Studvest 2006 03

Pokerturnering på juss SIDE 7

Homohåndballen kommer Bronse for Bergen Beans SIDE 10

MORO

– Klart etisk tvilsomt

SPORT

NYHET

ONSDAG 1. FEBRUAR 2006 - NR. 3 - ÅRGANG 62 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE 5

Hvem eier SiB? Instituttet avslører BAKSIDA

SAMFUNNET S. 15

OMTALAR

STUDVEST

• Walk the Line: Cash gir valuta • Faldbakken: Kunst som statement • The Vineyards: Sparker ræv SIDE 22

Milliondiskusjon ved UiB •• Med støtte fra Universitetet i Bergen (UiB), •• Gründer i Rocksource og forsker ved UiB, har oljeselskapet Rocksource vokst til en børs- Jonny Hesthammer, etterlyser en klargjøring verdi på 750 millioner kroner. på om UiB vil tilbakeføre deler av penger til instituttet der forskningen fant sted.

SIDE 4 OG 5 Foto: MARTE VIKE ARNESEN. marte@studvest.no

Lykkelige omstendigheter – Å kombinere barn og studier går kjempebra. Det mener de nybakte foreldrene Lene Kvansdal og Szymon Klafkowski. Datteren Nima er mest fornøyd med dingleballen sin, men er like snill når hun er med på forelesning.

MIDT5EN

APARTE

1. februar 2006

STUDVEST

Gitarkameraten Giktbrudne gitarer, fintfølende fioliner eller maltrakterte mandoliner - verkstedsvirtous Hans Michelsen reparerer det meste.

Tekst: EIRIN EIKEFJORD eirin@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Jeg har ryddet i to timer, men det kan jo ingen se.

Hans Michelsen står midt i et herlig virvar av mandolinbanjoer, fioliner, strengeløse gitarer og snedig verktøy.

Han reparerer strenginstrumenter i et lite verksted i Nye Sandviksvei nr. 3 like ved Mariakirken.

som kjøper ordentlige instrumenter også.

Den selvlærte gitarreparatøren driver med alt fra enkle strengeskift til kompliserte totalrenoveringer. Hver dag mellom ti og tre gjennoppretter han akustikk, justerer, intonerer og limer.

– Å jobbe alene kan være veldig stille. Det blir mye tid til å snakke med seg selv, og det kan en jo bli lei av. Men jeg bruker mye tid på å stå og prate med folk.

ring, og måtte gjøre noe. Gitarer er en lidenskap for meg. Og det er greit å holde på med noe man trives med, sier Michelsen.

Han legger til at dersom han hadde hatt høy personlig gjeld, ville det aldri gått rundt.

– Det blir på en helt annen måte enn et bilverksted hvor man kan ta seg så mye betalt som man vil. Det er ikke så mange som er villige til å legge så mye penger i gitarer.

Hans har drevet verkstedet i seks år, og vært i bransjen i totalt sett ti-

tolv år.

– Jeg innbiller med at jeg er litt som en skomaker, sier han.

Og Hans Michelsen har blitt ved sin lest.

– Jeg har bare hatt ferie to ganger de siste årene. S

MUSIKKDOKTOR

– Det er mye som ikke lar seg redde, men ofte ut fra et økonomisk aspekt.

Det er blitt så mye billig nytt å kjøpe, og det merkes på reparasjonsmarkedet.

Men heldigvis er det fremdeles mange

LIDENSKAP

Det hele startet som en interesse, som ble et yrke, som ble en lidenskap.

– Det begynte som en hobby på egne ting. Jeg hadde gått på attfø-

REDAKSJONEN

LAKK OG LIM. Gitarreparatør Hans Michelsen redder instrumenter på sitt blåblomstrete verksted i Nye Sandviksvei.

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

ANSVARLEG REDAKTØR: Eirin Eikefjord Telefon: 92 63 84 71 NYHENDEREDAKTØR: Lars Kvamme Telefon: 92 01 54 31 KULTURREDAKTØR: Walter N. Wehus Telefon: 95 02 58 87 FOTOREDAKTØR: Marte Vike Arnesen Telefon: 48 15 63 14

NYHENDEJOURNALISTAR: Ellen Marie Andersen Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Signe Vinje Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Sindre Øye Helgheim Erlend Aasen Gloppestad Arild Færaas Guro Berntsen Haug Ingrid Dahlen Rogstad

Vidar Slettehaug Tora Benestad Heidi Ravnestad KULTURJOURNALISTAR: Frode Andersen Geir Kristiansen Stina Steingildra Kristine Gabrielsen Anders Johansen Anette Basso Rolf Frøyland

Marius Helge Larsen Hans Martin Johannessen Toril Johannessen Silje Martinsen Madeleine Bjaaland FOTOGRAFAR: Jon Are Rakvåg Finn Arne Melhus Gunnar Sørås Aslak Normann Ann Kristin Stølan

Erlend Røsjø Kieran Kolle

Fredrik Rysjedal

GRAFISK UTFORMING: Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget Torill Henningsen

ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 annonse@studvest.no

ILLUSTRATØRAR: Monika Tronstad Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord

TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no

gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

1. februar 2006

Ytringsfrihetens paradoks •• Ariel Sharon som kommandant i Auschwitz. Carl Ivar og Erna som to svin som har sex. George W. Bush som en vampyr som suger blodet ut av Frihetsgudinnen. Muhammed som stenger porten til himmelen fordi de gikk tom for jomfruer.

Tre ufarlige, én farlig.

•• Saken om Magazinets trykking av Jyllands-postens tegninger burde ha vært ganske enkel, og luften burde ha gått ut av ballongen i det noen påpekte følgende faktum: Vi har ytringsfrihet i Norge, og disse tegningene er i utgangspunktet ikke mer fornærmende enn det man finner i tabloidene hver eneste dag. De bryter ikke loven.

•• Tegningene ble til da Jyllands-Posten hadde hørt at grafikere generelt vegret seg for å illustrere verker om islam av frykt for represalier. Selv sier de at de ville utfordre bransjens selvsensur. Mange mener at artikkelen var formet som en ren provokasjon.

•• Man kan innvende at vi sekulære nordmenn ikke forstår hvor sårende dette er for en religiøs hengivent person. Men to av landene UD ifølge Dagbladet har følt sterkest press fra, er Iran og Saudi-Arabia. Det er mye i disse landene som strider mot vår oppfatning av hva som er rett og galt. Flaggbrenning og trusler er ikke veien å gå for å oppnå forståelse og respekt. Noen av reaksjonene kommer imidlertid fra land der myndighetene har full kontroll over pressen. Har man levd hele livet i et system der pressen taler for statens syn, er det ikke så rart at folk forlanger en unnskyldning fra Staten og folket i Norge.

•• Samtidig er det trist at en kristenkonservativ nisjeavis breddfull av dobbeltmoral, med en lite velformulert redaktør, skal fronte en slik sak. Senest i juli i fjor beklaget Magazinet seg over at Finn Graff fremstilte Israels statsminister Sharon som kommandant i Auschwitz. Dette kalte de «forsøpling», som bidro til «å forsterke fordommer og hat». Det er så man kan høre glasshuset knuse.

•• Arnulf Øverlands berømte foredrag i 1933 der han blant annet kalte nattverden for «vemmelig, kannibalsk magi», la i praksis blasfemiparagrafen død. Vi slutter oss til Lars Gule i Human-Etisk forbund som sier til Magasinet at ytringsfriheten ikke styrkes ved å bruke den «forsiktig». Ytringsfrihet er bare verdt noe når den provoserer. Først da kan vi virkelig se om vi er villig til å leve opp til Voltaires berømte sitat: «Jeg er uenig i det du sier, men jeg vil til døden forsvare din rett til å si det». Men det er kanskje mer enn man kan håpe på i et land der Monthy Pythons «Life of Brian» ble forbudt da den kom ut. I 1980.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Når yndlingsbandet blir allemannseie

Den som frykter hypen Anders Mathias Johansen, Kulturjournalist, Studvest

KOMMENTAR Så skjer det altså igjen. Et nytt og spennende band blir overøst med superlativer, spås en lysende fremtid og sammenlignes med storheter som The Kinks og The Clash, før de plutselig blir avlivet av stort sett de samme menneskene som gjorde den til en hype. Denne gangen var det Arctic Monkeys' tur. Som en farsott har musikken deres spredd seg på nettet, og lovordene har spredd seg til alles lepper. Og dét før de har gitt ut et eneste album.

Men hvorfor blir jeg da overhodet ikke overrasket når albumet blir møtt med lunkne anmeldelser?

Nå fikk Arctic Monkeys riktignok terningkast seks i både BT og Aftenposten. Men da er det jo enda større grunn til å undre seg over Dagbladets lunkne firer og overskriften «Det er ikke gull alt som hypes».

Det er jo selvfølgelig ikke alle band

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN Dei omlag 400 som hadde møtt fram på Studentsenteret førre torsdag, gjekk tydelegvis ikkje skuffa derfrå. «Amtmandens døtre» var det ein hadde venta - ei gruppe som har sett seg som mål å styrke Kvinnefronten - og som gjer det. Det var inga unnaluring av politikken - kvar sang fekk ein skikkeleg presentasjon og vart sett i perspektiv.

Det var god tid til appellar og jentene i gruppa la då heller ikkje skjul på kvar dei høyrde heime. Dei

dette skjer med. Sofian, for eksempel, klarte jo, som NRKs Lydverket nylig uttalte i sin Alarm spesial, «å vinne Alarmprisen på tross av en nesten dødelig hype». På tross av! Så det hører altså til unntakene når populære band får gode kritikker? Hvorfor er det så utrolig farlig å være populær?

Hva faen er egentlig en hype?

Altfor mange musikkjournalister higer etter å være den som oppdager det nye store navnet.

Jeg har iallfall alltid trodd at når et band hypes så får de jo mer oppmerksomhet og skryt enn de fortjener. Men hype-begrepet har nå blitt strukket så langt at ethvert band som nyter oppmerksomhet nesten automatisk blir stemplet som en hype. Enten de fortjener det eller ikke. Og hvis de mottar gode kritikker, er det altså på tross av at de er populære.

Jeg forstår faktisk at Dagbladets anmelder kan styre sin begeistring for et band selv hans mor har hørt er bra.

For når det gjelder vår musikksmak, er vi jo så til de grader oss selv nærmest.

Vi vil ikke høre om yndlingsbandene våre i media, og vil ikke at vår mindre musikkinteresserte venn skal fortelle oss om hvor bra de er. Når yndlingsmusikken vår blir allemannseie mister vi fort interessen. Men det betyr jo ikke at disse bandene er oppskrytt av den grunn.

I Arctic Monkeys' tilfelle var det nøyaktig de samme tonene og melodiene som gjorde dem kjente og som nå har gjort at de blir forsøkt stemplet som en hype. Men som oftest er det jo nettopp media som står for hypingen.

Og det er stort sett de samme mediene og de samme journalistene som senere tar frem bøddeløksen for å avlive den. Det virker rett og slett som om altfor mange musikkjournalister higer etter å være den som oppdager det nye store navnet, men så, når de stolt har presentert det for verden, vil de ikke at noen skal høre på det.

Dersom vi virkelig ønsker at rockens messiaser skal gjenoppstå, for å ta oss til en ny verden av musikalsk ekstase, må vi kunne tillate at selv bestemor vet hvem de er. S

STUDVEST FOR 15 ÅR SIDEN starta med å presentere seg som medlemmer i KF og understreka heile tida at det fremste målet med å jobbe saman var nettopp å gjere noko for å styrke kvinnekampen allment, og KF spesielt.

På dette planet er «Amtmandens døtre» det mest konsekvente underteikna har sett. Innrettinga var så klar og eintydig at ingen kunne ta feil.

(Fra artikkelen «Bruk kulturen i Kvinnefrontarbeidet», Studvest nr. 16, 1975)

Universitetet i Bergen vil no vurdere å innføre undervisning også i sommermånadene.

Bakgrunnen er den prekære ressursmangelen og sprengde undervisningskapasiteten ved Universitetet.

Medan undervisningslokala til universiteta er overfylte resten av året, står dei om sommaren ubrukte. Ved å innføre sommarundervisning meiner departementet no at

ein vil avlaste både bygningar og lærekrefter, og samstundes auke gjennomstrøyminga av studentar.

Dette kjem imidlertid til å krevje store ekstraløyvingar til dei allereie kriseramma universiteta, og desse summane vil regjeringa enno ikkje love.

(Fra artikkelen «Sommaruniversitetet», Studvest nr. 2 1991)

3

NYHENDE SETT BRANNALARMEN PÅ PAUSE Om kort tid vil utbedringer av brannvarslingssystemet på Fantoft studentboliger være ferdige.

– Arbeidet pågår nå, og det dreier seg om justeringer av varslingssystemet, sier Hans Rohde, administrasjonssjef ved studentboligene i Bergen.

1. februar 2006

STUDVEST

Oljeselskap ga

I fjor utløste brannalarmene ved Fantoft seg hele 121 ganger, noe som førte til et høyt antall utrykninger. Dette er bakgrunnen for utbedringene.

– Med de nye justeringene vil beboerne ha mulighet til å pause brannalarmen dersom den for eksempel skulle utløse seg ved matlaging, sier Rohde.

Administrasjonssjefen håper brannalarmene vil gå sjeldnere på Fantoft etter utbedringene.

– Vi håper nå å unngå den ulv-ulv-situasjonen som gjerne har forekommet når brannalarmen har vært utløst så ofte, sier Rohde.

KARRIEREDAG FOR REALFAGSTUDENTER The International Association for the Exchange of Students for Technical Experience (IAESTE) ved Universitetet i Bergen arrangerer sin egen karrieredag.

– Dette er et rekrutterings- og profileringsarrangement der målet er å være den sentrale og naturlige kanalen mellom næringslivet og teknologi- og realfagsstudentar, melder organisasjonen i en pressemelding.

Torsdag 2. februar kommer 20 ledende norske og internasjonale bedrifter til Realfagsbygget (UiB) for å gi tips og råd til videre fagvalg og yrkesvei. Bedriftene vil stå på stand fra 10.00 til 15.00, og de fleste vil holde bedriftspresentasjoner i løpet av dagen.

– ET NØDVENDIG SPARK I RÆVEN På Unionsmøtet i Bergen på mandag ble et nytt arbeids- og prinsipprogram vedtatt.

Dette er arbeidsbeskrivelsen de fire fulltidsansatte i Norsk Studentunion (NSU) Bergen sitt arbeidsutvalg skal jobbe etter i året som kommer.

Et av forslagene som ble tatt med i det endelige arbeidsprogrammet er at studentpolitikerene må ut av brakkene de holder kontor i minst én gang i uken for å promotere NSU. Hermund Furu, leder av NSU Bergen er fornøyd med pålegget.

– Dette er et viktig prinsippvedtak og et nødvendig spark i ræven til oss studentpolitikere. Nå er det vedtatt at vi må komme oss ut og skape større tilhørighet til NSU blant studentene, sier han.

NYTT OM DYR Ved Universitetet i Bergen (UiB) kan dyrene se lyst på fremtiden.

Etter forslag fra Miljølisten, har Studentrådet ved UiB gått inn for å sikre studenters rett til å nekte å gjennomføre dyreforsøk, samt å arbeide for åpenhet rundt dyreforsøkene.

Det er Miljølistens representant, Sondre Båtstrand, som har fremmet forslaget som ble vedtatt på unionsmøtet mandag.

– Et stort skritt i riktig retning, jubler Sondre Båtstrand i en pressemelding fra Miljølisten.

Studentrådet valgte mandag kveld å støtte Miljølistens forslag om å ta punktene om dyrevern inn i arbeidsprogrammet til NSUBergen. Miljølistens forslag om å ta inn et prinsipp om å hindre dyrs lidelser inn i prinsipprogrammet ble nedstemt.

I Oslo er det imidlertid dystre tider for universitetsdyrene. Dyrebeskyttelsen der mener at de fire gaupene som holdes i fangenskap ved Universitetet i Oslo har for dårlige levevilkår. Dette melder Radio Nova. Gaupene som har tilhold i kjelleren på Biologisk fakultet er født i fangenskap og brukes til testing av radiomerking og i undervisning.

Ansvarlig for dyreholdet ved Dyreavdelinga, Morten Bronndal, sier til Radio Nova at gaupene er helt nødvendige, og mener de lever vel så godt i kjelleren på Blindern som mange gauper som lever i det ville.

BORER ETTER GULL. Fra venstre: Steinar Hesthammer, professor Jonny Hesthammer og Roy Davies i Rocksources lokaler i Bergen sentrum.

Vil ha fagspesifikke bachelortitlar – Bachelortittelen må til liks med mastertittelen synleggjere kva kompetanse studenten innehar, meiner studentpolitikarane.

Tekst: HEIDI RAVNESTAD heidir@studvest.no

Ganske sikkert forandres fagtitlane på mastergradene. No vil studentpolitikarane også ha endringar på bachelornivå.

– Alle argumenta som er gyldige for å spesifisere mastertitlane gjeld også for bechelortitlane, seier Hermund Furu, leiar i Norsk Studentunion (NSU) i Bergen.

MEIR SPESIFIKK

– Ei sekkenemning som til dømes

4

bachelor i «Kultur- og samfunnsvitskap» viser ikkje breidda i faga på HF og SV fakulteta, meiner Furu. Han trur også at ei spesifisering vil gjere det lettare for studentane å få jobb etter endt utdanning.

– Det er truleg fleire i næringslivet som ikkje kjenner det nye universitetssystemet så godt. Då vil ei meir spesifikk nemning, som til dømes bachelor i samfunnsøkonomi vere meir forklarande, seier NSU-leiaren.

VISER BREIDDE

– Sidan ei bachelorgrad består av fleire fag, bør også tittelen vise ei viss breidde, ikkje berre djupne, seier Etelka Dahl ved utdannings-

avdelinga.

Det er denne avdelinga som har hatt ansvar for å utarbeide omleggingsforslaget på masternivå.

Dahl er ikkje einig med studentpolitikarane i at også bachelortitlane bør leggjast om, og meiner NSU bør tenke litt meir gjennom eit slikt endringsframlegg.

– NSU bør nok setje seg litt meir inn i bakgrunnen til det systemet vi har, seier ho.

Dahl meiner dei breie titlane tvert i mot kan vere ein fordel for bachelorstudentane.

– Eg vil tru at det er ynskjeleg å ha ei viss breidde i gradnemninga, slik at studenten kan vise at han har to kompetansefelt, seier ho.

BØR BLI FØREGANGSUNIVERSITET

Lene Fløysand er fagpolitisk ansvarleg i NSU, og er til liks med Furu medlem i komitéen som skal evaluere kvalitetsreforma. Ho meiner gradtitlane må bli ein relevant del av denne evalueringa.

– Sjølv om andre universitet i Noreg også har samlenemningar på bachelornivå, er det ingen grunn til at universitetet i Bergen ikkje kan vere føregangsuniversitet for ein gong skuld, seier Fløysand.

