Studvest 2007 07 by Studvest

BSI banket NHHI SIDE 10

Gamlehaugen Michelsens kongeslott SIDE 14-16

TEMA

Innebandy

MIDTEN

SPORT

ONSDAG 28. FEBRUAR 2007- NR. 7 - ÅRGANG 63 - WWW.STUDVEST.NO

UKE 9

Kaffe fører til økt sexlyst SIDE 22-23

NINJAER

OMTALAR

STUDVEST

SIDE 20

• Dreamgirls: Hollywoodglam • Blodsbånd: Utypisk norsk • Kloster: Lettbeint poprock SIDE 26

Brettmoro Glem kidsa. Nå er det seniorene og tantene som skater seg inn i brettmiljøet. SIDE 18-19

Brother Sonny Forfatter, musiker og redaktør Pedro Carmona-Alvarez er klar med både ny bok og soloplate - i tillegg til nytt Sister Sonny-album på trappene.

Foto: KIERAN KOLLE / kieran@studvest.no

SIDE 13

Mister fremtidens forskere

Fredsskaperen

De som skal utgjøre fremtidens forskermiljø innen geovitenskapen forlater UiB til fordel for gyldne avtaler i oljebransjen. - Hadde universitetet vært mer på hugget tror jeg flere hadde valgt å bli forskere, sier masterstudent Cathrine Daae Baird.

Allerede som 16-åring begynte Charm Tong å engasjere seg for et fritt Burma. I helgen mottok hun studentenes fredspris under den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT). Mandag gjestet hun Bergen.

SIDE 5

SIDE 4

APARTE

28. februar 2007

STUDVEST

VASKEKJELLER. Karen Elisabeth Pihl har vasket klærne sine på Jarlens Vaskoteque siden vaskemaskinen tok kvelden for noen år siden. En kaffetår og en prat med deltidsansatt Camilla Brandt er en fin pause i hverdagen.

– Seksti, seksti, førti Lei av klesvasken? Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO jannikegb@studvest.no Foto: MATHE HÅRVIK AUSTGULEN marthe@studvest.no

REDAKSJONEN

Godt gjemt i en kjeller i Øvre Korskirkesmug, ligger Bergens eneste betjente vaskeri. Her kan du kjøpe servicen du mistet da du flyttet fra mor. Å tråkke over terskelen til Jarlens Vaskoteque er som å komme inn i en hjemmekoselig vaskekjeller. Poser med tomflasker har hopet seg opp i et hjørne. Svarte søppelsekker, med

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

både skittent og rent, står i klynger, midt på gulvet og langs veggene. En gruppe kurvstoler, med tilhørende blasse hageputer, inviterer til kaffe, mens tøyet toes. Nummerert fra en til ti; gule, polettdrevne vaskemaskiner vitner om at dette likevel ikke er familiens roterom. Her vaskes, tørkes, strykes og brettes det fra ti til åtte. En mann kommer inn. Setter fra seg tre poser. «Seksti, seksti, førti». Han går ut igjen. -Vi har mange faste kunder. Han der har jeg ikke truffet før, men jeg

ANSVARLEG REDAKTØR: Geir Kristiansen Telefon: 92 64 38 24

NETTREDAKTØR Kjartan Bjørndal Michalsen Telefon: 404 54 554

NYHENDEREDAKTØR: Ingrid Dahlen Rogstad Telefon: 93 48 92 25

DAGLEG LEIAR: Silje Martinsen Telefon: 95 22 23 39

KULTURREDAKTØR: Frode Andersen Telefon: 91 73 19 70 FOTOREDAKTØR: Kieran Kolle Telefon: 99 10 79 09

NYHENDEJOURNALISTAR: Petter Lønningen Marit Dorothea Bjørnstad Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad

så at han hadde vært her før, sier Camilla Brandt, som er deltidsansatt. To timer og 100 kroner gir vasket, tørket og brettet tøy. – Studenter ser vi ikke så mye til, de gjør jobben selv. Men advokater og andre velstående synes det er praktisk å slippe. Eldre setter pris på det sosiale og tar seg ofte tid til en kopp kaffe, sier Camilla. Camillas kjappe føtter skritter over det grønne vegg-til-veggteppet. Rutinert fyller hun maskin nummer to og tre, hopper over fire,

Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan Johan Lie Hammerstrøm Marte Engehaugen Bøhm Pia Martine Wold Birgitte Vaksdal Jan Erik Storebø Jannike Gottschalk Ballo Johannes Selvik Tornes Maria Lavik Tiana Katharina Ringseth Sean Murray

som i følge post it-en er «out of order», men trykker en førti-vask inn i gapet på maskin fem. Den største fisken i akvariet blir sliten av å følge bevegelsene hennes, og snur halen til. Venstre hånd klikker døren i lås, mens høyre vrir seg frem til riktig program - tre ganger skittentøy druknes i såpe og vann. I dag får hun jobbe i fred, men i turistsesongen blir det klamt i den vesle vaskekjelleren. Oransje brosjyrer med kart og logo, er strategisk plassert i hotellresepsjoner og turist-

KULTURJOURNALISTAR: Anette Basso Rolf Frøyland Ingrid Melfald Hafredal Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Matias Helgheim Henriette K. Johansen Isabell Aga Engelsen Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim Halvor Ripegutu

Margrethe Djønne Silje Thalberg Stine Britt Røshol Sverre Eikill FOTOGRAFAR: Finn Arne Melhus Erlend Røsjø Ingerid Jordal Marthe Hårvik Austgulen Mads Iversen Espen Kjelling

informasjoner. Mellom kart og åpningstider, på oransje bakgrunn, figurer vaskeriets egen jarl. – Det er Ludvig den fjortende. Han var ikke kjent for å vaske verken seg selv eller sine klær. Men kompenserte med desto større mengder parfyme, ler vaskerisjef, Tom Erik Brandt. S

Sjur Engelsen Lange Berit Bye GRAFISK UTFORMING: Ingerid Silsand Silje Nes Camilla Løland Jørgen Eidem Bjørn Hagerup ILLUSTRATØRAR: Hanne Dale Jorunn Haugse Lars-Oskar Dale

ANNONSER: Johnny A. Jensen Tlf 473 03 732 Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 annonse@studvest.no DATAANSVARLEG: Erlend Røsjø

STUDVEST

MEININGAR

28. februar 2007

Forskning er fremtiden •• Hva kan vi gjøre for å motivere de beste og klokeste hodene til å bli forskere? Det er det store spørsmålet i forsknings-Norge.

•• I ukens Studvest kan du lese at gode tider i oljebransjen gjør at studenter som kunne gjort forskerkarriere innen geovitenskapene lokkes til næringslivet. Når det kommer store oljeselskaper på besøk og frister med gull og grønne skoger, er det lett å bli blendet av gode vilkår og høy lønn - spesielt med store studielån som må nedbetales.

•• Fag som medisin, odontologi, psykologi og realfag opIllustrason: HANNE DALE / hanne@studvest.no

plever også rekrutteringsproblemer til forskning. Der er andre karriereveier, fortrinnsvis innen privat sektor, mye mer lukrative lønnsmessig enn det offentlige forskerstillinger kan skilte med.

•• – Vi får ikke tak i de beste. Den grunnleggende årsaken er manglende belønning. Du får det du betaler for, uttalte professor Arne Helaas ved Institutt for datateknikk og telematikk ved NTNU til Dagsavisen i fjor.

•• Så hva skal til? Konkurransedyktig lønn er en forutsetning for å rekruttere de beste til forskningen. Cathrine Daae Baird og medstudentene på geovitenskap ved UiB savner i tillegg oppmerksomhet fra universitetet. De gir UiB strykkarakter, og forsterker inntrykket av en gråhåret institusjon som tror at studentene kommer løpende til dem. Nei, universitetet må lære å selge seg selv og informere bedre om stipendiatstillinger og mulighetene innen forskning.

•• Når det gjelder belønning for å vie seg til forskningen, er det regjeringen som sitter med kortene. Men der i gården er det ingen vilje å spore. Det er for mye fokus på at avkastningen fra oljefondet skal holde hjulene i gang. Nordsjøoljen har blitt en sovepute.

•• Hva er da løsningen? Jo, en fremtidsrettet næringspolitikk må innebære stort fokus på forskning. Men her har Norge mye å lære. Vi fremstår i internasjonale oversikter som en teknologisk sinke - fortsatt et godt stykke bak våre nordiske naboer. Interesser trekker i alle retninger. Kunnskapsbasert industri er marginalisert. I stedet for å satse alt på oljefondet, bør det være en samlet plan for å utvikle alternativ virksomhet. Det er takket være visjonsløse politikere at Statoil ikke har blitt vårt Nokia, et sentrum for teknologisk fornyelse.

•• Vi er opptatt av forskning og faglig utvikling. Forskning skal ha best mulig betingelser og gi ønskede resultater. Vi må øke viktigheten av realfag i skolen, lønnen til forskere må bli bedre og forskere må få bedre betingelser.

•• Forskning må prioriteres, ikke glemmes. Det er nemlig forskningen, og ikke oljen, som er Norges investering i fremtiden.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Er jeg som samfunnsviter dømt til irrelevant arbeid?

Samfunnsviterens saga Tiana Katharina Ringseth Nyhendejournalist, Studvest

KOMMENTAR Åpningsseremonien på Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV) skremte meg. Budskapet var at samfunnsviteren får jobb, den er bare ikke alltid fagrelevant. Betryggende. Setningen dunket tungt mot tinningen mens jeg gikk hjem. Bildene av irrelevante arbeidsplasser passerte i revy på netthinnen: Retorikere i kassa på Rema. Kognitiv vitenskap i kjedekollesjon foran døren til NAV. Allerede i fadderuken så jeg tendensen. Norsk Næringsliv overrøste våre venner fra Sandviken med champagne og kanapéer. Om kvelden feiret morgendagens næringsliv sin studiestart i rus og dus, på et av byens utesteder. Da førsteårsstudentene for «Nye medier» ankom, fikk vi vite at det var fullt. Vi ble værende på utestedetet, men satt som sild i tønne i en innrøkt gang. Vår fadderuke foregikk til beaten av Norsk Næringsliv. Uken fungerte som en indikator på at jeg befant meg i nedre del av rangstigen i arbeidshierarkiet. Det er tydeligvis sammenheng mellom sponsede fadderuker og fremtidig karrière. Bachelorprogrammet for «Nye medier» er en dårlig samfunnsviten-

STUDVEST FOR 15 ÅR SIDAN Nesten halvparten av studentene jobber deltid og vel 80 prosent har sommerjobber. Dette viser en undersøkelse utført ved Senter for samfunnsforskning i Bergen. Tall fra Lånekassen viser at gjennomsnittslånet har steget med over 4000 kroner siden 1987-88, og dette tyder i alle fall ikke på at studentøkonomien har bedret seg. En lynundersøkelse Studvest har gjort på

skapelig suppe, kokt i hjel på emner fra informasjonsvitenskap, journalistikk og film og tv-produksjon. Vi lærer litt om alt, men ikke nok om noe. – Ledere for tverrfaglige medieprosjekter, svarer foreleserne, når jeg spør om konkrete arbeidsmuligheter. Setningen forsvinner inn i øregangen, og blir til kaos. Faktum er at vi ikke har et eneste obligatorisk ledelsesfag, og heller ikke praksisplasser. UiB bruker mindre penger på markedsføring av Universitetet enn elever ved reklameskolen Westerdal, bruker på utdannelse. Hvordan skal næringslivet se oss i et medielandskap fylt til raden av tradisjonsrike Voldastudenter, praksisorienterte Westerdøler, spisskompetente filmstudenter fra Lillehammer og lederutdannede økonomer fra NHH? Med mindre jeg vil ende opp som ringevakt i en nettredaksjon på et gudsforlatt sted, må jeg som student selge meg selv og mitt studium. Tradisjonen tro er samfunnsvitere flinke til å lukke øynene for næringslivet. Først etter en femårig utdannelse finner vi ut at det er overproduksjon av medievitere. Tallet strider kanskje i mot Taylors lover om tilbud og etterspørsel eller noen av de andre forklarende teoriene vi valgte å ikke studere. Samfunnsviteren må komme seg ut av skapet, og vise den analytiske evnen og teoretiske tyngden de besitter. Samfunnsviteren må tilpasse seg arbeidslivets virkelighet i mye større grad enn NHH. Avstanden mellom Ulrike Pihls hus og markedet er stor.

Da Samfunnsviternes Arbeidslivsutvalg (SAU) arrangerte Arbeidslivsdag ved SV, ville de hindre at dagen fungerte som en markedsføringskanal. Hvorfor det? Næringslivet benytter seg av økonomer, fremfor sosialantropologer og medievitere fordi de ikke kjenner til den type kompetanse de tilbyr. Det er behov for folk som kan kommunisere på tvers av ulike fagområder og kulturelle barrièrer. Tverrfagligheten som lenge har gjort samfunnsviterens kompetanse diffus, begynner å få ny verdi. Et innovasjonssystem krever breddekompetanse, fordi flere fagfelt inngår i samme prosjekt. Når et system skal implementeres på samfunnsnivå, trenger man noen som forstår hvordan et samfunn fungerer. Samfunnsviterene ved UiB har mye vi skulle sagt. Nå har næringslivet begynt å skjønne vår sjargong. Det er til liten nytte hvis vi ikke forteller hva vi kan, og snakker høyere om det. Praksisplasser for flere enn journalistikkstudentene, kunne gitt næringslivet en smaksprøve på den kunnskapen vi besitter. Mange elever ville sagt ja til en ubetalt, fagrelevant jobb, som del av studiet. Kanskje bør Arbeidslivsdagen ved SV også invitere bedrifter til neste år. De utgjør en del av markedet vi ikke har råd til å ignorere. Dersom vi samfunnsvitere ikke blir flinkere til å selge oss selv, kan sagaen om samfunnsviteren bli en saga blott.

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDAN Nygårdshøyden bekrefter hovedtrekkene i undersøkelsen, som er for 1989. De vi spurte er uenige i om det går an å klare seg på studielånet alene. Fra «Studenter i Lånekassens lenker: Gjelds-slaver og tvangsarbeidere», Studvest nr. 2, 1992

Da «Nøstegaten bokcafe» ble opprettet i 1973, var den et mer eller mindre presist politisk uttrykk for Bergensavdelingen av hippiebevegelsens noe mindre arvtaker i Norge: «Motkulturrørsla». «Motkulturrørsla» er et begrep som de færreste har greid å definere. Grunnen til det er de utallige forskjellige retningene som på tross av store forskjeller alle smykket seg med betegnelsen «alternativ»: Anarkister, populister,

antroposofer, helsekostfanatikere, (anarkister), situasjonister, «anarkister»... En ting har/hadde de til felles: ønsket om, her og nå å bygge opp «alternativer» som i deltakernes daglige liv skulle realisere en eller annen form for sosialistisk utopi. Fra «Cafèliv i Bergen: Farvel til Nøstegaten, velkommen til Bergen bokcafè », Studvest nr. 18-19, 1977

NYHENDE UENIGHET OM SAMMENSLÅING Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL) har nok en gang avsluttet forhandlinger om sammenslåing av organisasjonene, skriver Universitas. Bakgrunnen for uenighetene er ulike interesser når det gjelder fagpolitikk og forskning. Det er også uttrykt redsel for at økt sentralisering skal føre til dårligere økonomi for lokallagene. – Her i NSU Bergen er det stor stemning for å ikke slå sammen studentorganisasjonene. De små institusjonene vil ved en sammenslåing få mindre makt, det blir dermed vanskeligere å komme gjennom med saker, uttaler nestleder i NSU Bergen, Kjetil Vevle, til Universitas.. Leder av forhandlingsutvalget til StL, Øyvind Bakke, er mer positiv og mener at en samlet organisasjon vil være mer ryddig enn slik det forholder seg i dag. NSU og StL har diskutert sammenslåing siden 1990. I 2002 ble sammenslåingen stoppet av NSU. Dersom NSU og StL nå kommer til enighet, vil den nye organisasjonen vil være klar 1. august 2008

28. februar 2007

– Utrolig glad for støtten Studentenes fredspris • Deles ut annethvert år under den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT). • Gikk i år til 25 år gamle Charm Tong fra Burma • Hun driver en skole for flyktningbarn fra Burma og er grunnlegger av kvinnenettverket SWAN. • I perioden 15. januar - 25. februar betalte norske studenter en kr mer for kaffen. Pengene blir gitt til vinneren

«License to Rape» som dokumenterte 173 voldtekter av over 600 jenter utført av militære offiserer og soldater. Bare ett tilfelle resulterte i straff for overgriperne - de ble flyttet til en annen militær divisjon.

BRUDD I FORHANDLINGENE Pensjonsreformen, som ble lagt frem av regjeringen i fjor høst, har møtt motstand blant opposisjonspartiene. Etter å ha blitt invitert til forhandlinger om det nye pensjonssystemet har Høyre, KrF og Venstre nå valgt å bryte disse. – Vi forventet at regjeringspartienes uttalte ønske om et bredt pensjonsforlik ikke bare var store ord, men noe de ville følge opp i forhandlingene, uttaler partienes forhandlere til VG. Den nye pensjonsreformen innebærer en utregning av pensjonen i forhold til alle årene man har jobbet, og ikke de årene man har tjent mest slik det har fungert frem til nå. Fra flere hold uttales det at de med høyere utdanning vil bli reformens tapere. – Vi håper regjeringen vil gå i seg selv, se på tallene og argumentene igjen, og komme tilbake til forhandlingsbordet med en klar intensjon om at utdanning, i likhet med verneplikt og omsorgsarbeid, skal gis pensjonspoeng, sier lederne i Studentenes Landsforbund og Norsk Studentunion, Katrine Elida Aaland og Jens Maseng, i en pressemelding. SKEPTISK TIL NY SAMSKIPNADSLOV Kunnskapsdepartementet foreslår en ny lov for studentsamskipnadene i Norge, og forslaget er ute på høring i disse dager. Den nye loven innebærer blant annet videreføring av studentflertall i styrene til samskipnadene, begrenset mulighet for samskipnadene til å drive kommersiell virksomhet og anledning til å avsette styremedlemmer. Studentrådet i Bergen diskuterte lovforslaget under studentrådsmøtet på mandag denne uken. – NSU sentralt stiller seg stort sett bak lovforslaget. Vi kjører samme linje som dem, sier leder for NSU Bergen, Sofus Kjeka. NSU er noe usikre på endringene som innebærer begrenset mulighet for å drive kommersiell virksomhet. – Per dags dato har disse endringene mer å si for samskipnadene i Trondheim og Oslo siden de driver med kommersiell virksomhet. Likevel er vi skeptiske siden det kan sette begrensninger for hva som kan skje i Bergen i fremtiden, sier likestillingsansvarlig i NSU Bergen, Kjetil Vevle.

STUDVEST

INTERNASJONALE SAMFUNN

ILDSJEL. – Bruk friheten deres til å kjempe for at andre også får rett til utdanning, oppfordrer Studentenes Fredsprisvinner Charm Tong norske studenter.

Charm Tong har møtt både Bush og talt for FN. Etter å ha mottatt fredsprisen fra norske studenter mener hun likevel at arbeidet bare såvidt har startet. Tekst: SILJE CHARLOTTE SOLSTAD siljec@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Ved en tilfeldighet ble hun reddet av noen forbipasserende over grensen til Thailand, sier Charm Tong til et lydhørt publikum på Kvarteret. Slik både begynner og slutter historien om en av de mange voldtatte

kvinner i Burma som studentsfredsprisvinner Charm Tong har hjulpet. Ti militære offiserer og soldater voldtok kvinnen i åtte timer og etterlot henne i jungelen for å dø. Ved en tilfeldighet ble hun funnet og i dag er hun en av dem som forteller historien sin for at andre skal forstå alvoret i situasjonen. – Og hver gang de forteller er det som om de blir voldtatt om igjen, forklarer den unge aktivisten som nå lever i eksil på grensen til Thailand på grunn av sin opposisjon mot det burmesiske regimet.

