Studvest 2008 09 by Studvest

STUDVEST Kommentar

Kultur

SILJE C. SOLSTAD

JASON MRAZ

– Vis frem kroppen din!

Møte med poeten

SIDE 3

SIDE 29

ONSDAG 12. MARS 2008 Nr. 9 , årgang 64 Uke 11 www.studvest.no

Påskemagasin

Anmeldelse «LANGE FLATE BALLÆR II»

Kokkekurs

Fredrikstad reiser seg

SIDE 12 og 13

Byvettsreglene SIDE 16 og 17

Møt Jesus på Garage SIDE 18 og 19

Påskesnoptes

SIDE 36

SIDE 24

SIDE 20 og 21

Erotisk påskekrim

Norsk Studentunion:

SIDE 22

Kun ett av åtte lokallag støtter NSU sentralt i ønsket om å • kvinnemerke stillinger i akademia.

Foto: FINN ARNE

MELHUS

SPLITTET OM ØREMERKING Portrettet: Jesus Kristus

SIDE 4

Sto opp og forsvant på Garage. SIDE 18

NYHET

NHH jakter på jentene Jentedagen skulle overbevise 100 tenåringer om at NHH er det rette valget. SIDE 5

Foto: BERIT BYE

KULTUR

Ny shoppinggate i sikte

SIDE 30 og 31

Markedsføringskamp om studentene side 6 Utvekslingsboom side 8 Ambulanseutdanning til Bergen side 9 Test oksygenopptaket hos SiB side 10 Klimasatsning hos Bergens utdanningsinstitusjoner side 14 Baksnakk side 35

Lyse utsikter for kunststudent

KHiB-student Karen Skog fikk stille ut på Hordaland Kunstsenter. SIDE 28

12. mars 2008

STUDVEST

Synspunkt.

Leder. Universitetsstudentene er misfornøyde med veiledningen for

Money for nothing

utvekslingsopphold. Det må UiB ta til etterretning.

AKSEL KIELLAND Kulturjournalist

MAN BEHØVER IKKE være forsmådd kulturprodu-

sent eller markedsliberalistisk fanebærer for å la seg opprøre over at en filmskaper mottar statlig garantiinntekt i 16 år uten å produsere en eneste liten kortfilm. Nyheter om kunstnere som mottar store pengebeløp i statsstøtte opprører den norske befolkning langt utover det som kan tilskrives rasjonelle reaksjoner. Oppfatningen av kultursektoren som en lyssky verden av vidtforgreinede vennenettverk og omfattende tilsvindling av statlige midler, sitter dypt i den norske folkesjelen. Og medias vinkling av slike saker bidrar ikke til å nyansere slike synspunkter. I DAGENS BANALISERTE medieklima resulterer slike overskriftsvennlige oppslag snarere i prinsipielle debatter om offentlig støtte til kunstnere. Istedenfor å diskutere de konkrete ordningene og forholdet mellom de respektive bevilgende myndigheter, gir man heller Fremskrittspartiet muligheten til å postulere at kunstnere som ikke forsørger seg selv skal svinebindes, landsforvises og fratas sitt norske statsborgerskap. Ideen om at den eneste kulturen som har livets rett er den som er i stand til å klare seg på det frie markedet er like ahistorisk som den er fundamentalt absurd. Men tanken om at den store kunsten spontant vil oppstå dersom en sosialdemokratisk nasjonalstat bare øser nok penger over enkeltindivider, har heller ikke vist seg å ha en spesielt høy suksessrate. DET HERSKER INGEN som helst tvil om at norsk

kulturliv er nettverksbasert og vel så avhengig av personlige sympatier og antipatier som kunstnerisk praksis. Samtidig kan man vanskelig tenke seg hvordan en kulturarbeid kan fungere annerledes i et såpass lite land. Bak nyhetene om at Margrethe Robsahm mottok 2,3 millioner i garantiinntekt over en periode på 16 år, finner man naturlig nok en rekke formildende omstendigheter. Det er ikke Robsahms feil at hun ikke har fått innvilget produksjonsstøtte til sine spillefilmprosjekter; manus og søknader har hun jo skrevet. Problemet er at faktaene ser så utrolig dårlige ut på papiret. Og situasjonen blir ikke bedre av at personen det gjelder bærer etternavnet Robsahm – det er som kjent ganske mange i norsk filmbransje som gjør nettopp dét.

Veiledningen må bli bedre STUDVEST SKRIVER denne uken om at stadig flere reiser på utveksling ved Universitetet i Bergen (UiB). Økningen har vært på hele 166 prosent fra 2002 til 2007, og UiB har nådd sitt mål om at én av fem bachelorstudenter skal på utveksling. Vi berømmer UiB for å legge ned arbeid i tilretteleggingen for utveksling. Studieopphold i utlandet kan gi nyttige impulser, både faglig og personlig, og er i så måte et tilbud som bør være lett tilgjengelig for studentene. Veiledningen er ofte studentenes første møte med et eventuelt studieopphold i utlandet, og bør dermed ha høy grad av kompetanse og behjelpelighet. Kjersti Fløttum, viserektor for internasjonale relasjoner ved UiB, skryter av Universitetets godt orienterte veiledere. STUDVEST HAR IMIDLERTID vært i kontakt med flere studenter som er frustrerte over det de kaller «manglende kompetanse fra lite serviceinnstilte veiledere på de ulike fakultetene». Studentene mener de mange utvekslingstilbudene ikke får hjelpe, når veilederne bare henviser til internett. Fløttum kjenner seg ikke igjen i denne kritikken. Mellomledere ved UiB kan derimot fortelle at de har forståelse for kritikken som blir lagt frem. Antallet klager har vært merkbart høyt blant studentene ved SV-fakultetets Institutt for informasjons- og medievitenskap. HF-fakultetet innrømmer at internasjonaliseringen har vært nedprioritert. Fløttum og UiB må stikke fingeren i jorda; selv om tallene går opp, er klagene høyst relevante.

selv, er dette svært kritikkverdig. Vi må spørre: Hvilken funksjon mener Universitetet at veilederne skal fylle, om de ikke skal veilede studentene om annet enn veien til Studentportalen?

Skuffende fordommer Denne uken arrangerte Norges Handelshøyskole (NHH) Jentedagen for andre året på rad. Arrangementet er en målrettet jakt på «de riktige» kvinnelige studentene, og går ut på å fly inn 100 jenter fra hele landet til NHH, der de skal fristes til å søke høyskolen til høsten. – Det er ikke akkurat sykepleierkandidatene vi har her, sier prosjektleder Eivind Drange til Studvest. Dette er et fullstendig sleivspark fra Dranges, og NHHs, side. Kommentaren bygger på fordommer, og kan tyde på en oppblåst selvtillit. De signalene som sendes ved bruken av nedlatende ironi om sykepleiestudentene, tjener ingen. Fordommer – om sykepleiere og om NHH – er resultatet. Visst er NHH en «eliteskole», som med et positivt tiltak – Jentedagen – søker «elitejenter» for å høyne kvinneandelen. Det står det respekt av. Men det er respektløst å tråkke på unge som velger en annen retning; disse kan ha vel så gode karakterer som NHH-studenter. Vi minner dessuten om at hvis det er noe Norge trenger, så er det flere sykepleiestudenter.

VEILEDNINGEN ER DER for at studenter skal få hjelp til å finne informasjon. Når man derimot avvises, med beskjed om å finne informasjonen

I VIRKELIGHETEN BURDE tilfellet Robsahm være en ganske enkel sak å forholde seg til. Når man ikke har laget en film på 16 – eller for den saks skyld åtte eller 13 – år, er man ikke lenger primært filmskaper, og dermed burde man heller ikke være med betraktningen når garantiinntekten for filmskapere skal fordeles. Og dersom ikke de bevilgende myndighetene setter foten ned, er det dessuten fullt mulig – selv for en forsøksvis utøvende kunstner – å si nei til gratis penger. Om enn bare for anstendighetens skyld.

Tips oss! studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold pia@studvest.no Foto: BERIT BYE

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Turboneger satte publikum i fyr og flamme da de holdt konsert på USF Verftet lørdag 8. mars.

STUDVEST

12. mars 2008

Kommentar. Livet begynner ikke om minus tre-fire kilo. Hopp i det!

Your body is wonderland! SILJE CHARLOTTE SOLSTAD Nyhetsjournalist SKAL VI TRO arkitekt Camilla Ryhl,

som i forrige ukes Studvest besøkte Høyden, er det nye studentbassenget, med sine panoramavinduer i et utall vinkler og høyder over vannflaten med fritt skue til de svømmende, representant for den «moderne kroppskultur». Hva hun legger i begrepet «kroppskultur» er imidlertid ikke gitt, men en nærliggende assosiasjon er kravet om å ha en «fit» kropp. Det er ikke helt urimelig: Vi må ta vare på kroppene hvis de skal vare en stund. Likevel holder normen på å ta kvelertak på folks mentale helse. Hvorfor?

Illustrasjon HANNE DALE

DEBATTEN OM VÅRT overfladiske samfunn er drøvtygd i norsk offentlighet de seneste årene. Vi er «alle» enige om at det er det «indre» som teller, at lykke ikke kan kjøpes for penger og at slankehysteriet i kulørpressen er noe vi ikke vil vedkjenne oss. Det er enkelt å si at man ikke blir påvirket, for hvem vil vel være en ettergivende, svak person? Men når samfunnet vårt baserer seg på misnøye, er det vanskelig å noen gang bli tilfreds.

Svømmerne på Høyden vil ikke være representative for det generelle kroppsmangfoldet av studenter.

SE PÅ REKLAMEBRANSJEN. Ingen

produkter blir framstilt som det de er: en leverpostei, en hudkrem, en bil. De blir solgt som del av en livsstil: et sunnere, mer aktivt liv, eller et eksklusivt verktøy i en eksklusiv livsførsel. Slik manipulerer markedsføringsbransjen våre sinn til å alltid hige etter det neste, det beste, det som gjør at vi blir komplette. Er svømmebassenget på Høyden et slikt livsstilsprodukt? Og er det mulig å redusere «fitnessbassenget» til å «bare» være et basseng?

MELLOM 15 OG 20 prosent av alle barn og unge i Norge har psykiske plager som påvirker deres funksjonsnivå, ifølge Folkehelseinstituttet. Det vil si at de ikke kan fungere «normalt» i skole og sosiale sammenhenger. Blant 15- og 16-åringene har rundt 17 prosent psykiske plager, hvor 25 prosent av jentene og ni prosent av guttene er «rammet». Hvorfor er det 14 prosent flere jenter enn gutter i den samme aldersgruppen som sliter med angst og depresjon? Er psykiske lidelser betinget kjønn, el-

ler har det noe å gjøre med skjevhet i markedsføringsstrategier myntet på kvinner og menn? OG HVA HAR dette med svømme-

bassenget på Høyden å gjøre? Den lett ekshibisjonistiske stemningen over de enorme glassflatene, har utvilsomt ført til at mange tenker seg godt om før de tør entre det som bør være alle studenters nye lekeplass. Sannsynligheten for at de fleste som vegrer seg er jenter, er også stor. Jeg har selv overhørt både gutter og jenter (med vakre

kropper!), si at de ikke skal på utstilling i svømmehallen før de (eller om de) har gjort noe med kroppens nåværende tilstand. Med andre ord: Svømmerne på Høyden vil ikke være representative for det generelle kroppsmangfoldet av studenter.

oppfatninger om hva som er en akseptabel kropp, har vi tapt vår integritet til en manipulerende funksjon ved markedet. Skal vi la det skje? Nei! La oss feire mangfoldet av alle de deilige kroppene vi har! Livet begynner ikke når du er «fit» – det har allerede begynt.

ER DET SÅ et problem? Hvis det blir

en altomskyggende norm å være veltrent før man kan bevege seg inn på et område hvor man kan bli veltrent, så ja. Hvis vi lar markedsføringsbransjen ukritisk styre våre

Sitert. Fra media de siste dagene.

Vi er i krig med regjeringen. Monica Mæland, byrådsleder (H) i Bergen. (BA)

En dag kan det komme noen som sier: «Vi lager et vestlandsparti». Og da er helvetet løs. Professor Frank Aarebrot frykter politisk vestlandsopprør. (VG)

Gå til krig mot NordKorea! Filip Rygg, KrFs gruppeleder i bystyret i Bergen. (BA)

Utdanning bør ikke stå i veien for ønsket om å stifte familie. Tora Aasland, forskning- og høyere utdanningsminister. (NTB)

Høgskolene betyr alt for lokalsamfunnene. Lena Jensen (SV) i Kirke-, utdanningsog forskningskomiteen. (Forskerforum)

12. mars 2008

STUDVEST

PENGEGAVER ØKER FORSKJELLER

NYHET

•

Mens resten av verden ser større muligheter til finansiering av høyere utdanning gjennom donasjoner, øker kritikken mot systemet i USA, skriver New York Times. Bakgrunnen for kritikken er at donasjonene skaper svært ulike vilkår for amerikanske læresteder. Avstanden mellom eliteuniversitetene og mindre rike læresteder har økt de siste ti årene. Donasjonene fører til store ulikheter når det gjelder å rekruttere og beholde personale, bygge laboratorier og utvide campus. Professor Heath Demaree stiller spørsmål til at læresteder, som kan leve bare på rentene, får store donasjoner, når mindre institusjoner behøver penger for i det hele tatt å kunne overleve. (Forskerforum)

Norsk Studentunion.

Splittet om øremer NSU sentralt jubler over at Tora Aasland vil øremerke vitenskapelige stillinger til kvinner, men mangler støtte fra over halvparten av lokallagene sine. Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD

Leder av Norsk Studentunion (NSU), Per Anders Langerød, er strålende fornøyd med at forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland i forrige uke gikk ut og sa at hun vil åpne for kvinnemerkede stillinger.

IMOT. Lederen av NSU Tromsø, Øyvind H. Mikalsen.

IMOT. Lederen av NSU Bergen, Ben Holan.

IMOT. Lederen av NSU NHHS, Ingvild Fasting.

INGEN POLITIKK PÅ DET. Lederen av NSU Høyskolene, Lene Hopland Bergset.

– Dette er en historisk seier for oss! Regjeringen har lyttet til NSUs likestillingsforslag, et område vi har kjempet for siden 60-tallet, sier Langerød. Men han er ikke bekymret over at flere enn halvparten av NSUs lokallag ikke støtter ham. Fire av åtte medlemslag er imot øremerking, mens tre ikke har noen politikk på området. – Medlemslagene må få mene hva de vil, sier Langerød. Og det gjør de også. – Vi mener kriteriet for å bli tilsatt må være kompetanse og kvalifikasjoner, ikke kjønn, sier Langerøds lederkollega i Bergen, Ben Holan. Han er kritisk til at NSU sentralt ikke tar større hensyn til lokallagenes meninger. – Hvis jeg var leder i NSU Norge, ville jeg vært mer på akkord med lokallagene. Langerød flagger saken mer enn han bør, sier Holan. I Tromsø har de vedtatt at øremerkede stillinger er noe de er imot, og leder for NSUs lokallag i Trømsø er derfor lite fornøyd med signalene fra regjeringen. – Dette er et tilbakeslag for kvinnekampen, som hele tiden har kjempet for like rettigheter – ikke særbehandling, sier Øyvind H. Mikalsen.

FOR. Lederen av NSU sentralt, Per Anders Langerød.

leder av NSU Trondheim. Hun etterlyser en mer langsiktig tankegang.

at hun synes det er sunt med uenighet.

Hvis jeg var leder i NSU Norge, ville jeg vært mer på akkrod med lokallagene. Ben Holan, leder av NSU Bergen.

– Vil jevne seg ut Også i Trondheim er lokallaget klar i sin tale. – Øremerking av stillinger er et hinder for åpne og kjønnsnøytrale ansettelsesprosesser. Det er et kortsiktig tiltak som bare pynter på statistikken. Det vil ikke løse problemene, sier Anne Karine Nymoen,

Arkivfoto: BRYNJAR VIK

– Historisk seier

– Flertallet av dagens studenter er kvinner. Derfor tror jeg ubalansen i de vitenskapelige stillingene vil jevne seg ut over tid, fortsetter Nymoen. Ideelt sett burde medlemslagene være enige, mener NSU Trondheim-lederen, men sier også

Skeptiske ved NHH Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås har medlemslaget ingen klar politikk når det gjelder øremerking, ifølge leder Fredrik Haaland. – Det er en stor sak nasjonalt, men ikke her i Ås. Likevel, da vi

INGEN POLITIKK PÅ DET. Lederen av NSU Ås, Fredrik Haaland.

diskuterte det i høst, var det ikke særlig god stemning for det, sier Haaland. Også ved Norges Handelshøyskole (NHH) er NSU skeptiske til øremerking. – Vi er veldig positive til en økning av kvinneandelen, men vi er skeptiske til at øremerking er riktig tiltak, sier Ingvild Fasting, leder for NSU NHHS. NSU Høyskolene har ingen vedtatt politikk på området, men sist temaet var oppe til diskusjon, var flertallet positive til øremerking, ifølge leder Lene Hopland Bergset.

FOR. Lederen av NSU Oslo, Heine Skipenes.

Hun synes det er problematisk at flertallet av lokallagene er imot øremerking, når NSU sentralt er for. – Jeg har opplevd flertallet av lokallagene som positive, men hvis det stemmer at flertallet er imot, så er det problematisk, mener Hopland Bergset.

– Bra med diskusjon Langerød i NSU sentralt vil ikke si at han er skuffet over han mangler støtte fra over halvparten av medlemslagene sine. – Det har jeg ingen mening om. De har rett til sine selvstendige me-

STUDVEST

12. mars 2008

NY DOM – FLERE FASTE STILLINGER

BERUSET PÅ FORELESNING

FÅ FÅR STØT TE TIL FRI FORSKNING

•

Ved Forskningsrådets hovedsøknadsfrist 6. juni kom det inn 859 søknader om • midler til frittstående prosjekter, skriver Bladet Forskning. Andelen som får innviglet

En ny dom kan føre til endret praksis for ansettelser i midlertidige stillinger ved universitetet og høgskoler, skriver Forskerforum. Forskerforbundet har vunnet en rettsak mot Staten og Kunnskapsdepartementet (KD). Dommen slår fast at en midlertidig ansatt ved UiO etter over åtte år i midlertidige stillinger, inkludert stipendiatstilling, er å regne som fast ansatt. KD vil ikke anke saken. – Vi håper dommen kan bidra til en ryddigere personalpolitikk, sier Brita Alsos i Forskerforbundet til Forskerforum.

Hver tredje tyske student har et alkoholproblem, opplyser den tyske utgaven av Financial Times. Problemene kommer til uttrykk ved at studentene er beruset eller i bakrus på forelesninger, og at de slurver med arbeidet. De mannlige studentene kommer dårligere ut enn de kvinnelige.

støtte, er imidlertid lav. Kun 10-18 prosent av søknadene unngår avslag. Ifølge direktør for Divisjon for vitenskap, Anders Hanneborg, er det ikke mangel på kvalifiserte søkere som er årsaken til at så mange får avslag, men begrensede midler til å støtte prosjektene. – Vi gir mange avslag på søknader som har oppnådd karakterer mellom 5 og 7 på en skala fra 1 til 7, sier han.

Jentedag på NHH.

rking LYDHØRE. De 100 jentene er samlet i Auditorium C.

IMOT. Lederen av NSU NTNU, Anne Karine Nymoen.

Målrettet jentejakt NHH sparer ikke på kruttet når norske tenåringsjenter skal imponeres. – Det er ikke akkurat sykepleierkandidatene vi har her, sier prosjektleder Eivind Drange.

INGEN POLITIKK PÅ DET. Lederen av NSU Stavanger, Kristine Nesvik.

Dette er et tilbakeslag for kvinnekampen. Øyvind H. Mikalsen.

Tekst: GISLE TVEIT GAASEMYR Foto: FINN ARNE MELHUS/BERIT BYE

Det er et syn av 100 disiplinerte, unge jenter man møter i NHHs auditorium C denne fredags morgenen. Handelshøyskolen har fløyet dem inn fra alle kanter av landet, med målet å overbevise dem om at en utdannelse ved NHH, er det riktige valget.

Økende jenteandel ninger, fremholder Langerød. Han poengterer at NSU sentralt jobber ut fra hva som har blitt vedtatt på Landstinget. Likevel synes han det er bra med diskusjon rundt temaet. – Det er derfor vi vedtar nye plattformer hvert fjerde år, sier Langerød. Dette skjedde sist i 2006.

Støtte fra Oslo Oslo er det eneste av medlemslagene Studvest har vært i kontakt med som er udelt positiv til øremerking. – Vi har vedtatt at radikal kjønnskvotering er veien å gå, så dette er bare ett skritt på veien, sier leder for medlemslaget ved Universitetet i Oslo (UiO), Heine Skipenes, og legger til at NSU sentralt har deres fulle støtte. – Vi er nok hakket mer radikale enn andre, sier han.

– Det er en målrettet jakt på de riktige jentene. De jentene som er her i dag vurderer også andre utdanningsinstitusjoner, blant andre NTNU og medisinutdanninger. Men det er ikke akkurat sykepleierkandidatene som er på besøk her, sier Eivind Drange. Jentedagen på NHH er et av flere tiltak fra NHH sin side for å øke jenteandelen ved skolen. Den ble arrangert for første gang i fjor, og allerede i år har jenteandelen ved NHH økt med seks prosent, til rekordhøye 42 prosent. Det er på utdanningsmesser rundt om i landet at jentene rekrutteres til Jentedagen. De som viser interesse for konseptet, og som tilsynelatende har eller kommer til å få nok poeng til å komme inn på NHH, blir med i trekningen om en av de 100 invitasjonene.

Imponerte jenter I auditorium C engasjerer fore-

dragsholderne til varierende grad, men ingen av jentene ser ut til å kjede seg, og mobiltastingsfrekvensen har sjelden vært så lav i et høgskoleauditorium. Alle foredragsholderne insisterer på å bruke termen «jente» i omtale av kvinnelige personer, uavhengig av om vedkommende er 19 eller 40 år gammel.

Jeg hadde tenkt å søke NHH uansett, men nå har jeg enda mer lyst til å gå her. Maria Steinum (18), besøkende på Jentedagen.

Forklaringen er ikke langt unna. – Du har også pyntet deg for jentene i dag, ja, sier en pyntet student til en annen. Forhåndsrekrutteringen foregår også i kjelleren, som på folkemunne også går under navnet Utenomfaglig institutt. Og instituttet skuffer ikke. Spesielt studentbarene Klubben og Campus imponererer jentene. NHH-samholdet glitrer i kjelleren.

