Studvest 2005 29 by Studvest

STUDVEST SIDE 14 OG 22

Etter oljen

YTRING

• Top Girls: Lite aktuelt • D'Sound: Gjespende flatt • Chikinki: Sci-Fi-rock

KRONIKK

OMTALAR

ONSDAG 16. NOVEMBER 2005 - NR. 29 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO

Vidar Nøstvold

SIDE 17

60 år VEKE 46

Villeiande rettleiing Yngve Garen Svardal

SIDE 3

Budsjettaparane

UNDERVASSRUGBY S. 8

Formidabel fråflytting Studentsamskipnaden i Bergen taper 1,5 millionar på studentbustaden Hatleberg i år. Med misnøgde norske studentar som flyttar og utvekslingsstudentar som dreg tilbake til heimlandet vil rundt 100 av hyblane stå tomme etter nyttår. SIDE 7

Winther til Zoom

Foto: MARTE VIKE ARNESEN / marte@studvest.no

Neste veke representerer Josefin Winther Bergen i Zoom-konkurransen i Oslo. Winther har skrive låter sidan ho var 13. No håpar bandet at musikken kan bli levebrød. SIDE 9

Krisehjelp til eksamen •• Det blir ikkje pengar til å reise heim til jul i år heller. Studentane får verken reisestipend, 1000 nye studentbustader eller noko av det andre den nye regjeringa lova.

•• Sissel Berven og sonen Sindre (1 1/2) fryktar at tilbodet i barnehagen i Jekteviken blir svekka etter at regjeringa no vil kutte 20 millionar frå stuSIDE 4 OG 5 dentbarnehagane.

Har eksamensangsten meldt seg? Studentar og ekspertar gir deg sine tips om korleis du best kjem gjennom eksamensdagen. Dei beste råda: Slapp av. Ikkje stress. SIDE 16

APARTE

16 . november 2005

STUDVEST

Gummimote

HVER SIN SMAK. Oppe fra venstre: Ingvild Hunsrød, Thea Herstad Moen og Magnus Aase. Nede fra venstre: Øystein Fjellskål, Marit Dømbe Monsen og Espen Jewhurst.

Mens uværet «Loke» skaper kaos i Bergen, går vi gjennom sentrum for å se hvilke triks folk tar i bruk når det regner som verst. Tekst: LINE ADRIANA ANDERSSEN line@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

REDAKSJONEN

– Jeg elsker regnværet, sier Marit Dømbe Monsen, som er på besøk i Bergen. Hun trosser meteorologenes råd om å holde seg inne,

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

og formelig svinger seg i en gedigen blå regnponcho som dekker hele kroppen. Espen Jewhurst er også iført en svært så original, gjennomsiktig regnfrakk. – Den er fra Amerika, og jeg har hatt den i evigheter, sier han. TØRR PÅ SYKKEL

Gjennom et mylder av vrengte paraplyer skimter vi plutselig noe nærmest selvlysende som beveger seg mot oss i økende ANSVARLEG REDAKTØR: Øyvind Lefdal Eidsvik Telefon: 48 18 26 56 NYHENDEREDAKTØR: Heidi Torkildson Ryste Telefon: 41 90 99 49 KULTURREDAKTØR: Walter N. Wehus Telefon: 95 02 58 87 FOTOREDAKTØR: Marte Vike Arnesen Telefon: 48 15 63 14

hastighet. – For å si det sånn, jeg blir i alle fall sett i mørket, smiler Magnus Aase, da vi endelig får stoppet både ham og sykkelen. Selv hjelmen er dekket i noe som kan minne om en signalgul badehette. – Jeg ble påkjørt to ganger i fjor og skjønte at noe måtte gjøres, forklarer han fornøyd før han suser videre. Vi fortsetter å skue utover Torgalmenningen på jakt et-

NYHENDEJOURNALISTAR: Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Signe Vinje Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Sindre Øye Helgheim Ingrid Handeland Erlend Aasen Gloppestad Arild Færaas

Guro Berntsen Haug Ingrid Dahlen Rogstad Vidar Slettehaug Tora Benestad Heidi Ravnestad KULTURJOURNALISTAR: Eirin Eikefjord Frode Andersen Geir Kristiansen Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit Stina Steingildra

ter kreative løsninger. Ingvild Hunsrød er godt rustet for vær og vind. Mens enkelte fremdeles ikke har gått til innkjøp av gummistøvler, er Ingvild eier av to par. – Disse kostet bare 100 kroner på Økonomisko, sier hun. SYDVEST ER TINGEN

Turen går videre til Fisketorget, der vi finner Øystein Fjellskål stående bak en av salgsbodene. Han er som enhver garvet Kristine Gabrielsen Anders Johansen Anette Basso Rolf Frøyland Marius Helge Larsen Hans Martin Johannessen Toril Johannessen Silje Martinsen Madeleine Bjaaland FOTOGRAFAR: Jon Are Rakvåg Julie Evensen

sjømann med respekt for seg selv, iført oljebukse og en solid sydvest. – Det geniale med sydvesten er at man slipper å få vann sildrende nedover nakken, sier han, og retter på det fargeglade hodeplagget. – Nå funker det veldig bra å stå her. Vi har jo fått tak og greier. Det enorme teltet rommer alle fiskebodene, og ser ut til å vinne kampen mot den hissige «Loke».

Et stykke bort i gaten spankulerer en ung dame med rød paraply og matchende støvler. – Jeg bor på Østlandet, og er her for å besøke en venninne, sier Thea Herstad Moen. Tross liten erfaring med Bergen sklir hun inn blant befolkningen, som om striregn og bekker i gatene er den mest naturlige ting i verden. S

Finn Arne Melhus Gunnar Sørås Aslak Normann Ann Kristin Stølan Erlend Røsjø

ILLUSTRATØRAR: Monika Tronstad Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord Fredrik Rysjedal

GRAFISK UTFORMING: Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget Torill Henningsen Alf Wold

ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 Caroline Gannefors Tlf. 934 96 714 annonse@studvest.no

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

16. november 2005

Klonen •• Studenter bør føle seg skuffet. Studentenes favorittparti SV og frontkjemperen Øystein Djupedal kunne ikke by på noe av det de lovte i valgkampen. Da Studvests journalister snakket med sentrale SV-ere rett etter valgseieren, ble vi lovet gull og grønne skoger. Skogene visnet etter bare tre uker. Hvor gullet ble av vet ingen, men Øystein Djupedal fikk i alle fall ikke fatt i det.

•• I forrige uke kom de rødgrønnes endringer til statsbudsjett. På forhånd var det ventet at i alle fall reisestipendet fra i fjor kom tilbake. Det gjør det ikke. Trolig vil det være så fjernt i bakhodet at ikke en eneste politiker vil se behovet for reisestipend til neste år, heller. Det hjelper at stipendet blir prisregulert med 140 kroner ekstra i måneden. Men takken for de ekstra kronene tilfaller fullt og helt forrige regjering. Ekstrakronene ble avgjort allerede i sommer.

•• To andre eksempler på brutte valgløfter: Studentene var

Illustrasjon: FREDRIK RYSJEDAL

forespeilet bygging av 1000 nye studentboliger. I realiteten blir det bevilget penger til mellom 350 og 500. Valgflesket om at fjorårets kutt på 4000 studieplasser skulle fjernes, vil på ingen måte svi i pannen.

•• Når heller ikke støtten til studentbarnehagene kom tilbake, lurer vi på hva som er forskjellen mellom Djupedal og Clemet. For studentenes del ser vi ikke en eneste ulikhet mellom de to ministrene. Utad taler de ulikt språk. I midlene de fordeler gjør Djupedal og Clemet nøyaktig de samme prioriteringene overfor studenter. I sommer ville hver tredje student stemme SV. Om du gjorde det, bør du føle deg skuffet.

Bedre for forskning

Rettleiingsteneste ved Universitetet gjev fleire spørsmål enn svar.

•• For Forskningsnorge bør det derimot være tilnærmet

– Har du sett på nettet?

jubelstemning, etter en nominell vekst på 10 prosent fra 2005 til 2006. Det har NIFU-STEP, som forsker på forskning og utdanning, regnet ut i en blodfersk rapport.

Yngve Garen Svardal

•• Noen millioner har Stoltenberg-regjeringen tatt bort fra Bondeviks forslag, men til syvende og sist er det snakk om halvannen milliard mer til forskning og utvikling enn for fjoråret. Som Studvest skrev før sommeren, mente landets mat.nat-fakulteter at de manglet over to milliarder for å komme à jour med vitenskapelig utstyr. Tallet er enormt, og det forteller noe om en frustrasjon som kommer fra forskergressroten. Halvannen milliard er en god start.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

STUDVEST FOR 15 ÅR SIDEN Medisinerstudentene er kommet på banen foran lønnsoppgjøret. Norsk Medisinerforening krever nå bedre betaling for arbeid de utfører i løpet av studietiden, som ferievikarer. Medisinerstudentene tjener mer på drosjekjøring eller vaskejobber enn de gjør som legevikarer. Resultatet kan bli store bemanningsproblemer for en del norske sykehus, mener studentene.

Nyhendejournalist yngve@studvest.no

KOMMENTAR Som student ved Universitetet i Bergen har du kanskje hatt behov for å gå til rettleiar ein gong imellom? Kanskje har du lurt på kva fag du skal ta neste semester, eller om dette faget er det rette for deg. Har du då opplevd å gå frå rettleiaren like undrande som då du kom? Det har eg gjort. Kvar gong eg har vore hjå rettleiar, har eg fått svaret: – Har du sett på nettet? Dette spørsmålet har eg fått dei gongene eg i det minste har fått time hjå ein rettleiar som kjem frå riktig institutt. Kanskje er eg spesielt ofte til rettleiar, men eg likar å vite at faga eg tar i år er relevante og bra for min framtidige yrkesdraum om å verte journalist. Difor går eg til rettleiar og spør: – Er det bra å kombinere dette faget med dette? Vil det vere relevant kunnskap for meg?

Ellen Tveter mener medisinerstudentene lønnes svært lavt i forhold til studieansiennitet. – Sammenlignet med andre helsefag kommer medisinerne dårlig ut. Etter fire års studier får vi en timelønn på 60 kroner som legevikar. Andre helsefagstudenter får 64 kroner etter to års utdanning. Hva slags verdsetting av akademisk utdannelse er dette? (Fra artikkelen «Studenter til lønnskamp», Studvest nr. 4, 1990)

– Kva fag anbefaler du meg å ta dette semesteret for at eg skal stille fremst i jobbsøkjarkøen? – Eg vurderer å ta eit år i utlandet, og lurer på fag og krav for å kome inn i Barcelona. Kan du hjelpe? Og kvar gong har dei svara meg: - Har du sett på nettet? Alternativt: - Det er ikkje slik det fungerer her. Har du sett på nettet? Ja, men for guds skuld, hadde eg sett på nettet og fått svar der, så hadde eg vel ikkje tatt kontakt med deg.

Ja, men for guds skuld, hadde eg sett på nettet og fått svar der, så hadde eg vel ikkje tatt kontakt med deg?? Sjølvsagt førebur eg meg på førehand, men ofte er informasjonen på nettet alt for dårleg, eller ikkje oppdatert. Kva undervisning som var våren 2004 interesserer meg ikkje særleg mykje. Informasjonen er spreidd over for mange sider, og ein skal halde seg oppdatert på både Kark, Mi side, Webmail og Studentweb.

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN Som et svar på at ressursproblemene stadig blir mer fokusert i dagens samfunnsdebatt, satte regjeringa i fjor ned et ekspertutvalg som fikk mandat til å utrede vår ressurssituasjon i global sammenheng. Hele innstillingen preges av en ressursoptimisme som bare kjenner en grense: overbefolkning. Troen på vitenskapens evner til å løse

Når eg då ikkje får noko ut av det, går eg til rettleiar. Kanskje har eg vanskelege spørsmål og krever enkle svar, men når to tredjedelar av dei rundt 900 som årleg vender seg til det Det historisk- filosofiske fakultetet lurer på samansetjing av bachelorgrad, så bør dei vel ha fått ein viss rutine etterkvart. Kjenningar av meg på andre skular har opplevd ei heilt anna verd. På Norges Handelshøyskole (NHH), til dømes, har rettleiaren vore heilt konkret når kjenningen kjem til møtet. Der seier rettleiaren til studenten som har time: – Ja, sidan du tar desse faga i år, anbefaler eg deg å ta dette faget. Der er det ikkje så mykje pensum, så det kan du fint klare å kombinere. Alternativt kan du ta ein kombinasjon av det og det faget, slik at du får ei fin pakke dette semesteret òg. Eg kan ikkje skjøne at det skal vere så vanskeleg å gjennomføre for universitetet òg. Vi må kunne forvente at instituttet engasjerer seg litt i studentane si utdanning. Slik det er no kjenner eg meg til bry når eg skal til rettleiing. S

kommende problemer av dagens disposisjoner minner om flykapteinen som sa: «Turen til New York tar 6 timer. Vi har dessverre bare brennstoff til tre, men bare ta det rolig folkens: vi har med oss en berømt vitenskapsmann. Innen vi er kommet så langt har han sikkert funnet opp ett eller annet.» Derfor tar de heller ikke opp økologiske problemer. (Fra artikkelen «Ressursmeldinga - et teknokratisk nytestamente», Studvest nr. 3/4, 1975)

NYHENDE

16. november 2005

STUDVEST

Rødgrønt statsbudsjett:

– Ingen løfter innfridd for studentene Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no

– Vi forventet ikke at de skulle klare alt i ett jafs, men at ingen av løftene blir fulgt opp er rett og slett for svakt. Vi er svært skuffet, sier leder i Norsk Studentunion (NSU), Jørn Henriksen. Sjelden har samtlige studentorganisasjoner vært så unisont fordømmende i sin kritikk av et budsjett. De rødgrønne har gitt mange studentløfter, og fallhøyden ble stor da de ikke innfridde en rekke av dem. – Skuffende. Vi hadde håpet på en ny kurs etter alle valgkampløftene og regjeringserklæringen, sier Øyvind Bakke, leder i Studentenes Landsforbund (StL). IKKE REISESTIPEND

Her er årsakene til de store skuffelsene: • Reisestipendet blir ikke hevet tilbake til 2004-nivå. Kuttet Bondevik-regjeringen gjorde i statsbudsjettet til 2005 er ikke tatt tilbake, tross lovnader om dette i valgkampen. • Samlet mener regjeringen at det skal bygges 580 nye studentboliger neste år, mot lovet 1000. • Studentbarnehagene får ikke igjen de 20 millionene som Bondevik-regjeringen kuttet. • Studiestøtten er ikke hevet. Bondevikregjeringen justerte studiestøtten i forhold til prisstigningen, men etterslepet

SIGNE VINJE signe@studvest.no

Tredje november slapp eksplosiv metangass ut frå gassentralen på Bygg for biologiske basalfag (BBB) ved Haukeland Universitetssjukehus. Ein ventil, regulator eller tryggleiksventil hadde sloppe ut gass, og fleire menneske blei evakuerte. Inne i BBB kunne tilsette lese om full evakuering på nettavisene, men fekk ikkje informasjon om gasslekkasje før faren-over-signalet gjekk over heile bygget.

• Taper åtte millioner på omfordelingen av forskningsmidlene. • Får 18 nye doktorgradsstillinger i tillegg til de 37 stillingene som ble fordelt under Bondevikregjeringen.

på grunn av manglende regulering fra 2002 er ikke lagt til. • Studenter over 30 får fortsatt ikke rabatt på kollektivtrafikk. NSB-rabatten som ble kuttet for alle studenter i fjor, er heller ikke lagt inn. • For Bergen som studentby får det også negative konsekvenser at verken nytt Høgskolebygg på Kronstad eller nytt Odontologi-bygg får ekstra bevilgninger.

• Det mest beklagelige i forhold til forrige regjerings budsjett er at avsetningen fra Forskningsfondet er redusert med 25 milliarder fra 2007. Det kan føre til at det blir vanskelig å følge opp forskningsmeldingen. Det signaliserer at de ikke prioriterer forskning så høyt som Bondevik-regjeringen. Vi håper at dette kan rettes på til neste budsjett ettersom det ikke vil gjelde før 2007, sier rektor ved UiB, Sigmund Grønmo.

