Studvest 2006 28

Noen taper SIDE 6 OG 7

Den sorte Grytten

SPORT

Pensjonsreformen

PORTRETT

NYHET

ONSDAG 1. NOVEMBER 2006 - NR. 28 - ÅRGANG 62 - WWW.STUDVEST.NO

UKE 44

Selvdiggende lacrossegutter

SIDE 18 OG 19

SIDE 10

MER MORO

OMTALER

STUDVEST

SIDE 11

En ekstra side anmeldelser!

SIDE 24 OG 25

Stivbente fraværsregler På Juridisk fakultet er ingenting godkjent fravær. Sigrid Sulland ville ta ekstra fag, men får ikke fri fra arbeidsgruppen sin for å ta eksamen. I Oslo er ingenting obligatorisk.

SIDE 5

Furu får kjeft Frontene skjerpes i innspurten av Studentrådsvalget. Leder av Blå liste i dagens Studentråd refser nåværende arbeidsuvalg og hevder at Furu har omgått demokratiet.

SIDE 9

Nesten bare gutter Juridisk fakultet har overvekt av kvinnelige studenter. Likevel er nesten alle de viktige posisjonene i fakultetets studentorganer besatt av gutter. – Jenter velger mindre krevende jobber, mener leder av Juristforeningen.

SIDE 4

Foto: ERLEND RØSJØ / erlend@studvest.no

Penger til Hulen

Hip hop som levebrød Hip hop-klubber, hip hop-klær, hip hop-skiver – Fredrik Wiken, Martin Boye Sætre og andre unge og kreative mennesker sørger for at hip hopen fortsatt er godt synlig i bergensgatene.

SIDE 13-15

UiB-styret har vedtatt at Hulen skal få økonomisk hjelp til å fylle tomrommet etter Kvarteret. I første omgang skal Hulen endelig få handicaptoaletter. Senere håper de å kunne utvide åpningstidene, og huse studentorganisasjoner.

SIDE 17

APARTE

1. november 2006

TRØNDERBART. På Torgallmenningen står statuen av en litt malplassert trønderviking.

BABYLON FRISØR. Amir Abdul Hassan er frisør og barberer i Bergen Sentrum.

– En god del av kundene mine har bart og skjeggvekst forteller han.

STUDVEST

GEITESKJEGG. Øyvind Madsen har geiteskjegg. Det har han hatt i fem år, men avviser at det er en motegreie.

Kar for sin bart Presidenten i Turkmenistan vil neppe bli glad for å høre at smultringskjegg er kult i Bergen. I hjemlandet har han forbudt all form for hårpryd i ansiktet.

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD marit@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

REDAKSJONEN

En bart er en hårvekst mellom overleppen og nesen som vanligvis forekommer hos menn.

Skjegg, også en hårvekst, holder til rundt munnen, under haken og på kinnene oppover til ørene. Fenomenene er en dirkete årsak av pubertetens fatale herjinger i ungdomsårene.

I Bergen er ansiktshår svært utbredt. Hos unge som gamle. Observasjoner av sentrumsfolket tyder imidlertid på at smultringskjegget er den mest populære kategorien ansiktshår. Her møter barten skjegget i en nøye markert runding omkring munnpartiet. Roar Frisvoll har smultringskjegg. Hvorfor, vet han ikke helt.

– Det er naturlig, sier han.

Shahrokh Kavousi har en annen forklaring på hvorfor han lar ansiktshåret gro: – Det er for å beskytte meg mot meg selv.

Det gjør at jeg ikke føler meg så naken.

På Babylon frisør jobber Amir Abdul Hassan,

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

også han med smultringskjegg. Kreasjonen er relativt ung, tre år gammel.

– Jeg føler meg litt mer mann. Pluss at min kvinne liker det, smiler Amir.

Verdens lengste skjegg tilhørte norskamerikaneren Hans N. Langseth. 5,33 meter med vaskeekte manndomskraft.

– Det er alle tiders med bart, sier Harald Bjørge. Barten hans er 44 år gammel. Den trimmes jevnlig, men å fjerne den har aldri vært på tale.

Dermed kan Harald aldri reise til Turkmenistan, der presidenten i 2004 forbød menn å ha skjegg, bart og langt hår. Presidenten mener hårveksten er uhygenisk og at det gir et dårlig inntrykk av landet.

– Det nærmeste jeg har vært uten bart var i ungdomsårene da jeg var på fest og noen klippet av meg halvparten, mimrer Harald.

Den desidert fjongeste veksten observeres litt skuffende på en av statuene på Torgallemenningen. Med en snurrebart uten like skapes raskt assosiasjoner til den klassiske trønderbarten. Muligens ligger det en fotballpolitisk årsak bak at dette er en sjelden bartobservasjon blant ikke-forsteinede bergensere. S

SMULTRINGSKJEGG. – Det ble bare sånn, svarer Harald Bjørge når han blir spurt hvorfor han har smultringskjegg.

ANSVARLEG REDAKTØR: Eirin Eikefjord Telefon: 92 63 84 71

NETTREDAKTØR Kjartan Bjørndal Michalsen Telefon: 404 54 554

NYHENDEREDAKTØR: Lars Kvamme Telefon: 92 01 54 31

DAGLEG LEIAR: Ingrid Handeland Telefon: 470 67 641

KULTURREDAKTØR: Frode Andersen Telefon: 91 73 19 70 FOTOREDAKTØR: Kieran Kolle Telefon: 99 10 79 09

NYHENDEJOURNALISTAR: Petter Lønningen Sindre Øye Helgheim Ingrid Dahlen Rogstad Sverre Stordal

Marit Dorothea Bjørnstad Jon Dagsland Holgersen Astrid Aalgaard Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan Johan Lie Hammerstrøm Anders Langeland Johannesen KULTURJOURNALISTAR: Geir Kristiansen

Anette Basso Rolf Frøyland Marius Helge Larsen Silje Martinsen Ingrid Melfald Hafredal Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Pia Martine Wold Matias Helgheim Henriette K. Johansen Anemari Neple Isabell Aga Engelsen

Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim FOTOGRAFAR: Finn Arne Melhus Aslak Normann Erlend Røsjø Ingerid Jordal Marthe Hårvik Austgulen Mads Iversen Henriette Framnes Time Espen Kjelling Jon Are Rakvåg

GRAFISK UTFORMING: Torill Henningsen Tonje Høyberget Ingerid Silsand Silje Nes Camilla Løland ILLUSTRATØRAR: Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord ANNONSER: Trine Mjanger

Tlf. 452 29 921 annonse@studvest.no DATAANSVARLEG: Erlend Røsjø TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

1. november 2006

Jussproblem I:

Blindt byråkrati ferdig. Ved Det juridiske fakultet har de bare bind for øynene.

Hvis man deltar på mindre enn 75 prosent av den obligatoriske undervisningen får man ikke lov til å avlegge eksamen. – Vi anser det ikke som forsvarlig, sier seksjonsleder Britt Tveit.

•• Se til Oslo. Der utdannes landets flinkeste jurister. Uten et snev av obligatoriske elementer. Uforsvarlig? Neppe.

•• At Tveit er litt vel optimistisk på vegne av kvaliteten på den obligatoriske undervisningen er én sak. Problemet er den blinde byråkratiseringen som fakultetet legger for dagen når fraværsgrensene skal håndheves.

•• Det skilles ikke mellom fraværsårsaker. Det er likegyldig om man blir operert for magesår er i Las Vegas og spiller bort studielånet. Å ta eksamen ved et annet fakultet er heller ikke godkjent fraværsgrunn. Med dagens ordning kan man risikere bli nektet å ta eksamen ved å være syk i tre dager.

•• Juridisk fakultet bør kanskje reflektere litt over hvilke signaler dette sender. Vil de ikke ha jurister som løfter blikket litt fra lovsamlingen og tar eksamen i andre fag? Er det virkelig forenlig med den «forsvarlige» linjen å bli forsinket i studiene fordi man har vært for syk til å møte på tvungen kollokvie?

•• Vi har alle gått på ungdomsskolen og plukket opp et par ting. Som at fysisk tilstedeværelse ikke er noen garanti for å ta lærdom av undervisningen. Eller at å produsere en tekst verken garanterer at man har skrevet den selv eller har hatt faglig utbytte av det. Det eneste objektive målet på om man faktisk har tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap er eksamen. Da virker det på ingen måte forsvarlig å bli fratatt sin eksamensrett på grunn av rigide prosentsatser.

•• Vi etterlyser skjønn, sunn fornuft og tiltro til at voksne mennesker tar ansvar for egen læring. Juridisk fakultet sin forblindede håndheving av fraværsgrensen er bare meningsløs og trassaktig.

Jussproblem II:

Et guttevelde •• Juristforeningens arbeidsutvalg har én jente i styret. Hun er sekretær. I styret til Juridisk Studentutvalg er åtte av ti gutter. Når man tar i betraktning at juridisk fakultet har klar overvekt av kvinnelige studenter men kun har to kvinnelige professorer og ligger på bunnivå for likestillingstiltak, virker dette mer som en tendens enn en tilfeldighet.

•• – For oss er det ikke en prioritert oppgave å jobbe med kjønnskvotering, sier leder i Juridisk Studentutvalg, Espen Dragstmo. – Tendensen er at jenter ikke velger de vervene hvor det blåser mest, hevder leder av Juristforeningen, Stian Tjørswaag Krydsby.

•• Både tall og tale kunne ikke gitt klarere signaler: Det er på tide at juridisk fakultet tar et oppgjør med et tydelig holdningsproblem. I alle ledd.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Illustrason: ÅSHILD KANSTAD JOHNSEN / ashild@studvest.no

•• Fru Justitia hadde bind for øynene for å kunne dømme rett-

Til Bergen med det samme?

Ingrid Dahlen Rogstad, Nyhendejournalist, Studvest

KOMMENTAR Universitetet i Bergen vil bruke så lite penger som mulig på markedsføring. Det kan de komme til å angre på. Før i tiden stemte alle på Arbeiderpartiet, alle drakk Solo, alle så på NRK og de som studerte gjorde det ved det universitetet eller den høyskolen som lå nærmest der de kom fra. I dag skifter vi politisk parti som vi skifter sokker. Vi blir bombardert med reklamekampanjer for ulike typer brus og vi kan velge mellom et utall tv-kanaler. Det samme er tilfelle innen høyere utdanning: Utdanningsinstitusjoner verden over frister med eksotiske studiesteder, private aktører tilbyr utdanning innen alle fagområder og antall universiteter øker, og vil fortsette å øke.

Studentene har blitt forbrukere som skal velge i en jungel av tilbud. Dette må Universitetet i Bergen ta konsekvensene av.

I en ny handlingsplan for hvordan rekruttere studenter til Universitetet i Bergen er det mest spenstige forslaget en videreutvikling av universitetets websider. Det holder ikke. NTNU har brukt over en million kroner på tvreklame. Handelshøyskolen BI bruker flere millioner på markedsføring hvert

STUDVEST FOR 15 ÅR SIDEN Det stunder til EF-strid, enten man liker det eller ikke. De innledende rundene har politikerne stått for, mens det nå er folket som organiserer seg i skjerpende kontraster. Så også på Nygårdshøyden, hvor «Studentar mot EF» i disse dagar tar opp kampen for alvor.

– Gro og NHO er pådriverne i kampen for norsk medlemskap, og de har bred støtte i det formelle Norge. Dessuten er pressen klart japartisk, hevder Per Jordal.

år. Universitetet i Oslo har samarbeidet med reklameguru Ingebrigt Steen Jensen. Og Universitetet i Stavanger og Universitetet i Ås har leid inn reklamebyrå for millioner av kroner for å kapre studenter. Dersom Universitetet i Bergen ikke skal tape kampen om fremtidens studenter må de også snart komme på banen. Det nytter ikke å gå på sparebluss når det kommer til det som er aller viktigst for universitetet: rekruttering av studenter.

Antall søkere til Universitetet i Bergen har økt de siste årene, men det har det til resten av landets store utdanningsinstitusjoner også.

Universitetet kan dermed ikke bruke dette som en hvilepute. Flere av de

Akk så traust.

Akk så ullent. Jeg savner konkrete mål, og konkrete tiltak. andre store høyskolene og universitetene i landet dekker dessuten spesielle utdanningsnisjer, noe som automatisk trekker studenter. NTNU er for eksempel fremst i landet på ingeniørutdanning, NHH er fremst på økonomi, Universitetet i Tromsø er best på polarstudier osv. Universitetet i Bergen kan ikke skilte med slike nisjefag; medievitenskap, historie, medisin og juss kan studeres nærmest hvor som helst. Dette gjør Universitetet i Bergen enda mer sårbart.

Universitetsdirektøren uttaler i handlingsprogrammet for rekruttering at Universitetet i Bergen ønsker å fremstå som nøkternt og troverdig.

Det foreslås blant annet at studenter bør brukes som ambassadører i rekrutteringsarbeidet til universitetet, at det må fokuseres mer på rekruttering av utenlandske studenter og at det må fokuseres mer på omdømmekunnskap.

Akk så traust. Akk så ullent. Jeg savner konkrete mål, og konkrete tiltak.

Spenstig markedsføring trenger ikke å gå på tvers av troverdigheten til Universitetet. Alle bruker store summer på profilering og markedsføring i dag; å la være er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Argumenter om at de søkerne som lar seg friste av reklamekampanjer uansett ikke er de søkerne som ønskes, holder heller ikke mål. Et høyt antall søkere vil øke antall kvalifiserte studenter, og igjen øke nivået ved utdanningsinstitusjonen.

Tomme ord og handlingsplaner utarbeidet av en gjeng dresskledde mennesker rundt et bord holder ikke når man konkurrerer om dagens kresne studenter. Løsningen på problemet er ikke nødvendigvis morsomme tvreklamer eller glossy utdanningsmagasiner, men Universitetet i Bergen må tiltrekke seg de potensielle studentenes oppmerksomhet, og da holder det ikke med fine websider og besøk på videregående skoler og folkehøyskoler. Profesjonelle hoder må til.

Og det er dessverre ikke gratis. S

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN – I et slikt parti må nei-kreftene finne hverandre og stå sammen, trass i indre motsetninger og uenighet i andre saker. De «merkeligste» allianse vil oppstå, men mangfoldet vil virke styrkende, mener han.

Fra artikkelen «EF-motstanderne samler seg» av Sjur Holsen, Studvest nr. 15, 1991

Vi har nådd Torvallmenningen. Det er tidlig en tirsdags fromiddag, og regnet høljer ned.

M.a.o DET PERFEKTE TURVÆR. Med hver sin 5-liters ølkanne, piler vi inn til TobakkSørensen for å sikre oss de obligatoriske sigarene. Med målbevisste skritt nærmer vi oss Fløibanen. Når vi har kommet til topp, går vi ca. 100 meter inn i skogen. Målet for turen er nådd, og nisten kan fortæres. Etter en stra-

basiøs ferd tilbake til Fløibanen har vi atter tatt plass i vognen. Turens kritiske fase: nedturen. Vi fortsetter til Holbergstuen - bare for å gå videre til Wesselsstuen. Og utkastelsen markerer avslutningn på en opplevelsesrik dag. Bli turgjenger du også!

Fra artikkelen «Om turing og...», Studvest nr. 13-14, 1976

3

NYHENDE

1. november 2006

STUDVEST

Gutter styrer jussen Til tross for at flertallet av jusstudentene er jenter, består Juristforeningens arbeidsutvalg i høst av fem gutter og en jente. I styret til Juridisk Studentutvalg er åtte av ti gutter.

Juridisk Studentutvalg (JSU) • Juridisk studentutvalg (JSU) er det offisielle bindeleddet mellom studentene og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

• Overordnet mål med arbeidet er å bedre studiekvaliteten på jusstudiet i Bergen.

På fakultetsnivå er det allerede en kjent sak at kvinneandelen er lav.

Bare to professorer på fakultetet er kvinner.

Leder av Juridisk Studentutvalg (JSU), Espen Dragstmo, vil likevel ikke dramatisere situasjonen.

– Forrige semester var vi fem gutter og fem jenter. For oss er det ikke en prioritert oppgave å jobbe med kjønnskvotering, så skjev fordeling kan forekomme. Jeg treffer likevel hele tiden mange engasjerte jenter, så at de ikke sitter i styret er nok en tilfeldighet, sier han.

Juristforeningen • Har i over 50 år jobbet for å gi studentene i byen et aktivitetstilbud ved siden av studiene.

• Har forskjellige undergrupper som jobber med egne oppgaver innenfor forskjellige interessefelt.

• Arbeidsutvalget er det daglige styringsorganet, og velges på Generalforsamlingen i februar.

• Det vedtaksdyktige organet i Juristforeningen er Foreningsstyret, som består av Arbeidsutvalget og lederne av undergruppene.

JENTER PRIORITERER FAG

I Juristforeningens arbeidsutvalg, som står for den daglige driften av Foreningen, er kjønnsfordelingen også dramatisk. Tove Haugland er som sekretær den eneste jenten som er med i høst. Også her er det tilfeldigheter som avgjør, mener lederen.

– Vi hadde en kvinnelig nestleder i starten av semesteret, men da hun trakk seg, var den mest kvalifiserte kandidaten en gutt, så vi valgte ham, sier Stian Tjørswaag Krydsby, leder i Juristforeningen.

Han mener overvekten av gutter kanskje henger sammen med at gutter oftere ser verdien i den typen arbeid som et styreverv innebærer.

– Det virker som jenter kanskje er mer opptatt av å prioritere faglig aktivitet, og det er derfor færre som ønsker tunge verv. Tendensen er at jenter ikke velger de vervene hvor det blåser mest.

De velger heller mindre krevende og mindre synlige verv, sier han.

Haugland er enig i Krydsbys beskrivelse, og peker også på de kvinnelige studentenes pliktfølelse.

– Mitt inntrykk er at kanskje jenter heller velger å engasjere seg som gruppeledere, eller andre mer faglige aktiviteter, sier hun.

– UHELDIG INNTRYKK

Det juridiske fakultetet var i 2005 på bunn over fakultetene som hadde søkt om midler til likestillingstiltak. Mens Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet - et fakultet som også sliter med kjønnsbalansen - søkte om over en halv million kroner i støtte til tiltak, ble bare 97 000 kroner brukt på tilsvarende tiltak på Jussen.

Visedekan for forskning ved Juridisk fakultet, Rune Sæbø, erkjen-

4

• Det avholdes også generalforsamling i august for suppleringsvalg til Arbeidsutvalget. www.juristforeningen.com

ENESTE JENTE. Tove Haugland er eneste jente i Juristforeningens Arbeidsutvalg. – Det er vanskelig for meg å si hvorfor jenter ikke engasjerer seg i denne typen verv. Jeg har jo tross alt engasjert meg. Spør heller alle jentene i kantinen, sier hun. Stian Tjørswaag Krydsby er leder av Juristforeningen, og vil gjerne ha flere jenter med i styret, så lenge de har kvalifikasjonene som skal til.

Tendensen er at jenter ikke velger de vervene hvor det blåser mest. De velger heller mindre krevende og mindre synlige verv.

Leder for Juristforeningen, Stian Tjørswaag Krydsby.

ner at likestilling er en utfordring for fakultetet, men mener likevel trenden blant de ansatte er positiv.

– I år har vi to kvinnelige profes-

sorer, mot bare én i fjor. I tillegg er det flere kvinnelige stipendiater som om ikke så lenge kan søke om førsteamanuensis -stillinger.

Han vil ikke legge seg opp i hvordan kjønnsfordelingen er i studentorganisasjonene, men er ikke overbegeistret for situasjonen.

– Det er ikke heldig at det gis et inntrykk av at faget er kvinnefiendtlig. Spesielt når man tar i betraktning at det i dag er overvekt av kvinnelige studenter på fakultetet, sier han.

«FREMTIDENS MENN»

Leder for Juristforeningen, Stian

Tjørswaag Krydsby, mener situasjonen for hans forening må sees i sammenheng med Foreningsstyret.

Dette er det stemmeberettigede organet i Juristforeningen. Dette består av ni undergruppeledere, i tillegg til Arbeidsutvalget.

– Blant gruppelederne er det fem jenter og fire gutter. Så på generalforsamlingene er det ikke følelsen av at vi er en gutteklubb, sier han.

I høst lanserte Juristforeningen nye nettsider. På det åpne diskusjonsforumet til de fremtidige juristene, er det likevel en del diskusjoner som bærer preg av å være mannsdominerte. I tråden hvor det diskuteres slagord for nettsidene er noen av forslagene: «Der fremtidens menn møter morgendagens kvinner» og «Ikke for folk flest».

Krydsby er likevel ikke med på at denne typen debatt som ligger åpent på nettsidene på Foreningens sider, skaper et dårlig miljø for kvinner.

– Diskusjonsforumer kommer aldri til å bli noen jentegreie. Jeg tror ikke konseptet med dette forumet appellerer til jenter, sier han.

Han understreker også at ved neste generalforsamling i februar vil det jobbes aktivt med å få inn flere jenter.