Ho legg også vekt på at at tittelendringane må få tilbakeverkande kraft.

– Også dei som har gått ut dei siste tre semestra må få ein ordentleg tittel, seier Fløysand. S

STUDVEST

NYHENDE

1. februar 2006

UiB millioninntekt UiB tjente millioner på å selge seg ut av et forskningsbasert oljeselskap de selv var med å starte. Forskeren bak selskapet ønsker nå å vite om forskningsmiljøet får noe tilbake.

Tekst: SINDRE ØYE HELGHEIM sindre@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

Det Bergens-baserte oljeselskapet Rocksource ble en lønnsom investering for Universitet i Bergen (UiB). Da selskapet ble startet i 2004 investerte UiBs forskningsselskap, Unifob, 30.000 kroner i selskapet.

TJENTE 13 MILLIONER

I januar i år solgte Unifob en fjerdedel av aksjebeholdningen til en verdi av omtrent 13 millioner kroner.

– Det er behov for en debatt om hvorvidt forskningsmiljøet selskapet har sitt utspring i får tilbakeført noe av midlene ved en kommersiell suksess, mener professor Jonny Hesthammer.

Han er en av hjernene bak, og medeier i, Rocksource, og jobber samtidig som forsker ved UiB. Hans ekspertise innen geologi, seismikk og bruk av elektromagnetiske (EM) data er en viktig årsak til selskapets suksess.

– Som forsker mener jeg at det er viktig at det går penger tilbake til det aktuelle miljøet slik at man kan få styrket forskningen. Det gir motivasjon og viser en oppmuntrende holdning fra universitetets side, sier Hesthammer.

– ANDRE FÅR PENGENE

Unifob fungerer som Universitetets forvalter av økonomisk støtte til forskere som ønsker å tjene penger på forskningsidéer eller resultater.

Administrerende direktør, Kristen Haugland,

levner lite håp om at forskningsmiljøet Hesthammer kommer fra, Geofysisk institutt, er garantert en andel av Rocksource-salget.

– Pengene vil etter alt å dømme gå inn i Unifobs kapital, og utdeles som støttemidler til andre og senere prosjekter, uttaler Haugland.

Han påpeker samtidig at dette er det opp til styret å beslutte, og at alle fordelinger Unifob gjør går til forskning ved UiB. – Det kan være at andre har større behov for støtte. Jeg vet ikke om jeg er enig i at det skal være en automatikk i tilbakeføring av midler til det samme forskningsmiljøet, sier Haugland.

Haugland og Unifob går i så fall til dels mot et offentlig utvalg som i 2001 tok til orde for at universitetene i økende grad skal fremme kommersialisering av forskningsresultater. Tilfellet Rocksource er nettopp et eksempel på en særdeles suksessfull kommersialisering av kompetanse og forskning ved UiB.

ralsk forpliktet til å tilbakeføre midler til miljøet.

Det handler om å vise en holdning overfor forskningsmiljøet og arbeidet som foregår der, sier Hagen.

– Dette er en viktig diskusjon å ta. For det første fordi det mangler klare retningslinjer. I tillegg sitter Unifob fremdeles med 75 prosent av aksjebeholdningen i Rocksource, og dermed vil nok problemstillingen dukke opp igjen, avslutter Hesthammer. S

Fakta: Unifob og Rocksource-salget

STØTTE FRA FLERE HOLD

Det såkalte Berntutvalget talte i sin utgreiing for at fortjeneste ved slike salg skal deles i tre, der forsker, forskningsmiljø og institusjonen får hver sin del.

Det er Unifob og Universitetets vurdering av Berntutvalgets innstilling Hesthammer vil ha en diskusjon om.

– Først og fremst en skikkelig behandling av saken, og at representanter fra forskningsmiljøet også får si sin mening, sier Hesthammer.

Han tror at om Unifob unngår å tilbakeføre midler fra suksessfulle prosjekter, kan det fjerne mye av lysten blant forskere til å kommersialisere ideene sine.

I dette får han full støtte fra leder for Norsk Forskerforbund, Kollbjørn Hagen.

– Unifob har det lovmessige på sin side, men gjennom Berntutvalget er man nesten mo-

• Stiftelsen Unifob er et aksjeselskap eid av Universitetet i Bergen, og har kommersialisering av Forskning og Utvikling (FoU-resultater) som del av sitt formål.

Unifob tildeler støttekapital til forskere og forskningsprosjekt som ønsker å kommersialisere ideer eller forskningsresultater.

• Stiftelsen Unifob gikk inn i Rocksource med 33.000 kroner. 1. januar 2006 ble en fjerdel av Unifobs aksjer i Rocksource frigitt for salg, og Unifob solgte om lag 7 millioner aksjer til en gjennomsnittskurs på cirka 1,8 kroner, totalt en inntekt på rundt 13 millioner kroner.

• Avkastningen på Unifobs investering i forhold til aksjesalget i januar kan beregnes til om lag 150.000 prosent.

Svart gull i Bergen På knappe to år har Rocksource vokst til et internasjonalt oljeselskap verdt 1,5 milliarder kroner. Selskapet har røtter i Amerika og Afrika, og hovedkontor midt i Bergen.

– Det er ganske spesielt med et oljeselskap med base midt i Bergen sentrum. Det er vi litt stolte av, sier gründer, forsker, medeier og teknologisjef i Rocksource, Jonny Hesthammer, i lokalene med utsikt over Festplassen og lille Lungegårdsvann.

Oljeselskapet har gått gjennom flere navneog strukturendringer, men personene, forretningsidéen og kompetansen har hele tiden vært den samme.

2002: Jonny Hesthammer slutter etter 11 år i Statoil, og går over til en forskerstilling ved Universitetet i Bergen.

– Jeg er vel en av ganske få som representerer den strømmen, fra storkonsern til universitet med lavere betaling. Men jeg liker veldig godt å forske, og det fikk jeg gjøre enda mer på universitetet, forteller Hesthammer.

2003: I desember får Hesthammer en telefon fra tidligere Statoil-sjef, Arve Johnsen, som spør om han vil være med å starte et oljeselskap i Bergen.

– Jeg ble rimelig paff da han ringte, men svaret var selvsagt ja.

Han får med seg kollega John Howell, og til sammen utgjør de ekspertkompetanse på geologi, seismiske og elektromagnetiske (EM) data, oljeleting og produksjon. Særlig Hesthammers unike kjennskap til og bruk av EM-data skulle vise seg å legge grunnlaget for en unik forretningsidé.

2004: Oljeselskapet Amergy og teknologiselskapet Rocksource Geotech opprettes, og Universitetet i Bergen, gjennom Stiftelsen Unifob, inviteres på eiersiden i teknologiselskapet. Kort tid etter fusjonerer Amergy med gruveselskapet Ecuanor og kommer på børs.

2005: Ecuanor og Rocksource Geotech fusjonerer, og eierne i teknologiselskapet, deriblant Unifob, får aksjer i det nye oljeselskapet.

Rocksource som oljeselskap oppstår med utgangspunkt i bruk av EM-data, en teknologi som kort fortalt gir større sjanse for å finne olje.

I løpet av året vokser interessen for Rocksource og teknologien i selskapet, og med det også verdien på børsen. Det hele topper seg høsten 2005, da børsen verdsatte selskapet til totalt 1,5 milliarder kroner.

– En blanding av flaks og dyktighet, sier Hesthammer beskjedent om den eventyrlig utviklingen.

2006: Stiftelsen Unifob selger en fjerdedel av sin andel i Rocksource, om lag 7 millioner aksjer, til en kurs på rundt 1,8 kroner per stykk.

– Man kan spørre seg om det var rett tids-

punkt å selge på. Jeg tror i hvert fall dette bare er starten på noe som kan bli veldig mye større, spår Hesthammer, som sitter trygt på aksjeandelen sin. S

PENGER TIL FORSKERENE. – Tilbakeføring av forskningsinntekter til forskningsmiljøene er en viktig motivasjonsfaktor for forskerne, sier Jonny Hesthammer og maner til debatt.

5

NYHENDE

1. februar 2006

STUDVEST

Danskene evakuerer Palestina:

UiB-student blir Guro Falch Olsen (25) er observatør for Norsk Folkehjelp på Vestbredden. Hun har ikke merket Norgeshatet som følge av Muhammed-tegningene.

Tekst: SVERRE STORDAL sverre@studvest.no

Etter at en dansk avis samt det norske bladet Magazinet trykket sarkastiske tegninger av profeten Muhammed, har norsk og internasjonal presse gitt et bilde av at alle skandinaver lever farlig i de Palestinske områdene. Dette vil Falch Olsen avkrefte på det sterkeste.

IKKE DRAMATISK

– Det er egentlig et litt morsomt bilde pressen gir av situasjonen. De viser kun det mest ekstreme av det ekstreme.

Hun synes bildet media gir av situasjonen kun bygger opp rundt fremmedfrykt og skaper fordommer.

– Bildene som blir vist på TV av brenningen av det danske flagget skjedde på slutten av en helt fredelig demonstrasjon. Det ser kanskje veldig dramatisk ut, men det føltes ikke dramatisk i det hele tatt. Mange av disse menneskene hadde vi kjennskap til fra før, og vi var aldri redde, sier hun.

Falch Olsen har permisjon fra sitt studie i sosiologi ved Universitetet i Bergen og jobber som observatør for det norske bidraget til Temporary International Presence in the city of Hebron (TIPH). Dette er et samarbeid mellom seks nasjoner som jobber med å observere at menneskerettighetene til israelere og palestinere i byen blir overholdt.

UDRAMATISK. Palestinske skolebarn og Guro Falch Olsen i gamlebyen i Hebron. (Foto: Privat)

Frivillig til midtøsten UiB-student Andreas Madsen (29) ville engasjere seg aktivt i midtøsten og meldte seg frivillig hos Kirkens Nødhjelp. Mange andre organisasjoner gir også studenter muligheten til å engasjere seg.

Andreas Madsen er masterstudent i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, og er nylig tilbake etter tre måneder i ØstJerusalem som ledsager gjennom Kirkens Nødhjelp. Madsen mener at eneste måten konflikten mellom palestinere og israelere kan løses er

6

gjennom økt engasjement fra det internasjonale samfunnet.

LEDSAGER

– Som ledsagere har vi en slags observatørrolle. Det går ut på å delta på olivenhøsting, overvære demonstrasjoner og se at alt går riktig for seg på de forskjellige checkpoints mellom de okkuperte områdene og Israel, sier han.

Mye av arbeidet går ut på å jobbe direkte med de israelske organisasjonene som driver denne typen arbeid, og som prøver å dempe konfliktnivået. Han ser det som oppløftende at arbeidet de gjør til tider kan føre til

forandringer. Madsen er svært fornøyd med opplegget han har vært gjennom, og nå oppfordrer han andre studenter til å engasjere seg i konflikten.

portere brudd på menneskerettighetene. Changemaker er et program for ungdom under 25 som arbeider med kampanjer for å øke bevisstheten rundt temaet og driver aktivt solidaritetsarbeid. Kirkens Nødhjelp har også lokalkontorer du kan kontakte for å høre om muligheter til å engasjere seg på lokalt plan.

CHANGEMAKER

AKTIVT SOLIDARITETSARBEID

Hos Kirkens Nødhjelp er det mange måter studenter kan engasjere seg.

– Den vanligste er å bli giver, men det er en rekke andre måter du kan ta del i arbeidet, sier Lilly Næss, informasjonskonsulent i Kirkens Nødhjelp.

Gjennom ledsagerprogrammet kan du dra ned og hjelpe israelere og palestinere i deres hverdag, og rap-

Bjørn Pettersen hos Norsk Folkehjelp anbefaler folk først og fremst å bidra i aktivt solidaritetsarbeid gjennom Norsk Folkehjelp Ungdom (NFU).

– NFU har direkte kontakt med ungdomsorganisasjoner i Gaza og på Vestbredden. De prøver også å ha kontakt med Israelske organisasjoner som jobber for forbedring av forholdet mellom de to partene. Vi

INGEN RESTRIKSJONER

TIPH har ikke lagt noen restriksjoner rundt bevegelsene til observatørene.

Selv om den danske ambassaden har evakuert sine observatører og den svenske har gitt sine beskjed om å holde seg innendørs, har Falch Olsen ingen problemer med å gå patrulje i Hebron sentrum. Den norske ambassaden har ikke kommet med noen lignende tiltak.

– Jeg gikk senest på mandag en sju timers patrulje i Hebron uten at noen nevnte bildene. En venninne av meg sa kun at hun syntes det var litt dumt, og at reaksjonene kommer fordi mennesker her nede ikke er vant til den typen sarkasme. Noen har fått spørsmål om de er danske og fått kommentarer om at tegningene ikke var bra, men ingen har følt det truende. Jeg har ingen restriksjoner rundt mitt arbeid og føler meg ikke utrygg på noen måte. For meg er hverdagen helt vanlig, sier Falch Olsen.

Hun får også inntrykk av at demonstrasjonene har vært verre i Gaza enn på Vestbredden, men hun understreker at dette er et inntrykk hun igjen har fått gjennom vestlig media.

FRA SOSIOLOGI TIL OBSERVATØR

Falch Olsen har nå vært ni måneder i Hebron. Hun kunne arabisk når hun søkte på jobben gjennom Flyktningehjelpen, og har fått praktisert språket mye.

– Det å være observatør er veldig trivelig. For det meste går du kun rundt å prater med folk. Det som er mest frustrerende ved å være her er å se hvor vondt mange folk har det uten å kunne gjøre noe med det, sier hun. S

drar også ned til området, men det krever spesiell kompetanse og kunnskap, sier Pettersen.

MENNESKERETTIGHETER

Amnesty International har Israel/ Palestina som et av sine prioriterte områder, og har et særskilt fokus på om menneskerettighetene overholdes.

– Hos oss kan man melde seg på nettverk som jobber direkte med saker som angår menneskerettigheter. Vi ser på Israel/Palestina som et område som kan gi dominoeffekt til andre land hvis vi kan hjelpe til med å skape forbedringer. Vi samarbeider også direkte med organisasjoner i området, sier organisasjonskonsulent i Amnesty Norge Tove Marie Paasche. S

STUDVEST

NYHENDE

1. februar 2006

Student-NM i Poker:

Kan få bøter Lotteritilsynet påpeika. Men når det gjeld formidling av speltilbudet til Expekt, er partana ikkje heilt samde.

– Eg vil seia at me ikkje har hatt nokon med juridisk kompetanse enno til å sjå på saka. Men sånn som me ser på det no, tolkar me lova annleis enn Lotteritilsynet. Dei meiner at sidan ein må registrera seg på Expekt, er det å formidla speletilbudet deira. Men sånn som me har sett på det, er det berre formidling av vårt eige arrangement, seier student-NM-ansvarleg for Studenttorget, Thomas Løvold.

Han seier at dei ikkje ønskjer å bli uvener med tilsynet eller gjera noko ulovleg, og at dei vil snakka med dei.

– Me treng programvara til Expekt, som kostar veldig mye pengar å skaffa sjølv, for å ha kvalifiseringane på nettet. Og for å bruka den progamvara må du vera registrert der, legg Løvold til som forklaring på korfor dei har opplegget som no.

Lotteritilsynet har sendt varsel om at arrangørane av pokermeisterskapen kan få bøter. Tilsynet meiner at det er ulovleg marknadsføring og formidling til bookmaker.

Tekst: ARILD FÆRAAS arild@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlendr@studvest.no

På heimesida til student-NM i poker var det linkar og reklame for bookmakeren Expekt og eit casino i Praha.

Dette er ulovleg på norske nettstader i følgje Lotteritilsynet. I tillegg meiner myndigheitene at kravet om at deltakarane fyrst må melda seg inn hos ein bookmaker blir sett på som formidling av speletilbodet til Expekt, og dermed ulovleg.

Lotteritilsynet sendte i førre veke eit varsel til arrangørane av StudentNM om at dei risikerer dagbøter om dei ikkje rettar opp i forholda.

at om ikkje arrangørane av pokermeisterskapen rettar seg etter tilsynet, kan det bli gitt dagbøter frå og med måndag 6.februar.

– Me har ikkje fått svar frå arrangørane av Student-NM, men me vil sjå nærare på saka seinare i veka, seier Eikeset.

I varselet står det 5000 kroner per dag, men storleiken er ikkje fastsett.

For viss ikkje partane blir samde etter varselet, vil Lotteritilsynet leggja fram eit pålegg, og i ytste fall melda arrangørane til politiet.

Det er utan tvil lovleg å ha student-NM på dei forskjellige utesta-

dane semifinalane skal vera på, men eit eventuelt alternativ til kvalifisering på nettet hos Expekt vil ikkje Thomas Løvold seia noko om enno. Han er likevel overtydd om at arrangementet blir gjennomført.

– Me skal arrangera dette same kva, seier han. S

SKAL ARRANGERAST

Bård Eikeset, seniorrådgivar i Lotteritilsynet, seier at det ikkje er noko alternativ å stoppa arrangementet, men

– VIL IKKJE VERA ULOVLEG

Etter at varselet kom frå tilsynet, har Studenttorget fjerna reklamen som

NYHENDE

25. januar 2006

STUDVEST

STUDVEST

lønna Spelte bort

25. januar 2006

for forsvunne bort kroner har seier han har Titusenvis av siste året. «Bjarne» det begge to dei å studera, så før han begynte økojobba ein del ut over han så veldig hardt gjekk ikkje nomisk. går utover dei dumt når det inn– Men det er seier han og i Bergen, vil eg speler poker, til at han som begge bur nærmaste at stor grunn men «Bjarne» Dei to studentane, kona var ein rømmer at med ekte namn, ikkje stå fram at dei det siste slutta.

(20) innrømmar som har (23) og «Rolf» smitta av pokerbasilla TAL året har vore BLIR BERRE n blei – PENGANE sommarjobbe på herja landet. som vil begynne på «Rolf» tente seia at alle seier Pengane håpa. Dei forsvann – Eg vil berre på det han om to gonger, ikkje brukt må tenka seg med nettpoker sletta alle nettpokerlett å berre seier han har røra dei nettpoker. du går på ein smell, er det «Bjarne» som , og aldri vil – Når datamaskinen seier han. program på og litt pengar, dolføra inn litt inn. Hundre tal du fyller igjen. kjensla – Det er berre har ikkje same Du det. hendene, flyr som berre har lappar i poker lar TAP OG SPENNING som når du begynte å spela seier at dei av om pengar Kameratane inn. og blei verva skyt «Bjarne» nokre skal vincirka eit år sidan, også at for at på nettet for Han påpeikar millionane. nandre tapa dei kameratar. konkurransei på dei som millionar, må , spenning, ramsar ne – Fascinerande også mot å høyra til å vinna pengar, «Rolf» åtvarar stinkt og moglegheita speler poker. seier gevinstar. av mye er skryt korfor dei at dei har vunne at dei ikkje dei opp om – Dei som seier dei har innsett tapt Begge seier dei har tapt. og at dei har han ikkje kor mye har hendt at å gå i overskot vil satsa penfortel óg at det gode nok til 20-åringen om at dei ikkje på ein dag. at å nok. Dei er samde tusen kroner S men dei seier har tapt fleire etter det. på nett igjen, så godt natta kan gå. Og gar på poker i kompislag – Eg sov ikkje på satsa ein hundrelapp litt gratisturneringar han speler «Rolf» seier det. der stoppar nettet, men

dei udentar seier To bergensst pengar på nettaldri vil satsa angrar på at dei og poker igjen, bort femsifra begge har spelt beløp på nettet.

