhuus. – Når det gjelder SVs resultat må vi huske at partiet gjorde et historisk godt valg for fire år
BLANDET SEIER. Kristin Halvorsen kan glede seg over å være i regjering for første gang, men mistet åtte av 23 mandater på Stortinget. siden. Den harde medfarten partiet fikk i denne valgkampen kostet SV mange stemmer, påpeker Melhuus. S 7
NYHENDE
14. september 2005
STUDVEST
STUDENTER SENDER PC-SALG TIL VÆRS Ifølge tall fra elektro- og elektronikkbransjen ble det solgt 150 000 stasjonære PC-er i 2003, men bare 85 000 i 2004. Samtidig steg salget av bærbare PC'er i samme periode fra 81 000 til hele 287 000. Det tilsvarer en vekst på 250 prosent, og trenden fortsetter i år. Thomas Hegerlund, salgssjef for data hos Elkjøp, forteller at pågangen av studenter som spør etter bærbar maskin er enda større enn i fjor. – Totalt sett ligger salget i august an til en fordobling i forhold til i fjor. Vi regner i tillegg med en mangedobling av salget på nett, sier Hegerlund. Gjennomsnittsprisene på bærbare PC-er har også sunket drastisk de siste to årene. I 2002 kostet en laptop i gjennomsnitt 15 200 kroner, mens prisen var 10 000 kroner i fjor. DYR KAMP OM STUDENTENE
Til VM. 27 år gamle Teresa Osland trener sammen med de andre studentfekterne i BSI Fekting frem til VM-deltakelsen i oktober.
Bergensstudent til VM SPORT I en liten gymsal på Møhlenpris skole forbereder Teresa Osland (27) seg til å møte de beste fekterne i verden. Tekst: SINDRE ØYE HELGHEIM sindre@studvest.no Foto: JULIE EVENSEN julie@studvest.no
Sammen med ti andre studentfektere fra BSI Fekting og med en tidligere ukrainsk storfekter som mentor, trener hun for fullt frem mot VM i fekting i Leipzig 7. oktober. I skuddsikre kevlardrakter og gitterhjelmer kobles fekterne og kordene deres til elektroniske apparater
Studvest brings you the most important news in brief. By Sunniva Vik / sunniva@studvest.no
NEWS
Election thriller Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH), UoB and Bergen University College all organised for students to take part in what turned out to be a nail-biting 8
som avgjør hvem som ville spiddet motstanderen om duellene hadde funnet sted for noen hundre år siden. EUROPEISK IDRETT
– Fekting er tradisjonen tro først og fremst en europeisk idrett, som har sterke røtter i de store fektenasjonene Italia og Frankrike. Det er også her de beste fekterne kommer fra, forteller Osland. Som Norges fjerde beste kvinnelige fekter har medisinstudenten fått muligheten til å representere nasjonen. På egen regning. – Det koster å drive med fekting i et land som Norge. Vi betaler utstyr og alle reiser selv, og ønsker man å
evening, as votes for the General election were tallied. The red-green and the non-socialist coalitions ran neck to neck until the very last votes were counted. At NHH, not many turned up, but for most of them who did, a nightmare was about to come true as the red-green coalition led by Labour gradually moved ahead. The dream about a Conservative government faded, and was drowned in beer even before the final results were ready. However, all agreed that Carl I. Hagen's Progress Party deserves little respect, and they look forward to him leaving Norwegian politics for good. Kvarteret was packed with UoB
bli god, må man også betale for egen trener, sier Osland. UKRAINSK EKSPERTISE
Hun håper å komme blant de 32 beste i Leipzig. I sommer ble hun nummer 52 av 70 deltakere i Universaden, Universitetenes svar på OL, som gikk av stabelen i Tyrkia. I 1983 sto Vitaliy Ageyev på pallen i det samme mesterskapet da han tok bronse for Sovjetunionen. 22 år senere trener han fekteglade bergensstudenter på Møhlenpris, etter flere meritter som fekter for Sovjet og Ukraina. – Vitaliy og min andre trener, Georgy Zaziski, har vært uvurderlige for utviklingen min de siste årene, sier Osland.
Leder i BSI Fekting, Kristian Schmidt, samstemmer. – Uten ham måtte vi ha trent hverandre, og da ville utviklingen vært deretter. – VELKOMMEN
Studentenes fekteklubb er åpen for alle studenter som ønsker å forsøke seg, og har kurs for nybegynnere hvert semester. – I høst har det vært så stor interesse at vi måtte dele kurset i to grupper for å få plass til alle. Vi er veldig fornøyd med oppslutningen og har en omfattende markedsføring ved semesterstart å takke, sier Schmidt. – Det sosiale aspektet i klubben er vel så viktig som det sportslige, og
students and TV equipment, and the crowd here was clearly more in favour of a red-green government. When the final result was ready around midnight, the celebration had already started, and most of the students expressed their relief that we are now moving towards a shift in government. The red-green coalition promised more student halls, index regulated public scholarships and student loans and increased public funding to research in their election campaign.
Norge, candle lights, rose petals, bunny ears, cleavages and sweaty males hoping to see glamour model Aylar. "We took the most stylish concept from abroad, and made our own twist," explains PR and booking manager of Metro Nightclub, Marius Larsen. "Bunny Mansion is not porn, it is classy." The bunny girls are dressed in thongs, push up and bunny ears, ready to jump into the swimming pool. However, when Aylar finally turns up she is not in the mood for a swim with them, to everybody's disappointment.
Dreaming about Aylar
4 steps to a cleaner house
Playboy Mansion at Metro Nighclub included the swimming pool at Hotell
1.Buy only a few products. Soap is
På tross av færre studieplasser å tilby har universitetenes utgifter til studentrekruttering økt betraktelig etter innføringen av kvalitetsreformen, skriver Universitas. Siden reformen ble innført høsten 2003, har budsjettet for studentrekruttering ved Universitetet i Oslo (UiO) gått opp fra 3 millioner kroner til rundt 4,5 millioner. Dette inneholder både studentinformasjon og ren markedsføring. Universitetet i Bergens (UiB) budsjett for studentrekruttering har fordoblet seg fra 1,2 millioner til 2,4 millioner i perioden 2002-2005. Christen Soleim i utdanningsavdelingen ved UiB mener utviklingen delvis, men ikke utelukkende, kan skyldes Kvalitetsreformen. – Det har vært en jevn økning i budsjettet siden slutten av nittitallet, sier han.
BSI Fekting • En del av paraplyorganisasjonen Bergensstudentenes Idrettslag (BSI). • Samarbeider tett med Bergen Fekteklubb. • Har nybegynnerkurs hvert semester. • Treningstider og mer informasjon finner du på www.bsi. no/fekting
vi tar fremdeles imot alle som kunne tenke seg å begynne, avslutter Schmidt. S
soap. You do not need all the different products the commercials tell you that you cannot live without. And buy a big bottle or refill to save money and the environment at the same time! 2.Start washing. With a sponge and an old T-shirt, the bathroom is spick and span in no time! And it is environmentally friendly too. 3.Get over the toilet issue Only people you know have used it! 4.Wash your cloths and sponges regularly, and leave them to dry. Easy, wasn't it? S
STUDVEST
KULTUR
14. september 2005
KRITISK. Tidsskriftet Replikk feirer 10 år i engasjementets tjeneste.
KULTUR
Side 12
• Vask deg glad • Fotballportrettet Side 10
Side 16-17
«Ønsker vi oss en neste generasjon feminister som har pugget hippe og trendy gloser uten rom for kritisk tenkning?» (Omtalar, side 26)
Lærernes drømmeskole Framtidens formingslærere vil ikke bare forme elevene, men også arkitekturen. De viser hvordan i en utstilling på Lærerhøgskolen på Landås. – Politikerne lover mye til skolen. Vi vil vise konkret hva som kan gjøres! Marlin Eriksen og Hege Garvik håper å kunne påvirke framtidens skolebygninger. Sammen med de andre studentene ved linjen for kunst og håndverk ved Lærerhøgskolen på Landås har de laget en utstilling der de presenterer sine konkrete forslag til forbedringer ved 10 barne- og ungdomsskoler i Bergen. I arkitektoniske modeller og på plansjer viser de hvordan de blivende formingslærerne helst hadde sett at klasserom og uteområder blir brukt. IKKE BARE ESTETIKK
Studentene har sett på sammenhengen mellom det fysiske rommet elevene befinner seg i og vektlegging av estetiske fag i skolen, og antyder at disse fagene har fått for lite plass. På spørsmål om hvorfor det er viktig å fokusere mer på estetiske fag i skolen, i en tid der debatten i større grad dreier seg om dårlige lese-, skrive- og regneferdigheter, er de to studentene raske med å trekke opp tverrfaglige linjer. – Kunst- og håndverksfaget er et av de få fagene der elevene ser resultater av det de gjør. De lærer seg å tenke kreativt, noe som de kan få bruk for i andre fag, for eksempel matematikk, der undervisningen foregår på et mer abstrakt plan, sier Garvik. På samme måte griper også skolearkitekturen inn i elevenes hverdag. Den er et uttrykk for de rådende pedagogiske prinsippene i skolen, og kan ha en oppdragende effekt. – Hvis skolen er fin oppfordres elevene til å ta vare på omgivelsene sine, noe som kan forhindre hærverk og tagging, påpeker de. På lærerstudentenes drømmeskole skal både inne- og utemiljøet være estetisk, funksjonelt og til inspirasjon for elevene. Under prosjektet har Eriksen og Garvik jobbet med en skisse til utsmykning på uteområdet til Kringlebotn skole. Forslaget angir en kombinasjon av veggmaleri og klatrevegg, noe de to studentene mener er et viktig poeng ved utsmykninger for barn; de skal kunne tas i bruk aktivt og ikke bare være pene å se på. – Lærerne burde rådføres når det gjelder skolenes arkitektoniske utforming, fordi det er de som kjenner elevenes hverdag og hva de har behov for, mener de.
FORM: Marlin Eriksen (t.v.) og Hege Garvik mener formingslærerne kan bidra konstruktivt til utformingen av skolebygg.
FOKUS PÅ FORM
Eriksen og Garvik vet ikke om det har skjedd noen konkrete forbedringer etter at skolebygningenes dårlige forfatning ble gjenstand for mye oppmerksomhet og store løfter under kommune- og fylkestingsvalget for to år siden. Selv om de er kritiske til situasjonen ved flere skoler,
viser undersøkelsen av de ti byggene i Bergen likevel at utviklingen har vært positiv. Det har blitt fokusert mer på formingsfag i skolen de siste hundre årene, og det gjenspeiles i bygningsmassen, forteller de. Men fokus til tross; det nye Kunnskapsløftet vitner ikke om mye bedre for-
hold for kunst og håndverk. – Det er mer fokus på alt, kommenterer Garvik ironisk.
