Studvest 2006 13 by Studvest

Øivind Nygård SIDE 25

Studentlivets farer Hva kan skje med deg?

NYHET

Abort: For grufullt for TV?

TEMA

DEBATT

ONSDAG 26. APRIL 2006 - NR. 13 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE 17

To kroner til Student-TV Hva semesteravgiften går til

SIDE 18-19

SIDE 4

Studia sliter

DRODLING SIDE 11

OMTALAR

STUDVEST

• Slipp Jimmy Fri: Rørende mørk • Møt meg: Kameratslig • Møkkajentene: Sier det rett ut SIDE 26

Dette er kunst

Studia har de siste årene slitt med laber omsetning. 2005 ble en ny bunnotering for fagbokhandelen. Med over 3 millioner i underskudd før SIDE 5 skatt, skal driften omstruktureres og ansatte sies opp. De første masterstudentene fra Kunsthøgskolen i Bergen er ferdige med utdanningen. Med utstillingen «This is art» vil de gjenfortrylle verden. SIDE 17

Selger bolig for master Helene Frimannslund ser ingen annen utvei enn å selge leiligheten sin for å kunne finansiere masterstudiene sine i Spania. Lånekassen bestemte i mars at ingen master- og bachelorstudier i Spania skulle få godkjenning. Deretter lot de være å informere om det. SIDE 7

Foto: MMARTE VIKE ARNESEN / marte@studvest.no

Elite? Ja takk.

Kongen i gata Noen steder gir det mening å bare traske gatelangs. I strøkene rundt Kong Oscars MIDTEN gate blir Bergen en helt annen by.

Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen vil legge ned Samordna Opptak og overlate opptaket til utdanningsinstitusjonene. SIDE 6

APARTE

26. april 2006

BREDT SPEKTER. På loppemarked kan du skaffe deg alt fra tv til ski.

STUDVEST

BOKSKATTER. Kankje du trenger du HvemHvaHvor fra 1989?

Lopper i blodet Blant julepynt, spraglete klær, Jahn Teigen-plater og nips; på loppemarked kan du ramle over virkelige skatter.

ledes dagen før. – Da vi åpnet dørene klokken ni, ble vi nesten løpt ned av 150 ivrige folk som sto i kø utenfor. I tillegg måtte vi ut og dirigere parkeringen for å unngå trafikkaos, ler Aarseth.

Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

«I LOVE SWEET CANDY»

Lars Haugli gjorde i alle fall det på loppemarked på søndag. Han kommer gjennom lokalet bærende på et par gamle treski som han har vært den stolte eier av i bare noen minutter. – Jeg fikk disse for 50 kroner, avslører Haugli fornøyd. Han kan fortelle at flere har stoppet ham for å beundre skiene i løpet av den korte tiden han har eid dem. Det var nok mange som gjerne skulle hatt kloa i disse. Nå må bare den ene bindingen fikses, så kan Haugli dra ut på tur med den nyinnkjøpte loppeskatten.

TRENGSEL. Loppemarked er populært.

Det lukter nystekte vafler og gammelt tøy. Gymsalen på Slettebakken skole er fylt av klær, bøker, pyntegjenstander og møbler. Overalt høres summing av folk som pruter eller teller opp vekslepenger. – Etter et loppemarked blir vi stående igjen

med en fortjeneste i hundretusenkronersklassen, avslører den selvutnevnte loppelusgeneralen, Stig Aarseth. Det er Bergen brassband som arrangerer loppemarkedet. Å drive brassband er dyrt, forklarer

REDAKSJONEN

KØ OG TRAFIKKAOS

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

ANSVARLEG REDAKTØR: Eirin Eikefjord Telefon: 92 63 84 71 NYHENDEREDAKTØR: Lars Kvamme Telefon: 92 01 54 31 KULTURREDAKTØR: Walter N. Wehus Telefon: 95 02 58 87 FOTOREDAKTØR: Marte Vike Arnesen Telefon: 48 15 63 14

NYHENDEJOURNALISTAR: Ellen Marie Andersen Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Signe Vinje Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Sindre Øye Helgheim Erlend Aasen Gloppestad Arild Færaas Ingrid Dahlen Rogstad Heidi Ravnestad

Sverre Stordal Marit Dorothea Bjørnstad Jon Dagsland Holgersen Astrid Iren Solheim KULTURJOURNALISTAR: Frode Andersen Geir Kristiansen Stina Steingildra Kristine Gabrielsen Anders Johansen Anette Basso

Aarseth. Loppemarked er en kjærkommen inntektskilde og har derfor blitt en årlig tradisjon. Denne søndagsformiddagen er det ganske rolig på loppemarkedet, men loppelusgeneralen kan fortelle at tilstandene var temmelig anner-

Rolf Frøyland Marius Helge Larsen Hans Martin Johannessen Toril Johannessen Silje Martinsen Madeleine Bjaaland Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Pia Martine Wold Ingrid Melfald Hafredal Guro Johansen

FOTOGRAFAR: Jon Are Rakvåg Finn Arne Melhus Aslak Normann Erlend Røsjø Kieran Kolle Marthe Svantesvold GRAFISK UTFORMING: Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget

I kjelleren under gymsalen finnes avdelingene for sko, kunst, kofferter og leker. Her er alle kriker og koker tatt i bruk: i guttedusjen kan man gå på leting etter kunstskatter. Jentedusjen er fylt til randen av kosedyr og andre leker med umiskjennelig 80-tallspreg. I rommet med sko er det fortsatt ingen som har kastet seg over et par avlagte og velbrukte buffalosko i størrelse 39. Det samme gjelder for en plakattegning av Michael Jackson i sin lysebrune periode i rommet med billedkunst. Ti år gamle Mina Solhaug studerer kosedyrene i rommet med leker, men synes ikke at noen av dem var så veldig fine. Hun har allerede sikret seg en loppeskatt: en rød topp med inskripsjonen «I love sweet candy». Studvest forlot også loppemarkedet med en slags skatt. Dog var den ikke gammel, eller brukt av noen før oss. Vaffel med syltetøy er selvsagt obligatorisk etter et besøk på loppemarked. S

Torill Henningsen Ingerid Silsand ILLUSTRATØRAR: Monika Tronstad Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord Fredrik Rysjedal ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 452 29 921

annonse@studvest.no VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

26. april 2006

•• Lånekassen har plutselig bestemt seg for å kutte all støtte til alle bachelor- og mastergrader i Spania fra høsten av. Bare noen få måneder før studiestart. Og til tross for at studiene var forhåndsgodkjent av Lånekassen. Bakgrunnen er et pålegg fra departementet om at studiet må være offentlig godkjent i studielandet for å være støtteberettiget av Lånekassen. •• Spania er i ferd med å iverksette nytt gradssystem i tråd med Bolognaavtalen. Ifølge signaler fra det spanske utdanningsdepartementet vil disse gradene antakeligvis bli offentlig godkjent i Spania fra og med neste skoleår. Til tross for dette har Lånekassen likevel valgt å kutte støtten med umiddelbar virkning. •• Det er selvsagt betryggende at det fra norsk side foretas en kvalitetssikring av utenlandsstudier. Men når ikke et eneste studium i hele Spania er kvalifisert, er det naturlig å stille spørsmål ved kriteriene som er lagt til grunn i vurderingen. •• Det største problemet er likevel ikke selve vedtaket, men tidspunktet det gjennomføres på. De drastiske regelendringene ble ikke iverksatt før i slutten av mars. Det er direkte skandaløst å kutte støtten når fristen for å søke andre studieplasser både i Norge og i utlandet er gått ut. Det kan da ikke være så forferdelig problematisk å utsette gjennomføringen av vedtaket til neste studieår? •• Mange av studentene har betalt urefunderbare depositum og sagt opp leiligheter og jobber. Noen har brukt et helt semester på forberedende språkkurs. På bakgrunn av Lånekassens forhåndsgodkjennelse har de innstilt seg praktisk og mentalt på flere år i Spania. At dette ikke blir tatt hensyn til, vitner om stivbent regelrytteri og minimal respekt for studentenes tid og penger. •• Joda, det er prisverdig at Lånekassen tar selvkritikk for sin langdryge utredningsprosess og sitt vinglete byråkrati. Men det hjelper fint lite å beklage dersom alt man i praksis foretar seg er å henvise til en seig klageprosess og enda mer uvisshet. •• Det er helt uakseptabelt at en statlig bedrift går frem på en slik måte. Vi slutter oss til ANSAs krav om inngrep fra politisk hold dersom Lånekassen selv ikke tar til fornuft.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Illustrasjon: ÅSHILD KANSTAD JOHNSEN / ashild@studvest.no

Skandaløst støttekutt

Avisene er fulle av feil dommeravgjørelser og sytende fotballtrenere. Årets Tippeliga er igang.

Sutreligaen Silje Martinsen, Kulturjournalist, Studvest

KOMMENTAR Æ æ startfan! Eller rettere sagt: i fjor var jeg startfan. I år har jeg ikke bestemt meg ennå. Jeg skal se det litt an utover sesongen. Som man sikkert forstår er jeg en medgangssupporter av verste sort. Mange vil kanskje kalle meg en tilhenger uten ryggrad og dårlig sportsånd. Høyt oppe og triumferende når de gule og svarte skårer mål, småsur og mye mer distansert når det ikke går veien. Heldigvis virker det som om det er rom for slik oppførsel i fotball. Man ser det hos spillere, trenere og supportere. Og sportsjournalistene følger opp. De første oppslagene om feil dommeravgjørelser, syting om uinnfridde forventninger og en surmulende vålerengatrener på førstesiden av tabloidavisene er et like sikkert vårtegn som hestehov og softis. Men én ting slår meg som både rart og fascinerende: Fotball er en av Norges mest maskuline sporter, men likevel oppfører fotballlagene og tilhengerne deres seg som sutrende

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN Sist lørdag var det folkevandring til Sydneshaugen. Det var universitetet som åpnet sine dører, til såkalte populærvitenskapelig forelesninger. Det er bra tiltak – men er dette måten å kutte avstanden mellom universitetet og «folk flest»? I store skarer nærmet folket seg, det var unge og gamle og noen midt i mellom. Lille auditorium viste seg snart å være for lite. Og folk kom, og kom. Rektor var helt overgitt. Det ble

småjenter når de møter den minste motstand på banen. Hva har skjedd med å ta et nederlag som en mann? I fjor var Start tilbake i Tippeligaen, og det ble dermed blåst nytt liv i den gamle konflikten mellom de rivaliserende hannkattene Nordlie og Rekdal. Godt hjulpet av ivrige sportsjournalister utviklet det seg til bli årets store «catfight» både på og utenfor banen. Med kampmetoder som er velkjente for mang en jente drev Rekdal og Nordlie sin utpsyking. Det haglet med usaklige uttalelser fra begge parter, og når trenerne en sjelden gang stilte opp sammen ble isfronten tydelig uttrykt gjennom å demonstrativt se til hver sin kant.

Fotballagene oppfører seg som sutrete småjenter. Hva har skjedd med å ta et nederlag som en mann? Saken kulminerte etter kampen på Kristiansand stadion da Rekdal ropte til Nordlie at han var en feit jævel, og Nordlie svarte med å kaste taperull mot VIF-benken. Utover høsten fikk pipa imidler-

tid en annen lyd. Selv om lagene lå øverst på tabellen vekslet de to på å være klagende ofre for urettferdige dommeravgjørelser og et for tett kampprogram. Dette var en viktig årsak til at lagene ikke klarte å ta viktige poeng i gullkampen, mente trenerne. Men det var i fjor. Nå er en ny sesong igang og nye utfordringer står for dør. Med tre spilte kamper ligger begge lagene på nedre del av tabellen, og selv om kalenderen bare viser april, murres det allerede om krise i avisene og supporterne har så smått begynt å småsutre på forumene. For lite er så svart-hvitt som i fotballverdenen. Enten er det gull, eller så er krise. Og syndebukken må finnes og identifiseres, det være seg spiller, trener eller dommer. Det ble nok et tap mot Brann for Nordlie og hans menn. Men det er ikke så viktig for min del, for i år skal jeg ikke være kravstor. Jeg krever verken serie- eller cupgull så lenge spillere og trener holder seg for gode til å skylde på dårlige dommeravgjørelser og urettferdige kampoppsett. Først da skal jeg være stolt av laget mitt, og jeg lover å støtte dem i tykt og tynt. S

STUDVEST FOR 15 ÅR SIDEN pause, og «Grillen» ble invadert. Ettersom man ventet seg ca. 150 lørdagsstudenter – antallet var 600, var det ikke alle som fikk kaffetåren i seg før det hele var i gang igjen. Nåja – så fikk byens befolkning i alle fall føling med hva det vil si å stå i kø – noe som også er en vesentlig del av studentenes hverdag. Fra artikkelen «Da hele byen og halve Sandviken bega seg til Nygårdshøyden», Studvest nr. 12 1976)

Ikke nok med at Lillehammer har fått tildelt OL i 1994, nå ser det også ut til at Opplandsbyen blir senter for den fremtidige film- og fjernsynsutdanningen. De som har kjempet for Bergen som utdanningssted mener at Regjeringen har tatt utenomfaglige hensyn. Når Gudmund Hernes velger å se bort fra den faglige kompetansen Universitetet i Bergen har opparbeidet seg, henger det sammen med de store investeringene som er bundet opp i

OL-anleggene. Flere store bygg blir stående tomme etter 1994, og man ser en sjanse til å huse en fremtidig filmutdanning uten ekstra investeringer. – Dette er et klart brudd med prinisippet om å prioritere faglige hensyn sier insituttstyrer Jostein Gripsrud. (Fra artikkelen «And the winner is...», Studvest nr. 6 1991)

NYHENDE

26. april 2006

STUDVEST

Slik brukes semesteravgiften din Over halve semesteravgiften din blir brukt på helsetjenester og studentpolitikk. Blekka du leser i koster deg 30 kroner i halvåret, og slik fordeler Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) resten av semesteravgiften. Tekst: SINDRE ØYE HELGHEIM sindre@studvest.no

I fjor var semesteravgiften på 395 kroner, og steg til 420 kroner i vår. Økningen på 25 kroner skal finansiere utvidelsen av Det Akademiske Kvarter, og er ifølge økonomidirektør i SiB, Stig Bendiksen, et midlertidig vedtak for 2006. TO KRONER TIL STUDENT-TV

Studvest og de andre studentmediene får totalt 51 kr kroner av avgiften, hvorav Studvest får 30 kroner. Studentradioen får en femtedel av mediebevilgningene, mens StudentTV kun får to kroner fra hver student. SiBs treningsentre og barnehager fikk frem til 2004 også sin del av kaka, men fra og med i fjor har disse blitt selvfinansierte underavdelinger ved SiB. Bergensstudentenes Idrettslag og studentkulturen mottar imidlertid fem prosent hver av din semesteravgift.

MEST TIL HELSE

Omtrent en tiendedel av semesteravgiften går til studentpolitikk: Norsk Studentunion (NSU) får 40 kroner fra hver student ved Universitetet, mens Studentenes Landsforbund (StL) får 50 kroner fra hver høyskolestudent. Aller mest betaler du for SiBs ulike helse- og rådgivningstilbud: psykisk helsetjeneste, helsefond for legerefusjon og sosialrådgivning får totalt 150 kroner, eller nesten 40 prosent, av det du betaler hvert semester. Tallene er hentet fra SiBs regnskap for 2005. SiB fordeler semesteravgiften for alle studenter i Bergen, og har ansvaret for velferdstilbudet deres. Mange av SiBs tilbud er gratis, mens for eksempel helsefondet hjelper studenter med delvis refundering av legeutgifter. S Tallene i denne artikkelen er basert på semesteravgiften for studenter som tilhører NSU (NHH, BAS, KHiB og UiB). Høgskolestudentene betaler ti kroner mer til sin organisasjon, StL, og noen tall vil derfor avvike noe.

Hvordan semesteravgiften ble fordelt i 2005 Medlemmer av Norsk Studentunion*

Medlemmer av Studentenes Landsforbund**

Norsk Studentunion

Studentenes Landsforbund

SAIH

Psykisk helsetjeneste

Velferdssekreteriatet

Helsefond/legerefusjon

Studvest

Studentradioen

HiBiscus

K7Bulletin

Student-TV

Sosialrådgivning

Idrettslag og studenthytte

Karrieresenteret

Studentkultur

Studentdemokrati

Studentbarnehager***

Studentidretten*** (treningssentre)

Totalt

395 kroner

Studentmediene:

MERKNADER Siden 2005 har SiB økt semesteravgiften med 25 kroner for å finansiere utbygging av Det Akademiske Kvarter. * Studenter ved Universitet i Bergen, Kunsthøgskolen i Bergen, Bergen Arkitekt Skole og Norges Handelshøgskole

** Studenter ved Norges Informasjonstekniske Høgskole, Betanien Diakonale Høgskole, Diakonissehjemmets høgskole, Norsk Lærerakademi, NLA Lærerhøgskolen. *** Studentbarnehagene og studentidretten er tatt med i oversikten for å illustrere at disse har mottatt midler fra SiB før, men fra og med 2005 er selvfinansierte.

Alle betaler mer enn de må Visste du at 20 kroner av semesteravgiten er frivillig? Når du betaler semesteravgiften, bidrar du med 20 kroner til Studentenes og Akademikernes Hjelpefond (SAIH), en organisasjon som jobber med utdanningsbistand, informasjon og politisk påvirkning. Høgskolene og Universitetet i Bergen er blant fem universiteter og 25 høgskoler i Norge som støtter SAIH gjennom de såkalte SAIH-tierne. Som altså er 20 kroner. Og som

er en del av semesteravgiften for studentene i Bergen. Bidraget er imidlertid frivillig og det er mulig for alle som ønsker det å søke om å få tilbakeført SAIHtierne. Det er det nesten ingen som gjør: høsten 2005 var det 86 av 120 000 studenter i Norge som søkte om å få disse tilbake, opplyser Jonas Holmqvist i SAIH. – At så mange betaler SAIH-tierne viser at studenter gjerne bidrar til utdanningsbistand, sier Holmqvist til Studvest. S

LOVLIGE PLAKATVEGGER Eiendomsavdelingen ved Universitetet i Bergen og Bergen kommune skal samarbeide om gratis, lovlige plakatvegger i Bergen sentrum. 15 slike vegger vil bli lokalisert på Nygårdshøyden. I utgangspunktet er det snakk om 15 vegger på universitetsområdet. Studentrådet ved UiB vedtok på sitt møte, mandag 24. april, et forslag som Norsk Studentunion skal ta videre med seg til Eiendomsavdelingen. Bergen Rockaktører (BRAK) utredet i oktober 2005 at det var behov for omtrent 45 slike vegger rundt i sentrum.

