Studvest 2005 30 by Studvest

Odd Sevje SIDE 19

«Datidens unoter» Hva skjuler Studentradioen? SIDE 24

YTRING

Studentersamfunnet: Frekke som få

BAKSIDA

DEBATT

ONSDAG 23. NOVEMBER 2005 - NR. 30 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE 47

BREI FILM S. 11

Hvor er Drillos? Rolf Frøyland SIDE 3

OMTALAR

STUDVEST

• Knakk: Burlesk snørrklyse • Drapet: Skittenrealisme • Harry Potter: Fjortistrolleri

500 nye hyblar

SIDE 22

Kondommoro

Sentrale studentbustadar har lenge vore to ord som ikkje passar saman for Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Det skal det bli ein slutt på. Bergen kommune stiller tomt, og SiB planlegg opp til 500 bustadar langs Store Lungegårdsvann. SIDE 4

Nordmenn er verdsmeistrar i usikker sex, noko som blant anna resulterer i at kvar sjette student har klamydia. Erle Kristensen og Medisinernes seksualopplysning vil bedre statistikken. Eigendesigna kondomar skal gjere dongen meir attraktiv. SIDE 7

Foto: MARTE VIKE ARNESEN / marte@studvest.no

Heilt zahleg

Flysheriffen på Flesland Når du sjekkar inn bagasjen på flyplassen, er det tusenvis av ting bak kulissene som må klaffe. Dagfinn Nyland (bildet) er vaktsjef på Flesland, med 10.000 mål å dekke. Skillet mellom dramatikk og søndagskøyring kan kome på eit augeblikk. Og på lasterommet held dei bagasjestuande studentane til. MIDTEN

Geir Zahl er gitarist og låtskrivar i Kaizers Orchestra. Vi møtte ham før konserten tirsdag for å snakke om suksessen, dei triste helgene med BSI Volleyball, og julebukk med Kaizer-vri. PORTRETTET, SIDE 14-15

APARTE

23. november 2005

STUDVEST

HJEMMELAGET. For 15. gang er verdens største pepperkakeby på plass. Bergens barnehager står for mesteparten av pepperkakebyen, som selvsagt har Herman Friele som borgermester.

Et kilo pepper - Åh, se på den pepperkakeufoen da! Gleden er ekte hos barna som besøker pepperkakebyen i sentrum. Tekst: ELLEN MARIE ANDERSEN ellen@studvest.no Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no

REDAKSJONEN

– Skal vi helt opp der? Spente blikk forteller at de små gleder seg på vei opp til pepperkakebyen i femte etasje på Galleriet kjøpesenter. Når en pepperkakebaker baker pepperbakekaker tar han først en stekegryte og en kilo margarin Det er lett å nynne melodien til Thorbjørn Egner sin pepperkakesang når man rusler rundt blant miniatyrhus, tog, biler og båter i pepperkakedeig. Byen er fylt opp av små barn med foreldre da vi entrer lørdag ettermiddag. Herman Friele, for anledningen pepperkakebyborger-

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

mester, har for få timer siden erklært byen for åpnet for 15. år på rad. Ordførerkjedet var selvsagt byttet ut med pepperkakekjede. Oppi gryta smelter smøret og det neste han må gjøre er å røre sammen smøret med en kilo med farin. – Oj, der kommer toget! Mariell på seks år er mer enn henrykt ettersom inntrykkene setter seg. Sammen med mamma og pappa har hun og hennes to lillesøstre tradisjonen tro kommet for å besøke byen. LUKTER GODT

Mariell har nettopp fått øye på et av de mange togene som sirkler gjennom husene, forbi vann og oppe i fjellet. – Det er veldig mye fint her, og det lukter godt, sier hun beskjedent. Men på spørsmål om det lukter så godt at hun har lyst til å spise noe, er svaret et strengt nei. Og mens smør og sukker skummer tar man åtte eggeplommer

ANSVARLEG REDAKTØR: Øyvind Lefdal Eidsvik Telefon: 48 18 26 56 NYHENDEREDAKTØR: Heidi Torkildson Ryste Telefon: 41 90 99 49 KULTURREDAKTØR: Walter N. Wehus Telefon: 95 02 58 87 FOTOREDAKTØR: Marte Vike Arnesen Telefon: 48 15 63 14

NYHENDEJOURNALISTAR: Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Signe Vinje Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Sindre Øye Helgheim Ingrid Handeland Erlend Aasen Gloppestad Arild Færaas

som man rører ut i gryta med en kilo hvetemjøl. Husene i pepperkakebyen er dekorative, så regelen om å se, men ikke røre er svært vanskelig for små barnehender å holde.

NISSEMOR. Amanda (5) er ekstra stolt barn i pepperkakebyen, moren hennes er nemlig nissemor Marianne Hole.

KLEMENTINER

De fleste byggene er laget av barn i barnehager og på barneskoler, men også privatpersoner har gjort det til tradisjon å levere pepperkake-konstruksjoner til byen. Det forteller nissemor som har mange barn å ta seg av: – Dette er en veldig koselig jobb. Jeg deler ut klementiner til barna, sier Marianne Hole. Og til slutt i gryta slipper man en liten teskje pepper også rører man omkring og tømmer deigen på en fjøl. Så dersom veien virker lang hjem til mors julekaker; frykt ikke, Bergen sentrum har verdens største pepperkakeby som garantert vil sette deg i julestemning. S

Guro Berntsen Haug Ingrid Dahlen Rogstad Vidar Slettehaug Tora Benestad Heidi Ravnestad KULTURJOURNALISTAR: Eirin Eikefjord Frode Andersen Geir Kristiansen Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit Stina Steingildra

Kristine Gabrielsen Anders Johansen Anette Basso Rolf Frøyland Marius Helge Larsen Hans Martin Johannessen Toril Johannessen Silje Martinsen Madeleine Bjaaland FOTOGRAFAR: Jon Are Rakvåg Julie Evensen

Finn Arne Melhus Gunnar Sørås Aslak Normann Ann Kristin Stølan Erlend Røsjø Kieran Kolle

ILLUSTRATØRAR: Monika Tronstad Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord Fredrik Rysjedal

GRAFISK UTFORMING: Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget Torill Henningsen Alf Wold

ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 Caroline Gannefors Tlf. 934 96 714 annonse@studvest.no

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

23. november 2005

Fingeren ute •• Endeleg har Bergen kommune fått ut fingeren. Det blir

Illustrasjon: TORJUS FØRRE ERFJORD / torjus@studvest.no

tomt til nye studentbustadar, og til alt overmål - dei blir i sentrum! Plasseringa er lagt til Grønneviksøren ved Store Lungegårdsvann.

•• Bustadar på Fantoft, Fridalen og Sædalen er sikkert vel og bra, men svært mange studentar har klare behov for å bu meir sentralt. Det er ei samfunnsgruppe som i langt større grad brukar tilboda som typisk fins i sentrum.

•• Garage, Kvarteret, Hulen eller Kamelon ligg ikkje i Fyllingsdalen. Det har tatt tid før kommunen har innsett det, og det har tatt like lang tid før kommunen har stilt garanti for tomt. Studentane i Bergen har venta lenge. At studentane er ei gullgruve for Bergen, både økonomisk og som kulturprodusentar, viser ikkje alltid særleg godt igjen i bystyret sine prioriteringar.

•• No håpar vi berre at kommunens backup-plan for tomt, om det ikkje blir noko av Grønneviksøren, er ein spøk. På lista står nemleg Arna. Og for all del, Arna er ein fin plass å bu. Når du har tre barn, volvo og kjøter.

Snudde nesten

•• Forsvaret har frigitt Thomas Johannesen, og kallar han likevel ikkje inn til førstegongsteneste i januar. Studvest skreiv for to veker sidan om problema han og mange fleire hadde fått fordi Forsvaret gjekk amok med innkallingspapira.

•• Samtidig som dei gjorde det, stengte dei slusene for å søke om utsetjing. Den gamle regelen om at du ikkje måtte inn så lenge du studerte, forsvann.

•• No har Forsvaret delvis snudd, og dermed slepp Johannesen eit ufrivillig pauseår frå studieprogrammet sitt. Det er bra for han. Men for dei som fekk innkallinga før 1. juli, er det framleis ingen nåde. Dermed har Forsvaret erstatta ein firkanta regel med ein heilt kvadratisk.

•• Forsvaret og forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen meiner løysinga er eit godt kompromiss mellom ulike samfunnsinteresser. Vås. Når Forsvaret rustar ned, er det tåpeleg å ta dei som allereie har starta studiane. Vi påstår at det luraste Forsvaret kan gjere, er å la studentane halde fram med det dei gjer best.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Sats på ungdommen. Sett opp tempoet.

Å våge er å gjøre Rolf Frøyland Kulturjournalist rolf@studvest.no

KOMMENTAR Når VM i Tyskland sparkes i gang neste sommer, er det uten Norges deltakelse. Egentlig er ikke dette særlig uventet. Og heller ikke ufortjent. Men hvorfor klarer vi ikke å kvalifisere oss til mesterskapene lenger? Vi deltok jo i VM 94, VM 98 og EM 2000. Da med andre trenere, og en annen spillestil. Da Egil Drillo Olsen overtok landslaget på begynnelsen av 90-tallet, stod det alt annet enn bra til med norsk landslagsfotball. Drillos historie trenger vi ikke gå nærmere i detaljer på, men at Drillo gjorde mirakler med landslaget er udiskutabelt. Mirakler som neppe lar seg gjennomføre i dagens fotball. Ingen motstandere forventet noe av Norge, og ble tatt på senga av effektiv kontringsfotball – eller breakdowns – som Drillo så fint kaller det. «Alle» motstandere var på papiret gode nok til å slå oss, og spilte deretter. Norge red på en medgangsbølge anført av ekte norsk spisskompetanse. Vi stakk motstanderne da de var i an-

STUDVEST FOR 15 ÅR SIDEN I Øst-Europa spirer demokratiene med rekordfart. Universiteta som skal utdanne folk til å løse de nye problema har vanskeligheter med å omstille seg. Universitetet i Bergen (UiB) mottar mange henvendelser om hjelp. I DDR opplever en at universiteta tømmes. Studentene er ikke interessert i ei utdanning der den gamle ideologien fortsatt henger igjen. De drar vestover. Krisestemninga brer seg blant de øst-euro-

grep og på sitt mest sårbare. Vi slo langt, headet ned, og løp i de velkjente mellom- og bakrommene. Bakover på banen var vi bunnsolide. Problemene kom da vi ble anerkjent som en bra fotballnasjon. Motstanderne begynte å frykte oss og la seg dypere på banen. Nå var de vi som skulle føre kampene. Dette var ikke Drillostilen skapt for, og ting begynte å gå i stå. Åge Hareide skulle med sitt Nye Norge revolusjonere norsk landslagsfotball. De lange ballene skulle skrinlegges. Vi skulle fremover gjennom midtbaneleddet. Og vi skulle underholde. Maratonløperne på midtbanen ble erstattet av spillere med gull- og sølvsko som lovet oss kreativ magi. Dette skulle føre oss til VM.

At Drillo gjorde mirakler med landslaget er udiskutabelt. Mirakler som neppe lar seg gjennomføre i dagens fotball. Men uheldigvis for Hareide – og Norge – ble vi aldri fortryllet. Likevel skal Hareide ha ros for sin ureddhet. Han våget å kaste inn Kristofer Hæstad fra start mot Italia, og har videre gitt de andre talente-

ne, Christian Grindheim og Fredrik Strømstad, ansvarsfulle oppgaver. Men jeg savner denne ureddheten ute på matta. Ikke før vi måtte vinne – i bortekampen mot Tsjekkia – våget vi å gå ut med høyt press og angripe med mange spillere. Hareide har vært særdeles offensiv i uttalelsene til media, men har til gode å vise det i praksis. Jeg mener selvsagt ikke at Norge alltid skal gå ut på banen med et hodeløst høyt press. Men at vi i en større grad våger å innføre en høyere risiko i spillet vårt. Dette vil også skape en større uforutsigbarhet i lagets angrepsmønster. For skal man komme videre, må man våge å satse. Og er det en gang vi har muligheten til å gjøre det, så er det nå. Sjelden har de yngste spillerne på landslaget vært så fremtredende. Disse ungguttene er resultater av kondisjonstrening med ball, og med enda flere gode kunstgressbaner og innendørsbaner, kan vi drive kvalitetstrening – med ball – gjennom hele året. Hæstad, Strømstad og Grindheim er eksempler på jordnære og dønn ærlige spillertyper – som mer enn gjerne er villige til å blø for landet vårt. Og snart kommer Per Ciljan Skjelbred. I 2008 er det EM. Skal vi komme dit, kan vi ikke bare si vi skal gjøre det. Da må vi våge å gjøre det. S

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN peiske universiteta. På deres skuldre hviler ansvaret for å levere den kunnskapen man trenger for å kunne restaurere de skakkjørte landa, men de mangler erfaring fra demokrati og politisk organisering, og ber derfor om hjelp fra vestlige universiteter. (Fra artikkelen «Fortvilte universiteter i øst», Studvest nr. 3, 1990)

Dei omlag 400 som hadde møtt fram på Studentsenteret førre torsdag, gjekk tydelegvis ikkje skuffa derfrå. «Amtmandens døtre» var det ein hadde venta - ei gruppe som har sett seg som mål å styrke Kvinnefronten - og som gjer det. Det var god tid til appellar og jentene i gruppa la då heller ikkje skjul på kvar dei høyrde heime. Dei starta med å presentere seg som medlemmer i KF og understreka heile tida

at det fremste målet med å jobbe saman var nettopp å gjere noko for å styrke kvinnekampen allment, og KF spesielt. På dette planet er «Amtmandens døtre» det mest konsekvente underteikna har sett. Innrettinga var så klar og eintydig at ingen kunne ta feil. (Fra artikkelen «Bruk kulturen Kvinnefrontarbeidet», Studvest nr. 16, 1975)

NYHENDE

23. november 2005

KART: BERGEN KOMMUNE / STUDVEST

Endelig studentboliger i sentrum

STUDVEST

UTSIKT. Omtrent slik vil det se ut fra vinduene til de planlagte studentboligene i Grønneviskøren.

Bergen kommune lover tomt i Grønneviksøren. Det gir klarsignal til bygging av mellom 300 og 500 nye studentboliger. Tekst: PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Vi er veldig begeistret for dette, sier Egil Pedersen, administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Alt taler nå for at boligprosjektet i Grønneviksøren, med gangavstand til både Høgskolen og Universitetet, blir en realitet.