Utstillingen finner sted i Glassgården på Lærerhøgskolen på Landås. Den åpnet 7. september og vil stå i tre uker.
S Tekst: TORIL JOHANNESSEN toril@studvest.no Foto: ANN KRISTIN STØLAN annkristin@studvest.no
9
KULTUR
14. september 2005
STUDVEST
Vurderer du å leie vaskehjelp? Glem det. Laura Drivdal gir deg tips som gjør vaskingen til en lek. Raskt, billig og miljøvennlig. – Jeg blir litt provosert. Du trenger ikke så utrolig mange produkter, sier administrasjonog organisasjonsvitenskap-studenten Laura Drivdal engasjert, og henviser til vaskereklamene som lover både gull og grønne skoger hvis du bruker rett produkt til rett sted. Hennes engasjement i Fremtiden i våre hender og lange erfaring som stuepike, har gjort henne bevisst på mer enn én ting når det gjelder vasking. Og hun deler gjerne sine erfaringer. TRINN 1. KJØP FÅ PRODUKTER.
SOM EN LEK. Litt zalo og en bløt svamp fjerner de vanskeligste flekker.
– Du trenger få produkter, fastslår Drivdal, og finner frem Zaloflasken. Hun fyller en bøtte med varmt vann, og spruter en dæsj Zalo oppi. – Det blir ikke renere jo mer såpe du heller i bøtta. God lukt betyr heller ikke renhet, smiler hun og avkrefter dermed myten om jo mer såpe desto renere. At det det er Zalo hun heller i bøtten er også tilfeldig. – Såpe er såpe. Det er ikke så stor forskjell på dem. Drivdal liker egentlig best å bruke Sunlight, siden det er miljømerket med Svanen og dessuten billigere enn Zalo, men merket er altså ikke viktigst. Det er antallet som teller. Du trenger kun ett produkt, og kjøp gjerne den største pakningen. Det er ofte billigst, og sparer miljøet for unødvendig emballasje. I tillegg til et vaskeprodukt trenger du også noen svamper og tørkefiller. – Gå gjerne på Fretex, kjøp et stort håndkle og klipp i mindre biter. Eller ta en gammel t-
Støv på
DOPROBLEMET. Når du vasker er det viktig å tenke på at det kun er mennesker som har brukt do. 10
RASKT FERDIG. Med en mopp er gulvet rent på null komma niks.
STUDVEST
KULTUR
14. september 2005
Valg til Studentrådet 2006 skjorte og klipp den opp, råder hun. Dermed er det bare å begynne. TRINN 2. START VASKINGEN
Laura starter på badet, og med speilet først. Hun fukter svampen og tørker over. – Det holder å bruke kun vann på speilet, sier hun, og tørker deretter over speilet med en tørr klut. Å gå over med en tørr klut er et hotelltriks, og skal få de nyvaskede flatene til å se ekstra fine ut. Etter speilet står vasken og benken for tur. Svampen fuktes i zalovannet, og Drivdal skrubber bort flekker. – Det kjedeligste er egentlig å rydde bort tingene, betror hun oss, før hun igjen går over med en tørr klut. Vips er benken vasket, og igjen har hun et hotelltriks på lur: – Gni kranen skinnende blank med en tørr klut. Da ser det ekstra rent ut! Drivdal er så over på dusjkabinettet. Ved hjelp av svampen, vel og merke med den ru siden ut, fjerner hun fett og skitt lekende lett. Deretter skyller hun over med dusjhodet, før hun så går over med en tørr klut. Vanskeligere er det ikke. TRINN 3. KOM OVER DOPROBLEMET
Deretter står toalettet for tur. For mange kanskje den verste delen? – Jeg pleier ikke tenke på at den er skitten. Det er jo bare mennesker som har brukt den. Og i et kollektiv er det oftest bare mennesker du kjenner, oppmuntrer hun. Det samme zalovannet og svampen gnis over toalettet. Oppi selve skålen bruker hun bare vann, men er det er det ekstra skittent kan Zalo også brukes her. Et par hansker kan selvfølgelig benyttes hvis menneskelig skitt likevel er en guffen tanke.
Til slutt er det flisene på gulvet som skal bli rene. Laura henter frem en mopp. – Det går fortere med en mopp, men en klut er bra, det også. Nesten før Drivdal har snakket ferdig skinner gulvet. Restene på gulvet plukkes opp med en tilfeldig papirlapp og havner i bosset. TRINN 4. KAST FILLENE I VASKEMASKINEN
Til kjøkken og gulv skiftes vannet. En ny dråpe Zalo helles oppi. En ny svamp finnes frem. Så er Drivdal i gang igjen. Ingen hemmelighetskremmerier. Kun den samme teknikken som på badet. – Er komfyren veldig skittent kan du bruke stålull, men det trengs ikke noe ekstra vaskemiddel. Og har man parkett på gulvet er det viktig å verken bruke for mye såpe eller vann. De skitne fillene skylles. Ifølge Drivdal bør man først skylle dem i varmt vann og deretter i kaldt, for å drepe bakteriene. Fillene kan enten brukes på ny eller vaskes i vaskemaskinen på 90 grader. Vurderer du det sistnevnte er det lurt å samle mye til en vask, for ifølge Drivdal blir klærne renere når det er mer i maskinen. Da blir de nemlig gnidd mot hverandre. I tillegg sparer det miljøet.
Studentenes Valgstyre lyser med dette ut valg til Studentrådet 2006 01.11.05 - 08.11.05. Valget vil foregå elektronisk. • Frist for innlevering av lister er fredag 7. oktober. • Lister skal leveres til Studentrådets organisasjonssekretær i Dokkeveien 10 (Brakkene bak HF-bygget). • Listene skal være signert av forslagsstiller og inneholde emailadresse og telefonnummer til alle kandidatene på listen. For krav til listene se Studentrådets valgreglement på http://nsubergen.no/menyvalg/90. shtml §§ 8 og 9. Studentenes valgstyre kan nås på tlf 92209692 eller mail oyvind. jakobsson@student.uib.no Studentenes Valgstyre
STUDVEST Studvest er lokalavisa til Bergens nærare 30.000 studentar. Avisa blir gitt ut kvar onsdag i studiesesongen, i 7000 eksemplar. Velferdstinget i Bergen er utgjevar av avisa.
Studvest søkjer nye styremedlemmar Styret i Studvest søkjer nye styremedlemmar. Styret er det øvste juridiske styringsog ansvarsorganet for Studvest, og står for tilsetting av nye redaktørar. Styret består av sju medlemmar: To med bakgrunn i studentmedia, to med bakgrunn i studentorganisasjon eller studentpolitikk, ein yrkesaktiv journalist og to frå Studvest sin redaksjonsklubb. Alle har personlege vararepresentantar. Styret søkjer etter ein ny medlem i kvar av desse kategoriane: • Yrkesaktiv journalist. • Bakgrunn frå studentmedia. • Bakgrunn frå studentorganisasjon eller studentpolitikk. Ved spørsmål, kontakt styreleiar Kjerstin Gjengedal på telefon 41669651.
S Tekst: INGER VASSTVEIT inger@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no
Søknadsfrist: 3. oktober. Send kortfatta søknad med CV til styret@studvest.no, eller til Styret i Studvest, Dokkeveien 10, 5007 Bergen.
Selg campingstoler, kaffetraktere og pensumbøker i Studvest:
hjernen
STUEPIKETRIKSET. Puss med en tørr fille får overflatene til å virke ekstra rene.
Studvest.no gir deg rubrikkannonser på nett og papir – helt gratis de første 14 dagene. Hybler, sofaer, senger, bøker, biler, båter, seilfly, brødbakemaskiner, tekokere, datamaskiner, riskokere, gallakjoler, playstations, skrumpehoder, ipoder, isoporfigurer, kamera, fjernsynsapparater og leiligheter er eksempler på hva du kan selge via Studvest.no/rubrikk.
studvest.no/rubrikk 11
KULTUR
14. september 2005
STUDVEST
Bekymret for engasjementet
Tidsskriftet Replikk feirer i år 10-års jubileum. Redaktør Finn I. Birkeland (27) inviterer til debatt i Studentersamfunnet og påfølgende fest onsdag 14. september. Hovedtemaet for debatten er «Tidsskriftets funksjon i den norske kritiske offentlighet», og Teglverket vil huse debattantene Cathrine Holst, Einar Økland, Knut Olav Åmås og Audun Lindholm. Fokuset skal være på hvordan unge forskere skal komme frem i den offentlige samfunnsdebatten. Redaktør Birkeland er oppgitt over at så få hovedfagsstudenter ønsker å publisere sine forskningsarbeid for allmennheten. – Problemet i dag er at studenter skriver først og fremst for sine veiledere og sensorer. Det er bekymringsverdig at ikke flere studenter ønsker å opprettholde en kritisk offentlighet i Bergen, sier Birkeland, men legger til at universitetssystemet ikke legger opp til annet.
JUBILANT. Gjennom ti år og 20 nummer har Replikk nørt opp under den akademiske debatten i Bergen.
Redaktøren legger stor vekt på at tidsskriftet skal være et talerør for unge forskere. – Å få publisere tekster i Replikk er et naturlig steg på veien til de store tidsskriftene. Alle instituttene på HF og SV abonnerer på magasinet vårt. Der blir det lest av professorer og andre i ledelsen. Så tekstene blir absolutt lagt merke til, forklarer Birkeland. RELANSERING
Replikk kommer ut en gang i semesteret. Det vil si det er utgave nr. 20 som blir gitt ut i disse dager. Finn I. Birkeland har vært redaktør det siste året, og har dermed hatt ansvaret for de to siste utgivelsene. Men da han overtok så ikke fremtiden særlig lys ut. Replikk var egentlig konkurs. – Vi stod foran et valg. Enten måtte vi legge ned, eller så måtte vi satse på noe nytt. Vi valgte det siste, og la om profilen en del, sier han. Før var det vanlig at Replikk inneholdt resymeer av hovedoppgavene til skribentene. Nå
ønsker de å få frem mer lettleste og ikke minst aktuelle tekster, gjerne skrevet med litt «spisse» albuer. Som en del av omleggingen har tidsskriftet nå inngått et samarbeid med Kunsthøyskolen i Bergen hvor kunstnerstudentene får utrykke seg med selvstendige visuelle bidrag. I tillegg har Studentersamfunnet vært behjelpelig med den økonomiske biten, og de skal ha en del av æren for at såpass anerkjente samfunnskritikere er å oppleve på onsdag.
