Studvest 2008 06 by Studvest

Kommentar

Anmeldelse

Kultur

STINE BRITT RØSHOL

«SWEENEY TODD»

INGRID OLAVA

Miljøvennlig reklame-ja

Sylskarp musikal

SIDE 3

SIDE 28

Magasin

Fant musikken i kjelleren SIDE 245

VIL TREKKE UIB UT

Reportasje.

Med såpeopera og Facebook-sk gjøre sitt ypper etsjer skal UKEre ste vy-gjengen til å vaske vekk for å levere en revy som vekker latter et tapt semes nok ter. KIELLAND Foto: BERIT

Tekst: AKSEL

BYE

Vaskekte revy

STUDVEST

ONSDAG 20. FEBRUAR 2008 Nr. 6 , årgang 64 Uke 8 www.studvest.no

AV NSU BERGEN •

NSU-leder Ben Holan truer med å gå dersom forslaget ikke vedtas i Studentrådet. – Dette må ikke bli en hastesak, sier Even Sørland fra Raudt.

SIDE 6 og 7

Portrett: Silje Nes Skjør sang på bristepunktet: helt alene på sitt eget rom. SIDE 14

KULTUR

Redaktør Simon Karfis Nilsen fortviler:

NHH-avis ikke velkommen på HF

Kafétrubadur på tur Trygve Eiken synger hjemmelagde viser på kafé. SIDE 22

SPORT

SIDE 4 og 5

Satser høyt

Foto: ADRIAN B. SØGNEN

•

HiB-student Marta Fretheim stiftet egen kitebedrift. SIDE 10

20. februar 2008

STUDVEST

Synspunkt.

Leder. Studentpolitikerne i Bergen har bevist at pressestøtte til studenta-

Hvor ble det av Kenya?

visene er helt nødvendig.

NORA HJELMBREKKE Nyhetsjournalist

FORHÅPENTLIGVIS LIGGER Kenya fortsatt på

Afrikas vestkyst. Det kan likevel være vanskelig å vite, vi har ikke hørt derfra på en stund. Kenya er i hvert fall ikke i avisene lenger. Siden valget i Kenya har nærmere 1200 mennesker blitt drept. Om det er den jevne avisleser eller redaksjonene jeg skal skylde på, kan være vanskelelig å vite, men noe er feil når vi bare får vite om de 200 første. Kanskje er det ikke spennende nok for oss å lese om kontinuerlige drap – nyhetsverdien er der bare den første gangen. DET ER EN vanesak hva slags informasjon vi ønsker oss, men nettavisene legger ikke særlig stor innsats i å gi oss gode vaner. Det skal ikke så mange klikk til før man er fanget inne på kjendis.no og rampelys. Åpenbart har ikke de store avisene noen enorm ambisjon om folkeopplysning. Her får folk det de vil ha – og ikke så mye mer.

Det er jo lov å håpe at økt kunnskap om verden vil være bra for folk. Oppdateringene som har kommet fra Kenya har vært deprimerende lesning. Nesten like mye på grunn av leser-kommentarene som på grunn av innholdet. Det er grunn til å bli trist når så mange mennesker tviholder på et verdenssyn som ville vært bakstreversk i 1920. Nettdebattene er de rasende rasisters arena. Når nettavisene ønsker seg et bedre debattmiljø hadde det kanskje vært en idé å kjøre litt flere saker med større tema. Det er jo lov å håpe at økt kunnskap om verden vil være bra for folk. Og kanskje også for den generelle debatten. IFØLGE KOFI ANNAN nærmer man seg en løsning på den umiddelbare krisen i Kenya. Forhåpentligvis slipper et av Afrikas mer stabile demokratier gå i oppløsning. Da hadde vi nesten ikke engang kunnet skryte på oss å være tause vitner. Vi ville så vidt fått med oss at det skjedde. Nyheten om at valget skal granskes av en uavhengig kommisjon kom på fredag, men gode nyheter selger dårlig. I hvert fall så lenge de ikke involverer en ny og revolusjonerende måte å gå ned i vekt på. Saken var så godt som umulig å få øye på mellom Manuelas telefonsamtaler, puppemodeller og Paris Hiltons siste tur på fylla.

Truer pressefriheten STUDVEST MOTTOK SIST mandag et møtereferat fra Unions- og Studentrådsmøte som fant sted 28. januar. Vedlagt var en protokolltilførsel med følgende påskrift: Det er beklagelig at studentmediene (les: Studvest og BSTV) i Bergen ikke ønsker å følge UM/SR 02/08. (...) Vi minner studentmediene i Bergen om at det kun er 8 mnd til neste budsjettforhandling.

Protokollen er underskrevet 15 studentpolitikere, samtlige med stemmerett i Velferdstinget, som altså til høsten igjen skal bevilge penger til vårt budsjett. Vi merker oss at leder i NSU Bergen, Ben Holan, og fagpolitisk ansvarlig i AU, Christian Bjerke, begge kjenner sine roller, og ikke har underskrevet. DET ER STUDENTPOLITIKERNE som tildeler Studvest penger. Dét er problematisk nok i seg selv, fordi vi er satt til å overvåke nettopp dem. Når de i tillegg kommer med trusler om økonomiske konsekvenser dersom den redaksjonelle dekningen av studentpolitikk ikke er slik politikerne ønsker, er dette svært alvorlig. For det første er dette, dersom vi skulle finne oss i det, et klart brudd på Redaktørplakaten, som skal sikre en «fri og uavhengig ledelse og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren/styret». For det andre gir det oss grunn til å spekulere i årsakene til kraftige kutt i Studvests budsjetter de to siste årene. Studvest er den studentavisen i Norge som skriver desidert mest om studentpolitikk. Vi har ikke tenkt å bruke dette som en hvilepute, men vi kan vise til valgoppslutning ved studentrådsvalgene som underbygger at vi lever opp til våre statutter, som

blant annet plikter oss til «å stimulere interessen for studentpolitikk». DETTE ER LANGT MER ENN en prinsippsak. Studentpolitikerne har med ordskriften i denne protokollen lagt klare føringer for Studvests redaksjonelle innhold. Det betyr at de, i kraft av sine mandater i Velferdstinget (vår eier og utgiver) har brutt både de statuttene de selv har satt for vår virksomhet og flere sentrale punkter i Redaktørplakaten. Dersom slik oppførsel tolereres, er ikke Studvest lenger en fri avis. I løpet av de siste årene har vi sett flere eksempler på problematiske eierforhold i studentmediene. Senest i Under Dusken, der ansvarlig redaktør i høst valgte å gå grunnet innblanding fra sine finansører. Også i Bodø opplevde de liknende problemer i 2003. NÅ I HELGEN BLE Studentredaktørforeningen opprettet av de ansvarlige redaktørene i studentavisene Universitas (Oslo), Under Dusken (Trondheim), Hugin (Stavanger), Ventus (Bodø), Utropia (Tromsø) og Studvest. Dette skjedde med tanke på å stå sterkere i akkurat slike hendelser som beskrevet over. Med et samlet studentavis-Norge i ryggen vil vi derfor ytre et ønske om en debatt som kan sette i gang arbeidet for pressestøtte til studentaviser. Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, uttalte til Universitas i høst at frie studentmedier sikrer studentdemokratiet, og at pressestøtte er en god løsning i så måte. DERSOM VI SKAL sikre det frie ord, må vi selv fri oss fra å lønnes av de vi er satt til å kritisere, og heller lønnes av noen som forstår medias rolle – og sin rolle i det samme.

ALT TRENGER IKKE være stort og vondt. Det er fint å få lov til å slå av hjernen og bli underholdt innimellom. Men hvis det er slik at størstedelen av Norges avislesende befolkning synes helgas bytryner er det viktigste som skjer, så vet jeg ikke om jeg vil være med mer.

Tips oss! studvest@uib.no Foto: SEAN MURRAY

Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold pia@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Om tanker kunne fanges på filmen, ville nok disse gutta ved Lille Lungegårdsvann ha røpet: Når vi blir store, vil vi òg bli prinser på isen.

STUDVEST

20. februar 2008

Kommentar. Uadressert reklame, reklameinnstikk i avisene og telefonkataloger oversvømmer postkasser og trappeoppganger. Det finnes tiltak, men da må det lovendringer til.

Søppelpost STINE BRITT RØSHOL Kulturjournalist

Illustrasjon: Anders Emil Sommerfeldt

IKKE NOK MED at vi må leve med belastningen av at Bergen er kjent som Norges dårligste storby på miljøvennlig kildesortering, men tall fra Bergen Interkommunale Renovasjonsverk (BIR ) viser at hver husstand i Bergen hvert år mottar uadressert reklame tilsvarende rundt 3800 tonn. Mesteparten av dette går rett i bosset. En undersøkelse utført av Norsk Respons på oppdrag fra Naturvernforbundet i Hordaland våren 2007, viser at det kun er 29 prosent av bergenserne som ønsker å motta reklame i posten. Når det er så mange som mot sitt ønske mottar store mengder miljøfiendtlig reklame, må man gjøre noe med dagens ordninger. BYRÅDET I BERGEN , med klimaby-

råd Lisbeth Iversen (KrF) i spissen, har gått inn for en speilvending av dagens reservasjonsordning mot uadressert reklame. Slik som ordningen er nå, må man sette opp en «Reklame, nei takk»-lapp på postkassa for å ikke få uadressert reklame. En speilvending gjør at de som vil motta uadressert reklame må sette opp en «Reklame, ja takk»-lapp. Undersøkelsen fra Norsk Respons viser at dersom man speilvendte dagens ordning, ville 80 prosent av de spurte ikke henge opp et «ja takk»-klistremerke. Så dersom folk aktivt må si ifra at de ønsker uadressert reklame, er det et fåtall som kommer til å gjøre det, og tiltaket vil derfor ha stor verdi. ET «REKLAME-JA-TAKK»-PRINSIPP

har flere miljøfordeler, både med tanke på produksjon av papir og store mengder trykksverte, distribusjon og avfallshåndtering av reklamen. Dette er både energi- og

ressurskrevende. Klimabyråden har uttalt at det i Bergen vil bety en innsparing i reduserte CO2-utslipp som tilsvarer kommunens egen bilpark i løpet av året. Det burde derfor ikke være tvil om at dette tiltaket bør innføres.

Et «reklame-ja-takk» prinsipp har flere miljøfordeler. For at forslaget kan vedtas må en ny markedsføringslov til. Forslag til ny lov skal vedtas i Stortinget i disse dager. Forhenværende barneog likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen har stilt seg

negativ til en ny ordning. Til tross for at hun tar høyde for miljøaspektet ved uadressert reklame, lar hun hensynet til næringslivets interesse og faren for tapte arbeidsplasser gå foran. Her ser man eksempel på at politikerne fremdeles setter næringslivets interesser fremfor det akutte behovet vi har for å redde miljøet. I EN UNDERSØKELSEN FRA BIR kom

det frem at i tillegg til at hver husstand mottok 46 kilo reklame i posten i 2006 fikk bergenserne også 38 kilo med reklameinnstikk gjennom Bergens Tidende. Slik regelverket er i dag har man ingen mulighet til å reservere seg mot reklameinn-

stikk i avisen, så da er den eneste muligheten å si opp abonnementet. Det burde virkelig ikke være et ultimatum: å enten få en avis med reklameinnstikk eller ingen avis i det hele tatt. Flere organisasjoner og instanser, blant andre Grønn Hverdag og Naturvernforbundet, jobber derfor for å endre lovverket slik at det skal bli mulig å reservere seg mot reklameinnstikk.

dem under 30 år som bruker paprikatalogen. Flesteparten av oss bruker internett og teletjenester, men likevel sender Eniro på oppdrag for Telenor fremdeles hvert år ut 6 759 600 kataloger av forskjellig slag. Den nåværende ordningen er utdatert. Det bør heller være slik at kun de som ønsker det får katalogene i posten, gjennom en bestillingsordning. Det samme gjelder reklame: Sier man ikke «ja takk», betyr det «nei takk».

TELEFONKATALOGER OG DITT DISTRIKT blir automatisk sendt til alle

husstander, selv om en undersøkelse offentliggjort i fjor av markedsanalyseinstituttet Norsk respons viser at det bare er seks prosent av

Sitert. Fra media de siste dagene.

Kristin Halvorsen er den nye Balle Clorin. Trygve Hegnar mener supperådet er flyttet til Finansdepartementet. (E24)

Det bør bli obligatorisk barnehage for femåringer. Stortingsrepresentant for AP, Marianne A. Agdestein, mener tvang må til. (Rogalands Avis)

Folket i Kosovo er nå selvstendig. George W. Bush er den første til å anerkjenne Kosovo som stat. (Dagbladet)

En statlig imamutdanning kan bidra til å hindre radikalisering av islam. Utdanningsminister Tora Aasland ser an nye muligheter. (Dagsavisen)

SV kan bli utradert. Professor Frank Aarebrot tror indre strid kan ødelegge partiet. (Aftenposten)

20. februar 2008

STUDVEST

ANSAT TE PÅ HF I OSLO MOBBES

NYHET

I en ny rapport fra Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo (UiO) kommer det frem at over tolv prosent av de vitenskapelig ansatte mener de har blitt utsatt for mobbing, skriver Universitas. Hele 27 prosent svarer dessuten at de har vært vitne til at andre har blitt utsatt for mobbing eller trakassering i løpet de seks siste månedene. Tallene i undersøkelsen blir sammenlignet med et landsrepresentativt utvalg av den norske befolkningen, hvor kun 4,5 prosent oppgir at de har vært utsatt for mobbing eller trakassering på arbeidsplassen.

Internasjonal fadderordning.

Studentmedia.

Påmeldingsstorm

Bulle er uønsket • HF-ansatt ber om at NHH-avis fjernes omgående • Ledelsen ved HF var ikke orientert om saken

INTERNASJONALT VENSKAP. Kylie Chung frå Kina og Trine Vik frå Noreg kjem til å halde kontakten også etter at Buddy-programmet er over.

Buddy-programmet i Bergen er i full gang. Oppslutninga har vore over all forventning og arrangørane måtte til slutt stengje påmeldinga. Tekst: LIV KARI BIRKELUND Foto: ÅSE HOLTE

Ida Kristine Moldestad Johnsen er nestleiar for Buddy-ordninga i Bergen og er særs nøgd med deltakinga hjå dei norske studentane. Buddy Bergen måtte til slutt stengje påmeldinga for dei norske studentane. Då var det registrert 164 utanlandske studentar og heile 230 norske fadrar.

164 Buddy-par – Det er hjå dei norske studentane hovudtyngda av promoteringa for prosjektet vart lagt. Det er kjempekjekt at så mange norske meldte seg på, seier Moldestad Johnsen. Ho og leiaren for prosjektet, Ida Taugard Bakken, har inga grunn til å tru at ordninga ikkje skal halde fram til hausten. Dei syntest førstesesongen har gått bra. Dei er overraska, men glade, for at så mange norske studentar ville vere med på Buddyprosjektet. 164 Buddy-par var over all forventning. – Vår jobb varde berre fram til oppkoplinga av venepara. Etter at det var gjort, måtte para finne ut av ting på eiga hand, seier Moldestad Johnsen.

Når ein flyttar til eit nytt land, vil ein jo helst bli kjend med folka i dette landet. Kylie Chung, utvekslingsstudent

Samstundes vedgår ho at ubalansen mellom mengda av fadrar og fadderborn var ein barnesjukdom. Denne og eventuelle andre barnesjukdommar skal lukast vekk med ei evalue-

ring av prosjektet etter at Buddy-perioden er over. – Frå no av vil me freiste å få til eitt enda tettare samarbeid med Universitetet, seier ho vidare. Høgskulen kjører sitt eiget opplegg. Der er det jo berre 20 internasjonale studentar.

Nøgd venepar Førre tysdag gjesta Buddy-par Vamoose for spelekveld og sosialt samver. – Skal me spele norsk-engelsk, eller norsk-fransk? spør Ida Kristine Moldestad Johnsen. Trine Vik er deltakar på Buddyprogrammet og seier seg særs nøgd med sin internasjonale ven, Kylie Chung. Chung kjem frå Hong Kong medan Vik bur i Øygarden. – Eg veit ikkje kva eg hadde forventa. Eg stilte meg heilt open til kven Buddy-programmet sat opp som ven til meg. Eg let rett og slett lagnaden avgjere saka for meg, seier Vik. Vik ynskte seg ein ny ven og trur ho kjem til å halde kontakten med Chung sjølv etter at Buddy-programmet er ferdig. Når ein flyttar til eit nytt land, vil ein jo helst bli kjend med folka i dette landet. Eg fekk mail om Buddytilbodet før eg kom til Noreg, fortel Chung. Ho har satt veldig pris på tilbodet. – Eg trur det hadde vore vanskeleg å bli kjend med norske studentar visst ikkje. Dei er så travle. Det er alltid noko dei skal rekke.

BUDDY-PROGRAMMET • Intensjonen er å inkludere utenlandske studentar i studentlivet i Bergen. • Starta opp på initiativ fra studentgruppa til Røde Kors. • Har hatt ei lang fartstid i Trondheim, fyrste sesong i Bergen.

– STEG I FEIL RETNING. Bulle-redaktør Simon Karfis Nilsen mener det vil være feil å ikke la HF-studentene få Bulle på fakultetet sitt.

Studentenes psykiske helse.

– Dårlig økonomi gir stude Bekymringer rundt økonomi går utover studenters psykiske helse, ifølge en undersøkelse. Studentenes Landsforbund mener det er på tide å sette fokus på problemet.

forklarer Paasche, som mener disse problemene i stor grad kan knyttes opp mot situasjonen rundt studiene. – Som student blir man målt og veid hele tiden. Den konstante evalueringen sliter nok på mange.

Tekst og foto: NORA HJELMBREKKE

Økonomiske bekymringer 20 prosent av studentene ligger over grenseverdien på angstlidelser, og økonomi er en viktig årsak. Dette er et av funnene Suzette Paasche la fram på Studentenes Landsforbunds (StL) seminar om studenter og psykisk helse. Paasche er velferdsdirektør ved

Studentsamskipnaden i Trondheim, hvor de i 2004 og 2007 har gjennomført lokale helse- og trivselsundersøkelser hos studentene. – Det er ikke flere studenter som trenger individuell hjelp enn befolkningen forøvrig, men svært mange sliter med stress, uro og angst,

– En tredjedel av alle studenter er økonomisk sårbare. Når man uroer seg for ting som husleie og strømregning, forplanter dette seg utover. På dette området blir det bare verre med årene, 50 prosent av studentene mellom 27 og 34 år er økonomisk sårbare, forteller Paasche.

STUDVEST

20. februar 2008

STUDERER GRØNT

TØFFERE FOR JOBBSØKERE

UIB -PROFESSOR MEST SITERT

Miljøbølgen slår inn over lærestedene. Det viser oversikten over nye og eksisterende studietilbud, skriver Aftenposten. - Man ser mye nytt innen feltene økologi og miljø, og dette er jo aktuelt for tiden. Universitet for miljø- og biovitenskap tilbyr et nytt bachelorstudium i fornybar energi. Det vil nok bli populært. Høgskolen i Hedmark tilbyr bachelor i anvendt økologi, det er nytt. Og så må vi nevne et nytt tilbud fra den samiske høyskolen i Alta: Bachelor i reindrift. Det er jo ganske eksotisk, sier Mette Manus, karrièreveileder i EMMALI studie-og karrièrevalg.

Flere aktører i bemanningsbransjen mener studenter som skal ut i arbeidslivet nå går usikre tider i møte. Det skriver Ukeavisen Ledelse. – Vi ser nå helt konkrete symptomer på nedgangstid. Ledige stillinger står lengre åpne, og det trappes ned på utviklingsprogrammer i bedriftene, sier Steinar A. Hopland i hodejegerselskapet Hopland & Co.