KRIGSTILSTAND

Menneskerettighetsaktivisten gjestet mandag Kvarteret for å fortelle om et kollapset utdanningssystem, et korrupt regime og en hær som systematisk undertrykker befolkningen ved å voldta kvinner. – Det er et bevisst krigsvåpen de bruker for å hindre befolkningen i å gjøre opprør mot militærregimet, forklarer Tong da vi møter henne i forkant av foredraget. Hun driver en skole i Thailand for burmensiske flyktningebarn og er en av grunnleggerne av kvinnenettverket SWAN. I 2002 gav de ut rapporten

Allerede som 16-åring begynte Tong å engasjere seg for et fritt og demokratisk Burma. Etter å ha talt til FNs menneskerettighetskonvensjon og hatt et personlig møte med president George W. Bush for å fortelle om den uutholdelige situasjonen i Burma, føler hun at det internasjonale samfunnet fortsatt ikke har satt nok politisk press på det burmesiske regimet. – Det må ikke gis humanitær støtte direkte til regimet, det går rett i lomma på de militære lederne. Det internasjonale samfunn må hjelpe til for å få slutt på menneskerettighetsbruddene og det autoritære regimet, oppfordrer Charm Tong. S

– Faglig kompetanse er ikke nok Arild Gundersen ved Norsk lærerforskning håper at studietilbudet «yrkesforberedende seminar» snart blir ett tverrfaglig tilbud for studentene ved Universitetet i Bergen. Tekst: JAN ERIK STOREBØ janerikst@studvest.no Foto: SJUR ENGELSEN LANGE sjurel@studvest.no

– Faglig kompetanse er ikke nok etter min mening, man må kunne anvende faget sitt i praksis, sier Gundersen. Han mener at Universitetet i Bergen (UiB) har hatt for lite fokus på koblingen mellom utdanning og arbeidsliv, og synes at det må finnes ett tilbud for dem som ønsker det. MANGLENDE RESSURSER

Arild Gundersen har vært en del av en gruppe på syv personer som har utredet yrkesforberedende seminar, ett tverrfaglig studietilbud som skal gi studenter ett bedre grunnlag for å møte arbeidslivet. Studiet skal veksle mellom samlinger og praktisk arbeid. Studentene skal arbeide i team på tre til fem personer som skal utføre et prosjekt for en bedrift. Prosjektene vil ha en varighet på to til tre måneder. Etter at arbeidet er utført skal både bedriften og studentene levere en rapport.

– I så måte er dette en vinn situasjon for begge parter da studentene får tilbakemelding på sitt arbeid og bedriften får levert et prosjekt, sier Arild Gundersen. Studietilbudet som ble utredet allerede i 2005, er enda ikke opprettet for UiBs studenter grunnet manglende ressurser. Gundersen tror dessuten at det kan skyldes UiBs begrensede erfaring med slike prosjekter fra tidligere. Han forteller videre at lignende studietilbud med praksisplasser i ulike bedrifter allerede har vært tilgjengelig på Universitet i Oslo i nærmere ti år.

Les mer på: http://www.uib.no/yrkesforberedende/ S

POSITIVE TILBAKEMELDINGER

Arild Gundersen forteller at han har fått gode tilbakemeldinger på faget fra både studenter og ansatte ved UiB. Bergen Næringsråd har dessuten vært en av de viktigste samtalepartnerne i prosessen med å realisere faget. – Vi stiller oss positiv til dette og har jevnlig kontakt med UiB angående studietilbudet. Jeg ser på oss som ett mellomledd i prosessen der vår oppgave er å kommunisere med næringslivet og gi tilbakemeldinger om dette til UiB sier Torbjørn Torsvik i Bergen Næringsråd. Nærmere 1400 bedrifter er medlem i Bergen Næringsråd og Torsvik håper at dette enorme kontaktverket kan bidra til ett suksessfullt samarbeid mellom næringslivet og UiB.

TAR INITIATIV. Gundersen mener UiB må bli mer yrkesorientert.

STUDVEST

NYHENDE

28. februar 2007

BEKYMRET. Instituttleder ved geovitenskap, Olav Eldholm, frykter at det norske forskningsmiljøet vil svekkes hvis ikke flere studenter velger en karriere innen forskning.

Mister de beste studentene Gode tider i oljebransjen trekker studenter som kunne gjort forskerkarrierer innen geovitenskapene til næringslivet. Studentene skylder på Universitetet i Bergen. Tekst: TORILL SOMMERFELT ERVIK torillse@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Det er ikke riktig å si at ingen velger å bli forskere, men når det gjelder stipendiatstillinger har vi for få gode søkere. Det er bekymringsverdig med tanke på universitetets fremtid som et forskningsuniversitet, sier Olav Eldholm, instituttbestyrer ved geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). KONKURRANSEFORHOLD

– Hovedårsaken ligger i at vi har et konkurranseforhold til industri og næringsliv, som har blitt forsterket de siste årene, forklarer Eldholm. Han mener at for mange studenter vil byråkratiet rundt en stipendiatstilling ta for lang tid. Store studielån og barn kan få studenter som kunne tenke seg en doktorgrad til å likevel ta imot tilbud fra oljebransjen. Eldholm mener det er gode vilkår og høy lønn som lokker. Cathrine Daae Baird er leder for fagutvalget ved geovitenskap og er ferdig med sin master i petroleumsgeologi til jul. Hun tror ikke at det nødvendigvis er de høye lønningene som trekker studentene bort fra universitetet. – Begynnerlønningene er ikke så forskjellige. Som doktorgradsstipendiat begynner du kanskje på 300.000 mens man i oljebransjen begynner på rundt 340.000. Jeg tror universitetet må være mer på hugget og satse mer på doktorgrader for at flere skal velge den retningen, sier hun. SAVNER OPPMERKSOMHET

– Nesten alle søker seg inn mot oljebransjen. I kullet før oss hadde de aller fleste fått jobb før de var ferdig med master, sier Baird. Selv har hun allerede sendt ut flere søknader til oljebransjen. – Jeg har vært inne på tanken på doktor-

grad, men informasjonen vi får fra universitetet er svært dårlig. Vi hører ikke noe om mulighetene innen forskning, så da blir det ikke til at vi vurderer det. Baird og hennes medstudenter savner oppmerksomhet fra universitetet. – Hadde UiB vist mer interesse tror jeg definitivt at flere hadde valgt å bli forskere, sier hun.

Dette sier studentene «Når det kommer store oljeselskaper på besøk som lokker med arbeid og lønn, tror jeg dette virker veldig fristende for studenter som kanskje er litt skolelei. UiB må nok reklamere mer for seg selv for at doktorgrad skal bli mer attraktivt.»

IKKE ETTERTRAKTET

Baird mener UiB har mye å vinne på å forbedre informasjonen. – Når det ikke er noen infomøter om muligheter innen forskning glemmer nok mange at det finnes et tilbud, forklarer hun. Olav Eldholm mener at han har ikke mottatt noen signaler om at informasjonen er for dårlig. – Hvis det er den gjengse mening må jeg si at jeg er litt overrasket, sier han. Han mener at de studentene som skal bli forskere må ha en viss kvalitet og et spesielt forskningstalent. Da relativt få studenter oppfyller disse kravene, tror ikke Eldholm at flere infomøter er veien å gå. – Da er det viktigere med en god dialog mellom ansatte og studenter. Vi mener at vi tar kontakt med de masterstudentene som er aktuelle via for eksempel studieveiledere, sier han. Det er Cathrine Daae Baird uenig i. – Universitetet tenker kanskje at de som er genuint interesserte velger doktorgrad. Men sånn er det ikke. Vi løper til dem som roper på oss. Når oljebransjen kommer på besøk flere ganger i året og lokker med gode muligheter er det dit vi løper, sier hun. – De fleste gjør det enkleste og går dit de er ettertraktet. Det føler vi ikke at vi er ved universitetet. LITE ATTRAKTIVE

– Hvis vi fortsetter å spise opp såkornet vårt vil det norske kompetansenivået gå ned. Innen geovitenskapene vil det være behov for stadig flinkere folk etterhvert som ressursene blir vanskeligere å

«Selv vet jeg utrolig lite om hvilke muligheter man har, med tanke på doktorgrad. Det blir gitt så og si null informasjon om emnet av UiB, og hva det innebærer av studieretninger, hvilke muligheter man har, opptak, lønn osv. «Jeg tror UiB hadde tjent på å arrangere flere info-møter!»

STEINGAL. Cathrine Daae Baird har vært gal etter steiner helt siden hun var liten, og tror at det er interressen for faget, og ikke lønnen, som driver studentene.

utvinne. Vi trenger folk som kan se nytt på ting og finne nye vinklinger. Da klarer vi oss ikke med bare 60-åringer. Vi trenger unge folk, forklarer Eldholm. Han forteller at fordi universitetet ikke kan påvirke lønnsnivå eller betingelser, forsøker de å skape et ordentlig faglig system og et tiltrekkende sosialt system på doktorgradsnivå. – Vi gir like mye informasjon om muligheter innen forskning som vi gjorde før. Det har aldri vært et problem før, men nå må vi konkurrere med oljebransjen. Men med det svært opphetede arbeidsmarkedet vi har i dag kan det synes som om vi blir mindre attraktive for hvert år som går. S

t Uthevet sitat: Hvis vi fortsetter å spise opp såkornet vårt vil det norske kompetan-

«For meg er det et økonomisk spørsmål. Med 300.000 i studielån og huslån er det ikke så veldig aktuelt. Jeg tror også det er litt ensomt å være doktorgradsstudent? Vet ikke.» «Jeg tror det er mye sant i det at rekrutteringen til oljebransjen er såpass høy at få velger doktorgrad. Allikevel er det et poeng at universitetet «reklamerer» svært lite til studentene angående doktorgrad.» «Informasjonen på geovitenskap generelt er ganske dårlig.» «Universitetet er dårlige på å informere om alternative jobbmuligheter og spesielt stipendiatstillinger. Her ved UiB tror jeg det er spesielt viktig å informere om alternative karriéttremuligheter siden oljevirksomheten stiller så sterkt som den gjør.» «Har hørt om personer som tar doktorgrad mens de jobber for et oljeselskap, med en oppgave relatert til selskapet. Dette høres mer ut som en plan for meg foreløpig.»

Kilde: Masterstudenters uttalelser til fagutvalget ved geovitenskaplig institutt

STUDVEST

NYHENDE

28. februar 2007

BEKYMRET. Instituttleder ved geovitenskap, Olav Eldholm, frykter at det norske forskningsmiljøet vil svekkes hvis ikke flere studenter velger en karriere innen forskning.

IKKE ETTERTRAKTET

STEINGAL. Cathrine Daae Baird har vært gal etter steiner helt siden hun var liten, og tror at det er interressen for faget, og ikke lønnen, som driver studentene.

t Uthevet sitat: Hvis vi fortsetter å spise opp såkornet vårt vil det norske kompetan-

Kilde: Masterstudenters uttalelser til fagutvalget ved geovitenskaplig institutt

NYHENDE

28. februar 2007

STUDVEST

Utlandet Interessa for ĂĽ studere i land som Kina og Tanzania er stadig aukande. Det viser ein ny rapport frĂĽ Senter for internasjonalisering av hĂ¸gare utdanning.

K^a Yj Wa^ [gVch`aÂ˛gZg4 4UVEFS FUU Â´S J 'SBOLSJLF PH CMJ JOTQJSFSU BW LVMUVSFO PH EFU GSBOTLF MFWFTFUUFU

Tekst: MARI-LOUISE ULDBĂ&#x2020;K STEPHAN marilouise@studvest.no Foto: SJUR ENGELSEN LANGE sjurel@studvest.no

'SBOTL OPSTL TFOUFS J $BFO UJMCZS Â´STLVST J GSBOTL GPS MÂ?SFSF PH MÂ?SFS TUVEFOUFS 4UVEJFU HJS VOEFSWJTOJOHTLPNQFUBOTF J GSBOTL PH TUVEJF QPFOH 6OJWFSTJUFUFU J 0TMP IBS EFU GBHMJHF BOTWBSFU PH du betaler ikke skolepenger utover ordinĂŚr semesteravgift. 4UVEJFU FS HPELKFOU BW 4UBUFOT MÂ´OFLBTTF GPS VUEBOOJOH

Rapporten vert kalla ein mobilitetsrapport og tek for seg tal og utviklingstrekk for norske studentar som reiser ut av Norge og utanlandske studentar som kjem hit.

4FOE EJO TÂ&#x201C;LOBE UJM 4*6 JOOFO NBST 7 TÂ&#x201C;LOBEFS FUUFS GSJTUFO CMJS GPSUMÂ&#x201C;QFOEF WVSEFSU IWJT EFU FS MFEJHF QMBTTFS . E-post til: frankrike@siu.no Telefon: 55 30 88 00

NYE LAND

Les mer QÂ´ XXX TJV OP GSBOLSJLF VOEFS Undervisningskompetanse i fransk.

Ikkje overraskande viser rapporten at dei fleste norske studentane vel ĂĽ reise til engelsksprĂĽklege land som USA, Storbritannia og Australia. Samstundes viser rapporten at ogsĂĽ land som Kina, Tanzania og SĂ¸r-Afrika blir stadig meir populĂŚre. Internasjonal leiar ved HĂ¸gskolen i Bergen (HiB), Elin Kvaale kan stadfeste denne tendensen. â&#x20AC;&#x201C; Ved HiB er det tradisjonelt sjukepleiarutdanninga som sender ut flest studentar. Blant dei er Tanzania eit veldig populĂŚrt studieland, men ogsĂĽ Australia og USA er populĂŚre destinasjonar, fortel Kvaale.

lll#h^j#cd

5NIFOBĂŚHELSEĂŚERĂŚENĂŚAVDELINGĂŚIĂŚ5NIFOBĂŚ!3ĂŚ 5NIVERSITETSFORSKNINGĂŚ"ERGEN ĂŚĂŚ ĂŚ !VDELINGENĂŚDRIVERĂŚEKSTERNTĂŚlĂŚNANSIERTĂŚFORSKNINGS ĂŚOGĂŚUNDERVISNINGSVIRKSOMHET ĂŚĂŚ 5NIFOBĂŚHELSEĂŚHARĂŚPROSJEKTERĂŚOGĂŚFORSKNINGSGRUPPERĂŚOVERĂŚETĂŚBREDTĂŚOMRĂ&#x2039;DEĂŚINNENĂŚĂŚ PSYKOLOGI ĂŚODONTOLOGIĂŚOGĂŚMEDISIN ĂŚ&LEREĂŚOPPLYSNINGERĂŚOMĂŚAVDELINGENĂŚlĂŚNNESĂŚPĂ&#x2039;ĂŚĂŚ WWW UNIFOBHELSE UIB NO

VIL LĂ&#x2020;RE SPRĂ&#x2026;K

OgsĂĽ ved Norges HandelshĂ¸yskole (NHH) er interessa for ĂĽ studere i utlandet stadig aukande. â&#x20AC;&#x201C; Vi har akkurat hatt frist for utveksling for neste studieĂĽr og skal no til ĂĽ behandle over 200 sĂ¸knader, seier konsulent ved internasjonalt kontor ved NHH, Norunn Ă&#x2DC;kland. Ă&#x2DC;kland kan fortelje at mange studentar sĂ¸kjer seg til land og lĂŚrestader der engelsk er undervisningssprĂĽk, men at fleire ogsĂĽ nyttar utanlandsopphaldet til ĂĽ praktisere eit anna framandsprĂĽk enn engelsk og derfor sĂ¸kjer seg til lĂŚrestader som tilbyr undervisning pĂĽ fransk, spansk eller tysk. â&#x20AC;&#x201C; Vi ser ogsĂĽ at utvikling i enkelte regionar og land har betydning for kvar studentane ynskjer ĂĽ reise. Utvidinga av EU og vekst i Asia er dĂ¸me pĂĽ dette, legg

&ORSKNINGSASSISTENT 6EDĂŚ3EKSJONĂŚFORĂŚARBEIDSMEDISIN ĂŚ5NIFOBĂŚHELSE ĂŚERĂŚDETĂŚLEDIGĂŚENĂŚ ĂŚ ĂŚĂŚ STILLINGĂŚSOMĂŚFORSKNINGSASSISTENTĂŚIĂŚETTĂŚĂ&#x2039;RSĂŚENGASJEMENT ĂŚ$ETĂŚERĂŚÂ&#x2019;NSKELIGĂŚĂŚ MEDĂŚSNARLIGĂŚTILTREDELSE ĂŚ !RBEIDSOPPGAVENEĂŚVILĂŚPRIMÂ?RTĂŚBESTĂ&#x2039;ĂŚIĂŚARBEIDSMILJÂ&#x2019;KARTLEGGINGĂŚAVĂŚĂŚ ĂŚ HELKROPPS VIBRASJONERĂŚUNDERĂŚARBEID ĂŚ/PPLÂ?RINGĂŚIĂŚDETTEĂŚVILĂŚBLIĂŚGITT 3Â&#x2019;KERĂŚMĂ&#x2039;ĂŚHAĂŚHÂ&#x2019;YEREĂŚGRADSĂŚUTDANNINGĂŚFRAĂŚUNIVERSITETĂŚELLERĂŚHÂ&#x2019;YSKOLE ĂŚĂŚ IĂŚFYSIOLOGI ĂŚBIOLOGI ĂŚINGENIÂ&#x2019;RFAGĂŚELLERĂŚHELSEFAG ĂŚ+ANDIDATERĂŚSOMĂŚFULLFÂ&#x2019;RERĂŚĂŚ UTDANNINGENĂŚSINĂŚIĂŚLÂ&#x2019;PETĂŚAVĂŚVĂ&#x2039;RENĂŚ ĂŚOPPFORDRESĂŚOGSĂ&#x2039;ĂŚTILĂŚĂ&#x2039;ĂŚSÂ&#x2019;KE ĂŚ ,Â&#x2019;NNĂŚSOMĂŚFORSKNINGSASSISTENTĂŚ KODEĂŚ ĂŚETTERĂŚAVTALE ĂŚĂŚ ĂŚ 5NIFOBĂŚHARĂŚTEGNETĂŚPERSONALFORSIKRINGĂŚFORĂŚSINEĂŚANSATTE

ĂŚ

$ENĂŚSOMĂŚBLIRĂŚTILSATTĂŚMĂ&#x2039;ĂŚRETTEĂŚSEGĂŚETTERĂŚDEĂŚRETNINGSLINJENEĂŚĂŚ ĂŚ SOMĂŚTILĂŚENHVERĂŚTIDĂŚGJELDERĂŚFORĂŚSTILLINGEN

ĂŚ

3Â&#x2019;KNADĂŚVEDLAGTĂŚOVERSIKTĂŚOVERĂŚUTDANNINGĂŚOGĂŚTIDLIGEREĂŚPRAKSIS ĂŚĂŚ SAMTĂŚBEKREFTEDEĂŚKOPIERĂŚAVĂŚVITNEMĂ&#x2039;LĂŚOGĂŚATTESTER ĂŚSKALĂŚSENDESĂŚĂŚ 3EKSJONĂŚFORĂŚARBEIDSMEDISIN ĂŚ+ALFARVEIENĂŚ ĂŚ ĂŚ"ERGEN ĂŚĂŚ INNENĂŚ ĂŚMARSĂŚ ĂŚ

ĂŚ ĂŚ ĂŚ

Ser du noe? Skjer det noe? Tips oss! studvest@uib.no

#)#%2/ĂŚAB

5TFYLLENDEĂŚOPPLYSNINGERĂŚOMĂŚSTILLINGENĂŚKANĂŚMANĂŚFĂ&#x2039;ĂŚVEDĂŚĂ&#x2039;ĂŚKONTAKTEĂŚĂŚ ĂŚ -AGNEĂŚ"RĂ&#x2039;TVEIT ĂŚTLF ĂŚ ĂŚ ĂŚ ĂŚ ĂŚ ĂŚ MAGNE BRATVEIT ISF UIB NO ĂŚ ELLERĂŚ"ENTEĂŚ% ĂŚ-OEN ĂŚTLF ĂŚ ĂŚ ĂŚ BENTE MOEN ISF UIB NO

SiU SIU er eit kompetansesenter - eit service- og samarbeidsorgan som skal fremme internasjonalisering, kulturell kommunikasjon og internasjonal mobilitet innan hĂ¸gare utdanning.