– Jeg anslår at over 60 prosent av de aktive medlemmene våre er jenter, så vi vil ha det som et uttalt mål å få flere jenter inn i Arbeidsutvalget. S

STUDVEST

NYHENDE

1. november 2006

Fråværsreglar på Juss:

Saknar fleksibilitet Obligatoriske arbeidsgrupper stikk kjeppar i hjula for tverrfaglege studentar. Ikkje ein gong eksamen er gyldig fråvær.

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN marilouise@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

I vår var Sigrid Sulland ferdig med bachelor i samanliknande politikk.

Dette semesteret søkte ho inn på jusstudiet. Sidan ho allereie har ex. phil og ex. fac, hadde ho berre 10 studiepoeng dette semesteret.

– Faget Forvaltningsrett 1 starta ikkje før langt ut i semesteret, så eg bestemte meg for å ta ein del fag frå andre fakultet i tillegg, seier Sigrid.

Tysdag førre veke starta første forelesning i Forvaltningsrett 1. Som mange andre fag ved juridisk fakultet, har forvaltningsrett obligatorisk arbeidsgruppeundervisning.

– Ein av timane i arbeidsgruppa fell på ein dag då eg skal ha sekstimars eksamen. Eg synest dette bør telje som gyldig fråvær, men det gjer det tydlegvis ikkje.

SER IKKJE PROBLEMET

– All undervisning er obligatorisk, fortel fungerande seksjonsleiar ved Det juridiske fakultet, Britt Tveit.

Men for å unngå mange søknader om fritak, opererer vi med ein fråversprosent på 25. Meininga er at studentane kan bruke denne prosentandelen når dei er sjuke, skal opp til eksamen i andre fag eller på annan måte ikkje har moglegheit til å møte til undervisning.

Sigrid har lita forståing for denne forklaringa.

– Om eg møter på alt anna, er det ok at eg ikkje kjem på arbeidsgruppeundervisning den dagen eg skal ha eksamen, men då kan eg ikkje bli sjuk. Vi har så lite undervisning at 25 prosent utgjer ein ganske stor del. Eg skjøner ikkje kva dei tener på å vere så lite fleksible, undrar Sigrid.

Britt Tveit ser på si side ikkje det store problemet.

– Det er særs viktig at studentane møter fram på arbeidsgruppemøta.

Deltek studentane på mindre enn 75 prosent av møta, ser vi det ikkje som forsvarleg at studentane går opp til eksamen, opplyser Tveit.

ALTFOR FIRKANTA

Juridisk Studentutvalg (JSU) la i 2004 fram tal frå ei spørjeundersøking som viste at nesten alle studentane ved Det juridiske fakultet var kritiske til tre år med obligatorisk undervisning.

Halvparten av dei 500 studentane som var med på undersøkinga, ville fjerne alt det obligatoriske.

Leiar i JSU, Espen Dragstmo, trur holdningane kan ha endra seg sidan undersøkinga blei gjort for to år sidan.

FIRKANTA SYSTEM. – Du føler deg litt som eit hår i suppa når du har studert noko frå før, seier Sigrid Sulland.

– Vi har ikkje laga ei tilsvarande undersøking i år, men inntrykket mitt er at studentane som har vakse opp med obligatorisk undervisning, er meir positive til det enn overgangsstudentane som har opplevd begge systema.

Dragstmo trur den auka bruken av obligatorisk undervisning har heva kvaliteten på studiet, men meiner samtidig at reglane er for firkanta.

– Det er bra at ein har denne fråversregelen på 25 prosent, men eg synest ikkje grensa burde vere absolutt.

Eg trur ikkje det er slik at ein student som har eit fråvær på 26 prosent ikkje er skikka til å gå opp til eksamen.

LITE FLEKSIBILITET

Ved Universitetet i Oslo, tilbyr Det juridiske fakultet eit alternativt fagtilbod for dei som har tatt ex. phil og ex. fac frå før. Sigrid Sulland synest UiB skulle gjort det same.

– Eg er nok ikkje den einaste studenten ved Det juridiske fakultet som har ex. phil og ex. fac frå før. Hadde eg hatt moglegheit til å ta fleire jusfag dette semesteret, ville eg sjølvsagt gjort det, seier ho.

Seksjonsleiaren forsvarer dagens tilbod med oppbygginga av studiet.

– Faga byggjer på kvarandre og då kan nye studentar ikkje starte på fag som kjem seinare i studieløpet, seier Tveit. Men det er sjølvsagt in-

– Ingen fører fråvær her Medan det juridiske fakultet i Bergen ivrar for fullt oppmøte, legg Universitetet i Oslo opp til at studentane sjølv skal ta ansvaret for å bli gode juristar.

– Det einaste som er obligatorisk her er veiledning til masteroppgåva ved femte avdeling og etikkurs ved fjerde avdeling, fortel Henriette Holmen på informasjonssenteret ved det juridiske fakultet i Oslo.

– Du kan vere med på kursgrupgenting i vegen for at studentar som har ex. phil og ex. fac frå før tek fag på andre fakultet.

Jusstudenten etterlyser meir fleksibilitet ved Det juridiske fakultet.

– Når fakultetet har så strenge krav til oppmøte, oppfordrar dei ikkje akkurat til å ta fag i tillegg. Eg synest det er dumt at universitetet ikkje klarer å legge til rette for studentar som ynskjer å studere meir. No blir me nesten blir straffa for å ta ekstra fag. S

per, men ingenting er obligatorisk, legg ho til.

Det juridiske fakultet i Oslo grunngjev opplegget med ei tiltru til den sjølvstendige studenten.

– At vi har så lite obligatorisk undervisning var ei vurdering som blei gjort hjå oss under 5 årsreformen, fortel studiedekan ved UiO Finn Arnesen.

– Vi kom då fram til eit opplegg som skiljer seg vesentleg frå det som blir tilbudt i Bergen. Det grunnleggjande prinsippet om at den enkelte studenten må ta ansvar for eiga

læring, er noko av det som ligg til grunn for vurderinga vår, seier han.

Studiedekanen har likevel ikkje eit sterkt syn på kva for eit av opplegga som er best.

– Sjølv om vi har eit mykje friare opplegg enn i Bergen, er det ikkje opplagt at vår modell er den beste.

Eg trur det er bra at studentane har fleire valmoglegheiter. Nokon likar eit meir fastlagt opplegg, medan andre set pris på å kunne legge opp dagen sjølv, og då er det bra at vi har fleire alternativ, meiner Arnesen. S

Studvest beklager I forrige utgave av Studvest presenterte vi en oversikt med ja/nei-spørsmål til alle listetoppene ved Studentrådsvalget. I denne oversikten i den trykte utgaven av Studvest var det kommet med noen feil. I nettutgaven har svarene vært rett hele tiden. Vi beklager på det sterkeste og oppklarer her feilene fra forrige uke.

Kjetil Vevle, Sosialdemokratisk liste.

Bør Universitetet konkurranseutsette driften av kantinene? NEI

Lene Fløysand, Grøn liste.

Vil du jobbe for etiske retningslinjer for fondsforvaltningen til UiB? JA Bør UiB bruke penger på kinoreklame? NEI Bør det være lov med reklame på universitetsområdet? JA 5

NYHENDE

1. november 2006

STUDVEST

Pensjonsreformen:

Disse taper Omsorgspersonell og akademikere ble taperne i pensjonskampen. Regjeringen mener imidlertid at alle tjener på reformen.

Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM og TORILL SOMMERFELT ERVIK johan@studvest.no og torillse@studvest.no Foto: MADS IVERSEN og FINN ARNE MELHUS mads@studvest.no / finn@studvest.no

Den nye pensjonsreformen tar sikte på å holde det norske folk i arbeid lengst mulig. Det kan Kristi Storum forstå. I en alder av 43 er hun den eldste ansatte ved Klosteret barehage.

– Det er jo et naturlig ønske, det.

At folk skal være så lenge som mulig i jobben, sier hun.

Men på spørsmål om hvor lenge hun selv ser for seg å jobbe i barnehagen blir hun stille og ser lenge ut i luften, før hun ler litt.

– Nå har jo jeg nettopp kommet tilbake etter å ha vært sykemeldt i et år for en slitasjesykdom.

TAPERNE

Enda den nye pensjonsreformen tilsynelatende skal være det beste for alle, er det to grupper som føler seg glemt. Omsorgsyrkene, som er preget av førtidspensjonering, og studentene, som ikke får pensjonspoeng før de kommer ut i arbeid, kan bli reformens tapere.

– Heller ikke denne gangen har

regjeringen tatt med studentene i beregningen, sier nestleder i NSU Bergen, Mari Helen Varøy, oppgitt.

– NSU har hatt tro på at også studentene skulle få være med på pensjonsreformen, og når reformen skal opp for Stortinget kan det jo komme endringer, men med en flertallsregjering er det nok ikke så sannsynlig, fortsetter hun.

– Men det er jo positivt at alle andre grupper er medregnet.

GAL FREMGANGSMÅTE

– I begynnelsen tror man gjerne at man er veldig sterk. «Eg skal ta ham», ikke sant. Opp på benken. Og så løfter og løfter og løfter man, forteller Storum.

Hun har jobbet i barnehage siden hun ble ferdig utdannet barnepleier i 1993. Før det har hun jobbet innenfor ulike omsorgsyrker.

– Det er jo en flott jobb, og barna er fantastiske å jobbe med. Men det blir lett for at man tar på seg for mye.

Jeg kunne lett ha jobbet 200 prosent stilling, og da sier det seg selv at man kan risikere skader. I dette yrket må man være veldig obs på slitasje, forklarer hun.

Storum er skeptisk til å holde folk i arbeid ved hjelp av en pensjonsreform som belønner dem som holder ut lengst. Hun tror at det som må til i

NESTEN ALLE. Mari Helen Varøy i NSU Bergen er glad for at regjeringen har tenkt på de fleste i pensjonsreformen, men er skuffet over at studentene er utelatt.

Fem på gaten

PENSJONSTAPER: Kristi Storum tror ikke det er mulig å jobbe i barnehage til man er 70.

omsorgsyrkene er praktisk tilrettelegging på arbeidsplassene.

– Hydraulikkbenker. Eller bare krakker. Den benken jeg løftet og løftet unger opp til, og som er en av grunnene til at jeg ble syk, er der fremdeles.

En krakk kunne forandret alt.

HENGER ETTER

Heller ikke Varøy liker de signalene regjeringen sender ut med den nye reformen.

– Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) viser i en rapport at høyere utdanning ikke lønner seg i Norge og antall søkere til Samordna Opptak har gått ned for første gang på mange år. Regjeringen burde satse på rekrutteringen til høyere utdanning.

Hun frykter at unge kan komme til å velge bort høyere utdanning for å komme fortere ut i arbeid. Hvis man sammenligner noen som går yrkesfag og kommer ut i arbeid som 18 åring med noen som velger høyere utdanning, vil førstnevnte ligge nesten ti år foran i opptjente pensjonspoeng.

– Det gir studenter mindre valgfrihet i form av at vi må bli i arbeid lenger enn mange av våre jevnaldrende.

hvordan livet vil bli som pensjonist.

– Jeg er gammel, men likevel tenker jeg ikke så langt frem, forklarer hun.

– Men det er jo spesielt å tenke på at jeg har gått fra yngst til eldst i barnehagen på bare noen år uten å være eldre enn 43, sier hun.

Varøy kan bekrefte at tiden som

pensjonist nok ikke vil bli den letteste for Kristi og hennes kollegaer.

– I den typen yrker kommer man nok ikke godt ut av hverken den gamle eller den nye pensjonsreformen, sier hun.

– Akkurat nå tenker jeg mer på å sitte igjen med god helse enn med masse penger. S

Hva er Pensjonsreformen?

Hvordan påvirker dette deg?

• Pensjonsreformen kommer som et resultat av at levealderen har økt betraktelig og at alderdomsbølgen er i ferd med å skylle innover landet.

• Du får ingen pensjonspoeng som student, derfor taper du på å ha lang utdanning, i motsetning til de som går tidlig ut i arbeid.

• Den gamle ordningen regnet pensjonspoengene dine ut fra den såkalte Besteårsregelen: De 20 årene du hadde best inntekt ble lagt til grunne.

• For hvert år du arbeider etter frivillig pensjonsalder (62 år), stiger det beløpet du får utbetalt årlig betraktelig.

• Den nye ordningen begynner å telle pensjonspoeng fra den aller første dagen du trer inn i yrkeslivet og helt til du pensjonerer deg. Reformen vektlegger derfor fulltidsarbeid over lang tid framfor noe annet.

• Dette skal hindre folk i å bli fristet til å førtidspensjonere seg og dermed forverre situasjonen ytterligere når alderdomsbølgen setter inn.

HELSE VS. PENSJON

• Regjeringen leggger opp til at du skal jobbe til du blir 70 år ettersom levealderen har steget.

• Det maksimale nivået for opptjente pensjonspoeng per år er 7 G (435 127 kroner). Med lang utdanning overstiger du mest sannsynlig dette nivået i løpet av karrieren din. Dermed vil ikke den lønnen du tjener på grunn av utdannelsen din jevne ut for den tiden du tapte mens du studerte.

Storum prøver å unngå å tenke over

1. VISSTE DU AT DET KOMMER EN NY PENSJONSREFORM? 2. TENKER DU NOE OVER HVORDAN DU VIL FÅ DET SOM PENSJONIST?

ANDREAS BENNECHE

KRISTIN ALMÅS

ODD EIRIK SEIPÄJÄRVI

medisin

spansk

juss

ANDREAS MÆLUM KARLSEN

ELISABETH STRØM

matematikk

medisin

1. Ja. 2. Har tenkt litt over det i forbindelse med pensjonsreformen. Den er jo litt uheldig for oss som har studert lenge. Men sånn generelt er det ikke synd på studenter i Norge, for i mange andre land får de jo ikke studere i det hele tatt.

6

1. Ja, men jeg har ikke satt meg inn i den.

2. Veldig ofte. Jeg klarer ikke helt å se det for meg. Jeg kommer nok verken til å slite eller å bade i penger. Det blir sikkert helt ok.

1. Ja, sånn delvis.

2. Nei, ikke noe særlig. Ser for meg at de med høyere utdanning kommer dårligere ut nå som pensjonen ikke lenger regnes ut fra de beste årene.

1. Ja. 2. Må vel si at jeg ikke har tenkt så mye på det. Tror jeg vil få det greit som pensjonist. Jeg vil kanskje pensjonere meg senere enn det som er vanlig idag.

1. Nja. Jeg har hørt om den, men jeg vet ikke så mye om den.

2. Nei. Jeg vet ikke hvordan det vil bli.

STUDVEST

NYHENDE

1. november 2006

Utsatt sykepleier Sykepleierstudenten Hanna Bland er ikke spesielt begeistret for fremtiden.

– Listen med grunner til at jeg ikke kommer til å være yrkesaktiv ved pensjonsalder er lang, sier Bland når hun tenker framover.

– Man er veldig utsatt for skader og annen slitasje i yrket.

Sykepleiere og omsorgsarbeidere er typiske yrkesgrupper hvor man førtidspensjonerer seg på grunn av høy arbeidsbelastning.

– 1 av 10 sykepleiere under 35 år sier at de tror de vil bli i yrket fram til pensjonsalder, forteller Bland.

De restrerende vil bli rammet av regjeringens nye reform. Et studium på 3 eller 5 år, kombinert med deltidsstillinger, sykefravær og førtidspensjonering er ikke noen god oppskrift for å tjene pensjonspoeng.

I tillegg blir ikke sykepleiere høyt lønnet, og kan derfor ikke regne med å treffe noe høyt pensjonsnivå selv om de har fulltidsstilling og en lang yrkeskarriere.

– Det er jo urettferdig. Det er vanskelig nok for en sykepleier å skrape sammen hus og bil når hun er yrkesaktiv. Å beholde dette når pensjonen blir dårlig er jo ikke alltid så realistisk, sier Bland dystert.

– Vi burde ikke bli straffet av regjeringen for at yrket vårt er høyt belastende. Det er jo en veldig viktig jobb vi gjør.

Selv om hun ikke ser frem til pensjonsalder, vil ikke Hanna velge noe annet yrke. Sykepleier er hennes kall.

– Jeg synes det er helt fantastisk å jobbe med mennesker. Det er veldig inspirerende. S

– Kombinasjonen av en økende andel eldre og høyere gjennomsnittlige pensjoner vil føre til en dramatisk økning i pensjonsutgiftene i folketrygden, sier Strøstad.

– Utgiftene til alderspensjoner alene anslås å øke fra 6 til om lag 15 prosent av verdiskapningen.

Med en befolkning som stadig

Studvest brings you the most important news in brief.

By Thomas James thomasmichaeljames@talk21.com

NEWS FACULTY OF LAW LACKING FLEXIBILITY Faculty of Law student Sigrid Sulland is frustrated with the way in which the faculty doesn't allow students any flexibility in its attendance rules.

She had this spring received her Bachelor degree in Comparative Politics from the Faculty of Social Sciences. This autumn she studies Administrative Law which counts for 10 study points. She also studies other

På universitetsstyremøtet i forrige uke var det enighet om å spare de beste forskningsmiljøene når kuttene fra statsbudsjettet skulle fordeles. Samtidig var det enighet om å disponere midlene i henhold til Universitetets strategiske planer. Universitetets nettavis På Høyden medler om at dette sannsynligvis vil føre til dramatiske rammekutt for nærmest alle andre enheter ved UiB. – Flere forhold peker mot at det er miljøer på UiB som ikke holder mål, jeg tenker for eksempel på nedgang i eksterne midler og færre publikasjoner.

Vi burde derfor finne en mekanisme som gjør at budsjettkuttet rammer de svakeste gruppene, hvor det gjør minst skade, sa professor Gunnar Öquist, som er generalsekretær ved Det kungliga vetenskapsakademien i Stockholm og eksternt styremedlem i Universitetsstyret til På Høyden.

Svensken mente også tiden var moden for å kutte ned i bredden av studietilbudd ved UiB. Rektor Grønmo sier imidlertid til På Høyden at denne typen kutt ikke vil komme på tale før man har gjennomført en oppfølging av evalueringsrapporten av Kvalitetsreformen som ble presentert tidligere i høst.

BEKYMRET: Hanna Bland er sykepleierstudent og gleder seg overhodet ikke til pensjonisttilværelsen.

– Fordelingshensyn er viktigst Statssekretær Jan-Erik Støstad mener nødvendigheten av pensjonsreformen overskygger kritikken.

UIB KUTTER DE SVAKESTE

blir eldre og eldre, blir det færre og færre yrkesaktive mennesker per pensjonist. I 1967 var det 3,9 yrkesaktive pr. pensjonist, i 2003 var det sunket til 2,6 og i 2050 forventes det å være helt nede på 1,7. Dette burde være overbevisende nok for at en reform må gjennomføres, ifølge statssekretæren.

– Hva med akademikere som både kommer sent ut i arbeidslivet og ikke når et særskilt høyt lønnsnivå i løpet av karrieren, vil de også få goder av denne reformen?

– Enkelte grupper langtidsutdan-

nende kan ikke forvente å gå til godt betalte jobber. Utfordringene knyttet til lav inntekt blant de med høyere utdanning bør etter regjeringens syn ikke møtes med særskilte tiltak, konkluderer statssekretæren.

– Er det ikke motstridene signaler å ikke gi studenter pensjonspoeng, men likevel oppfordre norsk ungdom så sterkt til å velge høyere utdanning?

– Vi har lagt vekt på fordelingshensyn når vi ikke velger å innføre pensjonsopptjening for studier, men samlet sett kommer gruppen med høy

utdanning og høy inntekt godt ut, svarer Strøstad.

Når det gjelder sykepleiere og barnehageansatte mener imidlertid regjeringen at det viktigste som kan gjøres for å forbedre deres situasjonen ikke ligger gjemt i pensjonsreglene.

– Det viktigste vi kan gjøre for dem med høy arbeidsbelastning er å jobbe aktivt med å forbedre arbeidsmiljøet deres, avslutter Strøstad. S

subjects at other faculties as 10 study points isn't counted as full time study.

Administrative Law is a subject which has an obligatory 100% attendance. As she studies other subjects at the same time, she will inevitably miss some lectures on the Administrative Law course. One of the lectures will take place at the same time as a 6 hour exam in another subject. She has been told by the Law Faculty that this is not a valid reason to miss the lecture. Department head at the faculty says: – All lectures are obligatory, but we do give some leeway and allow students to miss 25% of all lectures.

Students are sometimes ill or they

have to take exams in other subjects and are also unable to attend for other reasons.

A somewhat dismayed Sigrid Sulland explains: – Even if I attended every Administrative Law lecture apart from the day I have my other exam, it means I can't be ill the rest of the semester! The faculty clearly needs to be more flexible!

on way, without consulting the rest of the student council. They've also achieved little in terms of real change in the past year.