– DISKRIMINERER STUDENTER

Organisasjonen for norske studenter i utlandet, ANSA, reagerer særlig på at reisestipendet ikke gjeninnføres. Ungdom fra distriktene er underrepresentert blant utenlandsstudentene. De siste tallene fra Lånekassen viser at nesten 40 prosent av norske studenter i utlandet kommer fra Oslo og Akershus. – Diskrimineringen av distriktsungdommen fortsetter. Denne forskjellsbehandlingen må bort, sier ANSA-president Rasmus Myklebust.

• Vi er skuffet over at det fortsatt ikke er penger til et nytt odontologibygg. • Odontologibygget er nevnt som svært høyt prioritert. Derfor vil vi stå på og håper å få dette inn i budsjettet i form av bevilgning så snart som mulig, sier Grønmo.

PRIORITERER LÆRERE

Rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, er også skuffet over at regjeringen kutter i Fondet for forskning og fornying med 25 milliarder kroner sammenlignet med Bondevik-regjeringen. – Det mest beklagelige i forhold til forrige regjerings budsjett er at avsetningen fra Forskningsfondet er redusert med 25 milliarder fra 2007. Det kan føre til at det blir vanskelig å følge opp forskningsmeldingen, sier rektor ved UiB, Sigmund Grønmo.

Gassfrykt på BB-bygget Då eksplosiv metangass slapp ut på Bygg for biologiske basalfag fekk ikkje dei som var i huset melding om kva som skjedde.

Sigmund Grønmo

Arkivfoto: Marte Vike Arnesen

Den rødgrønne regjeringen innfrir ikke valgløftene til studentene. Det blir verken økt reisestipend, bevilgninger til barnehager eller lovte studentboliger.

Universitetet i Bergen

ALARMEN GJEKK IKKJE

– At me berre fekk beskjed om at normal tilstand blei gjenoppretta førte til ein del usikkerheit. Mange lurte på om me hadde vore i stor fare. Det viste seg at det ikkje var behov for å evakuere, men informasjon er viktig for å unngå usikkerheit og frykt, seier Helge Nordby. Nordby er instituttleiar for biologisk og medisinsk psykologi, som held til i BBB. Han tok kontakt med UiBs eigedomsavdeling då han fann ut at dei ikkje hadde fått melding om at det hadde vore gasslekkasje før faren var over. Eit informasjonsskriv frå eigedomsavdelinga kom kort tid etter uhellet. Der står det at ein eventuell eksplo-

ANDRE PRIORITERINGER. – Utvidelsen av kapasiteten er et viktig ledd i arbeidet med å øke antall undervisningstimer i grunnskolen, samt sikre økt barnehagedekning, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal. Av det regjeringen har satset på er å utdanne flere lærere høyt prioritert. De ønsker å opprette 500 nye studieplasser innenfor allmennlærer-,

sjon vil bli leia ut i ein korridor som fører mot verkstadbygget i sjukehuset. Derfor blei verkstadbygget evakuert, og ikkje BBB. I tillegg blei kantina og ei gangbru stengt. Eigedomsdirektør Martha Knapskog Skauge, seier at det aldri var fare for dei som heldt til i BB-bygget. – Grunnen til at faren-over-signalet kom, var at dei som blei evakuerte oppe i etasjane frå kantina skulle få melding om at dei kunne koma ned att, forklarar Knapskog Skauge. Ho forstår at det skapte usikkerheit, men å alarmere heile bygget vil heller ikkje vera aktuelt. – Det var aldri noko fare i sjølve BBB. Dersom alarmen hadde gått i heile bygget, ville det i alle høve skapt usikkerheit, seier Knapskog Skauge.

førskolelærer- og praktisk-pedagogisk utdanning fra høsten 2006. S

Høgskolen i Bergen Eli Bergsvik • Høgskolen i Bergen (HiB) får 35 nye studieplasser til lærerutdanningene. • Omfordeling av forskningsmidlene gjør at HiB får tilbakeført 935.000 kroner. • Høgskolen i Bergen har fått 20 nye studieplasser til allmennlærerutdanning og 15 nye studieplasser til førskolelærerutdanningen. Dette er helt i tråd med de ønsker vi har fremmet for departementet tidligere. For 2006 betyr dette en tilleggsbevilgning på 875.000 kroner, sier rektor ved HiB, Eli Bergsvik til HIBs internavis.

GASSEN AVSTENGT

Den endelege rapporten frå Direktoratet for samfunnssikkerheit og beredskap (DSB), brannvesen og politi er endå ikkje ferdige. Gassentralen er avstengt inntil vidare, er det er ikkje fare for at meir metangass siv ut. Martha Knapskog Skauge forsikrar at feilen vil bli retta opp i så snart årsaka til gasslekkasjen er klar. – Det som er defekt vil bli skifta ut så snart me veit kva som har skjedd. Det er Statsbygg som var byggherre, og som har kontakt med leverandørane. Garantiperioden på bygget går ut i september 2006, så dersom noko er feil med leveransen så må leverandøren betale, seier ho. DSB vil ikkje kommentere hendinga før rapporten er klar. S

NHH Jan I.Haaland • Den nye resultatbaserte finansieringsmodellen for forskning gjør at NHH får knappe 3,5 millioner mer i neste års budsjett. • Rundt 2,5 millioner er øremerket to nye stipendiatstillinger. • Vi synes det har vært en gunstig endring. Vi hadde ikke spesielle tanker om hva som måtte komme på forhånd. Vi kom litt uheldig ut i den forrige regjeringens budsjett, og noe av det er nå rettet opp, sier rektor ved NHH, Jan I. Haaland.

STUDVEST

NYHENDE

16. november 2005

Regjeringen ofrer studentbarnehagene Før statsbudsjettet forelå lovte de rød-grønne å tilbakeføre 20 millioner til studentbarnehagene. – Løftebruddet rammer oss heltidsstuderende småbarnsforeldre, sier Kaia Grahm-Haga. Tekst: PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

– Barn skal ikke være et hinder for studier. Dette gjør situasjonen vanskeligere for småbarnsforeldre som studerer på heltid, sier Øyvind Olufsen, styreleder i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). SLUTT PÅ EKSTRATILBUD

SiB tilbyr, foruten vanlig barnehage, også overnattingsmuligheter og utvidet åpningstid samt ekstratilbud for studenter som har eksamen. Regjeringens løftebrudd innebærer i første omgang at disse tilbudene er truet. – Vi hadde håpet at den nye regjeringen, med Øystein Djupedal fra SV som kunnskapsminister, ville holdt det de lovet. Alle de tre regjeringspartiene lovet å gi tilbake de 20 millionene da Bondevikregjeringen foreslo kuttet, men nå har de snudd, sier Olufsen. Sosialistisk Venstreparti (SV) har siden 70-tallet profilert seg som det store barnehagepartiet, og partiets valgkamp var også sterkt preget av denne hjertesaken. Nå snur partiet fullstendig, og konsekvensene kan bli dramatiske.

net for øvrig. Nå risikerer SiB å måtte heve prisen til det nivået vanlige barnehager opererer med. Olufsen garanterer at den vanlige barnehageordningen opprettholdes, men mener at dette strider fullstendig med de kravene Kvalitetsreformen stiller til studentene: – Studenter har særskilte behov, og dette vil legge press på dem. Men vi kan uansett garantere at dette ikke vil gå ut over det vanlige barnehagetilbudet, sier Olufsen. – TRENGER DETTE TILBUDET

Kaia Grahm-Haga (24) er en av dem som har hatt direkte erfaring med SiBs studentrettede ekstratilbud. – Vi benyttet oss av nattbarnehagen. Da kunne Fredrik (snart 3) overnatte der, mens vi kunne ta en kveld fri. Det var deilig å kunne gå ut og slappe litt av, samtidig som vi visste at Fredrik hadde det bra. Grahm-Haga er oppgitt over regjeringens løftebrudd: – Dette er en urettferdig politikk som rammer de svakeste i samfunnet. Studentforeldrene, og ikke minst barna, trenger dette tilbudet. – Jeg var ikke klar over hvilke konsekvenser kuttet ville få. Dette må gjøre det veldig vanskelig for studenter som ikke er like priviligerte som oss, sier NHH-studenten Sissel Berven (28). Hun og kjæresten har besteforeldre som kan tre støttende til dersom det skulle knipe. – SiBs tilbud er fantastisk. Vi er veldig fornøyde med denne barnehagen, sier Berven. S

REDD TILBUDET FORSVINNER. Ifølge Kaia Grahm-Haga stortrivdes HELTIDSSTUDENTEN TAPER sønnen Fredrik da de benyttet seg Tilskuddet som forsvant sørget også av Jektevik studentbarnehages for at studentbarnehagene kunne nattilbud. Nå er de skuffet over holde lavere makspris enn i samfunregjeringens løftebrudd.

Vil ha karakterar igjen Odontologistudentane hatt ikkje hatt karakterar sidan 1998, men no har studieutvalet på odontologi vedteke at det skal innførast igjen. Studentane på fakultetet er derimot ikkje einig. ARILD FÆRAAS arild@studvest.no

– Det har fungert ypperleg sånn som

det er no, seier leiar i studentutvalet for odontologi, Anders Skodje, om den karakterfrie ordninga. Eit forslag om karakterar på den praktiske delen av utdanninga blei nedstemt, så det er berre karakterar på det teoretiske som skal innførast no dersom fakultetsstyret går inn for det studieutvalet har bestemt. Studieutvalet er både fagleg tilsette på fakultetet og studentar. Leiar for studieseksjonen, Kim

Ove Hommen, seier kva han meiner er dei to viktigaste argumenta for å innføra karakterane på ny: – Det er motivasjonskapande og det er for å gjera utdanninga meir lik resten av Europa. Studentutvalsleiar Anders Skodje meiner at fråveret av konkurranse er positivt: – Me er ein samanspleisa gjeng, me deler notat og er eit ope kollektiv. Karakterar er motivasjonskapande,

ja, men det er samarbeid også, meiner han. Skodje innrømmer at trass i at utvalet hans to gonger har gått i mot alt som heiter karakterar, er det mange studentar som er for meir vurdering på det teoretiske. – Det er ei undersøking me held på med no. Og studentutvalet vil følgja studentane si meining. Men inntrykket eg har, er at nesten alle er mot karakterar på det praktiske,

mens studentane er delt i synet på det teoretiske. I slutten av november er det eit nasjonalt fakultetsmøte i Oslo som blant anna skal ta føre seg karakterar på odontologi i heile Noreg, og etter det skal studieutvalet ta opp saka att. S

NYHENDE

16. november 2005

SYKEPLEIE PÅ HIB GODKJENNES IKKE Hele 29 av 33 norske sykepleieutdanninger tilfredsstiller ikke kravene til et bachelorstudium, viser en vurdering foretatt av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Sykepleieutdanningen ved Høgskolen i Bergen (HiB) er en av utdanningene som ikke klarer kravene. HiB må innen to år dokumentere at undervisnings- og forskningspersonale tilfredsstiller kravene til kompetanse.

MANGE HJEM TIL LEDIGHET Utenlandsstudenter sliter mer for å skaffe seg jobb, men ender opp med fetere lønn enn dem som utdanner seg i Norge. Det er hovedkonklusjonen i NIFU STEP-rapporten «Utbytte av utdanning fra utlandet». En som er utdannet i utlandet tjener i gjennomsnitt 31753 kroner i brutto ordinær månedslønn, mens de som har tatt utdanning i Norge i gjennomsnitt må klare seg med 27652 kroner. Når det gjelder arbeidsledighet er 2,5 prosent av de som studerte i utlandet arbeidsledige, mens 8,8 prosent var arbeidsledige kort tid etter eksamen. For de som studerte i Norge var tallene henholdsvis 0,6 og 4,4 prosent.

UNDERSKRIFTSKAMPANJE MOT MASTERFRIST Universitetsstyret skal trolig behandle en sak angående absolutt tidsfrist på master på styremøtet 24. november. Forslaget fra universitetsdirektør Kåre Rommetveit er å legge føringer på fakultetene ved å be alle vurdere ordningen, som går ut på å stryke masterstudenter som ikke gjennomfører på normert tid. Ordningen går under tittelen «Mat.nat-modellen» ettersom Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet har hatt god erfaring med tidsbegrensning på sine masterstudenter. Universitetsstyret venter på en juridisk gjennomgang av ordningen før de kan ta saken videre. NSU har allerede startet et opprop med tittelen «Stopp tidsavgrensning på master!», hvor de ønsker å samle studentenes kritiske røster mot et eventuelt styrevedtak.

NY DOKTOR Feminisme, vitenskap og moral. Cathrine Holst disputerer fredag 18.november for dr.polit.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Feminism, Epistemology & Morality». Avhandlingen drøfte blant annet sentrale problemer i feministisk politisk teori og moralfilosofi, samt norsk akademisk og politisk feminisme. Cathrine Holst er født i 1974. Fra 1. desember er hun ansatt som førsteamanuensis i samfunnsvitenskapenes vitenskapsteori ved UiB.

VIL FJERNE KJØNNSKVOTERING Styret i Studvest vil fjerne kjønnskvotering frå statuttane sine. I dag skal begge kjønn vere representert blant dei fire redaktørane. Redaktørane blir tilsett for eitt år, og to blir tilsett ved starten av kvart semester. Både i 2005 og 2006 er fordelinga 2-2. Forslaget kjem etter at søknadar frå tidlegare år har blitt avvist utelukkande på grunn av feil kjønn, noko styret ynskjer å endre.Velferdstinget, som er utgjevar av avisa, vil ta stilling til spørsmålet 6. desember.

STUDVEST

Vil dele på vervene Styreverv ved Universitetet i Bergen (UiB) har tidligere blitt fordelt mellom en håndfull studentpolitikere. Nå skal også vanlige studenter få være med. Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

I desember og januar fordeles de fleste vervene ved UiB. Det er et bredt utvalg verv som skal fordeles. Tidligere har alle studenter i teorien kunnet melde sin interesse, men informasjonen om vervene har vært begrenset. I realiteten har dette betydd at de aller fleste av de omkring 100 vervene som fordeles går til dem som kjenner systemet. KLAGENEMND OG MUSEUMSVAKT

Norsk Studentunion (NSU) Bergen ønsker å unngå at mange verv ender opp

på få hender. – Jeg tviler på at man klarer å ta vare på vervene sine hvis man har for mange. Det er ingen vits i å sitte i styrer hvis man ikke gjør en god jobb, sier Sigrid Melhuus, leder for NSU Bergen. Melhuus innrømmer at noen av vervene kanskje er for spesielt interesserte. – Det er mye mer interessant for oss at en kunsthistoriestudent sitter i universitetets utvalg for kunstnerisk utsmykking enn en studentpolitiker, sier hun. Vervene som kanskje gir mest innflytelse er de i komitéer for forskning, utdanning og likestilling. De kanskje viktigste vervene er likevel styrevervene i styret til UiB. Disse går imidlertid alltid til studentpolitikerne. Av det mer eksotiske kan NSU friste med styreverv i Bergen Museum.

Eller kanskje en plass i den sentrale klagenemnda kan friste?

Råd om verv • Ta verv! Verv teller alltid positivt når du søker jobb.