Debatten i Teglverket starter kl 19.00. Etter dette vil jubileumsfesten fortsette med musikalske innslag av live taffeljazz. S ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no
Replikk 10 år: Mykje sagt I år jubilerer me over ein låg sko. Replikk markerer eige 10-årsjubileum med jubileumstemaet «Jubileumslandet». Replikk blir redigert av master- og hovedfagsstudentar ved HF og SV. Me har lese jubileumsnummeret for å finne ut om tidsskriftet òg berre er for master- og hovedfagsstudentar. For å seie det med ein annan, om enn noko større publikasjon, er Replikk for «deg som les meir enn du blar». Her er mykje tekst og lite sprek design. I og med Noregs hundreårsjubileum har formgjevarane spandert vandrande elgar på omslaget, men det einaste spreke - ein syrleg, vårgrønn koloritt - er forvist til baksida.
12
Då er det betre på innhaldssida. Her finn du mellom anna eit langt og godt intervju med fredsforskaren Johan Galtung, berre skjemt av at intervjuaren bryt av Galtung i eit resonnement der han hevdar amerikanarane er marxismens største støttespelerar for å spørre kva han ville ha gjort dersom han var statsminister. Elles kan Replikk by på ei fin innføring i filmskaparen Jean-Luc Godard, ein artikkel om dataalderen og den feilslåtte tesa om auka allmennkunnskap om den tredje verda, eit besøk hjå assiniboine-indianarane i Montana og ein førstelektor spør om det finst noko anna enn fundamentalisme i Noreg. Jubileumsnummer til trass, av tekstande som går under «Jubileumslandet» er det berre den om Noregs merkevarebyggjing som er in-
teressant. Det triste er at den som alle dei andre artiklane bidrar til at Replikk framstår som eit forutsigbart tidsskrift som berre stadfestar gjengse HF/SV-haldningar: USA er dumt, Noreg har ikkje noko image og er ikkje ein fredsnasjon, Levande Ord er òg dumt, og media bryr seg berre med to konflikter, Irak og Israel/Palestina, sjølv om ting er mykje verre i til dømes Afrika. Me vil heller ikkje gje slepp på formgjevinga: Innskotne heilsider med kunstfotografi forstyrrar fleire av artiklane og gjer det vanskeleg å konsentrera seg. Likevel er Replikk eit tidsskrift det er verdt å bruke tid på, men ikkje vent deg dei store overraskingane kva meiningsytringar gjeld. STINA STEINGILDRA stina@studvest.no
Metro drømmer om å være Bergens svar på Playboy Mansion. Resten drømmer om stramme rumper. Og Aylar.
Våte drømmer
JUNGELLOV. Me Tarzan, you Aylar!
For 300 kron faen meg se lodne pelsdotter på hverandres mikroskopiske stringtruser. – Vi skal gå rundt og kose oss med gjestene, forteller Marion. – Kose dere? – Åååh, ikkje sååånn kose. Lage god stemning og sånn. Vise oss. Kaninjentene er innleid for å skape blest om arrangementet. Det er litt Metro, litt de selv, men egentlig mest de selv som har bestemt hva antrekket skal bestå i. I garderobens og etterpåklokskapens grelle lys kan det virke som noen stiller seg litt tvilende til avgjørelsen. – Eg kan ikkje gå i tanga! – Hallo-oo! Det e' jo ikkje nåkke problem, sier Linda Hjelmeland. En del speilkakrobatikk konstaterer at det ikke er noe problem. Ann Marthe Aarland sjekker tilstanden til en stram rumpe, fester ørene og legger puppene godt til rette i pushup'en. – No ska vi bade! Kanskje med Aylar? BABE I BOBLEBAD
Et par kamerater fra et sted nord for Bergen er allerede godt etablert i Playboyloungen på Metro. Det har florert rykter om at selveste glamourprinsessen Aylar skal tilbringe kvelden i et boblebad, og guttene er klar for pupper og lår. SEX SELGER
– Vi tok det mest «stylish» konseptet fra utlandet og laget vår egen vri på det, forklarer Marius Larsen, PR- og bookingmanager på utestedet Metro. Det glattslikkede hårfestet glinser i lyset fra en stearinlysspekket Metrolounge. Diverse bunnyører stikker opp og kaster
lange skygger på plysjbelagte vegger. Det mest «stylish» konseptet fra utlandet er selvsagt Playboy Mansion. Metros vri er å hente inn noen lokale modeller, utstyre dem med ører og stringtruser og omdøpe Hotell Norges svømmebasseng til VIP-lounge, hvor de som er villige til å betale 300 kroner kan studere harepusvrikking og drikke longdrinks i badekåpe og filttøfler. – Bunny Mansion skal være en veldig Rocco-fri sone. Ikke porno. Classy, understreker Bergens nye svar på Hugh Hefner. Og for å opprettholde det classy imaget kreves det at gjestene må «dress to impress». Larsen selv er striglet til fingerspissene, og
har instruert testosteronkolossene i døren om å være strenge med klientellet. Noen NHHgutter som ikke greide å knekke dresskoden er nettopp blitt sendt hjem for å skifte. En DJ med sort maske og bare armer bukter seg heftig på et slunkent dansegulv. Veldreide harepusjenter og roseblader pryder lokalet. Utvilsomt classy. Utvilsomt «stylish». Dessuten kommer Aylar. KOSEKANINER
– Eg e glamourmodell! fniser Marion Kinden. I garderoben vrikker tre avkledde pyntekaniner foran speilet, og forsøker å feste
Et par sleiker i badekåper spankulerer rundt blant badebasseng og boblebad, klordamp og morgenkåper, drinker og bikinier. Kjelleren under Metro minner mer om et kurbad med ølservering enn en VIP-lounge i Playboy Mansion. De som er der ser likevel ut til å kose seg. Midt i klorheten dukker kameratene fra tidligere på kvelden opp igjen. Litt svettere, men fortsatt med uforettet sak. – Skal eg være ærlig med deg? Hon derre Aylar var nedom her i sted, og hon e' faen ikkje så deilig. 8 av 10 bunnier her i kveld ser bedre ut, kan de engasjert konstatere. Ryktene om at Aylar skal sitte i et boble-
ELDREBØLGE. Knut Are og Annette Eldevik har vært gift i 19 år, og deres årlige sex-weekend er lagt til Metro Mansion.
CLASSY. Ikke porno. Marius Larsen har oppskriften klar.
er skal eg pupp! bad et sted i lokalet kan altså være overdrevet. Ingen andre enn guttene i dampen har faktisk sett jenta med puppene. Hvor er egentlig Aylar? PLYSJ OG PORNO
Mobilkameraer går av, mørke blikk og lange fingre florerer og dype bassrytmer får det virkelig til å krible i magen på selv den mest standhaftige. Hugh Hefner ville vært stolt. I loungeområdet inne på selve Metro står Ilse Galtung Døsvig og Ingrid Aspen Helvik. Jentene studerer møbel- og interiørdesign ved Kunsthøgskolen, og har stått for dekorasjonene på Metro denne kvelden. – Vi fikk 7000 kroner å kjøpe materialer for. Men vi skulle gjerne ha hatt litt mer for å kunne gjøre det helt ferdig nede i bassengområdet også, forteller de. Innredningen er unektelig imponerende. Arrangørene har lagt et ærlig arbeid ned i å la lokalene utstråle så mye Playboy Mansion som mulig. Det er silhuetter av nakne kvinner og brun plysj på veggene. Nå mangler bare Aylar. TROPICALIA BLUES
Tilbake i kjellertropene stiger temperaturen. Klordampen tykner etterhvert som natten blir til morgen, og nakne overkropper klistrer seg til hverandre. En ensom tropehelt i hawaiiskjorte står og observerer en høy, mørk og velbygd kar som på klassisk vis kurtiserer en lettkledd pike. Til begges fornøyelse, tilsynelatende. Men helten vet bedre og benytter anledningen til å gi sjarmøren noen gode råd. – Eg sa det te han, hvis han ikkje sluttet å klenge på hon damen skulle eg kaste han i bassenget!
STIL. De unge kunsthøgskolestudinene Ingrid Aspen Helvik og Ingse Galtung Døsvig har skapt Playboy Mansion på Metro. I egne øyne har han nettopp reddet en pike i fritt fall inn i klørne på en ung skipsmegler i stram dress. Tropehelten kan nok takke høyere makter for at han ikke ble sendt rett i det glatte flisegulvet rundt bassengbaren. Den selvutnevnte beskytteren av jomfruer i nød sjangler videre inn i klorheten med et selvtilfreds smil. Kanskje vil Aylar trenge en helt. FRA HERREMIDDAG TIL HEFNER
Advokat Marcus Indrevær kommer rett fra den mye omdiskuterte Herremiddagen for en tur innom Bunny Mansions VIP-område. – Jeg går ikke her for å se halvnakne damer bade i bassenget. Markus er kommet for musikkens skyld. – Jeg elsker Dimitri from Paris. Felix er også fantastisk bra. Han retter på en stram slipsknute, tar en lang sup av en alkoholholdig leskedrikk mens han smiler mildt overbærende og trekker frem en protestflyer fra de nyetablerte Kaniner mot sexisme. I kombinasjon med hans nylig inntatte herremåltid er kvinnesaksdebatten uunngåelig. – Okei, dette konseptet skal man bare le av. Det er forkastelig i en likestillingsånd. Neida, det mener jeg faktisk ikke. Men det er talentløst. AHHH! AYLAR!
Det kollektive jaget i bassengområdet er til å ta og føle på. Sultne blikk speider inn i klordampen. Ingen har funnet noe bortgjemt badekar med berømte pupper. Hvor i helvete blir det av Aylar? Plutselig ramler en haug kraftkarer med
plugger i ørene ned trappene. Og midt mellom dem spankulerer et lite vesen med stort hår og masse pupper. Aylar. Kveldens prinsesse blir raskt omringet av bunnies og klamme menn i badebukse. - Jeg er her for å ha det gøy, meddeler den sagnomsuste glamourmodellen. I tabloidjournalistikkens ånd blir hun forsøkt overbevist om at å ha det gøy gjerne innebærer en fotoseanse i boblebadet. - Skal jeg bade da, lissom? Aylar er visst ikke kommet for å bade. Hun er kommet, på eget initiativ, for å promotere seg selv. I tabloidjournalistikkens ånd blir hun forsøkt overbevist om at å promotere seg selv gjerne innebærer en fotoseanse i boblebadet. Mye glød og entusiasme for pro-
moteringsforslaget legges imidlertid ikke for dagen. - Sorry. Jeg får ikke opp smilet nå. Jeg er psykisk sliten. Dødssliten. PUPP FOR PENGER
Klorkameratene fra tidligere er noe skuffet over kveldens utbytte. Det ble litt for mye alkohol og litt for lite hud. Dommen er knusende: – For 300 kroner skal eg faen meg se pupp!
