Studvest 2008 04 by Studvest

STUDVEST Kommentar

Kultur

Anmeldelse

MAGNUS GULBRANDSEN

FORUM KINO:

UGRESS.

– Ingen rød fare

Magasin

– Poengløst og forferdelig

Kommunens tapte perle SIDE 24

SIDE 3

ONSDAG 6. FEBRUAR 2008 Nr. 4 , årgang 64 Uke 6 www.studvest.no

SIDE 265

Universitetet i Bergen:

Bergen by nig

Reportasje.

Snø, politi og natteravner set ikkje nødvendigv stoppar for at nokre lar natta is ein sida av lova. leie seg over til den gale Det kan bli ein kostbar affær EVY AUESTAD Foto: MADS IVERSEN e.

Tekst: GUNN

Har lavest strykprosent i landet

Portrett: Med meningers mot

SIDE 4-5

Filosof Nina Karin Monsen mener kjærlighet ikke har noe i et ekteskap å gjøre. SIDE 14

KULTUR

Fremtiden i robothender Snart overtar de operasjonssalen. SIDE 20

5,2 prosent

6,8 prosent

7,0 prosent

8,3 prosent

9,0 prosent

9,3 prosent

Studentrabatt på fjellet side 7 Redd for nye reformer side 8-9 Oppvaskmøte på NHH side 8-9 Dronningen på utstilling side 22-23 I kamp med Platekompaniet side 21 Nytt dramaprosjekt side 22

Foto: FINN ARNE MELHUS

NYHET

– Nedprioriterer kjønnslikestilling Kjetil Vevle fra Sosialdemokratene beskylder AU for å forsømme likestillingsarbeidet. SIDE 6

STUDVEST Kommentar

Kultur

Anmeldelse

MAGNUS GULBRANDSEN

FORUM KINO:

UGRESS.

– Ingen rød fare

Magasin

– Poengløst og forferdelig

Kommunens tapte perle SIDE 24

SIDE 3

ONSDAG 6. FEBRUAR 2008 Nr. 4 , årgang 64 Uke 6 www.studvest.no

SIDE 265

Universitetet i Bergen:

Bergen by nig

Reportasje.

Snø, politi og natteravner set ikkje nødvendigv stoppar for at nokre lar natta is ein sida av lova. leie seg over til den gale Det kan bli ein kostbar affær EVY AUESTAD Foto: MADS IVERSEN e.

Tekst: GUNN

Har lavest strykprosent i landet

Portrett: Med meningers mot

SIDE 4-5

Filosof Nina Karin Monsen mener kjærlighet ikke har noe i et ekteskap å gjøre. SIDE 14

KULTUR

Fremtiden i robothender Snart overtar de operasjonssalen. SIDE 20

5,2 prosent

6,8 prosent

7,0 prosent

8,3 prosent

9,0 prosent

9,3 prosent

Studentrabatt på fjellet side 7 Redd for nye reformer side 8-9 Oppvaskmøte på NHH side 8-9 Dronningen på utstilling side 22-23 I kamp med Platekompaniet side 21 Nytt dramaprosjekt side 22

Foto: FINN ARNE MELHUS

NYHET

– Nedprioriterer kjønnslikestilling Kjetil Vevle fra Sosialdemokratene beskylder AU for å forsømme likestillingsarbeidet. SIDE 6

6. februar 2008

Synspunkt.

Løft på ræva ANDERS FEVIK

STUDVEST

Leder. NHH- og BI-studenter raserte Thon-hotell i Hallingdal.

En gave til tabloidene

Nyhetsjournalist

DET ER ÉN OG en halv uke siden godt over

DET VAR MOT SLUTTEN av hans karriere som me-

teorolog i NRK, at Vidar Theisen fikk følgende spørsmål: – Hvordan holder du deg så sprek? spurte reporteren. – Jeg går jo mye i trappene på Meteorologisk institutt, svarte Theisen. Det enkle er ofte det beste Tall fra Helse- og omsorgsdepartementet (2006) viser at vi øker i vekt. Blant ungdommer i aldersgruppen 9-15 år har vekten økt med tre kilo de siste 25 åra, og 40 år gamle menn er blitt hele ni kilo tyngre siden 1960-årene. DETTE KOMMER imidlertid ikke av at vi trener min-

dre enn før. Snarere tvert imot. Vi trener som aldri før. Levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (2004) melder at syv av ti trener hver uke, og kun én av ti oppgir at de aldri trener.

Det enkle er ofte det beste. Grunnen til at vi blir feitere er at vi har sluttet å gjøre som Theisen. Til tross for mye trening er den daglige aktiviteten redusert. Sylvia Brustad og hennes disipler kan fortelle at vi sitter mer og mer stille, vi bruker bil til halvparten av alle reiser under én kilometer og at vi ser en markant nedgang i fysisk aktivitet i arbeidslivet. Mange oppegående mennesker lever i den reklamestyrte fantasiverdenen der dyre protein- og karboshaker, bananer fra Ecuador, medlemsskap på gymmen og rumpeforminskende eller -forstørrende tights er nøkkelen til sunn kropp og god helse. I virkeligheten kan du gå opp til Fløien og bruke REMA-posen til å ake ned igjen, mens du kaster en snøball i ryggen på akeren foran deg. Helt gratis, samme nytten. Problemet er selvfølgelig ikke at folk går på gymmen. Problemet er hva folk gjør utenom gymmen.

200 NHH- og BI Oslo-studenter møttes til Økonomiske Vinterleker (ØVL) i Ål i Hallingdal. Men det holdt ikke med vinterleker for økonomistudentene. Leken utviklet seg til hærverk og svært uforsvarlig oppførsel. Knuste ruter. Ting ut av ruter. Knuste møbler. Stoler kjørt i veggen. Gaffel kjørt i ryggen. Snøball med glasskår i. Utløst brannalarm. Evakuering av alle hotellets gjester. Det er ikke rart hotelldirektør Stein Rudi Austheim er oppgitt. Dette er res-

HOTELLEIER OLAV THON sier til Dagens Næringsliv at han ikke ønsker å «large» på dette. Andreas Lysdahl, sjefskoordinator for ØVL-gruppen ved NHH, takker Thon for hans «storsinnede uttalelser om saken i media». Det skjønner vi at han gjør, men at Olav Thon ikke sender klarere signaler om at dette er uakseptabel oppførsel fra voksne mennesker og fremtidige næringstopper, er ikke like lett å skjønne. Det er skuffende hvordan Thon bagatelliserer hendelsen i media. DETTE ER IKKE FØRSTE året NHH- og BI-studentene

NHH bør bytte ut beskyldninger med unnskyldninger. pektløs oppførsel – for andres eiendom, men også for medstudentenes og skolenes rykte. NHH UTDANNER morgendagens ledere og er avhen-

gig av et rykte som bekrefter – ikke avkrefter – dette. Morgendagens ledere kaster ikke snøball med glasskår i. Det er synd for en skole som NHH, med sitt sterke merkenavn og anerkjente utdanning, om noen ødelegger for alle. Vi kan håpe at de kun ødela for seg selv, men slik er det sjelden. Lederen av studentforeningen ved NHH, Thomas Leren, sier til Studvest at han synes saken er blitt hausset opp av media og at overskriftene ikke står i forhold til hendelsene. Likevel, med hendelser som de nevnt ovenfor ber man om tabloide oppslag. Det er naivt å forvente noe annet enn «skrekkfesten» fra VG og «amok» fra BT og Dagens Næringsliv.

har stått for vill festing på hotellet i Hallingdal. Hotelldirektøren forteller DN at de har opplevd liknende hendelser flere år på rad. Da burde han kanskje tatt sine forholdsregler, men studentene burde definitivt tatt tidligere advarsler til følge. NHH legger mesteparten av skylden over på BI Oslo. Men uansett hvor skylden ligger, bør NHH bytte ut beskyldninger med unnskyldninger. I alle fall hvis de ønsker at pressen skal glemme saken.

Tips Studvest Studvest er her for studentene.Vi ønsker å avdekke uregelmessigheter i student-, høgskole-, og universitetsmiljøet i Bergen. Derfor trenger vi din hjelp. Har du opplevd noe urettferdig? Er det noe du er misfornøyd med? Er det noe du ønsker at vi skal rette søkelyset mot? Ring oss, eller send en e-post til studvest@uib.no.

– UNDERSØKELSER VISER at en halv time daglig

med moderat aktivitet gir en betydelig helsegevinst sammenlignet med inaktivitet, sa kappgjenger og foredragsholder Trond Nymark til søndagens BT. Så derfor kjære bergensstudenter, og forsåvidt alle andre også; hvis du synes du er for mye kropp og vil gå ned i vekt skal du nå få følgende tips: Spis mindre, og beveg deg mer. Her er noen gratis bevegelsestips som ikke innebærer trange tights, dårlig luft, stirrende blikk og lydløse amerikanske såpeserier på tv-skjermer hengende fra taket: Bruk sykkelen til skolen (bruk regnfrakk). Ha mer sex (bruk regnfrakk). Gå rundt i gatene og titt inn i butikkvinduene (bruk regnfrakk). Kom deg opp på vidden (husk regnfrakk). Da blir det kanskje endelig plass til meg og de andre idiotene på SiB sentrum.

Foto: FINN ARNE MELHUS

Tips oss! studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold pia@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Mandag startet radiotrynene i Studentradioen å pakke ned 13 561 plater og annet stæsj, for å være klare til Sverre P. og resten av flyttemannskapet som kommer for å gjennomføre flyttingen til Studentsenteret neste uke.

STUDVEST

6. februar 2008

Kommentar. Er det å være kommunist et tegn på mangelfull kunnskap?

Civitas totalitarisme

motsatte. Clemet og Civita blander begrepene bevisst, og skaper en ideologisk basert kunnskap. Dette er Civitas totalitarisme.

MAGNUS GULBRANDSEN Kulturjournalist

DEBATTEN OM KUNNSKAPSGAPET

HER PÅ UNIVERSITETET lærer vi

i norsk skole fortsetter. Forrige uke kom den liberale tankesmia Civita med sitt bidrag: En undersøkelse i deres regi viser store kunnskapshull om kommunismens ugjerninger. To av tre skoleungdommer vet ikke hvem Pol Pot er. Det er i seg selv skremmende. Civitas retoriske bruk av resultatene er imidlertid høyst diskutable, og avslører at de ikke ønsker å teste kunnskap. Organisasjonen har en ganske annen agenda. Civitas leder, Kristin Clemet, mener undersøkelsen viser tre ting: (1) Generelt lavt kunnskapsnivå, (2) lavere kunnskap om kommunismens enn nazismens historie, og (3) at ungdom i dag er mildere stemt til kommunisme enn nazisme. Enkeltvis virker disse konklusjonene rimelige. Alle skoleungdommer burde vite hvem Stalin, Mao og Pol Pot var, og hva de sto for. Undersøkelsen viser også at mens 90 prosent av de spurte er «utelukkende negative til nazismen», er det tilsvarende tallet for kommunismen «bare» 50 prosent.

studenter fra første dag at forskning er kritisk tenking, og at det finnes «deskriptive fakta» og «normative standpunkt». Denne typen opplæring trengs allerede i grunnskolen. En kan ikke la ideologiske standpunkt definere sannheten, og dermed hva en skal lære. Denne prosessen er totalitarismens kjerne. Civita synes å mene at det er et kunnskapshull om skolen ikke klarer å lære barn at det er galt å sympatisere med kommunismen. Det er ikke overraskende, men det er like fullt illiberalt.

Illustrasjon: HANNE DALE

CLEMET MENER (3) følger av (2) – at det er for lite kunnskap om kommunisme som gjør at så mange ungdommer har sympati med kommunisme. Men kausaliteten i dette ressonementet holder ikke mål. Det er ikke gitt at man tar avstand fra kommunismen, selv om man tar avstand fra selvuttalte kommunistiske regimer. Derfor er det viktig å spørre hva ungdommene har ment med «kommunisme». Er det den kommunistiske historien, eller ideologien? Og hvis de har ment ideologien, er det alarmerende?

Bør det være på pensum at kommunismen er ond?

Jeg var på historieforelesning for noen år siden. Der ble likhetene og forskjellene mellom nazismen og kommunismen trukket opp og diskutert. Det avgjørende ankepunktet mot nazismen var ideologien, som bygger på rasehat, mens ankepunktet mot kommunismen var historiske grusomme begivenheter, som for eksempel Stalins GULag, eller Maos kulturrevolusjon. Men er dermed kommunismens ideologi

i seg selv totalitær? Bør det være på pensum at kommunismen er ond? CLEMET SA I DEBAT TEN forrige

uke at vi nettopp må skille teori og praksis, og viste til at denne undersøkelsen fokuserte på historiske tilfeller, ikke ideologi. Hun har helt rett. Det er viktig å skille mellom historiske begivenheter og ideene forbundet med dem. En kommunist og Stalin er ikke det samme.

Autoritære stater kaller seg ofte demokratiske. Det turbokapitalistiske Kina er i dag nærmest kommunismens antitese, men kaller seg like fullt «kommunistisk». Dette skillet praktiseres imidlertid ikke når Civita trekker konklusjoner om ideologien på grunnlag av (såkalt) praksis. Å lære ungdom å ta avstand fra kommunismens ideologi på bakgrunn av historie, ikke ideene, er faktisk det

Den liberale tenketanken vinner gehør fordi de angivelig bidrar til å sette kunnskap på dagsorden. Men Civitas konklusjoner om kommunisme kan ikke fremstilles som fakta, fordi deres sannhet er ideologisk basert. Den liberale tenketankens kampanje er mer totalitær enn den er liberal og bidragytende i kunnskapsdebatten. Universitetsmiljøet bør komme på banen og forklare Clemet & Co et og annet om kildekritikk, totalitarisme og kommunisme. Slapp av folkens. Det er ingen (rød) fare.

Sitert. Fra media de siste dagene

Nok en spiker i kista for utdanningsmulighetene mellom USA og Norge. Anders Fjelland Bentsen, president i ANSA, bekymrer seg for mulige Lånekassen-kutt. (Universitas)

Det er helt bingo om man står eller stryker.

Norske kvinner har misforstått fullstendig.

Oslo-eliten gjør folk til tapere.

Samfunnsøkonomene har galt verdensbilde.

Medisinstudent ved NTNU, Kristin Brevik, om eksamensordningen i Trondheim. (Under dusken)

Christl Kvam, Akademikernes leder, mener den gode offentlige arbeidsgiveren er en myte. (VG)

SP-politiker Per Olaf Lundteigen mener Norge er i en alvorlig kulturkonflikt. (Dagbladet)

Jørgen Randers, professor på BI kritiseres løsningene på klimaproblemene. (DN)

6. februar 2008

STUDVEST

STUDENT AVSLØRTE TR AN-MY TE

NYHET Utviklingsarbeid.

Medisinstudent på NTNU, Sigurd Kjørstad Fjeldbo, skulle finne flere argumenter for å ta tran, men endte med å avsløre at tran faktisk forårsaker benskjørhet, skriver Under Dusken. Kjørstad Fjeldbo forventet at det høye innholdet av D-vitamin skulle virke positivt på benmassen fordi det sørger for at kroppen tar opp kalsium. – Den overraskende sammenhengen skyldes trolig det høye innholdet av A-vitamin i tran. A-vitamin kan konkurrere med, og fortrenge D-vitamin, og dessuten stimulere til nedbrytning i bentetthet, sier medisinstudenten til Under Dusken.

Utdanningsstatistikk 2007.

Lavest strykprosent I UGANDA. Student Kjerstin Owren var med til Uganda i fjor.

Frister med gratis tur til Uganda Rundt 50 studenter troppet opp på infomøtet for å finne ut om dette var noe de kunne sløyfe sommerens sydentur for. Tekst: NORA HJELMBREKKE Foto: SILJE SOLSTAD

Muligheten er sponset av Lions Clubs studentgruppe i Bergen. Kjerstin Owren var med på fjorårets pilotprosjekt, og fikk reise fullsubsidiert rundt i Uganda fire sommeruker i 2007. – I fjor startet vi noe helt nytt, og vi reiste med ganske frie tøyler. I år skal vi viderføre prosjektet fra i fjor og forhåpentligvis starte noen nye, forklarer hun. I år får de også tid til litt turistaktiviteter. – Det er litt kjedelig å ha vært i Øst-Afrika uten å kunne skryte av å ha sett en elefant når man kommer hjem.

Bistand i praksis Line Tresselt studerer sammenlignende politikk, og er en av dem som har møtt opp på informasjonsmøtet for å få vite litt mer. Hun synes det virker spennende å få oppleve et u-land, og se hvordan bistand kan virke i praksis. – Det virker spennende å få muligheten til å få være med å starte prosjekter, og bidra med det man kan. Hvis jeg får lov til å reise kan jeg for eksempel trene et jentefotballag.

Ikke ukomplisert Susanne Brovold Hvidsten er førstekonsulent i Fredskorpset, som har administrert utvekslingsprogrammer siden 1961. Hun tror tankegangen rundt utveksling har endret seg en del i det siste. – Tidligere var det vel mer slik at man sendte nordmenn til utlandet, for at vi skulle komme å hjel-

pe afrikanerne med ekspertisen vår. Nå ser man at vi har minst like mye å lære av Sør som de har av oss, sier Brovold Hvidsten. Hun mener det fortsatt er fallgruver knyttet til slike prosjekter, spesielt hvis kommunikasjonen blir for dårlig. Også Owren ser utfordringene som finnes: – Det blir ubehagelig hvis vi kommer brøytende og strør penger rundt oss. Vi ønsker å være litt usynlige med pengene, forklarer hun.

UiB har lavest strykprosent av alle landets universiteter. Best ut kommer Det medisinske fakultet, som har seks ganger lavere strykprosent enn samme fakultet i Tromsø. Tekst: SIGRID HAALAND Foto: MADS IVERSEN

– Er virkelig strykprosenten så høy i Tromsø? Det hadde jeg ingen anelse om. Jeg må si det er overraskende, sier Eivind Rath, tillitsvalgt på det medisinske avgangskullet ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Godt miljø Statistikk fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at 2,3 prosent strøk til eksamen ved Det medisinske fakultetet ved UiB i 2007. Til sammenligning strøk 14 prosent på samme fakultet ved Universitetet i Tromsø (UiT). – Det er et veldig godt sosialt miljø her på fakultetet, og dette tror jeg har en positiv effekt, sier Per Omvik, dekan ved Det medisinsk-odontologiske fakultetet ved UiB.

Langsiktighet Gruppen som reiser ned fra Lions Club får med seg en sum penger i tillegg til reisebudsjettet. Fjorårets gruppe valgte å bruke pengene på å bygge en svinefarm hvor foreldrene til døve barn kan jobbe. De har fortsatt å samle inn penger til grisefarmen etter at de kom hjem. Owren sier engasjement for etterarbeidet er en forutsetning for å få dra. Sammenlignet med mange andre utvekslinger er Lions Clubs Uganda-tur relativt kort, men Owring mener likevel du får mye ut av det. Brovold Hvidsten er enig. – Vi har ingen utvekslinger på under ti uker, fordi vi mener det er lett at man bare blir en observatør på kortere turer, men for dem som får reise er det en kjempeerfaring uansett.

LIONS CLUB • En politisk og religiøst uavhengig humanitær organisasjon. • Består av mange lokale klubber. • Man må være med i en klubb for å være medlem. • Pengeinnbringende aktiviteter er en viktig del av arbeidet. • Innsamlede penger går uavkortet til prosjekter. Penger til drift kommer fra medlemskontigenter og tilsvarende bidrag. Kilde: Lions Club Norge

Det medisinske fakultetet hadde lavest strykprosent av fakultetene på UiB i 2007. – Fasene i studiet er fastlagt, og dette tror jeg at studentene kan finne en slags trygghet i, fortsetter han.

Internt karakterpress Tillitsvalgt Eivind Rath mener karaktersystemet i Bergen kan bidra til et ekstra press på studentene. Bergen bruker bokstavkarakterer, mens de andre medisinske fakultetene i landet bruker bestått/ikke bestått som vurderingsmetode – Det blir jo et karakterpress. Men det har egentlig ikke noe å si, for kravet er jo bare å stå. Karakteren har ikke noe å si for hvilken jobb eller turnusplass man får, sier medisinstudenten. Omvik mener bokstavkarakterer gir en god og nyansert tilba-

Å si at medisinstudentene på UiB er flinkere enn andre medisinstudenter, er bare tull. Per Omvik, dekan ved Det medisinske fakultet.

kemelding til studentene, men han vil ikke spekulere videre i hvorfor det er slik at medisin i Bergen har lavere strykprosent enn ved andre universiteteter. – Å si at medisinstudentene på UiB er flinkere enn andre medisinstudenter, er bare tull, sier Omvik.

- Høyere krav

JARLE AARBAKKE. Rektor ved UiT.

