Studvest 2007 09 by Studvest

Petter Lønningen

«Dans, dans, dans oppå bordet»

SIDE 3

SIDE 9

KULTUR

Hva med kritisk kulturjournalistikk?

SPORT

YTRING

ONSDAG 14. MARS 2007 - NR. 9 - ÅRGANG 63 - WWW.STUDVEST.NO

UKE 11

Saint Thomas Snakker rett fra levra

SIDE 15

• Herr Nilsson: Gladpop • Air: Repetisjon • Jindabyne: Moralsk SIDE 22

Bleiepop

Doktorgradsrekord Hele 905 personer fullførte doktorgraden sin ved universiteter og høyskoler i Norge i 2006. Det er flere enn noen gang.

KOS SIDE 3

OMTALAR

STUDVEST

UiB og NTNU øker mest i antall doktoravhandlinger. UiB hadde en oppgang på 14 prosent fra 2005 til 2006. SIDE 5

Casiokids kaller seg et Knutsen & Ludvigsen-band, og stiller mer enn gjerne opp på barnekonsert i regi av SiB. SIDE 16

Flere tas i juks 16 personer ble tatt i juks ved UiB i fjor, mot null i 2003. UiB-professor Arne Raaheim mener Kvalitetsreformen åpner for mer plagiering. SIDE 4

Foto: BERIT BYE / beritbye@studvest.no

Musikkdronningen

Stas i Sandviken Rød løper, sushi, direkte tv-dekning, 275 frivillige og Hans Kongelig Høyhet Kronprins Haakon Magnus. Alt var på plass da næringslivet samlet seg til symposium på NHH. MIDTEN FORBUD. Ingen fikk tråkke på den røde løperen før Kronprinsen hadde ankommet NHH.

Susanne Sundfør er Norges nye pophåp, og forventningene er allerede skyhøye etter at singelen «Walls» har vært en landeplage på norske radioer. 19. mars slipper hun debutalbumet. SIDE 18 OG 19

APARTE

14. mars 2007

STUDVEST

Go fuck yourself

DILDORADO. I butikken til Vigdis Pettersen dekker dildoene en hel vegg. Og underlivet til Chasey Lane er til salgs. Filmavdelingen er kun for de over 18.

Cock rings, dildoer, butt plugs, nipple tweezers og hardporno. Vigdis Pettersen inviterer til Kos bak Korskirken. Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD marit@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

REDAKSJONEN

«Kom, la oss nyte kjærlighetsrusen, fryde oss i elskov til morgenen gryr», lyder Salomos ordspråk 7, 18. Studvest stiller seg bak oppfordringen og besøkte den erotiske butikken «Kos». En drøy uke har gått siden åpnin-

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

gen, og kundene er ikke sene om å finne veien til Øvre Korskirkeallmenningen. I et delikat opplyst lokale, med lysekroner dinglende fra taket, mellom sexleketøy, kostymer og pornofilmer, tilbringer Vigdis Pettersen sine arbeidsdager. Med ti års erfaring fra bransjen er hun storfornøyd med sitt nye eierskap. Men natt til 8. mars var hun ekstra på vakt. – Tre ganger tidligere har jeg opplevd å få butikken totalknust av kvinneaktivister, forteller Vigdis. I år gikk det imidlertid fint. Kun ryggen fikk lide, etter en natt på liggeunderlag i butikken.

ANSVARLEG REDAKTØR: Geir Kristiansen Telefon: 92 64 38 24

NETTREDAKTØR Kjartan Bjørndal Michalsen Telefon: 404 54 554

NYHENDEREDAKTØR: Ingrid Dahlen Rogstad Telefon: 93 48 92 25

DAGLEG LEIAR: Silje Martinsen Telefon: 95 22 23 39

KULTURREDAKTØR: Frode Andersen Telefon: 91 73 19 70 FOTOREDAKTØR: Kieran Kolle Telefon: 99 10 79 09

NYHENDEJOURNALISTAR: Petter Lønningen Marit Dorothea Bjørnstad Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad

«Kos» er delt inn i to deler. En tiltrekkende og søt avdeling med leketøy og kostymer, og en annen, som med Vigdis’ egne ord er «litt over the top». Den siste er markert med 18-års aldersgrense og inneholder et eksklusivt utvalg hardporno som for eksempel «Cum Hungry Cocksuckers 3» og «Ingrids Bästa». – Det nye med hardcore er at flere kvinner er med å lage filmene. Hardpornoen har blitt mer likestilt og kamera blir i større grad også rettet mot mannen, sier Vigdis og forteller at hun merker økt interesse fra kvinner og par. Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan Johan Lie Hammerstrøm Marte Engehaugen Bøhm Pia Martine Wold Birgitte Vaksdal Jan Erik Storebø Jannike Gottschalk Ballo Johannes Selvik Tornes Maria Lavik Tiana Katharina Ringseth Sean Murray

Tilbake i den litt «snillere» avdelingen har dildoer og vibratorer fått stor hylleplass. «Rabbit» - for mange en kjenning fra tv-serien «Sex and the City» - er bestselgeren. Dildoen er nemlig også utstyrt med en vibrerende klitorisstimulator med en praktisk lydløsfunksjon. Noe annet praktisk er de oppladbare dildoene. I kategorien vibrator er «Be my honey sucker» en snasen valgmulighet. – For menn finnes det vaginaer, sier Vigdis, og pakker ut silikonkopien av pornostjernen Chasey Lanes underliv med største naturlighet. Virkelighetsillusjonen kan tas med

KULTURJOURNALISTAR: Anette Basso Rolf Frøyland Ingrid Melfald Hafredal Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Matias Helgheim Henriette K. Johansen Isabell Aga Engelsen Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim Halvor Ripegutu

Margrethe Djønne Silje Thalberg Stine Britt Røshol Sverre Eikill FOTOGRAFAR: Finn Arne Melhus Erlend Røsjø Ingerid Jordal Marthe Hårvik Austgulen Mads Iversen Espen Kjelling

hjem for 1499 norske kroner. En billigere og lettere transporterbar vaginavariant er den såkalte «enhåndsvaginaen». Vigdis ønsker at det skal bli like vanlig å handle på «Kos» som i en hvilken som helst annen butikk. – Folk skal ikke måtte føle at de må passe på hvem som ser at de går inn hit, sier hun. I følge en undersøkelse sier kun tre prosent at de aldri ville eid et sexleketøy. Fremtiden ser dermed lys ut for butikken som sørger for sikker nytelsesleveranse.

Sjur Engelsen Lange Berit Bye GRAFISK UTFORMING: Ingerid Silsand Silje Nes Camilla Løland Jørgen Eidem Bjørn Hagerup ILLUSTRATØRAR: Hanne Dale Jorunn Hauge Lars-Oskar Dale

ANNONSER: Johnny A. Jensen Tlf 473 03 732 Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 annonse@studvest.no DATAANSVARLEG: Erlend Røsjø

STUDVEST

MEININGAR

14. mars 2007

Akademisk juks •• Det rapporteres om stadig mer fusk ved Universitetet i Bergen (UiB), og nok en gang får Kvalitetsreformen skylden. Professor i Universitetspedagogikk ved UiB, Arne Raaheim, uttaler i ukens avis at han frykter at tidspresset studentene utsettes for gjennom stadige oppgaveskrivinger resulterer i økt fusk og plagiering, samt overfladisk læring.

•• Men om studentene er på vei til å bli forskere må de ha forskningsetikken inne også. De må vite mer om hva det er de faktisk driver med når de skriver en akademisk oppgave. Og om det er som Raaheim sier, at plagieringssakene ofte kommer av mangelfull kunnskap om sitatetikk, ser det ut til at det er studentenes dannelse som akademikere - og ikke deres etiske ballast - som er hovedproblemet. At UiB mandag 12. mars holdt et seminar om informasjonskompetanse og etikk innenfor akademia er prisverdig, men dette burde være et unødvendig arrangement. Etikk og informasjonskompetanse burde vært lagt vekt på ved studentenes første møte med universitetet - som nettopp er et studie preget av det Raaheim kaller «overfladisk læring». •• Et av Kvalitetsreformens prioriterte mål var at flere studenter skulle bestå de forberedende studiene, der strykprosenten var høy. Dette var et delmål i kampen for å få flere studenter til å gjennomføre studiene på normert tid. Med den kvalitetsreformerte varianten av førstesemesterstudiet tar ikke universitetet det nødvendige ansvaret for å skape akademikere av unge mennesker som kommer rett ut av videregående skole, der det stilles helt andre krav til oppgavene de skriver. Et kort høstsemester med mappeevaluering og breddetester setter dessverre ikke høye nok krav til studentene som akademikere. Inngangsdøren til høyere utdannelse blir for vid, og overgangen til en tilværelse der man i større grad skal tenke og trekke slutninger selv, og bygge videre på en forskningstradisjon, er ikke markert i stor nok grad. Studentene går løs på sine bachelor- og etter hvert masterstudier uten tilstrekkelig innføring i etikken og fremgangsmåtene en student eller forsker arbeider etter. •• Samtidig må også studentene ta seg i nakken. Plagiering av ren uvitenhet, er én ting, systematisk og bevisst juks en annen. Det er ikke bra at vi har studenter som bevisst misbruker systemet, og jukser til seg en utdannelse. Det undergraver arbeidet andre studenter gjør med sine studier. Ikke fordi omfanget av juks er så stort at alle og enhver er mistenkt, men fordi kvaliteten på en gjennomsnittlig arbeidssøker med høyere utdanning er lavere om det er slik at enkelte «surfer» gjennom utdannelsen på andres arbeid.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Illustrasjon: JORUNN HAUGSE / jorunnha@studvest.no

•• Et ledd i Kvalitetsreformen er en større andel hjemmeeksamener og mappeevalueringer, og færre skoleeksamener. Man skulle tro denne praksisen var mer pedagogisk, og samtidig ligger den nok nærmere opp til arbeidslivets realiteter - spesielt dersom du arbeider som forsker.

Hvem er redd for kulturjournalistikken?

Kritikken som forsvant Petter Lønningen, Nyhendejournalist, Studvest

KOMMENTAR Kulturjournalistikk er noe av det viktigste du kan lese i en avis, men det later til at noe forsvinner på veien mot interaktive og moderne nyhetsløsninger. Kritikken som sjanger har forsvunnet fra spaltene. Dagspressen tar ikke lenger kulturjournalistikken på alvor. Da er det heller ingen grunn til at leserne skal g jøre det. Er denne salven å kaste stein i glasshus? Kanskje det, men nå er det på høy tid med litt spetakkel. Kritikk er en tekst som tar kunsten og kulturproduktene på alvor. Kritikk forklarer deg hvorfor fenomener oppstår og hva de representerer. Kritikk setter fenomener inn i en kontekst som gir mening. Kritikk angriper fenomenene med et språk som leseren kan forstå. Kritikk krever noe av leseren, men lar samtidig leseren lære noe av det hele. Kunst og kulturprodukter er mer enn noe umiddelbart; et bilde er mer enn noe pent å ha på veggen. En film kan være artig og forklarende på en og samme gang. En tegneserie kan gi et unikt innblikk i et lukket samfunn. Kunst og kulturprodukter gir oss et utgangspunkt for å tolke og forstå vår samtid og vår historie. Da er det viktig at denne kunnskapen ikke forbeholdes en kulturell elite.

STUDVEST FOR 20 ÅR SIDEN Marina Gregory fra Sri Lanka er student ved revisorlinjen på Nordland distriktshøyskole, men nektes lån fra Statens Lånekasse. I dag lever hun på midler fra et støttefond medstudentene har opprettet. Målet er å samle inn 100.000 kroner som skal finansiere de to

På 90-tallet undergikk journalistikken generelt en markant endring. Oppdragerfunksjonen forsvant, på godt og vondt. Dette gjaldt også for kulturjournalistikken. Med forbrukervinklingens popularitet mistet journalisten fullstendig fokus; i stedet for å skrive kritisk om kunsten som et engasjerende subjekt, valgte journalister f lest å fokusere på hvem, hvor - og hvor mye inngangsbilletten kostet. Foruten å spille en rolle som underholdning i øyeblikket, har denne formen for journalistikk liten verdi. Enhver tekst som lukter av åndsfriskhet og tilstedeværelse henvises kronikk- og kommentarspaltene. Hvorfor forsvinner denne journalistikken? For det første er det begrenset hvor mange journalister som sitter inne med relevant kunnskap. Med profesjonaliseringen av journalistyrket mister vi sakte men sikkert skribenter med en skikkelig utdannelse; det er ikke å forvente at dagens journalistspirer innehar

segmentering og spesialisering, til glede for leserne og deres preferanser. Et tidsskrift per lyst er vel og bra, men det er ikke alle som har tid og økonomi til å engasjere seg i en 14-15 tidsskrift hver måned. Vanskelige og utilgjengelige greier slipper ikke gjennom redaktørenes nåløye. Forklaringen er at man ikke vil miste lesere på veien - dersom ikke alle kan lese det, så bør tydeligvis ingen få lese det. Eventuelt blir enhver tekst som lukter av åndsfriskhet og tilstedeværelse henvist til kronikk- og kommentarspaltene. Det skaper et problem: Med utsjalting av meningsfulle tekster til marginale tidsskrifter går demokratiseringen av kunnskapen i feil retning. Selvforståelse kan ikke være forbeholdt en elite. Det er umiddelbart opplagt at dette også er uheldig for dem som behersker den marginaliserte diskursen: Dersom kulturen ikke makter å gjøre seg forstått, blir den irrelevant.

Enhver tekst som lukter av åndsfriskhet og tilstedeværelse henvises kronikk- og kommentarspaltene. både den ettertraktede journalistutdannelsen og en grad i viktige fag som litteraturteori, historie og filosofi. Det utrydningstruede Ex.phil er i så måte siste skanse, men fremtiden ser også mørk ut for denne. For det andre er ikke akademia akkurat overrepresentert som kilder. For det tredje gjennomgår media en økende

For å igjen bli relevant må kulturredaksjonene sett under ett g jøre følgende grep: Mindre du ; et ærligere og modigere jeg ; og en syntese av det, vi og oss som har forklarende kraft. Det må være lov å skrive om ting folk ikke umiddelbart forstår. Det må være mulig å lære noe av å lese en avis.

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN årene hun har igjen på studiene. Denne saken har på ny reist spørsmålet om Lånekassens urimelige regelverk overfor studenter fra U-land. Fra «Marina nektes lån. Medstudenter opprettet støttefond», Studvest nr. 8, 1987

Norske studenter formerer seg som aldri før. De siste fem årene har andelen studenter som forsørger barn økt kraftig. En av fem studenter forsørger barn i 1997. Andelen som har barn har økt fra 12 prosent i 1992 til 19 prosent i 1997, viser tall som

Studvest har innhentet fra Norsk samfunnsvitenskapelige data (NSD). Fra «En av fem studenter har barn», Studvest nr. 21, 1997

NYHENDE MENNESKE– RETTIGHETENES UKE Fra 17. til 23. mars går Menneskerettighetsuken av stabelen i Bergen for tredje år på rad. Det er Amnesty sitt studentnettverk ved Universitetet i Bergen som står bak arrangementet, som vil finne sted ulike steder i byen. Uken starter med konsert på Festplassen lørdag 17, hvor blant andre Nathalie Nordnes og The Alexandria Quartet skal spille. Utover i uken vil ulike kurs og foredrag bli arrangert. Blant annet vold mot kvinner, barnesoldater, tortur og diskriminering av funksjonshemmede, er tema som står på plakaten. Tanken bak denne uken er å sette fokus på menneskerettighetsbrudd, både nasjonalt og internasjonalt, og fra flere perspektiv, skriver initiativtakerne bak Menneskerettighetsuken på sine nettsider.

MOTTAR UØNSKET SEX-SMS En ny undersøkelse gjort av NetCom viser bekymringsverdige forhold ved norske mobilvaner. Ifølge undersøkelsen har 13 prosent av mobilbrukerne i Norge ufrivillig mottatt bilde- eller tekstmeldinger med seksulet innhold. Unge under 30 år er de som mottar slike uønskede meldinger oftest. En av fem rapporterer om uønskede sexmeldinger. Mobilen sprer informasjon svært raskt, og veien videre til internett er kort. Det er allerede alt for mange eksempler på tilfeller hvor sensitivt innhold har funnet veien til offentligheten, sier kommunikasjonssjef i NetCom, Guri Wormdal i en pressemelding. 19 prosent av mobilbrukerne i Norge sier de har ringt eller sendt tekstmeldinger i alkoholpåvirket tilstand og senere angret.

MISTILLIT TIL SAMFUNDET Styret ved Studentersamfundet i Trondheim, med Samfundetleder Edina Rindal i spissen, opplevde i forrige uke å bli konfrontert med et mistillitsforslag. Etter lang debatt i Storsalen ble det likevel klart at styret hadde tillit: 542 personer støttet styret, mot 86 motstandere. Dette skriver studentavisen i Trondheim, Under Dusken. Mistillitsforslaget ble stilt på bakgrunn av styrets håndtering av en ulykke som fant sted på Studentersamfundet i februar. En person ble skadet etter å ha falt ut av et vindu på studenthuset. Studenten falt 12 meter etter å ha forsøkt å fire seg ned fasaden med et branntau. Etter ulykken ble studenter som hadde vært med da ulykken fant sted, utestengt fra Samfundet. Disse arbeidet opprinnelig på studenthuset, og noen mente at utestengelsene ville hindre Samfundets arbeid. Dette var bakgrunnen for mistilliten.

MICROSOFT UNIVERSITY TIL NORGE I august starter Microsoft Norge opp Microsoft University i Oslo. Rekrutteringen til universitetet er allerede i gang landet over. Søknadsfristen er satt til 30. mars, og etter omfattende intervjurunder, som inkluderer speed-dating hos Microsofts partnere, er det 72 studieplasser som skal fylles av flinke, nyutdannede ITkandidater som så skal videre inn i jobb som konsulenter, utviklere og selgere hos Microsofts partnere. - I to måneder vil studentene veksle mellom å sitte på skolebenken og å tilegne seg praktisk erfaring hos partneren, sier administrerende direktør i Microsoft Norge, Knut Aasrud, i en pressemelding.

