Studvest 2006 30

– partiløs kommunist SIDE 18

Internasjonal festivalstemning på Os SIDE 12–13

KULTUR

Torborg Nedreaas

MIDTEN

TEMA

ONSDAG 15. NOVEMBER 2006 - NR. 30 - ÅRGANG 62 - WWW.STUDVEST.NO

UKE 46

Besøksboom på Filmklubben SIDE 17

NINJATEKNIKK

OMTALAR

STUDVEST

SIDE 9

• Odda i Bergen • Immaturus i sjakk • Ys i A SIDE 22

Prekært for turnus Antall studenter som søker turnusplasser i Norge etter endt medisinutdanning bare øker.

Medisinstudentforeningens Einar Vie Sundal frykter ventelistegarantien nå står for fall.

SIDE 7

Foto: ESPEN KJELLING / espen@studvest.no

Saklige Siv Da Siv Jensen besøkte Studentersamfunnet i forrige uke hadde hun lagt fra seg kjøpesenterretorikken og finpusset akademikersjarmen.

SIDE 6

STUDENT OG POSTBUD. Jan Espen Vik er en av mange bergensstudenter som jobber ved siden av studiene sine.

Studenter = 3000 årsverk • Studenter i Bergen bidrar med 3000 årsverk til det lokale næringslivet hvert år.

• Jan Arve Sundli i Handel og kontor mener at studenter er mer ettertraktet enn de selv er klar over.

• Arbeidsmarkedet i byen er helt avhengig av studentenes innsats.

• Hvis studentarbeidskraften forsvinner forventes økt arbeidsinnvandring.

SIDE 4 OG 5

Hulen til fjells I vinter holder det ikke med Hulen i Nygårdsparken. I januar tar Hulen-folket med seg favorittbandene sine og graver en ny hule på Voss. I helgen var det Snøhule kickoff.

SIDE 11

APARTE

15. november 2006

STUDVEST

FRA BØNNE TIL MUNN. Marie Storaas på det Lille Kaffekompaniet følger kaffeprosessen fra start til slutt.

Mørk lidenskap Når vinterstormene pisker over Bergen finnes det mye glede i en kopp med svart i.

Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM johan@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

REDAKSJONEN

Kaffe skal være svart som helvetet, sterk som døden og søt som kjærligheten, sier et gammelt tyrkisk ordspråk. Så mye patos er det vanskelig å få servert i en kopp norsk traktekaffe.

Men det er i alle fall lov å jakte på den perfekte koppen.

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

DUFTEN AV VARME

På det Lille Kaffekompaniet dugger det på rutene. Utenfor herjer været med Bergen. Hutrende og søkkvåte mennesker kommer inn gjennom døren og forandrer ansiktsuttrykk i det de krysser terskelen. Bitre og kalde munnviker trekker langsomt oppover idet lukten treffer neseborene.

Det mørke gullet bugner i krukker og poser bak disken. Arabica, Terra, Blå Java, Malabar og French Roast blander seg i hverandre og skaper en uimotståelig duft. Kaffe lukter varme mer enn noe annet.

ANSVARLEG REDAKTØR: Eirin Eikefjord Telefon: 92 63 84 71

NETTREDAKTØR Kjartan Bjørndal Michalsen Telefon: 404 54 554

NYHENDEREDAKTØR: Lars Kvamme Telefon: 92 01 54 31

DAGLEG LEIAR: Ingrid Handeland Telefon: 470 67 641

KULTURREDAKTØR: Frode Andersen Telefon: 91 73 19 70 FOTOREDAKTØR: Kieran Kolle Telefon: 99 10 79 09

NYHENDEJOURNALISTAR: Petter Lønningen Sindre Øye Helgheim Ingrid Dahlen Rogstad Sverre Stordal

Kehi, bunna, qehve, kai-fey. Det drikkes overalt i verden, hver eneste dag. Så mye kaffe drikker jordens befolkning at det tilsvarer 1/3 av alt vannet vi drikker. I Norge er vi verdensmestere i kaffeinntak per person,

Søvn er bare et symptom på mangel på kaffe.

Herman Friele

ni og et halvt kilo i året per nordmann. Er du sikker på at du har druk-

Marit Dorothea Bjørnstad Jon Dagsland Holgersen Astrid Aalgaard Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan Johan Lie Hammerstrøm Anders Langeland Johannesen KULTURJOURNALISTAR: Geir Kristiansen

ket din del av statistikken i år?

BARISTAEN

Marie Storaas står bak disken. Hun spør de kalde menneskene hva hun kan hjelpe dem med.

– Kaffe, svarer de alle sammen.

Med kyndig hånd fyller hun espresso i bajonetten, den lille beholderen med håndtak. Deretter trykker hun den finmalte blandingen sammen.

Akkurat 15 kilos press på loddet skal det være. Ekte baristaer, kaffekunstnerne, trener seg opp ved å trykke på en badevekt til de har funnet den

Anette Basso Rolf Frøyland Marius Helge Larsen Silje Martinsen Ingrid Melfald Hafredal Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Pia Martine Wold Matias Helgheim Henriette K. Johansen Anemari Neple Isabell Aga Engelsen

Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim FOTOGRAFAR: Finn Arne Melhus Aslak Normann Erlend Røsjø Ingerid Jordal Marthe Hårvik Austgulen Mads Iversen Henriette Framnes Time Espen Kjelling Jon Are Rakvåg

riktige tyngden. Bajonetten settes i maskinen og under 9 bars trykk (intet mindre, intet mer, brygges espressoen.

Resultatet er null komma fire desiliter med kullsvart, dampende og kraftfullt duftende væske. En eller annen gane jubler allerede i fryd over den kommende opplevelsen.

Og hvis du noen gang skulle trenge en unnskyldning for å ta en kopp: – Søvn er bare et symptom på mangel på kaffe, uttaler Bergens egen sjef, Herman Friele. Skyld på borgermesteren hvis du blir liggende våken. S

GRAFISK UTFORMING: Torill Henningsen Tonje Høyberget Ingerid Silsand Silje Nes Camilla Løland ILLUSTRATØRAR: Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord ANNONSER: Trine Mjanger

Tlf. 452 29 921 annonse@studvest.no DATAANSVARLEG: Erlend Røsjø TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

15. november 2006

Studenter i arbeid •• Studentene i Bergen er en massiv ressurs på arbeidsmarkedet.

Over halvparten har jobb ved siden av studiene. Vi bidrar med gjennomsnittlig ni timer i uken. Innsatsen utgjør tilsammen over 3000 heltidsstillinger i året.

•• For det første er det fordi arbeidsmarkedet skriker etter stu-

Illustrason: ÅSHILD KANSTAD JOHNSEN / ashild@studvest.no

dentenes bidrag. Norsk økonomi vil ikke klare seg uten vår arbeidskraft. Hvem skulle da solgt pølser og pakket julegaver og jobbet nattskift i psykiatrien? For det andre er det en grunn til at studenter ser seg nødt til å jobbe ved siden av studiene: Vi har rett og slett ikke råd til å la være. Det fremgår av en levekårsundersøkelse som ble publisert av Statistisk Sentralbyrå i august at halvparten av studentene som jobber utelukkende gjør det fordi studiestøtten ikke strekker til.

•• Hvordan er det under disse forutsetningene fremdeles mulig å klamre seg til Kvalitetsreformens hovedmålsetning om å innføre heltidsstudenten? Hele idéen virker både paradoksal og lite gjennomtenkt. Det er heller ikke særlig realistisk at den skal la seg gjennomføre.

•• – Heltidsstudenten, hvis den noensinne har eksistert, er en saga blott, sier Arild Raaheim til Bergens Tidende. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet er han med i forskergruppen som skal foreta en nasjonal evaluering av Kvalitetsreformen. Han synes det er uproblematisk at studenter ikke studerer på heltid.

– Hvorfor skulle en gjøre noe med det, er hans kommentar.

•• Det er kanskje på tide at man innser hvilke konsekvenser det vil få for både næringsliv og studenter dersom heltidsstudenten skal tres over hodet på oss. Bare i Bergen ville det blitt 3000 årsverk å erstatte. Det ville kreve helt andre økonomiske forutsetninger enn vi har i dag. Da bør man heller slutte å mase om det umulige og innse realitetene: Alt taler for at det er på tide å legge illusjonen om heltidsstudenten død.

Strutsepolitikk •• Kapasiteten til turnusplassene for medisinstudenter er sprengt.

Det er flere søkere enn turnusplasser, og ferdigutdannede leger risikerer nå å gå ledige i et helt år før de får lov til å gå ut i turnus.

•• De ansvarlige, Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, er klar over problematikken. Likevel er ingen konkrete tiltak iverksatt. Mye fordi man står overfor et valg mellom flere onder.

•• Det som er klart er at endringer vil tvinge seg frem før eller senere. Det er uunngåelig at turnusordningen må revideres når presset på plassene stadig øker. Hvorfor vente til situasjonen forverres ytterligere? Alle parter vil uansett være tjent med forutsigbarhet og at man tar stilling til problemet på et tidlig tidspunkt.

•• Det er viktig å tenke langsiktig og utarbeide faste holdepunkter. Før et nytt regelverk kan implementeres må man opprette flere turnusplasser slik at de som allerede er forespeilet turnus får den plassen de har rettmessig forventning om. Å la være å ta et oppgjør med turnusordningen nå er både naivt og strutsepolitisk.

Køene blir ikke kortere mens man har hodet i sanden.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Trenger vi studentdemokratiet når ingen stemmer?

Valgresultat som fortjent Silje Charlotte Solstad, Nyhendejournalist, Studvest

KOMMENTAR Mens amerikanerne strømmet til valgurnene ved Kongressvalget forrige uke, kunne verken Blå, Grøn eller andre politisk fargede lister ved Universitetet i Bergen friste mer enn hver femte student til å gi sin stemme ved Studentrådsvalget. Når 80 prosent av studentene ikke bryr seg om hvem som representerer dem, har studentdemokratiet egentlig livets rett?

Noen vil hevde at grunnen til den lave oppslutningen er at studentene bevisst velger vekk innflytelsen de har – fordi de ikke gidder. Andre mener at studentene er dumme som ikke forstår at studentpolitikerne har reell innflytelse og makt. Studentpolitikerne selv lanserer valgkamp, deltar i debatter, deler ut løpesedler og rosinboller på stand – alt for å vekke stemmeiver.

Spørsmålet er om studentene bare er late, eller om skylden for den elendige valgoppslutningen ligger hos studentpolitikerne selv.

Riktignok har man ikke noe så saftig som krigen i Irak å fremkalle bredt engasjement med. Vi har heller ikke lovforslag a la Le Pen i Frankrike, som lokker studenter ut i gatene for å demonstrere mot regjeringen. Men

STUDVEST FOR 60 ÅR SIDEN I løpet av de syv korte månedene som er gått siden frigjøringen, er mer enn 7000 studenter immatrikulert ved Universitetet og opptatt i den akademiske borgerstand. Hvor mange det er som vil studere og fullende sine studier, det vet en ikke. Men sikkert er det, at mange, mange unge, målbevisste og flittige studenter nesten holder på å sprenge lesesalene i Oslo og Bergen.

Oslo og Universitetet er allerede så overfylt av studenter at det vanskelig er plass til flere.

studentpolitikerne i Bergen har makt.

Den bare synes ikke.

De har makt til å lede an i utviklingen av et dynamisk og engasjerende studentmiljø. De har mulighet til å fremme interessene og legge premissene for påvirkning i akademia.

De har makt og beslutningsmyndighet over studentorganisasjonene – noe som budsjettbehandlingen i Velferdstinget forrige uke viste. Den makten studentpolitikerne har er reell, men bare 20 prosent så ut til å forstå dette forrige uke.

Spørsmålet er om studentene bare er late, eller om skylden for den elendige valgoppslutningen ligger hos studentpolitikerne selv.

Så kan man gjerne si at studentene er uengasjerte som ikke ser viktigheten i studentdemokratiet. Men et grunnprinsipp i ethvert demokrati er innsikt og forståelse i de politiske prosessene. Studentpolitikerne har makt, men de gjør den ikke til kjenne.

De fronter ikke saker som de har fått gjennomslag for. De er ikke synlige i studentmiljøet og de leder ikke an. De baker boller og kopierer opp løpesed-

ler til studenter én gang i året når det nærmer seg valg.

Jeg tviler ikke på at rektor Grønmo og hans rektorat ser mye til studentpolitikerne våre – og lytter til dem.

Jeg vet at politikerne på Stortinget har fått besøk av våre representanter – for å lobbe for bedre studiefinansiering og mer støtte til psykologisk helsetjeneste. Jeg tviler ikke på at det de gjør er viktig. Men når studentene selv gir et så klart signal ved å avstå fra å stemme, er det tydelig at det er noen man har glemt å bruke tid på.

Jeg har ikke møtt én student som ikke er engasjert i sin egen studiehverdag på en eller annen måte. Enten det er uendelige mengder powerpointslides, elendige seminaropplegg eller urettferdige fraværsregler, vil man alltid møte på noe i sin studiehverdag som man ønsker å endre. Problemet er at man ikke vet hvor man skal gå.

Man tror studentpolitikk er for de sære eller nerdete politikerspirene – og ikke for den allmenne student.

Studentdemokratiet har livets rett, men det er naivt å tro at studenter har et innebygd instinkt som forteller dem det. Derfor må de nyvalgte studentpolitikerne ta det 80 prosent store kantinesittepartiet på alvor. Bak gjerne rosinboller og del ut løpesedler, men gjør det mer enn én gang i året. S

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN Vestlandsstudentene søker i stadig større grad hit til Bergen, istedenfor som før til Oslo. Bergen er på god vei til å bli en universitetsy, og en studenterby, med et godt og høytliggende studentmiljø.

(Fra leserbrevet «I dag» undertegnet S.W. Studvest nr.1, 1946)

Dei fleste måtte leggje merke til at det var eit stridsårsmøte i Noregs Mållag i sommar. Aviser som elles ikkje utmerkar seg med interesse for målsaka hadde kjempeoppslag der striden mellom dei ulike målsyna på Landsmøtet vart blesne opp til store høgder. Andreas Hompland i Dagbladet trødde vel lengst uti med oppslaget sitt om «Olsokstalinismen».

av alt at målrørsla dei siste 5-10 åra har eggja til strid. Språkfredspolitikken er nå ei mindretalsline i Noregs Mållag. Dette har, saman med den allmenne skjerpinga i klassekampen, ført til at NM er ei rørsle i veldig framgang.

(Fra artikkelen «Olsokstalinisme eller politiske motsetninger?», Studvest nr. 13/14, 1976.)

Bak interessa denne gongen ligg det mest

3

NYHENDE

HIB-IRANER FÅR UIB-PRIS Høyskolelektor Amir Hashemi har deltidsjobb ved UiB og foreleser i «Matematisk analyse og vektoralgebra». Studentene er så fornøyde med undervisningen at de har tildelt ham Realistutvalgets pris til beste foreleser pålydende 25.000 kroner, melder HiB på sine hjemmesider.

Hashemi forteller at han vil donere pengene til studenter i hjemlandet som tilhører minoritetsreligionen bahá'í. Gruppen er nemlig ikke beskyttet av konstitusjonen og er dermed ekstra sårbare ovenfor iranske myndighetene som forfølger og overvåker medlemmer av religionen. Hashemi tror han vet hva som er hemmeligheten bak hans lærerferdigheter.

– Jeg forbereder meg mentalt, om hva jeg skal begynne med og hvordan jeg kan forenkle vanskelige emner. Målet er å forenkle slik at det blir mer forståelig for mine studenter. Jeg er begeistret over matematikken og er meget glad i å undervise. Jeg brenner som et lys foran tavla og håper at min stråling kan belyse mine studenter, forteller Hashemi til På Høyden.

15. november 2006

Studenter fyll Deltidsjobbende bergensstudenter er høyt etterspurt i et marked som skriker etter arbeidskraft.

Tilsammen bidrar de med over 3000 årsverk.

Tekst: SINDRE ØYE HELGHEIM sindre@studvest.no Foto: ESPEN KJELLING espen@studvest.no

– Uten studentene hadde en del bransjer gått i stå. Den arbeidskraften studentene utgjør er kjempeviktig for Bergens-næringen, sier Tommy Johansen i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV).

Han peker på handels- og servicenæringen og bedrifter som driver vaktholdstjenester som arbeidsgivere som er avhengige av studentene.

BERGEN BELITER SEG Bergen tar sitt første skritt på veien til å kunne kalle seg fairtradeby. 600 bergensere har skrevet under på oppropet som ble levert til byrådet 13. november, melder Bjørgvin Bispedømme, Bergen Venstre, Framtiden i Våre Hender og Fairtrade Norge i en felles pressemelding. For å få fairtrade-stempelet som deles ut av rettferdig handel-merket Max Havelaar må byen arbeide aktivt for å øke innbyggernes oppmerksomhet rundt rettferdig handel, blant annet gjennom avtaler med private og offentlige bedrifter, samt informasjonskampanjer.

