Studvest 2007 12 by Studvest

Halvor Ripegutu SIDE 3

Hvem skal lede BSTV? Mangler sjefredaktør.

NYHENDE

Frykt ikke EU

KULTUR

YTRING

ONSDAG 18. APRIL 2007 - NR. 12 - ÅRGANG 63 - WWW.STUDVEST.NO

UKE 16

Ingen fusjon StL sier nei til sammenslåing med NSU. SIDE 6

Nesten bare toppkarakterer

SØTT, SALT OG SYRLIG SIDE 2

OMTALAR

STUDVEST

• Perfect Stranger: Dårlig • Den innbilt syke: Middels • Silverchair: Anbefales SIDE 26

Morkaker på utstilling

Jusstudentene ved Universitetet i Bergen er nærmest garantert A eller B på sin masteroppgave. Utrolige 90 prosent blir tildelt toppkarakterer. SIDE 5

Intimt er bare forordet når masterstudentene ved Kunststakademiet skal uttrykke seg. SIDE 16

Reklame på Mi Side Nettselskapet Cisco har fått annonsere på Mi Side. - En glipp, sier Samfunnsviternes Arbeidsutvalg (SAU) som la ut annonsen. SIDE 4

Foto: STUDVEST ARKIV/EXPO ARKIV

På egne ben

Frikvarter Etter tolv års sammenhengende drift blir Kvarteret nødt til å ta en pause når kulturhuset skal bygges ut og pusses opp. Studvest har gravd i arkivet, fra da Kronprinsen åpnet huset, og frem til i dag. SIDE 11-13

Frank Hammersland, kanskje best kjent fra Pogo Pops, er endelig alene og klar med ny soloplate. SIDE 16

APARTE

18. april 2007

SØTE DRØMMER. – Jeg har nok lagt på meg to kilo på disse ti årene, forteller eier av Kremmerhuset, Liv Gjerde.

STUDVEST

BLANDET SJOKOLADE. Nam!

SØTE DAMER. Ida Bruun, Marianne Warloe og Liv Gjerde har høy sukkertoleranse.

SØTE PARAPLYER. Hjelper ikke mot regnet, men smaker godt.

Sukkersjokk Hos Kremmerhuset blir magen mett før øynene. Lenge før. Tekst: TORILL SOMMERFELT ERVIK torillse@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

Da Liv Gjerde slo fra seg planene om en karriere som interiørdesigner, foreslo datteren hennes at hun skulle åpne en godteributikk. «Hvorfor ikke?» tenkte Liv, og vips så var Kremmerhuset født. SMAKEPLIKT

REDAKSJONEN

Når forventningsfulle barn velter inn dørene til den lille butikken foran kinoen, er det mer enn en som har utbrutt at det er akkurat som godteributikken i filmen om Pippi Langstrømpe. Sukker i alle farger og former fyller det lille

STUDVEST studvest@uib.no

55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

DRØMMEJOBB

Utvalget hos Kremmerhuset skal skille seg litt fra det andre kan tilby. Og når nye sorter skal inn er det bare en måte å finne ut av det på. Man må smake seg frem. – Jeg var med en gang. Da ble jeg grådig kvalm, ler dattera til Liv, Marianne Warloe. Til tross for kvalmen, å jobbe i godteributikk kan være litt av en drømmejobb.

ANSVARLEG REDAKTØR: Geir-Å. Kristiansen Telefon: 92 64 38 24

55 54 52 06 (Ansvarleg red.) 55 54 51 48 (Nyhende)

lokalet. 158 typer smågodt kan ta pusten fra de fleste. Man må nemlig være litt over gjennomsnittet glad i godteri for å eie en godtebutikk. – Det har jo blitt noen kilo over årene, ler Liv. For når kundene lurer på hva noe smaker skal den bak disken helst kunne svare.

NYHENDEREDAKTØR: Ingrid Dahlen Rogstad Telefon: 93 48 92 25 KULTURREDAKTØR: Frode Andersen Telefon: 91 73 19 70 FOTOREDAKTØR: Kieran Kolle Telefon: 99 10 79 09 NETTREDAKTØR

Kjartan Bjørndal Michalsen Telefon: 404 54 554 DAGLEG LEIAR: Silje Martinsen Telefon: 95 22 23 39 NYHENDEJOURNALISTAR: Marit Dorothea Bjørnstad Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan Johan Lie Hammerstrøm

Marte Engehaugen Bøhm Pia Martine Wold Birgitte Vaksdal Jan Erik Storebø Jannike Gottschalk Ballo Johannes Selvik Tornes Maria Lavik Tiana Katharina Ringseth Sean Murray KULTURJOURNALISTAR: Anette Basso Rolf Frøyland

Mariannes halvsøster, Ida Bruun (16), hadde drømt om å jobbe der i 10 år da hun endelig fikk begynne ifjor. STAMKUNDER

Kremmerhuset har mange stamkunder. Noen av dem kan de nesten stille klokken etter. – I løpet av de ti årene vi har vært her har vi fulgt mange av dem, og sett at de har vokst, forklarer Marianne. – Ja, ikke i bredden altså! ler Liv. – Nei-nei, i alder. Det er en gutt som bodde borti gaten her, og han har vi fulgt siden han var baby og frem til idag, sier Marianne. KROKODILLER

til Kremmerhuset. Nesten daglig kan man høre oppgitte kunder som utbryter «Nei, nå ble det alt for mye». Og det er smågodt som selger aller best. Nærmere bestemt krokodiller, som er vinneren i kilo. Rett bak finner vi småsjokolader, sure føtter og fudge, kan jentene fortelle. De ansatte har imidlertid litt andre favoritter. – Sjokolade med cashewnøtter og karamell, sukker Liv. – Salmiakkfudge, føyer Marianne drømmende til. – Den er salt, i motsetning til lakrisfudgen. Den er din favoritt også, er den ikke Ida? – Mmm. S

Det er ikke lett å styre seg i fyrverkeriet av lukter og farger som møter en når man åpner døren

Ingrid Melfald Hafredal Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Matias Helgheim Henriette K. Johansen Isabell Aga Engelsen Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim Halvor Ripegutu Margrethe Djønne Silje Thalberg Stine Britt Røshol Sverre Eikill

FOTOGRAFAR: Finn Arne Melhus Erlend Røsjø Ingerid Jordal Marthe Hårvik Austgulen Mads Iversen Espen Kjelling Sjur Engelsen Lange Berit Bye GRAFISK UTFORMING: Ingerid Silsand Silje Nes Camilla Løland

Jørgen Eidem Bjørn Hagerup ILLUSTRATØRAR: Hanne Dale Jorunn Haugse Lars-Oskar Dale ANNONSER: Johnny A. Jensen Tlf 473 03 732 annonse@studvest.no

DATAANSVARLEG: Erlend Røsjø TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

18. april 2007

Kommersialiseringens inntog •• Nettselskapet Cisco Systems ønsker seg samfunnsvitere, og fikk, gjennom Samfunnsviternes Arbeidsutvalg (SAU), publisert en stillingsannonse på Mi Side. Dermed fikk 3500 studenter et kommersielt budskap slengt i fleisen da de logget seg på for å oppdateres på forelesningstider og innleveringer.

•• Slikt vekker reaksjoner, både blant studenter og ansatte. Studvest stiller seg bak disse reaksjonene. Ingen ønsker en kommersialisering av «Campus UiB», og i alle fall ikke av nettsidene som skal brukes som verktøy i studiehverdagen, som tross alt er jobberhverdagen vår akkurat nå. Illustrason: JORUNN HAUGSE / jorunnha@studvest.no

•• Greit nok, det var en utstrakt hånd til studenter som snart skal ut i arbeidslivet og kanskje lurer på hva evnene deres kan brukes til. Det var ikke reklamering for en dating-tjeneste eller «fete ringelyder» til mobilen, og SAU mente det sikkert godt. De omtaler også hendelsen som «en glipp». Men det føles likevel som en invasjon av en semiprivat sfære når en jobbannonse lyser mot en på ens egen side på studenportalen.

•• Paralleller kan trekkes til da Radio Nova og Studentersamfundet i Oslo på et tidspunkt i vinter gikk ut offisielt og sa seg misnøyd med sponsorenes fremtredenhet på Chateu Neuf, oslostudentenes kulturhus. De var lei av Chess-bannere og Toro-stands, og bekymret for PR-en rundt de faktiske kulturarrangementene på huset.

•• Erling Dysvik, representant for fagutvalget ved Institutt for økonomi uttaler at Mi Side brukes til alle typer annonseringer. Men den gjør faktisk ikke det, og vi håper at når SAU tar opp saken på sitt møte fredag, vil de komme frem til retningslinjer som forbyr annonsering og markedsføring for arrangementer, organisasjoner, verv og stillinger som ikke er direkte knyttet til Universitetet. Mi Side skal ikke være en markedsplass. Det skal være en informasjonskanal.

Inflasjon på jussen •• På juridisk fakultet belønnes nesten 90 prosent av masteroppgavene med toppkarakterene A og B. Praksisen er den samme i Oslo, og i fagmiljøene ser de ikke på dette som et problem.

•• Men i arbeidslivet har man merket seg trenden, og Studvests kilder kan fortelle at de ved ansettelser har begynt å legge mindre vekt på karakterene enn tidligere.

•• Det er synd om karakterene skal miste sin valør gjennom en inflasjon lik den som nå råder på Juridisk fakultet. Selv om jusstudentene jobber hardt, og tilegner seg god dybdekunnskap gjennom oppgavene de skriver, skurrer det noe når de opplyser at «det kan være stor forskjell fra en A til en annen A». Om nivået er så høyt, blir det for dumt når en C oppleves som et tap.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Norge har liten grunn til å frykte EU

Den milde kjempen Halvor Ripegutu, Kulturjournalist, Studvest

KOMMENTAR EU, som for ikke så lenge siden fylte femti år, har vært en gedigen suksess. Det fremste beviset på dette er at nesten samtlige europeiske land enten er med i EU eller ønsker å være det. Unntaket er, som i så mye annet, «annerledeslandet» Norge. Vi er faktisk det eneste landet som har blitt akseptert som EU-medlem, men har stemt nei, og det attpåtil to ganger. Men er denne utpregede norske europaskepsismen berettiget? Det grunner til å hevde det motsatte. Svært mye av kritikken som rettes mot EU i Norge kan betegnes som urettferdig. Idéen om EU som et gigantisk byråkrati er for eksempel svært overdrevet. Med sine 24 000 ansatte, er EU arbeidsgiver for færre personer enn BBC. Kritikken mot det såkalte demokratiske underskudd er selvfølgelig til en viss grad berettiget, men Brussel jobber med saken. Når EUs grunnlov blir innført, vil mange slike skjevheter jevnes ut. EU betraktes dessuten av deler av den politiske venstresiden som en

STUDVEST FOR 20 ÅR SIDEN Studenter ved Administrativ Informasjonsbehandling oppfordrer andre studenter til ikke å søke på dette faget. De mener at faget i sin nåværende form bør nedlegges. Studentene har tidligere kommet med massiv kritikk av faget. Denne har blitt avvist ved Institutt for Informasjonsvitenskap. Lærenes evaluering taes mer hensyn til enn studentens.

håndlanger for markedliberalismen og internasjonale selskaper. Dette stemmer kun i liten grad. Selvfølgelig tjener også store bedrifter på at de europeiske grensene oppheves, men til gjengjeld har Brussel gjentatte ganger vedtatt strenge markedregulerende lover. Krav om minstelønn, forbud mot sosial dumping og klare regler for arbeidsmiljø er blant tiltakene EU har fått innplantet hos sine medlemsland.

Norge ville rett og slett hatt betydelig større uavhengighet innenfor EU enn utenfor. Samtidig har vi i Norge gjerne en tendens til å glemme i hvor stor grad EU har vært et lokomotiv for demokratisering og velstand på det europeiske kontinent. I 1957 var Europa en krigsskadet og økonomisk bankerott verdensdel, klemt inne mellom verdens to supermakter. Dessuten var hele Øst-Europa, samt Spania og Portugal, diktaturer. Nå er Europa et utpreget frede-

lig kontinent, som blomster som aldri før. Med unntak av Hviterussland er samtlige europeiske stater demokratiske og kontinentet har hatt en enorm økonomisk oppsving. Hva mer, EU er verdensleder på miljø og selv skarpe EU-motstandere som SVs Helen Bjørnøy berømmer EUs miljøpolitikk. Menneskerettighetene står dessuten sterkere her enn på noen annen verdensdel, og dødsstraff er så godt som utryddet (unntaket er igjen Hviterussland). Det er nemlig inkompatibelt med EU-medlemskap. Det hyppigst brukte argumentet mot EU-medlemskap, er likevel det som er mest feilaktig, nemlig at et norsk EU-medlemskap truer norsk selvråderett. Norge ville som EU-medlem ha en innflytelse på EUs politikk som ville vært uproposjonelt stor i forhold til innbyggertall. Gjennom å ekskludere oss fra EUs bestemmelsesprosess, gir vi derfor fra oss en helt reell mulighet til å influere EUs politikk i vår egen favør. Som ikke-medlem har Norge derimot ingen virkelig politisk tyngde i det hele tatt. Slik blant annet den seriøse venstreorienterte britiske avisen «The Independent» har påpekt, ville Norge rett og slett hatt betydelig større uavhengighet innenfor EU enn utenfor. Kunne nordmenn flest bare innse dette, ville unektelig svært mye vært gjort.

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN På instituttsrådsmøtet ble samtlig studentforslag nedstemt. Fra «Administrativ databehandling. Studentenes kritikk avvises», Studvest nr. 7, 1987

Studentane trivst på Fantoft. Ei ny undersøking viser at tilhøva er betre enn ryktet tilseier. I fjor vart alle bebuarane på Fantoft bedne av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) om å svara på eit spørreskjema om butilhøva og trivsel. Målet var å få innsyn i kva som må gjerast for å betre miljøet på studentblokkene. Resultatet ligg no klart, og SiB er gle-

deleg overraska over det som kjem fram i «Fantoftundersøkinga 1996». Berre 10 prosent av leigetakarane mistrivst, og meir enn 60 prosent trivst bra. Fra «Ros til Fantoft», Studvest nr. 8, 1997

NYHENDE

18. april 2007

STUDVEST

STUDERER MED PLAYSTATION

Arkivfoto: ESPEN KJELLING / espen@studvestno

Prosessoren på Playstation 3 er nesten like rask, og dessuten mye billigere, enn den kraftigste supermaskinen ved UiB. I tillegg vil parallellteknologien som brukes i PS3 bli vanlig i datamaskiner i fremtiden, og den er derfor et viktig bidrag til undervisningen, sier Fredrik Manne, professor ved Institutt for informatikk til UiBs nettavis, På Høyden. Institutt for informatikk har nemlig gått til innkjøp av fem PS3-maskiner. Ved å koble sammen disse fem maskinene vil man skape den kraftigste maskinen ved hele UiB. Dagens sterkeste maskin ved UiB yter omtrent 0,7 teraflops. Den nye super-PS3maskinen vil imidlertid yte over 1,0 teraflops. – Det som gjør PS3 unik, er at parallellteknologien som benyttes er kostbar. Tidligere har man kjøpt maskiner i millionklassen for å få tilgang på tilsvarende ytelse, mens vi nå må ut med 6000 kroner per stykk, forklarer Manne til På Høyden. Den nye super-maskinen vil blant annet benyttes til å gjøre kompliserte matematiske operasjoner.

UIS FINANSIERER IKKE NYTT STUDENTHUS Universitetet i Stavanger (UiS) har ikke satt av penger til det planlagte Studentenes hus i universitetsbyen. Dermed blir byggingen av huset avhengig av at andre er villige til å bidra med penger. Dette melder studentavisen i Stavanger, Hugin. Universitetsdirektør ved UiS, Per Ramvi, forklarer at universitetet prioriterer andre byggeprosjekter før studenthuset. – Kommunen har uttrykt at de er svært positive, og at de ønsker å bidra til et slikt prosjekt, uttaler han imidlertid til Hugin. Ordfører i Stavanger, Leif Johan Sevland, bekrefter dette. Hvor stor del av kostnaden kommunen kommer til å dekke har han ennå ikke tatt stilling til. Prisen på Studentenes hus vil, ifølge, ressursdirektør John B. Møst, komme på rundt 15 millioner kroner. – Det trengs snille onkler for å fylle potten, sier han til Hugin.