INNFLYTELSE

UiB er pålagt å ha 20 prosent studenter i alle styrer og utvalg. Styrer og verv er det mange av på universitetet og dermed er det mange verv som skal fordeles. Lederen av NSU Bergen er opptatt av å få informasjonen ut til studenter flest. – Vi ønsker mer åpenhet rundt hele prosessen. Vervene har forskjellig karakter, men en del av dem gir helt klart stor grad av innflytelse. Det er dermed viktig at alle studenter får høre om dem, sier hun. S Oversikt over alle verv som er tilgjengelig for studenter blir annonsert. (www. nsubergen.no)

• Det viktigste er ikke i hvilke styrer, utvalg eller organisasjoner du har verv, men hva du gjør ut av vervet. • Når du søker på jobb, forklar hvilke ferdigheter du har tilegnet deg gjennom vervet ditt. • Når du fører opp verv på CVen, bør du forklare hvilke oppgaver og hvilket ansvar du har hatt, og hva du eventuelt har lært. • Velg verv som gir deg praktisk erfaring studiene dine ikke gir deg. • Det finnes en grense for alt. Hvis du har veldig mange verv på CVen, er det rimelig å mistenke at du ikke gjør like mye ut av alle sammen. Kilde: Rønnaug Tveit, daglig leder Karrieresenteret i Bergen

Minst 37 verv Man kan trygt si at Øyvind Jakobsson vervet seg. Fra sin studiestart ved Universitetet i Bergen i 1998 har Jakobsson vært svært engasjert. Noen vil kanskje si for engasjert. – Jeg ser at det er et problem at noen få mennesker får mange verv. Det gir mye makt, sier han. Selv peker han på tilfeldigheter og sitt eget engasjement som årsaker til hvorfor han endte opp med det som må være rekord i antall styreverv ved UiB VERV PÅ VERV

Da Jakobsson kom som nyutdannet befal i Forsvaret til informatikkstudiet ved UiB for syv år siden tok det kort tid før han havnet i posisjon. – Jeg lærte å ta beslutninger i Forsvaret, og fikk raskt sentrale posisjoner ved instituttet og fakultetet mitt. Jeg har alltid vært engasjert i studiekvalitet og undervisning. Jeg tror jeg har hatt det som finnes av studentverv innenfor dette feltet, både sentralt og ved fakultetet mitt, sier han. For noen år siden kom kvalitetsreformen for fullt og ifølge Jakobsson tok dette knekken på mange engasjerte studenter. – Det var rett og slett veldig mye å gjøre. Mange slut-

Verv i utvalg Noen av de rundt 40 vervene Øyvind Jakobsson har hatt: • Læringsmiljøutvalget (leder) • Utdanningsutvalget • Råd for førstesemesterstudier • Realistutvalget (leder) • Styret for elektromikroskopisk felleslab • Studentenes valgstyret • Teknisk tverrfaglig fagråd (NSU) • Fagutvalget (informatikk) • Studentutvalget (Mat. Nat.) • Fakultetsstyret (Mat. Nat.) • Studiestyret (Mat. Nat) • Råd for skolelab i realfag • NSU Bergen (1 år, full tid) • Studentrådet (Sosialdemokratisk liste)

tet og jeg fortsatte; jeg kunne ikke bare trekke meg underveis. I 2002 ble Boligaksjonen valgt inn i Studentrådet, og siden de ikke var særlig opptatt av studiekvalitet og undervisning, fortsatte jeg i vervene mine. IKKE HELT FERDIG

I 2004 jobbet Jakobsson fulltid i NSU Bergen og etter dette har han sakte, men sik-

MANN. Øyvind Jakobsson er mann for mange verv. kert, startet nedtrappingen sin i jungelen av tillitsverv. – Nå er jeg mest opptatt av vervet mitt i det sentrale valgstyret og det jeg driver med på instituttet. Snart leve-

rer jeg oppgaven min, og da er det slutt, sier han. Jakobsson føler seg imidlertid ikke sikker på om han er ferdig med universitetsarbeid.

– Jobbene jeg har gjort i forskjellige styrer og utvalg er noe jeg liker og noe jeg synes er gøy. Ikke minst fordi jeg får det ganske bra til etterhvert. S

STUDVEST

NYHENDE

16. november 2005

Glissent på Hatleberg Til våren regner Studentsamskipnaden med rundt 100 tomme hybler på Hatleberg studentboliger. Standarden er lav, og anlegget scorer dårlig på trivsel. Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE og HEIDI TORKILDSON RYSTE askill@studvest.no / heidi@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

– Det er vårsemesteret som er problemet. Ved årsskiftet reiser de fleste utenlandsstudentene hjem, sier Egil T. Pedersen, direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). For øyeblikket er Hatleberg fullt, men til våren flytter 146 av utvekslingsstudentene som bor der, opplyser Pedersen. 55 nye kommer, slik at det blir nesten 100 tomme rom på boliganlegget. Selv om en del av hyblene kan bli leid ut, er det fortsatt fare for mange tomme hybler på Hatleberg. – Konsekvensen er at vi får et inntektstap på Hatleberg. I inneværende år ligger dette på rundt 1,5 millioner, sier Pedersen. – HYBEL ER MIDLERTIDIG

– Se på sofaen for eksempel. Det er ikke så veldig fint med skumgummi som stikker ut, sier Sigrun Tjønn fra felleskjøkkenet i andre etasje på Hatleberg studentboliger. Tjønn er ny student i Bergen, og Hatleberg er hennes første bosted i byen. Men til nyttår flytter hun ut. Det gjør også to til av de sju som deler kjøkkenet. – Jeg skal flytte til et hus i Sandviken sammen med fem jeg kjenner fra NHH. Det blir ikke dyrere heller. Studenthybel er bare noe en bor i midlertidig til en finner noen å flytte sammen med, mener Tjønn, som studerer russisk ved Universitetet i Bergen (UiB).

LITE Å VISE FRAM. Oslo-student Natasha Bertheussen (t.v.) er på besøk hos venninna Sigrun Tjønn, og er ikke imponert over standarden ved Hatleberg studentboliger. – Jeg ble advart, men jeg hadde faktisk forventet noe mer, sier Bertheussen. Benken på kjøkkenet hennes er dekket med skitten oppvask og skapene er fulle av søl og brødsmuler. – Det virker ikke som om folk bryr seg så mye, ettersom de har tenkt å flytte uansett, sier Tjønn. – For dem som velger å bo ute ved handelshøyskolen er det private markedet ganske bra. De kan få flere kvadratmeter og høyere standard for nesten samme pris som på Hatleberg, sier eksternansvarlig Frode Jacobsen i Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS). DÅRLIG MILJØ

Gjennom studentforeninga har han jobbet med å samle tilbakemeldinger fra Hatlebergbeboerne og gi råd

til SiB om hva som kan bedres. Noe av det som kom fram var manglende kontakt mellom norske studenter og utvekslingsstudentene og dårlig sosialt miljø generelt. – Nå plasseres de som er i samme faddergruppe i nærheten av hverandre, og utvekslingsstudentene blir spredd slik at det bare er to av dem i hver enhet, forteller Jacobsen. Han tror imidlertid det kan trenges en storstilt modernisering av anlegget for å konkurrere med privatmarkedet. Noen trives i hvert fall. På den andre sida av trappeoppgangen for Sigrun Tjønn lager Lise Mordal seg middag. Hun og ei venninne flyttet inn i sjumannskollektivet i høst. Også dette kjøkkenet

FORNØYD. Lise Mordal bor sammen med en venninne på Hatleberg, og planlegger å bli boende lenge. er slitt, men merkbart reinere enn Sigrun Tjønn sitt.

– Kvaliteten er ok – Vi har fått antydet at kvaliteten er en av årsakene til at studenter ikke ønsker å bo på Hatleberg. Vi er av den oppfatningen at kvaliteten er ok, selv om vi hele tiden ser på tiltak som kan forbedre standarden, sier administrerende direktør i SiB, Egil T. Pedersen. Noen store endringer vil imidlertid ikke bli gjort på Hatleberg. – Vi er i dialog med NHH, men det akademiske året i Europa er slik at de

fleste utvekslingsstudentene kommer om høsten. Derfor får vi mye ledige hybler om våren og da er det vanskelig å få nye til å flytte inn. En gruppe vi vil jobbe mer opp mot, er 3. semestersr masterstudenter. De har vært på utveksling og har ett semester igjen. Der er det potensiale, sier Pedersen. Pedersen mener ikke det er et problem at studenter ser på Hatleberg som et midlertidig bosted.

– Det ønsker vi svært gjerne at de gjør. Det er et mindretall som bor på studenthybel hele studietiden. Det er i hovedsak ment for nye studenter, og man bor der gjerne et par år, sier Pedersen. Han er heller ikke enig med NHHS som mener at det private hybelmarkedet ved NHH er en stor konkurrent for SiB. – Vi er av den oppfatning at det ikke nødvendigvis er så sterk konkurranse der, sier Pedersen.

– Det går veldig fint å dele. De er ryddige alle

sammen. Jeg kommer til å bo her lenge, sier Mordal. S

Hatleberg studentboliger • Hatleberg studentboliger ligger i Hatleveien, like ved Norges Handelshøyskole (NHH). • Anlegget består av 510 boenheter. Prisen varierer fra 2030 kroner for de billigste hyblene til 4095 kroner for de dyreste leilighetene.

• Hatleberg kom dårligst ut av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB)sine boliganlegg i Studentundersøkelsen for 2004. • 30. september var 96,3 prosent utleid ved anlegget, og dekningsandelen vil bli lavere til våren. Målet er 97 prosent.

NYHENDE

STUDVEST

16. november 2005

Volleyball elite, kvinner BSI - NTNUI Gløshaugen 3-1 Lag

T +/- P

1 Koll

1 10

2 Tromsø Volley 5

3 NTNUI Gløshaugen

4 Oslo Volley

5 BSI

3 -4

6 Blindheim

3 -4

7 KFUMStavanger

3 -5

Volley 1.div, herrer BSI - Førde 2 3-2 Lag

+/- P

1 Klepp

16 12

2 Austevoll

10 12

3 BSI

0 6

4 Nyborg 2

-3 2

5 KFUM Stavanger

-4 0

6 Førde 2

-9 0

7 ToppVolley Norge

-10 0

Basket 2.div, herrer I DET BLÅ. Herrelaget til BSI Boblen kom på andreplass i Noregsserien. Spelet føregår i ned mot fire meters djup.

Ballspel i tre dimensjonar SPORT Tøffe tak under vatn. Det er undervassrugby. Tekst: VIDAR SLETTEHAUG vidar@studvest.no Foto: ERLEND RØDSJØ erlend@studvest.no

– Eg ser ikkje på meg sjølv som toppidrettsutøvar, seier undervassrugdbyspelaren og kjemistudenten Rannveig Litlabø. Utsegnet kjem trass i at ho og dei tre lagvenninnene Anne Marthe Karlsen, Gunnhild Litlabø og Hilde Hestangen frå BSI si undervassrugbygruppe Boblen var med på det norske

landslaget som tok EM-gull i Finland i juni. Med snorkel, maske og svømmeføter på beina, og sist men ikkje minst, ei badehette for å verne øyra, sym Boblenspelarane seg rundt i bassenget på Sentralbadet. Det er imponerande å sjå kor effektivt dei flyttar seg i det våte element. Du skjønar at du må vere glad i vatn for å halde på med undervassrugby. – Eg har spelt undervassrugby sidan hausten 2000, fortel Rannveig.

ge, begynte ho å bli litt lei og vart introdusert for undervassrugby. Det fall raskt i smak. – Eg vart hekta med ein gong, seier Rannveig. Så hekta at ho i periodar er villig til å trene mellom 10 og 14 timar i veka for å vere kvalifisert for det norske damelandslaget. I år er det ein roleg sesong utan EM eller VM, så opplegget er ikkje så hardt. I forkant av EM trena Rannveig så mykje at ho no har kutta ut styrketrening og kondisjon og berre spelar undervassrugby.

LEI AV SYMJING

UNDER VATN

Etter å ha drive på med symjing len-

Undervassrugby blir spelt under vatn

Sølv i Noregsserien Under andre runde i Noregsserien i undervassrugby enda både herrelaget og damelaget til BSI Boblen på andreplass. Herrelaget tapte finalen 2-1 mot Studvest brings you the most important news in brief. By Sunniva Vik / sunniva@studvest.no

NEWS

Student representatives In December and January, most of the committees and councils at UiB elect new members. By law, the University needs at least 20 per cent student representation in each council and committee, and this is an excellent 8

I damefinalen låg Boblen under 2-0 ved pause mot Akkaren frå Oslo, men bestemte seg for å ofre alt for å ta igjen forspranget i andre omgang. Boblen slapp opp forsvaret og pressa hardt. Knappe to minutt før kampslutt kom reduseringa ved Gunnhild Litlabø. Etter dette vart Boblen endå ivrigare,

Molde. Boblen leia lenge kampen 1-0 etter scoring av Olav Grimstad, men ved kampslutt var stillinga 1-1. I sudden death trakk Molde det lengste strået og vant 2-1. chance for students to get experience from committee work while studying. In theory, all students at UiB can become a representative, but little information has been given about the possibilities to join the various committees and councils. The result has been that the majority of the positions are given to those already familiar with the system. The Norwegian Student Union, NSU, wish to avoid the different positions being occupied by a few people only. –I doubt that students engaged in too many committees really do a good job in all of them. There is no point in being the-

av to lag som består av seks personar og fem innbytarar. Føremålet med spelet er å få ein ball til å søkke oppi ei korg som er plassert på botnen. Laget er organisert med ein keeper, to backar og tre spissar, som har både defensive og offensive roller. Det spesielle og unike med ballspelet er at det går føre seg i tre dimensjonar. Du kan passere til sida for, over og under ein motspelar. Det er enorme variasjonsmogelegheiter i undervassrugby. Taktikk og strategiar står derfor sentralt, og erfaring spelar ei viktig rolle. – Då eg var yngre, var eg i betre form, men eg kan framleis spele på eit

re if you don t, says Sigrid Melhuus, leader of NSU Bergen. By taking on a position as a student representative in one of the around 100 committees and councils, you have the possibility of influencing the decision-making process to a great extent. An overview of the different committees in need of new student representatives will be announced on www.nsubergen.no before the Student Council meeting in December.

Nervous How to make the day of your exam as easy as possible? Having an exam

coming up makes one out of ten students physically ill, and expert Helge Haugen from TOMAS gives you advice on how to handle the situation. –If you are completely relaxed, you will not learn anything, so you need to use the stress as a positive driving force before the exam. Focus on what you need to accomplish in the process, not on the result. Students need to trust their own memory, in the days before the exam the optimal approach is to think through what you already know. You usually remember more than you think!

The college rockers The Posies are among the bands that

Ytrebygda NHHI 87 - 77 Lag

T +/- P

1 Gimle B

0 158 10

2 Frisinn

8 10

3 Frøya B

59 8

4 Stavanger

88 8

5 Ytrebygda

10 6

6 Gimle D

3 -36 6

7 Landås

8 Askøy A

5 -78 4

9 Bønes A

6 -165

10 NHHI

5 -58

14 4

TABELLFORKLARING: K: kamper, S: seier, T: tap, +/-: målforskjell, P: poeng.

høgt nivå fordi dette spelet krev mykje erfaring, seier ein av veteranane i Boblen, Jan Erik Stiansen. S

men det straffa seg. Utlikninga uteblei, og i staden kontra Akkaren inn endå eit mål og vant kampen 3-1. BSI Boblen sitt herre B-lag enda på sisteplass i turneringa med berre to mål. S

play so-called «college rock», but Ken Stringfellow himself is not too fond of the university he went to. –I did nt learn too much in school, but I learned a lot about people and about life in general.. He has toured with R.E.M., played in different bands, made solo records and also been a producer, so he has had enough working with music. The Posies are in Bergen to play a concert these days, and so is Teenage Fanclub, a band often mentioned in the same breath as they both play pop-rock with a hint of fuzzguitars and a taste of the 60ies. S

STUDVEST

KULTUR

16.november 2005

KULTUR

JENTEMAKT. Immaturus`nye oppsetning handler om feminisme. Vår anmelder er derimot ikke sikker på aktuSide 10 Side 14 aliteten.

• Festantrekk • • The Posies Midten

Side 15

«Det å ha jord rundt noepå ensin gammel setter Det prisligger på.» (Portrett av rektor UiB, enn Sigmund Grønmo,(Hvordan side 16-17)lykkes til eksamen, side 16) « Studentene måhuset stoleermer egenodelsgutt hukommelse. ofte mer bak ived hodet en tror.»