Norske studentar i utlandet 2005-2006 Gradsstudentar: 13 958 Delstudentar: 8210 Totalt: 22 168 NHH Haust 2006: 114 VĂĽr 2007: 92 HiB Haust 2006: 79 VĂĽr 2007: 127 UiB Haust 2006: 320

ho til. Den aukande interessa for ĂĽ studere i Asia finn ein ogsĂĽ igjen i mobilitetsrapporten. Rapporten viser mellom anna at talet pĂĽ norske studentar som vel ĂĽ ta delar av utdanninga si i Kina har auka frĂĽ 22 i 2000/2001 til 288 i 2005/2006. LYTTAR TIL RĂ&#x2026;D

Ved UiB har talet pĂĽ utreisande utvekslingsstudentar auka frĂĽ ĂĽr til ĂĽr. Meir enn dobbelt sĂĽ mange reiste ut i 2006 i forhold til i 2002. Det fortel gruppeleiar for Internasjonal studentmobilitet ved UiB, Jon Gunnar MĂ¸lstre Simonsen. Simonsen har ulike forklaringar pĂĽ kva som er avgjerande for valet av utvekslingsmĂĽl. â&#x20AC;&#x201C; At UiB har utvekslingsavtalar som passar til studiane kan vere ein viktig del av studentane sine val. RĂĽd frĂĽ tidlegare utvekslingsstudentar og personlege interesser og referansar har nok ogsĂĽ mykje ĂĽ seie, trur Simonsen. S

â&#x20AC;&#x201C; Oppleving for livet FĂ¸r jul reiste sjukepleiestudentane Kjersti Berg og Mari HĂĽland til Tanzania. Dei oppmodar alle som har planar om utveksling til ĂĽ gjere det. â&#x20AC;&#x201C; Det er dei to beste mĂĽnadene eg har hatt pĂĽ lenge, seier Berg. Vel tilbake i Noreg har sjukepleiestudentane berre godord ĂĽ fortelje om opphaldet pĂĽ eit sjukehus i Dar Es Salam. â&#x20AC;&#x201C; Vi var fem personar frĂĽ HĂ¸gskolen i Bergen som reiste. Ei av dei var Joanitha, ho er frĂĽ Tanzania og var pĂĽ utveksling hos oss i Bergen. For oss andre var det ein stor fordel

at ho kunne hjelpe oss med sprĂĽkbarrierane, seier HĂĽland. Sjukepleiestudentane fortel at sjukepleiarane kunne ganske bra engelsk, men at fĂĽ pasientar snakka engelsk. â&#x20AC;&#x201C; Vi lĂŚrte oss nokre frasar pĂĽ swahili, som hei og takk, seier HĂĽland â&#x20AC;&#x201C; Gratulerer, fint barn, lĂŚrte vi ogsĂĽ, legg Berg til med eit smil. HĂĽland og Berg er glad for at dei valde ĂĽ reise til Tanzania og ikkje til land som er likare Noreg. â&#x20AC;&#x201C; Vi fekk lĂŚre mykje som vi ikkje lĂŚrer heime. Eg trur vi har godt av ĂĽ

sjĂĽ at ikkje alle har det som i Noreg, seier Berg. For mange studentar havarerer opphald i utlandet pĂĽ planleggingsstadiet. Sjukepleiarstudentane synest ikkje bekymringar for at eit utanlandsopphald krever for mange fĂ¸rebuingar burde sette ein stoppar for folk si reiselyst. â&#x20AC;&#x201C; Det tek ikkje lang tid ĂĽ bestille flybillettar, forsikring og vaksinar. Utvekslingsavtalar kan dei ulike utdanningsinstitusjonane hjelpe til med, seier Berg. â&#x20AC;&#x201C; Berre reis! Det er definitivt

STUDVEST

NYHENDE

28. februar 2007

i lokkar Tilbake rektorstolen

ENGASJEMENT. – Det er synd at ikke flere studenter deltok i rektorvalget. Det er viktig at studentene engasjerer seg, oppfordrer Eli Bergsvik.

Eli Bergsvik er gjenvalgt som rektor for HiB for fire nye år. Hun ønsker seg bedre forskning og et samlet utdanningsmiljø. Tekst: PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

REISELYST. Sjukepleiestudentane Kjersti Berg og Mari Håland hadde eigentleg Cuba som førsteval, men er kjempefornøgd med praksisopphaldet sitt i Tanzania.

Ved forrige rektorvalg ved Høgskolen i Bergen (HiB) var studentenes valgoppslutning på over 11 prosent. Med elektronisk valg forventet man en høyere oppslutning, men i år valgte kun 6,4 prosent å avgi stemme. – Det er rart. Jeg lurer på om studentene overlater ansvaret til sine representanter i de forskjellige rådene og utvalgene. Disse gjør en kjempegod jobb, men det er bekymringsfullt at så mange studenter ikke visste om valget i det hele tatt, beklager Bergsvik. SAVNER FELLES IDENTITET

– Kanskje et tradisjonelt urnevalg er mer håndgripelig. Dessuten har HiB også en utfordring i at vi er såpass desentraliserte. En undersøkelse viser at studentene først og fremst føler tilknytning til utdanningen, dernest avdelingen. Institusjonen kommer på tredjeplass, og det lider kanskje engasjementet under, sier Bergsvik. Under valgkampen lovte Bergsvik å arbeide overfor politiske myndigheter for å gjenreise heltidsstudenten. – Våre studenter bruker rundt 30

timer eller mindre i uken på studiene sine. Dette er for lite. Forutsetningen for å realisere «heltidsstudenten» er at studentene kan leve av studiefinansieringen. En større stipendandel er sammen med en pensjonsordning nødvendig for at studenter skal kunne studere på heltid. – MÅ SATSE PÅ FORSKNING

Som statlig høgskole har HiB et særlig ansvar for profesjonsrettet forskning og kompetanseutvikling. I dag må mesteparten av de statlige midlene gå til undervisning, mens kun 15 prosent kan finansiere forskning.

Forutsetningen for å realisere «heltidsstudenten» er at studentene kan leve av studiefinansieringen. – HiB trenger flere førstestillinger og professorer. Denne kompetansehevingen er nødvendig ut fra kravene fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Ved hjelp av ekstern finansiering og spissing av forskning skal HiB yte sitt beste, men vi må arbeide videre for å styrke forskningsvilkårene, sier Bergsvik.

UNDER SAMME TAK

Det nye høgskolebygget skal etter planen stå ferdig i 2012. Statsbygg har midlene og planene klare, men trenger et klarsignal fra Stortinget. Dette kommer ikke så lenge norsk økonomi er så opphetet som den er. Bergsvik håper likevel at bygget vil ferdigstilles innen tidsfristen. – Med det nye høyskolebygget samlokaliserer vi en spredt institusjon. Slik tar vi høyde for fremtidig utvikling; med større muligheter for faglig samarbeid på tvers av avdelingene kan vi med tiden tilby helt nye utdanningsmuligheter. Dessuten åpner det for en rasjonalisering av driften. Dette vil også få positive konsekvenser for institusjonsidentiteten og studentlivet, hevder Bergsvik. S

Eli Bergsvik • Eli Bergsvik (født 1949) har sittet som rektor ved HiB de siste fire årene, og ble forrige tirsdag gjenvalgt for ytterligere fire år. • Bergsvik er utdannet cand. paed. fra Universitetet i Oslo i 1978. • Hun har vært tilknyttet HiB siden 1979, kun med et avbrekk på fire og et halvt år da hun jobbet som rådgiver i Bergen kommune. • Bergsvik har lang politisk erfaring fra Sosialistisk Venstreparti.

NYHENDE

STUDVEST

Skeptiske til politiattest

Foto: ERLEND SELVIK

UKENS FORELESER

28. februar 2007

Lars Glasø Alder: 50 Sivilstatus: Gift Stilling: Førsteamensis, institutt for sanfubbspsykologi, UiB Hvordan var du selv som student? – Forferdelig. Jeg var skeptisk og negativ til autoriteter, og så alle forelesere som dårlig allerede før jeg hadde møtt dem. Men jeg innså etterhvert at det var bare jeg selv som tapte på det, og skjerpet meg.

Om du ikke var førsteamanuensis, hva ville du vært? – Er egentlig organisasjonspsykolog, og har vært det i 15 år. Har nå kommet tilbake som førsteamanuensis ved UiB, det er jobben jeg ønsker meg. Hvis jeg ikke hadde vært førsteamanuensis ville jeg nok ha vært musiker.

SE HELHETEN. – Forslaget kan gjerne fungere i en del tilfeller, men ikke alle. Man må se nyansene og at ikke alt er svart-hvitt. Det handler om å gi mennesker en sjanse, mener Kristin Gärtner og Hans-Ragnar Skogli, studenter på psykologi årsstudium ved UiB.

Hva er det beste med jobben din? – At jeg får brukt meg på både undervisnisnings- og forskningssiden, jeg trives godt med begge deler. Det er også hyggelig å få undervise mange positive og flinke studenter.

... og det verste? – At det er for lite anerkjennelse av akademisk kunnskap i arbeidslivet. Det gis status i form av titler, men dette reflekteres ikke i lønnsnivået.

Nevn en ting som ingen av studentene dine vet om deg. – I mitt hjerte er det musikken som banker, jeg er blant annet veldig glad i Jimi Hendrix.

Fullfør setningen «Psykologi er ...» – Viktig, men ikke viktigst. Psykologi handler om oss og alt rundt oss.

Hva ligger på nattbordet ditt? – To bøker av den tyrkiske fredsprisvinneren Orhan Pamuk, han skriver godt, og er verdt å lese. Har også nylig lest en bok av en islandsk krimforfatter.

Yndlingssted på jord? – Jeg har nok ikke ett yndlingssted, mange er gode. Men ingen av dem er i Bergen, og i hvert fall ikke på Brann Stadion. Det er vel mest avhengig av folkene som er der. For øyeblikket er ett av favorittstedene mine hos datteren og barnebarnet mitt i Oslo.

Hva syns du om å kjønnskvotere kvinner inn i akademia? – Det er tosidig. Jeg mener det er positivt å rekruttere kvinner til toppstillinger, ettersom vi har få kvinnelige ledere i landet. Men jeg er mer bekymret når det gjelder kjønnsfordeling på studienivå, vi bør passe på at det blir jevnere fordelt. Tekst: KRISTINA ØYE HELGHEIM kristina@studvest.no og ERLEND SELVIK erlend@studvest.no

Psykologistudenter stiller seg noe skeptiske til forslaget fra UiB om å vise politiattest i forbindelse med opptak til visse studier som psykologi og medisin. Tekst: BIRGITTE VAKSDAL birgitteva@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

– Det handler om å gi mennesker en sjanse. De kan ha vært gjennom en krise eller en dårlig periode, og det bør være en mulighet til å forbedre seg, mener Hans-Ragnar Skogli, student på psykologi årsstudium ved Universitetet i Bergen (UiB). Forslaget fra Kunnskapsdepartementet går ut på at en skal vise politiattest i forbindelse med opptak til helsefaglige utdanninger og ikke bare pedagogiske og sosialfaglige utdanninger slik det er i dag. Årsaken til dette er at personer som har begått sedelighetsforbrytelser ikke skal få muligheten til å studere ved disse utdanningene.

– Vi mener at dette forslaget også bør gjelde personer med volds- og narkotikadommer, sier viserektor ved UiB, Berit Rokne Hanestad . SKEPTISK

Kristin Gärtner studerer årsstudium psykologi sammen med Skogli. De ser begge de positive sidene ved forslaget til UiB, men de mener at universitetet bør se på enkeltsaker, hva som faktisk har skjedd og grad av alvor før man nekter enkeltpersoner å studere. – Men dersom en skal begynne med intervjuer og helhetlig vurdering av enkeltsaker blir det både omfattende og dyrt rent økonomisk. Det er nok vanskelig å gjennomføre i praksis, men det kunne vært et alternativ til et så strengt system, sier Gärtner. – Dette kan kanskje oppfattes litt feil, men jeg ser det ikke som utelukkende negativt dersom en lege eller psykolog har bakgrunn eller egen erfaring med saker. De skal jo kunne sette seg inn i andre personers perspektiv. Man har

kanskje et bedre utgangspunkt, sier Skogli. IVARETA SÅRBARE GRUPPER

UiB mener at det er medisin-, tannlege, tannpleier-, farmasøyt- og psykologiutdanningen man ikke kan være en del av dersom man er volds- eller narkotikadømt. – Jeg kan se at noen føler at dette er urettferdig. Det er mange forhold som er med på å styre de handlinger en gjør på visse stadier i livet, men hvis vi skal ta en beslutning på generelt grunnlag vil vi ivareta de som blir tatt hånd om av disse yrkesutøverne, sier viserektor Hanestad. Universitetet i Tromsø og Universitets- og høgskolerådet kommer i sin høringsuttalelse med samme forslag som UiB. Dersom dette innføres blir det ikke utdanningsinstitusjonene som avgjør hvem som skal utestenges fra studier. Viser attesten noe den ikke skal, sender institusjonen saken til en felles nasjonal nemnd som avgjør om søkeren skal utestenges. S

Studier uten grenser Julie Helmersberg Brevik og Christian Kronen vil hjelpe studenter fra krigsherjede Tsjetsjenia å fullføre studiene sine i Bergen. Tekst: SEAN MURRAY seanmu@studvest.no

Etudes Sans Frontieres er en non-profit organisasjon grunnlagt av franske studenter i 2003. Organisasjonen har som målsetning å hjelpe studenter som på grunn av politiske kriser, krig eller andre konflikter ikke kan gjennomføre studiene sine i hjemlandet. Nå skal Studier Uten Grenser etableres for første gang i Norden. Initiativtakerne Brevik og Kronen forteller at prosjektet er helt i oppstartsfasen.

– Håpet er at vi skal få tsjetsjenske studenter til Norge allerede i høst, men vi er avhengige av å forhandle frem avtaler med bedrifter og utdanningsinstutisjonene i Bergen først. Tanken er at studieoppholdet skal finansieres ved hjelp av stipend og andre tilskudd. På den måten unngår man at bare de som har de nødvendige økonomiske midlene får fullføre utdanningen sin i Norge. Målsetningen er at studentene skal kunne vende hjem og bidra til oppbyggingen av provinsen uten å ha hatt noen utgifter knyttet til studiene. Brevik presiserer at ESF trenger hjelp fra medstudenter. – Vi trenger studenter fra ulike fagmiljøer som kan bidra til å gjøre integreringsprosessen lettere for de tsjetsjenske studentene.

Hun oppfordrer interesserte til å stille på informasjonsmøtet på Kvarteret onsdag 28. februar. S

Etudes Sans Frontieres • Etudes Sans Frontieres, eller Studier Uten Grenser, er en NGO (NonGovernment Organization) basert på frivillig arbeid. • Onsdag 28. februar kl. 1900 er det informasjonsmøte om ESF og Tsjetsjenia på Kvarteret. • Les mer om ESF på http://www.etudessansfrontieres.org

STUDVEST

NYHENDE

28. februar 2007

Speeddate med studentbedrifter Alt fra litteraturreiser til språkvask og dokumentarfilm sto på menyen da 11 studentbedrifter skulle vise seg frem for næringslivet i Bergen. Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no Foto: BERIT BYE beritbye@studvest.no

– Vi befinner oss på den engelske landsbygda. Ved godset til Mr. Darcy i Jane Austens roman «Pride and Prejudice». Med ett kommer Mr. Darcy ridende ut av skogen. Han er svett og varm og kaster seg i elven til glede for en gjeng med kvinner i 4060 års alderen som står på den andre siden. I virkeligheten er mannen en skuespiller som vi har leid inn. Mari Hellum, den ene halvdelen av studentbedriften «Litteraturreiser», forteller ivrig om bedriftens planer for litteraturreiser til Storbritannia. HOVEDFAG I LITTERATUR

Karrieresenteret ved universitetet og Bergen Næringsråd har invitert til lunsj, og blant andre Høgskolen i Bergen, Hordaland fylkeskommune, Sparebanken Vest og Adecco er representert blant de rundt 80 gjestene som har tatt veien til Grand selskapslokaler. I tillegg til kaffe og snitter blir de fremmøtte servert en presentasjon av alle de 11 studentbedriftene som er tilknyttet Akademikerbedriften, et gründerprosjekt i regi av Karrieresenteret. Speeddate, hvor studentgründerne går fra bord til bord for å promotere sin bedrift, står også på menyen. Og det er her historien om Mr. Darcy kommer inn. – Vi er fortsatt på idéstadiet, men håper å kunne starte prosjektet vårt om et års tid, sier Marit Aall Henrikesen, den andre halvdelen av «Litteraturreiser», etter at speed-datingen er over. – Vi har ikke akkurat knyttet kontakter med næringslivet i dag, men

I JANE AUSTENS FOTSPOR. Mari Hellum og Marit Aall Henriksen forteller om sin studentbedrifts planer om litteraturreiser til Storbritannia. forhåpentligvis har vi gjort idéen og navnet vårt kjent, sier Mari Hellum. De to jentene har begge hovedfag i litteraturvitenskap, og er ansatt ved universitetet. Etterhvert håper de imidlertid å kunne drive med «Litteraturreiser» på heltid. INFOMENTAR

– Vi gjør det en revisor gjør, men jobber med språk istedet for tall, forklarte «Språkkonsulentene DA», en studentbedrift bestående av fire jenter med master eller hovedfag i nordisk, da de skulle selge seg selv under speeddatingen. – Vi ønsker å utvide begrepet teater, og vil la kunstnere fra ulike kunstmiljø møtes. Vi tilbyr bestil-

lingsverk innen både musikk, foto og kostyme, var noe av det studentbedriften «Bergen prosjektteater» fortalte om sin bedrift. Bedriften «Worst Case Scenario» viste seg også frem under fredagens lunsj. – Har dere noen gang tenkt på hvor mange som følger med på sikkerhetsvideoen i fly?, spurte de sine tilhørere. «Worst Case Scenario» ønsker å samarbeide med bedrifter om helse, miljø og sikkerhet. De vil lage infomentarer, en krysning av informasjonsvideo og dokumentar. KAN REDDE LIV

for eksempel off-shore selskaper. Jeg tror de ansatte vil ta informasjonen mer til seg når de selv, eller kolleger er med på filmen. Dette kan redde liv, sier Trygve Svendsen etter speeddatingen. – Jeg tror ikke akkurat vi blir styrtrike, men folk virket interessert, sier han for å oppsummere dagen. Gjestene under fredagens lunsj var også fornøyd etter å ha blitt presentert for studentbedriftene i Akademikerbedriften. – Det er utrolig spennende når det akademiske og det kreative blir koblet på denne måten, sier Atle Våge, leder av senter for nyskapning ved Høgskolen i Bergen. S

– Vi ønsker å lage sikkerhetsfilmer

Akademikerbedriften • Prosjekt i regi av Karrieresenteret som ligger under Studentsamskipnaden i Bergen. Ble startet opp i april 2006 og skal avsluttes i mars 2008. • Siden høsten 2006 har 11 studentbedrifter tilhørt Akademikerbedriften, alle er tatt opp på bakgrunn av søknader. • Prosjektet skal hjelpe og inspirere studenter og nyutdannede ved universitetet til å starte egen virksomhet. • Bedriftene tilbys gjennom Akademikerbedriften et felles kontorlandskap, veiledning og kurs.

Forbilledlig kjønnsbonus Marit Dorothea Bjørnstad, Nyhendejournalist, Studvest

KOMMENTAR På 60-tallet begynte kvinner for alvor å innta akademia. I dag er kvinner i flertall blant studentene. Likevel dominerer menn i toppen av stillingshierarkiet. Ved Universitetet i Bergen (UiB) er 83 prosent av professorene menn. Norge blir sett på som et forbilde når det kommer til kjønnslikestilling. Dette er et stempel vi ikke må hvile oss for mye på. Å anta at alt er bra fordi vi er best, er feil. Skal Norge være det foregangslandet vi ønsker å være, er det viktig at vi hele tiden setter nye

markører i arbeidet med kjønnslikestilling. Faktum er at Norge er langt fra å være kjønnslikestilt. Hvis kjønn var en variabel uten betydning, ville ikke 83 prosent av UiBs professorer vært menn.

Det flott at UiB nå går i bresjen for å gjøre noe med disse forholdene, og ikke naivt lener seg tilbake i påvente av en holdningsendring. For et foregangsland venter ikke på slikt. Og det er ikke tilbakelent at kvinner har vunnet frem tidligere. Menn har ikke

holdningsendringer.

Hvis kjønn var en variabel uten betydning, ville ikke 83 prosent av UiBs professorer vært menn.