Leader for the Student Socialist Left Party and Student Council workgroup, Hermund Furu defends the groups work: – We have achieved a great deal in the time we have been in power.

Working with different agencies, we've secured a long term deal for the building of student flats.

The student council election ends 3rd November! Remember to vote via "my space" on UiB's WebPages.

STUDENT UNION CHIEF CRITICISED

Leader for the Student Conservative party in UiB's student council has criticised the current leader of the student union work group saying: – On several occasions the work group has gone and done things it's

Endelig forslag til intern budsjettfordeling skal presenteres på universitetsstyremøtet i november.

INSTITUTTENE FORSVINNER Det psykologiske fakultet har fått godkjent å legge ned alle instituttene. Denne godkjenningen ble gitt på universitetsstyremøtet i forrige uke. Om to år skal nedleggelsen evalueres, melder På Høyden.

Bakgrunnen for å legge ned de fire instituttene ved Psykologi er at det tidligere i år ble pålagt å ansette instituttstyrere. Da søknaden om å få lov til å fortsette å velge instituttlederene ble avvist, valgte fakultetet like greit å legge ned instituttene. For på den måten å slippe å ansette lederne.

MALE DOMINANCE AT THE FACULTY OF LAW

Although the majority of Law students are female, student groups at the faculty are male dominated.

Female professors are also few and far between at the faculty.

Espen Dragstmo, leader for the Student Council at the Faculty isn't panicking: – We aren't concerned about the fact that few females feel the need to engage themselves in faculty politics this semester. Last semester we were 5 boys and 5 girls on the student council. In the long term it evens itself out with females dominating other years. S

7

NYHENDE

1. november 2006

STUDVEST

Tenk før du handler På fredag ble kjipe gamle bukser til nye hippe skjørt.

Forrige uke var det Etisk Forbruksuke.

Tekst: ASTRID NORVEIG AALGAARD astridn@studvest.no Foto: ESPEN KJELLING espen@studvest.no

På Det Grønne Loftet på bryggen er en liten gjeng samlet for å slå et slag for miljø og fremtid. Ved å tilby et sted der folk kan redesigne sine gamle klær, vil de lære oss å tenke mer etisk rundt vårt forbruk.

Et bord står fullpakket med klær som ble til overs fra et byttemarked arrangert tidligere i uken. Her kan man plukke og sy om etter ønske.

Tidligere år har de også hatt med folk som kan gi gode sytips.

FNS INTERNASJONALE UKE

Hele uken har de gitt oss praktiske tips til samvittighetsfullt forbruk.

Natur og Ungdom, Grønn Ungdom, SAIH, Changemaker og Fremtiden i Våre Hender er arrangørene bak Etisk Forbruksuke.

Uken er samtidig med FNs internasjonale uke som dette året har fokus på bærekraftig utvikling. Ved å samkjøre disse ukene vil de vise oss hvordan vi som enkeltmennesker i Norge kan bidra til et bedre miljø, bedre fordeling av ressurser og en sikrere fremtid.

GJENBRUK ER GOD BRUK

– Vi lever i et bruk-og-kast-samfunn.

Hvorfor ikke bruke ting flere ganger, spør deltaker Kenneth Daviknes Hansen fra Natur og Ungdom. Å handle på Fretex, andre bruktbutikker og loppemarked er andre måter å drive gjenbruk på. I tillegg er til å være bra for miljøet er det bra

for lommeboka.

Det finnes mange måter å foreta etisk forbruk på. Laura Drivdal fra Fremtiden i Våre Hender gir noen eksempler.

– Å velge Max Havelaar-varer, et merke som sikrer en rettferdig handel for bøndene som produserer varene, er et steg i riktig retning, sier hun.

Hun mener også vi kan ha godt av generelt å kjøpe mindre, og trekker frem Norges enorme forbruk.

– Dersom alle skulle forbruke like mye som oss, ville vi hatt bruk for tre og en halv jordklode.

BRA ALTERNATIV

– Folks reaksjoner har vært positive.

Jeg tror det er bra at vi forteller folk hva de kan gjøre, og ikke fokuserer på det de ikke bør gjøre, sier Drivdal.

Men de er usikre på hvor mye folk tar denne informasjonen innover seg.

– Vi arrangerer jo denne uka hver år, sier Hilde Kristin Egeland, en representant fra Fremtiden i Våre Hender.

Etter en lett replikkveksling blir de enige om at noen antakeligvis har blitt mer bevisste.

– Da vi delte ut bananer fra Max Havelaar, møtte vi folk som ikke hadde hørt om dem før, og det virket som om de syntes det var et bra alternativ, sier Drivdal.

Den engasjerte gjengen gir seg ikke med dette. Når det nærmer seg juletider skal de ha et juleverksted med støping av lys og trykking av tskjorter. Egeland poengterer at det å lage julegaver fremfor å kjøpe skaper en bedre etisk forbruker. S

BEVISSTE FORBRUKERE. Å arrangere en designkveld er en av flere måter være bevisst forbruker, sier Laura Drivdal fra FIVH. Her sammen med Hilde Kristin Egeland (t. h.)

Rettferdige bergensere Sauda er det allerede, flere kommuner har meldt sin interesse og også i Bergen er det blitt lagt frem forslag om å bli en Fairtrade-kommune.

Ved å bruke fairtrade–produkter, forteller Jensen at forbrukerne slipper å bli siste ledd i en produksjonskjede de ikke kan godta. Slik mener han at etisk forbruk blir et godt og aktuelt tilskudd til demokratiet.

årsmeldinger og som respons på undersøkelser og journalistikk.

– Det er for eksempel et stort framskritt at det norske oljefondet har innført noen etiske kriterier i sine investeringer.

– Dette har lite å si for kommunens økonomi, men symbolverdien er stor.

Førsteamanuensis ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Thor Øivind Jensen mener folk blir mer bevisste i sine forbrukervaner når kommunen setter fokus på rettferdig handel.

NÆRINGSLIVETS DELTAKELSE

EFFEKTIV ETIKK

Jensen peker på at vi som forbrukere kan være med og styre hvordan næringslivet forholder seg til etikken bak varene de leverer.

– Som regel tror næringslivet at de må forfølge fortjeneste og legge andre hensyn til side. Dersom vi som forbrukere begynner å kreve rettferdige varer, vil også næringslivet imøtekomme disse kravene, sier han.

En ny tendens Jensen trekker frem er at firmaer må dokumentere sin etikk i forbindelse med revisjon,

For å gjøre folk mer bevisste i sine valg forteller Jensen at noe av det mest effektive er medieoppmerksomhet og merkeordninger.

– Troverdige organisasjoner som fremhever enkelte produkter som rettferdige, får folk til å tenke seg om.

Forbrukerrapportens fokus på etikk ved varetester, skaper også oppmerksomhet rundt etikk og handel, sier Jensen.

SLIPPER Å BLI SISTE LEDD

– Direkte og indirekte støtter eller svekker vi aktører, land og produsenter med kjøpevanene våre, sier Jensen.

8

KOMMUNEKAFFE. Max Havelaar er et av produktene som kan bli servert ved kommunemøter, dersom Bergen velger å satse rettferdig.

MINSKER IKKE NYTELSEN

– En kan spise sjokolade med bedre samvittighet om den er mørk (bra for helsen) og knyttet til Fair Trade (bra for bøndene) og økologi (bra for klo-

den). Det viser at etisk forbruk handler mer om omtanke, verdier og valg enn å kutte ned på nytelse og hygge, sier Jensen. S

STUDVEST

NYHENDE

1. november 2006

Arbeidsutvalgets innsats:

Ikke imponert UENIGE. Birte Berg fra Blå liste og Hermund Furu, Radikal liste og leder for NSU Bergen 2006, er uenige om hvordan Arbeidsutvalget egentlig har gjort jobben sin.

Leder for Blå liste i dagens Studentråd, Birte Berg, mener Arbeidsutvalget har dvelt for mye ved prinsipielle debatter og gjort for lite konkret.

Arbeidsutvalget 2006

Tekst: SILJE CHARLOTTE SOLSTAD silje@studvest.no Foto: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN marthe@studvest.no

• Arbeidsutvalget blir valgt på bakgrunn av stemmefordelingen til Studentrådsvalget.

– NSU Bergen har ved flere anledninger avgitt høringsuttalelser som ikke har vært skikkelig forankret i Studentrådet. De har rett og slett manglet respekt for studentdemokratiet.

Gruppeleder for den største opposisjonslisten, Birte Berg, trekker fram debatten om prisen på faglitteratur som et eksempel. Arbeidsutvalget avga høring uten å konsultere Studentrådet, en høring som i ettertid viste seg å stride med NSUs nasjonale standpunkt.

– Når man baserer høringsuttalelsen på meningene til en bokhandel, som selvsagt er interessert i høyest mulig fortjeneste, så er det klart at uttalelsen ikke nødvendigvis samsvarer med studentenes interesser, sier hun.

FLISESPIKKERI

Hermund Furu, avtroppende leder for NSU Bergen, er derimot uenig i kritikken fra Blå Liste. Han skylder på kort tidsfrist for hvorfor Studentrådet ikke behandlet saken.

– Dette er sutrete flisespikkeri av Birte Berg. Vi orienterte Studentrådet og gruppelederne, men vi fikk ingen respons, sier han.

Dette mener Berg ikke er en gyldig unnskyldning.

– Det er veldig uredelig å argumentere det vekk med usaklig-

• De fire representantene med flest stemmer blir valgt til å jobbe heltid med studentpolitikk i ett år.

• Arbeidsutvalget utgjør NSUBergen (Norsk Studentunion i Bergen).

• Årets Arbeidsutvalg består av: Hermund Furu, leder (Radikal liste), Mari Helen Varøy (Sosialdemokratene), Lene Fløysand (Grøn Liste) og Camilla Aase (Radikal liste).

het og ikke ta dette på alvor. Når Arbeidsutvalget ikke er interessert i å høre på konsekvensene av politikken sin er det svært vanskelig å være i opposisjon.

PRIORITERTE SAKER

– Arbeidsutvalget har et arbeidsprogram å forholde seg til, mens det er Studentrådet sin oppgave å drive den politiske debatten, sier Hermund Furu.

Han forklarer at de ikke har klart å gjennomføre alt som står i arbeidsprogrammet, men har måttet prioritere vekk enkelte ting.

– Blant tiltakene vi har prioritert er satsingen på flere studentboliger, en tilgjengelig psykisk helsetjeneste og sosiale tilbud for internasjonale studenter, sier han.

JOBBET FOR BOLIGER

Hermund Furu har lobbet aktivt det siste året for å få på plass flere studentboliger. Bergen er den byen med dårligst dekning av hybler og leiligheter for studenter i hele landet, og fortsatt henvises nærmere ni av ti studenter til privatmarkedet.

– Hva har dere egentlig fått til på dette området?

– Vi har deltatt i utviklingen av en femårsplan for bygging av studentboliger sammen med blant annet kommunen, fylkeskommunen, Husbanken og Boligbyggelaget. Flere studentboliger er i emning, forteller studentlederen.

DÅRLIG KONTINUITET

Hermund Furu innrømmer likevel at ting kunne vært gjort bedre, men trekker fram kontinuitet som et stort problem i studentdemokratiet. Man

bruker opptil tre måneder på å sette seg inn i systemet, noe han mener kan forklare hvorfor noe arbeid er blitt nedprioritert.

Opposisjonslederen mener likevel at Arbeidsutvalget ikke er unnskyldt for å ignorere Studentrådet.

– De feilene som er blitt gjort har ingenting med erfaringer å gjøre, men handler om liten vilje til å lytte til andre. Hvis man har noen innvendinger blir man beskyldt for å tåkelegge eller fordreie debatten, sier Birte Berg.

Furu er likevel bestemt på at Arbeidsutvalget for 2006 har vært et av de beste i historien og sier seg fornøyd med årets innsats. Berg håper nå på en ny æra når valgresultatet for Studentrådsvalget 2007 er klart.

– Mye kunne ha vært gjort i året som gikk hvis man bare brettet opp armene og gjorde en innsats. Nå er det på tide med et skifte, sier hun. S

NSU-program hemmeligholdt – Hvordan kan studentene kontrollere Arbeidsutvalget når de ikke offentliggjør programmene sine, spør Sondre Båtstrand, avtroppende representant for Miljølisten.

Båtstrand retter hard kritikk mot sittende Arbeidsutvalg for manglende

publisering av årets prinsipp- og arbeidsprogram som ble vedtatt av Studentrådet i fjor.

– Det er helt nødvendig for åpenhet og demokrati at programmene er tilgjengelige for alle studentene.

Uten offentlig publisering er det svært vanskelig å kontrollere om Arbeidsutvalget faktisk følger opp de sakene Studentrådet har pålagt dem å

jobbe med.

Båtstrand mener han har blitt lovet publisering for over en uke siden, men at det fortsatt ikke har skjedd noe.

Hermund Furu, leder for NSU Bergen, skylder på nettsidene for at ikke programmene er publisert.

– Som man ser på siden skulle mye egentlig vært publisert, men vi

har dessverre en for dårlig teknisk løsning.

Men han innrømmer at det er viktig at studentene vet hva de tillitsvalgte arbeider med. Sondre Båtstrand mener likevel at Arbeidsutvalget ikke kan sno seg unna kritikken.

– Uansett hvordan vi vrir og vender på det kommer Arbeidsutvalget dårlig ut av det, sier Båtstrand. S

Lister som kommer og lister som går STUDENTRÅDET I 2003 Boligaksjonen (8)

HF-lista (2) Samarbeidslisten (3)

Dette skulle NSU-Bergen arbeide for i 2006 • Øke valgdeltakelsen ved Studentrådsvalget til 20% • En femårsplan for studentboligbygging i Bergen • At blå resept dekkes av SiB Ðs helsefond • Øke Hulens økonomiske trygghet • Økning i studiestøtten • Opprette et rådgivende organ mellom studenter og kommunen • Sørge for at husleien ikke øker mer enn prisutviklingen ellers • Sette fokus på UiB som antirastistisk sone • Kjønnskvotering som tiltak mot kjønnsubalanse • Flere lesesalplasser • Utvide muligheten til å ta frie studiepoeng • Et nytt eksamensreglement • At utenlandske studenter får god oppfølging • Arrangere en internasjonal konferanse

Studentrådsvalget 2007 Hva stemmer du på?

• Studentrådet er det øverste studentorganet ved UiB. De behandler saker som angår studentene ved Universitetet og velges for ett år. 17 representanter velges ved listevalg, i tillegg velger studentutvalgene ved hvert fakultet 1 representant hver.

Valg 07

(Antall representanter i parentes)

STUDENTRÅDET I 2002 De Liberale (2)

Utdrag fra arbeidsprogrammet

STUDENTRÅDET I 2005 Grøn Liste (5)

STUDENTRÅDET I 2006 Blå Liste (3)

Samarbeidslisten (3)

STUDENTRÅDET I 2004 Entreprenørene – for kultur og utdanning (4)

Miljølisten (1)

Sosialdemokratisk liste (5)

Grøn Liste (2)

Moderat gruppe (2)

Eller klikk her for gratis porno (1)

Sosialdemokratisk liste (4)

Mac Gywer-listen (1)

Radikal liste (5)

Grøn Liste (2)

SV-listen (2)

Moderat Gruppe (3)

Sosialdemokratene (4)

Miljølisten (1)

Uavhengig Kulturfront (1)

Sosialdemokratisk liste (7)

Radikal Liste (6) Sosialdemokratene (3)

• 27. oktober-3. november kan du stemme elektronisk via Min side på studenportalen til UiB. • Stemmen din kan gis til én liste, men du kan kumulere og stryke internt på listen.

• Listene du kan velge mellom er: Grøn Liste, Blå liste, Radikal liste, Sosialdemokratene, Sosialliberal liste og Miljølisten.

9

SPORT

1. november 2006

STUDVEST

KONSENTRERT OM KØLLA. Styrke, hardtslåenhet og eksepsjonell ballkontroll er noen av egenskapene som skal til for å bli en god lacrossespiller, ifølge Per Martin Storvik.

Med godt grep om kølla SPORT Norges beste lacrosse-lag holder til på Handelshøyskolen i Bergen.

Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

– Vi er best i Norge, og det skal vi fortsette med, sier PR-ansvarlig og en av de syv grunderne bak NHH Lacrosse, Per Martin Storvik.

For to år siden grublet en gjeng kompiser på Handelshøyskolen over hvorfor ingen drev med ballspillet som dukket opp i den amerikanske high school-filmen «American Pie». Noen uker

– Vi er best i Norge, og det skal vi fortsette med. senere hadde de greid å tromme sammen nok spillere til å starte et lag.

FIRE LAG, TO PÅ VEI

I dag er ikke NHH Lacrosse det eneste laget i Norge.

– Det er fire operative lag i Norge, og to nye er på vei, forklarer Per Martin.

I Oslo holder BI Lions og Oslo Lacrosse til, og Stavanger er representert ved Stavanger Storm.

Snart får også Kristiansand og Trondheim egne lacrosse-lag.

Den eneste lacrossekampen som er spilt på

10

norsk jord ble utkjempet i vår. NHH Lacrosse slo da BI Lions 11-1.

FORSVARE TITTELEN

Først i påskeferien skal guttene på Handelshøyskolen forsvare tittelen som Norges beste lacrosselag. Innen den tid blir det trening to ganger i uken i Lehmkulhallen.

– Vi har nettopp tatt opp nye spillere, og nå holder vi på å lære dem opp, sier Per Martin.

Lacrosse kan beskrives som en blanding av fotball og ishockey. Det er ni utespillere og en keeper på hvert lag. Spillerne har på seg hjelm, hansker, susp, skulderputer og spiller med en cross, som kan minne om en hov.

FÅ LIGAEN OPP OG GÅ

Men hva skal til for å bli en god lacrossespiller?

– Ulike posisjoner har ulike kriterier, sier Per Martin og ramser opp. Forsvarere må være sterke og slå hardt. Midtbanen må ha utholdenhet og oversikt, mens angripere må være eksplosive, kjappe og ha eksepsjonell ballkontroll.

Og troen på ballspillet som nesten ingen har hørt om er stor.

– Vi skal sørge for at lacrosse-sporten brer seg, og få ligaen opp å gå. Det er også flott om vi klarer å binde høyskoler og universiteter sammen, avslutter Per Martin, en av gründerne bak Norges beste lacrosse-lag. S

LUFTHOCKEY. Det er høyt tempo i Lemkuhlhallen under lacrosseguttene sine treninger.

Hva er Lacrosse?

• Lacrosse er et ballspill og en lagidrett.

Ballen føres i en slags håv (crossen), og man skal score i motstanderens mål.

• Sporten er veldig fysisk og den minner mest om hockey i luften. Lacrosse er, sammen med hockey, Canadas nasjonalsport og USAs hurtigst voksende idrett.

• Den gamle indianerleken kom til Europa med misjonærene, og i dag spilles lacrosse for fullsatte stadioner over hele verden.

• Lacrosse har godt fotfeste i Skandinavia, der Finland, Sverige og Danmark har hatt egne nasjonale ligaer i flere år.

Sport denne uka ONSDAG Orientering: Løpetrening på Fjøsanger med Emma. Oppmøte ved Fantofthallen kl. 18 TORSDAG Damehåndball: BSI 2 - Lyngbø (Fantofthallen, kl. 17.30) FREDAG Damehåndball: NHHI - Bønes (Lemkuhlhallen, kl. 17.45) LØRDAG Damehåndball: BSI - Fyllingen 2 (Fantoftballen, kl. 14.30) NHHI - Øygard (Lemkuhlhallen, kl. 15.30) NHHI - Askøy 2 (Lemkuhlhallen, kl. 12.00) Herrehåndball: NHHI - Fyllingen 2 (Lemkuhlhallen, kl. 13.30) SØNDAG Damehåndball: Sund - BSI 2 (Sundhallen, kl. 18.50)

BRENNER FOR KULTURHUS. Med bålfest rekrutterte Bergen Folkenettverk nye medlemmer lørdag.

KULTUR

• Hulen-midler • The Departed Side 17

og mange flere omtaler, side 25-26

Side 16

«Det var noe drit. Jeg kommer aldri til å prøve det igjen.» (Frode Grytten om sin siste roman, side 18-19)

Lattermild ekspansjon

ETABLERT. Stand Up Bergen næmer seg sin ettårsdag, og Doffedutten lover enda mer moro i 2007.

Det kryr allerede av standup-tilbud i byen, neste år kan du vente deg enda mer. Ett år etter åpningen av Stand Up Bergen planlegger de å ekspandere for andre gang.

Tekst: HENRIETTTE KVÆRNENG JOHANSEN henriettekj@studvest.no Foto: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN marthe@studvest.no

Det er snart ett år siden Christoffer Schjelderup og hans venner satte latter på dagsorden da de opprettet konseptet Stand Up Bergen. Nå har latterkrampene inntatt byen for fullt. I tillegg til Stand Up Bergens show på Kvarteret har Roar Brekke hatt flere show på Feliz, Phonofestivalen hadde standup på programmet, og NHH lokket med latter - standup har kommet for å bli.