NY UTDANNING: UNGDOMSSKOLELÆRER Kunnskapsdepartementet bevilger 4,5 millioner kroner til Høgskolen i Vestfold for å utvikle en egen ungdomsskolelærerutdanning. Utdanningen skal blant annet legge til rette for større faglig fordypning, fokus på ungdomskultur og gjøre lærerstudentene i stand til å undervise ut fra varierte arbeidsmåter som er tilpasset den enkelte elev. – Jeg ser særlig frem til å føle hvordan utdanningene tilnærmer seg skjæringspunktet mellom den moderne ungdomskulturen og de faglige utfordringene i ungdomsskolen. Morgendagens lærere må settes bedre i stand til å takle nye utfordringer, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.

STUDENTSENTERET YTTERLIGERE FORSINKET Statsbygg sendte tirsdag ut en pressemelding hvor de kunne fortelle at de gjør alt de kan for at studentsenteret skal bli ferdig til estimert dato, 30. april. Likevel må prosjektlederen for byggeprosjektet, Lars Silseth, innrømme at det nok vil være ting som ikke er ferdig til denne datoen. – Men vi håper at studentene kan flytte inn ved studiestart, så får vi heller gjøre ferdig de siste detaljene mens huset er i bruk, sier han til Studvest. Han bedyrer imidlertid at arbeiderne vil gjøre det de kan for å ikke være i veien for brukerne av huset. Problemene har stått i kø for Statsbygg under byggingen av det nye studenthuset, som skal hete «Nystemt». Blant annet har prisene på materialer har gått opp siden byggeavtalen ble inngått i 2004 og det er vanskeligere å få tak i arbeidskraft, melder Statsbygg.

ANSVARLIG. Ben Holan er leder for studentutvalget ved SV-fakultetet og får stadig forespørsler om å legge ut meldinger på Mi Side.

Markedsføring på Mi Side En jobbannonse for nettselskapet Cisco Systems ligger ute på Mi Side. Studenter bør slippe å utsettes for reklame på Studentportalen, mener både studenter og ansatte. Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO jannikegb@studvest.no

Gjennom Samfunnsviternes Arbeidslivsutvalg (SAU) publiserte studentutvalget ved SV-fakultet en jobbannonse for nettselskapet Cisco Systems på Mi Side. Annonsen har vakt reaksjoner på hvorvidt markedsføring hører hjemme på Studentportalen. Saken tas nå opp i studentutvalgets møte på fredag.

– Jeg er i utgangspunktet skeptisk til jobbannonser på Studentportalen. Fra øverste nivå er vi veldig strenge på at Studentportalen ikke skal være en markedsplass. Meldinger skal være relatert til kjernevirksomheten til UiB, sier Isaksen. Erlend Dysvik, i fagutvalget ved Institutt for økonomi, ser ikke så alvorlig på saken. – Mi Side brukes til alle typer annonseringer. Å legge ut meldinger er i det hele tatt bedre enn å sende dem ut på e-mail.

Dette har vært en glipp fra vår side. Sindre Utne, leder i SAU

– INGEN MARKEDSPLASS

– Det er rart at annonsen i det hele tatt er blitt publisert. Det trengs klare retningslinjer for hva som publiseres på Mi Side, sier Øystein Tengren Hansen, avtroppende leder for fagutvalget ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. Hans-Petter Isaksen, ved UiBs informasjonstjeneste, viser til at det finnes retningslinjer for hva som skal legges ut, men at disse ikke eksplisitt forbyr annonsering. Isaksen er allikevel kritisk til denne typen meldinger.

EN GLIPP

Ben Holan, leder av studentutvalget ved SV-fakultetet, publiserte jobbannonsen på forespørsel fra SAU. Han har tidligere lagt ut meldinger om bedriftspresentasjoner for SAU. – SAU er en kanal jeg stoler på og leste dermed ikke grundig nok igjennom teksten. Hadde jeg fått forespørselen direkte fra Cisco hadde jeg ikke lagt den ut, sier Holan. – Dette har vært en glipp fra vår side.

Dette er Mi Side • Et intranett for studenter ved Universitetet i Bergen. • Viktigste bindeledd mellom universitetet og studentene. • Her publiseres informasjon som personlig timeplan, endringer i undervisningen, obligatoriske oppgaver og meldinger fra universitetsledelsen. • Studentene er forpliktet til å sjekke Mi Side flere ganger i uken.

Vanligvis legges slike typer annonser ut på våre hjemmesider, sier leder i SAU, Sindre Utne. Holan ble ikke informert om noen retningslinjer da han fikk tilgang til publisering på Mi Side. Han mener at prinsipper trengs, men at de bør vedtas av studentene selv. – Det er positivt å få reaksjoner, på den måten får vi en diskusjon på hva Mi Side bør brukes til. Jobbannonsen fra Cisco er en sak som tas opp på Studentutvalgets møte på fredag. S

STUDVEST

NYHENDE

18. april 2007

90 prosent får A og B Jusstudentar som skriv masteroppgåve er nesten garantert toppkarakter. UiB har ingen planar om å endra praksisen. Tekst: MARIA LAVIK mariala@studvest.no Foto: BERIT BYE beritbye@studvest.no

I løpet av den femårige utdanninga «Integrert masterprogram i rettsvitenskap» skal alle studentane skriva ei masteroppgåva, vekta til 30 studiepoeng. Dei fleste studentane endar opp med svært gode karakterar på denne oppgåva. Hausten 2006 fekk 39 prosent av studentane A, medan 47 prosent fekk B. OVERRASKA

– Stemmer verkeleg desse tala? spør prodekan for undervisning ved Juridisk Fakultet, Asbjørn Strandbakken. Han er overraska over statistikken som Studvest presenterar, men vil likevel ikkje vedgå at UiB er for slepphendte med dei gode karakterane. – Eg opplever ikkje dette som eit problem, så lenge dette tilsvarar nivået på landsbasis. Me prøver å halde same karakternivå som i Oslo. Dessutan består sensorkorpset for Oslo og Bergen mykje av dei same folka, seier Strandbakken. VIL IKKJE ENDRA

– Studentane utviklar seg enormt fagleg i løpet av arbeidet med masteroppgåva. Det kan vera ein forklaring til det høge karakternivået, seier Strandbakken. Han er medlem av Nasjonalt Fakultetsrådsmøte, eit organ for alle universiteta som tilbyr jussutdanning. Rådet har diskutert problema rundt høge karakterar på masternivå. – Vil du ta initiativ for å senka det generelle karakternivået på masteroppgåva? – Nei. Ikkje når eg ikkje opplever dette som eit problem. Men om eg skulle ha tilsett ein uteksaminert jusstudent, ville eg heller ha sett på karakteren på dei 20 andre skuleeksamenane, framfor karakteren på masteroppgåva, seier Asbjørn Strandbakken. FORTENT KARAKTER

Erlend Baldersheim skriv på ei stor masteroppgåve på 60 studiepoeng, som del av jussutdanninga. Han er klar over at han har statistisk sett god sjanse for å enda opp med toppkarakter. – Fortener nesten alle jusstudentane A eller B? – Ja, det trur eg. Slik eg ser det, tek masteroppgåva meir omsyn til flid enn ein skuleeksamen. Beste karakter bør ikkje gå til dei med best resultat, men også dei som jobbar hardt og viser god progresjon, meiner Baldersheim, og legg til: – Det kan vere stor skilnad frå ein A til ein annan A. På skuleeksamen får rundt 10 prosent av jusstudentane A.

GODE UTSIKTER. Sannsynlegvis får Erlend Baldersheim A eller B på masteroppgåva han skriv. – Studentane jobbat hardt med oppgåva, og fortener god karakter, seier han.

Karakterfordeling på mastergradsoppgåve ved Juridisk Fakultet, etter Universitet.

UiB hausten 2006

UiO hausten 2006

UiB våren 2006

UiO våren 2006

A: 39%

A: 45%

A: 48%

A: 43%

B: 47%

B: 40%

B: 33%

B: 44%

C: 11%

C: 13%

C: 7%

C: 10%

D: 4%

D: 2%

D: 11%

D: 3%

KARAKTER IKKJE ALT

– Me har merka eit jamnare nivå på karakterane til dei som søkjer arbeid hjå oss, seier advokat Kristine Herrebrøden ved advokatkontoret Thommessen Krefting Greve Lund AS. Dette gjer at advokatkontoret legg meir vekt på personlegdom og erfaring enn tidlegare. – Karakterskalaen sin funksjon vert svekka om det berre er den øvste delen av skalaen som vert nytta i praksis, seier Herrebrøden. S

NYHENDE

18. april 2007

STUDVEST

Studentenes Landsforbund (StL) tok i helgen knekken på sammenslåingsprosessen med Norsk Studentunion (NSU). Landsmøtet stemte ned forslaget for gigantfusjonen. Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM johan@studvest.no

– Det blir nok lenge til neste gang vi prøver noe sånt igjen, sier Sofus Kjeka, leder i NSU Bergen . – Nå har vi brukt forferdelig mye tid på denne prosessen, og vil gjerne konsentrere oss om andre saker igjen. Det var StLs ellevte landsmøte som på lørdag stemte imot en sammenslåing mellom de to studentorganisasjonene. Forslaget krevde tre fjerdedels flertall, men bare 78 delegater stemte for mens 40 stemte imot. Selv om NSUs landsting allerede hadde gitt grønt lys til sammenslåingen, gikk dermed en prosess, som har pågått siden 1999, i vasken for andre gang.

LYSTEIKNING

BERGEN VAR FOR

– Vi ser vel at vi har det ganske godt nå. Med to organisasjoner som fungerer, sier leder i studentparlamentet i Bergen, Ole Henrik Wahlquist, på spørsmål om hvorfor forslaget falt. Han bedyrer at Bergens lokallag stemte for fusjonen. NSU Bergen stemte også for sammenslåingen. – Det har jo vært mye usikkerhet knyttet til dette forslaget, men det er nok noen som er mye gladere enn andre for at denne fusjonen ikke gikk igjennom, sier Sofus Kjeka. På begge sider av banen var den største frykten omorganiseringen av de to organisasjonene. Både hos StL og NSU ble det hevdet at de mindre stemmene ikke ville bli hørt i den massive nye organisasjonen som ville ha hatt ansvaret for 26 000 studenter bare i Bergen. NSU valgte til slutt likevel å støtte prosessen. – IKKE DOBBELTARBEID

Den nye studentorganisasjonen ville ha spart inn hele årsbudsjettet til NSU ved en sammenslåing, nette sju millioner kroner. Disse midlene ville ha

ført til en lavere semesteravgift for alle landets studenter. Ved StLs landsmøte var det lokallaget fra Agder som førte an for å stemme ned forslaget med store «Nei» trykt på baksiden av genserne sine. Leder Fredrik Røysland Andersen forsvarer den fortsatte pengebruken. – Vi var ikke fornøyd med forhandlingsresultatet. Den nye organisasjonen ville hatt 50 prosent færre aktive medlemmer på nasjonal basis. Han fortsetter med å hevde at forslaget ikke hadde noe fundament på det lokale planet. Wahlquist fra Bergen forsvarer også de to organisasjonenes videre eksistens. – En sterk stemme er ikke nødvendigvis noe bedre enn to høye stemmer, uttaler Wahlquist. S

IKKE SAMMEN. Daværende NSU Bergen-leder Hermund Furu og Lars Olav Hausberg fra StL fra lykkeligere dager, da idéen om sammenslåingen ble lansert.

FOR SALE. Ytterst i havgapet ligger det en ensom og forlatt kirke, som utrolig nok er til salgs. Men hvem vil vel ha en kirkegård i hagen? Bildet Foto: KIERAN KOLLE / kieran@studvest.no er tatt i Deerness på Orkenøyene.

Arkivfoto: FINN ARNE MELHUS / finn@studvest.no

Ingen sammenslåing

STUDVEST

NYHENDE

18. april 2007

Opnar for Frp-samarbeid Sist torsdag samla prominente Høgre-folk seg på USF Verftet for å diskutere vegen framover for den såra blå kjempa. Tekst: JOHANNES SELVIK TORNES johannesto@studvest.no Foto: Erlend Røsjø erlend@studvest.no

– Mange spør meg om vegen til Høgre går til venstre eller høgre, men då svarer eg alltid at vegen til Høgre går rett fram, sa partileiar Erna Solberg tidleg i debatten. Likevel var meiningane og analysane meir nyanserte i debatten som følgde. Studentersamfunnet hadde invitert Solberg, Inge Lønning, Kristin Clemet og Aslak Bonde til diskusjon om kva Høgre må gjere fram mot stortingsvalet i 2009, under tittelen «Høgre om». Utan eit samarbeid med Framstegspartiet ser vegen mot regjeringsmakt uendeleg lang ut for Høgre, og det borgarlege samarbeidet var fokus i den velfylte salen på Verftet. UTVIDA FAMILIESELSKAP

– Alle politiske parti må tenkje i konstellasjonar, understreka partinestor Inge Lønning i sitt fyrste innlegg, før han la fram korleis ein kunne nærme seg partiet mange Høgre-folk så langt ikkje har ville tatt i med eldtong. Lønning meinte sjansane for ei borgarleg samlingsregjering var 50/50, noko politisk analytikar Aslak Bonde meinte var noko optimistisk. Uansett peika Lønning på at det var viktig å tvinge eit parti som FrP til å ta ansvar, og stå for mindre populære standpunkt enn det dei har vorte nøydde til så langt i partiets levetid. Kristin Clemet frå tenketanken Civita var siste kvinne i panelet som

CELEBERT. Inge Lønning og Erna Solberg ville begge jobbe mot eit samarbeid.

Lønning spøkefullt kalla eit «utvida familieselskap», og ho var oppteken av å bevare Høgre sine verdiar i eit eventuelt samarbeid. – Ein kan ikkje vere så pragmatisk og kynisk at ein tilpassar politikken til veljarane, sa Clemet, med ein indirekte referanse til det største partiet på høgresida. For Høgre er det viktig å byggje opp den ideologiske sjølvtilliten, la ho til og fekk støtte frå partileiar Solberg.

– Mange spør meg om vegen til Høgre går til venstre eller høgre, men då svarer eg alltid at vegen til Høgre går rett fram. Erna Solberg

KONTINUITET VIKTIGAST

– Det er ikkje alltid slik at Høgre sine løysingar vil kunne vinne veljarar på kort sikt, men det er viktig å halde på meiningane over tid.

Det vart i det heile mana til kontinuitet på det ideologiske planet, og at ein koalisjon måtte vere tufta på Høgre sine eigne grunnverdiar. Aslak Bonde kalla FrP ei «ideologisk hybrid»

som det likevel var viktig å ta på alvor, all den tid partiet er større enn Høgre. – Ein må ikkje kunne rekne med at FrP lar seg overkøyre i utanriks- og økonomiske spørsmål, eller i spørsmålet om kven som skal vere statsminister, påpeikte Bonde, og let det skinna gjennom at det endå var eit godt stykke fram til ei borgarleg koalisjon kunne vere på plass. S

Endelig tannhelsetjeneste for studenter I løpet av april kan Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) endelig tilby sine medlemmer en egen tannhelsetjeneste. Tekst: SEAN MURRAY seanmu@studvest.no

Torsdag 3. mai er det duket for høytidelig åpning av den nye tannhelsetjenesten i Overlege Danielsens hus i Årstadveien 21. Et team bestående av to tannleger, en tannpleier og en tannhelsesekretær skal sørge for at studenter i Bergen kan få tilbud om rimelig behandling i rykende ferske

behandlingsrom. Hege Råkil, direktør for Studenthelse og veiledning i SiB, håper å ha den første studenten i tannlegestolen allerede før den offisielle åpningen. – Lokalene er ferdigstilte. Nå arbeides det med å få inventar og datasystemer på plass, så det er godt mulig at første student får behandling før 3. mai. RIMELIG BEHANDLING

Ifølge Råkil har SiB fått signaler om at en tannhelsetjeneste var et sterkt ønske fra studentene. Hun mener bak-

grunnen for dette er de høye prisene i det private markedet. Tannlegetimene du bestiller som SiB-medlem vil derfor prises på linje med Den offentlige tannhelsetjenesten i Hordalands takster for behandling. Kjetil Vevle, velferdsansvarlig i NSU Bergen, er positiv til initiativet. – Dette er en sak som Studentrådet i Bergen har jobbet mye med. Den rimelige prisen gjør at flere studenter som tidligere har vegret seg på grunn av økonomiske hensyn nå har muligheten til å gå til en billig tannlege.

