Studvest 2005 21 by Studvest

SAIH svarar på kritikk SIDE 19

Framtidshåpa

YTRING

Diskutér tusenårsmåla

KRONIKK

DEBATT

ONSDAG 21. SEPTEMBER 2005 - NR. 21 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO

Frøy Gudbrandsen

VEKE 38

Skjønnskvotering Lars Kvamme

SIDE 18

SIDE 3

OMTALAR

STUDVEST

60 år

BORDHOCKEY S. 8

• Oldboy: Bakoversveis • Folk & Røvere: Tynt • Hei til EU: Infotainment SIDE 22

Tek ikkje juksarane Med jukseprogrammet Ephorus frå Nederland skulle Universitetet i Bergen avsløre juksarane. Ein test eitt år etter at programmet vart teke i bruk, viser at programmet framleis ikkje SIDE 5 kjenner att tidlegare leverte oppgåver.

13 prosent av oss har barn Aldri før har fleire studentar fått forsørgarstipend frå Lånekassa. – Eg anbefaler gjerne andre å få barn under studiane, seier Håkon Nilsen (24). SIDE 4

Foto: MARTE VIKE ARNESEN / marte@studvest.no

150.000 kr. på ein kveld

Eigne bøker på pensum Opptil 4 av 10 bøker på pensum er skrivne av forelesarar som også underviser i faget. – Lærestadane vil ha sin eigen profil, seier medievitskapprofessor Helge Østbye (bildet). SIDE 6 Han er ein av dei som har skrive bøker til eige fag.

Lydligaen

Helgas Internaftenen på NHH samla inn pengar til NHH Aidskulen i Eritrea. Studentane opna lommebøkene på vidt gap, og målet på 1,2 millionar vart nådd med glans. SIDE 14-15

Har du undra kven som bestemmer kva musikk du får høyre når du går på byen? Desse MIDTEN sju held Bergens musikkliv i si hule hand.

APARTE

21. september 2005

FRISTENDE BAGUETTER. Studenten Stine Laukvik (25) står opp grytidlig for å lage frokost til de som ikke gidder å lage den selv. Etterpå skal hun på forelesning.

STUDVEST

Frokosten er servert Hver mandag står student Stine Laukvik (25) opp klokka seks for å ha frokosten klar når du våkner. Tekst: GURO BERNTSEN HAUG guro@studvest.no Foto: MATHIAS WIDGREN mathias@studvest.no

genfjes med et smil. METT PÅ JUS

REDAKSJONEN

NYBAKT. På Godt Brød baker de hele natta slik at de økologiske brødene er ferdig når vanlige folk våkner.

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

– Jeg har et håp om å bli A-menneske, sier Stine. Ute er det mørkt og stille i gatene. Inne lukter det nybakt brød. Ved siden av bachelorstudiene i estetiske fag jobber Stine på Godt Brød sammen med 12-13 andre studenter. – Jeg liker å stå opp og vite at jeg gjør noe nyttig før alle andre våkner og ser at det er mandag. Jeg hadde ikke kommet meg opp for å studere, så da er det like greit å jobbe. Det tar ikke lang tid før den første kunden kommer når Stine åpner dørene klokka sju. Hun møter trøtte mor-

ANSVARLEG REDAKTØR: Øyvind Lefdal Eidsvik Telefon: 48 18 26 56 NYHENDEREDAKTØR: Heidi Torkildson Ryste Telefon: 41 90 99 49 KULTURREDAKTØR: Walter N. Wehus Telefon: 95 02 58 87 FOTOREDAKTØR: Marte Vike Arnesen Telefon: 48 15 63 14

NYHENDEJOURNALISTAR: Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Signe Vinje Kari Wicklund Messel Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Sindre Øye Helgheim Ingrid Handeland Erlend Aasen Gloppestad Arild Færaas

– Vil du ha ost? spør hun mens hun smører på baguetten. Stine spiser ikke frokost hjemme, men prøver å lure til seg fem minutter mellom kundene. Ofte er det for hektisk. – Jeg får jo aldri tid og drikker meg heller mett på jus. PESTOAGENDA

Ute lysner det, og gatene fylles av travle mennesker. Køen foran disken vokser. – Jeg har en slags pestoagenda. Jeg prøver å prakke på folk pesto.

Guro Berntsen Haug Ingrid Dahlen Rogstad Vidar Slettehaug Tora Benestad Heidi Ravnestad KULTURJOURNALISTAR: Eirin Eikefjord Frode Andersen Geir Kristiansen Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit Stina Steingildra

Olivenolje, basilikum, parmesan og pinjekjerner. Det bare må bli bra! Disken full av pålegg og grønnsaker er derimot ikke like fristende når man har jobba der en stund. – Det er en merkelig vane, men det blir ofte solsikkerundstykke med brunost, forteller Stine. – Grønnsaker på brunost er veldig godt. For tida prøver de å lokke til seg flere kaffedrikkere, og Stine har akkurat vært på kurs. – Det går ekstremt tregt, men kaffen blir mye bedre, sier Stine over skuldra mens hun lager en kaffe latte. Stine stortrives på jobben. – Her er et ungt miljø, mange folk

Kristine Gabrielsen Anders Johansen Anette Basso Rolf Frøyland Marie Hellerud Hans Martin Johannessen Toril Johannessen Silje Martinsen FOTOGRAFAR: Jon Are Rakvåg Mathias Widgren Julie Evensen

og veldig trivelig. FORELESNING ETTER JOBB

Hun tror miljøet er grunnen til at mange studenter jobber der år ut og år inn. Studentene er også en del av kundegruppa. – All slags folk kommer og spiser her, men rundt den 15. hver måned opplever vi et oppsving i antall studenter. Stine hadde ikke hatt råd til å være student uten å jobbe ved siden av. Hun påstår at jobben ikke går utover studiene. I dag er hun ferdig på jobb klokka to. – Etterpå skal jeg på forelesning. S

Finn Arne Melhus Gunnar Sørås Aslak Normann Ann Kristine Stølan

ILLUSTRATØRAR: Monika Tronstad Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord

VEVS-ANSVARLEG:

GRAFISK UTFORMING: Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget Torill Henningsen Alf Wold

ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 Caroline Gannefors Tlf. 934 96 714 annonse@studvest.no

TRYKK:

Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no

Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

21. september 2005

Byrådsfiendane •• Neste års budsjett for Bergens befolkning er som vanleg nedslåande for studentar. Nok ein gong er dei nær 30.000 av oss gløymd av politikarane i Bergen. Det er nedslåande for ei gruppe like stor som heile Fyllingsdalen til saman. Sett bort frå at bussbillettane ikkje blir dyrare, er det ingen gladmeldingar for studentar i budsjettforslaget. Derimot burde kommunen gitt løyvingar til både kultur og bustad for studentar. Studentane er det fremste lokomotivet for kulturbyen Bergen.

•• Før valet i 2003 var studentbustadar ei heit potet i den bergenske valkampen. Alle partia kom på bana med ulike løysingar, med varierande grad av realisme. Høgre, til dømes, freista med tomt til studentbustadar langs Storelungeren. No er det tydelegvis heilt uviktig for partiet, og dermed kommunen. Valløfter er som troll flest, dei sprekk i sola. Illustrasjon: ÅSHILD KANSTAD JOHNSEN

•• Verst er det likevel når oppvekstbyråd Hans Carl Tveit (V) nok ein gong påstår at studentane blir tilgodesett gjennom pengar til Utdanning i Bergen. Diverre tar Tveit feil. Utdanning i Bergen sine pengar går hovudsakleg til å rekruttere nye studentar til Bergen. Ein viktig jobb, for all del, men den har fint lite å gjere med noverande studentars velferd. At ikkje oppvekstbyråden veit dette, er skammeleg.

•• Kor lenge vil Tveit, Henning Warloe og Monica Meland ignorere ei så stor gruppe? Diverre kan dei gjere det fram til neste valkamp. Då bør ikkje ei einaste studentstemme gå til eit studentfiendtlege byråd.

Hvorfor forlater kvinnene universitetet?

Klar siger •• Clear Channel får ikkje vandalisere Bergen sentrum. I alle fall ikkje heilt endå, etter at bystyret i Bergen med ei stemmes overvekt har utsett vedtaket til juletider. Forhåpentlegvis er det eit teikn på at Arbeidarpartiet har kome på betre tankar, og vil tenke seg nøye om. Alt anna er eit nederlag for kulturaktiviteten i byen, som får endå færre plassar til å formidle konsertar.

•• Vi oppfordrar Hulen, Kvarteret og andre studentorganisasjonar vil bruke breisida for å sikre at Bergen forblir ein by med plass til reklame for kulturelle evenement - heller enn truser frå Hennes og Mauritz.

450.000 kroner! •• For få år sidan var det stor strid om NHH Aid blant studentane på Handelshøyskolen, med stor motvilje til å bruke studentforeininga sine pengar til ein skule i Eritrea. No er stemninga snudd til noko positivt - og Studvest vil berømme studentane for å ha samla inn over 450.000 kroner på ei veke. Få andre studentorganisasjonar ville klart det.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Vitenskapskvinnen Lars Kvamme Nyhetsjournalist lars@studvest.no

KOMMENTAR «So long as the moon and sun endureth Cambridge should remain a society for men» heter det i en publikasjon fra det berømte britiske universitetet fra 1917. Mye tyder på at det ikke har skjedd så mye siden den gang. For to uker siden skrev Studvest om den lave kvinneandelen blant vitenskaplige ansatte ved Universitetet i Bergen. Rektor Sigmund Grønmo var raskt på pletten og ønsket mer frihet til å øremerke stillinger og bruke kjønnskvotering. Det hersker ingen tvil om at universitetet trenger flere kvinner i vitenskaplige stillinger. En mer representativ kjønnsfordeling vil hjelpe på arbeidsmiljø, forskningskvalitet og bedre studenters inntrykk av institusjonen. Det kan imidlertid være at tradisjonelle virkemidler, som Grønmo peker på, ikke er veien å gå for å nå dette målet. I Norge har andelen kvinnelige

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN Dei tilsette i samskipnaden har gått inn for prisstiging på Samskipnaden sine tenester. Studentane førebur aksjonar for innbetaling av gamal husleige. På denne bakgrunn har personalforeininga i Samskipnaden teke initiativ til møte og diskusjon mellom studentar og tilsette. Formålet var at dei gjerne ville gjere greie for sine premisser, og dei ville gjerne seie si meining om aksjonar frå studentane si side. Interessa for å «snakke ut» med dei tilsette varierte nokså ster-

studenter økt på alle nivå i høyere utdanning de siste 20 årene. Også andelen kvinnelige doktorgradstudenter, den tradisjonelle rekrutteringsposten til akademia, har økt. Der stopper det. Det kan virke som om kvinner møter et spøkelse underveis i doktorgraden og forlater universitetet. Det er dette spøkelset universitetet

Man bør snarest avlive myter som at det er så vanskelig å kombinere familie og vitenskap. må til livs hvis det skal klare å oppnå målet sitt. Spøkelset er den mannsdominerte akademiske kulturen som rår, både i nasjonale og internasjonale vitenskapelige miljøer. Verken mer eller mindre. Den eneste måten å virkelig gjøre noe med kvinneandelen i vitenskapsstillinger er å erkjenne dette og jobbe med å endre det. Ved å kvotere inn kvinner eller øremerke stillinger oversees roten til problemet. Den er nemlig at kvinner ikke i like stor grad som menn søker til akademiske miljø. Her biter man seg selv i halen, for grunnen til dette er nok

delvis den at de som er professorer i dag i all hovedsak er menn over 55. De som studerer i dag er i all hovedsak kvinner under 25. Det er ikke vanskelig å forestille seg at disse to gruppene ikke tiltrekkes av hverandre. Hva skal man da gjøre? Det er to helt konkrete ting man bør gjøre. For det første må UiB få de vitenskapelige miljøene til å lage konkrete planer for å få inn flere kvinner. Ikke bare som fyll for styrer og utvalg, men på alle nivå. Deretter må kvinnelige studenter bli forespeilet akademia som et sted man kan lykkes, også som kvinne. Man bør snarest avlive myter som at det er så vanskelig å kombinere familie og vitenskap, for så å oppfordre dem til å tørre å søke på forskningsmidler og stillinger. I dag kan det se ut som terskelen for å gjøre dette er mye lavere for deres mannlige medstudenter. Vi trenger ikke flere utredninger og utvalg, men en synlig universitetsledelse som går aktivt inn for å øke kvinneandelen, ikke med kvotering, men ved å gå til kjernen av problemet: mennene på instituttene. Til slutt trenger vi flinke kvinnelige studenter som tør å tro på seg selv. Menn med selvtillitt har vi nok av. S

STUDVEST FOR 15 ÅR SIDEN kt. 60-70 oppmøtte på Alrek var tilfredsstillande. På Hatleberg møtte 70-80 opp. Heller ikkje det så verst. 50-60 av 1.300 på Fantoft gav representantar for personalforeininga karakteren «mindre bra».

Bergen kommune presser svake grupper hardt. Enslige studentforeldre raser etter at kommunen vil tvinge dem til å søke stønad fra folketrygden for å innkreve den som barnehagebetaling.

(Fra artikkelen «Utluftingsmøter mellom tilsette og studentar på hybelhusa. Varierande interesse blant studentane, men «grasrota» mangla også blant dei tilsette, Studvest nr. 4, 1975)

– Klart lovstridig, er svaret for Sosialdepartementet. – Kan ikke huske om det ble vurdert juridisk, sier Kåre Rommetveit.

Enslige studenter med forsørgeransvar føler seg diskriminert på det groveste, og mener deres spesielle behov blir ignorert av kommunen. Kommunen saboterer intensjonene bak den statlige støtten, og den benytter seg av juridiske gråsoner. (Fra artikkelen «Skittent spill fra kommunen», Studvest nr. 2, 1990)

NYHENDE

21. september 2005

STUDVEST

NORGESDIALEKT. – Barna som vokser opp i studentbyen Nattland har foreldre fra hele landet og har utviklet en egen Norges-dialekt, sier Håkon Nilsen, pappa til Casper.