Bergensbandet Josefin Winther vant Zoom-finalen på Hulen. 23. november skal de kjempe mot syv andre band i norgesfinalen på Garage i Oslo. – Den dagen jeg fant ut at jeg kunne skrive sanger var magisk, sier Josefin Winther, frontfigur, låtskriver og vokalist i bandet med samme navn. Josefin begynte å skrive låter i tretten-års alderen. Da hun var femten dro hun til Oslo for å spille inn demo. Etter noen år med utprøving for å finne de riktige bandmedlemmene, er Josefin Winther klar for å ta Zoom-finalen med storm. Bandet består i tillegg til Josefin av Anders Ingebrigtsen, Magnus Skylstad og Alexander Svanevik. – Det er en ny start for oss denne høsten. Den nye sammensetningen ser ut til å være en suksess, sier hun. FØLEROCK

Tekstene til nitten år gamle Josefin handler i stor grad om kjærlighet. Eller mest kjærlighetssorg. – Når man føler noe, har man behov for å få utløp for det. Tekstene mine handler om mye av det som opptar meg i hverdagen. De er ofte inspirert av en følelse, men selve teksten kan ende opp med å handle om noe helt annet. Musikken er litt vanskeligere å beskrive. – Kan ikke du gjøre det, Alexander. Jeg er så dårlig på det, sier Josefin. – Vi spiller melankolsk gitarbasert pop-rock. Det ligner litt på The Smiths, kanskje. Eller Pixies, sier Alexander.

De synes det er vanskelig å finne en umiddelbar assosiasjon. – Vi sliter litt med definisjonen. Vi er litt spesielle. Jeg tror det gir oss en ekstra sjanse. Kanskje det er positivt at vi ikke klarer å finne et naturlig referanseband, sier Josefin.

Zoomseier

PLATEPLANER

Deltakerbandene til Zoomkonkurransen blir plukket ut på bakgrunn av en innsendt demo. Fra Bergen spilte ni band i finalen som ble avholdt på Hulen. Neste uke møtes syv vinnerband fra Norges største byer til finale på Garage i Oslo. – Vi merket med en gang forskjell etter at vi vant Zoom i Bergen. Vi fikk seks spillejobber på tre uker. Bare det å ha vunnet i Bergen er viktig å kunne vise til. Zoomfinalen blir nok det største jeg har spilt. Dersom vi vinner blir det en intens turné til våren, sier Josefin. – Vi satser uansett alt på at musikken kan bli en heltidsgreie. Vi har spilt inn litt hos Geir Luedy, produsenten til Karen Park og Robert Frost, forteller Alexander. Josefin gikk på Steinerskolen og skulle egentlig bli en klassisk alt. Hun har også prøvd å gå litt på lærerhøyskolen, men det er et prosjekt hun ser seg nødt til å gi opp. – Jeg skriver låter fortløpende, og vi jobber knallhardt for å bli kjempestore. Å slippe en plate innen utløpet av 2006 er et reelt mål. Akkurat hvordan er uklart, men den skal ut, sier Josefin.

S Tekst: EIRIN EIKEFJORD eirin@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

ZOOM-PRISEN • Denne høsten har 23 lokale zoom-arrangementer blitt gjennomført i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bodø og Tromsø. • 70 band har opptrådt, og de beste bandene fra disse arrangementene sendes videre til finalene på Garage i Oslo den 22. og 23. november. • De to beste bandene fra finalen reiser på en omfattende norgesturné i mars 2006. • Tidligere deltakere som har gjennomført Zoom og som senere har fått platekontrakt er b.la. Bigbang, Madrugada, Surferosa, Jaga Jazzist, Johndoe, Furia og Al Phoenix m.fl Du kan lese mer om bandet på www.josefinwinther.com KLARE FOR OSLO. Neste uke kjemper Josefin Winther om zoomprisen. - Dersom vi vinner blir det en intens turné til våren, sier Josefin, her med resten av bandet: Anders Ingebrigtsen, Magnus Skylstad og Alexander Svanevik.

NOVEMBER

Aktive Studenters Forening www.asf.uib.no

Fredag 18: 22 Pistepirkko (Fin) CC: 150,Lørdag 19: HELHUS, cc:30,StåOppJazz: Blokk5 Fredag 25: Goldenboy & Shitzoo, cc: 70,Lørdag 26: HELHUS, cc:30,StåOppJazz: Håkon Kornstad - Solo + Lasse Marhaug - Solo

Baby Woodrose (DK)

ASF SUB: Stereo21 & Accidents Never Happen DESEMBER Fredag 2: Bergen Bandstand cc: Gratis! Lørdag 3:

HELHUS cc: 30,-

“ASF ringer julen inn” Leif Karate (S) + TBA ASF SUB: The Apple Falls

Definition Of Ill spiller i Stjernesalen: 26/11 & 3/12.

Forsalg:

Illustrasjon: TORJUS FØRRE ERFJORD / torjus@studvest.no

Fin til fest Det er den tiden av året igjen. Det danses på bordene, drikkes overstadig og sjekkereplikkene når nye bunnivåer. Selv for studenter har julebordstiden begynt å bli innarbeidet, i og med at flust av foreninger og faggrupper inviterer til festlig lag etter eksamenstiden. Men hva skal man kle seg opp i, når slipset ligger hjemme og ermene ser ut til å være mye kortere enn du kunne huske? Eller når kjolen plutselig virker mye dristigere enn den gjorde i 2001?

Det er på tide å kaste konfirma ielånet i noe som gir mer langv gjort halve jobben for deg, og t klærne som kan kjøpes for pen

Fretex er det naturlig første st Filialen i Strandgaten har egen utplukket når det kommer til h ganger for å finne virkelige sk med seg om man stikker innom Kristine: Pels, B*B: 100,Veske (uten merke): 65,Sko, Fine Line: 125,Kjole (uten merke): 250,Til sammen: 540,-

Det er ikke til å feie under teppet at Noa Noa ikke er for alle. Fra lokalene i Olav Kyrres gate selger de utrolig lukseriøse må-ha klær for den kvinnelige delen av befolkningen. Men et antrekk som passer like godt til å spasere på strandeiendommen som til fest er ikke gratis. Kjole, Ottitude: 4545,Kåpe, Rett&Slett: 3898,Veske, Rett&Slett: 479,Sko, BDK: 1239,Smykker, Snö: 349,- og 399,Til sammen: 10.909,-

Oasis er butikken for deg som har lagt av litt av studielånet, og som kan påspandere deg en real shoppingrunde før festen. Butikken ligger i Telegrafen, og siden Oasis bare fører sine egne klær, slipper du å tenke på merkehysteri. Skjørt: 855,Topp: 580,Jakke: 795,Veske: 240,Sko: 460,- (Alle Oasis) Til sammen: 2930,-

asjonsklærne, og heller plassere studvarig glede enn neste helgefyll. Vi har trålet byens butikker etter de beste festger.

toppet for mange, og ikke uten grunn. n retro-avdeling, selv om den ofte er herreklær. Det er best å gå innom flere katter, men det er også mulig å ha hellet m en tidlig formiddag.

Petter: Dress, Peter Brown: 350,Skjorte: B*B: 40,Egne sko Til sammen: 390,-

For herrene er Cubus en butikk som nok har fått et ufortjent dårlig rykte. Her finner du ikke de heteste merkene, men det er fullstendig mulig å kle seg opp til å bli svigermors drøm for under to tusenlapper. Frakk, Ripley: 999,Bukse, Ripley: 399,Skjorte, Ripley: 199,Slips, Ripley: 149,Belte, Arena: 249,Egne sko Til sammen: 1995,-

Om man like godt skal tømme sparekontoen, er Hans H stedet for den velfriserte mann. Man får en følelse av luksus bare av å gå inn i den tre etasjer store butikken i Strandgaten, noe som blir fulgt opp av både klesutvalget og atmosfæren. Her får man både dress, yttertøy og smoking om det skulle være nødvendig. Dress, Boss: 4898,Skjorte, Stenströms: 999,Slips, Profuomo: 598,Tørkle, Profuomo: 198,Sko, Boss: 1798,- Belte, Profuomo: 498,Til sammen: 8890,-

S Tekst: WALTER N. WEHUS walter@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

KULTUR

16. november 2005

STUDVEST

meg assosiasjoner i retning strippeklubb, legger hun til. KRITIKK MOT JERNKVINNEN

Stykket Top Girls er skrevet av briten Caryl Churchill i 1982, en tid hvor markedsliberalismen blomstret i England gjennom statsminister Margaret Thatcher, også kalt «The Iron Lady». Man skulle gjøre karrière på egne premisser, selv om det innebar å tråkke på andre på vei opp. I stykket møter vi Marlene som ofrer familie og barn for en karrière i firmaet Top Girls. Hun fremstår som kynisk og egoistisk, i sterk kontrast til hennes white-trash søster Jenny som befinner seg nederst på samfunnets rangstige. – I Marlenes argumenter ligger en forståelse om at feminisme er det å bli mest mulig lik menn, lik måten Thatcher argumenterte. Mens kvinnekampen på 70-tallet var å bli akseptert på egne premisser må kvinner i dag strebe etter en mannlighet for å oppnå aksept, sier regissøren engasjert. SPENT PÅ REAKSJONENE

KVINNEMIDDAG. F.h: Marlene (Thora H Hamre Wahl) holder selskap for blant annet Pave Johanna (Gro Marit Messmer Larsen) og silkeelskende Lady Nijo (Ann-Terese Aasen).

Iron ladies Immaturus gir deg thatcherisme i praksis.

«All the honeys who makin´ money. Throw your hands up at me!», lyder det fra boomblasteren, og generalprøven i Storelogen på Kvarteret nærmer seg slutten. – Hvordan fungerte det med Destiny´s Child-låta? Var det helt teit, spør regissør Henriette Christie Ertsås. – Jeg synes det funka, men kanskje vi heller skulle ha brukt låta til

Dolly Parton, Nine to five, foreslår skuespiller Ann Christin Jenssen mens hun nynner sangens intro. SKAPFEMINIST

Regidebutant Henriette Christie Ertsås ønsket å sette opp noe så sjeldent som et feministisk teaterstykke i Bergen. Mye på grunn av Immaturus kvinnedominerende besetning, men også fordi det bor en feminist i henne? – Ingen vil jo innrømme at de er feminister i dag, inkludert meg selv. Men samtidig har jeg en trasshet.

Hvorfor skal jeg bli behandlet ulikt fordi jeg er kvinne? spør regissøren. Top Girls handler om kvinner, spilles av kvinner, er skrevet av og regisseres av en kvinne. Teaterstykket er feministisk, men hvis du tror det dreier seg om rødstrømper og brenning av bh-er, tar du feil. STRIPPEKLUBB-ASSOSIASJONER

– Det feministiske ved stykket er vel så mye den utradisjonelle formen som innholdet. Det innehar for eksempel ikke en kronologisk rekkefølge, og

mye av handlingen er surrealistisk. Tematisk er stykket faktisk en kritikk mot en feminisme som har blitt fremtredende i dag, den som går hånd i hånd med markedsliberalismen, forteller Ertsås. Regissøren gestikulerer og eksemplifiserer med jenter i trange topper hvor det står «Girl Power», eller barbie-liknende popstjerner som synger om uavhengighet. – Tittelen og logoen til stykket prøver å uttrykke denne forvrengte feminismen. Navnet på firmaet gir

– Utfordringen for meg var første scene fordi den er surrealistisk, og altså et prakteksempel på feministisk teater. I en drøm inviterer Marlene kjente mytiske kvinneskikkelser til middag for å feire hennes forfremmelse. I scenen snakker alle i munnen på hverandre, som angitt i manus. Jeg er spent på hvordan publikum reagerer på dette, sier hun. For det er formen og ikke tema som stykket tidligere har blitt kritisert for. – Hvis det er noen som ikke kommer til å forstå stykket, må det være gutter. Ikke misforstå, men ut i fra gutters tilbakemeldinger har kritikken gått på måten teaterstykket presenteres på. De vil vel helst ha ting i litt mer ordnede former, ler hun. Top Girls spilles i Storelosjen på Kvarteret fram til 18. november. S Tekst: KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no Foto: ANN KRISTIN STØLAN annkristin@studvest.no

Immaturus «Top Girls» (Regi: Henriette Christine Ertsås)

A B C D E F

TEATER

Kjønnskamp og kvinneglam Top Girls åpner med kakafonisk kvinneglam. En victoriansk globetrotter, keiserens konkubine og senere buddhistnonne, en kvinnelig 800talls pave forkledd som mann, kuede Griselda fra Chaucers «Canterbury Tales» og en stadig spisende kvinnelig kriger fra et Bruegel-maleri utgjør den prominente forsamlingen som er trommet sammen til et surrealistisk middagsselskap for å feire Marlene, en av 80-tallets unge og fremadstormende superkvinner, og hennes ambisiøse klatring på karrierestigen. De obskure fortidslevningene representerer 14

alle et eget kapittel kvinnehistorie, og snakker intenst og overlappende i munnen på hverandre om hverdagstriumfer, lidelser og varierende grad av underkastelse i en mannsdominert verden. Kvinnemiddagen er muligens stykkets mest interessante del, men den fremstår også som den svakeste. Dessverre er referansene for middagens karakterer ikke tilstrekkelig tydeliggjort. Noen av de moralske dilemmaene man introduseres for er for øvrig interessante. Bør for eksempel en kvinne forkledd som pave ta abort eller gjennomføre fødselen? At selskapet foregår i Marlenes hode kommer ikke veldig tydelig frem. Det historiske bakteppet virker derfor noe malplassert når vi brått befinner oss i et slitent suburbia i Thatchers Storbritannia. I dialog med Angie, Marlenes

femtenårige niese, og hennes yngre venninne. Angie er i stadig opposisjon til sin mor, Joyce, en traurig britisk arbeiderklassehusmor som er totalt blottet for ambisjoner på både datterens og egne vegne. Angies samtaler med moren foregår stort sett i fistel. På Marlenes kontor møter vi kaklende karrierekvinner i et headhunterfirma. Forklaringen på hvorfor ikke alle kvinner klatrer til topps illustreres ved de tafatte og tilbakeholdne kvinneskikkelsene som kommer på intervju. De to nåtidsverdenene forenes når Marlene klassereiser tilbake til den mistrøstige tilværelsen hun rømte fra som ung og konfronteres med sin søsters bitterhet og fortidens hemmeligheter. Som kvinnemiddagsdeltakerne, måtte også hun ofre mye for den posisjonen hun har oppnådd.

2 timer og 40 minutter er nokså lenge. Og selv om sceneskiftene kan ta i overkant lang tid, virker vuggesangene som nynnes i mellomtiden noe malplasserte. Stykket er prisbelønt, men har noe begrenset aktualitet. Det er vanskelig å fullt ut identifisere dagens kvinnesaksdebatt med fortidskvinnenes kvaler og Storbritannias klassesamfunn. Skuespillerprestasjonene er variable og preget av tidvis stotring, men en del av karakterene utmerker seg svært positivt som bærende elementer i oppsetningen. Ingrid Granum Ellestad gjør en svært overbevisende rolle som den obsternasige tenåringen Angie. Ann Christin Jenssen gir stykket driv og intensitet både som victoriansk globetrotter og som karriS EIRIN EIKEFJORD eirin@studvest.no

STUDVEST

KORRESPONDENT

16. november 2005

Collegerockarane Fredrik Bjørgo Studerer tysk i Freiburg, Tyskland.