FLERE TYPER BOLIGER

Det planlagte boligprosjektet innebærer mellom 300 og 500 nye boligenheter i nabolaget til to av byens viktigste utdanningsinstitusjoner. Anlegget vil bestå av flere ulike boligløsninger som kollektiv, hybelleiligheter og egnede leiligheter for småbarnsforeldre. – Vi har over lengre tid prioritert et større boligprosjekt. Vi håper på klare kostnadsmessige gevinster ved en slik stordriftsmodell, sier Pedersen. I dag kommer Bergen dårligst ut av alle universitetsbyene i forhold til dekningsgrad på studentboliger. SiB disponerer i dag kun 3354 hybelenhe-

ter, hvilket gir en dekningsgrad på 12,5 prosent i forhold til den totale medlemsmassen. Dette er langt under den nasjonale målsetningen fra 2001 hvor man etterstreber en dekning på 20 prosent. Med det nye anlegget vil dekningen være på 15,4 prosent. BYGGESTART I 2007

– SiB kunne ikke søke Kunnskapsdepartementet om midler til bygging før det forelå et reellt forslag til tomt, men nå som kommunen har kommet oss i møte er det kun planleggingsprosessen det står på, påpeker Pedersen.

Han kan for øvrig fortelle at SiB vurderer å utlyse en arkitektkonkurranse når den tid kommer. Prosessen er fremdeles i en tidlig fase. Kommunen har ennå ikke lovet en konkret del av tomten, men Pedersen mener at alt taler for byggestart i begynnelsen av 2007: – Det er kanskje en smule optimistisk, men i denne bransjen må man være det for å få noe gjort. – BERGEN TRENGER STUDENTENE

Erik Sandquist, nestleder i Norsk Studentunion i Bergen, er meget fornøyd med at Bergen endelig får flere

studentboliger: – Vi vet at det trengs. Nettstedet Bergensstudenten.no, hvor studenter kan søke hjelp til å orientere seg på boligmarkedet, har bare i år hatt over 800 personlige henvendelser. Dette vitner om et stort behov. Dessuten vil studentboligene i Grønneviksøren motvirke hyblifiseringen av sentrum, hvilket alle leieboere i Bergen vil tjene på. Sandquist påpeker at Bergen tjener på å ha studentmassen boende i sentrum: – Ifølge tall bekreftet av Bergen Næringsråd legger studentene igjen rundt fire milliarder kroner hvert år. S

– Reduserer studentenes innflytelse En arbeidsgruppe, som på vegne av det tidligere Utdanningsdepartementet har vurdert studentsamskipnadene, mener at studentdemokratiets makt bør svekkes. HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no

Mandag la arbeidsgruppen frem sin innstilling til Kunnskapsdepartementet. Utvalget som ble nedsatt av departementet i juli har vurdert samskipnadsordningen. Et av de mest kontroversielle forslagene de kommer med er å 4

fjerne den såkalte tilbakekallingsretten. Det vil si den retten Velferdstinget har til å stille mistillit mot studentrepresentantene i styret i samskipnaden. VIL TA BORT STUDENTFLERTALL

– Vi opplever forslaget om å fjerne tilbakekallingsretten for studentenes styrerepresentanter som et forsøk på å redusere studentenes innflytelse og brukerstyring i studentsamskipnadene, sier Tormund Skinnarmo i Norsk Studentunion. Han var studentrepresentant i arbeidsgruppen og en del av mindretal-

let som stemte mot å ta bort tilbakekallingsretten. Tidligere styreleder i Studentsamskipnaden i Bergen, Eivind Kildal, var blant flertallet som stemte for. – Jeg ser ikke at tilbakekallingsretten kan kombineres med at medlemmene er ansvarlige styremedlemmer etter aksjeloven. Valgte forsamlinger som Velferdstinget gir sine representanter bundne mandater. I et aksjestyre har man personlig ansvar, og da er det uriktig at noen har makt til å diktere hva de skal stemme, sier Kildal. Tilbakekallingsretten har ikke vært

brukt i Bergen, men Velferdstingene i både Oslo og Trondheim har benyttet den. Kildal er også i mot at studentene fortsatt skal ha flertall i styret, selv om arbeidsgruppens flertall ikke er enig i dette. – All klassisk styringsteori viser at du tar relevansen ut av et styre når en enkeltpart får flertall, sier Kildal. STERK UENIGHET

Både NSU Bergen og SiB er sterkt uenige med Kildal, selv om det ironisk nok var nåværende styreleder i SiB, Øyvind Olufsen, som sørget for at han kom med

i gruppen. – Eivind får stå for sine egne meninger, vi mener at han er en kapasitet på samskipnad. Å ta bort tilbakekallingsretten eller studentflertallet i styret er ikke noe vi støtter fra SiBs side, sier Olufsen. Arbeidsgruppen kommer også med økonomiske anbefalinger, blant annet å øke statens tilskudd til studentboliger gjennom samskipnadene. I all hovedsak gir gruppen honnør til samskipnadene for måten de har ivaretatt studentvelferden og mener ikke at de bør endres i særlig grad. S

STUDVEST

NYHENDE

23. november 2005

Fire på høgskolen 1. Har du stemt ved valget til Studentparlamentet? 2. Hvordan synes du informasjonen om valget har vært?

Linn Kustås, økonomi og administrasjon

AVTROPPENDE. Onsdag velger studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen ny leder og nestleder som skal erstatte Erik Bratholm Eidsvik og Hein Andre Langåker fra nyttår. – Men vi kommer nok til å vanke en del i gangene, sier Langåker.

Valgoppslutninga raste 17,5 prosent av høgskolestudentene stemte ved årets studentparlamentvalg, mot 29,6 prosent i fjor. Den avtroppende lederen mener forklaringen er det indirekte ledervalget. Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Ved studentparlamentvalget i fjor høst stemte studentene ved Høgskolen i Bergen (HiB) også direkte på hvem de ville ha som leder for Studentparlamentet. I år er det parlamentet som skal velge lederen. – I fjor var det fire som stilte til leder, og de tok seg av jobben med å få folk til å stemme. Derfor regnet vi med en nedgang i år, men var usikre på hvor stor den ville bli,

sier Erik Bratholm Eidsvik, leder for Studentparlamentet. LAVEST PÅ LANDÅS

Valgoppslutninga lå i flere år rundt ti prosent. I fjor ble valget for første gang gjennomført elektronisk gjennom «It's Learning»-systemet, og det ble ny rekord med nesten 30 prosent. Eidsvik påpeker at hvis en ser bort fra fjoråret viser årets tall en oppgang, men legger til: – Så klart skulle man ønske seg større oppslutning. Det ideelle hadde vært om den var like høy som i nasjonale valg. Men etter noen år i studentpolitikken har jeg skjønt at grunnlaget for dette mangler. 1073 av 6122 HiB-studenter avla stemme ved årets valg. Andelen som stemte varierte ganske mye mellom avdelingene. Flest stemte ved

Avdeling for ingeniørutdanning på Nygård, mens lærerutdanninga på Landås kom dårligst ut med 9,7 prosent oppslutning. – Problemet der er at det er mange som er ute i praksis. Ingeniørstudentene har dessuten brukt «It's Learning» lenger og generelt hatt mer IT-bruk, sier Eidsvik. TRE LEDERKANDIDATER

Nestleder i Studentparlamentet, Hein Andre Langåker, er leder av valgkomitéen. Han har inntrykk av at de fleste av de som stilte til valg har vært aktive til å promotere seg i sine egne klasser og på sine egne avdelinger. – Men det har ikke vært en like aktiv valgkamp som i fjor, noe som er et resultat av at leder ikke lenger velges ved urnevalg, mener Langåker. Selv har valgkomitéen promotert

valget gjennom e-post, «bordskilt» i kantinene og hjemmesidene. De ansvarlige for valget har også vært mye rundt i studentrådene. – Våre økonomiske rammer er også betydelig mindre ved valget her enn de ved valget på universitetet, sier Langåker. Det nye parlamentet skal velge leder og nestleder når det møtes onsdag 23. november. Foreløpig har lærerstudent Sine Halvorsen, bioingeniørstudent Elisabeth Sellevoll og Lars-Olav Hausberg fra økonomi og administrasjon varslet at de stiller til ledervervet. Det går an å stille helt fram til, og under selve møtet. – Alle de tre som har meldt seg er flinke, så jeg er sikker på at både kontinuiteten og kvaliteten blir ivaretatt, sier Erik Bratholm Eidsvik. S

De valgte - Studentparlamentet ved HiB 2006: AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG (AHS) HAUKELANDSBAKKEN:

AHS MØLLENDALSVEIEN:

Valgoppslutning 28,9 prosent

Sarah M. Yagura (ny), ergoterapi

11 stilte til valg.

Runar Slethei (gjenvalgt), sykepleie

Jon Opsahl (ny), fysioterapi

Valgoppslutning 11,6 prosent

Vidar Øien (ny), fysioterapi

Én stilte til valg.

Valgoppslutning 14,4 prosent Tre stilte til valg.

Henrik Tiedemann Thorsen (gjenvalgt), allmennlærer

AHS HAUGEVEIEN: Einar Wold Hyldmo (gjenvalgt), sosionom

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING, LANDÅS: Randi Gausemel (har sittet før), videreutdanning

Elisabeth Agathe Ravnanger (ny), vernepleie

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING, NYGÅRD:

Maria Lydia Skrunes (ny), sosionom

Helene Bustad Johannessen (ny), bioingeniør

Ole Henrik Wahlquist (ny), allmennlærer

Valgoppslunting 18,4 prosent

Alf Rasmus Drivenes (ny), byggingeniør

Beate Gausland (ny), allmennlærer

Seks stilte til valg.

Jomar Leirdal (ny), elkraftingeniør

Kjersti Hauso Bernes (ny), førskolelærer

Arild Lennart Rognes (gjenvalgt), byggingeniør

Valgoppslutning: 9,7 prosent

Markus Amland (ny), økonomi og administrasjon

11 stilte til valg.

Anders Bøhn (ny), allmennlærer

1. Ja. Jeg føler at jeg ikke ville hatt noe å klage på hvis jeg ikke stemmer. 2. Grei. Jeg fikk vite at alt lå på «It's Learning», og der sto det masse om kandidatene.

Vibeke Rognøy, bioingeniør 1. Ja. Klassens tillitsvalgte hadde et par gode argumenter for å stemme, men jeg husker dem ikke. 2. Dårlig. Jeg gadd ikke å stemme før den tillitsvalgte sa det. Det kunne vært mer informasjon om hva som er poenget med valget, nå virker det som det er en aktivitet for de få som er opptatt av det.

Jacob Roald, marinteknikk 1. Nei. Jeg tenkte rett og slett ikke over det. Det interesserer meg ikke, selv om det kanskje burde gjøre det. 2. Jeg så noen plakater, noe mer har jeg ikke lagt merke til. Men jeg har vært sjuk, så jeg har ikke vært så mye på skolen.

Magnus Bertzen, marinteknikk 1. Nei. Jeg vet ikke hvorfor, det har bare ikke blitt til det. 2. Sånn passe. Jeg har ikke fulgt så mye med.

NYHENDE

23. november 2005

STUDVEST

BRENNHETE SIVILØKONOMER Mandag åpnet NHHs næringslivsutvalg bookingen av bedriftspresentasjoner for neste semester. - På de tre første minuttene fikk vi 18 påmeldte, sier Truls Fjeldberg til HegnarOnline. Tradisjonen tro har revisjons- og konsulentselskapene stått fremst i køen.

NYE DOKTORER Anette Storstein Disputerer 25. november for den medisinske doktorgrad ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Clinical and immunological aspects of paraneoplastic neurological syndromes», som handler om kreftsykdom og autoimmune fjerneffekter i nervesystemet. Jørn V. Sagen

VIL HA KRAV. – Du har så god tid på dei oppgåvene, og du kan samarbeide med medstudentar, så litt ansvar for eiga læring må det vera,seier nestleiar i fagutvalet ved institutt for økonomi, Arne Tvedt-Gundersen.

Rot om obligatoriske krav Seminarleiaren på samfunnsøkonomi ville stryke ei obligatorisk oppgåve til ein student, men professoren gjekk i mot fordi studenten skulle sleppe å vente eit år på neste eksamen. Tekst: ARILD FÆRAAS arild@studvest.no Foto: ANN KRISTIN STØLAN annkristin@studvest.no

– Me tok opp saka fordi det var uklart kva som skulle til for å stryka på ei obligatorisk oppgåve, fortel nestleiar i fagutvalet, Arne Tvedt-Gundersen. Instituttleiar ved samfunnsøkonomi, Espen Bratberg, vil ikkje kommentere denne saka på annan måte enn at det er fagprofessor som alltid har det siste ord i ein sak om ein student skal få obligatorisk oppgåva eller ei. Men han innrømmer at det skal meir til å

ikkje få godkjend ei obligatorisk oppgåve enn å stryka på eksamen: – Det skal vera mogleg å ikkje få godkjend på den obligatoriske oppgåva også. Det skal vera ris bak spegelen, seier Bratberg. OPP TIL FAGA SJØLV

Fyrstekonsulent ved utdanningsavdelinga ved Universitetet, Kristin Kjøde, seier at det ikkje er noko sentralt reglement om kva obligatoriske krav som skal oppfyllast for å ta eksamen. Det einaste som står, er at dei obligatoriske krava skal vera fylt opp for at du kan ta eksamen. Tvedt-Gundersen i fagutvalet synest at institutt for økonomi har oppført seg greitt, og er einige med dei om at det skal vera mindre krav til ei obligatorisk oppgåve enn eksamen. – Det skal likevel gå an å stryka. Særleg viss du ikkje har vore på fore-

lesing eller har samarbeid med andre studentar. Eg trur og at instituttet har lempa litt på krava etter at eksamensreglane blei endra. NYE REGLAR

Frå hausten av blei det innført nye eksamensreglar ved universitet som seier at det berre er eksamen i emne i dei semester det blir undervist i. I motsetning til tidlegare, kan du no risikere å venta eit heilt år på ny eksamen i staden for nokre månader om du ikkje får godkjend dei obligatoriske krava. – Det at du risikerer å venta eit heilt år er blitt eit problem og me vurderer å sjå på regelverket, seier Espen Bratberg ved institutt for økonomi. Står du ikkje på oppgåva som blir kravd for å ta eksamen, får du heller ikkje ein ny sjanse. – Det er sånn me har praktisert det her. Det er også eit spørsmål om

Samfunnsvitarane sløvast 8,4 prosent av eksamenspåmeldingane ved SV-fakultetet blei ikkje godkjende på grunn av ikkje oppfylte obligatoriske krav. Nesten ein av 20 eksamenskandidatar ved universitetet fekk ikkje teke eksamen på grunn av ikkje godkjende obligatoriske oppgåver, oppmøte eller andre krav. Studentane ved Det samfunnsvitskaplege fakultet er dei som slit mest med krava. Ved medisinsk,

psykologisk og odontologisk fakultet var det ingen som ikkje fekk ta eksamen. Studentavisa i Oslo, Universitas, hadde i oktober ei sak om ein kvinneleg student som ikkje fekk lov å klaga då ho strauk på ein obligatorisk prøve. Instituttleiar for økonomistudentane, Espen Bratberg, seier at dei ikkje har standardisert klaging på obligatoriske oppgåver på same måte som på eksamen. – Men viss me fekk inn ein skriftleg grunna klage ville me

ha gått igjennom han, seier Bratberg. Jusprofessor ved Universitet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, uttalte til Universitas at om ikkje studentar får lov å klaga, kan dei gå til sivilt søksmål. Bernt seier også til Studvest at det i Universitet- og høgskolelova paragraf 5.3 står klart at studenten kan klaga skriftleg. – Om det er ei obligatorisk oppgåve som er eit krav for å gå opp til eksamen, har studenten rett til å klaga, seier jusprofessoren. S

kor mange sjansar ein skal få, held Bratberg fram. NOKRE FÅR NYE SJANSAR

Sjølv om økonomistudentane ikkje får ein ny sjanse på dei obligatoriske oppgåvene er det stor forskjell på korleis dei ulike fakulteta og institutta praktiserer dette. På medievitskap opplyser studiekonsulent Elin Forheim at studentar i seminargrupper leverer eit fyrsteutkast av ei oppgåve og får tilbakemelding før dei leverer det ferdige andreutkastet. På juss-utdanninga er det krav til 75 prosent oppmøte for alle, pluss at dei har obligatoriske oppgåver. Men dei får ny sjanse om dei ikkje står på dei oppgåvene, seier studentmedarbeidar ved Det juridiske fakultet, Lena Rafoss. S

Oppmeldingar som ikkje oppfylte obligatoriske krav Kvar student meldte seg i snitt opp til litt over to eksamenar. Fakultet

Antall levert

Prosent ikkje godkj.