SPENT PÅ PÅGANG

Bortsett fra SiB er det kun Studentsamskipnaden i Oslo som kan skilte med en egen tannhelsetjeneste for studenter. Ifølge Vevle har man i Oslo opplevd stor pågang, og han håper at ventetiden ikke blir like lang som den man har opplevd i hovedstaden. Også Råkil er spent på trykket fra studentene, men håper allikevel at så mange som mulig skal benytte seg av tjenesten. S

Fakta om tannhelse • De vanligste problemene er tannråte, tannkjøttbetennelse og emaljeerosjon. • Ifølge Ola Haugejorden, professor i samfunnsodontologi ved UiB, utsetter mange tannlegebesøket helt til de har klare symptomer. Dette er uheldig både for tennene og lommeboka. • For oversikt over den offentlige tannhelsetjenesten i Hordalands takster for behandling, se www.hordaland.no

NYHENDE

UKENS FORELESER

18. april 2007

STUDVEST

100.000 kroner til fleirkulturelle studentar Interesseorganisasjonen Alarga har oppretta ei stipendordning som skal gje studentar med fleirkulturell bakgrunn innpass i norsk næringsliv. Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN marilouise@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

Marit Berge Alder: 66 Sivilstatus: Singel Stilling: Førsteamanuensis, Engelsk Institutt. Hvordan var du som student?

– Som ung student var jeg en lesehest. Jeg satt mye inne og var for lite sammen med de andre ungdommene. Det ble bedre da jeg begynte på lærerskolen, da ble jeg mer sosial. Hva er det beste med jobben din? – Det er å jobbe med studentene. Jeg ser det som et stort privilegium å kunne jobbe med unge mennesker som er interessert i det de driver med. Jeg pleier å si til dem at de har fremtiden foran seg, mens jeg har den bak meg. ... og det verste? – Eksamensretting når været er fint. Det kan være veldig trøttende i perioder, men samtidig er det jo interessant å se hva studentene får ut av et kurs. Hvilken bok har gjort mest inntrykk på deg? – «Stormfulle høyder» av Emily Brontë.

– I fyrste omgang kjem åtte studentar til å bli velt ut til å ta del i prosjektet, fortel initiativtakar Erik Villum. Prosjektet vert gjennomført i samarbeid med Telenor, Statoil, Statkraft, Orkla, Umoe, Yara, Multiconsult og Leif Høegh. – Studentane knyttast då til ei av desse bedriftene i ein toårsperiode. Denne perioden skal brukast til gjennomføring av ein master i tilknytning til partnerbedrifta, seier Villum. I tillegg til kontakt med bedriftene, får studentane eit stipend på 100.000 kroner frå Alarga og tilbod om sommarjobb i to somrar hjå bedrifta.

Folk får sjå at minoritetar har jobbar som krever høg utdanning. Slikt bryt ned fordommar. Leiar for Kurdistan Studentunion Sohrab Darisiro om Alagra.

BRYT NED FORDOMMAR

Fullfør setningen: «Engelsk er....» – Et verdensspråk, men vi burde ta bedre vare på vårt eget språk. Hva ville du gjort dersom du ikke jobbet ved UiB? – Det kunne vært kjekt å prøvd meg som skuespiller, men jeg har ikke stort nok register hverken komisk eller tragisk til å bli en god skuespiller. Jeg har prøvd meg på noen parodier på Margaret Thatcher under forelesningene, men de unge i dag har ikke noe spesielt forhold til henne. Hvor mange kopper kaffe drikker du daglig? – To eller tre. Og på ettermiddagen finner jeg frem en firkløver når ingen andre ser.

Leiar for Kurdistan studentunion i Bergen, Sohrab Darisiro, er særs positiv til Alarga sitt nyoppstarta prosjekt. – Dette er eit veldig godt tiltak. Mange studentar med minoritetsbakgrunn har utruleg gode føresetnader for å ta høg utdanning, men slit med økonomien og kontaktene. Når du veit at du får økonomisk støtte og ein fot innanfor ei bedrift som kanskje gjev deg jobb etter endt utdanning, er det ei stor lette. Alarga har verkeleg skjønt kva som må til, seier Darisiro. Sohrab Darisiro trur også prosjektet kan få ringverknader på sikt. – Eg trur samfunnet endrar seg over tid gjennom slike tiltak. Folk får sjå at minoritetar har jobbar som krever høg utdanning. Slikt bryt ned fordommar, seier han.

LITE, MEN KONKRET VIKTIG START

Nevn en ting studentene ikke vet om deg. – Jeg kjørte traktor i min ungdom. Hva gjør du når du er ferdig på UiB? – Da skal jeg bruke tid på småbruket mitt i Strandebarm. Jeg skal pleie kulturlandskapet. Hva skjer etter døden? – Jeg ser for meg at jeg sitter i himmelen i en gyngestol med pledd på knærne og katten på fanget. S Tekst og foto: BIRGITTE VAKSDAL birgitteva@studvest.no

POSITIV. - Eg har stor tru på Alarga sitt prosjekt, fortel leiar for Kurdistan Studentunion, Sohrab Darisiro. I tillegg til å fremje høgare utdanning blant kurdisk ungdom inviterer Kurdistan Studentunion ofte til sosiale treff. Sist mandag gjekk turen til Bergen Gokartklubb.

Telenor er eit av selskapa som har gått inn i Alarga som partner. – Vi må ha dei beste med på laget vårt for å behalde konkurransekrafta og då er det viktig at vi ikkje utelukkar enkelte grupper, fortel informasjonssjef i Telenor, Scott Engebrigtsen, om bakgrunnen for kvifor Telenor valte å gå inn i prosjektet. Engebrigtsen påpeikar også at personar med fleirkulturell bakgrunn har andre ressursar, noko som kan vere viktig både i høve til ein fleirkulturell heimemarknad og til Telenor sine verksemder i land som Pakistan og Bangladesh.

Erik Villum i Alarga, er klar over at åtte personar ikkje er så mykje, men meiner likevel det er rette måten å få ting gjort. – Det finnast nok av prosjekt med mange fagre ord og lite handling. Slik er ikkje dette prosjektet, seier Villum. Alarga har allereie fått mange gode tilbakemeldingar på prosjektet og håpar å kunne ta inn nye studentar også neste år. – Det er for mange norske, men ikkje-kvite med god utdanning, som ikkje slepp til i arbeidsmarknaden. Skal det bli godt å leve i Noreg i tida framover, må alle delar av befolkninga delta i arbeidslivet. S

Alagra • Jobbar for å gje dyktige og samfunnsengasjerte studentar med fleirkulturell bakgrunn praksiserfaring i næringslivet. • Partnerbedriftene er Telenor, Statoil, Statkraft, Orkla, Umoe, Yara, Multiconsult og Leif Høegh. • Alle studentar med to utanlandsfødte foreldre med ikkje-vestleg landbakgrunn som er i ferd med å byrje masterstudier hausten 2007, kan søkje. • Søknadsfrist: 1. mai. • For meir informasjon: www.alarga.org

STUDVEST

NYHENDE

18. april 2007

Du får mer makt Nå kan alle studentene ved UiB stemme når det skal velges studentrepresentanter i universitetsstyret. Og alle kan stille til valg.

Jo flere som stemmer, jo større legitimitet får de som blir valgt. Stem!

Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Inntil nå har kun representanter fra partipolitiske lister kunnet stille til valg som studentrepresentant i universitetsstyret. Fra i år kan imidlertid hvem som helst stille. Det eneste som kreves er at man er registrert student ved Universitetet i Bergen (UiB), har utarbeidet en plattform og har sikret seg underskriften til minst tre UiBstudenter. Nytt er også at alle UiBs studenter kan stemme. Tidligere har kun studentrådet hatt stemmerett ved dette valget, som går av stabelen hver vår. Studentrepresentantene i universitetstyret velges for ett år, og sitter på fulltid. – Den nye valgordningen er helt klart mer demokratisk. Og makten til de to som blir valgt vil bli mer legitim, sier nåværende studentrepresentant i universitetstyret, Steinar Heldal. UNISON ENIGHET

– Dette blir et veldig spennende valg, sier Michelle Ingrid Greene, som er den andre studentrepresentanten i universitetsstyret i studieåret 2006/2007.

VEKA I BILETE

– Det er alltid en risiko for at personfokuset kan ta overhånd. Likevel er den nye valgordningen positiv fordi det vil skape større blest om de to

Universitetsstyremedlemmene Michelle Ingrid Greene og Steinar Heldal.

stillingene. De som blir valgt inn vil i større grad kunne representere hele studentmassen, og ikke bare studentrådet, sier Heldal. ELEKTRONISK VALG

STUDENTER I STYRET. Når Michelle Ingrid Greene og Steinar Heldals arvtakere skal velges i mai kan du både stille til valg, og stemme. Hun håper mange vil stille til valg. De siste årene har antall kandidater variert mellom to og fire. – Har man en god plattform og gode poenger har man en god sjanse for å bli valgt inn, sier Greene. Den nye valgordningen har vært et tema blant studentpolitikerne i Bergen i over et år, og Heldal kan fortelle at det er en unison enighet blant alle i studentrådet om å innføre den nye ordningen. Tidligere har valget av represen-

tantene til universitetsstyret foregått som en hestehandel, og de listene som har hatt flest representanter i studentrådet har nesten alltid fått fylle de to plassene. – For små lister har det nærmest vært unødvendig å stille, forklarer Michelle Ingrid Greene, som selv representerer Grøn liste. Heldal representerer Radikal liste. STORT PERSONFOKUS

Greene og Heldal håper flest mulig

studenter vil bruke stemmeretten sin når deres arvtagere skal velges i mai. – Nå som det sannsynligvis blir flere kandidater å velge mellom, og valget blir mer personbasert enn listebasert, vil det nok bli lettere for studenter å ta stilling til hvem de skal stemme på. Og det vil skape større engasjement, tror Michelle Ingrid Greene. Hun og Heldal er klar over de negative sidene ved et valg med større personfokus.

– Jo flere som stemmer, jo større legitimitet får de som blir valgt. Stem! oppfordrer de to universitetsstyrerepresentantene. Valget vil foregå elektronisk gjennom studentportalen. Alle som er registrert som UiB-studenter kan stille. – Vi håper minst like mange vil stemme ved dette valget som ved studentrådsvalget, sier førstekonsulent i Kollegiesekretariatet ved UiB, Per Gunnar Hillesøy. Ved forrige studentrådsvalg var valgdeltakelsen på 20 prosent. S

SPORT FOR «DE ANDRE». I helgen gikk NM-kvalik i foosball av stabelen på Kvarteret. Over 50 ivrige deltakere var innom i løpet av lørdagskvelden. Her på bildet er det Paal Strand i aksjon. Foto: ESPEN KJELLNG/ espen@studvest.no

APRIL - EN MÅNED MED DANS I TEATERGARASJEN

19-21 APRIL // KL 19:00 BIT TEATERGARASJEN // KR 170,-/100,- // DANS

Simone Aughterlony (Sveits) // Bare Back Lying

G K

SALG

• 23983

F B

Kreutzerkompani (Norge) // I got places to go, right?

23. april til 4. mai www.studia.no

24-25 APRIL // KL 19:00 BIT TEATERGARASJEN // KR 170,-/100,- // DANS

Gå ikke glipp av vårens fagboksalg hos Studia! • • • •

WWW.BIT-TEATERGARASJEN.NO Billetter på Posten og Billettservice (815 33 133 / www.billettservice.no). Rabatt for Bergens Tidendes abonnenter og studenter. For mer informasjon // BIT Teatergarasjen, Nøstegaten 54, 5011 Bergen Tlf: // 55 23 22 35 Epost // info@bit-teatergarasjen.no

Over 1000 titler fra eget lager Både fagbøker og skjønnlitteratur Priser fra kr 29,Verdens bokdag 23. april: Vi deler ut hundrevis av gratis bøker!

Gratis bøker på Verdens bokdag!

YLVIS III BA

Dagbladet

ILL.: TINE ERIKA FUGLSETH

WWW.BIT-TEATERGARASJEN.NO

“Flott hovedrolle i severdig forestilling. Et ﬁnt ensemblespill støtter opp om forfatterens intensjoner” BT “Det er komikk også i det svært lite komiske i det kanskje mest berømte stykke til Lukas Bärfuss, den sveitsiske dramatikeren som er blitt en hit på teatre gjennom hele Europa.” Dagbladet

Studvest

Ylvis er bedre enn noensinne Dagbladet

ER T OV SOLG

30.000

! TTEBRATT A BILLE UDENTR HUSK ST

Studentpris: 250,- + avgift BILLETTSALG: Grieghallens bill. kontor: 55 21 61 50 Billettservice/Posten: 815 33 1 33 Gruppesalg/Hotellpakker: 55 21 61 70

få

re st

illi

Voksenpris: 395,- + avgift Ole Bull Scene

Instruktører: Ones & Erdal BT abonnementskort: 55 21 61 50 Studentrabatt: 55 21 61 50 post@revyogteater.no Rabatt for BT abonnenter

jen

100 kr. for studenter

Spilles på Lille Scene mandag til lørdag kl. 19.00. Av: Lukas Bärfuss. Oversettelse: Sverre Dahl. Regi: Lars Erik Holter. Scenograﬁ og kostyme: Bård Torbjørnsen. Med: Ragnhild Hiorthøy, Ellen Birgitte Johannessen, Aril Martinsen, Sverre Røssummoen og Sissel Ingri Tank-Nielsen.

Billetter 55 60 70 80 Billettservice 815 33 133 - www.billettservice.no

www.dns.no

STUDVEST

18. april 2007

Huset med det rare i

KAVALKADE

18. april 2007

BINGOMASTER. Bjørn Hagerup, RF-presidenten, leder Kvarterets første Bingo, vår 2006.

TEMABAR. Året er 1996 og temaet er M.A.S.H.

Kvarteret stenger dørene mandag 23. april. Det som for atten år siden var en liten idé, skal nå bygges ut til et kjempehus.

Planen var å åpne Sommerkvarterets 2001 med et skumparty. Marianne Hagland Westerlund var skjenkeansvarlig og dro sammen med resten av styret til ingen ringere enn Exodus for å gjøre research. – Vi skulle selvsagt ha verdens største og beste skumkanon, ikke en pinglekanon som på Exodus, forteller Marianne. Gjengen gikk til anskaffelse av en skumka-

Tekst: ISABELL AGA ENGELSEN isabella@studvest.no Foto: STUDVEST ARKIV/ EXPO ARKIV

– Å bruke bakgården for å bygge ut Kvarteret var noe man ønsket helt fra begynnelsen, forteller Martin Smith-Sivertsen. Han er en av tre tidligere bergensstudenter som i 1989 satt på Grand Café og klekket ut idéer til hvordan studentene i Bergen kunne få sitt eget kulturhus. Selv hadde han bakgrunn fra studentpolitikken, mens de to andre, William Hazell og Janick Lindbeck, hadde bakgrunn fra Studentersamfunnet. På dette tidspunktet holdt studentorganisasjonene Aktive Studenters Forening (ASF) og Realistforeningen (RF) til på Hulen. Studentersamfunnet flyttet litt rundt, og historier skal ha det til at Studentteateret Immaturus gikk fra sted til sted og stadig øvde i trange kott. To år etter idéens unnfangelse klarte trioen Smith-Sivertsen, Hazell og Lindbeck å overbevise universitetsstyret om at behovet for et studenthus var stort. Like etter årsskiftet i 1992 gikk UiB til innkjøp av en gigantisk bygning i Olav Kyrresgate 49, pluss en villa like ved. En enorm dugnadsånd ble vekket på Nygårdshøyden. Huset måtte pusses opp og en rekruttering var nødvendig. Optimistiske ild-

sjeler mente huset skulle være klart til 1993, men åpningen ble ikke før to år etter. Den siste tiden ble nervepirrende for dugnadsarbeiderne. Historier forteller om puben som måtte males på nytt dagen før åpningen, og om vaskemaskiner og elektrisitet som kom på plass bare noen timer før. Men på slaget klokken åtte den 22. februar 1995 kunne selveste kronprins Haakon Magnus klippe den røde snoren og Det Akademiske Kvarter ble erklært for åpnet. Vandrehistorier

STUDVEST

non og gjorde seg klare for årets første kveld med Sommerkvarteret. De kunne lukte suksess. Teglverket var tilpasset arrangementet med gjerder og presenning som dannet et basseng. Marianne selv var ansvarlig denne dagen og satt i resepsjonen i andre etasje. – Men klokken tikket og det hele så ut til å bli en stor fiasko, forteller Marianne. Dette var før vaktansvarlig for kvelden kom

Hvis noen dør i kveld får du sparken. Personalansvarlig ved Sommerkvarteret til Marianne Hagland Westerlund under skumpartyet som gikk over stokk og stein

fra denne dagen forteller om flere nær-dødenopplevelser for æresgjesten. Blant annet skal en murstein ha falt fra taket og truffet bakken nøyaktig der krompen hadde stått minuttet før, og en fektende Immaturus-skuespiller skal ha snittet nesetuppen hans i løpet av studenthusets første teateroppsetning. BLOD I SKUMMET

Det har ikke vært uproblematisk på Kvarteret, det kan også senere historier bekrefte. Året var 2001, og det tradisjonsrike Sommerkvarteret skulle ta over huset etter vårens semesterslutt.