Denne uken har jeg ved flere tilfeller diskutert tiltaket om økonomisk premiering for kvinneansettelser. Og da mine argumenter møtte motstad, var dette fra menn som mente at kjønn ikke burde ha noe å si i en ansettelsesprosess. Er de blinde for at kjønn har hatt noe å si for de 83 prosent mannlige professorene som er ansatt ved UiB i dag?

I UiBs nylig vedtatte «Handlingsplan for bedre kjønnsbalanse» listes det opp en rekke tiltak for å bedre denne skjevheten. UiB sentralt vil blant annet premiere instituttene med 100 000 kroner for hver kvinne som ansettes i en vitenskapelig stilling.

Jeg opplever ikke skepsisen fra menn som spesielt overraskende. Kjønnslikestilling for menn betyr ikke flere muligheter, mer utdanning eller mindre husarbeid, men det motsatte. Menn har aldri vært i samme situasjon som kvinner. Der kvinner har måttet

akkurat frivillig gitt fra seg makt. En holdningsendring kommer aldri av seg selv. Den må alltid kjempes frem. Tiltakene UiB presenterer i handlingsplanen er konkrete, og skal iverksettes omgående. Etter min mening har disse gode forutsetninger for å fremme

kjempe for sine rettigheter og muligheter, har menn stort sett hatt dem. De har ikke måttet løfte en finger for sin dominerende plass i akademia. De er i stor grad akademia. For hver gang kvinner kjemper til seg noe, mister menn noe av den makten de har blitt altfor vant til å ha. Menn konkurrerer ikke lenger kun med hverandre. De er, historisk sett, i en uvant posisjon der de må se på at makten i større grad fordeles mellom kjønnene. I akademia har menn altfor lenge dratt fordeler av å være menn. Konsekvensen er at kvinner for en periode må dra fordeler av å være kvinner. Det kan kronprinsene skylde sine forgjengere. S

SPORT

28. februar 2007

STUDVEST

BSI går for opprykk BSI sitt innebandylag ydmyket NHHI med 12-2 på mandag. Nå håper BSI på å rykke opp til 1. divisjon. Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

Kampfakta INNEBANDY. A-sluttspill (2.div), MENN Lehmkuhlhallen, 26. februar NHHI 2 BSI 12 (0-3, 1-3, 1-4) Mål for NHH: Fredrik Andersen 2 Mål for BSI: Erlend Hopland 3, Atle Kolbeinstveit 2, Laust Jørgensen 2, Bjørn Erik Hansen, Niels Iversen, Frode Sætren, Richard Oscarsson, Martin Samuelson Dommerer: Kvamme

Espen

Schytte

Thomas

Utvisn.: NHHI 4x2 min, BSI 1x2 min. Tilsk.: 5 NHHIs lag: Fredrik Balstad, Per-Cato Trønnes, Jonas Sønseby, Henrik Baardsen, Mats Bjerkaas, Anders Gammelsæther, Fredrik Andersen, Andreas Dale, Thomas Askeland BSIs lag: Jens Kleiven, Daniel Bjerge, Niels Iversen, Bjørn Erik Hansen, Frode Sætren, Atle Kolbeinstveit, Laust Jørgensen, Hallvar Dæhlie, Erlend Hopland, Tore Sandbakk, Richard Oscarsson, Martin Samuelson

Bergenstudentenes Idrettslag (BSI) møtte mandag kveld Norges Handelshøyskoles Idrettsforening (NHHI) i A-sluttspillets tredje kamp som kvalifiserer til opprykk til 1. divisjon. Det ble til slutt stygge sifre for NHHI – i sin egen «lekestue» Lehmkuhlhallen. – Jeg har ikke sett NHHI før i år, men jeg tror dette var som forventet, sier en meget fornøyd Atle Kolbeinstveit, spillende lagleder for BSI, og legger til: – Vi satser oppover, og satser derfor på å vinne sluttspillet. TIDLIG LEDELSE

Sluttspillet består av sju kamper. BSI har til nå spilt tre av dem – og vunnet alle. Mot NHHI ble det mildt sagt en overbevisende seier. Allerede etter drøye fire minutter smalt BSI-laglederen selv inn 1-0, med et knallhardt langskudd. To minutter senere doblet Martin Samuelson ledelsen, og da Laust Jørgensen la på til 3-0 var det aldri noen tvil om hvor seieren skulle gå. – Det gikk veldig fint i dag. Det var god intensitet, og jeg tror vi vinner fordi vi har bedre pasningspill enn NHH, forklarer Laust Jørgensen. Den lave dansken var høyt og lavt på parketten gjennom hele kampen, og tegnet seg i målprotokollen med to scoringer og to assists. Han har også god tro på opprykk, men forventer en jevn batalje med Baune – som satser mye på å rekruttere unge talenter. BSI BEST PÅ ALT

Økonomene fra Handelshøyskolen ble i hvert fall ingen målestokk. BSI kontrollerte kampen fullstendig med sine hurtigere pasninger, smartere bevegelser og bedre teknikk. At NHHI pådro seg flere unødvendige utvisninger, hjalp heller 10

LITEN, MEN STOR. BSIs Laust Jørgensen var en av kampens beste spillere i «lokaloppgjøret» mot NHHI. Han scoret to mål, serverte to målgivende pasninger, og var ellers en konstant trussel for NHHIs forsvarsspillere. ikke på kvaliteten på banespillet. – De er nok bedre enn oss. Vi er færre spillere, og derfor veldig utsatt for eksamener og folk som reiser bort. Men de er nok hakket vassere enn oss. Jeg trenger ikke å bortforklare det, sier NHHI-kaptein Fredrik Balstad. Han legger til at NHHI i grunnen ikke har

noen særlige ambisjoner om rykke opp til 1. divisjon. Innebandylaget skal først og fremst være et sosialt tilbud for dem på Handelshøyskolen som ønsker mosjon. Dersom BSI skulle klare å rykke opp en divisjon, vil de spille i vestlandspulja. Nivået over det igjen er den landsdekkende Eliteserien, men

å rykke opp der ser Atle Kolbeinstveit på som urealistisk. – Det blir for dyrt å drive et studentidrettslag i Eliteserien. Vi spiller mest for det sosiale, men det er jo kjekt å vinne kamper, sier BSIlaglederen. S

STUDVEST

SPORT

28. februar 2007

Avansert slåball

PIONÉR. Siri Svendsen er sentral på Vestlandets einaste softballag

Det finnes ingen motstandarar, men softballjentene ved NHH satser friskt likevel. Tekst: JOHANNES SELVIK TORNES johannesto@studvest.no Foto: SJUR ENGELSEN LANGE sjurel@studvest.no

Dei har nok sansen for det meir obskure i Eidsvåg. For vel 20 jenter ved NHH er ein time tysdag morgon dedikert til den erke-amerikanske sporten softball. At treninga fell timen før NHH Lacrosse entrer banen, er kanskje meir ein tilfeldigheit enn noko anna. Men dette viser i alle høve breidda i idrettstilbodet ved skulen. Synnøve Rønningen er ein av dei som er tidleg oppe og dyrker interessa for det ein i forenklingas namn kan kalle avansert slåball.

så det var ikkje noko problem å starte opp. Me var 18 jenter allereie ved oppstart, og no er det litt over 20 jenter på laget. Sidan det ikkje finnes andre softballag på Vestlandet, er det knapt med kampar for NHHjentene. På Osterøy er det eit baseballag, og NTNU har eit kombinert base- og softballag, men førebels er laget begrensa til innbyrdes kampar, noko som og byr på problem. Talet på spelarar er nemlig knapt nok til to lag, og innandørs treningstider er ikkje ideelt for ein sport der det er om å gjere å slå høgt og langt.

Me skulle gjerne spelt nokre kampar

tittelen treningsansvarleg i den velorganiserte undergruppa av NHH si studentforeining. Det er travle jenter som svinger balltreet, kan Rønningen fortelje. – Det er mest jenter som er med i studentforeiningar, og nesten alle har andre verv. For når ein fyrst er med på noko, er ein med på mykje. Målet med aktiviteten er å kunne treffe nye vener, og ikkje berre vere ein venninnegjeng som samlast for å drive idrett. – I februar hadde me opptak av nye spelarar, og det kom overraskande mange, seier grunnleggjar og kaptein Siri Svendsen. Av rundt 20 spelarar på opptaket, vart åtte nye valt til å kome med på laget.

Synnøve Rønningen, treningsansvarlig

VEKSTPOTENSIALE NOKO HEILT NYTT

YNSKJE OM MEIR TRENINGSTID

– Sidan det fantes basket, handball og fotball allereie, ville me ha noko kjekt der alle kunne starte på null. Studentforeininga var opne for nye idear,

– I vår håper me å få spelt ute på fotballbanen, og me prøver og å få meir treningstid enn den eine timen i hallen, seier Rønningen, som går under

– No vil me prøve å få etablert eit ordentleg lag, og kanskje ei treningssamling i sommar, legg Rønningen til. Dei fleste spelarane kjem frå austlandsområ-

Tribunefeber

grønneste plenen noensinne, er solgt unna til fans som vil ha en siste bit av den mest intime stadion på engelsk jord. For en fotballidiot er Highbury Mekka. Med all dens historie som strekker seg tilbake til 1913. Trappene opp til North Bank gir sneven av den engelske fotballen jeg lærte meg å elske på avstand fra sofakroken hjemme. Jeg blir blank i øynene av å tenke på øyeblikkene mine her – den gang jeg så Arsenal rundspille Charlton i ti magiske minutter, den gang jeg opplevde Arsenal banke Middlesbrough 7-0 i en av de beste fotballopplevelsene jeg noen gang har hatt. Jeg ble forelsket i fotball gjennom tippekampene på NRK. Gjennom tv-ruta ble jeg kjent med stjerner som hadde hår på brystet, skrubbsår på knærne og spilte fotball fordi det var gøy, ikke fordi de ventet på neste lønning. Jeg samlet på klistremerker. Jeg ventet spent på tippekupongplingene. Hele familien var sam-

let hver lørdag ettermiddag til nystekte vafler, boks-is og tippekamp. Jeg fikk se Ian Wright leke seg i den røde drakta til Arsenal. Se Paul Gascoigne i bakrus drible seg gjennom utallige forsvarere. Se Vinny Jones ta balletak på motstanderne. Se Ian Rush med den snodige barten. Og se Gary Lineker, selve gentlemannen i engelsk fotball, putte mål etter mål. Lineker skuffet aldri. Han fikk aldri et gult kort. Det var liksom han som var den store spilleren – selv om han spilte på Tottenham, av alle lag. Og etter hver tippekamp ble slagene utkjempet videre på løkka. Opp gjennom årene var det mange helter som spilte med kanonen på brystet. Men idolene fikk raskt nye ansikter. Gamle travere som hengslete Alan Smith, tøffingen Ray Parlour og bautaen Tony Adams ble erstattet av franske fremmedlegionærer med navn som Patrick Vieira, Emmanuel Petit og Robert Pires. Den største av dem alle er likevel Thierry Henry. Franskmannen som har trykket

BAK MÅL Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

Tippekampen på tv fikk meg til å tenke. Det vil si, tanken på en fotballtur til England fikk meg til å tørke støv av gamle fotballminner. Våren 1998. Skoletur til London og mitt første møte med Highbury. Trangt, murstein, klappstoler i plast. Slitne vegger, lang pølsekø, en passe lunken pint of bitter. Men i fjor sommer var det slutt. Highbury var historie. Nå blir det luksusleiligheter på gressmatta der gamle helter som Liam Brady, Alan Ball, Charlie George, Pat Rice, Graham Rix og Pat Jennings gjorde seg fortjent til å bli kalt helter. Tribunene er blitt jevnet med jorda, klappsetene og biter av den

det, der det er fleire baseballdiamantar, og dette vert ein naturleg lokasjon for ei samling. – Me prøver også å snakke med vener og kjende ved UiB om å starte lag der også, seier Rønningen, som nok gjerne skulle sett fleire motstandarar i nærområdet. Så om nokon føler seg kalla, er potensialet for ein fin og uvanleg sport til stades for fleire enn jentene ved Handelshøyskolen. S

Softball • Har tilnærma like reglar som baseball, med nokre få unntak • Ballane er ikkje mjuke, men store versjonar av baseballar • Kastaren bruker underhandskast til den som slår • Målet med spelet er å få spelarar rundt heile banen, og attende til heimeområdet, det gjev eitt poeng • Softball er den mest populære sporten i USA målt etter deltaking • Meir info: www.soft-baseball.no

hele byen, laget og fansen til sitt bryst og slått seg til ro i klubben. Mannen som tok farvel med Highbury på best mulig måte – med to mål i avskjedskampen mot, av alle lag, naborival og fiende nummer en, Tottenham. En bedre avskjed kunne selv ikke Arsenal-fan Nick Hornby ha skrevet. Men tilbake til Highbury og det stille strøket som utgjør Islington, Highburys nabolag. Med T-banestasjonen Arsenal like ved, det eneste i rutenettet i London som er oppkalt etter et fotballag. Og nå er det for lengst slutt. Et langt utspark fra Highbury ruver Emirates Stadium i landskapet, den nye stadion som er et praktfullt og strømlinjeformet fotballanlegg. Highbury har gitt meg mange minner. Jeg har allerede tatt farvel med fasaden som ennå står igjen. Den er fredet. Men en ny æra har begynt, noen hundre meter unna. Nå er det tid for å skape nye minner. S

SKATE OR DIE

KULTUR

• Quiz student• Månedens band: Übertøs

Seniorskating og tanteskating på Nøstet - og ny skatehall i Bergen på 12 000 kvadratmeter.

Side 20

Side 24

Side 18 og 19

«Denne forestillingen har allerede begynnt. Dette intervjuet er en del av forestillingen vi senere skal ha.» (Teaterkompaniet The Mögels, side 20)

Sulten jeger Pedro Carmona-Alvarez er aktuell både med bokslipp og soloplate, og i løpet av våren lanserer bandet Sister Sonny nytt album. Samtidig er skriveprosessen med hans nye roman også godt i gang.

Pedro Carmona-Alvarez • Aktuell med essaysamlingen «Hjemmelekser» og soloalbumet «Ed Wood». • Født i Chile i 1972. Flyktet til Argentina med familien som tiåring, før ferden gikk til Norge året etter. • Er forfatter, musiker, medredaktør i tidsskriftet Vagant og vokalist/låtskriver/musiker i bandet «Sister Sonny».

Tekst: INGRID M. HAFREDAL ingridmh@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

– Jeg er ikke musiker eller forfatter, jeg er begge deler. Språket er uansett det essensielle, forskjellen er om jeg uttrykker det gjennom ord eller toner. Pedro Carmona-Alvarez har alt en ti år lang fartstid som forfatter, og musikken har hele tiden tvinnet seg parallelt med hans litterære sti. Selv om spansk er morsmålet, er norsk blitt hans kunstneriske uttrykk. – Norsk er mer presist enn spansk, det er nesten litt kantete. Dessuten har norsk en mye høyere terskel for patos. Spansk er mitt hemmelige språk, noe jeg kan ha meg for meg selv, suge ut kraften fra, forteller han.

• Har gått på Skrivekunstakademiet i Hordaland. • Debuterte som musiker i 1996 med første album. Debuterte som forfatter med diktsamlingen «Helter» i 1997.

lig lite. Men når jeg først er i gang, renner ordene ut av meg. Når en bok eller plate er avsluttet, har Pedro allerede lenge mentalt forberedt seg på nye prosjekter. – Hemingway omtalte sine avsluttede bøker som døde løver. Når et bytte er skutt, må man jakte videre. Språkkunstneren holder inne, titter ettertenksomt rundt seg i Pingvinens halvfulle lokalet. – Som nå, mens vi prater, tenker jeg på romanen jeg skriver. Kan jeg bruke noe her i skrivingen? Kan jeg tilføye en av karakterene noen av dine trekk? På samme tid kan jeg skrive og komponere en låt i hodet mitt mens jeg er ute og treffer kompiser. Om jeg stadig måtte vente til jeg hadde en gitar tilgjengelig, ville jeg ha mistet mange låter på veien. Man kan gjøre mye når man egentlig gjør andre ting, forteller Pedro.

Jeg er ikke musiker eller forfatter, jeg er begge deler. ISKALD LITTERATUR

Musikk og litteratur er to like viktige bestanddeler i Pedros liv. De utfyller og appellerer til ulike behov. – Det er enklere å være musiker enn forfatter. Det er en langsommere bevegelse i litteraturen enn musikken, en langsommere konsentrasjon. Mens musikken kan være en drøy kroppslig opplevelse er litteraturen iskald, den eksisterer bare i hodet. Musikken kan ikke spre refleksjon på lik linje med litteraturen, som kun har en mental størrelse. Musikken er mye mer instinktiv. Samtidig er det ingenting som kommer i nærheten av de tingene som kan fødes i samarbeid med andre, musikalsk sett. Hvorvidt man skriver litteratur eller skaper musikk er budskapet uansett uttrykksform det essensielle. – Uavhengig om man lager musikk eller litteratur må det ligge et budskap

LEVENDE KARAKTERER

FORBILDE. - Hemingway omtalte sine avsluttede bøker som døde løver. Når et bytte er skutt, må man jakte videre, sier forfatter og musiker Pedro Carmona-Alvarez til grunn. På Skrivekunstakademiet lærte vi at det måtte være en nødvendighet ved teksten. Hvorfor måtte akkurat denne teksten skrives frem?

DØDE LØVER

To diktsamlinger, en roman, en essaysamling, en soloplate samt flere andre musikalske prosjekt vitner om en kunstner med høy arbeidskapasitet og

mye på hjertet. Men ikke nødvendigvis struktur. – Skrivingen for meg avhenger av tid. Jeg har overhodet ingen struktur på hvordan jeg arbeider og skriver egent-

Det å finne rom til å skrive er et av hovedproblemene for multikunstneren. Men har han tid, og inspirasjonen flommer, spinnes følelsen av pur skriveglede frem. Det beste er når karakterene selv tar tømmene. – Jeg har ofte stusset når forfattere snakker om at karakterene får eget liv. Men når teksten overrasker deg, og jeg tenker at nå skjedde noe som egentlig ikke skulle skje - da har karakterene faktisk tatt over. S

Konge på haugen KONGEHAUGEN. Her bur kongefamilien når dei er på bergensbesøk.

PEIKAREN. Ove Karlsson har jobba som omvisar på Gamlehaugen i tre år. Her viser han fram maleria i musikkrommet.

Dekadense, rikdom og ein smule galskap er nærare enn du trur. Tekst: MARIA LAVIK maria@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

– Her er det mykje godsaker. Vald, krig og elende, seier Ove Karlsson og gliser. På veggen er Sigurd Fåvnesbane i full gang med å ta livet av dragen Fåvne. Hallen på Gamlehaugen, slottet som ligg ved Nordåsvatnen i Fana, er dominert av detaljerte utskjeringar med motiv både frå Snorresagaen og bibelen. Mellom anna er det 44 utskorne medaljongar på veggen, med motiv henta frå ulike stavkyrkjer. På veggen heng pynteteppe, såkalla åklede, med bibelske motiv. – Dette er i frå Herodes sitt gjestebod, seier Ove og peikar. – Nedst i hjørnet ser me Johannes døyparen sitt hovud på eit fat. Ganske friske saker.

MASSIVT. Isbjørnsfellen er ei gåve frå Nansen. Michelsen hadde mektige vener.

I hallen vart dei prominente gjestane ønskt velkomen. Rommet er prega av nasjonalromantikk,

med inspirasjon frå folkeeventyr og vikingsagaer. Rundt år 1900 var overklassen i Noreg svært opptekne av bondekultur, sjølv om dei sannsynlegvis aldri sjølve hadde sett foten i eit fjøs. – Overklassen levde kontinentale liv, dei hadde ingenting med det norske å gjera, seier Ove. Likevel meinte overklassen at bonden stod for det «urnorske» og dei brukte dette for å danna ei nasjonalkjensle. I tillegg vart Snorre, vikingsagaane og dragestilen brukt for det dei var verd. Resultatet av desse impulsane er ein herleg nasjonalromantisk lapskaus, som igjen har sett

OPPLYST. Både ærverdige lysekroner og gigantiske takvindauge sørger for atmosfære på Gamlehaugen.