Frank Aarebrot ved UiB er den mest siterte professoren i norske medier På oppdrag fra Morgenbladet har medieovervåkerne Retriever utarbeidet en liste over de 100 mest mediesiterte og -omtalte professorene i Norge i 2007. De fleste er menn, middelaldrende og bor i hovedstaden. Kun 14 kvinner er inne på listen. - Journalister bør bli flinkere til å bruke distriktene. Det koster det samme å ringe et 22-nummer som et 55-nummer, sier Torny Aarbakke, formidlingsdirektør ved UiB.

på HF Konsulent ved HF, Jorunn Brækhus, ber Bulle-redaktøren om å fjerne avisene sine omgående. – Katastrofalt for HF og studentmedier generelt, sier redaktør Simon Karfis Nilsen. Hvis det blir gjennomslag for dette vil det være et stort steg i feil retning. Bulle-redaktør Simon Karfis Nilsen

Tekst: ELLEN SKILHAGEN Foto: ADRIAN B. SØGNEN

Da avisutkjører Christer Hollekim den 6. februar leverte Studvest til Det humanistiske fakultetet (HF), ble han kontaktet av en dame som presenterte seg som representant for fakultetet. – Hun sa at hun trodde at jeg var en grei gutt, men hun var lei av at aviser som ikke hadde direkte tilknytning til HF ble lagt i inngangspartiet til fakultetet. Hun ønsket å kontakte de respektive avisene og be dem slutte å levere aviser som ikke var direkte tilknyttet HF-fakultetet, forteller Hollekim, som leverer studentavisene K7 Bulletin (Bulle), HiBiscus og Studvest.

– Finn andre steder Samme dag mottok Simon Karfis Nilsen, ansvarlig redaktør i Bulle, en e-post fra Jorunn Brækhus, konsulent ved HF-fakultetet. I e-posten sto det at «innenfor døren til HFbygget er det dumpet en bunke K7 Bulletin. Jeg ber om at dere fjerner dette omgående». Brækhus skrev videre at HFbygget er «plaget av at diverse ak-

tører tror det er ok å bruke stedet som landingsplass for sine blader. (…) i de tilfellene organisasjonene ikke følger opp – og rydder opp – ber vi om at dere finner andre steder å legge avisene ut på».

– Katastrofalt – Jeg synes dette initiativet er katastrofalt for både HF og studentmedier generelt. Det vil være svært uheldig for studentene dersom alle bare skal ha tilgang til egne utgivelser, sier Karfis Nilsen fra Bulle. Etter å mottatt e-posten fra Brækhus, tilbød Karfis Nilsen seg å skaffe avisstativ, samt å sørge for at avisene ble plassert på en mer ryddig måte. Responsen han fikk var ikke oppløftende: «(…) Selv er jeg imidlertid av den formening at plassen skal avsettes for HF-studentenes utgivelser (…). Bladet er sikkert absolutt et bra tiltak, og det er positivt med studenter som engasjerer seg. Ber dere likevel vurdere å legge bladet andre steder,» skrev Brækhus. Karfis Nilsen har svart på eposten, men har foreløpig ikke fått noe svar. – Studentene er med på å betale for Bulle gjennom semesteravgiften. Dersom HF-studentene ikke skal få avisen, frarøves de et produkt de har betalt for. Hvis det blir gjennomslag for dette vil det være et stort steg i feil retning, sier Karfis Nilsen. Distributør Hollekim forteller at han forsøker å fjerne gamle aviser. – Hver gang jeg leverer aviser, ser jeg etter om det er noe jeg kan ta med tilbake, sier han.

Ledelsen uvitende Ledelsen ved HF-fakultetet kjenner ikke til at Brækhus hadde bedt om å få NHHs studentavis fjernet fra fakultetet. – Så vidt jeg vet har vi aldri snakket om dette, sier prodekan Siri Skjold Lexau. – Dette var ukjent for meg, sier dekan Gunnstein Akselberg. Akselberg presiserer at studentaviser fra NHH og HiB er relevante å ha på fakultetet, men at det er viktig at de ansvarlige studentene holder orden i avisbunkene. – Det er i utgangspunktet ikke

Studentaviser er viktige fordi de gir lett tilgang til informasjon. Per Edgar Kokkvold, Norsk Presseforbund.

noe problem å ha NHH-aviser på fakultetet. Reklame hører imidlertid ikke hjemme her, sier han. Bulle-redaktør Karfis Nilsen mener det er kritikkverdig at én enkelt ansatt uttaler seg om hvorvidt en studentavis skal leveres til fakultetet. – Studentavisene produseres av og for studentene, og en slik uttalelse overstyrer studentdemokratiet. Dersom en enkeltperson uttaler seg om en slik sak, bør vedkommende representere et flertall, sier han.

– Studentavisene viktige Ifølge Sigmund Grønmo, rektor ved UiB, kan studenter og ledelsen ved HF klare å finne en ordning som

gjør at studentavisene forsøpler minst mulig. – Det er helt klart verdifullt at studentaviser fra NHH-miljøet er tilgjengelige for HF-studentene og andre studenter ved UiB, sier han. Også Akselberg mener studentaviser er viktige organer, som bør kunne legges ut på fakultetet. – Vi må heller diskutere hvor vi skal plassere dem, sier han. Dette er Per Edgard Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, enig i. – Dersom rot er grunnen til at avisene er uønsket, må man kunne finne en løsning. Studentaviser er viktige fordi de gir lett tilgang til informasjon, fremholder han. HF-student Solgunn Slåtto håper studentavisene får bli på fakultetet. – Jeg forstår ikke poenget med å plukke ut hvilke aviser som hører til på fakultetet. Vi studenter må ha mulighet til å sjekke ut hva som skjer andre steder, sier hun. Jourunn Brækhus vil ikke kommentere saken overfor Studvest.

K7 BULLETIN (BULLE) • Studentavis av studentene ved NHH. • Leveres til de fleste utdanningsinstitusjonene i Bergen. • Gis ut hver annen uke.

nter angst Hun mener at usikker økonomi krever energi som burde brukes på studiene. – Det fører igjen til dårlig samvittighet, og en følelse av å ikke rekke over alt, fortsetter hun.

tigelse. For mange er det mer enn det. Likevel vet vi at halvparten av studentene har en deltidsjobb ved siden av, og hovedgrunnen er at studielånet ikke strekker til. Øye mener regjeringa ikke

Som student blir man målt og veid hele tiden. Den konstante evalueringen sliter nok på mange. Suzette Paasche, velferdsdirektør i SiT

Nødvendig fritid Olav Øye er leder i StL. Også han tror økonomi er en viktig faktor. – Etter Kvalitetsreformen er det meningen at studiene skal være en fulltidsbeskjef-

følger opp Kvalitetsreformen økonomisk, og at dette går utover studentenes psykiske helse. Han peker på at en deltidsjobb stjeler fra en nødvendig fritid.

– Studenter har også rett til fritid og til å slappe av.

– Ikke hokus pokus Andelen studenter som sliter med angstlignende symptomer har økt fra 2004 og 2007. Paasche pekte i sitt foredrag på at husleiene i denne perioden har steget drastisk. – Alle må ha et sted å bo – og mat. Når mange må betale mellom 4000 og 4500 kroner av studielånet i husleie, blir det et problem, sier Øye, som også tror en lengre periode med studielån kan være et positivt grep. – Dette er ikke noe hokus pokus, men vi må få på plass

bedre rammebetingelser. I dag må studenter arbeide ved siden av studiene i mai for å få utbetalt lønn i juni. Dette går ut over eksamenslesinga, og regjeringa må innføre studiestøtte også i juni. Øye understreker at de ikke tror økt studiestøtte vil løse alle problemer, men at det kan være et skritt i riktig retning. – Alle studenter har en psykisk helse. Vi må senke terskelen for å snakke om både små og store problemer, sier Øye. GODT STUDIEMILJØ. Deltagerne på seminaret måtte finne seg i litt kroppskontakt når de skulle prøve godt miljø i praksis.

20. februar 2008

STUDVEST

NYHET Johanneskirketrappen.

Studentlisten.

Har vært mørklagt i tre uker HF-studentenes hovedfarståre ned til byen er bekmørk. Årsaken er en kabelfeil, ifølge BKK, som skylder på tøffe arbeidsforhold. Tekst: INGRID BJORØY Foto: FINN ARNE MELHUS

Student Berthe Koller er en av de mange som ferdes i området der gatelyset plutselig forsvant 4. februar, for nesten tre uker siden. – Jeg liker best at det er lyst. Det har jo skjedd mye forskjellig i dette området, sier Koller når Studvest treffer henne på vei ned trappen mandag kveld. Hun forteller også om problemer med manglende lys i Nygårdsgaten.

Flere kabelfeil Trappen ned fra Johanneskirken er hovedfartsåren for mange studenter som er på vei hjem fra lesesa-

len ved Det humanistiske fakultet (HF). Driftssjef i Samferdselsetaten i Bergen Kommune, Atle Kleppe, forteller om flere kabelfeil i Vestre Torggate. – I forrige uke fant BKK feil i systemet og reparerte det sist torsdag. Men det viste seg at det var snakk om mer enn én feil, opplyser Kleppe.

– Tidkrevende Usikkerheten er stor angående hvor mange kabelfeil det hele dreier seg om. Kleppe mente det var god mulighet for at lyset kunne være på plass igjen allerede mandag, men ingenting var skjedd da Studvest var på stedet. Ansvarlig for reparasjonen, Ole Dyrkolbotn i BKK skylder på tøffe arbeidsforhold. – Det er vanskelig og tidkrevende å grave seg igjennom asfalten for å finne og reparere feilene. Men vi gir oss ikke før vi får lys, sier Dyrkolbotn. På grunn av at Håkonsgaten og

Vestre Torggate i den senere tid har fått nye fortau og ny brostein, tok det også noen dager før BKK i det hele tatt fikk tillatelse til å starte feilsøkingen.

Vil melde

Voldtekter I fjor høst skjedde det flere voldtekter i Bergen. Beksvarte gater uten oversikt over omgivelsene rundt er neppe å foretrekke blant beboerne i sentrum. Atle Kleppe har forståelse for at folk kan bli engstelige.

Folk blir sikkert reddere, men de har jo belysning fra butikker. Atle Kleppe, driftssjef i Samferdselsetaten i Bergen Kommune

– Folk blir sikkert reddere, men de har jo belysning fra butikker, sier han. Både BKK og Samferdselsetaten bedyrer at gatelysene i aller største grad har høy prioritering.

MER MAKT TIL FAKULTETENE. Ved å trekke UiB ut av NSU Bergen og danne NSU U får økt makt, tror Ben Holan (foran), leder av NSU Bergen og medlem av Studentli ser vi listefelle Christian Kartnes. Bak ham, resten av Studentlisten.

BEKMØRKT. Student Berthe Koller foretrekker en opplyst trapp på vei hjem fra lesesalen om kvelden.

Jussen til bevegelseshemmede:

– Ta kontakt hvis dere trenger plasser – Det er ingen god løsning, sier Mats Andreassen i Unge Funksjonshemmede. Tekst: EIVIND DAHLE SJÅSTAD

I forrige uke skrev Studvest at tre parkeringsplasser for bevegelseshemmede forsvant fra Jussen. To av plassene ble erstattet i Vinjes Gate, et godt stykke fra inngangspartiet.

Ti reserverte – Vi gjør alt for å imøtekomme bevegelseshemmede og vi ber dem

ta kontakt hvis det er problemer knyttet til parkeringsplasser. Vi vil da selvsagt merke opp flere plasser, sier fungerende fakultetsdirektør ved Jussen, Henning Simonsen. Leder i Unge Funksjonshemmede, Mats Andreassen, reagerer. – Det er ingen god løsning at bevegelseshemmede studenter selv må ta kontakt og på den måten kjempe til seg rettigheter som burde vært selvsagt, sier Andreassen. Jostein Nyseth i Eiendomsavdelingen ved UiB sa i forrige uke at de hadde foreslått at Jussen kunne merke opp tre av sine reserverte

fakultetsplasser utenfor inngangspartiet, for bevegelseshemmede. De ville da få tilbakeført tre plasser i Vinjes Gate.

Studietiden er ofte en stor belastning, og funksjonhemmede møter mange hinder. Mats Andreassen, Leder Unge Funksjonshemmede.

– Foreløpig har vi ikke merket noen problemer knyttet til dette og har derfor ikke foretatt oss noe, sier Simonsen. Fakultetet har imidlertid mer-

ket opp én ekstra plass til en av sine ansatte som er bevegelseshemmet. Tilsammen for studenter og ansatte finnes det ti reserverte plasser på Nygårdshøyden.

– Vanskelig studietid Mats Andreassen påpeker at studenter med funksjonshemminger har mange vanskeligheter i studiehverdagen. – Studietiden er ofte en stor belastning, og funksjonhemmede møter mange hinder. Da er det viktig at studiestedene legger til rette så godt de kan, sier Andreassen. I Universitets- og høgskolelo-

ven § 4-3 om læringsmiljø heter det at læringsmiljøet skal utformes etter prinsippet om universell utforming. I tillegg skal det legges til rette for studenter med funksjonsnedsetting så langt det er mulig og rimelig. – Formuleringen i denne loven er ganske folkelig og det kan føre til at man tar litt lett på den. Juridisk sett er det likevel en lov og man bør s t r e k ke s e g l a n g t , m e n e r Andreassen.

20. februar 2008

STUDVEST

NYHET

e UiB ut av NSU Bergen Lederen av NSU Bergen og medlem av Studentlisten, Ben Holan, ønsker å trekke Universitetet ut av NSU Bergen. Han truer med å gå hvis han ikke får gjennomslag. Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD

– Dette vil gjøre studentdemokratiet mye mer oversiktlig for universitetsstudentene, sier Holan. I dag er det Unionsmøtet som danner grunnlaget for NSU Bergen. Unionsmøtet består av Studentrådet ved UiB, samt representanter fra Kunsthøgskolen i Bergen (KhiB) og Bergen Arkitekt Skole (BAS). Holan ønsker å melde ut Studentrådet, altså Universitetet, for så å danne NSU UiB. Det vil si at UiB danner sitt eget lokallag av NSU med Studentrådet som medlemsorgan.

Truer med å gå

UiB, vil fakultetene isten. Bak Holan

Arkivfoto: FINN ARNE MELHUS

Bakgrunnen for forslaget er mer detaljert beskrevet i møteinnkallingen til det neste studentrådsmøtet. Der står det at dagens styringsform ikke er optimal fordi skillet mellom Studentrådet og Unionsmøtet er uklart. Men Holan legger ikke skjul på at forslaget også fremmes for å gi fakultetene økt makt i studentpolitikken.

Dette må ikke bli en hastesak. Even Sørland, Raudt.

– Det var jo det vi i Studentlisten gikk til valg på, sier han. Holan trenger 2/3-flertall i Studentrådet for å få gjennomslag for forslaget. Deretter må saken opp for NSUs landsting. NSU UiB kan tidligst bli en realitet i januar 2009. – Det kan hende jeg går hvis forslaget ikke får gjennomslag, sier Holan. Men med Studentlisten og fakultetsstyrerepresentantene i ryggen, tror ikke Holan at han er så langt unna et 2/3-flertall.

– En formalitet

FAKSIMILE. Fra Studvest nr 5, 2008.

– Hva kreves for å få gjennom et eventuelt vedtakt i landstinget? – Det skal veldig mye til for at det ikke går gjennom. Det er kun en formalitet, sier Holan. – Det er i utgangspunktet en formalitet, ja, bekrefter Per Langerød, leder av NSU sentralt. – Er dere i NSU sentralt positive eller negative til en fragmentering av lokallagene? – Vi har ingen klare preferanser, men det er viktig at dette dis-

kuteres nøye i medlemslagene, sier Langerød.

– Fryktreaksjon Ifølge Ben Holan er KhiB og BAS imot at UiB trekker seg ut av NSU Bergen. – Jeg skjønner at de legger seg bakpå. Det er en slags fryktreaksjon, men per i dag benytter de seg sjelden av medlemskapet i Unionsmøtet, sier Holan. «Eksempelvis jobber ledelsen ved KhiB på nåværende tidspunkt med å få et nytt bygg gjennom statsbudsjettet, men studentene der har ikke benyttet seg av mulighetene de har i NSU Bergen til å fremme denne saken nasjonalt,» heter det i møteinnkallingen. Ben Holan ser for seg at NSU Bergen vil bestå med en samling av de mindre utdanningsinstitusjonene i Bergen. BAS sin representant i Unionsmøtet, Espen Vik, har ikke svart på Studvest sine henvendelser. Pe r dags dato har Ku n s t h ø g s ko l e n e n n å i k ke oppnevnt en representant til Unionsmøtet, ifølge organisjonssekretær i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Michelle Ingrid Greene.

STUDENTDEMOKRATIET UiB Studentrådet Sammensatt av de 15 representantene som oppnådde plass ved Studentrådsvalget 2008, samt én representant fra hvert av fakultetene.

Unionsmøtet Sammensatt av UiB Studentrådet, samt én representant fra Kunsthøgskolen og én fra Bergen Arkitekt Skole.

NSU-AU Fire valgt av Unionsmøtet til å jobbe med den daglige driften av NSU Bergen

Ser du noe? Skjer det noe? Tips oss på studvest@uib.no

…diskuter på www.studvest.no!

INNT

8AV0S% LAG

Vil ikke ta stilling ennå Sveinung Rotevatn sitter i Studentrådet som representant fra Sosialliberal liste. Han tror han kommer til å stemme for forslaget om å trekke ut UiB av NSU Bergen. – Jeg er i utgangspunktet positiv. Jeg ser argumentene til Holan. Systemet i dag er forvirrende. – Ser du noen negative konsekvenser? – Ikke for UiB sin del. Men jeg vil gjerne høre hva KhiB og BAS mener. Vi er avhengige av å finne en god ordning for dem, sier Rotevatn. Lena Grønningsæter fra Radikal liste er skeptisk til forslaget. – Jeg er i utgangspunktet skeptisk til at en så drastisk omlegging skal skje uten grundigere behandling enn det er lagt opp til. Vi har et organisasjonsutvalg som ikke er ferdig med arbeidet sitt, sier Grønningsæter. Hun ønsker ikke å ta videre stilling til forslaget før hun har fått lest grundig igjennom sakspapirene. – Dette må ikke bli en hastesak, kommenterer Even Sørland fra Raudt. Forslaget skal stemmes over på førstkommende studentrådsmøte 25. februar.

OVER 800 TITLER • 1,4 MILLION BØKER 25. FEBRUAR - 8. MARS 2008

parkveien 1 - 5007 Bergen tlf. 55 54 50 50 e-post: ordre@studia.no

20. februar 2008

STUDVEST

NYHET Organisasjoner i Studentsenteret:

Mistet flere arbeidsdager Det tok to dager før NSU Bergen fikk taklys og internett i det nye studentsenteret. Da åpningen ble feiret med kake og korsang mandag, manglet de fortsatt telefoner. Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD Foto: FINN ARNE MELHUS

gen, mandag, men føler det skjer litt for tidlig.

Måtte mase Da han og hans kolleger i Arbeidsutvalget flyttet inn i Studentsenteret tirsdag i forrige uke, manglet det lys i kontorlokalene deres.

De tenker ikke på at vi også har en viktig jobb å gjøre. Ben Holan, leder av NSU Bergen.

