Studvest 2007 05 by Studvest

Rugby er ikke bare for råtasser SIDE 11

Jan Arild Breistein serverer harde nøtter SIDE 20

KULTUR

For kvasse studenter

Gentlemensport QUIZ

SPORT

ONSDAG 14. FEBRUAR 2007 - NR. 5 - ÅRGANG 63 - WWW.STUDVEST.NO

UKE 7

Valentine's day Alle hjerter gleder seg SIDE 21

NYGÅRDSGATEN

OMTALAR

STUDVEST

SIDE 2

• Fruen fra havet: C • Christine Guldbrandsen: E • Mars & Venus: C SIDE 22

Nye Magazinet

Jussen klager mest

Kønst Magazine ble sluppet fredag, og halvparten av opplaget ble revet bort i løpet av tre dager. – Kønst Magazine skal spres vidt, lover redaktørene Lene B. Ørmen og Sara Sølberg. SIDE 13

Møbelmester KHiB-student Petter Knutsen vant pris for sin «Loop»-lampe på Møbelmessen i Stockholm i helgen.

Foto: KIERAN KOLLE / kieran@studvest.no

SIDE 19

by:Bart Jusstudentene klager mer på eksamenskarakterene sine enn studentene ved alle de andre fakultetene til sammen. HF-studentene får flest A'er. Psykologistudentene stryker mest. Sjekk karakSIDE 4-5 terfordeling og antall klager ved ditt fakultet.

Sondre Lerche, Susanne Sundfør, Datarock, A-Laget, Einar «Engelen» Engelstad, Syme, Karin Park, The Alexandria Quartet, Mattias Tellèz, Tarjei Strøm og Trond Giske, Magne Furuholmen og Studvest på by:Larm Trondheim 07. MIDTEN

APARTE

14. februar 2007

STUDVEST

MANGFOLD. I Nygårsgaten kan du grave i gammel vinyl hos ‹‹Samleren» Erik Smedsvig, kjøpe deg en brukt TV og trimme manken hos Almndaffar Mohamed, alt på en dag.

En bruktklipp, takk! Nygårdsgaten er stedet å bo hvis du har kraftig hårvekst og bruktfetisj. Tekst: JAN MAGNUS WEIBERG-AURDAL janmagnus@studvest.no Foto: ESPEN KJELLING espen@studvest.no

Intet mindre enn åtte frisørsalonger og fire bruktbutikker - fordelt på vel 500 meter. Det er Nygårdsgaten i et nøtteskall. Gaten som tidligere var en av Bergens fremste handlegater, fremstår nå mer som et eldorado for de med overivrige hårsekker.

REDAKSJONEN

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

Hvorfor det er slik, kan en jo saktens spørre seg. Antallet studenter i den historiske ferdselsåren er høyt - og stigende -, kanskje klisjeen «Kløpp deg og skaff deg en jobb» er mer treffende enn beboerne liker å innrømme? Om ikke annet så er i hvert fall tilbudet meget variert. «Hauge herrefrisør» tilbyr naturlig nok herreklipp, «Selma Frisør» retter seg mer mot «Dame og barn», mens «Happy Afro» snakker i grunn for seg selv. «Trendy Frisør» - som har påskepynt i vinduet - satser på «kvalitet og fornuftige priser», mens «Valan

ANSVARLEG REDAKTØR: Geir Kristiansen Telefon: 92 64 38 24

NETTREDAKTØR Kjartan Bjørndal Michalsen Telefon: 404 54 554

NYHENDEREDAKTØR: Ingrid Dahlen Rogstad Telefon: 93 48 92 25

DAGLEG LEIAR: Silje Martinsen Telefon: 95 22 23 39

KULTURREDAKTØR: Frode Andersen Telefon: 91 73 19 70 FOTOREDAKTØR: Kieran Kolle Telefon: 99 10 79 09

NYHENDEJOURNALISTAR: Petter Lønningen Marit Dorothea Bjørnstad Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan

Frisør» er mer eksentrisk og tilbyr «Hål i øre» og herreklipp til 1 0 kroner (vi mistenker en manglende 0 på plakaten). Etter at klippen er unnagjort, kan kanskje litt brukt skrot friste? Du finner i hvert fall «hvite og brune varer» - hvorav «Højtaler» er en av disse - hos «Brukthandelen», for ikke å snakke om sort vinylgull fra syttitallet eller klissete sjutommere fra åttitallet - samt velbrukte VHS og DVD hos «Samleren». Noen av bra kvalitet, andre med kraftige «onsdagsfilm-på-TVNorge»-tendenser.

Johan Lie Hammerstrøm Marte Engehaugen Bøhm Pia Martine Wold Birgitte Vaksdal Jan Erik Storebø Jannike Gottschalk Ballo Johannes Selvik Tornes Maria Lavik Tiana Katharina Ringseth KULTURJOURNALISTAR: Anette Basso Rolf Frøyland Ingrid Melfald Hafredal

«...det var glade 70-tall og det var Bergen. Definitivt Nygårdsgaten. Et inferno av støv, eksos og støy, et stykke himmel på jord for en ung mann med reiseskrivemaskin og en syk drøm om å slå seg gjennom som løgner», skriver Ingvar Ambjørnsen om Nygårdsgaten. Stedet han selv bodde - og skrev «Hvite Niggere» på syttitallet. Har ikke den godeste Ambjørnsen en ganske så frodig manke selv? Kanskje på tide å reise tilbake? S

Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Matias Helgheim Henriette K. Johansen Isabell Aga Engelsen Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim Halvor Ripegutu Margrethe Djønne Silje Thalberg Stine Britt Røshol Sverre Eikill FOTOGRAFAR: Finn Arne Melhus

Erlend Røsjø Ingerid Jordal Marthe Hårvik Austgulen Mads Iversen Espen Kjelling Sjur Engelsen Lange Berit Bye GRAFISK UTFORMING: Ingerid Silsand Silje Nes Camilla Løland Jørgen Eidem Bjørn Hagerup

Nygårdsgaten Nygårdsgaten • Ble anlagt rundt 1850 som en postvei og en utfartsåre mot sør. • Etablerte seg raskt som en av Bergens mest pulserende handlegater. • På syttitallet begynte gaten imidlertid å forfalle. • Nå restaureres gaten bit for bit, selv om forfallet fortsatt er meget iøyefallende enkelte steder.

ILLUSTRATØRAR: Hanne Dale Jorunn Hauge Lars-Oskar Dale ANNONSER: Johnny A. Jensen Tlf 473 03 732 Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 annonse@studvest.no DATAANSVARLEG: Erlend Røsjø

TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar. NNONSER: Trine Mjanger Tlf. 452 29 921

STUDVEST

MEININGAR

14.februar 2007

Kjenn din klagerett •• Det ble levert 910 klager på eksamenskarakterer ved Universitetet i Bergen våren 2006. Dette viser ferske tall fra utdanningsavdelingen som presenteres i Studvest denne uken. Tallene stammer fra juridisk-, samfunnsvitenskapelig-, historisk-filosofisk-, psykologisk og matematisk-naturvitenskapelig fakultet.

•• Likevel mener vi at studenter som ønsker det, absolutt bør benytte seg av sin klagerett. Etter mangfoldige seminarer, forelesninger, oppgaver og timer på lesesalen skal man vise hva man er god for i løpet av en skoleeksamen på et visst antall timer. Det du presterer her, skal gjenspeiles i en liten bokstav, som et knippe feilbarlige universitetsansatte skal gi deg. Etter et halvt års hardt arbeid med et fag, er det denne lille bokstaven som skal fortelle deg, og omverdenen, hvor bra du har gjort det. Denne bokstaven skal faktisk fortelle hvor gode kunnskaper du har i det aktuelle faget. •• I februar i fjor skrev Studvest om student Mari Helen Varøy som gikk opp to karakterer, fra D til B, etter å ha klaget på en eksamenskarakter. Dette viser hvor viktig studentenes rett til å klage på sine karakterer er. Sensorene hadde tatt feil i dette tilfellet. Kanskje har liknende bommerter aldri blitt oppdaget fordi studenten ikke har benyttet klageretten sin? •• Når det gjelder karakterer, bør universitetets ressurser komme i annen rekke: Mener man at karakteren man har fått er ufortjent, er det helt rettmessig at man klager. Uavhengig av om klagen når frem eller ikke.

Ett skritt i riktig retning •• Det er gledelig at Norsk Studentunion (NSU) har innført rimelig forsikring til studenter. Ifølge en forsikringsundersøkelse gjort av NSU i 2004, mangler 87 prosent av studentene i Norge uføreforsikring. Med et rimelig forsikringstilbud gjennom den nye ordningen, er det store muligheter for at antallet forsikrede studenter vil øke.

•• Det faktum at den nye ordningen forskjellsbehandler syke og friske studenter er imidlertid et skår i gleden. Studenter som er kronisk syke får ikke utbetalt forsikringspremie gjennom den nye ordningen dersom de blir uføre mindre enn to år etter at avtalen er inngått, noe friske studenter får.

•• Vi håper NSU lever opp til mottoet sitt «en student er en student», og lar forsikringsordningen ha de samme premissene for alle studenter, når studentforsikringen skal videreføres.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Illustrason: JORUNN HAUGSE / jorunnha@studvest.no

•• Studentenes hyppige klaging er ressurskrevende, og koster fakultetene mange penger. De fleste klagene går heller ikke i gjennom, og er på den måten «meningsløse». Vi får dessuten stadig høre at arbeidsgivere bryr seg mindre og mindre om karakterer når de skal ansette folk. Dette kom sist fram i temasaken i ukens Studvest, hvor daglig leder for Karrieresenteret, Rønnaug Tveit bekrefter tendensen. Dette gjør at den hyppige klagingen på eksamenskarakterer kan sees på som enda mer unødvendig.

Det er på tide at noen forteller oss sannheten:

Du kan bli hva du vil – generasjonen Torill Sommerfelt Ervik, Nyhendejournalist, Studvest

KOMMENTAR Søknadsfristen til Samordna Opptak er knappe to måneder unna, og unge over hele landet grubler over hva for noe fantastisk de skal søke på for å kunne lande drømmejobben. Samtidig, på tv-skjermer over hele landet, står en stakkars jente på 16 og rister urytmisk på rumpen foran et dommerpanel bestående av profesjonelle dansere, til Christina Aguileras «Dirrty». Jenten er dessverre ikke klar over at hun ikke eier verken rytmesans eller kroppskontroll nok til noe annet enn dansing hjemme foran speilet. Men det vil hun snart få vite av voksne mennesker som slett ikke legger noe imellom for å døyve de harde ordene. På samme måte som de utallige, tonedøve sangfuglene i forgjengerprogrammet «Idol» ble revet ut og bort fra sine illusjonsverdener, skal jenten snart få vite at hun slett ikke har noe på et dansegulv å gjøre. Det er kanskje slemt. Det er definitivt ikke noe kjekt å få høre det. Men likevel kan jeg ikke la være å tenke at slike nådeløse paneler godt kunne bli innført flere steder i samfunnet. Et raskt google-søk viser at

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN 17.11.77 vedtar Styret i Studentsamskipnaden i Bergen nye husleier gjeldende f.o.m. 1.1.77. Økningen var fra 305 kr. til 320 kroner for enkelthybel, og fra 540 til 570 for store dubletter. Isolert sett var ikke denne økningen så stor, men det var et ledd i en kontinuerlig stigende husleie gjennom lengre tid. Opprinnelig var denne husleieøkningen planlagt på at adskillig

det finnes minst fem private studiesteder som kan tilby deg interiørdesignerutdannelse. Utdannelse som grafisk designer kan enda flere tilby deg. Art director, film- og tv-produser og spa-terapeut er flere kreative titler som du kan kjøpe. Titler som ikke garanterer annet enn at du har betalt og møtt opp. Titler du kan tildeles uten noen som helst form for kvalitetssjekk.

I et lite land som Norge er det svært begrenset hvor mange interiørdesignere man egentlig trenger. Det er nemlig sånn at i et lite land som Norge er det svært begrenset hvor mange interiørdesignere man egentlig trenger. Eller ungdommer med en utdannelse «innen noe i media», for den saks skyld. Og det er også sånn at hvis du velger en privatskole uten en reell opptaksprøve er det ingen som forteller deg at du er fargeblind, eller at du ikke kan skrive, før du står på terskelen til arbeidsmarkedet med en CV til noen hundretusen i hånden. For du må ikke tro at Lånekassen «foretar noen faglig vurdering av skolene» i informasjonssjef Wenche Merlis ord til nrk.no i april ifjor.

Vi er det psykolog Anne Grete Hersoug i Dagbladet 25. januar 2004 kaller glasurgenerasjonen. Vi gidder ikke å spise kake hvis det står glasur på bordet. Vi har lært å forvente positiv oppmerksomhet for alt vi gjør. Vi har blitt dikket og dullet til å tro at verden ligger åpen for våre føtter. Det er på tide at noen forteller oss sannheten snart: Vi kan ikke bli hva vi vil. Hordene med talentløse ungdommer som melder seg på direktesendte talentprogrammer er et eksempel. Det at design og journalistikk er vanligere søk på Samordna Opptaks internettsider enn ingeniør er et annet. Eller at det finnes like mange utdannelser innenfor design (sett bort fra industridesign) som sykepleierutdannelser på samme sted. Vi lever i et samfunn hvor det er for lett å finansiere en utdannelse som ikke kan brukes til noe. Vi trenger journalister og designere og popstjerner, men vi trenger bare noen få, og bare dem som er flinke. I et tøft arbeidsmarked hjelper det ikke å betale seg til en annenrangs utdannelse hvis man ikke er god nok til å komme inn på en av de få, men seriøse, statlige skolene. Det er det på tide at noen sier høyt snart. Jeg kan godt være med i panelet: Nei, du kan ikke bli web-designer/glamourmodell/journalist/klesdesigner/filmskaper. Du skal studere realfag, vennen min. S

STUDVEST FOR 15 ÅR SIDEN tidligere tidspunkt, men av forskjellige grunner ble det utsatt og satt mer trinnvis i verk. Dette klarte å splitte studentene i ved den forrige aksjonen i 1975 - og Samskipnadens taktikk må sees i lys av dette. Fra «Husleiekampane så langt: Hva har skjedd?», Studvest nr. 11-12, 1977

Okkupasjonsmakten var vert da rektor og direktør ved Universitetet i Bergen besøkte Tibet i fjor høst. Nå møter de sterk kritikk for ikke å ha rådført seg med Utenriksdepartementet og eksil-tibetanere før de dro.

Ole Didrik Lærum hilse på ingen ringere enn øverstkommanderende for de kinesiske okkupasjonsstyrkene, general Cheng. Rommetveit uttaler til Studvest at det var mest høflighetsfraser som ble utvekslet med generalen.

- Reisen har gitt grunnlag for ettertanke, sier universitetsdirektør Kåre Rommetveit. I Tibet fikk direktør Rommetveit og rektor

Fra «Sponsing i grenseland», Studvest nr. 10, 1997

NYHENDE

FALT 12 METER Tilstanden er alvorlig, men stabil, for en 31-år gammel mann som natt til fredag falt ut fra et vindu på Studentersamfundet i Trondheim. Dette skriver Adresseavisen. Mannen oppholdt seg på Forskerkomiteens hybel på studenthuset, og falt 12 meter da han, ifølge vitner, prøvde å fire seg ned fra vinduet med et branntau. Politiet vet ikke om tauet var festet, eller om andre personer skal ha holdt det. Vinduet der mannen tok seg ut skal være et vanlig vindu med stålstenger, såkalt stormsikring. Det skal likevel ha vært mulig å ta seg ut for en voksen person. – Vi kartlegger hendelsesforløpet og vil evaluere hva som skjedde i etterkant. Deretter vil vi ha en intern utredning. dette vil kunne få konsekvenser for flere områder, både for rutiner og gjennomgang av hjelpemidler, sier daglig leder ved Studentersamfundet, Bjørn Grønum. Han kan opplyse om at branntau ikke er en del av brannvernrutinene ved Studentersamfundet. Det er uklart hvorfor branntau var tilgjengelig på hybelen.

60 MILLIONER TIL UNGE FORSKERE Bergens forskningsstiftelse har tildelt fire unge forskere til sammen 60 millioner kroner. Dette melder Universitetet i Bergen i en pressemelding. Nær halvparten av pengene kommer fra Mohn-fondet. Beløpet skal fordeles over fire år og brukes til å bygge opp forskningsgrupper ved Universitetet i Bergen. Jóhanna Barðal har fått 12,3 millioner til å forske på den historiske utviklingen av indoeuropeiske språk. Boris Lenhard ble sammen med forskerkolleger fra Karolinska Institutet i Stockholm, tildelt 16 millioner til å forske på regulering av genuttrykk. Samme beløp fikk Warwick Tucker. Han skal bygge opp en ny forskergruppe ved Matematisk institutt ved UiB. Det største beløpet, 17,1 millioner, ble tildelt Mikko Heinos forskergruppe som skal jobbe med fiskeribiologi og mulige langtidseffekter av kommersielt fiske.

KUNSTAKADEMI TIL TROMSØ Til høsten starter Kunstakademiet opp i Tromsø. Dette blir det fjerde av sitt slag i Norge, og vil tilby utdanning innen billedkunst. 15 studenter vil i første omgang bli tilbudt en bachelor i samtidskunst, men med tiden regner akademiet med å også kunne gi et tilbud på masternivå. Akademiet vil ligge under Høgskolen i Tromsø. Kunstkakademiet i Tromsø vil bli verdens nordligste. Dette mener Geir Tore Holm, prosjektleder for akademiet, er viktig. – Problemstillinger med mennesker i naturen er tydelige her i nord, både i forhold til værforhold og primærnæringene. Med fokuset som er på nordområdene nå blir problemstillingen enda mer aktuell, sier han til Utropia, studentavisen i Tromsø.

14. februar 2007

Klagerush Det klages mer på sensuren ved Det juridiske fakultet enn ved alle andre fakulteter til sammen. Klagingen koster fakultetet store summer. Tekst: CAMILLA FOSSE camilla@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Pro-dekanus for forskning ved Det juridiske fakultet, Asbjørn Strandbakken, tror det finnes to hovedgrunner til at det klages så mye ved fakultetet. – Studentene på jussen er veldig bevisste på hvilke rettigheter de har, i mye større grad enn studenter ved andre fakultet. Det lærer vi dem jo opp til. Dessuten er det et karakterhysteri uten like på jussen. UHELDIG TRADISJON

Strandbakken synes at eksamensklagingen og den svært utbredte eksamenskontingen er uheldig, ettersom det koster fakultetet mye penger. – Det er selvfølgelig bra at studentene bruker de rettighetene de har, men fra et samfunnsøkonomisk synspunkt er det en unødvendig bruk av ressurser. Det er få studenter som får en bedre karakter etter klagingen. De fleste blir stående på stedet hvil, og noen går faktisk tilbake. Strandbakken tror dessuten at studentene overdriver karakterenes betydning for arbeidsmuligheter. – Det er klart at det er et større arbeidsmarked for de beste studentene, men det er for tiden et godt arbeidsmarked for jurister generelt. Strandbakken tror at det fra en arbeidsgivers synspunkt er viktigere å se at studentene klarer å fullføre studiene på normert tid, enn at de har fått A på tredje forsøket. LITE KLAGING PÅ MEDISIN

Klagesaker har generelt sett økt på de fleste fakultetene etter kvalitetsreformen og den medfølgende innføringen av bokstavkarakterer, viser tall fra utdanningsavdelingen ved UiB. Tall fra Det medisinske- og Det odontologiske fakultet er ikke tatt med i statistikken siden det er svært få klagesaker ved disse fakultetene.