HF Mat-Nat Medisin Odontologisk SV Juridisk Psykologisk

7685 6259 1619 853 6633 4023 5210

5,4 6,2 0 0 8,4 2,7 0

Total

32282

4,5

Kjelde: Utdanningsavdelinga ved Universitet i Bergen. Tala er for våren 2005.

Disputerer tirsdag 29. november 2005 for dr. med.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Clinical and molecular aspects of monogenic diabetes mellitus», som handler om diagnostikk og klinisk karakteristikk av monogen arvelig diabetes. Rasmus Skern Disputerar fredag 25. november for PhD graden ved Universitetet i Bergen med avhandlinga: «Trypsin and trypsinlike peptidases from Lepeophtheirus salmonis», som handler om proteinnedbrytende enzymer fra lakselus. Eliud Richard Wandwalo disputerer 15. november 2005 for PhDgraden ved Det medisinske fakultet, Universitet i Bergen med avhandlingen: «Community tuberculosis care in Tanzania: the role of direct observation of tuberculosis treatment and collaborative TB and HIV/AIDS intervention», som handler om hjemmebasert tuberkuloseomsorg i Tanzania.

Får ny sjanse på Høgskolen På Høgskolen i Bergen (HiB) seier utdanningsdirektør Kari Lorentz at dei praktiserer at du kan gå opp til eksamen som privatist, og at det er opne eksamenar. – Så det at du ikkje får ny sjanse om du stryk på noko som er obligatorisk, gjeld ikkje på HiB, seier ho. På Norges Handelshøyskole seier fyrstekonsulent ved eksamenskontoret Inger Midttun at om studentane ikkje får oppfyllt krava til kursgodkjenning, må dei vente til neste eksamen, som oftast er eitt år seinare. S

STUDVEST

NYHENDE

23. november 2005

Kondomet frem fra skuffen

HELT NATURLIG. Medisinstudentene Hilde Aalvik Dalen, Brage Brakedal og Erle Kristensen håper at kondomdesign-konkurransen til sosialog helsedirektoratet kan være med på å få kondomet frem i lyset.

– Mange tror at kondom reduserer den seksuelle nytelsen. Til det er det bare å si en ting: Er det nytelse å ligge og være redd for å få kjønnssykdommer?, spør medisinstudent Erle Kristensen. Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

– En fordel med kondom er dessuten at man holder ut lenger, sier Brage Brakedal. I disse dager arrangerer Sosialog helsedirektoratet kondomdesignkonkurransen «Kle opp kondomet». Vinneren får prege 100 000 kondomer med sitt design. – En god idé, synes medisinstudentene, Erle Kristensen, Brage Brakedal og Hilde Aalvik Dalen. AVMYSTIFISERING

De tre studentene jobber for Medisinernes Seksualopplysning i Bergen (MSO), som driver seksualopplysning for unge, og tror at kondom-konkurransen kan være med på

å bevisstgjøre unge i forhold til kondombruk. – Denne konkurransen kan kanskje bidra til å gjøre kondomer til noe morsomt og hverdagslig. Avmystifisere kondomer litt, sier Hilde Aalvik Dalen. – Det er viktig å gjøre kondomer til noe man er mer åpen på, ikke noe som ligger skjult i en skuff. Det kan være lurt å øve seg på å ta på kondom før man går ut i felten. Det kan minske prestasjonsangst; det er bare å øve seg på en banan, sier Erle Kristensen. SEX I FYLLA

Nordmenn ligger på verdenstoppen når det gleder one-night-stands og ubeskyttet sex, og en av seks studenter i Norge har klamydia, ifølge Wikipedia. Medisinstudentene tror det er mange årsaker til at klamydia er såpass utbredt blant unge. – Noen synes det er flaut å dra opp en kondom midt i forspillet. Dessuten er mange jenter redde for å få stempel som billige hvis de går rundt med kondomer. Det burde heller fokuseres på at det er ansvarsfullt av begge kjønn å sørge for å ha med

seg kondomer, for å hindre uønsket graviditet og kjønnssykdommer, sier Brakedal. – En annen grunn til at folk dropper kondom er nok at mye av den seksuelle omgangen til unge foregår i fylla, sier Aalvik Dalen.

Kondomer engasjerer

DÅRLIG TILBUD

– Vi driver ikke med så mye opplysning i forhold til studenter. De er en vanskeligere tilgjengelig gruppe, sier Kristensen. – Per dags dato finnes det ikke noe tilbud om seksualopplysning til studenter i Bergen i regi av samskipnaden, i kontrast til alle de andre universitetsbyene i Norge. Det burde helt klart opprettes. En av tre debuterer tross alt etter at de har fylt 19, sier Brage Brakedal. – Mange studenter er nok ikke klar over at det er åpen venerologisk klinikk på Haukeland hver dag fra 9 til 13. Der kan man blant annet sjekke seg for kjønnsykdommer. I tillegg er det gratis og ingen timebestilling, skyter Erle Kristensen inn. S

– Vi har fått inn ganske mange designforslag allerede. Dette er noe som engasjerer, sier rådgiver i Sosial- og helsedirektoratet, Hedda Bie. Bie forklarer engasjementet bak kondomdesign-konkurransen med myndighetenes ønske om å sette fokus på kondombruk blant unge. – Kunnskap og tilgjengelighet er viktig i forbindelse med kondombruk. Det håper vi å kunne skape med denne konkurransen, sier Bie. – Vi håper at konkurransen kan bidra til at flere unge bruker kondom, men konkurransen er bare en liten del av en hel pakke med tiltak. Vi jobber for eksempel også med Helsestasjon for ungdom og helsetjenester for studenter.

Kle opp kondomet • «Kle opp kondomet» er en kondomdesign-konkurranse i regi av Sosial- og helsedirektoratet. • Vinnerdesignet skal pryde et spesialopplag på 100.000 kondomer. • Vinneren kåres på verdens aids-dag, 1. desember. • I juryen sitter Aisath Afeef, programleder i Juntafil på P3, Eirik Seu Stokkmo, fotograf og designer og Magdi Omar Ytreeide Abdelmagdui fra rapgruppen Karpe Diem. • Fristen for å sende inn forslag er 25. november. • Designmal og informasjon finnes på www.unghelse. no/kondom

NYHENDE

23. november 2005

STUDVEST

Studentar får utsett verneplikta Rundt 250 studentar som blei innkalla til førstegongsteneste i januar, treng likevel ikkje å avbryte studiane. SIGNE VINJE signe@studvest.no

– Det er veldig bra at eg slepp å reise i militæret i januar. Eg hadde førebudd meg på å møte opp til teneste, men hadde planlagt å koma meg ut før tida, seier matematikkstudenten Thomas Johannesen. FORSVARET SNUR

Arkivfoto: PER CHRISTIAN SOLHEIM / per@studvest.no

I Studvest førre veke såg det ut til at Johannesen måtte avbryte studiane for å reise i militæret, trass i at han søkte om utsetjing. No har Forsvaret snudd, og Johannesen, sammen med rundt 250 andre studentar som fekk innkalling i oktober, får likevel utsett militærtenesta. Forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen meiner dei har kome fram til ei løysing som gjer at førstegongstenesta blir lettare å planleggje i forhold til studiane. – I denne saka må Forsvarets behov og samfunnets interesser vege mot ein annan. No får ei rekkje studentar halde fram med studiane dei har starta på, seier Strøm-Erichsen i ei pressemelding frå Forsvarsdepartementet. Då forsvaret sendte ut første innkallinga i juni fekk dei ikkje tak i nok vernepliktige til teneste i januar, og derfor blei det sendt ut nye innkallingar i oktober. Då var semesteret alt godt i gong.

FÅR STUDERE. Thomas Johannesen slepp å bytte bort pensum med våpen. Forsvaret godkjende likevel søknaden om utsetjing til alle som fekk innkalling etter første juli.

– MANGE MÅ MØTE

oktober, og som har søkt om utsetjing får godkjend søknaden. Dei som fekk innkalling før 1. juli må likevel møte til teneste i januar, trass i at dei er i gong med studiar. Årsaka er at dei fekk innkalling før dei trong å akseptere nokon eventuell skuleplass. Te k n i s k - N a t u r v i t s k a p e l e g foreining (Tekna) er berre delvis nøgde med utfallet av saka. Kommunikasjonsansvarleg Tore Westhrin legg vekt på at informasjonen til dei innkalla soldatane har vore for dårleg. – Fleire hadde ikkje fått informasjon om at utdanning ikkje var grunn nok til å få utsett verneplikta. Dermed takka dei ja til studieplass i tru om at den gamle ordninga framleis gjaldt, seier Westhrin. – MELLOMBELS SIGER

Han etterlyser ei overgangsordning der alle som har starta ei utdanning får utsett verneplikta. Vidare oppfordrar han alle som ikkje har fått utsetjing om ikkje å godta avslaget med ein gong. – Me råder studentane til ikkje å gje seg utan vidare. Det går an å anke avslaget til høgare instansar i forsvaret, seier Westhrin. Tormund Hansen Skinnarmo i Norsk studentunion (NSU) ser på avgjersla som ein mellombels siger. – Det er flott for studentane det gjeld, men me ser på det som ei mellombels ordning. Helst hadde me sett at den gamle ordninga der alle fekk utsetting på grunn av høgare utdanning blei innført att, seier Skinnarmo. S

Alle studentar som fekk innkalling i

Skylder på næringslivet for hjerneflukt Studentene ved Norges Handelshøyskole (NHH) etterlyser interesse fra næringslivet i Bergen. På mandag møtes de til debatt. GURO BERNTSEN HAUG guro@studvest.no

Bergen Næringsråd, Norsk Studentunion (NSU) Bergen, Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS) og Studentersamfunnet i Bergen arrangerer 28. november et møte for studenter, næringsliv og utdanningsinstitusjoner.

– Etterspørselen etter NHH-studenter er kjempestor fra blant annet Oslo, Stockholm og London, men næringslivet i Bergen etterspør ikke kompetansen vår, sier Håkon Kalbakk, leder i næringslivsutvalget i NHHS. På møtet håper han å skape en dialog med næringslivet i Bergen. – KOMPLISERT

Også Bergen Næringsråd ser fram til å bedre kommunikasjonen, og syns initiativet fra studentorganisasjonene er godt. – Kommunikasjonen er vel ikke

utpreget god. Vi har fått signaler fra NHH om at de syns at næringslivet i Bergen ikke synliggjør seg selv nok, sier Inga Moen Danielsen, prosjektmedarbeider i Bergen Næringsråd. På karrieredagen tidligere i høst forteller Håkon Kalbakk at det var 49 bedrifter som presenterte seg selv, men ingen av disse var fra Bergen. – Det er mer komplisert enn å telle stands på karrieredagen, sier Danielsen i Næringsrådet, men vil ikke kommentere utspillet ytterligere. Danielsen etterlyser at det settes fokus på karriere tidligere i utdannelsen,

særlig hos universitetsstudenter, men er usikker på hvor ansvaret ligger. – FÅR JOBB UANSETT

– Spørsmålet er om det er studentene selv, utdanningsinstitusjonene, karrieresenteret eller andre som må gjøre dette, sier hun. S t o r e b e d r i f t e r, s p e s i e l t Oslobaserte, har bedriftspresentasjoner på NHH og søker slik studentenes kompetanse. Mange studenter søker jobb i disse, og leter derfor ikke etter arbeidsgiver i Bergen, mener Kalbakk.

– Det er synd at Bergen ikke tar vare på denne kompetansen. NHHstudentene får jobb uansett, fortsetter han. På møtet på mandag blir dette og andre spørsmål tatt opp. – Vi har allerede fått en god del påmeldinger fra næringslivet, og håper at studentene også kommer og viser engasjement, oppfordrer Danielsen. S Studenter, representanter fra næringslivet og utdanningsinstitusjonene kan melde seg på møtet på hjemmesida til Bergen Næringsråd.

$OOPÂĄWH Sn +XOHQ VÂĄQGDJ NO

"" $" " " " $" " " "'&" " "*" " " " " "

HUSK BILL AFTEN! AKUSTISK BENTLEY!!!!!!Akustisk aften

" " "8 " " " "

8 " 4" $" " " "! #"/ #" " "/ " $" " " " " " " $" " " " " $" 6" 3 " " " " " " " "! / " "'," #" "'&" " " " 8 %" "8 " " 7")" " #"'" " " "'" " %" " " " " " %""

Velkommen!

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking? Lyst gass. Studentrabatt.

"/" " " " " " " " " " '&" " /" " " 8 " 4" -5"(%)%(" 8 " %" 1" " " " " ! " " " " " " " " " " "'"/ #" 3 " " " " " "'"/ #" " " " " " " " ! %" " " " " " " " " " " %" " " " " " ! " " " " 3 " / " " " / 8 " " " " 3 " " " " " " " " %"1-

8 / " " " " " 4" + % " " 4"*&2"0("&).%"

HVER ONSDAG i Bill Bentley Pub pĂĽ Jernbanen kl 19.00 â&#x20AC;&#x201C; 22.00. Studentvennlige priser pĂĽ mat og drikke !

Ansv. tannleger: Merete StrĂ¸mme Simonsen og Ă&#x2DC;yvind Simonsen. Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

Avholder generalforsamling/ valgmĂ¸te den 6. desember kl 1700 i lille auditorium pĂĽ SV-fakultetet. PĂĽ mĂ¸te skal det velges representanter til fĂ¸lgende styrer, komiteer og organer: â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘

Styret i Studentsamskipnaden i Bergen Kulturstyret Styremedlemmer i Studvest Kvarterets representantskap Hulens representantskap. Ankeutvalget for Barnehagesaker Studentradioen IdrettsrĂĽdet Velferdstingets komiteer: o Mediekomiteen o Budsjettkomiteen/Ă&#x2DC;konomikomiteen

Alle studenter som betaler semesteravgift kan stille til valg og har mĂ¸te, tale og forslagsrett. For ytterligere informasjon kontakt velferdsstyret pĂĽ mail: vs@nhhs.no eller telefon 55 54 51 27.