KORRESPONDENTEN

– Haben Sie eine Religion? Det er ikke hver dag man får et slikt spørsmål fra et fremmed menneske og ovenikjøpet tiltales med «De». Men jeg får da erklært meg som protestant overfor den byråkratriske spørsmålsstilleren og blir følgelig oppført som «evangelisk» i rubrikken for offentlig trossamfunn på skjemaet for «anmeldebekreftelse» hos borgeramtet til byen Freiburg im Breisgau. Det freiburgske byråkratiet er riktig så grundige, selv om Freiburg, helt nede i det sørvestre

Av en luxembourgerinne blir jeg grundig informert om abort-ryktene i den storhertuglige familien. GAMLE REBELLER. The Posies spiller på Garage onsdag. Det er fem år siden sist Ken Stringfellow, Jon Auer, Darius Minwalla og Matt Harris gjestet Bergen. (Pressefoto)

The Posies er blant banda som har fått stempelet «collegerock» på seg. Men frontfigur i bandet Ken Stringfellow var ikkje så særleg glad i universitetet han sjølv gjekk på. The Posies og Teenage Fanclub er desse dagar i Bergen for å gleda alle som likar pop-rock med smak av sommar, 60-tal og fuzzgitar. Når du søkjer på nettet på Posies får du ofte opp referansar til skotske Teenage fanclub, og motsett. Banda er blant dei to mest nemnde når dei viktige innanfor sjangrane collegerock eller powerpop skal kårast. Men uttrykket collegerock har ikkje Ken Stringfellow noko særleg forhold til. – Det seier meg ikkje så mye, men det er jo eit teikn på at me er eit interessant band. Det er i alle fall betre enn å bli kalla forferdeleg, seier han. I FENGSEL

Stringfellow skal ikkje skuldast for å liggja på latsida av livet. I tillegg til the Posies har han dei siste åra vore fast turnemedlem av R.E.M, spelt i band som Big Star og Minus 5, gitt ut soloplater og vore produsent. Han har blant anna jobba med den ukjende norske gruppa Beezewax, og i det siste har han hjelpt Briskeby på deira siste plate. Dei to åra Stringfellow gjekk på universitet i Seattle på midten av åtti-talet, var han ikkje like produktiv. – Eg tok forskjellige fag, men strauk blant anna i engelsk, seier Posies-frontfiguren som på

den tida starta bandet i saman med Jon Auer. – Det var ikkje mye eg lærte på skolen, men eg lærte mye om menneska og livet. Han fortel at då han var ung gjorde han som «alle andre» gjorde. – Det blei for mye drikking og for mye damer. Og ein gong hamna eg i fengsel. Eg fall oppover på ein bil, altså eg hoppa på han. Så taket blei øydelagd og eg måtte betala bot. KVALKJØT

Men om Mr. Stringfellow var ein rebell i si ungdomstid har han blitt meir politisk korrekt med åra. Han har vore i Bergen to gonger og spelt, og det er ein ting han hugsar ekstra godt: Kvalkjøtmiddag. Og musikaren er som mange andre ikkje-nordmenn ikkje så glad i kvalfangst – Eg blei fortalt at dette var laga spesielt for meg, og eg måtte jo eta kvalkjøttet som kokken serverte. Noko anna ville vore uhøfleg. Det verste var at det smakte veldig godt. Ken Stringfellow får håpa at han får servert både anna mat og publikum enn då han spelte med the Posies i Bergen for fem år sidan. Bergens Tidende sin anmeldar skreiv at det var ein uforgløymeleg konsert, som varte i tre timar, men at det var ein stor dose tullingar til

stades. Ein i salen ropte «you fucking idiot» og då gjekk Stringfellow ned til vedkomande og gav han ein leksjon om korleis ein skal oppføra seg på konsert. Det beste er konsertar når alle i publikum er innstilt på den same kanalen og fokusert i augneblinken. Det er ei kul kjensle, fortel Posiesfrontfiguren om korleis ei perfekt konsert-oppleving er. SKRYT AV FANKLUBBEN

Ken Stringfellow har berre godord om bandet som Liam Gallagher kalla verdas nest beste band, Teenage Fanclub. – Dei er eit fascinerande band. Dei speler låtar som tilsynelatande er enkle, men låtane er sånne som berre blir hengande med deg, seier Ken Stringfellow om bandet som gjestar Bergen for fyrste gong på fem år. Og om du ikkje får nok av the Posies og Teenage Fanclub, så speler finske 22 Pistepirkko på fredag. I desse festivalinflasjonstider kan me kanskje kalla denne veka for «Bergen Indiefestival». Og skulle det vera i tvil om kva Liam Gallagher i Oasis meinte var verdas beste band - svaret er Oasis.

S Tekst: ARILD FÆRAAS arild@studvest.no

NYE REDAKTØRAR I STUDVEST

SEIGMEN MED EKSTRAKONSERT

Eirin Eikefjord og Lars Kvamme er tilsett som nye Studvest-redaktørar i 2006. Erin Eikefjord er tilsett som ny ansvarleg redaktør, og tar over etter Øyvind Lefdal Eidsvik. Eikefjord har vore kulturjournalist i Studvest sidan 2003, og har studert juss og språk ved Universitetet i Bergen fram til no. Det er tre år sidan sist ei kvinne var ansvarleg redaktør i Studvest. Kvamme tar over som nyhenderedaktør etter Heidi Torkildson Ryste. Kvamme har vore med som nyhendejournalist sidan 2004, og studerer til vanleg til mastergrad i samfunnsøkonomi.

Seigmens Hulen-konsert 3. februar 2006 ble utsolgt bokstavelig talt før plakatene var trykket opp. Nå lover bandet en ekstrakonsert 4. februar, og billettene ble lagt ut for salg mandag. Etter gjenforeningskonserten under UKA i år har bandet lagt ut på en mindre norgesturné, med stopp i Bergen, Stavanger og Oslo. At Hulen er på programmet kan virke selvfølgelig, siden det var der Alex Møklebust & co holdt avskjedskonserten i 1999. – Gjennom hele 90-tallet var Seigmen og Hulen synonymt med glitrende konserter og ultrasvett rockestemning, skriver Hulen i en pressemelding.

hjørnet av Tyskland, mellom Frankrike og Sveits, er Tysklands sydligste storby med en «sydlandsk livsfølelse», ifølge freiburgerne selv. Med vinmarker på den lokale «Fløyen» og Frankrike bare en liten sykkeltur unna er det noe sant i det. For en regnvåt student fra Bergen var det likevel en ting som var enda viktigere: Freiburg er den byen i Tyskland med flest soltimer i året! Og faktisk har det bare regnet én gang i løpet av de tre ukene jeg har vært her. Den ene regndagen var selvsagt den søndagen da vi skulle på bli-kjent-bestigning av Schwarzwalds høyeste fjell, 1493 meter høye Feldberg. Men det er da mange muligheter til å bli kjent i godvær også, ikke minst på kneipe-turer og besøk på kroer med eget husbryggeri. «Snakk i vei» er selvsagt mantraet på bli-kjentopplegg og det er underlig hvilke temaer en kan rote seg borti. På en byvandring får jeg meg en herlig slarv med en luxembourgerinne og blir grundig informert om abort-ryktene i den storhertuglige familien. Det utrolige er at alle vi utvekslingsstudenter snakker tysk med hverandre. Kinesere, ukrainere, australiere og skandinaviere – vårt lingua franca er tysk. – De vet ikke hvor godt de har det, tenker jeg om utvekslingsstudentene på Fantoft, som kan leve og studere i Bergen uten å lære seg det minste norsk. Her i Freiburg er en helt fortapt om en ikke kan tysk, både sosialt og faglig, for på innføringskursene for utenlandsstudenter er også alt på tysk. Selvsagt er vi takknemlige for informasjon om vinsmakerkurs, lær-mongolsk-språk-tandem, jobbmuligheter og så videre, men det hadde ikke skadet med litt informasjon om hvordan vi faktisk melder oss opp til fag. Ikke bare begynner semesteret først 24. oktober, men en melder seg heller ikke opp til eksamen på internett. En møter bare opp på de forelesningene en vil ta og så fører foreleseren som regel en fraværsliste, som danner grunnlaget for å få gå opp til eksamen. Det fører til at alle forelesningene er stappfulle den første uken, for alle vil sjekke ut alt. Men nå er vi iallefall i gang med semesteret, mens dere i Norge begynner å se slutten på det! 15

KULTUR

16. november 2005

E-dagen

STUDVEST

Hvordan blir eksamensdagen så bra som mulig? En av ti studenter blir direkte dårlige av eksamen. Vi gir deg tips som kan gjøre dagen lettere.

SLAPP AV. -Dagen før eksamen legger jeg vekk pensum og kobler helt ut, sier Ruth Rørvik. Med 24 eksamener bak seg vet hun hva hun snakker om.

DEN ERFARNE Navn: Ruth Rørvik Alder: 24 Studerer: Administrasjons- og organisasjonsvitenskap Antall eksamener fra før: 24

Hvordan forbereder du deg til eksamen gjennom hele semesteret? Jeg prøver å fokusere på at jeg ikke skal lære meg alt. Jeg bryr meg ikke så mye om detaljer, men heller om det jeg mener er viktig. Til dette lager jeg forskjellige tankekart og piktogrammer. For eksempel

tegner jeg et sverd for begrepet «utøvende makt», og en halv ost for «lovgivende makt». Slik blir pensum lettere å lese og forstå. Jeg sitter aldri lenger enn en time i strekk og leser. Det er viktig å ta pauser. Og har jeg vært flink på lesesalen, belønner jeg meg selv om kvelden. Da går jeg som regel

DEN FERSKE Navn: Jens Bleie Andersen Alder: 20 år Studerer: Pedagogikk (hvor første året er psykologi) Antall eksamener fra før: 0 USIKKER. Legge seg tidlig, eller repetere hele dagen? Jens Bleie Andersen har fått sprikende råd før sin første eksamen på Universitetet.

ut og spiser med venninner. Hvordan forbereder du deg uka før eksamen? Jeg prøver å få hele pensum inn på ett ark, ved hjelp av tankekart. Ellers terper jeg på det jeg har lært, og prøver å ikke lære meg ny informasjon. ..og dagen før?

Dagen før selve eksamen slutter jeg av lesinga tidlig. Jeg legger vekk pensum og kobler fullstendig ut. Tidligere erfaringer har lært meg at jeg kan få jernteppe dersom jeg repeterer for mye kvelden før. Jeg blir bare mer stresset om jeg prøver å lære noe nytt rett før eksamen.

Hvor nervøs er du på en skala fra 1 til 10? Mellom 2 og 3 tenker jeg.

Hvordan forbereder du deg til eksamen gjennom hele semesteret? I begynnelsen av dette semesteret prioriterte jeg nye venner og det sosiale. Du kan gjerne si at jeg har hatt mer fokus på selve eksamensdagen enn på pensum. Men jeg har jo deltatt på forelesninger og noen seminargrupper. Hvordan forbereder du deg uka før eksamen? Det er i grunnen nå den

siste uka at det faglige har kommet på banen og det sosiale er kuttet ut. Bestemor mente det var lovlig sent å begynne lesinga nå, men jeg tror det skal gå bra. Jeg leser høyt for meg selv og driver repetisjonsøvelser. ...og dagen før? Jeg har snakket med en del for å få råd om hva som er best. Noen mener jeg bør legge meg tidlig, mens andre mener jeg må repetere pen-

sum hele dagen. Jeg tror nok dagen blir veldig, veldig lang for min del. Men jeg har vært i Heimevernet, så lite søvn er jeg vant med. Hvor nervøs er du på en skala fra 1 til 10? Jeg er egentlig mer nervøs for å ikke være nervøs. Jeg har ikke fått noe angst ennå, så jeg tror jeg må si jeg befinner meg på ni på skalaen i å være nervøs for å ikke bli nervøs.

STUDVEST

KULTUR

16. november 2005

LYSTEIKNING NONSTOP. Foto: ANN KRISTIN STØLAN annkristin@studvest.no

STRESS ER BRA. Helge Haugen er veileder i TOMAS-prosjektet, og sier at måtelig stress kan være positivt for presentasjonen.

EKSPERTENS TIPS Navn: Helge Haugen Utdanning: Magister i psykologi Stilling: Veileder i TOMAS (trivsel og mestring av studiene) Hvordan forbereder man seg best til eksamen? Hvis det blir for stort stress før eksamen, går prestasjonen erfaringsmessig ned. Men det er viktig at man ikke kvitter seg med alt stresset. Det skal jobbe for deg, ikke imot deg. Bruk stresset riktig og forbered deg som til en konkurranse. Er du for sløv og avslappet lærer du som regel ikke så mye. Det gjelder å finne den optimale prestasjonssonen. Det gjør du best ved å fokusere som en idrettsutøver: Tenk på prestasjonen, ikke resultatet! Er det lurt å lese mye dagen før eksamen? Nei. Jeg mener man bør slutte å lese noen dager før eksamen. Det mange gjør er å stille seg spørsmål om hva de egentlig kan, og driver panikklesing like før eksamen. Dette er en svært dårlig strategi fordi man da bare stresser seg selv opp. Studentene må stole mer på sin egen hukommelse. Det ligger ofte mer bak i hodet enn man tror. Hva bør man fokusere på? Man bør ikke sammenligne seg med andre. Da mister man fokus på seg selv. Er du for opptatt av å få toppkarakter, blir du ofte anspent. Husk at det er kun prestasjonen du har kontroll over, og ikke resultatene. Man bør styre unna negative tanker om at det er så livsviktig med denne eksamenen. Det er heller ikke noen katastrofe om du ikke får sove. Man kan innhente mye energi ved å bare slappe av i senga. S Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

Kongen tar trikken, akt II Vidar Nøstvold, Bachelorstudent i fysikk, UiB

KRONIKK Over hele verden er det en stor oppmerksomhet rundt olje. Det sentrale spørsmålet er om produksjonen klarer å holde følge med etterspørselen. Canada, august 2005: Shell kunngjør at de skal investere 3.3 milliarder dollar i oljesand - målet er å øke produksjonskapasiteten med 100.000 fat. Et kort regnestykke viser at dette er 33.000 dollar per fat. Denne type produksjon innebærer gruvedrift av oljerik sand, og virksomheten er svært energiintensiv. Hva forteller dette om tilgjengeligheten av olje? Frankrikes statsminister, Dominique de Villepin, formulerte det slik: «We have entered the post-oil era.» Det er et økende antall bransjeog vitenskapsfolk som tror at verden er i nærheten av et toppunkt for den globale oljeproduksjonen – «peak oil». Toppunktet har lenge vært tidfestet til det inneværende tiåret, og prognosene bygger på forskning av M. King Hubbert, som er mest kjent for at han på femtitallet, tross hard kritikk, korrekt predikerte at USAs oljeproduksjon ville nå en topp i 1970. De som advarer mot problemer med tilgangen på olje, har lenge vært en liten minoritet, men dette ser ut til å være i endring - det er stadig færre som avviser aktualiteten i problemstillingen. Full enighet er det ikke, sentrale analytikere som Michael Lynch avviser Hubberts arbeider, og

tror at produksjonen fremdeles kan økes mye. Et sentralt spørsmål her, er Saudi-Arabias produksjonskapasitet. Det har blitt sådd tvil om deres produksjonsevne, og manglende åpenhet fra Saudiene gjør verden usikker. Hva produksjonen av konvensjonell olje angår, kan problemstillingen «peak oil» illustreres på følgende måte: Visuelt kan man tenke seg at produksjonsgrafen begynte - i oljealderens barndom - på null, at den vil slutte på null, og et sted mellom de to nullpunktene vil det være et punkt der produksjonen begynner å gå ned-