14. mars 2007

STUDVEST

Stadig flere jukser Antall fuskesaker ved Universitetet i Bergen har økt fra null til seksten siden høsten 2003. Eksperter gir internett og Kvalitetsreformen skylden. Tekst: TIANA KATHARINA RINGSETH tianari@studvest.no Foto: MADS IVERSEN mads@studvest.no

– Jeg tror forklaringen på økningen av juks kan være universitetets bruk av nye vurderingsformer de siste årene, sier Arne Raaheim, professor i Universitetspedagogikk ved Universitetet i Bergen (UiB). Tidligere var tradisjonelle skoleeksamener med nøye kontroll svært dominerende innenfor akademia. Etter at Kvalitetsreformen ble et faktum, har hjemmeeksamener og mappeevalueringer blitt en naturlig del av høyere utdanning. Raaheim mener reformen kan åpne for mer plagiering enn før. – Undersøkelser viser at gjennomsnittsstudenten bruker 30 timer i snitt på studier i uken. Kvalitetsreformen hadde som mål å gjenreise heltidsstudenten ved å innføre obligatoriske innleveringer og oppmøter. Det vi ser i dag, er at reformen legger et tidspress på studentene. Når oppgaveskriving blir et spørsmål om tid, kan konsekvensen være flere fuskesaker, økt plagiering og overfladisk læring, analyserer Raaheim. BRENNBAR DEBATT

12. mars arrangerte Universitetsbiblioteket ved UiB seminar om studenter og plagiering. Arrangementet er et ledd i Universitetets økte fokus på informasjonskompetanse, samt etikk innenfor akademia. – Det er viktig å skille mellom fusk og plagiering. Fusk omhandler studenter som bevisst har gått inn for å bryte regelverket. Det vitner om dårlig moral og svakt verdisyn. Plagiering kan handle om mangelfull kunnskap om sitatteknikk, sier Raaheim. Kari Garnes, biblioteksdirektør ved UiB, mener debatten omkring plagiering blant studenter er mer brennbar i dag enn noensinne. Ny teknologi forenkler både informasjonsinnsamling og plagiering. – Internett gir ikke nødvendigvis studentene kvalitetskunnskaper. Databaseinformasjon krever kildekritikk, sier hun. JUKSEDETEKTOR PÅ UIB

For å hindre plagiering kjøpte UiB det nederlandske dataprogrammet Ephorus, høsten 2004. Verktøyet fungerer som et tekstgjenkjenningsprogram, men forutsetter at oppgavene blir innlevert elektronisk. Ephorus sammenligner studentenes innleveringer mot tidsskrifter, en database med tidligere innleverte oppgaver og internett. Programmet har først og fremst blitt brukt i forbindelse med seminarmodellen for

SAMFUNNSPROBLEM. Kjemiprofessor ved UiB, George Francis, mener fusk blant universitetsstudenter er et symptom på samfunnets holdninger. Ex.phil-studenter. – Vi håpet at systemet først og fremst skulle ha en preventiv effekt, sier Kathrine Slettevold, systemadminstrator for Ephorus. Tekstgjenkjenningsprogrammet er kun et av mange tiltak i kampen mot fusk og plagiering på universitetsnivå. – ANALYSE THIS

Under heldagsseminaret presenterte Jude Carroll, konsulent for utdanning- og ledelsesutvikling ved Oxford Brookes University i England, skremmende tall over uærlige studenter. – 10 til 20 prosent av universitetsstudentene jukser, enten på eksamen eller ved obligatoriske innleveringer. På e-bay, et nettsted for elektronisk handel, selges fantastiske oppgaver for en billig penge. Problemet er at elektroniske tekstgjenkjenningsprogrammer også finner disse, sier Carroll.

Det er i mot hennes hensikt å dømme flest mulig for plagiering. Carroll ønsker bare en rettferdig kvalitetssikring av læringsprosessen. – Av og til blir jeg kalt for en heks, fordi jeg oppfordrer til bruken av dataprogrammer som avslører juks og plagiering, forteller hun. Carroll mener at utfordringen i kampen mot plagiering ligger hos foreleserne. Hun oppfordrer dem til å motivere studentene til en større grad av analyse av fagstoffet. Ved å etterspørre sammenligning og oppgi verk som kildemateriale, vanskeliggjør man jukseprosessen. – De som utformer oppgavene, må begynne å tenke i utradisjonelle baner. Studentene bør få oppgaver som ikke har blitt gitt tidligere. Det gjelder å endre holdningene fra «go find it» til «go make it», sier Carroll. SYMPTOM PÅ SAMFUNNET

George Francis er professor ved

Fusk ved UiB Antall fuskesaker behandlet ved Klagenemda: • Ingen saker fra våren 1999 til høsten 2003 • 6 saker i 2003 • 10 saker i 2004 • 20 saker i 2005 • 16 saker per 01.10.2006

Institutt for kjemi ved UiB. Han synes Carrolls tall over uærlige studenter virker så høye at han har vanskeligheter for å tro at de stemmer. – Jeg mener fusk blant universitetsstudenter er et symptom på samfunnets holdninger. Studentene har ennå ikke blitt så ille som samfunnstoppene. Jeg tror ikke studenter har noe dårligere moral i dag enn for ti år siden, sier Francis. S

STUDVEST

NYHENDE

14. mars 2007

Rekordår for doktorgrader Over 900 doktorgrader ble avlagt ved norske universitet og høyskoler i 2006. NTNU og UiB øker mest. Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO jannikegb@studvest.no Foto: ESPEN KJELLING espen@studvest.no

«En av tre gir opp doktorgraden» skrev Morgenbladet 2. mars 2007. Ny doktorgradsstatistikk fra NIFU STEP viser imidlertid at 2006 var en nytt rekordår for doktor-Norge. Totalt 905 doktordisputaser ble gjennomført i 2006. Dette er 50 flere enn året før. BEDRE GJENNOMSTRØMMING

Professor Astrid Froyland i forskningsutvalget ved Universitetet i Bergen (UiB) hevder at økningen ikke er vanskelig å forklare. – Det har vært en generell satsing på doktorutdanning i hele Norge. Antall stipender fra Kunnskapsdepartementet har økt, samtidig som ekstern finansiering bidrar til å skape stipendiatstillinger, sier Froyland. Froyland vil ikke påstå at satsingen

allerede nå slår ut på statistikken, men peker på at forbedret gjennomstrømming kan være en medvirkende faktor. – Som følge av fokuset på forskerskoler som tilbyr tettere oppfølging, kursing og studier i samarbeid med andre, gjennomfører nå flere enn før, på tilnærmet normert tid, sier Frøyland.

Doktorgrader ved UiB

EN AV FIRE ER UTENLANDSK

UiB hadde en prosentvis økning på 14 prosent. Norges Tekniske og Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) følger tett på med 12 prosent økning, mens Universitetet i Oslo (UiO) opplevde en nedgang. Andelen utenlandske statsborgere som fullfører doktorgraden i Norge er økende. I 2006 var andelen 24 prosent. Prodekanus ved Det medisinske fakultet, Helge Wiig, forteller at rekruttering av internasjonale stipendiater har vært et mål. – Forskningsmiljøene blir mer internasjonale, utenlandske stipendiater er derfor ønskelig. Innenfor internasjonal helse har vi et eget kvotepro-

Fakultet

2005

2006

Jus

Medisin

Mat.-Nat.

Odontologi

Psykologi

Totalt

157

179

Kilder: Doktorgradsregisteret/NIFU STEP2005

Doktorgrader totalt

HYLLEMETER. Avhandlingene ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiB står stadig tettere i hyllene. gram som utelukkende tar opp utenlandske stipendiater. KVINNEANDELEN GÅR NED

Færre kvinner disputerte i 2006 enn i 2005. Dette gjelder områdene teknologi, naturvitenskap og teknologi, mens kvinner er i flertall på medisin. Ann Nilsen, prodekan for forskning ved Det samfunnsvitenskapelige fakul-

tet ved UiB tror nedgangen kan skyldes tilfeldigheter, og mener det er vanskelig å uttale seg på bakgrunn av tallmaterialet. – Det vil alltid være svingninger. Imidlertid krever tallene oppmerksomhet og grundige undersøkelser for å avdekke om tendensen går i retning av fallende kvinneandel, sier Nilsen. S

Lærested

2005

2006

UiO

319

293

NTNU

218

244

UiB

157

179

UiTø

NHH

Andre

117

Totalt

855

905

Kilder: Doktorgradsregisteret/NIFU STEP2005

Til Bergen for kunnskap En av fire doktorander er utenlandsk. Zoya Zarifi fra Iran disputerte sin doktoravhandling i februar. – At jeg havnet i Norge var helt tilfeldig, sier Zoya Zarifi. Zarifi er fra Iran og har siden 2001 vært stipendiat ved det geofysiske institutt ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun og ektemannen søkte forskjellige steder i verden. Begge to fikk stipendiatstillinger ved UiB. – Vi var veldig heldige som fikk jobbe sammen, og Norge er et bra land å skrive doktoravhandling i, sier Zafiri. Zafiri peker på at velferdsordningene, som også utenlandske stipendiater faller inn under, er meget gunstige. – Jeg hadde ett års svangerskapspermisjon med full lønn, det hadde jeg ikke fått i Iran. Det er tøft å være student i Iran, de fleste må jobbe ved siden av studiene. Jeg tror de som tar doktorgrad i Iran er meget intelligente mennesker.

skap de ikke har tilgang på i Iran. Utdanningsnivået er høyt, men på grunn av sensur er det bøker og journaler som ikke slipper inn. I 2006 ble kun 40 prosent av doktorgradene innen matematikk og naturvitenskap avlagt av kvinner. Zarifi tror norske kvinner tiltrekkes av næringslivet.

I Iran oversvømmes universitetene av kvinner – Nå er det gode arbeidsmuligheter innen olje- og energibransjen. Jeg tror mange kvinner velger jobb og karriere fremfor forskning. MANGLER MENN

Zafiri viser til at problemet i Iran ikke er mangel på kvinner, snarere tvert i mot. – I Iran oversvømmes universitetene av kvinner. Nå begynner det å bli et problem. Kvinner med høy utdanning vil gjerne ha menn med utdanning på samme nivå, men de finner dem ikke, ler Zafiri. S

HINDRET AV SENSUR

DOKTOR: Zoya Zarifi fra Iran, har i fem år forsket på jordskjelv fra realfagbygget på Høyden. Nå er doktorgraden i boks.

Zarifi har flere venner som etter fullført mastergrad søkte seg ut av Iran for å skrive doktoravhandling. Ved geofysisk institutt ved UiB er det tilsammen ti iranske forskere. – Mange vil ut av landet for å få tilgang på informasjon og kunn-

NYHENDE

UKENS FORELESER

14. mars 2007

STUDVEST

Med miljøsaker på listen Miljølisten har dette semesteret vært representert i NSU for første gang, og mener at de allerede har fått gjennom sine viktigste saker. Tekst: BIRGITTE VAKSDAL birgitteva@studvest.no Foto: BERIT BYE beritbye@studvest.no

Rein Aasland Alder: 49 Sivil status: Samboer Stilling: Professor i molekylær– biologi ved UiB

Når følte du deg for første gang voksen? – Mange ser på meg som om jeg aldri har blitt voksen. Jeg har vel kanskje ikke det. Hvordan var du selv som student? – Jeg var en målbevisst og hardtarbeidende student. Jeg hadde et klart utarbeidet mål, allerede fra videregående, som jeg arbeidet meg mot. Hva hadde du gjort hvis du ikke var professor? – Det er ikke godt å si. Jeg kunne faktisk blitt bonde. Jeg vokste opp på gård. Men om jeg ser meg som bonde? Neppe. Jeg var tidlig dratt mot forskningen. Nevn en ting studentene dine ikke vet om deg? – Det meste, tenker jeg. Det er vel litt nerdete det også, men i tillegg til det svært lille innen molekylærbiologien interesserer jeg meg også for det svært store i astronomien. Men jeg vet ikke om det er så overraskende? Hvor mange kopper kaffe drikker du hver dag? – Alt for mange. Færre enn ti, men flere enn fem. Når gråt du sist? – Det kan ikke være lenge siden. Bare noen uker. Men om jeg gråt av glede eller sorg er vanskelig å si. Jeg gråter iblant, men det er ikke så ofte at det er et problem. Fullfør setningen «Realfag er...» – Pirrende. Det pirrer nysgjerrigheten. Sånn tror jeg det er for alle som kommer i berøring med det. Hva er din største kjærlighet? – Min samboer, Lisbeth, selvfølgelig. Men man kan jo si at faget mitt konkurrerer med henne av og til. Hvordan er den perfekte student? – Det er den som ikke er redd for å stille spørsmål. Den som er spørrende til alt. Det er den delen av barnligheten jeg selv forsøker å holde på. S

Tekst og foto: TORILL SOMMERFELT ERVIK torillse@studvest.no

– Vi er veldig stolte over et nytt kapittel om miljø i arbeidsprogrammet til NSU Bergen for 2007. Her forplikter NSU seg til å jobbe for at utdanningsinstitusjonen på alle måter det er mulig skal vise miljøvennlig praksis, sier Paulina Lòpez, internasjonal og miljøansvarlig i Norsk Studentunion (NSU) Bergen. Tredje januar gikk hun inn i arbeidsutvalget til NSU Bergen. De to siste årene har Miljølisten vært representert med kun én representant i Studentrådet til NSU. TOG FREMFOR FLY

Miljølisten ønsket at studentdemokratiet skulle satse på miljøvennlig kollektivtransport ved tjenestereiser. Denne saken ble tatt opp, og gikk gjennom etter to møter. – Det er en liten del av verdens befolkning som i det hele tatt har sittet i et fly. Her har vi muligheten til å ta et valg, sier Kjersti Aarstein, studentrådsmedlem for NSU. Grunnen til at denne saken kom opp, er at representanter for studentdemokratiet, spesielt NSU Bergen, reiser mye blant annet til komitémøter og landsstyremøter. Nå skal det i hovedsak benyttes miljøvennlig kollektivtransport som tog, buss og båt ved reiser i Sør-Norge fremfor fly. – Folk vet hva de gjør, men de gjør det likevel. Det er kynisk, slår Even Nord Rydningen fast, også medlem av Studentrådet for NSU Bergen, og fortsetter: – Nå tar politikerne ansvar. Tidligere har man unngått ubehageligheter, men vi må ta på oss mer ubehag, som for eksempel lengre reisetid for å realisere en sunn miljøpolitikk, sier Rydningen.

FORETREKKER TOG: Even Nord Rydningen, Paulina Lòpez og Kjersti Aarstein fra Miljølisten er fornøyde med hva listen har fått til i NSU så langt i år. - Vi er glade for at en nå skal benytte miljøvennlig kollektivtransport ved tjenestereiser, sier Lòpez, representant i NSU.

KUNNSKAP OG VILJE

– Vi spiller på kunnskap og vilje som folk har fra før. Studenter er opplyste, men disse sakene trenger å komme i

NSU • NSU Bergen er et lokallag i Norsk Studentunion (NSU). Norsk Studentunion er en studentorganisasjon for studenter ved universiteter og vitenskaplige høyskoler i Norge med nærmere 93 000 medlemmer tilsammen. • NSU har har arbeidet for studentenes faglige, sosiale og økonomiske rettigheter i 70 år. • Alle studenter ved Universitetet i Bergen, Kunsthøyskolen i Bergen og Bergen Arkitekt Skole er medlem i NSU Bergen. • NSU Bergen har i overkant av 18 000 medlemmer. • Arbeidsutvalget i NSU-Bergen står for den daglige driften av NSU-Bergen. Arbeidsutvalget følger opp vedtak fattet av Studentrådet og Unionsmøtet.

fokus. Mange av disse sakene ville ikke kommet opp uten at Miljølisten var representert, mener Rydningen. Miljølisten har også fått gjennomslag for forslaget om at SiB og utdanningsinstitusjonene skal fremme, og støtte, rettferdig handel. Det ble vedtatt med stort flertall. – Saken om rettferdig handel var og er en sak med bred enighet, men som må jobbes grundig med videre for å få plass, sier leder for NSU Bergen, Sofus Kjeka. GODT REPRESENTERT

En annen sak NSU jobber med denne våren er pensjonsreformen og studenters muligheter i forhold til denne. – En stor del av befolkningen, fagforeninger og politiske partier er nå med oss for å kjempe gjennom kravet om pensjonspoeng i studietiden, det er en veldig aktuell sak for oss, sier Kjeka.

Et annet viktig krav NSU har satt fokus på er arbeidsavgiftene som utenlandske studenter måtte betale for å ha en deltidsjobb ved siden av studiene. Denne avgiften ble fjernet etter stort nasjonalt press.

– Alle listene er godt representerte med saker i NSU, og vi har tro på at mye kan bli gjennomført, opplyser Kjeka. S

STUDVEST

NYHENDE

14. mars 2007

Vil ikke lede selv Bare én av åtte kvinnelige studenter ved NHH ønsker å bli toppledere. Samtidig mener 80 prosent at det finnes for få kvinnelige sjefer.

Studentrapporten ved NHH Dette viser undersøkelsen: • Bare en av åtte kvinnelige studenter ønsker å bli ledere

Tekst: SILJE CHARLOTTE SOLSTAD siljec@studvest.no

• En av tre mannlige studenter vil bli ledere

Resultatet, som stammer fra undersøkelsen «Studentrapporten» som nylig ble gjort blant studentene ved Norges Handelshøyskole (NHH), står i sterk kontrast til funnene blant de mannlige studentene, der bare 24 prosent er enig i at det er for få kvinnelige toppledere i næringslivet. Og mens bare én av åtte kvinner ønsker seg en topplederstilling, er det så mange som én av tre mannlige studenter som har ambisjon om det samme.