S Tekst: EIRIN EIKEFJORD og LARS KVAMME eirin@studvest.no og lars@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no
PORTRETTET
14. september 2005
STUDVEST
Ekte lidenskap har et navn: Brann. Det skal en sindig 21-책ring fra Bergen leve opp til hver uke.
Med hode 16
STUDVEST
PORTRETTET
14. september 2005
Helene H. Foss Studerer russisk ved Moscow State University
KORRESPONDENTEN Hvem: Erik Huseklepp Hva: Fersk Brann-spiller. Debuterte på Brann stadion med scoring etter 19 sekunder. Det er dagen derpå på Brann stadion. Brann, byens stolthet, tapte 1-0 mot Lillestrøm dagen før. Været er grått og trist, og det er lite aktivitet rundt stadion. Det var et selvmål som avgjorde kampen mot Lillestrøm dagen før denne gråe mandagen. Den vanligvis så solide forsvarsklippen Ragnvald Soma skulle klarere og fikk ballen i hodet og den bar inn i eget mål. Huffda. Ikke mange smil å se. – EN DRØM Å DEBUTERE FOR BRANN
Vi venter på Erik Huseklepp, den ferske Brannvingen som meldte overgang fra en av Branns småbrødre i fotball-Bergen, Fyllingen, tidligere i sommer. Med brask og bram fikk 21-åringen sin stadion-debut hjemme mot Fredrikstad 29. august. Der takket han for tilliten med scoring etter 19 sekunder, enhver ung bergensers drøm. Debuten kunne ikke vært bedre for den unge bergenseren, som ved siden av fotballen studerer til å bli førskolelærer ved Høgskolen i Bergen, selv om han bare tar tre av fagene ved utdanningen i år. – Det var en drøm å debutere for Brann, sier Huseklepp og smiler, ett av de få smilene vi skulle få denne grå mandagen. – Følelsen da jeg scoret var ubeskrivelig, sier han med et enda større smil. Ved siden av oss har to unge jenter funnet veien til stadion i gråværet. Det er selveste valgdagen, og skolen brukes som valglokale. Selvfølgelig bærer det til stadion da! LIDENSKAPELIGE SUPPORTERE
Jentene er her ofte, i all slags vær. Brann er en lidenskap, byens stolthet. Bergensere er gale etter fotball og Brann, og jentene er en del av disse lidenskapelige supporterne. De ser alt av kamper. Bare Norway Cup gjorde at jentene gikk glipp av en kamp i sommer. De lot være å reise på turnering i Danmark for å få med seg Branns kamp i Europacupen mot finske Alliansi i sommer. Der spilte ikke Huseklepp.
10. august signerte han en toårs-kontrakt med Brann. Allerede fire dager etterpå debuterte han, som innbytter borte mot BodøGlimt. Det ble et knepent 2-1 tap. 29. august 2005 er datoen Brann-fansen og Erik Huseklepp neppe vil glemme. Debut fra start for Brann, første kamp hjemme på stadion. Han spiller venstre kant, posisjonen til Branns store helgen i moderne tid, Raymond Kvisvik. Huseklepp scorer etter 19 sekunder og hele stadion eksploderer. Huseklepp spiller nesten hele kampen og krones med tittelen banens beste. Ikke verst for en som inntil i august bare hadde sesongkort til stadion som tilskuer.
Man er helt en dag, idiot en annen. Vi skal bare være glad for engasjementet i og rundt klubben. Uten dette hadde klubben vært ingenting. Etter overgangen fra 2. divisjon har tilværelsen endret seg for Huseklepp. Det er klart, men han prøver å ikke tenke på det. – Klart det har blitt mer hektisk, med studie og fotball. Det har blitt mye mer trening og større intensitet. Man må løpe mye mer. Heldigvis har det gått greit hittil i alle fall, sier han rolig. Han blir ikke kjent igjen på gata så mye, ikke ennå. Noen er det som gjør det, men det er relativt få. Det kommer nok det også, etter hvert. Det er ingen ting ved denne gutten som bærer preg av ekstase eller at gutten lever ut guttedrømmen. Han er rolig og behersket. Tar ett steg og en kamp om gangen. Kanskje er det litt dagen derpå også da, det ble tross alt tap i går, men det var ikke Huseklepps feil alene. – Vi hadde uflaks, vi skulle hatt poeng i går, fortsetter han. – Fremover tror jeg likevel vi kommer til å vinne en del kamper, så får vi se hvor bra det blir, sier han rolig. Hva, er dette en beskjeden bergenser? Ingen planer om seriemesterskap, ingen stor
drøm om triumf i Europacupen. Bare en kamp om gangen. Brann har blitt beskrevet som både den beste og den verste klubben å spille for i Norge. Dette har heldigvis Huseklepp et avslappet forhold til. – Man er helt en dag, idiot en annen. Vi skal bare være glad for engasjementet i og rundt klubben. Uten dette hadde klubben vært ingenting, sier Huseklepp. – DRØMMER HELST OM FOTBALLEN
Selv om gutten har vokst opp med fotball, ble han ikke virkelig god før i 2004-sesongen med Fyllingen. Ett år senere spiller han på Brann, men er det drømmen, eller er det noe mer enn fotball her i livet? – Alle drømmer vel om å bli proff en gang, det gjør jeg også, selv om det ikke er noe jeg tenker på hver dag. Min første drøm var å spille for Brann og nå gjør jeg det. Utenom fotball har jeg vel ingen drøm, det er helst fotballen jeg drømmer om. Studiet har jeg for å ha noe å falle tilbake på, forteller Huseklepp. Med en slik debut er det kanskje ikke annet å forvente. Det er kanskje der den ubeskjedne bergenseren kommer fram. Men akkurat nå tar Erik Huseklepp en kamp om gangen, så får vi se hvor langt det går. Og gutten kan nå langt, det er det ikke tvil om. Mye lenger enn sin far Ingvald, som spilte fire sesonger for Brann på 1970-tallet. Spørs om det blir noen karriere som førskolelærer på en lang, lang stund. S Tekst: HANS MARTIN JOHANNESSEN hansmartin.hauken@c2i.net Foto: JULIE EVENSEN julie@studvest.no
Erik Huseklepps CV • Født 5. september 1984 i Bærum. • Debuterte på Brann 14. august mot Bodø-Glimt. • Fikk sin stadiondebut med mål etter 19 sekunder mot Fredrikstad 29. august. • Studerer til å bli førskolelærer ved Høgskolen i Bergen.
for ball
Moskvadagar Tenk deg scenarioet: Du må ganske så masse på do etter x antall timar i ymse transportmiddel, rundt om og forbi i Europa, blæra er blitt litt svak etter hasardiøse flylandingar, og doen som møter deg, som skulle vere din frelse og saligheit, har ein doring som er knekt på fleire plassar, og ikkje nok med det, den er faktisk reparert, altså teipa, og teipen er gul og brun fordi ein bakterieflora av ukjente dimensjonar har levd uforstyrra der i gud veit kor mange år. Så kva gjer du? Ein må seie at alle dei eventuelle fordommane og forestillingane ein hadde om å bu på ein russisk studentheim vart innfridde og litt til. Ja, vi bur i ei grå, rett opp og ned, firkanta, såkalla «sovjet-blokk» med 16 etasjar og tre skumle vaktar ved inngangsdøra. Ja, vi har ei husmor/vertinne som luktar mistenkeleg sterkt av vodka tidleg ein tirsdags morgon. Og ja, romma vi bur på var forferdeleg skitne òg, ikkje berre doen. Ein av dei tidlegare leigebuarane hadde lagt igjen fleire overraskingar til oss, blodskvettar i skap og på veggar, ein finfin plakat av Ronaldo, og ein negativ av det vi trur er han, sjølve mr. Ureinsleg-Ukjent, moglegens frå Japan-mann. Vi låsar døra godt kvar kveld, og håpar han ikkje kjem igjen og krev tilbake dokosten og dusjforhenget sitt; dei gjekk rett i bossjakta. Men uansett, kva kan ein forvente til den nette sum av ca. 500 kr. i husleige i månaden? Pengane vi sparer i forhold til leiga i Noreg rakk til både vaskemiddel og andre nødvendigheiter. I tillegg elskar vi allereie Moskva av heile våre hjerter. Her bur vi i 12. etasje, og har nydeleg utsikt til ein raud solnedgang kvar kveld. For ja, det har vore heitt og fint i Russland den siste veka, oppimot 30 grader, vi fikk smake litt av den sommaren fedrelandet snytte oss for. Ei hyggeleg dame med gulltenner i kjellaren vår vaskar og tørkar kleda våre for ein slikk og ingenting. Dei skumle vaktane er ikkje fullt så skumle lenger og vinkar oss av og til forbi, utan at vi må vise dokumenta våre. Budsjettet tillet foreløpig restaurant-besøk omtrent kvar kveld, vi sleng oss på ein trolleybus, ein tramvaj eller metroen og ser kor vi havnar. Reiser vi mot sentrum med metroen dukkar denne plutseleg opp i friluft etter eit par stopp; ved fantastiske Vorobjovie gori, Spurvebergene, der vi som har lest «Mesteren og Margarita» begår kollektiv hallusinering og innbiller oss at vi kan sjå Woland, djevelen, langt der borte. Om vi kanskje lengtar littegrann heim igjen ein dag, er redninga nær. Eit par eksemplar av den svenske rase har og vågd seg til Ryssland, og saman har vi allereie utført ein ekspedisjon til Ikea, der fredeleg løysing av Jämtland/ Härjedalen-striden vart debattert over 15 kjöttbullar under bokhylla (Ivar). Den eine av dei, lat oss berre kalle han «Svante» delar rom med nokre folk som har rigga opp eit minikjøkken i dusjen; «Vel, det er ju verst for dom!» S
17
@V[[ZWVgZc ^ Jc^kZgh^iZihW^Wa^diZ`Zi
K^ jik^YZg ec^c\hi^YZcZ! " c eZci i^a `a &. BVcYV\ i^a idghYV\ `a -"&.# ;gZYV\ `a -"&*#
@V[[ZWVgZc a^\\Zg ^ Jc^kZgh^iZihW^Wa^diZ`Zi e =VV`dc H]ZiZa^\heaVhh cg ,# k$H_³g[VgihbjhZZi d\ YZc cnZ HijY^VWji^``Zc #
HijYZci`V[ZZcZ ^ hVbVgWZ^Y bZY/
HijYZcihVbh`^ecVYZc ^ 7Zg\Zc lll#h^W#j^W#cd
! "
# $ # ! " # $ % # &
! "
# $ % $ & " #' !
( !