– Jeg tror veldig mange mennesker ønsker å bidra i kampen mot fattigdom, men ikke vet helt hvordan. Ved å gjøre Bergen til Faitrade-by, ønsker vi å sette fokus på fattigdomsproblematikken i verden og hvordan vi som enkeltmennesker kan utrette mye gjennom våre daglige gjøremål, sier Sara Henriksen fra Bergen Venstre.

NORGE EKSPORTERER KJØNNSETIKK Norske likestillingstiltak vekker oppsikt i utlandet. Blant tiltakene som får utlendinger til å undres er pappapermisjon og kjønnskvotering i styrerommene. Gjennom prosjektet «Gender in Norway» og den tilhørende nettressursen Gender.no skal myndighetene møte den internasjonale etterspørselen på norsk kjønnsetikk, står det i en pressemelding fra KILDEN - Informasjons- og dokumentasjonssenter for kvinne- og kjønnsforskning i Norge.

Foruten en engelskspråklig nyhetstjeneste vil det også linkes videre til hjemmesider med øvrig informasjon om blant annet virkemidler, lovverk, statistikk og norsk forskning. Bak «Gender in Norway» står blant andre Statistisk Sentralbyrå og Forsvarsdepartementet.

UIB-PROFESSORER HÅVER INN UiBs nettavis «På Høyden» meldte mandag 13. november at vitenskapelige ansatte ved UiB håvet inn 61,5 prosent av totalpotten i årets lønnsforhandlinger.

Mesteparten av dette gikk i lommen på professorene, som er lønnsvinnerne i årets oppgjør med omtrent 40 prosent av totalpotten på nesten 19 millioner kroner.

Ragnfrid J. Skavland, Leder i Norsk Tjenestemannslag ved UiB, er rimelig godt fornøyd med årets oppgjør, men peker på at de som er ansatt i tekniske stillinger, er en gruppe som det er vanskelig å få opp i lønn.

– Det virker som om det er liten forståelse for hva teknikerne driver med på universitetet, og at vi derfor sliter med å få i gjennom deres krav, sier hun til På Høyden.

Uten studentene i julen ville situasjonen vært prekær.

Jarle Hammerstad, informasjonssjef i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Yrker som ikke krever fagutdanning er typiske jobber studentene fyller i et arbeidsmarked som er preget av stadig økt etterspørsel etter arbeidskraft.

ANNENHVER JOBBER

– Vi ser at studenter ikke bare er forbrukere.

De er en viktig arbeidskraft som tar unna mye

arbeid som har ubekvemme arbeidstider, sier Johansen.

Ifølge en levekårsundersøkelse for studenter som Statistisk Sentralbyrå (SSB) ga ut i sommer, jobber annenhver student ved siden av studiene. Studentene i jobb oppga at de i gjennomsnitt jobber 9 timer hver uke.

Ut fra tallene fra SSB har Studvest regnet ut at bergensstudentene utgjør en samlet arbeidskraft på 3000 årsverk. Teller en med feriemånedene blir det nærmere 3800 årsverk.

– NEDGANG

– Dette er et betydelig bidrag til arbeidsmarkedet, spesielt med tanke på den knappheten som finnes i arbeidsmarkedet i dag. Denne knappheten vil bare øke, så all tilgjengelig arbeidskraft er viktig fremover, sier Svein Hatle i Norges Handelsorganisasjon (NHO) i Hordaland.

Han er imidlertid overrasket over tallet på antall årsverk, som han trodde skulle være høyere. Dette slutter Tommy Johansen i NAV seg til.

– Det har nok vært høyere før. Hvis det har gått ned kan det ha med at studentene må være mer på studiestedet, sier Johansen.

Mer obligatorisk undervisning er som kjent en av konsekvensene av Kvalitetsreformen.

Om dette har ført til en nedgang i studenter som jobber ved siden av studiene, betyr det at studentene kan komme til å jobbe enda mindre i fremtiden.

– GÅR IKKE UTOVER STUDIENE

Studenter og arbeid • 56 prosent av alle studenter har jobb ved siden av studiene. Både menn og kvinner jobber gjennomsnittlig 9 timer per uke, men mens kvinner tjener 6.300 kroner i måneden tjener menn 7.400 kroner hver måned.

• 4 av 10 oppgir at arbeidet ikke er relevant for studiene, mens henholdsvis 4 og 2 av 10 oppgir at jobben er svært eller delvis relevant for studiene.

• Helgearbeid er vanligst, mens arbeid på dagtid og kvelds- eller nattearbeid på hverdager er omtrent like vanlig.

• Av dem som ikke jobber, oppgir 32 prosent at de ønsker å være heltidsstudenter som årsak. 12 prosent oppgir tilfredsstillende økonomi, mens 33 prosent oppgir at det er vanskelig å kombinere jobb og studier eller at de ikke har tid.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå: Studenters levekår 2005.

3000 årsverk i Bergen Slik har vi regnet ut hvor mange årsverk bergensstudentene utgjør: • Av 25.500 studenter i Bergen, kan man anslå at rundt 14.025 studenter har jobb ved siden av studiene.

• Disse jobber 9 timer i uken i gjennomsnitt, og med 42 arbeidsuker i året blir dette 378 timer i året.

• Totalt blir dette 5.301.450 arbeidstimer, noe som utgjør 3073 årsverk (et årsverk er 1725 arbeidstimer).

• Tar vi utgangspunkt i 52 uker i året, blir det 3805 årsverk utført av studenter i Bergen.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Studentsamskipnaden i Bergen og Landsorganisasjonen.

4

STUDVEST

Jan Espen Vik er blant de om lag 12.000 studentene med deltidsjobb i Bergen. For å spe på studielånet og en dyr husleie jobber han en gang i uken som postbud i sentrum ved siden av landmåling- og eiendomsdesignstudiet ved Høgskolen i Bergen.

– Det hjelper godt på økonomien. Uten

Jobben som postbud er på ingen måte relevant til studiet, men jeg jobber fordi jeg har lyst å ha en bedre økonomi enn kun lån og stipend.

Jan Espen Vik, student og postmann

jobb kan hverdagen fort bli litt kjedelig. Da har man ikke penger til å finne på noe i det hele tatt, forteller Vik. Med litt ekstrajobbing i helgene kan han tjene rundt 4.000 kroner i måneden. Uten at det går utover studiene, ifølge ham selv.

– De dagene jeg jobber har jeg fri fra skolen. Uten jobben tror jeg ikke jeg hadde kommet meg opp, smiler han.

I enkelte bransjer, som dagligvarehandel og tekstilbransjen, utgjør 20 prosent av arbeidskraften såkalte ekstraansatte: Ansatte som ikke har jobben som sin hovedbeskjeftigelse. Studenter utgjør en viktig del av denne gruppen, forteller informasjonssjef i Handelsog Servicenæringens Hovedorganisasjon, Jarle Hammerstad.

– For eksempel i julehandelen er vi avhengige av denne typen arbeidskraft. Uten studen-

tene i julen ville situasjonen vært prekær, sier Hammerstad, som representerer arbeidsgiversiden.

VENTER INNVANDRING

Jan Arve Sundli i arbeidstakerorganisasjonen for Handel og kontor region Vest, mener studentene selv ikke ser at de er etterspurt og derfor blir utnyttet som en billig arbeidskraft.

– Stadig utvidede åpningstider hadde vært umulig uten studentene. Likevel tar de til takke med dårligere arbeidsvilkår enn det som er vår tariff. Studenter er stort sett vanskelige å få organisert, sier han.

Dersom det er en tendens at studentene

STUDVEST

NYHENDE

15. november

er 3000 stillinger

POSTMANN VIK. Student Jan Espen Vik er som studenter flest og jobber ved siden av studiene. I ni timer hver uke leverer han posten, og for det får han omtrent 4000 kr til å spe på studielånet.

Han jobber helg iblant og dagtid en gang i uken. jobber stadig mindre i et mer og mer presset arbeidsmarked, kan de typiske deltidsjobbene oppleve det samme som det norske arbeidsmarkedet ellers.

– Det vi har ventet på er arbeidsinnvandring. Vi ser litt av det allerede, for det meste arbeidskraft fra Sverige og resten av Norden, avslutter Sundli. S

Slik jobber vi Under 25 år

Mellom 25 og 29 år

Fra 30 år og oppover

• 55 prosent har arbeid ved siden av studiene.

• 60 prosent har arbeid ved siden av studiene.

• 56 prosent har arbeid ved siden av studiene.

• Disse jobber gjennomsnittlig 6 timer per uke og tjener i snitt 4.300 kroner i måneden.

• Disse jobber gjennomsnittlig 10 timer per uke og tjener i snitt 6.800 kroner i måneden.

• Disse jobber gjennomsnittlig 13 timer per uke og tjener i snitt 11.800 kroner i måneden.

• Jobber mest i helgene og kvelds- eller nattetid på hverdager.

• Jobber mest i helgene og kveld- eller nattetid på hverdager.

• Jobber mest dagtid på hverdager.

• En av to oppgir at arbeidet er svært eller noe relevant for studiet.

• Seks av ti oppgir at arbeidet er svært eller noe relevant for studiet.

• 54 prosent sier de jobber fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til.

• 47 prosent sier de jobber fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til.

• Åtte av ti oppgir at arbeidet er svært eller noe relevant for studiet.

• 27 prosent sier de jobber fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til.

5

NYHENDE

15. november 2006

STUDVEST

Fornuftig Siv på Samfunnet Petropopulisme • Uttrykket ble introdusert i den norske debatten av Høyre-politiker Jan Petersen for om lag et år siden.

• Den alltid overhengende drømmen om at oljepengene kan løse alle norske problemer, og løse dem i dag, sies å være petropopulismens kilde.

• I mangel på en offisiell definisjon av uttrykket har Morgenbladet laget denne: Petropopulisme (petro'popul|is\ \"me) -n (av lat. populus 'folk' og petra 'sten, klippe') politisk synspunkt som motivert av ønske om å vinne folkelig støtte fordrer økt bruk av oljepenger, i opposisjon til offisiell norsk økonomisk politikk mht. «handlingsregelen».

Kilde: Morgenbladet

tet». Er det fatsgrense på 50 kjører du kanskje i 70, men ikke i 90, sier Kjell Erik Lommerud, etter å ha gitt Studentersamfunnets noe unge klientell en innføring i den norske økonomien i 1999.

– Vi må ha kontroll på den endelige summen av oljepenger som blir brukt, sier Lommerud.

PETROPOPULÆRT. – Det er alltid koselig å besøke studentene i Bergen, sa Frp-formann og tidligere økonomi-student, Siv Jensen, da hun gjestet Studentersamfunnet torsdag. Her flankert av NHH-professor Viktor Normann.

Det var langt mellom de populistiske utsagnene da Siv Jensen debatterte bruk av norske oljepenger på Studentersamfunnet.

Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no Foto: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN marthe@studvest.no

– Hvordan skal du beholde populariteten din hvis du skal fortsette å være så fornuftig som du er i dag?

Teglverket på Kvarteret er stappfullt, og debatten er godt i gang.

Frp-formannen mottar spørsmålet fra salen. Tittelen på kveldens debatt er «Petropopulisme eller skredderøkonomer». Jensen representerer «petropopulismen» i debatt mot «skredder-

Studvest brings you the most important news in brief.

By Thomas James / thomas@studvest.no

NEWS BERGEN'S ECONOMY NEEDS STUDENTS

A report has shown that Students are an important part of Bergen's economy, without them Bergen would probably come to a stand still.

56% of Bergen's Students have some kind of part time job as well as their studies. Shops, hotels, restaurants and other service industries are kept alive by students with part time jobs.

6

økonomene» Viktor Norman, professor ved NHH og Kjell Erik Lommerud, professor i samfunnsøkonomi ved UiB. VIL HINDRE UANSVARLIGHET

– Kristin Halvorsen og jeg er enige på ett punkt, og det er at oljeformuen skal komme fremtiden til gode. Men gjør den det best ved å spares, eller ved å bli brukt på veier, skole, skattesystem og forskning, spør Siv Jensen når hun innleder kveldens debatt.

– Eller redusere bensinavgiften, skyter Viktor Norman inn.

– Du får ordet etterpå, Norman, parerer Jensen.

– Vi skal ikke blåse opp det offentlige forbruket. Det ville være uansvarlig. Men i dag bruker alle regjeringer

With the promise of a few extra kroner, Bergen's students are more than happy to work a few hours each week. On average each student works 9 hours a week and account for around 3000 full time positions. Jarle Hammerstad from The Federation of Commercial and Service Enterprises states: – Christmas is a busy period and students are often those who are able to work a few extra hours to keep things running smoothly. Without students, Bergen's shops would have a problem.

Jan Espen Vik is one of the 12000 students who work a few hours each week to keep their bank

mer oljepenger enn det som er tillatt.

Likevel har Norge en svært god økonomi, sier Jensen og referer til «handlingsregelen».

Regelen som har styrt norsk oljepengeforbruk siden 2001, sier at politikerne ikke kan bruke mer enn 4 prosent av fondskapitalen i hvert års statsbudsjett. Dette er estimert til å tilsvare realavkastningen til fondet.

– Frp ønsker en mer dynamisk handlingsregel. Om noen år vil fire prosent av formuen være et vanvittig høyt tall. En mer dynamisk handlingsregel vil ikke bare kunne gjøre det mulig å bruke mer oljepenger, men også hindre uansvarlig høyt forbruk av oljepenger, sier Jensen.

KONSEKVENSER

account in the black. He works as a postman at weekends and attends Bergen University College during the week, the two rarely clashing.

– Without the extra cash life would be pretty boring. It's more or less impossible to do anything without the extra cash I earn from my part time job.

DOCTOR STUDENT'S PLACEMENT SYSTEM AT BURSTING POINT

and without any kind of placement.

Representative for the Norwegian Medical Students Association Einar Vie Sundal says: – Students without a placement are promised one the following semester, but if this continues there won't be any internship's available at all. Either the number of internships needs to be increased or the number of doctor students should be decreased.

Students finishing their medicine degree are promised an internship as a shift doctor with up to 391 positions up for grabs. But with 589 students vying for these positions a large number are left disappointed

Bergen University College has created a Community Work masters degree which is one of a kind in Norway. 91 applications were received

– Tør Siv Jensen å klare seg uten en handlingsregel? En regel som kan forandres er i prinsippet det samme som ingen regel, sier Viktor Norman når det endelig blir hans tur.

– Ingen regjeringer har fulgt regelen helt, men den har vært disiplinerende, fortsetter han.

– Det er ikke mangel på gode formål å bruke oljepengene til, men det vil få konsekvenser. En ekstra krone brukt i dag er en krone mindre på barnabarna våre. Frp har en holdning om at de som kommer etter oss kan ha det så godt, sier Norman og vekker latter hos de fremmøtte.

– En fastsatt handlingsregel kan forsvares med «fartsgrenseargumen-

POPULAR MASTERS DEGREE

UTGIFT ELLER INVESTERING

Så er det tid for å bringe «folk flest inn»: – Norge er en råvareøkonomi.

Burde vi ikke derfor spare penger til den dagen råvarene tar slutt, lyder et spørsmål fra salen.

– Det handler om en alternativ spareform. Å bygge en vei er ikke en offentlig utgift, det er en investering, svarer Siv Jensen.

– Men når man bruker penger på skole, er det en utgift eller en investering, spør den ivrige studenten i salen.

– Vi får jo håpe at det er en investering, men avkastningen kan jo ikke måles i penger, innrømmer Siv Jensen.

– Det er jo litt forskjell på å investere i en som studerer kunsthistorie og en som studerer olje-geologi, sier økonomiprofessor Lommerud. S

for this year's entry with only 28 being lucky enough to be the first to start the degree. Thomas Owren (one of the lucky few) explains: – The degree is designed to tackle a number of issues including: social problems and changes, children and their upbringing and problems of homelessness and poverty.

Applicants with a background in health, social and educational subjects were prioritised during the application process. S

STUDVEST

NYHENDE

15. november 2006

Turnustenesta for nyutdanna legar:

Kapasiteten er sprengt Ved førre trekning for turnustenesta for nyutdanna legar var det 589 påmelde for 391 plassar.

Held denne tendensen fram, kan ventelistegarantien ryke.

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN mari-louise@studvest.no Foto: MADS IVERSEN og HENRIETTE FRAMNES TIME madsi@studvest.no / henriette@studvest.no

– I dagens turnustenestesystem er dei som ikkje får plass i trekninga, sikra plass i neste trekning. Ingen må difor vente lenger enn eit halvt år for å få turnusplass. Men med dei lange ventelistene som vi kjem til å få grunna akkumulering av kandidatar i kø, fryktar vi at ventelistegarantien vil forsvinne, fortel Einar Vie Sundal, turnusansvarleg sentralt i Nmf (Norsk Medisinerstudentforen ing) og hovudstyrerepresentant for Nmf Bergen.