FOUNDING FATHERS. De tre initiativtakerne til Kvarteret for ti år siden: William Hazell, Janick Lindbeck og Martin Smith-Sivertsen.

Tidslinje • 1990: Arbeidet med studenthuset påbegynnes. Samarbeid mellom studenter og ledelsen ved UiB. • 1991: 20 kroner av semesteravgiften øremerkes studenthusprosjektet.

• 1991/1992: UiB går til innkjøp av Olav Kyrresgate 49 og 53. • September 1992: Statuttene for Organisasjonen Studenthus vedtas på allmøte. • 1993: Studenthuset

døpes Det Akademiske Kvarter. • Februar 1994: Offisiell åpning av Villaen, kontorlokaler for studentorganisasjonene ved UiB. • 1995: Kvarteret fikk avslag to ganger på sin søknad om skjenkebevil-

ling, siste gang i mai 1994. Skjenkebevilling var i boks under en måned før åpningen. • 22. Februar 1995: Kronprins Håkon Magnus foretar den offisielle åpningen av Kvarteret. • Mai 1995: Kvarterets første

generalforsamling. Studentene ved Universitetet og Høgskolen i Bergen får status som husets øverste organ. • April 1995: Kvarteret har startproblemer. Blant annet ble økonomiansvarlig sparket etter to måne-

ders drift på grunn av budsjettoverskridelse på kr. 100 000,• 1997: En undersøkelse blant studentdrevne utesteder i Norge viser at Kvarteret selger det dyreste studentølet. Priser: før kl. 22.00: 29,- etter kl. 22.00:

35,-. • 2000: Driftsorganisasjonen Aktive Studenters Forening (ASF) er nær konkurs da de skylder Kvarteret rundt 350 000 kroner etter ikke å ha betalt Kvarteret for øl og vin de har solgt på arrangementene.

STUDVEST

KAVALKADE

18. april 2007

SEXY. Fra Immaturusoppsetningen Club Thelia fra 1996.

AVSKJEDENSKONSERTEN. MedTungtvann i vinter.

løpende opp trappene bleik i trynet, etterfulgt av skumdotter. Verdens største skummaskin produserte nemlig 150.000 liter i minuttet og kledde Teglverket og trappene opp mot utgangen, samt hele inngangspartiet på få minutter. På jobb sto det to stakkars ansatte som brukte vannsugemaskin i et tappert forsøk på å fjerne noe av vannet som rakk dem til knærne. – På kort tid hadde Kvarteret fått rundt

svarlig ved Sommerkvarteret stirret likblekt på Marianne da han kom. – Hvis noen dør i kveld får du sparken! Brutale ord fra styrekollega Martin Asheim, men på tross av at blod ble oppdaget i skummet var det ingen som gikk fra skumbadet med alvorlige skader. Såpeglatte gulv som en gang sies å ha vært Bergens dyreste var dekket av vann og såpebobler, og etter at en styrket bemanning ble tilkallet fikk de holdt kontroll inntil stengetid. – Problemet var å få vekk alt skummet. Lenge etter stengetid var alt skummet der fremdeles. Det endte med at vi hentet søppelspann, skufflet skummet oppi og bar det ut i bakgården, mimrer Marianne lattermildt og konstaterer at Kvarteret aldri har vært så reint. Etter denne fortellingen kan hun nevne røverhistorier i fleng, som da det det såkalte kaos. kom. (kaos-komitéen: opprettet for å skape mest mulig kaos) malte E-tjenestens kontor rosa, eller da Studentersamfunnet ble tatt for å servere sprit. Av skremmende opplevelser nevner hun en pønkerbande som gjekk amok i Puben og raserte såpass at politiet ikke turde gripe inn.

800–1000 besøkende mot latterlige 12 personer på jobb, ler Marianne og rister på hodet av den lille nalen de hadde plassert så fint ved siden av en liten åpning av bassenget, bare sånn i tilfelle skummet rant ut. – Vaktene som var på jobb prøvde å holde noe av autoriteten oppe, på tross av at de sto med store skumdotter på hodet, ler hun. Flere ansatte ble oppringt og personalan-

Det nye Kvarteret vil få konsertsal med fleksibelt amfi og 188 sitteplasser totalt. Salen skal også utrustes med bar og flere sittegrupper. Nybygget får et bruksareal på 841 kvadratmeter og tredje etasje vil få vinterhage. Årsaken til utvidelsen er at kapasiteten er sprengt. – Den nye flerbrukssalen er også spesielt godt egnet til andre kulturtilbud enn de vi nå har mye av nå. Det vil altså bli mulighet for en enda større bredde i kulturtilbudet, forklarer Høle. Søndag 22. februar skal det være en lukket avslutningsfest for alle ansatte, den siste dagen for Kvarteret slik vi kjenner det. – Det er selvfølgelig trist at Kvarteret stenger, men vi feirer det som har vært. Selve organisasjonen Kvarteret vil eksistere videre. S

GRAVØL

OMPA. Bierstube har blitt arrangert av RF hvert semester siden tidenes morgen. Her fra 1996.

• 2001: Den store mistilliten: For første gang i historien blir det fremmet mistillitsforslag mot kvarterledelsen. Striden mellom driftsorganisasjonene og kvarterstyret fører til en ekstraordinær generalforsamling, hvor

knappe to stemmer avgjorde at styret ble sittende. • 2002: Det Akademiske Kvarter får tillatelse til å drive nattklubb. • 2004: Generalforsamlingen vedtar utbyggingsplaner og visjonen om

et akademisk kvartal skapes. • 2005: Kvarteret ønsker å materialisere maskoten sin, de vil kjøpe en pingvin som skal få tilholdssted på akvariet. • 2006: Velferdstinget satt opp semesteravgiften med

Denne uken skal Kvarteret nok en gang stå på hodet, men denne gangen for å gravlegge studenthuset slik vi kjenner det. Gravøl-uken startet forrige søndag og avsluttes med et kjempehelhus lørdag den 21. februar.

25 kroner for å dekke kostnader ved utbyggingen. Dette ble vedtatt etter stor protest fra NHH og HiB. • 2006: Det ble drama på kvarteret da en mann gikk til angrep på en gjest med kniv i Stjernesalen på kvarteret.

• 2007: Kvarteret tar i bruk håndjern og skuddsikre vester i vakttjenesten. • 2007: Det avholdes navnekonkurranse for maskot-pingvinen som skal kjøpes inn til akvariet.

• 2007: Kvarteret stenger for oppussing 23. April. Planlagt åpning høsten 2008. • 2015? (en gang i fremtiden?) Det Akademiske Kvarter blir det Akademiske Kvartal.

«Jeg klarer ikke å forholde meg alvorlig til alt rotet på Kvarteret» Einar «Engelen» Engelstad

KULTUR

BACK FROM USA. BigBang synes det er deilig å være tilbake i Norge, til forhåndsutsolgte konserter.

Side 19

vil styre • Ingen Kvarteret Side 17

• Kulturelt påfyll? Side 18

«Jeg har aldri skrevet et ord mellom åtte om morgenen og ti om kvelden. » (Portrett med forfatter Hans Fredrik Follestad, side 20 og 21)

TELTGALLERI. Ellen Henriette Suhrke og Inger Wold Lund stiller ut kunst i utradisjonelle omgivelser. Og serverer pannekaker.

Omreisende kunst Galleri Ferdinand er et prosjekt hvor kunst stilles ut i et lite iglotelt rundt om i Skandinavia. Musikkpavillionen i Bergen var et av stoppestedene. Tekst: STINE BRITT RØSHOL stine@studvest.no Foto: BERIT BYE beritbye@studvest.no

– Vi ville ha en alternativ galleriform, ikke bare de sedvanlige hvite veggene i et lokale. Så da ble det et telt. En miniatyr-ku som spiller saksofon, et heklet verdenskart og en tegning av noe som ser ut som en krusedull. Det er noe av det du får se dersom du våger å ta turen inn i tremannsteltet. Og det er det ikke alle som gjør i følge utstiller Ellen Henriette Suhrke. – Tilbakemeldingene fra de som har vært innom har jevnt over vært positive. Men noen er redde for å gå inn. Folk er generelt mindre

nysgjerrige enn vi hadde trodd på forhånd. KUNST TIL FOLKET

Det der ser bare ut som en penn som ikke virker. Det kunne jeg klart! Kommentar fra en publikummer

Sammen med Inger Wold Lund, som er den andre initiativtakeren til kunstprosjektet, setter de opp Galleri Ferdinand åtte forskjellige steder i Skandinavia. – Vi vil møte folk der de er. Vi har blant annet vært på Kvamsfjell, på et kjøpesenter i Knarvik og i Ørstedsparken i København. Slik når vi ut til andre enn de som vanligvis ville gått på en kunstutstilling, forklarer Suhrke.

Bidragsgivere er venner og medstudenter, og i tillegg til den kunsten de reiser rundt med, har de noen gjesteartister de møter underveis. KOMMUNIKASJON OG PANNEKAKER

Temaet for utstillingen er kommunikasjon og hvor vanskelig det kan være å kommunisere. På flyeren deres står det: «Ellen er flink sosialt. Inger mener den beste måten å nå frem til en annen er gjennom pannekaker». – Utstillingen handler om de sosiale forsøkene på å nå hverandre, legger Suhrke til. De to er kunststudenter i Oslo og kan fortelle at Kunsthøgskolen dekker transportutgifter og penger til pannekakerøre. Overnatte har de måttet gjort hos venner. – Hele prosjektet går i null og det er ikke noe vi har ment å skulle tjene penger på. Vi synes det er ok at dette handler om noe annet en det, sier Suhrke. «Så spennende å hele tiden oppdage nye

ting! Det hadde jeg ikke trodd om en så liten utstilling!» og «Det der ser bare ut som en penn som ikke virker. Det kunne jeg klart!» er to av kommentarene publikum har kommet med i følge hjemmesidene til galleriet. Sjekk ut www.galleriferdinand.blogspot. com og døm selv. S

Kunstnere i stallen • Jana Fröberg (S) • John Dæhli • Mats Rambo • Anders Hansgaard (DK) • Signe Solberg • Ellen Henriette Suhrke • Inger Wold Lund

KULTUR

18. april 2007

STUDVEST

Kontaktsøkende avgangskull Bergen Kunsthøgskole inviterer til utstillingen «Artism», hvor avgangselevene fra Avdeling kunst viser frem sine endelige hovedverk. Identitet og intimitet er blant stikkordene. Tekst: MARGRETHE DJØNNE margrethe@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

– Årets masterutstilling viser enorm variasjon i uttrykk og tema. Man har med 24 sterke stemmer å gjøre, hvor den knapt finnes fellestrekk, forteller Jeremy Welsh, masterkoordinator ved Kunsthøgskolen i Bergen. Utstillerne har fotfeste innen både fotografi, grafikk, tekstil, tegning, skulptur, maleri, video, installasjon, lyd og performance. Noe for enhver med andre ord, hvor fellesrammen det arbeides innenfor er samtidskunst. – Temaene omhandler alt fra det veldig per-

Artism • 24 nyutdannede masterstudenter fra Kunsthøgskolen i Bergen, Avdeling kunst, stiller ut. • Sted: Bergen Kunsthall, 13. -29. april. • Seminaret «Kunstnerrollen i senmoderniteten» arrangeres for anledningen 23. og 24. april på Bergen Kunstmuseum. • For info om utstillere og seminar: www.khib.no/artism

sonlige til det offentlige rom, forteller Welsh. Han nevner også arkitektur og tilbakekomsten av skulpturen. VISUELL FLØRT Her får man både se og røre. Johan Gottlieb Nørgaard har spesialisert seg på keramisk kunst, og ønsker å pirre publikum til å ta og føle på hans endelige verk. – Gjenstående har jeg 16 skulpturer, etter at 44 av dem gikk i lufta, forteller Nørgaard. Men han mistet ikke fatningen av den grunn, og forteller entusiastisk om prosessen, samt dens mål og mening. – Dette er ikke en gjenstand du ser hver dag. Jeg finner møtet mellom hver enkelt og deres favoritt, interessant. Jenter liker ofte de med fargerikt mønster. Det handler om visuell flørt. Å ville gå bort og ta på, og gjøre seg opp egne assosiasjoner. Han nevner også at alle skulpturene vil være til salgs. DET KALDE URBANE Karina Siegmund derimot, har reflektert over hvordan samfunnet blir stadig kaldere. Hun har gjenskapt det kalde møtet mellom travle bymennesker stadig på reisefot, ved hjelp av videoinstallasjon. – Tilbake i tid var markedsplassen det sosiale knutepunktet, mens man idag finner en mangel på kommunikasjon, hvor den virtuelle verden stadig mer fungerer som en erstatning. I kontrast til det kalde, inviterer hun publikum til å skrive ned sine tanker på veggen

MULTIPORTRETT. Marianne Wie tar opp kvinnelig stereotypi og identitet.

hennes, hvor det henger tusj klar. DE LEVENDE DØDE Ann Kristine Aanonsen Larsens verk er døpt «Den menneskelige bikube». Et bivokshus, av ren honning, hvor man hører lyden av digitale bier fra alle kanter. – Temaet er de levende døde / døde levende, forteller Ann Kristine Aanonsen Larsen. Hun forteller historien som inspirerte henne - om broren hennes som varmet sjokkfrosne bier i en kjele, og hvordan de sto opp fra de døde.

MORKAKER PÅ FEIL STED. Åse Kvalbein Solberg henter inspirasjon fra farmorens fødselshistorier. 16

– Jeg ønsker at publikum skal kunne gå inn i bivokshuset om bli omsluttet av det. Vekke til live følelser, og hengivelse. Kunsten har også referanser til det magisk realistiske, som alltid finnes i omgivelsene, forteller Aanonsen Larsen. Hennes verk er dog ikke til salgs. – Nei, dette skal tilbake til naturen, sier en frøken som er skeptisk til dagens forbrukersamfunn. Ellers kan «Artism» by på blant annet video i hemmelige rom, kaffegrutspådom, og livmorkaker i badekar. S

STUDVEST

KULTUR

18. april 2007

Utskiftning i BSTV-ledelsen:

Kun én blir sittende OPTIMIST. – BSTV er glad i nytenkning. Det får vi med så mange nye ledere, sier Børge Sved, nyhet- og sportsredaktør i BSTV.

Bergen Student-TV skifter ut fem av seks ledere til høstsemesteret 2007. To av stillingene har foreløpig ingen søkere. – Ikke en ønskelig situasjon, mener sjefredaktør Lisbeth Jørgensen. Tekst: TINA BEATE GOA FAGERHEIM tina@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Ordinær praksis er at Bergen Student TV (BSTV) skifter ut halvparten av lederne hvert semester. – Den omfattende lederutskiftningen vi foretar nå er en spesiell situasjon som vi helst skulle vært foruten, sier Lisbeth Jørgensen som etter et år som sjefredaktør forlater organisasjonen til sommeren. Årsaken til at så mange nå skiftes ut er i følge Jørgensen at de ansatte kommer inn på skoler i andre byer og at en redaktør ikke satt ut tiden sin.