• 79 prosent av kvinnene mener det er for mange mannlige toppledere • Bare 24 prosent av mennene er enig • Ni prosent av de mannlige studentene mener at topplederlønningene er for høye • 27 prosent av kvinnene mener det samme • 95 prosent av de spurte ønsker å jobbe i privat sektor, og 2-3 prosent ønsket primært arbeid i offentlig sektor eller frivillige organisasjoner

SYMPOSIETS RAPPORT

I samarbeid med professorene Paul Gooderham og Odd Nordhaug har NHH-symposiet for femte gang gjennomført en større undersøkelse blant de studenter som karakteriseres som «kommende ledere» - mastergradstudenter og medlemmer av NHH alumni. Resultatene ble presentert under NHH-Symposiet i forrige uke. – Det som er mest interessant med funnene i undersøkelsen er det tydelige skillet mellom kjønn, sier Erlend Grevdal Hausten, leder for gruppen som har hatt ansvar for arbeidet med undersøkelsen. KJØNNSGAP

Hausten er usikker på hva som forklarer gapet mellom kjønn i forhold til ambisjonen om å få jobb som topple-

INGEN ROLLEMODELL. De kvinnelige studentene ved NHH vil ikke bli ledere, som Celina Midelfart. Her under et besøk ved NHH i høst. Arkivfoto: Kieran Kolle / kieran@studvest.no der, men peker på mangelen på kvinnelige rollemodeller. – Det finnes antageligvis for få kvinnelige rollemodeller som kan være forbilder for de kvinnelige studentene. Dette er absolutt noe utdanningsinstitusjonene bør fokusere mer på ved å trekke inn flere kvinner ved for eksempel populærforedrag, sier han. NHH-Symposiet har hatt tradisjon for å lage denne undersøkelsen for å sette fokus på studentenes ønsker og ambisjoner når næringslivet inntar handelshøyskolen. De har imidlertid ingen planer om å bruke resultatene av undersøkelsen til noe i etterkant

av arrangementet. – Undersøkelsen ble primært laget for symposiet, men hva professorene som vi har samarbeidet med

Det finnes antageligvis for få kvinnelige rollemodeller som kan være forbilder for de kvinnelige studentene Leder for Studentrapporten, Erlend Grevdal Hausten

tenker å gjøre med resultatene får bli opp til dem, sier Hausten. HOLDNINGSENDRING

Kjernestyret ved NHH har imidlertid tatt tak i resultatene og planlegger nå hva de skal gjøre i etterkant av undersøkelsen. Leder Elisabeth Kverneland mener det er overraskende at jentene ved NHH blir framstilt såpass ambisjonsløse i rapporten. – Det er jo ikke slik at jentene ved NHH er totalt ambisjonsløse, men ved denne undersøkelsen har nok flere jenter vegret seg for å krysse av på ønsket om å bli toppledere på grunn

av selve begrepet, sier Kverneland. Hun mener resultatet ville blitt annerledes dersom ordet «leder» ble brukt heller enn «toppleder». Likevel tror hun at en holdningsendring må til for å rette opp i skjevfordelingen. – Det er minst like overraskende at bare 24 prosent av guttene synes det burde bli flere kvinnelige ledere, som at bare 12 prosent av kvinnene ønsker å bli nettopp dette. Det må definitivt holdningsendring til hos begge kjønn, sier Kverneland. S

Internett er ikkje ein fristad for alle

I fengsel for å blogge Mari-Louise Uldbæk Stephan, Nyhendejournalist, Studvest

KOMMENTAR Prøver ein å kome inn på BBC sine sider frå ein internettkafé i Kina, svarar nettet at sida ikkje eksisterer. Det same gjeld for The New York Times, Amnesty International og Human Rights Watch. Kinesiske myndigheiter hevdar sjølv at internett ikkje vert regulert annleis i Kina enn i USA, Noreg eller andre stader i verda. «Vi blokkerer berre internettsider som er øydeleggande for folk, slik som pornografiske sider eller sider om terrorisme», seier dei. Menneskerettssider og nyheitssider kan vel neppe kallast

verken pornografiske eller farlege. For oss i Noreg er det ei sjølvfølgje å få tilgang til informasjon gjennom internett. Å ha moglegheit til å sende e-post eller blogge, tek vi også for gitt. Vi kan meine noko om alt, anten det er Valla, Saddam, Bush, klimakvoter, religion, innvandring eller monarkiet. Det finnast ein blogg for det meste. Med nærast uendelege moglegheiter for å hevde sine meiningar og få tilgang til informasjon, er det sjeldan vi tenkjer på dei som vert fengsla for å seie seg ueinig i myndigheitene sitt syn på verda. I Kina sit heile 52 menneske i fengsel for aktivitetar på internett som ikkje passar kommunistregimet. Mellom dei finn vi journalisten Shi Tao. I 2005 vart han dømd til ti års fengsel for å ha sendt ein e-post til ein redaktør av ei nettside i New York.

E-posten inneheldt instruksjonen han og andre journalistar var blitt gitt for å tone ned mediedekkinga av 15-årsdagen til Tiananmen-massakren i juni 1989 på den Himmelske fredsplass.

filter blokkerer nettsider basert på ord og uttrykk som «menneskerettar», «demokrati», og «fridom i Taiwan». At store selskap som Yahoo, Google og Microsoft føyer seg etter kinesiske

At store selskap som Yahoo, Google og Microsoft føyer seg etter kinesiske myndigheiter sitt ynskje om å kontrollere innbyggjarane sine meiningar er sørgjeleg. Shi Tao vart oppdaga etter at dataselskapet Yahoo overgav personopplysningar som kunne knytte han til e-posten. Men det er ikkje berre Yahoo som følgjer instruksane om sensur og overvaking frå Midtens rike, både Microsoft og Google har begge følgt krav om å aktivt sensurere kinesiske brukarar frå tenestene sine. Avanserte

myndigheiter sitt ynskje om å kontrollere innbyggjarane sine meiningar er sørgjeleg. Dei store internasjonale selskapa må respektere menneskerettane, og spesielt ytringsfridomen, uansett kor dei held til. Tidlegare var det websider og chatforum som stod i fokus for Kina si overvaking, men i dag er også bloggarar og

sider for utveksling av videoar i søkjelyset. Enorme ressursar blir brukt for å overvake aktiviteten på nettet i landet med verdas nest største andel internettbrukarar, etter USA. For berre fem år sidan trudde mange at kinesisk samfunn og politikk kom til å bli revolusjonert av internett. Med Kina sin stadig aukande verdensinnflytelse undrar folk på det motsette. Kjem Kina sin internett-modell basert på sensur og overvaking til å bli overført til andre delar av kloden? Lat oss håpe at politiske og kommersielle krefter tek til vett og lar internett vere ein arena for utøving av ytringsfridomen, både i Kina og i resten av verda. S

NYHENDE

14. mars 2007

STUDVEST

Fremtidens gründere samlet GROW ’07 • Med utgangspunkt i Strategisk Næringsplan (SNP) for Bergen 2006-2009 har menneskene bak Grow ’07 skapt et møtested for næringslivet, akademia og offentlig sektor. • SNP er et høringsforslag lagt frem av Bergen kommune, og tar sikte på at «Bergensregionen skal være blant de fremste regioner på nyskaping innen de næringsområdene hvor vi har kunnskapsbaserte og naturgitte fortrinn for vekstentreprenører og innovasjon». • I tillegg til Entreprenørskapsdagen, arrangerer Grow ’07 Investorforum og en konferanse for kulturnæringene i Bergen som deler av Nyskapingsuken.

OPPFINNERE. 17-åringene Ida Therese Kalland, Silje Høysæter og Anette Robberstad reklamerte for sin oppfinnelse miljøposen under entrepenørskapsdagen.

Grieghallen var fylt til randen med unge gründere på tirsdag. I regi av Grow ’07 ble Entreprenørskapsdagen avholdt for første gang i Bergen.

Grow ’07 er den første i en rekke årlige internasjonale konferanser som tar sikte på å styrke entreprenørskapskulturen og fremme nyskaping i Bergen. Hvert år skal unge gründere, foredragsholdere og aktører fra næringslivet samles i det som blir kalt Nyskapingsuken for å utveksle idéer og bygge nettverk.

kesmesse i Grieghallen. Elever fra regionens videregående skoler fikk muligheten til å legge frem forretningsidéene sine. Den beste blir premiert med videre deltakelse i Venture Cup, en konkurranse som gir deltakerne mulighet til å utvikle forretningsidéene sine til gjennomførbare forretningsplaner. Prosjektleder for Grow ’07, Hermund Haaland, tror dette kan være en verdifull erfaring for fremtidens gründere. – Det viktigste er å få erfaring med det å starte bedrift. Slik kan man få en forståelse for verdiskapning i samfunnet. Da vi var små forsto vi at mamma og pappa går på jobb, men det er også viktig å forstå hva som skaper disse jobbene.

UNGT ENTREPRENØRSKAP

FORNØYDE ELEVER

I forbindelse med Grow ’07 avholdt Ungt Entreprenørskap Hordaland fyl-

17-åringene Silje Høysæter, Anette Robberstad og Ida Therese Kalland

Tekst: SEAN MURRAY seanmu@studvest.no Foto: SJUR ENGELSEN LANGE sjuren@studvest.no

opplever stor interesse for sin miljøpose. Produktet fikk sitt gjennombrudd i Fridtjof Wilborns «Skaperen» på TV2, og jentene har fått tillatelse av produsenten til å distribuere posene i Bergen. De unge gründerne fra Bergens Handelsgymnasium gleder seg til å bli studenter og tror at erfaringen fra Grow ’07 kommer godt med når de skal møte arbeidslivet. – Jeg tror det er en god erfaring å ha med seg videre. Vi lærer å starte og opprettholde bedrifter, hvordan skaffe oss sponsorer, betale regninger og hvordan skrive forretningsplaner, forteller Anette. BEDRE SAMSPILL

Ifølge Haaland ligger Norge i teten når det gjelder fokus på entreprenørskap i grunnskolen, men sakker ut på universitetsnivå. Han tror at dette kan ha sammenheng med forskningskulturen.

– Forskere er ikke vant til å bygge nettverk på samme måte som i næringslivet. Vi tror at forskere er tjent med kontakt med næringslivet, og vice versa.

Gründere trenger kompetanse rundt seg for å få pustet liv i idéene sine. Prosjektleder for Grow ’07, Hermund Haaland

Håpet er at Grow ’07 skal stimulere til økt samhandling mellom de to. Lignende arrangement i Sverige og Finland viser at fokus på innovasjon og samspill fungerer. For eksempel kan Göteborg vise til en sterkere økonomisk vekst enn Stockholm på grunn av økt samhandling mellom de ulike aktørene innenfor næringslivet og akademia, ifølge grow07.no.

IDÉMYLDRING OG INNOVASJON

Parallelt med Ungt Entreprenørskaps fylkesmesse foregår World Café, et møtepunkt for næringslivet, akademia og offentlig sektor, hvis hensikt er å idémyldre over hvordan man stimulerer til nyskapning og styrke entreprenørskapskulturen i Bergen. Deltakerne her er studenter, forskere og etablerte aktører i næringslivet. Haaland tror arrangementet er verdifullt med tanke på å realisere potensialet i forretningsidéene til morgendagens gründere. – Gründere trenger kompetanse rundt seg for å få pustet liv i idéene sine. For å skape noe kreves handling. Selv om de fleste studentene som deltar på World Café er fra NHH og BI, mener Haaland at Grow ’07 tilbyr universitetsstudenter en ypperlig anledning til å komme i kontakt med næringslivet. S

Nettstudenter gjør det bedre De som studerer over nett stryker sjeldnere, og får bedre karakterer, enn andre studenter. Dette gjelder også ved UiB. Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no

Nettstudentenes gode skussmål stammer fra undersøkelsen National Survey of Student Engagement som ble offentliggjort på mandag. Utspørring av 260.000 nettstudenter ved 523 universiteter i

USA, legger grunnlaget for tallene. Knut Olav Aslaksen, daglig leder ved Senter for etter- og videreutdanning ved Universitetet i Bergen (UiB), kan bekrefte en lignende tendens også ved UiB. – Det er svært lav frafalls- og strykprosent blant våre nettstudenter. Den ligger vel på rundt 15 prosent, noe som er svært lavt, sier han. ARBEIDSGIVER BETALER

Aslaksen forklarer dette med at de som

studerer på nett ofte er voksne og svært motiverte studenter. – De som er nettstudenter er ofte i jobb, og videreutdanner seg for å få kompetanse som de behøver i jobben. Av og til er det også arbeidsgiver som betaler for videreutdanningen, noe som gjør at studentene får ekstra press på seg. UiB tilbyr nettstudier i blant annet kunsthistorie, ulike europeiske språk og i programmering. – Særlig programmering er et svært populært fag, som mange som er ansatt

i bank- og forsikringsbransjen ønsker å studere, opplyser Aslaksen. TIDOBLET PÅ TI ÅR

Interessen for nettstudier har økt kraftig de siste årene. NKI Fjernundersvisning, som er den største aktøren på markedet, kan vise til en tidobling av antall nettstudenter i løpet av de ti siste årene, ifølge forbruker.no. – Vi er ikke av den oppfatningen at nettstudentene gjør det bedre enn andre studenter. Vi benytter oss av hele ka-

rakterskalaen, sier foreleser i det nettbaserte studiet, kreativ webdesign ved Høgskolen i Bergen, Øyvind Eliassen. Han tror at nettstudentenes prestasjoner varierer mellom typer studium. – Er det et fag med mange voksne studenter, kan nok det trekke snittet noe opp. Hos oss finnes imidlertid studenter i alle aldre, også noen rett fra videregående, sier Eliassen. S

STUDVEST

SPORT

14. mars 2007

Sosiale svingingar BSI Dans • Største undergruppe av BSI • Underviser og trener i danseformene Swing, Salsa og Standard & Latin • Har kurs for både nybyrjarar og vidarekomne • Egentrening på sundagar for dei ekstra ivrige • For meir info, gå til www.bsi.no/dans

DANSE-NIRVANA

ELEGANT. Magnar Myrtveit og Ågot Lervik viser korrekt rørsle til musikk.

I Kalfarveien kunne ein måndag kveld høyre tonar som burde få danseføter til å rykkje. BSI Dans arrangerte nemleg Swing Café. Tekst: JOHANNES SELVIK TORNES johannesto@studvest.no Foto: ESPEN KJELLING espen@studvest.no

Rundt 20 personar hadde teke turen til den første Swing-caféen, og går det slik initiativtakar Daniel Furre håper

på, vil oppmøtet og hyppigheiten auke ettersom folk får augene opp for det nye tilbodet. FELLES MØTEPLASS

– Me sakna eit sosialt miljø for swingdansarar i Bergen, det fantes ikkje nokon felles stad å danse, seier Furre. Han har i kraft av sitt verv som styremedlem i BSI Dans teke initiativet til dette arrangementet. Sidan det finnes fleire swing-miljø i Bergen,

slik som til dømes Rock’n Rolf, Shaky Legs og KRIK, ville Furre prøve å skape eit sosialt fellesskap rundt denne grunnleggjande sosiale danseforma. Arnstein Heimset er ein av dei som har funne dei leigde lokala denne kvelden, og kunne ta ein pause mellom intense økter for å ta ein prat med Studvest sin utsende. Han kan fortelje om god erfaring innan swing, sjølv om det har vorte meir på mosjonsnivå dei siste åra.

Dette er ein fin måte å sveise saman miljøet på Daniel Furre

– Eg var med på nybyrjarkurs hos BSI i 1996 eller -97, og har etter det hatt god kontakt med BSI Dans-miljøet, seier Heimset, som imponerer med sin kvinnelege partner på det romslege flisegolvet.

Det er i det heile mykje imponerande rørsler å sjå, men det er ein annan type swing enn det ein kanskje tradisjonelt tenkjer på når ein høyrer ordet. Swingen flest nordmenn kanskje er mest kjent med, er såkalla folkeswing, medan BSI Dans primært legg opp til boogie woogie. BSI Dans er den største gruppa i studentidrettslaget, og nybyrjarkurs vert framleis arrangert for dei som måtte vere interesserte. Daniel Furre vil anbefale litt tidlegare swing-erfaring for Swing Café-interessentar, sidan dei ikkje baserer seg på å undervise desse kveldane, men elles er det fritt fram for alle. På nettstaden ligg det meir info om dei ulike tilboda, og Andreas frå Swing VK1/VK2 sist haust kan fortelje at når ein får til å snurre jenta ordentleg får ein «tilstand av Nirvana». Store ord, men Swing Café er allereie populært, og Furre håper på meir. – Alle er velkomne for å danse og treffe nye folk, avsluttar Furre, og neste sjanse er altså om ein knapp månad, 23. april. S

Er hjartene verkeleg i Brann? Johannes Selvik Tornes, Nyhendejournalist, Studvest

BAK MÅL Om ein ser bort frå Canal+ enkelte sundagar, så er Brann Stadion Noregs beste stad for å sjå fotball, berre for å ha sagt det. Bergensarar likar og å hevde at dei er hakket galnare enn resten av Tippeliga-publikummet. Men for ein gullhungrig og humørsjuk Stadion-travar, er det mykje uforløyst potensial å sjå. Dei eventyrlege tilskodartala er ein myte ein berre kan avlive med ein gong. Underteikna har sjølv vore til stades ved kvartfinalen i NM.