KVARTERET KAN MISTE SJENKEBEVILLINGEN Etter et besøk på Kvarteret natt til 2. april fikk to kontrollører fra sjenkebevillingen nok stoff til å fylle en hel

Prosent oppgitt i kaken er basert på semesteravgiften som går til SiB: 420 (totalt) - 25 (kvarteret) - 40/50 (politisk støtte) - 20 (Saih) = 335/325 (alle tall/grafikk: SiB)

rapport. Rapporten er nå overlevert de rette instanser, og hvis Kvarteret er riktig uheldig kan episodene føre til at sjenkebevillingen kan bli tatt fra studentstedet på kortere eller lenger tid. Dette melder Studentradioen i Bergen. Ifølge Studentradioen har Kvarteret frist ut måneden med å komme med et tilsvar på rapporten. Etter et tilsvar foreligger, vil myndighetene bestemme om overtredelsene er av en slik karakter at de bør føre til alkoholfrie dager. Av episodene som er rapportert skal det være knust glass, oversvømt toalett, overstadig beruset kvinne og generell uorden. Tommy Torseth Helland, daglig leder på Kvarteret bekrefter hendelsen til Studentradioen og sier at det hele er beklagelig.

5 om Studia Tekst: ARILD FÆRÅS/arild@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN/aslak@studvest.no

1. STINE SWENSEN, 19 år, Ås, bachelor i litteraturvitskap – Sidan eg studerer litteratur må eg ha ein del skjønnlitteratur også, som eg har kjøpt på Norli. Men fagbøkene har eg kjøpt hos Studia. Tilbodet er heilt greitt, men det løner seg å vera tidleg ute, for eg skulle kjøpa ei bok no nettopp og ho var utselt.

STUDVEST

NYHENDE

26. april 2006

Millionunderskudd for Studia Studia hadde i fjor 3,4 millioner i minus før skatt. Salgssvikt og flytting er årsakene, og ledelsen svarer med omorganisering og oppsigelser.

Studia • Studia AS er eid i sin helhet av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) • SiB har som mål at Studia skal ha nærhet til studentene, føre pensumlitteratur, være lett tilgjengelig, holde lave priser, og generere et lite overskudd hvert år. Dette føres tilbake til studentene via velferdstilbud.

Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

Overskuddet på nesten en halv million kroner fra 2004 er borte, og Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) som eier Studia konstaterer at Studia fortsatt ikke oppfyller målet om overskudd.

• Studia har slitt i de siste årene med å oppnå stort nok overskudd. • 2005 viser det største underskuddet forårsaket av en salgsnedgang de senere årene.

SKYLDER PÅ FLYTTING

Studia AS, Resultat 2005

– Som eiere stiller vi en del krav til Studia, og målet om overskudd har de ikke nådd i tilstrekkelig grad de siste årene. Vi håper imidlertid at vi i 2007 vil se positive tall igjen, sier Øyvind Olufsen, student og styreleder i SiB. Han understreker at et eventuelt overskudd i Studia vil kunne tas ut av eieren, SiB, for bruk i annen studentvelferd. Konstituert administrerende direktør i Studia, Anne S. Posner, er likevel optimistisk til den videre driften. – Mye av salgssvikten i fjor kan tilskrives flyttingen av hovedbutikken fra det gamle studentsenteret til brakker. Dessuten flyttet også det medisinske utsalget fra Vektertorget til det nye BB-bygget på Haukeland, sier hun. I tillegg peker Posner på større konkurranse fra flere aktører, og et økende prisfokus hos studentene. Til semesterstart våren 2007 håper Studia å kunne åpne lokalene i det nye studentsenteret.

(millioner kroner)

FIRE MÅ GÅ

I mellomtiden er det sterk lut som må til for å få tallene på rett vei. Studia sier opp fire fulltidsansatte og legger om salgsmetodene. Kenneth Lavik er hovedtillitsvalgt for de 39 ansatte i bedriften, og gleder seg ikke til å se kolleger måtte gå. – Vi er jo alle litt engstelige, men de fleste av oss er innstilt på gjøre det som må til for å få trenden til å snu. Disse tallene er bare et synlig tegn på at vi har slitt over tid. Han understreker at prosessen med omorganisering av driften allerede var påbegynt før tallene var klare.

BRAKKEBY: Flytting fra butikklokaler i studentsenteret til brakker på Sydneshaugen har gitt Studia tre og en halv million i underskudd før skatt i 2005. I tillegg til oppsigelser, skal salget legges om til mer teamarbeid. Dette innebærer at en butikk ikke blir like avhengig av enkeltpersoner, men mer av team, eller grupper av selgere. – På sikt kan dette bety færre vi-

karer og mindre kostnader ved at når én er borte, må det ikke nødvendigvis kalles inn ekstrahjelp, sier Lavik. LYSERE FRAMTID

Konkurransen fra nettbokhandlere

har i lengre tid vært økende, og det er fortsatt her Studia taper mange av kundene sine. Studia har også har sin egen nettbokhandel, og salget over nett økte kraftig i fjor. Likevel utgjør dette fortsatt bare en liten del av

2005

2004

Driftsinntekter

68,5

72,7

Driftsresultat

-2,7

1,2

Resultat før skatt

-3,4

0,5

salgsvolumet. Posner er overbevist om at den negative trenden vil snu, og at blant annet butikklokalene i det nye studentsenteret, i tillegg til en effektivisering av driften, vil komme til å bety bedre tider for fagbokhandleren. – Det nye studentsenteret kommer til å bli et ordentlig studentsenter, og vi har store forhåpninger om at dette vil slå positivt ut for oss, sier hun. Hun er ikke redd for at flyttingen tilbake til studentsenteret vil gi samme utslag på regnskapet som flyttingen i 2005 fikk. – Å flytte fra et butikklokale til brakker var ikke ideelt for oss. Nå skal vi til nye butikklokaler, i et senter hvor studenter flest vil komme til å ferdes mye. Vi ser svært optimistisk på dette. Styreleder i Studia, Kjell Bernstrøm, deler Posners fremtidshåp, men vedgår at årets underskudd kunne vært bedre forutsett. – I ettertid ser vi hele denne prosessen kanskje ikke var godt nok planlagt. Omsetningssvikten vi har opplevd i forbindelse med flyttingen kunne nok vært unngått ved blant annet bedre informasjon til studentene, sier han. S

Har du brukt Studia, og kva meiner du om dei? 2. LUDOVIC BENOIT, 24 år, Rouen i Frankrike, Sosiologi – Eg har vore der to gonger for å kjøpa bøker, men det var veldig dyrt der. Det var mye dyrare enn i Frankrike, særleg kompendia.

3. HELENE FREDHEIM, 20 år, Bergen, psykologi årsstudium – Ja, eg har kjøpt alle bøkene mine i år på Studia. Det var ganske greitt, men eg gjekk der berre og kjøpte bøkene og drog kortet.

4. ARNSTEIN LOMA, 27 år, Kristiansand, master i sosiologi – Eg har ikkje kjøpt bøker på halvanna-to år, men lånt det meste. Men eg kjøpte bøker før, og då var det på Studia. Tilgjenge er det viktigaste for meg. Det er lett tilgjengeleg der og Studia har bra oversikt over fagbøker.

5. JAN SIGVE SKARD, 24 år, Sveio, spansk – Eg prøver å kjøpa flest mogleg bøker brukt, sidan det er så dyrt med nye skulebøker. Men eg har kjøpt enkelte nye bøker på Studia. Korleis Studia er har eg ikkje tenkt så mye på, men eg hadde ikkje nokre andre forventingar enn det som var der. 5

NYHENDE

26. april 2006

STUDVEST

Vil ha eliteuniversitet

– Legg ned Samordna Opptak Unge Høgre-leiar, Torbjørn Røe Isaksen, meiner fakulteta sjølve bør bestemme kva opptakskrava skal vere.

Unge Høgre-leiaren meiner at diskusjonen no ikkje dreier seg om ein skal reversere kvalitetsreforma. Ei kvar reform har svakheiter. Spørsmålet no er kva som er steget vidare.

Tekst: YNGVE GAREN SVARDAL yngve@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

ELITEUNIVERSITET

– Skrot Samordna Opptak (SO) og la fakulteta ta seg av opptaka av studentane sjølve. Gjerne med klåre krav til studiekompetanse og opptaksprøve, eller intervju av den enkelte student, seier den kontroversielle leiaren for Unge Høgre. Røe Isaksen seier vidare at det er ikkje gymkarakteren din som skal telje når du vil inn på samanliknande politikk. I staden bør ein kanskje ha minimum karakteren fire i samfunnsfag. DJUPEDAL OVERSTYRER

– Det er ingen menneskerett å ta høgare utdanning! Venstresida meiner at det er godt nok at du kan stå oppreist og pustar, men me meiner det bør vere meir klåre krav til studentane. Om informatikk meiner at mattekunnskapane er for dårlege, og vil at studentane skal ha karakteren fire for å kome inn, så må universitetet få lov til det. Kunnskapsminister Øystein Djupedal skal ikkje overstyre det. Røe Isaksen er for å la institusjonane få meir fridom. – Fyrst må me få meir lokalt sjølvstyre. Deretter må me få til eit finansieringssystem som seier at det ikkje skal lønne seg å ta inn flest mogleg studentar på alle fag.

– Ein svakheit er at universiteta kanskje ikkje gjer gode studentar betre. Det gjer det vanskelegare å byggje spesialkompetansesenter for gode studentar. Ein har virkemiddel, men dei gjeld ofte ikkje den vanlege bachelorstudenten. Høgare utdanning i Noreg er bra for det store fleirtalet, men er for dårleg til å ta hand om dei verkjeleg flinke. Nokre harselerer og kallar det for eliteuniversitet. I så fall er eg for at me skal ha eit tilbod til eliten. Røe Isaksen understrekar at han ikkje er for å betale skulepengar på høgare utdanning, men at studentane som i dag skal bere noko av kostnadane gjennom lån. – Gratisprinsippet i Noreg står for sterkt til at me kan lefle med det. Samstundes har me alltid klart å finansiere høgare utdanning i Noreg. Det bør me gjere i framtida og, slår han fast. S

Dette er Samordna Opptak • Har ansvar for å fordele studieplassar til folk som har søkt på høgare utdanning i Noreg. • Dette omfattar dei fleste offentlege skuletilbod, samt nokre private høgskular. • I 2005 var det 101 334 som søkte høgare utdanning, 76 710 søkarar var kvalifiserte. • 48 703 studentar møtte til fyrste skuledag hausten 2005.

KONTROVERSIELLE KRAV. Leiar av Unge Høgre, Torbjørn Røe, krev betre tilbod til elitestudentane og nedlegging av Samordna Opptak.

KAST BOSSET DITT! Benytt deg av Bergen kommunes bossuke, og bli kvitt alt du har liggende å slenge foran branntrappen i leiligheten. I uke 17, fra 24. april til 29. april, har Bergen kommune satt ut ekstra bosscontainere slik at alle skal bli kvitt søppelet sitt. For studenter er containerne på Sydneshaugen, i krysset mellom Baneveien/Håkonsgaten og i Daniel Hansensgate kanskje de mest aktuelle. For studenter som bor andre steder, i og utenfor sentrum, finnes det kart på www.labergenskinne.no som viser deg din nærmeste container. Uken er også ment som en stor dugnadsuke for å få byen ren til våren. Og forhåpentligvis vil det skape mersmak, slik at den forblir ren også i tiden etter aksjonen. Så fra nå av: Kast kebabrestene i søppelspannet, og ta tomflaskene med deg hjem.

MILJØLISTEN KJEMPER VIDERE Sondre Båtstrand, som representerer Miljølisten i Studentrådet, fikk på studentrådsmøtet mandag 24. april gjennomslag for å fremme et forslag for utdanningsutvalget, hvor de ønsker at det skal utredes alternativ undervisning for de som ikke ønsker å delta i dyreforsøk. Målet er på sikt å skape et reelt pedagogisk alternativ for de studenter som ikke ønsker at dyr skal bli brukt i undervisningen. «Hurra! (...) Både dyr og studenter har grunn til å juble.» sier Miljølisten i en pressemelding.

• Unge Høgre meiner at det i framtida er institusjonane sjølve som skal ta seg av opptaket, med eigne fagspesifikke krav for kvar studieretning og gjerne intervju eller opptaksprøve i tillegg.

Skriv under mot «O-fagstittel» Hundrevis av studentar har skrive under eit opprop mot at masterstudentar på HF og SV som blir ferdige til våren framleis får «Master i kultur og samfunnsvitskap».

har tilbakeverkande kraft og at dei spesifikke mastertitlane ikke gjeld før til hausten. – Argumenta er politiske og økonomisk motiverte, og det held ikkje, seier Holan. Universitetsstyret grunnar sine val med at

dei i verste fall må tilbakekalle alle vitnemål for å endra på gradsnamna. De meiner det er veldig uheldig om kandidatar med same grad i same semester ikkje har same gradsnamn på vitnemåla. S

Tekst: ARILD FÆRAAS arild@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

I vinter bukka Universitetsstyret under for presset om at alle som får master på psykologisk, historisk-filosofisk og samfunnsvitskapleg fakultet ikkje får fagspesifikke titlar. Men som Studvest skreiv i førre nummer, får ikkje dei som leverer masteroppgåva før 10. august fagspesifikk tittel. NSU oppfordra av den grunn til å venta med å levera oppgåvene. Etter tysdagen var det 387 studentar som har skrive under for å støtta NSU i saka. Målet deira er å få Universitetsstyret til å ta opp saka på nytt i juni og endra vedtaket. På opprop.no var det klokka 16.40 tysdag 214 studentar som hadde gitt si elektroniske støtte. Ben Holan sit og serverer kaffi, og prøver å få folk til å skriva under. Han er ein av studentane bak aksjonen mot «O-fagstittel» som begynte måndag og varer til fredag. Holan meiner det er dumt at det nye vedtaket ikkje

KANSKJE PÅ MASTER. Bachelorstudent i Samfunnsøkonomi, Maria Urheim, trur ho skal ta master, og støttar i solidaritet underskriftskampanjen til NSU for å få fagspesifikke titlar til å gjelda før hausten. Bak bordet sit Ben Shlomi Holan og Eva Tone Breivik og har orden på underskriftslistene.

STUDVEST

NYHENDE

26. april 2006

Lånekassen kutter all støtte til studier i Spania:

Må selge leilighet for å studere Helene Frimannslund sa opp jobben sin. Uken etter fikk hun vite at hun ikke lenger får støtte til å gjennomføre mastergraden i Spania. Tekst: EIRIN EIKEFJORD eirin@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

Det ble nettopp besluttet at all studiestøtte til bachelor- og masterstudier i Spania skal kuttes allerede fra høsten av. Helene Frimannslund skal ta en mastergrad i International Business and Management ved EAE i Barcelona, og mottok senest 1. mars en bekreftelse fra Lånekassen om at lærestedet var offentlig godkjent og støtteberettiget. – Etter nøye vurdering sa jeg opp jobben min i forrige uke, og fant tilfeldigvis ut at de hadde trukket støtten fra samtlige bachelor- og mastergrader da jeg leste en artikkel i VG i går. HAR INGEN ALTERNATIV

Helene står uten jobb fra au-

gust av, og dersom hun ikke får medhold i klagen hun har sendt til Lånekassen, kommer hun til å forsøke å finne en annen måte å finansiere masterstudiene på. – Å komme med dette i april er helt håpløst. Det snur opp ned på alle planer. Sannsynligvis blir det salg av leilighet som kommer til å finansiere oppholdet, sier Helene oppgitt. – Fristen er gått ut på alle andre læresteder, så det finnes ikke noe alternativ, legger hun til. IKKE INFORMERT

Helene har ikke blitt underrettet av Lånekassen om beslutningen, og hun mener at informasjonen ikke kommer godt nok frem på nettsidene deres. – Jeg er lite imponert over måten saken er håndtert fra Lånekassens side. Jeg har faktisk vært inne og sjekket tre ganger for å forsikre meg om at studiet var godkjent, sier hun. – Det er en god ting å kvalitetssikre studier, men det sier seg selv at det umulig kan være en kvalitetssjekk når de skjærer

hele Spania over én kam, tilføyer hun. ANSA JOBBER FOR LØSNINGER

ANSA (Association of Norwegian Students Abroad), interesseorganisasjonen for norske utenlandsstudenter, har jobbet aktivt med saken siden de ble kjent med praksisendringen i slutten av mars. – Vi kommer til å fortsette med å jobbe med saken til vi finner en løsning som studentene kan leve med. Det betyr at de studentene som har blitt forespeilet støtte til en studieplass i blant annet Spania også må tildeles denne, sier ANSApresident Rasmus Myklebust. – Hvis ikke Lånekassen tar ansvar, må vi forvente at departementet griper inn, sier han. S

FÅR IKKE STUDIESTØTTE. Helene Frimannslund hadde allerede sagt opp jobben da hun ved en tilfeldighet fikk vite at Lånekassen ikke lenger gir støtte til masterstudiene hun skal begynne på i Barcelona til høsten.

Lånekassen beklager Lånekassen tar selvkritikk for fremgangsmåten, men opprettholder det nye regelverket. Studentenes eneste mulighet er å klage. Bakgrunnen for at støtten trekkes er at Lånekassen etter pålegg fra departementet kun kan gi støtte til utdanninger som er godkjent av utdanningsmyndighetene i det aktuelle landet.

Informasjonssjef i Lånekassen, Wenche Merli, tar selvkritikk på Lånekassens vegne når det gjelder måten gjennomgangen av de aktuelle studier er utført.

av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), og støtten evalueres fortløpende når denne er gjennomført, noe som varierer fra lærested til lærested.

– LÅNEKASSENS FEIL

OPPFORDRER TIL Å KLAGE

– Vi beklager veldig er at vi ikke har klart å gjennomgå studietilbudene på et tidligere tidspunkt, sier Merli. Gjennomgangen av studiestedene foretas

– Vi kom på etterskudd og hadde ikke kapasitet til å klare det så tidlig som vi burde. Det er Lånekassens feil det som har skjedd, sier informasjonssjefen.

Lånekassen må behandle søknadene i tråd med regelverket, og har derfor ikke mulighet til å utsette praksisendringen. Merli oppfordrer imidlertid studentene til å benytte seg av klageadgangen. – Hvis studentene kan dokumentere at de har fått feilinformasjon, oppfordrer vi dem til å klage. Vi er nødt til å følge regelverket, men vil se på hver enkelt sak og forsøke å finne løsninger, sier Merli. S

6 på gata, 1. mai-spesial

Stine Tjomlid Maal (19): geofysikk (mat.nat) 1. Jeg har faktisk ikke tenkt så mye på det, men jeg tror ikke det. 2. Fordi jeg hadde helt glemt at det skal være 1. mai-tog. 3. Nei.

1: Skal du gå i 1.mai-tog? 2: Hvorfor/hvorfor ikke? 3: Er du fagorganisert? Helge Selsås (22): Historie (HF) 1. Tror det blir dårlig med det, altså. 2. Det er nok folk som går der allerede. 3. Nei, ikke som jeg vet om.

Inger Bjørgo (20): Sos.ant (SV) 1. Ehh, kanskje. Jeg har ikke bestemt meg ennå. 2. Jeg vil kjempe for de som blir dårlig behandlet i yrkeslivet. 3. Nei.