– Vi har gått glipp av to arbeidsdager, sier leder av NSU Bergen, Ben Holan. Han spiser kake på åpningsda-

Ifølge Holan fikk han beskjed om at elektrikeren hadde gått for dagen. – Hadde det vært UiB-ledelsen det var snakk om hadde det vært

en tropp med teknikere på plass, sier Holan. Det skulle gå to dager før studentpolitikerne fikk taklys. – Det tok mer tid enn det trengte. Hvis vi maste nok, så kom de. De tenker ikke på at vi også har en viktig jobb å gjøre, fortsetter NSUlederen. I tillegg til manglende belysning, var verken internett eller telefon i orden. Heller ikke søppelbøtter har Arbeidsutvalget fått. – Nesten alle forberedelser vi har gjort har vært bortkastet. Det spiller ingen rolle hvor mange møter vi har med UiB på forhånd, når de ikke følger opp, sier Holan. Det har heller ikke vært klart

hvem de skal forholde seg til, ifølge NSU-lederen.

Intet trådløst nettverk Også Studentradioen har opplevd problemer de første dagene. Ifølge ansvarlig redaktør Stina Oseland tok det et par dager for de fikk koblet opp telefonen. På mandag hadde radioen kun tre datamaskiner som var koblet opp mot internett. I tillegg venter de på lyddempende plater. – Vi hadde tre dager der vi ikke var på lufta. Det var én dag mer enn forventet. Bortsett fra det har vi ikke hatt større problemer enn hva vi hadde forventet, sier Oseland. – Hva synes du om at det ikke er trådløst nettverk i Studentsenteret? – Det er jo beklagelig for UiB sin del. Jeg får inntrykk av at flyt-

tingen skjedde litt forhastet, sier hun. Holan i NSU er enig. – Hvis UiB vil at studentene skal være her, bør de få dette på plass, sier han. Ifølge direktøren ved UiBs ITavdeling, Kjell Bernstrøm, venter de på klarsignal fra UiB før de kan bygge ut et trådløst nettverk. – Bygget er ikke formelt overlevert Universitetet ennå, sier Bernstrøm. Angående at det tok to dager før NSU fikk internett forsvarer Bernstrøm det med at «behovene var annerledes enn de som ble meldt inn». – Litt innflytningskluss må man regne med, sier IT-sjefen.

– Mangler telefonuttak NSU Bergen skal få telefoner, men Studentsamskipnaden kan ikke si noe om når. – Vi har vært i dialog med UiB for å finne en løsning for telefonsystemet, sier assisterende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Stig H. Bendiksen. Han presiserer likevel at det er Universitetet som har det overordnede ansvaret for alle sidene ved IT- og telefoni-løsningene i det nye studentsenteret.

SPISER KAKE. Ben Holan og Renate Tråsavik i Arbeidsutvalget til NSU-Bergen spiser kake for å feire åpningsdagen av Studentsenteret. Men ikke alt er klart på kontoret, der studentpolitikerne fremdeles mangler telefoner.

Årsaken til at NSU Bergen ennå ikke kan ta telefonene i bruk, er, ifølge Bendiksen, manglende telefonuttak. – Vi førsøker å finne en løsning. Det er mulig vi velger en midlertidig trådløs telefonløsning, men vi ønsker en standardisert løsning på sikt, sier Bendiksen. – Når kan NSU forvente at telefonsystemet deres er på plass? – Jeg kan ikke si noe om en konkret dato, men vi jobber med dette fortløpende.

Nyhetskommentar.

Snipp, snapp, snute... ...så var folkets representant ute. Med seg tok Manuela Ramin-Osmundsen den egentlige debatten. SILJE CHARLOTTE SOLSTAD Nyhetsjournalist

Kanskje ikke «folkets» representant i ren Frp-isk forstand. For Manuela Ramin-Osmundsen hadde en solid CV bak seg, med praktisk talt intim nærhet til viktige politiske prosesser, før hun ble lansert som det eneste «fargerike» eksemplaret i Stoltenbergs blenda-hvite regjeringskollegium. Og dét tilfredsstiller kanskje ikke til å være den helt ordinære dama i gata. Men hun var til syvende og sist den eneste ministeren uten politisk karrièremessig tyngde. Profesjonalisering av politikerne skaper større avstand mellom de styrende og de styrte. En slik annerledeshet skulle vise seg å

legge Ramin-Osmundsen politiske karrière på hylla før den såvidt hadde begynt – sammen med debatten om barneombudets egentlige rolle. BARNE- OG likestillingsministeren

tråkket alvorlig feil i ansettelsesprosessen av det nye barneombudet. Det er det ingen som er uenige i. Hun løy og var uprofesjonell. Slik som tidligere LO-leder GerdLiv Valla skulle sagt unnskyld fra dag én, skulle Ramin-Osmundsen ha lagt alle kortene på bordet – for pressen og for statsministeren – fra dag én. Men den egentlige debatten om barneombudet og nyansettelsen har kommet helt i skyggen av feilskjæret som kostet henne jobben, tilliten og den politiske karrièren.

NÅR RIKSAVISENE i Akersgata

holder hender med opposisjonen på Stortinget i enda en personlig heksejakt, dannes en trangsynt koalisjon. I en sak som denne finnes det bare to angrepsvinkler. Enten er du enig i at det RaminOsmundsen gjorde var galt, eller så er du det ikke. I denne saken er det isolert sett åpenbart at RaminOsmundsen handlet feil. Er hun derfor en ond og utspekulert person tvers gjennom, uten vilje eller ønske til å utrette noe som minister? Neppe. Men den uniformerte mediedekningen – og karakterdrapet – gjør det umulig å legge premissene for den egentlige debatten, og setter nå ennå forsinkelser for både Barne- og likestillingsdepartementet og barneombudets arbeid.

STORTINGET HAR tidligere diskutert hvorvidt barneombuds-ansettelsen bør skje i lovgivende forsamling. Hvorfor er det ikke gjort noe med det? Det har vært en norm å la barneombudet få fortsette om han eller hun ønsker det etter fire år. Hvis dette har blitt en tradisjon, som lever for bare tradisjonens skyld, er ikke det en skadelig presedens? Hvis tidligere barneombud Reidar Hjermann har gjort en dårlig jobb, hvorfor har han det? HVORFOR VI HAR et barneombud,

dens rolle og oppgaver, er blitt uvesentlig i kjølvannet av Manuela Ramin-Osmundsen uprofesjonelle håndtering av ansettelsen. Når roen har lagt seg rundt ministerens avgang og Ida Krabys fratredelse, vil barneombudet i lang tid

framover forbindes med det politiske bråket rundt ansettelsen. Det blir interessant å se hvor vanskelig det blir for det nye barneombudet å få spalteplass for sine edle kampsaker. Hva disse kampsakene er eller bør være, er det ingen som får tid til å diskutere. Når den eneste «uproffe» ministeren vi har blir kastet ut med badevannet, er det ikke bare synd for personen Ramin-Osmundsen. Jens Stoltenberg burde ha avsett et par timer mer opplæring for den nye ministeren. Da kunne vi ha beholdt den eneste representanten i regjeringen vår som ikke er gjennomsyret av «politisk korrekt» utdannelse, og kanskje hatt en debatt om barnas ombudskvinne eller -mann i stedet.

Klar for en kanonstart på karrieren? Microsoft University gir deg betalt opplæring, sertifisering og jobb

REZER AS

Microsoft University Har du lyst på jobb i IT-bransjen? Er du interessert i utvikling, rådgivning, eller salg? Med Microsoft University får du betalt opplæring, sertifisering innen for et produktområde – og du er garantert jobb! Programmet består av et 4-6 ukers kurs der du får opplæring og sertifiseringer med full lønn. Deretter går du rett ut i jobb hos en ledende norsk Microsoft-partner. Du kan velge om du vil jobbe med Microsofts CRM og ERP-løsninger, SharePoint, sikkerhet eller .NET-utvikling. Vi søker både mennesker til å jobbe som utviklere, konsulenter og selgere. Microsoft University søker deg med minimum 3 års høyere utdannelse og interesse for ett eller flere av følgende områder: • Økonomi • Salg • Markedsføring • CRM

• Logistikk • Produksjon • Programmering/ utvikling

Les mer og send søknad på:

• IT-administrasjon • eBusiness • Infrastruktur • Elektronikk

www.microsoft.no/university

• Kommunikasjonsteknologi • Matte/fysikk

20. februar 2008

STUDVEST

SPORT Vintersport. Skikjøring med drage er en av sportene som vokser raskest i verden akkurat nå. Økonomistudent Marta Fretheim driver en studentbedrift som tilbyr kitekurs på Hardangervidda. Tekst: EIVIND DAHLE SJÅSTAD

Foto: B. BOONE

Kiting i vinden OPPNED. Remi Meum får føle hva en stor fallskjerm kan gjøre med den ellers så forutsigbare tyngdekraften.

Optimistisk I løpet av én helg går kursdeltakerne gjennom et solid program med dyktige instruktører. – Vi går først gjennom et teorikurs med kursdeltakerene. Her lærer de seg litt basis om vinden, utstyret og styreteknikker. Lørdag og søndag skal teorien praktiseres. Man lærer da å rigge opp og kjøre med kiten. Mot slutten av kurset får deltakerene kite rundt på egen hånd under observasjon. Det tar litt lenger tid før man begynner å hoppe og trikse. Men kiting har en rask progresjon, sier Fretheim. Kiting er en relativt fersk sport, og den kommersielle produksjonen av utstyr for snø- og vannkiting startet for rundt ti år siden. Likevel er Marta Fretheim optimistisk med tanke på kundegrunnlaget. – Jeg vil si at etterspørselen har vært som vi forventet. Kiting er en voksende sport. Vi har hatt to fulle kurs på 12 deltakere så langt,

og forrige helg hadde vi ti deltakere. Vi håper at flere skal oppdage sporten og melde seg på kursene våre, som i første rekke er for nybegynnere, sier kite-entusiasten.

Ingen skrekkslagne studenter Basen for Kiteskole er Haugastøl Turistsenter på Hardangervidda, hvor vinden ikke er kjent for å være nådig. Likevel er det dette som tiltrekker kite-entusiastene. – Det er vel gjerne mestringsfølelsen som kicker inn, som i mange andre sporter. Man kjenner at man har kontroll over vind og drage. Jeg begynte å kite på vann, og da var det å kunne kjøre på vannet ved hjelp av naturkreftene en stor «wow»-opplevelse, forklarer Fretheim. Hun mener at kiting gir mange muligeter og stor valgfrihet. – For eksempel kan man kjøre pudder, leke seg på skavler, kjøre rundt i terrenget, ta høye løft med kiten eller prøve seg på mer teknisk freestyle, sier Fretheim.

teknikk og sikkerhet. Vi har gode og erfarne instruktører som hjelper og veileder deltakerne. Blir man redd når man kiter, er det bare å slippe dragen. Kiting trenger ikke være så ekstremt. Dette er noe alle kan drive med, sier hun.

KITING • Kiting kan gjøres både på vann og snø. • En drage brukes som kraft for å dra deg bortover ved hjelp av vinden. • På vann kalles dette kiteboarding, og man står på brett.

Det er vel gjerne mestringsfølelsen som kicker inn, som i mange andre sporter.

• På snø heter det snowkite, og man kan bruke både ski og snowboard. • For mer info se www.kiteskole.no

Marta Fretheim, student og bedriftsleder.

STUDENTBEDRIFT

Kiting er imidlertid ikke den billigste sporten man kan drive med. En drage koster fort et par tusen kroner, og de dyreste langt over 10 000. Før du blir førstegangskjøper kan det derfor være lurt å lære sporten av erfarne utøvere.

• Studentbedrifter kan etableres som en del av et studium/fag eller ved siden av studiene. Kiteskolen gir Marta Fretheim ti studiepoeng. • En studentbedrift er bygd opp etter en vanlig bedriftsmodell og ligger nært opp til et aksjeselskap. • Alle deltakerne må være studenter og over 18 år. Det skal være minst to og maks 15 deltakere. • Alle medlemmene i studentbedriften skal være med i styret. Styret skal ha en styreleder og skal ta alle viktige beslutninger.

Sikkerhet viktig På nettsidene har de skrevet ned et mål som heter: «Ingen skrekkslagne studenter og null skader». – Sikkerhet er viktig for oss. Kursdeltakerne får en god innføring på fredagen når de kommer opp hit og lærer om

Kilde: Ungt Entreprenørskap BEDRIFTSLEDER. Marta Fretheim studerer økonomi ved Høgskolen i Bergen.

Foto: PRIVAT

– Kiting på snø åpner nye dører både innenfor snowboard og ski. Med kite kan man få tilgang til enorme urørte områder, sier Fretheim. Sammen med tre medstudenter startet hun i høst opp studentbedriften Kiteskole. I ett år skal hun drive bedriften både praktisk og administrativt før hun skal avvikle driften og få evaluering av Høgskolen i Bergen.

Reportasje. Med såpeopera og Facebook-sketsjer skal UKErevy-gjengen gjøre sitt ypperste for å levere en revy som vekker latter nok til å vaske vekk et tapt semester. Tekst: AKSEL KIELLAND Foto: BERIT BYE

Vaskekte revy

Magasin

20. februar 2008

– VI HA R STENGT av hele greia under øvings-

perioden, sier revysjef Fredrik Loennecken i det han åpner den ulåste døren til NHHs aula. I realiteten er noen håndskrevne plakater med vage og formodentlig usubstansierte trusler alt som står mellom UKErevyen 2008 og nysgjerrige forbipasserende. Innenfor dørene i det som er UKErevyens hovedkvarter hersker et muntert, kollegialt kaos, og det er ikke en premierenerve å skimte i mils omkrets. Dette på tross av at generalprøven er om tre dager og at det meste har et mildt sagt noe uferdig preg. På scenen, knapt synlige bak et nedsenket lysanlegg, står en gruppe skuespillere og øver på en sketsj. Foran dem strever en gruppe teknikere med å montere en prosjektor i lysanlegget, og midt på gulvet, bedagelig henslengt på en halvsirkel av sofaer, ligger en fraksjon av revygruppen hvis arbeidsoppgave synes å være å se slitne ut, og tidvis kaste avmålte blikk på scenen, hverandre og den turkise bomliften som med NHH-studinenes stødige hender ufortrødent bukseres rundt i rommet. Det første som slår en utenforstående er en nagende irritasjon over mangelen på stress. – Tittelen på årets revy henspeiler på det at vi nå relanserer revy, utdyper Loennecken. Den er jo i og for seg et lite spark til SAS og BA og alle andre som har kjørt relanseringskampanjer i det siste – ofte når man liksom skal relansere ting, så er det mye mas om relansering, men lite faktisk endring. Men det spiller jo også på at vi slår et slag for den klassiske revyen. Årets revy skiller seg vel ikke så voldsomt fra de foregående, men vi har valgt å ha en ganske løs form på den. Vi har ikke villet ha en rød tråd som begrenser hva vi kan gjøre, vi vil ikke la noe hindre oss i å være morsomme. HELT SIDEN DET vi i dag kjenner som UKEN oppstod i 1980, har UKErevyen utgjort kjernen av tilbudet. Så også i år; selv om Ace of Base-konserter og Saybia-avlysninger kanskje har fått mer medieoppmerksomhet, er re:Revy det arrangementet som vil bli besøkt av suverent flest mennesker. Revysjefen mener de har et ansvar for å føre tradisjonen videre, og påpeker at når UKEN satser på revy, satses det seriøst. – Det er i alt rundt 80 mennesker involvert i dette.Vi jobber hardt, og det er nok ikke mange som rekker å studere oppi alt dette her. Men det er verdt det, så lenge det blir bra. UKErevyen ligger liksom i mellomsjiktet – vi er vel litt proffere enn studentrevyer flest, men ikke like proffe som proffene.

sisk revy? Hva skiller den fra ny-revyen? – En klassisk revy skal ha mye humor og mye show, fastslår Aadne. – Det skal være morsomt, og når det ikke er sketsjer skal det være gøy da også, bryter Skomsvoll inn. – Det handler om de tre elementene sang, dans og humor. – Det skal være gøy hele tiden, du skal ikke rekke å kjede deg. – Bare gå opp på scenen igjen! Step away from the tapas! Instruktør Skomsvoll forsøker, som den eneste i lokalet med et snev av utålmodighet, forgjeves å fortsette gjennomkjøringen av en nylig omskrevet sketsj. Litt ubeleilig – det innrømmer selv elevene som styrter mot den provisoriske buffeten – har middagen blitt levert midt under prøven. Stud.nhh. har kontinentale vaner og spiser tapas på den eneste måten tapas kan spises: fra papptallerkener og varmefat i aluminiumsfolie, stående, i et kaotisk forsamlingslokale. Skomsvoll må pent finne seg i å vente. – Jeg og Nilsi har jo skrevet mye av materialet, men det meste er bygget på ideer fra skrivegruppa og aktørene. Det er mye morsomme ideer og konsepter, men som instruktører må vi ofte inn og prøve å trekke ut det som er morsomt for så å finslipe det. Og noen ganger handler det bare om å teste det ut på scenen og se hva som faktisk fungerer. Den sketsjen vi skal kjøre gjennom nå er den tiende versjonen av den opprinnelige ideen. – Og hva er ideen? – Sketsjen heter «Såpeopera» – det er den her, sier han og peker på de overdimensjonerte såpe- og sjampoflaskene i tre og papp som utgjør kostymene. – Jeg tenkte vi skulle kjøre gjennom den en gang sånn at dere kunne få se litt. Det tar en stund før aktørene får spist seg ferdig og kledd på seg kostymene. Antallet mennesker i aulaen øker etter hvert som lukten av gratis middag sprer seg i NHHbygget, men stemningen er om mulig enda mer gemyttlig avslappet enn da vi kom. Kostymeansvarlige småjogger inn og ut av det som antas å være systuen, teknikeravdelingen ser ut til å ha fordoblet sitt antall, og det ramler stadig inn nye fjes som gjør sitt beste for å skjule skuffelsen over at de kom for sent til tapas og at det eneste som er igjen er et stort fat med noe som ser ut som en avansert potetmos. Plutselig dukker en trommeslager opp bakerst på scenen og bestemmer seg for å teste ut slagverket. Stud.nhh. lar seg ikke affisere.

Magasin

STUDVEST

HØYT OG LAVT. re:Revy, her representert ved Jan Fredrik Tønnesen og Hege Grøndahl, tuller med Facebook og Snorre Sturlasson – på én gang.

Det skal være morsomt, og når det ikke er sketsjer skal det være gøy da også. Instruktør Yngve Skomsvoll

En viktig faktor når det gjelder å holde nivået oppe er profesjonalitet i, om ikke alle, så i alle fall enkelte ledd. Derfor er instruktørene, tradisjonen tro, hentet utenfra. I år er det Nils-Ingar «Nilsi» Aadne og Yngve Skomsvoll, henholdsvis stand up-komiker og stand up-komiker/tekstforfatter, som har fått i oppgave å lose NHH-studentene frem mot premieren. I tillegg har man leid inn en ekstern koreograf. De to instruktørene er på sin side også fast bestemt på å levere en helstøpt, klassisk revy. – Hva er egentlig bestanddelene i en klas-

Omsider kommer aktørene seg opp på scenen, hvilket i seg selv er en utfordring, iført de mildt sagt upraktiske kostymene. Utstyrt med omskrevne manus tar de under instruktør Aadnes’ ledelse fatt på å finne riktig tempo og dynamikk i sketsjen. – Hvor er First Price? Vibeke Rasmussen leser sin nyskrevne åpningsreplikk fra innsiden av en stor Palmoliveflaske. Det blir stille, og hun og de andre såpeflaskene kikker usikkert rundt for å se hvem som har glemt replikken sin. – Okei, da sier du «åh, der er han!» forklarer Aadne.

BAKMENN. Av UKErevyens snaut 80 frivillige jobber drøyt 50 bak, foran og ved siden av scenen.