RISIKOSPORT. Studentene vet at få klager fører til en bedre karakter, mener jusstudent Olaf Andre Johs. Teigland, fakultetsdirektør ved Det medisinske fakultet, kan ikke gi et entydig svar på hvorfor det er slik, men en kombinasjon av lite karakterpress og flinke studenter kan være en mulig årsak, tror han.

STOR NEDGANG I STRYK

Strykprosenten har gått ned på samtlige fakultet fra 2002 til våren 2006. Ved Det juridiske fakultet har strykprosenten gått ned med nesten 13 prosent. Ifølge Asbjørn Strandbakken skyldes den positive utviklingen i stor grad at juss ikke lenger har så mange privatister, som var over-

Strid om studentforsikring Leder i NSU, Jens A. Maseng, er stolt over det nyinnførte forsikringstilbudet, men avtalen kritiseres for å ekskludere kronisk syke og uføre.

Oppstarten av kunstakademiet er resultatet av en prosess som startet for 15 år siden, ifølge Utropia. – Her i byen er det ikke noe særlig miljø for unge kunstnere. Det er gjerne slik at man flytter ut fra byen for å drive med kunst, sier tromsøstudent Ida Walenius, som har store forventninger til det nye kunstakademiet.

Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO jannikegb@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Tips oss! studvest@uib.no

FORNØYD. Sofus Kjeka, leder i NSUBergen, mener NSU ikke kunne ha forhandlet frem et bedre tilbud. 4

STUDVEST

- Dette er et ekstremt billig forsikringstilbud til alle studenter. Vi tar ansvar der det offentlige ikke gjør det, hevder Jens A. Maseng, leder i NSU. Per i dag er studenters trygghet og helse ikke sikret av læringsstedet, verken gjennom Universitets- og høyskoleloven eller Arbeidsmiljøloven. En forsikringsundersøkelse utført av NSU i 2004 viser at 87 prosent av alle studenter ikke har uføreforsikring.

STUDVEST

NYHENDE

14. februar 2007

pĂĽ juss

â&#x20AC;&#x201C; Likegyldig om det koster penger Jusstudent Olaf Andreas Aarvold tror det er en villfarelse at karakterene avgjĂ¸r jobbsjansene, men mener det er en studentrettighet ĂĽ klage.

rolle for arbeidsgiveren. Tydeligere signaler fra arbeidsgivere om hva de ser etter, ville kanskje ha endret dette, mener Aarvold. Aarvold tror at det nye eksamensregelverket som er innfĂ¸rt, og som gjĂ¸r det lettere ĂĽ ta opp igjen eksamener, pĂĽ sikt vil fĂ¸re til at det blir mindre klaging pĂĽ eksamenskarakteren. Men det vil fĂ¸re til mer eksamenskonting. â&#x20AC;&#x201C; PĂĽ eksamen i forvaltningsrett I, som er det fĂ¸rste juridiske faget man tar pĂĽ jussen, var det for noen uker siden nesten 900 som tok eksamen. Cirka 300 av disse var fĂ¸rsteĂĽrsstudenter, resten tok eksamenen om igjen. Aarvold er ikke selv bekymret for sine jobbmuligheter etter endt utdannelse. â&#x20AC;&#x201C; Jeg har moderert ambisjonsnivĂĽet noe, men jeg tror ikke mine jobbutsikter blir dĂĽrligere av den grunn.

â&#x20AC;&#x201C; Fra et studentperspektiv er og bĂ¸r det vĂŚre revnende likegyldig om det koster penger for fakultetet at studenter klager pĂĽ, eller konter eksamen, sier Olaf Andreas Aarvold, tredjeĂĽrsstudent pĂĽ juss. Han mener at fakultetet har et ensporet syn pĂĽ klageproblematikken, og at det er uheldig at de trekker fram ressurser hver gang dette diskuteres. Aarvold er imidlertid enig i at det ikke er like viktig med gode karakterer som studentene kanskje tror. â&#x20AC;&#x201C; Jeg tror det er en villfarelse fra studentenes side at gode karakterer spiller en avgjĂ¸rende

Gjennomsnittlig karakterfordeling ved UiB

Utvikling i strykprosenten 2002 - 2006 ', ><

'* '(

;

@KI

+!&

&&!,

+!,

C;:

&+!-

',!+

FIOA

(

(&!&

=`[ddecid_jj

& (&&( (&&) (&&* (&&+ (&&,

Karakterfordeling vĂĽrsemesteret i prosent *+ *&

9 8

)+ 9

)& 8

9 8

: 7 < ;

; <

;

< ;

;

>< @KI CD C;: E: FIOA IL

eas Aarvold. representerte pĂĽ strykstatistikken. Kvalitetsreformen kan ogsĂĽ ha bidratt, gjennom at det er innfĂ¸rt store forandringer i undervisningssystemet med blant annet flere obligatoriske oppgaver. OgsĂĽ Det psykologiske fakultet har hatt en stor nedgang i strykprosenten. Men de topper fortsatt strykstatistikken, med 9,8 prosent som fĂĽr karakteren F. Det medisinske fakultet har

- GODE VILKĂ&#x2026;R

â&#x20AC;&#x201C; Det er bra at det er blitt forhandlet frem en avtale som det ikke finnes tilsvarende til pĂĽ dagens marked. Om noen blir ekskludert er dette trist, sier Lene FlĂ¸ysand, studentrĂĽdsrepresentant for GrĂ¸n Liste.

Vi skal kjempe til the bitter end Jens Maseng, NSU-leder

Leder i NSU Bergen, Sofus Kjeka, er i likhet med FlĂ¸ysand fornĂ¸yd med avtalen. - Studentforsikringen vil gavne de aller fleste studenter og bĂĽde pris og vilkĂĽr er eksepsjonelt gode. Vi kunne ikke fĂĽtt en bedre avtale. Studenter har per i dag ikke noen form for reel sikkerhet i statlige avtaler og derfor er det uansvarlig av oss ĂĽ ikke skaffe studenter et slikt

fĂŚrrest strykkarakterer, med bare 2,3 prosent. FLEST A PĂ&#x2026; HF

I karakterfordelingen vĂĽrsemesteret 2006 hadde Det historisk filosofiske fakultet stĂ¸rst andel AÂ´er med 13,5 prosent. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet fulgte hakk i hĂŚl med 13,3 prosent. Det odontologiske fakultet hadde fĂŚrrest

tilbud siden vi stĂĽr utenfor arbeidsmiljĂ¸loven, sier Kjeka. BĂĽde FlĂ¸ysand og Kjeka pĂĽpeker at det er viktig ĂĽ unngĂĽ at Studentforsikringen blir en hvilepute. De vil jobbe videre med ĂĽ fĂĽ studenter innlemmet i ArbeidsmiljĂ¸loven. - Gjennom Studentforsikringen og undersĂ¸kelser gjort under forarbeidet, sitter NSU pĂĽ mye informasjon som vi kommer til ĂĽ bruke i vĂĽrt politiske arbeid mot ĂĽ inkludere studenter i ArbeidsmiljĂ¸loven, sier Maseng. - SKAPER ET SKILLE

UfĂ¸reforsikringen krever en karenstid pĂĽ to ĂĽr for de som er kronisk syke. Det vil si at kronisk syke som inngĂĽr en forsikringsavtale ikke fĂĽr utbetalt forsikringspenger dersom de blir ufĂ¸re de to fĂ¸rste ĂĽrene. Dette er problematisk mener flere. â&#x20AC;&#x201C; Avtalen utelukker personer som er kronisk

Aâ&#x20AC;&#x2122;er med bare 7 prosent, men dette kan komme av at odontologi i stor grad benytter bestĂĽtt/ikke bestĂĽtt i stedet for bokstavkarakterer. Til tross for den utbredte klagingen ligger juss pĂĽ nestsisteplass sammen med psykologi, med bare ti prosent Aâ&#x20AC;&#x2122;er vĂĽren 2006. S

Antall klagesaker vĂĽr 2006 â&#x20AC;˘ Det juridiske fakultet : 499 â&#x20AC;˘ Det samfunnsvitenskapelige fakultet: 169 â&#x20AC;˘ Det historisk filosofiske fakultet: 119 â&#x20AC;˘ Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: 76 â&#x20AC;˘ Det psykologiske fakultet: 47

syke, ved at NSU ikke greide ĂĽ unngĂĽ helseerklĂŚringen. Dette er med pĂĽ ĂĽ skape et klart skille mellom de som er friske og de som er syke. Dette er noe som strider mot det jeg tror pĂĽ, og som sosialdemokrat ikke kan gĂĽ med pĂĽ, sier Kjetil Vevle, studentrĂĽdsrepresentant for Sosialdemokratene. Vevle har ikke tro pĂĽ at forsikringsavtalen kan bidra til en framtidig inkludering av studenter i ArbeidsmiljĂ¸loven. - Ved at NSU har inngĂĽtt en forsikringsavtale, tror jeg dette kan virke negativt pĂĽ mĂĽlet med ĂĽ fĂĽ studenter under arbeidsmiljĂ¸loven. Han fĂĽr stĂ¸tte fra sosialdemokrat Egil Heinert, i NSU Oslo. â&#x20AC;&#x201C; Med Studentforsikringen bryter NSU med sitt grunnleggende prinsipp om at ÂŤen student er en studentÂť. De lager et skille mellom syke og ikke-syke, og mellom dem som har rĂĽd til forsikring og dem som ikke har rĂĽd til det.

Dette er Studentforsikringen â&#x20AC;˘ Skade-, reise- og innboforsikring: 1300 kr/ĂĽr â&#x20AC;˘ DĂ¸dsforsikring: 700 kr/1300 kr for utbetalinger pĂĽ 500.000 kr/1 million kr â&#x20AC;˘ UfĂ¸reforsikring: 700 kr/1300 kr for utbetalinger pĂĽ 500.000 kr/1 million kr â&#x20AC;˘ Avtalen er forhandlet frem for NSU av forsikringsmeklingsselskapet Bafo Broker. â&#x20AC;˘ De 200 fĂ¸rste mĂĽ levere helseerklĂŚring. â&#x20AC;˘ Kronisk syke har en karenstid pĂĽ 2 ĂĽr. Dette betyr at de ikke fĂĽr utbetalt forsikringspenger, dersom de blir ufĂ¸re i denne perioden.

- Studentforsikringen er kun en midlertidig lĂ¸sning. Vi vil fortsette vĂĽrt arbeid med ĂĽ fĂĽ studenter inn under ArbeidsmiljĂ¸loven. Og vi skal kjempe til the bitter end, lover Maseng. S

NYHENDE

14. februar 2007

STUDVEST

Labert oppmøte, fornøyde Fokuset var rettet mot bransjer og ikke enkeltbedrifter da den første arbeidslivsdag noensinne gikk av stabelen på SV-fakultetet.

– Karrieredager blir ofte et ledd i m a r k e d s f ø r i n g s k a m p a n j e r. Arbeidslivsdagen ved SV skal først og fremst gi studentene informative perspektiver på hvilke muligheter som finnes for samfunnsviteren, sier Øyvind Ree Ofstad, leder for Samfunnsviternes Arbeidsutvalg (SAU).

jobb. – Næringslivet etterspør samfunnsvitere i større grad nå enn før. Det er behov for folk som kan kommunisere på tvers av ulike fagområder og kulturelle barrierer, sier Leder for Samfunnsviternes fagforening, Odd Jenvin på telefon. Han hadde ikke muligheten til å delta på arbeidslivsdagen ved SV, men forteller gjerne om samfunnsviterens attraktive egenskaper: – De er flinke til å analysere, utrede og anvende informasjon. Samfunnsvitere har en breddekompetanse som gjør at de fungerer godt i teambaserte prosjekter, i offentlig sektor så vel som privat, forklarer Jenvin.

VARIERT PROGRAM

– VERDIEN AV ET NETTVERK

Dagen gikk stillferdig for seg. Mellom stands og bransjepresentasjoner hastet studenter seg til og fra forelesning. På programmet stod paneldebatter, foredrag og stands hvor Mediebedriftenes Landsforening, Finansforbundet, Oljeindustriens Landsforening, Lærerutdanningen og Universitetet i Bergen var representert. Christopher Tønnessen, førsteårsstudent ved sammenlignende politikk, synes Arbeidslivsdagen fungerte som

Under arbeidslivsdagen ble det også arrangert en rekke debatter. En av disse var alumnusdebatten, der temaet var realiseringen av en alumnusportal ved UiB. – Målsettingen med alumnusvirksomhet er å bidra til å knytte nære og livslange bånd mellom universitetet og kandidatene som er uteksaminert. Universitetet må legge til rette for økt kontakt med tidligere studenter og nettverksbygging mellom de

Tekst: TIANA KATHARINA RINGSETH tianari@studvest.no Foto: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN marthe@studvest.no

SAVNET ENGASJEMENT. Helge Holdbæk-Hansen, fra Mediebedriftene, var fornøyd med oppmøtet under sin presentasjon, men savnet spørsmål fra salen. en øyenåpner. – Den har hjulpet meg med å konkretisere arbeidsmuligheter. Før visste jeg bare hvor jeg kunne få jobb, men nå vet jeg også hva jeg kan jobbe med.

Bransjerepresentant for Mediebedriftene, Helge HolbækHansen etterlyser en nærmere dialog mellom studenter, bransjer og SAU. – Jeg er litt usikker på hva man er ute etter. Vi hadde godt oppmøte på

presentasjonen, men ingen spørsmål fra salen, sa han. TVERRFAGLIGE TEAM

Det sies at samfunnsvitere har vanskeligheter med å få en fagrelevant

De nye OMO tablettene er vårt mest effektive vaskemiddel. I tillegg er de enkle i bruk.Legg èn tablett direkte i doseringskammeret. Helt rent. Helt enkelt.

STUDVEST

NYHENDE

14. februar 2007

studenter alumnuskoordinator ved UiO. – UiO Alumnus er en gratis online nettverkstjeneste for dem som har studert ved Universitetet i Oslo og fungerer som en møteplass der nye kontakter knyttes og gamle vedlikeholdes. Universitetet har selv stor nytte av å komme i kontakt med tidligere studenter som sitter på verdifull informasjon om blant annet kunnskap i samfunnet og arbeidsmarkedet, forklarer Reitan. Frem til i dag har ikke UiB hatt noen form for organisert alumnusvirksomhet, med støtte fra ledelsen. – Universitetet er i gang med et prøvepilotprosjekt for alumnusarbeid, men strukturen er ikke satt, sier Bjørg Hildeskår, rådgiver ved Senter for etter- og videreutdanning ved UiB. Reitan mener at utfordringen for UiBs alumnusvirksomhet ligger i å ha en strategisk plan, stillingsutlysninger og et klart mandat. – Implementering fra toppen og ned, kan være negativt. Det er viktig at studentene er med på å organisere og utforme virksomheten, poengterer han. OPTIMISME

Anine D. Moldskred, student ved sammenlignende politikk, ser lyst på

fremtiden i etterkant av arbeidslivsdagen. – Utdannelsen min appellerer til flere bransjer enn jeg hadde trodd.

Vi hadde forventet litt mer studentengasjement. Asmund Johannesen, SAU

Til tross for labert oppmøte, synes organisasjonssekretær i SAU, Asmund Johannesen, at de har et godt grunnlag for å arrangere flere arbeidslivsdager i fremtiden. – Vi hadde forventet litt mer studentengasjement, men tilbakemeldingene fra dem som har vært her, har vært gode, sier han. SAU-leder Øyvind Ree Ofstad stiller seg positiv til samfunnsviternes fremtid i arbeidsmarkedet. – Før ble samfunnsviteren stemplet som en anvendelig potet: en som kunne brukes til alt, men ikke ble brukt til så mye. Potetstempelet gav negative assosiasjoner. I dag ser man en økende verdsettelse av nettopp denne tverrfagligheten, avslutter Ofstad. S

Vil ha orden i bosset Miljøansvarleg i NSU, Paulina Lopez, vil gjere SiB meir miljøvennleg. Får ho gjennomslag vert det snart kjeldesortering ved alle SiB sine kantiner. Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN marilouise@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

Miljøtiltaka blei lagt fram 22. januar under eit formøte til SiB-styremøtet. Eit av punkta omhandla kjeldesortering i kantinene. Tidsbrytarar, innkjøp av økologiske varer og auka MILJØFOKUS. Miljøansvarleg i NSU, Paulina Lopez, håpar at SiB bruk av videokonferansar for å minkjem til å prioritere kjeldesortering og andre miljøtiltak høgt i tida ske utslepp ved transport var nokre framover. av dei andre tiltaka. legget til Bergen interkommunale SiB om å ha kjeldesortering. Alle NEDPRIORITERT kantinene er imidlertid positive til å renholdsverk (BIR), seier Lopez. – Å innføre kjeldesortering krever få på plass skikkeleg kjeldesortering ikkje store ressursar av SiB, så det KANTINENE ER POSITIVE om dei fekk klar beskjed om det. synest eg absolutt dei burde klare, Direktør for studentkaféane og SiB seier Miljølistepolitikaren Paulina Catering, Bjørn Johnsen, kjenner KARTLEGGER MOGLEGHEITENE ikkje til NSU sine forslag om mil- Lopez fortel at dei førebels ikkje har Lopez. Lopez meiner ein så stor organi- jøtiltak, men fortel at det allereie er fått signal om kva SiB har tenkt å gjere i saka, men håpar at kjeldesorsasjon som SiB burde stå fram som kjeldesortering i SiB sine kantiner. tering og andre miljøtiltak vert høgt – Det skal vere containerar for eit godt eksempel ved å føre si drift prioritert. sortering ved SiB-kantinene, men på ein berekraftig måte. Ho har innSiB-styreleiar Hallvard Gulaker trykk av at saker som omhandlar ei det er lenge sidan vi har hatt oppe Johansson seier det er for tidleg å meir miljøvennleg drift ikkje blir dette temaet no, så det kan vere at prioritert, men håpar at dei no kan det ikkje er like godt gjennomført i seie noko om kva som kjem til å skje i saka, men lovar at spørsmålet vil gå i dialog for å få SiB til å bli meir alle kantinene, seier han. Ved ei ringerunde til fleire av bli tatt opp på neste styremøte 14. miljøvennleg. – Kjeldesortering er ein enkel SiB sine kantiner fann Studvest mars. – Vi er i gang med å kartlegge måte å ta omsyn til miljøet, sam- berre ei kantine som har kjeldesortidig som ein unngår at skadelege tering av matavfall, medan ingen kva slags moglegheiter vi har, seier gifter endar opp i forbrenningsan- har høyrt noko om eit pålegg frå han. S

3-06

NYHENDE

UKENS FORELESER

14. februar 2007

STUDVEST

Inspirasjon til framtidens kvinnelige gründere

Jan Ubøe Alder: 47 Sivilstatus: Gift, eit born Stilling: Professor ved NHH, underviser i statistikk

Korleis var du sjølv som student? – Eg var ekstremt disiplinert, det er heilt sant. Korleis er den typiske NHH-studenten? – Dei er fagleg flinke og ambisiøse, det må dei vera for å koma inn her. I byrjinga er studentane disiplinerte, men dei får fort smaken på det gode liv. Utan at det treng vera gale i seg sjølv. Kva er det beste med å jobba ved NHH? – Eg har gode studentar med eit høgt kunnskapsnivå. Dette gjer at eg får undervisa i kurs som neppe kunne blitt kjørt andre stader enn på NHH. ...og det verste? – Mellom dei tilsette er det mange sterke personlegdomar som prøver å dra i ulike retningar. Nemn ein ting som ingen av studentane dine veit om deg. -Eg har sertifikat som aerobicinstruktør. Det tok eg for sju år sidan i Oslo. Det er ingen spøk å ta ein slik eksamen, så eg vart veldig stolt. Då eg var yngre trente eg ekstremt mykje, men no har eg ikkje tid. Babyen min tek mykje tid og krefter. Kva leste du som liten? – «Hardyguttene» og «Stompa», i tillegg til relativt tung faglitteratur. Som tiåring lånte eg ei bok om kvantumteori, på tysk. I ettertid er eg usikker på om eg forsto noko av det som stod i den boka. Kor mange koppar kaffi drikk du dagleg? – Null. Har aldri begynt, eigentleg.