Høydepunktet Prosjektleder Eivind Drange vil ikke tillegge Jentedagen all ære for den markante jenteøkningen det siste året, men mener at den

Line Danielsen (18) fra Nærbø er en av de mange deltagere som lar seg imponere. – På forhånd hadde jeg hørt at NHH var en bra skole, og den svarer absolutt opp til forventningene så langt. Maria Steinum (18) er enig. – Jeg hadde tenkt å søke NHH uansett, men nå har jeg enda mer lyst til å gå her, sier hun.

Pyntegutter Etter foredragene vrimler jentene litt rundt før de blir tatt med på omvisningsrunder av de respektive fadderne sine. Turen går først til SiB-kantinen og Jentedag-jentenes tilstedeværelse begynner å bli merkbar blant NHHs studenter. – Oi, her var det plutselig mange jenter, kommer det fra en liten flokk forbipasserende NHHstudenter. Det kan virke som om overraskende mange har pyntet seg denne dagen, da flere av de mannlige studentene ved skolen går kledd i dress og andre penklær.

MIDDAG. Jentene vartes opp med kalvestek og tilhørende drikke. Her sammen med leder for Jentedagen, Eivind Drange.

absolutt har hatt en positiv effekt. – Sammenlignet med for eksempel avisannonser, er Jentedagen både billigere og mer effektiv. I tillegg til de besøkende deltagerne når vi også mange andre potensielle NHH-jenter, i form av omtalen jentedagen gir, sier Drange. I år har NHH lagt jentedagen til UKEN, noe som ifølge prosjektlederen er gjort for å vise jentene hva NHH virkelig har å by på. Jentedagen rundes av med det bergenske Karina Bjørnsøy (19) på forhånd mente kom til å bli dagens høydepunkt: UKENs Jan Eggum-konsert.

12. mars 2008

STUDVEST

NYHET Markedsføring.

Kampen om student Markedsføring er høyt prioritet både hos offentlige og private skoler i Bergen. Unntaket er Bergen Arkitekt Skole, som ikke bruker en eneste krone på promotering. Tekst: ELLEN SKILHAGEN Illustrasjon: ÅSE HOLTE

– Vi annonserer ikke for skolen, men prøver å vise oss frem på andre måter, for eksempel ved studentenes feltarbeid, sier Ingunn Tepstad ved Bergen Arkitekt Skole (BAS). Ifølge Tepstad har BAS som privat høyskole såpass dårlig råd, at de ikke synes de kan forsvare å bruke penger på markedsføring. Vi har hatt jevnt god søkning til skolen, og har ikke følt behov for å markedsføre oss. Vi ønsker at de som søker, skal ha funnet oss, sier hun.

Økt press på de private Ved BI ønsker de seg unge studenter som har ambisjoner med livet sitt. For å få tak i disse, markedsfører de seg gjennom medier.

Markedsføring er viktig for oss. Vi ser at flere av de offentlige høyskolene bruker mer penger på markedsføring enn tidligere. Erik Mehl, markedsdirektør ved BI.

– Vi setter inn en del ressurser på å markedsføre oss gjennom TV. I tillegg bruker vi aviser, magasiner, internett og kino. Vi deltar også på messer. Markedsføring er viktig for oss. Vi ser at flere av de offentlige høyskolene bruker mer

penger på markedsføring enn tidligere. Også internasjonalt brukes det stadig mer penger på markedsføring, sier Erik Mehl, markedsdirektør ved BI. Handelshøyskolen BI bruker på landsbasis mye penger på markedsføring, men Studvest lyktes ikke i å få tak i tall fra BI Bergen.

– Internett viktig Også ved Norsk Lærerakademi (NLA) merkes det at utdanningsinstitusjonene prioriterer markedsføring. – Vi merker at konkurransen om studentene har hardnet til. Vi markedsfører oss gjennom Utdanning i Bergen, og reiser også på skolebesøk på egen hånd. Internett blir viktigere i markedsføringen fremover, og vi oppgraderer derfor internettsidene våre, sier informasjonsleder Audun Mosevoll ved NLA-høgskolene.

Jenter og minoriteter Ved HiB og NHH er deler av markedsføringen rettet mot å få en bedre fordelt studentmasse. – Vi jobber bevisst med å utjevne kjønnsbalansen. Vi trenger flere jenter på teknologi, og flere gutter på helsefaglige utdanninger. I tillegg ønsker vi å sikre flerkulturell rekruttering, sier informasjonskoordinator Kristin Solheim ved HiB. – Utfordringen for oss er at vi har for få jenter og studenter med minoritetsbakgrunn. Derfor har vi særskilte markedsføringstiltak som rettes mot disse gruppene. Når vi markedsfører for å tiltrekke oss flere jenter, fokuserer vi blant annet på ordvalg, forteller Eivind Drange, seniorkonsulent i NHHs studieadministrasjon.

UiB kjører buss UiB ønsker at markedsføringen

– Send SMS til studentene Det råder Monica Midtun Sander, rådgiver i PR- og kommunikasjonsbyrået Gambit Hill & Knowlton. Hun mener det bør legges opp ulike markedsføringsstrategier for ulike studietilbud og -institusjoner. – Det beste er en kombinasjon av brede og mer smale kommunikasjonsverktøy. Dersom man bruker mer smale kommunikasjonsstra-

tegier, er det ikke like lett å treffe målgruppen. Hvis du treffer, treffer du godt, men det er også lettere å bomme. Massekommunikasjon kan nå et bredt spekter av mennesker. Media er en fin måte å nå mange på. I tillegg er det viktig å huske at mange tar valg basert på det de hører fra familie og venner. – Hva bør utdanningsinstitusjoner fokusere på for å tiltrekke seg studenter? – Et godt studietilbud tilpasset det som etterspørres i markedet. Skolen bør ha interessante lærekrefter, og fokusere på disse.

skal synliggjøre deres studietilbud. – Når det gjelder direkte annonsering, bruker vi for det meste internett. I tillegg har vi noe annonsering på buss, samt noen få annonser i papiraviser, forteller Marianne Johansen Huse, informasjonsleder ved UiBs utdanningsavdeling. Ifølge Nils Mæhle, styreleder i Utdanning i Bergen, er det viktig at Bergen markedsføres som utdanningsog kunnskapsby. – Representanter for utdanningsinstitusjonene og fra samfunns- og næringsliv deltar i Utdanning i Bergen. Markedsføring av utdanningsinstitusjonene skaffer Bergen studenter. Dette er viktig for at Bergen skal kunne tilby god utdanning og forskning, noe som igjen påvirker samfunns- og næringsliv i regionen, sier han.

Videre bør utdanningsinstitusjonene benytte seg av de kanalene der ungdom er. De kan benytte seg av elektroniske medier, og kanskje også markedsføre seg gjennom mobiltelefon, altså sende SMS til potensielle kommende studenter. – Hvor stor andel av budsjettet bør en høgskole / et universitet bruke på markedsføring? – Det har jeg ikke noen formening om, men institusjonene bør tenke på at ressursene de legger inn i markedsføringen står i forhold til ambisjonsnivået.

DETTE BRUKER SKOLENE PÅ MARKEDSFØRING/REKRUTTERING • BAS (privat): 0 kr. • Betanien Diakonale Høgskole (privat): Budsjettet ikke endelig godkjent. • BI (privat): 40 millioner kr. (Gjelder hele landet.) • Haraldsplass Diakonale Høgskole (privat): 190 000 kr.. 0,7 % av totalt årsbudsjett. • HiB (offentlig): 2 millioner kr. (studentrekruttering). 0,37% av totalt årsbudsjett. • KhiB (privat): 150 000 kroner. 0,19 % av totalt årsbudsjett .• NHH (offentlig): Underkant av 1,9 millioner kr. (Kun rekruttering). • NLA høgskolene (privat): Ca. 350 000 kr. 0,47 % av totalt årsbudsjett. • UiB (offentlig): 3 millioner kr. 0,16% av totalt årsbudsjett.

DISSE STUDENTENE ØNSKER SKOLENE Å TILTREKKE SEG : • De beste studen-

• Alle typer stu-

tene, de som er

denter.

motiverte og gjennomfører studiet på normert tid.

• Studenter som

• Søker ulike stu-

representerer en

dentgrupper til de

bredde av folket.

ulike studiene.

• Faglig flinke,

• Unge og ambi-

samfunnsengasjer-

siøse.

te og nysgjerrige.

12. mars 2008

STUDVEST

NYHET Forbruker.

ene

HER ER SPØRSMÅLENE VI STILTE: • Hvordan er sjansene for å få jobb hvis jeg fullfører en bachelorgrad? • Må jeg ha gode karakterer for å komme inn på dette studiet? • Finnes det mange aktiviteter utenom det faglige? • Hvilke fag eller program anbefaler dere hvis jeg ønsker å ta deler av studiene i utlandet?

SLIK GIKK TESTEN: • Søndag 2. mars kl. 22:00 sendte vi ut mailene. • Mandag kl. 10:41 får vi tilfredstillende svar fra KhiB • Onsdag kl. 10:00 sender vi ut en purremail til de tre resterende institusjonene. • Torsdag kl. 09:50 får vi svar fra UiB om at mailen vår er videresendt. • Torsdag kl. 10:00 prøver vi å få kontakt med NHH på telefon. Senere på dagen får vi tilfredsstillende svar på mail. • Fredag kl. 10:00 ringer vi til HiB og forteller om mailen. Mandag kl. 14:18 får vi delvis svar og beskjed om at mailen er videresendt.

NY STUDENT: Mange velger å sende e-post til utdanningsinstitusjonene for å svar på spørsmål om studietilbud og studentaktiviteter. Studvest sin stikkprøve viser at ikke alle kan regne med å få tilfredsstillende svar.

• UiB og HiB har ennå ikke besvart spørsmålene våre på mail.

UTDANNING I BERGEN

Universitetet og Høgskolen:

• Samarbeid mellom SiB, UiB, NHH, HiB, KhiB, de kristne høyskolene i Bergen, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Bergen næringsråd.

Svarer ikke på e-post

• Skal utvikle og markedsføre Bergen som kunnskapsby. • Organiserer reiser til utdanningsmesser og drar på skolebesøk. Har også en felles brosjyre. • Fokus på det som er felles for utdanningsinstitusjonene.

Kommende studenter må vente lenge på svar på sine e-post-henvendelser til UiB og HiB. Studvest testet informasjonsarbeiderne ved fire skoler i Bergen. Tekst: EIVIND DAHLE SJÅSTAD Foto: ERLEND RØSJØ

• Faglig sterke og

Studvest sendte for halvannen uke siden ut mail til utdanningsinstitusjonene i Bergen hvor vi utgav oss for å være en kommende student. Både Norges Handelshøyskole (NHH), Høgskolen i Bergen (HiB), Universitetet i Bergen (UiB) og Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) deltok dermed ufrivillig i en uoffisiell stikkprøve.

studiemotiverte.

Systemsvikt

• De som er egnet til å være sykepleiere.

– E-post er blitt en helt vanlig kommunikasjonsform, og er minst like vanlig som telefon, sier forskningssjef i SINTEF sin avdeling for Samvirkende og tilrodde systemer, Bjørn Skjellaug. Selskapet for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole (SINTEF) er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Målet med testen var å ta pulsen på hvor rask og god informa-

sjon rådville og kunnskapstørste studenter får hos institusjonene. HiB og UiB kom dårligst ut og har så langt bare videresendt e-postene våre. – Jeg vil svært gjerne at du sender den e-posten til meg, sier informasjonsleder ved utdanningsavdelingen ved UiB, Marianne Huse. Hun ønsker å spore opp e-posten til Studvest for å finne ut hvor systemet har sviktet.

HiB, Hildur Kleppe. Hun forteller at Høgskolen har ett årsverk i sving for å ta seg av innkommende mail.

Dette er et uttrykk for dårlig service. Bjørn Skjellaug, Forskningssjef i SINTEF.

– Det har jo vist seg at e-post er mye brukt og mye av kommunikasjonen mellom kommende studen-

ter og høgskole går derfor gjennom mail, sier hun. UiB har mer enn én person i arbeid og har også tatt til seg problemene med fellesmail. – Vi har studieveiledere ved ulike enheter ved Universitetet som kan nås både per telefon og e-post. På den måten skal det være lett å få svar på spørsmål, og man skal kunne velge hvilken kontaktmåte man ønsker, sier Marianne Huse.

– Dårlig service Bjørn Skjellaug mener e-post er et utmerket kommunikasjonsmiddel og at problemet ligger hos skolene som ikke svarer. – Dette er et uttrykk for dårlig service, sier Skjellaug. Han mener samtidig at det kan innebære en viss risiko å bruke mail. – Jeg tror grunnen til at Studvest ikke har fått svar på alle sine henvendelser er at ulike folk forholder seg ulikt til e-post. Det er en risiko man tar, spesielt når man sender til en fellesmail og ikke til en konkret person, sier Skjellaug. Han tror det er lett for at den fleksibiliteten e-post gir, fører til at man ofte lar være å svare.

– Tusenvis av henvendelser – Vi får mange tusen henvendelser, og vi har ikke muligheten til å svare på alle, sier seniorrådgiver ved

Eksamen.

Ny sensorordning Et samlet Storting går inn for å gjeninnføre krav om ekstern sensor for all høyere utdanning. Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD

– Dette er en veldig viktig seier for studentene. Med bare faglærer som sensor er det fare for trynefaktorvurdering, sier leder av Norsk Studentunion (NSU) Per Anders Langerød. Stortinget kom til enighet om sensorordningen da Statusrapport

for Kvalitetsreformen for høyere utdanning ble behandlet fredag i forrige uke. Også i Bergen er studentpolitikerne strålende fornøyde med den nye sensorordningen. NSU Bergen har programfestet at det ved alle fag skal være ekstern sensor. De er derfor svært positive til nyheten. – Eksterne sensorer sikrer et langt bedre vurderingsgrunnlag enn bare interne. Vi mottar nyheten med entusiasme, sier leder av NSU Bergen, Ben Holan.

12. mars 2008

STUDVEST

NYHET Studier.

Flere drar på utveksling • 166 prosents økning fra 2002 til 2007 Ved UiB skyter antall studenter som drar på utveksling i været. På landsbasis er tallet stabilt. Tekst: GINA JOHANSEN og INGRID BJORØY

Ikke overrasket Fra 2005 til 2007 økte antallet delstudieopphold i utlandet gjennom utvekslingsavtaler og nettverk med 17,4 prosent. Økningen fra 2002 til 2007 var på hele 166 prosent, viser Universitetet i Bergens (UiB) egne tall. Sverre Spildo, assisterende universitetsdirektør er ikke overrasket. – Hyggelig at vi har nådd målet. Det har vært jobbet systematisk og målrettet over lengre tid med blant annet Erasmus og bilaterale ordninger. Ifølge Databasen for statistikk

Illustrasjon: SEAN MURRAY

I 2004 satte Universitetsstyret seg et mål: 20 prosent av bachelorstudentene skulle dra på utveksling i løpet av graden sin. Målet skulle være fullført innen 2008. Allerede nå har dommen falt i Universitetets favør. TIL UTLANDET. UiB har nådd sitt mål om at én av fem bachelorstudenter skal på utveksling.

om høyere utdanning (DBH) er tallene på landsbasis for universitetsstudenters delstudieopphold på et stabilt nivå. Økningen for alle landets universiteter fra 2005 til 2007 var på 1,3 prosent. Ved Det juridiske fakultet i Bergen derimot, skyter tallene i været. På to år er antallet utreisende studenter fordoblet fra 11 til 22 prosent.

Premierer seg selv Kjersti Fløttum, viserektor for internasjonale relasjoner ved UiB, tror stigningen i antall utvekslende studenter er et resultat av et langvarig og målrettet arbeid. – Det har vært en stor innsats både fra fakultetene og Utdanningsavdelingen, med bedre tilrettelegging som gir studentene større faglig utbytte, sier Fløttum En av årsakene til økningen er,

ifølge Fløttum, Universitetets økte evne til å integrere utenlandsopphold i gradene. Hun vektlegger også gode anbefalinger fra godt orienterte veiledere. – Hovedpunktene i handlingsplanen fra 2006 har vært å bedre tilretteleggingen av studieopphold i de ulike gradene og bli flinkere til å kunne anbefale studentene gode læresteder, sier hun. Fløttum forteller at hun selv

har vært med på mange reiser til utenlandske universiteter, hvor UiBs ansatte har undersøket hva de forskjellige instutisjonene har hatt å tilby. – Det viktigste er å bli kjent med fagmiljøet på disse stedene, mener hun.

Klager på dårlig veiledning Til tross for flere utreisende studenter, er mange misfornøyde med veiledningen. UiB har forståelse for kritikken. Flere som Studvest har vært i kontakt med uttrykker frustrasjon over manglende kompetanse fra lite serviceinnstilte veiledere på de ulike fakultetene. – Studenter drar på utveksling fordi hele samfunnet forteller dem at de bør gjøre det – ikke fordi Universitetet er gode på det å veilede, sier HF-student og samfunnsredaktør i Studentradioen, Kristine Werdelin Bergan.

Savner anbefalinger

FRUSTRERT. Kristine Werdelin Bergan er frustrert over sin søknadsprosess.

Da hun skulle søke på studier i Canada i vår, stod hun mellom to universiteter. Hos veilederen var det ingen hjelp av få. – De sa de ikke visste noe om de ulike universitetene, forteller hun. Også SV-student Mia Juritzen er lite fornøyd med veiledningen. – Studieveilederne vet ikke hvilke skoler som er bra på de ulike områdene og hvilke som tilbys. De er ikke flinke til å sette deg i kontakt med personer som har svare-

ne. Det er veldig mye som er opp til studenten selv, sier Juritzen og legger til: – Hva er vitsen med 200 ulike avtaler når ingen kan fortelle deg noe om hva de inneholder? Werdelin Bergan er lei av studieveiledere som ikke kan annet enn å henvise henne til Studentportalen. – De kan jo bare det som står på internettsidene, sier hun.

For mange avtaler Eva Svensson, koordinator for utveksling på SV-fakultetet, har forståelse for kritikken som blir lagt frem.

Hva er vitsen med 200 ulike avtaler når ingen kan fortelle deg hva de inneholder? Mia Juritzen, SV-student

– Jeg ser at det er behov for å gå i gjennom de avtalene vi har, og sjekke hva de inneholder, sier Svensson og forteller at de særlig har fått mange klager fra studenter på Institutt for informasjons- og medievitenskap. – Det er først og fremst de fagansvarlige som må gå gjennom de avtalene vi har og vurdere dem på

nytt. Noen av dem trenger kanskje en påminnelse om det, mener Svensson. HF-direktør Audun Rivedal legger også vekt på fagmiljøets ansvar. – Vårt eget fagmiljø er forhåpentligvis de som kan fortelle oss om hvilke institusjoner som er å anbefale. Han innrømmer at internasjonaliseringen har vært en av de funksjonene på HF som har blitt liggende skadelidende under den omfattende omorganiseringsprosessen.

Kjenner seg ikke igjen Kjersti Fløttum, viserektor for internasjonale relasjoner ved UiB, kjenner seg ikke igjen i kritikken og peker på at det alltid er noen studenter som har vært uheldige i møte med byråkratiet. Likevel erkjenner hun at det trengs å ryddes opp i hvilke avtaler som inneholder hva. – I en periode var det veldig fokus på flest mulig avtaler med ulike studieinstitusjoner, men avtalene må gjennomgås kontinuerlig for å sjekke hva de forskjellige inneholder, kommenterer hun.

STUDVEST

12. mars 2008

NYHET Betanien Diakonale Høgskole.

Får livreddende videreutdanning Som siste helseregion i Norge får Helse Vest videreutdanning for ambulansepersonell. Gro Sandal (45) blir en av de første som starter på studiet. Tekst: SIGRID HAALAND Foto: MADS IVERSEN

Mye av opplæringen av ambulansepersonell har til nå vært sykehusinternt. Utdanningen som nå settes igang gir studiepoeng og er nasjonalt anerkjent. KLAR FOR VIDEREUTDANNING. Gro Sandal – Det skal være samsvar (45) har vært i ambulanseyrket siden 1993. mellom helselovgivningen i Norge og yrkesutøvelse. Med denne videreutdanningen vil UTDANNINGEN man ha en god faglig ballast å • Autorisert faglært am• Delstudie over to år bulansepersonell/annet vise til, sier instituttleder ved • 6 moduler à 10 studiBetanien Diakonale Høgskole helsepersonell med tre epoeng års høgskoleutdanning (BDH), May Aasebø Hauken. Opptakskrav: G j e n n o m e n s a m a r• Ansettelsesforhold som • Generell studiekombeidsavtale med Høgskolen ambulansepersonell petanse eller godkjent i Lillehammer (HiL) skal realkompetanse

BDH tilby videreutdanningen Nasjonal Paramedicutdanning fra høsten av. Aasebø Hauken mener en slik utdanning kan være avgjørende i et yrke hvor man skal redde liv. – Jo bedre faglig kompetanse og handlingsberedskap ambulansepersonell har, jo større sjanse er det for at de iverksetter tiltak som er til pasientens beste i akuttsituasjoner, sier hun.

Sist til Bergen Ambulansesjåfør Gro Sandal (45) starter etter all sannsynlighet på utdanningen til høsten. Hun er enig med instituttlederen at dette kan være en utdanning som fører til at flere liv blir reddet. – Det er nok rett. Man vil ha mer kunnskap og styrke, og kunne takle enhver situasjon bedre, mener hun. I ambulanseyrket er man med på veldig mye, og det kan være vanskelig å peke ut hva som er vanskeligst. Noen ting

skiller seg likevel ut. – Situasjoner som involverer alvorlig syke og skadde barn er alltid harde å være med på. Generelt er akuttmedisin noe som er viktig å ha god kunnskap om, så det skal bli interessant å få faglig påfyll, sier den kommende studenten. Det eneste Sandal har å utsette på utdanningen, er at Helse Vest er den siste regionen som får den. – Vi har jo ventet en stund. Men nå som den først har kommet, tror jeg det kommer til å bli en populær utdanning. Man slipper jo å reise til Lillehammer, slik man måtte før, sier ambulansesjåføren.

Uforutsigbar jobb Aasebø Hauken ved BDH mener det er flere grunner til at Helse Vest er den siste regionen i Norge til å starte opp videreutdanningen. – Økonomi er alltid et vesentlig spørsmål når ansatte i helsevesenet skal ta videreut-

danning. Et annet viktig moment kan være at man i Helse Vest har hatt en stor grad av internopplæring, samt at de også har sendt studenter til Lillehammer, forklarer hun.