STUDVEST

Magasin

20. februar 2008

SINDIGHETSSENTRALEN. Instruktør Yngve Skomsvoll, aktør Vibeke Rasmussen, revysjef Fredrik Loennecken og instruktør Nils-Ingar Aadne tar den nært forestående premieren med knusende ro.

– Åh, der er ha-– Vi tar det fra begynnelsen, avbryter instruktørene og sender aktørene tilbake til startposisjonene. Nils-Ingar Aadne kan ikke få fullrost de snaut 80 frivillige nok. – Det er så mye fordommer mot NHHelever, at de liksom skal være morgendagens bedriftsledere og sånt, men -– Du kan garantere at ingen av disse noensinne kommer til å lede en bedrift? – Jeg vil vel ikke gå så langt. Men det er en utrolig blid og positiv gjeng her, som står på døgnet rundt og gir alt for at vi skal få til dette her. Så gjenstår det å se om godt humør og positiv innstilling er nok til å få folk til å le. Verken revysjefen, instruktørene eller aktørene later i så måte til å være bekymret. – Jeg har jo litt erfaring med dette fra før av, fra Oslo, sier revysjef Loennecken. – Jeg har vært med på Fagerborgrevyen. Der har det jo etterhvert blitt sånn at hvert nye kull forsøker å overgå det forrige når det gjelder budsjett, publikumsoppmøte og anmeldelser. Det er vel ikke helt det samme hysteriet når det gjelder UKErevyen, men det må jo være et mål å være morsomst.

Vi er vel litt proffere enn studentrevyer flest, men ikke like proffe som proffene. Revysjef Fredrik Loennecken

I tillegg til den innleide koreografen og instruktørene, har både Dagfinn Lyngbø og Raske Menn vært innom aulaen for å overvære prøvene og komme med råd og vink. Markedsøkonomisk fornuft skorter det heller ikke på, og revyen har fortløpende blitt testet foran fokusgrupper etter hvert som den har nærmet seg ferdiggjøring. 18 forestillinger skal spilles, og for virkelig å favne bredt vil det i år bli arrangert junior- og seniorforestillinger, i tillegg til én litt rimeligere studentforestilling for de hvis revyinteresse ikke helt matches av personøkonomien. Loennecken er imidlertid klar på hvilken demografisk gruppe UKEN har savnet de siste årene: –Tradisjonelt sett er Bergenspublikummet flinke til å møte opp på UKErevyen. Og NHH-elevene er jo stort sett veldig lojale. Det er vel mest UiB- og HiB-studentene vi savner her ute. TERAPEUTISK. Vibeke Rasmussen bruker sine indre demoner til å sette en ekstra piff på rollen som en flaske med Palmolive.

RART. Knall og fall må man regne med under forberedelsene.

SKINNFELL. En sau er også gøy, det synes aktørene Vibeke Rasmussen, Jan Fredrik Tønnesen og Hege Grøndahl.

STUDVEST

Magasin

20. februar 2008

Portrett. Hun hadde aldri vurdert å leve av musikk, men helt alene, fra eget rom, har Silje Nes likevel nådd ut til verden. Tekst: MATIAS HELGHEIM Foto: SEAN MURRAY

Siljes rom – Nei, jeg vet ikke helt jeg. Silje Nes har fått nok et spørsmål som trolig er litt teit og ganske sikkert vanskelig å svare klart og tydelig på. Det har blitt mange av dem i løpet av samtalen på Kafé Knøderen, og man får inntrykk av en artist som helst ikke vil definere seg selv eller sitt virke. Så har hun da heller «aldri hatt noen plan» med karrièren sin, ei heller med musikken, plata og stilen for den saks skyld. Og framtiden? – Jeg pleier egentlig ikke å planlegge så mye, innrømmer hun etter litt tenketid. Til tross for usikkerheten har hun startet der andre norske artister håper å ende opp – med internasjonal omtale, internasjonal platekontrakt og store turnéplaner i USA – og alt dette uten et apparat rundt seg eller planlagte strategier. Etter å ha fått positiv respons fra britiske Fat Cat Records på flere innsendte demoer, ble det i fjor klart at de ville gi ut hennes debutplate, «Ames Room». Siden har interessen økt og økt, og hun har blitt positivt omtalt i England og i USA, der albumet slippes den 11. mars. MUSIKKEN TIL NES er skjør, som en konstel-

lasjon av lyder og ord holdt sammen av den tynneste tråd med fare for å når som helst rase sammen. Vokalbruken er forsiktig, men likevel tilsynelatende på bristepunktet. I egen person er hun tilsvarende varsom; snakker lavt; svarer smått usikkert på det meste og ser en del vekk. – Da kan jeg late som jeg ikke blir tatt bilde av. Kanskje det er derfor så mange blir imponert over hvor effektivt hun har «slått seg fram» i bransjen, og gått rett til kontrakt med velrennomert plateselskap og lovnader om internasjonal lansering. Og alt 100 prosent alene. – Du har valgt å gjøre alt selv? – Utenom førstesporet på plata har jeg

laget musikken og spilt alt selv. Det var bare sånn det ble – jeg fikk tak i programvare på dataen, begynte å lage ting på rommet mitt og det fungerte bra. Inntil nylig har hun også opprettholdt enkeltkvinnesforetaket på scenen – og med hjelp av loop-pedal og sampling gjenskapt et helt «band» mutters alene. – Jeg er ikke motvillig til å arbeide med noen andre, altså, og nå har jeg fått med meg Arne Barlindhaug Ellingsen på trommer og bass. Det ble litt for hasardiøst å spille alene. – Hasardiøst som i skummelt eller med tanke på resultatet? – Begge deler. Det med å spille live er en veldig ny ting, som jeg ikke føler meg ferdig med å utvikle. Jeg må bare prøve det ut. SELV OM HUN nå opplever medvind og er

fullbooka med musikkrelaterte planer, fantaserte hun aldri om å være artist på fulltid. – Jeg har aldri hatt lyst til å prøve å leve av å lage musikk. Begynner man med å tenke på å tjene penger så blir det vanskelig. Men jeg vet ikke hva som skjer. Jeg sier jo ikke nei takk om det etter hvert kommer inn noen kroner. Musikk har likevel alltid vært en interesse og en del av livet hennes, men Nes blir unnvikende når hennes tidlige musikalske utfoldelser kommer opp. Hun er klassisk trent pianist, men når hun skal fortelle om hvordan hun kom i gang med musikk hopper hun rett til år 2000, og de første demoinnspillingene. – Du har spilt piano fra tidlig av? – Jeg har spilt mye forskjellig, men er ikke så glad i den «spilt piano siden hun var 4 år»-greia, egentlig. UTDANNINGEN NES HAR tatt reflekterer pla-

nene om en karrière utenfor musikken. Hun har vært gjennom «de obligatoriske årene på

HF-fakultetet», som hun kaller det. Der studerte hun filosofi og manglet én eksamen for å få en grad. – Filosofi likte jeg kjempegodt, men jeg ble så opptatt med søknad til Kunsthøgskolen at jeg kom bakpå. På Kunsthøgskolen fikk hun endelig en grad, en bachelor i visuell kommunikasjon, og det er på dette feltet hun har funnet jobb som freelancer siden. Men på spørsmål om hun har noen lidenskaper utenom musikken bare ler hun, flytter seg rundt på benken og ser ned. – Lidenskap er ikke en naturlig del av vokabularet mitt. Jeg driver med grafisk design, bortsett fra akkurat nå, det er jobben min og jeg er absolutt veldig opptatt av det. Jeg tror jeg går veldig opp i det jeg driver med til enhver tid, men fokuserer mest på én ting om gangen.

Jeg har aldri hatt lyst til å prøve å leve av å lage musikk. Nes har kanskje mer til overs for å la handlinger tale for seg selv enn å omtale eget arbeid i selvhøytidelige ordelag. Snart kommer EP’en «Yellow» ut, samtidig med turnévirksomheten, og antyder en artist i kontroll over egen karrière, om ikke så komfortabel med intervjusituasjoner. – Jeg er ikke så flink til å svare godt på spørsmålene, unnskylder hun seg.

ter jo de sjanser jeg får. – Hvordan angriper du det å lage musikk? – Å spille instrumenter – det er på en måte velkjent. Det som har vært nytt er å arbeide med lyden. Selve jobben jeg har gjort er å bygge og sette den sammen. LYDEN AV NES er et godt byggverk, skal vi tro mange av kritikerne, også i utlandet. Flere drar velkjente musikalske paralleller til det norske landskapet og Sognefjorden Silje Nes vokste opp ved i Leikanger. Felles for alle er en fascinasjon for det bittersøte og skjøre lydbildet hun har skapt. Kanskje var det dét som skulle til for at nordmenn fikk øynene opp. – Det er jo kjemperart og forsåvidt morsomt å lese. Det som skrives i norsk presse påvirker meg mest. Det blir naturligvis enklere å distansere seg til det det som skrives i utlandet. Når en ung artist egenhendig får i gang egen karrière i utlandet, uten et norsk apparat, får man lett et bilde av personen som en uavhengig ånd i platebransjens vanskelige tid. Når det foreslås at hun er en selvstendig person, vil hun helst ikke si seg enig, men at hun har trådd sin egen musikalske sti kan selv Silje Nes akseptere. – Jeg har funnet min måte å gjøre ting på. Selv om det ikke er den konvensjonelle måten, har jeg funnet min.

NÅ BOR HUN i Berlin og Bergen om hveran-

dre, når hun da ikke er på reisefot, og det musikalske fokuset ligger på livefremførelsene. Når hun kommer i gang med å lage nytt materiale igjen, ser hun ikke bort fra at det også foregår i all enkelthet på eget rom. – Jeg ser ikke noen grunn til å forandre så mye på det, i utgangspunktet, men benyt-

CV SILJE NES

10 KJAPPE

• Født 1980, oppvokst i Leikanger i Sogn.

• Noe du brenner for?

• Beste nylige innkjøp?

• Gjør noe deg sint?

• Bor i Bergen og Berlin.

Kan jeg stå over det spørsmålet?

En koffert, passe stor.

• Laget egen musikk siden 2000 og hatt kontakt med Fat Cat Records i tre og et halvt år.

• Siste gode leseopplevelse?

• Det beste du gjorde i fjor?

Tror ikke jeg blir så mye sint. Men det er sikkert helt feil.

«To Kill a Mockingbird» av Harper Lee, selv om jeg ikke vet hvordan den slutter ennå. Leser stort sett de bøkene jeg får tak i på engelsk i tyske bokbutikker.

Jeg husker ingenting jeg gjorde i fjor.

• Favorittbutikk?

• Dårligste egenskap?

Den i kjelleren der jeg bor i Berlin. Selger alt jeg trenger, inkludert vin, og er åpen hele døgnet.

• Ga ut deputalbumet «Ames Room» i Europa, som slippes i USA og Canada i mars. • Utdanning: Sunnhordland Folkehøgskole, Filosofi (Universitetet i Bergen), Visuell kommunikasjon (Kunsthøgskolen i Bergen). • Jobber freelance med grafisk design.

• Siste gode konsertopplevelse? José Gonzáles. • Siste gode filmopplevelse? «Paris, Texas»

Komme for seint. • Beste egenskap? [Lang pause] Dårlig egenskap var litt mer åpenlys. For tidlig på morgenen til å svare på sånt. Klokka er 14:45, men likevel.

20. februar 2008

Magasin

STUDVEST

Aparte. I turnhallen på Landås går det i rase-prat: fordeler og ulemper ved den enkelte. Stygg eller vakker? Dét er spørsmålet. Tekst: TINA BEATE GOA FAGERHEIM Foto: BRYNJAR VIK

Premiepus

NORSK SKOGSKATT. En vakker skapning fra skogen på bytur.

BIANCA. En Hellig Birma koster mellom 6 500 og 8 000 kroner.

Romslige bur står linja opp med halvannen meters mellomrom. De fyller nesten hele hallen. Varianter av tøy, fløyel og silke danderer burenes interiør og eksteriør – klar oransje, dus rosa, frekk leopard. Ved ribbeveggen står et staselig bord fylt til kanten med pokaler. Dommerpanelet vurderer øre, hode, kropp, pels, hansker, og mer til. «Excellent» er den beste anmerkningen en kroppsdel kan få. En ti måneder gammel Hellig Birma har tatt forberedelsene på strak labb. Avfette, skylle, sjamponere, skylle, sjamponere, skylle, lufttørre (10-15 minutter) og så til sist føne. I tillegg kommer hyppig kamming. Ikke nok med det.

Som hos oss pelsløse kommer skjønnhet også for puser fra magen. Oppdretter og sosiologistudent Jannicke W. Baug serverer hjemmelaget middagsmat av kjøtt, fisk og ris som gjør godt for helse og pels. Bianca av Børskatten er definitivt vakker, og premie har hun allerede fått. Men det dufter ikke helt av skjønnhetsdronning her på Bergen Rasekatt Klubb sin utstilling. Det lukter litt tiss.

SORT SKJØNNHET. Definitivt en skummel konkurrent.

BALINESER. Smugler av Karitzy ypper til catfight med en konkurrent.

STUDVEST

Magasin

20. februar 2008

Korrespondent.

År 2135 der med smykke, sjal, vesker, filmar om Tibet, luer, postkort og bønneflagg blir sett opp langs vegen. Nesten alle gjestehus er fulle og på restaurantane blandast stemmer av tibetansk, hindi, engelsk, spansk, russisk og koreansk til eit forunderleg verdsspråk. TIL SJUANDE og sist er dei alle her for ein grunn: Dalai Lama. Nokre er her for å møte sitt største idol. Andre er her for å tene pengar på all oppstandelsen. Store delar av året er Dalai Lama ikkje i heimbyen sin; McLeod Ganj. Som oftast reiser han rundt omkring i verda for å halde foredrag om ikkje-vald og medkjensle, men frå 22. februar til 2. mars reiser han ingen stader. Då er han her i heimbyen sin for å snakke om sentrale tema i buddhismen. Alle vender merksemda si mot han. Han er det ultimate samlingspunkt.

på alle menneskerettsbrota som skjer i Tibet kvar dag», fortel ein ung politisk aktiv tibetanar meg. Mange tibetanarar her i McLeod Ganj har dei same kjenslene. Håpet er at folk omkring i verda støttar deira kamp og tør å rette kritikk mot kinesiske myndigheiter, både før, under og etter dei olympiske leikane. MEN FØR alle OL-relaterte aktivitetar sett i gang for alvor, har fastbuande og tilreisande i McLeod Ganj ei anna viktig hending å sjå fram til. Du kan merke det i gatene. Noko er i emning. Ein kan sjå at den vesle byen fyllast opp. Dei tibetanske raudkledde munkane og nonnene blir fleire for kvar dag som går. Turistane også. Dei to indiske skopussarane har no blitt til ti. Stadig fleire magre indiske damer i lurvete klede dreg folk i armen medan dei tryglar om mjølk til dei vesle barna sine. Stadig fleire bo-

MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN Driver feltarbeid innen sosialantropologi i India ENDA EIN kald og ugjestmild vinter i den indiske fjellheimen er over. Dei 4000 meter høge fjelltoppane rundt oss er framleis dekt av snø, men her «nede» på 1700 meter, varmar sola godt. Gatene i McLeod Ganj vrimlar av liv. Byen som tibetanarane fekk tildelt av indiske myndigheiter då Dalai Lama flykta over fjella i 1959, har nettopp avslutta nyttårsfeiringa si. Ifølgje den tibetanske kalenderen har vi no gått inn i år 2135, jordmusa sitt år; eit ekstremt viktig år for tibetanarane. «Med Kina som arrangør for dei olympiske leikane, kjem verda til å vende augene dit. Vi må bruke dette store internasjonale arrangementet til å sette fokus

Utstudert.

– Norges beste studieby Hans Geelmuyden er bergenser i hjertet og festet minst like utagerende som Mette-Marit da han var student i byen. Tekst: HALVOR RIPEGUTU

Studentradioen.

SPILLELISTEN

UKAS ALBUM

Lykke Li I’m Good I’m Gone

Strip Squad You Cream My Pants

TTC Travailler (Orgasmic remix)

No Kids – Come Into My House

(EMI Sweden/EMI)

(mp3)

(Ninja Tune)

(Tomlab/Dotshop)

No Kids For Halloween

Toy Welcome to Cedars Lodge

Grand Archives Torch Blue Foam Couch

(Smalltown Supersound/VME)

(Sub Pop/Tuba)

(Tomlab/Dotshop)

UKAS LÅT

Jean Grae 8th

Lykke Li – I’m Good I’m Gone

(Blacksmith/Warner)

(EMI Sweden/EMI)

School Of Language Aposiopesis Remix

Hot Chip Ready For The Floor

She and Him Why Do You Let Me Stay Here

(Capitol/EMI)

(Merge Records)

(Thrill Jockey/VME)

MANDAG

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900 0000

Soft Science Alternatip Skumma Kultur Jazzonen

I Plenum Musikkarkivet Hardcore Konsentrat

Latinerhalvtimen Radio Catering Fuzz Aggresso!

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

1700 1730 1800 1900

1300 1400 1500 1600

1300 1400 1430 1500 1600

Konglomerat Dj Oddvar Captains Corner Electrofied

Livstidsmagasinet Move On Up Studentradiolista Ordet på gaten

Gutter er gutter Den Tredje Verden Hestejazz Brunsj Akademia

Mir Musikkarkivet Kinosyndromet Plutopop Nattsending

www.srib.no • 107,8 mhz

Student-TV. TV Norge, søndag kl. 10:30 Tore er på Toro for en innføring i produktutvikling og produksjon av den typiske studentmaten. Hva er egentlig i rett-i-koppen posene? Og hvordan tilberede maten på beste måte? Tore tar saken i egne hender og kokkelerer seg frem til svaret. Nyhet: Nina Anderson gir deg som alltid brennhete nyheter i Studnytt og Sport.

Studquiz 1. Hva ble resultatet da Brann spilte mot Everton sist onsdag? 2. Hva er en maine coon? 3. Hva heter det nyligst avsatte barneombudet?

Kultur: Denne uken tar vi turen til Logen for å bli nærmere kjent med klezmer-punk musiker Geoff Berner. Stian drar oss deretter med gjennom Londons skitne gater til barberer Johnny Depp aka Sweeny Todd, og der er det bare å synge med og prøve å holde oss i live. Vi skal også prøve å komme oss helskinnet igjennom en runde ekstremsport før vi

cruiser innom Dr. Vegar og Dr. Vegard. De forteller deg endelig alt du ikke visste du trengte å vite om nyren, og i tillegg skal du få vite hva Matias Tellez gleder seg mest til i år.

4. Hva heter den amerikanske artisten som ble en IDOL-coverhit, og som skal spille under UKEN 08?

8. Hva heter lederen for NSU Bergen?

5. Hva het Studvest før vi ble Studvest? 6. Hva ville Ari Behn gjøre da han ble far for første gang?

Alt dette og mer på Bergen Student-TV søndag klokken 10.30 på BTV/TVNorge. Reprise av forrige ukes sending søndag klokken 10.00.

9. Hva heter den 22 år gamle VM-vinneren som slo Ole-Einar Bjørndalen i Østersund? 10. Hvilken rik og flott frøken skadet foten sin på ski i svart løype forrige helg?