BARE FOR JENTER. Det inviteres til jentemiddag under Venture Cup fordi færre jenter enn gutter deltar i gründerkonkurransen.

Over 100 kvinnelige studenter var tilstede da det ble arrangert jentemiddag under forretningsplankonkurransen Venture Cup. Tekst: JAN ERIK STOREBØ janerikst@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

– Jentemiddagen var en større suksess enn noen gang tidligere. Vi er kjempefornøyde, og kommer garantert til å arrangere middagen også neste februar, sier prosjektleder for Venture Cup region Bergen og NHH student, Tina Svendsen. INGEN GUTTER

– Jentemiddagen har vært arrangert tre ganger tidligere, men var større i omfang enn foregående år. Det var flere jenter med på middagen enn tidligere, større budsjett for arrangementet og stand-up underholdning, sier arrangementsansvarlig for jentemiddagen og NHH student, Kjersti Bjerke. Foredrag fra kvinnelige gründere, deriblant Janne Vangen, som står bak verdens tredje største ullundertøyprodusent Janus, var også et viktig punkt på programmet. Tone Lise Forbergskog, gründer av et suksessfullt neglestudio, holdt også foredrag. Foruten dette ble det arrangert workshops med spørsmål, oppgaver og idémyldring samt en treretters middag. Jentemiddagen skal inspirere jenter til å gå

egne veier og satse på egne idéer og krefter, er budskapet i arrangementets brosjyrer. – Hvorfor får ikke gutter være med på middagen, da? – Fordi det generelt er færre jenter som er med på konkurransen, svarer Svendsen. ALLE KAN DELTA

Venture Cup har aldri blitt arrangert i Bergen tidligere, men Tina Svendsen håper å få inn 20 forretningsidéer fra Vestlandets hovedstad i årets konkurranse. Trøndelag har tidligere hatt flest deltagere i landet, der antall bidrag bruker å være rundt 50. Alle studenter kan delta i konkurransen, hvor studenter som har gode forretningsidéer kan få kurs og veiledning av profesjonelle. – Hva må til for å komme langt i Venture Cup 2007? – Det er viktig å formulere forretningsidéen på en dyktig måte. Man må være villig til å selge seg selv i bidraget. Det er også viktig å presentere et levedyktig og realiserbart bidrag. Bidragene er stort sett produktidéer eller nye måter å organisere bedrifter på, sier Svendsen. STOR INTERESSE FRA ARBEIDSLIVET

Store og kjente bedrifter som Vesta Forsikring, Hydro, Ernst & Young, Connect Vest og Acapo har allerede fattet interesse for arrangementet.

Kva ligg på nattbordet ditt? – Ei bok om «hvordan være en god far». Men den er nesten ulest. Kva skjer etter døden? – Her kjenner eg for å sitere ein agnostikar, som eg forøvrig har gløymt namnet på: «Om gudene kan en intet vite, verken om de er eller ikke, spørsmålet er for vanskelig, livet er for kort». S Tekst og foto: MARIA LAVIK mariala@studvest.no

Ser du noe? Skjer det noe? Tips Studvest studvest@uib.no

VENTURE CUP 2007 • Forretningsplankonkurranse der alle studenter kan delta. • Arrangeres i fire ulike regioner, Nord - Norge, Midt - Norge, Sør - Vest og Østlandet. Beste forretningsplan i hver region premieres med 100 000 kroner i mai. • I september avholdes den nasjonale finalen i Grieghallen, Bergen, der de to beste bidragene fra hver region konkurrerer om heder og ære, og en førstepremie på 200 000 kroner. • Arrangør av forretningsplankonkurransen på vårparten er Start NHH, mens paraplyorganisasjon Start Norge er ansvarlig for finalen i september, der Start NHH fungerer som vertskap. • Arrangementet finansieres av Bergen Kommune, Sparebanken Vest og Bergen Teknologioverføring.

Juryen består av folk fra næringslivet. Svendsen mener årets Venture Cup kan ansees som vellykket dersom det er stor interesse og mange bidrag til arrangementet. Før hun avslutter i patriotisk stil: – Og så må naturligvis Bergen vinne den nasjonale finalen. S

'造 &造

造

TRENGER DU PENGER? - Er du på jakt etter jobb ved siden av studiene? - Liker du å kjøre bil? - Er du sosial og liker å treffe mennesker i ulike situasjoner?

Da er Bergen Taxi det rette for deg! Bergens største leverandør av drosjetjenester kan tilby deg som student følgende: -

50% Studentrabatt på kurs våren 2007! Gode jobbmuligheter! Stabil oppdragsmengde med mulighet for god inntjening! Fleksible arbeidsordninger!

Krav: - Ordinært førerkort - Godkjent vandel fra politiet - Må være fylt 20 år

Priser: - Ordinær kurspris kr. 4000,- Student kampanjepris kr. 2000,- Kjøretest kr.500,- kommer i tillegg

Kursstart tirsdag 20.februar 2007 kl.17:30. Sted: Bergen Taxi, Kokstadveien 8, 5257 Kokstad For mer info/ påmelding kontakt Bergen Taxi tlf. 55 99 70 50 se også

www.bergentaxi.no

STUDVEST

SPORT

14. februar 2007

Myter for fall Rugby Grunnprinsippene i rugby er de samme som i mange andre ballspill. Det laget som er i angrep har som mål å score poeng, mens laget i forsvar prøver å vinne tilbake ballen for selv å score. 1. Både hender og føtter kan benyttes (med ballberøring). 2. Spillere kan løpe uhindret med ballen. 3. Med et visst hensyn til sikkerhet, kan forsvar utføres uten restriksjoner. 4. Ved å bære ballen over mållinjen - og presse ballen kontrollert ned på bakken - kan alle spillere score. 5. Ballen kan bare kastes bakover eller til siden. 6. Spillere som er på lag med de(n) som har ballen kan bare komme inn i spillet fra en posisjon bak ballen (fra egen side) 7. Å lage plass til å sette i gang angrep, og gjenta dette i åpent spill, er basert på at laget har de nødvendige ferdigheter og teknikker til å både å ha kontroll over ballen selv og å kunne gjenvinne ballen fra motstanderen. Les mer på http://www.rugby.no/learn/ handboken/filosofi.htm

IKKE KJØNNSDISKRIMINERING. Rugby er ikke bare for gutter - men også for tøffe jenter.

SPORT Rugby er råtassporten som blir spilt av gentlemen. Tekst: JAN ERIK STOREBØ janerikst@studvest.no Foto: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN marthe@studvest.no

Det er en kald vinterdag på Møhlenpris. Gradestokken har beveget seg under nullpunktet, og det er rugbytrening på den grønne kunstgressmatta. Forventningene om svære muskuløse menn med utslåtte tenner slår raskt feil: På banen står over tjue spillere i alle mulige størrelser og fasonger. Men de er slett ikke så store og skumle som man skulle tro. Hele fire lag er samlet: herre- og damelaget til Bergen Rugbyklubb, BSI Rugby og Ravnanger Rugbyklubb. Jentene er spinkle og små, mens de fleste guttene, med enkelte unntak, har helt ordinær kroppsbygning. – Man må ikke være stor og sterk for å spille rugby. Det er viktig å ha alle mulige kvaliteter i et lag, både raske, smarte og sterke spillere, sier treneren til Bergen Rugbyklubb, Ian Irving. LITE SKADER

Flere overraskelser venter. Alvorlige skader skal visstnok høre til sjeldenhetene i denne sporten, selv om det er vanlig med skrubbsår og mindre skader under kamp. Forbausende nok beskytter spillerne seg minimalt. Under kamper bruker de stort sett bare tannbeskyttere. Noen velger også

å bruke hodebeskyttere av gummi, men dette er derimot ikke påkrevd. – Hooligan sport played by gentlemen, utbryter Ian Irving på spørsmål om hva rugby er. Rugby er en tøff kontaktsport, men mange regler beskytter spillerene. Ifølge Berit Eggebø Ness er dette den ultimate lagsporten; individualister blir sjelden gode spillere. Bergen Rugbyklubb har nærmere 20 aktive jenter, og Eggebø Ness oppfordrer andre jenter til å prøve seg. – Jeg synes rugby er utrolig morsomt. Miljøet rundt laget er lite, men utrolig bra, sier Ness, som studerer Midtøstenkunnskap ved Universitetet i Bergen.

Man må ikke være stor og sterk for å spille rugby Ian Irving, trener Bergen Rugbyklubb

POPULÆR IDRETT

Rugby er en av de største idrettene på verdensbasis. Ifølge trener Irving er det den idretten som trekker mest publikum i hele verden. Rugby kommer opprinnelig fra England, men i Norge er interessen ganske laber - og folk flest vet lite om idretten. – Vi informerer om rugby på skoler og stands. Vi har tidligere hatt annonser i Studvest og hengt opp plakater rundt i byen, sier Ness. Herrelaget til Bergen Rugbyklubb består av

spillere fra mange nasjoner. Flesteparten kommer fra land hvor rugby er en utbredt idrett. Skottland, Sør–Afrika, England, Australia og Fiji er bare noen av landene spillerne kommer fra. Jentelaget består derimot stort sett av norske spillere.

Rugby i Bergen • Bergen Rugbyklubb - www.rugby.no/bergen • Både dame- og herrelag • BSI Rugby - www.bsi.no/rugby

STOR INNSATS

Når Studvest tar turen til Møhlenpris spilles det kun touch og ikke kontakt. Tempoet og innsatsen er likevel høy. Frostrøyken fosser opp mot bergenshimmelen, det er særdeles kaldt å være tilskuer denne vinterdagen. Ian spør om jeg ikke vil være med å spille - fristelsen for å få varme i kroppen er absolutt tilstede - men frykten for å få alvorlige skader er større. Jeg takker nei. Resten av treninga blir fulgt fra sidelinja. Jaka fra Fiji har ballen. Han stormer forbi oss som en virvelvind, med en gjeng pesende menn og kvinner bak seg. Han blir til slutt møtt av en mur med spillere og lagt i bakken. Han blir heldigvis ikke liggende lenge. Intensiteten er høy og konkurranseinnstinktet inntakt. Rugby er en idrett som krever aggressivitet, fokus og vinnerinstinkt. Flere av disse egenskapene kjennetegner Bergen Rugbyklubb, som er mestvinnende i Norge de siste ti årene. Kommende helg skal de spille cup på Valhall i Oslo mot lag fra hele Norge. Målsetningen er klar: – Vi skal naturligvis vinne hver kamp, avslutter Irving. S

• Begge lagene trener sammen 2-3 ganger i uken

TØFF SOM JULING. Bergen Rugbyklubb er Norges beste rubgylag. 11

14.02 - 20.02

Konserter

Debatt/Foredrag 14.02

KJÆRLEIK VED FØRSTE KLIKK

15.02

Gjennom alle tider har mennesket søkt etter kjærleiken for å skape meining i tilværet. I vår tid blir jakta på kjærleiken ført vidare i internettets digitale labyrintar. Teglverket kl 19:15, 20,-

15.02

KVEN SKAL EIGE FISKEN?

Interesseorganisasjonar, parti, Stortinget, fagrørsla og fiskarNoreg – alle står dei splitta i spørsmålet om korleis Noreg skal forvalte fiskeriressursane sine. Denne våren byggjer det seg opp til eit storslag om kven som skal eige fisken. Stjernesalen kl 19:15, 20,-

15.02

B.O.R.G.

Spillkveld for Mario-elskere Galleriet kl. 20:00

16.02

Treretters nytelse i Stjernesalen Stjernesalen kl. 19:00, 100,-/150,-

16.02 BJØRN BERGE

Som liveartist er ”orkesteret” Bjørn Berge et fyrverkeri som stadig tøyer grensene til blues. Har du ikke sett han LIVE alene på scenen og hørt hans sinnsyks versjoner av Motorhead klassikeren Ace of Spades eller R.H.C.P sin Give it Away, bør du absolutt få det med deg ved neste korsvei! Teglverket kl. 22:30, 160,-

18.02

3-RETTERS MIDDAG

FOTBALLPUB

Følg favorittlaget på storskjerm Grøndahls

HELHUS - ALT FOR KUN 30,-

POLITISK GLOBALISERING

19.02

Den teknologiske og økonomiske globaliseringen går raskere enn noensinne. Utviklingen skaper en kontrast mot de politiske mekanismene som ikke holder samme tempo. Teglverket kl 19:15, 20,-

21.02

LUKAS KASHA, SUPP: HYPERTEXT

Etter en lang periode med hardt og nøysomt arbeid, er Lukas Kasha nå i mål med det etterlengtede debutalbumet Animated People’s Republic. Teglverket kl. 22:30, 90,-

17.02 20.02

Annet

ståoppjazz: gisle johansen 4 - Element, Jazzmob, Crimetime Orchestra, navn som burde ringe en bjelle hos de ﬂeste. Gisle Johansen har blåst hentesveisen av de ﬂeste i samtlige orkester. Nå er han tilbake med selvtitulert orkester bestående av meget toneangivende musikere gjennom en lang rekke orkestre og konstellasjoner de siste år.

STAND UP BERGEN - JONAS RØNNING

Helt siden Jonas var liten har han bare visst at han skulle bli komiker. Han elsker å få folk til å le. Som han sier, - Det var ikke jeg som valgte jobben, det var jobben som valgte meg! Og når en kollega og humorkjenner som Per Inge Torkelsen sier til VG at, «Jonas er en av de ﬁneste vi har her til lands. Tekstene er gode og varierte, og han har en uttrykksform som skifter fra det lavmælte til det brautende . Og det er han ganske alene om.» Da er det enda lettere å forstå at Jonas er på rett hylle i livet ! Teglverket kl. 20:00, 150,-/200,-

PUBJAM

Åpen scene, hyggelig publikum Grøndahls kl. 21:30

20.02

PUBQUIZ

Almenn quiz, ﬂotte premier! Grøndahls kl. 20:00

STJERNESALEN Varm & kald mat, drikke, kaker, internett og spill. Studentpriser.

tungtvann / deﬁnition of ill 2 år!

olav kyrresgate 49/51 - www.kvarteret.no - stjernesalen åpen fra 11:30 - pub åpen fra 19:00 - halvtimen vinbar åpen fra 22:00 Innehavere av Bergens Tidendes AbonnentKort får ved annonserte arr. 30,- rabatt der prisen er 50,- eller mer og bill. er kjøpt i døren før kl. 22. 2 billetter pr. kort & max. 100 bill. pr. arr.

Stipend for studieopphold i Tyskland E.ON Ruhrgas-stipendprogrammene Det er mange gode grunner til å ta en del av studiet i utlandet. Det er enda flere gode grunner til å velge Tyskland! Tyskland er en av våre viktigste handelspartnere og støttespiller for Norge i europeisk og internasjonal politikk. Tyskland er et sentrum i europeisk politikk, økonomi og kultur. E.ON Ruhrgas-stipend gis til studenter innen følgende fag: Juss, søknadsfrister i 2007: 1. mars og 1. oktober Statsvitenskap, søknadsfrister i 2007: 1. mars og 1. oktober Økonomi, søknadsfrist i 2007: 25. mars Studentstipend inntil kr 90.000 for inntil 12 mndr. I tillegg kommer ordinær støtte fra Lånekassen, og bla. stipend til språkkurs. Les mer om E.ON Ruhrgas-stipend på Forskningsrådets nettsider under Internasjonale stipend (IS) www. forskningsradet.no/is/ Tyskland E.ON Ruhrgas. Det bevilges også stipend til forskere inkl. PhD studenter. E.ON Ruhrgas programmene administreres av Forskningsrådet og programmene samarbeider med norske og tyske universitet og høyskoler. Kontaktperson i Forskningsrådet/Internasjonale stipend (IS): Rådgiver Kristin Eikeland Johansen, kej@forskningsradet.no tel 22037195

BONDEJÆVEL.

KULTUR

- Alle vil alltid bli så veldig pene. Jeg derimot ville bli riktig stygg. Tomas «Håkki» Eriksson

Side 17

•

Sjamanisme, satanisme, kjetterprosesser, seksuelle avvik, kannibalisme og kollektiv angst. Side 20

«Spilljournalistikken i dag er stort sett forbrukerjournalistikk» Dr. Polit. Rune Klevjer side 8

Nomadebladet

SLIPPFEST. Intet Kønst Magazine forbigås i stillhet. Første nummer ble feiret på Landmark. Fra venstre: Lene Baadsvig Ørmen og Sara Sølberg.

Fredag ble Kønst Magazine sluppet med brask og bram på Landmark. Mandag var halvparten av opplaget utsolgt. Tekst: TINA BEATE GOA FAGERHEIM tina@studvest.no Foto: ESPEN KJELLING espen@studvest.no

Kønst Magazine vil være et levende forum for unge kunstnere over hele kloden. Det lyder ambisiøst, men et sted må det jo starte. Fotostudentene ved Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) Sara Sølberg og Lene Baadsvig Ørmen er storfornøyde initiativtakere, redaktører, og brekkere i magasinet. – Vi har alltid hatt lyst til å vise frem verk av unge dyktige kunstnere. Kopimaskinen fremsto en stund som et aktuelt trykkeri, men kunsten hadde nok mistet en del i sort og hvitt, sier Sølberg.

Unge kunstnere trenger et sted å vise seg frem. Det kan være vanskelig å få innpass i galleriene, som også kan gi en steril og unaturlig ramme rundt verkene. Dette gav fotostudentene guts til å satse. – Det er bra å ha noe fysisk i hånda. Veldig mye kunststoff legges ut på nett, men dette når bare de som leter aktivt. Vi håper at folk skal finne Kønst Magazine på ulike salgssteder og bli kjent med det nye i kunsten, sier Sølberg. Kønst Magazine byr på mukøse former i tegninger av Aksel Kielland og redaktørene bidrar også selv. Baadsvig Ørmen presenterer Pokemonglis og Sølberg portretterer stolte menn. Første nummer består av 22 sider med hovedsaklig fotokunst, først og fremst av kunststudenter i Bergen. Altmuligkvinnene har planer om å ekspandere i alle henseende. INGEN SKOLEAVIS

UNGT VISNINGSROM

Sølberg og Baadsvig Ørmen er glade de lot kopimaskinidéen fare. Nå er Kønst Magazine her – trykket på et helt profesjonelt trykkeri.