Man slipper å reise til Lillehammer, slik man måtte før. Gro Sandal, kommende student.

Utdanningen er deltidsbasert og går over to år, med mulighet for et tredje år med påbygging. Målet for utdanningen er at man skal ha spesialkunnskaper i et uforutsigbart yrke. – Som ambulansesjåfør møter man på mennesker i alle aldre, og man må kunne takle alt fra krybbedød til kreftpasienter. Da er det viktig å ha trygghet og kunnskap rundt det man gjør, sier instituttlederen.

Spesia ltilbud til alle studen ter!

Du kan bestille ChessCommunity ved åklikke deg inn på www.chess.no/student Etableringspris pr. nummer ...0,Månedspris ..................................0,-

Oppstartspris ....................0,69 Minuttpris* ........................ 0,49

* Gjelder ikke utland og spesialnummer.

Du blir fakturert for minimum 69,- pr. mnd.

Friends Friends er en tilleggstjeneste du kan bestille sammen med ditt Chess-abonnement. Med Friends kan du ringe alle Chess-kunder for kr 0,- pr. min. SMS og MMS koster også kr. 0,-. Mnd. pris kr 40,-

SMS ..............................0,49 MMS .............................1,59

12. mars 2008

STUDVEST

SPORT SiB. Nå slipper Bergens toppidrettsutøvere og studenter å reise til Sogndal eller Oslo hvis de skulle få lyst til å teste lunger og melkesyre. Tekst: ANDERS FEVIK Foto: ADRIAN B. SØGNEN

Mandag åpnet Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) et en helt ny testlab i første etasje på Vektertorget. Testlaben som i dag kan foreta to utholdenhetstester (maks O2 og laktattest) er en del av det nystartede kompetansesenteret til SiB. – Det er et pre for Høgskolen, Universitetet og SiB å ha slike fasiliteter midt i byen. Kompetansesenteret er en unik mulighet også for Brann, sier idrettsjef i SiB, Bård Johansen.

Testlab på Vektertorget

Best i test En av de første til å teste seg i den nye testlaben er bakkeløperen Gunnar Kornberg. Leder for kompetansesenteret, Rune Soltvedt, gir testpiloten kontinuerlig feedback underveis: – Oksygenopptaket er 48,5! Bra kontroll. Vi får en ny måling! Oksygenopptak 52, etter tre minutter, forteller Soltvedt med kyndig stemme. Kornberg målte 66 milliliter per kilo kroppsvekt på testen, og har med det den foreløpige rekorden i den nye testlaben. – Gjennomsnittet for eliteseriespillerne i fotball er på 65. Tester du over 60 indikerer det at du er i veldig god fysisk form, sier Soltvedt.

For alle SiB anslår at omkring 70 prosent av toppidrettsutøverne i Bergen er studenter. Håpet er at kompetansesenteret kan bidra til å gjøre Bergen mer attraktiv som studieby for toppidrettsutøvere. Men også den vanlige mosjonist er velkommen til kompetansesenteret. – Det er blitt veldig mange seriøse mosjonister. Jeg tror ikke det vil bli noe problem å skaffe kunder, sier Soltvedt. Prisene på de ulike testene er ennå ikke bestemt, men Soltvedt anslår at maks O2testen vil ligge på cirka 600 kroner og laktattesten (melkesyreterskel) vil koste omtrent 750 kroner. Studenter som er SiB-medlemmer vil få rabatt.

KOMPETANSESENTERET Det nye kompetansesenteret på Vektertorget består av fire hovedelementer. SELVPINING. Bakkeløpsmosjonisten Gunnar Kornberg er vant til å presse seg selv.

• Testlab. Selve gulrota i kompetansesenteret tilbyr testing av maksimalt oksygenopptak og melkesyreterskel. Utstyr til å teste vertikal spenst er bestilt. Styrketesting vil foregå i selve treningssenteret på Vektertorget. • Basistrening. Kompetansesenteret vil tilby gruppetimer som skal spesialisere seg på grunnleggende styrketrening. Målgruppen er lag eller utøvere som har en viss treningsbakgrunn. • Kurs & kompetanse. SiB vil samarbeide med Norges Idrettshøgskole om å utdanne blant annet treningsveiledere og spinninginstruktører. • Funksjonell styrke- og kondisjonstrening. Kompetansesenteret vil være behjelpelig med treningsveiledning og oppsett av treningsprogram. Fokus på frie vekter.

SNORKEL OG NESEKLYPE. Her er det Jens Veberg som tester sitt på maksimale oksygenopptak på sykkel.

MAKS O2. Sko er en fordel når man skal teste maksimalt oksygenopptak.

Påskemagasin Kokkekurs SIDE 12 og 13

Byvettsreglene SIDE 16 og 17

Møt Jesus på Garage SIDE 18 og 19

Påskesnoptest SIDE 20 og 21

Erotisk påskekrim

Foto: FINN ARNE MELHUS

SIDE 22

12. mars 2008

Påskemagasin

STUDVEST

Reportasje. Se, smake og høre, men ikke røre, er den eneste regelen når du skal være «nesten kokk» for en dag. Tekst: GURO JOHANSEN Foto: BRYNJAR VIK

Kokkeslaberas HVIS DU NOEN GANG har tuslet forbi designbutikker og kafeer i Skostrædet på kveldstid, har du kanskje stanset litt opp ved et stort vindu dekket med damp. Hva er dette for noe? Hva gjør de menneskene som skimtes bak den doggete ruten? Studvest tok turen inn i det bittelille lokalet kalt Søtt + Salt. Fire eldre mennesker står spredd på gulvet, med ryggen mot det store vinduet som vender ut mot gaten. At det er eldre mennesker er kanskje ikke så overraskende, studenter har vel ikke råd til dette-Jeg har ikke før tenkt tanken, så kommer det to unge kvinner inn døren. De smiler og snakker lavt sammen på fransk. Nå begynner alle å hilse på hverandre. En ung mann i kokkeklær kommer frem fra et lite rom, hilser og tar jakkene våre; Fredrik Herud Sørensen, kveldens kokk. – Nå venter vi bare på to til, sier han, og et par minutter senere åpner døren seg, og inn kommer to jenter. Studenter. – Ja, da er det bare å ta plass. Kokken stiller seg bak kjøkkenbenken.

På den andre siden setter gjestene seg. Ti mennesker tett i tett. Den sølvgrå kjøkkenbenken fungerer som arbeidsplass på den ene siden og restaurantbord på den andre. Bordet er dekket til en bedre middag, med bestikk i flere størrelser, og tre forskjellige vinglass. Ved hver tallerken ligger det en meny. FREDRIK HERUD SØRENSEN og Frode Alræk har siden 1998 kokkelert både i innland og utland. Da de to kokkene traff hverandre i Oslo, fant de ut at de begge lengtet hjem til Bergen. Med en visjon om å få Bergen til å smake bedre, dro de to over fjellet, og startet matbedriften Søtt + Salt; restaurant, catering og butikk i ett. I tillegg arrangerer de ulike matkurs, med undertittelen «nesten kokk for en dag». Og det er altså her vi befinner oss nå. Stekt kamskjell med cantaloupe melon. Posjert skrei i syrlig buljong. Kylling ballontine. Valrhona sjokolade. Von Buhl Riesling 2007. Torres Nerlola 2005. Terres de Truffes,

Terraventoux 2005. Mas Amiel. Vi skal lage «mat for venner». – Før når det var sånn at man selv måtte fikse nok venner for at kurset skulle bli fullt, da var det ikke så himla lett, sier en eldre dame på svensk. De andre gjestene ler, mens kokken samtykker. – Nei, det skjønner jeg. Kursene blir fortere fulle nå, sier han. FREDRIK PUTTER FERSK estragon og smør un-

der skinnet på store kyllingstykker, før han ruller de inn i plastfolie. – Vi skal lage kylling på en litt annerledes måte, forklarer han. – Den skal kokes, eller rettere sagt trekke en time i varmt vann. Pass på så folien sitter godt. Så til forretten! Han har jukset litt, og forberedt noe på forhånd, men det meste krydres, kokes, stekes og tilberedes foran øynene til de fremmøtte. I begynnelsen er det ganske stille i det lille rommet, men parallelt med at dampen

stiger og luktene begynner å blande seg, blir stemmene høyere og spørsmålene flere. – KONA SYNES DET er fint at jeg kan lage litt

mat. Jeg har allerede vært på flere matkurs, sier Ole Omland. Han noterer flittig på menyen. – Jeg ble invitert, sier Ingrid Reitan, den ene studenten, og smiler lurt til venninnen Silje Fjelberg Opsvik, som svarer: – Av meg. Jeg fikk det i julegave av kjæresten min. Han skulle egentlig være med, men så måtte han reise til utlandet. Så da inviterte jeg Ingrid, forteller hun. De to venninnene skåler, mens de to andre kvinnene snakker lavt på fransk. – Hva er den lukten? spør den ene, og får til svar: melon og anis. Fredrik tar frem bringebær og kamskjell, og en stund senere erklærer han første rett for servert: – Kamskjell med melonsaus og bringebær, tysk hvitvin, med meget fin syre.

STUDVEST

Påskemagasin

12. mars 2008

ORD TIL ETTERTANKE? «Det er ingenting jeg kan ergre meg mer over enn å se god mat ille tillaget», sa Ludvig Holberg.

LÆREMESTER. Fredrik Herud Sørensen røper kokkekunster over en lav kam. Her: kamskjellkunsten.

UTE HAR DET begynt å snø. Nysgjerrige forbi-

passerende kaster lange blikk inn. Men den doggete ruta stenger mer og mer for innsyn. Kokken rydder diskre mens gjestene spiser. – Det er en hurtig oppvaskmaskin du har der, sier den svenske damen, Anita Aase, imponert. Fredrik nikker fornøyd, mens han tar fram grønnsaker, fisk og mer vin. Gjestene ler når han sier at grønnsakene skal kokes i litt vin. I menyen står det én liter. De franske damene himler med øynene når de ser hvor mye smør kokken bruker i sausen, men litt senere sitter alle og strever med å få i seg mest mulig saus med gaffel. – Kan jeg få en skje, Fredrik? Den sausen var bare så god, sier Rolf Aase, til latter fra kona. I LØPET AV KVELDEN er konversasjonen inn-

om mange naturlige topos: sopp og hemmelige soppsteder, vin og hvordan finne fram i jungelen på Vinmonopolet, vann og hvorfor Fredrik bruker Vossevann, menyer og hvor

BON APPETIT. «God mat er som god sex. Jo mer du får, jo mer får du lyst på». Gail Grene.

GJENGANGER. Ole Omland har vært på flere matkurs. - Kona synes det er fint at jeg kan lage mat, sier han.

mye man klarer å spise, forskjellen på sjokolade og gourmetsjokolade. Vi har funnet ut at hemmelige soppsteder består år etter år, at man alltid bør ha menyen klar når man spør om råd på polet, at kokken bruker vossevann fordi det er trendy, at man kan klare å spise seksten retter og at gourmetsjokolade skal smelte på tungen. – Vi hadde et nytt kurs kalt konfekt og kaffe her om dagen. Da var det bare halvfullt. Det tar ofte litt tid før folk melder seg på nye, ukjente kurs, sier Fredrik. Han kan fortelle at de mest populære kursene er de med sesongens råvarer, som for eksempel kurset med fisk og skalldyr. Ellers er tapaskursene alltid en klassiker. Omland spør om ikke de har et sauskurs og Fredrik kan fortelle at de har tenkt på både det og andre tema. – Men han der Jamie må jo ha hjulpet veldig da? Til at dette her er så poppis? spør fru Aase. Og kokken kan bare bekrefte at Jamie Oliver og andre tv-kokker sannsynligvis har

gjort kokkekunsten mer attraktiv. Kursene er i alle fall veldig populære, både for enkeltpersoner, ektepar, venner, bedrifter og andre kokker. – Men trenger dere ikke mer plass? spør herr Aase, og gir et nikk til det 48 kvadratmeter store rommet. Fredrik smiler lurt og forteller at de er i ferd med å utvide med 100 kvadrat. Og da kan det hende det kommer kurs der folk får lov til å være med å lage maten også. ETTER EN VIDUNDERLIG hovedrett med en forbausende saftig kylling, og en saus som toppet sausen som måtte spises med skje, er det tid for desserten: Sjokoladetrøffelterte. – Dette er en ekstremt enkel kake å lage. Det vanskelige er bunnen. Den må smøres veldig godt. Av og til går det, av og til ikke. – Ja, det er vel det jeg får si til gjestene da: nei, i dag gikk det dessverre ikke, kommenterer fru Aase, og ler klingende. Hun kan fortelle at grunnen til at hun og mannen har meldt seg på kurset er at de har

så mange venner som er så flinke til å servere god mat. Nå vil de gjengjelde det. – Bakgrunnen min er jo at jeg ikke kan dette med mat. Og så fant jeg ut at... – Jeg fant ut at, avbryter kona, og erklærer: – Ja, at det var på tide at vi går inn i gourmetverden. Herr Aase prøver å få alle til å skåle for kokken. – Skååål! Skål for kokken! roper han. Med hevet glass og rødvinskinn skåler vi for kokken, og for oss selv. Vi har tross alt vært «nesten kokk» for en dag.

SØTT SALT • Matselskap stiftet i 2004. • Restaurant, catering og butikk. • Adresse: Skostredet 14. • Arrangerer ulike matkurs til prisen av 1195 kroner.

– Klima- og miljødebatten tar opp en av vår tids viktigste problemstillinger, og ved UiB er det stor oppmerksomhet om miljøspørsmål. Vi er en sentral samfunnsaktør, og svært bevisst på vår rolle i miljødebatten, forteller rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Sigmund Grønmo. Ved UiB har de satset på å øke synligheten av de mange mulighetene som allerede finnes innenfor dette området, hvilket betyr studier der en kan spesialisere seg i klimaog miljørelaterte problemstillinger både innen samfunnsfag og matematisk-naturvitenskapelige fag.

12. mars 2008 Påskemagasin

STUDVEST

Tema. Klima- og miljøforandringer er vår tids viktigste, og mest omtalte tema. Har dette hatt faglig innvirkning på Bergens utdanningsinstitusjoner? Tekst: ANETTE MARGRETHE BASSO Foto: BRYNJAR VIK

Klimaendringene har blitt tydeligere og folk forstår alvoret i større grad. Øystein Jansen, leder for Bjerknessenteret.

– Våre eksempler viser at UiB har satset målbevissst på klimaog miljøspørsmålene, også før disse ble høyaktuelle, sier Grønmo.

Verdensomspennende satsning Likevel er den største satsningen på UiB en ny, tverrfaglig satsning direkte knyttet til klimaendringer. Etter fem år som senter for fremragende forskning har Bjerknessenteret blitt vurdert av en internasjonal komité på oppdrag fra Norges forskningsråd. Komiteen gav senteret karakteren «exceptionally good». – Vi er fornøyde. Klimaendringene har blitt tydeligere og folk forstår alvoret i større grad.Vi har derfor en helt annen kontakt med verdenen utenfor forskningen enn før, sier leder for Bjerknessenteret, Øystein Jansen. Universitetets lange faglige tradisjoner og gode forskningsmiljø med høy internasjonal standard gjorde at UiB vant fram i konkurransen med blant annet UiO. UiBs ønske om samarbeid på tvers av fagmiljø var nok også avgjørende for bestemmelsen. – Klimasystemet er komplekst, og kan bare forståes ved tverrfaglig forskning. Klimaendringene påvirker og påvirkes av en lang rekke samfunnsforhold og forhold knyttet til økosystemene. Naturvitenskapelig forskning kan ikke sees isolert fra dette.Vi må derfor bygge bro mellom fagene slik at forskningen griper sammenhengene i de utfordringene vi står overfor, sier Jansen. – Er dette mulig å få til i Bergen? – Kartleggingen viser at det er et stort miljø i Bergen innenfor disse temaområdene, og at det er et stort grunnlag for å koble sammen fagmiljø. Foreløpig arbeider vi i fem forskjellige forskningsgrupper som inkluderer meterorologer, oseanografer, matematikere, fysikere, geologer, biologer, kjemikere og folk med bakgrunn i informatikk. Det er også planer om samarbeid med NHH når de bygger seg opp innenfor klima og økonomi. – Inkluderer dere studenter i arbeidet på Bjerknessenteret? – Vi har sammen med instituttene på mat. nat. etablert en forskerskole på klima for PhD-studenter. Vi har også masterstudenter som jobber med prosjektene våre og tar graden sin her. Jeg håper vi kan få en utvikling der studenter blir dratt inn i forskningsprosjekt også under bachelorgraden, sier Jansen.

Økt faginteresse Nils Gunnar Kvamstø er professor i meteorologi og forsker i klima. Han er ansatt av UiB, men blir, som mange andre, frigitt til å bruke en del av av tida si på Bjerknessenteret. – Hovedmålsettingen på Bjerknessenteret er å forutse og beregne globale

Klimasko klimaendringer, med spesiell vekt på regionale endringer. Vi har et ansvar for å utarbeide prognoser for klimaendringer i Norge framover, sier Kvamstø.

Ifølge Kvamstø har det vært en fordobling av studentmassen innenfor meteorologi i løpet av de siste ti årene. Sigrid Lind Johansen er en av disse, og studerer vekselvirkninger

Vi har nytt godt av at forskningsrådet har lagt mer penger ned i klimaforskning, og Bjerknessenteret er et resultat av dette. Klimaforsker Nils Gunnar Kvamstø.

– Et annet hovedmål er å forstå de fysiske prosessene som ligger bak naturlige klimavariasjoner på ulike tidsskalaer. Det er et veldig komplekst samspill av prosesser vi her har med å gjøre, både i atmosfære, hav, is og vegetasjon. Bjerknessenteret har først og fremst konsentrert seg om havet sin rolle i nordområdene som Barensthavet, Norskehavet og Grønlandshavet. Ekspertiseområdet har vært hvordan havet påvirker klimaet, og hvordan hav og atmosfære vekselvirker, fortsetter han.

i hav, sjøis og atmosfære under sitt studie på master i klima. I tillegg blogger hun om klima for UiB på fritiden. – Jeg blogger fordi jeg vil bidra til økt rekruttering til klimaforskning. Det er tross alt vår tids største utfordring, sier den entusiastiske klimastudenten.

KLIMABEVISST. – Vi må få fokuset bort fra den medieskapte frykten, og heller få en bedre formidling av klimaproblematikken, og hvordan klimasystemet virker, sier klimastudent og klimablogger Sigrid Lind Johansen.

STUDVEST Påskemagasin 12. mars 2008

Norges Handelshøyskole – Miljøspørsmål har alltid vært et aktuelt tema i økonomifaget, og nå er tiden moden for å forsterke dette fokuset ytterligere, sier rektor ved NHH, Jan I. Haaland. Haaland understreker at dagens fokus på klimaspørsmål gjør at det er større interesse for slike spørsmål enn tidligere, både blant studenter og fagstab. Knut Ims er professor i næringslivsetikk og er en av de som har hatt eksplisitt fokus på klimaspørsmål siden 2001.

– Klimaspørsmål sees i forhold til det grunnleggende problemet, at Vestens ekstremt store konsum fører til rovdrift på jordas ressurser. Utfordringen ligger i å konsumere mindre i de såkalte rike landene.Vi må utvikle forståelsen for at det er mulig med et rikt liv med enkle midler. At det gode liv ikke ligger i stadig høyere forbruk, men i gode relasjoner og et arbeid som gir mening og utfoldelse innenfor humane og økologiske grenser, forteller Ims.

UiB: Institutt for økonomi – En karbonpris er som en informasjonskampanje som virker. Karbonprisen i seg selv gir altså informasjon til forbrukere og bedrifter om kostnadene karbon påfører naturen, andre folk og bedrifter. Den informasjonen er håndfast fordi det vil være individuelt lønnsomt for forbrukere og bedrifter å tilpasse seg, slik at karbonutslippet går ned. Det vil bli mer lønnsomt for fabrikanter å utvikle klimavennelige teknologier, forteller professor Sigve Tjøtta, som mener fastsetting av pris på karbonutslipp er det faglig viktigste.

INSTITUTT FOR ØKONOMI har de siste 20

årene holdt kurs i miljø- og naturressursøkonomi, og miljøaspektet har stått sentralt i faget i over 100 år. De siste årene har kursene hatt en dreining mot klimaproblemet. – Generelt er faget godt egnet til å studere miljøproblemer, og nå har Norsk Forskningsråd finanisert oss med et større prosjekt om løsning av klimaproblemet med økonomiske virkemidler, forteller Tjøtta.

UiB: Institutt for Fysikk – Allerede i dag, med 6 milliarder mennesker, er det alt for lite energiproduksjon på jorden, slik at det egentlige problemet er energimangel – eller produksjon av bærekraftig energi. I dag er det ingen alternativer til bærekraftig energiforsyning som kan dekke dette behovet, utenom fossile energikilder som kull, olje og gass. Dette er grunnen til at antall kullkraftverk vokser med to i uken, forteller Jan Petter Hansen, instituttlederen for fysikk og teknologi (IFT). Ifølge Hansen vil det fortsette slik når jordens befolkning bare øker, og er forventet å stabilisere seg på 10-20 milliarder mennesker.

len

– Det er kun kjernekraftteknologier kombinert med andre nesten evigvarende energiformer som er løsningen, sier Hansen og utdyper: – Nettopp fordi Norge har blitt rik på fossil energi, og derfor har bidratt i stor grad til den CO2-konsentrasjon vi i dag har i atmosfæren, burde fremtidsrettet, global energiforskning være første prioritet. Det er det dessverre ikke i Norge i dag. OVENNEVNTE TEMA ER noe mange IFT-ansatte har tatt opp offentlig i media. Energitemaet har også vært sentralt under markeringen av verdens fysikkår i 2005.

MANGE FYSIKERE VIL også si seg enige i at

DISSE JOBBER OGSÅ MED KLIMA OG MILJØ • Høgskolen i Bergen har integrert miljøspørsmålet i spesielt ingeniør-, teknologi- og energistudier. • En av Høgskolens store satsninger, Klimahuset, som etter planen settes opp høsten 2008, vil være et eksempel på hvordan alle nybygg bør og vil være om 10-15 år. • Institutt for sammenliknende politikk har arbeidet med miljøspørsmål i politikken, spesielt organisering av miljøbevegelsen. • Historikerne registrerer historiske klimaendringer. Demografiske kriser skyldes eksempelvis dårlig helse, som skyldes dårlige avlinger, som er et resultat av dårlig vær og endring i klima. • Sosiologene var allerede på banen som rådgivere da Brundtland utformet FN-rapporten om bærekraftig utvikling på 80-tallet. I dag er det et lite, men vitalt miljø på UiB som jobber med miljøspørsmål. Gisle Andersen skriver PhD om hvordan vitenskap må oversettes til et politisk språk når det brukes som argument i miljøpolitiske debatter.