BSTV trenger fem idealister til lederstillinger innen 4. mai: daglig leder sjefredaktør sjefsprodusent kulturredaktør markedsansvarlig FÅ SØKERE

Fristen for å søke var 4. april. Bare fire har søkt stillingene. Ingen har søkt på stillingene sjefredaktør og markedsansvarlig. Jørgensen mener likevel ikke at organisasjonen er i krise. Det er vanlig at nye kandidater melder seg helt frem til valgdagen. – Jeg søkte selv samme dagen som generalforsamlingen ble avholdt. Mange kommer til etterhvert, men dette gjør selvfølgelig situasjonen uoversiktelig. Nyhet- og sportsredaktør Børge Sved er den eneste gjenværende lederen. Det lave søkertallet bekymrer ikke redaktøren.

– Dette er attraktive stillinger som gir god erfaring. Jeg tror at folk innad i organisasjonen kommer til å stille til valg. Men vi kan også vurdere engasjerte søkere som kommer utenfra.

Jeg søkte selv samme dagen som generalforsamlingen ble avholdt. Lisbeth Jørgensen, sjefredaktør i BSTV.

INGEN FORMALISERTE TILTAK

Jørgensen ønsker ikke å svartmale. Hun mener likevel at det ville ha vært en fordel om organisasjonen hadde flere med et halvt års erfaring som ledere med til høstsemesteret. BSTV har foreløpig ikke gjort noen formaliserte planer av hensyn til situasjonen.

Bergen Student-TV • Etablert: 2003. • Drives av studenter. Ingen stillinger er lønnede. • Sendes på TV Norge/BTV søndager klokken 23.15. Reprise lørdag og søndag klokken 11.30. • Våren 2006 så 10.000 bergensstudenter fra 1/3 til alle BSTVs sendinger. (Markedsundersøkelsen er utført av NHHS Consulting) • De ledige lederstillingene blir besatt ved valg 4.mai.

– Jeg tror ikke dette kommer til å bli et problem. Generasjonsskiftet stiller rett og slett større krav til de avtroppende lederne. Vi må være tilgjengelige og videreføre så mye kunnskap som mulig. Vi kan ikke bare gå selv om vi er ferdige med vervene våre. S

Få søkere til Kvarterets styreverv På generalforsamling 13. mai tilsettes tre, muligens fire personer i styret til Kvarteret. Foreløpig har vervene tre søkere. I følge leder i valgkomitéen, Glenn Kvernmo, er det blitt et stadig tilbakevendende problem at kandidater ikke søker på forhånd, men i stedet

melder seg til valg på selve generalforsamlingen. En ulempe både for kandidaten og organisasjonen. – Kvarteret har foreløpig tre søkere til styret. Det er beklagelig at ikke flere søker. Foreløpig ser det ikke ut til at det blir et reellt valg, men det pleier å dukke opp nye kandidater etter hvert, sier Kvernmo.

– Det optimale er at to til tre kjemper om samme verv. De ledige stillingene pleier å ha en adekvat mengde søkere, sier informasjonsansvarlig ved Kvarteret, Thomas Evensen. De nye styremedlemmene skal fungere som internansvarlig, eksternansvarlig og infoansvarlig. – Utfordringen for de som besitter vervene

fra og med høsten 2007 er å få utbyggingen i stand og å opprettholde driften og kompetansen frem til nyåpningen av Kvarteret høsten 2008, sier Evensen. S

KULTUR

18. april 2007

STUDVEST

En lett distrahert musiker – Det hadde vært fint å solgt mer plater enn det jeg har gjort til nå, sier Frank Hammersland, som er klar med en ny plate, den tiende i rekken.

Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

Hvem er Frank Hammersland? Det lurer nok de fleste av den yngre garde på. I Bergen er han litt av en helt, så

det er kanskje like greit å bli kjent med navnet med det samme. Nå for tiden er Frank kanskje en av tusen andre singer-songwritere, men på 90-tallet definerte han det som siden er blitt kalt bergens-bølgen med Pogo Pops, bandet som tok kongeriket med storm med pop-perler som «Crash» og «Man Inside My Head». ANTENNENE UTE

Men nå er det Frank alene med gitaren som gjelder. «So Easily Distracted» heter den nye platen, beskrevet som alternativ country med pop-elementer. Og tittelen er ikke helt uten mening heller. – Det er litt meg, ja. Jeg blir lett distrahert. I fjor ga jeg ut to album samtidig som jeg spilte inn dette albumet, sier Frank om det begivenhetsrike fjoråret. Ikke bare ble det gjenforening, en samleplate og en rekke festivaljobber for Pogo Pops, men det ble også en ny utgivelse fra Popium, der Frank er låtskriver, vokalist og gitarist. Gruppen har av enkelte fått merkelappen supergruppe, kanskje ikke så rart når medlemmene kan knyttes tilbake til noen av byens mest kjent og kjære band på 90-tallet, Pogo Pops, Barbie Bones og Chocolate Overdose. Men så var det innrømmelsen om at Frank er distrahert, da. Hva er det egentlig som distraherer han? – Alt mulig. Jeg har alltid antennene ute, men det kan også fungere som inspirasjon. SKREKKBLANDET FRYD

KLAR FOR TERNINGENE. Frank Hammersland vil heller ha terningkast 1 enn 3, for middelmådig vil han ikke være. - Hvis jeg får feil karakter må jo anmelderen være klin idiot, er forsvarsvåpenet hans.

Det nye soloalbumet har naturligvis blitt litt mer personlig enn den musikken han snekrer sammen som

låtskriver for Pogo Pops og Popium. Han liker å kalle det en skrekkblandet fryd at han er helt alene, uten sikkerhetsnett og ingen andre å lene seg tilbake på. – Samtidig er det et dokument over hvor jeg er nå musikalsk, sier han og erkjenner at alderen endelig begynner å tynge litt. For Hammerlsand har blitt 38 år og føler seg moden. Såpass voksen er han blitt at han endelig har turt å lage en cover av Joni Mitchells «Night Ride Home». Helt alene er han likevel ikke. Med på platen har han fått hjelp av musikk-kollektivet sitt fra Oslo Marte Wulff (duett i «Love Like This») og Thom Hell. – Det var naturlig å ha dem med. Jeg spiller i backingbandet til Thom Hell, The Love Connection, og der er Marte også med. Vi er som et lite kollektiv, og i tillegg har vi fått med oss Sgt Petter og Rune Berg fra Margarets. Et slikt kollektiv er noe som jeg har lett etter i Oslo, og endelig falt bitene på plass, sier Frank, som har kalt hovedstaden for hjemme siden 1992. – Hvorfor flyttet du fra Bergen? – Det var kjærligheten det, smiler han. KJÆRLIGHET

Frank smiler mye, med god grunn. Fra han var ti år gammel var Frank aldri i tvil om at han skulle bli popstjerne, og selv en mannsalder senere, er han fortsatt med i gamet. En nesten 20 år lang karriére har gitt ti plater, ganske imponerende for en bergenser som aldri har solgt til gull, sølv, bronse eller hva slags andre metaller de bruker i musikkbransjen. Og mens den ene platen er på vei inn i butikkhyllene, er den neste pla-

Frank Hammersland • Frank Hammersland har drevet med musikk i snart 20 år og gitt ut ti plater. • Han slo igjennom med bergensbandet Pogo Pops som tok hitlistene med storm her hjemme og i Japan tidlig på 90tallet. • Gruppen vant en Spellemanpris, statuetten er den dag i dag dørhåndtak på rockeklubben Garage. • Pogo Pops ble gjenforent i fjor sommer etter en ti år lang pause. • Frank har flere jern i ilden, i tillegg til soloprosjekt og Pogo Pops: Han er vokalist i supergruppen Popium, spiller i backingbandet til Thom Hell og er bassvikar for Marit Larsen.

ten allerede ferdigskrevet - og snart venter studio igjen. – Det blir en videreføring av denne platen, lover Frank, som fortsatt skriver om det samme som han gjorde på 90-tallet. – Kjærligheten er jo en utømmelig kilde. Slik sett har ikke Frank forandret seg så mye, låtskriveren som av mange blir nevnt som en av Norges beste på sitt område. – Og hva gjør så Frank Hammersland om ti år? – Da har jeg vel gitt ut min 18. plate, ler hovedpersonen. S

Festlig vorspiel Fredag 20. april er det duket for Studentimpulser, studentenes egen forsmak på Festspillene. Kveldens konferansier er TrondViggo Torgersen. Tekst: STINE BRITT RØSHOL stine@studvest.no Foto: BERIT BYE beritbye@studvest.no

– Man bør ha en god grunn for å ikke dra på Studentimpulser, mener Trond-Viggo. Helhus-arrangementet på Logen vil vare i ti timer og er gratis for alle med gyldig studentbevis. Arrangementet foregår i to etasjer og man kan gå litt rundt og få med seg litt av hvert. – Senere i livet må man betale i dyre dommer for å få med seg slik kultur. Dette er en ideell anledning til å få med seg ulike kunstformer. Trond-Viggo ser frem til å møte de ulike

artistene personlig. – Dette er reflekterte, hyggelige mennesker som det blir spennende å få snakke med. KJEMPEBLØTKAKE

Han er nærmest forbauset over at Leif Ove Andsnes kommer til Studentimpulser, og mener det unike med Festspillene er kontakten de har med kunstnerne. – Programmet på fredag er jo en kjempebløtkake der du kan spise så mange stykker du vil. Min jobb er å prøve å få presentere disse talentene og få vist litt av menneskene bak. Selv har han samme forhold til klassisk musikk som til all annen kultur. – Jeg liker noe av det, og misliker andre ting. Det sære med klassisk musikk er jo at alle spiller de samme verkene, bare fremført av ulike artister. Men her blir det mye forskjellig og jeg gleder meg veldig.

UTVIDE HORISONTEN

Studentimpulser er et samarbeid mellom Festspillene i Bergen, Statoil og studentene i Bergen og har plass til 500 personer om gangen. – Flest mulig må få med seg et slik spander-arrangement. Det er jo et eksperiment fra Festspillene og Statoils side. Hvis mange kommer vil dette kunne bli en tradisjon, men hvis oppmøtet er dårlig blir det med denne ene gangen. Det er et dyrt prosjekt som man kan se på som en gave fra Statoil, sier Trond-Viggo. Han mener det handler om å utvide horisonten. – Hvordan skal man kunne vite hva man liker før man har prøvd det? Her får man en passe porsjon av ulike kunstformer og kan finne ut om dette er noe man liker. S

OPPFORDRING. Trond-Viggo Torgersen håper flest mulig tar turen innom Studentimpulser på fredag. Selv mener han det er et kjempetilbud for studentene i Bergen.

STUDVEST

KULTUR

18. april 2007

Tilbake til røttene Plateaktuelle BigBang er godt etablert i norsk musikkbransje på det syvende året. Da kan det være litt godt å gå tilbake til røttene igjen. Tekst: ANETTE MARGRETHE BASSO anette@studvest.no

– I USA for eksempel, der måtte vi selv gå rundt med flyers før konsertene våre. Og det har vi jo ikke gjort siden vi var ukjente i Norge. Det var litt rart, men det er også fint å ikke glemme, sier frontmann i BigBang, Øystein Greni. Det var i september at de flyttet til USA for å være der en kortere pe-

riode. Det ble til at de gjorde en liten turné. Og med noen dager fri endte det i et spontant besøk i platestudio for å spille inn noen nye låter de hadde liggende. – California, Berlin, Oslo. Det har vært litt travelt, og den siste plata har blitt til der det har passet, forteller Greni.

PUBLIKUM I FLAMMER

Det å møte folk man liker, som man «bonder» med og som man senere turnerer med, mener Greni er et godt utbytte av en slik tur. Men hvordan er det for et stort band i norgessammenheng å stå på en scene i USA som et totalt ukjent band?

– Det beste var å se at musikken funker overalt. At folk hørte oss live og likte det, sier Greni og forteller om nervøse sceneopptredener i et fremmed land foran et pubklikum som i utgangspunktet var skeptiske. – Da er det veldig stort om man bare gir det en halvtime, for så å oppdage at man har satt fyr på hele publikum. Det er det beste komplimentet en kan få, sier Greni ettertenksomt. HVER KONSERT SOM DEN SISTE

JAN ERIK SVENDSEN / Head of Promotion

Deres nye plate «Too Much Yang» solgte til gull på tre dager, og den selger fortsatt godt. Greni synes ikke den nye platen skiller seg ut fra tidligere plater. – Den er veldig energisk, med en fin trøkk som det passer bra å spille live, og den passer godt inn med våre eldre låter, sier Greni. BigBang vender stadig tilbake til sine gamle klassikere på konsertene sine. – Det er alltid en blanding. Hver plate har jo noen låter som er mer umiddelbare enn andre, men det vil aldri bli en konsert uten nytt materiale. Nå, to år etter «Poetic Terrorism» har radiohiten «Saturn Freeway» blitt en fast låt som fansen krever å høre. Det er en treghet i systemet, og det vil også den nye plata gå igjennom, forteller Greni. Guttene har en travel tid framfor seg. Det blir fulle uker fram til september, både med turnè og festivalopptredener, og i Bergen må de holde ekstrakonsert på grunn av stor etterspørsel. Er det deilig å være tilbake i Norge med fulle hus? – Det er gøy å spille forhåndsutsolgte konserter, men det viktigste å spille som om hver konsert som den siste, sier Greni. S BigBang spiller to konserter på USF Verfet Onsdag 18. April.

GAMMELT OG NYTT. – Det blir teit å ikke spille «To the Moutnains», «Wild Bird» og «Saturn Freeway», men det vil aldri bli en konsert uten nytt materiale, fastslår Greni før dobbeltkonserten i Bergen.

CAMPUS AV DAVID SKAUFJORD

Vant herresang Vi kan gratulere Ingrid Vold med seieren i Studvests konkurranse om å få Mannskoret Arme Riddere hjem til seg og sine tre samboere på intimkonsert. Hun kan fredag kose seg med 24 smektende mannsrøster i sitt kollektiv.

PORTRETT

18. april 2007

STUDVEST

DAGDRIVEREN. - Latskap inspirerte meg til å skrive fantasy . Sjangeren er helt fri, det finnes ingen regler. Jeg tenkte: «Hvorfor ikke velge en sjanger som gjør at jeg ikke trenger å tenke så mye?» Det kan jeg heller gjøre seinere.

STUDVEST

PORTRETT

18. april 2007

Kunstpausen Hvem: Hans Frederik Follestad • Hva: Fantasyforfatter med skrivesperre.

To mil utenfor Ålesund, i en hytte på foreldrenes tomt, forsøker Hans Frederik Follestad å skrive ferdig den siste boken i trilogien om «De Fire og Han Som Gjør Galt Verre». Tekst: SILJE THALBERG silje@studvest.no Foto: KRISTINE BOLSØ

– Det er flere som har blitt bekymret for meg og trodd at jeg skulle bli gal, og det er enkelte som påstår at jeg har blitt det. Men det hørte jeg jo også før jeg begynte å skrive. Follestad tenner en Marlboro og myser bort på pc-en som han har bygget selv. I kårboligen, som han kaller den, er det minimalt med dagslys. Det er en forutsetning i Follestads skriveprosess. – Jeg har aldri skrevet et ord mellom åtte om morgenen og ti på kvelden. Jeg klarer det ikke. Jeg har prøvd, men det er for lyst. Det skjer ingenting. Jeg tror kanskje jeg er en vampyr, fleiper 28-åringen.

– Alle hovedpersonene er basert på noen i kameratgjengen min. De er en cocktail av egenskaper og personlighetstrekk, men ingen er bare den ene eller den andre. De er fortsatt ikke helt enige om hvem som er hvem. Og de er hvert fall ikke enige om hvem som er meg. Etter en kunstpause bestemmer Follestad seg for første gang å komme med en innrømmelse.

Jeg vil at gutta skal begynne å lese.

Eventyret begynte i 2003 da Follestad debuterte med boka «Begynnelsen». Skuffende nok ble boka nullet av Kulturrådet, men det hindret ikke boka fra å havne på 16. plass da de beste norske romanene fra de siste 25 årene ble kåret av Dagbladets lesere i fjor. Suksessen fortsatte da oppfølgeren, «Fortsettelsen», fikk Norconprisen, en leserutmerkelse for norsk fantasylitteratur. Men så sa det stopp. Og nå er fansen utålmodig. – Jeg hatt skrivesperre i snart to år og det er rimelig sykt siden jeg skrev bok nummer to på under ett år. Selv om jeg har alt klart, og vet alt som skal skje, har jeg ikke sjans. Det står stille. Jeg tror jeg må skaffe meg en slik muse, en som alltid er naken.

