Studvest 2007 22 by Studvest

STUDVEST Kommentar CAMILLA FOSSE

Snakk med mediene, forskere! SIDE 3

Kulturblikk

ONSDAG 19. SEPTEMBER 2007 Nr. 22 , årgang 63 Uke 38 www.studvest.no

Magasin

Sport

ÅGE:

Snusrus på USF SIDE 25

Sørafrikansk rugbyhjelp SIDE 10

Bergen på japansk Sightseeing. Hva kan Bergen tilby japanske turiste r? Bryggen, fersk fisk på fisketorget, shopping – og Studvest.

Studentleder truet vaktene • – Jeg skal slå ut tennene på dere, sa studentlederen til vaktene på Kvarteret da han ikke slapp inn. • Fredagskvelden endte i fyllearresten. SIDE 7

Tema: Amerikansk valg SIDE 14

KULTUR

God Natt(&Dag)? SIDE 22

Foto: Finn Arne Melhus

NYHET

UiB vil øremerke stillinger til kvinner side 6 Møt de yngste i bystyret side 8 Holbergprisen til amerikansk juss-professor side 23 Solidarisk Phono-frivillig side 24 NHH samlet inn 750 000 kroner side 26

Odontologistudentene fortviler SIDE 4

19. september 2007

STUDVEST

Synspunkt.

Leder. Kvaliteten på odontologi-utdanningen står og faller på det fysiske

Morgenbladet skuffer

læringsmiljøet. Nå er det på tide regjeringen viser at de ikke gir blaffen i høyere utdanning og bevilger penger til nytt bygg.

MATHIAS HELGHEIM Kulturjournalist

Morgenbladet har en unik posisjon i norsk presse. Vi som leser avisa gjør det for deres analyser av samfunn og kultur, samt det utgangspunktet de utgjør for debatt på tvers av fagfelt. At folk er interessert er det ingen tvil om: Bladet er i vinden, og øker stadig opplaget. De kan med andre ord leve godt på å levere det de kan best. Derfor blir jeg skuffet når de, i sin posisjon, ignorerer enkelte temaer det burde være naturlig å dekke – eller farer over emner med harelabb. Kultursidene føles rett og slett ikke komplette. Hvor flott er det ikke at en viktig ukesavis kan bruke side opp og ned på egne og andres perspektiv på kunst, litteratur og annen kultur? Veldig, men jeg kan ikke slippe jubelen løs før nettopp «annen kultur» får mer spalteplass, og en mer helhetlig dekning.

En anmeldelse i ny og ne tilfredsstiller ikke halvveis. Først og fremst er musikk så og si fraværende i avisen. Javel, en fast spalte dekker klassisk musikk, men hvor mange publikasjoner byr ikke på menn som raver om den siste nyinnspillingen av Schubert? Alt for mange! En fast spalte til denne etterlatenskapen, men ingenting for kontemporær utøvelse av arten? Det funker ikke. Om spalten var en del av en bred gjennomgang av musikalske former hadde det selvsagt bare vært fantastisk, men det er ikke tilfellet. En sjelden gang leser jeg en anmeldelse av en vilkårlig indierock-hype, en annen gang intervju med et lanseringsklart norsk band. Redaksjonen kan umulig ha noe overordnet mål eller mening med musikkjournalistikken, til det er den for tilfeldig og gjennomført tynn. Hvorfor, når det skjer så mye i all verdens musikkmiljø i dag? Mangel på samtaleemner er i hvert fall ingen grunn, med så mange forgreninger, og så mange nye innfallsvinkler til det å lage, og snakke om, musikk. Morgenbladet burde ha egne folki front som analyserte musikkfloraen. En anmeldelse i ny og ne tilfredsstiller ikke halvveis. Det er også mangler ellers. Film skrives det i det minste noe om, men også her virker det litt tilfeldig hva det skrives om – inntrykket jeg sitter igjen med er fortsatt artikler om «en film her og en film der». Interessant lesning får vi enkelte uker servert via gode dybdeessay eller -tema, men fortsatt merkes mangelen på en overordnet tankegang om hva filmdekningen deres skal være. Morgenbladet bør levere innhold med tyngde om all relevant kultur. Først da kan jeg lese hele avisen med samme engasjement.

Kritisk for odontologiutdanningen Universitetet i Bergen (UiB) står ansvarlig for utdanningen til nesten en tredjedel av landets kommende tannleger – om man ser bort fra de som tar utdannelsen i utlandet. På grunn av for små og utdaterte lokaler, mangel på lærere og mangel på pasienter, får imidlertid ikke UiB-studentene den utdannelsen som er nødvendig – ei heller den de har krav på. At en av tre tannleger som blir utdannet i Norge ikke får en tilstrekkelig undervisning svekker ikke bare Norge som kunnskapsnasjon – det svekker også Norge som helsenasjon. Dersom manglene til odontologi-utdanningen i Bergen ikke blir rettet opp i snarest, vil det gå ut over odontologi som fag i Norge. Det 45 år gamle bygget til Det odontologiske fakultet har et alt for høyt støynivå, dårlig luft og fylles i dag opp med flere studenter enn det er dimensjonert for. Flere kull mister undervisningsøkter fordi tannleger med spesialutdanning ikke ønsker å jobbe der, og fordi pasienter blir skremt bort fra de umoderne tannhelsesalene. Dekanus ved Det odontologiske fakultet, Magne Raadal, sier til Studvest at situasjonen er ille og mener at hovedproblemet ligger i organiseringen av klinikken. Dette er imidlertid et problem som kan løses.

tementet og regjeringen har bevilget penger til dette nye bygget. Kunnskapsminister Øystein Djupedal og resten av den rød-grønne regjeringen gikk offensivt ut da de la frem Soria-Moria-erklæringen, og sa de ville vektlegge høyere utdanning. Men de har ennå til gode å vise det i praksis. Studvest er lei av at regjeringen forsømmer høyere utdanning. Nå har de en gyllen anledning til å rette opp inntrykket. Ifølge NAV ble det i løpet av første halvår 2007 lyst ut 225 ledige tannlegestillinger, en økning på 30 prosent i forhold til første halvår 2006. Ved utgangen av juni 2007 var det 82 tannlegestillinger som ikke var besatt. I tillegg er gjennomsnittsalderen blant tannleger relativt høy (49,3 år i gjennomsnitt blant sysselsatte tannleger), og etter hvert som flere går av med pensjon vil dette gi en økende mangel på tannleger. Å jobbe og studere innenfor helsesektoren må få høyere status. At odontologi skal bli mindre attraktivt, og ikke minst får et faglig redusert kvalitet som følge av et gammeldags institusjonsbygg, er uholdbart. Tegningene til bygget er på plass – nå er det bare pengene som mangler.

8. oktober blir neste års statsbudsjett lagt frem på Stortinget. Der forventer vi at Kunnskapsdepar-

Tips oss! studvest@uib.no Foto: Finn Arne Melhus

Ansvarlig redaktør: Geir Kristiansen geir@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Uken som gikk. På fredag samlet NSU Bergen og Paulina Lopez inn underskrifter for Coca-Cola-boikott i SIB-kafeene. Her er det Joakim Hjertholm som skriver under på Sydneshaugen skole.

STUDVEST

19. september 2007

Kommentar. Når forskere ikke vil uttale seg til media forsømmer de sitt samfunnsoppdrag.

Med plikt til å informere CAMILLA FOSSE Nyhetsjournalist

SLIK SITUASJONEN ER i dag er det

en lite nyansert og ofte ensidig forskningsjournalistikk som kommer fram i dagsavisene. Dette skyldes først og fremst manglende vilje til å uttale seg hos mange forskere, som igjen fører til en nedprioritering av forskningsstoff eller gjenbruk av kilder hos journalistene. I loven om universiteter og høgskoler er institusjonenes tredje oppgave blant annet definert som: «Ansvar for å formidle kunnskap om virksomheten og for å utbre forståelse for og anvendelse av vitenskapens metoder og resultater». MEN TIL TROSS for at dette er lovpå-

I forbindelse med en sak jeg skrev for Studvest var jeg i kontakt med en fagperson på universitetet, som uttalte at «Nei, vi bruker På Høyden som informasjonskanal». Et fåtall personer figurerer i media hver gang forskningen skal dras inn i samfunnsdebatten, samtidig som mye av den forskningen som gjøres aldri blir kjent. Journalistene har selvsagt selv et ansvar for å finne nyanserte kilder, men på grunn av tidspress kontakter man ofte personer som er kjent

Illustrasjon: Hanne Dale

lagt, virker det som om det er svært lite fokus på formidling innad i de forskjellige institusjonene. Dette blir svært tydelig dersom man som journalist står i den andre enden, og forsøker å få tilgang til forskernes kunnskaper.

for å stille opp, noe som fører til at få personer uttaler seg om alt mellom himmel og jord. M A N G E FO R S K E R E prioriterer dessuten å formidle sin forskning gjennom fagtidsskrifter og andre spesialiserte medier, noe som er forståelig av flere årsaker. Norgesuniversitetets nettsider publiserte nylig en artikkel som hevder at både kvalitetsreformen og det nye finansieringssystemet er et vesentlig hinder for at den tredje oppgaven skal kunne oppfylles tilfredsstillende, siden publisering i visse tidsskrifter belønnes høyere enn andre. Men en nedprioritering av dags-

pressen neglisjerer minst to av de viktigste målene ved forskeres samfunnsoppdrag: å bidra til å spre og formidle resultater fra forskning g faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, samt å legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. DET FINNES DESSUTEN ting som

tyder på noen forsker har en manglende forståelse for journalistikkens rolle i samfunnet. I forbindelse med en sak jeg skrev for Studvest var jeg i kontakt med en fagperson på universitetet, som uttalte at «Nei, vi bruker På Høyden som informasjonskanal». Nå tror ikke jeg at denne holdningen til

medier er representativ for forskere flest, men den viser at noen forskere misforstår sin egen rolle i forhold til media. Journalister har også et samfunnsoppdrag, som går ut på å informere om det som skjer i samfunnet, og å utøve debatt og samfunnskritikk. Journalister har dessuten et ansvar for å skrive for leserne, og ikke for kildene. Det betyr at en forenkling og nedbryting av kompliserte emner er nødvendig for å gjøre informasjonen tilgjengelig, selv om dette innebærer at ikke alle aspekter ved forskningen kan trekkes fram.

FOR AT FORSKERNES formidlingsoppdrag skal kunne utføres på en mer tilfredsstillende måte, må det fra forskningsinstitusjonenes side legges klarere retningslinjer for gjennomføringen av dette oppdraget, gjerne med kurs i hvordan man kan formidle kompliserte saker på en lettfattelig måte. En åpen og ærlig dialog mellom forskere og journalister kreves også, for at informasjonen skal komme fram på en korrekt men likefullt tilgjengelig måte. Hovedpoenget med universitetene og høgskolenes tredje oppgave er å formidle forskningen til samfunnet, og det må også være hovedfokus.

Reklame er et av de minst effektive virkemidlene utdanningsinstitusjonene kan bruke. Renommé og relasjon er alfa og omega, og det bygges ikke opp av reklame.

Satsingen på delstudier i utlandet kompenserer ikke for det fallet vi har i utenlandsstudenter.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Frie studentmedier sikrer studentdemokratiet. Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, er ikke imponert over omstendighetene rundt avgangen til Under Duskens redaktør (Universitas) .

Når kun 2 av 10 professorer er kvinner, sender ikke dette ut gode signaler. Per Andreas Langerød, leder i NSU, om kvinner i akademiske stillinger (Utropia).

Jeg synes ofte det er en fordel med statsråder som har faglig ballast. Djupedal har ikke vært en sterk nok statsråd innen høyere utdanning. Olav Gunnar Ballo, SVs stortingspolitiker, skylder på Øystein Djupedal for partiets katastrofevalg (Universitas).

Hans Geelmuyden, seniorrådgiver i Geelmuyden Kiese, mener at BI kaster penger ut av vinduet på reklame (Dagsavisen) .

Anders Fjelland Bentsen, president i ANSA, er skuffet over at antall studenter som reiser utenlands for å ta hele grader har sunket med om lag 3000 siden 2004 (Universitas) .

19. september

STUDVEST

STUDENTER DROPPER BI-STUDIER

NYHET

Ferske opptakstall fra BI viser at fem av høyskolens syv største bachelorprogrammer opplever tilbakegang, skriver Dagens Næringsliv. Eiendomsmegling, som har vært et av skolens mest populære studier, har for eksempel mistet hver fjerde student på to år. Markedsdirektør ved Handelshøyskolen BI, Erik Mehl, forteller at skolen nå skal gå gjennom bachelortilbudet sitt. Men nye fag som bachelor i entreprenørskap og bachelor i kultur og ledelse, mister også studenter. Årets mest markedsførte BI-fag, økonomi- og markedsføringsjournalistikk, har kun vokst med en eneste student til tross for en reklamekampanje i millionklassen.

Studiekvalitet.

Elendige forhold på odo • For små og utdaterte lokaler • For få lærere • For få pasienter Ifølge studentene er situasjonen på studiet svært kritisk, og går ut over kvaliteten på utdannelsen deres. Det gir ledelsen dem rett i. Tekst: Torill Sommerfelt Ervik Foto: Hanne Skarstein

– Det er ikke nok plass på klinikken til alle studentene på vårt kull, forklarer Linn Utseth som er tillitsvalgt på fjerde kull. Dette, i tillegg til lærermangel, gjør at studiehverdagen til Utseth og hennes medstudenter preges av stress og friksjon mellom studenter og ansatte.

Overfylt Utseth og hennes medstudenter Dorith Aase Eriksen, Ingjerd Øvestad og Anders Skodje er oppgitt over trange seminarrom og forelesningssaler.

Situasjonen er så ille som studentene beskriver Dekanus ved Det odontologiske fakultet, Magne Raadal

– Dessuten er støynivået høyt og luftkvaliteten dårlig i bygget. I mange rom blir man tung i hodet av å sitte og jobbe, forklarer Øvestad. Hovedbygningen til Odontologisk fakultet ble bygget i 1962 og er i dag for liten til å romme studentmassen. Bygget som er dimensjonert for kull på 45 studenter, fylles i dag med kull på opp til 55 studenter. – Situasjonen er så ille som studentene beskriver, fastslår dekanus ved Det odontologiske fakultet Magne Raadal. – På 60-tallet, da lokalene her ble bygget, satt man oppreist i tannlegestolen. Idag ligger man i stolen, men båsene her er fremdeles dimensjonert for slike sittestoler. Det medfører at pasientene idag ligger med hodet ut i korridoren. Dermed klarer vi ikke å opprettholde alminnelig konfidensialitet, sier han.

Måtte avlyse undervisning Flere av fagene på odontologi sliter med lærermangel. I fjor høst mistet femte kull en undervisningsøkt i uken i flere måneder fordi fakultetet ikke klarte å skaffe nok lærere. – Det kan høres lite ut, men på vårt studie kan det å miste en hel økt være svært problematisk, forklarer Skodje som er leder for Studentutvalget ved fakultetet.

HODET UT I GANGEN. Studentene Linn Utseth og Ingjerd Øvestad illustrerer hvordan pasientene må ligge med hodet ut gangen i den umoderne undervisningsklinikken.

For å løse problemet måtte fakultetet leie inn tannleger fra den offentlige tannhelsetjenesten til å undervise, noe som er dyrt og, ifølge dekanus Raadal, ikke en varig løsning. – Vi kan dessverre ikke konkurrere med det private markedet om tannleger. Det er ikke noe vi kan løse uten videre, men med bedre arbeidsforhold, vil det nok bli lettere å rekruttere, sier han.

Mye ventetid På tross av innleide tannleger, sliter også fjerde kull med lærermangel.

– Spesielt for tannleger med spesialistutdanning er det lite lukrativt å jobbe her. Derfor er det størst lærermangel i fag som krever spesialister, sier Eriksen. – I et fag hvor vi allerede har få lærere skal det bare litt sykdom, eller noen som må være hjemme med et sykt barn til, før det blir krise, forklarer Øvestad. Studentenes studiehverdag preges av venting og spisse albuer blant elevene for å få nok lærertid. – Og pasientene må jo også vente, sier Utseth.

– Mye tid som kunne vært brukt på å lære går bort i småprat med pasientene for å få tiden til å gå. Forleden fikk jeg en innføring i spansk geografi fra en pasient mens vi ventet, sier hun.

Mangler pasienter – Vi mister nok én økt per student i uken fordi vi mangler pasienter, sier Øvestad. Studentene tror at et umoderne bygg kan være med på å skremme bort pasientene. Det gir Raadal dem delvis rett i, men han tror at

hovedproblemet er organiseringen av klinikken. – Studentene har helt rett i at situasjonen ikke er tilfresstillende. Derfor skal klinikken omorganiseres etter nyttår. Den skal utskilles fra fakultetet og ligge direkte under universitetsdirektøren, sier han. – Vi håper at det vil være med på å løse en del problemer.

Nytt bygg? En stor del av problemene ved Odontologisk fakultet i dag kan ifølge både studenter og ledelse lø-

STUDVEST

19. september 2007

DÅRLIG LEGE-PRAKSIS I BERGEN

FORSKNINGSDAGENE STARTER

SOSIAL ULIKHET MINST VIKTIG

Legeforeningen har satt Haukeland og Haraldsplass på en obs-liste for sykehus som turnus-kandidater bør styre unna. På samme liste står også flere andre store universitetssykehus, blant annet universitetssykehusene i Trondheim og Tromsø. Listen er laget på grunnlag av en spørreundersøkelse blant turnuskandidatene som nylig har fullført sykehuspraksisen sin. På kandidatenes favorittliste står flere av de mindre sykehusene på Vestlandet – med Voss sjukehus og Odda sjukehus på tredje og femte plass. Dette skriver Bergens Tidende.

Årets forskningsdager går av stabelen 21. til 30. september, og hovedtema er Polaråret. 22. september arrangeres det forskningsfest på Festplassen med forskningsstasjoner der byens forsknings- og kunnskapsinstitusjoner presenterer seg selv. Det blir også foredrag om blant annet nordlys og matvaner for polfarere.

Unge norske partimedlemmer er de som bryr seg minst om å bekjempe sosial ulikhet viser en ny europeisk undersøkels. På en liste med seks ulike tema rangerer de norske partimedlemmene kamp mot kriminalitet og arbeidsledighet som viktigst, og bekjempelse av sosiale ulikheter nederst. – I Norge diskuterer vi ikke at mange er fattige, men at mange rike har toaletter på hyttene sine. Norsk ungdom kjenner seg ikke igjen i diskusjoner om sosial ulikhet, sier nestleder i Unge Høyre, Henrik Asheim, til Vårt Land.

Universitetsbiblioteket.

Bruker 24 millioner For hver bok studenter og forskere låner på Universitetsbiblioteket laster de ned tre elektroniske dokument. UB bruker årlig flere millioner på elektroniske ressurser.

nesten 800 profilerte e-tidsskrifter. UB lovet gratis lån av tidsskriftenes papirutgaver til studenter og forskere, men bare omtrent 100 benyttet seg av tilbudet. Når vi fikk tilgangen til disse tidsskriftene tilbake, gjorde studenter og forskere flere tusen nedlastninger per måned, eksemplifiserer Evensen ved UB.