NYHENDE E FRIR TIL HØGSKOLE R OG GRÜNDER STUDENTE arrangerer

eret i Bergen n i BerKarrieresent Karrieredage onsdag 1. februar I år er det ingeniørr som får gen på Jusbygget. og gründerspire studenter hovedfokus. i antall instor oppgang i år. Men– Vi har en er som kommer til rette bedre geniørbedrift legge tilbudet ingen er å ved Høgskolen, leder også for studentene som er prosjekt sier Tone Røkenes n. for Karrieredage represenbedrifter være nyhet av Totalt vil 35 En annen et tert med stands. t. Dette er året er Gründertorgemellom Bergen og rosjekt samarbeidsp Innovasjon Norge kommune, eret.

Karrieresent teste idéene studenter selv fagfolk og – Her kan vil både sine. På standen være representert gründerbedrifter for å gi råd om idéer sier og tilgjengeligestudenter måtte ha, og prosjekter Røkenes.

LESESALS 127 FÆRRE SV PLASSER PÅ

-

ved Det av biblioteket ved Ombygginga e fakultet til at laveresamfunnsvitenskapelig i Bergen fører midlerUniversitetet ved fakultetet 18 gradsstudentene lesesalplasser og færre tidig har 127 Lese- og datasaomfattes av færre datasalplasser.

Foss gate 6 lesesalene lene i Herman og to av om til dataselve ombygginga, hus er gjort på Ulrikke Pihls saler. på pc-plasmest press dem.

– Det har vært valgte å prioritere den sene, så vi optimal løsning, men Det er ingen få til ettersom eiendomskunne vi tilgjengelige beste ikke hadde assisterende avdelinga lokaler, sier erstatnings tør Tore Tungodden. fakultetsdirek

KONA SA STOPP

Faksimile fra Studvest nr. 2 2006.

av våren TER. I løpet kåra KÅRAR POKERMEIS og ein bookmaker erspelaren. skal ei nettside den beste student-pok

HAR R VED UIB PROFESSO MED FUSKEINGEN SYMPATI FORSKERE

molekylærprofessor i i Bergen (UiB) Dag E. Helland, ne Universitetet biologi ved med medforfattereved overlegen har ingen sympati til den jukseavslørte talet i Oslo.

Radiumhospi han i en komfor dem, sier På Høyden.

– Til pass nettavis mentar til UiBs leder for Den selv nyutnevnt komité for Helland er ske forskningseti og refernasjonale p og teknologi, ne av naturvitenska noen av medforfattere i den seerer til at artikkelen seg den mye omtalte å frikjenne har forsøkt til På nere tiden Helland presiserer mye selv i media. forfattere har like alle at Høyden artikkel. ansvar for en alle dataene stå inne for metoden, skal – Kan du ikke ikke forstått sier Heleller har du som forfatter, du trekke deg land.

Student-NM

i poker:

sitt kjerneområd g. pressemeldin

meii Lotteritilsynet Bård Eikeset eisterskapen i poner studentm av ein storkampanje ker er ein del rar har sett i gang som bookmake kundar. for å verva

pel

r til penges

– Oppfordra

bruker liknande i Lotteritilsynet kronikk Bård Eikeset i januar ein å marknadsHan hadde tidlegare iv for pomåte for bookmakeren Bård frasar. «mikrofonstat dette er ein kalla pressa av kundar, seier i BT kor han hadde ein del å nå ut til fleire . føra seg på for og meinte media . r i Lotteritilsynet kerbransjen», pokerspelinga Eikeset, seniorrådgiva e har brukt myom for den aukande at bookmakeran «gladhistorier po- skulda Han meiner at i tillegg til til media med Han skriv der det meget skarpt å nå gjennom bli i poker kan kje pengar for nordmenn gjør inn kjenat vellykkede og at Student-NM hyrer speleselskapa sitive oppslag, tvrundt pokerbord», student som med dette. eller sponsar Etter at studentavisen skrev om en «pokerskular» sett i samanheng Under Dusken,av Studentsamskipnaden FÆRAAS disar, arrangerer Tekst: ARILD på TV. ut mot boikotmeldte seg arild@studvest.no til å senda poker (SiT) i protest SiT fører, RØSJØ IDIOTAR som kanalar i Trondheim Foto: ERLEND no – NYTTIGE varer som Blå Kors senter, erlendr@studvest. i poker for alle ten av israelske overlege ved i politiske rekker.

Student-NM ge, Hans-Olav Psykiater og JENTER speler begynner Noreg har det rumlet ungi speleavhengi og I februar helst unge, som skuleelevar enorme FORNUFTIGE Kristelig Folkepartis berre menn, behandlar rusvidaregåande glad for den er det ikkje Først ute var studiestedene i TrondDet er stort sett Eikeset ikkje studentar og og bookmakeren Kjersti Grini ved Fekjær, er som i Noreg. er Studenttorget domsparti på nett. Forutan er det underskriftsseg som pode over 18 år. Det av pokerspelarar til be- poker har profilert heim. På nettsideneboikotten, og står bak. kvinner som mange me har men tilstrøyminga mot som veldig gratis, mange er Expekt ør». ikkje det kampanje Den – Det er ulovleg når på ei bølgje. til «studentoppr for oppfordrer – Det er ikkje kerspelarar. dette er starten av vore eit spel like etter frå gammalt handling, men berre 14 månader artiet fulgte – Poker har renommé, noko Fremskrittsp til oss kom for litiske talsmann har hatt eit usselt fyrste som kom til orde PRESISERER skrev Studvest ved sin utdanningspo Fekjær.

Anundsen tar tøffe menn. Det fortel no, Fekjær. på har STUDVEST Anundsen. som at studentvil endra sidan, seier 16. januar Anders Og ofte for stunettselskapa ordningen med talet på pokerspelarar unge menn.

I forrige utgivelse helsestasjonen legg som for å avvikle skolens studentI 2005 har i faresona er seg, og Fekjær anna. medlem av i Medisinernes – Dei som er om den planlagte eksamen. mangedobla er må være til noko særleg Guro Wiborg sitert kan en få for å avlegge søkt behandling ikkje har fått er denter. Slik truleg samskipnad kreve gratis personar som sning (MSO) på media. vil ikkje like situasjon å Seksualopply helsestasjonen vil tilby n vil å driva med, av noko av skulda en håpløs Media er nyttige at som har anna medlemmer – Det blir som Lenin: helsestasjone pinntrykk av beste pokerspelar». skal være at dei Dei på – Eg vil seia riktige er at engasjerer «å bli verdas dei sjølv veit at studenter p-piller. Det kipnad som og gratis resepter bli hekta for brukt, utan at arbeidet kondomer en studentsamsspørsmål langt utenfor idiotar. Dei blir tilby gratis understreker forøvrig at i en asen, og overlegen. seg i politiske e, sier Anundsen piller. Wiborg blir brukt, meiner n er i planleggingsf

SKAPER ISRAELBOIKOTT M I TRONDHEI RABALDER i Trondheim,

en. for studentportal for nettsida, målsetjinga ansvarlege deira Den arrangements at det ikkje er studentar meiner også nettportal for Thomas Løvold, e på nettpoker. , som er ein arrangera Studenttorget blir speleavhengig og det er med på å feil om folk byane i Noreg, berre til spelegleda, i dei største pengar – Me oppfordrar nettet utan . t arå spela på meisterskapen kjempepositiv fullt mogleg Løvold. S dette er eit brukt mange , Bjarne er – Me meiner innsatsar, avsluttar og «Bjarne» Studenttorget eller med låge (på biletet) seier sjefen for har «Rolf» rangement, Framfor dataen seg via inVasset. på nettpoker.

KJENT POSISJON. dei siste åra skal fyrst kvalifisera Deltakarane timar og kroner til «live» semifinalar så går vidare heit og andre byar. ternett, kor dei utestadar i Bergen poker og avhengig Bent på forskjellige Ladbrokes, Statistikk om meiner at at over i utlandet.

Kors senter Blå at sidan i • Tilsett i bookmakeren Finalen går står argumentet ovafor BT i desember Hans Olav Fekjær på nett. For i landet det seier du til Svele, påstod er det r spelte poker – Men kva av dei stadene på expekt.com, pengespelara Bergen er ein 200.000 nordmennmillionar kroner i døgnet. av speleavhenmå melda seg • 2005: 2133 50 til med behandling deltakarane spelte. pengar? til saman over dårlegast til ringde hjelpelinja 100.000 som til å spela om det må t. var det under Men ein kortare veg 2004 I av gjeld Lotteritilsyne milnår det gige. kva du meiner. hjelp på grunn spelt for 7,3 svarar dei eit u-land – Eg forstår i heile så mange trong i 2005 blei det Dette inkluderer den kva ein vil gjera, – Eg vil kalla (auke frå 34 • 5 ganger • Tilsaman er Hordaland ein sjølv om i Noreg. som i 2004. i 2005) med Nord-Noreg vera opp til poker i 2005 er ein liardar på nettet spel. hjelp. Saman i 11 fyrste månadar å få hjelp. Det 2004 til 167 oddsen og andre vanskelegast Bjarne Vasset.

Tidende staden det er og Bergens Dagsavisen auke for Kjelder: MMI, som • 34 prosent tragedie. folk i byen TIL SPELEGLEDE diår. det er fleire OPPFORDRAR dei under 18 ikkje får noko ikkje Han meiner Helse Vest har at Studenttorget tilbod, men Vasset seier det er pokerseldette, og at vil starta opp for det enno. S rekte økonomisk gitt midlar til premiane. seier han om skapet som betalar på fleire brukarar, – Me håpar jo

– PÅ EIGE ANSVAR

– Bergen er

eit u-land

5

med helsestasjone er uavklart. at mye derfor

4

Poker på juridisk fakultet Juristforeningen arrangerte torsdag ein pokerturnering til inntekt for jusrevyen. Dei har klarert det med Lotteritilsynet, men universitetslektor, Erik Wold, seier at arrangementet er «i grenseland».

– I utgangspunktet er dette eit uskuldig arrangement. Men lovmessig er det litt i grenseland. Fordi det er inngangspengar og ein form for premiar, seier Erik Wold, universitetslektor ved juridisk fakultet.

Det var gratis å delta i pokerturneringa, men inngangspengane var på 80 kroner. Hovudpremien var eit pokercruise med bookmakeren Betsson og 3000 kroner som må spelast poker for. Sidan deltakarane ikkje får pengane utdelt rett i handa

og ikkje kan bruka det på kva dei vil, blir det ikkje rekna som pengegevinst.

– Men det største problemet med dette er at det er ein profesjonell aktør inne i biletet (Betsson, red. anm.), meiner Wold.

– IKKJE ULOVLEG

Ansvarleg for jusrevyen og pokerturneringa, Simen Perminow Skjønsberg, seier at pengane er uvurderlege midlar for revyen.

– Det var ei juridisk nøtt å ikkje reklamera for bookmakeren. Men me fekk klarsignal frå Lotteritilsynet.

Og i lokalet under turneringa var det ikkje noko reklame, forutan at bookmakeren sitt namn stod på eit par pokerbord.

Seniorrådgivar i tilsynet, Bård Eikeset, seier at pokerturneringar er ei verksemd som ikkje er ønskeleg i

NESTEN REKLAME. Jusstudentane som arrangerte pokerturneringane var veldig nøye med at det ikkje skulle vera noko reklame for bookmakerselskapet Betsson, og denne logoen på pokerbordet blei forklart med at det var Betsson som har produsert pokerbordet.

Noreg.

– Men i dette tilfellet er det ikkje ulovleg, men heilt klart etisk tvilsamt, seier Eikeset.

– AVANSERT BINGO

Leiar for Juristforeningen, Martin Skarra, kallar denne pokerturneringa ein avansert måte å spela bingo på.

Og på spørsmål om korleis han

ser på den etiske sida av pokerspeling svarer han: – Eg skal lova deg at det er mykje anna uetisk som skjer i gangane her. S

7

NYHENDE MUHAMMEDBILDER PÅ NETT HOS UIB Bilder av profeten Muhammed har ligget på Universitetet i Bergens (UiB) nettsider i over fire år.

Nå har universitetet fjernet illustrasjonene inntil videre. Det er VG Nett som melder dette.

Bildepresentasjonene av Muhammed har ligget ute på Universitetet i Bergen sine nettsider siden 1999.

– Det er ikke karikaturer det er snakk om, men ordinære bilder av profeten som ble brukt som en del av religionsundervisningen vår, sier formidlingsdirektør ved UiB, Torny Arbakke, til VG Nett.

Bildene er nå fjernet fra nettsidene, men UiB vil ikke kommentere om dette har sammenheng med bråket rundt Jyllandsposten og Magazinet. Fagmiljøet vil nå diskutere saken for å vurdere hva de skal gjøre videre.

1. februar 2006

STUDVEST

Studentene tar saken

OLJESJEIKER FRA UIB Bergensavisen (BA) skriver at oljeselskaper i inn- og utland står i kø for å gi UiB-studenter jobb. Det er de omkring 100 master- og doktorgradsstudentene innen geologi, geofysikk og reservoarteknikk som i avisen blir omtalt som olje-Bergens nye SJEIKER. Ifølge avisen er studentene nedlesset av fete jobbtilbud.

BA kan fortelle at studentene får så raskt jobb at universitetet har problemer med å fylle interne forskerstillinger. Det er den høye oljeprisen og den høye aktiviteten i bransjen som gjør at studenter ved petroleumsstudiene er så populære.

NYTT FRA HOVEDSTADEN Geir Ellingsrud ble offisielt tilsatt som rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) onsdag 25. januar. Ellingsrud markerte seg under valgkampen i høst som kritisk til kvalitetsreformen, og vant til slutt valget med 56 prosent av stemmene i et rektorvalg med rekordhøy valgoppslutning. 12,3 prosent av studentene ved UiO stemte ved valget. Ellingsrud er professor i matematikk ved institusjonen.

Mandag 23. januar ble Frokostkjelleren, jusstudentenes tradisjonsrike vannhull, gjenåpnet i nye lokaler på Universitetet i sentrum, nærmere bestemt i Gymnastikkbygningen i Universitetshagen. Prislappen er på 17 millioner kroner. Dette melder Uniforum, UiOs internavis. Det meldes ikke om prisen for en halvliter øl.

ENGASJERT. Siv Hamstad Fuglum er en av mange aktive jusstudenter som jobber på jussformidlingen.

Hos Jussformidlingen i Bergen jobber 20 dedikerte jusstudenter. De tar ett års pause i studiene for å hjelpe andre.

Tekst: HANS MARTIN JOHANNESSEN hansmartin@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn @studvest.no

Foreløpige tall viser at det var 211.190 registrerte studenter ved landets universiteter og høgskoler per 1. oktober 2005. Dette melder Statistisk sentralbyrå (SSB). Årets studenttall representerer ikke noen vesentlig endring i forhold til 2004. Da var det 209 900 registrerte studenter i Norge.

Av de 211 190 studentene i Norge i fjor, var 60 prosent kvinner. Ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene var dette tallet noe lavere, men ved høyskolene noe høyere.

Nesten halvparten av de registrerte studentene høsten 2005 var mellom 19 og 24 år.

Klokken er over fire om ettermiddagen, og det er fortsatt stor aktivitet på kontorene til Jussformidlingen i Bergen. Til tross for at det å jobbe sent ikke er uvanlig for advokater, er det noe uvanlig med dette kontoret. Den eneste med full utdanning er daglig leder, Arild Sætre (28).

Jussformidlingen, som formidler fri rettshjelp, har 20 saksbehandlere som alle er jusstudenter. Hovedsaklig er de studenter som er ferdige med det tredje året ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen.

10-timers dager er ikke uvanlig, og det levner lite tid til studiene, selv om mange likevel velger å melde seg opp til eksamen.

DANMARK BLIR DYRT FOR STUDENTER UTENFOR EU

– KAN IKKE RETTIGHETENE SINE

OVER 210 000 STUDENTER I NORGE

Fra neste høst innfører Danmark for fullt ordningen hvor studenter fra land utenfor EU må betale studieavgift. Dette melder Radio Nova, studentradioen i Oslo.

Dette kan føre til at studenter med lite ressurser ikke lenger har muligheten til å studere i Danmark, og vil trolig dempe andelen utenlandske studenter i landet.

Mads Svaneklink, leder for Dansk Studenters Fellesråd, sier i en kommentar at han ser konflikten, men at han samtidig tror det vil komme danske studenter til gode, og at det er nødvendig.

– I Danmark har vi valgt å innføre betaling for utenlandske studenter fordi vi vil sikre en høy kvalitet, sier han.

8

Selv om det er forbi vanlig arbeidstid, er mange fortsatt fordypet i dagens saker.

– Akkurat nå arbeider jeg med en sak om baderomsmangler, forteller Siv Hamstad Fuglum (25) fra døråpningen til kontoret.

– En klient har kjøpt en leilighet, og etter seks måneder kom det en lekkasje på badet som gjorde at vannet rant ned i leiligheten under. I slike tilfeller vet som oftest ikke kjøperne at det står i forskriftene at bad skal være tette. Derfor har jeg nå snakket med ham som pusset opp badet, sier hun.

Slike saker er typiske for Jussformidlingen. Andre områder de

ofte er inne på er arbeidsrett, familierett og trygderett. Selv om det logiske ville være at de fleste klientene er studenter, er ikke dette tilfelle, selv om mange av sakene er typiske for studenter i etableringsfasen.

De 20 saksbehandlerne tar seg tilsammen av i overkant av 4500 saker i året. Kravet er 60 på hver for å få året godkjent. De to semestrene hos Jussformidlingen gir 30 studiepoeng, noe som gir et ettersig på studiene. Likevel er det få som klager over dét etter endt tid i organisasjonen. Erfaringene man får gjennom Jussformidlingen er gull verdt.

LEKER IKKE KLUBB

– Jeg visste ikke helt hva jeg ville bli før jeg begynte her, sier Hamstad Fuglum.

– Her får man smaken av hvordan det er å være advokat. Som mange, spesielt utenfor jusstudiet, hadde jeg mange fordommer mot det å være advokat før jeg begynte her, forteller hun.

Til tross for at saksbehandlerne bare er studenter, er det stort fokus på at «her leker de ikke klubb».

Erfaringen de får med seg fra arbeidet er høyst reell. Fordi de er studenter, kan de ikke ta sakene videre forbi forliksrådet. Men ofte er de i kontakt med motpartens advokater, og har saker med viktige utfall.