Sundal peikar på at mistilhøvet mellom talet på studentar og talet på turnusplassar har vore eit problem i mange år, men at den eksplosive auken av utanlandsstudentar gjer at belastninga kjem til å bli enda større i åra framover.

Nmf jobbar no med å få myndigheitene til å ta saka på alvor.

FLEIRE TURNUSPLASSAR

Det er i dag over 1000 norske medisinstudentar i utlandet. Desse konkurrerer om turnusplassar på lik linje med dei som studerer i Noreg.

– Det har tidlegare vore oppe ein

diskusjon om å prioritere dei som studerer i Noreg, fortel Sundal.

– Vi i Nmf representerer både studentane i utlandet og studentane i Noreg, så her er det viktig at vi prøver å samarbeide for å finne ei konstruktiv løysing.

Ei alternativ løysing på mistilhøvet mellom studentar og turnusplassar er staten sitt forslag om å opprette fleire turnusplassar. Både Nmf og Dnlf (Den norske legeforening) er skeptiske til dette.

– SAFH (Statens autorisasjonskontor for helsepersonell) har i det siste oppretta ein del nye turnusplassar. Vi fryktar at dette kan gå utover kvaliteten på turnustenesta.

Sundal legg til at oppretting av nye turnusplassar berre vil vere ein kortsiktig buffer som ikkje tek tak i dei grunnleggande problema. Men noko alternativt har Nmf førebles ikkje kome fram til.

Turnustenesta • Turnustenesta er ei obligatorisk ordning for studentar med avslutta medisinutdanning.

• Turnustenesta varer i 1 1⁄2 år.

• Ein kan starte i turnustenesta to gonger i året, 15. februar og 15. august.

• Påmeldingsfrist er 1. mai for turnusstart 15. februar året etter og 1. november for turnusstart 15. august året etter.

• Ordninga har ein kapasitet på omlag 800 plassar i året.

• Plassane er fordelt mellom dei to tidspunkta for turnusstart.

400 plassar om hausten og 400 plassar om våren.

• Dei som ikkje får plass i trekninga er sikra plass i neste trekning.

utvikla seg til eit problem, ser vi på

Nmf • Norsk Medisinstudentforening representerar studentar i Noreg og norske studentar i utlandet i faglege og sosiale spørsmål av politisk karakter.

FÆRRE STUDIEPLASSAR

Forslaget om å kutte talet på studieplassar i Noreg trur Sundal heller ikkje er ei løysing.

– Kuttar vi i studieplassane her i Noreg, kjem nok enda fleire til å studere utanlands, seier han.

Medisinstudenten påpeikar at saken om turnusplassar ikkje bør vere ein strid som studentane seg i mellom skal slost om.

For ein månad var Nmf i møte med myndigheitene der dei tok opp den generelle problematikken i forhold til turnusplassane.

– Møtet markerte eit ganske stort

SAFH

PÅGANGSMOT. Einar Vie Sundal håpar Norsk Medisinstudentforening (Nmf) sitt arbeid for turnusplassproblematikken vil lykkast.

framsteg for oss. Tidlegare har vi blitt møtt med ei kald skulder når vi

har henvendt oss til dei. At myndigheitene no innrømmer at Sdette har

• Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) er underlagt Sosial- og helsedirektoratet som næraste overordna myndigheit. SAFH høyrer til under Helsedepartementet og har fått mandat frå departementet til å handheve turnustenesta.

På vent

– Tek det etterkvart

Usikkerheita er det verste, seier Eli Sihn Samdal Vik. Ho er ein av dei mange medisinstudentane som ventar på turnusplass.

Sjølv om Nmf har fått inntrykk av at myndigheitene no ser problematikken rundt ventelista på turnusplassar, har myndigheitene ingen planar om langsiktige endringar i turnusordninga.

– Frå vi får utdelt nummer i august, er det omlag eit halvt år til turnusstart. Om nokon av dei som har fått plass trekk seg, kan vi som står på venteliste få tilbod om plass. Dette kan skje heilt fram til siste veka før turnustida startar, fortel Vik. – Når ein ikkje veit kvar i landet ein endar opp eller om ein i det heile tatt får plass, blir det vanskeleg å planlegge, legg ho til.

Vik er ferdigutdanna lege til jul, men får mest sannsynleg ikkje starte i turnusteneste før i august.

– Dei fleste av oss er mellom 25 og 30 år. Vi er i ein etableringsfase i livet. Ganske mange byrjar å få barn.

Når du har denne plikttenesta over deg, set du på ein måte stopp på li-

VANSKELEG MELLOMPOSISJON. Eli Sihn Samdal Vik er oppgitt over å ikkje kunne starte i turnusteneste etter avslutta medisinutdanning. vet ditt. Du har 1 1/2 år der du ikkje veit kvar du kjem til å ende opp. Då hadde det vore bedre om det gjekk an å planlegge litt.

Vik har søkt på jobb som medisinstudent med lisens, men usikkerheita rundt turnussituasjonen gjer det vanskeleg.

– Eg har søkt jobb med atterhald om at eg ikkje kan ta jobben grunna tilbod om turnusplass. Eit slikt ut-

gangspunkt er nok ikkje så attraktivt for ein arbeidsgjevar.

Om medisinstudenten ikkje får tilbod om turnusplass eller jobb, tenkjer Vik å studere noko.

– Eg har moglegheit til å ta opp meir studielån, men for folk som har studert meir enn medisin, har dei ikkje denne moglegheita. Retten til støtte frå Lånekassen er brukt opp. S

Bakgrunnen for at ein del har måtte venta eit halvt år for å turnusplass tidlegare, ligg i skeivheita mellom talet på uteksaminerte på vår og haustsemesteret, påpeikar seniorrådgjevar i SAFH Kjell Skålbones.

– Det har med andre ord ikkje vore mangel på plassar totalt sett gjennom eit år. Tilbodet har vore på 800 plassar i året, medan etterspørselen har vore litt under dette talet.

Faktisk har det vore 30-40 ledige plassar om ein ser året under eitt.

Skålbones understrekar at perioden 2004-2006 var ei ganske stabil periode, men at vi i februar 2007 kjem til å stå overfor ein ny situasjon.

– For fyrste gong er det fleire søkjarar enn tal på turnusplassar.

Om lag 100 personar står no på venteliste, seier Skålbones.

SAFH er klar over problemstillinga, men har ikkje fatta noko konkret vedtak. Skålbones poengterer at SAFH er forvaltarar av systemet og regelverket, og at dei dermed ikkje kan gjere endringar i turnusforskrifta. Dette må fattast høgare opp i systemet.

– Vi har bedt SAFH om å opprette 50 nye turnusplassar, utover dette har vi ingen konkrete planar om langsiktige endringar, opplyser Vera Christensen, seniorrådgjevar i Sosial- og helsedirektoratet.

– Vi har kontakt med dei involverte partane og følgjer opp saka.

Dei kortsiktige grepa er sett i verk.

Eventuelle langsiktige endringar må vi i tilfelle kome attende til seinare, seier Christensen. S

7

NYHENDE

15. november 2006

STUDVEST

Bergens sponsor-professorater Etter at rektor ved Oslo Markedshøyskole, Trond Blindheim, kritiserte manglende offentliggjøring av eksternt finansierte professorat i media, vil UiB nå offentliggjøre sine.

Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no

– Det er helt åpenbart at det vil være vanskelig for forskere på en institusjon å uttale seg kritisk om en virksomhet som sponser ett eller flere professorater ved institusjonen, uttalte Blindheim til NRK mandag i denne uken.

Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Sigmund Grønmo, bekrefter at Universitetet har 11 professor 2stillinger som er finansiert eksternt.

Ingen av disse er imidlertid offentliggjort noe sted, noe Blindheim etterlyser. Hver professor 2-stilling tilsvarer en 20 prosents fulltidstilling.

– Det er i og for seg ikke noe problem å offentliggjøre på nettsidene våre hvilke stillinger det er snakk om og hvem som betaler for dem, men nå må vi først sette oss ned og få en fullstendig oversikt, sier Grønmo. ÅPENHET VED NHH

Ved Norges Handelshøyskole (NHH) er fire professorstillinger finansiert eksternt. Men til forskjell fra UiB, er disse stillingene tydelig offentliggjort på institusjonens nettsider.

De fire professoratene ved NHH det gjelder er: • Professorat i økonomisk styring, betalt av Statoil.

• Professorat i Regulerings- og nettverksøkonomi, betalt av Telenor.

• To professorater i Finansiell økonomi, betalt av Storebrand og DnB NOR. Rektor ved NHH, Jan I. Haaland, deler imidlertid ikke Blindheims skepsis.

– Vi er helt klar i premissene for

VIL OFFENTLIGGJØRE. Rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, vil offentliggjøre de 11 professor 2-stillingene som er sponset når de får en fullstendig oversikt. – Vi er glad for at dette blir satt på dagsorden, for vi har ingenting å skjule, sier han.

Arkivfoto: FINN ARNE MELHUS

slike professorater: Det skal ikke ligge noen bindinger i forhold til uttalelser eller forskning. Det bedriftene oppnår ved å finansiere stillinger er faglig fokus innenfor felt de interesserer seg for, sier han.

– INGEN HEMMELIGHETER

Grønmo er enig med Haaland at det ikke er noe prinsipielt problem med å ha stillinger som er finansiert av det private næringsliv, så lenge betingelsene er klare og tydelige.

– Vi har ingen hemmeligheter.

Alle stillingene vi har eksternt finan-

siert er helt uavhengig, faglig sett, fra de som har betalt for stillingen.

Han understreker samtidig at det er tilfeller hvor de har måttet si nei til stillinger som har vært tilbudt finansiert eksternt.

– I hvert enkelt tilfelle må vi gå inn i betingelsene. Vi er veldig opptatt av ikke å la dette påvirke forskningsprofilen til Universitetet. Grønmo lover at så snart oversikten er klar, vil også Universitetet offentliggjøre sine gavestillinger.

Ved Høgskolen i Bergen har det ifølge rektor Eli Bergsvik så langt ikke

Eksternt finansierte stillinger UiB

NHH

HiB

• 11 professor 2-stillinger (20 prosentstillinger).

• Fire professorater (100 prosent stillinger)

• Har foreløpig ikke fullstendig oversikt over hvilke, og hvem som betaler.

• Finansiert av Statoil, Telenor, Storebrand og DnB NOR.

• Ingen per i dag, men har et utlyst professorat i Nyskapning og entreprenørskap. (delfinansiert med 500 000 kroner)

• Offentliggjort på nettsidene.

vært eksternt finansierte stillinger. I disse dager holder HiB imidlertid på å ansette en professor i nyskapning

Pionermaster ved Høgskolen Interessa for Noregs første masterutdanning i samfunnsarbeid er overveldande. Nærare 100 søkte, berre 28 har fått plass.

Tekst: EIRIN EIKEFJORD eirin@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

– Eg vil vere med og endre ting på mitt lille nivå, seier Thomas Owren.

Han er høgskolelærar ved Institutt for vernepleie og sosialt arbeid ved Høgskolen i Bergen, og er ein av dei få som har fått plass på det nyetablerte masterstudiet.

SAMFUNNSARBEIDAR. Thomas Owren er høgskolelærar ved Høgskolen i Bergen og utdanna vernepleiar. No er han ein av 28 som får avleggje mastergrad i samfunnsarbeid.

8

• Finansiert av Hordaland Fylkeskommune

og entreprenørskap, en stilling som delvis er finansiert av Hordaland fylkeskommune. S

Mastergrad i samfunnsarbeid

– STØRRE MÅLESTOKK

EINASTE I NOREG

• Omfang: 2 år

Studiet vil vektleggje arbeid med samfunnsproblem, sosiale endringar og politiske prioriteringar knytt til funksjonshemmande samfunnsbarrierar, barn og unge sin oppvekst og problem som arbeidsløyse og fattigdom.

– Det nyoppretta masterstudiet er det einaste i sitt slag i Noreg. Høgskolen har fått 91 søknader til 28 plassar på det første kullet, seier studiekoordinator, Tobba Therkildsen Sudmann.

Ho meiner det høge søkartalet indikerer at det er behov for denne typen tverrfagleg utdanning.

– Vi mente dette studiet var ein god idé, og nå har me fått stadfesta at studentane synes det same, seier ho.

• 120 studiepoeng

– Eg ser på dette som ein fin muligheit til å få jobbe vidare i ein større målestokk. Vernepleiere i krevende tjenesteyting må være «prosessmakere». Brukere skal i dag ha en helt annen innflytelse, og det er på tide å snu på en del vante forestillinger om arbeid med funksjonhemmete, seier Owren, som har lang røynsle med arbeid med psykisk utviklingshemma.

• Opptakskrava er treårig høgare utdanning (bachelorgrad eller tilsvarande) som inkluderer minimum 80 studiepoeng innan helse-, sosial-, politi- eller pedagogiske fag.

• Samfunnsarbeid inneber kritisk refleksjon over sosiale og kulturelle uttrykksformer og strukturar, og opnar opp for endring og frigjering gjennom kollektiv handling.

– HØGT NIVÅ

Søkjarar med bakgrunn frå helse-, sosialfag og pedagogikk er mellom dei som får tilbod om plass i den første opptaksrunden.

– Nivået på søkjarane er høgt, og ingen har kome inn utan vidareutdanning og praksis. Me er stolte av

at så mange røynde og kvalifiserte søkjarar vil studere ved Høgskolen i Bergen, seier Sudmann.

Det er nytt opptak til våren, med studiestart i august 2007. Deretter blir det oppstart kvar haust, opplyser Sudmann. S

STUDVEST

SPORT

15. november 2006

HØYE SVEV. – Extreme Martial Arts er hardt og intenst, men ufattelig kult, sier Fabian Fosse før han fyker til værs.

Blodige ninjatriks SPORT New Age Ninjas (NAN) springer på veggene, gjør halsbrekkende flikkflakker og slår hjul uten hender.

Tekst: ISABELL AGA ENGELSEN isabell@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

– For å bli god må du fjerne frykten, sier Sebastian «Sebben» Dalseide. Han er stuntgruppens nyeste medlem og konstaterer at det aldri er for sent å begynne.

– Se på noe som gjør deg hyper, finn en myk underflate, og prøv! Det handler om å tørre, gliser han før han kaster seg i lufta og roterer 360 grader rundt.

Baklengssalto, forlengssalto, skru og spinning går som en lek.

– Dette er en «butterfly twist», sier Sebben, og forklarer den som å slå et skeivt hjul uten hender.

– Når du har lært den kan du sette deg som nytt mål å doble den.

HYPERMENNESKER

Extreme Martial Arts (XMA) er friere i forhold til idrettsgrener som turn. New Age Ninjas har fokus på individualitet, og at alle skal finne sin egen stil.

Gjengen finner ting de liker i filmer og prøver det ut. Noen er mer inspirert av kampsport, andre av akrobatikk eller breakdance.

– Drømmen er å kunne leve av sporten. Vi har blant annet vært med i

New Age Ninjas NAKKELANDING

Sebben og seks andre gutter er medlem av New Age Ninjas – Norges første Extreme Martial Arts stuntgruppe. Med NAN trykket på brystet hiver de seg i «butterfly-twist», «flash» eller «backflip», gjerne på asfalt for å gjøre det litt mer spennende. I dag trenes det i Turnkassen på Landås.

– La oss vise hvordan du ikke skal lande, ler Sebben, og får Fabian Fosse til kaste seg i lufta og lande halveis på nakken. Noe som ser ufattelig vondt ut får guttene til le og fortsette triksingen.

• New Age Ninjas (NAN) er Norges første Extreme Material Arts stuntgruppe, som er en blanding av kampsport, akrobatikk, turn og breakdance.

• NAN består av: Robin Røssland, Bjarte Nødtvedt, Stian Servoss, Fabian Fosse, Arild Iversen, Tan Anh Le og Sebastian Dalseide.

• Gjennom desember har NAN adventskalender med nye overraskelser hver dag på nettsiden www.newageninjas.com.

musikkvideoen til Professor Pez, deltatt på moteshow og vært med i musikaler, men å lage egne show ville vært fantastisk, smiler Sebben. Det største var da de hadde åpningsshowet under Ekstremsportveko på Voss.

– Se, dette er «Double leg», roper Fosse og tar sats. Han og Sebben skal gjøre et triks sammen og er dypt konsentrert. Etter et par fall sitter den som den skal.

– Stuntet er vel omtrent som å rulle over et bord som ikke er der, forklarer han.