Ole Inge Rolfsnes (29): Historie (HF) 1. Jeg er i Oslo på det tidspunktet, men hvis anledningen byr seg, så gjør jeg det. 2. Det er viktig å engasjere seg, og jeg vil fronte rettighetene til arbeiderne. 3. Nei.

Lars Kolbeinstveit (25): Filosofi (HF) og økonomi (SV) 1. Nei, det tviler jeg på. Jeg burde kanskje, men tror ikke det blir. 2. Føler litt at jeg burde gå. Det er en del arbeidsretter som er truet mer nå enn før pga det globale arbeidsmarkedet. 3. Nei.

Trine Årstøl (20): lærerutdanning, naturvitenskap (mat.nat) 1. Ja, nå må jeg vel vurdere det. Det er vel et større arrangement her i Bergen enn i Kvinesdal hvor jeg kommer fra. 2. Det er noe med felleskapet, som mange er med på. 3. Nei. ROLF FRØYLAND S Tekst: rolf@studvest.no

Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

NYHENDE

26. april 2006

STUDVEST

HELDØGNSSTUDENT. Steinar A. Klock mener Universersitetet bør tilrettelegge for ulike behov og studierytmer og holde døgnåpent på lesesalene.

Vil ha døgnåpne lesesaler De fleste lesesaler og datarom er kun tilgjengelige på dagtid. Steinar Klock og NSU vil at det skal være mulig å studere hele døgnet. Tekst: EIRIN EIKEFJORD eirin@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlendr@studvest.no

– Studenter har ulike behov og arbeidsrytmer. Noen jobber og noen pendler. Selv bruker jeg mye tid på engasjement i studentpolitikken, og studerer derfor til utradisjonelle tidspunkt, sier Klock.

LITE BEHOV SIKKERHETSPROBLEM

Studentrådsmedlem Steinar A. Klock, student ved institutt for arbeidslivsstudier ved HF-fakultetet, ønsker at Universitetets lesesaler og datarom skal være døgnåpne. ULIKE ARBEIDSRYTMER

– Andre utdanningsinstitusjoner i Norge har døgnåpent, og det er ingen grunn til at Universitetet ikke skal få det til, sier Klock. Han tror at det er stor interesse i studentmassen for utvidede åpningstider.

NSU-leder Hermund Furu vil på et møte med universitetsledelsen 5. mai gå i dialog om muligheten for å utvide åpningstidene. – Når tekniske løsninger tillater det ser jeg ingen grunn til at man ikke skal ha mer fleksible åpningstider og på sikt et døgnåpent Universitet. Det er synd at studenter skal fratas muligheten til en ekstrajobb annet enn på kveldstid, sier han. Men Furu ser store sikkerhetsmessige problemer med døgnåpne datasaler. – Det største problemet er studentenes egne holdninger i forhold til sikkerhet. Man kan ikke

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE 8

ha en døgnåpen datasal om man slipper inn uvedkommende. Studentene må vite at det medfører ansvar å få slike rettigheter, sier NSU-lederen.

Martha Knapskog Skauge, avdelingsdirektør i Eiendomsavdelingen ved UiB, forklarer at åpningstidene avhenger av bestemmelser på de

ulike fakultetene. Hun peker også på sikkerhetsaspektet som den største utfordringen ved å utvide åpningstidene. Ifølge Skauge har ikke døgnåpne lesesaler vært oppfattet som et behov. – De gangene vi har hatt åpne lesesaler utover ordinær åpningstid har de vært veldig lite brukt, sier hun. S

Financial support withdrawn Studvest brings you the most important news in brief. BY Sunniva Vik / sunniva@studvest.no

NEWS The Norwegian State Educational Loan Fund has just decided that all financial support to bachelor and mas-

ter students at pre-approved programmes in Spain will be withdrawn from the next autumn semester. The reason is that the Loan Fund only can support programmes recognized by the educational authorities in the country in question. Information manager Wenche Merli apologize that they have not been able to go through the different studies earlier, saying

that they did not have the capacity at the time. The Loan Fund must process the applications according to the current regulations, and cannot delay this change. However, she encourages students who have made decisions based on wrongful information to appeal, and says they will treat each case individually and try to find alternative solutions. S

SEMESTER FEE SUM UP

BAD YEAR FOR STUDIA

SiB is a non-profit organisation that is responsible for allocating the income from the semester fee to different welfare services, and this is where your money ends up: Around one tenth of the semester fee goes to student politics; NSU gets NOK 40 from each student at the University. The majority of the money pays for SiB s health services, almost 40 per cent of what you pay each semester. The increase of NOK 25 from last year to this semester will finance the expansion and rebuilding of Kvarteret. S

The student bookshop Studia has had a bad year. Moving out from the Student Centre, among other things, caused a deficit of NOK 3.4 mill before tax, and layoffs as well as reorganization are pending. Competition from Internet bookshops is also a major threat, as this is where Studia lose many customers. Studia's own Internet shop increased its turnover last year, but still it only constitutes a small part of the total sales volume. However, they are convinced that the negative trend will turn around with new facilities in the Student Centre and a more efficient organization. S

STUDVEST

SPORT

26. april 2006

Multimediale fotballoppgjør SPORT I helga braket studentmediereportere, SiB-leietakere og andre dribleglade halvtalenter sammen i to ulike fotballturneringer. TV-reporterne og sosiologistudentene viste seg å være best når det gjaldt. Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

– Vi skal innrømme at vi har med noen spillere som ikke er så veldig aktive i avisa lenger, men som har vært med før, sier Arne Vestrheim. Han var lagleder for laget til studentavisa QED ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat.nat). Avisa er nok lite kjent utenfor eget fakultet, men imponerte i lørdagens studentmedieturnering med både teknikk, duellstyrke og et godt organisert lag. Det rakk likevel ikke lenger enn til semifinalen, der laget tapte på straffesparkkonkurranse mot turneringsvinnerne i Bergen Student-TV (BSTV). – Jeg gir egentlig blanke, men merket at det var mer press enn en egentlig skulle tro, sier Erik Eikeland, som bommet på den avgjørende straffen i semifinalen.

UTEN NETTKJENNING. Erik Eikeland og laget til mat.nat-avisa QED klarte ikke å skåre på keeper Rudi Jakobsen og Bergen StudentTV i lørdagens fotballturnering, som BSTV vant. Bakerst BSTVs Bjørnar Verpeide.

– VANT PÅ LAGMORAL

Vinnerlaget fra BSTV lå i finalen under 1-0 mot Studentradioen i Bergen, men slo tilbake og vant 2-1. – Jeg synes det var fortjent. Det var en ekte lagseier, sier lagleder Rudi Jakobsen. – Det gikk bedre enn forventet, mye takket være forsvaret, sier Jakobsen, som framhever lagmoralen som den største styrken til tv-laget. Denne ble muligens ekstra høy ved hjelp av lagets ivrige heiagjeng, som ropte og heiet gjennom hele turneringa. Studentmedieturneringa ble spilt på grusbanene på Slettebakken. De øvrige av de 10 lagene representerte Studvest, handelshøyskoleavisa K7

Bulletin, fakultetsavisene Injuria (juss) og Atrium (HF). Litteraturvitenskapstidsskriftet Prosopopeia og det tverrfaglige tiddskriftet Replikk stilte felles lag. I Fantofthallen arrangerte husvertene i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) turnering med femmannslag for alle studenter i Bergen. – Vi tilhører SV- og mat.nat-fakultetene, og så har vi et par fra høgskolen. Det som binder oss sammen er at vi er fra Stavanger, forteller Anne Stav på laget «Seventh Heaven». SCHARNER-DISIPLER

Laget tok sølv i klassen for dame- og blandalag

etter å ha tapt på straffesparkkonkurranse mot «Spielvereinigung Perle&Bruse» i finalen. – Det kunne vært flere lag. Hvis vi hadde blitt slått ut hadde vi bare fått to kamper, sier Malene Ueland. Herreklassen ble vunnet av sosiologimasterstudentene i «Der Weg des Geparden». Lagnavnet, som på tysk betyr «gepardens vei» er et motto fra hjemmesida til tidligere Brann-spiller Paul Scharner. – Det er fordi vi har en dyp fascinasjon for Paul Scharner, både som menneske og fotballspiller, sier oppmann Kristian Mjåland lett spøkefullt. S

...og nå er serien i gang Fotball er fortsatt studentidrett nummer én, og det er masse lag i bedriftsserien. Der møter de bankansatte, brannkonstabler og dørvakter. – Neste kamp er mot Ditlef/Exodus, som stort sett består av dørvakter som er aktive og godt trent. Den gleder vi oss ikke så veldig til, sier leder Christian Jacobsen i fotballavdelinga til Bergensstudentenes idrettslag (BSI). BSI har to sjumannslag i bedriftsserien, ett i første- og ett i femtedivisjon. Disse går under nav-

nene «Jusstudentene 1» og «Jusstudentene 2». – Vi diskuterte seinest i år å skifte navn, men vi har ikke hatt tiltak nok, sier tidligere lede er Lars Sigvart Hop. I tillegg finnes det mange studentlag som ikke er tilknyttet BSI. Juristforeningen har to lag, i tillegg stiller lagene «BI-studentene», «Legestudentene», «Medisinstudentene PK1», og «Realiststudentene». – Vi ville tjent økonomisk dersom flere lag deltok under BSI-paraplyen, men det er mye lettere organisatorisk å ha to lag og ikke ti, sier Jacobsen.

Sport denne uka ONSDAG

FREDAG

Bordhockey: Bergensliga på MI ved Torgallmenningen.

Dans: BSI dans har avslutningsfest på Fensal.

Fotball: Juristforeningen 1 - Bergen Brannkorps

Fotball: Jusstudentene 1 - Ditlef/Exodus (bedrift 1. div. menn sjuer)

Legestudentene - Rieber & Søn

DnB NOR - Jusstudentene (bedrift 1. div. kvinner sjuer)

Realiststudentene - BI Studentene (bedrift 1. div. menn)

LØRDAG

Jusstudentene 2 - Asko Vest (bedrift 5. div. menn sjuer) Seiling: Åsane seilforening arrangerer Byfjordtrimmen.

Fekting: BSI fekting arrangerer fektestevne på Møhlenpris skole. Friluft: Sportsklatring på Fusa med BSI friluft

Førstelaget vant sin første kamp på walkover fredag da motstander DnB NOR Finans ikke klarte å stille lag. – I førstedivisjon er det en del lag som er gode og rutinerte. Samtidig er det en del lag som trekker på åra, der spillerne ikke synes det er like artig lenger, mener Jacobsen. S

STUDENTDUELLER. Også i Fantofthallen var det studentfotballturnering. Her fra kampen mellom Spielvereinigung Perle&Bruse (i gult) og Frydenbø (i rødt).

Engasjert i Universitetets fremtid? Har du lyst til å være studentrepresentant på heltid i Universitetesstyret høsten 2006 og våren 2007? Studentrådet skal 29. mai velge to studentrepresentanter til Universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB) for universitetsåret 2006/2007. Alle registrerte studenter ved UiB kan stille. Valget foretas som listevalg med Studentrådet som valgforsamling. Der stilles kun formelle krav til forslagene. For informasjon om formelle kriterier og innleveringssted, se valgreglementet til UiB på www.uib.no/regelsamling eller kontakt Studentenes valgstyre v. Karl Kristian Larsson eller Anne Høy Horsberg: e-mail karl.larsson@student.uib.no eller anne.horsberg@student.uib.no.

TIRSDAG

Frist for innlevering av forslag er ONSDAG 10. MAI kl. 1500 på

Padling: BSI padlegruppen holder introduksjonskurs i havpadling (tirsdag og onsdag).

Norsk Studentunion Bergens kontor i brakkebyen bak HF-bygget. 9

artgarden

CESARIA EVORA Daniel Lanois DUMDUM BOYS Kaizers Orchestra SATYRICON Timbuktu & Damn! Guru's Jazzmatazz Josh Rouse Tweet Dwele MIRA CRAIG The New Pornographers The Soundtrack of our Lives ... og mye, mye mere!

: T E M M A R G O R P HELE ERGENFEST.NO WWW.B

BILLETTER I SALG NÅ! FORSALG PÅ POSTEN, BILLETTSERVICE TLF 81533133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER TLF 55216170

KULTUR

FALLGRUBENE. Som student lurer mange farer på deg. Alkoholisme, stress og tannråte er bare et par feiltrinn unna.

Side 18-19

• Immatur Ibsen på • Gjenfortrylling KHiB

Side 13

Side 17

«Hvordan kan en elsker av fritt teater godta at tilgjengelighet og tilbud av moderne teater er så mye dårligere i Oslo enn i Bergen?» (Scenekunstdebatten fortsetter, side 25)

Fanden på veggen

MED FARGESTIFTER TIL. «Alle skriver på veggen bortsett fra meg» sto det skrevet (på latin) på en husvegg i Pompeii. Det spørs om noen av disse eksemplarene ville gå over i verdenshistorien?

Du er på lesesalen. Timene går tregt. Boka er uhorvelig lang. Hva gjør man? Drodler litt på pulten kanskje? Tekst: JAN MAGNUS WEIBERG-AURDAL janmagnus@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

«Nei, jeg drodler da aldri.» Var det det du tenkte nå? Kom igjen, du drodler like mye som oss andre. Når klokken tikker mot 16.00 og du har tresmak i ræva etter litt for mange lesesalstimer, kjenner du garantert kløen i fingrene. Pennen begynner sakte men sikkert å bevege seg ut av kladdeboka og mot treverket. Kanskje du vil ytre noe politisk, lage et morsomt rim, hylle et gammelt rockeband eller fotballag, skrive navnet på den jenta eller gutten du er forelska i eller rett og slett tegne et stort mannlig forplantningsorgan?

BOB SAGET OG PI

Uansett preferanse, drodling på Universitetets lesesaler er et høyst levende - dog ulovlig - fenomen. Så levende at så godt som alle pulter og bord på de forskjellige fakultetslesesalene er dekket med denne «kunsten». Nekter du fortsatt på din innblanding i drodleri? Vel, om ikke annet, har du nok uansett blitt sittende å stirre på dem. Henger man nemlig lenge nok på den samme sitteplassen, har drodleriene en merkelig evne til å feste seg på hjernebarken. Undertegnede er nok ikke den eneste som for eksempel har fått med seg at noen på HF-fakultetet synes Bob Saget er en sexy mann. Mens andre i «hangaren» på Realfagsbygget åpenbart kan de første ti desimaltallene i pi. SV = ROMPEHUMOR

– Enkelte ganger skulle man nesten tro man

gikk på en ungdomsskole, smiler Hilde Berit Alvesåker skjevt. Sosialantropologistudenten har denne dagen tatt turen fra SV-fakultetet og opp på HF. Hun synes forskjellen mellom fakultetene - hva lesesaldrodlingen angår - er stor. – På SV er det helt klart mer rompehumor. Barnslige ting. Her på HF er det derimot mer språklige ting, ordtak og sånn. – Men jeg drodler ikke selv da. Det vil si, kun i bøkene mine, smiler hun uskyldig. Litt lengre borti gangen kommer Øyvind Næss Holm gående. Sampolstudenten har sin egen teori på hvorfor lesedalsdrodlerier åpenbart virker å være en akseptert ting blant studentene. – Det er jo tross alt kun studentene selv som ser disse skribleriene. Terskelen senkes nok en del da.

– IKKE LOV

Hvis drodleriterskelen er så lav blant studentene, hvordan er den hos de som egentlig har ansvaret med å fjerne «kunsten»? – Drodling på pulter og vegger er ikke lov. Bare så det er sagt, sier Gunnar Mikkelsen, områdeleder hos Universitetets eiendomsavdeling, bestemt. – Det har vært forsøkt fremstøt for å få stoppet skribleriene. Enkelte studenter som har blitt tatt på fersken, har også måttet vaske eller male det vekk. Men det er vanskelig for oss å kontrollere og sjekke alle steder, legger han til. – Så du synes ikke dette er kunst? – Hehe...nei. S

Universitetet for miljø- og biovitenskap Norges nyeste universitet

Vi tilbyr Master i Bioinformatikk Masterstudiet i bioinformatikk ved UMB: • kombinerer matematiske og biologiske fag • har fleksible studieplaner • inkluderer en 30 stp eller 60 stp mastergradsoppgave Mer informasjon: studieveileder-biotek@umb.no www.umb.no/master/bioinformatikk

Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap tilbyr også master i kjemi, bioteknologi, mikrobiologi og matvitenskap

www.kvarteret.no

DET AKADEMISKE KVARTER UKEPROGRAM UKE 17

Innehavere av bt-kort får ved annonserte arr. 30,- rabatt der prisen er 50,- eller mer og bill. er kjøpt i døren før kl. 22. 2 billetter pr. kort & max. 100 bill. pr. arr.

Foredrag/Debatt 26.04: Forstår vi Peer Gynt?

Ibsens dramatiske dikt var ikke tenkt som skuespill likevel er det blitt et av hans mest spilte stykker. Det har vært lest av unge og gamle, men har det blitt ordentlig forstått? Teglverket kl. 19:15, 30,-

Konsert

27.04: Lars Beckstrøm

26.04: Stand Up Bergen

Kanskje best kjent som låtskriver og bassist i DeLillos – men Lars har også en solokarriere det står respekt av. Solodebutalbumet ”Tett i tett” fra -92 er for lengst blitt samleobjekt. Se opp for en av musikk-Norges virkelige tungvektere. Teglverket kl. 22:30, 120,-

27.04: Matematikkens historie

Stand Up Bergen presenterer Yngve Skomsvoll, Jan Martin Johnson og Hege Vevle, konferaniser er som vanlig Doffedutten. Storelogen kl. 21:00, 80,-

02.05: Pubquiz

Professor Audun Holme med forelesningen som er blitt en semester-klassiker. Ta del i matematikkens mørkeste hemmeligheter.. Speilsalen kl. 20:00, kr 20,-

27.04: Ibsen og Norge Ibsens rolle i den norske kanon og den nasjonale bevissthet er omstridt, og de fleste vil enes om at han er viktig. Men hvorfor? Storelogen kl. 19:15, kr 30,-

02.05: Galskapens historie I Galskapens historie søker Foucault tilbake til en tid der galskapen ennå ikke var blitt definert som sykdom. Hvor virkelig er Foucaults historie? Teglverket kl. 19:15, 30,-

Realistforeningen Aktive Studenters Forening

Annet

Immaturus

28.04: Theatre of Tragedy + Malice in Wonderland Stavangerbandet Theatre of Tragedy har solgt over 700.000 plater på verdensbasis, og er et av de virkelig store bandene innen gothmetal! Teglverket kl. 22:30, 130,-

29.04: Helhus

Almenn quiz, flotte premier! Puben kl. 22:00

Stjernesalen Varm & kald mat, drikke, kaker og spill. Studer og bruk internett via vårt trådløse nettverk i Stjernesalen. Studentpriser.