7. Hvilket kjemisk stoff har symbolet Au?

Hvilke fag studerte du? Jeg gikk på Norges Handelshøyskole, hvor jeg studerte siviløkonomi. Det var færre fagvalg på den tiden. Jeg kunne tatt grunnfag på Universitet, altså på Leninhøyden som vi kalte det den gangen, men i stedet tok jeg bare en vanlig siviløkonomiutdanning. Det var helt fantastisk! Hvorfor valgte du Bergen som studiested? Jeg er bergenser i hjertet, og jeg kommer fra en gammel bergensslekt. Dessuten hørte jeg at det var mange vakre kvinner der. Stemte det? Det stemte i aller høyeste grad. Jeg har aldri angret på at jeg dro til Bergen. Jeg hadde fire fantastiske år der og fikk mange gode venner. Jeg tror Bergen er det beste studiebyen i Norge. Den er akkurat passe stor og har et utrolig gjestfritt vertsfolk i bergenserne. Jeg har derfor sendt begge mine barn til Bergen for å studere: Adrian, som går på NHH, og Karen, som går på Universitet. Ble det mye festing da? Hmm, hva var det det bryggeriet het igjen? Hansen eller noe? Hehe, ja, jeg synes å huske at det var litt festing ja. Vi var nok ikke mindre utagerende enn Mette-Marit hadde vært, hvis hun hadde tatt høyere utdanning. Har du noen råd til dagens studenter? Det viktigste er å finne et studie som hjertet ditt banker for. Skal du bli best innen et felt, må du velge noe du ikke går lei av. Ellers er det bare å nyte livet. Det er en herlig tid og etterpå blir det bare bedre. Leste du Studvest i studietiden? Jeg gjorde det, men jeg var redaktør i Bulle, så jeg foretrakk naturlig nok den avisen.

HANS GEELMUYDEN • Norsk redaktør og forretningsmann, født i 1957. • Partner og seniorrådgiver i PR-byrået Geelmuyden. Kiese, som han startet sammen med Jo Kiese i 1989. • Tidligere redaktør i forretningsbladet Farmand og sjefsredaktør i Morgenbladet. • Bror av skribent og portrettør Niels Chr. Geelmuyden og far til årets UKEN-sjef, Adrian Geelmuyden.

Celina Middelfart. Svar: 1. 2-0 til Everton. 2. Det er en katterase. 3. Ida Hjort Kraby. 4. Jason Mraz. 5. Ånd og Vilje, deretter Stud.Vest. 6. Ut i skogen og skyte bjørn. 7. Gull. 8. Ben Holan. 9. Emil Hegle Svendsen. 10.

20. februar 2008

DEBATT

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.no.

Debatt.

Kronikk.

Lie bommer om Jagland og EU

Palestinademonstranter, hva vil

EIVIND ANDRÉ EVENSEN

EYVIND BØE

MEDLEM AV STUDENTER FOR EU-BERGEN

LEDER FOR NORSK FOLKEHJELP, UNGDOM BERGEN

Landbruksforskeren Svenn Arne Lie hevder i Studvest 6. februar at Torbjørn Jaglands uttalelser om det foreløpige nei-flertallet til EU er basert på faktafeil. Innsenderen hevder også at Jagland gjør seg til skam for det som en gang var arbeidernes parti. Men skal man analysere en analyse er det viktig at man forstår hva som er utgangspunktet. JAGLANDS KJERNEPOENG er at han i dag ikke ser hvordan det lar seg gjøre å starte opp en ny debatt om EU, tross at det etter Jaglands synspunkt er bedre saklige argumenter for EU idag enn noen gang. EU er en sterkere utenrikspolitisk aktør, både som fredsmegler og i klimakampen. Når han i tillegg trekker inn østutvidelsen, forstår han ikke hvorfor motstanden øker. Jeg skjønner godt Jaglands frustrasjon. Spesielt etter å ha lest Lies innlegg. Hvem som mener hva og fra hvilken inntektsklasse er temmelig irrelevant i den større EU-debatten. Uansett hvor kraftig Lie poengterer at Jagland farer med faktafeil, er det et faktum at Norge lider under en udemokratisk EØS-avtale hvor beslutninger tas over hodene våre. Lederen i Nei til EU sier at vi nå endelig kan skåle i norsk akevitt over de nye målingene. Men nå må nisseluen av og realitetene opp for en dag. Norge har gjort det samme som sveitsiske kvinner gjorde for 100 år siden, nemlig å si nei til egen stemmerett. MED EN MASTER i Sam.Pol. burde

Lie vite at Ap idag er mer enn bare et arbeidernes parti og at det derfor forøvrig er en ganske urettferdig karakteristikk av politikeren Jagland. Og å antyde at man med et norsk EU-medlemskap vil ofre arbeidsforholdene til dem med lavest inntekt på alteret, holder ikke vann. Norge er allerede med i EUs indre marked og dette inkluderer fri flyt av arbeidskraft og personer. Ingenting ville her blitt forandret. Det er viktig å ikke miste perspektivet i EU-debatten og ikke glemme det som virkelig betyr noe. I over 50 år har Europa jobbet sammen for å løse problemer som tidligere ble utkjempet på slagmarken. Norge er i dag på utsiden av et europeisk solidaritetsfellesskap, som nå også strekker seg over over hele Øst-Europa. Vi skal prise oss lykkelige over at ikke resten av Europa tenker som Norge. At Albania antakeligvis blir medlem av EU før Norge er et tankekors. La oss håpe at EUs 50 år i fellesskap ikke blir 50 nye år i isolasjon for Norge.

MANGE BRENNER for palestinernes sak. Det gjør også jeg. Israels ulovlige okkupasjon av palestinernes land, og ikke minst bruddene på menneskerettigheter i de okkuperte områdene, må det gjøres noe med. En hel verden kan ikke se på at en stat (som kaller seg vestlig) systematisk bryter folkeretten og nekter å ta til seg FNs ord. Mange palestinere lever under forhold som er totalt uakseptable. De har mistet friheten til å gjøre det som alle mennesker burde ha rett til, og lever nærmest i et fengsel, både på Gaza og i de ulike «lommene» på Vestbredden. Blant annet i byen Nablus er det mange ungdommer som aldri har vært utenfor bygrensene. Dette fordi Israels restriksjoner gjør det for vanskelig og for farlig. Alle de som har vært i de okkuperte områdene skjønner at en slik behandling av en totalt overlegen makt overfor et undertrykt folk bare fostrer desperasjon og mer hat. Det er som å legge mer og mer bly oppå et lokk hvor vannet under fosskoker allerede. Det er ingen langvarig løsning, det er ingen menneskelig løsning, og det koker stadig over. Vi har over 40 år med beviser på dette. SPØRSMÅLET ER BARE : Hvordan skal vi, som mener vi vet hva som foregår, få frem dette budskapet slik at vi kan bidra til en forandring? Jeg tror svaret er noe helt annet enn det vi har sett eksempler på den siste tiden. Det mest ekstreme er Blitz-miljøets demonstrasjon i Oslo (08.02.08), hvor mange av demonstrantene som vanlig ble tauet inn av politiet. Dette skaper naturlig nok svært liten sympati og skader saken betraktelig. Her i Bergen arrangerte Palestinakomiteen (09.02.08) en demonstrasjon med

en vesentlig bedre karakter, som jeg stort sett synes var fin, og jeg vil vektlegge at det finnes mye verre eksempler på demonstrasjoner enn denne. Likevel stiller jeg spørsmålet: Hva er poenget med en appell (gjelder en av dem) som åpner

med «kjære Palestinavenner», med en ganske tydelig vektlegging av at det kun gjaldt de «skikkelige» Palestinavennene, og fortsetter med å gi uttrykk for at alt israelerne gjør er ren ondskap. Jeg vet dette ikke er hensikten, men det er nok dessverre slik mange oppfatter

det. Det en slik appell som dette fort kan medføre, er en økt polarisering av de ulike partene, og vi vet jo hvem som er og fremdeles forblir sterkest. Imidlertid finnes det faktisk en stor opposisjon i Israel, til tross for den strenge mediesensuren, som med sorg ser hva som virke-

Leserbrev.

Diskriminering av pastor Åke Green PÅL SÆVIK LODE STUDERER MATEMATIKK VED UiB

ORDET DISKRIMINERING blir ofte misbrukt i våre dager. Man diskriminerer ikke ved å utestenge menn fra et kvinnelig fotballag, det er en velbegrunnet differensiering. Heller ikke er det diskriminering å forbeholde sametinget for samer, eller kreve en kristen bekjennelse for medlemmer av et kirkesamfunn. Alle organisasjoner har rett til å kreve visse kriterier for medlemskap. Derimot er det helt klart diskri-

minering når avholdsbevegelsen IOGT velger å utestenge den svenske pastoren Åke Green for hans synspunkter på homofilt samliv. Åke Green ble verdenskjent da han i 2003 ble tiltalt for en preken der han gjorde rede for disse synspunktene. UTESTENGINGEN ER selvsagt kje-

delig for Green personlig, men samtidig er den en et hån mot de demokratiske spillereglene. Hadde IOGT hevdet at avholdssaken og homofilisaken henger sammen, ville bildet vært helt annerledes.

Organisasjonen er i sin fulle rett til å erklære at den arbeider for avhold fra alkohol og bekjempelse av politisk ukorrekte meninger om homofili. Da ville utestengingen av Green straks være mer rimelig. Men det eksisterer ingen slik offentlig endring av IOGTs formålsdokumenter. Pastoren ble kastet ut av den enkle grunn at noen høylydte mennesker ikke kunne tåle at Green var medlem av samme organisasjon som dem. PÅ ET PRINSIPIELT grunnlag må vi spørre oss om denne begrunnelsen

holder. Saken reiser vitale spørsmål om demokratiet og hvilke midler som skal være lovlige for å motkjempe meningsmotstandere. Den burde derfor få langt større etterspill i mediene, også her i Norge. Vi kan tenke oss hvilket rabalder det ville forårsaket dersom det var LLH-aktivister som ble utstøtt av organisasjonen! I et korttenkt og slagordpreget samfunn er det viktig at vi evner å tenke prinsipielt, så vi behandler både meningsfeller og meningsmotstandere med den respekt de har krav på.

STUDVEST

20. februar 2008

DEBATT Leserbrev.

l dere oppnå?

Foto: SEAN MURRAY

dette provoserende, også de som i utgangspunktet kan ha sympati for palestinernes sak. Dette gjør at de som gjerne ikke vet så mye om konflikten lett blir skremt bort til den «andre siden», som kanskje ikke virker like «ekstreme» i sine metoder. POENGET MITT er selvfølgelig ikke at en ikke skal si ifra, men at en bør fokusere mer på å inkludere istedenfor å ekskludere. Det er altså ikke meningene til demonstrantene jeg kritiserer, men deres virkemidler. Målet er vel ikke utelukkende å skape provokasjoner, men faktisk å inkludere flere folk som vil jobbe for en forandring? Jeg personlig mener vi bør gjøre dette på andre måter enn de ovennevnte. Vi i Norsk Folkehjelp Ungdom skal sammen med LO Ungdom denne våren ha en informasjonskampanje på videregående skoler hvor vi forhåpentligvis vil motivere ungdom til å danne seg et standpunkt selv. Få vet f.eks at for hver israeler som blir drept, blir det drept rundt åtte palestinere, mange av dem sivile. Jeg tror kunnskap og informasjon er mye viktigere enn til dels hissige demonstrasjoner, selv om jeg har forstått at dette kan virke for kjedelig for Blitz. Alle må få si hva de mener, men alle burde også tenke på hensikten med det de gjør. Hensikten er ikke middelet, men målet. Da burde gjerne middelet tjenestegjøre målet bedre?

UKEblikk:

Mangelsykdom MAGNUS REITEN NHH-STUDENT OG JOURNALIST I UKEN 08

MENNESKET LEVER ikke av brød alene, sies det. Ordtaket kan vel ses på som en slags partikulær behovsteori: Vi mennesker er åndsvesener, og vår utvikling og livskvalitet er avhengig av at denne siden av oss pleies. Kunst og kultur er en bidragsyter til velvære, både på individ- og samfunnsnivå. Denne teorien er nokså allment akseptert, og den har funnet bred politisk klangbunn her i Norge. Det er i hvert fall vanskelig å konkludere annerledes når man ser på støtten som gis til kulturlivet, i form av fond, stipender og subsidier. Kulturstøtten uttrykker en politisk forståelse av kultur som en av mange bidragende faktorer til vår felles livskvalitet. Noe får imidlertid bildet til å skurre, og for å se hva må blikket kort flyttes fra kultur- til utdanningspolitikken:

J EG SAVNER IMIDLERTID økt belys-

ning av utgiftsposten kulturopplevelser. Det virker nemlig som om

for eksempel kino og konserter reduseres til å være unødvendig luksus i diskusjoner omkring studenters situasjon. Hvor blir det da av tanken om kunstens og kulturens bidrag til livskvalitet og utvikling? EN KONSERT som koster 150 kroner tilsvarer gjerne fire middager for en student. Stilt overfor et valg vil de fleste av oss prioritere ikke å gå sultne. Det akkumulerte resultatet av alle slike valg i løpet av studieperioden er et hav av tapte kulturopplevelser. Disse opplevelsene ville ha dekket spekteret fra «totalt elendig» til «uforglemmelig bra»; samtlige ville imidlertid ha bidratt til å utvikle og forme oss som mennesker. Alt henger sammen med alt, sa Gro Harlem Brundtland en gang. Helt til dagens politikere endrer utdanningspolitikk vil deres kulturpolitiske overbevisning om at mennesket trenger mer enn brød fremstå som noe hul, i hvert fall for undertegnede.

Debatt.

Kva er likskapen mellom apacheindianarar og politisk korrektheit? ØYSTEIN BREKKE STUDENT VED UNIVERSITETET I BERGEN

FILOSOFEN Nina Karin Monsen vart intervjua i Studvest nr. 4 i år. Ho meiner at ho er kontroversiell fordi ho tør å seie sanninga om homofilt ekteskap, velferdsstaten, etc, medan det intellektuelle klimaet i Noreg er prega av det politisk korrekte. Ordet «apache» kom opphavleg frå språket til eit av nabofolka

lig foregår. Hva med å vektlegge også dette? Et fakkeltog kan kanskje også være en mer virkningsfull markering enn en sint demonstrasjon. Å ha bannere med f.eks «boikott Israel» er heller ikke særlig inkluderende. Mange finner

DE SISTE ÅRENE har studenter fått stadig dårligere økonomi sammenlignet med andre grupper, ettersom studiestøtten og prisveksten har marsjert i utakt med hverandre. Klassekampen skrev nylig at minstepensjonen har økt med 23 000 kroner de siste fem årene, mens studiestøtten kun har økt med 3 000 kroner i samme periode. I Levekårsundersøkelsen for studenter 2005, utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå, sier de fleste studentene at utdanningsstøtten er for lav til å dekke nødvendige utgifter, og 56 prosent oppgir at de arbeider ved siden av studiene, til tross for det politiske målet om heltidsstudenten. Utgifter til bolig, strøm og mat anses gjerne for å være de viktigste og største for studenter, og er dermed selvsagt en sentral del av debatten når studiestøtten problematiseres.

til apachane, og tyder eigentleg «fiende». På same måten er uttrykket «politisk korrekt» ikkje noko som nokon kallar seg sjølv, men ein flittig brukt merkelapp som kven som helst kan setta på motstandarane sine. I den grad ein kan seie at uttrykket tyder noko som helst, må det vera «folk som er ueinig med meg».

Då hadde det vore greit om ho sjølv kunne halda seg unna meiningslause uttrykk som «politisk korrekt». DET ER MYKJE ein kunne ha lyst til å seie om Nina Karin Monsen sine meiningar, men kva er eigentleg poenget? Ho seier jo sanninga – og folk som er usamde med ho er berre apache-indianarar.

MONSEN YTRAR seg til fordel for klar språkbruk, ho vil at «begrepet skal passe med tingen og fenomenet».

Leserbrev.

Kva gjer norsk næringsliv i okkupert i Vest-Sahara? IVAR JØRDE KOORDINATOR I ATTAC BARGEN

V E S T - S A H A R A , som ligg mellom Mauretania i sør og Marokko i nord, har sidan den tidlegare kolonimakta Spania trekte seg ut av Vest-Sahara i 1975 vore okkupert av begge dei nemte nabolanda. Mauretania trekte seg ut allereie i 1979. Marokko var rask med å innvadera dei frigjevne områda og okkuperar no størsteparten av Vest-Sahara. Frigjeringsrørsla

LANDET

POLISARIO trappa då opp kampen for sjølvstende. Sidan den FNforhandla fredsavtalen mellom POLISARIO og Marokko fann stad i 1991, har FN forsøkt å halde ei folkerøysting der vestsaharanarane kunne velge si framtid, men utan å lukkast. Marokkanske styresmakter har heile tida sabotert dette. Med dette som bakgrunn er det interessant å sjå på utanlansk kapital i området. Norwatck (ein del av Framtiden i våre hender) har m.a. som oppgåve å undersøke norske selsskap sine gjeremål i utlandet,

NORSKE FISKERIINTERESSER er

utanfor kysten av Vest-Sahara (som m.a. har nokon av dei største sardinførekomstar i verda). Dei har gove all informasjon til dei marrokanske styresmaktene. Også norske fiskebåtar har vore i okkupert farvatn. Dette er klåre brot med FN si line om ikkje å direkte forske eller innvestere til førdel for den marokkanske okkupasjonsmakta.

også stadig i det okkuperte VestSahara. Det norske forskningsskipet Dr. Fridtjof Nansen fullfinansiert av den norske staten, har i over ti år undersøkt fiskeressursane

R AFTOPRISVINNAR i 2002, Sidi Mohammed Daddach, har tidlegare bede norske styresmakter om restriksjonar på selskaper innvol-

Dei fortel at norske selskaper er involvert i Vest-Sahara på særleg to måtar: gjennom fiskeri og shipping. Jebsen-familien frå Bergen eig t.d. 60 prosent av aksjane i det Bermudabaserte selskapet Gearbulk, som transporterar fosfat frå Vest-Sahara til New Zealand.

vert i okkupert Vest-Sahara og å annarkjenne dei som sjølvstendig stat. Det saharaviske folk har altfor lenge vorte systematisk undertrykt og deira land sine resursar grovt utnytta av Marokko i lag med utanlanske storselskap. Det internasjonale samfunn, blandt dei norske solidaritetsorganisasjonar må også reagera mot slik urett. Det er her me kan vise handling! …diskuter på www.studvest.no!

20. februar 2008

STUDVEST

DEBATT Leserbrev.