Ninjaene kan meddele at det har vært en del skader, og nevner senebetennelse, røkne leddbånd og knekte ankler.

– Men du må aldri gi opp. Det er viktig å sette mål og fokusere på utvikling. Vi elsker å drive med dette. De mer tradisjonelle idrettene som fotball og basket blir for kjedelige, slår gjengen fast.

De tar sats, klatrer oppover veggen, snurrer bak og lander på to bein.

– Vi er altfor hyper, konstaterer de. S

SPREKINGER. Sebastian Dalseide under Fabian Fosse i et ninjastunt som krever øvelse, full konsentrasjon og vågalhet.

9

Realistforeningen Aktive Studenters Forening

Immaturus

www.kvarteret.no

Foredrag/Debatt

Konsert

Annet

15.11 Et blikk på Søren Kierkegaard

15.11 The Ladybug Transistor + Amy Linton + Isle of You

17.11 TRERETTERS NYTELSE

Hva gjør Kierkegaard så aktuell i dag, 150 år etter hans død?

Onsdag 15. november, Kl.19.15 i Teglverket

Det spiller ingen rolle om det ikke er sol ute denne onsdagskvelden. Sol blir definitivt inne i Teglverket når New York-bandet The Ladybug Transistor er tilbake. Noen husker kanskje bandet fra plakaten i inngangspartiet til Rob Gordon i High Fidelity, et kvalitetsstempel i seg selv. Nettstedet Pstereo skriver at ”musikken er storslagen, varm og vakker, nesten som en katedral i sanden”. Sommerpop som får deg til å tenke tilbake på band som Belle & Sebastian og High Llamas. Dette kommer til å bli en magisk kveld i indiepopens tegn. Gled deg!

Onsdag 15. november i Teglverket, Kl. 22.30, CC. 60,-

Treretters middag til bare 100,Dj og pent lys. Vanlig antrekk.

Fredag 17. november Kl. 19.00, i Stjernesalen

16.11 Etikk i rettssalen Tåkelegger forsvarere sannheten i sin kamp for klienter, penger og prestisje?

Torsdag 16. november, Kl.19.15 i Speilsalen

HELHUS, alt for 30,Lørdag 18.11 StåOppJazz: Giberish Lørdag 18.november i Storelosjen Kl.22.00 Stereo 21, The Teeny Grownups og Syntax Ether Demo.

Lørdag 18. november i Teglverket Kl.22.30

21.11 The War in Lebanon Tonight the Students Society invites to a roundtable discussion about the war in Lebanon, its aftermath, and its place within the broader Israel-Palestine conflict.

Tirsdag 21. november, Kl.19.15 i Teglverket

17.11 Julian Berntzen med strykekvartett

ASF Sub: Sally Suicide, Hope I Die a Virgin og Danish Space Ferry Lørdag 18. november i Speilsalen Kl.23.30

Julian Berntzen er en ung mann som har en strålende framtid.

Musikken hans er mystisk, vakker og veldig stilig. Dette er ikke vanlig pop, men mer spennende og annerledes.

Bergenseren er Waffy Towns grunnlegger og best kjente innbygger. Siden utgivelsen av sitt kritikerroste debutalbum, har dette multitalentet opptrådt med størrelser som Knutsen & Ludvigsen og Jan Eggum. Siste plate kom i 2004, så det er lov å håpe på noen nye popperler denne kvelden.

Torsdag 17. november i Teglverket, Kl. 22.30, CC.150,-

22.11 Mozart Mus blir smartere og kuer gir mer melk når de eksponeres for Mozartmusikk. Hva er det med Mozart sine verker?

Onsdag 22. november, Kl. 19.15 i Teglverket

Jam i Puben Hver mandag kl. 21.00 i Grøndahls pub

Pub Quiz Hver tirsdag kl. 20.00 i Grøndahls pub

Fotball i Puben Fotballkamper på storskjerm i Grøndahls Pub. Vi viser hovedsaklig Premier League, men også noen Tippeliga og landskamper.

Innehavere av Bergens Tidendes AbonnentKort får ved annonserte arr. 30,- rabatt der prisen er 50,eller mer og bill. er kjøpt i døren før kl. 22. 2 billetter pr. kort & max. 100 bill. pr. arr.

Stjernesalen kafè man.- ons. 11.30 - 23.00 tor.

11.30 - 01.00 fre & lør 11.30 - 03.00

Grøndahls pub søn. - ons. 19.00 - 01.00 tor.

19.00 - 02.00 fre. - lør.

19.00 - 03.00

Halvtimen vinbar tor.

22.00 - 01.00 fre. & lør.

22.00 - 03.00

w w w. fok us . no

ÓInnboforsikr ing og reisefor sikr ing?

Ikke eier jeg noe, og reisefor sikr ing kj¿ per jeg vel like greit sam t idig som jeg best iller reisen!Ó ( To ne, 26 r. H oved fa g i n fo rm a t i k k )

S tud enter ei er me r e nn n l a i v e g g e n Ð der for er

i n n b ofo r s ikr ing i nkl ude r t i Stu d en t Plu s s D in e fo rd e l er: + + + + + Full pakke for k r 2 0,- i m ne d e n!

ingen rsavgif t for kort eller nettbank ingen gebyrer p betaling av regninger i nettbanken og v ia kontofon ingen gebyrer p varekj¿p over 200 kroner med VISA kort MasterCard med kreditt inntil kr 10 000,innboforsikring med dekning inntil kr 100 000,reise- og avbestillingsforsikring

= kr 2 0 , - i m neden

www.fokus.no ..... tlf 815 44 230 ...... sms: send <student>t il <2240> ..... e-post: fokus@fokus.no .....

KOS PÅ OS.

KULTUR

Vi har vert på filmfesten

• =Bergen?

• Studentklisjéer Side 15

Side 10

SIDE 12 OG 13

«Av måneskinn gror det ingenting» (Torborg Nedreaas' hundreårsjubileum, side 18–19)

SNØKALAS. Konsertarrangør Vidar Skeie og leder ved Hulen, Tor Magnus Knudsen, vil dra med seg studentene ut av byen og inn på fest i «SnøHulen».

Hulen flytter til fjells Fra Hulen, ut i kulden - og inn i en massiv snøhule. Neste semesteråpning tar plass under snødekket.

fylt «SnøHulen» alene. Hadde vi satt ett av bandene på Hulen, ville det alene trukket fullt hus, fastslår Skeie.

Tekst: HENRIETTE KVÆRNENG JOHANSEN henriettekj@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

PAKKELØSNING

– Det blir en to dagers hulefest, sier Tor Magnus Knudsen, leder for Hulen.

9.-11. januar åpner Hulen og Voss Fjellandsby «SnøHulen» - med både scene og bar, og plass til hele 300 feststemte mennesker. Idéen om en helg med kombinasjon av konserter, ski og snøhule grodde frem en tidlig vårdag hos booker ved Hulen, André Holt, og nåværende konsertarrangør for prosjektet, Vidar Skeie. Et halvt år senere kan de invitere studentene til å boltre seg i snø, musikk og moro over to dager.

– Dette er et helt nytt prosjekt. Rett etter at vi fikk idéen kontaktet vi Voss Fjellandsby og fikk til et samarbeid. De stiller med hytter, booker buss, har alpinanlegget og fikser snøhulen. Vi stiller med menneskene og artistene. Vi håper at dette kan bli en årlig tradisjon, sier konsertarrangør Vidar Skeie.

Ved siden av snø og is lover arrangørene et hett konsertprogram. Navnene kan de ennå ikke røpe, men de lokker med god valuta for pengene.

– Det blir artister som enkeltstående kunne

Festens prislapp er på tusen kroner per person, og inneholder transport, overnatting, heiskort og inngang til «SnøHulen».

– Man blir plassert i hytter på seks til åtte stykker, derfor kan det være fordel å sette seg opp som en gjeng, mener Knudsen.

Samtidig understreker lederen på Hulen at

Hulefolket vil nok helt klart føle seg som hjemme, med garantert drypping fra taket. man også kan dra alene: – Da kan turen bli ekstra spennende, smiler han.

– Det er en god mulighet til å bli kjent med folk med samme interesser: øl, snø, konserter og fest, tilføyer Skeie.

SKISKREKK?

Redsel for rustne skiprestasjoner, hopp og svarte løyper trenger heller ikke å sette noen stopper for

moroa, ifølge arrangørene.

– Du behøver ikke være flink til å stå på ski.

Jeg tror du kan ha det like gøy i akebakken, sier Skeie og fortsetter: – Personlig håper jeg det blir litt dårlig vær slik at folk blir mye inne i snøhulen.

Der blir det ved siden av bar- og konsertopplevelser også 24-timers visning av highschool- og ekstremsport-filmer.

– Turen arrangeres først og fremst for at studentene kan få reise bort og ha det kult med venner før skolen begynner, sier Knudsen.

BALLONG-HULEN

Når 300 mennesker skal inn i en snøhule trengs det ikke bare snø og spade, men også profesjonelle metoder og hundre prosent sikkerhet.

– Vi hadde ikke turt å gjøre dette her om vi ikke visste det kom til å fungere, sier Skeie og fortsetter: – Vi hadde heller aldri turt å bygge en så ambisiøs snøhule selv.

Derfor dropper de gravingen, og satser heller på å blåse opp snøhulen, ved hjelp av en varmluftsballong. Ballongen blåses opp, bombes til den er tildekket av snø, og fylles deretter sakte men sikkert med kaldere og kaldere luft. Til slutt tar en ut all luften, drar ut ballongen, og vips, så har man festlokalet.

SnøHulen • Hulen og Voss Fjellandsbyer arrangerer snøhuletur 9.-11.januar.

• En billett koster 1000 kroner og inkuderer: transport, overnatting, heiskort til alipnanlegget, inngang til snøhulen og fire konserter.

• 300 billetter er nå lagt ut for salg på: www.hulen.no

– Den kommer til å bli cirka like stort som Hulen. Hulefolket vil nok helt klart føle seg som hjemme, med garantert drypping fra taket, sier Skeie.

FJELLVETT

Når Hulen forlater byen er det fjellets regler som råder.

– Fjellvettregel nummer ni: Meld fra hvor du går, og om du går, ta med deg en venn, understreker Skeie.

Ellers lover de godt med folk til å holde kontroll over kalaset.

– Er jo viktig at folk ikke blir for nedsnødd, eventuelt snøblinde, eller prøver å grave egne ganger ut av hulen, humrer Knudsen.

– Det er heller ikke noe bra å spise gul snø, smiler Skeie. S 11

SMÅTASSER. Spente deltakere på årets barnefestival.

TROFÉ. Den gjeve «Apollo Pipp» som deles ut til fire heldige vinnere.

STJERNE. Regissør Solo Avital tar seg tid til å posere på den rød løperen.

SPREKT. Fragmenter av årets dekadente åpningsshow på WT Os.

På den røde løpe Likhetstrekk mellom Os og Cannes: de har begge sin egen filmfestival.

Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no Foto: INGERID JORDAL ingeridj@studvest.no

Hva er det som driver en til Os midt i denne angstpregede pre-eksamenstiden? En gratis filmfestival med det kryptiske navnet WT Os International Filmfestival, der WT er forkortelsen på navnet på den lite kjente tegneseriefiguren Wilfred Target. Men hvordan er egentlig livet på den røde løperen i Os? Studvest ankommer festivalen i det den er to dager gammel på en standhaftig vind- og regntung fredagskveld. Sentrum i Os fortoner seg som en folketom spøkelsesby med få eller ingen tegn til noen utelivsstrabaser. Det eneste tegnet på liv er lyskasterne som trekker oppmerksomheten mot et bygg i utkanten av sentrum: Kommunelokalet Fjellheim.

Det første tegn til liv starter ved den røde løperen inn til det for anledningen utsmykkede kommunelokalet. To kvinnelige posører møter oss og de er mer enn villige til å gjøre seg smekre foran kameraet. Vel inne, etter å

ha vrengt duffelcoaten fri for vann, ser man at det har dannet seg et slags køsystem med nervøst trippende osinger og utenlandske gjester i trappa opp til kinosalen. De venter alle spente på årets åpningshow.

Av festivalprogrammet kommer det klart fram at komiteen har noe som ligner en «Top hat»-mani. Den amerikanske dekadente musikalen fra 1935 danner også grunnlaget for det famøse åpningsshowet. Med elegante dansetrinn, flosshatter og smokinger ønsker festivalkomitéen oss velkommen. Seansen avbrytes ikke helt smertefritt av noen virile dansere med Batman-fetisj, og til slutt overlater man ordet til Kalle Løken fra magasinet Film og Kino. Han åpner festivalen med utpregede godord om den lille sjarmerende festivalen. – Os-festivalen har på imponerende vis greid å lage en internasjonal filmfestival ut av ingen ting.

Og med disse ord proklamerer Løken at årets festival er et faktum. Åpningsfilmen, den israelske dokumentaren «...more than 1000 words», skildrer en fotografs solide hverdag i felten i sitt eget

hjemland. Regissør Solo Avital tok seg tid til både å snakke om filmen og å posere på den røde løperen.

– Folk vet ingen ting om hva som foregår i sin egen bakgård kommer det momentant fra Avital. I samme åndedrag påpeker han viktigheten av at filmen ikke stiller seg på noen i side i den evigvarende konflikten mellom Israel og Palestina.

– Filmprosjektet startet uten noe konsept.

Jeg ønsket bare å følge Ziv (fotografen) på jobb og hadde ingen intensjoner om å sensurere seanser i filmen for å få fram politiske konsepter. Dette er rett og slett Israel anno 2004/2005, og jeg velger å være nøytral i striden.

På spørsmål om hvordan en israelsk regissør kommer seg helt til en obskur filmfestival i Os, er Avital klar.

– Disse gutta er ærlige og joviale karer, som trakk meg hit med deres gjestfrihet. De forstod umiddelbart konseptet med filmen og viser stor forståelse for vanskeligheten i temaet.

ge kafé. Skravla går i ett, og det er lett å merke at kulturforskjellene mellom de lokale og de utenlandske aktørene i rommet utviskes gradvis. Over de mange bordene som er kledd med hvite duker og champagneglass, er det smittende mange gladfjes. Egentlig ikke så vanskelig å forstå når koldtbordet er det mest imponerende på denne siden av Haugesund filmfestival. Magiske pestopannekaker, pizzarull, hvitløksgratinert laks, friterte kongereker og ciabattaer med brie og strandaskinke i hopetall. Det blir tid til å diskutere maten, konflikten i Israel, Batman-jentene og hvor en bør gå ut i Os en fredags kveld. Fjellheim kafé viser seg å være det eneste alternativet. Stemningen, så vel som promillen, har en stigende kurve og forslagene for neste års festival blir enda mer stormannsgale enn hva godt er. Og idet Studvest sniker seg til sengs, er julebordfaktene komplette. Ingen nevnt, ingen glemt. Nattas evigvarende nachspill på Røde kors-huset, der Studvest hadde forskansa seg på en løvtynn madrass i håp om søvn, fikk vi derimot oppleve.

Neste punkt på programmet er mingling og alkoholforherligelse nede i Fjellheims romsli-

Kontrastene til neste arrangement er merkbare. Med stålånde, smale øyne og trang

GLAM. Kine Aga (til venstre) og Tone Lunde er plasseringsdyktige på den røde løperen.

ren i Os hjelm skal vi nemlig på barnefestival. En ekte barnefest med pizza, snop og brus.

Filmvisning for hele familien, med sukkergira barn i førersetet. Og best av alt: Det er helt gratis! En kaskade av barnesmil vitner om at alt er som det bør være. Og når mør-

I år hadde Cannes fått innsendt 2500 filmer og Os følger like etter med sine 1800. ket senker seg i kinosalen og Gunnar Vikenes «Trigger» vises, er vi alle barn. Det er nesten så artig og trivelig av vi rent glemmer de utlovde ponniene som skulle være rideklare for alle som har lyst. Kanskje like greit i og med at den hagleskura som prøvde å bryte seg inn i Fjellheim kommunelokaler ikke var særlig vennlig.

Med pomp og prakt skulle den prestisjetunge statuetten «Apollo Pipp» deles ut i fire ka-

tegorier: beste kortfilm, langfilm, dokumentar og animasjonsfilm. Den gjeveste prisen gikk av året til «Spesial», som vant for beste langfilm. Den tar for seg en annerledes rushistorie, der offeret for de fæle substansene lever seg inn i sin helt egne visuelle verden.

Hver en prisutdeling har sin egen fest, og om julebordshelgen ble fullendt med den store Galla-kvelden vet Studvest ikke. BIFFs Tor Fosse var uansett kveldens største stjerne.

Han mottok den gjeve hedersprisen for sin innsats for det vestlandske filmmiljøet.

Disse gutta er ærlige og joviale karer, som trakk meg hit med deres gjestfrihet.