Tekst: Tina Beate Goa Fagerheim

Generell vekst

– Vi skal ikke lenger enn to år tilbake for å finne skjæringspunktet for når nedlasting av e-dokumenter skjedde hyppigere enn utlån av bøker, kan avdelingsleder på tilvekstavdelingen ved Universitetsbiblioteket (UB), Ole Gunnar Evensen, fortelle. UB satser på elektroniske ressurser og bruker nå over 70 prosent, omtrent 24 millioner, av mediebudsjettet på blant annet lisensavtaler for e-tidsskrift, databaser og andre elektroniske ressurser. Satsingen har gitt resultater. I fjor lånte UB ut 888 300 elektroniske dokument mot 384 100 fysiske dokumenter. Bruken av e-ressurser gikk opp med 31,6 prosent i løpet av 2006.

Tilgjengelighet avgjørende Tendensen er at studenter og forskere vil ha ressursene de trenger i akademisk arbeid tilgjengelig ved skrivepulten sin ved et enkelt søk i UBs databaser. – I vinter manglet vi noen måneder

Alle elektroniske ressurser er tilgjengelige for studenter og vitenskaplig ansatte ved Universitetet, både på campus og hjemmefra. Den sterke økning i bruken av e-ressurser har imidlertid ikke gått på bekostning av lån av litteratur i papirform. I 2006 økte utlån av fysiske dokument med hele 12,9 prosent.

Det blir naturlig for studentene å lete i UBs ressurser for å finne kvalitetssikret informasjon

Arkivfoto: Kieran Kolle.

ntologi

ved UB kan skyldes bedre opplæring av studenter. – Bibliotekene opererer nå med læringssentre der bibliotekarene holder kurs for studenter på alle nivå, sier Landøy.

E-RESSURSER PÅ UB • ub.uib.no • BORA er et arkiv for artikler, avhandlinger, masteroppgaver og annet materiale produsert ved UiB. • Spesialsamlinger av blant annet aviser, manuskripter og kart i digital form.

– Dette henger kanskje sammen med Kvalitetsreformen som medførte større krav til oppgaveskriving. Det blir naturlig for studentene å lete i UBs ressurser for å finne kvalitetssikret informasjon, mener fakultetsbibliotekar Ane Landøy, som ikke tror den generelle bruksøkningen kan skyldes studentenes økonomi. Hun mener også at bruksøkningen

• Bibliotekbasen BIBSYS. • bibliotekportalen.uib.no • E-tidsskrifter innenfor alle fagretninger og på flere språk. • Databaser, bl.a A-tekst og Library PressDisplay som er arkiv for avisartikler, og Gyldendal rettsdata. • Personlig e-hylle som du selv kan redigere etter behov.

Sykepleierutdanning.

– Fyller snart kravene Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen er en av tre som er godkjent av landets totalt 31 utdanninger. Snart følger trolig Betanien og Diakonissehjemmet etter. Tekst: Hanne Litleskare

ses ved hjelp av et nytt fakultetsbygg. Men enda tegningene til bygget er klare og bygget er øverst på prioriteringslisten til Kunn skapsdepartementet, er det slett ikke sikkert at penger bevilges i høstens statsbudsjett. Magne Raadal er pessimistisk med tanke på kvaliteten på studiet hvis et nytt bygg ikke snart blir bygget. – Det vil kunne gå ut over odontologi som fag i Norge og en slik gradvis reduksjon i kvalitet er ingen tjent med, sier han.

For to år siden ble det klart at bare en av 31 bachelorutdanninger i sykepleie i Norge oppfylte krav satt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Etter dette har de tre institusjonene i Bergen som tilbyr utdannelsen, arbeidet hardt for å nå målene, innen fristen 10. november i år. Felles for Høgskolen i Bergen (HiB), Diakonissehjemmet høgskole og Betanien

Vi ligger godt an, og kommer til å oppfylle kompetansekravet Ingrid Torsteinson, avdelingsleder, bachelor i sykepleie.

diakonale høyskole var at de ikke oppfylte kravet om 20 prosent førstestillingskompetanse, dette vil si ansatte lærere som er førsteamanuensis eller førstelektor.

HiB godkjent I slutten av august ble HiB godkjent etter NOKUTs standarder og kriterier. De ble dermed den tredje bachelorutdanningen i sykepleie i landet som fikk godkjennelsen, etter Diakonhjemmet på Jæren og samtidig med Høyskolen i Oslo. Dermed mangler fortsatt 28 bachelorutdanninger i sykepleie godkjennelse, noe de er nødt til å få innen 10. november. Hvis ikke, kan konsekvensen bli at den aktuelle skolen mister retten til å utdanne sykepleiere. Ifølge rektor Steinar Jacobsen ved Betanien er det kun snakk om formaliteter før skolen han arbeider ved er godkjent. – Vi er nå i ferd med å redgjøre for saken overfor NOKUT. For å nå kravet om førstestillingskompetanse opprettet vi et eget kompetanseoppbyggingsprogram for personalet, og jeg mener nå at vi er i mål med kravet. Også ved Diakonissehjemmet har det vært arbeidet systematisk for å nå målet.

– Vi ligger godt an, og kommer til å oppfylle kompetansekravet. I tillegg til å heve kompetansen til de ansatte, har det blitt ansatt en professor i en delstilling. sier Ingrid Torsteinson, avdelingsleder i bachelor sykepleie.

Utfordringer underveis Da kompetansekravet kom for to år siden, ble det rettet kritikk mot NOKUT og staten på grunn av at mange utdanningsinstitusjoner mente at de ekstra tilskuddene institusjonene mottok for å klare kravene, ikke sto i samsvar med de faktiske kostnadene. At det ble tøft å gjennomføre, bekreftes også av Steinar Jacobsen: – Vi har måtte gjøre knallharde prioriteringer i forhold til økonomi, da de ekstra tilskuddene vi mottok ikke på langt nær var gode nok. Torsteinson peker i tillegg på et annet hinder. – Utfordringen har vært at det er gitt for kort tid i forhold til de kravene som må oppfylles, og dette er trolig årsaken til at så få av utdanningene er godkjent, sier hun.

19. september 2007

STUDVEST

NYHET Fem på gata. 1) Hva synes du om å øremerke vitenskapelige stillinger for kvinner? 2) Bør UiB ta i bruk en slik mulighet?

MARIUS HEGDAL (22) Geologi

1. Det er sikkert en positiv ting, selv om man på ingen måte kan fire på kravene. 2. Helt klart, dersom kvinnene har kompetansen som trengs.

MATHIAS BRYNJULVSEN (23) Informatikk

1. Hvis søkere vurderes objektivt er jeg negativ til kjønnskvotering. For studentene er evnene til professoren det aller viktigste. Om vedkommende er mann eller kvinne er meg revnende likegyldig. 2. Nei. Gitt at vurderingsprosessen er objektiv.

Kjønnskvotering.

Universitetet åpner for Nå kan det igjen bli lovlig å lyse ut vitenskapelige stillinger øremerket for kvinner. Universitetet stiller seg positivt til lovendringen. Tekst: Jannike Gottschalk Ballo Foto: Finn Arne Melhus

– Vi ser på dette som et av flere virkemidler mot en bedre kjønnsbalanse, sier Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen. Om og når øremerking av stillinger for kvinner skal brukes ved Universitetet, vil vurderes konkret i forbindelse med hver enkelt ansettelse, ifølge Grønmo. – Vi vil da legge stor vekt på vurderingene i de ulike fagmiljøene, utdyper han. Mellom 2000 og 2003 ble flere kvinner ansatt i øremerkede stillinger ved UiB, men etter 2003 har praksisen vært ulovlig fordi det stred mot EØS-avtalen. Nå er imidlertid FNs Kvinnekonvensjon blitt en del av EU-reglementet, noe som betyr at særskilte tiltak for bedre likestilling kan bli lovlig igjen.

– Systemet må endres

KENNETH FINNE (23) Molekylærbiologi

1. Det er bra det, hvis menn får samme behandling når kvinnene blir i flertall. Det er bare et spørsmål om tid før det skjer. 2. Ja, moderat kvotering er greit.

INGER SOMMERFELT ERVIK (23) Kunsthistorie

1. Forsåvidt et bra tiltak, men det blir feil hvis det bare går på kjønn og ikke på kunnskap. 2. Ja, vi trenger noe for å pushe inn litt flere kvinner. De som ansetter trenger et spark bak.

Gudrun Holgersen, professor ved Det juridiske fakultet, er ikke udelt positiv til lovendringen. – Kvinnekvotering kan være med på å utligne kjønnsforskjellene, men bør ikke fremheves som noe sentralt overordnet virkemiddel. Det er de akademiske kvalifikasjonene som må gjelde, mener Holgersen. Professoren mener praktisk tilrettelegging må til for å få flere kvinner i akademiske stillinger. – Man må gi kvinner muligheten til å kvalifisere seg ved å gi dem tid til å fokusere og konsentrere seg om sitt akademiske arbeid, sier Holgersen. Hun foreslår å utvide kvinners stipendperiode litt ekstra ved svangerskapspermisjon. – Det tar tid å komme i gang med forskningen og inn i tankegangen igjen. Oppstykket forskning er ikke like effektivt.

Altoppslukende forskning

MILLAN PERSDOTTER PERSSON (24) Teatervitenskap

1. Jeg er i grunn litt mot kjønnskvotering, men positiv til en så jevn kjønnsdifferanse som mulig. Det burde finnes andre måter å få kvinner interessert enn å kvotere dem inn. 2. Den best kvalifiserte bør få jobben, uavhengig av kjønn. Samtidig håper jeg flere kvinner vil søke.

Holgersen tror mange kvinner har en forestilling om at forskning vanskelig lar seg kombinere med barn og familieliv. Og at dette kan være årsaken til at færre kvinner enn menn søker vitenskapelige stillinger. – Arbeidsmengde tror jeg varierer fra fagmiljø til fagmiljø. Der hvor man er mange om beinet er konkurransen så høy at man må jobbe mer enn normal arbeidsuke for å klare å kvalifisere seg. Og her har menn en fordel fordi de ofte

MINORITET. Kvinner er i mindretall på Høyden. Bare 37 prosent av de vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Bergen er kvinner.

Middelaldrende mannlige universitetsansatte som går inn for slike radikale tiltak bør i stedet fristille sine egne stillinger siden de selv representerer den store skjevheten i kjønnsbalansen. Dag Øistein Endsjø, førsteamanuensis.

har større mulighet til å prioritere arbeid. Holgersen tror imidlertid at dette er noe som er i ferd med å endre seg. – Den yngre generasjonen vil ikke akseptere at det skal være slik. Større ansvarsfordeling mellom mann og kvinne i hjemmet vil bidra til en utjevning. Likevel frykter professoren at

veien mot full likestilling er lang, men ikke desto mindre ønskelig. – Vi må nok en del tiår inn i fremtiden før vi kan tenke oss noe som ligner utjevning. Men full likestilling må vi tro på. Hvis evner og kompetanse er likt fordelt mellom kjønn så bør det også gi seg utslag i akademia, slik at vi får benyttet den akademiske kompetansen som foreligger.

– Feigt av ledelsen Dag Øistein Endsjø, førsteamanuensis ved Det humanistiske fakultet, er personen som i 2003 fikk avskaffet øremerking av stillinger til kvinner i Norge etter at han klaget praksisen inn for EFTA-domstolen. Han stiller seg kritisk til at det igjen åpnes for kvinneøremerking. – I 2005 var kvinneandelen av nyansatte førsteamanuenser ved UiB på 42 prosent. Dette er noe

mer enn andelen ferdig utdannede kvinnelige doktorander i samme periode. Kvinnediskriminering i ansettelsesprosessen synes altså å være et historisk problem. Endsjø mener det er feigt av universitetsledelsen å støtte likestillingstiltak som ikke rammer dem selv. – Som ledelsen i UiB selv har påpekt går kjønnskvotering utover unge menn. Middelaldrende mannlige universitetsansatte som går inn for slike radikale tiltak bør i stedet fristille sine egne stillinger siden de selv representerer den store skjevheten i kjønnsbalansen. Det er mye lettere å gå løs på unge nyutdannede menn, enn sine egne kolleger. Det er feigt. Og det står det ingen respekt av, sier Endsjø.

19. september 2007

STUDVEST

NYHET Fyllebråk.

øremerking

Studentleder kastet på glattcelle • Truet frivillige vakter på Kvarteret

KLAMMERI. Fredagskvelden endte i fyllearresten for studentlederen etter at han hadde truet vaktene på Kvarteret.

ANDEL KVINNER I VITENSKAPELIGE STILLINGER Kilde: NIFU STEP (tall fra 2005)

22%

NHH

30%

NTNU

37%

UiB

40%

UiO

40%

UiT

42%

UiS

Tekst: Ingrid Dahlen Rogstad Foto: Finn Arne Melhus

ØREMERKING • Øremerking av vitenskapelige stillinger for kvinner kan, etter Kunnskapsdepartementets behandling av saken, igjen bli lovlig fordi EU har innlemmet FNs kvinnekonvensjon i sitt regelverk. • «Når konvensjonspartene vedtar midlertidige særtiltak for å fremme faktisk likestilling mellom menn og kvinner, skal dette ikke anses som diskriminering», fastslår Kvinnekonvensjonen.

En sentral studentleder i Bergen ble fredag kveld lagt i bakken og kastet på glattcelle etter å ha truet vaktene på studentutestedet Kvarteret.

• I 2000 oppfordret Trond Giske for første gang til å øremerke stillinger for kvinner. • Dag Øistein Endsjø, daværende stipendiat ved Universitetet i Oslo, klaget ordningen inn for domstolen. • I 2003 bestemte EFTA-domstolen at øremerking stred mot EØS-avtalen. Kilder: Kunnskapsdepartementet, kvinneriforskning.no, Ny Tid

– Han truet vaktene med å slå ut tennene på dem, sier en student som var vitne til episoden til Studvest. Det var i tre-tiden natt til lørdag, etter en konsert i Kvarterets lokaler i

Når man er studentleder har man jo et verv som gjør at han ikke burde oppføre seg slik. Bergensstudent som var vitne til hendelsen

Nygårdsgaten 2, at studentlederen kom i klammeri med vaktene som stod i døren på det studentdrevne utestedet. Han hadde vært ute og røyket og ble sint da vaktene ikke ville slippe ham rett inn igjen.

Lagt i bakken Studentlederen fikk beskjed om å stille seg i køen på nytt siden de ikke hadde noen stempel-ordning. Da studentlederen kom forrest i køen igjen, fikk han imidlertid beskjed om at det var fullt. Det var da han truet de ansatte som stod i døren på utestedet. Etter å ha gjentatt trusselen om å slå ut tennene på vaktene, ble studentlederen lagt i bakken. Han gjorde stor motstand og to personer måtte til for å holde ham nede. Ifølge vitner prøvde studentlederen flere ganger å slå etter vaktene. Etter hvert kom politi til stedet. De tok seg av den viltre studentlede-

ren og satte ham i fyllearresten hvor han måtte tilbringe natten.

– Ingen kommentar – Jeg ble ganske sjokkert av å være vitne til dette. Når man er studentleder har man jo et verv som gjør at han ikke burde oppføre seg slik, sier en bergensstudent som oppholdt seg utenfor Kvarteret da episoden fant sted. Leder for Kvarteret, Iselin Høle, kan bekrefte at vaktene på Kvarteret hadde problemer med en studentleder natt til lørdag. Hun påpeker at han ble behandlet på lik linje med alle andre som havner i slike situasjoner. – Vaktene våre fulgte vanlige rutiner, sier hun. Studvest har vært i kontakt med studentlederen, men han ønsker ikke å uttale seg om saken.

19. september 2007

STUDVEST

NYHET

TRIVES IKKE. Beboerne ved SiBs studentboliger på Nattland reagerer blant annet på dårlig standard, ugunstig beliggenhet og manglende renhold.

Kommunevalg 2007.

Arkivfoto: Marte Vike Arnesen

Studentvelferd.

Økende misnøye med SiB-hybler

– Vi er ikke SARA HENRIKSEN Representerer Venstre

Studentene uttrykker en økende misnøye med bosituasjonen på SiB-hybler. Det viser Studentskipnaden i Bergens nylig gjennomførte brukerundersøkelse.

• Alder: 24 • Studerer: Integrert kystforvaltning, årsstudium psykologi • Fra: Lofoten • Hjertesak: Ny bydel

Tekst: Jan Erik Storebø

Brukerundersøkelsen «Kundetempen 2007» viser at misnøeyn er særlig stor blant studentene som bor på Nattland, Fantoft og Hatleberg. Ifølge undersøkelsen er det særlig dårlig standard, ugunstig beliggenhet og manglende renhold av slitte fellesarealer beboerne reagerer på. Nyere hybler på Gyldenpris, Damsgård og Frydenbø har i dag bedre standard og høyere tilfredshet.

Operasjon forbedring

PREBEN AUSTGULEN Representerer Høyre

• Alder: 24 • Studerer: Finans- og samfunnsøkonomi

Leder for Studentskipnaden i Bergen, Egil Pedersen, ser på undersøkelsen som en nyttig kartlegging av områder de kan forbedre seg på. Han påpeker at svarene rundt boligsituasjonen er en bekreftelse på noe de har sett over en lang periode. Pedersen kan imidlertid fortelle at det er satt igang tiltak for å forbedre situasjonen. – Vi renoverer nå hybler på Hatleberg og Nattland omfattende. Vi pusser opp ganger, felleskjøkken og studenthybler som også inkluderer bad. Dette er noe vi vil arbeide med i opp til halvannet år, sier Pedersen. SiB-direktøren bekrefter med dette at undersøkelsen blir tatt på alvor. Uansett har tilfredsheten med boligsituasjonen blant de som bor hos SiB sunket fra 63 til 55 prosent i tidsrommet 2000–2007, noe som er forholdsvis oppsiktsvekkende tall.

PETTER KVINGE TVEDT

Misfornøyde NHH-studenter

• Alder: 22

Undersøkelsen gir imidlertid også positive svar. Tilfredsheten med idrettstilbudet er høy, og har økt siden 2004. Det er likevel en del som klager over dårlig kapasitet på Vektertorget, noe som løses når det nye treningsstudioet kommer. Angående SiBs kafétilbud er misnøyen økende. Spesielt prisene og kvaliteten på maten er noe studentene klager over. Verdt å merke seg er og at studenter ved NHH generelt er mer misfornøyde med SiB enn studenter fra Høgskolen og Universitetet. Dette mener Egil Pedersen hovedsakelig skyldes boligsituasjonen på Hatleberg hvor det stort sett bor NHH-studenter.

• Studerer: Markedsføring

STUDVEST RETTER I saken «Kvotestudenter hindres i å søke lån» i forrige ukes Studvest uttaler lederen for NSU Bergen, Sofus Kjeka, at det bør være mulig å søke lån hos Lånekassen på sitt eget morsmål. Kjeka mener at han har blitt feilsitert. Det han mente var at Lånekassen bør kunne behandle søknader på de store verdensspråkene.

• Fra: Hjellestad, Starefossen • Hjertesak: Bergen som landets beste studentby

UNGE STEMMER. – Vi er her for å gjøre en god jobb for Bergen, sier de yngste bystyrerepresentantene i den neste perioden. Fra venstre Simen Johan Willgohs (SV), Sara Henriksen (V), Preben Austgulen (H) og Petter Kvinge Tvedt (Frp).