Alkoholens irrganger SØLVE NORMANN Pseudonym for en UiB-student

ting er ikke som før. Det er lenge siden ting var som før. Minst åtte år siden. Hvis de i det hele tatt var det da. Men det var da jeg merket det. At ting ikke var som før. Mamma. At du ikke var som før. Under oppveksten var du til stede for meg. Alltid. Ett av mange kjære minner fra barndommen var når det var leggetid om kvelden. Da kunne vi ligge lenge og prate i sengen før jeg sovnet. Av og til sovnet du også, selv om du egentlig bare skulle få meg i seng. Mens vi lå slik holdt vi hverandre i hendene, og vi snakket sammen. Om alt mulig. Om hverdagen, om opplevelser, og om følelser. Det gav en enorm trygghet for en liten gutt. Denne tryggheten har jeg tatt med meg videre i livet, men et sted på veien mistet du din. Først etter at jeg flyttet hjemmefra for å studere ved Universitetet i Bergen, ble det klart for meg hva som var i ferd med å skje, eller hva som allerede hadde skjedd? Lenge gikk jeg rundt med en følelse av maktesløshet, for jeg visste ikke hvordan jeg skulle ta det opp med deg. Hvordan skulle jeg si til deg at jeg syntes du drakk for mye? At du burde prøve å drikke mindre, aller helst slutte helt. Det føltes som om jeg var den voksne av oss. Jeg ville snakke med deg om det, fortelle om mine følelser og høre dine. Da jeg til slutt prøvde var det som å møte en ugjennomtrengelig fasade av selvfornektelse og bagatellisering. Jeg prøvde flere ganger, men møtte samme respons hver gang. «Dette er noe jeg klarer å håndtere på egenhånd. Du trenger ikke å tenke på det», kunne du finne på å si. Hvordan lar man være å tenke på noe slikt? EN FREDAG FORMIDDAG for noen år siden ringte telefonen. Det var pappa. «Jeg skal reise vekk i helgen», sa han. «Men jeg er bekymret for mamma. Kan du komme hjem i helgen og bo her? Jeg tør ikke la henne være alene slik hun er nå». Samtalen ble kort. Jeg visste hva det gjaldt. Jeg hadde sett deg beruset tidligere, men som oftest når jeg kom på besøk var du snar med å søke tilflukt på soverommet hvis du hadde drukket for mye. Kanskje prøvde du å skjule alkoholmisbruket for meg? Kanskje følte du skam? Kanskje ville du skjerme meg for din elendighet? At du var på soverommet ble for meg synonymt med at du hadde drukket, og jeg så lite til deg i de periodene. Jeg

Illustrasjonsfoto: FINN ARNE MELHUS

KJÆRE MAMMA,

visste derfor ingenting om hvordan det var å leve med en alkoholiker, en hverdag pappa visste alt om. Dermed reagerte jeg med en slags forundret mistro da pappa over telefonen gav meg instruksjoner om hvor han hadde gjemt unna alkoholen, og at jeg skulle gi deg litt øl hvis du ba om det. Jeg tror også at pappa har gjort sitt for å skjerme meg. DA JEG KOM lå du i sengen og sov,

og det overrasket meg ikke. Jeg satte meg på kjøkkenet med avisen. Plutselig stod du der foran meg. Men det var likevel ikke du som var der mamma. Det var en annen person. En jeg ikke kjente. En person med et annet ansiktsuttrykk, en annen stemme. En person full av mismot og anklager med kun ett mål for øyet – å drikke alkohol. En alkoholiker. Du ville ha øl. Jeg sa nei. Du spurte igjen, du krevde, du kjeftet. Jeg nektet. Du gikk tilbake til sengen. Etter en stund kom du tilbake, og begynte å kreve på nytt. Jeg hørte desperasjonen i stemmen din, men jeg nektet igjen. Tredje

gangen du kom klarte jeg ikke mer. Jeg gjorde som pappa hadde sagt, og gav deg en øl. Du forsvant tilbake på soverommet. Jeg ble sittende med avisen foran meg, men ante ikke hva jeg leste. Det kunne være det samme. En stund senere var personen med det rare ansiktsuttrykket og den rare stemmen tilbake med nye anklager og krav. Det ble nok en øl. Det gikk noen timer. Jeg gikk inn på soverommet for å se til deg. Jeg trodde først at du sov, men plutselig sa du hei. Stemmen din var annerledes nå enn tidligere. «Ikke gå», sa du da jeg var i ferd med å lukke døren. Jeg la meg ned i sengen ved siden av deg. Vi lå der stille side om side en stund. «Kan vi ikke holde hverandre i hendene slik vi gjorde da du var liten?», spurte du med ett. Stemmen din var mild og hviskende, nærmest som en barnestemme. Du var fortsatt beruset, men alkoholikeren var borte. Jeg la hånden min i din, og du klemte den passe hardt, akkurat slik du gjorde da jeg var liten. Jeg gråt. Jeg tror ikke du merket det. For første gang

siden jeg var en liten gutt gråt jeg. Mens tårene rant nedover kinnene, klemte jeg hånden din tilbake. Men det var likevel ikke som før. Nå var det du som var redd og usikker. Som et barn som trenger trygghet. JEG HAR VALGT å ikke drikke. Det var et valg jeg tok før jeg visste om drikkeproblemet ditt. I ettertid har jeg lurt på om en del av meg visste om det. For det er ikke vanlig i dagens samfunn å ikke drikke, så hvorfor valgte jeg da å la være? Det enkleste ville vært å drikke selv, så hadde jeg sluppet det samme spørsmålet hver gang jeg er i en sosial sammenheng der det nytes alkohol. Et spørsmål det forundrer meg at folk har så lett for å stille. «Hvorfor drikker du ikke?». Jeg vet ikke hva folk venter å få som svar, men jeg vet at jeg aldri har svart oppriktig på det spørsmålet. At jeg er redd. Redd for å bli som deg. En alkoholiker. Snart ti år har gått, og fremdeles er alkoholen en del av livet ditt mamma, selv om det gjerne kun er i perioder. Og fasaden er der også,

like ugjennomtrengelig som før. Alkoholisme er en avhengighet, og jeg vet at veien ut er tung å gå. Men så lenge du insisterer på å forsøke å drikke mindre, og ikke er villig til å forsøke å slutte helt, er avhengigheten på sett og vis fortsatt et valg. Og så lenge du insisterer på å håndtere problemet på egenhånd vil fasaden forbli ugjennomtrengelig. Da vil denne andre personen, som vi begge kjenner så altfor godt, fremdeles være der. JEG HAR ET HÅP om at du en dag

velger å forsøke å slutte å drikke, slik at personen med den rare stemmen forsvinner for godt. For når du er deg selv, når du er mamma, er det ingen andre jeg er mer glad i. Jeg håper du forsøker. I så fall skal jeg være der for deg, og vi kan sitte og prate om opplevelser og følelser. Og jeg skal holde deg i hånden, og klemme den passe hardt – slik som før.

++ +U]HU_Y Dato/tid: 22. februar kl 22:30 Sted: Aulaen, NHH Pris: 230 kr

速 Bergen 21. februar - 9. mars

20. februar 2008

STUDVEST

MICROSOFT GIR BORT GR ATIS PROGR AMVARE

KULTUR

Ifølge Teknisk Ukeblad vil Microsoft nå gi bort gratis programvare til studenter for å oppmuntre dem til å bruke sine kreative evner og bidra til at de kommer inn på et bra spor når det gjelder studier og karriere. Microsofts studentprogram Dream Sparks gjør et bredt spekter av utvikler- og designerprogramvare tilgjengelig for nedlastning. Tilbudet tilgjengeliggjøres i dag for mer enn 35 millioner studenter i Belgia, Kina, Finland, Frankrike, Tyskland, Spania, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA. Norske studenter får mulighet til å laste ned programmene gratis i slutten av mars, opplyser Microsoft Norge i en pressemelding.

Det Akademiske Kvarter.

Kaféturné.

Villa-erstatning til 20 millioner

På mu

Villaen skal rives og det nye Kvarteret utvides. Prislapp blir 20 millioner kroner. Kostnadene til Kvarteret-utbyggingen blir dermed dobbelt så store som først antatt. Tekst: HALVOR RIPEGUTU Foto: FINN ARNE MELHUS

Det nye budsjettet ble vedtatt da Universitetsstyret hadde møte torsdag 14. februar. – Universitetsstyret sluttet seg til opplegget som vi har foreslått, forteller universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken.

Ingen planer om ny Villa Dette går ut på å rive Kvarterets kontorlokaler, Villaen, som ikke var en del av den opprinnelige Kvarteret-utbyggingen. I forbindelse med gravearbeid til nybygget raste imidlertid deler av Villaen ut, og det ble anslått at bygget var så skadet at det ikke kunne reddes. Som erstatning for Villaen skal det gjøres justeringer på det nåværende planene for det nye Kvarteret. Disse planene inkluderer imidlertid ikke bygging av en ny Villa. – Det vil ikke være aktuelt med et nytt bygg tilsvarende Villaen med det første, vi har problemer nok med å få hovedbygningen på plass. På sikt kan

det være aktuelt å opprette et liknende bygg på tomten som Villaen står på, men det foreligger ingen konkrete planer om dette ennå.

Uaktuelt med studentstøtte Den foreløpige løsningen blir altså en noe utvidet hovedbygning, men dette vil koste. – Vi regner med de ekstra utgiftene kommer på rundt 20 millioner, i tillegg til de om lag 40 som allerede er budsjettert, sier Elvbakken. Dette innebærer en betydelig økning av det opprinnelige budsjettet på 2829 millioner som ble vedtatt juni 2005. Allerede i september 2006 ble denne summen oppjustert til 38 millioner. Det nåværende budsjettet ligger nå altså på rundt 60 millioner. – Hvordan tenker dere å finansiere dette? – Det vet vi ennå ikke. Forhåpentligvis får vi økte midler i statsbudsjettet for 2009, men i mellomtiden skal vi forsøke

å finne penger på andre måter. Vi har Universitetets støtte til denne økingen, så vi skal greie å få det til, selv om det muligens vil gå på bekostning av andre prosjekter. Universitetet har uansett et budsjett på 2,6 milliarder, så det skal være mulig å finansiere dette.

Fem kafear, fem timar og fem ko musikar Trygve Eiken på turné i Tekst: KRISTIN V. HAUGLAND Foto: MADS IVERSEN

Det vil ikke være aktuelt med et nytt bygg tilsvarende Villaen med det første, vi har problemer nok med å få hovedbygningen på plass. Kari Tove Elvbakken, universitetsdirektør for UiB.

– Kan en økt semesteravgift være en måte å betale ombyggingen på? – Det er ikke diskutert. Studentene bidrar allerede mye. 25 kroner av semesteravgiften er øremerket Kvarteret. Det er trolig lite aktuelt å øke dette beløpet, selv om et spleiselag som inkluderer studentene helt klart er en mulighet.

Et sosialt samlepunkt Leder av Kvarterstyret, Silje Hildrestrand, tror ikke at rivingen av Villaen vil skape uoverkommelige problemer for Kvarteret. – Det er selvfølgelig leit for oss at Villaen må rives, men vi forstår at det er nødvendig. – Vi har allerede klart oss et år uten Villaen, så folk begynner nok å bli vant til det. Men det er helt klart at bygget er et viktig sosialt samlingspunkt for de som jobber på Kvarteret, så det vil definitivt være et savn. Hun tror derimot situasjonen kan bedre seg når Kvarteret får nye kontorlokaler. – Nå skal vi flytte inn i brakkene opp ved HF-bygget, så da vil vi forhåpentligvis igjen få et samlingspunkt for medlemmene våre, sier Hildrestand.

UTBYGGINGEN AV KVARTERET • Utbyggingen av Det Akademiske Kvarter startet våren 2007. • Utbyggingen har blitt utsatt flere ganger. Rivingen av Villaen, som var Kvarterets kontorlokaler og interne samlingspunkt, innebærer at det nye bygget ikke kan stå ferdig for tidligst høsten 2009. • Det nye Kvarteret kommer til å romme rulleamfí, nye garderober og flere rom til kulturaktiviteter. INGEN NY VILLA. Når et verneverdig bygg rives, skal det i utgangspunktet foreligge planer om opprettingen av en bygning tilsvarende det gamle. – Dette er et spesialtilfelle, siden vi er tvunget til å rive, sier Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken.

• Alle studentene i Bergen bidrar med 25 kroner av studentavgiften til utbyggingen.

PASSANDE MUSIKK. – Visesong er ei musikkform som passar kaféformatet utmerket, seier Trygve Eiken.

STUDVEST

20. februar 2008

– NEDL ASTERE SK AL BANNLYSES FR A INTERNET T

KISS TIL BERGEN

BY: L ARM K AN BLI OSLO -FESTIVAL

I et forslag lekket fra den britiske regjeringen og publisert i avisen The Times, planlegger man å stenge ute britiske nettbrukere som laster ned filmer og musikk på ulovlig vis. Den norske regjeringen har ikke planer om å gå like drastisk til verks mot folk som laster ned film og musikk ulovlig. – Vi har ingen planer tilsvarende de britiske. Å identifisere brukerne er en ganske vanskelig og omfattende prosess, så vi retter fokus der vi mener det er viktigst: På de som laster opp filmer og musikk ulovlig, sier kulturminister Trond Giske til vg.no.

Tirsdag ble det bekreftet at Kiss kommer til Bergen og Koengen 1. juni. Fra før av er det bekreftet at Foo Fighters, Metallica og REM stiller. – En har jo tidligere hatt gode konsertår i Bergen, men aldri vært i nærheten av så mange store internasjonale kommersielle aktører, sier musikkjournalist Asbjørn Slettemark til ba.no.

Denne uken starter årets utgave av Skandinavias største musikk-kongress. For første gang arrangeres by:Larm i hovedstaden, etter å ha ambulert mellom Trondheim, Bergen, Stavanger, Tromsø og Kristiansand i ti år. Og slik kan det fort bli fremover også, hvis ikke økonomien blir bedre. – Dessverre er det lettere økonomisk å ha by: Larm i Oslo. Mange av artistene bor her, og vi sparer blant annet penger til transport og administrasjon ved å holde oss her, sier festivalansvarlig Runar Eggesvik, som understreker at det ikke ville være en ideell løsning. Dette melder VG-nett.

sikalsk rundtur nsertar. Med kassegitar, sekkehjul og sjølvkomponerte viser, er Bergen.

LOGISTIKK. Sekkehjul er kjekt å ha når ein skal fort frå stad til stad med mykje utstyr.

VISESONG. Trygve Eiken spelar americanainspirert visesong.

Det er ein doven sundagskveld i februar. Klokka har bikka åtte, og på Brunello i Olav Kyrres Gate er stemninga avslappa. Lukta av nybrygga kaffi heng i lufta. Lokalet er glissent befolka, berre ei handfull gjester sit parkert ved borda og pratar om laust og fast. Lite veit dei om at dei denne kvelden skal få musikalske godbitar servert til kaffien. Borte i ein krok sit ein kar med kassegitar og mikrofon. Han kremtar litt, og introduserer seg før han klimprar i veg på gitaren. Det er verken fyrste eller siste gongen han opptrer i kveld.

kafégjest med sine sjølvskrivne songar. – Visesong er ei musikkform som passar kaféformatet utmerket, fortel Eiken.

Eigne songar

– Å skaffe seg spelejobbane på dei ulike kaféane var forbausande enkelt, seier Eiken. Alt han gjorde var å gå rundt med eit informasjonsskriv. Resten gjekk av seg sjølv. – Innehavarane av desse plassane har vore veldig entusiastiske. Alle tok imot konseptet med opne armar. For ein uetablert artist som Eiken vil ein slik kaféturné skaffe god publisitet. Men han

NHH-student og visesongar Trygve Eiken har denne sundagskvelden gjennomført sitt eige vesle kulturstunt – ein kaféturné. Konseptet i seg sjølv er latterleg enkelt: Fem kaféar, fem timar, fem minikonsertar. Ved hjelp av sin eigen kassegitar, ein kamerat med gitar og forsterkar, og eit sekkehjul som løysing på logistikken, har han kvar heile time mellom klokka 17 og 22 gleda mang ein

Erkebergensar Bakgrunnen for prosjektet var at Eiken tidlegare turnerte rundt om i Norges land, utan den heilt store økonomiske gevinsten. Med eit tekstunivers som ber preg av han er erkebergensar, fann Eiken til slutt ut at musikken sannsynlegvis ville slå best an på heimebane. Og for å nå ut til eit litt anna publikum satsa han på å få spele på kaféar han sjølv frekventerer jamleg.

er klar på at det ikkje berre er difor han gjer det. Berre det å skape god stemning og få folk i godt humør meinar han er ein verdi i seg sjølv. – Og det er kanskje litt naivt av meg, men eg trur folk syns sånne ting er gøy.

Vandrar vidare Det er ingen tvil om at minikonserten fell i smak. Folk ser ut til å kose seg, og klappar og ler av anekdotane som blir servert mellom songane. Settlista består av berre fem-seks songar, og Eiken meiner at dette er akkurat passeleg i eit slikt prosjekt. – Det kan fort bli litt mykje dersom ein skal høyre ein full lengdes konsert med ein heilt ukjend artist, påpeikar han. Då siste song er unnagjort og publikum har ytra si begeistring, byrjar Eiken og makker Trygve Skaug å samle saman alt utstyret og stable det på sekkehjulet. Det er framleis kaféar igjen som skal få musikalsk besøk i kveld.

20. februar 2008

STUDVEST

KULTUR Musikk.

Musikk.

Cover med bismak

Platedebutant:

Musikerne i The Other Band hater konseptet «Absolute Music», men får publikum til å juble når de går på scenen med «klassikeren» nr. 9. Tekst: MAGNUS GULBRANDSEN Foto: BRYNJAR VIK

– Det er et skremmende uttrykk for hvordan det står til med musikkbransjen, sier The Other Bands vokalist og gitarist, Johannes Maaseide om konseptet «Absolute Music». Tre av seks bandmedlemmer prøver å forklare Studvest hva som får ellers seriøse musikere til å gjøre coverversjoner av hele samlealbumet «Absolute Music 9». Med 93-hits som Pet Shop Boys’ «Go West», Haddaways «Life» og Bonnie Tylers «Sally Comes Around» serverte mennene fra Ålesund nostalgi med bismak på Hulen tirsdag forrige uke. Sistenevnte låt har samtlige bandmedlemmer store reservasjoner mot. – Det er det man kaller en real drittlåt, sier Maaseide. – Det er sånne låter som gjorde det utrolig demotivernede å være på øvinger, sier gitarist Erlend Lolland.

Ideen Bandet syns imidlertid ikke det er pinlig å spille låtene. – Vi har solgt oss totalt, det er jo helt klart, sier vokalisten. – Men det gir vi faen i, skyter banjospiller Odd Øyvind Sørensen inn. – Det er like gøy å være på scenen uansett, mener han. Kanskje ikke veldig overraskende kom ideen til prosjektet på nachspiel. Og beskrivelsen av følelsen for samlealbumet de frivillig står og spiller er «stramt». – Det innebærer samme følelsen

Bare så vidt Ingrid Olava og superlativer går hånd i hånd om dagen. Selv har forhold til musikk. Av og til må hun rett og slett ta pauser. Tekst: HÅVARD RINGEN Foto: ADRIAN B. SØGNEN

som når man drikker hjemmebrent. Det blir gøy når man er full, forklarer Maaseide. Etter hvert presenterer han og Lolland Grete Svensens «The Love Of A Woman» som sin hat-sang numer én på skiva. Sørensen er ikke helt enig i det: – Jeg syns det er en av de beste, sier han. Riktignok med et flir i munnviken

Vyer og mørke skyer Bandet er totalt avvisende til muligheten for også en tier-cover, men forteller at suksessopptredenen på Hulen nå åpner endel muligheter for dem.

Det er det man kaller en real drittlåt. Johannes Maaseide om Bonnie Tylers «Sally Comes Around»

– Vi har faktisk blitt kontaktet angående en mulig større norgesturné, forteller de. De ymter også frempå om at et Idol-konsept kan være på trappene. Mer alvorlig forteller Maaseide hva han syns om oppslutningen og ekstasen blant publikum. – Det er latterlig at det er dette prosjektet vi får oppmerksomhet om. Hovedsakelig driver vi med seriøs musikk, men det får naturligvis ikke noe som helst oppmerksomhet, sier han, og avslutter: – Det er mørke skyer på musikkhorisonten.

STRAMT? Vokalist Johannes Maaseide og bassist Hogne Aarflot i The Other Band gjør sitt for å rocke opp en sliten «klassiker».

ET KJELLERPRODUKT. Ingrid Olava fant et piano i kjelleren til naboen og begynte å lage musikk.

STUDVEST

20. februar 2008

KULTUR Teaterkunst.

begynt

Waiting for nothing Gavin Turk kom ingen vei som kunstner. Derfor laget han et kunststykke om det. Tekst: AMY MCEWAN STRAND Foto: SEAN MURRAY

Det handler om den følelsen man alltid har av å vente på noe, men at ingenting skjer.

hun et ganske anstrengt Ingrid Olava sitter på en benk på Fløyen, solen stråler, det er blå himmel så langt øyet kan se. Bergen viser seg fra sin beste side i dag. Singelen «Only Just Begun» går i høy rotasjon på radio om dagen. Hun har det bra nå. – Ja, det går bra nå. Jeg har nettopp sluppet første singelen min og responsen har vært super, forklarer hun.

Gavin Turk.

Slitsom periode Hun er litt sliten også. Det har vært en lang prosess med å ferdigstille debutalbumet, og nå reiser hun Norge rundt for å promotere det.

Jeg trodde man måtte ha en stemme som Whitney Houston for å synge. Ingrid Olava

– Det er litt slitsomt, men jeg forstår at det er en del av gamet. Det er utmattende, men samtidig ganske givende. Men så lenge jeg får holde meg til å prate om musikken, går det greit, sier hun.

«Frykter» inspirasjon Hva har hun så å si om musikken sin, hva er det som inspirerer henne? – Jeg inspireres av alt mulig. Det kan nesten bli for mye av og til, slik at jeg må ta en pause fra musikken, rett og slett. Som med det siste albumet til PJ Harvey. Det er et helt sinnsykt bra album, men det ligger så nært opptil noe jeg selv vil lage at jeg må passe meg for å ikke bli for inspirert, innrømmer hun. Ingrid Olava kommer ikke fra et musikalsk hjem, hun begynte å spille piano da hun fant et stående i naboens kjeller. Etter hvert begynte hun å komponere egne låter, men trodde ikke hun var personen til å synge dem. – Jeg trodde man måtte ha en stemme som Whitney Houston for å synge. Jeg husker første gang jeg hørte Stina Nordenstam. Det var en åpenbaring, og jeg forstod at en stemme som var mindre enn perfekt kunne ha like store kvaliteter.

SER DU LIKHETEN? Gavin Turk har laget et stykke som først og fremst handler om seg selv, og alle dukkene har hans eget ansikt. Her sammen med Marcel Duchamp.

– Stykket handler om det å sitte fast. Det er et stykke om mitt arbeid som kunstner, sier Gavin Turk. Turks stykke, «Waiting for Gavo», er et satirisk dukketeater som spiller på Samuel Becketts «Waiting for Godot». – Det handler om den følelsen man alltid har av å vente på noe, men at ingenting skjer, sier Turk. – Jeg ble bedt om å lage et stykke som kunne spilles i en skog, men jeg ante ikke hva jeg skulle lage. Så jeg lagde et stykke om nettopp den følelsen.

på kunstnerne Marcel Duchamp og Joseph Beuys. Turk var bevisst i sitt valg av karakternavn: – De er kjente kunstnere som alle har gjort sin del for å gjøre kunst tilgjengelig. Alle tre har basert kunsten sin på reproduksjon, men måten de formidler den på er det som gjør deres arbeid unikt. All kunst blir på en måte en tolkning av kunst i seg selv, og jeg mener alle kunstnere låner og reproduserer. Det handler om å formidle ting på sin egen måte og sette sin egen signatur på det du gjør.

Duchamp, Warhol og Beuys

Enkel handling

Karakterene i stykket er basert på kjente navn innenfor kunstverdenen. Andy er den lettest gjenkjennelige karakteren i stykket ettersom han bærer tydelig likhet med kunstneren Andy Warhol, mens Scratchi har navnet sitt fra det kjente Saatchi-galleriet i London. Marcel og Joseph er basert

Handlingen i stykket er banalt enkel: To kunstnere, Marcel og Joseph, står ved et tre og venter på en fyr kalt Gavo, som de tror skal komme en dag. Omtrent halvveis i stykket møter de en kynisk kunstsamler kalt Scratchi og hans følgesvenn og slave, Andy. Konflikten i stykket sentreres deret-

ter rundt hvorvidt de to skal bli ved treet og vente på denne Gavo, eller om de skal slå seg sammen med Andy og Scratchi, og finne på noe annet. Det blir en konflikt mellom apati eller handling, henholdsvis representert av Marcel og Joseph. Joseph er rastløs og vil helst slå seg sammen med Andy og Scratchi, og se hvor det fører dem. Han utbryter dramatisk: «Vi kjeder oss ihjel! Her har vi blitt tilbudt en avledning, og så skal vi la den gå til spille?»

Apatisk slutt Om Gavo kommer eller ikke, kan vi aldri vite. Stykket ender med en intetsigende diskusjon hvor Marcel foreslår at det greieste kanskje er å bare henge seg selv. Da det viser seg at verken han eller Joseph har noe tau, foreslår han å finne på noe annet i stedet, og sier: «Vi kan heller henge oss i morgen, hvis ikke Gavo kommer.»

«WAITING FOR GODOT» • Stykke av Samuel Beckett. • To mennesker står ved et tre og venter på Godot, som aldri kommer.

Avklart forhold Det har ikke akkurat skortet på unge, vakre jenter, med melankolske låter og mye på hjertet her til lands, i hvert fall ikke i det siste. Ingrid Olava er derimot ikke redd for å bli satt i bås. – Nei, det får komme det som kommer. Selv har jeg et veldig avklart forhold til musikken min og den responsen som måtte komme. Jeg vet at jeg er fornøyd, og det er det som betyr noe nå, sier hun.

• Beckett sier selv om stykket: «Jeg kan ikke forklare mine stykker. Hver og én må av seg selv finne ut hva som er ment».

KUNSTNERDUKKE. Andy Warhol er en av kunstnerne Turk fremstiller i stykket sitt.

• Stykket har bl.a. blitt tolket som en allegori av den kalde krigen og som menneskets ubrukelighet dersom frelse forventes å komme fra personer eller ting, og ikke selvransakelse.

;UTJXK 4KXINK Dato/tid: 27. februar kl 22:30 Sted: Aulaen, NHH Pris: 180 kr

速 Bergen 21. februar - 9. mars

En sjelden gang kan det være ﬁnt å ha annet å gjøre enn å vandre hvileløst rundt i isødet

Foto: GettyImages

Jobb med studierelevante ting, ta deg en pust i bakken og en hæl i taket på internfester og andre arrangementer. Bli med oss i Det Akademiske Kvarter! Send oss en mail på ny@kvarteret.no for å ﬁnne ut mer

HVORDAN SKAPE FREMTIDENS RENE ENERGI? HAR DU EN IDÉ? E-CO skal for fjerde gang dele ut Stipend Ren Energi. Stipendet tildeles enkeltpersoner eller miljøer

Vi vet at fornybar energi er en del av løsnin-

i etableringsfasen som ønsker å kommersialisere en idé eller et prosjekt som fremmer utviklingen

gen på fremtidens klimautfordringer. E-CO og andre energiselskaper har gått sammen om å

av fornybar, miljøriktig og lønnsom energi.

lage Grønn boks. Vi vil fylle den grønne boksen med klimaløsninger – og vi trenger ﬂere som

Stipendet er på kr 100 000. I tillegg til stipendet kan du få hjelp av E-CO og vår samarbeidspartner

vil gjøre en forskjell. Bli med oss å fylle den

Bellona til å videreutvikle og realisere idéen. Du søker stipendet på www.e-co.no/stipend,

grønne boksen!

hvor du beskriver prosjektet med maks 500 ord. I tillegg kan presentasjoner, forretningsplaner, CV og lignende vedlegges. Bellona bistår E-CO i utvelgelsen. Send søknad innen 11. april 2008.

STIPEND REN ENERGI

E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Tlf: 24 11 69 00

100000 E-CO OG BELLONA

20. februar 2008

STUDVEST

ANMELDELSER Trioen Tim Burton, Johnny Depp og Helena Bonham Carter er rett og slett oppskriften på en perlefilm, av slaget mørk og sær.

Tett barbering, ferske kjøttpaier

«SWEENEY TODD» regi: Tim Burton film

A B C D E F Den makabre historien om «Sweeney Todd – Demonbarbereren fra Fleet Street» har versert i mange former, helt siden 1800-tallet. I Tim Burtons hender tør jeg påstå at den endelig har kommet hjem. Allerede i introen, da blodet på tegneserieaktig vis drypper og renner mellom murstein og rennestein, vet du at du kan lene deg godt tilbake og la deg fange av Burtons sikre fortellergrep og visuelle filmunivers.

«Et dritthøl, med mennesker fulle av dritt», sier barbereren Benjamin Barker (Johnny Depp) han ankommer London. Det London på 1800-tallet som møter oss, er skittent, mørkt og fattig, det samme er Barker. 15 år tidligere ble han uskyldig hevet i fengsel, fordi en snobbete, ond dommer (aka Alan Rickman) hadde lyst på hans unge, vakre hustru. Nå er han tilbake for å ta hevn. Er det én ting Depp kan, så er det å spille blek weirdo, med mørke ringer under øynene. Og når han trer inn i Nellie Lovetts (Helena Bonham Carter) ufyselige, kakerlakkinvaderte paibakeri, er det som kjærlighet ved første blikk. Ikke fra Barkers side, hans hjerte er like råttent

som Lovetts paier, men sett utenfra passer de to som hånd i hanske, like bleke, sære og kalde. Er det én ting Barker kan, så er det å gi Londons raskeste og tetteste (!) barbering. Da han installerer seg over Lovetts paibakeri, får også Lovett plutselig til sitt virke. Hennes nye kjøtt(!)paier selger som varmt hvetebrød.

Sangdebuterer «Sweeney Todd» er basert på komponist Stephen Sondheims musikal ved samme navn fra 1979. Musikalen gjorde stor kommersiell suksess den gang, og musikken gjør seg også godt i filmen nå. Blodig krim i kombinasjon med musikal vil nødvendigvis innebære at nervene roes ned noen

hakk. Blodspruten blir dessuten en anelse vakrere, og hakket mindre makaber, bak Burtons visuelle hånd. Johnny Depp sangdebuterer høyst musikalsk. Men han blir naturlig nok mer morsom enn skummel, der han i finstemt sang kutter struper så blodet spruter. Likevel er Depp en mørk drøm av en blodig barberer. Det er ingen som kan blande mørke, sorg og vittigheter på en så naturlig og overbevisende måte som ham. Så har han også vunnet Golden Globe for beste mannlige hovedrolle, og både han og filmen er nominert til enda flere priser. Det er fullstendig fortjent. GURO JOHANSEN

Foto: Warner Bros. / Sandrew Metronome Norge

Mørk og makaber musikal

STUDVEST

20. februar 2008

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

LYKKE LI

sier egentlig alt.

«Youth Novels» (EMI Sweden/EMI) cd

For å terge på seg hiphop-puristene satser Lee mye på organisk gitarbasert produksjon og veksler mellom sang og rap. Lee er en helt ok rapper, men synge kan han ikke. Dette er et problem. De fleste av sporene er velproduserte og fine, men Lee klarer å ødelegge dem gang på gang med brekestemmen sin.Tekstene hans er dessuten forferdelig banale. Men «Worry No» har sine øyeblikk. Elektropoplåten «Weak» er ganske kurant, men hadde nytt godt av en bedre vokalist. Ellers er «On Me» og avslutningssporet «Not About Love», en slags hyllest til uforpliktende fingerpuling, verdt å nevne. Chris Lee er ganske flink, altså. Han har bare ikke laget en bra nok plate.

A B C D E F Cool, calm and collected. Lykke Li er jenta som har nydelige stemmer (ja, i flertall), hippe rytmer, melodier av soul, pop og elektronika, blåsere og piano. Det er fett, koolt og behagelig. Lykke inviterer allerede på andresporet til «Dance, Dance, Dance». Du er bra rytmefjern om du ikke tar den dansen. Legg skepsisen til allerede-før-debutalbumet-genierklærte-artister til side, og bli med på leken. Jeg er bare så utrolig imponert over denne plata. Fra ovennevnte spor via «Let it Fall», «Little Bit», «Complaint Departement» til avslutningssporet «Window Blues» – den flater aldri, aldri ut. Sangene strekker seg langt fra hverandre i sjangere, men holdes hele tiden i én og samme stemning. «Youth Novels» har en slags uskyldighet over seg. På «Time Flies» er vokalen så sår og uskyldig at arrangementet trer liksom støttende til. Slik er det ofte, men Lykke Li synger ikke naivt. Hun er også en tøff jente som veit hva hun vil. På sporet etter, «Window Blues», er det nemlig hun som er sjefen. Noe ligger bak. Andre ganger åpner hun seg totalt, som på «Hanging High». Etter å ha hørt den igjennom, sitter man og tenker at denne plata er like tøff som den er fin. Mye dans og smil, men også tristhet innimellom. Hun tar den ned på «My Love» og opp igjen på «Complaint Department» og «Breaking it up». Hun gjør det i hver enkelt sang (og da er det helt fantastisk!), men enda mer på tvers av sangene. Men det henger ihop. Det gjøres så flott og profesjonelt. Det ligger ekte arbeid, glede og engasjement bak. I 2005 kom Jenny Wilson med sitt «Love and Youth». Hun er i samme elektro-popområdet, men Lykke Lis hip-hop gjør henne spesiell. Asha Alis debuterte i 2006 med den samme råheten i teksten og soulen. Lykke Li er det nye skuddet på dette treet av unik musikk av svenske tjejer. MAGNUS GULBRANDSEN

CHRIS LEE «Worry No» (Oslo Records) cd

A B C D E F Grunn til bekymring. «Bra til å være norsk» er et begrep som hører fortiden til, på den tiden folk i Norge ikke var kapable til å lage musikk av internasjonal klasse. Nå som nordmenn begynner å nærme seg, blir alt som ikke er et hastverksresultat av en sangkonkurranse på TV 2 rost opp i skyene. Chris Lee er et ganske godt eksempel på dette. Han gir meg lyst til å hente fram ovennevnte begrep igjen, og bytte ut superlativet med «nesten helt greit». Det er ikke så vanskelig å høre hva oslorapperen prøver på. Tenk deg en Timbuktu uten sjarm, en Kanye West uten karisma eller en Justin Timberlake uten sangstemme. Ikke at Lee er en dårlig musiker – han har definitivt både musikalsk sans og talent – men «Worry No» er kjedelig, overpolert og sjelløst. Tittelsporet, en real møkkalåt med sutrete boybandvokal og kassegitarføleri,

SVERRE Ø. EIKILL

X-QUEEN OF THE ASTRONAUTS

Med bakgrunn fra tidligere etablerte indieband både i Norge og England, er det klart at det også denne gangen var i disse trakter lydbildet er lagt.

motivert av annet enn et inderlig ønske om å tjene penger. Musikk som gjør seg best når den blir ignorert. HÅVARD RINGEN

Platen er særdeles lyttbar. Lydbildet er likevel utforskende med referanser til den pilleglade 60-talls popen. Med radioslagere som den for mange allerede kjente «Fortune Map» (brukt i filmen «Tommys Inferno») og «Rousseau World», leveres et snilt og brukervennlig halvsært album. Selv om Je Suis Animal presterer et tilgjengelig album, klarer de å formidle en særegen sound. Historier om det ekstraordinære, mysterier og magi preger tekstene, og følges av en veksling mellom vokal, trommer og rene melodiøse partier. Platen holder med dette en fin balanse mellom det sære og det populære. Den er naiv fin, og som de selv synger det: daratada! CAMILLA LOUS

«Hello, Pretty-Pretty!» (OPL Records/Musikkoperatørene)

SIMPLE PLAN

«Simple Plan» (Atlantic/Warner)

A B C D E F Ain’t no take-off. X-queen of the Astronauts gjør noe som krysser grensa, og blir spesielt og originalt på debutplata «Hello, PrettyPretty!». Det er noe lekent, men det sitter bare ikke. Låter som «Rise From The Ashes» burde ha satt seg på hjernebarken, men vil liksom ikke. Melodiene på «Hello, Pretty-Pretty!» er ikke i overkant variert, men mange er enkeltvis svært trivelige. Plata blir dessverre relativt fort forutsigbar. Det gjør også at plata etterhvert blir litt kjedelig. Har man hørt den noen ganger, har man hørt det som er å høre. Man finner ikke nye sider, eller detaljer etter dette. Men for all del. Plata er ikke noe å skamme seg over. Den har en koselig og fin blanding av Beatles (jmf. spesielt refrenget på «AstroKing»), Beach Boys, 80-talls-pop à la Dexy’s Midninght Runners og humor. Ziggy Stardust-temaet topper det hele. På mange låter, blant dem «Electric Girl», er de fengende gitarene frempå og det lyder som om Kåre and the Cavemen har tatt over kåken. Det er noe spesielt med X-queens debut. Spørsmålet en sitter igjen med er hva dette bandet skal komme med neste gang for at det ikke skal bli helt likt. Innenfor den sjangeren de nå spiller, er det begrenset med utviklingsrom. X-queen of the Astronauts overbeviser ikke helt om at de har fremtiden foran seg, selv om «Hello, Prett-Pretty!» er en grei debut.

A B C D E F Simpel plan. Av og til er det slående hvor godt et bandnavn står til musikken bandet spiller. Ta for eksempel dette bandet, Simple Plan. Det er jævlig enkelt altså. Litt ekkelt også. Her er Simple Plan sin plan: Man tar enkle, emosjonelle låtstrukturer, legger oppå en masse bråkete kvasi-punk-gitarer og irriterende allsang-emo-vokal, blander det hele med litt snertne elektroniske beats, faktisk, og resultatet er fælt. Det bygger jo på en suksessformel dette her, som tidligere har blitt satt til livs av band som Green Day og My Chemical Romance. Og her ligger mye av problemet, det blir for formalisert, der alt snev av originalitet er fullstendig fraværende. De har riktignok prøvd, ved å slenge inn noen fullstendig malplasserte beats her og der, men det funker ikke i det hele tatt. Jeg har i det store og hele problemer med å finne noe positivt med dette albumet. Jeg sliter med å se at det i det hele tatt har noen funksjon, annet enn å vise oss hvordan musikk absolutt ikke bør høres ut. Dette er låter tatt rett fra samlebåndet, kjørt gjennom en finpoleringsmaskin slik at det er tilpasset det øverste sjiktet av Billboard-lista. Det er låter som er fullstendig blottet for ekte følelser og substans. Musikk som tilsynelatende ikke er

TEITUR «The Singer» (Playground Music) cd

A B C D E F Orkestrert melankoli. Færøyske Teitur er singer/ songwriter, forelska og melankolsk. Ikke noe nytt kanskje, men likevel er han i ferd med å skille seg ut fra det store kjedelige flertall, rett og slett som et resultat av låter det skal godt gjøres å ikke like. Teitur fremstår på sin fjerde fullengder som enda mer voksen enn tidligere, og det spilles bokstavelig talt på flere strenger. Strykere og blåsere gjør lydbildet mer sammensatt og ambisiøst, og tempovariasjonene tar deg fra det nesten stillestående til det rolig svingende. Det er definitivt i siste låtkategori at Teitur klarer seg best, med låtene «The Girl I Don’t Know», «Start Wasting My Time» og «Chaterine The Waitress». I sistnevnte byr han opp til sakteswing der han skynder seg rolig i Belle og Sebastiansk manér. Det er fryktelig mange referanser som dukker opp når jeg hører Teitur, hvorav Damian Rice er den mest tydelige. Likheten er imidlertid mindre nå enn tidligere, og ligger kanskje mest på vokalen. Han ligner tidvis mer på Patrick Wolf i «The Magic Position» der strykerne er aktive, og muligens Belle og Sebastian i de mer uptempo låtene. Rufus Wainwright er også blant navnene som dukker opp. Teitur befinner seg imidlertid på god nok avstand til at han ikke blir for forutsigbar og lett å plassere. Teitur er endelig i ferd med å få den anerkjennelse han fortjener. Til tider lavmælt på grensen til det uengasjerende, og kun i ankelhøyde i forhold til nevnte Wolf og Wainwrights låskriverkunst, joda. Men Teitur kan være på vei mot noe stort, selv om det ikke går spesielt fort. ANDERS MATHIAS JOHANSEN

…les konsertanmeldelser på www.studvest.no

Annonse:

MAGNUS GULBRANDSEN

JE SUIS ANIMAL

Ricks presenterer:

«Self-Taught Magic From a Book» (Perfect Pop Records) cd

A B C D E F Trommer og blokkfløyte. Vi spilte blokkfløyte på barneskolen. Med altfor korte fingre ble det vel mer en prøvelse for foreldres ører enn ren musikk. Dessverre ble min blokkfløyte stjålet, meddelte far med triste øyne etter kun fire måneders flittig øving. Og det er som herlig infantil den fremstår, blokkfløyten, der den gjør en av sine flere opptredener blant annet på låten «It’s Love». «Draw the curtains, close the door» og bli med inn i Je Suis Animals verden av psykedelisk indiepop. Bandet kom til verden i 2004 og består for tiden av fem spillende medlemmer.