BJERKNESSENTERET • Bjerknessenteret er det største naturvitenskapelige klimasenteret i Norden. Senteret er internasjonalt ledende med fokus på høye breddegrader, og en nøkkelinstitusjon for kunnskap om klimaendringer for politikere, industri og publikum. • Den vitenskapelige staben består av mer enn 100 forskere og studenter som kommer fra en rekke land i Europa, samt USA, Canada og Kina. • Bjerknessenteret har fem års finansiering igjen som Senter for Fremragende Forskning (SFF). Etter det må senteret ha en annen finansiering på plass for å videreutvikle og bygge på det de har oppnådd. • Navnet stammer fra da Vilhelm Bjerknes og en gjeng unge forskere i første halvdel av det 20. århundret revolusjonerte meteorologi og værvarsling på verdensbasis. • www.bjerknes.uib.no • www.studblogg.uib.no

lagring og rensing av CO2 ikke er annet enn et dyrt, midlertidig klimatiltak.

Bergen Arkitektskole – Vi ser i høyeste grad faget vårt i lys klimaog miljøspørsmål, sier rektor ved Bergen Arkitektskole, Marianne Skjulhaug. – Årsaken er at over halvparten av CO2produksjonen er et resultat av den måten vi drifter, bygger og planlegger bygg, byer og steder. Da sier det seg selv at vi som arkitekter har et spesielt ansvar for å snu utviklingen, sier Skjulhaug. For høsten 2008 planlegger skolen å legge inn større ressurser enn normalt for å utvikle de tre masterkursene som foreløpig har arbeidstittelen 3XHoldbar. Målet er å teste ut både konkrete, bygde løsninger og uvanlige, faglige koplinger for å utfor-

ske hva en holdbar arkitektur og byplanlegging innebærer. – Tradisjonelt sett har ikke arkitekter vært flinke nok til å inkludere det bærekraftige aspektet i sin utdanning og virksomhet. Vår holdning er at vi står overfor store utfordringer som skal løses på svært kort tid. Klimaforskerne har gitt oss ti år. Dette innebærer behov for en handlingsrettet nyorientering, fastslår rektor Skjulhaug.

12. mars 2008

Påskemagasin

STUDVEST

De ni byvettreglene. Har du tenkt deg på bytur i påsken? Værforholdene i Bergen endrer seg ofte og det er derfor vikt Tekst: EIVIND DAHLE SJÅSTAD Illustrasjon: YLVE THON

Lytt til erfarne b Enten du har lite erfaring med byliv eller er en dreven sentrumsvandrer, er det lurt å ha byvettreglene i bakhodet underveis. Studvest serverer deg ni gode råd for en trygg bypåske. 1. LEGG IKKE UT PÅ LANGE BYTURER UTEN TRENING

Før du legger i vei bør du ha tatt noen turer i lysløypen, både på og utenfor asfaltert fortau. Tenk gjennom den ruten du har valgt: Kan jeg avbryte turen tidligere enn planlagt hvis jeg ikke blir sjekket opp? Kan jeg endre ruten og stikke på Metro? Kan jeg legge inn en spypause? Kan jeg ta en tur eller to på dansegulvet hvis formen tillater det? 2. MELD FRA HVOR DU GÅR.

Hvis du har sagt hvem du blir med hjem for natten, men ombestemmer deg, må du prøve å melde ifra. Da slipper du at vennene dine suser forbi deg i en taxi. Husk å utstyre deg slik at du kan være i stand til å overnatte i et busskur eller lignende på vinterstid. 3. VIS RESPEKT FOR VÆRET OG VÆRMELDINGEN.

Forbered deg på at det kan bli godt vær, selv om det også kan bli dårligere enn det var meldt. Husk at selv frisk bris kan gjøre deg kald hvis du tar en utepils. Legg opp byturen etter værmeldingen og følg nøye med på utviklingen utover kvelden. 4. LYTT TIL ERFARNE BYFOLK.

Folk som er kjent i et sentrumsområde vet som regel om særegenheter som kan komme til hjelp på turen. Spør bartenderen på utesteder, lokalkjente babes/hunks, folk som kommer mot deg i lysløypen eller andre du tror kan svare på viktige spørsmål om pubvalg, antall damer/gutter på et utested, når det er happyhour, eller gangavstand til turmålet.

5. VÆR RUSTET MOT AVVISENDE JENTER/ GUTTER OG KALDE SKULDRE, SELV PÅ KORTE TURER. HA ALLTID MED STOR LOMMEBOK OG DET UTSTYRET SOM BYEN KREVER (LES:KONDOM).

Når jenter/gutter begynner å bli kalde og avvisende, må du straks ta av deg godt

med klær. Det er viktig at du gjør dette i tide. Nervøse hender, svettetokter og skjelving har mange ganger gjort det umulig å få av seg klærne. Hjelp også de andre med å ta av seg sine klær. I påsken gir trange topper og stilige skjorter god beskyttelse mot kalde skuldre og avvisende blikk.

6. BRUK ALLTID KART OG KOMPASS.

Ta alltid med kart og kompass på byturen, og lær deg å bruke det fra Vamoose til NG2. Når du er rimelig bedugget, kan det være vanskelig å fastslå nøyaktig hvor du står. Les kartet fremover, og merk deg utesteder som du kan kjenne igjen. Stol på kompasset. Bruk

FFE A K T TAN ed på

INS E L E I er FR -kaffe

m å ha eller ideell ttetur, y h g t g - o Instan rtig o å båt er hu en, p Friele k n e k f e f s a m var t et. K len, i kokt, nskap lesesa r e e k k r g nge e i kjø ed lan an tre hjemm sert, m alt m n ; la e a o g 00 g å la og b es i 1 yldig enkel f å f r e e f n ed af Kaffe ose m tant-k vann. le Ins ams p r ie r g F 0 . 20 mak samt etters jon. glass, s m funks .no a r lukke .friele g 200 g o w e w n p w å se: isk prakt asjon

orm er inf For m

STUDVEST Påskemagasin 12. mars 2008

t ig å være forberedt på godt vær.

byfolk let være ute, kan noen i turfølget legge inn et godt ord for deg eller melde ifra om eventuelle bitre eks-kjærester. Sjangling og spying langt inne i sentrums gater kan gjøre turen ubehagelig tung hvis du er alene. Unngå imidlertid store og tilfeldige følger, særlig der deltakerne har ulike hensikter. Et følge er aldri sterkere enn det svakeste ledd. Om noen ikke tåler sprit, så hold deg til øl. 8. GÅ HJEM I TIDE, DET ER INGEN SKAM Å SNU.

Forsøk ikke å trosse realitetene. Hvis du ikke er sikker på om du vil nå målet på grunn av mye alkoholrus eller lite penger, så snu! Andre kan risikere livet i forsøk på å redde deg. Hvis du går fra pub til pub og må legge om turen, bør du prøve å få gitt beskjed til den puben som venter på deg. 9. SPAR PÅ KREFTENE OG GRAV DEG INN I STUDENTHULER OM NØDVENDIG.

kartmappe festet rundt halsen og livet. Et løst kart kan lett bli stjålet av en friluftsmann. 7. GÅ IKKE ALENE.

For det første blir ofte byturen hyggeligere med turfølge, og skulle hel-

Avpass drikkingen etter den svakeste i følget, og unngå å bli svett. Hvis dere går bak hverandre i rekke, bør du stadig snu deg for å se at de andre følger med i drikkingen. Husk å drikke ofte. Ved anstrengelser som dansing trenger kroppen mer drikke enn du føler behov for. Hvis du går på byen med riktig utstyr har du ikke problemer med å klare en natt eller to i en fremmed studenthule eller annet nødly. Det er verken kaldt eller ubehagelig, og kan være riktig koselig under trygge omstendigheter.

This years lecture in memory of ambassador Geir Grung, will be held by the founder of the first International Peace Research Institute (PRIO) in Europe:

Johan Galtung Thursday 13th March 7:15 pm Logen Teater The lecture will be held in English

STUDVEST

Påskemagasin

12. mars 2008

Portrett. Jesus Kristus har dårlige minner fra sin egen korsfestelse. Arnulf Øverland har han imidlertid sansen for. Tekst: HALVOR RIPEGUTU Foto: MADS IVERSEN

Herrens glade dager – Herregud! – Ja, hva er det? En beskjegget langhårig trettitreåring nipper til vinen på Garage. Den milde fremtoningen brytes bare av hans grove snekkerhender, mens ansiktet med det brune håret og de lyseblå øynene utstråler autoritet og trygghet. Man ser på lang avstand at dette ikke en vanlig mann. – Jeg liker meg mest blant tollere og syndere, samt skjøger, forteller han. – De to sistnevnte kategorier finnes det mange av i bykjernen, spesielt her på Garage, men tollere må jeg ut til NHH for å finne. Jeg skal ut til Breiviken senere idag. Der er er mer enn nok av Sakkeuser som trenger å bli omvendt. Det liker jeg, sier han og legger til: – Så i Bergen kan jeg virkelig leve herrens glade dager.

– Nei, de navnene ble gitt meg tilhengerne av religionen Paulus innstiftet. Jeg foretrakk «menneskesønnen» selv. – Du var ikke den eneste, så vidt jeg kan huske? – Nei, bevares, det var også mange andre som kalte seg menneskesønner på min tid. For å nevne noen har vi Simon i Perea, Judas Galileeren, Johanan ben Zacharja, Profeten Theudas og en fyr som kalte seg «Egypteren». Var visst litt av en folketaler han, har jeg hørt. JESUS FREMSIER ORDENE klart og presist, det

er tydelig at mannen er en erfaren taler. Han lar seg heller ikke affisere av de nysgjerrige blikkene øldrikkende Garagegjengere kaster mot studentjournalisten og det sagnomsuste intervjuoppjektet i deres eiendommelige rendez-vous.

MANNEN ER JESUS Kristus. Opphav til, om

et himmelsk kongedømme på andre siden av døden. Jesus trekker på smilebåndet og gir Studvests utsendte en underlig følelse av velvære. – Men de kan ta feil. Vil du ha litt vann forresten? – Ja, gjerne. Jesus går opp, går frem til disken og kommer tilbake med to glass vann. – Dette vannet smaker mistenkelig som vin. – Mulig, men det er ikke min fortjeneste. Jeg gjorde ikke vann til vin i bryllupet i Kana. Gjestene var bare for drita til å oppdage at jeg hadde med meg medbrakt. Frelseren ler godt og slår seg på låret. – Men gikk du ikke på vannet heller? – Jo, selvfølgelig gjorde jeg det. Har du vært på Galileasjøen i januar? Kaldt som faen. Isen var minst halvannen meter tykk.

korsfestet. Korsfestelse er en romersk henrettelsesmetode for politiske opprørere. De hadde ikke brydd seg om jødiske, religiøse dissidenter. – Uansett, hele greia med å dø for menneskers synder er jo helt latterlig. Skulle menneskene få oppreising ved å drepe Guds sønn? Hva var det Øverland sa; som å rette baker for smed? Fortreffelig! Haha. JESUS LENER SEG TILBAKE og klør seg så i

skjegget, mens de siste etterdønningene av latterkulen svinner vekk i halsen hans. I bakgrunnen høres en velkjent Depeche Modesang. Så fortsetter han: – Det er helt utrolig at folk har latt seg lure så lenge. For svingende! Det tok mer enn 1800 år før professor Reimarus i Hamburg kom på at disiplene simpelthen fjernet liket mitt fra graven og gjemte det. Et eller annet er galt. Det er en snikende mistanke i studentjournalistens hode som bare har vokst seg større og større i løpet av intervjuet. – Men det er jo det reneste, skjæreste tøv. Du sitter jo her og er gjenfødt. Du kan da ikke benekte din egen eksistens.

ikke stifter av, verdens suverent største religion. Han har blitt unnfanget ved den hellige ånd, født av Jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet. Han sitter nå ved den høyre hånd til Studvests utsendte og lar seg intervjue. – Hvordan går det med faren din? Er det noe i ryktet om hans død? – Selvfølgelig! Han er død og begravet. Du snakker om snekkeren Josef, ikke sant? Det har nok vært endel misforståelser om mitt liv er jeg redd. Ble jo skrevet lenge etter min tid. Jesus lener seg fremover og tar en slurk til av hvitvinen før han fortsetter: – Ta navnet mitt for eksempel. Jeg heter ikke Jesus, men Yeshua. I likhet med profeten Josva. Og røveren Barrabas for den saks skyld. Moren min heter forøvrig Mirjam, ikke Maria. Og jeg har aldri kalt meg selv verken Messias eller Kristus. – Ikke det?

Kaldt som faen.

CV JESUS FRA NASARET

TI KJAPPE Beste egenskap?

Yndlingsgjenstand?

• Internasjonalt anerkjent frelser, healer, folketaler og gudssønn.

Hva er du opptatt av? Hus bygd på fjell, gode avlinger, botanikk og slike ting. Og kjærligheten selvfølgelig.

Jeg er seiglivet og gir aldri opp.

Jeg bryr meg ikke om verdslige ting. Alt dette er hedningene opptatt av.

Beste minne?

Jeg er veldig temperamentsfull. Det har blant annet innehavere av tempelnær bebyggelse fått erfare. Dessuten er jeg altfor dårlig til å ta igjen.

• Født ca. år 0.

Jesus om Galileasjøen i januar.

MAN KAN SI mye om Jesus, men særlig ori-

– Hva betyr egentlig ordet «Menneskesønn»? – Menneskesønn er tolket vidt forskjellig av forskjellige religioner. I jødedommen brukes det om mennesker generelt. Det er kun i kristendommen at «menneskesønnen» har blitt tolket som et synonym til frelser eller Kristus. – Jaha, men betyr det at du ikke er Guds sønn? Den hvitkledde israeleren tar en pause. Han tenker seg om samtidig som han betrakter sin intevjuer med en skeptisk, men sympatiserende mine. Så svarer han. – De fleste historiske bevis tyder på at jeg var en politisk figur med mindre religiøs betydning. Mitt mål var å løsrive Israel fra romersk overherredømme, ikke gjenopprette

ginal er han ikke. Hans lærdommer minner mistenkelig på ting som medlemmer av Qumram-samfunnet og noen av Farisererne sa på samme tid. Selve ideen om guden som dør og så gjenoppstår har en rekke paralleller i tidligere religioner, som for eksempel Horus/Osiris-myten i egyptisk mytologi og Adonis eller Attis i romersk/gresk. Til og med tilhengerne hans ser det ut til at han har tatt fra noen andre, nemlig hans fetter Johannes Døperen, som mye tyder på var den opprinnelige lederen i menigheten Jesus ledet. Selv bekrefter Jesus at mange gjengse oppfatninger om hans liv og levned ikke holder vann historisk. – Korsfestelsen min var i alle fall helt uhistorisk. Skulle jeg blitt dømt for blasfemi, slik det står i Bibelen, ville ikke straffen vært døden etter jødisk lov. Ifølge den samme loven blir dessuten dødsdømte steinet, ikke

• Vokst opp i Nasaret, Israel.

Hmm, vanskelig å si, men jeg har hatt mange fine stunder med små barn.

• Nåværende bosted: Ukjent.

Verste minne?

Verste egenskap?

En korsfestelse er vel vanskelig å toppe....

Hva provoserer deg?

Største helt?

Skriftlærde og fariseere. Sannelig jeg sier deg: De er slanger og ormyngel!

Min far. Han hadde allverdens å styre med i min barndom, men jeg er likevel stolt over å ha fulgt i hans fotspor.

JESU BEVEGELSER stopper opp. Hans øyne fester seg på sin samtalepartner. Igjen smiler han, men denne gang er smilet gladere, varmere og lunere. Han reiser seg så fra bordet: – Jeg må gå nå. Men jeg vil snart være blant dere igjen. Spre mitt ord i mellomtiden. Før noen får summet seg, er mannen i hvitt borte. Vi løper ut på gaten for å se om det er mulig å finne ham igjen, men han ser til å være absorbert av menneskene i Nygårdsgaten. Igjen har Jesus forlatt oss.

A-eller B-menneske? Definitivt B-menneske. En gang sto jeg ikke opp før tredje dag.

Beste reisemål: Hmm. Jeg er veldig hjemmekjær. Jeg vil helst være i min fars hus.

12. mars 2008

Påskemagasin

STUDVEST

Påskesnoptest.

Stapp meg full! Hva er vel påsken om ikke grenseløs fråtsing i enorme mengder sideflesk-fyllstoff innpakket i skrikende gult papir med kyllinger på? Tekst: PIA MARTINE WOLD Foto: FINN ARNE MELHUS

JULE/PÅSKESKUM. Testpanelet er ikke helt med på notene hva rosa skum angår.

Nettopp. Påsken, som julen, er en høytid for å virkelig legge litt mer kjærlighet til de love handles’ene. Men hva skal man egentlig investere i? Når man skal hamstre og bli feit og god, bør snopet i det minste være vektøkningen verdig. Det bør se tiltalende ut, være digg samt gi den rette påskefølelsen. Studvest rasket sammen et på alle måter representativt utvalg av både høye, lave, streite, kule, harry og stilige, unge og gamle menn og kvinner for å teste årets varianter av påskesnop. Bordet er fylt av all slags snas-

kens. Det er duket for en heftig affære.

MINDE PÅSKEEGG SMAK: Første bit gir mersmak. Men så be-

gynner tvilen å nage i bakhodet. Hva består det hvite egentlig av? Er dette rent smør? Hvor mange kalorier inneholder disse eggene egentlig? UTSEENDE: Det virker ikke som om Minde har skjønt at det estetiske aspektet er halve smaksopplevelsen. Har designerene vært i skapet til bestemor og funnet frem en pose påskegodt fra syttitallet? Fargene virker falmet og gamle. Det virker ikke som at produsentene har skjønt at påsken skal symbolisere gleden ved å gjennoppstå til et nytt liv. RELEVANS: Misantropiske sjeler kan komme til å betvile relevansen til disse eggene: De har jo mer formen til en fotball enn til et egg! Hva faen har fotball med påsken å gjøre?!

Disse pølsene gir oss alle en småubekvem følelse av perversitet. Sverre: Jeg setter et stort spørsmålstegn

til utseendet. Marsipanpølsen er veldig fallos-aktig. Guro: Hvorfor «Kolibri» liksom? Pia: Og gulfargen på marsipanen inni ser fryktelig kreftfremkallende ut. Halvor: Dessuten har den veldig bitter ettersmak. Amy: Se på innholdet da! Det er alt for lite mandler i marsipanen, bare 30 prosent! Pia: Hva består resten av, kan man undre. Sverre: Men strøet utenpå gir en finfin

ANTON BERG MANDELEGG

NIDAR KOLIBRIPØLSE

NIDAR PÅSKEFAVORITTER

SMAK: Panelet er fornøyd med harmonien

SMAK: Grei marsinpansmak, men lite mand-

SMAK: Dårlig melkesjokolade, festkaramell

smakskontrasten som hardt sjokoladeskall og mandelkjerne gir, men den grenser til det kvalmende ved for høyt inntak. Førsteinntrykket er en god del bedre enn ettersmaken. Kunne tjent på mørkere sjokolade. UTSEENDE : Stereotyp, politisk korrekt og bestemorsaktig innpakning og utforming. Samtidig tradisjonelt, koselig og veldig påskeaktig. Eggene er små og søte og innbyr til lek. RELEVANS: Godteriet er eggformet, mandelfylt og formelig oser av påskerelevans. Man kunne lett ha servert dette på påskeaften.

ler. Det ble kommentert at den har en bitter ettersmak, mens andre likte den ganske godt. Ingen burde imidlertid synes at påskemarsipanen er bitter, derfor kan denne max få middels karakter. Ellers er den helt grei. UTSEENDE: Ser mektig innbydende ut med lekkert strø på sjokoladetrekket, men den fallosaktige utformingen og den grelle gulfargen på marsinpanen trekker ned. RELEVANS: Marsipan er typisk for påsken, og de fine pastellfargene i strøet passer også fint til høytiden.

og Hobby samt billig, syntetisk marsipan. I tillegg gir Hobbysjokoladen en lei banangummi-bismak til alt i posen. UTSEENDE: Gul og påskete marsipan og haneformede sjokoladebiter i grei innpakning. Veldig høytidsriktig, men skinnet bedrar. RELEVANS: Gir uttrykk for å være påskete, men er i bunn og grunn nyinnpakkede standardbiter. Høyst spekulativt.

En blek kopi Først ute er Minde Sjokolades Påskeegg. Gina: Dette var sykt digg ass! Eller, når jeg tenker over det smaker dette bare smør. Matias: Dette er tross alt bare en dårlig kopi av Freia sine påskeegg. Sverre: Ja, kremen i Freias egg er mye bedre. Alle: Enig! Guro: Og hvis vi skal være realistiske her:

påskeegg er jo ikke runde. Gina: Ja, det er bare å si det her: de taper på estetikken. Amy: Jeg ville aldri ha kjøpt dem! En generell skuffelse, blir alle enige om, og gyver løs på Nidars Kolibripølser. Endelig marsipan!

Marsipan-fallos

STUDVEST Påskemagasin 12. mars 2008

knasende effekt. Halvor: Nei, Nidar skuffer.

Håvard: Nei, for lite. Pia: Litt mye kanskje, men Freia-sjokolade smaker sykt mye bedre enn alt annet. Matias: Disse er rett og slett avhengighetsskapende. Skumle greier. Samtlige er nå kvalme, type spysjuke, og testpanelet har ikke engang klart å spise opp de fire eggene i pakningen. Gina: Jeg er bare SÅ klar for appelsin nå. Pia: Du må vente, Gina, vi må spise Påskeskum først.

En egen klasse Etter en vill krangel mellom terningkast 2 og 4, og estetisk opphengte Ginas påpekning om at bildet på pakningen er litt uklart, stålsetter vi oss for Anton Bergs Marsipanegg, formally known as Fugleæg. Lekkerbiskenene fremkaller lettere tilløp til riving i posen. Ampre blikk utveksles rundt snophaugen. Noen har visst ventet på disse ikke bare siden testens start, men siden i fjor. Sverre: Jeg kjenner at jeg setter pris på at disse faktisk ser ut som egg. Guro: Ja, de stiller i en helt egen klasse. Halvor: Seriøst? Jeg synes skallet er ubehagelig hardt. Pia: Men du må suge på den, Halvor! Halvor: Jeg synes fremdeles det er ubehagelig for tennene. Gina: Synes de må trekkes for mye herdet vegetabilsk fett. Visste dere at det aldri forsvinner fra blodårene dine? Det visste vi ikke, men spiser dem opp allikevel.