Dette var same året bergensarar hevda i fullt alvor at ein kunne selt ut Ullevaal to-tre gonger til cupfinalen. Kampen var strålande underhaldning, og landets mest undervurderte spelar, Helge Haugen, avgjorde med ein volley i krysset. Dette var usle 7256 tilskodarar vitne til, godt under halvfullt stadion. Sjølv om Steinar Tenden og Thomas Lund var to av Brann sine innbyttarjokerar i kampen, stilte Brann med sitt beste mannskap. Det einaste som mangla var det segnomsuste Bergens-publikummet. Royal League er ei historie for seg sjølv, men sjølv etter ein sesong der Brann tok sølv og skulle møte Rosenborg i tillegg til topplag frå Danmark og Sverige, kunne ein registrere eit snitt på drøye 3000 tilskodarar. Ikkje noko å rope hurra for uansett års-

tid i det som skal vere Noregs fotball-by nr. 1. No skal det seiast at RL-kampen mellom Halmstad og Odense til dømes trakk 86 - åttiseks - tilskodarar i 2005, men likevel er det erkerival Rosenborg det er snakk om her. Serieopninga i april vert sett fram til frå rundt juletider for dei fleste som liker fotball. Likevel møtte berre 13 500 personar opp då Brann opna mot gullkandidat Lillestrøm i 2006. Tala tok seg rett nok opp etter kvart, men eit fullt Stadion bør vere å forvente med det publikumsgrunnlaget Brann har. At Stadion-publikummet er så engasjerte er heller ikkje noko ein bør tru på. Normal oppførsel som å reise seg ved målsjansar, slenge ukvemsord til dommaren eller klage på eigne spelarar vert møtt med rare blikk på den nye BT-tribunen. Helst bør ein ha

med seg eit barn eller to, og kanskje løfte seg frå setet om ein skal ha brus eller til naud om Brann scorar. Sjølv om underteikna ofte har teke med seg personar som kan minne om barn, vert endelaus syting på alt som kan ta frå Brann tre poeng sett på med ublide auge. Det var dette eg trudde var ekte supporteri, men ein skal vel vere meir positiv, forstår eg. Og når det endeleg er nokon som slepp seg litt laus og let ukvemsord, brusbeger og egg flyte, vert det også gale. Sjølvsagt støtter eg ikkje slåsting og andre fysiske ytringsformer på Stadion, men det må då vere lov å vise litt kjensler. Om det så skal gå utover Odd Iversen, tviler eg på at det sårar så kraftig. På den nemnde cup-kvartfinalen i 2004, gjekk Brann til pause med 0-2, noko som førte

til ein solid pipekonsert. Dette er det også nokon som vil ha slutt på, uforståeleg av kva grunn. Støtter ein laget sitt i tjukt og tynt, bør det også vere lov å sei frå når det ikkje er godt nok. Og Brann kom sjølvsagt ut etter pause, og sendte alle (utanom 10-15 jæringar) til himmels med tre scoringar i andre omgang. Det er ikkje slik å forstå at underteikna føler behov for å rettferdiggjere eigen oppførsel, men heller slik at ein kan tolerere engasjement på begge ender av kjenslespekteret. Dessutan treng Bergens-publikummet tydelegvis ein dytt i ryggen for å skape meir liv rundt alle kampar, ikkje berre 16. mai og cupfinalar. Så, om du liker Brann, vert eg forbanna om du ikkje stiller på fyrste heimekamp 16. april.

FOR PERIODEN 14.03 - 20.03 olav kyrresgate 49/51 - www.kvarteret.no - stjernesalen åpen fra 11:30 - pub åpen fra 19:00 - halvtimen vinbar åpen fra 22:00 Innehavere av Bergens Tidendes AbonnentKort får ved annonserte arr. 30,- rabatt der prisen er 50,- eller mer. 2 billetter pr. kort & max. 100 bill.pr. arr. Billetter kjøpes hos Apollon.

ONSDAG

Immaturus presenterer: Ned til sol Storelogen kl 19:30, 80,-. Arr: Immaturus. Spilles til 23.03

SØNDAG

Dag Solstad sin ironi

Fotballpub

Kan Solstad selv avgjøre om han er ironisk, eller er dette opp til leseren? Teglverket kl 19:15, 20,-. Arr: Studentersamfunnet

Følg favorittlaget på storskjerm Grøndahls

TORSDAG

HELHUS - ALT FOR 30 KRONER st. patrick’s day!

Immaturus presenterer: Ned til sol Storelogen kl 19:30, 80,-. Arr: Immaturus. Spilles til 23.03

Rewind!

Frihet til å tvangsgiftes? Tvangsekteskap er et klart brudd på menneskerettighetene. Hvordan kan man best mulig forhindre dette overgrepet? Speilsalen kl 19:15, 20,-. Arr: Studentersamfunnet

Jim Stärk + Colman’s Starch Rolig popmusikk med pulserende rytmer, orgelspill, gitarakkorder og Einar Stokke Fadnes’ subtile stemme. Teglverket kl 22:30, 170,-. Arr: ASF

B.O.R.G. Spillkveld for Mario-elskere Galleriet fra kl 21:00. Arr. B.O.R.G.

Den ville-vært legendarisk-hadde-den-vart-litt-lengre-klubben REWIND! blir gjenopplivet på Kvarteret i år! Stjernesalen kl 22:00. Arr: RF

MANDAG

Greenland Whaleﬁshers Som en god ire, er det din plikt å høre på irsk folkrock som Greenland Whaleﬁshers og drikke store mengder øl! Teglverket kl 23:00. Arr: RF

Temaet for kveldens møte er fenomener som går på tvers av normen. Hva kan studier av de som er “utenfor” fortelle oss om de som er “innenfor”? TBA kl 19:15, 20,-. Arr: Studentersamfunnet

Turdus Musicus

Immaturus presenterer: Ned til sol

Beskrevet som et hardcore-hybrid med orkan i kastene, og blitt titulert som ”Norges beste liveband noensinne”. Speilsalen kl 23:45. Arr: RF

Storelogen kl 19:30, 80,-. Arr: Immaturus. Spilles til 23.03

Immaturus presenterer: Ned til sol - Premiere Studentteateret Immaturus inviterer til premiere på teaterstykket “Ned til sol”. Storebror vender tilbake, hjem kjære hjem. Alt er ved det samme gamle. Far later som han drar på jobb, men runker til gamle bilder. Mor tilbringer dagen med piller og sofa, og lillebror drikker mens han drømmer om selvmord. Du er invitert til familiebesøk. Storelogen kl 19:30, 80,-. Arr: Immaturus. Spilles til 23.03

Cushion Lekende dans, rå reggae, vibrerende vibes, dabbende dub og ﬁn ﬂow, det er det livet handler om. Kom og opplev den beste dagen i ditt liv, når Cushion inntar Kvarteret. Teglverket kl 22:30, 80,-. Arr: RF

Pubjam Åpen scene, hyggelig publikum Grøndahls kl 21:30

Mayor Gordon

FREDAG

“Utenfor” – Slippefest for Replikk

Femkløveret spiller en blytung, groovy metal-hybrid med elementer fra det meste mellom thrash og punk.

TIRSDAG Mot naturens orden

SØK TIL KVARTERET Gjør det meste ut av studietiden din! Disse arbeidsområdene har ledige stillinger: - Graﬁsk arbeid & proﬁlbygging - Nettverks- og systembygging - Lyd- og lysteknikk - Kokker Vil du være med å drifte et hus med rundt 400 medarbeidere? Send mail til ny@kvarteret.no

Hvordan vet vi at dyr er homoseksuelle? Skulle ikke det vi vet om livets utvikling innebære at homoseksualitet dør ut? Kan i såfall homoseksualitet nedarves? Teglverket kl 19:15, 20,-. Arr: Studentersamfunnet

Immaturus presenterer: Ned til sol Storelogen kl 19:30, 80,-. Arr: Immaturus. Spilles til 23.03

Pubquiz Almenn quiz, ﬂotte premier! Grøndahls kl 20:00

SKAL DU ARRANGERE

Tannhelsetjeneste for studenter I løpet av april åpner vi en egen tannhelsetjeneste for deg som er medlem hos SiB. Adresse: O. Danielsens Hus, Årstadveien 21, 1. etasje. Her får du undersøkelse og tannbehandling til priser på linje med offentlige satser. Merk at du ikke kan bestille time før klinikken er åpnet. Følg med på våre nettsider for nærmere informasjon om åpningsdag og telefonnummer for bestilling av time.

FAGFEST , KLASSEFEST , ELLER RETT OG SLETT BARE FEST? GRATIS SELSKAPS-LOKALER

METRO LEIER UT GRATIS SELSKAPS-LOKALER FOR FESTER, ARRANGEMENTER OG LIGNENDE. FOR BOOKING TA KONTAKT MED MARIUS LARSEN: T: 93 67 12 57 / E: MARIUS@METRONIGHTCLUB.NO www.sib.no

Studentsamskipnaden i Bergen

www.metronightclub.no

KULTUR

«HELGENEN». Saint Thomas liker studentpressen, og snakker rett fra levra om sitt innholdsrike liv. Med en pils i hånda.

• Piggtrådmusikk • Absolutt gratismagasin Side 14

Side 17

Side 15

«En helt vanlig, kjedelig by, som heldigvis har noen fine mennesker som bor der» (Susanne Sundfør om hjembyen Haugesund, side 18 og 19)

Champagne for kvinnen Tullebandet Black Debbath har bestemt seg: 2007 skal være kvinnens år, og disse fire skal kjempe kvinnenes sak Tekst: ANETTE MARGRETHE BASSO anette@studvest.no Tekst: SJUR ENGELSEN LANGE sjuren@studvest.no

– Hvorfor kvinnens år? – Kvinnen må bli mer frigjort, og vi har bestemt oss for å kjempe denne saken for kvinnene. Kvinnene selv er rett og slett for opptatt, sier Egil Hegerberg, også kjent som Bare Egil. – Ja, bare se på dama mi. Hun må stå i vaskekjelleren dagen lang. Og middagen, den skal stå på bordet når jeg kommer hjem, så går hun ned i vaskekjelleren igjen, og så stryker hun klær. Når skal hun ha tid til å kjempe kvinnekamp? spør Aslag Guttormsgaard HARDT Å VÆRE MANN

På backstagerommet etter lørdagens konsert på NHH, var kvinnene i fåtall, tross bandets forhåndsannonserte løfter om kjønnskvotering. – Dessverre reflekterer kveldens oppmøte likestillingen i samfunnet. Den er ikke kommet så langt, konstaterer Egil. – Hva er deres strategi under kvinnekampen, da? – Nå som Black Debbath skal gå foran og fronte nyfeminisme, har vi sett viktigheten av å gjøre litt reserach for å vinne kampen, sier Lars Lønning før Aslag forklarer: – Vi har i første omgang blitt enige om at jeg skal gjennomgå en kjønnsskifteoperasjon for å få et innblikk i hvordan det er å måtte vifte menn bort fra ræva hver kveld hjem fra byen. – Ja, det er hardt å være kvinne, men hvordan er det å være mann, da? – Husker ikke, utbryter Egil med et tomt blikk. – Det er hardt. Vi må jo kjempe kvinnesak dagen lang, sier Aslag.

BARE SYT

– Vårt mål er at innen oktober skal vi ha fått fullstendig kvinnefrigjøring, og kvinner skal ha tatt over alle yrker slik at vi menn kan sitte hjemme og skrive sytende ballader, sier Ole Petter Andreassen, og slår dermed fast bandets politiske parole. – Den låta som heter «Sytende ballade» dreier seg om at vi menn aldri får tid til å skrive sytende ballader fordi dere kvinner maser dagen lang, forklarer Egil alvorlig. – Dere vil altså frigjøre kvinnen for å frigjøre mannen? – Ja. Hvordan skal vi ellers få tid til å skrive ballader? Det er jo bare syt, fnyser Egil. – Men det er da det hjelper med champagne. Det liksom tar av toppene, forsikrer Lars før alle endevender backstagerommet for å finne champagneflaska. – Kanskje champagne er løsningen for kvinnen? – Nå er det jo slik at champagne blant annet er riefremkallende og derfor den perfekte drikk for kvinnen, opplyser Lars mens han drikker boblende champagne fra et telysglass. ELSKER RUNE RUDBERG

Aslag lener seg over bordet for å få servert sin dose, og kan opplyse om at den perfekte kvinnen, det er Wenche Foss. – Hun er politisk engasjert, og hun elsker champagne - slik som oss. – Hvem er favorittmannen, da? Det smattes litt på champagnen, men det er tydelig at feministgutta i Black Debbath ikke er i tvil. – Rune Rudberg, konstaterer Lars uten tvil i stemmen. – Mens vi frigjør kvinnen, frigjør han mannen. Rune er vår nemesis. S

KVINNEKAMP. Black Debbath vil frigjøre kvinnen og fant det strategisk viktig å starte på NHH. Visstnok grunnet det sterke kjønnsrollemønsteret og de «jentete» jentene.

Sviktende oppmøte på NNH-konserter Det har lenge vært stille under konsertene på NHH, og lørdagens Black Debbath-konsert var intet unntak. I følge leder Fredrik Steinum i NHHs bookingkomité, Backline Music, skyldes det sviktende oppmøtet et generasjonsskifte

rundt 04/05 hvor nesten hele staben ble bytta ut, noe som resulterte i lavt aktivitetsnivå på kulturfronten. – Det tok naturligvis litt tid for den nye staben å komme inn i det, og med få arrange-

menter over tid er det er klart konsertvanene til studentene gjerne forsvinner. Likevel forsikrer Steinum at oppbygningsfasen og konsertkulturen på NHH nå er på rett vei, og lover økt frekvens i arrangementer. Først ut

er Big Bang som blir den store satsingen under midtUKEfesten i mars. S

SIMULTANKAPASITET. Programleder Kjetil H. Dale spiser frokost samtidig som han lar seg intervjue. Kamerateamet fra TV2 Nyhetskanalen gjør seg klar til neste livesending fra Symposiet.

Symptomatisk perfeksjonisme Man leker ikke konferanse på Norges Handelshøyskole. En armada av frivillige studenter sto i giv akt da næringslivet ankom det 13. NHH-Symposiet. Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM johan@studvest.no Foto: BERIT BYE beritbye@studvest.no

Klokken er ni om morgenen ute i Sandviken. Det ligger en underlig forventningsfull stemning over det store NHH-bygget. Ikke en eneste morgentrøtt økonomistudent er å se utenfor. Vi skrider inn gjennom hovedinngangen, – Velkommen til NHH-Symposiet, bare dra nøkkelkortet ditt her så blir du registrert, lyder det fra en av de fem identisk kledde resepsjonistene bak skranken. Det brenner i duftlys, på veggene henger det sitater fra berømte personer, kombinert med bilder av kreative næringslivsledere. Det kastes papir, slipset er på snei og idéene syder i de uttrykksfulle fjesene som henger langs veggene. Rundt hvert eneste hjørne står trefire studenter i hvite skjorter, svarte bukser eller rett og slett full dress. De står og venter på ett eller annet. Ingen sier noenting til

hverandre, de bare står og venter i springfjærposisjon. STARTSKUDDET

Plutselig velter det inn med folk. Menn i dress og frakk angriper de fem resepsjonistene som skrider til verket. Registrerer, tar frakker, og deler ut nøkkelkort. Nikker og smiler. Snart er hele NHH fylt til randen av folk fra næringslivet som står og mingler i små grupper. Nå og da synes en forvirret student i anorakk inne i mengden, han blir kontant ledet til biblioteket av sine medstudenter i dress. I dag er det ikke skole, i dag er det næringsliv i praksis. I et hjørne sender TV2s økonomiseksjon live fra Symposiet. Nord-Europas største konferanse for arbeidslivet drevet av studenter hviler utelukkende på skuldrene til 275 frivillige: Sympsjonærene. Foreløpig ser det bra ut. Programleder i TV2 Nyhetskanalen, Kjetil H. Dale, er akkurat ferdig med den første live-sendingen sin og står og justerer på ørepluggen sin mens kameramannen gjør seg klar til neste innslag. – Det er et knallbra temavalg, med all uroen på børsene er dette veldig relevant, sier Dale fornøyd om Symposiets tema: risiko og uforutsigbarhet.

– Jeg ante ikke at det var studenter som arrangerte dette før i går jeg. Til å være et så høyprofilert arrangement er dette veldig profesjonelt, sier han før noen børskurser skal oppdrives.

Jeg skal aldri vaske denne hånden igjen Resepsjonist Daniel Drangsholt, etter å ha hilst på Kronprins Haakon Magnus

BLÅTT BLOD

Ute i resepsjonen er den røde løperen rullet ut og støvsuges iherdig av skolens vaktmester. Han jager bort enhver som kommer i nærheten. – Ikke tråkk på løperen min! Utenfor inngangen har politiet laget ring rundt skolen. Noen studenter med squashracketter får streng beskjed om å flytte syklene sine til et annet sted. Så dør all samtale ut. Alle hoder retter seg mot inngangen i forventningsfull andakt. En svart limousin svinger opp foran døren. Fotografene stimler sammen. Kronprinsen trer inn i resepsjonen.

– Hei, eeeh..... Daniel, sier resepsjonisten som tar imot Kronprinsens frakk. – Hei, sier Kronprinsen og går ut ifra at Daniel kan navnet hans fra før. Det er stille som i graven, alle i rommet kan høre samtalen. Kronprinsen smiler bare forsiktig og setter kursen mot dagens første forelesning. Den spøkelsesaktige stemningen letter i dét det lille følget har forlatt rommet. – Jeg skal aldri vaske denne hånden igjen, sier Daniel Drangsholt smilende. Han viser stolt fram hånden som nettopp har ristet en kongelig hånd til sine medresepsjonister. LEDEREGENSKAPER

– Hvem er det som er ledere her? Nesten halve salen strekker en hånd i været. – Hvem er det som vil bli ledere her? Noen humrer litt og strekker hånden i været. – Hvem er det som innbiller seg at de er ledere? – Neida, jeg bare kødder med dere, sier Dagbladets sjefsredaktør Anne Aasheim fra talerstolen og vekker mer latter fra den fullstappede salen.

FORNEMT FØLGE. Rektor Jan I. Haaland og den fornøyde lederen for NHHSymposiet, Kjetil Anfinnsen, flankerer Kronprinsen på vei til lunsj.

OPPFRISKNING. Sara Sørlie legger en siste hånd på verket, mens duftlys og blomster gjør sitt beste for å skape luksus selv på toalettet.