– Vi har ikke merket noen metningsgrad hos publikum i hvert fall. De siste gangene vi har arrangert standup har det vært så fullt at vi har måttet avvise folk, sier Christoffer «Doffedutten» Schjelderup, leder for Stand Up Bergen.

over nyttår vil det bli stand up annenhver uke, og forhåpentligvis ett soloshow i måneden. Om for eksempel Are Kalvø kommer, er han stor nok til å ha et enmannsshow, sier Doffedutten.

Standup-komikeren Roar Brekke, kjent som «den dansende standup komikeren» og for showet «Ungkar & Sprellemann», mener også at det burde være plass for mer stand up i Bergen.

– Det er helt klart marked for mer enn hva det har vært. I Oslo er det stand up to til tre ganger i uka på Latter, det er stand up på Dattera til Hagen og på Lille. Det burde være muligheter for å ha i hvert fall to, tre ganger i måneden her i Bergen, sier Brekke og fortsetter: – Utfordringen blir jo å få nok kvalitet, at

UTVIDER

Doffedutten og Stand Up Bergen planlegger nå å ekspandere konseptet.

– Det har vært litt ujevnt denne høsten, men

BILDETEKST. hvem er denne karen?

Bergensartistene fornyer seg, og at man får over folk fra hovedstaden. Det er jo helt klart der de fleste at landets stand up-komikere oppholder seg.

NYE MULIGHETER

– For ett år siden var det vel heller glissent med standup i Bergen. Nå finnes det muligheter for folk som er kreative, kanskje med en liten ekshibisjonist i magen, til å sjekke ut om «dette er noe som passer for meg», sier Brekke.

Brekke mener Stand Up Bergen bidrar til at studentmiljøet og yngre folk blir vant med å se standup, av ulik kvalitet. At de ikke bare går for å se folk de har sett på tv, men også nye og uerfarne med det han kaller «den virkelige standupen med stor S».

– Jeg har visjoner om at det hadde vært gøy å ha et miljø som fikk frem nye navn. Jo mer levende miljøet er, jo mer aktuelt blir det for folk å gå og se stand up, man får et trent publikum, som vet hva den type humor er.

En mulig stengning av Kvarteret i april vil ikke by på problemer.

– Det er allerede ordnet. Vi har snakket med aktuelle steder, og har flere alternativer. Men vi kommer forhåpentligvis til å fortsette og være knyttet til Kvarteret. Når den nye Blackbox-sce-

Standup i Bergen • Tre show med Roar Brekke på Feliz.

• Phonofestivalen arrangerte stand up med Daniel Simonsen.

• Kvarteret har månedlig klubbkveld, der www.standupbergen.no for programmet.

• Neste show på Kvarteret er 6. desember.

nen blir bygget, har Kvarteret en scene som er meget egnet til den type sceneopptredener vi har, sier Bengt Ståle Tvedt, administrasjon- og bookingansvarlig i Stand Up Bergen. S

KULTURSTYRET-PRISEN 19. november deles prisen for årets studentorganisasjon ut. Førstepremien er på 25.000 kroner - penger som kommer godt med når man driver på idealistisk grunnlag.

De nominerte er studentorgansiasjoner som viser sunn økonomisk drift, og er synlige i studentmiljøet. Frem til utdelingsdagen kan man avgi sin stemme på www.kulturstyret.no. Kandidatene til utmerkelsen «Årets studentorganisasjon» er - foruten Stand Up Bergen - Studentfest 06, Replikk, og Studentersamfunnet i Bergen.

11

KULTUR

1. november 2006

STUDVEST

Kunst – også for studenter • Bergen Kunstmuseum er blant de største kunstmuseene i Norden, og byr på kunst fra 1400-tallet til samtidskunsten fordelt på tre bygg i Rasmus Meyers allé, rett ved Lille Lundegårdsvann.

• «Ukens kunstopplevelse» er i regi av Bergen Kunstmuseum, og er støttet av Bergen kommune. Omvisninger hver tirsdag klokken 12, frem til 28. november. Studentrabatt.

• Torsdagsbokhandel er presentert av bokhandelansvarlig ved Bergen Kunstmuseum, Kristin Veggeland. Uformelle foredrag som holdes i bokhandelen i Lysverket torsdager klokken 17, frem til 9. november.

Foredragene er gratis.

• Se bergenartmuseum.no for mer info og program.

FREUD OG SURREALISME. Surrealisme er inspirert av Sigmund Freuds psykoanalyse.

Danske Wilhelm Freddies (1909– 1995) «Satanisk elskov» er det mest eksplisitte bildet i Bergen Kunstmuseums samling, ifølge pensjonert professor Helge Tverberg.

Kunst for alle Pensjonister, ammende mødre og studenter dukker opp når Bergen Kunstmuseum inviterer til «Ukens kunstopplevelse».

Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no Foto: INGERID JORDAL IngeridJ@studvest.no

«Ukens kunstopplevelse» er et tilbud for dem som har fri tirsdager klokken 12.

– Vi vil formidle den fantastiske kunsten som mange ikke vet om, og få folk flest til å gå på museum, sier formidlingskonsulent Helga Anspach.

– Jeg fikk idéen fra USA og Yaleuniversitetet som arrangerte gallery talk hver tirsdag formiddag, forteller Gunnhild.

Hun tok med seg idéen hjem til Bergen, og resten er, som de sier, historie.

– Det handler om å få liv i kunstinstitusjonene, at det ikke bare er liv i helgene. Derfor prøver vi å samle folk

SOSIAL MØTEPLASS

Vi vil formidle den fantastiske kunsten som mange ikke vet om

Det var Gunnhild Mæland som startet det hele i 2002.

Helga Anspach, formidlingskonsulent ved Bergen Kunstmuseum

og har utvidet lunsj. Slik blir det en sosial møteplass, sier hun fornøyd.

ANNERLEDES LUNSJ

Høstens program er variert og spennende. Her kan publikum få se og høre om foto- og videokunst, installasjoner, keramikk og maleri. Besøk på gallerier og museer i tillegg til atelierbesøk står også på høstens program.

Bergen Kunstmuseum tok i 2004 over det som har blitt en meget populær aktivitet for de som rett og slett vil ha en annerledes lunsj. Gamle professorer og snerpete damer er blant dem som svinser rundt en tirsdag formiddag.

– Det er tenkt som et tilbud til studenter også, og derfor vil jeg ønske

alle studenter velkommen til ukens kunstopplevelse, sier Helga, som hver uke kan presentere et lite gløtt inn i kunstens forunderlige verden. S «Ukens kunstopplevelse», tirsdager klokken 12. Se program på nettsiden til Bergen Kunstmuseum. Tar vinterpause 28. november, men er tilbake over nyåret.

STUDENTER VELKOMNE. Helga Anspach er ansvarlig for «Ukens kunstopplevelse», og ønsker alle studenter velkommen til en annerledes lunsj med kunst som hovedrett.

Torsdagsbokhandelen Hver torsdag serverer Kristin Veggeland en variert meny av uformelle foredrag.

– Foredragene er gratis, forteller bokhandelansvarlig Kristin Veggeland, som har kunsthistorie fra Universitet i Bergen på CV-en.

Torsdager i bokhandelen på Lysverket kommer forfattere, kunstnere,

STORT UTVALG. Kristin Veggeland byr på uformelle foredrag, bokutvalg på øverste hylle og gøye gaveartikler i bokhandelen på Lysverket.

12

designere, redaktører, ansatte ved høgskoler og universitet, studenter og frilansere for å holde uformelle foredrag om alt fra bokutgivelser til kraftutbyggingen på 1900-tallet.

– En bokhandel er en fin arena for kunnskapsformidling. Det er tenkt som et tilbud til interesserte, å gi litt kunnskap uten at det blir for stivt og langdrygt, forteller Kristin.

Derfor varer foredragene ikke mer enn en fotballomgang.

– Jeg mener at Bergen trenger kunnskapsorienterte opplevelser, det er mye ferdigtygd kultur der ute.

Derfor er dette uformelt, lekent og

ikke høyterskel, sier Kristin.

Snart er det også foredrag om eventyr-samlingen 1001 natt, som Kristin gleder seg til. Torsdag 2. november dukker forfatter Knut S. Vikør opp for å fortelle hvordan denne arabiske samlingen ble til.

Men bokhandelen på Lysverket er langt mer enn bare et stoppested for foredrag om eventyrene til Sjeherasad.

– Dette er en spesialisert kunstbokhandel, forklarer Kristin, og ramser opp utvalget som inkluderer bøker om kunstnere som er knyttet til museet, store internasjonale kunstnere,

kunsthistorie, teori og oppslagsverk, og temaseksjoner med arkitektur, design, foto og barnebøker med flotte illustrasjoner.

– Og gøye gaveartikler som ingen andre i Bergen har, avslutter Kristin med et glimt i øyet. S Bokhandelen i Lysverket, torsdager klokken 17. Tar vinterpause 9. november, men er tilbake tilbake på nyåret.

De nye hiphophodene

Unge mennesker, kreativitet og en dæsj kulturclash. Møt Bergen-hip hopens nye nettverk.

Tekst: HENRIETTE KVÆRNENG JOHANSEN henriettekj@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

– Det begynner å ta av nå, konstaterer Martin Boye Sætre (26), medeier av Steez.

For tre år siden startet han og Fredrik Wiken (27) opp nettbutikken Steez.no, der de selger hip hop klær og streetwear. Nå har de egen butikk, og sitter godt i det.

– Vi begynte i det små, kjøpte inn og solgte ut litt t-skjorter, og utviklet oss den veien der, sier Sætre.

Foto: KIERAN KOLLE

SYDD FREMTID

På Østre Murallmenning, forbi storkiosken på Nordnes, åpner det seg et lite univers av farger, diamanter og utradisjonelle stoffer.

Blant t-skjorter og hettegensere, sko og jakker finnes også klær fra I.N.I (Independent Newborn Instrument). Dette er gutta sitt eget klesmerke, med en logo som anses å være det første norske streetwear-merket som virkelig har slått an.

– Vår første kolleksjon av I.N.I kom i april. Det har gått over all forventning, sier Sætre.

Med på laget er også designer og illustratør Ingebjørg Nyhammer (26).

– De kom til meg med både navn og

Hip hop i Bergen – hvor, hva, hvem?

• Steez-butikk: Lille Markveien 1, Bergen • Steez nettbutikk: www.steez.no • Montana Bar: Torggaten 5, Bergen • Tier’n og Lars: www.atpmusic.no www.myspace.com/10ernoglars • Ingebjørg Nyhammer: www.rim-frost.no • Annet av hip hop i Bergen: • Stress klesbutikk • Lokal shop (graffiti-effekter) • Definition of Ill (hip hop- og reggaeklubb på Montana Bar og Kvarteret) • MontanaUng – rusfritt arrangement uten aldersgrense, i samarbeid med Bergen Hus og Årsta kulturkontor • Ny nettside for Bergens hip hopmiljø: www.ukultur.no • Battle-arrangementet «Ordkrig», arrangeres av Gest fra Spetakkel, med noen måneders mellomrom • På studentradioen har Jarman og Johnny Bayer hip hop- og reggae-showet «Ordet på Gaten», hver lørdag klokken 16.00 på fm 107,8.

INSPIRASJON OVERALT. – Vi har jo så mye fint rundt oss hele tiden, det gjelder bare å få det med seg, ikke miste det i dagens tempo, sier Ingebjørg Nyhammer.

ideer klare, så det var enkelt å komme inn i det. På guttetingene er det som regel Fredrik og Martin som kommer med ideene og jeg som visualiserer dem. På jentetingene lager jeg alt selv, sier Nyhammer.

Snart får hun kontor og arbeidsrom i andre etasje over Steez - fremtidsvisjonene er sydd.

– Jeg drømmer jo om å leve av I.N.I i fremtiden. Jeg står i hvert fall på døgnet rundt for at det skal bli sånn. Det er veldig mye jobbing, men det er også det jeg elsker å drive med, smiler hun.

FLAKS OG INGEN FIRMABIL

Martin og Fredrik har holdt på med hip hop siden de var ganske små. Fredrik er også gründeren av nettsiden hip-hop.no, som ble

startet opp for seks år siden. Der huses nå 25.000 medlemmer.

– Vi begynte med å sponse Tier´n og Lars da vi ga ut mixtapen «Tilbake til stripa» med dem. Vi betalte halve mixen og fikk

Det begynner å ta av nå!

Martin Boye Sætre, Steez.no

halvparten igjen. Når folk kjøpte klær for over tusen kroner la vi med mixtapen. Det er ikke så mye å tjene på å selge mixtapes, er like greit å bare gi dem vekk, det er god reklame, slår han fast.

Og slik har de fortsatt. De forsyner nå en hel rekke artister, inkludert Ralph Myerz,

Tommy Tee, Onkel P, Freakshow og A-laget, med klær.

–Det gikk bra med oss etterhvert. Vi hadde hundre tusen i aksjekapital, og så bygde vi på det. Vi har ikke noe lån.

Gode samarbeidspartnere og bekjentskaper er en ting, men Martin mener også det har litt med flaks å gjøre.

– Det handler om flaks, men også mye om å vite hva som selger og å være strukturerte. Vi gjør ikke som andre som starter eget - tar ut firmabil og feite lønninger med en gang, men jobber selv og er ikke grådige.

Det er da det går bra.

Litt lenger ned i byen kjører samarbeidspartnerne på Montana samme stil.

FØRSTE REINDYRKA. – Garage var det første ordentlige rocke-stedet i Bergen, Montana er det første ordentlige hip hop-stedet, mener Lars Magnus Rime og Ørjan Øyre.

NED - OG SÅ OPP

– Det gikk veldig som vi planla. Nesten overraskende etter boka, smiler Lars Magnus Rime (28).

– Vi begynte med å spille på Miles Ahead. Når de gikk konkurs startet jeg og Fusa (Eivind Rosvold, red.anm.) opp Ghettoblaster, og spilte plater i femte etasje på Venue. Men der var det så mye folk, og alle spilte forskjellig musikk. Det ble liksom ikke noen sammenheng, sier Ørjan Øyre (28) ved Montana Bar. Etter et halvt år i femte, var de lei, og situasjonen krevde handling. Løsningen var nærmere enn forventet.

– Vi tok tok over fjerde i stedet, smiler Ørjan.

– Og tok med oss Lars.

Fjerde etasje ble i februar 2006 døpt Montana Bar, og tre menn startet det de selv kaller «Bergens første reindyrka hip hopklubb». Nå har tre menn blitt til to, og Ørjan og Lars styrer nå Montana Bar i den retningen de selv vil. Og det er selvfølgelig opp.

– We gotta ware shades, liksom. Fremtiden er lys, flirer Lars.

Torsdag 9. november blir en stor kveld for Lars og Ørjan. Da presenterer de hip hop fra øverste hylle. Ved hjelp av kontakter, nettverker og snarveier kan de stolte åpne dørene for publikum, og be til eksklusiv konsert med verdenskjente Dj Premier.

– Det er så hot at det er til å grine av, sier Lars.

NETT, DEKK OG FELG

SAMLER OG SYNLIGGJØR

Lars mener de er flinke på å ha mye live, og la unge og lokale folk slippe til på scenen.

– Vi vil være et sted der folk kan få ut shiten sin, og være med på utviklingen av de lokale artistene.

– Vi samler og synliggjør. Det er vel slik man kan oppsummere hva vi bidrar med.

– Det har kommet opp en ny generasjon hip hop-artister i Bergen, mener Ørjan.

Eivind Rosvold (32), også kjent som Fusa, er ikke lenger like involvert i selve busines-

– Det er så hot at det er til å grine av!

Lars Magnus Rime, Montana Bar

sen, men er en av gutta. Han mener at det kommer mer og mer fra Bergens forsteder.

– Blant annet er det mye mer Loddefjords-rap, fra de lokale «ghettoene» småler han.

I den unge generasjonen er det færre idealer, mer representering og brifing.

– Det handler ikke så mye om breaking og graffiti, det er mer skryt og respektering, sier Fusa.

– Drikking og puling, skyter Ørjan inn.

– Ja, drikking og puling. Og hvor de kommer fra, hvorfor de er så kule, hvorfor de andre ikke er noe kule og så videre. Mer rånete rett og slett, konkluderer Fusa.

SKILPADDER, NINJAER OG SERIØSE GREIER

Tier´n og Lars har nå sluppet «Kulturclash» ut til folket. Av Dagbladet fikk de en firer, av Bergens Tidene en femmer.

– Vi har laget et multimediealbum, en mockumentary. Med seksti minutters musikk, og seksti minutters film. Det er egentlig bare

– Kulturclash er følelsen av at noe kommer til å skje, men du vet ikke hva.

Lars Vaular

en hel greie om kulturclash og hva det betyr.

Det betyr jo forskjellig ting for forskjellige mennesker, sier Vaular.

– Kulturclash er oss, den svarte møter den hvite som to ninjaer, sier Lopez og fortsetter med stor innlevelse: – Eller som en skilpadde som prøver å klatre opp treet til mammafugl og pappafugl, men faller ned om og om igjen... – og som til slutt detter ned og knekker nakken før mammafugl får sagt at han er adoptert!

Lars tilføyer nye dimensjoner til beskrivelsen: – Kulturclash er følelsen av at noe kommer til å skje, men du vet ikke hva. Det kan settes opp mot alt mulig! Terror, krig, skal det bli krig? Bomber, atombomber, kommer den til å sprenge? spør Vaular med et skrått blikk.

– En kompis sa en gang noe til meg som beskriver hva jeg vil ganske godt: «Det er ikke alltid jeg vet hva du snakker om, men du setter fine bilder i hodet mitt», sammenfatter Vaular.

– Det er mange forskjellige folk og stiler innen hip hopen i Bergen. For oss, som generasjonen i midten handler det om å være gode forbilder og lære kidsa at det er viktig at folk kan ha forskjellig syn på ting og også musikken. Vi holder oss for oss sjøl, vi kan

ikke stå inne for all musikken som blir laget i Bergen, men vi respekterer allikevel alle og hater ikke noen, sier Lars.

TVINNES SAMMEN

Tier´n og Lars er nå aktuelle med albumet «Kulturclash». Og når Tier´n og Lars slipper plate, er det på Montana bar de feirer den, og I.N.I de kler seg i.

– Hvorfor ble dere sponsa av Steez?

– Bare fordi de syntes vi var de flinkeste, flirer Lars Vaular, ene halvdel av duoen.

– Fordi vi var hypp på fete klær, sier Fernando Manuel «Tier´n» Lopez, før de svarer igjen begge to: – Og fordi vi har de samme visjonene på ulike felt, musikk og mote tvinnes jo sammen på en måte. Dessuten kjenner vi de fra før av - det er en naturlig greie, ingen kyniske markedskrefter, sier Lopez.

– Og vi er veldig på den samme greien - vi prøver å få det til, de prøver å få det til, så hvorfor ikke hjelpe hverandre litt, spør Vaular. S

GJORT DET. – Vi har prøvd å lage noe som ingen kan dømme. Eller nei, vi har ikke prøvd, vi har gjort det, mener Lars Vaular i Tier´n og Lars.

Foto: HENRIETTE FRAMNES TIME

Montana Bar har mange samarbeidspartnere.

Men gutta er helt enige om hvem som skal ha mest ære: – Dekk og Felg Spesialisten, sier de nesten i kor.

– De har lånt oss noen feite 22 felger som henger i baren, forklarer han videre.

– Ellers så er det Steez, Centrumskate,

Kingsize, Tikktakk booking, Pass It, Tee Productions og Ralph Myerz, ramser Ørjan opp.

– Ja, Ralph Myerz. Erlend har hjulpet oss masse, sier Lars.

– Han har et sinnsykt internasjonalt nettverk, det er takket være han at vi nå setter Dj Premier. Med mye hjelp fra av lokale folk og hele miljøet i ryggen, blir det lettere å få gjennom ting, det er dødsdeilig, sier Lars.

KULTUR

RAFTO 20 ÅR I år deles den 20. Raftoprisen ut, og det skal feires i flere kanaler. Raftostiftelsen har i 20 år delt ut sin årlige pris til mennesker som engasjerer seg i kampen for menneskerettighetene. Fredag holdes Rafto-symposiet på Scandic City, der hele dagen settes av til workshops og foredrag om menneskerettigheter, om terrorisme, og om utsatte land som Vietnam og Eritrea.

Lørdag er det tid for selve prisoverrekkelsen på DNS, der blant andre Nathalie Nordnes skal opptre.

Buddhistmunk Thich Quang Do ble annonsert som mottaker av prisen i slutten av september, men har de siste årene sittet i husarrest i Saigon.

Det ryktes at han står på en uformell liste over nominerte til Nobels Fredspris. Han blir i så fall ikke den første som mottar Raftoprisen først, for så å bli Nobelprisvinner.

Nytt av året er at Studentersamfunnet i anledning jubileumet har innledet et samarbeid med Raftostiftelsen.