Definition of iLL; Påskenach! Stjernesalen fra kl. 21:00 Östermalm + Major Parkinson; Svenskene i Östermalm møter de lokale heltene i Major Parkinson, dette blir en festkveld av de sjeldne! Teglverket kl.22:30 ASF SUB: The Brute Choir; Rock forkledd som pop, pop forkledd som postpunk. Speilsalen kl. 23:30. Alt sammen for kun 30,-

Stjernesalen kafè man.- ons.11.30 - 23.00 tor. 11.30 - 01.00 fre & lør 11.30 - 03.00

Grøndahls pub søn. - ons. 19.00 - 01.00 tor. 19.00 - 02.00 fre. - lør. 19.00 - 03.00

Halvtimen vinbar tor. 22.00 - 01.00 fre. & lør. 22.00 - 03.00

STUDVEST

KULTUR

20. oktober 2006

MED ARMER OG BEIN. Etter to måneders forberedelser nærmer premieren seg. Regissør Kristine Nordby viser hvordan musikken og stemmebruken skal kryssfades. I forgrunnen regissørpartner Beate Bednar.

Kutter til beinet Med halvert manus kommer skjelettene i skapet godt til syne, håper regissørene av vårens storsatsning fra Immaturus, Samfundets støtter. Tekst: STINA STEINGILDRA stina@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE Kieran@studvest.no

Ibsens skuespill fra 1877 har fått hard medfart av Kristine Nordby og Beate Bednar. Regissørparet mener et renskåret manus gjør stykket mer dynamisk, og lar de skarpeste konfliktene komme til syne. – Hva som har gått tapt? Vel, Ibsen var god på prat og gjentagelser, sier Bednar. Ingen av de to ser ut til å ha kvaler med å strippe manus. – I dag blir vi kontinuerlig matet med infor-

masjon. Folk i 2006 tar ting raskere enn publikummet fra 1877, og trenger ikke få det inn med teskje, mener Nordby. BESTILLINGSVERK

Ifølge henne har den største utfordringen vært å holde tunga rett i munnen under bearbeidelsen av manus. De ville bevare stykkets retrospektive struktur - et av Ibsens kjennetegn - der plottet rulles opp etter hvert. Oppsettningen er opprinnelig et bestillingsverk til en konferanse som skal holdes i Bergen i mai. – Arrangørene bestilte dette stykket for å åpne en debatt om etikk og moral i det organiserte samfunn, sier Kristine Nordby. Samfundets støtter handler om den vel ansette

konsul Bernick, et borgerlig forbilde. Når gamle kjenninger vender tilbake fra Amerika, banker også spøkelser fra fortiden på døren. Tematikken i stykket gjør det aktuelt for konferansen. – Publikum får innblikk i en samfunnstopps fall, og kampen for å opprettholde fasaden. Det er blant annet konfliktene som er spennende hos Ibsen, de mellommenneskelige relasjonene, sier Nordby. IBSEN INGEN BIBEL

Ibsens skuespill er kjent for titteskapsoppsettet, som i Bednar og Nordbys regi har fått en liten vri. I originalmanuset titter publikum inn i konsul Bernicks stue, hvor bakgrunnen er et stort vindu. På den andre siden av dette vinduet skal et stort opptog gå forbi. Bednar forklarer at i Immaturus'

oppsetning er dette vinduet vendt mot publikum, som altså blir folkemengden. – Norge kan sin Ibsen, og verner om ham og hans verker. Derfor er det fint å se hvordan de setter opp Ibsen i utlandet. De har ikke de samme kulturelle bindingene som vi nordmenn har. Det er ikke alltid teksten som er det viktige, sier Bednar. – Vi har ikke hatt som mål å brekke Ibsen fra hverandre, men for meg er han ingen bibel. Dette er ikke en eksperimentell oppsetning, vi har bare visket ut tid og sted, sier Nordby. S Samfundets støtter har premiere fredag 28. april, på Scene USF-Verftet. Stykket spilles hver dag klokken 19.30, frem til 5. mai.

– Teateret er ikke et museum Professor Asbjørn Aarseth ser gjerne Ibsen med moderne vri, men fremholder at aktualisering ikke bør være det samme som forenkling. Tekst: STINA STEINGILDRA stina@studvest.no

Tidligere i vår startet en kommentar fra Vigid Ystad, professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, en debatt om teatrenes moderne Ibsentolkninger. Ystad uttalte til NRK Kulturnytt at det var skammelig at man i Ibsens jubileumsår kunne tilby så få tradisjonelle

Ibsenoppsetninger. ALLTID EN RISIKO

Når regissørparet Kristine Nordby og Beate Bednar vil sette opp Samfundets støtter uten de historiske rammene, får de delvis støtte fra Ibsenekspert og professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen, Asbjørn Aarseth. – Teateret er ikke et museum. De må ha lov til å prøve nye ting, sier han. Aarseth mener teaterets hovedoppgave er å tale til tidens publikum. – Klassiske stykker kan tolkes feil og bli

platte. I forhold til nye oppsetninger er jeg liberal, men man risikerer alltid å usynliggjøre ting som er av interesse. FORNYER AV SCENEKUNSTEN

Professoren har sett oppsetninger han karakteriserer som for eksperimentelle, i den forstand at avstanden til originalteksten blir for stor. Aarseth har skrevet bok om Ibsens samtidsskuespill, med fokus på det han kaller glasskapets dramaturgi. – Det var Bjørnstjerne Bjørnson som brukte dette først, som visuelt virkemiddel i En fallit fra

1875. Hos Ibsen får det en symbolsk effekt. Aarseth forteller at man på Ibsens tid fikk ordentlig elektrisk lys, slik at hele scenen ble synlig for publikum, ikke bare scenekanten. Ibsen var av dem som fornyet scenekunsten og la stor vekt på det visuelle. Aarseth mener rammen det handles i, også skal tolkes: – Det indre og det ytre er veldig viktig hos Ibsen, og jeg håper Immaturus tar vare på det ironiske laget Samfundets støtter har, sier han, og sikter til vindusmetaforikken og det berømte sitatet fra stykket: «En borgers hjem bør være som et glasskap!». S 13

"Lille Bergen er en egen planet Alle gatene forskjellige land

FULL MEN PEN. (Over) Kong Oscarsgate viser seg fra en helt annen side om natten; (Øverst til venstre) Henrik Svanevik med robotene sine; Inneburet pynt på Anubis antikvariat; Ekte roboter blant skattene på Robot; Korskirken er hjemtoktene til de narkomane, men ingen er å se.

Hvert strøk er en verdensdel Og vi suser avgårde alle mann" Du behøver ikke gå langt før det har blitt søndag. Det er en slik gate. Du kan starte ved Jernbanestasjonen en vanlig mandag formiddag, hutle forbi de travle menneskene som løper inn og ut dørene og unnslippe opp og til venstre der byen egentlig begynner. Kong Oscarsgate ligger ikke i Bergen. Den ligger i et eller annet sentraleuropeisk land, i en evig søndags ettermiddag signert forfattere som Proust eller Cortázar. Det er som om byen har trengt gaten opp mot Fjellsiden, og klemt den litt smalere enn resten av byen. Bygningene er høye, og trærne her suser på en annen måte. «If we would have the rest of mankind believe in what we believe in ourselves, then we should place the facts of whatever those beliefs may be in such a clear and candid way, that the veries sceptic is at least forced to respect such facts.» Boken står på hyllen sammen med en del muligens-antikvariske statuetter, og heter «Cheiro's guide to the hand», en bok fra første halvdel av 1900-tallet som ubeskjedent handler om håndlesning. Denne Cheiro var ikke snau. Det er kanskje derfor han har fått tildelt en av de få utstillingsplassene i lokalet som ikke har gone cubic. Du har snublet inn på Anubis antikvariat, og hørt eieren holde en liten enetale om at studenter bør lese mer. Det stemmer nok. – Man må holde hjernen i trim vet du. Og her har vi mange naturvitenskapelige bøker. Men de har kanskje nok med pensum, sukker han. Og det stemmer at dette langt ifra er noen studentgate. Anubis selv har store, overfylte vinduer ut mot gaten, og pappkassene som fallbyr tilbudsbøker utenfor, deler plass med eksotisk pappavfall fra den utenlandske matvarebutikken vegg i vegg. Du setter deg i stolen innerst i lokalet, fullstendig innhyllet i bøker. Bokbefolkningen har løpt løpsk i hyllene. Små blader ligger på bunnen av bunker så høyt oppe at ingen noensinne vil få vite hva de er. To dovne afrikanske masker henger på veggen ved siden av «Memoirs of a british agent», mens et 26 binds leksikon står insisterende like ved. En stund er du redd for å bli knust om en av hyllene skulle falle. Så skjønner du at denne litterære livmoren er så trang at hyllene ikke kan falle. Et lite sprang over gaten. En annen bruktbutikk, med så lavt kjellertak at du kjenner det sneie hodebunnen når du står oppreist. Du er oppmerksom på en illevarslende sildring av vann bak en murvegg mens du plukker opp vinylplater

som «Brazen Brass Stereo Sensation From USA Plays Songs Everybody Knows». Et spindelvev tungt som en fløyelskjole henger fra en vindussprekk Du går nedover gaten mot Domkirken, fremdeles oppmerksom på at dette er langt fra studentstrøket. Katten er en av byens videregående skoler, og troner sentralt i gaten. Den er litt inneklemt som alt annet her, men ikke så inneklemt som Tanks videregående skole, som nærmest overrumpler deg når du går forbi. Like nedenfor ligger Danielsen privatskole, og rett over gaten, Danielsen intensivgymnas for dem som har dårligere tid. – Skostredet er jo the new et-ellerannet. Det er planer om å gjøre den om til gågate, og da blir det uteservering rett her. Det er Henrik som forteller deg dette, Henrik på robotbutikken i Skostredet. Om Kong Oscarsgates sjel ikke ligger i Bergen, ligger Skostredet derimot i hjertet av byen. Det er et strøk der det aldri vil dukke opp en databutikk; her holder skredderen T. Michael til, side om side med retrokaféen Capello som har byens beste milkshake. Og ikke minst småforretninger som Robot, som selger, vel, nøyaktig det som Henrik er interessert i. Side om side på hyllene hans finner du bøker som «The pop-up book of phobias», Charles Bukowski og kilovis med popkulturelt fjas. Og garantert byens beste musikkhyller for den som er interessert i elektronika, gammel jazz eller weird folk. Skostredet er en tverrgate til Kong Oscarsgate, og føles som om noen har forsøkt å uttrykke Bergens sjel gjennom arkitektur: et lite nabolag med hippemen-ikke-så-hippe, hyggelige butikker, akkurat som bergenserne selv. ... Du er ganske full og går midt i Kong Oscarsgate. Og ditt eneste mål er å komme hjem å sove. Kong Oscar er lett å snuble borti når du har slike hensikter. Den er nesten helt rett, og nesten helt uten hull som man må manøvrere seg forbi; sette ryggen mot husveggene og åle seg langs et metallgjerde rundt en stor grøft som lukter jord og grått støv. Du slipper det her. Fortauet er smalt, men du kan løpe fra side til side av veien siden den også er smal. Det glir noen få biler forbi som krokodiller. Ved Krystall Café stopper du opp. Det er noe som skjer der oppe til venstre, opp det lille smuget og mot det grønne lyset som strømmer ut. Døra knirker når du åpner den, og det er såvidt du klarer å presse deg inn forbi alle menneskene som står rett innenfor.

Dessertsalongen er et lite nys av en bar, og at noen har klemt inn et jazzorkester her virker mest som en ingeniørmessig bragd. På et lite bord står det «Mikado 50 kroner». Du hører pianisten hamre noen toner sammen med trommisen før du havner på gaten igjen. Den fuktige pusten fra tilhørerne har allerede satt seg i jakken din. Døren over gaten står på gløtt. Øvre korskirkesmau er ikke bredere enn halvannen meter. Et skilt forteller deg at det er «Åpent». «Hva er åpent?» tenker du, men skiltet bare fortsetter å peke inn døren. Du tar mot til deg og seiler inn. Det store rommet er Glassmagasinet på valium. Små fargerike sopper av glass har vokst opp fra bordplatene, og en flokk med noe som ser ut som en krysning av kuer, pudler, firfisler og tigere har slått seg til ro på en kommode. Et rustent badekar med glassplate over gjør nytten som bord, mens store vinduer slipper lyset inn på et rustikt interiør. – Jeg har nettopp flyttet inn. Dette er mitt første brett, de skal være klare til i morgen. Han er kledd i svart, med et smussete forkle. I fingrene leker han med en kopp i lys keramikk, som tydeligvis snart skal herdes i den flammende ovnen bak ham. – Om det er åpent hver kveld? Nja. Han der har lagd masse av glasstingene (han vifter med fingrene mot en mann på vei ut med sykkel), og så er det en glassblåser til og så er det jeg som lager keramikk. Jeg holder på å sette meg i stand, så jeg er her ofte om kvelden. Og da er det åpent. Alt er til salgs. Møblene. Alt sammen. Han smiler og snur seg mot ovnen igjen. Nå skal det brennes. Det er grålysning og ikke en lyd i byen. Og du er på vei hjem til en uoppredd seng. En fotograf med veggen full av diplomer med «Hederlig Omtale» fra begynnelsen av åttitallet holder opphørssalg. Du går til du kommer til byporten. Der oppdager du plutselig at alt på din høyre side er kirkegård. Det er gamle graver, store graver, med busker, med store stener og kors. Det er på tide å snu, du har kommet for langt. Du kommer til skiltet der Kong Oscarsgate blir Kalfarveien, og tar ned til venstre igjen mot jernbanestasjonen. Og du suser avgårde. S (Fritt etter DeLillos)

Tekst: WALTER N. WEHUS walter@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

LIVET ER EN LITEN DINGS. (Øverst) Detalj fra glassblåseriet; Glassblåser Gard Solheim Olsen forteller at det er umulig å leve av yrket, men ”det går så lenge det går”; Kong Oscarsgate sett mot Vågen Fetevare, en helt vanlig ”søndag”; Den litterære hulen innerst i Anubis antikvariat.

KULTUR

26. april 2006

STUDVEST

Samtaleeksperimentet – Jeg er stolt, opprømt og nesten litt euforisk nå, sier Martin Grüner Larsen (25). Han står i foajéen til Teatergarasjen og smiler. Det er verdens bokdag, og tidskriftet hvor han og Kristoffer Jul-Larsen er redaktører har slippfest. Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvst.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvst.no

Utenfor inngangen står en mann i frakk og stirrer tankefult ut i luften. Klokka har for lengst passert solnedgang, men han har fortsatt solbrillene godt støpt fast til nesen. LESER JAN ERIK VOLD I FILLEBITER

Inne i det mørke lokalet sitter det mange unge mennesker tett pakket under en trappetribune. Det drikkes på øl, det drikkes på rødvin, og det diskuteres. En bestemt stemme fra høytalerne avbryter plutselig diskusjonen. Ut kommer en tekst av Jan Erik Vold. På scenen står teatervitenskapsstudenten Charlotte Myrbråten (23). Hun er med på et eksperiment i regi av Prosopopeia; fire stemmer skal lese Jan Erik Vold i fillebiter. – Jeg fikk en mail med beskjed om at jeg skulle lese teksten veldig aggressivt, forklarer Charlotte. Eksperimentet deres går ut på å finne ut om det går an å lese den karakterisktiske forfatternes tekster uten å høre stemmen hans i bakhodet. – Det som skjer ikveld er at vi i Prosopopeia har slippfest i samarbeid med en litterær utgave av Prøverommet, som er en fast institusjon på Teatergarasjen. Det har vært et flott samarbeid, sier Larsen. FIKTIVE FORFATTERE

På veggene i Prøverommet henger det diverse bilder og illustrasjoner, hvor Christopher Haanes` utstilling «Bokomslag uten bøker» har fått sin plass. Omslagene skal være en humoristisk framstilling av bøker som ennå ikke skrevet - og som sannsynligvis aldri blir det.

«Mumlingens teater» av John Mnemnomnemneh er et av eksemplene. – Ideen kom da jeg skulle lage et bokomslag til forfatteren Walter Struhma. Da boka ikke ble utgitt, valgte jeg å lage utstilling av bokomslag som aldri ble bøker. Egentlig er Walter ordentlig sinna på meg for at jeg stiller ut bokomslaget på en så jålete måte. Han er pådriver for å løfte fram forfatteren, og syns jeg vektlegger estetikk foran innhold, dikter Haanes fritt etter en lang tenkepause. «Bokformgiveren» forteller at denne «forfatteren» Walter Struhma senere prøvde seg som kulturjournalist i forskjellige aviser, men at han ble refusert og fikk skrivesperre, og at han nå ligger deprimert på en madrass på et gulv et sted i Oslo. Men da han etter spørsmål fra fotografen nekter å stille opp på bilde i lag med kunsten sin, har han derimot gått tom for kreative forklaringer, og blir stående å tenke. Heldigvis for fotografens del blir fokuset rettet mot scenen og Knut Gigsa (27). Han er neste mann ut i å lese Jan Erik Vold på en stemningsfull måte - som bitter og kynisk.

HØRER DU STEMMEN? Charlotte Myrbråten leser en tekst av Jan Erik Vold på en aggressiv måte.

OVERDØYVDE STEMMER

Det litteraturvitenskapelige tidsskriftet Prosopopeia består av vel 30 tekster, skrevet av masterstudentene i litteraturvitenskap og en rekke andre bidragsytere. Kveldens slippfest holdes for årets første nummer, som er et dobbeltnummer. – Vi tar opp temaene «Demokrati» og «Stemme» i dette nummeret. Vi ønsker å få frem hva litteraturvitenskapen kan brukes til, der vi skriver om blant annet politisk retorikk og litterær politikk; man skal kunne lese politikk som om det var ei bok, utdyper Prosopopeia-redaktøren. Årets vinner av Terje Vesaas` debutantpris, Mette Karlsvik (27), har også fått tid på scenen. Med et transparentark i bakgrunnen, snakker hun om Ukrainas folkedans og hvordan kvinnens rolle i dansen er, før hun leser et utdrag av teksten sin «Tyst flyt, kald krig». – Den skjønnlitterære teksten har paralleller med strukturen i den Ukrainske folkedansen,

forklarer forfattertalentet. Mellom de litterære innslagene dundrer en høy funky/rap-musikkblanding med en markant

bass ut i lokalet - ironisk nok akkurat så høyt at det er vanskelig å føre en samtale, da tidsskriftet skal handle om nettopp stemme og samtale. S

Dag med mange og lange røtter Visste du at verdens bokdag også er offisiell markeringsdag for copyright? Og at den har sin historiske opprinnelse i Katalonia? STINA STEINGILDRA stina@studvest.no

Det var UNESCO (United Nations Educational Scientific and Cultural

Organization) som i 1995 offisielt etablerte 23. april som verdens bokog copyrightdag. UNESCOs formål med verdens bokdag er å sette fokus på lesing, forlagsvirksomhet og beskyttelse av åndsrettigheter gjennom copyright. Den historiske bakgrunnen for dagen varierer noe med hvilke kilder man oppsøker, men hovedlinjen er

klar: Den 23. april er både dødsdatoen for den verdensberømte forfatteren Miguel de Cervantes Saveedra (forfatteren av Don Quijote de la Mancha), og St. Georgs dag. I 1923 gjorde en katalonsk bokhandler koblingen mellom bøker og 23. april, for å hedre Cervantes. Markeringen falt sammen med St. Georgs dag, og det ble tradisjon for mennene å gi sin ut-

kårede en bok, som gav en rose tilbake. Mange kjente forfattere har sin fødsels- eller dødsdato 23. april. Vi nevner William Wordsworth, Halldór Laxness og Vladimir Nabokov, og sist men ikke minst William Shakespeare; 23. april er både hans fødsel- og dødsdato. I Norge ble verdens bokdag mar-

kert over hele landet. Fordi dagen i år falt på en søndag, var også mandag 24. april en del av feiringen. Skoler, bokhandlere og biblioteker tilbø ulike arrangementer begge dagene. S (Kilder: unesco.no, verdensbokdag.no og wikipedia.org)

STUDENTSAMSKIPNADEN I OSLO SKAL DELE UT DEN ÅRLIGE KRISTIAN OTTOSEN PRISEN

Kjenner du noen som fortjener

60.000,- kr?