Representerer Frp

• Fra: Bønes • Hjertesak: Utdanningspolitikk

Som studenter og desidert yngst i Bergen bystyre står disse fire uten lang erfaring fra arbeidslivet. Men politiske broilere vil de ikke karakterisere seg som. Tekst: Silje Charlotte Solstad Foto: Mads Iversen

SIMEN JOHAN WILLGOHS Representerer SV

• Alder: 20

– Jeg anser dette som mine fire år med verneplikt for Bergen kommune, sier Preben Austgulen (24). Som representant for Høyre har han sammen med Sara Henriksen (24) fra Venstre, Simen Johan Willgohs (20) fra SV og Petter Kvinge Tvedt (22) fra Frp blitt valgt inn i bystyret i Bergen for første gang. Tross politiske uenigheter er de alle godt kjent med studenttilværelsen. Studvest har fått innblikk i deres ambisjoner for de neste fire årene.

• Studerer: Journalistikk • Fra: Bergen

Borgerlig sentrumsjente

• Hjertesak: Kollektivtrafikk

Når Sara Henriksen inntar kommunepolitikken er det særlig med et mål for øye:

å bidra til en mer integrert samhandling mellom studenter og næringsliv i Bergen. – Den fysiske nærheten som er mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv kan utnyttes på en bedre måte ved å lage en ny bydel, sier den nyvalgte representanten. Det skal hun gjøre ved å fjerne containerhavnen som ligger nedenfor juridisk fakultet på Møhlenpris. – På den måten kan man gjøre mye bra for miljøet siden tung trailertrafikk flyttes ut, og samtidig styrke forholdet mellom næringsliv og studenter hvis de samlokaliseres der, sier Henriksen.

Blå masterstudent Ved siden av sine masterstudier ved Norges Handelshøyskole er Preben Austgulen klar for å ta fatt på bystyreoppgavene sine. – Sammen med Frp og KrF kommer vi til å vise vei for en borgerlig koalisjon foran stortingsvalget om to år, sier Austgulen. – Nasjonalt vil nok Frp med sin politikk om oljefondet være en utfordring;

STUDVEST

19. september 2007

NYHET Konferanse.

broilere KORRUPSJONSEKSPERT. Eva Joly blei først kjend som dommar i korrupsjonssaker i Frankrike på 1990-tallet. Neste veke kjem ho til SamPol-konferansen for å snakke om skatteparadis.

Eva Joly til SamPolkonferansen Mange kjende navn er med når korrupsjon skal diskuterast på SamPol-konferansen neste veke. HansWillhelm Steinfeld, Åslaug Haga og Eva Joly er nokre av dei. Tekst: Mari-louise Uldbæk Stephan

– Vi valte temaet korrupsjon både fordi det er eit aktuelt og eit fagleg interessant tema, seier leiar for SamPol-konferansen, Vidar Tvedt.

Vi har allereie fått positiv tilbakemelding for val av tema frå det lokale næringslivet. Vidar Tvedt, leiar for SamPol-konferansen.

de lever i sin egen økonomiske verden, men i Bergen har de vist at de er til å stole på, sier han. Nå som det er klart at det blir borgerlig byråd i Bergen vil det bli lagt mye arbeid i å fjerne ihvertfall én avgift: eiendomsskatten. – På den måten kan det på sikt bli billigere for alle å etablere seg på boligmarkedet, enten som leietaker eller eier, forklarer Austgulen.

Utdanningsengasjert Den yngste representanten for ordfører-partiet Frp, er 22 år gamle Petter Kvinge Tvedt. Med erfaring som politisk rådgiver for partiet forrige periode gleder han seg til å ta opp saker i byrådet til det beste for eldre og unge. Men han ser ikke for seg at han skal jobbe med politikk resten av livet. – Jeg vil nok ikke være i bystyret som femti år gammel mann, sier Tvedt. Frp har som eneste parti stemt mot by-baneprosjektet. – Vi ser ikke de samfunnsøkonomiske gevinstene ved å realisere et slikt kostbart prosjekt, forklarer Tvedt. – Men vil det ikke være minst kostbart og mest miljøvennlig i det lange løp?

– Vi vil heller bruke pengene på flere busser og billigere billetter nå, sier han.

Ungt ordføreremne – Det er jo typisk at man ikke kan tenke langsiktighet når man planlegger noe, sier Simen Johan Willgohs (SV) og sikter til motstanden mot bybaneprosjektet. – La oss liksom ha et gigaparty nå og la andre ta regninga, sier han. Den aller yngste representanten har hatt en hektisk valgkamp og har måttet tåle mye oppmerksomhet rundt sitt ordførerkandidatur. – Jeg er så utrolig glad for at jeg ikke er ordfører i dag, sier han, men legger til at han ville blitt en mye bedre ordfører enn Herman Friele. – Hvorfor sa du ja til å være ordførerkandidat , da? – Det bare ble sånn, sier Willgohs. Med et svekket SV tar han sikte på en utfordrende jobb som opposisjonspolitiker i Bergen. – Jeg skal prøve å lage mest mulig bråk, men det kommer nok til å bli tøft og få gjennomslag, sier Simen Johan Willgohs.

Tvedt fortel at ein del av masterstudentane i samanliknande politikk jobbar med nettopp dette temaet og dei derfor såg potensialet for ein korrupsjonskonferanse. Murud-saka om korrupsjon i Oslo kommune og andre saker om korrupsjon i media i det siste har også gjort temaet enda meir dagsaktuelt no enn då studentane bestemte seg for temaet i fjor. – Vi har allereie fått positiv tilbakemelding for val av tema frå det lokale næringslivet, så vi håpar at mange av dei vil kome.

Mangfald Arrangørane for SamPol-konferansen har vore opptatt av å få tak i gjesteforelesarar frå mange ulike hald slik at temaet blir dekt frå mange ulike vinklar. – Eva Joly kjem, og det er vi veldig glad for. Ho er jo superkjendis nummer ein når det gjeld korrupsjon, seier Tvedt.

Eva Joly, som til dagleg jobbar som spesialrådgjevar i Norad, kjem under konferansen til å snakke om korleis ein kan forhindre at skatteparadis brukast til å gøyme vekk korrupsjonsmiddel. – Frå det private næringlivet har vi til dømes med oss Anne Lene Midseim frå Norsk Hydro. Ho skal fortelje om kva rutiner Hydro har for å forhindre korrupsjon. Frå det politiske miljøet kjem Åslaug Haga for å snakke om korrupsjon i norske kommunar, fortel Tvedt. Akademia er også representert, mellom anna ved Harald Mathiesen på Christian Michelsens institutt. Han har forska på korrupsjon i tidlegare konfliktområde og nye demokrati. Mathisen vil presentere eit kritisk blikk på bistand og antikorrupsjonsarbeid.

Brei appell Tradisjonelt er det hovudsakleg studentar som deltek på konferansen, men Tvedt håpar at også mange innan akademia, næringsliv og offentleg forvaltning vil ta del. – Vi trur korrupsjon er noko som vekkjer interesse for mange, også langt utanfor sampol sine korridorar.

SAMPOL-KONFERANSEN • Når: 27. – 28. september. • Kvar: Logen. • Arrangørar: Masterstudentar i samanliknande politikk ved UiB i samarbeid med Bergen Næringsråd • Konferansen vart arrangert for fyrste gong i 1985. I år er det 12. gongen konferansen vert arrangert. • Tidlegare konferansar har mellom anna fokusert på velferdsstaten, menneskerettar, demokrati og Norge sitt forhold til EU. • www.sampol-konferansen.uib.no

19. september 2007

SPORT

STUDVEST

IDRET TSDAGEN 2007 På lørdag, 22. september, er det klart for sjukamp igjen. I fjor var det NHH som gikk til topps, men i helga er det nye sjanser i Nordneshallen. Da skal BI, NHH, Jussen, Medisin, BSI og Sjøkrigsskolen vise muskler innen ulike idretter, som fotball, basketball, innebandy, kanonball, volleyball og stafett. Må den beste vinne.

Sportsprofilen. Wendy N. Khumalo, sørafrikansk landslagsspiller i rugby, gjester Bergen i et halvt år. Hun er et sjeldent og velkomment innslag i byens rugbymiljø. Tekst: Ellen Skilhagen. Foto: Brynjar Vik.

Stort talent, store ambisjoner Sørafrikanske Wendy Nelisiwe Khumalo er 25 år og rugbyproff. Nå jobber hun frivillig for Norges Rugbyforbund med å rekruttere spillere til sporten, videreutvikle rugby i Bergen, samt øke bergensernes interesse for rugby. Som spiller på det sørafrikanske kvinnelandslaget i rugby, og tidligere utviklingsansvarlig for kvinnerugby i sin hjemmeprovins, er hun mer enn kompetent nok til oppgaven. – Jeg elsker rugby, forteller Khumalo, og ser ut som hun mener det. – Neste generasjon vil avgjøre hvor mye oppmerksomhet rugby kommer til å få. Jeg er her for å bidra til økt oppmerksomhet.

Utholdenhet og disiplin Ifølge henne selv er hun overaktiv og lever på sukker og kaffe. Hun gir været i Bergen strykkarakter, men sier at nordmenn er hyggelige – når man tar seg tid til å bli kjent med dem. Drømmen hennes er å bli trener for det sørafrikanske landslaget. Men først ønsker hun å spille i VM. – Rugby er min første kjærlighet og kommer før alt annet, sier hun. – Hva kreves for å bli så god som du er? – Jeg synes ikke jeg er så god. Jeg må fortsatt forbedre meg. Men det tar tid. Jeg får ikke være så mye sammen med fami-

lie og venner. Det kreves disiplin og utholdenhet.

Trener med trøkk En av Khumalos oppgaver her i Bergen er å trene BSI-jentenes rugbylag. Khumalo liker å jobbe med disse jentene og sier de forbedrer seg hele tiden. På spørsmål om hvor streng hun er som trener, er 25-åringen klar i sin sak: – Jeg er veldig streng. Dersom du ønsker å spille, bør du alltid gjøre ditt beste. BSI-jentene, som ikke har hatt noen trener på ett år, er storfornøyde med Khumalos innsats. – Den kunnskapen og det engasjementet hun har, betyr utrolig mye for oss, forteller Hilde Ulveseter, leder for BSI rugby. O g s å Pe t e r Legat, utviklingskoordinator i

Norges Rugbyforbund, er svært positiv til den sørafrikanske jenta. Ifølge han vil Khumalo kunne gi rugbymiljøet i Bergen et stort løft. Hun er en viktig ressurs for rugbyforbundet.

for at man skal komme dit man vil i livet, og sier at man aldri bør avskrive noe før man har forsøkt det. Hun har følgende budskap til Studvests lesere: – Ha alltid tro på deg selv! Å ha tro på seg selv er en av de viktigste tingene i livet.

Tro på deg selv Khumalo vektlegger viktigheten av å heie på seg selv

IDRETTSUTVEKSLING • Fredskorpset (FK) er et forvaltningsorgan som gir støtte til virksomheter som driver med utveksling mellom Norge og andre land. • Målet er å gi nordmenn mer innsikt i andre kulturer, og bedre sosiale, økonomiske og politiske forhold i verden • FK er finansiert gjennom statsbudsjettet. • Norges Idrettsforbund (NIF) og Olympiske komité er med på å organisere utveksling av idrettsutøvere.

RUGBY • Rugby er en liten sport i Norge. • Rugby ekspanderer raskt på verdensbasis. • Sør-Afrika er rangert som den tredje beste rugbynasjonen av det internasjonale rugbyforbundet. • Norge er rangert som nummer 86.

Rugby er min første kjærlighet og kommer før alt annet. Wendy Nelisiwe Khumalo, rugbyproff.

Magasin

Bergen på japansk

Foto: Finn Arne Melhus.

Sightseeing. Hva kan Bergen tilby japanske turister? Bryggen, fersk fisk på fisketorget, shopping – og Studvest.

19. september 2007

Magasin

STUDVEST

Ut på tur. Hvordan opplever andre nasjonaliteter Bergen? Studvest fulgte en gruppe japanske turister på sightseeing i byen vår. Tekst: Halvor Ripegutu. Foto: Finn Arne Melhus.

Med skjevt blik KRY. En japansk turist imponerer sine medreisende med store fiskeinnkjøp.

HAVETS DELIKATESSE. Man kan gjøre store innkjøp på Fisketorget.

EN STIM. Chiyoko Strandås omringet av fornøyde turister.

– Den største forskjellen mellom Norge og Japan er at i Japan bryr man seg mye mindre om natur og kultur, hevder Yoshiko Yaruda. Hun har, sammen med resten av reisegruppen på cirka 20 japanere, fått tildelt en halv dag til å se seg rundt i Vestlandets hovedstad. Hun er imponert over måten nordmenn har tatt vare på miljøet og historien sin. Likevel skulle hun ønske hun hadde lært mer om landet, og ikke minst byen Bergen, før hun kom hit. – Historisk er Norge veldig annerledes fra Japan. I Japan var kjøpmennene lavest på rangstigen, langt under for eksempel bønder og soldater. En by som Bergen, som vokste seg stor gjennom handel, ville vært nesten utenkelig i Japan.

Dårlig start Yaruda er på Bryggen, Bergens største og Norges tredje største turistattraksjon. Her blir hun og resten av gruppen vist rundt av en lokal, japansktalende guide. Hun heter Chiyoko Strandås og jobber i Bergen by

Expert, et firma som har spesialisert seg på guidede omvisninger i Bergen. Strandås er selv japansk, men har bodd 21 år i Norge. I 12 av disse har hun jobbet som guide. Mest i Bergen, men også på større turer, som bussreiser til Oslo.

En by som Bergen, som vokste seg stor gjennom handel, ville vært nesten utenkelig i Japan. Yoshiko Yaruda, turist

– Dette er en god gruppe. Ikke så masete, ikke så kravstor, hevder Strandås, men legger til at hun og gruppen fikk en dårlig start. Gruppen, som hadde hatt en lang busstur over fjellene, der det nesten ikke var butikker, ville ikke ha en guide da de var kommet til Bergen. De ville heller bruke tiden på shopping i stedet. – Men jeg fikk satt dem på plass, sier hun. – Jeg ble litt sint og fikk dem til å for-

stå at først skulle man bli guided rundt, og så kunne man shoppe etterpå. De godtok det.

Den store utfordringen Ifølge Chiyoko Strandås er en turistguides store utfordring alltid den samme. Den gjelder både på lange bussreiser over norske fjell og bedagelige spaserturer på Bryggen. – Toaletta. En guide må aldri glemme toalettene, forklarer hun. Ingen har glede av å se utsikten på Fløyen eller høre historien om hanseatene når de må på do. Derfor må alltid et toalett på være tilgjengelig, for alle. Og skal man være guide for en stor gruppe med ofte eldre mennesker, er det en vanskelig oppgave. Da er alt det andre enkelt i forhold, rene barnematen. GruppenYardua er blitt tildelt skal kun være i byen på formiddagen; ettermiddagen skal nemlig brukes til reising, og kvelden skal de ha i København. De har derfor ikke mye tid, og Strandås har prioritert

Trollhaugen og Hanseatisk museum. De er nå på vei til sistnevnte. Foran henne stavrer en eldre japansk mann, som tydelig viser at han må bruke «toaletta». – Vi er snart der, sier hun beroligende på japansk.

Historiske forskjeller Strandås leder gruppen inn i Hanseatisk museum. Hun snakker gjennom en mikrofon som er direkte tilkoblet høretelefonene til gruppen. Dette er en viktig foranstaltning, både på grunn av trafikkstøyen utenfor og fordi gruppen består for det meste av eldre mennesker. Nesten alle er over 50, selv om den yngste riktignok bare er 15. Hørselen vil uansett være en smule nedsatt hos mange. Den japanske gruppen følger Strandås gjennom lagerrommet, fylt med klippfisk, og opp til kontoret for lederen ved Det hanseatiske kontor i Bergen. Hun forklarer om hansaens opprinnelse og ord som «Lübeck» og «deutsch» skimtes inne i den japanske talen. Hun forteller også om de

STUDVEST

Magasin

19. september 2007

kk på Bergen HELT KONGE. Reisegruppen beundrer veggene på Hanseatisk museum, som prydes av gamle kongeportretter.

TURISME I NORGE • I gjennomsnitt får Norge hvert år 7 millioner besøkende fra andre land. 3,9 av disse er overnattingsgjester. • Svensker er den største gruppen besøkende, etterfulgt av tyskere og dansker. • I gjennomsnitt besøker ca. 50 000 japanere Norge i året. • De største turistattraksjonene er Holmenkollen med 687 000 besøkende, Vøringsfossen med 655 000, og Bryggen i Bergen med 584 000. ’ • Kilder: Aftenposten.no, innovasjonnorge.no, wikipedia.no

GOD AVIS. Japanere vet å sette pris på kvalitetsjournalistikk.

danske kongene som regjerte i Norge, og som har portrettene sine hengende på kontorveggen. Gruppen nikker forstående. – Veldig flott, sier Yaruda. – Og veldig annerledes. Alt i Norge er veldig annerledes. Et eldre ektepar sier seg enig: – Norge og Japan er veldig forskjellige. Japan er en øynasjon og for 200 år siden var landet veldig innesluttet. Den eneste kontakten Japan hadde med fastlandet var når japanere dro til Kina og Sørøst-Asia. Her i Norge er det motsatt; tyskere og dansker har kommet utenfra og formet landets historie.

Hanseatiske spøkelser Omvisningen går videre. Japanerne smiler og titter. En av mennene i gruppen lar kamereaet gå hele tiden. Han har tydeligvis tenkt å dokumentere hele museumsbesøket på video. Gruppen går ut av kontoret, og inn i soverommet til de ansatte. Rom med små, trange tresenger. Hun viser også kjøkkenet og peker på en liten lem. – Toaletta, sier hun.

Igjen forstående nikk. Til slutt går turen inn til et dunkelt opplyst rom, aller innerst i muséet. Gruppen kan ikke komme inn i selve rommet, men stiller de seg i kø, kan alle se inn gjennom den halvåpne døren. Noen senger kan skimtes i mørket, samt et bord og en liten glødelampe. Strandås forklarer: – Dette er rommet hvor det spøker.

Dyrt, upopulært og pent Yuniko Horie har ledet gruppen gjennom hele turen i Skandinavia. De kom først til Helsinki, så en natt i Stockholm og to i Oslo, før de satte seg på bussen over fjellene mot Bergen. København er siste post på programmet. Horie avviser at Skandinavia er et særlig populært reisemål for japanere: – Ikke sammenliknet med andre steder i Europa. – Men det er jo veldig pent her, sier hun, som trekker frem fjordene som et høydepunkt. Horie hevder at gruppen er overrasket over hvor kaldt det er. Alle har kledd seg i varme klær; og når de medbrakte klærne

ikke strekker til, har noen kjøpt capser og lusekofte i Norge for å holde kulden på avstand.

En guide må aldri glemme toalettene. Chiyoko Strandås, bergensguide

– Veldig, veldig kaldt for september, sier Yaruda, som synes at kulden er det verste med Norge, sammen med prisene. – Det er dyrt i Japan også, men ikke så ille.