Vi må innse at idéen om en felles europeisk identitet er et feilspor. over. Uenigheten dreier seg om formen på kurven, når kurven begynner å synke, og hvor brå nedgangen blir. Debattantene kan deles i to grupper. «Optimistene» mener at hovedpoenget er å holde oppe produksjonstempoet lengst mulig, og de er overbevist om at fremtidig teknologi vil stå klar til å ta over når oljen svikter. «Realistene» peker - med rette - på at det ikke er utsikter til at fremtidig teknologi kan holde ved like det vestlige energikonsumet, og de vil starte prosessen med en omlegging av vårt samfunn nå. Det er også store uenigheter om hvor lenge verden evner å øke oljeproduksjonen. Mange forskere mener at vi nå står ved et veiskille, mens oljeselskap som Exxonmobil kommuniserer at de frem-

deles kan levere det markedet vil ha. I august overrasket Chevrontexaco, USAs nest største oljeselskap, med å opprette nettstedet willyoujoinus.com. Der sier de at det ikke finnes noen «silver bullet»-løsning, og de appellerer til politikere og næringslivsledere om å sammen overkomme utfordringene verden står overfor. Chevron har valgt en informasjonsstrategi der man eksponerer emnet, og de kommuniserer at dette angår alle. Exxonmobil, USAs største oljeselskap, har en annerledes tone - «business as usual» - men selv om de tror at bransjen kan levere den oljen markedet vil ha, legges det vekt på at de står overfor enorme utfordringer. Dette er uansett en retorikk som har endret seg i retning av en anerkjennelse av problemstillingen. Den fantastiske økonomiske veksten verden har hatt i moderne tid, er sterkt knyttet til et økende forbruk av olje. Situasjonen er historisk unik, og kan bety at verden går inn i en langvarig resesjon. Oljeprisen har i moderne tid ikke vært gjenstand for markedsregulering. Den har vært regulert av karteller, først av amerikansek TRC, så av OPEC. Det virker som om evnen til markedskontroll har forsvunnet, og at det vi nå opplever er at oljeprisen blir bestemt av et marked. Det er gode grunner til å stille spørsmål om hvordan - og hvor - en global knapphet på oljeprodukter vil ramme hardest. I Zimbabwe har man grunnet drivstoffmangel innført ambulanseokser og kullfyrte damplokomotiv, og i deler av Afrika er det mange problemer som av ulike årsaker er relatert

til tilgjengeligheten av petroleumsprodukter. Med et fritt marked synes det opplagt at konsekvensene blir unødig destruktive. Fattige land vil ikke kunne skaffe seg petroleumsprodukter hvis prisene blir tilstrekkelig høye, noe som vil gjøre dem, relativt og absolutt, enda fattigere, og vil effektivt sende dem til steinalderen. En slik priskonkurranse er en meget skadelig effekt, som kan unngås hvis det eksisterer politisk evne og vilje til å samarbeide om internasjonale løsninger på problemet. Alternativet til internasjonalt samarbeid er en global kamp om ressursene. Det svenske vitenskapsakademiet kom nylig med en uttalelse der de uttrykker bekymring for situasjonen. De oppfordrer til å sette i gang med overgangsordinger, og anmoder verdens styresmakter til samarbeid, slik at unødige konsekvenser kan unngås. Sverige har, ved statsråd Mona Sahlin, tatt det første steget, og erklært at «oljan ska vara borta från Sverige år 2020». Hvis verden ikke klarer å være i forkant i reduksjonen av oljekonsumet, men blir tvunget av fysisk knapphet, kan det få alvorlige økonomiske, politiske og sosiale konsekvenser, også i den vestlige verden. Dette emnet burde engasjere studenter og akademikere ved universitetet og høyskolene i Bergen. Hvordan energisituasjonen blir håndtert, vil bestemme rammen for hvilket samfunn vi kan ha om 20 år. En offentlig debatt om fremtidens pensjoner, sosiale støtteordninger og næringsliv vil være meningsløs hvis man ikke klarer å forholde seg til fremtidens viktigste spørsmål på en effektiv måte. 17

Studvest søker dagleg leiar Studvest er lokalavisa til nær 30.000 bergensstudentar, og kjem ut kvar veke i studiesesongen i eit opplag på 7000. Kring 50 medarbeidarar arbeider for å gje ut landets nest største studentavis 34 gongar i året. Avisa har fire redaktørar tilsett på heiltid. Velferdstinget i Bergen er utgjevar av avisa. Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2006 til 12.12.2006 ut stilling som dagleg leiar i Studvest. Dagleg leiar vil bli tilsett i 40 prosent stilling, og kompensert med 50.800 kroner i året. Stillinga er på åremål. Dagleg leiar har ansvar for dagleg administrasjon av avisa, og fører kontinuerleg rekneskap for Studvest. Dagleg leiar er underlagt og rapporterer til ansvarleg redaktør, som har det fulle budsjettansvar. Dagleg leiar vil vere bindeledd mellom avisa og trykkeri, utkøyrar, annonseseljar og data- og webansvarlege. Dagleg leiar har ansvar for at distribusjonen fungerer som den skal, og vil i samråd med ansvarleg redaktør stå for tilsettingar av administrative jobbar. Røynsle frå organisatorisk eller administrativt arbeid er ein føresetnad. Spørsmål knytta til stillingane kan bli retta til ansvarleg redaktør Øyvind Lefdal Eidsvik, telefon 48182656 / epost oyvind@studvest.no.

Send søknad med CV og referansar til styret@studvest.no. Søknadsfrist 1. desember 2005.

B Yj i^a aZ\Z4

GZV`idg >9

H^7 YZ``Zg Zc YZa Vk ji\^[iZcZ Y^cZ

=jh` [ e [³gi Z\ZcVcYZaZc ^ Ign\YZ`dcidgZih `k^iiZg^c\h`dgi ]kZg \Vc\ Yj Zg ]dh aZ\Z# ;dg WZi^c\ZahZg d\ bZg ^c[dgbVh_dc/ lll#h^W#j^W#cd

HijYZcikZa[ZgYZc

HijYZcihVbh`^ecVYZc ^ 7Zg\Zc lll#h^W#j^W#cd

DEBATT

16. november 2005

STUDVEST

Eliten og den tause majoritet VALGET. Med tall kan man bevise det meste. Ikke minst at det ved UiB i skrivende stund befinner seg 13.500 iditoter. Noe som i følge tallenes vitnesbyrd utgjør vel 85 prosent av den samlede studentmassen. Idiotene har unnlatt å benytte seg av stemmeretten grunnet ren og skjær ignoranse og likegyldighet. Det hele svekker studentdemokratiets legitimitet. Forvaltningens beslutninger blir fattet av en elite uten folket i ryggen, en elite som bruker «studentpolitikken som sin egen lekekasse på vei ut i den virkelige verden». Kanskje er det denne «virkelige verden» de 13.500 idiotene forholder seg til. Studvest trer ukritisk inn i simulakrumet ved å påpeke at denne lekekassen av et virtuelt demokrati «har betydelig mer innflytelse og mer penger enn sine forgjengere». De fiktive vedtakene til lekekameratene på toppen har derfor tilbakevirkende kraft på den virkelige

verden, dvs. idiotenes verden. Appellen «Eller klikk her for gratis porno». til hjorden er å ta dette fiktive men Dette var et av de nye og friske pustesamtidig reelle folkestyret på alvor. ne i den demokratiske lekekassen. Kan Først må man imidlertid avklare på man klandre idiotene, representert ved hvilket punkt studentdemokratiet løsrev »verdensfjerne drømmere på årsstudium seg fra virkeligheten og steg opp i de i filosofi» eller «førstesemester-studenter virtuelle sfærer. Dette kan være vanske- som jobber på Rimi», for at de ikke klalig å gi et eksakt rer å ta slike svar på. Det hele Med sin «infotainment», eller fjollete fremsynes å avtegne hva de nå vil kalle denne VGtoninger på seg som den etterligningen, har Studvest alvor? Kanskje perfekte for- feilet i enhver intensjon om er forutsetninbrytelse. Ingen å drive folkeopplysning og gen for demospor. Ingen tegn kjempe demokratiets sak. kratiet at dets representanStudentdemokratiet fremstod plutse- ter slutter å leke demokrati, leke valglig som en hyperrealitet; kandidatene kamp, leke beslutningstakere, og overportretteres i Studvest som uvirkelige beviser idiotene om at dette faktisk har figurer i en simulert verden, ikke ulikt reelle konsekvenser. For å oppnå dette, det populære dataspillet «The Sims». trengs vel en «partipolitisk uavhengig Om dette var et forsøk fra Studvest på å og kritisk vekeavis» som klarer å fremfrata studentdemokratiet all troverdig- stille kandidatene som seriøse aktøhet, kan man bare konkludere med at rer, og som slutter å dyrke sirkuset og det var særdeles vellykket. forflatningens edle kunst. Kanskje bør

Studvest som «kritisk» organ rette noe av sitt kritiske arsenal innover. Det er vel strengt tatt på tide at man ser bjelken i eget øye. Med sin «infotainment», eller hva de nå vil kalle denne VG-etterligningen, har Studvest feilet i enhver intensjon om å drive folkeopplysning og kjempe demokratiets sak. Et lyspunkt ved årets valg, er at veien fra «idiot» til «opplyst og ansvarsbevisst med klagerett» er meget kort. Faktisk kan man bare gå ut av «The Sims», logge seg inn på nettet, og rett inn i det virtuelle valglokalet. Slik kan man få følelsen av at man egentlig ikke avbryter spillet, siden valget nå konsekvent bygges opp etter dets mønster. Godt hjulpet av et ukritisk «kritisk» organ som snubler seg nærmere og nærmere innholdsløsheten.

EIRIK H. LEIVESTAD HENRIK B. UELAND IDIOTER

1933 Studvest: Lambi! Sint, sur eller blid som ei lerke? Studvest vil gjerne ha meininga di om det dagsaktuelle. Send kodeord Studvest og meldinga di til 1933.

Hva med litt mykere toalettpapir på Høyden? Gi blanke i naturen, jeg får sår i ræva! - Lambi, ja takk! Anonym

Masterstudentene – universitetets viktigste ressurs! NORMERT. Kjetil Nygård forsvarer i Studvest 09.11.05 sitt syn om tidsbegrenset mastergrad. Han avslutter med å skrive at det viktige er at studenter ikke blir gående to til fire år over normert tid uten studiefinansiering. Det er jeg enig i. Men man trenger da ingen ordning mot forsinkelse overhodet for å hindre at lang forsinkelse ikke skjer! Tidsbegrenset mastergrad er dessuten problematisk på flere andre måter, ikke minst koblet til det synet på masterstudenter som den indikerer. Uten nye masterstudenter vil universitetet på sikt tørke ut og dø. På HF, ett av de «treige» fakultetene, har man de siste årene innført flere ordninger som skal stimulere til høyere progresjon. For det første er det nå ikke mulig få mer enn maks ett (!) års utsettelse av masteroppgaveinnlevering. Tiden med ekstremt lange hovedfags-/masterstudier er dermed

over. For det andre er det på mange fag satset mye mer på å gi god opplæring og starthjelp i masteroppgavearbeidet, noe som med stor sannsynlighet vil bidra til kortere gjennomsnittlig forsinkelse. Det som gjenstår nå, er ikke minst å lete opp enda flere flaskehalser og jobbe for bedring på de feltene. Jeg tror for eksempel at mengden og kvaliteten på veiledningen en del steder kan bli bedre, at grensene for hvor omfattende prosjektene bør være, bør bli klarere, og at man også på HF burde lage flere prosjekt der masterstudenter som ønsker det, kan få være en del av et større forskningsmiljø. Det er ennå ikke utprøvd hvor stor effekt kombinasjonen av de nye tiltakene vil få på progresjonen på HF. De masterstudentene som har gått på dette opplegget, nå har enten levert masteroppgaven eller er maks et kvart år forsinket, noe som ikke

Liten skrift? DYRT. I snart en måned har det ligget en hyggelig annonse på «Min side» som inviterer sammenliknende politikk-studenter ved UiB til å delta på en statsvitenskapskonferanse i Praha i januar. Jeg fikk i dag den gledelige meldingen om at min søknad var akseptert og at jeg skulle få delta på konferansen. Det er imidlertid en betydelig deltakeravgift som skal betales. Siden denne meldingen gikk ut til alle sampol-studentene, antok jeg at om det ikke fantes faste ordninger for støtte innen instituttet, så ville instituttet i hvert fall kunne vise til legater eller liknende på universitetet hvor en hadde mulighet for å søke økonomisk støtte til betaling av deltakeravgiften. Hvor mye tror instituttet at en student kan prioritere bort fra et 6000 kroners månedsbudsjett. På instituttet fikk jeg kontant beskjed om

er mye. Det er også mulig at effekten vil bli enda bedre på kull to, tre osv. enn på det første kullet. Man bør derfor vente med mer drastiske tiltak til man har sett resultatene av andre – og mer humane – tiltak. Samtidig bør man prøve å få flere masterstudenter som jobber mye ved siden av studiene, til å registrere seg som 75 prosent eller 50

Uten nye masterstudenter vil universitetet på sikt tørke ut og dø. prosent student enn det som er tilfelle i dag, slik at progresjonstallene blir så riktige som mulig. Hovedproblemet med tidsbegrensningen og argumentasjonen for den er slik jeg ser det at den uttrykker et for negativt syn på masterstudentene.

Masterstudentene er universitetets kanskje viktigste menneskelige ressurs, ved at de bidrar med vesentlig forskningsarbeid, deltar i undervisning, råd og utvalg og har en viktig betydning for rekruttering av nye studenter til lavere grad og mastergrad. Masterstudentene er dessuten rekrutteringsbasen for fremtidens forskere og går ellers ut i samfunnet og bruker kompetansen sin der, og er slik til en viss grad fagmiljøenes ansikt utad. Uten nye masterstudenter vil universitetet på sikt tørke ut og dø. Har man en slik ressurs, bør man behandle den med respekt, og ikke med unødvendig kontroll og mistenkeliggjøring.

ANN-KRISTIN MOLDE STUDENT

Kjønnskvotering på Kvarteret

at sånne ordninger ikke fantes, verken innenfor instituttet eller på universitetet. Jeg fikk også beskjed om at når det gjaldt betaling av avgiften så var det snakk om prioriteringer. Hvor mye tror instituttet at en student kan prioritere bort fra et 6000 kroners månedsbudsjett for å betale en avgift på 5000 koner? Jeg konkluderer derfor med at siden invitasjoner som dette kun gjelder for studenter med veldig godt betalte ekstrajobber eller med foreldre som har feite lommebøker, bør dette i hvert fall stå i annonsen, liten skrift går fint...

ELISABETH GUÅKER BACHELOR-STUDENT, SAMMENLIKNENDE POLITIKK

DISKUSJON. Søndag 13. avholdt Det akademiske kvarter generalforsamling. På dagsorden var det satt opp særlig én spesiell sak: Noen hadde foreslått å endre paragrafen om kjønnskvotering. For oss som normalt sett tilbringer søndagen i senga, var det særlig denne saken som vakte interesse og gjorde at senga fikk stå i fred. Stor var skuffelsen da nestlederen i NSU Bergen, Erik Sandquist, leverte forslag om enkelt og greit å bare droppe hele saken. Generalforsamlingen tilsluttet seg dette med knapp margin: 60 mot 57. Dette var ikke et forslag for eller mot kvotering, men om forslaget skulle realitetsbehandles eller ikke. Når jeg som fersk student i Bergen opplever dette, stiller jeg meg noen spørsmål. Hva innebærer det egentlig at man i stedet for å ta diskusjonen om en så viktig prinsippsak heller fremmer forslag om å bare la

være å snakke om det i det hele tatt? Nå er jeg i og for seg enig i at kjønnskvotering er positivt for å fremme kjønnsbalansen, men det er ikke poenget her. Når man nekter å diskutere saken, viser det et demokratisk sinnelag jeg ikke trodde fantes blant studenter på universitetet. Jeg har lyst til å gi han som fremmet kvoteringsforslaget en klapp på skulderen for å tørre å være politisk ukorrekt, og håper vi kan møtes på neste generalforsamling og diskutere saken der.

KATHRINE ANDERSEN STUDENT

Om valoppslutninga til studentrådsvalet GODT VAL. For å få litt perspektiv på oppslutninga til Studentrådsvalet ved UiB, bør ein kanskje også ta ein titt på årsmeldinga for universitetet. I år 2004 var det registrert 16.436 studentar, men det vart berre avlagt studiepoeng

tilsvarande 10.401 årseiningar. Over ein tredel av studentane ved UiB studerer med andre ord ikkje. Dersom ein justerer valoppslutning for dette, vil den reelle oppslutninga bli 23,7 prosent, ikkje

langt frå det dei oppnådde ved høgskulen ifjor. I tillegg er det enkelt å studere utan å ha noko tilknytting til lærestaden ved UiB, då det i dei fleste fag ikkje er krav til oppmøte. Då er det også lett å ikkje engasjere seg i Studentrådsvalet.

Slik er det ikkje ved HiB og NHH, og det er dermed vanskeleg å samanlikne valoppslutninga ved UiB med desse lærestadene.