1905. Christian Michelsen og unionsoppløysinga vert ofte nemnd i same andedrag.

til å vera ein steinrik skipsreiar, hadde han også talegåvene i orden. Dei brukte han som stortingsmann då han medverka til å få Noreg ut av unionen med Sverige i 1905. – Det kan høyrast skittent ut, men Michelsen blanda forretningar og politikk. Som skipsreiar hadde han interesser i andre deler av verda enn det svenskane fokuserte på. Han kjente seg derfor dårleg representert, forklarar Ove. NASJONAL-LAPSKAUS

sitt preg på Gamlehaugen. TENKJER STORT

– Sjå på veggen her, seier Ove og peikar på ein mørk vegg med svarte årringar. – Dette er furu, malt for å likna eikepanel. Årringane er malt på for hand, forklarar han. – Kvifor då ikkje berre bruka ekte eik? Fordi denne metoden er dyrare og meir tidkrevjande. Heilt fantastisk fjollete. Ove ler for seg sjølv. Slottet på Gamlehaugen er full av slike detaljar. Småting som vitnar om mykje pengar og ein «unorsk» vilje til å bruka desse. Bygd i 1900,

FØYDD PÅ SOLSIDA

I tre år har Ove jobba som omvisar på Gamlehaugen. Sjølv om han har fortalt historiene om bygget mange gonger før, verkar det ikkje som han har blitt lei. Han hoppar frå gjenstand til gjenstand, finn stadig nye ting han berre må fortelja om. Etter å ha snakka om den store peisen og opplyst at isbjørnfellen på golvet er ei gåve frå Nansen, hastar han til neste rom. Alexander Kielland, Edvard Grieg, Frithjof Nansen og keisar Wilhelm av Tyskland er mellom dei som har gjesta Gamlehaugen. Føydd inn i ein rik familie, var Christian Michelsen ein mann med viktige vener. I tillegg

CM. Sengeteppe med monogram.

RØYKEPAUSE. Ved det forgylte røykebordet kunne Michelsen og hans kumpanar nyta ein god sigar.

husa slottet den største kjendisen Bergen nokon gong har fostra: Christian Michelsen. Den breiale tjuagutten og stortingsmannen hadde meir enn ein finger med i spelet då Noreg gjekk ut av unionen med Sverige i 1905. Michelsen sin evne til å tenka stort syner igjen på privatboligen hans. Huset på Gamlehaugen er i «Scottish Baronial»- stil og er det einaste skikkelege slottet i Noreg. Ikkje rart at det i dag er residens for kongefamilien når dei ferierar i Bergen. – Når kongefamilien er på besøk, bur dei i andre etasje. Der oppe er det eigentleg ikkje så mykje spanande å visa fram. Det er første etasje Michelsen laga for å imponere gjestene, seier Ove Karlson. Sidan kongen bur i andre etasje, har publikum uansett ikkje tilgang til denne delen av bygget.

PÅ KONGEJAKT

PRAKTARBEID

I mellom omvisinga tek Ove seg tid til litt historieundervisning, fritt etter hukommelsen. – Michelsen skulle skaffa oss ein norsk konge, etter å ha kasta ut den svenske. Men korleis finne ein ny konge? Ved å reisa til Danmark og spørja «den første og beste» prinsen ein finn. Dette viste seg å vera prins Carl, som seinare tok namnet kong Haakon 7. – Me var eigentleg ganske heldige med prins Carl, han var jo gift med dottera til verdas mektigaste mann, legg Ove til.

Biblioteket er vesentleg meir maskulint. Eit stort portrett av Michelsen dominerer rommet. I midten av rommet står eit forgylt orientalsk røykebord, med svære skåler som fungerte som oskebeger. – Her satt mennene og røyka sigarettar og pipe. Andre tyggja og spytta tobakk. Klart dei trengte store askebeger, kommenterer Ove. Alvorlege menn dominerer også «1905rommet» som er dedisert Michelsens innsats for unionsoppløysinga. Her er det både brev, signerte portrett, helsingar og gåver. Det mest im-

Slottet på Gamlehaugen • Stod ferdig i 1900. • Er i dag offisiell kongebustad. • Ligg ved Nordåsvatnet i Fana.

KVINNEROMMET

– Etter middagen vart damene plasserte i damesalongen, medan mennene gjekk vidare til biblioteket. Så slapp mennene å sjenere seg for konene sine, smiler Ove. Damesalongen er i rokokkostil, med vakre møblar og tunge gardiner. Her kunne kvinner i overdådige kjolar koma saman for å utveksla siste nytt. – Alt har runde former her inne, rommet er veldig feminint. Frå veggen skodar ei viktig kvinne i Christian Michelsens liv; kona Benedikte Michelsen. Ho døydde ung og dei to borna deira etterlèt ikkje Christian arvingar. Dette kom forskingsmiljøet i Bergen til gode. Michelsen fekk då høve til å testamentere store delar av formuen sin til det som skulle bli Chr. Michelsens institutt.

ponerande er likevel trelista som går på midten over heile veggen. Den er i tremosaikk og viser heile kystlinja frå Stavanger til Bergen. – Kunstnaren Christoffer Knag sat på ein potetbåt frå Stavanger og teikna kystlinja nordover til Bergen. Så gjenskapte han kystlinja i tremosaikk på denne lista, seier Ove og smiler. – Heilt strålande. S

• Jens Zetlitz Monrad Kielland er arkitekt for bygget.

Christian Michelsen • Føydd 1857, oppvaksen på Torgallmenningen. • Skipsreiar og stortingspolitikar. • Får mykje av æra for oppløysinga av unionen med Sverige og bygginga av Bergensbana. • Var svært glad i Bergen. Som politikar i Kristiania måtte han fleire gonger søke permisjon fordi han hadde heimlengt.

HERREVÆRELSE. Dette rommet blei brukt som røykestove, biljardrom og bibliotek. På Gamlehaugen har dei over 2000 titlar, for det meste faglitteratur og oppslagsverk.

• Michelsen testamenterte 5,5 mill. kroner (120 mill. i dagens kurs) til oppretting og drift av Chr. Michelsens Institutt. Kjelde: Brosjyra «Gamlehaugen og Christian Michelsen», wikipedia.no

STUDVEST

KULTUR

28. februar 2007

Kulturvekst i Bergen Er du en ressurssterk og idérik student? Idéene dine vil i så fall bli tatt godt i mot på Entrepenørskapsdagen i Grieghallen 13.mars. Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no Foto: BERIT BYE beritbye@studvest.no

– Grow 07 er en nyskapningsuke. Med mange forskjellige aktiviteter i Bergen, som i grove trekk deles inn i tre hoveaktivitetsdager: Investorforum i Grieghallen 12. mars, Entrepenørskapsdagen i Grieghallen 13. mars og Konferanse for kulturnæringen på USF Verftet dagen derpå, oppsummerer prosjektleder for Grow 07 Hermund Haaland. ENTREPENØRSKAPSDAGEN

Det mest spennende for studentene ved Grow 07 må sies å være det som skjer i Grieghallen 13 mars. Studenter blir oppfordret til å delta med idémyldring på arrangementet. – Entrepenørsdagen er et tiltak som er gjort for å skape større samhandling mellom akademia og næringslivet. Lignende tiltak i Finland og Sverige har båret frukter for det lokale næringslivet. Spesielt Bergens vennskapsby i Finland, Åbo, har opplevd suksess med noe som minner om det som skjer i Bergen i disse dager, påpeker Haaland. PÅ PROGRAMMET FOR DAGEN

Programmet for Entrepenørsdagen er fylt av mange prominente lokale og internasjonale foredragsholdere. – Den amerikanske professoren Richard Florida, forfatteren av den anerkjente boka «The Rise of The Creative Class», skal snakke via link om hva som skal til for å få løst det kreative potensialet av beboerne i en region, for å få et konkurransefortrinn sammenlignet med andre regio-

OPTIMISTER. Marte Røken, Anders Bakke Ingebriksten og Hermund Haaland i Grow 07 har sterk tro på at Entrepenørskapsdagen vil føre akademia og næringslivet i Bergen tettere sammen. ner. Florida er i denne kontekst kjent for sine «3 T`er»: Talen, teknologi og toleranse. Ellers kommer foredragsholdere som professor Torgeir Reve fra Handelshøyskolen BI, Stein Olav Drange, leder for Inovasjon, Hydro olje & energi og Mona Hellund, gründer av Flair Buisness magasin, sier Helland. SHOW ME THE MONEY!

– Målsettingen med arrangementet er å skape vekstbedrifter i Bergen. Det

skjer mye på kulturfronten i Bergen og til nå har vi ikke hatt noe speiselt økonomisk utbytte av det, men det er mulig å skape en økonomi etter det sier Haaland. For å nå disse målene er altså studenten en kjærkommen bidragsyter på Entrepenørsdagen. – Dette er en glimrende mulighet for studenter å møte folk i næringslivet. Vi trenger studentenes kreativitet og vi trenger å koble studentene med utslagsgivende fakto-

rer i næringslivet, sier Haaland, som også trekker fram andre aktiviteter på Entrepenørskapsdagen som har et mer underholdningspreg. – DJ Friendly kommer for å snurre skiver utover kvelden. Det blir utdeling av priser i Venture Cup, festmiddag, stand-up ved Øyvind Angletveit og den naturlige minglingen selvfølgelig, sier Haaland. S

Foto: BERIT BYE / beritbye@studvest.

Grow 07 • En organisasjon som ønker å bidra til samhandling mellom næringsliv, det offenlige og akademia. • Målsetting for organisasjonen: 1. Se flere kunnskapsbaserte vekstbedrifter etablert. 2. Styrke entrepenørskapet i hele regionen. • Se grow07.no for mer informasjon

Arbeiderpartiet i Bergen:

Vil ha støtteordning til band Får Arbeiderpartiet i Bergen som de vil, kan fattige bergensband få støtte til å farte landet rundt. Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

– Det finnes allerede en tilskuddsordning for musikere i Bergen, men problemet er at ordningen ikke gjelder enkeltoppdrag, som en konsert i Oslo eller tur til by:Larm i Trondheim, sier nestleder i Arbeiderpartiet (Ap) i Bergen, Jette Christensen til Studvest. Ap vedtok på årsmøtet tidligere i februar å jobbe for at det opprettes en støtteordning for band, teknikere, managere og distributører til reiser som ikke er knyttet til turne. Saken vil bli fremmet for bystyret i løpet av

året. – Flere lokale band hadde jo nesten ikke råd til å dra på by:Larm, sier Christensen og sikter til hvor vanskelig det er å legge opp reisepenger når man er et fremadstormende bergensband som spiller for knappe 3000 kroner kvelden og en kasse pils. Ap er opptatt av å bevare Bergen som en by med et voksende kulturliv. – Vi tror denne ordningen er bra for Bergen; sette byen på kartet, både nasjonalt og internasjonalt, sier nestlederen. Den nye støtteordningen er i tråd med kulturplanen som byrådet tidligere har lagt frem. Nå er det bare å håpe at bystyret er enig i viktigheten av en slik ordning.

FRISK OPP TYSKEN! Studentersamfunnet velger neste uke å vie en hel uke til tysk samfunn, språk og kultur. Det blir tysk musikk på Opera Café på Kvarteret, debattmøter om tysk identitet, tysk-norsk samarbeid, og i det hele tatt langt flere arrangementer i regi av Studentersamfunnet enn hva vanlig er. Tysklandsuken er et resultat av Samfunnets studietur til Berlin i oktober i fjor, og målet er å rette studentenes fokus mot landet i en tid da det er minimalt med norske studenter som reiser på utveksling til en av våre største handelspartnere.

STØTTE. Arbeiderpartiet i Bergen ved nestleder Jette Christensen er opptatt av å støtte musikk-Bergen. Arkivfoto: Jon Are Rakvåg – Det er en viktig brikke i et stort puslespill, avslutter en optimistisk

Christensen. S

KULTUR

28. februar 2007

STUDVEST

Trim for Lørdag inntar seniorene skatehallen på Nøstet. Tekst: SILJE THABERG siljeth@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

– Det var jeg og broren min, Vegard, som kom på idéen om å starte seniorskating. Vi var lei av at kidsa var så mye bedre enn oss, forteller Kunsthøgskolestudenten Gaute Tenold Aase. Han beskriver seg selv som «komplett udugelig» på brett. FRITT FRAM

Norske uker

Det finnes ingen kriterier for å få innpass hos gamlegutta. De fleste av deltakerne har en eller annen gang lagt rullebrettet på hylla for så å ha fått lyst til å begynne igjen. Gaute fleiper med at det er en fordel å være redd for å falle. Ferdighetsnivået er det ikke så farlig med. Det er selve skatingen som står i fokus.

5.-16. mars

GODT OPPMØTE

luigi nono sunn o))) kaija saariaho banks violette casco& robotnick ketil hvoslef it

JOHN DUNCANUS/IT EMMERHOFF & THE MELANCHOLY BABIESN N FANNY HOLMINNENSEMBLE IT/US RISOGNANZEITASAMISIMASANMIA BERNER NURIA SCHOENBERG NONO BERGEN FILHARMONISKE ORKESTERN FI IT DE UK/FR ALVISE VIDOLIN STEFAN LITWIN GARTH KNOX ANSSI KARTUNNEN N/NL N TESTICLE HAZARDN/FIPLUS MINUSUKTOMAS ESPEDAL THE EX/HUNTSVILLE N US/IT CHRISTIAN WALLUMRØD ENSEMBLENCIKADA JOHN DUNCAN PYMATHONFI C N N RASCHER QUARTET JANNIKE BERGLUNDN ASAMISIMASA K-X-P->FI N FORSVARETS MUSIKKORPS VESTLANDET KAIJA ALL STAR ENSEMBLE DK DANMARKS RADIOITVOKALENSEMBLE I RINGENNJEAN BAPTISTE BARRIEREFRN N MIKE BONGIORNO BIT20 TOR GRØNNNEINAR RØTTINGENNEIRIK GJERDEVIK IT/N N NONO-SYMPOSIUM JOAKIM MUNKNER RAGNHILD AKSLEN EIDENBJØRNAR N HABBESTADNAVGARDEN NONO-ARKIVET I BIBLIOTEKETITJANICKE SCHØNNING N N IT HODE SKULDER KNE & TÅ MIA BERNER ENSEMBLE RISOGNANZE ILZE KLAVALV N ORGELKLUBBEN FERDINANDIT/US MORTEN EIDEFR/N PEDERSENNHÅKON STENEN N FI NURIA SCHOENBERG NONO LYDBANKEN MIKA TAANILA SINGLE UNIT FJORDEN BABYNCAMILLA HOITENGAUS/DELARS MORELLNRICARDO ODRIOZOLASP/N HANSAKVARTETTEN TRIBUTE TO KENNETH SIVERTSENN MED FORBEHOLD OM PROGRAMENDRINGER NORSK KULTURRÅD, BERGEN KOMMUNE, HORDALAND FYLKESKOMMUNE, BEK, BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER, BIT20, BERGEN KIRKELIGE FELLESRÅD, BERGEN KUNSTHALL, BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK, BERGENS RIKSMÅLSFORENING, ROBOT, DEN KULTURELLE BÆREMEISEN, FESTSPILLENE I BERGEN, FINSK-NORSK KULTURSENTER, FORSVARETS MUSIKKORPS VESTLANDET, FRITT ORD, GRIEGAKADEMIET, HOTELL AUGUSTIN, ISTITUTO ITALIANO DI CULTURA A OSLO, KOMPONISTENES VEDERLAGSFOND, LANDMARK, LOGEN, LUSES, LYDGALLERIET, NATT OG DAG, NORSK KOMPONISTFOND, NORSK KOMPONISTFORENING, NY MUSIKK , SPAREBANKEN VEST, AVGARDE, DIGITALO, FREDRIK’S WONDERFUL EVENING, TRANSFORMATOR, DEN NORSKE AMBASSADEN I ROMA, LONDON OG HELSINKI, DEN ITALIENSKE AMBASSADEN I OSLO, DEN FINSKE AMBASSADEN I OSLO

FESTIVALPASS: 600,-/500,DAGSPASS: 200,-/150,BILLETTER SELGES PÅ WWW.BILLETTSERVICE.NO, TLF. 815 33 133

BERGEN NORWAY 11–18 MARS WWW.BOREALISFESTIVAL.NO

Les Studvest på nett Nyheter, kultur, reportasjer og debattforum - si din mening

Vi har 10.000 treff i uken

Initiativet til seniorkvelden er blitt godt mottatt. Nyheten om arrangementet førte til at flere gikk til innkjøp av nytt utstyr. I underkant av 20 skatere var innom første kveld. Gaute er imponert over det gode oppmøtet. – Vi har prøvd å arrangere noe lignende for et par år siden. Da ble det mer en slags venners vennergreie. Mesteparten av de som møtte opp gikk på Kunsthøgskolen. Denne gangen er det flere vi ikke har sett her tidligere.

Vi var lei av at kidsa var så mye bedre enn oss Gaute Tenold Aase

IKKE NOE OLDBOYSARRANGEMENT

Selv om gjennomsnittsalderen i hallen øker betraktelig når Gaute og gjengen inntar halen, er dette ikke noe tradisjonelt oldboys-arrangement. Eldste mann har passert 30, resten er i midten av tjueårene. Det er også et par jenter der. Det er svært lite som minner om eldretrim. Intensitetsnivået er høyt og innsatsen upåklagelig. Det er ikke noe å utsette på ferdighetene heller. – Jeg har noen favorittriks, men klarer ingen av dem. Men jeg er fornøyd med en backside nose slide som jeg tok i sted!, gliser Gaute. Kanskje har seniorene blitt fornuftige med årene? Denne gangen ble det i alle fall ingen lårhalsbrudd å rapportere om, bare et vrikket håndledd. S

www.studvest.no SENIORSKATE OR DIE. Kristoffer Vassdal i aksjon. 18

STUDVEST

KULTUR

28. februar 2007

eldre

Tanteskating Masterstudentene Laura Drivdal og Hilde Kristin Egeland er begge aktive i skatemiljøet i Bergen. Nå etterlyser de flere jenter. – Jeg tror at grunnen til at det er så få jenter som skater er at de rett og slett ikke tør. Det er mange som synes det er flaut å være de eneste jentene. Men slike ting må man bare drite i, fastslår Laura. Selv har Laura skatet i snart tre år og er i skatehallen på Nøstet minst en gang i uka. Laura og Hilde Kristin har ingen problemer med å skate sammen med guttene. – Guttene er veldig hyggelige. Det ingen som står og kikker for å vurderer hvor god du er, folk har nok med seg selv. Det er godt miljø her i hallen, forsikrer Laura. GIRLS ONLY

Siden det virker som jenteskaterne er noe mer lyssky enn guttene, prøver Laura å rekruttere flere jenter ved å arrangere en egen jentekveld i hallen. – På nettsiden girlskate.no prøver vi å samle en gjeng med jenter som har lyst til å skate, men som kanskje ikke vil møte opp sammen med guttene. Vi tenker å få til en jentesamling så fort vi ser at det er interesse for det. Trikkestallen skatepark i Trondheim og Arena skatepark på Bekkestua har allerede et slikt tilbud. Konseptet har også vært prøvd i Bergen, men lav oppslutning førte til at tiltaket ble nedlagt. Laura mener at tiden er inne for å prøve igjen.

PÅ FIRE HJUL. Laura Drivdal (t.v.) og Hilde Kristin Egeland (t.h.) er to av «tantene» i skatermiljøet.

– Mange av jentene som dukker opp i hallen kommer kun for å sjekke gutter. Det hadde vært moro om flere kom for å skate. Tanteskating er veldig gøy, pluss

at det også er god trening, ler Laura.

Nytt skateanlegg under oppbygning Bergensskaterne vil ved årsskiftet få 12 000 nye kvadratmeter å boltre seg på. Skateboardparken er en del av den planlagte flerbrukshallen på Slettebakken med en samlet kostnadsramme på 30 mill. kroner. STUEREINT

– Kommunen viser evne til nytenking ved å satse på skateboard. Det virker som skating er blitt mer stuereint, sier Kristoffer Werner ved Idrettsetaten i Bergen kommune. Werner er sentral i planleggingen av flerbrukshallen og har selv lang

fartstid i skateboardmiljøet. FØRSTEKLASSES VARE

Den endelige utformingen av skatearealet er ikke fastlagt. – Vi er i dialog med aktuelle designere som skal legge til rette for både vert- og streetskating. Det er stort spillerom her, og vi må forsikre oss om at dette blir førsteklasses vare, påpeker Werner. Han mener skateanlegg av denne dimensjonen har store muligheter når det gjelder nasjonale konkurranser.

en ny skatehall. – Slik situasjonen er i dag er det få som er klar over tilbudet som finnes i skatehallen på Nøstet. Nå som det nye anlegget ofte er omtalt i media, vil kanskje flere få øynene opp for skating. Den nye hallen vil forhåpentligvis bety mye for rekrutteringen, sier Werner forventningsfullt. For uten om skateboardanlegg vil hallen romme øvingslokaler for bordtennis, dans og kampsport, samt klatrevegg og internettkafé.