Fiskeforkjærlighet Omvisningen er ferdig, og Chiyoko Strandås takker for seg. Nå får gruppen endelig muligheten til å unnagjøre den lenge påventede shoppingturen. De har nå halvannen time på seg før bussen går til Flesland. Gruppen er bestemt på å gjøre det beste ut av tiden; den skal tilbringes på Fisketorget, hvor de skal handle inn fisk til hjemreisen. – Japanere er veldig glad i fisk. For oss

er fisk bedre enn kjøtt, forklarer Horie. På Fisketorget får de tildelt smaksprøver av selgere som kan snakke japansk. Fisken kan betales med japanske yen og kunden får igjen vekslepenger med samme myntenhet. Horie er imponert over det hjemlige preget: – Helt fantastisk, sier hun og ler. Det korte besøket i Bergen er snart over; om et par dager er de tilbake i Japan, med mange minner og enda flere fotografier.Yoshiko Yaruda er blant de mange som er fornøyd. – Det har vært en veldig flott tur, og jeg håper jeg kommer tilbake, sier hun, mens hun betaler for et fiskesmørbrød. Hun avslutter med en oppfordring til nordmenn: – Jeg håper flere folk fra Norge velger å reise på ferie til Japan. Jeg tror det kan bli et stort møte med en kultur som er litt annerledes enn sin egen.

19. september 2007

Magasin

STUDVEST

Amerikansk valgkampretorikk. Radikal har blitt et skjellsord i amerikansk politikk; det gir referanser til kommunismen. Derfor styrer presidentkandidatene unna kontroversielle tema, mener USA-eksperter. Tekst: Marit Dorothea Bjørnstad og Anders Mathias Johansen. Illustrasjon: Jorunn Haugse.

– Unngår vanskeli Diskusjonene rundt Hillary Clintons kvinnelighet og Barack Obamas svarthet er hete tema i media. I kraft av sitt kjønn og sin hudfarge er de begge kontroversielle, men det betyr ikke at deres politikk er det. Hittil er det frykten for å være for radikal som preger deres valgkamp, skal vi tro ekspertene Studvest har pratet med. – Er du radikal, er du etter amerikanske prinsipper kommunist, sier professor Jens Kjeldsen. Han er ekspert på retorikk og politisk kommunikasjon.

The L-word USA-ekspert og professor Ole Moen er enig med Kjeldsen, men foretrekker ordet liberal fremfor radikal. – Ordet liberal har vært et skjellsord i amerikansk politikk lenge. Helt siden Bush omtalte ordet liberal som «the L-word», har alle unngått begrepet, sier Moen. – Reagan var den første til å ta i bruk ordet. Men senere har «liberal» blitt brukt som en referanse til medlemmer av fagforeninger, og disse var stort sett kommunister, fortsetter han.

ulempe å være etnisk utradisjonell i amerikansk politikk.

– Radikal president mulig Det å være svart eller kvinne har i amerikansk presidentvalgkamp en liberal verdi, ifølge Stine Helena Svendsen, uteksaminert masterstudent i Nord-Amerikastudier. – Dette gjør at folk antar at Obama og Clinton er mer radikale enn de faktisk er, sier hun. Seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, Svein Melby, er ekspert på amerikanske valg. Han er enig i at frykten for å virke radikal preger valgkampen, men tror likevel ikke dette betyr at amerikanerne har vendt ryggen til liberal politikk. Melby mener det var John Kerrys personlighet heller enn hans liberale politikk som gjorde at han tapte valget i 2004. – Det er fullt mulig for en liberal politiker å bli president, men på en annen side er det mye lettere jo lenger til høyre man befinner seg, sier Melby.

– Tiden de får til å snakke er begrenset, utdyper Kjeldsen og sammenlikner det med det han kaller «det norske stoppeklokkedemokratiet» på 60-tallet, der debattantene fikk snakke nøyaktig like mye.

– Bush ikke den klokeste – Hva gjør en amerikansk politiker troverdig? – At vedkommende er konsistent, er veldig viktig. Man må unngå «flip-flop»politikk, svarer Kjeldsen. Han mener at en av grunnene til at Al Gore og John Kerry tapte mot Bush i henholdsvis 2000 og 2004, var at de ble anklaget for å ha skiftende holdninger. – Bush var kanskje ikke den klokeste, men han var konsistent i politikken og han ble oppfattet som «en av folket», forklarer Kjeldsen. – Hva er årsaken til at amerikanerne nå er åpne for en kvinnelig eller farget president? – Jeg vet ikke. Det enkle svaret må være at tiden er moden for det.

– For fersk – Tradisjonell Clinton I november 2008 skal amerikanerne velge president George Bushs arvtaker. Ole Moen mener at så langt i valgkampen har kandidatene bevisst styrt unna kontroversielle emner. – Hillary Clinton for eksempel, er veldig tradisjonell. Hun har vært veldig forsiktig med å si noe som kan virke kontroversielt, og det er dette som hittil har vært hennes styrke, sier Moen.

Kritiserer man presidenten når troppene er ute, dolker man soldatene i ryggen. Ole Moen, USA-ekspert.

Han mener at fraværet av kontroversielle tema i stor grad er et resultat av krigen i Irak. – Kritiserer man presidenten når troppene er ute, dolker man soldatene i ryggen, sier Moen. Rasespørsmål har vært en sjeldenhet i Barack Obamas politikk og Kjeldsen mener årsaken er at Obama er redd for å bli oppfattet som for radikal. – Obama risikerer å miste popularitet om han drar rasepolitikk inn i valgkampen. Det har blitt sagt om Obama at han er «den hviteste svarte taler», sier Kjeldsen, som oppfatter presidentkandidaten som konservativ. Moen mener at det fortsatt er en

På meningsmålingene ligger både Obama og Clinton godt foran resten av Demokratenes presidentkandidater. – Hillary Clinton har vært veldig flink til nå, og anses plutselig som en veteran i politisk sammenheng. Hun har skaffet seg mye penger og allierte i Kongressen, og er dermed økonomisk og supportmessig veldig sterk, sier Moen. Jens Kjeldsen mener Clinton har klart å finne en balanse mellom å være verken for mye eller for lite kvinnelig. Når det gjelder Obamas popularitet tror Moen den har å gjøre men at han representerer noe nytt og spennende. – Mot alle odds klarte han å vinne senatsetet i Illinois, og har i sin periode vært blant de skarpeste i Senatet. Men han er nok for fersk, mener USA-eksperten.

FAKTA OM VALGET • 4. november 2008 skal amerikanerne velge sin 44. president. Hvem som blir partienes presidentkandidater avgjøres i et eget valg allerede i januar. • 4. november skal det også velges 435 medlemmer til Representantenes hus og 34 medlemmer til Senatet. • Det er to kamre i USAs føderale lovgivende forsamling Kongressen: Senatet og Representantenes hus. • Senatet består av 100 senatorer, to fra hver delstat. Senatorene sitter i seks år av gangen. Ved forrige senatsvalg, i november 2006, mistet George W. Bush republikansk flertall i Senatet. • Representantenes hus har 435 seter som fordeles mellom delstatene etter folketallet. Kilde: Wikipedia

USA vs. Norge Ifølge Jens Kjeldsen er det to distinkte forskjeller mellom den amerikanske og den norske valgkampen. – Valgkampen i USA er mer polarisert med to store partier på hver sin kant. Den er mer fiendtlig og negativ – spesielt i den politiske reklamen, forklarer Kjeldsen. Den andre forskjellen er ifølge Kjeldsen at debattene mellom presidentkandidatene er mindre rotete enn i Norge. – Debattene er sterkere regissert, sier han og forteller videre at debattantene henvender seg til en debattleder oftere enn hverandre.

RETORIKK Læren om talekunst. I moderne tid har retorikken ofte blitt definert som læren om overtaling eller overbevisning.

STUDVEST

Magasin

19. september 2007

ge temaer

Presidentkandidatene I november 2008 skal amerikanerne velge president George Bushs arvtaker, men allerede i januar skal partiene velge sine presidentkandidater. Her er kandidatene som ligger best an.

HILLARY RODHAM CLINTON Demokrat

Clinton vil: • Styrke middelklassen. • Ha billigere og lettere tilgjengelige helsetjenester. • Avbryte krigen i Irak.

Alder: 59

– Faderlig presidentrolle – Dersom Hillary Clinton var mann, hadde det ikke vært tvil om hvem som blir USAs neste president.

Bakgrunn: Gift med USAs 42. president, Bill Clinton, og var derfor USAs førstedame fra 1993 - 2001. Hun har en grad fra Yale Law School. I 2000 ble Hillary Clinton valgt inn i Senatet som representant for New York. Hun ble gjenvalgt i 2006.

Både det å være svart og det å være kvinne er noe partikulært i denne sammenheng.

Demokrat

Obama vil: • Avbryte krigen i Irak. • Kjempe mot fattigdom. • Bygge opp et nytt helsesystem med billigere helsetjenester. Alder: 46

• Jobbe mot korrupsjon i det politiske systemet.

Bakgrunn: Har siden 2005 sittet i Senatet som representant for Illinois. Forøvrig er Obama den eneste afroamerikanske i det sittende Senatet. Obama har grader fra Columbia University og Harward Law School.

I don’t oppose all wars. (...) What I am apposed to is a dumb war.

RUDOLPH «RUDY» GIULIANI (Republikaner)

Giuliani vil:

Stine Helena Svendsen.

– Det er en rolle det er vanskelig å snakke seg inn i, fortsetter Svendsen og sikter til både Hillary Clinton og Barack Obama som hver for seg vil bryte barrierer ved å bli USAs første henholdsvis kvinnelige eller fargede president.

Balansegang – Det henger igjen en gammel oppfatning om at afroamerikanske menn er dårlige fedre, sier Svendsen. Hun mener Obama og Clinton bør bruke sin «annerledeshet» som et retorisk grep i valgkampen, men presiserer at det handler om å finne en balansegang. – Både det å være svart og det å være kvinne er noe partikulært i denne sammenheng. Synliggjøres det for mye, blir man fort «kvinnepolitiker» eller «minoritetspolitiker». Faren da, er at man oppfattes som for lite allmenn og følgelig ikke valgbar, analyserer Svendsen og legger til at hun synes Clinton har balansert kvinneligheten til sin fordel.

– Det private er politisk Når det gjelder kjønnssymbolikk er den norske og den amerikanske valgkampen nesten ikke til å sammenlikne, ifølge Svendsen. Hun mener at i USA er det private det politiske i mye større grad enn i Norge, for eksempel ved at det forventes at hele familien deltar i kandidatenes valgkamp. – Kandidatenes personlige, seksuelle praksis er koblet dirkete til presidentrollen, sier Svendsen.

Last year, more people went bankrupt in our country than graduated from college.

BARACK HUSSEIN OBAMA

Tekst: Marit Dorothea Bjørnstad.

Det mener Stine Helena Svendsen. Hun har skrevet masteroppgave om kjønnssymbolikk i den amerikanske valgkampen. – Presidentenrollen i USA er et politisk embete med enormt stor symbolikk. Man skal fremstå som nasjonens far, sier Svendsen. Tradisjonelt sett har presidenten vært en rik, hvit, eldre mann.

• Gjenopprette USAs rykte i verden.

• Innføre lavere skatt, og senke offentlige utgifter. • Vinne krigen i Irak. • Bekjempe kriminalitet. • Motarbeide homofile ekteskap. Alder: 63 Bakgrunn: Mest kjent som «America’s Mayor» under 11. september. Satt to perioder som borgermester i New York fra 1994 til 2001, og har siden den gang drevet valgkamp for republikanerne. Også kjent som aktor i en av forrige århundres største mafiasaker.

Freedom is about the willingness of every single human being to cede to lawful authority a great deal of discretion about what you do.

FREDDY DALTON «FRED» THOMPSON Republikaner

Thompson vil: • Senke skatten og støtte frihandel. • Innføre strengere imigrasjonspolitikk og «secure our boarders». Alder: 65 Bakgrunn: Skuespiller, advokat, og senator i Tenessee fra 1994 til 2003. Var statsadvokat under Watergate-høringene i 1975, og har siden det vært lobbyist. Har blant annet spilt i NBC-serien «Law and Order».

• Bli i Irak. • Gi statlig selvråderett i spørsmål om abort og homofile ekteskap.

After two years in Washington, I often long for the realism and sincerity in Hollywood.

19. september 2007

Magasin

STUDVEST

Aparte. – Faen, det klikker for meg! Det er høy temperatur i det åtte grader kalde, flunkende nye isanlegget i Loddefjord.

Arkivfoto: Ann Kristin Stølan.

Tekst: Anders Fevik. Foto: Hanne Skarstein.

Utstudert. Trine Eilertsens beste råd til studenter er å være sosial. Tekst: Henriette Kværneng Johansen.

Disiplinert skippertaksmenneske Du har studert på både UiB og NHH. Hva var forskjellene? Det var ganske stor forskjell på NHH og UiB, først og fremst i strukturen. På UiB var du ferdig i midten av november, og hadde færre og større fag enn på NHH.

FOKUS. Konsentrerte kollegaer.

Curlingfeber i Bergen – Hei, vi kommer fra Studvest. Lurte på om vi kunne få et par ord med deg? – Ja, da må du kjappe deg, skal sette en stein nå skjønner du. Thor Hauso spiller curling for første gang i nyåpnede Iskanten ved kjøpesenteret Vestkanten, som består av en ishall og tre curlingbaner. For første gang er det blitt mulig for folk i Bergen å prøve seg i curling. Sporten fikk kultstatus her i landet et-

Curling er for dem som har konkurranseinstinktet i orden, men ikke ferdighetene. Olav Storli

ter at Norge dro i land OL-gullet i Salt Lake City i 2002, anført av den karismatiske skippen Pål Trulsen. – Kjempegøy, men grådig vanskelig, sier Hauso, som akkurat misset på sin siste stein. Dermed tapte laget hans kampen, uten at han henger med hodet av den grunn. – Det er mer slitsomt enn jeg trodde. Man må jo løpe opp og ned, koste og peke. Også er det kauking og

Student med drømmejobb

Alltid fullt – Hvorfor curling? – Det er en utrolig bra sport. Ikke tøffe fysiske krav, alle kan spille, også er det en fin lagidrett. Curling er for de som har konkurranseinstinktet i orden, men ikke ferdighetene. Bergens curlingkonge peker på mental styrke som den viktigste egen-

Så utdanningen din har hatt mye å si for deg? Ja, jeg drar vel egentlig nytte av den hver dag i den jobben jeg har nå, med å hente inn informasjon, sette sammen og analysere. Sosialt har den betydd alt. Samt valgfriheten jeg har fått med den – å kunne skifte spor, og få uttrykke den siden jeg vil av meg selv, har vært veldig viktig. Hvis du skulle skiftet spor nå, hva hadde du valgt? Jeg trives veldig godt i avisland. Men det hadde jo vært gøy å jobbe med politikk. Ikke bare observere, men faktisk gjøre noe. Hvordan har Bergen forandret seg siden du studerte? Det fantes ikke kaffebarer da jeg studerte, det er ganske utrolig å tenke på. Og utelivet er jo annerledes, dessuten hadde vi ikke noe studenthus.

gauling hele tiden, sier kollega Erik Jakobsen.

På isen treffer vi mannen som antagelig er Bergens beste curlingspiller. Olav Storli har slått laget til Pål Trulsen, blitt nordisk juniormester, og spilt flere år i eliteserien for Oppdal. Storli har deltidsjobb på Iskanten. Der gir han blant annet nye spillere en innføring i riktig sittestilling, glidestilling og kosteteknikk. – Er dette drømmejobben for deg? – Ja, det er vel egentlig det. Å få betalt for noe en har som hobby. Det er selvsagt ikke alltid like morsomt når det kommer damer i 50-åra med høye hæler, som sier at dette kan ikke være så vanskelig, de har jo sett det på TV.

Noen stemningsmessige ulikheter? Jeg synes det var fantastisk stemning overalt jeg studerte! Jeg trivdes spesielt godt på sammenlignende politikk. Der fikk jeg noen av mine beste og kanskje viktigste venner for ettertiden.

Så hvor hang dere, da? Café Opera. Du finner vel en tredjedel av studietiden min i de veggene. Og selvfølgelig Garage og Hulen. Hvor bodde du? Jeg bodde i et fantastisk kollektiv i Sandviken en stund, og et på Nygårdshøyden. Men jeg flyttet vel kanskje i snitt en gang i året, så det ble jo noen steder. Hvordan vil du beskrive deg selv som student? Som disiplinert, men helt klart et skippertaksmenneske. Og det er jeg fortsatt, på jobben må jeg ta et skippertak om dagen. THE ONE... And only i Bergens curlingmiljø: Olav Storli.

skapen for å hevde seg på glattisen uten skøyter, men med kost. – Enormt populært, det har vært over all forventning. Book bane før du kommer, sier Håkon Garman, som jobber på Iskanten.

Har du noen gode råd til dagens studenter? Det er jo utrolig vanskelig å gi andre råd. Jeg tror det er få som sliter med det, men rådet vil vel være å bruke tid på å være sosial. Og bruke helgene til å gå i fjellet, og nyte det å disponere helgene slik du vil. Plutselig sitter du der med familie og fast jobb, og må planlegge på en helt annen måte. Savner du de helgene? He he. Ja, hver eneste dag!

TRINE EILERTSEN • Født i 1969 i Bærum, vokste hovedsakelig opp på Sotra. • Siviløkonom fra NHH og hovedfag i sammeliknende politikk fra UiB. • Politisk redaktør i BT siden oktober 2002.

STUDVEST

Magasin

14. august 2007

â&#x20AC;˘ Foto: Tommy NĂŚss

19-22.september feirer vi med mange gode tilbud. velkommen!

w w w.t e l e g r a f e n - b e r g e n . n o

19. september 2007

Magasin

STUDVEST

Korrespondenten. Etter ett år i Washington har jeg funnet ut at det er fire typer mennesker her.

Ukens foreleser. Han er svensk, Brann-tilhenger og hip-hop-hater. Professor Kjetil Bjorvatn på NHH venter fortsatt på den dagen han blir voksen. Tekst og foto: Anders Mathias Johansen.

En beskjeden Brann-tilhenger

DET HVITE HUS. Her, i 1600 Pennsylvania Avenue, styrer president George Bush den amerikanske skuten.

Washington kaller ISELIN HEBBERT LARSEN Studerer internasjonal politikk i Washington, D.C. DE SOM JOBBER for staten, de som job-

ber mot, de som jobber for en annen stat og resten er «wannabes» av de øvrige tre. Som enhver mastergradstudent i denne byen, begynte jeg mitt praktikantopphold ved en av byens tenkesmier (type to i dette tilfelle) i forrige uke. Tre dager i uken skal jeg ubetalt «tenke tanker» sammen med demokrater som pønsker ut strategier for deres inntog til neste år.