SPORT

STUDVEST

23. november 2005

Resultater og tabeller Volleyball, eliteserie, damer 19.11 BSI-KFUM-Stavanger

3-1

Lag

+/-

Koll

Gløshaugen 6

NTNUI Tromsø Volley

BSI

-2

Oslo Volley

Blindheim

-5

-7

KFUMStavanger

Innebandy 2.div, herrer 19.11 Djerv-HIBI 1 5-6 NHHI-Nornen 2

4-5

Lag

+/-

BSI 2

HIBI 1

Djerv

11 8

NHHI

RASK FREMGANG. Etter et par år med styrketrening løfter bergensstudenten Steffen Hope 650 kilo i styrkeløft. Det holder til 4.plass i NM. Foto: Jan Inge Ebbesvik

Nornen 2

-16

Søral Eagels 8

-50

Tunge tak

Valkyrien

-55

SPORT Når ein først løftar, så løftar ein mykje. Men styrkeløft er meir avslapping enn trening. Tekst: ERLEND AASEN GLOPPESTAD erlend@studvest.no

– Det er nok mindre hardt enn det folk trur. Eg trenar tre gonger i veka, og så går resten med til avslapping, seier Steffen Hope. I LANDSTOPPEN

Det passar nok fint i slutten av no-

vember, med eksamen som perler på ei snor. Det tyder minimale sjansar til å trene, men desto større moglegheiter for å sitje i ro. Og han blir nok sitjande ei stund. For Hope, som studerer helsefremjande arbeid på Universitetet i Bergen (UiB) var førre helg med og kjempa i toppen under junior-NM i styrkeløft som gjekk i Bergen. Etter ein slik meisterskap kan det fort bli eit par veker avslapping i etterkant. – Overskot er ein viktig del av idretten. Utan overskot klarer ein ikkje å prestere maksimalt, forklarer Hope.

Men trass personlege rekordar og totale løft like tunge som ein litt for liten personbil meiner UiB-studenten at det burde gått betre enn fjerdeplass og 650 kilo i 90 kilos-klassa. – Nei, eg er ikkje nøgd med resultatet. Men eg har løfta lite den siste tida på grunn av skader, seier 20åringen, som blant anna fekk reve av ein brystmuskel førre sommar. Likevel meiner han at det er mindre skadar enn på andre arenaer. – Det er færre skadar her enn i til dømes fotball og vektløfting, kommenterer løftaren som starta å trene styrke berre for nokre få år sidan.

Get your condoms out Studvest brings you the most important news in brief. By Sunniva Vik / sunniva@studvest.no

NEWS -Many people believe that wearing a condom reduces the pleasure of having sex. I can only say: does it give you more pleasure to worry about catching a sexually transmittable infection?, says medical student Erle Kristensen. She works for MSO, an organization for sexual education for young people. –It is important to be open

about condoms, and it may be a good idea to practise putting on a condom to reduce the stress, why not use a banana?, asks Kristensen. Norwegians top the charts when it comes to one-night-stands and unprotected sex, and one in six students in Norway has Chlamydia, according to the online encyclopedia Wikipedia. Students in Bergen are not offered sexual education, unlike students in the other university towns. Medical student Brage

Brakedal believes this ought to be offered, as one in three have their sexual debut after they are 19. Most students are probably not even aware that the venereological clinic at Haukeland is open every day from 9am to 1pm, and anyone can be tested for sexually transmittable infections for free, he says. The Ministry of Health and Care Services arrange a condom design competition these days, to set focus on young people´s use of contraceptives.

Håndball 2.div, herrer 21.11 NHHI-Os

REV AV BRYSTMUSKEL

– I mitt første løft klarte eg faktisk ikkje førti kilo eingong. Det måtte eg gjere noko med, smiler Hope. No er det ikkje lenger berre tosifra kilo på stanga. Bergensstudenten siktar seg inn mot EM i Trencin i Slovakia. – Lysta til å klare EM-kravet er stor, men det er langt i frå sikkert at eg får reise sjølv om eg passerer krava. Til det er økonomien i forbundet for dårleg, avsluttar Hope og vender nasa mot bøkene igjen. S

22-26

Lag

+/- P

Fyllingen 2

Årstad

-1

Nornen

Norrøna

-1

-11 6

NHHI

Stord 2

-13 4

Øygard

-12 3

Bjørnar

-29 1

TABELLFORKLARING: K: kamper, S: seier, T: tap, +/-: målforskjell, P: poeng.

ELECTION TURNOUT DOWN

RIOT FROM A DISTANCE

17,5 per cent voted in this year´s election for the Student Parliament at the University College of Bergen, which was a disappointment as they were hoping to top last year´s alltime high of a 30 per cent election turnout. Leader of the election committee Hein Langåker believes that the reason for the comparatively low turnout may be the fact that the leader of the Parliament is now elected by the Parliament itself. The election campaigns have not been as extensive this year for the same reason. The new Parliament are to meet for the first time on 23 Nov.

What is it like to be a French exchange student in Norway when the news reporter says your hometown is on fire? Anne-Sophie Pinson was phoned by her parents before she saw it on TV, and her friends and family give her daily updates. –What is striking, she says, is that the media blows this incident out of proportions. They tell us how Paris is dangerous, but the problems are concentrated in poor areas in the suburbs. The riots started as a call for help, but how can the government help now?, she asks.

STUDVEST

KULTUR

23. november 2005

KULTUR

• Bergen flypass • Den siste kaizer MIDTEN

Side 14-15

«Man kan se at de folkene der i det minste er godt integrert.» (Sagt om opprørerne i Frankrike,, side 17)

DOBBELT SÅ BRA. - 70 mm-filmer vil gi deg en unik filmopplevelse, sier Sigurd Wik, initiativtaker til 70 mm-serien på Cinemateket i helgen.

Når størrelsen teller Digitalfilm og Dolby kan bare gå å legge seg når Cinemateket i helgen skal vise film på 70 mm.

Vi snakker om et utdøende filmformat som blir omtalt som filmens Rolls Royce. Filmentusiaster i Bergen kan juble, filmmaskinistene derimot har en tung jobb foran seg. – Dr Zhivago-eksemplaret veier 180 kilo. En vanlig 35mm veier til sammenlikning rundt 20 kilo, sier Sigurd Wik, drifts- og kinoteknisk ansvarlig ved Cinemateket. Entusiasten og initiativtakeren til 70mm-serien snakker varmt om det litt uhåndterlige formatet selv om det innebærer en sprekk i fraktbudsjettet og at man må sette inn en ekstra maskinist til visningene. – Frakten på en av filmene kom på 20.000 kr. Det var hele budsjettet vårt, forteller Wik. BUDSJETTET I SKYGGEN

DOBBELT SÅ STORT. 70 mm gir dobbel plass til både bilde og lyd i forhold til vanlig 35 mm-film.

– På 1950-tallet tenkte man ikke kostnader når man lagde film. De ville bare lage best mulig film og etterpå tenke økonomi. På en måte representerer disse filmene en forakt for budsjetter, sier Wik.

For 70 mm er storfilmer på alle måter og formatet forbindes ofte med store, påkostede, episke drama. For eksempel har filmen Waterloo hele 20.000 statister, alle ikledd uniformer. Slik gjør man ikke i dag. – Dagens filmindustri går stadig bort fra de beste alternativene. De dårlige, men billigste formatene vinner, sier Wik oppgitt. Han mener både dagens digitale format og lydmonopolisten Dolby er dårligere alternativer enn 70 mm. Men samtidig er det dyrt. Den siste 70 mm-filmen som er laget er Hamlet i 1996, så formatet er utdøende og allerede historisk. SÆR FILM, UNIK OPPLEVELSE

En av de mest populære 70mm-filmene i dag er Stanley Kubricks 2001: en romodyssé. Den skal vises på Cinemateket i helgen. – Det slo meg da jeg så 2001 for første gang i 70 mm format. For hvorfor har en så sær og uforståelig film så høy status? Svaret tror jeg ligger i at det ligger strenge føringer som verner om visningene til denne filmen. Dermed har mange sett filmen fra sin beste side, forteller Wik. Kubrick-filmen var Sigurds første møte med formatet, men han påpeker at det ikke bare er det

filmtekniske som gjør det fascinerende. – 70 mm sier også mye om filmkulturen på tiden da den var på sitt mest populære. Da våget man gjøre filmen større og annerledes i kampen mot tv-en. Det er synd at man dag i stedet for å gjøre filmopplevelsen unik, heller tilnærmer seg det konkurrerende DVD-formatet, sier Wik. S Tekst: KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

70 millimeter • 70 mm-film oppstod på 1950-tallet og var ett av mange forsøk på å ta opp kampen mot fjernsynet. • 70 mm-filmen er kjent for klarere bilder og bedre lyd en det tradisjonelle 35 mmformatet. • Bare 5 kinoer kan vise 70 mm-filmer i Norge. Cinemateket i Bergen er en av dem. • Cinemateket setter i helgen opp Dr Zhivago (1965), 2001: en romodyssé (1968), Waterloo (1970), Playtime (1967) og En folkefiende (1969).

Med hodet i skyene

YANKEE DELTA. Med det fonetiske alfabet som arbeidsverktøy passer flygeleder Kent Sviggum på at flyene får lette og lande - i riktig rekkefølge. Mens Hassani Abdel el-Kader løfter flere tonn om dagen. De tyngste løftene tar kranen seg av. Resten er muskelkraft.

Du kommer deg ikke frem sånn helt uten videre. Neste gang du reiser til Schipol eller Gardermoen bør du si takk til flere enn flyvertinnen. – Alfa Bravo Yankee Delta, kan vi kjøre ut på rullebanen? Dagfinn Nyland, Avinors vaktsjef ved Bergen lufthavn, Flesland, venter på svar fra tårnet. I bilen merket airport patrol er han lufthavnens sheriff. En mann som har sett en gråværsdag før. En som har målt friksjonen på rullebanen før. Tårnet gir klarsignal, og Nylands patrol taxer ut på banen. Han gasser opp. Nyland suser ned de tre kilometerne til rullebanens slutt. Nesten som et fly. MIDDELS STOR BYGD

Har du lurt på hvem som ordner opp med bagasjen din etter at du har overlatt kofferten i flyplassens varetekt? Hvem som reagerer om noen får et illebefinnende på flyet? Og hvem som trasker rundt nede på asfalten mens du så godt du kan prøver å ignorere sikkerhetsdemonstrasjonen ombord? Da skal du vite at det er mange av dem. Mellom 1000 og 1500 mennesker sikrer sitt daglige brød på lufthavnen. Som en middels stor bygd på Vestlandet, altså. Nesten hele landets befolkning er i snitt innom Flesland en gang i året. Bare i forrige måned var 343.950 passasjerer på besøk. Det gjør flyplassen til den nest største i landet, og en av de største arbeidsplassene i Bergen. Og der kjører altså vaktsjef Nyland rundt på de 10.000 målene med lufthavn. BOMMET PÅ BANEN

– Vi har beredskap her hele døgnet. Fem personer er alltid klare til uttrykking. Om det blir brann skal vi være ved flyet på 30 sekunder, sier Nyland. Fra driftsentralen i Avinors bygg, 100 meter fra hovedterminalen, koordinerer Nyland og hans folk alt som ikke har med fly og flyenes bevegelse å gjøre. Fra å åpne porter til å drive førstehjelp og slukke brann. For om noe skulle skje, står brannbilene klare i garasjen. Sånn i tilfelle. Ingen av de tre brannbilene har blitt brukt til å slukke noe annet enn øvelsesbranner. Likevel blir de testet hvert eneste skift, tre ganger om dagen, hver dag, hele året. Man vet aldri. – Det har jo vært episoder her. Det er mange år siden, men vi har opplevd fly som lander ved siden av rullebanen, sier Nyland. Noe dramatikk skjer nødvendigvis på en flyplass. Men foreløpig tyder dagen på å bli like rolig som enhver annen døsig søndag. SINDIGHET

– I dag er det fint føre. Men så snart det blir tre millimeter med slaps, må vi ut og brøyte, sier Nyland. Det er fint føre også i tårnet. Silkeføre. Sikten er ikke den beste, men det er flygelederne i Bergen vant til. I tårnet hersker en avbalansert stemning mellom tillatelser til avgang og landing. – Heh, om vi er like sindige alle sammen? Du må vel være avbalansert for å ha en slik jobb, sier flygeleder Arve Lauritsen rett etter avgangen til en sydenmaskin. Om få minutter kommer osloflyet til Norwegian. Fly kan lande og lette med ned til ett minutts mellomrom, eller riktigere, to nautiske mil. 3700 meter, om du vil. Tre flygeledere er på plass i tårnet, og har hver sine jobber. En passer på det som skjer på bakken. Én annen kommuniserer og gir tillatelse til landing og letting. Men bare noen få kilometer unna stopper ansvarsområdet. Da tar flygelederne som sitter i første etasje over, og kontrollerer flyet til det er ute av Hordaland. Etter det er det flygelederne på Sola eller i Røyken, de med alle sykmeldingene, som tar over. FØRSTEHJELPEN KOMMER

– Vi blir nok mest stressa når det er snøbrøyting og når sikten er dårlig. Rushet mellom halv fire og fem på hverdagene er verst, når alle skal hjem fra møter. Det finnes altså et ettermiddagsrush, også i luften. I følge Lauritsen er det da det kan bli mest roping i tårnet, i den grad det ropes.

– Men alle vet jo hva det går i, sier Lauritsen. Han blir avbrutt av en stemme på høyttaleren. – Vi har fått et illebefinnende ombord, sier kapteinen på flyet fra Norwegian. Flygelederne hiver seg over telefonene. Lauritsen ringer vaktsjef Nyland, og 15 sekunder senere er to biler med førstehjelpere på vei til gate 31. Flyet taxer inn til gaten samtidig. – Se der, ja, sier Lauritsen. Ikke en røst har blitt hevet over normal samtale. Stillheten på en tidlig søndag ettermiddag kommer tilbake. BLÅ UT - GUL INN

På små skjermer blir papirskjemaer fra flygelederne i første etasje videooverført. Med blyant og sirilig skrift blir ankomstdata ført inn på papiret. For hvem trenger tallene lagt inn på data når det finnes levende bilder? På de nøye ordnede skrivebordene til tårnets flygeledere, ligger innkommende og utgående fly etter fargekoder. Blå er ut. Gul er inn. Og blant de innkommende, er også verdens største masseproduserte fly. Med vingespenn på over 70 meter kan russiske Antonov 124 frakte både lokomotiver og tanks. – Det var dobbelt så svært som de vanlige Boeing 737ene, sier Lauritsen. Som, til tross for at han i så fall måtte hatt drømmejobben til det, påstår å ikke være særlig interessert i fly. Men nok fra tårnet. De virkelige sliterne befinner seg åtte etasjer lengre ned. NESTEN MAGISK

– Det blir noen tonn hver dag, sier Egil Skjelnes. Han er en av de faste bagasjestuerene på Flesland. De som frakter bagasjen din inn og ut av flyet. Hver dag. – Men jobben ble litt lettere da vi fikk de krokene for noen år siden, sier han. Med de kan i alle fall de tyngste koffertene bli fraktet over i trallene med maskinkraft. Sekker, kofferter og bager surrer rundt på beltene i det store lasterommet. Fra koffertene blir sjekket inn, blir de fulgt av datamaskinene fra meter til meter. Når de har nådd riktig luke, fører en skyvearm bagasjen frem til riktig tralle. Nesten som magi. Nesten alltid.