Det er god stemning etter det første foredraget. På vei til lunsj passerer Dag Arild Hareide jentekoret Sangria, og flasher et smil slik bare en eks-miljøvernminister kan gjøre det til de syngende jentene. I en liten lounge sitter næringslivsledere blant palmer og hører på fransk jazz mens de nyter fersk sushi, tilbredt på stedet. Det eneste som bryter litt med stilen er den store flatskjermen som viser et lysbildeshow borte i et hjørne. Nå og da passerer et bilde av fulle NHH-studenter over skjermen, men ingen ser ut som om de stusser av det. Bak alle de minglende lederne og koldtbordene med gratis smultringer er inngangen til biblioteket. Der inne sitter det noe så sjeldent som studenter. Ann-Cathrin Aasen sitter nedgravd i masteroppgaven sin. – Det var litt underlig stemning i dag, vi måtte gå inn bakveien for å ikke komme i veien, sier hun. Mens NHH-Symposiet er arrangert av studenter, har de imidlertid ikke anledning til å delta. Her er det næringslivet som har prioritet. HOVMESTERENS SKÅL

Det har blitt kveld. Deltakerne har skiftet fra dress til dress. Det er duket til bankett i aulaen. Med over 440 påmeldte gjester er rekorden fra tidligere Symposier sprengt.

Bak en diger miksepult bakerst i salen sitter en lydtekniker og spiser litt mat i skjul. – Det har faktisk gått over all forventning, det oppsto noen småkriser, men folk visste hva de skulle gjøre, sier Trygve Wiese-Haugland mellom to munnfuller wok. Han avslutter sin improviserte middag og gjør seg klar til første underholdningsinnslag. Direksjonsmusikken tar scenen og serverer korpsversjonen av «Copacabana» til trampeklapp fra salen. Utenfor bankettsalen står en klynge med kelnere og ser opp mot en mann i svart dress som har tatt trappen til hjelp for å kunne se alle. Hovmester Jarand Olsen forkynner kveldens taktikk til sitt mannskap. – Nå må vi bare få ut hovedretten raskt. Kommer dere til enden av et bord, så ikke snu, forsett rundt. Det hele minner om det norske landslaget i håndball under en time-out. Kelnerne bryter klyngen og småspringer mot sine poster i en lang kjede av hvite skjorter. Hovmesteren blir stående i døråpningen og speide. Nå og da forsvinner han inn i salen og retter på noe han ikke liker. Stopper servitørene og spør om alt går greit på det og det bordet. Har folk fått nok å drikke? Har de fått for mye å drikke? Ingenting skal overlates til tilfeldighetene.

FACETIME. Det er viktig å knytte kontakter. På Symposiet hadde man sin gyldne sjanse i kaffepausene.

– HEEELT FANTASTISK

Lederen for NHH-Symposiet avslører hemmeligheten bak den tilsynelatene prikkfrie gjennomføringen av arrangementet: – Det er rett og slett et hierarki. Alle har sitt ansvarsområde og sin egen gruppeleder, sier Kjetil Anfinnsen mens han vekselvis hilser på, eller blir gratulert, av folk som går forbi. Etter å ha jobbet opp mot dette i ett og et halvt år erkjenner han at han skal flate helt ut når det hele er trygt over. Forrige Symposium brakte inn 782 000 kroner til studentforeningen, med forutsigbare budsjetter ligger det an til å gå like bra i år. Noe må da knirke? På vei hjem fra banketten får en kvinnelig gjest overlevert jakken sin i resepsjonen. –Hvordan har dagen vært? – Jeg synes det var heeelt fantastisk, suverent både faglig og teknisk, proklamerer seniorkonsulent Siv Carlsson før hun forsvinner inn i en drosje. Det er bare å gi seg. Perfeksjonismen har seiret. S

KOKKEKUNST. Wachira Putim lager sushi til deltakerene som slapper av i loungen.

KULTUR

14. mars 2007

STUDVEST

Familie og nettverksbygging

Casio for kidsa

• SiBs nyeste prosjekt der målsettingen er å bidra til sosialisering og nettverksbygging blant studenter med barn i Bergen. • Alle arrangementer skal være gratis. • www.sib.no/studentfamilien

long- og såpebobleregn i Teglverket. – Vi spiller mange konserter for voksent publikum, men har jo funnet ut at vi er et slags Knutsen & Ludvigsen-band og at barna liker det vel så mye som de voksne, forteller Fredrik Øgreid Vogsborg. – Fulle voksne og små barn har jo mye av den samme entusiasmen har vi erfart, fortsetter Fredrik leende. FORNØYDE FJES

FAMILIÆRT. Sib satser nå på studentfamilien, og Synne (13 måneder) ser ut til å kose seg på familiekonsert med Casiokids.

SiB vil satse på familie og nettverksbygging. Søndag tro de til med Casiokidskonsert - for barn. Tekst: ANETTE MARGRETHE BASSO anette@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS Finn@studvest.no

– Vi har fått mange tilbakemeldinger fra studenter med barn som synes det er

vanskelig å komme i kontakt med andre studentfamilier, forteller prosjektleder i SiB, Marita Hansen. SiB har derfor kalt det nye prosjektet for «familie og nettverksbygging», og heretter vil de jobbe for at også studenter med barn skal få utbytte av SiB-tilbud. Søndag booket de Casiokids til barnekonsert og Kvarteret ble denne formidagen fyllt opp av utallige barnevogner,

dansende barn og glade voksne. BOBLER, BALLONGER OG BIKKJEN

– Er det noen her som har vært på konsert før? spør Kjetil Bjøreid Aabø i Casiokids med barnehageonkel-stemme. Guttene i Casiokids kan det med å kommunisere med barn, men det er kanskje ikke så rart. – Vi hadde i høst en barnehage-

turné som blant annet ble sponset av Bergen Kommune, og vi opptrådte i ti barnehager rundt om i Bergen, forteller Omar Emanuel Johnsen, som under konserten gikk under navnet Gomar. I tillegg til å møte Gomar og guttene, fikk barna være med å lete etter «bikkjen» mens Casiokids spilte låta om den forsvunne bikkjen til bal-

SiBs storsatning for semesteret høstet mange fornøyde fjes. Marko Coutinho(4) og familien har vært på mange konserter tidligere, men Marko syntes Casiokids var flinke. – Dette var nok hans beste konsertopplevelse så langt, konstaterte pappa Coutinho etter konserten. Arrangørene selv var fornøyde med både oppmøte og konsert. – Dette var veldig vellykket. Vi startet familieprosjektet i høst der vi ukentlig hadde åpen dag i Nattland barnehage, vi skal også holde idrettdag i april, det blir grilldag i mai, og vi vil nok satse på å holde flere konserter, forteller Marita Hansen. S

Vektar lokale band I fjor var det berre to bergensband som spela under Piggtrådfestivalen. I år er det fire av åtte. Tekst: KAROLINE VÅRDAL karoline@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.not

– At fire bergensband står på plakaten for Piggtrådfestivalen er på grunn av eit godt lokalt musikkmiljø som gror fram gode artistar, fortel PR-ansvarleg Øystein Kummen. Når Piggtrådfestivalen går av stabelen 16. – 17. mars er det for fjerde år på rad. Undergrunnsfestivalen har som hovudmål å syne fram nye og ukjende band innanfor metalsjangeren.

til avviklinga. – Eg har ingen forventingar om fleire publikummarar Vi er ein festival som satsar på syne fram undergrunnsband, og til å underhalde med desse artistane. I hovudsak kan festivalen eigentleg kallast eit undergrunnskonsertkonsept, forklarar Kummen. Programmet for året er variert, med stor spennvidde i sjanger. – Det lokale miljøet i Bergen består av både det meir ekstreme feltet av metal, og band som ligg i andre enden av skalaen. Felles for dei som opptrer i år, er ein balanse mellom god kvalitet og interessant musikk. Metalsjangeren er generelt prega av

– Vi er ein festival som satsar på å syne fram undergrunnsband, og til å underhalde med desse artistane ØYSTEIN KUMMEN, PR-ansvarleg i Piggtrådfestivalen

– Norsk metal er godt kjend for sin kvalitet i utlandet. Arrangementet har tidlegare skapa interesse blant internasjonale musikkaktørar, fortel Kummen. Sjølv om Piggtrådfestivalen har blitt eit veletablert arrangement, skrur ikkje leiinga opp forventingane 14

kvalitet, og Noreg er internasjonalt kjend for fleire av sine metalband, fortel Kummen. Band som Sahg og Lowdown har spelt på Piggtrådfestivalen. I år står det håpefulle bandet Hellish Outcast på scena. Dei ynskjer seg platekontrakt. – Joda, det hadde vore greitt å bli

Piggtrådfestivalen • Piggtrådfestivalen er en to dagers metalfestival som arrangeres på Hulen. • Festivalen arrangeres i år for fjerde gong. • Det er berre Piggtrådfestivalen og Hole In The Sky som er reine metalkonsept i Bergen. • I år er det fire band frå Bergen som deltek: Hellfight, Ribozyme, Hellish Outcast og Concussion.

oppdaga no. Sånn omtrent på laurdagskveld kunne passe fint, smiler Martin Legreid (21), vokalist og gitarist i bandet. – Breed, som opptredde på Piggtrådfestivalen i fjor, blei plukka opp på festivalen, og ført vidare i systemet. Så det er definitivt store moglegheiter for ukjende band å få vise seg fram, meiner Mads Lilletvedt (21) som er trommeslager i Hellish Outcast. Sjølv vil dei to artistane forsøke å sjå alle som opptrer på festivalen, men spesielt Hellfight meiner dei kan bli ein interessant konsertoppleving. – Eg trur dei sparkar vilt frå seg på scena, og har i tillegg til sceneshowet svært god musikk, utdjupar Lilletvedt. S

METAL. Martin Legreid og Mads Lilletvedt i Hellish Outcast er klare for Piggtrådfestivalen laurdag 17.mars

STUDVEST

KULTUR

14. mars 2007

Ærlig talt - ÆRLIGHET VARER LENGST. - Jeg har alltid vært 100 prosent ærlig, sier «Saint» Thomas Hansen (31). Det har han ingen planer om å slutte med.

Verken han selv eller omverden skal skånes. Etter atten måneder i eksil er Saint Thomas klar for nok en runde med ærlighet. Tekst: HENRIETTE KVÆRNENG JOHANSEN henriettekj@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS Finn@studvest

– 2006 var et ganske dårlig år, ingen intervjuer, ingen konserter, forteller Thomas Hansen, best kjent som Saint Thomas. Og alle som har villet vite hvorfor har kunnet klikke seg inn på bloggen hans og lese at det var fordi han var på rehabilitering for pillemisbruk. 8.mars 2007 sitter han på bandrommet på Kvarteret og skal snart spille i Teglverket med The Captain & Me, som skal følge han på den kommende Europa-turneen.

Studvest beklager

Atten måneder har gått siden han sist sto på scenen. – Hvordan føles det å skulle stå på scenen igjen? – Nervøst, sier han og kaster et kjapt blikk opp. Thomas har den ene hånda i fanget, den andre rundt en Tuborg. – Men jeg gleder meg, legger han til med et skjevt smil. ÆRLIGHETENS PRIS

Saint Thomas ga i høst ut plata «There´s only one of me» på sitt eget plateselskap «Cornerman Records». Plata er spilt inn i det Thomas og en kompis kaller «The Fjord Of Terror», Loddefjord utenfor Bergen, på et loft i en gammel villa. Sunget, spilt og tatt opp av Thomas. I utlandet har LoFi-lyden, tekstene om dop, depresjoner og misbruk

høstet mange godord, mens norske aviser nær sagt slaktet den. Thomas har forklaringen. – Det er jo personligheten min. Jeg har alltid vært veldig ærlig, og vil ikke ha på meg noen maske, sier han kort, før han legger til: – Men det er jo ikke alle som tåler det. Hvis jeg er på byen i Oslo er det nesten alltid noen som kommer bort og sier jeg er en dust. – Så du revurderer ikke musikken? – For fem år siden hadde jeg sikkert gjort det. Men ikke nå. Nå har jeg gitt ut seks plater og vet hva det dreier seg om, sier han.

går galt. Sånn som i stad, så knota lydteknikerne en del der nede, og da slang jeg noen kommentarer, sier han, og tenner en røyk. – Og da.. Angrer du etterpå? – Ja, sier han uten tvil. Og fortsetter: – Men det kommer ikke frem i pressen.. – Hva slags forhold har du til pressen nå? Thomas trekker på det. – Et ikke-eksisterende. Egentlig hadde han ikke tenkt til å gi noen intervjuer, forteller han. – Men jeg liker studentpressen.

NÅR TING GÅR GALT

SPESIELL

Mange har observert Thomas med et stort glis rundt munnen, men også sett når ikke alt er som det skal. – Jeg blir i dårlig humør når ting

– Jeg vil nå ut til folket, så de skjønner hva som er problemet. Jeg vil forklare at jeg har et problem, sier Thomas om musikken.

– Hvorfor vil du at folk skal forstå du har et problem? – Fordi jeg ikke liker å være upopulær, sier han, og tar en ny slurk av ølen. – Er du upopulær? – Ja, ganske upopulær. Har lest en del blogger og sånn på Internett. – Men så er jeg ganske paranoid også, småler han. – Tidligere har du sagt at du er den mest spesielle artisten i Norge, og kanskje i hele Skandinavia. Hvorfor er du det? – Jeg sa det i et øyeblikk da jeg hadde tatt for mange piller eller drukket for mange øl, innrømmer han. Før han legger til: – Jeg kan jo kanskje korrigere det til en av de mest spesielle artistene. S

CAMPUS AV DAVID SKAUFJORD

I Studvest nr. 8 blir Sadiq Nikbin sitert både på førstesiden og i midtenreportasjen «Slår med kjensler», med utsagnet «du må være litt voldelig». Nikbin føler at dette ikke blir nyansert og presentert slik han mente. Hans mening var at du må være fokusert hele tiden og aggressiv i ringen, under en kickboksingkamp, ikke at du må være voldelig som person. Han har i ettertid innsett at ordet voldelig har en langt mer negativ betydning på norsk enn han var klar over, og at at meningsinnholdet blir feil. Studvest beklager.

KULTUR

14. mars 2007

STUDVEST

FUNKY FEMÅRING Reggae-klubben Cushion feirer femårsjubileum på fredag med funky og friske artister som Kaptein Röd, Jr Eric og Roots Disciples. Siden 2002 har klubbkonseptet inntatt utesteder som Agora, Kamelon, og nå Kvarteret. Selv om samtlige av disse stedene enten er stengt allerede, eller stenger om en drøy måned, har Cushion ingen planer om å gi seg etter fem år - snarere tar de heller fem år til. Klubben som for to år siden hentet selveste Bob Marleys gamle gruppe The Wailers til regneværsbyen byr fredag på den sedvanlige blandingen av dub, dancehall og reggae med politiske tekster. Kvarteret er stedet for fredspipe og karibiske rytmer på fredag.

CLUB ALREK RUSTER OPP Lørdag er det duket for minifestivalen «Alrock» på Club Alrek, i kjelleren på Alrek studentboliger. Tre lokale band, Polly´s Jeans, Ugler i mosen og My Misspent Youth, står på scenen i løpet av kvelden, og arrangører, såvel som band, håper kvelden vil bringe inn penger til et PA-anlegg til klubben. Club Alrek har erfaringer med konsertarrangementer fra før, men ønsker med tiden å bli et tilskudd til byens småscener for mindre profilerte band. Klubben er for tiden en fredagsåpen bar med det renommerte konseptet «Superfredag» en gang i måneden.

DEN SUNNE STUDENTEN? Skal vi tro Studmag-undersøkelsen som foreligger denne uken, er vi blitt gode friskuser hele gjengen. Hele 57 prosent av landets studenter trener minst to ganger i uken, mens bare åtte prosent opplyser at de aldri trener. Minst like interessant er det at tre av fire studenter oppgir at de drikker alkohol kun to til fire ganger i måneden, og at de aller færreste drikker oftere en to ganger i uken. Men det spørs om dette gjelder bergensstudentene. Både på listen over hvilke studenter som er mest på byen, og hvilke som er mest «kulturelle» har Bergen fire studier inne på lista. Regnværsbyens sosiologi- og filosofistudenter satte standarden i 2004, men må riktignok nå se seg slått av dette årets dramastudenter ved HiO. På listen over hvilke studenter som bruker mest tid på studiene er medisinstudentene ved UiB de eneste bergensstudentene på listen.

NOMINERT TIL ILDSJELPRIS Det Akademiske Kvarter er i år én av fire nominerte til ildsjelprisen, i kategorien «Kunst og Kultur», melder Bergens Tidende. Prisen er et samarbeid mellom BT, Grieg Foundation, G. C. Rieber Fondene, Kavlifondet og Sparebanken Vest. Prisens formål er å «synliggjøre innsats i, og ildsjeler fra Hordaland og Sogn og Fjordane som kan være forbilder og til inspirasjon». Da ildsjelprisen ble delt ut for første gang i fjor, var det Hulen som stakk av med prisen. I år kan altså konkurrentene i det ferskenfargede kulturhuset få heder for sin innsats, i tillegg til en økonomisk belønning i 100 000kronersklassen.

IKKE BARE LEK. Årets psykologirevy hjelper PsychAid med innsamlingen til Blålys, landsforeningen for seksuelt misbrukte. Her under fotosession til årets programhefte.

Lek og alvor Psykologirevyen samarbeider i år med hjelpeorganisasjonen PsychAid. Pengene de samler inn vil gå til Blålys og deres arbeid for seksuelt misbrukte. Tekst: STINE BRITT RØSHOL stinero@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Ved å samarbeide vil vi forhåpentligvis klare å samle inn enda mer penger til Blålys. Dessuten vil ekstra publisitet hjelpe oss å belyse budskapet. Belinda Arnesen er nestleder for PsychAid. Hun er svært glad for at revyledelsen valgte å samarbeide med dem. – I år har vi valgt å samle inn penger til Blålys fordi temaet de jobber med er utrolig viktig samtidig som det er tabubelagt. Vi i PsychAid ønsker å ta tak i slike emner for å

skape økt åpenhet og innsikt. På den måten kan vi bidra til å gi usynlige grupper en stemme i samfunnet.