– Jeg er faktisk ingen av dem. Om noen skulle få det for seg at jeg er en av dem, så kjenner jeg meg selv dårlig, eller så har andre et helt annet syn på meg enn det jeg tror. Selv om Follestad påstår at han ikke har noen agenda når det gjelder bøkene, har han sterke synspunkter når det gjelder å skape leselyst. – Jeg synes ikke at det er noe rart at ikke gutter leser. Man får presentert en del tung litteratur alt for tidlig. Bøkene mine fokuserer på underholdning, underholdning og underholdning. Slike historier kan lære folk som egentlig ikke liker å lese at det faktisk er gøy å lese, og slik kan man få en inngangsport. Jeg vil at gutta skal begynne å lese. Follestad er utdannet journalist, har alltid hatt et nært forhold til bøker, men er ikke sikker på når han bestemte seg for å begynne å skrive. – Jeg husker rett og slett ikke. Jeg skrev de første kapitlene for mange år siden. Da var handlingen lagt til Ålesund, men ellers var det ganske likt. Jeg klarer ikke å huske hvordan det gikk fra det til slik boka er i dag. Det eneste jeg husker er det øyeblikket jeg innså at dette kunne bli noe mer.

Follestad er kjapp i replikken, og det er karakterene i bøkene hans også. Absurd humor er hovedingrediensen når pandaen Hutte Meg Tu, ilderen Bambo Fohrtwo, elgen Salt Ehfan, vaskebjørnen Pepper Bihf og skilpadden Jesper Schtadigs skal redde verden.

Bøkene om «De Fire og Han Som Gjør Galt Verre» har ført til store omveltninger i livet. – Nå vet jeg først og fremst hva jeg har lyst å drive med. Jeg er fullstendig klar over at jeg har valgt noe som er vanskelig å lykkes med og leve av. Men heller dét enn å tjene ok i en jobb

der man sitter på kontoret åtte til fire, kikker på klokka og har nedtelling til helg. Jeg er fast bestemt på å drive på med noe som jeg synes er morsomt og givende. Follestad har et spesielt forhold til moro. – Jeg er ganske bedagelig anlagt og jeg vil alltid gjøre det som er gøy. Det som er kjedelig hopper jeg over. Pappa har alltid sagt til meg at «det er ikke alt som er gøy her i livet», men jeg er helt uenig. Jeg synes absolutt alt skal være gøy. Det kan godt være at det er en barnslig innstilling, men sånn er det. Deltidsjobben på Posten er han lite interessert i å snakke om. – Selve jobben er jo helt grei, men det er det der med å jobbe. Jeg passer ikke til det og jeg liker ikke å måtte forholde meg til klokkeslett. Jeg kommer ikke til å satse på noen karriere i Posten. Dette er noe jeg gjør nå rett og slett fordi jeg trenger penger. Nå lanseres bøkene i Sverige, Danmark og Finland, så kanskje er drømmen om å levere oppsigelsen innen rekkevidde. Follestad har flere nye prosjekter på gang. – Der har jeg et luksusproblem, jeg har alt for mange. Jeg har liggende minst ti romaner i stikkordsform som er ferdig uttenkte. De er helt forskjellige fra det jeg arbeider med nå. Men nå er det ganske lenge siden sist jeg hadde noen nye idéer, og jeg har begynt å tenke at kanskje skrivesperren har noe med det å gjøre. Jeg tror at hjerne går på lavgir siden det skjer så lite på den fronten. Tenk om noen har stjålet evnene mine, og jeg ikke merket at de forsvant? Det overnaturlige faller nokså naturlig for Follestad. – Før pleide jeg å sjekke om folk var tankelesere. Om jeg sto bak noen i kø, pleide jeg å tenke: «Du er stygg!» for å se om den andre personen reagerte. For om noen var det, og hørte hva jeg tenkte, måtte de jo late som om de ikke hadde hørt det. Derfor prøvde jeg å tyde kroppsspråket. Men jeg fant ingen. Men tenk om jeg hadde gjort det! Personen ville nok snudd seg og sagt: «Det er faen meg du også!» S

CV • Født: 16.05.1978 • Frekhaug Folkehøgskole, Bergen • Ingeniørvåpenet på Skjold, Troms • Journalistikk, Oslo

10 kjappe Hva gjør deg glad? Hunden til søsteren min, Formel 1 og mat. Hva gjør deg forbannet? Alle slags fanatikere. Hvem er din største helt? Juan Pablo Montoya, en sinnsykt rå Formel 1-kjører. Hvis du fikk makten i Norge for en dag, hva ville du gjort? Jeg ville bygd en Formel 1-bane i Jotunheimen. Hvilke tv-serier følger du med på? «Rome», «Arrested Development» og «Trailer Park Boys». Noen fritidsinteresser? Ubåt-simulatorer og gokart. Hvilken bok ligger på nattbordet ditt? «Siste verdenskrig: En historie i bilder». Hva var den siste platen du kjøpte? World is gone, Various. Hva var den siste konserten du var på? Røyksopp på Rockefeller. Det var en elendig konsert, og jeg liker Røyksopp. Hvor ser du deg selv om ti år? På en yacht i det karibsike hav iført lindress og hatt. Da har jeg skrevet en bestselger som gjør at jeg kan trekke meg tilbake og bare være lat.

RIKSK CL ONSER KOMAMSSIC CLTUENES SCEN ER TIL B E NĂ&#x2020; EN R DEG !

THOSE WHO DANCED WERE THOUGHT TO BE QUITE INSANE BY THOSE WHO COULD NOT HEAR THE MUSIC ANGELA MONET KLASSISK MED EN Ă&#x2DC;L PĂ&#x2026; SI'?

Bach, Ravel, Rihm og Piazzolla i en avslappet setting pĂĽ en klubbscene! Du kan kose deg med skummende drikke mens noen av landets beste musikere spiller pĂĽ scenen, og nyte fet musikk i pausen dirigert av DJ Gaute Drevdal.

Tenk nytt om klassisk!

BERGEN Âˇ FREDAG 27. APRIL

STED: FESTIVALKLUBBEN, RADISSON SAS HOTEL NORGE / START: KL 19.30 / GRATIS ADGANG RIKSKONSERTENE PRESENTERER

CLASSIC CLUB Engasjert i universitetets fremtid? Har du lyst ĂĽ vĂŚre studentrepresentant pĂĽ heltid i universitetsstyret hĂ¸sten 2007 og vĂĽren 2008?

."45&36545*--*/(&/ * ,6/45 ,6/45)Â?(4,0-&/ * #&3(&/ #FSHFO ,VOTUIBMM BQSJM o BQSJM ÂŻQOJOH 'SFEBH BQSJM LM 3BTNVT .FZFST "MMĂ? #FSHFO ÂŻQFOU UJS TÂ&#x201C;O

4FNJOBSFU "35*4. %FO PH BQSJM BSSBOHFSFT TFNJOBSFU "35*4. J 5Ă&#x152;SOTBMFO #FSHFO ,VOTUNVTFVN J GPSCJOEFMTF NFE Ă&#x152;SFUT NBTUFSVUTUJMMJOH 4FNJOBSFU WJM TF QĂ&#x152; TBNUJETLVOTUOFSFOT SPMMF J TFONPEFSOJUFUFO PH GPSFUB FO LBSUMFHHJOH BW MBOETLBQFU TPN EFOOF CFmOOFS TFH J PH WJSLFS #MBOU GPSFESBHTIPMEFSOF FS ;IBOH 8FJ 4Â&#x201C;SFO 6MSJL Ç˛PNTFO 'SFEFSJL 4UKFSOGFMU )BOOF Â?STUBWJL .BSJ 4MBBUFMJE %POBUFMMB EJ 1BPMJ &MMFO "TMBLTFO 'JOO &JSJL .PEBIM PH 3PO 4MVJL 'PS QĂ&#x152;NFMEJOH TFOE FQPTU UJM LIJCNB!NBD DPN 'PS NFS JOGP XXX LIJC OP

Studentene skal i mai velge to studentrepresentanter samt fire vararepresentanter til universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB) for universitetsĂĽret 2007/2008. Valget foretas som preferansevalg med alle UiBs studenter som valgkrets, og vil bli avholdt som elektronisk valg i perioden 23. mai til 3. juni. Alle registrerte studenter ved UiB kan stille. Det stilles kun enkelte formelle krav til forslagene. For informasjon om formelle kriterier, se valgreglementet til UiB pĂĽ www.uib.no/regelsamling. Se sĂŚrlig Â§ 10, pkt. 1-4. Frist for innlevering av forslag er FREDAG 4. MAI kl 1430 pĂĽ Norsk Studentunion Bergens kontor ved HF-bygget. Informasjon om kandidater vil bli kunngjort kort tid etter forslagsfristen. Har du spĂ¸rsmĂĽl? Kontakt Studentenes valgstyre ved: anne.horsberg@student.uib.no eller hermund.furu@student.uib.no

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) er en brukerstyrt og selvstendig organisasjon som driver velferd overfor 26000 studenter i Bergen. Virksomheten driver boliger, treningssentre, barnehager, kafeer, rådgivning, psykologtjeneste, karrieresenter og flere helsetjenester. SiB er også eier av fagbokhandelen Studia A/S. Vi er totalt 280 medarbeidere. Studentdemokratiet i Bergen er en paraplyorganisasjon for de studentpolitiske aktivitetene ved Universitetet i Bergen, SiB, og Norsk Studentunion i Bergen (NSU).

Lyst til å jobbe som boligrådgiver for nye studenter i sommer? Studenter søkes! Studentdemokratiet som er en administrativ enhet under Studenthelse og veiledning i SiB søker etter

Velferdstinget søker 3 boligrådgivere. Boligrådgiverne skal være rådgivere for nye studenter på leiemarkedet i Bergen. Bergenstudenten.no er et servicekontor for nye hussøkende studenter.

Organisasjonssekretær

Prosjektet har vært med på å bedre forholdene på leiemarkedet i Bergen, og har skaffet mange nyankomne studenter bolig i Bergen.

Stillingen er et vikariat fra og med 6. august 2007 31. august 2008. Den som tilsettes skal ha ansvaret for den daglige administrasjon av Studentdemokratiet og utføre oppgaver for Studentdemokratiets ulike enheter.

Vi søker personer med stå-på vilje, serviceinnstilt og engasjement for boligsituasjonen i Bergen. Personene må være i stand til å kunne veilede studenter om juridiske rettigheter, pris og andre forhold av betydning når man er på boligjakt. Boligrådgiverne vil også gå på visninger for utenbys studenter. Det er derfor en forutsetning med kjennskap til Bergen og utdanningsinstitusjonene.

Arbeidet omfatter bl.a.:

Arbeidsperioden vil være turnus i ca. 2 måneder i perioden mellom 15. juni og 1. september 2007. Arbeidssted er kontoret til NSU-Bergen på Høyden og arbeidstiden vil være dag og ettermiddagstid. Stillingene er honorerte.

• budsjett- og regnskapsarbeid. • å bistå studenttillitsvalgte m.h.t. møteforberedelser, protokollføring og etterarbeid. • å bistå Velferdstinget, Studentrådet og NSUs arbeidsutvalg i det løpende arbeid. • administrativ bistand til Studvest, Studentradioen og Kulturstyret ved behov.

Søknad og CV sendes til kjetil@nsu.uib.no innen tirsdag 1.mai. spørsmål om stillingen kan rettes til Kjetil Vevle tlf.nr: 55 54 51 46 eller 980 76 414.

Stillingen gir deltakelse i et aktivt og kreativt miljø med spennende og utfordrende arbeidsoppgaver. Den som tilsettes bør kunne arbeide selvstendig, ha utdanning tilsvarende cand.mag.nivå og IT-kunnskaper. Det er en fordel med erfaring fra organisasjonsmiljø. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til organisasjonssekretær Julianne Johnsen, tlf 975 00 028. Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes innen 3. mai d.å. til Studentsamskipnaden i Bergen Personal, Villaveien 10, 5007 Bergen

Studentsamskipnaden i Bergen www.sib.no

MACY GRAY

23. MAI - 2. JUNI 2007

FREDAG 1. JUNI

Nattjazz har egne studentpriser, sjekk: www.nattjazz.no

AbOVO

UTEKONSERT USF VERFTET

DEBATT

18. april 2007

STUDVEST

Borgerlig dobbeltkommunikasjon Etter pensjonsforliket i Stortinget har høyresiden anklaget Regjeringen for å stå i veien for innføring av pensjonspoeng for studenter. Dette krever noen presiseringer: Debatten om pensjonsforliket har i stor grad handlet om hvor mye penger det er rimelig å bruke på pensjon i år 2050. Regjeringen foreslo opprinnelig at vi skal bruke 196 milliarder. Gjennom forhandlingene i Stortinget ble det oppnådd enighet om at vi skal bruke 198 milliarder.

Hvordan de to «ekstra» milliardene skal disponeres, har i stor grad vært opp til høyresiden å prioritere, da oppfatningen har vært at regjeringspartiene må «gi noe» for å oppnå et bredt forlik i Stortinget. Høyresiden har prioritert bort pensjonspoeng for studenter, og heller prioritert at årlig inntekt opp til 7,1 G skal være pensjonsgivende, i stedet for årlig inntekt opp til 7 G, som var regjeringspartienes opprinnelige forslag. I praksis betyr dette at

årlig opptjening er pensjonsgivende opp til 446.000 kroner i stedet for 440.000. Dette koster staten 1 milliard kroner. Dessuten har det blitt enighet om at det skal gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4,5 G i inntil seks år pr. barn, i stedet for fire år pr. barn, som det opprinnelige forslaget tilsa. Også dette har en kostnad på rundt 1 milliard. I tillegg er det enighet om å gi pensjonsopptjening for alle som av-

tjener førstegangstjeneste på minst seks måneder, men endringene på dette punktet medfører mindre kostnader. Det pensjonsforliket Ap, H, SV, KrF, Sp og V nå er enige om i Stortinget må alle partiene dele ansvaret for. Dette gjelder på alle punkter, også de det ikke ble gjennomslag for. Derfor er det leit at høyresiden forsøker å gi Ap ansvaret for å stå i veien for innføring av pensjonspoeng for studenter. Realiteten er at høyre-

siden har dobbelkommunisert: Utad har de sagt at pensjonspoeng for studenter har vært en høyt prioritert sak, innad har dette kravet falt igjennom mot andre ting de har prioritert høyere.

DAG OLE TEIGEN STORTINGSREPRESENTANT (AP) OG TIDLIGERE UIBSTUDENT

Kommunene vedtar ungdomsfylla noe rundt halvparten av dagligvarebutikkene ikke mestrer: Å spørre om legitimasjon når ungdom prøver å kjøpe alkohol. Juventes kontroller viser gang på gang at mellom 40 og 70 prosent av de testede butikkene selger alkohol til mindreårige uten å nykke. De fleste kommuner deler ut salgsbevillinger under mottoet «lett å få, lett å miste». Men det er lite villighet til det siste, selv når grove lovbrudd avdekkes. Alkohol skal aldri selges til mindreårige. Skjer dét er

butikken ansvarlig, og har brutt loven. Det bør få konsekvenser. At ungdommer drikker alkohol er ingen problemfri affære. Av de ungdomsskoleelevene som drikker alkohol oppgir 41 prosent at de har vært i fylleslagsmål, 38 prosent at de har gjort hærverk i påvirket tilstand, og 32 prosent at de har skadet seg selv med vilje. Ungdomsfylla skaper problemer på lik linje med voksenfylla. I bakgrunnen sitter passive kommunepolitikere med skylapper og hå-

per at problemet skal gå over av seg selv. «Det ble jo folk av oss også, selv om vi drakk når vi var unge», tenker de kanskje. Men hadde de tatt med seg «sitt» forbruk til dagens ungdom, ville de sannsynligvis blitt sett rart på. Dagens ungdom drikker nemlig dobbelt så mye som de som var ungdom i 1970. Hvordan det økte forbruket vil påvirke skadestatistikken etter hvert som stadig flere drikker stadig mer kan vi bare spekulere i. Men én ting

er iallefall sikkert: Det vil ikke slå ut i positiv retning.