ARNE VESTRHEIM STUDENT

STUDVEST

DEBATT

16. november 2005

Velferdstingets kulturpolitikk (eller mangel på sådan) PENGER. Tirsdag 8. november behandlet Velferdstinget (VT) budsjettet for SiBs velferdsavdeling. I dette fora vedtas størrelsen på overføringer til barnehager, idrett, studentmedia og kulturstyre for å nevne noe. I forkant av møte søkte Studentersamfunnet VT om å bli direkte underlagt med en finansiering på kroner 100.000 per år. Vi mener den aktiviteten vi har organisert og formidlet de siste årene er kvalitativ god, og ikke minst viktig nok til at det rettferdiggjør å bruke studentenes penger tilsvarende en femtendedel av overføringene til Studvest og en femtedel til Studentradioen. Samfunnet har dette semesteret arrangert nesten fire møter i uka, samt operacafe. Under internasjonal uke gjennomførte vi seks arrangement på fire dager! Vi har tradisjonen tro dekket ulike tematiske områder, hvor vi har tatt ansvar for

viktige politiske områder innenfor derende og akademikere til fritt ord- ke representanter. Foruten at du kan forskning, formidling, akademia samt skifte» også inkluderer Høgskolen, et- bruke denne argumentasjonen på alle mye annet. Vi har gjenreist Bergens tersom representanten mente det var overføringer VT foretar, deriblant viktigste talerstol. tvilsomt om akademikertittelen passet Studvest (Studvest er jo bare viktig Dette var likevel ikke godt nok Høgskolen! Nå kan en sikkert stille sto- for noen), viser VT at det mangler en for et flertall av representantene i re spørsmål ved kvaliteten på enkelte kvalitativ dimensjon, viljen til å unVT, som ikke så noen grunn derstreke at noe er viktil å støtte Samfunnets an- Når et flertall får seg til å mene at tigere enn andre ting. modning. Carl Joachim et akademisk forum for debatt ikke Og det er dette som er Hambro hadde neppe VT er noe viktigere enn en hvilken som stridens kjerne. i tankene da han uttalte helst syklubb, forteller det noe om at «det står enhver repreStudentersamfunnets sentant fritt til å meddele hvor svakt de akademiske idealer står fokus på det frie ordden forvirring som hersker blant deler av studentpolitikerne. skiftet og formidling i representantens indre», ligger etter min mening skjønt sitatet godt kunne passet på utdanninger ved HiB, men Samfunnet tett opp til det akademiske etos om deler av den nevnte forsamling. La har alltid vært åpen for studenter ved refleksivitet, og gjenspeiler noe som meg kort gjengi noen av argumen- Høgskolen, vi har sogar hatt den glede burde være en sentral del av studenttene, om de kan kalles det, som ble av å ha dem representert i styret. hverdagen, nemlig kritisk tenkning. brukt mot Samfunnets søknad. En representant for Velferdsstyret Studentersamfunnet har de senere En representant fra HiB stil- hevdet at Samfunnet var viktig «for årene satt fokus på forskning, høyere te spørsmålstegn med hvorvidt noen», men at noen organisasjoner utdanning, naturvitenskap, litteratur Studentersamfunnets formålsparagraf var viktigere for andre studenter. etc, hvor formidling og kritikk er funsom uttaler «ønske om å samle stu- Denne posisjonen ble gjentatt fra uli- damentet.

Med andre ord hva som er, unnskyld, bør være viktig i studenthverdagen. Når et flertall av representantene i VT på ramme alvor får seg til å mene at et akademisk forum for debatt ikke er noe viktigere enn en hvilken som helst syklubb eller konsertarrangør, forteller det noe om hvor svakt de akademiske idealer står blant deler av studentpolitikerne. VT sitt vedtak viser hvorfor studenter som gruppe i så liten grad evner å prege den offentlige debatten.

EIRIK LØKKE LEDER, STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN

Komplisert krig OKKUPASJON. Angående Øivind Nygårds innlegg i Studvest 2/11: Det er selvsagt kompliserte årsaker som ligger til grunn for krig. Selv om Nygård har funnet den objektive sannheten om «hva som faktisk skjedde» i forbindelse med Seksdagerskrigen, går jeg ut fra at også han baserer sine historieoppfatninger på ting han har lest, hørt og så tolket. At Nygårds og mine oppfatninger og tolkninger er forskjellige, er neppe overraskende. Det er ikke vanskelig for meg å finne argumenter for å hevde at Israels angrep i 5. juni 1967 var «preemptivt» snarere enn «preventivt», og at Israels territorium ikke var truet da Israel valgte å gå til krig. Før Seksdagerskrigen visste den is-

raelske forsvarsledelsen at de var sine naboland militært overlegne, at de ville vinne en krig mot Egypt, Syria og Jordan samtidig, og at krigen ville økt Israels territorium. Før krigen truet Israel med å an-

Utfordringen er å få Norge til å la handling følge ord. gripe Damaskus og velte den syriske regjeringen. I tillegg gjennomførte israelske styrker raid på Vestbredden og drepte jordanske militære. Israels naboland fryktet at Israel var i ferd med å utvikle atomvåpen. Egypt var allerede involvert i en

borgerkrig i Yemen og både politikere i Israel og internasjonale observatører regnet det som usannsynlig at Egypt hadde kapasitet til en krig mot Israel. Blokaden av Tiranstredet kunne blitt løst diplomatisk – Egypts visepresident skulle reise til USA 7. juni for å snakke med president Johnson. Israel var ikke interessert i at blokaden skulle oppheves med diplomatiske midler, slik at deres påskudd for å gå til krig forsvant, og angrep Egypt på morgenen den 5. juni. Jeg synes imidlertid at det ikke er interessant eller fruktbart at Nygård og jeg slenger referanser i hodet på hverandre. Jeg har klarlagt mitt poeng og standpunkt, og Nygård har klarlagt sitt. Derfor setter jeg for min del strek for

dette ordskiftet her. Det som er viktigere å kommentere, er Nygård sin tolkning av resolusjon 242. I resolusjon 242 understreker Sikkerhetsrådet «the inadmissibility of acquisition of territory by war», med klar adresse til Israel. I den engelske teksten heter det at israelske styrker skal strekke seg ut av «okkuperte områder». Det betyr ikke nødvendigvis, som Nygård foreslår, at Israel ikke skal trekke seg ut av alle områdene. I tillegg står det i den franske resolusjonsteksten «de okkuperte områdene». Begge tekstene er like gyldige. Men hovedpoenget er at boikottaktivistene henvender seg til det offisielle Norges holdning, og ikke Nygårds synsing. Norge har gjentatte ganger –

i FN og andre fora – gitt sin støtte til resolusjon 242, krevd en israelsk tilbaketrekning fra de okkuperte områdene, og at Israel retter seg etter FNresolusjoner, Genèvekonvensjonene, den internasjonale straffedomstolen og menneskerettighetskonvensjonene. Utfordringen er å få Norge til å la handling følge ord. Det er ikke holdbart at Norge har eksport og import av våpenbestanddeler og forsvarsmateriell med et land som fullstendig neglisjerer internasjonale spilleregler.

Garage eller kanskje jeg tar meg råd til en sydenferie. Jeg får jo tross alt lån og stipend for denne måneden også! Andre benytter kanskje muligheten til å finne seg en jobb og tjene en god slump penger. Men dersom jeg skal tenke på hva som hadde vært best for utdannelsen min, hva jeg hadde lært mest av, så ville det selvsagt vært å la semesteret vare i alle fall et par uker til, slik at jeg kunne ha forberedt meg bedre på eksamen, eller lært mer ved at mer pensum hadde blitt lagt til faget. Som en del av kvalitetsreformen skulle semesteret utvides, og dermed

måtte vi begynne semesteret en uke tidligere enn vi var vant til. Men logikken bak dette forsvinner helt når man tenker

i august, hvor jeg kan nyte en kald sommerpils på et svaberg i den østlandske skjærgården! Så da gjenstår det bare å ønske alle sammen en gledelig jul! I følge mitt institutt er dét i alle fall på høy tid!

HILDE GRANÅS KJØSTVEDT STUDENT

God jul…! FERIETID. For å skrive det følgende, måtte jeg ta av meg den sytete studenthatten, og ta på den mer progressive, kunnskapssøkende akademikerhatten. For jeg skal nemlig uttrykke noe svært få av mine medstudenter vil stille seg bak, men som jeg synes er et viktig spørsmål å få besvart: Hvorfor i huleste har jeg juleferie allerede i slutten av november? Flere døgn før første luke i adventskalenderen kan åpnes, 17 døgn før jeg mottar stipendet for desember, nesten en måned før kirkeklokkene ringer julen inn og vanlige arbeidsfolk tar ferie,

skal jeg ha min siste eksamen ved universitetet for i år, i samfunnsvitenskapelig metode 28. november. Da er det allerede en uke siden jeg leverte hjemmeeksamen i et annet emne. Dette gjelder ikke bare meg som sampol-student, men også flere andre på SV og HF. Flere av våre venner på først og fremst Mat. nat, men også på odontologi, farmasi og juss, kan, når jeg rusler ut av eksamenslokalet, se fram til ytterligere tre uker på lesesalen. Hvorfor denne forskjellen? Det er ikke det at jeg ikke synes det er godt med litt ferie. Desember blir nok enten tilbrakt i skibakken, på

Mange av oss er ferdige med semesteret lenge før det lukter gløgg i stua og mor handler inn juleribba.

STIG ARILD PETTERSEN STUDENT I SAMMENLIKNENDE POLITIKK

på at mange av oss er ferdige med semesteret lenge før det lukter gløgg i stua og mor handler inn juleribba. Da vil jeg heller ha et par uker ekstra sommerferie

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

OMTALAR

16. november 2005

KLASSIKER A B C D E F

Rock-skråstrek-elektronika-band. Man kan fordømme dem for voldtekt på rocken med alskens synthesizere, equalizere og øvrig elektronikk, eller man kan berømme dem for å ha innsett at vi snart skriver år 2006 og at all musikk om ikke lenge kommer til å bli fremstilt elektronisk (samt at vi vil bo i kolonier på månen og få mobiltelefonene våre operert inn i hodet). I de fleste tilfeller velger jeg å gjøre det siste. Og la det være sagt: Chikinki er ikke et band av Chemical Brothers eller Apollo 440-tradisjonen, som baserer musikken sin på fete tunge basslinjer og fete rytmer. De er mer i samme land som synthflørtende, men ellers tradisjo-

S FRODE ANDERSEN

MUSIKK

«The Funky Side Of Life» (Stones Throw/VME)

A B C D E F Det oppstod en herlig stemning da jeg skrudde på den nyeste plata fra Madlib. Funk- og jazzlydene førte meg tilbake til 60- og 70-tallet, og jeg så for meg vippende biler og store afroer. Det var da jeg skulle dykke ned i historikken til gruppa at jeg ble aldri så lite forvirret, så jeg skal prøve å gjøre det lettere for deg: Madlib er altså mannen bak albumet «The Funky Side Of Life». Gruppa Yesterdays New Quintet er et resultat av Madlibs vanvittige kreativitet. Han har satt sammen en gruppe av flere fiktive personer, hvor han har inkludert seg selv under et nytt alias. Gjennom Yesterdays New

«Duets»

A B C D E F

Årets andre album frå Ane Brun er ute, men som på det førre albumet hennar, «A temporary dive», er ho ikkje i nærleiken av kvaliteten på debuten «Spending time with Morgan». Mens ho på det albumet laga eit av dei beste norske singer/songwriter-albuma nokonsinne, er dette nye albumet som består av 10 duettar, småkeisamt. Visst har Ane Brun framleis ei nydeleg og særeiga stemme. Særleg på «Lift me» får vokalen hennar og duettpartner Sivert Høyem deg til å misunna alle som kan bruka stemma si på ein så flott måte. Men alt i alt har er det for mange daupunkt til at det blir altfor spennande.

Til dømes blir versjonen av Sam Brown-låta «Stop» uinteressant og for lite soulfylt i forhold til originalen. Men det er i desse Lilyjets og Daisy-tider alltid hyggeleg å høyra Molde-jenta si røyst. Og det er eit par-tre sterke låtar som gjer at Duets hevar seg over gjennomsnittet. Utanom den nemnde Madrugada-låta «Lift me», skil dei to siste spora på plata seg ut. «Such a common bird», sender tankane til Tori Amos, og er ein veldig enkel og herleg sak Brun gjer saman med kanadiske Wendy McNeill. Og song nummer ti på plata, «Song no. 6» med Ron Sexsmith, som også var på «A temporary dive», avsluttar albumet fint. S ARILD FÆRAAS arild@studvest.no

frode@studvest.no

Jazz med spaltet personlighet Yesterdays New Quintet

Ane Brun

MUSIKK

(Kitty-yo/VME)

nelle rockeband som Dandy Warhols og Liquido (for de som husker dem, eventuelt fordi de var russ i ´99.) Faktisk finner man på «To sacrifice a child» noe av det feteste gitarspillet jeg har hørt på lenge. Chikinki er dog ikke blant de hardeste rockerne. Plata deres er en god kombinasjon av sensitivitet og høyt tempo, og det i godt samspill. Behagelige synthtemaer er et gjennomgående element, det samme er kreativt trommespill. Det store minuset er at foruten nevnte «To sacrifice a child», og låter som «Time» og «Assasinator 13» inneholder ikke plata låter jeg kommer til å trekke frem fra glemselen om noen år. Både behagelig og oppstemt ja vel, men trass i en øvrig musikalsk fulltreffer er Chikinki ennå ikke i stand til å produsere en virkelig klassiker.

Brune duettar

Quintet har han gitt ut en rekke plater, som forøvrig har blitt godt motatt, men på denne plata har Madlib fått med seg virkelige musikere gjennom gruppa Sound Directions, en gruppe Madlib samlet sammen rundt YNQ sin produksjon av «Shades of Blue» i 2003. Det viser seg at Madlib og gutta atter en gang mikser gammel jazz og funk med hip hop, og det funker fremdeles bra. Madlib har også covret flere eldre låter, blant annet David Axelrods «A Divine Image» som en hyllest til Axelrod selv, en av Madlibs store helter. Denne herlige miksen av nytt og gammelt klinger godt i mine ører, og jeg har ingen problemer med å konstatere at dette er et velprodusert album som garantert funker like bra til fest som til slappe søndager. S ANETTE MARGRETHE BASSO anette@studvest.no

ZZZ...D'Sound...ZZZ D'Sound «My Today» (DaWorks)

A B C D E F

MUSIKK

Chikinki «Lick your ticket»

MUSIKK

Teknologien - kommet for å bli

STUDVEST

Det er ni år siden gjennombruddssinglen «Real Name» merkelig nok ble årets mest spilte radiolåt. Nå er D'Sound nok en gang tilbake, denne gangen med deres femte album. Simone, Kim og Jonny ønsker med dette albumet å gå tilbake til deres musikalske røtter, og det har de klart. På skiva presenterer de 12 forutsigbare og uviktige låter. Med unntak av et par diskoinspirerte låter, er genren fortsatt pop med et lite hint av jazz. Bandet har produsert plata helt på egenhånd. Det burde de kanskje ikke gjort. Resultatet er et flatt og kjedelig lydbilde. På flere av låtene høres trommene så metalliske ut at man lurer på om de har droppet den ekte varen og brukt et billig keyboard istedet.