LUFTHAVNENS SHERIFF. Vaktsjef Dagfinn Nyland er både brannmann og nødhjelper på Flesland. Og tar gjerne en tur ned den 3000 meter lange rullebanen.

CAND.STUER

– Ai. Denne her har visst havnet feil, sier en annen av stuerne, Torbjørn Lunden. Til vanlig er han bachelorstudent i adminsitrasjon- og organisasjonsvitenskap ved Universitetet. På fritiden sper han på stipendet med bagasjebæring. Men akkurat nå gjelder det en koffert som nesten havnet på London Gatwick i steden for Tromsø Evenes. – Bra vi stod her, sier Skjelnes, og bedyrer at feilen nok ville blitt oppdaget ved innlasting. Men København-flyet må av gårde. Anders Nørve Årvik har hovedfag i sammenlignende politikk og kjører bagasjebil ved Flesland. – Jeg begynte å jobbe her ved siden av studiene. Siden har jeg blitt. Den første tiden etter hovedfaget søkte jeg jobb aktivt. Nå har jeg begynt å bli litt kresen, og søker bare på de mest fristende jobbene. Som tillitsvalgt er dette utfordrende også, sier han. Årvik begynte som flyarbeider ved lufthavnen i Molde. – Der var det til og med en sivilingeniør som jobbet som stuer. Det er tungt arbeid, men det er lett å trives. LAMPELYSET

– Ser du hvordan de er på plass med en gang flyet har stoppet, spør vaktsjef Dagfinn Nyland og peker på både tankbil, bagasjebiler og menneskene som strømmer til. Hans airport patrol viser vei rundt de mange kilometrene med asfalt og betong. Alt fra helikoptre for bruk i Nordsjøen til jagerfly av typen F-16 står parkert på flyplassen. – Men jeg har aldri drømt om å bli pilot. Samtidig er det jo fascinerende med alle flyene og flyplassen. Særlig med alle lysene nattestid, sier han. – Kanskje ser det hele litt tilfeldig ut, men bakom alle passasjerene er det et system på plass som gjør alt for at de skal merke så lite til oss som mulig. S Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

ORDNING OCH REDA. Passasjerene til Køben får bagasjen pent stablet. Psykologistudent Bjørn Grinde er en av mange studenter på Flesland.

23. november 2005

STUDVEST

r e z i a r l l e Mr. H

PORTRETTET

FOTOGEN. - Som regel er jeg den eneste i bandet som blir tilbakekalt etter fotoshoot fordi bildene av meg ikke fungerer, forteller Geir «Hellraizer» Kaizer da han ble tatt bilde av. Men denne gangen ble det riktig så bra.

STUDVEST

KORRESPONDENT

23. november 2005

Som student i Bergen ble Geir Zahl aldri invitert på fest. I stedet spilte han volleyball med kompisen Janove.

Frank Lande Studerer spansk i Sevilla, Spania

KORRESPONDENTEN Hvem: Geir Zahl (30) Hva: Gitarist og låtskriver i Kaizers Orchestra, kommer snart med soloalbum. Geir lener seg tilbake i stolen. Han kremter. – Æg trur egentle Lars Gule va fornøyd mæ denne artikkelen. Vi sitter på Café Opera sammen med den ene av frontfigurene i Kaizers Orchestra. I hånda holder han en baguette med kylling og tomat. Han tar en diger bit før han igjen fester blikket på en av artiklene vi brakte med oss. Artikkelen han snakker om heter «Kors i flagget», og er hentet fra Studvests eget arkiv fra 1999. Den er skrevet av Geir Zahl. Det er omtrent åtte timer til Geir (30) og resten av Kaizers skal entre scenen for 78. gang dette året. På tre måneder skal de gjennomføre 62 konserter som en del av lanseringen av deres nye album, Maestro. Etter konserten i kveld er det bare sju jobber igjen. Men Geir virker ikke nevneverdig sliten. Turnélivet er blitt en vane. BLOD, SNÅTT & JULING

– Ja, det er visst utsolgt i dag også, sier Geir til oss etter at en melding poppet inn på mobilen hans. Han virker ikke direkte overrasket. Konserten i kveld er den andre i Bergen under Maestro-touren. Den første – som var i september – ble utsolgt flere uker i forkant. Derfor følte bandet det var riktig å komme til byen en gang til. En by som ikke er direkte ukjent for Geir. Sammen med vokalist og frontfigur i Kaizers, Janove Ottesen, flyttet han til Bergen i 1995. Geir og Janove, eller Jan Ove som han het den gang, har vært bestekamerater siden de vokste opp sammen på Bryne. Som femtenåringer etablerte de sitt første band, Blod, Snått & Juling, som Geir karakteriserer som famling i mørket. Men de fikk i hvert fall til to utgivelser, i form av kassetter vel å merke. Egentlig skulle Geir spilt piano slik som resten av familien gjør. Det gjorde han også en periode, men i følge ham selv klarte han aldri å lære seg det skikkelig. – Det er i grunnen merkelig at jeg driver med musikk. Jeg hatet å synge, og den klarinetten jeg spilte på i skolekorpset fattet jeg ingenting av, forklarer Geir. – Problemet var at jeg fikk prakket på meg disse instrumentene. Da var det ikke så kjekt å spille. KAMERATSLIG BISTAND

Lysten til å spille skulle likevel vise seg å dukke opp. Og det på en fest. – Jeg fikk være med storebroren min på vorspiel et par ganger, hvor de spilte kassegitar og sang. Dette syntes jeg så jævla kult ut, forklarer han. Broren til Geir var nemlig kamerat med

«Gulli», som var bassist i September When. Geir var på den tiden stor fan av bandet, og når Gulli anbefalte ham å begynne å spille bass, ja, så gjorde han det. Musikken tok kameratene Geir og Janove med seg til Bergen. Dette bærer også tekstene deres preg av. Konsul Børsgate, Fredrik Meltzersgate og Lyder Sagensgate er alle nevnt i tekstene til enten gnom eller Kaizers. Men de fikk ingen pangstart i Bergen. – Den første fasen var ikke akkurat krem.

Det er i grunnen merkelig at jeg driver med musikk. Jeg hatet å synge, og den klarinetten jeg spilte på i skolekorpset fattet jeg ingenting av. Da brukte jeg og Janove fredagskveldene til å spille volleyball med BSI, og på hjemveien hørte vi musikk fra forskjellige vorspiel i byen. Vi ble som regel aldri invitert, sukker Geir. I tillegg til å spille volleyball, var han med på fotballaget til Hulen. Men dette var ifølge ham selv mer en drikkegreie. – Men du må få med at jeg er den ene av to i bandet som faktisk har ballfølelse! Det var en annen barndomskamerat som hjalp dem i gang med utgivelsen av gnom-plata. Han heter Kenneth «Kris» Kristensen, og måtte åpne opp aksjefondet sitt for at kameratene skulle få realisere drømmene sine. – Off, du må ikke si det. Jeg tror ikke vi har gått i null med ham ennå, sier Geir litt forfjamset. Kenneth Kristensen har kjent Geir siden barnehagen, og beskriver ham som en bestemt person i sine ytringer. I følge ham er ikke Geir noen lett person å diskutere med, «fordi han tror han har hele vettet selv». Men han legger til at det er på en positiv måte. I hvert fall for de som kjenner ham. EUROPA RUNDT

Kanskje snakker Kris om alteregoet Geir bruker under konsertene. For når Kaizers Orchestra holder konserter går han ut av rollen som Geir Zahl. Inn kommer Mr. Hellraizer Kaizer. – Det er litt av den humoren vi har i Kaizers med at vi spiller ut forskjellige roller. Men dette er roller som vi har dypt inni oss. De kan gjerne betegnes som asshole-versjoner av oss selv, som vi tar ut i Kaizers-sammenheng. Geir tørker seg rundt munnen. Han nærmer seg slutten på baguetten. – Hellraizer, som er min person – eller alterego om du vil – er en ufordragelig smartass. Han kan beskrives som en eplekjekk og pretensiøs rockestjerne. Men egentlig passer det mye bedre å si Hellraizer på tysk. Hellrrrrraizer! Da får man den uhøvlede tyske uttalelsen liksom. Den er tøff!

For tysk uttale har medlemmene av Kaizers fått høre nok av i det siste. I tillegg til Tyskland, har de på denne turneen vært i ni land inkludert Norge. Dette har de gjort til strålende kritikker. Det er Geir tydelig stolt av – og med god grunn. – Vi holder bra konserter, og spiller for masse folk nedover hele Europa. Jeg tror folk synes vi er eksotiske fordi vi synger på norsk. Vi er på mange måter et ekte nisjeband. Geir mener at mye av grunnen til all blesten og medieoppmerksomheten i Norge, skyldes at de synger på sin egen brynedialekt. ØLBUKKING PÅ BRYNE

Selv om Geir og Janove har bodd borte fra Jæren i over ti år nå, hadde de lenge en tradisjon som de ikke sluttet med før nylig. Sammen med tredjemann i Kaizers frontrekke, Terje Vinterstø, gikk de ølbukk i nabolaget på Bryne hver romjul. – Ølbukkene var en form for kvalitetssikring av julebukkene, hvor vi sang trestemt med akkompagnement i ryggen, forklarer Geir. Trioen sang både gode gamle julesanger, og etter hvert også noen Kaizerslåter. – Vi ble ganske brisne av det der. Vi hadde med oss både et lite og et stort ølglass. Som regel fikk vi påfyll i begge – også i form av Cognac, minnes han. Julebukking var ifølge Geir basert på nissekonseptet, hvor de kledde seg opp i lusekofte, nissehue og sminke. Å bruke maske var strengt forbudt. Noe av poenget var nemlig å drite seg mest mulig ut, og da måtte ansiktet vises. – Det var heller ikke lov å drikke noe før vi startet. Derfor var det rimelig pinlig å stille seg opp fremfor de første husene. Men av en eller annen merkelig grunn, ble det enklere etter hvert som glassene fyltes, smiler han. Å smile virker det som Geir gjør ofte. Selv om han har hatt mer suksess enn de fleste kan drømme om. Det finnes tilsynelatende ikke snev av stjernenykker. De samme skussmålene får vi også av de personene som kjenner ham best. Så får vi vel heller bare akseptere – og ikke minst være glad for – at han får leve ut alteregoet sitt, Hellraizer, mens han er på scenen!

S Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Geir Zahls CV • Født: 19.5.1975. Oppvokst på Bryne • Mellomfag historie ved UiB • Cand.mag i sammenlignende politikk ved UiB • Journalist i Studvest 99-00

Kultursjokk Så jeg setter meg ned en kveld for å få oversikt over hvor mange forelesninger jeg har i løpet av en uke. Jeg setter opp mandagen først: Ingen timer. Ah, herlig, en god start på uken. Så ser jeg på tirsdag: Fire timer. Hmm, ikke det verste jeg har hørt, men jeg likte mandagen bedre. Onsdag: Seks timer. Seriøst? Hva med torsdag da? Seks timer på torsdag også? Herregud! Har jeg i det minste fri på fredag? Seks timer til?! En bølge skyller over meg så jeg ikke får puste. Det minner meg om en kveld i Bergen, hvor jeg, for første gang på alt for lenge, gikk inn på Mi Side og sjekket om noe var på gang og fant ut at jeg skulle hatt eksamen tidligere den dagen. Den første uken på universitetet her var frustrerende. Jeg hadde visst min egen rådgiver, en kvinne jeg omsider fant og fikk snakket med. Hvor mange studiepoeng må jeg ta? Hun visste ikke, men sa at hun hadde vært i Bergen og at folk der var veldig åpne og glade. Tydeligvis visste hun ikke hva hun snakket om, så jeg fant meg noen andre å snakke med. Hvor er de forskjellige forelesningssalene? spurte jeg. Hvorfor må vi levere inn bilde av oss selv til alle professorene? Og hvor er egentlig toalettene? Universitetslivet er lagt opp litt annerledes her nede. Jeg har min første forelesning klokken ti om morningen og min siste klokken åtte om

Onsdag: Seks timer. Seriøst? Hva med torsdag da? Seks timer på torsdag også? Herregud! kvelden. For å ta nok studiepoeng må jeg følge seks moduler, og de er ganske forskjellige. Mens ett av kursene består i å lese dikt høyt i timen og gi forslag til hva de kan bety (noe som for meg består i å slå opp i ordboken min for å finne ut hva ordene bokstavlig talt betyr), har jeg kurs som følger den historiske utviklingen av den spanske litteraturen uten å lese bøker. Det er, generelt sett, lite rom for kritisk tankegang. Jevnt over handler forelesningerne om å formidle vedtatte fakta, notere dem ned og spy dem opp igjen når eksamen nærmer seg. Jeg håper bare at jeg er i stand til å spy på spansk når tiden kommer. De første ukene er også spennende fordi du møter mange nye mennesker. Alle er så desperate etter venner at du får et nytt telefonnummer hver gang du spør etter veien. – Unnskyld. Vet du hvor toalettene er? – Ja. Der. – Åh. Takk skal du ha. – Ingen problem. Og her har du telefonnummeret mitt forresten. Denne åpenheten fortsetter ut i de andre ukene også. Jeg går riktignok på noen forelesninger, men hvis noen inviterer meg med i parken eller noe så gjør jeg dét i stedet.