Solo Avital, regissør

i Europa til felles med en av de største? I år hadde Cannes fått innsendt 2500 filmer og Os følger like etter med sine 1800. Dette gjør at de troner Europatoppen av de festivalene som får mest pågang av film. Men essensielt har begge festivalene en distinkt profil som hver på sin måte gir mening for filmelskere av forskjellig grad. S

Vinnere og nominerte av «Apollo Pipp» • Beste dokumentar Nominerte: Its hard to be a Rock & Roller, More than 1000 Words, Kit Tunica og Uganda Rising Vinneren: UGANDA RISING! • Beste animasjon Nominerte: La Noche de los Feos, Mirage, Stars og Dragon Vinneren: STARS!

Den røde løperen som har prydet utsiden av Fjellheim i fire dager er lørdag kveld så regntung at etterarbeidet med å få den på lager før neste års festival sikkert vil kreve sitt av den dugnadsbaserte gjengen. Den har riktignok ikke sett store celebriteter som større filmfestivaler, men den har bevitnet en unik kreativitet til å gjøre mye ut av ingenting. I kjølevannet av større norske festivaler som BIFF og Haugesund er det forfriskende med et gratis alternativ. Selv om overnattingslokalene kunne ha vært bedre, har sjarmfaktoren utpreget vært tilstede gjennom hele besøket. Hva har så den minste filmfestivalen

• Beste langfilm

WT Os International Filmfestival

Nominerte: Something that stinks, Special, Valentinas tango og The Gamerz Vinneren: SPECIAL! • Beste kortfilm

• Etablert av Frode Sirevåg, Kjetil Fossåskaret, Vidar Bratlund- Mæland i 1999

Nominerte: Spin, Honey and Sting, Undressing My Mother og As-ItStands-Now

• Arrangeres hvert år, i år fra 9. til 12. november

Vinner: HONEY AND STING!

• Består bare av gratis arrangementer. www.wt-festivalen.no • WT står for den lite kjente tegneseriefiguren Wilfred Target

• Hedersprisen: Tor Fosse • se www.wt-festivalen.no for info om juryens begrunnelse

KULTUR

15. november 2006

STUDVEST

– DET ER NOE MED BOB DYLAN. Zoltan Zillinski, Ole Johan Eikeland, Steinar Thorsen, Espen Christensen, Roger Fjellstad Olsen og Anders Vassenden forkynner Dylans budskap.

– Han skriver om verden idag med en enorm empati og følelse for menneskeheten. Det finner jeg sterkt og rørende, sier vokalisten.

Robert Fjellstad Olsen, kveldens andre vokalist, skyter inn: – Jeg hater folk som sier at Dylan ikke kan synge. Det kan han!

KASSEGITARER OG KJENTE GJESTER

Elleve år tidligere: Vibeke Saugestad klimprer seg inn i bandet.

– Hun var vokalisten i Weld, Norges største rockeband på den tiden. Jeg møtte henne på et nachspiel på «Villaen» i 1995. Der ble vi sittende og synge Bob Dylan på kassegitar hele natten. En av dagene etter tok jeg mot til meg og ringte henne for å høre om hun ville bli med på scenen med oss.

Hun sa ja med en gang, smiler Thorsen.

Saugestad sang så med bandet syv- åtte ganger. Med på scenen har de også hatt Jo Nesbø og i senere tid gitaristen Mason Rufner. Han var gitarist på Bob Dylan´s «Oh Mercy» og har turnert med legenden.

– Da vi spilte på John Dee i fjor fikk plutselig arrangørene beskjed om at Mason Rufner var i publikum. Vi spurte om han ville komme opp og spille med oss, og det ville han.

I Dylans bånd I 1995 åpnet de Kvarteret til stormende jubel. Lørdag var Dylan Dogs tilbake: heltene fra 90-tallet holder fortsatt koken.

Tekst: HENRIETTE KVÆRNENG JOHANSEN henriettekj@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

– Det begynte med at jeg var en stor Dylan fan, og ville få i gang en Bob Dylan-kveld på Hulen, forteller Steinar Thorsen, en av vokalistene i Dylan Dogs, som har vært booking-sjef for ASF gjennom hele syv semestere.

Da Dylankveld ble innvilget, fikk Thorsen og bandet hans, som kun hadde spilt ved noen upretensiøse anledninger på «Villaen» på Kvarteret, sjansen til å spille.

– Vi var tretten stykker på scenen. Fem voka-

lister, for å få god variasjon, to trommiser og seks andre musikere. Og det gikk så bra - vi fikk strålende kritikkk av media, sier Thorsen.

Samme kveld ble de booket av Garage.

– Det ble litt sånn: Tja, vi kan vel ta en jobb til, sier vokalisten, som også har satt opp skuespillet «Dylan jeg er ikke her» på DNS. EKTE ROCKERE

Det som egentlig var tenkt som en engangs-opptreden fikk så en ny vri. På Garage ble de booket av Hulen igjen, og slik rullet det videre for bandet.

I 1995 sto Steinar Thorsen og hans menn som første band noensinne på den nybygde scenen i Teglverket. De var hadde vært med på oppbygningen av Kvarteret, og var hele Bergens nye studentband.

– Det var folk som svimte av på konsertene,

Revypionerer

det er vi litt stolte av, da følte vi oss som ekte rockere, sier Thorsen.

De spilte på kroa i Ås, Studentersamfunnet, Hulen, Kvarteret, Garage - til fulle hus og skrikende fans.

– Det var ganske bra trøkk på konsertene våre og vi ble vel litt småkjendiser, innrømmer Thorsen.

På slutten av 90-tallet roet det seg ned rundt bandet. Før de tok opp tråden igjen litt utpå 2000tallet.

De siste årene har det vært mange spillejobber.

PÅ EGEN MÅTE

– Vi spilte, og spiller, Dylan på vår måte. Bob Dylan er konstant aktuell. Han skriver på en så allmenn måte at når du lytter vil det treffe deg, sier Thorsen og fortsetter:

En rekke ildsjeler har tatt utfordringen med å starte SV-fakultetets første revygruppe.

Tekst: ISABELL AGA ENGELSEN isabell@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Vi har null kapital og mangler scene, men håper på å få støtte fra fakultetet og diverse fond, sier revyleder Erik Christensen.

FØRSTE REVYGRUPPE

TAR INITIATIV. Den nye reygruppen ved SV-fakultetet holdt informasjonsmøte forrige torsdag der de etterlyste alt fra gode sangere til snekkere.

14

FORNYELSE I FOKUS

Forrige torsdag holdt den ferske revygruppen informasjonsmøte på Kvarteret for å lodde stemningen for å lage revy blant samfunnsviterne.

– Rundt tretti stykker kom på møtet og var veldig positive, forteller styremedlem Hanne Kervel. Ildsjelene som står bak den nye satsingen kaller seg pionerer og forklarer at dette blir det samfunnsvitenskaplige fakultets

I løpet av tretten år har Dylan Dogs holdt konsert rundt 35 ganger. For dem er det det improvisatoriske som gjelder.

– Det blir som det blir fra kveld til kveld, vi synger ikke likt to ganger på rad, sier Thorsen.

– For oss er det bedre å øve litt for lite enn litt for mye, sier Fjellstad Olsen.

Dylan Dogs trakk lørdag fult hus i Speilsalen, men det kunne ikke på langt nær sammenliknes med stemningen som rådet i «gamledager».

– Da var det jo stappfullt i Teglverket. Det er begrenset hvor mange man får plass til i Speilsalen, men det var mange som hadde møtt opp og det var kjempegøy å se så mange unge mennesker.

Annerledes, men kult, sier Thorsen.

– Jeg slutter ikke å spille før den dagen alle kidsa har funnet ut at det var Dylan, ikke Guns´n´Roses som skrev «Knockin on heavens door», sier Fjellstad Olsen. S

første revygruppe.

– Det er 3500 studenter tilknyttet SV-fakultetet, og derfor merkelig at ingen har tenkt på å starte revygruppe før. De fleste andre fakulteter har egen revy, det skulle bare mangle om ikke SV fikk, sier revyleder Christensen.

STOR INTERESSE

Revygruppen har ingen konkrete planer om hvordan selve revyen skal se ut, men vil prøve å sette et rammeverk før jul. Til nå har femti SV-ere meldt sin interesse, og pådriverene tror det

vil komme flere utover våren.

– Med dette tiltaket vil vi forsøke å fange alle i et fellesskap og øke samholdet på SV-fakultetet. Det er lite helhet innad i fakultetet – dette kan blant annet en revy gjøre noe med, sier Kervel.

– Her skal folk få utfolde seg og ha det gøy. Ingen kan si de ikke er god på revy, avslutter hun og legger til at alle med tilknytning til SV-fakultetet er hjertelig velkomne i gruppen – helt frem til premieredagen. S

Studentrevyer i Bergen • SV-fakultetets nye revygruppe er underlagt den nyoppstartede Samfunnsklubben som har tatt på seg ansvar for å skape sosiale arrangement ved SV. • Andre Studentrevyer i Bergen: UKENrevyen (NHH), arrangeres annethver år, under UKEN.

• Medisinerrevyen, har i år premiere 1. desember.

• Lærerrevyen, oppføres vanligvis i januar • Jusrevyen, planlegges opført i begynnelsen av mars.

• Psykologirevyen, usikkert i år.

STUDVEST

KULTUR

15. november 2006

Snart gateavis i Bergen Filosofien bak gateavisa er å gjere dagleglivet for rusavhengige enklare, kanskje få dei tilbake i arbeidslivet.

Tekst: KAROLINE VÅRDAL karoline@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Om brukarane ikkje vil tilbake til arbeidskvardagen eller bli rusfrie er heilt opp til dei, fortel redaktør i det nye gatemagasinet Thomas Antun Nielsen. Gateavisa skal respektere ynskja frå brukarane. =Oslo starta i 2005, og er ein suksess. No kjem same konsept - ei avis for og av byens fattige - til Bergen. Vonleg i februar.

– Vi søker å skape ei gateavis med filosofien som ligg bak dette konseptet. Avisa blir seld av ansette for 40 kroner, der 20 kroner går tilbake til avisa, og 20 kroner går som løn til seljarane.

Eit samfunnsengasjert og levedyktig produkt, er målet for den ideelle organisasjonen, fortel Antun Nielsen. Han visar Studvest nokre lokaler som ligger like ved korskirkeallmenningen.

– Eg kunne gjerne tenke meg å ha kontorer her, det er veldig sentralt og man har fleire tiltak retta mot narkomane like i nærleika, fortel Nielsen.

KURSER SELJARAR

Dei rusavhengige som ynskjer å vere seljarar, blir kursa i bedrifta.

– For mange kan det vere ein vanskeleg overgang. Sjølvkjensla er ikkje like god i denne gruppa som er ganske usynlege i bybildet. No skal dei stå på gata og søke merksemda til forbi-

passerande. Difor er det mange ting å ta tak i, blant anna skal seljarane få ei innføring i sal.

Ved endt kurs, deler vi ut eit salsbevis. Kurset er lagt opp til å skulle vere svært enkelt for rusmisbrukarane å kome igjennom, og vi vonar det kan gje dei betre sjølvkjensle.

Overskotet av sal og annonseinntekter, er ressursar som i størst mogleg grad skal bli innanfor avisproduksjonen og salet. Poenget er at så stor grad som mogleg av dei ressursane som vi tileigner oss, skal gå tilbake til brukarane og avisa, fortel Nielsen.

SAMFUNNSENGASJERT

– Avisa vil omhandla mange forskjellige tema, om den skulle vore laga i dag kunne vi til dømes skrive om bustadproblematikken i Bergen. Avisa vil også skrive om andre tema, som den nye Varg Veum-filmen. Vi skal vere samfunnsengasjerte, men ikkje berre skrive om problematiske tema, seier Nielsen.

Gateavisa har allereie knytt til seg grafikarar og nokre journalistar som vil skrive.

– Arbeidet med dette er begynt, og vi reknar med å setje ut stillingsannonsar i januar. Tre av journalistane som har meldt si interesse, er tidlegare rusmisbrukarar. Til utforming av avisa søker vi dyktige personar innanfor sitt fagfelt, som ynskjer å gjere ein innsats for å skape ei levedyktig gateavis. S

Dialog mot stigmatisering – Om vi skal kalle avisa =Bergen, må vi kjøpe store deler av konseptet frå =Oslo, fortel redaktør Nielsen.

REDAKTØR. Tidlegare BA-journalist Thomas Antun Nielsen, startar gateavisa i Bergen.

Fyrste nummer blir gjett ut rundt 1. februar neste år.

Tirsdag 14.11 kom redaktøren fra =Oslo til Studentersamfunnet, for å møte redaktøren i den nye gateavisa i Bergen. Temaet for debatten var om gateavisa kan vere med å endre stigmatiseringa av narkomane og rusavhengige, samt fungere på deira premisser.

I Bergen voner ein no også at magasinet

skal etablere seg, og kan igjennom innhald og sal vere med å skape ein dialog, og endre det skarpe skiljet mellom «oss» og «dei».

Om bergensutgåva av gatemagasinet skal heite =Bergen er enno ikkje bestemt. =Oslo blir seld av heroinbrukarar og andre vanskeligstilte på gata i Oslo for 40 kr.

Det redaksjonelle arbeidet er basert på frivillighet og magasinet har fått stor oppmerksomhet i pressa. S Kjelde: http://samfunnet.uib.no/

Fotokunstnere inntar Skostredet De tomme butikklokalene i Østre Skostredet 3 har huset mangt et kunstnerisk konsept. I helgen fyller 12 kunsthøgskolestudenter lokalet med fotokunst.

Tekst: FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

– Som kunststudent i Bergen må man ta initiativ selv, forsikrer Jonas Jensen. Sammen med tre medstudenter arrangerer han utstillingen «The Vanishing Point», som i helgen gjestet galleri KiT i Trondheim. Egen dugnadsånd gjør at gjengen også får stille ut i Bergen, i lokalene som tidligere har huset alt fra Immaturus-oppføringer til Lydkunstfestival.

– Det er vanskelig å komme i

kontakt med galleriene her i Bergen. I enkelte tilfeller svarer de ikke på forespørsler, forteller Jensen.

De tolv fotografene, som alle studerer eller har studert ved Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB), stiller ut rundt 30 verk som tar for seg deres eget arbeidsområde: iscenesatt fotografi.

– Det er dette vi alle jobber med, og har et forhold til. Utover fellesnevneren tar hver enkelt opp ulike tema.

Fra å kommentere media og hverdagslige situasjoner, til å ta for seg selve arbeidsprossessen enten man spiller på følelse eller stemning, eller har en sosial eller politisk agenda.

Trass mangelfullt PR-arbeid ble utstillingen i Trondheim godt besøkt.

Nå gleder mange av de unge kunstnere seg til å stille ut i Bergen for første gang. Penger regner de ikke med å tjene på utstillingen.

– Vi håper bare folk vil komme på vernissage på fredag og se en god mengde varierte fotografier, avslutter Jensen. S Utstillingen åpner kl 19 fredag 17. november, og er åpen 12-17 lørdag og søndag.

STILLER UT. Fra venstre Lene B. Ørmen, Sara Sølberg , David Alomia Augusto, Jonas Ib F. H. Jensen.

Foto: KHiB 15

START I UTLANDET I JANUAR/FEBRUAR - Søk i november!

Study abroad - Bachelor - Master Anerkjente universiteter - alle studieretninger

Velg mellom mange universiteter

KILROY education veileder mange tusen studenter hvert år.

Få gratis informasjon og veiledning i dag!

www.kilroyeducation.no Tlf: 23 10 23 60 • E-post: info@ kilroyeducation.no

Masterstudier søknadsfrist 1. desember

Med O for Forskningsvenner søker frivillige

Master i økonomi og administrasjon - siviløkonom

Master i regnskap og revisjon Profesjonsstudium statsautorisert revisor

www.nhh.no/studier/ Telefon: 55 95 92 00 e-post: master@nhh.no

w w w. r e i n e l i n j e r. n o

økonomi og • Finansiell • Markedsføring analyse konkurranseanalyse • Økonomisk styring • Økonomisk • Samfunnsøkonomi • Strategi og ledelse • International Business

rl0804

Stor valgfrihet - utenlandsopphold - spennende karriere

som kan dele ut brosjyrer og bidra til opplysning om vanskelige forhold innen medisinsk forskning. Hjelp til trykking kan være aktuelt.