Stemmen til Simone er verken veldig god, men heller ikke så dårlig. Problemet er at stemmen står veldig alene, og det fører til at man legger godt merke til teksten. Dette er generelt ikke negativt, men når tekstene ikke bare er dårlige, men også til tider ufrivillig komiske, trekker dette ned. På åpningen av «Gaining Back My Faith» er det umulig å ikke trekke på smilebåndet når man hører nødrimene komme trillende som perler på en snor: «Hey, hey, hey! It's been a dreadful day, evening will be grey.» På «Sigh» har D'Sound fått hjelp av jazztrompetist Till Bönner. Han jazzer opp den ellers kjedelige melodien og gjør låten til platas beste. Men dessverre er det ikke denne sangen, men «Birthday» som kommer til å bli valgt som singel. La oss bare håpe at ikke denne blir den mest spilte låten på norske radioer i 2006. S SILJE MARTINSEN silje@studvest.no

Store ord frå lita bygd Finn Tokvam og Halvor Folgerø Samlaget

BOK

«Tyl»

A B C D E F På omslaget omtalar Samlaget «Tyl» på følgjande måte; «Ove Ullkvam bur i ei lita bygd på Vestlandet. Han er lei av det rutineprega livet sitt som postmann, og fyller dagane med musikken til Charlie Parker . Medan kompisen Ragnar er meir enn normalt inspirert av artisten Olav Stedje . I fylla skriv Ove og Ragnar ein avtale som forandrar alt. Ein avtale som skal hjelpa Ove til å finna seg sjølv. Men Ove finn også mykje anna. Blant anna den store kjærleiken. Tyl er ei sorgmunter og humoristisk for-

teljing om vennskap, kjærleik, sakn, Charlie Parker og Olav Stedje.» Dette er store og omfattande ord som det viser seg vanskeleg å oppfylle for herrane Tokvam og Folgerø i løpet av dei 202 sidene «Tyl» strekkjer seg. Etter å ha lese «Tyl» kan du like gjerne beskrive handlinga på følgjande mindre pompøse måte: Ung mann bur i ei lita bygd på Vestlandet. Ung mann er ikkje fornøgd med livet sitt. Ung mann får seg kjærast og alt blir så mykje betre. Ung mann blir dumpa og livet blir vanskeleg igjen. Ung mann flyttar til Bergen. Det største problemet til «Tyl» er nok likevel ikkje handlinga, skjønt den ikkje fører til euforiske sinnsstemningar, men persongalleriet og skildringane av dei. Det kan til tider vere interessant å følgje Ove Ullkvam og betraktingane hans, men du blir på ingen måte blåst av stolen

av det ein les. Tokvam og Folgerø har gitt seg inn på eit vanskeleg spor, sidan det er mange andre forfattarar som kan beskrive vestlandske miljø, og det vestlandske lynnet på ein framifrå

Det kan til tider vere interessant å følgje Ove Ullkvam og betraktingane hans, men du blir på ingen måte blåst av stolen av det du les. måte. Det kortfatta og lett naivistiske språket er i byrjinga underhaldande nok, men etter kvart byrjar ein å sakne meir utfyllande bruk av orda. Dette spesielt sett i lys av at persongalleriet og handlinga i seg sjølv legg opp til,

og krev meir utfyllande språklege verkemiddel enn setningar på 5-6 ord. Sjølv om det til tider er mogeleg å kjenne seg igjen i nokre av situasjonane og nokre skildringane av miljø som Tokvam og Folgerø presenterer, blir ein likevel ikkje overbevist. Det ein først og fremst saknar er at forfattarane klarer å beskrive dei daglegdagse situasjonane på ein slik måte at du oppdagar noko nytt du ikkje har tenkt på tidlegare. Dette klarar dei ikkje i«Tyl» og derfor gjer nok denne boka seg best for dei spesielt interesserte. Finn Tokvam og Halvor Folgerø gjer nok best i å uttrykkje seg på andre måtar enn med pennen i hånda. S VIDAR SLETTEHAUG vidar@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak. 22

KULTUR

16. november 2005

Kulturveka

KULTURVEKA

16-22.NOVEMBER

ONSDAG

TORSDAG

Stein Erik Olsen

BFO: Sherazade

Gunnar Sævigs sal, Griegakademiet, 19:30

Grieghallen, 19:30

FREDAG

22 Pistepirkko Kvarteret, 21:00

LAURDAG

StåOppJazz: Blokk 5 Kvarteret, 21:00

Arthur Blythe/ Bob Stewart Duo

Snikk Snakk Landmark, 20:00

Landmark, 21:00

Marthe Valle og Elias Jung

Evans Jazz Club

Kvarteret, 22:00

Café Opera, 21:00

Operamints

Kitebuilders Garage, 22:00

Hulen, 21:00

Shout it out loud Inside Rock Café, 23:00

Metal-aften Inside Rock Club, 22:00

Café Opera, 22:00

Jamming with Edward

Obscure

Kamelon, 22:00

The Posies

Teenage Fanclub + Sgt. Petter

Garage, 22:00

Hulen, 22:00

Studentkro

Backstreet Girls Hulen, 22:30

Club Eliassen: Dj Rotekopf Café Opera, 22:00

Dj Barabass Café Contra bar, 22:00

Kvarteret, 19:30

VEKAS GODBIT

Inside Rock Club, 22:00

Plywood

Garage, 22:00

Garage, 22:30

Kamelon, søndag 22:00

Kvarteret, 19:30

Siste natt med gjengen

Singel og Sand

Petite Messe Solennelle

Ole Bull, 19:30

Cinemateket, 19:00

Top Girls

Søndagsjam

Champions sportsbar, 21:00

Garage, 21:00

Why? Columbia seminar Incasso

Absolutt TrondViggo

Kafé Kalmar, 20:00

Teaterjam/Åpen Scene

Hot! Hot! Hot!

Baran Café, 20:00

Stalker

Ildvognene

Magnus Barfot, 21:00

Ildvognene Cinemateket, 19:00

Absolutt Trond Viggo

Grand Hotel

Logen, 20:00

Cinemateket, 21:00

Linux – Fri programvare

Grand Hotel

Dominion presenterer KMFDM

Cinemateket, 21:00

Hulen, 21:00

Cinemateket, 19:00

Naked: Akustisk jam Opera, 23:00

Cinemateket, 21:00

Incasso BIT Teatergarasjen, 20:00

Kvarteret, 19:15

Joseph Conrad – Det mørke hjerte

Anna Karenina Cinemateket, 19:00

Supermann Cinemateket, 21:00

Kvarteret, 19:15

Uteliv

•

104,1

•

Møte

106,1Mhz

Volcano

Studentradioane i Norge har gått saman om å lage ei felles speleliste. Kvar veke blir denne oppdatert med tre nye låtar. Volcano – Fire Fire

Teater

VEKAS LÅT

Film

107,8

«Fire Fire» (The Leaf Label)

Denne trioen har utgangspunkt i postrockens instrumentering og The Cribs – You’re Gonna Lose Us (Dirty) musikalske tilnærming. Men på deres internasjonale debut tar Silver Jews – Some Times A Pony Gets Volcano likevel et skritt ut av den ellers så snevre sjangeren, og entrer en enda snevrere og mer selvopptatt sjanger, nemlig friDepressed jazzen! Resultatet er imidlertid sjokkerende bra. Her adapteres Delorean – The Traps sensibiliteter fra hjembyen Chicagos frijazzscene og krysses med The Deadly Snakes – Sissy blues en slags rufsete og rå garasjerock, altså som Sonic Youth og John Diamond Nights – The Girl’s Attractive Coltrane (den eldre) i skjønn forening. Skiva «Beautiful Seizure» I’m From Barcelona – Treehouse er et godt eksempel på at jazz og rock så langt i fra er uforenlige, og at de kanskje slekter mer enn enkelte er villige til å innrømme. The Loch Ness Mouse – Swung 2 Lo Kommer først til Europa i januar men er å finne på nett.

Test Icicles – Circle.Square.Triangle

London Electricity «Power Ballads» (Hospital Recordings)

Ikke helt tilfeldig har briten Tony Colman laget et fiktivt kraftselskap og ikke rent lite beskjedent har han gått til verks og begått en vaskeekte drum&bass-plate spekket med pompøse riff (jfr. albumets tittel) og drivende rytmikk som alene som i det minste kunne erstatte et og annet gasskraftverk. Men ja, det låter typisk eller sjangertrofast, men utmerker seg ved å bringe med seg «live-soundet» ned fra scenen til tross for det digitaliserte lydbildet. Albumet er et slags hei og hallo til alle som ikke har hørt et eneste D&B-album siden Sizes «New Forms». Her bør det være kraft nok til å gjenopplive et par visne danseføtter som ikke har rørt seg på noen år.

Radioprogrammet MANDAG 17.00 I Plenum 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Levende ord 18.00 Monitor 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Plutopop 19.00 Aggresso!

BIT Teatergarasjen, 21:00

Kafé Kalmar, 21:00

Kvarteret, 23:00

Bryllupet

Kaizers Orchestra Salsa med Dj Zeca Acosta

The Indikation Nixon

TYSDAG

Teaterjam

Kvarteret, 00:00

Flesh and the Devil

Café Opera, 21:00

Sportsquiz

Landmark, 23:00

Logen Teater, 20:00

Magnus Barfot, 21:00

Quiz

Johanneskirken, 19:00

Kvarteret, 19:30

Labelen Anticon er kanskje mest kjent for sin sære vri på hip hop-sjangeren. Grupper som cLOUDDEAD og Themselves skremte vannet av tilfeldige tilhørere med sin syngende, fremmedgjorte rapping om machete-menn, kunstskole-dropouts og hverdagspsykoser. Søndag gjester Jonathan Wolf, alias Why? Kamelon, og det er en begivenhet som er verdt å få med seg. Ikke bare var han et sentralt medlem av nevnte cLOUDDEAD, han har også skapt seg et navn på egenhånd med sin noe spesielle indiehop-stil. Why? består nå av fire medlemmer, og drar inn gitarer og mer tradisjonelle instrumenter i hip hop-universet sitt. Forrige gang bandet spilte på Kamelon var legendarisk, og det burde bli like bra denne gangen. S

STUDENTRADIOEN Spelelista

Galleriet 5. etg, 17:00

Inside Rock Café, 23:00

Ole Bull, 19:00

Top Girls

Tårnsalen, Lysverket, 13:00

BIT Teatergarasjen, 20:00

Jern & Metal

U-Pihls Aud. 1, 18:30

Pepperkake bykonsert

Raftohuset, 13:00

Metal-Aften

Singel og Sand La Haine

Euterpe: Sedici Corde

Kamelon, 22:00

Cushion: Svenska Akademin

MÅNDAG

Kamelon, 22:00

Fade to Black

Why?

SUNDAG

Shake

Kamelon, 23:00

Top Girls

20-26.OKTOBER

VEKAS ALBUM

STUDVEST

TORSDAG 17.00 Det Offentlige Rom 17.30 Konsentrat 19.30 Generalforsamlingen 00.00-06.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 18.30 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Studentradiolista 13.30 Livstidsmagasinet 14.30 Hardcore 15.00 Goth og sånt… 16.00 Jarman og A-laget

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Alternatip! 16.00 Akademia

Student-TV lager denne gangen søppel til TV, og vi har tatt en titt på de som jobber med det vi ikke vil ha. Vi får også se: • Ugla: Historien bak dette legendariske skjenkestedet. • Rosenrot: Virker dette egentlig opphissende for kvinner? • Refleksen: Trendy lys i mørket, eller bare noe for morra di?

Bergen StudentTV sender hver søndag, kl. 23:15 på TVNorge. Reprise lørdag kl 11:30. Forhåndsvisning på Kvarteret, søndag kl 22:00.

APROPOS

En dårlig natts søvn Det er en forjævlig årstid. Ingen kan si noe på det. Men noe av det beste med denne tiden er å våkne opp tidlig om morgenen, høre regnet dundre mot ruten, gløtte forbi gardinene bare for å konstatere at været er helt bedritent og det fortsatt er uhyggelig mørkt, for så å tulle seg ekstra godt inn under den gode og varme dynen igjen. I et par sekunder ligger man og nyter den nummende trøtthetsfølelsen, og kontrasten mellom den iskalde luften i soverommet og den 36 grader varme dynen, før man gjenopptar drømmen der vekkerklokken så ubarmhjertig avbrøt den sekunder tidligere. Herlig, ikke sant? Vel. Heroin er sikkert også digg, men medaljen har jo så til de grader sin bakside. Det hender jo at man faktisk er nødt til å stå opp. Men hva ofrer du ikke for et kvarter ekstra under dynen? – Jeg trenger jo ikke å dusje, tenker man, og dunker inn snooze-knappen for tredje gang. – Jeg trenger jo ikke å spise frokost. – Herregud, jeg driter like gjerne i hele forelesningen. Får jo ikke noe ut av det uansett. Sunn fornuft er fullstendig fraværende. Dynen holder både kropp og sinn i et bedøvende jerngrep. – HJELP! Hyler du der du ligger i ditt lune helvete. Men ingen hører. Det kommer ikke en lyd. Hylet når ikke engang bevisstheten. Når den berusende dynefesten omsider er over, får ordet blåmandag en helt ny betydning, når man skamfullt går til lesesalen i ett-tiden med tidenes dårligste samvittighet. – Nei, selvfølgelig har jeg ikke sovet til nå. Satt bare hjemme og leste litt til å begynne med i dag, lyver man til studiekameratene som er til lunsj etter en allerede halvferdig dag. Det finnes imidlertid en løsning. Men den ligger ikke i å plassere vekkerklokken i andre enden av rommet eller i å skrive lapper til seg selv, som «kom deg opp din late jævel!», eller andre patetiske forsøk. Det var en av mine samboere som plutselig en dag serverte meg den ikke akkurat geniale, men likevel fullt brukbare løsningen. Nemlig å sove med klærne på. Først bare lo jeg. Men jaggu var han ikke inne på noe. Prinsippet er at man rett og slett ligger OPPÅ dynen, med klærne på, og tar seg en liten lur, i syv, åtte timer. Dermed våkner man opp, alt annet enn uthvilt, men klar for den nye dagen. Alternativene er åpenbare: Trøtt nobelprisvinner. Eller utvilt boms. Nei, takke meg til et stivt, kløete ullteppe og en dårlig natts søvn!

Avslørende anagrammer III Institutt for bedrevitenskaps hardtarbeidende bokstavstokkere fortsetter å avsløre maktelitens skjulte sider ved hjelp av treffsikker anagrammologi. Denne gangen har vi stokket om på navnet til selve rektoren ved Universitas Bergensis:

Flere anagrammer: • Sørgmodig munn • Mums nødig rogn • Gummisønndrog • Innsmør do-mugg • Ond smugmøring • Misnøgd urgnom

SIGMUND GRØNMO = DUM SØRING-GNOM Den store avsløringen i dette anagrammet må sies å være ordet «søring». Slik Instituttets forskere tolker det, er dette beviset på at Rektoren har skrytt på seg sine nordnorske røtter, og kun er en simpel hovedstadsignorant. «Dum» vitner om et middelmådig intellekt og manglende akademisk tyngde, noe som sier seg selv, da mannens utdanning begrenser seg til en magistergrad i statsvitenskap. «Gnom» representerer heller ingen avsløring, ettersom det er en vanlig betegnelse på kortvokste nisseliknende

• Øm grom innsugd • Grønn modig mus • Drømming og NSU • Grim snø-ungdom

AVSLØRT! Født på Helgeland, du lissom!

Spør Dr. Dünster Denne uken: Hvem er egentlig Professor Prostata? Kjære Dr. Dünster. I de to siste numrene av Stud-vest, har du posert med en ganske sexy og velholdt herremann ved din side. Han omtales som Professor Prostata, men ifølge Universitets hjemmesider holder han ingen faste forelesninger. Jeg skulle så gjerne ha kommet nærmere ham. Kan du være en knupp og fortelle litt om denne mystiske kavaleren? Hilsen 19 år gammel exphil-studine fra Stavanger. Kjære 19 år gammel exphil-studine fra Stavanger. Professor Friedrich Prostata er, som nevnt i Studvest nr. 27 d.å., min onde tvillingbror.

Studentradiovitser: The Return (Episode VIII)

Professoratet hans er i Filosofisk mikrobiologiestetikk (prøveprosjekt), et fag som har noe sporadiske forelesninger. Etter professorens forgodtbefinnende, når sant skal sies. Forøvrig er han på fritiden styreleder i Beltedyrets Venner og curlingforening siden 1971, og vant Valgerd Svarstad Hauglands ærespris for sjangeroverskridende origami i 2002. Han er også forfatter av sentrale verk innen filosofisk mikrobiologiestetikk, som «Beltedyr fra A til K» (Bind 2, «Beltedyr fra L til P» er til bearbeiding hos forlaget), «Har amøben følelser - og i så fall hvilke?», og den noe mer seriøse «Det heter ikke Armadillo for helvete!». Professoren spilte i sin tid i bandet Dr. Dünster and his Amazing Armageddon Armadillos, men brøt med dem filosofiske uoverenskomster. Dog finner du fortsatt bandets største hit, en 15-minutters prog-electrogrunge-versjon av «Barn av Regnbuen», på Urørt (Gi din stemme!).

STORSJARMØR. Er DU hemmelig forelsket i

denne mannen? Professoren kan nåes på bedrevitenskap@studvest.no, er 215 centimeter høy og lever utelukkende på falafel. Hilsen Dr. Dünster

Har du spørsmål til doktoren, så send dem til bedrevitenskap@studvest.no.

Ja, dere gikk vel alle på vår lille finte i forrige nummer. Men nå har vi hørt rykter om at Studentradioen skusler bort sin dyrebare eter på å spre vittige usannheter om oss i Studvest. And so the saga continues... ØMERKE ILJ T M

Vet du hvordan en studentradiomedarbeider har brukt PC-en din? – Det er blanco på skjermen, høytttalerne er sprengt, og noen har lastet ned politisk korrekt ukrainsk funk til harddisken.

1 Trykksak