– Vi har mange saker som omhandler arbeidsrett, forteller Anders Narvestad (24).

– Det er en del som kommer til oss som mener de har blitt usaklig oppsagt, forklarer han.

– Noe av det mest tilfredsstillende er konfliktsløsing; saker der partene forhandler og blir enige. Eller det å vinne over staten, sier Narvestad og smiler. S

Dette kan Jussformidlingen hjelpe deg med Jussformidlingen yter bistand innenfor mange rettsområder: • arbeidsrett • arverett • familierett • eiendomsrett • husleieforhold • kontraktsrett For mer informasjon se www.jussformidlingen.no

MANGE SAKER. Jussformidlingen i Bergen behandlet i fjor over 4500 saker.

STUDVEST

NYHENDE

1. februar 2006

POPULÆRT. På japansk-forelesningen på Sydneshaugen skole lærer studentene grunnleggende ord og setninger. Men skal en lære det flytende, må en på utveksling, mener foreleser Benedicte Irgens.

Økning for østlige språk De ikke-vestlige språkene japansk og arabisk har en kjempeoppgang i antall studenter. – Verdensbildet er i endring, mener dekan Gunnstein Akselberg ved Det historisk-filosofiske fakultet.

Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

bisk» hadde 64 registrert seg dagen før fristen gikk ut. Dette er en dobling fra et år tilbake.

– Vi hadde aldri forventet så mange. Vi har det travelt nå i begynnelsen med å dele inn i grupper, for en kan ikke lære arabisk i grupper på 50-60, sier seksjonsstyrer Ludmila Ivanova ved Seksjon for Midtøstens språk og kultur.

TENKER PÅ KINA

– Jeg tror og håper at en grunn til økningen er at unge studenter nå vender blikket mer utover enn bare mot Europa og USA, sier universitetslektor Benedicte Irgens, som underviser i japansk ved Universietet i Bergen (UiB).

I innføringsemnene i japansk som går annenhver vår er det nå 76 registrerte studenter, mot omtrent 30 for to år siden. I arabiskkurset «ARA101 - Innføring i moderne standard ara-

– Interessen for Midtøsten og konfliktene der har vært der lenge, men USAs krig i Irak og medias fokus på konflikten mellom øst og vest har nok økt interessen for Midtøsten, sier dekan Gunnstein Akselberg ved Det historisk-filosofiske fakultet (HF) Samtidig tror han interessen for ikke-vestlige språk henger sammen med at Europa og USA får mindre dominans samtidig som Kina

etablerer seg som verdensmakt.

– Pågangen på japansk kan forklares med at det er det eneste østasiatiske språket vi tilbyr undervisning i. Hadde vi hatt kinesisk hadde vi nok merket det der, sier Akselberg.

Han opplyser at det foreløpig ikke er konkrete planer om et kinesiskstudium, men at fakultetet også har gjort seg en del tanker om Kina, og har gode kontakter med landet.

– Verdensbildet er i ferd med å endre karakter, og en blir tvunget til å reorientere seg.

Det materielle og økonomiske tyngdepunktet er i ferd med å forflytte seg. Da må Norge på banen, mener Akselberg.

ITALIENSK ØKER OGSÅ

To faste ansatte underviser denne våren i arabisk, mens det ikke er noen faste stillinger i ja-

pansk. Akselberg sier at den økte pågangen er en utfordring ressursmessig, men avventer den videre utviklinga.

– Hvis dette er en varig trend, må en ta konsekvensene av det. Men det gjelder ikke bare fakultetet, da må også universitetet og departementet inn, sier han.

Det lyktes ikke Studvest å skaffe oversikt over utviklingen i studenttallet i alle språkfagene ved UiB tirsdag. Tall fra Det romanske institutt viser at det inkludert forprøver ble avlagt 121 eksamener i italiensk i høst, nesten dobbelt så mange som i fjor høst. Siden 2000 har også spansk økt, mens fransk har hatt en nedgang.

– Vi nyter nok godt av at spansk er populært for tida. Dessuten virker det som det er en klassisk bølge som faget rir på, sier førsteamanuensis i italiensk Margareth Hagen. S

Do-re-mi på japansk I auditoriet på Sydneshaugen skole lytter 40-50 studenter humrende til kassettspilleren. Sangen som blir spilt er den japanske versjonen av «Do-remi» fra musikalen «Sound of Music».

På tavla (kokuban) har universitetslektor Benedicte Irgens skrevet de japanske tegnene for engelske låneord som «pocket» og «neck tie».

– Det er langt fra ideelt med så

mange studenter på forelesning.

Derfor har vi delt opp én forelesning i tre hver uke, forteller Irgens.

Hun tror mange av dem som tar japansk er studenter som leser manga, japanske tegneserier, og ser anime, japanske tegnefilmer.

– De fleste har nok ikke et mer gjennomtenkt forhold til det enn at de synes det er gøy og spennende,

sier Irgens.

Tre setninger studentene må si høyt den dagen Studvest er på besøk, er «jeg forstår ikke», «snakk saktere, er du snill», og «si det igjen, er du snill». Det kan de nok få bruk for, for ifølge Irgens lærer en ikke å snakke japansk skikkelig i løpet av et halvår ved UiB. – Hvis en tar alle emnene kan en

holde enkle konversasjoner, men det blir ikke flytende. Da må en til Japan, og utvekslingsmulighetene er gode, sier hun.

Etter forelesningen snakker Studvest med studentene Karen Anette Josefsen, Åse Lundegaard Mattson og Andrea Sletten. Alle kunne tenke seg å dra til Japan.

– Det er jo litt lite vits i å lære det

hvis en ikke bruker det til noe, sier Sletten. Hun har tenkt å ta bachelorgrad i faget, og har lyst til å jobbe med å oversette filmer eller tegneserier.

– Jeg kan tysk, men har aldri brukt det til noe, ler Josefsen. Hun beskriver seg som «språksamler», og skal bruke faget som en del av graden sin i religion. S

9

SPORT

1. februar 2006

STUDVEST

Bronse til bergenshomoene NM i homohandball gjekk for fulle hus i Nordneshallen på laurdag. Homoidretten sprer seg i Europa.

SPORT Tekst: ERLEND AASEN GLOPPESTAD erlend@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlendr@studvest.no

– Vi satsa på å vinne, seier 21 år gamle Jo Hellesund som spelar på bergenslaget Bergen Beans. Kjemistudenten frå Gulen i Sogn og Fjordane er som mange andre under meisterskapen, inne i sitt første år som handballspelar.

Med TV2, Bergen TV og fleire journalistar til stades, er det ikkje tvil:NM i homohandball er eksotisk. Men det er ikkje eineståande. Slikt finst i heile Europa.

- Homoidrett er stort både i Tsjekkia, Frankrike, Tyskland, Danmark og fleire andre land, seier leiar for helgas arrangement, Kristian Stakset Gundersen.

Vinnar av årets NM, TV-laget Raballder Oslo er å rekne heilt i toppen av europeisk homohandball.

INTERNASJONALE TURNERINGAR

– Det er ein veksande kultur for eigne homolag i Europa, og det blir arrangert Eurogames som er eit slags miniEM der mange idrettar er representerte.

Fotball, volleyball og handball er dei største, og Raballder Oslo har vunne gull fleire gonger, seier Gundersen, som vart toppscorar på Bergen Beans i årets NM. I mars skal bergenslaget over fjellet og revansjere bronsemedaljen.

Då inviterer nemleg Raballder Oslo til internasjonal turnering der lag frå både inn- og utland er påmeldte. For bron-

Studvest brings you the most important news in brief.

BY Sunniva Vik / sunniva@studvest.no

NEWS

Oil money for UiB In January, UiB sold their shares in a research-based oil company they took part in starting up, and made around NOK 13 mill. The researcher behind the company now wants to know whether the research environment gets any reward for the hard work. Unifob is a joint-stock com10

semedalje er ikkje noko å rope hurra for.

SMADRA OSLO

Dei lokale heltane på Bergen Beans var på førehand ein av favorittane til å stikke av med gullet, men sov i timen og rauk 6-4 for Raballder Trondheim i semifinalen.

Laget vakna derimot opp i bronsefinalen, og knuste Raballder Oslo 2 16-10. Bergenslaget, som stort sett består av studentar, utnytta det faktum at keeperen til laget frå tigerstaden langt i frå var ein tiger, men meir som ein litt tam skogkatt. Skota var så harde at han knapt rakk å reagere, før talet på resultattavla hadde auka til 14,15 og 16.

– Det er litt ujamn kvalitet sidan det både er folk som har spelt heile livet og folk som ikkje har vore med i meir enn eit halvt år. Men eg synst vi spelte bra i bronsefinalen, smiler Jo Hellesund, og ser ikkje ut til å bry seg med at Raballder Oslo sigra 24-7 over Raballder Trondheim og tek med seg gullet berre få meter unna. S

Bergen Beans • Volley- og handballklubb for homofile.

• Spelar i bedriftsserie.

• Trening, Nordneshallen: Handball Tysdag 20:30 - 22:00 Volleyball Tysdag 20:00-21:00 • Nett: www.bergenbeans.com

SATSAR HØGT. Jo Hellesund (nr.9) på Bergen Beans gjekk for gull, men måtte ta til takke med bronse.

pany owned by UiB, and has commercialization of research results as its primary activity, giving financial support to researchers and research projects planning to commercialize ideas or results. The Bergen-based oil company Rocksource turned out to be a good investment for UiB, considering the NOK 30,000 they invested in 2004. Now, professor Jonny Hesthammer says a debate is needed about the role of the research environments, and whether they should be allocated more resources after such a commercial success.

Hesthammer´s expertise in geology, seismology and electromagnetic data has been important for the success of the oil company. He believes that rewarding the research environments would be a strong motivating factor,

and this would in turn strengthen the research. Kristen Haugland, director general of UNIFOB does not agree, and says that other departments may be more in need of financial support.

UNIFOB still owns 75% of the shares in Rocksource, so this is not the end of this discussion, says Hesthammer. S

Foto: JON ARE RAKVÅG jonare@studvest.no

The danish evaLanguages from cuate Palestine, the east UiB-student stays The departments responsible for After a Danish newspaper and a Norwegian magazine printed drawings of the Prophet Muhammad, international press has written numerous pieces about the danger of staying in Palestine areas for all Scandinavians. UiB student and volunteer for Norwegian People´s aid Guro Falch Olsen says the media only show the extreme situations that may look dramatic on TV, but in reality are peaceful demonstrations. We were never scared, she says. Falch Olsen believes that the unbalanced picture painted by the media only builds up unnecessary fear and prejudice among people in Western countries. S

Japanese and Arabic language at UiB have experienced a massive increase in the number of students.

–The world is changing, says dean at the Faculty of Arts, Gunnstein Akselberg. -A general interest in the Middle East and the conflicts there is not new, but with USA´s war on Iraq and the increased media focus on the conflict between East and West, the interest has increased too, he says.

Simultaneously, Europe and the USA being centres of trade and commerce is no longer a matter of course as especially China is moving up as an economic super power. S

KULTUR

VERTIKALT. Dj Vadim kommer til Bergen lørdag. Og har sterke meninger om Norge.

• •

Språkspill side 16 Prøvekunst side 14

Side 18

«Hvis noen i Adornos ånd spør Faldbakken om kunsten er munter, er sannsynligheten stor for at han svarer ja.» (Stina Steingildra om «Snort stories», Omtalar side 22)

Immaturus har fått 70 000 kroner til å lage tretti minutter med teater. Men etter to auditionrunder er de ennå på desperat jakt etter mannfolk.

Gutter, se her!

Det er til Ibsen-stykket «Samfundets støtter» at guttenes interesse har vært skral. Prosjektet er hovedoppsetningen til Immaturus denne våren, og skal spilles på USF Verftet fra 28. april til 5. mai. I tillegg skal et utrag framføres i Grieghallen foran 1000 organisasjonsforskere under EGOS-konferansen i juli.

MANGLER GUTTER

Jenterollene er allerede fylt opp, men instruktørene Kristine Nordby og Beate Bednar trenger flere gutter. Nå prøver de på nytt.

– Møt opp mandag kl. 20:00 i Storelosjen på Kvarteret. Ta med treningstøy! er beskjeden.

Det eneste kravet er at du er over 18 år, og har mulighet til å ofre noe av fritiden.

– Vi kommer til å jobbe tirsdag, torsdag og søndag hver uke. Derfor trenger vi folk som er dedikerte og som ønsker å jobbe hardt, forteller instruktørene, men understreker at erfaring fra teater ikke er noen nødvendighet.

SPØKELSER I SKAPET

Selv er de nettopp ferdige med fireårig skuespillerutdanning ved dramaskolen Gitis i Århus.

I følge dem er «Samfundets støtter» et veldig spennende Ibsen-verk.

– Det handler om et lite, pietistisk bygdesamfunn på Østlandet. Bygdas rikeste mann, konsul Bernik, er en veldedig skikkelse og høyt beundret blant bygdefolket. Etter hvert viser det seg imidlertid at han har en rufsete fortid, og spøkelsene begynner å velte ut av skapet, forteller Kristine.

Før mandagens audition står rollen som konsul Bernik ennå ledig. I tillegg er det også andre ledende roller som trenger skuespillere.

– Stykket byr på mange veldig gode mannskarakterer. Flere av dem er svært komiske, noe som er nokså uvanlig i Ibsen-sammenheng.

PROFT AMATØRTEATER

Planen for oppsetningen er å pakke Ibsen-materialet inn i en mer moderne drakt.

Språket skal friskes opp, og to studenter fra Kunsthøyskolen skal sørge for futuristisk scenografi. Litt «The 5th element»-stil ifølge instruktørene.

– Vi prøver å tolke Ibsen fra en ny synsvinkel, og håper at det kan bli et friskt bidrag til Ibsen-året. Betalingen på 70 000 kr fra EGOSkonferansen gir oss store muligheter, så oppsetningen blir proffere enn vanlig Immaturus. I tillegg har vi fått tak i veldig dyktige skuespillere til jenterollene.

Med håp om å tiltrekke ivrige mannfolk, legger instruktørene til følgende: – Attraktive og deilige jenter som er lette på tråden.

S Tekst: MARIUS HELGE LARSEN marius@studvest.no Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no

LOKKEMAT. Kristine Nordby og Beate Bednar ønsker seg flere gutter til Immaturus-oppsetningen «Samfundets støtter».

11

Med bleieskif ung mann. Han triller på en barnevogn. Til høyre ser vi et skilt hvor det står: «Oppigard Barnehage», og til venstre et skilt med «Nerigard Barnehage». Vi går litt til, og ser et nytt skilt: «Bortigard Barnehage».

I døråpningen til leilighet nr. 88 i Mblokka står Lene og venter på oss. Hun holder Nima i armene. Overalt rundt oss ligger det rekkehus i forskjellige farger. Alle har enten en trehjulssykkel eller en barnevogn stående utenfor.

– Hei. Bare kom inn. Kjæresten min er bare på badet, men han kommer snart, sier Lene med vennlig stemme.

ALT LAGT TIL RETTE

SNILL JENTE. Vi har hatt trolig flaks med Nima, sier mor og medisinstudent Lene Kvansdal. Den vesle jenta har flere ganger vært med på forelesning, uten å skape problemer.

Tjue minutter med buss utenfor sentrum ligger Nattland Studentboliger. Det perfekte sted for studenter med barn, mener de nybakte foreldrene Lene og Szymon.

– Det er helt konge å bo her! Dette må være det desidert beste Studentsamskipnaden i Bergen har å by på. SiB får mye pepper for alt mulig rart, men dette fungerer bare

sinnssykt bra, sier Szymon Klafkowski (27) til Studvest.

For tre måneder siden ble Szymon og Lene Kvansdal (26) foreldre for første gang.

Selv om begge er studenter, synes de det er uproblematisk å håndtere foreldrerollen ovenfor vesle Nima. De er nemlig blant de heldige som har fått plass til å bo i studentbyen på Nattland; landsbyen for studerende foreldre.

BLANT TREHJULSSYKLER OG BARNEVOGNER

Det er en solrik lørdag formiddag når vi stiger av den strømdrevne trekkspillbussen på Birkelundstoppen. Det første vi ser er en Kiwibutikk med store lysende plakater. «Pizza Grandiosa: 26,40 kr» og «Libero bleieavtale: hver fjerde pakke er gratis».

Jaja, tenker vi. Da er vi nok på rett plass.

På veien oppover bakken møter vi en

Både Lene og Szymon studerer medisin, og de er begge på det sjette året. Men på grunn av situasjonen de er i, ønsker Lene å utsette det siste halve året til Szymon er ferdig.

– Jeg har prøvd å gå på skolen fram til nå, men jeg skal ha permisjon i et halvt år fra februar. Etter dette skal Szymon ha permisjon, forklarer hun.

De er begge veldig enige om at det går bra å kombinere foreldrerollen med studentrollen, og gir mye av æren til det norske finansieringssystemet.

– Jeg hadde nylig en tysk venninne på besøk. Hun sa at det norske systemet var helt fantastisk. I Tyskland er det bortimot ingen som får barn når de studerer, fordi det ikke er noe system for det der, sier Lene.

– Vi fikk leiligheten en uke før hun skulle føde, og var egentlig litt usikre om vi ønsket å bo her. Men etter å ha sett plassen var vi ikke lenger i tvil, gliser Szymon, og ser ut av det store kjøkkenvinduet.

Ute skinner sola, og sikten er upåklagelig.

– På dager som dette, kan vi se helt til Handelshøyskolen og nesten til flyplassen, sier Lene.

Szymon legger Nima i fanget sitt og rister en dingleball over henne. Den lager ringelyder.

– Plassen er helt genial. Det er bare synd at vi ikke har barn som er eldre når vi bor her, med alle de barna og lekemulighetene utenfor, sier han.

– Hvor mye koster det å bo her?

– Vi betaler 4500 kr i måneden inkludert strøm, bredbånd og kabel-tv. Det eneste vi betaler for utenom er jo nesten bare mobilregninga, sier Szymon.

– Vi har i grunnen alt vi trenger. Det er alt fra lesesal, pub, mørkerom, treningsrom, datasal og bytterom her.

Bytterommet betegner Szymon som et av de beste foretakene her oppe. Der legger folk inn ting de ikke har bruk for. Både barneklær og leker finnes i massevis. Så kan folk bare plukke ut de tingene de ønsker, helt gratis.

– ØNSKER EN HAUG MED UNGER

Szymon er oppvokst i Drammen, men har en far som er polsk og en mor som er sherpa og fra Nepal. Likevel er det i denne vestlandsbyen han føler seg mest hjemme. Vesle Nima har til og med fått seg sin egen Brann-drakt

ft på pensum allerede.

– Jeg er blitt forelsket i Bergen og håper vi kan bosette oss her etter vi er ferdige med turnus, sier han.

For om ca. ett år setter den lille familien kursen nordover. De har nemlig fått praksisplass i Hammerfest, hvor de skal jobbe i minst ett år.

– Vi ser fram til å reise til Hammerfest, men jeg frykter at Nima vil «ut å fæsk» når vi flytter derfra, gliser Lene.