$ ) ) $*$ ++, -. /.0
%%%&
&
'( )) *+ ,- ))
d i a l o g u e 2278
7PPIm m Im Rm GP UOGNN 7PPIm m Im Rm GP UOGNN +MMG CNNG WVGPNCPFUUVWFKGT RCUUGT HQT FGI +MMG CNNG WVGPNCPFUUVWFKGT RCUUGT HQT FGI
5VWFKGOGUUG $GTIGP VKTUFCI UGRVGODGT 5VWFKGOGUUG $GTIGP VKTUFCI UGRVGODGT MN 4CFKUUQP 5#5 *QVGN 4Q[CN $T[IIGP MN 4CFKUUQP 5#5 *QVGN 4Q[CN $T[IIGP 8GNMQOOGP HTK GPVTG 8GNMQOOGP HTK GPVTG
Vi hjelper deg ü finne det beste studiet og stedet for deg. Du für rüd og tett oppfølging før, under og etter utdannelsen. Du kan velge mellom bachelorgrad, mastergrad eller delstudier pü 34 universitet rundt om i verden. 5QO +'% UVWFGPV HmT FW GP TGMMG HQTFGNGT † 4GPVGHTK OGNNQOHKPCPUKGTKPI CX UMQNGRGPIGT QI HN[DKNNGVVGT † +PHQTOCULQP QO KPVGTPUJKRU QI FGNVKFULQDDGT WPFGT UVWFKGVKFGP † *LGNR VKN m U MG LQDD GVVGT GPFV WVFCPPKPI † +PHQTOCULQP QI XGKNGFPKPI K U MPCFURTQUUGUGP QI VKNICPI Rm GMURGTVTmFIKXGTG KPPGPHQT HNGTG HCIQOTmFGT † )TCVKU OGFNGOUMCR K #05#
YYY
PQ
50 % studentrabatt til alle psykologistudenter som vet hvor de vil
w w w. k y s t b u s s e n . n o
Tilbudet gjelder også andre studenter som bestiller sine billetter på Internett. Det betyr f.eks. at du kan reise Bergen – Stavanger for kr 200. Fredag og søndag går det en Kystbuss hver time fra endestasjonene Bergen og Stavanger. Resten av uka kjører vi annenhver time eller oftere. Kjøper du billetten på bussen, får du den vanlige studentrabatten på 25 %.
BERGEN–STORD–HAUGESUND–STAVANGER
KRONIKK
14. september 2005
STUDVEST
LYSTEIKNING MELLOM-AMERIKA. Bryggene ved innsjøen Atitlán i Guatemala kan virke skrale, men egner seg godt til å ta en pause og se på at skyene farer forbi. Den ene vulkanen våkner i ny og ne. Ellers er alt stille, fredelig og idyllisk. Tekst og foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no
Elegi for en lesesal FAGMILJØ. Til nå har de 70 mastergradsstudentene ved Seksjon for allmenn litteraturvitenskap disponert til sammen to lesesaler i Vaktmesterboligen på Sydneshaugen skole. Den største av dem har 27 plasser. Nå har Studentutvalget ved HF og fakultetet bestemt seg for å sentralisere lesesalsfordelingen. Resultatet er at litteraturvitenskap brått ble fratatt
den ene lesesalen og mistet flere av plassene på den største salen. Vi sitter altså igjen med knappe 19 plasser, et tall som overhodet ikke speiler studenttallet. Dette gjorde vi klart oppmerksomt på da søknadene ble levert. Vi understreket også viktigheten av å få beholde begge salene. Ikke alle hadde fått med seg det nye og «moderniserte» systemet. Konsekvensen er at studenter i en av-
gjørende innspurtfase av avhandlingen, nå blir tvunget til å flytte alle bøker for å gå på nomadisk jakt etter en ny pult i en annen sal. Den som har arbeidet med en akademisk høyeregradsoppgave vet at det krever ro, konsentrasjon og helst faglige diskusjoner med medstudenter. Lesesalen er derfor mer enn en tilfeldig pult, en leselampe som virker, en sidenabo som ikke skraper pennen
for hardt mot papiret. I flere år har lesesalene på litteraturvitenskap også vært viktige komponenter for å bygge opp et dynamisk fagmiljø, både på mikrosiden, samtaler på lesesalskjøkkenet, men også i utviklingen av fagutvalg og et stadig mer velfungerende studenttidskrift, Prosopopeia. Det er derfor ikke bare materiell plass som berøves masterstudenter
som nå får status som «lesesalsflyktninger» etter å ha hatt den samme pulten i mange år. Fremfor alt bidrar selveste studentutvalget (HFSU) til å amputere et sterkt og godt fagmiljø. Vi takker for tilliten.
SILJE STAVRUM NOREVIK STUD.PHILOL OG FAGUTVALGSLEDER
SAIH i seng med Bolton Magnus Berge Styremedlem i Fellesrådet for Afrika og jobber til daglig i FNsambandet.
KRONIKK Når verdens ledere i dag samles i New York for å bekrefte sitt løfte om å halvere verdens fattigdom innen 2015, må de overvinne flere barrierer: Det ekstreme høyre i USA - med FN-ambassadør John Bolton i spissen - og organisasjoner som SAIH i Norge. I Studvest 24.august går leder i SAIH, Kathrine Sund, til frontalangrep på Tusenårsmålene fordi hun mener de gir en «avpolitisert og lite helhetlig bistandspolitikk». Dette viser at SAIH har sovet i timen og at organisasjonen drasser på gammelt tankegods. Her kommer et forslag: Hva om vi heller begynte å se på hva Tusenårsmålene gir oss av muligheter, i stedet for å bruke våre krefter til å se på hva de ikke er? 189 statsledere skrev i sin tid under på Tusenårserklæringen som se-
nere avfødte Tusenårsmålene. Dette i seg selv er en bragd av historiske dimensjoner som gjør Tusenårsmålene til noe unikt. Symbolikken i at alle verdens ledere har forpliktet seg til en plan for reduksjon av verdens fattigdom, skal ikke undervurderes. Men Tusenårsmålene er mye mer enn symbolikk. Tusenårsmålene er konkrete, tidsbestemte og ikke minst målbare, slik at vi har mulighet til å måle framgang og tilbakegang. I januar kom også en oppskrift på hvordan vi kan klare å nå målene. Rapporten konkluderer med at det er mulig å nå dem, hvis verden setter inn de ressursene som er nødvendig. For første gang i historien har verdens ledere fått et slikt styringsredskap som sier hvem, hva, hvordan og hvor mye. Sund snur ting på hodet når hun skriver at Tusenårsmålene gir en lite helhetlig bistandspolitikk. Tusenårsmålene er en ramme om politikken som er viktig fordi den innebærer enighet, forpliktelser og retning. Det er ikke Tusenårsmålene som sådan som skal løse fattigdomskrisa. Tusenårsmålene betyr en samordning
og en styrking av allerede eksisterende nasjonale planer og internasjonale avtaler. Tusenårsmålene skviser ikke ut andre initiativ, men setter bestrebelsene inn i et rammeverk. Om utviklingspolitikken ikke er helhetlig, er det på tross av – og ikke på grunn av – Tusenårsmålene.
Hva mener Sund vi skal gjøre? Forkaste Tusenårsmålene fordi de ikke er omfattende nok? Sund kan ha rett i at Tusenårsmålene representerer avpolitisering, om hun mener i betydningen større enighet. På mange måter er deler av debatten over, verdens ledere er nå enige om å skape en bedre verden. Det som ikke er avpolitisert, er debatten om hvordan og i hvilket tempo tiltak skal finne sted. I denne debatten kan Tusenårsmålene fungere som et verktøy for ikke-statlige organisasjoner til å stille sine regjeringer til ansvar når de ikke oppfyller sine forpliktelser.
Sund mener Tusenårsmålene er plasterpolitikk som ikke endrer de grunnleggende urettferdige strukturer i verden. Ut fra Sunds vinkel ser det ut til at det ikke har noen hensikt å oppnå Tusenårsmålene siden det allikevel ikke gjør noe med «grunnforholdene», som hun uttrykker det. Dette mener jeg er et svik mot de millioner av barn som vil få et bedre liv hvis verdens ledere overholder løftet de har gitt. Er ikke det en forandring av grunnforholdene i seg selv? Eller er endring av grunnforholdene noe som kun kan skje gjennom revolusjon? Sund er bekymret for at moderniseringstanken i Tusenårsmålene skal få negative konsekvenser for verdens urbefolkning. Regnet i FN-termer er urfolk ofte svært fattige, og mange av dem kommer med i statistikken over de 1,2 mrd mennesker som i dag lever for under 1 dollar om dagen. Utfordringen blir å inkludere urfolk i de nasjonale fattigdomsstrategiene. Det er de ulike staters ansvar, og Tusenårsmålene er med på å presse statene til å gjøre noe med dette, blant annet gjennom mål 1.
Jeg mener ikke å fornekte det faktum at urbefolkninger har særskilte behov som krever særskilte løsninger. Men når alle verdens ledere skal bli enige om noe, må det nødvendigvis være snakk om et minste felles multiplum. Tusenårsmålene er et kompromiss. Hva mener Sund vi skal gjøre? Forkaste Tusenårsmålene fordi de ikke er omfattende nok? I stedet for å benytte Tusenårsmålene som det redskapet det er, velger Sund og SAIH å stå på stasjonen når toget mot 2015 går. Med sin kritikk er Sund i ferd med å plassere SAIH i en av norsk utviklingsdebatts mørkeste kroker. SAIH har valgt feil side i kampen mot fattigdom og stiller seg plutselig på linje med sabotører som den amerikanske FN-ambassadøren John Bolton, som nå vil ha fjernet Tusenårsmålene fra FN-forhandlingene. Jeg vil herved oppfordre den norske FN-delegasjonen til ikke å la ekstremister på noen sider påvirke kampen for å nå Tusenårsmålene.
Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med ansvarleg redaktør Øyvind Lefdal Eidsvik på telefon 55 54 52 06. Kronikkar vert honorert med kr. 500. 22
STUDVEST
DEBATT
14. september 2005
Studer uten Studia EDRUELIGHET. Jeg viser til Ingrid Handelands kommentar under ovenfornevnte tittel i Studvest 7. september. Innlegget skaper et generelt negativt inntrykk av Studia som det etter min mening ikke er grunnlag for. I Studia har vi en enkel og klar målsetning for hvordan vi skal betjene studentene; vi skal fremskaffe de riktige pensumbøkene i riktig mengde til riktig tid – og vår visjon er at vi skal gjøre det enklere å være student i Bergen. I alt det vesentlige er det min oppfatning at vi lever opp til dette. Med grovt regnet 10.000 pensumtitler per år og ikke alltid like god tilgang på informasjon om antall studenter er det imidlertid ikke til å unngå at det en og
annen gang kan glippe. Dette beklager vi selvsagt, samtidig som vi gjør det som er mulig for å få frem de bøkene eller kompendiene som eventuelt måtte mangle.