ETTERLENGTET

Engasjerte personer i skateboardmiljøet har lenge vært pådrivere for

KULTUR

Quiz

FOR KVASSE STUDENTER

28 februar 2007

STUDVEST

Ninjateater

Jan Arild Breistein ga i høst ut boken «Quiz for kvasse». Han har også quiz på Cafè Opera hver mandag kl. 21.00

HVEM, HVA, HVOR 1. Marie Jana Korbel ble født i Tsjekkoslovakia i 1937. I 1993 ble hun utnevnt til FN ambasadør, for hvilket land? 2. Hvem var det som startet Nikita- kjeden i 1984? 3. Hva heter det berømte kjøpesenteret som eies av Mohamed al-Fayed? 4. Hva er klengenavnet til golfspilleren Suzann Pettersen? 5. Hva heter superkjendisen med eget TV show i USA som ble dømt for innsidehandel i 2004? 6. Hva heter eventyreren som startet Virgin Records? 7. Hvilket parti representerer Inga Marte Thorkildsen? 8. Hva heter den styrtrike arvingen til Aristoteles Onassis? 9. I hvilket land er Maxima kronprinsesse? 10. Hva heter ektemannen til Dronning Beatrix? 11. Mia Hundvin er sammen med Terje Håkonsen. Hvem var hun sammen med før det? 12. Hva er Anna Mae Bullocks nåværende navn? 13. Hva heter Norges eneste verdensmester i høydehopp? 14. Hvilket beryktet band med blant andre John Lydon spilte i Pingvin Club i Oslo i 1977?

TEATERGRUPPEN DET MöGELS. June Kristiansen og Kristine Nordby er karakterer i en tegneserie/teater oppsettning.

Teatergruppen Det Mögels inntar Verftet på torsdag med et ønske om å fusjonere tegneserie og teater. Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE Kieran@studvest.no

Denne forestillingen har allerede begynt. Dette intervjuet er en del av forestillingen vi senere skal ha. Forestillingen begynner sammen med deg nå, sier Kristine Norby, den ene halvdelen av friteatergruppa «Det Mögels». Den andre halvdelen June Kristiansen sitter ved siden av og nikker samstemt. De er begge kledd med svarte finlandshetter og svarte trenchcoater. Anledningen er deres nye oppsetning «Kafé Plankton» på Verftet Scene USF.

RUSSISKE TILSTANDER

Jentene har vært en duo siden 1998, og har siden vært innom Russland for utdannelse. - Under eksamensprøven vår på den statlige teaterhøyskolen i Moskva var det tilstander. Teaterinstruktørene ga inntrykk av å være fiendtlig innstilt mot oss. De snakket høyt russisk, mens vi prøvde å spille på scenen. De var sikkert vennligstilte, men det skapte noe usikkerhet på scenen. Vi fikk litt sånn KGB-feeling, men de mente de helt sikkert godt, sier Kristiansen.

Fordi dette er hybrid mellom teater og tegneserier... Kristine Nordby

DET MÖGELS

15. Hva heter nordmannen som debuterte i Whitbread- seilasen i 1993? 16. O. J. Simpson ble frikjent for drap på sin eks kone. Hva het hun? 17. Hvor i Europa er Guillaume kronprins? 18. Hvem ble valgt til leder i Rød Valgallianse i 1997? 19. Hva heter den fotballgale mannen som skrev Ona Fyr i 2002? 20. Hva heter rollefiguren til Sossen Krogh i Hotel Cæsar?

1. Madeleine Albright var FN ambasadør før hun ble utenriksminister. 2. Inger Ellen Nicolaisen fra Misvær. 3. Harrods. 4. Tutta. 5. Martha Stewart. 6. Richard Branson. 7. Sosialistisk Venstreparti. 8. Athina Onassis. 9. Den argentinskfødte prinsessen er Kronprinsesse av Nederland. 10. Prins Claus. 11. Den danske håndballspilleren Camilla Andersen. 12. Tina Turner. 13. Hanne Haugland. 14. Sex Pistols. 15. Knut Frostad. 16. Nicole Brown. 17. Luxemburg. 18. Aslak Sira Myhre. 19. Ingebrigt Steen Jensen. 20. Astrid AnkerHansen.

Teatergruppen har et dusin antall oppsetninger bak seg, men starten på det hele går langt tilbake. - Vi har holdt det gående siden 1994. Da var vi fem medlemmer av gruppa, nå er kjernen basert på oss to. Den første forestillingen vår het «Det Mögels» og handlet om en muggen svensk familie. Vi har vel egentlig ikke forandret oss siden den gang. Kanskje det er nostalgi som gjør at vi fortsatt heter det vi heter? spør Kristiansen retorisk.

EN NY FORM TEATER?

Fra førstkommende torsdag til lørdag går altså stykket «Kafé Plankton» på Verftet. Stykket er første del og en introduksjon av en trilogi, som etter sigende blir fullendt utover året. – Stykket utspiller seg i fremtiden, der det er én by igjen på jorden, Miraklenes by. Hovedpersonene J. og K. er noen av de få utvalgte i denne byen. En som ikke har fått innpass, er den onde Mattplankton, stykkets skurk,

og han kidnapper jentene og gjør de om til sine spioner i Miraklenes by. Det hele blir svært så actionfullt, påpeker en oppglødd Norby. Med seg på oppsettingen har de fått «Monsterdugnad», og en kjent tegneserieskaper. – Hun som lager «Ronja», Ronja Svenning Berge, og gjengen i «Monsterdugnad», har lagd programmet som er en vesentlig del av forestillingen. Det gir publikum en grei innføring i forhistorien til selve stykket. I tilegg til dette har de lagd flyers, plakater og selve kulissenene. Fordi dette er en hybrid mellom teater og tegneserier, der karakterene er i en tegneserieverden bokstavelig talt, sier Norby. BAND OGSÅ

Jentene har selv ansvaret for musikken til stykket, og har selv opprettet et band til å tonesette stykkene sine. – Vi har begynt å lage egne låter under bandnavnet «Super Zushi». Det er et helt nytt konsept. Vi er egentlig ikke musikere, men vi leker det, sier Kristiansen. Selv om forestillingen altså allerede hadde begynt under dette intervjuet, får resten vente til førstkommende torsdag. S

CAMPUS AV DAVID SKAUFJORD

STUDVEST

KULTUR

28. februar 2007

Bursdag til besvær Arild Pettersen, har noen problemer med avgjørelsen til Kvarteret. – Internfester er med på å styrke det sosiale, noe som er veldig viktig for driften av Kvarteret, forklarer Lehne. Pettersen forklarer at internfesten må holdes på en dag der de får stor oppslutning blant de som jobber på Kvarteret, og han skjønner derfor at den ble holdt på en lørdag. Han vil ikke uttale seg om de økonomiske aspektene ved saken. – Det er studentene som har valgt styret og da må de ha tillit til de avgjørelsene som blir tatt. TRADISJON

SKEPTISK. Leder for Aktive Studenters Forening (ASF), Øyvind M. R. Johnsen, er flau over at Kvarteret legger internfest på ukens mest lønnsomme dag.

Lørdag ble studenter møtt av stengte dører på Kvarteret. Grunn: Studenthuset feiret seg selv. Tekst: STINE BRITT RØSHOL stinero@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Da har man misforstått hva formålet med Kvarteret er.

Øyvind M. R. Johnsen er leder for Aktive Studenters Forening (ASF). Han mener det er flaut og skammelig at Kvarteret-styret velger å legge en internfest til en lørdag. – Studenthuset Kvarteret er for studenter, det er ikke et sted for å feire seg selv, sier Johnsen. Han mener de burde lagt festen til en søndag eller mandag, eller bare

stengt av deler av huset. – Driftsorganisasjonene skal være kritisk til styret og stille krav til det de gjør, sier Johnsen. Han vil ikke kommentere medlemmene i Kvarteret-styret utover det. DELTE MENINGER

Leder for Bergen Realistforening (RF),

Bjørn Hagerup, synes Kvarter-styret burde sette økonomien høyere enn tradisjonene. – Med et budsjettert underskudd er det kanskje ikke så smart å arrangere internfest på den mest innbringende dagen i uka. Verken teatersjef ved Immaturus, Nora Marie Lehne, eller leder for Studentersamfunnet i Bergen, Stig

– Det har alltid vært en tradisjon å feire bursdagen til Kvarteret på den lørdagen som ligger nærmest. Kvarterets leder Iselin Høle synes ikke det er problematisk å holde internfesten på en lørdag. – Noen ganger må det økonomiske vike for slike arrangementer, sier Høle. Hun mener festen er viktig fordi de får bygget opp kontakten med de som jobber på Kvarteret. Høle tror ikke folk flest stiller seg negativ til avgjørelsen. – Det er tross alt bare bursdag én gang i året. S

Studentenes festspill en realitet Festspillene i Bergen går ikke av stabelen før 23. mai. Men allerede en måned tidligere holdes Studentenes egne festspill, Studentimpulser, på Logen. Tekst: FRODE ANDERSEN frode@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Programmet ble presentert torsdag formiddag, og det var en fornøyd gjeng som møtte opp for å møte studentmediene. – Dette blir som et drømmeHelhus, var Ingrid Solstrand, eksternansvarlig på Kvarterets beskrivelse. Kvarteret går tungt inn med bemanning på arrangementet, både av teknisk- og vaktpersonell. Arrangementet skal fungere som studentenes vorspiel og smakebit på Festspillene i Bergen, som altså arrangeres en måned senere. Fra klokken seks om kvelden, og i nesten et halvt

KONFERANSIER. Trond Wiggo Torgersen er fast gjest på Festspillene, og var selvskreven som konferansier for Studentimpulser. døgn, vil artister som Karin Park og Leif Ove Andsnes stå på scenen, mellom bidrag fra den prisbelønte NHH-

revyen, Immaturus, og andre aktører i studentkulturen. – Vi har slitt med å trekke til oss studentene, og det forstår jeg jo når Festspillene er midt i eksamensperioden, medga Festspilldirektør Per Boye Hansen. – Men studentene er en stor, viktig og kulturinteressert del av byens befolkning, og vi valgte derfor å rette oss mot studentene for å samarbeide om et eksklusivt arrangement. UiB, NHH, HiB, Hulen, Kvarteret og Kulturstyret er alle medarrangører til det som blir en kjempefest på Logen. Arrangementet er på toppen av det hele gratis, og direktøren var redd for at folk skulle ty til skitne triks for å få med seg arrangementet. – Vi får håpe det ikke blir svartebørshandel på studentbevis, lo han. S

SKAL DU ARRANGERE

FAGFEST , KLASSEFEST , ELLER RETT OG SLETT BARE FEST? GRATIS SELSKAPS-LOKALER

METRO LEIER UT GRATIS SELSKAPS-LOKALER FOR FESTER, ARRANGEMENTER OG LIGNENDE. FOR BOOKING TA KONTAKT MED MARIUS LARSEN: T: 93 67 12 57 / E: MARIUS@METRONIGHTCLUB.NO

www.metronightclub.no 21

TEMA

28. februar 2007

STUDVEST

Kaffedoktor Elsk/hat. Hellig/heslig. Avhengig/avskyelig. For de på den positive siden av skråstreken: Slipp den skrøpelige samvittigheten løs. Kaffe er frikjent. Tekst: PIA MARTINE WOLD pia@studvest.no

Noen trenger heroin, andre trenger kaffe. For mange, og kanskje særlig for studenter, er den sorte styrkedrikken et obligatorisk innslag i hverdagen. For å holde seg våken, for å mestre bedre, for å kose seg. Allikevel er det ofte med blandede følelser man drikker sin sårt tiltrengte kopp. Men koffeinkåte kvaler kan nå elimineres en gang for alle: Kaffe er faktisk stort sett sunt. SYNDEBUKK

«Kaffen må i sannhet være en langsomt virkende gift, for jeg er åttifire og ennå ikke død», uttalte en gang Voltaire. Og riktig nok, den 1500 år gamle oppkvikkeren har fått skylda for mye. En gang en hellig drikk tatt i bruk av munker for å holde seg våken, i dag en populær syndebukk. Magesår, diaré, hjerte- og karsykdommer, sure oppstøt; de påståtte bivirkningene er mange og omdiskuterte. Forskere er ofte uenige, og tabloide avisartikler skiller sjelden mellom bivirkninger og mengde eller type kaffe. Faktum er at nettopp mengde og type kaffe er helt avgjørende for om kaffe er sunt eller usunt. De positive helsevirkningene ved riktig inntak er mange, men måtehold har alt å si. Dessuten bør man holde seg unna kokekaffe og i mindre grad presskannekaffe, som inneholder stoffene kaweol og cafestol, som begge har negativ innvirkning på kolesterolet. HELLIG ALLIKEVEL?

Den gylne grensen kan trekkes ved tre kopper om dagen. Så lenge man nøyer seg med tre, er munkenes betegnelse av kaffe som en «hellig drikk» kanskje ikke så søkt allikevel. Disse koppene vil kunne medføre styrking

TI PÅ GATEN

Kaffen må i sannhet være en langsomt virkende gift, for jeg er åttifire og ennå ikke død Voltaire

LETT OG LYSTEN

Når det gjelder vektkontroll, er det koffeinets sterke innvirkning på sentralnervesystemet og stoffskiftet som er årsaken til økt forbrenning. Et slankemiddel er kaffen imidlertid ikke. I større grad enn å føre til vekttap, virker koffeinet som en buffer – den motvirker vektøkning. I forbindelse med trening, viser det seg også at kaffe gjør livet lettere. VG skrev nylig om en studie utført ved University of Georgia, som viste at en kopp kaffe eller to før trening, kan redusere stølhet og smerte med opptil 50 prosent. Ifølge en annen tidligere amerikansk studie, går faktisk koffein andre smertestillende legemidler en god gang. Koffein er vist å ha høyere smertestillende virkning enn tradisjo-

1. Hvor mange kopper kaffe drikker du daglig?

RUNAR BRUTEIG OLSEN (26)

Master i Litteraturvitenskap 1. For mange. 2. Kaffe er medisin for det meste. 3. Det er jeg overbevist om.

av korttidshukommelsen, positiv innvirkning på astma og bronkitt, redusering av risiko for diabetes 2, lettere vektkontroll, økt sexlyst, mindre stivhet i muskler etter trening, og sist, men ikke minst, beskyttelse mot flere typer kreft. Det er antioksidantene og koffeinet som på ulike måter virker inn på prosessene i kroppen. Antioksidanten klorogensyre er blant de viktigste bidragene til helsegevinsten – denne forebygger både ende- og tykktarmkreft. Andre krefttyper som synes å forekomme sjeldnere hos moderate kaffedrikkere, er leverkreft, brystkreft og kreft i eggstokkene. Flere undersøkelser viser imidlertid en svak økning i risiko for blærekreft dersom man drikker tre kopper eller flere.

nelle stoffer som Naproxen og Aspirin. Koffein synes dessuten å ha særlig heldige innvirkninger på kvinner. Studien «Coffee, Tea and Me» fra Southwestern University i Texas viser at kaffe og andre koffeinholdige drikker muligens stimulerer den delen av kvinnens hjerne som styrer sexlysten. Lege Esben Esther Pirelli Benestad sier til nettstedet mozon.no at han «ikke ser bort i fra at kaffe kan øke libidoen». Igjen er det de sentralstimulerende stoffene i kaffen som gjør seg gjeldende.

Kaffefakta • Hver dag drikker 2,8 millioner nordmenn om lag 12 millioner kopper kaffe. Det gir et norsk kaffeforbruk på nesten 4,4 milliarder kopper i 2006. • Det er norske menn som er de største kaffedrikkerne med 4,8 kopper kaffe i snitt per dag. • Norske kvinners kaffeforbruk ligger på rundt fire kopper dagen.

VÆR VARSOM

Kaffens gleder er mange, men det er selvsagt ingen grunn til å være fullstendig ukritisk. Selv om magesårtrusselen er en ren myte, kan kaffe faktisk forverre slike symptomer dersom de allerede er der. For mange kopper kaffe kan dessuten medføre ubehagelige symptomer som kvalme, rastløshet, skjelvende hender, kaldsvette og irritabilitet. Dessuten har et stort kaffekonsum uheldig innvirkning på fordøyelsessystemet; på kort sikt vil kaffen fungere som et avføringsmiddel, og ved vedvarende høyt forbruk vil fordøyelsen bli ubalansert. På grunn av at koffein påvirker fertiliteten negativt ved kaffeinntak som overgår tre kopper, kan det være lurt å være måteholden hvis man ønsker å bli gravid. For de som allerede er gravide kan det også lønne seg å ligge lavt i forhold til kaffetrakteren. Europeiske helsemyndigheter anbefaler nemlig gravide sterkt om å holde seg under den anbefalte maksimumsgrensen for daglig koffeininntak, som ligger på 300 mg - nettopp tre kopper. På tross av overdrivelsens sure svie, er det imidlertid ikke til å komme unna at ordet «kaffedoktor» får en ny betydning i lys av nyere kaffeforskning. De fleste uheldige bivirkninger kan man enkelt holde på avstand. Friele er frikjent, og til studenten i Frielebyen: Drikk dine kopper med stolthet, og husk at det magiske tallet er tre. Kilde: iForm 9/2006, Norsk Kaffeinformasjon, mozon.no, VGnett S

• Kaffe inneholder over 800 forskjellige komponenter. • Det viktigste fysiologiske aktive stoffet i kaffe er koffein. • Koffein er en mild stimulans som virker inn på sentralnervesystemet og samtidig øker forbrenningen. • Når man drikker kaffe, absorberes koffeinet i blodet og i kroppens vev. • Stoffene vil bli nedbrutt i løpet av 2-10 timer, tiden varierer fra person til person. Det er derfor noen kan oppleve søvnproblemer etter å ha drukket kaffe. • En plutselig reduksjon i kaffeinntaket kan gi enkelte abstinenssymptomer som hodepine eller sløvhet. • Kaffe laget ved kokemetoden inneholder stoffene kaweol og cafestol, som kan høyne kolesterolnivået i blodet. Stoffene finnes også i små mengder i presskannekaffe. • Moderat inntak av filtrert kaffe viser gjennom forksning få eller ingen negative helsevirkninger, men derimot stadig flere positive. Kilde: Norsk kaffeinformasjon og Kaffeundersøkelsen 2006

2. Hva betyr kaffe for deg?

3. Tror du kaffe er sunt?

HANNE LIEN BJELKE (22)

ØYVIND EKELUND (22)

THOMAS VIE NORDEIDE (21)

JOHAN JØRGEN DIDRIKSEN (23)

Samfunnsøkonomi

Litteraturvitenskap

Medievitenskap

1. Tre-fire kopper, kommer an på. 2. Masse, det holder meg våken. 3. Nei, helsemessig er det nok ikke sunt, men kaffe får deg til å føle deg bra.

1. Det er avhengig av hvor lenge jeg sitter på lesesalen, ca én til to kopper. 2. Kaffe avgjør forskjellen mellom et bra og dårlig semester. 3. Nei.

1. To-tre stk. 2. Ro, smaksopplevelse, oppkvikking. 3. Tror ikke det er så veldig bra for deg.

1. To. 2. At jeg klarer å fungere. 3. Nei, overhodet ikke.

STUDVEST

TEMA

28. februar 2007

Anders Mathias Johansen Studerer politikk i Lyon, Frankrike.