Hele inneværende uke er det møter med tidligere Raftoprisvinnere som Paulos Tesfagiorgis og Shirin Ebadi, samt Vo Van Ai som skal motta prisen for Quang Do.

SIKRET SEG Bergensstudenten Wilhelm Teisner har vunnet livsvarig forbruk av kondomer, melder Bergen Tidende tirsdag. KHiB-studenten vant i fjor vinter Sosial- og Helsedirektoratets tegnekonkurranse for kondomemballasje, med sine snurrige, tegneserieaktige tegninger. Kunstverkene hans får nok ikke det enkleste publikummet, men å få trykt opp sitt verk i 100.000 eksemplarer er ikke alle unge kunstnere forunt. Og viktigst av alt: 300 kondomer er greit å ha liggende – spesielt når man får ny forsyning når man går tom.

VELDEDIGHET PÅ HULEN Tidligere i høst har det vært arrangert veldedighetskonsert på Garage.

Torsdag 16. november blir det konsert til inntekt for Håpet – barn og familie, et dagsenter for fattige barn i Sao Paulo – på Hulen. På scenen står The Danny Cannon Show, Tocus Lounge, Ampera, Johnny Laidback og The Morning Star Orchestra.

Dagsenteret hjelper fattige i nabolaget med klær, mat og til å tro på en bedre fremtid. Senteret drives av den 26 år gamle bergensjenta Tine H.E. Andreassen Lopes, og har vært operativt i snart tre år.

1. november 2006

STUDVEST

Glohet rekruttering Nyopprettede Bergen Folkenettverk ønsker et folkestyrt kulturhus i Bergens sentrum. De er allerede i dialog med kommunen.

Tekst: ANETTE MARGRETHE BASSO anette@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

– Vi krysser hverandre på gaten hver dag og alle vet om hverandre. Likevel blir vi sittende i hvert vårt hus, jobbende med kunsten, alene, fordi vi ikke har noe sted å være. Det er dette vi må endre på!

HAR SETT SEG UT BYGG

Kristin Vollset, leder for Folkenettverket i Bergen, fyrte lørdag ettermiddag løs under debatten om selstyrt kulturhus i Bergen sentrum.

Folkenettverket hadde stand på festplassen for å informere om fanesaken. Med 80 personer allerede involvert var lørdagen kommet for å rekruttere enda flere frivillige. Planen er at kulturhuset skal bygges ved dugnadsarbeid, og tomten har folkenettverket allerede sett seg ut.

– Det gamle kvinnefengselet har stått tomt i årevis, og kommunen vet ikke hva de vil gjøre med det. Vi vil at kommunen skal leie oss lokalene gratis, mot at vi tar oss av alt oppussningarbeid. Når vi har fått minst 200 frivillige på lista, skal vi levere den til kommunen i håp om å få innvilget søknaden, forteller Vollset.

MOT PENGESTYRTE KULTURHUS

Bergen Kommune er så langt positive til saken, men har tidligere vurdert museum i det gamle fengselet. Vollset er av en annen oppfatning.

– En by består av mennesker, derfor er det bare rettferdig at byens mennesker skal få være med å bestemme hva som skal skje i byen.

Denne byen trenger ikke flere museum.

Selv om byen har flere kulturhus allerede, er Vollset ikke fornøyd med disse.

– Alt i denne byen er styrt av penger, også kulturhusene. Hvis de er styrt av penger, forsvinner menneskene. Å betale leie for å utøve kunst blir feil. Vi vil skape vårt eget sted gjennom en storstilt dugnad. Vi skal gjøre alt selv, og bruken av det endelige huset skal være gratis.

Fernando Garmanslund er en av byens unge kunstnere som ser nødvendigheten av et selvstyrt kulturhus. Som musiker blir det stort sett øving og innspillinger hjemme hos kompiser.

– Med eget kulturhus kunne vi fått ordentlige øvings- og innspillingslokaler, og det ville blitt mye mindre stressende for oss, forteller den unge musikeren.

KVINNELEDELSE - STOR STYRKE

Å kjempe for et selvsyrt kulturhus vet kunstne-

ENGASJERT. Ingenting kan stoppe oss, bortsett fra vår egen latskap, konstaterer leder for Bergen Folkenettverk, Kristin Vollset under lørdagens stand.

ren Bror Wyller alt om. Han kom til Bergen for å snakke om Hausmania-prosjektet i Oslo, som han selv var med å jobbe frem for seks år siden.

Et prosjekt hvor tredve menn, sponsede materialer og fire måneders hardt byggearbeid resulterte i et ferdig kulturhus i Hausmannsgate.

– Likheten mellom Hausmania og dette prosjektet er at det dreier seg om kunstnere uten arbeidsvilkår. Hausmania har i tillegg klart å fange opp mennesker som ellers ville havnet i nød. Det har vært et fredsskapende og grenseoverskridende prosjekt som i dag trekker til seg

mennesker fra alle aldersgrupper og nasjonaliteter.

Wyller er ikke i tvil om at Bergen Folkenettverk vil få det til.

– De er i fin dialog med kommunen og gjør alt på den rette måten. De har en veldig lik fremgangsmåte som vi hadde med Hausmania, men forskjellen er at dette ledes av en kvinne, og det er sårt tiltrengt og ikke minst en stor styrke for prosjektet og miljøet, avslutter Wyller. S

Bergen folkenettverk • Politisk uavhengig nettverk av mennesker som bor i Bergen og jobber for å opprette et selvstyrt kulturhus i Bergen sentrum. Med kulturhuset ønsker de å skape en ny type møteplass som kan fungere som et knutepunkt mellom forskjellige miljøer og forskjellige uttrykksformer. Kulturhuset vil hovedsakelig være verkstedsbasert, og skal være åpent for mennesker i alle aldre.

TIPS OSS!

• For å etablere huset trenger folkenettverket et bredt spekter av mennesker med ulike kompetanser, til henholdsvis bygging og drift av huset.

studvest@uib.no

• Bergen folkenettverk har åpne møter annenhver torsdag på Robin Hood-huset i Hollendergaten 3.

TROMMET SAMMEN. De oppmøtte fikk gratis mat, høre gratis konserter og være med på tromme-sirkel.

16

For informasjon eller innmelding, kom på møter eller kontakt Kristin (942 44 027) eller Melinda (986 94 193).

STUDVEST

KULTUR

1. november 2006

Hulen får hjelpende hånd Hulen har endelig fått gladmeldingen de har ventet på: Universitetet spytter inn penger for å renovere fjellhallen.

Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Universitetet ønsker å være behjelpelig og har sagt seg villig til å hjelpe oss, sier en fornøyd leder på Hulen, Tor Magnus Knudsen til Studvest.

For rockeklubben som har holdt hjulene i gang med pur dugnadsånd bærer preg av lang og tro tjeneste i studentenes hverdag. 37 år har satt sine spor. Spesielt den prekære toalettsituasjonen og et inngangsparti som synger på siste vers.

IKKE HOLDBART

– Inngangspartiet er slitt og har dårlig gulv, forklarer Knudsen.

Og så var det de intime behovene, da.

– Vi trenger å bygge handikaptoalett, samt pusse opp på toalettene, fortsetter Hulen-lederen, og viser frem rør som snegler seg langs veggen og knuste toalettskåler.

Slikt er ikke holdbart, og det vet

Knudsen godt. For nå som Kvarteretutbygningen nærmer seg, er det Hulen som skal ta imot studentene.

Bedre fasiliteter er med andre ord på sin plass. Derfor er Knudsen glad for at Universitetet trår til med en hjelpende hånd, selv om summen ennå ikke er fastsatt.

I HULENS ÅND

– Vi har et grovt anslag på rundt 650.000 kroner, sier han om regnestykket på renovasjonen.

I Hulens ånd blir det meste av arbeidet gjort selv. Knudsen og andre ildsjeler på Hulen brukte sommeren

Vi er utrolig takknemlige for det studentpolitiske engasjementet.

Tor Magnus Knudsen, leder på Hulen

til fasadeoppussing: De pusset ned veggene på toalettene og malte dem igjen. Slik er det når man driver et utested tuftet på dugnadsånd, innsatsvilje og billig øl.

Nå er det skikkelige håndver-

–Endelig!

Michelle Ingrid Greene representerer studentene i Universitetsstyret, altså Universitetets øverste organ.

Hun har tidligere lovet å kjempe Hulens sak, og er strålende fornøyd med at fjellhallen endelig får klingende mynt i kassa.

– Jeg er kjempefornøyd med at

Hulen • Hulen er et studentdrevet utested og konsertsted i fjellet under Nygårdshøyden.

• Hulen var en gang et tilflukstrom, som i 1968 ble bygget om til klubblokale for studentene i Bergen. Dermed er det en av Europas eldste konsertscener.

• Rockeklubben er ikke bare rock og billig øl. Det er et landemerke i Bergen, tuftet på dugnadsånd og innsatsvilje.

Rundt 120 mennesker ofrer studietiden sin på å holde hjulene i gang i fjellhallen.

• Hulen ble tidligere i år tildelt Ildsjelprisen for Kunst og Kultur, en ny storsatsing for å synliggjøre noen av de utallige frivillige som gjør en innsats for andre i Hordaland og Sogn og Fjordane.

kere som skal utbedre fasilitetene på Hulen. Arbeidet er beregnet til to til tre uker.

– Det snakkes jo om at Kvarteret skal stenge 1. april, og det ideelle vil være å bli ferdig til den datoen, sier Knudsen som bare venter på grønt lys fra eiendomsavdelingen på Universitetet.

TAKKNEMLIG

de får støtte av Universitetet, og det trenger de når Kvarteret blir stengt og det blir et ekstra trykk på Hulen.

I dag er det jo umulig for en i rullestol å gå på do på Hulen, sier Greene og understreker: – Ja, dette har Hulen fortjent! S

– Har Hulen kapasitet til å overta for Kvarteret?

– Vi vet ennå ikke noe konkret om hva som skjer når den tiden kommer, men vi vil avlaste det beste vi kan. Det kommer til å koste flere arbeidstimer, men det er vi forberedt på, sier Knudsen, som allerede har kastet litt ball med ASF og RF om hva fremtiden bringer.

TILFLUKTSROMMET I FJELLET. Hulen trenger bedre fasiliteter, spesielt ved intime behov, og nå kan leder Tor Magnus Knudsen endelig begynne å planlegge renovasjonen av det gamle tilfluktsrommet.

Hulen kan takke mye lobbyvirksomhet for at snøballen endelig har begynt å rulle; studentrepresentantene i Universitetsstyret og studentpolitikerne ellers har virkelig engasjert seg i Hulens sak.

– Vi er utrolig takknemlige for det studentpolitiske engasjementet, og setter pris på at Universitetet forstår behovet og hjelper oss, avslutter Hulen-lederen. S

Quiz for kvasse studenter ved Jan Arild Breistein TØFFE RYPER

USA

KRYDDER OG URTER

VÅPEN

1 2 3 4

Hun har spilt i Thelma & Louise, samt Dead man walking?

Hun ble ganske dårlig behandlet av Tonya Harding før Lillehammer OL?

Dette krydderet har navn til felles med en arabisk hovedstad?

Hva slags våpen ble kalt Fatman?

Hun var født i Canada og dannet i 1920 United Artists sammen med Douglas Fairbanks og Charlie Chaplin?

Hvor mange av USAs delstater har M som første bokstav?

I hvilken saus er Estragon et viktig krydder?

Hva kalte franskmennene tyskernes største kanon under første verdenskrig?

Hun ble ordinert til prest som den første norske kvinne i 1961?

Hva heter delstatshovedstaden i Idaho?

Hva er det som er så bittert når man får malurt i begeret?

Hva heter festningen hvor Moses & Aron holder til?

Hun var datidens femme fatale i norsk film, og spilte mot Svein Scharffenberg i Bortreist på ubestemt tid i 1972.

Hvilken roman av Ibsen har en rollefigur med et navn som John F. Kennedy aldri har hørt om?

Hvilken verdenskjent matrett inneholder sort pepper, chili, Cajennepepper, basilikum, Timian, hvitløk, shalottløk, løk, tomater, safran, Cognac, hvitvin, skalldyr og fisk?

Hva slags våpen er en Sherman?

5

De var de første kvinnesakskvinner, og utførte blant annet et attentat på King George i 1914. Hva kaltes de?

Hvilken amerikansk helt møtte sin skjebne ved Alamo?

Hva slags krydder er piper nigrum?

AG3 er et kjent våpen i militæret, MP5 ikke så kjent, hva er det for noe?

SVAR: Tøffe ryper 1. Susan Sarandon. 2. Mary Pickford. 3. Ingrid Bjerkås. 4. Ingrid Vardun. 5. Sufragetter. USA 1. Nancy Kerrigan. 2. Åtte. 3. Boise. 4. Gjengangere. Osvald er rollefiguren med samme navn som Kennedys morder. 5. Davy Crockett. Krydder og urter 1. Muscat. 2. Bernaise. 3. Absinth. 4. Bouillabaise. 5. Svart pepper. Våpen 1. A- bomben over Nagasaki. 2. Tjukke Bertha. 3. Oscarsborg. 4. Tanks. 5.

Maskinpistol.

17

PORTRETT

1. november 2006

I Frodes hode Var det Grytten selv eller hans alter ego som kastet underbuksa foran en samlet BT-redaksjon?

MANGEFASSETERT. Frode Grytten har meninger om s책 mangt. Dronning Sonjas appelsinhud, blant annet.

18

STUDVEST

STUDVEST

PORTRETT

1. november 2006

Line Adriana Andersen Studerer kommunikasjon i Valencia, Spania.

Tekst: INGRID M. HAFREDAL ingridmh@studvest.no Foto: INGERID JORDAL ingeridj@studvest.no

Hvem: Forfatter Frode Grytten Aktuell med: Teateroppsetningen av Bikubesong – Hvem er Arne Speedy Mikalsen?

Jeg tror jeg har ham nå. Gjennom hele intervjuet har jeg sett frem til reaksjonen, overbevist om at spørsmålet vil skake den sindige skikkelsen ut av likevekt. At nå skal Frode Grytten kveppe til, titte forfjamset opp, uviss på hvordan jeg kjenner til forfatterens andre jeg: En bitter bygde-beatpoet med et ego blåst opp til proporsjoner. Men Grytten humrer bare lett. Fortrekker knapt en mine.

– Arne Speedy Mikalsen dukket opp på slutten av 80-tallet, som et oppvarmingsnummer til et bokbad på Hulen. Han hadde langt hår, alpelue og sneip i munnviken. Siden har Speedy sneket seg frem i ny og ne, svarer Grytten.

Det startet i Odda, den lille industribyen innerst i Hardangerfjoren. Tradisjonen tro burde Grytten blitt industriarbeider. Idag er han en av Norges mest profilerte forfattere, og nylig hadde suksessromanen Bikubesong premiere på Logen Teater.

– Vi spilte mye fotball som barn, og hver gang fotballen gikk i elva ble vi stående og fortelle skrøner mens vi venta på den som henta ballen. Det ble en utfordring, som å takle hverandre på fortballbanen, bare verbalt. Senere har jeg tenkt at denne muntlige fortellertradisjonen har gjennomsyra samfunnet, at det var en del av kulturen i Odda.

I en times tid har vi snakket om forfatterskap og oppveksten i Odda, og jeg mistenker Grytten for å gå bittelitt på autopilot. Blikket flakker ofte mot vinduet, taleflommen er monoton. Posituren med kjaken hvilende i den ene hånden, albuen støttet mot bordkanten, har han holdt lenge.

– Jeg hadde en fast kulturspalte i Bergens Tidende under festspillene, sier Grytten med ett.

– En gang intervjuet jeg Speedy. Han hadde blant annet meninger om Dronning Sonjas appelsinhud, som ansvarlig redaktør syntes var for sterk kost.

Grytten ble kalt inn på teppet. Redaktørene ventet, men skribenten var ikke å se. Da døren omsider gikk opp, entret Arne Speedy Mikalsen lokalet.

– Jeg var jo sur, sier Grytten ettertenksomt, - men siden det var en intern konfikt kunne jeg ikke uttrykke meg. Det kunne Speedy, derimot.

Redaktøren ante ikke hvordan han skulle takle situasjonen, sier Grytten og flirer.

– Dagen etter hadde Speedy et dikt på trykk i BT: «Kunsten er stor, Matre (daværende ansvarlig redaktør, red.anm.) er liten».

– Jeg fikk min hevn, sier Grytten, stemmen er en anelse triumferende.

Forfatteren lener seg tilbake i stolen, stemmen er hakket mer energisk. Betrakteren har blitt adskillig mer deltakende.

– En annen gang sendte jeg inn et manus til forlagsredaktøren min, i Speedys navn, fra en kamerats postboks. Jeg fikk langt svar tilbake. Forlaget satt pris på humoren og energien i tekstene, men de måtte refuseres av kvalitetshensyn, forteller han.

Som 18-åring gikk turen til Bergen, og etterhvert fikk Grytten en fot innenfor Bergens Tidende. Han prøvde seg som journalist, men

fagforeningen førte profesjonskamp og skapte rabalder da de oppdaget den ufaglærte skribenten. Bjarne Berg, daværende redaktør, ville derimot ikke gi slipp på sitt nyoppdagede talent.

Slik fikk BT en ny journalist; Gunnulv Hellesyllt, utvekslingsstudent fra Journalisthøyskolen i Volda.

– Gunnulv var jo kjempefornøyd, han fikk jo en mengde saker på trykk. For meg og redaktøren var det derimot ganske kritisk, sier Grytten stillferdig.

Gunnulv måtte gå, men Grytten fikk bli.

«Frode er en svært vennlig men infam vestlending, med en utrolig observasjonsevne.

Han er ikke slem, men nokså respektløs.»

Nå har jeg gått tilbake til novellene.

Det er som et rom man allerede har møblert, man vet akkurat hvordan det skal se ut.

Venner og kollegaer har malt et svært så livaktig bilde av forfatteren. Og Frode Grytten vet å sparke fra seg, gjerne oppover. Målet er derimot ikke alltid like lett å treffe. Innimellom faller selv buksen av.

– Stemmer det at Mikalsen en gang strippet for BTs redaktører på en julerevy?

– Nei, nei, svarer Grytten kontant.

– Det var ikke Mikalsen. Det var meg. I protest mot ledelsen strippet jeg meg helt naken. Men det fungerte dårlig, for folk fikk ikke med seg hva jeg sa. Man kan si at underteksten forsvant med underbuksen.

Forfatteren lener seg over bordet, tiden på spisestedet På Høyden står stille. Det er formiddag, studentene sitter på lesesalen, lokalet er nesten helt tomt.

Med Gryttens siste bok, «Flytande Bjørn», har han skrevet sin første fullstendige roman.

– Det var noe drit. Jeg kommer aldri til å prøve det igjen.

Et raskt smil, det glimter til bak nøytrale brilleinnfatninger.

– Jeg tenkte jeg måtte prøve meg på noe nytt, utfordre meg selv, skrive en hel fortelling.

Nå har jeg gått tilbake til novellene. Det er som et rom man allerede har møblert, man vet akkurat hvordan det skal se ut, forteller han.

Grytten har snakket seg varm nå, om skriveglede og musikk, om suksessen etter Bikubesong.

– Det slo meg i dag, fortsetter han, at biografier kanskje er forfattere som ikke har mer igjen å skrive om.

– Thomas Bernard sa: «Forfattere har vanskeligere enn andre folk for å skrive.» Slik er det. Det blir vanskeligere og vanskeligere, og man stiller høyere krav til en selv. Nå vegrer jeg meg til tider for å gå inn i skriveprosessen.

Likevel, når roen har falt over Frode Grytten, og teateroppsetninger, litteraturfestivaler, intervjuer og boklanseringer er overstått, da er ingenting bedre enn å være forfatter.

– Jeg kjemper for å komme til det punktet hvor jeg bare kan skrive, jeg lengter etter de dagene. Det er det som er skrivingen for meg.

Det er nærmest en rus, sier han, og titter opp

over brillekanten. Han har et intenst blikk, forfatteren, og krever å bli trodd.

I løpet av to timers teslabberas har to vidt forskjellige karakterer manifistert seg. Gamle historier og rampestreker har kommet frem i lyset, mannen som harselerer med sine redaktører har fått et ansikt. Samtidig har vi den høflige, lett distanserte observatøren, fjernt fra sitt infame alter ego. En mann som aller helst bare vil skrive; trett på det sosiale pliktløpet som følger hakk i hæl et vellykket forfatterskap. Er Frode Grytten to sider av samme sak?

– Min hensikt har jo ofte vært å gjøre narr av dem, autoritetene som mangler autoritet.

Men det er ikke alltid det fungerer like godt.

Det er jo nettopp det som er narrens dilemma.

At i stedet for å rive autoritetene ned, bidrar man til å bygge dem opp, reflekterer Grytten.