• Journalist i Natt & Dag

ÂŤSyn og Segn er Norges beste tidsskriftÂť â&#x20AC;&#x201C; Kristoffer Jul-Larsen, Studentradioen i Bergen

NYNORSK VERV 1 VENN, FĂ&#x2026; QUIZLEIS, den store spĂ¸rjeboka om norsk sprĂĽk. Forfattarar: Helene Uri, Sylfest Lomheim og Per Egil Hegge (verdi 149 kr). VERV 3 VENNER, FĂ&#x2026; MP3-SPELAREN PLAY frĂĽ Asono (verdi 995 kr). Med lydnavigasjon. VERV 5 VENNER, FĂ&#x2026; MP3-SPELAREN MICA frĂĽ Asono 512 Mb (verdi 1295 kr). Med full stĂ¸tte for musikkavspeling, radio, diktafon og hĂ¸ve til opptak. VERVEPREMIANE VERT SENDE UT nĂĽr abonnementa er betalte. Det er lov ĂĽ verve seg sjĂ¸lv. Send inn slippen, eller send ein e-post til syn.og.segn@samlaget.no

NY NORSK MICA OG PLAY er verdas fĂ¸rste heilnorske mp3-spelar, skapt i samarbeid mellom designarane i Norway Says og Asono. Spelarane er mindre enn ei fyrstikkeske og veg 22 gram. ÂŤMeget god lyd, god funksjonalitet, skiller seg ut i mengden.Âť (dinside.no) ÂŤHvorfor give kĂŚresten blomster, nĂĽr du kan give hende et smykke og mp3afspiller i ĂŠt?Âť (Gear Online) ÂŤSay goodbye to the pod people of yesterday and say hello to the mica people of tomorrow.Âť (designsponge. blogspot.com) ÂŤIs worth wearing, even if you havenâ&#x20AC;&#x2122;t recorded anything.Âť (Wallpaper)

Les meir om Syn og Segn pĂĽ: www.synogsegn.no

JA, TAKK! &H WJM HKFSOF BCPOOFSF Ql 4ZO PH 4FHO LS TUVEFOUBCPOOFNFOU LS QSJWBUBCPOOFNFOU

/BNO "ESFTTF 4UVEFOU Â&#x2026; KB Â&#x2026; OFJ

7FSWB BW OBNO BES

DET NORSKE SAMLAGET Syn og segn Svarsending 3046 0092 OSLO

STUDVEST

KULTUR

23. november 2005

Opprør på avstand Hvordan er det egentlig å være utvekslingsstudent i Norge når media forteller at hjembyen din er rammet av opptøyer og krise? – Faktisk var det foreldrene mine som ringte og fortalte om det før jeg så det i media, forteller den franske utvekslingsstudenten Anne-Sophie Pinson. – Jeg snakker med mine foreldre og venner omtrent hver eneste dag på internet og telefon, så jeg har vært oppdatert om opptøyene hele veien, sier hun. MEDIEHYSTERI

Pinson er sammen med Fanchon Lisse utvekslingsstudenter på NHH. Jentene forteller at deres forståelse av situasjonen i hjemlandet er noe helt annet enn det bildet media fremstiller. – Det som slår meg er hvordan media har tatt denne saken ut av proporsjoner, forteller Anne-Sophie. – Media bruker voldsomme ord og sier at vi må være forsiktige, at det er farlig og at Paris ikke er en trygg plass for øyeblikket, men det er jo ikke riktig. Problemene er konsentrert rundt veldig små områder i forstadene, forteller AnneSophie engasjert og fortvilet. – Det er ikke slik at folk flest går rundt og er redde. Media forteller en helt annen historie enn den jeg hører fra venner og familie hjemme i Frankrike, konstaterer hun. IKKE REDDE

Både Anne-Sophie og Fanchon er enige om at situasjonen er alvorlig og ikke minst veldig trist for de involverte, men at journalistene har vært slurvete i sin behandling av saken. – Det er åpenlyst at enkelte journalister ikke har satt seg godt nok inn i saken, og at folk generelt er for lite kritiske til nyhetsmediene, sier jentene. – Vi leste for eksempel en dekning av saken i en amerikansk avis, hvor de på kartet hadde

OPPGITTE. Media overdriver situasjonen, mener de franske NHH-studentene Anne Sophie Pinson og Fancon Lisse. Selv er de ikke redde for å dra hjem til jul, selv om de kjenner studenter som er det. plassert Marseille på den andre siden av landet, og hvor en annen fransk by hadde havnet i Spania. Jentene forteller at de overhodet ikke er redde for å reise hjem til jul, og synes medias anbefalinger om å holde seg unna byen er overdrevne. UNGE OG UVITENDE

– Jeg vet faktisk om en jente her i Bergen som avbestilte flybilletten til Paris på grunn av dette, sier Anne-Sophie oppgitt.

Begge jentene er fra byen Nantes, som ligger omtrent to timers kjøring fra Paris. – Opptøyene er ikke i selve Nantes, men i en forstad til Nantes, på samme måte som opptøyene i Paris også var i en av forstadene, forteller Fanchon Lisse. Fanchon forteller om politikken i landet, at folk generelt er misfornøyde og har mistet all tiltro til regjeringen. – Det er ungdommer fra de fattigste strøkene som har gjort dette. De klarer ikke se konse-

kvensen av det de gjør, de er unge og uvitende. Men på den annen side så har de heller ikke noe framtid fordi regjeringen ikke vil hjelpe. – At opptøyene startet som et rop om hjelp er det ingen tvil om, men hvem vet om regjeringen nå kan stille opp og gjøre forholdene bedre for de fattigste?, undrer Fanchon.

S Tekst: ANETTE MARGRETHE BASSO anette@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

– Media forsterker problemet Helge Vidar Holm, førsteammanuensis ved Romansk institutt, er ikke i tvil om at media må ta mye av skylden for opptøyene i Frankrike. – Stupide uttalelser blir slått stort opp i media, og aktørene blir tatt seriøst fordi de får mye spalteplass og sendetid. Journalistene er «nyttige idioter», sier Helge Holm. – Når opprørerne merker at de får spalteplass i media, bidrar det til at den voldelige oppførselsen fortsettter. Holm er faglærer i fransk litteratur og kultur ved Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Bergen. «SKAL RENSE GATENE»

Spenningen har bygd seg opp i Frankrike særlig i løpet av de siste ti årene, samtidig som innvandrings- og sosialpolitikken har spilt fallit.

– I noen områder er arbeidsløsheten på mellom 30 og 50 prosent. Det er ytterst få sjanser for å få en skikkelig jobb selv om man utdanner seg og oppfører seg bra. Den umiddelbare foranledningen for opprørene mener Holm var uttalelsene fra innenriksminister Nicolas Sarkozy, som blant annet omtalte forstadsungdommen som «pakk», og snakket om å «rense gatene». – Filmskaperen Mathieu Kassowitz hevdet i en artikkel at disse uttalelsene har mye av skylden for opptøyene, og jeg er tilbøyelig til å være enig. Kassowitz kjenner miljøet i forstedene og vet hva han snakker om. Kassowitz har blant annet regissert «La Haine» om det voldelige livet i en av Paris forstader, en fılm som nærmest forutså det sosiale opprøret vi nå har vært vitne til.

skjedd i Norge, ifølge Holm. Det er ingen revolusjonær tradisjon her i landet, og ingen sosiale ghettoer. Derimot kan man si at det er en del av den franske tradisjonen, etter århundrer med revolusjoner.

– En god fransk venn sa faktisk da han så opprørene på TV: «Man kan se at de folkene der i det minste er godt integrert.» S WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

FRANSK FENOMEN

Et voldelig opprør i samme skala kunne ikke 17

=Vg Yj YZi kVch`Za^\4

GZV`idg >9

>``Z W²g e egdWaZbZg VaZcZ

@dciVì HijYZciZcZh ehn`^h`Z ]ZahZi_ZcZhiZ e ** *) *& )*# IâWjY db `dchjaiVh_dc ^ccZc `dgi i^Y# I_ZcZhiZc Zg \gVi^h# ;dg bZg ^c[dgbVh_dc/ lll#h^W#j^W#cd 6`jii]_Zae! ehn`^Vig^h` aZ\ZkVì ** *+ -, %%#

HijYZciZcZh ehn`^h`Z ]ZahZi_ZcZhiZ HE=

HijYZcihVbh`^ecVYZc ^ 7Zg\Zc lll#h^W#j^W#cd

STUDVEST

DEBATT

23. november 2005

Velferdstinget, Kulturstyret og Studentersamfunnet BEVILGNINGER. I leserinnlegget fra forrige utgave av Studvest skriver Eirik Løkke at Studentersamfunnet søkte om å bli direkte underlagt Velferdstinget (VT) med en økonomisk støtte på 100.000. Dette baserer han på at aktiviteten i Studentersamfunnet er «kvalitativt god, og ikke minst viktig nok til å bruke studentenes penger». VT er det øverste studentorganet til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), og innstiller hvert år til budsjett for studentvelferden. Dette omfatter blant annet velferdstilbud som Studentenes psykiske helsetjeneste, Karrieresenteret og studentidrettslag, samt aktiviteter som Studentradioen, Studvest og «Kulturstyret». I følge statuttene skal VT ha en kulturkomité. Denne komitéen heter Kulturstyret (KS) og «er VT sitt utøvende organ for kulturpolitikk og saksfor-

beredende i kulturpolitiske spørsmål.» Det vil si at KS fordeler økonomiske midler som er blitt dem tildelt av VT. Siden KS har god erfaring rundt studentorganisasjonene i Bergen, vil det være naturlig å nytte denne kompetansen til det den er ment; å legge forholdene til rette ved å tildele økonomisk og praktisk støtte for å utvikle kulturtilbudet i omfang og kvalitet. Videre skriver Løkke at VT mangler «viljen til å understreke at noe er viktigere enn andre ting. Og det er dette som er stridens kjerne.» Det arbeidet og de aktivitetene Studentersamfunnet står for, er et verdifullt bidrag til studentkulturen og samfunnsdebatten i seg selv. Det må også understrekes at det ikke har vært fokus på å redusere den økonomiske støtten til Studentersamfunnet, heller tvert om. I et notat om VT sin kulturpolitikk

står det at KS har høy kompetanse når det gjelder studentorganisasjonene og bør benyttes til å behandle, og avgjøre, om søknadsorganisasjonen kan sendes videre til VT. Det er også påpekt i statuttene til KS at man har mulighet til å påklage en avgjørelse fattet i KS. Saken vil da bli tatt opp til ny behandling i KS, og kan deretter klages inn til VT. Ettersom det ikke har kommet noen signaler fra Studentersamfunnet om at de på noen som helst måte har vært misfornøyd med den økonomiske støtten de har fått fra KS, er det heller ikke urimelig å påstå at aktivitetsfrekvensen i organisasjonen er i tråd med de økonomiske midlene de har tilgjengelig. Ved å levere inn en søknad direkte til VT forsøker Løkke og Studentersamfunnet å gå rundt de føringene i dokumentet om VT sin kulturpolitikk. KS har da ikke har fått anled-

ning til å sette seg inn i sakens essens og kommet med en innstilling. Siden kompetanseorganet ikke har vært med i prosessen, har vi forståelse for at det ble fattet vedtak i tråd med innstillingen. Vi har sterk tiltro til arbeidet KS gjør, og har respekt for den kompetansen som er til stede i forumet. Det ble på VT-møtet vedtatt en økt bevilgning på 115.000 til «Driftsstøtte Kultur» i KS hvor budsjettkomitéen innstilte på at 65.000 av denne økningen skulle gå til å fremme debatt- og foredragsvirksomhet. KS har da i 2006 totalt 544.000 kroner å fordele på kulturelle studentorganisasjoner av ulik art.

HEIN ANDRE LANGÅKER NESTLEDER, STUDENTPARLAMENTET HIB REPRESENTANT I VELFERDSTINGET

Frykten for feminismen FEIGT. I Studvest 16. november ble Immaturus-regissør Henriette Christie Ertsås intervjuet i forbindelse med oppsetningen av stykket «Top Girls». Samtalen dreide snart inn på feminisme. «Ingen vil jo innrømme at de er feminister i dag, inkludert meg selv», uttalte Ertsås til studentavisa. Dette er en drøy generalisering – feminismen har jo faktisk fått en viss oppsving de senere årene gjennom flere relanseringer i offentligheten. Men det stemmer nok at feminismen fortsatt er belemret med et stigma som skal gjøre det lite attraktivt å markere seg som feminist. Det er selvfølgelig praktisk for alle som har interesse av at verden skrangler av gårde som før. I dagens Norge er det slik at kvinner og menn som grupper fortsatt kommer ulikt ut når det gjelder noe så grunnleggende som lønn. For å ta et ek-

sempel som angår alle med cand.mag, bachelor og diverse treårige løp: «Kvinner med universitets- og høyskoleutdanning inntil fire år får svakest uttelling for utdanning sammenliknet med menn. I 2002 tjente heltidsansatte kvinner i denne utdanningsgruppen 80 prosent av det menn med samme utdanning gjør. Den gjennomsnittlige forskjellen i kvinners og menns årslønn for utdanningsgruppen var 79 700 kroner i menns favør», heter det i rapporten «Etter inntektsoppgjørene i 2003» (NOU 2003:20). Det framgår av saken fra Studvest at Ertsås ikke vil identifisere seg som feminist. «Men samtidig har jeg en trasshet. Hvorfor skal jeg bli behandlet ulikt fordi jeg er kvinne?» spør hun i følge artikkelen. Dette høres for meg ut som en grunnleggende selvmotsigelse. Jeg oppfatter feminisme nettopp som det å

reagere på forskjellsbehandling av kvinner basert på kjønn. Det finnes mange måter å tenke feministisk på, og flere feministiske retninger med ulikt fokus og uttrykk. Men grunntanken er at kvinner og menn skal ha like rettigheter. Den som hevder å ikke være feminist, signaliserer dermed at vedkommende avfinner seg med forskjellsbehandling. Hvis man mener at forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn er noe vi ikke kan være bekjent av i 2005, må man også ta konsekvensen av det. Jeg synes det er direkte feigt å høste fruktene av feminismen uten å ta belastningen ved å bli identifisert med den.

viser seg ved at Velferdstingets flertall ikke anerkjente Studentersamfunnets unike posisjon ved å gi dem mer penger (man kan spørre seg om vi hadde anerkjent dem dersom vi gav dem en egen budsjettpost, men ikke mer penger). Jeg tror ikke Studentersamfunnets unike posisjon avhenger av å bli anerkjent av VT ved å få mer penger, isåfall er det en skjør posisjon. Derimot tror jeg at når VT en gang i tiden med en stor grad av selvinnsikt opprettet et eget organ for å fordele potten av kulturpenger så gjorde de noe lurt. I Kulturstyret sitter det personer som i all hovedsak har bakgrunn fra studentkulturen i Bergen, og dermed sitter på en kompetanse til å vurdere ulike organisasjoner og kulturtiltak som Velferdstinget ikke gjør. Samfunnet utøvde ikke engang sin klagerett på de bevilgningene de fikk av Kulturstyret,

Lei, lur eller lat? Du kan nå studentane via 1933 Studvest. Send ei melding med kodeord Studvest først til 1933

Det er altfor lite barnehagestoff i denne avisa! Øystein D. Angående musikken oppe på garra! Hvor i helvete er det blitt av the smiths og cure? For ikke å snakke om violent femmes. Nei, dette er for dårlig. K. Britpop-stanley tar feil. Oppe på garage speler dei ikkje berre smashing, guns n roses og metallica. av og til speler dei iron maiden. Woho! -frank Hvorfor vil ikke velferdstinget gi penger til studentersamfunnet, som er en av de få studentorganisasjonene som faktisk er litt studierelevant? mangler de penger, kan de bare ta noen 100.000 fra studentradioen, evt legge den ned. problem løst! Student

ÅSNE HAGEN STUDENT

Studentersamfunnets surmuling PENGER. Jeg er en av de representantene i Velferdstinget Eirik Løkke retter skytsen mot i sitt innlegg i forrige ukes Studvest, hvor han klager sin nød over at Velferdstinget (VT) ikke innser at Studentersamfunnet i Bergen er så viktige at de fortjener sin egen post på VTs budsjett fremfor å være underlagt Kulturstyret. Løkke gjør en god jobb i å oppsummere mye av debatten, ihvertfall argumentasjonen til Samfunnet. Nemlig at «Vi er Samfunnet, vi er viktigere enn andre kulturaktører. Gi oss mer penger». For dette er vel så mye av poenget. Løkke sa selv under debatten at han kunne leve med at Samfunnet ikke ble en egen budsjettpost dersom VT økte bevilgningene til Kulturstyret med en klar instruks om at Samfunnet skulle få en større bit av kaka. At VT mangler en «kvalitativ dimensjon»

Garasjemusikk

Naudhjelp

hvor siste ankeinstans faktisk er nettopp VT, istedet ønsker de å slippe å være beheftet med den plagsomme søknadsprosessen i kompetanseorganet Kulturstyret for all fremtid. Nå skal jeg innrømme at akkurat det kan jeg ikke klandre dem for all den tid det pleier å være mye lettere å få (student)politikere til å bevilge penger enn kompetanseorganer. La meg også innrømme at jeg tror studenthverdagen består av vel så viktige ting som å gå på debatter om forskning. Det være seg teaterforestillinger i regi av Immaturus på Kvarteret, eller konserter på Hulen. Om dette betyr jeg mangler det Løkke kaller en «kvalitativ dimensjon» ved mitt åndsliv som reflekterer seg i dårlige avgjørelser i Velferdstinget, så kan jeg leve med det.