Mellom bøker og bleier – Det sosiale livet har gått i dass, sier Håkon Nilsen (24). Likevel har han aldri angret på at han ble pappa til Casper (3) før han var ferdig med studiene. Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD og TORA BENESTAD ingridr@studvest.no og tora@studvest.no Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no

Håkon Nilsen fra Haugesund har 70 prosent av forsørgeransvaret for sønnen. Samtidig tar han andreåret av sin mastergrad i petroleumsteknologi. FLEKSIBELT STUDENTLIV

– Se for deg en 35-åring som leker tøff-tøff nede på gulvet med ungen sin. Unge foreldre er nok mer dyna-

miske, sier Håkon Nilsen. I sommer gikk psykologiprofessor Ståle Einarsen ved Universitetet i Bergen ut i flere aviser og oppfordret unge til å få barn under studiene. Han pekte blant annet på at studentlivet lettere lar seg kombinere med barn enn det jobb gjør. Håkon Nilsen er delvis enig i Einarsens uttalelser: – Når du jobber får du det lettere med hensyn til rutiner og økonomi. Studentlivet er mer fleksibelt, men på en annen side tar studiene aldri slutt. Du må lese hele tiden og kan ikke bare ta deg fri på ettermiddagene og i helgene, sier den unge faren. Nilsen kan ikke si hva han synes er best med å ha barn.

– Ja, si det. Alt. Etter å ha fått barn kan man ikke se for seg verden uten. AVKALL PÅ MYE

Likevel må han medgi at han har gitt avkall på en god del ved å bli far i såpass ung alder. Det blir mindre tid til det meste. – Du må utsette alt sosialt liv til etter klokken syv og tilbringe mest tid hjemme. Og vil du gå ut må du skaffe barnevakt først, sier Nilsen. Likevel har han ingen betenkeligheter med å anbefale andre unge studenter å bli foreldre. ETT ÅR PÅ VENTELISTE

Studvest møter Håkon Nilsen og

Casper hjemme i studentboligen på Nattland. Fargerike scener fra «Finding Nemo» ruller over tv'en. Casper krøller seg sammen i pappas fang. Han er litt trøtt. Han kom nemlig tilbake fra Haugesund i dag, der bor mamma. – Forholdet mellom meg og moren til Casper er flott selv om vi ikke er sammen. Hun kom ikke inn på det studiet hun ønsket i Bergen. Derfor bor hun fortsatt i Haugesund, sier Nilsen. Tilbudet til studenter med barn i Haugesund er elendig, ifølge Nilsen. Om tilbudet i Bergen derimot, har han nesten bare lovord. Far og sønn har nylig flyttet inn på Nattland, etter å ha stått på venteliste i ett år.

DYRT MED BLEIER

– Herfra vil jeg ikke flytte. Det er billig å bo her og alt vi trenger finnes rett i nærheten. I tillegg har alle som bor her barn. Når det gjelder det økonomiske synes ikke Håkon Nilsen at det å ha barn er så ille. – Det blir litt ekstra utgifter til mat og klær. Og bleier er jo fantastisk dyrt. Barnehagetilbudet til SiB er forresten veldig billig og bra. Få med det. SiB får mye piss, og det fortjener de kanskje ofte også. Men når det gjelder barnehage så gjør de en glimrende jobb. S

13 prosent av studentene har barn Flere studenter enn noen gang mottar forsørgerstipend fra Lånekassen. Får du barn under studiene kan alt lånet ditt bli omgjort til stipend i ett år. I skoleåret 2004/2005 mottok 36.251 studenter med foreldreansvar støtte fra Lånekassen. Over 13 prosent av 4

dagens studenter kombinerer studiene med foreldrerollen. Får du barn mens du studerer har du krav på fødselsstipend. Det innebærer at all støtte du mottar i form av lån blir omgjort til stipend i inntil 42 uker; tre uker før og 39 uker etter fødselen. Lånekassen tilbyr også forsørgerstipend til studenter som har

barn under 15 år. Dette kommer i tillegg til vanlig lån og stipend og utgjør opptil 1290 kroner i måneden. Forsørgertillegget blir behovsprøvd mot bruttoinntekten til ektefelle/samboer. Tjener han eller hun over 20.570 kroner i måneden, blir støtten redusert eller faller bort. Hvis både mor og far er i utdanning, kan begge få forsørgerstipend.

Det krever imidlertid at man har minst 40 prosent samvær med barnet. Lånekassen har tilbudt studenter fødselsstipend siden 1985. Forsørgerstipendet har røtter helt tilbake til 1960-tallet. I dag benytter flere studenter med barn seg av Lånekassens særskilte støtteordninger enn noen gang tidligere. S

Passer det best å få barn under eller etter studiene? Send din mening til: 1933@studvest.no, eller på sms: Kodeord Studvest til 1933.

STUDVEST

NYHENDE

21. september 2005

Fritt fram for juks I fjor tok Universitet i Bergen i bruk dataprogrammet Ephorus i kampen mot juksarar. Men framleis fangar ikkje programmet opp tidlegare leverte oppgåver. Tekst: YNGVE GAREN SVARDAL yngve@studvest.no

For eitt år sidan testa Studvest Ephorus, programmet som sjekkar om studentane på ex.phil juksar. Den gong fungerte programmet langt i frå prikkfritt. I år har Studvest testa programmet på nytt, denne gongen med åtte tekstar. To av dei var tidlegare innleverte ex.phil-oppgåver frå 2003, medan resten av tekstane var henta frå vg.no, bt.no, caplex.no og filosofi.no. Programmet reagerte på fire av tekstane. I den eine ex.phil-oppgåva reagerte programmet på eit sitat som var brukt av tre andre studentar i databasen. Den andre oppgåva gjekk rett gjennom juksetesten.

I fjor var forklaringa frå filosofisk institutt at nokre av oppgåvene var for nye og at tidlegare års ex.phil-oppgåver endå ikkje var lagd inn i systemet. No er for grovmaska filtrering grunnen til at Ephorus ikkje finn opplagt plagiat. – I tillegg kan det hende at serveren som husa nokre av testoppgåvene var nede. Det har innverknad på testen, seier universitetslektor Rune Falch ved Filosofisk institutt, som står for testinga. Sjølv om Ephorus ikkje oppdaga særleg plagiat i dei innsendte tekstane, er Falch godt nøgd med programmet og dei som har utvikla det. – Me skal ha ei full evaluering av programmet når prøvetida er over, men slik det er no vert programmet stadig utvikla i samarbeid med oss. Den nye versjonen som kjem i oktober tek også fotnotar, fortel Falch. EIN TATT AV EPHORUS

Programmet har vore i bruk i to semester og nærare 4.000 oppgåver er testa. Hittil er det funne avskrift i ei oppgåve. – Det viser at juks førekjem. Det er ein grunn til at me har systemet, seier Falch. I fjord vart til saman ni sakar handsama av Den sentrale klagenemnda ved UiB. Fem av dei

Arkivfoto: RUNE ELLERTSEN

NO OGSÅ FOTNOTAR

USIKKERT. Det nederlandske dataprogrammet Euphorus fin enno ikkje juksemakarane, trass i at programmet vart innført i 2004. Joep Choppins frå Euphorus demonstrerer bruken. enda med disiplinærtiltak. – Alle sakene gjekk hovudsakleg på plagiering og manglande kjeldebruk frå både internett og trykt litteratur, seier Per Gunnar Hillesøy i klagenemnda. Fem juksesaker blant Universitetet sine 17.000 studentar høyres ikkje særleg mykje ut, men før kvalitetsreforma vart innført hausten 2003 hadde det ikkje vore registrert juks på fire år. – Med kvalitetsreforma auka talet på innleveringar, og det er nok årsaka til at det er meir juks no, seier Hillesøy. – KLÅRE FRAMSTEG

Hillesøy har sjølv avgrensa erfaring med verkty som Ephorus, men er i utgangspunktet svært

positiv til slike tiltak. – Datamaskina gjev ikkje alle svar, men det er eit verkty som treff betre og er raskare enn ein sensor som les alle oppgåvene. Ephorus og andre program er klåre framsteg. S

Gode råd før innleveringa Rune Falch ved Filosofisk institutt har gode råd til usikre ex.phil-studentar før innlevering: • Hald sitatbruken på eit minimum. • Sørg for å vise at du skjønar eventuelle sitat, til dømes ved å kommentere det i eigen tekst. • Bruk relevant materiale, og bruk det korrekt.

Rekordmange juksar på BI Mellom 15 og 20 vart teke i juks på BI i fjor. På Høgskolen i Bergen tok dei tre. Akkurat som Universitetet i Bergen, har også BI vald å ta i bruk dataverkty for å avsløre juks blant studentane. Safe Assignment er namnet på programmet som skal avsløre juksarar, og BI er, i følgje studiedirektør Kristin Dahl særs godt nøgd. På landsbasis vart det tatt ein stad mellom 15 og 20 juksarar, noko som er meir enn vanleg. Talet for Bergen vil ho ikkje oppgje. – Eg har ikkje lyst til å spesifisere talet for Bergen. Enkelte plassar er så små og gjennomsiktige, og difor likar me å halde tala på eit overordna nivå.

– MEIR MERKSAME

– Kor mange oppgåver vert testa årleg? – Det vil eg ikkje oppgje. Det treng ikkje studentane å vite, for det skal vere litt avskrekkande, seier Dahl. Ho fortel likevel at det ikkje berre er dei elektronisk innleverde oppgåvene som vert testa. Dei kan og scanne inn handskrevne sider og køyre dei gjennom testen i ettertid. Høgskolen i Bergen (HiB) hadde i 2004 tre juksesaker. Men den eine vart avvist av klagenemnda, som meinte at tilfellet ikkje var juks. – Til no i 2005 har me alt hatt like mange klagesaker som i 2004, og eg trur at talet vil auke framover. Me er meir merksame på juks, særleg på grunn av dei nye eksamensformene, fortel

utdanningsdirektør ved HiB, Kari Lorentz. NHH VURDERER EPHORUS

Norges Handelshøyskole opplyser at dei har ei til to juksesaker kvart semester, ein liten oppgang frå tida før kvalitetsreforma. Den gong låg talet på null til ei juksesak i semesteret. Kjersti Danilov ved NHH sin studieadministrasjon seier at dei, i motsetning til HiB, vurderer å ta i bruk datamaskiner i kampen mot juksarar. – For tida vurderer vi slike verkty. Avgjerda vil truleg bli tatt no i haust, seier ho. S

HOLBERGPRISEN TIL JÜRGEN HABERMAS Styret for Ludvig Holbergs minnefond har vedtatt å tildele Holbergs internasjonale minnepris for fremragende vitenskapelig arbeid innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi 2005 til professor Jürgen Habermas. Prisen har en verdi på 4,5 millioner norske kroner, og blir delt ut i Bergen 30. november.

NHH PÅ EUROPATOPPEN Det er Financial Times (FT) som har rangert de 25 beste mastergradsprogrammene i Europa. Undersøkelsen vektlegger grad av internasjonal orientering, karrieremuligheter, forskning og mangfold. Avisen rangerer CEMS-masteren (Master of International Management), som NHH tilbyr sammen med flere ledendee europeiske handelshøyskoler som den tredje beste i Europa. NHHs egen master, siviløkonomutdanningen, kommer på 19. plass. I følge Financial Times kandidatundersøkelse er NHH best i Europa på samfunnsøkonomi og nummer fire i Europa på finans. - Vi har deltatt i rankingen fordi vi ønsker å måle oss mot de beste utdanningene i Europa. Ut fra dette perspektivet er vi meget godt fornøyd med resultatene, sier Christensen. Det er første gang NHH er med i en Financial Times-ranking og NHH er eneste norske institusjon som deltar.

SUKSESS FOR BERGENSTUDENTEN.NO Tilbudet bergenstudenten.no har hatt over 800 henvendelser i sommer, noe som er en økning på over 40 prosent fra i fjor. I tillegg har nettsiden hatt over 10.000 treff. Bergenstudenten.no er et samarbeidsprosjekt mellom studentorganene ved lærestedene i Bergen og går blant annet på visning for studenter og svarer på boligspørsmål.

NYHENDE

21. september 2005

STUDVEST

Forelesarane skriv nesten halve pensum I nokre fag er så mye som 4 av 10 pensumbøker skrivne av tilsette på det same fakultetet.

Studvest har sjekka pensumlistene i nokre fag på Universitet, Høgskolen og Norges Handelshøyskole. Der kjem det fram at det slett ikkje er uvanleg at forelesarar bruker eigne bøker i undervisinga.

det er noko snusk, og eg har tenkt på problemstillinga. Men eg ser det ikkje som et problem, og det kan og vera positivt at forelesarane har skrive bøkene, slik at dei lettare kan svara på spørsmål og oppklara ting, seier Sondre Graasvoll frå fagutvalet i info- og medievitskap. Fagpolitisk leiar for kjernestyret ved NHH, Silje Garberg Gangås, er heller ikkje negativ og seier ho ikkje har tenkt på det som eit problem at forelesarane brukar sine eigne bøker som pensum.

BRUKAST I UTLANDET

TENER LITE

Viss me tek bort eit fag som nesten utelukkande består av engelsk litteratur, er 100-emna på medievitskap blant dei faga som har flest pensumbøker skrivne av eigne folk. Nesten 4 av 10 bøker. Helge Østbye, som både er forelesar og har skrive pensumbøker i medievitskap, meiner hovudgrunnen er at det var i Bergen at medievitskap fyrst vart oppretta som studium. – Mykje av litteraturen til faget er skrive her på Universitetet. Då me byrja med faget, var litteraturen på engelsk, og me fann fort ut at me trengte norsk litteratur for å dekka nokre hol. Dessutan er mange av bøkene me har skrive brukt både i Norge og utlandet, så det må vera eit kvalitetsstempel, seier Østbye.

– Men for eit par år sidan var det ein episode då ein forelesar hadde sett opp ei bok som rett og slett var for dårleg. Då blei boka fjerna, seier Gangås. Forleggjar Arnstein Bjørke i Fagbokforlaget seier at han tviler på at mange skriv bøker for pengane si skuld. – Vanlegvis får fagbokforfattarar 13-15 prosent av utsalsprisen. Og det er sjeldan opplaget blir så stort at det blir noko særleg til timebetaling, seier han.

Tekst: ARILD FÆRAAS arild@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

KAN OPPKLARE

Studentar Studvest har snakka med er ikkje redde for at forelesarane set opp sine eigne bøker for å rika seg sjølv. – Det går an å spekulera i at

Fire om pensumbøker Har du pensumbøker som er skrivne av forelesarane dine? Kva synest du om det?

Andel pensumlitteratur skriven av førelesar Universitet i Bergen: • Medievitskap - 100-emne (utanom MEV 106): 15 av 40 einingar = 37,5 prosent. (Inkludert MEV 106, som nesten berre inneheld små tekstar av utanlandske forfattarar er prosenttalet 26,8) • Matte - haustfag første semester: 2 av 5 einingar = 40 prosent Høgskolen i Bergen: • Allmennlærarutdanning - obligatoriske fag, 7 av 30 einingar = 23,3 prosent. (Berre på 6 av 9 fag var pensumlista klar.) Norges Handelshøyskole: • Siviløkonom - NHH - haustfag 1.kull: 7 av 21 einingar = 33,3 prosent. Universitet i Oslo: • Medievitskap - elementære emne: 14 av 47 einingar = 29,8 prosent. Prosenttalet er kor mange bøker, kompendium, eller artiklar som er skrive av tilsette på same institutt.