Illustrasjon: JORUNN HAUGSE / jorunn.haugse@gmail.com

Virkninger av koffein i kroppen - ved moderat inntak

KORRESPONDENTEN

Fransk selvplageri Når franskmenn spør meg hva jeg mener er typisk fransk, er det særlig en ting som får dem til å rødme og nikke anerkjennende. Nemlig det franske byråkratiet. For eksempel ved innrulleringen på universitetet foregikk alt skriftlig, eller ansikt til ansikt med en representant fra universitetet. Men selv etter å ha fylt ut et ukjent antall skjemaer og stavet navnet mitt i det lange og brede, ble jeg likevel hetende Andres både på studentkortet og på mailadressen min. Når jeg skulle få fransk bankkort skrev jeg navnet mitt 14 forskjellige steder. Der heter jeg også Andres. Men det er ikke det at de at franskmennene nødvendigvis er så glad i papirarbeid. Det er heller det at de egentlig liker å ha det litt fælt. Forelesningene er et klart tegn på franskmennenes hang til sado-masochisme. De største fagene varer i tre timer. Mens dette i Norge ville blitt kalt en dobbeltforelesning og inkludert en pause hvert tredje kvarter, er det her helt opp til foreleseren om man skal få noen pause i det hele tatt. De mindre forelesningene og seminarene varer i to timer, og her er det aldri snakk om noen pause. Seminarlederen i et av fagene mine har en gruppe fra 8 til 10 på morgenen og deretter en fra 10 til 12. Uten pause. Da en av jentene besvimte for ikke så lenge siden, og måtte følges ut, var den eneste reaksjonen fra læreren at, «poff! Ja, det var jo litt dårlig luft». Pause, eller i det hele tatt å åpne et vindu, ble ikke vurdert. Andre konsekvenser, spesielt i de store forelesningssalene, er at studentene prater høylytt om løst og fast, spiller sudoku på laptopen, og jubler hemningsløst ved enhver forsnakkelse fra foreleseren. Ulike teknikker for å få ro i salen varierer fra dunking i mikrofonen, gjentatt repetering av «sil vous plaît», kasting av penner og til fysisk å kaste ut studenter av salen.

Forelesningene er et klart tegn på franskmennenes hang til sado-masochisme.

Kilde: iForm

MARIA TRIPODIANOS (21)

Kunsthistorie 1. Én til to. 2. At jeg klarer å holde meg på lesesalen. 3. Ja, hvis man holder seg til én kopp om dagen.

GURO GULBRANDSEN (23)

Kvinneog kjønnsteori og psykoanalyser 1. Jeg har gjort en avtale med meg selv om å bare drikke én kopp om dagen. 2. Kos. 3. Nei, egentlig ikke.

KJELL JONE NOTVIG (24)

Siviløkonomi

Selv kineserne ser ut til å slite. På en forelesning i politisk sosiologi for et par uker siden så en kinesisk jente ut til å ha gått glipp av en av foreleserens utallige definisjoner. Jeg tolket det dit hen ettersom hun udiskret satt lent over notatene mine med et fortvilet blikk. Ved dette tidspunktet følte jeg at jeg virkelig begynte å få dreisen på disse maratonforelesningene, så når hun et øyeblikk senere rotet rundt i penalet sitt, var jeg sikker på hun var på vei til å finne frem korrekturlakken. I stedet fant hun frem en rød penn og lagde et stort rødt spørsmålstegn i margen, før hun pakket sammen tingene og la seg til å sove. Dermed kastet jeg også nok en gang inn håndkledet for franskmennenes selvplageri. Imidlertid ikke uten tilfreds å konstatere at både kinesere og franskmenn så ut til å ha gjort det samme. S

PIA SKJENNUM (21)

Midtøstenkunnskap 1. Én. 2. Veldig lite, liker best lukten. 3. Nei.

1. Fire. 2. Det holder meg våken, har en grei smak. 3. Ja, hvis du drikket det med måte.

KRISTIN ALMÅS (20)

Psykologi og filosofi 1. - Ca. fire kopper. 2. -Jeg syns det er godt. 3. - Jeg vet at det ikke er sunt

Tekst og foto: Kristina Øye Helgheim / kristina@studvest.no og Erlend Selvik / erlend@studvest.no

KULTUR

28. februar 2007

STUDVEST

Upolert skranglemusikk Månedens studentband Übertøs spiller det mange liker å kalle pop-musikk, men selv er de ikke begeistret for å bli plassert i denne sjangeren. - Vi pleier heller å kalle musikken vår for skranglemusikk. Tekst: KRISTINA ØYE HELGHEIM kristina@tudvest.no Foto: FINN ARILD MELHUS finn@studvest.no

Sjangeren er de kanskje ikke helt enige med hverandre om, men at Charlotte, Hilde-Kristin og Marius i Übertøs trives sammen er det ingen tvil om. I det vi treffer dem, begynner de straks å fortelle hvordan bandet Übertøs ble til. Hilde-Kristin og Charlotte traff hverandre i 2001, gjennom en faddergruppe på Universitetet i Bergen. På dette tidspunktet hadde ingen av dem rørt et instrument. Tilfeldighetene ville ha det til at begge hadde kjærester som var musikere, og deres interesse for musikk økte. Begge begynte på kurs for å lære seg å spille, Charlotte spilte gitar mens Hilde-Kristin gikk på basskurs. Marius som tidligere har vært trommis i et heavy-metal band, traff jentene gjennom noen felles kamerater, og bandet Übertøs ble komplett. - Det er mye enklere og triveligere å spille i Übertøs, jeg slipper å slite meg ut på hver øving. En del av imaget til heavy-metal band er jo å være litt tøffe, her slipper jeg å tenke på det, sier Marius om sin overgang til Übertøs. – Hvorfor navnet Übertøs? – Vi syns det var et morsomt navn. Før het vi Pølsefar og Skatoll, poenget er at navnet skal være meningsløst. – Hva krangler dere om? – Siden vi er så få har vi sjelden noe å krangle om, så vi har det for det meste bare gøy sammen. Det kan kanskje bli litt småkrangling hvis noen er for sen til øving, men det er som regel alle.

– Hvem har mest draget? – Marius har vel mest draget av oss tre. For ikke lenge siden måtte vi kaste ut det andre mannlige bandmedlemmet vårt fordi han rett og slett hadde for mye draget. Konsertene våre ble oversvømt av blonde jenter som var mer opptatt av ham enn musikken vår. – Hvilke inspirasjonskilder har vært viktige? – Vi har vel ingen spesielle inspirasjonskilder, men den første sangen vi spilte var fra barne-tv-serien Shagma og reisen til jordens indre. Låtskriver Charlotte blir inspirert av underground-musikk og artister som Nico og Kim Gordon. – Har dere en sjef i bandet? Det er vel jentene som sitter på makten i Übertøs. Charlotte er forslagssjef og Hilde-Kristin er sensursjef. Marius er nyeste medlem i bandet, og har derfor ikke så mye han skulle ha sagt. – Hva er ambisjonene videre? – Å få makt til å påvirke ungdommers sinn med sangene våre. Vi prøver å skrive litt mer meningsfylle tekster, med et politisk budskap, vi er blant annet opptatt av naturvern. Vi håper også på å få laget en bedre demo nå i nærmeste fremtid. Det er viktig for oss at vi ikke skal bli for flinke eller seriøse, vi vil ha det morsomt når vi spiller. Musikken vår skal være litt skranglete, ikke helt blankpolert. Drømmen er jo å få reise rundt og spille mange konserter, og viktigst av alt å få dekket tur-kostnadene. S

Übertøs • Sjanger: Pop. • Besetning: Charlotte MauryAveline (gitar/vokal), HildeKristin Egeland (bass), Marius Steen (trommer). • Etablert: Høsten 2005. • Aktuell: Oppvarmingsband for Je Suis Animal på Kvarteret, 10 mars. • Hør de selv: www.myspace. com/ubertos

OPPTATT AV MILJØET. Naturvern er et av budskapene vi vil få frem, forteller Ûbertøs. Her sammen med den forbipasserende hunden Kentucky.

Annonsere i Studvest? Kontakt annonse@studvest.no 24

STUDVEST

DEBATT

28. februar 2007

Svar til Kapstad Jeg registrerer med undring Sosialliberal listes kritikk av Sosialdemokratenes Kjetil Vevle i Studvest 21. februar. Spesielt undrer jeg meg over i hvilket lys han diskuterer fattigdom; i leserbrevets begynnelse slår han fast at fattigdomsbegrepet i dag blir brukt som et «billig og til dels uetisk triks for å skaffe seg tabloid spalteplass», men før han runder av har han selv gått i den samme fella han beskylder andre for å falle hodestups i. Sosialdemokratene har på ingen måte brukt «alle dei fattige og forfølgde studentane mange andre stader i verda» (Ole Magnus Kapstad, Studvest 21.02.07) sin situasjon for å fremme vår egen. Fattigdom er et begrep som må defineres forskjellig i forhold til hvor man bor, og jeg tror også Sosialliberal liste forstår at Norge MÅ operere med en annen fattigdomsgrense, muligens også et annet fattigdomsbegrep innad i Norge, for at det i det hele tatt skal kunne gi noen mening. Dette er ikke «direkte hån mot alle dei fattige og forfølgde studentane i verda», som Kapstad påstår. Sosialdemokratene mener at en økning av studiestøtten handler om mye mer enn studentenes relative fattigdom i verdens rikeste land, det handler også om at vi, gjennom kvalitetsreformen, har fått ytterligere krav å leve opp til. Kvalitetsreformen vil blant annet blåse liv i en myte: Heltidsstudenten. Problemet er bare at heltidsstudenten lenge har vært, og fremdeles er, nærmest ikke-eksisterende. Jeg er sikker på at Sosialliberal liste ville ha sagt høyt og klart i fra dersom de i arbeidslivet hadde opplevd at deres stillingsbrøk ble økt drastisk, mens de selv ikke fikk en krone mer utbetalt. Sosialdemokratene jobber for at det også i studiesituasjon skal være sammenheng mellom krav til bruk av tid og betaling. Sosialliberal liste, Blå liste, Miljølista og Grønn liste mener derimot helt tydelig at det ikke bare skal være fullt mulig, men at det også skal kreves at man har kapasitet til å både være heltidsstudent og deltidsansatt samtidig. Sosialdemokratene kommer til å fortsette arbeidet for at regjeringen skal forstå at den tid de vil ha heltidsstudenter (som både dagens regjering og Bondevik 2 ønsket), må de sørge for at vi får utbetalt nok til å være nettopp det. MARTE MALONES Sosialdemokratene

Arkivfoto: Mads Iversen / madsi@studvest.no

Debattansvarlig: Ansvarlig redaktør Geir Kristiansen - epost: geir@studvest.no. Innleveringsfrist fredag kl 15:00. Ikke mer enn 500 ord, vi forkorter inlegg om nødvendig.

Klimakvoter - ta toget

DEBATT Kjersti Aarstein, Mijølista UiB

Temperaturøkning, ekstremvær og høljeregn i hele desember har vært med på å sette klimautfordringer på dagsorden i Norge og Bergen. Nylig er såkalte klimakvoter til privatpersoner flagget som en løsning på problemene. Mange har hatt meninger om hvordan dette skal organiseres, men som det fungerer i dag kan norske reisende velge å betale 200 kroner til Naturvernforbundet, Framtiden i Våre Hender (FIVH) eller andre, og få tilbake «tillatelse til å fly grønt». Pengene brukes til å finansiere miljøvennlige prosjekt, som isolering av en skole i Armenia eller solenergiframstilling på Costa Rica. At dette er flotte prosjekter, er like sikkert som at de ikke gjør flyturen mer miljøvennlig. Flyet slipper ut like mye CO2 uansett, og man kan spørre seg: Hvor er egentlig sammenhengen mellom flyving og veldedighet? Det er ingenting i veien for å hjelpe andre, men å kalle det kvoter er å bruke snillhet mot u-land til å rettferdiggjøre at vi ikke reduserer egne

utslipp. De såkalte klimakvotene lukter billig avlat for våre dårlige vaner. Det er sagt at klimakvoter skal være med å rette oppmerksomheten mot miljøet. Blant andre la statsministeren vekt på dette like etter at regjeringa hadde gått inn for åpning av gasskraftverk på Mongstad uten CO2-rensing, og derfor kommet i et dårlig lys. Dette er et av eksemplene på at klimakvoter brukes for å avlede oppmerksomheten fra de egentlige problemene: Norsk livsstil og næringsvirksomhet må bli mer miljøvennlig, Norge må redusere sine egne CO2 utslipp med rundt 80 prosent i følge FNs klimapanel, og vi er ikke godt i gang. Til nå er ingen mennesker født med vinger og bare fem prosent av verdens befolkning har noensinne vært inni et fly - for alle andre tar reising tid. Det er fint at folk gir penger til Naturvernforbundet og FIVH, de som gjør det, fortjener et hurra. Men selv ikke i et av verdens rikeste land, er det mulig å kjøpe seg en miljøvennlig flytur. Miljølista oppfordrer studenter og bergensere til å ta toget!

Virkelighetsfjerne økonomer DEBATT Gaute L. Thorsnes Student

Lederen for HSF ved NHH, Thomas Revå, skriver i sitt innlegg i Studvest 14. februar at han ønsker en større grad av realisme i klimadebatten. Iblant kunne man ønske seg en større grad av realisme fra en del økonomer også. Det kan virke som mange økonomer mener at deres idealer er fundert i virkeligheten, mens alle andres er urealistiske. Det er som når folk fra Oslo hevder at alle andre enn dem selv snakker dialekt. Økonomer argumenterer også ut i fra idealer, og man må spørre seg hvor realistiske en del av dem er. Et av de viktigste i økonomien er idealet om evig økonomisk vekst. Idéen er at

menneskenes genialitet og teknologi alltid vil finne nye ressurser etter hvert som vi bruker dem opp. De siste 20 årene har vi (menneskeheten) overskredet jordens bæreevne i stadig større grad. Vi ødelegger ressurser i et forrykende tempo, samtidig som vi blir stadig flere. Blant annet er cirka tre fjerdedeler av verdens kommersielle fiskearter truet av kommersiell utryddelse. Med en mer edruelig økonomisk politikk kunne vi høstet av overskuddet, og latt resten stå i Haltenbanken. Verdens genbank, som det har tatt millioner av år å utvikle, er i ferd med å halveres på bare noen tiår. For at menneskene skal få plass må noen andre vike. Mens de fleste krever en pinlig nøyaktig kausalitet i Hollywoodfilmer, så er det bemerkelsesverdig mange som ser totalt bort

fra at et årlig CO2-utslipp på milliarder av tonn ikke kan ha noe som helst å si for klimaet på planeten. At Revå mener at 2500 IPCC-forskere fra 130 land skal ha kunnet kommet fram til en felles politisk plattform er mildt sagt konspiratorisk. Menneskeheten har gjennomgått flere virkelighetsjokk i tidligere tider. Et av de største var at jorda ikke er sentrum i universet. Nå er det i ferd med å gå opp for stadig flere at jorda faktisk ikke er så stor som vi tidligere har trodd. Våre handlinger kan faktisk få alvorlige følger. Tar man med oljeproduksjonen står hver nordmann for et årlig utslipp på 34 tonn karbon (bare slått av Kuwait med 35 tonn per hode). Har ikke også vi nordmenn et moralsk ansvar som globale borgere? Eller skal vi som Revå antyder stikke hodet i jorda og håpe at våre naboer

ordner opp? Som student ved NHH burde Revå i det minste bekymre seg over manglende diversitet i Norsk økonomi. Hva skal vi leve av når oljen tar slutt? I Silicon Valley er green-tech i ferd med å bli det store satsingsområdet. Med mer satsing på grønn teknologi vil vi både kunne tjene penger, og gjøre noe fornuftig for verden. Lavutslippsutvalget, ledet av BI-professor Jørgen Randers, har formulert en rekke enkle tiltak for å få ned CO2-utslippene i Norge. Dette kan ifølge Randers gjøres uten store kostnader. Virkelighetsfjerne miljø-idealister har sjelden gjort stor skade, virkelighetsfjerne økonomi-idealister er derimot langt farligere.

OMTALAR

28. februar 2007

STUDVEST

Regi: Bill Condon

A B C D E F

I «Dreamgirls» treffer vi Deena Jones (Beyoncé Knowles) og hennes to venninner Effie og Lorrell som har en drøm om å lykkes i musikkbransjen. På et talentshow blir de plukket opp av bilselgeren Curtis Taylor Jr, spilt av Jamie Foxx. Sjarmøren blir deres manager og plutselig er rikdom og berømmelse innenfor rekkevidde. Musikalen som er basert på Diana Ross og The Supreme sin bakgrunn, har tidligere vært vist på Broadway. Den forteller historien om tre jenter som får oppfylt den amerikanske drømmen, ved hjelp av hardt arbeid. Beyoncè Knowles, som har fått en Golden Globe for sin rolle som Deena Jones, imponerer med godt skuespill og nydelig sang, og gjør

en god tolkning av karakteren. En annen som imponerer stort i filmen er Eddie Murphy, som spiller sangeren James «Thunder» Early. Murphy, som vi ellers kjenner fra komedier som «Beverly Hills Cop» og Den Helsprøe Professoren, kler denne mer seriøse sjangeren overraskende bra. Manuset er velskrevet, og gir oss et innblikk i musikkindustriens mørke bakside. I typisk Hollywood-stil er filmen spekket med både kjærlighet, sjalusi, maktkamp og all den dramatikken som kan presses inn på to timer. Det er ved hjelp av godt skuespill og fengende musikk, at man sitter igjen med en god følelse etter denne filmen, som selvfølgelig ender godt. Et minus er at filmen ble litt langdryg, med lange soloer og til tider kjedelige dialoger. Kanskje halvannen time hadde vært nok? S KRISTINA ØYE HELGHEIM kristina@studvest.no

kristinaoh@hotmail.com

Blodsbånd Regi: Marius Holst

A B C D E F

FILM

Dreamgirls

FILM

Syngende divajenter Uvante Vendinger Blodsbånd er tredje filmen til Marius Holst - en av landets ledende filmregissører. En eksotisk fornøyelse til norsk å være, delvis spilt inn i Norge og Makedonia. Her er man befridd fra samme gamle ansikter fra norsk filmbransje, og det går i albansk framfor østlandsk og stavangersk. Med seg på laget har Holst flere anerkjente europeiske skuespillere, der i blant prisvinnerne Enrico Lo Verso fra Italia og serbiske Mirjana Karanovic. Hovedrollen spilles av ferskingen Nazif Murremi fra Makedonia, og Glenn Andre Kaada debuterer. Vi møter 15 år gamle Mirush fra Kosovo, som drar til Norge i håp om å finne sin far som lot familien i stikken da Mirush var liten. Faren driver restaurant i Oslo, og sliter med et gjeld-

stynget forhold til den albanske mafiaen. Han har lagt bak seg familien og livet i Kosovo i håp om å overleve i hovedstaden, og prøve livet ut på ny. Helt til Mirush dukker opp. Han forlanger jobb som ryddegutt, uten å straks gi seg til kjenne for faren. De to utvikler snart bånd, men komplikasjoner av mørk art gjør at vennskapet tar uvante vendinger. Filmen har langt mer tyngde enn de fleste norske filmer, og lykkes i sin måte å ta opp større spørsmål. Vi får innblikk i en skjebne, svært ulikt fra Ola Nordmanns. Her dreier det seg om noe helt annet enn bortskjemte snørrunger og forutsigbare romanser. Filmen er stort sett fri for klisjéer, ettersom overlevelse her er viktigere enn vennskap. Et dristig eksperiment av en film, som regissør Marius Holst kan se seg stolt av å ha fullført, på tross av ønsket om å ville gi opp flere ganger. S MARGRETHE DJØNNE margrethedj@studvest.no

Regi: Fleming m.fl (1939)

A B C D E F

Filmklubben setter opp to gode gamle klassikere denne uken, den ene er Jean Cocteaus perle «Orfeus» og den andre er denne, MGM-musikalen «Trollmannen fra Oz». De to filmene er derimot svært forskjellige. «Orfeus» er en fransk kunstfilm med manus og regi av en av Frankrikes største kulturpersonligheter, og «Trollmannen fra Oz» er en amerikansk studiofilm med intet mindre enn 4 regissører og 17 manusforfattere! «Trollmannen fra Oz» ble med andre ord til i et

vanvittig kaos, forøvrig lik mange andre store klassikere fra den tiden, som «Tatt av vinden» og «Casablanca». Det er derfor ingen liten prestasjon at denne filmen fremstår så helhetlig, velgjort og underholdende som den gjør idag. Mye av grunnen til det er trolig produsentlegendene Mervyn LeRoy og Artur Freed. Disse maktet å styre produsjonen i mål, til tross for at blant annet to av filmens regissører på forskjellige tidspunkt forsvant for å regissere «Tatt av vinden». Handlingen er dog snodig. Hele filmen er en slags drømmesekvens der Dorothy (spilt av Judy Garland), og hennes hund Toto, har havnet i fantasilandet Oz. For å komme tilbake til sitt hjem i Kansas, og sine tante Em og onkel Henry, bestemmer Dorothy seg for å oppsøke den sagnuomsuste trollmannen fra Oz. Hun håper nem-