Og det er ikke bare i jobbsammenheng at Grytten skyter skarpt fra hofta. Selvoppnevnte autoriteter kan også jekkes ned fra tid til annen. Navlebeskuende kunstnerspirer i sær.

– Hver høst samles vi noen venner i Lutelaget Smalen, hvor vi spiser smalahåve. Et år inviterte vi Jon Fosse. Jon var en aktiv kar; han stod på en stol og spilte luftgitar store deler av kvelden, med verdensherredømme som mål. Da blir nok Lutelaget for snevert, og han har aldri kommet igjen.

Grytten holder inne, blikket vandrer igjen.

Så glimter den infame vestlendingen til.

– Men han etterlot seg en tekst: «Sau om Hausten». Nå fremfører vi stykket hver høst, og for hvert år legger vi til et språk, etter hvor det er oppført i verden. Sist leste vi på mandarin. S

10 kjappe Samler på? Ingenting. Støv, kanskje?

Favorittroman? Har sikkert førti, men ok: «Trekkoppfuglen» av Murakami.

Ambisjoner? Å komme meg opp kvar morgon.

Hva hører du på? Mor mi. -Og Ryuichi Sakamoto. Og Damien Jurado.

Hva provoserer deg? At verdas rikaste land er så gnukkete.

Hva gjør deg glad? Dei to gutane mine.

Forbilde? John Fante.

KORRESPONDENTEN

Spanias nattlige idyll Jobb ved siden av studiene er lønnsomt. Men når du bor i et land, der mange av sjefene har et kvinnesyn fra forrige århundre, er det bare å klamre seg til lånekassa.

Det er lørdag, 25 grader og skyfri himmel i Valencia. Jeg befinner meg midt i sentrum, i den delen av byen man kaller «gamlebyen».

Her finner man historiske monumenter av imponerende karakter. Foran meg ruver la catedral de Valencia. Katedralen er berømt for sitt krav om å eie Den hellige gral, som oppbevares i det gotiske kapittelhuset til høyre for inngangen. En enorm fontene pryder plassen utenfor, og forsterker det idylliske preget. «Plaza de la Virgen» heter plassen, så vakker, vakker.

Det er sen ettermiddag, og om noen timer starter utelivet. Bare et par gater bortenfor katedralen ligger utestedene side om side. Et eldorado for studenter fra utlandet med sans for nattens severdigheter. Kanskje også et eldorado for studenter som ønsker å tjene et par kjappe slanter ved siden av studiene. Dersom du er jente, blond og blåøyd, er svaret garantert ja. Dealen høres faktisk ikke så verst ut.

Alt du trenger å gjøre er å spankulere rundt i gatene en time, smile pent og dele ut reklame for diverse barer. Vips, 30 euro. Genialt? Å nei, så langt derifra. Allerede etter første kvelden begynner det å skurre. «Arbeidskontrakt» er et fremmedord, og den ene timen blir fort til tre, fordi SJEFEN stadig finner nye ting som må gjøres. Ti euro i timen er ikke akkurat til å hoppe i taket av. Etter kveld nummer to er det innlysende at jeg ikke lenger befinner meg i gode gamle Norge på Lido Café etter endt forelesning. Jeg befinner meg snarere på en bar i Spania, og sjefen vil ha med seg sin nyansatte hjem. – Vil du ikke? Ja, men du sier jo at du ikke har kjæreste, jeg skjønner ikke

Vær forsiktige. Her er det alt for lett å havne i feil hender.

Reisemål? Albania. Ein dag...

Om ikke forfatter, hvilket yrke? Grafisk formgivar eller stormannsgal filmregissør.

Om ikke Norge, hvilket land? Lykkelandet.

Frode Grytten • Født i Odda i 1960.

• Debuterte med diktsamlimgen «Start» i 1983.

• Har hovedfag i Adm.org. fra Universitet i Bergen.

• Jobbet en periode som journalist i Bergens Tidende, er nå forfatter på heltid.

• For romanen «Bikubesong» fikk Grytten Brageprisen i 1999 og ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris.

• Grytten er den eneste forfatteren som har blitt oversatt direkte fra nynorsk til kinesisk.

• Bikubesong har gått i tre år på Nathionalteateret. Nå går stykket på Logen Teater til midt i desember.

problemet! – Vil du ikke jobbe mer heller nå, plutselig? «Whatever». Et par kvelder senere er det noen andre jenter, med enda blondere hår, som deler ut reklame. De kan jobbe så mye de vil, dersom de gjør som sjefen ønsker. De aller «snilleste» går opp i lønn. Eller de blir til og med oppgradert til bartendere, og servitriser.

Arbeidsvilkårene for jenter som jobber i serviceyrket på nattestid, er intet annet enn utolererbart. Og dette er ikke bare realiteten i Spania.

Dette er realiteten i store deler av verden, utenfor vårt lille, men heldigvis velutviklede Norge. Så til dere studenter der hjemme, som atpåtil jobber: Vær takknemlige for reale kontrakter, og sjefer som pent plasserer din velfortjente lønn inn på konto, uavhengig av hvor pen du er, og hvorvidt du har lyst til å bli med ham hjem. Og dere jenter som vurderer utveksling og attpåtil kunne tenke dere en jobb ved siden av, vær forsiktige. Her er det alt for lett å havne i feil hender.

19

Realistforeningen Aktive Studenters Forening

www.kvarteret.no

Foredrag/Debatt 01.11 Instability in the Horn of Africa: Eritrea-Ethiopia

What is the prospect for peace in the Horn of Africa?

Onsdag 01. november kl.: 19:15, Sted: NB! Store Auditorum, på SV-fakultetet

01.11 Imaging Shakespeare

More Shakespeare? Can anything new be said? Yes; and yes.

Onsdag 01. november Kl. 19:15 i Teglverket

02.11 Shirin Ebadi on Iran

Is there any hope for a future respect of democracy and human rights in Iran? Innleder: Shirin Ebadi - 2001 Rafto Prize Laureate.

Torsdag 02. november, kl. 19:15 i NB! Auditorium 1, Jussbygget

06.11 Vietnam - a country in Change?

The Student Society is proud to present the 2006 Rafto Prize Laureate. Mandag 06. november, kl. 19:15 Teglverket.

07.11 Barn, lek og fattigdom

Gleden av å få være barn og leke er et privilegium for svært mange barn i den vestlige verden. Realiteten er en ganske annen for barn som opplever krig og sult på nært hold.

Tirsdag 07. november, kl. 19:15 Teglverket.

08.11 Dei magiske teikna Onsadg 08. november, kl. 19:15 Teglverket.

Konsert

Annet

02.11. Casiokids

Bergensbaserte Casiokids mål er å gjøre elektronisk musikk mer visuell og spenstig i konsertsammenheng. Med seg på scenen har Casiokids teatergruppen Figuraturus, som består av medlemmer fra studentteateret Immaturus. Figuraturus visualiserer fortellingene i Casiokids sin musikk i form av dukketeater og skyggeteater.

Konseptet har fra flere hold blitt betegnet som ytterst særegent og oppsiktsvekkende. Torsdag 2.november kl.22.30 i Teglverket. Cc:80

03.11 Blind Archery Club + Mayflies

Gutta i Blind Archery Club disker på fredag opp med bittersøte poptoner, ispedd dristige harmonier. På kveldens meny står også Mayflies som byr på tyngre takter. De lover en klassisk rockesalat, krydret med en anelse britisk psykedelia.

Fredag 3.november i Teglverket, kl. 22.30 cc. 100,- Forsalg på Apollon.

04.11 Immaturus Helhus - alt for kun 30 kr.

The Alexandria Quartet : klassisk singer-songwritertradisjon og leken pop, kombinert med indie- og alternativ rock er kilden hvor de unge, lovende henter sin inspirasjon Teglverket kl. 24.00 Esther, et slags cabaret: karusell og poporkester!

Teglverket kl. 23.00 Dj Screwball: ”Grandma meets grandpa in a sexy bossanova” Stjernesalen (Se videre Immaturus Helhus program under annet til høyre.)

Innehavere av Bergens Tidendes AbonnentKort får ved annonserte arr. 30,- rabatt der prisen er 50,eller mer og bill. er kjøpt i døren før kl. 22. 2 billetter pr. kort & max. 100 bill. pr. arr.

Immaturus

Stjernesalen kafè man.- ons. 11.30 - 23.00 tor.

11.30 - 01.00 fre & lør 11.30 - 03.00

02.11 Film&Vaffel: Himmelfall

Herlig film med Kristoffer Joner og Maria Bonnevie i hovedrollene. Se Himmelfall, gå ut i høstmørket, len deg bakover, og se etter meteorer. Og skaff deg en tennisball! Torsdag 2. november kl. 20:00 i Speilsalen. Cc: 20

04.11 Immaturus Helhus alt for kun 30 kr.

Throwup: NYTT KONSEPT & VERDENSPREMIERE! Ekstremvariant av ordinær standup. Alle har muligheten til å teste seg selv i teaterets EKSTREMSONE. (Maos kl. 21.30) Kortfilm-loop: et hjertelig gjensyn med forskjellige kortfilmer fra studentmiljøet som vi har samlet sammen til en fabelaktig nydelig og ikke minst morsom og behagelig opplevelse(Galleriet, hele kvelden) +++ dans, - glenn (forbeholdt jentene), saft, og masse overraskelser!!

Jam i Puben Hver mandag kl. 21.00 i Grøndahls pub Pub Quiz Hver tirsdag kl. 20.00 i Grøndahls pub Fotball i puben Fotballkamper på storskjerm i Grøndahls Pub. Vi viser hovedsaklig Premier League, men også noen Tippeliga og landskamper.

Grøndahls pub søn. - ons. 19.00 - 01.00 tor.

19.00 - 02.00 fre. - lør.

19.00 - 03.00

Halvtimen vinbar tor.

22.00 - 01.00 fre. & lør. 22.00 - 03.00

www.fokus.no

ÓIn n bofo rs i kr i n g o g re i s e fo r s i kr i n g ?

Ikk e e i e r j e g n o e , o g re i sefo r s i kr i n g kj¿ pe r j e g ve l l i k e g re i t s a m t i d i g s o m jeg be s t i l l e r re i se n ! Ó ( To n e , 2 6 r. H ov e d f a g i n fo r m a t i k k )

S tudenter ei er me r e nn n la i ve gge n Ð d e r fo r e r

i nnbofors ikr ing in klu d e rt i Stu d e n t P lu s s Di n e for d el er : + + + + + Fu ll p a kke for kr 20,- i m neden!

ingen rsavgif t for kort eller nettbank ingen gebyrer p betaling av regninger i nettbanken og v ia kontofon ingen gebyrer p varekj¿p over 200 kroner med VISA kort MasterCard med kreditt inntil kr 10 000,innboforsikring med dekning inntil kr 100 000,reise- og avbestillingsforsikring

= k r 20, - i m n e d e n

www.fokus.no ..... tlf 815 44 230 ...... sms: send <student>t il <2240> ..... e-post: fokus@fokus.no .....

DEBATT

1. november 2006

STUDVEST

FN må inn i Sri Lanka SRI LANKA. Krig representerer de mest ekstreme ødeleggelser menneskeheten kan utsettes for. Krig fører med seg de mest grusomme brudd på menneskerettighetene. Slik er det på Sri Lanka der en langvarig borgerkrig har ført til at over 65.000 mennesker har mistet livet, mens 1,6 millioner er drevet på flykt enten internt eller ved å flykte til utlandet. Nå er det på tide at FN griper inn.

En forutsetning for løsrivelsen av

Sri Lanka fra Storbritannia i 1948 var at de to største folkegruppene, singaleserne og tamilene, skulle ha de samme rettighetene og språkene deres skulle være sidestilt. Dette varte imidlertid ikke lenge. I 1956 bestemte den singalesisk dominerte regjeringen at singalesisk skulle være det eneste offisielle språket på Sri Lanka. I 1972 ble singalesernes religion, buddismen, gjort til statsreligion, og dermed ble tamilenes hinduisme diskriminert.

Noen år senere ble de tamilske tigrene opprettet med mål om å opprette en egen tamilsk stat i nord på Sri Lanka. Siden de tamilske tigrene tok kontroll over Jaffna i 1983 har

Hvor er det internasjonale samfunnet i denne konflikten?

borgerkrigen pågått. Fredsinitiativene på Sri Lanka har kommet både fra India og Norge uten at man har lykkes. Noen forklaring på dette er ikke lett å komme med, men har det lykkes å skape fred i Nord-Irland og på Balkan, bør det kunne lykkes også på Sri Lanka.

Hvor er det internasjonale samfunnet i denne konflikten? FN bør gripe tak i saken og sende fredsbevarende styrker for å sikre fred og

menneskerettigheter, samtidig som forhandlinger må gjennomføres med internasjonal bistand. Et sterkere internasjonalt engasjement i forhold til borgerkrigen på Sri Lanka kan fungere som en katalysator for fred, men en fredelig løsning er det partene som har nøkkelen til. FNs rolle må være å legge til rette for dette.

GRETE KVILVANG LEDER I BERGEN VENSTRE

Teater uten sikkerhetsnett!

I Studvest 25. oktober retter nyhetsredaktør Lars Kvamme sterk kritikk mot Studentteateret Immaturus håndtering av rettighetsproblematikken rundt høstens oppsetning, og mot organisasjonsdriften generelt.

Immaturus beklager overfor dem som hadde gledet seg til oppsetningen «Reservoir Dogs». Vi tar selvkritikk på at forestillingen ble annonsert på semesterplakat og i semesterprogram når ikke avtalen om rettighetene til å oppføre stykket lå klar.

Når det er sagt er det viktig å se denne saken i lys av hvilke rammer studentteateret jobber under. Som et amatørteater er Immaturus avhengig av medlemmenes engasjement, og oppsetningene våre springer ut av deres kunstneriske vilje og initiativ til å skape teater. I noen tilfeller er det kort vei fra idé til gjennomføring, og det

er ofte nødvendig å sette i gang med de første spadetakene før alle formaliteter er unnagjort. Vi hadde fått gode signaler om en avtale, og vur-

konsepsjon om hva vi egentlig ønsket å formidle med «Reservoir Dogs», og skaper et nytt teateruttrykk i fellesskap rundt dette. Det var aldri snakk

Dersom Kvamme har behov for å planlegge sine teaterbesøk et halvt år i forveien, har Bergen andre scener han kan oppsøke. derte risikoen dithen at det var trygt å offentliggjøre våre planer. I etterpåklokskapens lys har vi sett at ikke all den informasjonen vi satt på viste seg å være korrekt, og at vi gjorde en feilvurdering i dette tilfellet. Det beklager vi. Men den som intet våger intet vinner. Vi valgte Keskitalos prosjekt fordi vi hadde noe vi ønsket å formidle.

Det vil vi fremdeles. De kunstneriske aktørene har gått sammen rundt en

om å iscenesette en blåkopi av filmen.

Vi stiller oss undrende til Kvammes nedlatende og arrogante fremstilling av vår organisasjon og våre medlemmer. Særlig når det tydelig kommer frem at Kvamme med sine spekulasjoner sitter med manglende fagkunnskaper. Når Kvamme fremstiller regissørene for høstens sideproduksjon som naive og uten realistisk tidsperspektiv, beviser Kvamme at han

har lite kunnskap om improvisasjon som et grunnleggende verktøy både i profesjonelle og amatørmessige teateroppsetninger. Videre er normert prøvetid for profesjonelle teateroppsetninger seks til åtte uker. Journalist i Bergens Tidende Astrid Kolbjørnsen skrev 14. oktober om sideproduksjonen at forestillingen vitner om dyktige fagfolk i alle ledd. Hvorfor ønsker Kvamme å insinuere noe annet?

Når Kvamme er opptatt av å kvalitetssikre, synes vi det er merkverdig at han ikke har oppsøkt informasjon om organisasjonen og dens styrende organ. Immaturus betyr umoden.

Folk skal tørre å kaste seg inn i rollen som regissør eller produsent for første gang. Dersom Kvamme har et sterkt behov for å planlegge sine teaterbesøk med de forventede opplevelser de skulle gi ham et halvt år i

forveien, har Bergen andre scener han kan oppsøke.

Vi i styret mener vi må gå ærlig ut i media og søke regissører og skuespillere når vi har behov for det, slik at vi blir synlige og folk kan melde sin interesse. Det har fungert.

Ingenting ville gledet oss mer enn at regissører allerede hadde levert spennende prosjekter for høsten 2007. Da skulle Kvamme fått se planlegging.

Det eneste vi ikke kunne garantert hadde vært publikumsmottakelsen.

Sånn er det med både profesjonelt og amatørteater.

heller enn politikere.

Mulig godeste Vevle anser dette som en politikk for «eliten». Vi ser det som en helt nødvendig politikk med tanke på å bedre kvaliteten. Dette er en politikk som sikrer akademia autonomi. Å tillate fakultetene å sette sine egne opptakskrav vil sende et krystallklart signal nedover i utdanningssystemet om hva som kreves for å ta høyere utdanning. Nå har ikke læring vært en sosialdemokratisk dyd, men skal Norge utvikle et kunnskapssamfunn, må læring like fullt få betydelig mer oppmerksomhet. Vi ønsker gjerne et «eliteuniversitet» i betyd-

ningen store krav til læring, det betyr ikke nødvendigvis at det vil bli færre studenter ved UiB, men det vil ganske sikkert bety at de studentene som kommer til UiB er bedre skikket til å ta den undervisningen som tilbys ved institusjonen.

få bukt med det massive omfanget av voldtekter hvert år.

Jeg vil ikke direkte si at det er et villspor å legge mye fokus på menn som voldtektsofre, og jeg tar sterkt avstand fra påstandene om at en voldtekt «ikke er like ille for en gutt, fordi vi er fornøyde bare vi får oss noe». Jeg er også helt med på tanken om at en voldtekt kan være dobbelt stigmatiserende fordi man risikerer å bli latterliggjort. Men for meg er det viktig å fokusere på å gjøre noe med de kanskje 9000 voldtekter av jen-

ter i året. Jeg håper Unge Høyre kan være med på det, og legge press på sitt mektige moderparti i Bergen, så vi kan øke bevilgningene til voldtektsmottaket her i Byen. God oppfølging og informasjon om voldtekt, er god forbygging. La oss stå sammen for det, og ikke krangle om hvor fokuset skal ligge.

STYRET I IMMATURUS

Om «eliteuniversitetet» ELITEUNIVERSITETET. I det pågående studentrådsvalget har sosialdemokratens 1.kandidat, Kjetil Vevle, hevdet at «Blå Liste» og høyresiden (bstv.no/debatt) ønsker å lukke universitetet, med den hensikt å lage et eliteuniversitet forbeholdt de få.

Dette er selvsagt ikke riktig. Det som er derimot er riktig, er at vi i Høyresstudenterforening er meget opptatt av å bedre kvaliteten ved UiB. Det vi sier er at de ulike fakultet, ikke sosialdemokratiske politikere, vet best hvordan kvalitet skal sikres. Det betyr videre at Blå liste mener det enkelte fakultet bør få lov til å sette sine egne

opptakskrav, slik det gjøres på idrettshøyskolen, musikkhøyskolen og teaterhøyskolen for å nevne noen.

Vårt mål er ikke å redusere antallet studenter ved UiB, vårt mål er at de studenter som kommer til UiB er best mulig kvalifisert til å gjennomføre denne utdanning de tilbys.

I dag er du kvalifisert til å ta høyere

utdanning dersom du har generellstudiekompetanse med et snitt på 2.0 fra videregående skole. Vi mener i motsetning til sosialdemokratene at dette ikke nødvendigvis kvalifiserer deg til å gjennomføre en hvilken som helst utdanning ved UiB. Hvorvidt en slik kandidat de facto vil være kvalifisert bør vurderes av det enkelte fakultet,

Å tillate fakultetene å sette sine egne opptakskrav vil sende et krystallklart signal nedover i utdanningssystemet om hva som kreves for å ta høyere utdanning.

ALEKSANDER LEET OG EIRIK LØKKE HØYRESSTUDENTERFORENING I BERGEN

Voldtektsfokus VOLDTEKT. Ingeborg Christensen i Bergens Unge Høyre, blir provosert av at jeg fremstiller kvinnen som det svake kjønn i mitt innlegg om voldtekt. Hun antyder at jeg har glemt at det faktisk også er gutter som blir voldtatt. Jeg er glad for at denne saken provoserer. Jeg har sett alt for mye likegyldighet og handlingslammede politikere. All reaksjon i denne saken er av det gode. Selv om jeg ikke skrev noe om voldtektsofre blant gutter, så er de ikke glemt. Jeg har unnlatt å fokusere like sterkt på dem av 22

to grunner: Den overlegne majoritet av voldtekter begås av menn og ram-

For meg er det viktig å fokusere på å gjøre noe med de kanskje 9000 voldtekter av jenter i året. mer kvinner. Det har jeg ferske tall fra voldtektsmottaket i Bergen som

bekrefter. Om selv om det sannsynligvis er enda høyere mørketall for voldtektsrammede gutter enn jenter, så har jeg valgt å fokusere på det problemet som er størst i omfang. For det andre mener jeg at menns vold mot kvinner er et strukturelt problem, likeså politiets og rettsvesenets underprioritering av etterforskning og straffereaksjon av voldtektsmenn.