Ved Universitetet i Tromsø (UiT) er strykprosenten på medisin 14 prosent. Rektor ved UiT, Jarle Aarbakke, mener grunnen til at strykprosenten er høy, er måten studentene vurderes på. – På medisinstudiet i Tromsø er

TILLITSVALGT. – Jeg tror de aller fleste trives veldig godt på vårt kull, sier medisinstudent og tillitsvalgt Eivind Rath.

kravene til bestått mye høyere enn ved de andre universitetene. Vi var tidlig ute med å bruke bestått/ikke bestått, og dette har kvalitetssikret vårt studie, sier han. Men Universitetet i Tromsø har ikke bare høyest strykprosent på medisin. Som helhet kommer universitetet dårligst ut sammenliknet med resten av Norges universiteteter. – Hvorfor tror du det er slik? – Det kan jeg ikke uttale meg om, det kan det jo være mange forklaringer på, sier Aarbakke.

Lavere strykprosent ved privatskoler Strykprosenten er over dobbelt så stor ved de offentlige høgskolene sammenliknet med de private.

– Dette er absolutt gledelige tall, sier Vidar Leif Haanes, rektor ved Meninghetsfakuletet og leder for Nettverk for private høyskoler (NPH).

Redd dårlig stempel Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD

I 2007 var strykprosenten i snitt 3,3 prosent ved private høgskoler i Norge. Ved offentlige høgskoler var den 7,9 prosent. Det viser tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH).

Likevel er Haanes og hans kolleger i NPH alltid redde for at gode karakterer og lav strykprosent skal oppfattes som at de private høgskolene har lavere kvalitetskrav enn de statlige. – Vi er opptatt av høy kvalitet, men som private aktører er vi

vant med å utsettes for kritikk, sier Haanes

Det kan være en bevisst filosofi bak høye stryktall. Jarle Aarbakke, styreleder i UHR.

Han tror ikke det er tilfelle at kvalitetskravene er lavere ved private høgskoler. – Vi har samme eksterne sensorsystem som de statlige høgskolene, sier NPH-lederen.

STUDVEST

6. februar 2008

SPILDO GÅR AV ET TER 23 ÅR

TUTU TIL BERGEN

JA-SIDEN STUPER

Etter 23 år som assisterende universitetsdirektør går Sverre Spildo av. Men han er ikke ferdig med UiB av den grunn. Nå skal han blant annet jobbe med Universitetets store eiendomsprosjekter. – Jeg ser derfor frem til å bytte beite og få litt mer regelmessig arbeidstid. Det blir også spennende å gjøre litt andre ting, sier Spildo til På Høyden. Han skal nå bli en del av gruppen som skal ta seg av alle prosjektene i regi av eiendomsselskapene UiB eiendom AS, Nygårdshøyden eiendom AS og Magør AS.

Fredsprisvinner og erkebiskop Desmond Tutu skal i regi av Studentersamfunnet holde et foredrag i Johanneskirken førstkommende fredag. Bakgrunnen for Tutus Bergens-besøk er UiB sitt samarbeid med The University of Western Cape (UWC) i Cape Town, som Tutu er styreleder for.

Nei-siden ligger nå mer enn 20 prosentpoeng foran-ja-siden i EU-spørsmålet. Ja-siden har en oppslutning på rekordlave 33,3 prosent, melder Nationen. Det er den laveste ja-oppslutningen som er målt siden Nationen startet EU-barometeret sitt våren 2000. Barometeret har vist et klart nei-flertall i flere år, men det er særlig de siste månedene at oppslutningen om ja-siden har stupt. – Det er første gang det er over 20 prosentpoeng i forskjell, så nå bryter vi en liten barrière, sier leder for Nei til EU, Heming Olaussen til Nationen.

Examen philosophicum.

ved UiB

Vurderer full klagerett Etter at Studvest i førre veke tok opp at universiteta i Bergen og Oslo praktiserer ulike klageordninger på ex.phil., har UiB bestemt seg for å vurdere sin klageordning. Tekst: TINA BEATE GOA FAGERHEIM

– Vi kan ikkje ignorere denne saka, seier Per Gunnar Hillesøy, seniorrådgivar i Kollegiesekretariatet. Per i dag kan studentar ved Universitetet i Bergen (UiB) berre klage på resultatet på ex.phil.-eksamen dersom dei stryk.

UiB har mottadd klage I førre vekes Studvest uttalte fakultetsdirektør på Humanistisk fakultet (HF), Audun Rivedal, at fakultetet ikkje hadde tenkt å ta initiativ til å utvide klageretten på ex.phil. Dette sjølv om at Universitetet i Oslo (UiO) i haust gav studentane full klagerett på ex.phil. – på lik linje med andre fag. Endringa skjedde etter at ein student klaga inn klageordninga. Ei ny tolking av Universitetsloven gjorde det tydeleg at ex.phil. ikkje går under lova sin definisjon av forprøve, ei tolking jusprofessor ved UiB, Jan Fridthjof Bernt, støtter.

UiB lavest av universitetene

Mat.Nat dårligst ut i Bergen

DBHs statistikk avslører at UiB har en strykprosent på 5,2 prosent. Dette er den laveste strykprosenten av alle landets universiteter. Omvik mener det kan ha med kvalitetsreformen å gjøre. – Etter min mening har UiB tatt kvalitetsreformen på alvor. Nå er det som sagt slik at Det medisinske fakultetet har hatt lav strykprosent lenge. Men hvis du for eksempel ser på jussfakultetet, kan du se at det har skjedd et byks i forhold til strykkarakterer etter at det ble gjort endringer i studiet, sier han.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet hadde en strykprosent på 8,4, og har dermed høyest strykprosent av UiBs fakulteter. Hans Petter Sejrup, dekan ved fakultetet, er likevel fornøyd med statistikken. – Strykprosenten ved fakultet har faktisk gått ned de siste årene, så vi føler at vi er på rett vei. Studvest har vært i kontakt medKunnskapsdepartementet, men statsråden ønsker ikke å kommentere saken. «Fordi dette er institusjonenes

ansvar er det ikke noe statsråden kommenterer. Det er imidlertid slik at departementet ikke er likegyldig til dette temaet, og det følges opp gjennom en helhetlig tilnærming gjennom styringsdialogen departementet har med universitetene,» skriver informasjonsrådgiver i Kunnskapsdepartementet, Anne Sofie Holter, i en e-post.

STRYKPROSENT 2007 Han tror at en av årsakene til den lave strykprosenten kan være at det er høyere inntakskrav på de private sykepleierutdanningene sammenliknet med de offentlige. – Dessuten er det mindre skoler med tettere oppfølging, sier Haanes. – Kan det være en sammenheng mellom lav strykprosent og resultatbasert finansiering? – Det tviler jeg på. Dette vil ikke gjelde noe mer for de private enn de statlige høgskolene. Det føler jeg meg trygg på.

Positive stryktall Jarle Aarbakke, styreleder i Universitets- og høgskolerådet

(UHR) og rektor ved Universitetet i Tromsø, synes NPH-lederens uttalelser virker rimelige. – Hvis disse tallene er et uttrykk for at de offentlige bør skjerpe seg, så må de det, sier Aarbakke. UHR-lederen understreker at han synes det er vanskelig å kommentere stryktallene uten en grundigere analyse av dem. På et mer generelt grunnlag mener Aarbakke at stryktall både kan være en positiv og en negativ størrelse. – Det kan være en bevisst filosofi bak høye stryk-tall. Det kan bety at man stiller høye krav og er villige til å etterleve dem, sier han.

UNIVERSITETER I NORGE • UiT 9,3 • NTNU 9,0

Vi kan ikkje ignorere denne saka. Per Gunnar Hillesøy, seniorrådgivar, Kollegiesekretariatet ved UiB.

I mellomtida har økonomistudenten Jens Tandstad klaga inn klageordninga for ex.phil. ved UiB.

Ulik praksis kan halde fram – Når det no har kome opp ei klagesak må vi gjere ei grundig vurdering av klagerettordninga, seier Per Gunnar Hillesøy, seniorrådgivar i Kollegiesekretariatet ved UiB. Hillesøy vil likevel ikkje garantere for at saka vil gå i studentane sin favør. – UiB står fritt til å gjere sin eigen vurdering av saka. Det er ikkje sikkert at utfallet vil bli likt som i Oslo. Vi må også ta økonomiske omsyn. Ex.phil er eit fag med mange studentar, og sjølv om berre ein liten del av studentane skulle klage kan dette bli kostbart for UiB – som jo er ein mindre organisasjon enn UiO, forklarer han.

• UiS 8,3

– Pengar må ikkje avgjere

• UMB 7,0

Seniorrådgivaren legger vekt på at ex.phil.-karakteren ikkje teller ved opptak til masterstudiar, og difor er mindre viktig enn karakterar i øvrige universitetsfag. Jens Tandstad er glad han har fådd gehør hos leiinga ved UiB, men meiner ikkje det er rett om Universitetet skal la økonomien styre saksgangen. – Dei kan jo ikkje seie noko sikkert om resultatet før dei har behandla saka, men eg synast ikkje UiB skal bestemme seg for ei anna lovtolking enn UiO basert på økonomiske omsyn, kommenterer han.

• UiO 6,8 • UiB 5,2 MEDISINSKE FAKULTET • NTNU 22,6 “ •UiT 14,0 •UiO 8,5 •UiB 2,3 “ På grunn av høy strykprosent ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk.

6. februar 2008

STUDVEST

NYHET Studentpolitikk.

Mener AU nedprioriterer likes – Dette virker litt merkelig. Men nå er det ikke min jobb å fortelle studentene hvem de skal velge som sine representanter, presiserer Skarsbø. Ifølge Lena Grønningsæter (Radikal Liste), som nå er studentrepresentant i Likestillingskomiteen, er hovedårsaken til AUs fravær i komiteen at de ikke har noe sterkt ønske om å være representert der. – AU ser på Likestillingskomiteens arbeid som for radikalt for deres politikk, sier Grønningsæter.

Ingen innflytelse Grønningsæter og AUs likestillingsansvarlig, Renate Tråsavik, kommer ikke til å ha noe formelt samarbeid i forhold til Likestillingskomiteen, men de vil

AU betrakter Likestillingskomiteens arbeid som for radkalt for deres politikk.

BEKYMRET. Sosialdemokratenes Kjetil Vevle satt selv i Likestillingskomiteen da han var leder for Arbeidsutvalget. Han ser med bekymring på signalene som kommer fra dagens AU.

Likestillingsansvarlig i Arbeidsutvalget, Renate Tråsavik, sitter ikke i Universitetets likestillingskomité. – Dette er en bevisst nedprioritering, mener tidligere AU-leder. Tekst: ANDERS M. JOHANSEN og GISLE GAASEMYR Foto: SEAN MURRAY

– Arbeidsutvalget er baklengs på vei inn i likestillingsdebatten. Det er viktig at studentene blir hørt og da er det synd når de som jobber

heltid ikke er pådrivere for å bedre kjønnsbalansen, sier leder for Sosialdemokratene, Kjetil Vevle. Den tidligere lederen for Arbeidsutvalget (AU), som samtidig var likestillingsansvarlig, reagerer på at nåværende likestillingsansvarlig, Studentlistens Renate Tråsavik, ikke sitter i Likestillingskomiteen ved Universitetet i Bergen.

Savner plan Likestillingskomiteens to studentplasser velges av Studentrådet, der Studentlisten nå har flertall. Ifølge Vevle er det vanlig at likestillingsansvarlig i Arbeidsutvalget tar én

Lena Grønningsæter, studentrepresentant i Likestillingskomiteen.

av disse plassene. – Med flertall i Studentrådet kunne Studentlisten stemt inn sin representant. Når de har valgt å ikke gjøre dette, kan man anta at dette ikke var viktig for dem, sier Vevle. Han mener likestillingsdebatten vil bli svekket dersom AU holder seg passive. – Dette er uheldig i et år som dette, når ledelsen ved både NHH og UiB kommer med store likestillingsinitiativ. Vi har tidligere hatt et bra samarbeid med universitetsledelsen. Man kan jo lure på om dette faller bort, sier Vevle.

– Merkelig Vevle og Sosialdemokratene var i november i forhandlinger med Studentlisten. Motstand mot radikal kjønnskvotering var en av hovedårsakene til at forhandlingene brøt sammen. Ifølge Vevle skal Tråsavik da ha uttalt seg positivt til radikal kjønnskvotering. – Her er det nok partipisken som har slått inn, kommenterer Vevle. Anne Marit Skarsbø er rådgiver i Likestillingskomiteen og bekrefter at det er vanlig at AUs likestillingsrepresentant også er en av representantene i Likestillingskomiteen.

møtes i forbindelse med møter i komiteen, ifølge Grønningsæter. Hun tror likevel ikke at AU vil ha noe særlig innflytelse på hennes arbeid. – Jeg kommer til å representere mine egne synspunkt, blant annet når det gjelder radikal kjønnskvotering, sier hun. Grønningsæter forteller at AU stilte en kandidat til å representere dem i Likestillingskomiteen, men valgte å ikke benytte seg av retten til preferansevalg. Det hele endte med loddtrekning, og dermed ble Grønningsæter valgt som studentrepresentant i Likestillingskomiteen fremfor

– Skyldes stemmetabbe Renate Tråsavik er enig i at det er uheldig at hun ikke er med i Likestillingskomiteen. Hun benekter imidlertid at det var et bevisst valg. – Vi hadde et ønske om å ha en av plassene i Likestillingskomiteen. Jeg ser at dette er problematisk. Vi prøver nå å gjøre det beste ut av det, sier likestillingsansvarlig i Arbeidsutvalget, Renate Tråsavik.

Ulik medisin Hun mener det var en feilberegning som gjorde at hun nå ikke sitter som en av studentrepresentantene i Likestillingskomiteen. – Vi var ikke klar over at studentene måtte være én gutt og én jente. Det var i utgangspunktet Lena Grønningsæter og jeg som ble valgt inn, men ettersom Grønningsæter hadde flere stemmer var det hun som fikk plassen, sier Tråsavik. Hun presiserer at det sittende Arbeidsutvalget ikke er mot kjønnslikestilling, men at de ikke vil bruke de samme virkemidlene som da Kjetil Vevle var

utvalgets likestillingsansvarlig. Hun benekter også at hun person-

lig er tilhenger av radikal kjønnskvotering.

– Vi er enige om at det er en sykdom, men uenige om hvilken medisin som trengs, sier Tråsavik og presiserer at det ikke bare er viktig å få flere kvinner inn i vitenskaplige stillinger, men at overvekt av kvinner i administrative stillinger også er et problem.

Jeg ser at dette er problematisk. Renate Tråsavik, likestillingsansvarlig i AU.

IKKE PLANLAGT. Likestillingsansvarlig i Arbeidsutvalget, Renate Tråsavik, mener det kun var en stemmetabbe som gjorde at hun ikke fikk plass i Likestillingskomiteen.

Hun mener likestilling må gå begge veier, men at det også er viktig at den kandidaten som velges er den beste for stillingen.

STUDVEST

6. februar 2008

NYHET Studentrabatt.

tilling AUs likestillingsansvarlig Renate Tråsavik.

Kontroversielt Leder for NSU sestralt, Per Anders Langerød, vil ikke legge seg opp i NSU Bergen sin likestillingspolitikk. Selv om NSU sentralt i dag formelt er for radikal kjønnskvotering, er det, ifølge Langerød, langt fra full intern enighet om hva som er det beste middelet for å bedre kjønnsbalansen. – Dette er en kontroversiell sak. Radikal kjønnskvotering er bare ett av mange mulige tiltak, og det hersker usikkerhet om dette er det beste middelet, selv om det ble stemt til fordel for dette ved landstinget i 2006, sier Langerød. Han mener det er viktig med en god politisk diskusjon rundt temaet. – Undersøkelser har vist at kvinner og menn har like store ambisjoner, men at kvinner ikke føler seg invitert til vitenskaplige stillinger. Her er det en barrière som må brytes, sier Langerød.

ARBEIDSUTVALGET (AU) • Blir valgt på bakgrunn av stemmefordelingen til Studentrådsvalget. • De fire representantene med flest stemmer blir valgt til å jobbe heltid med studentpolitikk i ett år. • Utgjør NSU-Bergen (Norsk Studentunion i Bergen) • Årets arbeidsutvalg består av: Ben Holan, leder (Studentlisten), Renate Tråsavik (Studentlisten), Christian Bjerke (Blå liste) og Erlend Sleire (Grønn liste).

– Likestilling er mer enn kjønnskvotering. Det er en større andel kvinner i utdanning nå enn før. Andelen kvinner i akademiske stillinger kan dermed automatisk jevne seg ut over tid, sier Tråsavik.

SKIENTUSIASTER. Ingvild Tverdal (22) og Anne Maren Agasøster (20) har fri hver mandag og reiser heller på fjellet før helgeutfarten.

Dra til fjells før helgen Skihungrige studenter får gode rabatter i skianleggene. Men reiser du på fjellet til helgen må du likevel betale fullpris. Tekst: EIVIND DAHLE SJÅSTAD Foto: FINN ARNE MELHUS

– Helt sinnsykt bra på fjellet i dag, gliser kjemistudent Ingvild Tverdal (22). Studvest treffer henne på togstasjonen mandag ettermiddag sammen med lærerstudent Anne Maren Agasøster (20). De to studentene har fri hver mandag og bruker gjerne dagen til å stå på ski på Voss. – Det var nesten ingen folk i løypen og været var topp, stråler jentene som heller bruker helgene til å jobbe eller slappe av. – Vi skjønner at skianleggene har studentrabatter på hverdagene. Vi har jo tid til å reise opp da. I helgen når det er fullt i løypene kan vi gjøre andre ting, sier Tverdal.

Rekordsesong Vil samarbeide Tråsavik vil nå samarbeide med Grønningsæter, som sitter som en av studentrepresentantene i Likestillingskomiteen, for å få innblikk i likestillingsarbeidet til universitetsledelsen.

Skianleggene rundt Bergen melder om rekordsesong med godt over én meter snø. Som student kan du hente rabatter i de tre største bergensnære anleggene. – Før årets sesong innførte vi studentrabatt med 20 prosent avslag på heiskort, sier daglig leder ved Voss Resort, Jan Einar Thorsen. Men rabatten gjelder ikke lør-

dag og søndag. – Vi ønsket å få opp midtuketrafikken, og henvendte oss da til studentene som har muligheter for å reise opp i hverdagene, forklarer Thorsen. – Vi har solgt en del heiskort med studentrabatt og vil absolutt fortsette med ordningen. Hovedgrunnen til at vi har fullpris

– Ingen studentstrategi

Helt sinnsykt bra på fjellet i dag.

Han sier at landsforeningen ikke har utarbeidet en samlet studentstrategi, men at dette er opp til det enkelte anlegg.

Ingvild Tverdal, kjemistudent og skientusiast.

i helgen er at trafikken da er såpass stor, sier Thorsen. Voss Resort er det største bergensnære skianlegget og ligger én time og 15 minutters togtur unna Bergen.

Myntet på studenter Thorsen og Voss Resort er imidlertid ikke alene i kampen om å kapre studentgjester i ukedagene. En drøy halvtime fra Voss ligger det noe nyere anlegget Myrkdalen, som kan friste med hele 30 prosent studentavslag. E i ke d a l e n s k i s e n t e r p å Kvamskogen har også hverdagsrabatter, men her er ingen krav om studentbevis. – Vi har veldig god kapasitet i ukedagene og har derfor reduserte priser mandag til fredag. I første rekke er det studentene tilbudet er myntet på, sier daglig leder i Eikedalen skisenter, Fredrik Tønjum. Alle anleggene krever fullpris i helgene.

Stadig flere skianlegg markedsfører seg mot studenter for å fylle midtukene. – Midtuken har alltid vært et problem for skianleggene så det er forståelig at de da henvender seg til potensielle kunder som studenter, sier daglig leder i Alpinanleggenes Landsforening, Andreas Rødven.

STUDENTRABATTER EIKEDALEN SKISENTER • Fullpris: 260,• Rabatt: 60,• Studentpris: 200,VOSS RESORT • Fullpris: 310,• Rabatt: 20 prosent • Studentpris: 250,MYRKDALEN • Fullpris: 290,• Rabatt: 30 prosent • Studentpris: 200,-

Vekst på Vestlandet Sesongen har så langt vært meget bra for alpin-næringen. Tall Studvest har hentet inn fra Alpinanleggenes Landsforening viser at skianleggene på Vestlandet har hatt en vekst i omsetningen på 127 prosent siden i fjor. De

høye tallene, som gjelder hittil i sesongen, må sees i sammenheng med den svake sesongen i fjor. – Forsesongen i 2007 ga en ny «all time high» for næringen totalt. Heisomsetning lå 19 prosent høyere enn den hittil beste forsesongen som var i 2002, heter det i en uttalelse fra landsforeningen.

Ser du noe? Skjer det noe? Tips oss på studvest@uib.no

6. februar 2008

STUDVEST

NYHET Studentforeldre.