Se www.medofor.no E-post: postmaster@medofor.no Tlf.: 91756232

STUDVEST

KULTUR

15. november 2006

Kongelig besøk i hovedstaden Bergensbaserte The Royalties setter kursen mot Oslo denne uken for å spille i ZoomUrørt-finalen. Etter å ha slått ut unge og lovende gjennom regionstevlingen på Hulen, skal poprockerne nå prøve seg mot det beste fra andre kanter i landet. Finalen i den landsomfattende konkurransen for band som er på vei mot stjernehimmelen avvikles over to dager, på Oslos Garage. Motstanderne er Ida Maria og cables fra Oslo, Ghost Dog fra Trondheim, Jeremy fra Stavanger og The Considerate Lovers fra Tromsø. Skulle de bli seier er de kongelige musikanter sikret sponset norgesturné og studiotid.

POPULÆRE IGJEN. – Bergen Filmklubb skal ikke bare vise klassikere.

Her er det rom for kultfilm og annet som ikke er så kanonisert, sier Erlend Rydning, maskinist og logistikkansvarlig ved Bergen Filmklubb.

Prisutdeling på BSTV

Besøkstall på Bergen Filmklubb:

Opp 30 prosent Så langt i høst har Bergen Filmklubb hatt i gjennomsnitt 60 besøkende per visning. I fjor på samme tid var tallet 45.

Tekst: TINA BEATE GOA FAGERHEIM tina@studvest.no Foto: ESPEN KJELLING espen@studvest.no

For første gang på over ti år opplever filmklubbene i Bergen økende interesse. Over 30 prosent flere får med seg visningene til Bergen Filmklubb sammenlignet med høsten 2005, som filmentusiastene håper blir stående som tidenes verste periode.

– Filmklubbene hadde sin gullalder tidlig på 90-tallet. Vi hadde 3500 medlemmer på det beste, og alltid over 100 tilskuere på visningene.

Høsten 2005 hadde vi under 800 medlemmer og tilsvarende dårlig oppmøte, sier Håkon Tveit, styreleder i Bergen Filmklubb.

Cinemateket USF er en egen stiftelse som ble etablert av Bergen Filmklubb midt i stor-

Filmklubbene i Bergen • Bergen Filmklubb Etablert i 1963, drives av studenter.

Visninger onsdager og torsdager kl 21, Magnus Barfot kinosenter.

• Cinemateket USF Stiftet i 1992. Visninger hver dag (unntatt mandag) på USF Verftet.

• De to filmklubbene har felles medlemskort og felles nettsider: bergen-filmklubb.no • Hordaland Ung Filmforening (HUFF) Etablert vår 2006, drives av videregåendeskoleelever. Visninger mandager kl 19, Cinemateket USF's lokaler.

• Filmklubben Bergen Øst Etablert i 2006. Sovende organisasjon, usikkert om de starter opp igjen.

hetstiden. De to filmklubbene har felles medlemskort og Cinemateket USF har følgelig vært med på nedgangen.

– Fra og med 2000 har vi opplevd en markant nedgang i antall besøkende. Siden da har stadig færre kommet på visningene. Men i år har nedgangen flatet ut, forteller daglig leder på Cinemateket USF, Ole Petter Bakken.

KLASSIKERE PÅ BILLIGSALG

Bakken mener 2000-tallet så langt har vært utfordrende for filmklubbene.

«IN» UTENFOR KINOSALENE

Cinemateket USF og Bergen Filmklubb sine programhefter brukes av mange som en introduksjon til de store klassikerne og kvalitetsfilm.

Filmene som settes opp finner snart veien til butikkhyllene.

– I Oslo har Platekompaniet faktisk uttalt at de bruker Cinematekets program som veileder når de kjøper inn filmer. Programmet vårt gjenspeiles også i butikkene her i Bergen, påpeker Bakken.

SUKSESSFORMELEN

Vi hadde 3500 medlemmer på det beste, og alltid over 100 tilskuere på visningene.

– Under filmklubbenes største periode var det nærmest umulig for filminteresserte å få tak i våre typer filmer på VHS, og vi hadde bare én konkurrerende TV-kanal. Da hadde filmklubbene monopol på markedet. Nå møter vi sterk konkurranse gjennom Canal+ og DVD-er som selges rimelig på nett og i butikker, sier Bakken.

Besøkstall de siste 3 semester Antall besøkende per visning: • Bergen Filmklubb Høsten 2005: 45 Våren 2006: 50 Høsten 2006: 60 • Cinemateket USF Høsten 2005: 15 Våren 2006: 12,5 Høsten 2006: 14

Foruten konkurransen med TV og DVD, er norsk film, eksamensperioder og ukene etter filmfestivaler de største utfordringene for Bergen Filmklubb. I høst har det vist seg hva som er filmklubbenes sterkeste kort.

– Spesielle arrangementer og noe i tillegg til filmen er avgjørende for interessen blant folk. I tillegg ser vi at filmene som har fått ekstra omtale i pressen er godt besøkt. Overraskelsesfilmen, som vi har hvert semester, får også som regel stor oppmerksomhet, sier Tveit.

– Vi hadde for eksempel 103 tilskuere på stumfilmkonserten med pianisten Jørgen Larsson og klassikeren «Dr. Kaligaris Kabinett».

Det fungerer generelt sett godt når vi samarbeider med andre aktører i forbindelse med visninger, forteller maskinist og logistikkansvarlig ved Bergen Filmklubb Erlend Rydning.

Rydning håper nå på en ny topp for filmklubbene.

– Bergen Filmklubb får lokaler på Kvarteret etter nybyggingen. Da blir vi en mer naturlig del av studentkulturen. Folk får anledning til å ta en øl under visning, og det har jo vist seg å falle i smak. S

Søndag deles Kulturstyrets pris for årets studentorganisasjon ut direktesendt på BSTV. Vinneren har blitt stemt fram blant fire nominerte, gjennom kulturstyrets nettsider. Prisens formål er å synliggjøre gode tiltak i studentkulturen, og blant kriteriene er innovasjon og sunn økonomisk drift. Prisvinneren mottar 25 000 kroner i støtte til videre arbeid, mens de tre andre nominerte mottar 10 000 kroner hver. De nominerte er Stand Up Bergen, Replikk, Studentfest 06 og Studentersamfunnet i Bergen.

Litterært Torsdag 16. november lanseres siste utgave av den ikke-kommersielle, litterære skriftserien «Au petit garage». Prosjektet «tar utgangspunkt i en tanke om at det i større grad burde publiseres tekster med fokus på mindre kommersielle forfattere og litterære tradisjoner», i følge nettsidene. Lokale, unge krefter som Endre Ruset og Mazdak Shafieian har medvirket til den ferske utgaven som inneholder tekster fra forfattere som Jorge Luis Borges, Per Højholt, Svein Jarvoll og Ole Robert Sunde.

Studentradioen søker ny kulturredaktør, musikkredaktør og teknisk sjef.

Se www.srib.no 17

TEMA

15. november 2006

STUDVEST

100 år siden Torborg Nedreaas ble født:

Mellom vintervår og – Jeg vil i hvert fall være med.

Vent ikke noe beskjedenhet fra meg! skal Torborg Nedreaas ha sagt da hun i 1982 ble spurt om hvilke forfattere som kom til å prege neste århundre.

Tekst: ANEMARI NEPLE anemari@studvest.no

Hun var skilt og radikal, gikk med langbukser og røkte sigaretter med langt munnstykke på åpen gate. Med sin utradisjonelle livsstil vakte Torborg Nedreaas (1906-1987) oppsikt på Stord i 1940-årene. Senere skulle hun imidlertid komme til å vekke langt større oppsikt med bøkene sine.

For det var forfatter hun var. Kjent for sitt samfunnsengasjement og sin sikre stil. Mandag 13. november var det 100 år siden hun ble født, og jubileet er markert med behørig brask og bram: Nyutgivelser og seminarer, artikler og kronikker, kunstutstillinger og teateroppsetninger. Neste år lanseres også en biografi, skrevet av professoren og Nedreaas-kjenneren Irene Iversen.

SIN EGEN SOUND

– Når en skal oppsummere etterkrigslitteraturen er det umulig å gå utenom Torborg Nedreaas.

Etter min mening er hun vel så god som flere av sine jevnaldrende og kanskje mer profilerte mannlige kollegaer, sier Per Arne Michelsen, førsteamanuensis i norsk ved Høgskolen i Bergen.

– Utover i forfatterskapet kan leseren observere hvordan hun stadig utvikler og perfeksjonerer sin motivkrets. Hun blir stadig mer gjenkjennelig, både i motivvalg og skrivemåte, og til slutt har hun skapt sin egen sound, utdyper han.

– Denne forfatteren må vi ta vare på!

Aschehougs konsulent om debutanten Torborg Nedreaas i 1945.

Både i form og innhold sto Nedreaas frem som en modig forfatter med en særegen, poetisk stemme. Genremessig var hun original ved å skrive romaner som minnet om novellesamlinger og novellesamlinger som pekte mot romanformen. Dette sikret henne en posisjon som en av etterkrigsgenerasjonens fremste forfattere, og hennes status i norsk litteraturhistorie er fremdeles urokkelig.

Michelsen trekker blant annet frem de prisbelønte bøkene om Herdis når han skal beskrive kraften i Nedreaas tekster.

– I Herdis-bøkene makter hun å vise frem mange samfunnslag gjennom et relativt lite persongalleri. Samtidig får hun frem et stort spekter i hovedpersonen gjennom å vise hvordan Herdis forholder seg til dette persongalleriet. Det er rett og slett mesterlig gjort.

Er det mulig å sammenligne henne med en nålevende norsk forfatter?

– Jeg ser visse likhetstrekk i forhold til 18

Hanne Ørstavik: Begge vender tilbake til et begrenset antall motiver, og utvikler en fortellerteknikk som er konsentrert om å vise frem isteden for å forklare og indoktrinere. Videre skildrer begge menneskelige relasjoner og konfliktfylte forhold mellom nære slektninger. Men litterært sett mener jeg at Nedreaas er en langt større forfatter enn Ørstavik.

NOKKE FOR SEG

«Jenter fra Bergen er nokke for seg» heter det i en berømt Bergens-sang, og et bedre eksempel enn Torborg Nedreaas finnes det vel knapt. Hun ble født på Minde året etter unionsoppløsningen, og vokste opp på Møhlenpris. De småborgerlige omgivelsene som den gang preget denne bydelen skulle med tiden komme til å sette sitt preg på forfatterskapet hennes.

Da andre verdenskrig brøt ut, bodde Nedreaas på Stord sammen med sin halvt jødiske mor og to små barn. Det var i denne perioden hun begynte å skrive ukebladnoveller for å spe på inntektene. Etter en stund sendte hun et knippe av novellene til Aschehoug, og i forlagets korridorer var man begeistret: – Denne forfatteren må vi ta vare på, uttalte konsulenten.

I 1945 var debutsamlingen «Bak skapet står øksen» et faktum, men samme år utkom det også en annen novellesamling signert Nedreaas.

Her var grunntonen langt mer alvorlig enn i debuten: «Før det ringer tredje gang» handlet om kontroversielle forhold, idet den tok opp de utstøtte tyskertøsenes skjebner. Torborg Nedreaas nølte ikke med å konfrontere problematiske aspekter ved behandlingen av kvinnene som hadde hatt et forhold til tyske soldater.

GJENNOMBRUDDET

Viljen til å fremvise og sette spørsmålstegn ved skjevheter og urettferdighet i samfunnet skulle bli et av de fremste kjennetegnene på Nedreaas forfatterskap. Hun var venstreradikal til det siste og omtalte seg selv som partiløs kommunist.

Med «De varme hendene» fra 1952 frontet hun et klart standpunkt mot NATO, og under et intervju på 75-årsdagen uttalte hun at det ikke er noe skille mellom politikk og kunst. Samtidig fremholdt hun at politisk litteratur er verdiløs uten kunstnerisk evne.

Torborg Nedreaas gjennombrudd som forfatter kom i 1947 med «Av måneskinn gror det ingenting». Denne romanen skildrer en kvinne som blir sviktet av sin partner, og som i kjølvannet av dette sviket føler seg tvunget til å gjennomføre en abort.

– Det er jo en utrolig tittel, både poetisk og gåtefull, sier Per Arne Michelsen. «Av måneskinn gror det ingenting» var hans første møte med Nedreaas forfatterskap. Siden har han forelest og undervist i romanen gjennom flere år, og kan fortelle at studentene nesten uten unntak blir voldsomt grepet av den.

– På mange måter er det en rå og nådeløs fortelling, som er både dyster og mørk. Men det er ikke bare en undergangsfortelling, det er også en tekst med en sterk poetisk nerve. Studentene blir opprørte og engasjerte av historien om den

STUDVEST

TEMA

15. november 2006

Jon Dagsland Holgersen Studerer kinesisk politikk ved Fudan University i Shanghai.

KORRESPONDENTEN

måneskinn Foto: Helge Sunde/universitetsforlaget

unge kvinnen som absolutt ikke får det til på kjærlighetsfronten. Det er lite av eksplisitt skyldfordeling og moralisme i romanen, men som leser blir man uvilkårlig indignert over den mannlige hovedpersonens behandling av kvinnen, forklarer han.

Tidligere kvinneaktivist Else Michelet husker ennå den gang Torborg Nedreaas leste utdrag fra romanen på Kvinneaksjonens første store markering på Universitetsplassen i Oslo: – Det var sterkt. Mens hun leste om abortene var det fire kvinner som gikk rett i bakken.

Ikke vet jeg hva de hadde opplevd, men det viste hvor lidelsesfull denne kampen var, sier Michelet til det feministiske nettstedet Kilden.

HERDIS-SUKSESSEN

Mest kjent er Torborg Nedreaas for bøkene om Herdis, jenta som vokser opp i småborgerlige omgivelser i begynnelsen av forrige århundre.

Gjennom to romaner og to novellesamlinger følger leseren Herdis i om lag ti år, fra hun er seks til hun er ca. 16. Det hersker ingen tvil om at Møhlenpris er modell for hennes fiktive hjemsted Sølverstad – og de klare fellestrekkene mellom hovedpersonen og hennes forfatter, har bidratt til at mange har vært og er opptatt av forholdet mellom liv og diktning i forhold til Herdis-litteraturen.

– Selvsagt trekker Nedreaas her veksel på sitt eget liv, men det er ikke viktig å slå fast i hvilken grad Herdis-karakteren og den biografiske forfatteren er beslektet med hverandre.

I Kina spiser de hund

Når en skal oppsummere etterkrigslitteraturen er det umulig å gå utenom Torborg Nedreaas.

Per Arne Michelsen, førsteamanuensis ved HiB

Bøkene kan utmerket godt leses uten referanser til Nedreaas' liv, mener Per Arne Michelsen.

– Men som leser er det selvfølgelig gøy å kjenne seg igjen, for eksempel i beskrivelsene av Møhlenpris, legger han til.

De fire bøkene om Herdis ble en vedvarende suksess, og selv kunne nok Nedreaas av og til bli irritert over disse bøkenes suverene posisjon i hennes eget forfatterskap.

– Jeg har lyst til å gi Herdis et spark bak.

Hun skygger for alt annet jeg har gjort, sa hun en gang til journalist Harriet Eide. S 15. november arrangerer Senter for Kvinne- og Kjønnsforskning ved UiB et Torborg Nedreaasseminar i anledning 100-årsjubileet.

Kilder: Per Thomas Andersen om Torborg Nedreaas i «Norsk litteraturhistorie» (Universitetsforlaget 2001), samt diverse artikler i Aftenposten, VG, Dagbladet og NTB.

Torborg Nedreaas

Bibliografi

• Forfatter. Født på Minde i 1906.

Noveller:

• Oppvokst på Møhlenpris. Bodde siden i København, på Stord og på Nesodden.

«Bak skapet står øksen», 1945

• Utdannet pianist og musikklærer.

«Trylleglasset», 1950

• Debuterte i 1945 med to novellesamlinger.

«Stoppestedet», 1953

• Gjennombrudd i 1947 med romanen «Av måneskinn gror det ingenting»

Romaner:

«Før det ringer tredje gang», 1945

«Den siste polka», 1965

• Mottok Kritikerprisen i 1950, Doblougprisen i 1964 og Mads Wiel Nygaards legat i 1966

«Av måneskinn gror det ingenting», 1947

• Regnes som en av de meste sentrale forfatterne i norsk etterkrigstid.

«Ved neste nymåne», 1971

• Døde i 1987.

• «Nordens svale: Festskrift til T.N. på 70årsdagen 13. nov. 1976.» Redigert av B. Modal 1976.

• En biografi forfattet av Irene Iversen, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, er ventet på nyåret.

POPULÆR. Torborg Nedreaas utga i alt elleve bøker, blant annet essaysamlingene «Ytringer i det blå» og «Vintervår», hvor hun samlet sine populære radiokåserier.

Kinesere er forferdelig glad i å spytte. Årsaken er ukjent, men det skal helst gjøres åpenlyst i store folkemengder.