Hun synes det er bra at de kan gi overskuddet til noen som hjelper andre.

Blålys er et godt formål som vi er glade for å være med å støtte

RETT I GRØFTA

Oda S. Mogstad Leder for Psykologirevyen

GODT FORMÅL

– Vi gir bort alt overskuddet fra billettsalget vårt, forteller leder for Psykologirevyen, Oda S. Mogstad. De valgte PsychAid som samarbeidspartnere på grunn av de viktige sakene organisasjonen jobber med, og fordi de holder til ved samme fakultet. – Blålys er et godt formål som vi er glade for å være med å støtte, sier Mogstad.

Årets psykologirevy «Rett i grøfta» omhandler de inntrykkene nye psykologistudenter får av Bergen. Den viser også hvordan de nyinnflyttede studentene blir oppfattet av andre. – Flere av de som er med på revyen er årsstudenter, og vi harselerer med hvor mange som tror vi kan foreta en psykoanalyse av dem etter å kun ha gått ett år, ler Mogstad. Hun forteller at alle deltagerne i revyen har blitt gode venner, og at de har kost seg mye sammen. – Det viktigste med å lage revy er å ha det gøy, sier hun. S «Rett i grøfta» settes opp 22. - 25. mars på Scene USF Verftet.

PsychAids program • Hele uka: Kakesalg, én dag på hvert fakultet. • 19. mars: Filmkveld ved Det psykologiske fatkultet. Film om temaet seksuelt misbruk. • 22. mars: Foredrag av Reidun Dybsland, barnevernspedagog og spesialist på temaene seksuelle overgrep og vold mot barn. Det psykologiske fakultet. • 22. - 25. mars: Psykologirevyen. Overskuddet av billettsalget går til Blålys. PsychAid vil ha stand under revyen der de selger kaker og deler ut brosjyrer. • 23. mars: Startskudd-fest på C49 i samarbeid med Ødipus. Inntektene av billettsalget går til Blålys. • 24. mars: Åpen dag i sentrum med salg av mat og drikke. Stands og arrangementer for barn. • 24. - 25. mars: Bøsseinnsamling, klokken 10.00-16.00. For å bli bøssebærer, send e-post til: solfrid.sagen@student.uib.no.

PsychAid • PsychAid er psykologistudentenes hjelpeaksjon.

Ser du noe? Skjer det noe? Tips oss! studvest@uib.no

• Aksjonen arrangeres hvert år i Oslo, Trondheim, Tromsø og Bergen. • Fokus for PsycAid hjelpe mennesker med psykiske lidelser, fremme positiv psykisk helse i befolkningen og informere befolkningen om psykiske lidelser. • Hjemmeside: www.psychaid. uib.no

Blålys • Landsforeningen for seksuelt misbrukte. • Foreningen har rundt 100 medlemmer som selv er misbrukte eller pårørende. • Arbeider med forebygging av seksuelle overgrep, støtte til ofre og pårørende og kompetansebygging. • Hjemmeside: www.blalys.no.

STUDVEST

KULTUR

14. mars 2007

Absolutt Bergen

LOKALE GODBITER. Rebecca Gonzales og Maren Stallemo vil fokusere på andre ting som er typisk for Bergen enn regnet.

Til sommeren får Bergen et tilskudd i gratismagasin-jungelen: Absolutt BGO. Tekst: STINE BRITT RØSHOL stinero@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Et magasinet med samme oppskrift ble startet i Kristiansand i fjor og har blitt en stor suksess der. – Vi både tror og håper bladet blir like godt mottatt i Bergen, sier redaktør Maren Stallemo. Sammen med Rebecca Gonzales og Signhild Dyngen har hun sikret seg rettighetene til å starte den bergenske utgaven av det populære magasinet. Stallemo mener Absolutt BGO vil skille seg fra andre gratisaviser og magasiner fordi språket vil være mer informativt, og fordi de vil ta opp ulike temaer som de mener mangler i

dagens tilbud. – Målgruppen vår favner om de samme som Natt&Dag, men i tillegg retter vi oss mot de som er litt eldre, forteller den kommende redaktøren. Absolutt-magasinene har et mindre format enn det man vanligvis ser. – Vi er opptatt av at magasinet skal se smakfullt ut, og vil blant annet bruke profesjonelle fotografer til forsidebildene. LOKALT PREG

Magasinet vil følge samme profil som Kristiansand-utgaven, Absolutt KRS, men med et lokalt preg. – Vi vil rette fokus på lokale artister, skuespillere og ellers andre som er kjent fra Bergen, forklarer Stallemo. Magasinet vil blant annet inneholde kulturkalender for ulike arrangementer i byen, moteserier, og en fast artikkel som kalles «Lokal-global». Der

vil ulike organisasjoner få presentert sitt budskap og sine prosjekter.

Absolutt BGO skal komme med tips og informere om nye steder, butikker eller aktiviteter som dukker opp. Maren Stallemo

– Absolutt BGO skal komme med tips og informere om nye steder, butikker eller aktiviteter som dukker opp. Stallemo forteller at de tilbakemeldingene de har fått er veldig positive. – Mange er enige i at dette er et magasin man har savnet i Bergen. Absolutt BGO vil komme ut fem

ganger i året, og blir å finne i klesbutikker, frisørsalonger, venteværelser og kaféer. I tillegg vil det bli opprettet en hjemmeside. – Fremover mot sommeren vil vi jobbe med å gjøre bladet kjent, og deretter håper vi det vil gå av seg selv, sier Stallemo. FUGLEHUND RAPPORTER

For tiden jobber Absolutt BGO-redaksjonen med det første av det som skal bli en årlig guide til Bergen: Bird Dog Repports. Dette vil være et engelsk magasin for internasjonale studenter og turister som kommer til byen. – Vi vil gå bort fra den typiske turistguiden og satser på å vise frem det hverdagslige, forteller Stallemo. – Det vil være fokus på utesteder og konserter, samt tips om ulike butikker og klesmerker som man bare finner her i byen.

Absolutt • Gratismagasin med fokus på kultur og livvstil. • Startet i 2006 av Hege Aasgaard og Belinda Bjerke. • Gis ut i Kristiansand og snart i Bergen. • Har i tillegg sikret seg domene i Trondheim, Tromsø, Stavanger og Oslo.

Stallemo forklarer at Bird Dog Repports vil skille seg fra Absolutt BGO. – Guiden vil være mer preget av tips og råd. Dessuten er den rettet mot de som opplever Bergen for første gang. Her vil de fokusere på mer kunstneriske bilder og planlegger å samarbeide med kunststudenter i Bergen. Bird Dog Repports vil være tilgjengelig fra april. S

Med nese for kunst og næring Studentrådet ved Kunsthøgskolen i Bergen inviterer til tverrfaglig diskusjon om relasjonen mellom kunst og næring. Tekst: MARGRETHE DJØNNE margrethedj@studvest.no

I anledning Karrivalen - karrierefestivalen for studenter og nærlingsliv, inviterer Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) til presentasjoner og diskusjon om kunst i næringsliv og næringsliv i kunst. Studentrådet står bak ett av oppleggene for tirsdagen 20. mars. – Målet er å ha en mer åpen kunstskole, og åpne dialogen for fle-

re enn bare kunsthøgskolestudenter, sier Ingrid Berre, leder for studentrådet ved KHiB. MØTE MELLOM FAGFELT

Tema for dagen er «Kunstnæring? Næringskunst? – Et møte mellom fagfelt». Arrangementet vil være åpent for alle studenter fra NHH, BAS, BI og UiB, og for ellers interesserte. – Vi vil utforske forholdet og samspillet mellom kunst og nærings-

liv. Vi ønsker å få i gang en diskusjon hvor et flerfoldig publikum kan møtes, slik at temaet belyses fra flere sider, sier Berre. Hva preger forholdet i dag, symbiose eller utnyttelse? Og hva er verdien i at kunst og næring knytter tettere bånd. Dette vil belyses på KHiB-arrangementene. Av foredragsholdere kommer blant annet doktorgradstipendiater Irene Nygårdsvik, som skriver om innova-

En trenger ikke selge sjelen sin eller slutte å være kunstner selv om man samarbeider med næringslivet

Ingrid Berre Leder for studentrådet ved KHiB

sjon i møtepunktet kunst, kultur og næring. – Det vil bli interessant å høre foredragholdernes meninger og erfaringer, ettersom de alle har en fot i begge leirer, forteller Kristine Halmrast, kunstpolitisk rådgiver i studentrådet. MYTER OG TABU

– Det eksisterer i dag myter og tabuer fra begge hold. En trenger ikke selge sjelen sin eller slutte å være kunstner selv om man samarbeider med næringslivet. Næringslivet begynner også å se nytten i å engasjere seg samt investere i kunst og kultur, forteller Berre. En vil altså utforske kunst og kul-

tur som økonomisk fenomen. Er det lurt å koble kultur og næringsliv? Ifølge «Ny Tid» synes alle dette er lurt, bortsett fra kunstnerne. Etter foredrag og debatt vil en kanskje bli et hode høyere. Jentene, som ikke anser seg for å være eksperter på området, gleder seg til å bli klokere etter Karrivalen, og tror dette vil være relevant for flere enn kunststudenter. – Det vil dessuten bli vafler og kaffe etterpå, og forhåpentligvis heftig diskusjon, reklamerer jentene. S Arrangementet finner sted kl 16.00, tirsdag 20 mars i Marken 37.

TEMA

14. mars 2007

STUDVEST

VEGGPRYD. Susanne Sundførs sang «Walls» var for en periode Norges nest mest spilte sang på radio. Det er derfor en selvsikker 20-åring som nå skal lansere sitt debutalbum – på sin egen bursdag.

STUDVEST

TEMA

14. mars 2007

Bursdagsdebutanten Hvem: Susanne Aartun Sundfør • Hva: Ung og lovende musiker.• Aktuell: Kommer ut med debutplaten på 21-årsdagen, 19. mars.

Susanne Sundfør tror den nye cd’en hennes vil medføre en veldig emosjonell måte å bli dritings på – dersom den blir hørt på vorspiel. Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

I andre etasje i hjørnesofaen på Café Opera sitter Susanne Sundfør og rører forsiktig med sugerøret i juiceglasset sitt. Den nye frakken – som hun ennå ikke har funnet ut hvor alle lommene og knappene befinner seg på – er godt plassert like ved henne. Hun ser opp. Øynene hennes virker litt slitne denne søndags ettermiddagen, men hun har likevel et glødende engasjement og ærlighet over seg. – Det er ganske så mye som skjer for tiden, sier hun. – Jeg er litt stresset. Susanne har nettopp kommet hjem fra London. Der spilte hun konsert for noen platefolk. I morgen får hun utdelt oppgaven til den muntlige eksamenen to dager senere. Fem dager etter det igjen, den 19. mars, er hennes første album å finne i butikkhyllene – og det på hennes egen bursdag. Den kommende 21-åringen er forberedt på at det kan bli travelt. Ubehagelig travelt. På lørdag var hun å finne over tre sider i Haugesunds Avis og fire sider i VG. Platelansering betyr masse intervjuer, signeringer og ikke minst konserter. – Tror du at du kommer til å bli lei? – Ikke hvis jeg hele tiden prøver å gjøre nye ting. Men hvis jeg fortsetter som jeg gjør nå, tror jeg at jeg kommer til å bli drittlei. Jeg tenker å gjøre ting på en litt annen måte framover. Jeg prøver å holde hodet kaldt, og ikke overeksponere meg. Jeg vil heller at folk kommer for musikken, enn at jeg banker sangene inn i hodet på folk. For om den første singelen hennes ikke er blitt direkte banket inn i hodene til norske radiolyttere, skal man være ganske langt under middels musikkinteressert om man ikke har fått med seg navnet Susanne Sundfør og sangen «Walls» den siste måneden. – Jeg tror det er mange femti år gamle menn som liker musikken min. Tidligere hippier som hørte mye på Joni Mitchell da de var unge, men som nå er blitt kyniske. Susanne gliser bredt og legger panneluggen mot øret. – Ja, det gikk vel rykter om eldre mannfolk som begynte å gråte under konserten din på by:Larm i Trondheim? – Jeg så ingen av dem. Men det er jo fint. Tror jeg. – Hvilke bruksområde tenker du for cd´en din? Kan den fungere som en vorspiel-cd så vel

som en nachspiel-cd? – Det blir i så fall en veldig emosjonell måte å bli dritings på. Men jeg tror kanskje den passer best på nachspiel. Egentlig syns Susanne det er litt dumt å promotere platen sin nå som hun er ferdig med den selv. Dette albumet er på mange måter et avsluttet kapittel for musikertalentet. Det beste for henne nå hadde vært å fokusere på neste album. Men det går selvsagt ikke. – Det som jeg synger om er så gammelt at jeg ikke føler det på samme måte lenger. Når jeg synger «Walls» – som var den første sangen jeg var fornøyd med – må jeg prøve å finne hvordan den teksten kan være aktuell for meg nå, for å kunne leve meg inn i den. Mens Carole King og Joni Mitchell var de størst inspirasjonskildene da Susanne skrev «Walls» som 18-åring, er hun i dag mer opptatt av artister som Radiohead og Elton John. Albumet hennes vil derfor være variert, men med et stemningsfullt lydbilde.

– Jeg liker veldig godt regn, for da er det ingen som kan si at jeg må gå ut. Jeg liker veldig godt å være inne. Den lovende artisten, som i tillegg studerer kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, er både vfødt og oppvokst i Haugesund. Tilbake dit flytter hun imidlertid neppe. – Det var skikkelig drit å bo i Haugesund! – Hvorfor det? – Fordi det er jævlig mye vind, sier hun og ler. Det virker som at smilet og den smittsomme latteren sjelden sitter langt inne hos Susanne. – Nei, det var helt ok det. En helt vanlig, kjedelig by, som heldigvis har noen fine mennesker som bor der. Byen har en veldig bra musikklinje, og jeg har vokst opp i et veldig bra hjem. Men jeg har alltid hatt et ønske om å flytte fra Haugesund. Drømmen er nemlig å bosette seg i Bergen når hun en dag skal slå seg til ro. Og tro det eller ei: Været er noe av det hun setter mest pris på med byen. – Jeg liker regn veldig godt, for da er det ingen som kan si at jeg må gå ut. Jeg liker veldig godt å være inne. Rommet hennes er faktisk et av de tre stedene hun liker best i hele Bergen, like etter Café Opera og Café Jonsvoll. Her kan hun sitte i timevis, bare med gitaren og pianoet som sitt eneste selskap. – Når jeg har veldig lyst å skrive en sang, setter jeg meg ned med gitaren eller pianoet og

sitter der noen dager. Kanskje kommer det en frase eller to som jeg synes er bra, og så jobber jeg ut fra det. Videre lager jeg en tekst som passer bra med musikken. Og til slutt har jeg en sang. Susanne bruker ofte armene når hun forklarer ting. Hun virker selvsikker og tydelig i det hun sier. Og med god grunn. 20-åringen blir vurdert som et av landets største musikktalenter, og hun ble nylig kronet som årets by:Larmdronning av flere anerkjente musikkjournalister. Dette er hun meget takknemlig for. Men når det gjelder by:Larm som festival, har hun litt blandede følelser. – Mange i musikkbransjen kommer ikke dit for å høre på nye artister. De kommer der for å se allerede hypete artister, og for å drikke seg dritings med hverandre. Det blir på en måte en sosial ting for dem – og ikke en jobb. Hva er vitsen med at en festival - som i utgangspunktet er et så bra initiativ – skal dreie seg så mye om drikking og festing? spør hun, og betegner by:Larm som en misbrukt festival. Misbruk eller ei. Susanne Sundfør klarte i hvert fall å bruke festivalen på aller beste måte. Med fullsatt lokale trollbandt hun mer enn berusede bransjefolk med sin karakteristiske, myke stemme. – Det er alltid kjekt når det er fullt. Da vet en at folk har kommet for å se meg og har forventninger. Da går en på scenen, er engasjert og gir alt. Derfor var det en utrolig bra konsert, synes jeg. – Den store hypen rundt deg i forkant av by:Larm gjorde deg ikke ekstra nervøs altså? – Det gikk ikke opp for meg før etterpå hvor viktig den konserten egentlig var. Men jeg var jo skitnervøs. Som barn var Susanne veldig opptatt av skolen. Hun likte godt å gjøre lekser og lese bøker. – Jeg var veldig nerdete, sier hun. – Leser du mye bøker ennå? – Nå blir det mer fagbøker fordi jeg ikke får tid til noe annet. Jeg kjøper alltid masse bøker, men så leser jeg dem aldri. Eksamensstresset fra universitetet har ikke bare gått ut over den skjønnlitterære hobbyen til Susanne. Det har også gått ut over inspirasjonen for å lage nye sanger. Hun har rett og slett ikke tid til å sette seg ned med pianoet og gitaren for tiden. Derfor reiser hun og kjæresten til favorittbyen London til høsten for å kunne konsentrere seg hundre prosent om musikken. – Jeg har en manager i England, men jeg tror den engelske musikkbransjen er veldig vanskelig å komme seg inn i. Jeg har ikke så store ambisjoner om å ta over det engelske musikkmarkedet. Det er mer det at jeg har lyst å dra til London og bli en del av musikkmiljøet der. Og skulle ikke musikkarrieren slå an, kan

hun alltids komme tilbake til kunsthistoriestudiet på Historisk-Filosofisk-fakultet ved UiB. Den akademiske verdenen er hun nemlig stor tilhenger av. – Innenfor musikkbransjen kan du være kjempeflink og du kan være kjempedårlig, og det har egentlig ingenting å si; det handler hovedsakelig om penger. Men for å gjøre det bra i akademia, må du være flink. Det er en plass hvor kunnskap blir satt pris på. Og det synes jeg er veldig positivt. S

CV Utdannelse: Går nå andre året på bachelorprogrammet i estetikk, med fordypning i kunsthistorie. Videregående skole: Musikklinjen i Haugesund, på Skeisvang Vgs. Tidligere arbeid: Jobbet i ARK bokhandel i Haugesund, og ARK Beyer og Norli i Bergen. Journalist i UNG-redaksjonen til Haugesunds Avis.