Gitt dagens situasjon er det få som har kloke alternativer, i eller utenfor USA, til hvordan å avslutte Irak-kapittelet med en «happy ending». Praktikant-fenomenet er veldig interessant. Det blir sagt at Washington er drevet av ubetalte praktikanter. Selv om det er å pynte på sannheten er det ikke langt unna. Kongressen, departementene, tenkesmiene, ambassadene (utenom den norske) etc. ansetter hvert semester gratis-arbeidende, nettverkssugne studenter. I Washington er det networking med stor N som gjelder. Et praktikantopphold skaffer kontakter og potensielt også en jobb. Det hjelper lite å ha A+ i karakterboken med min-

PÅ SEMINARET «America’s next foreign policy choices» denne uken var Casimir Yo s t , e k s p e r t p å a m e r i k a n s k utenrikspolitikk, enig i denne evalue-

Hva er det beste med å jobbe på NHH? Jeg har veldig hyggelige kolleger, et spennende fagmiljø og dyktige og inspirerende studenter. Nevn en ting studentene på NHH ikke vet om deg. At jeg er svensk. Beskriv deg selv med tre ord. Optimistisk, arbeidsom og… vel, jeg kan jo ikke skryte heller. Og beskjeden? Hehe. Ja, det kan du godt skrive.

dre den er proppet full av visittkort. Det sier kanskje litt hvor viktig networking er når man som student får 200 visittkort gratis fra universitetet. IRAK. Jeg kan ikke skrive et korrespondentbrev fra Washington uten å si noe om den siste utviklingen i Irak-debatten. Det er lett å fordømme amerikanerne for krigen i Irak, men gitt dagens situasjon er det få som har kloke alternativer, i eller utenfor USA, til hvordan avslutte Irak-kapittelet med en «happy ending». At USA har valgt å støtte Sunni milits-grupper som stedfortreder til å kjempe mot Al-Qaeda-grupper (som de selv støttet kun få år tilbake) bekrefter dette. Med den diffuse målsetningen om å vinne freden er de «damned if they leave and damned if they don’t». En av de jeg bor i kollektiv sammen med var i Irak i helgen som del av en delegasjon fra Senatet. Han er militærrådgiver for en av senatorene, og kunne fortelle at det er lenge før freden blir vunnet. Selv om mange i Washington nøler med å bruke begrepet «borgerkrig», er det nok det mest beskrivende for situasjonen, mente han. Per dags dato er det 160 000 amerikanske soldater i Irak. Selv om Bush trapper ned styrken til «pre-surge level» vil deres tilstedeværelse i Midtøsten fortsette. Debatten handler ikke om full tilbaketrekning, men heller hvor mange soldater som skal hjemsendes.

Hvordan var du som student? Jeg jobbet hardt og var interessert i mye forskjellig. Jeg studerte blant annet arabisk og persisk, og Midtøstens kultur og språk.

Når følte du deg voksen første gang? Det har jeg ikke tenkt så veldig mye over. Jeg venter vel kanskje ennå på den dagen jeg blir voksen. Jeg er nok fortsatt ganske umoden. Hvilke aviser leser du daglig, og hvorfor? Jeg leser mest BT. Der får jeg blant annet lokalt nytt og jeg får oppdateringer fra Brannleiren. Hva ligger på nattbordet ditt? En vekkerklokke og mye annet rot. Ingen bøker. Fullfør setningen «Kristin Halvorsen er...» «... et fyrverkeri». STØTTE. Amerikanerne er delt i Irak-krigen, men støtten til soldatene er ufravikelig – uansett.

ringen. Den neste presidenten vil få i fanget to, potensielt tre, pågående kriger, mente han. Med tanke på at den største sikkerhetspolitiske trusselen til USA er land med svakt styresett (nedfelt i den nasjonale sikkerhetsstrategien), vil USA fortsette å intervenere når det er i deres sikkerhetsinteresse; det være seg en demokratisk eller republikansk administrasjon. Selv om meningsmålingene i Europa viser at over 70 prosent ikke har tillitt til USAs lederskap, er vi heller tjent med å involvere oss i sikkerhetsdebatten med USA, enn å kommentere på sidelinjen. Det får være mitt innspill til UDs pågående «interesse-debatt».

Hva betyr musikk for deg? Mye. Jeg er glad i å høre på musikk og jeg har spilt mange forskjellige instrumenter opp gjennom årene. Hva er den verste musikken som fins? Det er en del hip-hop jeg ikke helt forstår meg på, men det er vel kanskje fordi jeg har blitt for gammel. Hva er det beste stedet på jord? Det er odden på Eidsvågneset en varm sommerdag. Beskriv en perfekt søndag. Det er å gå på stadion og se Brann slå Rosenborg. Skal gullet hem? Ja, det ser lovende ut.

KJETIL BJORVATN • Alder: 42 • Sivilstatus: Gift, to barn • Stilling: Professor i samfunnsøkonomi

STUDVEST

Magasin

14. august 2007

Få Morgenbladet hjem i 6 uker for bare

90,-

Bestill abonnement på telefon 21 00 63 00, e-post: abo@morgenbladet.no, eller gå inn på www.morgenbladet.no.

dm byrået

TA R DEG VI DERE

19. september 2007

DEBATT

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nĂ¸dvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til geir@studvest.no.

Debatt.

Debatt. Sist uke kommenterte redaktĂ¸rene i Studvest og Studentradioen at

SidemĂĽl og barbari

NSU var lĂ¸nnsvinnere i ĂĽr.

En seier for studentene

Halvor Ripegutu mener i Studvest forrige uke at det er pĂĽ tide ÂŤat man pĂĽ alvor tar et oppgjĂ¸r med nynorskens stilling i NorgeÂť. Ripegutus bakstreverske holdninger fortjener egentlig ingen oppmerksomhet i det hele tatt, men siden han fĂ¸rst mener seg meningsberettiget, kan han jo fĂĽ svar pĂĽ tiltale. Han mener ĂĽ pĂĽvise at tiden er moden for ĂĽ erstatte sprĂĽklig og tankemessig mangfold med sentralisme og enhetskultur. Kulturhateren Ripegutu kan umulig ha kjennskap til nynorskens utbredelse og stilling i Norge. Han kjenner ikke til nynorsk skrift eller tale, og har tydeligvis gĂĽtt glipp av sentrale deler av norsk kulturkanon fra de siste ĂĽrhundrene.

Argumentene hans er kulturbyrĂĽkratiske og bedriftsĂ¸konomiske: med statistikker om nynorskens utbredelse og bruk, vil han belegge at tiden er moden for fĂŚrre valgmuligheter, mindre autentisitet og en svakere sprĂĽklig identitet. PĂĽstandene hans finner sikkert gjenklang i fora som unge HĂ¸yre, hvor man brenner nynorske ordlister for ĂĽ bevise sin totale autoritetstroskap og grenselĂ¸se dumhet. PĂĽ gymnaset ville Ripegutus skolestil fĂĽtt en god karakter, fordi han tilsynelatende kan argumentere sammenhengende. I virkeligheten begrenser Ripegutus perspektiv seg tydeligvis til hans, la oss anta, mislykkede sidemĂĽlseksamen. Det han snarere formidler med sitt Ă¸nske om ĂĽ vingeklippe et sprĂĽk av praktiske hensyn, er at han mangler forstĂĽelse for dette omfattende, men i dag akk sĂĽ vanskelige begrepet: ÂŤkulturÂť.

sjon er de velkomne til ĂĽ gjĂ¸re det. Vi vil lytte. Det er viktig ĂĽ sette det kritiske sĂ¸kelyset pĂĽ det som er negativt â&#x20AC;&#x201C; ikke det som er positivt. Hvis vi sammenligner NSU-Bergen med andre NSU-lag, ser vi at Oslo, Trondheim og Stavanger tjener mer en det NSU-Bergen nĂĽ gjĂ¸r. Bergen har ligget etter, og vi er fornĂ¸yde med ĂĽ ha greid ĂĽ komme oss opp pĂĽ deres nivĂĽ. ELLERS I STUDENTKULTUREN er det viktigere

Arkivfoto: Kieran Kolle

Kulturhateren Ripegutu kan umulig ha kjennskap til nynorskens utbredelse og stilling i Norge.

STUDVEST

EN SEIER. NSU-Bergen og leder Sofus Kjeka mener det er en seier for studentene at de tjener mest i studentbergen.

DET KAN GODT VĂ&#x2020;RE. NSU har ikke stĂ¸ttet

opp om en forskjellbehandling av studentorganisasjoner. Studentradioen og Studvest sier de jobber minst like mye som NSU og at de er like viktige for studentkulturen i Bergen. Det kan ogsĂĽ vĂŚre sant. NSU stĂ¸tter andre studentorganisasjoner i Bergen og har forstĂĽelse for at en Ă¸nsker likere lĂ¸nn for likt arbeid. Dette er en viktig debatt og den bĂ¸r absolutt tas. SPĂ&#x2DC;RSMĂ&#x2026;LET ER HVOR dette tas opp. Stina Ellevseth Oseland i Studentradioen har rett nĂĽr hun sier at dette er noe som mĂĽ tas opp i Velferdstinget til studentene. Det er her studentmediene kan forandre sin Ă¸konomiske situasjon og dermed ogsĂĽ justere lĂ¸nningene sine om de Ă¸nsker det. NSU blir derimot lĂ¸nnet av UiB â&#x20AC;&#x201C; ikke av Velferdstinget. Det betyr at vi selv mĂĽ gĂĽ inn i forhandlinger for ĂĽ fĂĽ noe gjort. Og det gjorde vi. I juni 2007 inngikk NSU-Bergen forhandlinger med UiB om hvordan NSU sin kontrakt med Universitetet skulle vĂŚre.

ESPEN INGEBRIGTSEN BokmĂĽlsbruker

5BOOLMJOJLLF/ V m

TANNKLINIKKEN 5 Strandgaten 3. etasje tlf: 5532 932 post@5-3.no www.5-3.n

TANNKLINIKKEN 5-3, Strandgaten 5, 3. etasje, 5013 Bergen, Telefon 55 32 93 24, Telefax 55 31 05 17 E-post: post@5-3.no Ă&#x2026;pningstider: Hverdager: 08-16, KveldsĂĽpent etter avtale

SIST GANG denne kontrakten ble oppdatert var i 2002, og vi fĂ¸lte det var pĂĽ tide ĂĽ friske opp forholdene. Og forholdene ble betraktelig bedre. Med 40 prosent mer stilling sitter nĂĽ NSU med fire heltidsansatte, og etter vĂĽrt syn gir dette stĂ¸rre muligheter til ĂĽ jobbe for studentene: Med ĂĽ skaffe flere studentboliger, med ĂĽ skaffe bedre betingelser for studiefinansieringen, med ĂĽ skaffe bedre kvalitet pĂĽ studiene, og ĂĽ sikre alle studenter en lesesalsplass. Det finnes mange flere oppgaver enn dette, og derfor er det veldig bra at vi nĂĽ kan trappe opp arbeidet.

I studentkulturen er det viktigere ĂĽ se pĂĽ resultatene enn pĂĽ pengene. Vi vil si det er en seier for studentene i Bergen at studentdemokratiet blir styrket pĂĽ denne mĂĽten, og studentene dermed kan oppnĂĽ mer makt til ĂĽ styre Universitetet i studentens favĂ¸r. STUDENTMEDIENE har rett til ĂĽ mene noe annet, og hvis de vil forandre pĂĽ sin egen situa-

ĂĽ se pĂĽ resultatene enn pĂĽ pengene. Studentorganisasjonene i Bergen gjĂ¸r mye bra, pĂĽ mange forskjellige mĂĽter og vi er like viktige for studentene i Bergen alle sammen. Mange av oss jobber fulltid og mange av oss jobber frivillig. Og det frivillige engasjementet er noe av det viktigste vi har. I studentmediene og studentkulturen finnes mange som jobber mye uten ĂĽ fĂĽ en krone. Det gjelder ogsĂĽ i NSU, hvor medlemmene av UnionsmĂ¸tet frivillig engasjerer seg i et ĂĽr for ĂĽ jobbe med studentpolitikk. Det samme gjelder mange fagansvarlige studenter rundt om pĂĽ fakultetene. Alle disse gjĂ¸r en kjempeinnsats for studentene. Og fĂ¸ler en at en ikke fĂĽr nok igjen for det arbeidet en gjĂ¸r, sĂĽ mĂĽ en arbeide for ĂĽ gjĂ¸re det bedre. Vi mĂĽ dessverre si oss uenige i Geir Kristiansens beskrivelse av Studvest som en god vaktbikkje for studentpolitikerne. Kun ĂŠn gang kom Studvest for ĂĽ dekke ĂŠn (!) sak som ble behandlet pĂĽ UnionsmĂ¸tet â&#x20AC;&#x201C; studentenes parlament. DESSVERRE, fordi vi skulle Ă¸nske at Studvest fulgte bedre med i de studentpolitiske sakene vi jobber med, blant annet kampen mot tidsbegrensning pĂĽ master, for at kostnadsrammene til studentboliger skal Ă¸kes, og for at stipendandelen skal heves.

SOFUS KJEKA, KJETIL VEVLE, KAREN GOLMEN, PAULINA LOPEZ NSU-Bergen

â&#x20AC;Śdiskuter pĂĽ www.studvest.no!

Risikoen for at sykkelen din drar ut på tur uten deg er 3 %

Forsikringspakken If Start: For deg mellom 18 og 30 år. I tillegg til sykkelen din dekker forsikringen innbo og løsøre, ulykker, utgifter til rettshjelp m.m. If Start inneholder også reiseforsikring fra Europeiske. Kun 160 kr per mnd. Send SMS med kodeord START til 02400. Du kan også ringe oss på 02400 eller gå inn på www.if.no

6723_0 Inhouse NO

Pål Lauvrak, risikospesialist

19. september 2007

STUDVEST

STJAL KUNST PÅ K VARTERET

KULTUR Fire tidligere Natt&Dagskribenter 1. Hva synes du om Natt&Dag slik den har fremstått de siste årene? 2. Vil en forandring komme avisa til gode?

Forrige lørdag ble det stjålet deler fra Gøril Wallins utstilling «Bak fasaden» fra Det Akademiske Kvarters lokaler i Nygårdsgaten. Kunstutstillingen var en del av Phonofestivalen, og installasjonen var basert på temaet boss. Tyvene fikk med seg den ene kapselen som inneholdt et kjøttbein og en musikkanmeldelse. Phonofestivalen tar gledelig imot tips fra de som vet noe om ugjerningen, og utlover samtidig en finnerlønn på 1000 kroner til de som kan skaffe den forsvunnede kapselen tilbake. Festivalledelsen kan nås på telefonnummer: 97634568.

Gratisavis. Natt&Dag-lederne Audun Vinger og Nils Anker har sluttet i protest mot de nye eiernes retningslinjer. Redaktør i Bergen, Birthe Skotheim, mener de sluttet på falskt grunnlag. Tekst: Stine Britt Røshol. Foto: Finn Arne Melhus.

– Ledelsen ga feil opp

THOMAS SELTZER, bassist i Turboneger. 1. Det har vel gått jevnt og trutt med den, men det er jo ikke det samme uten meg. Neida. Jeg skjønner at redaksjonen ikke er hypp på å skrive om snowboard og teste vibratorer, og at ledelsen forlater skuta nå i stedet for å bli med når den synker. 2. Nei, de har hatt god balanse mellom redaksjonelt stoff og reklame, og det er det ikke alle gratisaviser som klarer. Det er vel det som er faren nå som avisa har fått nye eiere, at det blir for mye reklame.

ASLAK NORE, journalist og forfatter. 1. Jeg har ikke fulgt så mye med i det siste, men synes det er imponerende av Vinger å fremstille det som om avisa nå er på høyden av sin tid. Sånn sett er det smart å gi seg nå og skape en åpen konflikt med det samme. Natt&Dag er et synkende skip og har ikke holdt koken de siste årene. Det er mulig jeg har blitt for gammel, men jeg synes tiden har løpt fra avisa. Det som var nyskapende på begynnelsen av 90-tallet med subjektive tekster og fokus på uteliv, har blitt mer og mer vanlig i andre publikasjoner. Dermed har Natt&Dag gått fra å være nyskapende til å bli mainstream. 2. Nei, nå er løpet kjørt. Det vet vel alle. Jeg sa i 2003 at avisen burde legges ned, og nå er det i alle fall på tide. Dersom du er ung og ambisiøs, bør du finne deg en annen avis å skrive for.

CATHRINE SANDNES, redaktør i Samtiden. 1. Jeg har ikke lest den i det siste. Både fordi jeg er blitt for gammel, for tjukk og for treg, og fordi opplevelsen av å lese avisen ikke er den samme som før. Natt&Dag fremstår ikke som like viktig og har ikke klart å endre seg tilstrekkelig, eller så har den forandret seg i gal retning. 2. Det er ikke noe jeg forholder meg til fordi avisa ikke er viktig for meg per idag.

JAN OMDAHL, journalist i Dagbladet og forfatter. 1. Avisen har representert mye bra og tydelig journalistikk. Natt&Dag har vært et av de stedene hvor det har vært plass til subjektiv journalistikk. Men en tendens har vært at avisa har vært drevet av folk som har vært flinkere til å skrive og konsumere utelivet enn å drive produktutvikling. 2. Jeg er helt sikker på at forandringene kommer til å være til det verre. Den unike journalistikken som rådet i avisen på 90-tallet finner du nå i andre medier. De store avisene har helgebilager, og Internett har blitt et viktigere sted å finne informasjon om helgens konserter og uteliv. For 15 år siden var Natt&Dag alene om denne type stoff, men slik er det altså ikke lenger. De nye eierne vil ha en bredere og mer kommersiell avis, og det vil gjøre den tregere og kjedeligere. Natt&Dag er generelt mindre viktig i mediebildet nå enn den var for 15 år siden.

NYE ANSIKT. – Ledelsens dårlige motivasjon har preget avisa de siste numrene. Dette er derfor et naturlig tidspunkt for dem å gi seg, så har de samtidig noe å skylde på, sier Birthe Skotheim, redaktør for Natt&Dag i Bergen.

– Det er helt vanlig at eiere legger retningslinjer i en bedrift. Selv om redaktøren skal ha kunstnerisk frihet, må han kunne følge visse krav fra øverste hold, sier Natt&Dag-redaktør i Bergen Birthe Skotheim. Det er tidligere blitt kjent gjennom media at Vinger og Anker trekker seg på bakgrunn av det de mener er redaksjonell overstyring fra det finske medieselskapet Roschciers konsortium, som kjøpte opp Natt&Dag i sommer. Men Skotheim presiserer at det ikke er noen som vet hva de offisielle kravene fra de nye sjefene er ennå.

Tilbake til start – De forandringene som kommer til å skje vil nok styre Natt&Dag tilbake til det som opprinnelig har vært avisas profil. Det eneste vi vet foreløpig er at de nye eierne vil satse på nett og distribusjon. Målet er å øke lesertallene både for nett og papir – og på denne måten øke omsetningen, forklarer hun, og legger til:

– Redaksjonsledelsen ved Audun Vinger og Nils Anker har hatt svært frie tøyler, og nå som avisa har fått nye eiere som setter strengere krav, er det klart de er misfornøyde. For da kan de jo ikke ha Natt&Dag som sin lille baby lenger,

– For tung og intellektuell Septemberutgaven av Natt&Dag er den siste Anker ogVinger har laget, og mange har spådd at deres avgang markerer slutten for gateavisa slik man kjenner den. Skotheim mener at dette er svært overdrevet.

Avisa har fått en intellektuell profil som ikke stemmer med forretningsidéen. Birthe Skotheim, redaktør for Natt&Dag i Bergen.

– Natt&Dag har i lengre tid vært for tung og stridt mot dens opprinnelige profil. Avisa har fått en intellektuell profil

som ikke stemmer med forretningsidéen. Den redaksjonelle ledelsen har skjenet ut både ubevisst og bevisst, noe som har resultert i at avisa har henvendt seg til et for smalt publikum. Sannheten er at Natt&Dag har tapt lesere de to siste årene av Vingers tid som redaktør. Skotheim forteller at det ikke kom som en overraskelse på henne at ledelsen kom til å trekke seg. – Deres dårlige motivasjon har preget avisa de siste numrene. Dette er derfor et naturlig tidspunkt for dem å gi seg, så har de samtidig noe å skylde på.