Vi er ikke feilfrie, men jeg tør påstå at vi gjør en meget respektabel innsats for våre kunder. I kommentaren ble det gjort et nummer av at Studia som monopolist ikke legger seg i selen for god kundebehandling. Her har nok Ingrid Handeland og jeg svært ulike oppfatninger av virkeligheten. Det er ikke korrekt at Studia er monopolist. Vi mer-
ker stadig konkurranse både fra andre bokhandlere i Bergen og ikke minst fra en rekke nettbokhandler; både norske og utenlandske. Denne konkurransen er vi svært bevisst og prøver stadig å gjøre grep som skal sikre at vi er konkurransedyktig. I denne sammenheng er nettopp god tilgjengelighet og god service nøkkelbegreper i Studia, og vi har et stort antall ansatte som daglig gjør en imponerende jobb med tanke på å dekke studentenes behov for læremidler og samtidig gi dem en hyggelig handleopplevelse. Dette prøver vi å få til også i «kampens hete» når butikken er full av kunder – i semesterstarten har vi daglig mellom 4000 og 5000 kunder inne i butikkene våre – på samme tid som medarbeiderne må holde seg à jour
«Ka e galt med folk?» Korleis har du det som student i Bergen? Skriv til 1933@studvest.no, eller send sms: Kodeord Studvest og meldinga di til 1933. Kvar er artiklane som omtalar sære sportar som svart belte i korketrekking og sauekasting? Ludvik.T.And Doavisa: seriøst, intervjuet med mr. Rarmussen i må da være Kødd!? Anonym Eg e heilt sjokkerte øve at ingen stemme Venstre! Ka e galt med folk!?! Hilsen liberalius
med innkjøp og beholdning av hele spekteret av fag og av pensumtitler. Vi er ikke feilfrie, men jeg tør påstå at vi gjør en meget respektabel innsats for våre kunder. Det er riktig og på sin plass å kritisere oss når vi ikke holder mål og slike tilbakemeldinger
er nyttige fordi de gir oss muligheter til forbedringer, men vi forventer nok noe mer edruelighet i kritikken enn det kommentaren i Studvest gir inntrykk av.
ville veier? For å bøte på dette trenger vi ikke flere holdningskampanjer, slik trioen Melhuus/Pollestad og Christensen for n'te gang later til å etterstrebe. Det vi trenger er nytenkning og lovendring. Det bør åpnes opp for fri opprettelse av studentorganer. Deres innvirkning på Universitetet får avgjøres av deres slagkraft. Det må dermed overfor Universitetet gjøres klinkende klart hvem som representerer hvem, og hvilken tyngde det aktuelle standpunktet har. Etter min mening bør nemlig de respektive studentorganer ta til takke med å representere de studenter som aktivt og bevisst er tilsluttet organet, ikke passivt og tvangsmessig som i dag. Da kan vi begynne
å snakke om studentdemokrati. Den henholdsvise venstreradikale, sosialdemokratiske og «rødgrønne» politikertrio berører også i sitt svar på mitt første innlegg det sosialiststempelet jeg plasserer på NSU. Til dette bør det sies at hva som er sosialistisk avhenger av den som ser. Det er imidlertid en objektiv sannhet at NSU er en politisk interesseorganisasjon. Og etter min mening prediker den sosialistiske standpunkter. Den er i alle fall ikke «politisk uavhengig», slik den selv markedsfører seg som. Dette gjør det ekstra viktig for studenter å kunne stå utenfor. I dag kan vi det ikke. Det må endres!
TOM CHRISTENSEN STUDIA AS
NSU – tvang og monopol ORGANISASJONSFRIHET. Trioen Melhuus, Pollestad og Christensen fra studentrådet/NSU svarer i Studvest nr. 19 på mitt innlegg «NSU – en sosialistisk studentorganisasjon» fra foregående utgave. Jeg vil takke representantene for en fin gjennomgang av studentrådet og NSUs organisasjon og bakgrunn. Deres innlegg utfyller mitt eget og bekrefter tingenes tilstand. Problemet er at fremstillingen gjemmer seg bak de samme misvisende begreper som jeg har et ønske om å avsløre. Universitetsloven gir kun åpning for opprettelse av et studentorgan pr. institusjon. Mitt innlegg dreide seg om den mangelen på organisasjonsfrihet, både positiv og negativ, som
denne begrensningen skaper. Ønsker du å studere ved et universitet er det et lovbestemt vilkår for studierett at du aksepterer flertallsvedtak om opprettelse av et enerådende studentorgan. Dernest må du akseptere at dette organet danner eller melder seg inn i organisasjoner. Skal du studere ved UiB må du således både finne deg i å være medlem av studentrådet og at dette har meldt seg inn i NSU. Slik blir det mulig for NSU å fronte syn fundamentalt forskjellig fra ditt eget, mens de viser til at de representerer deg og alle andre studenter ved din institusjon. Dette er hva som er galt med vårt «studentdemokrati». Man har innført «demokrati» på bekostning av orga-
nisasjonsfrihet. Studentene har kun frihet innenfor systemet. Melhuus og co. påstår at jeg «ikke er medlem av NSU». Det er jo studentrådet som er medlem, skriver de. Dette er selvsagt en lek med ord. Alle studenter må la seg representere av Studentrådet. Studentrådet har deretter foretatt en kollektiv tvangsinnmelding i NSU av alle disse studentene. Dermed er alle studenter medlemmer, og man kan ikke melde seg ut. Dette er prinsipielt forkastelig. Ekstra ille blir det når mandatet i virkeligheten kommer fra en brøkdel av de pluss/minus 10 prosent av studentene som har avgitt stemme ved studentrådsvalget. Er det noen tvil om at vi her har brakt «demokratiet» inn på
ERIK DREVDAL JUSSTUDENT, UIB
Inkvisitoren Trond Giske FRISKOLER. Trond Giske har utnevnt seg selv til inkvisitor. Ja, det høres latterlig ut, men det er sant. Han har laget en liste med ikke mindre enn 38 friskoler som bør fratas statsstøtte. For på disse tror man på Gud. Og da får man mangelfull undervisning i biologi. Dette er i alle fall Giskes inntrykk. Men festlig blir det først når Giske skal begrunne dette inntrykket. For eksempel står Framnes kr. vgs. på Giskes liste. Begrunnelse: «Den kreasjonistiske foreningen Origo holdt årsmøte her i 1997. Drives av Danielsen-stiftelsen og Indremisjonsforbundet.» Friskolen Vest i Stavanger er også havnet på listen. Begrunnelsen er at de skriver om seg selv: «Foreldrene skal være
trygge på at Bibelen ligger i bunnen som en grunnvoll for skolen, og at sunne og gode kristne verdier vil bygges inn i barnet». Også den meget anerkjente Danielsen Ungdomsskole havnet på Giskes liste, pga en formulering som til forveksling ligner den kristne formålsparagraf i den offentlige skolen. Så godt som alle de andre begrunnelsene på Giskes liste holder samme flaue nivå. Og dette setter hans bekymring for andres vitenskaplige skolering i et noe underlig lys. For ordens skyld: Det er tillatt for friskoler å undervise i vitenskaplig kreasjonisme så lenge man også underviser i utviklingslæren. Men det Giske nok er mest redd for, er at mange friskoleelever ikke
skal tro på utviklingslæren. Og da må man ikke stille spørsmål. For utviklingslæren skal ikke utfordres, men underordnes. Det Giske i realiteten gjør seg til talsmann for er en ekstremregulering av andres tro og tanker. En trangsynt sekulær-fundamentalisme. Å snakke om toleranse, raushet og romslighet er tydeligvis adskillig enklere enn å realisere det i gjerning. Trond Giske vet tydeligvis ikke hva toleranse er. For toleranse er ikke å definere all meningsmotstand som intoleranse, for så med formynderomsorg bruke alle midler for å forsøke å løfte de såkalt intolerante opp på eget toleransenivå. Toleranse er å holde fast på egen overbevisning, samtidig som man beholder et tole-
rant sinnelag overfor meningsmotstandere. Det er liten tvil om at det på dette området er viktige ideologiske skillelinjer mellom de sosialistiske og de borgerlige partier, og dette bør velgerne merke seg. For sosialistene er ensretting og likhet viktigst, mens vi andre tror vi godt kan leve med meningsforskjeller. At kristne friskoleelever jevnt over nok tar utviklingslæren langt mer alvorlig enn sine sekulære medelever kunne man jo også laget et poeng av, men jeg lar det ligge i denne omgang. Skulle man påpekt alle absurditetene i Giskes tankegang, mener jeg at ikke hele verden ville romme de bøker som da måtte skrives.
STUDVEST.NO/RUBRIKK
Studvest.no gir deg rubrikkannonser på nett og papir – helt gratis de første 14 dagene.