Og kanskje har de flere potensielle fiskere etter finnmarksoppholdet. For flere barn ønsker de definitivt. Gjerne en hel haug av dem, ifølge Szymon.

– Vi har iallfall hatt flaks med Nima. Vi har ikke hatt en eneste våkenatt ennå. Jeg har til og med hatt henne med på forelesninger uten at det har blitt problemer, sier Lene.

– Jeg synes faktisk det er blitt lettere å lese nå enn tidligere. Å ha et barn gjør at jeg må prioritere tiden bedre. Så foreløpig føler jeg Nima har gjort meg til en bedre student, forteller Szymon.

SLITESTERKE BOLIGER

Boligene i studentbyen har to etasjer og hver sin balkong. Leilighetene med sin karakteristiske stil ble bygget på slutten av sekstitallet, og holder seg usedvanlig bra. Nesten alt er bygget i tre, og i alle boligene finnes det nødvendigheter som bad og kjøkken. I tillegg ligger det felles vaskerom like rundt hjørnet.

Vi bestemmer oss for å ta en tur ut for å kikke litt, og møter på enda en person med barnevogn. Hans navn er Aksel Invær (28) og han studerer juss. Det er ikke første gang han bor på Nattland.

– Jeg bodde faktisk her da jeg var liten selv. Da bodde jeg her i ti år. Det er vel kanskje rekord, sier Aksel, men legger til at det er lite sannsynlig at hans tre år gamle sønn, Tristan, må bo her så lenge.

Det finnes minst fem forskjellige lekeplasser innenfor denne «landsbyen». Og med 147 leiligheter rundt – hvor alle har minst et barn – er dette utvilsomt nødvendig.

– Dere skulle vært her på Halloween. Da var det helt kaos, forteller Lene.

Det er vi ikke i tvil om.

– Er det mye aktiviteter her oppe?

– Det ble arrangert lysfest her før jul. Det var virkelig flott. Da hadde vi først juleverksted, før vi gikk i tog med fakler og lykter som vi hadde laget selv, forklarer Szymon.

– Og så skal det visstnok bli arrangert salsakurs snart. I tillegg er det fotballtrening to ganger i uka.

Szymon forteller også om en noe spesiell pub-kultur her oppe: – Når det skjer ting på puben, tar folk med seg babycallene sine. Så på bardisken ligger det stort sett røykpakker, pils og babycallere.

Det blir også arrangert småbarnstreff to formiddager i uka for dem som er hjemmeværende. Her kan man møte andre for å spise kake og skravle litt.

For med nærmere 150 andre par i samme

(Ø.V.) Lene gir Nima et velfortjent måltid. (Ø.H.) Nattland studentboliger ligger idyllisk til med god utsikt over Bergen.

(N.V.) Szymon møter som regel alltid på noen naboer når han er ute og triller på barnevogna, her Robert Murcia og kjæresten Solveig Hjelleset. De har også en sønn; Sasja på 2. (N.H.) I bytterommet kan man finne alt fra barneklær til pyntegjenstander. På denne måten hjelper småbarnsforeldrene hverandre.

livssituasjon boende bare et steinkast unna, ligger alt til rette for å etablere gode sosiale bånd. Både for foreldre og barn.

– Vi burde kanskje fått oss jobb på Universitetet, bare for å bo her litt til, smiler Lene.

Hva får foreldre?

Lånekassen (årlig støtte)

Trygdeetaten

• Gift/samboer/enslig med barn:

• Barnetrygd (barn under 18år):

Stipend: 12 900 kr per barn Lån: 80 000 kr • Ved bestått eksamen vil 40 prosent av lånet bli omgjort til stipend.

(Med utg. punkt i 0,- inntekt)

S Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Kilde: www.lanekassen.no

Kr. 970 per måned per barn • Småbarnstillegg til enslig forsørger (barn mellom 0 og 3år): Kr. 660 per måned per barn • Kontantstøtte (ikke barn i barnehage): kr 3.303 per måned per barn Kilde: www.trygdeetaten.no

KULTUR

1. februar 2006

STUDVEST

LITT AV HVERT. Annenhver mandag møter unge kunstnere sitt publikum på PrøveRommet. Gjennom fem år har det foregått mye kunstnerisk prøving - og sikkert en dose feiling - i baren og foajéen til BIT Teatergarasjen.

Oppbyggelig på prøverommet PrøveRommet presenterer: Samtidskunst fra Bergens undergrunnscene blottet for provokasjon!

PrøveRommet, som finner sted annenhver mandag på BIT Teatergarasjen i Nøstegaten, er først og fremst et spontant visningsrom for det som måtte finnes av samtidige kunstneriske uttrykk.

Dessuten er det hyggelig. Noen ganger veldedig.

Men – oppbyggelig?

GODT FORMÅL

På nettsidene til PrøveRommet kan man lese at vårsesongen skal stå i oppbyggelighetens tegn.

Velferdssamfunnet forvitrer og kunsten er med i det moralske forfallet. I programteksten erklæres det at PrøveRommet skal være provokasjonsfri og utelukkende til for estetisk nytelse.

– Hva er det som skal bygges opp? Åsne Dahl Torp, koordinator for arrangementet, ler og sier at teksten var ironisk ment.

Delvis.

– Hvis du for eksempel tar utstillingen som var på PrøveRommet i kveld, så kan den til dels kalles estetisk nytelse. Noe av utstillingen var utvilsomt noe for øyet. Men den skapte også undring og kanskje provokasjon. Og den går rett inn i debatten om bruken av det offentlige rom som har gått hett for seg i media i det siste, sier Dahl Torp.

En måte PrøveRommet opptrer oppbyggelig på, i det små, er å la inntektene gå til et veldedig formål. Det første man treffer når man ankommer denne kvelden er en hyggelig vertinne som selger lodd og tar imot inngangspenger. De 30 14

kronene fra hver skal gå til Leger uten Grenser.

PEOPLE=SHIT

Det andre man møter er en svart vegg med ordene «Don t forget that you are here forever».

Ved siden av henger silketrykk med tagge-aktig skrift på: «I know I have lost», «People=shit». En lysboks blinker «DIE». Et gjerde av typen som holder fans fra idoler på konserter, eller demonstranter fra politiet, er lent mot en vegg.

Videoen «Untitled (Drugs)» går i loop, et fotografi ligger på gulvet.

Kunststudentene Jon Eirik Kopperud, Saman Kamyab og Soroush Kamyab har satt sammen utstillingen i fellesskap. Den tvetydige tittelen, «Don t forget that you are here forever», virker klaustrofobisk ved siden av referansene til død og dop og stengsler.

TIL EVIG TID

Det offentlige rommet utstillingen beskriver er ikke noe sted man nødvendigvis vil være i til evig tid. Jon Eirik Kopperud forteller at samarbeidsprosjektet med brødrene Kamyab er satt sammen av enkeltverker som er jobbet fram ut fra en felles plattform.

– Og hva handler den om?

Kopperud gjør mine til at det er mest populært å se på og vurdere kunsten selv, og ikke gå snarveien om en ferdig tolkning.

Felles for de tre er at de er opptatte av å finne nye strategier for å utøve kritikk, kan Kopperud fortelle. Det røde flagget og knyttneven fungerte ikke på 60-tallet, sier han, og den kommer ikke til å fungere nå heller.

– Det er kokt ned visuelt sett til de fysiske

rammer som begrenser bevegelsesfriheten og strukturerer via spesifikke instrukser, forklarer Kopperud om sin del av utstillingen.

KUNST=SUNT?

I PrøveRommet fortsetter kvelden med lesing av kortprosa av Eivind Salen. Mona Vetrhus leser dikt om kjærligheten og døden – men ikke havet. Foruten konsert med Funktioneers står også utdrag fra kommende fredags forestilling på Teatergarasjen på programmet. Publikum ser ut til å hygge seg.

– Kunst er sunt. Veldedighet er sunt. Er det kunstens oppgave å være god?

– Haha. Å være av det gode mener du? Jeg vil ikke si at kunsten skal ha en bestemt oppgave, kunsten skal være fri og levende. Den forandrer seg hele tiden, både etter personlighet og samfunnsforhold. Den kan være av det gode.

Dahl Torp drar på det.

– Og den kan også være av det onde. Det skal være åpent for at den er begge deler.

S Tekst: TORIL JOHANNESSEN toril@studvest.no Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no

TURNÉ. Utstillingen «Don't forget that you are here forever» skal videre til gallerier i Oslo og Trondheim i løpet av våren.

STUDVEST

KULTUR

1. februar 2006

Fredrik Bjørgo Studerer tysk i Freiburg, Tyskland.

KORRESPONDENTEN

Slippfest på Samfunnet

Volksgeist Jeg kunne ha beskrevet min vertsnasjons volksgeist i det vide og det brede, for det var jo tross alt her i Tyskland idéen ble utklekket: At alle nasjoner har sin helt særegne folkeånd. Men for ikke å bli helt herdersk: La meg prøve å se det hele fra et empirisk ståsted, slik nøkterne britiske filosofer, fra Locke til Hume i motsetning til sine til tider noe overspente teutonske kollegaer, har definert vår opplevelse av omverdenen: Gjennom sansene, og først den orale: Det deilige kneipp-brødet vi lever på i Norge er ganske så ukjent her i Dr. Kneipps hjemland. I stedet har man valget mellom kjedelig vakumpakket toast og tunge surdeigsbrød bakt av alt for fint rugmel og til en pris som en kunne ha kjøpt tre kneipp-brød for i Norge. Min lokale nærbutikk hadde et prøveprosjekt med skummamelk i høst, men siden jeg tydeligvis var den eneste som kjøpte den, gadd de ikke å fortsette.

Det er tydelig at dette ikke er det egalitære

Nordmenn er slett ingen god målestokk på hvor forbløffende europeiske fysiognomier kan være.

Rimi-landet Norge, men et samfunn hvor man må betale litt ekstra dersom man vil ha noe skikkelig. I tillegg har jeg en mistanke om at all surdeigbaksten og all den friterte maten her nede ødelegger den perfekte fordøyelsen jeg alltid har hatt i Norge. Du er herved advart, kjære leser, hvis du i lesende stund sitter og knasker på en herlig, liten SiB-ciabatta: Først nå forstår jeg hvordan de eldre tyskerne med svære ølvommer på barndommens campingplass-doer klarte å lage så mye lyd!

Synssansen får heller ikke alltid sitt.

Tidligere, i Norge, når jeg fra tid til annen fikk schöngeist-ånden over meg og satte meg til å bla i kunstbøker med verker av store, europeiske mestre som Dürer van Eyck, Michelangelo, Holbein, da Vinci og Rembrandt tenkte jeg ofte i min norske naivitet: «Hvorfor maler de folk så rare og stygge? Ingen ser jo slik ut i virkeligheten!» Vel, kremt, på hver eneste freiburgske trikketur får jeg nå bekreftet det samme som en annen Studvest-korrespondent indirekte kunne berette fra Glasgow: At det norske folk sannsynligvis er ett av de estetisk mest velsignede i hele Europa, og slett ingen god målestokk på hvor forbløffende europeiske fysiognomier kan være!

Men alle ubehageligheter er glemt når jeg klarer å forbløffe læreren på kurset i «Munkeordenenes historie» med powerpointbilder av den opprinnelig fransiskanske domkirken i Bergen: Tenk det, at det ikke bare var barbariske vikinger, men også fromme tilhengere av Frans av Assisi der oppe «im hohen Norden»!

HIMMELFALL. Studentersamfunnet inviterer i løpet av våren til debatt og sterke meninger på Kvarteret. Leder Gunhild Gram Giskemo har et tett program å sjonglere med.

– Det er litt som å gå på forelesning, bare at man kan drikke øl.

Og at professorene også drikker øl, sier Gunhild Gram Giskemo, leder i Studentersamfunnet.

Studentersamfunnet har sluppet programmet for vårsemesteret, og det inneholder alt fra Mao til galskapens historie, Brann, Wittgenstein, statskirken, poplyrikk og politikk. ØLÅPNING

– Vi har åpningsmøte med påfølgende slippfest i Teglverket onsdag 1. februar, og det er et absolutt høydepunkt, informerer leder i Studentersamfunnet, Gunhild Gram Giskemo.

– Norges mest kjente sosialantropolog, Fredrik Barth, er nettopp kommet med en ny bok, «Vi mennesker», og han skal ha et samtaleforedrag sammen med bergensprofessor Edvard Hviding. Etterpå blir det seremonielle innslag, musikk ved Studentersangforeningen og Griegakademiet, og rimelige priser i baren.

POLITISK PROGRAM

Programmet byr på en blanding av humoristiske og alvorstunge innslag, og Gunhild lover mye bredde, flere faglige retninger og interessante foredragsholdere.

– Are Kalvø kommer 21. mars for å stille store spørsmål i kåseriform, vi har et møte om fotballklubben Brann 5. april, der bl.a. Doddo er gjest, Normann Finckelstein kommer for å snakke om holocaustindustrien og 7. mars kommer redaktørene fra de største helgemagasinene for å diskutere avistrender.

Det politiske Norge er også solid representert i vårens program.

– Øysten Djupedal kommer tirsdag 7.

Februar. Vi har kalt møtet «En medarbeidersamtale», og man vil få anledning til å konfrontere kunnskapsministeren med spørsmål og meninger. Ellers kommer blant annet Carl I. Hagen og Thorvald Stoltenberg.

Som overalt ellers kan ikke det store Ibsenåret gå upåaktet hen.

– Vi skal ha en Ibsen-uke i april. Men vi prøver å ha et alternativt arrangementstilbud i forhold til Ibsen-markeringen. Blant annet kommer NRK Radioteateret for å vise klipp. Ibsen-uken er lagt på samme tidspunkt som Immaturus' Ibsen-oppsetning, forteller Gunhild.

OPERAKAFÉ, LOTTERI OG NETTFORUM

Operakafé skal holdes seks onsdager i semesteret etter kulturmøtene.

– Studenter fra Griegakademiet og Harmonien, Bergen filharmoniske orkester, stiller med livemusikk, og det vil være presentasjon av alternative kunstformer, dans, jazz og teater.

Ellers har Samfunnet et helt nytt lotterikonsept.

– Nytt for dette semesteret er at vi skal lodde ut Roskildebilletter og mediepass til en verdi av 13 000 kroner. Trekningen blir i april, og lodd for 20 kr. per stk. kan kjøpes etter møtene, sier Gunhild.

Studentersamfunnet har også etablert et nytt nettforum.

– Vi har et forum på nettet hvor man kan fortsette diskusjoner og debatter etter at møtene er ferdige.

SAMFUNNSSTRUKTUREN

Studentersamfunnet har tematisk sett tre hovedinndelinger: U-pop, Kultur og Debatt.

– U-pop er på tirsdager. Det er i utgangs-

punktet vitenskapelige møter og ny forskning, men det er ingen rigide rammer. For eksempel kommer Are Kalvø på en tirsdag. Onsdager er det kulturmøter. Vi opererer med et vidt kulturbegrep, og tilbyr samtaler eller foredrag om litteratur, filosofi og musikk. Torsdager er det debatt med paneler og innlegg, forklarer Gunhild.

Det er omtrent førti personer som jobber i Studentersamfunnet, og de fleste fagmiljøer og læresteder er representert blant medlemmene.

– Det kommer et snitt på 70 stk. per arrangement. Vi håper å opprettholde dette og at folk engasjerer seg benytter studietiden til å få med seg mest mulig av kultur og input, utvide horisonten og treffe kjekke folk å diskutere med, sier Gunhild.

– Så kan man heller drite i Big Brother.

S Tekst: EIRIN EIKEFJORD eirin@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

Studentersamfunnet • Det Norske Studentersamfund ble stiftet tidlig på 1800-tallet.

• Studentersamfunnet i Bergen ble stiftet i 1934, tolv år før Universitetet i Bergen ble formelt opprettet, og er dermed Bergens eldste studentorganisasjon.

• Formålsparagrafen lyder: «Studentersamfunnet i Bergen har til formål å samle studerende og andre akademikere til foredrag, fritt ordskifte og andre tiltak som kan fremme samhold, åndsdannelse og interesse for allmennkulturelle og politiske spørsmål.»

• Samfunnet blir drevet og forvaltet av studenter. http://samfunnet.uib.no

15

KULTUR UIB STARTER FILMKLUBB Om filminteressen din er større enn hos vanlige dødelige, kan den nystartede kulturhistoriske filmklubben «Filmforum Bergen» være noe for deg. Forumet er organisert gjennom De kulturhistoriske samlinger, og er tilknyttet Universitetet i Bergen. Til nå er det planlagt visning hver tredje lørdag i Ulrikke Pihls hus på Nygårdshøyden, og filmvåren startet med «Jernsmelting blant Tsarafolket i Sørvest-Etiopia».

Senere i år er det bl.a. planlagt minifestival omkring temaet «begjær i film». Filmklubben retter seg mot et allment publikum, og håper å kunne bli et forum hvor man kan diskutere film i et uhøytidelig miljø.

1. februar 2006

STUDVEST

Stammespråk i Amigosville

CAND.FESTIVAL Nå er det mulig å studere festivalarrangering på høyskolenivå.

Dette melder studentmagasinet i Trondheim, Under Dusken. Faget er resultat av et samarbeid mellom Norsk Rockforbund og Høgskolen i Telemark, og fokuserer på alt fra booking og gjennomføring til økonomi og markedsføring. Eksamen er en faktisk gjennomføring av en konsert. Festivalmiljøet, representert ved Sveinung Sundli fra Storåsfestivalen, sier til Under Dusken at han er skeptisk til den akademiske tilnærmingen, men i utgangspunktet positiv til kompetanseheving. Faget finnes også på NTNU dette semesteret, og de kan melde at ventelistene er lange.

YRKE: HVALRENSER Det henger noe tungt i luften på Bergen Museum. Nærmere bestemt et hvalskjelett, som har hengt fra taket i over hundre år.

Bortsett fra en støvbørsting på begynnelsen av 1980-tallet, har fint lite vært gjort for skjelettet, som er blant det eneste av sitt slag i verden. Men nå har hvalen hatt besøk av en konserveringstekniker fra København, som har funnet at skjeletter blant annet er dekket av et tre centimeter tykt lag fett. Dette skriver På Høyden, nettavisen for Universitetet i Bergen.

Muséet er nå på leting etter kraner som er kraftige nok til å løfte skjelettet, men vevre nok til at de ikke ødelegger gulvet.

PRIS TIL HIBBIBLIOTEKET – De er alltid imøtekommende og arbeider for at alle skal føle seg velkomne og ivaretatt. Personalet tilrettelegger for trivsel gjennom kulturelle- og sosiale tiltak.

De sprer glede, tar initiativ og bidrar sterkt til et godt arbeidsog læringsmiljø ved høgskolen.