Påskepolitisk korrekt Etter i fellesskap å ha konstatert at marsipaneggene smaker dødelig godt, med veldig «riktig» marsipansmak (hva nå det er), kommer turen for marsipaneggenes småsøstre; Anton Bergs mandelæg. Pia: Overraskende gode! Matias: Kontrasten mellom mandel- og sjokoladesmaken skaper en veldig fin harmoni. Sverre: Enig! Men hvis jeg hadde spist veldig mange, tror jeg nok jeg ville dødd. Gina: Ja, de kunne nok tjent på litt mørkere sjokolade. Amy: Men de er jo veldig påskepolitisk korrekte på en bestemoraktig måte da. Halvor: Dessuten er de fine å leke med. Vi blir enige om at Anton Berg ruler, og gleder oss til å åpne Nidars pose med Påskefavoritter. Gul og fin, med kyllinger på – som det skal være.

Upåskete, narkomant snop

SIKKER VINNER. Freias påskeegg kommer med egen skje – til stor suksess, synes Sverre.

lade, ender alt opp med å smake banan! Guro: Nei, det er Hobby-bitene som gir den ekle banangummismaken. Matias: Nidar har rett og slett mista grepet om marsipan. Pia: Og dessuten er den dritdyr! Håvard: Jeg er veldig anti. Gina: Og for noen harry fjær på pakken. Det passer seg bare ikke. Sverre: Men påsken er jo harry! Etter krangling om hvorvidt påsken er harry, hyggelig, bare en vanlig ferie, eller noe helt annet, kjenner vi det. Det er kvalmen. Bølger av kvalme gjør sin ankomst hos flere, og vi skylder på de bananinfiserte påske«favorittene» til Nidar, før vi skjerper oss. Kan jo ikke la ett godteris ubrukelige smak ødelegge for objektiviteten når vi skal smake på de andre. Fremdeles er det mye godt i vente.

Sverre (spiser): Å, dette hatet jeg. Håvard: Men hva ER de? Ser jo ikke hva de er! Guro: Det er jo Disney-figurer! Eller, aper. Nei, jeg vet ikke. Gina: Det er seigt og hardt. Er det gammelt eller? Blasse farger har det også. Alle: Hva har dette med påske å gjøre? Håvard: Et stort minus for at skummet ikke går tilbake til sin opprinnelige form når du klemmer på det. Sverre: Typisk dansk. Gina: De har i det minste halvparten av kaloriinnholdet til resten av godteriet. Guro: De rosa er ikke så verst. Pia: Rosa er alltid best! Halvor: Dette er narkomant godteri. Halvors dystre humør letter imidlertid

når vi endelig er klare for testens siste produkt.

En sakral opplevelse Håvard: Den er slitsom å åpne! Og jeg liker ikke de små hindringene i spiseprosessen; steiner og sånn hvitt og slikt. Pia: Men den innbyr til deling. Halvor: Det er ingenting som er så mye påske som en appelsin! Gina: Ja, det er noe symbolsk over det å åpne den: en sakral opplevelse. Det nye livet, lissom. Guro: Veldig forfriskende! Matias: Men: også veldig høy risikofaktor. Sverre: Ja, det er få ting som er verre enn en dårlig appelsin. Det er verst i verden. Guro: De må være søte og våte. Gina: Å skrelle en dårlig appelsin er som å kle av ei ung jente og finne ei gammel dame under; noe skrumpete og tørt når du forventer deg noe fuktig og friskt. Håvard: Den byr på følelser! Og hva er vel påsken om ikke følelser og sentimentalitet? Ikke sant. Følelser, sentimentalitet – og fråtsing. Sannsynligvis har du nå fått litt mer peiling på hva som bør puttes i påskeegget. Spis mens du kan, for etter påske skal badestrandkroppen på plass og da er det for sent. God påske!

Sjefen over påskesjokolade

Pia: Formen går veldig i stil med påskebudskapet, med hare- og kylling- og eggform på sjokolade- og marsipanbitene. Halvor: Vel, det hjelper lite. Marsipanen her er den dårligste hittil. Pia: Og sjokoladen er alt for søt! Gina: Enhver må jo forstå at når man har banansjokolade sammen med annen sjoko-

Håvard: Dette er jo en klar sekser. Pia: Du har jo ikke smakt engang! Håvard: Trenger ikke smake. Halvor: Dette er det mest oppskrytte godteriet på markedet. Alle andre: Det kan du ikke mene! Amy: De har jo så fin eggpakning! Gina: Og de skjeene som hører med hever hele greia. De er skikkelig gøy å spise! Håvard: Hvor mange ganger har man ikke spist Kinderegg og tenkt: Gud, jeg skulle ønske det var massivt!? Halvor: Nei, æsj. Det er for mye krem.

ANTON BERG MARSIPANEGG

BRYNHILDS PÅSKESKUM

FREIA PÅSKEEGG

APPELSIN

SMAK: Fortreffelig! Denne marsipanen stil-

SMAK: Smaker sånn som skum skal, ver-

SMAK: Upåklagelig. Hvor mange ganger har

SMAK: Appelsin er verdens beste frukt.

ler i gourmetklassen. Skallet er hardt og crispy, man føler at man spiser noe med substans, det tynne laget med sjokolade er mørkt og delikat, og marsipanen er ren og grovkornet. UTSEENDE : Også her scorer Anton høyt. Formen er som et ekte hønseegg, bare litt mindre. Pluss for hard skorpe som ikke smelter i hånda. Meget innbydende. RELEVANS: Marsipansjokolade kan man spise året rundt. Hvis påsken virkelig skal gjøre krav på å være marsipanhøytid, så bør den inneholde gourmetmarsipan.

ken mer eller mindre. For de som har smakt juleskum så vet de hva det går i. Påskeskum trekkes fram som et godt alternativ for de som ikke liker marsipan. UTSEENDE: Selv om skummet får en del kritikk for seig skumkonsistens og litt blasse farger, skal det sies at den pastellfargede posen passer godt med det litt naive konseptet Brynhild har gått for. Noen stiller seg undrende til hvorfor noen av figurene er formet som aper. RELEVANS : Flere i testpanelet uttrykker skepsis til denne nye trenden hvor skumgodt skal gi seg ut for å være høytidsrelatert. Nå skal det sies at skummet er formet som kyllinger (og aper?), hvilket trekker opp.

du ikke spist Kinderegg og tenkt at, gud, hadde det ikke vært deilig om dette var massivt? Vel, Freia har funnet løsningen med sine fylte påskeegg. Smaken er veldig mektig, vel og merke, man orker toppen to om gangen. UTSEENDE: Her skal Freia virkelig ha ros. Alt ved utseendet her er veldig flott, fra den autentiske lilla pappkartongen til skjeene. Kudos for medfølgende skje, dette bringer inn et barnslig aspekt og høyner spisegleden. RELEVANS: Stor relevans. Både egg og sjokolade vil for alltid ha en unektelig sammenheng med påsken, det at Freia på dette viset klarer å kombinere de to, er høyst beundringsverdig. Freias Påskeegg regelrett bobler over av påskestemning.

Ferdig med den saken. Høy risiko nevnes imidlertid; intet er fælt som en dårlig appelsin. UTSEENDE : Appelsinen er en lekker liten sak, rund og fin og stimulerende for øynene. Emballasjen får kritikk for å være litt hard og vanskelig å tekkes, så en såkalt appelsinskreller kan være en fin investering. RELEVANS: Appelsinen har etablert seg som påskefrukt ved hjelp av lange skitradisjoner, og skitradisjoner er som kjent urokkelige. Skipet for å benekte appelsinens påskerelevans har nok for lengst seilt.

Bananjævelskap

SNOPORGIE. Påsketid betyr spisetid, og alt er tillatt.

12. mars 2008

Påskemagasin

STUDVEST

Småerotisk påskekrimnovelle.

Erotiske forhandlinger i Parkveien Tekst og illustrasjon: PIA MARTINE WOLD

DET VAR EN mørk og stormfull aften. Utenfor Kvarteret skvulpet søledammene taktfast over fortauskanten, og regnet slo hardt mot ruten. Det var en kveld for innetid og peiskos. Allikevel, bak vindusglasset på studentenes vannhull, lå duggen tett og røpte at lysten på pils var større enn frykten for det våte været. Høye stemmer og latter kunne høres mellom vindslagene, og minne en ensom forbipasserende om den sorgfrie tiden som ung og fri. Det var fredag før påskeferie, og over en uke til neste forelesning. Det måtte feires. Påsken var kommet tidlig i år, og naturligvis uten snø. Den unge kvinnen som satt alene på en barkrakk ved inngangsdøren, hadde ingenting imot dét. Hun var av typen som er fornøyd så lenge bakken er bar – og man kan slipper å kle seg praktisk. Denne kvelden hadde hun nemlig satt seg fore å finne en mann. Det var lenge siden sist – for lenge – og hun kunne ikke vente lenger. Det betød et ganske kort skjørt, en rød, utringet topp – og kondomer i vesken. Det lange røde håret bølget seg viltert nedover den bare ryggen. Hun var utvilsomt en vakker kvinne. Hun hadde stått lenge foran speilet før hun gikk hjemmefra. Når guttene som kom og gikk dreide hodene for å stirre, visste hun at natten kom til å by på akkurat det hun ønsket seg. Men hun måtte vente. KLOKKEN VAR KVART over elleve da en iskald

pils skvulpet over kanten idet glasset ble satt hardt ned på bordet foran henne. – Hei, sa mannen. Han var ganske lav, og hadde iøynefallende blå øyne. – Til deg. De vekslet blikk. Hun kjente smilet spisse leppene. Tok en slurk av pilsen. Sprikte litt med lårene. Så hvisket han noe bare hun kunne høre. – Skal vi gå? svarte hun; blikket låst fast i hans. Vinden smalt døren igjen bak dem med det samme. Med påskesnø ville kanskje gatene ha vært lyst opp, men nå hersket stummende mørke. De småløp bortover Nygårdsgaten, hun trakk ham etter seg. Oppover, oppover bakkene, hun dyttet ham mot mursteinsveggen utenfor U.Pihl; han løftet henne mens leppene deres møttes i et fastlåst kyss; oppover, mot Studentsenteret, andpustne og varme og våte av regn og vind. – Er det her du bor? spurte han, ivrig på å komme seg innomhus for å ta fatt på natten. – Vi skal ikke hjem til noen, vi skal inn på Studentsenteret, sa hun bestemt, trakk ham etter seg; han låste opp med kortet sitt og de ramlet inn døra. DET VAR STILLE ; kun ekkoet av raske ånde-

drag spratt mellom glassveggene i det store bygget. – Vi burde kanskje ikke være her så sent, sa han, redd for at en alarm skulle gå eller at et overvåkningskamera skulle fange dem med film. Han var kåt, men småfull og urolig. Speilene i taket lagde skygger som gjorde ham nervøs. Men hun var bestemt: det skulle skje nå, og hun hadde ikke tid til nervøse fakter. Det skulle ikke mer enn et fast håndgrep til for å overtale. Han ga seg raskt over, og de småsprang opp trappene til Studentdemokratiet i andre

etasje. Hun så spørrende på ham. – Jeg har nøkkel, smilte han. Hun latet som om hun var overrasket. INNENFOR, ENDELIG . Klærne var av før de

rakk å slå på lys. Hun dyttet ham hardt. De havnet på møtebordet. Papirer fløt, sultne hender fant fram i blinde, kyssene var våte og tok ikke slutt. Hun trakk ham inn i seg. Bevegelsene fulgte vindkastene mot vinduet, og lydene ble høyere ettersom sjenansen ga plass for uhemmet, dyrisk lyst. Det var blitt varmt i det kalde rommet, og han var nesten der, da han i løpet av et

brøkdels sekund trodde han hørte lyden av metall, men avviste sin egen paranoia. Det var for sent. Hun skar ham fra øre til øre. Tok seg god tid til å rydde opp. Hun var da tross alt en ordenskvinne. Døren ble lukket med kjærlig varsomhet. Og så var det påskeferie. DA DØRENE TIL MØTEROMMET ble åpnet nes-

ten to uker senere, sto lukten som en vegg imot studentpolitikeren som var så uheldig å være førstemann på jobb. Gulvet og bordet var dekket av en mørkerød, nesten sort, duk

av størknet blod. Sporene sluttet med en enslig kulepenn; politiet famlet i blinde. Noen måneder senere, i tredje etasje på studentsenteret, satt en ung kvinne med en kaffekopp og tittet fornøyd ut av vinduet. Den vakre utsikten mot ærverdige Parkveien var upåklagelig, det samme var livet. Arbeidsutvalget var oppløst, og den nye lederen for NSU Bergen banket på døren. – Jeg ville bare informere om at Studvest kom relativt godt ut av budsjettforhandlingen i år, sa han. Hun smilte.

TYNGDEN DU TRENGER FOR Å FÅ FART PÅ KARRIEREN

Masterstudier i Bø En master fra BI gir deg den faglige tyngden du trenger for å lykkes i morgendagens kompetansekrevende næringsliv. • • • • • • • •

Master i økonomi og ledelse - Siviløkonom Master i markedsføring - Sivilmarkedsfører Master i internasjonal markedsføring Master i ledelse og organisasjonspsykologi Master i politikk og økonomi Master i finansiell økonomi Master i regnskap og revisjon Master i innovasjon og entreprenørskap

Vi kan love deg et krevende studium og en bratt læringskurve. BIs faglige stab er blant Europas fremste og alle studiene er tilpasset næringslivets kompetansebehov. Handelshøyskolen BI Informasjonstelefon 810 00 500 www.bi.no

Master i kulturstudier: for deg med BA i humanistiske, kulturfaglige eller relevante samfunnsvitenskaplige fag.

Master i natur-, helse- og miljøvern: for deg som har BA med minst ett år realfag, bioingeniører eller lærere med realfag.

Master i idrett og friluftsliv: For deg som har BA med minst ett år med idrett- eller friluftslivsutdanning.

Bø har: Sterk faglig tyngde innenfor fagområdene ovenfor. Et av landets beste studentmiljøer. Muliget for ro til faglig fordypning innenfor ditt interessefelt.

TYNGDEN DU TRENGER

www.smib.no

www.hit.no

12. mars 2008

Påskemagasin STUDVEST

Aparte. Tekst: GUNN EVY AUESTAD Foto: MADS IVERSEN

Snart kjem fuglane heim Som med oss nordmenn er det også med fuglane: Nokre flyktar til varmare strøk når den verste vinterkulda sett inn, medan andre trossar snø og frost. Trekkfuglane kan fly så langt som til Sør-Afrika i sin søken etter varme. Dei heimekjære tøffingane som ein på fagspråket kallar standfuglar, må derimot spre vingene minst mogleg for å spare på energien.

VEGGIS-DIETT Medan gjøk, sisik, trost og stær boltrar seg i gastronomiske opplevingar i eksotiske omgjevnader, må nemleg standfuglane skifta frå insektføde til vegetardiett i vinterhalvåret. Ei så drastisk endring i kosten får Fedon-dietten til å sjå ut som uhemma fråtsing i forhold. Dei standhaftige standfuglane balanserar alltid på kanten av dauden, og går i dvale når dei kvilar seg for å senka kroppstemperaturen – og forbrenninga.

terklima på sørvestlandet. Dei er veldig tilpasningsdyktige og endevender søppelbøtter i kampen for tilveret. Kebabrestene du kastar ifrå deg på veg heim frå byen, kan metta mange takksame fuglemagar. Men våren nærmar seg med stormskritt, og snart må dei hardbarka dela maten og lufta med heimkomne trekkfuglar som med gylne sangstruper lokkar fram sola og spirande påskeliljer. Løft på blikket og spiss øyrene når du går gjennom Nygårdsparken, langs Store Lundgårdsvatn eller opp mot Fløyen. Både sanglerka og vipa lengtar tidleg heim, og er tilbake i norske tretoppar allereie i mars. Interessert i vårteikn? sjå www.varsjekken.no! Her kan du bidra til å dokumentera korleis våren utfaldar seg i vårt langstrakte land.

VÅR I SIKTE Ringdue, kråke og skjære er nokre av dei som ikkje let seg skremme av værhardt vin-

GRÅ SYMFONI. Ei kråke viser fram fjærdrakten sin.

FRIDOM. Slik bare fuglar kan det.

STUDVEST Påskemagasin 12. mars 2008

Korrespondent.

ERIK CHRISTENSEN Studerer i Kampala i Uganda NÅ ER DET GÅTT en liten stund siden ankomst Kampala. Flyturen hit kunne like så godt ha vært en tidsmaskin. Det er 14 dager siden semesterstart. Fortsatt har jeg ikke vært på noen forelesninger. De som kjenner meg vil kalle det særdeles uvant. Det er det for meg også. Alt er uvant her. For eksempel er ikke en avtale nødvendigvis en avtale. Et møte avtalt til å være mandag 10.00 ble til timelang venting. Det gikk 26 timer før vedkommende kom, og møtet varte i fem minutter. Så begynte foreleserne å streike. Totre dager senere får jeg erfare det, og nå demonstrerer studentene. Det skal jeg ikke bli med på. Mine reaksjoner har alle symptomer på et kultursjokk, og det finnes det kun en medisin mot: tålmodighet, tilgivelse og godt humør. Det meste

lar seg løse med disse tre personlige kvalitetene. For en må ta i betraktning at de færreste klokker på campus går som de skal. Klokken 15.00 viser universitetets klokke på hovedbygget 18.30, og klokken i aulaen viser alltid 17.00. Det er generelt få ting som fungerer optimalt, sett med norske øyne, utenom menneskenes imøtekommenhet og for det meste hyggelige vesen. Det er en fryd å gå på markedet, på byen og gatelangs.

UTFORDRINGEN BESTÅR i å forstå hvordan ting fungerer, hvilket jeg begynner å gjøre. Kroppspråket består hovedsakelig av himling med øynene og løftede øyenbryn. En nordmann tolker det til å bety «herregud, idiot», mens den egentlige betydningen er et harmløst «mmmja». Integreringen går i rekordfart, i alle fall på fritiden. Jeg møter vennlige og artige folk stort sett hele tiden. Og det jeg har sett av landets natur så langt har vært storartet. Uten å sett noen andre

Arkivfoto: STUDVEST

Makerere afrikanske land kan jeg med sikkerhet si at kallenavnet «Pearl of Africa» er helt på sin plass. Skolehverdagen har jeg ikke klart å sette i gang med ennå, folka får demonstrere ferdig.

DET TREGE TEMPOET i Kampala stiller den spanske siestaen i godt lys, og trafikken overgår alt jeg har sett før. Romas hektiske trafikk er peanøtter i forhold. Alle har god tid helt til de setter seg i bilen. 40 minutters venting før kaffen kommer på cafeen står i sterk kontrast til bilene som fyker inn i hverandre, bikkjer og mennesker. Det føles som om det eneste jeg vet, er at jeg ikke vet hva som vil skje om 10 minutter, i morgen eller om en uke. Et spørsmål om når eksamen holdes, besvares med undring om hvorfor jeg vil vite det. Og om du syns det er helt sinnsykt at man kan kjøpe sprit på bensinstasjoner i Danmark er ikke dette stedet for deg; her er alt uvanlig og rart. Men på ingen måte kjedelig.

Dikt.

Studentens kveldsbøn Av HALVARD KLEIVELAND Tidligere historiestudent ved UiB som har levd på lån og luft og kjærleik.

Utstudert.

Livsnyteren Piker, vin og sang for Ask Burlefot. Tekst: ØIVIND SCHØYEN

Hva studerte du i Bergen? Jeg begynte å studere ved Den Økonomiske i 1938. Handelshøyskolen kaller dere vel den nå. Men jeg var aldri noen kapitalist i mitt hjerte. Nei vel, hvorfor studerte du på Den Økonomiske da? Et sosialistisk samfunn skal vel også – skal vel nettopp – styres efter plan og innsikt og beregning? Selv et kooperativt handelslag ville vel stå seg på å ha dobbelt bokholderi? Jo da, sant nok det. Du var en engasjert student, altså? Det gikk i skippertak. Men mest interessert var jeg i piker, vin og sang. Jeg var vel mer opptatt av å oppnå det gode liv, ikke det flotte liv. Var du ofte sammen med piker? Så ofte jeg kunne. Men dessverre, jeg måtte ta visse hensyn ovenfor min hybelvertinne. Divanen knirket så jævlig.

Fagre år for oss som rår under himmelen. Lat savnet ditt svelgast,

Hehe. Var det forskjellige piker du var sammen med da? Nå, en tre-fire tusen.

lat sola di råda bak orda så som i himmelen.

Oisann. En ordentlig sjarmør, altså? Ja. Men det var alltid vanskelig når ekte følelser sto på spill, da ble jeg liksom helt lammet. Jeg var en lidenskapelig kunstersjel. Men etter kvalitetsreformen har dere sikkert ikke tid til slikt?

Gje oss i dag vårt faglege brød og forlat oss vår skuld, slik me og sløsar vekk vårt lån og stipend.

Joda, det har vi! Men du, på den tiden var vel ikke p-pillen funnet opp, ble noen av disse pikene med barn? Jeg hadde vel greid å sette barn på to piker allerede da jeg kom til byen.

Lei oss ikkje ut i freisting, men frels oss frå kong alkohol, for hans rike er stridt, dyrt og øydelegg æra til heile slekta til Adam og Eva.

Påskequiz KULTUR

1. Hvem regisserte filmen som vant Oscar for beste film i 2007?

3. Hvor lenge var Fidel Castro president på Cuba? 4. Med hvor mange prosent vant Djimitrij Medvedev det russiske presidentvalget?

6. I hvilket tiår så mobilen dagens lys? 7. Hvor i verden fins det flest norsktalende, utenfor Norge? 8. Hva het den andre mannen som satte sine ben på månen?