LEIF-HELGE MOLVIK, JUVENTE BERGEN-SOTRA

SooleDesign

En fersk undersøkelse viser at så mange som 58 prosent av ungdom som drikker alkohol har opplevd symptomer som tilsvarer alkoholforgiftning. Samtidig vet vi at ungdom har få problemer med å kjøpe sin egen alkohol i dagligvarebutikkene. Når skal kommunene ta konsekvensene av ungdomsfylla på alvor, og bli strengere med butikkenes langing til ungdom? Har du legitimasjon? Leser du den forrige setningen høyt, klarer du

SiB har ledige studentboliger! Flytter du inn før 31. mai, får du 20 % rabatt på husleien ut juli. Se www.sib.no/bolig eller ring 55 27 60 00 for mer informasjon

STUDVEST

DEBATT

18. april 2007

DEBATTANSVARLIG: Ansvarlig redaktør Geir Kristiansen - epost: geir@studvest.no. INNLEVERINGSFRIST fredag kl 15:00. Ikke mer enn 500 ord, vi forkorter innlegg om nødvendig.

Kjære Marit Dorothea Bjørnstad Jeg er sint på deg! Jeg er sint på deg fordi du kritiserer meg. Du kritiserer meg på grunnlag som ikke stemmer i din Studvestkommentar, uke 13. Du tar feil. Status og prestisje er noe alle ønsker seg, ikke bare NHH-studenter. Det finnes ikke noe press som styrker noen, men ødelegger andre. Har man av en eller annen årsak ikke mulighet til å holde tritt, faller man ikke fort utenfor. Det er ingen grunn til å begå sosialt selvmord på NHH. Så la meg fortelle deg hvordan det er på NHH: Vi som studerer ved Norges Handelshøyskole er vennlige mennesker, som liker hverandre, hjelper hverandre, og støtter hverandre. Personlig klarer jeg ikke å holde tritt

på det du hevder er status og prestisjeområder. Karakterkortet mitt viser opptil flere E-er. Jeg er 20 kg tyngre nå enn den dagen jeg satt mine ben i Bergen, og puppene er definitivt minst et par cm lengre. Jeg har aldri traktet en eneste pils. Økonomien tilsier ikke at jeg kan begå store utskeielser under auksjonskjøp. Likevel er jeg langt fra randen til å begå sosialt selvmord. Jeg har faktisk aldri hatt det så bra som det jeg har det her på NHH. Jeg kan si meg enig i at vi konkurrerer, om karakterer og populære verv i studentforeningen. Det finnes eksempler på studenter som fokuserer sterkt på å oppnå gode karakterer, mens andre bruker mer tid i student-

foreningen. Kun fåtallet klarer full oppnåelse begge steder, og de fleste velger en god blanding som de føler at de mestrer. Dette viser at miljøet er stort og allsidig, og jeg opplever at alle får delta og blir verdsatt uavhengig av egne valg. Jeg er overasket over hvor lite dømmende NHH-studenter er. Du skal drite deg greit ut før noen legger merke til det. Og det er ikke før planene om å feie over hele Svæveru` koret nærmer seg fullført, at tøsestemplet kommer. Når jeg er på byen i Bergen flommer det over av NHH-studenter. Riktignok holder vi oss mest på faste utesteder, men gjør ikke fakultetene det også? Jeg er sint på deg!

Jeg er sint på deg fordi du tillater deg å benytte uriktig informasjon. Jeg er overrasket over at du som journalist i Studvest ikke er kritisk til dine kilder. For det du skriver om NHHIsoftball er feil. Jeg er kaptein på softball-laget, og vi besøkte ikke ulike forelesninger før opptaket iført bikini. Alle kledde seg i vanlige klær, med våre softball hettegensere over. Kjære deg, vi er en jentegjeng som har det gøy med å spille softball. Siden du har studert nettsiden vår så nøye burde du kanskje lagt merke til denne første setningen på velkomstsiden. Det sosiale og festlige er prioritert like høyt som idrettsprestasjonene. Jeg kan forstå noen av dine fordommer når det gjelder status og

prestisje. Vi begynte her på NHH med høyt karaktersnitt. Skolen har lange tradisjoner for å utdanne toppledere. Og skolen er tross alt den ledende handelshøyskolen i Norge. Noe som gir de ambisiøse muligheter. Men det er da ingen grunn til å bare se dem. Jeg er sint på deg, men dukker du opp på softballtrening, så er du tilgitt. Ikke glem bikinien.

SIRI SVENDSEN 2.KULL PÅ NHH OG KAPTEIN PÅ NHHISOFTBALL

Om forrige utgaves kommentar Jeg ble fortalt at stud. NHH ble omtalt i Studvest, så jeg følte det naturlig å ta en nærmere titt. Da jeg bladde om til side 3 registrerte jeg med en gang «NHH» og «survival of the fittest». «Bevares» tenkte jeg, «positiv omtale i Studvest». Straks forstod jeg at kommentaren var mer kritisk til stud. NHH enn først antatt. Jeg må innrømme at jeg var fristet til å feie det hele til side med et «dette kan man da ikke mene seriøst», men straks innså jeg mer av problemet.

Som student på fjerde året har jeg endelig lært at det er det jeg skriver som skal gi uttrykk for hva jeg kan og mener. Selv om jeg som stud. NHHer leser at stud. NHHere er sånn og sånn, betyr jo ikke det at vi er det. Det sier mer om den som skriver det. NHHS har et høyt engasjementsnivå, og består stort sett av ulønnet frivillig arbeid. Underutvalgene og interessegruppene i studentforeningen favner de fleste interesser. Skulle man likevel ha ønsker utover det aktuelle tilbudet vil man ikke bli utstøtt,

men derimot oppfordret til å starte noe nytt. NHH er full av individer. Hva man vil fylle dagene sine med er opp til den enkelte. stud. NHH består av karrierejegere, idealister, naturvernere, miljøsvin, morsomme, smarte, kreative, bedrevitere, rare, store og små og mange andre. Målene er ulike, og jeg er glad for at NHH-miljøet er åpent for dette. Det store tilbudet av retninger og fag på NHH fører til at det er de færreste som har helt identiske ut-

danninger, og til sammen får vi en voldsomt bred kompetanse. Selv om jeg er skeptisk til generalisering er det stor sjanse for at mange av oss kan samles rundt en ide om at vi har en tro på at det vi lærer kan være med på å sørge for bærekraftig verdiskapning som sikrer velferden til fremtidige generasjoner. Uttrykket «survival of the fittest» har jeg sett i mange ulike sammenhenger. Jeg tolker det som at «den som er mest tilpasningsdyktig overlever». Jeg synes det passer godt i

NHH-sammenheng da det viser seg at de aller fleste av oss er ute i relevant jobb kort tid etter endt utdanning, og inntil da kan vi alle smykke oss med tittelen stud. NHH. Det er ikke noe galt i å ha det gøy!

EIVIND S. PETTERSEN STUD. NHH

Fordummende fordommer Det er noe enkelt ved fordommer – noe forbudt befriende. I en studiehverdag som preges av kvalitetsreformens tvangstrøye og studielånets flyktige sorti er det herlig å ha enkelte faste holdepunkt i livet. Intet er som rendyrkede og greie fordommer. Synet av høyskolestudentenes fornuftige allværsjakker, NHH-studentenes glorete pannebånd og universitetsstudentenes småradikale palestinaskjerf dekker vårt alles behov for forutsigbarhet. Enkelte handelshøyskolestudenters siste påfunn ble nylig kommentert i Studvest. La oss bare slå det fast med en gang – også NHH-studenter er vanlige mennesker. Over 2000 personer fra hele landet er samlet for

å studere samfunnsfaget økonomi – akkurat slik mange tusen studenter kommer sammen på SV-fakultetet for å studere andre samfunnsfag. Historien har imidlertid vist oss hvor lett det er å se seg blind på sine nærmeste. Det finnes et beskrivende engelsk ord for dette – «groupthink». Når en gruppe søker å oppnå intern konsensus uten en kritisk analyse og evaluering av alle handlingsalternativ kan det fort gå galt. John F. Kennedy fikk erfare dette da man i 1961 forsøkte å starte en kontrarevolusjon på Cuba gjennom invasjonen i Grisebukten. Beslutningstakerne i Washington drøftet ikke planens svakheter gjennomgående nok og det endte med amerikansk ydmykelse.

Ingen gruppe kan være immun mot «groupthink». Denne gangen var det NHH-studentene som fikk passet sitt påskrevet. Neste gang er det noen andre. Siden tidenes morgen har fakulteter og læresteder knivet mot hverandre – selvfølgelig i all vennskapelighet. Det har alltid vært enklere å forholde seg til et «oss» og til et «dem» enn kun til et «vi». Som studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner bør vi umiddelbart erkjenne ett enkelt faktum: Vi skal alle før eller siden fungere i samme samfunn og utfylle hverandre i et arbeidsliv som både er variert og mangfoldig. Da er det er ikke spesielt fremtidsrettet eller forsonende å gå de samme fordomsfulle

stier som generasjoner med bergensstudenter har tråkket opp før oss. Dessverre kan det nok ta sin tid før man får kommet dette til livs. Kanskje lar det aldri seg gjøre – men la det for all del ikke blir et hinder for et sprudlende studentliv i Bergen. Se for eksempel på studentkulturen. Organisasjoner som UKEN, Kvarteret og Hulen gir et variert tilbud til alle bergensstudenter. UKEN 08 kommer til å engasjere 900 studenter som alle jobber mot samme mål – å gi byen en studentfestival som den sent vil glemme. Festivalen arbeider for å tilby utvalgte arrangement i sentrum. Da er det trist hvis tiltak til glede for alle studenter ender som offer for gammelt og tendensiøst tankegods.

Arrangementet Studentimpulser er et flott eksempel på samspill mellom forskjellige studentmiljøer. Åpenhet er veien å gå og et selvforsterkende virkemiddel mot «groupthink». Som mange har fått med seg beskrev kommunikasjonsguruen Hans Geelmuyden studentforeningen på NHH som en «lukket østers». På mange måter er dette en treffende karakteristikk. Da er det likevel betryggende å vite at en østers ikke lar seg lukke så snart noen har åpnet den.

JENS FRØLICH HOLTE OG ERLEND DREVDAL HAUSKEN UKEN 08

OMTALAR

18. april 2007

«You Spider» (Perfect Pop)

A B C D E F

Det kunne ikkje ha starta betre. Eit deilig gitarriff, småpsykedelia og «oh, oh, oh» -koring. «I’m just a man» er superopninga på drammensbandet The Jessica Fletchers nye plate «You Spider». Bandet har brukt heile 2006 på å snekra saman plata, som er den fjerde i rekka. Plata er fullspekka med britiske 60-talsreferansar, nynnevennlege refreng, ru vokal og rytmar som får foten til å leva sitt eige liv. I tillegg byr «You Spider» på ei livsglede som får smilet fram hjå dei fleste, slik god popmusikk skal. Bandet sjølv kallar soundet «pop’n roll», melodiøs pop med ein smule edge. Dei er signa den vetle og viktige labelen Perfect Pop, som meir enn hintar til kva type musikk The Jessica Fletchers prøver på å laga. Problemet er at band har prøvd å laga god popmusikk i fleire tiår. Det

er ikkje ei fornærming mot The Jessica Fletchers om ein seier at andre band har klart dette betre. Bandet har dei rette elementa på plass, men manglar originaliteten som trengst for å laga perfekt popmusikk i 2007. Bandet spelar sympatisk pop som er lett å bli glad i, men som ikkje vert ståande som bautaer i musikklandskapet. Det hjelper heller lite at tekstane ofte gjev uttrykk for å vera reint pliktløp. Linjer som «a crowd of people staring out thru’ the window/questions lying around in their heads» er ikkje sjarmerande naivt, berre smådumt. Det er mange små popkyss på denne plata. Men det blir ikkje noko real klinings. S

Tekst: MARIA LAVIK maria@studvest.no

Langt fra perfekt Perfect Stranger Regi: James Foley

FILM

The Jessica Fletchers

MUSIKK

Luftige popkyss

STUDVEST

A B C D E F Halle Berry har helt siden hun vant Oscar med «Monster’s Ball» (2001) blitt kritisert for å velge dårlige filmroller. I thrilleren «Perfect Stranger» skulle hun overbevise kritikerne om at hun fortsatt har mye å bidra med på lerrettet. Etter å ha sett filmen, bør man være i sin fulle rett til å tvile. Verken manus eller regi er særlig imponerende - og drar derfor med seg inntrykket av skuespillerprestasjonene ned med lasset. Jada, Halle Berry er en kjempeflott og sexy dame, men hvorfor skal man absolutt rette hovedfokuset på dette? I en thriller forventer man at filmskaperne bygger opp en stemning rundt selve handlingen - og ikke en stemning rundt kjolevalgene hennes, eller hvordan pushupen hennes fungerer. Mer passende musikk og mindre sexfiksert

kameraføring kunne gjort filmen bedre - men ikke perfekt. Til det er manuset for svakt. Journalisten Rowena (Berry) jobber med å ta knekken på profilerte og snuskete personligheter oppe i samfunnssystemet. Hun blir kontaktet av en gammel venninne som har noe viktig å fortelle. Få dager senere blir venninnen funnet drept, og Rowena starter derfor en journalistisk etterforskning av drapet med assistanse fra den tidligere kollegaen og datanerden Miles. Mistanken faller raskt på den kjente reklameguruen Harrison Hill, spilt av Bruce Willis, og de gjør alt som er i deres makt for å finne bevisene. «Perfect Stranger» inneholder riktignok elementer som i teorien kan fungere bra for en thriller, men produsentene misbruker potensialet. Historien skal virke uforutsigbar og finurlig, med et stadig tilbakevendende blikk på en traumatisk opplevelse Rowena hadde som barn. Men måten dette blir gjort på er verken skummelt, spennende, eller troverdig. S

Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no

Den Nationale Scene Regi: Terje Mærli

A B C D E F «Klassisk komedie er en egen sjanger», sier teatersjef Morten Borgersen i programmet til «Den innbilt syke» av Moliére, som nå settes opp på Den Nationale Scene. Vi kan trygt gi ham rett i det. Man kan kanskje også hevde at klassisk komedie er en spesielt vanskelig teatersjanger, siden komedien er så flyktig. Humor er i stor grad tidsog kulturbetinget, og ingen klassiske komedier er like morsomme nå som i hine hårde dager da de kom ut. Utfordringen for enhver regissør som vil

bryne seg på en klassisk komedie, er å få den morsom for et moderne publikum. Og det er ingen liten utfordring. «Den innbilt syke» er det siste stykket til Moliére, og handler om hypokonderen Argan som har planer om å gifte bort sin eldste datter til en lege. Datteren, Angelique, er derimot forelsket i en annen. Dette er utgangspunktet for en av verdenshistorien mest kjente farser. Hva selve oppsetningen angår, har regissør Terje Mærli unektelig gjort noen oppsiktsvekkende valg. Gjennom å blant annet skrive om Moliéres prolog, mellomspill og epilog, legger han opp til en storstilt biografisk-historisk tolkning av stykket. Dette tydeliggjøres ved at Even Stormoen, som spiller den innbilt syke, i prologen spiller den mannen Mærli mener var Argans rollemodell: solkongen Ludvig XIV. Likeså spiller Stig Andam både Beralde, fornuftens stemme i stykket, og Moliére

Machine Peter Adolphsen

A B C D E F

BOK

Kunnskapsbonanza Peter Adolphsen er en dansk godt skolert forfatter, skuespiller og journalist. Han har utgitt bøker siden midten av 90-tallet og har gjort seg spesielt kjent i dansk litteratur for sin knappe og effektivt fortellende prosastil. Nå er han aktuell med «Machine». I «Machine» er historien basert på en dråpe olje og dens påvirkning på ulike skjebner gjennom historien. Helt fra den spede start innvendig i et bankende urhests hjerte til den ender opp på et oljeraffineri i Utah, der den blir utslagsgivende for novellens hovedperson Jimmy Nash. Jimmy Nash, er tro det eller ei, originalt en aserbadjaner ved navn Djamolidin Hasanov. Vi følger han gjennom ulike hendelser i livet. Som ung lovende syklist, potrøykende immi-

grant på drift gjennom USA og tilslutt som ansatt i oljeraffineriet. Adolphsen er svært beskrivende i sitt språk og levner ingen tvil om at han er en kunnskapsrik skribent. I «Machine» gis innføringer i alt fra bakgrunnen til Mormonerkirken i NordAmerika, omfattende utgreiinger om kroppslige fenomener og hippieteori. Kunnskapen kveler nærmest selve historien. Boken er på kun 80 sider, og da blir prioriteringer viktige. Det har Adolphson ikke fått til. «Machine» blir for skjemmet av alle disse digresjonene, som hver for seg er interessant lesning, men de binder ikke historien sammen. En blir aldri skikkelig kjent med hovedpersonen og på så få sider blir det litt vanskelig å la seg bevege av noe som heller fortoner seg som et nummer av Illustrert Vitenskap, enn en interessant historie. Synd, for under all kunskapstrangen ligger skissene av en historie som skulle ha blitt bra. S

Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no

selv. Idéen bak dette er interessant, men ikke helt vellykket. Sammenlikningen mellom en krakilsk gammel hypokonder og datidens mektigste konge, som da stykket ble skrevet bare var 35 år gammel, er tvilsom, selv om nok også solkongen lot seg styre til en viss grad av «leger» eller rådgivere. Men også om sammenlikningene hadde vært mer treffende, er jeg usikker på om det kunne tilført stykket noe av virkelig interesse. En annen merkverdighet er at stykket bytter tidsepoke gjennom de tre aktene. I første akt er vi på 1600-tallet, i andre akt på tidlig 1900-tall og i siste akt i nåtiden. Dette blir en smule uheldig. Det er for eksempel unaturlig å snakke om kloster og klyster i et stykke lagt til 2007, slik skuespillerne ble pent nødt til i siste akt, hvis det skal bli noe kontinuitet i handlingen. Moliéres angrep på 1600tallets legestand, som finner sted i tredje akt, blir dessuten helt feilplassert i en moderne kontekst.