– Vi ønsker å fokusere på flere kunstuttrykk: Maleri, street-art, tegning- installasjoner og tekst. Kanskje kommer vi også til å legge ved plakater og CDer med video og musikk. I de

kommende numrene skal det være mer fokus på hver enkelt kunstner og det blir mer tekst. Vi satser på å få inn bidrag fra andre land også, sier Baadsvig Ørmen. Kønst Magazine skal ut til publikum. Like viktig er det å skape et nettverk for kunstnere på tvers av landegrenser. Allerede i første nummer er en dansk kunstners verk på trykk og flere kunstnere har kontaktet redaktørene via magasinets nettsted etter slippet. Dette skal ikke være et lokalt avgrenset kunstblad, presisiserer initiativtakerene. – Vi skal ha slippfest for nye utgaver i forskjellige byer. Neste nummer slippes antakelig i Oslo. Kønst Magazine skal spres vidt, presiserer Sølberg. «Kønst Magazine» har allerede to utsalgssteder i Oslo: Tiger og Tronsmo. I Bergen er Robotbutikken foreløpig eneste distributør, men redaktørene jobber med å få magasinet ut flere steder.

motvekt. Det muntlige preget kan bidra til å dra kunsten ned på jorda, sier Baadsvig Ørmen. Bakkvinnene mener de har fått til noe som både er nytt for Bergen og nyttig for kunstnerne. – Nylon og I.D. er eksempel på fine blader. Problemet med disse er at skillet mellom kunst og mote ofteo veldig uklart. Ellers har vi tunge institusjoner som ArtReview, men de fokuserer mest på de etablerte kunstnerne og store galleri, forteller Sølberg. S

Kønst Magazine • Redaktører: Sara Sølberg og Lene Baadsvig Ørmen • På nett: myspace.com/koenstmagazine • Etablert: 2007 • Utgivelsesfrekvens: to til tre per år • Pris: 40 kroner

NYTT OG NYTTIG

• Sidetall: 22 ( omslag)

– Kønst Magazine skal ikke være en opphøyet kunstinstitusjon. Tvert om skal det være en

• Opplag: foreløpig 300

Ansikt til ansikt Handshaking og promotering. Fisk og fyll. Publikummere, bransjefolk og artister minglende på årets kaldeste og kuleste festival. Studvest var med på by:Larm- 10 år i Trondheim. Tekst: HENRIETTE KVÆRNENG JOHANSEN og ANETTE MARGRETHE BASSO henriette@studvest.no og anette@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

– Er det så mange bransje-folk her at vi ikke får alle henda opp i været? roper Jonas Skybakmoen, vokalist i Johndoe, et av årets jubileumsband. Et av Norges mektigste kulturarrangementer fyller ti år. Festivalarrangørene har rustet opp den gamle, tyske ubåtbunkeren Dora, og inviterer til en festival der ølen aldri blir lunken, og ørret-wraps og laksepølse kan fortæres for by:Larms egne mynter, «ørner». Her skal 200 konserter finne sted for 5000 publikummere - blant disse Norges fremste aktører innen musikk, media og næringsliv. – by:larm kommer til å stå som den ku-

1. Hva er by:Larm for deg/ dere? 2. Hvor sto du/dere før by: Larm-helga? 3. Hva fikk dere ut av helga? 4. Beste by:Larm-minne?

leste festivalen i 2007, påstår presseansvarlig Behnam Farazollahi. FLY:LARM

– Se på det her a, ler Tarjei Strøm fra Ralph Myerz og peker innover i flyet på Norwegians morgenrute Bergen-Trondheim. Her har Alexandria Quartet benket seg med moro som hovedmål, The Royalties håper de finner en god manager som kicker på greiene deres, Real Ones har satt på cowboyhattene, Blind Stereo er spente på hotellrommene, Matias Tellez stiller med egen plate og Datarock har dratt på seg boblejakkene. Styrter dette flyet blir halve kulturlivet i Bergen utsletta. Vi krysser fingrene og flyr inn i larmen. FØRST UT: KULDA

Vi står og tripper ved inngangsgitterene utenfor Dora. Natten biter hardt ifra seg. Slipp oss inn. Inn i varmen. Minuttene stikker i fingertuppene. Når vi omsider blir sluppet inn føles det ut som vi blir truffet av en snøball med grus i, fulltreffer, midt i trynet. Det er

DATAROCK, VED FREDRIK SAROEA:

1. – For meg er by:Larm en fantastisk ambisjon drevet med de beste intensjoner, som jeg dessverre ikke synes lever opp til sine egne forventninger. 2. – Vi var booket inn som hovedartist på den største scenen, så Datarock representerer nok ikke den vanlige by:Larm-artisten. For allikevel å svare på spørsmålet, er vi signet til vårt eget plateselskap (YAP Records) som igjen har lisensiert Datarock videre til et av verdens

ikke noe varmere her. Kjedelig for dem som dro på seg en tilfeldig jakke over et fresht antrekk – jakka må forbli på. Temperaturen inne er like knusende kald som ute. Kledd i sprakende farger, skrift, abstrakte og konkrete bilder gir de tre meter tykke murveggene oss i det minste en sterk visuell varme. Fortrollet av graffitikunstnernes verk, gedigne lamper og videovisning på veggene forviller vi oss inn i musikkens verden. Og mens festivalfolket sprer seg utover i det 4000 kvm store bygget, er konsertene i full gang og festivalfølelsen stiger i takt med temperaturen. – Æ SKAL ROCKE

Dagen etter ankommer vi festivalområdet, kloke av skade i nyinnkjøpte, identiske boblejakker. Det er 15 minus ute, hakket varmere inne, og det er tid for møtet med en av by:Larms mest forhåndshypa artister, tjue år gamle Susanne Sundfør. På vei inn i konsertlokalet Verkstedhallen, nabobygget til Dora, treffer vi på en feststemt Trond Giske, med et festivalpro-

største uavhengige selskaper, Nettwerk Music Group. Bookingen blir gjort av Windish Agency, Primary Talent International og TikTak, og vi er allerede representert av verdens nest største management. 3. – Vi traff en del samarbeidspartnere, venner og bekjente fra inn og utland, og det er mulig det kommer noe ut av opptredenen i form av booking, men for vår del var den eneste nye relasjonen en fyr som gjerne ville lage video for oss. Vi benyttet dessuten an-

GODT KJENT. Datarock har høstet mye applaus FOR REAL. (Øverst til høyre) Bergensbandet Re SPY:LARM. (I midten til høyre) –Denne byen, de

gram fullt av ringer, kryss og små notater. Kulturministeren har fått mange konsertanbefalninger av kompiser innrømmer han. Han har vært på by:Larm de tre-fire siste årene, og har kun superlativer på lager. –By:Larm er Norges viktigste møteplass for uetablerte musikere, fastslår Giske. – Her er det mye nytt - det definitive stedet å oppdage ukjente band, konstaterer Giske. Vi rekker akkurat å spørre ham hva han skal videre, før han går med flagrende frakk ut i kulda. – Æ ska rock by:Larm, sier han på klingende trøndersk og ler. ENGEL I OPPOSISJON

– by:Larm er ikke den amatør-festivalen den i utgangspunktet startet opp som, sier Einar

ledningen til å markedsføre den nye EPen vår, «See What I Care», som kommer ut i april. 4. – MTV-intervjuet med Datarock og Gerald Cassale fra favorittbandet vårt «Devo der Gerald», som skryter hemningsløst av Datarock og sier han gjerne vil lage en video for oss. SUSANNE SUNDFØR:

1. – by:Larm er en viktig festival for ferske artister, og en bra plass for bransje til å skaf-

s i både innand og utland. Det samme gjorde de på by:Larm. eal ones svingte publikummet med sine fioliner, cowboyhatter og banjoer på by:Larm. et de klarer her, det er helt unikt, mener vokalist i bandet MT Six, som opptrådte på by:Larms motarrangement, Spy:Larm på lørdag.

Engelstad bestemt. Bergens fremste musikkjournalist, best kjent som «Engelen», har vært på by:Larm alle ti årene, og bekrefter at festivalen aldri har vært større enn i år. At det kun er positivt nekter han blankt for. Mens festivalens intensjon i utgangspunktet er å løfte fram ukjente og uetablerte band, viser det seg at det festivalen fronter stadig flere etablerte musikere, mener BTskribenten. – Vi snakker fremdeles om amatørmusikere, men av den typen som gjerne har en fot delvis inne i bransjen allerede. Den mest hypa «nykommeren» har som oftest vært på by:Larm året før, og da gjerne uten spesielt mye omtale og oppmerksomhet, for så å bli hypet opp som «ny artist» året etter. Engelen har allikevel ingenting å inn-

vende om en av årets by:Larm-favoritter, Susanne Sundfør. – Jeg var nettopp på konserten hennes. Dette kommer til å stå igjen som årets beste konsertopplevelse, forteller den trofaste by: Larmeren entusiastisk. Vi forserer igjen snø og kulde, og går over til ubåt-bunkeren. Innenfor står A-HAs Magne Furuholmen og nikker til musikken som siger ut fra en av konserthallene. Han sier seg enig med Engelen. – Det virker som det har blitt flere etablerte musikere, og det er synd. Det skal jo være for artister som er helt i startgropa, og kun har kommet hit på grunn av «word of mouth». Ikke et sted for produsenter som vil komme og pushe navnet til bandet sitt, sier han klart og tydelig. Vi beveger oss lenger inn i hallene. Som

fe seg nye kontakter, blant annet speed-meetings. Det er også en sosial festival hvor en skal ha det gøy 2. – Jeg har hatt platekontrakt i snart ett år, så der har ingenting forandret seg. Konsertene var kanskje viktige for å få promotering før plate og for å få flere spillejobber. 3. – Ja! Jeg har fått flere spillejobber og knyttet meg flere kontakter. 4. – Konserten i verkstedhallen.

BLIND STERERO

SYME

1. – Moro. by:Larm er først og fremst en samling for bransjen, ikke musikerne. De er der bare for å underholde bransjefolka. 2. – Vi var signet før by:Larm, og er det fremdeles. Det er foreløpig ingenting som tyder på at noe kommer til å endre seg på grunn av by:Larm 3. – by:Larm skaffet en influensa i verdensklasse. 4. – Vi likte godt bandet Maribel.

1. – by:larm er først og fremst en fin mulighet for oss til å kunne møte flest mulig mennesker på kortest mulig tid. Jeg tror at så lenge man forsøker å spille tidenes konsert, smile pent etterpå og dele ut promoer til fulle jenter i dokøen, så har man kommet langt. 2. – Syme har vært signa på Karisma Records siden 2005. Før by:Larm ble vi booka til North by Northeast i Toronto (som er den kanadiske versjonen av by:Larm), Vi har blitt enige om

by:Larm • By:Larm er Skandinavias største musikk-kongress, der hovedfokuset er å presentere nye norske band i etableringsfasen. • Ble arrangert for første gang i Trondheim i 1998. • Forflytter seg fra år til år; har til nå vært arrangert i Tromsø, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Trondheim. • Et todelt arrangement, med en festival- og en konferansedel. • Konferansedelen består av bl.a foredrag, seminarer og debatter, foregår på dagtid, og er forbeholdt norsk og utenlandsk musikkbransje. • Festivalen består av konserter med nye norske band i startfasen, foregår på kveldstid og er åpen for alle. Kilder: by:Larm

FORNØYDE. Gutta fra Syme var svært fornøyd etter spillingene på by:Larm, og satser nå på å ta både Europa og resten av verden med storm.

tre ukers promotur til New York med et amerikansk marketingselskap som heter Musebox. Sånn ellers har vi turnert Sør-Norge rundt et par ganger tidligere, senest i november da vi ga ut «Modern Love EP» med en påfølgende turné. 3. – Vi spilte foran nesten 600 mennesker i et lokale som hadde kapasitet til 350, hvor det fantes bookingfolk fra både USA, England, Frankrike og Norge blant publikum. Så forhåpentligvis blir Syme ikke bare å se på Lost

BLIND STERERO

SYME

FORNØYDE. Gutta fra Syme var svært fornøyd etter spillingene på by:Larm, og satser nå på å ta både Europa og resten av verden med storm.

KULTUR

14. febrauar 2007

STUDVEST

Engelen sa, det er «ikkje mykje lys, og ikkje mykje varme», men for en stemning. Rundt oss vagger musikkbransjen og andre musikkentusiaster i store jakker og tykke luer. MORGENSTEMNING OG FUGLEKVITTER

Tross glassaktige øyne og sovesveis er det en morgenblid Sondre Lerche som møter oss på by:Larmhotell Britannia. Lerche har steget i gradene siden han opptrådte som solo-artist på by:Larm for første gang i 2001. – At jeg har kommet meg så langt er vel egentlig ikke by:Larms fortjeneste, men for all del, jeg synes det er kjempefint å være tilbake her. Selv har Lerche ikke hatt tid til stort annet enn intervjuer, men synes det er viktig å se de uetablerte bandene om man har sjansen. – Det er moro å være her å se bransjefolkene i aksjon, for de er ofte her like mye for å promotere seg selv som å promotere band. Det er mye nettverking på by:Larm, bekrefter han. Han anbefaler nye band å ha is i magen. – Selv om en søker respons på det en gjør, så er ikke dette helgen du burde skrive under på kontrakt. Det er viktig å tenke seg godt om, ellers kan du lett havne i feil leir, sier den plateaktuelle bergensartisten.

LASER OG LIGHTSTICKS. Klubb-konseptet Indierave fra FOKUS PÅ MUSIKKEN. – Jeg har prøvd å ikke tenke så mye på Stockholm fikk mang en ny og gammel raver til å svinge seg på hva by:Larm kan «føre med seg», men heller konsentrert meg om musikken og hva jeg vil formidle, sier Susanne Sundfør, som til van- dansegulvet på lørdagsnatta. lig studerer kunsthistorie ved Universitetet i Bergen.

Fuck by:Larm; Spy: Larm! Fuck by:Larm; Spy:Larm! Trond Teigland, Vokalist i MT Six

SPY:LARM?

Det har blitt lørdag og klokken har passert elleve. Det er siste kveld, tusenvis av kroner har blitt til «ørner» og folk har vært på vorspiel. Temperaturen har steget ute, ovner har blitt installert inne - festivalfolket er varme i trøya. Litt lenger oppi gata foregår et arrangement med nesten likt navn, men med et ganske annet fokus og helt annen stemning. – Fuck by:Larm; Spy:Larm! Fuck by:Larm; Spy:Larm! Vokalist Trond Teigland i det bergensbaserte punk-rock bandet MT Six skriker til sitt publikum, før han slenger seg ut fra scenen og opp i taket, hvor han blir dinglende, brølende opp-ned fra bjelkene resten av sangen. Ingen forvirra eller stressa sikkerhetsvakter å se, kun et heiende publikum, som fornøyd lar seg rive med i den pure anarkist-ånden som råder. Vi befinner oss på UFFA – Ungdom For Fri Aktivitet sitt hus. Her arrangeres spy:Larm som et motarrangement til det de selv kaller en kommersiell, reklame-mettet bransjefest. Her røykes det inne, folk rusler rundt i nagler og kjøper en glassøl i baren. Av alle mennesker står også tidligere by:Larmartist Karin Park på den lille scenen. Hun spilte i punk-band da hun var liten, og har nå spilt med MT Six i et år.

Weekend i sommer, men også på de britiske øyer og Kontinentaleuropa, i tillegg til New York og Canada. 4. – For oss var det nærmest en religiøs opplevelse å være i et lokale hvor Kakkmaddafakka får 350 mennesker til å rope «Kakkmaddafakka» i kor. MATIAS TELLEZ

1. – by: Larm for meg er som en 7-eleven-kake. Den ser veldig fin ut, men smaker helt jævlig. 2. – Jeg har platekontrakt med Gjøa Records, gamle New Records. Det var en del utesteder som tok kontakt med manageren min angående

PRESIST PROGRAM. I motsetning til andre festivaler og konserter starter og slutter konsertene på by:Larm nesten på prikken.

TRONDHEIM. Første by:Larm gikk av stabelen i Trondheim 1998. Ti år senere arrangeres festivalen, som har vokst seg til et av Norges viktigste kultur-arrangementer, nok en gang i den vakre vinterbyen.

– Fuck by:Larm? Karin nikker litt ja-nei-aktig før hun vifter spøkefult ut med armene: – Ja, fuck by: Larm! Det her er langt mer avslappende, ler hun før hun legger til: – Dessuten er det digg å stå litt på sidelinjen. Trond Teigland, med dødningshoder på bukseselene og tatoveringer på armene, sitter i sofaen med groupies hengende rundt seg. – Hvorfor Fuck by:larm – spy:Larm ? Teigland innrømmer at det kanskje ikke stikker så dypt. – Jeg mener egentlig ikke så utrolig mye om det. Hadde spilt på by:Larm om det var aktuelt, sier han, før han tilføyer: – Men her har du folk som er ekte og ærlige, så hvis jeg skulle valgt mellom by:Larm og spy: Larm hadde det selvfølgelig blitt spy:Larm.

visittkort, musikk legges ut på nettet, en kan chatte med potensielle arbeidsgivere, og om en ikke får platekontrakt kan man opprette sitt eget plateselskap. – Så, hva skal man egentlig med by:Larm? – Det er viktig med en arena hvor musikere møter bransje ansikt til ansikt. Det er alltid behov for et samlingspunkt og et sted å gjøre avtaler, selv for etablerte artister, sier presseansvarlig Behnam Farazollahi. Vanlige publikummere og bransje-folk snubler og springer om hverandre. Sondre Lerche sliter med en overlykkelig fjortiss som liksom ikke vil gi slipp, Atle Antonsen blir prikket på skulderen, folk vinker, vil ha bilder. Noen slåss, de fleste har en konsert de må se, noen roper, alle trenger. I de sene nattestimer spiller Datarock på U02, Doras største scene. Hallen er stappfull. Foran synger og danser fansen til de velkjente sangene. Bransjefolk, etablerte artister, et kommersiell

reklame-gilde eller ei. Vi lar oss rive med av stemningen og synger med på avslutningslåta: «This is the time of your life». S

gjennomført, med altfor lite fokus på de nye bandene, og for mye fokus på gamle travere. 2. – Vi er i bunn og grunn hypp på å være så uavhengige som mulig, og satser heller på å få oss en distribusjonsavtale. Vi stod på egne ben før by:Larm, og vi står forsåvidt på de samme bena etter by:Larm. I og med at hiphop selger så lite i Norge, prøver vi å kutte ut alle unødvendige mellomledd mellom oss og konsument, så om vi hadde blitt tilbudt en vanlig platekontrakt så hadde vi mest sansynlig sagt nei. 3. – Siden by:Larm var så hinsides elendig arrangert, brukte vi så mye tid på enkle ting som å finne ut når vi skulle ha lydsjekk og lignen-

de at vi fikk ytterst lite tid til å networke med bransjen generelt. Men vi fikk snakket med mye mixtape-DJ’s, andre rappere og gjorde radiointervju for det lokale hiphopprogramet. I tillegg ble vi kontaktet av en amerikansk musikkjournalist som vil putte oss i et magasin og på en samle-CD der borte. 4. – At folk i Trondheim var mye kulere enn folkene bak by:Larm. På tross av en ekstrem mengde unødvendige irritasjonsmomenter, var folkene som kom på konsertene våre, og som vi møtte på by’n så greie at vi storkoste oss!

ANSIKT TIL ANSIKT

I 2007 er egen MySpace-side like selvfølgelig som

turné. 3. – Ikke som jeg vet om. Skal spørre manageren min. 4.– En sandwich med en kompis. Og Kakkmaddafakka. A-LAGET

1. – Et sted med masse bransjehorer som snorter kola og leter etter det neste studentvenlige hipsterrockebandet, og masse håpefulle hipsterrockegutter med tights, neglelakk og sminke som konkurerer i å se mest deppet ut. Ja, og seff sjenerte singer/songwriter-jenter. Synes konseptet i seg selv er veldig bra, men det er utrolig dårlig

Årets by:Larm 10 års jubileum • Årets by:Larm: 8.-10. Februar i Trondheim. • Det ble bygd opp en hel «musikkby» i Trondheim Øst, for å huse arrangementets 10-årsjubileum. • Den gamle ubåtbunkeren Dora, området Svartlamon og Trikkestallen, dannet tilsammen 11 scener, der det ble arrangert 200 konserter, med plass til 5000 publikumere. • På seminarene og konferansene fantes også bygg:Larm, der det settes fokus på utbygging basert på kulturliv.