Ti kjappe • Hva gjør deg glad? Å gå ut av eksamenslokalet etter fullført eksamen. • Hva gjør deg sint? Når folk avbryter meg. • Hvem er ditt forbilde? Leonard Cohen • Favoritt artist/band gjennom tidene? Radiohead • Favorittferiested? Bjergøy • Hva er positivt med Bergen? Lite og oversiktlig sentrum. Vakkert. Regnet. • Hva er negativt med Bergen? Duene i huset hvor jeg bor, og at UiB ikke tilbyr musikkvitenskap på lavere nivå. • Beste konsertopplevelse som tilskuer? Jeg går ikke så ofte på konserter, men jeg var på Quarten for noen år siden, og da så jeg The Darkness. Det var bra stemning!! • Beste konsertopplevelse som artist? Det må nok bli på by:Larm i år. Stemningen var på topp og publikum var så engasjerte i musikken. • Hvor er du om ti år? I Bergen, håper jeg.

sunn o)))

DOMKIRKEN SØNDAG 18. MARS KL 20:00 DIGITALO BOREALIS ITALONATT ANNO 1983

CASCOIT IT ROBOTNICK LANDMARK LØRDAG 17. MARS KL 23:30, KR 100,TRANSFORMATOR BOREALIS

JOHN DUNCANUS/ITN/FI TESTICLE HAZARD N FJORDEN BABY! LANDMARK TORS 15. MARS KL 22:30, KR 100,FREDRIKS WONDERFUL BOREALIS

FI PYMATHON FI K-X-P-> LANDMARK FRE 16. MARS KL 00:00, KR 100,HVER DAG – UTSTILLINGER BANKS VIOLETTEUS, JANICKE SCHØNNINGN, LARS MORELLN, NONO-ARKIVET I BIBLIOTEKET. KINO BOREALIS PÅ LANDMARK. N FANNY HOLMIN ASAMISIMASANBERGEN FILHARMONISKE ORKESTERN DE FI N STEFAN LITWIN GARTH KNOXUK/FRANSSI KARTUNNEN JANNIKE BERGLUND UK N N PLUS MINUS CHRISTIAN WALLUMRØD ENSEMBLE ASAMISIMASA N FR IT KAIJA ALL STAR ENSEMBLE JEAN BAPTISTE BARRIERE MIKE BONGIORNO EINAR RØTTINGENNJOAKIM MUNKNERNRAGNHILD AKSLEN EIDEN N N HODE SKULDER KNE & TÅ MIA BERNER ILZEFR/NKLAVALVHÅKONFISTENEN IT/US NURIA SCHOENBERGUS/DE NONO LYDBANKEN MIKA TAANILA SINGLE UNITN N CAMILLA HOITENGA RICARDO ODRIOZOLASP/NHVOSLEF-SEMINAR HANSAKVARTETTEN TRIBUTE TO KENNETH SIVERTSENNKETIL HVOSLEFN KAIJA SAARIAHOFI TOR GRØNNN

MED FORBEHOLD OM PROGRAMENDRINGER

FESTIVALPASS: 600,-/500,DAGSPASS: 200,-/150,BILLETTER SELGES PÅ WWW.BILLETTSERVICE.NO, TLF. 815 33 133

BERGEN NORWAY 11–18 MARS design grandpeople

MACY GRAY

23. MAI - 2. JUNI 2007

FREDAG 1. JUNI UTEKONSERT USF VERFTET

Nattjazz har egne studentpriser, sjekk: www.nattjazz.no

Nynorskpraktikant i NRK ? Søk før 1.april sjå www.nynorskmediesenter.no

AbOVO

WWW.BOREALISFESTIVAL.NO

DEBATT

14. mars 2007

Gjer mindre, lær meir Innlegget til Gry Olsen Tronvold i Studvest 7. mars var underlig lesning. Det er snakk om innlevering av masteroppgåver på normert tid. «Jeg er redd for at om vi kun skal belønne studenter som sitter på den lille hybelen sin hver dag og kveld, som ikke har det store sosiale nettverk og ikke jobber utenom studiene, vil vi få et snevert forskermiljø (...).» Det kan vere mange grunnar til at ein student ikkje klarer å levere på normert tid. Men om ikkje barnefødslar, sjukdom eller andre graverande hendingar kjem i vegen, kva er det då som set mastergradsstudentar på HF i ei slik særstilling at ei normal arbeidsveke på 37.5 timar, med påfølgande innlevering til ein satt tidsfrist, gjer dei dårligare skikka innan fagfeltet enn studentar som brukar mindre tid på studiene, og ikkje held tidsfristen? Tronvold utmalar ein dyster stereotyp i sitt innlegg, av den kvalitetsreformerte studenten. Sjølv er eg masterstudent på mat. nat, der eg har ei gjennomsnittleg arbeidsveke på om lag 38 timar i veka. Eg har planar om å levere innan normert tid, og i tillegg vil eg påstå at eg både har eit sosialt nettverk, og at eg har evna til å sjå utanfor mitt snevre fagfelt. Eg kjenner til og med studentar frå HF, mange som er svært flinke innan sitt fagfelt, og som har interesse i å fortsette innan akademia. Dei brukar mykje tid på studiene, og skal eg trekke fram faktorar som gir eit spennande faglig miljø, med mange fluktliner, så må det vere engasjerte studentar, der interessa og det faglege overskotet gjer at dei evnar å trekke inn fleire perspektiv. Eg mistenker at fleire av dei har tenkt å levere til rett tid. Det er klart at fagstoff må modnast, men det må litt meir til enn ruging under dyna. KRISTIAN KOBBENES STARHEIM, student Molekylærbiologisk Institutt

Protest i Solidaritet DEBATT JEANETTE O. SYVERSEN, Arbeidsutvalget i IS, Bergen.

Internasjonale Sosialister (IS) i Bergen var blant initiativtakerne til en demonstrasjon ved det Danske konsulat mandag 5. mars. Vi så det som en absolutt nødvendighet å reagere i solidaritet med ungdommene i København da et av Europas mest historiske bygg ble jevnet med jorden. Med det ble også 25 år med frivillig dugnadsarbeid og et av Europas viktigste fristeder for ikke-kommersiell kulturformidling tilintetgjort. Å helle bensin på bål. Slik vi ser det gikk København kommune med Anders Fogh Rasmussen i ryggen, til krig mot sine egne ungdommer, da de lot sine spesialstyrker rydde Ungdomshuset 1. mars. I 2000 gjorde kommunen ved et pennestrøk den kristne sekten Faderhuset til juridiske eiere av Jagtvei 69. Samtidig gjorde de det også klart at ungdommene på Nørrebro var uønsket. På tross av utallige forsøk fra Ungdomshusets side på å finne en fredelig byråkratisk løsning, har politikerne i København rådhus bare vist motvilje og fordommer. Noe som har resultert i over 600 arrestasjoner, hvor av mange av dem vil lide politiske rettsforfølgelser. Det faktum at den danske stat er villig

Arkivfoto: Kieran Kolle, kieran@studvest.no

STUDVEST

til å bruke 7,5 millioner kroner, og kilovis med tåregass, for å forsvare Faderhusets juridiske eiendomsrett, tyder på en politisk agenda som viker langt fra idéer om et inkluderende samfunn som verner om sosiale rettigheter. En slik agenda må bekjempes. Kampen fortsetter. Fogh Rasmussen & Co bruker ikke bare politi og militære på egen jord. De er også viktige

allierte i Bush sin «krig mot terror», og sterkt engasjert i Afghanistan, hvor tusener av sivile er drept som følge av en langvarig, vedvarende og feilslått krig. I en undersøkelse kom det frem at over 57 prosent av Københavns befolkning støttet ungdomshuset. Mens folkeskoler forfaller, arbeidsledigheten øker og stadig mer av velferdsstaten privatiseres, øker også misnøyen overfor den sittende regjeringen.

Vi må sette menneskers behov fremfor markedets behov for profitt. Ungdommene i dag er neste generasjons voksne, og denne verden kunne trenge flere voksne med en reell forståelse for solidaritet og direkte demokrati. Vi trenger flere ungdommer i selvstyrte Ungdomshus, og færre krigshissende politikere. Velferd, ikke våpen!

Hva er problemet med fagkritisk dag? DEBATT STIG ARILD PETTERSEN, Student, sammenliknende politikk og leder, Studentersamfunnet

Sist uke kunne Studvest melde om dårlig oppslutning rundt fagkritisk dag på Universitetet 1. mars, og NSU stiller seg kritisk til at mange studenter benytter muligheten til å ta seg en «fridag». Er NSUs kritikk mot studentene berettiget? Hva fagkritisk dag skal inneholde, ligger i høy grad innbakt i navnet. Dagen skal settes av til et kritisk blikk på eget fag, metode, institutt og lære.

Fagutvalgene ved flere av instituttene sviktet, så langt jeg kan se, å oppfylle disse kravene. På Institutt for sammenliknende politikk, der jeg hører til, ble det avholdt to arrangementer denne dagen: En debatt om pensjonsreformen og en debatt om statsvitere i media. Jeg har vanskelig å se hva dette har med fagkritikk å gjøre, noe som også ene og alene var årsaken til at jeg selv valgte å ikke benytte meg av tilbudet denne dagen. Tidligere har det blitt rettet kritikk mot instituttene fordi de ikke har gjort dagen undervisningsfri. Dersom årets arrange-

menter reflekterer standarden for hva fagutvalgene får til på fagkritisk dag, har jeg full forståelse for instituttenes manglende samarbeidsvilje på dette området. Dersom fagkritisk dag skal få oppslutning blant både studentene og instituttene, må fagutvalgene gå i seg selv og se at det faktisk ikke er noen «fagkritisk dag» de nå arrangerer, men en hvilken som helst (dog kanskje interessant i seg selv) debatt, som hører hjemme på faglunsjer eller andre arrangementer. Jeg er derfor mer bekymret for

fagutvalgene, og for at det er nettopp disse som benytter fagkritisk dag som en «fridag», og at de ikke arbeider nok med å finne problemstillinger og temaer som tar for seg faget deres på en kritisk måte. I den grad det er instituttenes ansvar å skape større oppslutning rundt fagkritisk dag, er det fordi fagkritikken i dag utgjør en altfor liten del av undervisningen og pensum. Hva slags fagkritisk dag skal man kunne forvente av studenter som ikke engang vet hva fagkritikk innebærer?

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til studvest@uib.no Innleveringsfrist er mandag klokka 12:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig. 21

OMTALAR

14. mars 2007

STUDVEST

«Downhill Thrill» (Karisma)

A B C D E F

Herr Nilsson er det gladeste bandet jeg har hørt på lenge. De er som et skoleeksempel på spilleglede. Melodiene er muntre, fengende og umiddelbare, og det virker som om platen er beregnet som et soundtrack til det øyeblikket når fjørsilkebrisen inntreffer på et vorspiel en tidlig vårkveld, med sol inn vinduet og åpne dører. Derfor er det synd at den ikke er et par hakk bedre. «Downhill Thrill» er det åtte manns sterke bergensbandets andre album, og fortsetter der debuten «I’m No Elvis» slapp – sjarmerende popmelodier, skranglete arrangementer og mye humørspredning. Terje Bringsvor Nilsens noe ustø engelskvokal innehar dessuten kvaliteter som kan minne om både Håkan Hellström og Bob Hund. Første del av platen er glimrende – den

starter forrykende med høydaren «Camera for an Eye», fortsetter med sukkersøte «Downhill Thrill» og kulminerer i et av platens store høydepunkter, popcountrylåten «Huskies». Det er alt i alt mye bra å ta for seg her, og platen varierer fra streit lavmælt sekstitallspop til Buena Vista Social Club-vibber med mandoliner og blåsere. Problemet er at ikke alt er like bra. Når albumet har kommet til den noe uinspirerte «I Didn’t Know How to be Sad» er man ikke like interessert lenger, og låtene begynner å høres like ut. Herr Nilsson er et meget spennende band, og de har det absolutt i seg å lage gode låter – «Downhill Thrill» er definitivt et bra album; det er bare litt skuffende når man føler at det kunne ha vært bedre. S Tekst: SVERRE Ø. EIKILL sverre@studvest.no

Air «Pocket Symphony» [EMI]

A B C D E F

MUSIKK

Herr Nilsson

MUSIKK

Sjarmerende gladpop En renselsesprosess? «It’s good to do things and get rid of them. Then you have space in your mind to welcome new ideas. It’s a cleansing thing.» - Nicolas Godin, den ene halvdelen av Air, om deres nye plate. Jeg kunne ikke ha sagt det bedre selv. For det er nettopp slik «Pocket Symphony» høres ut. Med «Pocket Symphony» går duoen slik de selv sier, «back to basic». Ikke bare har de forenklet lydbildet, men de har gått tilbake til et urminimalistisk uttrykk. Komprimert og renskåret til benet blir allikevel ikke platen lekker i sin enkelhet, snarere primitivt kjedelig. Forsvunnet er partiene som trakk føttene opp fra bakken, lot deg sveve med i et luftig, men magisk univers - overraskelsesmomenter som gjorde chill-out-låter til mer enn tidsfor-

driv. De har sakset vokaler og lyder fra både 1998-albumet «Moon Safari» og forrige plateslipp, «Talkie Walkie». Men gjenbrukt, renset og komprimert blir nye vrier gamle, og lite givende. Tross dette er ikke plata helt udugelig. Det finnes snutter. Fine instrumenter har blitt tatt i bruk. Men som et album stående på egne ben, tre år etter siste album-utgivelse, et innslag i 2007´s uendelige muligheter tilfredsstiller ikke «Pocket Symphony». Partier som starter kribling forsvinner i langtekkelig enkelhet og repetisjon. Man kan spørre seg selv om dette er produktet av to menn og en hang-up, en konstatering av deres lydlandskap, eller rett og slett: en renselsesprosess. Der Air gjør seg ferdig med chill-out soundet, får brukt opp disse lydene en gang for alle, og kommer tilbake sterkt neste gang. Rene og klare for nye veier. S Tekst: HENRIETTE KVÆRNENG JOHANSEN henriette@studvest.no

Regi: Lar Erik Holter

A B C D E F

Det er ingen overdrivelse å si at Bergen har et institusjonsteater som ikke alltid innfrir. Snarere tvert i mot er man på Den Nasjonale Scene ofte vitne til oppsetninger som er seige, kjedelige og preget av en forutsigbar «borgerlig» smak. Så også denne våren, med den tradisjonelle Ibsenoppsetningen «Fruen fra havet» eller den fire timer lange tålmodighetsprøven «Tiden er vårt hjem». Heldigvis er den nyeste DNS-oppsetningen, «Våre foreldres seksuelle nevroser», noe helt annet og representerer en noe mer eksperimentell og moderne tilnærming til teateret. Stykket som settes opp på Lillescenen, den minste og mest eksperimentelle av scenene til DNS, er slik

sett et kjærkomment friskt pust på det gamle institusjonsteateret. «Våre foreldres seksuelle nevroser» er skrevet av den unge sveitsiske dramatikeren Lukas Bärfuss (f. 1971) og er utgitt i 2003. Den har allerede oppnådd stor anerkjennelse og har blitt kåret til beste tyskspråklige teaterstykke i det anerkjente tyske teatertidskriftet Teater Heute. Skuespillet handler om den unge, psykisk utviklingshemmede jenta Dora som starter et forhold til en voldelig eldre mann. Hennes seksuelle oppvåkning blir derimot betraktet med forferdelse av hennes foreldre og spørsmål om seksualitet og seksuell moral blir reist. Stykket kan sies å handle om måten vi forholder oss til sex, og hvordan moralitet og lyst ofte kommer i konflikt på dette området. Selve fortellerstilen er oppstykket, kaotisk og nærmest episodisk, men uten at historien blir

Jindabyne Regi: Ray Lawrence

A B C D E F

FILM

Uglesette kompiser Handlingen i «Jindabyne» utspiller seg i Australias ødemark. Her blir man kjent med to familier, deres venner og en felles byrde de deler. Man tenker umiddelbart at på en plass som denne må det jo skje minimalt. Filmen byr dog på drap, gjenfunnet lik i en elv, psykisk ustabile, kanindrap og nesten-drukning. Skal sant sies, telles ikke psykisk ustabilitet, kanindrap og nesten-drukning som dugbar action, og en sitter igjen med drap og likfunn. Ok, så skjer det ikke så mye. Lite gis til seeren om gangen. Til gjengjeld blir en sittende forvirra og forventningsfulle. Men når filmen har kommet over halvveis, og det meste av action hittil siden likfunnet er litt knyttneve dramatikk, begynner føtter og fingre å riste av rastløshet.