Vaskehjelp søkes Familie på 4 i Fana ønsker hjelp til husvask. ca 3t annenhver uke. Ref ønskes. Tlf 911 91 636
ØIVIND NYGÅRD STUDENT
Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig. 23
Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE
) *
Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking? Studentrabatt
)!(( $ ') *+!$$!& &
' ( * & !*+ & * ' ), & ' & / $ )' & $ + & * )! * ! ' %' $, & * & ' % ! % & $ * * ) ( + ) ' . ! &
&* * ! + ) ) *" & #$ ' * (+
!$$ ++ ) #)
%' "
#% & " & #" #!$ " #% & !' & "&
@ ((( %' " "#
E g^`i^\ ]naaZ4 H^7 i^aWng `Vgg^ZgZkZ^aZYc^c\ \_Zccdb @Vgg^ZgZhZciZgZi
B Yj iV k^`i^\Z kZ^kVa\ ^ a³eZi Vk hijY^ZcZ4 :c `Vgg^ZgZkZ^aZYc^c\ e @Vgg^ZgZhZciZgZi ]_ZaeZg YZ\ bZY ÒccZ ji ]k^a`Z _dWWVaiZgcVi^k hdb eVhhZg [dg YZ\# ;dg bZg ^c[dgbVh_dc/ lll#h^W#j^W#cd
@Vgg^ZgZhZciZgZi
HijYZcihVbh`^ecVYZc ^ 7Zg\Z lll#h^W#j^W#c
OMTALAR
14. september 2005
ruth@studvest.no S RUTH HEGE HALSTENSEN ruth@studvest.no
Charlie og sjokoladefabrikken Regi: Tim Burton
FILM
Svakt sjokokick A B C D E F Av alle fortellinger i hele verden som dreier seg om en fabrikk, er nok Roald Dahls «Charlie og sjokoladefabrikken» den mest fortryllende. Historien om hvordan den fattige og sultende tannkremtubekorkpåskruersønnen Charlie Bucket får sitt livs eventyr da han vinner et besøk til selveste Willy Wonkas sjokoladefabrikk er uforglemmelig. Hele tiden boblende av kreativitet, med underholdende karakterer og sin blanding av skrekk og fryd, har fortellingen gjort sterkt inntrykk på mange barn. Med filmen burde inntrykkene kunne bli enda sterkere. Men, dessverre: Burtons filmatisering imponerer ikke. Regissøren har vært kreativ i forhold til Dahls
fortelling, og han har unngått de verste dødssynder, som for eksempel å gjøre den mindre skummel. Men han har dessverre heller ikke fjernet historiens svakheter, som manglende dynamikk og løs struktur. I samarbeid med Johnny Depp har han tillagt Willy Wonka – denne mystiske, ravende (stormanns)gale sjokolademakeren– en ekstra dimensjon ved å forsøke å forklare umodenheten hans og det sykelige forholdet han har til sjokolade. Men ikke til filmens beste. Kreativiteten skinner gjennom, og å gi Willy Wonka et drag av Michael Jackson så kanskje ut som en genistrek på papiret. Burton har nok en gang lykkes i å skape et fortryllende univers med mesterregissørens signatur, og krydret historien med et knippe morsomme scener som trekker i riktig retning. Men det er synd å måtte konkludere med at kvaliteten på filmen nok er dårligere enn på Roald Dahls bok. S FRODE ANDERSEN frode@studvest.no
Store stygge dikt Ruth Lillegraven Tiden Forlag
BOK
Stor stygg bokmelding Eg trakkar bortetter kaigata, tek til venstre når eg kjem forbi festplassen, opp Christies gate og forbi museet/det er haust og der borte troner hf-bygget og eg lurer på kor mange som kan skrive lange og punktlause dikt/om gatene i oslo, stedene i oslo, veret i oslo, menneska i oslo/kor mange som kan skrive ei diktsamling der dei drikk øl med nils-øivind, heng på internasjonalen med selma/her finst ikkje adressebøker, berre ei adressebok der dei står alle saman:/ alle som bur i hovudstaden, alle som er journalistar og poetar,forlagsfolk og poetar,noko innan media og poetar/som skriv med kverandre, om kverandre, for kverandre, gir ut kverandre/det
finst berre ei platesamling, berre ei bokhylle, med moodyson, med keruoac, og garantert gulliksen/og det er ikkje det at dikta er dårlege, det er ikkje det, dei er ikkje dårlege,/ men eg blir galen av å lese dei, tenker i lange og endelause setningar i fleire dagar etter å ha lese store stygge dikt i eitt strekk/og eg lurer på om eg urettvis no, er eg stygg no, ruth, er eg stor og stygg?/er eg styggare enn dikta dine, som ikkje er stygge i det heile, er eg styggare enn du fortener, berre av di du óg bur i oslo og kjenner nils-øivind og selma?
S STINA STEINGILDRA stina@studvest.no
«Sound of Music» (Captain Oi!/TAANG!) KLASSIKER
Jeg vet. Det ser bra ut med liksminke, hanekam og en bøtte med nagler. Det er gøy å være sint, men noen ganger er det en befrielse å bare danse til morgenkrampen tar deg. Og dette er platen du kan både danse og plystre til uten å miste kredibilitet blant gamle pønkere. «Sound of Music» kom ut i 1982, og brøt fullstendig med den øvrige pønkscenen. Der andre band satset på raskere og sintere musikk (gjerne politisk ladet sådan), rendyrket The Adicts sitt image som et uangripelig sirkus av malplassert jodling, fioliner, glitter, konfetti og annet fjas. Tekstene tar for seg universelle temaer som gladvold, selvmord og kinamat, og
de lystige melodiene radbrekkes av en vokalist som ikke kan synge i det hele tatt. Resultatet er en av de mest allsangvennlige platene gjennom tidene. Hva minner det om? Vel, se for deg god, gammeldags pønkrock ispedd popens skyfrie verdensanskuelse og livsbejaende fandenivoldskhet. Dette er musikken du ville blitt servert dersom «A Clockwork Orange» ble fremført som en musikal, og til tross for de begrensninger som en tradisjonell pønk-line-up setter er denne platen aldri kjedelig. Det er kun et lite aber: The Adicts må oppleves live. Først da vil du kunne verdsette denne platen for det den er verd. Se på det som en skattejakt og sett kursen for en av de mange pønkfestivalene på kontinentet.
S PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no
Barskt og Brutalt Helldorado «The Ballad of Nora Lee» (CCAP)
A B C D E F
MUSIKK
«Feministhåndboka er for deg som har plukka opp at feminisme er greia om dagen, og gjerne vil være med», skriver Nestor i innledningen til denne boka. Hun forsikrer leseren om at den er akkurat passe stor til å ha i vesken dersom en skulle komme til kort i en feministisk diskusjon, hvorpå du da kan «snike deg inn på do og smuglese» deg frem til «ord du kan briljere med». Denne boken lukter det surt av lange veier. Mellom korte innføringer i feministisk historie og feministisk dannelse, utbroderer håndboken ti bindestrekfeministers kulturelle trekk, og hjelper deg, gjennom en test i slutten av bo-
The Adicts
Om du er gått lei av bølgen med country-skråstrek-rock-artister som har skylt over det norske land de siste åra, anbefaler jeg herved at du strekker deg til å gi Helldorado én siste sjanse. På deres tredje album »The Ballad of Nora Lee» overbeviser de nemlig sterkt om at vill vest og rock´n´roll hører sammen. Med tradisjonelle bassganger og gitareffekter fra syttitallet, kombinert med instrumenter fra amerikansk folkemusikktradisjon som munnspill og banjo, plasserer de rocken i et usivilsert, dystert og brutalt western-landskap. Men selv om tekstene ofte nærmer seg Nick Caves «Murder Ballads» på innholdssiden, går albumet unna i et ofte for-
rykende tempo. Den flammende energien og variasjonen mellom låtene vitner om at dette er et band som vil noe med hver enkelt låt. Faktisk er det kun på «Honky Tonk Aliens» at de beveger seg ut av en verden tuftet på whisky, seksløpere og gribber. Helldorado er bandet som tar seg tid til ballader innimellom de mer energiske låtene, men uten noensinne å ta lidenskapen i musikken fra lytteren. Samtlige av låtene er velskrevet, og det eneste jeg kan finne å utsette på dem er den noe tradisjonelle framføringen. Det er gjort få dristige valg under utformingen av dette albumet, og den som intet våger, blir heller ingen nyvinner (eller noe sånt). Men nå som Gluecifer har lagt inn årene, skal du se at det kanskje blir Helldorado som kommer til å fylle dette tomrommet. Med ballader så vel som drikkeviser fra Nora Lees nådeløse verden. S FRODE ANDERSEN frode@studvest.no
Fengende melankoli The Owens «It Was Near I Died» (Reel Noise Records)
A B C D E F
MUSIKK
BOK
Grethe Nestor Tiden Forlag
ken, til å finne ut hvilken type feminist du er. All honnør til forfatteren for initiativ til en oppfriskning i den noe traurige feministiske debatten vi har i Norge. Problemet er bare at det er usikkert hvilken vei boka slår. Tydeligvis er den rettet mot det yngre publikum, men ønsker vi oss en neste generasjon feminister som har pugget hippe og trendy gloser uten rom for kritisk tenkning? Flere steder underveis i boka tar hun opp temaer uten snev av diskusjon. Subjektive påstander som at du ikke er feminist om du er imot kvotering viser hvor viktig enkle definisjonsbegrep er for boken. Den rosa, glossy boka undergraver saken ved å selge seg som et kvinnebladbilag man skumleser ved siden av kaffelatten sin. Feminismen er viktigere enn som så.
MUSIKK
Konfettifylt voldshelvete
Tøffe jenter? «Feministhåndboka»
STUDVEST
En kan jo spørre seg om det noen gang vil ta slutt: Nye artister fra Bergen som man bare MÅ høre! Forhåpentligvis gjør det aldri det. Ved første øyekast både ser og høres The Owens første plate ut som en av bergensbølgens fremste surfere, nemlig Magnet. Men dette er på ingen måte negativt. The Owens er nemlig mer enn bare en kopi. Mannen bak The Owens har en av de mest særegne og spennende stemmene på lenge, og gjør at The Owens skiller seg ut fra mylderet av platedebutanter i Bergen. Melodi og tekst er begge av det drømmende naive slaget og får tankene til å fly. Man blir tatt med til en verden der tristhet og glede er
to sider av samme sak. Det synges om prinsesser, enhjørninger, omstreifere og tapt kjærlighet. Stilen er hele veien romantisk og melankolsk, og Ove Svendsens litt feminine og såre stemme blander seg på en herlig måte med de naive og drømmende tekstene og de til tider svært så behagelige melodiene. Noe ujevn er vel platen i sin helhet, men låter som «In My Pockets», «Guarding This Cave» og ikke minst den fengende «I Dont Stand A Chance» setter seg fast og får deg til å nynne og klaske deg forsiktig på låret lenge etter platen har ebbet ut. En sterk debut av bergensbølgens nyeste yndling.
S ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no
A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak. 26
KULTUR
14. september 2005
Kulturveka
14.-20. SEPTEMBER 20-26.OKTOBER
ONSDAG
TORSDAG
Bare Egil Band
Studentkveld med trubadur
Kvarteret, 21:00
Kafé Kalmar, 21:00
Jern & Metall
Turboneger
Garage, 22:00
Aulaen, NHH, 22:30
Operamints Café Opera, 22:00
Datarock Hulen, 22:00
Peer Gynt
Caribou, Pierre Bastien m.fl. Røkeriet USF, 20:00
Digger & The Pussycats
Draum om hausten
Venue, 22:00
BIT Teatergarasjen, 20:00
Tenk deg Django Reinhardt. Tenk deg Edith Piaf, vinvåte netter i Paris, Berlin, Salamanca. Tenk deg string swing, jazz, cabaret og filmmusikk. Tenk deg en av de beste live-opplevelsene du har hatt. Christianssand String Swing Ensemble gir deg alt dette og mer til. I fem år har denne glade truppen av sørlendinger holdt den musikalske arven fra 30- og 40-tallet ved like. Vokalist Miguel Emilio Dobrodenka Steinsland synger seg gjennom låter som «La Vie en Rose», «ATrain» og «Schwartze Sigöyner» med imponerende gusto, godt hjulpet frem av et framifrå orkester basert på bass, gitar, klarinett og trombone. I tillegg til å arrangere string swing-festival i hjembyen hvert år (med gjester som Hot Club de Norvege og Farmers Market i kurven), har ensemblet nettopp gitt ut andrealbumet «Sirkushesten Igor», som de selv beskriver som tango, swing, latinamerikansk, sirkusmusikk, arier, valser og fransk chanson. Del en flaske rødvin med noen du liker, og gjør deg klar for en av høstens beste lørdagsettermiddager. S
STUDENTRADIOEN STUDENTRADIOEN Spelelista
Hulen, 22:30
Peer Gynt DNS, 19:00
Love
Cinemateket, 19:00
BIT Teatergarasjen, 20:00
Nattportieren
Olle Abstract
Kvarteret, 19:15
Peer Gynt DNS, 19:00
Draum om Høsten
Love
DNS Lille Scene, 20:00
BIT Teatergarasjen, 20:00
SUNDAG Sosiale årsaker og konsekvenser ved HIV/AIDS
Christianssand String Swing Ensemble
Breakaway m/Dj Kirill
Kvarteret, 18:00
Eikanger Bjørsvik: «a-moll» Logen, 19:30
Landmark, 21:00
Neyland & Yttrehus Duo Fusion, 21:30
Helldorado + The Violent Years
Peer Gynt DNS, 19:00
Kvarteret, 22:30
The Rakes – Work Work Work (Pub, Club, Sleep) Napoo – Johnston is Sane Gravenhurst – Down River Midaircondo – Sorry Bob & Dave's Country Show – One Hell of an Ox Tãppas Strepens – Evil Kids with Spray Cans Sufjan Stevens – The Man of Metropolis Steals Our Hearts
Kon-Tiki Cinemateket, 19:00
Øst for Eden Cinemateket, 21:00
TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Levende ord 18.00 Monitor 19.00 Metal Daze
Peer Gynt DNS, 19:00
Definition of iLL Kvarteret, 23:45
32 korte filmer om Glenn Gould
Draum om hausten
Magnus Barfot, 21:00
DNS, 20:00
MÅNDAG
ASF SUB: Rest of My Life
An-Magritt Cinemateket, 19:00
Kvarteret, 00:00
Love
Columbi Egg: Majorstuen
BIT Teatergarasjen, 20:00
Hotell Augustin, 20:30
Peer Gynt
Global økonomi
DNS, 19:00
Kvarteret, 19:15
Rotløs Ungdom Cinemateket, 21:00
Rock Quiz Garage, 21:00
Radikalisering i Faraos land Kvarteret, 19:15
Film
Uteliv
•
104,1
•
Teater
Møte
TV
106,1Mhz
Grandaddy «Pull the Curtains» (V2 Records)
Kanye West «Late Registration» (Roc-A-Fella/Def Jam)
Ukas låt er singelkuttet fra amerikanske Grandaddys kommende EP «Excerpts from the Diary of Todd Zilla». EPen er et resultat av initiativtaker og frontmann Jason Lytles rusmisbruk; han trengte simpelthen noe å gjøre mens han ventet på neste album. Sporene er utelukkende spilt inn i hans eget Studio B, også kjent som soverommet, som består av enklere studioutstyr enn i hans Studio A (stua/kjøkkenet). Låten åpner med kassegitar og vokal, før resten av bandet kommer rasende inn på en monsterbølge av grov synth, fuzzgitar. Låten skildrer følelsen av å ønske seg til helvete unna møkkastedet man kommer fra.
Oppblåste men til tider også sympatiske Ye fortsetter der han slapp på «The College Dropout» fra 2004. Signatur-beatsene, de kjente folkekjære samplesene, den syrlige men enkle rimestilen er videreutviklet og raffinerte, men skiven inneholder fortsatt de samme popsensibilitetene som skaffet Kanye syv grammynominasjoner. Uavhengig av om han er «real» eller «sellout» er det stor enighet om at han lager noen av dagens feiteste beats for dansegulvet, blandet med tekster som bevitner et tydelig politisk engasjement og ikke bare størrelsen av bankkontoen hans.
Radioprogrammet MANDAG 17.00 I Plenum 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen
Kafé Kalmar, 21:00
Opera, 22:30
Kanye West – Touch the Sky Tim Fite – No Good Here
Salsa med Dj Zeca Acosta Naked: Akustisk jam
Kamelon, 22:00
Garage, 22:30
TYSDAG
Klubb Pilota
The Priscillas
Rick’s, 19:30
Samfunnet: For diskusjonens skyld - Replikk 10 år
LAURDAG
Kvarteret, 22:00
Deng Meg
Cinemateket, 21:00
Cinemateket, 21:00
Sargeant Petter
DNS, 20:00
Kampen om tungtvannet
Øst for Eden
StåOppJazz: Audun Kleive
Draum om hausten
Magnus Barfot, 21:00
DNS, 20:00
Kvarteret, 22:30
Café Contra Bar, 23:00
Secondløytnanten
Cinemateket, 19:00
Klar Bar, 14:00
Kamelon, 22:30
107,8
Studentradioene i Norge har gått sammen om å lage ei felles spilleliste. Hver uke blir denne oppdatert med tre nye låter.
Doktor Kosmos Amulet
Love
Zachen, lørdag 14.00
Draum om hausten
Digitalo m/ Skatebård
Kamelon, 22:30
DNS, 20:00
Kon-Tiki
Sardinen USF, 22:00
VEKAS LÅT
Christianssand String Swing Ensemble
Rick’s, 19:30
Jacky Terrasson Trio
DNS, 19:00
VEKAS GODBIT
Deng Meg
FREDAG
VEKAS ALBUM
STUDVEST
ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Plutopop 19.00 Aggresso!
TORSDAG 17.00 Det Offentlige Rom 17.30 Konsentrat 19.30 Generalforsamlingen 00.00-06.00 Nattsending
FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 18.30 Klubbhuset
LØRDAG 13.00 Studentradiolista 13.30 Livstidsmagasinet 14.30 Hardcore 15.00 Goth og sånt… 16.00 Jarman og A-laget
SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Alternatip! 16.00 Akademia
Noen av høydepunktene fra denne ukens sending på BSTV: • Overlevelsesguide til innflyttingsfester • Høstmoter for alle • Hva skjer egentlig på Karrieresenteret?
Bergen StudentTV sender hver søndag, kl. 23:15 på TVNorge. Reprise lørdag kl 11:30. Forhåndsvisning på Kvarteret, søndag kl 22:00.
27
APROPOS
S
Fotballdepresjoner Hei. Jeg har et problem. Jeg heier på Brann. Dette kan kanskje synes som en enkel affære og ikke som noe problem. Brann er jo tross alt regjerende norgesmestre og på vei til europacupspill, tenker du kanskje. Men det er ikke så enkelt. Brann er et møkkalag å heie på. Og bare fordi jeg er født i Bergen, har dette blitt mitt lodd. Før var jeg en medgangssupporter. Jeg ble glødende fotballinteressert hver gang Brann gjorde det bra og når det var VM eller EM. Enkelt og uproblematisk. Nå har det imidlertid blitt vanskeligere å skille medgangsentusiasme fra motgangsdepresjoner. Jeg klarer ikke lengre å se Brann tape og riste det av meg som før. Nå blir jeg sint og lei. Bruker timesvis på Doddo-bloggen og BAanalyser og prøver å forstå hva som gikk galt. Hadde jeg bare hatt et europeisk storlag å heie på. Du vil kanskje si at Brann er et europeisk storlag, og det har du jo forsåvidt rett i, men jeg snakker om et annet et. Et i tillegg. Et fra Sør-Europa eller England. Ja, jeg skulle tatt til takke med et tyrkisk eller gresk lag jeg. Men nei. Mitt europeiske engasjement har stort sett begrenset seg til å heie på de klubbene som til enhver tid slår Rosenborg eller VIF ut av Mesterligaen. Hadde jeg bare heiet på Chelsea eller Manchester United, hadde alt vært så mye enklere. Ett fast lag, i tykt og tynt. Bare ikke Brann. En oppklaring: Jeg er en bra kar. Politisk korrekt, fine og sunne interesser. Jeg ser gjerne på NRK2 og hører på P2. Men så kommer søndagskvelden og jeg kan bruke 4 timer foran fjernsynet og se på Davy Watne. Dette er et problem. Kunsten å aldri være realist skal ikke undervurderes. Denne evnen til søndag etter søndag å heve hodet fordi Brann har mulighet til seriegull og cupseier, i hvertfall til medalje og cupseier, uansett kan vi klare Royal League, vi rykker i hvert fall ikke ned. Det tærer likevel på sjelen. Og sånn fortsetter det. Uke etter uke, sesong etter sesong. Trøsten får være at til neste år, da har virkelig Brann mulighet til å slå gjennom som storlag. I neste sesong. Da kan Brann virkelig gjøre det bra. Da vinner vi alt. Jeg trenger hjelp.
STORT PROSJEKT. Doktoren har allerede jobbet i årevis med tegningene av gigantparapyen. Sånn i tilfelle.
Endelig penvær! Man kan si hva man vil om hvordan de borgerlige styrer landet. Men én ting taler så absolutt til deres fordel: av neste års statsbudsjett kan vi lese at Bergen endelig vil få sin etterlengtede byparaply. Fra og med høsten 2009 vil en kjempemessig paraply kunne slås opp over Bergen by på de mange regnværsdagene byen dessverre er plaget av. Konstruksjonen vil koste i underkant av 1,65 mrd, og skal bygges under oppsyn av ingeniør, vitenskapsmann og regionsmester i Sudoku, Dr Dünster. ENORM
Paraplyens kuppel vil være på 300 km2 og dermed dekke de sentrale områdene av Bergen. Den vil består av dobbelt lag plastpressenning, drenert med kanaler av aluminium som skal lede vannet til 12 vannkraftverk, som ved hjelp av Bergens nedbør vil kunne forsyne hele Skandinavia med strøm. På denne måten skal selve paraplyen finansieres. Kraftverkene fi-
nansieres av staten, forklarer en ivrig Doktor, som kan fortelle at dette er det største han har vært med på siden reisniningen av den 400 m høye betong-elgen på Røros i 1992. DEMOKRATISK VÆR
Paraplyen skal selvsagt ikke slås opp på hver eneste regnværsdag, selv om Dr Dünster forsikrer oss om at dette ikke ville være noe problem. Grunnleggende for konseptet med byparaplyer er at de kun slås opp dersom folket ønsker det. Samtlige av Bergens innbyggere skal utstyres med mentometerknapper, og det er gjennom bruken av disse avgjørelser vedrørende paraplyens oppslåtthet skal tas. Er det regnvær, slås ikke paraplyen opp før et visst antall stemmer på dette er registrert via doktorens eget høyteknologiske system. Oppholdsvær registreres av fintfølende sensorer i paraplyduken, og paraplyen vil dermed automatisk slås sammen, slik at bergenserne ikke vil bli snytt for godvær.
OVERINGENIEUR. Dr. Dünster vil Bergen alt godt – men ikke vått!
ØMERKE ILJ T M
24
59
1 Trykksak
9