«De varme hendene», 1952 «Musikk fra en blå brønn», 1960 Essays: «Ytringer i det blå», 1967 «Vintervår», 1982

Om forfatteren

Etter to uker i Shanghai er det enkelte ting jeg har bitt meg merke i. For det første kan et ord på kinesisk bety så mangt. Det er kun tonefallet på uttalelsen som avgjør om ordet «ma» beskriver en hest eller morra di. Hvordan en kinserer reagerer hvis du peker på en hest og sier morra di er uvisst.

Kinamaten her er dessuten annerledes enn hjemme. Eller var det omvendt? Den er iallfall bedre og billigere, og det er ikke pepperbiff på menyen. Derimot finner man katter, rotter, slanger og åler. Her en dag kom jeg over godbiten «Cold dog in onion sauce». Jeg må erkjenne at fristelsen var stor, men at tiden ikke var helt inne.

Kinesere er også forferdelig glad i å spytte. Årsaken er ukjent, men det skal helst gjøres åpenlyst i store folkemengder. Jeg snakker ikke om vanlig spytting, men mer av typen «brekk deg i to minutter og hark til folk tror du er i ferd med å krepere»-spyttingen. Jeg så faktisk en mann som rensket opp det ene neseboret på en stakkars forbipasserende, uten vilje vel å merke. Om han sa unnskyld? Neida, mannen gikk videre uten en mine.

De sier man kan vende seg til det meste, men å se en fin jente blåse en snørrklyse rett foran beina på meg er noe jeg alltid vil reagere på. Likevel skal man være forsiktig med å generalisere. Det er tross alt enkelte av de 18 millionene her i Shanghai som ikke spytter på gaten.

Trafikken her er forresten et kapittel for seg selv. Hva er vitsen med trafikklys når ingen forholder seg til dem? Biler kjører på både rødt, gult og grønt. Det samme gjør syklistene, og dem er det mange flere av i Shanghai enn de 9 millionene Katie Melua påstår det er i Beijing. Når i tillegg mopedistene kjører både

Aschehoug forlag

i veien og på fortauet, og alle kjøretøyene legger seg på hornet samtidig, er hylekoret komplett.

Mopedistene gjør virkelig akkurat slik det passer dem, noe jeg fikk erfare da jeg ventet på hotellheisen her en dag. Døren åpnet seg, og en fyr kom kjørende ut. På moped.

På tross av alt dette er Shanghai en veldig spennende og fascinerende by. Man er midt oppi konflikten mellom det kommunistiske og kapitalistiske Kina. Pudong, et forretningsområde som er selve symbolet på den øknonmiske utviklingen her, var for mindre enn 15 år siden dyrket mark. Nå ser man enorme skyskrapere i alle farger og fasonger så langt øyet rekker.

Det hele er svært surrealistisk, som tatt ut fra en planet i en Star Wars film. Det sies forresten at en tredjedel av alle heisekraner i verden befinner seg i Shanghai. Jeg hører refrenget til Katie Meluas nye slager allerede. S

19

CAMPUS

15. november 2006

STUDVEST

Eirik Løkke, Europeisk Ungdom

KRONIKK

Campus av David Skaufjord

Neste uke: Campus julehefte i eget bilag!

20

STUDVEST

DEBATT

15. november 2006

Endelig etiske retningslinjer ved UiB ETIKK. UiBs forvaltningsenhet følger per i dag opp 62 ulike fond, med en kapital på over 800 millioner kroner. På samme måte som Statens Petroleumsfond – Utland ikke lenger alene kan legge profitt til grunn, bør også UiB legge noen etiske standarder i bunnen for sin fondsforvaltning. Dette handler om å være sitt samfunnsansvar bevisst. På Universitetsstyremøtet 26.oktober ble

UiB må også snarest få etiske retningslinjer på plass, samt sikre åpenhet omkring sin kapitalforvaltning.

det orientert om arbeidet med etiske retningslinjer for fondsforvaltningen ved UiB. Det er gledelig å registrere at arbeidet går fremover og at reelle vedtak om innføring av etiske retningslinjer kan gjøres rett over nyttår.

I slutten av denne måneden skal det avholdes et etikkseminar ved UiB som skal belyse behovet for, og utfordringer knyttet til, etiske retningslinjer for kapitalforvaltningen. Jeg håper

dette kan være med å slå fast at etiske retningslinjer kan skape en større trygghet rundt fondsforvaltningen, og forhåpentligvis bidra til åpenhet omkring investeringene.

UNIFOR, forvaltningsstiftelsen for UiO, har innført etiske retningslinjer basert på Statens Petroleumsfonds bestemmelser, og fra og med 2005 har de sammen med årsrapporten også offentliggjort sin aksjeportefølje. UiB

må også snarest få etiske retningslinjer på plass, samt sikre åpenhet omkring sin kapitalforvaltning, og jeg ser frem til at UiB endelig følger andre institusjoner på dette området.

STEINAR HELDAL STUDENTREPRESENTANT I UNIVERSITETSSTYRET.

En ubehagelig påminnelse ATOMTRUSSEL. Nord-Koreas atomprøvesprengning har gitt verden nok en ubehagelig påminnelse om atomtrusselens fortsatte aktualitet, og er et symptom på at vi i dag har store problemer med å lykkes i vår kanskje viktigste oppgave: Å redusere sannsynligheten for atomkrig. 15 år etter den kalde krigen eksisterer det fortsatt rundt 27 000 atomstridshoder i verden. Mange av disse står fortsatt på alarmberedskap, og utgjør en reell og unødvendig trussel overfor de millioner av mennesker disse våpnene er rettet mot. Samtidig trekker atomvåpenprogrammene enorme ressurser, som isteden kunne brukes på viktige samfunnsoppgaver som miljø, helse og fattigdomsbekjempelse.

NPT (Non-Proliferation Treaty) er ryggraden i verdenssamfunnets avta-

leverk for ikke-spredning og nedrustning. Avtalen er i dag sterkt svekket.

På den ene siden skyldes dette at land som Nord-Korea og Iran ikke følger internasjonale spilleregler ved å nekte innsyn i sine programmer. På den

lig vei, fordi det rokker ved det tabu bruk av atomvåpen har vært siden atomalderens grufulle innledning i Hiroshima og Nagasaki. Samtidig vil videre satsning på kjernevåpen stimulere andre parter til å opprus-

15 år etter den kalde krigen eksisterer det fortsatt rundt 27 000 atomstridshoder i verden. annen side har vi India, Pakistan og Israel, tre atommakter som er i kontinuerlig konflikt med sine naboer.

Disse statene står sammen med NordKorea utenfor NPT, men møter ikke den samme fordømmelse fra omverdenen.

Dette er å begi seg inn på en far-

te. Regimer som Nord-Korea og Iran truer sine naboer med sine atomvåpenambisjoner. Samtidig har samtaler vist seg lite suksessfulle. For at forhandlinger skal fungere kreves legitimitet. Dette har ikke atomstatene klart å skape med en sikkerhetspolitikk de selv baserer på kjernevåpen.

Et initiativ for å fjerne de utplasserte amerikanske atomvåpnene på det europeiske kontinentet er et viktig skritt for å oppnå en slik legitimitet.

Samtidig er det viktig at Storbritannia lar være å fornye sine aldrende kjernefysiske Trident-missiler. På denne måten kan de europeiske atommakter vise at de selv er villige til å ikke basere sikkerhetspolitikken sin på atommakt. En opinion som tvinger fram fokus på dette området er en forutsetning for å drive nedrustningsprosessen videre, og for å skape et klima der atomvåpen ansees som uakseptabelt på linje med biologiske og kjemiske masseødeleggelsesvåpen.

NLA (Norske Leger mot Atomvåpen) understreker de enorme helsemessige konsekvensene bruk av atomvåpen vil medføre. Vi arbeider

sammen med våre kolleger verden rundt for å avskaffe kjernevåpen ved å spre bevissthet omkring atomtrusselen og å jobbe opp mot beslutningstagere i de ulike land.

ANDERS M. KARLSEN OG ANDREAS BENNECHE MEDISINSTUDENTER OG MEDLEMMER AV MEDFRED, NORSKE LEGER MOT ATOMVÅPENS STUDENTBEVEGELSE I BERGEN

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til studvest@uib.no Innleveringsfrist er mandag klokka 12:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Quiz for kvasse studenter ved Jan Arild Breistein STATSLEDERE

KINA

BIOLOGI

EVENTYR

1 2

I hvilket krigsherjet land gjorde Lon Nol Statskupp i 1970?

Hva het banden som ble ledet av Jiang Qing?

Hvor i kroppen finner vi nevroner?

Hva het eieren av fabrikken i Charlie og sjokoladefabrikken?

I hvilket land som har hovedstad med samme navn ble norskættede Kjell Eugenio Laugerud Garcia «valgt» til President i 1974?

Hva heter den tidligere kolonien som ble overført til Kina 20. desember 1999?

Hva i all verden er mykologi?

I hvilken del av Sverige ligger Lønneberget?

3 4

Hvor i Afrika kronet Jean Bedel Bokassa seg selv til keiser i 1977?

Hvilket år (dyrenavn) er vi inne i nå etter den kinesiske kalenderen?

Hva er verdens raskeste dyr, fugl som fisk?

Hva heter fortelleren i 1001 natt?

Sjakkspillerne Bobby Fischer og Boris Spasski spilte i 1972 VM-match i sjakk som dannet grunnlaget for toppmøtet mellom Reagan og Gorbatsjov. I hvilken by?

I begynnelsen av hvilken rød måned har Kina Nasjonaldag?

Hvor i all verden drar man til når man reiser til Lutetia i Asterix-serien?

Hvem var det Veslefrikk konkurrerte med i Skarpskyting?

5

Hva het dronningen som sørget for at Columbus fikk de nødvendige midler til sine reiser? allikevel 216 466 innbyggere?

Hvor mange stjerner er det i Kinas flagg?

Hvor mange kromosomer har et menneske?

Hva het brødrene Grimm til fornavn?

SVAR: Statsledere 1. Kambodsja. 2. Guatemala. 3. Den Sentral afrikanske republikk. 4. Reykjavik. 5. Isabella. Kina 1. Firerbanden. Jiang Qing var Mao sin kone. 2. Macao (Hong Kong ble overført1. juli 1997). 3.

Hundens år. 4. 1. oktober. 5. Fem stjerner. Biologi 1. Nevroner er nerveceller og befinner seg altså i nervesystemet (hjernen og ryggmargen). 2. Læren om sopp. 3. Vandrefalken. 4. Sverige. Svamp er det samme som sopp. 5. 46. Eventyr 1. Willy Wonka. 2. Småland. 3. Shahrazâd. 4. Lensmannen. 5. Jacob og Wilhelm.

21

OMTALAR

15. november 2006

«Ys» Joanna Newsom (Drag City/VME)

A B C D E F

24-år gamle Joanna Newsom, dama med den heliumlyse stemmen, er tilbake. Der hennes debut ga oss folkpop i konvensjonelt albumformat, har årets «Ys» kun fem spor, eller suiter, fra sju til 16 minutter i lengde. For de som umiddelbart rykker tilbake når de hører hennes spesielle vokal, kan det være vanskelig å gi albumet nok tid til at låter og inntrykk setter seg. Synd, for der debuten var pen og sjarmerende, er «Ys» et høyambisiøst prosjekt som fungerer på alle plan.

Newsom er klassisk trent, men hennes unike harpespill tyder på at det kun var et fundament for videre kreativ utvikling. «Ys» avhenger riktignok ikke bare av dette instrumentet.

Beach Boys-bakmann Van Dyke Parks står for orkestrering og som produsent, og akkurat dette

samarbeidet er en essensiell faktor for platens suksess. Strykerarrangementene snor seg rundt Joanna sine lange narrative toner og vokser og faller i tilstedeværelse med perfekt timing. De dukker overraskende opp akkurat der det smaker best og tilfører en helt ny dimensjon i deres kontrast med den markante stemmen. Med Steve Albini i studio og Jim O'Rourke bak miksepulten er det ikke rart at lydteppet tilføyer flere lag av detaljer i harmonisk samspill.

Også i tekstene vises stor artistisk utvikling.

De komplekse historiene fungerer som eventyrlig poesi, med underliggende temaer som forholdet mellom kreativ utfolding og samfunnets begrensninger – gjerne viklet inn i fortellinger om dyr, natur og andre fantasi-settinger. En så storslått satsing på et så annerledes format skaper en betydelig fallhøyde. Heldigvis hopper Joanna Newsom himmelhøyt over alle forventninger.

S Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no

TEATER

Trivelig bikubegang «Bikubesong» Regi: Lasse Kolsrud A B C D E F

Bikubesong er stykket som gjenspeiler Frode Gryttens kritikerroste roman med samme navn.

Murboligen er historienes samlende røde tråd.

Men der fortellingenes nerve ligger i karakterenes særegne personligheter, evner ikke teaterstykket å formidle samme nerven.

Scenografisk sett er stykket imponerende og besnærlig løst, hvor murboligen utgjør rammeverket. Her er baderommet hvor AP-representanten stadig må gjøre sine klesskift etter sine dryppende våte, men brennende engasjerte 1. mai taler. Her er stuen, som både presenterte Ola Nordmann, landets mest gjennomsnittlige mann, og kona hans, med sine nattlige telefon-

samtaler fra elskeren som sier han har forlatt landet, men egentlig står utenfor murboligen og holder henne under oppsikt. Selv Smelteren bar har de rigget til, delvis integrert blant publikum.

Og i annen etasje er bandet, hvor Magnus synger sine The Smiths favoritter, til moren som snart skal dø og til jenta som kanskje vil bli kjæresten hans. Med påskeliljer i baklomma, The Smiths-t-skjorte og Morissey-briller fra gruppas egen fanklubb ser han nesten ut som helten sjøl.

Scenens mange plan, en nesten fullsatt sal og Logens intime lokale gjør at distansen mellom scene, publikum og skuespillere opphører.

Historiene er et utvalg blant i alt 24 fortellinger, og det er en god spredning av både karakterer og episoder. Kanskje nettopp derfor rekker man aldri å komme under huden på karakterene, slik man gjør i romanen. Og det er her teateroppsetningen skuffer. Hvor ro-

Kulturkollaps «Babel» Regi: Alejandro González Iñárritu

A B C D E F

FILM

MUSIKK

Ambisiøs fulltreffer

STUDVEST

«Babel» er den genierklærte meksikaneren Alejandro González Iñárritu (21 Gram og Elskede kjøtere) sin nyeste film. I følge den hellige skriften var tårnet Babel en menneskeskapt bygning med hensikt om å nå himmelriket, men Gud satte en stopper for dette kommunikasjonsforsøket med å dele opp språket vårt. Metaforen er ofte brukt om mangel på kommunikasjon og er den perfekte tittel og problemstilling for essensen i «Babel» Filmen forteller tre forskjellige historier lagt til henholdsvis Marokko, Mexico og Japan.

Historien starter med at et amerikansk ektepar (Brad Pitt og Cate Blanchett) på ferie i Marokko ved en tilfeldighet blir skutt på en buss. I mangel av barnevakt blir deres to barn tatt med av deres meksikanske husholderske over grensen til Mexico. Hun skal delta i sønnens bryllup, og dette danner grunnlag for filmens andre his-

manen er et oppkomme av såre, vare fortellinger om Murboligens særegne persongalleri, er stykket preget av å skulle komprimere komplekse personer ned til enkle stereotyper.

Menneskeskildringene fremstår nesten litt karikerte. Historier som i boken skildres med en melankolsk klang, spiller her på det komiske nærmest til det parodiske. Når stykket i tillegg ender med et musikal-lignende happy-ending innslag, blir gladtonen litt i overkant.

Når det er sagt – skuespillerne var dyktige, og gjorde det meste ut av sine karakterer. Helge Jordal som Gerharsdsen er grunn nok til å se stykket. Jordal er som god vin – han blir faktisk bare bedre med årene, og i rollen som den lett schizofrene, krokrygga, siklende bygdetullingen er han en fryd for øyet. Også Martini, stedets avdanka sjarmør, som driver kjøreskole kun for å klasse på jentene, er så slesk at det rent gjørvondt å se på.

torie. Filmens tredje histore foregår i Japan og handler om den døvstumme Cheiko og det dysfunksjonelle forholdet hun har til sin far og sine omgivelser etter morens selvmord.

Filmen er i god Robert Altman-tradisjon delt opp i flere historier som i økende grad ender opp med å spilles inn i hverandre, med naturlige klimaks i slutten. Dette er et filmatisk triks som krever tilrettelegging og kløkt fra en regissørs side, noe Iñárritu gjennomfører på imponerende vis. Filmen klarer å tydeliggjøre fremmedfrykten, kulturkonflikt og de nasjonale restriksjoner karakterene opplever. Man får empati for alle involverte, og den reelle skurken i denne sammenheng er egentlig kulturforskjellene.