STUDVEST

KULTUR

14. februar 2007

Redda Ljungaverk Det var en gang en liten industribygd i Sverige ved navn Ljungaverk. En dag gikk industrien dukken og folk rømte bygda. Kun 900 innbyggere ble gjenværende, deriblant Tomas «Håkki» Eriksson. Tekst: MARGRETHE DJØNNE margrethe@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

Studvest møter Tomas «Håkki» Eriksson og hans kompanjong, Jimmy «Turbo» Lungren, på Teatergarasjen, i anledning forestillingen «Håkki: Glesbygd». For Håkki er ikke bare en mann og et varemerke, men også et standupshow. Historien begynte i 2001. Håkki så seg lei å være pen, tok affære, og klippet seg en hockeysveis uten like. Derav kallenavnet. – Alle vil alltid bli så veldig pene. Jeg derimot ville bli riktig stygg. Se ut som en ekte bondejævel. Det er mye morsommere, forteller Håkki.

Vi bringer kunst til bygda. Hvis det kan kalles kunst Thomas «Håkki» Eriksson

SØNN AV GIGOLO

Ved å ha anskaffet seg en riktig så oppsiktsvekkende sveis og image, tiltrakk han seg på denne måten norske Bjørn Kowalski Hansen og Mats Stenslet, på sin visitt i Trondheim samme år. De tre skulle kort tid etter grunnlegge varemerket HåkkiTM. Og Håkkis ansikt utad var ingen ringere enn Håkki selv. – Det var mye mystikk rundt Håkki som figur i begynnelsen, sier Turbo-Jimmy. Folk visste ikke riktig hva det hele dreide seg om, og hvem denne Håkki var. Takket være Bjørn, gikk det rykter om at Håkki var en polsk travtrener, og sønn av en gigolo på Mallorca. Stilte han ikke opp på intervju, ble det fortalt at han var opptatt, ettersom det var «grevlingjaktsesong». – Helt bananas! utbryter Håkki. – Folk tar alt for god fisk, så lenge det står svart på hvitt. Sannheten er at Håkki er en aldri så avslappa og harmløs herre, som kun ønsker sitt lille bygdesamfunn alt godt. Han vil også gjerne vite hva som er så inni natta spesielt med byen. Hvorfor ikke ta til takke med bygda? undres Håkki. FREE HAIRCUT DAY

Du har kanskje sett t-skjortene med påskriften «Redda Joppe - död eller levande», eller «Teckno dödar varje dag». Disse er del av det omreisende kunstprosjektet som i dag har oppnådd stor suksess i inn- så vel som utland. Ideen bak er å fremme småbygdsamfunnet Ljungaverk. Et mål blir å ta i bruk den nedlagte sprengstoff-fabrikken, som engang

TO RAUSE KARER. Fra venstre: Jimmi «Turbo» Lungren og Tomas «Håkki» Eriksson. sysselsatte 80 prosent av befolkningen. Til sommeren håper Håkki og Turbo på å endelig restaurere fabrikken, til bruk av tekstiltrykking. Overskuddet fra salget av t-skjortene er dessuten med på å finansiere visse kultur- og ungdomstiltak i Håkkis hjembygd. Til nå har de fornyet bygdas sauna, sponset jentefotballlaget med nye drakter, ungdomsklubben med nytt bordtennisbord, biblioteket med hippe magasiner, og brakt både proffe fotballspillere og proffe frisører til bygda. Sistenevnte i anledning «Free Haircut Day». – Vi bringer kunst til bygda. Hvis det kan kalles kunst, lurer Håkki. T-skjortene er altså ikke kunsten, kun et kommersielt produkt for å finansiere kunsten. GLESBYGD

Stykket «Håkki: Glesbygd» handler ikke om historien bak Håkki, men gir oss et innblikk i

livet i Ljungaverk. Håkki serverer ville, humorøse historier fra det til tider brutale bygde livet, men hvor trass i alt samhold råder sterkt. Gjennomgående temaer er slåssing, spritfyll, sex, og elgjakt. Ekte røverhistorier, med andre ord, kombinert med svensk dansebandmusikk. En får følelsen av å være tilstede i denne lille bygda, blant utvilsomt mange bygdetullinger og originaler. – Vi må ta tak i det vi har. I en så liten bygd har man venner i alle aldre. Jeg anser det som et privilegium å få bli kjent med alle disse raringene, sier Håkki. – Dessverre er originalene i ferd med å forsvinne, og ungdommen nå til dags er mer opptatt av bredbånd enn sin egen bestefars historier, sier Håkki oppgitt. Så ta bruk av det man har, og gjør det beste ut av situasjonen, er Håkkis enkle budskap. Gresset er ikke garantert grønnere på den andre siden. S

Håkki™ fakta • Kunstprosjekt og moteindustrien Håkki™ ble etablert i Trondheim i 2002 av Bjørn Kowalski Hansen, Mats Stenslet og Thomas «Håkki» Eriksson. • Håkki™ trykker t-skjorter, med kun 50 stk. av hvert eksemplar. • Idag har Håkki™ 3 butikker, i Trondheim, Bergen og Oslo. • Målet med prosjektet er å finansiere diverse tiltak i Håkkis fraflyttingstruede hjembygd, Ljungaverk. • Håkki™ har hatt utstillinger på gallerier i Oslo, New York, Helsinki, og Oregon. • Håkki™ har også blitt omtalt blant 50 fremadstormende internasjonale kunstnere i magasinet Contemporary Annual 2006.

KULTUR

14. februar 2007

STUDVEST

Seriøs spillen Spill som fag • Ludologi: Studiet av spill fra et samfunnsvitenskapelig og humanistisk perspektiv. Lek og interaktivitet er det viktige, ikke spill som tekst - i kontrast til narrativsentrerte spillstudier. • Center for Computer Games Research holder til i København og er en viktig forskningsgruppe innenfor spillstudier. En av de mest prominente spillforskerene er norske Espen Aarseth. • I Bergen: INFOMEVI345 Spel og Spelkultur: Teori og designlære om spill. HUIN106 Kultur og normer i informasjonssamfunnet: World of Warcraft på pensum.

Tv-spill kan studeres på master- og doktorgradsnivå, men tas fortsatt ikke seriøst, mener fersk dr.polit., Rune Klevjer. Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no Foto: BERIT BYE beritbye@studvest.no

SPILLEKSPERT. Doktorgrad i spill gir lite tid til hobby. -Jeg får ikke tid til å spille så mye som jeg skulle ønske, sier Rune Klevjer.

Spilling er ikke lenger forbeholdt gutterommet. Mediet er ferskt som eget felt, men i rask utvikling framover. Sist fredag disputerte Rune Klevjer med doktorgradsavhandlingen «What is the Avatar? Fiction and Embodiment in AvatarBased Singleplayer Computer Games». Til tross for den akademiske interessen mener han at

På nett med HF HUIN206 er faget som beviser at HF har tatt informasjonsalderen innover seg. På pensum finnes både weblogger og dataspill. Tekst: SVERRE Ø. EIKILL sverreei@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Jill Walker er førsteamanuensis og seksjonsleder for humanistisk informatikk på historiskfilosofisk fakultet, og emneansvarlig for første del av HUIN206 – Kritiske innfallsvinkler til teknologi og samfunn I. Andre del av kurset, Kritiske innfallsvinkler til teknologi og samfunn II, omhandler dataspill. HUIN206 er ikke nytt av året, men fokuset på digital kultur er en akademisk nyvinning. – Faget har eksistert en stund, men i år er det første gang vi tilbyr humanistisk informatikk fokusert primært på blogging og dataspill, forklarer Walker. – Vi har hatt undervisning om blogging så tidlig som i 2003 på webdesignkurset HUIN105, men ikke i like utstrakt grad som nå. Humanistisk informatikk innebærer et humanistisk blikk på teknologi. Studentene i HUIN206 har to forelesninger i uken, hvor både vitenskapelige artikler, litteratur om blogger og selvstendige blogger er på pensumlisten. Undervisningen foregår på engelsk. – I tillegg til en obligatorisk oppgave blir

OPPDATERT. Jill Walker ved seksjon for humanistisk informatikk er emneansvarlig for bloggfaget HUIN206.

STUDVEST

KULTUR

14. februar 2007

tusiast spill-diskursen i det offentlige rom er for enkel og ensidig. VIRTUELL INKARNASJON

Selv om Klevjer tidlig var bestemt på spill som tema for avhandlingen, tok det tid å finne fokus. – Jeg brukte lovlig lang tid på å finne essensen i oppgaven. I starten var fokuset for bredt, og det måtte kuttes til jeg kom til kjernen. Sånn er det gjerne med lange avhandlinger. Klevjer ser i sin oppgave på spillerens virtuelle «jeg» i spill, og hvordan denne figuren fungerer som en kroppslig inkarnasjon av spilleren. Den siste tida har virtuelle samfunn som World of Warcraft fått mye oppmerksomhet, men Klevjer har valgt å fokusere på énspillerdataspill. Her blir premissene for innlevelse i en fiksjonsverden annerledes enn når man samarbeider med bekjente over nett. SPILL PÅ SKOLEBENKEN

I Bergen finnes det et par muligheter for de som vil studere spill, men lektor Klevjer leder det eneste rene spillfaget på Universitetet i Bergen. – Spill som fag er ennå i utvikling på universitetet, men det er på gang. Forhåpentligvis kan vi være en del av av arbeidet med å forbedre diskusjonen om spill i offentligheten, sier Rune. For høyere utdanning er ikke nok om lærdommen ikke gis til folket. Lærere må være med

å ta ansvaret, og de må selv utdannes. – Om en elev vil analysere litteratur eller film har han rikelig med verktøy. Skal han skrive noe om spill, er det knapt noe hjelp tilgjengelig. Teorien må ut til skolene, og tas i bruk. For et felt i rask utvikling formes teorien kontinuerlig. Opponent under disputasen, MITprofessor William Uricchio, pekte på at denne oppgaven er en del av prosessen. – Det er kanskje mer åpent for å utforske ny teori innenfor spill, enn for eksempel i filmvitenskap der den er mer etablert, mener Klevjer.

Suksess i Stockholm

MER ENN DUPPEDITTER

Tv-spill har fått større plass i media de siste årene, men har ikke samme status som film, musikk og litteratur. Samtidig som de største avisene endelig har sneket inn ukentlige spillseksjoner, preges oppslagene av skandalejournalistikk. Når vi leser om spill i avisene er det stort sett om mulige skadevirkninger, eller til nød om World of Warcraft. – Spilljournalistikken i dag er stort sett forbrukerjournalistikk. Spill omtales heller som «duppeditter» enn kultur. Det er ingen seriøs diskusjon utover «den og den konsollen er kulest» og tilsvarende. Diskusjon om og analyse av sjanger, form og innhold trengs. Det skrives knapt nok om spill i Morgenbladet, men det burde det gjøres noe med. S

PRISVINNER. Petter Knutsen innkasserte designpris og 50.000 kroner under Foto: ASTRI KAMSVÅG / KHiB sitt besøk på Møbelmessen i Stockholm. også studentenes blogginnlegg evaluert, sier Walker. Hun viser fram en arbeidsplan for studentene, hvor både innhold, design og tilbakemelding på de andre studentenes blogger står på agendaen. LETT Å BLOGGE

Hamdi Sæther er en av 16 påmeldte studenter på kurset. Han lærte om blogging gjennom HUIN105, og har blogget litt av og på siden det. – Er dette bare en annen metode for å lære akademisk skriving? – Både ja og nei, mener Sæther. – De formelle kravene er annerledes. Først og fremst lærer vi å skrive bedre, samtidig som vi lærer å tenke fort. Å blogge blir jo ikke det samme som å skrive en vanlig oppgave; språket er annerledes, og vi kan alltids redigere postene våre i etterkant. – Det kan sammenlignes til en viss grad, men det blir i en helt annen form, sier Walker. – Vi lærer bort etterrettelighet i skriving, og det å reflektere kritisk rundt hva som skjer, både på nettet og i verden forøvrig. At et såpass digitalt basert fag først ser dagens lys i år, tror Sæther er tidstypisk. – For ti år siden måtte en kunne en masse koding bare for å legge ting ut på nettet. I dag er det ikke så teknisk, og å blogge er i seg selv en enkel sak, mener Sæther. Walker presiserer at det er overraskende få av de påmeldte studentene som har bloggerfaring fra før av, men legger til at de aller fleste bør kunne mestre blogging. Selv blogger hun fast på jilltxt.net, som nå også fun-

gerer som en slags studentportal for kursets studenter. ALLE KAN BLI NETTKJENDIS

Det finnes mange forskjellige bloggsjangre. Walker ramser opp både offentlige dagbøker, vitenskapsblogger og blogger med aktuelle nyheter. Hun legger til at de beste bloggene etter hennes mening er de som kombinerer en personlig stemme med dagsaktuelle saker. – Jeg tror oppblomstringen i antall blogger har mye å gjøre med at mennesker har et grunnleggende ønske om å bli hørt, sier Walker, og supplerer med den moderne omskrivingen av Andy Warhols klassiske femtenminuttersutsagn: – En kjent blogger har uttalt at i dag, på nettet, er alle berømte for femten personer. S

Om blogging • «Blogg» er en forkortelse for «weblogg», et begrep som stammer fra så tidlig som 1997 og betyr en nettbasert logg. • Blogger kan være så mangt; alt fra marginale interessefelt til politiske kommentarer og offentlige dagbøker. • Det første offentlige bloggstedet, Open Diary, ble grunnlagt i 1998. • I dag finnes mange alternativer og blogging er mer populært enn noensinne. • Populære bloggsteder inkluderer Myspace, Livejournal, Blogspot, Wordpress, Facebook m.fl.

Det ble en vellykket tur til Møbelmessen i Stockholm for studentene ved Kunsthøgskolen i Bergen. Tekst: HALVOR RIPEGUTU halvorri@studvest.no

Møbelmessen i Stockholm, som ble arrangert sist helg, er en årlig foreteelse der designere og kunstnere har muligheten til å stille ut sine verk, vinne priser og tiltrekke seg kjøpere. Dette året hadde Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) hele 18 prosjekter utstilt i sin stand på messen. Mange av studentene fikk dessuten svært god omtale, inkludert Petter Knutsen, som vant den prestisjetunge designerprisen prixluxo, og dermed også 50.000 svenske kroner. Knutsen, som går tredje året på KHiB, omtaler prisen som en hyggelig overraskelse: – Jeg hadde slett ikke forventet å vinne. Det var veldig overraskende, men selvfølgelig, veldig kjekt også. Det er veldig moro å få slik anerkjennelse for noe du har jobbet så mye med. Knutsen forklarer at lampen han vant konkurransen med, som heter «Loop», hadde en svært enkel form og bestod hovedsaklig av aluminium. – Jeg brukte LEDs eller lysdioder i lampen, noe som krever stor kjøling. Derfor benyttet jeg meg av aluminium, som har en avkjølende effekt.

FLAGGERMUS OG ROMKONTEMPLASJON

Astri Kamsvåg, informasjonsleder ved KHiB, er også svært fornøyd. – Vi gjorde det veldig bra. Flere av våre elever fikk potensielle kjøpere. Det dukket for eksempel opp en dame som ville kjøpe hele Sonya Myklebusts romprosjekt «Contemplate». Hun ville bruke hele rommet til meditasjon, forklarer Kamsvåg, som også trekker frem Irene Birkelands stol «Bat», som hadde, slik navnet antyder, en flaggermuslignende form. DAMETEKKE

Anders Kogstad, som er bachelorstudent på tredje året, var også på messen i helgen. Han deltok med stolen «Carved in Wood». – Det var ikke akkurat en stol designet for masseproduksjon, siden den var dekortert med treskjæringsornamentikk, forklarer Kogstad, som også var overrasket over hvilke segmenter av de besøkende som hadde latt seg begeistre av produktet hans. – Det var hovedsaklig finske kvinner mellom 30 og 60, forteller Kogstad. -Men blant disse var det både campingvognfolk og overklassedamer. Dessuten ganske mange heavyrockere. Så nå vet jeg hvilke kjøpergrupper jeg bør innrette meg mot. S

KULTUR

14. februar 2007

STUDVEST

Quiz En okkultivert aften FOR KVASSE STUDENTER

Jan Arild Breistein ga i høst ut boken «Quiz for kvasse». Han har også quiz på Cafè Opera hver mandag kl. 21.00

BLANDINGS President Oscar Berger erklærte unntakstilstand etter orkanen Stans herjinger i 2005. I hvilket land? 1.

Osleidys Menendes satte ny verdensrekord i spyd under VM i Helsingfors. Hvor kommer hun fra? For hvilken forbrytelse begått i 1975 ble Sara Jane Moore dømt til livsvarig fengsel?

4. QWERTY designen ble patentert i 1868. Da patentet ble solgt til Remington i 1872 ble det virkelig fart i sakene. Hva slags design er det snakk om? 5. Hva tenker islendingene på når de sier Svartfjallaland?

Har du en dragning mot det uvanlige, bisarre, okkulte og alternative? Da er kanskje Absalong stedet for deg. Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

På åpningskvelden tirsdag var det varulven og dens forbindelse til blant annet sjamanisme og satanisme som sto på menyen. Ifølge Absalongs nettsider skal salongen fungere som et uformelt forum for debatt og opplysning rundt det alternative, avvikende, abnormale, absurde, og mye annet som begynner på A og andre bokstaver. Kombinert med god drikke og passende musikk, ønskes det å oppnå en stemning man ikke finner andre steder. – Målet med Absalong er å skape et debattforum med litt lettere stemning enn normalt – og med obskure tema, forklarer Kristian Bjørkelo, som bærer tittelen Administrerende Inkvisitør ved Absalong. I VARULVENS KLØR

6. Tysklands nye Forbundskansler kommer

fra det gamle DDR. Hva heter hun? 7. Denne keiseren fra Bayern fyller 60 år i dag. Selv om han ikke var gift med Gerd, utgjorde de i sin tid det perfekte par?

Han levde i England under barokken fra 1659-1695, og er mannen bak kjenningsmelodien i det nordiske tv-samarbeidet Kontrapunkt?

Hun var marxist og ble skutt sammen med Karl Liebknecht i Tyskland i 1919?

10. Frontfiguren i Hep Stars ble senere med

i hvilket kjent band? 11. Hvorfor var gin og tonic ansett som me-

disin blant engelske koloniherrer i forrige århundre?

«I varulvens klør» var temaet for historiens første Absalong-møte. Til å holde foredrag hadde den noe alternative gjengen skaffet religionshistoriker Jan Ingar Thon, som nylig ga ut boka «Varulver». Thons utgangspunkt for kvelden var at han ville ta de besøkende med på en reise gjennom sjamanisme, satanisme, kjetterprosesser, seksuelle avvik, kannibalisme og kollektiv angst for å vise oss hvem varulven egentlig er. Den nystartede salongen skal være både et underholdnings- og opplysningsforum som retter søkelyset mot det bisarre. Navnet på salongen er inspirert av biskop Absalon Pedersson Beyer, som var en av de mest sentrale personlighetene i humanistmiljøet i Bjørgvin (tidligere Bergen) på 1500-tallet. Han var gift med Anne Pedersdotter som ble brent på bålet i 1590 – beskyldt for å drive med heksekunst. – INTERESSERT I DET MYSTISKE

12. Hun bodde i Berchtesgaden fra 1936 og

døde i Berlin i 1945? 13. Panda, Grande Punto og Croma, hvilket

bilmerke? 14. Hva er det Vestbredden ligger vest for? 15. Hva i all verden er Solheim Cup?

Folketettheten på øya Montserrat har sunket betraktelig, hvorfor det?

16.