Kloster «Big Fish» (5460 Records)

A B C D E F

MUSIKK

Bakgrunnsmusikk Kloster er vokalist og låtskriver Øystein Kloster, basert i Stavanger. Med seg har han Kaizerstrommis Rune Solheim og et par forskjellige gitarister og bassister. På debutalbumet «Big Fish» spiller Kloster lavmælt poprock uten de store overraskelsene – lett tilgjengelig musikk med en smak av både sommer og høstlig melankoli. Øystein Kloster er en kurant vokalist, og musikerne gjør en godkjent innsats. Spesielt Rune Solheims trommer er godt synlige i lydbildet og fungerer fint, og også mange av keyboard-partiene er gode. Platen er også gjennomgående velprodusert. Allikevel blir resultatet akkurat litt for intetsigende. Melodiene er greie og lite utfordrende, arrangementene er svært tradisjonelle, og det hele blir rett og slett for kjedelig. Den svært åpenbare singelen «Still

Waiting», som starter med et riff som kunne ha stammet fra Coldplays overskuddslager, inneholder en velkommen avveksling i gjestevokalen fra Anne Marie Almdal. Den er samtidig så erketypisk singelmateriale at det hele virker strømlinjeformet og pregløst. Dette er samtidig betegnende for resten av albumet: det lider av en gjennomgående mangel på særpreg. Men albumet inneholder også et knippe gode enkeltlåter. Best er energiske og vokalvrengte «Make It Happen», det nedpå-melodiøse tittelsporet «Big Fish», og «Shouting at the Sea», som inneholder et svært flott trompetparti. Ellers er det mye uinteressant her. «Big Fish» er ikke dårlig, bare kjedelig. Dette er lettbeint poprock, godt egnet til bakgrunnsmusikk på rolige vorspiel, og fans av slikt kan nok godt tenkes å ha greit utbytte av denne platen. Tekst: SVERRE Ø. EIKILL sverreei@studvest.no

sverreei@studvest.no

lig at han kan hjelpe henne med hjemreisen. På veien får hun venner som en feig løve, en tinnmann og fugleskremsel, men også fiender som «The Wicked Witch of the West». Resulatet er uansett helt ubetalelig. Få filmer er sprøere og morsommere enn denne, og den har en helt særegen, vidunderlig sjarm som gjør at tidens tann har prellet av den som duskregn på nyinnkjøpte GoreTex-sko. Judy Garland gjør sin karrieres mest minneverdige rolle, til og med bedre enn hennes melankolske comeback i «A Star is Born» fra 1954. Men også de andre skuespillerne imponerer, blant annet Frank Morgan i tittelrollen eller Margaret Hamilton som heksa. Styrken ligger kanskje likevel i helheten, i den fargerike fantasiflukten som denne filmen var under den store depresjonen på trettitallet. Betydningen for senere tid kan heller ikke

overdrives. Filmen har inngått som en del av den vestlige populærkulturelle arven og folk som Steven Spielberg, Peter Jackson, David Lynch er blant de som har uttrykt sin enorme respekt for filmen. «Trollmannen fra Oz» er en musikal med bare en ordentlig sang («Over the Rainbow»), den er en barnefilm for folk i alle aldre, den er en kultfilm som nesten alle har sett. Den er med andre ord helt spesiell. Skulle du ikke ha sett den, er det bare å ta turen til Magnus Barfot på torsdag. Og har du sett den, tåler den sannelig et gjensyn. De lager virkelig ikke slike filmer lenger. S HALVOR RIPEGUTU halvor@studvest.no

halvorri@studvest.no

Hr. Dynamitt James Brown «Live At The Apollo» KLASSIKER

MUSIKK

Trollmannen fra Oz

FILMKLUBB

Fortryllende klassiker

Det var veldig kaldt i New York 24. oktober 1962. Likevel hadde en stor mengde mennesker kommet seg til Apollo Theater i Harlem den kvelden. Ved midnatt kom en mann, presentøren, på scenen og ropte til publikum: «Are you ready for star time?» og inn, til voldsomme jubelbrøl, kom James Brown og bandet Famous Flames. Musikkhistorien skulle aldri bli den samme. James Browns «Live at the Apollo» markerer det endelige gjennombruddet for en av tidenes viktigste og største musikkpersonligheter. Brown hadde utgitt en rekke gode plater før 1962, men hans ry var likevel hovedsakelig basert på hans fantastiske og banebrytende liveopptredener. Brown bestemte seg derfor å lage

en plate som skulle fange nerven fra hans konserter. Resultatet ble JBs første og største salgssuksess. Enda viktigere er at «Live at the Apollo» ble en av de beste platene, ikke bare liveplatene, noensinne. Det er nesten umulig å beskrive musikken på «Live at the Apollo» for de som ikke har hørt den. På sitt beste er den en er en flodbølge av råe følelser, den er mer intens og magnetisk enn selv den beste konserten jeg har opplevd. Platas desiderte høydepunkt, den ti minutter lange «Lost Someone», utvikler seg til sensuell samtale mellom publikum og Brown, og er så enestående fantastisk at man tror knapt sine egne ører. Brown sa engang at «når jeg ser tilbake på mitt liv, kan jeg ikke skjønne hvordan én mann kunne utrette alt jeg har gjort». Når man hører denne plata, skjønner man litt hva han mente. S HALVOR RIPEGUTU halvorri@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Konsertpaléet, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak. 26

STUDVEST

KULTUR

28. februar 2007

Kulturveka

28. FEBRUAR - 6. MARS

Stand Up Bergen: Jonas Bergland m.fl. Kvarteret 20:00

ONSDAG

Frode Andersen, Kulturredaktør, Studvest

■ UTELIV

VEKAS GODBIT

No more lies! Ole Bull Scene, mandag 19:00

Backyard: Carmina Obscura + Blue Machine + Soundabout

■ MØTE

TORSDAG

Det Mögels: Kafé Plankton Scene Tiden er vårt hjem DNS, Småscenen 19:00

DNS, Store scene 20:00

Ylvis III

Klubb Gamle Gundersen

Det Mögels: Kafé Plankton

Nynorskbar Café Opera 19:30

■ FILM

Alfie Cinemateket, USF 19:00

Tilfellet Morgan Cinemateket, USF 21:00

Tiden er vårt hjem

Orfeus Magnus Barfot 21:00

Rushmore + Kintama + Jaqueline Kvarteret 22:30

■ SCENE

Tiden er vårt hjem DNS, Småscenen 19:00

Fruen fra havet DNS, Store scene 20:00

Ylvis III

Simian Mobile Disco Strædet 23:00 ■ FILM

Ole Bull Scene 20:00

Filmskapere på vei Cinemateket USF19:00

Teatersport v/ Immaturus Kvarteret 20:00

SUNDAG

■ UTSTILLING

2006 (og alt annet!) Ole Bull Scene 19:00

Tiden er vårt hjem DNS, Småscenen 19:00

DNS, småscenen 19:00

■ UTELIV

Ylvis III Ole Bull Scene 19:00

Fruen fra havet

Evans Jazzclub: Seven Elevens

DNS, Store scene 20:00

Madam Felle 20:00

LAURDAG

Retten til å dø

Gunhild Seim med band Time Jungle Vamoose 21:00

Fruen fra havet DNS, Store scene 20:00

TYSDAG ■ UTELIV

Wineyard Garage 22:00

Kvarteret 19:15

Søndagsjam

■ UTELIV

Amulet + Electric Eel Shock Hulen 22:30 Zoom Urørt: Ida Maria + Cables + Lyd Garage 22:00

Ole Bull Scene 18:00 og 21:00

Scene USF 19:00

Ole Bull Scene 20:00

■ MØTE

■ SCENE

Ylvis III

■ UTELIV

Café Opera 23:00

Mandag står noe så sjeldent som politisk engasjert ungdom på scenen i Bergen. «Opplysningskontoret» kaller de seg, og de lover «årets mest snørrhovne teaterforestilling». Brennende politiske spørsmål er revyens røde (i dobbelt forstand) tråd, og regissør og rikskommunist Knut Nærum har hatt som hovedoppgave å begrense forestillingen til halvannen time - mot fjorårets hele tre. Om du ikke fra før av er overbevist om at alt i denne verden er galt har du her en sjanse til å bli opplyst og kynisk du også!

■ MØTE

■ SCENE

Fruen fra havet

Sivert Høyem & The Volunteers + Ingrid Røkeriet, USF 21:00

■ FILMKLUBB

USF 19:00

Mestertyven Gjest Baardsen Kvarteret 19:15

Garage 22:30

■ UTELIV

Garage 22:00

Texum

FREDAG ■ UTELIV

Indiegranskauen Victoria 20:00

Walter Schreifels + Stereo 21 Hulen 22:30

■ FILMKLUBB

Garage 22:30

Helhus: Montt Mardié + Suburban Kids with Biblical Names + Soda Fountain Rag + Bushamn Ðs Revenge + This Sect

La Strada Cinemateket, USF 19:00

The Lady Vanishes Cinemateket, USF 21:00

MÅNDAG

Naked: akustisk jam Cafe Opera 22:30

■ MØTE

Tyskland i EU Kvarteret 19:15

■ SCENE

Tiden er vårt hjem DNS, Småscenen 19:00

Kvarteret 22:30

Matias Tellez Kvarteret 22:30

■ UTELIV

Syk Pike

DNS, Store scene 20:00

Madam Felle 22:30

Mandagsklubben Inside 21:00

■ FILM

■ SCENE

The Lady Vanishes

Fruen fra havet

Cinemateket, USF 19:00

La Strada Cinemateket, USF 21:0

DNS, Store scene 18:00

Tiden er vårt hjem DNS, Småscenen 18:00

Det Mögels: Kafé Plankton

Trollmannen fra Oz

Fruen fra havet

Scene USF 19:00

■ FILMKLUBB

Kakkmaddafakka live-DVD Cinemateket USF 19:00

■ SCENE

Opplysningskontoret Sannheten om

Magnus Barfot 21:00

Studentradioen i Bergen sine spelelister blir utarbeida kvar fredag av medlemmar fra Studentradioen, hovudsakeleg i musikkredaksjonen. Ti nye spor entrar lista kvar veke; fem på A-lista, fem på B-lista. Songane blir valt gjennom poenggjeving. Låten med høgast score blir vekas låt. Vekas Album er det feitaste albumet denne veka. Sånn er det.

RADIOPROGRAM TORSDAG 17.00 Agenda 17.30 Musikkarkivet 18.00 Kinosyndromet 19.00 Plutopop

•

104,1

Arve Henriksen «Leaf And Rock)» (Rune Grammofon)

When «Bye Puppy Bye» (Jester rec)

•

Søndager, kl. 23:15 på TVNorge

106,1Mhz

VEKAS ABUM

When Bye Puppy Bye Arve Henriksen Leaf And Rock Two Bands And A Legend Too Much Fun Soul Jazz Foundation - Sound Of Our Souls GoodBooks Leni (Crystal Castles Remix) Explosions In The Sky So Long Lonesome Los Campesinos! - You! Me! Dancing! Studio Self Service John Cale Hush (live) Do Make Say Think The Universe

107,8

VEKAS LÅT

STUDENTRADIOEN w w w . s r i b . n o

StudNytt og Sport Viserektor ved UiB har kommet med forslag om at folk med kriminellbakgrunn ikke skal få delta på visse studier. Er dette måten å gjøre detpå? Det er imidlertid ikke bare her det kan oppstå konflikter, for hva skjer når masterstudentene og veilederne sine interesser kolliderer? Sporten slår i en helt annen retning og vi får se thaiboksing for første gang i Bergen!

Studio StudKult

MANDAG 17.00 Agenda 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Agenda 17.30 Latinerhalvtimen 18.30 Hardcore 19.00 Plutopop

ONSDAG 17.00 Agenda 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Fuzz 19.00 Aggresso!

FREDAG 17.00 Agenda 17.30 God oppdragelse 18.30 Pult 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Ordet på gaten

SØNDAG 13.00 Gutter er gutter 14.00 Den Tredje Verden 14.30 Anno 1982 15.00 Brunsj 16.00 Akademia

Historier fra Røynda

Temaet denne uken er rus, og Mathias undersøker emnet. Blir man egentlig rusa på kaffe? Eller hva med berømmelse? Vi får i alle fall møte Stig Van Eijk som er tilbake i rampelyset med bandet The Soul Express Orchestra. Lyset er derimot slukket på Bergen Museum der vi med lommelykter får oppleve naturhistoriske samlinger på en litt annerledes måte. Vi får også et innblikk i en tyskspråkelig verden.

Det er ikke alltid like lett å komme seg opp av sofaen eller vekk fra dataskjermen. Det kan imidlertid lønne seg hvis man vil bli stor og sterk og få damer på kroken. Hadde det bare ikke vært så mange uventede farer som lurte mellom vektene og tredemøllene...

APROPOS

En stift i mitt liv

ØMERKE ILJ T M

1 Trykksak

Institutt for bedrevitenskap presenterer boblere.

Denne uken:Slipp Willy fri! «Ufrivillig» publisert MMS-porno er den nye greia, og Instituttet sitter på bilder som kan få Conradis pølsesnabb til å virke enda slappere enn den faktisk ser ut. Norske kjendiser ser ut til å ha et temmelig rikt seksualliv for tiden, skal vi tro Rune Rudberg, eller en av de andre mer eller mindre lekre kjendiskroppene hvis avbildninger «tilfeldigvis» (og dessverre, for oss som må se dem) har lekket ut i offentlighetens lys i løpet av de siste månedene. De avkledde stakkarene som opplevde å bli frastjålet mobiltelefoner og PC er, eller på annet finurlig vis frarøvet pikante bilder, blir stadig flere. Vi vet jo selvsagt alle at disse selverklærte opprørte og frustrerte menneskene i virkeligheten har sørget for å slippe «Willy» fri med viten og vilje. Hva er vel som en tiss eller to, når frekvensen mellom Se og Hør-oppslagene begynner å bli litt for lav? Institutt for bedrevitenskap kan nå avsløre at disse MMS-publikasjonene kun er starten på en lang rekke «avsløringer» som vil komme i nær fremtid. MMS-porno er en bobler, og vil snart koke over. Instituttet sitter på konfidensiell (enn så lenge) informasjon om kommende tiders «frastjålte» pornokjendiser. Dette er bildene du vil snakke om i morgen. Marion Ravn, slitsom gneldrebikkje med alt for langt hår og bitre tendenser. Det er bare en ting og si: Marion goes Meatloaf. Hun er lei av å ikke komme inn på utesteder, fordi dørvakten ikke «vet hvem hun er». Nå skjer i alle fall ikke det noe mer. Langt hår kan brukes til mye rart, og det kan Meatloaf også – tydeligvis. Morten Harket, åndelig og rar åttitallshelt. Morten har tydeligvis fått en aha-opplevelse. Det åndelige livet preger tydeligvis hans libido også. De av Norges beboere som måtte undre seg over hva tantrisk sex er for noe, får endelig svaret servert på sølvfat. Om Morten ikke var et homseikon før, blir han det i alle fall snart.

Illustrasjon: Jorunn Haugse

Forelesning om ti minutter. Bare en svipptur innom Studia først. Jess, bøkene på disken, og ja, når jeg først er her kan jeg jo kjøpe stifter i samme slengen. Det finnes to typer stifter på Studia. Den vanlige typen, med et slags plastikktrekk på utsiden. Og den litt eldre typen. I sølv, der de har skåret ut nålen, så den får et lite hull i midten. To forskjellige stifter, til ca samme pris. Jeg har en boks i hver hånd. Har ikke råd til begge. Jeg trekker pusten, kjenner meg allerede oppgitt. Men, ok. Hva skal jeg bruke de til? For det meste henge opp kvitteringer, papirer og huskelapper på korktavla over skrivebordet. MEN, kommer jeg på, også kanskje til å henge opp plakatene jeg ennå ikke har fått rammet inn. De gamle stiftene er helt klart de vakreste. Tar med tankestrømmen til rom fylt med bøker og aviser stablet oppover veggene, stifter som pryder små lapper med tankekart og kaffeflekker på. Ser de for meg på plakatene mine. Med disse stiftene får rommet et langt mer sofistikert preg. Jeg har fortsatt to bokser i hånden og klokken tikker. Plastikk-versjonen i hvitt gir kun kjipe assosiasjoner. Stikkende hvite vegger, stress, sleng opp det arket der, ikke glem det, husk det, regninger, klokkeslett, timeplaner. Damer som drar i hubba-bubba. En intetsigende hverdag med puffermer og puddelhår. – Jeg tar de sølvfargede, sier jeg fort. Damen smiler bak kassen. I det hun skal slå de inn ser jeg plutselig noe jeg ikke så tidligere. – Hei, vent litt. Hva slags hull er det de lager? mumler jeg litt nervøst. Til min store forskrekkelse ser jeg at stiftene som skulle gjøre rommet mitt om til en liten kunnskapsoase, lager digre hull. Setter kjeften sin i papiret og liksom glefser til. Tankene går til plakatene mine. Jeg tester plastikk-stiftene. De lager nesten usynlige små hull. Klokka har passert forelesningsstart. De veier nesten like mye, disse boksene. Jeg lukker øynene. Ta deg sammen. Det er stifter. Jeg tar et dypt pust. Velg, bare ta noen! sier jeg til meg selv. Skjerpings, frøken. Nå bare tar du noen, og rekker kanskje å få med noe av forelesningen. Jeg ser ned på hullene i papiret foran meg. – Greit, jeg tar de hvite, sier jeg fort. Hun slår de inn. Jeg kikker på stiftene som ligger foran meg, på vei hjem til rommet mitt. Jeg klør litt i fingrene, tvinner tungen inne i munnen. Plastikk-stifter. Smaker på ordet. Hun rekker meg posen. Jeg griper den, tar et par steg mot døren, før jeg stormer tilbake. – Du, jeg tror jeg må ta de andre i stedet for jeg, sier jeg. Får de andre og går ut, sliten og sen - men med helt riktige stifter.

Kjetil Tefkes rumpe og overdimensjonerte organ blir uinteressant i forhold. Bård Tufte Johansen, kyllingstunt- og moromann. Bård har gjentatt kyllingstuntet – denne gangen med levende kyllinger. Vi tviler imidlertid på at dette stuntet vil bli vist på verken TV2-nyhetene eller i NRKs humorprogrammer. Forhåpentligvis blir det aldri vist. Professor Prostata undres fremdeles over hvordan Bård fikk dette til. Kurt Nilsen, arrogant rørlegger-idolvinner med sprekk både her og der. Etter Kurts skilsmisse nummer to (nå snart), undret Jan Fredrik Karlsen på hvordan han nå skulle markedsføre sin protegé. Han tok et valg. Det ryktes til og med at det var Karlsen som tok bildene. Til

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

de som lurte på om rødhårete mennesker har rødt hår andre steder: jepp. Vi imponeres også over de mange, interessant plasserte fregnene. Dette lukter oppsving i platesalget, Karlsen! Sandra Lyng Haugen, liten tøs med rar dialekt. Sandra goes Britney Spears. Etter å ha latet som om hun er en uskyldig, «bare-se-menikke-røre»-puppesøt småpike i noen år, føler hun at det er på tide med litt hud. Og det er mye hud. Og det er mye Sandra. Vi skjønner hvorfor Lille-Philip ville sommerflørte med denne jenta. Dette smaker VG-oppslag, og det er sikkert som Rudbergs rumpefetisj. Britney ville vært stolt. Kanskje blir ikke ho mamma og hainn pappa like stolt, men hvem bryr seg? Oslolivet kan gjøre så mangt med et lettpåvirkelig Mosjøen-sinn.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

– Bergen kino vil ikke vise Thomas «Rocco» Hansens film «PORNO » fordi den etter sigende er en «ujevn ujevn videoproduksjon. – Rune Rudberg har sikkert noen tips. OMFORLADELS