2. Hva heter stykket som nå går på Store Scene på Den Nasjonale Scene?

5. Hvor mange soldater har Norge mistet i Afghanistan?

3. Nevn et bergensband som skal spille på musikkfestivalen South by Southwest i sommer.

DIVERSE

9. Og hva heter den norske forfatteren som har skrevet en bok med dette navnet som tittel?

1. Hvem ble egentlig drept i den erotiske påskekrimnovellen på side 22?

10. Hvor på kroppen er femur?

4. Hva heter de siste tre albumene til Bob Dylan?

2. Hvilket jubileum feirer Kvikk Lunsj i år?

Noen tips til dagens studenter? Jeg sier som Dr. Alban:«Roll down your rubber, man»! Barnebidrag er ikke noe for en slank studentøkonomi. Takk for intervjuet! Takk i like måte. Du har slike nydelige og intense øyne, du skal vel ikke være med en solskinnstur på Fløyen? Ask, da! Du er vel ikke homo? Eller, bifil blir det vel. Tja, etter nyutgivelsen av «Lasso rundt fru Luna», som inneholder avsnitt som ble fjernet fra originalutgivelsen, har jeg begynt å lure på om jeg er litt bifil. Så blir du med en liten tur opp på Fløyen, glade gutt?

5. Hva heter den legendariske bluesrockeren som spiller i Bergen i august?

3. Hva markerer skjærtorsdag?

Takk, men nei takk.

NYHET

1. Hva er Europas nyeste hovedstad?

4. Hvilken oppfinnelse fyller hundre år i år?

ASK BURLEFOT

2. Hvilket nummer i presidentrekken vil den neste amerikanske presidenten få?

5. Hva er etternavnet til den svenske kongefamilien?

• Hovedpersonen i Agnar Mykles «Lasso rundt fru Luna» og «Sangen om Den Røde Rubin» DIVERSE, 2.

• 83 år • Studerte ved NHH • Studentersamfundet diskuterer Mykle på Logen Bar den 26. mars

Svar: KULTUR 1. Ethan og Joel Coen, 2. «Panikk i kulissene», 3. Syme, Casio Kids, Annie, Silje Nes, Ungdomskulen, A-laget og Bjørn Torske. 4. «Time out of Mind»,«Love and Theft» og «Modern Times». 5. Eric Clapton NYHET 1. Pristina, 2. Nummer 44, 3. 49 år (1959-2008), 4. 70 prosent, 5. 3 soldater. DIVERSE 1. Ben Holan, NSU Bergen-leder 2. 70-årsjubileum 3. Jesu siste måltid, og dermed innføringen av nattverden 4. Kaffefilteret 5. Bernadotte 6. 1950-tallet 7. Nord-Amerika 8. Buzz Aldrin 9. Johan Harstad 10. Det er lårbenet vårt

12. mars 2008

DEBATT

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.no.

Leserbrev.

Diskriminerende av Hulen KYRRE T. ANDERSEN OG ANDREAS J. HOFSTAD ER STUDENTER VED DET JURIDISKE FAKULTET

LØRDAG 8. MARS arrangerer Hulen Retrorocket, et arrangement der det spilles musikk og folk kan komme og danse og nyte både musikk og alkohol. På Hulens nettsider kan man lese: «Retrorocket markerer kvinnedagen 8.mars med gratis inngang for ladies fram til midnatt!». Dette er diskriminerende forskjellsbehandling av menn. For det første er det grunn til å fremheve at forskjellsbehandlingen i dette tilfellet skjer på grunnlag av en medfødt gruppetilhørighet, ikke noe individet har valgt tilhørighet til. For eksempel vil morsdag og farsdag stille seg annerledes ettersom man ikke er født til rollen far eller mor. Forskjellsbehandling på grunnlag av den medfødte gruppetilhørighet er langt mer alvorlig. Dette illustreres ved en sammenligning med en annen medfødt gruppetilhørighet, nemlig etnisitet.

Faksimile av Studvest nummer 8, 05.03.08

Man kan ta testen; kan man gi det samme tilbudet – med grunnlag i etnisk opphav – uten at det blir feil? Eksempelvis: I dag kommer hvite inn gratis frem til kl. 24.00, mens svarte må betale. Dette blir feil nettopp på grunn av at det skjer en forskjellsbehandling på grunnlag av en gruppe man er født inn i. Prinsipielt stiller kjønn seg i samme kategori. DU TENKER KANSKJE likevel: Hva

er vel jeg for en gjerrigknark som lager oppstyr rundt en så bagatellmessig sak som å måtte betale 30 kroner som jenter før tolv slipper å betale. Men er det først tale om diskriminering, er det prinsipielt sett uinteressant i hvilket omfang

diskrimineringen foregår. Dette er nettopp hovedpoenget i denne forbindelse; det prinsipielle. Historien har flere ganger vist faren ved å tillate prinsipielt uriktige handlinger, fordi de i begynnelsen bare var «bagatellmessige», eller ikke rammet en selv. Men er Hulens arrangement faktisk diskriminerende – fortjener ikke kvinner å få litt særbehandling? Historisk sett har kvinner blitt undertrykt i samfunnet, og dette har blitt brukt som argument og begrunnelse for å tillate forskjellsbehandling i noen situasjoner – og dette er det ikke uenighet om. Men unntakene er regulert i likestillingsloven og skal være saklige og fremme likestilling. Denne adgangen til forskjellsbehandling gjelder primært muligheter til utdannelse og arbeid. Å kreve at gutter betaler for noe som jenter får gratis fremmer ikke likestilling mellom kjønnene, og er vesensforskjellig fra det loven unntaksvis tillater. Forøvrig vil det bære galt av sted å tillate at urett rettes ved ny urett.

Enkelte vil kanskje si at dette er Hulens eget arrangement i deres lokaler, og da må de vel kunne sette de betingelser de ønsker for arrangementet sitt. Dette bygger i så fall på en misforståelse, ettersom likestillingsloven forbyr diskriminering også fra private. Det eneste som er unntatt i loven er indre forhold i trossamfunn. Selvfølgelig er også Hulen bundet av likestillingsloven og har ikke valgfrihet til å sette seg ut over Stortingets gitte lover ved å diskriminere. Det er heller ikke et privat arrangement, men et arrangement som retter seg mot allmennheten, har interesse for alle og er åpent for alle. DA BLIR SPØRSMÅLET om det ikke

skal være mulig å på noen måte påskjønne jenter på kvinnedagen uten at diskrimineringsforbudet kommer i veien? Man kan si at en absolutt gjennomføring av diskrimineringsforbudet vil fjerne muligheten til å i det hele tatt feire kvinnen på kvinnedagen. For Hulens tilfelle blir

Leserbrev.

Debatt.

Ingen militær løsning!

Bulle uønsket på HF?

THORLEIF BERTHELSEN

FAKULTETSDIREKTØR DET HUMANISTISKE FAKULTET.

AUDUN RIVEDAL

REPRESENTERER HENT SOLDATENE HJEM.

SOLVEIG STEINNES NORGE ER DYPT involvert i krigen

og okkupasjonen av Afghanistan. Nye 150 spesialsoldater står klar til å reise i NATOs tjeneste. I den norske befolkningen, som i alle NATOlandene, er det stor skepsis mot denne politikken. Og det er det god grunn til. For selv om det snart er sju år siden invasjonen, har forholdene ikke blitt nevneverdig bedre i Afghanistan. Kvinnene er ikke frigjort, mennesker blir fortsatt drept av «frigjørerene» fra Vesten og fattigdommen er desperat og utbredt. Det er langt fra overraskende at motstanden øker. NATO har alliert seg med grusomme krigsherrer, som er like forhatt blant afghanerne som Taliban sitt tidligere regime var. Nå er på høy tid at vanlige afghanere får bestemme over egne liv og at vi får en definitiv slutt på tankegangen i Vesten om «the white man’s burden». Bør ikke kolonitiden være over? Det er en skam at den rød-grønne regjeringen er en del av dette; Det finnes ingen militær løsning! 15. MARS DEMONSTRERES det over hele verden i forbindelse med årsdagen for det like katastrofale overgrepet mot Irak. I Bergen møtes vi på kl.14 på Torgalmenningen denne dagen for å kreve at alle norske styrker hentes hjem. Ta med venner og kollegaer og vis din entusiasme for fred.

ADMINISTRASJONSSJEF INSTITUTT FOR LINGVISTISKE og LITTERÆRE OG ESTETISKE STUDIER

STUDVEST HAR 20. februar en sak

med overskriften «Bulle er uønsket på HF». Vi vil gjerne kommentere denne saken. Saken er blitt framstilt som et angrep på det frie ord og studentdemokratiet. Dette er tøv. Saken kan like gjerne vinkles som tredje parts rett til å forsøple ansattes og studenters arbeidsplass, men først noen presiseringer: Det humanistiske fakultet (HF) disponerer i dag mange bygninger på universitetet. Den aktuelle studentpublikasjonen K7 Bulletin legges ut ved flere av disse. HF-studentenes viktigste arenaer i dag er Sydneshaugen skole, der det er lesesaler, kantine og auditorier, Universitetsbiblioteket til HF, med bibliotek, leseplasser og kaffebar, Nygård skole for Griegakademiet, samt Sydnesplassen 12-13, der Infosenteret ved HF er plassert. Det burde være i studentenes egen interesse å distribuere sine publikasjoner hvor hovedtyngden av studentene ferdes. Kantinen ved Sydneshaugen skole har også K7 Bulletin, så HF-studentene har og kommer til å få, dette magasinet tilgjengelig der de ferdes. Påstanden i Studvest er derfor feil. HF-bygget, har vært under oppgradering de siste semestrene. Bygningsarbeidene har medført påkjenninger i form av støy og uor-

den for de som har hatt sin daglige arbeidsplass der. I dag huser bygget hovedsakelig kontorer for ansatte knyttet til to av instituttene (Institutt for fremmedspråk og Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier), ansattkantine, lesesaler for masterstudentene på disse to instituttene, og noen seminarrom. Faksimile av Studvest nummer 6, 20.02.08

ETTER AT INFOSENTERET ved HF

ble flyttet ut av HF-bygget i juli 2007 er det nå adskillig færre studenter i dette bygget. Bygget har blitt mer lukket, åpningstidene er begrenset til kontorarbeidstiden. Det er derfor et mindretall av HF-studentene som har daglig ærend i HF-bygget – og disse studentene bruker i tillegg studentkantinen på Sydneshaugen skole, biblioteket og Infosenteret, slik at de har tilgang til andre bygg der det er utlagt studentmedier. HF-fakultetet er ikke imot studentmedier, tvert imot. Som dekan Gunnstein Akselberg sier i oppslaget i Studvest: «Vi må heller diskutere hvor vi skal plassere dem». Studentmediene bør plasseres på fellesarenaer der majoriteten av studentene ferdes og har daglig tilgang. Vi vil også oppfordre de ulike studentmediene til å vurdere hvor mye det går av aviser og magasiner de ulike stedene, slik at det ikke ligger så mye overskuddsaviser omkring. Vi vil tro at studentdemokratiet er lite tjent med at det flyter av overskuddsmateriale og sågar gamle uåpnede bunker av publikasjoner som dumpes i nærmeste kontainer av ansatte og vaskepersonell. Dette er lite økonomisk, og lite miljøvennlig.

I OPPSLAGET BLIR førstekonsulent Jorunn Brækhus fremstilt som om hun handler på eget initiativ. Dette er feil. Brækhus er Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium (LLE) sin representant i Husstyret for HF-bygget. Problemet med gratismagasinene som flyter omkring i første etasje i HF-bygget ble tatt opp i det forrige husstyret, som i 2006 skrev brev til Studentutvalget ved HF og bad dem om å ordne opp i rotet vedrørende studentmagasiner, og gjøre det lettere å skille mellom gratismagasin og studentmedier de ønsket å beholde. Så vidt vi vet har ikke Studentutvalget ved HF foretatt seg noe som reaksjon på dette brevet. Referatene fra husstyret har blitt sendt til ledelsen, til alle instituttene, og også lagt fram som orienteringssaker i fakultetsstyret At det har vært er et opprydningsarbeid på gang burde alle være kjent med. Senest i begynnelsen av inneværende semester tok fakultetets ledelse opp med de to instituttene i HF-bygget å bidra til å holde bedre orden i fellesarealene i bygget. I tillegg har det nylig gått ut et rundskriv fra Eiendomsavdelingen ved UiB som begrenser tredje persons

dette litt feilslått. Hulen kan ikke ta ekstra betalt av gutter verken for inngangspenger eller øl i baren, ettersom dette er kjernen av det de tilbyr publikum – inngang på arrangementet og servering i baren. Det stiller seg annerledes med påskjønnelser utenom kjernen av det allment tilgjengelige tilbudet Hulen har. For eksempel om alle jenter fikk en rose den 8. mars for å feire kvinnedagen, ville det være en helt annen sak. Dette ligger utenfor kjernetilbudet til Hulen og ville komme i tillegg. Det som gjør saken særlig skuffende er det poenget at studentmiljøet – Hulen og Studvest, som begge drives av og for studenter – burde se seg for gode til denne typen diskriminering. Et annet poeng er det paradoksale i at kvinnedagen brukes som en anledning til å diskriminere. Nettopp fordi kvinnedagen skal være en påminner til alle om at diskriminering prinsipielt sett er galt, er det viktig å vise at likestilling prinsipielt verner alle grupper. Ikke bare konkret kvinner som gruppe.

rett/mulighet til å distribuere reklamemateriell og gratispublikasjoner i universitetets bygninger. I tillegg gikk en arbeidsgruppe nedsatt av fakultetet, våren 2005 gjennom det fysiske arbeidsmiljøet sammen med studentene ved HF, og en av konklusjonene var dårlig visuelt miljø, blant annet på grunn av aviser, reklamemateriell og annet boss som flyter omkring på HFbygget og på Sydneshaugen skole. HF-BYGGET ER et prisbelønnet bygg - men det er ingen hemmelighet at vi over lengre tid har slitt med å opprettholde den visuelle kvaliteten i bygget. Et inngangsparti som flyter av papir og boss møter studenter, ansatte og besøkende på en uverdig måte. Samtidig er det interessant for studenter og ansatte å ha tilgang til studentmedier. Vi går gjerne i dialog med de ulike studentorganisasjonene om hvor, hvordan og hvor mye som bør distribueres av studentmedier og gratisaviser slik at vi finner fram til mer optimale løsninger enn i dag. Husstyret ved representant Brækhus har påbegynt en prisverdig opprydning og fortjener honnør for dette initiativet. Fakultetet stiller seg helhjertet bak arbeidet med å bedre miljøet for studenter og ansatte i HF-bygget!

12. mars 2008

STUDVEST

GODE BESØKSTALL UNDER UKEN

KULTUR

UKEN, som gikk av stabelen 21. februar til 9. mars, har vært veldig godt besøkt av både student• er og andre bergensere. Både artister og arrangører har vært stålende fornøyde med konsertene. Og skal vi tro besøkstallene, likte også publikum programmet. Ni av ti konserter/arrangementer på hovedscenen vår i Aulaen var utsolgt. Til og med billetter til Jan Eggum-konserten gikk på svartebørs. Mediesjef Jens Frölich Holte forteller at selv om tallene ennå ikke er helt klare, er årets UKErevy den mestselgende på ti år. – Dette er ikke verst, tatt i betraktning den harde kulturkonkurransen i Bergen. Vi har solgt nesten 7000 revybilletter, men besøkstallene er betydelig større, da ikke alt av salg har gått gjennom billettsystemet vårt, sier Frölich Holte.

Kunst.

Masterstudent fly Førre helg var det duka for masterutstilling på Hordaland Kunstsenter, og kunststudent Karen Skog fekk sjansen til å vise kva ho er god for. Tekst: KRISTIN V. HAUGLAND Foto: FINN ARNE MELHUS

STEMNINGSFULLT. Karen Skog si masterutstilling «Modellbyggerens verksted» er ei skildring av ein modellbyggar sine arbeidsforhold og metodar.

– Eg likar godt å plukke frå kvarandre ting, og sjå at dei likevel kan fungere.

Tanken er at publikum skal kunne ta del i utstillinga ved hjelp av denne hytta. Karen Skog om utstillinga «Modellbyggerens verksted»

Masterstudent og utstillar Karen Skog peikar mot ein demontert radio som står på ei hylle og spelar musikk. Den er ein del av kunstinstallasjonen hennar, «Modellbyggerens verksted».

Profesjonell setting Utstillinga er i regi av Hordaland Kunstsenter (HKS) og Kunsthøgskulen i Bergen (KHiB). Tanken bak samarbeidsprosjektet er å gje studentar på masternivå moglegheiter til å

prøve seg som utstillarar i ei profesjonell setting. Studentane sender inn ein søknad som vert evaluert av leiaren frå HKS, ein emneansvarleg frå KHiB og ein ekstern koordinator. Desse tre plukkar ut ein aktuell kandidat, og i år landa valet på Skog. – Det er verkeleg kjekt å få stille ut. Det gjev eit konkret mål å jobbe mot, og er ei moglegheit til å prøve seg i ei anna setting enn vanleg. Og så er det jo fint å øve seg på søkeprosessen.

Teiknebytehus Installasjonen hennar består av ulike oppsetjingar, og skal skildre ein modellbyggar sine arbeidsforhold og metodar, samt tanken bak. Borte i eit hjørne står eit arbeidsbord, i eit anna hjørne står ei verktøykasse på hjul. På golvet er ulike gjenstandar sirleg plassert. I tillegg tek ei stor trehytte mykje plass i utstillingslokalet. Den har fått nemninga teiknebytehuset.

– Tanken er at publikum skal kunne ta del i utstillinga ved hjelp av denne hytta. Du går inn i hytta, teiknar ei teikning som du legg i ein boks og plasserer i ei hylle, og så tek du med deg ein annan boks heim. Slik kan du aldri vite kva du får eller kven som har teikna det, forklarer Skog.

eit springbrett vidare for henne, men ho meinar at det er urealistisk å tru at ein kan leve utelukkande av kunsten. – Ein jobb utanom er nødvendigvis ikkje negativt for ein kunstnar. Den kan vere med på å skape nye impulsar, avsluttar ho.

Kunst og scenografi

Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB)

Eit element som går igjen i installasjonen hennar er, som namnet på utstillinga tilseier, modellar. Skog har bygd ei naturtru teaterscene i liten skala, og utstyrt den med eigne kulissar. Ho innrømmer at det er noko ho likar godt. – Draumen er å få jobbe med noko der eg kan kombinere kunst og scenografi. Ein slik kombinasjon vil gje både moglegheiter og avgrensingar, og vere ei fin utfordring. Førebels har Skog eit år igjen som student ved KHiB, og ho veit endå ikkje kva framtida vil bringe. Denne utstillinga vil vere

• Ein av landets to kunsthøgskular. • Har cirka 300 elevar og 100 tilsette. • Tilbyr treårige bachelorstudium og toårige masterstudium, i tillegg til etterutdanning innan kunst og design.

Hordaland Kunstsenter (HKS) • Er ein kunstnarstyrt institusjon som viser, formidler og sel samtidskunst. • Fungerer óg som ein rådgivar og pådrivar for offentleg og privat utsmykning.

STUDVEST

12. mars 2008

NYINNSPILLING FR A SUNDFØR

• Årets Spellemannspris-vinner for «Årets kvinnelige artist», Susanne Sundfør, ga mandag denne uken ut en akustisk versjon av fjorårets album «Susanne Sundfør» i et begrenset opplag på 5000 eksemplarer. Albumet har fått navnet «Take One», og kommer av at albumet ble spilt inn på ett opptak med kun vokal og piano eller gitar. – Utgivelsen av dette albumet skjer etter forespørsel fra mange som har ønsket å høre sangene slik de opprinnelig ble komponert og fremfør i begynnelsen av min karriere, sier Sundfør i et presseskriv. Det første albumet, «Susanne Sundfør», solgte 25 000 eksemplar.

STUDVEST RET TER

K ÅRER ÅRETS FESTIVALBAND PÅ HULEN

•

Aktive Studenters Forening (ASF) har inngått et samarbeid med • Fjellparkfestivalen og Lost Weekend, der de har plukker ut fem bergensbaserte

I artiklene «Preger Bergens Jazzmiljø» og «Bergens største lille konsertarrangør» som omhandlet Griegakademiet, kom Studvest i skade for å sitere feil person. På trykk står det at Griegakademiets nestleder Erik Steinskog uttaler seg. Det riktige navnet skal være Bjørn Halvorsen, som er forsknings- og formidlingskonsulent ved Griegakademiet. Studvest beklager.

band som får muligheten til å kjempe om en spillejobb på begge festivalene til sommeren. – Vi fikk god respons med rundt 30 innsendte demoer, og valgte deretter ut fem band, forklarer bookingansvarlig i ASF, Einar Kaupang. Finalistene er: The Vengeance Party, Einar Stokka and The Happy Campers, City of Dead Unicorns, Funin og Flare. Vinneren kåres av en jury bestående av representanter fra de to festivalene. Se Kulturuken for tidspunkt.

Musikk.

g solo

Weed og visesang Jason Mraz er sikker på at de amerikanske myndighetene dyrker marihuana. Selv dyrker han gleden fra folkemusikk og visesang. Tekst: CAMILLA MICKELSON LOUS Foto: BRYNJAR VIK

Om navnet Jason Mraz ikke klinger kjent i ørene er sjansene store for at du hverken ser på «American Idol», digger pop på YouTube eller er særlig interessert i amerikanske trubadurer. Da er det imidlertid på tide å åpne ørene, for Jason Mraz er etter hvert et kjent navn innen pop-sjangeren. Han har nettopp lagt siste hånd på sitt tredje studioalbum, og flere av hans sanger har blitt sunget, med varierende hell, i amerikansk «Idol». – Jeg er beæret over at folk vil synge sangene mine. Innen pop er det alltid slik at folk gjør versjoner av hverandres låter. «Idol» er jo egentlig et slags karaokekonsept, sier Mraz.

ter på det han kaller de amerikanske myndighetenes hyklerske holdninger.

«Idol» er jo egentlig et slags karaokekonsept. – Jeg er sikker på at de amerikanske myndighetene dyrker marihuana. Marihuana er overalt i statene, det har aldri vært vanskelig å få tak i. Min teori er at de dyrker det på forskjellige gårder rundt om, de har sikkert egne avtaler med bøndene. Eller i store skoger i innlandet. Det er i alle fall sikkert at myndighetene vet om det.