Silverchair «Young Modern» (Eleven/EMI)

ANBEFALES

Silverchair er et av de mest kritikerroste og suksessrike bandene i australsk musikkhistorie. Nå, fem år etter deres klassiske «Diorama», returnerer den ekstraordinære trioen med deres femte album, «Young Modern». «Young Modern» er bandet i sitt livs beste form, drevet av den eventyrlystne og musikalske ånden til singer/songwriter Daniel Johns. Det er et stort og ambisiøst album. Johns kaller det en psykedelisk moderne pop-plate, og det er lett å være enig: Her er det progpop med klare paralleller til Brian Eno og Talking Heads. Albumet har storslått pomp og prakt, vibrerende falsetter og harmonisk perkusjon, pulserende arrangementer, og den type melodier som gjør låter som «Reflections Of A Sound» og «Waiting All Day» til fantastiske pop-perler.

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 26

Det blir også inkonsekvent å ta utgangspunkt i den historiske bakgrunnen for stykket, med Ludvig XIV. og så videre, når man ikke holder seg til den opprinnelige tidsepoken gjennom hele stykket. Når det er sagt, så er ikke dette noen mislykket oppsetning. Skuespillerne gjør en flott jobb, spesielt Even Stormoen i hovedrollen, og stykket er gjennomgående underholdende. De musikalske spilloppene mellom aktene fungerer dessuten fint som avveksling fra hovedhandlingen. Veldig morsomt blir det nok ikke, men stykket har definitivt også sine humoristiske øyeblikk. Så «Den innbilt syke» står til en god karakter, når alt kommer til alt. Selv om tidens tann, på mer enn en måte, var et forstyrrende element i denne oppsetningen. S

Tekst: HALVOR RIPEGUTU halvor@studvest.no

Australsk genistrek MUSIKK

Den innbilt syke

SCENE

En kamp mot tiden

Johns er rett og slett et musikalsk geni, der han velter seg i nostalgi og musikalske røtter som tar for seg mye av det kule som skjedde på 50- og 70-tallet, og med akkurat nok hint av tristhet til at det blir en unik smaksopplevelse fra gutta i Silverchair. Førstesingelen «Straight Lines» bygger ubønnhørlig opp til en overraskende bit av elektropop, «Mind Reader» er Elton John på steroider. Som om det ikke er nok, er det dramatiske strykearrangementer som stanger mot galloperende trommer og gitar-riff i «If You Keep Losing Sleep» en av tre låter som er komponert av den legendariske Van Dyke Parks i samarbeid med det tsjekkiske filharmoniske orkester. Silverchair er tilbake, og det er godt å høre at Johns gir oss klar beskjed i åpningslåten «Young Modern Station»: «The clocks are ticking timeless/dead Dali days behind us/the band is back together/allergic and in the news.» S

Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

Les flere anmeldelser på www.studvest.no

STUDVEST

KULTUR

18. april 2007

Kulturveka

■ UTELIV

18-24. APRIL

Ingrid Dahlen Rogstad

ONSDAG

Nyhenderedaktør, Studvest

TORSDAG

■ UTELIV

So long, Kvarteret!

De Unges Kammerkonsert

Hinsides, i etasjen over Inside

Logen Teater 19:30

The VJ picks the DJ Landmark 21:00

Public Enemy Kvarteret 22:30

USF Verftet 19:00

The Fall Aparts + Aviendha + Soda Fountain Rag

Vores lykkes fjender USF Verftet 21:00

Hulen 22:30

Siste Helhus på laang tid går av stabelen på Kvarteret lørdag, siden huset har sin siste åpne dag denne dagen. For oss som snart er ferdige med å studere i Bergen, og kanskje ikke opplever det ferdig utbygde Kvarteret, er dette kanskje siste sjanse til å tilbringe en lørdag på studenthuset, med en øl i hånden og konserter i alle rom. Lørdag er det Snöras, Vaiping, Kanossagang, Evergary og Japan Kvartett som fyller Kvarteret med musikk. Ikke la sjansen til å ta et verdig farvel med vårt kjære Kvarteret gå fra deg!

■ SCENE

■ FILMKLUBB

Jeppe på Wessel

Sommer i Berlin

Wesselstuen 19:00

I got places to go, right?

DNS, Lille scene 19:00

Den innbilt syke

BIT Teatergarasjen 19:00

DNS, Store scene 20:00

Jeppe på Wessel

Teatersport

Wesselstuen 19:00

Kvarteret 20:00

Den innbilt syke

Ylvis III

DNS, Store scene 20:00

Ole Bull Scene 20:00

Våre foreldres seksuelle nevroser

Stand Up Bergen: Hans Morten Hansen m.fl.

DNS, Lille scene 19:00

Hulen 22:30

Visne hender Korskirken 20:00

■ MØTE

Ylvis III Ole Bull Scene 20:00

Et politisk lærestykke

■MØTE

Logen Bar 19:15

STUDENTRADIOEN w w w . s r i b . n o

107,8

The Lionheart Brothers

Cinemateket, USF 21:00

104,1

•

I got places to go, right? BIT Teatergarasjen 19:00

Svanesjøen

DNS, Lille scene 19:00

Jeppe på Wessel

TORSDAG 17.00 I Plenum 17.30 Konsentrat 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00 Nattsending

Masterutstilling, KHiB: Artism

SUNDAG W.A.S.P. Røkeriet, USF 21:00

■ FILMKLUBB

My Life as a Terrorist

DNS, Lille scene 19:00

Må Østre Skostredet 3 19:30

Den innbilt syke DNS, Store scene 20:00

TYSDAG ■ UTELIV

Stonegard + Hatesphere Hulen 22:30

■ SCENE

Svanesjøen

Jeppe på Wessel Wesselstuen 17:00

Våre foreldres seksuelle nev-

■ FILMKLUBB

The Best of Youth

Bergen Kunsthall

Bare Back Lying

Duck Soup Cinemateket USF 19:00

Cinemateket USF 20:30

Ole Bull Scene 18:00 + 21:00

Naked: Akustisk jam

Cinemateket 19:00

Baker 3 Ylvis III

Garage 22:30

Masterutstilling, KHiB: Artism ■ FILMKLUBB

Arven etter Frankenstein

Wineyard

Café Opera 22:30

Afrikadronningen Cinemateket USF 21:00

Kultur

The National

Våre foreldres seksuelle nevroser

■ SCENE BIT Teatergarasjen 19:00

Den innbilt syke DNS, Store scene 20:00

■ UTSTILLING

Masterutstilling, KHiB: Artism Bergen Kunsthall

Søndager, kl. 23:15 på TVNorge

106,1Mhz

Historier bastert på Røynda

«Fake Empire» (Beggars Banquet)

Opsvik & Jennings «Commuter Anthems» (Rune Grammofon)

Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studentradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.

RADIOPROGRAM

■ UTSTILLING

Scene USF ??:??

Våre foreldres seksuelle nevroser

Spelelista The National Fake Empire Opsvik & Jennings The Last Country Village Ola Podrida Cindy Jesse Malin ft. Bruce Springsteen Broken Radio She’s Spanish, I’m American Car Crash Eple Trio House Savath & Savalas El Solitario Richardo Berando La Gente A La Gente Simon Says No Para Cirkus Wilco What Light

Misconduct + Kolonial

Grieghallen 14:00 og 19:00

■ SCENE

Østre Skostredet 3 19:30

Cinemateket USF 19:00

Garage 22:30

My Life as a Terrorist

Må

■ SCENE

2. etg Øl & Vin 22:00

Kvarteret 22:30

Cinemateket, USF 19:00

BIT Teatergarasjen 19:00

■ UTELIV

Garage 22:30

Wesselstuen 19:00

•

■ UTELIV

Rune Vandaskog Band

Afrikadronningen

I got places to go, right?

Bergen Kunsthall

Seven + All That and a Bag of Chips

Grieghallen 19:00

Rick s 20:00

Masterutstilling, KHiB: Artism

LAURDAG

■ FILM

■ SCENE

Østre Skostredet 19:30

Enslaved

Magnus Barfot 21:00

Våre foreldres seksuelle nevroser

Må

Bergen Kunsthall

Minor Majority

MÅNDAG

DNS, Lille scene 19:00

■ UTSTILLING

Kvarteret 22:30

■ UTSTILLING

Ole Bull Scene 19:00

Studentimpulser I´ll buy you a Husband...

■ SCENE

roser

Ylvis III

DNS, Store scene 20:00

Victoria 22:30

What´s under your Hat?

■ MØTE

Den innbilt syke

■ UTELIV Logen 18:00

■ FILMKLUBB

Kvarteret, lørdag 22:30

FREDAG

Åpningsfest for Hinsides (torslør)

USF Verftet 18:00 & 21:00

VEKAS GODBIT

Presidentval i Frankrike Kvarteret 19:15

■ UTELIV

BigBang

■ FILMKLUBB

MANDAG 17.00 Utsikt 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Hardcore 18.30 Elektrohelvet 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Plutopop 19.00 Aggresso!

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Jarman og A-laget

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Akademia!

Denne uken er det lokalpolitikk som skal undersøkes og Benjamin lurer: Er det egentlig bare noe tull? Man skal i alle fall ikke spøke med en sulten mann og særlig ikke når det er selveste Bill Clinton. Vi får være med på å prøvesmake maten han skal få servert når han kommer på besøk i Bergen. Det skal også lages god mat i Spisesnutten og denne uken er det dessert som står på menyen. Vi får i tilegg være med på teknologikonkurranse hvor det er om å gjøre å bygge og programmere den beste roboten, av lego! Kanskje liker Øystein Greni i Big Bang å leke med lego, men aller best liker han nok å lage musikk. Big Bang holder i alle fall konsert denne uken og vi har fått et møte med hovedpersonen selv.

De fire deltakerne til realityprogrammet Naustet ankommer øya de skal oppholde seg på fremover.De håper alle på å vinne premien som består av både naust og båt, og setter i gang med månedsoppdraget. Det imidlertid mange forskjellige personligheter med, og når slakter, jurist, arbeidssøker og lærer skal samarbeide, ja da er duket for både intriger og slit.

APROPOS

Vulkanen kjem uansett Dei paranoide kjenslene mine overfor resten av verda såg ut som dei var vekke, men plutseleg var dei der att. La oss ta det heilt frå byrjinga: Alt var i likevekt inntil for seks veker sidan. Då oppdaga eg at verda var imot meg, uvisst av kva grunn. Eg råka ut for tre ekstremt uheldige trafikale situasjonar på under ei veke. På ein lengre køyretur med til dels uvøren, ungdommeleg køyring kom eg til å verta knipsa i ein fotoboks på Austlandet medan eg låg 8-9 km/t over fartsgrensa. Den forventa bota på sikkert 2000 kroner var berre sur og vond på alle måtar. Seinare same veka parkerte eg lovleg med billett i frontruta, men fekk likevel bot for å ha stått for nær eit fotgjengarfelt. Stakkar dei gåande som blei skremt av den nærgåande bilen. Ikkje nok med dette, då eg skulle rygge ut frå den trygge parkeringa heime på jobb, kom eg til å bulke bilen til ein veldig feil- og irriterande parkert kunde. Dette var i meste laget, og sjølvransakinga var uunngåeleg. Det einaste eg kunne tenkje på at eg hadde gjort gale for at verda skulle snu seg slik mot meg, dog, var mi skjødesløyse bruk av plastflasker. Ja, det står klårt og tydeleg at brusflasker ein kjøper skal brukast «kun til mineralvann». Likevel freistast eg ofte til å fylle dei med vatn og drikke det som om det skulle vere heilt greitt. Om eg ordna på dette, skulle karmabalansen vere gjenoppretta. Vendepunktet kom då det fyrst viste seg aldri å kome ei bot frå Austlandet Botinnkrevjing, og heller ikkje bulkinga fekk konsekvensar verken økonomisk eller sosialt. Eg trudde med andre ord at eg hadde mistolka verda, og at alt var i orden no. Men då eg såg på National Geographic Channel nyleg (eller Nat Geo, for oss innvidde), kom det for ein dag at ei supervulkan kom til å sprengje snart, og då var det ute med oss alle. I eit tidsrom nokså røft anslått til i morgon eller om 50 000 år kom den til å få utbrot, og den Twin Peaks-aktige musikken dei hadde lagt på understreka alvoret. Så sidan verda tydelegvis har noko i ermet for oss alle, gidd eg ikkje ein gong å prøve å vere grei.

ØMERKE ILJ T M

S På Høyden skifter profil:

En gal, gal Høyden Universitet har endelig tatt til vettet og innsett at den interne nettavisen «På Høyden» har utspilt sin rolle, og mistet sitt publikum. I tråd med tiden vil avisen i fremtiden fokusere på såkalt «skandalestoff» for å øke sin kommersielle appell. Instituttet har tatt en sniktitt på de kommende numrene. Titler som «Halvt giza-øgle, halvt foreleser» og «Spist av midd på lesesalen» vil bli hverdagskost på den tradisjonsrike nettavisen. Allerede i førstkommende utgave kan leserne glede seg til bildespesialen «Østasiatisk dødskult herjer på HF-biblioteket», og det ryktes til og med om en gladsak med tittelen «Leverte masteroppgaven etter seksti år». – Studentene er lei av gravalvoret og profesjonaliteten som råder på UiBs nettsider, er Dr. Dünsters kvalifiserte gjetning. – Det er på høy tid at studentene blir kjent med myteomspunnede, ja kanskje fiktive karakterer som HF-fakultetets positivistiske husmorder, Lloyd Bjarne (23), oppdratt blant pinnsvin, og at de blir opplyst om at SiB-salaten inneholder kodede meldinger fra CIA.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels

1 Trykksak

tte ø m Elvis kolå p opp alb i e lokvi råkap tisk s e! de et d nalyHs an ha te

SE UFOVINN EN REISE TIL ATLANTIS!

– an e r e s s en t n i , m par nkter u p s re alr syn e v s j, des kom a luns r f e k a idri tilb e r k o l l o k v s y opply E r s t - J ø r n r e l e d e ahrsen. z a Balth

Så Jesus på fore lesn in g i fi s k e h e ls e straks regnet de t fisk ned fra taket!

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Siste utgave av HiBiscus er fylt av artikler, essays, og utleverende tekster om unge menneskers, og journalistenes eget, sexliv. Vi registrerer at de ukule, feige og konservative redaksjonsmedlemmene i den konkurrerende blekka Studvest ikke har materiale til å ta opp kampen. Vi venter i spenning på et magasinbilag den dagen noen forbarmer seg over en av dem. OMFORLADELS

EN GAL, GAL HØ YDEN

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE