Studvest 2008 02 by Studvest

STUDVEST

ONSDAG 23. JANUAR 2008 Nr. 2 , årgang 64 Uke 4 www.studvest.no

Magasin Kommentar

Sport

– Arrogant av Landmark SIDE 3

Kultur ASBURY PARK

SJUR AASERUD

EM i bilder SIDE 12

SIDE 25

Hyllet «The Boss» Repo

Unde

rtasje

r be

skytte saml lse et medle Studente av H.M. rsamf Pinns vinet un programmer for å snek net sine m. Tekst: re sa STINE BRITT mmen RØSHOL . Foto våren : ERLE s ND

Stude foren nter, eder! RØSJØ

vil samle hele utdannings-Norge i • Stjernø-utvalget åtte store universitet:

NHH kan bli fakultet ved Universitetet

Portrett: Et ubehagelig barn Men Bjarte Hjelmeland er en blid teatersjef ved DNS. SIDE 16

NYHET 64 UiB-bygg skal vernes

Et av dem er rektors kontor på Muséplass 1. SIDE 8

KULTUR Emigrert studentpils

Glenn Jonassen, fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret på NHH.

SIDE 6 og 7

Mytebekreftelse på NHH side 4 og 5 Trakk seg fra styret side 5 Nye konsept på Kvarteret NG2 side 23 Vårens KULTURKALENDER midten Beltedyret Omforladels ber om unnskyldning side 31

Foto: Berit Bye

Det betyr kroken på døra for NHHs merkenavn. Mens Vamoose gnir seg i hendene over flere studenter, flykter stamkundene fra Garage. SIDE 22

23. januar 2008

Synspunkt.

Leder. En heftig debatt er i gang.

Troverdighetstesten

Tåler vi nok en reform?

HANNE LITLESKARE Nyhetsjournalist

NORGE HAR ET troverdighetsproblem. Vi stiller ster-

kest i klassen når det gjelder økonomi og teknologi, men klarer ikke holde egne klimapolitiske løfter. 2007 ble avsluttet med en foreløpig avlysning av Stoltenbergs berømte månelanding.Testanlegget for rensing av CO2 ble for dyrt, og kommer derfor ikke som planlagt fra 2011. Den konkrete miljøeffekten av et slikt anlegg ville trolig ikke engang vært registrerbar på verdensbasis, men konsekvensene av et utsatt testanlegg er likevel store. For hvilken signaleffekt sender et av verdens rikeste land ved å annonsere månelanding, for å så trekke seg på det et knapt år senere? Når Norge trekker seg fra et prosjekt på grunn av pris, må det være enormt demotiverende for langt mer vanskeligstilte land. 2008 STARTET BEDRE enn fjoråret sluttet, med et

klimaforlik med tverrpolitisk støtte i regjering og Storting, med unntak av Frp. Dessverre kjennetegnes klimaforliket av at krisen skal løses av staten, med minimal deltagelse fra oss som enkeltindivider.

Det eneste vi bidrar med er de latterlige fem ørene. Det eneste i klimaforliket som konkret vil få konsekvenser for din og min lommebok, er en økning i bensinprisene på fem øre. Sett i forhold til kjøpekraft og inntekt, er det i hele Europa bare Sveits som har billigere bensinpriser enn Norge. En økt beskatning på fem øre blir nærmest en vits. Konsekvensene av beskatningen er økte inntekter til staten – og bare det. UTVIKLINGS- OG MILJØVERNMINISTER Erik Solheim

har gjentatt til det kjedsommelige at de fleste klimatiltakene ikke vil merkes av folk i hverdagen. Som han sa på NRK: «Man vil ikke merke dette i sitt liv.» Hvorfor velger ikke politikerne å smi mens jernet er varmt? Klimabevisstheten har sjelden stått sterkere i det norske folk. Dersom vi hadde fått føle at vi bidro, at vi var en del av en felles klimapolitikk, kunne dette opprettholdt og muligens økt bevisstheten rundt temaet. I stedet bagatelliseres vår betydning, og det kan være vanskelig å se betydningen eller poenget i å leve mer miljøvennlig.

to års arbeid la Stjernø-utvalget tirsdag formiddag frem sin innstilling om fremtidig organisering av høyere utdanning i Norge. Allerede samme dag har kritikken nærmest eksplodert rundt om i det ganske land: Flertallet går inn for en omfattende omstrukturering, der forslaget om å redusere antallet statlige utdanningsinstitusjoner drastisk er den heteste brannfakkelen.

ETTER NÆRMERE

MED DET SAGT vil vi minne skeptikerne om at det ikke

hersker tvil omkring det faktum at Stjernø-utvalget har gjort en grundig, og viktig, analyse av tilstanden i utdannings-Norge. Utvalget er bredt sammensatt, med udiskuterbar kompetanse på området.Vi stiller oss bak Studentenes Landsforbund, som til Studvest påpeker de mange gode forslagene i innstillingen fra Stjernø. Vi skal vokte oss for å la storfusjonsdebatten overskygge utvalgets løsninger på problemene i profesjonsutdanningene. FOR BERGEN og Vestlandet betyr en eventuell realiser-

ing av innstillingen sammenslåing av Universitetet med Handelshøyskolen, Høgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen i Stord/Haugesund. de vil miste sin identitet, og fagpolitisk ansvarlig i studentforeningen går så langt som å betegne en eventuell sammenslåing som «kroken på døra for NHHs merkenavn både nasjonalt og internasjonalt». Universitetet frykter forskningen vil tape. Distriktene frykter sentralisering og nedleggelse.

STUDVEST

Stjernø-utvalget for en fysisk omfattende endring av denne. Dette medfører intet mindre enn en identitetsmessig omveltning for utdanningsinstitusjonene. Spørsmålet blir om Norge er klar for denne omveltningen. UANSETT, tvang kan ikke, og bør ikke, være motor i en slik prosess. Gjennomføring av Stjernø-forslagene forutsetter lyst og vilje til en slik basal endring. Utdanningsinstitusjonenes frykt for ulike storfusjons-konsekvenser blir underlagt det faktum at nettopp viljen ikke er til stede for en slik forandring på nåværende tidspunkt.

bak Stjernø-medlem Marianne Harg, som er president i Tekna og seksjonssjef i Norsk Hydro: «Istedenfor å etablere helt nye løsninger, bør det bygges videre på de institusjonelle strukturer som i dag finnes, men ut fra mål om at de ulike institusjonstypene gis en mer tydelig rolle innenfor det samlede universitetsog høyskolesystemet.» Harg mener sammenslåing av institusjonene «må bygge på en dialog mellom politiske myndigheter og den enkelte høyere utdanningsinstitusjon», og skiller seg med det fra resten av Stjernø-utvalget med et eget kapittel i innstillingen. VI STILLER OSS

NHH FRYKTER

kastes inn i et reformtrøtt utdannings-Norge som ennå preges av debatter omkring forrige reform – Kvalitetsreformen. Men der Mjøs-utvalget i 2000 la grunnlaget for en innholdsmessig endevending av norsk utdanning, åpner

DENNE BRANNFAKKELEN

utdannings-Norge viser sterk motstand, i en sektor som ennå preges av at forrige reform ennå ikke har funnet sin form, stiller vi oss skeptiske til sammenslåing. NÅR ET SAMLET

blir det viktig for alle involverte parter – studenter så vel som ansatte – i utdanningssektoren å inngå i dialog: åpne for å se en helhet vi kanskje ikke fatter ved første øyekast.

LIKE FULLT

VED AT POLITIKERNE i store ordlag tar hele ansvaret

og fremskynder Norges mål om å bli klimanøytrale med 20 år, fra 2050 til 2030, risikerer de å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. For det første flyttes ansvaret nesten helt vekk fra den gjengse borger – det eneste vi bidrar med er de latterlige fem ørene. For det andre er fallhøyden stor, fordi den norske klimasjelen ikke tåler å bli lurt en gang til. La oss håpe at klimaforlikets store ord kan føre til store handlinger. Bare på den måten kan vi unngå en ny månekræsjlanding.

Tips oss! studvest@uib.no Foto: Sean Murray

Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold pia@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. I disse dager avholdes håndball-EM for menn rundt omkring i det langstrakte land. Her synger en tysk supporter nasjonalsangen før Spania – Tyskland-kampen i Haukelandshallen søndag 20. januar.

STUDVEST

23. januar 2008

Kommentar. I Bergen trenger klubbmiljøet flere scener å utfolde seg på, ikke færre.

Skal vi danse? SJUR AASERUD Kulturjournalist

LANDMARK HAR valgt å dytte ut klubbscenen. Det ble for populært. Et offentlig ordskifte rundt problematikken er på sin plass. I NOVEMBER i fjor ble det gjort kjent

Illustrasjon: Lars-Oskar Dahle

at Landmark kutter ut sine helgentlige klubbkonsepter. De svært populære konseptene, som blir flyttet til Strædet, er elektrotreenigheten Hot! Hot! Hot!, Powerblytt og Digitalio. Konsekvensene av dansing ut i de sene nattetimer lar seg ikke korrespondere med kafédrift på dagtid i helgene, lød det fra kuratoren ved Landmark Morten Kvamme. Klubbkveldenes popularitet har ført til logistikkproblemer og for stor slitasje på lokalet, da spesielt gulvteppet. I år skal driften derfor konsentreres rundt nye og mer kunstbaserte aktiviteter som rein konsertvirksomhet, filmvisninger og et teaterkonsept. Trist.

Er Landmark til for de over gjennomsnittlig kunstinteresserte få, eller ønsker de å tiltrekke seg en bredere brukergruppe? Det er småarrogant av Bergen Kunsthall å ikke lytte bedre til sitt publikum. Dette reiser et moralsk og prinsipielt spørsmål: Er Landmark til for de over gjennomsnittlig kunstinteresserte få, eller ønsker de å tiltrekke seg en bredere brukergruppe? ARGUMENTASJONEN SOM brukes

for å stenge klubbscenen er etter min mening ikke god nok. Når det er snakk om slitasje og logistikk-

problemer, så finnes det faktisk tiltak. Bedring av vakthold og ordensreglement, begrensing av hvor mange mennesker man faktisk slipper inn og begrensning av tilbudet. Det må gå an å få til en klubbkveld i måneden når etterspørselen er der. Og hvis en vil gå i dialog med publikumet sitt, så må det gå an å unnvære kafédrift en gang i måneden? Det å påpeke at det er for populært blir rett og slett irrasjonelt. Med litt kreativ tankegang og de-

batt rundt mulige løsninger, behøver ikke det ene ekskludere det andre. Ja takk, begge deler, som en litt fyldig bamse uttalte det så fint en gang i tiden.

gene. Strædet fungerer ypperlig som et supplement til Landmark, men galleriet over baren innfrir ikke som enebarn i denne sammenheng. Uttrykket sild i tønne fikk i alle fall en ny betydning for undertegnede forrige lørdag. Utestedet kan ikke holde eneansvaret for akkurat dette publikumssegmentet.

STRÆDET BLIR ALTSÅ stedet som skal fylle tomrommet. Strædet, som dog har blitt pusset opp, blir på det planmessige for intimt og trangt. Det skal være godt med plass og pusterom for dansing, men Strædets lokaler blir ikke større av nye møbler og ny maling på veg-

STRÆDET KAN FÅ store utfordringer i å fylle vakumet som oppstår for de danseglade, og det blir interessant

Jeg viker ikke unna for de vanskelige beslutningene.

Jeg tror ingen forventer at vi skal gjøre det hvert år.

Olje- og energiminister Åslaug Haga er seg sitt ansvar bevisst når det gjelder kraftsituasjonen i landet. (Adressa.no)

Brann-trener Mons Ivar Mjelde om forventningene foran 2008-sesongen (BA).

å følge med på hva som skjer videre med klubbmiljøet i Bergen. Det må være rom for mellomløsninger og kompromisser rundt klubbkveldene. Klubbscenene bør kommunisere med sitt publikum. Landmark skylder på gulvslitasje, men jeg tror de danseglade kan oppføre seg og utvise hensyn når det står om en så god sak. Et offentlig ordskifte rundt dette teamet er i alle fall på sin plass. Det skylder Landmark sitt publikum.

Sitert. Fra media de siste dagene

Resultatene vil kunne gi uvurderlig kunnskap om klimautviklingen. Statsminister Jens Stoltenberg om polekspedisjonen «Sydpoltraversen» (Odin.no)

Flere bedrifter som har mulighet til det, burde ta et slikt samfunnsansvar. Administrerende direktør i Apeland Informasjon, Ole Christian Apeland, om sitt nylig opprettede stipend til kommunikasjonsstudier i USA for norske studenter (Radio Nova).

Det er vanskelig å se bort fra de positive effektene som Island har opplevd. Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen går langt i å støtte AP-kvinnenes forslag om lengre pappaperm. (VG)

23. januar 2008

STUDVEST

NORGE MED STØRST VEKST I NORDEN

NYHET Doktorgrad.

Satser på nærings-Phd Nå åpner regjeringen for at bedriftsansatte kan få statlig støtte til doktorgrad. – Dette byr på nye utfordringer, sier Christian Bjerke i NSU. Tekst: GINA JOHANSEN

– Det er et stort behov for doktorgradskompetanse i norske bedrifter, konstanterer divisjonsrådgiver i Forskningsrådet, Lise Våland Sunde. En undersøkelse utført av Perduco viser at 11 prosent av 2000 norske bedrifter har behov for doktorgradskompetanse. Forrige uke kungjorde næringsminister Dag Terje Andersen og forskningsminister Tora Aasland at regjeringen innfører en femårig testordning for doktorgrader som er utført i samarbeid mellom en forskningsinstitusjon og en bedrift. Målet er å styrke samarbeidet mellom næringslivet og akademia.

Frykter bestillingsforskning Mens forskningsrådet trekker frem at ordningen har de samme vitenskapelige kravene som de ordinære doktorgradsprogrammene, mener Christian Bjerke, fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion (NSU) Bergen, at ekstern finansiert forskning også kan innebære visse problemer. – Nye utfordringer vil bli knyttet til eksternt finansiert forskning. Forskningsresultatene krever et ekstra kritisk blikk. Vi vil ikke ha bestillingsforskning som utelukkende fremmer næringslivets interesser, sier Bjerke og understreker betydningen av den frie og uavhengige forskningen. Bjerke presiserer likevel at han i hovedsak er meget positiv til tettere kontakt mellom næringsliv og akademia. Sunde i Forskningsrådet mener at eksternt finansiert forskning er helt uproblematisk. – Det skal ikke være en direkte markedsøkonomisk verdi, stipendiatene skal oppholde seg like mye på institusjonen som i bedriften. Det er ikke noe nytt med eksternt finansierte doktorgradsstipendiater, sier Sunde og viser til Danmark som allerede har hatt en tilsvarende ordning i 35 år.

Nederst på OECD-rapport En rapport fra 2007 viser at næringslivet i Norge bruker lite penger på forskning og utdanning, sammenlignet med OECD-landene (Organsisation for European Co-operation and Development) Sverige, Danmark og Finland. – Veldig lite av ressursene i privat sektor i Norge brukes på forskning og utdanning. Sammenlignet med Sverige er vi ingenting, sier Bjerke i NSU. Han tror at næringslivsrettede doktorgrader vil stimulere folk til å ta høyere utdanning fremfor å gå ut i arbeidslivet på et tidligere stadium.

NÆRINGS- PHD • I en Nærings-Phd er stipendiaten ansatt i en bedrift og jobber med problemstillinger av strategisk betydning for bedriftenes forretningsutvikling. • Bedriften vil få et statelig tilskudd tilsvarende 50 prosent av stipendiatinnsatsen i en treårsperiode. • Stipendiaten vil konsultere med to ulike veiledere. En fra bedriften og en fra institusjonen. • Forskningsrådet anbefaler en oppstart med ca. 10 stipendiater i 2008. I perioden 2009-1013 er målet å trappe opp til 35 nye stipendiater hvert år. • Forskningsrådet er i dag med på å finansiere nærmere 500 næringsrettede doktorgrader i ulike programmer.

Norge har den høyeste årsveksten i antall vitenskapelige artikler av de nordiske landene i perioden 2002–2006 med nærmere 8 prosent. Sverige er lavest med 2,7 prosent. Norske forskere har styrket sin posisjon på de fleste fagfelt de siste ti årene, og norske artikler ble sitert 18 prosent over verdensgjennomsnittet i perioden 2002 til 2006. Dette fremkommer i Indikatorrapporten for 2007. Norske forskningsmiljøer har særlig økt sin artikkelproduksjon innenfor informatikk, økonomi, biofysikk/biokjemi, botanikk og nevrovitenskap, mens odontologi, materialvitenskap, kjemi og fysiologi er fagfelt med en negativ utvikling i Norge i forhold til andre land. (NTB)

Normer på NHH :

– Det er A og B so Da bachelorstudentene ved Handelshøyskolen fikk i oppgave å diskutere regjerende normer ved skolen, ble mange myter bekreftet. Tekst: SILJE CHARLOTTE SOLSTAD

– Man kan få et inntrykk av at det eksisterer et for lite mangfold i studentmassen, noe som vi selvsagt ikke ønsker på NHH, sier professor Magne Supphellen ved Institutt for strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole (NHH). Supphellen gav bachelorstudentene i oppgave å diskutere hvilke normer de tror gjelder blant studentene ved skolen. Ifølge professoren var formålet med øvingsoppgaven å identifisere antagelsene som ligger bak normene, slik man gjør når man forsøker å kartlegge en kultur i en servicebedrift.

Konting på C De 280 bachelorstudentene ble delt inn i mindre grupper der de diskuterte seg frem til hvilke normer og antagelser som er sentrale på NHH. Blant annet er en av antagelsene at man må være sosialt aktiv og drikke mye for å bli tatt i betraktning i studentforeningen (NHHS). Et sosialt aktivt liv må kombineres med gode karakterer. Det er A og B som gjelder på karakterutskriften for å være en vellykket student. Dette overrasker ikke Supphellen. – Det har lenge vært norm å konte hvis man får C, sier han. Supphellen understreker at undersøkelsen ikke kan betraktes som en fullverdig studie av kulturen blant bachelorstudentene ved NHH. – For å få til en skikkelig kulturkartlegging må man bruke andre og flere innfallsvinkler som dybdeintervju, spørreskjema, analyse av studentenes aktiviteter og så videre, sier han.

Skippertaksmetodikk Undersøkelsen viser at skippertaksmodellen fremdeles er svært utbredt blant studentene ved Handelshøyskolen. Dette overrasker Supphellen. – En del studenter tror de kan ligge lavt faglig sett, være sosial og ta det igjen rett før eksamen. Vi jobber kontinuerlig med å endre dette og jeg trodde vi hadde kommet lenger selv om vi må ta forbehold om at undersøkelsen ikke er helt holdbar, sier Supphellen. – Det skjer mye bra på skolen som gjør at det går i riktig retning når det gjelder kulturen og pedagogikken, fremholder han.

Drikkepress Leder for Kjernestyret, Thomas Holdsten

IKKE OVERRASKET. Studentene kjenner seg igjen i undersøkelsen, men mener endel er satt på spissen. Fv. Jakob Gravdal, Simen Bjørnstad, Kjetil Anfinnsen og Kjetil Haga.

Leren, synes normene som blir trukket fram høres merkelige ut. – Det er ikke tvil om at alkohol er en del av det å være sosialt aktiv for mange studenter, men det er på ingen måte en forutsetning for å lykkes i NHHS, sier han.

grad harmonere med studentenes personlige tanker og vurderinger, sier Magne Supphellen. Han fremholder likevel at noen av funnene kan ha belyst områder som skolen ikke er tjent med. Derfor har han tatt opp funnene med ledelsen ved skolen.

Det har lenge vært norm å konte hvis man får C, så det var ikke overraskende.

Kjenner seg ikke igjen

Magne Supphellen, professor ved NHH.

Å gardere seg totalt mot drikkepress i et studentmiljø tror han imidlertid ikke på. – Men vi har hatt fokus på alkoholfrie alternativer til arrangementer de to siste årene, så dette jobber vi med kontinuerlig, sier Leren.

Tatt det opp med ledelsen – Stereotypiske oppfatninger kommer lettere fram i en slik metodikk som man har benyttet her, og vil derfor i varierende

Thomas Holsten Leren tror ikke undersøkelsen blant bachelorstudentene har generell gyldighet for studentkulturen ved NHH. Han viser til Studenttilfredshetsunder søkelsen som ble gjort i 2005, der nesten 80 prosent av de spurte svarte at studentforeningen var åpen og inkluderende. – Vi er stolte over verdiene som kommer fram. Faglig seriøsitet, samhold og forskning er viktig for studentene ved NHH, sier Leren og påpeker at han ikke kjenner seg igjen i de sosiale normene som at man må drikke mye for å få status i NHHS. …diskuter på www.studvest.no!

STUDVEST

23. januar 2008

FÆRRE TAR HELE GR ADER UTENL ANDS

NY T T STORFAKULTET

SNY TES FOR FEDREK VOTE

Antallet norske gradsstudenter i utlandet er det laveste på ti år, skriver Aftenposten. Ved årsskiftet hadde Statens Lånekasse registrert 11 116 lånesøkere for 2008. Ikke siden 1997/1998 har så få norske studenter valgt å ta hele studiet sitt i utlandet. - Vi har ropt varsku i lengre tid. Årstallene fra Statens Lånekasse vil trolig stige litt, men tilsvarende tall fra i fjor var 11 850 studenter. Vi kan med sikkerhet si at tallene på studenter i utlandet forsetter å synke, sier Anders Fjelland Bentsen, president i ANSA, som organiserer norske studenter i utlandet.

1. januar 2008 ble odontologisk og medisinsk fakultet slått sammen. Det nye navnet er Det medisinsk-odontlologiske fakultet og huser nå mellom 1 800 og 1 900 studenter samt 700 ansatte. – Muligheten til å lage god tilpasset undervisning til studentene på tvers av fagdisiplinene er helt sentral, sier dekanus Per Omvik til På Høyden.

Når mor er fulltidsstudent mister far retten til seks uker ekstra permisjon, melder Universitas. I dag har studentforeldre krav på inntil 42 ukers fødselspermisjon. Hvis begge foreldrene har jobbet i minimum femti prosent stilling i seks av de siste ti månedene før permisjonen tas ut, får de i tillegg rett til seks ukers fedrekvote. Dette er nær umulig for fulltidsstudenter, som dermed får mindre tid med barna enn småbarnsforeldre i jobb. – Dette er noe som henger igjen fra da mor var hjemme og far var på jobb, og sånn bør det ikke være i 2008. Vi håper å endre dette, sier Espen Johnsen (Ap), stortingsrepresentant i Familie- og kulturkomiteen.

KULTUREN VED NHH SETT MED BACHELORØYNE

m gjelder

Undersøkelsen er ikke en vitenskapelig forankret undersøkelse, med tanke på statistisk generalisering. Dette er de mest frekvente svarene som ble gitt i undersøkelsen, presentert av professor Magne Supphellen.

Universitetsstyret.

Trakk seg fra UiB-styret

Sentrale antagelser om NHH: • NHH er ledende i Norge • NHH utdanner morgendagens ledere

• Hvis du er aktiv i NHHS får du en bedre jobb • Ved NHH kan du bli del av et nettverk som er viktig i næringslivet • Det lønner seg å være god med tall • Det gjelder å være sosialt aktiv for å komme i betraktning i NHHS

UT. Marte Malones

• Det er A og B som gjelder, får du C bør du konte

Marte Malones ble valgt av studentene til å representere dem i Universitetsstyret. Nå har hun trukket seg, midt i valgperioden.

• Må kunne kombinere aktiv festing og skolearbeid

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD

Sentrale normer ved NHH: • Man bør jobbe hardt, men skippertak er OK

• Bør være (svært) sosialt aktiv • Unngå å dumme deg ut faglig (ti stille hvis du ikke er sikker) • Se godt ut og hold deg i form • Kle deg skikkelig se litt seriøs ut • Snakk presist • Anti-janteloven: Du skal tro at du er noe Sentrale verdier ved NHH: • Faglig kvalitet og seriøsitet • Forskning er grunnleggende • Sosial status • Tradisjon og historie er viktig • Samhold, ta vare på NHHmiljøet

Kjenner seg igjen Guttene vi møter i kantinen på NHH kjenner seg godt igjen i trendene skippertak og konting av C, men avviser at det er drikkepress i studentforeningen. Tekst: HANNE LITLESKARE Foto: KJELL ERIK SØVDE

– Du må være sosialt aktiv og drikke mye for å komme i betraktning i NHHS, leser Simen Bjørnstad høyt, etterfulgt av rå latter fra de tre andre. – Det er ikke nødvendig å drikke, men å være sosialt aktiv, kommenterer Bjørnstad.

Ingen av de fire har tro på at alkohol er en døråpner i studetforeningen (NHHS), og mener det ser ut som at endel ting, særlig i forhold til det sosiale, er satt på spissen i undersøkelsen.

dersom karakterene er middels. – Jeg tror ikke bedriftene bryr seg om det er studentforeningen eller noe annet, skyter Jakob Gravdal inn. – Så lenge man har gjort noe utenom teller det positivt.

Konter C-ene Når det gjelder trenden med å konte C-er, er dette noe de kjenner seg igjen i. – Det ligger i lufta det. Man ønsker å gjøre det best mulig, siden det er det bedriftene vil ha. Har du for eksempel et rent B-snitt, åpner det de fleste dørene, sier de fire, som alle har kontet en eller flere eksamener. De tror heller ikke at engasjement i studentforeningen er viktig dersom man har veldig gode karakterer fra før, men mener det er lurt

– Ikke unikt for NHH At skippertaksarbeid trekkes frem i undersøkelsen kommer ikke som noen stor overraskelse, men studentene mener at dette ikke er unikt for NHH. – Det er det mange som gjør. Det er en naturlig konsekvens av at eksamenene er i slutten av hvert semester. Dermed blir det mye sosialt før eksamensperioden, og intensiv lesing i perioden, sier Kjetil Haga.

– På prinsipielt grunnlag er det lite gunstig at folk trekker seg midt i en valgperiode, sier Martin Skarra, den andre studentrepresentanten i Universitetsstyret. Marte Malones skulle sittet i Universitetsstyret frem til sommeren, men sluttet før jul.

INN. Even Sørland

rundt rektors bord. – Kjønnsbalansen ellers i styret er ok, sier Skarra og Sørland. Fem av 11 er kvinner, ifølge Universitetsstyrets egne nettsider.

Rødt + blått Skarra og Sørland står lang fra hverandre partipolitisk – Skarra støtter Høyre, Sørland støtter Rødt – men uansett politikk farge er de enige om at deres oppgave er å fremme og synliggjøre studentperspektivet.

På prinsipielt grunnlag er det lite gunstig at folk trekker seg. Martin Skarra, studentrepresentant i UiBstyret.

– Personlige årsaker – Det er først og fremst personlige årsaker til at jeg sluttet, men jeg har også fått meg ny jobb som gruppesekretær for Arbeiderpartiets bystyregruppe, forklarer Malones. Hun avviser at oppsigelsen vil gå utover studentene. – Even Sørland som tar over etter meg er veldig dyktig. Jeg stoler på at han kommer til å gjøre en god jobb, sier Malones. Sørland, som var 1. vararepresentant inntil nylig, tror han skal få utrettet mye selv om han kun får et halvt år i Universitetsstyret. – Jeg har fulgt med på det som har skjedd i styret og har kommet godt i gang. Jeg har jeg lagt alt annet til side, forsikrer Sørland, som nå har tatt et halvt års pause fra bachelorgraden i retorikk ved Humanistisk fakultet.

Malones kjønnskvotert Før sommeren, da seks kandidater stilte til direktevalg til Universitetsstyret, var det egentlig Skarra og Sørland som fikk flest stemmer. Årsaken til at Malones fikk plassen i styret var valgreglementets bestemmelse om å etterstrebe kjønnsbalanse. Nå er det altså to menn som skal føre studentenes stemme

– Høyre og Rødt har det til felles at de er brennende engasjert i utdanningspolitikk, sier Skarra. – Men vi er også enige om å være uenige i ganske mye, innrømmer Sørland, som forsikrer om at han kommer til å jobbe med sakene han stilte til valg på før sommeren. Disse er blant andre krav om gratis utdanning, arbeidsmiljølov for studenter og utdanning som stimulerer kritisk tenkning. Studentenerepresentantene i Universitetsstyret er lønnet av UiB med 178 700 kroner hver for 13 måneder.

UNIVERSITETSSTYRET • Det øverste organet ved UiB. • Vedtar strategier for utdanning, forskning og annen faglig virksomhet. • Studentrepresentantene har to av 11 stemmer i styret. • Styret samles seks ganger i året.

…diskuter på www.studvest.no!

Arkivfoto: Mads Iversen

• NHH gir deg gode jobbmuligheter

23. januar 2008

STUDVEST

NYHET Studier.

Stjernø-utvalgets innstilling.

Fikk praksisplassen annullert

Snur opp n

Student Halvard Hølleland sa opp jobb og hybel da Institutt for sammenliknende politikk tilbød han praksisplass i Stockholm. Seks dager etter mistet han plassen.

Dagens 38 statlige universitet og høgskoler kan bli til åtte landsdelsuniversitet. Sammen med NHH og tre andre høgskoler kan Universitetet i Bergen bli til Universitetet i VestNorge.

Tekst: ELLEN SKILHAGEN Foto: ERLEND RØSJØ

– Jeg ante ikke at tildelte plasser kunne avlyses, sier en frustrert Hølleland. 9. oktober 2007 mottok Institutt for sammenliknende politikk ved UiB Høllelands søknad om praksisplass gjennom prosjektet «praksis-semester». Hølleland ønsket seg til den norske ambassaden i Stockholm. Instituttet informerte om at ambassaden krevde at søkere til stillingen gjennomgikk en sikkerhetsklarering.

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD

Det ble som lekkasjene tilsa: Stjernø-utvalget vil snu opp ned på og samle utdannings-Norge. – Tvungen sammenslåing er ikke veien å gå, sier UiB-rektor Sigmund Grønmo. – Vi frykter vi vil miste vår identitet, sier Jan I. Haaland, rektor ved Norges Handelshøyskole (NHH)

Tilbud – ikke tilbud 6. desember ble Hølleland tilbudt plassen «under forutsetning av at alt går i orden». Han gikk da ut i fra at han, etter å ha bestått sikkerhetsklareringen, skulle arbeide i Stockholm våren 2008. Seks dager etter mottok han en ny e-post fra instituttet: Tre tildelte praksisplasser i Stockholm, inkludert hans egen, ble ikke noe av likevel. Årsaken var ikke manglende sikkerhetsklarering fra ambassaden, men at instituttet ikke hadde fått på plass nødvendige Erasmus-avtaler. – Jeg visste ikke at Erasmusgodkjennelse var nødvendig. Da jeg fikk beskjeden, forsøkte jeg å ringe instituttet, uten å lykkes. Jeg skrev da en e-post om at jeg syntes prosessen var uryddig, sier Hølleland.

38 blir til åtte

SKUFFET. Halvard Hølleland mistet praksisplassen sin ved ambassaden i Stockholm.

Christopher Tønnesen, studentrepresentant i komiteen for prosjektet og nestleder i Fagutvalget (FU), mener også at prosjektet ble igangsatt noe raskt. – FU har tenkt å be instituttet begrunne det som har skjedd, sier han.

Gikk for fort Ifølge Tor-Einar Skinlo, ansvarlig for oppfølging og veiledning av studentene som deltar i prosjektet, har ikke instituttet mottatt noen tilbakemelding fra misfornøyde studenter. Instituttet opplever heller ikke at de har trukket tilbake plasser.

Vi la opp våre planer med tanke på at vi skulle ta imot studenter. Erik Førner ved ambassaden i Stockholm.

– Studentene ble orientert om at dette var et pilot-prosjekt det var knyttet usikkerhet til, sier han. Skinlo forstår at Hølleland er frustrert over å ikke få plassen han var forespeilet, men i stedet fikk tilbud om praksis i Bergen. – Vi var for snare med å tilby plassene i Stockholm, og beklager at disse ikke gikk i orden, sier han.

Dette synes han er greit, selv om han hadde regnet med noe annet. Trass skuffelsen er Hølleland imidlertid enig med Tønnesen og Førner, som mener initiativet instituttet har tatt, er fint. – Prosjektet er en positiv ordning, men har ikke akkurat fått en «flying start», sier han.

Overraskelse Tilbud om praksisplass i Bergen i stedet for Stockholm var ikke nøyaktig hva Hølleland hadde forestilt seg. – Jeg har ingenting imot UiB. Likevel synes jeg instituttet sender et uprofesjonelt signal både til ambassaden og studentene, sier han. Ved ambassaden synes de det er synd at det ikke kom noen student fra UiB. – Vi visste at dette var et pilotprosjekt, men ikke at opplegget kunne bli avlyst denne våren. Vi la opp våre planer med tanke på at vi skulle ta imot studenter. Rett før jul fikk vi beskjed om at dette ikke ble noe av. Det overrasket oss, sier prosjektansvarlig Erik Førner ved ambassaden.

Godt initiativ Hølleland, som har fått jobb og hybel tilbake, fortsetter nå på bachelorgraden ved instituttet.

Stjernø-utvalget la tirsdag frem sin innstilling om organiseringen av høyere utdanning. Flertallet av utvalgets 12 medlemmer går inn for en omfattende omstrukturering. Det betyr en stor reduksjon av statlige utdanningsinstitusjoner i Norge. Utvalget anbefaler større og mer robuste institusjoner, noe som skal skje ved sammenslåinger av dagens 38 statlige universitet og høgskoler. – Mange studiesteder har svak rekruttering, evalueringer har påvist sviktende kvalitet i flere sentrale utdanninger, og flere prosesser trekker i retning av spredning av utdanning og fagmiljøer, sier Steinar Stjernø, utvalgets leder.

Det er kroken på døren for NHHs merkenavn. Glenn Jonassen, Kjernestyret NHH

PRAKSIS-SEMESTER • Pilot-prosjekt igangsatt av Institutt for sammenliknende politikk ved UiB. • Gir bachelor-studenter ved instituttet tilbud om å søke praksisplasser. Blant stedene studentene kunne sette opp som ønske var den norske ambassaden i Stockholm. • Åtte plasser i Bergen, tre i Stockholm. • Studentene får 20 studiepoeng for praksisen, og skal studere ved siden av. • De fleste søkerne har begynt i praksisplassene. • Dersom prosjektet evalueres positivt og mottar finansiering, videreføres det.

Dersom utvalgets innstilling om sammenslåing går igjennom, vil det for bergensstudentene bety en fusjon mellom Universitetet, Høgskolen, Handelshøyskolen og Kunsthøgskolen, i tillegg til to andre vestnorske høgskoler: Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen i Stord/Haugesund. Det nye navnet blir Universitetet i VestNorge.

– Utydelig profil Rektor Grønmo mener det vil bli problematisk med en slik stor institusjon. – Den vil bli mye vanskeligere å styre og lede, samtidig vil profilen bli utydelig, sier Grønmo. Spesielt frykter han at det vil

UTVALGETS LEDER. Professor Steinar Stjernø sammen med forskningsminister Tora Aasland under pressekonferansen tirsdag.

bli vanskelig å profilere seg som et synlig forskningsuniversitet. – Vi vil ikke kunne tilby utdanning som er integrert i forskningsmiljøet på samme måte som vi gjør i dag, sier Grønmo. Han har alle Norges syv universitetsrektorer med seg på at sammenslåing ikke er det beste for universitetene. Også rektor ved NHH, Jan I. Haaland, frykter for sin institusjon dersom den blir til et fakultet under Universitetet. – Utvalget foreslår de vitenskapelige høgskolene fjernet som kategori. Jeg ser ingen gevinst ved sammenslåing. Vi føler at vi tilfredstiller kravene til kvalitet, forskning og studenttilstrømning, både nasjonalt og internasjonalt, med den størrelsen skolen er i dag, sier Haaland.

Redd for NHHs merkenavn Det er ikke bare på rektornivå at forslaget om sammenslåing vekker sterke reaksjoner. Både Norsk Studentunion (NSU) Bergen og

STUDVEST

23. januar 2008

NYHET

ned på utdannings-Norge STJERNØ-UTVALGET • Ble oppnevnt av regjeringen i mai 2006. • Skal gi anbefalinger om den videre utviklingen av universitetsog høyskolesektoren i Norge i et tidsperspektiv på 10-20 år. • Ledes av Steinar Stjernø. Under seg har han 11 andre medlemmer. • Utgangspunktet er universitetenes og høyskolenes rolle som sentrale samfunnsinstitusjoner som skal bidra til landets økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling. • Utvalgets innstilling ble presentert 22. januar.

• Hernesutvalget: 1987-198, fokus på rollefordeling, effektivitet og kvalitet. • Mjøsutvalget: 1998-2000, fokus på kvalitet og effektivitet, la grunnlaget for Kvalitetsreformen. • Ryssdalsutvalget: 2002-2003, om felles lovverk for høyere utdanning i Norge. Kilde: Fagbladet Forskningspolitikk

UNIVERSITETET I VESTNORGE Slik Stjernø-utvalget vil ha det

TIDLIGERE UTVALG

Universitetet i Bergen

Følgende regjeringsoppnevnte utvalg har vært sentrale innenfor høyere utdanning i etterkrigstiden:

Høgskulen i Sogn og Fjordane

• Ottosenkomiteen: 1965-1970, la grunnlaget for moderne masseutdanning og distriktshøgskoler.

Høgskolen i Bergen Norges Handelshøyskole Høgskolen i Stord/Haugesund Kunsthøgskolen i Bergen

Studentenes Landsforbund.

Kjernestyret på NHH er sterkt imot sammenslåingen. – Det er kroken på døren for NHHs merkenavn både nasjonalt og internasjonalt dersom vi ender opp som et fakultet ved det nye Vestlandsuniversitetet, sier Glenn Jonassen, fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret.

Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom størrelse og kvalitet. Ine Marie Eriksen Søreide (H).

– Nå blir det nok store diskusjoner blant studentene på Handelshøyskolen, fortsetter han. Å bli en del av et storuniversitet vil bety en helt annen kamp om midler, ifølge Jonassen. Han frykter også at satsingsområder må defineres på nytt. – Og vi vet jo ikke hvor stort fakultetet vil bli, legger han til. Jonassen tror forslaget om

sammenslåinger dreier seg om effektiviseringshensyn og ikke faglige hensyn. – Aller helst håper jeg at regjeringen legger instillingen i en skuff. Leder i NSU Bergen, Ben Holan, påpeker at UiB og NHH er to svært ulike institusjoner. – NHH og UiB er ulike faglig, historisk og kulturelt sett. Derfor må en eventuell sammenslåing være basert på frivillighet, sier Holan. Han frykter også for distriktene. – De mister jo sine akademiske institusjoner, sier Holan.

Ut på høring – Dette er en reformtrøtt sektor. Det siste den trenger er en langvarig debatt om geografi, lokalisering og tilhørighet, mener Ine Marie Eriksen Søreide (H), leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. – Jeg tror mange av utvalgets analyser er riktige, men jeg tror

ikke medisinen er riktig, fortsetter Søreide. Medisinen Søreide sikter til er stor-universitetene. – Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom størrelse og kvalitet, sier Høyre-politikeren. Hun har større tro på å legge inn økonomiske incentiver til tettere samarbeid mellom institusjonene. Nå skal Stjernø-utvalgets anbefalinger ut på høring før det eventuelt fattes nye vedtak. Sigmund Grønmo tror imidlertid ikke sammenslåingene er gjennomførbare. – Det er for sterk motstand. Det er ingen av universitetsrektorene som ønsker dette, og heller ingen av rektorene ved høgskolene i VestNorge, sier Grønmo.

Men Olav Øye er redd storfusjonsdebatten vil overskygge utvalgets løsninger på problemene i profesjonsutdanningene. Tekst: ROLF FRØYLAND

– Det er veldig mange bra forslag i innstillingen fra Stjernø, blant annet å styrke profesjonsutdanningen. At de ønsker å bevilge 100 millioner i året, samtidig som de vil opprette et kompetansesenter for undervisning ser vi på som positivt, sier Olav Øye, leder for Studentenes Landsforbund til Studvest. Han har ikke fått sett på detaljene rundt storfusjonsforslaget ennå, og vil derfor ikke ta stilling i den debatten på nåværende tidspunkt. – Men jeg håper ikke storfusjonsprosjektsdebatten skygger for de andre og mindre forslagene i rapporten. Regjeringen kan ikke omstrukturere seg bort fra problemene. Øye mener det er altfor dårlig sammenheng mellom teori og praksis innen høyere utdanning, og at foreleserne har for lite forsknings- og utviklingskompetanse. Han er derfor meget fornøyd med

STL-LEDER. Olav Øye.

Stjernø-utvalgets foreslåtte grep for å bedre profesjonsutdanninger som allmennlærer, sykepleier og ingeniør. – Vi er veldig spente på reaksjonen til Regjeringen og Stortinget, og håper de har et helhetsperspektiv på høyere utdanning – og ikke bare et lokalt perspektiv. Vi må skape en bedre arbeidsdeling enn vi har i dag. Vi kan for eksempel ikke bare ha allmennlærerutdanning i de største byene. Det må også være et tilbud i distriktene, forklarer Øye.

Arkivfoto: Brynjar Vik

• Massiv motstand fra rektorene • NHH frykter for merkenavnet sitt

Foto: KETIL BLOM, Universitas.

– Mange spennende forslag

23. januar 2008

STUDVEST

NYHET Herskapelig på Høyden.

Nå blir Universitete Hadde UiB hatt mer penger på 60-tallet, ville Nygårdshøyden sannsynligvis sett ut som betongBlindern i Oslo. Nå skal istedet hele 64 av Universitetets totalt 95 bygg vernes. Tekst: ANDERS MATHIAS JOHANSEN og GUNN EVY AUESTAD Foto: FINN ARNE MELHUS

Dersom du nå befinner deg i en av Universitetets i Bergens eiendommer på Nygårdshøyden, er det svært sannsynlig at du sitter i et verneverdig bygg. Det kommer fram i en vurdering foretatt av Statsbygg for Kunnskapsdepartementet. Prosjektet Statens Kulturhistoriske Eiendommer (SKE) tar sikte på å kartlegge all statlig verneverdig bebyggelse, og i forprosjektsrap-

På 60-tallet ble det planlagt at alle Universitetets fakulteter skulle samles på Nygårdshøyden i form av gigantiske grå geitoster.

–

Per Jonas Nordhagen

porten er hele 64 av UiBs bygg ansett som verneverdige. 48 av disse ligger på Nygårdshøyden. – Det spesielle med UiB sine bygninger er at de danner en sammensatt bygningsmasse midt i byen. En stor tidsdybde på et konsentrert område gjør Nygårdshøyden til et verdifullt kulturhistorisk bidrag, sier seniorrådgiver ved SKE, Eirik Bø.

Geitoster på Høyden Per Jonas Nordhagen er professor emeritus i kunsthistorie ved UiB og forfatter av «På universitets grunn» (2004). Han mener det er mye takket være manglende finansiering av et gigantprosjekt på 60tallet at Nygårdshøyden i dag ikke ser ut som universitetsområdet på Blindern i Oslo. – På 60-tallet ble det planlagt at alle Universitetets fakulteter skulle samles på Nygårdshøyden i form av gigantiske grå geitoster. Heldigvis ble ikke dette gjennomført, sier Nordhagen. Kun tre av de planlagte bygningene ble realisert, nemlig Realfagsbygget, HF-fakultetet og det gamle studentsenteret. – Dette er vel de største inngrepene som har blitt gjort. Mange pene villaer gikk tapt som et resultat av disse byggene. Men Universitetet har gjort opp for seg

CLAUS FASTINGS HUS (1). Anno 1790. Det hvite trehuset med Historisk museum i bakgrunnen, er blant de aller enldste.

senere, sier Nordhagen. Likevel synes ikke Nordhagen det er rart at det grå Realfagsbygget er et av byggene som skal vernes. Bygget har nemlig blitt omtalt av arkitekturhistorikere som et viktig bygg. – Det er skapt rytmikk og bevegelse i en bygning som fort kunne blitt massiv grå kloss. Det har jeg stor respekt for, sier Nordhagen.

Verning på heltid Istedet for å bli revet, ble store deler av den gamle bebyggelsen på Høyden restaurert og ivaretatt av Universitetet. I tillegg var store deler av Høyden reservert for UiB med tanke på det kommende storuniversitetet, noe som paradoksalt nok førte til verning av området. – Dette kunne blitt kjøpt opp og ombygd på 60-tallet, så man kan faktisk takke UiB for at dette står her som et fint og helhetlig område i dag, sier Nordhagen.

SV-BIBLIOTEKET (2). Brutalisme. Bygget, fra 1970tallets strukturalistiske epoke, er blant UiBs mindre verdsatte verneverdige bygg.

Det er veldig positivt identitetsmessig for et universitet å ha et så unikt campusområde som UiB, sier Åse Tveitnes. Hun er fungerende byggsjef ved Eiendomsavdelingen ved UiB og vil etter hvert gå over til å jobbe heltid med verning av Universitetets bebyggelse. – Det er store utfordringer knyttet til driften av en organisasjon med såpass mange verneverdige bygg. Byggene skal være gode arbeidsplasser, samtidig som deres unike arkitektur må bevares, sier Tveitnes.

Begynnelsen Det var ved Museet i Bergen det hele begynte. Bygget, som ble oppført i 1825, ble et samlingspunkt for blant annet zoologer og arkeologer, før det ble en akademisk institusjon ved århundreskiftet. Dette dannet grunnlaget for det som senere skulle bli Bergen Universitet.

– På den tiden var dette landets flotteste og mest moderne museumsbygg. Det var her drøm-

Det er veldig positivt identitetsmessig for et universitet å ha et så unikt campusområde. Åse Tveitnes, Eidendomsavdelingen

men om et universitet ble til, sier Nordhagen. Men ifølge Nordhagen var det først i 1915 man begynte å se konturene av et storuniversitet på Høyden, da kommunen bevilget penger til arrangeringen av en arkitekturkonkurranse. Vinneren ble den unge bergensarkitekten Egill Reimer, som senere også tegnet tinghuset. Høyden, som den gangen var et parkområde, kun bebygd av kulturpersonligheten Claus Fastings residens og et hos-

FÆGRIS HUS (3). Kronjuvelen. Tegnet i 1888 av Schak Bull, en av datidens største arkitekter.

pits for sinnslidende, skulle nå bli et enormt universitet i engelsk stil med gårdplasser og tårn. Planene ble imidlertid også denne gangen bare delvis realisert, og i dag vitner bare Sydneshaugen skole og Historisk museum om storsatsingen. – Dette var like før funksjonalismen og har dermed både litt renessanse og middelalder i seg, sier Nordhagen. Men ifølge Nordhagen var det på ingen måte en selvfølge at Universitetet til slutt endte opp på Høyden. – Det var godt utarbeidede planer om å flytte det hele til Fana eller Årstadvollen, men dette satte kommunen en stopper for, sier Nordhagen. Dette ville imidlertid føre til at universitetet ville befinne seg utenfor bygrensen. Dermed satte kommunen ned foten i frykt for å tape inntektene et fremtidig universitet ville gi.

STUDVEST

23. januar 2008

NYHET

t verneverdig Kjemper for Høyden NORDHAGEN. – Bebyggelser som dette tar nevrosen ut av den urbane person, sier Per Jonas Nordhagen om Hans Holmboes gate..

Kart: UiB

Hadde det ikke vært for Per Jonas Nordhagen ville ærverdige Fægris hus i dag ligget på en parkeringsplass.

MUSÉPLASS 1 (4). Fransk nyrenessanse. Påbegynt i 1880. Eid av den mektige Sundtfamilien, og senere av den mektige

Fægris hus og universitetsledelsens tilholdssted på Muséplass 1 er blant de flotteste byggene som UiB eier i dag. Byggene ligger i hjertet av bydelen som vokste frem på 1870 til 1900-tallet, og den borgerlige byggekunsten fra den tiden er i stor grad bevart på Høyden, ifølge Nordhagen. – Her bodde toppen av besteborgerskapet. Disse to byggene er blant de flotteste i landet fra denne epoken, sier han. Nordhagen forteller også at Universitetet ble til mye på grunn av dette områdets ressurssterke beboere. Fremtredende personligheter, som Christian Sundt, en av 1800tallets mektigste kjøpmenn og tidligere eier av Muséplass 1, opprettet fond for utnevnelse av professorer og hjalp til med finansieringen og tilegnelsen av eiendommer. – Sånn sett er det artig at uni-

versitetsledelsen holder til nettopp hvor de gjør, sier Nordhagen.

Flere bygårder kan rives Et foreslått nybygg til Grieghallen vil, dersom det blir gjennomført, føre til at mye av 1800-tallsbebyggelsen fra Nygårdsgaten opp mot

og Kulturskolen. De samlede kostnadene for kultursenteret vil overskride én milliard kroner. Dersom prosjektet realiseres, må bygårder mellom Nygårdsgaten og Fosswickels gate vike. Husene i Hans Holmboes gate må også rives. Planene har imidlertid ligget på is siden det ble lagt på byrådets bord høsten 2006. Ledelsen i Grieghallen ønsker derfor ikke lenger å kommentere saken.

Eldste i byen

Det sto en bulldoser klar til å grave opp hagen til det som i dag er Fægris hus. Per Jonas Nordhagen

Fredrik Meltzers gate blir revet. Nybygget skal, dersom det blir realisert, bli et multikulturhus for blant annet kulturutdanning og intimkonserter. Bygget skal samtidig inneholde en kammermusikksal, to multikultursaler, produksjonslokale for operaoppsetninger, samt Griegakademiet

– Dette området stammer fra den tiden Bergen var i ferd med å bli en moderne sjøfarts- og industriby, sier Nordhagen. Han er nå redd for at prestisje og store kostnader i forbindelse med utbyggingen vil gjøre verning av dette området mindre interessant. – Bygningene er de eldste i byen med trekjerne og murpuss. De er lave og slipper dermed inn masse sol. Bebyggelse som dette tar nevrosen ut av den urbane person. Slikt må vi bevare, sier Nordhagen.

UIBS EIENDOMMER • UiB eier 95 bygninger på tilsammen rundt 318 000 m2 hvorav 240 000 befinner seg på Nygårdshøyden.

Foto: UiB

Toppen av borgerskapet

– En dag i 1970 kom en av mine studenter inn til meg med tårer i øynene og fortalte at det sto en bulldoser klar til å grave opp hagen til det som i dag er Fægris hus, forteller professor emeritus i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, Per Jonas Nordhagen. Han er lidenskapelig opptatt av Nygårdshøydens arkitekturhistorie og har kjempet mange kamper for å verne dens unike bebyggelse. Mens eleven holdt vakt foran bulldoseren, løp Nordhagen rett til universitetsadministrasjonen. I løpet av en times tid gikk protesten til Nordhagen via kolleger i administrasjonen, til Undervisningsdepartementet i hovedstaden og deretter i retur til den daværende universitetsdirektøren som ble

tvunget til å gi opp planene om å omgjøre herskapsboligens hage til parkeringsplass. Selv om Nordhagen og ledelsen ved UiB i dag er like begeistret over områdets unike bebyggelse, er ikke kampen om å verne Høyden over for Nordhagen.

• Ytteligere 55 000 m2, hovedsaklig på Nygårdshøyden, leies av UiB. • Kun 18 000 m2 leies ut til andre aktører. • 48 av UiBs 82 eiendommer på og rundt Høyden er ansett som verneverdige. • Størsteparten av UiBs eiendommer ble kjøpt opp etter 2. verdenskrig med sikte på å skape et byuniversitet. • I 2007 budsjetterte UiB med 18 millioner kroner for vedlikehold. (Ombygging og rehabiliterings-prosjekter ikke inkludert).

STORE KLOSSER. Slik kunne universitetsområdet sett ut dersom pengene hadde strtukket til på 60.tallet.

Prøv Bergens Tidende gratis i en måned!

GRATIS

prøveabonnement til studenter! BESTILL I DAG! Ring 800 84 870 eller send SMS: BTSTUDFRI til 1985

REISER - NYHETER - UTELIV - BOLIG - JOBB - REISER - NYHETER - UTELIV

btstudent

”Kan dine ideer denne sommeren være fremtidens løsninger for oss?”

Studenter i Sommerprosjektet skal utfordre oss på dagens løsninger.

innsikt i reelle utfordinger for selskapets virksomhet.

Vi gir deg mulighet til å komme med nye og originale løsninger på viktige problemstillinger, og slik få bruke dine kunnskaper i praksis.

For å søke må du være student i minst tredje studieår ved universitet eller høgskole.

Prosjektet gir deg åtte uker med intensiv arbeidsrelatert læring i et dynamisk miljø innen teknologi, forskning og internasjonale prosjekter. Du får mulighet til å utnytte din kompetanse mot reelle problemstillinger. Du får

statoilhydro.com/careers

Ledige stillinger i Sommerprosjektet 2008 lyses ut 5.1.2008 med søknadsfrist 15.2.2008. Se statoilhydro.com/careers for ledige stillinger.

23. januar 2008

STUDVEST

SPORT Bildespesial: Håndball EM. Haukelandshallen var fylt til randen av tilreisende supportere da det var duket for storstilt oppgjør mellom verdensmesterne Tyskland og regjerende europamester Spania, som på tross av en noe uortodoks oppladning vant med god margin.

Mestermøtet Tekst og foto: SEAN MURRAY

…se flere bilder på studvest.no!

HAR FYLLA SKYLDA? Bergensavisen kunne tirsdag melde at de spanske stjernene mener selv de spiller bedre etter noen øl. Om Spanias keeper Hombrados Ibañez var én av dem som ble observert på Biskopen av BAs journalister lørdag kveld er uvisst. Men han leverte uansett en knallkamp.

TYSK MASKINERI. Denne kvinnen hamret taktfast på sin kjempemessige tromme, til de tyske supporterenes store glede.

SPANSK JUBELRUS. I motsetning til sindige tyske fans, var stemningen i den spanske leiren preget av følelsesladde appeller til både spillerne og dommerne. Her feirer spanjolene seieren over de regjerende verdensmesterene.

TØFFE TAK. Spanias Antonio Marcos (t.v.) og Tysklands Sebastian Preiss kjemper iherdig om hverandres oppmerksomhet.

Sportsblikk. Nok en suksess-helg for norsk idrett.

Men Sverige er best ANDERS FEVIK Nyhetsjournalist

HÅNDBALLGUTTA FEIER gjennom gruppespillet i EM, Bjørndalen tar sin 80. verdenscupseier og to norske gutter havner på pallen i Harrachov. Legger vi det norske medier melder til grunn, er det lett å tro at vi er verdens beste idrettsnasjon. Og vi er virkelig gode. På alle slags ski, med og uten gevær er vi gode. På skøyter er vi gode. I håndball og damefotball er vi gode. I gode perioder er vi også bedre enn svenskene i disse idrettene. Det er jo fantastisk. Tårene renner, og vi har god grunn til å være stolte av våre dyktige idrettsmenn– og kvinner. Men disse idrettene, med unn-

tak av damefotball og håndball som er på sterk frammarsj, er miniputtidretter. Prestasjonene til vinnerne er selvsagt sterke også i «de norske idrettene», treningsgrunnlaget og talentet må være der for å lykkes, som i alle andre idretter. Og det skal nevnes at vi

I håndball og damefotball er vi gode. har fostret noen av verdens mest gjennomtrente idrettsmenn i Olaf Tufte og Ole Einar Bjørndalen. Men hvis vi måler disse idrettene i antall utøvere og popularitet på verdensbasis, snakker vi om miniputtidretter. VÅRE VENNER i øst derimot, er gode både i de små vinteridrettene

og idrettene som er store på verdensbasis. Faktisk er svenskene med sine vel ni millioner innbyggere urovekkende gode. Tennis er en av verdens ti største idretter, både målt i antall aktive og popularitet. Lille Sverige har preget internasjonal herretennis i en årrekke, representert ved helter som Björn Borg, Stefan Edberg og Mats Wilander. Norge hadde Christian Ruud som var inne og luktet på topp 30-lista et par ganger på 90-tallet. Sverige er en av verdens beste ishockeynasjoner, en stor idrett med mye penger og interesse, spesielt over dammen. Sverige har VM- og OL titler, og har fostret mange av NHLs største stjerner. I Norge drømmer vi fortsatt om Shampo Knutsen. Man kan mene hva man vil om

idretten golf. Men at den er stor er det ingen tvil om. Jesper Parnevik og ikke minst Annika Sörenstam har lenge hatt hovedroller i golfsirkuset. Her må det selvfølgelig nevnes at Norge har fått fram en internasjonal stjerne i Tutta Pettersen. I VERDENS TREDJE største idrett,

bordtennis, har Sverige fått opp flere internasjonale stjerner, best husker vi nok Jan-Ove Waldner. Norge har absolutt ingenting å vise til i den kineserdominerte idretten. Jeg støtter derfor den oppegående Göran Persson, tidligere svensk statsminster, som uttalte følgende til Dagens Nyheter, dog noe inhabil: – Norge har stort sett bare skisport. De når ikke opp til svenskene i verken bredde eller topp.

Svensk idrett er kanskje best i verden i forhold til folketall. Herrefotball er verdens mest populære idrett. Med unntak av noen fantastiske år under Drillo og Semb, har Sverige alltid vært bedre enn Norge i fotball. Bragdene til Sveriges landslag under VM i 1958 og 1994 taler for seg selv. Så kan nasjonalromantikerne prate om Gamst Pedersen, Martin Andresen og John Carew så mye de bare orker, men Zlatan Ibrahimovic, Fredrik Ljungberg og Henke Larsson er bedre enn de norske gutta i fotball. Som i de fleste andre idretter. Men Kniksen var god. Sier bergenserne. Og da har de vel rett i det.

…diskuter på www.studvest.no!

Magasin

Reporta

Under b je. es samlet S kyttelse av H.M tu .P medlem dentersamfunn innsvinet m et sine program er for å snekre s . ammen Tekst: ST vårens INE BRIT T RØSH O L. Foto:

ERLEND

RØSJØ

Student e r , foren ed er!

POPULÆRT. Det var 200 som ikke slapp inn da Jonas Gahr Støre holdt foredraget «Ut i Verden» i Røkeriet i høst.

Magasin

STUDVEST

Foto: Per Finne, Samfunnet

23. januar 2008

– DET ER ALLTID helt mot slutten noe skjærer

seg, sier Tore Salte med et nervøst smil. En gjeng engasjerte studenter sitter rundt et stort bord. De påstår at de ligger godt an før deadline, men tør altså ikke ta gleden på forskudd. Grupperom én i Realfagsbygget er Studentersamfunnets hovedkvarter denne uken. Etter at skole og arbeid er over for dagen må alle ta i et tak for å gjøre ferdig vårens program. Alle møtetekstene skal leses gjennom, det skal redigeres, legges til bilder, layout skal lages, ja, hele programmet skal snekres sammen. Alt i løpet av en uke.

Foran hver sin bærbare data sitter lederne og finpusser. Ryktene sier at dette er en gjeng smarte flinkiser. – Mange sitter med inntrykket av at Samfunnet er en kjempeseriøs studentorganisasjon man må være masterstudent, ha en grad i sammenlignende politikk eller generelt være utrolig smart for å være med i. Jeg var redd for at jeg måtte være plakatgutt det første året, forteller leder for kulturkomiteen, Per Brynning.

HØYTIDELIG. Forrige leder, Stig Arild Pettersen, slår Eirik Løkke til ridder på 17. mai 2007.

Arkivfoto: Mads Iversen

DET DISKUTERES OG SNAKKES i telefoner.

USF Verftet har nok vært for langt unna. William Hazell, leder for Studentersamfunnet i vår- og høstsemesteret 1988

SKRIBLERIER FYLLER TAVLENE som henger langs den ene veggen. Gamle hefter ligger strødd utover bordet, det samme gjør papptallerkener og plastkopper til tross for oppfordringen på tavlen: «Ta med kaffe/te-kopp hjemmefra. Tenk miljø» avsluttet med et smilefjes. Vi forflytter oss til et betraktelig mindre kaotisk grupperom og Katherine Duarte, presseansvarlig i Studentersamfunnet, forteller hva organisasjonen egentlig går ut på. – Assosiasjonene mange har er at vi kun har politiske debatter, som i fjor da blant andre Hans Blix og Jonas Gahr Støre holdt foredrag. Men det er ulikt fokus innad i undergruppene. Det som er så bra er at du kan dra på et seri-

RØDSLIPSET. Mange store navn har gjestet Samfunnet opp gjennom årene. Her Jens Stoltenberg, januar 2007.

øst foredrag en dag og slappe av med en øl på et kulturarrangement en annen. Debattene er nok de mest seriøse, hvor innleggerne får avmålt taletid og hvor vi har ordstyrere som passer på. Brynning har vært med i Samfunnet siden i fjor vår og sittet i styret fra i fjor høst. Han kan derfor fortelle mer om booking og planleggin-

Arkivfoto: Berit Bye

Nestleder Rebekka Kvelland samstemmer. – Det tok lang tid før jeg turte å bli med i Samfunnet fordi jeg synes det virket så proft. Men det er helt opp til deg selv hvor mye innsats og energi du legger i det. – Men vi fleiper ofte med at vi er Kvarterets intellektuelle alibi, smiler Brynning.

BASEN. System i rotet eller rot i systemet? Studentersamfunnet holdt til i Realfagsbygget under sammensettingen av vårens program

gen av Studentersamfunnets program. – Et semester i forveien begynner utvelgelsesprossen. Det hele starter med en idémyldring. Ideene kan komme til oss både i en diskusjon på et møte eller på nachspiel. Så bestemmer vi oss for tema og begynner å se etter personer som kan være aktuelle. I tillegg til å

ha greie på emnet må de kunne snakke foran en forsamling, det er det langt fra alle som kan. Han synes ikke det er vanskelig å få folk til å stille opp. – Så lenge de har fleksibel timeplan, vel og merke. De største navnene kan være en pro-

Magasin

23. januar 2008

til møte mange spennende mennesker. – Hans Blix tok en øl med oss da han var her i fjor. Uten vakter eller noe. Han var helt med i samtalen. Jeg ble litt starstruck og Eirik Løkke fra Rådet sa til meg: «You’re in the society, get used to it».

På 70-tallet ble vi nærmest kuppet av raddiser og vi var en periode en prateklubb for RV og AKP. Per Brynning, leder for kulturkomiteen

Han fortsetter: – Og da Kjartan Fløgstad var her under åpningen i høst ble han med på nachspiel til klokken fem om morgenen. Sammen med en del andre fra Bergens kulturliv som jeg ikke trenger å nevne. Så da satt han der og drakk vin av Che Guevara-koppen min. VI TAR ET STEG bakover i tid. I Bergen

Museums store sal 9. mars 1934 vedtok nærmere 150 frammøtte enstemmig å opprette Studentersamfunnet i Bergen. I begynnelsen var ikke Studentersamfunnet noe egentlig studentsamfunn, men var dominert av eldre akademikere. Det var først våren 1960 de ble et samfunn kun for studenter. Studentersamfunnet har hatt en turbulent historie, men 70-årene skiller seg ut. – På 70-tallet ble vi nærmest kuppet av raddiser og vi var en periode en prateklubb for RV og AKP. Så var det ildsjeler som fikk det opp på et proffere nivå på slutten av 80-tallet, forteller Brynning. En som vet mer om dette er William Hazell som var leder for Studentersamfunnet i vår- og høstsemesteret 1988. Han var forøvrig også en av initiativtakerne til Det Akademiske Kvarter (Kvarteret). – På 80-tallet var studentorganisasjonen preget av det radikale 70-tallet. Studentersamfunnet var svekket og det var få andre studentorganisasjoner i Bergen. På den tiden reorganiserte vi Samfunnet til hva det er i dag. Før var det kun ett styre, mens det nå ble flere undergrupper med egne ledere. Han ser tilbake på tiden med programbooking som et stuntprosjekt med mange lange arbeidsdager. – Vi gjorde 80 prosent av bookingen siste uken før vi absolutt skulle være ferdig med programmet, mens dagens Studentersamfunn er mye mer strukturert. Hazell følger med på dagens Studentersamfunn og tror den midlertidige flyttingen av lokaler har hatt negative konsekvenser. – USF Verftet har nok vært for langt unna. Selv om det var moralsk riktig og lojalt å følge Kvarteret til deres provisoriske lokaler blir det nok viktig å få flyttet tilbake til sentrum igjen. For det er jo ingen vits med debatter dersom ingen kommer for å høre på.

sess å få booket.Vi bruker alle tenkelige midler for å få tak i folk, blant annet gjennom facebookprofilene deres. IFØLGE BRYNNING er det å være med i

Studentersamfunnet lærerikt, sosialt og innebærer mye hardt arbeid. De får også mulighet

PÅ GRUNN AV OMBYGGINGEN av Kvarteret flyttet Studentersamfunnet sine virksomheter til USF Verftet forrige semester. I år er de tilbake i sentrum med arrangementer på Logen og Studenten. – Det gikk helt greit å være på Verftet, men det ble litt mindre blest og dermed mer varierende oppmøte. Det vil nok ta seg opp igjen når vi flytter tilbake til kjernen. De som henger på Logen er vanligvis interessert i kulturliv uansett. Studenten har ikke det samme gode ryktet, men det ligger sentralt og har ganske fine lokaler, sier Brynning.

Camilla Søby kan fortelle at de skal igang med et nytt konsept i samarbeid med Norsk Studentunion (NSU). – Vi kaller det Akademisk vorspiel og det skal holde til i kantinen på det nye studentsenteret på fredager, fire ganger i semesteret. Vi håper å være med og bidra til å gjøre studentsenteret til et kult sted å være. Første arrangement blir med Victor Norman og professor Steinar Strøm som skal snakke om skattepolitikk. Noe har vi skrevet opp i programmet, men meningen er at arrangementet skal være dagsaktuelt og derfor vil vi booke folk underveis når vi ser hvilke temaer som kommer i løpet av våren. Ingrid Cecilia Holthe, Operacafé-ansvarlig, forteller at de vil satse mer på PR dette semesteret. – Operacafeen er jo et konsept med stort potensiale som vi bør fronte mer enn vi har gjort tidligere. Vi vil også prøve å utvide konseptet med bokbad og lyrikeraften, men vi har ikke booket noen til det ennå. Hun tror ikke alle riktig vet at de finnes. – Selv om det er mange fra Samfunnet som går her, er det ingen internkveld. Det er et avslappet sted med underholdning som holder et høyt nivå. Også er det gratis inngang. DET MANGLER IKKE på kjente navn i vår-

programmet til Studentersamfunnet: Manuela Ramin-Osmundsen, Per Fugelli, Bjarte Hjelmeland, Per Boye Hansen, Audun Lysbakken, Johan Galtung, Janne Haaland Matlary og Per-Kristian Foss, for å nevne noen. Av temaer kan de blant annet by på Europeisk asylpolitikk, alternativ offentlighet, ekstremsport, mangfoldsåret 2008, høykultur versus lavkultur, sosialisme i det 21. århundre og Black Metal-miljøet i Norge. – Programslipp er 30 januar. Til da er det trykket opp 6000 programmer som blir å finne på fakultetene og i ulike cafeer. På åpningsmøtet vil Erlend Loe og organist Petter Amundsen diskutere Shakespeare, opplyser Søby. Mandag morgen uken etter er gjengen fra Samfunnet omsider ferdig. Det ble en lang natt og klokken ni satte de strek, kun timer før deadline.

STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN • «har til formål å samle studerende og andre akademikere til foredrag, fritt ordskifte og andre tiltak som kan fremme samhold, åndsdannelse og interesse for allmennkulturelle og politiske spørsmål». • er byens mest besøkte offentlige forum for samfunns- og kulturdebatt. • går populært under navnet Samfunnet. • blir til enhver tid forvaltet av en gruppe studenter som arbeider for et fritt ordskifte, åndelig fremme og akademisk festivitas. • blir støttet av en ressursgruppe bestående av etablerte akademikere og kjente kulturpersonligheter. • beskyttes til enhver tid av Hans Majestet Pinnsvinet (Erinaceus europeus minor, Rex et Inspirator). • har Camilla Søby som leder dette semesteret. • blir profilert gjennom fire grupper: Upop, Kultur, Debatt og OperaCafe. Kilde: www.samfunnet.uib.no

UNDERGRUPPENE • Upop er et forum for vitenskapsformidling. Emnene kan være smale, men stoffet skal være relevant for flere og skal bli presentert på en underholdende måte. Foredragene foregår på tirsdager på Studenten. • Kultur arrangerer møter med fokus på avslappet stemning og kort avstand mellom debattanter og publikum, uten at det skal bli useriøst. De fokuserer på temaer innen litteratur, film, kunst, musikk, teater og aktuelle saker innen norsk og internasjonalt kulturliv. Arrangementene holdes hver onsdag på Logen Bar. • Debattkomiteen arrangerer møter hver torsdag innenfor et bredt spekter av temaer. • Operacafé er Studentersamfunnets kulturelle scene. Her er det sang og musikk på høyt nivå, i en avslappet atomsfære. De samarbeider med Bergen filharmoniske orkester og Griegakademiet om temakvelder. Arrangementene finner sted på Logen café seks ganger i semesteret. • I tillegg har de Det utvidede råd og interne arbeidsgrupper som jobber med PR, IKT, økonomi og festivitas.

ANDRE TAKTER. Et av Samfunnets revy-ball i begynnelsen av 60-årene.

Foto: Samfunnet

STUDVEST

Foto: Sean Murray

23.01 No Country for Old Men (2007) 24.01 Film fra TIFF 29.01 Bølgen (1981) (På Landmark) 30.01 Film fra TIFF 31.01 Tideland (2005) 06.02 Murder, My Sweet (1944) 07.02 Taxidermia (2006) 13.02 Faust (1994) 14.02 Lengsel (2006) 20.02 Ti kniver i hjertet (1994) 21.02 Birth (2004) 26.02 Good Copy Bad Copy (2007) (På Landmark) 27.02 Overraskelse 28.02 Schläfer (2005) 05.03 Film fra Kosmorama 06.03 Tåkekaien (1938) 12.03 Dagen gryr (1939) 13.03 Ti kanoner (2006) 25.03 Isla, She-wolf of the SS (1975) (På Landmark) 26.03 Ta mitt liv (1963) 27.03 Den nakne sannheten om Tristram Shandy, Gentleman (2005) 02.04 Den adopterte sønnen (1998) 03.04 Kampen om Algerie (1966) 09.04 The Long Day Closes (1992) 10.04 Themroc (1973) 16.04 Suite Habana (2003) 17.04 Habana Blues (2005) 23.04 Performance (1970) 24.04 De døde (2004) 29.04 Pulgasari (1985) (På Landmark) 30.04 Freaks (1932) 01.05 The Aristocrats (2005)

BERGEN FILMKLUBB

30.01 Åpningsmøte: Shakespeare - den første frimurer? (Sardinen, USF Verftet) 05.02 Upop: Med kunnskap i toppen (Studenten) 06.02 Kultur: Best på smak? (Logen Bar) 06.02 Operacafe: Grådig god gitar (Logen Bar) 07.02 Debatt: Hasj - harsard eller harmoni? (Studenten) 12.02 Darwindagen: Er bevissthet en adaptiv illusjon? (Sardinen, USF Verftet) 12.02 Upop: Brennpunkt Pakistan (Studenten) 13.02 Kultur: True Norwegian Black Metal (Logen Bar) 14.02 Debatt: Sosialisme med brekket på (Studenten) 19.02 Upop: Gløymt under bakken (Studenten) 20.02 Kultur: Stairway to heaven (Logen Bar) 21.02 Debatt: Ekstremsport - lykke eller galskap? (Sardinen, USF Verftet) 22.02 Akademisk vorspiel: Den store skattejakten (Studentsenteret) 26.02 Upop: To copy or not to copy (Landmark) 27.02 Kultur: Hva var det med Baudrillard? (Logen Bar) 27.02 Operacafe: Jazzhist 101 (Logen Bar) 28.02 Debatt: Norge i krig for fred (Studenten) 29.02 Akademisk vorspiel: Kvinnekvotering (Studentsenteret) 04.03 Upop: Full gass for klima (Studenten) 05.03 Kultur: Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv (Logen Bar) 06.03 Debatt: Festning Europa? (Studenten) 11.03 Upop: Stat, marked og velferd (Studenten) 12.03 Kultur: Inspirasjon eller tvangstrøye? (Logen Bar) 13.03 Debatt: Galtung´s global perspectives (Logen Teater) 25.03 Upop: Ein fengslande tanke (Studenten) 26.03 Kultur: Mykle. Mannen og mytene (Logen Bar) 27.03 Debatt: Bør psykologer kunne psykemelde? (Studenten) 28.03 Akademisk vorspiel: Er studentar noko spesielt? (Studentsenteret) 01.04 Upop: Et smertefullt møte (Studenten) 02.04 Kultur: Sydenliv (Logen Bar) 02.04 Operacafe: The American way (Logen Bar) 03.04 Debatt: PKK: Terror eller frigjøringskamp? (Studenten) 04.04 Akademisk vorspiel: Studentjournalistikk på Holmgang (Studentsenteret) 08.04 Upop: Europa i bitar (Studenten) 09.04 Kultur: R - en urokråke i språket (Logen Bar) 10.04 Debatt: Med åpne armer? (Sardinen, USF Verftet) 14.04 Kinauken: Det nye Kina (Studentsenteret) 15.04 Kinauken: Democratisation from the Chinese Perspective (Studenten) 16.04 Kinauken: Kina, kinesarane og konfusianismen (Vestlandske kunstindustrimuseet) 17.04 Kinauken: Dragen våkner (Studenten) 18.04 Studentimpulser 2008: Kunst og galskap (Logen Teater) 22.04 Upop: Genenes gåte og menneskets skjebne (Studenten) 23.04 Kultur: Fotball er livet! (Logen Bar) 24.04 Debatt: Store, stygge ulven (Studenten) 25.04 Akademisk vorspiel: Hvem skal betale for utdanning? (Studentsenteret) 29.04 Upop: En ny istid (Studenten) 30.04 Kultur: Arketekttypiske Bergen (Logen Bar) 30.04 Operacafe: Syndig aften (Logen Bar) 01.05 Debatt: Gråsoner (Studenten) 06.05 Mediedagene: Klimakrisen som K-journalistikk (Studenten) 07.05 Mediedagene: Kritisk for kloden (Studentsenteret) 08.05 Mediedagene: «Lille Oslo er en egen planet» (Studenten)

STUDENTERSAMFUNNET 23.01 Rockettothesky + The Gloaming (ASF) 24.01 Ronny Pøbel 25.01 Casiokids 26.01 Indiegranskauen 30.01 Therese Aune + List (ASF) 31.01 Billy Childish and The Musicians of the British Empire 01.02 Charlotte & The Co-Stars 02.02 Sham 69 + Åpen Hule 06.02 Bjørn Berge (ASF) 07.02 Syme 08.02 Professor Pez + Cederberg 09.02 Retrorocket 14.02 WE 15.02 Silje Nes 16.02 Åpen Hule 20.02 The Low Frequency in Stereo (ASF) 21.02 Professor Murder 22.02 Dominion 28.02 Torsdagsrock 29.02 Lukestar 01.03 Åpen Hule 05.03 Buck65 (ASF) 06.03 22-Pistepirkko 07.03 Zoom 12.03 Spill deg inn på Lost Weekend og Fjellparkfestivalen 08 (ASF) 14.03 Pirate Love 15.03 Åpen Hule 28.03 Rubies 29.03 Indiegranskauen 03.04 Wombats 05.04 Åpen Hule 11.04 Piggtråd 12.04 Piggtråd 17.04 Torsdagsrock 18.04 Sahg 19.04 Åpen Hule 26.04 Indiegranskauen

HULEN

28.02 The National Bank (ASF) 08.03 Turboneger (RF) 03.04 Ane Brun + Nina Kinert (RF)

USF VERFTET:

25.01 Indiedisco 26.01 Skatebård 01.02 tba 02.02 Definition Of Ill 08.02 Indiedisco 09.02 REWIND 15.02 Concorde - DJ Ralph Myerz 16.02 Moonlight Affair 22.02 Indiedisco 23.02 Definition Of Ill 29.02 We are the BORG 01.03 Defenition Of ILL 07.03 Indiedisco 08.03 REWIND 14.03 Concorde - DJ Ralph Myerz 15.03 Moonlight Affair 22.03 Skatebård 28.03 Club Electrofield + Dial M for Murder (Live) 29.03 HOT!HOT!HOT! 04.04 Club Electrofield + Dial M for Murder (Live) 05.04 Definition Of Ill 11.04 Indiedisco 12.04 REWIND 18.04 Concorde - DJ Ralph Myerz 19.04 Moonlight Affair 25.04 Indiedisco 26.04 Skatebård 02.05 We are the BORG 03.05 Definition Of Ill 08.05 Indiedisco 09.05 REWIND 16.05 Concorde - DJ Ralph Myerz 23.05 Indiedisco 24.05 Moon 30.05 tba 31.05 HOT!HOT!HOT!

Klubb (Arr.: BORG)

31.01 Kiss Kiss King Kong 14.02 Aviendha 28.02 tba 06.03 The Work 27.03 Lyd

Konserter (Arr.: RF)

NG2:

DET AKADEMISKE KVARTER

VÅR 2008

KULTURKALENDER

STUDVESTS

Foto: Berit Bye

STUDVEST

Magasin

23. januar 2008

Portrett. Skuepiller Bjarte Hjelmeland var et ubehagelig barn. Nå har han inntatt sjefsrollen på DNS, og vil helst behage alle. Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN Foto: BRYNJAR VIK

Publikumslokkeren FOR EN GANGS SKYLD er paraplyene ned-

slåtte i Bergen. Teateret ruver på sitt sedvanlige vis midt i bykjernen. På innsiden viser det seg å rå tilsynelatende kaos. Det males, spikres og øves, og det hele fortoner seg som en labyrint av korridorer, trapper, materialer, lyskastere og mennesker. – Unnskyld, vet du hvor Bjarte Hjelmeland er? En scenearbeider ser på oss, gestikulerer frem en sirkel. – Overalt. Han er overalt. HJELMELANDS KONTOR er lyst, romslig og smårotete. Det er ikke første gang Hjelmeland intervjues i dag, selv om det ennå bare er formiddag. Allikevel smiler han imøtekommende, klar for også våre spørsmål. – Blir du ikke lei av å snakke om deg selv? Bjarte sitter tilbakelent i stolen. Tenker litt. Smiler. Snakker forbausende sakte og rolig. Veier ordene litt før han frigir dem. – Jeg blir jo mye intervjuet, og litt trøtt av å snakke om meg selv, ja. Ofte når jeg leser ting i etterkant, tenker jeg at jeg har lest det før. Telefonen hans dirrer mot glassbordet. Han tar et raskt blikk på den, men tar den ikke. Vier oss all oppmerksomhet. – Men jeg syns det er gøy å snakke om jobben! 1. januar i år overtok han stillingen som teatersjef ved Den Nationale Scene etter Morten Borgersen. – Huset kjente jeg jo fra før. Foreldrene mine var flinke til å ta meg med hit på teateret da jeg var barn. Oppsetningen av «Arabiske netter» i 1986 ble et vendepunkt for meg. Jeg så at skuespillerne hadde det så

utrolig morsomt, og tenkte at jeg også ville ha det sånn. DEN UNGE BERGENSEREN skjønte at han

måtte bli noe som ga en viss andel oppmerksomhet. Noe som gjorde at han fikk stå på en scene. – Jeg var et ubehagelig barn som ikke kunne holde kjeften igjen, og har forsåvidt fremdeles ikke noe imot å være midtpunkt. CD-utgivelser, utallige roller både i film og på scene, regiansvar og kunstnerisk ledelse. Merittene er mange, og bakgrunnen imponerende variert. Alt fra farse til Fosse, og vel så det. – Jeg har vært heldig som har fått gjøre så mye forskjellig. Det har formet min smak og gjort den sjangerbevisst. Hjelmeland kan også skilte med programledererfaring takket være sin deltagelse i første sesong av «Mandagsklubben» hvor han lagde furore med å urinere på et eksemplar av Se og Hør. – Mitt forhold til sladrepressen er i dag veldig godt. Vi har et gjensidig misbruksforhold. Men jeg angrer på ingen måte på det jeg gjorde. Det var et gøyalt stunt i en setting hvor jeg var betalt for å være rabulist. BITTER SURPOMP, det vil Hjelmeland ikke

være. Han er heller ikke særlig godt anlagt i den retningen. – Jeg er generelt velsignet med godt humør. Det å fungere som muntrasjonsråd gjør jeg ganske bevisst. Jobben er alvorlig, med mye ansvar for ansatte og økonomi. Det er viktig å være sjef, og på mange måter en tosidig rolle å gå inn i. Jeg er sjef for mine venner, og det krever både at jeg tør å være det, og en aksept for det fra deres side.

Bjarte og resten av ensemblet brakstartet nyåret med komedien «Panikk i kulissene». Ifølge vår anmelder innebærer det «kun forlystelse og intet annet». BT mener vi bare får «håpe at noen vil gi alvoret en sjanse også». – Det er en glimrende komedie. En av de beste fra moderne tid, sier teatersjefen selvsikkert.

Sladderpressen og jeg har et gjensidig misbruksforhold. BREDT OG FOLKELIG har vært stikkord som

har gått igjen i omtaler av Bjartes visjoner for DNS, ofte med negative undertoner. Men Hjelmeland tar det med knusende ro. – Staten gir oss penger. Da er det underlig om vi bare skal tekkes én gruppe. Storescenen har tross alt plass til flere hundre mennesker, og da er det dumt om den ikke trekker flere enn førti. Vi vil lokke folk til å komme ved å tilby ting vi tror de kan være interessert i. Bjarte Hjelmeland ble ansatt som teatersjef uten at stillingen ble utlyst. Dette fikk en del medieoppmerksomhet i etterkant. Førsteamanuensis i teatervitenskap, Knut Ove Arntzen, sa til BT at det ville vært bedre for både Hjelmeland og teateret dersom stillingen hadde blitt utlyst. Statssekretær i Kultur- og kirkedepartementet, Turid Øverland, stemte i, men presiserte at departementet «av hensyn til Hjelmeland fant det urimelig å foreta seg noe i ettertid». – Mediekjøret gikk mot styret, og jeg følte meg nokså skjermet. Jeg kan forstå de kritiske røstene, men slik situasjonen var på det

tidspunktet forstår jeg at styret handlet slik de gjorde. Noen vil alltid være uenige. Hjelmeland trekker på skuldrene og gjør det klart at han ikke vil si mer om den saken. Han er mer opptatt av å se fremover. Av å gjøre jobben sin. – Nå får jeg sett teateret fra en annen innfallsvinkel, og det gir nye muligheter. På det private plan ligger det en slags lettelse i å ikke skulle spille hver eneste kveld. Det er utrolig deilig å ha mulighet til å gå hjem klokka fire. KONTAKTEN MED ENSEMBLET er viktig for

teatersjefen, og det blir nok ikke hver dag han går hjem idet arbeidsdagen skal vært over. – Det blir ofte lange kvelder mest av gammel vane. Jeg tusler rundt og overværer forestillinger og klarer ikke helt å holde meg unna kulissene. Også for sitt publikum nærer teatersjefen omtanke. – Folk skal ikke føle seg dumme når de kommer i teateret. Det skal ikke være slik at man må ha en masse forhåndskunnskaper for å kunne forstå det som skjer på scenen. Det er vår jobb å tilgjengeliggjøre for publikum. Men vi skal selvfølgelig ikke glemme alvoret heller. Folk flest er jo veldig alvorlige. Fulle av angst og sorg. Han sier dette uten humor. Det er hardt å være menneske, og Bjarte Hjelmeland har ikke lyst å innbille noen det motsatte. Han endrer stilling i stolen. Gnir seg litt på den småforkjøla nesetippen og smiler. – Men det er jo teater for svingende. Det må jo være gøy!

10 KJAPPE

• Født i 1970

• Beste teaterminne?

• Beste egenskap?

• Beste barndomsminne?

• Har kjæreste

Jeg har sett altfor mye bra teater til å velge ut et enkelt stykke, men av det jeg selv har spilt i, var det veldig sterkt å spille Peer Gynt foran sfinxen i Egypt, å stå der på et område svært få får komme til. Å kjenne historiens sus.

Evnen til å se det positive.

Det må ha vært da jeg oppdaget at broren min også var en kamerat. Da han hadde blitt så stor at vi var ekte venner.

• Teatersjef ved Den Nationale Scene fra januar 2008 • Gikk ut av Teaterhøgskolen som 20-åring, og har siden hatt over 30 teaterroller, bla. «Baal» av Brecht, «Jeppe på Bjerget» og «Peer Gynt». Sistnevnte spilt ved pyramidene i Egypt i forbindelse med Ibsen-året • Medvirket i over 10 filmer, sist sett i «O’Horten» • Fått flere priser • Har eget countryband

• Hva brenner du aller mest for? Å tilgjengeliggjøre teateret for publikum. • Største forbilde? Jeg har ikke holdt så mye på med forbilder. Men det må kanskje være Jesus. Han er jo et godt forbilde.

• Noen dårlige egenskaper? Åh, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg har så mange. Jeg er eiesyk, selvgod og løgnaktig.

• Hva hører du helst på? Country. Spesielt Alan Jackson.

• A eller B-menneske?

• Yndlingsgjenstand?

B-menneske! Man må nesten være det som skuespiller.

Føler meg ganske avhengig av mobiltelefonen. Men jeg har kjøpt litt kunst, og er spesielt glad i et bilde av Rolf Monsen, «Natt over varm by», som jeg gleder meg til å henge opp i det nye huset mitt her i Bergen.

• Hva gjør du helst på fritiden? Være med venner og kjæresten min. Og så liker jeg å spise og drikke vin. Også å prate da. Det liker jeg.

23. januar 2008

Magasin

STUDVEST

Barnas element Aparte. Studentbarnehager er ikke som andre barnehager. Tekst: HALVOR RIPEGUTU. Foto: KJELL ERIK SØVDE

MATGLAD. Er dette det nye leverposteibarnet?

– Da pappaen min var liten, hadde han samme jakke som deg, bare at den var svart. En fireårig gutt kommer bort. For et øyeblikk har han fattet interesse for den blå duffelcoaten min, før han igjen løper vekk for å leke. Vi er på Jekteviken barnehage på Dragefjellet, en av de syv barnhager drevet av SiB. Den tar imot opp til 55 barn med studenter som foreldre. Det er mandag, og mange av barnehagebarna er ute. – De trenger å løpe fra seg etter helgen, derfor går vi tidligere ut på mandag, sier barnehageonkel Helge Strand. En treårig jente sitter i sandkassen og former en sandhaug: – Hva er det? – Et sandhus. – Hvem bor der? Sandmannen? – Ja. Store barn får ikke komme inn. Jeg

kan ikke slippe inn. Barnehagetante Linda Johannesen forteller at studentbarnehager skiller seg fra andre barnehager på flere områder. – For det første trenger vi ikke begynne så tidlig, siden studenter ikke har så harde timeplaner. Til gjengjeld er er det mye stress i eksamensperioden. Da lager vi matpakke i barnehagen fordi foreldrene ikke har tid. Barnehagen er også preget av studieverden på andre måter også. – Barnehagen består av fire avdelinger. To for småbarn fra 1-3 år og to for barn fra 3 - 6 . S m å b a r n s av d e l i n g e n e h e t e r Forberedende og Grunnfag, mens avdelingene for de litt større heter Mellomfag og Hovedfag, forteller Johannesen.

Korrespondent. Mari-Louise Uldbæk Stephan studerer master i sosialantropologi og utfører sitt feltarbeid i India.

Tårer, smil og store auge MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN Skal studere sosialantropologi i India. Eg skal til India på feltarbeid i det høge nord, nær Himalaya sine mektige snøtoppar. Men eg er der ikkje enno. Eg har nemleg tatt ein avstikkar til eit land lenger aust. Reisa til Kambodsja har vekt mange kjens-

ler. Eg vil skrive om tre av dei. 1. Sorg (Tuol sleng-museet) Takka vere Raude khmer-regimet sin absurde hang til å dokumentere grusomheitene dei utførte, ser eg foto av forskrekka og utmagra kambodsjanarar. Eg får frysningar. Kvinner, menn og barn. Like etter eller like før tortur. I løpet av fire år vart 17 000 personar torturert i denne bygninga.

Magasin

23. januar 2008

Arkivfoto: Gunnar Sørås

STUDVEST

Utstudert. Henning Warloe var en velkledd student som tryllet på fritiden. Høyre-byråden vet fortsatt ikke hva han skal bli når han blir stor. Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN

Magisk byråd LUEPROBLEMER. Luer kan være vanskelige å ha med å gjøre. En ball malt som en marihøne er mye morsommere.

DEN ANDRE SIDEN. Det er ikke lov å gå på andre siden av dette gjerdet, men heldigvis er det lov å henge på det

Hva var det du studerte egentlig? Jeg studerte siviløkonomi på Handelshøyskolen, og spesialiserte meg i strategi. Var du av den flittige sorten? Jeg var mer utenfor enn på lesesalen, kan du si. (Ler rungende) Kanskje mer en skippertakstype. Det ryktes at du har drevet bedrifter innen klesbransjen? Ja, jeg var blant annet senterleder for Kløverhuset og startet etterhvert min egen butikk. Du var kanskje en velkledd student? Altså, vel. (Rungende latter.) Jeg har alltid vært personlig interessert i klær, trender og mote. Men jeg hadde aldri den blazer-stilen som regjerte på Handelshøyskolen på åtti-tallet. Jeg syntes ærlig talt det var for mange som gikk kledd som om de skulle på jobbintervju. Du sitter altså i byrådet for Høyre. Var du politisk aktiv som student? Nei, faktisk ikke. Jeg var aktiv ungdomspolitiker, men da jeg ble student hoppet jeg av og ble a-politisk. Jeg var usikker på hva jeg skulle bli, og vet det forresten fortsatt ikke helt. (Mer latter). Men nå sitter du altså i bystyret? Jeg ble stoppet på gata av en bekjent i -95 og spurt om jeg kunne stå på lista for Høyre. Navnet mitt sto langt ned og jeg ante i grunnen fred og ingen fare, men så endte jeg i bystyret, ja.

STOR INNSATS. Det gjelder å stå på for komme opp bakken.

SANDHUS. Det gjelder å ha riktig utstyr når man skal lage hus til sandmannen.

Deretter vart dei sendt vidare for å døy på The killing fields, eit jorde utanfor Phnom Penh. I alt døydde to millionar menneske under Pol Pot sitt regime. At det berre er 29 år sidan dette skjedde gjer det heile enda meir uforståeleg. Eg vert trist av å tenke på at alle kambodsjanarar på ein eller annan måte er farga av denne forhistoria.

forbi tempel, palmar, høner, kyr, tobakksmarker og trehus på stylter. Det er ingen andre turistar her, berre kambodsjanarar som lever liva sine. Vi stoppar ved ein barneflokk. Jentene passar småsyskena sine. Dei eldre gutane spelar volleyball under palmane. Vi spelar med dei ei stund, så syklar vi vidare langs den støvete landevegen.

2. Glede (Koh Paen) Vi syklar over bambusbrua. Dey knirkar og eg undrar på om konstruksjonen kan halde oss. Brua som blir øydelagt kvart år under regntida og bygd opp igjen under tørketida fører oss til den vesle øya Koh Paen. Her er det ingen bilar, berre støvete vegar av raud sand. «Hello! Hello!» ropar ungane til oss. Dei tøffaste borna strekker ut ei arm for å gi oss «high five». Dei ler. Vi susar avgårde

3. Fascinasjon (Bayon) Det er ettermiddag og sola sender eit varmt lys over landskapet. Framfor meg står gigantiske ansikt hogd i stein. Augene er lukka. Eg føler eg kan sjå eit beskjedent smil om munnen på statuene, kanskje litt som Mona Lisa? Eg har blitt ein oppdagar på ekspedisjon i ukjende trakter. Eg utforskar Bayon, eit av dei mest kjende templa i Angkor. Mellom 800- og 1300-talet var Angkor hovudstaden

i Khmer-imperiet. Under si storheitstid dominerte Angkor både militært, økonomisk og kulturelt over Kambodsja, samt store delar av Thailand, Laos og Vietnam. Omfanget av dei mange templa i området er ufatteleg. Detaljrikdomen er enorm. Eg prøver å forestille meg kor mange timars arbeid som ligg bak det heile. Eg er imponert og fascinert over Khmer-imperiet sin sans for overdådigheit.

Og der er siste nytt at du ikke bare har ansvar for kultur, men også for idrett. Er du sporty? Nei, jeg kan vel ikke skryte på meg noen idrettskarriere akkurat. Verken fra studietiden eller senere (Ytterligere latter). Det var andre ting som tok tiden din? Jeg engasjerte meg i et par av Ukene, og pleide dessuten opptre på internaftener som tryllekunstner. Jeg var faktisk norgesmester i tryllekunst i min ungdom. Og så brukte jeg en del tid på studentradioen, og syns fortsatt radioerfaringen er god å ha.

HENNING WARLOE • Byråd for kultur, næring og idrett. • Født og oppvokst i Bergen. • Utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole. • Har tidligere vært blant annet finansbyråd og vikarierende byrådsleder.

23. januar 2008

DEBATT

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.no.

Leserbrev.

Hykleriske kristne og ytringsfrihet

Ønsker HF studentene et videre diktatur ved sitt fakultet?

Jeg leser artiklene i Studvest med stor interesse hver

I Sverige ble pastor Åke Green idømt fengselsstraff et-

Det humanistiske fakultet (HF) er det største ved UiB

rende enn noen gang, Arbeidslivsutvalget (S.A.U.) er

uke. Avisen har mange flotte journalister med årvåkne

ter en tale som presenterte tradisjonelle kristne syns-

med hele 3700 studenter, hva er det som gjør at man

mer profesjonelt og aktivt enn noe annet arbeidslivs-

og kritiske blikk. Men noen ganger blir de litt revet

punkter på homofili. Dommen ble senere opphevet,

ikke klarer å mobilisere nok engasjement blant noen

utvalg tidligere, og i tillegg har fakultetet fått sin egen

med, og glemmer å være kritiske til sin egen kritikk.

men den viser foruroligende tendenser. Av frykt for un-

av disse, til å konstituere et velfungerende og ordent-

sosiale gruppe (Samfunnsklubben) og sin første revy.

Da er det på plass å komme med noen korrekser.

dertrykkelse har mange kristne beveget seg mot den

lig studentdemokrati? Et studentutvalg som kan kjem-

Slike resultater kommer ikke av seg selv, noe ledelsen

politiske høyresiden, der individuell og institusjonell

pe for studentenes rettigheter og være studentenes

ved HF-fakultetet tydeligvis ikke ønsker å erkjenne.

frihet står sterkere enn blant sosialistene.

talerør opp mot den nå diktatoriske ledelsen ved HF.

I løpet av dette semesteret er det noen viktige

Gunn Evy Auestad skriver på synspunktplass (21.11.07) om kristnes boikott av annonsørene til TV2programmet «De syv dødssyndene». Hun hevder det

Imidlertid må det være lovlig for kristne, som alle

Snikinnføringen av tidsbegrensning på master som

datoer der et studentutvalg ved HF kunne fått briljere.

er hyklerisk å bruke ytringsfriheten til å forsvare tryk-

andre mennesker, å søke forbedring av forhold i sam-

ble innført like før sommeren i fjor, er etter min mening

Den 6. mars er det fagkritisk dag, en forelesningsfri

king av Muhammed-karikaturene, og i neste øyeblikk

funnet som vi synes er kritikkverdige. I en tid med lavt

en klar indikator på at noe er galt og noe MÅ gjøres.

dag i løpet av året der studentene får mulighet til å

starte hylekor når religiøse krenkelser rammer en selv.

samfunnsengasjement, bør kritiske røster mot etabler-

Ledelsen ved HF kan ikke fortsette å kjøre over studen-

se på sitt eget fag med kritiske øyne og sette aktu-

For det første mener jeg at det er stor for-

te normer ønskes velkommen. Jeg vil avslutte med å

tene og undertrykke alt som heter studentmedvirk-

elle problemstillinger på dagsorden. Videre skal det

skjell på ambassadebrenninger og boikottaksjoner.

sitere Espen Ottosen, som diskuterer boikottaksjonen

ning og engasjement. Et studentutvalg kunne kanskje

i løpet av mars måned arrangeres Nasjonalt fagråd

Dersom noen muslimer bestemte seg for å boikotte

på lederplass i misjonsavisen Utsyn. Ottosens syns-

ikke ha stoppet tvangsinnføringen av tidsbegrensning

(NSU) for HF- og SV-studenter her i Bergen. En arena

Magazinets annonsører etter karikaturtrykkingen, tvi-

punkter deles av meg og de fleste andre kristne:

på master, men med stabil og sikker representasjon av

der representanter fra landets universiteter møtes og

ler jeg på om Vebjørn Selbekk hadde løftet på et øy-

«Kristne skal passe seg for å rope på boikott hver

studenter i fakultetsstyret ville studentenes stemmer

utveksler erfaring, diskuterer fag og kommer med inn-

elokk. Han hadde i alle fall ikke trengt politibeskyttel-

gang de ikke liker noe. Samtidig skal vi ikke være så

blitt hørt og prosessen ville på langt nær blitt oppfat-

stillinger til NSU sentralt. Slik det ser ut nå, kommer

se. Ambassadebrenningene og drapstruslene skadet

opptatt av ytringsfriheten at vi slutter å si fra hva vi sy-

tet så urettferdig. Det som derimot er sikkert er at et

studentutvalget ved SV til å stå for denne fornøyelsen

ytringsfriheten, fordi slike sterke virkemidler skremmer

nes er bra og hva vi synes er dårlig. Etter min mening

studentutvalg ved HF ville kunne kjempe for de lese-

alene og HF Bergen sin representasjon denne helgen

journalister fra å uttale seg negativt om islam. En boi-

forsøker ikke kristne å «sensurere» TV2 når de oppfor-

salsplassene HF-ledelsen lurte fra masterstudentene.

er på det beste usikker. Jeg adopterer i denne anled-

kottaksjon må derimot sees på som nettopp en bruk

drer til annonseboikott eller ber tv-kanalen stoppe pro-

I tillegg kommer mangelen på velferd ved fakultetet

ning mottoet til studentutvalget på SV og oppfordrer

av ytringsfrihet, siden det gir uttrykk for en folkeme-

gramserien. Derimot er budskapet: «Ikke send dritt på

i form av arrangementer, andre sosiale happenings

alle studentene ved HF til å gjøre en innsats for felles-

ning heller enn å volde økonomiske (og menneskelige)

tv og ikke støtt dritten». Ytringsfriheten gir oss mulig-

samt arbeidslivsrelaterte arrangementer.

skapet: «Hvis kunnskap er makt, har vi mye vi skal ha

tap.

het til å komme med et slikt budskap. Om det så rettes

Rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, gikk til valg

til sjefene i TV2 eller reklameguruene i store kommersi-

med løfter om å styrke studentmedvirkningen ved

Studentrådet og arbeidsutvalget til NSU ved UiB

elle selskaper.

Universitetet, men rektor holder ikke sitt løfte der-

står samlet i at vi skal bistå HF i å skape sitt eget stu-

For det andre var det ikke enighet blant kristenfolket om at en boikottaksjon var veien å gå. Det tradi-

sagt»!

som løftet kun gjelder rektoratet og ikke fakultetene.

dentdemokrati. I praksis blir dette min utfordring. I

heten, og bestilte annonseplass til «De syv dødssynde-

PÅL SÆVIK LODE,

Rektor har et ansvar for å gripe inn når HF neglisjerer

mellomtiden oppfordrer jeg fakultetsledelsen ved HF

ne» selv! Hensikten var ikke å støtte programmet, men

MATEMATIKKSTUDENT

studentmedvirkning. I motsatt retning er det gode

til å be om et møte med dekanus ved SV, Alf Erling

å vise at man forsøker å gjøre noe med problemene

eksempler på positive konsekvenser som følge av stu-

Risa, om hvorfor studentmedvirkning er viktig.

Kristoffer Schau tar opp.

dentmedvirkning. Ved Det samfunnsvitenskapelige fa-

sjonsrike Misjonsselskapet gikk til den andre ytterlig-

Vi kristne respekterer ytringsfriheten og setter

kultet har fakultetsledelsens støtte til studentene ført

RENATE TRÅSAVIK,

den svært høyt, særlig nå etter at verdikonservative

til en oppblomstring av nye organisasjoner og tiltak.

NESTLEDER OG FAKULTETSANSVARLIG NSU

meninger begynte å bli skjelt ut eller tiet i hjel i media.

Studentutvalget ved SV er sterkere og mer velfunge-

Jobb ved siden av studiene?

Ta kontakt med ditt nærmeste Manpower-kontor når du trenger jobb ved siden av studiene. Vi hjelper deg både med å bygge CV-en din og å fylle opp kontoen. Manpower finner du over hele landet. Registrer CV-en din på www.manpower.no

STUDVEST

23. januar 2008

DEBATT Kronikk.

En religionsuavhengig etikk

TYNGDEN DU TRENGER FOR Å FÅ FART PÅ KARRIEREN NORDMENN FLEST er eit folk som prøvar å

halde fred. Vi set enkeltindivid framfor religion. Vi kallar oss gjerne kristne, men det er egentlig berre for at ikkje naboen skal synest stygt om oss. For egentlig er vi eit tenkande folk som ikkje tek religion så veldig høgtidelig. Vi går i kirka ved høgtider osv, og det gjer vi fordi vi synest det er litt fint å gå i kirka på den måten at vi samlast i et litt fint lys. Men vi må ikkje undervurderast for vi er krigarar vi også! Saken er den at vi prøver å halde oss for gode til slikt ettersom vi ser på det som noke som høyrer til ei lågare livsform. RELIGION ER EIT sett av reglar basert på

ein eller fleire profetar. En profet blir som oftast sett på som ein ledar, orakelet, osv. ein som veit «sannheten». Dette er både «fint og flott» for før dagens samfunn eksisterte, ja då var menneskeheten i en era som liknar litt på dyreriket, vi var nærmare bestemt en flokkdyr-rase. Som i dyreriket, er det som oftast eit individ som blir leiar, og dette er på bakgrunn av at individet har en genetikk som er mest egna som leiar for dette formålet, overlevelse og utbredelse utan omtanke for andre artar. Etter kvart som tida gjekk, vart vi meir adskilte i forskjellige folk. Kvart folk lagde sin religion, eventuelt slo to eller fleire folkeslag seg sammen i religionens navn for å nedkjempe andre. Kvart folk hadde gjerne sin profet som hadde «guddommelig» kontakt. Og kvart folk var guds utvalgte folk ifølge sin religion, og hadde rett til å bre seg uten tanke på andre religionar/folkeslag VI ER I DAG i den postmoderne tidsalder. Vitenskapen er med på å gi oss høgare og høgare bevissthet med tanke på oss sjølve og vår tilværelse. Fleire og fleire begynner å forstå at religion er et døyande system som berre eksisterar for at mennesker skal kunne slå seg saman og kunne gjere akkuratt kva dei vil. Det er rett og slett jævlig patetisk, barnslig og svakt. Og en kan vel egentlig ikkje heller stikke under en stol at religion blir brukt som påskot for å dekke rasistiske hensikter. Eit folk kan gjerne sjå på seg sjølv som «best» og forkle dette i sin religion, ein tankegang som liknar på Hitler sin.

det ingen faste raseskiller. Det er gammal tenking. Poenget er at sjølv om eit folk har eit trekk som disponerar dei til å vere veldig sterke til å tru, og ifølge trua har rett til å rydde anna av vegen, ja så betyr ikkje det at dei som har ei veldig tru på sin religion har gode egenskaper innan andre aspekt ved menneskets DNA. PROBLEMET I DAG er at vi er for snille i Norge, islamistane utnytter dette og forkler sin egoistiske visjon i sin religion. Skulle nesten tru dei var fordommsfulle og rasistiske, for det er eit ordtak som heiter – «Skikk følgje, eller land fly», ein gjer slik som ein gjer der ein kjem til, i Norge gjer vi det som er norsk. Seriøst, korleis hadde vel islamistane reagert om vi nordmenn hadde flytta ned til for eksempel Islamabad og teke oss til rette? Greit nok at det er diktatur der, men likevel. Denne ulikskapen kan vel óg gjenspeglast i forhold til giftemål på tvers av religionar. Ei muslimsk jente kan ikkje gifte seg med en ikkje muslim, men ei kristen jente kan med en muslim. Er dette en god deal? MUSLIMAR FLEST I NORGE er fredelege folk

i dag, men ein må ikkje undervurdere eit individ som bygger sitt livssyn seriøst på ein religion! Saken er den at når en truande blir pressa hardt nok, eller blir tent av sin leiar jo då følger den truande sin religion blindt. Eit eksempel kan vere sjølvmordsbomberane i Palestina. Greit nok, sjølvmordsbomberane er jo det vi kallar ekstremistar, men om eg for eksempel tar opp saken med karakaturteikningane så fekk dette alminnelege truande muslimar til å demonstrere! Prisen innvanderane må betale i et demokrati er at dei må godta ein ytringsfrihet dei antageligvis innvandra for å oppnå. Er ikkje dette hyklerisk? DET SOM DET BØR fokuserast på no er å få slutt på imananes sinnsforgiftning av tredje generasjons innvandrerar, og dette må ordnast ved å gjere all praktiserande religion forbudt. Og alle kan likså gjerne gi slipp på sin giftige religiøse illusjon med ein gong før det blir eit nytt holocaust liknande scenario. La oss stå fram som en vaksen nasjon, og lat oss vise oss som et godt forbilde for andre!

SAKEN ER DEN at vi mennesker har for-

skjellige styrker og svakheter fordelt forskjellig innanfor «raser», og apropos det, er

JØRUND NYDAL, FRITT-TENKANDE SYSTEMUTVIKLER

En master fra BI gir deg den faglige tyngden du trenger for å lykkes i morgendagens kompetansekrevende næringsliv. • • • • • • • •

Master i økonomi og ledelse - Siviløkonom Master i markedsføring - Sivilmarkedsfører Master i internasjonal markedsføring Master i ledelse og organisasjonspsykologi Master i politikk og økonomi Master i finansiell økonomi Master i regnskap og revisjon Master i innovasjon og entreprenørskap

Vi kan love deg et krevende studium og en bratt læringskurve. BIs faglige stab er blant Europas fremste og alle studiene er tilpasset næringslivets kompetansebehov. Handelshøyskolen BI Informasjonstelefon 810 00 500 www.bi.no

TYNGDEN DU TRENGER

23. januar 2008

STUDVEST

KUNST VÅREN ER IGANG Forrige uke åpnet Bergen Kunsthall utstillingene «The Absence of Mark Manders» av Mark Manders (i kunsthallen) og «Kråken vil at alt skal være svart» av Hanneline Visnes (i No. 5). Denne uken åpner visningen «The Hubba Bubba Family» av Kirsti van Hoegee på Galleri Fisk, mens Bergen Kunstmuseum snart er klare med sin utstilling av selveste Picasso. Dette epokegjørende kunstnerskapet blir presentert med innlån fra betydningsfulle utenlandske kunstinstitusjoner som et supplement til museets egen samling. På Galleri 3,14 vises nå fotografiutstillingen «Divided Files» av Dan Mihaltianu.

KULTUR Uteliv. Fem om utesteder Hvilke utesteder går du på i Kvarterets sted?

Hardrockerne fly

Pål Kaldheim (21) Lærerutdanning. Jeg går på Vamoose. Jeg og de jeg bor med har gått der lenge, og vi kjenner en del av dem som jobber der.

Elisabeth Mohn (22) Jus Jeg liker Vamoose og Biskopen. Stort sett fordi de jeg bor med går der.

Kurt-Rune Bergset (23) Europastudier Stort sett Naboen og Biskopen. Det er trivelige og rolige steder hvor man kan ta en pils uten å bli plaget av Brann-fans.

STREITERE. Det har Garage blitt. Men daglig leder Henning Christensen er ikke bekymret for at rockeimaget skal opphøre.

Garage er en av de store vinnerne i kjølvannet av Kvarteret-utbyggingen. Men den hardbarkede metal-kjernen har måttet vike for studentene, ifølge bartender. Tekst: SVERRE Ø. EIKILL Foto: SEAN MURRAY

Ragnhild Nepstad (20) Nordisk Vamoose og Baran. Jeg liker stemningen, og det er mye kjentfolk.

Hanne Bergeim (21) Kulturvitenskap Jeg går på Vamoose, Garage og Henrik. Det er god atmosfære, jordnært og behagelig.

Henning Christensen, daglig leder for rockeklubben, medgir at det har vært flere studenter på Garage i det siste. – Omsetningen er stort sett på det samme, men vi merker at køene er mye lengre enn før. Joni Hovland, bartender på Garage, merker det spesielt i helgene. – Det blir flere og flere studenter, og det minker etter hvert på stamgjester. Den mest hardbarkede metal-kjernen har for eksempel emigrert til Inside, sier hun. – Det har dessuten blitt mer dansing i kjelleren, og i det hele tatt mer studentpreg, spesielt etter at Kvarterets NG2 åpnet vegg i vegg, sier bartender Hovland. – Da er det gjerne de samme gjestene som veksler mellom Garage og NG2 i løpet av kvelden. At hardrockerne flykter fra Garage bekymrer ikke verken Hovland eller

Christensen. – Garage har aldri vært en utpreget metalplass. Metalfolk har samlet seg her i ho-

Det har blitt mer dansing i kjelleren, og i det hele tatt mer studentpreg. Bartender Joni Hovland.

vedsak på grunn av rock-profilen vår. Vi tar mer sikte på å bygge opp et miljø rundt musikere generelt, sier Christensen, som ikke er bekymret for at klubbens rockeimage skal opphøre.

Nyter godt av • 20 prosent omsetningsøkning – I helgene er det helt kaos her, sier Vamoose-eier David Holmes. – Vi er nok blant dem som tjener mest penger på hele greia. For nesten ett år siden ble det Akademiske Kvarter stengt for å pusses opp og bygges ut. Kvarteret var med sitt store areal og mangfold av forskjellige rom et naturlig samlested for en stor del av Bergens studenter, også utenfor helgene. Vamoose er et av stedene som har tatt over Kvarterets tidligere stamgjester. Sammen med en håndfull andre utesteder i Nygårdsgaten og Håkonsgaten har Vamoose tjent gode penger på Kvarterets stadige utsettelser.

Trekker indiestudenter …diskuter på www.studvest.no!

Vamooses popularitet er ikke et plutselig fenomen, mener Holmes.

STUDVEST

23. januar 2008

NY T T IMMATURUS -PROSJEK T

MADRUGADA SOLGT TIL PL ATINA

NOMINASJONSDRYSS TIL ÅPNINGSFILM

Denne våren smeller Studentteateret Immaturus til med et splitter nytt prosjekt som de har kalt «Storytelling»– eller hvordan spille Baboshka. Stykket skal lages helt fra grunnen av. I løpet av noen hektiske vårmåneder skal de skape en dramatisk historie der mord, svik og flukt bare er noen av ingrediensene. Teatergruppa skal lage hele handlingen selv uten utgangspunkt i et manus. Gjennom samspill mellom regissører og skuespillere får alle bidra med sine kreative evner. Musikken vil også bli komponert spesielt til dette stykket, av egne musikere.

Mandag denne uken kom Madrugada ut med sitt femte og aller siste album «Madrugada». Allerede tre dager før hadde albumet solgt til platina med nærmere 40 000 solgte eksemplarer. Vokalist Sivert Høyem og bassist Frode Jacobsen besluttet å fullføre albumet som tragisk ble avbrutt da bortgangen til Robert Burås rammet dem alle.

Årets åpningsfilm på Bergen Filmklubb, Coen-brødrenes «No Country for Old Men», ble tirsdag nominert til åtte Oscar-priser, blant annet de to gjeveste: beste film og beste regissør. Derfor vil den sammen med P.T. Andersons «There will be blood», som fikk like mange nominasjoner, ha et favorittstempel foran utdelingen 24. februar. Igjen er dessuten en norskprodusert film nominert til beste animasjonsfilm. Denne gangen er det «Petter og Ulven», som er regissert av britiske Suzie Templeton. Sist år stakk Toril Kove av med denne prisen for filmen «Den danske dikteren».

Det Akademiske Kvarter.

Tørket stöv av torsdagen

ykter

Med en dramatisk økning av arrangementer i forhold til forrige semester, håper Kvarteret på en ny og bedre vår.

Foto: Finn Arne Melhus

Tekst: ROLF FRØYLAND.

VELYKKET START. NG2 var nesten fullsatt da elektronikabandet Stöv spilte der forrige torsdag.

Forrige torsdag åpnet elektronikabandet Stöv det nye torsdagskonseptet til Kvarteret NG2. Leder for Kvarterstyret, Silje Hildrestrand, håper torsdagene kan gjenoppstå som en av de største studentutedagene på Kvarteret.

Vi prøver å nå ut til et bredt publikum med en generell profil. Derfor prøver vi også ut nye ting. Silje Hildrestrand, leder for Kvarteret

– Torsdagen har vært en utfordring for oss. Målet er at vi skal få flere folk til NG2 på andre dager enn bare fredager og lørdager, sier Hildrestrand.

Tok torsdagen tilbake

Kvarteret-utsettelser • 15 000 flere solgte liter øl – Mange fra Kvarteret kom for eksempel hit etter at Villaen til Kvarteret stengte og ikke kunne brukes som nachspielsted lenger. Vi fikk dessuten mye skryt i Dagbladet. Holmes tror Vamoose har funnet en nisje blant byens studenter, og ikke minst indie-kidsa.

Vi er nok blant dem som tjener mest penger på hele greia. David Holmes, Vamoose-eier

– Vi er veldig indie her inne, flirer Holmes, og legger til at Vamoose ikke er bekymret for gjenåpningen av Kvarteret til neste år.

Studentmassen deler seg Flere av de andre utestedene i området har

også nytt godt av Kvarterets utsettelse. Et av dem er Baran i Håkonsgaten. – Vi har hatt en del oppgang her, ja. Men jeg vil ikke si sikkert om det nødvendigvis er på grunn av Kvarteret, sier bartender Ali Mostofi. – Det har jo vært mye studenter her både før og etter stengingen. Vi har sikkert fått noen av Kvarterets stamkunder, men de fordeles jo på forskjellige steder. Håvard Dyrkorn, bartender på Legal, tror det har vært flere fra Kvarteret-kjernen på Legal på hverdager. Helgene går ganske jevnt for seg. Hulen-leder Ingvild Husum Heggenes medgir at Hulen har hatt bedre besøkstall det siste semesteret. – Men det er vanskelig å si om det er takket være Kvarteret. Vi har jo også innført en del nye konsepter og temakvelder, sier hun.

Etter at Kvarteret flyttet til midlertidige lokaler etter sommeren, har de slitt med å få studentene til å velge NG2 foran andre utesteder i ukedagene. Sammen med bookinggruppa Bergen Realistforening (RF) velger derfor Kvarteret nå å arrangere mindre konserter i lokalene i Nygårdsgaten. – Jeg tror NG2 funker ganske bra for slike små typer arrangement. Der kan man danse og ha det gøy på det store gulvet, eller man kan sette seg ned og slappe av i kjelleren eller i sofagruppen i andre etasje, forklarer Kvarteret-lederen. Torsdagen har tradisjonelt alltid vært RFs dag på Kvarteret. RF-president Sindre Holm er derfor ekstra glad for at de får bruke NG2 på akkurat denne dagen. – Det står torsdag på t-skjortene våre, så det er kjekt å få den kvelden tilbake, sier Holm.

Quiz og sjakk På Stöv-konserten var det nærmest fullsatt i lokalene til NG2 som tar cirka 130 personer. – Det har vært litt kjipt med lite folk på konserter i høst, men nå ser det heldigvis bra ut. Det var også mye folk på My Little Pony og Hot Organ på Verftet på lørdag, sier Holm fornøyd. Dette semesteret vil Verftet være forbeholdt de større konsertene, mens NG2 altså

utvider kulturtilbudet med mindre arrangementer. – Vi prøver å nå ut til et bredt publikum med en generell profil. Derfor prøver vi også ut nye ting. Klubbkonseptene på fredagene og lørdagene har vært populære, og nå håper vi torsdagene kan bli like bra, sier Hildrestrand. Sjakk på mandager og tirsdagsquizen fortsetter som før. I tillegg vil det bli arrangert noen vinkvelder og 39 klubbkvelder i løpet av våren.

Hot!Hot!Hot! Leonard Kongshavn, leder av BORG, sier dette er en ganske dramatisk økning av klubbarrangementer i forhold til forrige semester. Han syns det er vanskelig å trekke frem konkrete arrangement fremfor andre, men klarer likevel ikke legge skjul på sin begeistring for at de har booket HOT!HOT!HOT!, Skatebård og DJ Ralph Myerz. – Tanken er at vi skal arrangere klubbkonsepter for studenter og at vi skal la artister få muligheten til å spille for studenter. Profilen blir gjerne det som er litt alternativt. Vi har mye elektronisk, mens Definition Of Ill og REWIND er mer hip-hop, forklarer Kongshavn.

EN HJELPENDE KUNSTHÅND Det Akadmiske Kvarter vil også dette semesteret vise frem ukjent kunst på NG2. – Vi vil hjelpe unge, uprofilerte kunstnere til å få vise sin første utstilling, sier Stina Mari Haveland, presseansvarlig i Gallerikomiteen til Kvarteret. Fra 23. januar til 20. februar viser de Terje Sandkjær Hanssens utstilling på NG2. Sandskjær Hanssen er en kunstner som blander abstrakte og figurative elementer i en surrealistisk miks, der han har lånt virkemidler fra grafitti- og street artkulturen. – Vi er åpne for allslags kunst, og vurderer de som kontakter oss. Noen driver med kunst som hobby, mens andre er mer seriøse, forklarer Haveland.

23. januar 2007

STUDVEST

KULTUR Miljø.

Kulturhus-utbygging.

Grøn, kvar dag

Vil romme m

Heime hjå Kristin H. Rørvik (23) gjer faren sine høgtalarar frå 70–talet framleis nytten, medan eplekasser har vorte til skohyller. Med på kjøpet får ho små forteljingar. Tekst: JANNE G. SØRGULEN Foto: FINN ARNE MELHUS

Studiekvardagen, fritida, kleda og sjokoladen. Alle miljøhandlingar. Nokre via lommeboka, andre via hovudet. – Tidlegare vart eg overraska over kvar gong det sto noko om miljøet i avisene. No er det kjekt å sjå at fleire og fleire vert opptekne av dette, seier Rørvik. Ho nappar ut klede frå klesskåpet. Skattane på kleshengaren er fôra med forteljingar. – Denne jakka sydde mor mi då ho var om lag 16 år. Dette glaset fant eg på loftet heime i Arendal.

Liten, grøn og sunn Via medlemskapet i Changemaker Bergen, bachelorstudiet i miljø- og ressursfag, samt ei hjelpande hand i 2006 til å oppdatere gaiden «Den lille grønne», har kvardagane til Rørvik fått eit positivt grønskjær. – Ein skal ikkje få dårleg samvit om ein ikkje klarar å tenkje på miljøet heile tida. Det skal vere positivt ladd, ikkje ei straff, smiler ho. Medan Coco Chanel briljerte med «den lille svarte», var det Changemaker som bril-

Best hadde det sjølvsagt om alt rundt oss var miljøvenleg. Kristin H. Rørvik, medlem i Changemaker Bergen.

Sjursen vore ansvarlege for eit bytesamfunnet som no har meir enn 200 medlemmar. – Mannen har byta til seg overnatting, eg har byta til meg alt frå dukkehus til borna til hestehovar til meg sjølv, seier Milford. I motsetnad til ein vanleg handel, er det i byteringen ikkje snakk om å utveksle pengar. Tek ein imot noko, må ein òg gi noko attende. Men ikkje nødvendigvis til den ein får noko av. «Betalinga» går til oppslagstavla for byteringen, og kan til dømes leverast i form av bakverk, måling av husvegg eller ein del av CD-samlinga di. Deretter er det fyrstemann til mølla blant medlemma om å utnytte tilbodet. – Finn.no opererer no med ein «gi vekk»funksjon. Det kan vi nok aldri konkurrere med, erkjenner Milford. – Men på finn.no ville ein nok heller aldri funne nokon som kunne ha tilbydd hestehovar, fortel kvinna bak byteringen.

GRØNT LYS • Slå av elektriske apparat. Kvilemodus sparar lite straum. • Isolerte nybygg gjer det enklare å halde varmen. Ei god investering i store og dårleg isolerte hus: Varmepumpe. • Bruktbutikkar: Har alt frå klede til gamle radioar. • Gåver: Opplevingar i staden for ting.

jerte såpass med si fyrste utgåva av «Den lille grønne» at jenta beit på kroken. Truleg har ho òg gjort bergensarane meir medvitne. Forbrukargaiden med tips til miljøsparande handel, alternative gåvetips og adresser til bruktbutikkar, har no funne vegen til internett. – Best hadde det sjølvsagt vore om alt rundt oss var miljøvenleg. Men sidan det ikkje er det, er det viktig at informasjon om korleis ein skal spare miljøet viktig, presiserer studenten.

• Mat: Et lågt i næringskjeda, et opp, et sjølvlaga, rettferdig og økologisk.

Ta ein ting, og la den vandre

• Klesvasken vert unnagjort ved hjelp av svane- eller miljømerka produkt.

Ein treng ikkje pengar eller store verdiar for å få. Det er Bergen bytering eit handfast prov på. I over 12 år har Anna Milford og Robert

• Ein og to gongar i halvåret vert det arrangert bytefestar der Framtiden i våre hender er ein av hovudarrangørane. Ta med deg det du er lei av - skaff deg nye skattar. • Bergen byttering: Organisert form for byting. Sparar miljøet og lommeboka. No har òg finn.no ein «gi vekk»-funksjon.

STORE VISJONER. Kulturhussjef ved USF Verftet, Aashild Grana, har store visjoner for kulturhuset på Nordnes. Planen er genial, sier hun.

• Velg Fairtrade-merker og økologiske produkt når økonomien tillet det.

• Skomakarar eksisterar framleis. Bruk dei. Kjelde: lillegronne.no

Neste uke skal Kjøde & Kjøde AS, som drifter USF Verftet, drøfte utbyggingsplanene for et større konsertlokale, i tillegg til lokaler for bandøving, produksjon og kunst. Tekst: MAGNUS GULBRANDSEN Foto: SEAN MURRAY

Får kulturhussjef ved USF Verftet Aashild Grana det som hun vil, vil anlegget inneholde konsertlokaler som kan romme 1200-1500 besøkende. – Planen er genial, sier Grana til Studvest. Daglig leder i Kjøde & Kjøde, som drifter anlegget, Per Antonesen, sier at de er i en dialog med USF Verftet, men at det er noe uenighet om hvordan bygget skal deles opp, og hva det skal inneholde. MILJØBEVISST. Kristin H. Rørvik har bachelorstudiet i miljø- og ressursfag, og gav i 2006 ei hjelpande hand til å oppdatere gaiden «Den lille grønne».

Har fått klarsignal – Selve bygget er det gitt klarsignal for å bygge. Den andre parten har imidlertid ønsket endringer fra den opprinnelige planen

med to parkeringsetasjer, sier Antonesen, og legger til: – Det er viktige økonomiske og konstruksjonsmessige spørsmål som må gjennomgås. Hensynet til andre brukere er også viktig. Det er mulig dette kan føre til utsettelse av byggingen. Kulturhussjef Grana håper å bygge det store konsertlokalet i første etasje. Men først må hun få godkjennelse fra eierne. Antonesen forteller at eieren av tomten, hvor Kjøde & Kjøde AS er medeier, holder styremøte neste fredag. Da vil planene om utbygging og innredingen av de ulike etasjene i bygget være blant det som står på sakslisten.

STUDVEST

23. januar 2007

Musikk.

inst 1200 På denne måten kan Bergen få et fullverdig erstatningslokale til BIT Teatergarasjen – en av byens største konsertscener – som rives til sommeren. Forhandlingene med den den private tomteeieren og byggherren er imidlertid fortsatt ikke helt i havn. Det nye tilbygget vil nemlig ikke eies, men leies ut til USF Verftet. – Vi har fått ja til bygging, men er fortsatt i en forhandlingsprosess med den private eieren og byggherren, sier Grana. Grana forteller at kulturen mellom kunstog forretningsfolk er svært forskjellig. – Det hele gjør det også vanskelig å gi konkrete datoer for oppstart og ferdigstilling av bygget, sier hun.

Respekt for sjefen «THE BOSS». Lørdag spilte Christer Knutsen og resten av Asbury Park favorittlåter av Bruce Spirngsteens.

Røkeriet og Sardinen under oppussing USF Verftet får midler gjennom Bergen kommune. Grana håper dette vil betrygge eierene om at de ikke risikerer store tap, ved å bygge for utleie. Mens forhandlingene foregår, pusses Sardinen og Røkeriet opp. – En må nok regne med at Røkeriet vil være konsertarena i ett og et halvt år til fremover. Det er med tanke på dette at Røkeriet og Sardinen allerede er i gang med oppussing. Med dette håper Grana at begge skal få friskere og forbedret uttrykk.

NYBYGG TIL USF VERFTET • USF Verftet har lenge ønsket flere og større lokaler. • USF Verftet tilbyr en rekke forskjellige kulturtilbud. • Den største scenen, Røkeriet, tar i dag cirka 800 mennesker. • Uenighet mellom USF Verftet og eier av tomten om hva et nytt bygg skal inneholde, gjør at byggingen kan utsettes. • Fredag neste uke holdes det styremøte for eieren av tomten, der saken skal drøftes. …diskuter på www.studvest.no!

Trenger nytt konsertlokale Grana for tre år siden fikk se utbyggingsplanene for første gang, mente hun at potensialet var mye større enn det det var lagt opp til. – Den opprinnelige planen er et fire etasjes bygg, hvorav to av dem skal være parkering. Det er ikke det vi trenger. Bergen trenger sårt et større konsertlokale, i tillegg til lokaler for bandøving, produksjon og kunst, sier Grana. Motivasjonen bak de nye planene for lokalene er blant annet tilstanden til det nåværende konsertlokalet Røkeriet. – Slik det er i dag er det helt håpløst med konserter i Røkeriet. Ikke bare er lyden inne i selve lokalet dårlig, den lekker også ut og skaper altfor mye støyforurensing.

Ulike kulturer Med 1200-1500 plasser blir forhåpentlig de større arrangementene lagt til USF Verftet i fremtiden.

PLANEN. Her er skissen fra 2003.

Å synge Springsteen for blodfans meiner Christer Knutsen kan reknast for å vere risikosport. Tekst: JANNE G. SØRGULEN Foto: SEAN MURRAY

– Fan har eg vore sidan eg var ti år og ikkje forsto noko av det han song. Den positive popen og den store musikkgleda. Det er som om han har skjønt eitkvart vi andre ikkje har forstått, fortel Christer Knutsen, vokalist i Asbury Park, som spelte konsert i Grieghallen forrige helg. Bandet var eigentleg berre eit musikalsk samarbeidsprosjekt på bestilling. Ei stjernesamansetting med Christer Knutsen, Odd Nordstoga og folk frå Gluecifer, The National Bank, Real Ones og Jaga Jazzist. – Dette her er risikosport så det held. Du skulle sett kor skeptiske dei som møtte opp på konsertane våre var. Eg hadde nok vore det sjølv òg, om nokon skulle prøve seg på songar av helten min. Vonleg har vi endra den sunne skepsisen deira til rein glede, seier vokalisten. Då dei i 2006 song hit-ar av «The Boss» på Kongsberg Jazzfestival, fortalde dei at det ikkje kom til å skje fleire gangar. Etter at det hagla inn med førespurnader til apparatet bak Nordstoga og Knutsen vart det derimot kikka på ledige datoar for ein eventuell miniturné. Men nokon plate kjem det neppe ut i frå samarbeidsprosjektet. – Der eksisterer nok live-album av Springsteen frå før av. Vi tilfører heller ikkje noko til songane, men freistar å syngje så likt originalen som mogleg, seier Knutsen. – Vi har ærlege tankar kring dette, og har ikkje tenkt å leve musikken hans, presiserer han.

23. januar 2008

STUDVEST

KULTUR Filmklubb.

Nye filmbølger Bergen Filmklubb fortsetter å rulle film på Landmark. Men nå skal også de lettbeinte filmene få kjøtt på beina. Tekst: GURO JOHANSEN

Hver siste tirsdag i måneden pleier Landmark å fylles med storskjerm og filmnerder. Nå annonserer Bergen Filmklubbs PR-ansvarlig, Håkon Tveit, at disse visningene vil få en ny vri. – Vi har pleid å vise litt useriøse filmer der. Det er nytt at vi skal ha lengre foredrag foran filmen. Noe vil fortsatt være mer lettbeint, og noe mer seriøst. Men det lettbeinte vil få mer perspektiv med foredragene, sier Tveit. Tveit tror blant annet at filmen «The Wave» vil trekke folk langt utover den gjengse filmnerd. – Jeg tror «Bølgen» blir en publikumsmagnet. Det var veldig mange som så den på skolen på 80-tallet. Og i denne anledningen kommer professor i historie, Jørgen Christian Meyer, for å holde foredrag om propaganda og film.

Bergenspremierer Men aller først braker filmklubbvåren løs i tørreste Texas. 23. januar kan du se Coenbrødrenes nyeste film «No Country for Old Men». Ifølge filmklubbens program byr Coen-brødrene denne gang på filmhistoriens kaldeste psykopat. Tveit er meget fornøyd med å ha denne filmen som åpningsfilm, en måned før norgespremieren. – Samlet sett er jeg veldig fornøyd med å

«NO COUNTRY FOR OLD MEN». Javier Bardem spiller filmhistoriens visstnok kaldeste psykopat.

ha så mange bergenspremierer, opptil ti filmer som ikke har vært vist verken i Bergen eller i Norge før, sier Tveit, og nevner blant annet «Tideland», «Birth» og «Ti kanoer». Sistnevnte stakk av med spesialjuryens pris i Cannes i 2006. Filmen er laget med utgangspunkt i antropologiske fotografier av padlende menn i et frodig Australia, og er den første filmen noensinne som har bare australske urfolk i hovedrollene.

Musikk og mørke En uke i april vil bli viet Cuba, og de to filmene som blir vist da, vil også bli innledet av folk som har spesiell kunnskap om temaet. «Suite Habana» vil bli innledet av Håkon Tveit selv, som har skrevet masteroppgave om filmen. Den andre filmen, «Habana Blues», handler om musikere på Cuba, og vil bli innledet av en kubansk musiker som bor i Bergen. Sjelden går et filmsemester forbi uten

noen franske klassikere. Denne gangen er det film noirs franske forløper som blir satt på lerretet. Poetisk realisme ble merkelappen på en rekke franske filmer på 1930-tallet, men i dag blir de av mange filmsynsere kalt ur-noir. Er du lei den siste mørke vintermåneden mars, kan du alltids bytte ut et mørkt univers med et annet. Du kan lese hele programmet i Kultur-kalenderen i denne utgaven av Studvest.

Kulturblikk.

Drømmen om en blockbuster MATIAS HELGHEIM Kulturjournalist

«NÅR HOLLYWOOD SVIKTER og ikke leverer toppfilmene, går det ut over kinobesøket vårt.» (Lene Løken, adm.dir. i Film&Kino, til Dagens Næringsliv). Kinobesøket i Norge går opp og ned. I 2006 ble det meldt at kinobesøket var på vei opp, men i 2007 gikk det igjen ti prosent ned. Siden bunnåret 1992 har variasjonene vært små, og de individuelle filmene blir avgjørende for hvorvidt kurven går opp eller ned. «I 2007 manglet vi de aller største publikumssuksessene», bekrefter Birgitte Langballe i Film&Kinos pressemelding. DETTE ER LETT FORSTÅELIG argumentasjon, et åpenbart årsak/virkning-regnestykke med en grei løsning: Gi oss flere publikumsfavoritter. Budskapet har blitt spikret fast i norske medier. «Hadde vi fått en storfilm som «Istid» eller «Ringenes Herre» ville vi vært på høyden», sier Løken. «Hadde vi bare hatt én film som «Istid 2» [...] hadde besøket vært på nivå med fjoråret» gjentar Langballe. En «Istid 3» er altså frelseren vi alle venter på, til tross for at 2007 ga oss Harry Potter, pirater og Shrek. Dette enkle bildet av markedet forstyrres når man kikker utover våre landegrenser. I USA, blockbusteren og Istid-filmenes hjemland, var 2007 et rekordår på kinoene

– tidenes mest innbringende. Stort sett ble de samme filmene sluppet der som her, og da reises et interessant spørsmål: Hva er forskjellene på markedene, og hvorfor blir ikke amerikanske kinoer påvirket av et år uten «Istid»? Kan det være tilfelle at det amerikanske publikum i større grad skaper nye, annerledes filmsuksesser?

OM VI SER PÅ FJORÅRETS 50 mest innbringende filmer i USA dukker flere «odde» vinnere opp. Selvsagt dominerer «Spider-Man 3» og «Transformers» på toppen. Men nerdekomediene «Knocked Up» og «Superbad» gjør det særdeles skarpt, og sobre politiske drama som «Charlie Wilson’s War» har funnet et bredt publikum. Ja, USA er et stort land der små nisjer er større enn i Norge, men disse filmene har ikke blitt begrenset til dette spesialitetspublikummet, de har vært store, mainstream suksesshistorier.

funnet bedre anlagt til å oppdage «annerledesfilm»? Klubber som Cinemateket og Bergen Filmklubb bevarer de spesielt interessertes behov, og gjør en god jobb med å tilby et alternativ. Problemet ligger i gjøre det brede publikum oppmerksomme og interesserte i annet enn det mest kjente. Mangler i markedsførings- og distribusjonssystemet bidrar til vanskene: Filmer som ikke antas å være brede ender aldri opp i distriktene, og dermed vil kun forventede kioskveltere

bli kioskveltere. I USA testes ofte mindre filmer på et fåtall kinoer for å prøve stemningen, før de eventuelt utvides til hele landet. Lignende løsning finnes ikke her. SIKKERT OG VISST er det at bransjen har viktige utfordringer med å sikre mangfoldet i filminteressen her til lands – utover å vente på at Hollywood skal levere den neste blockbusteren.

Ricks presenterer: Onsdag 30.01

Torsdag 27.03

STANDUP KLUBB

CHAMILLIONAIRE

Problemet ligger i gjøre det brede publikum oppmerksomme og interesserte i annet enn det mest kjente. Indiekomedien «Juno» er etter flere uker fortsatt den fjerde mest sette filmen i landet, og har snart spilt inn 90 millioner dollar. At en tilsvarende film finner tilsvarende suksess i Norge, virker som en fjern drøm. Hva er årsaken til dette? Hvorfor er det superkommersielle amerikanske sam-

Supp: Katzenjammer Nils Ingar Aadne - Yngve Skomsvoll

Torsdag 03.04

LarsLillo - Anders McAuly - Brigt Vik-Mo - Doffedutten

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Dørene åpner 21.00 cc: 320/290,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

www.ricks.no

Dørene åpner 20.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

STUDVEST

Magasin

14. august 2007

23. januar 2008

STUDVEST

ANMELDELSER «EGO SAPIENS»

Revy.

revysjef: Thora Wahl

Høgskolestudentene er godt igang med sin revyuke, og revysjefen føler endelig at hun kan puste lettet ut.

revy

Ve l l y k k e t egoisme. Høgskolerevyen 2008 har fått tittelen «Ego Sapiens» og hyller menneskets ego i all sin prakt. Ego og oppmerksomhetsbehov kan vel sies å være sentrale deler av læreryrket, som utgjør ryggmargen av revyen, så her er det stort potensiale. Revyen starter tamt, kanskje et bevisst valg, men bygger seg gradvis opp til det er umulig å ikke le. Mange forskjellige egoer kommer til ordet, i form av alt fra bussjåfører og fjortiser til en deprimert giardia-basill. Revyen er også rik på parodier, og blant de som får gjennomgå er Gro Harlem Brundtland, GerdLiv Valla og Åsne Seierstad. Sistnevntes krigsreportasje er en liten gullperle for oss med litt sær sans for humor, og vekker noen vage assosiasjoner til Monty Pythons «Knights of Ni». Min personlige favoritt er likevel eksamensvaktssketsjen, som treffer innertier hos alle som noen gang har tatt eksamen. Innslagene er gjennomgående velskrevet og velkoreograferte. Om skuespillerne er flinke til å synge får vi dessverre aldri vite, da sangen altfor ofte blir druknet av musikken. Smekk på fingrene til lydteknikerne, ros til skuespillere og manusforfattere. To stykker som bør legges spesielt merke til Kenneth Henriksen, som blant annet den aldrende Titten Tei, og Anette A. Thoresen, som viser et strålende talent som gitarspillende tredjeklasseslærer i miniskjørt. B

Tekst: MADELEINE BRÅTHEN BJAALAND. Foto: BERIT BYE

HiB-revy for fulle

BERIT BYE

– Ja, jeg synes det gikk kjempebra, sier Thora Hildeborg Hamre Wah. Hun er leder av HiB-revyen «Ego Sapiens» som hadde premiere i Lærerhøgskolen på Landås sist fredag.

Egosentrisme – Hvorfor «Ego Sapiens»? – Det var en av skuespillerne som kom opp med dette navnet. Vi ønsket å rette søkelyset på menneskers selvopptatthet.

Dette er for øvrig et emne som favner vidt, sier Wah. – Hvordan ligger dere an med tanke på den velkjente røde tråden? – Nei, jeg vil ikke si at den er så dominerende. Her får man heller litt av alt, sier hun.

Mye øving Det ble avholdt audition i begynnelsen av september, og siden den gang har det vært øvelser to

ganger i uken. I dag teller revygjengen 50 stykker, fordelt foran og bak sceneteppet. – Har dere hyret inn noen eksterne til revyen? – Ja, vi har leid inn én profesjonell instruktør, samt folk som hjelper oss med lydanlegget. Men bandet består av høgskolestudenter, sier Wah. Revysjefen forteller at det var en utfordring å få alle bitene på plass fram til premieren.

– Vi har over 20 innslag med skuespill, sang, musikk og dans. Det sier seg derfor selv at det dro seg til mot slutten.

Håper på fulle hus Da er det godt å tenke på at billettsalget er under kontroll. Wah er godt fornøyd med forhåndssalget, og tror på en fullsatt aula hele uken. – Er det ikke mange som kan ha inntrykk av at dette en lærer-

Sterkt om afghanske skjebner «DRAGELØPEREN» regissør: Marc Forster film

«DRAGELØPEREN». Basert på Khaled Hosseinis roman.

Filmen «Drageløperen» er basert på boka ved samme navn, av forfatteren Khaled Hosseini. Bestevennene Amir og Hassan har en idyllisk oppvekst i Kabul på 70-tallet. Idyllisk inntil en handling vil forandre livet og vennskapet deres for alltid. Deretter, under Sovjetunionens invasjon i 1979, flykter Amir med faren, først til Pakistan, så til USA. Filmen begynner her, når Amir, som voksen forfatter på flytende amerikansk, får en telefon som henter han tilbake til fortiden og Afghanistan.

De to unge guttene som spiller Amir og Hassan har et rørende godt samspill, Amirs far er også en riktig sjarmerende mann. Scenene i Kabul på 70-tallet er spennende fra første stund. Dragekonkurransen kan ta pusten fra enhver, av både spenning og av estetisk fryd. Etter hvert følger mange grusomme og såre scener. Filmen viser ondskapen fra begge sider (Russerne og Taliban), men kamera dveler ikke ved volden, og det er bra. Når vi kommer til Amerika, stanser spenningen og spillet litt. Amir som voksen forfatter er noe stiv, og en del scener mellom de to arabiske familiene som møtes føles hakket for trege. Kanskje er det noe med det amerikanske språket som blir litt påtatt i det ara-

STUDVEST

23. januar 2008

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

THE MARGARETS «Twenty Years Erased» (Division Records/Musikkoperatørene) cd

hus revy? – Det kan nok hende, men det stemmer ikke helt. Selv om det meste skjer på Lærerhøgskolen, består aktørene av sykepleiere såvel som ingeniørstudenter. – Hva er det beste med å være revysjef? – Det er å få være vitne til så mye engasjement. Og så skjer det utrolig mye rart hver dag, ler Wah. Du kan se revyen «Ego Sapiens» i aulaen på Lærerhøgskolen på Landås til og med førstkommende fredag.

biske miljøet. Dette irriterer litt, men blir allikevel bare småpirk mot den rørende helheten. Tilbake til Afghanistan anno 2003 er det igjen spennende. I Kabul, som nå er forandret til en krigssone, møter vi enda et barn som treffer en rett i hjerterota. Det er først og fremst den rørende og drivende gode fortellingen som løfter denne filmen, en fortelling som med sitt innblikk i Afghanistans historie og kultur er høyst aktuell. Og sammen med god musikk og estetiske bilder, er dette en film som absolutt bør ses. B GURO JOHANSEN

Eldrende pophåndtverkere på avveie. Er dette virkelig det samme bandet som i 2002 leverte «det mest positivt omtalte» albumet i norsk musikkhistorie? Jeg kan til en viss grad forstå den veldige begeistringen for The Margarets lettlikte og stilrene popmusikk med bandets to første album for øret. Men spørsmålet melder seg likevel ubønnhørlig under åpningslåten «Come Around». Noen definitiv bekreftelse har jeg heller ikke fått etter skiven har snurret fra seg. The Margarets er bandet som uredd brakte 60-tallspop tilbake på CD-hyllene med låter som (med litt godvilje) like gjerne kunne tilhørt The Byrds, Beach Boys eller kanskje aller helst The Beatles. Debutalbumet «What Kept You?» (2002) høstet godt over et dusin seksere, en suksess som i stor grad ble fulgt opp i 2005 med «Love Will Haunt You Down». Mye fint har altså blitt sagt om The Margarets, men ingen har til nå kunnet beskylde dem for å være spesielt originale. I «Twenty Years Erased» etterstrebes vel dette i større grad, i form av et mer melankolsk og suggerende lydbilde, uten at det er spesielt vellykket. Nevnte «Come Around», en treg og dørgende kjedelig seks minutter lang middelmådighet av en poplåt, gir nok et dårligere førsteinntrykk enn det albumet i sin helhet fortjener. Men så veldig mye bedre blir det heller ikke, selv om tittelsporet, samt «The Woods» og «Waltz For A Martyr» avslutningsvis, er fine og greie halvmelankolske poplåter. The Margarets har vist at de mestrer pophåndtverket. Skruene sitter imidlertid løsere når de beveger seg ut i melankoliens uforutsigbare musikkverden. Det vakler ikke. Det raser ikke sammen. Men det er ikke på langt nær like stødig som før. D ANDERS MATHIAS JOHANSEN

LUPE FIASCO «Lupe Fiasco’s The Cool» (Atlantic Records) cd

Litt for kul. Chicago-rapperen Lupe Fiasco var alles nykommer-yndling i forfjor. Etter først å ha overrasket alle ved å sette Kanye West i skyggen på landeplagen «Touch The Sky» ga han ut et av årets beste album i 2006. «Food & Liquor» var en glimrende plate, med flott produksjon, gode tekster og en bevisst rapper med en flow helt utenom det vanlige. Oppfølgeren «The Cool» er et slags konseptalbum, noe som i mainstreamdelen av denne sjangeren vanligvis betyr at et par-tre av låtene henger sammen tematisk eller har lignende titler (jf. fjorårets T.I.-album). Lupes forsøk er mer ambisiøst enn som så, der han prøver å forteller en historie om tre personifiserte hiphop-klisjeer, men den røde tråden faller til slutt litt igjennom på bekostning av det musikalsk interessante. Det kunne nok ha fungert litt bedre enn dette. Skatenerden er fortsatt en helt vanvittig god rapper og en tekstforfatter av dimensjoner, og han menger seg med flinke produsenter som står for et profesjonelt og polert lydbilde. Men på sitt kjedeligste tenderer «The Cool» til å være kaldt og sjelløst.