Lærerutdanningen skal evalueres.

– Vi får i Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding som kan føre til omstrukturering av lærerutdanningen. Ved Lærerhøgskolen i Bergen håper de å slippe nok en reform. Tekst: ELLEN SKILHAGEN Foto: ADRIAN BUDAL SØGNEN .STUDENTFORELDRE. Studentparet Henrik Endresen og Cecilie Frøysland med barna Theodor og Vemund.

Anna Ljunggren (Ap):

– Full ære til KrF • Skal gjennomgå rettane til far • Foreslår auka økonomisk støtte KrF vil gjere det enklare å kombinere rollene student og småbarnsforelder. Dei får full støtte frå Arbeiderpartiet.

med det å ha barn, seier Eriksen. Cecilie Frøysland har valt å ta eit fag ved universitetet i permisjonstida. På den måten har ho fått semesterregistrert seg og får

Tekst: INGRID BJORØY

Det er ikkje lett å vite kva ein har krav på.

Foto: ADRIAN B. SØGNEN

Henrik Endresen og Cecilie Frøysland, småbarnsforeldre.

Då studentparet Henrik Endresen (31) og Cecilie Frøysland (28) venta barn for første gong i 2004, gjekk dei frå kontor til kontor på HF-fakultetet utan å få svar på spørsmåla sine. – Det er ikkje lett å vite kva ein har krav på, det må ein stresse med å finne ut av sjølve. Vi fekk motstridande beskjedar om kva rettar vi eigentleg hadde. I januar vart dei igjen foreldre. Sjølv om dei no kjenner til ordningane, etterlyser dei meir kunnskap blant dei tilsette på fakultetet sitt infosenter og lettare tilgjengeleg informasjon på universitetet sine nettsider.

studentpris på bussen og støtte til eigendelar hos legen. Forslaget til KrF går inn for å auke støtta og gje studentane tilgang til velferdstenester sjølv om dei er i permisjon.

Forslag om betre vilkår Stortingsrepresentantane Dagrun Eriksen (KrF) og May-Helen Molvær Grimstad (KrF) har utarbeida eit forslag om betre rammevilkår for studentar med barn. – Vi ønskjer eit regelverk som gjev faste og klare rammer for desse studentane. Det skal verte best mogleg å kombinere det å studere

Støtter KrF

pend i permisjonstida (tilsvarande 83 260 kroner). I tillegg får ho 13 000 kroner i forsørgjarstipend. Mens barnetrygda og eingongsstøtta frå NAV til saman er på 33 584 kroner. – Det er jo like dyrt å ha barn om ein arbeider eller studerer. Vi foreslår derfor å auke støtta frå NAV til 133 624 kroner, seier Eriksen. Viss forslaget til KrF blir teke til følgje, vil det kunne bety ein enklare kvardag for studentar med barn, både praktisk og økonomisk. – Det å få barn skal ikkje berre vere basert på arbeidslivet, seier Eriksen.

Berre ein av foreldra har vanlegvis rett til permisjon. KrF vil no ha ein gjennomgang av rettane til far og sjå på moglegheita for pappapermisjon. – Eg vil gje full ære til KrF for dette viktige temaet. Gode velferdsordningar for småbarnsforeldre er heilt sentrale. Spesielt bra er det at far sine rettar blir teke opp, seier Anna Ljunggren (Ap), saksordførar for Utdanningskomiteen på Stortinget. Leiar i Norsk Studentunion, Per Anders Langerød, ser òg svært positivt på forslaget. – Dette er noko studentpolitikarane har jobba med i lang tid.

STORTINGSREPRESENTANT. Dagrun Eriksen (KrF).

Jeg vil ikke akkurat bruke ordet krise, men det står ikke bra til med allmennlærerutdanningen. Olav Øye, leder Studentenes Landsforbund.

tat av at nye internasjonale undersøkelser viser at den faglige kvaliteten i norsk skole er for dårlig, sier Lekve. Selvik er enig i at lærerutdanningen kan bli bedre på noen områder, for eksempel i forhold til praksis. – Likevel mener jeg det er mange muligheter til å forbedre og videreutvikle utdanningen innenfor de retningslinjene vi allerede har, sier hun.

– Norsk skole for dårlig Ifølge Kyrre Lekve, politisk råd-

– Lærer for lite

Økonomiske vinterleker.

Oppvaskmøte på NHH Studentene ved NHH og BI har fått hard mediaomtale etter at de raserte et hotell under Økonomiske Vinterleker i Ål. Men lederen av NHHs studentforening frykter ikke for skolens rykte. Tekst: LIV KARI BIRKELUND og ØIVIND SCHØYEN

Økt støtte Med dagens reglar har ei studentmor krav på heile lånet som sti-

– Lærerutdanningen får på et vis ikke fred. Vi får nye rammeplaner før de lærerne som er utdannet etter forrige plan får komme ut i jobb. Det frustrerer oss, sier dekan Bjørg Kristin Selvik, leder for avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen (HiB). Rundt årsskiftet 2008-2009 legger regjeringen frem en stortingsmelding som skal se på lærerrollen og lærerutdanningen. Selvik håper at stortingsmeldingen ikke fører til store endringer i lærerutdanningen. – Jeg er skeptisk til at utdanningen skal være styrt ned til minste detalj. Det er ingen annen utdanning der så mange vet hvordan jobben skal gjøres, sier hun.

giver for forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, er det for tidlig å si hva stortingsmeldingen kommer til å resultere i. Den kan bety en restrukturering av lærerutdanningen, men det er ennå for tidlig å trekke noen konklusjoner om dette. – Meldingen kommer dels som et resultat av en NOKUTevaluering fra 2006, som kom med kraftig kritikk av lærerutdanningen, og dels som et resul-

– Jeg tror ikke dette er problematisk for NHHs rykte, sier Thomas Leren, leder for Kjernestyret ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han synes saken er blitt hausset opp og at overskiftene i media ikke står i forhold til

hendelsene. Festlighetene, som har fått spalteplass i Dagens Næringsliv, VG og førstesiden av BA, førte blant annet til knuste hotellrom, festdeltagere med gaffel i ryggen og en tv som ble kastet ut av vinduet. Kjernestyrelederen er imidlertid veldig fornøyd med måten saken har blitt håndert på internt.

– Problematisk for NHHs rykte Andreas Lysdahl, sjefskoordinator for ØVL ved NHH, forventer en streng reaksjon mot de «få personene som er ansvarlige for de grove overtredelsene.» – De personene som så langt har vært i søkelyset, er alle studenter ved BI Oslo, sier Lysdahl. Han forteller at komiteen ser svært alvorlig på situasjonen. – Dette er problematisk for NHH og NHH-studentenes rykte, mener Lysdahl.

STUDVEST

6. februar 2008

NYHET

kke fred Noe av formålet med den kommende stortingsmeldingen, er å gi lærerne økt autoritet. – Dette innebærer at lærerne må være gode fagpersoner, og ha verktøy for å lære bort. Noe av dette mangler nå, sier Lekve og fortsetter: – Vi er bekymret for den faglige kvaliteten ved lærestedene som utdanner lærere. Dette handler ikke om et angrep på enkeltlærere, men om for små og for dårlige fagmiljø. Olav Øye, leder for Studentenes Landsforbund, er enig i at dagens lærerutdanning

bør bli bedre. – Jeg vil ikke akkurat bruke ordet krise, men det står ikke bra til med allmennlærerutdanningen. Det store frafallet blant lærerstudentene skyldes nok i stor grad at studentene ikke har lært tilstrekkelig før de kommer ut i praksis, og dette gir misnøye, sier han.

– Master er løsningen Ifølge Øye bør allmennlærerutdanningen utvides med ett år, slik at den blir en femårig masterutdanning. – Det trengs ett ekstra år der det bør fokuseres på forsknings-

og utviklingsarbeid, slik at allmennlærerne blir bedre i stand til å utvikle skolen, sier han. Ved avdeling for lærerutdanning ved HiB mener man også at det kan være fruktbart med en femårig lærerutdannelse. – HiB har søkt Kunnskapsdepartementet om å få prøve ut en ordning der én gruppe studenter får ta en femårig allmennlærerutdanning. Jeg ønsker meg flere lærere med femårig utdannelse, men er ikke overbevist om at dette er noe alle lærere bør ha, sier Selvik.

ENGASJERT. Isabel Grindheim ønsker høyere status for læreryrket og bedre lærerutdanning.

– Ikke skyld på oss LÆRERHØGSKOLEN. Høgskolen i Bergens avdeling for lærerutdanning.

ØVL-arrangørene og Kjernestyret ved NHH har allerede hatt to oppvaskmøter med direktør og prorektor ved NHH for å få orden på situasjonen. Siden har Lysdahl vært i Oslo for å koordinere de videre reaksjonene mot de involverte studentene. ØVL har også vært i kontakt

Det er slikt som kan skje når man skal ha en god fest. Steinar Lindtvedt, BI-student.

med Thon-hotellet og politiet på Ål. Disse skal ifølge Lysdahl ha vært fornøyd med NHHs håndtering av saken. Hotelldirektør Stein Rudi Austheim ville ikke kommentere saken overfor Studvest. – Dette har jeg brukt nok tid på, sier han på telefon.

Ungdommelig overmot Olav Thon, eieren av hotellet lekene ble avholdt på, avfeide det hele som «ungdommelig overmot» til Dagens Næringsliv. – Vi ønsker å takke Thon for hans storsinnede uttalelser om saken i media, sier Lysdahl. Om de alvorligste hendelsene som førte til at flere studenter endte på legevakten, uttaler Lysdahl: – Dette skjedde utenfor arrangementet og jeg har følgelig ingen kommentar.

Intern oppvask Lederen for arrangementet fra BIs side, Marthe Markman, kan fortelle at BI over en rekke møter har samordnet reaksjoner og sanksjoner med NHH. Hvilke tiltak dette er, vil hun ikke kommentere ytterligere. Lysdahls utsagn om at BI-studentene står for det meste av hær-

verket, har Markman heller ingen kommentar til. – Vi føler at vi har fått ryddet opp internt, det er viktigst for oss. Det har nok vært en liten oppvask, medgir Markman.

Avkrefter rykter Oslo BIs kor, UFDA, fikk mye av skylden for hotellødeleggelsene. – Utrolig hvor fort rykter går, sier kormedlem og BI-student Steinar Lindtvedt. Han beskriver turen som «hyggelig», men tar avstand fra hærverket som ble gjort. – UFDA hadde ikke noe med ødeleggelsene å gjøre, fremholder han. Om ødeleggelsene generelt legger han til: – Det er slikt som kan skje når man skal ha en god fest.

Lærerstudent Isabel Grindheim mener det er bra at lærerutdanningen blir evaluert, men er uenig i påstanden om at studentene er late. Tekst: ANINE DEDEKAM MOLDSKRED Foto: ADRIAN B. SØGNEN

– En evaluering er nok nødvendig. Det er ikke alt ved lærerutdanningen jeg er fornøyd med, sier Grindheim. Hun håper stortingsmeldingen vil heve statusen til læreryrket i tillegg til kvaliteten på lærerutdanningen.

– Varierende forelesninger Ifølge undersøkelser foretatt av Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo setter allmennlærerstudentene av kun 24 timer i uken til studier. Grindheim studerer selv ved Lærerhøgskolen i Bergen og stiller seg uforstående til undersøkelsen. – Jeg kjenner meg ikke

igjen. Det er ikke alltid vi går på alle forelesningene, men forelesningene er ikke alltid like gode. Noen ganger har vi faktisk lurt på om de viste oss hvordan det ikke skal gjøres. Da leser jeg for meg selv istedet. Jeg leverte eksamen i går, og under forberedelsene hendte det at jeg jobbet 20 timer i løpet av én dag.

Håper på bedre praksis Praksisdelen av utdannelsen mener hun er en viktig faktor som bør forbedres. – Vi hadde ikke hatt noe pedagogikk før vi gikk ut i praksis, men jeg har forstått det slik at undervisningsopplegget varierer fra høgskole til høgskole, sier Grindheim. Lærerstudenten er positiv til forslaget om at lærerutdanningen skal bli en femårig utdannelse. – Det vil nok lønne seg å utvide utdanningen med ett år, men jeg vet ikke om det vil heve statusen til læreryrket. Det er ikke noen som blir imponert når jeg sier jeg vil bli lærer, legger Grindheim til.

6. februar 2008

STUDVEST

SPORT München-tragedien. For 50 år siden i dag (onsdag), døde et av tidenes mest talentfulle fotballag, Manchester Uniteds «Busby babes». Tekst: HALVOR RIPEGUTU Foto: FINN ARNE MELHUS

RØD DJEVEL. Per Harald Larsen fra Manchester Uniteds skandinaviske supporterklubb håper Manchester City-fansen vil respektere feiringen av «Busby babes» i lørdagens hatoppgjør.

Laget som kunne blitt best Det skjedde litt utpå ettermiddagen, ved tretiden 6. februar 1958 i München i daværende Vest-Tyskland. Piloten, James Than, hadde forsøkt å ta av to ganger allerede, men dårlige værforhold hindret ham. En tredje gang ville han forsøke. Blant passasjerene på flyet hans var de engelske ligamesterne Manchester United, som var tilbake fra Europacupen hvor de hadde spilt mot Røde Stjerne Beograd. De skulle bare mellomlande i München. Men i stedet ble det full stopp. Flyet klarte å komme opp fra bakken, men fikk ikke nok høyde. Det krasjet inn i et gjerde og så et tomt hus. Flyet ble et totalvrak og 23 av 44 passasjerer omkom. Av disse var åtte Manchester United-spillere, de fleste i begynnelsen av 20-årene.

Verdens beste? – Det var et veldig bra lag, forteller Per Harald Larsen. Han er klubbsekretær i Manchester Uniteds skandinaviske supporterklubb. Dette er Skandinavias største supporterklubb, og har base i Bergen. – Hadde det ikke vært for ulykken, tror jeg de kunne ha blitt verdens beste lag i sin tid. Sir Matt Busby, Manchester Uniteds da-

værende manager, hadde bygd opp et usedvanlig ungt lag bestående av noen av sin tids største talenter. «Busby babes» ble de kalt. Blant de mange store spillerne var det en som skilte seg ut.

Det var veldig mange fikk et forhold til klubben på grunn av ulykken, og som begynte å holde med dem på grunn av den. Per Harald Larsen, klubbsekretær i Manchester Uniteds supporterklubb.

– Det var veldig mange fikk et forhold til klubben på grunn av ulykken, og som begynte å holde med dem på grunn av den, sier Larsen. I dag tror han derimot at München-ulykken har liten innvirkning på klubbens popularitet: – I dag er det nok helt andre ting som gjør at folk blir Manchester United-fans. Likevel er ulykken en veldig vesentlig del av klubbens historie, og vi i supporterklubben er opptatt av å videreformidle denne historien til yngre medlemmer.

Frykter bråk – Duncan Edwards hadde utmerket seg mest blant de som døde. Han var en allsidig spiller og et fantastisk talent. Han debuterte på United som 16-åring og det engelske landslaget som 18-åring. Da han døde var han 21 år gammel. Trolig kunne han ha blitt en av de største fotballspillerne noensinne.

Sympatifans Ulykken har også vært et vendepunkt for laget på andre måter. Selv om laget trolig ble snytt for en mengde troféer, bidro nok ulykken til at Manchester United etablerte seg som verdens kanskje mest populære lag.

Uansett, Manchester United reiste seg igjen. Matt Busby, som selv pådro seg store skader i flyulykken, klarte å bygge opp et nytt stort fotballag. Dette laget vant serien sju år etter München-tragedien og serievinnercupen, datidens Champions League, ti år etter. Blant spillerne på dette laget var Bobby Charlton, som overlevde München-tragedien, og den legendariske nord-irske lynvingen George Best. Etter at Busby gikk av, gikk laget inn i en nedgangsperiode som endte med nedrykk i 1975. Først på 90-tallet med Alex Ferguson som manager vant United ligaen igjen.

Siden da har de vært det dominerende laget i England. På lørdag vil det være en storslått 50-årsmarkering når de regjerende mestere United møter byrivalene Manchester City. Det er derimot en del usikkerhet knyttet til om Citys fans vil respektere feiringen av «Busby babes». Det har de nemlig ikke har gjort ved tidligere anledninger. – Jeg håper selvfølgelig ikke at det skjer noe, men det er ikke utelukket at det kommer til å bli bråk, sier Larsen. – Det ville i så fall vært veldig synd, og en uverdig markering av en veldig viktig begivenhet.

MÜNCHEN-TRAGEDIEN • Et flykrasj 6. februar 1958 som tok livet av 23 personer. • Blant de døde var åtte spillere fra Manchester United, de fleste i begynnelsen av 20-årene. • Legender som manager Sir Matt Busby og den senere storspilleren Sir Bobby Charlton overlevde ulykken. • München-tragedien har vært en bidragende faktor til at Manchester United har blitt det kanskje mest populære fotballaget i verden.

Magasin

Bergen by night Reportasje. Snø, politi og natteravner set ikkje nødvendigvis ein stoppar for at nokre lar natta leie seg over til den gale sida av lova. Det kan bli ein kostbar affære. Tekst: GUNN EVY AUESTAD Foto: MADS IVERSEN

6.februar 2008

Magasin

STUDVEST

DET ER NATT til søndag. Klokka er langt over

midnatt og plassen er ein politibil. Ikkje berre mørket, men også usedvanlig store mengder snø, har senka seg over Vestlandet. Men at nedbøren kjem i form av lett puddersnø, blir i Bergen heller eit påskott enn ei hindring for ein tur på galeien. Brått sprakar det frå politiradioen; – Me har ein situasjon oppe ved Pingvinen. Ein mann med slagvåpen truar med å slå ned vakten, rapporterar den anonyme stemmen. Med ein kjapp manøver er politibilen snudd i retning Vaskerelvsmauet. Bilen akselererar. Det illevarslande blålyset gir eit dramatisk blått gjenskin i den kvite snøen. Frå FM-radioen siv det ut fartsfylte tonar frå Michael Jacksons «Thriller». EG SPEIDAR med blikket og lar meg engasjere i det som fortoner seg som nettopp ein thriller i ein elles triviell studentkvardag. Men for politiet i Bergen sentrum er slike situasjonar kvardagskost. – Uprovosert vald er ein gjengangar i rusrelaterte samanhengar. Det verste bråket startar vanlegvis på denne tida, forklarar politibetjent og innsatsleiar Frank Listøl. Med sindig stemme legg han til at tre patruljar er på veg for å ta hand om den aggressive mannen. Eg gløttar ned på klokka. Ho nærmar seg halv tre idet bilen stoppar opp. På hjørnet utanfor ligg utestaden Pingvinen, som no er fylt til randen med meir eller mindre bedugga, høglytte menneske.

Det er ikkje uvanleg at folk mistar tenner medan dei ventar på skyss heim. Frank Listøl, politibetjent

– Mannen er ikledd ei grøn jakke og olabukser. Rundt 1.90 høg med mørkt, halvlangt hår, sprakar det nok ein gong frå politiradioen. Berre minuttar seinare er den krakilske mannen pågrepen, avvæpna og lagt i jern av åtte rutinerte ordensmenn. Bergen sentrum er kvitt ei urokråke, men nattens spetakkel blir ein dyr affære for hissigproppen. – Straffa blir overnatting på Bergens dyraste hotell. I morgon er mannen minst 5000 kroner fattigare, seier Listøl. HALVANNAN TIME tilbake i tid. Snøfillene

faller tett over Torgallmenningen, og store hordar med feststemte menneske er i ferd med å innta dei mange barane og nattklubbane som omkransar plassen. I sine karakteristiske smørgule jakker er Natteravnene på plass for dei som måtte ha behov for å slå av ein prat. Jostein Olsen og Tor Blaha er veteranar når det gjeld natteravnsvandring. Tor har vore aktiv ravn i snart tolv år og ser eit klart

BAR SLAGVÅPEN. Åtte uniformskledde måtte til for å få denne rabiate mannen under kontroll.

behov for deira nærvær. – Folk var skeptiske og slang meir dritt før. Dei siste åra har dei blitt mykje flinkare til å oppsøke oss når vi er på vandring, seier han. Ved Skostredet ligg ei høgst ulukkeleg jente på kne i den djupe snøen. Det mørke håret ligg klistra inntil tårevåte kinn. Jostein og dei andre ravnane nølar. I utgangspunktet oppsøker ikkje Natteravnene kontakt på eiget initiativ, men jenta ser så forkommen ut at dei

tilbyr henne skyss heim. Ho hikstar og kikkar opp. Mascaraen er klint utover andletet. Ho snerrar bryskt og slenger ut den eine kraftsalven etter den andre. – Jævlar! Dra til helvete, for faen! Ravnene forstår når dei er uønska og vandrar stille vidare. – Slike utskjellingar må vi tåle. Spesielt jenter er ofte veldig sinte. Truleg er det sjalusi og sterke kjensler som får utløp når dei drikk, seier Olsen nøkternt.

– Men hadde politiet sett det hadde dei gjort kort prosess. Det bærer rett i kjellaren, og fyllearresten er ingen god lærdom. NEDE PÅ ZACHARIASBRYGGEN går ting roleg

for seg. På den kvitbelagte bakken utanfor Sjøboden ligg to jenter iført korte skjørt og nylonstrømper tynne som spindelvev. Dei flaksar med armar og bein og etterlet seg to snøenglar, før dei lattermilde spring vidare langs bryggekanten. – Dei aller fleste er fullt oppegåande og det meste er berre uskyldig moro, men kva som går føre seg i mørke smau anar ikkje me, seier Olsen. Han tar ein pause. Sender eit lite nikk i retning av ein kraftig mann på ein campingstol. Mannen smilar bak det uflidde skjeg-

Spesielt jenter er ofte veldig sinte. Truleg er det sjalusi og sterke kjensler som får utløp når dei drikk. Jostein Olsen, natteravn

SNØ, LIV OG RØRE. At klokka er tre om natta, tydar ikkje nødvendigvis at Torgallmenningen søv.

get og drar til med ein framand melodi på trekkspelet sitt. – Skillet mellom natteravn og politi er viktig. Det skal vere trygt å snakke med oss, men me kan sjølvsagt ikkje oversjå kriminalitet, fortel Olsen.

STUDVEST

Magasin

6. februar 2008

Frank Listøl og makkeren hans, Annette Rekdal, trur det kan være mykje å hente i eit betre samarbeid med Natteravnene enn det politiet i Bergen har i dag. – Natteravnene er eit bra tilskot i byen. Men eg kan ikkje hugse sist dei rapporterte til oss. Om dei snakkar med kvarandre eller om dei snakkar med ungdommen er for oss ukjent, seier Listøl som veit at politiet og Natteravnene i Oslo har fått til ein fruktbar dialog. URINERING OG DRIKKING på offentleg plass,

lekamskading og gjengbråk er dei mest hyppige lovbrota etter mørkets frambrot i helgene. – Gutar født i årgang 1987, 1988 og 1989 er dei verste bråkebøttene, kommenterer betjent Listøl. – Pang! Eit prosjektil av ein snøball treff bakruta på politibilen. Våghalsen som kasta er ikkje å sjå, men ikkje alle er like flinke å skjule seg i det dei begår ein ugjerning. Midt på Torgallmenningen, i alles åsyn blir ein pils satt til livs av ein tørst ung mann. Det blir ei kostbar nyting. Heile 2000 raske er prisen for drikking på offentleg plass. Den audmjuke konsumenten tømmer ut siste rest frå ølboksen og held henda til vers. – Reaksjonane er veldig forskjellige. Nokre jenter gråter sine modige tårer, andre aksepterar bota utan kverulering. Det kjem an på økonomien, seier Listøl.

INGA SÆRBEHANDLING. Etter eit raseriutbrot inne på 7 Eleven, Ole Bulls Plass, bar det rett i kasjotten for denne jenta.

PÅ KANTEN. Ei skjelven jente slepp unna med ein skjennepreken etter å ha kasta snøball på politibetjent Frank Listøl. (T.v. Anette Rekdal)

TRYGT FOR DEI ELDRE. - Inga slåsskjempe ser på oss som ein potensiell trussel, ler natteravn Jostein Olsen

ÆRLEG SJEL. - Dei færraste som finn herrelause mobilar leverer dei til oss, seier politibetjent Anette Rekdal (t.h.). Her prøver ho og Frank Listøl å finne telefonens rettmessige eigar.

KLOKKA NÆRMAR seg halv fire og nattklubbane er iferd med å tømmast. Borte ved SAS hotellet står ein ung dresskledd mann og skrik med skjør whiskystemme. – Eg er hetero, eg er hetero! Kompisen riv og slit han i ermet, i håp om å få han med seg heim før natt blir til dag. Som Bambi på isen styltar ei kvinne seg uforstyrra forbi på stiletthælane sine. Overkroppen er bøyd framover, og dei smale augo vitnar om at ho er metta på fest og moro for denne gong. – Herregud, ein skulle tru ho gjekk i motvind, kommenterer Rekdal, som har sett mykje rar oppførsel blant berusa folk opp gjennom tidene. Tre rådville gutar sjanglar bort til politibilen. På gebrokken engelsk spør dei om korleis dei lettast kan komme seg til Fantoft. – Walk, svarar Listøl momentant og peikar sørover. Gutane flirar, men Listøl meiner alvor. – Drosjekø er eit stort problem i Bergen sentrum og gir utspring til mang ein slåsskamp. Det er ikkje uvanleg at folk mistar tenner medan dei ventar på skyss heim, seier han. Men for folk flest endar heldigvis ein kveld på byen på ein langt meir fornøyeleg og lovleg måte. I søt harmoni under eit dunkelt gatelys i Nygårdsgata, står eit hengivent par i vinterjakker og omfamnar kvarandre idet natta glir over i dagen derpå.

KRIMINALITETSBILETET I BERGEN SENTRUM Politiets landsomfattande statistikkar viser at Bergen i hovudsak er ein trygg by, men ein ser ei valdsutvikling i Bergen sentrum, særleg på nattestid i helgene: • 15 til 20 personar havnar på glattcelle. • Opptil 12 blir bøtelagt for: drikking eller urinering (2000 kr). ordensforstyrring (5000 kr). • 3-4 blir anmeldt for bruk av falsk legitimasjon. • Det er unge menn i alderen 20-23 år som går igjen i politiets registre. • Antall overskjenkingar i Bergen har auka frå 63 prosent i 2003 til 84 prosent i 2006. • Det er lite valdtekter i Bergen sentrum. Dei fleste valdtekter skjer i nære relasjonar på nachspiel eller fest. • Blotting har hatt ei auke den siste tida. I løpet av dei to siste månadane har politiet fått melding om fem tilfeller i sentrumsområdet. Kjelde: Hordaland politidistrikt, tala er veiledande.

NATTERAVNENE • Natteravnene i Bergen Sentrum (NiBS) starta opp i 1992. • NiBS er ei ikkje-moraliserande, politisk og religiøst uavhengig grasrotrørsle av vaksne kvinner og menn over 18 år. • Natteravnene sin filosofi er at nærvær av vaksne, edru menneske på byen nattestid er med på å dempa vald, rus og kriminalitet. • NiBS har ei sjølvpålagt moralsk taushetsplikt, og er uavhengige av politiet. • Natteravnane i sentrum vandrar i helgene frå klokka 22.00 til klokka 02.00 om natta. • Kvart år vandrar dei omlag 10 000 timar.

STUDVEST

Magasin

6. februar 2008

Portrett. Ondskapsfull, reaksjonær og arrogant er hva andre kaller filosof Nina Karin Monsen. Selv identifiserer hun seg med western-regissør Sergio Leone. Tekst: HALVOR RIPEGUTU Foto: BERIT BYE

Kjerringa mot strømmen – I Norge forventes det at du skal være enig med det politisk korrekte, men jeg er ikke sånn, sier Nina Karin Monsen. Den 64-årige bergenseren, som sitter på cafeen i andre etasje på Hotell Norge, er enkelt og elegant antrukket. Hun er ikledd en blomstrete, mørk overdel; mørke bukser; lærstøvletter; hun har naturlig sminke og snakker i en rolig, lavmælt, klar stemme. Hennes fremtoning sier konformitet snarere enn opprør; hun kunne enkelt passert som en hvilken som helst bergensk overklassefrue. KONFORM ER derimot Monsen slett ikke. Filosofen, forfatteren og feministen er en av Norges mest kjente og kontroversielle samfunnsdebattanter. Hun har uttalt at mange foreldre er uskikket til å ha barn, hun har tatt kraftige oppgjør med det norske monarkiet, og hun kaller ideen om kjønnsnøytrale ekteskap absurd. Monsen er en ensom svale i norsk samfunnsliv; hun er en moderne kjerringa mot strømmen, en kontroversiell kvinne med meningers mot. – Ta vegetarianere for eksempel. De har en rett som de kaller soyabiff. De tar et «positivt» begrep, «biff», og flytter det inn i en kontekst hvor det ikke finnes kjøtt i det hele tatt. Det er typisk for problemene i det norske samfunn, sier hun og utdyper: – Som filosof vil jeg at begrepet skal passe med tingen og fenomenet.

desember, opplevde jeg noe jeg aldri har opplevd før, nemlig at BT kritiserer kronikken min i lederen samme dag som de trykker selve kronikken. Jeg har heller ikke fått svare på kritikken, noe som er et klart brudd med tilsvarsretten. Slikt hopper de tydeligvis bukk over i BT. Jeg har klaget dem inn for Pressens Faglige Utvalg. – Men hvorfor kan egentlig ikke de stakkars homofile få lov å gifte seg? – Homofile ekteskap ødelegger ekteskapsbegrepet semantisk, teologisk, filosofisk, historisk. Dessuten er det selvfølgelig et gigantisk eksperiment med barn som skal vokse opp med to foreldre av samme kjønn.

Kjærligheten har ingenting i et ekteskap å gjøre.

plikt når de ikke har utført noen konsekvensanalyse av dette. Enhver tidligere revisjon av ekteskapsloven har tatt opp til 20 år å vurdere. Nå vil regjeringen bruke bare ett år på en så enorm forandring. Det viser at de ikke har evne til å tenke kritisk. Snart åpnes det for flergifte også. Det er neste skritt. Bare et tidsspørsmål, spør du meg. Monsen er født og oppvokst i Bergen, en by hun med ubeskjeden patriotisme omtaler som den vakreste i Norge. Med sine foreldre og søsken, har hun flyttet rundt flere steder i byen i sin oppvekst. Som liten var hun var et skoleflinkt barn og leste mye. Allerede i tidlig alder likte hun å reflektere over store spørsmål i livet. – Når oppdaget du filosofien? – Interessen ble vekket da jeg tok examen philosophicum her i Bergen. Det var under min studietid jeg fikk inn den viktigste filosofilærdommen, forteller hun.

nesker. De møtes fortsatt med mye usikkerhet og uvitenhet i samfunnet. Selv ønsker Monsen et mer familieorientert samfunn som alternativ til den nåværende velferdsstaten, som hun mener er mekanisk og gjennomsyret av urealistiske og irrasjonelle begreper. – Jeg ønsker at familien skal ha en formell makt i beslutningsprosessene, og kunne ta de viktigste beslutninger som angår sine medlemmer, ikke leger og byråkrater. Det er de som kjenner sine egne best. – Det er ingenting som er gratis her i livet, selv om velferdsstaten prøver å få oss til å tro det. Jeg ønsker å få frem den kritiske tenkningen rundt dette. KONTROVERSIELL HAR MONSEN alltid vært,

med unntak av da hun var med å bygge opp feminismen i 70-årene. På slutten av 70-tallet ble hun «utmeldt» av den norske feministbevegelsen hun selv var med på å grunnlegge, da hun anmeldte en bok og hevdet at forfatterne hadde utviklet mannshat. Også i senere tid har hun møtt mye kritikk, og hun har blitt kalt ondskapsfull, reaksjonær og arrogant. – Hvorfor tror du at du oppfattes som provoserende av så mange? – La meg først si at jeg får for det meste positive tilbakemeldinger. Det er slett ikke ille å være meg, da hadde jeg neppe holdt ut, men emigrert som Ibsen fra dette landet. Egentlig tror jeg de fleste støtter meg. Jeg sier bare det som mange mener er sunn fornuft, sier hun før hun besvarer spørsmålet: – I Norge er det intellektuelle klimaet preget av det politisk korrekte. Jeg tør si imot dette, jeg tør si sannheten. Slik truer jeg de som har makten.

BET YDNINGEN AV BEGREP er viktig for Monsen. Så viktig at hun har ergret store deler av den politisk korrekte eliten i Norge ved å gjøre begreper som velferdsstaten, monarkiet eller et ekteskapsbegrep som inkluderer homofile til sin skyteskive. På en annen side er hun ikke redd for å ta igjen. – Da jeg skrev en kronikk mot blant annet homofilt ekteskap i Bergens Tidende 17.

– Ekteskapsbegrepet har vært basert på den biologiske familie. Dette er et juridisk begrep som lar seg avgrense. Skal man i stedet basere ekteskapet på kjærlighet og seksuell orientering, som er uhåndterlige begreper som ikke kan påvises, blir ekteskapet et begrep som blir helt flytende, helt tilfeldig. Kjærligheten har ingenting i et ekteskap å gjøre. Juridisk sett altså. Er du gift? – Eh , nei, jeg er hundre prosent singel. – I Norge er 1,8 millioner mennesker gift. Siden partnerskapsloven ble innført i 1993, har bare 3500 mennesker inngått partnerskap. Homofile partnerskap, spesielt lesbiske, oppløses dessuten oftere enn heterofile. Hvorfor skal den heterofile majoritetens ekteskapsbegrep ødelegges på grunn av noe som ikke engang er særlig populært hos homofile? Monsen drikker en slurk av teen og fortsetter: – Jeg mener vår regjering har sviktet sin

10 KJAPPE

• Født 29. mai 1943 i Bergen.

• Hva brenner du mest for?

• Hva gjør du helst på fritiden?

• Favorittgjenstand?

Det gode, det sanne og det skjønne. De naturlige dydene.

Går turer ute i naturen. Hører på fuglene, ser på skjønnheten.

En klokke.

• Største forbilde?

• Hva hører du helst på?

Det må være Jesus Kristus. Han hadde et utrolig eksistensielt alvor og viste menneskene at livet består av både korsfestelse og gjenoppstandelse.

Jeg hører ikke så mye på musikk, siden det er forstyrrende når jeg arbeider - og jeg arbeider mye. Men jeg liker svenske viser, salmer, Elvis, blues og New Orleans-jazz. Det er mye god musikk.

• Norsk forfatter, filosof og samfunnsdebattant. Statsstipendiat fra 2004. • En av de første kvinnene i Norge med magistergrad i filosofi. • Var med å starte nyfeministbevegelsen på 70-tallet. På slutten av 70-tallet brøt hun med dem, da hun anklaget dem for å være mannshatere. • I dag jobber hun som foredragsholder. Hennes siste bok heter «Det innerste valget» og ble utgitt i fjor. • Som filosof tilhører hun retningen personalismen.

INNEN FILOSOFIEN endte hun innen retningen personalismen, en retning der personen er alle verdiers kilde og menneskeverdet og kjærlighets betydning står sentralt. – I personalismen har mennesket verdi som Guds skapning. Den er også opptatt av det menneskelige felleskap. Slik sett er den veldig annerledes fra individualismen, understreker hun. Etter å ha studert flere år i Bergen, bar det til Oslo, hvor hun tok magistergrad i filosofi som den tredje kvinnen i Norge. I hovedstaden ble hun i 36 år, før hun i 2004 valgte å flytte tilbake til fødebyen. Hovedgrunnen var at hun ville ta seg av sin eldre bror, som er psykisk utviklingshemmet. – Min bror er et flott menneske. En kjærlig, godslig, hyggelig type som krever lite. Jeg ville ikke la han være alene med Bergen kommune. Psykisk utviklingshemmede har bare i teorien likestilling med vanlige men-

• Favorittdikt? Nils Ferlin: «Vid diktets port». • Et reisemål du vil anbefale? Santiago de Compostela. En fabelaktig by. • Beste film? • Beste egenskap? At jeg aldri gir meg. Jeg er veldig utholdende.

• Favorittbok? Elias Canettis «Masse og makt». Like spennende som en krimialroman.

Jeg liker Sergio Leones Western-filmer. Leone forsøker i sine filmer å finne ut hva det gode er, og det gjør jo jeg også.

6. februar 2008

Magasin

STUDVEST

Aparte. Etter fleskesøndag kommer blåmandag. Tekst: ANDERS MATHIAS JOHANSEN Foto: ADRIAN BUDAL SØGNEN

Fråtselavn SPANK ME. Ifølge hedensk tro har fastelavnsriset fruktbarhetens kraft i seg.

Det er ikke rart man blir deppa etter fastelavnssøndag. Utvilsomt årets beste søndag. Boller, krem og kos. Melkrig. Venner. Namnam. I århundrer har man fråtset på denne dagen. Flesk og fettsuppe med melboller har stått på menyen, og man skulle spise ni ganger i hvert hjørne av stua for å gjøre det lettere å overleve den kommende fasteperioden. Mandagens blåfarge kom av at presten la en blå

duk på alteret som et tegn på at han var i gang med den slankende renselsesprosessen. Men så sluttet vi å faste, og vi begynte å spise boller i stedet. Religionens hellige samvittighet forsvant og igjen sitter vi med dårlig samvittighet og bulende mager. Ikke så rart kanskje, at vår tids blåmandag er en dag for skulking og selvmedlidenhet?

SØTE DRYSS. Fasten er det få som praktiserer i dag. Fråtsingen har vi imidlertid beholdt.

FØR RENSELSEN. Fråtsing må til om man skal klare seg gjennom en tredagers fasteperiode.

HØYBORGERLIG. Fastelavnsbollen har vært en tradisjon i mer enn hundre år. Men fortsatt tyter kremen ut på siden.

HØYBORGERLIG. Fastelavnsboller var opprinnelig et velstandsfenomen. I dag har selv studenter råd til den søte herligheten.

STUDVEST

Magasin

6. februar 2008

Foto: FINN ARNE MELHUS

Studentradioen. Fra mandag til søndag MANDAG 1700 Soft Science 1730 Alternatip 1800 Skumma Kultur 1900 Jazzonen

FREDAG 1700 Konglomerat 1730 Alternatip (R) 1800 Captains Corner 1900 Electrofied

TIRSDAG 1700 I Plenum 1730 Musikkarkivet 1800 Hardcore 1900 Konsentrat

LØRDAG 1300 Livstidsmagasinet 1400 Move On Up 1500 Studentradiolista 1600 Ordet på gaten

ONSDAG 1700 Latinerhalvtimen 1730 Radio Catering 1800 Fuzz 1900 Aggresso!

SØNDAG 1300 Gutter er gutter 1400 Den Tredje Verden 1430 Hestejazz 1500 Brunsj 1600 Akademia

TORSDAG 1700 Mir 1730 Musikkarkivet 1800 Kinosyndromet 1900 Plutopop 0000 Nattsending

www.srib.no • 207,8 mhz

Utstudert. Da vi ba Jan Eggum om å stille opp i denne spalten over eks-studenter, fikk vi i stedet et «et spontan-dikt om min studietid som du kanskje kan bruke». Og det kunne vi. Tekst: JAN EGGUM

Student-TV.

«Ingen eksamen» – et Eggum-dikt

TV Norge, søndag kl. 10:30 Bergen Student-TV er tilbake for fullt, riktignok med nye og kristelige sendetider - TV Norge/BTV søndager kl 10:30. Årets andre sending vil det bli viet tid til samene og deres tradisjoner. Kautokeinoopprøret ruller over lerretet på kino og i dag er samenes nasjonaldag. Tore utforsker og beriker oss byungdom med urbefolkningens historie. Denne uken ser vi også nærmere på

hvor attraktiv UKEN er for studenter som helst ferdes rundt i sentrums skumle gater. På Landmark arrangeres Loop Pool Ping Pong; hvorfor vil folk høre musikk, se video, danse og spille bordtennis samtidig? - I tillegg er gode, gamle Filmrullen tilbake, i fornyet form. Søndag får du vite om «Cloverfield» er en film du bør få med deg!

i tusen biter? Og kan grisens hjerte fungere like godt som våre egne? - Svar får vi kanskje her... Læreren min på gymnaset sa Med andre ord variert kosthold til frokost på søndag, så ingen grunn til ikke å få med seg Student-TV kl 10:30 eller tett på nett - www.bstv.no!

jeg burde studere fransk så da tok jeg først en slags filosofi (og spilte alt hist og her på si)

Ukens organ for legeaspirantene Vegar og Vegard er hjertet, kan det egentlig gå

men fra å være en flink elev til å studere er et annet strev og heller enn lese hva andre skrev

Fra bildearkivet

Foto: IVAR OTTERLEI

ville jeg sjøl komponere stev jeg tok aldri eksamen og fikk aldri skjegg men lånet betalte for gitaranlegg min filologi ble å skrive alt sjøl og studentsentret ble stedet man drikker øl og hulen ble bulen man har konsert og så kom kvarteret sånn etter hvert alt godt kommer til den som venter: nå har jeg spilt for tusenvis av studenter så hvis du vil vite hvordan det kan gå uten utdannelse! kom til NHH under Uken den 7nde mars d.å.

Hilsen jan eggum (ingen eksamen)

JAN EGGUM • Legendarisk visesanger. KJEKKE GUTTER. NHH-studenter med nese for markedsføring er ikke noe nytt. Disse fremadstormende økonomspirene samlet selv inn 70 000 kroner til studietur til Vest-Tyskland i 1988. F.v. Didrik Thrane-Nielsen, Jon Osvald Cristensen, Peter-Børre Furberg, Tom O. Kleppestø og førsteamanuensis Ingrid Simonnæs.

6. februar 2008

DEBATT

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.no.

Leserbrev.

Debatt.

Slektninger i barnehagen

Svar til Jørund Nydal

ODD ARNE VISTE PEDAGOG I JEKTEVIKEN BARNEHAGE

FOR TO UKER siden hadde vi i Jekteviken barnehage besøk av to hyggelige utsendte fra denne publikasjon. Vi satte stor pris på besøket, og den oppmerksomheten dette førte med seg i det påfølgende nummeret av Studvest. Det var imidlertid en ting vi stusset over i den korte teksten som ledsaget bildene. Det så nemlig ut som vi hadde flere familiære relasjoner i barnehagen enn vi var klar over. VI HADDE en tante og en onkel i

blant oss, omtalt som barnehageonkel Helge Strand og barnehagetante Linda Alice Johannessen. Vi ble selvfølgelig veldig overrasket, og bestemte oss for å undersøke saken. Med lys og lykter søkte vi gjennom barnelister og registre, vi spurte ut både barn og foreldre. Resultatet var nedslående. Ingen av de to nevntes nieser eller nevøer befant seg i barnehagen. Ikke engang en firmenning greide vi å spore. Hvordan kunne dette henge sammen? VI GRUBLET og rev oss i håret. Kunne disse to besøkende i forfjamselsen etter et hektisk barnehagebesøk vært så uheldige å forveksle yrkestitler med familierelasjoner ved et uhell? Eller fikk de rett og slett ikke med seg at det de fanget gjennom linsen sin var et pedagogisk tilbud til små lærende mennesker, og at de voksne de møtte var pedagoger? Vi valgte å tro det første, da dette svaret ga oss best sjelefred, og nøt så synet av de flotte bildene som kom på trykk. …diskuter på www.studvest.no!

Jørund Nydals kronikk «En religionsuavhengig etikk» har skapt mye debatt på Studvests nettsider. Studenten Knut-Arne Heggen er en av flere som har reagert kraftig. KNUT-ARNE HEGGEN STUDENT VED HØGSKOLEN I BERGEN

Jeg vet ikke hvor mye ironi og sarkasme som lå skjult mellom linjene i Jørund Nydals kronikk «En religionsuavhengig etikk» (Studvest nr. 2), men det var ganske enkelt umulig å la pennen ligge etter å ha lest den. Jeg oppfattet hans meninger som oppriktige, og såpass bombastiske uttalelser har alltid godt av å bli belyst fra flere sider, og gjerne debattert videre.

neskets natur. Akkurat på samme måten som kommunismen, i den formen vi har sett denne ideologien, har vært uforenlig med menneskets behov for frihet, og på samme måten som vi i den vestlige verden nå står overfor en utfordring fordi vi må forandre vårt levesett for å redde verden fra en klimakrise. Vi har fått smaken på velstand, og veien tilbake er tung. Vel, nok om det, poenget er: tar du fra en dypt religiøs mann religionen, så tar du fra ham meningen med livet. SÅ TIL KRONIKØRENS syn på Islam.

JO DA , et religionsfritt samfunn

er utvilsomt en idealistisk tanke, vel og merke dersom vi alle hadde vært i stand til å skille mellom rett og galt uten å ta stilling til hva vår religion, eller vår gud, sier om de valgene vi skal gjøre. Er alle i stand til det? Neppe. Vi skal ikke undervurdere den påvirkningen et budskap som har vært hamret inn, ofte med brutale virkemidler, i flere hundreår, kan ha på menneskesinnet. Religion er grunnmuren til lovverkene i mange land. Et eksempel på i hvor stor grad religion har definert vårt syn på rett og galt, normalt og unormalt, er å se på den svake posisjonen kvinner og homofile har hatt helt opp til vår tid, et syn som i mange samfunn, kanskje de fleste, fremdeles er gjeldende. For en utrolig stor del av verdens befolkning er religion ikke bare drivkraften, men selve meningen med å leve. Dermed blir et religionsuavhengig samfunn en utopisk drøm, uforenlig med men-

Her beskriver han islamistene som egoistiske i sin visjon, mens virkeligheten ligger nærmere det motsatte. Nei, terrorangrep kan ikke forsvares, ei heller den behandlingen kvinner har fått, for eksempel under Taliban-regimet, men skal problemene løses må vi forstå, ikke fordømme. Selve begrepet islamister har oppstått som en betegnelse på de fundamentalistiske grupperingene som har tolket uttrykket Jihad som krig på vegne av Gud, eller hellig krig. Dette er et nytt fenomen, og en motreaksjon. Islamistene opplever den vestlige verden, og vårt levesett, som en trussel mot deres religion, og betegner oss som ugudelige. De mener vi har glemt de sanne og viktige verdiene i livet, og de mange terrorangrepene er deres måte å fremskynde den store apokalypsen på, den som skal rense jorden for denne ugudeligheten. De mener målet helliggjør middelet.

å forstå dette synet om vi er i stand til å se på verden med deres øyne. Vi har i Vesten ikke bare glemt Gud, men vi lever et liv hvor materialisme, suksess, og det vi kaller livsnytelse, er viktigere enn noe annet. Kanskje har vi mistet noe på veien, kanskje er vår empati og nestekjærlighet i ferd med å bli visket ut, nå som alt vi er opptatt av er å skaffe oss nye ting, og å oppnå mer anerkjennelse. Selvsagt er dette satt på spissen, men tar man med i beregningen hvordan dette levesettet har spredt seg det siste århundret, så kan man forstå hvorfor dette oppleves som en trussel. Det snakkes om globalisering, men i virkeligheten er ikke globaliseringen et så globalt fenomen som vi tror. Verden har glemt Afrika, Latin-Amerika, og store deler av Asia. Dermed kan man se på vårt levesett ikke bare som ugudelig, men som en kilde til urettferdighet. Hvem kan si

noe på at fordelingen av goder i denne verden, er ekstremt urettferdig? Hvem kan forsvare at en brøkdel av verdens befolkning sitter med alle pengene? Vi må se de ekstreme handlingene i lys av alt dette, og skjønne hvor urettferdig det kan oppleves, at Vesten, med USA i spissen, opererer som verdenspoliti og definerer for alle hva som er rett. En moderne form for imperialisme som over tid utvilsomt er en reell trussel mot nettopp det levesettet som store deler av befolkningen i Midt-Østen og Sentral-Asia anser som rett. MAN K AN IKKE forsvare de ekstreme handlingene, men man kan prøve å forstå dem, og man kan innse at vi i vest også er overgripere. Veien til verdensfred går ikke gjennom undertrykkelse og påtvungne løsninger, men gjennom respekt og forståelse.

KANSKJE ER DET ikke så vanskelig Faksimile fra Studvest nummer 2, 2008.

Kronikk.

Jagland bommer om EU SVEIN ARNE LIE FORSKER VED NORSK INSTITUTT FOR LANDBRUKSØKONOMISK FORSKNING (NILF).

Torbjørn Jagland tror at folk flest har det for godt og at det derfor er flertall mot norsk EU-medlemskap. Jaglands EU-analyse baserer seg ikke bare på faktafeil, den er i tillegg et nederlag for det som en gang var arbeidernes parti. SENTIOS SISTE EU-måling (des. 07) viser at det er stort flertall imot norsk EU-medlemskap. Jagland påstår at norsk EU-motstand er fundert i at «folk flest har så god økonomi» at de ikke trenger EU. Hvis Jaglands teorier stemmer, burde de som er fattigst og har det dårligst være for norsk EU-medlemskap, mens alle rikingene som har det så

godt vil være mot. Bakgrunnstallene i undersøkelsen viser imidlertid det motsatte. I alle grupper som tjener under 300 000 kr årlig er det et klart flertall mot norsk EU-medlemskap. I inntektsgruppen fra 100 000-200 000 kr årlig, svarer 65 prosent av respondentene nei, og blant respondentene med en årsinntekt mellom 200 000-300 000 kr svarer 70 prosent av respondentene nei til norsk EU-medlemskap. Derimot øker støtten til norsk EUmedlemskap hvis lommeboka overskrider 300 000 kr årlig. EU-målingen er ikke bare dystre tall for Jagland personlig, men tallene bak viser også at hans konklusjon er riv ruskende gal. EU-motstanden er ikke et fenomen blant Norges rikeste, slik Jagland synes å tro, men derimot sterkest blant den

andelen av befolkningen med aller lavest inntekt. DET AT JAGLAND er Arbeiderpartimann gjør hans uttalelser enda mer interessante. For hvem er det Jagland snakker om når han sier at «folk flest har så god økonomi» og at de av den grunn blir imot EU? Jo, det er alle yrkesgrupper som tjener under 300 000 kr årlig, som hjelpepleierne, bygningsfolkene, bøndene, transportarbeiderne og en rekke deltidsansatte. «Folk flest med god råd» er i virkeligheten de aller fattigste og marginaliserte lavlønte arbeidstakerne i Norge, som uten tvil burde betraktes som Arbeiderpartiets egne potensielle kjernevelgere. Jagland er ikke bare på vikende front med flertallet av befolkningen i Norge når det gjelder EU-saken, men al-

ler mest på kollisjonskurs med det som kan betraktes som Aps kjernevelgere. Hvis Arbeiderparti-representanten Jagland virkelig mener at de yrkesgruppene som tjener minst i Norge «har det for godt», da er det skammelig lite igjen av den sosialdemokratiske ideologien i det som en gang var arbeidernes eget parti. Jaglands uttalelse er et glimrende eksempel på hvordan Aps egen partielite jager tradisjonelle kjernevelgere over til Frp. Jaglands og Arbeiderpartiet mangler både kontakt med egne potensielle kjernevelgere, og vilje til å representere de fattigste arbeidstakernes interesser. EU-SAKEN MÅ forstås som en sosioøkonomisk konfliktdimensjon. De som i dag har yrker med inntekter

under 300 000 kr, er mer utsatt for EUs konkurranseregime og åpne arbeidsmarkeder. De vil rett og slett tape personlig på EU-medlemskap. For det store flertallet av Aps egne lavtlønte kjernevelgere, vil EU-medlemskap utgjøre en trussel mot deres egne arbeidsvilkår. Men Jagland sjøl avfeier det faktum, og samtidig årsakene til, at fattige er mer imot EU enn rike. Det er god grunn til å sette spørsmålstegn ved Arbeiderpartiets vilje til å ivareta interessene til de lavest lønte arbeidstakerne i Norge, ikke bare i EU-spørsmålet, men i politikken generelt. Når Jagland har fronta norsk EU-medlemskap så offensivt de siste årene, vitner det om manglende solidaritet og kontakt med de laveste inntektsgruppene i Norge fra hans side.

STUDVEST

6. februar 2008

DEBATT Kronikk.

- Vi trenger ikke positive bilder av Afrika! JONAS HOLMQVIST LEDER FOR SAIH.

den positive utviklingen i Liberia: fra korrupsjon og vold til en stabilisert økonomi og Afrikas første valgte kvinnelige president.

og «dem» som passive mottagere uten mulighet for å presentere egen agenda eller refleksjon. VI TRENGER IKKE flere positivt vin-

AFTENPOSTENS DEKNING viser en

Våre bilder av land i Sør og av kontinenter som Afrika, påvirker hvordan vi som samfunn forholder oss til Sør. SAIH mener at vi ikke trenger positive bilder av Afrika, men riktige bilder. I EN GLOBALISERT verden er de fles-

te enige i at relasjoner Nord-Sør er avgjørende for økonomisk og menneskelig utvikling. Afrikanske land taper derfor på at Afrika blir fremstilt som bestående kun av konflikt, korrupsjon og stater i oppløsning. Som et motsvar på stereotypene avholdt Utenriksdepartementet i høst konferansen «Nye bilder av Afrika», der en gjennom utvalgte suksesshistorier fokuserte på positiv utvikling i Afrika. Det er derfor svært forstemmende når Aftenpostens eneste dekning av konferansen er en artikkel om Liberias president Ellen JohnsonSirleaf med overskriften «Ba Norge om hjelp». Johnson-Sirleaf deltok på konferansen for å trekke frem

holdning i mediene der det eneste verdt å rapportere fra Afrika ved siden av voldelige opprør er vår innsats for å «hjelpe de fattige». Når det fra tid til annen trekkes frem «solskinnshistorier» er disse ofte om norske bistandsprosjekter som har ført til at folk får det bedre. De intervjuede er ofte representanter fra den norske organisasjonen, en lokalt ansatt funksjonær som priser hva organisasjonen gjør for mottagerne og en vestlig ekspert. Hvorfor intervjues ikke en uavhengig lokal myndighetsperson eller forsker som ikke står i et avhengighetsforhold til prosjektet? Det kan være flere grunner til at journalister gjør slike utvalg: En har gjerne et større norsk og europeisk kontaktnettverk, og det kan ofte være lettere å kommunisere med personer som i stor grad har de samme referanserammer og sosiale koder. Dette er dårlig journalistikk og fører til en overrepresentasjon av «oss» som den hjelpende,

klede historier, men kritisk, god journalistikk som presenterer et representativt bilde av situasjonen. Skal vi få nye bilder av Afrika kreves det godt journalistisk arbeid! Som Guro Almås, daglig leder i Fellesrådet for Afrika, skrev etter Aftenpostens oppslag: en burde heller dekke Liberias arbeid for å regulere og sikre seg inntekter fra diamanteksporten eller utdanning av kvinnelige politibetjenter. Tiltak som disse er langt viktigere i Liberias utvikling enn eventuell norsk «hjelp». SAIHs årsmøte vedtok før jul en resolusjon som kritiserte TVaksjonen for dårlig journalistisk arbeid som bidrar til å forsterke og opprettholde et unyansert bilde av Sør. En reagerer spesielt på TVaksjonens bruk av folkereportere. Denne «norske hjelperen» møtte AIDS-syke barn som kun bidro med tårevåte blikk presentert med passive foreldre som barnevakt. Gjennom å fokusere på følelser og det personlig bidrag ignorerer TV-

aksjonen årsakene til epidemien. Budskapet som sitter igjen blir at «de» trenger hjelp, og at det er dine penger som utgjør forskjellen. For organisasjonene som lever av å hjelpe kan dette oppfattes som et nødvendig budskap, men det er på ingen måte sant. Bistand er bare en, ofte liten, del av den utviklingen som skjer i afrikanske land. En utvikling som ikke hadde vært mulig uten afrikanske initiativ og ressurspersoner. HVIS VÅR GIVERGLEDE overskygger

muligheten for afrikanere til å ha en agenda og bli sett som aktører vi ønsker å samarbeide med, vil Afrika aldri kunne skape substansiell utvikling. Det er beklagelig at NRK er med på å bygge opp fordommene om Afrika som håpløshetens kontinent, og overser viktige aspekter av problemstillingen de tar opp. Når skal medynk og dårlig samvittighet byttes ut med respekt og engasjement? Respekt for mennesker som kjemper for sin utvikling, og engasjement til å stå sammen i en felles kamp for en mer rettferdig verden. Center for the Study of AIDS på University of Pretoria jobber

med AIDS og fokuserer nettopp på å skape endring. I sitt arbeid med studenter og universitetsansatte i regionen har de kommet til at en kan se for seg fremtiden i det sørlige Afrika på to måter: Afrika som en katastrofe, med fokus på mangler og med utenforstående aktører som IMF og Verdensbanken som de som har svarene på problemer – noe som hittil har vært lesten for synet på AIDS-epidemien; eller et syn på AIDS som en mulighet for Afrika. Et syn som uten å utelukke traumet AIDS forårsaker ser på utfordringer og fokuserer på håp. Konklusjonen er at å hanskes med AIDS er å hanskes med ideer, visjoner, refleksjon, håp og muligheter. SAIH ER STOLTE over å ha senteret som en av sine partnere i arbeidet for og med endringsaktører. En av betingelsene for dette samarbeidet er pengene norske studenter bidrar med over semesteravgiften. Vi tror at også vi som norske studenter kan være med på å skape den fremtiden vi forestiller oss, gjennom å ta imot intellektuelle utfordringer og stille spørsmål ved sjablongmessige bilder av Afrika. Takk for tierne!

En skjelden gang kan det være ﬁnt å ha annet å gjøre enn å vandre vileløst rundt i isødet

Jobb med studierelevante ting, ta pust i bakken og hæl i taket på internfester og andre arrangementer. Bli med oss i Det Akademiske Kvarter! Send oss en mail på ny@kvarteret.no for å ﬁnne ut mer

6. februar 2008

STUDVEST

KHIB -STUDENTER TIL STOCKHOLM

KULTUR

16 designstudenter fra Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) drar til Stockholm onsdag 6. februar for å vise frem ulike typer designobjekter på Stockholm Furniture Fair 2008. I fem dager vil de være tilstede på en av de viktigste arenaene for ny møbeldesign i Europa. Studentene ved fagområde møbel og rom/interiør har utviklet egne prototyper av møbler og lamper som en del av et kurs som har gått over tre uker. De står for design og utforming av prototypene, planlegging og bygging av stand, samt at de ordner med transport til Sverige.

It-messe. 5 på opplevelsesmesse 1. Hva gjør du på messen? 2. Hva er det artigste du har sett? Tekst og foto: SEAN MURRAY

Nerdenes hevn

Framtiden er ikke så altfor langt unna, skal vi tro den teknologiske opplevelsesmessen Tekst: SVERRE Ø. EIKILL Foto: SEAN MURRAY

Laila Faugstad (19) 1. Ser på teknologiske ting. 2. Vet ikke. Roboter.

– Kan roboten hoppe? spør en liten gutt. Robotteknisk ekspert Flemming Sveen blir svar skyldig, og ber om et nytt spørsmål. Det får han, men må meddele at roboten heller ikke kan gå i spagaten. – Hva med boksing? spør gutten. Det kan roboten. Men ikke i dag. Vi er vitne til en robotoppvisning på BKKs stand i Grieghallen. To små oransje beist i metall, hardplast og ledninger bukker, nikker, neier og står på hodet, før de utfører en litt asymmetrisk tai chi.

Ingen lek

Betina Follesø (31) og Ylva. 1. Skulle se om det var noe spennende. Håper å motivere barna til å bli interesserte i den digitale verden. 2. Robotselen.

Øyvind Skogstrand (41) 1. Man må jo følge med i den digitale verden. 2. Ble imponert over da Vinci-roboten (en robot som utfører kirurgiske inngrep ved blant annet prostatakreft, journ. anm.).

En av bidragsyterne til robotdansen er Anders Taranger, som studerer kommunikasjonsteknologi ved Høyskolen i Bergen. Han har, etter oppdrag fra BKK, de siste tre helgene bygget en robot etter japansk oppskrift. – Det er min første robot, og det blir nok også min siste, sier Taranger. – Det tar mye tid. Taranger fikk oppdraget etter å være først til mølla via e-post. BKK etterlyste den første til å svare på mail. – Den er bygget fra scratch, og slikt lærer man jo masse av, sier Taranger, som innrømmer at det dreier seg mye om lek og moro. Men roboter er slett ikke bare leketøy. – De robotene vi har her er primært for å vekke nysgjerrighet og stimulere til kreativitet, sier Sveen. – I Norge sliter vi med skikkelig teknologisk innovasjon. Her vil vi stimulere til større satsing på realfag og innovasjon.

Helserobot Bruksroboter og forskningsroboter er også representert på messen, i form av henholdsvis en robotstøvsuger og en ganske skummel kirurgirobot. Sistnevnte heter Da Vinci,

I, ROBOT. Mye kunstig intelligens samlet på ett bord.

og sjefskirurg August Bakke ved Haukeland Universitetssykehus håper den snart kommer til Bergen. – Denne roboten gir kirurgen mulighet til en finere og mer nøyaktig operasjon, sier Bakke, og mener at skjelving på hånden blir

en saga blott. Da Vinci-roboten gir kirurgen mulighet til å se tredimensjonale bilder fra innsiden av kroppen, og gir dermed et meget presist overblikk. Robotarmene, som utfører det kirurgiske arbeidet, styres ved hjelp av en

– Knytter vi

Bjarne Drotningshaug (20)

Mannen bak «Digital Hverdag» når det gjelder ny teknologi, bort

1. Det er mye stilig her. 2. Undervannsroboten.

Tekst: HÅVARD RINGEN

Roger Hansen (21) 1. For å se om det var noe interessant. Håpet å se en del roboter. 2. Ikke sett så mye kult.

EKSPERTEN. Robotteknisk ekspert Flemming Sveen, her med et utvalg leketøys- og hobbyroboter.

DANSAR SOM ROBOTAR. Trim er viktig, også for kunstige mennesker.

– Robotindustrien har mer eller mindre stått på stedet hvil siden 1983 og vil vokse enormt de neste årene. Her finnes mange muligheter for de som er villige til å ta dem, sier Nilmar Lohne, leder for it-messen «Digital Hverdag», som ble arrangert for andre året på rad. – Norge er i verdensklasse når det gjelder å ta i bruk ny teknologi, helt på høyde med land som Japan og Sør-Korea. Men når det kommer til å ta i bruk robotteknologi, når vi ikke helt opp, sier Lohne, som ville rette fokus mot hvordan roboter kan hjelpe samfunnet i fremtiden.

STUDVEST

6. februar 2008

BERGEN JAZZFORUM ER ÅRETS JAZZKLUBB

METALLICA-BILLET TER REVET BORT

PØBLER ØDEL A HULEN-KONSERT

Norsk jazzforum står bak prisen Årets jazzklubb, som foruten æren består av kr. 10 000, som tildeles én av organisasjonens medlemsklubber. I kåringen står det blant annet: «Bergen Jazzforum har en markant profil med konserter av både internasjonale og nasjonale navn, og presenterer i tillegg dyktige regionale musikere. Klubben presenterer moderne jazz og utmerker seg som nyskapende. De har høy aktivitet, og i høst satte klubben publikumsrekord med en tilnærmet dobling av besøkende i forhold til tidligere år.»

20 000 billetter til konserten med Metallica på Koengen 16. juli ble solgt på 50 minutter mandag. Dette melder Bergens Tidende (BT). Mellom 20 og 30 personer valgte å tilbringe natten utenfor billettkontoret ved Grieghallen. Tirsdag ble det meldt om salg av svartebørsbilletter til nærmere 5000 kroner.

Det var under Sham69-konserten forrige lørdag at en gruppe menn begynte å dytte, slå og true konsertpublikumet, melder BA. Gjesten BA snakket med forteller at han kjente igjen flere av personene fra casuals-miljøet som følger Brann. Leder for Hulen, Ingvild Husum Heggenes, bekreftet at politiet ble tilkalt under konserten. – Det var en gjeng som ikke kunne oppføre seg på konserten. Vaktene som var på jobb valgte å kontakte politiet, og de kom og hentet de personene det gjaldt, forteller Husum Heggenes til BA.

Platesjapper.

Få, små og uavhengige «Digital Hverdag» i Grieghallen. noe, sier Bakke. – Det er et kjempeframskritt. I Japan er roboter allerede en sentral del av helseomsorgen. Vi blir vist til en liten hvit robotsel som visstnok har fått priser for sine terapeutiske egenskaper. – Ved denne selen er ingenting tilfeldig, sier Flemming Sveen. – Den reagerer for eksempel forskjellig alt etter stemmeleiet en bruker når en snakker til den og hvordan en berører den. Den virker imidlertid litt død når vi prøver oss.

Dyr hobby

datamaskin. Roboten finnes allerede ved Radiumhospitalet og Rikshospitalet i Oslo, samt ved Sykehuset Telemark HF. – Kirurgen har altså hele kontrollen, og denne roboten kan brukes i operasjoner av prostata, hjertekar og underliv for å nevne

På bordet foran robotekspert Flemming Sveen finnes eksempler på både leketøysroboter og hobbyroboter, som er to vesentlig forskjellige typer roboter, skal vi tro eksperten. – Hobbyroboter har flere funksjoner og kan dessuten bygges videre på, sier Sveen. – I Japan er dette en stor sportsgren. Hobbyroboter møtes til robotkamp, eller brukes til robotfotball, i store arrangementer. Vi håper at markedet for robotbygging og robotsport kan bli større også i Norge. Den billigste roboten på messa er en leketøysrobot til 4000 kroner. Hobbyrobotene ligger på mer enn det dobbelte. Dermed kan det se svart ut for at roboter blir en stueren hobby med det første. – Robotene må nok falle i pris. Men blir de gode nok, vil nok også folk betale mer for dem, sier Sveen. uthevet: Denne roboten gir kirurgen mulighet til en finere og mer nøyaktig operasjon. August Bakke, sjefskirurg ved Haukeland Universitetssykehus.

ktige kontakter mener Norge er på høyde med Japan og Sør-Korea sett fra når det kommer til roboter. – Roboter kan ta imot pasienter på sykehus og servere mat på restauranter, de er løsningen på en fremtidig bemanningskrise, mener Lohne. Lohne vil at messen skal kunne fungere som en møteplass for næringsliv og forbruker, men også at den skal ha en større funksjon. – Vi arrangerer i tilegg til opplevelsesmessen to konferanser, hvor den ene har fokus på innovasjon, mens den andre har fokus på bruken av ny teknologi i utdanningssammenheng. Da Studvest pratet med Lohne fredag, ville han allerede betegne messen som en

suksess, bare noen timer etter at den åpnet. – Først og fremst er jeg veldig fornøyd med det faglige nivået på konferansene og med at vi har 800 påmeldte til disse, sier han. «Digital Hverdag»-lederen mener at det å slå fjorårets besøkstall på 13000 ikke er en forutsetning for suksess. – Det viktigste er at vi får satt fokus på ny teknologi og at utstillerne får knyttet viktige kontakter, og så langt tyder alt på at vi oppnår disse målene.

HOVEDSJAPPA. Daglig leder Tor Tessem og Apollon kunne i fjor åpne filial i Neumannsgaten, tillegg til originalen i Nygårdsgaten.

De ble spådd en snarlig død for flere år siden, men fortsatt holder noen få uavhengige platebutikker stand og utvider tilbudet. Tekst: MATIAS HELGHEIM Foto: SEAN MURRAY

– Det så ikke lykkelig ut for et par år siden, sier Tor Tessem, daglig leder av musikkbutikken Apollon. Platebaren Feedback i Tromsø var en av landets mest kjente og kredible platebutikker, og en institusjon, fram til nedleggelsen i 2004. Mange fryktet at store Platekompaniets makt over bransjen ville ødelegge grunnlaget for nisjebutikker. Men i Bergen finnes det ennå alternativer utover den store toetasjers kjempen på Torgallmenningen.

Profetier som slo feil – En blanding av utvalg og service, i tillegg til et nettverk knapt nok noen andre har, er nok hovedgrunnene til at vi har klart oss, forklarer Tessem. Såpass bra har det gått at de i fjor åpnet en ny filial, spesialisert på klassisk og metal. – Det var en konsekvens av at Platon, som hadde et rikholdig klassiskutvalg, la ned. En by på Bergens størrelse kan ikke leve uten en skikkelig klassiskavdeling. Til bransjenettstedet Ballade uttalte Platekompaniet-gründer Rolf Kristian Presthus at de «hele tiden har jobbet veldig bevisst på å rekruttere musikkmennesker» og at «man skal opp på et over gjennomsnitts musikknivå før man passerer nåløyet». Tessem mener likevel at de som små og uavhengige har bedre utgangspunkt for å veilede kundene. – Studentene som jobber på Platekompaniet vet hva som foregår nå, men spør de om ting som skjedde 40 år tilbake, så finner du nok en stor kunnskapsforskjell.

Ingen porsche – Det går akkurat rundt, og vi er alle i en ganske vanskelig situasjon som uavhengige og små, sier Øyvind Setnes, en av bakmennene i Bodhi Beat Serviz. Bodhi har holdt det gående i Skostredet siden 1999, og fokuserer på

«substans og kvalitet i musikken», etter eget utsagn. Men substans og kvalitet gir ikke alltid fet inntjening. – Det er ikke mange av oss igjen nå. En del mikser musikksalg med andre ting, som butikken Robot, og klarer seg på den måten, sier Setnes. Selv driver gutta med plateselskap, bookingbyrå, øvingslokaler og lydstudio i tillegg til butikkvirksomheten. Også Bodhi har utvidet siden starten, men i litt mindre grad enn Apollon. – Vi fikk større butikklokaler når hele Skostredet ble pusset opp, men det er ikke bare enkelt å holde det gående.Vi som jobber her holder ut på grunn av musikkinteresse og engasjement. Ingen av oss kjører Porsche, for å si det sånn.

PLATEKMPANIET OG «RESTEN» • Tromsøs musikkguru Egon Holstad har hevdet at «plateselskapene dikteres av Platekompaniet», og at mindre butikker får lide. •Platekompaniets Rolf Kristian Presthus har på sin side hevdet at de ikke har en maktposisjon, og at «vi var billigst da vi var små også». • Kjeden har også fått støtte av mindre aktører, som da det lille plateselskapet Tuba Records uttalte at Platekompaniet har vært flinke til å prioritere smale utgivelser, og at «det er mye lettere å få inn kredibel musikkpå VG-lista nå». • Platekompaniet har utvidet til tre filialer i Bergen, mens andre kjeder har lagt ned butikker. Kilde: ballade.no

6. februar 2008

STUDVEST

KULTUR Kunstnerisk formidling.

Eksamen i dobbelmonolog

Picasso-utstillingen.

– Det utenkelige har I løpet av helgen hadde allerede 2000 sett Picassoutstillingen. – We did it, sa kunstdirektør Anniken Thue i åpningstalen. – You made it, sa Dronningen. Tekst: KARI-ANNE JAKOBSEN Foto: ÅSE HOLTE

«I MUNNEN PÅ HVERANDRE» Hild Kristin Vang og Espen Rotevatn.

Mens musikkstudent Espen Rotevatn talte i toner, tok dramastudent Hild Kristin Vang seg av scenekunsten. Tekst: GURO JOHANSEN Foto: BRYNJAR VIK

Sammen er de pionerer i et nytt eksamensprosjekt mellom masterstudenter i drama- og musikkpedagogikk på Lærerhøgskolen. –Dritskummelt! kan Vang fortelle om sin første erfaring med monologfremførelse. – For du må jo gjøre alt selv, manus, regi, scene og skuespill. Det er veldig blottstillende. Vang og Rotevatn har akkurat framført sin eksamensbesvarelse i faget «Kunstnerisk formidling». Eksamensoppgave: lag en «dobbeltmonolog» basert på en utvalgt filosof eller kunstner, i deres tilfelle Leonardo da Vinci. – Det har vært vanskelig å jobbe med noe som skal stå for seg selv og samtidig utgjøre en helhet sammen med noe annet, forteller Vang, til bifallende nikk fra scenemakker Rotevatn.

Konkret da Vinci, abstrakt musikk Med utgangspunkt i samme filosof, har dramastudenten tolket filosofien på dramavis, mens musikkstudenten har sørget for å formidle filosofien gjennom komposisjonen. Sammen har de utgjort en såkalt dobbeltmonolog. – Det som er spesielt med da Vinci er at han er en veldig konkret person, en ingeniør. Han gjorde ikke de store filosofiske tankene, forteller Vang, som selv valgte å spille rollen som da Vincis praktiske, og litt sjalu, assistent. – Jeg fordypet meg veldig i det gyldne snitt, supplerer komponist Rotevatn, og legger til: – Det er kanskje ikke så lett å oppdage, men så er jo musikk abstrakt, så det kan jo være vanskelig å tolke uansett. Andre filosofer som ble tolket var Pierre Bourdieu, Simone de Beauvoir og Jacques Derrida.

Vellykkede prøvekaniner Kari Mjaaland Heggstad, faglærer i dramapedagogikk og én av hovedpådriverne bak det nye prosjektet, er meget fornøyd med det hun karakteriserer som ni svært forskjellige forestillinger. – Både vi faglærere og sensorene er imponert over eksamensforestillingene. Det har vært morsomme og varierte løsninger, og fremføringene var samlet sett av både musikalsk og scenisk flott kvalitet. Og ifølge dramalæreren er dobbeltmonologeksamen kommet for å bli. – Prosjektet skal evalueres grundig, svakheter skal rettes opp, men så vidt vi vet er det bred enighet i fagmiljøene om at dette skal fortsette.

KONGELIG ÅPNING. Dronning Sonja åpnet sist torsdag utsillingen «Picasso – Figur og bilde». Her med maleriet «Mor og barn» fra 1921 i bakgrunnen.

– Det må oppleves med hele sanseapparatet, påpekte dronning Sonja da hun åpnet utstillingen «Picasso – Figur og bilde» sist torsdag. Bergen Kunstmuseum var tydelig stolte da de kunne åpne den etterlengtede utstillingen, der 80 kunstverk fra ulike epoker i Picassos liv er representert. – Det utenkelige har latt seg gjøre. Oslo fikk det ikke til, og jeg tror man må bo i Bergen for å våge å tro at man skal få til noe så stort som dette, fortalte direktør for Kunstmuseet, Anniken Thue, på åpningsdagen. – Dette er et prosjekt vi har hatt i fire år. Det er en stor kunstbegivenhet, forklarer avdelingsdirektør Audun Eckhoff.

– Dette er veldig hyggelig, spesielt når anmeldelser betegner det som årets kunstbegivenhet. Dette er viktig for oss. Bergen blir sett, både lokalt og

Dette er både fascinerende, spennende og morsomt. Dronning Sonja svarer på spørsmål fra Studvest.

nasjonalt, forklarer Thue. Utstillingen skal stå til 8.juni, og museet har allerede satt sine mål. – Vi har et mål om å klare 20 000 besøkende. Ikke bare er det et kostbart prosjekt, men vi har gjort noe som er et stort løft, og vi trenger respons på dette, forklarer Thue.

Besøkstall Bare i løpet av helgen har over 2000 sett utstillingen, og Thue er strålende fornøyd.

Lang prosess Bergen Kunstmuseum legger ikke skjul på at det har vært en prøvelse å få

Picasso-utstillingen fullstendig. – Det har vært en lang prosess, først og fremst fordi andre museer har ønsket Munch-bilder til spesielle anledninger. Vi har da måttet vente for å utveksle kunstverk. Det er mange flere verk vi ville hatt, men vi har fått mye fint, forklarer Eckhoff. Han påpeker at det er en stor begivenhet for et større publikum. – Picasso er et berømt menneske gjennom tidene. Før var han skremmende moderne, det er han ikke nå lenger. Nå er det moderne kunst. Han er en uoppnåelig person og kunstner, forklarer Eckhoff.

Kongelig besøk Bergen Kunstmuseum fikk æren av at dronning Sonja åpnet utstillingen. Det var tydelig at museet satte stor pris på det kongelige besøket. – Vi er veldig glad for å ha

STUDVEST

6. februar 2008

KULTUR Musikk.

latt seg gjøre

Artister som teller Mannen bak Røyksopp, Kings of Convenience, Annie og Datarock er nå tilbake med nye band. Denne gangen ønsker Mikal Telle å følge artistene litt lenger. Tekst: CAMILLA LOUS og MADELEINE BRÅTHEN BJAALAND Foto: MADS IVERSEN

Det har siden 2004 vært stille rundt Mikal Telle og plateselskapet Tellé Records. Mange husker Telle som mannen bak den såkalte Bergensbølgen. – Det ble rett og slett for stort. Nå ønsker vi å følge artistene enda lenger, sier Telle.

Kun en norsk

STILLEBEN MED SPRITFLASKE, 1909.

Labelet konsentrerer seg derfor i denne omgangen om fire artister, og har foreløpig ingen planer om å bli større. Førstkommende mandag lanseres fire nye singler fra plateselskapet. De utvalgte er Familjen, Matt & Kim, Rubies og Real Ones. Blant disse fire, er det folk-inspirerte bandet Real Ones det eneste norske innslaget. – Vi vokste opp sammen, og egentlig hatet jeg musikken deres. Denne singelen er den første jeg virkelig liker. Den er blitt en favorittlåt. De øvrige av de fire slipper sine album på Tellé Records i løpet av våren.

Musikalsk variert Plateselskapet får daglig inn demoer fra unge håpefulle. – Vi prøver å sortere litt siden vi ikke har kapasitet til å høre gjennom alle. Da brukes gjerne venners anbefalinger i utvelgelsen, sier Telle. Det er ingen hemmelighet at Telle aldri har vært begeistret for fokuset på en såkalt bergensbølge. – Bergenserne har en tendens til å være for selvtilfredse når det gjelder byens musikalske tilbud, sier Telle. Han mener musikkscenen i dag viser stor musikalsk bredde, såvel geografisk som musikalsk. Dette er noe han vil være med på å fremheve. Hans tidligere artister, mellom andre Kings of Convenience og Ralph Myerz, har alle signert med større plateselskaper.

STILLEBEN, 1919.

Utlandets fristelser Svenske Familjen er aktuelle med singelen «Det snurrar i min skalle», og har blant

fortsatte hun, og pekte ut «Mor og barn» som sitt favorittmaleri. Dronningen kunne også fortelle at hun savnet den blå og rosa perioden, men lot seg tilfredsstille av kubismen. Hun virket svært fornøyd med utstillingen. – You made it, avsluttet Dronningen før hun erklærte «Picasso – figur og bilde» for åpnet.

FIKK TESTET SIKKERHETEN På lørdag gikk alarmen på Bergen Kunstmuseum, og det ble fryktet at det var Picasso-utstillingen som stod i fare. Det viste seg å være falsk alarm. – Det var i et helt annet bygg enn Picasso-utstillingen. Men vi er takknemlige for den raske responsen fra politiet. Vi fikk i alle fall testet at systemet virker, forsikrer Thue.

KVINNE I LENESTOL, 1941.

PLUTSELIG TILBAKE. Etter noen års pause, slipper Mikal Telle i Tellé Records fire nye singler mandag.

annet varmet opp for Kent i Grieghallen. Bandet representerer sammen med Matt & Kim, kjæresteparet fra Brooklyn, og det californiabaserte jentebandet Rubies, vårens hovedsatsing fra Tellé Records. – Matt & Kim kan for noen være kjent med singelen «Yea - yeah» som blant annet ble vist på Svisj i fjor, sier Telle. For Telle blir det mye jobb, og det blir mange turer til blant annet London. Han kan også fortelle at det er enda to, tre artister han gjerne skulle hatt i stallen. – Men kapasiteten hos labelet er sprengt, sier han.

Etterlyser guts Som 18-åring åpnet Telle platebutikken Primitive Records med en beholdning på rundt 30 plater. Det var i miljøet rundt platebutikken, og det senere Nøstekollektivet, at labelet Tellé Records ble født. Telle mener generelt at flere bør våge å pushe byens kulturelle grenser. – Det blir jo ikke mer moro enn man lager selv, sier han. Telle står selv bak klubbkonseptet «Hot!Hot!Hot!» og «Den elleville festen»,

Vi vokste opp sammen, og egentlig hatet jeg musikken deres. Mikal Telle om Real Ones.

som har gått av stabelen fire ganger. – Potensialet er så stort her. Bergen er en sentral kulturby, men kan ikke hvile på laurbærene. Nå vil han ha Bergen på kartet i internasjonal sammenheng. – Jeg ønsker at byen skal være en kunstnerisk lekeplass for alle.

6. februar 2008

STUDVEST

KULTUR Forum. – Bygget har en større verdi for kommunen enn en salgsum, både med tanke på arkitektur og fremtidig bruk av lokalene. Forum burde brukes til kulturarrangementer tilgjengelige for folk flest, sier hun.

Fra kinohimmel til kristenforum

Helbred og misjon I etterpåklokskap kan man peke på at prisøkningen er forbausende, men Warloe forsvarer avgjørelsen som ble gjort i 2005. – Flere seriøse interessenter vurderte å kjøpe bygget, men på grunn av byggets tilstand var de ikke villige til å betale mer enn 1-2 millioner. Vi var derfor fornøyde med den prisen vi oppnådde, sier Henning Warloe. I dag holder holder TV Visjon Norge, avisen IDAG og Misjonen Jesus Leger til i bygget. Predikant Svein Magne Pedersen driver helbreding rett fra sitt kontor i lokalet, og hadde nylig et større frelse- og helbredelsesmøte i den gamle kinosalen. – Vi vil legge til rette for kommersiell virksomhet fremover og på den måten åpne salen for publikum, sier Ystebø. Siden eieralliansen frontet av Finn Jarle Sæle og pastor Jan Hanevold, begge kjent for blant annet aggressiv abortmotstand, overtok Forum Kino, har det først og fremst huset helbredelsesmøter og direktesendt misjonsfjernsyn.

I 2005 solgte Bergen kommune Forum Kino for syv millioner. Det skulle da brukes som kulturhus. Ett år senere ble det videresolgt for det femdobbelte, og huser nå primært helbredelses- og misjonsmøter. Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN og AMY MCEWAN STRAND Foto: ÅSE HOLTE

KULTURHUS? Forum Kino, en gang i tiden landets fineste av sitt slag, og fremdeles én av Bergens fineste arkitektoniske perler. Beliggende ved det som ifølge Finn Jarle Sæle vil bli Bergens svar på Times Square.

FORUM KINO – Salget ble gjort like før bystyret la fram en kulturmelding hvor det ville blitt klargjort hvilken bruk kommunen kunne hatt for bygget. Bystyret anbefalte byrådet å vente med salget av Forum til etter meldingen ble lagt fram, men dette ble ikke fulgt. Dette sier Tina Åsgård i Bergen SV. Hun ser ikke bort ifra at byrådet hadde et formål med å selge Forum Kino så raskt som mulig.

Ville forfalt Bergen Kino erklærte i 2005 at det ikke lenger var lønnsomt for dem å drive videre i det ærverdige kinolokalet som de leide av Bergen Kommune. Henning Warloe, byråd

for kultur, næring og idrett var sentral i det påfølgende salget. Han mener bygget ville forfalt i videre kommunalt eie. – Det blir som en gammel dame med en stor, flott villa på Kalfaret. Den er sikkert verdt veldig mye for henne, men når hun ikke har råd til å male veggene hjelper ikke det, illustrerer han. Åsgård stiller seg kritisk til at det ikke ble lagt føringer for salget. – For eksempel kunne det blitt inngått en gjenkjøpsavtale hvor kommunen ville bli førsteprioritert som kjøper dersom bygget igjen ble lagt ut for salg. Slik kunne man unngått situasjonen i 2006, og sikret fremti-

dig drift, sier hun.

Prisøkning Ett år etter at Bergen Kommune kvittet seg med funkisperlen, ble den i 2006 videresolgt til TV Visjon Norge og Kristen Mediaallianse. Denne gangen var salgssummen hele 33 millioner. – Vi kan ikke ta høyde for enhver pastor med en visjon som er villig til å kjøpe et bygg for en spinnvill sum, sier en oppgitt Warloe. Salget ble sterkt kritisert fra flere hold. Tina Åsgård står fortsatt ved at kommunen forhastet seg ved salget.

• Tegnet av Ole Landmark, kjent for bla. Rasmus Meyers samlinger. • Bygging påbegynt i 1936, sto ferdig i 1946. • Funkisbygg med elementer fra art deco som gjør det til et av norges beste eksempler på stilen. • Kommunalt eid og drevet av Bergen Kino frem til 2005. • Solgt til Kermit Eiendom for syv millioner. • Ment brukt som kulturhus. • Solgt videre til TV Visjon Norge og Kristen Mediaalianse for 33 mill. ett år senere. • Huser i dag ulike kristne misjonsvirksomheter.

Mote. I butikken Kostym er det miljøet, gamle klede og personleg stil som stend i fokus. Tekst: KRISTIN V. HAUGLAND og STINE BRITT RØSHOL Foto: BRYNJAR VIK

–Alle kleda vi sel har ei bakgrunnshistorie, fortel Linda Notøy Præstegård. Saman med si gode venninne gjennom fleire år, Ragni Karlsen, har ho starta opp ein butikk for dei med sansen for nostalgisk mote. Gjennom det dei skildrar som to lange liv, har Præstegård og Karlsen kjøpt, laga og fått ein heil masse klede. – Vi kan umogleg bruke alt sjølv lenger, så då er det betre at nokon andre kan dra nytte av det.

slengen. – Gjenbruk er tingen. Vi reddar verda, vi reddar alle dei vakre kleda og vi reddar stilen til damene. Det kan ikkje bli betre. Som ein del av konseptet tilbyr damene seg å sy om klede som har mista litt av sjarmen sin – såkalla redesign. – Redesign handlar ikkje berre om å sy om klede, men òg å tenkje gjenbruk av andre stoff, presiserer Præstegård og visar fram ei skulderveske ho har sydd saman av eit sceneteppe frå Den Nationale Scene.

Koseprosjekt Det vesle lokalet som tidlegare har husa både ein kolonialbutikk og ein hybel, er smakfullt innreia med kleda i fokus. Ein finn noko fint å feste blikket på uansett kor ein snur seg, og det er tydeleg at damene har lagt ned mykje arbeid i klargjeringsprosessen. – Dette er på ein måte koseprosjektet vårt, smiler Karlsen. Målgruppa til butikken er alle dei som interesserer seg for eldre stilartar innan klede, og som vil slå eit slag for miljøet i same

Utanfor allfarveg Kostym ligg utanfor sjølve bykjernen og er ikkje gunstig plassert i forhold til kundeflyten, men både Præstegard og Karlsen trur at folk er villege til å turen utanfor dei opptrakka handleløypene for å finne noko litt utanom det vanlege. Karlsen påpeikar at Kostym skiljer seg ut frå andre vintage- og secondhandbutikkar ved at kvaliteten på kleda er god, og at dei er vaska på førehand. – Kven vil vel betale ein høg sum for ein

brukt kjole med gule svetteringar under armane? supplerer Præstegard og himlar med augene.

Tunge avskjedar Sjølv om damene har henta fram kleda frå sine eigne skuffer og skap for å bli kvitt dei, betyr det ikkje at dei ikkje er vemodige ved tanken på at kleda får nye eigarar. – For oss har kleda stor affeksjonsverdi. Ein knyttar jo gode minner til klede som har tilhøyrt til dømes mor si. Så eg kjem nok til å halde litt igjen før kunden får forlate butikken med plagget, flirer Karlsen.

KOSTYM • Tilbyr vintageklede, stylingtenester og redesign. • Fører òg nokre nyare klesmerker, i tillegg til diverse tilbehør. • Ligg i Skottegaten. • Vintage er klede frå 1920-talet og fram til 1975. Kan definerast som antikke klede.

STILFULLT. Vindusutstilling hos Kostym.

® Bergen 21. februar - 9. mars

UKErevyen 08:

XK&

:->A

Dato/tid: 21. februar - 09. mars Sted: Aulaen, NHH Studentpris: Søn-Ons/Tors-Lør 125/175 kr SUPERSTUDENTPris: 100 kr (25.02 og 27.02) Husk gyldig studentleg.

<XOVVKRQUTYKXZ Dato/tid: 1. mars kl 22:30 Sted: Aulaen, NHH Pris: 200 kr

Lorraine

Moving Oos

;UTJXK 4KXINK Dato/tid: 27. februar kl 22:30 Sted: Aulaen, NHH Pris: 180 kr Billetter kjøpes på Billettservice.no. Se også Uken.no

The Grand

6. feburar 2008

STUDVEST

ANMELDELSER

Orgie av pinlighet

Foto: SF Norge AS

Oppskrytt, ikke-komisk «komedie» – kjøp heller filmmusikken.

«DAN IN REAL LIFE» regi: Peter Hedges film

A B C D E F Amerikanerne synes tydeligvis denne filmen var morsom – en naturlig antakelse, da den er nominert til «Critics Choice Awards» for beste filmkomedie 2008. Dette velger jeg å legge på kvoten for kulturelle forskjeller. Morsom er den nemlig ikke, denne «komedien». Framfor alt er den bemerkelsesverdig oppskrytt, flau og, for å bruke et av deres egne ord, cheesy.

Sjangeren «komedie» forplikter. Den forplikter seg til å være komisk. Dersom «komisk» forstås i retning av å le vantro av, ikke hjertelig med, humoren man utsettes for, lever «Dan in Real Life» definitivt opp til sin sjanger. Dersom det er de spontane, ektefølte latterutbrudd man derimot er på jakt etter, kan man glatt hoppe over denne filmen og kjøpe filmmusikken i stedet (som altså er laget av Sondre Lerche, og forøvrig er både fin og flott).

Forutsigbar og moralløs Det er altså Dan det dreier seg om. En middelaldrende spaltist og enkemann med tre døtre, og en stor og over gjennomsnittet funksjonell familie bestående av brødre, søstre

og overdrevent innpåslitne foreldre. Når alle skal møtes i sommerhuset en helg, kommer Dan i skade for å bli forelsket i en kvinne han møter på en tur i butikken. Dette er selvsagt brorens nye kjæreste, hvilket innvier intrigene. Skjønt, intriger kan det vel neppe kalles, det som skjer. Forutsigbar og kjedelig kopi av «The Family Stone» fra 2005 er mer treffende. At moralen i historien (helt i orden å stjele dama til bruttern) er ikke-eksisterende bidrar heller ikke til nevneverdig grad av innlevelse. I romantiske komedier er gjerne noe av kjernen å heie frem paret.

når man lukker øynene og lytter til Lerche. Og Steve Carell er likandes nok som Dan. Men det stopper der. Som kjent krever god mat gode råvarer, så jeg skal ikke skylde på skuespillerne. Det er manus det skorter på. Regissør og manusforfatter Hedges har tydeligvis forsøkt å eksperimentere littegranne med sjangeren, og det er ikke lett å si om filmen er et drama eller en komedie. Uansett hva den er, er i alle fall prosjektet mislykket. Det hele blir så konstruert og usannsynlig at i den grad man ler et par ganger i løpet av de 98 minuttene, er filmen stort sett en brutal orgie av intens pinlighet.

Mislykket sjangerblanding

PIA MARTINE WOLD

Visst er det hyggelig innimellom – i alle fall

Tacky techno UGRESS

«Unicorn» (Uncanny Planet/Musikkoperatørene) cd

UGRESS. Hardfør vekst som fortrenger kulturplanter. Her ved Gisle Martens Meyer og The Igor.

Pressefoto: Siri Ekker Svendsen

A B C D E F For noen år siden var Ugress et hett navn, og et av de ypperste bevisene på Bergens nyskaping innenfor en sjanger på vei opp og frem i Norge. År har gått, og Ugress har nå sluppet sitt tredje album. Det vil på ingen måte bli stående som noe godt prosjekt. Ugress gjorde kule samplinger til sin greie. På Unicorn er det utrolig uengasjerende techno/house som leveres. Spor nummer to, «Lost in time», er helt forferdelig. Det minner om Dina, riktignok kanskje på sitt

beste. Sporet etter, «Evil jeans», nærmer seg mer krysningspunktet mellom Scooter og Rammstein. Jeg fatter ikke hva det er som foregår! Og det fortsetter. Spor fire er det endelige besviset på at «Unicorn» desperat prøver å være en variert plate med en slags pop-ballade (med strykere!), men ender opp i det verste fra mange sjangere. Slik fortsetter det, og det er egentlig ikke vits i å høre mer av plata. Bortsett fra spor åtte, «He is my listener», som tar oss tilbake til Ace of Bace, og sper på med litt Era-joik og orientalistisk sound. Etter den er det virkelig ikke mer vits. Det er egentlig ikke vits i å skrive mer heller. Jeg skjønner ikke poenget. Du tar sikkert poenget mitt. MAGNUS GULDBRANDSEN

STUDVEST

6. feburar 2008

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Studvest retter: I nummer 2. fikk boken «Holger Hansens Historie» av Trond Davidsen karakteren D. Boken skulle ha hatt karakteren B. Studvest beklager.

kan låne øre til, om ikke annet så for å la seg inspirere ytterligere til å ta frem andre gamle klassikere.

«Rock N Roll Jesus» (Atlantic/Warner)

HILDE SOFIE PETTERSEN

A B C D E F –Fuck you in the nose. Kid Rock, ja. Det er vel ingen musiker jeg har hørt så mye om, og samtidig så lite av. Campingvognsøppel-kulturens store stolte fanebærer fornekter seg sjeldent når han ser en potensiell skandale. Jeg vet faktisk mer om denne fyren enn jeg vet om yndlingsartistene mine, likevel har jeg aldri hørt musikken hans. Er det derfor jeg endte opp med det nyeste albumet hans i hjemmelekse? Ikke vet jeg. Den ble iallefall liggende å støve ned i rotehyllen, og dens minne ble beleilig plassert langt under hjernebarken der ting man ikke har lyst til å gjøre vanligvis gjemmer seg. Men den ble likevel ikke glemt. «Rock N Roll Jesus»? Neppe, tenkte jeg da den plutselig lå der foran meg etter en lang og fuktig natt. Men fortjener han ikke en sjanse som alle andre? Jeg forventet ikke det helt store da jeg snurret platen i gang, men gud bedre som jeg tok feil. Tror mr. Rock sier det best selv avslutningsvis i låten «Sugar»: «They call me Shotgun Bobby, rock the young hotties. Jock the John Gotties, sock the paparazzi. Real life Fonzie, I roll like Yahtzee. I like bars and stars, but I ain’t no nazi. So fuck you! Fuck you in the nose! Fuck you and your hoes! Fuck you and your mother if you cant understand it! I’m the illest motha fucker on the whole damn planet! Huh!» Oh Jesus... ANDERS MATHIAS JOHANSEN

KELLEY STOLTZ «Circular sounds» (Sup Pop/Tuba) cd

A B C D E F Inspirerende. Om enn ikke helt på den måten man kanskje skulle ønske, denne sjette utgivelsen fra Kelley Stoltz. Amerikaneren refererer i hytt og pine til 60-tallet la The Kinks, Beatles & co. Selv der lydbildet høres mer tilnærmet nåtidig ut slår den godeste Stoltz gjerne til med ei melodilinje som tvinger deg til et dypdykk ned i egen platesamling på søken etter hvor du har hørt den, eller i det minste ei som ligner, før. Hvilket kan vise seg å lede i såpass ulike retninger både fra spor til spor og innad i én og samme melodisnutt at det er til å bli lettere svimmel av. Dette kan selvsagt virke distraherende, men fungerer også inspirerende. Når man så først har blåst støv av ei gammel Velvet Underground-plate, og prøvd å finne ut av hvilken låt for eksempel «When You Forget» minner så innmari om, kan det godt være at man glemmer å bytte tilbake til Kelley Stolz for å høre resten av det han her byr på. Høydepunkter, som den fengende «The Birmingham Eccentric», den nesten litt linedance-inviterende «To Speak to the Girl», og rimvendinger som «there aint no reason why you are free and I’m here freezin’ (...) the leaves are dry and the birds are leavin» er noe av det som allikevel gjør dette til ei plate man godt

THE MAGNETIC FIELDS «Distortion» (Nonesuch Records) cd

A B C D E F Bra bråk. Det er vanskelig å fullskryte Stephin Merritt og hans band Magnetic Fields. I en tid der musikkverden for det meste består av plastkuler, er dette bandet en ekte perle. Med sin siste plate, «Distortion», viser de seg igjen fra sin originale, humoristiske og fengende side. Den mest påfallende nyvinningen til dette albumet er at all musikken på «Distorion» er, slik tittelen tilsier, «distorted», eller forvrengt. Resultatet er et uvanlig og nokså bråkete lydbilde. Dette fungerer overraskende godt, og er ikke så forstyrrende for arrangementene og melodiene som man kanskje skulle tro. Likevel hadde platen utvilsomt vært god også uten all denne forvrengingen. Fornyelse og originalitet finner man også ved andre aspekter av platen. Nytt for dette albumet er at bandet ikke har brukt synthesizer, noe som er en nokså radikal forandring for et band som på 90-tallet var kjent som nettopp et synthpopband. Originalt er det også at de 13 sangene er alle nesten like lange (den lengste er 2 min og 42 sek, den lengste 3:07). Tekstene på albumet handler, typisk for Merritt, om kjærlighet, og dette temaet blir belyst på hans egenartige tørrvittige, tragiske måte. Et eksempel på dette er sangen «To Drunk to Dream», kanskje platens høydepunkt, der Merritt hyller grisefylla med linjer som: «Sober, life is a prison/Shitfaced, it is a blessing/Sober, nobody wants you/Shitfaced, they’re all undressing». Ellers deler Merritt deler vokaljobben med Shirley Simms, og hennes bidrag er blant det beste med hele albumet. Alt i alt, et helstøpt og vellykket album, og trolig et av de aller beste som kommer ut denne våren. HALVOR RIPEGUTU

HOT CHIP «Made In The Dark» (EMI) cd

A B C D E F Hot shit, lizm. I fjor gjorde Justice elektronisk popmusikk stuerent med albumet «†» og singelen «D.A.N.C.E.». Omtrent samtidig ble synthfunkbandet Chromeo allemannseie, Kanye West samplet Daft Punk, Timbaland gjorde soundet sitt enda mer elektronisk, og NHH-studenter emigrerte fra Mood til Landmark for å danse til techno med pastellkledde hipsterjenter. I 2008 plasserer britiske Hot Chip fjorårets elektroniske trend-tidsånd i mer melodiøse lydlandskaper. Hot Chip er elektronikabandet som ikke høres ut som et elektronikaband. Siden sist har de byttet ut de mest syntetiske synthene med organiske pianoer og gitarer, og deres tredje album «Made In The Dark» høres mer ut som et indiepopalbum med elektroniske elementer enn det motsatte. På «Made In The Dark» står gode melodier i fokus, og det har sine klare øy-

eblikk: den forsiktige synthorgel-låten «We’re Looking For A Lot Of Love» er nydelig, det forrykende åpningssporet «Out At The Pictures» er en bombastisk talentoppvisning i progrockelektronika (!), og suggererende «Touch Too Much» er en støyende pop-perle. Noe av problemet med «Made InThe Dark» er at hovedvokalist Alexis Taylor blir tillagt litt for mye tyngde i forhold til hvor kapabel han egentlig er til å bære et helt album. Spesielt på den pianodrevne tittelballaden, som ellers er en vakker liten sak, faller stemmen hans igjennom som litt for spinkel. Klarer man å se forbi dette, samt svelge i overkant merkelige låter som «Wrestlers» er «Made In The Dark» et riktig så fint og upretensiøst popalbum. SVERRE Ø. EIKILL

«JUNO» regi: Jason Reitman film

A B C D E F Pro-life 2, pro-choice 0. Er det egentlig noen som trenger enda en amerikansk komedie om ikke-planlagt graviditet som ender i barnefødsel og heterofil lykke? Joda, menneskene. Dersom Christian Mungius «4 måneder, 3 uker og 2 dager» hadde noen moral, var det at biologien er kvinnens verste fiende, hvilket vel er det mest livs- og kvinnefiendtlige en film godt kan postulere. Pro-life lobbyen, derimot, synes å avstedkomme stadig flere livsberikende, kritikerroste komedier. Barn til folket! Nå! «Juno» er historien om den 16 år gamle, ufrivillig gravide Juno MacGuff, som bestemmer seg for å adoptere bort sin ufødte sønn til det barnløse glansbildeekteparet Loring. Også går det litt så som så. Ellen Page er overmodent sarkastisk og velformulert i rollen som Juno; en smule for velformulert for filmens beste til tider, men sånt kan man se gjennom fingrene med hvis man bare vil. I de andre rollene er Jason Bateman og Michael Cera – begge nå tilstrekkelig berømte til at vi kan droppe «fra Arrested Development»-suffikset – eksemplarisk typecastet som henholdsvis umoden slackerektemann og tilfeldig barnefar; begge gjør en strålende jobb. En morsommere og mer koselig film skal du – for øyeblikket – lete lenge etter. På tross av stilistisk- og tematisk likhet med flere av de siste årenes beste Indiewoodfilmer, minner «Juno» mest av alt om Terry Zwigoffs «Ghost World». Og selv om «Juno» muligens er en bedre film enn «Ghost World», mangler

«JUNO». Er nominert til fire Oscar-priser.

den den generasjonsdefinerende gjenkjennelsesfaktoren som kjennetegnet Zwigoffs spillefilmdebut. Men det er jo klart; «Juno» er ikke så mye en film for vordende tenåringsmødre som for oss som liker å sympatisere med dem; i felleskap, i mørket. AKSEL KIELLAND

«CLOVERFIELD» Regi: Matt Reeves film

A B C D E F «It’s ...eating people». Etter mange års venting kom endelig en katastrofefilm som kombinerte fine karaktertegninger med samfunnssatire, svart humor og et tilfredsstillende heslig monster. Den filmen het «The Host», og var fjorårets store positive overraskelse. Amerikanske «Cloverfield» er på manussiden et mer tradisjonelt monster, en skrik-og-løp-historie hvis innovasjon ligger på det visuelle og tekniske plan. Men moro er det lell. Rob skal til Japan, og vennegjengen hans arrangerer avskjedsfest. Gimmicken i filmen går ut på at et håndholdt kamera overlates til kompisen Hud, som skal dokumentere kveldens forløp. Hud er trofast, og alt vi ser i filmens (herlig) korte spilletid er gjennom hans kamera. Dette medfører et konstant ustødig bilde og en klaustrofobisk intensitet. Tidvis er gimmicken meget effektiv. Det er spennende å følge en katastrofe fra mannen på gatas perspektiv – bokstavelig talt – og spesielt i starten når karakterene lever i uvisshet, skaper filmen en sjelden følelse av nærvær. Hud er ingen teknisk ekspert, og klarer å filme over en gammel teip Rob tok opp med sin tidligere flamme. Tilfeldigvis er det denne jenta gjengen etter hvert leter etter, og bruddstykker av opptakene fra lykkeligere dager spes på actionscenene. Disse mellommenneskelige forholdene gjøres ikke mye ut av, men er forholdsvis smakfullt løst – inkludert en søt slutt. Verre er det med humoren, som stort sett består av stunt fra vår «helsprø» kameravenn Hud. Mennesker dør, springer og hopper, og alle de forventede ingrediensene i en monsterfilm faller på plass. «Cloverfield» bringer ikke mye nytt til sjangeren, men et friskt perspektiv og effektiv historiefortelling gjør den til fornøyelig underholdning. MATIAS HELGHEIM

Foto: Century Fox

KID ROCK

PLAYER NAME

SCORE

INDIEDISCO

FRI 08/02

REWIND

SAT 09/02

RF: AVIENDHA

THU 14/02

CONCORDE - DJ RALPH MYERZ

FRI 15/02

A MOONLIGHT AFFAIR

SAT 16/02

INDIEDISCO

FRI 22/02

DEFINITION OF ILL

SAT 23/02

RF: HYDE MIDNIGHT

THU 28/02

AXEMAX & CO

FRI 29/02

DEFINITION OF ILL

SAT 01/03

RF: THE WORK

THU 06/03

INDIEDISCO

FRI 07/03

REWIND

SAT 08/03

CONCORDE - DJ RALPH MYERZ

FRI 14/03

A MOONLIGHT AFFAIR

SAT 15/03

SKATEB?RD

SAT 22/03

RF: LYD

THU 27/03

AXEMAX & CO

FRI 28/03

HOT! HOT! HOT!

SAT 29/03

COST: 0 CREDITS CURRENT LEVEL: DET AKADEMISKE KVARTER NG2

AbcRS\bWR`SbbS\

³ad¤[[SPOaaS\U &$ a^W\\W\U agYZS` OS`]PWQ

AbcRS\bYOT{ ]U PWab`] ³ [SR cbSaS`dS`W\U

9O``WS`SaS\bS`Sb AbcRS\b`yRUWd\W\US\ AbcRS\bS\Sa >agYWaYS 6SZaSbXS\SabS AbcRWO 4OUP]YVO\RSZ n^\W\U( TSP`cO` AbcRS\bWR`Sbb ]U AbcRWO n^\W\U( & TSP`cO` 6SZS AW0 4SW`Sa [SR YOYSTSab YZ ( DSZY][[S\ W\\][ eee aWP \]

TYNGDEN DU TRENGER FOR Å FÅ FART Ricks presenterer: Onsdag 13.02

STANDUP I SA

RB EID

PÅ KARRIEREN

AG R ED FR RUA 0 EB 8. F . 22:0 S L K K RIC 0,Å P : 10 CC

LI V

KRISS IK & ER

JUICY!

DJ'S CHRIS STALLION & PATSKI LOVE MIKSER DET BESTE AV HIP-HOP, R&B, SOUL, FUNK & ELECTRO PÅ 4 PLATESPILLERE & 2 MIKSERE!

LIVE: ST

SUKSESSFESTEN SOM ER KÅRET TIL ÅRETS KLUBBKONSEPT 2 ÅR PÅ RAD (KINGSIZE & AFTENPOSTEN) ANKOMMER ENDELIG BERGEN MED ET SMELL!!!

Supp: Katzenjammer Etter Hayseed Dixie spiller “Sit on this” (AC/DC-cover)

Dørene åpner 20.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Henrik Thodesen Jan Gorakh - Vidar Hodnekvam Anders Dale - Tor Inge Ulveseth Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

www.ricks.no

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

Ser du noe, skjer det noe?

En master fra BI gir deg den faglige tyngden du trenger for å lykkes i morgendagens kompetansekrevende næringsliv. • • • • • • • •

Master i økonomi og ledelse - Siviløkonom Master i markedsføring - Sivilmarkedsfører Master i internasjonal markedsføring Master i ledelse og organisasjonspsykologi Master i politikk og økonomi Master i finansiell økonomi Master i regnskap og revisjon Master i innovasjon og entreprenørskap

Vi kan love deg et krevende studium og en bratt læringskurve. BIs faglige stab er blant Europas fremste og alle studiene er tilpasset næringslivets kompetansebehov. Handelshøyskolen BI Informasjonstelefon 810 00 500 www.bi.no

Tips oss på studvest@uib.no TYNGDEN DU TRENGER

STUDVEST

6. februar 2008

BAKSNAKK Politikerskandale!

Apropos.

Avslørende anagrammer

Brannvarsleren

Hva har en blond hane, en råne-tater, en rar skijente-bitch og en senil leder til felles? De har alle som en sluppet altfor billig unna Studvests «kritiske» søkelys. Baksnakkredaksjonen er lei av all limingen med studentpolitikerne og børster derfor støv av den fryktede anagrammaskinen! BEN HOLAN:

RENATE TRÅSAVIK:

NB! Leda NHO «Hold an»-Ben Blond hane Bold hanne Henna-blod Don Benhal Bole-hand

CHRISTIAN BJERKE:

Knivsåra tatere Rare skattenivå Avkristnet Årea Rånete akvarist Kvasi-råtten Are Kvasi råne-tater Venerisk råtte

ERLEND SLEIRE:

«Brente» Jack Irish Cris I. Hjertebank Sjikanerer bitch Sjeik Berit Ranch Ca. britisk hjerne Incitere rbk-hasj Rar skijente-bitch

Rene lidelser Slirelederen Sliredeleren Reel islender Er senil leder Seiler-Erlend Sireneleder

Fra arkivet.

Økonomiske vinterleker anno 1943 Det er ikke første gangen økonomistudentene går berserk på vinterstid. 1943 er året da Bedriftsøkonomisk institutt ble stiftet. De aller første økonomiske vinterleker kunne dermed gå av stabelen, og man fikk også se vinterlekenes aller første fylleskandale. At BI på denne tiden bare kunne tilby kveldskurs, var ikke var uten innvirkning på rekrutteringen, noe man i stor grad ser følgene av den dag i dag. På bildet ser vi Löhwenschjouldfamiliens fortapte datter FannyMargareth som har fått seg en likør for meget og blåst en ladning bly i hotelleier Lilledalens yndlingshund «Bjørn».

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Mangelen på geriatere vil føre til at flere gamle dør, melder NRK Kveldsnytt. – Som om de gamle har noe bedre å gjøre. OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Dokkeveien 10 5007 Bergen www.studvest.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Marit Dorothea Bjørnstad Telefon: 959 70 718

Sindre Bøgwald Sæland Telefon: 984 34 821

Johnny A. Jensen Telefon 473 03 732 annonse@studvest.no

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05

Kulturredaktør

Grafi sk utforming

Rolf Frøyland Telefon: 996 07 571 Fotoredaktør

Bjørn Hagerup Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm Mona Maria Løberg Anna Mikkola

Silje Charlotte Solstad Anders Mathias Johansen Tina Beate Goa Fagerheim Anders Fevik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad Gina Johansen Eivind Sjåstad Sigrid Haaland Øivind Schøyen Nora Hjelmbrekke Ingrid Bjorøy Anine Dedekvam Moldskred Liv Kari Birkelund Gisle Tveit Gaasemyr

Anette Basso Matias Helgheim Stine Britt Røshol Sverre Ø. Eikill Guro Johansen Halvor Ripegutu Madeleine Bråthen Bjaaland Janne G. Sørgulen Magnus Gulbrandsen Kari- Anne Jakobsen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland Håvard Ringen Amy McEwan Strand Camilla Lous Kristin V. Haugland

Ansvarlig redaktør Pia Martine Wold Telefon: 920 83 295 Trykk Mediatrykk

Finn Arne Melhus Telefon 907 82 165.

Nettredaktør

Dataansvarlig

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Erlend Røsjø

Fotojournalister: Erlend Røsjø Mads Iversen Berit Bye Sean Murray Brynjar Vik Kjell Erik Søvde Åse Holte Adrian Budal Søgnen

Det er utrolig hvor mye man kan oppdatere seg på i en tilbakelent posisjon. Dypt inne i de avsidesliggende sofakroker. I disse krokene blir jeg kjent med de store, viktige hendelsene i verden. Jeg hører om livsviktige beslutninger som fattes. Triste skjebner som følger med. Jeg ser ufordragelige personer. Sympatiske personer. Og blir vitne til historiske øyeblikk. Ja, det er viktig å holde seg oppdatert. TV 2 sporten gjør en god jobb. Kanalen gir meg alt jeg trenger å vite. Pluss en del ting jeg ikke trenger å vite. NRK sporten supplerer med å gi meg en uhyggelig oversikt over sportsresultater både i fotball, ski og innebandy. Internett gir meg resten. Worldwide. Men mest verdsatt er nyheter om Brann. Her er det stor konkurranse blant mediene om å være først ute. Både BT og BA følger laget tett og er snare med å melde om forkjølelser, hårklipp og blåveiser. Utallige bloggere leverer kjappe meldinger dersom banemesteren på Brann stadion skulle få vondt i halsen eller noen er misfornøyd med draktnummeret sitt. For en tid tilbake siden lanserte BA en egen «Brannvarsler». En nyhetstjeneste hvor siste nytt om Brann kom rett til mobilen min. Det var på tide. Når jeg var på jobb, på skolebenken eller på date var det vanskelig å være oppdatert på det sentrale og samfunnsviktige brannfeltet. Det plaget meg. Brannvarsleren kom derfor som regntiden i Botswana. Som et livsviktige drypp. Men disse mediene har fått en stor utfordring. I hvert fall brannvarsleren til BA. Jeg har nemlig en kompis som også liker å holde seg oppdatert på Brann. Hvis det skjer noe er han rask med å sende i vei meldinger for å fortelle om siste nytt. Det oppsiktsvekkende er at jeg alltid får hans nyheter lenge før det står noe på nettet eller i Brannvarsleren. Innholdet i beskjedene er selvsagt alltid komplett med sentrale detaljer som en spillers høyde i centimeter, alder og eventuelle nåværende skader. Han har så langt ikke røpt sine kilder, noe som er helt greit. Landets sportsredaksjoner kan imidlertid ta kontakt med undertegnede, så skal jeg høre om mulighetene for å abonnere på min venns mobiltjeneste.

Landmark, 21:00. 2-årsjubileum. Marius Watz vs. Alexander Rishaug. Videoinstallasjon: Mattias Avarstsson.

Greighallen, 19:30. Bergen Filharmoniske Orkester.

Hulen, 22:00. Bergensbandet Professor Pez har spilt sammen siden 2001 og er for tiden ute med sin tredje plate, Hordaland, på Galant Records. Platen handler selvfølgelig om folk, steder og hendelser i vestlandsfylket. www.myspace.com/professorpez og www. myspace.com/cederbergtheband

Professor Pez og Cederberg

FREDAG

Strædet, 17:00. Strædet mobiliserer massene, utvider åpnigstidene og starter sitt nye torsdagskonsept «Nigh Out» i februar.

Mikal Tellé’s Night Out

Silver, 21:00. Hver torsdag med DJ Glam Sam.

Spoon

KLUBB

The VJ picks the DJ

Romanitikkens begynnelse og slutt

Strædet, 22:00. Pluss DJ Fonteyn og DJ Njaal.

Heartbreak

Garage, 22:30. Releasekonsert for «The Silencer». Bergensband som inviterer til en stemningsfull og hypnotisk kveld med tung, melodibasert rock.

Kintama

LØRDAG

Café Opera, 23:00. Teddy Touch & Fusa.

Soul City

Strædet Pub, 22:00. Frøken Blytt og Powerlars spiller plater.

Powerblytt

Rick’s Teater, 22:00. DJs Chris Stallion & Patski Love.

Juicy

Indiedisco

Det Akademiske Kvarter NG2, 22:00. Glamsam presenterer en kveld med indierock og electro.

Korskirken, 20:00. Innledning om Russland ved professor Frank Aarebrot.

Tsjaikovskijs klaverkonsert nr. 1

Garage, 21:00. I baren.

Morten Myklebust

MANDAG

KONSERT. Kintama spiller på Garage lørdag 9.2 kl. 22.30

Silver, 21:00. Hver onsdag.

Silversounds

Soletti Silver, 18:00. Hver søndag.

KLUBB

Hinsides, 20:00. Åpen scene hver onsdag.

Jam

Garage, 22:30.

Backyard

KLUBB

Garage, 23:00.

Søndagsjam

Mariakirken, 19:30. Musikk av Haydn og Tsjalkovskij, samt norsk verk.

Collegiûm Mûsicûms strykere

Grieghallen, 20:00. Sommeren 2007 fikk Åge fikk med Mikael Wiehe med på noen av Sambandets sommerkonserter og nå skal de opptre sammen.

KLUBB

Hulen, 22:00. Like Rats From a Sinking Ship er en crossover av hardcore og electronica, med elementer fra post-rock, sludgemetal og en rekke andre sjangere. Fiktion kan beskrives som en psykedelisk reise i postrock, electronica og slide-gitarer. www. myspace.com/likeratsfromasinkingship og www.myspace.com/vardagspaus

Like Rats From a Sinking Ship + Fiktion

ONSDAG

Åge Aleksandersen og Mikael Wiehe

SØNDAG

Montana Bar, 22:00.

Pull Up!

Garage, 23:00. Frode og Siri spiller favorittmusikken sin.

Jungelvræl

Hulen, 22:00. 50-, 60- og 70-tallsvitaminer.

Retrorocket

Det Akademiske Kvarter NG2, 22:00. DJ Totem aka DJ Lys & DJ Captain T. Soulfunk-disco-reggae-dancehall-hiphop.

Rewind

Garage, 22:30. Hver tirsdag.

Wineyard (nonlive)

KLUBB

Logen Bar, 20:00. Spor. En hyllest til Kenneth Sivertsen.

Madam Felle, 22:30.

Revolver med Bård Ose

2nd. Etg. Øl & Vin, 21:00. Lille Lungegårdssang.

Train For Two

Sardinen USF, 22:00. Bergen Jazzforum. Mathias Eick er en av Norges mest talentfulle og lovende unge jazzmusikere og vant i 2007 den prestisjetunge prisen «International Jazz Talent» av International Jazz Festivals Organisation i New York.

Mathias Eick Quartet

Madam Felle, 22:30.

Garage, 22:30. Et bergensband uten bergensere, med musikk som sender tankene tilbake til 60- og 70-tallet. www.myspace.com/thebaker000

KLUBB

Revolver med Bård Ose

The Baker

Hulen, 22:00. En fin-fin blanding av indierock og elektronisk er hva du får når disse gutta plugger inn monitorene. Selv mener de å lage popmusikk som balanserer på punktet mellom melodi og støy (support: Njaal). www. myspace.com/symenorway

Syme

TORSDAG

Silver, 21:00. Hver onsdag.

Silversounds

KLUBB

Hinsides, 20:00. Åpen scene hver onsdag.

Jam

Madam Felle, 22:00. www.myspace.com/martewulff

Marte Wulff og Nicolai Func Knut

Garage, 22:30. Singer-songwriter.

KONSERT. Bjørn Berge spiller på Hulen onsdag 6.2. kl. 22.30

Café Opera, 22:00. Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Hulen, 22:00. Live er Bjørn kun bevæpnet med sine gitarer, og i tillegg til sitt eget materiale plukker han også litt av det beste fra forskjellige musikkstiler som han smelter sammen til et unikt lydbilde med høy energi og intensitet. www.bjorn-berge.com

Robert Smith-Hald

Naked

Astrid Kloster

TIRSDAG

Bjørn Berge

Johanneskirken, fre 19:15. Innleder: Desmond Tutu - erkebiskop.

Studenten, tirs 19:15. Innledere: Janis Bjørn Kanavin - tidligere ambassadør i Pakistan, UD og Elisabeth

Brennpunkt Pakistan

Sardinen USF Verftet, tirs 19:15. Innledere: Ståle Gundersen - førsteamanuensis i filosofi UiS, Kenneth Hugdahl - professor i biologisk psykologi UiB, og Hanno Sandvik - postdoktor ved Institutt for biologi NTNU.

DNS – Lille Scene, ons (13.2) 19:00. Av Dario Fo.

Gjøgleren!

Rick’s, tors 19:30, fre 20:00, lør 20:30. Med Ina Breivik.

Margot – the show

BIT Teatergarasjen, fre, lør og søn. Impure Company/Hooman Sharifi.

God Exists, the Mother (...)

Korskirken, fre, søn og tirs 20:00. Regi: Helge Jordal. (Byks-08).

Latest Development in Africa

Darwindagen: Er bevissthet en adaptiv illusjon?

Bohemiaforestilling

Studenten, tors 19:15. Innleder: Svanaug Fjær - forsker ved Rokkansenteret, UiB.

Dagfinn Lyngbø – Evolusjon

Logen Teater, tor, fre, lør 19:00. Regi: Erik Ulfsby.

Da Hana Møtte Henne

DNS – Småscenen, ons, tor, fre 20:00, lør 18:00, man, tir, ons 20:00. Av Esther Vilar. Regi: Lena T. Hansson.

Sjalusi

DNS – Store Scene, ons, tors, fre, 20:00, lør 18:00, man, tirs, ons 20:00. Av Michael Frayn. Regi: Kim Bjarke.

Panikk i kulissene

SCENE

Logen Bar, ons (13.2) 19:15. Innledere: Erlend Erichsen - forfatter av Nasjonalsatanisten og tidligere trommeslager i Gorgoroth, og Ivar Bjørnson - gitarist i Enslaved.

True Norwegian Black Metal

Eide - forsker, forfatter og journalist.

UTSTILLING. The Absence of Mark Manders. Bergen Kunsthall.

Ole Bull Scene, ons 20:00, tor 20:00 og 22:00, fre 19:00 og 21:30, lør 19:00 og 21:30, ons 20:00. Stand up-show.

Hasj - hasard eller harmoni?

Logen Bar, ons (6.2) 19:15. Innledere: Per Boye Hansen – festspilldirektør, Bjarte Hjelmeland - teatersjef, Den Nationale Scene.

Best på smak

SAMFUNNET

Magnus Barfot, ons 21:00. Regi: Jan Svankmajer, Tsjekkia, 1993.

Faust

Cinemateket USF, ons 21:00. Regi: Sidney Lumet, USA, 1957.

Tolv Edsvorne menn

Cinemateket USF, tirs 21:00 og ons 19:00. Regi: Heiner Carow, Øst-Tyskland, 1973.

Legenden om Paul og Paula

Cinemateket USF, søn 21:00 og tirs 19:00. Regi: Jean-Pierre Jeunet og Marc Caro, Frankrike, 1995.

De fortapte barns by

Cinemateket USF, fre 21:15 og søn 18:30. Regi: Frank Beyer, Øst-Tyskland, 1966.

Spor av stein

Cinemateket USF, tors 19:00. Regi: Diverse regissører, Norge, 2007-2008.

Filmskapere på vei

Magnus Barfot, tors 21:00. Regi: György Palfi, Ungarn, 2006.

Taxidermia

Cinemateket USF, ons 21:00 og fre 19:00. Regi: Kurt Maetzig, Øst-Tyskland, 1965.

Kaninen, Det er meg

Cinemateket USF, ons 19:00. Regi: Konrad Wolf og Wolgang Kohlhaase, Øst-Tyskland, 1979.

Solo Sunny

Magnus Barfot, ons 21:00. Regi: Edward Dmytryk, USA, 1944.

Murder, My Sweet

FILMKLUBB

6. februar – 13. februar 2008

ONSDAG

KULTURUKEN

Vitalitetssenteret Møhlenpris, onsdag 17:00. Spilling hver onsdag.

Bergen Brettspillklubb

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00. Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

Sjakk

Det Akademiske Kvarter NG2, tirs 20:00. Gratis quiz hver tirsdag.

Quiz

Landmark, tors 21:00. Flaggfabrikken presenterer: lager en hel sesong som har aktivitet innenfor kunstrommet som tema.

Loop Pool Ping Pong

Gunnar Sævigs sal, Griegakademiet og Bergen Museum, fra mandag. Foredrag.

Hauge/Tveitt-jubileet 2008

Raftohuset, ons (6.2) 19:00. Seminar om Darfur-konflikten. Kay Grieg fra FN-sambandet og Tanja Clifford fra Amnesty Norge er hovedinnledere.

Amnesty studentnettverk

ANNET

Visningsrommet USF, til 10 februar. Breda Bebans arbeider handler ofte om hvordan sterke følelser lever i grenseområdene til større fortellinger om politikk, geografi og kjærlighet.

«Beban Nights»

Hordaland Kunstsenter, til 24 februar. Av Ingrid Berven som presenterer en forsøksvis totaltilnærming til begrepet kritikk.

«Pasjon og polemikk»

Galleri Fisk, til 16. februar. Med installasjonen Polarscape ønsker Tonje Bøe Birkeland, bachelorstudent ved fagområde fotografi, å formidle den polare følelsen. Landskapet og sprengkulden, men vel så mye polarheltenes ekspedisjoner og vitenskapelige oppdagelser.

«Polarscape»

NO.5, Bergen Kunsthall, til 17. februar. Med en blanding av tegning og maleri, omskaper hun kulturelt forankrede elementer til nye og mangetydige historier.

«Kråken vil at alt skal være svart»

Bergen Kunsthall, til 16. mars. Kunstneren har utarbeidet en helhetlig installasjon, som sammen med arbeider fra 1990 til 2005 danner en utførlig presentasjon av Manders’ kunstnerskap.

«The Absence of Mark Manders»

Bergen Kunstmuseum, til 8. juni. Kunstneren presenteres gjennom 80 kunstverk innenfor maleri, tegning, grafikk og skulptur.

«Picasso – figur og bilde»

UTSTILLING