Overdreven dramatikk Hun mener denne saken er preget av naturligheter, men at den har blitt veldig oppblåst av media, godt hjulpet av Anker og Vinger. – Natt&Dag skal være et ungt blad. Når folk har jobbet i redaksjonen i ti år, sier det seg selv at det er naturlig å bli byttet ut. Skotheim understreker at endringe-

STUDVEST 19. september 2007

THIN LIZZ Y AVLYSTE KONSERTEN

KULTURR ÅDETS ÆRESPRIS TIL JON EIKEMO

KICK- OFF FOR 100 -ÅRSFEIRING

Thin Lizzy skulle egentlig spilt konsert på USF Verftet 9. november, men har nå avlyst hele Norgesturnéen sin. Det irske hardrockbandet som står bak hitene «Jailbreak» og «The Boys Are Back in Town» valgte å avlyse turneen på grunnlag av indre stridigheter. Aktive Studenters Forening (ASF), som sto som arrangør av konserten, har ikke funnet noen erstatter på nåværende tidspunkt, men har derimot booket Kings Of Convenience til onsdagshulen 3. oktober.

Norsk kulturråds ærespris for 2007 går til skuespilleren, revyartisten og litteraturformidleren Jon Eikemo. Norsk kulturråds ærespris blir hvert år delt ut til en person som har gjort vesentlig innsats for norsk kulturliv. Prisen er på 500 000 kroner. – Fordi ingen oppgave har vært for stor eller for liten, har Eikemo lykkes i å få ut sin kvalitetskunst til et brett publikum over hele landet. Han viser at det er mulig å bruke sitt eget språk på scenen, heter det i Kulturrådets begrunnelse.

I forbindelse med at sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen fyller 100 år i 2008, arrangeres det Kick-off-seminar mandag 24. september i lokalene til Kristent Felleskap i Møllendalsbakken 6. Institutt for sykepleie ønsker å ha et fremtidsrettet perspektiv på jubileumsåret, og satser derfor på å finne løsninger til utfordringene knyttet til å rekruttere nyutdannede sykepleiere til eldreomsorgen, som også er fokuset for mandagens seminar.

Holbergsprisen. Holbergs minnefonds styreleder, professor Jan Fridthjof Bernt, mener prisvinnerens viktigste bidrag er som bro-bygger mellom filosofien og den praktiske bruken av juss. Tekst: Magnus Gulbrandsen. Foto: Berit Bye.

sigelsesgrunn

Årets Holbergprisvinner:

Juss-professor Ronald Dworkin

DETTE ER SAKEN • I sommer ble Natt&Dags svenske eiere kjøpt opp av det finske medieselskapet Roschiers konsortium. • De står bak publikasjoner som gir en årlig avkastning på 16 millioner kroner. • Natt&Dag har gått med underskudd i flere år. • Redaksjonens tre fast ansatte, redaktør Audun Vinger, redakjsonssjef Nils Anker og prosjektleder Sindre Olsson sluttet i protest mot det de mener er rekaksjonell overstyring fra de nye eierne.

ne på langt nær vil være så dramatiske som folk kan ha fått inntrykk av. – Natt&Dag vil nok bli litt annerledes, men leserne vil kjenne igjen formatet. Vi vil gi ut en bra avis og vise at vi ikke har lagt ned, selv om Anker og Vinger har sluttet.

NATT&DAG • Månedlig gratisavis. • Ble startet i 1988, etter samme oppskrift som svenske Nöjesguiden. • Gis ut i Oslo, Bergen og Trondheim. • Har et opplag på tilsammen 80.000. • Var på 90-tallet kjent for sin nyskapende journalistikk. • Kjetil Rolness, Aslak Nore, Cathrine Sandnes, Thomas Seltzer, Anders Giæver, Linn Ullmann og Morten Krogvold er noen av de som har bidratt i redaksjonen.

Avtroppende redaktør:

Står på sitt – Ingenting av det vi har uttalt til media har vært usant. Det var flere grunner til at vi valgte å trekke oss. Både det at ledelsen varslet om store kutt og at det ble mindre frie tøyler i redaksjonen. Men mangel på frihet er altså ikke hovedgrunnen, sier Audun Vinger. Han håper ledelsen har fått med seg at saken har blitt diskutert i media og at de vil innvilge mer penger. – Er du enig i at avisen har blitt for tung og intellektuell? – Natt&Dag har alltid vært tung og intellektuell, men den var mye tyngre da Torgrim Eggen var redaktør. På begynnelsen av 2000-tallet var avisa lett, men da var den til gjengjeld svært dårlig. Hvis saken er den at avisa er blitt for tung, kan de bare beholde den, avslutter han syrlig.

BEGRUNNELSEN. «Ronald Dworkin har utviklet en original og svært innflytelsesrik rettsteori der retten bygges på etiske prinsipper».

Holbergprisen utdeles i år for fjerde gang, og igjen er det en akademiker med tverrfaglig kompetanseområde som er vinneren. Ronald Dworkin har ifølge Holbergsprisens fagkomité bidratt til å knytte filosofi til dagligdagse problemer innenfor juss, moral og politikk. – Han gir en praktisk dimensjon til grunnleggende spørsmål innenfor rettsfilosofien, sier juss-professor Bjarte Askeland.

Respektert, men kritisert Tidligere år har Holbergprisen oppnådd å skape debatt omkring tildelingen. Selv om den helt sikkert vil gjøre det i år også, tror hverken Bernt eller Askeland årets tildeling vil bli særlig kontroversiell. Begge understreker at vinneren er en markant, men ikke helt ukritisert skikkelse innenfor rettsvitenskapen. – Dworkin har blitt mye kritisert for sitt syn på rettsvitenskapen. Det gjør han ikke til en mindre viktig skikkelse for det, sier Askeland. – Hans vektlegging av at etikk og moral ligger til grunn

for all bruk av juss vekker oppmerksomhet blant rettsvitere med mer tradisjonelle og stringente syn. Det viktigste bidraget hans i denne sammenheng er som brobygger mellom filosofien og den mer praktiske bruken av vitenskapen, mener professor Bernt.

Grunnleggende spørsmål Selv om kanskje ikke alle kjenner til året prisvinner, har han stor innflytelse internasjonalt – også ved Universitetet i Bergen sitt eget jussfakultet. Etiske spørsmål som ligger til grunn for lovanvendelse blir tatt opp allerede fra begynnelsen i jussstudiet. – På forberedende er det fokus på at studentene skal forstå at det ligger endel moralske og filosofiske grunnspørsmål til grunn for den noe strengere paragrafbiten av studiet. Etikk påvirker også lovanvendelse, og i slike spørsmål er Dworkins bidrag essensielle, understreker Bernt, som selv er medforfatter av pensumlitteratur for nye jusstudenter.

HOLBERGPRISEN • Holbergs internasjonale minnepris utdeles årlig til forskere som har gitt vesentlige bidrag til feltene humaniora, samfunnsfag, juss eller teologi. • Dette er fjerde året Holbergsprisen deles ut. Tidligere vinnere er Julia Kristeva (2004), Jûrgen Habermas (2005) og Shmuel Eisenstadt (2006). • I tillegg til Holbergs internasjonale minnepris deler Holbergprisen ut Nils Klim-prisen og Holbergprisen i skolen.

RONALD DWORKIN • Født: 1931 • Professor i filosofi og rettsvitenskap ved Oxford University og New York University

19. september 2007

STUDVEST

KULTUR Festival. Melodi grand prix, yatzybrett, fire islandske punktechnogutter og en haug med energi. Det kan ikke bli annet enn sirkus. Tekst: Henriette Kværneng Johansen.

Ultra Artsy Copykids – Vi prøvde å lage techno, men klarte det ikke, fordi ingen av oss hører på techno, sier trommis Guðni Dagur Guðnason (17). – Så da ble det alt mulig istedenfor – alt fra klassisk krigsmusikk til støyhelvete, forteller vokalist Sigurður Ásgeir Árnason (18), også kjent som Siggi.

Festival.

Selv med to mødre, en baby og en bror på lasset, stilte Phono-frivillig Ole Sælthun med kaffe og oppredde senger da emorockerne Le Muhr besøkte Bergen.

Teks: Hilde Sofie Pettersen. Foto: Brynjar Vik.

Hjemme hos Phono-Ole

Aper, dyr og dop At Ultra mega Technobandið Stefán ble opprettet på Island for ett og et halvt år siden er sikkert. Hvordan de kom sammen, eller hvor de har navnet fra, varierer derimot fra gang til gang. En skolestil til inspirasjon, en edderkopp ved navn Stefán, eller et skjebnesvangert slag med yatzy. I dag var det en tapt fotballkamp som førte dem sammen. – Vi har faktisk fortalt så mange versjoner om bandet at vi ikke lenger har en sannhet, sier Siggi. Da gutta i helga gjestet Phonofestivalen kunne de derimot fortelle oss én sannhet: Technobandets debutplate er rett rundt svingen, og det blir et sirkus uten like.

Vi har faktisk fortalt så mange versjoner om bandet at vi ikke lenger har en sannhet. Vokalist Sigurður Ásgeir Árnason aka Siggi

– Den blir et kunstverk. Med temaet sirkus. Du vet, litt som The Beatles’ «Sgt. Pepper’s Lonely Heart Club Band». Live fra sirkusarenaen, med aper, unger og dop, forteller Siggi entusiastisk. Og det er stort sett det nåtiden og fremtiden dreier seg om. Å få ut plata. Og å vinne European Song Contest, Melodi Grand Prix, en musikers største mål, ifølge Siggi.

Og herren selv Noe øvingslokale har bandet uheldigvis ikke lenger, da de for ikke så lenge siden ble kastet ut av kirken de øvet i, til fordel for Søndagsskolen. En krok på kirkedøra setter allikevel ingen stopper for unggutta. De har sin egen Gud. – Stefán er Gud, sier Guðni Dagur Guðnason. – Og ikke bare er han Gud, Stefán er «kool», mener keyboardisten Arnþór Jóhann Jónsson – Og han er «lampe», sier bassist Arnar Freyr Gunnsteinsson, før Siggi tar ordet og avslutter debatten. – Stefán is a state of mind.

HJERTEROM. En ekte vert varter opp sine gjester. Ole Sethun har kjøpt inn kjeks, te og kaffe. Maria Loohufvud (t.v.) og Annie Hellquist forsyner seg gladelig.

– Jettebra, sier jentene godt tilbakelente i Ole Sælthuns sofa. De forsyner seg med nykokt kaffe og kjeks verten byr på. Le Muhr har kjørt hele veien fra Stockholm for å spille under Phonofestivalen, og er glade for at de får bo hos den gjestfrie Phono-arbeideren.

Startet opp av løgn – Egentlig har vi med oss soveposer, men de får vi jo ikke bruk for siden Ole har redd opp så fint, sier vokalist Maria Loohufvud, og sender et takknemlig blikk i retning husverten. – Vi kom klokken halv seks i dag tidlig, og har vært på lydsjekk hele dagen, så det er derfor vi er som vi er, forklarer Maja Thorén, selv om jentene ser uforskammet freshe ut. Maja er bandet opphavskvinne, spiller bass og skriver tekster. – Jeg og noen kompiser pleide å sitte på bar og snakke om drømmebandet vårt. Da en bookingagent en dag kom bort til meg og spurte om ikke jeg hadde et «tjejband», sa jeg ja. Vi ble rett og slett nødt til å starte opp.

Frivillig frivillig Resultatet ble Le Muhr, og selv om de ikke akkurat fikk den spillejobben de ble lovet,

har de fått mange flere siden, gitt ut et album, og gjestet altså nylig Phonofestivalen og Ole Sælthuns kollektiv. – Egentlig bor jeg med tre kompiser, men de har reist hjem for helga. Frivillig, altså, sier Ole.

Gitarist Birgitta Linder har tatt med seg både bror og mor, og skal bruke broren som støtte på gitar, mens mammaen skal tusle rundt i publikum med Birgitta og trommis Johan sin lille baby i bæremeis.

Full besetning

Vi har gått glipp av en del spillejobber på grunn av bo- og reiseutgifter. Maria Loohufvud, vokalist.

Det å ha fire av Le Muhrs seks medlemmer boende hos seg har han ingenting imot. – Jeg hadde jo kåken for meg selv i helga, så da skulle det vel bare mangle.

Fremover venter mange svenske konsertscener på Le Muhr, med eller uten mødre, babyer og brødre, men uansett vil de trenge steder å bo. – Vi har gått glipp av en del spillejobber på grunn av bo- og reiseutgifter, forteller vokalist Maria, og legger til at det kanskje er litt fordi de er så mange. Men takket være blant annet at Ole stilte opp, kom de seg heldigvis til Phonofestivalen med full besetning, og vel så det.

Mamma som stand-in Mens vi sitter og snakker med jentene, tar også Majas mamma, Liten Falkenholm, turen innom Oles leilighet. Hun spilte i sin tid bass i det legendariske New Wave-bandet Tant Strul, og står parat til å steppe inn når magen til dattera kommer i veien for bass-spillingen. – Hun er med barn, forstår dere. Men jeg skal bare vikariere altså, presiserer mamma Falkenholm, som foreløpig bare bidrar med gode råd.

LE MUHR • Svenske rockere. • Debuterte med platen «Generation Destruktiv» i juli i år. • Gruppen består av Maria Loohufvud (vokal), Maja Torén (bass), Birgitta Linder (gitar), Annie Hellquist og Maria Thorstensson (synth), Johan Nordlind (trommer).

STUDVEST

19. september 2007

Kulturblikk.

Bli itj nå fæst uten skinnvæst! SEAN MURRAY Fotojournalist

Jeg har et anstrengt forhold til Trondheim. Som fersk student i bartebyen opplevde jeg å bli svindlet av en trøndersk hushai, og har siden den gang nærmet meg alt fra Midt-Norge med sunn skepsis. Jeg kjenner riktignok noen trøndere (alle tre er hyggelige), men utover det forsøker jeg, i den grad det er mulig, å styre unna alt som kan minne om skinnvester, mokasiner og overleppehår. Overraskelsen var derfor stor da jeg fredagskveld på Verftet tok meg selv i å brøle ut refrenget til «Rio de Janeiro», glad som en karskfull trønder. Åge Aleksandersen og Sambandet gjestet nemlig Røkeriet denne kvelden, og guttene fortonet seg som en slags monsterhybrid av Rolling Stones og Ole Ivars. Dette var dansebandmusikk. Men det var også rock’n’roll. Og til min store forferdelse nøt jeg begge deler.

Guttene fortonet seg som en slags monsterhybrid av Rolling Stones og Ole Ivars. Denne blodharry, absurde sjangerblandingen satt som et skudd live. Åge og resten av guttene storkoste seg på scenen. Publikum, sammensatt av både unge, middelaldrede og enda litt eldre Aleksandersen-fans, storkoste seg de også. Den knapt to timer lange konserten var unnagjort på et blunk, og det var faktisk med en smule vemodighet at jeg så på guttene takke for seg og gå av scenen. Etter helgens konsert har jeg sittet i tenkeboksen. Det er kanskje på tide å revurdere forholdet mitt til Trondheim og hennes innbyggere.

ROCK ‘N’ ROLL? Eller Danseband? Vanskelig å si, men artig var det.

FÆST! Åge Aleksandersen og Sambandet sørget for god stemning på Røkeriet.

BARSK UTEN KARSK. Du er tøffar enn toget om du høre på han Åge.

Teater. De går ikke så mye på teater. Men der det er fotball er det gøy. Tekst: Guro Johansen. Foto: Finn Arne Melhus.

I fyr og flamme Rick’s er fylt til randen av større eller mindre teaterglade folk. Innimellom fine kjoler og dresser skimtes røde brannskjerf. Den eldre garde dominerer, men mange foreldre har benyttet anledningen til å ta barna med på teater.

Må være komedie – Vi har vel vært på teater et par ganger, sier Eirik. – Men det må være komedie for at vi skal gå, supplerer Martin. Eirik Hartvedt og Martin Nielsen er invitert med av foreldrene på forestillingen om lidenskapen til Brann, «Blod er tjukkere enn vann». De er født inn i Brann-familier, og er dermed selvsagte Brann-fans. For er det en ting som er sikkert, er det at blod

er tjukkere enn vann, og sterke røster vil vel kanskje hevde at Brann-blodet er ekstra tjukt. – Men er dere sikker på at dette er en komedie da? – Alt med bataljonen er morsomt, sier Eirik, mens Martin supplerer: – Jeg har ikke så mange forventninger. Det blir nok en forestilling med oppturer og nedturer, sånn som Brann er.

møter oss med strålende øyne etter forestillingen. – Var det noe du kjente deg igjen i? – Egentlig ikke så mye, for jeg har ikke vært supporter i så lang tid. Mange referanser går jo helt tilbake til 1963. Foreldrene ser minst like strålende fornøyde ut etter forestillingen, men Martin tror ikke at de lo mer enn ham. – Det er den rette humoren for ungdom som heier på Brann. Det var utrolig gøy!

HJERTE I BRANN. Eirik Hartvedt (16) og Martin Nielsen (16) er sjelden på teater, men synes alt med Bataljonen er gøy

Humor for alle aldre Latterbrølene vil ingen ende ta under forestillingen, og publikum stemmer flere ganger i da det synges kjente Bergen/Brann-sanger. «Heia Brann, Heia Brann» durer i hodet da folk strømmer ut av teatersalen. – Det var sinnsykt gøy, sier Martin, som

«Blod er tjukkere enn vann» spilles på Rick’s til og med 20. oktober.

Jeg har ikke så mange forventninger. Det blir nok en forestilling med oppturer og nedturer, sånn som Brann er. Martin Nielsen, Brann-supporter.

19. september 2007

STUDVEST

KULTUR Veldedighet. Hvor mye ville du gitt for et Ludo-spill? På Norges Handelshøyskoles (NHH) auksjon måtte du betalt over 11 000 kroner for å få det. Tekst: Kari-Anne Jakobsen. Foto: Berit Bye.

VILLE TILSTANDER. Det var til tider helt ville tilstander da NHH-studentene deltok på sin årlige interne innsamlingsauksjon i Aulaen på skolen. Med nærmere 5000 halvlitere i omløp, satt pengene etterhvert ganske så løst.

Innsamlingsfurore på NHH

100 halvlitere NHHs beste, og eneste, jentekor ga klar beskjed om at de kunne brukes til alt, og gikk for 10 000 kroner til Sjøkrigsskolen, som var raskt ute. En av de mest populære pakkene under auksjonen viste seg likevel å være Ludopakken. Den bestod av et Ludo-spill, samt autografen til Norges beste ludospiller fra 70tallet. Det måtte 11 000 kroner til, før kjernestyret ved NHH kapret seg pakken.

– Det var tydeligvis en populær pakke, men vi fikk den til slutt, forklarer økonomiansvarlig Anita Natland Lillebø. Man kunne by på alt fra 100 halvlitere, kurs med «Skal vi danse-Tom Erik», og aksjonsleder selv, Finn Christian Carr, i løpet av kvelden. Da aksjonen var ferdig viste det seg at også auksjonarius var til salgs. På det tjente NHH Aid 7300 kroner.

“Det blir en tett, mørk og forrykende duell mellom Jan Grønli og Marianne Nielsen.” VG

Overnatting på kontoret Den interne auksjonen var avslutningen på aksjonsuken, som ble arrangert for femte året på rad ved Handelshøyskolen. Aksjonsleder Finn Christian Carr ser seg svært fornøyd med uken som har gått. – To personer har blitt sykemeldt, og noen har til og med overnattet på kontoret. Det har med andre ord vært en fantastisk innsats. Vi har ikke hatt noen utgifter hele uken på grunn av frivillig arbeid, forklarer Carr. NHH Aid samarbeider med UNICEF, og oppfordrer andre skoler til å engasjere seg. – Pengene skal gå til Malawi i Afrika. Aksjonsuken er et viktig bidrag, og flere skoler burde la seg inspirere, forteller Carr.