Ærlig musikk Skoger av marihuana? Jason Mraz har av mange blitt beskrevet som en trubadur, og han sier også selv at musikken hans er inspirert av folkemusikk og visesang. Dette er likevel ikke det eneste Mraz har til felles med visepopens gullalder. Mraz er frittalende og deler gjerne sine synspunk-

Det var ikke før Jason Mraz var ute av high school at han ble seriøs om musikken sin, som han selv sier. Da hadde han fra barndommen klimpret på familiens piano, godt hjulpet av moren som hjalp ham å plassere fingrene på de riktige tangentene. – Jeg vil lage musikk som er ær-

– Positivt for kunsten – Eit slikt samarbeidsprosjekt vil skape mindre avstand mellom kunsthøgskulen og kunstsenteret, fortel Mari Aarre om masterutstillinga. Ho er leiar av Hordaland Kunstsenter, og har lenge vore opptatt av kva ein kan gjere for at gryande kunstnarspirer som vert utdanna i Bergen ikkje skal forsvinne frå byen. Tidlegare har det vore eit problem at nyetablerte kunstnarar heller satsar på ei karriere i Oslo enn å prøve seg lokalt. Aarre meiner at god kontakt mellom skulen og kunstsenteret kan vere med på å styrke Bergen sin status hos kunstnarspirene og hjelpe dei med å stå på eigne bein. Dekan ved Kunsthøgskolen i Bergen, Paula Crabtree, er einig. Ho meiner òg at slike samarbeid mellom skulen og ulike kunstinstitusjonar får fram kva studentane faktisk gjer innanfor skulen sine fire veggar. – Studentane får vist kva dei jobbar med og vert synlege i byen med arbeida sine. Vi har den høgaste utdanninga innan kunst i Norge. Som følgje av dette er studentane våre veldig interessante for kunstinstitusjonane generelt i Bergen, og vi har fleire samarbeidsprosjekt på gong.

TENKER GRØNT. Jason Mraz tror på skoger av grønn moro. Forrige lørdag avsluttet han UKEN med konsert på NHH.

lig og optimistisk, og jeg tror folk kan kjenne seg igjen i tekstene mine, sier Mraz. Han skriver de fleste tekstene selv og henter gjerne inspirasjon fra familie og venner i prosessen. Musikalsk trives Mraz godt i visepopens verden. Dermed har sangene hans en lei tendens til å bastant holde fortet på innsiden av hjernebarken lenge etter at du kom til å høre sangen på radioen. Melodiene preges av muntre toner og i stor grad fortellende tekster. – Jeg er en «slam poet!» utbryter Mraz entusiastisk.

JASON MRAZ • Slipper albumet «We Sing. We Dance. We Steal Things?» 20 mai. • Mraz har tidligere gitt ut to studio-album og et live-album. • Er ute med radio-singelen «I’m Yours» som har herjet YouTube. • Var i Norge for å sette musikalsk punktum for UKEN lørdag. • Spiller på Quartfestivalen i sommer.

12. mars 2008

STUDVEST

KULTUR Bergensprisvinnere.

Håkonsgaten.

Travle tider for Powerblytt

Fremtiden Det er ikke lenger bare Torgallmenning Bergens nye shoppingstrøk. Tekst: STINE BRITT RØSHOL Foto: BERIT BYE

Powerblytt, The Work, Powerlars og Frøken Blytt – NHH-foreleser Lars Jacob Tynes Pedersen og sykepleierstudent Kjersti Marie Blytt er kjære barn med mange navn. Tekst: SVERRE Ø. EIKILL Foto: BRYNJAR VIK

Sist torsdag vant duoen Natt&Dags Bergenspris for beste klubb. – Bergensprisen kan nok ha litt å si for Powerblytt som klubbkonsept, sier Kjersti Marie Blytt. – Det kan hjelpe oss til å opprettholde crowden og ha det mer gøy. – Dette er jo en fin vitamininnsprøyting, og det positive med prisen er at den fokuserer veldig bredt på kulturlivet i Bergen, sier Lars Jacob Tynes Pedersen.

Det er jo ikke akkurat kort vei til de store pengene. «Powerlars».

– Det er også lettere å søke om finansielle midler med en slik pris innabords, sier Blytt.

Self-made man/woman Det har imidlertid ikke Powerblytt gjort. Plateselskapet Powerblytt records blir finansiert gjennom djjobbing og konserter med elektropop-bandet The Work. I tillegg er Tynes Pedersen foreleser på Norges Handelshøyskole, og Blytt går på sykepleierstudier på Høgskolen i Bergen. – Slikt tar jo mye tid, og gjør det vanskelig å holde Powerblytt-hesten ridende, sier Tynes Pedersen. – Det er jo heller ikke akkurat kort

vei til de store pengene. På fredag spiller duoen på Strædet i forbindelse med releasen av den nye tolvtommeren «Powerblytt Myths Volume I», som inneholder låter fra flere av artistene som er assosiert med Powerblytt. Dette er den tredje utgivelsen fra Powerblytt-labelen, som tidligere har stått bak The Worksinglene «Givin’ It Up/Just Talk» og «Don’t You Know/Take My Love». Alt sammen på det dyre, og ifølge Blytt, fantastiske vinylformatet – og i høst kommer debutalbumet.

Ga seg på topp Det er gode tider for klubb i Bergen, men powerparet tviler på om deres eget konsept vil komme til å utvides til mer enn en kveld i måneden – konserter med The Work kommer også i tillegg. – Kulturelt sett konkurrerer vi med et veldig bredt tilbud i Bergen, sier Tynes Pedersen. – Men etter at Landmark kuttet ut klubbkveldene har publikum blitt mer fragmentert. – Det bør ikke bli for mye spredning i klubbpublikummet heller, de som sitter på lokalene vil jo selge mest mulig øl, sier Blytt. Landmark-perioden representerer for Powerblytt en av de store klubbølgene i Bergen, men duoen er enige om at det alltid er greit med en frisk start:

– Det er kanskje ikke så dumt at Landmark ga seg når de gjorde, på toppen av populariteten. Slik slipper vi å se noen Landmark-nedtur, avslutter Tynes Pedersen.

POWERBLYTT • Startet opp i 2005. • Klubbkonsept som tidligere holdt til på Landmark, nå på Strædet. • Består av Powerlars (Lars Jacob Tynes Pedersen) og Frøken Blytt (Kjersti Marie Blytt). • Powerblytt er også et uavhengig plateselskap med artister som Njaal, Skatebård og The Work (som igjen består av Powerlars og Frøken Blytt).

BERGENSPRISEN • Kulturprisutdeling i regi av Bergenfilialen av Natt&Dag. • Tar sikte på å premiere aktører som skiller seg ut i kulturlivet i Bergen, og dekker det meste fra spisesteder til litteratur. • Startet opp i 1999, og har etter hvert vokst seg større enn Osloprisen. • Andre vinnere i år: Skostredet (fritidsforbedrer), Agnes Ravatn - «Veke 53» (bok), Ungdomskulen - «Cry-Baby» (plate), Smitt & Smule (nye spisested), «Polyfonia» (forestilling), MC-Messa (utstilling), Kaffemisjonen (nye utested), Nova (nye shopping).

NYTT LIV I GAMMEL GATE. Vil Håkonsgaten kunne bli Bergens svar på Bogstadveien eller Grünerløkka? Det gjenstår å se.

– Jeg tror Håkonsgaten blir den nye handlegaten i Bergen. Jeg har sett planene som gårdeierne i området har, og det ser lovende ut, forteller Remi Olsen, megler for Mork & Partners i Oslo. Han er en av de som jobber med å finne passende lokaler til Moods of Norways flaggskipbutikk i Bergen. Håkonsgaten er ett alternativ, de to andre er Strandgaten og Torgallmenningen. – Per dags dato vil jeg ikke gå ut med navn på hvem som skal etablere seg i Håkonsgaten, men vet at det er mange som snuser på butikklokaler her.

Filippa K Olsen holder kortene tett til brystet, men det er allerede kjent at det svenske klesmerket Filippa K får egen butikk i den seks etasjes bygården som bygges ved Kvarteret.

Jeg vet at det er mange som snuser på butikklokaler her. Remi Olsen, eiendomsmegler.

KRAFTJOBB. Powerblytt, The Work, Frøken Blytt og Powerlars på ett og samme bilde.

– Folk er nysgjerrige på dette området, men jeg er litt skeptisk til om bergenserne handler her når det regner. På en annen side, hvis Filippa K har utført undersøkelser som viser at de har et marked i Håkonsgaten, så må jo det være et godt tegn, sier Olsen.

STUDVEST

12. mars 2008

KULTUR Europaturné.

s shoppinggate en og Skostredet som gjelder. Håkonsgaten er spådd å bli

INDITALIANO. Til tross for navnet Disco Drive, spiller de ikke discomusikk. Bandet består av Jacopo Borazzo, Alessio Natalizia og Matteo Lavagna.

På discokjøret Hva vet du om italiensk musikk, sånn utover Eros Ramazotti og de åpenbare populærmusikalske operasangerne? Lite? Tenkte meg det. Tekst: HÅVARD RINGEN Foto: ÅSE HOLTE

– Det finnes en scene, det finnes mange band, men problemet er at folk bryr seg fint lite om alternativ musikk i Italia. Det skal helst komme fra USA eller Storbritannia, og det skal helst være veldig strømlinjeformet, sier Jacopo Borazzo, trommis i bandet Disco Drive, fra nettopp Italia, nærmere bestemt Torino. Utestedet Vamoose, restauranten Soho, Baran Cafè, Quick Sushi og Fotballpuben er eksempler på allerede godt besøkte tilbud som finnes i Håkonsgaten. Forsetter man inn i Nygårdgaten finnes populære steder som klesbutikkene Pepper og Twisted, utestedene Garage og Legal, smoothiebaren Fruktbar samt platebutikken Apollon.

– Bergen trenger noe nytt Det er eiendomsinvestor Ib Jensen som står bak byggingen av bygården i Håkonsgaten, som i tillegg til butikklokalet vil romme 13 leiligheter. – Det ser ut som om denne delen av byen våkner, og det skjer nye ting. Gaten har blitt pusset opp og ser finere ut, mener han. – Det blir spennende å åpne butikk her. Bergen trenger noe nytt og Håkonsgaten har potensiale. Så får tiden vil vise om det blir noe bra. Jensen har også tro på Strandgaten hvor klesbutikken Nova, som åpnet i fjor, ligger. I forrige uke vant Nova Bergensprisen for beste nye shopping i Bergen. – I Strandgaten er det også ting på gang. Blant annet åpner kosmetikkbutikken FACE Stockholm her, røper eiendomsinvestoren.

Ting har begynt å skje

Hardt arbeid

Man kan allerede se tegn på fornyelse i Håkonsgaten. På hjørnet skrått over fra Fotballpuben har fritid- og livsstilsbutikken Dakine overtatt lokalene til baderomsbutikken Anders O. Grevstad. Her selger de nå utstyr for aktiviteter på snø, i vann og på asfalt. I den delen av Nygårdsgaten som går over i Håkonsgaten har klesbutikken Tøy åpnet i de gamle lokalene til Reisefeber. Her selges klassiske klær fra merker som Day Birger et Mikkelsen, Designers Remix Collection og Stella Nova.

– Et av problemene med den alternative scenen i Italia er at band må få anerkjennelse i utlandet for å lykkes hjemme, men for å kunne ta musikken til utlandet må en ha suksess å vise til hjemme, det blir en vond sirkel, forklarer Alessio Natalizia, som spiller trommer og gitar. Disco Drive er et av få band som har klart å ta musikken sin ut av Italia, og over på et internasjonalt marked. De har en klar oppskrift på hvordan det skal gjøres. – Mye hardt arbeid, sier Natalizia. – Det handler om å tro på det du gjør, og fortsette å gjøre det selv om det butter imot, utdyper Matteo Lavagna, det tredje medlemmet i bandet.

Andre nyheter i Bergen Den svenske interiør- og klesbutikken Indiska og lavpriskjeden Gina Tricot skal i slutten av mars etablere seg på Åsane senter. Ellers er gigantkjeden Zara på utkikk etter lokaler i Bergen etter å ha åpnet sin andre butikk i Oslo. Spanske Mango har også vist sin interesse. – Vi ser nå etter lokaler for flere butikker i Norge, blant annet i Bergen, forteller Mangos regionssjef Isabel Alegret. – Mangokjeden gjør det svært bra i Norge. Derfor åpner vi gjerne flere butikker her.

Hjelpsomme indiejenter At Disco Drive kom seg til Norge,

kan publikum takke arrangøren Indiegranskauen for. De har lenge vært fan av det italienske bandet, og koordinerte hele norgesdelen av turneen deres.

Det blir en vond sirkel. Alessio Natalizia om den alternative scenen i Italia.

– Vi har vært fans lenge. Line Ira, djen vår, oppdaget dem i Sveits for noen år siden og vi utviklet et kollektivt kjærlighetsforhold, sier Ida Marie Østbye. Hun er pr-ansvarlig for Indiegranskauen, som arrangerer månedlige klubbkvelder på Strædet, samt konserter på forskjellige scener i Bergen og på festivaler. Østbyes kjennskap til alternativ italiensk musikk stanser derimot med Disco Drive. – Det virker som det er en ganske lukket scene, og at det er vanskelig å lykkes. Det er ingen fanesak for Indiegranskauen å promotere band fra land som normalt sett ikke blir sett på som eksponenter for alternativ musikk. – Det er alltid deilig å finne et band som skiller seg ut fra normen, men det vil aldri bli en forutsetning. Musikken vil alltid stå i fokus og det viktigste vil være kvaliteten på denne, føyer hun til.

12. mars 2008

STUDVEST

ANMELDELSER

Balle-tastisk «LANGE FLATE BALLÆR II»

Oppsiktsvekkende ok

regi: Harald Zwart film

Det må for ordens skyld også understrekes at «Lange Flate Ballær I» på alle måter var et makkverk; et usammenhengende lappeteppe av anstendighetsmessige overtramp forsøkt limt sammen av patologisk patriotisme og lokale næringslivsinteresser. Oppfølgeren er dog på et helt annet nivå; i motsetning til eneren ser den faktisk ut som en spillefilm og ikke en kommunalt sponset ungdomsskoleproduksjon. Manuset er også betraktelig bedre enn forrige gang. Ikke sånn å forstå at det er bra, men det henger i det minste sånn forsøksvis på greip. Man følte vel at man skyldte Don Johnson såpass.

«Lange Flate Ballær I» var ikke så mye en film som en østfoldsk folkebevegelse. Den er tidenes best besøkte kinofilm i Fredrikstad, og i tettsteder utenfor sentrum ble det arrangert spesialvisninger i idrettshaller og forsamlingshus. På mange måter var den kronen på verket av revitaliseringen Fredrikstad har gjennomgått på 2000-tallet; en prosess som startet med Knut Torbjørn Eggens gjenreisning av FFK, fortsatte med Mina Hadjians inntreden i den norsk offentligheten og kulminerte i en lokalpatriotisme som er sterkere og stødigere enn på flere tiår. Hva verden har gjort for å foranledige – for ikke å si fortjene – dette er i skrivende stund ennå ikke klarlagt.

«ELDREOMSORGEN I ØVRE KÅGEDALEN» Nikanor Teratologen oversatt av Stig Sæterbakken (Damm) bok

Straight outta Skellefteå . «Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen» er fortellingen om Pjokken og hans tidvis forstyrrende, tidvis dypt rørende, konsekvent incestuøse

Eksplosiv blanding Harald Zwart har aldri vært noen subtilitetens mester, og alle som har sett «One Night At McCool’s» vet at hans komiske timing er noe for seg selv (eller noe for ham selv). Men han har med årene blitt en erfaren sjanger-

forhold til Morfar. Den er også en kaotisk guide til populærkulturelt forbigåtte personasjer og tankeskoler innen vestlig åndsliv. Som Matias Faldbakken på crack, speed, nattverdskjeks og hvert eneste annet rusmiddel den vestlige verden noensinne har kunnet tilby. Eventuelt Strindberg uten selvsensur. Det surkler i manneskjød, jorden dirrer under eldgamle besvergelser og det sekulære, humanetiske verdensbilde angripes med alle tenkelige midler, fra alle tenkelige kanter – alt mot en bakgrunn av halvkvalte dødsskrik og dumpe, kraniumsknusende smell. «Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen» er

regissør, og i «Lange Flate Ballær II» kliner han til med alle triksene han kan. Resultatet er ikke så mye en lek med sjangere som en desperat famling i blinde kombinert med en blind tiltro til den amerikanske underholdningsfilmens mest trofaste virkemidler. Og det mest graverende er at det faktisk fungerer sånn halvveis. Bæsjespisingshumor, «Tilbake til fremtiden»- referanser, negervitser og en sentimentalitet man knapt har sett maken til siden det tredje rikets fall – «Lange Flate Ballær II» er en eksplosiv blanding av et lenge undertrykket uttrykksbehov og rabiate regionale mindreverdighetskomplekser.

Når norske filmskapere snakker om at de vil lage effektive filmer er det dette de snakker om: sidrompa publikumsfavoritter proppfulle av spinoff- og synergimuligheter. Og hvis ikke det norske folkets toleranse for fredrikstaddialekt viser seg å være et forbigående fenomen, kan Zwart og hans håndlangere ha en ny Olsenbanden-franchise på sine hender. For det kan jo ikke stoppe her. «Lange Flate Ballær starter kennel»; «Lange Flate Ballær 4: Panikk På Pølsefabrikken»; «Lange Flate Ballær 8: Ballær In Space»; «Lange Flate Ballær 21: Et eller annet merkelig skjer og Lange Flate Ballær-gjengen blir presidenter i USA»; «Lange Flate Ballær Jr.» – mulighetene er uendelige. Ikke si at jeg ikke advarte dere.

Lang, flat fremtid

AKSEL KIELLAND

Det er neppe nødvendig å understreke at «Lange Flate Ballær II» ikke er noen stor film. Men som et østfoldsk sysselsettingsprosjekt med innslag av folkekomedie og thrillerelementer fungerer den slettes ikke så verst.

en autoperverterende tekstmasse innsmurt i hver eneste kroppsvæske menneskekroppen noensinne har avstedkommet. En slik monumental opphopning av perversiteter kan selvsagt ikke tas på alvor, men boken lar seg heller ikke redusere til «svart humor». På samme måte som middelaldermalerier, superhelttegneserier og antikke legender er den en organisk-skjematisk representasjon av arketypiske symboler og konsepter. Det hersker ingen tvil om «Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen»s litterære kvaliteter; spørsmålet er bare hvorvidt Stig Sæterbakkens heroiske oversettelsesinnsats var en dyd av

nødvendighet. De få som virkelig har lyst til å pløye seg gjennom den vil nok også være ressurssterke nok til å stave seg gjennom originalens halvfonetiske gjennomperverterte nordsvensk. Uansett språk er «Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen» utmattende lesning; en roman som krever brede horisonter og vilje til selvstudier. Men det er samtidig en av få skandinaviske bøker fra de siste to tiårene som med hånden på hjertet og blikket vendt innover virkelig kan kalles viktig. Og det er da noe. AKSEL KIELLAND

Foto: SF NORGE AS

Et lite skritt for menneskeheten. Et stort sprang for Fredrikstad.

STUDVEST

12. mars 2008

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

KJETIL BJØRNSTAD/TERJE RYPDAL «Life in Leipzig» (ECM records) cd

Potensiell gåsehud. Duoen Bjørnstad/Rypdal presenterer en uvanlig kombinasjon av akustisk piano (Bjørnstad) og elektrisk gitar (Rypdal). Slik utforskes ikke bare musikalsk talent, men også instrumentenes vanlige roller. Duoen leker seg med en til tider myk gitar mot et støyende piano som overrasker og gleder lytteren. Platen er, slik navnet hinter til, blitt til ved opptak fra en konsert i Operaen i Leipzig. Blant melodiene finner en gamle kjenninger fra Kjetil Bjørnstads «Water Stories» og «The Sea», og fra Rypdals «If Mountains Could Sing» og «Skyvards» samt nytt materiale. Både Bjørnstad og Rypdal har lang fartstid innen jazz. Dette er heller ikke deres første samarbeid, og platen preges av en avslappet og god kjemi mellom de to. Det er Bjørnstads piano som preger de fleste melodiene, mens Rypdals gitar ofte påtar seg en mer akkompagnerende rolle. Platen har flere høydepunkter, som den umerkelige overgangen fra «By the Fjord» hvor Bjørnstad egenhendig skaper avslappet harmoni, til «Le Manfred» hvor han igjen får selskap av Rypdal som byr på innslag av Grieg. «Life in Leipzig» balanserer godt mellom mindre tilgjengelig fomling (men fomling av klasse) med gitar og piano og de mer lettangripelige melodier. Platen skuffer definitivt ikke, og vi får som forventet god og ufarlig eksperimentell jazz fra to gamle travere. CAMILLA MICKELSON LOUS

PACIFIC

med å skape gode stemninger, eller stemning i det hele tatt, og følelsene de prøver å formidle når ikke gjennom. Gang på gang tar jeg meg selv i å nikke med til innledningen av en låt, for så å vri meg i frustrasjon når melodien kicker inn. Det er ikke bra. Så for å oppsummere: strålende håndtverk, kjipe melodier. HÅVARD RINGEN

MGMT «Oracular Spectacular» (Colombia/Sony) cd

Både òg. Det kan man trygt si om MGTM. Dette her er klassisk popmusikk pakket inn i mye annet. Blant annet er det mye prog-rock her, men også mye disco, mye bråk, en del funk og en god porsjon elektronikk. Det er en plate som sparker her og der dette, den sparker i alle retninger, på godt og vondt. Til tider er det deilig sjangerblandende, andre ganger er det tullete og irriterende inkonsistent. MGMTs musikk er veldig stor, grandios, i hvert fall lydbildet, men dessverre så faller de ofte igjennom på ganske platt innhold. Denne plata består for det meste av ganske irrelevante låter, av typen som går inn det ene øret og ut det andre, for underveis å ikke ta opp særlig plass i midten. Men så er det det, da, at MGTM glitrer så inn i hælvete til innimellom. Låter som «Time To Pretend», «Kids» og ikke minst «Electric Feel» føyer seg lett inn på listen over de beste låtene så langt i 2008, og jeg blir ikke overrasket om de er der ved årets slutt heller. Det er dette trekløveret som redder denne plata, men uansett hvor bra disse låtene er, sitter jeg her og er litt irritert når jeg hører på dem. Jeg tar meg selv i å tenke på hva denne plata hadde vært om nivået hadde vært like høyt hele veien. Det hadde vært episk, det.