«Babel» er et tankevekkende innspill i den post-11. septembersfæren vi alle lever i. Filmen stiller essensielt spørsmålet: Har nasjonale normer og fremmedfrykt ført til at vi har glemt det basalt mellommenskelige? Filmen er en vitamininnsprøytning på en super dagsaktuell sak, selv om den stiller flere spørsmål enn den kan besvare.

S Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no

Men da sønnen, den sinte og frustrerte boksergutten, skal formidle sitt hat mot faren som forgriper seg på søsteren, drukner et tragisk poeng i komikken som umiddelbart oppstår ved å dele scene med Jordal.

Ett aspekt er derimot svært tro mot murboligens opprinnelige historier, og det er kjærlighet til musikken. The Smiths-låtene gjennomsyrer hele stykket, og geleider publikum gjennom noe som raskt kunne blitt en platt oppsetning hadde vi vært foruten.

– Oh mother, synger Magnus til sin kreftsyke mor, og her formidles nerven man savner i resten av stykket, nå kan man kjenne på kroppen den såre, vonde, gode melodien som sitrer gjennom hele Bikubesong. Det er bare synd vi ikke får høre mer.

S Tekst: INGRID M. HAFREDAL ingridmh@studvest.no

«Ett slag sjakk» Immaturus (Kvarteret) Regi: Jon Inge Keskitalo

A B C D E F

TEATER

Skremmende tidsriktig Så var det endelig her, det som ble et «Reservoir Dogs»-inspirert stykke, et stykke som har blitt til underveis gjennom improvisasjon rundt temaene organisert kriminalitet og vold. På scenen står ni velkledde unge menn (og én i grilldress) og spiller gangstere. I salen sitter et forventningsfullt publikum.

«Ett slag sjakk» er historien om et ran som går galt. Det er historien om forberedelsene til ranet og om oppnøstingen i ettertid.

Inspirasjonen fra Tarantino-klassikeren som satte en standard for voldsfilmer på 90-tallet er soleklar: Her er vold, nerver, psykopater, store

summer og som nevnt stilig kledde menn.

Den kriminelle gjengen i «Ett slag sjakk» legger opp taktikken som i et sjakkspill, og har alle aliaser som «dronningen» og «hesten».

Introduksjonen av karakterene fungerer meget godt, og publikum er raskt med på leken: Her er stereotypene på plass og stykket mangler ikke humor.

Skuespillerne presterer noe varierende, men Harald Veland og Bjørn A. Bojesen som spiller rollene nevnt over er uten tvil blant de som imponerer. Mye fordi de har fått rollene som er lettest å leke seg med: psykopat-rollene.

«Dronningen» er den tradisjonelle aggressive psykopaten, «Hesten» er så langt ute at man i blant ikke aner hva han babler om. Begge forårsaker mye latter og timer humoren godt.

Kulissene er enkle, men likevel utfordrende, og scenen er i det hele tatt minimalistisk deko-

rert. Første akt preges av dialog som kunne vært arbeidet litt mer med, andre akt av action. Og det er her stykkets styrke ligger.

For vold har vi sett nok av på film, og alle kjenner triksene – men når gangsterne står rett foran deg og dæljer til hverandre så teaterblodet spruter blir det så mye bedre. Publikum fryder seg, ler og klapper. Og nå kommer vi også til kjernen av «Ett parti sjakk».

Teatersjef Nora Marie Lehne skriver i programmet at valget falt på regissør Jon Inge Keskitalos stykke fordi han ikke bare ønsket å ta tak i vold og kriminalitet, men også det faktum at det ofte er gjenstand for underholding. Man kan si mye rart om de overbekymrede foreldrene som lanserte begrepet «videovold» på 1980tallet, men det er faktisk bekymringsverdig at filmer som «Reservoir Dogs» blir oppfattet som überkule fordi fet musikk og grov vold er en så

god kombinasjon. Det er også skremmende at gutta som står på scenen i «Ett slag sjakk» helt tydelig synes det er fett å spille i et stykke der de får kle seg i dress, være kriminelle og gyve løs på hverandre. Enda mer skremmende er det at i salen sitter publikum – gutter som jenter – og fryder seg over volden som utspilles foran dem.

Og at undertegnede i tillegg anbefaler andre å se stykket.

For selv om stykket kunne hatt en strammere oppbygging, og i tillegg gjør et grovt brudd med krimsjangeren som kunne vært unngått (å opplyse om akkurat hva dette bruddet består i, ville røpe for mye av handlingen), har «Ett parti sjakk» kvalitet i alle ledd – fet musikk inkludert.

frode@studvest.no S Tekst: FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

Denne uken har vi også anmeldt Unni Wilhelmsens «Til meg» og Oskar Stein Bjørlykkes «Bakken».

SJEKK UT NETTSIDENE! A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk.

Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 22

www.studvest.no

STUDVEST

KULTUR

15. november 2006

Kulturveka

ONSDAG ■ UTELIV

Pianokonsert med studenter fra Griegakademiet

Falne engler

Et slag sjakk

DNS, Store scene 19:30

DNS, Store scene 19:30

Kvarteret 19:30

Et slag sjakk

Et slag sjakk

Kvarteret 19:30

Kvarteret 19:30

Café Opera 22:00

The Danny Cannon Show, Tuco´s Lounge m/fl (støttekonsert)

Vader + Nightrage + Bloodthorn Garage 22:30

Hulen 21:00

Kings of Convenience hadde potensiale til å bli så mye mer enn en døgnflue, men duoen stilnet likevel i 2004 etter en kort kometkarriere. Siden den gang har de knapt nok spilt konserter, i Bergen overhodet ingen.

Fredag står de imidlertid på scenen igjen, i veldedighetens navn: Eirik Glambæk Bøe ønsker at Bergen skal bli en trikkeby.

For to skarve hundrelapper kan du få med deg en konsert akke kommer til å påstå de har vært på, og samtidig bli sponsor av en halvmeter trikkeskinne. Kanskje kan barna og barnebarna dine kjøre trikken til universitet, og du kan stolt fortelle at det er takket være deg – og to mediesky popstjerner – at trikkeskinnene ligger der.

The Ladybug Transistor + I was a King + Amy Linton

Dance and Drinks

Kvarteret 22:30

Erik Faber

Macumba 21:00

Kvarteret 22:30

Skurkeklubben presenterer: Toy

Den siste dagboken, lille Vilma

Café Opera 23:30

■ FILMKLUBB

Dagbok for mine kjære Cinemateket USF 21:00

Magnus Barfot 21:00

Røkeriet USF 22:00

Østre Skostredet 3, 19:00

LAURDAG

Kvarteret 22:30

Gotan Project

Rick´s 24:00

Guden fra helvete

DNS, lille scene 19:00

DNS, Lille scene 19:00

Bikubesong

Bikubesong

Logen Teater 19:30

Logen Teater 19:30

104,1

•

Down by Law Cinemateket, USF, 19:00

Skriftemålet

TYSDAG

Bikubesong Logen Teater, 20:00

The Vanishing Point Østre Skostredet 3

■ UTELIV

Øyvind Jazzforum: Omenås/Skarbø

■ UTELIV

Backyard Garage 22:30

Naked: Akustisk jam Café Opera 22:30

■ FILMKLUBB

Ivans barndom Cinemateket, USF 19:00

Fortidens skygger Cinemateket, USF 21:00

■ SCENE

Galleri 3.14 21:00

Guden fra helvete

Rick´s 20:00

DNS, Lille scene 19:00

Thomas Dybdahl

Klaxons

Grieghallen 19:00

Garage 22:30

Landskap og Elskeren

■ UTELIV

Helhus: The Teeny Grownups, Stereo 21, Gibrish m.fl.

■ UTSTILLING

The Vanishing Point Østre Skostredet 3

De Musikalske Dvergene

MÅNDAG

DNS, Småscenen 19:30

Falne engler DNS, Store scene 19:30

■ MØTE

The War in Lebanon Kvarteret 19:15

Rick´s 24:00

■ SCENE

■ SCENE

Guden fra helvete

Cinemateket, USF, 21:15

Falne engler

■ SCENE

Prøverommet:

Uriah Heep

Kvarteret 22:30

■ FILMKLUBB

BIT Teatergarasjen 19:00

Guden fra helvete

•

Julian Berntzen m/strykekvartett

Magnus Barfot 21:00

Utsnittet - Esse est percipi

■ SCENE

107,8

The Vanishing Point

DNS, Store scene 19:30

DNS, Lille scene 19:00

SUNDAG

■ UTSTILLING

Falne engler

BIT Teatergarasjen 20:00

Et slag sjakk

Bergen Jazzforum: Spanish Harlem Orchestra

■ UTSTILLING

Guden fra helvete

■ UTSTILLING

Kvarteret 19:30

Satyricon

BIT Teatergarsjen 19:00

Logen Teater 19:30

Johanneskirken 20:00

Room at the top ■ SCENE

Bikubesong

Kings of Convenience

De Musikalske Dvergene

Speil

Landskap og elskeren

DNS, Store scene 19:30

Grieghallen 23:00

Cinemateket USF, 19:00

Guden fra helvete

Falne engler

Hulen 22:30

■ FILMKLUBB

STUDENTRADIOEN w w w . s r i b . n o

FREDAG

■ SCENE

Utsnittet - Esse est percipi

DNS, småscenen 19:30

■ UTELIV

■ UTELIV

Operamints

Johanneskirken, Fredag, kl 20:00

Kvarteret 19:15

Kvarteret 19:15

Grieghallen 20:00

Sammen for trikk

Etikk i rettssalen

TORSDAG

■ MØTE

DNS, Lille scene 19:00

■ MØTE

Et blikk på Søren Kierkegaard

Vamp med Kringkastingsorkesteret

■ FILMKLUBB

Falne engler

■ MØTE

Griegakademiet 19:30

VEKAS GODBIT

■ UTELIV

15.–21. NOVEMBER

DNS, Store Scene, 18:00

DNS, Lille scene 19:00

Landskap og Elskeren

Utsnittet - Esse est percipi

Landskap og Elskeren

BIT Teatergarasjen 19:00

DNS, Småscenen 18:00

DNS, Småscenen 19:30

Søndager, kl. 23:15 på TVNorge

106,1Mhz

Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studentradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.

RADIOPROGRAM TORSDAG 17.00 I Plenum 17.30 Musikkarkivet 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00 Nattsending

Orangebox «Combing the Fields»

Beach House «Beach House» (Carpark)

VEKAS ALBUM

Orangebox Combing the Fields Beach House (Carpark) Luke Vibert London The Receiver Sober hands Of Montreal Jennifer Louise A Hawk and a Hacksaw Poni Hoax L.A. Murder Hotel Benga Music box Cali Agents Science Remington Super 60 Out into the sun

VEKAS LÅT

Spelelista

MANDAG 17.00 Utsikt 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Hardcore 18.30 Elektrohelvet 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Plutopop 19.00 Aggresso!

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 DNSRL 16.00 Jarman

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Den tredje verden 14.30 Brunsj 15.30 Akademia!

StudNytt og Sport

Stormfulle Høyden

Det startet med en bacheloroppgave og nå har høyskolestudentene utviklet nettevakten, et omvendt alarmsystem for eldre og enslige. Og vil du vite hvorfor de har byttet snopet med frukt i Sydneskantinen, følg med denne uken. Nyhetene presenteres av Rudi Jakobsen.

Studio StudKult Denne uken skal vi være med i kulissene på Medisinerrevyen, noe som er en av de meste annerkjente studentrevyene vi får tilbudt her i Bergen. Vi har også denne uken gleden av å avsløre på direkten hvem som vinner kulturstyrets prestisjetunge pris. I tillegg forsøker vi å roe eksamensnervene som er i ferd med å spre seg, for eksamen er da så langt fra farlig. I «Instrumenter som brukt i musikk» møter vi denne gang Karin Park som viser oss sitt eget lille Casio keyboard.

(11:11) No. såpeserie Slutten er her, og spenningen er til å ta å føle på. Vil June og Magnus klare å komme seg ut i live? Og hvem står bak de bestialske mordene på det eller så idylliske Kvarteret? – Dette blir en kamp for tilværelsen og en avslutning du neppe vil gå glipp av.

23

APROPOS

S

Generasjonskløft Skrukkete hud, gamle øyne, tapte tenner.

Fugleklemmer. Besteforeldre. Å, så lenge siden, det er godt å se hverandre. Frem med bridgeblanding og kamferdrops, tørre kjeks og kokmalt i kjel. Kvalitetstid. Det piper i høreapparater.

– Hvordan har dere det?

– Joda, det går jo med det samme.

Dødsannonsene ligger på bordet. Et manifest over svunnen tid og tapt liv.

– Gamle Hansen er død.

Legger ansikt i lidende folder. Maner frem et øyeblikks genuin sorg over salig Hansen.

– Så fortell, hva har du gjort i det siste?

– Jeg har reist i tre måneder i SørAmerika.

Piping i høreapparater. Klirring med kaffekopper. Knitring med kjekspapir.

– Ja, nå må du endelig spise.

– Vi var først i Guatem...

– Uff ja, det tar på med lange reiser. Ja, vi kjørte nå til Madla Handelsslag på tirsdag.

Det var tilbud på kremfløte. Ninitti. Og så kjøpte vi mandler i løs vekt. Og kokesjokolade.

– Joda, det var langt å reise. Vi var på Cuba også, det var helt fa..

– Hæh?!

– Det var..

– Hæh!

– Ja, nå må du spise kjeks. De var på tilbud.

Pliktskyldig kjeksspising.

– Har du noen Venn da?

Viktigheten av å forsikre seg om at man blir godt gift er åpenbar.

– Je..

– Hæh?

– Jeg...

– Hæh??!

Kapitulasjon.

– Er det noe jeg skal hjelpe til med?

– Hæh?

– Skal jeg hjel..

– Ja, kanskje du kan stryke noen lommetørklær?

Hæh?! Stryke lommetørklær?! Det er ikke rasjonell tidsbruk å stryke lommetørklær. Særlig når man knapt kan puste for egen maskin, desto mindre snyte seg. Jeg lar prinsippene fare og stryker lommetørklær.

Og kjøkkenhåndklær. Og putevar. Og er vemodig. For det er så mye vi skulle ha snakket om.

Du seier neger, eg seier sotrøyr Ordk

løyv e:

Sylfeist Komheim, Står på venteliste for å få jobb som språkvaskar i Studveist

KOMMENTAR I mellomtida boltrar han seg på baksida frå tid til anna.

Den siste viku har det vorte mykju larm rundt min kollega og navnebror i Språkrådet.

Språkliberalistane, måtte dei brenne i Helvete, har antyda at ord som «neger» ikkje klinger godt i øyra på våre «nye landsmenn», då svartingar spesielt.

At termen «nordmann» i det heile skal kunne brukast på menneskje med mørjkt hår og hud er heller ikkje framandt for opprørarane, og dei freistar å stille seg kritiske til sjølvuste leiaren av Språkrådet, ingen ringare enn Sylfesten.

Ein kan seie mykje vondt om Sylfesten, og det meste ville vere rett, men akkurat når det gjeld termar som er til for å skilje mellom oss og dei andre har han tunga rett i monen, lêt det ikkje vere tvil rundt dét. For ka skal ein eigentleig med meningsberande, udobbelbotna ord som «neger» om ein ikkje kan nytte dei i daglegtala?

Noke betegnelse må ein jo ha på dei etnisk utfordra, og om ein ikkje vil la seg amerikanisera, og leggja om til det mindre elegante «nigger», får ein ta høve av dei gode gamle norske orda ein har.

Kranglinga vil aldri sjå ei ende om me ikkje får samla partene under to separate fanar, og gjort det klart ein gong for alle at såkalla internegring ikkje er ynskjeleg.

Eg synes Språkrådet er feigt, og misskjøytter si rolle til fulle når det beklagar at det ikkje følgjer utviklinga bermen leiar an for det elskelege språket vårt. Neste gong er det «sopar» som må trekkast tilbake, so vert det «tyskertøs».

Det er óg skammeleg at språkvandalar skal leggje seg opp i politiet sitt arbeid i kampen mot krimialitet. Innvandrarene, spesielt bongospelarane, her i landet valdtek og drep norske unge jenter dagleg, og må kunne peikast ut av augevitne utan at ein skal måtte stotre og stamma for å finne fram til ein oppkonstruert term på sotrøyra. Språket vårt er i ferd med å svinne heilt då det til vert snevra inn og vaska ut etter kvart som raddisane vonar

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull?

Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt

TIPS OSS! www.studvest.no

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

oss at vi alle er like. Det er ikkje språket vårt som må vaskast, det er buskmennane!

Det bedrevitende beltedyret Omforladels «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Studvestredaktør Eirin Eikefjord skriver om egne budsjettkutt over to sider i sin egen avis.

Sakser du all journalistikk fra bloggen din, di fitte?

OMFORLADELS

ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9