Slo fjoråret – Uken startet mandag med valgvake. Tirsdag holdt Frode Kyvåg foredrag om teambuilding, og om kvelden var det konsert med vårt eget countryband. Onsdag

“Teatermagi på DNS.” BA “...en kraftprestasjon av Jan Grønli.” BT “En perle av et drama.” Studvest var det først quiz, deretter konsert på Z-Club. Torsdag var det nattaksjon der vi fikk inn cirka 18 000 kroner. Uken som har gått har vært intensiv og krevd koordinering. Men jeg ville gjort det igjen, konstanterer Carr. NHH Aid fikk inn 750 000 kroner i løpet av aksjonsuken. Med dette slår de fjorårets uke med hele 70 000 kroner.

NHH-AID • NHH-Aid ble stiftet i 2003 • Det ble solgt 4800 øl på internaften forrige fredag • NHH har fått inn 750 000 kroner i aksjonsuken, og håper på enda mer. Det er 70 000 kroner mer enn i fjor • Pengene går til skoleutbygging i Malawi i Afrika

FOTO: BENT SYNNEVÅG

Flybillett, dansekurs, fotballkamp, korjenter, sprit, demoinnspilling, NHH-tøs og mange andre godsaker gikk under hammeren da NHH Aid arrangerte internaften og auksjon forrige fredag. Pengene skal gå til skoleutbygging i Malawi i Afrika. Christian Magnus Aartun var en av de 26 pakkene som ble bydd på. – Jeg er svært fornøyd med å ha blitt solgt for 4000 kroner, forklarer Aartun, som ble kjøpt av kameraten Morten Arvenes. – Det går jo til en god sak, forklarer Arvenes, før han blir litt i tvil om hva han egentlig har bydd på. Aartun forklarer raskt at det blir helaften på sjøkrigsskolens nyttårsball. – Når er det, da, spør Arvenes. – Andre helga i januar, svarer Aartun. – Nei så bra, da er jeg jo ledig også, jubler Arvenes.

ris

kr.

Spilles på Store Scene, tirsdag–fredag kl. 20.00, lørdag kl. 18.00. Av: August Strindberg. Instruktør: Jan Maagaard. Scenograf: Peter Schulz. Lysdesigner: Arne Kambestad. Oversettere: Kari og Kjell Risvik. Med: Stig Amdam, Merete Armand, Frode Bjorøy, Jan Grønli, Ragnhild Hiorthøy, Marianne Nielsen, Gard Skagestad m.ﬂ.

Billetter 55 60 70 80 Billettservice 815 33 133 - www.billettservice.no

www.dns.no

btstudentpris 99,kun

pr. mnd.

Bli abonnent i dag! GRATIS

Få 1GB USB stick

Få enda ﬂere fordeler! Alle som bestiller abonnement i 6 måneder eller mer, mottar også AbonnentKortet. Kortet gir deg tilgang til mange attraktive rabatter og fordeler: • Kvarteret, mood, klar bar • Bergen Kino • Konserter

0 7 8 4 8 0 0 8 Ring : S M S d n e eller s 5 8 9 1 l i t D U BTST

NYHETER - UTELIV - BOLIG - JOBB - REISER - NYHETER - UTELIV - BOLIG - JOBB - REISER

btstudentpris BTann_Studvest_248x370.indd 1

18-06-07 15:34:21

19. september 2007

STUDVEST

ANMELDELSER Musikk. De verbale rabbagastene i Kakkmaddafakka setter sin egen agenda. Også i intervjusituasjonen. Snart er de platedebutanter med «Down To Earth». Tekst:Sjur Aaserud. Foto: Finn Arne Melhus.

Rakkerunger! Trygt plassert ved et bord ute i båkgården til På Høyden får jeg følelsen av å være ekstra-lærer for den vanskelige spesialklassen på ungdomsskolen. Rundt bordet sitter nemlig pratesjuke Jonas Nielsen, Axel Vindenes, Stian Sævig og Pål Vindenes i de lokale heltene Kakkmaddefakka, og mens undertegnede sliter med å få presset fram forskjellige «æh»-er, formelig hamrer det med spørsmål.

Går i moll Hvor lenge har du bodd i Bergen? Er solbrillene dine ekte? Hva gjør en retoriker? Hvordan uttales Sjur? Innledningvis var det i det hele tatt tvil om hvem dette intervjuet skulle handle om. Etterhvert får vi peila det inn på en diskusjon om hvilket album som er best av Dr. Dres «2001» eller Snoop Doggs «Doggystyle».

Stort ego. Stor kuk. Axel Vindenes om hva en «Kakkmaddafakka» er.

Til slutt får jeg kjempet gjennom et spørsmål i den evigvarende diskursen gutta varter opp med: Beskriv debutalbumet «Down To Earth»? – Fokus på den gode låt, kommer det kort og konsist fra Axel, før Stian forsetter: – Litt ironisk, i og med at alle låtene, eller nesten alle låtene, går i moll. – God produksjon. Jeg liker skiva fordi den er så ufattelig variert. Den har innspillinger datert nesten et år tilbake. Veldig fornøyd med at den er vanskelig å sette i bås sånn sjangermessig. Den er lagd for å kunne spilles i forskjellige samenhenger og kan høres på i ulike typer humør. Å appellere til mange er meningen, sier Axel.

On the road Etter lanseringsfesten på Ole Bull scene 27. september pakker guttene ranslene sine og drar ut på en aldri så liten mininorgesturné. Tigerstaden, Stavanger, Namsos og Trondheim er bare noen av de utvalgte stedene som skal berikes med ska-lignende, minimalistisk rock, samt en god dose tenåringsnykker og attitude. – Selvfølgelig er Oslo et forum der vi kan få markedsført oss. Det er vanskelig å få spillejobber der, men vi har en jævlig bra booking, sier Stian. – Poenget med turneen er jo at folk i Bergen – de har jo sett oss før. Nå får andre deler av landet mulighet til å oppleve oss. Når de vil ha oss, så stiller vi selvfølgelig opp, sier Axel. – Vi kommer oss bare så langt som til Namsos, der stopper pengene. Og tyngdekraften settes inn, humrer Jonas.

TØFFINGER. Firerbanden Kakkmaddafakka. Fra venstre: Aksel Vindenes, Stian Sævig, Pål Vindenes og Jonas Nielsen.

bildet av denne karakteren dannes fortløpende. – Ydmyk, følsom, sterk, uselvisk og en sånn en som setter pris på den gode samtale. Han vet å sette skapet der det skal stå. – Han er en sånn fyr som jenter med mensen snakker ut med følelsene sine om, sier Pål.

På spørsmål om de kan beskrive en skikkelig «Kakkmaddafakka», er bandet uvanlig stille og betenkte. – En «Kakkmaddafakka» ser bra ut, litt som Brad Pitt i «Troja» egentlig. Stort ego. Stor kuk, sier Axel. Så ramler adjektivene inn fra gutta og

KAKKMADDAFAKKA «Down To Earth» (BergenMafia Records/Musikkoperatørene) cd

KAKKMADDAFAKKA Brad Pitt med stor kuk

Lettbeint spillegl

• Besetning: Stian Sævig (bass, koring), Pål Vindenes (cello, koring), Axel Vindenes (vokal, gitar) og Jonas Nielsen (piano, koring). • I tillegg dukker gjestetrommiser, et kor (kalt Kakkmaddachoir) og blåserekker (titulert The Blowjobbers) opp på konsertene. • Slipper «Down to earth» på Bergen mafia records 24. september.

Kakkmaddafakka er en festlig gjeng som allerede har fått for mye spalteplass på grunn av det vulgære og morsomme navnet sitt. Jeg burde fått dem med meg live en eller annen gang. Jeg tror nemlig de gjør seg bedre i konsertformat enn på plate. Ikke at «Down To Earth» er dårlig, det er den slett ikke. Men det er noe med den rendyrkede spillegleden i disse låtene som får meg til å tro at det fulle og hele potensialet ikke

blir gitt utløp for. Samtidig har jeg tro på at Kakkmaddafakka gjør noen forrykende konserter. Dette har jeg da også fått bekreftet fra flere hold, så jeg får ta mine kilder på ordet. Nåvel. «Down To Earth» er en salig blanding av de fleste musikksjangere som er oppfunnet. Åpningssporet «Capital City» kunne vært skrevet av ABBA for omtrent 27 år siden, «Joker» er et revystykke fra 20-tallets Chicago, og «Crazy» høres ut som en crossover-hit Timbaland kunne gjort med en tilfeldig samtidig indiepopvokalist. Kort sagt er det mye å hente her – kanskje litt for mye. Plata spriker i litt for mange retninger, og selv om bandet er flinke til å spille blir helhetsinntrykket preget av tidvis meget middelmådig vokal og engelskuttale. Samtidig er «Down To

STUDVEST

19. september 2007

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Vi kommer oss bare så langt som til Namsos, der stopper pengene. Jonas Nilsen om norgesturneen.

DOG ALMIGHTY

MANU CHAO

«KIRSEBÆRHAVEN»

«Dog Almighty»

«La Radiolina»

Regi: Yngre Sundvor

(The Toothfairy Labell/Musikkoperatørene)

(Because/Warner)

teater

Kaotisk og masete. Der SPAN kutta navlestrengen, held bandmedlemmene fram med ny vokalist under nytt namn. Dette er deres debutplate, men imponerer ikke. Låten «Already There» er enkelt og greitt ufatteleg kjedeleg. Med uengasjerte tonar, stressar bandet seg mest berre gjennom songen. Fleire av lydspora manglar rett og slett høgdepunkt. Og når dei freistar å kome med eit – kjem løysinga i form av ei rekke metalgryl. Det verkar som om bandet ikkje heilt veit kvar dei vil med sitt meir ukomersielle image enn kva SPAN gjekk under. Men ein mindre komersiell profil, er ikkje orsaking god nok for å ikkje gjere heimeleksene sine. Sett gauling etter merksemd til sides, så er bandet absolutt på rett spor når ein kjem til «Let It Go» og «The Way». Her gjer gitaristane introane om til ein leik med strenginstrumenta. Vekslingane mellom rolege parti, full trøkk og herlege pulsering er ei vinnarsamansetting for konsertar. «It Doesn t Hurt» har litt mindre av dette, men er likevel vert å bite seg merke i. Då er det verre med resten av kompaniet. Knallstilige parti (jamfør «Let It Go», «Sinner») forsvinn rett og slett i korleis songen elles er sett saman. Eit virvar av gitar og vokal gjev det heile eit rotete og uprofesjonelt inntrykk. Eg arresterer meg sjølv i å heller mimre med dei tre-fire beste songane frå SPAN, enn å sette denne plata på repeat. Hadde berre «Dog Almighty» unngått å stresse med ei ny plate etter så kort tid, kunne nok dette gått bra. Men først og fremst må gjengen finne ut kva dei eigentleg vil med musikken sin. Her trengst ein større porsjon særpreg. D

Utgått på dato. Den fransk fødte worldbeat /latino -sjarmøren Manu Chao er tilbake nesten ti år etter den internasjonale braksuksessen og debutalbumet «Clandestino ». Som vel må sies å være noe av den mest sommerlige, lettbente og deilig naive popen en kunne få hørt på slutten av 90-tallet, anført av monsterhiten «King of the Bongo». Årets «La Radiolina» er fylt av 21 låter sunget på fransk, portugisisk , arabisk, spansk og engelsk, og byr sågar på hans første countrylåt. Men når den gamle høyder? Ved første gjennomlytting er det mer rock-influerte aspektet tydeligere. «La Radiolina» byr på tyngre låter som «The Bleeding Clown», «Y Ahora Que» og «Rainin in Paradise». Dette blir låter som faller noe utenfor og høres ut som et noe halvhjerta og hult forsøk på å fornye seg, når det på motsatt vis høres ut som herr Chao har tømt seg selv for nye ideer. Fra å være en sann original og spennende artist, ender alle forsøk på å fusjonere rock, salsa og latino i plattheter og sjelløs rockestuing. Best låter det derimot når han gjør det han kan best: enkel og betagende pop med hans karakteristiske nasale, men særpregede stemme. «Tristeza Maleza» og «A Cosa» er prakteksempler på dette. Dessverre er «La Radiolina» skjemmet av kjedelige og klisjefylte rockspor uten fremdrift eller identitet. Det virker simpelthen som om Manu Chaos dager som gledesspreder er omme. D

JANNE G. SØRGULEN

SJUR AASERUD

ELLISIV LINDKVIST «Alt jeg skriver er sant» (Damm forlag) bok

A BOY NAMED SUE «Selling road maps for the soul» (Suetunes Records/Musikkoperatørene) cd

ede Earth» skikkelig sjarmerende på den skranglete og banale måten. Lettbeinte greier med glimt i øyet og mye humørspredning. Litt sånn Bob Hund-aktig, bare ikke fullt så gode låter. De beste låtene her heter «Acid 2», en litt Flaming Lips-aktig ballade, salsarockeren «Mystical Man», og «Hello», som består av entusiastisk allsang og noen ganske kule blåsere. Sånt er jeg jo en sucker for. «Down To Earth» er til syvende og sist ganske lovende, for å snakke litt i floskler. Kakkmaddafakka elsker tydeligvis å spille, og er i tillegg skikkelig flinke til det. Det er vel heller låtmaterialet og vokalprestasjonene her som skranter litt. Likevel: absolutt verdt en lytt. C SVERRE Ø. EIKILL

Ikke allverden. Det er egentlig nok å oppsummere debutplata fra dette bergensbaserte bandet slik.Vel har de funnet seg til rette i country- og americanaland, men lar det denne gangen bli med et hint om hva de muligens er gode for. Når Stig Sandbakks noe anonyme vokal akkompagneres av Nan Espeseths såre stemme låter det riktig så fint, men dessverre får vi oppleve det bare på en av de 11 låtene. Ellers er det Sandbakk som råder alene, med varierende hell. Sangen «Disaster» gjør sitt beste for å leve opp til eget navn, og kunne med fordel vært lagra et annet sted enn på debutplata. Bedre blir det med «Out of the Cold», et av de finere sporene som kanskje risikerer en del spilletid på radio. Dette blir imidlertid veldig likt mye man allerede har hørt. Det er kanskje noe her inne et sted, men det er ikke allverden. D HILDE SOFIE PETTERSEN

Varierende skjønnlitterær debut. Ellisiv Lindkvist er fra før kjent som kulturredaktør i tidsskriftet Fett, skribent i Klassekampen og dramatiker. Med sin debutbok føyer hun seg inn i rekken av forfattere som inviterer leseren til å lure på hvor grensen går mellom fiksjon og fakta. Hvorvidt det Lindkvist skriver er selvbiografisk, får imidlertid være opp til andre å spekulere i. Viktigere er det kanskje at mye av det nok vil være sant for mange. Denne boka handler litt om meg, litt om noen andre som jeg er glad jeg slipper identifisere meg med, og antageligvis handler den litt om deg også. I alle fall dersom du er høvelig ung og høvelig kvinne, eller i alle fall kjenner noen som er det. «Alt jeg skriver er sant» består av fragmenter, små historier som kan leses samlet eller separat. Vi blir tatt med på bygdefest, rumpetørking, og utallige tanker rundt og praktiseringer av sex. Hele tiden ligger det en selvrefleksjon og en diskusjon til grunn, med den unge kvinnens søken etter sin plass som gjennomgangstema. Tidvis skriver Ellisiv Lindkvist glitrende bra, som i teksten «La oss si», men litt for ofte, som i beskrivelsene av hverdagen som sykehjemsansatt, blir det vel langdrygt. Boken vil sikkert være veldig gøy å analysere nærmere utfra et kjønnsrollerettet perspektiv, men selv uten argusøyne er dette en bok hvis lesning er verdt den tiden den tar. Takket være lite innhold er det imidlertid her ikke snakk om spesielt mye tid. C HILDE SOFIE PETTERSEN

Vellykket Tsjekov-realisering. «Kirsebærhaven» er historien om menneskene tilknyttet et russisk familiegods rundt 1900. Familien har derimot havnet i store økonomiske vansker og vil være tvunget til å selge godset. Deres eneste redning kan være å hugge ned den gamle kirsebærhaven som tilhører godset og selge jordstykkene til sommerhus, slik bondesønnen og kapitalisten Lopakhin foreslår. Men familien, represtentert ved grevinne Ranevskaja og hennes bror, er fortsatt låst i en forgangen tid. De mangler tilstedeværelsen til å gjøre de nødvendige grepene for å redde familiegodset. Sundvors oppsetning beveger seg som sagt lite utenfor tekstens rammer. Det mest nyskapende er selve scenen, som er dekket av hvite duker. Under disse er det plassert møbler. Dette demonsterer godt det gamle godset, som er en spøkelsesaktig relikvie fra forgangen tid, og i ferd med å bli forlatt. Samtidig fremstår scenen som såpass abstrakt at den kan også illudere et utområde og den hvite kirsebærhaven. Kostymene tenderer dessuten mot det moderne, noe som kan være riskikabelt siden teksten er såpass bundet til tiden den er skrevet i. Men tidspreget er såpass ubestemmelig at det i likhet med scenedekorasjonene fungerer svært godt. Hva skuespillerne angår, er det heller ikke stort å utsette. Mye godt er allerede sagt om Juni Dahr, men hun er virkelig fremragende som Grevinne Ranevskaja. Men først og fremst gjør ensemblet en god kollektiv jobb, slik det skal være i en Tsjekov-oppsetning. «Verdens vakreste skuespill» kaller DNS «Kirsebærhaven». Dette er kanskje et flåsete utsagn, slikt Tsjekov selv ville hatet, men det er heller ikke helt uten sannhet. Stykket besitter unektelig en usedvanlig poetisk skjønnhet, men samtidig er det så mye mer. Det er en hylende morsom, engasjerende og interessant klassekamp som her er praktfullt overført til scenen. Og skulle oppsetningen ha en lyte, må det være at den, i likhet med «Faderen» som går parallelt på Hovedscenen på DNS, er nokså konservativ og teksttro. Men når utførelsen er så god som denne, blir dette et minimalt problem. En varmt anbefalt oppsetning! B HALVOR RIPEGUTU

KIRSEBÆRHAVEN. Et stykke om mennesker som ikke vil innse at de lever i en verden og et samfunn i stadig forandring.

19. september 2007

STUDVEST

Studentradioen. www.srib.no • 107,8 • 104,1 • 106,1 mhz Jeg skal ikke være en ekkel, kredsøkende musikkjournalist her og si at jeg elsker og har alltid elsket Sonic Youth (SY), for det er ikke sant, jeg har egentlig aldri likt SY. Det vil si, frem til jeg hørte denne plata, det er nok mulig jeg må revurdere hele mitt syn på SY, i hvert fall om de har en backkatalog som kan måle seg med «Trees Outside The Academy». For denne plata er helt strålende. Plata er spilt inn i J.Mascis sitt studio, og det kan høres. Spesielt når J.Mascis stepper inn og bidrar med gitar. Støyen er hele tiden tilstedeværende, men den er dempet og konsentrert, noe som skaper en vannvittig spenning, en sitter og venter på at det skal eksplodere. Også er det så fint, melodiføringen er rett og slett vakker. Thurston Moore har i stor grad tatt i bruk strykere, de preger lydbildet på nesten hvert spor, et lurt trekk. Jeg vet ikke hvordan denne plata vil falle i smak hos folk som elsker SY, men jeg kan vanskelig forstille meg at det går an å mislike den.

UKAS ALBUM Sonic Youth Sonata Mix Dwarf Cosmos (Ecstatic Peace/Indie dist)

UKAS LÅT José González Killing For Love (Imperial/ Playground)

Jeg forstår de som vil klandre José González for å ikke komme opp med noe nytt, men hva har vel det å si når han sitter på en slik vinnende formel? Det er med andre ord mer av det samme gamle vi får servert her, mer av det gode fine vi elsker. Det har gått en god stund siden debutalbumet «Veneer», i mellomtiden har Mr. González blitt rik, gitt ut en ganske laber ep med et sideprosjekt, hatt skrivesperre, sunget med Kylie og funnet igjen gløden. Nå er han tilbake med flere såre, intense, små poplåter. Det låter som sagt som før, som det perfekte møtet mellom latinamerikanske og vestlige låtskrivertradisjoner, med plenty av skandinavisk melankoli, vakkert.

SPILLELISTEN

PRESENTASJON Akademia

José González Killing For Love

søndag 16:00

Shout Out Louds Impossible

Studentradioen sender i samarbeid med Studentersamfunnet opptak fra debatter og foredrag fra Det Akademiske Kvarter.

Thurston Moore Fri Emd Calvin Harris - The Girls Iron & Wine Innocent Bones New Buffalo Versary Jens Lekman Sipping On The Sweet Nectar Mapei Video Vixen Pinback Walters DiskJokke The Dinner That Never Happened Corado 2002

MANDAG

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900 0000

1700 1730 1830 1900

1300 Livstidsmagasinet 1400 Move On Up 1500 Studentradiolista 1600 Ordet på gaten

1300 1400 1430 1500 1600

Agenda Alternatip Skumma Kultur Jazzonen

Agenda Latinerhalvtimen Hardcore Konsentrat

Agenda Radio Catering Fuzz Aggresso!

Agenda Musikkarkivet Kinosyndromet Plutopop Nattsending

Agenda Konglomerat Dresin Klubbhuset

Gutter er gutter Den Tredje Verden Anno 1982 Brunsj Akademia

Student-TV. TV Norge, søndag kl. 23.15, reprise søndag kl 11:30. Ting ser ofte unektelig bedre ut i den animerte verden enn i den virkelige. Derfor gir BSTV deg en animert hverdag i ukens sending. Vårt nyeste skudd på stjernehimmelen, Carima, får sjansen til å gjøre en usannsynlig god jobb foran kamera med andre ord.

Realiteten møter vi først på andre siden av botanisk hage, hvor studentsentret omsider har beveget seg bort fra tegnebordet, og nærmer seg ferdigstillelse. Hvilke arkitektoniske herligheter skjuler seg her mon tro?

Vi får også se et band vi gjerne hører, Kakkmaddafakka, som holder på å gjøre drømmen til virkelighet med ny plate.

Så da er det bare å glemme hverdagens tjas og mas, og synke ned i animasjonens myke linjer.

Alt dette og mer på Bergen StudentTV nå til helgen!

STUDVEST 19. september 2007

Apropos.

BAKSNAKK

K.r.i.t.a

Nostalgi. Det herrens år 1997: Dow-Jonesindeksen i New York falt med 554 poeng, Notorious B.I.G. dauer, damene til Norge tar sølv i curling-VM, Bjørn Eidsvåg blir Årets spellemann – og Studvest presenterer ulike seksualstillinger.

Puling fra arkivet Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Mads «Lesbisk Nigger» Larsen holdt nabokvinne fanget i hennes egen leilighet. – Naboen må helt klart ta sin del av ansvaret da hun tross alt gikk alene opp sin egen oppgang, og ga uttrykk for at hun snart kom til å kaste klærne. OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Dokkeveien 10 5007 Bergen www.studvest.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Fotojournalister:

Ingrid Dahlen Rogstad Telefon: 934 89 225

Silje Martinsen Telefon: 95 22 23 39

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05

Kulturredaktør

Grafi sk utforming

Rolf Frøyland Telefon: 996 07 571 Fotoredaktør

Bjørn Hagerup Camilla Løland Silje Nes Trude Antonie Øvrebøe Dataansvarlig

Anette Basso Matias Helgheim Henriette K. Johansen Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim Halvor Ripegutu Stine Britt Røsol Sverre Ø. Eikill Guro Johansen Madeleine Bråthen Bjaaland Janne G. Sørgulen Magnus Gulbrandsen Gina Johansen Kari- Anne Jakobsen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland

Erlend Røsjø Mads Iversen Berit Bye Sean Murray Hanne Skarstein Brynjar Vik Kjell Erik Søvde

Finn Arne Melhus Telefon 90782165.

Marit Dorothea Bjørnstad Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan Johan Lie Hammerstrøm Jan Erik Storebø Jannike Gottschalk Ballo Birgitte Vaksdal Sean Murray Pia Martine Wold Anders Mathias Johansen

Ansvarlig redaktør Geir Kristiansen Telefon: 926 43 824

Erlend Røsjø Nettredaktør Kjartan Bjørndal Michalsen Telefon: 404 54 554

Annonser Johnny A. Jensen Telefon 473 03 732 annonse@studvest.no

Trykk Mediatrykk

Kan noen kurere meg for røde tall? – Hvordan går det med jobbsøkingen, spør mamma. Jeg svarer at det går helt fint, og unngår å snakke om min tragiske økonomi. Realiteten er at det har vært dørgende stille etter at søknaden ble levert. – Jeg hørte forresten at det ikke er trygt å gå alene lenger. Du tar vel taxi? Jeg hører ikke helt etter nå. Klikk, klikk, og enda et museklikk. Nettbutikkene bugner av skatter som bare venter på å bli shippet hjem til døren min. Åtte artikler i handlekurven, og jeg erklærer meg selv hemmet for konsekvenstenkning. – Du hadde jo ikke hatt vondt av å holde deg litt mer hjemme, sier den kontinuerlige stemme i andre enden. Uaktuelt. Det er snart torsdag med stor t, og jeg har funnet det perfekte antrekket. Dress to impress. Dessuten er det alltids en innflyttingsfest på lørdag, og ingenting er bedre enn å være fabulous foran ukjente fjes. – Det var enda godt at du fikk en del penger til bursdagen din. Ja, for du har vel spart de du fikk av bestemor og bestefar? Gikk de til strøm og telefon? Eller strakk de seg attpåtil over treningsavgiften, kantinelunsjer og…. Bortforklaringen blir avbrutt. – Men kjære vene, hva med de 16.000 kronene du fikk for én måned siden, da? Én måned? Denne jenta var som alltid sen med gjeldsbrevet. Lånekassens himmeldryss kom imidlertid i grevens tid – ettersom hun var nær inkasso etter sommerens mange forlystelser. – Jeg lurer på hvem du har arvet det av, sukker den oppgitte stemmen før avhøret er over. Pakke, pakke, hvor er du nå? tenker jeg. En kjekk UPS-mann kommer fire dager på overtid. – Bare signér her, så skal jeg bare hente bankterminalen. Klærne måtte fortolles, søren òg! Jeg som jobbet så hardt for å unngå det. Dessuten måtte jeg investere i et nytt torsdagsantrekk, og nok en signert kvittering ble tilført regnskapet. – Nå skal vi se frøken, det var tydeligvis litt verdier i denne pakken. Du skal betale 800 kroner. Det vil si 805 for å være helt nøyaktig, he he. Jeg klarte ikke å blunke tilbake. Perfect. Også dette vil komme til å svi på pungen. Som for øvrig er i åleskinn, noe som gjør at den holder mye lenger. Jeg kjøpte den nylig tollfritt på e-bay.

samles, til konsert eller studioopptak, er ingenting planlagt eller innøvd. Musikken tar utelukkende form i øyeblikket.

Demolition Band Rick’s, 22:00. Sting Weekend.

Mad & Hungry Madam Felle, 22:30. Mads Eriksen og Hungry John. Release-konsert.

Orgelfestuken: Domkirken, 19:30. Tor Grønn.

SUPERSILENT. Fredag på Sardinen USF, 22:00.

Rick’s, 24:00

U2 Experience

FREDAG

Landmark, 20:00. Film, tapas og lun, uavhengig musikk, før kvelden blir til natt og både volum, tempo og dansevennlighet øke proporsjonalt med alkoholkonsumet.

Indieaften III

Kvarteret NG2, 22:00. DJ. Annenhver fredag.

A Moonlight Affair

KLUBB

THE CHEATERS. Fredag på Hulen, 22:30.

Sardinen USF, 22:00. Supersilent er et ensemble som virkelig tar improvisasjonskunsten på alvor. Når gruppen

Bergen Jazzforum: Supersilent

Hinsides, 22:00. Los Plantronics, The Rabbens, DJ Shake Up.

Back to Beat

Hulen, 22:30. Når man hører The Cheaters, hører man lyden av året 1966 kolliderer inn i 1977 med stor hastighet. Inspirert av storheter som The Who, The Jam, The Kinks, The Clash og The Seeds. (Support: Hindenbürg Rock’n’Grill). www.myspace.com/cheatersoslo

The Cheaters

BJØRN TORSKE. Torsdag på Café Opera, 22:30.

19. – 26. september 2007 Orgelfestuken: Domkirken, 19:30. Claes Holmgren.

Snakk til henne

MB1, ons 21:00.

FILMKLUBB

Logen Bar, 21:00. En ung kompromissløs improvisasjonsduo fra Oslo bestående av de unge muikerne Fredrik Kirkevold og Kim Johannesen.

Revolver

Søndagsjam

Cinemateket USF, ons 19:00 og fre 21:00. Regi: Pedro Almodóvar, Spania (2002).

Michel Onfray: En håndbok i ateologi

Sardinen, USF Verftet, tirsdag 19:15.

Væren og tid

Sardinen, USF Verftet, onsdag (26.9) 19:15.

UTSTILLING

Art Video Excahnge-festival

Landmark, onsdag og torsdag 19:00. Et videoutvekslingsprosjekt som arbeider med å skape utstillingsmuligheter for norske videokunstnere og en utveksling av videokunst mellom kuratorer internasjonalt. Flere studenter fra KHiB deltar.

MB1, tors 21:00. Regi: Kim Rossi Stuart, Italia (2006).

Ung og Lovende

Lydgalleriet En lydkunst-utstilling som tar utgangspunkt i Edvard Griegs forhold til natur og kultur.

Sleppet

Rød Ørken

Sammen Alene, Alene Sammen

Cinemateket USF, søn 19:00 Regi: Michelangelo Antonioni, Italia/Frankrike (1964).

Konger og Dronning

Cinemateket USF, søn 21:15 Regi: Arnaud Desplechin, Frankrike (2004).

De Dødes Liv

Naked

Rick’s Teater, ons, tors, fre 20:00, lør 21:00. Av Ingri Lønnebotn (manus) og Kato Ådland (musikk).

Tjukkere enn vann – om lidenskapen til Brann

DNS – Småscenen, ons, tors, fre 20:00, lør 18:00, man, tirs, ons 20:00. Av Anton Tsjekhov.

Logen, torsdag 20:00 Lanseringsfest for Frode Gryttens nye novellesamling «Rom ved havet, rom i byen». Musikk, opplesing og diverse underholdning.

Slippfest for Gryttens nye novellesamling

ANNET

Bergen Kunsthall, til 12. oktober Manipulerte satelittbilder, fortrinnsvis hentet fra medieomtaler på internett, av politisk betente områder.

Bård Ask – Contemporary Decorative Political Patterns

Bergen Kunsthall, til 12. oktober Fire store videoinnstallasjoner av den nederlandske videokunstneren Aernout Mik. Situasjoner preget av irrasjonell menneskelig oppførsel.

Aernout Mik – Shifting Shifting

Visningsrommet USF Utstillingsåpning. Skotten Moray Hillary kommer til Bergen med et absurd, vakkert men samtidig grotesk landskap av maleri og skulpturelle strukturer.

Moray Hillary – The Afterlives of George Forster

S12 Galleri og Verksted, onsdag til søndag 12-17 Sju nyutdannede kunstnere fra Norge, Sverige og Danmark presenterer glassobjekter og installasjoner hvor former, materialer og overflater overrasker.

Cinemateket USF, ons 21:00 og fre 18:30. Regi: Arnaud Desplechin, Frankrike (1992).

La Sentinelle

Overraskelse

Garage, 23:00. Hver søndag.

KLUBB Snikk Snakk Landmark, 20:00. Klubbkveld for eksperimentering med uttrykksformer innen litteratur, musikk og video. I kveld: «Strek» – Poet Fanny Holmin, VJ Apelonius og DJ Barabass. Dikter Henning Bergsvåg leser fra sin nye bok «Nemesis». Konsert med Kobert, jazztrio fra Trondheim.

MANDAG

My Sex Life... or How I Got Into an Argument

Columbi Egg:

Cinemateket USF, tirs 19:00 og ons (26.9) 19:00). Regi: Arnaud Desplechin, Frankrike (1996).

Cinemateket USF, tirs 18:00 og ons (26.9) 18:00 Regi: Arnaud Desplechin, Frankrike (1991). Hotell Augustin, 20:00. Bruvoll/Halvorsen, Jorunn Marie Kvernberg, Anders Røine.

Faderen

Ole Bull Scene, ons, tors 20:00, fre 19:00 og 21:30, lør 18:00 og 21:00 Regi: Dagfinn Lyngbø.

Anne-Kat. Hærland – Tatt av vinen

SCENE

KLUBB Mandagsklubben Innside, 21:00.

TIRSDAG Minor Majority

DNS – Store Scene, ons, tors, fre 20:00, lør 18:00, tirs, ons 20:00. Av August Strindberg.

Café Opera, 22:00 Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Stand Up Bergen

Kirsebærhaven

KLUBB

Hulen, 22:00. Platen har vært i butikken en stund, men Minor Majority har valgt å ha slippkonserten for best-of-plata på Hulen. (Support: MINa). www.myspace. com/minormajority

Wineyard (nonlive)

BIT Teatergarasjen, lørd og søn 19:00. Det franskøsterrikske kunstnerkollektivet Superamas har etablert seg som et av de toneangivende kompaniene i den internasjonale samtidsorienterte scenekunstverden.

SAMFUNNET

«Jag trodde änglarna fanns ...»

Sardinen, USF Verftet, onsdag 19:15.

NATOs Afghanistan

Sardinen, USF Verftet, torsdag 18:15.

Tips oss: vil du ha ditt arrangement med på Kulturuken, send en mail til rolf@studvest.no innen fredag.

Kafé Kippers, onsdag 20:00. Åpent møte før interesserte til danseteateret. Kafé Chaos, torsdag 18:00. Åpent møte for interesserte til skrivegruppen. Kafé Chaos, fredag 16:00 Åpent møte for interesserte til teateroperatørene.

Immaturus-møter

Forskjellige utdanningsinstitusjoner, 21. - 30. september Årets forskningsdager bærer tittelen «Tampen brenner», en treffende tittel med tanke på hva som står på dagsorden. Hovedtema er Polaråret, med globalisering som deltema. Arrangementene favner alt fra foredrag, demonstrasjoner, debatter og åpent hus til revyer, torgboder og konkurranser. www.uib.no/forskningsdagene.

Forskningsdagene 2007 Garage, 22:30. Hver tirsdag.

Garage, 22:30. Annenhver onsdag. Hinsides, 20:00. Åpen scene hver onsdag.

Supermas – Big 3rd episode

Rick’s, ons (26.9) 21:00. Dag Sørås, Thomas Keikvoll, Vidar Hodnekvam, Tor Inge Ulveset og Doffedutten.

Jam

ONSDAG Johanneskirken, 19:00. Julian Berntzen, Susanne Sundfør, Astrid Kloster, Strykere fra Bergen Filharminiske Orkester. Mariakirken, 19:30. Musikk av Goercki, Bacewicz, Mozart.

Hot Chili Wednesday på Capello. Troldsalen, 14:00. Klarinett og piano.

Kim Johannesen med Revolver Logen Bar, 21:00. Fredrik Kirkevold (trommer), KJ (gitar).

Cafe Capello - Skostredet 14, 21:00 Husets Chili Con Carne serveres uti de sene nattetimer. DJ Leftra Selector serverer nylatin-mix fra våre brødre og søstre på andre siden av den store fjorden.

Fredrik Fors og Alezandre Tharaud

Backyard Collegiûm Mûsicûms strykere

HÅPkonserten 07

SØNDAG

Kvarteret NG2, 21:00. Én gang per måned. Spesialkveld.

Definition Of Ill

KLUBB

Cafe Capello - Skostredet 14, 21:00 «King of Disco». Gjenopplev 70-tallet på Capello.

Funky & Groovy Big Night Out med DJ Stian

Rick’s, 24:00.

U2 Experience

Domkirken, 12:00.

Orgelfestuken: Bjørn Lien

Hinsides, 22:30. Amerikans bluegrass.

Old Crow Medicine Show

Madam Felle, 22:30. Mads Eriksen og Hungry John. Release-konsert.

Mad & Hungry

Rick’s, 22:00. Sting Weekend.

Demolition Band

Logen Teater, 19:00. Klassisk musikk.

Alexandre Tharaud

Garage, 22:30 Professor Pez er nå klar med sin tredje plate og feirer dette med konsert. Platen heter «Hordaland» og er bandets første temaplate. www. myspace.com/professorpez

Professor Pez

LØRDAG

KULTURUKEN ONSDAG Nomeansno Hulen, 22:30. Det kanadiske bandet Nomeansno ble dannet i 1979, og kan trygt kalles legender innenfor punksjangeren. Musikken deres er et sammensurium av punk, jazz og progressiv hardcore (support: Quasimojo). www.myspace. com/myspaceiswrong

Trinacria: Enslaved + Fe-mail USF Verftet, 21:30. Enslaved er et norsk progressivt black/viking metal-band, som ble dannet i Haugesund i 1991. Totalt har Enslaved har gitt ut ni studioalbum. Fe-mail en «støy-duo» bestående av Maja Ratkje og Hild Sofie Tafjord, begge kjent fra SPUNK. www.enslaved. no og www.femailmusic.com

BFO: Tommy Körberg Grieghallen, 19:30. Bergen Filharmoniske Orkester.

Jackie Leven Madam Felle, 21:00. Jackie Leven er en sann norgesvenn. Han har opparbeidet en trofast fanskare her i landet etter omfattende turnévirksomhet siden han debuterte som solo-artist på midten av 90-tallet.

KLUBB Gamle Gundersen Café Opera, 23:30.

TORSDAG The Legendary Pink Dots Garage, 22:30 The Legendary Pink Dots er et uvanlig crypto-pop kollektiv med et sonisk uttrykk som tar deg med på en ferd i dimmet lys. Sub-kultur fra 60-tallets psychedelia til åtti-tallets «doom`n`gloom». www.myspace.com/ thelegendarypinkdots.

BFO: Tommy Körberg Grieghallen, 19:30 Bergen Filharmoniske Orkester.

Ole Paus Madam Felle, 22:00 En av Norges sterkest profilerte ordkunstnere og en av de mest allsidige blant landets store visesangere.

Orgelfestuken: Domkirken, 19:30 Jørgen Ernst Hansen.

KLUBB Bjørn Torske Café Opera, 23:30.

Low Life is..Fun Life!! – Novelty Sounds Strædet, 22:00. Novelty Sounds er en ny månedlig klubb på Strædet. Bak konseptet finner man Robotenes stolthet Henrik Svanevik og hans makker Helge Kvamme.