INGEN REGLAR

Også fag som finst over heile Norge, som matte og lærarutdanning, har høg del av pensumlitteratur som er laga lokalt. På haustfaga i matte første semester har mattestudentanes eigne lærarar laga 40 prosent av pensum, mens for alle obligatoriske fag på allmennlærarutdanninga ligg talet på litt over 23 prosent. Medievitskapprofessor Helge Østbye forklarar korleis han ser det:

EINAR HYLDMO (22), sosionom HiB

Nokre bøker, men ikkje betydeleg. Eg har delte erfaringar med det. Eg har hatt nokre som er bra, mens andre forelesarar sine bøker har vore ubrukelege.

LESE- OG SKRIVELYST. Helge Østbye er professor i medievitskap, og er ein av dei som både føreles og har skrive pensumbok. – Lærestadane vil ha sin eigen profil. Dessutan, om ein lærar vil ha eit opplegg som det ikkje finst litteratur til, skriv han kanskje ei bok sjølv.

KRISTIN RANESTAD (25), master i LatinAmerika-studiar UiB

Eg har nettopp byrja og eg har ikkje heilt oversikten. Men viss forelesarane har eigne bøker synest eg det er kult at dei kan mykje av stoffet. Det kan likevel bli litt subjektivt, når dei har den same vinklinga som boka.

Utdanning- og forskingsdepartementet har ingen reglar for kor mykje pensum som kan vera produsert på dei respektive lærestadane. – Det er opp til institusjonane

CAMILLA JACOBSEN (23), arkeologi, UiB

Det er ein del bøker og artiklar, men det er greitt. Da blir det meir samsvar mellom bøker og undervising.

og fagmiljøa sjølv å avgjera det, opplyser informasjonskonsulent i Utdannings- og forskingsdepartementet, Åse Solberg. S

ESPEN BERNHARD KJÆRGÅRD (24), samfunnsøkonomi, UiB

Har ei bok no, og har hatt ei tidlegare. Eg kan forstå at folk blir irriterte på det, men eg bryr meg ikkje om det no.

STUDVEST

NYHENDE

21. september 2005

INGEN STUDENTGAVER. Mandag la finansbyråd i Bergen Henning Warloe (H) fram et kommunebudsjett der byens studenter ikke er nevnt. – Men studentene er viktige for byen, understreket byråden.

linga nå og framover blir studentene nevnt. – Når en fremhever hvor sterke kulturen og kunnskapsmiljøene i Bergen er, må en se på årsaken til at det er sånn. Det er ikke en selvfølge at det kommer så mange studenter hit hvert år, mener Melhuus. IKKE SIB-TOMTER

Studentfritt bergensbudsjett Tomter til nye studenboliger er fortsatt i det blå, og ellers står det lite om studenter i kommunebudsjettet og økonomiplanen som byrådet la fram mandag. Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no

Glad for bane og buss Sigrid Melhuus mener satsinga på Bybanen og fortsatt fryste billettpriser på bussene er gladnyheter for studentene i kommunebudsjettet for 2006. – Det er veldig positivt at de virkelig snakker om Bybanen. Den vil jo gå forbi Fantoft, og det er faktisk mange som fortsatt vil bo der, sier NSU-lederen. Hun tror Bybanen sammen med rimelige kollektivpriser vil minske presset på boligmarkedet i sentrum. – Det bor studenter både i Sandviken, på Fantoft og i Fyllingsdalen. Sånn sett hjelper byrådet seg sjøl med å minske problemene så lenge de ikke har hostet opp boligtomter i sentrum, sier Melhuus. Hun legger til at billettene imidlertid kunne vært enda billigere, og at aldersgrensa på studentrabatt bør fjernes. S

– Det er mulig jeg var veldig optimistisk, men jeg hadde faktisk håpet at de skulle ha mer fokus på studenter. Når jeg er i møter med kommunen snakker de stadig om hvor viktige vi er, sier Sigrid Melhuus, leder for Norsk Studentunion (NSU) Bergen. Mandag la byrådet i Bergen fram forslag til kommunebudsjett for 2006 og økonomiplan for 2006-2009.

Verken i selve budsjettet eller de tilhørende beskrivelsene av utvik-

I 2003 vedtok Bergen bystyre at byrådet skulle arbeide med å skaffe rimelige boliger til studenter og andre prioriterte grupper. Dette innebar at Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) skulle få overta tomter for ei krone stykket for å bygge studentboliger. Foreløpig har ikke kommunen skaffet ei eneste tomt, og heller ikke i årets budsjett var det satt av midler til dette. – Vi må nok innse at det var vanskeligere enn vi hadde forutsett. Vi hadde lyst til å gjøre et godt stykke arbeid, så vi er ikke fornøyd, sier Filip Rygg. Han er rådgiver for byutviklingsbyråd Lisbeth Iversen (KrF). – Men vedtaket fra 2003 står fortsatt? – Det gjør det forsåvidt, men de fleste partiene har vist forståelse for at

Det er ikke en selvfølge at det kommer så mange studenter til Bergen hvert år.

det ikke har gått så raskt, sier Rygg. Han opplyser at byrådet skal møte de aktuelle aktørene seinere i høst for å komme fram til en «femårsvisjon» for studentboliger. – IKKE SPESIELL GRUPPE

Rygg mener ei-krones tomter til SiB hjelper lite, ettersom staten uansett også gir støtte til tomta når den bevilger penger til boligbygging. Dermed blir det bare staten som sparer penger. – Det resonnementet er for så vidt greit nok, men nå blir det sånn at både staten, kommunen og samskipnaden sitter og lover. Hvis SiB og kommunen hadde gått sammen til staten og tilbudt bygging på gratis tomter, tror jeg sjansen hadde vært større for at noe hadde skjedd, mener Sigrid Melhuus. Oppvekstbyråd Hans-Carl Tveit (V) påpeker at samarbeidsprosjektet Utdanning i Bergen får midler også fra årets budsjett, og sier at det også kan komme støtte til nye studentbarnehager. Ellers mener han det ikke er grunn til å nevne studentene spesielt. – En rekke av velferdsgodene som ligger i budsjettet er relevante for studenter, og studentene har de samme rettighetene til tjenester som andre. De nyter også godt av tilskuddene til kulturen, sier Tveit. S

Sigrid Melhuus, leder NSU Bergen

– Clear Channel er en studentsak Senterpartipolitiker og tidligere NSU Bergen-leder Geir Pollestad mener studentrådet bør diskutere Bergen kommunes avtale med reklamefirmaet Clear Channel. I møtet mandag vedtok bystyret i Bergen å utsette saken om den stortstilte avtalen, som innebærer å bytte reklameplass i byen mot bysykler, busskur og offentlige toaletter. Nå er saken sendt tilbake til Komite for miljø og byutvikling, hvor Pollestad sjøl sitter. Her kan de som vil møte og si sin mening før saken skal opp til bystyret igjen. Dermed har NSU en mulighet til å påvirke. – Det er en så viktig sak at NSU bør ha en mening. Vi bør diskutere på neste studentrådsmøte hva en sånn avtale vil ha å si i forhold til studentorganisasjonenes tilgang til det of-

fentlige rom, mener Pollestad. Pollestad sitter også i studentrådet, men håper at AU eller noen andre på eget initiativ tar opp saken der slik at han slipper å «sitte på begge sidene av bordet». For øvrig understreker han at det er viktig med en skikkelig diskusjon. – Hvis NSU skal komme med et utspill, må vi være trygge på at flere er med. Hvis Kvarteret og Hulen sier at de er for avtalen og godt kan tenke seg å sjøl kjøpe reklameplass av Clear Channel er det ingen vits, men det tviler jeg på at de mener, sier Pollestad. S

DOBBELTPOLITIKER. Mandag satt Geir Pollestad (Sp) som vararepresentant i bystyret og håpet på utsetting av Clear Channel-avtalen. Nå vil han han som studentrådsrepresentant ha NSU Bergen på banen i saken.

SPORT

STUDVEST

21. september 2005

Resultater og tabeller I helgen ble følgende kamper spilt: Basket 1. div. kvinner: BSI A - Hop/Bønes 62 - 53 2. div. kvinner: BSI B - Askøy 38 - 42 2. div. kvinner: BSI C - Bønes 40 - 38 2. div. menn: NHHI - Bønes A 86 - 91

1. div. kvinner Lag

T +/-

BSI A

Loddefjord

Brattholmen

0 20

Hop/Bønes

2 -12

Gimle B

1 -20

Frøya A

2. div. kvinner

KOLLEKTIV IDRETT. – Det begynte på kollektivet vårt for to år siden, sier Bjørn Hagerup. Nå er bordhockey en del av Bergensstudentenes Idrettslag.

Isdans på plastikk SPORT – Du trenger begge hendene i angrep. Slipp keeperen! Det er onsdag og bergensstudentes egen idrettsgruppe for bordhockey kjemper på plastis om heder og ære. Tekst: SINDRE ØYE HELGHEIM sindre@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

– Sport? tenker du kanskje. For bordhockeygruppen i Bergensstudentes Idrettslag (BSI) er det uansett blodig alvor og sport i konkurransens rette ånd når ukens Bergensliga skal utkjempes. SVERIGE VS FINLAND X 7

På rad og rekke står Stigas ishockey-

Studvest brings you the most important news in brief. By Sunniva Vik / sunniva@studvest.no

NEWS

Cheatbusters Last year, the University of Bergen started to use the computer programme Euphorus to fight cheaters, but the programme still fails to recognize previously submitted papers. Studvest tested Euphorus one year ago, and found that it was far from perfect. This year, Studvest 8

baner i plast teipet til bordet for å tåle påkjenningen av noen timers intensiv bordhockey. Syv ganger Sverige mot Finland skal avgjøres i kamper på fem minutter av de 15 oppmøtte, hvorav to er jenter som deltar for første gang. Bordhockeygruppen har eksistert i omtrent to år i Bergen, og ble en del av Bergensstudentenes Idrettslag (BSI) i april. – Det begynte på kollektivet vårt for to år siden, men siden den gang har vi blitt så mange at vi etter hvert måtte få egne lokaler, forteller en av gruppens pionerer, Bjørn Hagerup. – LETT Å BLI GOD

– Det er lurt å trekke forsvarerne tilbake når du er i angrep, da blir det vanskeligere å score på deg. Når han ikke er for opptatt med å

used eight texts to test the programme again, six were copied from web pages and two were previously submitted papers. Euphorus reacted to four of the texts, one of the previously submitted papers went straight through, and the other was stopped only because of a quotation used in three other papers. Even if Euphorus failed to recognize all instances of plagiarism in Studvest´s test, Rune Falch at the Department of Philosophy is satisfied with the programme and its developers. –We will evaluate the programme when the trial period is

utklasse en av nybegynnerne, kommer leder for bordhockey-gruppen, Arne Johannes Holmin også med noen nyttige tips. Etter en påfølgende suser som forsvinner over plastinnhengningen, forsyner han seg raskt fra arsenalet med reservepucker og putter et mål før motstanderen har fått kontroll over spakene igjen. – Det som er bra med bordhockey er at man blir raskt god. Selv om det er litt kjipt i begynnelsen blir man veldig god etter bare noen måneder, skyter Stian Høie Østrem trøstende inn fra sidelinjen. – Men du må ha en god rygg og hard hud for å unngå idrettsskader, forteller han mens han viser en sår tommel. Reglene for organisert bordhockey er de samme over hele verden, og

over, but presently the programme is constantly updated in cooperation with us, says Falch. Last year, the programme caught one cheater at UoB. Norwegian School of Management (BI) also uses a computer programme to catch cheaters, and they are satisfied with their system, which caught 15-20 cheaters lst year. Head of BI´s study department, Kristin Dahl, reveals that they also scan hand written pages and run them through the programme. S

er en blanding av ritualer og enkle instrukser.

Lag

T +/-

Hellen/Hop

0 41

Frøya B

0 14

Askøy

BSI C

Bønes

1 -2

BSI B

1 -4

Ulriken

1 -14

Ågotnes

1 -41

NHHI

Ulset

OGSÅ VM

For eksempel tas tiden ved å spille av et fem minutters langt lydspor, med en innlagt melodi ved halvtid som alle deltakerne vanligvis plystrer med på. Ellers består reglene stort sett av at man må å berøre pucken med minst to spillere før man kan score. Som alle særidretter med respekt for seg selv, har bordhockey også et eget verdensmesterskap med deltakere fra over 20 land. Sammen med stormaktene Finland og Sverige regnes Norge som en av de seks store bordhockeynasjonene i verden. – Vi tar imot alle som har lyst å begynne på treningene våre. Eller du kan melde deg på til Bergen Open 1. oktober, oppfordrer Østrem. S

Lecturers write almost half of your textbooks Studvest checked some curriculums from UiB, HiB and NHH, and found that many lecturers use their own books in their teaching. Professor of media studies Helge Østbye believes that the different schools want their own profile. Students we spoke with do not consider this a problem, and student Sondre Graasvoll even thinks it might be a positive thing. –The lecturers will probably answer our questions better if they have written the textbook themselves, he says. S

2. div. menn Lag

T +/- P

Frøya B

0 120

Landås

Gimle B

0 111

Bønes A

NHHI

Ytrebygda

2 147

Askøy A

Frisinn

Gimle D

Stavanger

TABELLFORKLARING: K: kamper, S: seier, T: tap, +/-: målforskjell, P: poeng.

Fundraising at NHH NHH students spent last week organizing different fundraising events, and rounded off the week with an auction that brought in NOK 150,000. Last year, NHH Aid set out to collect NOK 1,2 mill to build a school in Eritrea, and as the beer and the atmosphere made the NHH students increasingly generous, they reached their goal during last Friday´s auction. This particular night, the beer prices are raised, there is an entrance fee, and everything goes to the Eritrea fund. –This year, being the leader of NHH Aid has not been a job, but a privilege, says Morten Hofgaard Jørstad. S

STUDVEST

KULTUR

21. september 2005

SELVMORDSTEATER.

KULTUR

Immaturus' nye oppsetning handler om selvmord. Men på en litt oppløftende måte.

• Musikkmillitsen • NHH Aid nådde målet Side 12-13

Side 14-15

Side 14

«Med prioriteringer som den vi så forrige uke, er det tydelig at Studvests redaksjon ønsker å legge seg på et historisk lavmål.» (Debatt, side 19) DREPENDE. Martin Horntveth fra Jaga Jazzist står for en fjerdedel av Kills soniske lydvegg. Foto: Håkon Moswold.

Duket for kaos Når Kill inntar Kvarteret på torsdag er det med støtte fra Nasjonalmuséet. Bandet selv lover hypnoseeffekter og eksplosive tilstander.

En konsertopplevelse med Kill kan beskrives som rent kaos stykket opp i biter og servert med hagle. Og ikke nok med det: på torsdag blir dette kombinert med et lysshow som skal kunne gi publikum alt fra hypnose til epilepsianfall. – Jeg tror det blir en ganske unik konsertopplevelse, sier Are Mokkelbost fra Single Unit og ARM, mannen bak Kills elektroniske musikkelementer. I tillegg til Mokkelbost består Kill av kjente navn som Jaga Jazzist-trommis Martin Horntvedt, JR Ewing-gitarist Erlend Mokkelbost, og death metal-gitaristen Espen Hangård fra No Place to Hide. Med andre ord en ganske sammensatt gruppe musikere. KUN I SMÅ DOSER

INTENST. Bandet lover et visuelt show som grenser til det hypnotiske. Foto: Håkon Moswold.

– Dette er på mange måter en konstitusjon av fire sterke karakterer musikalsk. Vi gjør noe ganske annet i Kill enn våre opprinnnelige band, og folk som kjenner oss får noe ganske annet enn de forventer på konsertene våre. Det er ikke ofte en ellers kan se Martin Horntvedt skrike halsen av seg, sier Mokkelbost.

Musikalsk bryter Kill ned sjangergrensene mellom metall, rock og elektronika. Det handler om brutal elektronisk death-metal som helst skal serveres i små doser. Konserten varer ikke lenger enn tre kvarter, noe bandet mener holder siden det dreier seg om fysisk og støyende musikk laget for store PA-anlegg. Og i tillegg kommer det visuelle.

– Valget falt på Kill ettersom de hadde et et prosjekt som fungerer innen rock og kunst. I tillegg har medlemmene både erfaring med, og kontakter innen det kunstneriske miljøet, sier Rishaug og forteller at målet er å nå frem til et ungt musikkpublikum såvel som det etablerte kunstpublikumet. ONE TIME ONLY

PUBLIKUMSPLAGERI

– Denne konserten blir ganske annerledes enn ellers ettersom vi har utviklet et helt spesielt lysshow med støtte fra Nasjonalmuseet. Dette skal styres av Kyrre Karlsen. Han er en lysautist som liker å plage publikum. Han presser terskelen for hva de tåler og lyset han bruker har elementer av psykologiske effekter som brukes under hypnose, og som fort kan gi epeleptiske anfall, sier Mokkelbost. Aleksander Rishaug fra Rikskonsertene, arrangøren bak Kills turné, forteller at turneen er en slags fusjon av musikk og visuell kunst og at prosjektet ble initiert av Vidar Skeie og Anne Britt Strømnes fra Rikskonsertene.

– Dette blir nok den sjansen folk får til å oppleve oss. Vi har tenkt å fortsette, men vi har veldig mye å gjøre med våre opprinnelige band, sier Mokkelbost og forteller at de heller ikke har noen planer om å gi ut noen plater med det første. – Vi har følt at en plateutgivelse ikke kan matche den musikkopplevelsen Kill gir live. Men vi planlegger å ta filmopptak fra konsertene på denne turneen, og kanskje senere gi ut en liveDVD, sier Mokkelbost og presiserer at det kun blir aktuellt dersom de føler gjenlvelsen blir autentisk nok. Med andre ord: det er torsdag eller aldri! S Tekst: ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no

STUDVEST

KULTUR

21. september 2005

POPULÆRT. En liten bit av Bare Egil Hegerbergs skjegg er å finne over hele verden.

Bare litt gal Egil Hegerberg mener at debutplaten hans fra 1996 har preget Norge som nasjon. Neste år kommer han sannsynligvis ut med en ny. Vi sitter i Teglverket på Kvarteret. Om noen timer skal Bare Egil Band holde konsert. Rundt ham løper frivillige studenter. De er usedvanlig snille. – Alle mennesker er mine tjenere. Jeg oppnår automatisk respekt med noen få subtile virkemidler. Det handler om kroppspråk, noen triks jeg har lært på befalskolen, sier Bare Egil. Eller Egil Hegerberg som han heter når han er hjemme hos kona og de to barna. REN LIDELSE

Plutselig dukker det opp en kopp med kaffe over skulderen hans. Fra den samme hånden som tidligere tilberedte et digert koldtbord, bare til Egil. – Livet på reise er topp når man er på konsertstedet. Ellers er det forferdelig ensomt. Det er jo bare meg i dette bandet. Jeg depper over alt. På flyet og på hotellet. Heldigvis trøster det at all god kunst blir til gjennom lidelse, så dette blir det gode sanger av.

ende år. Det er viktig å ikke forhaste seg. The Beatles gav ut rundt tre album i året, men du så jo hvordan det gikk med dem, de ble oppløst. Elvis lagde to hundre album og døde til slutt. Jeg lever. Jeg gir ut ett album og reiser rundt og forteller at jeg skal gi ut ett til. Det er opp til hver enkelt å velge hva som er best. NORGES STØRSTE

Bare Egil Band sammenlikner seg med de aller største. Det har han god grunn til, hvertfall i følge ham selv. – Den forrige platen min har vært nasjonsbyggende. Nå står vi på terskelen til en ny epoke i Norgeshistorien, mitt nye album. Det er derfor jeg har samlet bandet igjen akkurat dette året. Norges hundreårsmarkering passer godt som oppvarming. Oppvarmingen har vært travel for ham, og forfriskende. – Jeg spilte nettopp for 120 000 mennesker i Frognerparken. Det var Norsk Hydro som arrangerte. Helt fantastisk! – Sammen med A-ha? – Vel, ja, når du sier det så var det vel kanskje A-ha som spilte der, og ikke meg. Jeg blander litt. Tror grunnen til at jeg ikke ble invitert til å spille i Frognerparken, var at den ikke har kapasitet.

BARE IKKE PRODUKTIV

Snart ti år er gått siden Egil debuterte med plata «Absolutt Ikke Bare Egil Band». Nå føler han det er på tide med en ny. Etter planen kommer den til neste år. – Jeg satser på å gi ut en plate hvert ti-

BARNE-TV

Selv om det kanskje ikke var Bare Egil som spilte i Frognerparken, så har han mye å gjøre. I tillegg til å bare være Egil, så er han bassist i det ganske seriøse bandet Thulsa Doom og det

mindre seriøse bandet Black Debbath. I tillegg er han å finne inne i TV-skjermen. På barne-TV. «Hønsemannen» er en del av NRKs nye barnesatsing og hadde premiere i helgen. – Det er en helteserie med meg, gitaristen og vokalisten i Black Debbath. Jeg spiller assistenten til skurken. Bård Tufte, Harald Eia og Atle Antonsen gjester også i noen episoder, så det er en ganske stjernespekket serie. MED SKJEGGET I POSTKASSEN

Egil har gjort mange rare ting. For eksempel har han flere ganger klippet av seg både hår og skjegg, for så å lime det på igjen. – Det starter gjerne som en impulshandling på konsert. Jeg klipper av meg alt håret, og etterpå får jeg panikk. Ved hjelp av skolelim, fester jeg det til hodebunnen igjen. Desverre holder det ikke lenge. Etter et par vask pleier det å flise seg opp. Når Egil ikke velger å lime skjegget på igjen, havner det som regel i posten. – Folk i alle aldre og av alle folkeslag betaler i dyre dommer for avklipp av skjegget mitt. Gjennom nettauksjoner spres det ut over hele kloden.

S Tekst: MARIUS HELGE LARSEN marius@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

Fra arkivet:

Ikke bare bare På høyden av sin kultsuksess i 1996 snakket Bare Egil med Studvest om vanskelighetene i hverdagen. – Er egentlig din nye plate «Absolutt Ikke» noe særlig bra? – Folk flest har nok plater. Unødvendig mange plater. Det kan være like greit å ikke kjøpe mitt siste album. Man blir lei av det uansett. Enkelte synes kanskje at platen virker ok til å begynne med, men etter bare kort tid går også de lei den. Tenk på alt det hyggelige en kunne kjøpe for pengene i stedet, porselen for eksempel. – Vet du hvordan det føles å stagnere som kreativ kunstner? – Ja, da pleier jeg å sette meg ned og deppe, så prøver jeg ekstra hardt å skrive en bra låt, men så får den som regel dårlig driv, og så blir jeg deppa av det også. Det er en ond sirkel, og man ender opp med dårligere og dårligere låter. Etterhvert degenereres man som menneske. I motsetning til inspirasjonskilder som Jannicke og Ole I´Dole er jeg en etterplaprer. – Men nå er du berømt, det er vel fint? – All fokuseringen har gått meg til hodet. Jeg er blitt høy på pæra og er kun opptatt av statussymboler som eksklusive klokker, kule biler og fancy venner. Den kuleste vennen jeg har er Sway. Etter at det ble slutt mellom han og Stella Getz er jeg blitt ekstra viktig for ham. S Fra Studvest nr. 9, 1996. 11

RINGREVER. De har ikke så mye til felles, men til sammen sørger de for et bredest mulig konserttilbud i Bergen. F.v. Aktive Studenters Forening, StåOppJazz, Landmark, Kame

Disse syv bestemmer hvilke konserter du kan gå på i Bergen. Hva legger de egentlig vekt på: kunstneriske hensyn eller klingende mynt?

Booki

Cathrine Meling

Tom Henrik Gulbrandsen

Fredrik Saroera

Ivar Chels

HVOR: AKTIVE STUDENTERS FORENING HVA: – ASF sitter på ei gruppe bookere

HVOR: STÅOPPJAZZ HVA: – StåOppJazz er et samarbeidsprosjekt mel-

HVOR: LANDMARK HVA: – Det flotte med Landmark er at vi kan

HVOR: KAMELON HVA: – Kamelon har

med spisskompetanse på hvert sitt område. Musikkprofilen vår ønsker vi skal være så breddekkende som mulig. Med et stort kvalitetsstempel, så klart. Samtidig er vi nødt å føye oss litt etter oppmøtetallene i Teglverket. Det har vist seg at bergensstudenter ofte liker best musikk i rockeland. Det virker ikke som det er et stort hiphop-publikum her for eksempel. Så sant det ikke er Timbuktu, da. Konseptet vårt ASFSub presenterer mye av det som er ligger i gråsonen av sjangrene. Jazzmannen er ikke lenger jazzmann. Han kommer fint på Sub´en.

lom RF og ASF, hvor bookingen har fullstendig kunstnerisk frihet hva angår styrene i de to ulike studentorganisasjonene. Profilen har blitt til underveis. Publikum er som oftest studenter, og det er ekstra moro når det er eldre jazzpublikummere i salen. Det unge publikumet gir oss muligheten til å leke med jazzbegrepet på lik linje med det som unge i jazzmiljøet gjør. Vi kan invitere artister til å forme egne enkvelds-band, så vel som solokonserter til StåOppJazz, like greit som å booke ytterpunktene av sjangeren som lydkunst og støy. Man trenger ikke å like alt StåOppJazz setter opp, og det gjør konseptet moro. Det er lov å gå under en konsert du ikke liker, så lenge du tester det ut neste gang. Det er artig når folk kommer bort til deg og takker for den beste konsertopplevelsen de noensinne har hatt.

tilby en enorm bredde. Restaurant på dagtid og støykonserter og ville klubber på nattestid. Eksperimentell musikk trenger ikke å være galskap og ubehag. Det kan også være morsomt og vakkert. Det er er slett ikke verst at en så liten by som Bergen kan ha en alternativ scene av internasjonal størrelse som Landmark. Vi kan være en av to konserter som en musiker skal ha i Europa. Her kan du høre japanske støyartister og amerikanske elektronikafolk for en drøy femtilapp. På en vanlig søndagskveld kan du finne på Landmark musikere som Fennez gjøre gratiskonsert bak laptopen sin. Det kan ofte være vanskelig å få forhåndsomtale på artistene i norske medier. Hopetall av varme kritikker i store musikkmagasin er ikke avgjørende når journalisten i utgangspunktet ikke har kjennskap til sjangeren. Jeg mener at folk må ta mer fatt i byen sin. Det er en ekstremt høy frekvens av kulturell aktivitet her. Det er så rart å høre folk snakke ivrig om hvor inspirerende en danseforestilling de så i Paris var, når kanskje akkurat den samme forestillingen gjestet Bergen på sin turné.

neder, så vi jobber hvilken profil som p ble til bak tanken o sted som vi selv ku Vi underlegger oss i bookingen vår. V kum innen poprock reagge og elektroni ket av vår egen sm vis ligger det et kv i nettopp det. Den lite influert av med hva vi plukker opp både lokalt og inter konsertscenen er å g ikke de sterkest ram pektet i bransjen.

elon, RealistForeningen, Garage, Hulen. (Fotomontasje)

ingbanden som Vogt r kun vært i drift i ni måfortsatt med å definere passer best for oss. Stedet om at det skulle være et unne tenke oss å dra på. ikke en spesiell sjanger Vi ønsker et bredt publik, countryinfluert, samt ika. Bookingen er påvirmak, men forhåpentligvalitetsstempel implisert konkrete bookingen er diene, og mer preget av innad i musikkmiljøene rnasjonalt. Vårt mål med gå i null, så vi er kanskje mmede av lanseringsas-

Fredrik Thorkildsen

Martin Holmes

Andrè Holt

HVOR: REALISTFORENINGEN HVA: – Flatstrukturen i RF gjør at styret

HVOR: GARAGE HVA: – Vi har aldri sagt at Garage er en ren

HVOR: HULEN HVA: – Hulen presenterer populærmusikk

må godkjenne programmet og budsjettet vi fremstiller. Erfaringsmessig har vi funnet ut at rock, gjerne singersongwriter-sjangeren, trekker masse studenter på Kvarteret. Sjangeren har en stor spennvidde, i likhet med bergensstudentenes smak. Det er klart langt dyrere med utenlandske artister, men heldigvis har det siste årene kommet flere gode artister fra Norge, som hjelper på budsjettet vårt. Den konkrete bookingen består mye av megling med et hav av ulike agenter til plateaktuelle artister vi finner passende for oss. Det er mye billigere å booke artister som allerede er ute på turné.

rockeklubb, selv om det er mange som tror det. Konsertprogrammene våre er jo bevis på det. Jeg synes det er en uting, men forstår at folk ofte har behov for å klart definerte utesteder. At noen format ikke passer overalt. I utgangspunktet inviterer vi alt fra dømetal til jazz, så lenge det ikke er coverband. Med coverband mener jeg naturligvis ikke rene konseptband som for eksempel Warpigs. Slike er hjertelig velkommen.

med vekt på rock innenfor sjangeren. Altså ikke hardrock og metal, men kanskje litt hardcore. Selv om vi fortsatt er Nordens eldste rockeklubb, ønsker vi ikke å innsnevre miljøet til langt sort hår og olajakke. Hulen liker også å presentere god pop, men da gjerne av den indie-inspirerte sorten. Vår målgruppe er kanskje den alternative gemene hop, men vi ønsker ikke egentlig å markedsføre oss kun for en spesiell gruppe. Bookinggruppen vår baserer seg på en liten gruppe med hver sin spisskompetanse i ulike sjangrer. Slik forsikrer vi oss å kunne tilby de genuint musikkinteresserte bergenserne hva de ønsker.

S Tekst: RUTH HEGE HALSTENSEN ruth@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

KULTUR

GLAD LAKS. Trond Vadset Veibust, informasjonsansvarlig i Aksjonsstyret, jubler etter å ha vunnet budrunden på hotellopphold og billetter til Fredspriskonserten i Oslo.

21. september 2005

STUDVEST

Million Når NHH-studentene går for bistand holder de auksjon der leketøy går under hammeren for 11.000 kroner. Slik samler man inn 150.000 på én kveld.

I en hel uke har NHH-studentene bedrevet pengeinnsamling til skolebygging i Eritrea. Forrige fredag ble aksjonsuken rundet av med Internaften -et av arrangementene som gir klingende mynt i kassa. Handelshøyskolens aula var stinn av studenter og parfymeduft. Når det inviteres til veldedighetsauksjon, trekker man selvsagt i finstasen. I år var det store spenningsmomentet om NHH Aid ville klare å dekke bistandsprosjektets millionregning. Før showet sparkes i gang viser prosjektoren på veggen 781.151 kroner fra fjorårets aksjoner. Etter en vellykket aksjonsuke kan studentene legge til 90.000. Sammen med 150.000 næringslivskroner fra PricewaterhouseCoopers og støtte fra NHHs studentforening, er målet på 1,2 millioner plutselig innen rekkevidde. 3000 HALVLITERE

Foruten inngangsbilletten legger studentene store summer igjen i baren. Ølprisene heves en anelse denne kvelden, og mellomlegget går inn på kontoen merket Skole i Afrika. I fjor ble ølfatene tømt innen kvelden var omme. Hele 3000 halvlitere gikk med. Arrangementet er en blanding av russerevy, veldedighetsball og auksjon. Skolens mange

interessegrupper legger ned mye tid og krefter i planleggingen, og skyr ingen midler. Det er TV2s Guri Solberg som fra storskjerm, i Absolutt underholdnings kulisser, ønsker velkommen til kveldens festligheter. NHHs egne konferansierer, Carl Fredrik Samson og Fredrik Brede Loennecken, tar over mikrofonen og guider publikum gjennom sketsjer, storband, cheerleadere, riverdance og selvsagt Direksjonsmusikken.

HØYTRYKK

Synkront med at temperaturen øker i aulaen, stiger ølbarometeret på veggen og promillen hos publikum. Når ølbarometeret viser 1500, noe som etter fjorårets statistikk skulle tilsi halvveis gjennom kvelden, tar Morten Hofgaard Jørstad, leder for NHH Aid, mikrofonen. – Denne uken har det å være leder for NHH Aid ikke vært en jobb, men et privilegium, sier han og roser studentene for deres engasjement, initiativ og kreativitet. Han kaster et blikk mot de stadig stigende siffrene på veggen, og spør: – Men hvor bra har vi egentlig gjort det? I cash? Totalsummen innsamlede penger oppdateres stadig og viser nå 996.381. – Dette er som en valgvake, blir det rødgrønt eller blått? Foreløpig er det rødt, sier Hofgaard Jørstad, og referer til ølbarometerets røde tall. Men stemningen på NHH er høyere enn den kan ha vært mandag 12. september. Det er klart for auksjon. Auksjonarius er Rolf Ellingsen, forhenvæ-

Teater fra Immaturus og Phonofestivalen inviterer til urpremière på teaterstykket «Arr». Selv om temaet er selvmord, håper regissøren at responsen blir både ettertanke og latter.

LUKKET AVDELING. Jon Sigve Skard og Linn Larsen er klare for urpremière på stykket «Arr». 14

«Arr», handler om Søren og Monas opphold på selvmordsavdeligen. Selv om bakgrunnen deres er forskjellig har de en ting til felles, de er begge innlagt etter et selvmordsforsøk. Samtidig som vennskapet mellom dem utvikler seg får publikum kanskje svar på det sentrale spørsmålet i stykket, hva gjorde dem suicidale?

STUDVEST

KULTUR

21. september 2005

showet

rende NHH-student og tidligere leder for NHH Aid. Ulastelig antrukket i dress presenterer han kveldens første auksjonsobjekt, en pakke inneholdende sykkelhjelm, julestrømper, kosebamse og klatrekort i Lemkuhlhallen. En heldig budrundevinner stikker av med herligheten til den nette sum av 2000 kroner. LUNSJ MED FRIELE

Etter 1600 solgte halvlitere sitter det nyss utbetalte studielånet løst hos NHH-studentene. Det går ikke mange slag med auksjonshammeren før Ellingsen kan rope – Vi har passert én million! Tallene på veggen viser 1.000.261 og jubelen står i taket. Men målet på 1,2 er ennå ikke nådd, og flere auksjonsobjekter skal under hammeren. To billetter til Fredspriskonserten i Oslo går for 5200, en date med Mari og en kasse vin får utgangspris på 800, men ender på 3100, og Uken-sjef Christian Haugsnes stikker av med lunsj på Herman Frieles kontor for 4500.

Dette er som en valgvake, blir det Hofgaard rødgrønt eller Morten Jørstad, leder for NHH Aid blått? Handelshøyskolens egen avis, Bulle, auksjonerer bort neste nummers portrettintervju, og de publisitetstørste i salen byr fort over hverandre, til auksjonarius roper SOLGT! på 4300. DYRE RÅD

Kveldens mest innbringende objekt er en magic eightball som svarer på alle spørsmål eieren måtte ha. De ivrigste deltakerne på første rad presser hverandre opp til 8000, 8500, 10.000. – Nå er gode råd dyre! ropte en svett auksjonarius og slo hammeren i bordet på 11.000, kveldens budrekord. Tallet på veggen har nådd 1.196.661 og Rolf Ellingsen kan med stor glede legge til nærmere 50.000 fra kveldens billettsalg og svimlende

100.000 fra auksjonen. På 1.239.741 innsamlede kroner dundrer We are the champions fra høyttaleranlegget, og styret for NHH Aid og Aksjonen stormer scenen i jubelrus. Det synges og skåles, klemmes og kysses, og hvem vet om det er afrikanske skoler, magiske eightballs eller kommende måneders sprengte studentbudsjett

som står i hodet på NHH-studentene akkurat nå. Sannsynligvis ingen av delene. Noen har sørget for å skifte farge på ølbarometeret. Nå lyser det blått.

– Førstekullistene har gjort en kjempejobb, sier en fornøyd NHH Aid-leder. – Allerede ti dager ut i semesteret søkte førsteårsstudentene plass i styret for aksjonen. De utvalgte har hatt ansvar for Internaften og aksjonsuken som har ledet opp til den. Rundt 200 studenter har vært i sving, forteller Hofgaard Jørstad. Bare frem til Internaften hadde førstekullistene skaffet nærmere 90.000 kroner gjennom loddsalg, bøssebæring, sponsoravtaler og salg av vafler og Unicef-armbånd på Torgallmenningen. – Men det er ikke bare fokus på pengene, hevder NHH Aid-lederen. – Studentene har hatt stand i byen og ved de ulike fakultetene, de har spredd informasjon, vist engasjement og fortalt folk om prosjektet. Det er viktig å introdusere førsteklassingene for dette tidlig. Vise dem at NHH handler om mer enn skole og en og annen fest. Nå som målet på 1,2 millioner er nådd er skolebygget i Eritrea sikret. Morten Hofgaard Jørstad forsikrer at byggingen har pågått en stund allerede, og at penger har blitt overført kontinuerlig siden prosjektet startet for to år siden.

stina@studvest.no Foto: ANN KRISTIN STØLAN annkristin@studvest.no

– Det er vanskelig å si hvor lang tid byggingen vil ta. Det er mange utfordringer ved å bygge i Eritrea. Vannmangel og kommunikasjonsproblemer gjør arbeidet vanskelig. Byggingen er i regi av Unicef, som har Eritrea som satsningsområde. Vi har studentrepresentanter fra NHH der nede, som jobber for Unicefs administrasjon og sender rapporter til oss her hjemme. Hofgaard Jørstad forsvarer Internaftenens glamour og festivitas: – Internaften er aksjonsukens siste kveld, og jeg synes det er en fin finale. Den ble startet for tjue år siden og utviklet seg til NHH Aid, som nå er et helårsforetak. Alle NNHs interessegrupper bidrar på arrangementssiden og det er en stor inntektskilde for aksjonen. NHH Aid-lederen nøler ikke med å kalle årets innsamling en braksuksess. – Å nå målet på 1,2 millioner var veldig moro. Vi hadde sett på tallene og visste vi kunne klare det dersom aksjonsuken gikk bra, så det var et stort spenningsmoment på fredag. Vi klarte målet med god margin, så vi får kanskje kjøpt litt skolemateriell også. S

selvmordsavdelingen ALVORLIG TEMA

– Alle vet om noen som har prøvd å ta sitt eget liv, men likevel er temaet tabubelagt, sier manusforfatter og regissør Jon Inge Keskitalo. – Jeg ønsker at publikum setter seg sammen med en venn og snakker om sine egne opplevelser etter at de har sett stykket. Selv om temaet er alvorlig ønsker han at publikum også skal få muligheten til å le under forestillingen. – Jeg vil ikke si at det er en komedie, men det er heller et alvorlig teater med en liten snert av humor, forklarer Jon Inge. – Humoren i stykket går ikke på temaet

selvmord, men heller dialogen og forholdet mellom hovedpersonene i stykket. Regissøren understreker at Immaturus ikke ønsker å støte noen med stykket, men han ser heller ikke bort fra at det kan skape reaksjoner hos enkelte. REGI- OG MANUSDEBUTTANT

21-åringen Keskitalo debuterer med «Arr» både som manusforfatter og regissør. Med tanke på at det er under en uke til premieren er det ikke fritt for at nervene har begynt å vise seg. – Jeg knuger mye hender og biter endel negler, innrømmer debutanten.

Studerer spansk i Sevilla, Spania

KORRESPONDENTEN

S Tekst: STINA STEINGILDRA

– Førsteklasses aksjon Lederen for NHH Aid, Morten Hofgaard Jørstad, fremhever årets førstekullstudent som heltene bak millionsuksessen.

Frank Lande

Men han er sikker på at alt skal være i orden på mandag. Linn Larsen spiller Mona i oppsetningen, men både hun og medskuespiller Jon Sigve Skard er fortsatt rolige. Nervene tror de vil komme på søndag. – Det er et utfordrende stykke. Og det er til tider tøft å tolke en slik karakter, forteller Linn.

S Tekst: SILJE MARTINSEN silje@studvest.no Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no

Kroppsspråk Jeg kan veldig lite spansk når jeg setter meg på flyet sørover, men er optimistisk fordi språkskolen har plassert meg i en leilighet sammen med en spansk fyr. Inni hodet mitt ser jeg for meg at vi skal lære hverandre å kjenne. På spansk. Utenfor hodet mitt, viser det seg, snakker han så fort og utydelig at jeg ikke lærer noe som helst. Fordi jeg er høflig, later jeg som om jeg forstår. Hvis han ser misfornøyd ut når han sier noe, rister jeg medfølende på hodet. Hvis han smiler så smiler jeg tilbake, og når han ler så humrer jeg med. Siden jeg ikke kan så mange ord må jeg holde meg til kroppsspråk (jeg snakker det flytende). Hvis jeg er sulten, skjærer jeg en grimase som tilsier at jeg er misfornøyd og så gnir jeg meg på magen. Dersom jeg kommer for sent til skolen en morgen og ikke finner ordene til å forklare at jeg er i bakrus, gjør jeg drikkebevegelser med hånden, sjangler frem til stolen og himler med øynene. Alle forstår. Jeg har lyst til å gli umerket inn i den spanske kulturen, noe som er vanskelig ettersom jeg ikke kan språket. Det er, heldigvis, måter å gjøre det på. For å fremstå som spansk, setter jeg meg på en kafé hver dag med en spansk avis. Jeg tror det fungerer. Hvis de ser meg sitte der, med mørkt hår, og lese en spansk avis så må de vel bare anta at jeg er spansk. Jeg ser på bildene, spør meg selv om overskriften er god, tenker at ingressen helt sikkert lover noe som artikkelen ikke innfrir og så ser jeg på bildene enda en gang. De er det eneste jeg egentlig forstår. I tillegg til folk fra skolen er jeg heldig nok til å bli kjent med en ekte spanjol også. Det skjer av seg selv når jeg er sulten og vil bestille noe å spise, men ikke skjønner hva menyen forsøker å fortelle meg. Jeg peker på maten til en fyr som sitter ved et bord alene og spiser. Jeg hever øyenbrynene spørrende. Han forstår, peker på menyen og så går jeg bort til baren og viser kelneren hva vi peker på. Det funker. Jeg får mat og går ut. Spanjolen vil vite om jeg vil sitte sammen med ham. Slik gjør han det: Han peker på stolen, hever øyenbrynene og smiler. Jeg skjønner hva han mener og setter meg ned. Det viser seg at han ikke skjønner andre språk enn sitt eget, så hvis vi skal kommunisere, må vi gjøre det på spansk. Det går jo ikke, så vi blir tvunget til å nyte stillheten sammen. Jeg håper vi er to slike mennesker som bare kan sitte og være stille sammen uten at det er ubehagelig. Hvis ikke, tenker jeg, kommer ikke dette vennskapet til å fungere. Jeg setter pris på å kjenne ham, og vil ikke miste ham. Derfor gir jeg ham en klem hver gang vi skilles, så han ikke skal være i tvil om hva jeg føler. S

IgZcZ ^ YV\4

GZV`idg >9

?Zkca^\ [nh^h` igZc^c\ \^g Z`higV ZcZg\^

E H^7h ÒgZ igZc^c\hhZciZg `Vc Yj igZcZ VZgdW^X! hing`Z! he^cc^c\! àVig^c\! WjaYg^c\! hfjVh] d\ bnZ bZg# HijYZciZg WZiVaZg `jc `g +*%!" eZg hZbZhiZg# 6cYgZ `g &+*%!"# ;dg àVig^c\ d\ hfjVh] WZiVaZg Yj Zi aîZ iâaZ\\# ;dg bZg ^c[dgbVh_dc/ lll#h^W#j^W#cd

HijYZci^YgZiiZc

HijYZcihVbh`^ecVYZc ^ 7Zg\Zc lll#h^W#j^W#cd

En rekke fordeler for deg som studerer Studentkunder er viktige for oss i Nordea. Derfor tilbyr vi deg

Har du behov for Studiefinansiering har vi tre ulike produkter

som studerer, og er mellom 18 og 34 år, en rekke fordeler.

du kan velge. – Forskuddskreditt, Studielån og Depositums-

Studentkontoen er ”billetten” til våre fordeler. Du velger selv

lån. Skal du kjøpe din første bolig, får du bankens beste

hvilke produkter og tjenester som passer for deg.

rente med Førstehjemslån*). For deg som ønsker å spare til egen bolig, har vi Boligsparing for Ungdom (BSU) som gir

Hos oss får du Visa Personkort eller Norsk Studentkort uten

deg høy rente og skattefordeler.

årspris, gebyrfritt varekjøp i Norge og gebyrfritt uttak i alle Nordeas minibanker i Norden. Du kan også få Privat

Vil du vite mer? Gå inn på www.nordea.no/student, ring

MasterCard – et kredittkort med inntil 45 dagers rentefri

Telefonbanken på 815 24 365 eller kom innom og snakk med

betalingsutsettelse og mulighet for kreditt på kr 10.000,-.

en rådgiver.

Det er ingen årspris på vår Nettbank. Her får du full oversikt over økonomien din 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

*) Gjelder kunder mellom 23–34 år

Gjør det mulig

KRONIKK

21. september 2005

STUDVEST

Hva skal vi leve av i framtida? (Og hva vi kan lære av pandaen) Frøy Gudbrandsen Leder for Sampolkonferansen 2005

KRONIKK Jeg tilhører en generasjon som ikke har opplevd annet enn veldig gode tider for Norge. Det vil si, jeg mener å huske at det var dårlige tider da det gikk mot slutten av barneskolen, men oljefondet var opprettet før jeg hadde lært hva et statsbudsjett er. For all del, vi vet alle at mange i Norge sliter og har det svært trangt i hverdagen, men jeg tør likevel å påstå at min generasjon har vokst opp uten å

Til forskjell fra pandaen kan vi velge hva vi skal leve av. måtte bekymre seg for Norges økonomi. Likevel, temaet for Sampolkonferansen 2005 er «Norges fremtidige livsgrunnlag.» Hvorfor bry hodene våre med bekymringer om hva vi skal leve av i Norge i framtiden? Muligens fordi vi med jevne mellomrom får høre skremmende spådommer om hva som kan skje i Norge om ikke lenge. SPÅDOM 1: OLJEN

Oljen tar slutt. Dette har vi hørt så lenge at selv om vi vet at det er sant, har spådommen blitt mindre skremmende, spesielt etter at inntektene fra gasseksport begynte å øke. En mer skremmende variant av spådommen, er påstanden om vår ensidige avhengighet av råvareeksport har gjort oss sårbare, og at vi i virkeligheten er et u-land. Det hevdes at det derfor bør satses på alternative inntektskilder, slik at risikoen vår blir spredd. Kanskje er det til og med usunt for folkesjela å få masse penger uten at folk flest har svettet og slitt for det? Andre igjen prøver å få fram at olje, og inntil videre gass, er ganske så forurensende. Å satse alle kort på oljen er kanskje ikke forenelig med

en bærekraftig utvikling og kampen mot enda mer global oppvarming. Så hva bør vi egentlig satse på? SPÅDOM 2: ELDRE

Eldrebølgen kommer. Det finnes et enkelt regnestykke som faktisk har bekymret opptil flere i min ellers så bekymringsløse generasjon: Det fødes færre barn + de gamle lever lengre = vi er færre til å ta oss av flere. Det er stor uenighet om hvor alvorlig situasjonen kommer til å bli (sluttsummen kan for eksempel muligens forbedres ved hjelp av arbeidsinnvandring), og hvorvidt vi egentlig må regne med å betale mye mer i skatt for at foreldrene våre skal få komme på gamlehjem. Men selv om konsekvensene av eldrebølgen skulle være overdrevet, er regnestykket en utfordring for velferdsstaten fordi det kan brukes for å få gjennom reformer som ellers ikke ville bli akseptert av velgerne. Vi kan derfor regne med at det skjer endringer. Men hvilke endringer? Hvilke alternativer finnes? SPÅDOM 3: PÅVIRKNING

Vi kan ikke påvirke framtida vår. Vi bor i en liten stat i den nordvestlige periferien, noe som gjør oss ekstremt avhengige av omverdenen. Det påstås derfor at i miniatyrstaten Norge skal vi være tilfredse om vi i det hele tatt kan flikke på beslutninger som angår vårt eget land. Men vi har prøvd å finne vår egen nisje i internasjonal politikk, bistand og fredsmekling, og forsøkt å skaffe oss innflytelse ved å bli gode på akkurat det. Men har denne satsingen gitt oss mer innfly-

Det finnes et enkelt regnestykke som faktisk har bekymret opptil flere i min ellers så bekymringsløse generasjon: Det fødes færre barn + de gamle lever lengre = vi er færre til å ta oss av flere.

LYSTEIKNING VOYERISME. Hvem skulle vel ikke ønske at de var en flue på veggen? Silje Akselberg fra Kvarteret visste ikke at jeg var nettopp det denne kvelden. Foto og tekst: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

telse? Hvordan kan Norges rolle som fredsmekler og som humanitær aktør være relevant for et framtidig livsgrunnlag? Det er selvsagt umulig å vite hvordan vi best sikrer vårt framtidige livsgrunnlag og hvilke spådommer som vil slå til, men vi kan få noen tips fra dyreriket. Pandaen et utrydningstruet dyr. Den viktigste årsaken til at pandaen er truet, er det ensidige kostholdet som består nesten utelukkende av bambus. I takt med

at det ble mindre bambus i pandaens hjemtrakter i Kina, ble antall pandaer også redusert. Norges framtid ser utvilsomt lysere ut en pandaens, ikke minst fordi vi har en forholdsvis høy fødselsrate, noe pandaene ikke har. Og til forskjell fra pandaen kan vi velge hva vi skal leve av, og den muligheten burde vi benytte oss av. På Sampol-konferansen som avholdes 22-23. september tar vi for oss spådommer om norsk økonomi, velferd, forskning og utenrikspoli-

tikk. Hvilke valgmuligheter har vi når det gjelder vårt fremtidige livsgrunnlag? Hva er konsekvensen av de ulike alternativene? Vi innbiller vi oss at det finnes politiske beslutninger som har betydning. Som studenter av statsvitenskap er det kanskje naivt å tro noe sånt, men med konferansen ønsker vi i alle fall å sette fokus på alternativene som finnes for framtidens Norge.

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med ansvarleg redaktør Øyvind Lefdal Eidsvik på telefon 55 54 52 06. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

STUDVEST

DEBATT

21. september 2005

Lesesalsmangel ved HF-fakultetet STUDIEMILJØ. HF-bygget blir berørt av bygningsarbeider i noen år fremover i forbindelse med oppjustering av lufteanlegg og diverse annet. Arbeidet vil føre til at en og en etasje blir flyttet ut. Hva som skal skje med masterstudentene som har lesesalsplasser i bygget, har lenge vært uklart. Arbeidet er påbegynt, og den første rammede lesesalen er varslet flyttet ved semesterslutt denne høsten. Denne lesesalen teller 66 plasser som deles mellom Religionsvitenskap og Nordisk. Ved et informasjonmøte om den planlagte arbeidsprosessen i juni 2005, forestilte vi fakultetet visse krav. Kort oppsummert gikk disse ut på at: Tilsvarende lokale som vi disponerer i dag skal stilles til rådighet. Dette innebærer at det samme antall lesesalsplasser som blir rammet, skal

møtes med fullgodt alternativ. Disse skal ha samme standard i forhold til oppbevaringsmuligheter, sikkerhet og nettverkstilkobling som de vi disponerer i dag. Videre skal studentene ved de enkelte fagene skal sitte samlet, av hensyn til faglig stimuli. Avlastningslokale, altså: lesesalsplassene, skal stå klar for innflytting i rimelig tid før flyttetidspunkt.

Som arbeidstakere trenger også studenter et tilfredsstillende fysisk læringsmiljø. I forbindelse med tildeling av lesesalsplasser til masterstudentene ved Det Historisk-filosofiske fakultet

høsten 2005, ble det fra fakultetshold opplyst om at de lesesaler som blir rammet, sannsynligvis vil bli flyttet til Sydneshaugen skole. Her vil lesesaler, som nå er forbeholdt laveregradsstudenter, blir omgjort til masterlesesaler. Vi ser flere problemer ved dette. Etter kvalitetsreformen er studentene bundet til studiestedet på en annen måte enn tidligere. De fleste har undervisning på flere tidspunkt på dagen, og flere dager i uken. Etter oppussingen av Sydneshaugen skole for noen år tilbake, ble rene lesesaler omgjort til lærerrom og seminarrom (nordfløyen, tredje etasje), eller datasaler (østre og søndre fløy, tredje etasje). Det er for få lesesalsplasser ved Det historisk-filosofiske fakultet allerede, målt i forhold til studentmasse. Dette gjelder både høyere og lavere-

gradsstudier. De nye leseplassene på Universitetsbiblioteket bøter ikke på dette. Vi trenger flere lesesaler over hele linjen. Som arbeidstakere trenger også studenter et tilfredsstillende fysisk læringsmiljø. Kan Universitetet i Bergen være kjent av en stadig reduksjon av studievilkår?

GURO SKÅRDAL, MA-STUDENT NORDISK OG LESESALSANSVARLIG, ØYGUNN SKODVIN PRESTEGÅRD, MA-STUDENT NORDISK OG LESESALSANSVARLIG, ELLEN VÅLAND MAURITZEN, MA-STUDENT RELIGIONSVITENSKAP OG LESESALSANSVARLIG.

teresse at vi blar opp på side 13, får en strategisk plassert kvinnerumpe servert i tilnærmet naturlig størrelse, før vi kan lese en «kritisk» reportasje fra ukas viktigste hendelse, Playboy Mansion. Hovedproblemstillingen er om en D-kjendis (dobbel D?) av en puppemodell kommer til festen eller ikke. Jeg er ingen motstander av verken pupper eller kvinnens naturlige skjønnhet. Den skal hedres, æres og beundres. Og at pikene på Studvests førsteside var av det slaget som den mannlige gjennomsnittsstudenten ville satt pris på å plukke opp utenfor Garage klokken 03.40, kan få bestride.

Få ut frustrasjoner og frydsasjoner i Studvest. Send epost til 1933@studvest.no, eller sms: Kodeord Studvest til 1933. Ok at jeg foretrekker å kalles «røyskatten» i sexuelle situasjoner? Anonym Beveren ruler så sinnsygkt! Hilsen Gnager'n Jaja, rødgrønt altså. Aldri så gale at d'ikkje e godt for noko. Høgare renta jaffal! Hilsen rentenist Forrige gang vi mennesker tøyset det til skikkelig fikk vi syndefloden til takk. På mandag gjorde vi det igjen, noen som er med å bygge båt? Noah

Kritisk til pupper? PRIORITERINGER. «Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis», heter det så flott. Hvor kritisk og interessant førstesideoppslaget onsdag 14. september var, er høyt diskutabelt. «Leikegutar og bunnyjenter» var «over»skrifta på forrige ukes førsteside. For her gjorde Studvest det tydelig hva som var viktig med denne reportasjen – teksten var liten og pent plassert (eller gjemt?) under et enormt bilde av tre mildt sagt lettkledde piker. Stedet later til å være et toalett på et utested som få studenter med respekt for seg selv ønsker å bli observert på. Og da dette selvsagt vekker slik in-

Syndefloden til takk

Men jeg skulle veldig gjerne vite hva som fòr gjennom hodet på ansvarlig redaktør Øyvind Lefdal Eidsvik da

Med prioriteringer som den vi så forrige uke, er det tydelig at Studvests redaksjon ønsker å legge seg på et historisk lavmål. han valgte å prioritere denne saken to dager etter at landet hadde valgt en ny regjering? To dager etter at vi kvittet oss med en regjering som har stått for gjennomføringen av tidenes mest

omfattende reformer innen høyere utdanning, med en utdannings- og forskningsminister som er foraktet av store deler av universitetets studenter og ansatte. To dager etter at vi valgte en regjering, hvis samlede politikk overfor universitetene og høyskolene ennå er helt uavklart. Jeg forventer ikke at Studvest skal servere oss grafer, mandattall og kritiske kommentarer til utjevningsmandatenes demokratiske legitimitet. Det får andre ta seg av. Men med prioriteringer som den vi så forrige uke, er det tydelig at Studvests redaksjon ønsker å legge seg på et historisk lavmål, og ser som sin viktigste opp-

gave å kapre lesere fra Bergensavisen, SøndagSøndag og NHHs egen «Bulle». Alle flotte formålsparagrafer har da forsvunnet som dugg for solen. At foregående side er titulert «Bekymret for engasjementet», der det etterlyses en kritisk offentlighet i Bergen, og Studvest i sin anmeldelse av Replikks jubileumsnummer hevder at «( ) Replikk framstår som eit forutsigbart tidsskrift som berre stadfestar gjengse HF/SV-haldningar» gjør ord overflødig. Dette er ikke det Studvest jeg ønsker meg!

ninger. Berge gir gjerne avkall på viktige rettigheter for urfolk for å oppnå et «minste felles multiplum». Et minste felles multiplum som grunnlag for verdens utvikling er ikke bra nok for SAIH. Det tjener ikke kampen for en mer rettferdig verden om Tusenårsmålene støttes blindt og får dominere utviklingsdiskursen uten debatt og utfordring av både innhold og handlingsalternativer. Det er vel å bra å bli enige om målene, men i et demokrati er en debatt om virkemidler og veien til målet det minste en bør kreve. Berge skriver også at jeg er i ferd med å «plassere SAIH i en av norsk

utviklingsdebatts mørkeste kroker». Hvis dette er tilfelle, må jeg innrømme at det begynner å bli ganske trangt inne i denne kroken. Det store flertallet av solidaritetsorganisasjoner i Norge er nemlig enige med SAIH i at Tusenårsmålene bør diskuteres og ikke bare følges blindt. Aktive studenter sover ikke i timen. Aktive studenter, som vi i SAIH, følger tvert i mot årvåkent med og stiller spørsmålstegn ved det meste. Vi godtar ikke ting som sannheter, bare fordi de blir uttalt av autoriteter. Og vi har alltid rom for en aktiv student til.

STIG ARILD PETTERSEN PUPPEPOSITIV OG STUDVESTKRITISK

Hvem har sovet i timen? TUSENÅRSMÅL. I Studvest 14. september anklager Magnus Berge SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) for å ha sovet i timen, være ekstremister og ha valgt feil side i kampen mot fattigdom. SAIH vil gjerne debattere FNs Tusenårsmål, og å holde et høyere saklighetsnivå i debatten enn Magnus Berges «er du ikke med oss, så er du mot oss-retorikk» skal ikke bli vanskelig. SAIH er slett ikke i mot Tusenårsmålene. Hadde Berge lest kronikken min litt bedre, ville han tvert i mot sett at jeg skrev at «FNs Tusenårsmål lar seg vanskelig kritisere

i seg selv». Men i motsetning til Berge tror ikke SAIH at «verdens ledere har fått et styringsredskap som sier hvem, hva, hvordan og hvor mye». Det verdens ledere har blitt enige om er åtte mål. Det SAIH sammen med en rekke andre organisasjoner i Norge og resten av verden ønsker, er en kritisk debatt om hvordan disse målene kan nås på en best mulig måte. Berge skriver videre at «verdens ledere er nå enige om å skape en bedre verden.» Berge har rett i at verdens statsledere for fem år siden stilte seg bak Tusenårsmålene. Men har Berge også fått med seg at FN-organisasjonen UNDP under lanseringen av årets

Human Development Report advarer om at verdens ledere kan risikere å bli «slaktet på historiens alter som generasjonen av ledere som begravde Tusenårsmålene mens de sto på vakt»? Engasjerte organisasjoner som SAIH har derfor et viktig ansvar for å ikke bare å heie på målene, men å stille verdens ledere til ansvar overfor sine løfter og ikke minst å utfordre den såkalte enigheten om hvordan målene skal nås. SAIH mener et integrert og helhetlig syn er nødvendig i forhold til utdanning og de andre utfordringene Tusenårsmålene adresserer. Komplekse problemer krever ofte komplekse løs-

KATHRINE SUND LEDER I SAIH

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig. 19

& ' !( )

! " #

$ %

* +++ ,, ,,, - . - ! "

! "

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking? Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

HVORDAN SKAPE FREMTIDENS RENE ENERGI? HAR DU EN IDĂ&#x2030;? E-CO gjentar fjorĂĽrets suksess Stipend Ren Energi. Stipendet tildeles enkeltpersoner eller miljĂ¸er i etableringsfasen som Ă¸nsker ĂĽ kommersialisere en idĂŠ eller et prosjekt som fremmer utviklingen av fornybar, miljĂ¸riktig og lĂ¸nnsom energi. Stipendet er pĂĽ kr 100 000. I tillegg til stipendet kan du fĂĽ hjelp av E-CO og Bellona til ĂĽ videreutvikle og realisere idĂŠen. Du sĂ¸ker stipendet pĂĽ www.e-co.no/stipend, hvor du beskriver prosjektet med maks 500 ord. I tillegg kan presentasjoner, forretningsplaner, CV og lignende vedlegges. Bellona bistĂĽr E-CO i utvelgelsen. Send sĂ¸knad innen 1. november 2005.

Foto: Getty Images

STIPEND REN ENERGI

100000 E-CO OG BELLONA

E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Tlf: 24 11 69 00

Hybler, sofaer, senger, bøker, biler, båter, seilfly, brødbakemaskiner, tekokere, datamaskiner, riskokere, gallakjoler, playstations, skrumpehoder, ipoder, isoporfigurer, kamera, fjernsynsapparater og leiligheter er eksempler på hva du kan selge via Studvest.no/rubrikk.

Selg campingstoler, kaffetraktere og pensumbøker i Studvest Studvest.no gir deg rubrikkannonser for bare 25 kroner i uken. Da kommer annonsen i både papiravisen og blir liggende i en uke på studvest.no.

RUBRIKK Verdens beste seng Rammemadrass: Sultan Gryning. Overmadrass: Sultan Himmel. Utrolig god seng, bare brukt et par måneder. Kjøpt for rundt 3000 kroner, selges for 1000.90x200 cm. Inkluderer åtte ben: fire høye og fire lave så du kan velge høyde. Tlf: 95025887.

Fax blir gitt bort Har du lyst på ein telefax? Godt brukt, men fungerande fax av typen Xerox Telecopier 7024 blir gitt bort. Ring tlf 48182656 snarast.

Sovesofa Sovesofa mot en kasse øl, god som ny. 91717328 sentrum

Vaskehjelp søkes Familie på 4 i Fana ønsker hjelp til husvask. ca 3t annenhver uke. Ref ønskes. Tlf 911 91 636

studvest.no/rubrikk

GRUPPELEDERE TIL KURS FORBORGELIGE KONFIRMANTER 2006

STUDVEST Studvest er lokalavisa til Bergens nærare 30.000 studentar. Avisa blir gitt ut kvar onsdag i studiesesongen, i 7000 eksemplar. Velferdstinget i Bergen er utgjevar av avisa.

Bergen lokallag av Human-Etisk Forbund søker gruppeledere til vårens kurs for de borgerlige konfirmantene i år 2006. Gruppelederne følger sin konfirmantgruppe på ca. 15 ungdommer, fra kursets oppstart i januar/februar fram til den avsluttende Ungdomsfesten i Grieghallen lørdag 6. mai / søndag 7. mai. Kurset består av 12 kurskvelder. Undervisningen skal utgjøre et samtale- og diskusjonsforum for konfirmantene og tar opp emner som Livssyn og Etikk, Vennskap –Kjærlighet og Samliv, og Menneskerettighetene. Opplæring vil bli gitt. Gruppelederen behøver ikke ha undervisningserfaring, men må kunne samarbeide med andre, og like arbeid med ungdom. Gruppelederen må identifisere seg med det Human-Etiske livssyn, men må ikke være medlem av Human-Etisk Forbund. Søkere må være fylt 20 år. Arbeidet er lønnet.

Søknad med CV sendes Human-Etisk Forbund, Strandgt. 89, 5004 Bergen innen 1.oktober. Aktuelle søkere vil bli innkalt til intervju. For mer informasjon ta kontakt med Human-Etisk Forbund på tlf: 55 21 41 90 eller Anne Aasland på 920 86 471. Lokallagene Askøy, Midthordland (Os) og Sotra/Øygarden har også behov for gruppeledere til borgerlig konfirmasjon. Vi ber deg skrive i søknaden hvor du ønsker å være gruppeleder. For mer informasjon ta kontakt med Human-Etisk Forbund på tlf.: 55 21 41 90.

Studvest søkjer nye styremedlemmar Styret i Studvest søkjer nye styremedlemmar. Styret er det øvste juridiske styrings- og ansvarsorganet for Studvest, og står for tilsetting av nye redaktørar. Styret består av sju medlemmar: To med bakgrunn i studentmedia, to med bakgrunn i studentorganisasjon eller studentpolitikk, ein yrkesaktiv journalist og to frå Studvest sin redaksjonsklubb. Alle har personlege vararepresentantar. Styret søkjer etter ein ny medlem i kvar av desse kategoriane: • Yrkesaktiv journalist. • Bakgrunn frå studentmedia. • Bakgrunn frå studentorganisasjon eller studentpolitikk. Ved spørsmål, kontakt styreleiar Kjerstin Gjengedal på telefon 41669651. Søknadsfrist: 3. oktober. Send kortfatta søknad med CV til styret@studvest.no, eller til Styret i Studvest, Dokkeveien 10, 5007 Bergen.

OMTALAR

21. september 2005

STUDVEST

Old Boy Regi: Park Chan-wook

A B C D E F

FILM

Tarantino på syre!

Vinneren av juryprisen og Quentin Tarantinos favoritt på filmfestivalen i Cannes 2004 kommer nå endelig på norske kinoer. Dermed er det trolig at bakoversveisen er på full vei inn på motefronten. Filmen kan i korte drag beskrives som en ond syreversjon av «The Game» med Michael Douglas, eller som et verk av en fullstendig sinnsyk Tarantino. Filmen begynner med at den selvopptatte businessmannen Oh Dae-Su (Choi Min-sik) blir kidnappet av ukjente menn

og stengt inne på et lite værelse i 15 lange år. Dette gjør Oh Dae-Su veldig syk i hodet, og ikke minst veldig, veldig sint. Og når han til slutt slipper ut, er det på tide med litt god gammeldags blodhevn. Dette er utganspunktet i denne sinnsyke sørkoreanske actionthrilleren. Og det min sann må være det beste utgangspunktet for en actionfilm noensinne, og er genialt i sin enkelhet. En klarer nesten ikke vente til Oh DaeSu slipper ut og det er paybacktime. «Kan 15 år med fantasitrening fungere?», spør han seg idet han står ansikt til ansikt med en gategjeng like etter å ha sluppet ut. «Det kan visst det», konstanterer han idet han like etter ser ned på de ubevegelige kroppene rundt seg. Under mottoet «Hevn er bra for kroppen» starter dermed vår hovedperson jakten på gjerningsmennene.

Om utgangspunktet er enkelt, er utviklingen i filmen alt annet enn enkel. Når hevnen endelig er innen rekkevidde får han plutselig valget mellom å få tilfredstilt sitt umiddelbare hevnbehov, og å finne ut hvem som står bak, og hvorfor. Publikum beholder hele veien hovedpersonens perspektiv, slik at spørsmålene og svarene deles med ham. Spenningen bygger seg opp og når et avsindig klimaks i slutten av filmen da den syke og totalt uventede tvisten avsløres. Uten å røpe for mye, skjærer Old Boy etter dette frivillig ut sin egen tunge, og man sitter man igjen med en vemmelig følelse og konstanterer at popcornet var fullstendig bortkastet penger. Choi Min-Sik er glitrende i rollen som stakkars Oh Dae-Sue. Han ser faktisk ut som

han har blitt innestengt i 15 år, og gjør en vidunderlig jobb i å oppføre seg som det. Han er både trist, sliten og rasende på en og samme gang. Både musikalsk og visuelt er filmen sjokkerende god og en sitter og nyter de orginale løsningene. Etter å ha kommet seg over sjokket og kvalmefølelsen denne filmen gir, er det bare å konstantere at dette er en av de drøyeste, men råeste filmene på svært lenge.

S ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no

anders@studvest.no

«Picaresque» (Rough Trade/VME)

A B C D E F

«Picaresque» gir deg en følelse av å dra flere hundre år tilbake i tid. Kanskje er du om bord på en seilskute i røff sjø, hvor en av matrosene over ei flaske rom forteller om livets harde realiteter? For The Decemberists vil noe mer enn å spille folk-rock: de vil fortelle oss små bisarre historier. Den om mannen som myrdet fienden sin i magen på en hval, om den fattige gategutten som tar sitt eget liv, eller den om de om to prostituerte guttene på rømmen. Vi befinner oss i et mørk tekstunivers, mens melodiene er svært

vakre og lystige. Det er lett å trekke paralleller fra singer/songwriter Colin Meloy til Morrissey når man får tekster om selvmord og hat til å høres så fengende ut. Meloy har til og med lagt av seg den amerikanske aksenten og synger overbevisende på britisk arbeiderklassevis. Resultatet har blitt ei svært underholdende og variert plate med alt fra såre shantyer til melodiøs pop á la Belle & Sebastian. Det er vanskelig å trekke fram enkelte låter i denne forundringspakka, men likevel står «The Mariner`s Revenge Song» ut både tekst- og melodimessig. «Picaresque» kan ses på som en musikkteater-forestilling, og jeg er sikker på at hvis rock hadde vært teater, ville The Decemberists vært fantastiske skuespillere. S KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no

Feig Craig Craig David «The story goes...» (Warner Music UK)

A B C D E F

MUSIKK

The Decemberists

MUSIKK

...ei flaske med rom

«The story goes...» er ei av de platene som slipper ut alt futtet i de tre første sangene. Da går det jo som med colaen, resten blir utrolig tamt og kjedelig. Craig David fortsetter der han slapp, og fortsetter å forsyne oss med superslick pop. Det kunne ha funket hvis han bare hadde våget litt mer. I stedet blir denne plata rein plankekjøring. I beste 90-talls boyband-stil synger Craig David i falsett om å treffe jenter «on the dance-floor», for så å slå opp i neste låt, ha kjærlighetssorg og se «rain outside my window», med en påføl-

gende ny erobring i tredje. Resultatet blir klisjebefengt og kjedelig, selv om stemmen hans er aldri så vakker. «The story goes...» inneholder 13 R&B-inspirerte poplåter, og av dem finnes heldigvis noen små oppturer, som førstesingelen «All the way» og den veldig fengende «Hypnotic». Dette er disko-låter med god driv, som du husker i mer enn to minutter etter at de er over. Men resten av albumet er fylt opp med anonyme, kjedelige smørlåter som forsvinner ut straks etter de har gått inn. I tillegg gjør han et flaut forsøk på å kopiere kollega Beyonces «åh-o, åh-o, åh-o», og som kjent blir aldri et poeng like bra andre gang det fortelles.

S KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no

kristine@studvest.no

«Ting Vi Skal Gjøre Før Vi Dør» (Voices of Wonder)

A B C D E F

Folk og røvere er kanskje best kjent for å stå bak den smått irriterende «Utadæsjælopplevelse» med Ravi og sommerhiten «Yess» fra et par år tilbake. Det at «Yess», og den forrige utgivelsen «Sommer Hele Året 94-97», ble gitt ut på sommeren var neppe tilfeldig. At sesongen nettopp har blitt sparket i gang på fotballøya når den nye singelen «Supermann», der Arne Scheie leser opp store fotballnavn fra 70-tallet, er nok heller ikke tilfeldig. Folk og røvere gjør det de kan for å nå sitt publikum, men denne gangen kan de vise seg å være vonde å finne. Ikke overraskende handler også denne utgi-

velsen om livet på latsiden på Grünerløkka, fortrinnsvis om sommeren. At det er sinnsykt lenge til neste sommer er derfor en liten strek i regningen. Aller helst skal nemlig Folk og Røvere lyttes på nettopp i en park på Grünerløkka, og nettopp på sommeren. I tillegg bør lytteren helst være i midten av 30-årene slik at fotballnavnene Scheie leser opp faktisk betyr noe. Oppfylles disse kriteriene, noe som skal godt gjøres, kan et par av låtene gi kvalitetstid. Ellers er dette rimelig tynt. Ingen av låtene er like kule som «Supermann» og kvaliteten faller utover i platen og når et absolutt bunnpunkt med den grusomme barnetvteknolåten «Fru Johnsen» med Inger Lise Rypdal på siste spor. Folk og Røvere lykkes ikke i å ta lytteren med bort fra høstregnet, på en plate som kun kommer til å bli husket for den sangen med Arne Sheie i. S ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no

Hei til EU Frank Rossavik Spartacus forlag

BOK

Folk & Røvere

MUSIKK

Tynt om sommerlatskap Illustrert EU-vitenskap

Det fins mange bøker om EU. Mange. Et overveldende flertall er tung faglitteratur som svarer på spørsmål du ikke visste fantes. Andre bøker er propaganda for den ene, andre eller tredje siden. Så har du Frank Rossaviks «Hei til EU». I stedet for å komplisere, er den tvert imot oppklarende og populær. Du forstår at bak det tunge byråkratiet, bak papirmøllen, i byen med det fryktede navnet Brüssel, bor det levende mennesker. På sitt beste skildrer Rossavik hvordan menneskene innenfor EU-systemet jobber, på en tidvis humoristisk, men alltid informativ måte. Takk og lov er bokens morsomheter balansert

fint. Rossavik kunne lett pøst på med artigheter fra eurokratiet, og dermed fått en vittigere og plattere bok. Bokens sterkeste kort er den reportasjepregete delen der Rossavik slipper til mer eller mindre vanlige europeeres tanker om unionen. Om hvorfor EU er opplagt for den gjengse italiener og en drøm for mange tyrkere, og som viser hvordan unionen blir presset fra både liberalistisk og sosialdemokratisk hold. Det er et overveldende system Rossavik, europakorrespondent for Bergens Tidende i fire år, skriver om. Han siterer en forsker som karakteriserte sin egen jobb som «blinde menn som prøver å beskrive en elefant». «Hei til EU» gjør likevel en god jobb i å få frem EUs menneskelige sider. Populærvitenskap er vanskelig, men Rossavik er som Illustrert vitenskap på sitt beste: Informerende og underholdende. S ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak. 22

KULTUR

21. september 2005

Kulturveka

21.-26. SEPTEMBER 20-26.OKTOBER Love

ONSDAG

BIT Teatergarasjen, 20:00

Fagkritisk aften: Allmen litteraturvitenskap

Kari Bremnes

Samfunnet: Moderne maskulinitet

Cinemateket, 20:00

Studentkveld med trubadur

TORSDAG

Kvarteret, 21:15

Kvarteret, 18:00

Garage, 21:00

Fusion, 21:30

Kameloink Hanne Hukkelberg Landmark, 21:00

Kamelon, 22:00

Tuco’s Lounge

Stonegard

Madam Felle, 22:00

Garage, 22:30

Peer Gynt Operamints

DNS, 19:00

23.-28. september.

Café Opera, 22:00

Saint Thomas

Superfamily Garage, 22:30

Vestnorsk filmsenter 10 år

Draum om hausten

A Boy Named Sue

DNS, 20:00

BIT Teatergarasjen, 20:00

Kill

Opera, 22:30

Vestnorsk filmsenter 10 år Cinemateket, 21:00

Peer Gynt DNS, 19:00

Animal Alpha Kvarteret, 22:30

Hulen, 22:00

Love

Naked: Akustisk jam

Cinemateket, 19:00

Hulen, 22:30

Julian Berntzen Kamelon, 22:30

StåOppJazz: Sofa Label Night

Stig van Eijk Rick’s Teater, 00:00

MÅNDAG Arr Kvarteret, 19:30

Kvarteret, 22:00

Bomber Kvarteret, 00:00

Kvarteret, 22:30

Rock Quiz

Draum om hausten

Garage, 21:00

DNS Lille Scene, 20:00

Peer Gynt

Arven

Purified in Blood Kvarteret, 01:00

Kortfilmer fra Nordisk Panorama

Peer Gynt DNS, 19:00

Magnus Barfot, 21:00

Draum om hausten

An-Magritt Cinemateket, 19:00

DNS, 20:00

Peer Gynt

DNS, 19:00

Are & Odin Rick’s, 19:00

Rotløs Ungdom Cinemateket, 21:00

BIT Teatergarasjen, 20:00

Are & Odin Rick’s, 19:00

Love Draum om hausten DNS, 20:00

Draum om hausten

Cinemateket, 19:00

DNS, 19:00

Giganten

Arr

Cinemateket, 21:00

Kvarteret, 19:30

Draum om hausten DNS Lille Scene, 20:00

DNS, 20:00

Samfunnet: Tragedien Tsjetsjenia Kvarteret, 19:15

Love BIT Teatergarasjen, 20:00

Film

•

104,1

•

Teater

Møte

106,1Mhz

Med aka Medaphoar «Get Back» (Stones Throw/Playground)

VEKAS LÅT

107,8

Uteliv

Spelelista

Ukas låt er et samarbeid mellom «true-skool» undergrunnsrapper Medaphoar og «nu-skool» stjerneprodusent Just Blaze fra Roc-A-Fella. Resultatet er en typisk klubb-banger som står i samsvar med hva man kan forvente fra sistnevnte selskap. Rytmene er synkoperte, skeive og insisterende. Missy og Timbaland-assosiasjonene melder seg umiddelbart med subtile tablatrommer og feit, men sofistikert programmering. Det er duket for lambada på dansegulvet. Tekstene sitter som de skal og rimeflyten er ny og forbedret. Singelen er hentet fra Meds albumdebut «Push Comes To Shove».

Devendra Banhart «Cripple Crow» (XL /Playground)

Mange «singer-songwriters» misunner nok denne mannen for hans talent, hans utrolige historie og ikke minst hans flaks. Med hans rørende stemme og ditto ruvende vibrato har mannen gått fra rufsete og husløs sofasurfer i San Francisco til indiestjerne i New York, nærmest over natta. Gjennom en slik transformasjon sitter de færreste artister han kan sammenliknes med igjen med æren i behold. Der andre nøyer seg med 12 spor for å erte platekjøperens nysgjerrighet, gir Devendra deg 22 låter. Er det i meste laget? På ingen måte! «Ektefølt» får ny betydning når hans såre og vakre stemme forfører deg.

Radioprogrammet TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Levende ord 18.00 Monitor 19.00 Metal Daze

Salsa med Dj Zeca Acosta Kafé Kalmar, 21:00

FREDAG

VEKAS GODBIT

MANDAG 17.00 I Plenum 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TYSDAG

Søndagsjam Neyland & Yttrehus Duo

Kvarteret, 19:15

Globalisering og grasrot

Hulen, 21:00

Kamelon, 22:00

Devandra Banhart – Hey Mama Wolf The Stock Market – Round Two Scoob Rock & Soul Theory – The Stranded People «Why Dem A Try» Grandaddy – Pull The Curtains Avenged Sevenfold – Bat Country Kanye West – Touch the Sky Tim Fite – No Good Here The Rakes – Work Work Work (Pub, Club, Sleep) Napoo – Johnston is Sane

LAURDAG

Samfunnet: Mannen som skulle stelle hjemme

SUNDAG

Studentkro

Jamming with Edward

Studentradioane i Norge har gått saman om å lage ei felles speleliste. Kvar veke blir denne oppdatert med tre nye låtar.

Cinemateket, 18:00

Giganten

Opera Café

STUDENTRADIOEN

Magnus Barfot, 21:00

På Høyden, 19:00

Kvarteret, 19:15

Denne filmfestivalen kommer litt i skyggen av storebror BIFF, ikke minst fordi den bare blir arrangert her i byen hvert femte år. Nordisk Panorama turnerer nemlig Norden hvert år, og etter Århus, Malmö, Reykjavik og Oulu er turen igjen kommet til oss. Programmet byr på et førtitalls kortfilmer som spenner over alt fra finsk animasjon til norske «Opacity» som beskrives som en kort actionthriller uten mennesker. I tillegg kommer et imponerende sett dokumentarfilmer, nordisk «Oscar»-utdeling og et program europeiske kortfilmer. For filmnerdene blir det også satt opp en rekke seminarer med titler som «A Lecture in Film Composing», og «Identification and movie-magic: A master class in film editing by Niels Pagh Andersen. For filmelskere er det altså bare å flokke seg til Magnus Barfot denne helgen. Det er fremdeles en måned igjen til BIFF, så dette er den beste sjansen du får til å tilbringe en hel helg i kinomørket på en stund.

Arven

Grieghallen, 20:00

Kafé Kalmar, 21:00

Nordisk Panorama

Overaskelse!

VEKAS ALBUM

STUDVEST

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Plutopop 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 Det Offentlige Rom 17.30 Konsentrat 19.30 Generalforsamlingen 00.00-06.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 18.30 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Studentradiolista 13.30 Livstidsmagasinet 14.30 Hardcore 15.00 Goth og sånt… 16.00 Jarman og A-laget

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Alternatip! 16.00 Akademia

I ukens sending på Student-tv kommer det mer om: • Metroseksuelle menn. • Animal Alpha spiller på Kvarteret. • Hva slags godsaker kan skogen by på?

Bergen StudentTV sender hver søndag, kl. 23:15 på TVNorge. Reprise lørdag kl 11:30. Forhåndsvisning på Kvarteret, søndag kl 22:00.

APROPOS

All in? Pokerfeberen herjer som en epidemi blant byens studenter. Har du ikke egen brukerprofil i et pokerfirma på internett, så er du en av de få. Og er du ikke kjent med begreper som «flop», «turn», «river» og «bullets», så henger du simpelthen ikke med i tiden! Folk snakker ikke lenger om hva som skjedde på skolen, i butikken eller på vei til trening. Nå er de heteste samtaleemnene omkring hvilke kort som dukket opp på skjermen ved «flopen», da du satt med «suited connected» på hånd. Eller hva som kom på «riveren», etter at du høynet («raiset») med «hus». Og for å ikke glemme hvor liten sannsynlighet det var for at du tapte nettopp den hånden. Jeg kjenner folk som sitter fremfor pc'en så mye at pokeruttrykkene og «chatte»-forkortelsene er blitt en del av deres daglige vokabular. For noen er det så galt at de ikke lenger gidder å le av en vits. De sier heller bare «lol» (som betyr: laughing out loud), eller «roflol» (rolling on the floor laughing out loud) dersom vitsen er hysterisk morsom. Skal man ut på byen en kveld, betaler man ikke cover på utestedene, men «buyin». Dersom man ser («caller») «big blinden», kommer man inn i lokalet. Men dette er selvsagt ikke nok. Når man først er inne, vil man gjerne høyne mulighetene for gevinst (les: dame), og kjøper noen øl. Her må man imidlertid være forsiktig med antallet, så man ikke mister troverdighet og blir sett på som en bløff. Etter en stund tar man et valg om man fortsatt vil være der inne. Dette kritiske øyeblikket kalles «turnen». Dersom man får bra øyekontakt med ei dame, vil man ofte se hva som skjer videre, og «caller» nok en øl. Når det nærmer seg stengetid og «riveren» kommer opp, går man «all in» på dansegolvet hvis man føler seg heldig. Men ofte viser det seg at en annen sitter med en bedre hånd og drar inn hele gevinsten. Da vil man heller finne kameratene igjen, og sender en melding for å høre hvor de befinner seg. Men svaret som venter er ofte: «Jeg foldet, og gikk hjem for å spille poker!»

Idrettsdag! Det skandaløst dårlige fysiske nivået i studentmassen skal høynes. I samarbeid med BSI arrangerer Bergens utdanningsinstitusjoner felles idrettsdag for alle byens studenter.

Jonsvoll - Klar Bar – C49 – Metro - Rick's - Ugla taxikøen: Sjekkeløp Alle hjelpemidler tillatt, fra fiffige ordspillreplikker til spanderbukser og salsadans. Dragefjellet: Fotnoteball Hvilket lag klarer å plassere flest riktige kildehenvisninger i det andre lagets obligatoriske seminaroppgave? Få også med dere oppvisningsgrenen paragrafridning!

Mandag 26. september braker det løs! Instituttet gir deg oversikt over de ulike grenene: Sydneshaugen skole, Auditorium A: 100 meter tekstanalyse Times New Roman, 12 punkts skrift, 4,5 cm marger, halvannen linjeavstand. Husk paginering!

RADIODAGER. I mange land er idrettsdagen årets høydepunkt for studentene. Her fra ungarske radiografistudenters idrettsdag august 2004.

Sydneshaugen skole, Auditorium B: 100 meter tekstanalyse med tilløp – til utvidet tekstbegrep Samme som over, men her problematiseres tekstbegrepet. Også en gammel øks kan være en tekst, i hvert fall for arkeologistudenter. Fantoft studentby blokk C og Hatleberg studentboliger, 6. etasje: Hybelkaninjakt Denne portugisiske tradisjonen er omstridt blant dyrevernere. Vi håper likevel å få gjennomført den uten forstyrrelser. Dommer er støvekspert Laura Drivdal. (Se Studvest nr. 20 d.å.)

Nygårdsparken: Sprøyteløp Hvem kommer seg raskest gjennom parken, uten å tråkke på en eneste sprøytespiss, og med alle småpengene i behold? Kvarteret, Landmark, Kameleon, Garage, Hulen og USF: Kulturorientering Konkurransen i denne grenen pågår hele uka, og medaljene går til de som har fått med seg flest konserter, filmvisninger, debatter, utstillinger og andre arrangementer. Ærespris går til den som slår Dr. Dünsters legendariske rekord fra 1972 på hele 37 arrangementer.

Gymsalen på HiB, Landås: Rytmisk sportslingvistikk Hvordan staver man egentlig corner? Kårner? Chaarner? Og kan et mål egentlig ligge i lufta?

Sydneshaugen skole, kantina: Stavesprang Stav Nietzsche både forlengs og baklengs mens du hopper over to forelesninger. Skrivekunstakademiet: Sjangerbryting Skrivegrenen der nesten alt er lov. Vi tillater for eksempel ikke regresjonsanalyse blandet i dagboknotater! Psykologisk fakultet: Diskurs Forklaring overflødig. Klubben, NHH: Fyllekulestøt Vi prøver igjen til tross for dopingskandalen i fjor. Redbull-bokser vil bli konfiskert.

Hvor er de i dag? Baksida introduserer i dag vår nyeste spalte. Her har vi gjennom grundig research sporet opp gamle helter, og kan gi dere lesere et innblikk angående deres nye liv. Leverposteigutten og kyllingposteijenta. Disse er i dag lykkelig gift og har fire barn. Begge har lagt modellkarrieren på hylla, og satset fullt og helt på bonsai-trær. Om du tror at aldersforskjellen på disse to er enorm fordi kyllingpostei er et relativt nytt produkt, kan vi opplyse at kyllingpostei ble oppfunnet allerede på 50-tallet, men har blitt holdt igjen av myndighetene i nesten femti år.

ØMERKE ILJ T M

1 Trykksak