Dette sa juryen når Høgskolen i Bergens (HiB) arbeidsmiljøpris ble tildelt lærestedets fem bibliotek. Gro H. Instebø takket på vegne av bibliotekene, og fortalte at «[Biblioteket skal ha] et miljø som inviterer til egenaktivitet, til kreativ og kritisk tenking og til samarbeid med medstudenter og andre.» Dette ifølge Høgskolen i Bergens hjemmesider.

TO AV TRE DROPPER UT Studenter med realkompetanse gjør det dårligere på universitetet enn andre. Dette viser en fersk undersøkelse som omtales i studentavisen Universitas. Håvard Helland i forskningsstiftelsen NIFU Step mener mange av disse studentene ikke har det teoretiske fundamentet som trengs. – Det kan hende at universitetsstudier krever noe som studiekompetanse fra videregående hjelper dem å mestre, sier han. Ifølge undersøkelsen dropper 56% ut av høyere utdanning etter ett år, mot 21% av dem med generell studiekompetanse. To av tre studenter med realkompetanse dropper ut i løpet av to år.

16

VRIEN AKSENT. Clarisse Moisand, Heloïse Frappier og Héctor Ayala mener den norske aksenten er vanskelig å få tak på for fransk- og spansktalende som dem selv. Terrible! mener Nao Soma fra Japan.

I den globale landsbyen kan alle prate med alle, selv om de ikke snakker samme språk.

Verden blir mindre og behovet for å beherske flere språk øker. På en reise i Sør-Amerika gjorde den norsk/engelske musikeren Lakki Patey oppdagelsen at å lære språk på kurs var ganske kjedelig. Det morsomme alternativet han kom opp med var språkspillet New Amigos.

MØTEPLASS

Det er tirsdag, klokken er syv og det er tid for den ukentlige språkkaféen NewAmigosVille på Vamoose (tidligere Fusion) i Håkonsgaten.

Koordinator Ruth Rørvik henter fram en bunke spill. Atmosfæren gir et hint av interrail, ryggsekkturisme og Erasmus-stipender. Bak baren snakkes det engelsk. Det blir raskt hektisk når et femtitalls interesserte kommer for å spille, de fleste for å lære spansk eller norsk. Ruth administrerer det hele på fem språk.

Her kan hvem som helst komme for å spille, lære språk og møte nye mennesker. Man kan også kjøpe spillet, men i følge Ruth er den idealistiske stiftelsen, som inntektene av salget går til, mer interessert i at folk kommer og spiller aldeles gratis.

– Formålet er å skape en internasjonal møteplass for folk som er språkinteresserte, forklarer Ruth.

Selve spillet er bygget opp rundt

et spillebrett og en stor samling quizkort med forskjellige ordkategorier.

Man kan lære seg grunnleggende ord, fraser og noe grammatikk. For norsktalende er språkene engelsk, spansk, italiensk, fransk og tysk tilgjengelig.

STOR LANDSBY

New Amigos-landsbyen blir stadig større.

– Alt skjer samtidig, hver eneste tirsdag fra klokken syv samles folk for å spille spillet. I Norge er det fem språkkaféer, og fenomenet har spredd seg ut til ni andre land i Europa, forteller Ruth entusiastisk.

For to uker siden ble den første språkkaféen startet i Paris. Er det en myte at franskmenn går i vranglås når man snakker engelsk til dem? Vi spør en gruppe utvekslingsstudenter fra Frankrike.

– I'm sorry but it's true! In France you can't speak English, because they aren't able to.

Pauline Carpentier, Clarisse Moisand og Heloïse Frappier beklager seg over enkelte av sine landsmenns manglende vilje til å lære språk.

Sammen med Nao Soma fra Japan og Héctor Ayala fra El Salvador er de på Fusion for å lære seg noen norske fraser. Alle fem bor på Fantoft. De forteller at det er vanskelig å lære norsk der – fordi nesten alle er utvekslingsstudenter som dem selv.

MULTITASKING

Det begynner å bli travelt, og nesten

alle spillene er lånt ut. Ved baren sitter to typer og følger med.

– We mainly came for the beer, melder Bård Larsen fra Bergen og Lachlan Bell, som er på besøk fra Tasmania, Australia. Lachlan har vært på reise over store deler av verden i 14 måneder.

– Men han har ikke lært noen språk ennå, sier Bård. Han foreslår at kompisen kan gå på en av de førti språkkaféene som finnes i Europa, om ikke annet for å møte jenter.

Vi bestemmer oss for å spille sammen. De engelsk/norske spillene er opptatt, så vi prøver å spille en miksversjon av den tysk/norske ut-

gaven slik at Lachlan kan lære noen norske ord og vi noen tyske. Ruth ivrer for at det skal fungere. Det er fullt mulig at de som spiller sammen lærer forskjellige språk. Men læringskurven er litt bratt, og Lachlan og Bård lar ordkrøll være og returnerer til det de kom for.

– Husker du noen norske ord? spør Bård.

– Takk. Skål!

S Tekst: TORIL JOHANNESEN toril@studvest.no Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no

FORMÅLSRETTET QUIZ. New Amigos Ville kan minne om en formålsrettet form for quiz. Spillet er delt inn i tre vanskelighetsgrader slik at man kan spille mot hverandre uavhengig av nivå.

STUDVEST

TEMA

1. februar 2006

En million små løgner Bokbransjen rystes av to bløffmakere som har utlevert personlige beretninger om barnemisbruk, HIV og kriminalitet.

James Frey og JT Leroy skryter på seg elendighet i sine selvbiografiske bøker. Nå beskyldes begge for å ha bløffet om denne bakgrunnen. Leroy har til og med bløffet om sitt kjønn.

Bøkene selger fortsatt, men tilbake står en bokbransje som får kritikk for manglende faktasjekk, lesere som føler seg lurt, og et stort spørsmålstegn som trenger svar: Hvor går grensen mellom en sann og selvopplevd historie og en roman?

THE REAL JT LEROY

Reportere som forsøkte å gjøre saker om Leroy kom alle tilbake med omtrent den samme historien: De var ikke helt sikre på hvem de hadde møtt, om det var en gutt eller jente, eller om Leroy egentlig fantes.

Det meste rundt myten JT Leroy er fantastisk; det er ikke en gang en mann, men en kvinne.

Dekkhistorien, som er like fantastisk som livet til Leroy, forteller at de som har hjulpet ham ut av elendigheten og fått ham til å skrive, er ekteparet Laura Albert og Geoffrey Knoop. Og det er halvsøsteren til George, Savannah Knoop, som har stått frem offentlig som JT Leroy.

Foreløpig er beskyldningene mot JT Leroy verken bekreftet eller avkreftet fra hans side. Et besøk på jtleroy. com viser også at han vet å leke med ryktene som allerede svirrer.

Men: Er det etisk riktig av Albert og Knoop å bruke barnemisbruk, HIV og kjønnsoperasjoner for å skape en forfattermyte?

– Moralsk forkastelig, sier Bjerck Hagen.

EN NARKOMANS BERETNINGER

Han var avhengig av alkohol og narkotika. Han var slem. I «A Million Little Pieces» forteller Frey om kampen mot avhengigheten. Det er en rå og usentimental bok om en hardt prøvet narkoman som reiser seg igjen. Fyll, dop, arrestasjoner og elendighet blir beskrevet i et brutalt ærlig språk.

«A Million Little Pieces» var fjorårets mest solgte bok i USA, nest etter den siste Harry Potterboka.

Hva gikk galt?

Det er nettstedet The Smoking Gun som beskylder Frey for en rekke uriktige opplysninger i «A Million Little Pieces». I boka forteller Frey at han var ettersøkt i tre stater etter at han kjørte ned en politimann. Han skriver at han satt tre måneder Illustrasjon: Torjus Førre Erfjord / torjus@studvest.no i fengsel. I virkeligheten satt han bare i noen tiEn av dem er verdens mest innflytelsesrimer.

Han skriver at han fikk skylden for at to ke bokklubbsjef og talkshow-dronning, Oprah unge jenter døde i en bilulykke. Det er også Winfrey. Hun fikk Frey til å innrømme at han har løyet - for åpent kamera. løgn.

– Jeg føler meg rundlurt. Men enda verre er Men da er Freys forsvar: Han var dopet og dritings i perioden; han har skrevet sine me- det at du har lurt millioner med lesere, sa hun da Frey ble konfrontert på Oprahs direktesendte moarer slik han mener å huske at det var. show.

EN ANGRENDE SYNDER BEKJENNER Det var hun som pushet boka på TV-seerne, – Selvbiografien er strukturert som en roman, men lite visste hun om at Frey hadde forsøkt å og en forfatter velger ofte ut ting som han vekt- utgi boka som roman. 17 forlag sa nei, og plutlegger mer enn andre, sier Erik Bjerck Hagen, selig dukket «A Million Little Pieces» opp som et professor ved Seksjon for allmenn litteraturvi- memoar. tenskap.

– Men hvis en forfatter har løyet om per- PROSTITUERT TRANSVESTITT, ELLER...? sonlige beretninger, har leserne grunn til å føle Det er ikke de beste dagene for forfattere som spesialiserer seg på å gjenfortelle skitne og sørseg lurt.

SANT ELLER IKKE?

gelige historier om en skammelig fortid.

James Frey er nemlig ikke den eneste bløffmakeren. Ifølge en historie i New York Times, er den 25-år gamle kjendisfiguren JT Leroy, forfatter av tre bøker om en angivelig bakgrunn som prostituert transvestitt i tenårene, i virkeligheten en 40-årig kvinne som har fått sin svigerinne til å stå frem offentlig som Jeremy Terminator iført blond parykk og solbriller.

Historien om Leroy har lenge vært et lite mysterium; den hardtslående «Sarah» fikk anmeldere til å trekke frem superlativene, men ingen visste helt hvordan han egentlig så ut.

Likevel, han var en kjendismagnet som kunne regne Tom Waits og Bono som fans, han skrev for profilerte magasiner som Nerve, The Face og ID, og Garbage skrev en sang til ham.

Hva nå? Har bøkene fått lesere på grunn av innholdet, eller på grunn av historiene om forfatteren?

Det er liten tvil om at en viktig grunn til salgssuksessen for bøkene er at de, angivelig, er selvbiografiske. Frey har innrømmet at han har løyet, men det har ikke skadet salgstallene. Snarere tvert imot.

For de leserne som føler seg lurt, sier bokbransjen at de ikke har råd til faktasjekking. De stoler blindt på forfatteren. Dermed er det lov å spørre seg: Hvordan skal bokbransjen unngå slike blemmer?

– Det finnes forskjellige sjangerbetegnelser, sier Bjerck Hagen.

– Hva med å bare kalle bøkene for selvbiografiske romaner?

S GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

17

KULTUR

1. februar 2006

STUDVEST

Spionen som elsket oss Russiske DJ Vadim mener Bergen er det beste stedet å spille i hele Skandinavia. Lørdag snurrer han plater på Kvarteret.

I London har Vadim Peare en «skandinavisk dag» ifølge ham selv. I leiligheten hans sitter allerede en dansk vokalist og moren til kona hans fra Sverige. Og nå ringer en norsk studentavis for å snakke om DJ-settet han skal holde på Definition of Ill på Kvarteret lørdag.

UNDERFORSTÅTT FUNK

– Nordmenn er generelt mer åpne for nye ting, musikalsk tenker de mer fremover. I Sverige er de mer amerikanisert, mener Vadim.

– Det kan være blandingen av mennesker i Norge. I tillegg er Bergen langt borte fra alt annet. Dere måtte lage deres egen musikkscene. I tillegg er klimaet så ekstremt at det er lettere for dere å bli innendørs og høre på musikk, fortsetter han.

DJ Vadim vet alt om å være åpen for nye musikalske tendenser.

Allerede med debuten i 1996, «U.S.S.R. Repertoire», leverte han et album som

har blitt en klassiker innenfor abstrakt hip-hop. Musikalsk var det en blanding av turntablism, knirking, skjeve rytmer og en hyppig, om enn underforstått, funk. Siden har han blitt sammenlignet med store navn som både DJ Krush og DJ Shadow.

FORDELEN MED HIP HOP

På konserten lørdag vil Vadim være i et mer ekvilibristisk humør, og han kommer til å balansere mellom reggae, hip hop, drum&bass og andre innfall, sammen med rapperen Orifice Vulgatron.

– Det blir masse energi, det blir edgy, med mange eksklusive låter, lover han.

Det er vanskelig å si hvor hip hop er på vei, men Vadim mener sjangeren har stor overlevelsesevne.

– Det finnes dem som bare gjør det for penger, og det finnes dem som behandler hip hop som en kreativ kunstform. Hip hop har det fortrinnet at den hele tiden blander seg med andre sjangere, og utvikler seg.

180 REISEDØGN

Selv lager han hele tiden musikk mens han er på turné. Det er nærmest

en nødvendighet når man har 180 reisedøgn i året. For tiden arbeider Vadim med et nytt album med abstrakt hip-hop, kalt «Sound Catcher», som kommer ut på Ninja Tune om en stund. Av egne favoritter nevner han navn som Missy Elliott, Outkast og Stones Throw, i tillegg til labelkamerater som Roots Manuva og Cinematic Orchestra.

– Og så er det en gruppe som heter Fat Freddy's Drop. De er fra New Zealand og spiller downtempo elektronika-reggae og dub. Du må sjekke dem ut, formaner han før han legger på for å gå tilbake til studioet.

Dj Vadim spiller på Kvarteret på Definition of Ill, lørdag 4. februar klokken 21:15.

S Tekst: WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

EKSILRUSSER. Vadim Peare er russisk, men har bodd i London siden barndommen.

Han mener klimaet i Norge har mye å gjøre med den gode musikksmaken vår.

DU vil jobbe med idrett og bli styremedlem i:

BSI-Hovedstyret 2006! www.bsi.no 10 kandidater søkes til Hovedstyret i BSI, som velges på årsmøtet 15.02.2006. BSI er blant de største idrettslag i Norge, over 2.600 medlemmer og over 20 idretter!

Enkelt sagt har BSI-Hovedstyret ansvar for å: • Sikre tilgang på treningstid • Kvalitetssikre fordeling av penger • En del andre viktige oppgaver - blant annet skal BSI-aktiviteten flytte inn igjen på Studentsenteret når dette står ferdig.

Forutsetningen for å stille kandidat: du er medlem i en BSIklubb.

Interesse meldes bsihs-valgkomite@uib.no snarest mulig!

ROM LEDIG - kjøp, salg og bytte. På studvest.no/rubrikk kan du selge skolebøker, finne deg sted å bo, og alt mulig annet. Helt gratis.

To rom ledig i kollektiv rett ved HF og jussen. Alle hvitevarer og bredbånd. Dokkeveien 1 5007 Bergen. 3500 kr per rom + 2 mnd depositum. Ring Kjell-Jone på 45 22 99 09 Rom ledig i stort, sentralt og lykkelig kollektiv! Rosenbergsgaten 36, mellom Kvarteret og SV,fra 1. mars. Romslig, med skap. Du deler kollektivet med tre trivelige mennesker. Stor fellesstue med peis m.m. Stort kjøkken, stort bad, hvitevarer. 3250 kr/mnd. Ikke dep.

Ring 98622260 for visning.

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull?

Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

www.kvarteret.no

DET AKADEMISKE KVARTER UKEPROGRAM UKE 05

Foredrag/Debatt

01.02: Fredrik Barth - Vi mennesker

Fredrik Barth og Edvard Hviding diskuterer global kulturvariasjon. Kor djupt går forskjellane?

Teglverket kl. 19:15, 30,-

02.02: Botswanabiff eller Smalahove Står det norske landbruket i vegen for utvikling i fattige land?

Storelogen kl. 19:15, 30,-

06.02: Virksomme ord kveld vil Studentersamfunnet la dere oppleve noen av de viktigste politiske talene i norsk historie.

Storelogen kl. 19:15, 30,-

07.02: Kunnskapsløftet Kva er Øystein Djupedals visjoner for høyere utdanning og forskning i Norge? Få svar fra sjefen sjøl.

Teglverket kl. 17:30, 30,-

07.02: Rettssikkerhet i rettspsykiatrien Sakkyndiges uttalelser i rettssaker kan ofte være avgjørende for hva slags dom man kommer fram til.

Teglverket kl. 19:15, 30,-

Realistforeningen Aktive Studenter Forening

Immaturus

Konsert

03.02: Bjørn Berge

Annet

02.02: Metal-pub

Kun utstyrt med sin tolvstrengers gitar og sin fagre røst lager mannen mer leven enn ti-tolv rockband, en bulldoser og buekorpset til sammen.

Teglverket kl. 22:30, 160,-

03.02: ASF SUB: The Vineyards The Vineyards er bandet som rocker der andre sutrer.

Bandet spiller britisk-inspirert rock med trøkk, spark, vrikkende hofter, knyttnever og blod!

Speilsalen kl. 23:30, 30,-

Vi gjentar sommerens suksess og arrangerer helsvart metal-pub!

Teglverket kl. 21:00. 30,-

07.02: PubQuiz Allmenn quiz, flotte premier.

Puben kl. 20:00.

04.02: Helhus StåOppJazz: Shagma feat. Jonas Kullhammar; Shagma leverer tett og energisk hardtsvingende jazz med dype røtter i 60 tallets modal- og groovejazz.

Storelogen kl. 22:00 Definition of iLL - 1. års-jubileum; Feita hip-hop i 1. år. Stjernesalen kl. 21:00 Dj Vadim (Ninja Tune) + Orifice Vulgatron; Most respected hip-hop dj around. Teglverket kl. 22:30 ASF SUB: Raging Fugitives + Blackpop; Bedre enn peiskos! Speilsalen kl. 00:00 Alt sammen for kun 30,-

Stjernesalen kafè man.- ons.11.30 - 23.00 tor.

11.30 - 01.00 fre & lør 11.30 - 03.00

Teater

03.02: Åpen Scene

Teater, musikk og annen kultur til en billig penge. Hurra.

Storelogen kl. 20:00, 20,-

Grøndahls pub søn. - ons. 19.00 - 01.00 tor.

19.00 - 02.00 fre. - lør. 19.00 - 03.00

Halvtimen vinbar tor.

22.00 - 01.00 fre. & lør. 22.00 - 03.00

DEBATT

1. februar 2006

STUDVEST

Ja til likestilling i kyrkja HOMOFILI. Bergen Kristelige Studentforbund ønskjer med dette å uttrykkje vår glede over at homofile no ser ut til å gå ei lysare tid i møte.

Lærenemnda i Den norske kyrkja har som kjent konkludert med at kyrkja må leva med å ha ei delt oppfatning av korleis ho skal møta menneske som ønskjer å leva saman med eit menneske av samme kjønn. Den eine halvdelen av nemnda går inn for å fortsetja den diskriminerande praksisen som har vore dominerande til no, mens den resterande halvdelen går inn for å akseptera homofile på lik linje med heterofile.

Likebehandling av alle mennes- seier at ho kom fram til den nye oppke, uavhengig av kjønn og seksu- fatninga ved å innsjå at den måten ell legning, har vore ei kampsak for kyrkja har møtt homofile på fram til Studentforbundet i mange år, og vi gler Likebehandling av alle menoss over at kyrkja no neske, uavhengig av seksuell er på gli i denne saka.