Jeg mener altså at det er grunnholdninger i samfunnet som diskriminerer kvinner idet man lukker øynene for volden. Disse må endres hvis vi skal

TOR ØYVIND WESTBYE FYLKESLEDER HORDALAND KRFU

STUDVEST

DEBATT

1. november 2006

Er Stand Up Bergen Kulturstyrets pris verdig? ÅRETS STUDENTORGANISASJON. Kulturstyret (KS) har tatt et kjempeinitiativ, og vil kåre «Årets studentorganisasjon 200». KS har selv nominert fire kandidater, som allerede har mottatt en pris på 10.000 kroner hver, og nå er det opp til de som benytter seg av disse organisasjonenes tilbud, studentene i Bergen, å bestemme hvem som går av med hovedpremien på 25.000 kroner ved å avgi stemme på www.kulturstyret.no. Et av kriteriene for nominasjonen er ifølge KS at organisasjonen skal ha bidratt til «økt kvalitet i studentkulturen i Bergen». I så måte er det én av de fire nominerte

som skiller seg helt klart ut fra de tre andre: Stand Up Bergen.

Hvordan KS har prestert å nominere Stand Up Bergen til en pris

Pikk, fitte, knulle, bæsj, tiss, fylla, pikk, fitte, kuk, hål, fylla, fylla, ræv, kuk og fitte. Og bæsj.

Masse bæsj. der kvalitet settes som et sentralt kriterium, er for meg, og veldig

mange andre, et stort mysterium.

Det blir ikke mer forståelig dersom man ser på de tre andre nominerte, Studentersamfunnet, Replikk og Studentfest, som virkelig bidrar til at Bergens studentliv er blant landets beste og mest pluralistiske. Der for eksempel Studentersamfunnet bidrar med nesten femti arrangementer i semesteret med fredsprisvinnere, toppolitikere og kjente akademikere fra inn- og utland for å snakke om temaer som gir kunnskap, opplysning og innsikt, kommer Stand Up Bergen med sine seks, der 19 år gamle seksuelt frustrerte jenter fra Sotra

fra scenen klager over at de ikke får seg (og redaktøren får unnskylde det vulgære språket) et knull. Ikke at det hjelper så mye å invitere mer erfarne standup ere: Gjennomgangstemaene på Stand Up-showene er med stor overvekt som følger: Pikk, fitte, knulle, bæsj, tiss, fylla, pikk, fitte, kuk, hål, fylla, fylla, ræv, kuk og fitte. Og bæsj. Masse bæsj. Det er til å gremmes over.

Så takk til KS for et godt tiltak, selv om en av nominasjonene kanskje var lite gjennomtenkt. Nå får vi bare stole på at alle dere studenter der ute som vet å verdsette skikkelig kunn-

skap, og som har endret humoren et minimum siden barnehagen, går hen og stemmer på en av de kandidatene som virkelig er verdig en slik pris, fordi de bidrar til kvalitet i det bergenske studentliv. Det ville være en skam dersom Stand Up Bergen går av med seieren, og et tegn på at verdiene til dagens unge akademikere har tatt en særdeles bekymringsverdig retning.

get. De har kalt listen sin Grønn liste, selv om Sp ikke er et grønt parti og er milevis fra den grønne ideologien (det å være et grønt parti innebærer litt mer enn en grønn logo!). Jeg vil anbefale alle studenter å bruke stemmeretten ved studentrådsvalget, og jeg anbefaler dere å stemme på Miljølisten. Husk dog at Miljølisten absolutt ikke har noen tilknytning til Senterpartiets «Grønn liste». Og siden flere har spurt om det, må jeg presi-

sere at Grønn liste heller ikke har noe å gjøre med verken Miljøpartiet De Grønne, Grønn Ungdom eller Grønne Studenter. Grønn liste = Senterpartiet.

Miljølisten = ditt økologiske og uavhengige alternativ. Godt valg!

er det reklamefritt, også for studentkulturen, eller så er det enda et meningsløst prinsippvedtak som vi har hatt nok av de par siste årene allerede.

Blå liste tror samspillet mellom de frivillige studentorganisasjonene og næringslivet er bra. Det betyr det blir mer penger som går til mer aktivitet, og er et verdifullt bidrag til studenttilværelsen. Vi vil kjempe for å

etablere plattformer som gjør det enklere for næringslivet og den enkelte student samt studentorganisasjoner å møtes og knytte bånd som vil være verdifulle for alle involverte. Slik kan vi utvikle en enda bedre universitetsby.

ASK BRENNE STUDENT

Navnet er Miljølisten!

STUDENTPOLITIKK. Mye tyder på at forvirringen er ganske stor i forhold til hvilke lister som stiller til valg ved det pågående studentrådsvalget.

Mange studenter har kommet til meg og gitt positive meldinger fulgt av et «ja, jeg skal stemme på Grønn liste».

Vel, jeg ønsker ikke at noen skal stemme på Grønn liste, og det er tydelig at navnet skaper forvirring. Derfor dette innlegget for å oppklare eventuelle misforståelser. Sammen med andre

engasjerte og økologisk bevisste studenter har jeg engasjert meg i stu-

Miljølisten er den eneste listen i studentrådet som ikke er del av et politisk parti. dentpolitikken gjennom Miljølisten.

Merk deg navnet: Miljølisten. Vår

liste er partipolitisk uavhengig, og ingen av våre toppkandidater er med i partipolitiske organisasjoner. Jeg er riktignok ikke partipolitisk uavhengig selv, men flertallet på listen vår er det. Miljølisten er den eneste listen i studentrådet som ikke er del av et politisk parti. Det betyr at vi står fritt til å føre vår politikk av, med og for studenter. Det som tidligere het Bondepartiet (i dag Senterpartiet) stiller også liste til studentrådsval-

SONDRE BÅTSTRAND MILJØLISTEN

Reklamefritt på Høyden?

REKLAME. I år som i fjor sier representanter for Radikal Liste, Sosialdemokratene og Miljølisten at de vil kjempe for et reklamefritt universitetsområde. Én ting er at dette er valgflesk de vet aldri kan gjennomføres, men kynisk bruker for å vinne stemmer. Verre er det at de later som om det kan gjennomføres uten å ramme de frivillige studentorganisasjonene.

Den frivillige studentkulturen representert særlig ved Hulen og Kvarteret (og sine respektive driftsorganisasjoner) har sponsoravtaler som beløper seg til flere millioner i året, millioner som studentrådet aldri vil kunne gi dem kompensasjon for. Det reklameres for artister som, hvis man følger næringskjeden, betyr reklame og inntekter for nettopp de multinasjonale aktørene man er så ivrig etter

Enten er det reklamefritt, også for studentkulturen, eller så er det enda et meningsløst prinsippvedtak. å stenge ute. Realiteten er enkel, man kan ikke få både pose og sekk: Enten

BIRTE BERG BLÅ LISTE

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til studvest@uib.no Innleveringsfrist er mandag klokka 12:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Campus av David Skaufjord

23

OMTALAR

1. november 2006

STUDVEST

Falne engler Den Nationale Scene A B C D E F

TEATER

Vellykket Varg, ujevn forestilling

Når DNS denne høsten har valgt å la krimhelten Varg Veum boltre seg på Store Scene, skulle man tro det var strake veien til en heidundrende suksess. Det var derfor ikke uten grunn at det summet forventningsfullt i foajeen på DNS lørdag 28. oktober. Premierepublikummet gledet seg åpenbart til to og en halv time med musikk og mord, beat og band, helt i tråd med hva den velfungerende forhåndskampanjen hadde lovet.

Handlingen i «Falne engler» er lagt til 1986, da Varg Veum møter et knippe barndomsvenner i en begravelse. For å løse kriminalmysteriet han etter hvert står overfor, må privatetterforskeren imidlertid søke bakover i tid: Til 1960-tallet, den

såkalte Bergen-beat perioden og det legendariske rockebandet The Harpers. Tapt kjærlighet, tapt uskyld, resignasjon og melankoli er ingrediensene i den sammensatte kriminalintrigen som gradvis utfolder seg. I romanversjon er dette en spennende historie uten dødpunkter.

Sceneproduksjonen er dessverre ikke like vellykket.

Hovedproblemet ligger etter mitt syn i DNS' ønske om å skape en ny sjanger: «Krim-musikk-

Bjørn Willberg Andersen glitrer i rollen som Varg Veum. teater». Dette kinderegget (tre ting på en gang) fungerer ikke etter hensikten. I utgangspunktet er det en god ide å la et band slippe til på scenen. The Alexandria Quartet spiller både Elvis, The Beatles og The Everly brothers, og det svin-

ger så absolutt! Musikken oppleves imidlertid i altfor liten grad som en integrert del av teateret.

Dessverre etableres det ingen forbindelseslinjer mellom de aldrende medlemmene av Harpers og det unge bandet som stiger opp og ned av orkestergraven, noe som gjør det vanskelig å forsvare den periodevis skjeve balansen mellom teater og band.

Til tross for at musikken skal være en kommentar til det som foregår på scenen, oppleves de ulike sanginnslagene først og fremst som avbrudd. Resultatet er ikke musikkteater, men mer i retning av «Musikk...Teater». Særlig i første akt får dette alvorlige konsekvenser for handlingsforløpet. De ulike karakterene rekker aldri helt å etablere seg, og intrigen blir nesten sekundær i forhold til bandet. Heldigvis tar det seg merkbart opp i andre akt, hvor unge Harpers trer i bakgrunnen og det blir mer tid til teater og dialog.

Bjørn Willberg Andersen glitrer i rollen

som Varg Veum, og er verdt billetten alene.

Også Anna Bache-Wiig gjør en god innsats, for anledningen på klingende bergensk, men hennes rolle er for liten til at hun kan prege oppsetningen. Det øvrige ensemblet ender opp som et grått bakteppe av mer eller mindre anonyme karakterer. Grått, med ymse innslag av brunt og beige, preger også kostymene og scenebildet.

Resultatet er en overraskende ujevn forestilling, som ikke helt klarer å innfri. Svingende 60-talls rytmer og sterk hovedrolleinnsats gjør det likevel mulig å anbefale de falne englene på Store Scene.

kemiddel. Sjarmerende nok er diktene illustrert med forfatterens egne tegninger, og etterordet er signert Frode Grytten.

Det er neppe Cohens beste bok som ligger på høstlistene i år. Til det virker den for ujevn. For den store skaren med etablerte Cohen-fans tror jeg nok allikevel at boken vil oppleves som en godbit. Som en introduksjon til Leonard Cohens

tolker, en legendarisk poet som Leonard Cohen.

Hver oversetter har ivaretatt sin signatur og sin egenart i møte med den gamle mester. Derfor er det neppe tilfeldig at de gjendiktningene jeg liker best er signert poeter som Ragnar Hovland, Ruth Lillegraven og Gunnhild Øyehaug. Lesere med andre poetiske preferanser, vil trolig velge andre oversetterfavoritter blant de 15 på listen.

Men godt gjendiktningsarbeid og spennnende oversetterdugnad til tross: Det er ikke fritt for at man begynner å lengte etter originalen. Cohen på norsk er et spennende eksperiment, men det jeg hadde likt boken enda bedre hvis jeg det var mulig å kjøpe en pakkeløsning hvor man i tillegg til de norske gjendiktningene også fikk originalen i paperback.

S Tekst: ANEMARI NEPLE anemari@studvest.no

Lengselens bok Leonard Cohen (Tiden Norsk Forlag)

BOK

Fin føde for fansen A B C D E F «There ain't no cure for love,» sang Leonard Cohen i 1988, og det finnes vel knapt noe bedre soundtrack til livet, døden & kjærligheten enn nettopp Cohens produksjon. Det er selvsagt stor stas at han nå har gitt ut sin første bok på over tjue år. «Lengselens bok» er også en lovende tittel, både vakker og gåtefull. Men hvorfor har nær sagt alle medier vært nødt til å terpe på at det til syvende og sist er lengselen etter penger det dreier seg om?

Den prosaiske bakgrunnen for denne poetiske utgivelsen skal nemlig være at Cohen i lengre tid har ligget i rettssak med sin tidligere manager og kjæreste, som etter sigende har stuk-

ket av med hele pensjonsfondet hans. (Jeg skal ikke terpe på den åpenbare moralen om aldri å blande forretninger og fornøyelse her...) Dermed måtte 72-åringen begynne å jobbe igjen, og «Lengselens bok» var et faktum. Nå foreligger den i norsk utgave, gjendiktet av 15 fremstående, til dels ulike norske lyrikere og artister, fra Eldrid Lunden til Lars Lillo Stenberg, fra Hanne

Det er selvsagt interessant å se hvordan norske ordkunstnere gjendikter, og dermed tolker, Leonard Cohen.

Bramness til Kari Bremnes. Boken er en samling kortere og lengre dikt som ikke tidligere har vært publisert i bokform. Livsvisdom, zenmeditasjon og sår kjærlighet er kjente og kjære elementer i Cohens tematiske univers. Svart humor er et hyppig anvendt og velfungerende vir-

poetiske univers, ville jeg imidlertid valgt en annen utgivelse, for eksempel samlingen «Stranger music: Selectet Poems and Songs» fra 1993.

Når det gjelder den norske utgaven, er det selvsagt interessant å se hvordan et knippe ulike norske ordkunstnere gjendikter, og dermed

S Tekst: ANEMARI NEPLE anemari@studvest.no

Bunnforhold Anne B. Ragde (Tiden Norsk Forlag)

BOK

Usmakelig bunnivå A B C D E F Denne høsten kom Tiden Norsk Forlag med en nyutgivelse av Anne B. Ragdes roman «Bunnforhold», i billigpocketversjon. Den nye utgivelsen inneholder et forord skrevet av Geir Guliksen.

En tordenværsnatt på sensommeren får Edel en telefonsamtale fra Bjørn. Han har ringt feil, men siden de begge er litt ensomme og småberusede, begynner de å snakke sammen.

Samtalen tar en erotisk vending, og etterhvert utvikler de et forhold basert på telefonsex og gjensidig behov for å snakke med noen som ikke kjenner dem. Gjennom Bjørn får Edel mot til å utforske sine seksuelle fantasier, både sammen med ham på telefonen og på egenhånd.

Rammen for Anne B. Ragdes erotiske roman «Bunnforhold» er et tema som har blitt tatt opp flere ganger, kvinner som tør å utfordre tabuer og oppfatninger om hvordan en kvinnes seksualitet bør være. Men i «Bunnforhold» er tabuene som brytes grovere og mer usmakelige enn i de fleste bøker i den erotiske sjangeren. Grensen mellom erotikk og pornografi er her svært flytende.

I «Bunnforhold» er tabuene som brytes grovere og mer usmakelige enn i de fleste bøker i den erotiske sjangeren.

Da boken første gang kom ut i 1997 vakte den sterke reaksjoner, og romanen har blitt omtalt som den groveste pornografiske skildringen

som er gitt ut på et anerkjent norsk forlag. Den kvinnelige hovedpersonen er, som i mange andre av Ragdes bøker, en einstøing med tiltagende alkoholproblemer. Men i motsetning til andre hovedpersoner i Ragdes bøker blir det umulig å identifisere seg med Edel. Hennes handlinger og tanker i denne romanen er langt fra det sosialt og personlige akseptable for mennesker flest. Til tross for en bra oppbygging av romanen, og en svært finurlig vending i slutten av boken som gjør at leseren må tenke over egne, kanskje ubevisste fordommer om seksualitet, er dette likevel en bok som ikke etterlater leseren med annet enn en litt skitten fornemmelse.

Ragde lever i denne boken ikke opp til hennes ry som en av Norges beste kvinnelige forfattere. Å bryte tabuer gjennom å skrive om dem kan være på sin plass, men i «Bunnforhold» synes jeg flere av sakene som tas opp godt kan fortsette å være tabubelagt. «Golden showers» og dyresex trenger ikke å bli hverdagslig. Hva

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk.

Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 24

som er Ragdes formål med å skrive denne romanen våger jeg ikke å spekulere i, men uansett synes jeg ikke at målet helliger middelet.

På mange måter handler denne boken om ensomhet, om farene med å gli for langt inn i en fantasiverden, og skuffelsen som kan oppstå når virkeligheten innhenter deg igjen. Visse ting bør kanskje forbli en fantasi. Men med mindre man har veldig spesielle interesser fungerer ikke dette som skjønnlitteratur. Temaene i romanen er til tider så usexy at den ligner for mye på pervers porno til å kvalifisere som en god bok, selv innen den erotiske sjangeren.

S Tekst: CAMILLA FOSSE camilla@studvest.no

Les flere anmeldelser på www.studvest.no

OMTALAR

1. november 2006

A B C D E F

Det er ikke hver dag Hollywood frambringer de virkelig gode fortellingene. Nå har regissør Scorsese riktignok hentet denne fortellingen fra Hong Kong og filmen «Infernal Affairs», men resultatet er så gjennomført og velintegrert i et amerikansk miljø, at vi kan unnskylde lånet. At hele stjernelaget av skuespillere er representert i store, så vel som små roller, er ingen ulempe det heller. Særlig di Caprios innsats etterlater en velkjent oscar-eim.

Vi befinner oss i Boston, der delstatspolitiet har erklært krig mot den organiserte kriminaliteten som har herjet byen i årevis. Mafiaboss med stor M, Frank Costello (i Jack Nicholsons sedvanlige brekkekle/elskelige skikkelse), skal

S Tekst: PIA MARTINE WOLD pia@studvest.no

Orbo & The Longshots «Genuine Handmade Rock’n’Roll» (Rootsy/Musikkoperatørene)

A B C D E F

MUSIKK

Genuint kjedelig

Ole Reinert «Orbo» Berg-Olsen kjenner sin rockhistorie, og vet å vise det fram.

Plateselskapets egenomtale av «Genuine Handmade Rock’n’Roll» leses som en who’s who fra rockens opprinnelse i USA. Ike Turner, Jerry Lee Lewis, Johnny Cash og Elvis navnedroppes alle i introduksjonen. Med disse referansene på plass er det ikke rart at Orbo gjerne ville til legendariske Sun Studio for å spille inn sin hyllest til rockens forfedre.

Lydbildet har da også blitt «autentisk» nok, i seg selv et fælt uttrykk å knytte til musikk i alle sammenhenger. Det er ikke noe galt i å være retroinspirert, men når låtskrivingen glemmes i jaget etter en fordums følelse eller et nostalgisk

lydbilde lider resultatet. Imitasjonens kunst bør ikke opphøyes mer enn nødvendig, og dette er virkelig påtatt «genuin» vare fra bergensgutten og hans musikanter.

Det er ikke det at gjengen ikke kan traktere instrumenter eller at Orbo ikke kan komponere arrangement. Plata byr på klassisk rock med country og blues-innslag i kjent stil. Problemet ligger i at disse arrangementene er så usigelig streite og blottet for overraskelser at alle vendinger blir forutsigbare. Litt country-twang her, litt ekstra trøkk i den avslutningen. Det er kalkulerte kopier av oppskriften fra fortidens mestere, uten noe av spensten og originaliteten.

Får jeg høre at musikk som «Genuine Handmade Rock’n’Roll» er «ekte og ærlig» en gang til går det riktig galt. «You used to love me before», synger Orbo. Nei, vi elsket og elsker artister med egenart, ikke imitatorer med kroner nok til «autentisk» produksjon.

S Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no

Esther «Esthers Gesture» (Granat)

A B C D E F

MUSIKK

Esthervagant

Esther er et snodig poporkester fra Bergen som sist ble sett da de hang opp hjemmelagde T-skjorter og annet rusk på gateveggene for å promotere dette debutalbumet.

Nå er det kanskje naturlig å stille spørsmålet: Er plata av slik kvalitet at den legitimerer okkupasjon av byrommet? Eller kanskje: Låter debutplaten like hjemmelaget som promomaterialet?

Nei, la oss være snille med Esther. Det fortjener de egentlig. «Esthers Gesture» er et godt stykke popkunst som beviser at denne gjengen har talent.

Talenter som strekker seg i mange retninger.

For spennvidden i låtmaterialet er stor. I løpet av de tolv sangene serverer Esther innslag av lystige sigøynertoner, latinorytmer, folkemusikk og countrypop. Det er til og med plass til en låt

med a-a-aaaa-korsang av den typen som man skulle tro sank sammen med Sissel Kyrkjebøs bidrag til Titanic-platen.

Den store variasjonen gjør at man Esther ikke helt evner å definere seg selv i løpet av plata, og den mangler et helhetlig preg. Til gjengjeld blir den ganske fornøyelig å høre på.

Tekstmessig når denne plata dog aldri de store høydene. Til det holdes tekstene seg på et for overfladisk og lite engasjerende nivå.