Venninnene Hanne Bø, Carina Taule og Anette Øpstebø var noen av de mange besøkende som hadde funnet veien til en uvanlig mørk Klar Bar tirsdag kveld. De hadde funnet et bord innerst i lokalet bak de gotiskinspirerte gjestene, og satt med forventningsfulle blikk i retning scenen som foredragsholder Thon snart skulle innta. – Grunnen til at vi er her er at vi kjenner en som er med og arrangerer. Vi var litt skeptiske før vi kom, men den flyeren vi fikk utdelt så veldig spennende ut, sier Bø, som til daglig studerer administrasjons- og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

EN PAKT MED DJEVELEN. Forfatter og foredragsholder Jan Ingar Thon snakket tirsdag kveld om varulven og dens forbindelse til djevelen. Ifølge Thon er det menneskets eget valg å bli en varulv, hvor de har et ønske om å drepe mennesker – og ikke er besatt til å gjøre det.

De 19 år gamle bergensjentene sier at de har interesse for de litt mystiske tingene og for det som er litt fremmed. De mener det er viktig for byen at Absalong nå har startet opp. LEGGER OPP TIL DISKUSJON

– Her finner vi folk som ikke passer inn på de typiske og hverdagslige stedene som Kvarteret og Hulen. Det er mange som er interessert i slike temaer som Absalong tar opp til debatt, sier Bø.

Den nye salongen skal nemlig ta tak i tema som ofte blir oversett i tradisjonelle akademiske sammensetninger – og det skal legges til rette for den gode samtalen. – Folk skal kunne føre en samtale før og etter foredraget. Vil ønsker å tilby en god kveld på byen uten at man blir døv, sier Kristian Bjørkelo. S

17. Hun døde på sin 67. fødselsdag i London 1982. Hun fikk til sammen 3 Oscars? 18. Gareth Gates har et ganske stort handikap, men har likevel klart seg meget bra. Hva driver han med? 19. Adrian, Alexander, Peter, Sylvester, Leo, Johannes og Pius har alle bodd hvor? 20. Hvem skrev På sporet av den tapte tid? 1. Guatemala. 2. Cuba. 3. Attentatet på Gerald Ford. 4.Keyboard design. 5. Montenegro. 6. Angela Markel. 7. Franz Beckenbauer. 8. Henry Purcell. 9. Rosa Luxemburg. 10. ABBA. 11. Tonic inneholder malariamedisinen kinin. 12. Eva Braun. 13. Fiat. 14. Jordanelva. 15. Golfturnering. 16. Vulkanutbrudd. 17. Ingrid Bergmann. 18. Synger. 19. De har alle vært paver, og derfor bodd i Vatikanstaten. 20. Marcel Proust.

Campus av David Skaufjord

STUDVEST

KULTUR

14. februar 2007

Alle hjerters dag Så var den her igjen, dagen som så mange har et ambivalent forhold til. 14. februar er dagen for romantikk! Tekst: SILJE THALBERG silje@studvest.no

Nå har du et påskudd for å deklamere kjærlighetsdikt, og kjøpe hjerteformede ballonger og sjokolade. Roser, bamser, diamanter, - ingenting er for mye! Absurde én milliard kort blir kjøpt i forbindelse med denne dagen. Et antall som bare kan se seg slått av julen.

En tror gjerne at Valentine’s Day er direkte importert fra USA, men dagen har faktisk sin opprinnelse i det gamle Romerriket. Hva som riktig skjedde med Valentine, og hvorfor han fikk martyrstatus, er uvisst. Det sies at Valentine kan ha vært en tempelprest i Roma rundt år 270. På den tiden hadde Keiser Claudius trøbbel med å verve soldater til hæren. Årsaken så ut til å være at romerne nødig ville reise fra kone og barn, så keiseren opphevet like godt alle ekteskap og la ned forbud mot nye. Valentine trosset loven og viet i all hemmelighet giftesyke romere. Men det gikk som det måtte gå: Valentine ble avslørt, arrestert og dømt til døden. En annen versjon forteller at Valentine ble martyr fordi han nektet å oppgi sin kristne tro. Under fengselsoppholdet ba Valentine for fangevokterens blinde datter som på mirakuløst vis fikk synet tilbake. Da han ble henrettet etterlot han seg en avskjedshilsen til jenta undertegnet «From Your Valentine» og dannet grunnlaget for dagens floskel. I hvert fall: 14. februar ble dedikert til St. Valentine av pave Gelasius i år 496 og har vært en merkedag siden. KJØPEFEST

Valentinfeiringen i dag handler i stor grad om gaver. Skikken med å gi gaver, konfekt og anonyme kjærlighetsbrev

Illustrasjon: HANNE DALE / hanne@studvest.no

MYSTERIET VALENTINE

oppsto allerede på slutten av 1500-tallet. Kjede-sms ser ut til å erstatte mange kjærlighetsbrev. På Valentinsdagen sendes ti prosent flere sms enn på en vanlig dag, og antall MMS-meldinger øker med hele 45 prosent. Kjærlighet kan som kjent ikke måles i penger, men dette ser ikke ut til å sette en stopper for kjøpefesten. Om

du ikke vil bidra til det kommersielle valentinhysteriet, men likevel ønsker å vise noen litt ekstra oppmerksomhet, kan det være en god idé å kjøpe en symbolsk gris av Kirkens Nødhjelp. Grisen, som er nærings- og inntektskilden for lokalbefolkningen i Laos, koster 130 kroner og kan kjøpes på internett. Denne utradisjonelle gaven

vil garantert skille seg ut i gaveregisteret. Happy Valentine! S Kilder: Wikipedia, NTB, Aftenposten

Visste du at... • Valentine’s Day også kalles «Alle hjerters dag» og «Kjærlighetens dag»? • 5875 ungarske par er innehavere av verdensrekorden innen samtidig kyssing? • Et typisk tungekyss inkluderer 40.000 parasitter og 250 bakterier?

Mars og Venus Regi: Eva Dahr

FILM

Kjærligheten går i bane A B C D E F Endelig en annerledes romantisk komedie. «Mars & Venus» er årets store norske feelgood-film. Her finner vi alle ingrediensene som skal til: karakterer du blir glad i, romantiske klisjéer, sukkersøt musikk (Marte Wulff og Kurt Nilsen) og en obligatorisk happy ending. Det kunne fort blitt kjedelig - romantiske komedier på norsk er ikke akkurat et kvalitetsstempel - men la det nå være

sagt: Jeg falt for filmen. «Mars & Venus» starter der andre romantiske komedier slutter: Ida (Pia Tjelta) og Mathias (Torbjørn Harr) har fått hverandre, leilighet og to flotte småunger. Men likevel lever de på hver sin planet. Mathias kjøper en seilbåt uten å spørre først, og dermed går de fra hverandre. På hver sin kant prøver de å finne ut hva de egentlig ønsker seg i livet. For hva er egentlig lykke: Karrière? En seilbåt? Sex med hvem du vil? Eller er lykken faktisk det du allerede har? Men det er veslevoksne Emil, selve fortellerstemmen i filmen, som finner svarene til gjenforening i boka «Menn er fra Mars, kvinner er

fra Venus». For menn og kvinner vektlegger forskjellige ting i et forhold, og det er ikke alltid like lett å forstå det motsatte kjønn. Det tar Ida og Mathias 1 time og 33 minutter å finne ut av hverandre. «Mars & Venus» er en film som gir deg en god følelse. Spesielt stjernegalleriet av norske skuespillere får deg til å smile; Pia Tjelta er Drømmedama med en stor D, Torbjørn Harr er kul som rufsete og kjekk pappa, småungene er sjarmerende til tusen, Jon Øigaarden er passe slesk, Anders Baasmo Christensen er og blir en stjerne, og Henriette Steenstrup er hysterisk morsom, spesielt når hun prøver å forklare Emil hva sad betyr, misforstår alt og legger i vei om hva

sæd egentlig er. Regissør Eva Dahr treffer de fleste romantiske notene, og det er befriende å se en film prøve på noe nytt i en ellers lite original sjanger. «Mars & Venus» er en av de bedre norske romantiske komediene på lenge. Men til tross for en tiltrekkende rollebesetning og søt historie, er det fortsatt et stykke frem til klassikerne «Fire bryllup og en gravferd», «Notting Hill» og «Love Actually». Men filmen er romantisk - det er det viktigste - og er en passende kinogave til deg og din kjære på premieredagen Valentine’s Day, 14. februar. S Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

TEMA

14.februar 2007

STUDVEST

Veien fra lesesal til NY JOBB. Ingvar Johannessen er en av mange som jobber ved siden av studiene. Her blandt godteriet på Bergensbakeriet på Kjøttbasaren.

Med flere ledige stillinger enn søkere, er det jobbsøkernes marked. Men hvordan går man frem for å få seg jobb som nyutdannet? Tekst: STINE BRITT RØSHOL stinero@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Tenk jobb fra første dag, oppfordrer Rønnaug Tveit, daglig leder for Karrieresenteret. Senteret har som oppgave å lette overgangen fra studier til arbeidsliv for studentene i Bergen. Tveit forklarer at det er viktig å planlegge studieløpet med et mål for øyet. Studentene bør holde seg orientert om hva som skjer i arbeidslivet og undersøke hva satsingsområdene er. Et av tilbudene på Karrieresenteret er karriereveiledning, og stadig flere studenter er bevisste på å begynne tidlig i overgangen til arbeids22

markedet. Tveit forteller at det er mange som vet for lite om arbeidslivet og hvilke bedrifter som finnes. VIS DEG FREM

– Det gjelder å vise arbeidsgiveren hva du kan og hvordan bedriften kan ha bruk for din kompetanse. Tveit synes mange tenker for snevert når de skal søke jobb. Dersom man ikke har utdannelse innen et profesjonsstudium, bør man tenke utradisjonelt når man ser seg om etter ledige stillinger. Ikke alle arbeidsgivere vet for eksempel hva en Bachelor i medievitenskap innebærer, og du må derfor overbevise om din nytte for firmaet. Det første man bør spørre seg om når man skal orientere seg på jobbmarkedet er: «Hva har jeg lyst til?». Deretter må man orientere deg om

hvilke muligheter man har. Man bør også melde seg som arbeidssøker hos Nav (tidligere Aetat og Trygdeetaten). Jo raskere man gjør det, jo

Engasjer deg i utenomfaglige aktiviteter. Å ha et verv i en frivillig organisasjon teller mye på en CV når man søker jobb raskere vil man komme med i vurderingen av kandidater til midlertidige og faste stillinger. TENK UTRADISJONELT

Tveit mener man bør være frempå for å finne

seg en relevant jobb. – Ta direkte kontakt med arbeidsgivere og ikke vent til de lyser ut en ledig stilling, råder Tveit og hun understreker at det samme gjelder når en søker sommerjobb som student. – I den grad det er mulig, bør studenter velge deltidsjobber som er relevante for studiet man tar, men det kan være vanskelig å få til. Derfor er det viktig å kaste seg over de sommerjobbene som tilbys. Det verste som kan skje er at de sier nei, forsikrer Tveit. Hun forklarer at man ikke behøver å ta en sommerjobb som står til utdanningen så lenge bedriften er relevant. Dersom man sitter på sentralbordet en sommer, får man en fot innenfor bedriften og kan knytte verdifulle kontakter. Da vil du sannsynligvis bli foretrukket fremfor andre søkere med like kvalifikasjoner på et senere tidspunkt. Arbeidsgiveren kjenner deg igjen og

STUDVEST

TEMA

14. februar 2007

- En tredjedel får tilbud om fast jobb – Fordelen med et vikariat er at man kan prøve seg innen flere bedrifter, og på den måten finne ut om man trives innen bransjen. Gry May Ljøterud er informasjonsansvarlig i Manpower, Norges ledende bemanningsbyrå. Hun forteller at de har flere nyutdannede i sitt register, og hun anbefaler denne typen arbeidssøking til de som vil ut i arbeidslivet. Manpower tilbyr faste jobber, prosjektstillinger og vikariater. Jobbsøkeren sender inn en CV som blir registrert i databasen, og man mottar jevnlige oppdateringer dersom

Hvordan skrive en god søknad • Hver søknad skal være skreddersydd for den jobben du søker på.

• Samle informasjon, jo mer du vet om jobben, jo lettere er det å skrive en god søknad.

• Utdanning: Skoler du har gått på (f.o.m. videregående skole) og eksamener du har tatt, eventuelt verneplikt.

• Fokuser på hvilke deler av din kunnskap og kompetanse som er relevant for jobben. Velg bort det som er mindre viktig.

• Relevant arbeidserfaring.

• Bruk eksempler fra ulike deler av erfaringen din for å vise at du kan gjøre jobben på en god måte.

• Kurs

– Engasjer deg i utenomfaglige aktiviteter. Å inneha et verv i en frivillig organisasjon teller mye på en CV når man søker jobb, forklarer Tveit. Det viser at du har kapasitet til å gjøre noe i tillegg til å studere. Dessuten vil du kunne lære om arbeidslivet og knytte kontakter. Men man må velge en organisasjon man virkelig er engasjert i, da det ikke anbefales å ta på seg et verv fordi det ser fint ut på papiret.

Karakterene er sjelden avgjørende for om man får en jobb eller ikke. Det er helheten i det du har gjort både i studiene og utenom som teller

HVA SKAL TIL?

hardere for å få sin første jobb. Det viktigste også her er hvordan man presenterer kompetansen sin for arbeidsgiveren.

Et spørsmål Tveit stadig får, er om det holder med en bachelor-grad når man skal søke jobb.

• Tillitsverv og organisasjonserfaring. • Språk • Valgfritt: Interesser; korte stikkord om hva du liker å gjøre på fritiden, men ikke skriv for mye.

• Søknaden skal være lett å lese; oversiktlig med avsnitt og luft.

• Referanser oppgis ved forespørsel.

• Fortell hvorfor du søker på stillingen.

ENGASJER DEG

• Annen arbeidserfaring.

• Skriv kort og konkret, ikke mer enn én side.

• Begrunn hvorfor bedriften skal velge deg.

Hun synes det er vanskelig å gi et konkret svar, da de ikke har tall på dette enda. Men ofte konkurrerer man på samme nivå som de med en mastergrad og en bør sikte lavere og ofte jobbe

• Overskrift: «CV» eller navnet ditt.

• Gjør deg selv interessant, slik at du blir innkalt til intervju.

• Ikke skryt for mye av deg selv.

setter pris på at du forhåpentligvis gjorde en god jobb på sentralbordet. Dessuten vil du kjenne til flere av bedriftens rutiner.

En CV skal inneholde • Personopplysninger: Navn, adresse, telefonnummer, e-post, fødselsdato, sivil status, eventuelle barn.

• Unngå skrivefeil.

arbeidsliv

det dukker opp stillinger som passer til søkerens kompetanse. Ljøterud tror det kan være en fordel å prøve seg innen ulike felt før man bestemmer seg for hva man vil videre. – Gjennom et bemanningsbyrå får du muligheten til å begynne et sted og få en relevant kompetanse. Hos oss er det en tredjedel av de som først får stilling som vikar, som får tilbud om fast jobb, forteller Ljøterud. S

• Søknaden settes opp som vanlig brevmal.

• Sett opp CV-en omvendt kronologisk, det nyeste først. Den ferskeste utdanningen og den nyeste arbeidserfaringen er det mest interessante for arbeidsgiver. • Bruk måneder eller årstider dersom årstall vil være misvisende. Datoer blir lett for detaljert.

• Den skal være datert.

• Teksten skal være oversiktlig og lett å lese.

• Bruk presis overskrift.

• CV-en skal være maks to sider.

• Vis tydelig hvem som er avsender.

• Dersom den er på to sider bør navnet gjentas øverst på den andre siden.

• Ta med oversikt over eventuelle vedlegg.

Flere lurer på hvor gode karakterer som vil være tilstrekkelig for å få seg jobb. – Karakterene er sjelden avgjørende for om man får en jobb eller ikke. Det er helheten i det du har gjort både i studiene og utenom som teller, sier Tveit. Dersom man for eksempel har hatt et tidskrevende verv i en frivillig organisasjon, vil det bli tatt med i vurderingen dersom karakterene ikke er helt på topp eller du har brukt lenger tid på studiene.

Kilder: DinSide, Kaleidoskopet

det vil derfor være en god idé å starte sin karrière gjennom et slikt byrå. Rekrutteringsselskaper headhunter arbeidssøkere på et høyere nivå enn bemanningsbyråene. Men de rekrutterer ikke bare ledere, de ser også etter gode kandidater til andre stillinger. Dessuten har flere bedrifter opprettet traineestillinger for lettere å rekruttere nyutdannede. – Selv om arbeidsmarkedet er ganske hett, betyr ikke det at man ikke må stå på for å få sin første jobb, påpeker Tveit. S

DRAHJELP

Bemanningsbyråer har gode tider og mange bedrifter går gjennom slike instanser for å besette ulike stillinger. Det er engang slik at praksis blir lagt mer vekt på enn utdanning, og her finner man relevante jobber for nyutdannede. Det viktigste er at en kommer seg inn i en bedrift, og 23

DEBATT

14.februar 2007

STUDVEST

Debattansvarlig: Ansvarlig redaktør Geir Kristiansen - epost: geir@studvest.no. Innleveringsfrist fredag klokken 15:00. Ikke mer enn 500 ord, vi forkorter innlegg om nødvendig.

Takk for litt studentboliger!

DEBATT

Bergen får nesten halvparten av studentboligene som Kunnskapsdepartementet bevilget midler til for i år - 179 av 415 hybelenheter. Dette er ikke så mye i forhold til hva som trengs i Bergen, men viser at en fra departementets side sender viktige signal ved å prioritere de studentbyene som faktisk har dårligst dekningsgrad på samskipnadsboliger. I dag har Bergen en dekningsgrad for studentboliger på 12,3 prosent. På landsbasis er dekningsgraden 14,4 prosent. Målet for studentorganisasjonene er at 20 prosent av studentene skal kunne få tilbud om studentbolig. For å oppnå dette målet med dagens studenttall trenger en grovt regnet 6400 nye studentboliger på landsbasis, og i underkant av 2000 av disse her i Bergen. Jeg vil på ingen måte si at linja regjeringen har lagt seg på i antall nye studentboliger i året er tilstrekkelig. Hadde en holdt valgløftene og gitt tilslag til 1000 nye studentboliger i året på landsbasis over en fireårsperiode, ville en fått et betydelig løft både med hensyn til studentenes økonomi og boforhold. Samtidig ville en vernet mer om mangfold og byutvikling i allerede pressa byområder. Likevel – prioriteringa av Bergen er på mange måter svært positiv. Dette er en sak studentpolitikere og andre i byen har jobbet målbevisst for i mange år, og viser at langsiktig arbeid lønner seg. Vi forventer at potten til Bergen vil økes ytterligere neste år og i årene som kommer, slik at Bergen kan få et tilfredsstillende antall studentboliger. Så her må en stå på å jobbe videre. Studentboliger kommer ikke rekende på ei fjøl.

Jeg leste med stor interesse Karoline Vårdals kommentar i forrige Studvest, der hun entusiastisk uttaler at vårt ekstreme forbruk må reduseres for å redde miljøet, og at vi «kan ta [oss] råd til å pålegge miljøsparande tiltak» fordi Norge er ressurssterkt. Det nylig publiserte politiske sammendraget av IPCCrapporten brukes for å rettferdiggjøre dette standpunktet. La gå at IPCC-sammendraget som er publisert er et rent politisk dokument (det vitenskapelige dokumentet publiseres om noen måneder, det må først endres slik at terrenget passer med kartet man har forhandlet seg frem til). Jeg kan for analysens skyld overse at det finnes mange problemer med og usikkerhetsmomenter rundt de brukte klimamodellene – la oss gå ut fra at et FN-panel faktisk har publisert et fornuftig dokument, til en forandring.