TELLUS. Er det nokon andre som har tenkt på det? At det er litt merkeleg at kvar einaste gong det er ei naturkatastrofe eller andre store tragediar på den internasjonale arenaen, så vert det appellert til privatpersonar, til dømes i Norge, med bøn om hjelp. No sist, i Pakistan, har me sett korleis folk treng hjelp, men hjelpa ikkje kjem fram på grunn av manglande pengar, og dette trass i at vår eigen stat kunne betalt for heile kalaset, utan å bruka meir enn ein liten del av dei ekstra oljeinntektene me får som resultat av krigen i Irak. Bør me skjemmast i overskodeleg framtid, eller bør me gjera noko med dette openberre problemet? Kanskje staten skulle finansiert alt som handla om direkte krisehjelp, så kunne privatpersonar finansiert utviklingsprosjekt?

ODD SEVJE MODERAT GRUPPE

FINN RØSLAND MENNESKE FRÅ PLANETEN TELLUS

VIL du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. INNLEVERINGSFRIST er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Nyhet!

Hver time, hver eneste hverdag, hver uke – uansett vær!

Aldri før har det gått så mange Kystbusser! Alle hverdager og søndager kjører vi nå én gang i timen fra Bergen og Stavanger. Flere av de nye avgangene er direkteruter. Det betyr kortere reisetid for deg! Rutetabell og annen informasjon finner du på www.kystbussen.no. Der finner du også de aller billigste billettene.

w w w. k y stbussen.no

Det Akademiske Kvarter Olav Kyrresgate 49 / 53 5015 Bergen Telefon 55 58 99 10 Faks 55 58 99 11

BERGEN–STORD–HAUGESUND–STAVANGER

Valg til råd og utvalg På Studentrådsmøtet 5.desember skal det velges studentrepresentanter til en rekke råd og utvalg. For å stille til valg må du møte opp på Studentrådsmøtet, og presentere deg muntlig. Ytterligere informasjon om de ulike råd og utvalg får du ved å gå inn på NSU-Bergen sine nettsider; www.nsubergen.no eller ved ringe oss på telefonnummer 55 54 51 27. Følgende råd og utvalg skal velges, med antall representanter i parentes: •

Arbeidsutvalget til NSU-Bergen (4)

•

Rådet for førstesemesterstudenter (2 + 2 personlige vara)

•

Kontrollkomite (3)

•

Skikkethetsnemda for lærerutdanningene (2 + 2 personlige vara)

•

Statutt- og forretningsordenkomite (5 + 5 vara) •

Styret for senter for kvinne- og kjønnsforskning (2 + 2 personlige vara)

•

Universitetets forskningsutvalg (3 + 3 personlige vara)

•

Universitetets utdanningsutvalg (3 + 3 personlige vara)

•

Styret for Universitetsbiblioteket (2 + 2 personlige vara)

•

Arbeidsmiljøutvalget (1 observatør + 1 vara)

•

Styret for Bergen Museum (2 + 2 personlige vara)

•

Utvalg for kunstnerisk utsmykking (1+ 1 vara)

•

Det sentrale valgstyret (2 + 2 personlige vara)

•

Studentenes valgstyre (5 + 5 vara)

•

Læringsmiljøutvalget ( supplere 3 vara)

•

Den sentrale klagenemd (2 + 2 personlige vara)

•

Innstillingsrådet for studentlegat (1 + 1 vara, fra hvert fakultet)

•

Likestillingskomiteen (2 + 2 personlige vara)

•

Rådet for funksjonshemma studenter (2 + 2 personlige vara)

•

Rådet for utviklingsrelatert forskning og utdanning (2 + 2 personlige vara)

OMTALAR

23. november 2005

STUDVEST

(Tiden Norsk Forlag)

A B C D E F De er gjerne ikke helt enkle, disse russerne. Absurdisten Danil Kharms var en fremstående representant for Leningrad-avantgarden, men det stalinistiske Sovjetsamveldet gav ham store problemer med sitt virke som forfatter. Faktisk utgav Kharms kun ett eneste, stusselig dikt mens han fremdeles levde, men gjennom barnelitteraturen kunne han gi seg absurdismen i vold dette litterære eksil fant han en ventil for sin systemkritikk. Nå, 63 år etter hans død, foreligger endelig størsteparten av Kharms' tekster på norsk, og endatil i det

Vi ler oss fillete av mennesker som slaktes med agurker på grunn av litt velplassert snørr

La det være sagt: Kharms, som så mange andre upubliserte forfattere, var et oppkomme av ufullendte fortellinger. Etter sigende skal det lille værelset forfatteren og hans kone bodde på formelig ha bugnet av notater og utkast til dikt forfatteren visste at han selv aldri ville få se på trykk. Dette gjør at tekstene fremstår som mer utilgjengelige enn hva de egentlig er.

Drapet Regi: Per Fly

A B C D E F

FILM

Noe er råttent i Danmarks rike

Med «Drapet» kompletterer regissør Per Fly sitt prosjekt med å skildre forskjellige lag av det moderne danske samfunnet. «Benken» skildret underklassen, «Arven» overklassen. Nå er det middelklassen som skal til pers. Dette gjøres gjennom et dystert og skittenrealistisk psykologisk drama. «Drapet» inneholder, som man forstår av tittelen, ikke noe kjøkkenbenkrealisme. Handlingen sentrerer rundt en drapshandling, og de omfattende konsekvensene av denne; en uutholdelig tilværelse både for offerets etterlatte og for de medskyldige. Et drap er ikke hverdagskost for de fleste av oss, og det tar litt tid før man kjøper påstanden om at filmen egentlig kan sies å skildre middelklassen. Men filmen er uansett en sterk film som fremtvinger refleksjon hos tilskueren.

Det er en ubehaglig, trykkende stemning hele filmen gjennom, og filmens hovedingredienser synes å være egoisme og misforstått idealisme. Filmens hovedkarakterer er den middelaldrende gymnaslæreren Carsten og hans unge elskerinne Pil. Carsten er representanten for middelklassen, og vi følger ham gjennom høyden av midtlivskrisen. Han synes fanget i en nedadgående spiral, der de fleste valg han tar viser seg å være feil, eller i alle fall til ingen hjelp. Glitrende skuespill på den ene siden, og artistiske grep som dunkel belysning og håndholdt kamera på den andre, bidrar til at filmen blir et nær komplett stykke realistisk håndverk. Den klassiske dramaturgiske modellen ser også ut til å være noe forrykket; filmens avsluttende del er lengre enn i de fleste filmer. Dermed synes det deprimerende budskapet å bli tredd nedover tilskuernes hoder i litt for stor grad. Men man kan jo spørre seg om det ikke er akkurat det vi trenger. S FRODE ANDERSEN

(Columbia)

KLASSIKER

S PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no

Knivskarp uhygge A tale of two sisters Regi: Jiwoon Kim

A B C D E F

Det er nå du har sjansen til å pirre nervene til det ytterste. Denne blodige koreanske thrilleren snører sammen ryggraden din til du helt glemmer å puste. «A tale of two sisters» lokker deg dypt inn i minst like fryktfulle korridorer som «The Shining». Du møter ungjenta Su-yeon som kommer hjem fra et opphold på mentalinstitusjon etter morens selvmord. Ingenting er som før i det store avsidesliggende huset. For det første er moren erstattet av en stemor, som selvfølgelig lever opp til det frynsete inntrykket vi har av stemødre etter mishandlingen av Askepott og forsømmelsen av Hans og Grete. For det andre oppdager Su-yeon sammen med søsteren at veggene i huset skjuler mer enn et uoppklart

familiedrama. Traumatiske framstillinger av død og fordervelse tar veien ut av drømmene til Suyeon, og inn i gangene i det gamle huset. Brikke for brikke avsløres historien. Helt til den slutter å gi mening. Tankene sporer av i psykologiske skinnevekslinger og knivskarpe helomvendinger. Spenningen drives fram på rolig vis, med luftige og samtalefattige scener. Den avventende stemningen legger lenker på hele oppmersomheten, og strammes etter hvert sammen til ulidelig ubehag. Du kjenner døden puste deg kaldt i nakken gjennom hele filmen, og plutselig biter den til med tannknekkende overraskelser. «A tale of two sisters» er en visuelt nydelig nervedans med glødende skuespill og finjustert filmteknikk. Derfor er det bare å sette av torsdagskvelden, du trenger en oppkvikker nå i all eksamens-sløvingen. S MARIUS HELGE LARSEN marius@studvest.no

Filmen vises av Bergen Filmklubb i Magnus Barfot, torsdag 24. november kl. 21:00

Pubertetstrollmann MUSIKK

«Trust Us»

De ulike situasjonene har det til felles at de alle er absurde, uoversiktlige og uten konklusjoner; det er gjennom absurditeten og de endesløse tilfeller av årsak-virkning at Kharms fratar deg muligheten til å fortolke det du opplever, og til sist finner jeg meg selv ensom og desillusjonert - undrende over nettopp hulheten ved våre lett forgjengelige livsprosjekter. Jeg gir meg (kort sagt) ende over. Min redaktør foreslo at vi kunne unnslippe karakterproblematikken ved å klassifisere «Knakk!» som en klassiker. Og jeg var fristet. Jeg ønsket opprinnelig ikke å gi en A. En slik karakter skal vitne om fremstående og unik kunst; en «A» skal kun tildeles verker som er revolusjonært tankevekkende og inspirerende. Men uansett hvordan vi vrir og vender på det: Kharms på sitt beste gjør nettopp dette. Jeg bøyer meg i støvet.

frode@studvest.no

Trust me! Motorpsycho

Umiddelbart fremstår «Knakk» som en uoversiktlig smørje av burleske historier om fant og fyll. På løpende bånd serveres vi lignelser om en mengde kvinner som for et godt ord ramler ut av ett og samme vindu i tur og orden. Vi ser et teaterstykke som må avlyses grunnet et særdeles voldsomt tilfelle av omgangssyke, og vi ler oss fillete av mennesker som slaktes med agurker på grunn av litt velplassert snørr en særdeles vindfull dag. I det perverse og latterlige fungerer Kharms på en slik måte at selv en vanlig, dødelig, gjennomsnittsgymnasiast med lunkent artium kan forstå ham. Men «Knakk!» har også noe til dem som etterspør noe mer enn hundre sider til å slå seg på knærne av. Gjennom tekststykkene stiller Kharms leseren ansikt til ansikt med det høyst dødelige mennesket og dets håpløse livsprosjekt. Forfatteren observerer mennesker som forgår på de mest tarvelige vis.

FILMKLUBB

Danil Kharms

særdeles økonomiske pocketformatet. Da er det så absolutt på sin plass at studentermedia omtaler rakkeren noe nærmere.

Helt siden ungdomsskolen har jeg hatt et nært, varmt og enveis vennskap med Motorpsycho. I den lange og fantastiske rekken av trønderbandets utgivelser er det en kronjuvel, nemlig «Trust Us». Denne platen har sanger til enhver sinnstemning som en forvirret, identitetssøkende tenåring kan ha. «Trust Us» ble lydsporet til min egen ungdomstid. Få plater har en sang som kan kalles en klassiker. Denne dobbeltplaten har minst to. «Vortex Surfer» er kanskje den nydeligste, såreste og ikke minst tristeste rockesangen som er blitt laget i Norge. At den er blant de beste ble bekreftet da P3s lyttere kåret den til årtusenets

beste låt. Det mest fantastiske med sangen er melodien. Den nærmere ni minutter lange låten bygger seg opp til tidenes klimaks. Mens man venter på at gåsehuden skal forsvinne spør man seg hvordan tre menn fra Trondheim kan uttrykke angst, fortvilelse og hjertesmerte på en så overbevisende måte. Det samme kan man si om platens andre høydepunkt, «Hey, Jane». Melodien blir drevet frem av Gebhardts fantastiske trommespill og Snahs melankolske og råe gitarspill. Resultatet er en norsk rockeperle! Når de to klassikerne er omgitt av sterke låter med gode og meningsfulle tekster, rufsete vokal, sår sag og rocka, suggererende gitarsoloer, kan man ikke være annet enn imponert. Den første identitetskrisen er over, men flere vil nok komme. «Trust Us» tar jeg ihvertfall med meg videre i livet. S SILJE MARTINSEN silje@studvest.no

Harry Potter og ildbegeret Regi: Mike Newell

FILM

Knakk! Om fenomener og eksistenser

BOK

Om hvordan mennesket er innrettet

A B C D E F Pubertetstrollmannen Harry Potter er tilbake i et nytt eventyr. J. K. Rowling har tjent seg søkkrik på bøkene, som jeg må innrømme at jeg aldri har lest. Likevel har lillebroren min fortalt meg at de har tatt noen snarveier i den nye filmen. Jeg er kanskje ikke verdens største Potterfan, men det finnes noen gode grunner til å se den fjerde Harry Potter-filmen om ildbegeret og den tradisjonsrike tretrollmannsturneringen. 1) Det er plenty med magi, eventyr og spenning. 2) Du finner et utvalg av de beste engelske skuespillerne i roller med rare navn som Dumbledore, Snape og Voldemort. Og fantastiske Brendan Gleeson stjeler showet som Mad-

Eye Moody. 3) Jeg vet at hun bare er 15 år, men Emma Watson som spiller Hermoine, vel, hun ser, eh, veldig flott ut i selskapskjole. Den fjerde boka er på over 600 sider, og det bærer filmen preg av. Den er veldig lang, så det er like greit å ikke kjøpe den største brusen i kiosken. Og etter fire filmer med Harry, er det noe som slår meg: i bunn og grunn handler alle filmene om det samme. Det er fare på ferde for Harry, og det viser seg at det er Voldemort som står bak (oj, så spennende). Heldigvis får vi endelig se Voldemort i kule Ralph Fiennes' skikkelse. Det er fortsatt tre filmer igjen før Potter pensjonerer seg. Kanskje har jeg mistet troen på at en liten gutt kan trylle, kanskje lider jeg bare av det såkalte Harry Potter-syndromet: Jeg er egentlig lei av denne pubertetstrollmannen allerede. S GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak. 22

KULTUR

23. november 2005

Kulturveka

KULTURVEKA

23-29. NOVEMBER

ONSDAG Aksjonsmøte i Fredsinitiativet

Fløytestudentene

Norsk bistand

TORSDAG

Evans Jazz Club: The Crooner

BFO: Den dramatiske Grieg

Café Opera, 21:00

Grieghallen, 19:30

OperaCafé Jamming with Edward

Fred Eaglesmith, Willie P. Bennet, Cracker Cats

Kamelon, 22:00

Fredrik Den Skjønne Café Opera, 23:00

Juleutstilling

Jay-Dee

Julie Koidin

Røkeriet USF, 22:00

Gunnar Sævigs sal, Griegakademiet, 18:00

Metal-aften

Studentkro

Inside Rock Club, 22:00

Hulen, 21:00

Ghettoblaster

Kameloink

Inside your mouth, sucking the sun DNS Lille Scene, 19:00

Battle of the friends

Metal-Aften

Hulen, 22:00

Inside Rock Club, 22:00

Let there be rock!