Prisen går til en person eller gruppe personer som i foregående år har utmerket seg gjennom innsats for å bedre studentenes faglige, økonomiske, sosiale eller kulturelle vilkår. Spørsmål om prisen kan rettes til juryens sekretær Mette Kjærnli, tlf: 22 59 68 10, epost:mette.kjernli@sio.no, eller besøk websiden www.sio.no.

NOMINASJONSFRISTEN ER 15. MAI 2006 16

STUDVEST

KULTUR

26. april 2006

Debasish Sahabanik Studerer økonomi i Bangkok, Thailand

KORRESPONDENTEN

Good Morning Viet Nam

HIS IS LYD. Atle Selnes Nilsen lager lydskulpturer der han synliggjør mest mulig av lydprosessen. Tre ganger om dagen under utstillingsperioden trekker han i dress og fyller opp beholderen til Capstan III slik at skulpturen kan fortsette å drypp - drypp - dryppe.

Master i tryllekunst Det er mandag og rusen etter fredagens åpningsfest har lagt seg. En monoton, dyp og kanskje ørlite grann melankolsk lyd fyller salene i Bergen Kunsthall.

bachelorprogram, og skal under masterprogrammet videreutvikle og se det de arbeider med innenfor en større sammenheng, utover faggrenser, sier Welsh. VISUELL LYD

Tekst: TORIL JOHANNESSEN toril@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

Atle Selnes Nilsen tar fram et propanapparat fra en blå boks og gjør klar en termoakustisk ekkoapparatur. Eller kinetisk skulptur som den også kan kalles. Eller pyrofon. Capstan III er i alle fall en sinnrikt konstruert lydskulptur laget av skrot, mikrofoner og magnetiske bånd. Den vises for tiden på årets avgangsutstilling for kunststudenter fra Kunsthøgskolen i Bergen (Khib). FRI KUNST, ÅPNE TITLER

Utstillingen har den beskrivende og relativt åpne tittelen This Is Art. Katalogen heter This is The Catalogue. Atle Selnes Nilsen og de 16 andre kunstnerne som er representert på utstillingen er de første som blir uteksaminert med tittelen: Master i Kunst fra Kunsthøgskolen i Bergen. Det to-årige masterstudiet i kunst ved Khib er resultat av en sammenslåing av det som tidligere het diplom ved avdeling Kunstakademiet eller hovedfag innenfor fagområdene tekstil, keramikk, grafikk eller foto ved Avdeling for Spesialisert kunst. Forenklingen av begrepene speiler idealet om tverrfaglighet som preger mange fagfelt for tiden. Koordinator for masterprogrammet, Jeremy Welsh, tror ikke det er fare for at den spesifikke kunnskapen går tapt ved å bli smurt tynt utover et stort felt. Han peker på at den nye studiestrukturen skaper en solid plattform for studentene. – Studentene har gått gjennom et spesifikt

Atle Selnes Nilsen gikk i utgangspunktet på keramikkavdelingen, men begynte etterhvert å eksperimentere med lyd. Han forklarer at en regel for skulpturene er at lydkilden skal drive båndet, og setter gassbrenneren under et stående metallrør i skulpturen sin. Varmen stiger i røret. Øverst, ved munningen av røret, er det plassert en slags vindmølle laget av gjennomsiktig plast. Et magnetbånd er festet til den og strukket i en sløyfe over skulpturen slik at det kan gå i en evig loop. Ved hjelp av varmluften drives båndet rundt. Atle lener seg fram mot plastmøllen, spisser munnen litt og blåser lett. Skraaaap. En skurrete lyd høres, omtrent som når en kassett blir til båndsalat i en kassettspiller. Melankoli long gone. FORTRYLLING

I tilknytning til utstillingen arrangerte Kunsthøgskolen og studentene et to dagers seminar under tittelen «Re-enchantment». Gjennom forelesninger og diskusjoner forsøkte de å sirkle inn begrepet re-fortrylling, et begrep utledet av Max Webers formulering om at verden blir «avtryllet» som resultat av rasjonaliserte tenkemåter. Begreper som åndelighet, kroppslighet, menneskelighet og bevissthet ble litt forkastet under postmodernismen, forklarer Jeremy Welsh, og sier at man kan bruke begrepet re-enchantment som et verktøy for lese utstillingen. – Det er en optimistisk utstilling, uten senpostmoderne fatalistisk preg. Studentene trenger ikke spille noe ironisk narrespill, mener Welsh.

URTEDAME

– The Underberg Herbgirl Dancegarden, sier kunstneren, langsomt og ord for ord, slik at jeg skal få navnet korrekt. Det er nemlig navnet 33-åringen bruker når hun, heretter kalt TUHD, opptrer som kunstner. TUHD vil ikke røpe sitt egentlige navn fordi hun vil at arbeidene skal komme i fokus og ikke hun som person. På Kunsthallen presenterer TUHD performance i tillegg til en skulptur bestående av blant annet en mengde LP-plater. Hovedarbeidet, som består av dans og installasjon, er stedsspesifikt og kan derfor bare oppleves på en nedlagt gasskontrollstasjon på Danmarksplass. SPESIFIKK TITTEL

TUHD har en bachelor i dans fra England bak seg. Hun forteller at arbeidsmetodene gjorde det viktig for henne å gjennomføre prosjektet utenfor en tradisjonell danseinstitusjon. Kamp for fagspesifikke titler er antakeligvis ikke kunststudentenes fremste kjepphest innenfor kunst som holder sjangeroverskridelse som ideal. Jeg blir, trass i den åpenbare motstanden mot faste kategorier, litt nysgjerrig på hva TUHD definerer seg som. – Er du danser eller billedkunstner? – For øyeblikket er jeg en visuell kunstner som arbeider med dans og installasjon. Og musikk, legger hun til. S This is Art vises på Bergen Kunsthall fram til 7. mai. Endagered Spaces av The Underberg Herbgirl Dancegarden kan sees i Ibsensgate 31, førstkommende fredag kl 20 og 21 og lørdag 21 og 22.

VI INVITERER DEG MED PÅ BERGENFEST, GIR DEG KONSERTANMELDELSER FRA HVER ENESTE DAG UNDER FESTIVALEN. ALT DETTE, MER TIL, OG EN OPPDATERT KULTURKALENDER PÅ

WWW.STUDVEST.NO

Vietnam ligger ikke langt unna Thailand. Med lavprisselskapet Thai Air Asia virker Hanoi og Vietnam enda nærmere, og Hanoi kan være et fint sted for å bli kjent med vietnamesisk kultur. Jeg tok turen til Halongbay som har små øyer som stikker rett opp fra sjøen. Selv overnattet jeg en natt i denne utrolige naturen. I tillegg var jeg på «waterpuppet» teater (dukker på vann) og en buddhistisk pilegrimsferd. Vietnam har ikke bare tradisjonsrik kultur og nydelig natur å tilby til sine turister. Som en av de få gjenværende kommuniststater, finner man også et spesielt natteliv. I motsetning til Bangkok, finner man ingen McDonald's eller 7-Eleven for nattmat. Til tross for kommunistisk forbud, florerer det derimot med uanstendige tilbud. Det er allikevel én ting som skiller de vietnamesiske kose-damene fra de thailandske. De bruker moped i sitt yrke! Med moped

En flyktende inder er vanligvis en rask sprinter, men disse damene har trimmet mopedene sine. kan de dekke et større geografisk område på kortere tid. Det er heller ikke lett å flykte fra dem når de først har fått snusen på deg. Det lover jeg deg fra personlig erfaring! En flyktende inder er vanligvis en rask sprinter, men disse damene har vel trimmet mopedene sine, siden de fort tok igjen meg. Jeg har heldigvis greid å unnslippe de fleste farene. Hemmeligheten ligger å holde seg unna de mørke alléene. Dessverre har Vietnam mange andre feller. Hvis du formodentligvis skulle ha behov for massasje, så velg sted med omhu! For all del, aldri velg et sted som sier at de tilbyr «Sauna & Massage». Jeg tok nemlig et slikt tilbud i Hanoi. Alt virket lovende etter en utrolig deilig sauna. Skeptisk ble jeg da massasjedama mi begynte å ta meg på steder som jeg heller ønsket skulle være urørt. «No! I don't want any hand massage» sa jeg strengt til massasjedama. Ansiktet med det tidligere falske smilet ble plutselig mer furtent og barnslig. Hun maste videre om diverse tilleggstjenester. «No, Ho-Chi-Mama!» Etter massasjen dro jeg på kommunistdiskotek. Et stort utested med den største diskokulen jeg noensinne har sett. Kameratene mine la merke til at det var svært vanskelig å sjekke opp vietnamesiske jenter. Om det var fordi de er dårlige i engelsk, eller om de er skeptisk til vestlige pga historien, vet vi ingenting om. Det jeg i alle fall vet er at hvis det kommer ei jente som snakker god engelsk bort til deg ved baren, så er det garantert Madame Boom-Boom.

TEMA

26. april 2006

STUDVEST

Studielidelser Det glade studentlivet kan ha flere bivirkninger enn et astronomisk studielån. Tekst: PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no Illustrasjon: TORJUS FØRRE ERFJORD torjus@studvest.no

PSYKISKE LIDELSER

Av rapporten «Helse og trivsel ved Universitetet i Oslo» fra 2004, kommer det fram at hele åtte av ti studenter sliter med smerter i rygg, nakke og hode. Slike smerter er gjerne typiske symptomer på stress, og kan være tegn på at studenttilværelsen går på

helsen løs. – Det er i overgangsfasene - i overgangen mellom det trygge og vante, og til det nye, ukjente - at utfordringene kommer, sier Frode Andreassen, sjefspsykolog ved Studentenes psykiske helsetjeneste. – Å være ny student i en fremmed by, uten nære venner eller familie man kan betro seg til, kan være vanskelig. Å skulle fungere i nye sosiale sammenhenger, samt å mestre en ny og krevende studiehverdag, er ikke alltid like lett. Overgang fra bachelor- til mastergrad fordrer at studenten tar ansvar for studiene på en helt ny måte, forteller Andreassen.

– Uklare forestillinger om hva som er gode arbeidsmetoder gjør at en del får det vanskelig. Dessuten stilles det langt større krav til masterstudenter; enkelte fag krever i perioder så mye at det blir for mye for de fleste, sier Andreassen. Å oppleve at en ikke mestrer studiene kan resultere i lavere selvfølelse, som igjen kan skape stress, konsentrasjonsproblemer og problemer med eget selvbilde. Den negative spiralen forsterkes ytterligere dersom det sosiale nettverket ikke er på plass. Andreassen advarer mot å isolere seg selv fra det øvrige studentlivet. – Brudd i parforhold eller problemer i familien er vanskelig å

STUDVEST

TEMA

26. april 2006

takle på egen hånd. Vi har alle behov for fortrolighet, sier Andreassen. ERNÆRING

Det du spiste som barn forfølger deg resten av livet. Ifølge ernæringsekspert Maria Thommesen fra Nutricom er det matvanene man har med seg hjemmefra som i det lange løp vil legge føringer på kostholdet. – De fleste «roter litt rundt» den første tiden når det kommer til mat, men ettersom man kommer inn i faste rammer, faller det naturlig å utvikle faste spisemønstre, sier Thommesen. Ifølge Thommesen sitter studenter flest inne med en jevnt over god kunnskap om hva som er et sunt og godt kosthold. Da er det heller viljen det ofte skorter på. – Å være student er mer enn bare å studere; det er også en rolle man skal fylle. Mange er konforme og prøver å oppfylle sine egne og andres forventninger til rollen. Sosial tilhørighet er viktig, og for mange blir det å passe imaget viktigere enn mye annet. Man skal drikke mye alkohol, man skal spise dårlig, man skal «herje litt» med seg selv, hevder Thommesen. – Med høyst varierende søvnmønstre er det gjerne særlig frokosten som får unngjelde. Dernest er gjerne middagsmaten av varierende karakter og kvalitet. Og all snacksen på kveldstid er heller ikke bra. Men lunsjen tar de fleste alvorlig, sier Thommesen. Så det er altså ikke helt nattsvart. – Studietiden kan ta på, men mangelsykdommer er svært lite utbredt i Norge. Slikt er selvfølgelig individuelt, men det tar lang tid å utvikle, kanskje mange måneder, avslutter Thommesen. RUS

Å gjøre en umiddelbar kobling mellom studietidens glade dager og tungt rusmisbruk er ytterst betenkelig journalistikk. Like fullt er det ikke til å komme fra at det i denne perioden kan bli for mye for enkelte, særlig når helgen starter onsdag kveld, og ikke slutter før mandagens «happy hour» er over. – Det er mye skam forbundet med rusmisbruk, sier Per, Kriss og Sissel. De har alle opplevd en knekk, og det å måtte konfrontere seg selv som «syke». I dag deltar de alle i gruppeterapi i regi av Anonyme Alkoholikere, og Per og Kriss går også på lignende møter hos Anonyme Narkomane. – Personen som har problemet er sistemann til å innse det. Det å sette seg selv i samme bås som slitne junkier og gamle fylliker som henger rundt Korskirken er tungt, sier Kriss. Selv kommer han fra et ressurssterkt hjem, men den ustrukturerte studietiden la til rette for at et allerede betydelig rusmisbruk kunne utvikle seg. – Universitetet ble en fjern institusjon, og kravene derfra - og det livet det fordret - gjorde at det ble lettere.

Per har en klar formening om hvordan man unngår å definere seg selv som en klassisk misbruker: – Ved å prøve mye forskjellig; ved å hoppe mellom piller, alkohol, hasj, kokain og så videre unngår man å havne i en bestemt gruppe. Da eksperimenterer man bare, og det hele blir langt mer ufarlig, sier han. – Den enkelte kan rettferdiggjøre sitt rusmisbruk som selvmedisinering eller som en naturlig del av ungdomstidens obligatoriske opprør, men det er fort gjort å miste taket. De vonde følelsene rundt eget misbruk kommer gjerne et par dager etter siste fest, men da er det lett å kvitte seg med den tilhørende nervøsiteten gjennom å feste videre, samtykker de tre. Selv om alle ruskarriérer er forskjellige, finnes det visse fellestrekk når det kommer til mulige faresignaler. – Dersom du hamstrer, og beregner nøyaktig hvor mye du trenger til hver fest, kan det være en indikasjon på et gryende problem, sier Sissel.

EN FLOM AV IBSEN

RADIOPRISER

ALLE HATER STAVANGER

Det er ikke bare Immaturus som setter opp Ibsen denne uken. På Cinemateket viser de filmer som «Et Dukkehjem» og «Hedda», mens Studentersamfunnet innbyr til foredrag om Peer Gynt og et møte med tittelen «Ibsen og Norge. Hvilket Norge? Og hvilken Ibsen?»

Det regner priser på Studentradioene. Studentradion i Trondheim vant Medietilsynets fagutvalgspris for beste lokalradioprogram med dokumentaren «Katakombene i Paris». Prisen er på 40 000 kroner og summen er den største noensinne. Studentene Ludvig Løkholm Lewin og Filip Eidsvåg trosset fransk politi for å komme seg ned i de ulovlige områdene av katakombene i Paris, og måtte utgi seg for å være gruveklatrere for å komme inn i «undergrunnsmiljøet».

I alle fall på kino. Kinoreklamen til Universitetet i Stavanger (UiS) får hard medfart av både studenter og fagkyndige, melder studentavisen i Stavanger, Hugin. Kreativ leder i reklamebyrået Kitchen, Håkon Dahl, kom med krass kritikk av UiS-reklamefilmen i Aftenposten, og kalte filmen "så oppsiktsvekkende dårlig at den virker direkte mot sin hensikt."

Lærerhøgskolen setter også opp Ibsen i mai. Studenter fra drama, kunst & håndverk og musikk skal settte opp fire Ibsen-skuespill i ny drakt, under tittelen «Stykkevis og delt». Det er kveldsforestillinger 4. og 5. mai, og forestillinger for ansatte og høgskolestudenter 3.-5. mai på dagtid.

Andreprisen gitt til Radio Nova i Oslo, for en dokumentar fra USAs østkyst om tornadoer, fanatikere, aktivister og vanlige menneskers forhold til amerikanske verdier.

I filmen forteller Gro Mathisen, «doktor i kreativitet», om skolen. – Det er helt greit at noen mener reklamen er dårlig. Vi mener ikke det, men det er alltid ting vi kan gjøre bedre, sier Strategi- og kommunikasjonsdirektør ved UiS, Anne Selnes, til Hugin.