Spesielt gledeleg er legning, har vore ei kampsak for det at det no er eit nytt Studentforbundet i mange år. fleirtal i bispekollegiet - eit fleirtal som seier ja til menneske no, ikkje samsvarar med den måten som lever saman med ei av samme Jesus møtte sine medmenneske på. kjønn. To biskopar som tidlegare var Det er ei haldning Studentforbundet motstandarar av homofilt samliv, har stiller seg fullt og heilt bak. Vi synest no skifta syn. Biskop i Tunsberg bi- det er svært underleg at kyrkja, som spedømme, Laila Riksaasen Dahl, meiner å ha ein bodskap som handlar

om kjærleik, ikkje skal kunna godta den kjærleiken som er mellom vaksne menneske av samme kjønn.

Vi i Studentforbundet håpar og ønskjer at vi i nær framtid, også her i Bergen og i Bjørgvin bispedømme, skal kunna gle oss over at kyrkja endeleg likestiller homofile og heterofile.

STYRET, BERGEN KRISTELIGE STUDENTFORBUND VED LEDER FINN ALEXANDER CLEMENTSEN

Trist at Alléhjørnet stenger KONSUMERISME. Som student med hybel i Fosswinckelsgate var jeg titt og ofte innom på Alléhjørnet og kjøpte melk og pålegg. Det var alltid oppmuntrende for en som er lei av globalisering og store matvarekonser-

ner å tenke på den lille butikken ved SV-fakultetet. Alléhjørnets hardt arbeidende firkløver har vært like store aktivister mot storkapitalen og samfunnets økonomiske og sosiale degenerering og fremmedgjøring som

noen Attac-leder eller politiske pamflett-skribenter. Når det snart kommer en Seven-eleven, kommer det til å bli en opplevelse av kulde, og et marked som hyler «Kjøp! Kjøp!» med sine kvalmende reklameplakater, å gå for-

bi hjørnet. Noe slikt kunne man stole på å ikke oppleve når man gikk forbi Alléhjørnet.

KATARINA STORALM STUDENT

Boligjakt I knipe? I lykkelige omstendigheter? I eksil?

Fortell oss om det. Skriv Studvest (meldingen din) og send til 1933.

Ledig rom i hyggelig kollektiv på Nøstet, maks 5 min. til «den blå steinen». Rommet er rett under 10m2, og leien 3000,-. Ring eller sms til 40225274.

Til Sondre Båtstrand SVAR. Jeg reiste til Voss på seminar sammen med NSU. Kall gjerne kost og losji for belønning om du vil. Jeg kaller det hensiktsmessig og høyst påkrevd tilrettelegging for et mest mulig effektivt møte, og jeg reiser med verdens beste samvittighet. Jeg har heller ingen kvaler med av og til, med full kost og losji, igjen som oftest i helgene, å reise på møter til andre norske byer, fortsatt på vegne av ulike studentorganisasjoner.

Vi, og du blant oss, som driver med studentpolitikk tilhører en liten og svært spesiell gruppe studenter. Det «lille» er at vi bare utgjør noen få promille av alle studenter. Det «spesielle» er at vi jobber – mye – for alle studenter.

I praksis betyr det mange og lange møter kveld etter kveld og i enkelte helger. Hva får vi så igjen for dette?

Jeg får utløp for mine ønsker om å engasjere meg i mine omgivelser. Jeg får all den er-

Arrangementet på Voss representerer en kostnad på mindre enn kr 1,- pr student i Bergen. faring som slike aktiviteter genererer. Jeg får nye og positive momenter på cv'n min. Jeg får møte engasjerte og høyst kvalifiserte mennes-

ker, som ubetinget og uten forbehold er villig til å dele sin kunnskap med meg. Jeg får hele tiden nye bekjentskap og et stadig voksende nettverk.

Jeg får nye venner. Jeg får avkobling fra, og inspirasjon til, arbeidet med ellers så krevende studier. Og sist, men ikke minst; jeg får, på godt og vondt, bekreftelse på mitt behov for oppmerksomhet, mine evner og egenskaper. Ellers får jeg ingen ting!

Hva det økonomiske angår, velger jeg å se stort på det. Møter på kveldene betyr at jeg enten må reise en ekstra gang frem og tilbake til universitetet (buss t/r: kr 80,-), eller at jeg må holde meg i byen, og får et påtrengende behov for å spise middag på Kvarteret (+/- kr 65,- pr

gang). Uansett betaler jeg det med egne penger; i snitt kr 70,- pr møte). Hvis jeg for mitt vedkommende kalkulerer forsiktig med mellom 30 og 40 møter i året, så blir mine kostnader mellom kr 2100,- og kr 2800,- pr år. Tar du poenget mitt? For hva arrangementet på Voss angår, så representerer det en kostnad på mindre enn kr 1,- pr student i Bergen! Jeg synes fortjenesten for alle er mye større enn kostnaden som blir belastet fellesskapet.

STEINAR A. KLOCK STUDENT ARBEIDSLIVSSTUDIER HF MEDLEM I 7 ULIKE STYRER, RÅD OG UTVALG VED UIB

Hva er «psykiske problemer»?

PSYKOLOGI. Begrepet «psykiske problemer» er et stadig hyppigere brukt begrep, og i en viss grad fortsatt tabubelagt. Samtidig oppfattes begrepet vanligvis som noe utelukkende negativt. Det er interessant å se nærmere på selve betydningen av ordene.

Begrepene vi bruker kan i høy grad påvirke måten vi tenker om et fenomen. Er det vi kaller psykiske problemer alltid noe negativt?

Ved å bruke et analytisk blikk kan dets betydning belyses på en ny måte, og gjennom dette få en ny synsvinkel på om begrepet kan sies å være et adekvat uttrykk for hva det betegner.

«Psykisk» blir i Gyldendals fremmedordbok definert slik: «… som gjelder sjelen og sjelelivet, sjelelig (mots.

Fysisk)». «Problem» blir definert som: «… oppgave, spørsmål, vanskelig spørsmål».

Dermed kan «psykiske problemer» alternativt uttrykkes som «sjelelig oppgave». Denne begrepsbruken gir nye og langt mindre tyngende assosiasjoner.

Jeg har en oppfatning av at den gjengse definisjon av «psykiske problemer» lyder mer i retning av noe slikt: «uheldige og tyngende sjelstilstander som virker hemmende på menneskets livsførsel». Denne definisjonen kan vanskelig direkte trekkes ut av begrepet «sjelelig oppgave». Det blir imidlertid noe problematisk at ordlyden «sjelelig oppgave» er så annerledes at den vanskelig kan kobles til å

bety det samme som ordlyden «psykiske problemer». Ordet «oppgave» kan imidlertid synonymt uttrykkes med «utfordring». Hvis man da beholder «psykisk» fremfor «sjelelig» og bytter ut «oppgave» med «utfordring», kommer man fram til begrepet «psykiske utfordringer».

Psykisk problem ser ut til å innbefatte en stadig større gruppe sinnslidelser, deriblant de «mildere» sinnslidelser som forbigående angst og depresjon. Som uttrykt i en utgave av Morgenbladet sommeren 2005 er det tankevekkende og foruroligende at stadig flere nyttige og nødvendige livsproblemer og eksistensiell tvil blir redusert til nevrobiologiske avvik. Det kan alternativt sees på som variasjoner

av det normale, som kan øke den gjennomsnittlige psykiske bredde. Flere bestanddeler i et menneskes liv som

Hva med å fokusere mer på muligheten til å komme nærmere både seg selv og andre mennesker? blir definert som psykiske problemer er i mange tilfeller ikke vedvarende og kan med fordel bedre uttrykkes som psykiske utfordringer. Jeg vil hevde de positive virkningene av å ha opplevd periodiske depresjoner, og natur-

lige, tyngre livsperioder på mange vis er undervurdert. Hva med å fokusere mer på muligheten til å komme nærmere både seg selv og andre mennesker, erfare seg selv som noe motsetningsfullt, men også, kanskje nettopp av den grunn, en helhet. Samt et større potensial til å erfare og ta inn over seg livet positive ytterpunkt. En åpenhet for de vonde følelser er gjerne sammenfallende med muligheten til en sterkere opplevelse av de gode ting.

Kanskje denne begrepsrevisjonen kan være et skritt på veien til å gjøre psykiske utfordringer mindre tabubelagt?

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

20

HANNE W. GRAVERMOEN STUDENT

STUDVEST

KRONIKK

1. februar 2006

Bolivias håp elementært som vann er privatisert, Bechtel eier rettighetene til å forsyne befolkningen med Masterstudent i Sammenlignende vann. I 2000 økte selskapet pripolitikk ved UiB sen på vann med 200 % og fratok urbefolkningen retten til å disponere vannet i nærmiljøet.

Hvorfor skal den Bolivianske Søndag 22. januar fikk Bolivia befolkningen betale et utenen ny president. Bonden og landsk selskap for vannet de Aymaraindianeren Evo Morales selv eier? vil bryte den onde sirkelen.

Morales sitt svar på dette Bolivia har alle mulige for- spørsmålet er å nasjonaliutsetninger for å være et rikt sere Bolivias naturressurser. land. Landet byr på enorme Bolivianerne skal selv eie og mengder råvarer og naturres- dra nytte av råvarer som besurser som kunne kommet lan- finner seg på Boliviansk jord. dets befolkning til gode. Men Den naturlige rikdommen landet gjør den ikke. Fordelingen det har i form av gass, olje og av goder er pervers; noen få le- andre naturresurser, må aktivt ver i en luksus som er til å bli fordeles slik at flere innbyggekvalm av, mens re kan få et resten av befolk- Tilgangen på verdig liv. ningen sulter. I noe så elemenUtdanning, 2004 levde 64 % helse og veltært som vann av den bolivianferd gjener privatisert. ske befolkningen nom økt i fattigdom, de al- Bechtel eier retkontroll ler fleste av disse tighetene. og om forer urbefolkning. deling av Dette er med andre ord ønsket den bolivianske rikdommen. politikk og har ingenting med Ikke så urimelig krav dette.

Bolivias naturmessige forutset- Hvem mener vel at Norge ikke ninger å gjøre. Den velstående skal eie olja i Nordsjøen, eller eliten vil ikke dele rikdommen at nordmenn ikke skal nyte de har stjålet til seg. Sosial ut- godt av rikdommen som bejevning, utdanning og helsetil- finner seg på vårt territorium? bud er noe disse 10 % rikeste Men i Bolivia er dette et omkan kjøpe seg på de beste pri- stridt tema. I dag er det de stovatskolene og privatklinik- re multinasjonale selskapene kene i landet eller i utlandet. som British Gas, franske Total Hva skal man da med univer- og spanske Repsol som eier sale helseforsikringer, offentlig Bolivias naturressurser fordi skole og gratis sosialtilbud og de fritt opererer i landet uten velferdstiltak? Velferd og ver- å betale nevneverdige summer dighet er noe man betaler for i i skatt når de henter ut råvaBolivia. rer fra gruver, olje- og gassfelt.

Morales stilte som kandi- Disse selskapene har overhodet dat for partiet Bevegelsen for ingen interesse av å forbedre Sosialisme (MAS) og hans kan- den elendige sosiale situasjodidatur representerer venstre- nen Bolivias befolkning bevinden som blåser over det la- finner seg i, de er der kun for å tinamerikanske kontinentet. De tjene store penger. Noe de også siste 25 årene har denne regio- gjør. Rikdommen kommer ikke nen fått beskjed om at veien ut Bolivias befolkning til gode, av fattigdommen er frihandel, de forsvinner ut av landet elprivatisering og nedbygging ler konsentreres hos en liten rik av offentlig velferd. Resultatet elite. har vært katastrofalt, og fatNår Morales sier han vil tigdommen har nådd nye bun- forandre på dette blir han ponivå. De få rike har blitt enda pulær blant den fattige befolkrikere, mens det store flertal- ningen, men desto mer upopulet lever i bunnløs fattigdom. lær hos de rike, de utenlandske Politikere og økonomer har ig- selskapene og USA. De rike er norert alle faresignalene som ikke interessert i å dele rikdomhar åpenbart seg, de har større men med fattige, utenlandske tro på teoriene om frihandel, selskaper vil ikke betale skatt markedets likevekt og konkur- og USA liker ikke at Morales er ranseutsetting enn kontakten skeptisk til frihandelsprinsipmed virkeligheten. Bolivia er pet. Det er med andre ord noen blant de mest frihandelsba- svært mektige fiender den nye serte og privatiserte landene i presidenten må kjempe mot i verden uten at det har hjulpet framtida. Like mye representedet store flertallet av landets rer det overbevisende flertallet innbyggere. Tvert imot. Landet bak valget av Morales et ønske er også det fattigste i Sør- om å bryte med den politikken Amerika. Tilgangen på noe så som har vært.

Svenn Arne Lie

KRONIKK

LYSTEIKNING HOWTH. Bildet er utsikt fra fiskelandsbyen Howth ca 40 minutter nord for Dublin. Landsbyens to viktigste næringsgrunnlag er fiske og turisme, og hver morgen kommer det et hundretalls trålere og legger i havn, mens landsbyen våkner til liv med en travel havn og et livlig fiskemarked. Øyen i bakgrunnen heter Howth´s head.

Foto: KIERAN KOLLE / kieran@studvest.no

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med ansvarlig redaktør Eirin Eikefjord på telefon 55 54 52 06. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

21

OMTALAR

1. februar 2006

STUDVEST

Dra en stripe Faldbakken A B C D E F Matias Faldbakken debuterte som forfatter med romanen The Cocka Hola Company (2001), og fulgte opp med Macht und Rebel året etter.

Begge utgitt under pseudonymet Abo Rasul.

Han er utdannet billedkunstner, og ble sist roset for utstillingen All that Fall på Standard i Oslo.

«Snort stories» er hans tredje utgivelse, en samling korttekster og intervjuer tidligere brukt i installasjoner og kunstprosjekter. I et intervju med Bendik Wold forteller Faldbakken at han finner det «fruktbart å skyve verker fra kunstverdenen over i litteraturen og vice versa». Slik mener han å få med seg det beste fra begge verdener (Morgenbladet, 25.11.05).

Alle intervjuene i boken skal virkelig ha funnet sted, men det presiseres like fullt at tekstene er «fiksjoner og (...) en del av Matias

Walk the Line Regi: James Mangold

FILM

Cash for alle A B C D E F «Walk the Line» tar oss med gjennom Johnny Cash sitt tidlige liv, fra hans harde barndom i Arkansas, til han var å regne som en av de største stjernene på 60-tallet. Men først og fremst forteller filmen om forholdet mellom Cash og sangerinnen June Carter.

«Walk the Line» er en langsom film som tar seg god tid til å fortelle historien. Det kunne lett ført til at filmen ble langtekkelig, men på grunn av gode skuespillerprestasjoner skjer ikke dette. Cash og Carter valgte selv hvem som skulle spille dem selv på film. Valget falt på Joaquin Phoenix og Reese Witherspoon, og det var ingen

dårlig avgjørelse. Phoenix briljerer som den deprimerte og ensomme Cash. I tillegg utfører han en svært overbevisende vokalprestasjon. Det er imponerende hvor lik Phoenix' sangstemme er originalen. Når det gjelder Witherspoon er det herlig å se henne i en seriøs rolle. Endelig får hun vist hvilken dyktig skuespiller hun egentlig er.

«Walk the Line» er en film for alle. For dem som er stor fan av Cash er dette et fint portrett av unge Johnny, mens for dem som kjenner til countrysangeren fordi Idol-Erik sang hans versjon av «Hurt», er dette likevel en severdig film på grunn av den troverdige og søte kjærlighetshistorien og fordi filmen gir et godt bilde av etterkrigstiden i USA.

silje@studvest.no S SILJE MARTINSEN silje@studvest.no

Coldcut «Sound Mirrors» Ninja Tune/VME

A B C D E F

MUSIKK

Gamle ninjaer med nye triks Til tross for at de grunnla Ninja Tune-labelen for 15 år siden, har ikke Coldcut-duoen Jon Black & Matt Moore gitt ut så mye under eget navn: Forrige album het «Let us Play» og kom i 1997. Fordelen med en slik utgivelsesfrekvens er at man aldri blir lei av dem, for på det nye albumet har de forlatt cut&paste til fordel for spacedisco av den typen som kan bli spydd ut bakrommet på et hip hop-gatekjøkken i Croydon.

«Sound Mirrors» byr på mange gjester. Big Dada-kongen Roots Manuva rapper og gauler seg gjennom «True Skool» som en sort og mer velskrubbet Tom Waits, med føttene godt plantet i fet elektrocrunk.

«Mr Nichols» er mer et emosjonelt høyde-

punkt, med barrikaderapperen Saul Williams (kanskje du husker ham fra antikrigs-talen «Not in our name») som meditativt forsøker å snakke Mr Nichols inn fra vinduskanten. Eventuelt er det også en nådeløs kritikk av amerikansk utenrikspolitikk.

Coldcut klarer å balansere politikk og dansegulv uten å ende opp som visse tilårskomne irske rockere. De kommer ikke til å dukke opp med Tony Blair eller på middag i FN. Engasjementet skinner likevel sterkt igjennom på låter som «Aid Dealer» og «Just For The Kick».

Det gamle slagordet fuck dance, let's art er kastet ut vinduet, og Coldcut har endt opp med å bli den gode samvittigheten til djer over det ganske land.

walter@studvest.no S WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

Hvis noen i Adornos ånd spør Faldbakken om kunsten er munter, er sannsynligheten stor for at han svarer ja. Som Seymore Snuff sier: «Jeg har store forhåpninger til underholdningen.» Han snakker om frykten for «den hule sitcom-latteren», men mener selv at latteren har emansipatorisk - ja, revolusjonær– kraft.

I Snort stories møter vi både politiske og kunstneriske klisjéer, men alltid i kritisk dialog.

Nærliggende assosiasjoner er Platons dialoger, eller - som en av mine kolleger påpekte - zenmesteren og hans elev.

Til glede for Seymore Snuff, skulle vi tro, fungerer Snort stories også utmerket som ren underholdning, så det er fritt fram for å la seg konsumere. Med Artoun Dilsizian får «Snort stories» et rungende JA.

dvest.no

S Tekst: STINA STEINGILDRA stina@studvest.no

Payback for Gud The Boondock Saints Regi: Troy Duffy

FILM BOK

Cappelen

Faldbakkens kunstneriske prosjekt». Dette muli- seren, fremholdt de.

Jeg skal ikke skryte på meg å ha gjennomgens for å holde seg på det rene med blant annet regissørene Tony og Ridley Scott, vår egen Jan skuet Faldbakkens prosjekt, men at alle disse Kjærstad, skuespiller Edward Norton og Black kreative, kloke, morsomme, tankevekkende (jeg kunne fortsatt) tekstene til syvende og sist Panther-medlem Emory Douglas.