Albumet varer dessuten (selvfølgelig) alt for lenge, og Snoop Dogg høres mer malplassert ut enn noensinne. Men utover lengden og et litt uengasjerende lydbilde, er det egentlig lite å utsette her, hvis man ser bort fra pianosamplet i dritkjedelige «Intruder Alert» og andre lignende halvhjertede øyeblikk. Godkjent håndverk, men de som forventer en ny «Food & Liquor» vil nok bli skuffet. C SVERRE Ø. EIKILL

«HOLGER HANSENS HISTORIE» forfatter: Trond Davidsen (Forlaget Oktober) bok

En grepa historieforteller. «Holger Hansens historie» er av forlaget Oktober beskrevet som «en spenstig og morsom historisk roman». Visst er den spenstig, tidvis også morsom, og aller viktigst kanskje, er den historisk. Det historiske ligger på første nivå i det at romanen utspiller seg i et tidsrom fra 1860 til 2004. Vi følger først Holger Hansens daglige og triste rutiner, fra han våkner, og til han inntar første øl på stampuben klokken 08.45. Deretter hopper vi tilbake i tid, og følger, mer eller mindre historisk korrekt, historien til hans forfedre fra Nord-Finland, og fram til Holger Hansen blir født og vokser opp. Men det er ikke bare innholdet som er historisk, og her ligger også det spenstige og morsomme, selve stilen og fortellergrepet blir selv et eksperiment – eller snarere enn lett ironisert variant over det å skrive historier generelt. Første del av boka, når vi følger Holger Hansens daglige rutiner, kan bli litt kjedelig og langdryg, men idet vi hopper tilbake i tid vekkes nysgjerrigheten, og blir der til siste side. Gjennom digresjoner, sitater og henvisninger til historiebøker og historikere, skaper Davidsen et intertekstuelt univers som stadig bryter med leserens forventninger. Og preget av en moderne historieforståelse, skriver forfatteren vel vitende om at ingen historier gir oss sikre svar; innsikten i det subjektive mennesket forblir mangelfull. Hvor mye får vi egentlig vite om denne Holger Hansen? Hvorfor gikk det som det gikk med Holger Hansen? Tross tidvis humring, er dette likevel en sår roman. Sårheten begynner med en menneskeslekts kamp mot sult og nød, og slutter med vår moderne, vestlige generasjons kamp mot tilværelsens uutholdelige letthet. Romanens kunststykke er at den kombinerer en letthet og en tyngde på en særdeles elegant måte. Holger Hansen vil skrive sin historie, men han får det ikke til. Trond Davidsen har derimot skrevet en original og overraskende roman. D GURO JOHANSEN

«KANON 2» Lars Fiske og Steffen Kverneland (No Comprendo Press) tegneserie

Flott fra Fiske, karikert fra Kverneland. Helt på tampen av 2007 kom andre bind av Lars Fiske og Steffen Kvernelands kunsthistoriske reportasjetegneserie «Kanon». Og som for virkelig å understreke alt som var galt med alle andre store norske tegneserieutgivelser i året som gikk, er den en regelrett studie i produksjonsteknisk smakfullhet og profesjonalitet. Kverneland og Fiske har tidligere samarbeidet på den (selv)biografiske reportasjeboken «Olaf G» som omhandlet duoens for-

søk på å danne seg et bilde av den berømte og beryktede norske karikaturtegneren Olaf Gulbransson. «Olaf G» var et besnærende sammensurium av biografi, gonzoreportasje og kunsthistorie, og vil formodentlig bli stående som tiårets mest betydningsfulle norske tegneserieutgivelse. «Kanon»-serien følger i stor grad samme mal som forgjengeren, men der de to tegnerne i «Olaf G» gikk sammen om å fortelle historien om tittelkarakteren, tar de i «Kanon» for seg hvert sitt emne. Fiske forteller historien om den tyske kunstneren Kurt Schwitters og hans «merz»-prosjekter, mens Kverneland gir seg i kast med Edvard Munch og hans mange navngjetne samtidige. Spesielt Fiskes del er tegneseriekunst på høyt nivå. Når karakteren likevel blir liggende på en knallsterk B istedenfor en mer forbeholdsløs A, er det på grunn av en viss unødig karikering i Kvernelands behandling av Munch & Co. Personlig har jeg alltid hatt vanskelig for å forstå den tilsynelatende så utbredte trangen til å fremstille August Strindberg som en slags okkult, psykotisk Donald Duck. Men Kverneland er ikke blant de verste i denne sammenhengen, og disse innvendingene er i stor grad småplukk. Skulle du kjøpt én norsk tegneserieutgivelse i fjor, burde det ha vært denne. B AKSEL KIELLAND

WE «Tension & Release» (Nun Music/Universal) cd

Hvor vil WE? Etter gjennombruddet i 2004 hadde mange, inkludert underskrevne, troen på at We ville bli et av de virkelig viktige rockeband i Norge. Tilsynelatende er det fortsatt noen anmeldere i Norges aviser som tror det. Aftenpostens anmelder tror bandets neste plate kan bli en skikkelig bauta. Denne anmelderen derimot, har mistet troen. En kan undre seg over hvor We vil med denne plata. Den er ikke dårlig, men den er desidert mye, mye svakere enn den forrige. Der Smugglers var spontan og skitnere, virker «Tension & Release» overgjennomtenkt. We prøver på spor etter spor å spille tøft, og streber etter fengende refreng. Men de streber, de streber... Alle sangene som har blitt fremhevet som platas beste er, etter alt jeg kan forstå, bare ny innpakning av det samme gamle. Ovennevnte anmelder mener We med denne skiva viser evne til å fornye seg. Der er jeg fundamentalt uenig. Jeg hører så utrolig lite nytt. Og vokalen til Thomas Felberg blir etterhvert kjedelig å høre på. Den som var så god og streit før. Den psykedeliske biten ved plata leter jeg etter med lys og lykte. Hiten «Hurdy Gurdy» er kjip. Bare kjip. Det samme er andre omtalte spor som «Appreciation». Hørte vi ikke den på forrige plate? tenker jeg. Og åpningssporet – som setter standarden for resten av plata – gjør ikke at jeg vil høre mer. Det er viktig å ikke prøve for hardt. Men kanskje er det mest skuffelsen som taler? Og bli ikke plata bedre etter å ha latt den ligge (?) en stund? Jo, litt. Men ikke nok.

D MAGNUS GULBRANDSEN

STUDVEST

14. august 2007

Hver time, hver eneste hverdag, hver uke – uansett vær!

Kli

! s i e r g o kk

r du p e n n i f e illetten b e t s g i l en.no s s De bil u b t s y www.k

500 000 kunder reiser årlig med Kystbussen. De har oppdaget hvor enkelt det er, og får anledning til å nyte utsikten langs en de vakreste reisestrekningene i landet. Alle hverdager og søndager kjører vi én gang i timen fra Bergen og Stavanger. Flere av avgangene er direkteruter. Det betyr kortere reisetid for deg! Rutetabell og de billigste billettene finner du på nettet.

w w w.kystbussen.no

23. januar 2008

14. august 2007

STUDVEST 31

ANMELDELSER Apropos.

BAKSNAKK

...And then you die!

Obs! Obs!

Baksnakk dementerer Men vil gjerne tilføye: «jammen Thomas, da, det er jo et beltedyr som sier det...». Forrige uke uttrykte Beltedyret Omforladels glede over Lommemannens pågripelse og porno-Roccos påfølgende oppkjøp av domenet lommemannen.no, som vil medføre litt mer fred for små gutter og litt mindre fred for små jenter. Beltedyret må nå spise i seg de bitre ordene, da det viser seg å ha vært en faktafeil i sitatet: porno-Rocco er nå verken porno eller Rocco, men bare Thomas Hansen. Nok sagt. Baksnakk trykker herunder Thomas Hansens utdypende kommentar, som selv kan bevitnes i kommentarfeltet på studvest.no/baksida. «Har forståelse for at dere er studenter, og sikkert har nok å lese, og derfor blir litt vanskelig å lese HELE artikler. Men om dere tar dere tid til det, så ser dere raskt at jeg IKKE har kjøpt domenet lommemannen.no. Og grunnen til at jeg benytter meg av kommentatorfeltet her for å formidle beskjeden, er fordi dere (og alle andre journalister som har skrevet om demenet) ikke har gitt meg min grunnleggende rett til å uttale meg vedr saken. Jeg er ikke lenger en del av pornobransjen og jobber idag som personlig tre-

Keeg villa på høyden ønskes kjøpt

ner og redaksjonssjef i NSNsport.no. Mvh Thomas Hansen Av:Thomas - 16 Jan 2008» Baksnakkredaksjonen har i etterkant vært i kontakt med Hansen, som kan avkrefte at han er fast Omforladels-leser, men fikk artikkelen gjennom en varslingstjeneste. – Den pressemeldingen som var bakgrunn for denne artikkelen, var helt feil, sier Hansen, som vurderte å klage inn saken til PFU. Beltedyret skammer seg, og kan bare si én ting:

Grunnet blodrød sosialisme er vi nødt til å flytte fra vårt hjem i Sandviken. Vi har derfor planer om å kjøpe en råflott villa på Nygårdshøyden. Må inneholde salong med plass til 2800 mennesker. Pris ingen hindring. Bill. merk. «pappa betaler»

OMFORLADELS

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Kondomeriet averterte denne uken etter personer som vil teste sex-leketøy, men klarte ikke å håndtere den enorme søkermengden av kvinner mellom 19-63 år.

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324

– Hvis ikke Kondomeriet klarer å tilfredsstille de kåte fittene, hvordan i helvete skal en menig mann klare det?

TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Dokkeveien 10 5007 Bergen www.studvest.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Fotojournalister:

Marit Dorothea Bjørnstad Telefon: 959 70 718

Sindre Bøgwald Sæland Telefon: 984 34 821

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05

Kulturredaktør

Grafi sk utforming

Rolf Frøyland Telefon: 996 07 571

Bjørn Hagerup Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm Mona Maria Løberg

Silje Charlotte Solstad Anders Mathias Johansen Tina Beate Goa Fagerheim Anders Fevik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad Halvor Ripegutu Gina Johansen

Anette Basso Matias Helgheim Stine Britt Røshol Sverre Ø. Eikill Guro Johansen Madeleine Bråthen Bjaaland Janne G. Sørgulen Magnus Gulbrandsen Kari- Anne Jakobsen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland Sjur Aaserud

Erlend Røsjø Mads Iversen Berit Bye Sean Murray Brynjar Vik Kjell Erik Søvde

Ansvarlig redaktør Pia Martine Wold Telefon: 920 83 295

Fotoredaktør Finn Arne Melhus Telefon 907 82 165.

Dataansvarlig Nettredaktør

Erlend Røsjø

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Annonser Johnny A. Jensen Telefon 473 03 732 annonse@studvest.no

Trykk Mediatrykk

La oss dvele ved det åpenbare først som sist. Du blir født. Du er en liten klump med kjøtt, som noen synes ligner på far og andre syns ligner på mor (i tilfeller der du overhodet ikke ligner på far, får mor problemer). Du skriker, driter og spiser. Tre hovedfunksjoner har du i livet ditt noen år framover. Du blir dullet med, du blir dikket med. Du forstår rett og slett ikke så mye, annet enn at det er godt å skrike, drite og spise. Hvis du har søsken synes de enten du er utrolig plagsom, eller at du ligner på en dukke og kjører deg rundt i en ubehagelig tredukkevogn og prøver å mate deg med baby-born-grøt som smaker papp. Så begynner du en dag i barnehagen. Du slår, eller blir slått. Du prøver å kline med guttene, eller prøver å unngå å bli klinet med. Livet er ganske fint. Du bygger med lego, spiser grøt og tegner. Og du ler. Masse. Men så begynner det egentlige livet. Det du lenge har lengtet etter. Helt siden du så de store barna gå hand i hand (alene!) til skolen når du ble kjørt til barnehagen. Du drømmer om lekser. Bokstaver. Du skal lære å stave navnet ditt og lese eventyrene dine på egenhånd. Du skal bli stor. Det er målet. Å bli eldre. Etter ti-tretten år i grunnskole innser du at du fortsatt ikke har kommet så langt som du burde. Du må bli eldre. Det er da livet begynner. Når du har valgt deg en yrkessti. Du begynner å klatre. Du ser en stige mot himmelen, uendelig høy, uendelig lang. Du må opp, opp, opp. Du må bli eldre. Først må du bli 18, sånn at du kan drikke øl og kjøre bil (lovlig). Så må du bli 20, sånn at du kan drikke sprit og kjøre bil. Så må du bli 25 for å komme inn på utesteder i byen som ikke er overfylt av fjortiser. Du må bli ferdig med bachelor, du må ta masteren. Du må ha relevant arbeidserfaring. Du må være vakker, du må være morsom, interessant og intellektuell. Samtidig som du kjører livet ditt mot en suksessrik karriere må du til det perfekte hus, den perfekte ektemake og de perfekte barn. Når du kommer dit. Da, tenker du, da har du oppnådd alt det du måtte ønske å oppnå. Mann/kone, barn, stasjonsvogn, hytte på Tjøme, en fortsatt perfekt figur etter å ha født tre gullunger/sittet på et kontor i 15 år. Da er livet i gang. Da er det fullendt. Så kommer du dit. Og du skjønner ingenting. Du føler fortsatt at du ikke er hel. Noen må ha lurt deg. Nå er målet å bli yngre. Så dør du. Og hvis himmelen fantes, ville kanskje Gud si til deg: «Kjære barn, var det ingen som fortalte deg at poenget med å leve var å ville være den du er og ikke den andre forteller deg at du kan bli?»

KULTURUKEN ONSDAG Rockettothesky

elektropopband. www.myspace.com/terrypoisonmusic.

Av Michael Frayn. Regi: Kim Bjarke.

Mahlers vakreste

Aulaen, Lærerhøgskolen på Landås, ons til fre (25.1) 19:00. Årets Høgskolerevy (HiB). Revysjef: Thora Hildeborg Hamre Wah.

Grieghallen, 19:30. Bergen Filharmoniske Orkester

Ego Sapiens

LØRDAG

MANDAG

FILMKLUBB

Indiegranskauen

Elisabeth Yndestad

Blue Velvet

Hulen, 23:00. Spring factory + Nomber 5s + DJ Line Ira og gjeste-DJ Sloppy Joe (team indieaften). www.myspace.com/indiegranskauen

Garage, 21:00. Konsert i baren.

Cinemateket USF, ons (23.1) 21:00. Regi: David Lynch, USA, 1986.

Hulen, 22:00. Jenny Hval aka Rockettothesky høstet stående ovasjoner for sitt debutalbum To Sing You Apple Trees senhøstes 2006, og låten Barrie for Billie MacKenzie ble sågar a-listet på P3. Siden den tid har hun rukket å bli nominert til både Spellemanns- og Alarmprisen, samt å opptre på festivaler som Quart, Øya, Safe As Milk og Hove. (support: The Gloaming). www.myspace. com/rockettothesky

KLUBB

FREDAG

Garage, 22:30. Jaqueline er en rocketrio fra Elverum som byr på en hardtslående formel av hard rock, stoner rock, og space rock. www.jaquelineband.com og www.ribozyme.com

Ultralyd og John Wiese

Casiokids

Kent

Landmark, 21:00.

Chuck Muffin Madam Felle, 22:00.

Jam Hinsides, 20:00. Åpen scene hver onsdag.

23. januar – 30. januar 2008

Spoon Silver, 21:00. Hver torsdag med DJ Glam Sam.

Outsiderbanden Cinemateket USF, ons (23.1) 19:00. Regi: Jean-Luc Godard, Frankrike, 1964.

Jaqueline + Ribozyme

Hulen, 22:00. Leken, dansbar elektropop med et snev av 80-tallet. Bandet som slapp debutplaten Fück MIDI i 2006 gjester Hulen en drøy måned før de gjør intet mindre enn tre konserter på årets by:Larm.

Inglow Garage, 22:30.

Grieghallen, 20:00. Historien om Kent startet i Eskiltuna i 1990 og har så langt resultert i sju album-utgivelser med hit-låter som «Om du var här», «Musik non stop», «Dom andra» og «Kärleken väntar» (Support: Familjen).

TIRSDAG Naked Café Opera, 22:00. Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Peter Berry and The Shake Set

Wineyard (nonlive) Garage, 22:30. Hver tirsdag.

Hinsides, 22:00. Back to Beat vs. Bergen Soul.

Stagediving Landmark, 22:00. Et fyrverkeri av rytmer, ord, sang, latter og forkledning.

KLUBB HiFi Terapi Café Opera, 23:30. www.myspace.com/hifiterapi

Let There Be Rock Garage. Med Asbjørn Slettemark og Torgrim Øyre i baren.

Silversounds Silver, 21:00. Hver onsdag.

Madam Felle, 22:00.

Jam Hinsides, 20:00. Åpen scene hver onsdag.

Dag Ingebrigtsen & Dynamite Kids Rick’s, 23:55.

Silver, 21:00. Hver onsdag.

TORSDAG Ronny Pøbel Hulen, 22:00. Med musikere fra Jokke og Valentinerne og Trashcan Darlings – og med låter som «Samfunnshater #1», «Full og jævlig» og «Brutal mot dritt» er det duket for en kveld i høyt tempo (Support: 50 Shots). www. myspace.com/ronnypobel

Terry Poison + Njaal + Dj Sjursjur Landmark, 21:00. Terry Poison er et fransk/norsk/israelske

Strædet, 14:30. DJ Underaged og DJ Cyper Puppy 007.

After Work Fridays Silver, 16:00. Hver fredag. After Work Fridays

Soul Shack Victoria Café og Pub, 20:00. Mr. Smørr og Tom Hills

Søndagsjam

Soletti Silver, 18:00. Hver søndag.

Cinemateket USF, tir og ons (30.1) 19:00. Regi: Michael Cimino, USA, 1978.

No Country for Old Men MB1, ons (23.1) 21:00. Regi: Joel & Ethan Coen, USA, 2007.

Landmark, tir 21:00. Alex Grasshoff, USA, 1981.

Logen Bar, 21:00. Einar Stokka er det siste tilskuddet til Bergens alternative countryscene. Med svingende countryrock, ispedd fengende indiepop, er faren stor for at tenna ender opp i tapetet. (Support: Sebastian Waldejer). www.myspace.com/einarstokka

KLUBB

Hjortejegeren

Bølgen

Einar Stokka & The Happy Campers

Garage. Med Asbjørn Slettemark og Torgrim Øyre i baren.

Cinemateket USF, fre og søn 21:00. Regi: Sergej M. Eisenstein, Sovjetunionen, 1943-46.

MB1, tor 21:00. Regi: Ukjent.

Garage, 23:00..

High Voltage

Ivan den grusomme, del 1

Sjakk Sjalusi DNS – Småscenen, ons, tor, fre 20:00, lør 18:00, man, tir, ons 20:00.. Av Esther Vilar. Regi: Lena T. Hansson.

Da Hana Møtte Henne Logen Teater, tor, fre, lør 19:00. Regi: Erik Ulfsby.

Pravda BIT Teatergarasjen, 19:00.. Koreograf: Ingri Fiksdal.

De 7 dødssyndene Rick’s Teater, ons (23.1) 21:00. Stand Up Bergen. Kristopher Schau og Øystein Karlsen gir deg et innblikk i TV-serien.

Film fra TIFF

KLUBB Klubbsjur

Quiz Det Akademiske Kvarter NG2, tirs 20:00. Infofest.

Ivan den grusomme, del 2

Café Sanaa, Marken, 22:00. Roots, western, swing, folk.

Teaterbrakken, Paradis, tir 19:00. Drop-in. Trommer kan lånes. Hver tirsdag.

FILMKLUBB. Blue Velvet, muligens 80-tallets mest kontroversielle film, vises på Cinemateket onsdag kl 21.00

Comedian Pharmacists

KLUBB

SØNDAG

Trommesirkel for voksne og ungdom

Garage, 22:30, Magnus Pettersen med flere.

Silversounds Bergen Blues & Roots Club

Studio USF, lør 18:00. AKKS inviterer til utstyrkurs som gir en innføring i hvordan man skal behandle og bruke musikkutstyr på beste måte.

Cinemateket USF, fre og søn 18:00. Regi: Sergej M. Eisenstein, Sovjetunionen, 1943-46.

Backyard

Film fra TIFF MB1, ons (30.1) 21:00. Regi: Ukjent.

UTSTILLING «The Absence of Mark Manders» Bergen Kunsthall, til 16. mars. Kunstneren har utarbeidet en helhetlig installasjon, som sammen med arbeider fra 1990 til 2005 danner en utførlig presentasjon av Manders’ kunstnerskap.

«Kråken vil at alt skal være svart»

SCENE KONSERT. Kent spiller i Grieghallen lørdag kl 20.00

Det Akademiske Kvarter NG2, fre 19:00. Konsertarrangørene Bergen Realistforening (RF) arrangerer informasjonsfest. RF er en av Det Akademiske Kvarters driftsorganisasjoner.

Utstyrkurs

ONSDAG Hulen, 22:00. Låter som en bie som krasjer i et vindu og faller sakte mot bakken med en hylende lyd. Inspirert av bl.a. Jeff Buckley, Yann Tiersen, PJ Harvey, Cocteau Twins, Portishead, Kate Bush. www.myspace. com/thereseaune

Infomøte: RF

Hulen, ons 18:00. Konsertarrangørene Aktive Studenters Forening (ASF) arrangerer informasjonsfest. ASF er en av Det Akademiske Kvarters driftsorganisasjoner, men arrangerer også konserter på Hulen.

KLUBB

Therese Aune

ANNET

Infomøte: ASF

Madam Felle, 22:30.. Elvis remembered. Landmark, 20:00. StåOppJazz. www.myspace.com/kiruna

KLUBB

Aulaen, Lærerhøgskolen på Landås, fre til fre (25.1) 19:00. Årets Høgskolerevy (HiB). Revysjef: Thora Hildeborg Hamre Wah.

Davy & The Hillbilly Cats

Kiruna

KONSERT. Casio Kids spiller på Hulen fredag kl. 22.00

Sjalusi

utgangspunkt i tyggegummi. De svært synlige, men likevel usynlige merkene i det offentlige rom har lenge fascinert kunstneren.

Panikk i kulissene DNS – Store Scene, ons, tors, fre, 20:00, lør 18:00, man, tirs, ons 20:00.

NO.5, Bergen Kunsthall, til 17. februar. Med en blanding av tegning og maleri, omskaper hun kulturelt forankrede elementer til nye og mangetydige historier.

«The Hubba Bubba Family» Galleri Fisk, til søndag 27.1. Av Kirsti van Hoegee. Utstillingen tar

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00. Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

Bergen Brettspillklubb Vitalitetssenteret Møhlenpris, onsdag 17:00. Spilling hver onsdag på rom øving 1. www.spillby.com/bergen

New Amigos Språkkafé Vamoose, tir 19:00. Lær og praktiser språk. Hver tirsdag.

Slippefest: Nordeuropa’s Strædet, ons 21:00. Parolen kan være at Nordeuropa’s skal være antitesen til internett. Nordeuropa’s skal være upersonlig, langtekkelig, monomant, norskspråklig og – ikke minst – fysisk. Et tidsskrift med et kritisk blikk på kulturjournalistikken. Tema for første utgave er tilgjengelighet.