Av enkeltsanger kan «Directors Cut» trekkes fram som en velfungerende poplåt med et visst hit-potensiale. «Perfect Moon» er en nydelig ballade hvor vokalistene får vist hva de er gode for.

Den eneste røde tråden på denne platen er kanskje den kvinnelige vokalen og koringen, som til tider kan minne om Joni Mitchell, men som til andre tider kan minne om en skremmende gjeng med hekser som sniker seg litt for langt opp i nakkehårene.

S Tekst: MARIUS HELGE LARSEN marius@studvest.no

Ole Bull: Himmelstormeren Regi: Aslak Aarhus A B C D E F

FILM

Regi: Martin Scorsese

røykes ut, koste hva det koste vil. I spissen for etterforskingen plasseres den korrupte karriereklatreren Colin Sullivan, mens politimannen William Costigan, uten Sullivans viten, går undercover. To tystere, hver ute etter å avsløre den andre og redde sitt eget skinn, befinner seg i en verden de begge har involvert seg for dypt i, og som er på vei til å rakne. Det blir en blodig klappjakt, der ingen kan føle seg riktig sikker på hvem som er god eller ond, og der kortstokken stokkes om til siste slutt.

En del scener drøyer ut, med unødvendige detaljer. Så mange hardbarka menn på én plass krever hårfin balanse. Tøffingene og volden må holdes i tøylene for ikke å bli parodisk, hvillket skjer innimellom. Allikevel; amerikanske kritikker lyver ikke, Scorsese har lykkes i å lage en god actionfilm der spenningen og dramaet er til å ta og føle på helt til siste slutt.

Hvilket liv!

Ole Bull var en internasjonal superstjerne ingen nålevende norsk kjendis er i nærheten av å matche. «Himmelstormeren» forteller den eventyrlige historien om hans liv. Vi lærer om fiolinisten, PR-geniet og sjarmøren Ole Bull. Han som masseproduserte byster av seg selv, lanserte sin egen parfyme og fikk innleide damer til å besvime på konsertene sine. Som grunnla DNS og sin egen stat (!) i USA. Dessverre var han – som superstjerner flest – sjelden hjemme, og endte med å drive sin stakkars kone nummer en fullstendig til vanvidd.

Kontrasten mellom kometkarriere og vanskjøttet familieliv går som en rød tråd gjennom den halvannen time lange dokumentaren. Selve filmfortellingen er en kreativ miks av undervis-

ning, illustrasjon og animasjon, krydret med tidsriktig kunst og musikk. Kameraet overdriver riktignok effekten av langsom zoooom, som om publikum ikke klarer å se et stillbilde. Og var det virkelig nødvendig å hente fortelleren fra lageret til «Globus 2»? Slik høres han iallfall ut, og kontrasten til de ellers dyktige skuespillerne som medvirker blir i skarpeste laget.

Fremstillingen av selveste Ole Bull er det imidlertid Bjørn Willberg «Bamse» Andersen og Henning «Babyface» Kraggerud som står for. Det er en fin kobling. Willberg Andersen er Ole Bulls stemme. Med innlevelse og engasjement tolker han fiolinistens ulike sinnsstemninger, fra energisk opprømt til dypt melankolsk.

Kraggerud på sin side spiller Bulls musikk på Bulls egen fiolin – og han spiller fanden så bra!

«Himmelstormeren» blir dermed en både se- og hørverdig film, som så absolutt er verdt et kinobesøk.

S Tekst: ANEMARI NEPLE anemari@studvest.no

Tannløse kollektivbeboere Kollektivet – Masse pils og litt pizza Torbjørn Lien Schibsted Forlagene AS

SERIE

The Departed

FILM

Sladrehank får bank

A B C D E F I bokas forord hevdes det at «Kollektivet» er noe av det merkeligste man kan få kjøpt i en norsk kiosk, dette på grunn av den anarkistiske blandingen av underbuksehumor og samfunnssatire. Men etter å ha bladd seg gjennom 200 tegnede sider om studentlivets gleder, sorger og utfordringer, sitter man igjen med den motsatte oppfatningen. «Kollektivet» må være noe av det kjedeligste man får kjøpt i en velholden Narvesen. Joda, underbuksehumoren er så absolutt tilstede, men hvor det har blitt av samfunnssatiren vites ikke.

Det er ikke det at Torbjørn Lien ikke har prøvd. I kollektivet har han latt en rekke alternative og høyst forskjellige hybelboere flytte

inn. Her bor den notorisk utro og heavy metalspillende Ronny, den nordnorske traktorlesben Gry, den religiøst søkende Bob Dylan-fanatikeren Tobben og den liberale muslimen Mounir, som setter samlingen av Ellos-kataloger høyere i bokhyllen enn Koranen. Med et slikt persongalleri skulle det ligge til rette for at Lien fritt kunne harselere med både religion, legning og samfunnsmoral, men resultatet har i stedet blitt en tegneserie med platte historier, kjedelige dialoger og poenger mer tannløse enn en gjennomsnittlig pensjonists munnhule. Når Lien i tillegg tyr til forklarende kommentarer for å få frem poengene, sier det seg selv at resultatet ikke holder mål.

Dersom man er interessert i spenstige episoder fra studentlivet bør man for all del unngå denne tegneseriesamlingen, og heller bruke tiden på å luske i vinduene på Nygårdshøyden.

S Tekst: SILJE MARTINSEN silje@studvest.no

Pop-perfeksjonisme The Human League «Dare!»

Virgin (1981)

ANBEFALES

MUSIKK

STUDVEST

«Det perfekte popalbum» – finnes det?

Et subjektivt vanskelig spørsmål å svare på – såklart – men om ikke annet så nærer det liten tvil i at det et ungt Sheffield-band gjorde i 1981 grenser til det perfekte.

Fra å være et heller obskurt synthband med fremtoning i samme gate som Gary Numan, David Bowie og Kraftwerk, reiste plutselig The Human League seg som selveste popføniksen med «Dare!».

Med delvis ny lineup, giganten Virgin i ryggen og The Stranglers-produsent Martin Rushent ved spakene finslipte Human League et innovativt poputrykk som skulle bli meget toneangivende i de påfølgende årene.

For dette er det første virkelige synthpop-albumet – slik synthPOP skal låte; halvnaive låter, gla’triste harmonier, vekslende kvinne-manns-

vokal og – ikke minst – herlige synthriff dandert med punchy synthtrommer.

«Dare!» solgte uhorvelig bra og revolusjonerte en hel sjanger. Kanskje ikke så rart, hvis man tar låtene i betraktning. Monsterhiten «Don’t You Want Me» er selvsagt et førstevalg, men også godbiter som «Do Or Die», «Love Action (I Believe In Love)» og «The Things That Dreams Are Made Of» – med det udødelige verset: «Take a cruise to China or a train to Spain | Go round the world again and again | Meet a girl on a boat meet a boy on a train | And fall in love without the pain» – er verdt å nevne.

Mange avfeier synthpopen fra åttitallet som tynn og utdatert. Hvor grenseløst feil de tar, skjønner man når man lar «Dare!» snurre i spilleren.

S Tekst: JAN MAGNUS WEIBERG-AURDAL janmagnus@studvest.no

25

Stageway presenterer

Ă&#x2026;pen Dag Fredag 3. november.

Ta med Trond G. og se 50 studentarbeider innen kunst og design.

Start dagen i Marken 37 (ved Jernbanestasjonen) for program og en oversikt. Ă&#x2026;pningstider: 11:00 - 18:00.

www.khib.no

PEER GYNT

Lør 18. nov, kl 19.00 Billetter: Billettservice 815 33 133 Grieghallen 55 21 61 50

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull?

Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

Rabatt for BT-abonnenter:Grieghallen 55 21 61 50

$

&

! " #

! %

!

!

" !

STUDVEST

KULTUR

1. november 2006

Kulturveka

■ UTELIV

1.-7. NOVEMBER Casiokids

ONSDAG

Blind Archery club + Mayflies

Kvarteret 22:00

■ UTELIV

Torsdagsrock!

Klaverkonsert

Hulen 22:00

Griegakademiet, 19:30

Vidar Busk og Eirik Bergene

Øyvind Jazzforum: Øyvind Skarbø, Hegg/Minothi Duo, Morten Kristiansen

■ FILMKLUBB

Kvarteret 22:30

Garage 22:30

Landmark 22:00

Greenland Whalefishers

Filmskapere på vei

Den store heavy metal-festen

Cinemateket, USF 19:00

Hulen 22:30

Film og vaffel: Himmelfall

Bergen Jazzforum: Dianne Reeves

Kvarteret 20:00

■ FILM

Rock on!

Spilleren Bob

Cul-de-sac

Magnus Barfot 21:00

Cinemateket USF, 19:00

Kvarteret på lørdag.

Bikubesong

Cinemateket USF, 21:00

Kvarterets Helhus-arrangementer har alltid betydd god stemning og gode konserter for en latterlig billig penge. Lørdag er det studentteateret Immaturus som står for arrangementet, og da kan man endelig finne ut hva gjengen i Esther - poporkesteret som har pyntet byens plakatvegger med t-skjorter og readymades står for rent musikalsk. I tillegg kan man se The Alexandria Quartet live for kanskje siste gang på lang tid - superkvartetten er stort sett å finne på DNS for tiden der de setter toner til Gunnar Staalesens Varg Veum-sceneoppføring. Om ikke annet kan man drikke seg full sammen med hundrevis av sine bergensstudentkolleger - også for en rimelig penge.

Logen Teater 19:30

Sirkelen

Falne engler

Magnus Barfot 21:00

DNS, Store scene 19:30

■ SCENE

Henrik, lyver du?

Bikubesong

BIT Teatergarasjen 19:00

Logen Teater 19:30

■ MØTE

Falne engler ■ MØTE

Kvarteret 19:15

Imagining Shakespeare

Kvarteret 19:15

■ UTSTILLING

■ UTSTILLING

Raftoustillingen

Raftoutstillingen

Girieghallens foajé

Grieghallens foajé

FREDAG

■ UTELIV

■ UTELIV

Nynorsk-bar

Nintendo Spillkveld

Café Opera 19:30

studvest@uib.no

Kvarteret 20:00

Dance & Drinks

107,8

The Alexandria Quartet Kvarteret 24:00

Falne engler DNS, Store Scene, 18:00

Henrik, lyver du?

BIT Teatergarasjen 19:00 Guden fra helvete

DNS, småscenen 19:00

■ FILM

The Confrontation

Bikubesong

Cinemateket, USF, 19:00

Logen Teater, 20:00

■ UTSTILLING

Rosemary's Baby

Raftoutstillingen

Cinemateket, USF, 21:00

Grieghallens foajé

SUNDAG

Guden fra helvete Henrik, lyver du?

BIT Teatergarasjen 19:00

Bikubesong

■ UTELIV Garage, 23:00

Backyard Garage 22:30

Guden fra helvete

Naked: Akustisk jam

DNS, Lille scene 19:00

Café Opera 22:30

■ FILM

Tosca Grieghallen 19:00

BIT Teatergarasjen 20:00

Falne engler

Cinemateket, USF, 19:00

Rosemary's Baby

■ MØTE

Vietnam - a country in change Kvarteret 19:15

Cinemateket, USF, 21:00

Scandic Hotel Bergen City 16:30

■ UTELIV

BIT Teatergarasjen 19:00

PrøveRommet

■ FILM

TYSDAG

Henrik, lyver du?

DNS, Store scene 19:30

Søndagsjam

The Confrontation

Raftosymposiet

■ SCENE

Falne engler

Logen Teater 19:30

■ MØTE

MÅNDAG

■ UTSTILLING

Raftoutstillingen Grieghallens foajé

■ UTSTILLING

Chinatown Cinemateket, USF 19:00

Leieboeren Cinemateket, USF 21:15

■ SCENE

Guden fra helvete DNS, Lille scene 19:00

Falne engler DNS, Store scene 19:30

■ MØTE

Barn, lek og fattigdom Kvarteret 19:15

Raftoutstillingen Grieghallens foajé

Macumba 21:00

STUDENTRADIOEN w w w . s r i b . n o

Kvarteret 23:00

Klubba Bubba

DNS, Store scene 19:30

TORSDAG

Tips oss

Sardinen USF 22:00

DNS, Lille scene 19:00

Raftoprisen 20 år

Kvarteret 19:15

Esther

■ SCENE

Shirin Ebadi on Iran

DNS, Store scene 19:30

Di Derre

■ SCENE

Studenten 22:00

■ SCENE

Repulsion

LAURDAG

Madam Felle 22:30

■ FILM

Silent Block

■ UTSTILLING

Rick's 21:00

Vamoose, 21:00

VEKAS GODBIT

■ SCENE

■ UTELIV

Herr Nilsson

Hulen 22:30

■ MØTE

•

104,1

•

Søndager, kl. 23:15 på TVNorge

106,1Mhz

Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studentradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.

RADIOPROGRAM TORSDAG 17.00 I Plenum 17.30 Musikkarkivet 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00 Nattsending

Remington Super 60 «Out into the sun» (Café/Superstar/Tuba)

Orheim/Kaasin «Coming through» (Norcd/Musikkoperatørene)

VEKAS ALBUM

Remington Super 60 Out into the sun Orheim/Kaasin Coming through Cornelius Music Pit Er Pat Brain Monster Damien Jurado I had no intentions 120 Days Lazy eyes The Barcelona Pavilion Tidy up tidy up Yasushi Yoshida Chair father Kettel Follow me James Hunter It’s easy to say

VEKAS LÅT

Spelelista

MANDAG 17.00 Utsikt 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Hardcore 18.30 Elektrohelvet 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Plutopop 19.00 Aggresso!

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 DNSRL 16.00 Jarman

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Den tredje verden 14.30 Brunsj 15.30 Akademia!

StudNytt og Sport

Stormfulle Høyden

Studentrådsvalget går mot slutten, vi gir deg tilbakeblikk på hva som har skjedd siden sist, samt valgets vinnere og tapere, og andre reaksjoner fra årets valg. I tillegg tar vi opp problemstillinge hvorfor homofile må finne på egne aktiviteter. Nyhetene presenteres av Rudi Jakobsen.

Studio StudKult I denne ukes sending skal vi få være med rundt i byen med den erkebergenske detektiven Varg Veum, og se hvordan livet som privatetterforsker er. Vi møter også hans far Gunnar Staalesen, som kanskje forteller hvordan han var som barn. Vi har også tatt en tur ut på akvariet for å ta en titt på edderkoppsamlingen deres.

Kulturstyreprisen skal snart deles ut, vi gir deg årets kandidater. Og i «Instrumenter som brukt i musikk» får vi denne gang møte en som spiller det eksotiske instrumentet Jamba.

(9:11) No. såpeserie. Slutten nærmer seg, hvem er dette mennesket som tydeligvis har et sterkt ønske om å ta livet av June og alle andre. Vil June kunne klare å komme seg unna? Og ikke minst hvorfor har Malgorzata utgitt seg for å være utlending? Er hun med på komplottet? Alt dette får du kanskje ikke svar på i denne episoden, men spenning blir der uansett!

27

APROPOS

S

Kjære mann, Du har alltid vært en gåte. Din tilsynelatende enkelthet bærer en grad av komplikasjon jeg tydeligvis ikke evner å fatte. Da jeg ennå var singel, kretset spørsmålene mine rundt dine tallrike variasjoner av kreative tilnærmelser, eller din merkelig varierende væremåte i ulike sosiale settinger.

Etter frivillig (utrolig nok) å ha gått med på å omgi meg med en av dere til alle døgnets tider, trodde jeg kanskje det skulle gå opp et lite lys, i alle fall med tid og stunder.

Tid og stunder har imidlertid rast av gårde, og gåtene har dessverre bare blitt flere – og større. Kreative tilnærmelser og merkelig varierende væremåter har liksom ikke blitt noe mindre avvikende fra en kvinnelig forståelseshorisont. I håp om bedre livskvalitet, spart for betydelige mengder irritasjon, frustrasjon, provokasjon og andre ting på –sjon, oppfordrer jeg deg til å vennligst besvare følgende spørsmål. Redd meg fra randen og framtidige samlivsbrudd.

1. Hvorfor tafser du usjenert på utstyret ditt i enhver offentlig sammenheng?

2. Hvorfor navngir du kroppsdelene dine?

3. Hvorfor drikker du deg alltid, alltid så full at du enten spyr eller sovner?

4. Hvorfor er du hobbypsykolog/filosof på tomannshånd, og herr eplekjekk- og frekk i flokk med andre av arten din?

5. Hvorfor snakker du høyt om bæsjen din? (Oh why???)

6. Hvorfor glemmer du merkedager, men husker hver jævla fotballkamp, i en hvilken som helst serie, i et hvilket som helst land?

7. Hvorfor i himmelens navn har du hånda under trusestrikken når du ser på TV? 8. Hva er et kompliment? (Slå opp i ordbok; pugg det.)

9. Hvordan kan du sove til elleve på hverdager, og allikevel ha klokkertro på «A» etter hver eneste eksamen?

10. Hvorfor ser du ikke hybelkaninene, selv når de er på størrelse med en velvoksen katt?

11. Hvorfor liker du Helene Rask?

12. Hvorfor lukter det alltid av sokkene dine, uansett om du akkurat har tatt dem på?

13. Hva er det som er så utrolig kult med tegneseriehelter?

14. Hvorfor sniffer du på armhulene dine før og etter du har på deo?

15. Hvordan er det mulig å ha så mye hår i rumpa med god samvittighet? (Det finnes hårfjerningskrem.)

16. Hvorfor betyr tungekyss at tunga di kontinuerlig må befinne seg langt nede i halsen min?

17. Hvorfor forstår du bare dine egne behov?

18. Hvorfor er du som oftest en idiot?

19. Hva er galt med meg når jeg allikevel ikke kan motstå deg?

På forhånd takk,

Instituttet beklager (en sjelden gang) Det er med stort vedmod vi registrerer at bildene vi i folkeopplysningens ånd i forrige uke distribuerte per epost til mesteparten av det norske folk, ikke var vedlagt et referat av replikkvekslingen som fant sted. Her følger den: Kåre: Kom igjen´ a, Marian! Ta på deg svømmebrillene, så leker vi Batman og Robin!

Marian: Dæven, det var helt likt! Ta et bilde av oss! Ta det mot speilet, det blir skikkelig tøft!

Kåre: I´m Batman!

Marian: Yeah!

Kåre: Raske Menn! Hva gjør dere her?

Raske Menn: Vi tenkte vi skulle gjøre noen frekke stunts foran mobilkameraet ditt! Kan ikke dere kle dere ut som heltene deres Kåre: Ok, vi kler oss opp som dere.

Raske Menn: Kult! Ta bilder da! Og ta et bilde av deg selv foran speilet når du står bare i bokseren! Det blir kult!

Kåre: Ok, men nå skal jeg «ta rotta på» Marian!

(Marian legger seg i sengen i den velkjente Kama Sutra-posituren «død rotte»).

Kåre: Oisann, hva skjedde nå? Tissen min snek seg ut smekken! Hvorfor det, mon tro?

Marian: Næ-æeæh..? Det tror jeg ikke på.

Kåre: Nei, jeg får ta et bilde da, så kan du se det etterpå.

Marian: Jeg føler meg skitten. På tide med en dusj!

Kåre. Jeg venter.

Marian: Ikke ta noen bilder nå da!

Yeah!

POW!!

ILLUSTRASJONSFOTO. Dette er ikke bildene alle snakker om. Dette er bare noen bilder vi bruker for å illustrere at det dreier seg om bilder.

Kåre: Neida. Jeg skal ikke ta noen bilder i det hele tatt. Ingen bilder skal bli tatt her!

Marian: Hva var den lyden?

Kåre: Hvilken lyd?

Marian: Der var den igjen! Slå av mobilkameraet!

Kåre: Jeg har gjort det! Jeg aner ikke hva du snakker om.

Marian: Dæven, du er crazy, Kåre! Håper ingen ser disse crazy bildene ass!

Kåre: Vi blir jo kjent da, om ikke annet.

Annonse:

Vil DU ha tissen din på trykk?

Foredragsholder: Torkil Åmland Arr.: Med Israel for fred (MIFF) Tid: Onsdag 8. november kl 19.00 Sted: Bergen rådhus, rom 225 Foredragsholderen fikk tidligere i år Den norske historikerforenings Fritt Ord-stipend for sin masteravhandling om FNs resolusjon “sionisme er rasisme” fra 1975.

For mer informasjon, se www.miff.no.

Send ditt bidrag til kontonr.: 7877 06 54539 Boks 31, 4097 SOLA E-post: post@miff.no Tlf. 40 41 42 98

Send photos på MMS til 414 34 464 Det bedrevitende beltedyret Omforladels «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Staten trekker tilbake støtten til en somalisk organisasjon i Oslo, etter at TV2 har avslørt både hvitvasking og anti-integreringsbånd. «Avslørt»?!?

Si fra når dere har en sak med et nyhetspoØMERKE eng!

ILJ T M OMFORLADELS 24

59

1 Trykksak

9