For Kjærstad ga aldri ut en trebinds pam- handler om kunst, er ingen vågal påstand: Kunst flett kalt Kvinnelig resignasjon, slik Faldbakken som politisk markedsføring, som provokasjon til vold, som påstår, og det er lite statement. fruktbart å google Til glede for Seymore Snuff, skulle Jamfør WaspVille-prosjek- vi tro, fungerer Snort stories også mannen som tet til Norton, eller utmerket som ren underholdning, banker opp den armenske kritikeså det er fritt fram for å la seg en barista ren Artoun Dilsizians for å tegne JA/NEI-spalte fra The konsumere. et hjerte i New Yorker.

I Morgenbladet 9. desember 2005 startet cappucinoen, Black Metal-bandet som brenNora Nerdrum og Sarah Sørheim en kunstkri- ner griseblodsglaserte leirkrukker på scenen, tikkdebatt ved å anklage kunstkritikerne for å Seymore Snuff som mener at å la seg konsumeikke våge si sin egentlige mening om Faldbakken. re av underholdningsindustrien ikke bare er et De to hevdet at kritikerne ikke skjønte hans større angrep på det bestående enn å kaste stein kunsteriske prosjekt og følgelig skrev uforstå- på Ronald McDonald, men også morsommere, elige anmeldelser fôret med fremmedord. Slikt og allerede nevnte Dilsizian, som minimerer litikke-kommunikativt anmelderi ekskluderte le- teraturanmeldelsene sine til et JA eller et NEI.

KLASSIKER Det finnes en dokumentar der ute, «Overnight», en slags cautionary tale om hvordan egomani får en up-and-coming regissør til å ødelegge en lovende karriere. Bare se det for deg; bartenderen Troy Duffy får jackpot når Harvey Weinstein kjøper manuset hans og lar nykomlingen få regissere sin egen film OG lage musikken med sitt eget band. Selv baren han jobber i får Duffy bruke som en del av avtalen. Det blir snakket om skuespillere som Brad Pitt og Marky Mark.

Men så tar hovmod over. Weinstein trekker seg, det blir stille og Hollywood-drømmen virker knust. Men med et aldri så lite skolissebudsjett greier stabeisen Duffy å stable på beina en av de kuleste kultfilmen der ute. Men hva gjør denne filmen egentlig så kul?

Jo, som enhver kultfilm inneholder «The Boondocks Saints» en kul historie; her snakker vi om et voldsepos om to irske brødre som er på oppdrag fra Gud for å bli kvitt kriminaliteten i nabolaget. En kultfilm trenger også kul dialog med sitater som man kan dra på fester med gutta. Her sitter dialogen som en kule; fra latinske uttrykk til fargerik banning og ordet fuck 246(!) ganger. Kule karakterer er også viktig; bare se for deg de to hevnlystne brødrene og Willem Dafoe som homofil FBI-agent. Og sist, men ikke minst; enda kulere enkeltscener som får deg til å bruke rewind-knappen om og om igjen, som forfriskende og koreograferte actionscener og Dafoes rekonstruksjon av et åsted (et must-see).

«The Boondocks Saints» er med andre ord en stilsikker blanding av Tarantino, «Hard Boiled» og «Death Wish».

geir@studvest.no S GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

Garasjerock med sprut The Vineyards «Hoggin' all the action» Rec90/Universal

A B C D E F

DVD MUSIKK

Matias Faldbakken

BOK

Snort stories

Bare så det er nevnt: De fire norske gutta i The Vineyards er av Kristopher Schau blitt utnevnt som de rettmessige vinnerne av Fightclub på Garage.

Om ikke dét er grunn nok til å stifte nærmere bekjentskap med bandet, bør debutalbumet «Hoggin' all the action» være det. Førstevokal Hans Martin Cramer kliner til fra første sekund, så her gjelder det å henge med! Tittelsporet vitner om en trøkk som kan spille skjorta av de fleste. «Rascal» vil ikke være dårligere, og følger opp med heftig gitar og godt driv. Plata er også variert, og avslutter med melankolske «Like She Said». Nivået er jevnt over av godt kaliber; med unntak av et par låter uten evne til å følge opp

det rytmiske suget The Vineyards har etablert.

Musikken gir referanser til den britiske scenen slik vi kjenner den på 60- og 70-tallet, som Stones og The Who. Den amerikanske garasjerocken med Stooges og MC5 er blant guttas favoritter, samtidig som de også kan sies å dra litt nyere band som The Hives og Supergrass. The Vineyards lager musikk til å bli gla'gæren av.

Ikke rart de har fått lov til å delta med musikk på flere anerkjente franske skate- og surfefilmer.

Live sparker de mer ræv enn de fleste, ifølge Cramer selv. Med solide «Hoggin' all the action» har de iallefall slått fast at de er et band å regne med i tiden som kommer.

The Vineyards har releasekonsert på Kvarteret fredag 3. februar.

S MADELEINE BRÅTHEN BJAALAND madeleine@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet.

• C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Konsertpaléet, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

22

STUDVEST

KULTUR

1. februar 2006

Kulturveka

1-7. FEBRUAR 20-26.OKTOBER TORSDAG

ONSDAG

Operamints: Indigo Three m.fl.

BFO: Musikalske legender Grieghallen, 19:30

Café Opera, 22:00

Garage, 22:00

Kvarteret, 21:15

Tomasz Stanko

Klubb: Frk. Blytt

Sardinen USF, 22:00

Strædet pub, 22:00

Bjørn Berge

Klubb: Bodhibeats

Tim Scott Garage, 20:00

Hulen, 22:00

Cameltoe

Klubb: Law in order (jusskro)

Kamelon, 22:00

Metro, 22:00

TYSDAG Euterpe: Brahms trio Tårnsalen-Lysverket, 13:00

Kamelon: 22:00

Garage, 22:30

Cortez

Medisinstudentenes blot

Logen, 21:00

Hulen, 22:00

Søndagsjam

Naked: Akustisk jam

Garage, 21:00

StåOppJazz: Shagma feat. Jonas Kullhammar

ASF SUB: The Vineyards Kvarteret, 23:30

Samfunnet: Virksomme ord Kvarteret, 19:15

Shake Special: Brimstone

Seigmen

Jamming with Edward

SUNDAG

BIT Teatergarasjen, 22:00

Syme Kamelon, 22:30

Metro, 22:00

Digitalo

Klubb: Definition of ill m/Dj Vadim

Kvarteret, 22:30

Klubb: Think Twice

VEKAS GODBIT

Klubb: Let there be rock

Opera, 22:00

Kvarteret, 22:00

Ukjent kode Cinemateket USF, 19:00

Landmark, lørdag 4. februar kl.

21:00

Filmskapere på vei

Drømmelandet Kafé Baran, 20:00

Landmark vant pris for årets fritidsforbedrer under Natt&Dag sin utdeling av Bergensprisen forrige uke. Og ikke uten grunn, for utestedet ved Lille Lungegårdsvann har noen av de mest eventyrlystne konseptene i byen.

Denne helgen er det Digitalo, Bergens alibi for varm, naiv og elektronisk italo-disco, som skal i ilden.

Klubbnestor dj Skatebård er for tiden på turné med resten av Side Brok ute i distriktene, og har dermed overlatt tøylene til makker Balthazar og gjeste-dj Lars Erik Myrvold.

Men det er ingen grunn til å fortvile: Myrvold er en svært habil skivesnurrer, noe som kan bevitnes på denne miksen: http//www.bek. no/%7Esextags/mp3/Miks01.mp3.

Digitalo lover høy partyfaktor, 80-tallsstemning og alt man kan ønske seg av elektro, disco, elektrofunk, synthpop og lignende. Med mulighet for at det også kan bli «så romantisk og melankolsk at en tåre lurer seg frem.» S

Magnus Barfot, 19:00

Arizona Dream

Nobody’s business

Magnus Barfot, 21:00

Pianolærerinnen

ASF SUB: Blackpop + Raging Fugitives

Alice i Underverden

Kvarteret, 23:30

BIT Teatergarasjen, 19:00

Seigmen

Lillelord Immaturus: Åpen scene

Kvarteret, 19:15

FREDAG

Venstresiden og regjeringen

Min venn Pierrot Cinemateket, 21:00

Garage, 22:30

Min venn Pierrot Cinemateket, 21:00

Quiz Café Opera, 21:00

Rock Quiz Ukjent kode

Lillelord

Cinemateket USF, 19:00

DNS Småscenen, 18:00

Cinemateket USF, 21:15

BFO: Musikalske legender Upside down and turn around

Grieghallen, 19:30

Galleri Fisk, 19:00

Seigmen Hulen, 22:00

Samfunnet: Kunnskapsløftet Kvarteret, 19:15

Garage, 21:00

SNART

Pianolærerinnen

Kvarteret, 20:00

Scarface Cinemateket, 19:00

Amulet + Jerona Drive + Purified in Blood

Samfunnet: WTO – Botswanabiff eller smalahove

Kvarteret, 19:15

DNS Småscenen, 19:30

MÅNDAG

Hulen, 22:00

Kvarteret, 20:00

Samfunnet: Vi mennesker

Lillelord

Cinemateket, 19:00

DNS Småscenen, 19:30

Magnus Barfot, 21:00

Cinemateket USF, 21:15

Scarface

Lillelord Upside down and turn around

LAURDAG

DNS Småscenen, 19:30

De melankolske skottene i Arab Strap Hulen, 10. februar

Galleri Fisk, 19:00

Sosialistisk seier i Bolivia – hva skjer?

Digitalo Landmark, 21:00

Kvarteret, 19:00

STUDENTRADIOEN

107,8

Uteliv

•

104,1

•

Teater

Møte

Utstilling

TV

106,1Mhz

VEKAS LÅT

Spelelista Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studentradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.

Giant Panda

Some Girls – Hot Piss Clap Your Hands Say Yeah – Upon This Tidal Wave of Young Blood Mike Ladd – Awful Raw Giant Panda – T.K.O. Jenny Lewis with the Watson Twins – You Are What You Love Madita – Ceylon Tortoise & Bonnie 'Prince' Billy – Cravo e Canela Merz – Dangerous Heady Love Scheme Belle & Sebastian – Funny Little Frog

Giant Panda består av Maanumental, Newman og Chikaramanga, tre vener som møttes på college i Seattle. Etter å ha funne tonen, reiste dei ut og gjorde forskjellige sideprosjekt i ein del år, før dei i 2003 samlast igjen. Og det skal vere sagt at desse gutane utfyller kvarandre svært godt. Ein afro-amerikanar, ein lyshuda og ein asiat skapar musikk i sitt eige bilde, og resultatet blir ei blanding av svart amerikansk hip-hop, japansk rap og noko kvit oldschool hip-hop.

Ei fin blanding. Denne låta er henta frå ein 12" med tittelen «T.K.O». Opninga minner om ei reggaegodlåt, men så sklir det over i spenstig hip-hop. Dette er musikk av det lystige slaget, og minner om den gode gamle hip-hopen ein gong kjend frå den amerikanske vestkysten. Det er ei låt ein må danse til.

«T.K.O.» (Tres Records)

Jahcoozi «Pure Breed Mongrel» (Kitty-yo/VME)

VEKAS ALBUM

Film

Frå det spreke plateselskapet Kitty-Yo kjem den tøffe trioen Jahcooozi, beståande av Robot Koch (beats og produksjon), Sasha Perera (på den kule vokalen) og Oren Gerlitz (bass og produksjon). Frå undergrunnen i Berlin og notoriske konsertar bak kebabsjapper og i nedlagte fabrikklokalar, har gruppa vakse seg fram til å ha fått vore oppvarmarar både til Chicks On Speed og Aphex Twin. Mykje tyder på at denne gruppa har ei lys framtid framføre seg, og debutalbumet «Pure Breed Mongrel» lovar svært godt.

Blip hop? Click pop illectronica? Musikken deira kan kort beskrivast som elektronisk basert hip-hop. Det er skittent, tidvis hardt og herleg, og med ei god lukt av dansegolvet på 90-talet. Massive Attack og M.I.A. kan vere peikepinnar, men sjeldan høyrer ein musikk som så sterkt appellerer til kroppsleg rørsle.

Radioprogrammet MANDAG 17.00 Utsikt 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Hardcore 18.30 Elektrohelvet 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Plutopop 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 I Plenum 17.30 Konsentrat 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Jarman og A-laget

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Akademia!

Endelig frokost-tv det noe poeng å stå opp til! Denne uken utforsker vi travbanens mysterier. Ellers kan du se: Seigmenn med og uten sukker! Hvordan er jobbmulighetene om dagen? Hva kan du egentlig gjøre på en søndag, når student-tv er ferdig?

Bergen StudentTV sender hver søndag, kl. 11:30 på TV-Norge.

Visning på Kvarteret, søndag kl 20:00.

23

APROPOS

S

Januarangst – Januar er bare den verste måneden, konstaterte jeg til mine festdeltakere på nyttårsaften. Denne dagen var jeg fyllesyk som aldri før, og flauere enn noensinne etter den ekstremt utagerende og halvt bevisstløse oppførselen min på byen kvelden i forveien.

Jeg fortsatte med å konstatere hva jeg skulle gjøre for å klare meg gjennom årets verste måned, altså januar, og ikke minst var det disse nyttårsforsettene som skulle annonseres på årets siste kveld.

«Jeg skal heretter begynne å drikke med måte. Aldri mer enn to enheter på ett og samme døgn». Jeg var gravalvorlig. Dette var ikke et resultat av spurvene som trampet på tunet, nei dette var alvor! Og jeg stoppet ikke der: «Jeg skal også begynne å spare pengene jeg tjener - hver eneste måned! Og for å komme meg gjennom årets verste måned, så har jeg bestilt en reise til min kjæreste i Trondheim.»

Vi teller nå slutten av januar, og jeg kan jo fortelle deg hvordan det gikk med alle disse nyttårsfortsettene som jeg skråsikker og eplekjekk skulle klare å hanskes med gjennom hele 2006.

Jo altså. En uke etter nyttårsaften ringer min kjæreste gjennom tre år og gjør det slutt. To dager etter dette bryter jeg mitt første nyttårsfortsett og begynner å drikke - og jeg drikker langt mer enn de to tillatte enhetene. Vel tre dager etter dette begynner jeg å bestille reiser - jeg kan da ikke sitte å deppe på min 14 kvadratmeter lille hybel, så jeg reiser til venner i nord, familie i sør, jeg besøker hovedstaden og jeg dukker stadig opp på hytta til min venn i Os. Å reise koster penger, så mitt andre nyttårsfortsett holdt vel knappe to uker.

Det er fremdeles januar, årets verste måned, og jeg sitter på hybelen, fullstendig blakk. Jeg har brutt alle mine nyttårsfortsetter og jeg er atpåtil syk - trolig etter reisestress, et større inntak av alkohol og et mindre inntak av mat. Du tenker vel at jeg må være rimelig deppa nå? Vel... jeg kan herved konstatere at jeg er lykkeligere enn jeg har vært på flere måneder, for til tross for omstendighetene sitter jeg med vissheten om at når disse ordene går i trykken, DA er januar endelig over.

Avslørende anagrammer VIII Med trygghet, sjarm og ikke minst bedre barberingsrutiner enn forgjengeren Jan Petersen har Jonas Gahr Støre blitt den rødgrønne regjeringas Wonderboy. Forrige uke kunne Dagbladet melde at Utenriksministeren nå er mer populær enn Gro var på sitt beste (eller verste?). Det varer nok imidlertid ikke lenge når anagrammologien har sagt sitt.

JONAS GAHR STØRE = HØRER TANGO-JASS

er tillatt, ifølge Norsk språkråd). Institutt for bedrevitenskaps språkvitere river oss i skjegget og gruer oss til staveformer som «sørvis», «pøbb» og «beiken» i Utenriksdepartementets rundskriv og pressemeldinger.

Flere anagrammer • Tørr hage-ansjos • Jager Sotra-høns • Trossa Høgre-Jan • Gror hasjen, søta?

• Rogn, sjø, rasehat

Én ting er at bokstavene i Ministerens navn avslører at han har høyst tvilsomme musikkpreferanser. Å blande nord- og søramerikansk kultur på denne måten er nødt til å skape diplomatiske forviklinger. Men i tillegg viser det seg altså at Støre er en språkradikaler som går inn for å skrive «jazz» med to S'er (noe som faktisk

• Jo henta gassrøra • Snøhorer jagast • Hos sjøgrantrea • Ta hasj, Sør-Norge • Hø, Jens? Grasrota?

AVSLØRT! Språkekstremisten heretter kjent som «Jass-Jonas».

Akademikernes Instituttet avslører! sjekketriks Vi vet at det er mange ensomme sjeler der ute, og at flesteparten konglomererer seg i nærheten av høyere utdanningsinstitusjoner. Men sjekking er ikke lenger forbeholdt kvasse menn i røffe skinnjakker.

Med dette innleder Dr. Dünster og Institutt for Bedrevitenskap sin aller nyeste spalte. Her kan studenter, dr.art.-stipendiater og andre evolusjonære blindgater hjelpe hverandre med replikker, gester og andre triks for å lure noen med seg hjem.

Instituttet innleder spalten med en håndfull klassikere, og nå ligger ballen hos dere. Hvilket fag har de beste sjekketriksene?

Juridisk fakultet: – Blir du med hjem og gjøre noe ulovlig?

Arkitektur (BAS): – Er det en reduksjonsstav du har i lomma, eller er du bare glad for å se meg?

Medisin: – Hei, skal vi leke doktor?

Mat.nat: – Unnskyld, hvor mange ganger har et cesium-atom resonnert siden midnatt?

Send dine sjekketriks på sms til 1933, kodeord Studvest, eller til bedrevitenskap@studvest.no. Husk å merke med fakultet.

Vi her på Institutt for Bedrevitenskap har lenge nært en sunn skepsis til våre kollegaer på eteren. Men at Studentradioen var så korrupte som disse bevisene tilsier, kunne selv ikke vi ha forutsett.

Medieregisteret er en oversikt over hvem som eier hva i medienorge. På internettsidene deres kan man blant annet få opplyst at VG eies av Schibsted-konsernet. Med andre ord ingenting de vitebegjærlige nyhetshundene på Institutt for Bedrevitenskap ikke visste fra før.

Men om man søker på Student-

ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9

CASANOVA. Dr. Dünster hjelper deg med de rette ordene.

Hentet fra medieregisteret.no 31.01.06.

radioen i Bergen, får man seg en overraskelse. For ikke bare eier og kontrollerer de Velferdstinget og SiB, de gjør det med 100% majoritet!

Da eierskapet ble avdekket tidligere i dag, ble ansvarlig redaktør for studentradioen observert kaklende i gangene mens han fablet om forgylte toaletter og landingsplass for helikopter på taket til radiobrakkene.

Vi her på Instituttet må bare bøye oss i støvet for en slik hensynsløs maktmanøvrering fra radioens side.

Instituttets forskere vil også benytte anledningen til å si takk for sitt nye undervannslaboratorium, donert av det nye Velferdstinget (v/Studentradioen).