StåOppJazz: Håkon Kornstad & Lasse Marhaug

Operamints: Knife hand chop

Quasimojo

Octavia Sperati

The Owens

Garage, 22:30

Kamelon, 22:30

Ribozyme+Suzuka

Kvarteret, 22:30

Baby Woodrose Kvarteret, 22:30

Fade to Black Inside Rock Café, 23:00

Shout it out loud

Stereo 21 & Accidents Never Happen

Inside Rock Café, 23:00

Inside your mouth, sucking the sun

Anna Karenina Cinemateket, 19:00

DNS Lille scene, 19:00

Jeg gir deg mine øyne

Åpen scene Baran Café, 20:00

Magnus Barfot, 21:00

Kvarteret, 23:30

Inside your mouth, sucking the sun

Juleoratoriet

Hvordan løfte en lærer Rick’s Teater, 20:00

Johanneskirken, 19:30

Kveldsmusikk Domkirken, 19:30

TYSDAG

Hat Trick Logen bar, 21:00

Søndagsjam

Backyard

Garage, 21:00

Garage, 22:00

Mugison Garage, 22:30

Waterloo Cinemateket, 14:00

Doktor Zhivago

Naked: Akustisk jam Opera, 23:00

Cinemateket, 17:00

2001 – en romodyssé Cinemateket, 21:00

MÅNDAG

Hvordan løfte en lærer Rick’s Teater, 20:00

Kvarteret, 23:45

DNS Lille scene, 19:00

Pepperkakebykonsert

Åpen scene

Waterloo Cinemateket, 14:00

Supermann A Tale of Two Sisters

Galleriet 5. etg, 17:00

Doktor Zhivago

Columbi Egg: Onkel Folke

Cinemateket, 17:00

Hotell Augustin, 20:30

En folkefiende Cinemateket, 19:00

Kameliadamen Cinemateket, 21:00

Magnus Barfot, 21:00

•

104,1

•

Teater

Møte

106,1Mhz

Nortec Collective «Tijuana Makes Me Happy» (Nacional Records)

VEKAS LÅT

107,8

Uteliv

Spelelista

Elektro Ompaniet «Electromecanibalism» (Vossa Jazz)

Nortec Collective – Tijuana Makes Me Happy Volcano – Fire Fire The Cribs – You're Gonna Lose Us (Dirty) Rumble In Rhodos – Open Nerves Delorean – The Traps The Deadly Snakes – Sissy blues The Coup – My Favourite Mutiny ft. Black Thought & Talib Kweli

Fra Mexico kommer dette lauget bestående av en drøss bestiser som lager dansevennlig elektronisk musikk inspirert av elementer fra den lokale folkemusikken, Musica Norteño, nord-meksikansk musikk fra grenseområdet mot USA. Selv om denne linken kan virke subtil er den høyst tilstede; mer på et idéplan enn gjennom faktiske instrumentelle referanser. Låta er en popsviske av de sjeldne; i ompa-takt, akkompagnert av trekkspill og det hele. Ja det høres ganske sprøtt ut. Norteño skal være kakafonisk men samtidig strukturert og det skal lukte litt støvete og skittent. Alle disse egenskapene får pent plass innen sjangeren det meksikanske kollektivet tegner opp.

Det bergensbaserte jazzensemblet har gjort seg viden kjent etter omfattende turnering de siste årene, blant annet på noen av landets største jazzfestivaler. De har nå funnet det for godt å komme ut av øvingslokalet og slippe løs bandets andre langspiller. Om det ikke er så voldsomt originalt og nyskapende har de i alle fall klart å bevare egenarten og soundet slik man husker det fra konsertene. Referansene hører til 70-tallets eksperimentelle jazzscene: Ruvende rhodes-soloer i håndbak med skeive og intelligente trommebreaks, feite flerstemte hornarrangementer og isteden for bassgitar: Tuba! Og det låter ikke corny i det hele tatt. Liker du små utfordringer og elektronisk jazz, liker du dette.

Radioprogrammet TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Levende ord 18.00 Monitor 19.00 Metal Daze

Garage, 21:00

Definition of iLL

Kvarteret, 20:00 Cinemateket, 21:00

Sardinen USF, 15:00

Kvarteret, 22:00

Goldenboy & Shitzoo

Kvarteret, 21:00

Studentradioane i Norge har gått saman om å lage ei felles speleliste. Kvar veke blir denne oppdatert med tre nye låtar.

MANDAG 17.00 I Plenum 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

Rock Quiz

Bergen Ungdoms Storband

Garage, 22:30

Hulen, 22:00

Kvarteret, 22:00

Teatersportaften

Kamelon, 22:00

Battle of the friends

Film

The Loch Ness Mouse – Swung 2 Lo

Quiz

LAURDAG

FREDAG

Garage, 22:30

Café Opera, 22:00

I'm From Barcelona – Treehouse

Kamelon, 21:00

Café Opera, 21:00

Jern&Metal Garage, 22:00

STUDENTRADIOEN

Cinemateket, 21:00

Kvarteret, 17:00

Venue, 22:00

Kvarteret, 21:15

Ukas mest spennende konsert avslutter også årets StåOppJazz-serie på Kvarteret. Håkon Kornstad og Lasse Marhaug har hver på sin side rukket å skape seg store navn innenfor henholdsvis frijazz og støymusikk. Saksofonisten Kornstad definerte så og si StåOppJazz-konseptet med solokonserten sin der i 2003. I tillegg er han en viktig del av Jazzlandstallen, med roller både i Wibutee og selvfølgelig Kornstad Trio. Lasse Marhaug (bildet) har på sin side rundt 150 utgivelser under beltet, og har laget bråk i nærmere 15 år. Jazzkammer-musikeren er også en anerkjent liveartist i Europa, Asia og Amerika. Når en av Norges mest anerkjente støymusikere møter en av landets fremste jazzmusikere, bør alle (som ikke er redd for å sette rødvinen i halsen) kjenne sin besøkelsestid. S

SUNDAG

Indigo Planet, Indigo Tree, Ingeborg Støen

Gamle Bergen museum, 13:00

Landmark, 21:00

Kvarteret, lørdag 22:00

Cinemateket, 21:00

BIKS, 19:00

Alwynne Pritchard og Kuljit Bhamra

Håkon Kornstad & Lasse Marhaug

Playtime

Cinemateket, 18:00

Café Pygmalion, 18:00

Gunnar Sævigs sal, Griegakademiet, 19:30

VEKAS GODBIT

Playtime 2001 – en romodyssé

Allmøte i Bergen Sosiale Forum

20-26.OKTOBER

VEKAS ALBUM

STUDVEST

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Plutopop 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 Det Offentlige Rom 17.30 Konsentrat 19.30 Generalforsamlingen 00.00-06.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 18.30 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Studentradiolista 13.30 Livstidsmagasinet 14.30 Hardcore 15.00 Goth og sånt… 16.00 Jarman og A-laget

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Alternatip! 16.00 Akademia

Grunnet BTVs dekning av lysfesten i helgen, blir det ingen sending fra BSTV denne uken. Vi kommer sterkere tilbake neste uke.

Bergen StudentTV sender hver søndag, kl. 23:15 på TVNorge. Reprise lørdag kl 11:30. Forhåndsvisning på Kvarteret, søndag kl 22:00.

APROPOS

Reis heim att Best på Beltedyr Det heter ikke armadillo for helvete! Prof. Friedrich Prostata

BOK

Er du same eller austlending, trønderpakk eller sørlending, ja same kor du kjem frå, så er det fire ting du ikkje har lov til å klage på når du frivillig har busett deg i Bergen for å studere nokre år. Det er regnet, det er Buekorps, Hansa-øl og det er Sportsklubben Brann. Om eg høyrer deg klage på ein av dei fire tinga i næraste framtid, skal eg sende deg til Flaktveit. Om du ikkje kjenner til staden, prat me ein lokal. Det er du som er innflyttar til byen, det er du som skal bu her nokre år og flytte vidare, det er du som er til bryderi. Ikkje bergensarane. Dei bur her dei. Du visste på førehand at Bergen var den staden det regna mest av alle studiestadane i heile landet. Om du har eit problem med regn, kvifor valde du denne byen? Du visste på førehand det at det er berre i Bergen du finn buekorps. Om du hatar dei så mykje, kvifor flytta du her til då? Hansa-ølet er og unikt, så om du ikkje likar det, ikkje drikk det, då. Då vert det meir til oss. Du visste på førehand at det var i denne byen du finn Brann og deira tilhengarar. Om me plagar deg så mykje, kvifor er du her då? Me har ikkje bede deg kome. Desse er dei fire tinga som kjenneteiknar denne byen, på godt og på vondt. Bergen er åleine om ha desse tinga. Regnet har vore her i evig tid, Brann sidan 1908, Hansa dei siste 115 åra og buekorps sidan Holberg sine dagar. Eg tvilar på du har vore her særleg lenger enn sidan 2003. Kom ikkje her og sei at du ikkje visste om desse tinga på førehand. Det er du som er universitetsstudenten. Eg vil tru du kan få hjelp til pakkinga.

Bedrevitenskaplig forlag

KLASSIKER Mange av dere er sikkert godt i gang med å kartlegge juleinnkjøpene allerede, og har oppdaget at de bortskjemte slektningene og vennene våre ønsker seg altfor dyre ting som ikke lar seg kjøpe for lånekassepenger. Men fortvil ikke! Endelig fremligger andreopplaget av en populærvitenskaplig klassiker, og det med en gunstig prislapp på! Det dreier seg selvsagt om Professor Friedrich Prostatas 600 siders delvis illustrerte, delvis gjennomtenkte hjertebarn: klassikeren

«Det heter ikke Armadillo for helvete!» Med nær et kvart århundre som styreleder i Beltedyrets Venner og curlingforening vet professoren hva han snakker om. Boken innledes med grundige semantiske og semiotiske analyser av ordene beltedyr og armadillo, før professoren stiller opp et pro et contra-skjema for

Rikt illustrert med utfordrende kullstifttegninger, ispedd artige anekdoter fra beltedyrets magiske verden benyttelsen av de to ordene. Han mestrer, i løpet av skarve 150 sider med logikk, diametrikk og metamatikk å overbevise oss alle om bokens sentrale tese: «Det heter ikke Armadillo for hel-

vete!» Rikt illustrert med utfordrende kullstifttegninger, ispedd artige anekdoter fra beltedyrets magiske verden og språklig krydret med nyvinninger som «beltedyrisk begjær», «beltemodig» og «armadildodrittdyr» byr denne boken på timevis med god og intellektuelt stimulerende underholdning for hele familien. Og skulle du legge boka fra deg allerede femte juledag, sørgmodig over å erkjenne at boken var lest ferdig på bare en snau uke; ja, da er det bare å gå i gang med å lese boken baklengs og avdekke dens skjulte reaksjonære budskap! PS Boken er utgitt på instituttets eget forlag, og kan kun bestilles per e-post (bedrevitenskap@studvest.no), eller på telefax (55 32 84 05). Den koster kun kr 99,- og da får man med ett belte av ekte beltedyr på kjøpet. S STEINRIK VIKAR bedrevitenskap@studvest.no

Avslørende anagrammer IV Siden sist har justisministeren varslet at anagrammologi skal tas i bruk som bevis i rettssaker. Institutt for bedrevitenskaps forskere ser fram til å bli kalt inn som eksperter, og fortsetter i mellomtiden med våre egne avsløringer. Denne uka har vi undersøkt navnet til ansvarlig redaktør i Studentradioen i Bergen. Det må for øvrig også nevnes at bokstavene i ordet «STUDENTRADIOEN» også danner «DATIDENS UNOTER» dersom en stokker riktig om på dem. Lite flatterende, men ikke like overraskende som avsløringene i navnet til sjefen sjøl:

KRISTIAN ERVIK = SVIR INKARIKET Brikkene faller på plass. Instituttets forskere har lenge stusset over radiosjefens spanjolaktige utseende. Nå tyder alt på at dette skyldes

Dagleg leiar Studvest søker dagleg leiar. Tilsett i 40 prosent stilling. For full utlysing sjå studvest.no. Søknadsfrist: 1. desember

Flere anagrammer: • Sterkvin i Irak • Knivsatiriker • Er kritisk naiv • Kvit arisk rein • Stivner i kirka • Inviterer i karsk • Visiret knirka • I kristen virak • Snarvei i trikk • Kritikersvina • Ett til som er gjemt et annet sted på siden.

at han er direkte etterkommer av de spanske conquistadorene som erobret Sør-Amerika og plyndret, brant og slaktet ned både inkaene og andre indianersivilisasjoner. Ifølge sikre kilder har mannen flere stjålne gullgjenstander i stua. Vi forventer at forholdet blir tatt opp i programmet «Latinerhalvtimen», men frykter at ledelsen sørger for at det blir tiet ihjel.

AVSLØRT! Har stua full av stjålet inkagull.

Studentradiovitser del IX Hvor mange studentradiolyttere er det plass til i en telefonkiosk? Svar: Alle sammen. De kan ta med seg et av Studentradioens internband også, de stiller opp ØMERKE ILJ T M på hva som helst. 24

1 Trykksak