Fagkritisk dag en oversett mulighet? Torsdag 1. mars er det igjen tid for fagkritisk dag ved universitetet i Bergen. Dagen da den kritiske, reflekterte studenten våkner, og stiller utfordrende spørsmål ved sin studiehverdag. Eller er det nå slik? Fagkritikk er og bør være en viktig del av alle studenters utdanning. Dessverre er det altfor mange studenter som ikke oppfatter viktigheten av dette, og ser på fagkritisk dag som en fridag. Denne holdningen må det gjøres noe med! Fagkritisk dag er dagen da alle studenter har muligheten til å påvirke studiet sitt, kreve endring av det de er misfornøyd med, og tvinge universitetet til å utvikle og forbedre seg. Det er dagen da du som student kan si hva du mener – ikke bare til sidemannen på forelesning, men til foreleseren selv. Fagkritikk handler om å forstå at vitenskapen ikke er objektiv og nøytral, om å stille spørsmål til de gjeldende metoder og normer i fagene, og om å se fagenes betydning i samfunnet. Fagkritikk er å være en vanskelig og krevende student og det handler om å ikke blindt godta at autoritetene har rett. Fagkritikk handler også om å fylle sin rolle som samfunnsborger i studietida, ikke bare som student. Det handler om å bry seg! Det kommer til å arrangeres opplegg på hele universitetet denne dagen og jeg oppfordrer herved alle studenter til å delta. Gå ikke glipp av denne unike muligheten til å påvirke din egen studie-hverdag!

KAREN OLDERVIK GOLMEN, FAGPOLITISK ANSVARLIG, NSU BERGEN

Realisme i klimadebatten

Eventuelle menneskeskapte klimaendringer er globale og krever dermed globale løsninger. Kina åpner et nytt kullkraftverk omtrent hver tredje dag, i løpet av året vil det komme over sju millioner flere biler på kinesiske veier. Norske CO2-utslipp har ingen betydning i den store sammenhengen, så også norske reduksjoner. Norsk støtte til klimatiltak av alle mulige avarter er sterk, og det er godt mulig nordmenn finner det ønskelig å stoppe vår økonomiske utvikling for å begrense CO2-utslipp. At kinesere velger å leve uten biler og strøm fordi nordmenn vil ha det slik, er bra urealistisk. Kort sagt: inntil klimatiltak lønner seg nytter de ikke. Særnorske tiltak vil kun ødelegge norsk økonomi, ikke redde miljøet. Politikere kan komme med så mange mål, forpliktelser og lovnader de orker – så lenge fossile energikilder er rimeligst, mest praktisk og effektivt vil disse regjere. Olje, kull og gass har vært en fantastisk gave til menneskeheten,

Arkivfoto: KIERAN KOLLE / kieran@studvest.no

MARIT JACOBSEN, LEDER BERGEN SENTERSTUD

Thomas Revå, Leder, HSF-NHH

HVA MED KLIMAET? Hva skal vi gjøre for å redde klimaet vårt, er det store spørsmålet i miljødebatten. og kommer til å fortsette å skape velstand for milliarder av mennesker.

Verden trenger økonomisk gangbare løsninger på praktiske problemer, ikke

virkelighetsfjerne idealister.

landets allerede marginaliserte: 24 000 bergensstudenter med 40 000 hver ekstra å rutte med ville ha løftet boligprisene langt over dagens høye nivå. Taperne ville ha vært dagens fattige; arbeidsløse, alenemødre, minstepensjonister. Vinnerne? Hushaiene, hvis kontoer allerede er fete på studentpenger. Og studentene da. Vi ville vært økonomiske vinnere av denne anabole kapitalinnsprøytningen. Men vi nekter, så langt vi nekte kan, å bygge vår velstand på andres fattigdom! For øvrig ville ikke studentenes «vinnerstatus» vært uten en bakside for oss selv, hvis forslaget til Vevle og kompani skulle gått igjennom. En høyere studiestøtte ville gjort en tung bør tyngre for en ferdigutdannet student: Med dagens stipendandel ville det år-

lige lånebeløpet utgjort 88.000 kroner. En masterstudent som er ferdig på normert tid (5 år) ville etter endte studier sitte igjen med 440.000 kroner i lån. Det er et veldig høyt beløp, og effekten av det strider med Miljølistens prinsipp om ikke å lenke ferdigutdannede fast til Lånekassen og arbeidslivet for unødvendig lang tid etter avsluttede studier. Løsningen er kanskje en myk variant: årlig indeksregulering, et engangsløft på 10.000 kr og større stipendandel, ved siden av satsing på å bedre velferdstilbud for studenter (særlig boligtilbud). Dette er Miljølistens politikk, og vi vil fremme forslaget ved neste studentrådsmøte.

Svar til Vevle DEBATT Even Nord Rydningen og Paulina Lopez, Miljølisten

1. Kandidat for Sosialdemokratene Kjetil Vevle skriver i Studvest 31/1 om brorparten av de studentpolitiske listenes motvilje til å arbeide for heltidsstudenten. Hans framstilling faller på dens forenkling. Punktet i arbeidsprogrammet som Vevle refererer til, og som ble nedstemt av studentrådet 28/1 lød: «NSU-Bergen skal jobbe for at studiestøtten skal tilsvare minstepensjonen». Brutto minstepensjonen for enslige ligger per i dag på 108 852 kroner per år. For gifte individer ligger pensjonen på cirka en tusenlapp mindre i måneden. Under debatten i studentrådet spurte jeg om

hva minstepensjonen lå på. Svaret, og dermed studentrådets utgangspunkt i debatten, var at minstepensjonen lå på cirka 120.000 kroner. Vi diskuterte altså på et falskt grunnlag, og det er sterkt beklagelig. For øvrig lå det inne et endringsforslag om å sammenlikne studiestøtten med inntektsnivået av fattigdomsgrensen framfor det av minstepensjonen (fattigdomsgrensen i Norge ligger på 2/3 av medianinntekten, altså 120.000 kr), men dette forslaget ble ikke stemt over da det primære forslaget (jobbe for å øke støtten til minstepensjonsnivå) falt. Av de viktigste årsakene til at Miljølisten stemte imot forslaget om å øke studiestøtten med 40.000 kroner, er den vanskelige situasjonen en slik kapitalinnsprøytning ville ha ført til for

STUDVEST

DEBATT

14. februar 2007

Askill Halse Studerer samfunnsøkonomi i Berlin.

Runar Døving får gjerne begrense sin forskning til å gjelde sauer. Verken menn eller likestillingen er tjent med at debatten om mannsrollen reduseres til polemiske og flåsete utspill.

Menn – modernitetens tapere? KRONIKK Anne Bitsch, Redaksjonssekretær i Fett

Jeg hadde nylig den blandede fornøyelsen å delta i en debatt på Studentsamfunnet om mannsrollen. Overskriften på debatten var om mannen var den nye taperen av kjønnskampen. I panelet satt i tillegg avdelingsleder i Likestillings- og diskrimineringsombudet, Arnfinn Andersen og sosialantropologen Runar Døving. Sistemann gikk i høst ut med en oppsiktsvekkende oppfordring til mannskamp i en svært omdiskutert kronikk i Aftenposten (14.10.2006). Et av hans poeng var at det er menns tur til å komme på banen, og at kvinner heller enn å sutre over å være dobbeltarbeidende skulle være mer ydmyke i forhold til makten som ligger i husarbeid og kontrollen på den reproduktive arenaen. Et annet synspunkt var at kvinnekampen er gått for langt og at kvinner nå har en opphøyd status som «det naturlige mennesket» i det moderne samfunn og at resultatet er gutter som faller fra i skolen, kommer dårligere ut på levekårsindekser – kort og godt: Mennene taper moderniteten. Menn som kjønn. Det var med skrekkblandet fryd at jeg stilte opp i debatten. Skrekken besto i å komme som uttalt feminist. Ikke alle har fått med seg at feministene har utviklet sitt analyseapparat mye de siste tretti åra. Ikke sjelden møter jeg de særeste vrangforestillingene om at vi opererer litt som Frimurerlosjen, bare mer militante og opptatt av å pønske ut hvordan vi skal rappe all permisjonen og ordne oss lederstillinger på mennenes bekostning. Fryden derimot, besto i at det endelig er noen menn som posisjonerer seg som et kjønn på lik linje med kvinner. At det blir satt søkelys på hvordan samfunnets institusjonaliserte kjønnsurettferdighet og ulikestilling også har en slagside som rammer menns liv.

Jeg tilhører den tredje generasjonen av feminister som lenge har ønsket å legge 1970-tallets skyttergravskrig bak oss, og som ikke ser at kampen for likestilling er tjent med at man forsøker å kåre de mest verdige ofrene. Det er ikke slik, som Runar Døving hevder, at vi lever i en post-patriarkalsk tid. Tvert imot blir det nå mer og mer synlig at det samme systemet som lenge har forfordelt menn i posisjoner som er knyttet til makt, penger og innflytelse og lenket kvinner til anliggender i privatsfæren har en skyggeside som ikke bare utgjør et demokratisk problem, men er direkte helseskadelig også for menn. Uheldig krigføring. Det er en tendens i tiden at de som bekymrer seg for modernitetens tapere skylder på kvinner generelt, og feminister spesielt. Krigføringen mot feminister er kontraproduktiv og lider av alvorlige brister. Det er ikke feminister som hindrer mannens deltakelse i familielivet – det har tvert i mot alltid vært en av fanesakene i den politiske bevegelsen. Det finnes heller ikke empiri som understøtter tesen om at gutter faller utenfor skolesystemet på grunn av en såkalt femininisering av skolen. Tidligere ble gutter med problemadferd i skolen korporlig avstraffet, eller det ehndte de falt helt fra. Likeledes er det heller ikke kvinner som har oppfunnet dagens rettssystem som i barnefordelingssaker støtter seg til patriarkatets ide om at kvinner er mer egnet til å ivareta barneomsorg, enn til å agere i det offentlige rom på lik linje med menn. Utfordrer maktbastionene. Det kan synes som at enkelte tror at makt er en ferdig definert størrelse, og at frihet bare finnes i et visst kvantum. Rasjonalet er slik: Hvis kvinner skal bli hørt må menn tie. Hvis kvinner skal få flere orgasmer, blir det færre på mannen. Hvis de sidene ved kvinners liv som har blitt oversett i akademia og politikken skal løftes frem, gjøres sider knyttet til menns liv mindre viktige. Dermed fremstår likestillingens fremgang som et null-sum-spill der noen er dømt til å tape på at andre skal få det bedre. Heldigvis er ikke virkeligheten så enkel. At kvinner blir hørt og sikret deltakelse skaper et mer bærekraftig demokrati. Flere orgasmer på kvinnen betyr bedre sex for alle. Økt

bevissthet om kvinners livssituasjon i akademia og politikken skaper bedre vitenskap og et stødigere velferdssamfunn. Feminismen utfordrer maktbastionene og setter spørsmålstegn ved en kultur som er tuftet på den tradisjonelle mannsrollens krav om konkurranse, territoriemarkering og forakt for svakhet. Vi avviser verdensbilder og institusjoner som er utformet av menn for menn, men ikke bare fordi det tjener kvinners interesser. Arbeidet for et mindre grådig arbeidsliv vil for eksempel falle til fordel for menns helse. Kravet om økt pappaperm vil sikre fremtidige generasjoner de beste betingelsene for å møte livet med rak rygg. Det feministiske prosjektet handler om mer enn å beskytte bare kvinners rettigheter og interesser. Feminismen, som akademisk øvelse og politisk bevegelse tilbyr en omfattende systemkritikk. Vi mener at kjønn ikke skal strukturere livsmuligheter, at kjønn skal være en irrelevant variabel for bedømmelse av menneskeverd. I dag er det dessverre slik at det fremdeles hersker stereotype oppfatninger om hva som passer seg for menn og kvinner. De som ikke praktiserer kategorienes begreps- og meningsinnhold straffes på ulikt vis. «Gjør det sjæl». De som deltok på debatten vil vite at slike perspektiver var fraværende fra Døvings side. Tvert i mot svarte Døving på kritikk fra salen og oppfordringen om å videreutvikle sine argumenter med et flåsete: «Gjør det sjæl!» Egentlig blåser han i kampen for likestilling, sa han. Han driver nemlig med forskning på sauer. Så, gutter og menn: kanskje må dere gjøre det sjæl. Dere kan ikke forvente mer hjelp fra hans kant, og det er kanskje like greit ettersom faktaene han bringer til torgs ikke tar utgangspunkt i vitenskapelig analyse. Det er kanskje ingen dum idé at Døving holder seg til husdyrene sine. Både sauene og morgendagens menn er bedre tjent med det, enn at tema reduseres til hånlig polemikk. Likestilling er ikke tant og fjas – det er menneskers liv og helse som står på spill.

Ser du noe? Skjer det noe? Tips Studvest studvest@uib.no

KORRESPONDENTEN

Hos Bjørn Tore Jeg våkner sakte til liv. Hvorfor er det så lyst ute? Hva skjedde med morgenforelesningen i kvantitativ økonomisk historie? Var det ikke mandag i går? Vi går da aldri ut da? Ikke vanligvis. Men finansministeren var i byen for å snakke om den norske økonomiske modellen og dens utfordringer, og vi ble derfor som norske studenter invitert til ambassaden. Takker da ikke nei til sånt? Et kvarters busstur vest for Alexanderplass. Vi står i lobbyen og peker og kikker på folk. Hvorfor sitter Hilde i døra? Hun har fått praktikum her. Er det Bjørn Tore Godal som er ambassadør? Ja, det stemmer vel. Hæ, hvem av dem er det? Han høyeste. Forresten, husk at folk skjønner hva vi sier her. Se, Martin har dress, så fin han var. I auditoriet er stemningen litt anspent, men ganske uformell. Både am-

Er det Bjørn Tore Godal som er ambassadør? Ja, det stemmer vel. bassadøren og ministeren ser veldig menneskelige ut, og insisterer på å bruke fornavn. Sammenliknet med forelesningene mine er det ellers mindre småprat, lavere krav til forkunnskaper og litt dårligere engelsk. Så skal vi ovenpå for litt «finger food», annonserer Bjørn Tore og legger til at serveringa er helt i tråd men en forsiktig finanspolitikk. Ja, porsjonene er bittesmå, men ganske gode. Og brettene med vin kommer ofte nok rundt. Vi står ganske tilbaketrukket ved bordet helt i enden, men blir plutselig hentet av ambassadesekretæren. Ambassadøren vil så gjerne hilse på noen av studentene, skjønner dere. Så vi tar Kristin og Bjørn Tore i hendene og forteller hvor vi er fra, før statsviterne på bordet bak meg oppdager muligheten og jeg må dukke unna nye utstrakte hender. Like etter står praktikantene og studentene igjen mens «de voksne» har dratt på pøbb med Aftenpostens utsendte. Barneselskap nå. Praktikantene foreslår en bar rett ved, det er litt dyrt der, men da mister vi ingen på veien. Skal alle ha øl? Vi sitter og prater om de byene som vi alle tydeligvis har studert i og kjenner du han? Jada, vi har jobbet sammen og hva med henne, fra hjemstedet ditt? Ja, vi gikk i klasse. Prisene er også norske og baren mangler fullstendig særpreg bortsett fra et nokså malplassert Mao-portrett i enden. Men ellers var da dette trivelig, den ble ikke så formell og skummel denne ambassadeaftenen? Nei du skjønner, Bjørn Tore er veldig bevisst på det. Du burde søke praktikum til sommeren. Men nå er det seint. Skal dere også med bussen østover?

OMTALAR

14. februar 2007

STUDVEST

Fruen fra Havet Regi: Morten Borgersen

A B C D E F

TEATER

Interessant havfrue Semesterets Ibsen-oppsetning på DNS er «Fruen fra havet», et drama om selvrealisering og valgfrihet med Kjersti Elvik i hovedrollen. Det er et spennende valg. «Fruen fra havet» (utgitt i 1888) er et meget godt, men ikke så veldig kjent Ibsen-stykke. Tittelrollen er dessuten en av Ibsens mest interessante kvinneskikkelser. Fruen, Ellida, som er revet mellom ektemannen, den trygge Dr. Wangel, og en fremmed sjømann, er i sin frihetssøken nok beslektet til både Nora og Hedda Gabler. Likevel er den mystiske Ellida likevel gjennom sin person og sin tilhørighet til havet en særdeles original og spennende

karakter. Regissør Morten Borgersen har derimot tatt seg noen friheter med originalmanuset. Det mest fjollete er at han har lurt inn et par bemerkninger om Ibsen selv. Han lar nemlig «fruens» stedatter lese fra en utgave av Ibsens taler, og sitere «Byggmester Solness». Minst like iøyefallende er det at Borgersen har laget nyskrevne monologer til opplesing mellom aktene. Det er usikkert om dette er ment å tjene noe dramaturgisk formål eller om det kun skal virke oppklarende. I Ibsens allerede selvforklarende stykke virker derimot slikt temmelig unødvendig og noe vi godt kunne vært foruten. Ellers er også språket en smule oppdatert og kostymene antyder, om enn ikke bekrefter, nåtid. Godt hjulpet av sparsommelige, enkle kulisser får forestillingen slik snarere et tidløst enn et tidsbundet preg som jeg synes passer glimrende. Stykket åpner dessuten, noe oppsikts-

vekkende, med Sivert Høyems «Into the Sea», og denne sangen blir en slags gjennomgangsmelodi i hele stykket. Ofte fremstår kombinasjonen av populærmusikk og Ibsen som unaturlig og påklistret, men her fungerer det faktisk overraskende godt. Kanskje det har noe å gjøre med den geografiske tilhørigheten til Høyem og fruen fra havet? De er nemlig begge nordlendinger. Når det gjelder skuespillerne, gjør Kjersti Elvik en strålende jobb i tittelrollen. Elvik makter virkelig å fange de utallige fasettene i den ustabile Ellida. Hun er også helt fri for den kunstferdighet og overdrevenhet jeg kan tenke meg det er fristende å ty til i en slik rolle. Per Frisch bør også trekkes frem for den naturlige autoriteten han utstråler i rollen som Ellidas mann, Dr. Wangel. De beste scenene i stykket er helt klart de hvor disse to durkdrevne skuespillerne får ha scenen for seg selv.