Onsdag 27.02

STAND UP BERGEN

Torsdag 27.03

CHAMILLIONAIRE

Supp: Katzenjammer

Jonas Rønning Jånni K - Christoffer Schjelderup

Etter Hayseed Dixie spiller “Sit on this” (AC/DC-cover)

Selda Ekiz - Pål Rønelv - Vidar Hodnekvam Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Dørene åpner 21.00 cc: 320/290,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

www.ricks.no

Dørene åpner 20.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Foto: Lars Petter Pettersen

Widerøe Flyr deg til den du savner Er det lenge siden du har sett kjæresten din? Besøk henne, da vel. Hos Widerøe ﬁnner du gode priser for ungdom og studenter.

Fly i Norge én vei fra

Bestill på wideroe.no

300,-

P r i s e n g j e l d e r p å d i r e k t e r u t e r v e d b e s t i l l i n g p å w i d e r o e . n o . A n t a l l p l a s s e r e r b e g r e n s e t , o g s p e s i e l l e b e t i n g e l s e r g j e l d e r. Fo r b e h o l d o m r e g e l - , a v g i f t s - o g v a l u t a e n d r i n g e r.

STUDVEST

20. februar 2008

Apropos.

BAKSNAKK

Jævla søpplekjeft å banne. Hvorfor vet jeg ikke. Kanskje er det en mindre sjarmerende del av min Oslo-dialekt. Kanskje er det et slags forsøk på å være tøff, selv om jeg er fra vestkanten. Ikke vet jeg. Jeg vet bare at det er jææævlig tilfredsstillende! Særlig på bussen på vei til skolen koser jeg meg stort med verbal mishandling av de som er på vei inn i bussen. Spesielt de forpulte jævla krøplingene som halter ut av Haukeland sykehus. «Jeg har bare en tohundrelapp jeg», hoster de til bussjåføren når de omsider har klart å krype opp busstrappen. «Fittehælvete! Skal jeg komme for sent fordi de skjøre jævla kroppene deres ikke fungerer skikkelig?» roper jeg inni meg. «Dere burde jo faen meg blitt avlivet hele gjengen! Hva i helvete er det meningen vi bruke dere til a’?»

JEG ELSKER

Obs!

Tapt og funnet Studvest har flyttet inn i det nye studentsenteret. Institutt for bedrevitenskaps avdeling for hittegods, vannmeloner og sanskrit benytter dermed anledningen til å prøve å returnere all godsen vi har hittet de siste årene. Ansiktet ser ut til å ha blitt tapt på rundt nachspieltider. – Ble helt fra meg av begeistring over at svømmebassenget i det nye studentsenteret har innsyn fra gaten. Kan noen ta meg til meg igjen?

Den lå i en brun ryggsekk med påskriften «Hoslemohylen IL»

– Vett funnet. Fragått i taxikøen utenfor Logen teater natt til søndag 3. Februar.

– Totalt åtte ti-litersbøtter med svette funnet på Strædet siden Landmark la ned sin klubbsatsning. Står klare til henting ved siden av konteinerne.

– Mistet møydom et sted i Sandviken en gang natt til lørdag. Den er høy og mørk og er svært pratsom og kontaktsøkende. Dusør utloves.

– Fuck-face funnet mellom Sandviken og Nygårdshøyden.

– Vi har funnet meningen med livet på toget mellom Bergen og Flåm.

Gamle brev, morsemeldinger, flaskepost og fakser med etterlysninger fra fortvilte studenter er også blant driten vi er svært lite klar for å ta med til våre fine nye lokaler. Savner du, eller har du simpelthen lyst på følgende gods, er det bare å rote i konteineren utenfor Studvestbrakkene.

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt

– Redaksjonelle kondomer funnet. Tilhører sannsynligvis en tidligere Studvestredaktør med behov for et alternativt «nachspiellokale».

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Halvparten av de over 75 har oralsex, skriver Dagbladet på nett. – En tannløs tilværelse har sine positive sider.

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324

søppelkjeften min lukket. Så hvis du noen gang blir et offer for mine vulgæriteter, så er det sannsynligvis ikke meningen. Da får du bare velge om du vil le, eller rett og slett bare syns synd på meg.

STUDVEST studvest@uib.no Dokkeveien 10 5007 Bergen www.studvest.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Marit Dorothea Bjørnstad Telefon: 959 70 718

Sindre Bøgwald Sæland Telefon: 984 34 821

Johnny A. Jensen Telefon 473 03 732 annonse@studvest.no

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05

Kulturredaktør

Grafi sk utforming

Rolf Frøyland Telefon: 996 07 571

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm Mona Maria Løberg Anna Mikkola

Silje Charlotte Solstad Anders Mathias Johansen Tina Beate Goa Fagerheim Anders Fevik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad Gina Johansen Eivind Sjåstad Sigrid Haaland Øivind Schøyen Nora Hjelmbrekke Ingrid Bjorøy Anine Dedekam Moldskred Liv Kari Birkelund Gisle Tveit Gaasemyr

Anette Basso Matias Helgheim Stine Britt Røshol Sverre Ø. Eikill Halvor Ripegutu Guro Johansen Madeleine Bråthen Bjaaland Janne G. Sørgulen Magnus Gulbrandsen Kari- Anne Jakobsen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland Håvard Ringen Amy McEwan Strand Camilla Lous Kristin V. Haugland

Ansvarlig redaktør Pia Martine Wold Telefon: 920 83 295 Trykk Mediatrykk

Finn Arne Melhus Telefon 907 82 165. Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

JEG LÆRTE imidlertid tidlig hvor lett dette kan misforstås. Før en time på ungdomskolen fikk jeg beskjed av læreren om å «slutte å lage ablegøyer», og komme meg sporenstreks inn i klasserommet, hvorpå jeg smilende repliserte «din jævla pulepikk!». Det var ikke spesielt lett å senere skulle overbevise rektor om at jeg selvfølgelig ikke syns min lærerinne var en jævla pulepikk, og at det bare var en spøk. En annen skjebnesvanger hendelse var da jeg omtrent i samme alder skulle prate med min ikke så rent lite kristne mormor på telefonen. Helt uten å tenke meg om fikk jeg for meg at jeg skulle trykke inn mute-knappen på telefonen og kalle henne for «en jævla hore!». Heldigvis gjorde mute-knappen jobben sin, men den dårlige samvittigheten over at jeg kunne si noe slikt til min kjære mormor har aldri sluppet taket. DERFOR HOLDER JEG i disse dager stort sett

TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

Fotoredaktør

HER MÅ JEG nesten presisere: Jeg mener absolutt ingenting av det jeg sier! Om en av krøplingene jeg nettopp har mishandlet setter seg på setet ved siden av meg og vil slå av en prat, skal vedkommende jaggu få oppleve en høflig, hyggelig og pratsom ung mann. Jeg banner altså ikke fordi jeg er grinete. Og såvidt jeg vet skyldes det heller ikke Tourettes. Kanskje noe med det absurde i banningen jeg liker. Det kan forsåvidt forklare hvorfor et stakkars syltetøylokk kan overhøvles med de mest vulgære gloser for å befinne seg på kjøkkengulvet. Dårlig humor med andre ord.

Illustratører Hanne Dale Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt

Fotojournalister: Erlend Røsjø Mads Iversen Berit Bye Sean Murray Brynjar Vik Kjell Erik Søvde Åse Holte Adrian Budal Søgnen

Griegakademiet, 18:00. Torvik, Jensen, Sandvik og Weltziens Bensin Medisin.

To trioer, en konsert

The Thief

KLUBB

Tefeilles

Madam Felle, 22:30.

Definition Of Ill

Madam Felle, 22:30.

Unknow Joe. Strædet, 22:00. Djs for kvelden er Terje & Anders.

Jutta Koether Landmark, 22:00.

Santa Cecilia Victoria Café og Pub, 22:00.

KLUBB Bloodsport Strædet, 22:00. DJ Danioh, DJ C.O.C.K & DJ Tenol.

Indiedisco Det Akademiske Kvarter NG2, 22:00. En kveld med indierock og indieelektro med GlamSam.

Back to Basics Klubb Fantoft, 22:00 Dj Stooka. House/techno/Electronica.

Soul City Café Opera, 23:00.

ACE OF BASE. Lørdag på NHH.

LØRDAG Ace of Base NHH, 22:00. UKEN. Debutalbumet «Happy Nation» fra 1992 solgte hele 23 millioner eksemplarer, og sikret supergruppa en plass i Guinness Rekordbok.

By:Gny Garage, 22:00. Petiko, John Olav Nilsen og gjengen, Fairy, Bull.

Garage, 22:00. Stoner & Blues & Rock’n’roll i skjønn forening. I baren.

SØNDAG Sphinx Madam Felle, 20:00. Evans Jazz Club.

Sgt.Petter Logen Bar, 21:00. Sersjanten inntar Logen Bar sammen med kompanjong Kato Ådland for å lire av seg gamle og nye viser.

MANDAG Next Big Thing NHH, 21:00. UKEN. Morgendagens store stjerner: Tvang og Catastrophes.

Esther Garage, 21:00. I baren.

Dozo Hotel Augustin, 20:00. Columbi Egg.

TIRSDAG Naked Café Opera, 22:00. Akustisk jam.

BOREALIS Masterklasse

Biblioludium

Bergen off. Bibliotek, 10:00. Med Mathias Spahlinger. Vamoose, 23:00. Back to Back Live + video, support og ekko vibber.

Logen Teater, 19:00. Åpningskveld Borealis 2008. Etterpå spiller Ensemble Recherche og Nils Økland Ensemble. www.borealisfestival.no

Mike Patton & Stian Carstensen

Bergen off. Bibliotek, 16:30. Andre Møllerhaug (piano).

Hinsides, 22:00. Ribozyme, Mollygogo, Temple Sleep m.m.

Johnny Laidback presenterer

Logen Teater, 21:00. Musikk a Lully, Mozart, Strauss.

Det norske Kammerorkester og Leif Ove Andsnes

Mesak vs. Pavan

Menn med ærleg arbe’

Det Akademiske Kvarter NG2, 22:00. Hiphop- og reggaevibes.

Hungry John Band

2nd. Etg. Øl &Vin, 21:00.

Jazzkveld!

Hordaland Kunstsenter, til 24 februar. Av Ingrid Berven som presenterer en forsøksvis totaltilnærming til begrepet kritikk.

«Pasjon og polemikk»

Panikk i kulissene

DNS – Store Scene, ons, tors, fre, 20:00, lør 18:00, man, tirs, ons 20:00. Av Michael Frayn. Regi: Kim Bjarke.

Dagfinn Lyngbø – Evolusjon

Ole Bull Scene, ons 20:00, tor 20:00 og 22:00, fre 19:00 og 21:30, lør 19:00 og 21:30, ons 20:00. Stand up-show.

Margot – the show

Rick’s, fre 22:00, søn 20:30. Med Ina Breivik.

The Firebird

DNS – Lille Scene, ons til fre 18:00, lør 17:00. Basert på russiske legender.

Stand Up Bergen

Rick’s, ons (27.2) 21:00. Med Jonas Rønning, Christoffer Schjelderup, Vidar Hodnekvam, Pål Rønelv, Selda Ekiz og Jånni K.

UTSTILLING

«Microscope: A Very Small Video Exhibition»

Kunsthøgskolen i Bergen, tir til fre mellom 10:00 og 15:00. Kunstneren Jeremy Welsh inviterer med en liten gruppe internasjonale venner og kolleger til å stille ut i Galleri 1,59 på Kunstakademiet.

Vamoose, tir 19:00. Lær og praktiser språk. Hver tirsdag.

New Amigos Språkkafé

Vitalitetssenteret Møhlenpris, onsdag 17:00. Spilling hver onsdag på rom øving 1. www. spillby.com/bergen

Bergen Brettspillklubb

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00. Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

Sjakk

Det Akademiske Kvarter NG2, tirs 20:00. Gratis quiz hver tirsdag.

Quiz

Internasjonalt rom, Studentsenteret, man 18:00. Debatt: «Hva gjør norsk næringsliv i okkupert Vest-Sahara?» Innleder: Erik Hagen, journalist i Norwatch.

Nord/Sør-seminar

Rothaugen skole, lør og søn.

Loppemarked

Sardinen USF, lør 20:00. Studentteateret Immaturus åpner scenen for alle som ønsker å stå på den denne lørdagen.

Åpen scene

Landmark, lør 16:00. Presentasjon av Jutta Koether.

Artist Talk

ANNET

Permanenten, fra 23. feb til 31. august. Utstillingen viser kolleksjoner fra Per Spooks eventyrlige karriere som haute couture-designer.

Per Spook

Det Akademiske Kvarter NG2, fra 20. feb til 3. mars. Billedkunst.

Tone Ørebech

Visningsrommet USF, til 24. februar. Breda Bebans arbeider handler ofte om hvordan sterke følelser lever i grenseområdene til større fortellinger om politikk, geografi og kjærlighet.

«Breda Beban Nights»

S12 Galleri, fra 15. feb til 30. mars.

«Tommi Toija – Skulpturer»

Logen Bar, ons (27.2) 19:15. Innledere: Bergen Filharmoniske Orkester og Griegakademiet.

SCENE

NHH, tor 19:00, fre 20:00, lør 17:30, 20:00, 22:00, man til ons 19:00. UKEN. UKErevyen 08.

re:Revy Magnus Barfot, ons (20.2) 21:00. Regi: Marius Holst, Norge, 1994.

KomIDOL Magnus Barfot, tor 21:00. Regi: Jonathan Glazer, USA, 2004.

Good Copy Bad Copy Landmark, tir 19:00. Regi: Johnsen, Christensen og Moltke, Danmark, 2007.

Overraskelse Magnus Barfot, ons (27.2) 21:00. Regi: Ukjent.

Dog Day Afternoon Cinemateket USF , fre 21:15 og søn 19:00. Regi: Sidney Lumet, USA, 1975.

The Hill Cinemateket USF, søn 21:15. Regi: Sidney Lumet, Storbritannia, 1965.

Ran Cinemateket USF , tir 19:00 og ons (27.2) 19:00. Regi: Akira Kurosawa, Japan/Frankrike, 1985.

SAMFUNNET Stairway to heaven Logen Bar, ons (20.2) 19:15. Innleder: Einar «Engelen» Engelstad - Musikkjournalist og innehaver av Apollon.

Ekstremsport - lykke eller galskap? Røkeriet USF Verftet, tor 19:15. Innledere: Kristen Reagan - Ekstremsportutøver, Tormod Granheim - Eventyrer og foredragsholder, Lars Svendsen – Førsteamanuensis i filosofi, UiB, Jahn Petter Berensen - Regionsleder i hjelpekorpset Vestlandet, Røde Kors.

Bergen Kunstmuseum, til 8. juni. Kunstneren presenteres gjennom 80 kunstverk innenfor maleri, tegning, grafikk og skulptur.

«Picasso – figur og bilde» Studentsenteret, fre 18:00. Innledere: Victor D. Norman - Professor i samfunnsøkonomi, NHH, Steinar Strøm - Professor i samfunnsøkonomi, UiO og Universitetet i Torino.

Galleri Fisk, fra fredag 22. feb til 2. mars. Av Cato Løland.

«From an untitled voyage»

«The Absence of Mark Manders» To copy or not to copy

Logen Bar, ons (27.2) 19:15. Innleder: Per Buvik - Prof. i Litteratur, UiB.

Hva var det med Baudrillard?

Landmark, tir 19:00. Foredrag og debatt etter filmvisningen av «Good Copy Bad Copy».

Bergen Kunsthall, til 16. mars. Kunstneren har utarbeidet en helhetlig installasjon.

Akademisk vorspiel: Den store skattejakten

NHH, tirsdag 22:00. UKEN. Med Nils Ingar Aadne, Yngve Skomsvoll, Sigrid Bonde Tusvik, Christer Torjussen, Jonna Støme, Christoffer Schjelderup.

Birth

Ti kniver i hjertet

Cinemateket USF , ons (20.2) 21:15, fre 19:00. Regi: Sidney Lumet, USA/Italia, 1973.

Serpico

Cinemateket USF, ons (20.2) 19:00. Sidney Lumet, USA, 1982.

Dommen

FILMKLUBB

20. februar – 27. februar 2008

SONDRE LERCHE. Onsdag, på NHH.

Logen Teater, 21:00.

BIT20 Ensemble, Hegre/Spahlinger/Gangsø

Bergen off. Bibliotek, 16:30. Sindre Sortland og Bjørnar Habbestad.

Biblioludium

Bergen off. Bibliotek, 10:00. Mathias Spahlinger / asamisimasa.

Masterklasse

BOREALIS

Garage, 22:30. Cameltoe + Impedansebande.

Backyard

Hinsides, 20:00. Åpen scene hver onsdag.

Jam

NHH, 22:30. UKEN. En av Bergens store sønner som er aktuell med filmusikk til «Dan in Real Life».

Sondre Lerche

ONSDAG

MIKE PATTON. Tirsdag på Losjen.

Garage, 22:30. Hver tirsdag.

Wineyard (nonlive)

KLUBB

KULTURUKEN ONSDAG The Low Frequency in Stereo Hulen, 22:00. The Low Frequency in Stereo sin musikk er basert på drivende hete organiske trommer, beats, groovy organisk bass, knivskarp gitar. www.myspace.com/lowfrwquencyinstereo

Carmina Burana Grieghallen, 19:30.

Backyard Garage, 22:30.

Jam Hinsides, 20:00. Åpen scene hver onsdag.

TORSDAG Professor Murder Hulen, 22:00. Professor Murder kjører sin egen stil, men skal man klassifisere de, så kan man kalle det et dance-punk band som styrer innom alt fra Hip Hop og indie-rock til electronica. (Support: DJ Njaal) www.myspace. com/pmurdermusic

Tord Gustavsen Trio Sardinen USF, 21:00. Bergen Jazzforum.

Gjerstad Funk- og Fiskarlag Vamoose, 21:30.

Musikkbuffeen Bien Bar, 20:00. Uformelle konserter med inviterte musikere, samt åpen scene.

KLUBB DJ Panda’s Night Out Strædet, 22:00. DJ Panda fra Team Indieaften flyr solo.

FREDAG CC Cowboys NHH, 22:30. UKEN: Med ni plater og utallige allsanger i ryggen, er firerbanden nå klare for klippe konsertsløyfa under UKEN 08.

Dominion Hulen, 22:00. Tiårsjubileum med Oslo Synth Band og svenske Menticide.

By:Gny Garage, 22:00. Page Down, Blue Machine, Bombthreat.

Chris Potter Sardinen USF, 22:00. En av verdens ledende saksofonister i sin generasjon.