Alt går sakte i «Jindabyne». Det tok også hele tre dager før kompisgjengen, som oppdaget liket, ringte politiet. På grunn av det blir de uglesett av hele bygda, og anklaget for å være rasister, ettersom liket var av aborginsk ætt. Dette er ingen krim, men en film hvor spenningen bygger seg rundt denne anspente situasjonen. Missforståelser, raseri, antatt rasisme, kone-ogmann uenigheter, og menn som bygger solide murer rundt sine følelser er temaer. Godt spilt, men vi blir ikke særlig godt kjent med karakterene. Barna er utroverdig kule, og den ene hovedpersonen ubegrunnet uhøflig (særlig mot sin pur søte svigermor). Filmen er likevel vanskelig å glemme, delvis grunnet fin moral, og delvis fordi den frarøvet deg din dyrebare tid og til gjengjeld gav så lite, før helt på slutten. Handlingsforeløpets hastighet er utilgivelig, men moralen feirbar og enden overraskende. S Tekst: MARGRETHE DJØNNE margrethe@studvest.no

vanskelig eller forvirrende å følge. Ellers er scenen sparsommelig møblert, men de rekvisittene som faktisk er der, benyttes på en oppfinnsom måte. Alle de eldre skuespillerene, altså alle unntatt Ellen Birgitte Johannesen som Dora, spiller dessuten flere roller, og et rolleskift markeres kun ved at de tar på seg en lue eller en frakk. Dette bidrar til å viske ut de individuelle trekkene til den eldre generasjonen, og lar dem fremstå som en kollektiv gruppe, snarere enn som enkeltindivider. Kontrasten mellom unge Dora og den eldre «øvrigheten» kommer slik tydelig frem. Skuespillerne gjør en jevnt over glimrende jobb. Det er Ellen Birgitte Johannesen som Dora som bærer stykket og selve rolletolkningen er upåklagelig. Det er muligens problematisk at Johannesen er såpass mye eldre enn rollefiguren sin; jeg skulle forsåvidt gjerne sett en yngre skuespillerinne i denne rollen. Kontrasten mel-

Jeff Lewis «It’s the Ones who’ve cracked that the light shines through» (Rough Trade Records)

ANBEFALES

Noen ganger vet man ikke helt hvilket humør man er i. Er man trist, eller bare sliten? Er man sint eller bare energisk? Er man blid eller bare full? Dermed vet man kanskje ikke heller hva slags musikk man skal sette på. Er det fuzzrock som må til? Er det en klisjédeprimert singer/ songwriter man vil høre? Trenger man kanskje en naiv, mimrende serietegner i begynnelsen av tyveåra? Rolige spor med gitarklimpring og lavmælt vokal? Skranglerock med tekster inspirert av 1950-talls zombiefilmer? Vel, hvis man faktisk ikke vet hva slags humør man er i, er det faktisk mulig å få alt dette på én plate. Jeffrey Lewis er en kreativ sjel som i tillegg til å produsere snurrige tegneserier, gjerne spil-

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 22

lom den purunge Dora og den eldre generasjonen ligger som nevnt i selve stykkets kjerne, og ville ha kommet klarere enda frem hvis hovedrolleninnhaveren hadde vært enda nærmere rollen sin i alder. Likevel er ikke dette noen stor innvending. Når det gjelder de andre skuespillerne, synes jeg blant annet den rutinerte Sverre Røssummoen gjør en fascinerende tolkning i rollen som Doras eldre elsker. Han imponerer med en voldsom tilstedeværelse på scenen og makter til og med å gi oss en smule sympati for sin samtidig nokså motbydelige rollefigur. Alt i alt fremstår i det hele tatt «Våre foreldres seksuelle nevroser» slik teater skal være: aktuelt, provoserende, tankevekkende og underholdende. Det er tydeligvis på den minste scenen på DNS at de største teateropplevelsene er å finne. S Tekst: HALVOR RIPEGUTU halvor@studvest.no

Humørsyk? MUSIKK

Våre foreldres seksuelle nevroser

SCENE

Stort på Lillescenen

ler inn en skive i ny og ne med sin bror Jack, og Anders Griffen på trommer. I 2003 kom «It´s the Ones who´ve cracked that the light shines through», med energibomber som «Graveyard», «No LSD tonight», og ikke minst zombiefilmpastisjen «If you shoot the head you kill the ghoul». Jeff, med bror og trommis, høres ut som The Presidents of the United States of America oppdaget at indierock er det nye, og bestemte seg for å lage så rare og ikke-kommersielle sanger at alle kom til å elske dem. Men samtidig, innså The Presidents, er det viktig å ikke glemme at singer/songwritere selger bra i dag. Dermed slippes med jevne mellomrom et artig lite album som handler om Gud vet hva, og som kommer til å treffe deg rett i hjertet som sjarmerende, skranglende, variert og merkelig - akkurat som indierocken en gang gjorde. S Tekst: FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

Les flere anmeldelser på www.studvest.no

STUDVEST

KULTUR

14. mars 2007

Kulturveka Petter Lønningen

■ MØTE

ONSDAG

Nyhendejournalist, Studvest

Kvarteret 19:15

Borealis: Om Luigi, lydane og stilla

TORSDAG

Logen 19:00

■ UTELIV

Total Chaos + Bitches’n’ Bastards + Teenage Highway

Oi! Oi! Oi!

Torsdagsrock: Melody Marshals, Esther, Bart Hulen 22:00

Madam Felle 21:00

Madam Felle onsdag 14. mars kl 21:00

ESP - Eric singer Project

Backyard: Simon says no! + Bellyband + Vapour

Høsten 1989 grep Total Chaos til våpnene som et svar på gjennomkommersialiseringen av en utvasket sjanger. Dette er pønkråkk slik det skal være. Kjapt og brutalt; akkurat som alt annet som er moro. Med seg har de hatecorebandet Haggis, som endelig er ferdige med trassalderen. Dessuten spiller Bitches ‘n’ Bastards, Bergens beste Oi!/ streetpunkband, og pønk/garagerockerne i Teenage Highway. Bedre blir det ikke denne uken.

Garage 22:30

Fellini Satyricon

Magnus Barfot 21:00

The Bad and the Beautiful

DNS, Småscenen 19:00

Wesselstuen 19:00

Fruen fra havet DNS, Store scene 20:00

Ole Bull Scene 20:00

DNS, Lille scene 19:00

■ MØTE

Fruen fra havet DNS, Store scene 20:00

Ylvis III

•

104,1

•

In Flames Verftet USF 21:00

Søndagsjam

DNS, Småscenen 19:00

Ned til sol Kvarteret 19:30

Fruen fra havet DNS, Store scene 20:00

■ MØTE

«Utenfor» Slippefest for Replikk Kvarteret 19.15

Garage 22:00

Det syvende segl Cinemateket, USF 19:00

Klovenene Cinemateket, USF 21:00

Stefan Sundstrøm

■ SCENE

Ned til sol

Garage 22:30

Kvarteret 19:30

■ SCENE

■ MØTE

Alternativmessen Grieghallen 11:00 - 20:00

Fruen fra havet

Klovnene Det syvende segl Cinemateket, USF 21:00

■ SCENE

Jeppe på Wessel Wesselstuen 19:00

Våre foreldres seksuelle nevroser Tiden er vårt hjem

Tiden er vårt hjem

■ UTELIV

DNS, Småscenen 18:00

Våre foreldres seksuelle nevroser DNS, Lille scene 19:00

Borealis: Couperins Hode, skuldre, kne og tå Østre Skostredet 19:00

■ FILMKLUBB

Ned til sol

TYSDAG

Cinemateket USF 19:00

Ylvis III Ole Bull Scene 18:00 og 21:00

SUNDAG ■ UTELIV

■ UTELIV

Naked: akustisk jam Cafe Opera 22:30

■ FILMKLUBB

La Dolce Vita Cinemateket, USF 20:00

■ MØTE

Kunstnæring? Næringskunst? - et møte mellom fagfelt KHiB

Mot naturens orden? Kvarteret 19:15

■ SCENE

Våre foreldres seksuelle nevroser

DNS, Lille scene 19:00

Skjult

Kvarteret 19:30

Ylvis III Ole Bull Scene 19:00

MÅNDAG

DNS, Store scene 18:00

■ SCENE

Våre foreldres seksuelle nevroser DNS, Lille scene 19:00

Kvarteret 19:15

Ole Bull Scene 20:00

107,8

Piggtråd-festivalen: Ansur, Harm, Ribozyme, Hellish Outcast

■ FILMKLUBB

DNS, Småscenen 19:00

Frihet til å tvangsgiftes?

Borealis: Sunn o )))

Tiden er vårt hjem

■ FILMKLUBB

DNS, Lille scene 19:00

Ylvis III

Griegakademiet 11:00

■ UTSTILLING

Kvarteret 20:00

Wesselstuen 17:00

Jeppe på Wessel

STUDENTRADIOEN w w w . s r i b . n o

Helhus: Turdus Musicus + !REWIND + Mayor Gordon

Jeppe på Wessel

Tiden er vårt hjem

Borealis: Masterklasse med Kaija Saariaho

■ UTELIV

Landmark 23:00

DNS, Småscenen 19:00

■ SCENE

Bergen Domkirke 20:00

Magnus Barfot 21:00

DNS, Lille scene 19:00

Våre foreldres seksuelle nevroser

LAURDAG

Maria Brauns ekteskap

Våre foreldres seksuelle nevroser

Tiden er vårt hjem

DNS, Store scene 20:00

Kvarteret 22:30

Cinemateket, USF 19:00

BIT Teatergarasjen 19:00

Fruen fra havet

Hulen 22:30

Wesselstuen 19:00

Hier ist der Apparat

Ned til sol - premiere

Borealis/ Fredriks Wonderful Evening: Pymathon + K-XP + DJ Jan Banan

Jeppe på Wessel

■ SCENE

Cushion 5 år: Kaptein Röd + Jr Eric + Roots Disciples Band

Garage 22:00

■ SCENE

Cinemateket, USF 21:15

Hulen 22:00

Kvarteret 22:30

■ FILMKLUBB

In the Soup

Piggtråd-festivalen: Allfader + Hellfight + Concussion + Svölk

Jim Stärk

Landmark 24:00

Cinemateket, USF 19:00

■ MØTE

Kvarteret 19:30

■ UTELIV

Susie & The Snipers + Fairy

Borealis: Fjorden baby!

■ FILMKLUBB

FREDAG

Dag Solstad sin ironi

■ UTELIV

VEKAS GODBIT

■ UTELIV

14. - 21. MARS

Tiden er vårt hjem DNS, Småscenen 19:00

Ned til sol Kvarteret 19:30

Fruen fra havet DNS, Store scene 20:00

Søndager, kl. 23:15 på TVNorge

106,1Mhz

Wilco «Sky Blue Sky» (nonesuch)

Secret Mommy «Plays» (ache rec)

VEKAS ALBUM

Lupei Fisaco I Gotcha Wilco What Light Secret Mommy Plays A Sunny Day In Glasgow 5:15 Train The Twilight Sad Cold Day From The Birdhouse Momrakattakk The Next Thousand Years Are Ours Herr Nilsson Downhill Thrill Cornelius Beep It Arcade Fire Keep The Car Running Blind Stereo Make It Art When Bye Puppy Bye

VEKAS LÅT

Spelelista

Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studentradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.

RADIOPROGRAM TORSDAG 17.00 Agenda 17.30 Musikkarkivet 18.00 Kinosyndromet 19.00 Plutopop

MANDAG 17.00 Agenda 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Agenda 17.30 Latinerhalvtimen 18.30 Hardcore 19.00 Plutopop

ONSDAG 17.00 Agenda 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Fuzz 19.00 Aggresso!

FREDAG 17.00 Agenda 17.30 God oppdragelse 18.30 Pult 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Ordet på gaten

SØNDAG 13.00 Gutter er gutter 14.00 Den Tredje Verden 14.30 Anno 1982 15.00 Brunsj 16.00 Akademia

StudNytt og Sport

Historier basert på røynda

Studenter flest tror det ikke blir noe problem å få seg jobb når de er ferdige med studiene. Men hvor lenge må man egentlig gå etter endt utdanning før man får seg fast arbeid? I sporten møter vi volleyballguttene som har rykket opp i eliteserien, og følger med dette i jentenes fotspor.

Studio StudKult Tema denne uken er vår, og Mathias er våryr som aldri før. Vi snakker med meteorologisk institutt for å høre hvordan våren i Bergen egentlig blir. Uteøl er for mange et vårtegn, og øl blir det mer av. Vårt tyske alibi Michael undersøker hvorfor skum på øl er viktig, og hvorfor nordmenn er så lite kvalitetsbevisste når de drikker øl. Immaturus har premiere på sitt nye stykke «Ned til sol», og vi triller terningen.

På våre gamle dager kan vel de fleste av oss vente at livet vil forandre seg betraktelig. Kanskje ble livet aldri slik du forestilte deg, kanskje fikk du aldri være general i militæret. Fortvil ikke, det finnes muligheter for å få oppfylt drømmene dine på alternative måter. Du får denne uken møte en gjeng pensjonister som prøver å ta igjen det tapte.

APROPOS

Kamphøne vs. kamphane Atter ein gong pakkar eg koffertar med cd-ar, tunge skulebøker, og eit upakkeleg bord inn i ein leigebil, motivert av å endeleg ha funne den perfekte leilegheita. Denne gongen enda eg i Sandviken. Det er ikkje noko nytt. Men så flytta eg til gjengjeld saman med kjærasten min. Og det er noko heilt nytt. Storleiken på flyttelasset er også ny. Eg har aldri eid mange ting og mine uendelege flytteprosjekt i Bergen og verda, har brakt det å kaste på bana. For er det noko eg kan så er det å kaste. Genserar, sko, støvlar og møblar. Shvupp – og ut med det. Slik har det gått til at eg ein varm julidag i 2005 flytta størsteparten av mine eigedelar på sykkel. Min kjære derimot, han kastar ingenting. Alt har verdi for han, og loppisar finn seg stadig til rette i heimen vår, lik skjulte edderkoppar som kryp fram i varmen etter vinterdvalen. Det er begynt å bli fullt i huset no. – Når vi flytter erklærer jeg kos og avslapning i en hel uke!, uttalte min kjære før flyttejobben starta. Den fyrste veka i ny leilegheit blei ikkje som planlagt. Kos blei det særs lite av og avslapping enda mindre. At vi låg dei fyrste nettene på kvar vår kant av senga er også eit ubestrideleg faktum. For det å plassere to stolte vesen som oss i same bur, med sterke meiningar om korleis den nye leilegheita skal innreiast, går ikkje føre seg utan harde kampar. Eg har uttalt sterke innvendingar både mot den visna planta, biletet som har fått stygge merker etter flytting igjennom ti år, og den enorme skinnsofaen med sveittemerke. Må desse tinga vere i stova vår? Det eg omsider har lært meg i denne situasjonen, er at det viktigaste er å vite kva kampar ein skal kjempe. 2. omgang i stova har begynt å spisse seg til, og skitne triks har allereie vore misbrukt. Nokre har blitt avslørt, men det viktigaste er at eg sit enno med fleire gode kort på handa. Eg ser meg rundt i stova vår som er fylt til randen av møblar, solbriller, koffertar, bøker og gud veit kva. I same augneblink finn tvilen vegen inn i tankane. Det teppet som vi kjøpte på Ikea, passar ikkje det eigentleg godt inn – trass i at eg så openlyst meinte at det var for altfor mørkt? Og den falne planta i den stygge potta – har ikkje den begynt å blomstre fint der i vindaugskarmen? Og gjorde ikkje det eigentleg potta også litt fin? Jo da, det er berre å bite i seg. Mine tankar om at eg burde stå for innreiinga var god. Men min sambuar har også eit godt auge for interiør. Grunnen til at eg kan avsløre dette her så opent, er jo opplagt fordi eg er inne i ein svak augneblink. Til min fordel har eg enno mange gode kort på handa. Hanskane mine er blodskitne etter all knivinga, men kampen mot dårleg smak og for min innreiingsdraum har så vidt begynt. Den sveittemerka skinnsofaen står i kjellaren, og eg har ballen på mi side av bana. Det står 1-1 på tavla, og kampen er så vidt i gong.

ØMERKE ILJ T M

24 59

1 Trykksak

Instituttet insisterer Våre publikasjoner gjennom denne bakerste sida av Studvest har hatt variert innhold, og vi innrømmer gjerne at vi noen ganger har beveget oss inn på utradisjonell akademisk mark. Men i det siste har våre fiender ymtet frempå at de ansatte ved Institutt for Bedrevitenskap har et usunt forhold til sex. Det vil vi på det sterkeste tilbakevise. For det første brakte vi seksualopplysning ut til folket allerede i 1997, gjennom spalten «Sexstillinger for ektepar». En opplysende spalte, der vi selv sto for fotograferingen ved hjelp av to studenter ved vårt institutt, som tilfeldigvis trengte å tjene en slant. Seksualopplysning har også forekommet gjennom den frittalende ytringsspalten «Preikestolen», der Studvests egen ansvarlige redaktør opplyser Otto Jespersen om at han aldri aldri kommer til «å få pult noen av de fjortis-damene som ser på, ikke en gang de dummeste». En anmeldelse av fritidstilbudet i Strandkaien har også forekommet. Prostitusjon er noe mange er usikre på, og at kvalifiserte skribenter gir en velbegrunnet kvalitativ vurdering mener vi er et tegn på et sunt forhold til liberalisme innen seksualitet. Ja, vi kan faktisk ikke skjønne at noen mener noe annet. Og hvilket institutt var det ikke som publiserte de eminente akademiske sjekkereplikkene «du styrer penistiv kasus», «Vil du være med å ligge i komplementposisjon?» (begge lingvistikk), «Vil du bli med meg hjem og lage en binær relasjon?» (informasjonsvitenskap) og «Hei, vil du bli med meg hjem, så kan jeg forklare deg Rokkans firedelte fasemodell; Starter med fase én, sentrums penetrering av periferien?» (Oslogutt til distriktsjente på sammenliknende politikk). Alt i alt har instituttet i mange år frontet en sunn holdning til seksualakten, gjennom hele tiden å være opptatt av informasjon. Hva som i alle dager skulle være spekulativt eller avvikende med publikasjonene her gjengitt oppfordrer vi leseren til å svare på! Og om leseren ennå ikke er overbevist kan vi garantere at det er meget å ta av!

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

Tema:

Trusselen fra Iran, sett fra Israel Foredragsholder: Justus Weiner Tid: Onsdag 21. mars kl 19.00 Sted: Bergen rådhus Den israelske forskeren Justus Reid Weiner har besøkt Norge en rekke ganger. Weiner ga ut en bok om trusselen fra Iran sammen med fredsprisvinner Elie Wiesel -%$ )32!%, høsten 2006. Les siste nytt fra Israel og Midtøsten på miff.no.

2 &2%$

Med Israel For Fred z Send ditt bidrag til kontonr.: 7877 06 54539 Boks 31, 4097 SOLA z E-post: post@miff.no z Tlf. 40 41 42 98