På den andre enden av skalaen overspiller unge Anna Katharina Haukeland noe fryktelig i rollen som Wangels datter Hilde. Hun presterer å være et irritasjonsmoment i omtrent hver eneste scene hun er med i. Dessuten fremstår Lyngstrand, spilt av Petter Width Christiansen, mer som en klovn enn hva kledelig er. Alt i alt er derimot «Fruen fra havet» slett ingen mislykket oppsetning, men den er bare ikke særlig oppsiktsvekkende. Men selv om den ikke er en stor teateropplevelse, makter denne forestillingen i det minste både å underholde og formidle Ibsens stykke på en måte som slett ikke gjør skam på originalteksten. Det er i alle fall noe. S Tekst: HALVOR RIPEGUTU halvor@studvest.no

halvorri@studvest.no

Regi: Lars Norén Instruktør: Vibeke Bjelke

A B C D E F

«Moderne komedie» skal visst ikke være så morsomt. Til tross for et par morsomme enkeltreplikker fremstår den svenske dramatikeren Lars Noréns «Tiden er vårt hjem» mer som en dramatisk tragedie enn en teaterkomedie. Settingen er det lille stedet Knebel i Danmark, hvor hovedpersonen Anna har arvet familiens sommerhus. Her bor også hennes barndomsvenner; Erik og hans alkoholiserte bror Tomas; Nils, Prick og deres utviklingshemmede datter Julia; og Annas bror Jakob, som ellers er lege og forfatter i København. Anna og Jakobs far døde høsten før, og de to har ikke

snakket siden begravelsen; hun kom nemlig bedre ut av arveoppgjøret enn ham. I løpet av stykket blir forhold brutt og opprettet, vennskap satt på prøve, og det ligger hele tiden en uforløst spenning bak de mange karakterene. Essensen av «Tiden er vårt hjem» er at disse menneskene oppdager at tiden har gått forbi dem: Jakob skriver bøker om ting han har opplevd, Tomas snakker kun om sin tid som storkar og plantasjeeier i Kongo, og Anna og ektemannen Harald snakker om hvordan forholdet deres, som balanserer på avgrunnens rand, fungerte best i begynnelsen. Dialogen i stykket er nesten utelukkende basert på mimring om en svunnen tid. Vi får scene på scene med mennesker som ikke har sett hverandre på lenge og snakker om uvesentligheter, med en noe anspent stemning i bunn. Utover det inneholder stykket flere

Christine Guldbrandsen «Christine» MBN

MUSIKK

Tomt skall A B C D E F Det har gått ett år siden Christine Guldbrandsen stakk av med den gjeveste plassen i den norske Melodi Grand Prix-finalen. «Alvedansen» brakte tankene tilbake til Secret Garden-suksessen fra nittitallet, og vekket håp om at en tradisjonell vise kunne ta pokalen til Norge. Det gjorde den ikke, og farsen ble snart glemt. Nå er Christine ute med sitt tredje album, titulert etter eget fornavn. Scenen settes med et coverbilde som formelig roper «standardisert produkt», og desverre følger låtmaterialet samme vei. En nyinspilling av «Alvedansen» er inkludert, i tillegg til stort sett originale kreasjoner. Guldbrandsen har deltatt på tekst- og melodisiden på enkelte låter, men «Christine» blir likevel bakmennene sitt produkt. Albumet er et glattstriglet, gjennomprodusert og uprovoserende

dialoger om livet i sin alminnelighet, supplert med whisky, Chet Baker og referanser til verdenslitteratur og klassiske kunstmalere, og det hele blir litt krampaktig til tider. Tematikken kan også synes å bli noe overtydelig. Det refereres hyppig til Marcel Prousts hovedverk «På sporet av den tapte tid», hvis tittel også er symptomatisk for hele stykkets handling. I likhet med Proust liker også Norén å dvele ved stemninger, og mange scener virker for langdryge. Dette illustreres også godt ved at stykket varer i nesten fire timer. Mange av skuespillerne har lang fartstid ved teateret, og stykket er meget velspilt, med unntak av et par tilfeller av overspill. Marianne Nielsen, som spiller Anna, går fra hjertelig latter til å grine og bære seg og formulere seg unaturlig velartikulert. Dialogene mellom henne og Harald blir også noe påtatte. I scenene som

verk. Alle aspekter ved musikken er forutsigbare og kalkulerte, smidd for å smyge seg inn i øregangene uten motstand. Musikken er formet over samme lest som «Alvedansen»: Popballader krydret med folkemusikktoner og tradisjonelle instrument. Litt fele, litt piano og noen teskjeer keltisk klang gjør susen. Tekstene preges av svake naturmetaforer og romantisk mystikk. At musikken skal være behagelig hele veien står fram som målsettingen. Det fungerer dårlig som hovedfokus, enten det er for Coldplay i rocken eller Christine i folkemusikken. Låtskrivingen er tam, lydlandskapet begivenhetsløst og resultatet en evig strøm av harmonisk tomhet. Du kan høre gjennom hele «Christine» uten å registrere at musikk spilles. Materialet blir som muzak for omgivelsene. Christine synger pent, strengene strykes pent, alt er pent og pyntelig. Det er pent nødt til å bli hundre prosent uinteressant. S Tekst: MATIAS HELGHEIM

The Zombies «Odessey & Oracle» (Ace / Bonnier Amigo)

KLASSIKER

Noen artister opplever aldri suksess før de legger karrieren på hylla. The Zombies ga bare ut ett ordinært album i sin levetid. Riktignok var tradisjonen på den tiden først og fremst å slippe singler, men ett album var uansett knapt. Når «Odessey & Oracle» ble sluppet var bandet allerede oppløst. Guttene i Beach Boys og The Beatles stakk av med mesteparten av oppmerksomheten, og den britiske zombieinvasjonen ble aldri noen varig hit. For de som ikke er kjent med The Zombies egenartede, melankolske sommerpop er likevel «Odessey & Oracle» en enestående skatt å oppdage. «Good morning to you, I hope you’re feeling better baby / Thinking of me while you are far away / Counting the days until they set you free

S Tekst: SVERRE Ø. EIKILL sverre@stuvest.no

again / Writing this letter hoping you’re okay/» (Fra «Care of Cell 44») Smittende melodier og vakre harmonier er en del av pakka, men innholdsmessig skiller The Zombies seg ut fra sine popkumpaner. Tekster som den ovenfor - om en stakkar som venter på sin fengselsinnsatte kjære - skiller seg ut i tematikk og romantisk vri. Vokalist Colin Blunstones hviskende, vibrerende stemme og de jazzinspirerte arrangementene hevet bandet til et sofistikert nivå få popartister kunne matche. I «Butcher’s Tale» manes en reell desperasjon fram ved hjelp av et messende orgel og Bluntstones maniske nødrop: «I can ’t stop shaking / My hands won ’t stop shaking / My arms won ’t stop shaking / My mind won ’t stop shaking / I want to go home / Please let me go home» «Odessey & Oracle» forblir et spektakulært og usedvanlig mesterstykke i pophistorien. S Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no

matias@stuevest.no

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 26

best utnytter teaterets format foregår flere samtaler samtidig over hele salen, og alle snakker forbi hverandre. Dette er tidvis forvirrende, men også en interessant demonstrasjon av teaterets særegenheter, spesielt når de suppleres av forskjellige samtidige aktiviteter på hele scenen. Mangfold i lyssetting og lydspor er også effektive virkemidler. Når det hele kulminerer i en rimelig anspent sommerfest, og stykket møter sin ende, sitter vi egentlig ikke igjen med så mye mer. «Tiden er vårt hjem» er et greit bruddstykke av situasjonen til et karaktergalleri som befinner seg midt i livet, men utover det er det egentlig ikke så veldig interessant, og komediestempelet virker malplassert.

Zombiesanger MUSIKK

Tiden er vårt hjem

TEATER

Stemningsfullt, men uforløst

Les flere anmeldelser på www.studvest.no

STUDVEST

KULTUR

14. februar 2007

Kulturveka Silje C. Solstad

ONSDAG

Nyhendejournalist, Studvest

TORSDAG

■ UTELIV

Øyvind Jazzforum: Nils Økland m.fl.

VEKAS GODBIT

Slæpp dæ laus! Kvarteret, lørdag 22:00

■ FILMKLUBB

■ UTSTILLING

Torsdagsrock

Backyard

Hulen 22:30

Garage 22:30

Hawksley Workman

■ FILMKLUBB

Garage 22:00

Mordet på en kinesisk bookmaker

Lukas Kasha + Hypertext

Cinemateket, USF 19:00

Kvarteret 22:30

En kvinne under påvirkning

Skurkeklubben Café Opera 23:30

■ FILMKLUBB

FREDAG

Ole Bull Scene 20:00

BIT Teatergarasjen 18:30

■ UTSTILLING

Tiden er vårt hjem

Adriana Alves

DNS, Småscenen 19:00

Hordaland Kunstsenter

Fruen fra havet

■ MØTE

Madam Felle 20:00

Politisk globalisering

Bridgeofstone + Thelma

Indiegranskauen Grand Opening

Søndagsjam

Kvarteret 19:15

Garage 21:00

Victoria Café og pub 19:50

Bjørn Berge

Ole Bull Scene 20:00

Kvarteret 19:15

■ MØTE

Kvarteret 19:15

Kvarteret 22:00

Captain Murphy Garage 22:30

■ FILMKLUBB

Egget er løst Cinemateket, USF 19:00

A Hard Day´s Night Cinemateket, USF 21:00

DNS, småscenen 19:00

■ FILMKLUBB

TYSDAG

A Hard Day´s Night Cinemateket, USF 19:00

Cinemateket, USF 21:00

■ SCENE

The American Dream BIT Teatergarasjen 18:30

Adriana Alves Hordaland Kunstsenter

Bjørn Torske m/ familie-DJ Iben Elster Strædet 23:00

■ UTELIV

Mandagsklubben

Tiden er vårt hjem DNS, Småscenen 19:00

Fruen fra havet DNS, Store scene 20:00

Inside 21:00

■ FILMKLUBB

■ SCENE DNS, Store scene 18:00

Tiden er vårt hjem

■ MØTE

■ UTSTILLING

Fruen fra havet

The American Dream

Garage 22:30

Garage 22:00

Egget er løst

Hulen 22:30

BIT Teatergarasjen 18:30

Kven skal eige fisken?

Helhus: Tungtvann, Gisle Johansen 4

Skambankt

Strædet 23:00

■ SCENE

Ylvis III

Wineyard

Robotbutikken 19:30

DNS, Store scene 20:00

Kjærleik ved første klikk

Cafe Opera 22:30

Landmark 21:00

Klubbsjur: DJ Marian Rosa

Ylvis III

Naked: akustisk jam

Evans Jazzclub: Ole Jacob Hystad Quartet ++

Hulen 22:30

The American Dream

■ UTELIV

Transformator presenterer: Metronomicon

Magnus Barfot 21:00

DNS, Store scene 20:00

SUNDAG

MÅNDAG

Robotaften 03: Metronomicon + Yokoland-foredrag

Team Blitzkrieg + Luftwaffe

■ SCENE

Fruen fra havet

LAURDAG ■ UTELIV

■ UTELIV

■ UTSTILLING

■UTSTILLING Hordaland Kunstsenter

Kronprinsen

DNS, Småscenen 19:00

DNS, Store scene 20:00

Hordaland Kunstsenter

Kvarteret 22:30

Tiden er vårt hjem

Fruen fra havet

■ SCENE

Adriana Alves

Victoria Pub 20:00

Vamoose 21:00

■ MØTE

Adriana Alves

The Weekend Starts Here

Cinemateket, USF 21:00

Uansett hvem du måtte skuffe: Denne lørdagen har du allerede lagt dine planer. Det er nemlig obligatorisk oppmøte på Det Akademiske Kvarter for å ta et tårevått farvel med NordNorges stolte sønner. Tungtvann gjester byen i anledningen sin avskjedsturné og enten du har lyst til å kvitte deg med siste rest av influensaen eller valentinsklissete kjærlighetssorg er det bare én ting å gjøre - slæpp dæ laus!

■ UTELIV

14.-20. FEBRUAR

Cable guy Cinemateket USF 19:00

■ SCENE

Tiden er vårt hjem DNS, Småscenen 18:00

Ylvis III Ole Bull Scene 18:00 og 21:00

Tiden er vårt hjem DNS, Småscenen 19:00

Fruen fra havet DNS, Store scene 20:00

Ylvis III Ole Bull Scene 19:00

STUDENTRADIOEN w w w . s r i b . n o

107,8

•

104,1

•

Søndager, kl. 23:15 på TVNorge

106,1Mhz

Do Make Say Think The Universe

Do Make Say Think

Bushman’s Revenge Son of a Bushman

«The Universe»

Au Revoir Simone Fallen Snow

(Constellation)

Joakim Lonely Hearts

VEKAS LÅT

Spelelista

Carl Borg Style Select Jamie T Brand NewBassGuitar

Bushmann´s Revenge

Clap Your Hands Say Yeah Satan Said Dance

«Cowboy Music» (Jazzaway)

While You Slept I Awake Sleepy Town Manufacture Owen

RADIOPROGRAM TORSDAG 17.00 Agenda 17.30 Musikkarkivet 18.00 Kinosyndromet 19.00 Plutopop

VEKAS ALBUM

Asha Ali Coward Heart

MANDAG 17.00 Agenda 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Agenda 17.30 Latinerhalvtimen 18.30 Hardcore 19.00 Plutopop

ONSDAG 17.00 Agenda 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Fuzz 19.00 Aggresso!

FREDAG 17.00 Agenda 17.30 God oppdragelse 18.30 Pult 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Ordet på gaten

SØNDAG 13.00 Gutter er gutter 14.00 Den Tredje Verden 14.30 Anno 1982 15.00 Brunsj 16.00 Akademia

StudNytt og Sport

Stormfulle Høyden

I dag er 83 prosent av alle professorer menn. Likestilling på dette punktet er med andre ord et stykke unna, og nå vurders det å sette i gang kraftige tiltak. En blodgiverbuss ruller snart rundt i Bergen, men ikke alle får lov til å gi blod.

Studio StudKult Er du typen som foretrekker å hoppe rett i høyet eller frister en god massasje mer? Sex kan være så mangt og i ukens studio utforsker Mathias ivrig temaet. Kanskje er nettdating veien å gå for å finne den rett, vi får i alle fall se at denne formen for dating er mer populær enn noen gang. Noen søker likevel annen form for spenning, og i en test av airsoftguns får vi se hvor spennende dette egentlig er.

Det hender at noen får en høne å plukke med deg hvis du tar en spansk en. Men en spansk en er jo uten tvil bedre enn åtte førdinger under bordet. Og hva hvis høna egentlig er en kylling og sørger for at alle får hæla i taket? Ordtak er noe vi bruker hver dag, og stort sett ikke tar vi de ikke så veldig bokstavelig...

APROPOS

Casa Nostra Jeg har alltid ant at familien min er stor. Men det er først i nyere tid jeg har innsett at min familie er en liten kuriositet. Som når venner kommenterer: «Ser du bort fra voldsaspektet, er familien din litt som Sopranos». «Stor» er et relativt begrep. La oss gjøre et kjapt regnestykke: Mamma har seks søsken. De er alle gift, og har gjennomsnittlig to barn. 12 onkler og tanter, 12 fettere og kusiner gir meg 24 familiemedlemmer. Krake søker som kjent make, men mamma drar litt på, og hooker opp med pappa. I pappas familie er de 12 søsken, samtlige gift, med cirka to barn hver. 24 + 24 = 48. Ved å slå sammen mine to familieklaner, legge til bestemor og diverse attpåklatter, får vi i underkant av 100 tanter og onkler, fettere og kusiner. Det krever litt kløkt og enkel strategi for å håndtere en familie på denne størrelsen. Min onkel sender for eksempel årlig ut en oppdatert bursdagskalender, i tilfelle en familieforøkelse har gått en hus forbi. Dessuten nevner vi sjelden navn når vi treffes (i frykt for å blande), vi er svært uformelle i store familiesammenkomster og har gjennom generasjoner utviklet en eksepsjonelt god evne til small-talk. Entusiasmen for mat og store middager er et annet fellestrekk. Slekta kommer stadig på uanmeldt besøk, og da går det sport i å fôre dem mest mulig. I vår familie gjelder ett mantra: Alltid bedre med for mye enn for lite. Stort sett er det svært trivelig med stor familie. Men i helgen så jeg linken mellom min, og den velkjente italienske familien i et skremmende nytt lys. Min tante skulle feire sin 50-årsdag. Festen ble holdt i en låve. «Så har vi plass til folk utenom familien også!», forklarte tante entusiastisk, da jeg stusset litt på valg av lokale. I helgen fikk jeg møte min fetters nye samboer, og det slo meg at det var noe kjent ved henne. Forklaringen kom senere på kvelden. Det var jo Maria, datteren til Karin, kusinen til onkel Ragnar, datter til onkel Ivar, på morssiden! Det var vel bare et spørsmål om tid før familien begynte å krysse sine egne spor. Bare tremenninger, riktignok. Men skremmende nært likevel.

Hvor kommer du egentlig fra? Vi kommer alle fra et sted, men har du noen gang følt at du hører til et annet sted? Ta testen så får du svar på hvilken del av landet du EGENTLIG kommer fra. 1. Hva heter du? A Carl Willhelm Gyldenschiold de Lange B Åge C Ronny-Johnny D Irene E Berit-Magdalena 2. Hvem er best? A Celina Middelfart B Åge Aleksandersen C Vassendgutane D Sissel Kyrkjebø E Mari Boine 3. Det er konsert på Hulen, hva sier du? A Nei, æsj, det er så fuktig og ekkelt der. B Å, nei, Åge e på Skavlan. Da blir æ heller hjæm å impregnere skinnvæstn min. C Kor mykje det kosta? E det dyrt å komme inn? Fe vi rabatt visst vi kjem fleire? D Hulen? Skal vi ikke på Metro, da? E Æ e allti me på fæst!

Flest A’er: Oslos beste vestkant Solariumsbrun og selvopptatt. Du elsker alle som har full bankkonto (inkludert deg selv). Lykke til med luksuslivet i en villa på Vindern, din snobb!

ØMERKE ILJ T M

Trykksak

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt

TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

5. Hva er en bra fest? A Samme det, så lenger der finnst koka, glam-modeller og keg musikk. B «Levva livet» på stereo, karsk i koppen og godfølelsen i kroppen. C Råneronde rondt Shell med «Reidar, he du kjøpt dej nye gjødselspreidar» på foll goffe og en skikkelig heime(brent)fest ettepå. D Det viktigste er at festen foregår i

Bergen, helst med utsikt til både Fløyen, Torgallmenningen og Fisketorget på en gang. Det er jo så fiiiint her! E Det viktigste e at fæstn vare længe, må ha tid til både røyking, drekking, spying, slåssing og puling. 6. Hvilket antrekk er det beste? A Pannebånd, lysrosa skjorte, lys slitt dongeribukse. Det matcher så fint til det blekede håret mitt. B Skinnvest, hvite tennissokka og mokkasina e jo ganske kult, da. C Må no vær nåkke på salg. Gjor faktisk et kupp i forrige veke. D Kan være så mangt, det viktigste e at det matcher paraplyen og støvlene mine. E Ullundertøy, varm genser, votta, lue, varme sokka og bobledræss e j.... bra.

Flest B’er: Trønder Harry, harry og atter harry. Du er en pussig skrue. Ta på deg øreklokkene og lytt i det stille om du skulle få Åge-abstinenser blant folk som ikke syns at «Levva livet» er verdens beste sang.

Flest C’er: Sunnmøring Det finnes noe som heter å spandere, dele med andre eller kjøpe ting til full pris. Det kan være du tror all spinkinga og sparinga vil gjøre deg rik engang i neste århundre, men vi gidder ikke å høre på hvor mye du har spart på veien dit.

Flest D’er: Bergenser Har du noe på hjertet så får du det ut, din skravlekopp. Bergen kan virke som verdens navle, men det er ikke sikkert alle er enig med deg. Og nei, Bergen komer ikke til å bli Norges hovedstad.

Flest E’er: Nordlending Du er en barsking som tåler det meste, verken fyllekalas eller snøstormer kan vippe deg av pinnen, men ærlig talt hva er det som er så kult med reinsdyr og joikakaker?

Illustratør: LARS-OSKAR DALE / larso@studvest.no

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324

4. Hva gjør du om ti år? A Jeg har jo en fet arv å leve på. Blir nok endel seilturer på fjorden i yachten, tenker jeg. B Driv egen rockefestival med GåteGunnhild. C Vækje heilt, men ej e nok sjef i mi eiga møbelbedrift pluss at ej he et stort hus med steikje fine gardine og ti karnappa. D Har startet eget independent demoselskap som plukker opp nye artister. Har du ikke hørt at den andre bergensbølgen kommer snart? E Vinner NM i reinkappskjøring!

Det bedrevitende beltedyret Omforladels «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

SV klager over at norske spesialstyrker skal sendes til Afghanistan for det de kaller «drapsoppdrag». Det må da være billigere å skyte afghanerne der, enn å fengsle dem her. OMFORLADELS