«Reveries» (Dolores/EMI)

HÅVARD RINGEN

CAESARS

Nja. Den Gøteborgske duoen Pacific skal ha for en ting: de har vært flinke til hause opp forventningene rundt seg selv. I løpet av 2007 slapp de en veldig lovende ep, samt at de gjorde flere nært sagt magiske remixer, spesielt remixen av The Concretes «Keep Yours» utmerket seg. Når de i tillegg har fått skrevet mye bra om seg, i veldig riktige medier, er det naturlig at forventningene er høye når man setter plata «Reveries» inn i spilleren. Det kan virke som om lista har blitt lagt litt vel høyt for Pacific, uansett så innfrir de ikke helt. Men for all del, det er et godt forsøk dette her. Pacific lager elektronisk popmusikk. Det blir naturlig å sammenligne dem med andre Gøteborg-band, som The Tough Alliance, Air France eller Boat Club, men sannheten er at de ikke kan måle seg. Der nevnte band utpreger seg med upåklagelige referanser og nydelig estetikk, faller Pacific igjennom med ganske kjipe referanser og platt estetikk. Det er ikke det at dette album er spesielt dårlig, det er bare kjipt. Det er helt strålende produsert, veldig forseggjort og rikt, og full av elegante detaljer. Der albumet faller gjennom er på låtskriversiden. Her evner ikke Pacific å utprege seg i det hele tatt. De sliter

«Strawberry Weed» (EMI) cd

Einsformig, uoriginalt bråk. Svenske Caesars har i songen «Turn it Off», laga ei dekkande skildring på sitt eige album: «… And it just makes me feel so empty. And it just makes me feel so sad. So can you please just turn it off? Cause it’ll never make me glad. Oooooo…. That song is eating up my brain. Destroys my world without the stains. It hits me time and time again. Tryin’ hard to be my

glamourmodell Lene Alexandra velformulert. Når øyra mine mest trekk eit letta sukk idet vokalisten let gitaristen og synthen ta over, har noko gått gale i platestudio. Frykteleg gale. Bandet som tidlegare gjekk under namnet «Caesar’s Palace», har ei fortid med gode album som til dømes «Cherry Kicks» og «Love For the Streets». Nettopp difor er det så skuffande å få fingrane på den nyklekte tvillingen «Strawberry Weed». Plateselskapet skildrar dobbeltalbumet til Caesars som «bunnsolid». Og det har dei heilt rett i. Det er solid. På botn. Av 24 songar er seks gode. Kjøp desse på nett. Med dei resterande 20 gjer du slik Caesars oppfordrar deg til: Skru dei av.

dritkul som skattesnytende redneck, den pensjonerte enkemannen Ron Franz (Hal Holbrook) setter igjen et inntrykk som skraper sårt langt der inne. Men til syvende og sist er det denne mannen og hans liv som slår deg i trynet med en real knyttneve. Noe romantisk, noe hamsunsk sterkt henger over ham. Det er tårer og latter og stillhet og tanker som henger igjen lenge etter rulleteksten har gjort seg ferdig. Det er vakkert. (Så tok klisjeen meg likevel.) PIA MARTINE WOLD

«KJÆRLIGHET I KOLERAENS TID» regi: Mike Newell film

JANNE G. SØRGULEN

«INTO THE WILD» regi: Sean Penn film

Hamsunsk historie med sjel. Denne filmen er så fin at jeg har vanskelig for å beskrive den uten å ramle på ræva i klisjéfella og ikke komme meg løs i løpet av de påfølgende 266 ordene. Jeg skal derfor forsøke å holde en nøktern tone, etter å ha plumpet ut med det som bare må sies: «Into the Wild» er noe av det vakreste jeg har sett på film – på lenge. Sånn. Nå skal jeg skjerpe meg de resterende 226. «Denne filmen er basert på en sann historie». Det kunne jo gått riktig galt bare det. Men så er det bare det at denne historien og måten den fortelles på; denne hovedpersonen; den ekstreme lengselen som driver ham; disse menneskene han møter; naturbildene; musikken (å, musikken); stemningen; slutten; hele regien – er så gjennomgående, gripende godt. Historien er ganske rar. Den unge collegestudenten Christopher McCandless forlater sitt gamle liv, brenner kredittkortene sine og donerer sparepengene sine til veldedighet, for å sette kursen mot et liv alene i Alaskas villmark. På veien dit er det haiking, omveier og møter med mennesker, mens vi får lytte til tankene til Christophers søster. Vi aner konturene av et liv som bærer en tung sårhet under all eventyrlysten. Karakterene, og skuespillerne som fyller dem med substans, er en imponerende samling prestasjoner. Selv den minste birolle etterlater sterk smak. Vince Vaughn er

Føleri, følera. Det er ikke all god litteratur som automatisk blir god film. På lerretet er nobelprisvinner Gabriel Garcia Marquez’ «Kjærlighet i koleraens tid» en langdryg, klissete følerisuppe, med overspill og ekstreme følelser i hver bidige scene. Telegrafisten Florentino Ariza forelsker seg i kjøpmannsdatteren Fermina Daza. Følgelig sender de kjærlighetsbrev til hverandre i noen måneder før faren til Fermina setter en stopper for det hele ved å tvangsflytte henne til landsbygda. Et par år senere, når Fermina kommer tilbake, har tenåringsversjonen av Florentino plutselig blitt til den minst 20 år eldre Javier Bardem. Fermina gifter seg så med den velstående legen Juvenal Urbino, og i 50 år prøver Florentino å glemme Fermina ved å feie over alt han møter på av det kvinnelige kjønn. Florentino får en ny sjanse som noenogsyttiåring da legen dør. Soundtrack: Shakira. Grøss. Denne historien fungerer i bokform på grunn av at Marquez skriver så uforskammet bra. På film forsvinner dette aspektet. Absolutt alle her spiller middelmådig, inkludert Coen-hypen Javier Bardem. Faren til Fermina er en så lite dynamisk karakter at han flekker tenner og er gjennomført ond gjennom hele filmen. Jeg er dessuten rimelig sikker på at colombianere på slutten av 1800tallet snakket spansk seg imellom. Bardem har tydeligvis en slags pervers hang til roller hvor han får snakke engelsk med spansk aksent (jf. «Goyas gjenferd»). Jeg håper ikke «Hundre års ensomhet» blir filmatisert. SVERRE Ø. EIKILL

Ricks presenterer: Onsdag 12.03

STAND UP BERGEN

Tirsdag 01.04

Torsdag 03.04

PETER JÖBÄCK

friend..»

Du hugsar nok superhiten «Jerk it out» frå 2003, som to år seinare vart re-miksa, for så å dukke opp i ein iPod-reklame. På «Strawberry Weed» er det derimot lite som eignar seg som salsplakat. Plateduoen har heller ikkje gjort seg fortent til ei andre, tredje eller tiande gjennomhøyring. Songar som «New Years Day» og «Fools Parade» er kanskje dei verste døma på skingrande og sure tonar, både frå vokalist og kor. Songane er repeterande som få og utstyrt med simple tekstar. Ein forlangar ikkje Shakespeare i sang-form, men når nivået vert lagt slik at første singelen ut har fått namnet «Boo Boo Goo Goo», verkar sjølv

Supp: Katzenjammer Etter Hayseed Dixie spiller “Sit on this” (AC/DC-cover)

Linda Mahala Matiassen Roar Brekke - Glenn Erland Tosterud

Rune Lothe - Konferansier: Tomas Evjen Nesse Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Dørene åpner 21.03 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

www.ricks.no

Dørene åpner 20.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Foto: Lars Petter Pettersen

Widerøe Flyr deg til deM du savner ? Er det lenge siden du har sett kompisene dine gode du nner ﬁ Besøk dem, da vel. Hos Widerøe priser for ungdom og studenter. Fly i Norge én vei fra o Bestill på wideroe.n

300,-

P r i s e n g j e l d e r p å d i r e k t e r u t e r v e d b e s t i l l i n g p å w i d e r o e . n o . A n t a l l p l a s s e r e r b e g r e n s e t , o g s p e s i e l l e b e t i n g e l s e r g j e l d e r. Fo r b e h o l d o m r e g e l - , a v g i f t s - o g v a l u t a e n d r i n g e r.

STUDVEST

12.mars 2008

Apropos.

BAKSNAKK

– Hei, mamma. Nytt på selvhjelpsmarkedet. Hvorfor du er en intellektuell! Eg har det bra. Vil du gli inn i den norske intelligentsiaen? Vi gir deg et ekslusivt innblikk i den nye bestselgeren «Hvorfor du er en intellektuell!» skrevet av Harre B. Rabla (forræ). ØVELSE 1) Sett deg godt til rette i en dyp

lenestol som er produsert av økologisk materiale, designet av Arne Jacobsen og brakt til deg på det mest miljøvennlige vis: i en el-bil.

ØVELSE 4) Hvis du er en overivrig journalistspire; øv deg på å stille spørsmål til folk som fortjener spalteplass. For eksempel kan du klippe ut naturtro størrelser av Svein fra Charterfeber, Jan Thomas og TorErling Staff og henge dem på veggen.

ØVELSE 2) Tenk over livet i to minutter.

Hvorfor er vi her? Hvor skal vi? Hva er meninga? Glem raskt alt det du eventuelt kom fram til. Glem spørsmålene, og bli sint hvis noen noen gang kommer til å stille dem til deg igjen. Dette var siste gang du var opptatt med eksistensielle betraktninger. ØVELSE 3) Flytt fokuset på noe som har

irritert deg i det siste. Var det den siste spruten fra makrelltuben? Var det noe Pia Haraldsen sa, eventuelt lot være å si? Skriv inn en melding til Sterke meninger i Dagbladet Fredag. Begynn setningen med «Er det bare jeg som?». De tre første trinnene bør du gjenta flere ganger. Det er nødvendig med den grunnleggende basiskompetansen (og den nødvendige mengden gavekort på CD-er) for å nå målet ditt.

ØVELSE 5) Abonnér på Morgenbladet, Le Monde, Samtiden, Dagens Næringsliv, New York Times og så videre. Still spørsmål under forelesningen. Begynn setningen med «jeg leste i Le Monde at [en professor/politiker/økonom] sa [noe viktig]». Aldri les ferdig avisene, men la de ligge godt synlig på lesesalen. VG, Dagbladet og Se&Hør er ikke godkjent lektyre, men likevel der du kommer til å arbeide – så hold deg oppdatert! ØVELSE 6) Meld deg inn i alle karrierelignende studentorganisasjoner som finnes ved ditt fakultet. Lag flyers med minimum ett bilde av deg selv og sirkuler dem. La noen utgaver tilfeldigvis havne i postkassa til professorene dine.

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt

ØVELSE 7) Skriv leserinnlegg. Det er egentlig det samme hva du skriver om, men vær for all del ikke uenig i noe noen har sagt før. Finn en litt annen måte å si akkurat det alle lederne i landets aviser allerede har sagt i den aktuelle debatten. Du er garantert trykksverte. Bruk et av følgende ord i tittelen: hvileåret, kunnskapsfallet, kunnskapsløftet, kvalitet, innhold osv.

Hvis du følger punktene 1-6 slavisk lover den nye selvhjelp-boken deg suksess på intelligentsia-markedet innen 3 måneder. Du vil bli ansatt som researcher etter nye programledere for Tabloid, «ungdomsreporter» (les: du må reise rundt på russetreffene i landet) hos Dagbladet Fredag eller kaffekoker (les: diktsamler) for Morgenbladet. Husk å repetere foran speilet hver kveld du legger deg: «Jeg er en intellektuell, jeg er en intellektuell». Om 20 år kan du formidle dine egne meninger. Siden du da har glemt hva du egentlig mente, er det godt du har erfaring med å bruke livet ditt til å kopiere andre.

Den bedrevitende påskekyllingen Beklager. «Det er en påskekylling som sier det, så da er det greit.»

Ullevål universitetssykehus investerer nå i fedmesenger som tåler 220 kilo tunge pasienter.

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324

– Da kan våre kvinnelige rikspolitikere endelig bli syke de òg.

TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

BEKLAGER

STUDVEST studvest@uib.no Dokkeveien 10 5007 Bergen www.studvest.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Marit Dorothea Bjørnstad Telefon: 959 70 718

Sindre Bøgwald Sæland Telefon: 984 34 821

Johnny A. Jensen Telefon 473 03 732 annonse@studvest.no

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05

Kulturredaktør

Grafi sk utforming

Rolf Frøyland Telefon: 996 07 571

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm Mona Maria Løberg Anna Mikkola

Silje Charlotte Solstad Anders Mathias Johansen Tina Beate Goa Fagerheim Anders Fevik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad Gina Johansen Eivind Sjåstad Sigrid Haaland Øivind Schøyen Nora Hjelmbrekke Ingrid Bjorøy Anine Dedekam Moldskred Liv Kari Birkelund Gisle Tveit Gaasemyr

Anette Basso Matias Helgheim Stine Britt Røshol Sverre Ø. Eikill Halvor Ripegutu Guro Johansen Madeleine Bråthen Bjaaland Janne G. Sørgulen Magnus Gulbrandsen Kari- Anne Jakobsen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland Håvard Ringen Amy McEwan Strand Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland

Ansvarlig redaktør Pia Martine Wold Telefon: 920 83 295 Trykk Mediatrykk

Fotoredaktør Finn Arne Melhus Telefon 907 82 165. Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Illustratører Hanne Dale Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Ylve Thon

Fotojournalister: Erlend Røsjø Mads Iversen Berit Bye Sean Murray Brynjar Vik Kjell Erik Søvde Åse Holte Adrian Budal Søgnen

SOM 17-ÅRING flytta eg ut av den trygge basen, etter å ha reist med buss fram og attende frå øydemarka i eit år for å gå på skule. «På tide», meinte eg. «Når du er 30», meinte mamma. Ei venninne av meg klaga på eit tidspunkt si nød over at kjærasten hennar vart oppringt av mora kvar einaste dag. På dei mest upassande tidspunkta. Den unge lovande elektrikaren i 20-åra skal ikkje ha sett spesielt pris på overvakinga, ei heller diskusjonane kring pålegg og problem. Å fortelje si eiga mor dette, var på den andre sida uaktuelt. PÅ SAME VIS som elektrikarsonen, utvekslar nokon ord med mora si kvar dag. Dei har ikkje eit val: «Ikkje ring mora di, ho ringer deg.» Dei kan gjerne prate om neste heimreise, middagsmat, sjukdom i familien, eller det siste bidraget til «Den store klassefesten» på NRK. Dei vaksne vil ha ein viss kontroll på den utflytta poden, sjølv om fleire mil skil dei frå kvarandre. MORA MI OG EG har ei ordning òg. Ei veldig enkel, men fin ei. Mamma ringjer meg aldri. Med mindre det er eitkvart spesielt. Plukkar ho opp røret og finn mine åtte nummer, er det noko som hastar. Noko som brenn. Eller at eg sjølv fint og pynteleg har spurt om ho kan ringje meg. FOR NOKRE DAGAR kan vere travelt. Frykteleg travelt, og eg får ikkje tid til å sette av minutt til å skvaldre. Andre dagar er kjedelege, men ikkje laga for telefonprating. Dette gjer at det kan gå i overkant to veker før der kjem eit livsteikn i frå kollektivet i Bergen. Men mamma har etterkvart funne ein måte å roe seg sjølv ned på når det har gått «for lang tid» sidan sist. – EG VEL Å TENKJE at når eg ikkje høy-

rer noko i frå deg, så har du det bra. Alternativet er at du ligg død i ein grøftekant. Men då er det uansett ikkje noko eg kan gjere. Då har eg det best om eg ikkje veit det.

Hey Girl!

12. mars - 19. mars 2008

Cushion

Rick’s Visekjelleren, ons (12.3) 21:00. Linda Mahala, Roar Brekke, Grim Moberg, Glenn Erland Tosterud, Tomas Nesse og Rune Lothe.

Stand Up Bergen

Logen Teater, ons (12.3) 19:00. Musikkteater.

Peer Gynt – verdensborger av gemytt

DNS – småscenen, ons til fre 20:00 og man til ons 20:00. Av Arthur Miller.

En handelsreisende død

Hinsides, 22:00.

FILMKLUBB

Magnus Barfor, tor 21:00. Regi: Rolf De Heer og Peter Djigirr, Australia, 2006.

Ti Kanoer

Magnus Barfor, ons 21:00. Regi: Marcel Carné, Frankrike, 1939.

Dagen gryr

Cinemateket USF, ons 21:00 og fre 19:00. Regi: Jacques Tati, Frankrike, 1967.

Playtime

Cinemateket USF, ons 19:00 og fre 21:00. Regi: James Whale, USA, 1931.

Frankenstein

BIT Teatergarasjen, tor og fre 19:00. Romeo Castellucci / Socìetas Raffaello Sanzio.

Åpen Hule Hulen, 22:30.

SØNDAG List Logen Bar, 21:00. Hanne Bergheim og Ella Helen Bukkøy.

Søndagsjam Garage, 23:00. Palmesøndagsjam.

MANDAG St. Patrick’s Day Rick’s Teater, 22:00.

TIRSDAG Naked

«System House»

Galleri S.E., til 6. april. Martin Fletcher.

Per Spook

Permanenten, til 31. august. Utstillingen viser kolleksjoner fra Per Spooks eventyrlige karriere som haute couture-designer.

ANNET

Streiftog i Bergen

Landmark, ons (12.3) 19:00. Filmvisning.

Lansering: Kraftverk 25

Landmark, tor 18:00. Lansering av det skjønnlitterære tidsskriftet Kraftverk 25.

Hvilken fremtid har velferdsstaten?

NHH, tor 10:00-13:00. Seminar om problemstillinger knyttet til velferddsstaten med bl.a. Victor D. Norman, Kalle Moene og Agnar Sandmo.

Jazzvokalkurs

AKKS, fre og man 12:00. Elevene vil lære ulike sang og pusteteknikk, fordype seg i hver sin jazzlåt, samt lære bluesharmonikk og improvisasjon.

Åpent keramikkverksted

Cera Cera (Marken 19), lør 11:00. Hver lørdag fra 11 til 18.

Café Opera, 22:00. Akustisk jam.

Hent Soldatene Hjem

Psycho Saturdat on a Friday

KLUBB

Jam

Wineyard

Inspirasjon eller tvangstrøye? Logen Bar, ons 19:15. Innledere: Cathrine Krøger, Tormod Haugland, Leonard Ibsen og Agnes Ravatn.

Galtung’s Global Perspectives Logen Teater, tor 19:15. Innleder: Johan Galtung - Professor and founder of PRIO.

«Picasso – figur og bilde»

Bergen Kunstmuseum, til 8. juni. Kunstneren presenteres gjennom 80 kunstverk innenfor maleri, tegning, grafikk og skulptur.

«The Absence of Mark Manders»

Bergen Kunsthall, til 16. mars. Kunstneren har utarbeidet en helhetlig installasjon, som sammen med arbeider fra 1990 til 2005 danner en utførlig presentasjon av Manders’ kunstnerskap.

«Tommi Toija – Skulpturer»

Grieghallen, lør 18:00 og 21:00. Gjengen fra TV 2-programmet.

Alt for Rognan

«Ex nihilo - Fra ingenting»

Lydgalleriet, til 16. mars. James Beckett med sirener i alle former.

«Sirens»

S12 Galleri, fra 15. feb til 30. mars.

Dagfinn Lyngbø – Evolusjon

Visningsrommet USF, til 6. april. Anne Knutsdatter Willes utstilling består av abstrakte malerier i til dels store formater.

SCENE Ole Bull Scene, ons til lør 19:00. Stand up-show.

PER SPOOK. Permanenten, til 31. august.

Vamoose, tir 19:00. Lær og praktiser språk. Hver tirsdag.

New Amigos Språkkafé

Nordnes bydelshus, onsdag 17:00. Spilling hver onsdag i andre etasje. www. spillby.com/bergen

Bergen Brettspillklubb

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00. Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

Sjakk

Det Akademiske Kvarter NG2, tirs 20:00. Gratis quiz hver tirsdag.

Quiz

KLUBB

HEY GIRL! BIT Teatergarasjen torsdag og fredag kl 19:00.

Torgallmenningen, lør 14:00. Markering mot krigen i Irak og for å få de norske soldatene hjem fra Afghanistan.

Rick’s Visekjelleren

Dagfinn Iversen Trio

Hinsides, 20:00. Åpen scene.

Jam

ONSDAG

Garage, 22:30. Non-live.

Hinsides, 22:00. Angerman, Goddamn, hellish Outcast.

Påskekonsert Korskirken, 12:00. Forsvarets Musikkorps Vestlandet.

Det Akademiske Kvarter NG2, 22:00. DJ Ralph Myerz.

Powerblytt Strædet, 22:00. Frøken Blytt og Powerlars spiller plater.

Madam Felle, 22:30. Greasy Gravy.

KATHRINE LUNDE. Logen Bar torsdag kl. 19:30.

SAMFUNNET UTSTILLING

Concorde

Vågen Fetevare, 21:30. Hver torsdag.

PIRATE LOVE. Hulen fredag kl 22:00.

KULTURUKEN ONSDAG Festivalband Hulen, 22:00. Lost Weekend og Fjellparkfestivalen kårer sitt festivalband for sommeren. Finalistene er: The Vengeance Party, Einar Stokka and The Happy Campers, City of Dead Unicorns, Funin og Flare.

Nese Rastafari Community Vamoose, 22:00. Jamaicansk popmusikk med særlig fokus på arven etter Marley & Wailers.

Backyard Garage, 22:30. Children of the Eggplant, Le Flan De Sang, Campfire Kansas.

Jam Hinsides, 20:00. Åpen scene.

Lovsang Bergen Grieghallen, 19:30.

TORSDAG Kommode Hulen, 22:00. Kommode består av trioen Eirik Glambek Bøe, Anders Waage Nilsen og Øystein Gjærder Bruvik. (Support: Petiko).

Steve Wynn

KLUBB Night Out

Garage, 22:30. Er aktuell med sitt første soloalbum siden 2001, «Crossing Dragon Bride».

At Least We Have A Band Strædet, 22:00.

Soul City Café Opera, 23:00. Teddy Touch & Scientific.

High Voltage Garage, 22:00. Nonlive i baren med Tarjei Strøm.

Garage, 22:30. Kanskje Norges mest undervurderte liveband. Blir beskrevet som «Tom Waits på syre».

The Violent Years

LØRDAG Bergen Blues & Roots Club

KLUBB

Bergen Blues & Roots Club

Madam Felle, 22:30. Greasy Gravy. Café Capello, 22:00. Hver fredag.

Garage, 22:00. Nonlive i baren.

Menn med ærleg arbe’

A Moonlight Affair Det Akademiske Kvarter NG2, 22:00. Jacobs, 21:00. Blues.

Kjetil Grande

Gitarjam

Garage, 22:30. Musikken beskrives som intens og apokalyptisk – mørk folk, blues og americana.

Major Parkinson

Hulen, 22:00. Disse skitne piratene blander møkkete garasjerock med klassisk punksnerr. (Support: Maribel).

Pirate Love

FREDAG

Victoria Café og Pub, 21:00. Ska/punk.

Kathrine Lunde Logen Bar, 19:30. Synger Olav H. Hauge-dikt.

STEVE WYNN. Garage torsdag kl 22:30.