ANNONSE

ØVRIGE FYSISKE BELASTNINGER

Tannhelse er gjerne ikke det studenter flest er flinkest til å prioritere. Ifølge tannlege Øyvind Simonsen fra Tannklinikken 5-3 kunne mange behandlinger vært unngått - dersom noen hadde passet på. – Mange studenter kommer til oss med smerter de har hatt over lengre tid, men som frykten for økonomiske utlegg har holdt dem fra å gjøre noe med. En rotfylling med oppfølging kommer fort opp i 4-5000 kroner, sier Simonsen. – Unge møter mange utfordringer når de flytter hjemmefra. Da er ikke tenner det viktigste i livet. De har ikke lenger mamma og pappa som kan se til at de tar vare på seg selv, og desverre sier den offentlige tannhelsetjenesten seg ferdige med dem ved fylte 21 år, sier Simonsen. – Det skal ikke så mye til for å få rene tenner; en børste som kommer til der bakterier forekommer, og tanntråd - som i praksis nesten ikke brukes i det hele tatt - kunne gjort underverker, poengterer Simonsen. Slitasjeskader i muskler oppstår ifølge Jan Hendrik Demmink, førsteamanuensis ved Høyskolen i Bergen, ofte i stressituasjoner. Ifølge ham er studenter en særdeles utsatt gruppe. – «Musearm» eller «musesyken» er en av de mest utbredte av denne typen slitasjeskader. Vi vet ennå svært lite om denne typen lidelser, det eneste vi vet er at de utvikles særlig i stressituasjoner, hvilket mange studenter opplever fra tid til annen, sier Demmink. – Slike lidelser kan være invalidiserende; har de først kommet, følger de deg livet ut. Det eneste som kan forebygge slike lidelser er å ta mange pauser under arbeidet. Vi mennesker er tross alt ikke skapt for å sitte bak en kontorpult, påpeker Demmink. S

HULEN SØKER NYE STYREMEDLEMMER FOR HØST 2006 OG VÅR 2007 FØLGENDE STILLINGER GÅR PÅ VALG:

LEDER er styrets overhode. Han/hun er ordstyrer på Hulens styremøter og sørger for å ha en kontinuerlig oversikt over Hulens drift, både eksternt og internt. Leder samarbeider tett med nestleder og er Hulens ansikt utad. NESTLEDER er leders stedfortreder. Han/hun er referent på Hulens styremøter og sørger for å ha en kontinuerlig oversikt over Hulens drift, både eksternt og internt. Nestleder samarbeider tett med leder og skal til enhver tid ha oversikt over styrets medlemmer og fremdrift i deres arbeid. ØKONOMIANSVARLIG sørger for at styret til enhver tid er oppdatert rundt Hulens økonomi. Skal være Hulens kontaktperson i forhold til forretningsfører, regnskapsbyrå, revisor og andre relevante samarbeidspartnere og rådgivere. Ansvarlig for hovedansvarliggruppen, økonomiassistent(er) og leiearrangementsansvarlig. VAKTANSVARLIG er ansvarlig for Hulens vakthold og brannsikkerhet. Som brannvernleder skal vaktansvarlig gjennomføre brannteknisk internkontroll i henhold til gjeldende lovverk. Ansvarlig for vaktgruppen BARANSVARLIG skal være stedsfortreder for styreleder som innehaver av stiftelsens skjenkebevilling. Har ansvar for bestilling av varer til baren samt andre nødvendige forbruksvarer. Ansvarlig for bargruppen. PR-ANSVARLIG er ansvarlig for promotering av Hulen og Hulens arrangementer. I tillegg ha kontroll over designere, webgruppen, pressegruppen og plakatgruppen.

SØKNADSFRIST: Torsdag 3. mai For spørsmål eller interesse, kontakt valgkomiteen: valg@hulen.no eller

Monica – 92621119 Tine – 93496569 Marianne – 91738475

STUDVEST

KRONIKK

26. april 2006

Den farlige Ibsen Anne Marie Rekdal, Førsteamanuensis i litteraturvitenskap ved Høgskulen i Volda

KRONIKK Så langt har markeringen av Ibsens død vært kilde til et par debattrunder i avisene, men diskusjonene har ebbet ut i det de begynte. Ibsen provoserer åpenbart de færreste, og Nasjonalkomiteen for Ibsen-satsingen har stort sett fått føre ordet alene og begrunne dikterens betydning i vår tid. Det mest pålitelige mål på om Ibsens dramatikk lever også i vårt land, er likevel ikke heftigheten i mediedebatten, men at dramaene leses og spilles og betyr noe for folk. Og det finnes fortsatt folk som leser Ibsens drama og opplever det de leser som viktig. Men som Peter Normann Waage bemerket i Aftenposten 28.03, går feiringen av scenens Ibsen stille for seg. Nationaltheatret har denne sesongen valgt å spille Strindberg og Noréen. Og Ibsenmuseet holder stengt på grunn av oppussing. På den annen side går Ibsen-eksporten svært bra. Og det har den gjort i mer enn hundre år. Fra slutten av 1880-årene var et nytt Ibsen-drama en europeisk begivenhet, og få år senere ble Ibsens sentrale stykker oversatt til japansk og kinesisk. I dag er Ibsen kjent som dramatiker over store deler av verden uten at de nødvendigvis vet at han er norsk. Derfor forsøker Nasjonalkomiteen for Ibsen-satsingen å fortelle folk der ute at Ibsen faktisk er norsk. Og det må være lov, selv om det bidrar til å øke salget av smør. Det Nasjonalkomiteen muligens kan ha glemt,

eller ikke har mulighet til, er å selge Ibsen i vårt den Ibsen som de kjenner igjen fra sin egen ungeget land. Teateret og skolen er stadig de viktig- dom. Verre er det for unge mennesker å øyne det ste arenaer for Ibsen-formidling, og de er gjensi- store og viktige bak foreldre- og besteforeldregedig avhengig av hverandre. Hvis Ibsen ikke leses i nerasjonens selvforståelse og virkelighetsoppfatskolen, svikter kjennskapet til og kunnskapen om ning. I løpet av de siste 25 årene har vi forflyttet Ibsens tekster som er forutsetningen for at folk vil oss fra et seinindustrielt samfunn til et globalisert se Ibsen på teateret, og teaterforestillingene kan mediesamfunn. Vår tids utfordringer og problemmotivere elevene i skolen til å lese tekstene. I vide- stillinger er andre enn før, og vår eksistensielle regående skole ble Ibsen avskaffet som obligatorisk uro er vår egen. Derfor kan heller ikke Ibsen i dag med fagplanen fra 1994, og med Kunnskapsløftet leses, presenteres og iscenesettes ut fra 1960-og har en nå også avskaffet en nasjonal forfatterka- 70-åras perspektiv. non. Foreningen 'Les!' som Vår tids Peer i noen år har sørget for ef- Det finnes en moderne og Gynt er ikke Ibsens fektiv formidling av kulsatire over det norfarlig Ibsen som fortsatt turarvens og Ibsens skadeske folk. Nærmere kan engasjere både elever lige effekt på lesegleden, oss er den sexfikserte, har fått gjennomslag blant og teatergjengere. macho slabbedasken, både politikere og pedagoden sårbare Peer som ger. Lærere argumenterer nå offentlig for at det er gjennom hele livet viser seg fram i en eller annen udemokratisk å lese Ibsen i skolen av hensyn til de forkledning, den Peer som i femte akt sitter med faglig svakeste som ikke har mulighet til å forstå løken i hånda og undres om det bare er lag på disse tekstene. De fremmedspråklige må selvsagt lag og ingen kjerne i midten av løken. I en tid da finne seg i å bli karakterisert som de svakeste. I identitet mer enn noen gang før er å få kjøpt for lesegledens, demokratiets og anti-rasismens navn penger, og svaret på spørsmålet «hvem er du?», må norske skoleelever slippe å lese Ibsen. At det er å skape seg selv med hus, bil, klær, møbler og å fjerne både en nasjonallitterær kanon og Ibsen mote, da kunne vi kanskje oppdage oss selv i Peer. i skolen bidrar til å undergrave det som kunne I så fall måtte vi lese hele teksten, fem akter lang. holde et flerkulturelt samfunn sammen, er en fortiet side av saken. Og det skjer samtidig med at en Et dukkehjem handler heller ikke nødvendigvis i Danmark innlemmer Ibsen i sin egen nasjonal- om en husmor som tar ut skilsmisse. På Ibsens litterære forfatterkanon for skolen. tid var det 9 skilsmisser årlig, og skilsmisse var grenseoverskridende. Viktigere i vår tid vil det Men det er krevende å formidle klassikere i en tid være å bli konfrontert med spørsmålet om vi, som da annen kunnskap krever mer og mer plass og lerkefuglen Nora, fortsatt blir slik samfunnet og tid, og da lysten er kriteriet for hva som skal leses. Helmerne venter av oss. Eller vi kunne vende blikDet styrker heller ikke folks appetitt på Ibsen når ket mot den prosessen som gjør at Nora blir i stand det formidles en Ibsen-forståelse som har rot i en til å gå og som viser at forvandling og frigjøring annen tid enn vår. Noen gleder seg selvsagt over fra undertrykkende strukturer er mulig – og un-

dres på om Ibsen har rett. Kanskje ville også Gengangere oppleves som begripelig i vår tid om vi forsøkte å legge til side den 100 år gamle autoriserte tolkingen som gjør fru Alving til en tragisk helt fordi hun til slutt erkjenner at hun med sin pliktmoral har tatt livsgleden fra kammerherre Alving. Kanskje vi heller burde se nærmere på den døde kammerherren Alving som Osvald treffende karakteriserer slik: «Det eneste jeg husker av far er at han en gang fikk meg til å kaste opp!» Det finnes en moderne og farlig Ibsen som fortsatt kan engasjere både elever og teatergjengere. Men skal Ibsen oppleves som viktig for den enkelte, er det avgjørende hvilken Ibsen som presenteres. Slitestyrken ved Ibsens drama henger sammen med at de forteller noe om det å være mennesker, at de utforsker menneskets eksistensielle vilkår og hvem vi er. De dreier seg om hvem vi er, om at vi ikke bare er avhengig av samfunnsmessig og kulturell påvirkning, men er styrt av indre krefter, av drifter og begjær vi ikke alltid har kontroll over, og at vi er et resultat av vår livshistorie og formes i familien. Men skulle denne Ibsen slippe til, måtte både den hardtslående sosialrealisten og den til alle tider og evig gyldige Ibsen få en pause. Anne Marie Rekdal skal være innleder på Studentersamfunnets møte «Ibsen og Norge. Hvilket Norge? Og hvilken Ibsen?», torsdag 27. april klokken 19.15 i Storelosjen på Det Akademiske Kvarter.

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med ansvarlig redaktør Eirin Eikefjord på telefon 55 54 52 06. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

HØYRES STORTINGSGRUPPE SOMMEREN 2006:

EN FREMTID I POLITIKKEN? Høyres Stortingsgruppe søker en eller flere politisk engasjerte medarbeidere sommeren 2006. Vi tilbyr utfordrende oppgaver i et spennende, kreativt og til tider hektisk miljø. I løpet av to måneder får du føle Stortingsgruppens indre liv på pulsen, delta i våre diskusjoner og bidra med dine synspunkter og vurderinger.

VI TILBYR:

DU HAR:

Summer internship for en eller flere politisk engasjerte og motiverte mennesker sommeren 2006 Muligheten til å få politisk erfaring og et bredt nettverk

Både evne til å jobbe langsiktig og vilje til å snu deg raskt for å håndtere dagsaktuelle saker

Politisk utredningsarbeid, konkret arbeid med og overfor media og deltakelse i det daglige politiske arbeid

Politisk teft og engasjement, gjerne også en fortid eller nåtid som politisk aktiv

Tett samarbeid med- og oppfølging av Stortingsgruppens politiske rådgivere

Nylig avsluttet studiene, er midt i studiene eller er fersk student

Lønn etter avtale

NÆRMERE OPPLYSNINGER FÅS VED HENVENDELSE TIL KONTORSJEF INGRID PAULSEN, INGRID.PAULSEN@STORTINGET.NO Søknad sendes Høyres Stortingsgruppe, Stortinget, 0026 Oslo eller ingrid.paulsen@stortinget.no. Søknadene behandles etter hvert som de kommer inn og vi planlegger en rask gjennomgang og avklaring av disse.

SØK

NÅ!

LES MER PÅ WWW.HOYRE.NO ELLER WWW.STORTINGET.NO

DEBATT

26. april 2006

STUDVEST

Høyere utdanning – kilde til makt og utvikling UTDANNING. Høyere utdanning og forskning kan være en kilde til makt og innflytelse, men historien har lært oss at den også kan bli brukt til undertrykkelse og indoktrinering. Likevel er det liten tvil om at et godt utbygd høyere utdanningssystem er en viktig kilde til sosial og økonomisk fremgang. SAIHs politiske kampanje 2006 fokuserer på nettopp dette: Hvordan høyere utdanning er en viktig nøkkel til utvikling i land i Sør. Utvikling av ny kunnskap er vesentlig for samfunnsmessig utvikling i alle land. Kunnskap bidrar til at stadig flere individer lærer seg å beherske vitenskaper og utøvelsen av viktige yrker i samfunnet. Det er viktig at land selv utdanner sine egne fagfolk, som er med på å bringe kunnskapen i samfunnet videre. Alle land trenger

høyere utdanningssystemer som kan bidra til utvikling av et godt nasjonalt helhetlig utdanningssystem. SAIH støtter prosjekter i det sørlige Afrika og Latin Amerika under slagordet «Utdanning for frigjøring». Gjennom flere tiår har dette slagordet symbolisert hvordan utdanning bidrar til sosial, kulturell, økonomisk, sivil og politisk frigjøring for både individer og samfunn. Nettopp ved å få opplæring og økt kunnskap får mennesker et verktøy til å kunne gjøre noe med sin egen livssituasjon og evne til å bidra i samfunnsutviklingen. Det er også viktig å fokusere på hvordan universiteter og høyskoler, samt akademiske miljøer, utgjør viktige kritiske røster i samfunnsdebatten. Bolivia, ett av SAIHs samarbeidsland i Latin Amerika, har for første gang fått en

president med urfolksbakgrunn, Evo Morales. I Bolivia har mer enn 60 % av befolkningen urfolksbakgrunn, og det er knyttet store forventninger til Morales og hans regjering. Det er li-

Høyere utdanning på egne premisser er en vesentlig faktor for utvikling i land i sør ten tvil om at mangel på kunnskap om medbestemmelse og deltakelse i det politiske systemet har hemmet, og fremdeles hemmer innflytelsen til urbefolkningen. Utdanning og kunnskapsutvikling er avgjørende for at store deler av Bolivias befolkning skal kunne ta del i samfunnsutviklingen og påvirke sin egen livssitua-

sjon. Økt fokus på høyere utdanning på eget språk og egne premisser kan bidra til dette. I den norske regjeringas Soria-Moria erklæring står det at «Forskningen og forskningsbasert kunnskap preger utviklingen og vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Så vel næringsliv som offentlig sektor har behov for økt kunnskap. Derfor må vi ha ambisiøse mål for norsk forskningsinnsats i årene som kommer». Norge bruker allerede like mye penger på forskning som det hele Afrika, minus Sør-Afrika, bruker til sammen. Hvordan skal de afrikanske landene kunne utvikle gode høyere utdanningssystemer og nasjonal forskning, når det allerede i utgangspunktet er sånne forskjeller? SAIH mener at høyere utdanning må tas

med i beregninga når man vurderer hva som er avgjørende faktorer til utvikling, og bør veie tungt når man diskuterer hvor økonomiske midler skal settes inn. Høyere utdanning på egne premisser er en vesentlig faktor for utvikling i land i Sør. Norske myndigheter må få øynene opp for at land i sør har vel så stort behov for kunnskapsutvikling som det Norge har. Ønsker du å støtte SAIHs kampanje, ha øynene åpne for de ulike arrangementene på ditt lærersted i denne uka.

menn får. Mens mennene får vurderinger om at de er fremragende og i særklasse, tenderer kvinner til å betegnes som ivrige og arbeidsvillige. Dette impliserer at kvinner ikke er så førsteklasses i utgangspunktet, men at de kompenserer med iver og arbeidsvilje. Alle disse forskningsresultatene forteller oss at kvinner og menn vurderes på helt forskjellig vis, og at en kvinne som blir vurdert som dårligere enn sitt mannlige motstykke, ikke nødvendigvis er objektivt dårligere kvalifisert. Radikal kjønnskvotering handler om å ha verktøy tilgjengelig som kan veie opp for denne skjevfordelingen. Radikal kjønnskvotering er ikke det eneste verktøyet vi skal bruke for å få bukt med problemet, og hadde Dagsland lest hele likestillingsplattformen til NSU ville

han også ha sett at vi skisserer flere andre tiltak, blant annet holdningskampanjer, økt fleksibilitet for småbarnsforeldre, og lignende. Disse tiltakene tar imidlertid mye lenger tid å se resultater av. 35 prosent av dagens professorer pensjoneres de nærmeste årene. Om vi ikke får inn nok kvinner i disse stillingene, har vi 30 nye år med et mannsdominert universitet å se fram mot. Vi må handle raskt, og med hjelpemidler vi vet fungerer. Radikal kjønnskvotering er et slikt hjelpemiddel, og kan skape positive ringvirkninger med tanke på holdningsendringer og videre rekruttering.

KATHRINE SUND, LEDER SAIH (STUDENTENES OG AKADEMIKERNES INTERNASJONALE HJELPEFOND)

Meningsløs mannsbastion KJØNNSKVOTERING. Jon Dagsland skriver i sin kommentar i Studvest 5.april at det er feil av NSU å fokusere på radikal kjønnskvotering som et ledd i likestillingsarbeidet i høyere utdanning. Radikal kjønnskvotering betyr at om man har to kvalifiserte søkere av ulikt kjønn til en stilling, skal søkeren av det underrepresenterte kjønn ansettes, selv om den andre søkeren blir vurdert som bedre kvalifisert. Dagsland innvender at «Det er feil å fokusere på radikal kjønnskvotering fordi kvinnene allerede er kvalifisert for stillingene». Det er ingen som benekter at kvinnene er kvalifisert, og radikal kjønnskvotering betyr heller ikke at man skal ansette ukvalifiserte kvinner. Man har praktisert radikal kjønnskvotering i lenger tid på universiteter og i andre ledende stillin-

ger. Kvinner har vært kvalifiserte til slike stillinger i en årrekke, men likevel har menn blitt ansatt i mye større grad enn kvinner. Dette skjer ikke fordi det er mangel på kvalifi-

Undersøkelser viser at kvinner og menn som har like gode akademiske resultater ikke blir vurdert på lik linje i en ansettelsesprosess. serte kvinner, ei heller fordi kvinner ikke søker på slike stillinger. Det er derimot fordi menn og kvinner blir vurdert forskjellig. Undersøkelser viser at kvinner og menn som har like gode akademiske resultater ikke

blir vurdert på lik linje i en ansettelsesprosess. En svensk undersøkelse foretatt i forbindelse med utdeling av postdoktorstillinger og professorater, viste at bare 25 prosent av postdoktorstillingene og 7 prosent av professoratene som ble utdelt, gikk til kvinner. Dette til tross for at 44 prosent av doktorandene det året var kvinner. Var kvinners søknader mye dårligere enn menns? De ble i alle fall vurdert annerledes. Forskerne undersøkte objektive parametere som hvor mange vitenskapelige publikasjoner den enkelte søker hadde produsert og hvor ofte de var sitert. Resultatene viste at en kvinnelig søker måtte være 2,5 ganger så produktiv som en gjennomsnittlig mannlig søker for å oppnå samme kompetansescore. Det finnes også undersøkelser hvor man har lest anbefalingsbrev kvinner og

CAMILLA AASE, LIKESTILLINGSANSVARLIG I NSU-BERGEN

Bevegelsen for sosialisme og diktatur DIKTATUR. Franklin D. Roosevelt sa i si tid om diktatoren i Nicaragua, Anastasio Somoza: «He s a son of a bitch, but he s our son of a bitch». USA oversåg kynisk Somoza sine brot på menneskerettane, fordi dei likte den økonomiske politikken hans. I siste Studvest kjem Lars A. Eriksen frå Bevegelsen for Sosialisme farlig nær den same logikken: Kviterussland sin diktator Lukasjenka er kanskje ein drittsekk, men han er venstresida sin drittsekk. At EU no vil innføra sanksjonar mot han er berre fordi dei ikkje likar den økonomiske politikken hans. Er det verkeleg den einaste tenkjelege grunnen? Mange av EU sine medlemsland var sjølve diktatur for berre 20 år 24

sidan. Er det tilfeldig at det er desse, spesielt nabolanda Polen og Litauen, som pressar hardast på for reaksjonar mot diktatoren i Minsk? Er dette fordi dei vil inn å utbyta den kviterussiske arbeidarklassen, eller er det fordi dei hugsar kva diktatur er, og veit at demokrati er betre? Eriksen gir Lukasjenka honnør fordi han er meir demokratisk enn Sovjetunionen var. Det skal verkeleg ikkje så mykje til. Han nevner ikkje at utviklinga sidan Lukasjenka kom til makta har gått konsekvent i gal retning. I 1994 hadde ein nemlig kome så langt i den demokratiske utviklinga at eit fritt presidentval kunne haldast. Lukasjenka vann det valet. Men han har aldri blitt demokratisk gjenvald, ifylgje internasjonale observatørar.

Alle val sidan 1994 har blitt manipulert og fuska med. Regjeringa har den siste tida slått hardare ned på opposisjonelle ytringar, og ja, dei har stengt opposisjonelle aviser. Sjølv om det fins fleire parti i landet kan det ikkje kallast eit fleirpartisystem når det ikkje sit ein einaste opposisjonell i nasjonalforsamlinga. Presidentval vert fort ein farse når det er forbode å driva valkamp. Eriksen skal ha honnør for at han sluttar seg til kritikken mot Kviterussland for brot på sivile og økonomiske rettar. Men, spør han, er det eigentleg så farleg med menneskerettar så lenge folk har brød på bordet? Dessverre så har diktatorar til alle tider nytt godt av at folk tenkjer slik. Som Martin Niemöller sa

det i sitt berømte dikt: «Først kom dei etter sosialistane, og eg sa ingenting, for eg var ikkje sosialist »

Skal ein akseptera diktatur hvis folk til gjengjeld får stabilitet og brød på bordet? General Pinochet fekk i 1988, etter 15 år som diktator, støtte av 42 % av den chilenske befolkninga i ei folkeavstemning. Skal ein akseptera diktatur hvis folk til gjengjeld får stabilitet og brød på bordet? Bevegelsen for Sosialisme, av alle, burde vera dei første til å avvisa denne forkas-

telige logikken. Eriksen har rett i at Kviterussland ikkje er det einaste diktaturet i verda – det er sørgjeleg mange å ta av. Om han vil argumentera for auka press for større fridom i Saudi-Arabia, Colombia eller Kina skal eg vera den første til å støtta han i det. Men uansett kva EU sin politikk mot desse landa blir så er det ein bra ting at EU engasjerer seg for fridom i Kviterussland. Det burde òg Bevegelsen for Sosialisme sjå.

ØYSTEIN BREKKE, MEDLEM INTERNASJONALT UTVAL, UNGE VENSTRE

STUDVEST

DEBATT

26. april 2006

Fordommer, naivitet og kapitalisme D E M O N S T R A SJ O N . I S t i a n Arnesens temperamentsfulle innlegg i Studvest 5. april der han gir «anarkistspiren» Marius Helge Larsen det glatte lag og tillegger ham mange interessante holdninger, avslører han et par av sine egne. Fordomsfullhet for eksempel. Arnesen drar glatt over millioner av muslimer med samme kam og skriver at de løser sine problemer ved

Arnesen drar glatt over millioner av muslimer med samme kam. å slå hverandre i hjel, mens vi her hjemme har utviklet oss. Arnesen er nok ikke den eneste i Norge som er av denne oppfatning, dessverre. Videre skriver Arnesen at om

Larsen ikke hadde hatt på raddisfilteret sitt, så hadde han oppdaget rettsakene mot overgriperne fra Abu Graib-fengselet. Arnesen presiserer at det er kun 30 av totalt 150.000 soldater som har brutt det amerikanske forsvarets retningslinjer. Da lurer jeg på hva slags filter det er Arnesen har på. Amnesty har bevist at det foregår systematiske overgrep mot fangene på Guantanamo

Bay, 60 minutes har reportasjer fra Afghanistan der amerikanske soldater innrømmer å ha slått i hjel fanger under avhør. Overalt hvor det er amerikanske styrker i krig mot terror kommer det meldinger om brudd på menneskerettighetene. Donald Rumsfeld vil at amerikanske styrker skal være fritatt fra å følge geneve konvensjonen. Hvilke signaler sender det nedover kom-

mandolinjene? At det var 30 svarte får av 150.000, som egenhendig sto for overgrepene i Abu Ghraib er det bare «Venner av Amerika» og naive kapitalister som tror. Det tror i hvert fall ikke vi som har fått «hater USA»-stempelet fra Stian Arnesen.

OLE N. S. AARBAKKE, STUDENT VED MAT.NAT

Visjon Norge og abort ABORT. Visjon Norge, som sender på NRK2frekvensen, viste for litt siden et abortinngrep på TV. Dette har skapt sterke reaksjoner. For filmen skal visst være så blodig og grotesk at barn vil kunne få mareritt av å se den. Derfor burde ikke Visjon Norge vist den. Siden et abortinngrep er blodig, grotesk og simpelthen grufullt må konsekvensen være at det ikke vises på TV, i hvert fall ikke tidlig på morgenen. Slik tenker man. Og jeg er tilbøyelig til å være enig. Abort handler altså om kvinnefriggjø-

ring. Om familieplanlegging. Om retten til å bestemme over egen kropp. Og det er for grusomt til å vises på TV. Men man trekker ikke bare den konklusjonen at abort er for grufullt til å vises på TV. Man trekker noen konklusjoner til. At reproduktive helsetjenester (les: abort) bør gjøres til en menneskerett. At flest mulig land legaliserer retten til selvbestemt abort. Og at retten til abort bør utvides eller opprettholdes. For så lenge man slipper å se hva abort

egentlig er, er det visst ikke så farlig. Ute av syn, ute av sinn. Men ikke ute av verden. Det siste glemmer man. Og i fall noen skulle være i tvil: De abortinngrepene som ikke blir vist på TV, er like grufulle som de som blir vist. Abort er ikke galt fordi det er blodig og uestetisk,

men fordi det er blodig uetisk. Fordi det berøver små, vergeløse mennesker livet. Og hvilken etisk konklusjon bør man trekke av dette? I stedet for å avlive disse små, kunne man for eksempel la dem få leve. Gi dem et rettsvern. Verne om deres rett til liv. Gjerne ved hjelp av lovverket.

Abort er ikke galt fordi det er blodig og uestetisk, men fordi det er blodig uetisk.

ØIVIND NYGÅRD STUDENT

Hele Norge lider av Oslos dårlige teatertilbud TEATER. Onsdag 29.3. hadde jeg gleden av å innlede til teaterdebatt i Bergen. Siden jeg selv ikke lenger jobber med frie grupper, gikk jeg ut fra at jeg ble invitert med bakgrunn av utgivelsen «Kjære Jens, kjære Eugenio. Om Jens Bjørneboe, Eugenio Barba og opprørernes teater.» Den er skrevet med utgangspunkt i da det moderne teater kom til Norge i 1963, med bakgrunn fra egne erfaringer som skuespillerelev ved Odin Teatrer, og siden med Saltkompagniet teater og diverse egne prosjekter på 80-90-tallet. For å forsikre meg om et mer oppdatert supplement i forhold til hva som skjer nå, var Tor Arne Ursin fra Grenland Friteater også der, som står midt oppe i dagens virkelighet. At Sven Åge Birkeland i Studvest 5.4. tar vår kritikk av hvordan de frie gruppene blir behandlet, særlig i Oslo, som syting, og tegn på at vi ikke følger med, kan bare oppfattes som en del av gammelt Bergensk Oslo-hat og forsøk på å

benekte at Oslo er en viktig del av Norge, med status som hovedstad og snart en million innbyggere. Hvordan kan en elsker av fritt teater godta at tilgjengelighet og tilbud av moderne teater er så mye dårligere i Oslo enn i Bergen? Dere som har Teatergarasjen, Carte Blanche, BIT og Verftet burde heller gå i korstog til Oslo og slåss for deres hardt rammede kolleger der. Blackbox

Synes Birkeland det er tilfredsstillende at dagens frie teaterkunstnere i stor grad reiser rundt og spiller for «hverandre»? er vel og bra, men plassert som et lokalt østkantteater, langt borte fra trafikk-knutepunktene. Forestillingene der spilles så kort at de ikke rekker å få noe rykte før de tas av, og presse og TV

er lite interessert i å synliggjøre disse – jeg kan knapt huske å ha sett noen anmeldelse av dem i dagspressen. Kanskje fordi de går så kort, eller fordi kulturjournalister i Oslo bare har lov til å interessere seg for kommersiell status-kunst. For en tid siden satt jeg i et uvalg som ga støtte til gjenopptagelse av sceneforestillinger, i Fond for Lyd og Bilde, og var så heldig å se videoer av et stort antall norske vellykkede frigruppeforestillingene. Ikke minst så jeg mange danseforestillinger i verdensklasse. Det er en skam at deres navn ikke er på alles lepper og at de bare får støtte til å spilles seks ganger på Black-box, før de formodentlig reiser til Bergen for å gjøre seg feite. Det er idag en stor ubalanse i forhold til hva det koster å produsere en forestilling, og hvor mye den får anledning til å by seg fram for publikum i et vanlig offentlig rom. Synes Birkeland det er tilfredsstillende at dagens frie teaterkunstnere i stor grad reiser

rundt og spiller for «hverandre»? Jeg vil opprettholde påstanden om at Norge fortsatt er landet de store teater-gjestespillene reiser utenom. Vi er et av verdens rikeste land. Likevel får ingen Theatre de Soleils «Le caravaneserail» hit, en åtte timers meget visuell og gripende forestilling komponert med utgangspunkt i flyktningers egne beretninger (med scener bl.a. fra båten Tampa). Hvorfor ble nordmennenes første møte med Bob Wilsons teaterkunst to institusjonsteatres Peer Gynt-oppsetning. Ære være dem for det, men han har gjestespilt jevnlig i København siden 1974. Wilsons Woyzeck, med geniale nyskrevne tekster av Tom Waits, var på turné over hele verden. Men kom ikke til Norge. Heldigvis er det likevel ikke så lenge siden jeg så et virkelig flott frigruppe-gjestespill i Oslo. Det var av Carte Blanche fra Bergen.

ELSA KVAMME

VIL du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. INNLEVERINGSFRIST er mandag klokka 15:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

CAMPUS AV DAVID SKAUFJORD

OMTALAR

26. april 2006

Kvasimoralistiske dyrevernere skråstrek feminister, blodtørstig samemafia på motorsykler, harry, forfyllede nordlendinger på elgejakt og den norske gutten i gata-gjengen aka to trøtte typer, samlet sammen og slengt ut på den norske vidda; et eksplosivt og sært resultat. Promoteringen av «Slipp Jimmy fri» har i lang tid lovet massevis av sex, vold og dop. Etter «Terkel i knipe» er standarden satt, og forventningene var høye til Norges første 3D-animerte langfilm. Det var imidlertid ikke den lenge lovte godteposen av sex, vold og dop som dro filmen i land hos undertegnede, da denne godteposen ble en smule for tam. Et forrykkende godt tegnet persongalleri innfridde derimot den høye standarden, noe som kanskje ikke kom som en over-

S GURO JOHANSEN guroj@studvest.no

Nebelgrad blues Sigbjørn Lilleeng Jippi forlag

A B C D E F

TEGNESERIE

Blass, men veltegnet blues

«Nebelgrad blues 1» er første kapittel i historien om den uheldige Bernard, en ung og gryende outsider/musikerspire fra en altfor liten by. Om det forventes at man skal lese flere kapitler, bør handlingen ta seg opp temmelig raskt. Dette første albumet gjør nemlig ikke stort annet enn å introdusere leserne for karakterene i Nebelgrad-universet, samt utdype Bernards på alle fronter kjipe situasjon. Innholdet er preget av en hverdagsrealisme som for all del skildrer ungdomskultur på en (for) liten plass på en god måte, men de fleste karakterene er verken spesielt gjenkjennelige

(med unntak av de mest stereotype) eller interessante i denne første omgangen. I tillegg må negativ fremstilling av råner-kulturen, Nightwishlyttere og MessTV-chattere kunne betegnes som uorginalt. Seriens styrke ligger delvis i dialogen, delvis i Lilleengs soleklare talent som tegner. Stilen hans er en gjennomført enkel strek, men likevel med mange detaljer i de fleste rutene. Han benytter seg også godt av mediets fortellende muligheter, og historien får god plass å boltre seg på. Mange av enkeltscenene er gode nettopp fordi de bygger seg opp over tid, og rommer mange ansiktsuttrykk og fakter. Da er det bare så synd at tempoet ikke er skrudd opp der det burde. Om det er lengre historier om en mannlig Nemi man ønsker, prøv Lilleengs «Nebelgrad blues». Om man ønsker noe nytt og originalt, prøv noe annet. S FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

Grizzly Man Regi: Werner Herzog A B C D E F

FILM

Regi: Christopher Nielsen A B C D E F

raskelse på de som allerede kjente til regissør Christopher Nielsens sære tegneserietyper. Slipp Jimmy fri ligger sterkt an til kultstatus i spesielt berørte miljøer. Men om denne festen av en film scorer høyest hos gamle Nielsen (inkludert Jokke)-fans, er det like fullt en film for det brede (og voksne!) publikum. Overgangen fra tegneserie til film er en sann suksess. Elefantspy og sameblod flyr elegant gjennom lufta, og den slitne narkomane sirkuselefanten Jimmy er en av de mest rørende karakterene som har vist seg på det norske lerretet. «Slipp Jimmy fri» er en skarp sosial satire, med tragiske, såre undertoner. Linken mellom Jimmy og Christopher Nielsens døde musikerbror Jokke er åpenbar, noe som fremhever filmens mørke sider framfor de lyse. Etter seks lange og dyre år kan Nielsen endelig slippe Jimmy fri. Resultatet er et lite livsverk vel verdt å se.

«Humans suck! Animals rule!»

...sa Timothy Treadwell og ble spist av en bjørn. I utganspunktet virker han bare som nok en gal amerikaner som tror han er dyrenes konge. Likevel er det noe unektelig fascinerende ved historien om Timothy Treadwell. Etter å ha gått til grunne i menneskets sivilisasjon fant han sin mening i livet blant grizzlybjørnene, og i hele 13 somre bodde han blant dem i Alaskas villmark før han ble bamsemums. Han badet med dem, han tok på dem og bjørnebæsjen deres med barnslig entusiasme, han pratet til dem med babystemme og ga dem navn, og han lekte i gresset med revefamilier. Over 100 timer med film lå igjen etter ham med magiske og unike fullstendig filmatiske øyeblikk. Den store styrken ved denne filmen er likevel

at den ikke prøver å forherlige det Treadwell har gjort. Gradvis blir vi kjent med både Treadwells bakgrunn og en rekke ulike teorier om hans bedrifter. Treadwell mener naturen er harmonisk, og at menneskeverdenen er grusom. Regissør Werner Herzog på sin side beskriver med sin monotone følelsesløse stemme verden som fiendtlig, kaotisk og morderisk. En av de lokale indianerne mener Treadwell beveget seg inn i en verden hvor mennesket ikke hører hjemme. Mens den lokale helikopterpiloten simpelthen mener Treadwell ble godtatt av bjørnene fordi de trodde han var tilbakestående. Etter hvert blir det tydelig at historien om Treadwell slett ikke er den Disneyfortellingen den kan virke som. Herzog har på en mesterlig måte gjort dette like mye til en historie om mennesket, som et portrett av Timothy Treadwell. Det er fascinerende, vakkert, skremmende og overraskende tankevekkende. S ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no

Vi er alle møkkajenter Møkkajentene 3 Inga Sætre Jippi forlag

A B C D E F

TEGNESERIE

Slipp Jimmy fri

FILM

Livet er et tragisk sirkus

STUDVEST

Møkkajentene er tilbake! De av oss som kjenner Inga Sætres kvasiintellektuelle «Sex og singelliv møter naivistisk tegneserie» fra før vet hva vi får, og dere andre har en gledelig overraskelse i vente. Møkkajentene er din nye favorittstripe. Inga Sætre tegner som lillesøstera di, men som med for eksempel Munch og Picasso, har man følelsen av at hun egentlig kan tegne. Du vet, man må være skikkelig flink til å male for å lykkes med abstrakt kunst. Sætres styrke er dialogene. Ofte er det best å bare si det som det er. Hun satser på gjenkjen-

nelsesfaktor og scorer høyt. Underlig hvordan vi elsker å lese om mennesker som er akkurat som oss, som tenker det samme og sier det samme som oss. Gjennomgangstemaet er kvinnelige 20/30somethings som fylles med angst når de innser at det de egentlig drømmer om er mann og hund og barn. Dialogene spinner rundt tanker om (redsel for) fremtiden, kjærligheten, og ønsket om å se og bli sett. Sætre er right on i hver eneste stripe, og det er ikke vanskelig å finne siterbare punchlines. Denne følger en dialog om hvorfor man sitter på kafe (for å se og bli sett, så klart): «Jadda jadda! Og det mest "trendy" er det som færrest gjør. Og de som er aller mest trendy har blitt så innovative at de flytta på et småbruk, og fikk barn og høns og ullklær. Og forsvant. Det er jo ingen som ser at de er så forbanna med da!» S STINA STEINGILDRA stina@studvest.no

Møt meg, møt meg, møt meg Nils-Øyvind Haagensen

BOK

På bomtur blant venner Cappelen

A B C D E F Det første budet for anmeldere er at man ikke skal anmelde mennesker man kjenner. Om man kjenner forfatterne er det lett å la tvilen komme dem til gode. Personangrepene sitter gjerne litt lenger inne, og kanskje man til og med føler en viss uvilje for å si noe negativt om boken. Jeg kjenner ikke Nils-Øyvind Haagensen. Jeg har aldri møtt ham, har aldri snakket med ham, og etter alle landemerker kommer denne tilstanden til å opprettholdes. Men likevel, etter å ha lest

«Møt meg, møt meg, møt meg» (med undertittelen «På interrail fra 21. juli til 21.august»), føler jeg at jeg har tilbrakt en god del tid med ham. For det første er vi begge to like dårlige til å reise. Der noen kan dra ut i Europa, være borte en måned og forville seg ut på fantastiske eventyr, sitter Nils-Øyvind og jeg i hjørnet på kafébord og lurer på hva vi egentlig gjør her. Vi ligger på hotellrom og ser gamle filmer og tenker på ting vi ikke burde tenke på. Vi drikker øl og veksler kanskje noen ord med serveringsdamen. Så kommer vi hjem, og lurer på hva som egentlig skjedde. For det andre har boken en veldig personlig stil. Man får følelsen av at Nils-Øyvind i boken er nokså lik Nils-Øyvind som sitter og knatrer teksten ned på sin trofaste bærbare. Han har mistet dama si, og legger ut på en måneds togreise rundt i Europa. Han vet ikke helt selv

hvorfor. Eller; han vet veldig godt hvorfor. Det er på grunn av dama hans (som ikke lenger er dama hans), på grunn av kompisene hans som oppmuntret ham til å reise. (Og, i parantes bemerket, fordi Cappelen ringte ham og foreslo at det ville bli en god bok).

Vi ligger på hotellrom og ser gamle filmer og tenker på ting vi ikke burde tenke på. Så Nils-Øyvind reiser, og skriver om det. Skriver om ensomme kvelder, om byer han ikke kjenner seg hjemme i, og om mennesker han observerer. Iblant finner han på historier om dem. Og ikke minst tenker han på gamle filmer, på låter, på hvordan disse historiene har noe viktig å for-

telle. På hvorfor kjærligheten iblant er så jævlig som den er. Den største svakheten ved boken er nettopp dette. Det skjer ingenting. Hovedpersonen reiser rundt, tenker for mye, ser film, spiser, drikker, eksisterer og drar hjem igjen. I siste kapittel tar han også et oppgjør med dette, uten egentlig å komme til noen konklusjon. Likevel har jeg lyst til å anbefale «Møt meg, møt meg, møt meg». Kanskje fordi jeg føler jeg kjenner ham nå. Nils-Øyvind. At vi er to alen av samme stykke på en måte. Samtidig ikke, selvfølgelig. Men likevel. Og til syvende og sist vet man at en bok er god hvis man, etter å ha lest den ferdig, klapper den igjen med et lite smell, og ser på omslaget med et lite smil. Og dette er en slik bok. S WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Konsertpaléet, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak. 26

KULTUR

26. april 2006

Kulturveka

26. APRIL-3. MAI 20-26.OKTOBER

ONSDAG

Brød & sirkus: Kristin Halvorsen vs. Per Kristian Foss

Den stundesløse

Generator X: Phonophani, Marius Watz m.fl. Landmark, 21.00

DNS, 19.30

TORSDAG

Operamints: Sex Tags Zappa!

Jamming with Edward: Disco Turtles

Den Nasjonale Scene, lørdag 21.00

Grieghallen, 19.30

Ordkrig m/ Fattaru

Kamelon, 22.30

Hulen, 21.00

Stagediving er den triveligste klubbkvelden i byen. Hver måned har skuespillere fra DNS inntatt Landmark med en fet seddelbunke mellom hendene, totalt frie i forhold til konsept og gjennomføring, og med ubegrenset fantasi. De har arrangert bierstube, komplett med lederhosen-bekledde bartendere og øltelt; Landmark har fått besøk av Døden, som sirkulerte illevarslende blant bordene; og ikke minst har vi fått oppleve spansk aften (bildet) med diktopplesning, akustisk konsert, glatte kelnere, piñata fylt med godteri og en uvanlig jam med beats, bratsj og bongotrommer. Dette er kvelder hvor man kan møte skuespillere, teknikere, musikere, dj's, gjøglere og annet pakk i fri utfoldelse, og det er aldri noe mindre enn en minneverdig opplevelse. For å feire fire år i folkets tjeneste trekker nå banden inn fra Landmark til Den Nasjonale Scene. Gjestene teller både Helge Jordal, Kristine Hope, Bjarte Hjelmeland og husbandet Barabass & The Happy Few. S

Terje Vigen

Transformator: Kevin Blechdom + Holck

Cinemateket USF, 19.00

Landmark, 21.00

Adress Unknown Baran, 20.00

Djevelens ryggrad

Kvarteret, 22.30

I drift mot Idaho

T.I. – Why You Wanna Grand Island – Us Annexed Booka Shade – Pong Pang The Kulta Beats – I, Me and Myself Infadels – Love Like Semtex Jim Noir – Key of C Bong Ra – Orgie Van Vuurzee Wire – The 15th The Flaming Lips – The W.A.N.D.

Stagediving spesial

SUNDAG

Definition of Ill: Påskenach!

The Grande Mothers

Daniel Lanois + Heidi Marie Vestrheim

Kvarteret, 22.30

Ole Bull scene, 21.30

Kamelon, 22:30

New Model Army Garage, 23.00

Dwele, Kardinal Offishall m.fl.

Hulen, 22.00

Søndagsjam

Kvarteret, 19.30

Mira Craig, Wildchild, Boot Camp Clik m.fl.

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Hardcore 18.30 Elektrohelvet 19.00 Metal Daze

Et dukkehjem

Östermalm + Major Parkinson + The Brute Choir

Den stundesløse

Cinemateket USF, 21.00

Kvarteret, 22.30

DNS, 19.30

Hedwig and the angry inch

Samfundets støtter

Magnus Barfot, 21.00

Kvarteret, 19.30

Den stundesløse

Samfundets støtter Kvarteret, 19.30

Kamelon, 20.00

Timbuktu & Damn! Ole Bull, 20.00

Hedda

Forstår vi Peer Gynt?

Vest-Sahara: Effektene av 30 års marokkansk okkupasjon

DNS, 19.30

Uteliv

Kvarteret, 19.30

Teater

Kvarteret, 19.15

Kvarteret, 19.30

Møte

Utstilling

Booka Shade er ein Berlin-basert duo beståande av Walter Merzinger og Arno Kammermeier. Plata «Movements» er snart å finne i butikkane, og er duoens andre album. «Pong Pang» er ein av mange herlege spor frå dette albumet. Det opnar med minimalistiske og eksotiske rytmar, sklir så over i harde, kalde beats og utviklar seg slik heile vegen mot slutten. Med sine 5 min og 30 sekund er ikkje denne låta eit sekund kjedelig eller uengasjerande. Sjølv om plata er kledd i ei minimalistisk drakt, er det noko i denne musikken som veks seg stort og kriblar i kroppen. Songen gjev ein bilete i retning aude, nedlagde fabrikklokalar og tysk techno i tidleg 90-talsstil.

TORSDAG 17.00 I Plenum 17.30 Konsentrat 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00 Nattsending

Galskapens historie

Samfundets støtter

106,1Mhz

Booka Shade «Pong Pang» (Get Physical)

Cinemateket USF, 21.00

Galleri Fisk, 12.00

Galleri Fisk, 20.00

VEKAS LÅT

•

Jeg er i et todimensjonalt tomrom

Samfundets støtter Jeg er i et todimensjonalt tomrom

Noe å dø for

Den stundesløse

DNS, 19.30

Raftohuset, 18.30

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Plutopop 19.00 Aggresso!

Fink + Elliott Brood + Thom Hell & The Love Connection

Cinemateket USF, 19.00

The Dresden Dolls «Yes, Virginia» (Roadrunner)

Duoen The Dresden Dolls er ute med oppfølgjaren til sitt sjølvtitulerte debutalbum frå 2001. Amanda Palmer står for vokalen og spelar i tilegg piano, mens Brion Viglione bidrar på trommer. Deira særeigne blanding av indiepop/ rock og element inspirert frå den tyske kabaret-tradisjonen frå 1920-tallet, skapar eit friskt og uvanleg lydbilete. Dei humoristiske og underfundige tekstane (Amanda Palmer står bak all låtskriving) bidrar ytterlegare til gruppas unike sjarm. Det nye albumet «Yes, Virginia» har blitt et heilstøypt verk beståande av 13 sterke spor.

Radioprogrammet MANDAG 17.00 Utsikt 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TYSDAG

Cinemateket USF, 19.00

Tsjernobyl 20 år etter. Film og innlegg

104,1

Ole Bull scene, 20.00

Samfundets støtter

Cinemateket USF, 21.00

Kamelon, 23.00

•

The Soundtrack of our lives

Kamelon, 21.00

Even cowgirls get the blues

Landmark, 22.00

Patricia Vonne

107,8

Ricks Teater, 19.00

USF Verftet, 22.00

Fredrik’s Wonderful Evening: Bjørn Torske Studentkro: Roskildevorspiel

Even cowgirls get the blues

Todd Snider

Chuck Prophet

Garage, 21.00

USF Verftet, 22.00

William Elliott Whitmore + Orbo & The Longshots

Galleri Fisk, 12.00

DNS, 21.00

Kvarteret, 21.00

Theatre of Tragedy + Malice in Wonderland

Jeg er i et todimensjonalt tomrom

Cinemateket USF, 21.00

Film

Spelelista

MÅNDAG

Landmark, 22:00

Cinemateket USF, 19.00

Raftohuset, 16.30

Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studentradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.

Robotfest m/ Powerblytt

Lars Beckstrøm

Magnus Barfot, 21.00

TIPS OSS STUDENTRADIOEN

Flying Edward + Tom Roger + Freddie White Kamelon, 22.30

Kvarteret, 19.15

studvest@uib.no

Ole Bull, 20.00

Hulen, 22.00

Café Opera, 22.00

LAURDAG

FREDAG

The Waterboys

Kvarteret, 21.00

Stagediving spesial

Kvarteret, 19.15

Aulaen, NHH, 20.30

Stand Up Bergen: Yngve Skomsvoll

VEKAS GODBIT

Ibsen og Norge

VEKAS ALBUM

STUDVEST

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Jarman og A-laget

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Akademia!

Denne uken er vi med modeller i Bergen, og får et dypt innblikk i deres hverdag og livet på catwalken. Ellers kan vi friste med: • Galskapens historie, hvor kommer den fra? • Kvarteret er ille ute, mister de sjenkebevilligningen? • Og endelig sesongpremiere på Pick-a-date.

Bergen StudentTV sender hver søndag, kl. 11:30 på TVNorge. Reprise lørdag kl 11:30. Forhåndsvisning på Kvarteret, søndag kl 20:00.

APROPOS

Learning by doing Ukas anagrammer

Fotballsesongen er i gang, og i år tror ikke en gang bergenserne at Brann vinner serien. Men kanskje kan ukas anagrammer gi en pekepinn på hva vi kan vente oss fra trenerbenken på Stadion?

MONS IVAR MJELDE: Foto: www.skbrann.org

I morges regnet det ikke. Hvilken lykke! Forestillinger om pugging-på-pledd-i-en-park med engangsgrill og fjorsommers nær ubrukte skjørt meldte sin ankomst i det øyeblikket gardinene åpenbarte et fenomen av de sjeldne: sol. Mirakler skjer ennå. Langt inne i skapet lyste det mot meg; en ny betydning av «god morgen», og et påskudd til å barbere leggene (som ikke nødvendigvis innbyr til verken nærkontakt eller allmenn beskuelse i disse buksebekledte dager). Simpelthen et skjørt! Med stjerner i blikket grep jeg det med grådige hender. Ingenting kunne ødelegge denne dagen. Med glatte ben og en holdning som et seksårig bursdagsbarn, smilte, vimset og vrikket jeg meg halvveis til universitetet før jeg brått sto ansikt til ansikt med min egen, ubergenske naivitet: SELVSAGT kom regnet. Freuds teorier om fortrengning av diverse ubehageligheter, antok nye dimensjoner i det jeg innså min egen idioti. De forbipasserende herrers blikk gikk raskt fra beundrende til medlidende. Jeg tilbakela Nygårdsparken uten at min faste uteligger spurte meg om den sedvanlige tieren til kaffe. Noen fjortiser fniste åpenlyst mens de trakk sine rosa paraplyer opp fra vesken. Easy come, easy go, sier amerikanerne. Miniskjørt-selvtilliten druknet bokstavelig talt like fort som den var kommet, i takt med tunge regndråper mot bare ben. Bursdagsbarnets lykkerus hikstet takk og farvel - gavene ble tilbakedratt. Da jeg ankom lesesalen, var det flere enn én skadefro innfødt som med høylytt latter konstanterte fadesen. Inni meg nærmet temperaturen seg faretruende kokepunktet. Utenpå: kald og våt som en druknet katt. I begge tilfeller freste det. NEI!, jeg er ikke vestlending, tenk! Og noen burde virkelig ha informert meg om nødvendigheten av vanntett bekledning i denne byen. Hvor er egentlig «paraply påbudt» -skiltene? Nå innser jeg selvsagt at jeg bare kan glemme at rundt seksti prosent av garderoben min noen gang har eksistert. Å vedlikeholde en viss stil her, er en fjern drøm som sa takk for seg da mønstrete støvler forsvant fra motebildet en gang i fjor (Ja, det stemmer. Støvler er ut, uansett hva Ilse Jacobsen måtte ha å si til det.) Heretter er paraply, vannfast maskara og bukse obligatoriske elementer i min studerende hverdag. Miniskjørtet er allerede kassert. Strengt tatt kunne jeg fra dag én bare ha vendt blikket mot et annet (og kanskje litt mer snusfornuftig) fakultet, og deres mange håndgripelige kunnskaper. 1 + 1 = 2. Uansett. Vettugt nok har mat.nat.-gjengen overført denne basale viten til bekledningens arena. Regn (Bergen) = allværsjakke og overtrekksbukse («spreke» farger påkrevd). Og siden det alltid regner, er tilstedeværelsen av denne kausalitet ufravikelig. Det er bare å konvertere til den praktiske, om enn ikke særlig pene, uniformen med en gang. Selv ikke den kjipe allværsjakka skriker like indignert: Fersking! som ei kliss våt, og særdeles molefunken trønderstudine i miniskjørt, på villspor i det vestlandske vær. Håpet om sol i Bergen forblir en våt drøm. Men i det minste kan barberhøvelen hvile en stund til!

• Vas, linjedommer!

• VM modner i sjela

• Marsvin med olje

• En solvarm midje

• Vis medaljen, mor!

• SV med Mao-linjer

• Sjelden rov-imam

• Vi jodler sammen

• Delvis major, men...

• Lom smadre Vinje (i rar dialektkonkurransen? red.anm.)

Verdens syv kommunistiske underverk: Institutt for Bedrevitenskaps lærde menn og troglodytter bringer endelig en fullstendig oversikt på banen.

sin egen akse i kreative intervaller. Etter å ha brukt tre nasjonalbudsjett uten å ha noe tårn å vise for seg, ble konstruktivismen avløst av skeptisismen. 4. LAIKA

1. BERLINMUREN

Aldri har undertrykkelse vært så effektiv og så brutal! Aldri har et folkeslag vært så uvitende om den kapitalistiske verdens goder! Det var, selvsagt, for godt til å vare...

En hund i verdensrommet! At ikke amerikanerne tenkte på det! Den dag i dag er den vektløse tispa et inspirerende ikon for klassekampen i alle land: Alene, uten bakkekontakt og snart død. 5. TRABANTEN

2. MAOS LILLE RØDE

Så mye ideologi i en så liten bok er mildt sagt imponerende. Noen timer i sofakroken med denne lefsa og en hver lettpåvirkelig ungdom er blitt en revolusjonær kriger.

Den øst-tyske adelen har aldri vært lenger fra luksus enn da de ble klemt inn fem og fem i hermetikkbokser på hjul. Brenselkrise, ja faktisk overforbruk av noen som helst ressurser, er fullstendig urealistisk når man ferdes fra A til B i 45 km/t.

6. RASTAFLETTENE

En hårfrisyre som på tvers av sosial, etnisk og geografisk tilhørighet er nøyaktig like ukledelig. Går godt sammen med kommersialisering av Che Guevara i form av røde T-shirts kjøpt på Roskilde. Finnes fremdeles, særlig på enkelte deler av Nygårdshøyden. Gå etter lukta. 7. DAG SOLSTAD-ARMÉEN.

Et lite kjent eksperiment der en mengde Dag Solstad-kloner ble trent opp i en klone-armé som skulle angripe republikken*. Dessverre brukte de øyeblikkelig opp hele det kommunistiske overskuddslageret av innskutte leddsetninger, og måtte detoneres på Ulrikens topp. Der kan man den dag i dag se et minnesmerke over disse tapre samtidsforfatterklonene. * Bak ryggen til Obi-Wan Kenobi.

3. MONUMENTET TIL DEN TREDJE INTERNASJONALEN

Konstruktivismen gikk ut på at man skulle være konstruktiv, siden Tsaren før revolusjonen hadde vært mer negativt innstilt. Derfor var det ingen som ville motsi Vladimir Tatlin da han foreslo å bygge et stort tårn som snurret rundt

Det bedrevitende beltedyret Omforladels «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

ANNONSE:

Studvest søker nye redaktører Studvest er lokalavisa til nær 30.000 bergensstudentar, og kjem ut kvar veke med eit opplag på 7000. Kring 40 medarbeidarar syt for å gje ut landets nest største studentavis 33 gongar i året. Avisa har fire redaktørar tilsett på heiltid.

BEGGE REDAKTØRAR

Styret i Studvest lyser for perioden 01.08.2006 til 01.06.2007 ut stillingane som kulturredaktør og fotoredaktør i Studvest. KULTURREDAKTØREN

UiBs masterstudenter har startet underskriftskampanje for å få fagspesifikke titler. «Arbeidsløs» holder da i massevis? OMFORLADELS

myndigheit og vere ein inspirator for dei andre fotojournalistane. Fotoredaktøren har både administrative og fotografiske oppgåver. Søkjarar bør ha klare meiningar om fotografiet si stilling i pressa generelt og Studvest spesielt. Kunnskapar om digital bilethandsaming er naudsynt.

har ansvaret for kulturstoffet i avisa, og redigerer sjølv kultursidene. Alle redaktørane må rekne med vanleg journalistisk arbeid, men står elles fritt til å organisere arbeidet sitt sjølve. Røynsle frå media og/eller organisasjonsarbeid er ein føresetnad. Søkjaren bør også kjenne til kva som hender på kulturområdet, både for og av studentar.

blir tilsett i 100 prosent stilling og blir kompensert med 127.000 kroner i året. Stillingane er på åremål. Søkjarar til begge redaktørstillingane skal legge ved eit handlingsprogram som viser søkjaren sine intensjonar og mål for stillinga og avisa. Spørsmål knytta til stillingane kan bli retta til ansvarleg redaktør Eirin Eikefjord, telefon 55 54 52 06 / 926 38 471 eller epost eirin@studvest.no. Send søknad med CV, dokumentasjon på relevant røynsle, arbeidsprøver og handlingsprogram til Styret i Studvest, Dokkeveien 10, 5007 Bergen, eller på epost: styret@studvest.no.

FOTOREDAKTØREN

har som leiar av fotoredaksjonen det øvste ansvaret for fotografiet sin plass og bruk i Studvest. Personen skal fungere som fagleg

Søknadsfrist 28. april 2006.

ØMERKE ILJ T M

1 Trykksak